hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin

One moment will last forever # del 93 - siste del

Jeg landet på hodet på banen, hardt og alt ble svart for meg. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg, meg som 5 åring. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''
_________________________

Jeg vet ikke hvorfor, men alle minnene dukket opp i hodet mitt som en reklame for flere filmer i hodet mitt. Hva skjedde med meg? Hvorfor var ikke Justin her med meg? ''*dittnavn*, *dittnavn* du må våkne!'' sa noen redde jentestemmer. Jeg hadde landet med magen på gulvet også, så jeg følte meg så utrolig slapp. Jeg lukket opp øynene og kunne se flere jenter stå rundt meg, jeg pustet tungt. ''Værsåsnill.. Du klarer dette'' sa Catherine beende mot meg. Jeg ristet på hodet, jeg hadde ikke noe motivasjon. ''*dittnavn*!'' ropte en mørk stemme, og før jeg visste ordet av det lå Justin ved siden av meg. Jeg hadde så vondt i hodet, men når han var det gikk plutselig at vekk. Var dette ekte kjærlighet? ''*dittnavn*, kom igjen..'' sa Justin og kysset meg på kinnet. Jeg fikk et smil om munnen, 15 minutter igjen av kampen. ''Kom igjen jenter, vi har en fuckings kamp å vinne'' sa jeg og tvang kroppen min opp. Jeg sto litt ustødig, men fuck that shit! ''Hæ? Du falt nettopp, det er farlig for deg å spille videre'' sa Rebecca. ''Det driter jeg i Rebecca, nå skal jeg faen meg spille skikkelig håndball'' sa jeg surt. ''Det er jenten min det'' sa Justin og smilte, og jeg smilte tilbake jeg også. ''Forresten, det var hun som klarte å gjøre sånn at du falt. Hun ble utvist, så de er en mindre'' sa Catherine og smilte. ''Okei, too bad for de da.  innta plassene jenter'' sa jeg og smilte. 

 

Etter fram og tilbake sånn hundre ganger, minst, og flere minutter var gått hadde vi utgjort noe spesielt. Alt var plutselig så mye bedre når jeg hadde konkurranse innstinkt, og det var knappe ett minutt igjen av finalen. 21-21 lå stillingen, og jeg var bare så utrolig spent på hva som kom til å skje. ''MÅÅÅÅL'' ropte jeg glad og lettet etter at Louis hadde scort i siste sekund. Brøl utbrøt fra publikum, og intet kunne bli bedre. Nå kunne jeg legge meg langflat på gulvet og puste ut. Jeg hadde så utrolig smerte i kroppen, og seieren smakte godt. ''Jenten min!'' sa Justin og løftet meg opp. Jeg ble truffet med et het kyss mens han la meg ned på gulvet igjen så jeg sto litt. Jeg var veldig ustødig faktisk. ''Au'' sa jeg og kjente hodet mitt gikk litt rundt. ''Kjære deg, du trenger hvile'' sa Justin og bærte meg opp. ''Forresten, hvorfor var du ikke her i første omgang?'' spurte jeg alvorlig. ''Det er din feil.. Så utrolig mange beliebers som ville ha bilder og autografer. Tusentakk til deg altså'' sa Justin og smilte til meg. ''Haha, ain't my problem!'' sa jeg og fniste. ''Jo det er ditt problem, og du skal gjøre opp for deg selv'' sa Justin flørtende. ''Prøv meg'' sa jeg. Justin skulle akkurat til å kysse meg, før vi ble avbrutt. ''Fest på hotell lokalet idag! Klokken 21, ikke glem'' sa Catherine glad og løp dansene vekk fra oss mens både meg og Justin smilte fornøyd. Når jeg hadde tenkt over det, hadde denne sommerferien min vært perfekt.

 

12 år senere.

''Jeg lover dere unger, å gjøre sånn på onkel Chaz er ikke lov!'' sa jeg strengt mot Nicole og Thomas, mine to små barn på 4 og 5 år. ''Sorry mamma'' sa Nicole mens hun sto med kremmen i den ene hånden. ''Ja sorry mamma'' sa Thomas og så trist ned på gulvet. ''Dette skal pappa få vite om'' sa jeg litt irritert og gikk ut på kjøkkenet for å finne Justin. ''Det er bra unger, dere viste Chaz virkelig- Oj.. Hei jenten min!'' sa Justin uskyldig med den ene krem pakken i hånden. ''Ah Justin.. Du er jo mer barnslig enn dem jo!'' sa jeg oppgitt. ''Gi deg da *dittnavn*, du stresser for mye! Til og med jeg stresser ikke så mye, og jeg er i studio hele tiden, sørger for å passe på dere og mye annet!'' sa Justin og smilte. ''Du har vel rett'' mumlet jeg og drakk litt vann. ''Kom her'' sa Justin flørtende og dro meg inntil han. ''Du er best'' sa jeg og kysset han.  ''Hvis du vil.. Så kan jeg jo få Chaz og Ryan til å passe på Thomas og Nicole. Så kan vi to.. Ja du vet, kose oss på det sterkeste'' hvisket Justin og kysset meg. ''God idé'' sa jeg og smilte. ''Æsssjj'' sa Nicole sin stemme. Jeg snudde meg og så min lille engel stå der med en grimase. ''Dere er ekkel når dere kysser'' sa Thomas ved siden av. ''Føler dere med meg nå unger?'' spurte Chaz bak dem der igjen oppgitt. Jeg fniste, jeg bare elsket livet mitt. Og hvis dere lurte, så hadde vi fortsatt smykkene våre, de var bare gjemt langt bak i skapet. Livet med Justin var bare perfekt.

Tumblr_m113d7rdor1r6hr20o3_250_large

 

Sorry, var meningen at den siste delen skulle bli mye bedre. Men siden jeg har besøk, kjappet jeg meg med å skrive den :D Hvis det kommer gode tilbakemeldinger, skal jeg skrive første del av 'The Switch' allerede idag.

 

I dette innlegget kan du komme med tips til navn på neste historie. Så skal jeg velge ut noe! Kom gjerne med tilbake meldinger på hva dere syns om historien min :)

 

-Rano

 

 

One moment will last forever # del 92

Jeg har besøk, men prøver å blogge så godt jeg kan med nyheter and so on :)


 

 ''Kødder du med meg nå?'' spurte Justin irritert og så på meg. ''Jeg har en kamp jeg må rekke, og du har en gjeng jenter som ber om å få se deg'' sa jeg alvorlig. ''Hater når du har rett'' nølte han. Jeg kysset han før jeg gikk bakveien og ut mot arenaen sammen med Chaz. ''Fyfaen så godt at du kom litt tidligere! Det er noe viktig, veldig viktig'' sa Catherine andpusten. ''Hva skjer da?'' spurte jeg litt irritert. 
_________________________

''Kampen er avlyst.. Den vi skulle spille mot Svenske laget'' sa Catherine og så på meg. ''Vil det si at...'' sa jeg og tenkte overraskende. ''JA, VI ER I FINALEN'' ropte Catherine glad og klemte meg. ''Fyfaen.. Hvem skulle trodd det!?'' spurte jeg overrasket og så på alle rundt meg. Det hadde ikke gått opp for meg. ''Ja.. Så kampen mot Norge er altså forskjøvet fram?'' spurte jeg raskt og så på Catherine. ''Hm.. Åja, jo vi skal spille mot Norge om en time! Så det er viktig at vi.. Ja du skjønner, klarer å vinne dette. Fyfaen samle opp laget og gi dem de gode nyhetene'' sa Catherine raskt. ''Den er jeg med på'' sa jeg fort og løp rundt for å samle jentene. ''Rebecca, Louis, Juliet.. Samle her!'' ropte jeg. Alle nikket og kom bort i en ring. ''Så, kampen mot Sverige ble avlyst, noe som vil si at vi er i finalen mot Norge!'' sa jeg og en høy jubel kom fram. ''KØDDER DU?'' ropte Rebecca glad. ''Nope! Og kampen mot Norge skal bli spilt om litt mindre enn en time, så det er bare til å oppvarme og øve litt på skudd!'' sa jeg og smilte som bare det. Jeg ble nesten litt beskymret for Justin som ikke kom helt enda, ble han muligens litt sur på meg fordi jeg bare lot han være igjen? Nei han kunne ikke være det. ''Okei, dere samler dere i en gruppe og øver på skudd mens Catherine står i mål, så får alle øvd seg. Denne gruppen her kommer med meg og øver på finter'' sa jeg og plukket ut noen jenter.

 


''Da er kampen i gang. Stratford Canada mot Drammen Norway!'' sa en usynlig stemme, og kampen var i gang. Jeg startet i gang som ving spiller mens de andre sto i andre posisjoner. Norge hadde ballen, og sprintet mot målet vårt. Catherine sto fokusert og klarte å redde ballen. ''*dittnavn* pass på!'' ropte Rebecca og jeg så den lille ballen komme mot meg så den traff meg hardt på nesen. ''HELVETTE'' ropte jeg irritert og kjente smerten i nesen min vri seg som bare det. Hvorfor akkurat nå? Tenkte jeg irritert. De norske spillerne var jo dødsgode, ikke rart den eldre versjonen hadde vunnet flere serier. ''Går det bra med deg?'' spurte Louis fra laget og la en støttende hånd på ryggen min. Jeg hadde bare lyst til å rive av meg nesen akkurat nå. ''Få henne ut av banen, hun blør. Haily, kom ut på banen!'' ropte Rebecca og hjalp meg ut. Jeg la meg ned ved sidelinjen, dette var ikke det jeg hadde lyst til i det hele tatt! ''Her, ta denne kluten. Det skal nok gå fint'' sa en dame, som tydelig var førstehjelperen til håndball kampene. Smertene i nesen min gikk etterhvert vekk, men jeg hadde ikke fulgt med kampen i det hele tatt. ''Hvor er du Justin?'' spurte jeg meg selv lavt.

 

''Da er andre omgang ferdig. Drammen, Norway leder over Stratford, Canada 18-12. Følg med i andre omgang, kanskje Stratford kommer tilbake mer sterk og mer agressiv. I mellomtiden kan dere fornøye dere med snacks i kiosken.'' sa den usynlige stemmen. Jeg kunne se mange skuffet fjes komme mot meg og alle la seg ned på gulvet helt oppgitt. ''Dette kommer aldri til å gå bra'' sa Rebecca skuffet. ''Jeg vet.. Vi ligger under 18-12, og i andre omgang er det bare 25 minutter'' sa Louis. ''Ikke vær så sikker på det du, kom igjen jenter! Vi gir aldri opp SÅ lett!'' sa jeg raskt og fikk meg selv opp fra gulvet. Alle fjesene stirret på meg. ''Er det en ting jeg har lært av kjæresten min, er det at vi aldri skal gi opp før vi har fulgt drømmen vår. Og drømmen vår her er jo å vinne denne jævla cupen! Lett på liket folkens, vi har en kamp å vinne'' sa jeg bestemt. Jeg var så agressiv. Etter noen minutter med snakk om taktikk og andre viktige ting var vi helt klare. ''Ser ut til at Stratford, Canada har fått tilbake spilleren sin *dittnavn&etternavn*'' sa den usynlige stemmen. Jeg fikk tak i ballen først, og jeg hadde byttet plass med Rebecca så hun sto ving nå. ''MÅL!'' ropte jeg glad etter jeg hadde klart å kaste ballen hardt i bål, like a boss. ''Herlig *dittnavn*'' sa Rebecca og ga meg en high five. Norge hadde klart å ta ballen, og da jeg gikk hardt mot hun ene jenten klarte jeg å falle fram etter at jeg hadde snublet i en eller annen sin fot. Jeg landet på hodet på banen, hardt og alt ble svart for meg. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg, meg som 5 åring. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''

Justin-letsgetgoddes4-11_large

Sorry for litt kjedelig del, men håper dere er aktive nok likevel! :D er jo tross alt idag jeg avslutter historien min..

 

-Rano

One moment will last forever # del 91

Haha ops.. Jeg rekker ikke legge ut mange deler mer idag, men imorgen lover jeg å avslutte historien :-) Så da er det bare til å glede seg! Så kommer ny historie på søndag, og da blir det bra!


 

 ''Er du seriøs med meg?'' spurte jeg og stoppet opp. ''Ja. Husk det at.. Selvtillit på jenter er det mest sexye gutter vet om. Og ikke bare det, du har ingen grunn til å være nervøs. Du er min sexy jente.. Og ja, jeg er litt sånn småkåt nå'' sa Justin. Jeg begynte å fnise litt, men svarte han bare med et het kyss. Etterhvert kjente jeg tungen hans og hendene hans rundt kroppen min. Som sagt? Hett. Før jeg visste ordet av det lå jeg i sengen med Justin halvt over meg og råklinte. Jeg bare visste ikke helt hvor langt dette ville gå, eller hvor langt jeg ville gå. Stolte jeg så pass på Justin at jeg ville gå lenger? For han stolte på meg.
__________________

''Justin'' sa jeg og stoppet litt opp. ''Hva?'' spurte han litt andpusten og så på meg alvorlig. ''Jeg.. Vil ikke stort lenger'' sa jeg litt nervøst. Justin stoppet opp og så på meg. ''-Sorry.. Jeg virker vel som den pysen. Men jeg er ikke klar'' sa jeg og smilte til han forsiktig, og litt skjeivt da. ''-Skjønner godt hvis du bare vil drite i meg eller noe sånt'' fortsatte jeg. ''Er du helt dum?'' spurte Justin og la håndflaten sin på kinnet mitt. ''Hvorfor skulle jeg være det?'' spurte jeg usikkert. ''Ja greit jeg er litt sånn kåt for øyeblikket, men det er søren meg ikke lett å ikke være det når man er med deg. Men jeg ville aldri presset deg til noe, eler i det minste slått opp med deg for noe sånt! Ikke vær dum nå da'' sa Justin, og han fikk meg automatisk til å smile. ''Du er best'' smilte jeg. ''Du og, elsker deg'' sa Justin og kysset meg raskt før han bare lå over meg. ''Elsker deg og'' sa jeg glad mens han la hodet sitt på brystet mitt. Vi lå kanskje sånn veldig lenge og bare klådde på hverandre. Greit nok at jeg ikke ville ha samleie, men kos utenom akkurat det gikk helt fint for meg, om dere skjønner hva jeg mener.  

 

''Kåte griser'' sa Chaz da han hadde komt inn på rommet mitt og sett både meg og Justin ligge over hverandre og råkline. Nei det gikk faktisk ikke ann å gå lei av det! ''Hold kjeft Chaz..'' sa jeg alvorlig. ''Æh, du klikker sånn! Tok litt mat med jeg, bare fordi jeg er så pus! Så slipper dere å gå ned til restauranten på hotellet. Jeg møtte forresten Catherine nede, hun var i strålende humør. Lurer nesten på om jeg kanskje.. Skal be henne ut'' sa Chaz og tenkte seg om i noen få sekunder. ''Do that my friend'' sa Justin og tok imot posene fra Chaz. Sammen alle tre spiste vi en god middag. ''Lurer på hvor Ryan er?'' spurte jeg. ''Han er sikkert med Alfredo eller noe sånt, de har blitt sykt gode venner'' mumlet Chaz med mat i munnen. ''Så bra for de, men jeg tror jeg bør begynne å pakke bagen min eller noe sånt'' sa jeg og spratt opp raskt. ''Den er god'' sa Justin. Jeg smilte for meg selv og begynte å legge ned både treningsbukse, fin klær og alt mulige ting som jeg trengte. Jeg var bare så utrolig spent på hvordan de to siste kampene skulle bli.

 

''Chaz, Justin.. Skal dere være med til kampen eller?'' spurte jeg og smilte. ''Selvfølgelig, når min jente skal spille kamp så kan jeg nok ikke gå glipp av det!'' sa Justin og spratt opp av sengen han også. ''Du vet at hun ikke er din?'' spurte Chaz. ''Hva faen snakker du om? Så klart er hun min jente'' sa Justin usikkert. ''Nei, for når noe er din så må det være en gjenstand, du eier jo henne ikke praktistalt da'' sa Chaz. ''Gud som du elsker å diskutere, drit no i det!'' sa jeg oppgitt. Justin nikket seg enig med meg, mens Chaz så forvirret. Han var bare en utrolig raring måtte jeg si. Vi ble møtt opp med hyl utenfor hotellet, og flere hundre jenter med svære plakater av Justin. ''Haha, kos deg Justin!'' sa jeg og ga han et klapp på skulderen. ''Kødder du med meg nå?'' spurte Justin irritert og så på meg. ''Jeg har en kamp jeg må rekke, og du har en gjeng jenter som ber om å få se deg'' sa jeg alvorlig. ''Hater når du har rett'' nølte han. Jeg kysset han før jeg gikk bakveien og ut mot arenaen sammen med Chaz. ''Fyfaen så godt at du kom litt tidligere! Det er noe viktig, veldig viktig'' sa Catherine andpusten. ''Hva skjer da?'' spurte jeg litt irritert. 

Tumblr_m0xxfrveo11qiwq84o1_r1_500_large

 

Om 2-3 deler er historien avsluttet, hihi <3 

-Rano

One moment will last forever # del 90

Jeg har litt unge lesere, som faktisk går helt ned til 4-5.klasse (som jeg vet om da), så da skriver jeg ikke perverse deler. Det tenker dere kanskje er litt dumt, men jeg må nesten ta det sånn og respektere det. Er faktisk foreldre som leser dette og, og da vil jeg ikke at bloggen gir dårlig inntrykk. Noen av historiene mine tidligere er jo sånn da, men da tenkte jeg ikke helt klart. Men jeg skriver til ett spesielt punkt, så ja.


 

''Uff.. hei stinky'' sa Chaz. ''Gi deg, ellers slår jeg til deg'' sa jeg truende. ''Okei okei, ro deg ned'' sa Chaz oppgitt og tok drikkeflasken min fra hånden min og begynte å drikke selv. ''Hei *dittnavn*, jeg må snakke med deg. Veldig viktig'' sa Catherine alvorlig.

''Hva skjer''? spurte jeg nervøst. Du vet når man får den følelsen av at man har gjort noe gale når folk sier de er nødt til å snakke med deg? Vel, den følelsen har jeg nå. ''Haha slapp av, du ser helt likblek ut. Skulle bare si at vi har kamp presist klokken seks, så vær så snill, vær presist og be de andre være det også. Viktig som faen at kampen som vi skal spille senere er også den vi vinner. Da er det finale med engang.'' Sa Catherine glad. ''Jeg vet det dumb ass!''sa jeg og smilte. ''Bra, måtte bare sikre meg'' sa Catherine og blunket. ''Vi kan jo kose oss litt da? Middag and so on?'' spurte Justin raskt. ''Den er god, men dusjen først..'' sa jeg og smilte. ''Jeg kan godt bli med'' sa Justin uten å nøle. ''Å nei du, du skal være en flink gutt og signere til de jentene der borte'' sa jeg og pekte på en gjeng med jenter som sto der og fniste til hverandre og pekte på oss. Justin snudde seg mot dem, også mot meg for å gi meg et alvorlig blikk. ''Jeg mener det *dittnavn*'' sa Justin sutrete. ''Det gjør jeg også vennen min, vi snakkes'' sa jeg og kysset han, før jeg lot han være alene igjen med en hel haug ivrige beliebers. Dagen idag var bare så herlig. 

Tumblr_m0qa367rn41rpoqmyo1_500_large

Jeg hadde bare tatt med meg en sports bh og shorts inn på badet. Ikke orket jeg å skifte til noe normale klær siden vi faktisk skulle bare være på hotellet på grunn av kampene i kveld. Men imorgen så skulle det bli skikkelig gøy og bare nyte ferien vår i Atlanta. Jeg tok det våre håret mitt i en hestehale og klesset på litt naturlig sminke så jeg ikke så alt for trøtt ut heller. ''FYFAEN'' hørte jeg Justin sin stemme si etter jeg hadde åpnet døren. ''Du skremte meg!'' sa jeg og kvapp litt om. Jeg som hadde trodd at han skulle være igjen. ''Sorry, jeg bare..'' sa Justin og sa ikke noe mer, men stirret på meg og.. kroppen min. Ja, gutter altså. ''Justin.. jeg er litt ubekvem'' sa jeg og fniste. ''Du må nesten regne med at gutter blir spreng kåt når du går rundt sånn'' sa Justin, fortsatt med sauestirr på meg. ''Du skremmer meg litt'' fniste jeg og snudde meg for å gå inn på badet igjen bare for å ta på meg noe mer. Jeg følte kanskje jeg ikke var bra nok, jenteproblemer skjønner dere vel? ''Hey hvor skal du?'' spurte Justin og spratt opp av sengen min. ''Bare ta på meg hettegenseren min'' sa jeg og tok fram den knall rosa nike genseren min. ''Er du helt dum eller?'' sa Justin og dro genseren ut av hendene mine.

 

''Nei jeg bare..'' sa jeg og stirret ned på meg selv. ''Er du ikke fornøyd med deg selv?'' spurte Justin som om han leste tankene mine. Jeg sa ikke noe, men stirret han rett inn i øynene. Justin var perfekt, fikk meg til å føle det også. Sannheten er vel bare til å innse også, alle jenter er jo nydelig på sin egen måte, uansett kropp form, ansikt and so on. ''Kødder du med meg? Du er perfekt'' sa Justin og kysset meg het. Han la hendene sine rundt midjen min og presset meg så hardt han kunne inntil seg. ''Er du seriøs med meg?'' spurte jeg og stoppet opp. ''Ja. Husk det at.. Selvtillit på jenter er det mest sexye gutter vet om. Og ikke bare det, du har ingen grunn til å være nervøs. Du er min sexy jente.. Og ja, jeg er litt sånn småkåt nå'' sa Justin. Jeg begynte å fnise litt, men svarte han bare med et het kyss. Etterhvert kjente jeg tungen hans og hendene hans rundt kroppen min. Som sagt? Hett. Før jeg visste ordet av det lå jeg i sengen med Justin halvt over meg og råklinte. Jeg bare visste ikke helt hvor langt dette ville gå, eller hvor langt jeg ville gå. Stolte jeg så pass på Justin at jeg ville gå lenger? For han stolte på meg.

Aogf2bdcqaantkb_large

 

Hva tror dere skjer? Vil dere at det skal gå lenger?:)

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 89

God helg søtiser. Er egentlig syk idag, men dere får nok del uansett :D

 

Dette blir mer hovedfokus på selve håndballkampene. Husk, jeg har aldri gått på håndball. 


Nervene mine kunne jeg merke kom også. Hvor stort ville det ikke vært om laget vårt hadde vunnet hele denne cupen? ''*dittnavn*, lykketil der ute!'' sa Chaz og klemte meg. Jeg fikset litt på shortsen min og gjorde meg selv litt agressiv, på tide med kamp. 'Lykketil beste'' Justin og kysset meg. Ryan som kom akkurat hadde også bedt laget lykketil, og nå skulle vi møte spillerne utpå banen. Vi stilte oss i en lang rekke, jeg først også deretter Rebecca og de andre bak meg. Vi skulle hilse på laget, og ta de i hånden. ''Lykketil'' sa jeg vennlig, men stoppet raskt opp da jeg fikk øye på henne. Hva i alle dager gjorde hun her?
______________________

''Hey, hey stopp en halv'' sa jeg og stoppet Stephanie som sto der med et stort glis. ''Haha fyfaen, jeg sa jo til deg at vi skulle på cupen da!'' sa Stephanie glad mens de andre fra laget fortsatte å håndhilse. ''Ja men herregud visste ikke at det var samme tid og sted, og ikke minst.. skulle spille mot oss. '' sa jeg overrasket. ''Sorry babe, men overraskelse!'' sa hun og gjorde en håndbevegelse. ''Dust, lykketil da'' sa jeg og klesset henne forsiktig på kinnet. ''Du og babe'' sa hun og smilte til meg. Vi inntok posisjonene våre, og jeg hadde skikkelig konkurranse innstinkt. Jeg snudde meg mot Justin som satt der ved siden av Chaz med den største popcorn menyen. Justin slengte et slengkyss til meg, og jeg tok den gledelig imot. Jeg snudde meg og så på gamle laget mitt som sto der, alvorlig uttrykk, klar for en helvettes kamp.

 

''det er 1 minutt igjen!'' ropte en av foreldrene på sidelinjen mens jeg pakket ballen konsentrert mot mål. Øynene mine traff et punkt i målet som jeg var fast på å treffe, traff jeg.. Var vi ikke uavgjort lenger, men vi hadde vunnet. ''Fuck'' sa jeg irritert da Stephanie for andre gang tok skikkelig skulderpress på meg så jeg falt om. Stephanie spilte skittent spill, noe jeg misslikte veldig. ''Sorry siss, du er bare svak'' lo Stephanie, mens de andre lo med. ''Fuck off'' sa jeg irritert mens hun hjalp meg opp. Soleklart vår ball, så da kastet jeg ballen videre til Rebecca mens jeg selv løp mot mål. ''Her'' ropte jeg konsentrert mens flere prøvde å dekke meg. Jeg dukket kjapt og sprintet til siden hvor Rebecca hadde kastet ballen til meg. Jeg tok initativet og kastet den så hardt jeg kunne rett mot mål, og spenningen var så stor. For hver kjappe centimeter ballen ble kastet mot mål, jo mer dunket hjertet mitt. 

''Og Stratford, Canada vinner over London Canada 18-17!'' sa den usynlige kommentator stemmen, og det var da jeg kunne ligge meg ned på gulvet langflat. ''VI ER FUCKINGS I SEMIFINALEN!'' ropte Catherine sin stemme og masse brøl kom ut av publikum. ''Fyfaeeen'' sa jeg andpusten mens Justin kom mot meg. Han satt seg rett ned på lårene mine mens jeg fortsatt lå urørlig på banen. ''Gratulerer baby'' sa Justin sin hviskende stemme i øret mitt, og jeg ble bare tent av den. Men ville bare vært utrolig rart siden vi faktisk var på en håndball bane. ''Thanks vennen'' sa jeg og prøvde å reise meg opp. ''Btw. du har fri helt til i kveld, vil du finne på noe?'' spurte Justin meg raskt og holdt rundt meg. ''Først og framst ta en kjapp dusj så jeg ikke folk på laget kaller meg stinky, men ellers så ja'' sa jeg glad. ''Good!'' sa Justin. Chaz kom løpende bort til meg og ga meg en seiers klem. ''Uff.. hei stinky'' sa Chaz. ''Gi deg, ellers slår jeg til deg'' sa jeg truende. ''Okei okei, ro deg ned'' sa Chaz oppgitt og tok drikkeflasken min fra hånden min og begynte å drikke selv. ''Hei *dittnavn*, jeg må snakke med deg. Veldig viktig'' sa Catherine alvorlig. 

430763_238010149628115_190529537709510_469154_1967416125_n_large

 

Jeg prøver og få avsluttet historien idag :) Men da må dere være aktive lesere som kommenterer!

-Rano

One moment will last forever # del 88

Etter en lang kjøretur tilbake igjen til hotellet kunne jeg si jeg trengte resten av kvelden til å bare slappe av egentlig. ''Skal bli digg å sove litt på en skikkelig seng'' sa Chaz. ''Jo, jeg trenger hvile jeg og.. Skal spille kamp i morgen'' sa jeg raskt. ''Skjønner, men *dittnavn*, før det.. Så vil jeg gi deg noe.. Men dere kan gå inn på hotellrommet. Her har dere nøklene, rom nummer står på'' sa Justin og ga nøklene til Chaz. ''Takk'' sa Chaz og forsvant med Ryan. ''Hva skulle du vise meg?'' spurte jeg nysjerrig. ''Hm..'' sa Justin lurt.
_______________________
''Helt seriøst'' sa jeg og så på han. ''Okei, det er dette'' sa Justin og holdt ut et smykke i den ene hånden sin. ''Hva i..?'' sa jeg overrasket og så på det samme smykket som jeg hadde sett tilbake på for lenge siden. Formet som en J. ''Men den ble jo ødelagt..'' sa jeg trist, men samtidig overrasket. ''Jeg vet, men er du Justin Bieber så er du Justin bieber'' sa Justin stolt. ''Så du fikset den altså?'' spurte jeg glad. ''Ja, jenten min'' sa Justin. Jeg omfavnet han med engang, verdens beste helt garantert. Han kysset meg raskt på kinnet også, men så godt.

Tumblr_ly6rp8on9t1r8s3uxo1_500_large

''Vi burde kanskje gå inn igjen. Du trenger tross alt all hvile du kan få! Stor dag i morgen, right? Alle kampene blir spilt, også er det ferie resten av uken'' sa Justin glad. ''Jupp, du kan jo timeplanen min og du!'' sa jeg stolt mens vi gikk innover på hotellet. ''Kanskje fordi jeg bare måtte stalke timeplanen på iphonen mens du skiftet isted. Sorry'' sa Justin og kysset meg på kinnet enda engang. ''Hm.. Kinda creepy. Blir stress med over 4 kamper, men skal gå fint. Jeg har enda ikke sett lagene vi skal spille mot, men tar det som det kommer'' sa jeg glad. ''Det er bra, opp og stå imorgen tidlig også'' sa Justin. ''Jupp'' sa jeg glad.

______

417977_309723399089768_124437314285045_911167_285273112_n_large

''FYFAEN FOR EN BRA KAMP!'' ropte Chaz og slengte meg opp i luften etter at jeg hadde scoret i siste liten. Hvor herlig var det ikke å vinne kampen 19-14 mot et lag fra Virginia? ''Jeg er så sykt stolt!'' sa Catherine bak meg. For å være så tidlig på morningen var det absolutt fest stemning. ''Okei, vi mangler tre kamper igjen. Neste kamp er faktisk mot et lag fra Canada, litt usikker på hvor de kommer fra. Ingen har faktisk giddet å se på hvilke lag vi spillet mot'' lo Rebecca mens hun pustet tungt og andpusten. ''Sant nok, tar det alltid som det kommer'' sa jeg. Jeg kunne se Justin sove på tribunen, haha aw. ''Justin vennen'' sa jeg og strøk han på kinnet. Veldig smart av han å sove klokken tre på natten når hannes egen kjæreste skulle spille kamp klokken åtte på morningen. ''Hø? Hæ? Er kampen over!?'' ropte Justin. ''Ja dumbass'' sa jeg og fniste. ''Faen heller.. Dere vant sant?'' spurte han meg. ''Jupp, 19-14'' sa jeg glad. ''Dødsbra! Unnskyld for at jeg sovnet'' sa Justin og kysset meg. ''Går fint kjære deg'' sa jeg glad.

 

''Du har på deg smykket mitt ser jeg'' sa Justin og så på halsen min. ''Føles som et lykkesmykke må jeg si! Det funket jo da, vant jo kampen mot Virginia. Canada next'' sa jeg glad. ''Jupp! Må ha meg noe å spise først. Spilles om en time'' sa jeg glad. ''Okei bra, jeg skal ikke sove neste gang! Lover!'' sa Justin. ''Bra'' sa jeg fornøyd. Etter nok flørting med Justin, masse jenteprat sammen med jentene på laget om litt av de forskjellige spillerne, så var vi klar for enda en kamp. Jeg hadde spist en banan, men var ikke stort sulten. Nervene mine kunne jeg merke kom også. Hvor stort ville det ikke vært om laget vårt hadde vunnet hele denne cupen? ''*dittnavn*, lykketil der ute!'' sa Chaz og klemte meg. Jeg fikset litt på shortsen min og gjorde meg selv litt agressiv, på tide med kamp. 'Lykketil beste'' Justin og kysset meg. Ryan som kom akkurat hadde også bedt laget lykketil, og nå skulle vi møte spillerne utpå banen. Vi stilte oss i en lang rekke, jeg først også deretter Rebecca og de andre bak meg. Vi skulle hilse på laget, og ta de i hånden. ''Lykketil'' sa jeg vennlig, men stoppet raskt opp da jeg fikk øye på henne. Hva i alle dager gjorde hun her?

427425_398701636823595_124440017583093_1544038_1740882876_n_large

 

Hvem tror du personen er? :D

 

Btw. til helgen begynner The Switch. Jeg lover.

 

-Rano

One moment will last forever # del 87

Som nevnt igår var jeg på sykehuset, derfor tenkte jeg ikke på bloggingen. I dag skal jeg prøve å få skrevet to deler. Planen var egentlig at The Switch skulle komme ut på mandag/tirsdag, men jeg forlenget historien noen deler, så jeg må skrive. Noen av dere lurer på om jeg har forhåndsskrevet, og svaret er atter engang nei. Og mamma er litt sånn småsur fordi jeg fikk 1800kr tlf regning........ så vet ikke helt med pc-tid.


