13.02.2014 / 16:06 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Will Sleep Good Tonight" - del 23

Jason's POV

 

Jeg lot leppene mine bevege seg forsiktig over Kelsey sine. Når jeg føler hennes lepper over mine, så kjenner jeg et lite stikk av glede inni magen min. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor hun får meg til å føle meg slik, men hun klarer definitivt å få frem sommerfuglene i kroppen min. Jeg tok tak i midjen til Kelsey og dyttet henne forsiktig bakover inntil bilen samtidig som leppene mine aldri slapp kontakt med hennes. Armene til Kelsey gikk fra magen min, og sakte oppover mot nakken min hvor hun smått begynte å kose med håret mitt. Huden min ble forandret om til gåsehud bare på noen få sekunder. Jeg bøyde hodet mitt til siden for å gi begge oss to bedre tilgang til hverandre. Det var ikke noe heftig, bare rolig klining. Ganske unormalt meg. Hva er det jeg egentlig tenker? Jeg kliner aldri med jenter på denne måten som jeg kliner med Kelsey på. 

 

Det er ingen missforståelse at Kelsey får frem noen spesielle følelser hos meg, men så er det heller ikke å legge skjul på at vi ikke kjenner hverandre så godt. Men hvem bryr seg? Tiden vil gjøre oss mer kjent med hverandre uansett, så hvorfor la det stoppe meg? Men nei, det er ikke det som stopper meg. Det er meg, min identitet og det jeg holder på med som stopper meg. Kelsey fortjener å være sammen med noen som kan ta absolutt bedre vare på henne. Jeg sier ikke at jeg ikke kan ta vare på henne, jeg bare vet at å dra inn en jente i min hverdag ikke er så lurt. Dessuten, hadde Kelsey visst hvordan jeg faktisk er, så tror jeg neppe hun ville latt meg ta på henne i det hele tatt.

 

Etter et par minutter som føltes ut som en evigheter så trakk jeg leppene mine forsiktig bort fra Kelsey sine lepper som begynte å hovne forsiktig opp. Jeg kysset henne en siste gang mykt på leppene før jeg slapp taket jeg hadde rundt henne. "Nå kan jeg sove godt i natt" hvisket jeg og kysset henne en siste gang på kinnet og satte meg inn i bilen min. Kelsey flyttet seg noen metter bort fra bilen slik at jeg kunne kjøre bort.  Og det er akkurat deg jeg gjorde, jeg suste forbi henne i en enorm fart mot motorveien. 

 

Beklager virkelig dårlig oppdatering og en superkort del, men dere aner ikke hva som har skjedd den siste tiden. 

 

50 kommentarer.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.01.2014 / 15:38 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Forgot To Give You Something" - del 22

Jeg tok telefonen min opp og fant frem Jason sitt nummer i kontaktene mine. Telefonen ringte kun to ganger før den hese stemmen til Jason svarte meg. "Kelsey" hørte jeg den hese stemmen hans si. "Jason" sa jeg i gjengeld før jeg lo en kort latter. For en måte å ta telefonen på, tenkte jeg. "Du hadde ringt?" la jeg til rett etterpå. "Jeg står utenfor huset ditt" mumlet han. Øynene mine ble automatisk fire ganger større før jeg hoppet ut av sengen og løp mot vinduet mitt. "Jeg håper du tuller nå" mumlet jeg, men til ingen nytte, i det jeg så ut vinduet mitt kunne jeg glimte Jason som sto lent inntil bilen sin et lite stykke unna huset mitt. "Jeg ser deg" lo han og vinket til meg. "Jason! hva gjør du her?" mumlet jeg og så bort på han. "Jeg glemte å gi deg noe" svarte han tilbake. "Kan du komme ut i noen minutter?" spurte han like etteprå. "Alyssa er her.." hvisket jeg og trakk meg bort fra vinduet. "Si til henne at du skal ned å hente noe, eller noe" svarte Jason. "Greit" mumlet jeg.

 

"Er det bare meg eller snakket du nettopp i telefonen med noen?" jeg snudde meg fort rundt i det jeg hørte stemmen til Alyssa. "Det må nok være bare deg" lo jeg og gikk bort til henne. "Keen på kina mat?" spurte jeg og så opp mot henne. Det å kjøpe mat var egentlig bare en unskyldning for å kunne gå ut til Jason uten at Alyssa misstenkte noe. "Definitivt" svarte hun. "Okei, foreldrene mine har mest sannsynlig lagt seg nå, så jeg bare sniker meg ut" blunket jeg. "Jeg blir med deg" sa hun og tok tak i jakken hennes som lå på sengen min. "Nei!" svarte jeg fort. "Jeg mener, det er ikke vits, om foreldrene mine våkner og ingen av oss er hjemme så ligger vi dårlig an" jeg prøvde å overbevise henne om å bli igjen hjemme uten å avsløre noe som helst. "Men da er det jo egentlig smartere at jeg drar og kjøper maten?" sa hun og så bort på meg. "I tilfelle de våkner, så sier du bare at jeg dro hjem eller noe lignende." Det kunne gå, i mellomtiden når Alyssa kjøper maten kan jeg bare gå ut til Jason helt til hun kommer tilbake. "Okei" svarte jeg. 

 

Jeg ventet i noen minutter etter at Alyssa hadde dratt før jeg gikk ut av rommet mitt. Jeg tok på meg hettegenseren til Jason for at jeg ikke skulle fryse ettersom at det er litt kjøligt ute. Jeg tok en titt bort på klokken som hang på veggen i det jeg kom ned i stua. Halv 12. Wow, tiden hadde tydeligvis flydd fort i mens jeg og Alyssa snakket sammen. Jeg gikk ut i gangen og dro på meg et par med toms før jeg gikk ut av ytterdøren. Jeg krysset armene mine og gikk bort til Jason sin bil. Jason sto fortsatt lent på bilen i det jeg kom bort. "Hei" mumlet jeg og stoppet en meter unna han. "Du ser varm ut" lo han ironisk og sjekket ut klærne mine. En kort shorts og hettegenseren hans. Det å si at jeg er litt kald er definitivt ett fakta. Jeg himlet med øynene mine. "Du sa du hadde glemt å gi meg noe?" sa jeg og skiftet samtaleemne. Jason bet seg svakt i underleppa før han kom mot meg. Jo nærmere han kom, jo fortere slo hjertet mitt. Han bøyde seg ned og plasserte leppene sine svakt over mine. 

 

om 20-30 stykker av dere tweeter meg på twitter om hva dere synes om denne historien - så kan jeg vurdere et maraton til helgen. Heter @esindilara på twitter. Så i stedet for å kommentere denne delen, så tweeter dere meg om hva dere synes om historien! Hadde satt pris på om dere følget meg også! :)


-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.01.2014 / 23:38 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "So It Is Not Jason Who Is Caling You?" - del 22

Jeg snudde telefonen fort rundt for å hindre at Alyssa skulle se at det var Jason som ringte. Jeg får bare ringe han opp igjen senere. "Hvem er det som ringer?" Alyssa så rart bort på meg med et spørrende blikk. "Det er skjult nummer" løy jeg og himlet med øynene. "Hvorfor tar du den ikke da?" spurte hun og så bort på meg. "Fordi det mest sannysnlig bare er noen som ringer for å kødde?" lo jeg og så rart bort på henne. "Så det er ikke Jason som ringer altså?" Alyssa så bort på meg med det ene brynet hevet oppover. Jeg ristet fort på hodet. "Nei. Da hadde jeg jo tatt den!" protosterte jeg tilbake. Sannheten er jo egentlig bare det at jeg ikke vil snakke med Jason når Alyssa er i nærheten. Jeg vet ikke hvorfor, jeg føler bare ikke for å gjøre det. "Okei" svarte hun og ga meg et lite smil. "Men nå må du fortelle meg resten av daten, du ble jo avbrutt av denne ukjente personen" lo hun ut rett etterpå. Jeg nikket bare før jeg fortsatte med forklaringen.

 

"Ja, jeg ble jo litt frustrert når han beynte å si at jenter bare er bullshit for han også videre, så dramatisk som jeg er, så betalte jeg maten min og gikk deretter ut av restauranten" forklarte jeg videre mens Alyssa hørte nøye med på hver eneste ord jeg hadde å si. "Jeg gikk ut av restauranten og ringte en taxi. Ettersom at vi var et stykke ute fra byen så sa han at det kom til å ta litt tid før taxien kom, men jeg ba den komme likevel" fortsatte jeg. "Etter at jeg hadde avsluttet telefonsamtalen kom plutselig Jason bort med pengene mine i hånden sin. Han hadde tydeligvis tatt mine penger og betalt maten med hans egne penger. Han begynte å insistere som om ingenting hadde skjedd for at jeg skulle ta pengene tilbake. Jeg tok ikke pengene i mot, selvfølgelig ikke. Men da tok han håndvesken min, åpnet den og la pengene inni. Deretter begynte å han å si at han skulle kjøre meg hjem, men jeg slo tilbake bitchy kommentarer om at han ikke skulle waste mer av tiden sin bort på meg siden han tydeligvis så på jenter som bullshit" sa jeg og kjente virkelig at jeg begynte å glede meg til å fortelle denne delen av kvelden. "Han tok plutselig tak i meg og kysset meg på leppene, og for å si det rett ut - det var perfekt" sa jeg og drømte meg bort i mine egne ord. "Du er så heldig. Han er jo så fantastisk kjekk." gapte Alyssa før hun slapp ut et lite gledes hyl. "Han er perfekt." mumlet jeg og kjente en rødmende følelse blåse opp i kinenene mine. Jeg er absolutt betatt.

 

"Tror du at det kan bli noe mellom deg og Jason i fremtiden?" Alyssa så spørrende bort på meg. Jeg ristet på hodet, for helt ærlig, så tvilte jeg sterkt på det. "Det tviler jeg på" sukket jeg. "Hvorfor ikke?" Alyssa så bort på meg med et 'fortell meg mer' blikk. "Tingen er det at Jason er en veldig merkelig person. Han er veldig mørk og kald, på en måte. Jeg tror det er veldig vanskelig å komme inn på han. Han holder mye av seg selv tilbake" sa jeg og forklarte mitt inntrykk av Jason. "Han virker litt merkelig" svarte Alyssa og reiste seg opp fra sengen. "Jeg må bare på do" sa hun og jeg nikket. Alyssa bruker alltid evigheter på do. Det betyr at jeg kan ringe Jason opp igjen for å spørre hvorfor han ringte meg tidligere.

 

50 kommentarer.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.01.2014 / 19:49 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Tell Me Everything. NOW!" - del 21

"Det ble litt kaldt i selskapet, så jeg fikk låne den av en gutt som var der" mumlet jeg og presset frem et lite smil. "Jeg trodde det kun var jenter i dette selskapet?" svarte han og så skeptisk bort på meg. "Vel, det var det ikke" sa jeg og tok et slurk av isteen min. "Hvem går med en hettegenser i et selskap?" pappa så rart på meg samtidig som han sto lent inntil veggen med armene i kryss. Noe inni meg sa at han absolutt ikke trodde på unnskyldningen min, men jeg dømmer han ikke, jeg står jo trossalt og lyver til han, og jeg lyver aldri. "Tydeligvis noen personer" sa jeg og smilte. "Jaja, husk å levere den tilbake da" smilte han. "Og ta på deg varmere klær neste gang" la han til. "Det var et selskap, jeg kan ikke akkurat gå i en vinterdress heller.." mumlet jeg og himlet med øynene. Pappa derimot lo litt før han fort forsvant inn i stua. 

 

Jeg derimot bestemte meg for å be Alyssa over, jeg er hundre og førti prosent sikker på at hun ligger og venter på en lyd fra meg om hvordan daten gikk. Og dessuten ville foreldrene mine aldri latt meg dra bort til henne nå som klokken er halv 10 allerede, så hvorfor ikke be henne over? Hun har i hvertfall ikke like strenge foreldre som stakkars meg. Bare av å tenke på foreldrene mine gjør meg irritert, missforstå meg rett, jeg er glad i dem, men de stenger meg ute fra det som kalles et normalt tenåringsliv. Jeg er 19 år, og de lar meg ikke gjøre noen ting. Jeg sukket før jeg tok frem iPhonen min som nettopp hadde vært i Jason sine hender, tanken gjorde meg varm. Jeg tastet inn koden og sendte Alyssa en kjapp melding om at hun skulle komme over. Jeg gikk deretter opp på rommet mitt for å skifte til noen mer avslappende klær. Jeg fant fram min kjære macbook og surfet litt rundt på tumblr samtidig som jeg ventet på at det skulle ringe på døren. 

 

"Du forteller alt som skjedde. NÅ!" ropte Alyssa i det hun omtrent kom løpende inn på rommet mitt. "Slapp av" lo jeg og ga henne en klem.  "Jeg er så spent!" lo hun og satte seg ned foran meg i senga. "Først svar meg på dette, kysset dere? Har du fått ditt første kyss? Hvordan var det?" spurte hun og så spørrende opp mot meg med masse i håp i øynene sine samtidig som hun slapp ut spørsmåler etter spørsmåler. Jeg rødmet svakt og nikket. "Jepp, vi kysset og jeg kunne ikke sett for meg at det skulle føles så herlig" svarte jeg helt ærlig samtidig som jeg kjente en varm følelse blåse opp i kinnene mine. "Fortell hvordan det skjedde" sa Alyssa og så spent bort på meg. "Kysset har egentlig en ganske sur og negativ handling" sa jeg og så advarende bort på henne. "Fortell likevel" sa hun og så litt rart bort på meg med et spørrende blikk. "Daten startet med at han hentet meg, og vi kjørte ganske langt bort i fra. Bilturen føltes ut til å vare i rundt 5 minutter selv om vi ikke snakket så mye, men vi hadde tydeligvis kjørt ut fra BRONX. Han stoppet utenfor en kjempefin restaurant, akkurat sliket steder jeg liker, ikke for luksus" startet jeg og så bort på henne med et smil rundt munnen. "Deretter når vi kom frem så kjente han tydeligvis de som jobbet der, han snakket i hvert fall litt med kelneren som sto i døra og tok i mot kundene. Kelneren het Tyler, og han følgte oss bort til et bord som var i andre etasje slik at vi fikk en kjempe fin utsikt. Da vi -" jeg ble avbrutt av telefonen min som begynte å ringe i hendene mine. Jeg så ned på skjermen. Jason sto det. 

 

50 kommentarer. dere kan gjerne følge meg på instagram, heter eciftci. 

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.01.2014 / 19:51 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Keep It" - del 20

KELSEY'S POV

 

"Så.. vi snakkes?" smilte jeg og så opp på Jason som sto foran meg. Vi var bare noen meter unna huset mitt. "Jeg tror vi vil snakkes, ja" lo Jason og puttet hendene sine ned i bukselommene sine. "Du har nummeret mitt" smilte jeg nok en gang før jeg snudde meg og gikk inn mot inngangen til huset vårt. Jeg åpnet døren og gikk inn før jeg lukket den igjen etter meg. Jeg klarte ikke slutte å smile, denne kvelden var mye bedre enn det jeg i det hele tatt hadde forventet. Og mitt første kyss kunne ikke blitt mer perfekt. Jeg fikk en herlig rusende følelse i magen hver eneste gang Jason kysset meg denne kvelden, og en følelse inni meg skulle ønske at han hadde kysset meg en siste gang i kveld. Men selv om kvelden hadde vært super bra - i hvert fall den siste halvdelen, så har jeg fortsatt en følelse inni meg som forteller meg at Jason ikke er en trygg person. Jeg pønsket tilbake på setningene hans fra restauranten. Da han sa at jenter var bullshit for han, da han sa at han var kjekk på utsiden, men ikke på innsiden. 

