21.06.2012 / 11:07 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 95 # THe Switch - Aller siste del

Uff, beklager for at jeg ikke blogget igår. Blogg.no funket ikke for pc-en min absolutt, så da kunne jeg ikke så skrevet på word heller, fordi da blir den helt rar når vi limer inn her! da blir de forskjellige tegnene om til spørsmålstegn osv. Her kommer aller siste del av historien min, og håper dere liker den! Idag skal jeg på vitnemålsutdeling og klasseavslutning, så får nok ikke skrevet mer enn dette heller. 


''Tro meg vennen min, det skal jeg ikke. Aldri. Ikke når jeg har deg i blikket. Og jeg lover at når jeg kommer hjem fra resten av promoen, så er det bare oss to i hovedfokus med musikken og belieberne mine så klart. Men du skal være der'' sa han bestemt med en hviskende stemme. ''Awe'' sa jeg glad. ''-Jeg kommer til å være der for deg, no matter what. Men nå må jeg faktisk gå! For nå har jeg en lang flytur i ventet, og et helt nytt sted som venter på meg.. Herregud jeg kan ikke tro det'' sa jeg og snudde meg mot damen som tok imot de siste billettene. ''Ikke bli alt for skremt. Atlanta er helt perfekt! Og Chaz skal jo være der og'' sa Justin fornøyd. ''Vet, det blir perfekt tror jeg'' smilte jeg. ''Jeg elsker smilet ditt. Men nå må du gå, for hun virker litt utålmodig'' sa Justin og så opp også ned igjen på meg. Ansiktene våre var utrolig nærme, og vi kysset endelig.. Veldig lidenskapelig. ''Gå nå, vi snakkes. Loveyou'' sa Justin og blunket til meg.
________________

Jeg nikket med tårene mine renne nedover kinnet. Jeg snudde meg kjapt og gikk bort til damen bak disken. ''Det var på tide, men jeg skjønner deg'' blunket hun til meg. Jeg ga henne et skjevt smil og snufset, før jeg la fram passet mitt og billetten. Mens hun sjekket meg inn, så sto Justin med hendene i lommen og et stort smil. ''Sånn, du kan gå ombord på flyet nå'' sa damen og smilte til meg. Jeg nikket og tok imot både billetten og passet mitt, før jeg snudde meg mot Justin igjen. ''Hade Justin'' mumlet jeg lavt med leppene mine. Justin slengte et slengkyss til meg med et stort smil. Og jeg kunne så klart ikke lavær å smile tilbake selv. Han mumlet 'Jeg elsker deg' med leppene sine. ''Jeg elsker deg også'' svarte jeg tilbake, før jeg snudde meg og gikk igjennom tunellen, for og så dra ræven min til USA og bo der for en veldig god stund ihvertfall.

  Tumblr_m5xj528dbw1qe4u3ao1_500_large

 

3 uker senere:

''MAMMA, hvor er toppen min!?'' ropte jeg og løp fram og tilbake i det sværet huset vi hadde kjøpt oss her i USA. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med så og si alt. Skolen begynte igjen om faktisk 1 uke, litt annet enn i Norge. Sophia og Jessica hadde allerede begynt, så det var kanskje litt positivt for min del. ''Den ligger på tørk i vaskerommet tror jeg'' mumlet mamma. ''Okej takk!'' svarte jeg og løp mot vaskerommet. En person som hadde vært til god støtte for meg allerede da vi landet, var Chaz. Chaz sine planer var endret, så  han hadde flyttet tidligere som en overraskelse for meg. Og sammen med han, hadde vi skaffet oss flere venner til og med. Spesielt i nabolaget. Det beste med opplevelsen her allerede, var at folk var så høflig, og ikke minst veldig hyggelig. Kulturen var litt mer annerledes enn som så. Justin derimot, hadde jo vært rundt om på konserter i forskjellige land! Og det var han jeg holdt på å fikse meg for nå.

 

279012139384534473_vmcayevp_f_large

''Du ser bra ut, *dittnavn*! Sett deg i bilen'' sa Chaz fornøyd, som kom med Justin sin Range Rover som han så klart hadde fått låne. Man kunne ikke skryte av Chaz sine kjøreevner, men det var bedre enn å ta bussen eller taxi for den slags skyld. ''Jeg gjetter sykt masse på at du savner han'' sa Chaz da vi kjøre mot flyplassen. ''Nei Chaz, jeg savner han aldeles ikke! Det er bare derfor jeg har skypet med han hver eneste dag siden vi kom hit, eller mast om han hver eneste time!'' sa jeg ironisk. Chaz begynte å le. ''Skjønner den! Gleder meg bare til Sophia og Jessica kommer i høstferien, så får jeg blitt kjent med dem!'' sa Chaz fornøyd. ''Sophia er nok opptatt med Alfredoen du, men Jessica er veldig søt da'' fniste jeg. ''Perfekt!'' sa Chaz fornøyd mens vi begge to kjørte mot flyplassen i Atlanta. Jeg følte livet nesten var komplett perfekt, alt som manglet var Justin.

 

Vi ble stående en god stund på flyplassen, fordi privatflyet til Justin ikke fikk lov til å lande på grunn av forsinkelser alle steder. Jeg snudde meg mot Chaz utålmodig da vi sto ved bilen, sånn at jeg sto ansikt mot ansikt med Chaz. ''fyfaen, flyplass reglene her suger! Hvorfor kan ikke Justin bare lande da for faen!?'' spurte jeg irritert. Min frustrasjon lot jeg garantert gå utover Chaz, stakkar. ''Jeg vet ikke *dittnavn*, livet suger vel av og til!'' sa Chaz og så litt smånervøs ut. Akkurat da han sa det, kjente jeg to sterke armer holde meg rundt midjen min. Nei det kunne ikke være Justin! Jeg snudde meg brått, og så rett inn i øynene på gutten jeg var dødsforelsket i. Hadde blitt dødsforelsket i de siste månedene. Livet var perfekt nå. ''Justin!'' sa jeg glad. Mer fikk jeg ikke sagt før leppene hans var oppå mine, og bevegde seg heller der. 

Tumblr_m23dbm24gt1ro3l2bo1_400_large

 

Jeg prøvde å slippe opp, bare for og være hundre prosent sikker på at det var han, og det var det.. Der sto Justin med dongerishortsen sin, caps og en fin lyseblå t-skjorte til. ''Sorry for forsinkelsen da jenta mi, jeg og hater de dumme reglene'' sa Justin uskyldig med et smil man lett kunne falle for. Han var så sjarmerende! Jeg så bak Justin, hvor nærmest hele gjengen til Justin sto med kofferter, og flere i telefonen for å snakke. ''ALFIII'' ropte jeg glad og løp mot han også, for og gi en klem til min kjærese bestevenn Alfredo. ''Æ, savnet deg lil sis!'' sa Alfredo glad. Etter og ha gitt en klem til omtrent hele crewet til Justin av glede, gikk jeg bort til justin igjen. ''Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg for faen'' sa jeg til Justin. ''Og du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg'' svarte Justin. Jeg lente meg over til et kyss, og merket Justin smile veldig i kysset sitt. Jeg var nesten hundre prosent sikker på at livet videre, kom til å bli minner for livet. Og hvem kunne jeg takke dette for egentlig? Det visste jeg ikke selv. Men alt var takket være The switch.


598831_379207055462538_2100019771_n_large

 

DA ER HISTORIEN MIN THE SWITCH FERDIG! Og jeg er faktisk utrolig lei meg for det egentlig. Grunnen til at jeg ikke skrev en sesong to, var fordi vi har fått så mange nye lesere siden oslo turen, og fler utenom! Så da var det på tide med en ny historie for og få alle nye til å følge med! De som er interessert ihvertfall :D Håper dere seriøst har likt denne, og at dere vil like min nye historie Love Bridge like mye! Jeg er faktisk veldig fornøyd med The Switch, den har vært utrolig spesiell fra mine andre historier egentlig. Så nå er hovedfokuset på Love Bridge, og jeg skal skrive så bra som jeg kan. Maraton skal jeg prøve og få gjort i løpet av helgen, for å komme inn i historien! :-) Hadde vært veldig koselig om dere kom med tilbakemeldinger på The Switch. Alle som har lest den <3  Tusentakk alle mine fantastiske lesere! Dere betyr masse for meg!

 

 

hva syntes DU om the switch??

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.06.2012 / 17:42 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 94 # The Switch - nest siste del

 ''Veldig stort, og mange hyggelige folk kan du si'' smilte pappa og tok fram passet sitt. Vi gjorde alt nødvendig, og sjekket inn bagasjene med flere kilo overvekt. ''Skulle ikke han Justin fyren komme for å si hade da?'' spurte pappa da vi satt oss ned på stolen, ved gate 18f som gikk til London, deretter videre til Atlanta. ''Tror ikke det, flyet går snart uansett. Og han visste ikke om han rakk det. Men er jo tre uker til jeg får se han uansett'' sa jeg og latet som jeg ikke brydde meg. ''Passasjerer til London, Gatwick kan vennligst gå til gaten. 18F'' sa damen i høytalerne. Faen, Justin kom ikke..
_____________

 

Jeg pustet tungt ut og lot kroppen min dra seg med bort til køen sammen med resten av familien. Chico var sammen med resten av dyrene et annet sted. ''Har dere med alle tingene?'' spurte pappa rolig. Jeg nikket kjapt da jeg så alt klart, en liten håndbagasje med Mac-en min oppi, og litt norsk mat som jeg ikke fikk spist nå, ihvertfall på en veldig god stund. Jeg så meg rundt for å se gjennom folkemengden på utskikk etter Justin, men han var det ikke tegn til i det hele tatt. Jeg så på skiltene rundt meg, hvor det sto alt fra Gate 14-21, langs hele hallen. Alle de norske skiltene fikk meg faktisk til å innse at jeg skulle begynne et helt nytt liv, et helt annet sted på jorden enn jeg var vandt til. Godt nok skulle jeg innrømme at jeg var redd. ''*dittnavn*'' sa mamma sin rolige stemme. ''Ikke nå mamma, jeg er ikke i humør'' mumlet jeg og holdt konsentrasjonen på å ikke bare rømme vekk fra flyplassen. ''Der er Justin'' sa mamma enda mer rolig. 

 

Jeg snudde meg brått og fikk øye på Justin løpende mot meg. Jeg ble automatisk glad, og kunne ikke noe for at jeg ble så strålende glad for øyeblikket. Mamma la merke til det med engang, så det gikk helt fint for henne at jeg gikk bort til Justin. ''Kjapp deg, flyet letter om sånn tjue minutter'' sa pappa strengt. Jeg nikket kjapt og tok imot min egen billett og pass, sånn at de andre bare kunne sette seg inn på flyet uten meg nå. ''Justiiiin'' svarte jeg glad og ble tatt imot med en kjempe god bjørneklem. ''Jenten min!'' sa Justin, og jeg ble automatisk rød og ikke minst varm. Justin slapp meg kjapt og strøk meg på kinnet med tommelfingeren. ''Ah, nesten tre uker uten deg, det blir ikke lett'' sa han lavt. ''Lov meg at du ikke finner en annen jente du faller pladask for, som muligens har hatt samme ønske som meg'' fniste jeg. 

 

''Tro meg vennen min, det skal jeg ikke. Aldri. Ikke når jeg har deg i blikket. Og jeg lover at når jeg kommer hjem fra resten av promoen, så er det bare oss to i hovedfokus med musikken og belieberne mine så klart. Men du skal være der'' sa han bestemt med en hviskende stemme. ''Awe'' sa jeg glad. ''-Jeg kommer til å være der for deg, no matter what. Men nå må jeg faktisk gå! For nå har jeg en lang flytur i ventet, og et helt nytt sted som venter på meg.. Herregud jeg kan ikke tro det'' sa jeg og snudde meg mot damen som tok imot de siste billettene. ''Ikke bli alt for skremt. Atlanta er helt perfekt! Og Chaz skal jo være der og'' sa Justin fornøyd. ''Vet, det blir perfekt tror jeg'' smilte jeg. ''Jeg elsker smilet ditt. Men nå må du gå, for hun virker litt utålmodig'' sa Justin og så opp også ned igjen på meg. Ansiktene våre var utrolig nærme, og vi kysset endelig.. Veldig lidenskapelig. ''Gå nå, vi snakkes. Loveyou'' sa Justin og blunket til meg.

Tumblr_lwl52vwo071qchmh3o1_500_large

 

ÆÆ, det er så sykt trist at historien min snart er over! har elsket å skrive denne faktisk, den har vært så veldig spesiell egentlig i motsetning til mine andre historier! Mennnn, kommer en siste del senere <3

 

-Rano

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.06.2012 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 93 # The Switch

 ''Neida, men vil du bli one less lonely girl?'' spurte jeg kjapt. Hun begynte å skjelve, og nærmest skrike meg inn i øret. ''OMB, JA!'' ropte hun så høyt. Jeg kunne se tårene hennes renne nedover som en foss, og jeg fikk en god følelse inni meg. Denne jobben var jo faktisk gøy! Gjøre livet til en jente så mye bedre på denne måten. ''Så ut til at hun ble glad!'' sa Alfredo og dultet borti meg. ''Seff!'' smilte jeg da danserne tok henne godt imot. Jeg ble stående ved siden av scenen for å få med meg det magiske øyeblikket, selv om jeg garantert kom til å bli småsjalu.
__________________

 

En magisk scene, et magisk øyeblikk for nesten alle. Alles øyne var på One Less Lonely Girl, også mine. Justin virket fornøyd, og sang og danset kjempe bra, som vanlig så klart. Da jeg sto her på siden, innså jeg faktisk hva som hadde skjedd de to siste månedene. Kanskje jeg burde lage bok av dette! Eller ikke minst, lage en Justin Bieber blogg og skrive en historie om livet mitt? Leserne trengte ikke vite at det hadde skjedd med på ekte da. Alle disse tankene gikk rundt i hodet mitt. ''Du var kjempe flink!'' sa jeg fornøyd og ga Justin en klem med engang han kom ut av scenen. ''Syntes du virkelig det?'' spurte han glad. ''Ja! kjempe flink'' smilte jeg.  Justin skulle akkurat til å lene seg framover for å kysse meg, men vi ble ganske så fort avbrutt så leppene våre ikke møttes engang. ''BIEBSSS! Du eide hele scenen!'' ropte Scooter glad og løftet Justin nærmest opp i luften. ''Tusentakk Tusentakk! Og igjen, tusentakk!'' sa Justin fornøyd.

 


Dagen etter;
''Neeei *dittnavn*, nå skjer det!'' ropte Sophia og klemte meg for minst 20. gang. Ingen av så ut i det hele tatt! Sminken var dratt langt nedover øynene mine, og klærene mine var helt våte. Pappa hadde akkurat lagt den rosa kofferten min i bilen, som også var den siste. ''Kom igjen *dittnavn*, vi venter på deg i bilen. Chico bjeffer en del nå, så han er litt utålmodig'' sa pappa og åpnet bildøren sin. Han satt seg i bilen, mens mamma og Kasper også hadde fått litt tårer i øynene. Kasper fordi han hadde sagt hade til sine kompiser, og mamma fordi vi forlot huset vi hadde bodd i, i omtrent.. flere år. ''Synd du ikke kunne være med til flyplassen, men bilen er.. ikke overdrevent engang.. helt full!'' sa jeg og snudde meg mot Mercedesen til pappa. ''Tro meg.. Det ser jeg lang vei! Men 'dittnavn*, ikke glem å ringe meg så ofte du kan. Komme hit på ferier, og ja! Vi er bestevenner for resten av livet, no matter what'' sa Sophia og gråt enda mer. Jessica og resten av jentene mine hadde jeg tatt farvel med på konserten igår, og Justin.. Vel, han skulle se om han rakk og komme på flyplassen han også. Hvis ikke, fikk jeg ikke se han på noen uker.

 

Vi tok en siste klem, og kysset hverandre før jeg endelig satt meg i bilen. Jeg så et aller siste glimt av Sophia som sto der for seg selv sammen med huset vårt. Nå fikk jeg ikke se dette stedet igjen, før på en god stund ihvertfall. Da var det viktig å kunne se seg rundt en siste gang. Etter over en halvtimes kjøretid til flyplassen, var vi endelig framme. ''Lurer på hvordan Atlanta er'' sa jeg med en glad stemme. ''Veldig stort, og mange hyggelige folk kan du si'' smilte pappa og tok fram passet sitt. Vi gjorde alt nødvendig, og sjekket inn bagasjene med flere kilo overvekt. ''Skulle ikke han Justin fyren komme for å si hade da?'' spurte pappa da vi satt oss ned på stolen, ved gate 18f som gikk til London, deretter videre til Atlanta. ''Tror ikke det, flyet går snart uansett. Og han visste ikke om han rakk det. Men er jo tre uker til jeg får se han uansett'' sa jeg og latet som jeg ikke brydde meg. ''Passasjerer til London, Gatwick kan vennligst gå til gaten. 18F'' sa damen i høytalerne. Faen, Justin kom ikke..

 581295_376339552428763_1876039271_n_large

 

Hva tror du skjer? :-)

 

Tror jeg avslutter historien i neste del, IMORGEN! Hvis jeg har tid, skriver jeg den siste idag.

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.06.2012 / 17:23 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 92 # The Switch

Takker for sååå mange fine tilbakemeldinger! Betyr masse for meg at enkelte syns dette er favoritthistorien deres, og jeg leser alle kommentarene jeg får! <3


''Sorry bro, jeg vet du digger hun og hvor mye du liker-'' ''-ALFREDO!'' ropte Justin for å avbryte han. Alfredo la bare til en latter og skjærte en grimase. ''Nei men seriøst bro, du har sånn cirka 30 000 jenter ventende på deg ut i konsertsalen. Hører du dem ikke?'' spurte Alfredo sjokkerende. Jeg hadde ikke lagt merke til det, men de skrek faktisk i kor ''We want Justin''. ''Jeg kommer nå'' sa Justin og gikk rolig inn igjen for å gå på scenen igjen. ''Hvilke sang skal han synge nå da?'' spurte jeg mens meg og Alfredo sakte gikk inn i hovedrommet igjen. ''One less lonely girl'' sa Alfredo og smilte veldig lurt mot meg. ''Okei.. Så hvorfor smiler du så lurt til meg?'' spurte jeg og tok et skritt tilbake.

__________________

''Fordi du skal ut på scenen'' sa Alfredo med et stort smil. ''Nei!'' sa jeg bestemt og trakk meg unna. ''Hvorfor ikke?'' spurte Alfredo misstenksomt. ''Fordi.. Jeg vil at en annen, verdig belieber skal utpå scenen og få drømmen sin oppfylt'' smilte jeg til Alfredo. Han nikket forståelsesfullt. ''Men du er også en verdig belieber skal du vite. Og ikke minst, så er dette jo den siste konserten i Norge før på en god stund!'' sa han og prøvde og få meg til å ombestemme meg. ''Jeg vet det, Alfredo! Men jeg av alle disse tusen belieberne har vært så heldig og få møtt Justin, og opplevd hvordan det er å være en del av livet hans til og med. Og nå som vi har fikset litt her og der, tror jeg vi kanskje kan gå videre snart også'' svarte jeg bestemt på mitt svar.

 

Var det en jente som fortjente å være One Less Lonely Girl, skulle det være en av disse jentene her i konsertarenaen som sikkert hadde ventet fra morgenstunden av for å komme inn, eller for å kjøpe billettene. ''Det er kjempe snilt gjort av deg, *dittnavn*! Ikke hvem som helst ville gjort det. Men du vil være med for å plukke henne ut da?'' la Alfredo til som et forslag. ''Selvfølgelig! ææ, dette blir gøy!'' sa jeg skikkelig spent. Alfredo la høyre armen sin rundt meg og dro meg med ut i salen, og for hvert skritt jeg tok, ble skriket fra alle jentene og guttene i salen høyere. ''Hva med henne der borte? Hun som står på sånn cirka rad 14 og har brunt hår, med den dere rosa t-skjorten!'' ropte Alfredo for å overdøve musikken. Jeg nikket meg enig og gikk bort til henne. 

 

''Kunne du blitt med meg to sekunder?'' spurte jeg. Hun nikket sjokkert da hun så meg, men vi måtte dra et annet sted for å kunne snakke siden det var så høy musikk. ''Hva er det? har jeg gjort noe gale?'' spurte hun litt småredd. Jeg fniste forsiktig. ''Neida, men vil du bli one less lonely girl?'' spurte jeg kjapt. Hun begynte å skjelve, og nærmest skrike meg inn i øret. ''OMB, JA!'' ropte hun så høyt. Jeg kunne se tårene hennes renne nedover som en foss, og jeg fikk en god følelse inni meg. Denne jobben var jo faktisk gøy! Gjøre livet til en jente så mye bedre på denne måten. ''Så ut til at hun ble glad!'' sa Alfredo og dultet borti meg. ''Seff!'' smilte jeg da danserne tok henne godt imot. Jeg ble stående ved siden av scenen for å få med meg det magiske øyeblikket, selv om jeg garantert kom til å bli småsjalu.

Tumblr_m5vb5scbk91r6hr20o1_250_large

 

Skal skrive flere deler idag! Men liiitt usikker på om jeg får avsluttet den akkurat idag.

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.06.2012 / 17:24 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 91 # The Switch

Historien nærmer seg snart slutten! Og da blir det ny historie.. Men ideer har jeg faktisk null av, og det suger veldig.. Haha.


 

Justin så sjokkerende på meg med et ansiktsuttrykk som var litt smått skremmende. ''*dittnavn*.. Nei ikke tenk sånn'' sa han og la hånden sin på min venstre skulder. ''Kan du si meg hvordan jeg kan lavær?'' spurte jeg kjapt, og litt kaldt. ''*dittnavn*.. se på meg. '' sa Justin bestemt og løftet haken min litt opp så jeg traff de brune øynene hans. ''Hva?'' spurte jeg kjapt. Jeg klarte ikke lavær og få tårer i øynene mine da jeg så at Justin var lei seg. ''Jeg beklager for at jeg fikk deg til å føle det. Det var absolutt ikke med vilje! Jeg ble jo dratt ut på scenen, og etter det fikk belieberne kun kjappe minutter og sekunder med meg, så jeg hadde ikke tid til å si noe. Og jeg kunne ikke lavær.. Og jeg ble skikkelig stresset da du sa du skulle hjem, for jeg ville ikke det. *dittnavn*, det er noe jeg må fortelle deg..''

________

''Hva?'' spurte jeg nervøst og så opp på Justin. Justin var plutselig mye nærmere meg nå. Han la kjapt håndflaten sin ved kinnet mitt og stirret meg i øynene. ''Jeg tvilte aldri på deg da du fortalte meg det første gangen. Selv om jeg ikke husker det, så vet jeg at grunnen til at jeg reagerte slikt må ha vært fordi jeg ble sjokkert. Ting gikk mye bedre andre gangen da du fortalte meg, for jeg visste at det var noe spesielt med deg. Jeg visste at jeg hadde deg fra et sted før, men det var ikke fra sånn møte med beliebers. Jeg vil også si at du betyr verden for meg akkurat nå'' sa Justin hviskende, og med en hes stemme. Jeg rakk ikke reagere stort mer, før jeg kjente Justin sine lepper presse seg mot mine og kysset meg lidenskapelig.

 

Kysset vårt ble dypere og dypere, og plutselig kjente jeg tungen hans i munnen min. Justin sine armer holdt rundt midjen min, og han var veldig varm. Siden jeg frøs hjalp det veldig på kroppstemperaturen min. Vi ble stående og kline veldig sakte faktisk, bare fordi det var mye koseligere. Justin var seriøst min største kjærlighet, og jeg elsket han faktisk. Det kunne jeg faktisk si, jeg elsker han! Jeg har kjent han en god stund, så jeg visste det godt. Rolig gjorde vi om kliningen til vanlig kyssing, og jeg merket Justin smilte mens han kysset meg, noe som fikk meg til å smile. ''-Ja men, oj.. Sorry for at jeg avbryter'' sa Alfredo, så både meg og Justin slapp hverandre brått.

 

''Hmpf'' mumlet Justin og så stygt bort på Alfredo. ''Sorry bro, jeg vet du digger hun og hvor mye du liker-'' ''-ALFREDO!'' ropte Justin for å avbryte han. Alfredo la bare til en latter og skjærte en grimase. ''Nei men seriøst bro, du har sånn cirka 30 000 jenter ventende på deg ut i konsertsalen. Hører du dem ikke?'' spurte Alfredo sjokkerende. Jeg hadde ikke lagt merke til det, men de skrek faktisk i kor ''We want Justin''. ''Jeg kommer nå'' sa Justin og gikk rolig inn igjen for å gå på scenen igjen. ''Hvilke sang skal han synge nå da?'' spurte jeg mens meg og Alfredo sakte gikk inn i hovedrommet igjen. ''One less lonely girl'' sa Alfredo og smilte veldig lurt mot meg. ''Okei.. Så hvorfor smiler du så lurt til meg?'' spurte jeg og tok et skritt tilbake.

37407347_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

Er bare sånn 3-4 deler igjen av historien!

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.06.2012 / 21:24 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 90 # The Switch

Jeg setter enormt pris på at dere leser historien min, og liker den. Og jeg elsker at dere kommer med så fine tilbakemeldinger, men en ting jeg vil dere ikke fortsetter med videre er å spørre om nye deler i chatten på facebook. Jeg har nå sluttet å godta lesere på facebook, men dette gjelder dem som er :-) Håper dere respekterer at jeg har litt privatliv, og ofte kan jeg bli irritert når det blir spurt om ''Ny del?'' omtrent hele tiden. Ha bare litt tålmodighet. For av og til så er jeg ikke helt meg selv, også blir jeg irritert fordi gjerne ting har skjedd i hverdagen. Håper dere forstår :-)


 ''Vi skal bare til Los Angeles nå, også hjem igjen. Believe tour pause, før vi begynner igjen om tre uker, og blir vekke i to uker'' sa Alfredo kjapt. Jeg så opp på han. ''Jaja.. Men hvis Justin ikke har planer om å snakke med meg, og bare ignorere meg, er det best jeg går nå. Jeg selv begynner å bli litt småtrøtt'' mumlet jeg. ''Kom igjen da! Konserten er ikke halvveis engang'' insisterte Alfredo. ''Jeg-'' men mer rakk jeg ikke si før døren lukket seg opp igjen, og denne gangen sto en helkledd Justin der ved døren, med et beskymret uttrykk. ''Jeg tror jeg lar dere to være alene''mumlet Alfredo og tok kjappe skritt ut av gangen.
__________________

 

Alfredo forsvant inn på rommet sammen med de andre igjen, mens Justin sakte lukket døren bak han og snudde seg mot meg igjen. Jeg kjente jeg pustet som bare det, og hjertet mitt dunket verre enn noen gang. Det var kjærlighet dette, at jeg satt her med de sykeste sommerfuglene i magen, men det gjorde også vondt. Vondt med tanke på at Justin når som helst kunne skjelle meg ut, eller gjøre omvendt. Ting jeg ikke visste, som gjorde dette om til spenning. ''hey'' sa Justin lavt og satt seg inntil veggen og så rett fram på den andre veggen, mens jeg ble stående for hans høyre. ''jo hei'' sa jeg like gyldig tilbake og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre av meg. ''Nei dette ble for dumt av meg'' sa Justin og reiste seg straks opp igjen. Han kom sakte mot meg. ''Jeg beklager for at det virket som jeg ignorerte deg der inne'' sa Justin rolig. 

 

''Nei, du skulle ikke ha gjort det, Justin. Aner du hvor irritert jeg ble? Eller retteresagt er! Irritert fordi jeg nettopp har fortalt deg noe jævla viktig som er fra min side, som jeg vet er sant. Men for deg er det bare en lek, hvor du kan ignorere meg og late som ingenting.. Bare fordi du er Justin Bieber. Mens jeg sitter her igjen med skyldfølelse over å ha fortalt deg dette. Mens jeg sitter igjen med den ekle kvalmende følelsen i magen min fordi at DU har ignorert meg. Fordi at jeg er så tåpelig og har så sinnsykt med følelser for deg fordi jeg vet at vi to tidligere har holdt på. Fordi jeg vet at det faktisk er sant alt sammen. Og jeg lever med dette, men ikke du.. Jeg er bare lei for det, Justin. Jeg er irritert'' svarte jeg kjapt, og var selv sjokkert over måten jeg hadde hevet stemmen til Justin på.

 

Justin så sjokkerende på meg med et ansiktsuttrykk som var litt smått skremmende. ''*dittnavn*.. Nei ikke tenk sånn'' sa han og la hånden sin på min venstre skulder. ''Kan du si meg hvordan jeg kan lavær?'' spurte jeg kjapt, og litt kaldt. ''*dittnavn*.. se på meg. '' sa Justin bestemt og løftet haken min litt opp så jeg traff de brune øynene hans. ''Hva?'' spurte jeg kjapt. Jeg klarte ikke lavær og få tårer i øynene mine da jeg så at Justin var lei seg. ''Jeg beklager for at jeg fikk deg til å føle det. Det var absolutt ikke med vilje! Jeg ble jo dratt ut på scenen, og etter det fikk belieberne kun kjappe minutter og sekunder med meg, så jeg hadde ikke tid til å si noe. Og jeg kunne ikke lavær.. Og jeg ble skikkelig stresset da du sa du skulle hjem, for jeg ville ikke det. *dittnavn*, det er noe jeg må fortelle deg..''

3090461883_1_3_ow3sr6nc_large

 

Hva tror du Justin vil fortelle deg? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.06.2012 / 15:44 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 89 # The Switch

Det kommer bare EN sesong ut av denne historien, skal begynne på en ny en allerede rundt om på tirsdag. Må bare få opp ideene mine først!


Hør på denne ;)

''Hey *dittnavn*, hvor skal du? Det der er utgangen'' sa Scooter kjapt. Jeg snudde meg for å se på Scooter. Justin sto nå med flere jenter rundt seg, som var beliebers som hadde fått backstage. Han var så flink med dem, og jeg var utrolig glad på alle de søte belieberne sine vegne som sto der. Jeg hevet stemmen litt da jeg svare Scooter med vilje. ''Jeg vet det er utgangen, det er meningen. Jeg går hjem'' sa jeg og smilte. Scooter så på meg med et rart ansiktsuttrykk, før jeg snudde meg mot utgangen igjen. Nå tok jeg sakte skritt ut i gangen, bare fordi Justin ikke så meg. Det verste var at han ikke fulgte etter meg igjen. Kanskje jeg bare skulle holdt kjeft istedenfor å si noe.. I det samme jeg tenkte det, hørte jeg en dør bak meg åpne. 
______________

Jeg snudde meg brått og fikk øye på Alfredo som sto der og så på meg beskymret. ''Hey, hvor skal du?'' spurte han hviskende og jeg kjente hjertet mitt dunket fortere. Nei jeg hadde ikke følelser for Alfredo, han var bare i vennesonen akkurat nå. Det var Justin jeg var interessert i, og det var han som gikk inn på meg. ''Hjem tenker jeg.. Skal opp tidlig imorgen skjønner du, vi flytter herifra'' sa jeg og så meg rundt om i den trange gangen. Helt stille, kun oss to og lyden av ekko som fulgte etter. ''Er du sikker på du ikke vil være igjen her? Hva skjedde da du fortalte Justin det?'' spurte han og tok sakte skritt mot meg, og jeg kunne høre lydene av skrittene komme nærmere meg samtidig som han ga meg et flott smil. ''Han virker care.. Eller han er care nå tror jeg! Men det jeg ikke skjønner, er at-''

 

''-At hva?'' spurte Alfredo da jeg hadde stoppet opp å snakke. Jeg så opp på han, nå sto han litt nærmere meg. ''At jeg.. At han.. Nei han virket ikke care etter jeg fortalte han. Det var som om han kjente seg igjen den samme kvelden jeg fortalte han alt dette for noen uker siden. Som om det påvirket han veldig eller noe sånt, nei jeg er usikker.. Alfredo hva skal jeg gjøre?'' sa jeg gråtende og gikk mot Alfredo. Jeg lente hodet mitt inntil Alfredo sitt bryst mens tårene mine fosset nedover. Alt var så vanskelig egentlig. ''Så så, det går bra vennen min'' hvisket Alfredo og strøk meg i håret, veldig trøstende og heldigvis bare vennskapelig. Jeg ble stående sånn en liten stund mens hodet mitt verket. ''Det skal ikke være lett, kjærlighet er ikke lett'' sa Alfredo lavt. 

 

''No shit da'' sa jeg og fniste litt, selv om jeg snufset i samme sleng. ''Men det er noe syke greier som har skjedd med deg må jeg si. Gi Justin tid-'' ''-Jeg kan ikke, Alfredo.. Jeg flytter til Atlanta nå! Gudene vet hvor dere skal etter Norge'' sa jeg lavt. ''Vi skal bare til Los Angeles nå, også hjem igjen. Believe tour pause, før vi begynner igjen om tre uker, og blir vekke i to uker'' sa Alfredo kjapt. Jeg så opp på han. ''Jaja.. Men hvis Justin ikke har planer om å snakke med meg, og bare ignorere meg, er det best jeg går nå. Jeg selv begynner å bli litt småtrøtt'' mumlet jeg. ''Kom igjen da! Konserten er ikke halvveis engang'' insisterte Alfredo. ''Jeg-'' men mer rakk jeg ikke si før døren lukket seg opp igjen, og denne gangen sto en helkledd Justin der ved døren, med et beskymret uttrykk. ''Jeg tror jeg lar dere to være alene''mumlet Alfredo og tok kjappe skritt ut av gangen.

Gal3777bieber10_large

 

Hva tror du skjer? :-)) 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.06.2012 / 16:04 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 88 # The Switch

 

 

Det var derfor vi kjente hverandre fra før av. Og du merket jo det var noe med meg? Kanskje fordi siste kveld i paris så kysset vi og var på date. Kanskje du fikk dårlig samvittighet i studio for noe du ikke visste helt om var, fordi at du hadde klikket på meg da jeg fortalte om dette! Om the switch. Du bare forlot meg samme natt som jeg byttet liv tilbake til Selena. Og nå sitter vi her, og jeg forteller deg dette for andre gang..'' avsluttet jeg.
________________

 

Jeg så opp på Justin nå og pustet etter, siden jeg hadde snakket i ett kjør. Akkurat da Justin skulle til å snakke med meg, kom det inn folk fra bakrommet. ''Justin! Du skal være klar om 5 minutter, og her sitter du og rett og slett bare sløver? KOM IGJEN! Kjapp deg!'' ropte Scooter veldig utålmodig. Jeg ble nesten litt skuffet nå over at Justin skulle ha konsert akkurat på dette tidspunktet, men jeg ga fort etter. Flere tusen beliebers hadde møtt opp for Justin, og for å se han synge og danse, jeg kunne ikke være så pass egoistisk. ''Jeg snakker med deg senere'' sa Justin, men ikke med noe ansiktsuttrykk som kunne vise om han faktisk trodde på meg eller ikke. Han var helt stille, og reiste seg opp fra sofaen og fulgte rolig etter Scooter ut døren. ''*dittnavn*, du kan gå og stille deg ved golden circle sammen med de andre. Konserten begynner om 5 minutter'' sa han mer rolig til meg.

 

Jeg nikket og svarte kort med et lite ja, før jeg reiste meg opp og tuslet bortover mot selve konsert stedet. Alle rundt meg skrek som noen galinger, og jeg skrek med for å virke like overrasket og glad, og det var jeg tvert imot, men jeg følte meg litt dårlig siden jeg ikke visste hvordan Justin reagerte. ''NORWAY KNOWS THE DJ - EVERYONE, PUT YOUR HANDS UP FOR.. JUSTIIIIN.. BIEBEEER!'' hørte jeg Dj-en til Justin rope, mens melodien til Somebody to Love begynte å spille. Jeg stilte meg sammen med Sophia, Alfredo og Jessica som sto med hendene i været. ''*dittnavn*! Hva skjedde?'' spurte Sophia høyt for å overdøve musikken. ''Jeg.. fikk ikke noe konkret svar. Scooter avbrøt oss'' sa jeg høyt jeg også. Sophia bare nikket og snudde seg. Jeg derimot bare ble stående og se på alle belieberne bak meg som sto med grønt lys i hånden. Egentlig var det et nydelig syn, og jeg var fastbestemt på å nyte konserten. 