 ''Det er bra'' sa Justin så pusten hannes traff fjeset mitt med en lukt av mint og varm pust. Han kysset meg følsomt, og bare befølte meg rundt mens vi koste oss. ''Er du klar?'' spurte Justin etter en god stund. Det skulle bli veldig rart å treffe Chaz og Ryan igjen, men samtidig godt. ''Jepp, men de kommer til å bli veldig overrasket'' fniste jeg. ''Det vil de nok bli, og regnet har forresten roet seg'' sa Justin og nikket.
____________________

 
''Okei bra, da blir det ikke for dumt å gå sånn'' sa jeg og smilte stort til han. ''Du er så nydelig når du smiler du'' sa Justin og reiste seg opp mens han kysset meg. Bare av å være så heldig og få se på Justin, tenk så heldig at jeg er sammen med han igjen. Livet var nesten perfekt, og jeg gruet meg veldig til å møte Chaz og Ryan igjen.  

 

Vi kjappet oss ned til bilen igjen, og akkurat da vi startet å kjøre så begynte det å regne igjen. ''Så sykt typisk min flaks'' sa jeg oppgitt og lente meg tilbake til setet. ''Gi deg da, været har vært dårlig i hele dag uansett. Du er jo solstråle, i hvertfall min solstråle'' sa Justin og flettet den ene hånden med fingrene inn i min. Jeg ga han et stort smil, så godt det var å være forelsket. Jeg lente hodet mitt til siden og fulgte med på regndråpene som traff vindusruten mens jeg kunne se forskjellige folk utenfor stresse med paraply og alt mulig annet. 

''*dittnavn*, våkne'' sa Justin sin stemme. Hadde jeg virkelig klart å sovne i løpet av en biltur til flyplassen? ''Sorry, var ikke meningen å sove'' sa jeg trøtt og strakte på meg. ''Går fint vennen. Fikk noe fine bilder av deg ihvertfall'' sa Justin og smilte lurt mens han kjappet seg med å ta av setebeltet og løp ut av bilen. ''JUSTIN'' ropte jeg og kjappet meg ut. ''Sorry, men jeg måtte bare legge det ut på instagram.. Unnskyld'' sa Justin uskyldig. ''DU HVA?'' ropte jeg og løp mot han. Jeg holdt rundt han og prøvde å dra mobilen hans ut fra lommen, men funket dårlig. ''Nei gi deg, jeg lover å slette det! Men seriøst, vi må kjappe oss inn. Paparazzier'' sa Justin raskt og dro meg tett inntil seg mens vi begge gikk inn på flyplassen i Atlanta. Vi kunne høre flere usynlige stemmer om hvilke destinasjoner folk skulle til, og flere stressfulle mennesker som snakket ulike språk. ''Justin Bieber, kan vi få autografen din?'' spurte to jenter søtt mens jeg sto med armene krysset og ventet på at Chaz og Ryan skulle komme ut døren. Chaz og Ryan kom plutselig ut døren i ført onepiece begge to, og Chaz med sin lille kosebamse, aw, savn. ''*dittnavn*!?'' sa de overrasket og stirret mot meg.

 

Jeg løp mot dem og omfavnet dem begge to, og jeg var sikker på at de var veldig usikre på hva som skjedde. ''Vi beklager for alt'' hvisket Chaz i det ene øret mitt og klemte meg hardere. ''Ja, og vi mener det'' sa Ryan i det andre øret mitt. ''Ja, og jeg stoler på dere'' sa jeg og smilte. ''Justin, bro!'' ropte Chaz og ga en klem til Justin. ''Øhm.. Jeg vurderer å gå i bakveien.. Rett og slett fordi dere ser helt dumme ut i one piece'' sa Justin og ristet på hodet. ''Takk bror'' sa Ryan og ga Justin klapp på skulderen. ''Men vi må snakke mer når vi kommer hjem.. Er så mye vi vil si til deg'' sa Chaz og snudde seg mot meg. ''Det tar vi når vi kommer hjem'' sa jeg og smilte. ''Flotte greier'' sa Chaz fornøyd.

 

Etter en lang kjøretur tilbake igjen til hotellet kunne jeg si jeg trengte resten av kvelden til å bare slappe av egentlig. ''Skal bli digg å sove litt på en skikkelig seng'' sa Chaz. ''Jo, jeg trenger hvile jeg og.. Skal spille kamp i morgen'' sa jeg raskt. ''Skjønner, men *dittnavn*, før det.. Så vil jeg gi deg noe.. Men dere kan gå inn på hotellrommet. Her har dere nøklene, rom nummer står på'' sa Justin og ga nøklene til Chaz. ''Takk'' sa Chaz og forsvant med Ryan. ''Hva skulle du vise meg?'' spurte jeg nysjerrig. ''Hm..'' sa Justin lurt.

377077_201328319942475_140548462687128_470698_836229779_n_large

 

Hva tror dere skjer? Hva tror dere Justin har i planene?

 

-Rano

One moment will last forever # del 86

Takker for alle fine tilbakemeldinger. Jeg tok meg av hele JdbNorway på søndag og tok derfor pause i går grunnen Matteprøve og Spansk gloseprøve i dag. Men nå kommer ny del :D 

 

Haha, må også si utrolig skjønt av Hanna, Kristine og Maria som ringte meg isted! Haha hei dere søtinger<3 Beklager hvis jeg skriver navnet deres feil, men er så dårlig på sånt, hihi :D

 


 ''Jeg skjønner deg godt, Justin. Beklager for at jeg bare forlot deg i L.A.. Trengte tid på meg. Jeg var bare så lei alt som skjedde.. '' sa jeg lavt. ''Det går fint. Jeg skjønner deg veldig godt.'' sa Justin. Det ble litt stille mellom oss, men jeg tror det var fordi vi begge var veldig glad for at vi endelig snakket med hverandre. ''Så hva betyr dette egentlig?'' spurte Justin mens jeg tok en kylling bit. ''-Altså, hva dette betyr for oss? Betyr det at vi starter som venner igjen.. Eller er jeg så heldig at du muligens vil gi meg en sjanse på et forhold?'' spurte Justin meg. Jeg la fra meg gaffelen og så Justin rett inn i øynene hans.
_________________

''Justin.. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt det helt jævlig den siste uken. Grunnen? Jo det er fordi jeg har vært borte fra deg. Jeg har liksom latt sinne gå utover håndballen, og det har funket en del på meg. Mamma syns jeg var helt håpløs, og det gjorde Catherine og'' sa jeg og smilte. ''Så det vil si?'' sa Justin litt utålmodig. Jeg elsket han. ''Ja Justin.. Jeg vil gi deg en sjanse. En sjanse der vi starter alt på nytt igjen, okei? Men det kommer på en betingelse'' sa jeg raskt. Justin fikk et stort glis om munnen, men rettet ryggen opp kjapt da jeg nevnte betingelse. ''Ja, hva er det?'' spurte Justin. ''Du skal ikke ha flere veddemål med Chaz og Ryan. Hvis det skal være et veddemål, skal det ikke inneholde meg'' sa jeg bestemt. Justin nikket og smilte. ''Noe mer?'' spurte han meg raskt. ''Altså.. Ikke som jeg tenker på det'' sa jeg og reiste meg opp fra skolen. ''Du aner ikke hvor jeg glad jeg er nå'' sa Justin og løp mot meg. Han omfavnet meg som bare det, og det var så godt og endelig kunne holde rundt han igjen uten noe problemer. Selv lurte jeg på hvordan det skulle bli nå med Chaz og Ryan også. 

Tumblr_m0n24yxcsv1qe7codo1_500_large

''Du lurer sikkert på hvordan det går med Ryan og Chaz?'' sa Justin som om han hadde lest tankene mine. På en måte var det litt skummelt, men på en annen måte viste det at han kjente meg godt. ''Hvordan visst-'' før jeg fikk sagt stort mer, presset Justin seg fram og plantet et lidenskapelig kyss rett på leppene mine. Jeg kysset følsomt tilbake, og sommerfuglene i magen min spredte seg rundt i kroppen akkurat som mitt første kyss med Justin, et ord beskrev øyeblikket nå, perfekt. ''Men - helt - seriøst'' fikk jeg presset fram mens Justin kysset meg, og jeg prøvde å stoppe siden vi faktisk sto midt i en restaurant på hotellet og kysset hverandre. ''Hva?'' spurte Justin uskyldig. ''Ryan og Chaz'' sa jeg og så alvorlig på han. ''Åh, de tullingene ja. Chaz og Ryan kommer faktisk fra Los Angeles om sånn 3 timer. De ble faktisk igjen i L.A selv om du hadde gått, fordi jeg.. Ja du skjønner'' sa Justin raskt og flettet fingrene sine inn i mine. ''Kanskje vi burde betale også gå opp?'' spurte jeg. ''Helt enig, jeg spanderer'' sa Justin og la 20 dollar på bordet før han la armen sin rundt meg og dro meg vekk fra restauranten og opp på rommet mitt.

 

Tumblr_m0m7qavv4x1qd7p3ro1_1280_large

''Blir det ikke litt kaldt å gå sånn? Jeg mener det regner ute'' sa Justin etter jeg hadde komt ut av badet. Vi hadde sikkert snakket i over en time, før jeg bestemte meg for å skifte. ''Neida, det roer seg sikkert ned litt'' sa jeg og smilte. ''Okei, vi kan ligge her og kose oss i sånn tre kvarter til før vi må på flyplassen. Eller jeg må, du trenger ikke hvis du ikke vil'' sa Justin raskt mens jeg la meg ned i sengen ved siden av han. Det første Justin gjorde var å plassere hendene mine på låret mitt mens han strøk dem forsiktig. ''Jo jeg vil være med. Det er jo grunnen til at jeg skiftet.. Savner kosebamsene mine'' sa jeg og smilte. ''Og tro meg, de savner deg. Chaz spiser faktisk mye mindre. Gått ned 5 kilo på litt over en uke'' sa Justin overrasket, og ble ikke særlig mindre overrasket jeg heller. ''Wow.. Jeg må ha påvirket dere mye da. I feel special!'' sa jeg glad. ''Det er bra'' sa Justin så pusten hannes traff fjeset mitt med en lukt av mint og varm pust. Han kysset meg følsomt, og bare befølte meg rundt mens vi koste oss. ''Er du klar?'' spurte Justin etter en god stund. Det skulle bli veldig rart å treffe Chaz og Ryan igjen, men samtidig godt. ''Jepp, men de kommer til å bli veldig overrasket'' fniste jeg. ''Det vil de nok bli, og regnet har forresten roet seg'' sa Justin og nikket.

430252_339331576103687_119409094762604_875098_1325571468_n_large

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 85

Jeg får dessverre ikke ferdig historien i dag.. Og tviler på imorgen for da skal jeg muligens ta bloggpause pga. matteprøve&spansk prøve. Men skal prøve å få avsluttet den så fort som mulig! Kan ikke vente til å begynne på ny historie. Dere kan godt komme med ideer til navn på neste historie i DETTE innlegget.


''Så.. Nå går du ned.. Og fikser opp i alt kvinne!'' sa Catherine. ''Dust, du er like kvinne som meg'' fniste jeg. Jeg merket nervene mine bare lagde en stor knute. Og jeg kunne ikke noe for det. ''Ta med deg telefonen'' sa Catherine raskt. Jeg nikket og gjorde som hun sa. ''Lykketil'' smilte hun før jeg lukket døren bak meg. Jeg kjappet meg som bare det ned til hovedlokalet som var restauranten. Hvordan kom dette til å ende? Hadde Justin bestemt seg for å komme over meg? 
________________________

Jeg kunne høre veldig masse hyl fra lokalet, og bare tenkte meg garantert at det var der Justin siden han hadde sånne beliebers. Jeg kunne se masse bord som sto fint på rekke som en nydelig restaurant, og en liten scene litt lenger bortenfor med masse jenter rundt. ''Hei, velkommen til restauranten vår. Skal jeg finne en plass eller skal du bort til de jentene der borte?'' spurte en kelner meg mens jeg så meg rundt bare for å sjekke om Justin var i nærheten. ''Nei jeg tenkte å ha et bort, kanskje litt nær scenen'' mumlet jeg. ''Ah, Bieber fan?'' spurte han meg. ''Faktisk.. Så er jeg eks kjæresten hans og jeg spiller på håndball laget som hotellet sponser'' sa jeg og smilte. ''Ahh da så! Følg meg'' sa han og smilte. Jeg fulgte etter han fornøyd og fikk det beste bordet. Kelneren kom fram og tilbake med god mat, og plutselig dempet lysene seg. Jeg kunne se Justin komme inn på scenen med en gitar i venstre hånd. Hjertet mitt dunket og jentene begynte å hyle. Hyle over min forelskelse. Jeg satt der overdømt av kjærlighet, og jeg tror det var sant det de sa med at Love makes you blind.

 

Videoen passer bra inn, så dere kan jo se den?

Jeg satt lenge og bare stirret på han mens han sang og spilte sammen med Ryan fra crewet. Han var bare så søt. Men han snakket litt og snakket om problemer med kjæreste i begynnelsen? Var den ment til meg? Alt kom til å gå bra, sang han. Da han var ferdig kom det en stor bølge med applaus. Alle som ikke skulle spise på restauranten ble tvunget til å forlate lokalet, mens jeg bare kunne sitte og nyte kyllinglår. ''Hei hva gjør du her?'' spurte en stemme bak meg. Jeg snudde meg og så Justin akkurat som jeg hadde sett på scenen, bare uten gitar så klart. Jeg ble litt stum, men måtte prøve å snakke, han gjorde meg bare så utrolig nervøs. ''Jeg måtte jo nesten komme for å se konserten din da'' smilte jeg til han. ''Er du helt seriøs med meg nå? kom du her for å se på .. meg?'' spurte han overrasket. Jeg nikket forsiktig og så ansiktsutrykket hans. ''Ja det gjorde jeg, kunne jo ikke gå glipp av det'' sa jeg og smilte til han atter engang. ''Kan jeg gi deg en klem? Værsåsnill?'' spurte han meg beende. ''Så klart Justin'' sa jeg glad og åpnet armene mine. Jeg ble truffet av Justin sin kropp tett inntil meg. Gud som jeg hadde savnet å klemme han, gud som jeg hadde savnet han.

 

''Kan jeg sitte ned med deg?'' spurte han meg raskt. ''Jupp'' sa jeg fornøyd. ''-jeg leste forresten brevet ditt i dag tidlig. Og nå henger brevet på tørk'' fniste jeg. ''Er du helt seriøs? Er jo søren meg som en drøm.. Og forresten, hvis du hørte sangen isted. Den ble skrevet til deg, eller.. Tanken bak den var jo deg. Jeg hadde håpet alt ville gå bra til slutt. Og for sånn hundrede gang, unnskyld. Håper virkelig du kan tilgi meg! Var ikke meningen å klikke vinkel i dag morres, men jeg var bare så lei meg'' sa Justin trist. ''Jeg skjønner deg godt, Justin. Beklager for at jeg bare forlot deg i L.A.. Trengte tid på meg. Jeg var bare så lei alt som skjedde.. '' sa jeg lavt. ''Det går fint. Jeg skjønner deg veldig godt.'' sa Justin. Det ble litt stille mellom oss, men jeg tror det var fordi vi begge var veldig glad for at vi endelig snakket med hverandre. ''Så hva betyr dette egentlig?'' spurte Justin mens jeg tok en kylling bit. ''-Altså, hva dette betyr for oss? Betyr det at vi starter som venner igjen.. Eller er jeg så heldig at du muligens vil gi meg en sjanse på et forhold?'' spurte Justin meg. Jeg la fra meg gaffelen og så Justin rett inn i øynene hans.

418162_377224478968010_157398104283983_1354670_1379757406_n_large

Hva tror dere skjer? :O

 

-Rano

One moment will last forever # del 84

 

 

''God idé, tusen takk'' sa jeg og smilte atter engang. Jeg kjappet meg opp på hotellrommet mitt hvor Catherine satt og leste i et blad. ''Jeg traff på Justin i heisen.. Og..'' sa jeg mens tårene presset på. ''Hva skjer!?'' spurte Catherine med panikk. ''Vent litt'' mumlet jeg og løp mot kofferten min. Jeg åpnet den ene glidelåsen og tok ut brevet som var litt krøllet, navnet mitt sto med Justin sin skrift i løkke. Jeg åpnet den og startet med å lese høyt.

____________________

''Kjære *dittnavn*. Jeg vedder på at jeg enten ikke rakk deg på flyplassen, eller at jeg ikke har fått forklart meg godt nok til deg hvis jeg klarte å rekke deg på flyplassen. Uansett, så da bestemte jeg meg for å bare skrive alt jeg føler i et brev så får du senere dømme selv hva som skjer. Da jeg møtte deg for første gang ble jeg nesten målløs, du var nydelig der du sto, selv virket du ganske overlegen i begynnelsen, men jeg tenkte det var en grunn til det, og det var jo det jo? Noe som jeg fant ut i senere tid. Du var engang min bestevenn. Engang min forelskelse. Engang min jente. Selv om du engang har vært, vil du alltid være. Uansett om du vil det eller ikke *dittnavn* så er du faktisk og vil alltid være jenten i mitt liv. Aldri har jeg følt noe sånt for deg før, og det sier litt når jeg likte deg i barnehagen også. Poenget mitt i dette brevet er at selv om jeg var så jævlig dum engang, angrer jeg ikke på det jeg har gjort, fordi det førte til at jeg faktisk begynte å elske deg. Ja jenten min, jeg elsker deg. Mer enn noe annet! Jeg angrer selvfølgelig på at jeg såret deg pga det som skjedde. 

 

Kanskje du ikke tror på meg? Men Ryan og Chaz har det og helt jævlig. Med engang første dagen vi var med hverandre på Bahamas, så var du så grei og så søt. Du var liksom så jordnær, og var ikke ute etter oss på grunn av berømmelsen. Det var litt mer omvendt? I sittende øyeblikk når jeg skriver dette, tenker jeg på de gode minnene. Hvor heldig jeg var som fikk kysse deg. Alt jeg ber om er en siste sjanse. Bare for å bevise at jeg gjorde feil. Jeg gjør alt du vil, gir deg alt du vil. For jeg elsker deg, og det sårer meg veldig sterkt om det ikke blir noe mer. Hvis jeg gir glipp på deg nå, blir livet mitt svart. Bare en sjanse.''

 

Jeg satt meg ned og merket at hele brevet var blitt vått på grunn av tårene. Kjapt snudde jeg meg mot Catherine som satt der og gråt som bare det. ''Den gutten er jo perfekt'' hulket hun og begynte å snyte seg. ''Nei du sier ikke det'' mumlet jeg og la fra meg brevet. ''Justin har konsert klokken 15, jeg så det på et plakat nede isted. Jeg går på den lille mini konserten, så får vi se hva som skjer. Men først trenger jeg litt søvn'' sa jeg og la meg rett ned i sengen med millioner tanker i hodet.

Tumblr_m0pcnx9qpr1qduvmpo1_1280_large

Jeg hadde våknet etter en ganske så søvnløs morning. ''Blir dette for dumt å gå i?'' spurte jeg og sjekket speilet for sånn 4.gang. ''Nei hvorfor skulle det være det?'' spurte Catherine. ''Vet ikke jeg.. Tror jeg tar håret løst istedenfor hestehale jeg, må rette det'' mumlet jeg. Jeg fikk rettet håret mitt og sminket meg fint. 

 

''Så.. Nå går du ned.. Og fikser opp i alt kvinne!'' sa Catherine. ''Dust, du er like kvinne som meg'' fniste jeg. Jeg merket nervene mine bare lagde en stor knute. Og jeg kunne ikke noe for det. ''Ta med deg telefonen'' sa Catherine raskt. Jeg nikket og gjorde som hun sa. ''Lykketil'' smilte hun før jeg lukket døren bak meg. Jeg kjappet meg som bare det ned til hovedlokalet som var restauranten. Hvordan kom dette til å ende? Hadde Justin bestemt seg for å komme over meg? 

428596_297660403634398_161346590599114_699483_1183793435_n_large

Tror dette er et nytt bilde av Justin og? Haha :D

 

Men vil du ha mer?

 

Dette blir mer som en maraton dag, bare at dere slipper å kommentere til et bestemt kommentar antall. Jeg bare legger ut flere deler i dag på gøy fordi dere fortjener det <3 Men håper så klart dere blir aktive med kommentarer!

 

-Rano

One moment will last forever # del 83

''Og jo, jeg vil ha appelsinjuice til drikke og'' ropte Catherine etter meg mens jeg lukket døren bak meg. Matmoms, fniste jeg og gikk ned trappen. Hotellet var veldig stort, så jeg håpet på å ikke gå meg helt vill heller. Og ettersom vi faktisk bodde i fjerde etasje, valgte jeg å gå inn i heisen. Jeg gikk inn i en tom heis og trykket på etasje nr.1. Akkurat da heisdørene skulle til å lukke seg, kunne jeg se en fot stoppet dørene i å lukke seg, og en gutt kom inn døren. ''*dittnavn*?'' sa Justin overrasket.
__________________

 
Jeg så på han brått og fikk helt panikk. Noen minutter senere da jeg var fastbestemt på å gjemme meg hver gang han kom forbi meg, også akkurat nå klarte jeg bare noen få minutter senere og avsløre meg selv. Applaus til meg! ''Ja'' sa jeg og ga han et skjevt smil. ''Jeg kan ikke tro det.. Hvorfor er du i Atlanta?!'' spurte Justin meg overrasket. ''Håndball cup'' mumlet jeg raskt og så ned på teppet som lå helt nede i heisen. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si, men en ting var sikkert, ingen av følelsene mine var vekke for Justin. ''Wow.. Vi skal ha cup vi og, crewet vårt da. Men det er basketball.. også skal jeg synge i morgen formiddag på restauranten her på hotellet'' sa Justin og smilte til meg. ''Fint det'' sa jeg og nikket. Det ble litt stille mens heisen gikk nedover, og da dørene åpnet seg skulle jeg til å kjappe meg bort til kiosken, men det så ut til at Justin var fastbestemt på å si noe til meg. Han holdt armen min igjen, akkurat som på flyplassen for en uke siden. ''Leste du brevet mitt som jeg ga til Alfredo, som jeg ba han gi ti deg?'' spurte Justin. Det var da jeg tenkte meg om, jeg hadde bare latt igjen brevet i kofferten min som jeg hadde med meg hit. Jeg hadde bare ikke orket flere tårer, jeg var bare så utrolig lei meg. Jeg ristet forsiktig på hodet med en dårlig samvittighet trengende gjennom kroppen.

 

Justin så nesten litt skuffet på meg og slapp armen min. ''Okei.. Jeg tenkte vel ikke det ville skje. Kanskje det var grunnen til at du ikke ringte meg igjen. Jeg får vel nesten bare.. Prøve å komme meg over deg. Siden jeg ikke orker mer av det'' sa Justin og en tåre rant nedover kinnet hans. ''Justin'' sa jeg gråtende selv. Heldigvis var det ingen i lobbyen som snoket rundt, så ingen av dem så oss. ''Bare glem det, *dittnavn* ikke se synd på meg'' sa Justin og prøvde å smile, før han bare forsvant inn i heisen igjen. Faen skjedde nå da? Jeg måtte bare fikse opp i det selv, jeg bare orket ikke mer. Det var serriøs helt drepende å ignorer Justin på den måten. Ingen tjente noe på det, verken meg, Justin, folkene rundt oss, eller belieberne til Justin som fikk se han deprimert. Jeg visste ikke selv hvorfor jeg gjorde alt, men en ting jeg visste var at jeg skulle kjappe meg opp igjen for å lese brevet som Justin hadde gitt meg via Alfredo før jeg reiste tilbake igjen til Canada.

 

Jeg sprintet raskt bort til kiosken, tok to baguetter og appelsinjuice til meg og Catherine. Jeg orket ikke stort med mat, og jeg visste jeg heller ikke kom til å få sove stort. ''Det blir 18 dollar lille venn'' sa damen bak kassen og smilte til meg. Jeg så litt deprimert på henne, men ga henne dollarene før jeg tok imot tingene. ''Unnskyld meg, her er veksle pengene. Og forresten.. du har rennende mascara nedover kinnet, her, ta denne'' sa hun og ga meg en serviett. ''Tusen takk'' smilte jeg til henne. ''Bare hyggelig, gutter er ikke alltid like lett eller hva? Får deg til å føle som det er du som har gjort noe galt?'' sa hun som om hun visste hva som hadde skjedd. ''Helt sant ja.. Dessverre'' sa jeg og ristet på hodet. ''Til mitt forslag, få deg litt søvn først, så kan du prøve å gjøre noe med det senere.'' sa hun og smilte. ''God idé, tusen takk'' sa jeg og smilte atter engang. Jeg kjappet meg opp på hotellrommet mitt hvor Catherine satt og leste i et blad. ''Jeg traff på Justin i heisen.. Og..'' sa jeg mens tårene presset på. ''Hva skjer!?'' spurte Catherine med panikk. ''Vent litt'' mumlet jeg og løp mot kofferten min. Jeg åpnet den ene glidelåsen og tok ut brevet som var litt krøllet, navnet mitt sto med Justin sin skrift i løkke. Jeg åpnet den og startet med å lese høyt.

Tumblr_m0pfh5iymf1r8uyg9o2_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

Jeg skal prøve og avslutte historien i dag, eller i morgen. Så begynner jeg på 'The Switch' i morgen eller noe i den duren! <3 Btw. Er mange som spørr om jeg ser over historiedelene jeg skriver, og svaret er nei. Jeg føler ikke jeg har tid til det :)

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 82

Da har dere fått tre deler idag :-) Beklager, men er jo ingenting nytt i Justin sitt liv. Og å skrive historier hele tiden er jo stress, så dere kan vel gi tips til hva vi kan blogge mer om? Katrine får nett i morgen, og jeg skal prøve å skrive en del i morgen jeg også.

 


 ''Greit det'' sa alle i kor. Vi stoppet opp utenfor et veldig fint firestjerners hotell som hadde blitt sponset til oss gratis på grunn av laget. Jeg gikk ut av bussen og trakk inn veldig god frisk luft. ''Wow, allerede noen fine gutter'' sa Rebecca og pekte bort på en buss. Hey vent litt.. kjente jeg ikke han igjen? Nei.. Fyfaen.. Justin?
______
 

Jeg snude meg raskt og la hetten fra hettegenseren min over hodet mitt. Justin hadde heldigvis ikke lagt merke til meg ettersom han stresset med noe kofferter. ''Hva er det du driver med?'' spurte Rebecca meg. ''Neida, ikke noe.. Er bare litt sånn kjølig i luften her'' mumlet jeg og latet som jeg frøs. ''Er du sikker? Du virker litt rar'' sa Rebecca og så skeptisk på meg. ''Jada slapp av'' smilte jeg. ''Okei fint, da kan vi egentlig bare gå og finne rommene våre. Jeg tror du deler rom med Catherine'' sa Rebecca og smilte til meg. ''Flott!'' sa jeg fornøyd. Selv om jeg så og si snakket med hele laget, var Catherine den jeg var nærmest. Jeg fortalte liksom henne veldig mye, og hun behandlet seg ikke som en fjortis heller. Noe en del av jentene på laget gjorde og, selv om de var greie. ''*DITTNAVN*, Jeg sover på rom med deg jeg!'' ropte Catherine og ga meg en klem. Jeg skulle akkurat til å be henne holde kjeft, men da jeg snudde meg la jeg merke til at Justin ikke var der lenger. Nesten litt skuffet, men samtidig lettet på en annen side. ''Vær litt stille.. Må si deg noe når vi er oppe på hotellrommet vårt'' sa jeg raskt. ''Lurer på hva..'' nølte Catherine.

Deluxe_double_140_large

''Jeg må si jeg elsker sponsorene våre som har spandert på dette hotellet'' sa jeg og hoppet rett i dobbelsengen min. Aaaah så mykt og godt! ''Gjett om jeg og gjør'' ropte Catherine og hoppet i hennes seng også. ''Det blir ikke gale må jeg si. En hel uke her?'' sa Catherine fornøyd. ''Det blir digg å tenke på. Håndball all the day'' sa jeg og reiste meg opp. ''Jepp, blir bra! Men hva var det du skulle fortelle meg nede isted?'' spurte Catherine. ''Jo jeg så Justin! Jeg så ikke Ryan eller Chaz da.. Men jeg så Justin stresse med koffertene sine. Jeg tror ikke Rebecca la merke til at det var Justin engang, men jeg er hundre prosent sikker på at det var han'' sa jeg og så ned i gulvet. ''Oj da.. Hva har du tenkt å gjøre hvis du støter på han?'' spurte Catherine. Jeg stusset litt på det spørsmålet, hva skulle jeg faktisk gjøre? ''Nei jeg aner ikke jeg. Jeg prøver å gjemme meg jeg, han kan jo umulig finne ut at det er meg hvis jeg går rundt i svære solbriller?'' fniste jeg, det var jo så klart ironisk. 

 

''Men faen heller.. Klokken er faktisk fem på morningen, og jeg er dødssulten! Vi skal jo bruke hele dagen på å chille, og det er meldt regn. Så jeg tror jeg har lyst på litt mat før jeg sover litt'' sa Catherine og la seg langflat på ryggen mens jeg stirret på henne. ''Jeg kan sikkert gå ned i kiosken på hotellet og hente litt mat til oss?'' la jeg til som et forslag. ''Søren en god idé. Jeg tar en baguett, samme hva som er på bortsett fra skinke. Det er så ekkelt'' sa Catherine. ''jo den er god'' mumlet jeg og pakket meg ekstra godt inn i den grå converse hettegenseren min. Jeg tok av meg buksen, sånn at jeg bare hadde på meg en svart håndball shorts. ''Og jo, jeg vil ha appelsinjuice til drikke og'' ropte Catherine etter meg mens jeg lukket døren bak meg. Matmoms, fniste jeg og gikk ned trappen. Hotellet var veldig stort, så jeg håpet på å ikke gå meg helt vill heller. Og ettersom vi faktisk bodde i fjerde etasje, valgte jeg å gå inn i heisen. Jeg gikk inn i en tom heis og trykket på etasje nr.1. Akkurat da heisdørene skulle til å lukke seg, kunne jeg se en fot stoppet dørene i å lukke seg, og en gutt kom inn døren. ''*dittnavn*?'' sa Justin overrasket.

426245_203181009781778_145699668863246_286997_1487387768_n_large

Hva tror du skjer? :)

 

Btw. Det skal ikke gå an å gå innpå kategorien 'The Switch' enda, fordi jeg ikke har lagt noe inn der :D

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 81

Jeg la ut feil del.. hahaha sorry, håper ingen leste del 82.. haha <3


 ''*dittnavn* vent..'' sa Justin raskt og grep et tak om hånden min. Jeg snudde meg og stirret han rett i øynene, han presset meg nærmere og kysset meg rett på leppene mens han strøk meg i håret. ''Jeg elsker deg, *dittnavn*. Selv om alt jeg gjorde var galt.. Skal du vite at jeg faktisk elsker deg. Jeg ville aldri sagt det til en person jeg ikke mener det til'' sa Justin lavt. Jeg ga han et smil forsiktig. ''Jeg elsker deg og, Justin. Virkelig.. Men nå er alt komplisert'' sa jeg og gikk bort til damen for å sjekke inn på flyet mitt.

____________________

Jeg merket tårene mine renne som bare det. ''Ha en fin flytur. Og her er en serviett hvis du trenger..'' sa damen bak disken og ga meg en serviett. Jeg ga henne et lite nikk og smilte til henne før jeg gikk mot døren. Jeg snudde meg forsiktig og så Justin stå der med et trist uttrykk. Jeg vinket til han forsiktig, og han ga meg et smil. Kanskje det ikke ble så ille likevel?

Tumblr_m0mrf4dk7d1rrue8vo1_500_large

1 uke senere

 

''Herlig.. og SCORE'' ropte Catherine mens jeg fyrte ballen rett i mål. Enda en hard trenings økt, og enda en forvirrende dag. ''Du er blitt veldig flink til å skyte hardt nå'' sa Catherine til meg mens jeg sakte gikk mot tribunen for å få meg litt drikke. ''Takk'' smilte jeg og helte i meg vann. Disse dagene hadde mildt sagt vært jævlig, og mamma hadde nesten blitt alt for beskymret for meg. Jeg lot alt sinne gå utover henne og håndballen, men når jeg er sint når jeg spiller håndball, blir jeg automatisk mye bedre, føler jeg da. ''Hvordan går det ellers?'' spurte hun meg og smilte. ''Det vanlige'' sa jeg litt trist, siden hun så og si var den eneste som visste hva som hadde skjedd. ''Ah.. Men prøv og ikke tenk på det. Husk at vi skal til Atlanta i kveld! Blir så bra!'' sa Catherine og ristet i meg. Jeg fniste litt en fake latter, før jeg pakket sammen tingene mine. ''Vi møttes på flyplassen klokken ni i kveld jenter, vi tar nattflyet videre til Atlanta. Og husk.. Uansett hva som skjer, så er jeg glad i dere. Vi har arbeidet hardt for dette, så bra jobbet jenter'' sa Catherine fornøyd.

