17.03.2012 / 19:08 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 93 - siste del

Jeg landet på hodet på banen, hardt og alt ble svart for meg. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg, meg som 5 åring. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''
_________________________

Jeg vet ikke hvorfor, men alle minnene dukket opp i hodet mitt som en reklame for flere filmer i hodet mitt. Hva skjedde med meg? Hvorfor var ikke Justin her med meg? ''*dittnavn*, *dittnavn* du må våkne!'' sa noen redde jentestemmer. Jeg hadde landet med magen på gulvet også, så jeg følte meg så utrolig slapp. Jeg lukket opp øynene og kunne se flere jenter stå rundt meg, jeg pustet tungt. ''Værsåsnill.. Du klarer dette'' sa Catherine beende mot meg. Jeg ristet på hodet, jeg hadde ikke noe motivasjon. ''*dittnavn*!'' ropte en mørk stemme, og før jeg visste ordet av det lå Justin ved siden av meg. Jeg hadde så vondt i hodet, men når han var det gikk plutselig at vekk. Var dette ekte kjærlighet? ''*dittnavn*, kom igjen..'' sa Justin og kysset meg på kinnet. Jeg fikk et smil om munnen, 15 minutter igjen av kampen. ''Kom igjen jenter, vi har en fuckings kamp å vinne'' sa jeg og tvang kroppen min opp. Jeg sto litt ustødig, men fuck that shit! ''Hæ? Du falt nettopp, det er farlig for deg å spille videre'' sa Rebecca. ''Det driter jeg i Rebecca, nå skal jeg faen meg spille skikkelig håndball'' sa jeg surt. ''Det er jenten min det'' sa Justin og smilte, og jeg smilte tilbake jeg også. ''Forresten, det var hun som klarte å gjøre sånn at du falt. Hun ble utvist, så de er en mindre'' sa Catherine og smilte. ''Okei, too bad for de da.  innta plassene jenter'' sa jeg og smilte. 

 

Etter fram og tilbake sånn hundre ganger, minst, og flere minutter var gått hadde vi utgjort noe spesielt. Alt var plutselig så mye bedre når jeg hadde konkurranse innstinkt, og det var knappe ett minutt igjen av finalen. 21-21 lå stillingen, og jeg var bare så utrolig spent på hva som kom til å skje. ''MÅÅÅÅL'' ropte jeg glad og lettet etter at Louis hadde scort i siste sekund. Brøl utbrøt fra publikum, og intet kunne bli bedre. Nå kunne jeg legge meg langflat på gulvet og puste ut. Jeg hadde så utrolig smerte i kroppen, og seieren smakte godt. ''Jenten min!'' sa Justin og løftet meg opp. Jeg ble truffet med et het kyss mens han la meg ned på gulvet igjen så jeg sto litt. Jeg var veldig ustødig faktisk. ''Au'' sa jeg og kjente hodet mitt gikk litt rundt. ''Kjære deg, du trenger hvile'' sa Justin og bærte meg opp. ''Forresten, hvorfor var du ikke her i første omgang?'' spurte jeg alvorlig. ''Det er din feil.. Så utrolig mange beliebers som ville ha bilder og autografer. Tusentakk til deg altså'' sa Justin og smilte til meg. ''Haha, ain't my problem!'' sa jeg og fniste. ''Jo det er ditt problem, og du skal gjøre opp for deg selv'' sa Justin flørtende. ''Prøv meg'' sa jeg. Justin skulle akkurat til å kysse meg, før vi ble avbrutt. ''Fest på hotell lokalet idag! Klokken 21, ikke glem'' sa Catherine glad og løp dansene vekk fra oss mens både meg og Justin smilte fornøyd. Når jeg hadde tenkt over det, hadde denne sommerferien min vært perfekt.

 

12 år senere.

''Jeg lover dere unger, å gjøre sånn på onkel Chaz er ikke lov!'' sa jeg strengt mot Nicole og Thomas, mine to små barn på 4 og 5 år. ''Sorry mamma'' sa Nicole mens hun sto med kremmen i den ene hånden. ''Ja sorry mamma'' sa Thomas og så trist ned på gulvet. ''Dette skal pappa få vite om'' sa jeg litt irritert og gikk ut på kjøkkenet for å finne Justin. ''Det er bra unger, dere viste Chaz virkelig- Oj.. Hei jenten min!'' sa Justin uskyldig med den ene krem pakken i hånden. ''Ah Justin.. Du er jo mer barnslig enn dem jo!'' sa jeg oppgitt. ''Gi deg da *dittnavn*, du stresser for mye! Til og med jeg stresser ikke så mye, og jeg er i studio hele tiden, sørger for å passe på dere og mye annet!'' sa Justin og smilte. ''Du har vel rett'' mumlet jeg og drakk litt vann. ''Kom her'' sa Justin flørtende og dro meg inntil han. ''Du er best'' sa jeg og kysset han.  ''Hvis du vil.. Så kan jeg jo få Chaz og Ryan til å passe på Thomas og Nicole. Så kan vi to.. Ja du vet, kose oss på det sterkeste'' hvisket Justin og kysset meg. ''God idé'' sa jeg og smilte. ''Æsssjj'' sa Nicole sin stemme. Jeg snudde meg og så min lille engel stå der med en grimase. ''Dere er ekkel når dere kysser'' sa Thomas ved siden av. ''Føler dere med meg nå unger?'' spurte Chaz bak dem der igjen oppgitt. Jeg fniste, jeg bare elsket livet mitt. Og hvis dere lurte, så hadde vi fortsatt smykkene våre, de var bare gjemt langt bak i skapet. Livet med Justin var bare perfekt.

Tumblr_m113d7rdor1r6hr20o3_250_large

 

Sorry, var meningen at den siste delen skulle bli mye bedre. Men siden jeg har besøk, kjappet jeg meg med å skrive den :D Hvis det kommer gode tilbakemeldinger, skal jeg skrive første del av 'The Switch' allerede idag.

 

I dette innlegget kan du komme med tips til navn på neste historie. Så skal jeg velge ut noe! Kom gjerne med tilbake meldinger på hva dere syns om historien min :)

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.03.2012 / 16:50 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 92

Jeg har besøk, men prøver å blogge så godt jeg kan med nyheter and so on :)


 

 ''Kødder du med meg nå?'' spurte Justin irritert og så på meg. ''Jeg har en kamp jeg må rekke, og du har en gjeng jenter som ber om å få se deg'' sa jeg alvorlig. ''Hater når du har rett'' nølte han. Jeg kysset han før jeg gikk bakveien og ut mot arenaen sammen med Chaz. ''Fyfaen så godt at du kom litt tidligere! Det er noe viktig, veldig viktig'' sa Catherine andpusten. ''Hva skjer da?'' spurte jeg litt irritert. 
_________________________

''Kampen er avlyst.. Den vi skulle spille mot Svenske laget'' sa Catherine og så på meg. ''Vil det si at...'' sa jeg og tenkte overraskende. ''JA, VI ER I FINALEN'' ropte Catherine glad og klemte meg. ''Fyfaen.. Hvem skulle trodd det!?'' spurte jeg overrasket og så på alle rundt meg. Det hadde ikke gått opp for meg. ''Ja.. Så kampen mot Norge er altså forskjøvet fram?'' spurte jeg raskt og så på Catherine. ''Hm.. Åja, jo vi skal spille mot Norge om en time! Så det er viktig at vi.. Ja du skjønner, klarer å vinne dette. Fyfaen samle opp laget og gi dem de gode nyhetene'' sa Catherine raskt. ''Den er jeg med på'' sa jeg fort og løp rundt for å samle jentene. ''Rebecca, Louis, Juliet.. Samle her!'' ropte jeg. Alle nikket og kom bort i en ring. ''Så, kampen mot Sverige ble avlyst, noe som vil si at vi er i finalen mot Norge!'' sa jeg og en høy jubel kom fram. ''KØDDER DU?'' ropte Rebecca glad. ''Nope! Og kampen mot Norge skal bli spilt om litt mindre enn en time, så det er bare til å oppvarme og øve litt på skudd!'' sa jeg og smilte som bare det. Jeg ble nesten litt beskymret for Justin som ikke kom helt enda, ble han muligens litt sur på meg fordi jeg bare lot han være igjen? Nei han kunne ikke være det. ''Okei, dere samler dere i en gruppe og øver på skudd mens Catherine står i mål, så får alle øvd seg. Denne gruppen her kommer med meg og øver på finter'' sa jeg og plukket ut noen jenter.

 


''Da er kampen i gang. Stratford Canada mot Drammen Norway!'' sa en usynlig stemme, og kampen var i gang. Jeg startet i gang som ving spiller mens de andre sto i andre posisjoner. Norge hadde ballen, og sprintet mot målet vårt. Catherine sto fokusert og klarte å redde ballen. ''*dittnavn* pass på!'' ropte Rebecca og jeg så den lille ballen komme mot meg så den traff meg hardt på nesen. ''HELVETTE'' ropte jeg irritert og kjente smerten i nesen min vri seg som bare det. Hvorfor akkurat nå? Tenkte jeg irritert. De norske spillerne var jo dødsgode, ikke rart den eldre versjonen hadde vunnet flere serier. ''Går det bra med deg?'' spurte Louis fra laget og la en støttende hånd på ryggen min. Jeg hadde bare lyst til å rive av meg nesen akkurat nå. ''Få henne ut av banen, hun blør. Haily, kom ut på banen!'' ropte Rebecca og hjalp meg ut. Jeg la meg ned ved sidelinjen, dette var ikke det jeg hadde lyst til i det hele tatt! ''Her, ta denne kluten. Det skal nok gå fint'' sa en dame, som tydelig var førstehjelperen til håndball kampene. Smertene i nesen min gikk etterhvert vekk, men jeg hadde ikke fulgt med kampen i det hele tatt. ''Hvor er du Justin?'' spurte jeg meg selv lavt.

 

''Da er andre omgang ferdig. Drammen, Norway leder over Stratford, Canada 18-12. Følg med i andre omgang, kanskje Stratford kommer tilbake mer sterk og mer agressiv. I mellomtiden kan dere fornøye dere med snacks i kiosken.'' sa den usynlige stemmen. Jeg kunne se mange skuffet fjes komme mot meg og alle la seg ned på gulvet helt oppgitt. ''Dette kommer aldri til å gå bra'' sa Rebecca skuffet. ''Jeg vet.. Vi ligger under 18-12, og i andre omgang er det bare 25 minutter'' sa Louis. ''Ikke vær så sikker på det du, kom igjen jenter! Vi gir aldri opp SÅ lett!'' sa jeg raskt og fikk meg selv opp fra gulvet. Alle fjesene stirret på meg. ''Er det en ting jeg har lært av kjæresten min, er det at vi aldri skal gi opp før vi har fulgt drømmen vår. Og drømmen vår her er jo å vinne denne jævla cupen! Lett på liket folkens, vi har en kamp å vinne'' sa jeg bestemt. Jeg var så agressiv. Etter noen minutter med snakk om taktikk og andre viktige ting var vi helt klare. ''Ser ut til at Stratford, Canada har fått tilbake spilleren sin *dittnavn&etternavn*'' sa den usynlige stemmen. Jeg fikk tak i ballen først, og jeg hadde byttet plass med Rebecca så hun sto ving nå. ''MÅL!'' ropte jeg glad etter jeg hadde klart å kaste ballen hardt i bål, like a boss. ''Herlig *dittnavn*'' sa Rebecca og ga meg en high five. Norge hadde klart å ta ballen, og da jeg gikk hardt mot hun ene jenten klarte jeg å falle fram etter at jeg hadde snublet i en eller annen sin fot. Jeg landet på hodet på banen, hardt og alt ble svart for meg. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg, meg som 5 åring. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''

Justin-letsgetgoddes4-11_large

Sorry for litt kjedelig del, men håper dere er aktive nok likevel! :D er jo tross alt idag jeg avslutter historien min..

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.03.2012 / 21:25 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 91

Haha ops.. Jeg rekker ikke legge ut mange deler mer idag, men imorgen lover jeg å avslutte historien :-) Så da er det bare til å glede seg! Så kommer ny historie på søndag, og da blir det bra!


 

 ''Er du seriøs med meg?'' spurte jeg og stoppet opp. ''Ja. Husk det at.. Selvtillit på jenter er det mest sexye gutter vet om. Og ikke bare det, du har ingen grunn til å være nervøs. Du er min sexy jente.. Og ja, jeg er litt sånn småkåt nå'' sa Justin. Jeg begynte å fnise litt, men svarte han bare med et het kyss. Etterhvert kjente jeg tungen hans og hendene hans rundt kroppen min. Som sagt? Hett. Før jeg visste ordet av det lå jeg i sengen med Justin halvt over meg og råklinte. Jeg bare visste ikke helt hvor langt dette ville gå, eller hvor langt jeg ville gå. Stolte jeg så pass på Justin at jeg ville gå lenger? For han stolte på meg.
__________________

''Justin'' sa jeg og stoppet litt opp. ''Hva?'' spurte han litt andpusten og så på meg alvorlig. ''Jeg.. Vil ikke stort lenger'' sa jeg litt nervøst. Justin stoppet opp og så på meg. ''-Sorry.. Jeg virker vel som den pysen. Men jeg er ikke klar'' sa jeg og smilte til han forsiktig, og litt skjeivt da. ''-Skjønner godt hvis du bare vil drite i meg eller noe sånt'' fortsatte jeg. ''Er du helt dum?'' spurte Justin og la håndflaten sin på kinnet mitt. ''Hvorfor skulle jeg være det?'' spurte jeg usikkert. ''Ja greit jeg er litt sånn kåt for øyeblikket, men det er søren meg ikke lett å ikke være det når man er med deg. Men jeg ville aldri presset deg til noe, eler i det minste slått opp med deg for noe sånt! Ikke vær dum nå da'' sa Justin, og han fikk meg automatisk til å smile. ''Du er best'' smilte jeg. ''Du og, elsker deg'' sa Justin og kysset meg raskt før han bare lå over meg. ''Elsker deg og'' sa jeg glad mens han la hodet sitt på brystet mitt. Vi lå kanskje sånn veldig lenge og bare klådde på hverandre. Greit nok at jeg ikke ville ha samleie, men kos utenom akkurat det gikk helt fint for meg, om dere skjønner hva jeg mener.  

 

''Kåte griser'' sa Chaz da han hadde komt inn på rommet mitt og sett både meg og Justin ligge over hverandre og råkline. Nei det gikk faktisk ikke ann å gå lei av det! ''Hold kjeft Chaz..'' sa jeg alvorlig. ''Æh, du klikker sånn! Tok litt mat med jeg, bare fordi jeg er så pus! Så slipper dere å gå ned til restauranten på hotellet. Jeg møtte forresten Catherine nede, hun var i strålende humør. Lurer nesten på om jeg kanskje.. Skal be henne ut'' sa Chaz og tenkte seg om i noen få sekunder. ''Do that my friend'' sa Justin og tok imot posene fra Chaz. Sammen alle tre spiste vi en god middag. ''Lurer på hvor Ryan er?'' spurte jeg. ''Han er sikkert med Alfredo eller noe sånt, de har blitt sykt gode venner'' mumlet Chaz med mat i munnen. ''Så bra for de, men jeg tror jeg bør begynne å pakke bagen min eller noe sånt'' sa jeg og spratt opp raskt. ''Den er god'' sa Justin. Jeg smilte for meg selv og begynte å legge ned både treningsbukse, fin klær og alt mulige ting som jeg trengte. Jeg var bare så utrolig spent på hvordan de to siste kampene skulle bli.

 

''Chaz, Justin.. Skal dere være med til kampen eller?'' spurte jeg og smilte. ''Selvfølgelig, når min jente skal spille kamp så kan jeg nok ikke gå glipp av det!'' sa Justin og spratt opp av sengen han også. ''Du vet at hun ikke er din?'' spurte Chaz. ''Hva faen snakker du om? Så klart er hun min jente'' sa Justin usikkert. ''Nei, for når noe er din så må det være en gjenstand, du eier jo henne ikke praktistalt da'' sa Chaz. ''Gud som du elsker å diskutere, drit no i det!'' sa jeg oppgitt. Justin nikket seg enig med meg, mens Chaz så forvirret. Han var bare en utrolig raring måtte jeg si. Vi ble møtt opp med hyl utenfor hotellet, og flere hundre jenter med svære plakater av Justin. ''Haha, kos deg Justin!'' sa jeg og ga han et klapp på skulderen. ''Kødder du med meg nå?'' spurte Justin irritert og så på meg. ''Jeg har en kamp jeg må rekke, og du har en gjeng jenter som ber om å få se deg'' sa jeg alvorlig. ''Hater når du har rett'' nølte han. Jeg kysset han før jeg gikk bakveien og ut mot arenaen sammen med Chaz. ''Fyfaen så godt at du kom litt tidligere! Det er noe viktig, veldig viktig'' sa Catherine andpusten. ''Hva skjer da?'' spurte jeg litt irritert. 

Tumblr_m0xxfrveo11qiwq84o1_r1_500_large

 

Om 2-3 deler er historien avsluttet, hihi <3 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.03.2012 / 19:44 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 90

Jeg har litt unge lesere, som faktisk går helt ned til 4-5.klasse (som jeg vet om da), så da skriver jeg ikke perverse deler. Det tenker dere kanskje er litt dumt, men jeg må nesten ta det sånn og respektere det. Er faktisk foreldre som leser dette og, og da vil jeg ikke at bloggen gir dårlig inntrykk. Noen av historiene mine tidligere er jo sånn da, men da tenkte jeg ikke helt klart. Men jeg skriver til ett spesielt punkt, så ja.


 

''Uff.. hei stinky'' sa Chaz. ''Gi deg, ellers slår jeg til deg'' sa jeg truende. ''Okei okei, ro deg ned'' sa Chaz oppgitt og tok drikkeflasken min fra hånden min og begynte å drikke selv. ''Hei *dittnavn*, jeg må snakke med deg. Veldig viktig'' sa Catherine alvorlig.

''Hva skjer''? spurte jeg nervøst. Du vet når man får den følelsen av at man har gjort noe gale når folk sier de er nødt til å snakke med deg? Vel, den følelsen har jeg nå. ''Haha slapp av, du ser helt likblek ut. Skulle bare si at vi har kamp presist klokken seks, så vær så snill, vær presist og be de andre være det også. Viktig som faen at kampen som vi skal spille senere er også den vi vinner. Da er det finale med engang.'' Sa Catherine glad. ''Jeg vet det dumb ass!''sa jeg og smilte. ''Bra, måtte bare sikre meg'' sa Catherine og blunket. ''Vi kan jo kose oss litt da? Middag and so on?'' spurte Justin raskt. ''Den er god, men dusjen først..'' sa jeg og smilte. ''Jeg kan godt bli med'' sa Justin uten å nøle. ''Å nei du, du skal være en flink gutt og signere til de jentene der borte'' sa jeg og pekte på en gjeng med jenter som sto der og fniste til hverandre og pekte på oss. Justin snudde seg mot dem, også mot meg for å gi meg et alvorlig blikk. ''Jeg mener det *dittnavn*'' sa Justin sutrete. ''Det gjør jeg også vennen min, vi snakkes'' sa jeg og kysset han, før jeg lot han være alene igjen med en hel haug ivrige beliebers. Dagen idag var bare så herlig. 

Tumblr_m0qa367rn41rpoqmyo1_500_large

Jeg hadde bare tatt med meg en sports bh og shorts inn på badet. Ikke orket jeg å skifte til noe normale klær siden vi faktisk skulle bare være på hotellet på grunn av kampene i kveld. Men imorgen så skulle det bli skikkelig gøy og bare nyte ferien vår i Atlanta. Jeg tok det våre håret mitt i en hestehale og klesset på litt naturlig sminke så jeg ikke så alt for trøtt ut heller. ''FYFAEN'' hørte jeg Justin sin stemme si etter jeg hadde åpnet døren. ''Du skremte meg!'' sa jeg og kvapp litt om. Jeg som hadde trodd at han skulle være igjen. ''Sorry, jeg bare..'' sa Justin og sa ikke noe mer, men stirret på meg og.. kroppen min. Ja, gutter altså. ''Justin.. jeg er litt ubekvem'' sa jeg og fniste. ''Du må nesten regne med at gutter blir spreng kåt når du går rundt sånn'' sa Justin, fortsatt med sauestirr på meg. ''Du skremmer meg litt'' fniste jeg og snudde meg for å gå inn på badet igjen bare for å ta på meg noe mer. Jeg følte kanskje jeg ikke var bra nok, jenteproblemer skjønner dere vel? ''Hey hvor skal du?'' spurte Justin og spratt opp av sengen min. ''Bare ta på meg hettegenseren min'' sa jeg og tok fram den knall rosa nike genseren min. ''Er du helt dum eller?'' sa Justin og dro genseren ut av hendene mine.