 


Justin spilte flere sanger, og i dette øyeblikket når Justin var på scenen, var jeg ikke kjent som hun Justin kjente, men som den belieberen jeg er. Hendene mine var i været, og jeg skrek mer enn jeg noen gang hadde gjort. Stemmebåndene mine svidde, og holdt nesten på å svikte meg. Men jeg likte den følelsen av at alt var glemt. ''THANK YOU SO MUCH NORWAY! I'll be back soon, just taking a short break'' sa Justin i mikrofonen. I samme sleng sprintet jeg ut av selve Golden Circle for å være den første som fikk møte Justin, men det funket ikke. ''Bra konsert hitill Bieber!'' sa Scooter og klappet Justin på skulderen. ''Justin'' sa jeg, men fikk ikke noe svar av han selv om jeg visste godt at han hørte meg. Var vi nå tilbake i samme punkt som vi var før alt? Jeg snudde meg skuffet og kjente øynene mine bli helt våte av tårer. Og jeg tok kjappe skritt ut av selve rommet. 

 

''Hey *dittnavn*, hvor skal du? Det der er utgangen'' sa Scooter kjapt. Jeg snudde meg for å se på Scooter. Justin sto nå med flere jenter rundt seg, som var beliebers som hadde fått backstage. Han var så flink med dem, og jeg var utrolig glad på alle de søte belieberne sine vegne som sto der. Jeg hevet stemmen litt da jeg svare Scooter med vilje. ''Jeg vet det er utgangen, det er meningen. Jeg går hjem'' sa jeg og smilte. Scooter så på meg med et rart ansiktsuttrykk, før jeg snudde meg mot utgangen igjen. Nå tok jeg sakte skritt ut i gangen, bare fordi Justin ikke så meg. Det verste var at han ikke fulgte etter meg igjen. Kanskje jeg bare skulle holdt kjeft istedenfor å si noe.. I det samme jeg tenkte det, hørte jeg en dør bak meg åpne. 

Tumblr_m5nggbzma81qhft5ko14_250_large

 

Hva tror du skjer? Hvem tror du det er?

Nå skal jeg feire videre min søster sin bursdag(selskap), tok meg faktisk en halvtimes fri for å skrive del, haha ;D

 

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.06.2012 / 11:25 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 87 # The Switch

Nei folkens, det kommer IKKE en sesong 2 av denne <3 - Skal prøve å få skrevet en ny historie i løpet av neste uke allerede, så da kan våre nyeste lesere følge med på den! Men jeg trenger ALL den inspirasjonen jeg kan få, så gi meg en GOD HISTORIE blogg å lese(!)


''Håper dere nyter konserten idag jenter! Forresten Sophia, Alfredo er i bakrommet! Jessica kan godt bli med og hilse på noen av danserne også, så kanskje hun blir interessert'' blunket Justin til Jessica. Jentene begynte å le bortsett fra meg. Jeg visste godt at grunnen til at Justin faktisk sa det, var for at vi skulle være alene sammen og snakke. Jessica og Sophia nølte ikke et sekund, og reiste seg opp for å gå inn i bakrommet med engang. Jeg derimot, ble sittende nesten alene på sofaen med Justin som sto rett foran meg, han like nervøs med hendene i lommen. ''Så..''
___________________

 

''Så?'' mumlet jeg lavt og så opp på Justin. Justin tok rolig ut hendene fra lommen og snudde seg mot et bord som jeg ikke hadde lagt merke til. Han tok et pizzastykke i hånden og slengte seg ned på sofaen ved siden av meg, som om vi skulle være et gammelt ektepar foran tv-skjermen. ''Du løp ut av studio igår gråtende? Rett etter jeg hadde spurt deg om du ville bli med i crewet'' sa Justin lavt, og han virket nok like nervøs som det jeg gjorde. Jeg angret smått på at jeg satt her. ''Ja det gjorde jeg.. Justin, dette jeg forteller deg nå virker veldig insane crazy! Og jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne engang, før du kommer til å stoppe meg for å le'' sa jeg lavt. Justin nikket smått og så på meg. ''Jeg fikk litt dejavu nå faktisk! Creepy saker.. Men fortell, jeg lover å høre på deg under alt.'' sa Justin og satt seg godt til rette i sofaen..

 

''Greit.. Det hele begynte rett etter sommerferien hadde begynt. Jeg hadde bursdag og fylte år, og alle venninene mine hadde invitert meg ut. De hadde kjøpt konsertbilletter til konserten din i gave til meg. Men før alt det, ba mamma meg ønske meg noe når jeg hadde blåst ut lysene fra kaken, og det gjorde jeg. Ønsket mitt var å bytte liv med selveste Selena Gomez for en måned, for å komme nær deg. Jeg tenkte jo ikke mer på det ønsket før jeg våknet opp dagen etter i et helt annet rom enn mitt. plutselig var rommet jeg lå på luksus, og du roper på meg på badet. Jeg får sjokk når jeg ser at jeg er med deg. Hele den måneden Justin, så byttet jeg liv med Selena. Fant ut at forholdet deres var fake, men at jeg måtte late som at jeg var sammen med deg fordi du så på meg som Selena. Alfredo vet alt dette, og slutten av måneden så flørtet vi utrolig masse.

 

Jeg ble så utrolig godt kjent med Chaz, og med Ryan og Alfredo. Jeg fikk oppleve ditt liv, det var derfor jeg ikke var helt gal da jeg møtte deg, men bare det at følelsene mine for deg ble ekstremt sterke. Men jeg måtte stå der og late som ingenting, fordi ingen andre enn Alfredo visste det! Det var derfor vi kjente hverandre fra før av. Og du merket jo det var noe med meg? Kanskje fordi siste kveld i paris så kysset vi og var på date. Kanskje du fikk dårlig samvittighet i studio for noe du ikke visste helt om var, fordi at du hadde klikket på meg da jeg fortalte om dette! Om the switch. Du bare forlot meg samme natt som jeg byttet liv tilbake til Selena. Og nå sitter vi her, og jeg forteller deg dette for andre gang..'' avsluttet jeg.

577524_434245556605866_1931147579_n_large

 

DUNDUNDUN. Hva tror du skjer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.06.2012 / 17:36 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 86 # The Switch - litt lengre del

Idag er jeg fullstappet i planer fordi min søster har bursdag idag! Men tror jeg skal skrive over 3 deler til dere som en unnskyldning imorgen siden jeg har fri og sånt :D


''Jeg må være det rareste mennesket noen gang når jeg sier jeg faktisk tror på deg. Men jeg vet du aldri ville ha løget til meg på den måten uansett.. Sykelig!'' sa Sophia sjokkert. ''Det kan du trygt si'' smilte jeg. ''Men hva hadde du tenkt da? Skal jeg gå og si til Justin alt, og risikere å bli avvist for livet? Eller bare holde kjeft om det og kanskje bryte litt mer kontakt med Justin?'' spurte jeg Sophia.

________

''Hm.. Som jeg har sagt til deg tidligere så er det ikke lurt i det hele tatt å skjule ting for kjærligheten sin! Spesielt når man holder på, eller er kjærester for den slags skyld! Så om jeg hadde vært deg ville jeg fortalt Justin dette, uansett hvor vanskelig han kommer til å tolke det'' mumlet Sophia. ''Du har vel rett, fordi hvis Justin virkelig liker meg så betyr det at han burde stole på meg også, eller hva?'' spurte jeg kjapt og så opp på henne. ''Ja det var det jeg tenkte skjønner du'' smilte hun med det varme smilet sitt. Så da var vi begge enig i at vi skulle på konserten imorgen og nyte det. Eller nyte kvelden så lenge det koselige varte, også senere få vite hvordan ting ble med Justin oppstyret. En ting var sikkert, jeg hadde ingen planer om å bli med i crewet til Justin.

 

Jeg som person ville leve et helt vanlig liv når vi flyttet til Usa. Det å flytte til et helt nytt sted, også senere ikke kunne bosette seg skikkelig fordi jeg skulle reise verden rundt var nok ikke akseptabelt hos foreldrene mine heller. ''Men jeg tror jeg må gå nå.. Mamma har mast veldig om å begynne og pakke tingene mine ned ferdig. Jeg kan ikke tro jeg flytter om to dager'' sa jeg trist. ''Herregud ikke minn meg på det, blir så jævla trist'' sa Sophia, og jeg kunne nesten se tårene hennes renne nedover kinnet. ''Argh.. Men når møter jeg deg og Jessica før konserten imorgen?'' spurte jeg og reiste meg opp. ''Konserten begynner ikke før 19 da.. Og du skal jo snakke med Justin før konserten! Hva om vi møtes sånn i seks tiden?'' la hun til. Jeg nikket som et svar.

 


''Ikke ring meg eller noe nå, jeg er ikke helt i humør på enkelte ting. Er en veldig viktig ting jeg må fortelle deg imorgen, og jeg vet ikke hvordan du kommer til å reagere på det heller, så det er derfor jeg bare stakk av idag. Takker for tilbudet med å være med i crewet, men jeg føler ikke helt klar til det enda. Men vi snakkes imorgen, meg, Jessica og Sophia kommer til å være der<3'' skrev jeg til Justin på en melding, før jeg la mobilen ned i lommen og gikk hjem igjen. Dagen etter våknet jeg utrolig seint av at solen skinte innpå rommet mitt. Jeg tror ikke jeg var helt klar for å forlate Norge imorgen, men det måtte til! Nytt sted, nye muligheter. Jeg hoppet opp av sengen min og gjorde meg klar for dagen idag, og jeg kunne nesten ikke vente med å fortelle Justin alt, så jeg slapp å leve med den dårlige samvittigheten.

 

Tumblr_m5l94ofg2e1rnntimo1_500_large
//weheartit + en Jb jakke til. 

 

''Du ser flott ut vennen'' sa Sophia etter en lang taxi tur bort til Telenor Arena for å gjøre oss klar for konsert. Uansett hvor vi gikk, kunne vi se flere jenter kledd i mini shorts og en jb t-skjorte. Noen andre mer overdrevent enn andre, klar for konsert med JB skrevet fint i pannen. Noen boybeliebers var også å se til stede, og det var bra å vite at de respekterte han som person ihvertfall. Vi fikk øye på Kenny med en hel haug jenter rundt seg som ville ha bilde. ''Der er Kenny, han kan hjelpe oss med å komme oss backstage'' sa jeg glad og dro med meg både Sophia og Jessica bort til Kenny. ''Hei jenter, så flotte dere ser ut! Klar fr konsert?'' spurte Kenny oss og smilte hyggelig mens han samtidig poset foran kamera med andre jenter.

 

''Joda, vi er kjempe kl-'' men Sophia ble avbrøtet av en gjeng jenter som kom bort. ''Er ikke du hun jenta som ble sett med Justin? Omg, kan vi få et bilde med deg?'' spurte en mørk jente som gjorde klart kamera. ''Så klart, øhm.. Sophia, kan du holde vesken min?'' spurte jeg og ga henne den brune skinnvesken min. Sophia svarte ikke men bare lo. Så rart at folk ville ha bilde med meg fordi de hadde sett meg med Justin! De knipset kjapt ferdig noen bilder, før vi gikk videre med Kenny bak oss. ''At du tør å gå ut når alle jentene her er helt gale'' svarte Jessica og så flere jenter skrike og lage falske forhåpninger om hver bil som kjørte forbi. ''Nja.. Vurderer å skaffe meg en livvakt'' lo Kenny, og vi lo med han. Vi ble tatt med backstage hvor vi satt på en rød sofa og så på flere ansatte stresse rundt oss.

 

''Dette er vår første skikkelige konsert i Norge, og det må bli br- åh, hei!'' sa Justin, og stoppet opp samtalen sin med Scrappy rett etter han så meg og jentene på sofaen. Jeg smilte forsiktig til han, og han merket jeg var nervøs så han tok det rolig. Han kom sakte bort til oss, kledd klart til konserten. ''Håper dere nyter konserten idag jenter! Forresten Sophia, Alfredo er i bakrommet! Jessica kan godt bli med og hilse på noen av danserne også, så kanskje hun blir interessert'' blunket Justin til Jessica. Jentene begynte å le bortsett fra meg. Jeg visste godt at grunnen til at Justin faktisk sa det, var for at vi skulle være alene sammen og snakke. Jessica og Sophia nølte ikke et sekund, og reiste seg opp for å gå inn i bakrommet med engang. Jeg derimot, ble sittende nesten alene på sofaen med Justin som sto rett foran meg, han like nervøs med hendene i lommen. ''Så..''

Avw7vbecmaazkcw_large

 

Skrev nå to deler i en! Dette er fordi jeg ikke har tid senere <33

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.06.2012 / 13:25 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 85 # The Switch

Esin begynner igjen på JDBNorway, men det betyr ikke at leserne skal innblande seg neste gang. Jeg håper derfor dere holder dere unna når det gjelder sånt på facebook spesielt. Jeg har taklet masse negativt, og tar meg fortsatt ikke til det selv om jeg har lest alt. All hatet jeg har fått er ikke grunnen til at hun begynner igjen. Men jeg tar til meg SKIKKELIG kritikk og positive tilbakemeldinger. Bloggen handler fortsatt om JUSTIN BIEBER, ikke vårt liv bak bloggen. Hovedgrunnen til at Esin er tilbake nå, er fordi hun har vært en stor del av JdbNorway alt for lenge, og JdbNorway har alltid vært meg og henne nesten helt siden den startet av meg. Men nok om det.

 


 

Ditt synsvinkel:
Jeg la telefonen min ved øret for å høre hva Justin hadde lagt igjen som beskjed, og med det første hørte han veldig nervøs ut. ''*dittnavn*, fortell meg hvor du er vær så snill. Si meg hvorfor du bare sprintet ut av dansesalen uten et konkret svar. Kanskje jeg har skremt deg eller noe sånt? Men jeg aner ikke. Jeg vil bare se deg nå, høre stemmen din. Vite at du er helt bra! Håper du kommer på konserten min imorgen, for jeg har fikset deg og vennene dine backstage. Jeg håper du innser at jeg syntes det er noe spesielt med deg, siden jeg har blitt så pass forelsket i deg på bare noen få dager, men samtidig så har jeg på følelsen at jeg har kjent deg lengre enn dette. Snille plis, bare svar meg. Hvis ikke du føler for å svare meg.. Kan du i det minste skrive en tekstmelding om du har det bra, og om du muligens kommer på konserten imorgen. *dittnavn*, du aner ikke hvor mye hjertet mitt hopper nå, og hvor dårlig samvittighet jeg har for en ting jeg ikke vet jeg har gjort''
_________________

Jeg merket tårene mine renne sakte nedover kinnet. Hva hadde jeg tenkt på egentlig? Nei jeg likte ikke Alfredo, men det var bare noe med han. Kanskje det var følelser som en ekte bestevenn? Jeg fortsatte å høre på det Justin snakket om i telefonen. 'Dårlig samvittighet jeg har for en ting jeg ikke vet jeg har gjort, som muligens har med deg å gjøre''. Jeg visste ikke helt om han husket den siste kvelden vår for noen uker siden før jeg kom tilbake til livet mitt her i Norge, da han var sint fordi han trodde jeg hadde funnet på masse løgn. Var det derfor han muligens hadde dårlig samvittighet nå? ''-Bare vær så snill og hør på det jeg har sagt. Gi meg en forklaring på alt. Imorgen. På konserten min.'' det stoppet opp nå, og telefonen lå fortsatt ved øret selv om alt jeg hørte nå var ekstreme pipelyder som hakket seg inn i hodet på meg.

 

''Fuck det'' svarte jeg og la telefonen i lommen min. Jeg reiste meg opp for å dra hjem igjen og gruble over alt, kanskje jeg bare skulle risikere det å bli skikkelig forelsket igjen? Jeg gikk forbi en mørk tigger som sto med beina krysset på bakken og en hundre dollar seddel i hånden, som fikk meg til å bli litt misstenksom. Jeg ristet forsiktig på hodet, før jeg tok bussen hjem bort til Sophia sitt hus. ''Wow.. Du ser ut som du.. wow'' ble jeg møtt opp av en sjokkert Sophia. Kanskje jeg bare skulle fortelle henne også? Hvis ikke kom jeg til å få dårlig samvittighet resten av livet mitt. ''Jeg må snakke med deg, Sophia. Om noe veldig viktig.'' snufset jeg. Sophia hadde fortsatt øynene sjokkert festet på meg og lot meg komme inn. ''Mamma, vi er på rommet!''ropte hun til moren, og fikk et lite nikk som et svar.

 

Vi ble sittende i sengen til Sophia og snakke i evigheter. Retteresagt, jeg snakke om alt. ''-Også løp jeg fra studioet da jeg ble spurt om å bli med i crewet. Jeg fikk så dårlig samvittighet over at Justin grubler over det at han har sett meg før, noe som han har. Som sagt isted så har jo vi nærmest vært sammen og. Det kan være grunnen til at jeg har forandret meg i oppførsel og sånt. Men så ringte Justin isted og håpet på at jeg skulle dra på konserten imorgen for å forklare meg for han. Men jeg vet ikke om jeg vil. Jeg vil ikke risikere å miste Justin på nytt igjen, som sist jeg fortalte han alt'' avsluttet jeg. ''Jeg må være det rareste mennesket noen gang når jeg sier jeg faktisk tror på deg. Men jeg vet du aldri ville ha løget til meg på den måten uansett.. Sykelig!'' sa Sophia sjokkert. ''Det kan du trygt si'' smilte jeg. ''Men hva hadde du tenkt da? Skal jeg gå og si til Justin alt, og risikere å bli avvist for livet? Eller bare holde kjeft om det og kanskje bryte litt mer kontakt med Justin?'' spurte jeg Sophia.

Resize_large

 

Hva tror du skjer? Hva tror du Sophia tenker? :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.06.2012 / 16:47 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 84 # The Switch

Justin sitt synsvinkel:
Hva i alle dager hadde nettopp skjedd? Jeg stirret forbauset på Alfredo som hadde samme ansiktsuttrykk som meg. ''Du burde følge etter henne'' sa Michael og gikk bort til de andre danserne, sikkert for å avbryte den kleine stillheten som hadde lagt seg i rommet etter *dittnavn* løp uforventet ut med et nei som svar. ''Kanskje det ja.'' mumlet jeg lavt for meg selv, og tok på meg jakken min. ''Du burde vel ikke gå ut uten livvakt'' ropte Alfredo etter meg. ''Jeg bryr meg ikke, hun kan da ikke være så langt unna uansett'' svarte jeg kjapt og løp ut. Jeg kjente god frisk luft traff meg i det jeg åpnet den tunge døren. Nå gjennstod det bare å finne henne, og få et konkret svar på hvorfor hun ikke ville bli med meg på tour.
__________________

Jeg løp rundt i folkemengden med jakkehetten over hodet, og et par solbriller som lå oppi der igjen. Folk måtte sikkert tro jeg var helt på bærtur som gikk med jakke i dette fine været, men jeg kunne ikke risikere å bli gjenkjent i dette øyeblikket. Spesielt ikke i et sånt sted som Oslo. ''Unnskyld meg'' utbrøt jeg til en tigger som sto ved en telefonboks. Han hadde et langt skjegg med en plastikkkopp i hånden. ''Hva?'' spurte tiggeren med dårlig engelsk. ''Har du sett en jente løpende forbi her? Hun hadde på seg en sånn hvit blonder topp og mørk dongerishorts, aldeles nydelig!'' sa jeg og drømte meg bort på hvordan *dittnavn* hadde sett ut idag. Hun ser alltid nydelig ut. ''Jeg saooo en laupinde forbi hærr'' svarte han. Jeg nikket forsiktig for å prøve og tolke ordene han sa. ''-Men mærr har jag ikke sætt a hu'' fortsatte han. ''Greit, takk'' sa jeg og så mot venstre. Jeg la et par dollar jeg hadde i plastikk koppen før jeg løp mot venstre, men det var ingen tegn til henne.

 

 

Jeg tok opp telefonen andpusten. Aldri hadde jeg vært så sliten før, og hatt mer panikk. Det såret hjertet mitt fullstendig at hun muligens ikke ville snakke med meg, det såret veldig faktisk. ''*dittnavn*, nå bør du ta telefonen'' sa jeg lavt for meg selv, og jeg kunne se folk rundt meg stirret rart, sikkert fordi jeg snakket med meg selv. Men den slags gjør jeg hele tiden når jeg kjeder meg, og dessuten kommer de aldri til å se meg igjen, tror jeg. Jeg la telefonen ved øret og kunne høre det pipe, helt til det ble satt på vent og en pipetone kom så jeg kunne legge igjen en beskjed. Okei Justin, hva skulle jeg si nå? Jeg begynte å snakke, og si alt jeg følte.

 

 

Ditt synsvinkel:
Jeg la telefonen min ved øret for å høre hva Justin hadde lagt igjen som beskjed, og med det første hørte han veldig nervøs ut. ''*dittnavn*, fortell meg hvor du er vær så snill. Si meg hvorfor du bare sprintet ut av dansesalen uten et konkret svar. Kanskje jeg har skremt deg eller noe sånt? Men jeg aner ikke. Jeg vil bare se deg nå, høre stemmen din. Vite at du er helt bra! Håper du kommer på konserten min imorgen, for jeg har fikset deg og vennene dine backstage. Jeg håper du innser at jeg syntes det er noe spesielt med deg, siden jeg har blitt så pass forelsket i deg på bare noen få dager, men samtidig så har jeg på følelsen at jeg har kjent deg lengre enn dette. Snille plis, bare svar meg. Hvis ikke du føler for å svare meg.. Kan du i det minste skrive en tekstmelding om du har det bra, og om du muligens kommer på konserten imorgen. *dittnavn*, du aner ikke hvor mye hjertet mitt hopper nå, og hvor dårlig samvittighet jeg har for en ting jeg ikke vet jeg har gjort''

 550832_121396921332291_763425291_n_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.06.2012 / 09:12 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 83 # The Switch

Takker til Katrine som hjalp meg med å finne litt motivasjon og fantasi til historien. Sannheten er at jeg har vært helt tom for ideer.. Men jeg har en sånn halvveis anelse om hva som skal skje nå! :-D Og jeg grubler over om jeg bare skal ha 1 sesong av denne historien også og begynne på ny. Men da trenger jeg å finne på litt ideer til den og, og en god handling. Kom gjerne med ideer! (:

 

 

Forresten, god morgen sunshines!


 

''Slapp av! Men jeg har en dritgod nyhet til deg.. Men kommer litt an på egentlig, fordi det er en veldig stor avgjørelse. Og både meg og Michael vet du kan gjøre framskritt på dette'' sa Justin og slapp meg. ''Hva mener du?'' spurte jeg og følte meg helt vekke. ''Michael, kom bort her! Forklar til henne hva jeg mener'' sa Justin kjapt. ''Det The Biebs mener er, at du er veldig flink til å danse.. Og det å tenke på at du aldri har danset før også! Så du kan gjøre store framsteg ved å muligens.. Joine dette crewet? Ikke for alltid, men for å gjøre framsteg og bare ha det gøy med oss'' 
_____________

Jeg så opp på Michael, også videre igjen på Justin. Men øynene mine klarte ikke å holde seg der, så de gikk videre på Alfredo som hadde tyvlyttet i bakgrunnen, og de andre danserne til Justin som sto bak der igjen. ''Øhm..nei takk.. jeg må gå'' svarte jeg kjapt og tok vesken min. Sprintfart tok jeg, og løp som bare det ut av dansesalen, uten å tenke over en liten verdens ting. Jeg bare klarte ikke det der og da, jeg syntes alt gikk for fort. Men sannheten var det at, jeg syntes Justin gikk alt for fort fram. Som om vi skulle ha kjent hverandre en veldig god stund. Men så måtte jeg ikke glemme det at vi faktisk hadde kjent hverandre en god stund, men det var uten det at han visste det. Jeg ville at dette forholdet egentlig skulle gå litt sakte, som det muligens ville gjort hvis jeg akkurat hadde blitt kjent med Justin. Jeg stoppet opp ved et lite smug og lente meg inntil veggen.

 

Jeg pustet tungt og var veldig andpusten, samtidig som jeg satt i mine egne tårer fordi jeg ikke visste hva jeg nettopp hadde gjort. Jeg følte meg så utrolig redd for å ta et skritt videre, og det å være med selveste Justin Bieber på turné måtte være alle beliebers drøm, og det var min også, men jeg følte da at alt som hadde med forholdet ville da gå alt for fort fram, og det visste nok Justin i seg selv, men han er blind av kjærlighet. Jeg så ned i grusbakken hvor en brukt snus lå ved siden av meg. Øynene var festet på den mens jeg så skurrete av tårene mine. Kanskje det lureste var faktisk å fortelle han hele greien med meg og Selena? Kanskje jeg da ikke ville ha dårlig samvittighet over at jeg har den største løgnen for Justin, og da kunne leve videre og kanskje ta et nytt steg i forholdet? Problemet mitt var også det.. Hadde jeg muligens fått litt små følelser for Alfredo også? Alle disse tankene surret rundt hodet mitt. 

 

Justin sitt synsvinkel:
Hva i alle dager hadde nettopp skjedd? Jeg stirret forbauset på Alfredo som hadde samme ansiktsuttrykk som meg. ''Du burde følge etter henne'' sa Michael og gikk bort til de andre danserne, sikkert for å avbryte den kleine stillheten som hadde lagt seg i rommet etter *dittnavn* løp uforventet ut med et nei som svar. ''Kanskje det ja.'' mumlet jeg lavt for meg selv, og tok på meg jakken min. ''Du burde vel ikke gå ut uten livvakt'' ropte Alfredo etter meg. ''Jeg bryr meg ikke, hun kan da ikke være så langt unna uansett'' svarte jeg kjapt og løp ut. Jeg kjente god frisk luft traff meg i det jeg åpnet den tunge døren. Nå gjennstod det bare å finne henne, og få et konkret svar på hvorfor hun ikke ville bli med meg på tour. 

 

598370_368417806545501_1749932344_n_large

 

Hva syntes dere om delen? :D Vil dere ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.06.2012 / 17:37 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 82 # The Switch

 ''Gjør det engang til.. En og to og tre og fire!'' sa koreografen og gjorde masse forskjellige håndbevegelser. ''Nei det funker ikke, vi trenger en til danser her i midten.. Det ville gjort susen! Hvem som helst..'' fortsatte koreografen og snakket med seg selv, mens han stirret oppgitt på de andre. ''*dittnavn* kan jo prøve og danse da!'' utbrøt Alfredo. Jeg snudde meg mot Alfredo og ga han et ondskapsfullt blikk. ''-Så flott!'' svarte koreografen, Michael til Alfredo før han dro meg ut midt i dansesalen. Jeg hadde aldri danset før i hele mitt liv.

 _______________

''Er du sikker på dette? Hun har jo aldri danset før i hele sitt liv, tror jeg..'' sa Justin og så usikkert bort på meg. Han skjønte meg utrolig godt, og kunne se på uttrykket mitt at jeg var nervøs. ''Det gjør ikke noe, det er ikke vanskelige steg. Alt hun skal gjøre er å gå hånd i hånd med deg ut til midten, gjøre en spesiell dance move som jeg skal finne på nå, også sniker hun seg ut igjen til høyre siden av scenen, that's it!'' svarte Michael. Justin så fortsatt usikkert på meg, men jeg ga han en tommelopp, og det virket som han da ble litt mer lettet. Dette kunne jo være gøy da, men en ting var sikkert.. Alfredo skulle søren meg få hevn. Etter mye øving, fikk vi oss en times pause til å kjøpe mat og bare ta det rolig. ''ALFREDO!'' ropte jeg og løp mot han. Verste var at jeg var mye raskere enn han, så jeg klarte og hoppe oppå ryggen hans.

 

''ææ sorry!! Men jeg tenkte du endelig kunne være brukelig for noe'' hørte jeg stemmen til Alfredo si under meg, siden jeg fortsatt hang på ryggen hans. ''Brukelig? Jeg er jo brukelig!'' sa jeg fornærmet. ''Okei greit, du er veldig brukelig! Gå av, du må jo veie minst tre hundre kilo'' svarte Alfredo, og jeg hoppet av. Jeg merket selvtilliten min gikk litt ned, var det virkelig det han mente om meg? ''Du slapp av, jeg bare tuller med deg. Jeg har bare en ryggskade, du er langt ifra tjukk'' sa Alfredo rolig og kom bort mot meg. Han merket jeg ble helt stille, og det gjorde Justin også fordi han kom bort. ''Hva skjer her?'' spurte Justin kjapt. ''Nei ingenting, vi bare kødder med hverandre'' svarte jeg og smilte. Ting gikk ikke så lett innpå meg, og jeg visste Alfredo ikke mente noe frekt med det, og han så heldigvis lettet ut. 

 

''Ahh, skjønner! Men kom her, nå er du min'' sa Justin og halvveis løftet meg opp så jeg begynte å le. ''Du er faen meg flink til å danse'' svarte Justin. ''Virkelig? Sikker på du ikke sier det bare for å gjøre meg glad eller noe sånt?'' spurte jeg og så misstenksomt på han. Jeg hadde hendene mine rundt nakken hans og beina mine rundt livet. ''hundre prosent sikkert! Måten du shaker rumpen din på får me-'' ''-JUSTIN!'' svarte jeg og slo til han, men ikke alt for hardt. ''Slapp av! Men jeg har en dritgod nyhet til deg.. Men kommer litt an på egentlig, fordi det er en veldig stor avgjørelse. Og både meg og Michael vet du kan gjøre framskritt på dette'' sa Justin og slapp meg. ''Hva mener du?'' spurte jeg og følte meg helt vekke. ''Michael, kom bort her! Forklar til henne hva jeg mener'' sa Justin kjapt. ''Det The Biebs mener er, at du er veldig flink til å danse.. Og det å tenke på at du aldri har danset før også! Så du kan gjøre store framsteg ved å muligens.. Joine dette crewet? Ikke for alltid, men for å gjøre framsteg og bare ha det gøy med oss'' 

Tumblr_m58iaonoib1qdhn28o1_500_large

 

Hva tror du skjer? Vil du at hun joiner crewet til Justin?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.06.2012 / 16:45 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 81 # The Switch

Setter pris på alle tilbakemeldinger jeg får <33


''Hvor er pappa?'' spurte jeg med munnen full av mat. ''Han er ute.. Og apropos det så satt meg og pappa i hele går kveld og snakket om dette med å flytte til Atlanta. Og jeg har selv tenkt over hvor mye jeg også ikke vil dette samtidig som jeg vil, for å oppleve mye nytt. Pluss at Justin bor jo der, så du er jo kjent og sånt med noen få ihvertfall. Men poenget mitt er.. Vi kan kanskje ikke flytte til Atlanta hvis det er det du virkelig har lyst til? Men da er vi nødt til å flytte inn i en leilighet, og får ikke beholde dette huset. Pluss pappa kommer ikke til å bli boende med oss'' sa mamma trist. Jeg var helt sjokkert, jeg visste ikke hva jeg ville engang?
___________________

Jeg så bort på Sophia i sidesynet mitt som muligens var i like stort sjokk som meg, mens mamma smilte behagelig til meg. ''Ehh'' var alt jeg sa. En god grunn til at jeg faktisk ville flytte til Atlanta, var jo på grunn av Justin. Men ikke minst, jeg fikk se Chaz igjen siden han skulle flytte dit han også. Jeg hadde også gode muligheter til å være enda mer med Alfredo, og ikke minst bare bli kjent med nye folk, forbedre engelsken min, og rett og slett bare chille maks i selveste USA, alle ungdommers drøm nesten! ''Joda, jeg vet det var en litt sånn.. Nei bare glem det'' sa mamma og snudde seg. Jeg ble sittende igjen og bare tenke, mens Sophia så ut til å gjøre det samme som meg. ''Jeg vet hva du tenker altså'' sa Sophia plutselig.

 

Jeg snudde meg brått og traff øynene hennes som skinte mot meg. Hun satt med et glass melk i hånden, smilende. ''Hva mener du?'' spurte jeg kjapt. ''Nei altså alt egentlig.. Dette med å flytte til USA. Jeg vet du vil det, men ville ikke gi moren din et korrekt svar på det siden du ikke ville såre meg'' fortsatte hun. Jeg så på henne uten å reagere utvendig, men innvendig var det fest. ''Er du seriøs med meg? Så du blir ikke sint på meg hvis jeg velger å flytte til USA?'' spurte jeg sjokkert. Hun ristet på hodet. ''Da ville jeg vært en aldeles dårlig venn eller hva?'' sa hun fornøyd. ''Hm kanskje det'' svarte jeg usikkert, og mamma fikk et smil om munnen hun også siden jeg hadde mitt svar klart. Et helt nytt liv i USA.

Tumblr_m5ec6lb3bj1ruvn8to1_500_large

 

''Hei Justin!'' sa jeg og omfavnet han som om det var hundre år siden jeg hadde sett han sist. Justin sine sterke armer holdt rundt meg og ville ikke slippe tak. ''Hei nydeligheten. Har faktisk, UTROLIG nok savnet deg'' smilte Justin, og så klart mente han ironisk. Vi sto inne i en dansesal som Justin hadde gitt meg adressen til. ''Konserten er i morgen, så vi må gi en siste innspurt på dansingen, okei? kjapp kjapp'' sa koreografen til Justin og klappet i hendene. Justin ville ikke slippe meg, men koreografen skremte han så pass at han frivelig gikk bort mot resten av gjengen mens jeg ble stående sammen med Alfredo. ''Gjør det engang til.. En og to og tre og fire!'' sa koreografen og gjorde masse forskjellige håndbevegelser. ''Nei det funker ikke, vi trenger en til danser her i midten.. Det ville gjort susen! Hvem som helst..'' fortsatte koreografen og snakket med seg selv, mens han stirret oppgitt på de andre. ''*dittnavn* kan jo prøve og danse da!'' utbrøt Alfredo. Jeg snudde meg mot Alfredo og ga han et ondskapsfullt blikk. ''-Så flott!'' svarte koreografen, Michael til Alfredo før han dro meg ut midt i dansesalen. Jeg hadde aldri danset før i hele mitt liv.

 

Tumblr_m3cgj3rjvb1r8kozno1_500_large

 

Hva tror du skjer? :-)) Vil du ha en ny del idag?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.06.2012 / 11:59 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 80 # The Switch

Jeg skriver en del nå, også skal jeg skrive en når jeg kommer hjem i kveld! Imorgen - hvis jeg ikke har planer, så blir det masse deler! :-)


 

 

''Det skjønner jeg, hun hadde passet veldig med Chaz da'' sa jeg glad. ''Det hadde hun'' sa Sophia og så ned i gresset igjen. Mørket begynte sakte å legge seg over oss. ''Så vi er okei nå?'' spurte jeg og la håndflaten min på armen hennes. ''Det er vi. Det er vi alltid!'' sa Sophia fornøyd. ''Det er bra, for jeg vil ikke miste deg. Og jeg lover å fortelle deg alt nå'' sa jeg glad, og tenkte på daten med Justin. Mye latter og kos, akkurat som en ektebestevennine. ''Du aner ikke hvor jævlig det blir når du reiser'' sa Sophia lavt. ''Nei det skjønner jeg'' sa jeg lavt. ''Men før du reiser, er det en ting jeg gjerne vil si til deg'' sa hun høyt.

___________

''Hva?'' spurte jeg og så på henne. ''Nei jeg.. Jeg ville bare si tusentakk for at du har vært en så god venn for meg. Alle disse gode minnene vi har opplevd sammen, og et siste minne om to dager som er Justin sin konsert. Jeg vil at disse siste dagene skal bli det beste! Du flytter tross alt om tre dager'' sa Sophia og smilte. ''Jeg vet Sophia. Vi skal gjøre de beste tingene før jeg flytter, det er en fin deal. Men argh.. Jeg vil på en måte ikke flytte på grunn av dere'' mumlet jeg lavt. ''Det skjønner jeg, du flytter jo fra meg'' fniste Sophia. Vi endte opp med å sitte og kose oss masse utenfor hagen, før pappa kom ut. ''Kjære deg, det begynner å kjøle litt ned. Kanskje dere burde komme inn? Sophia kan sove over her''smilte pappa.