 

"Vent, telefonen min" mumlet jeg. Jeg hadde jo ingen lommer å legge den i, så den var garantert i bilen til Jason. Jeg gikk fort ut av huset igjen og opp mot hjørnet hvor Jason sin bil tidligere var parkert. Om jeg er heldig, så er han fortsatt der. Jeg gikk kjapt opp den lille bakken, og mer skulle det ikke til før jeg så bilen til Jason. Han sto lent inntil bilen sin med noe i hendene, og noe kunne jeg garantere var telefonen min. "Det tok ikke lang tid før du skjønte at du glemte telefonen din" sa Jason og rakk telefonen min mot meg. "Fordi telefonen min er min baby" smilte jeg og tok telefonen ut av hånden hans. Jason himlet med øynene, før øynene hans sjekket ut kroppen min, og det var da jeg innså at jeg fortsatt hadde på meg hettegenseren hans. Jeg skulle til å ta den av da Jason stoppet meg. "Behold den" blunket han før han satte seg inn i bilen og suste bortover mot motorveien. 

 

Jeg derimot gikk ned mot huset mitt igjen. Armene mine var krysset sammen samtidig som jeg gikk sakte nedover. Solnedgangen så perfekt ut fra dette stedet. Himmelen hadde en farge som var en blanding av oransje og rosa. Jeg er den type person som elsker å se på solnedganger. Det finnes ingenting mer perfekt enn det. Jeg ble stående ute i noen minutter før jeg bestemte meg for å gå inn igjen. Dessuten begynte det å bli litt kjølig utenfor, og jeg hadde kun et skjørt og hettegenseren til Jason på meg. Jeg gikk nok en gang inn i huset og lukket døren igjen etter meg. Jeg satte meg ned på benken vi hadde i gangen og dro av meg de hvite pumpene jeg hadde på. Jeg var stolt av meg selv som hadde klart å gå med disse høye skoene gjennom hele daten til meg og Jason uten å ta de av en eneste gang. Jeg gikk deretter inn på kjøkkenet for å finne meg noe å drikke i kjøleskapet. Jeg dro frem en flaske iste med ferskensmak før jeg fant frem et glass. Jeg hater å drikke fra flasker. Dessuten har foreldrene mine alltid sagt at det er respektløst, jeg aner ikke hvorfor. Jeg mener, alle andre mennesker drikker jo fra colaflasker og diverse. Men det er like greit å være vandt til å ikke gjøre det, det er jo ingen som ser bra ut når de står og drikker fra en colaflaske. "Der var du ja" jeg snudde meg rundt og møtte blikket til pappa. "Her er jeg" mumlet jeg tilbake. "Hvem sin hettegenser er det der?" mumlet han og så rart opp på meg. Fuck.

 

50 kommentarer. Kommenter gjerne mer enn "mer".


 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.01.2014 / 17:52 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Do Something Bad For Once" - del 19

"La meg kjøre deg hjem nå" mumlet jeg og strøk Kelsey over kinnet hennes. "Hva med taxien da?" spurte Kelsey med et spørrende blikk. "Den er vel her hvert øyeblikk" la hun til samtidig som hun studerte øynene mine. "Gjør noe galt for en gangs skyld" lo jeg og flettet fingrene mine sammen med hennes. "Hva vet du om at jeg aldri gjør noe galt?" svarte Kelsey og så ned på hendene våres. "Vel, vi har kanskje ikke kjent hverandre så altfor lenge, men jeg er heller ikke dum" svarte jeg og dro henne bort mot bilen min som sto noen meter borte fra oss. "Jeg har dårlig samvittighet allerede" hørte jeg Kelsey si i det vi kjørte bort fra restauranten. "På grunn av taxien?" lo jeg så bort på Kelsey som nikket. "Jeg vedder på at han ringer deg opp igjen" mumlet jeg og stoppet bilen da lyset lyste rødt. "Da får du ta den" svarte hun. "Jeg mener, det er trossalt du som ba meg om å dra med deg" la hun til rett etterpå. Jeg himlet med øynene før jeg svarte henne, "Om han ringer opp, så tar du den ikke. Så enkelt er det. " smilte jeg og kjørte videre.

 

"Huset mitt er ikke inn denne oppkjørselen" Kelsey så rart på meg i det jeg kjørte inn motsatt oppskjørsel. "Hvem har sagt at du skal hjem?" jeg så spørrende bort på henne. "Hvor skal vi ellers?" Denne gang var det Kelsey som så spørrende bort på meg. "Milkshake?" spurte jeg spørrende. "Jeg elsker milkshake, så ja, absolutt, men denne gang betaler jeg" mumlet hun og pekte bort på meg, samtidig som hun hintet til at jeg hadde betalt middagen. Jeg, mamma og søskene mine har ikke mye penger, men jeg har litt, i hvert fall nok til å ta med en jente ut på date i blandt. Dessuten har jeg solgt ekstra mye narkoita den siste uken. Jeg aner ikke hvorfor, men det begynner å bli flere og flere som begynner å kjøpe stoff fra meg og guttene, men hva er vel negativt med det? ingenting. Jo flere som kjøper, jo mer penger får jeg. "Vi er fremme" smilte jeg i det jeg hadde parkert bilen utenfor milkshake-shappen. Kelsey smilte tilbake før hun tok av seg setebeltet og gikk ut av bilen og ventet på meg utenfor døren hennes. Jeg gikk bort til henne og la armen min bak ryggen hennes og gikk mot inngangen. "Hvilken milkshake skal du ha?" spurte jeg og så ned på Kelsey. "Sjokolade. Duda?" Hun så spørrende bort på meg. "Det samme" svarte jeg. Før jeg egentlig rakk å tenke gikk Kelsey bort til kassen og dro ut noen penger hun ga til damen. Jeg antok at hun betalte milkshakene våre ettersom at hun tidligere i bilen insisterte på at hun skulle betale dem. 

 

"Jeg har aldri smakt så god milkshake før" mumlet Kelsey i det vi gikk hånd i hånd ut fra milkshake stedet. "Jeg er fortsatt overrasket over at du ikke har vært her før" svarte jeg og dro henne tettere inntil meg. "Jeg også" svarte hun. "Klokken er allerede 9" mumlet jeg og så ned på iPhonen min som lyste opp mot meg og Kelsey. "Tiden har løpt forbi" lo Kelsey før hun trakk hånden sin ut av min, hun krysset armene sine i stedet. "Fryser du?" spurte jeg og så bort på Kelsey som nesten så ut til å begynne skjelve av kulden. "Litt, men jeg lever" lo hun og åpnet bildøren før hun satte seg inn. Jeg derimot åpnet døren til bagasjerommet og dro ut hettegenseren min så lå der. Jeg satte meg deretter inn i bilen og ga Kelsey hettegenseren. "Ta på deg denne" smilte jeg og rakk henne genseren. "Takk" mumlet hun og tok i mot den hvite hettegenseren min før hun dro den over hodet sitt.

 

50 kommentarer.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.01.2014 / 20:54 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Believe You" - del 18

"Om jenter er bullshit for deg, hvorfor ville du i det hele tatt ta meg med på denne daten da?" mumlet Kelsey og så opp mot meg. "En date har vel ingenting å si" svarte jeg tilbake før jeg trakk foten min tilbake fra foten hennes. "Så planen var å bare ta meg med på en meningsløs date og deretter aldri ta kontakt igjen?" hun så spørrerende bort på meg, mens jeg derimot hadde ingen anelse om hva jeg skulle svare henne. For sannheten er jo det at jeg faktisk ikke har noen anelse på hva planen min egentlig er. En del av meg vil virkelig bli bedre kjent med henne, hun er spesiel, hun virker som en prinsesse med et perfekt liv, men samtidig så virket det som det helt motsatte, hun gjør meg nysgjerrig. Men samtidig så kan jeg ikke bringe henne inn i min livsstil, jeg lever i en dårlig livsstil med masse ulovlig dritt. "Du har ingenting å si? Så det betyr at du faktsisk hadde tenkt til å aldri ta kontakt igjen? Jeg tror denne middagen er over" Kelsey lo en falsk, oppgitt latter før hun tok tak i telefonen sin. Hun åpnet lommeboken sin og dro ut et par sedler med penger før hun la de på bordet, snudde seg rundt og forsvant ut fra restauranten. Good job, Jason.

 

Jeg tok tak i pengene til Kelsey før jeg dro ut mine egne penger og la de på bordet i stedet. Jeg løp ut døren og fant Kelsey stående utenfor med telefonen inntil øret. Jeg gikk bort til henne og fant fort ut at hun hadde ringt en taxi. Jeg gikk bort til henne etter at hun hadde lagt på. "Her" mumlet jeg og ga henne pengene hennes. Kelsey så rart på meg før hun ristet på hodet. "Jeg tok deg med på denne daten, jeg betaler" mumlet jeg og rakk pengene litt mer mot henne. "Dette var ingen date" protosterte hun. "Dette var absolutt en date" mumlet jeg og smilte litt. Jeg er dårlig på å fikse opp i slike situasjoner som dette, jeg har jo ingen anelse om hva jeg skal si til Kelsey. "I så fall en date du gir langt faen i" sa hun irritert, og denne gang så hun opp mot meg. Jeg sukket før jeg tok tak i lommeboken hennes og puttet pengene hennes inn i den igjen. "Her" mumlet jeg og rakk den mot henne igjen. Hun sukket før hun tok tak i lommeboken igjen. "Jeg kjører deg hjem" sa jeg. Mens Kelsey derimot ristet på hodet. "Taxien er her om litt, du kan bare dra, jeg mener, du trenger ikke å kaste bort mer av tiden din" mumlet hun og krysset armene sine. "Jeg mente ikke det jeg sa der inne, jeg vil faktisk bli bedre kjent med deg" svarte jeg henne tilbake. Hvordan klarer hun å få frem denne delen av meg? Jeg har aldri noen sinne sagt til en jente at jeg vil bli bedre kjent med henne. Kelsey derimot sa igjen ingenting, så jeg tok tak i armene hennes og dro henne mot meg, før jeg plasserte leppene mine mykt over hennes.

 

Hendene mine slapp armene hennes og gikk deretter opp mot kinnene hennes. Jeg strøk tommlene mine forsiktig over kinnene hennes samtidig som jeg bevegde leppene mine mykt over hennes. Hun kysset ikke tilbake de første sekundene, men etterhvert gikk armene hennes rundt nakken min og jeg kunne kjenne leppene hennes som begynte å bevege seg i takt med mine. Kysset varte i noen sekunder før Kelsey trakk seg forsiktig tilbake slik at nasene våre sto inntil hverandre. Jeg snudde hodet mitt til siden før jeg kysset henne en gang til, leppene hennes føltes bare så perfekt over mine. Hun hadde myke, fyldige lepper. Hun kysset igjen tilbake, før jeg trakk meg vekk igjen. "Tror du på at jeg vil bli bedre kjent med deg, nå?" hvisket jeg og flyttet armene mine ned til midjen hennes. "Jeg tror på deg" mumlet hun tilbake. Det eneste jeg håper nå er jeg ikke angrer på dette. Jeg håper at Kelsey er klar over at ingenting mellom oss to vil bli enkelt. 

 

50 kommentarer som svarer på disse spørsmålene før neste del: Hva syntes dere om denne delen? Var det på tide at historien begynte å komme i gang? Liker dere at ting går tregt? 

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.01.2014 / 15:53 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Exactly" - del 17

JASON'S POV

 

"Så du er opptatt av skole?" spurte jeg og så bort på Kelsey samtidig som jeg tok et slurk av ølen min. "Du vet at du ikke burde drikke øl ettersom at du skal kjøre hjem?" svarte hun og ignorterte spørsmålet mitt til henne. "Jeg kjører ofte bil med alkohol i systemet" svarte jeg selvsikkert tilbake. "Det er ingen god unnskyldning" protosterte hun. Jeg himlet med øynene før jeg lente meg litt nærmere henne med albuene mine. "Jeg har ingen å gi unnskyldninger til, babe" hvisket jeg og satte meg fint tilbake igjen. "Så om du kræsjer, og for eksempel politiet spør om hvorfor du kjørte når du hadde drukket, så hadde du sagt "fordi jeg kjører ofte bil når jeg har drukket" da?" lo Kelsey og så bort på meg. "Excatly" blunket jeg tilbake. "Du er merkelig." Kelsey sine sterke blå øyne stirret rett inn i mine brune. "Er det et kompliment?" jeg så spørrerende bort på henne. "Bare om du vil at det skal være et kompliment" blunket hun og tok et slurk av colaen sin. Før jeg i det hele tatt rakk å si noe mer kom kelneren med maten vår. "Biff med båt-poteter?" han så spørrende bort på oss. Jeg nikket mot Kelsey som hadde bestilt det. "Værsågod" smilte kelneren mot henne før han snudde seg og ga det andre fatet med mat til meg. Nok en gang smilte han et "værsågod" før han forsvant fra bordet vårt. 

 

Jeg så kort bort på Kelsey som hadde blikket sitt rettet ut vinduet. Det er en fin utsikt herfra, det er det ingen tvil om. Jeg smilte for meg selv før jeg begynte å bevege foten min opp og ned leggen hennes. Jeg merket fort at hele kroppen hennes stivnet, men hun sa ingenting, hun snudde seg heller ikke. Hun prøvde derimot å late som om hun ikke brydde seg, som om det var en normal handling for henne. Når sannheten er at hun er tidenes mest uskyldige jente, og som jeg vedder på er ukysset. Jeg fortsatte med å bevege foten min i den samme rytmen samtidig som jeg fortsatte å spise. "Hvorfor spiser du ikke?" spurte jeg og så bort på henne. "Jeg spiser, jeg" smilte hun og tok en bit av maten sin. "Du spiser ekstremt sent" lo jeg. "Har vondt i magen, skjønner du" mumlet hun og ga meg et skjevt smil. "Åja" mumlet jeg og studerte fjeset hennes. Hun er rett og slett perfekt. Du finner absolutt ingen feil med henne. Og øynene hennes? De er knall blå, mer en blå-grønn farge. Men nei, hvorfor tenker jeg egentlig slik? Ikke har jeg tid eller tror på det som heter kjærlighet, og dating. Jason McCann er ment til å hate alle jenter, ment til å bruke de. Ikke ta de med på dater. Men med Kelsey var det ingenting som hindret meg, det er bare noe spesielt med henne, og jeg er sikker på at om jeg fortsetter å være rundt henne, kommer jeg til å falle hardt for henne.

 

"Så, fortell meg om deg selv" jeg så opp på Kelsey. "Alt om meg er kjedelig" lo hun tilbake. "Da er vi to" sukket jeg. "Det er absolutt ingenting kult med meg. Utenom hele meg" blunket jeg og Kelsey lo høyt. "Kul? du er mer.. ja" mumlet hun. "Mer hva?" spurte jeg henne. "Du er mer, merkelig. Og skummel" svarte hun. That's it. Det er det jeg egentlig vil at alle jenter skal tenke om meg. Men av en eller annen grunn skulle jeg ønske at Kelsey tenkte at jeg er kjekk, eller lignende. "Skummel?" jeg gjenntok meningen hennes og så spørrende bort på henne, et hint om at hun skulle forklare hvorfor hun tenke så. "Tatoveringene dine. Du kler deg som en badboy. Du røyker. Smiler lite." ramset hun opp. Jeg så ned på armen min i det hun nevnte tatoveringene mine. "Men du er kjekk" la hun til tilslutt. Jeg så fort opp på henne. "Kanskje på utsiden er jeg kjekk, men på innsiden er jeg ikke kjekk. Og kommer aldri til å være det heller. Jenter er bullshit for meg." sa jeg og så opp på henne. Humørsvinginger.