 

''Nei jeg bare..'' sa jeg og stirret ned på meg selv. ''Er du ikke fornøyd med deg selv?'' spurte Justin som om han leste tankene mine. Jeg sa ikke noe, men stirret han rett inn i øynene. Justin var perfekt, fikk meg til å føle det også. Sannheten er vel bare til å innse også, alle jenter er jo nydelig på sin egen måte, uansett kropp form, ansikt and so on. ''Kødder du med meg? Du er perfekt'' sa Justin og kysset meg het. Han la hendene sine rundt midjen min og presset meg så hardt han kunne inntil seg. ''Er du seriøs med meg?'' spurte jeg og stoppet opp. ''Ja. Husk det at.. Selvtillit på jenter er det mest sexye gutter vet om. Og ikke bare det, du har ingen grunn til å være nervøs. Du er min sexy jente.. Og ja, jeg er litt sånn småkåt nå'' sa Justin. Jeg begynte å fnise litt, men svarte han bare med et het kyss. Etterhvert kjente jeg tungen hans og hendene hans rundt kroppen min. Som sagt? Hett. Før jeg visste ordet av det lå jeg i sengen med Justin halvt over meg og råklinte. Jeg bare visste ikke helt hvor langt dette ville gå, eller hvor langt jeg ville gå. Stolte jeg så pass på Justin at jeg ville gå lenger? For han stolte på meg.

Aogf2bdcqaantkb_large

 

Hva tror dere skjer? Vil dere at det skal gå lenger?:)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.03.2012 / 18:39 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 89

God helg søtiser. Er egentlig syk idag, men dere får nok del uansett :D

 

Dette blir mer hovedfokus på selve håndballkampene. Husk, jeg har aldri gått på håndball. 


Nervene mine kunne jeg merke kom også. Hvor stort ville det ikke vært om laget vårt hadde vunnet hele denne cupen? ''*dittnavn*, lykketil der ute!'' sa Chaz og klemte meg. Jeg fikset litt på shortsen min og gjorde meg selv litt agressiv, på tide med kamp. 'Lykketil beste'' Justin og kysset meg. Ryan som kom akkurat hadde også bedt laget lykketil, og nå skulle vi møte spillerne utpå banen. Vi stilte oss i en lang rekke, jeg først også deretter Rebecca og de andre bak meg. Vi skulle hilse på laget, og ta de i hånden. ''Lykketil'' sa jeg vennlig, men stoppet raskt opp da jeg fikk øye på henne. Hva i alle dager gjorde hun her?
______________________

''Hey, hey stopp en halv'' sa jeg og stoppet Stephanie som sto der med et stort glis. ''Haha fyfaen, jeg sa jo til deg at vi skulle på cupen da!'' sa Stephanie glad mens de andre fra laget fortsatte å håndhilse. ''Ja men herregud visste ikke at det var samme tid og sted, og ikke minst.. skulle spille mot oss. '' sa jeg overrasket. ''Sorry babe, men overraskelse!'' sa hun og gjorde en håndbevegelse. ''Dust, lykketil da'' sa jeg og klesset henne forsiktig på kinnet. ''Du og babe'' sa hun og smilte til meg. Vi inntok posisjonene våre, og jeg hadde skikkelig konkurranse innstinkt. Jeg snudde meg mot Justin som satt der ved siden av Chaz med den største popcorn menyen. Justin slengte et slengkyss til meg, og jeg tok den gledelig imot. Jeg snudde meg og så på gamle laget mitt som sto der, alvorlig uttrykk, klar for en helvettes kamp.

 

''det er 1 minutt igjen!'' ropte en av foreldrene på sidelinjen mens jeg pakket ballen konsentrert mot mål. Øynene mine traff et punkt i målet som jeg var fast på å treffe, traff jeg.. Var vi ikke uavgjort lenger, men vi hadde vunnet. ''Fuck'' sa jeg irritert da Stephanie for andre gang tok skikkelig skulderpress på meg så jeg falt om. Stephanie spilte skittent spill, noe jeg misslikte veldig. ''Sorry siss, du er bare svak'' lo Stephanie, mens de andre lo med. ''Fuck off'' sa jeg irritert mens hun hjalp meg opp. Soleklart vår ball, så da kastet jeg ballen videre til Rebecca mens jeg selv løp mot mål. ''Her'' ropte jeg konsentrert mens flere prøvde å dekke meg. Jeg dukket kjapt og sprintet til siden hvor Rebecca hadde kastet ballen til meg. Jeg tok initativet og kastet den så hardt jeg kunne rett mot mål, og spenningen var så stor. For hver kjappe centimeter ballen ble kastet mot mål, jo mer dunket hjertet mitt. 

''Og Stratford, Canada vinner over London Canada 18-17!'' sa den usynlige kommentator stemmen, og det var da jeg kunne ligge meg ned på gulvet langflat. ''VI ER FUCKINGS I SEMIFINALEN!'' ropte Catherine sin stemme og masse brøl kom ut av publikum. ''Fyfaeeen'' sa jeg andpusten mens Justin kom mot meg. Han satt seg rett ned på lårene mine mens jeg fortsatt lå urørlig på banen. ''Gratulerer baby'' sa Justin sin hviskende stemme i øret mitt, og jeg ble bare tent av den. Men ville bare vært utrolig rart siden vi faktisk var på en håndball bane. ''Thanks vennen'' sa jeg og prøvde å reise meg opp. ''Btw. du har fri helt til i kveld, vil du finne på noe?'' spurte Justin meg raskt og holdt rundt meg. ''Først og framst ta en kjapp dusj så jeg ikke folk på laget kaller meg stinky, men ellers så ja'' sa jeg glad. ''Good!'' sa Justin. Chaz kom løpende bort til meg og ga meg en seiers klem. ''Uff.. hei stinky'' sa Chaz. ''Gi deg, ellers slår jeg til deg'' sa jeg truende. ''Okei okei, ro deg ned'' sa Chaz oppgitt og tok drikkeflasken min fra hånden min og begynte å drikke selv. ''Hei *dittnavn*, jeg må snakke med deg. Veldig viktig'' sa Catherine alvorlig. 

430763_238010149628115_190529537709510_469154_1967416125_n_large

 

Jeg prøver og få avsluttet historien idag :) Men da må dere være aktive lesere som kommenterer!

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.03.2012 / 19:53 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 88

Etter en lang kjøretur tilbake igjen til hotellet kunne jeg si jeg trengte resten av kvelden til å bare slappe av egentlig. ''Skal bli digg å sove litt på en skikkelig seng'' sa Chaz. ''Jo, jeg trenger hvile jeg og.. Skal spille kamp i morgen'' sa jeg raskt. ''Skjønner, men *dittnavn*, før det.. Så vil jeg gi deg noe.. Men dere kan gå inn på hotellrommet. Her har dere nøklene, rom nummer står på'' sa Justin og ga nøklene til Chaz. ''Takk'' sa Chaz og forsvant med Ryan. ''Hva skulle du vise meg?'' spurte jeg nysjerrig. ''Hm..'' sa Justin lurt.
_______________________
''Helt seriøst'' sa jeg og så på han. ''Okei, det er dette'' sa Justin og holdt ut et smykke i den ene hånden sin. ''Hva i..?'' sa jeg overrasket og så på det samme smykket som jeg hadde sett tilbake på for lenge siden. Formet som en J. ''Men den ble jo ødelagt..'' sa jeg trist, men samtidig overrasket. ''Jeg vet, men er du Justin Bieber så er du Justin bieber'' sa Justin stolt. ''Så du fikset den altså?'' spurte jeg glad. ''Ja, jenten min'' sa Justin. Jeg omfavnet han med engang, verdens beste helt garantert. Han kysset meg raskt på kinnet også, men så godt.

Tumblr_ly6rp8on9t1r8s3uxo1_500_large

''Vi burde kanskje gå inn igjen. Du trenger tross alt all hvile du kan få! Stor dag i morgen, right? Alle kampene blir spilt, også er det ferie resten av uken'' sa Justin glad. ''Jupp, du kan jo timeplanen min og du!'' sa jeg stolt mens vi gikk innover på hotellet. ''Kanskje fordi jeg bare måtte stalke timeplanen på iphonen mens du skiftet isted. Sorry'' sa Justin og kysset meg på kinnet enda engang. ''Hm.. Kinda creepy. Blir stress med over 4 kamper, men skal gå fint. Jeg har enda ikke sett lagene vi skal spille mot, men tar det som det kommer'' sa jeg glad. ''Det er bra, opp og stå imorgen tidlig også'' sa Justin. ''Jupp'' sa jeg glad.

______

417977_309723399089768_124437314285045_911167_285273112_n_large

''FYFAEN FOR EN BRA KAMP!'' ropte Chaz og slengte meg opp i luften etter at jeg hadde scoret i siste liten. Hvor herlig var det ikke å vinne kampen 19-14 mot et lag fra Virginia? ''Jeg er så sykt stolt!'' sa Catherine bak meg. For å være så tidlig på morningen var det absolutt fest stemning. ''Okei, vi mangler tre kamper igjen. Neste kamp er faktisk mot et lag fra Canada, litt usikker på hvor de kommer fra. Ingen har faktisk giddet å se på hvilke lag vi spillet mot'' lo Rebecca mens hun pustet tungt og andpusten. ''Sant nok, tar det alltid som det kommer'' sa jeg. Jeg kunne se Justin sove på tribunen, haha aw. ''Justin vennen'' sa jeg og strøk han på kinnet. Veldig smart av han å sove klokken tre på natten når hannes egen kjæreste skulle spille kamp klokken åtte på morningen. ''Hø? Hæ? Er kampen over!?'' ropte Justin. ''Ja dumbass'' sa jeg og fniste. ''Faen heller.. Dere vant sant?'' spurte han meg. ''Jupp, 19-14'' sa jeg glad. ''Dødsbra! Unnskyld for at jeg sovnet'' sa Justin og kysset meg. ''Går fint kjære deg'' sa jeg glad.

 

''Du har på deg smykket mitt ser jeg'' sa Justin og så på halsen min. ''Føles som et lykkesmykke må jeg si! Det funket jo da, vant jo kampen mot Virginia. Canada next'' sa jeg glad. ''Jupp! Må ha meg noe å spise først. Spilles om en time'' sa jeg glad. ''Okei bra, jeg skal ikke sove neste gang! Lover!'' sa Justin. ''Bra'' sa jeg fornøyd. Etter nok flørting med Justin, masse jenteprat sammen med jentene på laget om litt av de forskjellige spillerne, så var vi klar for enda en kamp. Jeg hadde spist en banan, men var ikke stort sulten. Nervene mine kunne jeg merke kom også. Hvor stort ville det ikke vært om laget vårt hadde vunnet hele denne cupen? ''*dittnavn*, lykketil der ute!'' sa Chaz og klemte meg. Jeg fikset litt på shortsen min og gjorde meg selv litt agressiv, på tide med kamp. 'Lykketil beste'' Justin og kysset meg. Ryan som kom akkurat hadde også bedt laget lykketil, og nå skulle vi møte spillerne utpå banen. Vi stilte oss i en lang rekke, jeg først også deretter Rebecca og de andre bak meg. Vi skulle hilse på laget, og ta de i hånden. ''Lykketil'' sa jeg vennlig, men stoppet raskt opp da jeg fikk øye på henne. Hva i alle dager gjorde hun her?

427425_398701636823595_124440017583093_1544038_1740882876_n_large

 

Hvem tror du personen er? :D

 

Btw. til helgen begynner The Switch. Jeg lover.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.03.2012 / 17:26 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 87

Som nevnt igår var jeg på sykehuset, derfor tenkte jeg ikke på bloggingen. I dag skal jeg prøve å få skrevet to deler. Planen var egentlig at The Switch skulle komme ut på mandag/tirsdag, men jeg forlenget historien noen deler, så jeg må skrive. Noen av dere lurer på om jeg har forhåndsskrevet, og svaret er atter engang nei. Og mamma er litt sånn småsur fordi jeg fikk 1800kr tlf regning........ så vet ikke helt med pc-tid.


 ''Det er bra'' sa Justin så pusten hannes traff fjeset mitt med en lukt av mint og varm pust. Han kysset meg følsomt, og bare befølte meg rundt mens vi koste oss. ''Er du klar?'' spurte Justin etter en god stund. Det skulle bli veldig rart å treffe Chaz og Ryan igjen, men samtidig godt. ''Jepp, men de kommer til å bli veldig overrasket'' fniste jeg. ''Det vil de nok bli, og regnet har forresten roet seg'' sa Justin og nikket.
____________________

 
''Okei bra, da blir det ikke for dumt å gå sånn'' sa jeg og smilte stort til han. ''Du er så nydelig når du smiler du'' sa Justin og reiste seg opp mens han kysset meg. Bare av å være så heldig og få se på Justin, tenk så heldig at jeg er sammen med han igjen. Livet var nesten perfekt, og jeg gruet meg veldig til å møte Chaz og Ryan igjen.  

 

Vi kjappet oss ned til bilen igjen, og akkurat da vi startet å kjøre så begynte det å regne igjen. ''Så sykt typisk min flaks'' sa jeg oppgitt og lente meg tilbake til setet. ''Gi deg da, været har vært dårlig i hele dag uansett. Du er jo solstråle, i hvertfall min solstråle'' sa Justin og flettet den ene hånden med fingrene inn i min. Jeg ga han et stort smil, så godt det var å være forelsket. Jeg lente hodet mitt til siden og fulgte med på regndråpene som traff vindusruten mens jeg kunne se forskjellige folk utenfor stresse med paraply og alt mulig annet. 

''*dittnavn*, våkne'' sa Justin sin stemme. Hadde jeg virkelig klart å sovne i løpet av en biltur til flyplassen? ''Sorry, var ikke meningen å sove'' sa jeg trøtt og strakte på meg. ''Går fint vennen. Fikk noe fine bilder av deg ihvertfall'' sa Justin og smilte lurt mens han kjappet seg med å ta av setebeltet og løp ut av bilen. ''JUSTIN'' ropte jeg og kjappet meg ut. ''Sorry, men jeg måtte bare legge det ut på instagram.. Unnskyld'' sa Justin uskyldig. ''DU HVA?'' ropte jeg og løp mot han. Jeg holdt rundt han og prøvde å dra mobilen hans ut fra lommen, men funket dårlig. ''Nei gi deg, jeg lover å slette det! Men seriøst, vi må kjappe oss inn. Paparazzier'' sa Justin raskt og dro meg tett inntil seg mens vi begge gikk inn på flyplassen i Atlanta. Vi kunne høre flere usynlige stemmer om hvilke destinasjoner folk skulle til, og flere stressfulle mennesker som snakket ulike språk. ''Justin Bieber, kan vi få autografen din?'' spurte to jenter søtt mens jeg sto med armene krysset og ventet på at Chaz og Ryan skulle komme ut døren. Chaz og Ryan kom plutselig ut døren i ført onepiece begge to, og Chaz med sin lille kosebamse, aw, savn. ''*dittnavn*!?'' sa de overrasket og stirret mot meg.

 

Jeg løp mot dem og omfavnet dem begge to, og jeg var sikker på at de var veldig usikre på hva som skjedde. ''Vi beklager for alt'' hvisket Chaz i det ene øret mitt og klemte meg hardere. ''Ja, og vi mener det'' sa Ryan i det andre øret mitt. ''Ja, og jeg stoler på dere'' sa jeg og smilte. ''Justin, bro!'' ropte Chaz og ga en klem til Justin. ''Øhm.. Jeg vurderer å gå i bakveien.. Rett og slett fordi dere ser helt dumme ut i one piece'' sa Justin og ristet på hodet. ''Takk bror'' sa Ryan og ga Justin klapp på skulderen. ''Men vi må snakke mer når vi kommer hjem.. Er så mye vi vil si til deg'' sa Chaz og snudde seg mot meg. ''Det tar vi når vi kommer hjem'' sa jeg og smilte. ''Flotte greier'' sa Chaz fornøyd.

 

Etter en lang kjøretur tilbake igjen til hotellet kunne jeg si jeg trengte resten av kvelden til å bare slappe av egentlig. ''Skal bli digg å sove litt på en skikkelig seng'' sa Chaz. ''Jo, jeg trenger hvile jeg og.. Skal spille kamp i morgen'' sa jeg raskt. ''Skjønner, men *dittnavn*, før det.. Så vil jeg gi deg noe.. Men dere kan gå inn på hotellrommet. Her har dere nøklene, rom nummer står på'' sa Justin og ga nøklene til Chaz. ''Takk'' sa Chaz og forsvant med Ryan. ''Hva skulle du vise meg?'' spurte jeg nysjerrig. ''Hm..'' sa Justin lurt.

377077_201328319942475_140548462687128_470698_836229779_n_large

 

Hva tror dere skjer? Hva tror dere Justin har i planene?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.03.2012 / 16:06 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 86

Takker for alle fine tilbakemeldinger. Jeg tok meg av hele JdbNorway på søndag og tok derfor pause i går grunnen Matteprøve og Spansk gloseprøve i dag. Men nå kommer ny del :D 

 

Haha, må også si utrolig skjønt av Hanna, Kristine og Maria som ringte meg isted! Haha hei dere søtinger<3 Beklager hvis jeg skriver navnet deres feil, men er så dårlig på sånt, hihi :D

 


 ''Jeg skjønner deg godt, Justin. Beklager for at jeg bare forlot deg i L.A.. Trengte tid på meg. Jeg var bare så lei alt som skjedde.. '' sa jeg lavt. ''Det går fint. Jeg skjønner deg veldig godt.'' sa Justin. Det ble litt stille mellom oss, men jeg tror det var fordi vi begge var veldig glad for at vi endelig snakket med hverandre. ''Så hva betyr dette egentlig?'' spurte Justin mens jeg tok en kylling bit. ''-Altså, hva dette betyr for oss? Betyr det at vi starter som venner igjen.. Eller er jeg så heldig at du muligens vil gi meg en sjanse på et forhold?'' spurte Justin meg. Jeg la fra meg gaffelen og så Justin rett inn i øynene hans.
_________________

''Justin.. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt det helt jævlig den siste uken. Grunnen? Jo det er fordi jeg har vært borte fra deg. Jeg har liksom latt sinne gå utover håndballen, og det har funket en del på meg. Mamma syns jeg var helt håpløs, og det gjorde Catherine og'' sa jeg og smilte. ''Så det vil si?'' sa Justin litt utålmodig. Jeg elsket han. ''Ja Justin.. Jeg vil gi deg en sjanse. En sjanse der vi starter alt på nytt igjen, okei? Men det kommer på en betingelse'' sa jeg raskt. Justin fikk et stort glis om munnen, men rettet ryggen opp kjapt da jeg nevnte betingelse. ''Ja, hva er det?'' spurte Justin. ''Du skal ikke ha flere veddemål med Chaz og Ryan. Hvis det skal være et veddemål, skal det ikke inneholde meg'' sa jeg bestemt. Justin nikket og smilte. ''Noe mer?'' spurte han meg raskt. ''Altså.. Ikke som jeg tenker på det'' sa jeg og reiste meg opp fra skolen. ''Du aner ikke hvor jeg glad jeg er nå'' sa Justin og løp mot meg. Han omfavnet meg som bare det, og det var så godt og endelig kunne holde rundt han igjen uten noe problemer. Selv lurte jeg på hvordan det skulle bli nå med Chaz og Ryan også. 

Tumblr_m0n24yxcsv1qe7codo1_500_large

''Du lurer sikkert på hvordan det går med Ryan og Chaz?'' sa Justin som om han hadde lest tankene mine. På en måte var det litt skummelt, men på en annen måte viste det at han kjente meg godt. ''Hvordan visst-'' før jeg fikk sagt stort mer, presset Justin seg fram og plantet et lidenskapelig kyss rett på leppene mine. Jeg kysset følsomt tilbake, og sommerfuglene i magen min spredte seg rundt i kroppen akkurat som mitt første kyss med Justin, et ord beskrev øyeblikket nå, perfekt. ''Men - helt - seriøst'' fikk jeg presset fram mens Justin kysset meg, og jeg prøvde å stoppe siden vi faktisk sto midt i en restaurant på hotellet og kysset hverandre. ''Hva?'' spurte Justin uskyldig. ''Ryan og Chaz'' sa jeg og så alvorlig på han. ''Åh, de tullingene ja. Chaz og Ryan kommer faktisk fra Los Angeles om sånn 3 timer. De ble faktisk igjen i L.A selv om du hadde gått, fordi jeg.. Ja du skjønner'' sa Justin raskt og flettet fingrene sine inn i mine. ''Kanskje vi burde betale også gå opp?'' spurte jeg. ''Helt enig, jeg spanderer'' sa Justin og la 20 dollar på bordet før han la armen sin rundt meg og dro meg vekk fra restauranten og opp på rommet mitt.