 

Dagen etter våknet jeg av en melding fra Justin. ''Hei solstråle! Hvorfor virker det som jeg ikke har sett deg på år og dager? Interessert i å møte meg senere idag eller? (: Eller jo vent.. Alle vil jo møte meg <3'' skrev Justin, noe som fikk meg til å smile. Sophia lå ved siden av meg i den svære dobbelsengen min og snorket. ''Sophia!'' ropte jeg og dyttet i henne. ''Hø? Hm? hvaaa'' sa hun skremt, fordi jeg på en måte hadde ropt på henne. ''Justin sendte meling'' sa jeg og viste fram telefonskjermen min til henne. Hun fikk et smil i munnviken. ''Han er litt gentleman da'' sa hun og la seg ned i puten igjen. ''Det er han'' sa jeg fornøyd og svarte tilbake. ''Greit! Møter deg på hotellet ditt i bakveien cirka om to timer<3 og ja seff, alle vil jo møte DEG'' 

 

''God morgen jenter!'' sa mamma som hadde servert bordet med en iskald Smoothie og eggerøre ved siden av. ''Jeg elsker familien din, alltid god mat! Har vi litt melk mamma?'' spurte Sophia mamma og gikk mot kjøleskapet. Jeg elsket forholdet mellom meg og Sophia, hun kalte mamma for sin egen mamma, og kunne gjøre hva hun ville i huset mitt. ''Selvfølgelig vennen, i kjøleskapet'' sa mamma smilende. Vi satt oss ned og spiste masse. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg med munnen full av mat. ''Han er ute.. Og apropos det så satt meg og pappa i hele går kveld og snakket om dette med å flytte til Atlanta. Og jeg har selv tenkt over hvor mye jeg også ikke vil dette samtidig som jeg vil, for å oppleve mye nytt. Pluss at Justin bor jo der, så du er jo kjent og sånt med noen få ihvertfall. Men poenget mitt er.. Vi kan kanskje ikke flytte til Atlanta hvis det er det du virkelig har lyst til? Men da er vi nødt til å flytte inn i en leilighet, og får ikke beholde dette huset. Pluss pappa kommer ikke til å bli boende med oss'' sa mamma trist. Jeg var helt sjokkert, jeg visste ikke hva jeg ville engang?

 

5b38b44cb21711e188131231381b5c25_7_large

 

Hvordan tror du valget blir påvirket? :-) Spenningen kommer snart!

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.06.2012 / 17:50 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 79 # The Switch

 

 

 Da vi satt oss inni kinosalen, vibrerte telefonen min nok engang. ''Jeg savner deg allerede :('' sto det, selvfølgelig fra Justin, hvem ellers? ''Savner deg også<3'' svarte jeg tilbake og smilte. Pappa som satt ved siden av meg, kikket ofte ned på telefonen min, noe som definitivt ikke var behagelig. ''Det var en morsom film da'' sa pappa glad etter kinofilmen. ''Trodde det var du som ikke likte den slags, men pappa kan vi kjappe oss? Jeg må rekke noe viktig som gjelder Sophia'' sa jeg og tok på setebeltet. ''Jada'' mumlet han halvveis irritert. Jeg merket at magen strammet seg mer, og jeg ble enda mer kvalm for hver meter vi kjørte. ''Er ikke det Soph-'' begynte mamma, men jeg overhørte henne og lukket opp bildøren så kjapt jeg kunne, og løp mot henne.
____________

''Sophia, la oss snakke nå med engang. Hva er det du mener?'' spurte jeg andpusten, og stoppet opp rett foran henne. Sophia begynte å le. ''Du trenger ikke stresse sånn da.. Typisk deg'' lo hun. Jeg sto der med et stort spørsmålstegn i hodet. Først hadde hun sendt meg en sint melding, også begynte hun å le? Hva skjedde med verden da? ''Ehm.. Jeg trodde du fikk meg til å stresse hit fordi du er sint på meg? Og nå står du foran meg og ler?'' spurte jeg skeptisk. ''Joda, jeg er sint. Eller ikke direkte sint, mer irritert'' sa hun og satt seg ned i gresset. Selv om det var litt sent i kjære Norge, var det fortsatt fint lyst ute, ikke som andre land hvor mørket lå fint over landet.

 

''Ja okei greit.. Øhm, fortell'' mumlet jeg og satt meg ned i det tørre gresset jeg også. Det begynte å stikke litt, men jeg prøvde å overse det. ''Vel.. Jeg føler du glir fra meg. Du snakker nesten aldri til meg, og ikke sa du til meg at Justin, som i Justin Bieber hadde spurt deg ut! Og du holder alt inni deg så hemmelig. Og du reiser jo om noen enkle få dager, og da vil jeg så utrolig sjeldent se deg! Bortsett fra på skype. Og jeg vet at når du er i Atlanta vil du få nye venner, og ny bestevenn også.'' sa Sophia trist. Jeg skjønte hva Sophia mente, om noen få dager var jeg vekk herifra. Langt vekk faktisk. Jeg plukket opp litt gress og rev det i stykker, mens jeg plukket enda mer, og fortsatte sånn. ''Jeg vet hva du mener Sophia. Og jeg er dødslei meg for det. I det siste har det skjedd mye rart som jeg aldri trodde kom til å skje'' mumlet jeg.

 

''Det skjønner jeg. Jeg trodde heller aldri Alfredo kom til å spørre meg u- nei ingenting'' sa Sophia og så ned. ''SOPHIA'' sa jeg høyt og dyttet i henne så hun begynte å le. ''Okei, kanskje jeg ikke er den eneste som har skjult saker og ting. Ser synd på Jessica som ikke har noen nå'' mumlet Sophia. ''Det skjønner jeg, hun hadde passet veldig med Chaz da'' sa jeg glad. ''Det hadde hun'' sa Sophia og så ned i gresset igjen. Mørket begynte sakte å legge seg over oss. ''Så vi er okei nå?'' spurte jeg og la håndflaten min på armen hennes. ''Det er vi. Det er vi alltid!'' sa Sophia fornøyd. ''Det er bra, for jeg vil ikke miste deg. Og jeg lover å fortelle deg alt nå'' sa jeg glad, og tenkte på daten med Justin. Mye latter og kos, akkurat som en ektebestevennine. ''Du aner ikke hvor jævlig det blir når du reiser'' sa Sophia lavt. ''Nei det skjønner jeg'' sa jeg lavt. ''Men før du reiser, er det en ting jeg gjerne vil si til deg'' sa hun høyt.

Tumblr_lwkaml6cuq1qfu9gr_large

 

Det blir snart mer spenning! :-)) Men nå må jeg gå. Skal prøve og få skrevet en del til dere senere også!

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.06.2012 / 17:11 / Filed Under: Historie: The Switch

Oppsumering av 'The Switch'

Er så mange som har spurt om jeg kan skrive oppsumering av 'The Switch', siden de vil lese den og jeg er på sånn del 70-80 nå. Og her kommer det:

 

 

Du er en helt normal jente fra Norge, Oslo retteresagt. Stor Belieber er du også, og dine nærmeste bestevenner heter Jessica og Sophia. Broren din Kasper syntes du også er en plage. Bursdagen din kommer opp, og du har et stort ønske, nemlig bytte liv med Selena Gomez. Dette ønsket blir oppfylt, og underlige ting skjer. Du får vite masse nytt om Justin sitt liv som du ikke visste som Belieber. Blant annet at Selena ikke var likt av crewet og venne hans. Forholdet Justin og Selena også hadde, var ikke ekte nå lenger, men var det før. Når den myke siden av deg vises som hele verden tror er Selena, begynner du å bli likt og lever livet denne måneden som Selena, og Selena lever ditt liv i Norge som du har kontakt med. Chaz og Alfredo får vite at du har byttet liv, og du og Justin finner den gode veien på flørteren. Dagen før du bytter liv tilbake, røper du til Justin at du har byttet liv. Han selv tror ikke på det så klart, og i dine egne tårer våkner du opp igjen i Norge med Alfredo sitt smykke rundt halsen. 

 

 

Justin husker deg ikke nå lenger, men Alfredo gjør. Så Justin og crewet reiser til Norge, for å ha konsert her. Du og Sophia og Jessica er heldige vinnere av møte med Justin. Justin merker selv det er noe spesielt med deg, og faller lett for deg. Alfredo og deg har god kontakt, og prøver å finne en måte og avsløre til Justin hvem du egentlig er. Både deg og Justin har akkurat vært på date, og fått ditt første kyss av Justin med den EKTE deg. Forresten, Justin og Selena slo opp da Justin merket Selena ble om til den vanlige Selena igjen. 

 

Er sikkert masse smådetaljer jeg har glemt, men dette er det viktigste!

 

Hvis du lurer på noe angående historien, så spørr på formspring. www.formspring.me/ranoakbar <3

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.06.2012 / 17:17 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 78 # The Switch

Heisann, sorry for mitt fravær igår <3 Jeg hadde det ikke så enkelt, med visse saker og ting, så da tenkte jeg at bloggen måtte komme sist. Familie først right? Håper jeg er tilgitt♥ Forresten, til sånne tider lønner det seg å like facebook siden vår HER for at dere blir oppdatert med hvorfor det for eksempel ikke blir historieblogging. Alle må like! 


Noen små regndråper landet og falt nedover ruten mens jeg fulgte med på de ''kappløpe'' mot hverandre, akkurat som da jeg var liten. Jeg kjente telefonen min vibrere, og håpet inderlig det var Justin siden jeg hadde hatt han i tankene mine helt siden jeg satt meg inn i bilen. Jeg følte virkelig han var den rette for meg. Han gjorde meg alltid så glad, men samtidig så utrolig nervøs og dum. Jeg var forelsket, det var helt garantert. Men meldingen jeg fikk var ikke fra Justin, men fra Sophia. ''Fyfaen jeg er skuffet over deg. Du gidder jo ikke fortelle meg en dritt lenger? Hva skjedde med at vi forteller hverandre alt mulig? fin venn.'' skrev hun, og jeg ble nesten skikkelig sjokkert.
________________________

 
 ''Hva er det med deg da?'' spurte mamma som tydeligvis hadde sett reaksjonen min da jeg hadde lest meldingen til Sophia. Hvordan kunne hun tenke slikt? Eller hun hadde jo egentlig god grunn til det, fordi jeg fortalte verken henne eller Jessica noe for tiden. Og ikke de andre jentene heller. Men å reagere så pass? ''Hva søren snakker du om?'' svarte jeg tilbake uten og se på mamma. ''Jeg snakker til deg'' gjenntok mamma og så på meg. ''Det er ingenting'' mumlet jeg. ''Det er vel ikke han bieber fyren?'' spurte pappa som hadde sittet og plystret under hele bilturen. Nesten alles øyne var på meg,  og det var skremmende. ''Kan dere slutte? Det har ingenting med Justin å gjøre. Går det an å få litt privatliv eller?'' utbrøt jeg sint. ''Æsj,noen har mensen idag'' mumlet Kasper og lagde en grimase.

 

''Kasper, ti still'' sa pappa irritert mens han konsentrerte seg om veien. ''Hva? Det er jo sannheten'' svarte Kasper likegyldig og satt slukt i telefonen sin. ''Det er ingenting mamma, for hundrede gang'' sa jeg en siste gang, før hun endelig snudde seg. Sophia hadde ikke svart tilbake, før vi endelig stoppet opp ved kinoen. ''Bare møt meg senere, okei? Jeg vet du er på kino med familien anyway, fordi det har jeg også hørt fra en annen. Møt meg i hagen din kl. 21'' sto det. Jeg orket ikke svare noe mer på det, og heller bare nyte familiekvelden som vi ikke hadde så ofte av. ''Så hvilke film vil dere se?'' spurte pappa ved billettluken. ''The dictator?'' la jeg til som et forslag. ''Men det er en skikkelig-'' ''-Kjære deg, denne gangen kan *dittnavn* bestemme'' sa mamma og avbrøt pappa med engang.

 

Jeg smilte fornøyd, og kjøpte billettene til alle sammen. Da vi satt oss inni kinosalen, vibrerte telefonen min nok engang. ''Jeg savner deg allerede :('' sto det, selvfølgelig fra Justin, hvem ellers? ''Savner deg også<3'' svarte jeg tilbake og smilte. Pappa som satt ved siden av meg, kikket ofte ned på telefonen min, noe som definitivt ikke var behagelig. ''Det var en morsom film da'' sa pappa glad etter kinofilmen. ''Trodde det var du som ikke likte den slags, men pappa kan vi kjappe oss? Jeg må rekke noe viktig som gjelder Sophia'' sa jeg og tok på setebeltet. ''Jada'' mumlet han halvveis irritert. Jeg merket at magen strammet seg mer, og jeg ble enda mer kvalm for hver meter vi kjørte. ''Er ikke det Soph-'' begynte mamma, men jeg overhørte henne og lukket opp bildøren så kjapt jeg kunne, og løp mot henne.

3040629229_1_7_rt00ulns_large

 

Hva tror dere skjer med deg og Sophia?

 

Delen vet jeg var litt kjedelig. Btw. Fortsatt usikker på hvordan bloggingen blir siden ting ikke er noe stort bedre. Men jeg tenkte å nevne det her på bloggen, og skrive en del med og være en god blogger sånn at dere fikk noe ihvertfall! Imorgen kommer jeg garantert sterkt tilbake, for da er alt over! 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.06.2012 / 16:04 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 77 # The Switch - veldig lang del

Justin begynte å le skikkelig, så mye at jeg begynte nesten å se rart på han. ''Du er dum, du vet det sant?'' sa Justin og prøvde å ta igjen pusten. ''Hvorfor er jeg dum da?'' spurte jeg usikkert. ''Fordi jeg og bor i Atlanta dumma'' sa Justin. Før jeg fikk svart, kjente jeg noen myke lepper på mine. Leppene til Justin kysset meg følsomt og så utrolig mykt, først på begge leppene, også overlippen. Lukten av mint tyggisen traff meg skikkelig. Det var så vidt klissete engang, og jeg kysset med. Jeg kunne ikke tro at jeg satt her og kysset Justin igjen, akkurat som før!
______

 Tumblr_lwl52vwo071qchmh3o1_500_large

Fra den ene over leppen til den nederste kysset vi mens hendene til Justin strøk meg sakte på låret. Jeg elsket hvordan vi bare satt alene på rommet og bare koste oss. Vi bare satt der helt stille for oss selv, og nøt smaske lydene mens vi kysset sakte. Justin trakk seg utrolig sakte tilbake så jeg sakte kunne kjenne leppene hans gli av forsiktig. ''Wow det var spesielt'' sa Justin lavt og smilte. Jeg fikk ikke tid til å svare, før han kysset meg enda engang til, men slapp igjen. ''Du gir meg ikke tid til å snakk-'' men igjen avbrøt Justin meg og kysset meg enda engang. ''Jeg vet du liker det'' hvisket Justin, og det var bare med noen få millimeters avstand. ''Jeg gjør d-'' men igjen avbrøt Justin med et kyss. ''Fuck off'' smilte jeg. Vi endte opp med å kysse hverandre smått hele tiden, og bare flørte skikkelig med hverandre. Det var akkurat som for noen uker siden, da meg og Justin var et par, og hele verden visste om oss. Men nå var jeg nesten redd for at den ekte meg skulle bli kjent som Justin sin flørt.

 

''Hva tenker du da?'' spurte Justin, etter noen minutters stillhet hvor jeg bare så ned på fanget mitt. Jeg elsket at det ikke ble noe klein stillhet mellom oss, til tross for at det var helt stille. ''Hva mener du?'' spurte jeg rolig og så opp igjen på Justin. Han la forsiktig håndflaten sin på kinnet mitt og smilte. ''Del med meg, hva er det du tenker?'' spurte han nysgjerrig. Hva var det egentlig jeg tenkte? Vi jenter har jo som oftest flere hundre tanker i hodet! Ikke alle var jeg så begeistret for å dele, men kanskje noe av det? ''Jeg vet ikke jeg, jeg trodde du bodde i Los Angeles en god periode nå. Jeg visste aldeles ikke at du bodde så mye i Atlanta, men det viste seg å være feil'' mumlet jeg smilende. Justin lagde en liten grimase fordi han rynket i pannen. 

 

''Men nå som du vet at jeg skal være i Atlanta da?'' spurte Justin igjen. ''Ja hva med det?'' spurte jeg igjen. ''Tror du dette kan gå noe vei? Jeg mener.. Jeg vet det høres sykt galt ut, siden jeg møtte deg sist for noen dager siden! Men jeg har aldri følt det for noen sånn i hele mitt liv, tror jeg.. Det er bare noe med deg'' sa Justin usikkert. Det fristet så utrolig mye og si ifra om alt som hadde skjedd, men tiden var ikke helt inne. ''Jeg tror det kan bli noe da. Eller, med mindre du skal reise så utrolig mye da!'' sa jeg trist. Jeg visste godt hvordan livet til Justin var, alt for mye reising. ''Tro meg, det skal gå fint. Jeg bare takker for at du faktisk gir meg en sjanse'' sa Justin og holdt begge armene rundt meg. Jeg satt jo ved siden av han, så jeg la hodet mitt sakte på skuldrene hans og passet på at vekten ikke ble for tung. Han kysset meg forsiktig på pannen, og vi ble bare sittende i vår egen stillhet.

 

Fortsettelse under...

Tumblr_lxbjgvybhf1r9tz6vo1_500_large

 

''Dude, foreldrene til *dittnavn* stikker på kino nå, og de vil gjerne ha henne med skjønner du'' hørte jeg Kenny sin stemme si. Både meg og Justin trakk oss fra hverandre og snudde oss mot Kenny som var kledd i en hvit t-skjorte, og den feteste joggebuksen som passet perfekt til han. ''Går de nå?'' spurte jeg irritert, irritert over at foreldrene mine ikke kunne vente litt lenger, eller at de måtte ødelegge sånne perfekte stunder med familekvelder. ''Jepp, for hvis dere ikke har lagt merke til det så er det gått en ganske lang stund nå! Men sånn er det vel med kjærligheten!'' sa Kenny og begynte å lage smaske lyder. Så pass, at både meg og Justin begynte å rødme skikkelig. ''Kenny, du har ingenting å gjøre her'' sa Justin irritert, men samtidig så fniste han også. ''Jo det har jeg så vel, jeg er livvakten din, som sørger for at jenter som henne ikke knuser hjertet ditt'' sa Kenny og blunket til meg, for han mente jo så klart ironisk.

 

''Men likevel, argh'' mumlet Justin. ''Det går fint Justin, vi må ta dette her igjen snart uansett! Familie kommer jo dessverre først'' smilte jeg. Justin så nesten litt oppgitt ut, men jeg skjønte han godt. ''Det stemmer *dittnavn*, familie kommer alltid først. Derfor skal både du Justin, og meg og Alfredo ha en skikkelig guttekveld idag'' sa Kenny fornøyd og gliste. Justin så ikke så glad ut for ideen hans, men han hadde jo tross alt ikke noe annet valg. ''Vi sees imorgen da?'' spurte Justin. ''Ja-'' ''-Nei Justin, du skal øve til konserten imorgen.'' avbrøt Kenny. ''Samma det'' sa Justin og lente seg fram, han kysset meg vått på kinnet før jeg reiste meg opp, og gikk ned til foreldrene mine.

 

 

''Hvordan var det da?'' spurte mamma skikkelig overlykkelig, som om hun allerede visste hva meg og Justin hadde gjort i overetasjen. Alle menneskene rundt stirret på oss, og ikke minst så var det stappfullt med mennesker utenfor fridays som håpet på og få et glimt av Justin. ''JUSTIN BIEBER'' ropte alle jentene. Tenk, jeg hadde sikkert vært en av dem om jeg ikke hadde blitt småkjent med Justin! ''Det var bra mamma'' mumlet jeg. Mamma og pappa gikk foran oss, mens jeg gikk litt i bakveien med Kasper og Chico. ''Du vet at han dere ene Alfredo fyren gikk opp og glodde på dere, ikke sant?'' lo Kasper, og jeg holdt nesten på å få hjertestopp i et øyeblikk. ''Kødder du med meg!? Hva sa han?'' spurte jeg interessert.

 

 

''Det får du vite hvis jeg får 50 kroner av deg'' sa Kasper slu. ''Argh, teiting'' sa jeg og krøllet ut en femtilapp til han. ''Vennen, dere må gå i bakveien! Det er så mange jenter her'' sa pappa og kysset mamma på pannen, før vi alle måtte gå bakveien, hvor det heldigvis var helt tomt. ''Fortell meg'' sa jeg irritert til Kasper. ''greit!! Han bare gikk opp i noen få minutter og kom ned igjen. Han sa dere kyssa, æsj liksom! Også sa han at dere snakket om at vi skulle flytte til Atlanta, og at Justin virket utrolig forelsket'' sa Kasper, og lagde grimaser som om han hadde lyst til å spy. ''Teite unge, dette skal Alfredo få svi for'' sa jeg irritert. Akkurat da jeg sa det, kunne jeg se en dør lukke seg opp ved bakveien og Justin komme ut løpende mot meg. ''*dittnavn*!'' ropte Justin på meg, og stoppet meg opp. Mens Kasper løftet opp Chico og løp bort til mamma for harde livet, bare for å slippe og se meg og Justin sitt kliss.

Tumblr_m527f1hbap1rx4qr3o1_500_large

''Jeg trodde du skulle ha guttekveld jeg'' sa jeg og smilte, etter Justin hadde gitt meg tidenes gode bjørneklem. ''Joda, de er inne de. Men jeg fikk øye på deg i vinduet sammen med lillebroren din, eller jeg tror det er lillebroren din! Så jeg bare måtte komme ned og klemme deg, fordi jeg savnet deg første sekundet du gikk ned trappen'' sa Justin og rødmet litt, samtidig som han la hendene sine i lommen. ''Det virker som du fryser'' sa jeg litt beskymret. ''Aldri når jeg er med deg'' sa han og virket litt mer rolig. ''Du er så søt'' smilte jeg, og bøyde hodet mitt for å kysse Justin, men mamma avbrøt oss så klart. ''*dittnavn*, nå må du komme. Vi venter på deg'' ropte hun fra bilen. Jeg rødmet smått av hvordan hun oppførte seg foran Justin. ''Kanskje du burde gå nå, familien din venter'' sa Justin. 

 

''Men først-'' sa jeg og kysset han lett på munnen. ''-Så måtte jeg jo gi deg et lite kyss. Snakkes Justin'' sa jeg og vinket til han, før jeg løp mot bilen. Justin så nesten litt sjokkert ut, fordi han rørte ikke på seg. Jeg åpnet bildøren og satt meg inn i varmen, og hørte lyden av Radio Norge som var på. ''Veldig koselig at du kysser den gutten foran meg'' sa pappa litt irritert. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet, men det fedre er jo som oftest sånn. Pappa begynte å kjøre så fort han kunne, og jeg vinket til Justin som var igjen helt alene. ''Nå må du gi deg! Syntes det er så utrolig skjønt at vår lille jente har fått seg en kjæreste'' sa mamma og snudde seg bak mot meg og Kasper. ''Joda, men som en far vil jeg bli kjent med fyren. Jeg vet jo ikke annet enn at han er en sanger'' sa pappa skeptisk.

 

''Vi er ikke kjærester, og slutt med det maset!'' mumlet jeg irritert, og lente hodet mitt mot den kalde vindusruten. Noen små regndråper landet og falt nedover ruten mens jeg fulgte med på de ''kappløpe'' mot hverandre, akkurat som da jeg var liten. Jeg kjente telefonen min vibrere, og håpet inderlig det var Justin siden jeg hadde hatt han i tankene mine helt siden jeg satt meg inn i bilen. Jeg følte virkelig han var den rette for meg. Han gjorde meg alltid så glad, men samtidig så utrolig nervøs og dum. Jeg var forelsket, det var helt garantert. Men meldingen jeg fikk var ikke fra Justin, men fra Sophia. ''Fyfaen jeg er skuffet over deg. Du gidder jo ikke fortelle meg en dritt lenger? Hva skjedde med at vi forteller hverandre alt mulig? fin venn.'' skrev hun, og jeg ble nesten skikkelig sjokkert.

540497_389522921093944_1582723132_n_large

 

Håper dere ble fornøyd med en veldig lang del! Denne delen tilsvarer faktisk 3 deler (: <3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.06.2012 / 14:19 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 76 # The Switch

Jeg nikket, og merket jeg fikk skikkelig gåsehud av dette. ''-Og jeg vet det høres så sinnsykt patetisk ut, men jeg føler du har vært kjæresten min eller noe sånt, du vet den følelsen man får når man ser x-en sin tilfeldig på gaten? Og likevel har følelser som faen for den personen?'' spurte Justin. ''Ja tro meg, jeg vet om den følelsen'' mumlet jeg og tenkte på Justin. Hodene våre var nærmere enn noen gang, og jeg lurte på om dette kom til å bli vårt første, skikkelige kyss, og det virket nesten sånn..
_____________

Jeg prøvde å trekke meg litt smått tilbake, jeg var jo så utrolig usikker på dette, og Justin la merke til at det var noe galt så han trakk seg helt tilbake han også. ''Sorry *dittnavn*, jeg føler jeg bare hopper i det uten å tenke på deg'' sa Justin litt trist. ''Nei Justin, det er aldeles ikke det som er problemet'' sa jeg og tenkte på hvor hardt hjertet mitt slo. Jeg tenkte på hva som kom til å skje etter kysset. Ville vi holde på da? Hvordan ville forholdet vårt vært? Jeg som skulle flytte til USA snart i samme sleng. ''Hva er det da? Du kan stole på meg vet du'' sa Justin og smilte skjevt. ''Det vet jeg at jeg kan, problemet er at jeg tenker alt for mye! Jeg begynner og bli som mamma.. Men helt seriøst, hva vil skje etter dette? Jeg kommer faktisk til å flytte om en uke. Jeg kommer ikke til å bo i Norge lenger'' sa jeg trist.

 

''Er du seriøs med meg? Hvorfor fortalte du ikke dette litt tidligere?'' spurte Justin, som om han forsto hva jeg snakket om. Han strøk meg forsiktig med fingrene sine på kinnet mitt og stirret meg dypt inn i øynene, så jeg kunne se mitt eget speilbilde i øynene hans. ''Fordi jeg trodde ikke dette kom til å skje'' sa jeg og så rundt meg. ''Var det positivt ment?'' spurte Justin kjapt. ''Så klart Justin.. Problemet er at jeg hater langavstandsforhold. Har hatt det tidligere før med en gutt som bodde i Nord-Norge'' sa jeg lavt. ''Men det er kanskje litt forskjell på meg da? Jeg kan komme og besøke deg så ofte som mulig. Dessuten startet ikke believe touren min før i høst!'' sa Justin, og prøvde å gjøre så mye ut av det.

 

''Jeg vet det Justin, men nå som jeg flytter til Atlanta-'' ''-FLYTTER DU TIL ATLANTA?'' spurte Justin og avbrøt meg med et rop. Jeg ble nesten skikkelig sjokkert, og kvapp skikkelig. ''Wow, ro deg ned! Ja jeg flytter til Atlanta Georgia om mindre enn en uke'' sa jeg kjapt. Justin begynte å le skikkelig, så mye at jeg begynte nesten å se rart på han. ''Du er dum, du vet det sant?'' sa Justin og prøvde å ta igjen pusten. ''Hvorfor er jeg dum da?'' spurte jeg usikkert. ''Fordi jeg og bor i Atlanta dumma'' sa Justin. Før jeg fikk svart, kjente jeg noen myke lepper på mine. Leppene til Justin kysset meg følsomt og så utrolig mykt, først på begge leppene, også overlippen. Lukten av mint tyggisen traff meg skikkelig. Det var så vidt klissete engang, og jeg kysset med. Jeg kunne ikke tro at jeg satt her og kysset Justin igjen, akkurat som før!

 Tumblr_lwl52vwo071qchmh3o1_500_large

 

oo, hva tror du skjer? :-)

 

Whoop! 3 deler allerede!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.06.2012 / 13:46 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 75 # The Switch

Jeg nikket kjempe glad, og spratt opp av stolen min. Da jeg hadde tatt det siste trappetrinnet, fikk jeg bare øye på Justin som satt der med iphonen sin oppe. Rommet her var mye mørkere, og et par stearinlys var tent. ''Hvor er resten?'' spurte jeg misstenksomt. ''Nei jeg visste du ville komme opp før eller siden, så jeg på en måte jagde dem vekk'' smilte Justin lurt og kom mot meg. 
___________________

 
Jeg bare måtte le av oppførselen hans der og da. ''Du er så teit'' fniste jeg, men prøvde å ikke gjøre det så alt for mye og ødelegge stemningen. ''Hva? Vil du virkelig ikke være her alene med meg? Alfredo og Kenny har det bra! De sitter nede og spiser, muligens snart med familien din'' smilte Justin lurt. ''NÅ er du ihvertfall teit'' smilte jeg. For hvert ord Justin sa, tok han et skritt nærmere meg, og det i slowmotion som om vi var i en film eller noe. Jeg kunne lukte parfymen til Justin på en god avstand. ''Kom her, gi meg en klem til'' insisterte Justin og åpnet armene. Jeg gjorde som han sa, og omfavnet han skikkelig. Jeg holdt armene mine rundt nakken hans, mens han forsiktig la armene sine rundt midjen min, så utrolig romantisk.

 

''Romantisk, og rart'' hvisket Justin sexy inn i ørene på meg. En hes guttestemme var bare så sykt til å falle for, og når det var Justin så smeltet jeg bare. ''Jeg liker det jeg'' hvisket jeg sakte tilbake. ''Det gjør nok jeg og du'' sa Justin og slapp armene sine rundt meg. Han flettet fingrene sine sakte inn i mine, og jeg kunne kjenne han var nervøs han også, men tanke på at han småsvettet litt i hånden og skalv smått. ''Så du klarte å finne ut hvor jeg var? Også lurte du meg trill rundt ved å lage en liten overraskelse som dette?'' spurte jeg og så meg rundt i rommet. ''Kanskje?'' sa Justin uskyldig og trakk opp skuldrene. ''Teiting'' sa jeg. Det var ikke sånn at han satt på andre siden av meg ved bordet, han satt faktisk rett ved siden av meg.

 

''Så.. Hva var grunnen til at du ba meg ut?'' spurte jeg misstenksomt, og håpet på et skikkelig svar. ''Hva skal jeg svare på dette da.. Hm.. Egentlig, så følte jeg det var noe med deg der og da, i studio.. Akkurat som du har betydd noe stort for meg, kjempe stort.. Men så har jeg klart å gi glipp på det'' sa Justin trist. Jeg nikket, og merket jeg fikk skikkelig gåsehud av dette. ''-Og jeg vet det høres så sinnsykt patetisk ut, men jeg føler du har vært kjæresten min eller noe sånt, du vet den følelsen man får når man ser x-en sin tilfeldig på gaten? Og likevel har følelser som faen for den personen?'' spurte Justin. ''Ja tro meg, jeg vet om den følelsen'' mumlet jeg og tenkte på Justin. Hodene våre var nærmere enn noen gang, og jeg lurte på om dette kom til å bli vårt første, skikkelige kyss, og det virket nesten sånn..

 

Tror du at dere kysser? (:

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.06.2012 / 13:04 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 74 # The Switch

Var en som spurte om jeg kunne lese over delene så det ikke blir noe skrivefeil, fordi vanligvis så skriver jeg bare delene kjapt uten og lese gjennom. Så hver gang jeg har tid, skal jeg lese igjennom det så det blir mer skikkelig :)


 

 Det var ikke før jeg satt med telefonen oppe på fridays det gikk opp for meg, at Justin kanskje kunne vært med, men så smart som jeg er tenkte jeg ikke over det engang. ''La meg se.. Kasper, skal du ha den oreokaken du liker?'' spurte mamma hyggelig mot han. Kasper nikket mens han klappet lille Chico som satt på fanget hans. ''Okei.. hm.. Hei *dittnavn*, er ikke det han fyren?'' spurte mamma og nikket mot utgangen. Jeg snudde meg brått og fikk et stort smil om munnen.
_____________

Justin sto der skikkelig pyntet med en svart bukse som han sagget litt med, og en ganske så fin skjorte til. Han sto der med Alfredo, og Kenny bak der igjen. Jeg reiste meg brått og løp mot Justin, kastet meg skikkelig inn i armene hans og fikk hele restaurantens fulle oppmerksomhet. ''Er det han derre Bieber fyren?'' ''Er det Justin Bieber? Omg'' hørte vi et par mennesker rundt oss hviske og peke. ''Hvordan visste du at jeg var her?'' spurte jeg kjempe glad og slapp klemmen sånn halvveis, men stirret han opp i øynene. ''Jeg visste ikke, jeg-'' sa Justin sakte, og strøk meg på kinnet som om vi var de eneste her på restauranten. Han stoppet opp med å snakke, og bare sto der og så på meg, mens jeg så på han. Foreldrene mine satt sikkert og så på, flaut..

 

''Yo Justin, vi går opp til privatbordet vi har fått. Bli med, hvis ikke blir det kaos her'' sa Alfredo kjapt. Justin nikket, men uten å bevege øynene sine ifra meg. ''JUSTIN'' sa Alfredo enda høyere, for å få hans fulle oppmersomhet. ''Sorry bro, jeg kommer nå'' sa Justin. Han slapp meg og blunket til meg, før han fulgte etter Alfredo opp trappen med Kenny bak seg der igjen. Jeg kunne ikke lavær å smile da jeg satt meg ned på stolen min. ''For en sjarmerende gutt, og så utrolig romantisk det så ut et par sekunder der'' sa mamma, og fikk meg til å rødme totalt. ''Mamma slutt'' sa jeg og gjemte meg inn i mine egne armer. ''Det går helt fint! Jeg også var sånn da jeg traff faren din, så klart.. da jeg var på din alder'' fniste mamma, og så bort på pappa som smilte til henne. 

 

''Ja, greit jeg har falt for han skikkelig'' innrømte jeg til slutt. ''Æsj'' hørte jeg Kasper si, mens pappa så litt skeptisk på meg. Mamma bare smilte, og nikket. ''Vel, du har jo vært med på litt av familiekvelden da. Gå opp og hygg deg med dem, men ikke bli alt for sen da'' sa mamma. Jeg nikket kjempe glad, og spratt opp av stolen min. Da jeg hadde tatt det siste trappetrinnet, fikk jeg bare øye på Justin som satt der med iphonen sin oppe. Rommet her var mye mørkere, og et par stearinlys var tent. ''Hvor er resten?'' spurte jeg misstenksomt. ''Nei jeg visste du ville komme opp før eller siden, så jeg på en måte jagde dem vekk'' smilte Justin lurt og kom mot meg. 

Tumblr_m51bc2mqns1qjikoko1_500_large

 

Vil du ha mer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.06.2012 / 18:14 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 73 # The Switch

Jeg er egentlig kjempe trøtt nå, haha men del må dere få!


 ''Tenkte det var lurest jeg, siden vi drar til Amerika snart'' sa mamma fornøyd. Pappa sto og tok oppvasken og sa ikke stort mye. ''Hvordan gikk det igår da?'' spurte mamma med et vennlig smil. ''Det ble kjempe vellykket, og ble faktisk bedre kjent med Justin! Så var en utrolig spesiell opplevelse for meg da'' smilte jeg. ''Så bra! Forresten, hele familien skal samles idag for en koselig middag. Og dette er obligatorisk, ingenting skal stå i veien for dette'' sa mamma bestemt, og det var da jeg kom på at jeg skulle møte Justin for date i kveld.
_________________

''Men mamma vær så snill, jeg har planer i kveld!'' protesterte jeg kjapt, og håpet mamma ville forstå meg og mine følelser. ''Nei det har du slettes ikke! Ingenting er viktigere enn familien, og vår kvalitetstid sammen, *dittnavn*'' sa mamma strengt og la et nytt tallerken på bordet med amerikanske pannekaker som luktet himmelsk. ''Men mamma-'' ''-Ikke noe men! Vi flytter snart til Amerika, og derfor blir det ikke så stort mye mer kvalitetstid sammen fordi vi har så mye å gjøre der. Derfor skal vi ha denne spesielle kvelden sammen'' sa mamma, som om ingenting kunne få henne til og ombestemme seg. ''Beklager jenta mi, du må høre på mamma'' sa pappa og tørket seg på et håndkle etter og ha tatt oppvasken. 

 

Jeg sukket lavt, men Justin var viktigere nå for øyeblikket. Det kunne være jeg aldri skulle se han mer uansett, så hvorfor akkurat denne kvelden? ''Men mamma da, værsåsnill! Jeg skal ut med Justin Bieber, han spurte meg ut på en date, og jeg gledet meg sånn!'' sa jeg trist. ''Jeg vet du liker han veldig godt, men dessverre.'' sa mamma trist. ''Ah, det suger jo'' mumlet jeg og fortsatte å spise. Jeg sendte en tekstmelding om at jeg måtte droppe date avtalen fordi jeg rett og slett skulle på familiekveld ute. ''Hvor skal vi egentlig?'' spurte jeg. ''Tenkte vi kunne dra på en restaurant først, også en kinotur for å se The Ditcator'' sa mamma smilende. ''Okey'' sa jeg uniteressert. Justin svarte at det var greit, og at vi fikk ta det en annen gang, noe som gjorde meg enda mer trist men samtidig lettet overfor at han ikke var sur.