 

50 kommentarer.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
31.12.2013 / 14:19 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "How Could I Be So Stupid?" - del 16

Jeg håper jeg ikke finner Jason liggende på bakken igjen, tenkte jeg(trykk på ordet jeg) i det jeg gikk ned mot bilen til Jason som igjen var parkert noen meter unna huset mitt. Unnskyldningen til foreldrene mine var i dag var at jeg skulle i selskap til en av jentene i klassen min. Det var definivt en løgn ettersom at sannheten er at jeg skal på date med den såkalte Jason McCann. "Hallo" mumlet jeg i det jeg sto rett foran Jason som satt på panseret til bilen sin. "Wow, du ser bra ut" mumlet han og jeg kunne føle øynene hans som praktisktalt sjekket meg(trykk på ordet jeg) ut fra topp til tå. Jeg prøvde så hardt jeg kunne på å ikke rødme. Så hvorfor ikke slenge ett kompliment tilbake? "Du ser ikke så verst ut du heller" smilte jeg mot Jason(trykk på ordet Jason). "Ikke så verst du liksom. I'm sexy and I know it" og der har vi douchebagen Jason McCann tilbake. Jeg himlet med øynene før jeg satte meg inn i bilen til Jason.  

 

Gjennom bilturen lå det en stillhet mellom meg og Jason. Stillheten var ikke dirkete klein, men den var ikke behagelig heller. Jeg var virkelig spent på hvor Jason skulle ta meg med, men for all del så håper jeg at det definitivt ikke er noe luksus restaurant som praktisktalt er de eneste resataurantene foreldrene mine tar meg med til. "Hvor skal vi egentlig?" nysjerrigheten slo løst og jeg så spørrende bort på Jason. "Nå får du lure" mumlet han og stoppet ettersom at trafikklyset lyste rødt. Nå jeg har funnet ut om Jason så langt er at han definitivt ikke liker for mange spørsmål. Stillhet er også noe han foretrekker. Jeg mener, han har ikke prøvde å bryte stillheten mellom oss en eneste gang. 

 

"Hvordan visste du egentlig hvor jeg bodde?" mumlet jeg lavt men tydeligvis høyt nok for at Jason kunne høre det. "Du er ikke så smart, er du?" lo han og snudde seg mot meg i noen sekunder. Latteren hans er perfekt. Øynene hans er perfect. Smilet hans er perfekt. Hele han er perfekt. "Akkurat i denne situasjonen, nei" svarte jeg og så spørrende bort på han. "Lillebrødrene vår går i samme klasse vet du" mumlet han, men det forklarte likevel ikke svaret på spørsmålet mtt. "Og?" jeg hintet til at han skulle fortsette med å forklare. "Alle elevene får jo et ark med telefonummer, mailadresser og adressen til resten av klassen" forklarte han. Jesus, hvordan kunne jeg være så dum? Det er jo helt sant at de får et slikt skjema. "Smart" innrømmet jeg og snudde hodet mitt mot veien igjen. "Jeg er ganske smart, ja" mumlet Jason før han stoppet bilen utenfor en restaurant jeg aldri i mitt liv har sett. "Hvor er vi?" spurte jeg og så bort på Jason. "Noen mil utenfor B.R.O.N.X" svarte han. Wow, det føltes ut som om bilturen hadde vart i 5, men her er vi - utenfor byen. Jason tok av seg setebeltet før han gikk ut av bilen, jeg gjorde det samme og kom meg fort ut av bilen jeg også. Jason la hånden sin forsiktig på ryggen min før vi sammen gikk inn mot inngange til den store fine restauranten foran øynene våres.  "McCann?" ropte gutten overrasket."Eyy, Tyler." lo Jason og gjorde en slags handshake med Tyler. "Det er en stund siden du har vært her sist. Du pleide jo å komme minst 2 ganger i uken" smilte gutten. "Tiden flyr som faen" mumlet Jason tilbake før han la hånden sin bak på ryggen min igjen. Hvor kleint er det ikke å bare stå her? Jo, det er kleint. "Vi får ta igjen pratingen en annen dag" smilte gutten og Jason nikket seg. "Bord for to?" spurte Tyler spørrende mot Jason, som nok en gang nikket. "Følg meg."

 

50 KOMMENTARER. 

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.12.2013 / 20:22 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I'll See You Soon, Princess" - del 15

"Grunnen til at jeg sendte en melding om at daten måtte bli utsatt i en time, var fordi at lillesøsteren min Jazzy kom gråtende hjem på grunn av eksen hennes som har behandlet henne som dritt i flere måneder. Jeg ble ikke sjokkert da Jazzy kom gråtende hjem på grunn av Tyler - som forresten er eksen hennes. Hun har kommet hjem så mange ganger gråtende, og jeg har prøvd å få tak i Tyler gang på gang for å snakke til han og be han om behandle søsteren min på en skikkelig måte eller fucke off. Men så redd som er, har han alltid klart å gjemme seg for meg og min gjeng. Jeg har flere ganger bedt Jazzy om å holde seg unna han, men så ung og dum som hun er, så hørte hun aldri på meg før i dag, da han prøvde å tvinge henne til å ligge med han. Heldigvis var hun smartere enn å la han ta jomfrudommen hennes. Etter at jeg hadde sendt deg meldingen så dro jeg for å finne Tyler og gjengen hans, og denne gang var jeg bestemt på å finne han. Jeg fant ham på et sted jeg har hørt rykter om at han og gjengen hans henger ofte. På vei bort så ringte jeg også kompisene mine Adam, Elton og Brandon som er en del av min gjeng. Da jeg var fremme ved Tyler sitt sted så var jeg irritert og klar for å banke dritten ut av han, heldigvis var kompisene mine allerede ved stedet da jeg kom bort, så vi bare braste inn i den lille hytta hvor de befant seg. Men til min overraskelse så besto Tyler sin gjeng av flere personer enn det jeg hadde trodd. Jeg fikk uansett tak i Tyler og fikk slått til han et par ganger før det var krig inni hytta. Det var meg, Elton, Adam og Brandon mot sikkert 15 personer om ikke mer. Gjennom slåsskampen så ble jeg slått til her og der. Etter en times tid så dro jeg ut fra hytta for å møte deg. Jeg tror kanskje ikke jeg var klar over hvor vondt jeg faktisk hadde det, så jeg kjørte bort her. Da jeg kom frem så skulle jeg gå ut av bilen for å sette meg på panseret på bilen for å møte deg, og tydeligvis så klarte jeg å falle på bakken å besvime, og da kom du" forklarte Jason samtidig som han så opp på meg med de fine brune øynene sine.

 

"Wow" mumlet jeg og så ned på Jason. "Det er jo i utgangspunktet veldig søtt at du gjorde det for å beskytte lillesøsteren din," smilte jeg mot han. Jason derimot himlet med øynene. "Hvor gammel er Jazzy?" spurte jeg. "Hun er snart 16. Og Jaxon er like gammel som Nathan" svarte han stolt. Det er ingen tvil om at søskene til Jason betyr mye for han. "Hva med deg? Hvor mange søsken har du?" Jason så spørrende bort på meg. "Jeg har to. En bror på 18 og Nathan" svarte jeg han tilbake. "Hvor gammel er du selv egentlig?" mumlet Jason spørrende. "Jeg er 19" svarte jeg han tilbake. "Ikke verst," blunket Jason tilbake før han dyttet dynen av kroppen hans. Jason reiste seg opp fra senga og dro på seg de hvite supra skoene sine. "Hvor er skjorten og tskjorten min?" spurte han. "Skal du dra?" jeg ignorerte spørsmålet hans. "Ja. Klokken er omtrent 11" smilte han og blunket til meg. "Klærne dine må vaskes. Men vent to sekunder" smilte jeg og forsvant inn i garderoben min hvor jeg fant en av Brad sine svære hettegensere. "Her" mumlet jeg og kastet den hvite hettegenseren bort til Jason. "Hvem sin er denne?" han så spørrende bort på meg før han dro hettegenseren over seg. "Broren min Brad" svarte jeg og snudde meg rundt for å gå inne i garderoben min. Jeg må jo ta på meg skoene og jumpsuiten igjen for å gå inn hovedøren og late som om jeg akkurat kommer hjem fra en date med Alyssa. Jeg dro av meg shortsen og hettegenseren jeg hadde på meg før jeg dro på meg jumpsuiten og pumpsene mine. Jeg fjerne også hårstrikken som holdt håret mitt opp i en høy hestehale. 

 

"Hvorfor skiftet du?" Jason så forvirret i det jeg kom ut med klærne jeg hadde på meg tidligere. "Foreldrene mine tror jo at jeg er på en date med bestevenninen min Alyssa, så jeg må gå inn hoveddøren oppe slik at de tror at jeg kommer hjem først nå" forklarte jeg. Jason nikket bare før han gikk ut tarassedøren min rett etter meg. Sammen gikk vi gjennom hagen og opp mot inngangen til det svære huset vært. Jeg snudde meg mot Jason og gjengeldte smilet han hadde plastrert på fjeset sitt. "Jeg vet at kvelden ikke ble som planlagt. Hva om vi drar på en date i morgen i stedet?" mumlet Jason og så ned på meg. Så han vil virkelig ta meg med på en date? "Når skal vi møtes?" smilte jeg og regnet med som om han forsto at det skulle være et ja. "klokken 5. Denne gang skal jeg komme på tide" smilte han og la hånden sin på kinnet mitt. Han strøk litt av håret mitt tilbake før han bøyde seg ned og plasserte ett mykt varmt kyss på munnviken min. "Vi snakkes snart, prinsesse" 

 

 

Jeg advarte alle dere lesere om at jeg kom til å blogge ubalansert. til dere som klager, hva mer kan dere forvente av en jente på 14 år som sliter psykisk og fyskisk? jeg må prioritere meg selv før historien, det trodde jeg dere var klar over, tydeligvis ikke alle. og til dere som tror dere vet alt og at det jeg går gjennom bare er fjortis greier - dont judge someone you dont know. tror ikke noen av dere er klar over hva jeg lever med. husk å respektere andre. 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.12.2013 / 13:59 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Take A Picture, Baby" - del 14

Jeg tok ut pyrisepten og en pakke bomull fra førstehjelpsskrinet, deretter lukket jeg skrinet igjen og satte det inn under vasken hvor det jeg hadde funnet det. Jeg tok med meg tingene og gikk ut av badet, jeg snudde meg rundt og lukket døren forsiktig igjen ettersom at jeg ikke ville vekke Jason som tydeligvis hadde sovnet i sengen min. Jeg har en ukjent person i huset mitt. Og foreldrene mine er to etasjer over meg. Om foreldrene mine tilfeldigvis kommer ned for å sjekke rommet mitt eller lignende og finner Jason sovende i sengen min, så er livet mitt så godt som over. Bare det faktumet om at jeg løy til foreldrene mine om at skulle på date med Alyssa kan lett gi med husarrest for flere uker, om ikke mer. "Kanskje jeg burde låse døren min" mumlet jeg for meg selv. Jeg la ned tingene jeg hadde i hendene mine på nattbordet ved siden av sengen min før jeg gikk bort til den hvite døren min for å låse den. Jeg vil ikke risikere at foreldrene mine muligens kommer inn for å sjekke noe på rommet mitt. Jeg gikk bort til sengen og satte meg ned ved siden av Jason slik at det blir lettere for meg å rense alle sårene i fjeset hans. Jeg lurer virkelig på hva som har skjedd. Jeg tok ut en bit med bomull før jeg dyppet den ned i flasken med rensemiddelet oppi, før jeg forsiktig presset bomullen ned på det åpne kuttet Jason hadde i pannen sin. Jeg tørket forsiktig bort blodet som hadde forsatt med å renne ut siden sist gang jeg renset sårene hans. Jeg fortsatte med å rense alle sårene han hadde i fjeset helt til alle sårene så relativt bedre ut. 

 

En time hadde passert og Jason sov fortsatt i sengen min. I mellomtiden hadde jeg tatt av jumpsuiten min - som jeg forresten tydeligvis hadde kjøpt for en date det ikke blir noe av og håret har jeg satt opp i en høy hestehale. En av ulempene med å være jente er definivt det lange håret de fleste jentene har. Jeg mener, hår er stress. Håret drysser, det blir fort fett, det er finest om det er helt rett, det må lukte godt, det må ha en fin farge. Men øyenbryn er definivt det aller verste. Jeg lurer på om det er noen heldige jenter i denne verden som faktisk har to helt perfekte øyenbryn. Jeg så bort på klokken som var passert litt over halv 8. Hva kan jeg finne på? se på tv? da vekker jeg Jason. Ringe til Alyssa? da kan foreldrene mine høre meg eller jeg kan vekke Jason. Sove? Det blir bare kleint om Jason våkner og finner meg sovende ved siden av han. Sminke meg? Jeg har allerede sminket meg. Sitte på pcen? macbooken ligger oppe hvor mine veldig kjærlige foreldrer sitter. Nei, det virker som om jeg må sitte og stirre rett ut i veggen helt til Jason våkner. 

 

"Kelsey?" jeg skvatt i det jeg hørte den hese stemmen til Jason ved siden av meg. Telefonen min datt ut av hendene mine samtidig som jeg nesten slapp ut et lite hyl. "Gud! Du skremte meg" mumlet jeg og la hendene mine over brystet mitt. "Sorry" mumlet Jason og lukket øynene sine. Det virket ikke som om han følte seg så bra. "Går det bra?" mumlet jeg og snudde meg rundt slik at jeg satt med fjeset mitt mot Jason. "Jeg har kraftig hodepine" svarte han og åpnet øynene sine slik at jeg kunne se de fantasiske øynene hans. "Vil du ha en paracett?" smilte jeg spørrende mot han. Han nikket samtidig som han mumlet et lite "ja takk". Jeg gikk ut av den svære dobbelt sengen min og åpnet skuffen til den ene nattskuffen min og dro frem en pakke med paracetter. Heldigvis har jeg noen glass inne på rommet mitt slik at jeg kan gi han et glass med vann for å svelge tabletten. Jeg la paracettene inn i skuffen igjen før jeg forsvant inn på badet med ett tomt glass i hendene mine. Jeg fulte opp glasset med iskaldt vann før jeg gikk ut til rommet mitt igjen hvor Jason hadde satt seg opp i senga. Ettersom at Jason hadde satt seg opp så dekket ikke dynen overkroppen og hans, og la meg si deg, finere kropp har jeg aldri sett før, og tatoveringene hans gjorde Jason definitivt tusen ganger deiligere.

 

"Ta et bilde, baby" mumlet Jason og blunket til meg i det han la merke til at jeg stirret på på han. Jeg kjente jeg ble varm i kinnene på grunn av det faktumet at Jason nettopp hadde fersket meg i å sjekke han ut. "Her" mumlet jeg og rakk han tabletten og glasset med vann i for å skifte samtaleemne. "Du er ikke så flink til å bytte emner" lo Jason. "Men takk" smilte han deretter og tok den lille hvite tabletten ut fra hånden min. Han plasserte tabletten inn i munnen sin før han tok glasset med vann ut fra hendene mine. Jason la glasset ned på nattbordet etter at han hadde drukket alt vannet opp. Han la hodet sitt bakover helt til det traff veggen, og slik satt han i noen minutter. "Hva skjedde egentlig, Jason?" ordene falt ut av munnen min i det det hadde vært noen minutters stillhet mellom meg og Jason. Jason åpnet øynene sine og så bort på meg. Kanskje det ikke var så lurt av meg å spørre om det? "Vil du virkelig vite?" spurte han og så spørrende bort på meg. Jeg nikket fort, jeg vil virkelig vite. 