 

Tumblr_m0m7qavv4x1qd7p3ro1_1280_large

''Blir det ikke litt kaldt å gå sånn? Jeg mener det regner ute'' sa Justin etter jeg hadde komt ut av badet. Vi hadde sikkert snakket i over en time, før jeg bestemte meg for å skifte. ''Neida, det roer seg sikkert ned litt'' sa jeg og smilte. ''Okei, vi kan ligge her og kose oss i sånn tre kvarter til før vi må på flyplassen. Eller jeg må, du trenger ikke hvis du ikke vil'' sa Justin raskt mens jeg la meg ned i sengen ved siden av han. Det første Justin gjorde var å plassere hendene mine på låret mitt mens han strøk dem forsiktig. ''Jo jeg vil være med. Det er jo grunnen til at jeg skiftet.. Savner kosebamsene mine'' sa jeg og smilte. ''Og tro meg, de savner deg. Chaz spiser faktisk mye mindre. Gått ned 5 kilo på litt over en uke'' sa Justin overrasket, og ble ikke særlig mindre overrasket jeg heller. ''Wow.. Jeg må ha påvirket dere mye da. I feel special!'' sa jeg glad. ''Det er bra'' sa Justin så pusten hannes traff fjeset mitt med en lukt av mint og varm pust. Han kysset meg følsomt, og bare befølte meg rundt mens vi koste oss. ''Er du klar?'' spurte Justin etter en god stund. Det skulle bli veldig rart å treffe Chaz og Ryan igjen, men samtidig godt. ''Jepp, men de kommer til å bli veldig overrasket'' fniste jeg. ''Det vil de nok bli, og regnet har forresten roet seg'' sa Justin og nikket.

430252_339331576103687_119409094762604_875098_1325571468_n_large

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.03.2012 / 21:03 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 85

Jeg får dessverre ikke ferdig historien i dag.. Og tviler på imorgen for da skal jeg muligens ta bloggpause pga. matteprøve&spansk prøve. Men skal prøve å få avsluttet den så fort som mulig! Kan ikke vente til å begynne på ny historie. Dere kan godt komme med ideer til navn på neste historie i DETTE innlegget.


''Så.. Nå går du ned.. Og fikser opp i alt kvinne!'' sa Catherine. ''Dust, du er like kvinne som meg'' fniste jeg. Jeg merket nervene mine bare lagde en stor knute. Og jeg kunne ikke noe for det. ''Ta med deg telefonen'' sa Catherine raskt. Jeg nikket og gjorde som hun sa. ''Lykketil'' smilte hun før jeg lukket døren bak meg. Jeg kjappet meg som bare det ned til hovedlokalet som var restauranten. Hvordan kom dette til å ende? Hadde Justin bestemt seg for å komme over meg? 
________________________

Jeg kunne høre veldig masse hyl fra lokalet, og bare tenkte meg garantert at det var der Justin siden han hadde sånne beliebers. Jeg kunne se masse bord som sto fint på rekke som en nydelig restaurant, og en liten scene litt lenger bortenfor med masse jenter rundt. ''Hei, velkommen til restauranten vår. Skal jeg finne en plass eller skal du bort til de jentene der borte?'' spurte en kelner meg mens jeg så meg rundt bare for å sjekke om Justin var i nærheten. ''Nei jeg tenkte å ha et bort, kanskje litt nær scenen'' mumlet jeg. ''Ah, Bieber fan?'' spurte han meg. ''Faktisk.. Så er jeg eks kjæresten hans og jeg spiller på håndball laget som hotellet sponser'' sa jeg og smilte. ''Ahh da så! Følg meg'' sa han og smilte. Jeg fulgte etter han fornøyd og fikk det beste bordet. Kelneren kom fram og tilbake med god mat, og plutselig dempet lysene seg. Jeg kunne se Justin komme inn på scenen med en gitar i venstre hånd. Hjertet mitt dunket og jentene begynte å hyle. Hyle over min forelskelse. Jeg satt der overdømt av kjærlighet, og jeg tror det var sant det de sa med at Love makes you blind.

 

Videoen passer bra inn, så dere kan jo se den?

Jeg satt lenge og bare stirret på han mens han sang og spilte sammen med Ryan fra crewet. Han var bare så søt. Men han snakket litt og snakket om problemer med kjæreste i begynnelsen? Var den ment til meg? Alt kom til å gå bra, sang han. Da han var ferdig kom det en stor bølge med applaus. Alle som ikke skulle spise på restauranten ble tvunget til å forlate lokalet, mens jeg bare kunne sitte og nyte kyllinglår. ''Hei hva gjør du her?'' spurte en stemme bak meg. Jeg snudde meg og så Justin akkurat som jeg hadde sett på scenen, bare uten gitar så klart. Jeg ble litt stum, men måtte prøve å snakke, han gjorde meg bare så utrolig nervøs. ''Jeg måtte jo nesten komme for å se konserten din da'' smilte jeg til han. ''Er du helt seriøs med meg nå? kom du her for å se på .. meg?'' spurte han overrasket. Jeg nikket forsiktig og så ansiktsutrykket hans. ''Ja det gjorde jeg, kunne jo ikke gå glipp av det'' sa jeg og smilte til han atter engang. ''Kan jeg gi deg en klem? Værsåsnill?'' spurte han meg beende. ''Så klart Justin'' sa jeg glad og åpnet armene mine. Jeg ble truffet av Justin sin kropp tett inntil meg. Gud som jeg hadde savnet å klemme han, gud som jeg hadde savnet han.

 

''Kan jeg sitte ned med deg?'' spurte han meg raskt. ''Jupp'' sa jeg fornøyd. ''-jeg leste forresten brevet ditt i dag tidlig. Og nå henger brevet på tørk'' fniste jeg. ''Er du helt seriøs? Er jo søren meg som en drøm.. Og forresten, hvis du hørte sangen isted. Den ble skrevet til deg, eller.. Tanken bak den var jo deg. Jeg hadde håpet alt ville gå bra til slutt. Og for sånn hundrede gang, unnskyld. Håper virkelig du kan tilgi meg! Var ikke meningen å klikke vinkel i dag morres, men jeg var bare så lei meg'' sa Justin trist. ''Jeg skjønner deg godt, Justin. Beklager for at jeg bare forlot deg i L.A.. Trengte tid på meg. Jeg var bare så lei alt som skjedde.. '' sa jeg lavt. ''Det går fint. Jeg skjønner deg veldig godt.'' sa Justin. Det ble litt stille mellom oss, men jeg tror det var fordi vi begge var veldig glad for at vi endelig snakket med hverandre. ''Så hva betyr dette egentlig?'' spurte Justin mens jeg tok en kylling bit. ''-Altså, hva dette betyr for oss? Betyr det at vi starter som venner igjen.. Eller er jeg så heldig at du muligens vil gi meg en sjanse på et forhold?'' spurte Justin meg. Jeg la fra meg gaffelen og så Justin rett inn i øynene hans.

418162_377224478968010_157398104283983_1354670_1379757406_n_large

Hva tror dere skjer? :O

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.03.2012 / 14:34 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 84

 

 

''God idé, tusen takk'' sa jeg og smilte atter engang. Jeg kjappet meg opp på hotellrommet mitt hvor Catherine satt og leste i et blad. ''Jeg traff på Justin i heisen.. Og..'' sa jeg mens tårene presset på. ''Hva skjer!?'' spurte Catherine med panikk. ''Vent litt'' mumlet jeg og løp mot kofferten min. Jeg åpnet den ene glidelåsen og tok ut brevet som var litt krøllet, navnet mitt sto med Justin sin skrift i løkke. Jeg åpnet den og startet med å lese høyt.

____________________

''Kjære *dittnavn*. Jeg vedder på at jeg enten ikke rakk deg på flyplassen, eller at jeg ikke har fått forklart meg godt nok til deg hvis jeg klarte å rekke deg på flyplassen. Uansett, så da bestemte jeg meg for å bare skrive alt jeg føler i et brev så får du senere dømme selv hva som skjer. Da jeg møtte deg for første gang ble jeg nesten målløs, du var nydelig der du sto, selv virket du ganske overlegen i begynnelsen, men jeg tenkte det var en grunn til det, og det var jo det jo? Noe som jeg fant ut i senere tid. Du var engang min bestevenn. Engang min forelskelse. Engang min jente. Selv om du engang har vært, vil du alltid være. Uansett om du vil det eller ikke *dittnavn* så er du faktisk og vil alltid være jenten i mitt liv. Aldri har jeg følt noe sånt for deg før, og det sier litt når jeg likte deg i barnehagen også. Poenget mitt i dette brevet er at selv om jeg var så jævlig dum engang, angrer jeg ikke på det jeg har gjort, fordi det førte til at jeg faktisk begynte å elske deg. Ja jenten min, jeg elsker deg. Mer enn noe annet! Jeg angrer selvfølgelig på at jeg såret deg pga det som skjedde. 

 

Kanskje du ikke tror på meg? Men Ryan og Chaz har det og helt jævlig. Med engang første dagen vi var med hverandre på Bahamas, så var du så grei og så søt. Du var liksom så jordnær, og var ikke ute etter oss på grunn av berømmelsen. Det var litt mer omvendt? I sittende øyeblikk når jeg skriver dette, tenker jeg på de gode minnene. Hvor heldig jeg var som fikk kysse deg. Alt jeg ber om er en siste sjanse. Bare for å bevise at jeg gjorde feil. Jeg gjør alt du vil, gir deg alt du vil. For jeg elsker deg, og det sårer meg veldig sterkt om det ikke blir noe mer. Hvis jeg gir glipp på deg nå, blir livet mitt svart. Bare en sjanse.''

 

Jeg satt meg ned og merket at hele brevet var blitt vått på grunn av tårene. Kjapt snudde jeg meg mot Catherine som satt der og gråt som bare det. ''Den gutten er jo perfekt'' hulket hun og begynte å snyte seg. ''Nei du sier ikke det'' mumlet jeg og la fra meg brevet. ''Justin har konsert klokken 15, jeg så det på et plakat nede isted. Jeg går på den lille mini konserten, så får vi se hva som skjer. Men først trenger jeg litt søvn'' sa jeg og la meg rett ned i sengen med millioner tanker i hodet.

Tumblr_m0pcnx9qpr1qduvmpo1_1280_large

Jeg hadde våknet etter en ganske så søvnløs morning. ''Blir dette for dumt å gå i?'' spurte jeg og sjekket speilet for sånn 4.gang. ''Nei hvorfor skulle det være det?'' spurte Catherine. ''Vet ikke jeg.. Tror jeg tar håret løst istedenfor hestehale jeg, må rette det'' mumlet jeg. Jeg fikk rettet håret mitt og sminket meg fint. 

 

''Så.. Nå går du ned.. Og fikser opp i alt kvinne!'' sa Catherine. ''Dust, du er like kvinne som meg'' fniste jeg. Jeg merket nervene mine bare lagde en stor knute. Og jeg kunne ikke noe for det. ''Ta med deg telefonen'' sa Catherine raskt. Jeg nikket og gjorde som hun sa. ''Lykketil'' smilte hun før jeg lukket døren bak meg. Jeg kjappet meg som bare det ned til hovedlokalet som var restauranten. Hvordan kom dette til å ende? Hadde Justin bestemt seg for å komme over meg? 

428596_297660403634398_161346590599114_699483_1183793435_n_large

Tror dette er et nytt bilde av Justin og? Haha :D

 

Men vil du ha mer?

 

Dette blir mer som en maraton dag, bare at dere slipper å kommentere til et bestemt kommentar antall. Jeg bare legger ut flere deler i dag på gøy fordi dere fortjener det <3 Men håper så klart dere blir aktive med kommentarer!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.03.2012 / 14:01 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 83

''Og jo, jeg vil ha appelsinjuice til drikke og'' ropte Catherine etter meg mens jeg lukket døren bak meg. Matmoms, fniste jeg og gikk ned trappen. Hotellet var veldig stort, så jeg håpet på å ikke gå meg helt vill heller. Og ettersom vi faktisk bodde i fjerde etasje, valgte jeg å gå inn i heisen. Jeg gikk inn i en tom heis og trykket på etasje nr.1. Akkurat da heisdørene skulle til å lukke seg, kunne jeg se en fot stoppet dørene i å lukke seg, og en gutt kom inn døren. ''*dittnavn*?'' sa Justin overrasket.
__________________

 
Jeg så på han brått og fikk helt panikk. Noen minutter senere da jeg var fastbestemt på å gjemme meg hver gang han kom forbi meg, også akkurat nå klarte jeg bare noen få minutter senere og avsløre meg selv. Applaus til meg! ''Ja'' sa jeg og ga han et skjevt smil. ''Jeg kan ikke tro det.. Hvorfor er du i Atlanta?!'' spurte Justin meg overrasket. ''Håndball cup'' mumlet jeg raskt og så ned på teppet som lå helt nede i heisen. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si, men en ting var sikkert, ingen av følelsene mine var vekke for Justin. ''Wow.. Vi skal ha cup vi og, crewet vårt da. Men det er basketball.. også skal jeg synge i morgen formiddag på restauranten her på hotellet'' sa Justin og smilte til meg. ''Fint det'' sa jeg og nikket. Det ble litt stille mens heisen gikk nedover, og da dørene åpnet seg skulle jeg til å kjappe meg bort til kiosken, men det så ut til at Justin var fastbestemt på å si noe til meg. Han holdt armen min igjen, akkurat som på flyplassen for en uke siden. ''Leste du brevet mitt som jeg ga til Alfredo, som jeg ba han gi ti deg?'' spurte Justin. Det var da jeg tenkte meg om, jeg hadde bare latt igjen brevet i kofferten min som jeg hadde med meg hit. Jeg hadde bare ikke orket flere tårer, jeg var bare så utrolig lei meg. Jeg ristet forsiktig på hodet med en dårlig samvittighet trengende gjennom kroppen.

 

Justin så nesten litt skuffet på meg og slapp armen min. ''Okei.. Jeg tenkte vel ikke det ville skje. Kanskje det var grunnen til at du ikke ringte meg igjen. Jeg får vel nesten bare.. Prøve å komme meg over deg. Siden jeg ikke orker mer av det'' sa Justin og en tåre rant nedover kinnet hans. ''Justin'' sa jeg gråtende selv. Heldigvis var det ingen i lobbyen som snoket rundt, så ingen av dem så oss. ''Bare glem det, *dittnavn* ikke se synd på meg'' sa Justin og prøvde å smile, før han bare forsvant inn i heisen igjen. Faen skjedde nå da? Jeg måtte bare fikse opp i det selv, jeg bare orket ikke mer. Det var serriøs helt drepende å ignorer Justin på den måten. Ingen tjente noe på det, verken meg, Justin, folkene rundt oss, eller belieberne til Justin som fikk se han deprimert. Jeg visste ikke selv hvorfor jeg gjorde alt, men en ting jeg visste var at jeg skulle kjappe meg opp igjen for å lese brevet som Justin hadde gitt meg via Alfredo før jeg reiste tilbake igjen til Canada.

 

Jeg sprintet raskt bort til kiosken, tok to baguetter og appelsinjuice til meg og Catherine. Jeg orket ikke stort med mat, og jeg visste jeg heller ikke kom til å få sove stort. ''Det blir 18 dollar lille venn'' sa damen bak kassen og smilte til meg. Jeg så litt deprimert på henne, men ga henne dollarene før jeg tok imot tingene. ''Unnskyld meg, her er veksle pengene. Og forresten.. du har rennende mascara nedover kinnet, her, ta denne'' sa hun og ga meg en serviett. ''Tusen takk'' smilte jeg til henne. ''Bare hyggelig, gutter er ikke alltid like lett eller hva? Får deg til å føle som det er du som har gjort noe galt?'' sa hun som om hun visste hva som hadde skjedd. ''Helt sant ja.. Dessverre'' sa jeg og ristet på hodet. ''Til mitt forslag, få deg litt søvn først, så kan du prøve å gjøre noe med det senere.'' sa hun og smilte. ''God idé, tusen takk'' sa jeg og smilte atter engang. Jeg kjappet meg opp på hotellrommet mitt hvor Catherine satt og leste i et blad. ''Jeg traff på Justin i heisen.. Og..'' sa jeg mens tårene presset på. ''Hva skjer!?'' spurte Catherine med panikk. ''Vent litt'' mumlet jeg og løp mot kofferten min. Jeg åpnet den ene glidelåsen og tok ut brevet som var litt krøllet, navnet mitt sto med Justin sin skrift i løkke. Jeg åpnet den og startet med å lese høyt.

Tumblr_m0pfh5iymf1r8uyg9o2_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

Jeg skal prøve og avslutte historien i dag, eller i morgen. Så begynner jeg på 'The Switch' i morgen eller noe i den duren! <3 Btw. Er mange som spørr om jeg ser over historiedelene jeg skriver, og svaret er nei. Jeg føler ikke jeg har tid til det :)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.03.2012 / 12:43 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 82

Da har dere fått tre deler idag :-) Beklager, men er jo ingenting nytt i Justin sitt liv. Og å skrive historier hele tiden er jo stress, så dere kan vel gi tips til hva vi kan blogge mer om? Katrine får nett i morgen, og jeg skal prøve å skrive en del i morgen jeg også.

 


 ''Greit det'' sa alle i kor. Vi stoppet opp utenfor et veldig fint firestjerners hotell som hadde blitt sponset til oss gratis på grunn av laget. Jeg gikk ut av bussen og trakk inn veldig god frisk luft. ''Wow, allerede noen fine gutter'' sa Rebecca og pekte bort på en buss. Hey vent litt.. kjente jeg ikke han igjen? Nei.. Fyfaen.. Justin?
______
 

Jeg snude meg raskt og la hetten fra hettegenseren min over hodet mitt. Justin hadde heldigvis ikke lagt merke til meg ettersom han stresset med noe kofferter. ''Hva er det du driver med?'' spurte Rebecca meg. ''Neida, ikke noe.. Er bare litt sånn kjølig i luften her'' mumlet jeg og latet som jeg frøs. ''Er du sikker? Du virker litt rar'' sa Rebecca og så skeptisk på meg. ''Jada slapp av'' smilte jeg. ''Okei fint, da kan vi egentlig bare gå og finne rommene våre. Jeg tror du deler rom med Catherine'' sa Rebecca og smilte til meg. ''Flott!'' sa jeg fornøyd. Selv om jeg så og si snakket med hele laget, var Catherine den jeg var nærmest. Jeg fortalte liksom henne veldig mye, og hun behandlet seg ikke som en fjortis heller. Noe en del av jentene på laget gjorde og, selv om de var greie. ''*DITTNAVN*, Jeg sover på rom med deg jeg!'' ropte Catherine og ga meg en klem. Jeg skulle akkurat til å be henne holde kjeft, men da jeg snudde meg la jeg merke til at Justin ikke var der lenger. Nesten litt skuffet, men samtidig lettet på en annen side. ''Vær litt stille.. Må si deg noe når vi er oppe på hotellrommet vårt'' sa jeg raskt. ''Lurer på hva..'' nølte Catherine.

Deluxe_double_140_large

''Jeg må si jeg elsker sponsorene våre som har spandert på dette hotellet'' sa jeg og hoppet rett i dobbelsengen min. Aaaah så mykt og godt! ''Gjett om jeg og gjør'' ropte Catherine og hoppet i hennes seng også. ''Det blir ikke gale må jeg si. En hel uke her?'' sa Catherine fornøyd. ''Det blir digg å tenke på. Håndball all the day'' sa jeg og reiste meg opp. ''Jepp, blir bra! Men hva var det du skulle fortelle meg nede isted?'' spurte Catherine. ''Jo jeg så Justin! Jeg så ikke Ryan eller Chaz da.. Men jeg så Justin stresse med koffertene sine. Jeg tror ikke Rebecca la merke til at det var Justin engang, men jeg er hundre prosent sikker på at det var han'' sa jeg og så ned i gulvet. ''Oj da.. Hva har du tenkt å gjøre hvis du støter på han?'' spurte Catherine. Jeg stusset litt på det spørsmålet, hva skulle jeg faktisk gjøre? ''Nei jeg aner ikke jeg. Jeg prøver å gjemme meg jeg, han kan jo umulig finne ut at det er meg hvis jeg går rundt i svære solbriller?'' fniste jeg, det var jo så klart ironisk. 