577632_344388785629983_741084254_n_large
//weheartit

 

''Du ser strålende ut, så bra'' sa mamma da vi hadde settet oss ned på restauranten. ''Jada mamma'' sa jeg irritert. Vi satt inne på fridays, og det pleide alltid og være koselig slikt, men ikke idag. Idag var jeg nesten helt klar for å gå ut med Justin, men neida.. Mamma måtte ødelegge for oss. Det var ikke før jeg satt med telefonen oppe på fridays det gikk opp for meg, at Justin kanskje kunne vært med, men så smart som jeg er tenkte jeg ikke over det engang. ''La meg se.. Kasper, skal du ha den oreokaken du liker?'' spurte mamma hyggelig mot han. Kasper nikket mens han klappet lille Chico som satt på fanget hans. ''Okei.. hm.. Hei *dittnavn*, er ikke det han fyren?'' spurte mamma og nikket mot utgangen. Jeg snudde meg brått og fikk et stort smil om munnen.

547714_468082109871931_234924666521011_108018866_588240672_n_large

 

Hva tror du skjer? hvem tror du det er? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.06.2012 / 16:25 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 72 # The Switch

 ''Jada'' sa jeg kjapt og gikk mot henne. ''Hvorfor er du så rød?'' spurte hun misstenksomt. ''Jeg tror det er fordi det er så varmt her inne'' løy jeg. ''Det kan godt være'' mumlet Sophia og så ut i rommet. Vi kjappet oss ut og ble kjørt hjem så fort som mulig. Akkurat da jeg hadde steppet innpå rommet mitt, merket jeg mobilen min vibrerte. ''Hey søta. Justin her :) Ikke gi nummeret mitt til noen, eller.. Jeg tror ikke du er så dum som gjør det da, men jeg henter deg selv imorgen :D Scooter har funnet en dobbelgjenger av meg, så lenge jeg er utkledd som noe annet så skal det gå fint. Og forresten en ting angående kysset-''
____________
''-Angående kysset, jeg likte det. Du har myke kinn. Jeg høres idiotisk ut nå egentlig, men ville bare si at jeg faktisk savner deg.<3''
 sto det på meldingen fra Justin. Og jeg så at mobilnummeret var utrolig langt for å være et norsk et, så det kunne jo være logisk. Dessuten hadde Justin sagt tidligere at han skulle skaffe nummeret mitt av Alfredo. Jeg smilte forelsket og satt meg ned i sengen for og skrive. ''Hallaoen Justin! Nei jeg kommer nok ikke til å gi nummeret ditt videre, og grunnen til det er at jeg er egoistisk og vil ha det kun for meg selv! Bare tuller, hehe. Så bra da, vi snakkes imorgen! Bare send meg melding cirka klokkeslett<3'' skrev jeg tilbake og la mobilen min på skuffen. Jeg var så utrolig glad inni meg, kanskje jeg fikk sjansen til å sjarmere Justin på nytt igjen? Kanskje jeg fikk han til å huske meg litt smått? Telefonen min virbrerte på ny.

 

''Ville forresten si at jeg henter deg klokken 19, vær klar! God natt og sov godt <3'' skrev han. Jeg svarte kjapt med at alt var greit, før jeg la telefonen min på skuffen igjen og sovnet inn i drømmeland. ''Æsj, søsteren min har fått seg kjæreste'' var det en guttestemme jeg våknet opp til dagen etter. ''KASPER, få telefonen min tilbake ditt nek!'' ropte jeg sint og dro telefonen ut av hånden hans. ''Rolig nå søster! Skulle bare si at mamma og pappa så deg på tv igår kveld'' mumlet han og gikk ut av rommet mitt igjen. ''Jeg bryr meg ikke'' sa jeg lavt for meg selv. Det siste jeg egentlig ville var og bli gjenkjent av mennesker, spesielt beliebers. Jeg var belieber selv, og jeg visste hvordan dem hadde reagert overfor Selena, da de hadde sin ting sammen, men det negative prøvde jeg ikke tenke på nå.

 

''Hei kjære deg. Frokosten er klar'' sa mamma da jeg kom inn på kjøkkenet, full våken og klar til date om noen timer. ''Takk mamma, jeg er seriøst kjempe sulten'' mumlet jeg og så ned på pannekakene mine. ''Skjer forresten med at vi har så ofte pannekaker til frokost?'' fniste jeg. ''Tenkte det var lurest jeg, siden vi drar til Amerika snart'' sa mamma fornøyd. Pappa sto og tok oppvasken og sa ikke stort mye. ''Hvordan gikk det igår da?'' spurte mamma med et vennlig smil. ''Det ble kjempe vellykket, og ble faktisk bedre kjent med Justin! Så var en utrolig spesiell opplevelse for meg da'' smilte jeg. ''Så bra! Forresten, hele familien skal samles idag for en koselig middag. Og dette er obligatorisk, ingenting skal stå i veien for dette'' sa mamma bestemt, og det var da jeg kom på at jeg skulle møte Justin for date i kveld.

 

Hva tror du skjer? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.06.2012 / 12:47 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 71 # The Switch

I'm back med historieblogging. Takker for pausen <3


''Ishockey!'' svarte Justin kjapt. Vi planlagte mye rart å se, blant annet tusenfryd. Når man er i Oslo, så må man jo dra til tusenfryd, så det var vi nesten fast bestemt på. ''Tusentakk for en herlig middag'' sa jeg til Justin. Resten av folkene var ute i limousinen, mens Alfredo satt inne på det lille kjøkkenet for å stjele dessert. ''Bare hyggelig. Jeg lurte forresten på en ting.. Vil du bli med meg ut i løpet av denne uken engang? Middag eller noe sånt?'' spurte Justin nervøst.
______________

Jeg så opp på han med det største smilet noen gang. ''-Jeg pleier vanligvis ikke å spørre beliebers ut! Men du er mer.. Jeg vet ikke .. Jeg føler jeg kjenner deg fra et sted. Føler du er en person jeg burde, nei jeg aner ikke, dum er jeg, men smart er jeg også! Men hva sier du?'' spurte Justin meg, og han virket veldig nervøs siden han snakket fort, og ikke minst tok seg i håret hele tiden. ''Selvfølgelig Justin! Jeg vil det mer enn noe annet!'' sa jeg fornøyd. Justin svarte med å gi meg en klem. De sterke armene hans holdt rundt meg, og jeg kunne kjenne den sterke parfymen hans gjennom nesen min, som førte til et smil. Jeg sto i Justin sine armer, som jeg vet var en god stund men føltes som noen lette sekunder. ''Men en ting'' sa Justin og slapp klemmen halvveis, men nok til at han kunne se meg rett inn i øynene.  

 

''Hva?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Du må ikke si dette til noen. Jeg mener.. Vi kan bli forfulgt. Jeg trodde aldri det! Da jeg kom til Norge håpet jeg ihvertfall tusen skulle dukke opp eller noe sånt, men det er jo helt galt her! Jeg liker det. Men jeg vil at daten skal være så hemmelig som mulig, og sånn at ingen legger merke til oss.'' sa han alvorlig. ''Du kan stole på meg'' smilte jeg. ''Du er søt, men-'' Mer fikk ikke Justin sagt, før Alfredo kjappet seg ut mot gangen med litt panikk. ''Jeg tror du burde gå ut bakveien. Belieberne har funnet ut hvor vi er, og det er min skyld siden jeg på en måååte tweetet om det. Beklager bro!'' sa Alfredo uskyldig. ''Som jeg har sagt før flere ganger, fuck you'' sa Justin og knipet han i øret. ''Jess, men Kenny og resten står utenfor i bakveien, så kjapp deg'' sa Alfredo stresset før han forsvant ut bakveien. 

 

Justin snudde seg mot meg igjen. ''Ringer deg imorgen, får nummeret ditt fra Alfredo. Snakkes søta'' sa Justin og kysset meg på kinnet så jeg ble varm. Han bare forsvant ut døren han også, mens jeg ble igjen. Sophia kom inn døren. ''Kommer du eller?'' spurte hun halvveis irritert. ''Jada'' sa jeg kjapt og gikk mot henne. ''Hvorfor er du så rød?'' spurte hun misstenksomt. ''Jeg tror det er fordi det er så varmt her inne'' løy jeg. ''Det kan godt være'' mumlet Sophia og så ut i rommet. Vi kjappet oss ut og ble kjørt hjem så fort som mulig. Akkurat da jeg hadde steppet innpå rommet mitt, merket jeg mobilen min vibrerte. ''Hey søta. Justin her :) Ikke gi nummeret mitt til noen, eller.. Jeg tror ikke du er så dum som gjør det da, men jeg henter deg selv imorgen :D Scooter har funnet en dobbelgjenger av meg, så lenge jeg er utkledd som noe annet så skal det gå fint. Og forresten en ting angående kysset-''

 

Er tilbake for fult nå! Blogglysten er på topp nå! :)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.05.2012 / 14:33 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 70 # The Switch

Håper seriøst det er like nydelig vær i resten av Norge som det er i Bergen. Har ikke lyst til å sitte inne og skrive i hele dag når det er 20+ grader, men velger å skrive en del til dere uansett!


 ''Hm.. Du får prøve deg på han jente, you go girl'' sa jeg og slo litt i henne. ''Halllo? Kommer dere eller? Det venter sultne mennesker her inne'' sa Jessica som hadde komt ut igjen. Både meg og Sophia gikk arm i arm inn døren, og ble møtt av en veldig god lukt av kalkun og god mat. Jeg kunne høre mye bråk i naborommet siden vi sto i gangen, så vi gikk forsiktig inn mens jeg fikset fort på håret. Nå som jeg hadde en bekreftelse av Sophia, så kunne jeg flørte med Justin skikkelig.
________________________

''Wow jenter, dere ser helt fantastisk ut'' sa Alfredo sin stemme som var helt på enden av bordet, hvor var resten av crewet? Alle jeg fikk øye på var bare meg, Alfredo, Jessica, Sophia, selveste Scooter Braun i egen person, og Justin.. Justin som satt og stirret målløst på meg som om jeg var det eneste i rommet som lyste magisk opp, noe som var utrolig skjønt egentlig. ''Tusen takk!'' sa Sophia og rødmet av komplimentet og satte seg kjapt ned foran Alfredo. Jeg satte meg ned så jeg satt foran Justin, og Jessica satt ved siden av meg der igjen. Vi hilste på Scooter, og han kjente meg heller ikke igjen, men det påvirket meg ikke like mye heldigvis. ''Så dere er da de heldige som får møte lille Justin'' sa Scooter og la armen sin rundt Justin. ''Scooter, gi deg'' sa Justin irritert, som om han ville sjarmere men Scooter ødelagte alt. Scooter begynte å le litt, før han satt seg ned ved bordet han også.

 

''Maten ser helt sinnsykt god ut'' sa jeg og så på alt som var på bordet, men det var bare Justin og Jessica som reagerte på det jeg sa. ''Jepp, skikkelig amerikansk mat. Du må prøve'' sa Justin glad og begynte å ta litt mat. ''Du bør prøve skikkelig norsk mat engang også da! Pinnekjøtt eller noe sånt'' smilte jeg. ''Hva søren er pinnekjøtt?'' spurte Justin dumt. ''Salt kjøtt'' svarte Jessica stolt. ''Ah.. Må prøves, selv om det høres litt rart ut?'' sa Justin og så rart på Jessica. ''Det er faktisk sykt godt, spesielt med god tilbehør til!'' sa Jessica fornøyd og startet i gang den samtalen med Justin om norsk mat, og hva som var godt til. ''Du må roe deg ned'' fniste Justin. ''Jeg elsker mat da, derfor jeg maser så sykt om det'' lo Jessica. ''Merkes'' blunket Justin flørtende, noe som gjorde at jeg fikk et lite sug i magen.

 

''Men jeg tenker det at dere får bare kose dere videre med middagen. Har et møte med Universal Music akkurat nå, så jeg må ture videre'' sa Scooter og reiste seg opp fra bordet. Vi sa alle sammen adjø til han, før han forlot oss langt ute i ingenmanns land. ''Kan ikke dere vise oss litt i Oslo? Vi har jo faktisk blitt litt sånn småkjent med dere, så vi må jo finne en dag der vi drar ut på litt sight seeing'' sa Alfredo glad. ''Jo det kan vi, hva liker dere best da?'' spurte jeg og lot øynene mine hvile på Justin denne gangen. ''Ishockey!'' svarte Justin kjapt. Vi planlagte mye rart å se, blant annet tusenfryd. Når man er i Oslo, så må man jo dra til tusenfryd, så det var vi nesten fast bestemt på. ''Tusentakk for en herlig middag'' sa jeg til Justin. Resten av folkene var ute i limousinen, mens Alfredo satt inne på det lille kjøkkenet for å stjele dessert. ''Bare hyggelig. Jeg lurte forresten på en ting.. Vil du bli med meg ut i løpet av denne uken engang? Middag eller noe sånt?'' spurte Justin nervøst.

 

Tumblr_m4boykmdoq1qh7ilgo1_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

HA EN FIN DAG FOLKS!

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.05.2012 / 16:31 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 69 # The Switch

 Tar en liiiten pause nå, må i dusjen..


 

''Jeg tror vi er utenfor Oslo nå altså'' sa jeg usikkert og ikke kjente igjen helt plassen vi hadde stoppet på. Men en elegant bygning var det, og veldig gammel dags. ''Jeg tror også det, er ikke helt typisk Oslo dette her'' fniste Jessica og pekte mot et skilt. ''Justin og crewet venter på dem inne'' sa sjåføren utrolig høflig. Vi nikket alle tre, og jeg skulle akkurat til å gå før jeg, som spådd, ble stoppet av Sophia. ''Jeg må få to ord med deg før vi går inn'' sa hun kjapt. Jessica bare fortsatte å gå.
___________________

''Hva er det for noe?'' spurte jeg litt kaldt, men angret på sekundet at jeg hadde sagt det på den måten. ''Jeg beklager for oppførselen min, tror nok jeg bare er veldig sjalu'' sa Sophia raskt, og jeg kunne se på øynene hennes at hun var lei seg. ''Men hvorfor meg da? Hvorfor er grunnen til at du er sjalu? Og hva søren er grunnen til at du er lei deg?'' spurte jeg nysjgerrig. Jeg visste at Justin og resten av folkene som var der inne ventet på oss, men vennskapet vårt var så mye mer viktig enn det. ''Fordi.. Jeg så hvordan Justin så på deg. Som om du var den eneste jenta han noen gang har sett sånn på. Som om han ble forelsket i deg på stedet. Og siden jeg er så stor belieber er det helt normalt da, og jeg skjønner godt hvorfor han stirrer sånn på min nydelige bestevenn. Men det var ikke grunnen til at jeg ble litt sånn små sjalu, men for at du kjente Alfredo. Og at du ikke sa noe til meg om det'' sa Sophia lavt.

 

Jeg stirret på henne og følte skam av meg selv egentlig. Jeg kunne ikke la en gutt komme i mellom oss nå som jeg skulle flytte langt vekk også. ''Jeg beklager for det Sophia. Altså jeg sa til deg igår, øhm.. Alfredo og meg var venner på facebook, men jeg visste ikke at det var han ekte Alfredo, men det virket tydeligvis sånn igår'' løy jeg. Jeg følte meg veldig dårlig av å lyge, men jeg ville følt meg enda verre hvis jeg fortalte sannheten og Sophia ville tro jeg var blitt psykisk syk eller noe lignende, for det skulle ikke forundre meg. ''-Og jeg tror at grunnen til at Justin stirret på meg var fordi han kjente meg igjen fra et eller annet sted, sikkert fra profilbildet mitt på facebook eller noe sånt'' fortsatte jeg. Sophia nikket lavt. ''Men jeg driter i det egentlig'' mumlet hun og smilte til meg, som om alt plutselig ble borte av en enkel forklaring som jeg nettopp hadde gjort. ''Hva mener du?'' spurte jeg usikkert.

 

''At min bestevenn kan få flørte med hvem hun vil uten at jeg skal bry meg. Dessuten har jeg et lite godt øye til Alfredo'' fniste hun. ''Du tuller med meg nå, ikke sant?'' spurte jeg sjokkerende og stirret veldig overraskende på henne. ''Nei hvorfor skulle jeg gjøre det? Han er brun, han er utrolig fin i mine øyne, og virket som han har en helt herlig personlighet, sist men ikke minst så jævlig morsom og'' sa Sophia som om hun drømte seg vekk. Jeg nikket, og jeg var enig i det hun hadde sagt om han. ''Hm.. Du får prøve deg på han jente, you go girl'' sa jeg og slo litt i henne. ''Halllo? Kommer dere eller? Det venter sultne mennesker her inne'' sa Jessica som hadde komt ut igjen. Både meg og Sophia gikk arm i arm inn døren, og ble møtt av en veldig god lukt av kalkun og god mat. Jeg kunne høre mye bråk i naborommet siden vi sto i gangen, så vi gikk forsiktig inn mens jeg fikset fort på håret. Nå som jeg hadde en bekreftelse av Sophia, så kunne jeg flørte med Justin skikkelig.

545621_226199407483298_100002797207365_274976_1569214516_n_large

 

Hva tror dere skjer?

 

JEG STOPPER HER. Grunnen til at jeg avslutter maraton er fordi jeg skal i bursdag nå, tenkte å få tatt en liten maraton til dere uansett. Skal ha et lite maraton med størrelse på denne her idag. Og siden været i Bergen er strålende, vil jeg ikke sitte inne stort mer. Så det kommer en mini maraton imorgen også. Håper dere forstår :D Og at dere ble fornøyd med fem deler ihvertfall.

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.05.2012 / 15:59 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 68 # The Switch

Sånn hvis dere lurer, jeg skriver disse delene så kjapt jeg bare kan for å rekke dere, haha.

 


 ''Hundre prosent sikker. Dessuten gleder jeg meg veldig til Atlanta, Justin Bieber bor jo der. Pluss en god venn av meg skal flytte dit også! Ikke få dårlig samvittighet'' fortsatte jeg. Pappa nikket med et smil og felte en tåre. ''Du er den perfekte datter, ooh.. jeg hører biltuting, noen venter på deg'' smilte pappa. Jeg nikket og tok med vesken min, før jeg løp ut av huset og inn i bilen hvor Justin, Sophia og Jessica satt skikkelig pyntet. Jeg lurte innmari på hvordan Justin ville reagere.
_________________

Jeg åpnet bildøren og møtte opp med Jessica og Sophia, Justin var ikke der inni. ''Oj da, jeg trodde Justin eller noen andre fra crewet hans skulle være her og kjøre med oss jeg!'' sa jeg usikkert og så utover den tomme limousinen, bortsett fra Jessica og Sophia som satt der med hver sin drink i hånden. ''Det trodde faktisk vi og, men fyfaen *dittnavn* du ser rævnydelig ut!'' sa Jessica sin stemme og sjekket meg opp fra topp til tå. Jeg smilte til henne kjapt. ''Ligeså Jessica, og du ser bra ut du og Sophia'' sa jeg og la øynene mine på Sophia som var kledd i en ferskenkjole jeg egentlig ikke helt fikk sansen for. ''Vel, jeg tror det tar en stund å kjøre.. Så vi får kose oss med en drink eller to. Og takk for komplimentet *dittnavn*'' sa Sophia smilende, men det var bare noe bak smilet hennes som jeg misstenkte ikke var helt greit. Men jeg hadde ikke gjort henne noe i det hele tatt, så hvorfor hun muligens var irritert på meg skjønte jeg ikke.

 

Vi ble sittende i limousinen en veldig god stund, og det var mye latter som ble forvekslet mellom meg og Jessica. Vi hadde nesten helt lik humor, og det var det jeg elsket med henne mest. Vi kunne le sammen av de minste ting, og det var derfor vi alltid ble plassert bakerst i klasserommet langt fra hverandre. ''Yo Sophiaaaa.. Du er så stille min venn'' sa Jessica hypert og la armen rundt Sophia som bare satt og så ned på gulvet som var pyntet med rødt, virkelig elegant. Visste ikke at vi hadde så fine limousiner i selve Norge engang. ''Nja, jeg har bare litt hodepine jeg. Tror jeg'' svarte hun kort og tok opp telefonen sin. Hun begynte å spille tempel run, og man kunne se på lang avstand at hun løy. ''Er du sikker? Jeg har en ibux du kan få ta'' sa Jessica og begynte å lete litt i vesken sin etter tabletten. ''Jeg vil ikke ha noe ibux, bare..  la meg være litt er dere snill'' sa hun irritert og satt seg et godt stykke unna oss.

 

Både meg og Jessica stirret på hverandre med et stort spørsmålstegn, og jeg hadde en liten misstanke om hva det muligens var hun var litt irritert for. Men kjente jeg Sophia rett, ville hun nok ha tomannshånd snakk med meg etter kjøreturen. ''Greit, bare vær sånn du'' mumlet Jessica. Sophia svarte med å se på henne, også se ned igjen på iphone skjermen sin igjen. Resten av bilturen var veldig klein stillhet, men vi vekslet noen få ord før bilen endelig hadde stoppet. ''Jeg tror vi er utenfor Oslo nå altså'' sa jeg usikkert og ikke kjente igjen helt plassen vi hadde stoppet på. Men en elegant bygning var det, og veldig gammel dags. ''Jeg tror også det, er ikke helt typisk Oslo dette her'' fniste Jessica og pekte mot et skilt. ''Justin og crewet venter på dem inne'' sa sjåføren utrolig høflig. Vi nikket alle tre, og jeg skulle akkurat til å gå før jeg, som spådd, ble stoppet av Sophia. ''Jeg må få to ord med deg før vi går inn'' sa hun kjapt. Jessica bare fortsatte å gå.

 Tumblr_m4b1j2peg81qi24jto3_250_large

 

Hva tror dere Sophia irriterer seg over?

 

44 kommentarer, og ny del kommer.

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.05.2012 / 15:26 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 67 # The Switch

Jeg klarte ikke komme meg ut av sengen fordi jeg var så trøtt. ''*dittnavn*, klokken er over 3! Du må gjøre deg klar til middag med Justin Bieber. Jeg vet faktisk ikke hva som har skjedd med deg, du er jo blitt helt annerledes'' fniste mamma og gikk ut døren igjen. Jeg tvingte meg selv ut av sengen og klarte endelig å våkne litt. Jeg sjekket telefonen min til tross for hvor trøtt jeg var, og sjekket at Alfredo hadde prøvd å få tak i meg. ''Våkne da! jeg tror helt seriøst det er noe gale med Justin eller noe sånt.. Jeg sovnet på samme hotellrom som han i natt og angrer som faen. Tror han har hatt mareritt eller noe sånt, han har skreket navnet ditt flere ganger i natt og våknet opp gråtende'' sto det.

________________

Jeg ble nesten litt beskymret på Justin sine vegne, nesten fordi jeg visste hvorfor han hadde mareritter om meg. Lurte nesten på i noen sekunder om jeg skulle ta han med på tomanns hånd og bare snakke rolig med han og bli kjent, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre heller. Hvis jeg hadde sagt til Justin sannheten, ville han blitt like forvirret som da jeg gjorde det for noen uker siden. Ikke hadde jeg nummeret hans så jeg kunne ringe heller, han byttet jo hele tiden. ''Uff da.. Vi får se hva mer som skjer i kveld, jeg må begynne å fikse meg. Møter dere klokken 18'' skrev jeg tilbake igjen. En bil skulle faktisk hente meg da, og siden klokken var over tre var det lurt å gjøre seg klar. Kjapt løp jeg inn i klesskapet mitt for å ta ut den fine kjolen mamma og jeg hadde kjøpt for noen dager siden, og fant fram alle slags mulig fin sminke og startet i gang.

 

Jeg kjappet med å sminke meg, og fikse håret så det lå stritt nedover skuldrene mine. Jeg tok på meg noen jeffrey campbell sko som passet veldig fint til antrekket, og etter mye fram og tilbake var jeg fiks ferdig på stedet. ''Du trenger ikke fikse mer på deg, du er nydelig som du er'' sa pappa bak ved døren. Jeg så fra speilet og bort på han. Han var kledd i jobb skjorten, skikkelig pyntet faktisk og sto der med et enormt smil. ''pappa gi deg, jeg blir rød her jeg står'' sa jeg og la fra meg sminkekosten på bordet. ''Kanskje det, men ville bare si ifra. Jeg virket kanskje litt streng med deg igår kveld, beklager for den. Jeg har bare så mye å tenke på, og det er ikke lett for meg heller å flytte til et helt annet sted med et helt annet miljø..'' mumlet pappa lavt, som om han var lei seg for alt dette. ''Pappa er du lei deg?'' spurte jeg trist og så ansiktsuttrykket hans på en måte jeg aldri hadde sett før. Han nikket kjapt og gnidde seg selv i øyet som om han holdt på å grine.

 

''Føler meg som en elendig far her jeg står. Lar jobben gå over alt og ødelegger livet deres på denne måten. Kanskje ikke helt for Kasper og Chico, men for deg og mamma muligens. Jeg ville ikke at dette skulle skje, men hvis jeg hadde sluttet med denne jobben måtte vi ha flyttet uansett. Vi har ikke råd til huset da'' sa pappa rolig. ''Du trenger ikke få dårlig samvittighet for det pappa'' sa jeg og smilte varmt til han. Han var et av mine kjæreste. ''Er du sikker? Jeg får skikkelig skyldfølelse'' mumlet pappa. ''Hundre prosent sikker. Dessuten gleder jeg meg veldig til Atlanta, Justin Bieber bor jo der. Pluss en god venn av meg skal flytte dit også! Ikke få dårlig samvittighet'' fortsatte jeg. Pappa nikket med et smil og felte en tåre. ''Du er den perfekte datter, ooh.. jeg hører biltuting, noen venter på deg'' smilte pappa. Jeg nikket og tok med vesken min, før jeg løp ut av huset og inn i bilen hvor Justin, Sophia og Jessica satt skikkelig pyntet. Jeg lurte innmari på hvordan Justin ville reagere.

Tumblr_m45k7tg3jr1qavuy9o1_500_large

 

Hvordan tror dere Justin reagerer? 

 

41 kommentarer.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.05.2012 / 14:41 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 66 # The Switch - maraton

 ''Det går fint, men klokken er faktisk over ett på natten, gå og legg deg nå så snakkes vi imorgen. Du må begynne å pakke nå, vi flytter om en uke'' sa pappa rolig. Jeg nikket uten noe svar, før jeg kjappet meg opp trappen og inn på rommet mitt. Alle bieber plakatene mine stirret på meg, og jeg var så usikker på mye. Nå skulle jeg flytte langt vekk fra alle vennene mine, men flytte nært Justin faktisk. Jeg sukket og satt meg ned i sengen, før jeg kjente telefonen min vibrere skikkelig. På skjermen fikk jeg øye på et langt nummer, noe som jeg kjente igjen var Chaz sitt nummer.
____________________

Jeg begynte nesten å skjelve av glede, men det kunne også vise seg det at Chaz ikke kjente igjen meg men bare ringte opp igjen for å høre hvem det var. Forsiktig la jeg telefonen ved øret ''Hallo'' sa jeg rolig. ''Hey hvem er dette?'' hørte jeg Chaz sin stemme, helt fra Stratford, Canada si. ''Chaz, kjenner du meg ikke igjen? Det er *dittnavn*! *dittnavn*&etternavn*, din aller bestevenn'' sa jeg nesten på gråten. Jeg kunne høre skurrelyder, og hjertet mitt dunket hardere enn noen gang. Hvis ikke Chaz husket meg, så ville jeg blitt skikkelig lei meg. ''*DITTNAVN*, ER DET DEG!? Fyfaen! Hvorfor har du ikke ringt meg før nå? Aner du hvor nysgjerrig jeg har vært på ting? Jeg er den eneste som husker deg, og jeg vetta faen hva som skjer med verden!'' sa Chaz opprømt. ''Å herregud, jeg er så glad for at du husker meg igjen faktisk! Og for det første, jeg ringte deg for over en uke siden. For det andre, så husker Alfredo meg også'' sa jeg.

 

Jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen min fly av glede, og det var fordi min bestevenn husket meg igjen. Jeg syntes det var utrolig rart at han ikke hadde tatt telefonen på noe som helst mulige måter før nå, og håpet jeg kunne få et godt nok svar. ''Æhm ja sorry for den. Har letet etter telefonen min dødslenge, og fant den da lillesøsteren min lekte under sengen min. Pluss at jeg hadde så sinnsykt mange ubesvarte nummer fra Justin og Ryan også, men ja sorry! Hva skjer egentlig?'' spurte Chaz kjapt. Jeg ble sittende og snakke med Chaz i over tre timer, så da jeg skulle legge meg til slutt var det tidlig på morningen, noe jeg visste jeg kom til å angre på senere. En ting var sikkert, at jeg hadde Chaz, Alfredo og Selena som husket meg. Chaz skulle tydeligvis flytte til Atlanta senere han også på grunn av skole og utdanning, og sist men ikke minst fordi moren hans hadde fått jobb der og det gjorde hele saken mye bedre.

 

Til tross for at jeg ikke fikk se Chaz før på noen uker, så kunne jeg nyte det jeg hadde igjen her i Norge ihvertfall. Dagen idag skulle bringe på å spise middag med Justin, men en ting var sikkert.. Jeg klarte ikke komme meg ut av sengen fordi jeg var så trøtt. ''*dittnavn*, klokken er over 3! Du må gjøre deg klar til middag med Justin Bieber. Jeg vet faktisk ikke hva som har skjedd med deg, du er jo blitt helt annerledes'' fniste mamma og gikk ut døren igjen. Jeg tvingte meg selv ut av sengen og klarte endelig å våkne litt. Jeg sjekket telefonen min til tross for hvor trøtt jeg var, og sjekket at Alfredo hadde prøvd å få tak i meg. ''Våkne da! jeg tror helt seriøst det er noe gale med Justin eller noe sånt.. Jeg sovnet på samme hotellrom som han i natt og angrer som faen. Tror han har hatt mareritt eller noe sånt, han har skreket navnet ditt flere ganger i natt og våknet opp gråtende'' sto det.

Displaypicture_large

 

38 kommentarer, og neste del kommer.

 

Skal i bursdag senere idag egentlig, men har skrevet noe på forhånd så går fint :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.05.2012 / 13:57 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 65 # The Switch - maraton

noen som lurer på om det kommer en sesong 2, og ja det tror jeg at det gjør! det minner meg også på om at jeg må få inspirasjon til ny historie snart, uffa meg!


 ''Skal vi gå inn i limousinen?'' spurte Alfredo raskt. Jeg skulle akkurat til å bevege meg bortover mot Alfredo, før jeg ble stoppet av Justin. ''Kan jeg få to kjappe ord med deg?'' spurte Justin, jeg nikket kjapt uten å tenke meg om, og merket en bølge med kvalme treffe meg.
__________________

Både Sophia og Jessica snudde seg for å få et glimt av meg og Justin, sikkert veldig nysgjerrig på hvorfor Justin hadde stoppet meg. ''Hva skjer?'' spurte jeg lett. Justin stoppet opp og så seg litt om, før han la øynene sine rett på mine. ''Er du sikker på at jeg ikke har sett deg før?'' spurte Justin raskt. ''Som jeg sa isted, så kan det være du har sett meg med Alfredo muligens! Men utifra det, så nei jeg tror da ikke det. Men jeg har sett deg mange ganger før da'' smilte jeg. Justin sa ikke noe, men la øynene sine på meg. Vi sto egentlig utrolig nære hverandre, men jeg likte det. Jeg fikk samme følelse som da jeg var i Paris for noen uker siden faktisk. Justin la håndflaten på kinnet mitt, men fjeset hans var ikke så nær at han kunne kysset meg, det tror jeg ikke han ville gjort uansett. ''Det er bare noe med deg, jeg vet ikke hva.. Men jeg skal finne det ut. Og den tingen må være veldig spesiell, ellers hadde jeg aldri følt noe så rart'' sa Justin.

 

Hadde jeg ikke visst hva Justin hadde snakket om, hadde jeg ment han var blitt psykisk syk eller bare forvekslet meg med en annen person. Men siden jeg visste godt fra min side hva som var problemet, gjorde det saken helt annerledes. Jeg pustet ut. ''Følt hva?'' spurte jeg kjapt. Jeg lurte innmari på om han ikke hadde glemt følelsene sine for den ekte meg, ikke for Selena, men for personen han sa han falt for i Paris. ''Bare glem det'' sa Justin og slapp håndflaten fra kinnet mitt. Han snudde seg og braste ut mot utgangen uten å si et ord til meg. Jeg derimot ble igjen i studio helt alene, og ville aldeles ikke sitte på med dem hjem. Jeg tok ut 14 kroner og takket scene arbeiderne før jeg selv braste ut etter noen minutter. Været var ikke helt til å skryte av nå lenger, men jeg ville heller fryse ute i vinden enn å sitte på med Justin for øyeblikket. Det minnet meg også på om at jeg skulle spise middag med han og noen fra crewet imorgen.

 

''Du kom veldig sent hjem unge dame'' var det jeg ble møtt til da jeg kom hjem. Pappa så ikke helt fornøyd ut. ''Sorry pappa, vi ble stående og snakke lenge.. Og du vet det var jo selveste Justin bieber'' sa jeg, men ikke med en hevet stemme som gjorde at jeg var så veldig glad for å møte Justin. ''Det går fint, men klokken er faktisk over ett på natten, gå og legg deg nå så snakkes vi imorgen. Du må begynne å pakke nå, vi flytter om en uke'' sa pappa rolig. Jeg nikket uten noe svar, før jeg kjappet meg opp trappen og inn på rommet mitt. Alle bieber plakatene mine stirret på meg, og jeg var så usikker på mye. Nå skulle jeg flytte langt vekk fra alle vennene mine, men flytte nært Justin faktisk. Jeg sukket og satt meg ned i sengen, før jeg kjente telefonen min vibrere skikkelig. På skjermen fikk jeg øye på et langt nummer, noe som jeg kjente igjen var Chaz sitt nummer.

 552050_332494620146590_150930681636319_892730_463277331_n_large

 

Hva tror du skjer? Tror du Chaz kjenner igjen deg?

 

Vi begynner med 35 kommentarer.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.05.2012 / 20:52 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 64 # The Switch

Dette tror jeg blir siste del for idag! Imorgen er det maraton, så Katrine og Esin oppdaterer seg på billboard awards, mens jeg skal sitte i kveld og skrive deler til dere :-) How does that sound? Good? GOOD. haha :) Så imorgen blir en god blogg dag!


 

.''Hva mener du?'' spurte jeg. ''Jeg klarte å legge capsen i den femte bussen som satte kursen mot Bulgaria istedenfor Italia..'' sa Alfredo oppgitt. ''Tuller du med meg? Hva skal jeg gjøre nå da!?'' sa jeg irritert. ''Ikke gi opp, jeg har en plan.. Men det kreves litt penger og tid'' sa Alfredo mystisk.

_____________

''Få høre'' sa jeg interessert. ''Okei, men kan vi gå litt lenger bort sånn i tilfelle?'' sa Alfredo raskt og dyttet meg enda mer vekk fra Sophia og Jessica. ''Greit greit'' sa jeg og stoppet opp. Jeg pustet lettet ut og så på Alfredo. ''Så?'' mumlet jeg. ''Jeg må reise til Bulgaria'' sa Alfredo plutselig, som om det kom ut av det blå. ''Hva er det du snakker om? er du helt dum eller?''spurte jeg forvirret. ''Nå er jeg en god venn altså! Reiser helt til Bulgaria for å hente den capsen'' sa Alfredo. ''Eller vi bare kan skrive en ny lapp der det står helt det samme, også kan du legge den i kofferten igjen? Hvorfor være så avansert?'' fniste jeg. ''Eller vi kan gjøre det og ja.. Sorry jeg tenkte bare ut skikkelig avansert nå, men greit. Bare send meg en tekst melding med hva jeg skal skrive, så finner vi det ut smått senere. Vi har en hel uke på oss i Norge, pluss at Justin skal jo spise middag med dere imorgen'' sa Alfredo.