 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.12.2013 / 16:53 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Take Your Clothes Off" - del 13

Kelsey's pov

 

Planen var egentlig at jeg og Jason skulle møtes for omtrent en time siden, men han sendte meg en melding for å utsette daten i en time. Han hadde tydeligvis noe viktig å fikse opp i. Men til ingen bry, jeg trengte virkelig den ekstra timen jeg fikk med å gjøre meg klar. Tiden hadde passert utrolig fort og jeg måtte straks forlate huset for å møte Jason om noen minutter. Jeg(trykk på ordet jeg) sjekket meg selv en siste gang i speilet for å sjekke at antrekket(trykk på ordet antrekket), håret og sminken var perfekt. Jeg tok tak i telefonen min før jeg gikk ut fra rommet mitt, jeg prøvde så godt jeg kunne å gå ned trappene uten å falle på grunn av skoene Alyssa hadde tvinget meg til å bruke. "Skal du dra på middag med Alyssa nå?" smilte mamma mot meg i det jeg kom ned på kjøkkenet fult stelt. Jeg nikket smilende. "Det skal jeg" løy jeg. Hadde jeg fortalt foreldrene mine at jeg faktisk skal på en date med gutt, så tror jeg at de muligens hadde låst meg inne på rommet mitt slik at jeg ikke kunne dra. "Så jeg drar nå, vi snakkes senere" smilte jeg og ga henne en klem. "Vær hjemme til 11" hørte jeg pappa si bak meg. Jeg trakk meg ut fra klemmen med mamma før jeg snudde meg mot pappa som sto bak oss med armene i kryss. "Greit" mumlet jeg og ga han en klem før jeg forsvant ut døren. "Jeg kommer så sykt til å falle" mumlet jeg for meg selv i det jeg gikk mot bilen til Jason som var parkert noen meter unna huset mitt slik at familien min ikke kunne se han. Jeg holdt blikket mitt rettet mot bilen til Jason. Jo nærmere jeg kom bilen, jo mer nervøs ble jeg. Jeg kjente at jeg begynte å bli klam i hendene mine på grunn av alle de negative tankene i hodet mitt. Hva om Jason synes jeg er stygg? Hva om jeg ikke klarer å overbevise han om at jeg ikke er en perfekt liten prinsesse? Hva om daten blir klein? Hva om Jason gjøre not mot meg? Hva om han faktisk prøver å komme i buksene på meg? Hva om han sjenker meg? Heldigivis rakk jeg ikke å få flere tanker i hodet før jeg var fremme ved bilen til Jason, men til min overraskelse så var bilen tom. 


Jeg snudde meg litt rundt i håp om å se Jason noen stedet. Men til ingen nytte. Jeg gikk bort til sjåfør døren i det jeg følte at jeg holdt på å gå på noen. Blikket mitt snudde seg ned på bakken hvor jeg fant Jason liggende på bakken. Jeg slapp telefonen fra hendene mine før jeg satte meg ned på bakken for hjelpe Jason. "Jason?!" mumlet jeg samtidig som hele kroppen min skjalv. Jeg hadde absolutt ikke forventet dette. Jeg løftet hodet til Jason og la det på fanget mitt. Fjeset hans var fult med blåmerker og sår, samtidig som det var fult av blod på klærne hans. "Jason?" mumlet jeg i det øynene hans åpnet seg svakt men ingen ord forlot leppene hans. Jeg la hodet hans forsiktig ned på bakken igjen før jeg reiste meg opp og gikk inn i bilen i håp om å finne noe jeg kan alt blodet i fjeset hans med. Til min flaks fant jeg en pakke med våtservietter i bakseter. Før jeg lukket døra til bilen hans dro jeg av meg skoene i full panikk for å legge de inn i bilen. Jeg satte meg fort ned ved siden Jason igjen. Jeg tok ut en serviett fra pakken før jeg begynte å tørke vekk blodet som rant ut fra nasen hans. "Ahh" mumlet han og klemte øynene hardt sammen. "Unnskyld" mumlet jeg og gjorde det litt svakere slik at jeg ikke skulle gi han mer smerter. Jeg brukte omtrent 5 minutter på å tørke alt blodet i fjeset hans. "Klarer du å reise deg opp?" mumlet jeg og strøk kinnet hans en siste gang. Han nikket før han satte seg opp på bakken. Jeg reiste meg opp rett etter at han løftet hodet sitt opp fra fanget mitt. Jeg rakk hånden min mot han for å hjelpe han opp på bena sine. "Går det bra?" jeg så bekymret opp på han. Han nikket samtidig som han lente seg inntil bilen for støtte. "Faen" mumlet han og la hånden sin på hodet sitt. "Hodepine?" spurte jeg og han nikket svakt. "Vi går inn til meg" sa jeg bestemt. Jason var virkelig ikke i stand for å kunne kjøre hjem. "Og hva skal du si til foreldrene dine?" mumlet han og så opp mot meg, tydeligvis klar over at det å ta han med meg hjem egentlig er en ekstrem dårlig idee. "Vi går inn via tarassedøren min" svarte jeg. 

 

"Ta av deg klærne dine" mumlet jeg i det Jason satte seg ned på sengen min. "Du kan bare si det rett ut om du vil ha sex med meg" lo han svakt i det jeg dro av han denim skjorten han hadde over en stripete tskjorte. Jeg himlet med øynene. "Selv om du er skadet så er du forsatt like douchebag" mumlet jeg før jeg hjalp han med å ta av den blodete tskjorten hans. "Du trenger ikke å ta av buksene, men skoene må du ta av" mumlet jeg og satte meg ned for å dra av skoene hans slik at sengen min ikke ble skitten. Det tok oss omtrent 15 minutter å komme oss bort til huset ettersom at Jason hadde ekstremt vondt i hoften og hodet sitt. Heldigvis var tarassedøren til rommet mitt åpen så vi kom oss inn på rommet mitt uten at noen merket det. "Bare legg deg ned, så skal jeg finne noen rensemidler slik at jeg kan rense sårene i fjeset ditt" sa jeg og reiste meg opp fra sengen med klærne til Jason i hendene mine. Jeg kastet klærne med blod på ned i skittentøys kurven for å deretter finne frem førstehjelps skrinet jeg har på badet mitt. 

 

You guys did not expect this, did you? Well, I didn't. Om dere lurer så ser Kelsey ut som Adrianna Lima i denne historien, (hun jenten som kommer opp på bildet om dere trykker på ordet "jeg" som jeg har markert der oppe). Følg meg forresten på instagram om dere vil bli sluppet litt mer inn i hverdagen min. Heter esinciftci. Dere var veldig flinke med å kommentere på sist del. Om dere er like flinke igjen, så kan det være at dere rekker å få en del til i dag. 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.12.2013 / 15:24 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Kelsey Has To Wait" - del 12

Jason's pov

"Hvor skal du?" mamma så spørrende bort på meg i det jeg kom inn på det nok så lite kjøkkenet vårt. "Jeg skal ut med noen venner" løy jeg og fjernet laderen fra iPhonen slik at jeg kunne legge telefonen i baklommen min. "Kos deg" smilte hun og plasserte et vennlig lite kyss på kinnet mitt før hun gikk ut fra kjøkkenet med en kopp te i hendene sine. Jeg derimot gikk ut i gangen for å ta på meg de hvite supra skoene som matchet antrekket(trykk på ordet antrekket) mitt perfekt. I det jeg hadde fått på meg begge skoene og var klar til å forlate huset, så fløy plutselig ytterdøren fort opp. Døren fløy med ett hardt smell i veggen før Jazzy kom løpende inn døra. Uten å ta av seg skoene eller jakken sin løp hun rett forbi meg og rett inn i stua, mest sannsynlig inn på rommet sitt. "Jazzy!" ropte jeg og løp etter henne for å sjekke opp i hva som var galt. Jazzy smeller aldri døren opp på den måten med mindre hun er irritert eller trist. Jeg løp fort etter henne for å finne ut hva problemet hennes er. Jeg rakk akkurat å ta tak i armen hennes før hun løp inn på rommet og låste seg selv inne. Jeg dro henne tilbake via armen slik at hodet hennes gikk rett inn i brystet samtidig som armene hennes fløy rundt midjen min. Kroppen hennes ristet svakt samtidig som noen lave snufs brøt stillheten mellom oss. Ser ut som om Kelsey må vente.

 

10 minutter hadde passert og Jazzy hadde midlertidig stoppet gråtingen, men jeg holdt likevel hardt rundt henne slik at hun skulle føle seg trygg. "Vi går inn på rommet ditt" hvisket jeg lavt til henne før jeg plasserte et lite kyss på hodet hennes. Jeg dro Jazzy inn på rommet hennes slik at hun kunne forklare meg hva som var galt uten at mamma kunne høre det. "Fortell" kommanderte jeg og satte meg ned på sengen ved siden av henne. "Det går bra. Det er ikke noe spesielt." mumlet hun og tørket tårene sine med endene på genseren hun har på seg. "Fortell" gjenntok jeg igjen med en strengere tone. Ingen får søsteren min til å gråte for å deretter slippe unna med det. "Tyler" hvisket hun med blikket vendt ned i bakken. Bare navnet hans gjorde meg kvalm. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger Jazzy har kommet gråtende hjem på grunn av den drittungen. "Hva gjorde han?" mumlet jeg irritert og reiste meg opp fra sengen. "Så mange ganger har jeg fortalt deg at du skal holde deg unna han, men likevel så løper du alltid tilbake til han. Jesus Christ, Jazzy!" Jeg tok opp den svarte iPhonen min i baklommen min slik at jeg kunne sende en melding til Kelsey. "Jeg vet det.. du hadde rett om han" hvisket hun svakt samtidig som hun tørket tårene som stadig løp ut fra de knall blå øynene hennes. 'Beklager med jeg må fikse noe kjapt. Er det greit om vi møtes en time senere? - Jason' Jeg sendte meldingen til Kelsey i det jeg hadde tastet den kjapt inn på meldingsfeltet. iPhonen la jeg ned i baklomma mi igjen før jeg så opp på Jazzy. "Ja? Fortell!" sa jeg og krysset armene mine og så ned på henne ettrsom at jeg sto oppreist mens hun satt på sengen sin. "Han prøvde å tvinge meg" hvisket hun så lavt at jeg omtrent ikke kunne høre henne. Men til både hennes og Tyler's uflaks, så hørte jeg henne.

 

Sinnet boblet inni meg og jeg er sikker på at jeg er rød i hele fjeset mitt. "Fucking prick" mumlet jeg før jeg snudde meg rundt og løp ut av huset deretter inn i bilen min. Jeg startet bilen kjapt og kjørte ekstremt fort vekk fra leiligheten vår, på vei bort til Tyler's sted. Jeg fisket opp iPhonen min fra baklommen min for å ringe Adam. "Yo bro" svarte Adam etter noen sekunder. "Møt meg ved stedet hvor Tyler og gjengen hans pleier å henge. NÅ" mumlet jeg før Adam i det hele tatt rakk å si noe mer. "Vi kommer nå" svarte han og avsluttet samtalen. Noe jeg liker ved Adam, Elton og Brandon er at de alltid står bak meg om jeg trenger de, sånn som nå. Denne gang slipper ikke Tyler unna. Tydeligvis så holder det ikke med å være frekk og sende Jazzy gråtende hjem flere ganger. Det faktumet at han i det hele tatt tenkte på å ha sex med Jazzy gir meg en stor fristelse av å bare ville drepe han her og nå. Det skal mye til får å stoppe meg i slå dritten ut av Tyler i dag. 

 

Jeg har veldig skrivelyst i dag. Så jo fortere dere kommenterer, jo fortere vil deler komme i dag. Kanskje dere får 1-2 deler til i dag? 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.12.2013 / 18:49 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Will Never Forgive You" - del 11

"Hva med denne?" sukket Alyssa og holdt opp en grå tettsittende kjole. "Nei" mumlet jeg oppgitt og snudde meg rundt for å se etter flere kjoler. "Hvorfor liker du ingenting?!" spurte Alyssa med et irritert blikk rettet mot meg. "Fordi jeg må se perfekt ut." mumlet jeg og krysset armene sammen som et kryss på brystet mitt. "Du har aldri vært den typen som bryr deg om hva andre synes. Hvorfor nå plutselig?" Alyssa så spørrende bort på meg i det vi gikk ut av butikken sammen. "Jeg vet ikke. Jason er bare.. han gjør meg nervøs. Han mener at jeg kler meg som en prinsesse, og når en gutt som Jason sier noe sånt, så er det ikke ment som et kompliment" sukket jeg og gikk mot starbucks for å kjøpe meg og Alyssa noe å drikke. "Sa han at du kledde deg som en prinsesse og at det ikke var et kompliment?" Alyssa så sjokkert bort på meg i det jeg åpnet den mørke brune lommeboken min fra Michael Kors. "Nei, eller, han sa jeg kledde meg og så ut som en prinsesse, men at jeg måtte vurdere selv om det var et kompliment eller ikke" forklarte jeg. "To sjokolade frappuccino uten kaffee" smilte jeg til den unge jenten med orange langt hår bak kassen. "120 kroner" svarte hun vennlig. Jeg rakk henne en 200 seddel og ba henne om å ta resten av pengene før jeg og Alyssa gikk bort til et bord for å sette oss ned med drikken i hendene våres. "Det kan jo godt være at han mente det som ett kompliment da" sa Alyssa og så bort på meg med ett "hva tror du?" blikk. "Jason er ikke den type gutt som liker prinsessejenter, han er mer den.. bimbo jenter typen, tror jeg" mumlet jeg. "Hva vet du om det?" Alyssa så spørrende bort på meg. "Fordi, han er en douchebag. Douchebags liker jenter med store pupper og stor rumpe samtidig som de har en invitasjon hvor det står "VELKOMMEN INN" mellom bena" mumlet jeg og tok et slurk av frappuccinoen. "Ikke døm han for fort Kelsey, du kjenner han trossalt ikke enda. I hvert fall ikke nok til å dømme han. Kanskje han er annerledes" smilte hun mot meg. Kanskje han faktisk er annerledes. 

 

Jeg og Alyssa har sikkert vært på senteret i to timer allerede, og jeg har fortsatt ikke funnet det perfekte antrekket som jeg kan ha på til daten i morgen. Som Alyssa sa tidligere, jeg er ikke den type jenten som egentlig bryr meg om hva andre synes, men på en eller annen måte så gjør Jason meg nervøs. Jeg føler på en måte at jeg vil være pen nok for han. Og helt ærlig? Jeg skjønner egentlig ikke selv hvorfor jeg prøver så hardt for å være pen nok for Jason. Jeg så gjennom stativet med kjolene, men ingenting falt meg i smak. Absolutt ingenting. "Hva skal du egentlig si til foreldrene dine når du drar ut i morgen?" spurte Alyssa for å bryte stillheten mens vi så gjennom butikken for å finne noe jeg kan ha på meg i morgen. "Jeg sier bare at vi skal på en jente date" smilte jeg mot henne. "Hvorfor smiler du? Du har ikke smilt i hele dag" mumlet Alyssa og kom bort til meg. Jeg himlet med øynene før jeg dro frem en gul jumpsuit(trykk på ordet jumpsuit) "This is it" mumlet jeg og studerte den perfekte jumpsuiten jeg holdt i hendene mine. "Om du tar på deg den noen hvite pumps til den jumpsuiten så blir det perfekt" smilte Alyssa samtidig som hun studerte antrekket. "Også retter vi håret ditt helt perfekt og legger på en naturlig sminke!" gliste hun, det virker nesten som om hun er ti ganger mer spent enn meg. "Perfekt" smilte jeg og tok jumsuiten ut av hendene hennes før jeg gikk bort til kassen for å betale den.