 

''Men faen heller.. Klokken er faktisk fem på morningen, og jeg er dødssulten! Vi skal jo bruke hele dagen på å chille, og det er meldt regn. Så jeg tror jeg har lyst på litt mat før jeg sover litt'' sa Catherine og la seg langflat på ryggen mens jeg stirret på henne. ''Jeg kan sikkert gå ned i kiosken på hotellet og hente litt mat til oss?'' la jeg til som et forslag. ''Søren en god idé. Jeg tar en baguett, samme hva som er på bortsett fra skinke. Det er så ekkelt'' sa Catherine. ''jo den er god'' mumlet jeg og pakket meg ekstra godt inn i den grå converse hettegenseren min. Jeg tok av meg buksen, sånn at jeg bare hadde på meg en svart håndball shorts. ''Og jo, jeg vil ha appelsinjuice til drikke og'' ropte Catherine etter meg mens jeg lukket døren bak meg. Matmoms, fniste jeg og gikk ned trappen. Hotellet var veldig stort, så jeg håpet på å ikke gå meg helt vill heller. Og ettersom vi faktisk bodde i fjerde etasje, valgte jeg å gå inn i heisen. Jeg gikk inn i en tom heis og trykket på etasje nr.1. Akkurat da heisdørene skulle til å lukke seg, kunne jeg se en fot stoppet dørene i å lukke seg, og en gutt kom inn døren. ''*dittnavn*?'' sa Justin overrasket.

426245_203181009781778_145699668863246_286997_1487387768_n_large

Hva tror du skjer? :)

 

Btw. Det skal ikke gå an å gå innpå kategorien 'The Switch' enda, fordi jeg ikke har lagt noe inn der :D

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.03.2012 / 21:56 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 81

Jeg la ut feil del.. hahaha sorry, håper ingen leste del 82.. haha <3


 ''*dittnavn* vent..'' sa Justin raskt og grep et tak om hånden min. Jeg snudde meg og stirret han rett i øynene, han presset meg nærmere og kysset meg rett på leppene mens han strøk meg i håret. ''Jeg elsker deg, *dittnavn*. Selv om alt jeg gjorde var galt.. Skal du vite at jeg faktisk elsker deg. Jeg ville aldri sagt det til en person jeg ikke mener det til'' sa Justin lavt. Jeg ga han et smil forsiktig. ''Jeg elsker deg og, Justin. Virkelig.. Men nå er alt komplisert'' sa jeg og gikk bort til damen for å sjekke inn på flyet mitt.

____________________

Jeg merket tårene mine renne som bare det. ''Ha en fin flytur. Og her er en serviett hvis du trenger..'' sa damen bak disken og ga meg en serviett. Jeg ga henne et lite nikk og smilte til henne før jeg gikk mot døren. Jeg snudde meg forsiktig og så Justin stå der med et trist uttrykk. Jeg vinket til han forsiktig, og han ga meg et smil. Kanskje det ikke ble så ille likevel?

Tumblr_m0mrf4dk7d1rrue8vo1_500_large

1 uke senere

 

''Herlig.. og SCORE'' ropte Catherine mens jeg fyrte ballen rett i mål. Enda en hard trenings økt, og enda en forvirrende dag. ''Du er blitt veldig flink til å skyte hardt nå'' sa Catherine til meg mens jeg sakte gikk mot tribunen for å få meg litt drikke. ''Takk'' smilte jeg og helte i meg vann. Disse dagene hadde mildt sagt vært jævlig, og mamma hadde nesten blitt alt for beskymret for meg. Jeg lot alt sinne gå utover henne og håndballen, men når jeg er sint når jeg spiller håndball, blir jeg automatisk mye bedre, føler jeg da. ''Hvordan går det ellers?'' spurte hun meg og smilte. ''Det vanlige'' sa jeg litt trist, siden hun så og si var den eneste som visste hva som hadde skjedd. ''Ah.. Men prøv og ikke tenk på det. Husk at vi skal til Atlanta i kveld! Blir så bra!'' sa Catherine og ristet i meg. Jeg fniste litt en fake latter, før jeg pakket sammen tingene mine. ''Vi møttes på flyplassen klokken ni i kveld jenter, vi tar nattflyet videre til Atlanta. Og husk.. Uansett hva som skjer, så er jeg glad i dere. Vi har arbeidet hardt for dette, så bra jobbet jenter'' sa Catherine fornøyd.

 

Etter og ha pakket ferdig de siste tingene og fått i meg en god middag, var vi allerede på vei til flyplassen. ''Så jenta mi. Jeg vet du har det litt vanskelig, men ikke vil nevne noe til meg.. Men bare.. Pass på deg selv!'' sa mamma dumt. ''Helt serriøs mamma?'' mumlet jeg irritert. Hun ga meg en kjapp klem. ''Du vet jeg bare bryr meg om deg, ikke sant?'' la hun til. ''Ja.. Eller jeg tror det'' sa jeg raskt. ''Bra'' smilte hun. Jeg fikk noe penger jeg kunne kjøpe inn litt snop og sånt til flyet, og ikke noe senere timer etter det satt vi alle i flyet på vei til Atlanta. ''Det kommer til å være sick fine gutter der!'' sa MaryLinn fra laget. Jentene hadde sikkert mast hele flyturen. ''Jepp, noen bedre enn andre. Aaah, sommerflørt'' sa Rebecca og lente seg tilbake i flysetet sitt. ''Jeg har kjæreste da'' sa Lola, enda en jente fra laget. ''Det har *dittnavn* og'' sa MaryLinn. ''Nei jeg har ikke det lenger'' sa jeg og prøvde å smile, men siden jeg ikke klarte det så jeg heller ut vinduet. ''Du.. Hun visste ikke, det går bra.'' sa Catherine. ''Ja kanskje det er best at jeg ikke ser han på en stund'' sa jeg og smilte. Catherine så litt forvirret på meg som om det var noe hun skulle si, men jeg bare ristet på hodet og lukket øynene kjapt igjen.

 

''Fraaaaammee!'' ropte plutselig en stemme så høyt at jeg bråvåknet, og kanskje halvparten av flyet også gjorde det. ''Fuck off Rebecca'' sa en trøtt Catherine. Jeg strekte litt på meg og merket at flyet sto helt i ro. ''Jeg er så trøtt'' mumlet jeg irritert. ''Det går fint, du kan sove på hotellet'' sa Catherine til meg. Vi gikk alle av flyet og hentet bagasjene våre. Atlanta var faktisk et veldig fint sted, hitill da.. Det var jo så pass mørkt at vi ikke kunne se noe, tidlig på morningen. ''Alle setter seg i bussen, okei?'' la treneren vår til. Vi gjorde alt som skulle til, og fikset bagasjene atter engang, før vi kjørte til hotellet vårt. ''Idag er det bare til å slappe av. I morgen begynner allerede første kamp, så dere må være opplagt. Altså, null drikking'' sa treneren vår strengt. ''Greit det'' sa alle i kor. Vi stoppet opp utenfor et veldig fint firestjerners hotell som hadde blitt sponset til oss gratis på grunn av laget. Jeg gikk ut av bussen og trakk inn veldig god frisk luft. ''Wow, allerede noen fine gutter'' sa Rebecca og pekte bort på en buss. Hey vent litt.. kjente jeg ikke han igjen? Nei.. Fyfaen.. Justin?

378080_296514880390795_205181369524147_815154_325716338_n_large

 

Hva tror dere skjer?

 

btw. ALLE MÅ FØLGE www.twitter.com/twitzkungen på twitter. Når dere har gjort det, si ifra! Kanskje jeg poster ut to deler i kveld da <3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.03.2012 / 15:10 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 80

Jaujau, da blir det historieblogging :-) Skal ut i kveld, men har forhåndsskrevet deler til dere. Så da blir det historieblogging uansett.


Jeg var bare så utrolig trøtt, og utslitt etter de siste dagene. De hadde vært helt jævlig. Jeg gledet meg nesten til å bare gå hjem og spille så mye håndball, få ut frustasjonen på en eller annen måte. Harry hadde jeg heller ikke sagt hade til, ettersom jeg hadde fortalt Zayn hvordan jeg følte det, og han hadde skjønt det. Jeg fiklet litt med telefonen og tekstet med Catherine som var storfornøyd med at jeg kom hjem idag. ''Fly til Ontario boarder om 25 minutter. Vennligst møt opp på gate 21b, jeg gjentar 21b.'' hørte jeg en usynlig stemme si. Folkene begynte å stille seg i køen, så da kunne likegodt jeg gjøre det og. ''*dittnaaaaaavn!'' ropte en stemme bak meg, og løpende mot meg kom Justin i fullfart.
_______________________

Jeg ble nesten litt lettet, eller jeg fikk en veldig lettet følelse inni meg da jeg så Justin løpende mot meg, men samtidig merket jeg at jeg fikk veldig dårlig samvittighet inni meg. Det siste jeg ville var å såre Justin på noe som helst mulige måter, men på en annen side hadde han jo såret meg også. Jeg la fra meg håndbagasjen og så på Justin mens han stoppet opp rett foran meg veldig andpusten. Jeg merket sommerfuglene i magen min. At han faktisk hadde løpt hele veien hit var jo veldig søtt, eller at han hadde tenkt på meg i det hele tatt. Jeg tenkte kanskje, bare kanskje at han ikke ville bry seg om meg på noe som helst mulige måter. ''*dittnavn*'' sa Justin veldig andpusten. ''Justin..'' mumlet jeg og så på han. Han så rett meg rett inn i øynene og jeg merket jeg bare hadde lyst til å grine for alt som hadde skjedd. ''Bli med meg, værsåsnill'' sa Justin. Jeg ristet fort på hodet mens jeg merket en trang til å grine. Jeg kunne se folkene rundt meg stirre på oss, det var jo tross alt Justin bieber. ''Nei ikke sånn, ikke sjekk inn helt enda.. bare bli med meg bort der med de stolene'' sa Justin og pekte bort på noen stoler.

 

 Tumblr_lwisez054g1qeepz5o1_500_large

Jeg nølte litt, men nikket forsiktig. Jeg skulle akkurat til å gripe et tak om håndbagasjen min, men det gjorde Justin for meg. Sakte men sikkert gikk jeg bort til en av stolene og satt meg ned. Jeg var så usikker på alt, og tankene mine bare fløy rundt omkring. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men bare følte meg så utrolig alene. Justin la håndbagasjen rett forran meg og satt seg ned ved siden av meg. ''Bare.. Hør på meg er du snill'' sa Justin og pustet ut. Jeg orket ikke se på han. ''Selv om jeg ikke ser på deg, så hører jeg. Men snakk fort, jeg skal sjekke inn'' sa jeg litt kaldt. Aldri hadde jeg vært sånn mot en gutt. Sist gang en gutt såret meg, gråt jeg som bare det. Det var som et helvette for meg rett og slett, men fra den erfaringen var jeg bare kald mot de som hadde såret meg etter det. ''Okei.. Jeg skal snakke kjapt..'' sa Justin sin mørke stemme mot meg. Jeg nikket og sa ikke noe mer mens jeg fulgte nøye med på håndbagasjen min av en rar grunn. ''Okei.. For noen måneder siden møtte jeg en helt nydelig jente hjemme hos henne. Jeg fikk vite av min far at meg og mine kompiser skulle på ferie med henne. Og automatisk ble vi glade fordi alle mente du var sick pen. Og derfor var vi guttene bare så utrolig rare'' sa Justin.

 

Jeg stirret opp på han, han kalte meg nydelig. ''-Uansett.. Så du var veldig hard to get i begynnelsen. Du var så utrolig, beklager for å si det.. Men overlegen. Du snakket ikke til meg i begynnelsen, og det var ikke før i senere tid jeg merket det var på grunn av dette'' sa Justin og tok ut smykket fra barnehagen. Det var ødelagt, og jeg stirret på det. Tårene mine rant nedover kinnet mitt sakte. ''Ikke gråt.. Jeg er ikke helt ferdig. Uansett, så siden du var så pass hard to get, inngikk vi det som ødelagte livet mitt. En deal.. Ryan var keen på deg, og det var jeg og. Vi skulle finne ut hvem som fikk deg først, eller.. Avtalen var jo egentlig noe lignende. Men så en periode så ble du litt mykere mot oss. Ble venner med oss, og det var bare smilet ditt. Øynene dine.. Jeg bare ante ikke hva jeg skulle gjøre liksom. Jeg falt for deg, nesten med engang.'' sa Justin mens han også ble litt rørt. ''-Vennligst boarde 21b til Ontario. Reade for take off snart'' sa en usynlig stemme. Jeg reiste meg opp i litt panikk. ''*dittnavn* vent..'' sa Justin raskt og grep et tak om hånden min. Jeg snudde meg og stirret han rett i øynene, han presset meg nærmere og kysset meg rett på leppene mens han strøk meg i håret. ''Jeg elsker deg, *dittnavn*. Selv om alt jeg gjorde var galt.. Skal du vite at jeg faktisk elsker deg. Jeg ville aldri sagt det til en person jeg ikke mener det til'' sa Justin lavt. Jeg ga han et smil forsiktig. ''Jeg elsker deg og, Justin. Virkelig.. Men nå er alt komplisert'' sa jeg og gikk bort til damen for å sjekke inn på flyet mitt.

Tumblr_m0o7p1r2tl1qjklwmo1_400_large

Hva tror du skjer videre? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.03.2012 / 20:01 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 79

Lurer på om jeg skal avslutte historien så kjapt som mulig før 100 deler :-) Hele hovedpoenget var jo å finne hverandre igjen. Pluss jeg har nå laget en ny Historie Kategori som heter ''The Switch - historie'', fordi det er min nye historie.


 

Vi gikk lenger inn i hovedrommet hvor alle guttene satt, og jeg plasserte meg automatisk i mellom Zayn og Liam. ''Maten ligger på kjøkkenet, så dere kan gå og spise hvis dere vil'' sa Zayn, og alle spurtet ut på kjøkkenet mens jeg ble igjen med Zayn. ''Så hvordan går det med deg nå da?'' spurte Zayn meg og smilte. ''Går helt fint.. Dårlig samvittighet kanskje?'' mumlet jeg. ''Jeg vet jo ikke hva som har skjedd da.. Men jeg ville bare si at jeg tror Harry liker deg veldig godt. Sånn.. Ja du skjønner'' sa Zayn og blunket til meg. 

______________

Jeg fikk plutselig en ekkel følelse inni meg, så hele grunnen til at Harry støttet meg var fordi han muligens likte meg? Dere vet sånn kvalmende følelse man får når man får vite at en person du ikke liker, liker deg? Vel sånn hadde jeg det. ''Hvordan vet du det?'' spurte jeg raskt og så på Zayn. ''Han har kanskje nevnt det til Liam, som sa det til meg'' sa Zayn og blunket til meg før han reiste seg opp og gikk inn til guttene så jeg ble sittende alene. Faen heller.. Tenkte jeg inni meg mens jeg satt der og tenkte for meg selv. Nå var jeg nesten helt glad for at jeg skulle hjem igjen til Canada og slippe å tenke på guttedrama. ''Hey *dittnavn*, kom og spis med oss da!'' ropte Liam fra kjøkkenet som lå i studio. Jeg nikket for meg selv og reiste meg opp og gikk ut til dem. Akkurat da jeg satt meg ned vibrerte telefonen, og jeg så da at jeg hadde fått en melding av Catherine, hun fra håndball laget mitt så klart. ''Hey, Rebecca og Catherine her! Håper du koser deg i los angeles. Vi har sett bilder av deg hvis du lurte, hihi :D Men vi skal ha en stor håndball cup om en uke i Atlanta. Kommer du da? Rekker du det? Er veldig viktig <3'' hadde de skrevet.

 

Jeg ble nesten litt sjokkert av glede, nå gledet jeg meg ihvertfall til å komme meg hjem. ''Hvorfor smiler du som en idiot?'' spurte Zayn mens de andre lo av meg. Jeg så at Harry ga meg et søtt smil, noe som ga meg en rar følelse inni magen min. ''Håndball cup om en uke i Atlanta, gledings til tusen'' sa jeg fornøyd. Jeg svarte tilbake. ''Selvfølgelig! kommer hjem om to dager, tar et tidlig fly! Vi snakkes da<3'' skrev jeg tilbake og smilte fornøyd. Vi satt og spiste sånn hele kvelden ettersom guttene hadde tvingt manageren sin til å kjøpe inn mye rart som chips, brus, all mulig rare ting. ''Vi kommer til å legge på oss minst fire kilo'' sa Liam og rapte. ''Gjett om'' mumlet jeg raskt. Jeg følte meg ikke særlig komfertabel rundt Harry lenger, og valgte heller derfor og late som jeg følte meg dårlig for å gå hjem. ''Hey Zayn, kan du kjøre meg hjem?'' spurte jeg raskt og så beende på han. ''Hva med Harry? Han ka kjøre deg'' sa Zayn og pekte på Harry, men han hadde fått i seg drikke, så det syns jeg ikke noe særlig om. ''Han har drukket Zayn..'' sa jeg og ristet på hodet. ''Godt poeng, greit skal bare hente bilnøklene'' sa Zayn og smilte til meg. Livredder var det riktige ordet i denne sammenhengen.

 

Dagen du reiser hjem.

Praktist talt hele gårsdagen hadde jeg holdt meg inne. ''Tusentakk for at du kjørte meg Zayn, kommer til å savne deg og guttene'' sa jeg og klemte han mens jeg sto på gate 21b, ready for take off. ''Bare hyggelig, har dårlig tid. Men flyet ditt går ikke før en halvtime uansett'' sa Zayn og smilte. Vi sa adjø til hverandre, før han forsvant i folkemengden. Scooter hadde sjekket opp med meg i dag tidlig når det gjaldt billetter og alt. Alfredo og resten av crewet hadde sagt hade til meg, og Alfredo hadde også gitt meg et brev fra Justin som han ba meg ikke lese før jeg kom hjem til Canada. Jeg var bare så utrolig trøtt, og utslitt etter de siste dagene. De hadde vært helt jævlig. Jeg gledet meg nesten til å bare gå hjem og spille så mye håndball, få ut frustasjonen på en eller annen måte. Harry hadde jeg heller ikke sagt hade til, ettersom jeg hadde fortalt Zayn hvordan jeg følte det, og han hadde skjønt det. Jeg fiklet litt med telefonen og tekstet med Catherine som var storfornøyd med at jeg kom hjem idag. ''Fly til Ontario boarder om 25 minutter. Vennligst møt opp på gate 21b, jeg gjentar 21b.'' hørte jeg en usynlig stemme si. Folkene begynte å stille seg i køen, så da kunne likegodt jeg gjøre det og. ''*dittnaaaaaavn!'' ropte en stemme bak meg, og løpende mot meg kom Justin i fullfart.

 

180327_167982503247851_100001083071135_350453_252884_n_large

 

Hehe hva tror du skjer? Jeg er på overnatting nå, så hvordan bloggingen blir aner jeg ikke.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.03.2012 / 17:15 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 78

Da er jeg tilbake :-) Skal egentlig på overnatting nu snart, men har skrevet på forhånd som jeg poster. Håper ingen av dere maser på facebook, for det er virkelig irriterende.. Eheh

 

Btw. Denne delen blir litt om one direction, men jeg snur raskt om til Justin i neste del så klart! Det er bare denne delen :D

 


Justin sitt synsvinkel:

Men jeg gjorde som han sa, og fikk Ryan til å hente meg med leiebil til studioet. ''Du ser elendig ut'' sa Ryan. ''Takk'' nølte jeg og så ut av vinduet. Selv Los Angeles, som lyste opp hver dagen min, klarte plutselig  se svart ut. Kvalm var jeg, og dårlig samvittghet hadde jeg også. ''Du kan gå av her, skal parkere bilen'' mumlet Ryan. Jeg nikket og gikk ut av bilen. Rett før jeg kom opp til trappegangen, kunne jeg få et glimt av Harry og *dittnavn* klemme, også forsvant *dittnavn* mens Harry kom nedover trappen, altså samme retning hvor jeg sto. Faen som det kokte inni meg.
________________________

 
Harry stirret på meg med et blikk, ikke akkurat et positivt et. ''Hva faen gjorde du med *dittnavn*?'' spurte jeg raskt og stoppet han ved å legge håndflaten min på brystet hans. Han stoppet opp og ga meg et skeptisk blikk. Uansett hva, så var jeg så utrolig sjalu på han akkurat nå som faktisk kunne snakke til *dittnavn* uten å bli slengt drit til. Men jeg skjønte henne så pass godt.