 

Etter og ha snakket med Alfredo en god stund begynte Justin, Sophia og Jessica og bli enda mer nysgjerrig. ''Jeg tviler sterkt på at dere bare er bekjente. *dittnavn*, hvorfor sa du ikke til dine egne bestevenner at du kjente selveste Alfredo Flores? Vi er sinnsykt skuffet over deg'' sa Jessica litt trist og så på meg. ''Ehm.. Jeg tenkte aldri på det.. Øhm, vi snakket på facebook men jeg trodde det var en fake bruker, også bare skjedde det ene og det andre, og nå står vi plutselig her og snakker. Så nå vet jeg han ikke er fake'' løy jeg med et skjevt smil om munnen. Alfredo fikk det samme falske smilet plantet på fjeset sitt. ''Jada, men det er da ikke noe vi trenger å bry oss om jenter! Håper vi snakkes imorgen da, og håper vi får McDonalds mat'' sa justin og la armen sin rundt meg. Jeg fikk plutselig en idé inni hodet mitt, kanskje jeg skulle begynne å spille litt 'hard to get', men samtidig flørte med Justin. Også når tiden var inne, så skulle jeg fortelle alt. Og hvis Justin virkelig likte meg, ville han ha husket meg.

 

''Jeg er enig med Justin! Vi kan kjøre dere jenter hjem'' sa Alfredo og blunket til meg. ''Hvem har sagt vi vil sitte på med dere?'' spurte jeg overlegent, men alle skjønte jeg køddet bortsett fra Justin som tydeligvis tok meg seriøst på alt. ''Øhm.. Jeg vet ikke jeg? Vil dere ikke?'' spurte Justin alle usikkert. ''Jo, jo det vil vi. Du bare skjønner ikke ironien min'' smilte jeg. Det var litt rart å ikke snakke til Justin som en stor belieber, og mer som om jeg hadde kjent han i flere uker.. Noe jeg egentlig gjorde, men det visste ingen bortsett fra meg og Alfredo for øyeblikket. ''Skal vi gå inn i limousinen?'' spurte Alfredo raskt. Jeg skulle akkurat til å bevege meg bortover mot Alfredo, før jeg ble stoppet av Justin. ''Kan jeg få to kjappe ord med deg?'' spurte Justin, jeg nikket kjapt uten å tenke meg om, og merket en bølge med kvalme treffe meg.

575382_410996072251420_100000230929592_1546782_1403924260_n_large

 

Hva tror du er grunnen til at Justin stoppet deg? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.05.2012 / 12:48 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 63 # The Switch

Imorgen blir det maraton så mye jeg orker å skrive. Skal også i bursdagsbesøk, så da blir jeg å skrive på forhånd også poste etterhvert.



 

''Ja, men det var ikke poenget mitt. Poenget mitt er at.. Jeg tror ikke Justin har lest brevet mitt jeg skrev til han og la i capsen hans! Og jeg tror ikke han kjenner meg igjen heller'' sa jeg trist. ''Det er fordi han ikke har brukt capsen sin enda.. Jeg skal prøve og få han til å lese den, men Justin kommer mot oss nå, hysj!'' sa Alfredo og begge måtte late som ingenting. ''Hm.. Kjenner dere hverandre fra før av?'' spurte Justin veldig misstenksomt, og jeg skjønte jo hvorfor.
_____________________

''Vi har truffet hverandre en eller annen gang før'' sa Alfredo og så veldig misstenksom ut, noe som gjorde at han ødelagte alt. ''Ja.. Merkes på måten dere snakker med hverandre på'' sa Justin usikkert. ''Hehe..'' mumlet jeg og snudde meg så jeg ikke traff Justin sine øyner, og Alfredo skjønte at jeg var utrolig trist for det at Justin ikke kjente meg igjen. ''Du virker veldig kjent.. Jeg har sett deg et sted før ja'' sa Justin og så på meg. ''Sikkert fordi.. øh.. Jeg kjenner henne'' sa Alfredo kjapt. ''Det kan være, men det er bare noe spesielt..-'' ''-Spesielt og spesielt, jenta er veldig fin kanskje det er derfor!?'' sa Alfredo og prøvde å skifte samtaleemne, og det skjønte jeg godt hvorfor. Verken meg eller Alfredo ville at Justin skulle kjenne meg akkurat nå på stedet mens både Sophia og Jessica var her, pluss en del andre mennesker. ''Ja kanskje det'' blunket Justin flørtende til meg som gjorde at jeg rødmet noe helt sykt, og håpet Justin ikke skulle se det.

 

''OMG, Justin var enig i at du var fin! omgomgomg'' freaket både Jessica og Sophia ut. ''Ro dere ned da'' lo jeg. ''Wow.. Hvem skulle trodd at DU, selveste *dittnavn&etternavn* skulle være rolig den dagen vi møter Justin Drew Bieber. Sikker på at du fortsatt er belieber eller?'' spurte Jessica misstenksomt. ''Jada masa'' sa jeg halvveis irritert. ''Hm.. Skal på middag med noen andre fans imorgen også.. Blir spennende å se hvem det blir'' sa Justin sin stemme til Alfredo, og jeg lo litt av tanken på at det faktisk var jeg som var invitert til middagen sammen med Sophia og Jessica. ''Det er oss du skal på middag med, skuffet?'' spurte jeg, og la til en liten mysterisk latter på slutten. ''Seriøst? Nei tvert imot! Hadde ikke hatt noe imot å se deg i en kjole for å si det sånn'' sa Justin flørtende, og jeg ble nesten litt sjokkert. ''Hm.. Vi får se'' blunket jeg til han og gikk bort til Alfredo mens jeg følte på meg at Justin stirret på meg. 

 

''Hm.. Virker som du har teken på Justin allerede, og det er ikke ofte! fyfaen, etter bare 10 minutter'' sa Alfredo og så sjokkert på meg. Både meg og Alfredo snudde oss for å se på Justin, og vi så han stå der og snakke med to stk. sjokkerte beliebers, Jessica og Sophia som fortsatt ikke kom over at de snakket med han. ''Jeg må prøve å få litt god kontakt med han, kanskje han husker meg igjen da'' sa jeg rolig. ''Ja, det var det med capsen jeg kom på nå.. Jeg tror faktisk ikke den er her i Norge'' sa Alfredo kjapt.''Hva mener du?'' spurte jeg. ''Jeg klarte å legge capsen i den femte bussen som satte kursen mot Bulgaria istedenfor Italia..'' sa Alfredo oppgitt. ''Tuller du med meg? Hva skal jeg gjøre nå da!?'' sa jeg irritert. ''Ikke gi opp, jeg har en plan.. Men det kreves litt penger og tid'' sa Alfredo mystisk.

544676_309656702445845_116492368428947_677877_1342121735_n_large

 

Skrev denne litt kjapt ;* Jeg pleier aldri å se over på skrivefeil og gramatikk, sånn at dere vet det :-D

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.05.2012 / 12:30 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 62 # The Switch

Håper alle har hatt en fin 17.mai feiring, hadde ihvertfall jeg! Noe som tyder på at jeg glemte helt bort jdbnorway.. eheh,men er en nasjonaldag, og da sitter jeg ikke hjemme og blogger. Imorgen eller på søndag skal jeg prøve å få i gang en maraton!


Jeg kunne høre Justin sin stemme langt ifra, og at den kom  nærmere oss. Måten Justin gikk på var så utrolig swag. ''De er så sinnsykt morsomme, norske folk altså'' sa Justin sin stemme til Alfredo. De nærmet seg oss, og jeg merket jeg måtte spy. ''Jeg tror jeg dør'' sa Sophia for hvert skritt de tok mot oss, og Justin sine øyne klistrer seg plutselig på meg.
__________ 

 

Jeg merket det koke inni meg da Justin la øynene sine på meg, men det virket aldeles ikke som han kjente meg igjen utifra øyenkastet. ''Heyy, dere må være de heldige vinnerne for å treffe meg og selveste Justin Biebaaar'' sa Alfredo og begynte å gjøre masse håndbevegelser, så pass mye at han fikk både Jessica og Sophia til å le, Justin ble bare veldig flau og så ned, mens jeg bare sto der og smilte til Alfredo. En ting var helt sikkert, og det var at mine følelser for Justin bare hadde blitt sterkere enn det de hadde vært. ''Slutt Alfredo, du gjør meg flau'' sa Justin og smådyttet i Alfredo. Alfredo stoppet opp og blunket til meg kjapt så ingen skulle legge merke til noe som helst eller få misstanke om at meg og Alfredo kjente hverandre fra før av. ''Aw, Justin blir flau'' sa Alfredo, og gjorde Justin enda mer flau.

 

''Seriøst, hold kjeft. Men ja! Er dere beliebers?'' spurte Justin og snudde seg mot oss. Nei Justin, vi er hatere.. Det er derfor vi er her, tenkte jeg inni meg, men samtidig syntes jeg det var utrolig søtt at han var så nervøs. Justin stirret på meg, også videre igjen til Jessica. Jeg håper bare han ikke skulle bli interessert i noen av de andre, for sa ville jeg faktisk få kjærlighetssorg til tusen. ''Jepp det er vi, vært det lenge nå'' svarte Sophia stolt, men også veldig skjelven. ''Så bra! Så dere gleder dere til det nye albumet mitt?'' spurte Justin raskt for å få i gang en samtale. ''Jepp, jeg elsker deg Justin! Kan ikke tro at jeg faktisk står foran idolet mitt her og nå'' sa Jessica, litt overdrevent. Sophia og Jessica så ut til å få anfall, mens jeg bare sto der helt rolig og smilte, noe Justin la merke til var gjerne litt uvandt. ''Det er bra! Skal dere ta et bilde?'' spurte Justin, men så mest på Jessica og Sophia, og de nikket som gale.

 

Jeg derimot, dro med meg Alfredo litt lenger bort. ''Kan jeg få to ord med deg?'' spurte jeg høyt så de andre skulle få det med seg. ''Ja så klart, siden du er en belieber og er veldig stor Alfredo fan og'' sa Alredo smilende da han kom mot meg, men som førte til at jeg knep han fordi han drøyet den litt. ''Au'' ropte Alfredo. ''Sorry, men nå må du ikke overdrive lille venn'' hvisket jeg. Vi sto et lite stykke unna Justin, og jeg så at han snudde seg rundt ofte for å få et glimt av oss to. ''Ja må vel utnytte sjangsen når jeg først kan da!'' sa Alfredo og smilte uskyldig. ''Ja, men det var ikke poenget mitt. Poenget mitt er at.. Jeg tror ikke Justin har lest brevet mitt jeg skrev til han og la i capsen hans! Og jeg tror ikke han kjenner meg igjen heller'' sa jeg trist. ''Det er fordi han ikke har brukt capsen sin enda.. Jeg skal prøve og få han til å lese den, men Justin kommer mot oss nå, hysj!'' sa Alfredo og begge måtte late som ingenting. ''Hm.. Kjenner dere hverandre fra før av?'' spurte Justin veldig misstenksomt, og jeg skjønte jo hvorfor.

Jb-the-best-3-justin-bieber-30864245-500-336_large

 

 

Yeah, håper alle får en fin fredag idag! Hva tror dere skjer? :-D

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.05.2012 / 18:27 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 61 # The Switch

 Vi endte opp med å betale en veldig høy sum, og gikk ut. ''Norge er dyrt'' klagde Alfredo etter en kort taxi tur på 232kr. ''Jeg skjønner hva du mener'' sa jeg og sto inne i lobbyen på grand hotell, så utrolig fantastisk bygning. ''Jeg tror nok Justin og de er her'' sa jeg da jeg fikk øye på en svart limousin som sto utenfor. ''Det tror jeg og.. Forresten, hvis du ikke vil møte han ville jeg sprintet ut av lobbyen med engang'' sa Alfredo beskymret, som om han halvveis leste tankene mine.

 ________

''Det er sant, vi snakkes gullet'' sa jeg kjapt og ga han en kjapp klem. ''hei vent litt! Her er litt penger til taxi, bare ta drosjen hjem du! Siden du var så søt og hjalp meg hjem igjen'' sa Alfredo. ''Haha, du altså..'' smilte jeg og tok imot noen av seddlene før jeg løp ut døren. En svær gjeng med beliebers hadde møtt opp for å få et glimt av Justin, og Justin sto selvfølgelig sjenerøs utenfor og signerte. Jeg fikk øye på Sophia og gjemte meg sånn halvveis for at hun ikke skulle få øye på meg. Hadde vært veldig misstenksomt da. Jeg ringte etter en taxi kjapt, og ble kjørt hjem så fort som mulig. ''Du var litt sent hjemme du vennen min. Hadde du det gøy?'' spurte mamma som kom ut i gangen iført et forkle med et bilde av Justin på, gjett hvem som kjøpte den til henne? Ikke meg ihvertfall, legg merke til ironien. ''Jada mamma, jeg hadde det kjempe koselig'' smilte jeg og tok av meg skoene. ''Jeg ser det på deg ja'' blunket mamma og gikk ut på kjøkkenet. ''Og nei det var ikke en date for sånn hundrede gang!'' ropte jeg halvveis irritert til henne. ''Hvis du sier det så'' sa mamma med den lyse stemmen, bare for å irritere meg. ''Ah'' mumlet jeg oppgitt og løp opp på rommet mitt for å legge fram klærene vi skulle ha på oss til morgendagens møte med Justin. 

 


Dagen etter våknet jeg utrolig seint. Hele gårsdagens hadde jeg brukt på med familien siden vi faktisk snart skulle flytte til Atlanta, knappe 1 uke til, og jeg merket at for hver dag som gikk grublet jeg mer over det. Mamma ville heller ikke vise meg huset fordi hun ville at det skulle være en fin overraskelse for meg og Casper, og ikke minst lille Chico som skulle være med. ''Du skulle vært der igår!! Fikk faktisk sett Justin og fikk en autograf av han og Kenny, omg fraker fortsatt ut ved tanken! GLEDER meg til i kveld, jeg vet ikke hva jeg skal gå i engang. Men mamma sa jeg skulle spare på kjolen til imorgen siden vi skal spise middag med han da! Eller hva tror du???'' hadde Sophia sendt, og Jessica var like i ekstase. ''Du blir vel ikke hjemme før sent i kveld du'' sa mamma ved døren. ''Det tenker jeg nok, det er senkveld mamma!'' sa jeg og fant fram tingene mine og tilbehør. ''Du får kose deg da'' smilte mamma. ''Det skal jeg nok'' blunket jeg og kjente sommerfuglene i magen min bevege seg. Tenk hvis Justin plutselig får noe deja vu øyeblikk, og jeg dummer meg ut? Tenk hvis ingenting går bra? Jeg prøve å ikke tenke stort mer på det. Denne gangen kjørte jeg helt normal stil, siden det faktisk var imorgen vi skulle pynte oss skikkelig. 

 

Tumblr_m2g9gxrwnh1r8yc2lo1_500_large

Tumblr_locmnuvn701qam6r1o1_500_large

''Du ser bra ut, hvis ikke Justin faller for deg så vet ikke jeg!'' sa Sophia da jeg møtte henne i TV2 sitt studio backstage. Thomas og Harald som da var programlederne for Senkveld, satt og snakket med Justin som var ute, og jeg kunne høre flere fra publikum hyle og grine, av samme grunn som både meg, Sophia og Jessica. Nemlig det at vi er beliebers. ''Omg, justin kommer snart ut til oss!'' sa Jessica og begynte å hoppe, hun var så liten at hun gjorde det hele skjønt. ''Thank you so much, Justin Bieber og Alfredo Flores folkens!'' hørte jeg Harald sin stemme si, og en stor bølge med applaus kom. Jeg kjente det stikke inni magen min, og at kvalmen kom på plass. Jeg visste heller ikke at Alfredo var ute der, men det gjorde alt mer positiv for min del. Jeg kunne høre Justin sin stemme langt ifra, og at den kom  nærmere oss. Måten Justin gikk på var så utrolig swag. ''De er så sinnsykt morsomme, norske folk altså'' sa Justin sin stemme til Alfredo. De nærmet seg oss, og jeg merket jeg måtte spy. ''Jeg tror jeg dør'' sa Sophia for hvert skritt de tok mot oss, og Justin sine øyne klistrer seg plutselig på meg.

534416_392892300754431_170754122968251_1133582_554396085_n_large

DUNDUNDUN!

 

 

Hva tror du skjer? :-D Nu skal jeg på trening, tjohei

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.05.2012 / 17:15 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 60 # The Switch

Hei sweeties! Må meddele at jeg dessverre kommer opp i eksamen imorgen, og ber til gud om at jeg faktisk kommer opp i matte! Ja dere hørte rett.. Hvis jeg kommer opp i matte/norsk, er det OSLO NEXT! whoop. Men bloggingen går sin gang den og <3


 ''Flott det'' sa pappa og åpnet cabrolieten sin. ''Husk jenta mi, siden det er en gutt du skal med..-'' ''-Pappa nå må du gi deg!'' avbrøt jeg han. Jeg hatet når mamma og pappa var utrolig sta, og tydeligvis veldig sikre på at det var en date jeg skulle på, men det var aldeles ikke sant. ''Greit greit!'' sa pappa. Etter en lang kjøretid, kom vi fram til Oslo City, og jeg fant fort fram til peppes-en meg og Alfredo hadde planer om å møtes i. ''*DITTNAAAVN*'' hørte jeg stemmen hans si bak meg, i det jeg hadde åpnet døren til restauranten.

__________________

Jeg snudde meg brått og fikk øye på Alfredo sin mørke skygge, også Alfredo i seg selv. Restauranten var så pass mørkt at det var vanskelig å se hverandre stort, det eneste som lyste opp var stearinlysene som var tent på, og lukten av pizza var over hele restauranten. ''Alfredo!'' ropte jeg glad, men litt med en lav røst for at folk ikke skulle snu seg nysgjerrig på hva som skjedde, ettersom vi også ikke visste her inne på restauranten om Alfredo ville blitt kjent igjen. Alfredo omfavnet meg som om det var år siden vi så hverandre, i ført et kjempe stort smil. Jeg var så overlykkelig for at Alfredo hadde husket meg, men jeg skjønte fortsatt ikke poenget med hvorfor Chaz ikke gjorde det. ''Faen som jeg har savnet deg gullklump'' sa Alfredo og slapp. Var litt rart å omgås Alfredo siden han var en del eldre enn meg, men oppførselen var på et helt annet stadie. ''Jeg har savnet deg og! kom igjen, la oss finne et bord'' smilte jeg, og fant et bord langt vekk fra det sosiale stedet hvor alle menneskene satt det meste, og mer til en krok der bare oss to kunne ta oss en skikkelig prat. 

 

''Norge er et sykt fint land!'' sa Alfredo og så ut av vinduet hvor mennesker gikk rundt i full rusj. ''Ja jeg vet. Stolt norsk statsboer må jeg si'' fniste jeg. Alfredo nikket og la til en liten latter, men fikk kjapt et alvorlig uttrykk. ''Har Justin landet nå?'' spurte jeg raskt, og var utrolig nysgjerrig på om Sophia hadde fått et glimt av Justin sammen med Jessica. Kamille og Victoria satt heller hjemme og stalket One Direction blogger, siden de ikke orket mer av Justin mas. ''Ja jeg tror da det? Han landet for sånn en halv time siden, så han drar til grand hotell eller hva det no heter. Jeg tenker allid grande, og det betyr stor på spansk! Jeg er litt rar, jeg vet det'' sa Alfredo og fniste. ''Yeah, så da skal du tilbake igjen til hotellet?'' spurte jeg. ''Jepp, må dessverre det. Men problemet er at det var faktisk Carin og Scooter som kjørte meg hit med en limousin, og jeg har null peiling på hvordan jeg skal komme meg tilbake'' sa Alfredo oppgitt, og jeg bare lo ved tanken på at Alfredo kunne være helt alene i Oslo, men noe jeg tvilte sterkt på kom til å skje.

 

''Det kan ikke skje, jeg kan hjelpe deg. Men da betaler du drosje'' sa jeg bestemt. ''Jeg er Alfredo Flores, bestevenn til nesten milliardær Justin Bieber! Tror det skal gå fint'' smilte han. Vi endte opp med å snakke lenge, og bestille oss masse god mat og dessert. Ut i fra alt vi snakket om, nevnte vi aldri Justin faktisk, noe som gjorde meg mer nysgjerrig på saker og ting. ''Men, tiden går.. Vi må kjappe oss! Justin har et intervju i kveld, så jeg må faktisk kjappe meg'' sa Alfredo og reiste seg opp. Vi endte opp med å betale en veldig høy sum, og gikk ut. ''Norge er dyrt'' klagde Alfredo etter en kort taxi tur på 232kr. ''Jeg skjønner hva du mener'' sa jeg og sto inne i lobbyen på grand hotell, så utrolig fantastisk bygning. ''Jeg tror nok Justin og de er her'' sa jeg da jeg fikk øye på en svart limousin som sto utenfor. ''Det tror jeg og.. Forresten, hvis du ikke vil møte han ville jeg sprintet ut av lobbyen med engang'' sa Alfredo beskymret, som om han halvveis leste tankene mine.

Tumblr_m3xtr5cetp1r4x3bxo1_500_large

 

Hva tror du *dittnavn* velger?

Også to spørsmål det var lese som lurte på..

 


Vet dere når billettene til Believe touren blir lagt ut for salg?
-Nei dessverre, det er det ingen andre enn Justin og de som holder på med billettene som vet!

 

Hvordan lagrer man gifts og legger inn på bloggen?
-Man kopierer giftsene istedenfor å lagre, så bare limer man dem inn i innlegget.

 

 

-Rano

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.05.2012 / 19:39 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 59 # The Switch

 Jeg aner ikke hvor de forskjellige stedene i Oslo er, så bare nevner randome ting! haha :D er bergenser jeg.


 

''Forresten, Justin skal ha et live intervju med TMZ nå'' sa David og trykket på noen knapper på en fjernkontroll, og plutselig skrudde tv-en seg på, og Justin var på skjermen live. ''Ser ut til at det allerede har begynt, kanskje du vil følge med på den mens moren din hjelper meg med noe papir arbeid her borte'' mumlet David og fikk mamma med seg vekk mens jeg stirret på tv-en. ''Så Justin, det er slutt mellom deg og Selena? Eller hvordan er kjærlighetslivet egentlig nå? Noe du vil dele med oss?'' spurte tv-reporteren og jeg ble veldig stum.
_________________

''Nei kjærlighetslivet mitt er ikke noe å si på akkurat nå''sa Justin veldig trist i uttrykket. Jeg ble nesten litt lei meg ved tanken på at Justin likte meg, jeg likte han veldig godt, men at det var flere mil unna oss og at jeg ikke kunne gjøre noe med det i det hele tatt. ''Hm.. Så det du sier er at det er over mellom deg og Selena?'' spurte reporteren med et sjokkert ansiktsuttrykk. Justin nikket og så ut til å ha tårer i øynene. ''Alt ble tydeligvis forandret på en natt, jeg kjenner henne ikke igjen lenger'' sa Justin lavt. Det lignet aldeles ikke Justin å røpe så mye til media om hans privatliv, og hva han gjorde og tenkte, så det måtte ha gått inn på Justin veldig mye. ''Det var utrolig rart kan jeg tenke meg. Noen av belieberne er jo veldig nysgjerrig på hva som har gått rundt mellom deg og henne. Men over til et annet spørsmål-'' sa Tv-reporteren, men tv-en slukket seg plutselig av. ''Vennen min, på tide å gå nå. Du kan sikkert se på reprisen på det intervjuet på en av de bieber bloggene du leser hjemme. Vi kjøper en pizza på vei hjem også'' smilte mamma. Jeg nikket og fulgte fornøyd etter henne med et stort glis.

 

6 dager senere..

''Vennen min, hvor var det du skulle nå igjen?'' spurte mamma fra døren min mens jeg stresset med å finne et fint plagg jeg kunne ha på meg. Hele Oslo var stappfullt av ivrige beliebers som hadde tenkt seg på Gardemoen for å få et glimt av Justin, mens Alfredo og resten av crewet hadde landet dagen før. Og nå skiftet jeg i all hastighet fordi jeg hadde planer med Alfredo. Så godt det skulle være å se gullklumpen sin igjen! ''Skal på restaurant med en kompis av meg!'' sa jeg og kastet noe klær ut av skapet. ''Kompis? Er det en date altså?'' spurte mamma misstenksomt og ble plutselig veldig ivrig. ''Nei mamma, bare en god venn. Be pappa gjøre klar bilen sin om sånn tre kvarter, jeg er klar da'' sa jeg og smilte. ''Ja, pappa tenkte å kjøre inn til Oslo city, hvis det går fint?'' spurte mamma. ''Jada'' mumlet jeg. ''Greit, jeg går ned jeg. Bare spørr hvis det er noe du'' sa mamma og lukket døren etter seg. Sophia var utrolig ivrig på å få meg til Gardemoen idag, men jeg hadde funnet på en unnskyldning om at jeg var syk så måtte droppe det. Justin hadde heller ingen anelse om at Alfredo skulle spise middag med en norsk jente, og i følge Alfredo så landet han om cirka en halvtime.

 574901_423900980961011_355775114440265_1522049_1014029404_n_large

''Greit, jeg er klar jeg!'' sa jeg fornøyd og tok noe penger i lommen min. Været var utrolig nydelig i Oslo, og en ting jeg faktisk angret på var at jeg ikke var på flyplassen sammen med de andre. Gårsdagens hadde jeg brukt på å shoppe litt med mamma, og utrolig hvor mange beliebers som var i byen. Alle gikk rundt med en ' I <3 Justin bieber' hettegenser, eller t-skjorte, like ivrig på flashmobs og parader. Mamma mente jeg burde holde meg litt unna, så da hadde hun lurt meg med på shopping istedenfor. ''Flott det'' sa pappa og åpnet cabrolieten sin. ''Husk jenta mi, siden det er en gutt du skal med..-'' ''-Pappa nå må du gi deg!'' avbrøt jeg han. Jeg hatet når mamma og pappa var utrolig sta, og tydeligvis veldig sikre på at det var en date jeg skulle på, men det var aldeles ikke sant. ''Greit greit!'' sa pappa. Etter en lang kjøretid, kom vi fram til Oslo City, og jeg fant fort fram til peppes-en meg og Alfredo hadde planer om å møtes i. ''*DITTNAAAVN*'' hørte jeg stemmen hans si bak meg, i det jeg hadde åpnet døren til restauranten.

Tumblr_m3vurt6ezc1qhvb0qo1_500_large

//brann skal spille, noe som vil si jeg skal asosialisere meg litt og se kampen. Vi skal brenne kanarifuglene ***forhåpentligvis***

 

Hva tror du skjer? :D

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.05.2012 / 18:32 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 58 # The Switch

 ''Jeg sa hun ville reagere sånn'' sa mamma og lo. ''Er helt normalt det! Er typisk beliebers som jeg har sett på tv. Men det blir koselig da, er dagen etter konserten så du rekker det nok før du flytter til Atlanta'' sa David og smilte. Jeg nikket målløs, og kjente noe i lommen min vibrere. Kjapt tok jeg opp telefonen min, og fikk øye på et langt nummer med +1 foran, som ville si at nummeret var fra USa eller Canada, sist men ikke minst kjente jeg nummeret igjen også.
________________

''Alfredo'' mumlet jeg lavt for meg selv, jeg hadde ikke engang ringt han så jeg lurte innmari på om han faktisk husket meg igjen. ''Hvem er det vennen min?'' spurte mamma sin myke stemme bak meg. ''Bare en viktig telefon jeg må ta, to sekunder''mumlet jeg kjapt og løp ut av rommet og til en stille gang. Jeg pustet tungt og la telefonen sakte ved øret. ''Hallo''sa jeg høyt nok så det ikke skulle bli vanskelig å høre meg. ''Hei *dittnavn*! Det er Alfredo, fyfaen så glad jeg er for å høre stemmen din!''hørte jeg Alfredo sin stemme si, og intet fikk meg til å føle meg bedre akkurat nå. ''Å herregud Alfredo! Du aner ikke hvor glad jeg er for at du faktisk husker meg! Men ingen andre husker noe tror jeg? Chaz tar ihvertfall ikke telefonen sin!'' sa jeg litt småredd. Jeg hørte litt skurrelyder i telefonen og svalgte noe. ''Jeg vet ikke egentlig! Selena husker, men verken Justin eller noen av de andre egentlig. Justin er dritasur enda, og dere har liksom gjort det slutt hvis du skjønner'' sa Alfredo, noe som gjorde meg trist. ''Hva mener du?'' spurte jeg trist.

 

''Vel..Selena er ikke helt keen på Justin, og Justin tror jo Selena er deg. Så han kom idag tidlig inn på rommet ditt og skulle snakke med deg om det greiene, men da ba Selena han bare glemme den saken. Så de lot det ligge! Men så fortalte Selena at hun ville gjøre slutt, fordi hun vet at du liker han, og hun vet at han egentlig liker deg. Men det vet jo ikke Justin noen ting om! Så ting er veldig komplisert. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor Chaz ikke husker noen ting men jeg og Selena gjør, kan være han bare ikke tok telefonen fordi han er opptatt også!'' sa Alfredo kjapt. Jeg ble nesten litt lettet egentlig, men samtidig veldig lei meg. ''Hm.. Kan være! Dere kommer til Norge om noen få dager, eller retteresagt en uke. Og min vennine har vunnet møte med Justin, så jeg skal møte han. Hva om vi og møtes, men litt på forhånd? En dag på forhånd eller noe sånt?'' la jeg til som et forslag. ''Det er en veldig god idé. Men Justin skal ha et live intervju nå, så jeg må legge på. Har lagt deg til på skype så vi skypes i kveld. Kos deg videre'' sa Alfredo. ''Jepp vi snakkes'' sa jeg og la på med et stort smil.

 

''*dittnavn*, du ser glad ut!'' sa mamma da jeg kom inn døren til David og de andre som jobbet der. ''Jo jeg er veldig fornøyd med saker og ting akkurat nå. Ting kunne ikke blitt bedre'' sa jeg glad. ''Hm.. Ble nysgjerrig nå.. Men jeg skal la deg gå for denne gangen'' sa mamma og blunket lurt til meg, som om hun skjønte hva det var. ''Thank you mamma'' sa jeg fornøyd. Bare det å vite at Alfredo husket meg gjorde hele saken mye enklere, for når de kom til Norge senere kunne jeg slappe litt mer, og kanskje få Justin til å huske meg. ''Forresten, Justin skal ha et live intervju med TMZ nå'' sa David og trykket på noen knapper på en fjernkontroll, og plutselig skrudde tv-en seg på, og Justin var på skjermen live. ''Ser ut til at det allerede har begynt, kanskje du vil følge med på den mens moren din hjelper meg med noe papir arbeid her borte'' mumlet David og fikk mamma med seg vekk mens jeg stirret på tv-en. ''Så Justin, det er slutt mellom deg og Selena? Eller hvordan er kjærlighetslivet egentlig nå? Noe du vil dele med oss?'' spurte tv-reporteren og jeg ble veldig stum.

Tumblr_m3ys7vggsg1r0ibnso1_500_large

 

Hva tror du Justin svarer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.05.2012 / 18:45 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 57 # The Switch

 ''Hei Tommy, ser ikke så verst ut du heller'' smilte jeg, men så rett ned igjen fordi jeg ikke orket å snakke. ''Jess, du ser lei deg ut, er det noe?'' spurte han følsomt. ''Nei det er ingenting, men jeg må kjappe meg hjem'' sa jeg, og var fast bestemt på å ringe Chaz og Alfredo for å vite det om de faktisk husket meg.

____________________

 

Jeg løp hjem uten å si hade til Tommy engang, så i ekstase var jeg. ''*dittnavn*?'' hørte jeg en liten guttestemme innenfra si. Jeg snudde meg brått og fikk øye på Casper, min kjære lillebror og Chico som lå langflat på kjøkkengulvet. ''Casper! Så godt å se deg!'' sa jeg og omfavnet han. Han så selvfølgelig stygt på meg, men det var noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt. ''Øhm.. Du har vært på hyttetur og jeg har vært på overnatting, og du omfavner meg allerede? wow jeg må reise vekk oftere'' sa Casper, og jeg la selvfølgelig til en liten latter. ''Ikke vær dum nå. Øhm.. Jeg må opp på rommet og ringe, er veldig viktig okei?'' sa jeg. ''Jepp, men mamma sa du måtte gjøre deg klar. Hun skulle tydeligvs ta deg med til jobben senere for at du skulle få møte noen av kollegaene hennes. Sikkert noe sånn Jostein Bever opplegg'' sa Casper og geipet til meg. ''Casper skjerp deg'' mumlet jeg irritert og løpte opp trappen. Jeg tastet inn nummeret til Chaz, den første jeg kom på. Det begynte å pipe med litt skurrelyder siden lyden var helt borte ved Canada, men ingen tok telefonen. ''Faen da'' sa jeg irritert og kastet mobilen hardt på sengen.

 

''Hallo? Jeg sa til deg at du måtte gjøre deg klar. Mamma kommer nå'' sa Casper som sto utenfor døren min. ''Men jeg er jo klar? Gidder ikke skifte enda engang til. Har bare kjedelige klær uansett'' sa jeg irritert, og det var da det slo meg at jeg måtte dra på shopping jeg også. Kjøpe litt nye klær jeg visste Justin kom til å få sansen på. Hvis ikke Justin husket meg, skulle jeg nok sjarmere han skikkelig ved første inntrykk, for jeg visste akkurat hva han likte. ''Hei vennen min'' sa mamma, da jeg hadde sittet meg inn i bilen hennes. ''Hei, hvor skal vi?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Du skal få lov til å snakke med Justin Bieber arrangørene! Kanskje du får en gratis billett eller to?'' fniste mamma. ''Ja apropos det, Sophia vant billetter til å møte Justin'' sa jeg glad. ''-Og jeg får være med!'' sa jeg enda gladere. ''Så bra! jeg visste det var en eller annen Sophia som vant, men tenkte ikke det var henne. Så koselig da, kanskje vi skal shoppe noe nye klær siden du har holdt deg veldig lenge..'' sa mamma lurt og smilte. ''Helt enig med den'' sa jeg og lente meg til setet.

 

''Hei jeg er David, en av arrangørene til Justin sin konsert'' sa David og håndhilste meg høffelig. ''Hallo, jeg er *dittnavn*, bare en kjedelig belieber'' sa jeg ironisk, men jeg fikk han til å le da. ''Hehe hyggelig det. Hører du er en stor belieber skjønner du, og moren din og jeg er veldig gode venner'' sa David og nikket mot mamma som satt og smilte med armene i kryss. ''Det er bra'' sa jeg fornøyd. ''Vel.. Vi tenkte at vi skal på middag med Justin og noen andre i crewet hans, ville da vært koselig om kanskje du ville være med og ta med to venniner?'' smilte David, faktisk begynte jeg å skjelve. ''Jeg sa hun ville reagere sånn'' sa mamma og lo. ''Er helt normalt det! Er typisk beliebers som jeg har sett på tv. Men det blir koselig da, er dagen etter konserten så du rekker det nok før du flytter til Atlanta'' sa David og smilte. Jeg nikket målløs, og kjente noe i lommen min vibrere. Kjapt tok jeg opp telefonen min, og fikk øye på et langt nummer med +1 foran, som ville si at nummeret var fra USa eller Canada, sist men ikke minst kjente jeg nummeret igjen også.

 

Ar0qgaoceaaqiym_large

 

Hva tror du skjer? hvem tror du ringer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.05.2012 / 13:20 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 56 # The Switch

Elsker at dere har begynt å bli skikkelig aktive igjen, loveuguys <3


''OMGOMGOMGOMGOMG'' ble vi møtt av en Sophia som rett og slett bare begynte å skjelve som bare det. ''Hva er det som feiler deg?'' spurte Jessica urolig. ''Husker dere den konkurransen hvor du kunne møte Justin når han kommer til Norge!? JEG VANT DEN! Faen heller, og jeg får ta med meg 3 venniner! GJETT HVEM SOM SKAL MØTE JUSTIN NESTE UKE!?'' ropte Sophia og omfavnet både meg og Jessica, mens jeg merket jeg fikk vondt i magen.