 

"Før vi går hjem må jeg kjøpe et par med hvite pumps" sa jeg til Alyssa i det vi kom ut av butikken etter å ha betalt antrekket mitt til i morgen. "Du har jo helt sikkert ett par med hvite pumps i ditt svære walk in closet hjemme" sukket hun men gikk likevel etter meg inn til en skobutikk. Jeg ignorerte kommentaren hennes før jeg begynte å gå rundt i butikken i håp om å finne noen perfekte hvite pumps til daten i morgen. "Kan jeg bruke disse?" spurte jeg Alyssa samtidig som jeg holdt opp et hvit par med perfekte sko(trykk på hordet sko) i hendene mine. "Absolutt ikke. Det der er hva man kaller prinsesse sko, Kelsey" lo hun og himlet med øynene før hun viste meg noen hvite skikkelig høye pumps. "Aldri." mumlet jeg i det jeg så på skoene hun hadde i hendene. "Du vil imponere Jason, ikke sant? Da må du se ut som en skikkelig sexy jente, og sexy jenter bruke høye pumps" protosterte hun tilbake. "Skal jeg imponere han med å falle i armene hans på grunn av de syke hælene kanskje?" svarte jeg og krysset armene mine sammen samtidig som jeg så bort på Kelsey som holdt de høyeste skoene(trykk på ordet skoene) jeg noen gang har sett. "Kom igjen da, dessuten så passer de perfekt til antrekket ditt" la hun til. "Om jeg faller rett foran trynet på Jason i morgen Alyssa, så kommer jeg aldri til å tilgi deg."

 

Nå er det ikke lenge til at historien faktisk kommer i gang. For dere som lurer, jeg har ikke facebook lenger nei. Dere kan følge meg på instagram (eciftci) eller på twitter (completedbieber) om dere vil snakke med meg eller noe.

 

50 KOMEMNTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.12.2013 / 16:19 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "That Is What You Are" - del 10

Kelsey's pov

"Så er du klar for daten i morgen, prinsesse?" jeg (trykk på ordet jeg) snudde meg fort rundt i det jeg hørte den hese stemmen til Jason(trykk på ordet Jason). "Prinsesse?" gjenntok jeg og så spørrende bort på Jason som sto ved siden av meg med en røyk i mellom pekefingeren og langfingeren. "That is what you are" blunket han og lente seg inntil veggen jeg var lent inntil. "Og hvorfor er jeg en prinsesse?" mumlet jeg og så opp på han ettersom at han er omtrent et hode større enn meg. "Fordi du kler deg og oppfører deg som en" svarte han og tok et siste trekk av røyken sin før han kastet den ned på bakken. "Er det ett kompliment?" mumlet jeg lavt og trødde på røyken hans som lå på bakken, slik at den skulle stoppe å røyke. "Det er opp til deg" svarte han og så ned på meg slik at øynene hans så rett inn i mine. Har jeg noen gang nevnt at Jason har helt ekstremt fine øyne? 

 

"Hvorfor er du så tidlig i dag? Guttene er ikke ferdig før om 25 minutter" spurte jeg Jason for å bryte den kleine stillheten. Jeg håper for all del at det ikke blir noe av denne kleine stillheten på "daten" i morgen. "Det samme kan jeg spørre deg om" svarte han leende. "Jeg spurte først" protesterte jeg og la armene i kryss. "Jeg orket ikke å diskutere mer med lillesøsteren min, vi har ikke vært helt på den beste siden av hverandre de to siste dagene" mumlet Jason, jeg nikket forstående. "Derfor kom jeg her tidligere enn nødvendig" avsluttet han. "Åh, jeg skjønner hva du mener. Har ofte de samme dagene, bare med foreldrene mine" mumlet jeg lavt samtidig som vinden slo lett i det brune lange håret mitt. "Jaha? Jeg som trodde du var den typiske prinsessen med ett perfekt liv" mumlet han lavt, jeg tror ikke jeg var ment til å hørre det, men det gjorde jeg. "Don't judge a book by the cover" svarte jeg. "Er det derfor du er her tidligere?" spurte han mens øynene hans studerte utsikten med alle de høye skyskraperne foran oss. "På grunn av foreldrene dine?" la han til før han snudde seg. "Du har nok det rette svaret der, ja" hvisket jeg og lukket øynene. Av en eller annen grunn så elsker jeg når vinden blåser lett i håret mitt. Det er en deilig følelse av frisk luft. "Se på oss" lo Jason etter noen minutters stillhet. "Vi kommer nesten en halvtime tidligere til en barneskole for å løpe vekk fra problemene vi har" smilte han og så ned på meg. "Vi har en fin metode å behandle problemer på, så bra vi står sammen om dette" svarte jeg tilbake.

 

Det var en typisk negativ dag her i BRONX i dag. Det er ikke ofte vi har uvær, men i dag er skyene mørke og vinden slår løst. Men hvor herlig er ikke slike dager inni mellom? En dag som dette er en perfekt dag for meg å slappe av hjemme i den myke senga mi, men nei - i dag må jeg ut på senteret, jeg trenger det perfekte antrekket til i morgen. Og det ser ut som om jeg har en jobb med å finne et perfekt antrekk Jason kommer til å like ettersom at Jason mener at jeg kler meg som en prinsesse. Jeg tror neppe det faktumet at jeg ser ut som en prinsesse er et kompliment, derfor vil jeg mer enn gjerne bevise han i morgen at jeg ikke er en prinsesse med ett perfekt liv, som han tror jeg har. Eller trodde jeg hadde helt til han fant ut at jeg ikke har verdens beste forhold med foreldrene mine. "Kelsey!" jeg våknet opp fra tankene mine i det jeg hørte stemmen til Nathan som ropte lykkelig på meg, som alltid. Jeg tok hodet mitt fort opp i det jeg innså at hodet mitt lå på skulderen til Jason som hadde lagt hodet sitt over mitt. Hvordan skjedde det? tankene mine snakket til meg samtidig som jeg så på Nathan som kom løpende bort til meg med åpne armer. Jeg må ha vært i min helt egen verden ettersom at jeg klarte å legge hodet mitt ned på skulderen hans, tenkte jeg. "Hei kompis" smilte jeg og bøyde meg ned til Nathan for å gi han en klem. "Hallo Jaxon" smilte jeg deretter og strøk Jaxon lett på kinnet før jeg reiste meg opp. "Kan jeg være med Jaxon hjem?!" Nathan så spørrende opp på meg som ett stort spørsmålstegn. Jeg så opp på Jason som allerede så ned på meg. "Om det er greit for Jason, så kan du det" mumlet jeg og så opp på Jason mens jeg snakket. 

 

"Hopp inn i bilen, gutter" mumlet Jason og så ned på guttene. "YEY!" ropte Jaxon og kastet seg over Nathan før de løp bort til bilen til Jason hånd i hånd. Jason gikk tettere inntil meg før han la hånden sin på kinnet mitt. Han strøk forsiktig bort håret som hadde lagt seg på kinnet mitt på grunn av den svake vinden. Jason lente seg inn mot meg. Det virket nesten som om han skulle kysse meg. og et sekund så var jeg bombesikker på at han skulle det. Hjertet mitt dunket hardt i brystet mitt, og jeg er sikker på at Jason kunne føle hjertet mitt slå hardt ettersom at brystet hans var tett inntil mitt. De hjerte formende leppene hans traff kinnet mitt i ett mykt kyss. Jeg som trodde han fakitsk kom til å kysse meg. Så dum jeg er. Jason holdt leppene sine på kinnet mitt i noen sekunder før han slapp. "Jeg kjører Nathan hjem klokken 6" hvisket han før han fjernet armen sin fra midjen min og forsvant fort bort til bilen.

 

Kjente det kriblet i magen da jeg skrev den siste delen av historien. For det første, historien heter The Strategy, setningen ved siden av historienavnet er bare en "temasetning" på en måte, slik at dere får et lite inntrykk av hva som skal skje i denne delen. Det er på en måte en "oppsumering" av delen, kind of. Det er vanskelig å forklare. Men dere skjønner, historien heter The Strategy og det er en kategori på bloggen som heter The Strategy hvor dere kan finne alle delene til historien så langt. Noen mener at denne historien er helt lik BRONX.. seriøst? wow, de som mener det kan umulig ha lest den historien. Greit, måten de møtes på er lik, og det at de bor i byen BRONX er også likt. Men det er det eneste som er likt. Ellers er ingenting likt, tror jeg? så de som mener at historiene er prikk like burde lese BRONX før de utaler seg om det. Og ja, byen de bor i heter BRONX. Til alle dere vennlige lesere, jeg setter kjempestor pris på dere. Tro meg.

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.12.2013 / 22:13 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Need To Forget" - del 9

Jeg gikk ut av bilen min og smalt døren hardt igjen før jeg løp opp de fire trappene opp til døren til "gjengen" sitt hus. "Brandon! Elton! Adam!" ropte jeg i det jeg kom inn. Jeg var irritert. Nervene mine var høyt oppe og jeg vet hva jeg trenger. Jeg trenger å glemme. "Wow, hva skjer?" mumlet Elton i det jeg kom rasende inn til stua, andpusten og irritert. "Gi meg noe, nå" mumlet jeg og snudde meg rundt. Jeg føler meg desperat for dop, alkohol eller røyk akkurat nå. Det har ikke noe å si hvor mye eller hvor lite, jeg bare.. trenger noe. Jeg trenger å slappe av. Jeg trenger å få den avslappende følelsen i kroppen min. Dop. Røyk. Alkohol. Bare noe. Et eller annet. "Jason, slapp av" mumlet Brandon og kom bort til meg. Han tok tak i armen min og snudde meg rundt slik at jeg sto mot han. "Slipp meg for faen" mumlet jeg høyt og trakk armen min tilbake. "Du får ikke en dritt før du roer deg ned" sa han og dyttet meg ned i sofaen. Jeg la hodet i hendene mine samtidig som jeg ristet på foten min opp og ned flere ganger samtidig som jeg prøvde å roe meg ned. Kroppen min føles ut som om den er desperat. 

 

Det verste med meg er definitvt sinnet mitt. Sinnet mitt får alltid det verste ut av meg. Jeg tok opp hodet mitt og så rett bort på Elton. "Gi meg en røyk" mumlet jeg og pekte bort på røykpakken som lå på bordet. Han kastet pakken bort til meg og jeg tok den perfekt i mot med den venstre hånden min. Jeg åpnet pakken og tok ut en røyk som jeg plasserte mellom leppene mine. "Lighter" mumlet jeg og nok en gang så kastet Elton den bort til meg. Jeg tente røyken, og følte fort den avslappende røyken gå inn i systemet mitt. Jeg lukket øynene mine svakt igjen samtidig som jeg tok et dypt trekk av røyken. Jeg begynte å massere tinningene mine for å roe ned hodepinen som plutselig begynte å slå hardt i hodet mitt. Det føltes ut som om kroppen min havnet i en helt annen verden, jeg følte meg avslappet. I stedet for å føle meg sint, så følte jeg meg mer lei meg denne gangen. Lei av alt drittet. Lei av denne livstilen. Jeg tok enda ett trekk av røyken og slik fortsatte jeg, i flere minutter helt til jeg måtte kaste røyken. Hadde jeg ikke tatt denne røyken, så hadde jeg definivt funnet en eller annen form for narkotika eller alkohol i huset. Det er bare min måte å behandle slike situasjoner på. Jeg er ikke den typen som sitter og snakker om problemene mine med venner eller andre familiemedlemmer. Jeg blir sint, sur, hissig, vodelig. Jeg klarer ikke å håndtere problemer skikkelig. Dop, røyk og alkhol er mine hjelpemidler. Jeg glemmer for noen minutter, og kaster deretter problemene bort, drar hjem og later som ingenting. 

 

"Går det bra, bro?" Adam sin stemme var den første til å bryte den komfortable stillheten i huset. Jeg nikket svakt med hodet. "Føler meg mer avslappet" mumlet jeg og løftet hodet mitt opp og lente meg tilbake i sofaen. "Hva skjedde?" spurte Brandon og så opp mot meg med et spørrende blikk klistrert i fjeset hans. "Jazzy" sukket jeg. De vet hva situasjonen handlet om uten at jeg hadde behov for å fortelle. Som jeg tenkte tidligere, dette er typisk diskusjon jeg og Jazzy har. Dette er langt i fra første gangen. Ingen av guttene svarte, men det er bare like greit. Det er ikke første gang jeg har rast inn i huset i håp om å få et eller annet som kan gi meg den avslappende følelsen. Med andre ord, for å glemme. Jeg kjente telefonen min vibrere i lommen min, og rett etterpå plinget meldingstonen min. Jeg tok opp den svarte iPhonen min fra lomma og 1 ny melding fra Prinsesse lyste opp på skjermen. Jeg tastet inn koden slik at jeg kunne lese meldingen. "Du vet hvor jeg bor uten at jeg har fortalt deg. You're such a creep." Leste jeg inni meg slik at de andre ikke kunne høre meg. Jeg fniste litt før jeg la iPhonen bort igjen uten å svare Kelsey. "Hvem var det?" Elton så spørrende bort på meg. "Bare en rik liten prinsesse" mumlet jeg og himlet med øynene. "Jaha?" han så spørrende bort på meg. "Er hun et ligg eller hva?" spurte Adam og så bort på meg, jeg kjenner han godt nok til å vite at han prøver å sette opp stemningen i huset."Ligg? Hun er sikkert den mest uskyldige jenta jeg noen gang har møtt" mumlet jeg og himlet med øynene. 

 

 

Nå vet dere at Jason liker å glemme ting ved å bruke ikke så smarte "hjelpemidler". wow, det var dritt å lese gjennom kommentarene på forrige del, følte alt var negativt. "delen var ikke bra" "hva er vitsen med kommentarer" "hvor gammel er egentlig jazzy..?" "kan du ha med noen setninger fra sist del? (og nei, for å være helt ærlig så har jeg prøvd det før, men jeg glemmer det bare og da blir delene rotete)" "kan du ha lengre deler?" "skal det snart skje noe?". Vel, de som liker historien får lese. 1. alle deler kan ikke være perfekte. 2. vitsen med kommentarer er motivasjon, jeg orker ikke å skrive en historie og få 4 kommentarer. 3. Jazzy er 16 og Jaxon 5. 4.delen blir lengre etterhvert. 5. ja, men denne historien kommer til å være nøye skrevet, ting kommer ikke til å skje for fort. jeg bruker tid på delene og prøver å gjøre den realistisk. 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON. 

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.12.2013 / 14:14 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Money, Money, Money" - del 8

Jason's pov

 

"Jeg vet allerede hvor du bor, prinsesse" svarte jeg Kelsey tilbake ettersom at hun skrev at hun kunne gi meg adressen hennes i morgen. Jeg vet at den siste meldingen min kom til å freake Kelsey ut, hun er jo trossalt en.. uskyldig liten rik prinsesse. "Hvordan vet du hvor jeg bor?!" skrev hun tilbake etter noen minutter, denne gang svarte hun faktisk litt senere enn det hun hadde gjort på de andre meldingene. Jeg vedder alt jeg har på hun ble skremt og tenkte på hvordan jeg vet adressen hennes allerede. "That's a secret ;)" svarte jeg henne før jeg reiste meg opp fra sengen min og gikk ut av rommet mitt. Jeg gikk bortover gangen og inn på Jazzy sitt rom hvor hun satt i senga med telefonen i hånden hennes. "Jeg stikker ut. Pass på Jaxon" mumlet jeg og pekte bort på henne. Hun himlet med øynene tilbake. "Når har jeg ikke gjort det? Det er jo ikke sånn at du eller mamma er hjemme så ofte" svarte hun tilbake med en skikkelig attitude. "Skjerp deg" mumlet jeg og gikk inn på rommet og sparket igjen døra bak meg slik at Jaxon ikke skulle høre oss fra rommet sitt. "Tåler du ikke sannheten?" mumlet hun og satte seg opp i senga. "Hva faen er galt med deg?" freste jeg og så bort på henne. "Ingenting" svarte hun og tok inn ørepluggene sine. Jeg gikk fort bort til henne og dro de hvite ørepluggene ut fra ørene hennes.