 

Ditt synsvinkel:

Så jo jeg hadde tenkt til å dra rett opp på hotellrommet for å hente litt penger, også kanskje møte guttene fra one direction igjen i studio. Jeg elsket å være med dem alle, de bare fikk meg til å glemme ting. Vi hadde hatt tidenes vannkrig i et studio, så derfor ble manageren litt sint. Men alt tok dem med et smil. Og jeg var nesten hundre prosent sikker på at de aldri ville gjort noe sånt. Jeg sprintet opp hotellrommet mitt og hentet alle slags mulige ting jeg trengte en hel kveld, Harry ventet jo tross alt ved bilen så ville ikke at han skulle vente alt for lenge. Scooter hadde vært snill nok og bestilt billetter til meg om to dager, så det var bare å få morgendagen unnagjort. Jeg gikk ned trappen, og mot resepsjonen. Jeg kjappet meg mot døren, og akkurat da fikk jeg øye på Justin og Harry gjennom vindudøren veldig nære hverandre med knyttnever begge to.

 

''Hva faen skjer!?'' ropte jeg og løp mot Harry og Justin som så veldig sinte ut begge to. ''Du har rett, gutten eier jo ikke respekt. Bare plutselig stopper meg og truer meg fordi jeg er venner med deg og faktisk støtter deg? fyfaen'' sa Harry irritert og slapp Justin mens han ristet på hodet og gikk rett forbi han mens han ga et lite skulderpress. Jeg ble stående og se på en trist Justin som så rett ned. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet overfor hvordan Harry hadde oppført seg mot Justin, men sånn kunne det gå.

 

''Jeg beklager for alt.. *dittnavn*'' hørte jeg han si lavt. Men jeg var ikke klar til å tilgi han, selv om jeg nærmest elsket han. Følelsene mine for han var fortsatt der, men jeg kunne ikke gjøre noe med det for å få de vekk. Og ikke søren om jeg skulle bli venner igjen med Justin allerede, det ble for rart. ''Jeg beklager jeg og'' sa jeg og gikk forbi han jeg også, og rett bort til Harry. Nå synket den dårlige samvittigheten inn, jeg var bare en person som hatet å såre andre uansett hva de hadde gjort mot meg.

 

''Hey, hva skjedde?'' spurte Harry og så på meg. ''Nei ikke noe'' mumlet jeg og så ned på bakken før jeg åpnet bildøren til Harry og satte meg inn. Harry satte seg også inn og stirret på meg et øyeblikk. ''Du slapp av, du har ikke gjort noe gale. Du skal ikke ha dårlig samvittighet overfor det han har gjort. Jeg gikk kanskje over streken, men jeg bryr meg om deg nå'' sa Harry og tok tak i hånden min. Han begynte å kjøre, og sørget for å ikke slippe hånden min helt til vi var framme i studio, noe som var litt skjønt. ''Vel.. Håper guttene fortsatt er her da. Det var i hvertfall planen'' sa Harry og gikk ut av bilen, og det samme gjorde jeg. Det var samlet seg en del paparazzier utenfor studioet for å få et innblikk av Harry Styles. ''Er det en ny flamme, Harry!?'' ropte alle mens vi gikk inn i bygningen. ''Paparazzier ødelegger livet mitt'' mumlet Harry surt. Vi gikk lenger inn i hovedrommet hvor alle guttene satt, og jeg plasserte meg automatisk i mellom Zayn og Liam. ''Maten ligger på kjøkkenet, så dere kan gå og spise hvis dere vil'' sa Zayn, og alle spurtet ut på kjøkkenet mens jeg ble igjen med Zayn. ''Så hvordan går det med deg nå da?'' spurte Zayn meg og smilte. ''Går helt fint.. Dårlig samvittighet kanskje?'' mumlet jeg. ''Jeg vet jo ikke hva som har skjedd da.. Men jeg ville bare si at jeg tror Harry liker deg veldig godt. Sånn.. Ja du skjønner'' sa Zayn og blunket til meg. 

Justinbieberhotty_large

 

Vil dere ha mer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.03.2012 / 18:09 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 77

Hei! Uff, som dere vet så hadde jeg bloggfri igår, noe jeg har en gang i uken :) Og den brukte jeg fornuftig til å skrive samf. innlevering og powerpoint. Nå skal jeg øve til norsk prøve som jeg har i morgen! Den er viktig, så vet ikke hvordan bloggingen blir. Også skal jeg få skrevet et sammendrag fra denne historien også siden mange har spurt. Mamma sa jeg ikke fikk lov til å blogge idag pga. prøven, eheh sorry mamma. 


Justin sitt synsvinkel:

Jeg hadde heldigvis fått lov å sove hos Chaz og Ryan i natt. Aldri i livet om jeg hadde overlevd ved å sove alene på det lille rommet mitt, spesielt ikke med hodefylt tanker og sånt. Jeg hadde sovnet i sengen til *dittnavn*, og bare sniffet puten hennes og latt tårene mine renne nedover hele natten. Jeg bare følte meg så utrolig alene. Døren åpnet seg kjapt og jeg kunne se Chaz og Ryan komme inn med en Starbucks pose til meg. ''Jeg fant ut at hun har fått hotellrom helt nede, sånn i første etasje. Rom 14 faktisk.'' sa Chaz og plutselig fikk et litt rart ansiktsuttrykk. ''Hva er det som skjer? Du fikk et litt rart fjesuttrykk'' sa jeg og smilte mens jeg tok imot posen med mat. Ryan ga Chaz et skarpt blikk. ''-Helt serriøs, hva skjer!?'' spurte jeg utålmodig. ''Vi så nettopp Harry Styles gå inn på hotell rommet til *dittnavn*'' sa Chaz lavt, og Ryan så helt oppgitt på Chaz.
________________

Jeg så på Chaz med et sjokkert blikk, og jeg visste godt at jeg gapet som bare det. Sjokkert allerede, hun hadde vel ikke gått videre? Nei det tviler jeg på, fordi hun fortalte meg at det ikke var noe i mellom henne og Harry. De var bare venner! ''Du ser jævlig sjokkert ut bror'' sa Chaz og klappet meg på skuldrene, men var det så rart egentlig? ''Nei er bare.. Nei bare glem det'' sa jeg raskt og lukket munnen min igjen. Jeg snudde meg kjapt og gikk mot kofferten min mens jeg tok på meg noe klær siden jeg skulle møte Scooter i studio. 

 

Ditt synsvinkel:
''Harry'' sa jeg gråtende og klemte han. Han omfavnet meg som aldri før, en ekte venn. I forskjell til Chaz og Ryan som bare svikte meg totalt. Hvordan hadde de hjerte til det egentlig? Hvordan klarte de å være sånn mot meg? Jeg som hadde åpnet meg hundre prosent for dem begge, tapere hele gjengen. Bare de så kalte belieberne hadde fått vite dette, men jeg ville ikke skape hat her i verden. Jeg var bedre enn det. ''så så.. Det kommer til å gå bra'' sa Harry og strøk meg på ryggen. Jeg fikk et lite smil om munnen mens jeg slapp klemmen. Harry tørket tårene mine som rant nedover kinnet mitt. 

 

Etter og ha sittet på hotellrommet en god stund med Harry og fortalt han så og si detaljert på hva som hadde skjedd i går, ble han sjokkert. ''Jeg vet ikke helt med deg da.. Men det kan jo være Justin er lei seg. Jeg mener, det kan være det var et veddemål i begynnelsen og kanskje det utviklet seg til sterke følelser på slutten? Du vet aldri'' sa Harry og strøk meg forsiktig på armen mens vi lå og snakket i sofaen. Jeg var veldig forvirret. ''Problemet er at jeg ikke aner hvordan jeg skal stole på dem igjen. Når jeg får vite at Justin ville bli kjent med meg for penger.. Det er bare absurd'' sa jeg og ristet på hodet. ''Tror ikke det direkte var på grunn av pengene, mer konkurranse instinkt. Men ja jeg skjønner hvordan du har det, ingen fortjener det sånn'' mumlet Harry og sjekket telefonen sin. ''Nei du har vel rett, men det blir vanskelig å tilgi han med det første'' sa jeg raskt. ''Jepp'' sa Harry og konsentrerte seg på telefon skjermen. ''Hva skjer?'' spurte jeg og ga et hint med telefonen. ''Gutta i One direction vil at vi skal møte i studio, bare for å høre hvordan den nye sangen blir liksom'' sa Harry. ''Da må jo jeg ikke stoppe deg? Gå!'' sa jeg raskt og reiste meg opp. ''Nei du kan bli med meg'' sa Harry og dro meg med.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Justin, for fjerde gang.. Du skal synge Live my life, ikke that should be me!'' sa Scooter veldig irritert. Jeg hadde av en rar grunn ikke fått den ekle tanken i hodet vekk om hva muligens *dittnavn* og Harry kunne ha gjort. Hun var jo singel nå, og Harry hadde jo gitt henne komplimenter. ''Nei dette er håpløst. Gå hjem Justin. Fiks opp i hva det nå enn er som skjer, jeg orker ikke mer'' sa Scooter oppgitt og braste ut av studioet. Jeg følte meg tom og elendig rett og slett.

 

Men jeg gjorde som han sa, og fikk Ryan til å hente meg med leiebil til studioet. ''Du ser elendig ut'' sa Ryan. ''Takk'' nølte jeg og så ut av vinduet. Selv Los Angeles, som lyste opp hver dagen min, klarte plutselig  se svart ut. Kvalm var jeg, og dårlig samvittghet hadde jeg også. ''Du kan gå av her, skal parkere bilen'' mumlet Ryan. Jeg nikket og gikk ut av bilen. Rett før jeg kom opp til trappegangen, kunne jeg få et glimt av Harry og *dittnavn* klemme, også forsvant *dittnavn* mens Harry kom nedover trappen, altså samme retning hvor jeg sto. Faen som det kokte inni meg.

 Justin-bieber-and-sister-jazmyn_large

Ja, fikk skrevet denne delen så fort som mulig :-) Til helgen må jeg fikse noe blogg greier, sånn at det blir bedre bloggings, flere konkurranser og rett og slett en bedre jdbnorway med nytt design også. Har bare så utrooooolig mye som skjer i livet mitt osv.

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.03.2012 / 20:00 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 76

Heisann! Vil bare meddele at jeg ikke tok fri på mandag for å ta fri på torsdag. Siden jeg har en stor presentasjon, og en prøve i språkhistorie på fredag. Ikke bare det, har innlevering også + Musikal arbeid. Ble igjen etter skolen, og mye tull.


Hør denne mens dere leser :-) 

 

 ''Det har skjedd noe, kan du fikse fly hjem til Canada for meg?'' spurte jeg. ''Uff, så alvorlig? Vent litt.. Har pc-en her'' sa Scooter og jeg hørte noe dunk fra andre siden av telefonen. ''La meg se.. LAX flyplass, rett til Canada'' mumlet Scooter. ''-Dessverre er det ikke noe ledig før om to dager. Rett og slett fordi det er landskamp som skjer, og da er alle billettene utsolgt'' sa Scooter.
_____________________________

''Ah.. Tuller du med meg?'' spurte jeg irritert og oppgitt mens jeg åpnet opp døren til suiten vår. ''Nei beklager. Er det en spesiell grunn til at du vil gå akkurat nå eller? Er jo bare to dager, så vi får se hvordan ting går da'' sa Scooter sin stemme. ''Jo du har vel rett. Men jeg bare lurer på en ting.. Kan jeg overnatte hos en venn som bor her i L.A?'' spurte jeg kjapt. Jeg kunne høre Scooter nøle litt med det. ''Kan du ikke heller være med vennen din imorgen? Liker veldig lite å la deg gå rundt i Los Angeles på egen hånd midt på natten. Dessuten er du mitt ansvar, ikke denne vennen her. Hvis det har skjedd noe som gjør at du ikke vil sove på rom med Chaz og Ryan, så kan jeg få skaffet deg ditt eget hotellrom. Skjønner at jenter av og til vil ha litt fred for seg selv, jeg mener.. Carin også er litt sånn-'' ''-Nei er ikke sånn privatliv greier, men ja kan du bestille et rom? Jeg ber mamma betale deg så kjapt jeg er komt inn'' svarte jeg og merket jeg ble litt lettet over at jeg slapp å sove på samme rom som de andre.

 

Justin sitt synspunkt:
 
Chaz gjorde det aldeles ikke noe bedre for meg. ''Til helvette med alt'' sa han for fjerde gang, mens vi alle fortsatt sto i sjokk over det som hadde skjedd den siste halvtimen. Jeg hadde ikke rørt en fot, og sto der helt fortvilet mens jeg holdt smykket i min venstre hånd. ''Helt enig med deg, Chaz. Vi ødelagte virkelig alt for et slant med penger'' sa Ryan og ristet på hodet. ''Jeg trenger luft'' mumlet jeg. Guttene nikket mens jeg holdt det ødelagte smykket som var formert som en J i min hånd. Jeg åpnet døren og kjente den kalde brisen treffe ansiktet mitt mens jeg så ut mot nattehimmelen og bilene som kjørte fram og tilbake. Hva faen hadde jeg gjort? Jeg hadde det så utrolig vondt inni meg at jeg ikke klarte å beskrive den følelsen jeg har nå. Av å miste det kjæreste. Men det var vel typisk meg, jeg er glad i knappe tre timer før alt går rett til helvette igjen. Selv om jeg ikke hadde kjent henne sånn veldig lenge, men en liten stund, så visste jeg at hun var den rette for meg. Jeg var så utrolig forelsket at det var skummelt. Magen min var helt kvalm, og absolutt en følelse jeg ikke likte. Jeg bare måtte gi henne tid så hun kunne roe seg ned. I mellomtiden, kunne jeg bare skamme meg over det jeg har gjort, fortjent.

 

Ditt synspunkt:
''Fortsatt ikke et mareritt nei'' sa jeg lavt da jeg sjekket klokken min og våknet i et litt mer ukjent hotellrom. Jeg hadde sendt melding til Harry igår kveld og spurt om han muligens kunne komme over idag tidlig å snakke med meg, og hadde heldigvis fått et positivt svar også. Så nå hadde jeg skiftet raskt til noe fint, før jeg ventet på at han skulle banke på hotellrommet mitt. Været var ikke helt til å skryte av denne sommerdagen heller, og kjølig hadde det blitt.

 Tumblr_m0h4p3tkkb1rr3d0qo1_500_large

 

Justin sitt synsvinkel:

Jeg hadde heldigvis fått lov å sove hos Chaz og Ryan i natt. Aldri i livet om jeg hadde overlevd ved å sove alene på det lille rommet mitt, spesielt ikke med hodefylt tanker og sånt. Jeg hadde sovnet i sengen til *dittnavn*, og bare sniffet puten hennes og latt tårene mine renne nedover hele natten. Jeg bare følte meg så utrolig alene. Døren åpnet seg kjapt og jeg kunne se Chaz og Ryan komme inn med en Starbucks pose til meg. ''Jeg fant ut at hun har fått hotellrom helt nede, sånn i første etasje. Rom 14 faktisk.'' sa Chaz og plutselig fikk et litt rart ansiktsuttrykk. ''Hva er det som skjer? Du fikk et litt rart fjesuttrykk'' sa jeg og smilte mens jeg tok imot posen med mat. Ryan ga Chaz et skarpt blikk. ''-Helt serriøs, hva skjer!?'' spurte jeg utålmodig. ''Vi så nettopp Harry Styles gå inn på hotell rommet til *dittnavn*'' sa Chaz lavt, og Ryan så helt oppgitt på Chaz.

Tumblr_m0ddojsxz21r1a3uuo1_500_large

 

Hva tror du skjer nå? :D 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.03.2012 / 20:49 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 75

Beeeeklager for litt sein blogging! Men mamma hadde bursdag, jeg har framføring OG har vært på hard trening! Men dere bare fortjente en del, så jeg måtte skrive en uansett hvor sliten jeg er! love you og takk for alle kommentarene!


 

 ''Den er god'' sa damen bak disken og snudde ryggen til meg. Jeg snudde meg mot guttene som snakket. ''Så du vant jo faktisk hele veddemålet, grattis med ny dame Justin! Og her er pengene'' sa Chaz og ga en god slant i hånden til Justin. ''Unnskyld meg?'' sa jeg veldig forvirret og merket jeg kokte opp. ''-Hvilke veddemål?'' spurte jeg og la armene i kryss.
_________________

Justin snudde seg rundt og så meg, han så nesten litt sjokkert ut over at jeg muligens sto der plutselig. ''Skulle du ikke kjøpe vann du?'' spurte Justin og smite til meg, men jeg overså akkurat det smilet. Jeg bare visste når Justin faktisk skjulte noe for meg, og denne gangen hadde jeg på følelsen at det var alvor. ''Justin, gi faen. Hva er det som skjer?'' spurte jeg. Alle guttene så ned på gulvet, og jeg merket jeg koket av nysjerrighet. ''Chaz Somers'' sa jeg strengt. Chaz så opp på meg, og øynene hannes ble helt blanke. ''Det var ikke meningen..'' sa Chaz lavt. ''Vi angrer'' sa plutselig Ryan. Justin klarte ikke å møte blikket mitt. ''Jeg koker av nysjerrighet, hva faen er det som skjer?'' spurte jeg for sikkert femte gang. ''Jeg beklager for alt *dittnavn*, vi angrer på det sterkeste. Du skal bare vite at, det aldri var meningen å såre deg. Rett etter vi ble kjent med deg da vi var hos deg for første gang i London.. Så.. Ja. Vi inngikk et veddemål! Hele veddemålet gikk ut på at jeg skulle få deg til å falle for meg. Eller egentlig så først var det veddemål mellom meg, Ryan og Chaz! Vi skulle sjekke hvem du ville falle for først'' sa Justin.

 

Det ble helt svart for meg, og jeg så langt innvendig på Chaz, Justin og Ryan at de skammet seg. Men jeg aner ikke.. Jeg bare var helt sjokkert. Så min kjærlighet til Justin var ekte, men hannes var aldri gjensidig? Jeg som hadde trodd alt var serriøst? Hvordan i alle dager hadde han hjerte til noe sånt? jeg bare sto med sauestirr ned i gulvteppet. ''*dittnavn*, du skal vite at vi aldri mente og såre deg!'' sa Justin og reiste seg opp. Han kom nærmere meg. ''Jeg ble kjent med deg, og fant ut at du var en nydelig jente jeg lett falt for! Går ikke en dag uten at jeg tenker på d-'' ''-SLIPP MEG!'' ropte jeg sint da han prøvde å ta på meg. Jeg hadde selvrespekt, jeg skulle prøve å ikke skrike til han. ''Neste gang du sier sånt, så må du mene det''sa jeg og la trykk på de siste bokstavene. ''-Visste du at jeg falt for en drittsekk? Atter engang? Visste du at... Dette er over? At jeg aldri kommer til å snakke med en av dere drittsekker igjen? Visste du at.. One moment, doesn't last forever! Nei, for nå er du ute av livet mitt. Totalt ute'' sa jeg, men prøvde å ikke heve stemmen min. Jeg hadde så utrolig lyst til å grine. Så utrolig lyst til å vekke fra dette marerittet, men uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det ikke noe drøm å våkne fra. Det hele var et ekte mareritt.

 

Justin sine tårer nedover kinnet hans glinset som stjernen på en mørk himmel. ''*dittnavn*'' sa han lavt mens tårene rant nedover. ''Nei.. Jeg reiser tilbake til Canada. Det var fint å bli kjent med dere, trodde jeg da'' sa jeg. Jeg dro av meg det gamle smykket mitt fra barnehagen og kastet den på Justin. ''-Og denne er til dere'' sa jeg og viste fram en langefing før jeg gikk opp trappen. Nå rant tårene mine nedover som faen. Hvorfor meg? Hvorfor meg som var så sårbar av alle mennesker? Tårene mine rant nedover mens jeg gikk opp trappen i suiten. Alle så rart på meg, men til helvette med dem. Jeg brydde meg ikke. Min verden var svart. Personen jeg var forelsket i, var ikke lenger der for meg. ''Hei Scooter'' sa jeg og prøvde å skjerpe stemmen min mens jeg snakket i telefonen. ''Hei vennen min, hva skjer?'' spurte Scooter gjennom telefonen med gladstemmen sin. ''Det har skjedd noe, kan du fikse fly hjem til Canada for meg?'' spurte jeg. ''Uff, så alvorlig? Vent litt.. Har pc-en her'' sa Scooter og jeg hørte noe dunk fra andre siden av telefonen. ''La meg se.. LAX flyplass, rett til Canada'' mumlet Scooter. ''-Dessverre er det ikke noe ledig før om to dager. Rett og slett fordi det er landskamp som skjer, og da er alle billettene utsolgt'' sa Scooter.