 

Etter og ha pakket ferdig de siste tingene og fått i meg en god middag, var vi allerede på vei til flyplassen. ''Så jenta mi. Jeg vet du har det litt vanskelig, men ikke vil nevne noe til meg.. Men bare.. Pass på deg selv!'' sa mamma dumt. ''Helt serriøs mamma?'' mumlet jeg irritert. Hun ga meg en kjapp klem. ''Du vet jeg bare bryr meg om deg, ikke sant?'' la hun til. ''Ja.. Eller jeg tror det'' sa jeg raskt. ''Bra'' smilte hun. Jeg fikk noe penger jeg kunne kjøpe inn litt snop og sånt til flyet, og ikke noe senere timer etter det satt vi alle i flyet på vei til Atlanta. ''Det kommer til å være sick fine gutter der!'' sa MaryLinn fra laget. Jentene hadde sikkert mast hele flyturen. ''Jepp, noen bedre enn andre. Aaah, sommerflørt'' sa Rebecca og lente seg tilbake i flysetet sitt. ''Jeg har kjæreste da'' sa Lola, enda en jente fra laget. ''Det har *dittnavn* og'' sa MaryLinn. ''Nei jeg har ikke det lenger'' sa jeg og prøvde å smile, men siden jeg ikke klarte det så jeg heller ut vinduet. ''Du.. Hun visste ikke, det går bra.'' sa Catherine. ''Ja kanskje det er best at jeg ikke ser han på en stund'' sa jeg og smilte. Catherine så litt forvirret på meg som om det var noe hun skulle si, men jeg bare ristet på hodet og lukket øynene kjapt igjen.

 

''Fraaaaammee!'' ropte plutselig en stemme så høyt at jeg bråvåknet, og kanskje halvparten av flyet også gjorde det. ''Fuck off Rebecca'' sa en trøtt Catherine. Jeg strekte litt på meg og merket at flyet sto helt i ro. ''Jeg er så trøtt'' mumlet jeg irritert. ''Det går fint, du kan sove på hotellet'' sa Catherine til meg. Vi gikk alle av flyet og hentet bagasjene våre. Atlanta var faktisk et veldig fint sted, hitill da.. Det var jo så pass mørkt at vi ikke kunne se noe, tidlig på morningen. ''Alle setter seg i bussen, okei?'' la treneren vår til. Vi gjorde alt som skulle til, og fikset bagasjene atter engang, før vi kjørte til hotellet vårt. ''Idag er det bare til å slappe av. I morgen begynner allerede første kamp, så dere må være opplagt. Altså, null drikking'' sa treneren vår strengt. ''Greit det'' sa alle i kor. Vi stoppet opp utenfor et veldig fint firestjerners hotell som hadde blitt sponset til oss gratis på grunn av laget. Jeg gikk ut av bussen og trakk inn veldig god frisk luft. ''Wow, allerede noen fine gutter'' sa Rebecca og pekte bort på en buss. Hey vent litt.. kjente jeg ikke han igjen? Nei.. Fyfaen.. Justin?

378080_296514880390795_205181369524147_815154_325716338_n_large

 

Hva tror dere skjer?

 

btw. ALLE MÅ FØLGE www.twitter.com/twitzkungen på twitter. Når dere har gjort det, si ifra! Kanskje jeg poster ut to deler i kveld da <3

 

-Rano

One moment will last forever # del 80

Jaujau, da blir det historieblogging :-) Skal ut i kveld, men har forhåndsskrevet deler til dere. Så da blir det historieblogging uansett.


Jeg var bare så utrolig trøtt, og utslitt etter de siste dagene. De hadde vært helt jævlig. Jeg gledet meg nesten til å bare gå hjem og spille så mye håndball, få ut frustasjonen på en eller annen måte. Harry hadde jeg heller ikke sagt hade til, ettersom jeg hadde fortalt Zayn hvordan jeg følte det, og han hadde skjønt det. Jeg fiklet litt med telefonen og tekstet med Catherine som var storfornøyd med at jeg kom hjem idag. ''Fly til Ontario boarder om 25 minutter. Vennligst møt opp på gate 21b, jeg gjentar 21b.'' hørte jeg en usynlig stemme si. Folkene begynte å stille seg i køen, så da kunne likegodt jeg gjøre det og. ''*dittnaaaaaavn!'' ropte en stemme bak meg, og løpende mot meg kom Justin i fullfart.
_______________________

Jeg ble nesten litt lettet, eller jeg fikk en veldig lettet følelse inni meg da jeg så Justin løpende mot meg, men samtidig merket jeg at jeg fikk veldig dårlig samvittighet inni meg. Det siste jeg ville var å såre Justin på noe som helst mulige måter, men på en annen side hadde han jo såret meg også. Jeg la fra meg håndbagasjen og så på Justin mens han stoppet opp rett foran meg veldig andpusten. Jeg merket sommerfuglene i magen min. At han faktisk hadde løpt hele veien hit var jo veldig søtt, eller at han hadde tenkt på meg i det hele tatt. Jeg tenkte kanskje, bare kanskje at han ikke ville bry seg om meg på noe som helst mulige måter. ''*dittnavn*'' sa Justin veldig andpusten. ''Justin..'' mumlet jeg og så på han. Han så rett meg rett inn i øynene og jeg merket jeg bare hadde lyst til å grine for alt som hadde skjedd. ''Bli med meg, værsåsnill'' sa Justin. Jeg ristet fort på hodet mens jeg merket en trang til å grine. Jeg kunne se folkene rundt meg stirre på oss, det var jo tross alt Justin bieber. ''Nei ikke sånn, ikke sjekk inn helt enda.. bare bli med meg bort der med de stolene'' sa Justin og pekte bort på noen stoler.

 

 Tumblr_lwisez054g1qeepz5o1_500_large

Jeg nølte litt, men nikket forsiktig. Jeg skulle akkurat til å gripe et tak om håndbagasjen min, men det gjorde Justin for meg. Sakte men sikkert gikk jeg bort til en av stolene og satt meg ned. Jeg var så usikker på alt, og tankene mine bare fløy rundt omkring. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men bare følte meg så utrolig alene. Justin la håndbagasjen rett forran meg og satt seg ned ved siden av meg. ''Bare.. Hør på meg er du snill'' sa Justin og pustet ut. Jeg orket ikke se på han. ''Selv om jeg ikke ser på deg, så hører jeg. Men snakk fort, jeg skal sjekke inn'' sa jeg litt kaldt. Aldri hadde jeg vært sånn mot en gutt. Sist gang en gutt såret meg, gråt jeg som bare det. Det var som et helvette for meg rett og slett, men fra den erfaringen var jeg bare kald mot de som hadde såret meg etter det. ''Okei.. Jeg skal snakke kjapt..'' sa Justin sin mørke stemme mot meg. Jeg nikket og sa ikke noe mer mens jeg fulgte nøye med på håndbagasjen min av en rar grunn. ''Okei.. For noen måneder siden møtte jeg en helt nydelig jente hjemme hos henne. Jeg fikk vite av min far at meg og mine kompiser skulle på ferie med henne. Og automatisk ble vi glade fordi alle mente du var sick pen. Og derfor var vi guttene bare så utrolig rare'' sa Justin.

 

Jeg stirret opp på han, han kalte meg nydelig. ''-Uansett.. Så du var veldig hard to get i begynnelsen. Du var så utrolig, beklager for å si det.. Men overlegen. Du snakket ikke til meg i begynnelsen, og det var ikke før i senere tid jeg merket det var på grunn av dette'' sa Justin og tok ut smykket fra barnehagen. Det var ødelagt, og jeg stirret på det. Tårene mine rant nedover kinnet mitt sakte. ''Ikke gråt.. Jeg er ikke helt ferdig. Uansett, så siden du var så pass hard to get, inngikk vi det som ødelagte livet mitt. En deal.. Ryan var keen på deg, og det var jeg og. Vi skulle finne ut hvem som fikk deg først, eller.. Avtalen var jo egentlig noe lignende. Men så en periode så ble du litt mykere mot oss. Ble venner med oss, og det var bare smilet ditt. Øynene dine.. Jeg bare ante ikke hva jeg skulle gjøre liksom. Jeg falt for deg, nesten med engang.'' sa Justin mens han også ble litt rørt. ''-Vennligst boarde 21b til Ontario. Reade for take off snart'' sa en usynlig stemme. Jeg reiste meg opp i litt panikk. ''*dittnavn* vent..'' sa Justin raskt og grep et tak om hånden min. Jeg snudde meg og stirret han rett i øynene, han presset meg nærmere og kysset meg rett på leppene mens han strøk meg i håret. ''Jeg elsker deg, *dittnavn*. Selv om alt jeg gjorde var galt.. Skal du vite at jeg faktisk elsker deg. Jeg ville aldri sagt det til en person jeg ikke mener det til'' sa Justin lavt. Jeg ga han et smil forsiktig. ''Jeg elsker deg og, Justin. Virkelig.. Men nå er alt komplisert'' sa jeg og gikk bort til damen for å sjekke inn på flyet mitt.

Tumblr_m0o7p1r2tl1qjklwmo1_400_large

Hva tror du skjer videre? :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 79

Lurer på om jeg skal avslutte historien så kjapt som mulig før 100 deler :-) Hele hovedpoenget var jo å finne hverandre igjen. Pluss jeg har nå laget en ny Historie Kategori som heter ''The Switch - historie'', fordi det er min nye historie.


 

Vi gikk lenger inn i hovedrommet hvor alle guttene satt, og jeg plasserte meg automatisk i mellom Zayn og Liam. ''Maten ligger på kjøkkenet, så dere kan gå og spise hvis dere vil'' sa Zayn, og alle spurtet ut på kjøkkenet mens jeg ble igjen med Zayn. ''Så hvordan går det med deg nå da?'' spurte Zayn meg og smilte. ''Går helt fint.. Dårlig samvittighet kanskje?'' mumlet jeg. ''Jeg vet jo ikke hva som har skjedd da.. Men jeg ville bare si at jeg tror Harry liker deg veldig godt. Sånn.. Ja du skjønner'' sa Zayn og blunket til meg. 

______________

Jeg fikk plutselig en ekkel følelse inni meg, så hele grunnen til at Harry støttet meg var fordi han muligens likte meg? Dere vet sånn kvalmende følelse man får når man får vite at en person du ikke liker, liker deg? Vel sånn hadde jeg det. ''Hvordan vet du det?'' spurte jeg raskt og så på Zayn. ''Han har kanskje nevnt det til Liam, som sa det til meg'' sa Zayn og blunket til meg før han reiste seg opp og gikk inn til guttene så jeg ble sittende alene. Faen heller.. Tenkte jeg inni meg mens jeg satt der og tenkte for meg selv. Nå var jeg nesten helt glad for at jeg skulle hjem igjen til Canada og slippe å tenke på guttedrama. ''Hey *dittnavn*, kom og spis med oss da!'' ropte Liam fra kjøkkenet som lå i studio. Jeg nikket for meg selv og reiste meg opp og gikk ut til dem. Akkurat da jeg satt meg ned vibrerte telefonen, og jeg så da at jeg hadde fått en melding av Catherine, hun fra håndball laget mitt så klart. ''Hey, Rebecca og Catherine her! Håper du koser deg i los angeles. Vi har sett bilder av deg hvis du lurte, hihi :D Men vi skal ha en stor håndball cup om en uke i Atlanta. Kommer du da? Rekker du det? Er veldig viktig <3'' hadde de skrevet.

 

Jeg ble nesten litt sjokkert av glede, nå gledet jeg meg ihvertfall til å komme meg hjem. ''Hvorfor smiler du som en idiot?'' spurte Zayn mens de andre lo av meg. Jeg så at Harry ga meg et søtt smil, noe som ga meg en rar følelse inni magen min. ''Håndball cup om en uke i Atlanta, gledings til tusen'' sa jeg fornøyd. Jeg svarte tilbake. ''Selvfølgelig! kommer hjem om to dager, tar et tidlig fly! Vi snakkes da<3'' skrev jeg tilbake og smilte fornøyd. Vi satt og spiste sånn hele kvelden ettersom guttene hadde tvingt manageren sin til å kjøpe inn mye rart som chips, brus, all mulig rare ting. ''Vi kommer til å legge på oss minst fire kilo'' sa Liam og rapte. ''Gjett om'' mumlet jeg raskt. Jeg følte meg ikke særlig komfertabel rundt Harry lenger, og valgte heller derfor og late som jeg følte meg dårlig for å gå hjem. ''Hey Zayn, kan du kjøre meg hjem?'' spurte jeg raskt og så beende på han. ''Hva med Harry? Han ka kjøre deg'' sa Zayn og pekte på Harry, men han hadde fått i seg drikke, så det syns jeg ikke noe særlig om. ''Han har drukket Zayn..'' sa jeg og ristet på hodet. ''Godt poeng, greit skal bare hente bilnøklene'' sa Zayn og smilte til meg. Livredder var det riktige ordet i denne sammenhengen.

 

Dagen du reiser hjem.

Praktist talt hele gårsdagen hadde jeg holdt meg inne. ''Tusentakk for at du kjørte meg Zayn, kommer til å savne deg og guttene'' sa jeg og klemte han mens jeg sto på gate 21b, ready for take off. ''Bare hyggelig, har dårlig tid. Men flyet ditt går ikke før en halvtime uansett'' sa Zayn og smilte. Vi sa adjø til hverandre, før han forsvant i folkemengden. Scooter hadde sjekket opp med meg i dag tidlig når det gjaldt billetter og alt. Alfredo og resten av crewet hadde sagt hade til meg, og Alfredo hadde også gitt meg et brev fra Justin som han ba meg ikke lese før jeg kom hjem til Canada. Jeg var bare så utrolig trøtt, og utslitt etter de siste dagene. De hadde vært helt jævlig. Jeg gledet meg nesten til å bare gå hjem og spille så mye håndball, få ut frustasjonen på en eller annen måte. Harry hadde jeg heller ikke sagt hade til, ettersom jeg hadde fortalt Zayn hvordan jeg følte det, og han hadde skjønt det. Jeg fiklet litt med telefonen og tekstet med Catherine som var storfornøyd med at jeg kom hjem idag. ''Fly til Ontario boarder om 25 minutter. Vennligst møt opp på gate 21b, jeg gjentar 21b.'' hørte jeg en usynlig stemme si. Folkene begynte å stille seg i køen, så da kunne likegodt jeg gjøre det og. ''*dittnaaaaaavn!'' ropte en stemme bak meg, og løpende mot meg kom Justin i fullfart.

 

180327_167982503247851_100001083071135_350453_252884_n_large

 

Hehe hva tror du skjer? Jeg er på overnatting nå, så hvordan bloggingen blir aner jeg ikke.

 

-Rano

One moment will last forever # del 78

Da er jeg tilbake :-) Skal egentlig på overnatting nu snart, men har skrevet på forhånd som jeg poster. Håper ingen av dere maser på facebook, for det er virkelig irriterende.. Eheh

 

Btw. Denne delen blir litt om one direction, men jeg snur raskt om til Justin i neste del så klart! Det er bare denne delen :D

 


Justin sitt synsvinkel:

Men jeg gjorde som han sa, og fikk Ryan til å hente meg med leiebil til studioet. ''Du ser elendig ut'' sa Ryan. ''Takk'' nølte jeg og så ut av vinduet. Selv Los Angeles, som lyste opp hver dagen min, klarte plutselig  se svart ut. Kvalm var jeg, og dårlig samvittghet hadde jeg også. ''Du kan gå av her, skal parkere bilen'' mumlet Ryan. Jeg nikket og gikk ut av bilen. Rett før jeg kom opp til trappegangen, kunne jeg få et glimt av Harry og *dittnavn* klemme, også forsvant *dittnavn* mens Harry kom nedover trappen, altså samme retning hvor jeg sto. Faen som det kokte inni meg.
________________________

 
Harry stirret på meg med et blikk, ikke akkurat et positivt et. ''Hva faen gjorde du med *dittnavn*?'' spurte jeg raskt og stoppet han ved å legge håndflaten min på brystet hans. Han stoppet opp og ga meg et skeptisk blikk. Uansett hva, så var jeg så utrolig sjalu på han akkurat nå som faktisk kunne snakke til *dittnavn* uten å bli slengt drit til. Men jeg skjønte henne så pass godt.

 

Ditt synsvinkel:

Så jo jeg hadde tenkt til å dra rett opp på hotellrommet for å hente litt penger, også kanskje møte guttene fra one direction igjen i studio. Jeg elsket å være med dem alle, de bare fikk meg til å glemme ting. Vi hadde hatt tidenes vannkrig i et studio, så derfor ble manageren litt sint. Men alt tok dem med et smil. Og jeg var nesten hundre prosent sikker på at de aldri ville gjort noe sånt. Jeg sprintet opp hotellrommet mitt og hentet alle slags mulige ting jeg trengte en hel kveld, Harry ventet jo tross alt ved bilen så ville ikke at han skulle vente alt for lenge. Scooter hadde vært snill nok og bestilt billetter til meg om to dager, så det var bare å få morgendagen unnagjort. Jeg gikk ned trappen, og mot resepsjonen. Jeg kjappet meg mot døren, og akkurat da fikk jeg øye på Justin og Harry gjennom vindudøren veldig nære hverandre med knyttnever begge to.

 

''Hva faen skjer!?'' ropte jeg og løp mot Harry og Justin som så veldig sinte ut begge to. ''Du har rett, gutten eier jo ikke respekt. Bare plutselig stopper meg og truer meg fordi jeg er venner med deg og faktisk støtter deg? fyfaen'' sa Harry irritert og slapp Justin mens han ristet på hodet og gikk rett forbi han mens han ga et lite skulderpress. Jeg ble stående og se på en trist Justin som så rett ned. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet overfor hvordan Harry hadde oppført seg mot Justin, men sånn kunne det gå.

 

''Jeg beklager for alt.. *dittnavn*'' hørte jeg han si lavt. Men jeg var ikke klar til å tilgi han, selv om jeg nærmest elsket han. Følelsene mine for han var fortsatt der, men jeg kunne ikke gjøre noe med det for å få de vekk. Og ikke søren om jeg skulle bli venner igjen med Justin allerede, det ble for rart. ''Jeg beklager jeg og'' sa jeg og gikk forbi han jeg også, og rett bort til Harry. Nå synket den dårlige samvittigheten inn, jeg var bare en person som hatet å såre andre uansett hva de hadde gjort mot meg.

 

''Hey, hva skjedde?'' spurte Harry og så på meg. ''Nei ikke noe'' mumlet jeg og så ned på bakken før jeg åpnet bildøren til Harry og satte meg inn. Harry satte seg også inn og stirret på meg et øyeblikk. ''Du slapp av, du har ikke gjort noe gale. Du skal ikke ha dårlig samvittighet overfor det han har gjort. Jeg gikk kanskje over streken, men jeg bryr meg om deg nå'' sa Harry og tok tak i hånden min. Han begynte å kjøre, og sørget for å ikke slippe hånden min helt til vi var framme i studio, noe som var litt skjønt. ''Vel.. Håper guttene fortsatt er her da. Det var i hvertfall planen'' sa Harry og gikk ut av bilen, og det samme gjorde jeg. Det var samlet seg en del paparazzier utenfor studioet for å få et innblikk av Harry Styles. ''Er det en ny flamme, Harry!?'' ropte alle mens vi gikk inn i bygningen. ''Paparazzier ødelegger livet mitt'' mumlet Harry surt. Vi gikk lenger inn i hovedrommet hvor alle guttene satt, og jeg plasserte meg automatisk i mellom Zayn og Liam. ''Maten ligger på kjøkkenet, så dere kan gå og spise hvis dere vil'' sa Zayn, og alle spurtet ut på kjøkkenet mens jeg ble igjen med Zayn. ''Så hvordan går det med deg nå da?'' spurte Zayn meg og smilte. ''Går helt fint.. Dårlig samvittighet kanskje?'' mumlet jeg. ''Jeg vet jo ikke hva som har skjedd da.. Men jeg ville bare si at jeg tror Harry liker deg veldig godt. Sånn.. Ja du skjønner'' sa Zayn og blunket til meg. 

Justinbieberhotty_large

 

Vil dere ha mer? :-)

 

-Rano

One moment will last forever # del 77

Hei! Uff, som dere vet så hadde jeg bloggfri igår, noe jeg har en gang i uken :) Og den brukte jeg fornuftig til å skrive samf. innlevering og powerpoint. Nå skal jeg øve til norsk prøve som jeg har i morgen! Den er viktig, så vet ikke hvordan bloggingen blir. Også skal jeg få skrevet et sammendrag fra denne historien også siden mange har spurt. Mamma sa jeg ikke fikk lov til å blogge idag pga. prøven, eheh sorry mamma. 


Justin sitt synsvinkel:

Jeg hadde heldigvis fått lov å sove hos Chaz og Ryan i natt. Aldri i livet om jeg hadde overlevd ved å sove alene på det lille rommet mitt, spesielt ikke med hodefylt tanker og sånt. Jeg hadde sovnet i sengen til *dittnavn*, og bare sniffet puten hennes og latt tårene mine renne nedover hele natten. Jeg bare følte meg så utrolig alene. Døren åpnet seg kjapt og jeg kunne se Chaz og Ryan komme inn med en Starbucks pose til meg. ''Jeg fant ut at hun har fått hotellrom helt nede, sånn i første etasje. Rom 14 faktisk.'' sa Chaz og plutselig fikk et litt rart ansiktsuttrykk. ''Hva er det som skjer? Du fikk et litt rart fjesuttrykk'' sa jeg og smilte mens jeg tok imot posen med mat. Ryan ga Chaz et skarpt blikk. ''-Helt serriøs, hva skjer!?'' spurte jeg utålmodig. ''Vi så nettopp Harry Styles gå inn på hotell rommet til *dittnavn*'' sa Chaz lavt, og Ryan så helt oppgitt på Chaz.
________________

Jeg så på Chaz med et sjokkert blikk, og jeg visste godt at jeg gapet som bare det. Sjokkert allerede, hun hadde vel ikke gått videre? Nei det tviler jeg på, fordi hun fortalte meg at det ikke var noe i mellom henne og Harry. De var bare venner! ''Du ser jævlig sjokkert ut bror'' sa Chaz og klappet meg på skuldrene, men var det så rart egentlig? ''Nei er bare.. Nei bare glem det'' sa jeg raskt og lukket munnen min igjen. Jeg snudde meg kjapt og gikk mot kofferten min mens jeg tok på meg noe klær siden jeg skulle møte Scooter i studio. 

 

Ditt synsvinkel:
''Harry'' sa jeg gråtende og klemte han. Han omfavnet meg som aldri før, en ekte venn. I forskjell til Chaz og Ryan som bare svikte meg totalt. Hvordan hadde de hjerte til det egentlig? Hvordan klarte de å være sånn mot meg? Jeg som hadde åpnet meg hundre prosent for dem begge, tapere hele gjengen. Bare de så kalte belieberne hadde fått vite dette, men jeg ville ikke skape hat her i verden. Jeg var bedre enn det. ''så så.. Det kommer til å gå bra'' sa Harry og strøk meg på ryggen. Jeg fikk et lite smil om munnen mens jeg slapp klemmen. Harry tørket tårene mine som rant nedover kinnet mitt. 

 

Etter og ha sittet på hotellrommet en god stund med Harry og fortalt han så og si detaljert på hva som hadde skjedd i går, ble han sjokkert. ''Jeg vet ikke helt med deg da.. Men det kan jo være Justin er lei seg. Jeg mener, det kan være det var et veddemål i begynnelsen og kanskje det utviklet seg til sterke følelser på slutten? Du vet aldri'' sa Harry og strøk meg forsiktig på armen mens vi lå og snakket i sofaen. Jeg var veldig forvirret. ''Problemet er at jeg ikke aner hvordan jeg skal stole på dem igjen. Når jeg får vite at Justin ville bli kjent med meg for penger.. Det er bare absurd'' sa jeg og ristet på hodet. ''Tror ikke det direkte var på grunn av pengene, mer konkurranse instinkt. Men ja jeg skjønner hvordan du har det, ingen fortjener det sånn'' mumlet Harry og sjekket telefonen sin. ''Nei du har vel rett, men det blir vanskelig å tilgi han med det første'' sa jeg raskt. ''Jepp'' sa Harry og konsentrerte seg på telefon skjermen. ''Hva skjer?'' spurte jeg og ga et hint med telefonen. ''Gutta i One direction vil at vi skal møte i studio, bare for å høre hvordan den nye sangen blir liksom'' sa Harry. ''Da må jo jeg ikke stoppe deg? Gå!'' sa jeg raskt og reiste meg opp. ''Nei du kan bli med meg'' sa Harry og dro meg med.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Justin, for fjerde gang.. Du skal synge Live my life, ikke that should be me!'' sa Scooter veldig irritert. Jeg hadde av en rar grunn ikke fått den ekle tanken i hodet vekk om hva muligens *dittnavn* og Harry kunne ha gjort. Hun var jo singel nå, og Harry hadde jo gitt henne komplimenter. ''Nei dette er håpløst. Gå hjem Justin. Fiks opp i hva det nå enn er som skjer, jeg orker ikke mer'' sa Scooter oppgitt og braste ut av studioet. Jeg følte meg tom og elendig rett og slett.

 

Men jeg gjorde som han sa, og fikk Ryan til å hente meg med leiebil til studioet. ''Du ser elendig ut'' sa Ryan. ''Takk'' nølte jeg og så ut av vinduet. Selv Los Angeles, som lyste opp hver dagen min, klarte plutselig  se svart ut. Kvalm var jeg, og dårlig samvittghet hadde jeg også. ''Du kan gå av her, skal parkere bilen'' mumlet Ryan. Jeg nikket og gikk ut av bilen. Rett før jeg kom opp til trappegangen, kunne jeg få et glimt av Harry og *dittnavn* klemme, også forsvant *dittnavn* mens Harry kom nedover trappen, altså samme retning hvor jeg sto. Faen som det kokte inni meg.

 Justin-bieber-and-sister-jazmyn_large

Ja, fikk skrevet denne delen så fort som mulig :-) Til helgen må jeg fikse noe blogg greier, sånn at det blir bedre bloggings, flere konkurranser og rett og slett en bedre jdbnorway med nytt design også. Har bare så utrooooolig mye som skjer i livet mitt osv.

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 76

Heisann! Vil bare meddele at jeg ikke tok fri på mandag for å ta fri på torsdag. Siden jeg har en stor presentasjon, og en prøve i språkhistorie på fredag. Ikke bare det, har innlevering også + Musikal arbeid. Ble igjen etter skolen, og mye tull.


Hør denne mens dere leser :-) 

 

 ''Det har skjedd noe, kan du fikse fly hjem til Canada for meg?'' spurte jeg. ''Uff, så alvorlig? Vent litt.. Har pc-en her'' sa Scooter og jeg hørte noe dunk fra andre siden av telefonen. ''La meg se.. LAX flyplass, rett til Canada'' mumlet Scooter. ''-Dessverre er det ikke noe ledig før om to dager. Rett og slett fordi det er landskamp som skjer, og da er alle billettene utsolgt'' sa Scooter.
_____________________________

''Ah.. Tuller du med meg?'' spurte jeg irritert og oppgitt mens jeg åpnet opp døren til suiten vår. ''Nei beklager. Er det en spesiell grunn til at du vil gå akkurat nå eller? Er jo bare to dager, så vi får se hvordan ting går da'' sa Scooter sin stemme. ''Jo du har vel rett. Men jeg bare lurer på en ting.. Kan jeg overnatte hos en venn som bor her i L.A?'' spurte jeg kjapt. Jeg kunne høre Scooter nøle litt med det. ''Kan du ikke heller være med vennen din imorgen? Liker veldig lite å la deg gå rundt i Los Angeles på egen hånd midt på natten. Dessuten er du mitt ansvar, ikke denne vennen her. Hvis det har skjedd noe som gjør at du ikke vil sove på rom med Chaz og Ryan, så kan jeg få skaffet deg ditt eget hotellrom. Skjønner at jenter av og til vil ha litt fred for seg selv, jeg mener.. Carin også er litt sånn-'' ''-Nei er ikke sånn privatliv greier, men ja kan du bestille et rom? Jeg ber mamma betale deg så kjapt jeg er komt inn'' svarte jeg og merket jeg ble litt lettet over at jeg slapp å sove på samme rom som de andre.

 

Justin sitt synspunkt:
 
Chaz gjorde det aldeles ikke noe bedre for meg. ''Til helvette med alt'' sa han for fjerde gang, mens vi alle fortsatt sto i sjokk over det som hadde skjedd den siste halvtimen. Jeg hadde ikke rørt en fot, og sto der helt fortvilet mens jeg holdt smykket i min venstre hånd. ''Helt enig med deg, Chaz. Vi ødelagte virkelig alt for et slant med penger'' sa Ryan og ristet på hodet. ''Jeg trenger luft'' mumlet jeg. Guttene nikket mens jeg holdt det ødelagte smykket som var formert som en J i min hånd. Jeg åpnet døren og kjente den kalde brisen treffe ansiktet mitt mens jeg så ut mot nattehimmelen og bilene som kjørte fram og tilbake. Hva faen hadde jeg gjort? Jeg hadde det så utrolig vondt inni meg at jeg ikke klarte å beskrive den følelsen jeg har nå. Av å miste det kjæreste. Men det var vel typisk meg, jeg er glad i knappe tre timer før alt går rett til helvette igjen. Selv om jeg ikke hadde kjent henne sånn veldig lenge, men en liten stund, så visste jeg at hun var den rette for meg. Jeg var så utrolig forelsket at det var skummelt. Magen min var helt kvalm, og absolutt en følelse jeg ikke likte. Jeg bare måtte gi henne tid så hun kunne roe seg ned. I mellomtiden, kunne jeg bare skamme meg over det jeg har gjort, fortjent.

 

Ditt synspunkt:
''Fortsatt ikke et mareritt nei'' sa jeg lavt da jeg sjekket klokken min og våknet i et litt mer ukjent hotellrom. Jeg hadde sendt melding til Harry igår kveld og spurt om han muligens kunne komme over idag tidlig å snakke med meg, og hadde heldigvis fått et positivt svar også. Så nå hadde jeg skiftet raskt til noe fint, før jeg ventet på at han skulle banke på hotellrommet mitt. Været var ikke helt til å skryte av denne sommerdagen heller, og kjølig hadde det blitt.

 Tumblr_m0h4p3tkkb1rr3d0qo1_500_large

 

Justin sitt synsvinkel:

Jeg hadde heldigvis fått lov å sove hos Chaz og Ryan i natt. Aldri i livet om jeg hadde overlevd ved å sove alene på det lille rommet mitt, spesielt ikke med hodefylt tanker og sånt. Jeg hadde sovnet i sengen til *dittnavn*, og bare sniffet puten hennes og latt tårene mine renne nedover hele natten. Jeg bare følte meg så utrolig alene. Døren åpnet seg kjapt og jeg kunne se Chaz og Ryan komme inn med en Starbucks pose til meg. ''Jeg fant ut at hun har fått hotellrom helt nede, sånn i første etasje. Rom 14 faktisk.'' sa Chaz og plutselig fikk et litt rart ansiktsuttrykk. ''Hva er det som skjer? Du fikk et litt rart fjesuttrykk'' sa jeg og smilte mens jeg tok imot posen med mat. Ryan ga Chaz et skarpt blikk. ''-Helt serriøs, hva skjer!?'' spurte jeg utålmodig. ''Vi så nettopp Harry Styles gå inn på hotell rommet til *dittnavn*'' sa Chaz lavt, og Ryan så helt oppgitt på Chaz.

Tumblr_m0ddojsxz21r1a3uuo1_500_large

 

Hva tror du skjer nå? :D 

 

-Rano

One moment will last forever # del 75

Beeeeklager for litt sein blogging! Men mamma hadde bursdag, jeg har framføring OG har vært på hard trening! Men dere bare fortjente en del, så jeg måtte skrive en uansett hvor sliten jeg er! love you og takk for alle kommentarene!