 

"For det første Jazzy, når jeg og mamma ikke er hjemme, så er det fordi vi er ute og jobber for å tjene penger for at DU og Jaxon skal få det dere trenger. Hva faen tror du? At vi er ute og koser uss? At vi bare vil være ute? At vi aldri tenker på deg og Jaxon som sitter hjemme her alene? hæ? Du må åpnene øynene dine" nærmest ropte jeg mot henne. "Så jobben din er å drive på med dop og lignende dritt?" sa hun og så bort på meg. "Sykt bra jobb Jason" mumlet hun rett etterpå. "Hvordan jeg får penger er ingenting DU skal bry deg om" svarte jeg irritert tilbake. "Penger, penger, penger" ropte hun høyt ut. "Hva faen skal det bety?" ropte jeg minst like høyt tilbake. "Det er jo ikke akkurat sånn at vi får så mye utav de pengene du og mamma tjener" ropte hun og reiste seg opp fra sengen hennes. "Jeg er lei av å bo i denne dritt leiligheten, pengene dere tjener gjør ingenting bedre uansett! Så hvorfor ikke være hjemme oftere?" ropte hun med en spørrende stemme samtidig som armene hennes var spredt ut i lufta. "Vil du bo på gata? finne mat i søppelet til andre mennesker, kanskje?" ropte jeg tilbake. "Du må få det inn i hodet ditt at klær, sminke og ferieturer ikke er det vi trenger i livet, men mat og et sted å bo, så jeg foretrekker at du slå litt logikk inn i hodet ditt. Og ikke minst begynner å være takknemlig for at du i det hele tatt bor i en varm leilighet og får mat hver eneste dag. Og vet du hva? det finnes folk som har det MYE MYE verre enn oss, vi har det ikke så dårlig som du skal ha det til" svarte jeg henne før jeg snudde meg rundt og gikk fort ut av rommet. Denne diskusjonen har vi ofte.

 

Jeg tok på meg skoene mine før jeg gikk ut av huset og smalt døren hardt igjen etter meg. Jeg er ikke irritert på Jazzy, jeg er mer irritert på den såkalte pappaen min. Alt dette drittet er ingen sin feil, men hannes feil. Jeg skulle ønske jeg kunne gi Jazzy alt det hun ønsket seg, alle de tingene alle andre jenter i hennes klasse har. Det er ikke bare jeg som ønsker at jeg kunne gjøre det, men også mamma som elsker oss mer enn noe annet. Hadde hun bare visst hvor mye mamma skammer seg over økonomien og tilstanden vår. Hadde Jazzy bare visst hvor mye det sårer mamma hver gang hun klager og diskuterer som hun gjør. Det som irriterer meg mest, er at det er jeg og mamma som må ta alt skylden over våres skuldrer. At Jazzy skylder dette på oss. Noe Jaxon helt sikkert også kommer til å gjøre når han blir eldre. Men akkurat nå, så er han i hvert fall mer takknemlig enn det Jazzy noen gang har vært. 

 

Denne delen ble litt slurvete. 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.12.2013 / 15:53 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "I Already Know Where You Live, Princess - del 7

"Middag!" Endelig tenkte jeg i det jeg hørte mamma som ropte ut ordet jeg hadde ventet på helt siden Alyssa hadde dratt for omtrent 4 timer siden. I det jeg reiste meg opp fra sengen hørte jeg meldingstonen til iPhonen min. Jeg tok opp den hvite iPhonen min og tastet fort inn koden min slik at jeg kunne lese meldingen. Melding fra ukjent nummer. Jeg trykket inn på meldingen i full spenning, kanskje det er Jason? Hvem andre kan det være? "Er du ledig på lørdag? - Jason" leste jeg høyt opp for meg selv. I dag er det torsdag, det betyr at han vil ta meg med ut på en date om to dager. Jeg bet meg svakt i leppa, skal jeg svare nå? eller senere? Kanskje det er lurt å svare senere, slik at han ikke tror at jeg er desperat? Jeg la fra meg telefonen i senga før jeg gikk ned til middagsbordet hvor hele familien var samlet. Mamma, pappa, Brad og Nathan. 

 

"Hva tok deg så lang tid?" smilte mamma samtidig som hun så opp mot meg i det jeg satte meg ned på stolen tvers foran henne. "Jeg holdt på med å lese en bok, og du ropte i det jeg var halvveis på siden, så jeg leste ferdig" løy jeg og tok et bit av den varme biten av biff som lå foran meg. "Hvilken bok da?" pappa så spørrende bort på meg med et smil rundt munnen. "Catching Fire av Suzanne Collins" svarte jeg tilbake. "Den har jeg også lest" smilte han og tok et slurk av colaen sin. Jeg nikket bare før jeg fortsatte med å spise, jeg har ikke spist siden jeg og Alyssa var på Starbucks tidligere hvor vi spiste oreo kake med milkshake ved siden av. "Fikk du fikset dekket?" lo Brad og så bort på meg. Jeg fniste før jeg nikket. "Jeg fikk hjelp av en ukjent person" svarte jeg. "Hva snakker dere om?" smilte mamma spørrende mot oss. "I dag når jeg hentet Nathan så gikk dekket mitt plutselig tomt for luft, og jeg har jo ingen anelse om hvordan jeg bytter dekk. Så jeg ringte Brad, men han var på vei til et møte" forklarte jeg henne. "Og du fikk hjelp av en ukjent person?" avsluttet pappa for meg og så strengt bort på meg. "Det er jo ikke sånn at jeg hadde noen valg" mumlet jeg lavt, jeg har lite lyst til å høre de overbeskyttende kommentarene til pappa nå. "Kelsey Brooke!" svarte han med et strengt tonefall. "Det å få hjelp av en helt ukjent person er en ekstremt umoden og farlig ting. Hvor mange ganger må jeg forklare deg hvorfor?" snakket han videre samtidig som han så strengt bort på meg. "Jeg beklager" mumlet jeg nok en gang. Egentlig har jeg lyst til å bare si i mot han, men jeg vet at det beste bare er å få avsluttet samtalen med en gang, fordi jeg orker virkelig ikke å diskutere med pappa nå.

 

"Idiot" mumlet jeg for meg selv i det jeg kom inn på rommet mitt. Resten av middagen satt pappa og snakket om alle konsekvensene som kunne ha vært bak det å få hjelp av en ukjent person. Ikke det at Jason er 100% ukjent, jeg mener - han er storebroren til lillebroren min sin bestevenn, han kunne umulig ha gjort meg noe. Jeg tok opp iPhonen min slik at jeg kunne svare Jason nå, det hadde jo passert omtrent en time siden jeg hadde fått den. 1 ny melding fra ukjent. Lyste opp på skjermen min. Jeg fikk et lite smil om munnen, enda en melding? Gud, hold meg. Jeg tastet inn koden min og leste fort meldingen jeg hadde fått. "Jeg hater personer som svarer sent." leste jeg høyt opp for meg selv. Så var det kanskje en dårlig idee med å vente til etter jeg hadde spist. Meldingen hadde han sent for omtrent 25 minutter siden. "Beklager, jeg spiste middag. Men ja, jeg er ledig på lørdag :)" svarte jeg fort tilbake slik at han slapp å vente mer. Jeg lagret nummeret hans inn på iPhonen min rett etterpå samtidig som jeg ventet på et svar. "Da møtes vi utenfor huset ditt klokka 5 på lørdag. Vi møtes helt sikkert i morgen også da ;) Om du skal hente Nathan igjen?" svarte han noen sekunder etterpå. "Det skal jeg. Du får adressen min imorgen" tastet jeg inn før jeg fort trykket på send, og igjen - noen sekunder etterpå fikk jeg en melding tilbake. "Jeg vet allerede hvor du bor, prinsesse."

 

Håper dere likte denne delen. Akkurat nå når jeg skriver dette er klokka 04.11 på natta. Fikk ikke sove, så da skrev jeg noen deler. Jeg har skrevet omtrent 3 deler til dere. Nå skal jeg prøve å sove litt, har vært en søvnløs drittnatt. 

 

50 KOMMENTARER - 1 KOMMENTAR PER PERSON.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.12.2013 / 11:11 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Tell Me About It" - del 6

Jeg snudde meg rundt for å sette meg inn i bilen slik at jeg kunne komme meg hjem - en plass hvor jeg burde ha vært for to timer siden. Jeg la merke til Jason's bil som var parkert på tvers med min bil. Øynene mine traff Jason sine i noen sekunder før bilen hans suste ekstremt fort forbi meg og ut av parkeringsplassen til skolen. Når jeg lenger ikke kunne se bilen til Jason kom jeg meg selv på vei hjem. Jeg har en ekstrem rar følelse i magen, som om jeg bare vil komme meg bort til Alyssa med en eneste gang for å fortelle henne at jeg skal på "date" med Jason. Jeg mener, det kan umulig være en skikkelig date, Jason vil sikkert bare prøve å komme inn i buksene mine. Han er jo trossalt en douchebag, eller, han ser ut som en og virker som en så langt. Men selv om jeg vet sannheten innerst inne, så er jeg likevel overlykkelig for at jeg skulle få dra på en date med en kjekk gutt. Kanskje nervene mine står ekstra høyt oppe fordi jeg aldri har vært på en date før? eller fordi at Jason har så fine øyne? jeg har ingen anelse, alt jeg vet er at jeg gleder meg som en liten unge til denne daten eller hva jeg skal kalle det.

 

"Alyssa?" ropte jeg i det jeg endelig kom meg hjem(trykk på ordet hjem). Gud for en trafikk, er alt jeg har å si. Jeg hater trafikk. "I stua" svarte den vennlige stemmen hennes sekundet etter at jeg hadde ropt på henne. Jeg sparket av meg skoene før jeg nærmest løp inn i stua. "Er foreldrene mine eller Brad hjemme?" spurte jeg Alyssa som hadde lagt seg godt til rette i den store sofaen vi har plassert fint i stua. "Nei" smilte hun. "Kun meg og denne lille tullingen er hjemme" lo hun og pekte på Nathan som hadde sovnet søtt inn i armene hennes. "Jeg har så mye å fortelle deg" smilte jeg stort og satte meg ned på sofaen foran henne. "Hva da? Hvordan fikk du fikset dekket?" spurte hun og så spørrende opp på meg med de knall grønne øynene hennes. "Jason hjalp meg" mumlet jeg kjapt og smilte stort mot henne. "HVA?!" ropte hun og satte seg for opp i sofaen, noe som gjorde at Nathan beveget litt på den lille kroppen sin. "Han sa at han kunne fikse det om jeg ble med han på en date" mumlet jeg og så bort på Alyssa som hadde øyner like store som tennisballer. Blikket hennes var festet på meg i mens jeg fortalte hele situasjonen til henne. 

 

"Men selv om jeg føler meg såå glad, så føler jeg også at jeg angrer på en måte" mumlet jeg til slutt etter at jeg hadde fortalt ALT - praktisktalt alt til Alyssa. "Han skremmer meg på en måte samtidig som at han er veldig kjekk, jeg mener, det er ingen skjul å legge i at han faktisk er en dårlig person" mumlet jeg og så ned på bena mine som lå i et kryss. "Jeg skjønner hva du mener, jeg så det på hele han jeg også. Men det er jo ikke sikkert det skjer noe, det er jo trossalt bare en date. Ikke tenk på at du skal på date med han, bare tenk på det faktumet at du skal på en date! Du har endelig noe å pynte deg til" fniste hun og blunket til meg. "Gud, ja. Endelig" lo jeg og himlet med øynene før jeg la meg ned i sofaen. "Livene våre er så kjedelige" mumlet Alyssa ut etter noen minutter. "Tell me about it" mumlet jeg tilbake. Skole er livene våre, for å si det rett ut. "Ferien vår er over om 1 uke" sukket jeg og la hendene over fjeset mitt. Universitet er med andre ord noe dritt. Tonnevis med lekser og skolearbeid. Tidlige morgendager. Trafikken på vei hjem. Eksamener. Fristende? absolutt ikke. Men som foreldrene mine sier: En god utdanning er nøkkelen til en god fremtid.

 

"Jeg takker i hvert fall mine foreldrer for det kjedelige livet mitt" mumlet jeg og himlet med øynene mine. Jeg elsker foreldrene mine, men det virker som at det eneste de vil at jeg skal gjøre er å gå på skole. De ber meg utnytte hver eneste mulighet jeg har for å være lenger på skolen. For å gjøre mer lekser og mer arbeid. Ikke får jeg dra på fester heller, jeg vil ikke en gang tenke på hva foreldrene mine hadde gjort om jeg dro på en fest. Det verste av alt er jo at jeg må være hjemme før det er mørkt ute. Vi må gå til kirka hver søndag - selv om jeg selv ikke har en sans for kristendommen. Men det må være en hemmelighet med mindre jeg vil at foreldrene mine skal stenge meg inne på rommet mitt. 

 

Kjedelig del. Men jeg er ikke noe fan av at historier går for fort, og når jeg leser de to andre historiene jeg har skrevet på bloggen så merker jeg at jeg kunne ha skrevet dem SÅ mye bedre. Derfor tar jeg det rolig nå og bruker tid på delene mine, og ikke bare sånn 10 minutter. Nå fikk dere også et lite innblikk om hvordan foreldrene til Kelsey er. Strenge. Veldig strenge. Mer om det vil dere merke lenger ut i historien. Beklager for at jeg ikke har oppdatert på 2 dager. Dere vet hvorfor. 

 

50 KOMMENTARER / 1 KOMMENTAR PER PERSON. 

 

-Esin



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.12.2013 / 18:08 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Can I Go Now?" - del 5

"Hmm.." mumlet jeg samtidig som jeg tenkte på om jeg skulle takke ja eller nei til å være med Jason på en date. "Ikke lek hard to get" mumlet Jason og så opp på meg. Jeg himlet med øynene tilbake. "Jeg mener, vil du stå ute her helt til det blir natt, eller hva?" spurte han og så på meg med det ene øyenbrynet løftet i været samtdig som han sto lent inntil bilen. "Nei, men altså -" før jeg i det hele tatt rakk å si noe mer kunne jeg kjenne mobilen min som vibrerte i hånden min. Jeg så ned på den hvite iPhonen min hvor navnet til Brad lyste opp. "Det er broren min" gliste jeg ettersom at Brad ringte opp igjen - det betyr at jeg mest sannysnlig slipper å bli med Jason på en date. "Hallo?" hørte jeg den hese stemmen til Brad si i den andre enden av røret. "Hei, hvor er du?" spurte jeg samtidig som jeg holdt øyekontakt med Jason. Om han har fine øyne, ja. Øynene hans var en blanding av mørke brun, grå og grønn. Det var alle mine tre favoritt farger i samme pott. Jeg har sagt det før, men sier igjen: om personligheten bare hadde vært like fin som utseende."Jeg er på vei til et møte, hvordan det?" svarte han og smilet mitt forsvant fort igjen noe som gjorde at Jason så bort på meg med et spørrende blikk."Tuller du?" sukket jeg. "Nei, hvordan det?" spurte han samtidig som jeg kunne høre trafikken han var i. "Du skjønner, jeg er på skolen til Nathan med ett dekk som er tomt for luft, og jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal bytte dekket" svarte jeg. "Åja, så dumt. Prøv å ring pappa" sa han. "Neida. Jeg fikser det på en eller annen måte jeg" mumlet jeg ettersom at jeg hadde Jason her som gjerne vil hjelpe. Brad mumlet et lite 'fint det' tilbake før jeg avsluttet samtalen. "Såå?" Jason så bort på meg med et stort smil klistret på fjeset hans.