407982_287016294690848_150889218303557_775797_2053992355_n_large

Vil dere ha mer? :D

 

Skal blogg enyheter nå!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.03.2012 / 19:38 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 74

''Og jeg tar spaghetti bolognese med sprite'' sa Justin glad og så rett på meg. Kelneren vår nikket og forsvant etter hvert, mens Justin begynte å fotflørte med meg. ''Så hva skulle du spørre meg om flørtepus?'' spurte jeg og lo litt. Justin stoppet litt og, tok tak i hendene mine og så meg rett inn i øynene. 
_______________

''Vil du bli min jente? Altså.. Vil du bli kjæresten min? Jeg mener.. Jeg har bare falt så utrolig for deg. Skulle gjerne ha sagt noen fine sjekkereplikker, men suger på sånt! Også er du bare helt nydelig, og jeg klarer bare ikke slutte å tenke på deg når jeg ikke er med deg.'' sa Justin, og bablet faktisk veldig fort. Det var så typisk han når han var nervøs, men også utrolig skjønt av han. ''Selvfølgelig, Justin!'' sa jeg med et stort smil. Jeg var bare så utrolig lykkelig med han, bare ved at han flettet sine fingrene i mine kunne jeg føle meg som en prinsesse. ''Serriøst? wow! Da er vi offisielt et par?'' spurte Justin meg glad og strøk tommelen sin over hånden min. ''Det er vi'' nikket jeg glad. ''Elsker det'' sa Justin og reiste seg opp. Han lente seg over og kysset meg. Noen mennesker som satt rundt omkring i restauranten ute stirret på oss, men ikke så rart når selveste Justin Bieber satt her. Enkelte gikk så langt at de tok bilder, noe som ikke gjorde meg noe stort da. ''Glemte å si en annen ting, jeg måtte kjøpe en ting til deg'' sa Justin og tok ut en liten eske fra lommen, og det rørte meg så utrolig mye.

436198_large

At Justin hadde kjøpt meg en utrolig dyr ring var så utrolig skjønt, og bare til å grine av. ''Wow Justin, jeg har ikke ord'' sa jeg overrasket. ''Hva med et kyss da?'' spurte Justin forhåpningsfult. ''Alltid'' sa jeg og lente meg forsiktig over bordet og ga han et kyss på munnen. ''Elsker når du kysser meg'' sa Justin glad. ''joda, det gjør vi alle'' sa jeg og kysset meg selv på armen. ''That awkward moment when you wish you were an arm'' sa Justin og fniste. ''Lol, du er så teit'' sa jeg. ''Det vet jeg'' mumlet Justin. Så vi snakket veldig lenge, og bare lo. Så mye at enkelte av de rundt oss faktisk forlot området. Vi spiste utrolig god mat også, og matet hverandre. Kjærlighet er det beste! ''Og der gikk enda flere folk'' fniste Justin etter han hadde fortalt meg en vits, og jeg hadde ledd meg ihjel. ''Sånn kan det gå'' lo jeg. ''Men vi kan gå nå, bare gå litt rundt i los angeles, vise deg dette herlige stedet!'' sa Justin og reiste seg opp. Jeg gjorde som han sa, og fulgte etter.

20be76d353ab54924ef09465eaa3447308b31f9d_wmeg_large

X_e863f97a_large

 

''Og nå.. Lover jeg, den aller siste taxien! For vi må jo komme oss hjem'' lo Justin. ''Dette er vel sånn cirka den sjette taxien, men angrer ikke. Tusentakk for den beste kvelden i mitt liv!'' sa jeg glad og klemte han. Vi satt oss raskt inn i taxien og ba han kjøre oss tilbake til hotellet. Justin hadde vist meg nesten over alt, og det var en utrolig fin by. Jeg var helt kjørt da vi kom tilbake til hotellet, og ble møtt av Chaz og Ryan i lobbyen. ''Heisann, hatt en fin kveld?'' spurte Ryan oss. ''Ja veldig'' sa Justin og slengte seg i sofaen. Jeg så raskt over meg hvor en kiosk var rett ved siden av sofaene som vi satt på og lurte på om jeg muligens skulle kjøpe meg en drikke. ''Ja det merkes, klokken er faktisk halv tolv'' sa Chaz irritert. ''Surprompen du Chaz'' sa jeg og smilte. ''Blærk, neida'' sa han. ''Neivel.. Men skal bare ha meg en drikke, to sekunder gutter'' sa jeg og bare gikk noen få skritt før jeg var ved kiosken. ''Hei, jeg skal ha en cola'' sa jeg og la to dollar på disken. ''Den er god'' sa damen bak disken og snudde ryggen til meg. Jeg snudde meg mot guttene som snakket. ''Så du vant jo faktisk hele veddemålet, grattis med ny dame Justin! Og her er pengene'' sa Chaz og ga en god slant i hånden til Justin. ''Unnskyld meg?'' sa jeg veldig forvirret og merket jeg kokte opp. ''-Hvilke veddemål?'' spurte jeg og la armene i kryss.

Tumblr_lngzjowxy91qi0c4k_large


Oj oj oj, hva tror du skjer? (: Hva tror DU veddemålet er? :D

 

Håper dere er litt aktive nå! Har faktisk skrevet tre deler til dere idag. Håper dere likte det da! Kanskje jeg skriver en del til.

 

NB: fått familiebesøk akkurat nå, så skriver fortsettelse imorgen ;* Takk for herlige kommentarer! Dere er alle elskbar.

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.03.2012 / 18:06 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 73

Neste dag kunne jeg kjenne den stekende solen over Los Angeles treffe vinduet, også ansiktet mitt. Hadde de serriøst ikke gardiner her eller? Tenkte jeg og prøvde å legge puten over fjeset mitt, helt til jeg merket at sengen var mye mer tomt enn tidligere på natten. Jeg snudde hodet mitt og så at Justin var borte, men en liten lapp lå på puten hannes. Jeg tok den sakte opp med mitt morgenfjes og begynte å lese.

 
______

''Hei min nydelige! Idag blir sangen til meg og Far east movement lansert. Derfor måtte jeg i studio for et viktig møte med Scooter, og deres manager. Er noen viktige planer vi skal ta oss av i senere framtid. Håper du koser deg, og til klokken 17:00 må du fikse deg fint! Jeg tar deg med ut, okei? Glad i deg <3'' sto det på papiret. Jeg fikk et stort smil om munnen og tok av meg dynen. Jeg var litt glad for at Justin ikke var her akkurat nå, siden hele gårsdagens sminke var sølt utover hele fjeset mitt. ''Uff da'' mumlet jeg for meg selv. Jeg tok kjolen min og annet som jeg hadde inne på Justin sitt rom, før jeg tusle av gårde mot hotellsuiten min. ''Hvem er det?'' spurte en stemme bak døren etter jeg hadde banket hardt på. ''Det er meg, Chaz'' sa jeg høyt. Den brune døren åpnet seg raskt, og jeg så en utrolig trøtt Chaz med rufsete hår til alle kanter stå der i en bjørne pysjamas bukse.  ''Hvor har du vært? Meg og Ryan ble litt beskymret for deg!'' sa Chaz og så beskymret på meg. ''Dere var helt full igår, så jeg overnattet hos Justin-'' ''-oooooh'' sa Chaz.

 

Jeg rødmet litt. ''Nei Chaz, gi deg! Vi er ikke sammen enda engang'' sa jeg og smilte. ''Det burde dere snart bli'' sa Chaz og smilte til deg mens han lukket døren bak seg. Jeg snudde meg og så Ryan ligge trøtt i sengen. ''Yo butsy, våkne'' sa jeg og gikk bort til sengekanten. ''Gi deg *dittnavn*, har serriøst hangover etter igår'' nølte Ryan med ansiktet ned i puten, så jeg så vidt kunne høre han. ''Og det er deres problem!'' sa jeg og smilte. ''Hva skal vi gjøre idag da?'' spurte Chaz og la seg ned i sengen igjen. ''Ikke noe.. Har vondt i hodet. Tror jeg bare chiller idag'' sa Ryan og så på meg. ''Jeg skal ut med Justin jeg, så dere får kose dere. Eller.. Jeg går ikke før om sånn tre timer da'' mumlet jeg. ''Da kan du ligge og sove med oss da'' sa Ryan. ''Ja greit'' nølte jeg og gikk bort til Chaz. Jeg la meg under dynen hannes. ''Ånden din stinker Chaz'' sa jeg raskt. ''Takk for den'' sa han og pustet enda mer på meg, så jeg nesten brakk meg. ''Blærk, ekling'' sa jeg og snudde ryggen min til han. Jeg hadde nesten ikke fått sove, men hadde chillet max disse timene. Helt til jeg bestemte meg å gjøre noe fornuftig som å skifte til noe fint siden jeg skulle ut med Justin. Jeg hadde tatt på meg et høytlivs skjørt i skinn og en veldig fin blonder topp til, mens håret mitt lå med fall nedover skuldrene.

Tumblr_m02wf2ywm51qflzguo1_500_large

''Nydelig som alltid ja'' sa Justin med et stort smil etter jeg hadde gått ned trappen og møtt Justin i resepsjonen. Han var kledd i en svart dongeri bukse og en fin skjorte til. ''Du og'' fniste jeg og kysset han lett på leppen. ''Vel, jeg leide en bil jeg, så vi kan kjøre bort til favoritt restauranten min. Det er noe jeg vil spørre deg om når vi kommer dit'' sa Justin og smilte lurt. ''Jeg lurer på hva'' svarte jeg nysjerrig og ga han et smil. Jeg satte meg inn i en hvit Range Rover som Justin hadde leid, og hele veien til en nydelig restaurant hadde vi sunget på Justin sin nye sang med Far East Movement, live my life, gud som jeg elsket den! ''Den fikk faktisk en million views etter to timer'' sa Justin overrasket. ''Helt sykt'' sa jeg mens vi gikk ut av bilen. Justin flettet fingrene sine i min, og kelneren viste oss fram til hvor vi skulle sitte, ute faktisk. Nydelig utsikt over hele Los Angeles og mer romantisk kunne det ikke bli. ''Jeg tar en cæsar salat med cola til'' sa jeg høflig mens kelneren noterte. ''Og jeg tar spaghetti bolognese med sprite'' sa Justin glad og så rett på meg. Kelneren vår nikket og forsvant etter hvert, mens Justin begynte å fotflørte med meg. ''Så hva skulle du spørre meg om flørtepus?'' spurte jeg og lo litt. Justin stoppet litt og, tok tak i hendene mine og så meg rett inn i øynene. 

Pic_192338762_large

Hva tror du Justin skal spørre om? :D

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.03.2012 / 13:20 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 72

Fikk et spørsmål om jeg kunne skildre litt mer på hvor personene er og sånt, og det kan jeg! Tror jeg har glemt å gjøre det ettersom jeg ser for meg alt i hodet mitt, og da føler jeg dere gjør det og, men selvfølgelig ikke siden det skjer i mitt hode og jeg vet hva som skjer, haha :-)

 


Så jeg hadde bedt taxi sjåføren råkjøre tilbake til hotellet, så mye panikk som jeg hadde. Og jeg sto faktisk nå og banket på rom 132 som Alfredo hadde oppgitt til meg. Døren åpnet seg forsiktig, og der sto Justin iført en fotball shorts og en hvit t-skjorte, og ikke akkurat det lykkeligste fjeset kan du si.
_____________________

''Hva vil du?'' spurte Justin meg raskt. ''Snakke? Det normale vel?'' sa jeg og presset meg inn, selv om Justin presset litt imot. ''Hvorfor?'' spurte han meg trist, utrolig hvor mye jeg faktisk kan ha såret han, men jeg har jo ikke gjort noe gale? ''Fordi du har missforstått noe veldig stort'' mumlet jeg og satt meg ned i sengen til Justin. ''Hva da?'' spurte Justin og kom litt nærmere meg. Hotellrommet hannes var litt mindre enn vår, men jeg tror grunnen var fordi han bodde helt alene. Det var så luksus for å være så lite. ''Vel, da du så meg med Harry, og ja jeg vet du snek deg bak oss og spionerte på meg i en busk for faen. Stoler du ikke på meg?'' spurte jeg halv irritert. Justin sine brune øyne lyste opp som en måne en vakker natt, jeg klarte nesten ikke holde meg alvorlig engang. ''Jeg var redd, og forvirret *dittnavn*, og så utrolig sjalu. Jeg mener.. Tenk om jeg hadde sagt til deg at jeg elsket en eller annen jente kjendis, og at du visste at jeg ville gjort mye fordi jeg var en fan. Hadde du ikke vært litt beskymret da hvis jeg gikk ut alene med henne da? Når du visste at hun hadde drukket? Dette er bare et eksempel da'' sa Justin lavt og satt seg ned på gulvet, nesten litt sammenkrøpet. Jeg så på han at han ikke mente vondt, alt ble gjort med kjærlighet. Og intet ord kunne beskrive hvor søtt det var. 

 

''Jeg skjønner det, Justin. Men når du avviser meg litt og går fra din egen fest? Når det klikker for deg? Harry gjorde ikke noe uansett! Eller.. Bortsett fra delen hvor han sa jeg hadde fine øyner da, men det var ikke noe stort. Jeg sa faktisk til han rett etter det at jeg var opptatt, noe jeg trodde du hadde fått med deg men tydeligvis ikke'' mumlet jeg. Justin så raskt opp på meg. ''Sa du det til han? At det var meg du var opptatt med?'' spurte Justin overrasket og fikk et glimt i øynene. Han reiste seg raskt opp før jeg fikk svare, og det samme gjorde jeg også. ''Selvfølgelig Justin! Jeg vet ikke om du vet det i det hele tatt, men det er en grunn til at jeg kysser deg. At jeg så og si holder på med deg. Jeg liker deg veldig godt, Justin. Og du må være veldig dum hvis du ikke vet det'' fniste jeg. Justin fikk et skjeivt smil om munnen som gjorde at jeg bare måtte smile. ''Jeg er dum.. At jeg ikke så det'' sa Justin plutselig, noe som gjorde at jeg fikk et smil om munnen. Utrolig hva sånne teite missforståelser kunne gjøre med forhold, ikke at meg og Justin var sammen eller noe, men en del av det skjønte dere vel. 

Tumblr_lxk2zr5smh1r9alaeo1_500_large

''Du er litt dum til tider ja'' fniste jeg og gikk bort til Justin. Jeg la begge armene mine rundt om nakken hannes og bare presset han inntil meg. Den gode følelsen når du klemmer personen du liker så utrolig godt, den følelsen. Justin la armene sine rundt midjen min og kysset meg på kinnet. ''Takk for at du er verdens beste'' sa Justin i øret mitt så jeg kunne kjenne pusten hannes kile inn. ''Takk, du og gutten min'' sa jeg og så han rett inn i øynene. Justin fikk et smil om munnen og presset leppene sine mot mine. ''Jeg-er-glad-i-deg'' presset Justin fram for hvert småkyss vi kysset mens han bare strøk fingrene sine på ryggen min. ''Glad i deg og'' sa jeg og stoppet opp. ''Btw, skal jeg finne fram noe klær til deg eller? Du kan sikkert sove her'' sa Justin og smilte. ''Ja, uff jeg gidder ikke dra på rommet med en full Chaz akkurat nå'' smilte jeg. ''Den er god, her er en fotballshorts og en t-skjorte du kan låne'' sa Justin og kastet den til meg. Den luktet Justin, aw, jeg hadde på følelsen at jeg kom til å sove veldig godt i natt. Jeg fikk skiftet raskt og la meg tett inntil Justin mens han små kysset meg i fjeset, helt til jeg sovnet raskt i verdens beste sine armer. 

 

Neste dag kunne jeg kjenne den stekende solen over Los Angeles treffe vinduet, også ansiktet mitt. Hadde de serriøst ikke gardiner her eller? Tenkte jeg og prøvde å legge puten over fjeset mitt, helt til jeg merket at sengen var mye mer tomt enn tidligere på natten. Jeg snudde hodet mitt og så at Justin var borte, men en liten lapp lå på puten hannes. Jeg tok den sakte opp med mitt morgenfjes og begynte å lese.

 

977de032658f11e1b9f1123138140926_7_large

Hva tror du står på? :D

 

Btw. håper dere deler bloggen på facebook idag, blir gøy med høyt leserantall idag <3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.03.2012 / 15:53 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 71

 

''Du har forresten veldig fine øyne'' sa Harry til *dittnavn*, og jeg kunne kjenne sjalusien lang vei, men smarte meg klarte å ødelegge en kvist sånn at begge hørte det. FAEN. Jeg rygget kjapt tilbake i håp om at de ikke så meg eller noe.

______

Ditt synsvinkel:
Jeg skulle akkurat til å svare på Harry sin kommentar om øynene mine, helt til vi begge kvapp litt av at vi hørte en kvist bli tråkket på. ''Hva var det?'' spurte jeg litt nervøst og reiste meg opp, men Harry så ut til å ikke ville ødelegge øyeblikket heller. ''Hey, bare sett deg. Det var sikkert bare et dyr'' sa Harry mens han satt med ryggen til busken. Jeg så litt skeptisk på han, og så mot buskene hvor jeg kunne se at det ikke var et dyr.. Justin faktisk.. Jeg merket en kvalmende følelse akkurat nå, stolte han ikke på meg? Hva hadde han egentlig hørt og fått med seg? Skuffet på begge deler må jeg si. ''Går det bra eller?'' spurte Harry og reiste seg opp. ''Jaja det gjør vel det. Takk for komplimentet forresten'' sa jeg og smilte. ''Jo bare hyggelig søta.. Og forresten, hvis du ikke har noe imot det.. Ville du blitt med meg ut på en date en dag kanskje?'' spurte Harry meg raskt. Jeg så rart på han, selv om dette engang var en drøm for meg var det ikke det nå lenger. Jeg likte Justin, det var han jeg hadde falt for. ''Harry.. Da jeg sa meg og Justin var veldig nær, mente jeg at vi holdt på'' sa jeg lavt og så ned på mursteinene på bakken. ''Det går så fint så! Justin er en heldig fyr må jeg si, selv om jeg ikke kjenner deg så godt! Men vi kan da være venner?'' spurte Harry meg og smilte.

 

Selvfølgelig kunne vi det! Harry Styles liksom! ''Ja selvfølgelig dumma'' fniste jeg. ''Flott, her er nummeret mitt. Og du kan godt taste inn din her'' sa Harry og ga meg en hvit iphone. Jeg gjorde som han sa og tastet inn nummeret mitt. ''Værsegod'' sa jeg glad. ''Takk!'' sa han fornøyd mens vi begge gikk inn igjen i lokalet, hvor det nærmest hadde blitt helt kaos på dansegulvet. ''Wow, hvem er han der!?'' spurte Harry meg veldig høyt for å overdøve musikken. Han pekte mot Chaz som danset som om det skulle vært for livet. ''Øhm. Jeg aner ikke, kjenner han ikke i det hele tatt'' sa jeg oppgitt og ristet på hodet. ''Hah, han var fet, men jeg må gå jeg! Vi snakkes nok en dag, *dittnavn*'' sa Harry og ga meg en klem. ''Gjett om vi gjør!'' sa jeg glad og klemte tilbake. Jeg sto helt alene igjen nå ved dansegulvet mens alle kjente ansikt rundt meg danset. Jeg bare gikk litt lenger vekk og satt meg ned på en stol helt alene. ''Hey'' sa en stemme bak meg, jeg snudde meg og så Alfredo der med meg. ''Hei Alfredo'' sa jeg og smilte litt skjevt. ''Tøff kveld eller?'' spurte han meg, som om han kunne lese tankene mine.