 

 ''Den er god'' sa damen bak disken og snudde ryggen til meg. Jeg snudde meg mot guttene som snakket. ''Så du vant jo faktisk hele veddemålet, grattis med ny dame Justin! Og her er pengene'' sa Chaz og ga en god slant i hånden til Justin. ''Unnskyld meg?'' sa jeg veldig forvirret og merket jeg kokte opp. ''-Hvilke veddemål?'' spurte jeg og la armene i kryss.
_________________

Justin snudde seg rundt og så meg, han så nesten litt sjokkert ut over at jeg muligens sto der plutselig. ''Skulle du ikke kjøpe vann du?'' spurte Justin og smite til meg, men jeg overså akkurat det smilet. Jeg bare visste når Justin faktisk skjulte noe for meg, og denne gangen hadde jeg på følelsen at det var alvor. ''Justin, gi faen. Hva er det som skjer?'' spurte jeg. Alle guttene så ned på gulvet, og jeg merket jeg koket av nysjerrighet. ''Chaz Somers'' sa jeg strengt. Chaz så opp på meg, og øynene hannes ble helt blanke. ''Det var ikke meningen..'' sa Chaz lavt. ''Vi angrer'' sa plutselig Ryan. Justin klarte ikke å møte blikket mitt. ''Jeg koker av nysjerrighet, hva faen er det som skjer?'' spurte jeg for sikkert femte gang. ''Jeg beklager for alt *dittnavn*, vi angrer på det sterkeste. Du skal bare vite at, det aldri var meningen å såre deg. Rett etter vi ble kjent med deg da vi var hos deg for første gang i London.. Så.. Ja. Vi inngikk et veddemål! Hele veddemålet gikk ut på at jeg skulle få deg til å falle for meg. Eller egentlig så først var det veddemål mellom meg, Ryan og Chaz! Vi skulle sjekke hvem du ville falle for først'' sa Justin.

 

Det ble helt svart for meg, og jeg så langt innvendig på Chaz, Justin og Ryan at de skammet seg. Men jeg aner ikke.. Jeg bare var helt sjokkert. Så min kjærlighet til Justin var ekte, men hannes var aldri gjensidig? Jeg som hadde trodd alt var serriøst? Hvordan i alle dager hadde han hjerte til noe sånt? jeg bare sto med sauestirr ned i gulvteppet. ''*dittnavn*, du skal vite at vi aldri mente og såre deg!'' sa Justin og reiste seg opp. Han kom nærmere meg. ''Jeg ble kjent med deg, og fant ut at du var en nydelig jente jeg lett falt for! Går ikke en dag uten at jeg tenker på d-'' ''-SLIPP MEG!'' ropte jeg sint da han prøvde å ta på meg. Jeg hadde selvrespekt, jeg skulle prøve å ikke skrike til han. ''Neste gang du sier sånt, så må du mene det''sa jeg og la trykk på de siste bokstavene. ''-Visste du at jeg falt for en drittsekk? Atter engang? Visste du at... Dette er over? At jeg aldri kommer til å snakke med en av dere drittsekker igjen? Visste du at.. One moment, doesn't last forever! Nei, for nå er du ute av livet mitt. Totalt ute'' sa jeg, men prøvde å ikke heve stemmen min. Jeg hadde så utrolig lyst til å grine. Så utrolig lyst til å vekke fra dette marerittet, men uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det ikke noe drøm å våkne fra. Det hele var et ekte mareritt.

 

Justin sine tårer nedover kinnet hans glinset som stjernen på en mørk himmel. ''*dittnavn*'' sa han lavt mens tårene rant nedover. ''Nei.. Jeg reiser tilbake til Canada. Det var fint å bli kjent med dere, trodde jeg da'' sa jeg. Jeg dro av meg det gamle smykket mitt fra barnehagen og kastet den på Justin. ''-Og denne er til dere'' sa jeg og viste fram en langefing før jeg gikk opp trappen. Nå rant tårene mine nedover som faen. Hvorfor meg? Hvorfor meg som var så sårbar av alle mennesker? Tårene mine rant nedover mens jeg gikk opp trappen i suiten. Alle så rart på meg, men til helvette med dem. Jeg brydde meg ikke. Min verden var svart. Personen jeg var forelsket i, var ikke lenger der for meg. ''Hei Scooter'' sa jeg og prøvde å skjerpe stemmen min mens jeg snakket i telefonen. ''Hei vennen min, hva skjer?'' spurte Scooter gjennom telefonen med gladstemmen sin. ''Det har skjedd noe, kan du fikse fly hjem til Canada for meg?'' spurte jeg. ''Uff, så alvorlig? Vent litt.. Har pc-en her'' sa Scooter og jeg hørte noe dunk fra andre siden av telefonen. ''La meg se.. LAX flyplass, rett til Canada'' mumlet Scooter. ''-Dessverre er det ikke noe ledig før om to dager. Rett og slett fordi det er landskamp som skjer, og da er alle billettene utsolgt'' sa Scooter.

407982_287016294690848_150889218303557_775797_2053992355_n_large

Vil dere ha mer? :D

 

Skal blogg enyheter nå!

 

-Rano

One moment will last forever # del 74

''Og jeg tar spaghetti bolognese med sprite'' sa Justin glad og så rett på meg. Kelneren vår nikket og forsvant etter hvert, mens Justin begynte å fotflørte med meg. ''Så hva skulle du spørre meg om flørtepus?'' spurte jeg og lo litt. Justin stoppet litt og, tok tak i hendene mine og så meg rett inn i øynene. 
_______________

''Vil du bli min jente? Altså.. Vil du bli kjæresten min? Jeg mener.. Jeg har bare falt så utrolig for deg. Skulle gjerne ha sagt noen fine sjekkereplikker, men suger på sånt! Også er du bare helt nydelig, og jeg klarer bare ikke slutte å tenke på deg når jeg ikke er med deg.'' sa Justin, og bablet faktisk veldig fort. Det var så typisk han når han var nervøs, men også utrolig skjønt av han. ''Selvfølgelig, Justin!'' sa jeg med et stort smil. Jeg var bare så utrolig lykkelig med han, bare ved at han flettet sine fingrene i mine kunne jeg føle meg som en prinsesse. ''Serriøst? wow! Da er vi offisielt et par?'' spurte Justin meg glad og strøk tommelen sin over hånden min. ''Det er vi'' nikket jeg glad. ''Elsker det'' sa Justin og reiste seg opp. Han lente seg over og kysset meg. Noen mennesker som satt rundt omkring i restauranten ute stirret på oss, men ikke så rart når selveste Justin Bieber satt her. Enkelte gikk så langt at de tok bilder, noe som ikke gjorde meg noe stort da. ''Glemte å si en annen ting, jeg måtte kjøpe en ting til deg'' sa Justin og tok ut en liten eske fra lommen, og det rørte meg så utrolig mye.

436198_large

At Justin hadde kjøpt meg en utrolig dyr ring var så utrolig skjønt, og bare til å grine av. ''Wow Justin, jeg har ikke ord'' sa jeg overrasket. ''Hva med et kyss da?'' spurte Justin forhåpningsfult. ''Alltid'' sa jeg og lente meg forsiktig over bordet og ga han et kyss på munnen. ''Elsker når du kysser meg'' sa Justin glad. ''joda, det gjør vi alle'' sa jeg og kysset meg selv på armen. ''That awkward moment when you wish you were an arm'' sa Justin og fniste. ''Lol, du er så teit'' sa jeg. ''Det vet jeg'' mumlet Justin. Så vi snakket veldig lenge, og bare lo. Så mye at enkelte av de rundt oss faktisk forlot området. Vi spiste utrolig god mat også, og matet hverandre. Kjærlighet er det beste! ''Og der gikk enda flere folk'' fniste Justin etter han hadde fortalt meg en vits, og jeg hadde ledd meg ihjel. ''Sånn kan det gå'' lo jeg. ''Men vi kan gå nå, bare gå litt rundt i los angeles, vise deg dette herlige stedet!'' sa Justin og reiste seg opp. Jeg gjorde som han sa, og fulgte etter.

20be76d353ab54924ef09465eaa3447308b31f9d_wmeg_large

X_e863f97a_large

 

''Og nå.. Lover jeg, den aller siste taxien! For vi må jo komme oss hjem'' lo Justin. ''Dette er vel sånn cirka den sjette taxien, men angrer ikke. Tusentakk for den beste kvelden i mitt liv!'' sa jeg glad og klemte han. Vi satt oss raskt inn i taxien og ba han kjøre oss tilbake til hotellet. Justin hadde vist meg nesten over alt, og det var en utrolig fin by. Jeg var helt kjørt da vi kom tilbake til hotellet, og ble møtt av Chaz og Ryan i lobbyen. ''Heisann, hatt en fin kveld?'' spurte Ryan oss. ''Ja veldig'' sa Justin og slengte seg i sofaen. Jeg så raskt over meg hvor en kiosk var rett ved siden av sofaene som vi satt på og lurte på om jeg muligens skulle kjøpe meg en drikke. ''Ja det merkes, klokken er faktisk halv tolv'' sa Chaz irritert. ''Surprompen du Chaz'' sa jeg og smilte. ''Blærk, neida'' sa han. ''Neivel.. Men skal bare ha meg en drikke, to sekunder gutter'' sa jeg og bare gikk noen få skritt før jeg var ved kiosken. ''Hei, jeg skal ha en cola'' sa jeg og la to dollar på disken. ''Den er god'' sa damen bak disken og snudde ryggen til meg. Jeg snudde meg mot guttene som snakket. ''Så du vant jo faktisk hele veddemålet, grattis med ny dame Justin! Og her er pengene'' sa Chaz og ga en god slant i hånden til Justin. ''Unnskyld meg?'' sa jeg veldig forvirret og merket jeg kokte opp. ''-Hvilke veddemål?'' spurte jeg og la armene i kryss.

Tumblr_lngzjowxy91qi0c4k_large


Oj oj oj, hva tror du skjer? (: Hva tror DU veddemålet er? :D

 

Håper dere er litt aktive nå! Har faktisk skrevet tre deler til dere idag. Håper dere likte det da! Kanskje jeg skriver en del til.

 

NB: fått familiebesøk akkurat nå, så skriver fortsettelse imorgen ;* Takk for herlige kommentarer! Dere er alle elskbar.

-Rano

One moment will last forever # del 73

Neste dag kunne jeg kjenne den stekende solen over Los Angeles treffe vinduet, også ansiktet mitt. Hadde de serriøst ikke gardiner her eller? Tenkte jeg og prøvde å legge puten over fjeset mitt, helt til jeg merket at sengen var mye mer tomt enn tidligere på natten. Jeg snudde hodet mitt og så at Justin var borte, men en liten lapp lå på puten hannes. Jeg tok den sakte opp med mitt morgenfjes og begynte å lese.

 
______

''Hei min nydelige! Idag blir sangen til meg og Far east movement lansert. Derfor måtte jeg i studio for et viktig møte med Scooter, og deres manager. Er noen viktige planer vi skal ta oss av i senere framtid. Håper du koser deg, og til klokken 17:00 må du fikse deg fint! Jeg tar deg med ut, okei? Glad i deg <3'' sto det på papiret. Jeg fikk et stort smil om munnen og tok av meg dynen. Jeg var litt glad for at Justin ikke var her akkurat nå, siden hele gårsdagens sminke var sølt utover hele fjeset mitt. ''Uff da'' mumlet jeg for meg selv. Jeg tok kjolen min og annet som jeg hadde inne på Justin sitt rom, før jeg tusle av gårde mot hotellsuiten min. ''Hvem er det?'' spurte en stemme bak døren etter jeg hadde banket hardt på. ''Det er meg, Chaz'' sa jeg høyt. Den brune døren åpnet seg raskt, og jeg så en utrolig trøtt Chaz med rufsete hår til alle kanter stå der i en bjørne pysjamas bukse.  ''Hvor har du vært? Meg og Ryan ble litt beskymret for deg!'' sa Chaz og så beskymret på meg. ''Dere var helt full igår, så jeg overnattet hos Justin-'' ''-oooooh'' sa Chaz.

 

Jeg rødmet litt. ''Nei Chaz, gi deg! Vi er ikke sammen enda engang'' sa jeg og smilte. ''Det burde dere snart bli'' sa Chaz og smilte til deg mens han lukket døren bak seg. Jeg snudde meg og så Ryan ligge trøtt i sengen. ''Yo butsy, våkne'' sa jeg og gikk bort til sengekanten. ''Gi deg *dittnavn*, har serriøst hangover etter igår'' nølte Ryan med ansiktet ned i puten, så jeg så vidt kunne høre han. ''Og det er deres problem!'' sa jeg og smilte. ''Hva skal vi gjøre idag da?'' spurte Chaz og la seg ned i sengen igjen. ''Ikke noe.. Har vondt i hodet. Tror jeg bare chiller idag'' sa Ryan og så på meg. ''Jeg skal ut med Justin jeg, så dere får kose dere. Eller.. Jeg går ikke før om sånn tre timer da'' mumlet jeg. ''Da kan du ligge og sove med oss da'' sa Ryan. ''Ja greit'' nølte jeg og gikk bort til Chaz. Jeg la meg under dynen hannes. ''Ånden din stinker Chaz'' sa jeg raskt. ''Takk for den'' sa han og pustet enda mer på meg, så jeg nesten brakk meg. ''Blærk, ekling'' sa jeg og snudde ryggen min til han. Jeg hadde nesten ikke fått sove, men hadde chillet max disse timene. Helt til jeg bestemte meg å gjøre noe fornuftig som å skifte til noe fint siden jeg skulle ut med Justin. Jeg hadde tatt på meg et høytlivs skjørt i skinn og en veldig fin blonder topp til, mens håret mitt lå med fall nedover skuldrene.

Tumblr_m02wf2ywm51qflzguo1_500_large

''Nydelig som alltid ja'' sa Justin med et stort smil etter jeg hadde gått ned trappen og møtt Justin i resepsjonen. Han var kledd i en svart dongeri bukse og en fin skjorte til. ''Du og'' fniste jeg og kysset han lett på leppen. ''Vel, jeg leide en bil jeg, så vi kan kjøre bort til favoritt restauranten min. Det er noe jeg vil spørre deg om når vi kommer dit'' sa Justin og smilte lurt. ''Jeg lurer på hva'' svarte jeg nysjerrig og ga han et smil. Jeg satte meg inn i en hvit Range Rover som Justin hadde leid, og hele veien til en nydelig restaurant hadde vi sunget på Justin sin nye sang med Far East Movement, live my life, gud som jeg elsket den! ''Den fikk faktisk en million views etter to timer'' sa Justin overrasket. ''Helt sykt'' sa jeg mens vi gikk ut av bilen. Justin flettet fingrene sine i min, og kelneren viste oss fram til hvor vi skulle sitte, ute faktisk. Nydelig utsikt over hele Los Angeles og mer romantisk kunne det ikke bli. ''Jeg tar en cæsar salat med cola til'' sa jeg høflig mens kelneren noterte. ''Og jeg tar spaghetti bolognese med sprite'' sa Justin glad og så rett på meg. Kelneren vår nikket og forsvant etter hvert, mens Justin begynte å fotflørte med meg. ''Så hva skulle du spørre meg om flørtepus?'' spurte jeg og lo litt. Justin stoppet litt og, tok tak i hendene mine og så meg rett inn i øynene. 

Pic_192338762_large

Hva tror du Justin skal spørre om? :D

 

-Rano

 

 

One moment will last forever # del 72

Fikk et spørsmål om jeg kunne skildre litt mer på hvor personene er og sånt, og det kan jeg! Tror jeg har glemt å gjøre det ettersom jeg ser for meg alt i hodet mitt, og da føler jeg dere gjør det og, men selvfølgelig ikke siden det skjer i mitt hode og jeg vet hva som skjer, haha :-)

 


Så jeg hadde bedt taxi sjåføren råkjøre tilbake til hotellet, så mye panikk som jeg hadde. Og jeg sto faktisk nå og banket på rom 132 som Alfredo hadde oppgitt til meg. Døren åpnet seg forsiktig, og der sto Justin iført en fotball shorts og en hvit t-skjorte, og ikke akkurat det lykkeligste fjeset kan du si.
_____________________

''Hva vil du?'' spurte Justin meg raskt. ''Snakke? Det normale vel?'' sa jeg og presset meg inn, selv om Justin presset litt imot. ''Hvorfor?'' spurte han meg trist, utrolig hvor mye jeg faktisk kan ha såret han, men jeg har jo ikke gjort noe gale? ''Fordi du har missforstått noe veldig stort'' mumlet jeg og satt meg ned i sengen til Justin. ''Hva da?'' spurte Justin og kom litt nærmere meg. Hotellrommet hannes var litt mindre enn vår, men jeg tror grunnen var fordi han bodde helt alene. Det var så luksus for å være så lite. ''Vel, da du så meg med Harry, og ja jeg vet du snek deg bak oss og spionerte på meg i en busk for faen. Stoler du ikke på meg?'' spurte jeg halv irritert. Justin sine brune øyne lyste opp som en måne en vakker natt, jeg klarte nesten ikke holde meg alvorlig engang. ''Jeg var redd, og forvirret *dittnavn*, og så utrolig sjalu. Jeg mener.. Tenk om jeg hadde sagt til deg at jeg elsket en eller annen jente kjendis, og at du visste at jeg ville gjort mye fordi jeg var en fan. Hadde du ikke vært litt beskymret da hvis jeg gikk ut alene med henne da? Når du visste at hun hadde drukket? Dette er bare et eksempel da'' sa Justin lavt og satt seg ned på gulvet, nesten litt sammenkrøpet. Jeg så på han at han ikke mente vondt, alt ble gjort med kjærlighet. Og intet ord kunne beskrive hvor søtt det var. 

 

''Jeg skjønner det, Justin. Men når du avviser meg litt og går fra din egen fest? Når det klikker for deg? Harry gjorde ikke noe uansett! Eller.. Bortsett fra delen hvor han sa jeg hadde fine øyner da, men det var ikke noe stort. Jeg sa faktisk til han rett etter det at jeg var opptatt, noe jeg trodde du hadde fått med deg men tydeligvis ikke'' mumlet jeg. Justin så raskt opp på meg. ''Sa du det til han? At det var meg du var opptatt med?'' spurte Justin overrasket og fikk et glimt i øynene. Han reiste seg raskt opp før jeg fikk svare, og det samme gjorde jeg også. ''Selvfølgelig Justin! Jeg vet ikke om du vet det i det hele tatt, men det er en grunn til at jeg kysser deg. At jeg så og si holder på med deg. Jeg liker deg veldig godt, Justin. Og du må være veldig dum hvis du ikke vet det'' fniste jeg. Justin fikk et skjeivt smil om munnen som gjorde at jeg bare måtte smile. ''Jeg er dum.. At jeg ikke så det'' sa Justin plutselig, noe som gjorde at jeg fikk et smil om munnen. Utrolig hva sånne teite missforståelser kunne gjøre med forhold, ikke at meg og Justin var sammen eller noe, men en del av det skjønte dere vel. 

Tumblr_lxk2zr5smh1r9alaeo1_500_large

''Du er litt dum til tider ja'' fniste jeg og gikk bort til Justin. Jeg la begge armene mine rundt om nakken hannes og bare presset han inntil meg. Den gode følelsen når du klemmer personen du liker så utrolig godt, den følelsen. Justin la armene sine rundt midjen min og kysset meg på kinnet. ''Takk for at du er verdens beste'' sa Justin i øret mitt så jeg kunne kjenne pusten hannes kile inn. ''Takk, du og gutten min'' sa jeg og så han rett inn i øynene. Justin fikk et smil om munnen og presset leppene sine mot mine. ''Jeg-er-glad-i-deg'' presset Justin fram for hvert småkyss vi kysset mens han bare strøk fingrene sine på ryggen min. ''Glad i deg og'' sa jeg og stoppet opp. ''Btw, skal jeg finne fram noe klær til deg eller? Du kan sikkert sove her'' sa Justin og smilte. ''Ja, uff jeg gidder ikke dra på rommet med en full Chaz akkurat nå'' smilte jeg. ''Den er god, her er en fotballshorts og en t-skjorte du kan låne'' sa Justin og kastet den til meg. Den luktet Justin, aw, jeg hadde på følelsen at jeg kom til å sove veldig godt i natt. Jeg fikk skiftet raskt og la meg tett inntil Justin mens han små kysset meg i fjeset, helt til jeg sovnet raskt i verdens beste sine armer. 

 

Neste dag kunne jeg kjenne den stekende solen over Los Angeles treffe vinduet, også ansiktet mitt. Hadde de serriøst ikke gardiner her eller? Tenkte jeg og prøvde å legge puten over fjeset mitt, helt til jeg merket at sengen var mye mer tomt enn tidligere på natten. Jeg snudde hodet mitt og så at Justin var borte, men en liten lapp lå på puten hannes. Jeg tok den sakte opp med mitt morgenfjes og begynte å lese.

 

977de032658f11e1b9f1123138140926_7_large

Hva tror du står på? :D

 

Btw. håper dere deler bloggen på facebook idag, blir gøy med høyt leserantall idag <3

 

-Rano

One moment will last forever # del 71

 

''Du har forresten veldig fine øyne'' sa Harry til *dittnavn*, og jeg kunne kjenne sjalusien lang vei, men smarte meg klarte å ødelegge en kvist sånn at begge hørte det. FAEN. Jeg rygget kjapt tilbake i håp om at de ikke så meg eller noe.

______

Ditt synsvinkel:
Jeg skulle akkurat til å svare på Harry sin kommentar om øynene mine, helt til vi begge kvapp litt av at vi hørte en kvist bli tråkket på. ''Hva var det?'' spurte jeg litt nervøst og reiste meg opp, men Harry så ut til å ikke ville ødelegge øyeblikket heller. ''Hey, bare sett deg. Det var sikkert bare et dyr'' sa Harry mens han satt med ryggen til busken. Jeg så litt skeptisk på han, og så mot buskene hvor jeg kunne se at det ikke var et dyr.. Justin faktisk.. Jeg merket en kvalmende følelse akkurat nå, stolte han ikke på meg? Hva hadde han egentlig hørt og fått med seg? Skuffet på begge deler må jeg si. ''Går det bra eller?'' spurte Harry og reiste seg opp. ''Jaja det gjør vel det. Takk for komplimentet forresten'' sa jeg og smilte. ''Jo bare hyggelig søta.. Og forresten, hvis du ikke har noe imot det.. Ville du blitt med meg ut på en date en dag kanskje?'' spurte Harry meg raskt. Jeg så rart på han, selv om dette engang var en drøm for meg var det ikke det nå lenger. Jeg likte Justin, det var han jeg hadde falt for. ''Harry.. Da jeg sa meg og Justin var veldig nær, mente jeg at vi holdt på'' sa jeg lavt og så ned på mursteinene på bakken. ''Det går så fint så! Justin er en heldig fyr må jeg si, selv om jeg ikke kjenner deg så godt! Men vi kan da være venner?'' spurte Harry meg og smilte.

 

Selvfølgelig kunne vi det! Harry Styles liksom! ''Ja selvfølgelig dumma'' fniste jeg. ''Flott, her er nummeret mitt. Og du kan godt taste inn din her'' sa Harry og ga meg en hvit iphone. Jeg gjorde som han sa og tastet inn nummeret mitt. ''Værsegod'' sa jeg glad. ''Takk!'' sa han fornøyd mens vi begge gikk inn igjen i lokalet, hvor det nærmest hadde blitt helt kaos på dansegulvet. ''Wow, hvem er han der!?'' spurte Harry meg veldig høyt for å overdøve musikken. Han pekte mot Chaz som danset som om det skulle vært for livet. ''Øhm. Jeg aner ikke, kjenner han ikke i det hele tatt'' sa jeg oppgitt og ristet på hodet. ''Hah, han var fet, men jeg må gå jeg! Vi snakkes nok en dag, *dittnavn*'' sa Harry og ga meg en klem. ''Gjett om vi gjør!'' sa jeg glad og klemte tilbake. Jeg sto helt alene igjen nå ved dansegulvet mens alle kjente ansikt rundt meg danset. Jeg bare gikk litt lenger vekk og satt meg ned på en stol helt alene. ''Hey'' sa en stemme bak meg, jeg snudde meg og så Alfredo der med meg. ''Hei Alfredo'' sa jeg og smilte litt skjevt. ''Tøff kveld eller?'' spurte han meg, som om han kunne lese tankene mine.

 

''Nja, du kan vel si det på den måten ja! Eller mye missforståelser'' mumlet jeg og så ned på en cola boks som sto rett foran meg på bordet. Alfredo rynket litt på nesen. ''Ja jeg kan vel tenke meg det, ettersom jeg så Justin isted med panikk'' sa Alfredo raskt. ''Hva mener du?'' spurte jeg litt nervøst. ''Han var redd for deg, over hvor du kunne ha vært liksom. Så han letet etter deg en god stund, men Chaz var ikke noe til hjelp da han spurte Chaz. Også da han først hadde funnet deg, forsvant han vekk fra lokalet med engang. Kan ikke akkurat si at det var et smil om munnen hans. Du gjorde ikke noe galt gjorde du?'' spurte Alfredo. ''Nei jeg gjorde ingenting. Jeg tror bare Justin missforstår at når jeg snakker med en gutt, så er vi plutselig forelsket'' svarte jeg. ''Vel, gå og finn han da. Jeg tenker han er på det samme hotellet som dere. Rom 132'' sa Alfredo. Jeg nikket og reiste meg raskt opp for å gjøre det bedre igjen. Det siste jeg ville var å ødelegge mellom meg og Justin allerede. 

 

Så jeg hadde bedt taxi sjåføren råkjøre tilbake til hotellet, så mye panikk som jeg hadde. Og jeg sto faktisk nå og banket på rom 132 som Alfredo hadde oppgitt til meg. Døren åpnet seg forsiktig, og der sto Justin iført en fotball shorts og en hvit t-skjorte, og ikke akkurat det lykkeligste fjeset kan du si.

Tumblr_m08lzazjql1qek4mao1_500_large

Hva tror du skjer her? vil du ha mer? :)

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 70

Heihei! Idag er jeg vekke sånn helt til i kveld, men har forhåndsskrevet enda en del som jeg poster med mobilen. Katrine sitt nett har også gått helt vekk, men Emilie stepper inn for henne idag! Så da vet dere det, selv om jeg skal blogge litt selv nå :D Og btw. Takk for positive tilbakemeldinger på innlegget, jeg skjønner enkelte 'hatere' når de sier Beliebers overdriver og sånt, for det er det faktisk noen som gjør, men men. Håper også ingen reagerer på One Direction i historien, det er bare en historie :)


 ''Gjett om, let's party hard!'' ropte jeg glad og dro med meg Justin. Jeg visste ikke helt hvordan Stratford folk festet, men jeg gjorde det på en gøy måte. ''På dansegulvet'' sa jeg og dro med meg Justin, og utrolig rart at jeg ikke hadde blitt helt starstrucked heller. ''Unnskyld meg, Justin?'' hørte jeg en mørk stemme si bak meg. Jeg snudde meg, og rett og slett fikk sjokk. Gutten jeg hadde vært sånn skikkelig forelsket i siden One Direction hadde debutert. ''Omg, Harry Styles!'' sa jeg med en pipete stemme.

______________________

Jeg sto rett og slett i sjokk mens Harry viftet med håret sitt. ''Går det bra med deg eller?'' spurte Harry meg mens jeg nikket så fort som jeg kunne. ''Wow.. Av alle disse artistene her som Rihanna, Beyonce og Lil Wayne, så blir du mest stastrucked av han?'' spurte Justin meg og la armen sin rundt meg. ''Haha, så søtt'' sa Harry etter jeg hadde gjort enda en brå bevegelse. Jeg følte meg rett og slett så dum akkurat nå. ''Kanskje du trenger litt frisk luft?'' spurte Justin meg. Jeg nikket og klarte endelig å få ut av meg selv et lite ja. ''Skal jeg følge henne ut eller? Siden hun kan bli litt mer vandt med meg?'' spurte Harry og så på Justin. Justin så veldig skeptisk på både meg og Harry, men jeg hadde faktisk ingenting imot det. ''Jo'a..'' mumlet Justin. ''Flott, bli med meg! Jeg gjetter du heter *dittnavn* ettersom du er en ganske bekjent av Justin?'' spurte Harry meg mens han la håndflaten sin forsiktig på ryggen min. ''Jepp det er meg'' sa jeg og endelig klarte å puste. ''Flott du er litt rolig nå.. Vi går her, siden paparazziene og fansen strømmer rundt hovedinngangen'' sa Harry, og før jeg visste ordet av det var vi i en slags bakgård av hele lokalet med et utsikt over Hollywood skiltene.

 

''Takk, jeg tror jeg trengte litt frisk luft må jeg si'' fniste jeg og satt meg ned på en murstein forsiktig så kjolen ikke skulle opp. ''Det går bra, er så og si vandt med det nå ettersom One Direction er blitt litt kjent rundt om i verden'' sa Harry og smilte til meg, aw smilet hans! ''Jepp, har vært en stor fan siden'' smilte jeg. Harry nikket og ga meg en tommel opp, og jeg rødmet som bare det. ''Må si du er litt søt når du rødmer'' sa Harry glad. ''Jo takk, men det hjelper ikke for nå rødmer jeg enda mer'' fniste jeg. ''Går så bra så, så du og Justin er gode venner eller? Jeg så hvor glad han var på scenen da du kom inn! Det ble filmet og'' sa Harry og satt seg ned ved siden av meg, og selvfølgelig holde jeg på å skjelve. ''Ja vi er veldig nær kan jeg si'' mumlet jeg, ettersom vi ikke helt hadde komt ut til folket at vi holdt på. ''Det er jo bra, jeg mener Justin er en veldig fin fyr, og en til å stole på også. En god kompis han'' sa Harry. ''Jepp det vet jeg, så hvor er resten av One Direction?'' spurte jeg raskt, siden jeg ikke kunne ha husket og sett dem. ''Det er en lang historie, vi hadde en liten konflikt, så endte jeg plutselig opp her'' sa Harry og så meg rett inn i øynene. Jeg nikket rolig og fulgte veldig spent med. ''Du har forresten veldig fine øyne'' smilte Harry til meg. 

 

Justin sitt synsvinkel:
''Hallo Chaz! Jeg spurte om du hadde sett *dittnavn*, ikke om vaskebjørn vasker? Faen heller, hvor mye har du drukket?'' spurte jeg irritert og så på en hikkende Chaz foran meg. ''Æh, så *hikk* henne gå med Harry den veien'' sa Chaz og pekte mot min høyre. Jeg nikket kjapt og prøvde å løpe den veien, men da jeg gjorde det endte jeg opp på toalettet for damer. ''Faen'' mumlet jeg atter engang. Jeg hadde bare den ekle følelsen av sjalusi, hun var bare så glad da hun så han, tenk om hun ville droppe meg for Harry sin del hvis han var interessert? Nei jeg måtte slutte å tenke. ''Hey Alfredo! Har du sett *dittnavn*?'' spurte jeg oppgitt. ''Wow du ser helt påkjørt ut. Ja hun gikk den veien sammen med en av de dere Two Direction folka'' sa Alfredo. ''One Direction faktisk, men takk'' sa jeg andpusten og løp den veien hvor bakgården var. Jeg gjemte meg raskt bak en svær busk og kunne se på en liten avstand både *dittnavn* og Harry sitte ved siden av hverandre. ''Du har forresten veldig fine øyne'' sa Harry til *dittnavn*, og jeg kunne kjenne sjalusien lang vei, men smarte meg klarte å ødelegge en kvist sånn at begge hørte det. FAEN. Jeg rygget kjapt tilbake i håp om at de ikke så meg eller noe.

_______

Tumblr_m0847qtaav1qez0uvo1_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 69

Gratulerer med dagen, Justin! Denne dagen skal feires som bare det. Håper du koser deg på det sterkeste med familien, venner, kjæreste og ikke minst, oss beliebere! We love you sweetheart <3


 ''Okei, okei den er god!'' sa jeg glad. ''Har du hørt Justin sin sang? One less lonely girl?'' spurte Alfredo. ''Ja, det har jeg!'' sa jeg glad. ''Flott, du kan gå ut på scenen og sette deg på den stolen der om 10 sekunder!'' sa Alfredo, jeg fikk øye på Justin som var kledd i en nydelig dress som matchet kjolen min faktisk. Jeg hadde lyst til å besvime faktisk. ''Okei, 5-4-3-2...1 GÅ'' sa Alfredo og dyttet meg forsiktig ut på scenen.
___________________________

 

Jeg så bare noen lyskastere mot meg, og et stort gisp fra mikrofonen. ''*dittnavn*!'' ropte Justin og kom løpende mot meg og ga meg en kjempe stor bjørneklem jeg hadde lengtet etter en veldig god stund. Jeg kunne høre flere folk nedenfor scenen si 'awww', og Justin sine armer som ikke ville la meg gå. Jeg klemte tilbake, men måtte passe på litt så kjolen min ikke gikk alt for langt opp heller. ''Du må synge videre'' sa jeg lavt til han så bare han kunne høre det. Jeg kunne se glimtet i øynene hans og han nikket til meg. Han flettet fingrene sine inn i mine og førte meg til en krakk hvor jeg satt mens han tok opp gitaren og fortsatte å spille og synge. ''There's gonna be one less lonely girl'' sang han mens han stirret på meg. Hver eneste jente som var belieber, kunne jeg vedde på skulle ønske var meg. Det var nesten sånn at jeg fikk dårlig samvittighet overfor det. Jeg bare satt på krakken mens hundrevis av tanker faktisk fløy igjennom hodet mitt, negative og positive. En bølge med applaus kom, og jeg fikk et smil om munnen. Justin la fra seg gitaren sin, og dro meg med bak scenen og enda lenger vekk, før han stoppet opp og stirret på meg. ''Derfor du ikke har tatt telefonen det siste døgnet, aner du hvor deprimert jeg har vært?'' spurte han meg. ''Jeg beklager. Scooter ga meg beskjed om å holde meg unna telefonen'' sa jeg søtt.