 

"Greit" sukket jeg og himlet med øynene mine. "Du skal få den daten" la jeg til rett etterpå. Jeg orker bare ikke å vente her lenger. Pappa er på jobb, så han kommer mest sannsynlig ikke til å ta telefonen uansett om jeg prøver å ringe han. Jason smilte stort før han satte seg ned ved dekket for å begynne med å skifte det. Jeg satte meg ned på den varme asfalten samtidig som øynene mine var klistret på ryggen til Jason. Jeg vet ikke en gang hva etternavnet hans er, og jeg må være med han på en date. Jeg mener, jeg har aldri vært den type jenten som egentlig går ut på dater i det hele tatt. Jeg har jo hatt mitt første kyss, liksom. For.. 5 år siden. Eller 10. Okei, kanskje jeg aldri har hatt mitt første kyss. "Hva er etternavnet ditt?" spurte jeg etter at noen minutter hadde slått forbi med en rar stillhet. "Hvorfor lurer du på det?" Jason snudde seg mot meg. "Hvordan det?" sa han og så meg rett inn i øynene. "Fordi jeg har lite lyst til å gå på date med en 100% ukjent" mumlet jeg og krysset armene. "McCann. Jason McCann" sa han og så opp på meg. Hvorfor må han ha så fine øyner? "Hva med ditt?" mumlet han rett etterpå. "Brooke" smilte jeg tilbake. "Jeg er ferdig om noen minutter" smilte Jason og løftet dekket av bilen før han tok opp det andre dekket han satt på. 

 

"Tusen takk for hjelpen" mumlet jeg og så opp mot Jason som sto med hendene i lomma samtidig som han så ned på meg ettersom at er omtrent et hode høyere enn meg. "Ingen problem. Så får jeg nummeret ditt? du vet, for å avtalte daten" lo han og rakk meg en svart iPhone. "Nah, glem daten" smilte jeg og snudde meg rundt for å sette meg inn i bilen, men til ingen nytte. Jason tok tak i armen min og snudde meg rundt slik at jeg nesten gikk rett inn i brystet hans. "En avtale er en avtale, søta" smilte han og rakk meg iPhonen igjen. Jeg sukket oppgitt men tok likevel i mot iPhonen og tastet nummeret mitt kjapt inn og lagret navnet mitt som "Kelsey Brooke". "Kan jeg gå nå?" spurte jeg og så opp på han i det han tok tilbake telefonen sin. "Nei, jeg skal sjekke at det er det riktige nummret" mumlet han. Jeg lo litt samtidig som jeg himlet med øynene. Det at han ikke stoler på meg er det i hvertfall ingen tvil om. Vi ventet i noen sekunder før telefonen min ringte, et bevis på at jeg hadde gitt Jason det riktigte nummeret. "Flink jente" lo han og stappet telefonen ned i lomma si igjen. "Vi snakkes.. tror jeg" mumlet jeg lavt og krysset armene mine. "Vi vil absolutt snakkes. Jeg tekster deg" mumlet han og ga meg et lite vink før han snudde deg og gikk mot bilen sin igjen. Jeg angrer allerede på denne avtalen.

 

 

Denne delen var ekstremt dårlig. Jeg vet. Beklager også for at delen ble kort. Er bare veldig sliten. Dagen i går var et helvete. 

 

50 KOMMENTARER.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.12.2013 / 13:09 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "If You Let Me Take You Out On A Date" - del 4

"ALYSSA! Dekket har ikke luft" sukket jeg irritert og åpnet døren til Alyssa. "Seriøst? Det var helt fint tidligere" mumlet hun minst like oppgitt som meg før hun gikk ut av bilen for å sjekke det tomme dekket. "Har du ekstra dekk i bagasjerommet?" spurte hun og jeg nikket. "Men jeg har ingen anelse om hvordan man skifter dekk" lo jeg tilbake. "Ikke jeg heller" mumlet hun og fniste litt. "Vi har et stort problem" sukket hun deretter. "Tell me about it" mumlet jeg og tok opp telefonen for å ringe min eldre bror, Brad. "Jeg ringer Brad, han kan helt sikkert helpe oss" sa jeg og fant han fort gjennom kontaktene på iPhonen min. "Ta den" mumlet jeg for meg selv samtidig som jeg gikk litt frem og tilbake foran bilen. Dette er telefonsvarer til - "Han tar den ikke" mumle jeg oppgitt  i det jeg hørte den irriterende telefonsvareren. "Det er ikke så langt å gå hjem da.." mumlet Alyssa uskyldig. "Jeg kan ikke akkurat gå ifra bilen min da" sa jeg og så bort på henne. "Men du kan ta med deg Nathan, så fikser jeg dette på en eller annen måte, greit?" spurte jeg og så opp mot Alyssa som nikket seg enig i planen min.

 

"Kom igjen Nathan, vi to skal gå hjem sammen" hørte jeg Alyssa si til Nathan som satt inni bilen og ventet på oss. "Hvorfor skal vi gå hjem?" han så forvirret opp på meg. "Jeg skal ikke. Du og Alyssa skal" smilte jeg og kysset han på hodet. "Hvorfor?" mumlet han og så rart på meg. "Se på dekket, det har ikke noe luft" mumlet jeg og lo litt. Det var litt komisk at jeg var "stuck" med ett dekk uten luft med ingen anelse om hvordan jeg kan skifte dekket. Nathan satte seg ned ved siden av dekket for å sjekke om det var tomt. "Det hjelper ikke å presse på dekket kjære, det er altfor hardt" lo jeg og Nathan rødmet svakt før han satte seg opp igjen. "Kom igjen, kjekken" smilte Alyssa og rakk hånden sin mot Nathan som lykkelig tok den i mot. "Vi snakkes" smilte Alyssa og kysset meg på kinnet før både hun og Nathan forsvant rundt hjørnet. Jeg tok opp telefonen min for å prøve å ringe Brad igjen. Til ingen nytte. Hvor heldig er ikke jeg? tenkte jeg før jeg satte meg ned på panseret og nøt solen som skinte varmt på de lange bena mine ettersom at jeg kun hadde på meg shorts. 

 

"Trenger du hjelp?" den mørke hese stemmen til Jason fanget oppmerksomheten og jeg åpnet fort øynene mine ettersom at jeg lå på panseret på bilden for å nyte den perfekte varmen som skinte fra sola. "Uhm.." mumlet jeg og så litt rart på han. Hvorfor hadde han ikke dratt enda? Og hvorfor snakket han til meg? "Neida.." mumlet jeg kjapt samtidig som jeg bet meg svakt i underleppa. For sannheten er jo at jeg faktisk trenger hjelp. Brad ringer jo aldri opp igjen, heller. "Jaha? Hvorfor sitter du her da? Alene?" lo han og krysset armene og så på meg med det ene brynet i været. "Vel.. når jeg skulle hjelpe Nathan inn i bilen så la jeg merke til at det ene dekket var tomft for luft" sukket jeg satte meg opp fra panseret slik at jeg sto foran Jason i stedet. "Så hvorfor bytter du ikke dekk da?" lo han og så rart på meg, mens jeg ga han et dumt blikk. "Tror du jeg klarer det?" sa jeg og så dumt på han. "Ah.. rike jenter" mumlet han og himlet med øynene. "Hva skal det betyr?!" gapte jeg og satte armene mine på hoftene mine og gikk etter han ettersom at han gikk bak til bagasjerommet mitt. "Hva gjør du?" sa jeg og gikk etter han. "Noen må jo skifte dekket for den rike lille prinsessa" sa han og himlet med øynene. Jeg ignorerte det han sa for å unngå å starte et argument mot en totalt drittsekk. "Er ikke Jaxon i bilen da?" sa jeg og så spørrende ned på Jason. "Jo, men han spiller på telefonen min så han klarer å vente i 15 minutter" svarte Jason. "Du trenger virkelig ikke å gjøre det.. jeg kan bare prøve å ringe broren min igjen!" sa jeg og så på Jason. "Vel, jeg kan gjøre det på en betingelse" gliste han og reiste seg opp. Jeg så rart på han men sa ingenting, et hint for at han skulle si hva betingelsen var.

 

"Om du lar meg ta deg med på en date" smilte han og så opp mot meg. Spurte han meg akkurat ut på en date? En kjekk doucebag spurte meg på en DATE? burde jeg le eller gråte? Smile eller være lei meg? Jeg har ingen anelse, men jeg følte likevel en liten gnist av glede i magen min. Han er jo trossalt.. kjekk. Og jeg har egentlig aldri vært på en skikkelig date. Men vent, hvorfor vil han ut med meg? "Og hvorfor vil du ta meg med på en date? For å prøve å komme inn i buksene mine?" mumle jeg spørrende. "Hmmm.. kanksje" gliste han tilbake. Jeg gapte og så sjokkert opp på han. Han kunne i det minste sagt nei til det. Forventer han at jeg skal bli med han på en date når jeg vet at han "kanskje" vil prøve å komme inn i buksene på meg? D-O-U-C-H-E-B-A-G. "Jeg mener, enten eller, bli med meg på date eller stå igjen her alene med et dekk uten luft" sa han og krysset armene og lente seg inntil bilen min. "Og nei, jeg skal ikke prøve å komme inn i buksene på deg. Bare en liten middag" la han til. Jeg så usikkert opp på han. Jeg mener, aldri har jeg vært på en slik date før, i hvert fall ikke med den type gutter. Jeg har jo også bare møtt han 2 ganger. Men hva kan det skade? Han er jo trossalt broren til bestevennen min. "Sååå?" Jason så nok en gang spørrende opp mot meg. 

 

Dere er alle herlige. Jeg lever på et sitat jeg vil at dere skal ta med dere videre. "Life is choices. The key to happiness is to make the right choices. But the right choices isn't always the best or the easiest ones, but the smartest ones".  Hadde jeg kommet på dette sitatet mange år tilbake, ville jeg aldri vært så langt nede i livet som jeg er nå. Av og til så tenker jeg at det er forsent, at jeg aldri kommer til å bli bedre. Uansett. Jeg liker å skrive til dere. Dere er så snille mot meg. Jeg liker å ha noe å bruke tiden min på. Jeg mener, hva annet har jeg å bruke tiden min på? Kommer kanskje en del til i dag, får se om jeg orker. 

 

50 KOMMENTARER.

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.12.2013 / 20:07 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "What In The World Happened To Your Face?!" - del 3

Kelsey's pov

 

"Er du seriøs?" ropte Alyssa og slang hendene sine over munnen hennes før hun brøt ut i latter etter at jeg hadde fortalt henne om "nice tits" situasjonen med den såkalte Jason. "Ja, jeg kalte ham douchebag rett etterpå, han så ut til å bli rimelig sjokkert" lo jeg og himlet med øynene samtidig som jeg tenkte tilbake på øyeblikket. Han var vel ikke vandt til at jenter hadde en attitude mot han. "Hvordan så han ut?" spurte hun og jeg er sikker på at folket i China kunne høre hvor spent hun faktisk var i stemmen hennes. "Han hadde brunt hår, det var kort på sidene og langt på toppen.." svarte jeg. "Vel, det hørtes sikkert helt rart ut, men det var veldig fint når jeg så han da!" la jeg til etter at jeg så uttrykket til Alyssa. Jeg er kanskje ikke den beste i verden til å forklare. Egentlig så er jeg sikker på at jeg er forferdelig til å forklare ting. "Okei, fortsett" sa hun og tok en slurk av kaffien hennes. "Han var høy, høyere enn meg, kanskje rundt 1.80" sa jeg samtidig som jeg tenkte over flere detaljer jeg kunne gi Alyssa for å beskrive hvor kjekk Jason faktisk er. "TATOVERINGER! han hadde plenti av dem! Hele armen hans var full" sa jeg og la caffeen min ned på bordet igjen. Starbucks har definivt den beste kaffien. "Tatoveringer? Holy shit!" Øynene til Alyssa ble automatisk mye større i det jeg nevnte tatoveringene til Jason. "Han er definivt en badboy" la hun til og vrikket på øyenbryna sine. "Det var det jeg også tenkte da jeg så han.." lo jeg og himlet med øynene. "Når slutter Nathan på skolen i dag?" Alyssa så opp mot meg mens jeg så ned på den fine klokka mi fra Michael Kors som jeg hadde fått av Alyssa til 19 års bursdagen min noen uker tilbake. "Halv 1, om en 15 minutter omtrent. Om du blir med så kan det være du kanskje ser han Jason fyren" lo jeg og reiste meg opp fra stolen. "Can't wait" lo hun før vi sammen gikk ut fra Starbucks.

 

"Jeg leste om moren din i avisa igår forresten" smilte Alyssa og dro opp en TMZ avis. "Jaha?" mumlet jeg spørrende og flyttet blikket fra veien og kjapt ned på avisen hvor jeg så et bilde av moren min sammen med noen av hennes faste modeller i bakgrunnen. "Hun søker tydeligvis nye modeller" mumlet Alyssa mens hun leste gjennom artikkelen for å oppsumere tankene hennes. "Stemmer. Hun sa noe om det her om dagen" mumlet jeg og husket fort at hun faktisk hadde nevnt noe om det tidligere i uka. "Men det er unge jenter hun vil ha da, 15 til 18 år" mumlet Alyssa. "Jeg vet, du vet firmaet hennes har jo egentlig alltid vært beregnet for damer og menn over 20 årene, men nå virker det som om de vil dra moten de har til ungdommene ettersom at moten er mye lettere å spre blant ungdommer den dag i dag" smilte jeg samtidig som jeg ventet på at klokken skulle nærmere seg litt mer halv 1 før jeg gikk ut av bilen for å møte Nathan ved utgangen til skolen. "Jeg skjønner hva hun tenker med, for å si det sånn" la Alyssa til før hun la avisen ned i veska si igjen. "Der er Jason" mumlet jeg kjapt i det jeg så en skikkelse(trykk på ordet skikkelser) som kom ut fra en svart bil. "Hvor?" mumlet Alyssa og lot øynene vandre rundt på parkeringsplassen i håp om å finne Jason. "Der" mumlet jeg og pekte kjapt bort slik at han ikke så oss. "Holy shit" hvisket hun og øynene hennes ble like store som noen tennisballer. "For en kjekkas!" ropte hun."Gå ut til porten hvor han går mot" mumlet hun rett etterpå. Jeg himlet med øynene men gjorde likevel som hun sa. Jeg mener, han er jo trossalt kjekk. Men personligheten hans? virker spydig og ekkel så langt.