_______________

''Hæ!?'' spurte jeg, bare for å være hundre prosent sikker på om jeg faktisk hadde hørt riktig. Det å møte Justin igjen, og å vite det at jeg nesten var sammen med han gjorde vondt inni meg. Nå vet han sikkert ikke hvem jeg er engang, og tror at Selena er hans kjæreste. ''Jo Universal Studios hadde jo den konkuransen hvor vi kunne vinne et privat møte med Justin og crewet hans før han skal til Senkveld! Så da ringte de meg, og jeg lover deg har aldri skreket så mye i en telefon før'' sa Sophia, og jeg så på henne at hun var helt rød og overlykkelig. Jessica var like lykkelig, bare mindre rød. ''Så du velger altså meg og Jessica?'' spurte jeg kjapt, for å være sikker. ''Så klart! I vår jentegjeng er det bare vi tre som er skikkelig beliebers. Kamille og Victoria sa jo dem var mer directioners nå da, så jeg tenkte det ville gå greit for dem og at de ville forstå! Men fyfæææn'' ropte Sophia og jeg så hun begynte å skjelve enda mer. Jeg bare lurte på hvordan hun ville reagere når vi først møtte Justin.



''Vi tar oss en feire matbit på fridays da!'' foreslo Jessica, og jeg nikket meg enig i det. Sophia var så i ekstase at hun fulgte mer enn gjerne med hun også. ''Jeg må seriøst trene skikkelig hardt denne uken, bare for å se litt bedre ut enn ellers. Også må vi dra på spa! Og jeg må til frisøren, åh.. Så må jeg kjøpe noen fine klær, kanskje noen høyhæler og fordi Justin syns det er så sexy!'' sa Jessica, like gal som Sophia. Jeg var den eneste som holdt meg rolig, og jeg fikk tilbakeblikk på de gangene jeg faktisk hadde gått i fine kjoler og høyhæler, hvordan Justin hadde stirret på meg da, det var liksom den følelsen jeg elsket. ''Du er jævlig stille *dittnavn*!'' sa Sophia og dyttet litt i meg. ''Sorry, jeg bare kom på å tenke på at jeg snart skal flytte til Atlanta'' løy jeg og smilte falskt. ''Ah.. Skjønner. Men du vet vi har snakket om dette! Vi skal ikke splittes på noe som helst mulige måter, og tenk.. Du skal flytte til samme sted som hvor Justin bor, er jo sykt! Kommer og besøker deg millioner ganger'' sa Sophia glad, jeg fortsatt litt deppet.

 

Etter og ha spist en god lunsj på fridays, og hatt tidenes samtale med Sophia og Jessica, var jeg på vei hjem i finværet. Jeg var ikke i humør til noe som helst, og lurte inderlig på om Alfredo eller Chaz som visste om min hemlighet faktisk husket meg. Jeg turde ikke tenke tanken på at de kanskje ikke gjorde det heller, så jeg droppet det å ringe dem for jeg kunne faktisk nummeret i hodet. ''Hey *dittnavn*, du ser bra ut!'' sa en guttestemme bak meg. Jeg snudde meg kjapt og fikk øye på naboen min, Tommy. ''Hei Tommy, ser ikke så verst ut du heller'' smilte jeg, men så rett ned igjen fordi jeg ikke orket å snakke. ''Jess, du ser lei deg ut, er det noe?'' spurte han følsomt. ''Nei det er ingenting, men jeg må kjappe meg hjem'' sa jeg, og var fast bestemt på å ringe Chaz og Alfredo for å vite det om de faktisk husket meg.

 

Tumblr_m3vo1pbkx61r2udc6o1_500_large

 

Skal ut nå, men legger ut en del til snart <3

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.05.2012 / 18:57 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 55 # The Switch

Secoooond paaart :-D

 


 ''Hva mener du?'' spurte jeg og fikk en klump i halsen, hadde ikke tenkt på Justin på noen minutter også måtte dette blitt bringt opp. ''Jo jeg jobber jo hos Universal Music, og der har jeg fått hørt at han kommer om allerede en uke. Så kanskje du skal fortelle videre til Sophia og de?'' fniste mamma, jeg nikket bare, og pappa og mamma så litt beskymret på hverandre. ''Der er jo han på tv live jo!'' sa mamma og skrudde opp volumet på tv-en.

_______________

''Ja jeg gleder meg kjempe masse til å komme til Norge. Bare å slappe av, møte mine norske beliebers. Kanskje spille litt ishockey og se en fotballkamp! Det blir godt å være der og slappe av litt også. Gleder meg som sagt'' sa Justin som om han hadde masse glede og ikke noe dumt i livet sitt, kanskje Selena ikke var våknet enda? Reporteren på tv-en kom på skjermen igjen og begynte å snakke igjen. ''Hm.. Er jo bra han gleder seg til Norge da! Tenker det blir interessant for han å se et sted som ligner på Canada'' sa mamma og spiste et pannekake stykke. ''Hvordan vet du at han er fra Canada? mamma du er jo begynt å stalke han!'' sa jeg litt redd. Pappa begynte å le. ''Nei vennen min, aldeles ikke. Men når du jobber med folk som jobber med Justin, får du vite en del. Men jeg må kjøre til jobb nå, vi snakkes senere'' sa mamma og kysset meg på pannen, før hun forsvant ut av kjøkkenet. 

 

''Ja jeg og må komme meg på jobb snart. Siste innspurt nå før vi flytter jobb greiene til Atlanta, blir trist men samtidig bra'' sa pappa og tok opp avisen. ''Ikke for min del, det suger'' sa jeg oppgitt. ''Vi har diskutert dette før vennen min'' sa pappa og begynte å lese avisen. ''Hvor er Casper da? Og Chico?'' spurte jeg og merket at huset var litt stille uten lillebror på 11 og hunden vår. ''Casper er hos Ruben han, Chico ble med han også'' sa pappa, fortsatt uinteressert i meg og fortsatte å lese i avisen. ''Greit, jeg går ut jeg! Skal møte noen venniner'' sa jeg raskt og løp opp på rommet. Jeg sjekket meg selv i speilet og følte meg så tom uten crewet, og merket jeg hadde lengsel. Jeg fikk øye på smykket som hang rundt halsen min som Alfredo ga meg igår, og fikk raskt et smil om munnen, gud som jeg savnet dem! Hadde bare lyst til å begynne og grine.

4b913560998411e1abd61231381b6d77_6_large

 

''ææ, vet du hva? jeg fikk vite av mamma at Justin kommer om en uke!'' ropte lille søte Jessica mot meg og omfavnet meg. ''Jeg vet! mamma sa det til meg hun også!'' sa jeg og smilte, og kjente det stikket inni meg. Dette skulle jeg garantert holde for meg selv, hvis ikke så kom alle til å tenke stygt om meg. ''YEAH, elsker at foreldrene våre jobber sammen! Men du? Vi drar hjem til Sophia! Hun hadde en stor overraskelse til oss'' sa Jessica og dro meg med. Jeg savnet å se den norske naturen. Og det å gå forbi butikkene som Rema 1000, og Kiwi ga jo meg en norsk følelse. ''Så, hytteturen var awesome den!'' sa Jessica glad og bare spratt opp av bakken hver gang hun skulle fortelle meg noe, typisk henne. ''OMGOMGOMGOMGOMG'' ble vi møtt av en Sophia som rett og slett bare begynte å skjelve som bare det. ''Hva er det som feiler deg?'' spurte Jessica urolig. ''Husker dere den konkurransen hvor du kunne møte Justin når han kommer til Norge!? JEG VANT DEN! Faen heller, og jeg får ta med meg 3 venniner! GJETT HVEM SOM SKAL MØTE JUSTIN NESTE UKE!?'' ropte Sophia og omfavnet både meg og Jessica, mens jeg merket jeg fikk vondt i magen.

B_large

 

Hva tror du skjeeeer? :D

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.05.2012 / 17:38 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 54 # The Switch

The bitch is back :-) Helt fram til tirsdag.. for da kommer jeg opp i eksamen, haha.


. Et bilde av meg og Justin dukket opp i hodet fra vårt første kyss, eller da jeg faktisk møtte Justin for første gang inne på hotellrommet. Eller alle de flotte minnene med hele crewet, det kom til å bli et stort savn. Men på en måte så tilhørte jeg meg selv, jeg tilhørte Norge, tilhørte mine foreldre og venniner som jeg hadde vokst opp med, så nå var det på tide å forlate denne verdenen. ''God natt, Justin..'' sa jeg og lukket øynene, og sovnet med engang, og bare ventet på å våkne dagen etter i Norge.

_____________________


Jeg lå stille i sengen jeg følte var utrolig ukjent mens jeg vred meg rundt av noe hodesmerter jeg hadde. Øynene mine var fortsatt lukket, og jeg turde på en måte ikke åpne dem heller selv om rommet jeg tydeligvis lå i var veldig lyst. Jeg bare orket ikke den følelsen av å bli skikkelig skuffet, men av en annen grunn var det godt å komme seg hjem igjen. Jeg åpnet øynene mine sakte og kjente kroppen sank skikkelig, og skuffelsen kom fram. Bare av å se det gamle rommet mitt pakket skikkelig inn i bokser siden vi skulle flytte videre, gjorde vondt, veldig vondt. ''Vennen min, kan du ikke spise frokost med oss? Dette er tredje gangen jeg roper på deg, men du svarte meg aldri'' sa mamma sin stemme, ahh savn! Mamma kom inn døren iført hennes rosa morgenkåpe og det trøtte fjeset hennes traff meg med et smil.

 

''Mamma!'' sa jeg glad og spratt opp av sengen. Jeg sprintet mot henne og omfavnet henne som aldri før, og jeg rett og slett brydde meg ikke om hun tenkte rart om meg, jeg hadde ikke sett henne på en hel måned. Jeg hadde ikke sett Norge på en hel måned, og heller ikke vennene mine. ''Hm.. Det var da rart'' sa mamma misstenksomt og klemte meg tilbake. ''Sorry, jeg bare fikk et lite kick'' sa jeg uskyldig. ''Det går helt fin. Du var jo tross alt på hyttetur med Sophia, Jessica, Kamille og Victoria, så jeg skjønner godt hvis du fikk litt hjemmelengsel.'' sa mamma sin myke stemme. Jeg nikket uskyldig og smilte. ''Vel, du kan komme ned og spise frokost. Har laget skikkelig amerikanske pannekaker! Vi må bli vandt til det når vi flytter vet du'' sa mamma og smilte. ''Ye, sant nok'' mumlet jeg litt skuffet. ''Opp med hodet da lille venn, dette går helt fint'' sa mamma og smilte.

 

 

''Hei skatt, sovet godt?'' spurte pappa som satt like trøtt som mamma, bare i sin blå morgen kåpe. ''Pappa!'' sa jeg glad og omfavnet han også. ''Tror den hytteturen gikk veldig inn på deg jeg'' sa mamma misstenksomt. Jeg visste ikke hva Selena hadde gjort med mine venner mens vi var borte, men virket som hun koste seg, men det var mine venner og jeg savnet dem stort. ''Gleder du deg til Justin Bieber konserten om to uker da? Har hørt han kommer allerede neste uke skjønner du. Jeg jobber jo med sånt'' sa mamma og drakk av sin kopp kaffe. ''Hva mener du?'' spurte jeg og fikk en klump i halsen, hadde ikke tenkt på Justin på noen minutter også måtte dette blitt bringt opp. ''Jo jeg jobber jo hos Universal Music, og der har jeg fått hørt at han kommer om allerede en uke. Så kanskje du skal fortelle videre til Sophia og de?'' fniste mamma, jeg nikket bare, og pappa og mamma så litt beskymret på hverandre. ''Der er jo han på tv live jo!'' sa mamma og skrudde opp volumet på tv-en.

318202_357300767666977_218232008240521_1039338_1871980183_n_large

Hva tror du Justin snakker om på TV?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.05.2012 / 18:47 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 53 # The Switch

Åh, beklager SÅ masse. Har prøver hele uken, så jeg valgte egentlig å ta fri hele uken nå, men ombestemte meg nå siden jeg har lest en god del. Etter fredag SKAL det bli bra blogging helt fram til eksamen, jeg lover dere! Jeg trenger bare gode karakterer nå, så ja.. Det suger egentlig at jeg lar alt gå utover bloggen og sånt, skulle bare ønske dere forsto :)


Det var godt, kjempe godt. ''Kom igjen, fortell meg. Ble veldig nysgjerrig nå!'' sa Justin og ertet meg litt ved å kile meg. ''Hvis jeg skal fortelle så må du slutte å kile meg'' lo jeg. ''Ja okei, unnskyld for det!'' sa Justin og ga opp. Jeg pustet tungt ut, dette var øyeblikket. ''Men du lover altså å ikke tenke stygt om meg? Altså jeg vet du kommer til å gjøre det, men du er nødt til å stole på meg uansett hvor galt det høres ut'' sa jeg. ''Stol på meg!'' sa Justin og smilte. Sommerfuglene i magen min gikk amok, og jeg begynte å åpne kjeften min og fortelle..
________

Etter jeg hadde fortalt alt som hadde skjedd på bare noen få minutter, lå jeg der da skikkelig andpusten. Justin så utrolig forvirret på meg, som om jeg var et dumt menneske eller noe sånt, men jeg skjønte han godt, veldig godt faktisk. ''Øh'' var alt Justin sa og fortsatte med det rare blikket. ''Ja jeg vet det høres alt for dumt ut. Men etter idag så er jeg ikke her lenger'' sa jeg trist. ''Sorry for å si det.. Men jeg tenker hvordan i helvette det går an'' sa Justin og så forvirret på meg. ''Justin, la meg forklare skikkelig for de-'' ''-Nei *dittnavn*, bare vær så snill og vær stille. Jeg orker ikke mer av at du er uærlig med meg'' sa Justin rolig. ''Jeg er jo ikke uærlig! Du lovte meg at du ikke skulle tenke stygt om meg, snakk om hvem som er uærlig her!'' sa jeg sint. ''Ja, jeg hadde ikke planer om å tenke stygt om deg hvis du kom med noe saklig'' mumlet Justin.

 


''Vet du hva Justin? Jeg vet selv at jeg snakker sant. Til og med Alfredo gjør d-'' ''-Ja, dra til Alfredo du. Gå og bli sammen med han. Jeg vet at det er noe mer i mellom dere uansett.. Bare.. Hold deg unna meg'' sa Justin irritert og gikk ut av rommet, mens jeg falt om på sengen iført mine egne tårer. Det å takle hvordan Justin hadde reagert var sterkt, og aldeles ikke enkelt. Men noe inni meg sa også at det var en bra ting, for da ville jeg kanskje savnet han mindre når jeg først var hjemme igjen i Norge. Jeg bare lå i sengen mens jeg kjente bussen endelig begynte å kjøre mot Italia. Utrolig dumt at jeg ikke rakk å være der selv, for det ville vært en gøy opplevelse det også. Men akkurat nå ville jeg faktisk ikke mer enn å dra hjem igjen. 

 

''Du? Klokken er mer enn ni på kvelden nå. Er du sikker på du ikke vil være mer med oss nå?'' spurte Kenny som hadde lagt merke til at verken meg eller Justin snakket sammen. Alfredo hadde visst nok gått inn i danserenes buss for å være med dem denne kvelden, og det hadde jeg ingenting imot. ''Nei takk, jeg tror jeg tar kvelden snart'' sa jeg mens jeg satt med Mac-en til Justin på fanget mitt. ''Er du sikker? Du må sikkert være sulten og. Kom igjen da, ikke la Justin påvirke deg uansett hva dere enn no har kranglet om'' sa Kenny trøstende. ''Jeg er ikke sulten, går sikkert helt fint uansett. Jeg tar kvelden'' sa jeg og smilte skjevt. Kenny nikket og lukket døren bak seg. Jeg derimot la fra meg Mac-en til Justin og gikk mot bussvinduet og så ut den klare stjernehimmelen. ''Farvel da Justin. Selv om kvelden ikke helt endte opp som jeg trodde den skulle, angrer jeg ikke på noen ting som har skjedd'' sa jeg lavt og smilte for meg selv. Et bilde av meg og Justin dukket opp i hodet fra vårt første kyss, eller da jeg faktisk møtte Justin for første gang inne på hotellrommet. Eller alle de flotte minnene med hele crewet, det kom til å bli et stort savn. Men på en måte så tilhørte jeg meg selv, jeg tilhørte Norge, tilhørte mine foreldre og venniner som jeg hadde vokst opp med, så nå var det på tide å forlate denne verdenen. ''God natt, Justin..'' sa jeg og lukket øynene, og sovnet med engang, og bare ventet på å våkne dagen etter i Norge.

10264_large

 

Skrev delen kjapt, nå må jeg pugge enda mer naturfag.. 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.05.2012 / 19:53 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 52 # The Switch

 ''Velkommen i den kuleste bussen'' sa Kenny og slang seg ned på den svarte sofaen som passet fint med det andre. ''Jo takk du, jeg går inn på rommet her jeg'' sa jeg og åpnet døren. Da jeg åpnet døren fikk jeg øye på Justin som lå i sengen og så rett opp i taket. ''Seriøst Justin.. Vi må snakke om hvorfor du plutselig er sur på meg'' sa jeg rolig.
______________

Justin snudde seg mot meg med øynene rettet mot meg. ''Jeg er ikke direkte sur egentlig'' sa Justin rolig. ''Hva er det da? Du har unngått meg siden igår kveld og idag. Virker ikke som du er stort interessert i meg lenger egentlig. Bare etter den bussturen så ble du helt rar'' sa jeg lavt, men Justin kunne høre det godt. Justin mumlet noe jeg ikke forsto bæret av. ''Jeg skjønner ikke?'' mumlet jeg også. ''Jeg vet ikke jeg, trodde det var deg. Liksom du gikk rett bort til Alfredo på bussturen hjem, og etter det så gikk du vekk fra meg. Så etter der igjen hadde du en lapp i hånden, sikkert fra Alfredo eller noe sånt siden du ikke ville at jeg skulle lese. Og du sa god natt til han. Også idag tidlig hvisket du et eller annet til han og.. Og ikke bare det, dere satt sammen ved frokostbordet, så ga han deg et smykke!'' sa Justin, og jeg kunne se på flere mil's avtand at han var sjalu, men også at han hadde misstolket alt sammen helt feil.

 


''Justin'' fniste jeg faktisk. Det var egentlig litt morsomt at alt bare hadde vært en liten missforståelse. ''Ikke le av meg, jeg er helt seriøs. Hvis du ikke vil fortsette med meg må jo du bare si ifra, uansett hvor jævlig vanskelig det blir for meg og sånt, men ja'' sa Justin lavt. ''Hahaha, okei, la meg forklare noen små ting før du begynner å tro noen rare tanker her. Alfredo er for det første mye eldre enn meg. Han er også en bestevenn og INGENTING mer enn det, okei? Grunnen til at jeg faktisk satt med han på bussen var fordi jeg skulle fortelle han en veldig viktig ting og alvorlig ting som har skjedd med meg den siste måneden. Og da jeg gikk rett etter bussturen var fordi jeg skulle skrive en lapp, en veldig viktig en faktisk som du skal få lese imorgen tenker jeg. Og det med at Alfredo ga meg et smykke, er faktisk et vennskaps smykke, også om noe som jeg fortalte han idag, og det er mye sammenheng!'' sa jeg litt utålmodig. 

 

Jeg ville fortelle han alt med engang. ''Kan du muligens si til meg hva det var du fortalte Alfredo? Og jeg er ikke sur på deg lenger... Eller bare hvis jeg ikke får et kyss!'' sa Justin og krysset armene. ''Hm..'' smilte jeg og lente meg ned til Justin. Jeg presset leppene mine svakt mot hannes og kysset han følsomt. Det var godt, kjempe godt. ''Kom igjen, fortell meg. Ble veldig nysgjerrig nå!'' sa Justin og ertet meg litt ved å kile meg. ''Hvis jeg skal fortelle så må du slutte å kile meg'' lo jeg. ''Ja okei, unnskyld for det!'' sa Justin og ga opp. Jeg pustet tungt ut, dette var øyeblikket. ''Men du lover altså å ikke tenke stygt om meg? Altså jeg vet du kommer til å gjøre det, men du er nødt til å stole på meg uansett hvor galt det høres ut'' sa jeg. ''Stol på meg!'' sa Justin og smilte. Sommerfuglene i magen min gikk amok, og jeg begynte å åpne kjeften min og fortelle..

Tumblr_m3m0tboi8i1r76qbdo1_500_large

 

Hm.. HVORDAN TROR DU JUSTIN REAGERER? :D

 

Er veldig godt å se dere bli aktive igjen nå, love it <3

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.05.2012 / 19:17 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 51 # The Switch

Føler jeg burde vært like flink til å blogge historie som idag! 4.del idag, whoooooop! var på kino med isted så fikk ikke blogget, men skal blogge nå!


''Jo.. Blir trist det! Dessverre.'' mumlet jeg trist. ''Joda.. Men når vi kommer til Norge, kan du ikke værsåsnill og ringe meg da? Si navnet ditt, og prøv å overbevis meg'' sa Alfredo desperat. ''Skulle nesten ønske det funket'' sa jeg trist. Maten kom og vi begynte å spise, vi vekslet et blikk av og til. ''Okei se da.. Siden jeg kanskje muligens ikke får se deg så stort mye mer, har jeg noe jeg vil gi til deg.'' sa Alfredo og begynte å rote i lommene sine og tok ut en eske. I samme sleng fikk jeg øye på Justin som så mot oss, jeg håpet bare i det sekundet at han ikke ville missforstå noe som helst.
__________________

 

''Dette her er faktisk favorittsmykket mitt. Mer som et lykke smykke på konserter og sånt, eller når jeg skal noe viktig. Jeg fikk det av mormor da jeg var mindre, og det har gått i arv sånn veldig lenge egentlig. Jeg håper du tar den imot, det står mitt navn på, og jeg har hatt det hele livet. Og på en måte vil det kanskje sikkert påvirke hvis du har det med deg tilbake igjen til Norge, eller hva tenker du?'' spurte Alfredo. Jeg hadde fått helt sauestirr på smykket Alfredo hadde lagt i den blå boksen, det sto tekst på den også, men hva det sto var ikke enkelt å lese. ''Men det er jo ditt!'' protesterte jeg med engang han hadde sluttet å snakke. ''Ja det vet jeg, men det er også viktig for meg, og du er viktig for meg, selvfølgelig ikke på den dere kjæreste måten, men som en venn. Du er det jeg kan kalle en bestevenn også!'' sa Alfredo. Jeg smilte så jeg nesten ble rørt, og snudde meg mot Justin. Han satt og stirret ned på maten sin, og jeg merket et skikk av dårlig samvittighet.

 

''Tusentakk Alfredo. Men det finnes andre måter du kunne brukt det på'' sa jeg og smilte. Jeg tok imot boksen, men la den i lommen for denne gang. ''Hvorfor tok du det ikke på deg?'' spurte Alfredo. ''Kan gjøre det senere da?'' mumlet jeg og tok en matbit. ''Nei, du må ta den på nå. Senere vil du glemme den, og tenk etter det hvis du ikke har den når du er i Norge?'' sa Alfredo som et mystisk spørsmål. ''Greit greit! Du får viljen din'' sa jeg og tok ut smykket. Den var ikke vanskelig å få på seg heldigvis, og den hang fint rundt om halsen min. ''Dude, du er nødt til å snakke med Justin. Ser faen meg ut som han holder på å drepe maten sin der han sitter'' sa Alfredo og skiftet blikk fra meg til Justin hele tiden. ''Joda, jeg skal det. Og jeg skal fortelle han sannheten også, fortelle han alt egentlig. Men jeg venter litt med det til noen timer når vi sitter på bussen på vei til Italia'' sa jeg glad. ''God ide'' sa Alfredo. 

 

 

''Har alle fått koffertene og bagasjene inn i bussene?'' spurte Scooter med megafon utenfor. Hele hotellområdet var stengt på grunn av fans og ikke minst paparazzier som var veldig desperate av å få et blikk av meg eller Justin. ''Ja'' svarte Kenny og dultet litt i Scooter. ''Okei flott, jeg roper opp bussene og navn som skal være der'' sa Scooter, fortsatt i den gamle skrøpe megafonen sin. ''Buss nummer 1, Marvin, Zack, Joe, Scrappy og Henrick'' sa han. ''-Buss nummer 2 er da Alfredo, Justin, *dittnavn* og Kenny'' sa han, og da bare gikk jeg inn i bussen uten å ta imot flere instrukter. ''Velkommen i den kuleste bussen'' sa Kenny og slang seg ned på den svarte sofaen som passet fint med det andre. ''Jo takk du, jeg går inn på rommet her jeg'' sa jeg og åpnet døren. Da jeg åpnet døren fikk jeg øye på Justin som lå i sengen og så rett opp i taket. ''Seriøst Justin.. Vi må snakke om hvorfor du plutselig er sur på meg'' sa jeg rolig.

Justin-bieber-alfredo-flores-chest-hair_large

 

Hva tror dere skjer? :D Vil dere ha en siste del til idag??

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.05.2012 / 13:52 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 50 # The Switch

''Lyst å være med, *dittnavn*?'' spurte Alfredo. ''Øhm nei jeg spiller ikke sånt. Tror heller jeg tar kvelden, jeg er jo et skikkelig sovedyr så er lurt å stå opp imorgen tidlig. Veldig viktig dag imorgen'' sa jeg, og Alfredo skjønte tegningen med engang. ''Ah jeg skjønner. God natt'' sa han og smilte. ''God natt'' sa jeg, og så på Justin også, men han svarte meg ikke. Trist var det, at bare fordi han ikke fikk viljen sin så skulle han bli sint på meg, og jeg lurte inderlig på hva som ville skje imorgen.
__________________


Jeg våknet av at den sterke solen traff meg rett inn i ansiktet. Så dårlig å ikke få sove, bare på grunn av dårlig samvittighet. Jeg snudde hodet mitt mot retningen hvor Justin lå og sov, også bortover mot telefonen min hvor klokken ikke var mer enn syv. ''Wow, engangstilfelle'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg reiste meg sakte opp for å finne noe fine klær jeg kunne ha på meg, og fant straks noe fint. Når man skulle til Italia i noen få timer, kunne man nyte det ved å gå i noe fint og sommerlig ihvertfall, før jeg skulle tilbake til litt kjøligere Norge.

  Tumblr_m3jo0vsgi71qad2wmo1_500_large

 

''Du er oppe alt?'' spurte Alfredo sjokkert da jeg kom ut av badet. ''Jepp, utrolig sant?'' fniste jeg. ''Veldig, vurderer nesten å ta bilde'' sa Alfredo og smilte. ''Joda'' smilte jeg også. Justin lå fortsatt og halvsov i sengen sin, mens han holdt oppe iphonen også og ignorerte meg totalt. ''Gruer du deg til idag?'' nærmest hvisket Alfredo. Jeg nikket og kjente at jeg ville grine, men måtte holde tilbake tårene mine. ''Vi går ned og spiser frokost da'' sa Alfredo kjapt og dro meg med. Jeg kunne se Justin se på samme retning som vi gikk ut av. ''Så.. Hva skal du ha? Jeg spanderer! Er jo din siste dag her'' sa Alfredo da vi satt oss ned på et bord, litt lenger vekke fra de andre fra crewet. ''Jeg tar egg og bacon, med litt nesquik cornflakes også! Må jo ha et siste kongemåltid da'' fniste jeg. Alfredo bare nikket, men så nesten litt lei seg ut.

 

''Går det bra eller? Du ser nesten litt lei deg ut'' mumlet jeg etter en stund med litt stillhet. ''Hva mener du?'' spurte Alfredo. Jeg ga han et lite blikk, og jeg tenkte han forsto. ''-Ah. Joda, er bare det at det er trist å tenke på at etter idag så kan det være jeg ikke husker deg.'' sa Alfredo rolig. ''Jo.. Blir trist det! Dessverre.'' mumlet jeg trist. ''Joda.. Men når vi kommer til Norge, kan du ikke værsåsnill og ringe meg da? Si navnet ditt, og prøv å overbevis meg'' sa Alfredo desperat. ''Skulle nesten ønske det funket'' sa jeg trist. Maten kom og vi begynte å spise, vi vekslet et blikk av og til. ''Okei se da.. Siden jeg kanskje muligens ikke får se deg så stort mye mer, har jeg noe jeg vil gi til deg.'' sa Alfredo og begynte å rote i lommene sine og tok ut en eske. I samme sleng fikk jeg øye på Justin som så mot oss, jeg håpet bare i det sekundet at han ikke ville missforstå noe som helst.

Tumblr_m2dxb2wwd81qde52vo3_250_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

Skal en tur på kino tror jeg, så kommer deler senere <3 loveu!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.05.2012 / 13:05 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 49 # The Switch

''Jeg vedder på alle sammen er sliten idag. Gå og legg dere tidlig, vi reiser videre til Italia i morgen. Bussene kommer og henter oss i ti tiden.'' sa Scooter mens alle gikk ut av bussen. ''Hva skjer jenta mi?'' spurte Justin og la armene sine rundt meg mens vi var på vei inn til hotellet. ''Ikke mye, men jeg må løpe, har en viktig ting å fikse'' sa jeg og tenkte på min lille plan.
_________

 

Jeg kunne legge merke til at Justin så etter meg, men jeg trengte papir. ''Har dere noe papir jeg kan få?'' spurte jeg damen bak disken. ''Vi har sånne morsomme handlelister, hvis det passer?'' spurte damen bak disken, med en stram dott på hodet. ''Jepp det funker fint det!'' sa jeg glad og tok imot en stor handlelapp. Jeg hadde fått tak i en penn også, så jeg løp opp på rommet i håp om at Justin ikke var der, og heldigvis var det bare meg på rommet. Så jeg satt meg ned og begynte å skrive. Begynte å skrive om hvor mye han betydde for meg, hva vi hadde gjort i løpet av denne perioden, og helt garantert det at Selena kanskje ikke var som meg nå som vi byttet liv. Jeg skrev om at Chaz visste dette, og at jeg skulle på konserten når vi var i Norge. At han måtte se ut i publikum der, og vite at jeg var den personen som skrev på denne handlelappen. Jeg merket tårene presse seg ned på papiret da jeg satt og skrev. Og jeg visste også hvor jeg skulle legge lappen, inni Justin sin caps, sin favorittcaps for å være helt sikker.

 

Jeg skrev hele historien min på en handlelapp, men det så bra ut. Og kanskje han ville bli overbevist. At jeg skulle flytte til Atlanta etter Justin sin konsert i Norge var også veldig trist. Forlate alle vennene mine, og starte over på et helt nytt sted. ''Hei hva skjer?'' spurte Justin og åpnet opp døren fra badet. Jeg visste ikke at han hadde vært på badet hele tiden. ''Wow, jeg kvapp'' sa jeg og gjemte papiret i baklommen, noe Justin la merke til. ''Hva tok du i baklommen din der?'' spurte han misstenksomt. ''Nei det var bare en handleliste'' løy jeg. ''Det var det så vel ikke! Få se da'' sa han og kom mot meg. ''Nei, du får ikke se'' sa jeg og gikk bakover, helt til jeg faktisk ble presset mot veggen. Jeg måtte få Justin til å ikke få tak i den lappen. ''Ooh, jeg ser noen er litt opptatt her, bekla-'' ''-Neida det går fint Alfredo!'' insisterte jeg og løp mot Alfredo. Jeg hadde aldri vært så glad for å se Alfredo før. 

 

''Hm okei, Justin er du med å spille COD eller? Vi pleier alltid å spille siste kveld i hvert land'' sa Alfredo og satt seg ned på sofaen. Justin så skuffet på meg, men nikket mot Alfredo. Jeg var så utrolig lei meg for at Justin ikke kunne få se lappen, men den skulle han få se når tiden var inne, nemlig imorgen. ''Lyst å være med, *dittnavn*?'' spurte Alfredo. ''Øhm nei jeg spiller ikke sånt. Tror heller jeg tar kvelden, jeg er jo et skikkelig sovedyr så er lurt å stå opp imorgen tidlig. Veldig viktig dag imorgen'' sa jeg, og Alfredo skjønte tegningen med engang. ''Ah jeg skjønner. God natt'' sa han og smilte. ''God natt'' sa jeg, og så på Justin også, men han svarte meg ikke. Trist var det, at bare fordi han ikke fikk viljen sin så skulle han bli sint på meg, og jeg lurte inderlig på hva som ville skje imorgen.

566564637_large

 

 

Hva tror du skjer ''imorgen''?

Kommer flere deler om dere er aktiv :D

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.05.2012 / 12:01 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 48 # The Switch

Etter og ha spist middag, og fått i seg masse junkfood, og rett og slett bare kost seg masse med gjengen bestemte vi oss for å dra tilbake igjen til hotellet. Alfredo så ikke ut til å ha gitt opp etter vår lille samtale, og jeg skjønte godt hvorfor, jeg ville selv blitt veldig misstenksomt. ''Du sitter med meg på bussen, ikke sant?'' spurte Justin da vi kom ved utgangen til Disney. ''Nei denne gangen sitter hun med meg. Hun har en del ting å forklare meg, viktige saker vet du!'' sa Alfredo og tok tak i armen min, han dro meg rett og slett vekk fra Justin bestemt. Justin bare trakk på skulderen sin og gikk videre til Carin, mens Alfredo var fast bestemt på at vi skulle sitte forever alone helt foran. ''Nå må du fortelle meg hva som skjer!'' sa Alfredo strengt.
_________________

''Okei jeg skal fortelle, men du må faen meg roe deg ned altså'' sa jeg og smilte. ''Joda, men jeg blir jo nysgjerrig da'' mumlet Alfredo. ''Greit, men ikke tenk stygt om meg når jeg forteller dette da'' sa jeg og pustet dypt ut. ''Slapp av min venn. Jeg vet når du lyger og når du er seriøs, så pass lenge har jeg kjent deg godt også'' sa Alfredo og lente seg tilbake i buss setet mens jeg begynte å fortelle. Jo mer jeg åpnet kjeften min og begynte å fortelle, og det at jeg var helt alvorlig gjorde Alfredo enda mer beskymret siden alt hørtes helt absurd ut. ''WTF?'' sa Alfredo så høyt at Justin som satt helt bakerst garantert kunne høre det. ''HYSJ'' brølte jeg nesten mot han. ''Ikke faen om dette er sant!'' sa Alfredo sjokkert. ''Jo? Jeg vet det høres jævlig crazy ut. Men det er sant, og jeg skal tilbake igjen til Norge imorgen dessverre.'' sa jeg.

 

''Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal tro. Enten lyger du helt kraftig, og siden du har det seriøse og alvorlige uttrykket i fjeset ditt aner jeg faktisk ikke, eller så er denne verdenen her helt syk'' sa Alfredo. ''Jeg skjønner at du er sjokkert og sånt. Men hvis det er til noe hjelp så reagerte Chaz på helt samme måte'' sa jeg rolig. ''Vet Chaz også om dette? Hvem andre vet om dette?'' spurte Alfredo. ''Bare deg, meg, Chaz og Selena som er i Norge.'' sa jeg kjapt. ''Greit, jeg velger å stole på deg. Men da legger jeg nok merke til hvis det skjer noe underlig og rart etter imorgen kveld. Dessuten så gir jo det faktisk litt mening da. Plutselig ble du en stor del av crewet, selv om alle hatet deg.. Eller ikke direkte deg da. Pluss at du klarte ikke synge foran publikum isted, men ah.. forvirrende'' sa Alfedo oppgitt.

 

Jeg skjønte godt hvorfor Alfredo hadde reagert som han gjorde, jeg hadde nok garantert gjort det samme. Hele bussturen på vei hjem snakket jeg masse med Alfredo kun om den saken. Jo mer jeg snakket med han om hva jeg hadde opplevd, og mye om Norge, jo mer trodde han på meg. Og etter snakket med Alfredo var jeg nesten fast bestemt på å få Justin til å møte meg etter dette livet var over. Kanskje vi hadde en framtid selv om Justin ikke ville tro på meg. Så derfor hadde jeg laget min egen plan om hva jeg skulle gjøre videre. ''Jeg vedder på alle sammen er sliten idag. Gå og legg dere tidlig, vi reiser videre til Italia i morgen. Bussene kommer og henter oss i ti tiden.'' sa Scooter mens alle gikk ut av bussen. ''Hva skjer jenta mi?'' spurte Justin og la armene sine rundt meg mens vi var på vei inn til hotellet. ''Ikke mye, men jeg må løpe, har en viktig ting å fikse'' sa jeg og tenkte på min lille plan.