780964-12-1330589562665_large

''Det er verdt det da.. Wow, elsker overraskelsen! Den beste'' sa Justin og smilte til meg. Han la pannen sin på meg. ''Vet, har savnet deg veldig! Og hvorfor sa du ikke til meg at du var depp?'' spurte jeg og fniste. ''Ville ikke beskymre deg, men det er en ting jeg må gjøre'' sa Justin og lente seg framover. Han ga meg et lidenskapelig kyss på leppene, og det var så godt. Jeg bare kunne kjenne alle sommerfuglene i magen min fly som bare det. Den beste følelsen i verden er når personen du liker, liker deg tilbake, helt garantert.

 

Justin sitt synsvinkel:

Aldri i livet om jeg hadde blitt mer glad for denne overraskelsen. Alfredo hadde faktisk nesten klart å røpe seg tidligere, men han hadde på en eller annen måte klart å vri seg unna. Jeg kysset henne rett på de røde leppene hennes, og ikke snakk om hvor nydelig hun var og. Jeg ble jo faktisk mer forelsket for hvert sekund med henne. Var det i det hele tatt mulig? Jeg smilte innvendig, og jeg kunne kjenne at hun smilte når jeg kysset henne og. Ingenting kunne ødelegge dette øyeblikket, trodde jeg da.

 

''Justin! MY MAN!'' hørte jeg Chaz sin stemme rope, og kjente noen armer rundt meg som garantert var Chaz sine. Jeg slapp kysset og kunne kjenne leppene noen millisekund, men senere etter traff øynene mine Chaz som var kledd i en dress faktisk, Chaz med dress, wow. ''Yo bro'' sa jeg og ga han en klem. Ryan sto bak han der igjen, skikkelig pyntet han også. ''Du ser faen meg drit hot ut'' sa Chaz og så på jenten min, jeg merket sjalusien stige, men jeg måtte nesten huske at de var bestevenner og da. ''Tusentakk koseklumpen'' sa hun og fniste, den latteren..

 

Ditt synsvinkel:
Så bare av å stå bak med Justin og de i bakrommet mens andre festet, var faktisk en bedre følelse. Så lenge jeg fikk være med Justin var jeg mega fornøyd. ''Skal vi gå til hovedlokalet og få litt liv i festen? Selv om det allerede er skikkelig liv der fra før av'' fniste Justin og la armen sin på ryggen min. ''Gjett om, let's party hard!'' ropte jeg glad og dro med meg Justin. Jeg visste ikke helt hvordan Stratford folk festet, men jeg gjorde det på en gøy måte. ''På dansegulvet'' sa jeg og dro med meg Justin, og utrolig rart at jeg ikke hadde blitt helt starstrucked heller. ''Unnskyld meg, Justin?'' hørte jeg en mørk stemme si bak meg. Jeg snudde meg, og rett og slett fikk sjokk. Gutten jeg hadde vært sånn skikkelig forelsket i siden One Direction hadde debutert. ''Omg, Harry Styles!'' sa jeg med en pipete stemme.

 Tumblr_lzlxsda7dm1qgxgoeo1_500_large

Hva tror du skjer? :D

 

Tenkte jeg skulle innblande litt One Direction noen deler, siden jeg faktisk ikke har gjort det før!

 

-Rano

One moment will last forever # del 68 - lang del

''Wow, dette stedet her er jo helt sykt'' sa jeg sjokkert og så utover hele suiten. ''Aldri vært på et hotell før?'' spurte Ryan og så rart på meg. ''Joda, men ikke et så fint et!'' mumlet jeg. ''Det går fint, du blir fort vandt med sånne syke hotell, ettersom du kjenner Justin bieber nå'' sa Chaz og smilte. ''Dere vil vel ikke forklare meg alt som skal skje nå?'' spurte jeg halvveis irritert. ''Jo okei..'' sa Ryan og satt seg ned i sofaen, nå var jeg skikkelig spent.
______________

 

''Så.. Alfredo, produsenten til Justin sant? Han har vel ringt og maset på sånn i en uke om hvor mye Justin klager over Los Angeles. Og tro meg, det har aldri skjedd før at han gjør. Han pleier alltid å ringe selv og skryte over hvor gøy han har det i Los Angeles. Men den siste uken så har han bare vært så sykt gretten. Og til og med de i LMFAO klager på han, og da er det virkelig gale. Og alt er faktisk bare din skyld'' sa Chaz utrolig fort. ''Skal jeg ta det positivt eller negativt!?'' spurte jeg sjokkerende. ''Begge deler faktisk! Men mest positiv for din del, og negativt for resten av verden siden Live my Life, Justin sin nye sang skulle ha komt ut igår, men den ble så forsinket fordi Justin absolutt skulle snakke med deg i telefonen hele tiden'' mumlet Chaz. ''Øh! Det er ikke min feil! Justin sa han ikke var opptatt eller noe sånt, og nå er det min feil? Fuck it!'' sa jeg irritert og lente meg bakover i sengen min. ''Slapp av, singelen er ferdig nå, og kommer ut imorgen. Men det er det.. Justin har en fest imorgen, kjendisfest faktisk. Og da skal vi overraske han med deg, du er med på den?'' spurte Ryan raskt. ''Selvfølgelig er jeg det! Men årgh.. Må jeg klare meg enda en dag uten Justin?'' klaget jeg. ''Du klarer deg lillevenn, det er bare en halvdag. Og apropos, kjæresten til Scooter som forresten heter Carin har funnet antrekk til deg. Men henne snakker vi med imorgen'' sa Ryan og smilte til meg. ''Den er god da. Men god natt gutter'' sa jeg og lukket øynene mine, klar for en gøy dag imorgen.

 

Dagen etter våknet jeg heldigvis veldig opplagt, men da jeg sjekket klokken på telefonen min skjønte jeg straks hvorfor. ''Joda, sovet helt til klokken to vi! Våkne gutter!'' ropte jeg. ''pizza..'' mumlet Chaz. ''Pizza?'' spurte jeg skeptisk. ''Jeg tror han fortsatt sover'' sa en trøtt Ryan ved siden av meg. ''Det tror nok jeg også. CHAZ SOMERS!'' ropte jeg så høyt at både Ryan og Chaz skvatt til. ''Sånn'' sa jeg fornøyd da Chaz lå våken på gulvet. ''Du er så stygg'' nølte Chaz irritert og pakket seg selv i dynen. ''Ny dag, nye muligheter! pluss vi sikkert skal møte Justin sitt crew snart som Scooter sa igår kveld'' sa jeg raskt og gikk bort til kofferten min for å finne noe. ''Det er ikke før klokken fire!'' sa Ryan. ''Da har vi god tid på oss til å skifte, og spise litt'' sa jeg raskt. 

Y_large

 

''Noe enkelt og fint! Hva syntes dere gutter?'' spurte jeg og sjekket meg i speilet. ''Jo hvis du ikke hadde vært Justin sin, så hadde jeg lett tatt deg'' sa Chaz, noe jeg forresten syns var veldig creepy. ''Okei.. Jeg tar den positiv selv om du freaker meg ut sånn av og til'' smilte jeg. ''Do that'' sa Chaz og blunket.

 

Jeg ventet lenge på at Chaz og Ryan skulle bli ferdig med å fikse seg, før vi gikk ned på hotellrestauranten og ble servert veldig god, varm mat siden vi var alt for seint til lunsjen også faktisk. ''Chaz.. Det ser ut som du ikke har spist på år og dager. Folk glaner faktisk på oss!'' sa jeg og satt meg tilbake i stolen min, kanskje litt flau over Chaz som gaflet i seg maten på den måten. ''Gratis mat, erlik en fornøyd Chaz'' sa Chaz og smilte. ''Greit, men kan dere ikke ringe Scooter? Så får vi fikset oss til festen og sånt'' sa jeg. ''Ta det med ro, jeg ringer nå. Men det er en stor kjendis fest, så det blir nok skikkelig pynting'' sa Ryan og smilte. ''Enda bedre, og da mååå vi forte oss!'' sa jeg bestemt. ''Greit greit!'' sa Ryan og tok opp telefonen og la den ved øret. ''Hey Scooter - Ja vi sitter og spiser nå på hotellet - Okei okei! - Skal vi ta med noe? - Nei? Okei greit, snakkes da!'' sa Ryan og la på.

 

''Hva var det?'' spurte jeg og smilte. ''De fikser en drosje til deg om sånn 20 minutter, du blir ført til frisøren hvor sånn cirka alle kjendis jentene blir sminket og sånt. Så vi skilles nok her'' sa Ryan. Jeg nikket, og løp opp igjen i suiten og tok med all nødvendige ting som telefon, penger og mye annet.

Tumblr_l46jd5lnvi1qbi9vxo1_500_large

 

''Hey, du må være *dittnavn*!'' sa en utrolig skjønn dame skikkelse mot meg. ''Hei, jupp det er meg!'' sa jeg fornøyd. ''Så bra da, jeg er Carin. Kanskje du har hørt om meg?'' spurte hun mens vi sakte gikk mot en stor bygning. ''Ja det har jeg!'' sa jeg glad. ''Supert! Vi er en veldig stor gjeng må jeg si, men du må ikke være beskjeden. For alle Justin sine venner, er også våre venner'' sa Carin glad. Jeg nikket og ga henne et skjevt smil, visste hun ikke at det muligens var noe mer mellom oss? Jeg prøvde å ikke tenke på det. ''Uff, mobilen min vibrerer sånn hele tiden..'' sa jeg og prøvde å avbryte. ''Justin?'' spurte Carin og så på meg. ''jepp.. Han har vel ringt sånn minst førti åtte ganger siden igår kveld'' mumlet jeg. ''Det går fint, bare la den ligge så begynner vi å fikse på deg nå!'' sa Carin og fikk deg på andre tanker. Jeg lente meg ned på en stol mens flere damer og menn gikk rundt meg og enten fikset sminke eller hår.

 

''Så, planen er det at vi sniker deg inn i bakveien. Mange av kjendisene skal opptre, så når Justin opptrer One Less Lonely Girl foran de andre, tar vi deg inn og ser hvordan han reagerer. Alltids like gøy!'' sa Carin. ''Men hva om han oppdager meg før?'' spurte jeg nervøst og var redd for at jeg muligens ville ødelegge alt. ''Det kommer ikke til å skje. Det skal Alfredo sørge for, siden du skal være med han i begynnelsen av kvelden. Og Justin kommer til å være opptatt av de få belieberne som har vunnet billett til å være med på festen'' sa Carin glad. ''Wow..'' sa jeg. ''Jupp, det blir gøy det! Bare til å glede seg. Og forresten, alle i crewet er veldig nysjerrig på hvem du er ettersom Justin har bablet i ett om deg'' fniste Carin. ''Gleder meg til å møte de alle'' sa jeg glad og lukket øynene siden hun ene makeup artisten skulle begynne med øyensminke.

416865_147505422036903_100003323381744_186941_1266294662_n_large

Tumblr_ltw5as2wxr1r18ukmo1_500_large

''Som jeg sa, du ser helt nydelig ut!'' sa Carin for tredje gang. Utrolig nok hadde meg og Carin snakket veldig mye de siste timene. ''Jeg må nesten innrømme selv at jeg ser bra ut faktisk!'' sa jeg glad. Jeg så fakisk helt nydelig ut, utrolig hvordan to timer med sminke og hairstyler kunne gjøre med folk. ''Det er bra! Og husk.. Hvis du kommer i en situasjon med full av paparazzier, bare smil og ikke si noe'' sa Carin mens vi gikk ut av frisørsalongen. ''Den er god'' sa jeg og nikket. Så, ikke bare hadde jeg fått den mest nydelige kjolen og sykeste sminke og hår, men Carin og resten av crewet hadde fikset tidenes drosje også. ''Dette her er som de dere på Sweet sixteen på MTV'' fniste jeg og satt meg inn i drosjen. ''Nei du sier ikke det'' lo Carin. ''-Men man må ankomme med litt stil da'' fortsatte hun, og jeg nikket meg enig.

Tumblr_lxcc1ltkoo1r7uftso1_500_large

''Fyfaen.. Jeg kan høre bassen lang vei!'' sa jeg lavt, men viste seg at Carin hadde hørt meg tydeligvis. ''En ekte hollywood fest vet du!'' sa Carin glad. ''YEAH'' hørte vi en guttestemme si, jeg snudde meg raskt og så en litt mørk gutt iført en dress. ''Heyhey Alfredo! Liv i festen allerede ser jeg?'' sa Carin i strålende humør. ''Gjett om! Jeg har allerede danset med Beyonce og Rihanna! Mitt livs beste øyeblikk!'' sa Alfredo, men stoppet fort opp og snakke da han så meg. ''Wow, hvem er denne baben da?'' spurte han og så på Carin, også på meg. ''Alfredo da!'' sa Carin og dyttet litt i Alfredo. ''Unnskyld! Men helt serriøst, hvem er du?'' spurte han og sjekket meg opp fra topp til tå. ''Jeg er *dittnavn*, og du må være Alfredo, aka Justin sin produsent'' sa jeg og smilte. ''At hun vet hvem jeg er, gjør alt så mye bedre!'' sa Alfredo. Carin ga han et blikk. ''Neida, jeg bare kødder! Men vi to vi skal inn bakveien vi, for vi skal ikke ha noe paparazzier etter oss, pluss Justin ikke kan se oss!'' sa Alfredo og dro meg vekk.

 

Jeg stresset litt med å gå så fort på høyhæler, men en gang før hadde jeg vært en skikkelig fest jente. Og da var det bare alkohol, fest og gutter som hadde gått i hjernen på meg. ''Okei, nå er vi bak sceneteppe allerede!'' ropte Alfredo mot meg bare for å overdøve musikken. ''Okei, okei den er god!'' sa jeg glad. ''Har du hørt Justin sin sang? One less lonely girl?'' spurte Alfredo. ''Ja, det har jeg!'' sa jeg glad. ''Flott, du kan gå ut på scenen og sette deg på den stolen der om 10 sekunder!'' sa Alfredo, jeg fikk øye på Justin som var kledd i en nydelig dress som matchet kjolen min faktisk. Jeg hadde lyst til å besvime faktisk. ''Okei, 5-4-3-2...1 GÅ'' sa Alfredo og dyttet meg forsiktig ut på scenen.

Kidrauhl-3-justin-bieber-29411950-500-334_large

 

Hva tror du skjer? hvordan tror du Justin reagerer?

 

Skrev heller en lang del til dere idag siden dere fortjener det :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 67

Justin sitt synsvinkel:
''Serriøst Alfredo, gi deg'' sa jeg irritert og prøvde å få tak i *dittnavn*, men hun tok aldeles ikke telefonen! ''Men herregud, vi må gå nå! Scooter klikker faen hvis ikke'' maste Alfredo på meg. ''Men *dittnavn*, jeg m-'' ''-Drit i henne noen timer! Dette er mye viktigere'' sa Alfredo og dro meg med ut av studioet, ikke visste jeg hvor jeg skulle heller. 

 

Ditt synsvinkel:
''Velkommen til Los Angeles, idag er været 30 hele varmegrader. Håper dere får et fint opphold her'' hørte jeg en usynlig stemme i mikrofonen si da vi hadde gått ut av flyet og for å hente bagasjene våres. ''Kødder dere med meg!?'' ropte jeg.
___________________________

''Nop!'' sa Chaz glad. Det var så utrolig rart at jeg ikke hadde bind forran øynene, foran øynene mine, for jeg var ikke blitt vandt med sollyset treffe meg i fjeset. Været var ikke helt til å skryte av de siste dagene i Stratford, så jeg var utrolig glad for at vi hadde reist et varmere strøk, spørsmålet mitt akkurat nå var hvordan. ''Så du har sikkert sånn hundre spørsmål om hvordan vi fikk deg hit, hva vi skal gjøre, og alle klærene dine og sånt, men det tar vi på hotellet'' sa Ryan og sjekket mobilen sin. Han hadde vel sett ned på iphone skjermen minst hundre ganger siden vi landet. ''Kan vi ikke besøke Justin da!? Siden vi er i L.A!'' sa jeg glad. ''Nei'' sa Chaz raskt. ''hvorfor?'' spurte jeg skeptisk, men også litt skuffet. ''Fordi vi bare kan ikke'' sa Chaz bestemt. Jeg ga han et litt rart blikk, før jeg fulgte etter Chaz og Ryan. Okei.. Vi var altså tre 17åringer som hadde reist fra Canada til Los Angeles, hvor rart var ikke det? ''Skal vi være her helt alene?'' spurte jeg skeptisk mens dørene lukket seg opp og vi kjente varmen steke over oss, jeg hadde jo tross alt på meg en joggebukse og hvit singlett. ''Neida, se.. Der kommer han'' sa Ryan og så bort mot en lilla bil som kom mot oss. En manne skikkelse kom ut av bilen, og tro det eller ei men jeg måtte ha sett han før.

Tumblr_luvh3xmsfc1qhq2xjo1_500_large

''Hey Scooter!'' ropte Ryan og ga denne mannen, Scooter en klem. ''Heihei Ryan'' sa han og ga Ryan en klapp på skulderen. ''Hei Scooty, my man'' sa Chaz og ga han et klapp på skulderen. ''For hundrede gang, ikke kall meg Scooty. Det er bare flaut Chaz! Men godt å se deg igjen'' sa Scooter og blunket til Chaz. Han snudde hodet sitt kvart mot meg og smilte. ''Justin sin nye crush? Oooh, jeg er Scooter!'' sa han og håndhilste på meg. ''Hei, jeg er *dittnavn*'' sa jeg fornøyd. ''Tro meg.. Det vet jeg. Du vet alle telefonsamtalene du har med Justin.. Også plutselig må du legge på fordi en gal mann roper på han og begynner å hoppe i sengen til Justin? Vel, det er meg'' sa han og smilte. Jeg begynte å fnise litt, han var jo faktisk morsom. ''Da vet jeg det'' sa jeg glad. ''Vel, velkommen til Los Angeles da folkens. Vi kjører dere rett over til hotellet så dere kan få hvile litt, det trenger dere faktisk'' sa Scooter raskt. Vi nikket og la bagasjene inn i bilen vår, før vi kjørte mot hotellet. Inni bilen kunne jeg love det var mye latter og kos, og Scooter som jeg husket var manageren til Justin var så utrolig generøs og imøtekommende. Jeg gledet meg faktisk til å være her i L.A.

Tumblr_m02nauugei1r2ueico1_500_large

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

 

''Så, vi er her ved Four Seasons hotel her i Los Angeles nå ja'' sa Scooter i telefonen. ''Jeg skjønner fortsatt ikke en bær av denne turen her, og hvorfor vi er her'' mumlet jeg og ventet utenfor på at Scooter skulle bli ferdig i telefonen. ''Det forklarer vi når vi er litt opplagt'' sa Chaz som holdt på og sovne. Det var jo blitt utrolig seint, og ettersom hele dagen hadde gått utpå å sitte i et fly, skjønte jeg godt, fordi vi alle hadde jetlag. ''Okei, jeg leide en suite til alle tre siden dere ikke er så kjent her i L.A, og da er det mye bedre å holde sammen hele tiden. Her er nøklene og sånt, og husk.. Hva nå enn som skjer, så vet dere at Justin ikke skal finne ut hvor dere er eller hvem dere er'' sa Scooter litt strengt. ''Den er god!'' sa Ryan. ''Flott, ha en fin kveld, så snakkes vi imorgen tidlig'' sa Scooter og forsvant i bilen sin igjen.

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

Bilde av Four Seasons Los Angeles, Los Angeles

''Wow, dette stedet her er jo helt sykt'' sa jeg sjokkert og så utover hele suiten. ''Aldri vært på et hotell før?'' spurte Ryan og så rart på meg. ''Joda, men ikke et så fint et!'' mumlet jeg. ''Det går fint, du blir fort vandt med sånne syke hotell, ettersom du kjenner Justin bieber nå'' sa Chaz og smilte. ''Dere vil vel ikke forklare meg alt som skal skje nå?'' spurte jeg halvveis irritert. ''Jo okei..'' sa Ryan og satt seg ned i sofaen, nå var jeg skikkelig spent.

422720_396550973695426_216627705021088_1754648_2051209978_n_large

 

Hva tror du planen deres er?

Håper på søte kommentarer! Idag kommer det flere deler <3

 

Beklager forvirrelsen. *Dittnavn* har tatt fly en gang før, og det var til Bahamas. Hun har også vært på et hotell før også, jeg har fikset på denne og forrige del. Av og til glemmer man faktisk sin egen historie, hehe :-)

 

-Rano 

One moment will last forever # del 66

 ''For det første tok vi taxi fordi bilen til Ryan er ødelagt. Og for det andre.. Apropos, Ryan, ta på henne bind foran øynene'' sa Chaz raskt. Jeg merket panikken steg litt og pulsen økte. ''Hva faen? Kidnapper dere meg eller?'' spurte jeg raskt. ''Kanskje.. Kanskje ikke..'' fniste Chaz. Hva søren var det guttene hadde funnet på nå da?
_______________

''Chaz, helt serriøst!'' sa jeg mens Ryan prøvde å feste bindet forran øynene mine. ''Det blir verdt det, jeg lover! Problemet er at vi ikke kan si til deg hvor vi skal'' sa Chaz raskt. Jeg kunne plutselig ikke se noe fordi Ryan hadde festet bindet på meg så pass hardt. ''Au'' nølte jeg, og ga meg til slutt etter. ''Dere kan i det minste gi meg et hint eller noe sånt!'' sa jeg irritert og krysset armene. Jeg følte meg så alene og rar uten å kunne se noe. Nå så jeg faktisk synd på de blinde. ''Et hint? Vel.. Hintet er at vi ikke skal på noe hyttetur'' sa Chaz og fniste litt. ''Hva faen? Jeg har jo pakket!'' sa jeg irritert. ''Ja, og det er bra at du har gjort og. Vi ba moren din pakke litt ekstra også, siden vi skal være litt lenger enn du hadde tenkt deg'' mumlet Ryan. ''Nå ble jeg nysjerrig'' sa jeg irritert. Jeg kunne høre taxisjåføren le litt han også, hvis han og var med på dette måtte jeg vel føle meg veldig dum. ''Det har ikke noe med Justin å gjøre, ikke sant?'' spurte jeg. ''Nei.. Ikke enda'' sa Chaz. Jeg ga meg etter til slutt og bare holdt kjeft resten av bilturen. ''16 dollar takk'' sa taxisjåføren. Jeg kunne høre Ryan åpne bildøren, og dra meg ut med seg. ''Chaz, du tar koffertene, jeg tar med *dittnavn* inn uten at folk skal virke misstenksom! Pluss vi ofte blir gjenkjent og'' sa Ryan raskt.

 

''Den er god'' sa Chaz. Jeg kunne høre lang vei at han stresset, og jeg kjente Ryan sine armer rundt meg og som prøvde å føre meg til forskjellige steder. ''Kommer du Chaz?'' spurte Ryan litt høyt, noe som tydet på at han lå litt langt bak. ''Jadda, brukte en sånn vogn jeg! Mye enklere'' sa Chaz fornøyd. Jeg så fortsatt ingenting. ''Kan dere vennligst viset passet?'' spurte en dame. Hæ? Passet? hvor skulle vi til? Utlandet? ''Jo værsågod. Chaz, finn fram passet til *dittnavn*'' sa Ryan stressende. ''Jada jada! Her'' sa Chaz. Jeg kunne fortsatt ikke se noe. ''Greit, ha en god tur!'' sa damen bak disken. ''Hun så veldig rart på oss'' mumlet Chaz. ''Det gjør de alle rundt her, men er ikke så rart når jeg går rundt med *dittnavn* som har bind og ikke skjønner en dritt'' fniste Ryan. ''Joda'' lo Chaz. ''Skal vi utenlands!?'' spurte jeg overrasket. For det første hadde jeg aldri vært i utlandet bortsett fra Bahamas, noe jeg hadde ønsket meg lenge! Og for det andre bodde jo pappa og i utlandet, ikke at jeg visste hvor i utlandet, men den saken ville jeg faktisk ikke bry meg stort om. ''Ja vi skal utenlands!'' sa Chaz. ''Den er god, shit.. Aldri vært i utlandet før bortsett fra Bahamas!'' sa jeg hysterisk glad. ''Når vi er ombord på flyet kan du ta av bindet, ettersom det er en god stund før vi kommer fram'' sa Ryan. ''Takk og lov for det'' sa jeg fornøyd.

Dsc_0172_191337663_large

Så det å sitte i fly var kanskje ikke helt det beste jeg hadde opplevd, med tanke på at jeg var flere tusen meter i luften og hadde sett flere tv serier hvor fly hadde styrtet. Men jeg måtte nesten innrømme det at det var nydelig utsikt til skyene herifra, på Bahamas turen da jeg satt i fly så hadde jeg jo bare sovnet. ''Gleder du deg?'' spurte Chaz meg. ''jeg vet ikke hvor vi skal enda dummen'' sa jeg irritert. ''Slapp av, det blir bra, tro meg'' mumlet Chaz. ''Du sa jo det ikke hadde noe med Justin å gjøre.. Så jeg lurer sterkt på hva det er'' sa jeg raskt. ''Det finner du straks utav når vi har landet'' nølte Chaz og lukket øynene sine.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Serriøst Alfredo, gi deg'' sa jeg irritert og prøvde å få tak i *dittnavn*, men hun tok aldeles ikke telefonen! ''Men herregud, vi må gå nå! Scooter klikker faen hvis ikke'' maste Alfredo på meg. ''Men *dittnavn*, jeg m-'' ''-Drit i henne noen timer! Dette er mye viktigere'' sa Alfredo og dro meg med ut av studioet, ikke visste jeg hvor jeg skulle heller. 

 

Ditt synsvinkel:
''Velkommen til Los Angeles, idag er været 30 hele varmegrader. Håper dere får et fint opphold her'' hørte jeg en usynlig stemme i mikrofonen si da vi hadde gått ut av flyet og for å hente bagasjene våres. ''Kødder dere med meg!?'' ropte jeg.

 Tumblr_m02efylx4a1qeew9co1_500_large

 

Meningen var å legge ut innlegget litt tidligere, men var hastverk på trening :(

 

-Rano

One moment will last forever # del 65

Åh. Nå gidder jeg ikke beklage meg mer for alt, hehe. Men planen var å ha historiemaraton, men så tvang pappa meg med i familiebesøk, så jeg er stuck her og det var så vidt jeg fikk låne pc-en engang.. Beklager igjen :( 

 

Til dere som lurer på hvorfor verken Esin, Felicia eller meg blogger nå, er det fordi at vi rett og slett prøver å ta det litt rolig nå. Esin har pause, og jeg går i 10.klasse, og siden vi har masse musikal shit, og snart tentamen og mye annet prøver. Karakterene mine har faktisk gått ned..


 

 ''Kan du slutte?'' sa Chaz irritert. ''Faen, telefonen min ringer'' sa Justin og lente seg over for å ta iphonen sin, jeg kunne se at det sto Scootyy på skjermen. ''Hallo?'' sa Justin og reiste seg opp, han forsvant ut på kjøkkenet mens vi bare satt der og fulgte med på skjermen. Jeg følte det tok evigheter, og valgte å gå ut på kjøkkenet for å se hva det var. ''-Hvorfor akkurat denne helgen!?.. Argh, greit hade'' sa Justin irritert. ''Går det bra eller?'' spurte jeg og så Justin legge fra seg telefonen på disken helt oppgitt. ''Nei..''
_____________ 

''Hva er det?'' spurte jeg og nærmet meg et par skritt og stirret han rett opp i øynene, men virket ikke som han hadde så lyst å se meg i de. ''Jo, det var Scooter. Manageren min hvis du lurte! Han ber meg komme tilbake igjen til Los Angeles for å gjøre ferdig sangen min med Far East Movement og LMFAO. Noe som betyr at jeg må forlate deg.. Rett etter du har flyttet hit'' sa Justin litt trist. ''Men gjør det noe da? Jeg klarer meg! Og det gjør vel du og'' sa jeg og smilte til han. ''Nei, ikke 2 uker! Kommer til å merke skikkelig savn altså, og det verste er at jeg reiser allerede imorgen fordi det er så hastverk med å få ferdig det nye albumet mitt believe'' sa Justin oppgitt. ''Hallo? Du er jo dum da! Det er bare 2 uker, går sikkert fint det'' fniste jeg. ''Nja.. Ikke når jeg er vekke fra deg'' sa Justin og nærmet seg meg. Han la hendene sine rundt midjen min og la pannen sin på min. ''Vennen min da'' sa jeg og lente meg over og skulle akkurat til å kysse han, før vi ble uforskammet avbrutt. ''Skulle dere fortsette å være med oss eller?'' spurte Chaz irritert. ''Jeg kan ikke.. Hastverk med Scooter og crewet, må hjem å pakke raskt til en uke. Flyet går tidlig imorgen'' sa Justin trist. ''Ahh, skjønner! Greit det'' mumlet Chaz. 

 

Så kvelden ble kanskje ikke helt som planlagt, men likevel så koste jeg med. Det kom jo faktisk noe godt utav dette her. Jeg holder på med Justin! Og følelsene mine for han var bare helt utrolige. Kanskje det viste seg at jeg ikke brydde meg så stort om han skulle være vekke fra meg en uke, men innerst inne drepte det meg faktisk. Bare noen timer uten han kunne virke som flere hundrede år. ''Vel jenten min..'' sa Justin og knøt skoene sine mens vi sto i gangen til Ryan, kun oss to. Mest fordi Ryan og Chaz ville la oss være litt alene. Han reiste seg opp og flettet fingrene mine i sine, og det var ikke før da jeg merket jeg hadde lyst til å grine. ''Vennen går det bra med deg?'' spurte Justin og la håndflaten sin på kinnet mitt. Selvfølgelig gikk det ikke bra med meg, jeg hadde lyst til å bare holde han igjen. ''Skal jeg være ærlig?'' Justin nikket. ''-Kommer til å savne deg noe helt forjævlig'' fniste jeg og merket en tåre renne nedover kinnet mitt. ''Ikke gråt jenten min, dette kommer til å gå bra'' sa Justin og klemte meg hardt, bare for at jeg skulle føle den tryggheten, og det var han veldig flink på. Han slapp meg forsiktig. ''Take care da! Det er jo ikke sånn at vi aldri møtes, er bare to uker'' sa Justin og smilte, før han presset seg framover og kysset meg lidenskapelig som et siste farvel for noen uker.

 

''Irriterende når jeg ikke får deg ut av hodet mitt uansett hvor hardt jeg prøver. Hvorfor må du være så nydelig? <3'' Jeg la fra meg telefonen min med et smil, en uke hadde gått som hadde vært et rene helvette. Chaz og Ryan var vel de eneste som hjalp meg med det. Stephanie hadde reist hjem igjen til London. Chaz hadde tydeligvis leid en eller annen hytte utenfor Stratford som vi skulle være på noen dager, men jeg hadde pakket til mer i tilfelle. ''Er det Justin igjen?'' spurte Chaz med et lurt smil. Jeg nikket raskt og så ut vinduet. ''Hvorfor tok vi egentlig taxi? og hvor søren er det vi skal?'' spurte jeg og merket vi bare gikk lenger innover mot bondeland. ''For det første tok vi taxi fordi bilen til Ryan er ødelagt. Og for det andre.. Apropos, Ryan, ta på henne bind foran øynene'' sa Chaz raskt. Jeg merket panikken steg litt og pulsen økte. ''Hva faen? Kidnapper dere meg eller?'' spurte jeg raskt. ''Kanskje.. Kanskje ikke..'' fniste Chaz. Hva søren var det guttene hadde funnet på nå da?

Now_large

Jedda, hva tror du skjer? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 64

Ditt synspunkt:
Så, meg og Justin hadde ikke løftet en finger siden vi innrømte for oss selv at vi holdt på. Eller jo, et kyss her og der, noe jeg elsket. Han var bare så sterk, og så beskyttende. Og ikke minst perfekt! ''Jeg tror dem kommer nå'' sa Justin da vi hørte noen lyder i gangen. ''Det tror jeg også.. Uff, er du klar?'' spurte jeg mens Justin flettet fingrene sine i min. ''Det er jeg'' sa Justin.