 

''Nja, du kan vel si det på den måten ja! Eller mye missforståelser'' mumlet jeg og så ned på en cola boks som sto rett foran meg på bordet. Alfredo rynket litt på nesen. ''Ja jeg kan vel tenke meg det, ettersom jeg så Justin isted med panikk'' sa Alfredo raskt. ''Hva mener du?'' spurte jeg litt nervøst. ''Han var redd for deg, over hvor du kunne ha vært liksom. Så han letet etter deg en god stund, men Chaz var ikke noe til hjelp da han spurte Chaz. Også da han først hadde funnet deg, forsvant han vekk fra lokalet med engang. Kan ikke akkurat si at det var et smil om munnen hans. Du gjorde ikke noe galt gjorde du?'' spurte Alfredo. ''Nei jeg gjorde ingenting. Jeg tror bare Justin missforstår at når jeg snakker med en gutt, så er vi plutselig forelsket'' svarte jeg. ''Vel, gå og finn han da. Jeg tenker han er på det samme hotellet som dere. Rom 132'' sa Alfredo. Jeg nikket og reiste meg raskt opp for å gjøre det bedre igjen. Det siste jeg ville var å ødelegge mellom meg og Justin allerede. 

 

Så jeg hadde bedt taxi sjåføren råkjøre tilbake til hotellet, så mye panikk som jeg hadde. Og jeg sto faktisk nå og banket på rom 132 som Alfredo hadde oppgitt til meg. Døren åpnet seg forsiktig, og der sto Justin iført en fotball shorts og en hvit t-skjorte, og ikke akkurat det lykkeligste fjeset kan du si.

Tumblr_m08lzazjql1qek4mao1_500_large

Hva tror du skjer her? vil du ha mer? :)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.03.2012 / 11:41 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 70

Heihei! Idag er jeg vekke sånn helt til i kveld, men har forhåndsskrevet enda en del som jeg poster med mobilen. Katrine sitt nett har også gått helt vekk, men Emilie stepper inn for henne idag! Så da vet dere det, selv om jeg skal blogge litt selv nå :D Og btw. Takk for positive tilbakemeldinger på innlegget, jeg skjønner enkelte 'hatere' når de sier Beliebers overdriver og sånt, for det er det faktisk noen som gjør, men men. Håper også ingen reagerer på One Direction i historien, det er bare en historie :)


 ''Gjett om, let's party hard!'' ropte jeg glad og dro med meg Justin. Jeg visste ikke helt hvordan Stratford folk festet, men jeg gjorde det på en gøy måte. ''På dansegulvet'' sa jeg og dro med meg Justin, og utrolig rart at jeg ikke hadde blitt helt starstrucked heller. ''Unnskyld meg, Justin?'' hørte jeg en mørk stemme si bak meg. Jeg snudde meg, og rett og slett fikk sjokk. Gutten jeg hadde vært sånn skikkelig forelsket i siden One Direction hadde debutert. ''Omg, Harry Styles!'' sa jeg med en pipete stemme.

______________________

Jeg sto rett og slett i sjokk mens Harry viftet med håret sitt. ''Går det bra med deg eller?'' spurte Harry meg mens jeg nikket så fort som jeg kunne. ''Wow.. Av alle disse artistene her som Rihanna, Beyonce og Lil Wayne, så blir du mest stastrucked av han?'' spurte Justin meg og la armen sin rundt meg. ''Haha, så søtt'' sa Harry etter jeg hadde gjort enda en brå bevegelse. Jeg følte meg rett og slett så dum akkurat nå. ''Kanskje du trenger litt frisk luft?'' spurte Justin meg. Jeg nikket og klarte endelig å få ut av meg selv et lite ja. ''Skal jeg følge henne ut eller? Siden hun kan bli litt mer vandt med meg?'' spurte Harry og så på Justin. Justin så veldig skeptisk på både meg og Harry, men jeg hadde faktisk ingenting imot det. ''Jo'a..'' mumlet Justin. ''Flott, bli med meg! Jeg gjetter du heter *dittnavn* ettersom du er en ganske bekjent av Justin?'' spurte Harry meg mens han la håndflaten sin forsiktig på ryggen min. ''Jepp det er meg'' sa jeg og endelig klarte å puste. ''Flott du er litt rolig nå.. Vi går her, siden paparazziene og fansen strømmer rundt hovedinngangen'' sa Harry, og før jeg visste ordet av det var vi i en slags bakgård av hele lokalet med et utsikt over Hollywood skiltene.

 

''Takk, jeg tror jeg trengte litt frisk luft må jeg si'' fniste jeg og satt meg ned på en murstein forsiktig så kjolen ikke skulle opp. ''Det går bra, er så og si vandt med det nå ettersom One Direction er blitt litt kjent rundt om i verden'' sa Harry og smilte til meg, aw smilet hans! ''Jepp, har vært en stor fan siden'' smilte jeg. Harry nikket og ga meg en tommel opp, og jeg rødmet som bare det. ''Må si du er litt søt når du rødmer'' sa Harry glad. ''Jo takk, men det hjelper ikke for nå rødmer jeg enda mer'' fniste jeg. ''Går så bra så, så du og Justin er gode venner eller? Jeg så hvor glad han var på scenen da du kom inn! Det ble filmet og'' sa Harry og satt seg ned ved siden av meg, og selvfølgelig holde jeg på å skjelve. ''Ja vi er veldig nær kan jeg si'' mumlet jeg, ettersom vi ikke helt hadde komt ut til folket at vi holdt på. ''Det er jo bra, jeg mener Justin er en veldig fin fyr, og en til å stole på også. En god kompis han'' sa Harry. ''Jepp det vet jeg, så hvor er resten av One Direction?'' spurte jeg raskt, siden jeg ikke kunne ha husket og sett dem. ''Det er en lang historie, vi hadde en liten konflikt, så endte jeg plutselig opp her'' sa Harry og så meg rett inn i øynene. Jeg nikket rolig og fulgte veldig spent med. ''Du har forresten veldig fine øyne'' smilte Harry til meg. 

 

Justin sitt synsvinkel:
''Hallo Chaz! Jeg spurte om du hadde sett *dittnavn*, ikke om vaskebjørn vasker? Faen heller, hvor mye har du drukket?'' spurte jeg irritert og så på en hikkende Chaz foran meg. ''Æh, så *hikk* henne gå med Harry den veien'' sa Chaz og pekte mot min høyre. Jeg nikket kjapt og prøvde å løpe den veien, men da jeg gjorde det endte jeg opp på toalettet for damer. ''Faen'' mumlet jeg atter engang. Jeg hadde bare den ekle følelsen av sjalusi, hun var bare så glad da hun så han, tenk om hun ville droppe meg for Harry sin del hvis han var interessert? Nei jeg måtte slutte å tenke. ''Hey Alfredo! Har du sett *dittnavn*?'' spurte jeg oppgitt. ''Wow du ser helt påkjørt ut. Ja hun gikk den veien sammen med en av de dere Two Direction folka'' sa Alfredo. ''One Direction faktisk, men takk'' sa jeg andpusten og løp den veien hvor bakgården var. Jeg gjemte meg raskt bak en svær busk og kunne se på en liten avstand både *dittnavn* og Harry sitte ved siden av hverandre. ''Du har forresten veldig fine øyne'' sa Harry til *dittnavn*, og jeg kunne kjenne sjalusien lang vei, men smarte meg klarte å ødelegge en kvist sånn at begge hørte det. FAEN. Jeg rygget kjapt tilbake i håp om at de ikke så meg eller noe.

_______

Tumblr_m0847qtaav1qez0uvo1_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.03.2012 / 16:02 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 69

Gratulerer med dagen, Justin! Denne dagen skal feires som bare det. Håper du koser deg på det sterkeste med familien, venner, kjæreste og ikke minst, oss beliebere! We love you sweetheart <3


 ''Okei, okei den er god!'' sa jeg glad. ''Har du hørt Justin sin sang? One less lonely girl?'' spurte Alfredo. ''Ja, det har jeg!'' sa jeg glad. ''Flott, du kan gå ut på scenen og sette deg på den stolen der om 10 sekunder!'' sa Alfredo, jeg fikk øye på Justin som var kledd i en nydelig dress som matchet kjolen min faktisk. Jeg hadde lyst til å besvime faktisk. ''Okei, 5-4-3-2...1 GÅ'' sa Alfredo og dyttet meg forsiktig ut på scenen.
___________________________

 

Jeg så bare noen lyskastere mot meg, og et stort gisp fra mikrofonen. ''*dittnavn*!'' ropte Justin og kom løpende mot meg og ga meg en kjempe stor bjørneklem jeg hadde lengtet etter en veldig god stund. Jeg kunne høre flere folk nedenfor scenen si 'awww', og Justin sine armer som ikke ville la meg gå. Jeg klemte tilbake, men måtte passe på litt så kjolen min ikke gikk alt for langt opp heller. ''Du må synge videre'' sa jeg lavt til han så bare han kunne høre det. Jeg kunne se glimtet i øynene hans og han nikket til meg. Han flettet fingrene sine inn i mine og førte meg til en krakk hvor jeg satt mens han tok opp gitaren og fortsatte å spille og synge. ''There's gonna be one less lonely girl'' sang han mens han stirret på meg. Hver eneste jente som var belieber, kunne jeg vedde på skulle ønske var meg. Det var nesten sånn at jeg fikk dårlig samvittighet overfor det. Jeg bare satt på krakken mens hundrevis av tanker faktisk fløy igjennom hodet mitt, negative og positive. En bølge med applaus kom, og jeg fikk et smil om munnen. Justin la fra seg gitaren sin, og dro meg med bak scenen og enda lenger vekk, før han stoppet opp og stirret på meg. ''Derfor du ikke har tatt telefonen det siste døgnet, aner du hvor deprimert jeg har vært?'' spurte han meg. ''Jeg beklager. Scooter ga meg beskjed om å holde meg unna telefonen'' sa jeg søtt.

780964-12-1330589562665_large

''Det er verdt det da.. Wow, elsker overraskelsen! Den beste'' sa Justin og smilte til meg. Han la pannen sin på meg. ''Vet, har savnet deg veldig! Og hvorfor sa du ikke til meg at du var depp?'' spurte jeg og fniste. ''Ville ikke beskymre deg, men det er en ting jeg må gjøre'' sa Justin og lente seg framover. Han ga meg et lidenskapelig kyss på leppene, og det var så godt. Jeg bare kunne kjenne alle sommerfuglene i magen min fly som bare det. Den beste følelsen i verden er når personen du liker, liker deg tilbake, helt garantert.

 

Justin sitt synsvinkel:

Aldri i livet om jeg hadde blitt mer glad for denne overraskelsen. Alfredo hadde faktisk nesten klart å røpe seg tidligere, men han hadde på en eller annen måte klart å vri seg unna. Jeg kysset henne rett på de røde leppene hennes, og ikke snakk om hvor nydelig hun var og. Jeg ble jo faktisk mer forelsket for hvert sekund med henne. Var det i det hele tatt mulig? Jeg smilte innvendig, og jeg kunne kjenne at hun smilte når jeg kysset henne og. Ingenting kunne ødelegge dette øyeblikket, trodde jeg da.

 

''Justin! MY MAN!'' hørte jeg Chaz sin stemme rope, og kjente noen armer rundt meg som garantert var Chaz sine. Jeg slapp kysset og kunne kjenne leppene noen millisekund, men senere etter traff øynene mine Chaz som var kledd i en dress faktisk, Chaz med dress, wow. ''Yo bro'' sa jeg og ga han en klem. Ryan sto bak han der igjen, skikkelig pyntet han også. ''Du ser faen meg drit hot ut'' sa Chaz og så på jenten min, jeg merket sjalusien stige, men jeg måtte nesten huske at de var bestevenner og da. ''Tusentakk koseklumpen'' sa hun og fniste, den latteren..

 

Ditt synsvinkel:
Så bare av å stå bak med Justin og de i bakrommet mens andre festet, var faktisk en bedre følelse. Så lenge jeg fikk være med Justin var jeg mega fornøyd. ''Skal vi gå til hovedlokalet og få litt liv i festen? Selv om det allerede er skikkelig liv der fra før av'' fniste Justin og la armen sin på ryggen min. ''Gjett om, let's party hard!'' ropte jeg glad og dro med meg Justin. Jeg visste ikke helt hvordan Stratford folk festet, men jeg gjorde det på en gøy måte. ''På dansegulvet'' sa jeg og dro med meg Justin, og utrolig rart at jeg ikke hadde blitt helt starstrucked heller. ''Unnskyld meg, Justin?'' hørte jeg en mørk stemme si bak meg. Jeg snudde meg, og rett og slett fikk sjokk. Gutten jeg hadde vært sånn skikkelig forelsket i siden One Direction hadde debutert. ''Omg, Harry Styles!'' sa jeg med en pipete stemme.

 Tumblr_lzlxsda7dm1qgxgoeo1_500_large

Hva tror du skjer? :D

 

Tenkte jeg skulle innblande litt One Direction noen deler, siden jeg faktisk ikke har gjort det før!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.02.2012 / 16:46 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 68 - lang del

''Wow, dette stedet her er jo helt sykt'' sa jeg sjokkert og så utover hele suiten. ''Aldri vært på et hotell før?'' spurte Ryan og så rart på meg. ''Joda, men ikke et så fint et!'' mumlet jeg. ''Det går fint, du blir fort vandt med sånne syke hotell, ettersom du kjenner Justin bieber nå'' sa Chaz og smilte. ''Dere vil vel ikke forklare meg alt som skal skje nå?'' spurte jeg halvveis irritert. ''Jo okei..'' sa Ryan og satt seg ned i sofaen, nå var jeg skikkelig spent.
______________

 

''Så.. Alfredo, produsenten til Justin sant? Han har vel ringt og maset på sånn i en uke om hvor mye Justin klager over Los Angeles. Og tro meg, det har aldri skjedd før at han gjør. Han pleier alltid å ringe selv og skryte over hvor gøy han har det i Los Angeles. Men den siste uken så har han bare vært så sykt gretten. Og til og med de i LMFAO klager på han, og da er det virkelig gale. Og alt er faktisk bare din skyld'' sa Chaz utrolig fort. ''Skal jeg ta det positivt eller negativt!?'' spurte jeg sjokkerende. ''Begge deler faktisk! Men mest positiv for din del, og negativt for resten av verden siden Live my Life, Justin sin nye sang skulle ha komt ut igår, men den ble så forsinket fordi Justin absolutt skulle snakke med deg i telefonen hele tiden'' mumlet Chaz. ''Øh! Det er ikke min feil! Justin sa han ikke var opptatt eller noe sånt, og nå er det min feil? Fuck it!'' sa jeg irritert og lente meg bakover i sengen min. ''Slapp av, singelen er ferdig nå, og kommer ut imorgen. Men det er det.. Justin har en fest imorgen, kjendisfest faktisk. Og da skal vi overraske han med deg, du er med på den?'' spurte Ryan raskt. ''Selvfølgelig er jeg det! Men årgh.. Må jeg klare meg enda en dag uten Justin?'' klaget jeg. ''Du klarer deg lillevenn, det er bare en halvdag. Og apropos, kjæresten til Scooter som forresten heter Carin har funnet antrekk til deg. Men henne snakker vi med imorgen'' sa Ryan og smilte til meg. ''Den er god da. Men god natt gutter'' sa jeg og lukket øynene mine, klar for en gøy dag imorgen.

 

Dagen etter våknet jeg heldigvis veldig opplagt, men da jeg sjekket klokken på telefonen min skjønte jeg straks hvorfor. ''Joda, sovet helt til klokken to vi! Våkne gutter!'' ropte jeg. ''pizza..'' mumlet Chaz. ''Pizza?'' spurte jeg skeptisk. ''Jeg tror han fortsatt sover'' sa en trøtt Ryan ved siden av meg. ''Det tror nok jeg også. CHAZ SOMERS!'' ropte jeg så høyt at både Ryan og Chaz skvatt til. ''Sånn'' sa jeg fornøyd da Chaz lå våken på gulvet. ''Du er så stygg'' nølte Chaz irritert og pakket seg selv i dynen. ''Ny dag, nye muligheter! pluss vi sikkert skal møte Justin sitt crew snart som Scooter sa igår kveld'' sa jeg raskt og gikk bort til kofferten min for å finne noe. ''Det er ikke før klokken fire!'' sa Ryan. ''Da har vi god tid på oss til å skifte, og spise litt'' sa jeg raskt. 

Y_large

 

''Noe enkelt og fint! Hva syntes dere gutter?'' spurte jeg og sjekket meg i speilet. ''Jo hvis du ikke hadde vært Justin sin, så hadde jeg lett tatt deg'' sa Chaz, noe jeg forresten syns var veldig creepy. ''Okei.. Jeg tar den positiv selv om du freaker meg ut sånn av og til'' smilte jeg. ''Do that'' sa Chaz og blunket.

 

Jeg ventet lenge på at Chaz og Ryan skulle bli ferdig med å fikse seg, før vi gikk ned på hotellrestauranten og ble servert veldig god, varm mat siden vi var alt for seint til lunsjen også faktisk. ''Chaz.. Det ser ut som du ikke har spist på år og dager. Folk glaner faktisk på oss!'' sa jeg og satt meg tilbake i stolen min, kanskje litt flau over Chaz som gaflet i seg maten på den måten. ''Gratis mat, erlik en fornøyd Chaz'' sa Chaz og smilte. ''Greit, men kan dere ikke ringe Scooter? Så får vi fikset oss til festen og sånt'' sa jeg. ''Ta det med ro, jeg ringer nå. Men det er en stor kjendis fest, så det blir nok skikkelig pynting'' sa Ryan og smilte. ''Enda bedre, og da mååå vi forte oss!'' sa jeg bestemt. ''Greit greit!'' sa Ryan og tok opp telefonen og la den ved øret. ''Hey Scooter - Ja vi sitter og spiser nå på hotellet - Okei okei! - Skal vi ta med noe? - Nei? Okei greit, snakkes da!'' sa Ryan og la på.

 

''Hva var det?'' spurte jeg og smilte. ''De fikser en drosje til deg om sånn 20 minutter, du blir ført til frisøren hvor sånn cirka alle kjendis jentene blir sminket og sånt. Så vi skilles nok her'' sa Ryan. Jeg nikket, og løp opp igjen i suiten og tok med all nødvendige ting som telefon, penger og mye annet.

Tumblr_l46jd5lnvi1qbi9vxo1_500_large

 

''Hey, du må være *dittnavn*!'' sa en utrolig skjønn dame skikkelse mot meg. ''Hei, jupp det er meg!'' sa jeg fornøyd. ''Så bra da, jeg er Carin. Kanskje du har hørt om meg?'' spurte hun mens vi sakte gikk mot en stor bygning. ''Ja det har jeg!'' sa jeg glad. ''Supert! Vi er en veldig stor gjeng må jeg si, men du må ikke være beskjeden. For alle Justin sine venner, er også våre venner'' sa Carin glad. Jeg nikket og ga henne et skjevt smil, visste hun ikke at det muligens var noe mer mellom oss? Jeg prøvde å ikke tenke på det. ''Uff, mobilen min vibrerer sånn hele tiden..'' sa jeg og prøvde å avbryte. ''Justin?'' spurte Carin og så på meg. ''jepp.. Han har vel ringt sånn minst førti åtte ganger siden igår kveld'' mumlet jeg. ''Det går fint, bare la den ligge så begynner vi å fikse på deg nå!'' sa Carin og fikk deg på andre tanker. Jeg lente meg ned på en stol mens flere damer og menn gikk rundt meg og enten fikset sminke eller hår.

 

''Så, planen er det at vi sniker deg inn i bakveien. Mange av kjendisene skal opptre, så når Justin opptrer One Less Lonely Girl foran de andre, tar vi deg inn og ser hvordan han reagerer. Alltids like gøy!'' sa Carin. ''Men hva om han oppdager meg før?'' spurte jeg nervøst og var redd for at jeg muligens ville ødelegge alt. ''Det kommer ikke til å skje. Det skal Alfredo sørge for, siden du skal være med han i begynnelsen av kvelden. Og Justin kommer til å være opptatt av de få belieberne som har vunnet billett til å være med på festen'' sa Carin glad. ''Wow..'' sa jeg. ''Jupp, det blir gøy det! Bare til å glede seg. Og forresten, alle i crewet er veldig nysjerrig på hvem du er ettersom Justin har bablet i ett om deg'' fniste Carin. ''Gleder meg til å møte de alle'' sa jeg glad og lukket øynene siden hun ene makeup artisten skulle begynne med øyensminke.