 

Jeg(trykk på ordet jeg) gikk sakte men sikkert bort til porten hvor jeg "møtte" Jason i går med armene mine foldet sammen i et kryss. "Deg igjen, huh?" jeg tok blikket mitt opp fra bakken og opp mot Jason i det jeg hørte stemmen hans. Snakker han til meg? Jeg snudde meg rundt og fant fort ut at jeg var den eneste som faktisk sto her sammen med Jason. Han snakket faktisk til meg. "Hva i hele verden har skjedd med fjeset ditt?!" gapte jeg sjokkert i det jeg faktisk så fjeset hans skikkelig. Han hadde et kutt på underleppa si og en blåveis rundt det venstre øyet. "None of your business" mumlet han og himlet med øynene. Hvorfor er han så frekk? Jesus Christ. "Beklager for at jeg lurer på hva som hadde skjedd da" mumlet jeg lavt og himlet med øynene mine tilbake til han. Før Jason rakk å si noe mer i det hele tatt hørte jeg stemmen til Nathan som lykkelig ropte navnet mitt ut samtidig som han løp mot meg med åpne armer. Han er alltid like glad for å se meg. "Hei gutten min" lo jeg og løftet han opp samtidig som jeg kysset han på kinnet, noe jeg alltid gjør. "Hey Kelsey!" smile han og kysset kinnet mitt tilbake før han slo armene rundt halsen min. "Hade Jax" ropte han og vinket til Jaxon. Jeg snudde meg rundt og vinket til Jaxon og fikk et søtt vink og "hade" tilbake, mens Jason derimot, blunket til meg før han tok hånden til Jaxon og gikk bort mot bilen sin. 

 

"Kjekk skoledag?" spurte jeg Nathan samtidig som jeg slapp han forsiktig ned på bakken slik at han kunne gå selv. Han begynner å bli tung i forhold til det han var når han var 6 måneder, tenkte jeg. "JA! Er det Alyssa i bilen?" smilte han stort og jeg nikket samtidig som jeg flirte av hvor glad han ble for å se henne. Nathan har alltid hatt et "crush" på Alyssa. Jeg smilte i det han løp mot bilen og åpnet døra til Alyssa for å gi henne en klem. "Jeg har savnet deg også buddy" hørte jeg Alyssa si i det jeg endelig kom frem til bilen. Jeg lot de snakke i noen få minutter mens jeg la inn sekken til Nathan i baksetet. Kom nå Nathan" mumlet jeg og tok hånden hans for å sette han inn i baksetet i det jeg la merke til noe ved bilen. "Nei, søren" mumlet jeg opggitt. Dekket var gått ut fra luft. 

 

Siden dere er så utorlig snille så tenkte jeg å poste en del til i dag. Elsker at nesten alle kommenterer mer enn "mer" og at dere legger igjen kommentarer om at jeg er sterk og alt det der. Synd jeg ikke klarer å tro på det. Neste del blir spennende.

 

50 KOMMENTARER.

 

- Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.12.2013 / 12:37 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "She Is Too Much Of A Princess For Me" - del 2

Jason's pov

"Hvorfor var du frekk mot Kelsey?" Jeg flyttet blikket mitt fra veien og bort til Jaxon som satt vedsiden av meg. "Kelsey?" jeg gjenntok navnet han sa og så rart på han. "Storesøsteren til Nathan" mumlet han og jeg kom fort på at han tydeligvis snakket om jenta jeg hadde gitt komplimentet nice tits til. "Åh, hun ja" lo jeg og himlet med øynene ettersom at Jaxon anklaget meg for å ha vært frekk med henne. "Jeg var ikke frekk mot henne" lo jeg og stoppet bilen ettersom at det var rødt lys. "Jazzy og mamma sier at tits ikke er bra ord" sa han og krysset armene. Du har tapt Jason. Hjernen min snakket til meg. Rart, ikke sant? jeg antar at jeg bare er spesiel siden jeg har en hjerne som snakker til meg. Jeg er definitivt ikke seriøs. "Det jeg sa var kanskje ikke det jeg burde ha sagt, men jeg var ikke frekk heller" prototeste jeg. Jaxon er kaskje kun 5 år - på vei til å bli 6, men han er ekstremt smart for å være i den alderen han er - det er jeg sikker på. "Uansett." mumlet han og himlet med øynene. This kid. "Synes du Kelsey er fin?" spurte Jaxon og jeg kunne føle blikket hans på fjest mitt. Han snakker til meg som om vi er like gamle. Men det er bare sånn Jaxon er. "Hun er litt for prinsessete for meg.." mumlet jeg helt ærlig. Hun er definitivt ikke min type jente. For det første ble hun sur for at jeg sa at hun hadde nice tits, hun så rik ut, og altfor... uskyldig ut. Dessuten, jeg har ikke tid for det "kjærlighet" bullshitet. 

 

"Mamma, vi er hjemme" ropte jeg og åpnet døren til huset vårt. Om jeg kan kalle det et hus. Med andre ord, familien min er ikke rik. Når jeg sier familie så snakker jeg om moren min, Jaxon og Jazmyn. Ikke en gang spør om faren min. Han er ikke verdt tankene mine en gang. "Okei. Jeg skal på nattvakt om 2 timer, vær hjemme til da" mumlet hun og lente seg inntil dørkarmen mens jeg la skoene til Jaxon på plass igjen. "Hvordan vet du at jeg skal ut igjen..?" jeg så rart opp på henne, av og til så leser hun meg som en bok. Like rart hver gang. "Fordi du aldri er hjemme. OG fordi du ikke har tatt av deg skoene en gang" mumlet hun og kysset meg på pannen før hun ga meg et lite smil. "Du vet.. jeg er lei for det" mumlet jeg og så opp på henne. Jeg prøvde å vise henne at faktisk mente det. Men sannheten er at.. Jeg vet ikke om jeg mener det. Jeg vet ikke om det er jeg, mamma eller "pappa" som burde ha dårlig samvittighet i denne situasjonen. Jeg vet at mamma vet hva jeg holder på med. Stjeling. Dop. Dealing. At jeg er i en gjeng. Men om jeg ikke hadde vært det, så ville vi ikke hatt råd til å betale dette huset en gang. Det er kanskje grunnen til a moren min ikke sier noe om det. Men jeg vet at innerst inne, så har hun dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt må jobbe for å holde økomien i familien slik at den holder til mat og husleie. 

 

"Du vet Justin, jeg er ikke glad for det du holder på med. Men jeg ser hva du tenker og hvor du vil med det. Jeg vet jeg burde vært sur, og bedt deg om å slutte - men jeg velger å tenke på den positive siden, det faktumet at du i det hele tatt gjør noe for å holde oss oppe. Du får til og med mer penger enn meg. Du aner ikke hvor stolt jeg føler meg, at du har blitt så voksen. At du forstår ansvaret ditt om å hjelpe meg. Jeg er verdens lykkeligste mor. Vi har kanskje ikke all verdens penger, men vi har hverandre. Og jeg er glad for det du gjør, så lenge du ikke bruker noe av det greiene selv.." mumlet hun og den siste setningen hennes praktisktalt rev hjertet mitt ut av brystet mitt. "så lenge du ikke bruker noe av det greiene selv.."  setningen hennes gikk gjennom hodet mitt. Hadde hun bare visst, tenkte jeg. "Jeg vet det mamma, og jeg er ekstremt glad i deg også. Jeg vet du prøver. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvor ødelagt vi hadde vært om du og hadde forsvunnet" svarte jeg og så henne rett inn i øynene hennes. Sorg. Smerter. Depresjon. Utmattelse. Trøtthet. Jeg kunne se alt i øynene hennes. Men akkurat sånn som hun ikke sa noe om min jobb, så sa ikke jeg noe om hennes jobb.

 

"Elton, har du kjøpt stoffet?" ropte jeg i det jeg kom inn i huset til "gjengen". Når jeg snakker om gjengen så snakker jeg om Elton, Adam og Brandon.  Vi har vært samlet som en gjeng i nesten 5 år, helt siden jeg var 16 år. Med andre ord så er det 5 år siden faren min forlot, 5 år siden jeg, søskenene mine og moren min faktisk forsto hvor hardt livet kan være for enkelte personer. Vi var heldige som i det hele tatt fikk beholde møblene i huset og bilene vår. Men resten måtte staten ta fra oss, huset, alle pengene vi hadde. På grunn av feilen faren min gjorde, så må jeg og resten av familien lide for hans del. Mens han.. han bare forlot oss. Lot alt ligge igjen over oss. Lot alt drittet han hadde klart å skape ligge over oss. "Jeg har de 43.5KG til Clinton nå, ja" gliste han og pekte på den store koffertens om lå i stua. Kofferten som var fult med ingenting annet enn stoff. "Er det bra kvalitiet?" mumlet jeg spørrende samtidig som jeg tok en av posene i hendene mine for å lukte. Det luktet definivt bra, bra med penger. "Det beste" mumlet han og tok posen ut av hendene mine og la den ned i kofferten igjen. "Clinton venter deg om 20 minutter, so you better go" mumlet han og klappet meg på skulderen. "Jepp, snakkes bro" mumlet jeg og slo neven min inntil hans før jeg tok med meg kofferten ut og la den inn i bilen min. 

 

Må bare si at alle kommentarene deres gjør virkelig sånn at jeg faktisk har lyst til å skrive. Kommentarer som er mer enn "mer" er alltid de beste. Som jeg sa, historien er inspirert av bronx, danger, out of my mind og deal. 

 

50 KOMMENTARER FOR NESTE DEL.

 

-Esin

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.12.2013 / 16:05 / Filed Under: THE STRATEGY - Jason McCann - sesong 1

THE STRATEGY - "Kelsey! This Is My Bestfriend" - del 1

"Kelsey! Nathan er ferdig på skolen innen 10 minutter" hørte jeg moren min rope i det jeg fikset på klærne(trykk på ordet klærne) jeg hadde bestemt meg for å ha på meg idag. Jeg tok tak i den hvite iPhonen min før jeg gikk ned de hvite trappetrinnene som førte meg ned til stua hvor jeg kunne glimte moren min som satt i sofaen med et blad i hendene samtidig som brillene hennes fra D&G satt fint på plass på nasen for at hun skulle klare å lese bladet. "Jeg drar nå" ropte jeg samtidig som jeg fikk forbi henne ut i gangen for å ta på meg noen matchende hvite pumps. "Greit det, gull. Husk at du lovte å ta Nathan med på McDonalds idag" lo moren min og rakk meg bankkortet hennes, noe som førte til at jeg så dumt på henne. "Du vet jeg har en del penger selv mamma, glem det" mumlet jeg og dyttet hånden hennes tilbake. Hun himlet med øynene før hun mumlet et lite 'kos dere" og det var det siste jeg hørte fra henne før jeg gikk ut av døren og ned mot bilen(trykk på ordet bilen) som jeg fikk til 18 års dagen min av mine kjære foreldre. 

 

Det var kun en 2-3 minutters lang kjøretur til Nathan sin skole, så før jeg egentlig tenkte over det så var jeg allerede fremme og ute av bilen min.  Jeg gikk ned mot porten til skolen hvor jeg visste at Nathan ville komme løpende ut om noen øyeblikkelige minutter. Jo nærmere jeg kom porten, jo bedre glimt fikk jeg av en gutt som hadde lent seg inntil porten. Han så utrolig kjekk ut hvor han sto med øynene igjen og hodet vendt opp mot stolen, men jeg kunne definitvt se det på hele han at han var en av de "dårlige typene" som foreldrene mine aldri hadde satt pris på at jeg var sammen med. "KELSEY!" stemmen til min 5 år gamle lillebror stjal både min og den ukjente gutten sin oppmerksomhet. Den ukjente gutten åpnet øynene og snudde hodet mot meg, og han så mildt sagt ekstremt kjekk ut hvor han sto og dro øynene sine opp og ned langs kroppen min. "Hi buddy" smilte jeg og bøyde meg ned slik at jeg var på Nathan sin høyde for å gi han et kyss på kinnet. "Kelsey! Dette er bestevennen min" smilte han og dro meg bort til en blond liten gutt som sto sammen med den ukjente gutten. "Han heter Jaxon" smilte Nathan og pekte på Jaxon. "Hei kjekken" smilte jeg og bøyde meg ned slik at jeg var på høyde med den såkalte Jaxon. Han så sjenert bort på meg før han gjemte hodet inn i låret til den fortsatt ukjente gutten. "Nice tits" mumlet den ukjente gutten som holdt Jaxon i hånden. "Unnskyld meg?" mumlet jeg og trakk øyenbryna sammen og reiste meg opp igjen slik at jeg så han rett inn i øynene, han hadde mørke brune øyner. "Nice tits" han gjenntok setningen sin og blunket til meg. "Douchebag" mumlet jeg og tok hånden til Nathan. "Si hade til Jaxon, Nathan, så snakkes dere i morgen igjen!" smilte jeg oppmuntrende. "Hade Jax!" ropte Nathan og vinket til Jaxon som vinket tilbake med et søtt lite smil plastret på det lille fjeset hans.

 

"Kelsey? hva betyr tits? og hva betyr nice?" Nathan så forvirret på meg mens jeg tok setebeltet rundt han. "Det betyr ikke noe viktig, vennen min" smilte jeg og kysset han på det myke kinnet hans. "Men Jason sa jo det til deg" sa han oppgitt, tydelig klar over at jeg ikke ville forklare han svaret på hva han spurte om. "Jason? var det han som sto med Jaxon?" spurte jeg og så spøørende ned på Nathan. Han nikket med hodet sitt. Så det var Jason han het.  "Det er Jaxon sin storebror, han er 21 år!" smilte han, det var tydelig at han hadde møtt denne Jason gutten før. Jeg gjengeldte smilet hans før jeg jeg lukket døren og gikk rundt for å sette meg inn i bilen selv. "Hvordan har skolen vært i dag?" spurte jeg Nathan for å starte en samtale mens jeg flyttet blikket mitt fra veien og opp til speilet slik at jeg kunne se Nathan i baksetet. "Kjedelig" sukket han og smilte litt. "Men jeg har gledet meg til McDonalds i hele dag!" ropte han og klappet hendene sine sammen. "Jeg skal ha 9 nuggets, en stor cheeseburger og en brus!" la han til og smilte stort. "Du spiser så mye Nathan" lo jeg og ristet på hodet samtidig som jeg parkerte utenfor McDonalds. "Det er fordi jeg er en stor gutt" smilte han stolt og trykket opp setebeltet sitt. "Det er du" smilte jeg og gikk ut av bilen. 

 

 

 

Hei folkens! Det er Esin tilbake med en ny historie her.. jeg må bare gi litt informasjon først. Jeg kommer ikke til å oppdatere som en motor, som dere vet har jeg vært innlagt på psykriatisk og jeg sliter ekstremt mye enda. Jeg er helt ærlig IKKE klar for prosessen med å blogge igjen, men Rano ringte meg og jeg klarte ikke å si nei. Det kommer til å være perioder hvor jeg ikke oppdater på en dag eller to, men det håper jeg dere forstår. Jeg vil ikke gå personlig inn på hva som skjer, men jeg sover ikke om nettene, går omtrent ikke på skolen. Jeg kommer heller ikke til å skrive så mye under delene.. jeg kommer til å være sånn jeg føler for å være. Tom og ikke noe "morsom" eller noe. Men jeg skal lese hver eneste kommentar. Jeg kommer til å oppdatere når delene har over 50 kommentarer. Det blir heller ikke bilder delene fordi jeg liker det beste slik, men som dere ser så kommer det til å være noen ord som "lyser" med en annen farge. Trykk på dem! Det kan være antrekksbilder, eller bilder som passer inn. Igjen skriver jeg en Jason McCann historie. Håper dere liker dem. Hovedpersonen heter Kelsey, der kommer til å falle mer inn i historien etterhvert. Delene blir også lengre og lengre. Og ja, historien er inspirert av BRONX, Danger, Together og Deal som er noen fanfictions fra justinbieberfanfictionplus.

 

50 kommentarer.

 

-Esin

 

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}