_______________________

''Så vi fikk kjøpt inn litt- hey! hvorfor holder dere hender?'' spurte Chaz litt sjokkert mens han la fra seg en pose med noe glass inni, som jeg gjettet var drikken de hadde kjøpt. Justin så på meg, og så på Chaz igjen. Bak han kom også Stephanie og Ryan fornøyd, men stoppet opp akkurat som Chaz da de så at vi holdt hender. ''Hva skjer med dere to da? Først kysset på trening, også nå holder dere hender.. Hm.. Noe dere vil fortelle oss, som vi kansje visste fra før av uansett?'' spurte Ryan og så misstenksomt på oss. ''Nja.. Dere skjønner vel'' sa jeg fort. Hvorfor være så klein å sitte og snakke om vårt forhold sammen? ''Ja jeg tror vi gjør det. Og for å heve stemningen, tenker jeg vi godt kan starte i gang kvelden litt jeg!'' sa Chaz og begynte å legge ut all slags mulig drikke fra alkohol til energidrikk til brus på bordet. ''Men vi må rydde alt sammen imorgen tidlig før pappa kommer hjem, ellers klikker han'' mumlet Ryan. ''Jedda! Og vi bestilte pizza også, så nå er det bare til å kose seg!'' sa Stephanie og blunket til meg. Jeg satt meg godt inn i sofaen mens Justin satt seg litt lenger inntil meg. Nå kunne jeg endelig kose med han uten at noen skulle stille masse spørsmål. ''Tar håret i en dott jeg'' sa jeg raskt og gjorde det. ''Da gjør det vel ikke noe om jeg ligger på fanget ditt'' sa Justin søtt og la hodet sitt på puten jeg hadde på fanget. ''Aldeles ikke, ikke vær dum'' fniste jeg. Jeg så ned på Justin sine nydelige øyne og lente meg ned og kysset han, hvorfor var mine følelser så aldeles sterk for denne gutten?

Tumblr_l7h5c3v6671qdpsixo1_500_large

''Okei, noen regler før vi begynner denne filmkvelden.. Null kyssing, null kos, null flørt'' sa Chaz bestemt. ''Det er lov å drømme kompis'' sa Ryan og klappet han på skulderen. ''Sorry Chaz, men nå som jeg har muligheten kan du faktisk drite i det. Du er bare sjalu fordi du ikke har en så nydelig jente'' sa Justin og blunket til han. ''oooo'' fniste Stephanie. Jeg merket jeg rødmet litt, var han så stolt over meg? Selvtiliten min økte faktisk hver gang en person kalte meg nydelig, men når Justin gjorde det.. Vel, dere skjønner. ''Jo'a, hun er bestevenninen min Justin! Jeg får kyss jeg også'' sa Chaz og smilte. ''Joda, kyss på kinnet er noe annet'' sa Justin raskt og reiste seg opp fra fanget mitt. ''Kan dere alle holde kjeft og starte i gang filmen eller?'' spurte jeg raskt, jeg ble nesten litt irritert fordi jeg lå så godt med Justin på fanget mitt, men Chaz ødelagte alt. ''Den er god, og vi gjør som vi vil'' sa Justin irritert han også. ''Greit, bare ikke.. Smask så mye!'' sa Chaz og ristet av seg tanken, mens han satt seg ned på en annen sofa med Stephanie, og Ryan på gulvet hvor det lå en madrass og pute. Justin la seg ned på ryggen ved siden av meg, og jeg gjorde det samme. Filmen Chaz hadde leid inn kunne ikke vært mer kjedelig, men jeg snudde meg forsiktig mot Justin.

Tumblr_ln3zbdhvhs1qf1yd8o1_500_large

''Hei nydeligheten'' hvisket Justin og tok ansiktet sitt mye nærmere enn mitt. ''Hei kjekken'' smilte jeg og merket alle sommerfuglene i magen min spre av glede. Justin la hendene sine over magen min og presset leppene sine på mine så jeg kunne kjenne de varme leppene hannes. Han kysset meg så utrolig forsiktig og så utrolig sakte, gjorde han det med vilje for å få meg til å smelte eller? Jeg kysset han tilbake, og håpet han likte det. Så utrolig mange følelser i løpet av noen få sekunder med ett kyss. ''Denne filmen søg'' mumlet Chaz irritert og la hodet sitt på fanget til Stephanie, godt at de fikk så pass god kontakt i løpet av så kort tid. ''Neeeh, du sier ikke det'' sa Ryan irritert. ''Syntes det var koselig under filmen jeg'' sa Justin og blunket til meg. ''Kan du slutte?'' sa Chaz irritert. ''Faen, telefonen min ringer'' sa Justin og lente seg over for å ta iphonen sin, jeg kunne se at det sto Scootyy på skjermen. ''Hallo?'' sa Justin og reiste seg opp, han forsvant ut på kjøkkenet mens vi bare satt der og fulgte med på skjermen. Jeg følte det tok evigheter, og valgte å gå ut på kjøkkenet for å se hva det var. ''-Hvorfor akkurat denne helgen!?.. Argh, greit hade'' sa Justin irritert. ''Går det bra eller?'' spurte jeg og så Justin legge fra seg telefonen på disken helt oppgitt. ''Nei..''

¨

Hva tror dere det er ? :)

 

Noen som har spurt meg hva jeg mente med forrige del ''Jeg visste ikke om det jeg hadde sagt var en løgn eller ikke, det var jo ikke å såre med vilje. Tvert imot, jeg likte henne kjempe godt.'' fra Justin sitt synspunkt. Det er hemmelig, og er ikke meningen dere skal vite det enda! :-)

 

-Rano

 

 

One moment will last forever # del 63

Hei! Jeg må beklage igjen for mitt fravær. Det kommer ny del nå, men skal forte meg å gå i bursdag nå også. Men måtte ta av litt tid for dere selv om jeg har det travelt. På søndag tror jeg det kommer en maraton. Og flere konkurranser er på vei med nye sponsorer! Gled dere :D


Jeg kysset deg den kvelden fordi jeg følte for det der og da, og tenkte du også ville. Det var bare noe inni meg som sa at jeg skulle gjøre det, skjebnen'' sa Justin og smilte. ''Hm.. Rart, men helt sant'' sa jeg lavt og så ned så jeg ikke traff blikket til Justin. ''Så du vil dette kanskje? Gi meg en sjangse til å prøve?'' spurte Justin sin mørke stemme mens ånden hannes med lukt av mint traff meg.
___________________

Jeg så usikkert på Justin, også så jeg ned igjen. Det var jo dette jeg ville, men hvorfor i alle dager holdt jeg det tilbake? Jeg ville jo dette! Jeg tror problemet mitt var at jeg var utrolig redd for å bli såret hvis jeg begynte å elske en person. Noe som hadde skjedd med meg tidligere, men det glem det nå. ''Du ser så usikker ut..'' sa Justin litt nervøst. ''Det er ikke det at jeg ikke liker deg, Justin. For tro meg det gjør jeg mer enn du aner. Jeg tror faktisk det er grunnen til at jeg er så usikker.'' sa jeg fort. ''Er du ikke vandt med et forhold? Vi kan ta alt etter ditt tempo'' sa Justin raskt og flettet fingrene sine inn i mine. ''Joda.. Eller nei jeg har jo ikke hatt et serriøst forhold enda, men jeg vil ikke bli såret. Jeg har flere eksempler på venniner som har blitt såret av noen ekle kåte jævler som de trodde elsket dem'' sa jeg og så opp på han. Ikke skjønte jeg hvorfor jeg sa dette til Justin. ''Sammenligner du meg med dem? Jeg er Justin Bieber.. Du vet hvordan ryktet mitt ville vært isåfall, om det er til trøst. Men jeg skal ikke tvinge deg hvis du ikke vil'' sa Justin oppgitt og slapp hånden min. ''Nei! Justin..'' sa jeg raskt og prøvde å få oppmerksomheten hans.

 

''Hva er det da!?'' spurte Justin meg litt irritert. ''Jeg er bare redd.. Men jeg vil ta den sjansen uansett! For jeg vet det blir verdt det, men da må du love meg og ikke såre meg med vilje'' sa jeg og så alvorlig på han. Justin så nesten litt usikker ut, men jeg skjønte han godt. Meg og mine strenge krav, men dessverre fikk det bare være sånn! ''Selvfølgelig skal jeg ikke såre deg med vilje, eller i det hele tatt. Og jeg vil at du skal være ærlig med meg uansett hva.. Det bygger tillit'' sa Justin og smilte. ''Jeg vet hva tillit er din dust!'' fniste jeg, og selvfølgelig mente jeg det ironisk. ''Så dette er et ja? På at vi holder på?'' spurte Justin og la seg bakover sånn halvveis. Jeg la meg inntil han godt mens han strøk meg på armen. ''Jepp, det er det'' sa jeg. Vel, jeg kunne si at sommerfuglene i magen min bare spredde rundt. Helt elskbar følelse når personen du liker, liker deg også. Men jeg kan love deg at når følelsene ikke er gjensidig, er det helt jævlig.

 

''Så.. Hva med Ryan, Chaz og Stephanie?'' spurte Justin fort og stirret på meg. ''Hva med dem?'' spurte jeg og stirret nysjerrig på Justin. ''Vi må jo fortelle dem det!'' sa Justin som om jeg var vekke eller noe. ''Selvfølgelig skal vi det, Justin. Men de har jo akkurat gått'' fniste jeg. ''Lurer på hvordan de reagerer'' sa Justin og var helt i sine egne tanker.

 

Justin sitt synspunkt:
Jeg visste ikke om det jeg hadde sagt var en løgn eller ikke, det var jo ikke å såre med vilje. Tvert imot, jeg likte henne kjempe godt. Og jeg var nesten hundre prosent sikker på at jeg en vakker dag kom til å elske henne. Bare av å holde rundt henne, lukte henne, ikke minst kysse henne fikk meg i bedre følelse. Men jeg måtte få Chaz og Ryan til å aldri snakke om det.

 

Ditt synspunkt:
Så, meg og Justin hadde ikke løftet en finger siden vi innrømte for oss selv at vi holdt på. Eller jo, et kyss her og der, noe jeg elsket. Han var bare så sterk, og så beskyttende. Og ikke minst perfekt! ''Jeg tror dem kommer nå'' sa Justin da vi hørte noen lyder i gangen. ''Det tror jeg også.. Uff, er du klar?'' spurte jeg mens Justin flettet fingrene sine i min. ''Det er jeg'' sa Justin.

Tumblr_lzlr0dbrdk1r97rppo1_500_large

Litt kjedelig del kanskje, men som sagt.. TRAVEL!

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 62

 Det fristet lite for min del, og jeg visste Justin var enig med meg. ''Greit jeg er med! En øl eller to skader ikke, så jeg er med.'' sa Chaz. Ryan vrikket litt på hodet, kanskje litt usikker. ''Joda, jeg blir med jeg og. Passer dere huset til vi er tilbake da?'' spurte Ryan oss. Justin nikket med et smil mot meg, kanskje vi endelig kunne få snakket ifred.
____________________

''Joda, bare gå dere. Men hvis dere skal kjøpe noe drikke, ikke kjøp til meg. Jeg skal holde meg unna den slags'' sa jeg glad. Jeg var fornøyd med meg selv nå, for hvis dette hadde vært for noen uker siden ville jeg kanskje blitt med Stephanie og gjort det samme, men hva hjalp det egentlig? ''Jeg er stolt over deg! At du holder deg unna det, bare jeg hadde vært like sterk..'' sa Chaz og så skuffet ut mot seg selv. ''Nei vi vet begge at det ville vært som om du skulle slutte å spise'' mumlet jeg raskt. ''Godt poeng! Men kan vi gå nå? Magen min rumler etter litt mat nå'' sa Chaz og så opp på Ryan. ''Jepp da går vi, hade da'' sa Ryan. Stephanie fulgte raskt etter Chaz og Ryan ut. Meg og Justin vekslet et blikk, helt til vi endelig hørte døren lukke seg. ''Endelig.. '' sa jeg og lente meg bakover i sofaen. ''Endelig?'' spurte Justin rart og stirret på meg. ''Ja, jeg føler vi aldri har fått snakket skikkelig.'' sa jeg og så opp på Justin. Øynene hannes traff mine som en bombe, gud så nydelig han var der han sto og så ned på meg. ''Jo, du har helt rett. Endelig på tide å snakke litt om det?'' spurte Justin meg. Jeg nikket raskt, mens Justin satt seg ned ved siden av meg. Litt nært og faktisk. ''Kan jeg få et kyss på kinnet? Savner leppene dine'' smilte Justin søtt. Jeg fniste litt, men lente meg forsiktig over Justin og kysset han på kinnet.

 323905621_large

Sommerfuglene i magen min bare fløy som gale, noe jeg ikke kunne for. ''Jeg var veldig usikker faktisk'' sa Justin. ''Usikker på hva?'' spurte jeg forvirret. ''Oss.. Om jeg skulle ta steget eller ikke. Fordi.. Da vi skiltes etter turen på Bahamas sa jo du at du ikke ville ha noe forhold med meg på grunn av distansen. Men så fikk jeg vite at du skulle flytte hit til Stratford. Alle skype samtalene var jo bare over nettet, men likevel kunne jeg føle den gode følelsen. Jeg får alltid den gode følelsen når jeg er med deg. Er helt utrolig faktisk! Så da du ignorerte meg, trodde jeg da.. Ble jeg veldig lei meg og usikker. Men så fikk vi kontakten med engang igjen. Og alt gjør det så mye bedre når jeg vet at du har vært en del av livet mitt siden vi var små, men så skiltes vi atter engang. Men du skjønner poenget mitt'' sa Justin og la armen sin rundt meg. ''-Jeg ville gå inn i et forhold med deg, *dittnavn*, men jeg visste ikke hvordan. Jeg ville uttrykke meg da, som jeg gjør nå, men visste ikke om jeg kom til å få positiv respons. Men så prøvde jeg, og jeg tror kanskje.. Og håper det funket'' sa Justin.

 

''Vel, som du har lært dine så kalte beliebers, never say never ikke sant? Jeg ville ikke gå inn i et forhold, Justin. Jeg så på TV, så at du holdt på med Selena. Eller, det var det de sa da, jeg visste jo faktisk ingenting. Jeg ville ignorere deg for det, og tenkte på deg som en sommerflørt. Men klarte faktisk ikke å komme over deg og slutte å tenke på deg. Og det at vi så Selena her om dagen gjorde meg redd for at du skulle få følelser for henne tilbake igjen, som du engang hadde om jeg ikke tar feil? Husker ihvertfall at Stephanie maste om Jelena en lang stund.'' fniste jeg, og Justin fikk også et smil om ansiktet sitt. Men ville jeg virkelig dette her? Hvordan ville det være for meg om jeg ble såret? ''Sånn kan det gå vet du. Er bedre å prøve, også bli avvist men også ha muligheten til å bli akseptert for det, enn å aldri prøve også lure på hva den andre ville sagt. Jeg kysset deg den kvelden fordi jeg følte for det der og da, og tenkte du også ville. Det var bare noe inni meg som sa at jeg skulle gjøre det, skjebnen'' sa Justin og smilte. ''Hm.. Rart, men helt sant'' sa jeg lavt og så ned så jeg ikke traff blikket til Justin. ''Så du vil dette kanskje? Gi meg en sjangse til å prøve?'' spurte Justin sin mørke stemme mens ånden hannes med lukt av mint traff meg.

 

248413_236116846422146_100000714980941_822414_4135550_n_large

Hva tror du at jeg svarer? :-)

 

Har fått spørsmål om sesong 2 kommer også, og det tenker jeg det gjør. Dere kan gjerne komme opp med ideer til hendelser, så kan jeg formulere det. For det skal jo som sagt skje mye også!

 

-Rano

 

 

 

One moment will last forever # del 61

Dere vet jo at bloggerne her skal ha 1 dag fri i uken, og jeg fikk ikke fri forrige så jeg tok den igår på søndag. Det forklarer 0 blogging + jeg har ikke fått vinterferie enda som sagt! OG vi skal snart ha musikal, og da må jeg øve veldig mye til den også :) Og nå har jeg en spansk innlevering..

 


''Stratford er veldig lite, og når vi først fester er det ikke så mye alkohol innblandet'' sa Justin, og jeg kunne høre litt på stemmen hans at han var irritert. ''Åh, da så. Vel du, *dittnavn*? Har jeg fortalt deg at håndball laget vårt ikke går i oppløsing? Og at vi skal være med på tidenes cup i utlandet, USA! Og sist men ikke minst, så tror jeg vi skal spille mot noe lag fra Canada også!'' sa Stephanie overlykkelig, men det var da jeg tenkte.. oh shit.
____________________

 ''Går det bra med deg eller? Du fikk bare et litt stivt ansiktsuttrykk. Sikkert fordi du angrer på at du flyttet hit, men men'' mumlet Stephanie mens vi nærmet oss huset til Chaz. Hva om jeg ikke si noe til Stephanie og bare holdt kjeft om det? Det var jo ikke sikkert vi skulle der heller. ''Går bra med meg, jeg bare.. Fikk sauestirr'' sa jeg raskt. ''Ahh, da så'' sa Stephanie og smilte. Jeg ga henne et lite nikk, før jeg gikk ved siden av Justin fordi Stephanie snakket i telefonen. ''Ble ikke helt som forventet. Men går så fint så'' hvisket Justin. Jeg ga han et fort smil, før han la armen sin rundt meg mens vi nærmet oss huset til Justin. ''Aw, er ikke dere søte!'' fniste Steph mot oss mens hun la telefonen sin i lommen. ''Ehm. joda'' lo jeg raskt og holdt kjeft igjen. Jeg ville ikke avsløre noe som helst, før jeg selv var sikker på hva som skjedde. Vi sto utenfor døren til Ryan og ventet på at han skulle åpne. ''På tide'' mumlet Justin irritert og gikk rett inn uten å si noe. ''Ooh, hvem er dette?'' spurte Ryan og så opp mot Steph. ''Det er min bestevennine, aka Stephanie'' smilte jeg og gikk inn i huset til Ryan. Veldig koselig, og jeg kunne se at moren hadde valgt å møblere stuen. Hjemmekoselig faktisk.

 

''Ah, så hyggelig! Jeg er Ryan Butler, kjent som Justin Bieber sin bestekompis!'' sa Ryan og la ut hånden for å håndhilse. Men det Ryan ikke visste var at..''-Jeg er en klemmer jeg! Hei Ryan'' sa Stephanie og ga Ryan en kjapp klem før hun ble med litt lenger inn. ''Koselig hus Ryan! ikke gale'' smilte jeg. ''Hei *dittnavn* og Jusin! og en annen fin jente jeg aldri har sett før, eller nå har jeg sett henne da, men dere skjønner poe-'' ''-Og der fikk Chaz det øyeblikket når han ser en han syntes er fin, også babler han i vei'' fniste Ryan og så mot Steph. ''Så koselig at han syntes jeg er fin! Jeg er Steph, altså *dittnavn* sin bestevenn, og du gjetter jeg er Chaz, eller Chaz Somers som i Justin Bieber sin bestevenn'' sa Stephanie og hevet et blikk over Ryan. Ryan ga et uskyldig smil mot Stephanie, viste seg at de fikk litt bedre kontakt enn jeg forventet, noe som var positivt da. ''Så mamma og pappa og lillebror kommer ikke hjem. De er på hytten, ikke skjønner jeg hvorfor de har hytte siden vi bor jo egentlig ikke i byen'' mumlet Ryan. ''-Forresten, kan vi ikke ha en filmkveld eller noe sånt?'' spurte Chaz raskt. 

4079516658_a9a9c28469_large

''Joda, det kan vi godt. Men jeg vil bli kjent med folk først!'' smilte Stephanie. Typisk henne å komme med sånne lure smil av og til. ''Joda, da kan vi leke.. Nei jeg vet ikke.. Vi kan stille spørsmål så kan vi svare? litt som i nødt, sannhet og prosent? Bare at den er for småunger'' fniste Chaz. ''Hvis dere har drikke, som i alkohol, så kan vi leke 'jeg har aldri', det blir bra!'' sa Stephanie. ''Øhm.. Problemet er at Justin ikke drikker, og jeg har sluttet med det jeg og'' mumlet jeg lavt. ''Tuller du med meg? Du ødelegger jo stemningen da! Tror nok Justin påvirker deg veldig'' nølte Stephanie. ''Var det positivt eller negativt?'' spurte Justin, han virket litt irritert men det skjønte jeg godt. ''Selvfølgelig er det positivt!'' svarte jeg for Stephanie, selv om jeg visste hun ville svare noe annet. Jeg ga Stephanie et lite stygt blikk, men hun overså den. ''Da kan jo vi gå på butikken og kjøpe litt da! Altså mat og sånt. Kanskje litt drikke hvis vi finner en måte?'' spurte Stephanie. Det fristet lite for min del, og jeg visste Justin var enig med meg. ''Greit jeg er med! En øl eller to skader ikke, så jeg er med.'' sa Chaz. Ryan vrikket litt på hodet, kanskje litt usikker. ''Joda, jeg blir med jeg og. Passer dere huset til vi er tilbake da?'' spurte Ryan oss. Justin nikket med et smil mot meg, kanskje vi endelig kunne få snakket ifred.

 

Tumblr_lzpcwkrulu1qmlqeeo1_500_large

Hva tror du skjer? :) Vil du ha mer?

 

-Rano

One moment will last forever # del 60

Jeg vet ikke hvordan historiebloggingen blir idag! Fordi jeg skal i bursdagsbesøk :-)

 


En av de ble sendt for to minutter siden, så jeg åpnet den først. ''Jeg gjetter du hygger deg, isåfall utrolig bra :D Men er hos deg nå og koseprater med moren din, haha. Kom hjem fort da, så kan vi få snakket litt <3'' hadde Justin skrevet. Jeg sa hade til alle de andre, før jeg tuslet hjemover. ''Hei mamma, hei Justin!'' sa jeg glad da jeg kom inn i stuen. Men øynene mine falt på noe helt spesielt, som gjorde at jeg fikk utrolig sjokk. ''Wow!'' ropte jeg.
____________________

''*DITTNAVN*!'' ropte en glad Stephanie mot meg og kom løpende for å omfavne meg. Jeg la armene mine rundt henne og bokstavligtalt bærte henne opp. ''STEPH! Gud så glad jeg er for å se deg!'' ropte jeg. ''Uæ, rolig nå! Jeg står rett her'' fniste Stephanie, og jeg hadde tydeligvis ropt veldig høyt. Men selvfølgelig blir man glad når din bestevennine er på besøk i din nye hjemby. ''Jeg veeeet! Men å, jeg trodde du kanskje kom imorgen!'' sa jeg raskt og så på henne. Bortsett fra at hun hadde blitt ekstremt brun, var det ikke noe forandret med henne. ''Du vet.. Justin ville overraske deg, og jeg ble så og si veldig overrasket og ikke minst starstrucked når jeg hørte at selveste Justin Bieber tok kontakt med meg'' lo Stephanie. Jeg snudde hodet mitt mot Justin, hevet det ene øyenbrynet og ga han et lurt smil. ''Haha, Justin Bieber faktisk.. Neida, han er en kjekkas'' smilte jeg. Justin smilte mot meg han også. ''Vel unger, jeg tar meg en tur ut jeg.. Så hvis dere ikke trenger meg'' mumlet mamma og reiste seg opp. Vi så ikke stort til henne, før hun forsvant ut døren. ''Så, er det noe gutter i sikte?'' spurte Stephanie meg lurt. Jeg begynte å fnise, og det gjorde Justin også.

 

''Nææ! Du kødder? Er dere to..?'' spurte Stephanie meg mens hun vrikket hodet sitt fra meg til Justin hele tiden. ''Øhm..'' ikke visste jeg hva jeg skulle svare Steph, rett og slett fordi jeg ikke visste selv. ''Vet du hva? Du trenger ikke svare på det spørsmålet! Så, kan dere vise meg litt i Stratford? Fortell meg hva som har skjedd i det siste!'' spurte hun meg ivrig. Jeg kunne vel med hånden på hjertet si at jeg var veldig lettet for at hun byttet tema, fordi jeg var ganse så usikker selv fordi meg og Justin hadde ikke snakket om det. ''Jepp, kan vi ikke gå bort til Chaz og Ryan da Justin? Så kan Steph bli kjent med dem!'' sa jeg fort. ''Helt enig! Men jeg vedder noen dollar på at du skal skifte først'' fniste Justin. ''Hvordan i alle dager visste han at du skulle skifte?'' spurte Stephanie meg sjokkerende. ''Det er Justin. Jeg er med han så og si hele tiden da, så han er nok blitt litt lei. Men det tar bare noen få sekunder da Justin'' sa jeg alvorlig. ''Den er god. Men husk, jeg må snakke med deg i kveld'' sa Justin raskt. Jeg ga han et lite nikk og løp opp på rommet mitt med Stephanie. ''Rene luksus hus det her!'' sa Steph. ''Jeg vet!'' sa jeg fornøyd.

405690_344974052194081_344922352199251_1237358_1604878494_n_large

''Du ser bra ut'' sa Justin og gliste. ''Hva skjer mellom dere da?'' spurte Stephanie meg hviskende så bare jeg kunne høre det. ''Forklarer alt senere, okei?'' spurte jeg raskt. ''Den er jeg med på, men husk.. Jeg vil vite alt i detaljer'' fniste Stephanie. ''Deal'' sa jeg glad. ''Chaz og Ryan er hjemme hos Ryan! Og han er alene hjemme, så da har vi huset for oss selv!'' sa Justin glad. ''oooh, fest eller?'' spurte Stephanie og begynte å hoppe mens vi gikk langs veien. ''Nei, det er så pass dødt her..'' mumlet Justin alvorlig. ''Gud så kjedelig da! Jeg hadde ventet skikkelig fest med alkohol og fine gutter..'' sa Stephanie litt skuffet. Jeg hevet et blikk over på Justin, og det var da Justin skjønte at hun var den party typen. ''Stratford er veldig lite, og når vi først fester er det ikke så mye alkohol innblandet'' sa Justin, og jeg kunne høre litt på stemmen hans at han var irritert. ''Åh, da så. Vel du, *dittnavn*? Har jeg fortalt deg at håndball laget vårt ikke går i oppløsing? Og at vi skal være med på tidenes cup i utlandet, USA! Og sist men ikke minst, så tror jeg vi skal spille mot noe lag fra Canada også!'' sa Stephanie overlykkelig, men det var da jeg tenkte.. oh shit.

Tumblr_lzkd3f4xxa1qaflyuo1_500_large

Hva tror du skjer? :-)

 

Btw. Vi i Bergen har ikke fått vinterferie enda, sånn hvis dere skulle lure! Haha, vi får neste uke, så jeg har fortsatt skole neste uke.

-Rano

One moment will last forever # del 59

Jeg ringte raskt på døren, og da døren åpnet seg sto Rebecca smilende glad. ''Hey!'' ropte hun til meg og ga meg en klem. Nå gledet jeg meg faktisk til å vite hvordan jentene var utenom på banen, selv var jeg usikker fordi noen hadde gitt meg blikk tidligere.

_____________________

''Heihei'' sa jeg glad og gikk inn i huset hennes. Hun hadde ikke det største huset i strøket, men det var veldig koselig. ''Beklager rotet.. Storebroren min liker å rote av og til! Og alltid når jeg skal ha folk fra laget på besøk så blir han veldig.. Hva er det rette ordet? Gal?'' fniste Rebecca mens jeg tok av meg skoene. ''joda.. Alle brødre er vel noe i den lunden'' sa jeg rolig og fulgte etter Rebecca. Jeg kunne høre litt støy og masse folk som lo, og virket som en herlig gjeng. ''Hey *dittnavn*!'' ropte Catherine og vinket til meg fra sofaen hun satt på. Hun satt med en smoothie i hånden og ved siden av noen jenter. ''Er det hun nye?'' spurte en gutt som satt ved siden av noen av jentene på laget. ''Jepp, gå og hils på henne da dumbass'' sa en av jentene og dyttet litt i han. ''Det, *dittnavn*, er min gale bror Richard. Ikke la deg lure av hans sjarmør'' lo Rebecca og slengte seg i sofaen. Richard kom mot meg, og jeg la fort merke til at han hadde samme farge på øynene som Ryan, bare mye mørkere hårfarge og veldig kjekk da.

 

''Richard her, velkommen innpå laget til søsteren min! Pass på så hun ikke sliter deg ut'' sa han og blunket, samtidig som han håndhilste. ''Jeg sliter da ingen ut! Jeg bare trener dem opp'' lo Rebecca. Noen av jentene satt og smilte til meg, andre ikke. ''Så, kan du ikke fortelle oss litt hvordan du ble så god i håndball? Jeg heter forresten Jennifér'' sa Jennifér med den søteste aksanten. ''Dere er jo god dere og da!'' sa jeg raskt. Jeg hatet å snakke om meg selv, spesielt hvis folk skulle nevne hvor flink jeg var i det. ''Joda, men du er veldig god! Liksom.. Alle lag rundt om i Canada er faktisk litt redd oss, siden vi er veldig proffe sånn egentlig'' nølte Jennifér. ''Ah.. Vel, jeg har spilt håndball siden jeg var kjempe liten! Elsket det fra første stund, pluss jeg har vært kaptein også, på mitt forrige lag da selvsagt. Men så flyttet jeg hit'' sa jeg. ''Interessant'' sa Rebecca og fikk litt sauestirr på meg, creepy. ''Hva med dere da? Hvordan går det med dere på cuper og kamper?'' spurte jeg og lente meg litt bak i sofaen. ''Vi er et veldig sammenkveistret lag da. Vi forteller alt til hverandre, og er en gjeng bestevenner kan du si. Vi har vunnet flere cuper i utlandet faktisk, og skal på et om noen uker!'' sa Rebecca.

 

''Wow, dødsbra da!'' sa jeg overrasket. ''Jepp, og siden du er en del av laget nå, må vi få med oss deg og. Vi spiller liksom mot lag som Norge og Sverige! Altså, Norge har jeg hørt er veldig flink i håndball!'' sa Jennifér. ''Jepp, de spiller utrolig bra må jeg si!'' mumlet jeg. Vi snakket så og si i evigheter, om alt mulig fra håndball, til klær, til favorittkjendiser og til mat. Selv om noen av jentene hadde gitt blikk tidligere på dagen, så tror jeg de hadde fått et helt nytt inntrykk av meg, eller jeg håpet i hvertfall det. Og ja, nevnte jeg at om noen uker er jeg kanskje på vei til Las Vegas for å spille en av de største håndball cupene i mitt liv? Ja, heldig var jeg som fikk dette tilbudet. Jeg sjekket telefonen min, ops.. 8 ubesvart anrop fra Justin faktisk, og to meldinger. En av de ble sendt for to minutter siden, så jeg åpnet den først. ''Jeg gjetter du hygger deg, isåfall utrolig bra :D Men er hos deg nå og koseprater med moren din, haha. Kom hjem fort da, så kan vi få snakket litt <3'' hadde Justin skrevet. Jeg sa hade til alle de andre, før jeg tuslet hjemover. ''Hei mamma, hei Justin!'' sa jeg glad da jeg kom inn i stuen. Men øynene mine falt på noe helt spesielt, som gjorde at jeg fikk utrolig sjokk. ''Wow!'' ropte jeg.

Tumblr_lzgqpj7wqu1r6hr20o1_500_large

Jaaa, nå kommer det snart til å skje litt ting! :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 58

 ''Den er jeg med på, bare to sek, skal skifte sko'' mumlet jeg og gikk bort til Justin. Jeg fikk på meg skoene kjapt og så opp på Justin som sto rett ved siden av meg. ''Så.. klar for trening?'' spurte Justin, men før jeg fikk svart lente Justin seg mot meg og kysset meg. Og alt jeg kunne høre, var gisp. 
________________________

Justin trakk seg fra meg, og det kom jo automatisk et lite smil fra munnen min. Men selv jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Kjapt men sikkert snudde jeg meg mot jentene som hadde fått med seg alt, og nå var jeg veldig usikker. Noen hadde et stort smil om munnen, andre hadde et litt mindre. Chaz og Ryan så selvfølgelig helt sjokkert ut, nesten like sjokkert som meg selv. Betydde dette at vi faktisk holdt på? Eller hva? ''Hehe, you go girl'' hvisket Rebecca lavt til meg, noe som endte opp med et stort smil på fjeset mitt. ''Omg, du sa aldri at dere holdt på!'' sa Catherine overrasket. ''Nei det visste ikke jeg heller. Jeg har vel likt han en liten stund.. så ja'' mumlet jeg og tok en håndball. ''Jepp, flinken! Har selv kjæreste, så den følelsen vet jeg hvordan er'' sa Rebecca glad. Før jeg fikk sagt noe stort annet, begynte Rebecca å rope til de andre på laget. ''Ta en håndball, og joggrundt hele banen mens dere pakker. Vi skal ha litt forskjellige øvelser idag. Som dere vet, viktig cup snart! Og Amerika for første gang selvfølgelig. Det gjelder konsentrasjon!'' ropte Rebecca. Hun hørtes ut som den perfekte lagtrener som holdt motivasjonen oppe.