416865_147505422036903_100003323381744_186941_1266294662_n_large

Tumblr_ltw5as2wxr1r18ukmo1_500_large

''Som jeg sa, du ser helt nydelig ut!'' sa Carin for tredje gang. Utrolig nok hadde meg og Carin snakket veldig mye de siste timene. ''Jeg må nesten innrømme selv at jeg ser bra ut faktisk!'' sa jeg glad. Jeg så fakisk helt nydelig ut, utrolig hvordan to timer med sminke og hairstyler kunne gjøre med folk. ''Det er bra! Og husk.. Hvis du kommer i en situasjon med full av paparazzier, bare smil og ikke si noe'' sa Carin mens vi gikk ut av frisørsalongen. ''Den er god'' sa jeg og nikket. Så, ikke bare hadde jeg fått den mest nydelige kjolen og sykeste sminke og hår, men Carin og resten av crewet hadde fikset tidenes drosje også. ''Dette her er som de dere på Sweet sixteen på MTV'' fniste jeg og satt meg inn i drosjen. ''Nei du sier ikke det'' lo Carin. ''-Men man må ankomme med litt stil da'' fortsatte hun, og jeg nikket meg enig.

Tumblr_lxcc1ltkoo1r7uftso1_500_large

''Fyfaen.. Jeg kan høre bassen lang vei!'' sa jeg lavt, men viste seg at Carin hadde hørt meg tydeligvis. ''En ekte hollywood fest vet du!'' sa Carin glad. ''YEAH'' hørte vi en guttestemme si, jeg snudde meg raskt og så en litt mørk gutt iført en dress. ''Heyhey Alfredo! Liv i festen allerede ser jeg?'' sa Carin i strålende humør. ''Gjett om! Jeg har allerede danset med Beyonce og Rihanna! Mitt livs beste øyeblikk!'' sa Alfredo, men stoppet fort opp og snakke da han så meg. ''Wow, hvem er denne baben da?'' spurte han og så på Carin, også på meg. ''Alfredo da!'' sa Carin og dyttet litt i Alfredo. ''Unnskyld! Men helt serriøst, hvem er du?'' spurte han og sjekket meg opp fra topp til tå. ''Jeg er *dittnavn*, og du må være Alfredo, aka Justin sin produsent'' sa jeg og smilte. ''At hun vet hvem jeg er, gjør alt så mye bedre!'' sa Alfredo. Carin ga han et blikk. ''Neida, jeg bare kødder! Men vi to vi skal inn bakveien vi, for vi skal ikke ha noe paparazzier etter oss, pluss Justin ikke kan se oss!'' sa Alfredo og dro meg vekk.

 

Jeg stresset litt med å gå så fort på høyhæler, men en gang før hadde jeg vært en skikkelig fest jente. Og da var det bare alkohol, fest og gutter som hadde gått i hjernen på meg. ''Okei, nå er vi bak sceneteppe allerede!'' ropte Alfredo mot meg bare for å overdøve musikken. ''Okei, okei den er god!'' sa jeg glad. ''Har du hørt Justin sin sang? One less lonely girl?'' spurte Alfredo. ''Ja, det har jeg!'' sa jeg glad. ''Flott, du kan gå ut på scenen og sette deg på den stolen der om 10 sekunder!'' sa Alfredo, jeg fikk øye på Justin som var kledd i en nydelig dress som matchet kjolen min faktisk. Jeg hadde lyst til å besvime faktisk. ''Okei, 5-4-3-2...1 GÅ'' sa Alfredo og dyttet meg forsiktig ut på scenen.

Kidrauhl-3-justin-bieber-29411950-500-334_large

 

Hva tror du skjer? hvordan tror du Justin reagerer?

 

Skrev heller en lang del til dere idag siden dere fortjener det :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.02.2012 / 14:53 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 67

Justin sitt synsvinkel:
''Serriøst Alfredo, gi deg'' sa jeg irritert og prøvde å få tak i *dittnavn*, men hun tok aldeles ikke telefonen! ''Men herregud, vi må gå nå! Scooter klikker faen hvis ikke'' maste Alfredo på meg. ''Men *dittnavn*, jeg m-'' ''-Drit i henne noen timer! Dette er mye viktigere'' sa Alfredo og dro meg med ut av studioet, ikke visste jeg hvor jeg skulle heller. 

 

Ditt synsvinkel:
''Velkommen til Los Angeles, idag er været 30 hele varmegrader. Håper dere får et fint opphold her'' hørte jeg en usynlig stemme i mikrofonen si da vi hadde gått ut av flyet og for å hente bagasjene våres. ''Kødder dere med meg!?'' ropte jeg.
___________________________

''Nop!'' sa Chaz glad. Det var så utrolig rart at jeg ikke hadde bind forran øynene, foran øynene mine, for jeg var ikke blitt vandt med sollyset treffe meg i fjeset. Været var ikke helt til å skryte av de siste dagene i Stratford, så jeg var utrolig glad for at vi hadde reist et varmere strøk, spørsmålet mitt akkurat nå var hvordan. ''Så du har sikkert sånn hundre spørsmål om hvordan vi fikk deg hit, hva vi skal gjøre, og alle klærene dine og sånt, men det tar vi på hotellet'' sa Ryan og sjekket mobilen sin. Han hadde vel sett ned på iphone skjermen minst hundre ganger siden vi landet. ''Kan vi ikke besøke Justin da!? Siden vi er i L.A!'' sa jeg glad. ''Nei'' sa Chaz raskt. ''hvorfor?'' spurte jeg skeptisk, men også litt skuffet. ''Fordi vi bare kan ikke'' sa Chaz bestemt. Jeg ga han et litt rart blikk, før jeg fulgte etter Chaz og Ryan. Okei.. Vi var altså tre 17åringer som hadde reist fra Canada til Los Angeles, hvor rart var ikke det? ''Skal vi være her helt alene?'' spurte jeg skeptisk mens dørene lukket seg opp og vi kjente varmen steke over oss, jeg hadde jo tross alt på meg en joggebukse og hvit singlett. ''Neida, se.. Der kommer han'' sa Ryan og så bort mot en lilla bil som kom mot oss. En manne skikkelse kom ut av bilen, og tro det eller ei men jeg måtte ha sett han før.

Tumblr_luvh3xmsfc1qhq2xjo1_500_large

''Hey Scooter!'' ropte Ryan og ga denne mannen, Scooter en klem. ''Heihei Ryan'' sa han og ga Ryan en klapp på skulderen. ''Hei Scooty, my man'' sa Chaz og ga han et klapp på skulderen. ''For hundrede gang, ikke kall meg Scooty. Det er bare flaut Chaz! Men godt å se deg igjen'' sa Scooter og blunket til Chaz. Han snudde hodet sitt kvart mot meg og smilte. ''Justin sin nye crush? Oooh, jeg er Scooter!'' sa han og håndhilste på meg. ''Hei, jeg er *dittnavn*'' sa jeg fornøyd. ''Tro meg.. Det vet jeg. Du vet alle telefonsamtalene du har med Justin.. Også plutselig må du legge på fordi en gal mann roper på han og begynner å hoppe i sengen til Justin? Vel, det er meg'' sa han og smilte. Jeg begynte å fnise litt, han var jo faktisk morsom. ''Da vet jeg det'' sa jeg glad. ''Vel, velkommen til Los Angeles da folkens. Vi kjører dere rett over til hotellet så dere kan få hvile litt, det trenger dere faktisk'' sa Scooter raskt. Vi nikket og la bagasjene inn i bilen vår, før vi kjørte mot hotellet. Inni bilen kunne jeg love det var mye latter og kos, og Scooter som jeg husket var manageren til Justin var så utrolig generøs og imøtekommende. Jeg gledet meg faktisk til å være her i L.A.

Tumblr_m02nauugei1r2ueico1_500_large

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

 

''Så, vi er her ved Four Seasons hotel her i Los Angeles nå ja'' sa Scooter i telefonen. ''Jeg skjønner fortsatt ikke en bær av denne turen her, og hvorfor vi er her'' mumlet jeg og ventet utenfor på at Scooter skulle bli ferdig i telefonen. ''Det forklarer vi når vi er litt opplagt'' sa Chaz som holdt på og sovne. Det var jo blitt utrolig seint, og ettersom hele dagen hadde gått utpå å sitte i et fly, skjønte jeg godt, fordi vi alle hadde jetlag. ''Okei, jeg leide en suite til alle tre siden dere ikke er så kjent her i L.A, og da er det mye bedre å holde sammen hele tiden. Her er nøklene og sånt, og husk.. Hva nå enn som skjer, så vet dere at Justin ikke skal finne ut hvor dere er eller hvem dere er'' sa Scooter litt strengt. ''Den er god!'' sa Ryan. ''Flott, ha en fin kveld, så snakkes vi imorgen tidlig'' sa Scooter og forsvant i bilen sin igjen.

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

''Wow, dette stedet her er jo helt sykt'' sa jeg sjokkert og så utover hele suiten. ''Aldri vært på et hotell før?'' spurte Ryan og så rart på meg. ''Joda, men ikke et så fint et!'' mumlet jeg. ''Det går fint, du blir fort vandt med sånne syke hotell, ettersom du kjenner Justin bieber nå'' sa Chaz og smilte. ''Dere vil vel ikke forklare meg alt som skal skje nå?'' spurte jeg halvveis irritert. ''Jo okei..'' sa Ryan og satt seg ned i sofaen, nå var jeg skikkelig spent.

422720_396550973695426_216627705021088_1754648_2051209978_n_large

 

Hva tror du planen deres er?

Håper på søte kommentarer! Idag kommer det flere deler <3

 

Beklager forvirrelsen. *Dittnavn* har tatt fly en gang før, og det var til Bahamas. Hun har også vært på et hotell før også, jeg har fikset på denne og forrige del. Av og til glemmer man faktisk sin egen historie, hehe :-)

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.02.2012 / 20:35 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 66

 ''For det første tok vi taxi fordi bilen til Ryan er ødelagt. Og for det andre.. Apropos, Ryan, ta på henne bind foran øynene'' sa Chaz raskt. Jeg merket panikken steg litt og pulsen økte. ''Hva faen? Kidnapper dere meg eller?'' spurte jeg raskt. ''Kanskje.. Kanskje ikke..'' fniste Chaz. Hva søren var det guttene hadde funnet på nå da?
_______________

''Chaz, helt serriøst!'' sa jeg mens Ryan prøvde å feste bindet forran øynene mine. ''Det blir verdt det, jeg lover! Problemet er at vi ikke kan si til deg hvor vi skal'' sa Chaz raskt. Jeg kunne plutselig ikke se noe fordi Ryan hadde festet bindet på meg så pass hardt. ''Au'' nølte jeg, og ga meg til slutt etter. ''Dere kan i det minste gi meg et hint eller noe sånt!'' sa jeg irritert og krysset armene. Jeg følte meg så alene og rar uten å kunne se noe. Nå så jeg faktisk synd på de blinde. ''Et hint? Vel.. Hintet er at vi ikke skal på noe hyttetur'' sa Chaz og fniste litt. ''Hva faen? Jeg har jo pakket!'' sa jeg irritert. ''Ja, og det er bra at du har gjort og. Vi ba moren din pakke litt ekstra også, siden vi skal være litt lenger enn du hadde tenkt deg'' mumlet Ryan. ''Nå ble jeg nysjerrig'' sa jeg irritert. Jeg kunne høre taxisjåføren le litt han også, hvis han og var med på dette måtte jeg vel føle meg veldig dum. ''Det har ikke noe med Justin å gjøre, ikke sant?'' spurte jeg. ''Nei.. Ikke enda'' sa Chaz. Jeg ga meg etter til slutt og bare holdt kjeft resten av bilturen. ''16 dollar takk'' sa taxisjåføren. Jeg kunne høre Ryan åpne bildøren, og dra meg ut med seg. ''Chaz, du tar koffertene, jeg tar med *dittnavn* inn uten at folk skal virke misstenksom! Pluss vi ofte blir gjenkjent og'' sa Ryan raskt.

 

''Den er god'' sa Chaz. Jeg kunne høre lang vei at han stresset, og jeg kjente Ryan sine armer rundt meg og som prøvde å føre meg til forskjellige steder. ''Kommer du Chaz?'' spurte Ryan litt høyt, noe som tydet på at han lå litt langt bak. ''Jadda, brukte en sånn vogn jeg! Mye enklere'' sa Chaz fornøyd. Jeg så fortsatt ingenting. ''Kan dere vennligst viset passet?'' spurte en dame. Hæ? Passet? hvor skulle vi til? Utlandet? ''Jo værsågod. Chaz, finn fram passet til *dittnavn*'' sa Ryan stressende. ''Jada jada! Her'' sa Chaz. Jeg kunne fortsatt ikke se noe. ''Greit, ha en god tur!'' sa damen bak disken. ''Hun så veldig rart på oss'' mumlet Chaz. ''Det gjør de alle rundt her, men er ikke så rart når jeg går rundt med *dittnavn* som har bind og ikke skjønner en dritt'' fniste Ryan. ''Joda'' lo Chaz. ''Skal vi utenlands!?'' spurte jeg overrasket. For det første hadde jeg aldri vært i utlandet bortsett fra Bahamas, noe jeg hadde ønsket meg lenge! Og for det andre bodde jo pappa og i utlandet, ikke at jeg visste hvor i utlandet, men den saken ville jeg faktisk ikke bry meg stort om. ''Ja vi skal utenlands!'' sa Chaz. ''Den er god, shit.. Aldri vært i utlandet før bortsett fra Bahamas!'' sa jeg hysterisk glad. ''Når vi er ombord på flyet kan du ta av bindet, ettersom det er en god stund før vi kommer fram'' sa Ryan. ''Takk og lov for det'' sa jeg fornøyd.

Dsc_0172_191337663_large

Så det å sitte i fly var kanskje ikke helt det beste jeg hadde opplevd, med tanke på at jeg var flere tusen meter i luften og hadde sett flere tv serier hvor fly hadde styrtet. Men jeg måtte nesten innrømme det at det var nydelig utsikt til skyene herifra, på Bahamas turen da jeg satt i fly så hadde jeg jo bare sovnet. ''Gleder du deg?'' spurte Chaz meg. ''jeg vet ikke hvor vi skal enda dummen'' sa jeg irritert. ''Slapp av, det blir bra, tro meg'' mumlet Chaz. ''Du sa jo det ikke hadde noe med Justin å gjøre.. Så jeg lurer sterkt på hva det er'' sa jeg raskt. ''Det finner du straks utav når vi har landet'' nølte Chaz og lukket øynene sine.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Serriøst Alfredo, gi deg'' sa jeg irritert og prøvde å få tak i *dittnavn*, men hun tok aldeles ikke telefonen! ''Men herregud, vi må gå nå! Scooter klikker faen hvis ikke'' maste Alfredo på meg. ''Men *dittnavn*, jeg m-'' ''-Drit i henne noen timer! Dette er mye viktigere'' sa Alfredo og dro meg med ut av studioet, ikke visste jeg hvor jeg skulle heller. 

 

Ditt synsvinkel:
''Velkommen til Los Angeles, idag er været 30 hele varmegrader. Håper dere får et fint opphold her'' hørte jeg en usynlig stemme i mikrofonen si da vi hadde gått ut av flyet og for å hente bagasjene våres. ''Kødder dere med meg!?'' ropte jeg.

 Tumblr_m02efylx4a1qeew9co1_500_large

 

Meningen var å legge ut innlegget litt tidligere, men var hastverk på trening :(

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.02.2012 / 18:13 / Filed Under: Historie: One moment will last forever

One moment will last forever # del 65

Åh. Nå gidder jeg ikke beklage meg mer for alt, hehe. Men planen var å ha historiemaraton, men så tvang pappa meg med i familiebesøk, så jeg er stuck her og det var så vidt jeg fikk låne pc-en engang.. Beklager igjen :( 

 

Til dere som lurer på hvorfor verken Esin, Felicia eller meg blogger nå, er det fordi at vi rett og slett prøver å ta det litt rolig nå. Esin har pause, og jeg går i 10.klasse, og siden vi har masse musikal shit, og snart tentamen og mye annet prøver. Karakterene mine har faktisk gått ned..


 

 ''Kan du slutte?'' sa Chaz irritert. ''Faen, telefonen min ringer'' sa Justin og lente seg over for å ta iphonen sin, jeg kunne se at det sto Scootyy på skjermen. ''Hallo?'' sa Justin og reiste seg opp, han forsvant ut på kjøkkenet mens vi bare satt der og fulgte med på skjermen. Jeg følte det tok evigheter, og valgte å gå ut på kjøkkenet for å se hva det var. ''-Hvorfor akkurat denne helgen!?.. Argh, greit hade'' sa Justin irritert. ''Går det bra eller?'' spurte jeg og så Justin legge fra seg telefonen på disken helt oppgitt. ''Nei..''
_____________ 

''Hva er det?'' spurte jeg og nærmet meg et par skritt og stirret han rett opp i øynene, men virket ikke som han hadde så lyst å se meg i de. ''Jo, det var Scooter. Manageren min hvis du lurte! Han ber meg komme tilbake igjen til Los Angeles for å gjøre ferdig sangen min med Far East Movement og LMFAO. Noe som betyr at jeg må forlate deg.. Rett etter du har flyttet hit'' sa Justin litt trist. ''Men gjør det noe da? Jeg klarer meg! Og det gjør vel du og'' sa jeg og smilte til han. ''Nei, ikke 2 uker! Kommer til å merke skikkelig savn altså, og det verste er at jeg reiser allerede imorgen fordi det er så hastverk med å få ferdig det nye albumet mitt believe'' sa Justin oppgitt. ''Hallo? Du er jo dum da! Det er bare 2 uker, går sikkert fint det'' fniste jeg. ''Nja.. Ikke når jeg er vekke fra deg'' sa Justin og nærmet seg meg. Han la hendene sine rundt midjen min og la pannen sin på min. ''Vennen min da'' sa jeg og lente meg over og skulle akkurat til å kysse han, før vi ble uforskammet avbrutt. ''Skulle dere fortsette å være med oss eller?'' spurte Chaz irritert. ''Jeg kan ikke.. Hastverk med Scooter og crewet, må hjem å pakke raskt til en uke. Flyet går tidlig imorgen'' sa Justin trist. ''Ahh, skjønner! Greit det'' mumlet Chaz. 

 

Så kvelden ble kanskje ikke helt som planlagt, men likevel så koste jeg med. Det kom jo faktisk noe godt utav dette her. Jeg holder på med Justin! Og følelsene mine for han var bare helt utrolige. Kanskje det viste seg at jeg ikke brydde meg så stort om han skulle være vekke fra meg en uke, men innerst inne drepte det meg faktisk. Bare noen timer uten han kunne virke som flere hundrede år. ''Vel jenten min..'' sa Justin og knøt skoene sine mens vi sto i gangen til Ryan, kun oss to. Mest fordi Ryan og Chaz ville la oss være litt alene. Han reiste seg opp og flettet fingrene mine i sine, og det var ikke før da jeg merket jeg hadde lyst til å grine. ''Vennen går det bra med deg?'' spurte Justin og la håndflaten sin på kinnet mitt. Selvfølgelig gikk det ikke bra med meg, jeg hadde lyst til å bare holde han igjen. ''Skal jeg være ærlig?'' Justin nikket. ''-Kommer til å savne deg noe helt forjævlig'' fniste jeg og merket en tåre renne nedover kinnet mitt. ''Ikke gråt jenten min, dette kommer til å gå bra'' sa Justin og klemte meg hardt, bare for at jeg skulle føle den tryggheten, og det var han veldig flink på. Han slapp meg forsiktig. ''Take care da! Det er jo ikke sånn at vi aldri møtes, er bare to uker'' sa Justin og smilte, før han presset seg framover og kysset meg lidenskapelig som et siste farvel for noen uker.

 

''Irriterende når jeg ikke får deg ut av hodet mitt uansett hvor hardt jeg prøver. Hvorfor må du være så nydelig? <3'' Jeg la fra meg telefonen min med et smil, en uke hadde gått som hadde vært et rene helvette. Chaz og Ryan var vel de eneste som hjalp meg med det. Stephanie hadde reist hjem igjen til London. Chaz hadde tydeligvis leid en eller annen hytte utenfor Stratford som vi skulle være på noen dager, men jeg hadde pakket til mer i tilfelle. ''Er det Justin igjen?'' spurte Chaz med et lurt smil. Jeg nikket raskt og så ut vinduet. ''Hvorfor tok vi egentlig taxi? og hvor søren er det vi skal?'' spurte jeg og merket vi bare gikk lenger innover mot bondeland. ''For det første tok vi taxi fordi bilen til Ryan er ødelagt. Og for det andre.. Apropos, Ryan, ta på henne bind foran øynene'' sa Chaz raskt. Jeg merket panikken steg litt og pulsen økte. ''Hva faen? Kidnapper dere meg eller?'' spurte jeg raskt. ''Kanskje.. Kanskje ikke..'' fniste Chaz. Hva søren var det guttene hadde funnet på nå da?

Now_large

Jedda, hva tror du skjer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}