 Justin-bieber-boyfriend-video_large

Hva tror du planen går ut på? :-)

PS: http://jdbnorway.blogg.no/1336243339_salg.html - TRYKK DER! Ikke gå glipp av den muligheten der :)

 

Jeg blir forresten glad for tilbakemeldinger. For tiden er det litt kjedelig å skrive del uten kommentarer, føler jeg bare skriver for meg selv :'(

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.05.2012 / 15:00 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 47 # The Switch

''Neida du, tviler sterkt. Men på en annen side så kan jo du gå og se? Jeg blir med!'' sa Alfredo og holdt meg i hånden mens vi løp bortover mot campingvognen Justin hadde løpt inn i. ''Det blir så bra!'' sa Justin sin stemme innenfra. ''Hva blir bra!?'' sa jeg lavt og veldig nysgjerrig. Jeg så opp mot vinduet, og heldigvis var det ikke så folksomt her heller. ''Ta vekk den gardintingen da!'' sa Alfredo like utålmodig som meg også. Jeg gjorde det, og så rett inn på hvem Justin var med.

__________________

''Oh my god. Er det dere Usher!?'' spurte jeg og nesten mistet pusten her jeg sto. Alfredo så skeptisk på meg, men jeg brydde meg faktisk ikke. ''Du har blitt skikkelig rar må jeg si. Først så er du redd for å synge når du har levd på det for mindre enn to måneder siden. Og nå blir du starstrucked av å se Usher? Selv om du pleide å snakke med han sånn hundre ganger før?'' Alfredo ristet på hodet misstenksomt mens jeg så uskyldig på han. ''Ah, er så vanskelig å forklare til deg akkurat nå'' sa jeg og prøvde å vri meg unna. ''Jeg har god tid jeg!'' protesterte Alfredo. ''La oss nå gå ut, så kan jeg presentere deg for henne-'' hørte jeg Justin sin, og jeg kunne høre han gikk mot døren. ''FAEN LØP!'' ropte jeg mens vi begge tok sprintfart mot resten av crewet. Jeg trodde Justin ville lagt merke til oss, men han gjorde utrolig nok ikke det. ''Hei jeg tok med Usher! Han var i paris han også, så jeg tenkte det ville bli godt for alle mann om vi så han igjen'' sa Justin etter noen minutter. 

 

Meg og Alfredo så på hverandre mens vi begge var skikkelig andpusten. ''Hvorfor er dere så sliten?'' spurte Justin misstenksomt. ''Nei.. Jo.. Vi hadde kappløp'' løy jeg. ''Du altså.. Usher, det er dette som er damen min'' sa Justin og klappet meg på skulderen. ''Tuller du? Jeg visste ikke at dere var sammen altså. Kom som et sjokk at det forholdet faktisk ble ekte, til tross for at dere hadde en del konflikter før'' sa Usher. Jeg smilte falskt og nikket, visste ikke helt hva jeg skal si. ''Øhm, vi holder på.'' sa Justin og rettet opp i det vår kjære Usher hadde sagt. ''Ah da så. Vel kom igjen! Vi har enhel Disney park å sjekke ut'' sa Usher glad mens alle fulgte etter. Meg og Justin holdt oss litt tilbake siden ingen ville se oss flørte, og paparazziene hadde ingen tilgang til Disney, noe som var utrolig herlig. 

Mcxt7aqbwr771ip3aa_large

 

Etter og ha spist middag, og fått i seg masse junkfood, og rett og slett bare kost seg masse med gjengen bestemte vi oss for å dra tilbake igjen til hotellet. Alfredo så ikke ut til å ha gitt opp etter vår lille samtale, og jeg skjønte godt hvorfor, jeg ville selv blitt veldig misstenksomt. ''Du sitter med meg på bussen, ikke sant?'' spurte Justin da vi kom ved utgangen til Disney. ''Nei denne gangen sitter hun med meg. Hun har en del ting å forklare meg, viktige saker vet du!'' sa Alfredo og tok tak i armen min, han dro meg rett og slett vekk fra Justin bestemt. Justin bare trakk på skulderen sin og gikk videre til Carin, mens Alfredo var fast bestemt på at vi skulle sitte forever alone helt foran. ''Nå må du fortelle meg hva som skjer!'' sa Alfredo strengt.

Ice1_large

 

Hva tror du skjer? :-) <3

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.05.2012 / 13:29 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 46 # The Switch

Ah, jeg kom meg ikke innpå blogg.no. Dere som liker facebook siden vår vet det. Vurderer enkelte ganger å bytte plattform, men det blir alt for stress med tanke på design, lesere, sponsorer og andre kontakter. Men sånn at dere vet det liksom!


 

 Tok med den live versjonen, for at det skulle høres litt 'ekte' ut.

Vi gikk ut på scenen. Bare av å se hele folkemengden som presset seg framover og skrek for å få et glimt av meg og Justin. Kvalmen kom kjapt, og jeg klarte det bare ikke. Musikken startet, publikum ble litt mer stille, men ikke helt. Det var min tur til å begynne, og jeg merket Justin stirret på meg fordi det var nå det var meningen jeg skulle synge, men det kom ingenting ut av munnen min, helt stille. ''Jeg klarer det ikke, Justin'' sa jeg og lot sørge for at mikrofonen min ikke var foran munnen min da jeg sa det. Jeg merket også tårene presse seg på, hva ville folk si? hvordan ville Justin reagere? Jeg skulle tilbake til Norge imorgen, hvorfor ikke gjøre noe godt ut av det?
________________

 

Justin svarte ikke med et ord, men svarte med et kyss så publikum begynte å hyle. ''Du klarer det, ikke se ut i publikum'' hvisket Justin. Jeg nikket, og Justin gjorde en håndbevegelse for at sangen skulle starte atter engang. Sakte smilte jeg for meg selv mens jeg åpnet munnen, og denne gangen med en fin stemme og klang som gjorde at jeg klarte å synge. Men øynene mine var festet på Justin denne gangen, fordi jeg faktisk følte meg tryggere da. Følte meg nesten litt som Troy og Gabriella fra High School Musical altså, men måtte nesten si det funket mye bedre. Så trygg og så fint. Publikum hylte enda verre når Justin faktisk kom bortover mot meg, og enten tok på meg eller holdt rundt meg. Det måtte ikke bli rene pornoframføringen heller, så jeg holdt meg littegrann tilbake, og Justin skjønte hvorfor. Tre minutter var gått som faktisk føltes som noen få sekunder etter jeg hadde fått selvtilliten min på plass. ''Tusen takk alle sammen!'' sa jeg glad, og denne gangen med forsiden mot publikum. Jeg overvant frykten min skikkelig, bare ved å hoppe ut i det.

 

Den beste delen var at jeg klarte det med sangen overboard, og sist men ikke minst fordi jeg sang den med Justin. ''Du var så flink! Og jeg tror du overvant frykten skikkelig, fordi du klarte å snu deg for og se mot publikum etterhvert. Faen altså, jeg er så stolt over deg!'' sa Justin da vi hadde komt backstage og begge med et fornøyd smil. ''Tusentakk Justin.. Jeg vet ikke hva som skjedde der og da, men du var til god støtte. Hadde aldri klart det uten deg faktisk!'' sa jeg glad og satt meg ned på en sofa. Scooter kom inn med et glis. ''Grattis! Dere rocket løs, eller rocket og rocket.. Ikke bokstaveligtalt, men argh dere skjønner hva jeg mener'' sa Scooter glad og ga oss begge en klem. ''Ja vi skjønner, og det var gøy!'' sa jeg glad. Resten av den timen brukte vi bare for å få igjen pusten litt, fikse oss, også gå ut igjen i varmen hvor det var strødd med mennesker i fra forskjellige land som snakket og var opptatt. ''Så fett! Der er Langbein, kan jeg ikke få ta et bilde med han!?'' spurte Justin. Jeg så skeptisk på han. ''Hallo? Jeg pleide å se på han før, okei?'' unnskyldte han seg. Jeg bare fniste og tok kameraet fram, mens Justin poset stolt ved sidenav Langbein. ''Få se bildet!'' sa Justin glad og tok iphonen min ut fra hendene mine.

Tumblr_lvn0urcx4c1qedlruo1_500_large


''Jeg ser jo mer sexy ut enn noen gang'' sa Justin glad og la armen sin rundt meg. ''Hm..'' mumlet jeg og dro ut iphonen fra hånden til Justin. ''Men du? Der borte er Alfredo og resten. Gå bort der, jeg har en spesiell person jeg skal møte, litt viktig!'' sa han og kysset meg før han løp vekk fra meg og bort til en slags camping vogn. ''Hvor skulle Justin?'' spurte Alfredo misstenksomt. ''Jeg aner faktisk ikke, han sa noe med en spesiell person. Håper ikke det er en annen jente..'' mumlet jeg lavt og så mot veien Justin hadde løpt. ''Neida du, tviler sterkt. Men på en annen side så kan jo du gå og se? Jeg blir med!'' sa Alfredo og holdt meg i hånden mens vi løp bortover mot campingvognen Justin hadde løpt inn i. ''Det blir så bra!'' sa Justin sin stemme innenfra. ''Hva blir bra!?'' sa jeg lavt og veldig nysgjerrig. Jeg så opp mot vinduet, og heldigvis var det ikke så folksomt her heller. ''Ta vekk den gardintingen da!'' sa Alfredo like utålmodig som meg også. Jeg gjorde det, og så rett inn på hvem Justin var med.

 

 

Hvem tror du personen er?

 

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.05.2012 / 19:54 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 45 # The Switch

Mannet meg opp og leste kommentarene, har unngåt kommentarfeltet de siste dagene fordi jeg ikke har hatt tid til historieblogging, og da er det så klart noen som reagerer verre enn andre! Men eller setter jeg så utrolig mye pris på kommentarene jeg får av dere, jeg elsker dere <3 whoop! Her er ny del:


 Selv om venninene mine tilbake i Norge hadde nevnt det før, hadde jeg bare ikke selvtillten nok til å klare det. Jeg skulle faktisk opptre en gang foran skolen, endte opp med at jeg satt og gråt inne på doen fordi jeg ble så nervøs at jeg ble dårlig. ''Vi får se'' sa jeg og smilte. Vi satt oss komfertabelt inn i bussene på vei, og flere spørsmål gikk rundt omkring hodet mitt. Selvfølgelig, flere tusen mennesker ville se på, noen ønsker jo mer enn andre at jeg skulle bli dårlig og, men hvis jeg sa nei kunne jeg høre så diva ut. Problemet var at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. ''Vi nærmer oss Disney Land om 15 minutter'' sa Scooter i høytalerne på bussen. Damn it!
______________

 

''Skjer med deg da?'' lo Justin og la håndflaten på låret mitt. Jeg så ned, men straks opp igjen og traff han med et smil da jeg så han rett inn i de brune øynene. De som faktisk var helt til å smelte for. ''Hva skjer med meg om jeg tørr å spørre?'' spurte jeg og smilte. ''Nei du ser bare redd ut, eller så begynner du å bli syk? Du er litt blek, haha ikke frekt ment så klart, men jeg er så flink på å lese folk.. Og med det mener jeg hvordan de føler seg, eller at de ikke har det bra'' sa Justin stolt. Han var så søt, og at han brydde seg gjorde jo alt  mye bedre. Hele han var perfekt og til å død for rett og slett. ''Hm.. Kanskje du har rett da!'' mumlet jeg og tok hendene mine inni lommen min mens jeg lente hodet mitt mot vinduet og så ut på veien. En rød bil kjørte så sinnsykt fort forbi at det var umulig å følge med på den, atter det flere. 

 

''Hallo, snakk til meg da! Du vet jeg hater å være nysjgerrig. Og jeg vil gjerne finne ut hva som er galt?'' sa Justin og virket veldig interessert. Jeg snudde hodet mitt mot han. ''Kanskje det er en ting.. Jeg vet ikke om jeg vil synge egentlig, det er flere tusen mennesker'' sa jeg nervøst. Justin ga meg et blikk som fikk meg til å føle meg veldig dum. ''Er du seriøs? Du har hatt konserter på steder som Madison Square Garden, og nå er du redd for et par hundre i Disney Land?'' spurte Justin usikkert. ''Det var lenge siden'' svarte jeg, ikke så blid heller. ''Neida, eller joda jeg skjønner det. Du blir ikke tvinget til det heller. Jeg tror folk vil skjønne!''sa Justin forståelsesfult. ''Tror ikke jeg'' mumlet jeg. ''Chillax, vil gå fint'' sa han og kysset meg lett. Jeg ga han et smil, kanskje jeg ville gjøre dette likevel? ''Vi er framme, endelig. Ryggen min kverker meg'' sa Marvin, en av danserne til Justin. ''Sånn er det når du ikke er i bevegelse på lenge'' smilte jeg. ''Blæh'' var alt jeg fikk til svar, men jeg bare lo.

 

''Så, har du bestemt deg lille venn?'' spurte Scooter med engang vi hadde gått ut fra bussen. Varme bølgen traff oss, jeg kunne høre skrik fra folk som tok karuseller, og hele stedet var jo enormt. På lang avstand kunne jeg få øye på prinsesse slottet som jeg tidligere alltid hadde sett på Disney Channel da jeg var mindre, gode minner.

Tumblr_m2byaxcijv1qi23vmo1_400_large

''Jepp, jeg tror jeg gjør det'' sa jeg glad. ''Wow, overraskende. Hadde faktisk trodd det ble et nei jeg. Men da kan jo du gå og oppvarme stemmen din med Justin'' sa Scooter og nikket mot Justin. ''-Også møte mama Jan, som står der borte. Overboard blir det, regner med du kan det'' sa han og forsvant. Nå var jeg faktisk all alone. Etter å ha oppvarmet stemmen i over tre kvarter med mama Jan så hun veldig overrasket ut, men jeg følte meg så trygg foran henne og Justin, følte meg faktisk veldig trygg bare av å se på Justin. ''Stemmen din har utviklet seg meget bra i det siste, nå kan du gå ut på den scenen og rocke løs!'' sa Mama Jan, og ga meg faktisk motivasjon. Jeg kunne høre publikum lyd som skrek, og som garantert hadde fått med seg at to kjendiser skulle opptre.

 

Vi gikk ut på scenen. Bare av å se hele folkemengden som presset seg framover og skrek for å få et glimt av meg og Justin. Kvalmen kom kjapt, og jeg klarte det bare ikke. Musikken startet, publikum ble litt mer stille, men ikke helt. Det var min tur til å begynne, og jeg merket Justin stirret på meg fordi det var nå det var meningen jeg skulle synge, men det kom ingenting ut av munnen min, helt stille. ''Jeg klarer det ikke, Justin'' sa jeg og lot sørge for at mikrofonen min ikke var foran munnen min da jeg sa det. Jeg merket også tårene presse seg på, hva ville folk si? hvordan ville Justin reagere? Jeg skulle tilbake til Norge imorgen, hvorfor ikke gjøre noe godt ut av det?

578729_396332810388339_265243733497248_1268468_1677307572_n_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.05.2012 / 18:29 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 44 # The Switch

Ingenting er bekreftet med dato om når Justin kommer til Norge. Ikke spre falske rykter, det er bare teit. 

 

Da har jeg unnagjort nesten alle tentamene mine, har en igjen på mandag og noen få siste prøver og framføringer. Også er det bare eksamen periode dessverre! Jeg tror vi snart i framtiden skal ha den største overraskelsen bloggen noen gang har hatt, men det er bare kanskje, og kommer an på litt saker og ting! Mer info kommer seinere :-)


 

 ''Kinda creepy'' sa jeg og lagde et ansiktsuttrykk som fikk Justin til å le. ''Nei men helt seriøst, reis deg opp. Disneyland venter på oss, og sist men ikke minst fansen også'' sa Justin og ristet i meg, helt til jeg faktisk våknet opp. ''Rekord, at jeg våkner klokken 9 på en fridag'' sa jeg og sto opp, men jeg kunne faktisk ikke vente på en bedre dag. Jeg hadde bare idag igjen.. Imorgen var jeg dessverre i Norge.

__________

 

Dsc05558-copy_201063895_large

 

''Sånn, enkelt men veldig fint'' sa jeg fornøyd mens jeg tok på meg noe armbånd som passet antrekket. Det ville blitt alt for annstrengende om jeg skulle hatt på meg et skjørt eller en kjole, så denne gangen gikk jeg for en fin shorts til. Håret var skikkelig stritt akkurat som jeg likte det best. Jeg la de svarte D&G solbrillene mine, og smilte fornøyd til speilet etter jeg hadde tatt på et lag med litt naturlig sminke. ''Du ser kjempe fin ut, du trenger ikke se deg mer nå'' sa Justin og holdt rundt meg etter en stund på badet. ''Må jo se litt bra ut når jeg først skal til disney land'' sa jeg glad. ''Hvorfor? Det er jo bare masse mennesker der som alle andre'' mumlet Justin og fikset seg på håret. ''Joda, men man skal jo se bra ut fordi'' sa jeg rolig og gikk ut av badet.

 


Halve crewet til Justin var samlet opp i lobbyen, alle like opptatt av å snakke som om de ikke hadde sett hverandre på år. Jeg stilte med ved siden av Justin mens Scooter så ut til å gi intrukter. ''Vi reiser imorgen, okei folkens? Vi skal videre til Italia, nabo land. Det er litt endring i planene her ettersom det skjedde noe problemer hos plateselskapet. Vi reiser derfor til Roma, og blir der noen få dager. Om noen uker er det hele Skandinavia for første gang, det blir også spennende. Nå skal vi egentlig bare kose oss i Disney Land så snakkes vi i kveld. Jeg vil forresten ha noen få ord med Justin og *dittnavn* før vi går. Hvis alle kan sette seg inn i bussene som står utenfor, og en annen ting.. Overse paparazziene. De skal ikke ødelegge dagen'' sa Scooter som en siste avslutning. Justin mumlet noe jeg ikke hørte, men satte kursen mot Scooter siden han ville ha noe ord med oss. ''God morgen dere, hatt en fin natt?'' spurte Scooter. Justin nikket. ''Flott, jeg har bare en liten ting å spørre dere om egentlig. Disney land ønsker at dere skal opptre en sang sammen, om det er mulig?'' spurte Scooter og så forhåpningsfult på oss begge.

 


''-Jeg vet du har fri fra alt som har med musikk karrieren å gjøre nå, *dittnavn*, men det er jo så klart helt opp til deg. Gi meg en lyd når vi ankommer Disney Land, tar så klart en stund å kjøre'' sa Scooter og klappet meg på skulderen, før han tuslet utover. Justin snudde seg mot meg med et spørsmål. ''Kom igjen da, selv om du har fri kan du da synge litt? Mama Jan kan oppvarme stemmene våre'' smilte Justin. Det var jo så klart ikke det som var problemet. Problemet var at jeg ikke visste om jeg var flink til å synge. Selv om venninene mine tilbake i Norge hadde nevnt det før, hadde jeg bare ikke selvtillten nok til å klare det. Jeg skulle faktisk opptre en gang foran skolen, endte opp med at jeg satt og gråt inne på doen fordi jeg ble så nervøs at jeg ble dårlig. ''Vi får se'' sa jeg og smilte. Vi satt oss komfertabelt inn i bussene på vei, og flere spørsmål gikk rundt omkring hodet mitt. Selvfølgelig, flere tusen mennesker ville se på, noen ønsker jo mer enn andre at jeg skulle bli dårlig og, men hvis jeg sa nei kunne jeg høre så diva ut. Problemet var at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. ''Vi nærmer oss Disney Land om 15 minutter'' sa Scooter i høytalerne på bussen. Damn it!

389638_449859205030499_301942286488859_1921562_882054654_n_large

 

Hva tenker du vil skje? :-))

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2012 / 18:14 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 43 # The Switch

Og ikke bare det, jeg er jo tilbake igjen i Norge om snart to dager! Tenk så kjipt det blir for meg når jeg er i Norge og egentlig er sammen med Justin, uten at Justin vet noe som helst om det?'' mumlet jeg. ''Det skjønner jeg, og hva mer skjedde da?'' spurte Selena. ''Jeg fortalte han at det ble for tidlig rett og slett, så ble han sur, og da gikk jeg, og nå sitter jeg her'' sa jeg kjapt. ''Ah, skjønner.. Æsj, foreldrene dine kommer, jeg må legge på! Ringer deg opp igjen-'' sa Selena kjempe kjapt. I det hun hadde lagt på, banket det på døren. Jeg gikk fort mot døren og kunne se Justin stå der med tårevåte øyner.
__________________

''Hva er det? Hvorfor har du gråtet?'' spurte jeg beskymret. Selv om meg og Justin hadde hatt en liten krangel, så betydde det aldeles ikke at jeg ikke brydde meg om han, tvert imot. Han var godgutten min, og det visste de alle, og bedre.. Han visste det selv også. ''Sorry *dittnavn*'' sa Justin og ga meg en stor klem. I ørene på meg hvisket han ordene jeg trengte å høre selv akkurat nå. ''Jeg skulle aldri ha reagert på den måten. Jeg skal være glad for at du i det hele tatt er her med meg. Og jeg skal gi deg all verdens tid som du trenger.. men når man har for mye av det gode, kan man dessverre oppføre seg dumt. Beklager, du betyr himmel og jord for meg. Og ikke vet jeg hvordan jeg ville reagert om jeg fant ut at du aldri ville snakke med meg mer.'' sa Justin. ''Du er så skjønn, Justin. Og enda skjønnere at du har gjort hele skulderen min våt, men selvfølgelig tilgir jeg deg'' sa jeg. Justin så på meg, så utrolig våt i øynene, og så nydelig han var selv når han gråt.

 

''Æsj, jeg hater å se meg selv gråte'' sa Justin og tørket vekk tårene. ''Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men du er nydelig når du gråter'' sa jeg og smilte, jeg rødmet selv litt etter å ha gitt det komplimentet til Justin. ''Du er nydelig heter det'' sa Justin og presset leppene sine mot mine. Hvorfor var han en så aldeles god kysser? 

 

''Kom igjen, vi legger oss. Blir en lang dag imorgen! Vi skal jo til Disney land forresten, eller jeg tenkte noe i den lunden. Kommer an på hva du vil så klart'' sa Justin og la seg ned i sengen. Han var så skjønn der han lå med den grå hettegenseren sin. ''Jeg takker ikke nei til Disney land må jeg si! Har aldri vær- jeg mener er så lenge siden jeg har vært der'' sa jeg og rettet opp i meg selv. Jeg la meg rett inn i armene til Justin, hvor jeg lå bedre enn noen gang. Ofte kysset han småkyss i ansiktet mitt, noe som fikk meg til å smile, og alle sommerfuglene i magen min spredde seg rundt. ''God natt min jente'' sa Justin i øret på meg. ''God natt gutten min'' sa jeg og lukket øynene søtt inn til drømmeland.

 

 

''God morgen, klar for disneyland?'' spurte Justin sin stemme. Jeg følte det var så tidlig. ''Klokken er faktisk bare 9 ditt nek!'' sa jeg sint. ''Jeg vet, kan ikke noe for det.. Vi må utnytte dagen skikkelig, og ikke bare det.. Når jeg ligger ved siden av deg så lar jo ikke de ekle sommerfuglene i magen min sove'' sa Justin søtt. ''Du er ganske så søt, i motsetning til meg med morgentryne, blærk'' sa jeg og snudde meg. ''Du er det nydeligste selv med morgentryne.. Jeg har så og si studert deg lenge'' sa Justin. ''Kinda creepy'' sa jeg og lagde et ansiktsuttrykk som fikk Justin til å le. ''Nei men helt seriøst, reis deg opp. Disneyland venter på oss, og sist men ikke minst fansen også'' sa Justin og ristet i meg, helt til jeg faktisk våknet opp. ''Rekord, at jeg våkner klokken 9 på en fridag'' sa jeg og sto opp, men jeg kunne faktisk ikke vente på en bedre dag. Jeg hadde bare idag igjen.. Imorgen var jeg dessverre i Norge.

 

378856_256762094379547_125636464158778_645314_1886930918_n_large

46 kommentarer next!

 

Nå tar jeg en pitteliten pause! :-)

 

//btw. jeg har blitt syk, feber og kvalme. Derfor skal jeg prøve å skrive like mange deler imorgen <3 beklager :( har dårlig samvittighet for det, men dere har fått mange deler idag da!

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2012 / 17:31 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 42 # The Switch - maraton

''Ah, skjønner, dere hadde en liten krangel ja. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur ut på byen idag med Carin og Scooter'' sa Alfredo usikker. ''Da er det bare til å gå da'' smilte jeg. ''Sikker? du ser veldig deppa ut'' sa Alfredo raskt. ''Helt sikker, jeg trenger alene tid'' mumlet jeg. Alfredo nikket seg selv enig, og gikk ut døren. I det samme han hadde lukket døren, dro jeg opp telefonen for å ringe Selena.
___________________

 

''Hallo?'' sa Selena sin stemme, som snakket helt fra Norge. Når jeg faktisk tenkte over det i dette øyeblikket hvor jeg lå, hadde jeg hjemlengsel, veldig hjemmelengsel også. ''Hei, jeg trenger råd!'' sa jeg rett på. Jeg kunne høre litt skurring fra telefonen, men var sikkert helt normalt. ''Kjør på min venn'' sa Selena. ''Hvor er du nå forresten?'' spurte jeg. ''Jeg er hjemme på rommet nå. Det er jo tross alt kveld'' sa hun kjapt. ''Ah, jeg skjønner! Greit.. Vel som du kanskje vet så holder meg og Justin på'' sa jeg rolig. ''Det visste jeg ja, dere er jo skikkelig turtel duer'' sa Selena og lo litt. Jeg smilte for meg selv, vi var jo egentlig litt søte sammen da. ''Hvordan vet du hvordan vi er?'' spurte jeg kjapt. ''Vel.. Når du, og jeg, har venner som er store Justin Bieber fans, og som leser flere Justin Bieber bloggere daglig må jeg dessverre holde meg oppdatert jeg og. Siden de bare ga meg det blikket da jeg sa jeg ikke likte Justin lenger!'' sa Selena.

 

Jeg lo veldig egentlig, jeg kunne faktisk se for meg reaksjonen til Sophia og de andre søte venninene mine. ''-Ja, så jeg har sett videoer av deg og Justin. I dag var dere jo på McDonalds og greier! Og vet du hva? jeg kan til og med navnene på de bloggene i hodet! Bibses og Jdbnorway blant annet!'' sa Selena stolt. Jeg begynte å le, jeg savnet faktisk å lese alle bieberbloggene. Jeg savnet det å vente på datoen til Justin skulle komme til Norge, savnet å spamme han på twitter..  ''Haha, jeg er kjempe stolt over deg. Nå må du ikke bli alt for belieber heller da!'' fniste jeg. ''Neida, skal prøve å holde meg. Han er jo tross alt eks kjæresten min. Men hva er det du trenger råd til?'' spurte Selena sin stemme. Jeg kunne høre hundebjeffing i bakgrunnen, ah jeg savnet hunden min også. ''Jo, det er det at Justin spurte meg om hva som ville skje videre med oss. Og da tenkte han jo selvfølgelig på det å gå inn i et forhold'' sa jeg rolig.

 

''Hm.. Virker som Justin liker deg kjempe godt ettersom han har spurt om det allerede. For dere har jo ikke holdt på i mer enn en uke engang.'' sa Selena. ''Ja det er nettopp det. .Hvis jeg skal inn i et seriøst forhold så må jeg nok ha holdt på med gutten litt lenger. Og ikke bare det, jeg er jo tilbake igjen i Norge om snart to dager! Tenk så kjipt det blir for meg når jeg er i Norge og egentlig er sammen med Justin, uten at Justin vet noe som helst om det?'' mumlet jeg. ''Det skjønner jeg, og hva mer skjedde da?'' spurte Selena. ''Jeg fortalte han at det ble for tidlig rett og slett, så ble han sur, og da gikk jeg, og nå sitter jeg her'' sa jeg kjapt. ''Ah, skjønner.. Æsj, foreldrene dine kommer, jeg må legge på! Ringer deg opp igjen-'' sa Selena kjempe kjapt. I det hun hadde lagt på, banket det på døren. Jeg gikk fort mot døren og kunne se Justin stå der med tårevåte øyner.

Tumblr_m38yk2gzgf1qm42z6o1_500_large

 

43 kommentarer.

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2012 / 16:38 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 41 # The Switch

''Hvem bryr seg?'' spurte Justin og lente seg ned mot leppene mine, og ga meg et lidenskapelig kyss. Vi ble sittende sånn for en veldig god stund. ''Hva tenker du egentlig?'' spurte Justin da jeg slapp, man blir jo faktisk litt sliten av å konsentrere seg så pass mye for å oppnå Justin sine kysse ferdigheter. ''Tenker om hva?'' spurte jeg kjapt og snudde meg til venstre, hvor han lå. ''Om oss egentlig'' sa han. Det var faktisk et vanskelig spørsmål, siden jeg ikke visste noe om hva som kom til å skje etter diss 3 dagene..
___________________

''Justin, er ikke det litt tidlig å tenke på?'' spurte jeg. ''Hva er det du mener?'' spurte Justin litt forvirret. Jeg reiste meg sånn halvveis opp og stirret på Justin. ''Jeg mener.. Jeg tror ikke vi har holdt på mer enn bare sånn tre til fire dager vel? Er det ikke normalt å holde på litt lenger?'' spurte jeg usikkert. ''Joda.. men så har jeg jo kjent deg lenge da!'' la han til. Han skulle bare visst faktisk.. Han hadde faktisk ikke kjent den ekte meg i mer enn en måned. ''Det har jo ingenting å si egentlig'' mumlet jeg. ''Hvorfor er du så avvisende og hard to get?'' spurte Justin litt irritert. Jeg tok de ordene til meg, ikke søren om jeg var. Men hadde han stått i min posisjon, ville han tenkt akkurat det samme. ''Jeg er aldeles ikke avvisende eller hard to get!'' sa jeg irritert, noe Justin reagerte veldig på.

 

''Så hva er problemet hvis du liker meg og jeg liker deg!?'' spurte Justin irritert han også. Jeg ville så veldig lite krangle, men han skjønte jo ingenting. Hvis jeg skulle hoppe inn i et seriøst forhold, så måtte jeg antagelig holdt på med gutten litt lenger enn bare noen få dager. ''Problemet er at jeg går dessverre ikke inn i et forhold uten å ha holdt på med gutten litt lenger. På den tiden jeg holder på med deg skal du vise for meg at jeg kan stole på deg som kanskje en framtidig kjæreste. Jeg trenger bare tid, og når du ikke gir meg det så er jo det ikke lyst for hva som kan skje senere? Det handler faktisk bare om tillit'' løy jeg. Det var aldeles ikke om bare tillit, men også det at jeg ikke kunne såre han etter jeg var tilbake igjen i Norge, for jeg var nesten helt sikker på at når Selena kom tilbake igjen til livet så ville hun ikke være sammen med Justin, isåfall ville det såret meg veldig da, men det er en annen sak.

 

 

''Greit, bare vær sånn du.'' sa Justin og snudde seg vekk fra meg. Jeg var hundre prosent sikker på at han var sint og frustrert, men det var søren meg jeg også. Jeg reiste meg opp fra sengen, og tok kjapt baggen min og stormet mot døren. ''Hvor skal du!?'' spurte Justin. ''Et sted hvor du ikke kjefter på meg for mine valg'' sa jeg surt og slengte igjen døren etter meg. ''Jeg trodde du skulle sove på samme rom som Justin jeg?'' spurte Alfredo usikker da jeg kom inn på rommet. ''Nope'' sa jeg bestemt. ''Ah, skjønner, dere hadde en liten krangel ja. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur ut på byen idag med Carin og Scooter'' sa Alfredo usikker. ''Da er det bare til å gå da'' smilte jeg. ''Sikker? du ser veldig deppa ut'' sa Alfredo raskt. ''Helt sikker, jeg trenger alene tid'' mumlet jeg. Alfredo nikket seg selv enig, og gikk ut døren. I det samme han hadde lukket døren, dro jeg opp telefonen for å ringe Selena.

 Tumblr_m3acilx9zn1rnqicjo1_500_large

Hva tror du skjer? :)

40 kommentarer - next. Siden vi har over 2000 lesere, tenker jeg det skal gå fint at jeg øker med 5 kommentarer. Før pleide jo faktisk historiedelene å være opp til 70 kommentarer i gjennomsnitt, så ja..

 -Rano 
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2012 / 14:31 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 40 # The Switch - maraton

''Ja apropos det du din lille luring. Få telefonen din! Den skal du klare deg uten i noen dager nå'' sa Pattie og rakte ut hånden, fin straff måtte jeg si ettersom Justin var avhenging. ''Mamma da!'' sa Justin fort og prøvde å beskytte lommene i tilfelle moren skulle angripe for å ta den. ''Nei Justin, du gir den til meg her og nå!'' sa Pattie. Etter å ha diskutert med Pattie i over en halvtime, ga Justin etter. ''Fin bakgrunn da'' ertet Pattie og snudde skjermen mot meg. Jeg ble nesten litt rørt over hvor skjønt det var..

____________

''Mamma!!'' ropte Justin i all panikk etter jeg hadde sett bakgrunnsbildet som forresten var et kyssebilde av meg og Justin. ''Sorry, jeg syns bare det var skjønt'' sa Pattie og forsvant fra oss. Jeg stirret mot Justin og hevet det ene øyenbrynet bare for å se hvordan han ville reagere. ''For det første så lurer jeg på hvem som har tatt det bilde?'' spurte jeg skeptisk. Det var jo faktisk fra restauranten på vår første date. ''Paparazziene! Av og til må jeg innrømme at jeg liker dem.. Spesielt når vi ikke får tatt kyssebilder selv'' sa Justin og smilte lurt, før han kysset meg på kinnet. ''Du altså'' fniste jeg og ristet på hodet. ''Kom igjen, vi drar til resepsjonen for å bestille et hotellrom til oss som vi kan kose oss i! Alfredo vil nok ikke la oss gjøre det hvis han er der'' sa Justin. Jeg visste ikke helt hva definisjonen av kose var for hannes del, men la gå..

Tumblr_m2flh5ggc11r010fmo1_500_large
Forestill deg noe lignende, dropp stranden utenfor vinduet.. haha

 

''Du bestiller et luksus hotell rom for at vi skal kose? Av og til lurer jeg på hva som faktisk feiler deg'' sa jeg oppgitt og la fra meg baggen på gulvet. Justin hadde sagt ifra at vi ikke skulle sove på samme rom som Alfredo til Alfredo, og så klart kom Alfredo opp med elendige kommentarer. ''Bruk beskyttelse, vi trenger ikke flere som Justin enda'' hadde han sagt. ''Men du må jo innrømme det var fint! Og perfekt til oss akkurat nå'' sa Justin og slengte igjen døren. ''Jepp, skal vi se en film?'' spurte Justin igjen. ''Jaaa, vi kan se never say never!'' sa jeg fornøyd. ''Argh'' mumlet Justin. ''Hva? Det er jo din film!'' sa jeg glad. ''Joda, også en film jeg har sett.. 165ganger, minst'' sa han og slengte seg ned i sengen. Vi skrudde på filmen, og kastet oss selv inn i noe koseklær, før vi bare lå i sengen med armene rundt hverandre. 3 usle dager igjen, var alt som kom inn i hodet mitt, bare 3.. Jeg lurte på om det egentlig var sånn at jeg bare våknet opp i rommet mitt i Norge, eller ja..

 

''Omg, den gutten er SÅ fantastisk!'' sa Justin og begynte å etterligne belieberne sine. ''Gi deg da'' sa jeg og dyttet litt i han. Jeg la meg ned på puten, med Justin som satt ved siden av meg. ''Er du trøtt lille venn?'' spurte Justin og la den ene armen sin rundt meg. ''Ja jeg tror det, føler meg litt varm'' mumlet jeg. ''Kan jo være fordi du er med meg, jeg er jo så hot'' sa Justin og satt seg oppå på meg faktisk. ''Argh, du er tung'' klagde jeg og prøvde å dytte han vekk, men han holdt bare armene mine. ''Hvem bryr seg?'' spurte Justin og lente seg ned mot leppene mine, og ga meg et lidenskapelig kyss. Vi ble sittende sånn for en veldig god stund. ''Hva tenker du egentlig?'' spurte Justin da jeg slapp, man blir jo faktisk litt sliten av å konsentrere seg så pass mye for å oppnå Justin sine kysse ferdigheter. ''Tenker om hva?'' spurte jeg kjapt og snudde meg til venstre, hvor han lå. ''Om oss egentlig'' sa han. Det var faktisk et vanskelig spørsmål, siden jeg ikke visste noe om hva som kom til å skje etter diss 3 dagene..