 

Jeg gjorde som hun sa, og begynte å pakke ballen mens vi alle jogger rundt. Sånn holdt vi på, rundt i ring flere ganger. Jeg fikk et glimt av at Justin, Chaz og Ryan snakket skikkelig og pekte mot meg. Selv måtte jeg nok innrømme at jeg var veldig nysjerrig på hva de snakket om, tenk om jeg ikke var bra nok for Justin? ''*dittnavn*, fokus!'' ropte Rebecca. ''Unnskyld! Jeg bare.. Ja'' mumlet jeg. ''Det går fint'' sa hun og blunket til meg. Jeg siktet mot mål, og så Catherine sto konsentrert i mål for å prøve og ta vekk ballen fra målet, men med så mye kraft jeg hadde i armene akkurat her, var det umulig. ''Bra skudd!'' ropte en av jentene på laget. ''Tusentakk'' sa jeg glad. Og sånn fortsatte vi en lang stund, før vi endelig tok oss en liten pause. ''Hey *dittnavn*!'' ropte Justin. Jeg snudde meg og så han joggende mot meg. ''Hallaos mr. fix'' sa jeg og fniste. ''Gi deg da.. Men serriøst, jeg ringer deg senere. Manageren min er i Stratford, så må møte han, er det greit for deg? Du skal jo sikkert hjem til Rebecca uansett'' sa Justin oppgitt. ''Jepp, for å bli bedre kjent med dem så det går fint for meg'' sa jeg fornøyd. ''Bra, for jeg vil snakke om dette'' sa Justin og kysset meg på kinnet. ''Den er grei'' sa jeg og rødmet litt. 

 

Selv om jeg akkurat hadde flyttet til Stratford, var jeg allerede kjent med veien hjem og til trening. ''Bare kom til meg når du har dusjet og fikset deg!'' ropte Rebecca etter meg. Jeg ga henne et tegn på at det var oppfattet.

Tumblr_loc7j4sfyu1qcwxl5o1_500_large_large

Rett etter en lang og deilig dusj, fikk jeg en telefon. ''Hallo?'' mumlet jeg svakt. ''hey hey pusi! Det er Stephanie! Hvordan går det?'' spurte hun meg kjapt. ''Går veldig fint. Skal faktisk hjem til en av de på laget for å bli bedre kjent. Gleder meg, men savner deg nok enormt må jeg si!'' jeg gikk litt fram og tilbake, samtidig som jeg sminket meg. Du vet oss jenter, vi kan jo gjøre flere ting på engang. ''Serriøst? Så bra for deg da! Men ikke erstatt dem med meg da.. Da blir jeg nesten skuffet! men det var ikke det jeg skulle si, jeg lurte på om jeg kunne ture innom Stratford imorgen? Mamma reiser vekk til Virginia, og vil ikke være alene med pappa.. Så da tenkte jeg en tur til deg!'' sa Stephanie. Jeg ble overrasket egentlig, og takket selvfølgelig ja til det! Vi diskuterte kjapt, før jeg måtte gå videre til Rebecca sitt hus for å bli kjent med de nye folkene. Adressen og sånt fikk jeg av henne på trening, og viste seg at hun ikke bodde så langt unna meg uansett. Jeg ringte raskt på døren, og da døren åpnet seg sto Rebecca smilende glad. ''Hey!'' ropte hun til meg og ga meg en klem. Nå gledet jeg meg faktisk til å vite hvordan jentene var utenom på banen, selv var jeg usikker fordi noen hadde gitt meg blikk tidligere.

 

421992_253024844775698_116492368428947_536270_1064907639_n_large

Hehe, sorry for litt kjedelig del! Men det vil skje masse hendelser snart, jeg må bare få komt meg inn i det (:

 

Vil du ha mer?

 

-Rano

One moment will last forever # del 57

Må si at nei, jeg er ikke syk, og nei jeg har det ikke vanskelig hjemme. Eheheh, har bare et veldig vanskelig valg jeg må ta. Og grunnen til 0 blogging igår var vel valentinsdagen, haha dere skjønner :) Trenger uansett bare litt sånn tid, så vær litt tålmodig med bloggingen min!


 ''Er det ikke mer brus igjen? Faen heller!'' ropte Chaz irritert og gikk ut av rommet for og garantert hente litt. ''Hey *dittnavn*, reis deg opp da. Så kan jeg se det nydelige fjeset ditt'' sa Justin sin myke stemme. Oh, jeg håpet det ikke skulle bli kleint nå.
________________

''Hvorfor?'' lo jeg og og la begge hendene mine over ansiktet mitt. ''Gi deg da, helt seriøst'' lo Justin med og prøvde å dra vekk hendene mine. ''Ja men hva er nydelig med dette?'' spurte jeg og pekte på ansiktet mitt. ''Hva er ikke nydelig med det?'' spurte Justin meg og så meg rett inn i øynene. ''Dette'' sa jeg og pekte atter engang på fjeset mitt. ''Det er jo det som er nydelig. Du må gi deg! Jeg kunne sittet her i flere timer og ramset opp ting jeg liker med deg!'' sa Justin søtt. ''Du er litt sånn småsøt'' fniste jeg og la håndflaten min på kinnet til Justin. ''ligeså må jeg si'' sa Justin fort. Jeg kunne kjenne litt av skjeggstubbene hans, noe som var morsomt. ''Lol, har du ikke barbert deg lille venn?'' spurte jeg og slapp han. ''Eh..'' sa Justin og så usikkert på meg. Jeg lo enda engang. ''Bare kødder med deg, er jo helt normalt''. ''Bra, skulle nesten trodd du muligens ville misslikt meg da'' mumlet Justin usikkert. ''Neida, jeg missliker ikke deg. Jeg lik-'' men før jeg fikk sagt stort mer kom Ryan inn på rommet. ''Hooola'' sa han og slengte seg i sengen i mellom meg og Justin. ''Heihei'' sa jeg og smilte fornøyd. 

 

Så, hele kvelden gikk ut på å kose oss masse. Ryan, Justin og Chaz sovnet alle tre i sengen min, og da er det så klart umulig å vekke dem. Så jeg tenkte de bare kunne ligge og sove søtt der uansett! Så jeg gikk ned i stuen og sovnet på sofaen. ''Ta kremen på håndflaten hennes, jeg kiler henne med fjæret'' hørte jeg Chaz sin stemme si. ''Stakkars da, hun sover jo så søtt!'' hørte jeg Justin sin stemme si. ''Det sier du bare fordi du faktisk begynner å bli keen på henne, JB'' sa Chaz sin stemme igjen. Jeg kunne høre en slags lyd, også kjenne noe kaldt og mykt påhendene mine. Sikkert kremen som Chaz og Ryan hadde funnet på, men lure meg skulle ikke bli lurt av noe sånt. Jeg hadde faktisk ikke fått sove i natt, man ligger jo faktisk ikke behagelig på en sofa. Spesielt en som er helt ny, jeg kommer nok til å ende opp med ryggskader. Jeg åpnet øyenlokket forsiktig og kunne se at Chaz sto over meg med et fjær, og høyre hånden min full i krem. Jeg kjente at nesen min begynte å kile ut ifra fjæret som Chaz strøk over nesen min, og det jeg gjorde var å ta hele hånden som var fylt med krem rett i fjeset på Chaz.

 

''Det der var fortsatt dårlig gjort må jeg si deg!'' sa Chaz irritert, selvfølgelig.. Jeg tar hevn på han, og han klager sånn.. Hele tiden? Tror nok dette her er sånn 40.gang han nevner det. ''Kan du holde kjeft eller?'' spurte jeg mens vi spaserte bort til treningshallen hvor jeg skulle trene med mitt nye lag ja. ''Åh.. greit, men kommer ikke til å glemme det!'' sa Chaz irritert. ''Kan jeg spørre hvorfor jeg tok med deg egentlig?'' spurte jeg og så bort på Chaz som gikk ved siden av Justin og Ryan som også ble med. ''Fordi jeg er best'' sa Chaz stolt. ''Jeg er nok bedre'' sa Justin. ''Fordi du har millioner av fans?'' spurte Chaz. Justin kremtet. ''Beliebers faktisk, men nei..'' mumlet han. Jeg bare lo av dem begge, og åpnet døren til hallen. ''Hey *dittnavn*!'' sa Rebecca og kom løpende mot meg. ''Hallaoen!'' sa jeg fornøyd. ''Klar for trening? Jeg tenkte jentene kunne komme hjem til meg etter trening idag, så vi kunne bli bedre kjent med deg!'' sa Rebecca fornøyd. ''Den er jeg med på, bare to sek, skal skifte sko'' mumlet jeg og gikk bort til Justin. Jeg fikk på meg skoene kjapt og så opp på Justin som sto rett ved siden av meg. ''Så.. klar for trening?'' spurte Justin, men før jeg fikk svart lente Justin seg mot meg og kysset meg. Og alt jeg kunne høre, var gisp. 

Til tross for dårlig humør, fikk dere en historiedel likevel :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 56

Jeg fikk plutselig en rar tanke inn i hodet. Kan vi ikke legge de sammen?'' spurte jeg og tok ut mitt smykke. ''Mener du smykkene?'' spurte Justin rart. Begge delene av smykket skulle jo passe sammen siden det var et halvt knust hjerte. ''Jo, se'' sajeg og la min halv del av smykket på Justin sitt, og til sammen ble det formet om til et hel hjerte. Jeg så rett opp i øynene på Justin som glinset som dådyr øyne, nærme var vi og. Justin så også på meg, og lente seg sakte framover. Nå gledet jeg meg så utrolig til å kjenne så myke lepper på mine lepper, for jeg hadde jo kysset Justin tidligere før.
______________________

Justin presset leppene sine mot meg og kysset meg så sakte, og så mykt. Bare av å kjenne leppene hannes kunne jeg føle sommerfuglene i magen min. Justin la håndflaten sin på kinnet mitt, akkurat som en ekte følsom gutt. Han kysset meg så sakte, men samtidig så godt.

  

Han var så forsiktig.. Og bare for hvert kyss så ble jeg så varm. ''Hvem skulle trodd at de hadde kjøpt så mye snop!?'' hørte vi stemmer utenfor rommet si, så vi slapp hverandre så pass fort, sånn at ingen skulle misstenke noe. Jeg så opp på Justin, rett inn i øynene hannes. Den gråe hettegenseren hannes fikk han til så se så utrolig søt og uskyldig ut, hvorfor? Hvorfor måtte jeg falle for en verdens kjent gutt som var elsket av flere millioner? Justin ga meg et lite smil, også rødmet han litt. Eller retteresagt, han gliste faktisk!  ''Hey, hvorfor sa dere ikke at dere hadde kjøpt så mye snop!?'' spurte Chaz, og vi snudde oss begge mot Chaz og Ryan som braste inn på rommet. ''Ehm.. Vet ikke'' sa Justin og gjorde en hairflipp. ''Øh, okei.. Det ble litt rar stemning nå, kan vi se filmen?'' spurte Chaz. ''Jepp'' sa jeg og la meg ned i sengen igjen. 

 

Jeg likte godt at sengen min var så pass stor nok til alle fire, jeg la meg mellom Chaz og Justin, også Ryan på venstre siden av Justin der igjen. ''Det er litt trangt her'' sa plutselig Ryan. ''Da får *dittnavn* presse seg litt mot meg da'' sa Chaz og dro meg bort til han. Han holdt rundt meg, og jeg holdt rundt han akkurat som en kosebamse. ''Jeg elsker å kose!'' sa Chaz plutselig. ''Ja du er rene kosebamsen'' fniste jeg, godt å ha noen sterke armer rundt deg. Jeg håpet bare Justin ikke tolket noe som helst mulig på en feil måte, men jeg snudde hodet mitt forsiktig og så at Justin nikket og smilte til meg, og da tolket jeg det positivt. Under filmen, kunne jeg kjenne at Justin begynte å kile meg sakte på låret, noe som gjorde til at jeg ofte lagde bråe bevegelser. ''Visste ikke at du fikk orgasme av å kose med meg?'' sa Chaz usikkert. ''Æsj, nei Chaz..'' lo jeg. Du kunne høre en liten latterbølge fra Chaz, Ryan og Justin, og selv jeg måtte le litt. ''Unnskyld da.. '' sa Chaz og ristet på hodet litt. 

 

''Chaz.. Griner du?'' spurte jeg ettersom jeg merket at det ble litt våt. ''nei'' hulket han og snudde seg. Vel, dere vet fra triste scenen fra The Last song? Akkurat der var vi da jeg merket sengen ble litt våt av Chaz sine tårer. ''Åh, du er så homo Chaz'' sa Ryan og slo til Chaz. ''Nei, bare veldig følsom'' sa Chaz mens enda en tåre rant nedover kinnet hans. ''Greit da, men hysj folkens'' sa Justin som hadde fulgt veldig med på filmen. ''Søtt av deg å like sånne filmer likevel'' sa jeg hviskende så bare han hørte det, for nå hadde jeg nemlig snudd meg til Justin sin side. ''Jepp. Jeg er alltid søt jeg'' hvisket Justin. ''Ja, jeg vet'' hvisket jeg lavt tilbake. Justin ga meg et søtt smil. ''Fin film'' sa Chaz og skrudde av tv-en. ''Faen, må på do'' sa Ryan irritert og reiste seg opp fra sengen sin. ''Den er god..'' mumlet jeg og la hodet mitt ned i puten. Jeg fikk plutselig et veldig savne kick fra Stephanie, jeg lurte nesten på om hun kunne komme på besøk om noen dager. ''Er det ikke mer brus igjen? Faen heller!'' ropte Chaz irritert og gikk ut av rommet for og garantert hente litt. ''Hey *dittnavn*, reis deg opp da. Så kan jeg se det nydelige fjeset ditt'' sa Justin sin myke stemme. Oh, jeg håpet det ikke skulle bli kleint nå.

Displaypicture_large

Hva tror du skjer?

 

Jeg vet ikke hvordan historiebloggingen blir idag. Hovedfokuset skal være grammy idag!

 

-Rano

One moment will last forever # del 55

''Kom da'' sa jeg glad. Justin nikket og la seg ned ved siden av meg, og jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen bare av at han lå ved siden av meg. Og jeg var fast bestemt akkurat nå, på å flørte litt med han. For det var ikke før nå, jeg fant ut at jeg virkelig hadde lyst til at det skulle bli noe mer mellom oss.
________________________

Justin kom faktisk nærmere inntil meg og la den ene armen sin rundt meg. ''Må si det smykket vårt er veldig fint'' sa Justin og fiklet med sitt eget smykke som var formet som et halv hjerte og min bokstav på. ''Helt enig'' sa jeg og smilte, før jeg lente hodet mitt forsiktig på skulderen til Justin. Jeg bare følte meg så utrolig heldig akkurat nå, sommerfuglene i magen min gjorde sånn at jeg følte glede men også nervøsitet. ''Er litt varmt her, skal bare åpne vinduet'' sa jeg fort og reiste meg opp fra sengen. Det var sikkert varmt fordi jeg selv følte meg varm innvendig. Hva kan man si? Kjærlighet er en flott ting, hvis det er gjensidig for begge personene til å føle ekte kjærlighet, noe jeg forresten ikke kunne føle meg helt trygg på enda. 

 

Justin sitt synsvinkel:
Joda, jeg klarte meg veldig bra egentlig! Jeg kunne ikke tro at hun plutselig faktisk ville at jeg skulle legge armen rundt henne. Eller jeg var veldig usikker egentlig, men gjorde det hjertet mitt fortalte meg om å gjøre. ''Må si det smykket vårt er veldig fint'' sa jeg og fiklet med mitt eget. Jeg likte det, veldig godt. Utrolig hva noe metallbiter kan gjøre med to mennesker. Jeg følte meg ihvertfall utrolig heldig. Bare av å se på henne kunne jeg bli så varm, og takk og lov reiste *dittnavn* seg for å åpne vinduet. Hvorfor kunne hun ikke føle noe sterkt for meg også? Jeg skulle ta det så rolig. ''Sånn'' sa hun og smilte mot meg og la seg i armkroken min, samtidig som hun la hodet sitt på brystet mitt. Jeg strøk fingrene mine forsiktig på låret hennes bare for å kile og gjøre det godt for henne. ''Det kiler'' fniste hun med den søteste latteren sin. ''Skal jeg slutte da?'' spurte jeg og lo litt jeg og. ''Nei, det var deilig'' sa hun og så på skjermen igjen. Jeg lente hodet mitt nærmere bakhodet hennes bare for å holde meg så nærmt henne som mulig, hun luktet så utrolig godt også. 

 

ditt synsvinkel:
Jeg merket pusten til Justin i bakhodet mitt, sniffet han på meg eller noe sånt? Haha, uansett så elsket jeg mitt nærhold til Justin i dette sekundet. Jeg fulgte faktisk ikke med på filmen i det hele tatt, bare lå og tenkte på hvordan det ville bli om jeg faktisk kunne hatt sjangse på Justin. ''HEY FOLKENS!'' hørte vi noen rope i kor, begge snudde oss brått mot døren og så Chaz og Ryan storme inn. ''Hey, hva gjør dere her?'' spurte jeg raskt og reiste meg opp. Selv om jeg digget Chaz, kunne han og Ryan dra seg ut døren.. Jeg ville ha litt alene tid, argh. ''Bare ødelegger for dere'' sa Chaz og slengte seg i sengen og la seg ned ved siden av Justin.

 

Justin så oppgitt på Chaz, virket ikke som han var særlig begeistret ovenfor overraskelses besøk han heller. ''Neida, vi ville bare henge med dere. Pluss moren din åpnet døren og sa det gikk greit, så da bare kom vi inn'' mumlet Ryan og satt seg ned i sengen han også. ''Ah.. Da så. Vel, vi så akkurat på film vi, så eh.. ja'' nølte jeg og så på skjermen, hvor filmen var stoppet opp. ''Jeg ser det.. Justin, når begynte du å se på så jente filmer som The last song?'' lo Chaz og dyttet litt i Justin. ''Når man er med jenter, skal man se jentefilm for å være gentleman'' sa Justin stolt. ''Ekspert på sånt du.. Kanskje vi skal fortsette å se den likevel! Har dere mer snop?'' spurte Chaz. ''Nope, gå ned og hent mer da'' sa jeg litt irritert. ''Jeg må bli med isåfall'' mumlet Ryan, mens begge gikk ut døren.

 

Jeg fikk plutselig en rar tanke inn i hodet. Kan vi ikke legge de sammen?'' spurte jeg og tok ut mitt smykke. ''Mener du smykkene?'' spurte Justin rart. Begge delene av smykket skulle jo passe sammen siden det var et halvt knust hjerte. ''Jo, se'' sajeg og la min halv del av smykket på Justin sitt, og til sammen ble det formet om til et hel hjerte. Jeg så rett opp i øynene på Justin som glinset som dådyr øyne, nærme var vi og. Justin så også på meg, og lente seg sakte framover. Nå gledet jeg meg så utrolig til å kjenne så myke lepper på mine lepper, for jeg hadde jo kysset Justin tidligere før.

428136_289137651140184_173910172662933_712006_325498391_n_large

Hva tror duuuuu skjer? Vil du ha mer?

 

Btw. ikke glem liveshowet mitt, linken er her: http://www.blogtv.com/People/JDBNorway

Liveshowet begynner klokken 20:00!

 

-Rano

One moment will last forever # del 54

Hadde ikke Ryan vært bestekompisen min, ville jeg slått han ned på stedet. Hun så faktisk veldig uskyldig på meg. ''Hadebra gutter! Vi snakkes!'' ropte hun og vinket. Martin ga et smil, mens Chaz og Ryan begge vinket og slengte et slengkyss hver før de satt seg inn i bilen. Hvorfor hadde ikke jeg et sånt forhold til henne? Hun snudde seg uskyldig mot meg. ''Skal vi gå?'' spurte hun uskyldig og lot som ingenting. Dette kom garantert til å bli en flau biltur.
_______________________

Ditt synsvinkel:

 

Jeg visste det gikk inn på Justin! Bare måten han så på meg og Ryan på var drepende blikk, uff altså. Skjønt hvor mye han faktisk brydde seg da, jeg ville nesten prøve meg, kanskje vi muligens kunne få dette forholdet til likevel. ''Skal vi gå?'' spurte jeg raskt og uskyldig. ''Ja'' mumlet Justin noen sekunder etter og fiklet med bilnøklene sine. Jeg nikket sakte og tok store steg mot Range Roveren til Justin. ''Vi kan være hos meg i kveld da? Bare slappe av med en film og litt snop?'' spurte jeg sukkersøtt. ''Var ikke du sur på meg da?'' spurte Justin og konsentrerte seg mot veien. ''Fordi du ville treffe bestevenninen min? Så klart ikke, Justin'' mumlet jeg og fulgte med på veien jeg også, selv om det ikke akkurat var jeg som kjørte denne bilen. ''Okei, bra! For jeg ble nesten, bare nesten litt irritert på deg. Men ikke nå lenger lille venn. Da kjører vi til butikken'' sa Justin fort, bra han kom over det da. Gutter.. Vel, vi stoppet innom et supermarked og fikk handlet inn alt mulig av chips, smågodt, dip, brus også videre. ''Du, Chaz er ikke med oss altså..'' lo jeg da vi kom ut av butikken. ''Gjør ikke noe, kanskje vi kan spise opp alt selv og klare like mye som Chaz gjør!'' sa Justin glad.

 

''Hei mamma, godt du er hjemme!'' sa jeg glad og la fra meg en av posene på gulvet. Mamma sto på kjøkkenet med flere poser rundt seg, sikkert mat og sånt hun hadde handlet inn. ''Ja, jeg kom for sånn 10 minutter siden! Jeg kjørte helt bort til Toronto'' sa mamma og så helt utslitt ut. ''Sliten ja?'' lo jeg mens Justin kom bak meg. ''Ja, uff. Jeg tror jeg ser litt på tv, før jeg tar en tidlig kveld. Virker som dere skal ha en filmkveld sammen dere?'' spurte mamma raskt, før hun begynte å pakke ut ting. ''Ja, vi skal bare kose oss med film'' mumlet jeg. Jeg hentet noen skål og skje som vi kunne bruke til dippen, før vi tuslet oppover på rommet mitt. ''Jeg tror jeg skifter til noe chille klær jeg'' sa jeg raskt. ''Hm.. Kan ikke jeg bare løpe hjem og skifte jeg også? Eller kan ikke jeg sove over?'' spurte Justin fort. Jeg hadde aldri hatt gutter på liggebesøk, og visste jo ikke om mamma skulle reagere positivt eller negativt. ''Kan spørre mamma'' mumlet jeg. ''Greit, jeg løper hjem i mens'' sa Justin fort og føk ut døren. Jeg bare tok på meg en rosa hettegenser og en av mine korte håndball shortser. Tok også håret mitt i en hestehale og løp ned til mamma.

Tumblr_lyuioid0zf1rng5dno1_500_large

''Mamma, tror du Justin kan overnatte her?'' spurte jeg uskyldig. Mamma så skeptisk på meg. ''Og du er altså hundre prosent sikker på at dere ikke holder på?'' spurte hun meg. ''Ja mamma'' sa jeg irritert. ''Hadde ikke gjort meg noe uansett.. greit, så lenge dere ikke finner på noe tull, og da vet du hva jeg snakker om, så er det greit'' sa mamma. ''Flott'' sa jeg fornøyd og løp opp igjen på rommet og gjorde klar filmen før Justin kom. I mellomtiden så tok jeg på meg smykket som var formet som en J fra barndommen som Justin engang ga meg. Døren lukket seg opp, og inn kom Justin. ''hey'' sa han. ''-fint smykke forresten'' sa han og smilte søtt mot meg. ''Følte det var et passende tidspunkt å ha det på skjønner du'' sa jeg glad. ''Kanskje det?'' sa han med en litt hes stemme. Jeg la meg ned i sengen og så mot tv-skjermen som sto rett overfor oss. ''Kom da'' sa jeg glad. Justin nikket og la seg ned ved siden av meg, og jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen bare av at han lå ved siden av meg. Og jeg var fast bestemt akkurat nå, på å flørte litt med han. For det var ikke før nå, jeg fant ut at jeg virkelig hadde lyst til at det skulle bli noe mer mellom oss.

Tumblr_lolgg04fgp1qecmvvo1_500_large

Vil dere ha mer? :D

 

-Rano

 

One moment will last forever # del 53

 ''Teiting'' sa Justin og satt seg ned ved siden av meg. Det var så stille.. Men samtidig så koselig. Det lille urørlige vannet var dekket av fugler i forskjellige størrelser som sang. ''Jo jeg viser alltid folk jeg er glad i disse stedene.. Vet ikke hvorfor, men *dittnavn* du-'' før Justin fikk sagt noe mer, hørte vi ekstreme lyder i buskene.
___________________

''Hva faen var det for noe?'' spurte Justin og snudde seg mot en stor busk som sto rett ved siden av benken vi satt på. Jeg gjorde en brå bevegelse og snudde meg mot busken, nesten litt skummelt faktisk. ''Vær forsiktig, tenk om det er et farlig dyr eller noe'' sa jeg fort og Justin snudde seg med et smil. Men plutselig så ser vi begge skikkelig blits ut fra busken. ''Akkurat det jeg tenkte med meg, jævla paparazzier!'' ropte Justin mens to menn med svære kameraer løp ut av busken og vekk fra oss. ''Desperate folk! Gjør de sånn hele tiden? Selv i hjembyen din?'' spurte jeg irritert selv og reiste meg opp. ''Ja, de stalker meg sånn omtrent hele tiden. Og det er kun på grunn av deg nå. Det går bilder av oss ut på nettet nå skjønner du, folk misstenker ting og dikter opp mange rare historier. Utrolig hva enkelte folk kan finne på'' sa Justin litt irritert og sparket en stein ned i det urørlige vannet. ''Det skjønner jeg godt. Har du ikke livvakt?'' spurte jeg raskt. ''-for jeg mener og tror jeg har sett deg med en sånn mørk mann før'' fortsatte jeg. Justin snudde seg brått og så mot meg. ''Jo, men Kenny har litt fri nå. Han var med meg hele touren, og derfor har han fri! Pluss Stratford er så lite og ikke farlig'' sa Justin.

 

''Da skjønner jeg, skal vi tilbake igjen? Begynner kanskje å bli litt sent nå'' sa jeg fort. ''Jepp, kom her'' sa Justin og la armen sin rundt meg. ''Søtt'' lo jeg. ''Jadda, du er forresten som en bestevenn for meg nå, om du ikke visste det.. Eller du har jo faktisk alltid vært det, her inne'' sa Justin søtt. ''Åe, du er min og. Sammen med Ryan, Chaz og Stephanie'' mumlet jeg. ''Hvem er Stephanie?'' spurte Justin raskt. ''Bestevenninen min vel'' sa jeg og smilte. ''Henne må jeg treffe, håper hun er digg'' sa Justin og smilte. ''Dust!'' sa jeg og slo albuen min mot Justin, sånn at han fikk litt vondt. ''Wow, noen ble litt sjalu her'' sa Justin og lo. ''Nei'' sa jeg alvorlig mens vi gikk mot parkeringsplassen, jeg kunne vel spille litt irritert og bare holde kjeft og ignorere han? Bare for å se hvordan han ville reagere. ''Hey!'' ropte Chaz og kom løpende mot oss med den største hatten jeg hadde sett. ''Hey, fin hatt?'' lo jeg og ga Chaz en klem. ''Jeg vet, jeg ble med Ryan og faren på fisketur! Se, Ryan er der borte!'' ropte Chaz og pekte mot Ryan som kom mot oss med en stor kurv. ''Ah, hey'' sa Justin og gjorde en handshake med Ryan da han kom mot oss. En fin mulighet til å gi Justin en liten smakebit. ''Hey vennen'' sa jeg og klemte Ryan, evig lenge faktisk. Vi bare sto der og holdt rundt hverandre. Chaz kremtet.

 

Justin sitt synsvinkel:
Så hun skulle gjøre meg sjalu? Eller vet ikke jeg, hun var jo veldig glad i Ryan. Og jeg kommer fortsatt ikke over at de kysset på Bahamas også. Faren til Ryan, Martin kom mot oss han også, jeg som faktisk trodde de køddet, virket ikke sånn. ''Så Ryan, fått deg kjæreste eller?'' spurte Martin og la en hånd på skulderen til Ryan, ja jeg var sjalu, faen heller da. ''Eh nei, en god vennine'' sa Ryan oppgitt og så på Martin. ''Ah, legg fisken i bilen, vi kjører hjem gutter'' sa Martin og la fiskestangen i bilen sin. Jeg snudde meg mot *dittnavn* og Ryan som sto og holdt rundt henne bakfra, that should be me. ''Kommer dere gutter?'' spurte Martin atter engang. Chaz og Ryan nikket begge to. Chaz fortet seg bort til mr.Butler, mens Ryan ga et kjapt kyss på kinnet til *dittnavn* før han gikk mot faren sin. Hadde ikke Ryan vært bestekompisen min, ville jeg slått han ned på stedet. Hun så faktisk veldig uskyldig på meg. ''Hadebra gutter! Vi snakkes!'' ropte hun og vinket. Martin ga et smil, mens Chaz og Ryan begge vinket og slengte et slengkyss hver før de satt seg inn i bilen. Hvorfor hadde ikke jeg et sånt forhold til henne? Hun snudde seg uskyldig mot meg. ''Skal vi gå?'' spurte hun uskyldig og lot som ingenting. Dette kom garantert til å bli en flau biltur.

Tumblr_lz6s3u4psj1r10idao1_500_large

Hva tror du skjer :D?

 

Skal prøve å oppdatere litt nyheter og sånt, vet faktisk ikke hvor Esin, Felicia eller Katrine er.

 

-Rano

 

One moment will last forever # del 52

''Hey hey flinka!'' ropte Justin og kom mot meg og ga en god bjørneklem. ''heyhey justin'' lo jeg og tok den imot. ''Okei, du stinker litt, gå hjem og dusje'' sa Justin frekt, jeg snudde meg mot han og ga han et 'oh no you didn't' blikk. ''Bare kødder lille venn, du lukter ikke. Men jeg har noe jeg vil vise deg!'' sa Justin fort.

_____________________________

''Hva for noe da?'' spurte jeg litt raskt. ''Nei det får du vite senere, gå hjem og ta deg en dusj du, så ringer jeg deg senere!'' sa Justin ''-eller vet du hva, jeg blir med deg hjem også jeg'' sa Justin glad. ''Ja jeg kan tenke meg du ville likt det'' lo jeg. ''Pfft. Skal vi jogge hjem eller? Etter og ha sett deg vrikke på ræven i flere kvarter, så frister det å trene litt selv!'' lo Justin. ''Gi deg, jeg skal aldri gå med shorts foran deg igjen!'' sa jeg og dyttet litt i han. ''Jeg vet du liker det! Neida, bare tuller med deg. Men helt serriøst, jeg er en tenårings gutt'' sa Justin uskyldig. ''Ikke noe god unnskyldning, men er helt greit for meg. Kom igjen!'' sa jeg og begynte å jogge med Justin etter meg. Selv om varmen holdt på å drepe meg, var det godt å løpe litt også. ''Æ, fuck da! Jeg som hadde håpet du var som Chaz og aldri trente. Hadde tenkt å mobbe deg hvis du ble litt andpusten nå altså'' sa jeg og stoppet opp joggingen, siden vi var utenfor huset mitt. ''Tenk om igjen lille venn! Fordi jeg holder jo faktisk flere konserter og har hatt flere tour. Og da snakker vi faktisk at jeg mister to kg per konsert'' sa Justin alvorlig. 

 

''Nei men da så! Da skjønner jeg faktisk hvorfor du ikke ble så andpusten likevel! Men jeg går i dusjen på rommet mitt, så kan du sikkert dusje i hoved dusjen her nede om du vil? Siden det ble joggetur'' mumlet jeg. ''God idé, ikke bruk for lang tid'' sa Justin fornøyd. ''Neida'' sa jeg glad og løp opp på rommet mitt, deretter rett i dusjen.