Tumblr_m38i595fug1rulw5go1_500_large

 

35 kommentarer next :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2012 / 13:24 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 39 # The Switch - maraton

Vel, da er historiemaraton i gang. Jeg har ikke skrevet noe på forhånd, så det vil si at jeg må sitte og skrive hele dagen. Kan være jeg skriver opp til 10 deler idag, så vi får se. Og håper dere blir aktive. Vi starter denne gangen med 30 kommentarer. Jeg har jo faktisk egentlig bloggpause på mandager, men droppet den!


Jeg stirret på Justin i flere sekunder, før han ikke klarte å holde seg mer. ''Okei hvem er det jeg lurer.. Mcdonalds here we come!'' sa Justin og nærmest løp mot McDonalds med meg rett bak han. Etter en lang bestilling fra Justin sin side, satt vi endelig for oss selv. Selv om en svær gjeng med jenter sto utenfor vinduet og måtte få et glimt av Justin. ''Jeg skal nok ta hevn på deg skikkelig en dag'' sa Justin. ''Og når blir det?'' spurte jeg. ''Om noen uker, skal planlegge den beste'' sa han fornøyd og drakk av milkshaken sin. Jeg kom på at det bare var tre usle dager igjen til jeg var her, så trist.. Justin fant også ut at jeg ble trist. ''Hvorfor ble du så lei deg?'' spurte Justin. Jeg visste ikke helt om det var det rette stedet, eller den rette tiden til å snakke om det på. Men jeg hadde også vært fast bestemt på å fortelle han det.
___________

''Nei det var faktisk ingenting'' sa jeg kjapt og rettet på ryggen min. ''Er du helt sikker? Fordi det virker veldig sånn. Du ser nedfor ut, er det noe som har skjedd?'' spurte Justin atter engang. ''Nei Justin, det er ingenting'' mumlet jeg og så ned på McDonalds papirene som lå strødd rundt på bordet vårt. ''Greit greit! Skal ikke mase på deg. Er det noe spesielt du vil gjøre?'' spurte Justin for å prøve og gjøre opp humøret mitt. ''Hva er det å gjøre i Paris egentlig?'' spurte jeg og så ut vinduet. Jeg kjente noe hardt treffe leggen min under bordet, så vondt at jeg reagerte veldig på det. ''AU'' ropte jeg nesten utover hele McDonalds. ''Sorry, men er du helt dum eller? Vi er i Paris!'' sa Justin og så overrasket på meg. ''Ja jeg vet jo det, så pass har jeg faktisk lagt merke til'' svarte jeg litt irritert. ''Okei sorry.. La meg ta deg med ut til et fantastisk sted imorgen, okei? Resten av dagen kan vi bare chille. Været ser ikke så ikke bra ut nå lenger heller''

Tumblr_m2p22vdair1qi23vmo1_500_large

Man skulle aldri trodd at været skulle forandre seg etter så kort tid, spesielt ikke i Frankrike. Det virket mer som Norge, typisk Bergen da jeg var der ihvertfall. I det ene øyeblikket kunne det være skikkelig sommervær, men i det andre pøste det nedover som om det skulle vaske hele byen. ''Gleder du deg til Skandinavia?'' spurte jeg kjapt ut da vi satt oss inn i taxien som ventet oss, Justin kunne ha bestilt limousin, men han ville være mer jordnær selv om det var vanskelig til tider. ''Jepp! Har bare vært i Danmark da.. Men skal bli digg å besøke Norge og Sverige. Jeg har jo snoket rundt på twitter og sett tweets om hvor irritert dem har vært fordi jeg ikke har vært der. Pluss jeg har sett flere bieberparade videoer fra de forskjellige byene. Virker som de har mye å tilby egentlig, så jeg tenker det blir digg! Pluss Norge er jo også kjent for ishockey, og det elsker jeg!'' sa Justin og la hånden sin på fanget mitt.

 

''Hvor har dere vært idag?'' spurte en glad Pattie da vi ankom lobbyen etter å ha blitt klissvåt på bare noen få meters avstand mellom taxien og hotellet. ''Vi var ute jo, og spiste litt og sånt. Så ble været så fuckings dårlig at vi gikk tilbake igjen hit'' sa Justin. ''Ro ned språkbruket Justin, du har yngre fans du ikke skal påvirke'' sa Pattie litt strengere til Justin, han nikket bare uskyldig. ''Men vi hadde tenkt å gå på rommet vi. Forhåpentligvis er det sikkert ikke så vått der nå lenger'' sa Justin. ''Ja apropos det du din lille luring. Få telefonen din! Den skal du klare deg uten i noen dager nå'' sa Pattie og rakte ut hånden, fin straff måtte jeg si ettersom Justin var avhenging. ''Mamma da!'' sa Justin fort og prøvde å beskytte lommene i tilfelle moren skulle angripe for å ta den. ''Nei Justin, du gir den til meg her og nå!'' sa Pattie. Etter å ha diskutert med Pattie i over en halvtime, ga Justin etter. ''Fin bakgrunn da'' ertet Pattie og snudde skjermen mot meg. Jeg ble nesten litt rørt over hvor skjønt det var..

535738_343320712388869_117809931606616_818272_646799025_n_large

Som sagt, 30 kommentarer og jeg skal begynne å skrive neste del. Husk at det tar sånn 20 minutter å skrive en del! Så ikke mas på chatten og sånt <3

 

Hva tror du det er bakgrunnsbilde av?

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.04.2012 / 14:24 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 38 # THe Switch

Nå er jeg endelig hjemme igjen, og har ikke så veldig mye å gjøre på idag som da = masse blogging! Noen som forresten skal se Brann-VIF idag? hehehehe, heia brann <3


 ''Æææ, fyfaen!'' ropte jeg da jeg kjente iskaldt vann renne nedover nakken på meg. ''Sånn går det når du faktisk tar hevn på Justin bieber'' sa Justin og sprutet enda mer vann på meg. Jeg klarte å snuble skikkelig sånn at jeg lå på flisgulvet, klissvåt. ''Au'' fniste jeg. ''Haha, kos deg'' sa Justin og skulle akkurat til så snu seg for å gå ut, men jeg klarte å legge beinet mitt feil sånn at han ikke så det og snublet oppå meg. ''Fuck you'' sa Justin med bare noen få millimeter avstand fra ansiktet mitt. ''Det kan du ta æren for'' smilte jeg. Justin kysset meg sakte, og alt gjorde det bare romantisk av at vi lå klissvåt på badet. ''Oj oj oj oj oj oj oooooooo'' sa Alfredo sin stemme bak oss. 
_______________

Vi snudde oss begge brått, med vått hår og hele pakken. ''Øhm jo, jeg tok hevn på henne fordi at hun kastet en hel bøtte vann på meg'' mumlet Justin og reiste seg på helt uskyldig. ''Det forklarer den svære dammen på hotellrommet, og hvorfor mr. monkey ligger og drikker av den. Og jeg kan ikke kalle rene klining hevn'' sa Alfredo og ga oss det lure blikket. ''Altså, øhm.. Det var ikke klining til vårt forsvar'' sa jeg uskyldig jeg og. ''Åh hva faen? Skal vi bli avhørt fordi vi hadde det litt gøy? Stikk!'' sa plutselig Justin oppgitt og dyttet Alfredo ut av badet og låste igjen døren rett foran trynet på han. ''Snilt gjort da'' sa jeg ironisk og reiste meg opp jeg også. ''Sorry, måtte bare'' fniste Justin. ''Jeg ringer de hotellansatte og prøver å få fikset dette her. Kan ikke dere bare skifte kjapt og gå ut en tur i mellomtiden?'' spurte Alfredo på andre siden. ''God idé'' sa jeg fornøyd. 

Tumblr_m2veauj5cy1r6dw54o1_500_large

Håret lot jeg falle fint nedover skuldrene mine. ''Hvorfor skal du alltid se så forbanna nydelig ut?'' spurte Justin da jeg gikk ut i gangen hvor han ventet. ''Jeg skulle akkurat til å spørre hvordan jeg så ut, men tror jeg dropper den nå'' sa jeg med et stort smil. ''Og idag, så går vi ut som et par, både for paparazziene og for vår egen del'' smilte Justin fornøyd og flettet fingrene sine i mine. ''Hva om jeg ikke har lyst på siste nevnte?'' spurte jeg, og prøvde å være helt alvorlig i blikket. Justin sitt ansiktsutrykk skiftet seg raskt over fra glad til trist. ''Hahaha, jeg bare tuller!'' sa jeg og ga han en klem. Han la begge armene sine rundt meg og hvisket i øret på meg. ''Fuck deg altså. Jeg trodde nesten på det, og isåfall vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert'' hvisket han. ''Du er litt sånn søt'' sa jeg fornøyd. Begge gikk ut av hotellet, og rett inn i byen i vakre Paris. 

Fran42384-bw_large

*se for dere mye sol*

 

''Jeg vil spise jeg'' sa jeg og gikk mot McDonalds. ''Når vi først er i Paris, så må vi spise skikkelig fransk mat!'' protesterte Justin på McDonalds delen. Jeg så veldig sjokkert på han. ''Dette er et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. DU, selveste Justin Drew Bieber takket nei til mcDonalds for å spise fransk mat? Wow'' sa jeg overrasket. Jeg stirret på Justin i flere sekunder, før han ikke klarte å holde seg mer. ''Okei hvem er det jeg lurer.. Mcdonalds here we come!'' sa Justin og nærmest løp mot McDonalds med meg rett bak han. Etter en lang bestilling fra Justin sin side, satt vi endelig for oss selv. Selv om en svær gjeng med jenter sto utenfor vinduet og måtte få et glimt av Justin. ''Jeg skal nok ta hevn på deg skikkelig en dag'' sa Justin. ''Og når blir det?'' spurte jeg. ''Om noen uker, skal planlegge den beste'' sa han fornøyd og drakk av milkshaken sin. Jeg kom på at det bare var tre usle dager igjen til jeg var her, så trist.. Justin fant også ut at jeg ble trist. ''Hvorfor ble du så lei deg?'' spurte Justin. Jeg visste ikke helt om det var det rette stedet, eller den rette tiden til å snakke om det på. Men jeg hadde også vært fast bestemt på å fortelle han det.

Tumblr_m2zgsdftme1qhft5ko3_400_200368960_large

Tror du at du endelig forteller Justin det?

Håper dere blir litt aktiv idag :D

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.04.2012 / 20:05 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 37 # The Switch

''Virkelig? En ape faktisk'' mumlet Alfredo og ristet oppgitt på hodet. Justin begynte å le. ''Vi må være litt stille, okei? Ellers vekker vi henne'' sa Justin og så mot sengen. ''Hun kommer aldri til å våkne helt enda uansett'' sa Alfredo og så over dit han også. ''Jeg skal bare hente en genser til han i skapet jeg'' sa Justin og kom mot skapet som jeg sto i, faen heller..
_____________


''Men hey, dropp det da? Aper liker ikke at de blir kledd på. Er jo rene misshandling av dyr, tror jeg'' sa Alfredo usikkert. Justin stoppet opp og så på Alfredo. ''Hm, du har kanskje rett. Men da får vi droppe det da. Skal jeg vekke henne forsiktig?'' spurte Justin Alfredo og la hendene sine i lommen. ''Du må filme dette, og forresten så skal jeg ikke se på her, rett og slett fordi jeg vil ikke bli banket opp av *dittnavn* etterpå'' sa Alfredo og gikk mot døren. ''Jeg forstår, faen heller'' sa Justin og lo litt. ''Snakkes når du har fått et blåmerke'' sa Alfedo og ga en high five til Justin før han gikk ut. Etter Alfredo hadde gått ut snudde Justin seg mot sengen hvor han trodde jeg lå og sov. ''Nydelig'' hørte jeg Justin hviske lavt.

 

 

Jeg smilte for meg selv hvor jeg sto i skapet mens Justin nærmet seg sengen. ''Pranken er søt. Når du sier jeg ikke er prankmester, skal du virkelig få tilbake'' sa Justin glad. Han gikk mot buret og åpnet den, hvor han tok ut den lille apen og la den på skulderen sin. Senere tok han og åpnet burene til papegøyene og for at dem skulle fly fritt rundt. ''Sånn, sitt her'' sa Justin og la den lille apen i sengen. Han lå bøyd over sengen hvor han trodde jeg lå, nå var det min sjanse. Jeg åpnet skapdøren så stille som mulig, og bærte opp den store bøtta som var fylt opp med iskaldt vann. Kjapt gikk jeg mot Justin, og tok hele bøtta med iskaldt vann over hele Justin, og uansett hvor våt vi alle kom til å bli så var dette gøy. ''Det heter faktisk HEVNEN er søt!'' ropte jeg glad og la fra meg bøtta. ''Dette her skal du så sykt få igjen for!'' ropte Justin klissvåt og tok sprintfart mot meg.

Tumblr_lxn9234fmt1qjrfyd_large

Han tok begge de sterke armene sine rundt meg og bærte meg høyt opp. ''Sånn, tenker du også skal bli litt våt nå jeg'' sa Justin og fortsatte å løfte på meg. Han tok meg inn på badet hvor den store dusjen sto, med den ene armen holdt han hardt rundt meg, og med den andre tok han på dusjen. ''Æææ, fyfaen!'' ropte jeg da jeg kjente iskaldt vann renne nedover nakken på meg. ''Sånn går det når du faktisk tar hevn på Justin bieber'' sa Justin og sprutet enda mer vann på meg. Jeg klarte å snuble skikkelig sånn at jeg lå på flisgulvet, klissvåt. ''Au'' fniste jeg. ''Haha, kos deg'' sa Justin og skulle akkurat til så snu seg for å gå ut, men jeg klarte å legge beinet mitt feil sånn at han ikke så det og snublet oppå meg. ''Fuck you'' sa Justin med bare noen få millimeter avstand fra ansiktet mitt. ''Det kan du ta æren for'' smilte jeg. Justin kysset meg sakte, og alt gjorde det bare romantisk av at vi lå klissvåt på badet. ''Oj oj oj oj oj oj oooooooo'' sa Alfredo sin stemme bak oss. 

51369251969918435_94q5g1gz_c_large


Siden jeg fortsatt er mye fram og tilbake, vet jeg ikke hvordan det blir med nettet. har kun mobilnett, men med engang det blir skikkelig nett så skal jeg skrive ny del til dere <3

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.04.2012 / 14:51 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 36 # The Switch

Fra nå av så vet jeg faktisk ikke hvordan bloggingen min blir. Har hatt så sick masse prøver denne uken, neste uke er det tentamner og prøver og framføringer, og snart eksamen. Vurderte egentlig å ta skikkelig pause fra bloggen en måned eller noe sånt, men droppet det så dere fikk historie likevel.


Jeg smilte lurt ved tanken på at jeg faktisk visste at Justin hadde noe på gang. Prøvde han å pranke meg? Vel, da visste han ikke en ting om meg.. Jeg var nemlig en prank dronning selv. Meg og Sophia hadde gjort de sykeste ting da jeg hadde livet mitt i Norge. ''Greit, vi går ut av rommet og venter på at de kommer. Kom igjen! Jeg gleder meg til å se ansiktsuttrykket til *dittnavn* når hun våkner opp til dyr i sengen sin'' sa Justin og lo litt ond.
__________________

 

Justin og Alfredo gikk ut av rommet mens jeg ble igjen, fortsatt helt sinnsykt trøtt. Som Alfredo visste var jo jeg den syvsoveren, men siden dette gjaldt en prank skulle jeg nok lure Justin. Jeg tok av meg dynen og kjappet meg med å ta på en hettegenser og en håndball shorts. Hva skulle jeg egentlig gjøre som hevn? Jeg tenkte ikke så veldig på hva som kom til å skje, men fant ut noe i slengen. Jeg løp mot sengene til Alfredo og Justin, og tok putene derifra. Kjapt plasserte jeg de hvite putene under min egen dyne, så det så ut som det lå et menneske der under. Jeg tok noen av Selena sine extensions som passet meg, og la det i sengen så det så ut som håret mitt. ''Hm..'' mumlet jeg nervøst og tenkte på hvor dårlig tid jeg muligens hadde. Jeg løp inn på badet og fylte en bøtte med iskaldt vann, dette her var bare en enkel hevn, jeg skulle ta enda mer hevn på han senere.

 

Jeg la bøtten bak døren, og gjemte meg selv inni skapet. Det skulle ikke ta lange tid før Justin kom, håpet jeg da. Jeg smugkikket ut av hotellet fra skapet, fortsatt like tomt. Planen min var som følger.. Justin kom nok garantert til å gå bort til sengen min en eller annen gang, han skulle jo tydeligvis plassere dyr inne på rommet mitt. Og når han gjorde det, skulle han få en iskald bøtte med vann over seg. ''-Her, ta dette buret!'' hørte jeg Justin sin stemme si i det døren braste opp. Jeg fulgte med øynene mine etter Justin som bærte på et bur, og inni så lå det en fargerik papegøye. Virkelig? Så lite kreativt? ''Ja du.. Når kommer apen?'' spurte Alfredo og la fra seg enda et bur med en papegøye inni. ''Den ligger utenfor, har hørt hun er litt små redd for aper, dette blir gøy! henter den med engang'' sa Justin og braste ut av rommet. 

 

Alfredo ble igjen og begynte å snakke med papegøyen. ''Shjj. ikke vekk *dittnavn*. Så fin du er!'' sa Alfredo og klappet litt på papegøyen, men papegøyen svarte ved å bite han på fingen. ''Fuck deg, jævla fugl'' sa Alfredo irritert og begynte å hoppe litt rundt. Jeg klarte så vidt å holde inne latteren min, men i det jeg holdt på å sprekke kom Justin inn med et svært bur. ''Alfredo, hils på Julius!'' sa Justin, og pekte mot den søteste apen som satt i et bur, men ettersom jeg ikke var så begreistet for dem mistet jeg nesten litt pusten. 

 

 

Babygibbon_large


''Virkelig? En ape faktisk'' mumlet Alfredo og ristet oppgitt på hodet. Justin begynte å le. ''Vi må være litt stille, okei? Ellers vekker vi henne'' sa Justin og så mot sengen. ''Hun kommer aldri til å våkne helt enda uansett'' sa Alfredo og så over dit han også. ''Jeg skal bare hente en genser til han i skapet jeg'' sa Justin og kom mot skapet som jeg sto i, faen heller..

 

398808_422370914458930_306074809421875_1454697_84020121_n_large

 

Hva tror dere skjer? :-D

 

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.04.2012 / 16:53 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 35 # The Switch

Hadde bloggpause igår, trengte den virkelig og. Var ikke i humør til en dritt :) Savner foreldrene mine, så da er det normalt at jeg blir deprimert +++ jeg har vært syk også!


Justin sitt synspunkt:
 ''Jeg skjønner deg veldig godt, Pattie. Jeg vet ikke om det blir helt riktig å si dette til deg nå, men jeg er hodestupt forelsket i Justin. Det er bare alt han driver med som er perfekt!'' sa *dittnavn* og så utrolig annerledes ut da jeg kikket inn i nøkkelhullet, jeg følte meg nesten litt slem her jeg sto og tyvlyttet. ''Hm.. Jeg tror ikke prankene hans er helt perfekt, eller hva?'' lo mamma glad. ''Nei sant nok!'' fniste *dittnavn* og tok et pizza stykke, faen hun var så søt. Den jenta skulle bli min, jeg var nesten fast bestemt på det. Men hm.. HUn sa at prankene mine ikke var perfekt? Vi skulle se på det. Jeg tok opp telefonen min og ringte selveste Usher, my man. ''Yo'' sa jeg lavt. ''Zup Jb'' spurte Usher, vår normale telefon samtale. ''Du må hjelpe meg med noe viktig, og noe stort. '' sa jeg og smilte lurt.
___________________

 

Ditt synspunkt:
''Du bruker jo vanligvis lenger tid enn meg i dusjen jo!'' klagde jeg da Justin kom ut av dusjen, ny dusjet i ført en grå joggebukse, hvit t-skjorte og en svart new york yankees caps til. ''Sorry.. Men jeg måtte ta en viktig telefon samtale'' sa Justin, og smilte faktisk lurt til meg. Ikke et vanlig smil som han pleide, men et mye lurere et. ''Viktig telefon samtale ja? Du har det uttrykket, herregud altså'' fniste jeg og ristet litt på hodet. ''Ja det var en viktig samtale ja. Men kom igjen, vi kan ikke la Kenny vente stort mer'' sa Justin og tok et pizzastykke, før han også la den andre armen sin rundt meg. Lykkelig gikk vi begge ut til parkeringsplassen, hvor det var svært få der, heldigvis. ''Wow, bruker du så lang tid etter hver konsert?'' spurte jeg da vi satt oss inn i limousinen. Justin la fra seg telefonen sin og så opp på meg. ''Nope, ikke egentlig. Eller jo kanskje.. Hvis jeg skal dusje, eller hvis crewet bestemmer seg for å ha det gøy etter konserten så'' sa han og smilte.

 

Øynene hans traff øynene mine, og glimtet gjorde bare alt så mye bedre. Kenny la merke til at vi stirret på hverandre, uten at det var kleint, men for han kunne det nok være litt pinlig. ''Hmfr'' mumlet Kenny og hostet litt, sånn at han fikk oppmerksomheten til både meg og Justin. ''Jeg tenkte litt McDonalds før vi går og legger oss. I morgen har vi fri dag, og dagen etter er det rett til Tyskland. Senere flere land, også til slutt... Skandinavia!'' sa Kenny, og skiftet helt samtaleemne. Justin så rart på han, men nikket og smilte. ''Kjøp meg en big mac da!'' sa han glad da limousinen stoppet. ''Og jeg tar egentlig.. Hm.. Chicken nuggets!'' sa jeg fornøyd. Kenny nikket og gikk ut døren. ''I mellomtiden kan jo vi to ha det litt gøy'' sa Justin og satt seg rett ved siden av meg. Han flettet fingrene sine inn i min, så mykt og varmt det var. Han bøyde hodet forsiktig til sin høyre og kysset meg vått, og sånn fortsatte vi helt til vi hørte jenteskrik, og Kenny komme stressende inn.

 


Dagen etter våknet jeg av noen lyder, noen som hvisket. ''Hallo! Vær litt stille da.. *dittnavn* må ikke få vite det, jeg vil liksom se ansiktsuttrykket hennes når det skjer'' hvisket Justin sin stemme. Jeg bevegde meg litt sånn at jeg kunne åpne øyenlokkene forsiktig uten at de merket jeg var våken. ''-Se! Du holdt på å vekke henne!'' hvisket Justin halvveis irritert. ''Jeg driter faen Justin. Den jenta der sover som faen, klokken er bare 10! Og de kommer ikke før om to minutter uansett..'' sa Alfredo. Jeg smilte lurt ved tanken på at jeg faktisk visste at Justin hadde noe på gang. Prøvde han å pranke meg? Vel, da visste han ikke en ting om meg.. Jeg var nemlig en prank dronning selv. Meg og Sophia hadde gjort de sykeste ting da jeg hadde livet mitt i Norge. ''Greit, vi går ut av rommet og venter på at de kommer. Kom igjen! Jeg gleder meg til å se ansiktsuttrykket til *dittnavn* når hun våkner opp til dyr i sengen sin'' sa Justin og lo litt ond.

380329_337926059594720_141461995907795_833751_926316341_n_large

 

Hvordan tror du Justin gjennomfører pranken? Og hva gjør du selv for å unngå og bli latterliggjort? :)

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.04.2012 / 12:31 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 34 # The Switch

God morgen solstråler! Idag er det nydelig vær i bergen, så jeg tror jeg går ut idag. Pluss at jeg har masse å rydde fra bursdagsfesten min igår :( Men skal nok skrive noen deler til dere idag, så ja!


Døren lukket seg opp igjen, og jeg kunne se Pattie stå der igjen for andre gang. ''Hei, jeg skulle bare ha telefonen jeg!'' sa hun og smilte til meg plutselig. Jeg nikket og så forsiktig ned, og jeg tror at Pattie da skjønte sånn halvveis hva som var. ''Hm.. Jeg tror vi må snakke litt'' sa hun smilende og satt seg ned ved siden av meg på sofaen. Jeg la fra meg pizzastykket og snudde meg mot nydelige Pattie.  
______________________

 ''Om hva da?'' spurte jeg litt sukkersøtt og la begge hendene mine ned på fanget mitt. ''Du merket vel kanskje jeg ble veldig sjokkert isted, ikke sant? At jeg så kanskje litt skuffet ut og den slags ting?'' spurte Pattie som om hun hadde lest tankene mine ordrett. ''Øhm, kanskje litt?'' smilte jeg. ''Hm, Tenkte meg det for å si det sånn. Nei jeg visste jo at dere gikk på date og sånt igår kveld. Men jeg visste jo heller ikke at det skulle føre til noe mer, ikke at jeg hadde hatt noe imot det heller da. Men jeg ble bare litt sjokkert da jeg kom inn døren og dere kysset. Ellers er det ingenting. Det er bare det at Justin har tidligere datet flere jenter, og han har jo datet deg og men dere ville forbi venner, alle gangene har han blitt såret. Jeg vil ikke at han skal fokusere så alt for mye på kjærlighet heller, nå som han er i en viktig periode i livet sitt'' sa Pattie alvorlig.

 

Det synes lang vei at Pattie brydde seg sterkt om Justin. Det var flere kjendismødre som ikke brydde seg stort, for det eneste var pengene. ''Jeg skjønner deg veldig godt, Pattie. Jeg vet ikke om det blir helt riktig å si dette til deg nå, men jeg er hodestupt forelsket i Justin. Det er bare alt han driver med som er perfekt!'' sa jeg og fikk Justin inn i hjernen min igjen. ''Hm.. Jeg tror ikke prankene hans er helt perfekt, eller hva?'' lo Pattie. ''Nei sant nok!'' fniste jeg. ''Så du har planer om å begynne igjen karrieren eller?'' spurte Pattie. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare på dette, fordi det faktisk var Selena sitt valg og ikke mitt. For om fire dager var jeg poff vekke. ''Ja muligens snart! Vi får se hvordan ting går egentlig'' sa jeg glad. ''Det er bra, det blir sikkert gøy det'' sa Pattie og reiste seg opp igjen. ''Håper det!'' sa jeg glad. ''Men jeg drar tilbake til hotellet, er utslitt. Si til Justin at Kenny venter på hovedrommet'' sa Pattie fornøyd. ''Det skal jeg'' sa jeg, og så på Pattie gå ut av rommet.

 

Justin sitt synspunkt:
 ''Jeg skjønner deg veldig godt, Pattie. Jeg vet ikke om det blir helt riktig å si dette til deg nå, men jeg er hodestupt forelsket i Justin. Det er bare alt han driver med som er perfekt!'' sa *dittnavn* og så utrolig annerledes ut da jeg kikket inn i nøkkelhullet, jeg følte meg nesten litt slem her jeg sto og tyvlyttet. ''Hm.. Jeg tror ikke prankene hans er helt perfekt, eller hva?'' lo mamma glad. ''Nei sant nok!'' fniste *dittnavn* og tok et pizza stykke, faen hun var så søt. Den jenta skulle bli min, jeg var nesten fast bestemt på det. Men hm.. HUn sa at prankene mine ikke var perfekt? Vi skulle se på det. Jeg tok opp telefonen min og ringte selveste Usher, my man. ''Yo'' sa jeg lavt. ''Zup Jb'' spurte Usher, vår normale telefon samtale. ''Du må hjelpe meg med noe viktig, og noe stort. '' sa jeg og smilte lurt.

534779_408019705883844_207444022608081_1507346_1405893264_n_large

 

Hva tror du skjer?

Ah, nå har jeg det travelt! Kommer del til i kveld tenker jeg <3

 

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.04.2012 / 20:50 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 33 # The Switch

''Hey Justin, faren din i telef-'' men Pattie sin stemme stoppet brått da hun så oss. Jeg visste ikke helt hvordan jeg selv skulle reagere i et øyeblikk.
____________

 

Justin slapp leppene mine så fort at jeg selv ikke kjente dem på et millisekund engang. ''Hm.. Jeg avbrøt hvis noe veldig privat ser jeg'' sa Pattie og la fra seg telefonen på bordet. ''-Faren din vil snakke med deg'' fortsatte hun. Hun ga meg et skjevt smil, før hun lukket døren bak seg igjen. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet av en rar grunn, og jeg var kvalm. ''Bare vent to sekunder, skal snakke med pappa'' sa Justin og plukket opp telefonen fra bordet. Jeg nikket i mine egne tanker. Tenk hvis Pattie faktisk ikke likte meg da? Siden det var derfor hun reagerte sånn. ''-Jada pappa, hun har det fint. -Åh, så bra! -Greit, bye'' sa Justin og la på. ''Du ser ikke helt bra ut, kanskje vi burde gå hjem med engang? Kan dusje hjemme jeg'' sa Justin raskt. ''Neida, det går fint med meg'' mumlet jeg. ''Ah.. Tviler på det! Du er lett å gjennomskue'' fniste Justin, men jeg så likevel alvorlig ut, og det var ikke ofte når Justin pleide å le.

 

''Takk da'' sa jeg irritert og la en pute over fjeset mitt. ''Kom an da søta. Fortell meg'' sa Justin raskt, og jeg merket jeg rødmet litt over at han kalte meg søta. ''Moren din reagerte ikke helt positiv på at jeg satt her og halvveis klinte med sønnen hennes..'' mumlet jeg. Justin lagde en grimase og trakk seg litt tilbake. ''Skal du la henne skremme deg?'' spurte Justin uforventet. Jeg så på han med et stort spørsmålstegn. ''Du skjønner det ikke, Justin. Så klart vil jeg ikke gjøre noe moren din ikke er helt begeistret for!'' nærmest utbrøt jeg. ''Herregud slapp av da! Hun fikk bare litt sjokk. Hun elsker deg, og det er ikke tull engang, hun snakker om deg hele tiden om hvor nydelig jente du er, det er vel det meg og mamma har til felles, at vi elsker å snakke om deg'' smilte Justin. ''Dust'' sa jeg smilende og dyttet litt i han. ''Nei men helt seriøst'' sa Justin glad. ''Så du tror ikke det gjør noe for henne?'' spurte jeg. ''Så klart ikke. Hun fikk bare litt sjokk skal du se!'' sa Justin. ''-Men jeg hopper i dusjen! Det ligger pizza på bordet, bare forsyn deg'' sa Justin.

 

Han kysset meg lett på kinnet, og forsvant ut i dusjen. Det jeg elsket var å ligge på sofaen, dagdrømme om meg og min forelskelse. Justin var perfekt på så mange måter, og jeg visste også det at å forlate han ville være helt jævlig og. Men jeg var fast bestemt på å fortelle han om alt dette med the switch med Selena, når det er min siste kveld her. Det var i hvertfall det som var planen. Jeg satt og spiste pizza for meg selv fra pizza hut, nam så utrolig godt. Tanken på det å flytte til Atlanta også satt i tankene mine og nå. Døren lukket seg opp igjen, og jeg kunne se Pattie stå der igjen for andre gang. ''Hei, jeg skulle bare ha telefonen jeg!'' sa hun og smilte til meg plutselig. Jeg nikket og så forsiktig ned, og jeg tror at Pattie da skjønte sånn halvveis hva som var. ''Hm.. Jeg tror vi må snakke litt'' sa hun smilende og satt seg ned ved siden av meg på sofaen. Jeg la fra meg pizzastykket og snudde meg mot nydelige Pattie.  

Tumblr_m2tlviirog1rsd674o1_500_large


Yes, what do you think will haaaappen? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.04.2012 / 16:38 / Filed Under: Historie: The Switch

Historie del 32 # The Switch

Kjapt gikk jeg ut for å få litt frisk luft. Det var mange jenter som sto utenfor som Alfredo hadde sagt. Jeg tror ikke så mange la merke til meg, ettersom jeg nå hadde på meg tidenes hettegenser. Jeg så utover den mørke plassen, før jeg plutselig kjente noe hardt treffe hodet mitt som gjorde så pass vondt at jeg kjente tårene komme, og en ekkel latter bak meg.


_____________________

Jeg snudde meg brått og fikk øye på en jente med tidenes største Justin Bieber genser på seg, og ikke minst.. Hele fjeset tegnet med JB på. ''Kan jeg hjelpe deg?'' spurte jeg frekt og tørket vekk egget som hun hadde kastet på meg. Så pass klissete, ekkelt og vått var det, og jeg var sint. Hvorfor gidder noen å gjøre det? ''Ja, gå vekk du er stygg. Så stygg at jeg ikke skjønner en dritt'' sa hun. ''Med glede'' sa jeg og skulle akkurat til å åpne opp døren, men hun dro faktisk til meg. Så hardt at jeg kunne kjenne hvor hendene hennes hadde dratt til meg. ''Helt seriøst, ha litt respekt'' sa jeg sint. ''Neh, hold deg unna Justin! Seriøst, GI DEG! Du ødelegger alt. Stikk. Stikk til et langt sted. Vi vil ikke ha deg her. Bare gå! Justin er vårt forbilde. Det er oss Justin bryr seg om, ikke deg. Bare gå vekk'' sa hun irritert, så pass irritert at hun faktisk fikk en tåre. ''Seriøst skjerp deg, du bestemmer ingenting. Hvis meg og Justin er sammen, skal ikke du blande deg inn fordi du er sjalu. Jeg er et menneske med følesler jeg og. Så pass ordbruket ditt, jeg har ikke gjort noe gale mot deg'' sa jeg strengt. Jenta som sto foran meg var et hode lavere enn meg, og garantert mindre smart.

 

 

Hvordan klarte Selena å takle så mye hat i hverdagen? Jeg hadde ikke gått inn på twitteren eller facebooken til Selena for å sjekke. Rett og slett fordi jeg var redd for å få noe opp i trynet på meg, så jeg hadde bedt Selena selv tweete helt fra Norge. Hun taklet så utrolig masse, og jeg respekterte henne så utrolig mye for det. Bare dette lille her gikk jo veldig inn på meg. Jenta som jeg akkurat hadde gitt skikkelig snakk til, svarte meg ikke, men snudde seg overlegen og forlot stedet hvor jeg sto. Jeg merket noen tårer, og at øynene mine selvsagt ble helt våte. Jeg sto der og skjønte ikke en dritt over hva som hadde skjedd. Greit nok at det bare var en jente, men ordene var kraftig. Jeg åpnet døren og gikk inn døren, hvor alle gikk travelt forbi meg. Jeg gjettet konserten var ferdig, og det første jeg gjorde var å gå inn på klesrommet til Justin hvor han vanligvis skiftet.

 

 

Jeg satt meg ned på sofaen, og holdt oppe telefonen. En ting var sikkert, jeg ville ikke la dette gå inn på meg mer. Jeg hadde bare fire usle dager igjen her, hvorfor ikke nyte dem? For etter fire dager så kom nok Justin garantert til å ikke vite hvem jeg er lenger. Døren åpnet seg brått, og jeg kunne se Justin ta av seg capsen sin mens han lukket døren. ''Woah, du skremte meg!'' sa Justin litt skremt da han så meg ligge halvveis på sofaen. Han begynte å le litt, men stoppet raskt opp da han kom nærmere. ''Hva faen er det som har skjedd?'' spurte Justin og løp mot meg. Han la armen sin rundt meg, og jeg kunne lukte at han svettet litt. Men det var Justin, og alt var sexy på han. Jeg fortalte han i korte trekk hva som hadde skjedd utenfor arenaen, og han ble aldeles ikke glad. ''Dette er det jeg hater når belieberne mine blir sjalu. De lar det gå utover folk jeg er så utrolig glad i. Og en ting du skal vite.. Du er langt ifra stygg'' sa Justin mens han stirret meg rett inn i øynene. Han lente seg halvveis over og presset leppene sine mot mine. Hvis dette var for å trøste meg, skulle jeg ofte bli lei meg altså. Jeg smilte kraftig inni meg mens sommerfuglene i magen min spredde seg rundt omkring.

 

 

''Hey Justin, faren din i telef-'' men Pattie sin stemme stoppet brått da hun så oss. Jeg visste ikke helt hvordan jeg selv skulle reagere i et øyeblikk.

602f7f7c077111e1a87612313804ec91_7_large

 

Bare et bilde av Pattie :D

 

Hvordan tror du hun reagerer? 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}