Tumblr_lya4v2mg0b1r2hfw0o1_500_large

Joda, kanskje jeg hadde brukt litt for lang tid i dusjen. Eller retteresagt, jeg fønet det raskt og rettet det også. Pluss jeg måtte sminke meg og finne et fint antrekk, så jeg gikk for en shorts og blonder topp. Jeg la litt penger og annet nødvendige ting inn i vesken min før jeg gikk ned i stuen hvor Justin satt. ''Og det ble akkurat 49 minutter'' sa Justin og så skeptisk på meg. ''Ehe.. unnskyld Justin'' lo jeg. ''Går fint, kom igjen da! Eller, kan vi gå bort til meg? Vi må kjøre bort'' sa han glad. ''Har du bil?'' spurte jeg overraskende. ''Er utrolig mye du ikke vet om meg, føler jeg'' mumlet Justin mens jeg låste døren. ''Joda, blir like overrasket hver gang'' sa jeg glad. ''Sure'' sa han. Vi brukte veldig lang tid på å gå hjem til Justin ettersom vi tulte oss hele tiden, pluss fansen kom bort av og til også.

 

''Så, det første stedet jeg faktisk vil vise deg.. Er hvordan all dette startet for meg. Altså, karrieren min'' sa Justin og stoppet den svarte Range Rover bilen sin, jeg ble nesten overrasket av hvor mye han har klart seg fint egentlig.

Tumblr_lu3yr6ajpi1qj3iv8_large

''Avon theatre?'' spurte jeg raskt. ''Jepp, jeg spilte alltid gitar og sang på trappen der. Jeg elsket det'' sa Justin og lukket øynene med et smil som om han tenkte tilbake på den tid. Jeg kunne føle med han, å gjøre noe man elsket og leve på det, det måtte være det beste. ''Må være gøy å leve ut drømmen sin på den måten'' sa jeg fort. ''Tro meg, det er det beste. Og at mine nærmeste få oppleve det med meg, gjør alt så utrolig mye bedre'' sa Justin fort. ''Ja, haha får litt gåsehud jeg nå.. Fint øyeblikk'' sa jeg. ''Jepp, hey! Vi tar et instagram bilde da'' sa Justin. Årgh, jeg visste godt hva det var, Stephanie var jo faktisk den instagram freaken. ''Greit'' sa jeg og lagde en fin grimase. ''Det bilde legger du ikke ut'' sa jeg strengt. ''Neida'' svarte Justin fort og et lurt smil, jeg visste godt han skulle gjøre det uansett. ''Neste sted!'' sa Justin fort.

F420f54676628247ab2736587a5a8_large

''Hva er dette for et sted?'' spurte jeg skeptisk. Det så utrolig gammeldags ut, men nydelig det var det. Alt var liksom så grønt. ''En park på en måte.. Jeg vet ikke, jeg bare husker meg og Ryan pleide å henge her veldig ofte. Bare leke'' sa Justin og så seg om. ''Så du tok med meg for å vise hva du gjorde når du var mindre?'' spurte jeg med armene i kryss, bare for å få han usikker. ''Eh..'' sa han og klødde seg i bakhodet. ''Bare kødder kjære deg'' sa jeg og satt meg ned på benken. ''Teiting'' sa Justin og satt seg ned ved siden av meg. Det var så stille.. Men samtidig så koselig. Det lille urørlige vannet var dekket av fugler i forskjellige størrelser som sang. ''Jo jeg viser alltid folk jeg er glad i disse stedene.. Vet ikke hvorfor, men *dittnavn* du-'' før Justin fikk sagt noe mer, hørte vi ekstreme lyder i buskene.

513435924_large

Hvem tror du det er? Eller hva for den slags skyld? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 51

. ''Jepp går på skole med noen av dem, klasse med noen av dem også'' sa Justin fornøyd. Hele laget stoppet opp og så på meg. ''Se jenter, vi har fått oss en fersking! Velkommen'' sa en utrolig skjønn og imøtekommende jente. Dette ble kanskje bedre enn forventet.
_____________

Jeg snudde hodet mitt kvart mot Justin og så gliset hannes. ''Vel, ingen vei tilbake nå'' sa jeg lavt så bare Justin kunne høre meg. Jeg snudde meg mot jenten og resten av laget igjen. ''Takk'' smilte jeg. ''Jeg er Rebecca, på en måte en slags leder for dette håndball laget. Vi har også trener, men hun er ikke her i sommerferien, så da er det på en måte mitt ansvar og få trent jentene som ikke er på ferie enda'' sa Rebecca og håndhilste på meg. Hun hadde brune øyne, og blondt hår ned til skuldrene. ''Åja, hyggelig å hilse på deg, jeg er *dittnavn*'' sa jeg og smilte. ''Hyggelig. Vel, du har spilt håndball før?'' spurte Rebecca meg raskt. ''Ja det har jeg'' svarte jeg og la fra meg baggen på gulvet. ''Visste det, Justin har vel så og si oppdatert oss litt. Takk Justin'' smilte Rebecca mot Justin. ''Bare hyggelig, jeg setter meg bort her og venter til dere er ferdig, okei?'' spurte Justin og la hånden sin på ryggen min. ''Du må ikke bli her hvis du ikke vil'' mumlet jeg raskt og så han inn i øynene, årgh det var sånne øyeblikk vi alltid pleide og bare se hverandre i øynene. ''Det går fint, kan se deg i kort shorts og vrikke litt'' sa Justin og lo litt samtidig som han blunket flørtende. ''Dust'' lo jeg og slo til han forsiktig.

 

Justin gikk bort mot tribunen til den store gymsalen. ''Er du og Justin sammen?'' spurte Rebecca mens jeg begynte å knyte skoene. ''Nope, bare venner'' sa jeg og reiste meg opp. ''Rart, dere ser ut som dere holder på, eller nyforelsket ihvertfall'' sa Rebecca, før jeg fikk sagt noe mer, begynte Rebecca å klappe i hendene, og alle jentene samlet seg på ny rundt meg og Rebecca. ''Så.. jenter, vi har fått en ny jente på laget, *dittnavn* heter hun. Hun har spilt håndball for London,Ontario sitt største jentelag, noe som vil si at hun garantert er flink. Håper alle selvfølgelig tar henne godt imot, ellers får dere kjennespreken fra meg'' sa Rebecca, og en liten latterbølge kom. ''Uansett, treningen vår er snart ferdig, så du kan vel egentlig bare komme med meg og skyte ballen mot mål for å se hvor mye kraft du har. Og jeg tar med meg Catherine, hey Catherine kom her!'' ropte hun og en liten brunette kom løpende mot oss. ''Hun her er lagets beste på å blokkere. Prøv å finte deg forbi henne også skyte på meg i mål!'' sa Rebecca og dro meg med mot et mål på andre siden av gymsalen. Jeg snudde meg mot Justin og smilte mens Justin, som sto med tommelopp mot meg smilte kraftig tilbake han også.

 

Justin sitt synsvinkel:
*dittnavn* snudde seg mot meg og smilte til meg mens jeg ga henne en tommelopp og smilte som en dust tilbake. Hun så utrolig søt ut, og laget virket ikke til noe problem for henne. Jeg bare merket sommerfuglene i magen komme sånn omtrent, hele tiden? Irriterte meg at jeg likte henne så pass, og hun ikke ville gjøre noe med det. Faktisk så tror jeg ikke hun føler noe stort for meg heller da.. Men er lov å håpe, som jeg selv har lært alle belieberne mine.. never say never! Jeg kunne ihvertfall ta henne med etter trening og gjøre noe gøyt, og faktisk så visste jeg om det perfekte sted.

 

Ditt synsvinkel:
Jeg løp mot Catheringe og holdt et fast grep mot ballen, mens jeg snudde meg rundt og gjorde en ekstrem finte på henne, før jeg fikk gitt all min kraft og skjøtet ballen rett i mål. Verken Catherine eller Rebecca hadde nubbet sjangse til å ta ballen på hvilke som helst måte, for når jeg er fast bestemt på å ta ballen og få et mål, så gir jeg alt. ''Wow, ekstremt'' sa Catherine, godt å høre fra en av lagets beste. ''Du skyter som en ekte håndballspiller. Velkommen på laget'' sa Rebecca og ga meg en klem. Godt å få så god kontakt med en allerede første timen.

 

''Hey hey flinka!'' ropte Justin og kom mot meg og ga en god bjørneklem. ''heyhey justin'' lo jeg og tok den imot. ''Okei, du stinker litt, gå hjem og dusje'' sa Justin frekt, jeg snudde meg mot han og ga han et 'oh no you didn't' blikk. ''Bare kødder lille venn, du lukter ikke. Men jeg har noe jeg vil vise deg!'' sa Justin fort.

 

Randomt håndball bilde (:

 

Vil du ha mer?

'

 

-Rano

One moment will last forever # del 50

 ''Ikke stort.. Eller, hun ville ikke gå lenger enn venn helt enda'' sa Justin. ''Ooh, that's too bad'' sa Ryan og så ned på bakken. ''Nei, jeg skal klare det'' sa jeg bestemt. Siden jeg likte henne utrolig godt, så gikk det nok veldig fint. Jeg klarte meg fint når jeg likte folk. ''Så du er fortsatt med på veddemålet?'' spurte Chaz meg.
____________________

Jeg så på Chaz sin hånd som jeg skulle riste på hvis jeg skulle fortsette, hva kunne skade så mye da? Jeg kom til å få henne muligens, men hun visste jo ingenting om at det var et veddemål da? Så ingen ble skadet. ''-Eller er du en forbanna pyse?'' spurte Chaz og begynte å danse kyllingdansen, helt typisk han må jeg si. ''Jeg er ikke pyse'' sa jeg og stirret på hånden til Chaz.

 

ditt synsvinkel:
''Hvordan er inntrykket ditt på Stratford hitill?'' spurte mamma meg rett etter jeg hadde komt inn i huset. Hun satt og sorterte forskjellige bestikk som var pakket i svære kvadrat formede esker. ''Mamma da.. Jeg har bare vært i en liten del av det! Og dessuten er det ikke så veldig stort'' mumlet jeg. ''Joda, men går fint an å få et inntrykk da?'' spurte mamma mens hun stresset litt. ''Litt mindre enn London, men ellers veldig fin og koselig!'' sa jeg raskt og fiklet med fingrene mine. ''Aah, så koselig. Jeg tenkte vi kunne kjøre til nabostedet som ligger utenfor Stratford? Bare for å handle inn litt mat og sånt imorgen tidlig?'' spurte mamma. ''Sorry, skal hjem til Justin'' mumlet jeg. 

 

Jeg gjorde ikke stort mye annet den kvelden enn å pakke ut litt klær og legge inn i skapet mitt mens jeg hørte på musikk. Jeg la fra meg den siste esken og la meg ved vinduskarmen mens jeg så ut vinduet. Så mørkt, og gatene så stille. Det var som om ingenting vondt skjedde i den verden. Av en rar grunn følte jeg meg kanskje litt ensom, men det var vel ikke så rart ettersom jeg akkurat hadde flyttet fra mitt fødested.

 

''God morgen solstråle'' sa mamma og kom løpende inn på rommet mitt. ''Mamma da.. Du vekker meg for tidlig'' mumlet jeg. ''Tror nok det bare er du som er alt for trøtt etter en lang dag igår, den er faktisk klokken ett. Ville bare si at jeg kjører ut av byen for å handle inn masse godsaker. Her er nøklene, og penger for den slags skyld. Vi snakkes når jeg kommer hjem, kos deg hos Justin!'' sa mamma stressende og løp ut igjen. Jeg sjekket klokken, og telefonen min. ''Bare kom når du føler for det <3 '' hadde Justin skrevet. Jeg fikk tak i adressen til Justin og sånt, før jeg pakket sammen tingene mine og gikk mot huset til Justin.

Tumblr_lz291cpmkt1qi1z3no1_500_large

 

''Hei, du fant fram!'' sa Justin glad og åpnet døren helt. ''Ja, selv om jeg ikke er så pass flink på adresser og sånt'' lo jeg. ''Ja, jeg kan tenke meg du er den dumme typen'' sa Justin og blunket til meg, jepp jeg rødmet, flinken.. ''*dittnavn*, hils på mamma da'' sa Justin og dro meg med inn. Jeg så på en kjempe skjønn dame som sto og smilte stort til meg. ''Jeg er Pattie, altså moren til Justin! Kjempe koselig og endelig få treffe deg'' sa hun og smilte. Jeg hilste på henne og ble fort kjent, før Justin plutselig sa at vi måtte komme oss avgårde til hallen, aka gymsalen. ''Gruer du deg til å begynne på et helt nytt håndball lag?'' spurte Justin meg. ''Ja faktisk.. Det er bare det at jeg håper de ikke forventer stort av meg'' sa jeg og åpnet døren til hallen. Jeg kunne se allerede at det var et litt lite lag, ikke overskudd av spillere som løp rundt i hallen. Rød og hvite drakter, ikke gale. ''Hey jenter'' ropte Justin. ''Kjenner du dem?'' spurte jeg hviskende. ''Jepp går på skole med noen av dem, klasse med noen av dem også'' sa Justin fornøyd. Hele laget stoppet opp og så på meg. ''Se jenter, vi har fått oss en fersking! Velkommen'' sa en utrolig skjønn og imøtekommende jente. Dette ble kanskje bedre enn forventet.

Bare fant et randomt bilde på google jeg..

 

Hvordan tror du det går? Vil du ha mer? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 49

 ''Typisk Chaz altså.. De dere barnehage kommentarene hans'' sa Justin og smilte. Vi hørte plutselig noen kremte bak oss, så høyt at vi snudde oss på likt. ''Juuustin'' sa den lyse stemmen til Selena Gomez, og der røk min sjangse.. Hun var jo nydelig.
__________________

''Hei!'' sa Justin glad, og ga henne en klem. Jeg kunne merke sjalusien komme litt, men det var ikke noe mer jeg kunne gjøre med det, jeg hadde jo så og si lovet meg selv at jeg ikke skulle flørte for tidlig med gutter, så da kunne jeg like godt holde det. Om Justin virkelig likte meg, ville han holdt seg. ''Hey Chaz, hey Ryan!'' sa Selena glad og klemte begge to guttene, jeg følte meg nesten litt dum hvor jeg sto siden jeg ikke kjente henne. ''Jeg gjetter du er *dittnavn*?'' sa hun plutselig og så opp mot meg. Jeg så henne rett inn i de mørke øynene hennes. ''Jepp, og du Selena Gomez'' fniste jeg. ''Sist jeg sjekket, så ja'' lo hun. ''-men guttene har snakket mye om deg, det er grunnen til at jeg vet hvem du er.'' fortsatte hun. ''Aah, jeg kan tenke meg det ja. De er så glad i meg vet du'' sa jeg ironisk og smilte. ''De er noen koseklumper hele gjengen'' smilte Selena. ''Men hva gjør du her egentlig?'' spurte Justin raskt. ''Skulle egentlig bare ta meg en tur på Starbucks, jeg reiser hjem igjen til Texas i morgen for å møte pappa, er så lenge siden. Og touren her i Canada har jo vart en god stund, så blir godt å se papsen'' sa Selena glad.

 

''Ja, du må ringe meg da! Så kan vi si hade før du går'' sa Justin. ''Jepp, men apropos det så må jeg nok gå. Crewet venter på meg ved hotellet! Snakkes, og du *dittnavn*, vi må garantert bli bedre kjent'' sa hun glad. Jeg nikket meg enig i det. Jeg så på henne at hun stirret på Justin ofte, noe som gjorde at jeg fikk vondt inni meg. ''Helt enig, hadebra'' sa jeg glad. De andre sa også hade til henne, mens vi tuslet hjemover til mitt nye hus. ''Kan ikke du komme hjem til meg i morgen? Så kan du møte mamma? Også etter det så kan vi sammen dra til gymsalen for å se på håndball laget?'' la Justin til som et forslag. ''Jo det kan vi, joiner dere gutter da?'' spurte jeg og så på Chaz og Ryan, Justin fikk et litt rart uttrykk, og så rart på guttene. ''Eh, nei jeg skal på fisketur med pappa'' sa Ryan. ''-han er veldig glad i fisk'' la han til, jeg så rart på han men snudde meg mot Chaz. ''Og jeg skal i .. treningsstudio'' sa Chaz, og jeg begynte å le. ''Det er like sannsynlig som at jeg skal vinne en grammy pris'' lo jeg. Chaz så nesten fornærmet ut. 

 

Til slutt endte så klart alt opp med at det kun ble meg og Justin, ikke visste jeg hvorfor de to andre ikke ville være med lenger, men sånn kunne det gå. Jeg visste ikke hva dem pønsket på, men uansett hva det var, så prøvde jeg og ikke tenke for mye på det. ''Hade da gutter, mamma sendte melding og sa Jeremy og de hadde gått hjem igjen'' sa jeg raskt. ''Jeg vet, pappa sendte melding til meg han også'' mumlet Justin. Jeg ga en hadeklem til dem alle, før jeg raskt gikk inn i mitt nye hus, jeg kunne virkelig bli vandt med dette å se synet på noe så stort og fint.

 

Justin sitt synsvinkel:
Hun var så søt, og jeg fulgte med helt til hun låste døren. Jeg snudde meg raskt mot guttene som sto der med armene i kors. ''Så, hva skjedde på Starbucks?'' spurte Chaz og lot albuen sin treffe meg med et morsomt uttrykk i ansiktet. ''Ikke stort.. Eller, hun ville ikke gå lenger enn venn helt enda'' sa Justin. ''Ooh, that's too bad'' sa Ryan og så ned på bakken. ''Nei, jeg skal klare det'' sa jeg bestemt. Siden jeg likte henne utrolig godt, så gikk det nok veldig fint. Jeg klarte meg fint når jeg likte folk. ''Så du er fortsatt med på veddemålet?'' spurte Chaz meg.

Tumblr_lz33ggxh9e1r3qjk3o1_500_large

Hva tror du skjer? ;o

Btw. kommer ny del om dere er aktive innen 22:00! :D

-Rano

One moment will last forever # del 48

Delen kom litt seint, men jeg bestemte meg for å ta min daglige powernap... I 4 i timer, omg. 

 ''Justin Bieber, kan vi få et bilde?'' spurte et par jenter. Justin nikket og reiste seg opp for å ta noen bilder med dem, mens jeg bare satt og ventet. ''Så, er du sikker?'' spurte Justin meg. ''Egentlig ikke..'' mumlet jeg raskt. ''Er det noe du vil snakke om? Muligens oss? Om det kan bli noe utav det?'' spurte Justin meg.
_______________

Jeg så på Justin, rett inn i øynene.. føltes som flere minutter. Tenk på Selena Gomez som kunne få dette, men hæ? Jeg skjønte ingenting? Hva mente han med oss når han muligens holdt på med Selena? ''Ehm Justin.. Att.. På tv-en så gikk det rykter om deg og Selena. Altså at dere holder på å bli sammen igjen'' sa jeg lavt og så på han. Justin fikk et beskymret uttrykk. ''Årgh.. Du vet de ryktene har gått siden vi slo opp sant? Altså, jeg holder ikke på med Selena lenger, eller er sammen med henne for den slags skyld, men det går under samme kategori fordi-'' ''-Justin kjære deg, kom til poenget'' sa jeg. Justin hadde en slags tendens til å bare bable i vei når han var nervøs. ''Uansett, vi fant ut for noen dager siden at vi hadde det bedre som venner. Så vi bestemte oss for å gå ut en tur sammen og bare snakke. Litt vanskelig ble det ettersom paparazziene og fansen fulgte etter oss, men da gikk vi på hotellet til Selena siden hun hadde sin tour her i Canada. Og da fikk vi snakket litt, jeg sa i hvertfall at jeg ville fortsette å ha kontakt med henne, men jeg tror ikke helt hun missforsto da.. Eller, jeg håper hun tror at vi er venner'' sa Justin og smilte til meg.

 

''Åja, ja okei. Tror jeg skjønner det nå'' fniste jeg, bare for å ha oppe stemningen. Men samtidig, selv om han ikke var i den slags kontakt med Selena ville jeg bare vente med hele kjærlighets greiene. Det ble alt for.. Tidlig? ''Men du kan vel svare på spørsmålet mitt?'' spurte Justin litt nervøst. ''-Ikke at du må, men er vel litt fint å se hvordan vi står. For jeg tvinger deg ikke til noe, jeg bare vil egentlig ha svar fordi-'' ''-Du babler igjen'' lo jeg. ''-Men jeg vil gjerne vente, Justin. Bare ha det vennskapet som jeg har med Chaz og Ryan. Jeg vil ikke tenke på kjærligheten allerede nå noen få uker etter jeg har blitt kjent med deg. Jeg føler jeg går for fort fram Isåfall. Fordi jeg har hatt problemer med sånt i tidligere forhold. Jeg lurer på om det går helt greit for deg?'' spurte jeg litt nervøst jeg og, men håpet jeg ikke kom til å bable like mye. ''Ah..'' sa Justin, og fikk et litt annet ansiktsutrykk enn jeg hadde forventet meg, skuffet. 

 

''-Men går fint for meg altså. Jeg respekterer det. Men håper selvfølgelig vi kan bli kjempe gode venner'' sa Justin. ''Selvfølgelig!'' sa jeg fornøyd. Vi endte opp med å snakke sammen en liten stund om hva som hadde blitt gjort i ferien. ''Jeg tenker det er Chaz og Ryan'' sa Justin og så ut, og som sagt så var det riktig også. ''Hey Chaz, hey Ryan'' sa jeg og smilte. Chaz hadde en pose, og virket veldig fornøyd. ''Det begynner å bli litt sent altså, kanskje vi burde gå hjem? Sånn i tilfelle moren til *dittnavn* ikke tror vi har kidnappet henne første dag'' sa Ryan og blunket til meg. ''Pfft.. Ingen av dere hadde klart å kidnappe meg uansett'' sa jeg mens vi gikk ut av Starbucks. ''Hun har kanskje et poeng. For en gang så skulle jeg kysse en jente i barnehagen, men hun likte ikke meg.. Også bare sparket hun meg i ballene! Helt uten videre. Så gutter, vi har nok et svakpunkt altså'' sa Chaz. ''Det var ikke poenget'' lo jeg. ''Typisk Chaz altså.. De dere barnehage kommentarene hans'' sa Justin og smilte. Vi hørte plutselig noen kremte bak oss, så høyt at vi snudde oss på likt. ''Juuustin'' sa den lyse stemmen til Selena Gomez, og der røk min sjangse.. Hun var jo nydelig.

 

Tumblr_lyxri7ghd71rni6lpo1_r1_500_large

Hva tror du skjer? :D

 

Btw. som noen andre historier, skal ikke dette være noe som helst mulig hat mot Selena, eller en frekk personlighet. Jeg skriver ikke hat mot kjendiser. Sånn at dere vet det liksom, for er så mange som reagerer!

 

-Rano

One moment will last forever # del 47

 ''Nei takk, jeg blir igjen her'' sa jeg og smilte. Justin hevet et blikk over meg, før han snudde seg mot guttene. ''Tror jeg blir med *dittnavn*, kan ikke la henne være alene et ukjent sted for henne'' sa Justin og smilte til meg.
___________________

Jeg ga han et stort smil, før jeg så bort på Chaz og Ryan som så på oss, litt skeptisk kanskje. ''Øhm.. Greit det folkens! Vi møter dere senere, men hvor?'' spurte Chaz fort og smilte søtt, måtte innrømme han var veldig søt altså. ''Vi kan jo ta oss en tur innom den lille Starbucksen rett over gaten? Du er sikkert litt sulten etter turen kan jeg tenke meg en tur innom der ville være bra'' sa Justin og smilte. ''Joda, du har rett. Tenker å kjøpe en bolle'' sa jeg raskt. ''Okei good, da snakkes vi på Starbucks da'' sa Ryan fort og dro med seg Chaz inn på sportsbutikken. ''Omg, Chaz på en sportsbutikk? Det funker bare ikke!'' lo jeg etter at Chaz og Ryan forsvant inn sportsbutikken. ''Det er faktisk litt morsomt'' sa Justin og lo litt med. ''Så.. Hvor er Starbucks?'' spurte jeg, bare for å holde i gang samtalen. ''Rett over veien dumbass'' fniste Justin. ''Åja, hehe jeg visste jo det da'' sa jeg uskyldig, og fikk øye på Starbucks skiltet som sto stort rett foran oss, lite dum? nei.. Vi gikk i hvertfall inn på Starbucks, og heldig for meg så var det ikke så kleint mellom oss siden det alltid skulle komme noen å ha bilder med Justin. Jeg bestilte meg i hverfall meg sjokoladedrikk med krem. 

Tumblr_lyqo8lurod1qfo1l2o1_500_large

''Takk for at du bestilte til meg og'' sa Justin og satt seg ned rett foran meg. ''Bare hyggelig'' sa jeg og ga han hannes drikke også. ''Så.. Gleder du deg til et nytt liv?'' spurte Justin, jeg merket han var veldig nervøs, så jeg bare fniste litt egentlig.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Så.. Gleder du deg til et nytt liv?'' spurte jeg veldig dumt, Argh hvorfor spurte jeg om det? Jeg må være tidenes dummeste. Hun fniste litt og så på meg, gud så nydelige øyne, jeg kunne sitte og se på henne i evigheter faktisk, men jeg tror at hun hintet litt til at hun bare ville være venner med meg, kanskje for en stund i hvertfall, ellers hadde hun svart på meldingene mine. ''Ja, jeg gjør faktisk det. Blir fint å komme til et nytt sted'' svarte hun fort og tok en slurk av drikken sin. ''Så bra! Det blir jo sykt gøy å ha deg her i Stratford'' sa jeg og håpet jeg ikke ga noen feile signaler.

 

Ditt synsvinkel:
Jeg merket Justin ville starte samtale uten å gjøre det kleint, så jeg fikk bare hjelpe til egentlig. ''Ja, gleder meg. Dere er jo tre herlige gutter, som jeg forresten savnet helt sykt etter Bahamas turen'' sa jeg fort. ''Jepp, vi merket noe manglet om du skjønner! Vi har savnet deg. Og du din dust, svarte ikke på noen av meldingene mine de siste dagene'' sa Justin og smilte, jeg merket jo ironien litt da. ''I know.. Jeg beklager for det'' sa jeg fort, men så litt trist ned på drikken min. ''Er det noe gale?'' spurte Justin meg. Jeg visste jo ikke selv hvorfor jeg skulle ignorere Justin bare fordi han hadde funnet en jente i sitt liv, men jeg tror jeg var sjalu. ''Neida.. det er ingenting'' sa jeg raskt. Justin så litt misstenksomt på meg mens han også tok en slurk. ''Justin Bieber, kan vi få et bilde?'' spurte et par jenter. Justin nikket og reiste seg opp for å ta noen bilder med dem, mens jeg bare satt og ventet. ''Så, er du sikker?'' spurte Justin meg. ''Egentlig ikke..'' mumlet jeg raskt. ''Er det noe du vil snakke om? Muligens oss? Om det kan bli noe utav det?'' spurte Justin meg.

 Tumblr_lyzkzhhqjv1qh78rho1_500_large

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 46

Jeg ville bare si tusen hjertelig takk for at dere kommenterer og leser historien min. Har ikke takket dere skikkelig for den nye historien, men er alltid dere som motiverer meg. Grunnen til at jeg ikke skrev del igår var fordi jeg hadde matteprøve som jeg måtte sitte og øve til.

 

Og sånn til informasjon, så ligger London & Stratford i Ontario. Det er ikke London, England jeg mener, men London er stedet hvor Justin egentlig ble født. 


 

''Hey dere!'' hørte jeg mamma si utenfor døren min. Jeg fikk en klump i halsen da jeg hørte mamma si ''Justin da.. Du har jo beholdt brunfargen din enda! Men Chaz derimot..'' jeg pustet fort ut og gikk ut døren til de andre.
________________

''Hei *dittnavn*!'' ropte Chaz og løp mot meg for å gi meg en bjørneklem, aw så søtt. ''Hey Chaz! Har savnet deg'' sa jeg og holdt rundt han hardt mens han løftet meg opp, typisk oss kan jeg vel si? ''Savnet deg og, digg hus forresten!'' sa Chaz overrasket og så seg rundt. ''Heihei'' sa Ryan og kom mot meg for å gi meg en klem han også. ''Hallais Ryan!'' sa jeg og tok imot klemmen. ''Skal ikke du og si hei til meg?'' spurte jeg Justin. Han så utrolig skeptisk på meg, men jeg bare lot som ingenting. ''Jo, eh.. Hei'' sa han og kom mot meg. Det var så utrolig godt å holde rundt han egentlig, men så følte jeg det ble litt flaut. ''Hei til deg også'' sa jeg og smilte til meg selv. ''Godt å se dere to igjen da, må si jeg er veldig glad for at du var positiv med at dere skulle flytte hit'' sa Jeremy glad og la fra seg Jazmyn. ''Ja, Stratford virker som et mye koseligere sted enn London'' sa jeg fornøyd. ''Bra, du kommer deg helt garantert til rette her, skolen er nær og folkene er hyggelig'' sa Jeremy og blunket til meg. ''Så flott!'' sa jeg fornøyd.

 

Vi satt i vår nye stue og snakket sammen lenge. ''Kan vi ikke vise deg litt i Stratford da?'' spurte plutselig Chaz meg. ''Jo, sommerværet er jo så pass fint og koselig. Selv om det er litt mørkt, men det gjør ikke noe'' smilte jeg. ''Good, skift da så venter vi her'' sa Ryan. Jeg nikket og løp opp på rommet mitt hvor kofferten min lå. Håret tok jeg i en fin hestehale, og sminket meg veldig fint. Kanskje på tide å gjøre et godt inntrykk? Eller.. Jeg hadde jo ikke et dårlig rykte i London da, men men. Jeg skulle akkurat til å lukke kofferten min, før jeg fikk øye på håndball drakten min. Forrige laget mitt, så mange minner, og de kom til å vare lenge. Jeg sendte også en kjapp melding til Stephanie om at vi sikkert kunne skype senere hvis nettet funket bra, så hun kunne se huset fordi hun var så spent. Jeg gikk ned igjen til de andre som sto der klar på meg. ''Du ser bra ut'' sa Justin, og jeg rødmet litt. ''Thankyou'' sa jeg og blunket til han, før jeg gikk arm i arm med Chaz ut av døren, jepp.. Når vi er så gode venner, så er vi så gode venner.

Tumblr_lyxkr4nitp1qbaxbfo1_500_large

''Godt inntrykk av Stratford hitill?'' spurte Justin meg, og plutselig var det ikke så utrolig pinlig mellom oss. Kanskje fordi Justin hadde lagt merke til at jeg ville legge alt bak meg. ''Ja, helt sykt og. Det er så koselig, og så lite.. Perfekt'' sa jeg fornøyd. Jeg hadde kanskje litt hjemlengsel allerede, men dette var mitt nye hjem. Og jeg var helt sikker på at jeg kom til å trives senere. ''Har dere ikke noe håndball lag eller?'' spurte jeg fort mens jeg kom på det. ''Jo, Stratford har et jentelag på vår alder.. Du kan begynne der kanskje? Jeg tror de har trening i morgen, jeg kan sjekke det opp senere'' sa Chaz for meg mens han var opptatt med mobilen sin. Vi gikk egentlig bare fram og tilbake i de forskjellige handels gatene. ''Åååh! See! Den nye sportsbutikken er åpnet!'' ropte Ryan glad. ''Kom igjen! Vi går inn! Har lyst på en ny fotballshorts, kom igjen da'' sa Chaz fort. ''Nei takk, jeg blir igjen her'' sa jeg og smilte. Justin hevet et blikk over meg, før han snudde seg mot guttene. ''Tror jeg blir med *dittnavn*, kan ikke la henne være alene et ukjent sted for henne'' sa Justin og smilte til meg.

Justin-bieber-2012_large

 

Hva tror du skjer? (;

 

-Rano

One moment will last forever # del 45

. ''-nei sannheten er at jeg ikke orker å reise meg nå. Men skal legge meg straks'' sa jeg fort. Mamma nikket fort før hun tuslet oppover trappen for å legge seg. Jeg kom plutselig på hvor mye jeg savnet pappa nå faktisk, og hvor lenge siden det var jeg hadde sett han. ''-Justin Bieber ble også idag etter intervjuet sett med sin tidligere eks kjæreste Selena Gomez. Ryktene sies at kjærligheten blomstres på nytt igjen-'' jeg slukket av tven...
_______________________

Hva faen hadde jeg akkurat sett da? Jeg ble nesten veldig skuffet nå. Jeg prøvde å bare få vekk alt i hodet mitt egentlig, og ikke bry meg. Det å ha følelser for selveste Justin Bieber kunne vært det dummeste noen gang, når han kunne velge mellom hvem som helst, men sikkert ikke meg.

 

1 uke senere...

Ja, av en rar grunn hadde jeg brøtet all kontakt med Justin, men ikke med Chaz og Ryan. Han hadde jo sendt flere meldinger til meg, og den siste var for sånn.. 2 minutt siden. ''Går det bra med deg eller? Du svarer aldri på skype lenger<3 savner å snakke med deg, har gått sånn 1 uke no :( Ville bare si at jeg og gutta kommer bort til det nye huset ditt snart:)'' hadde han skrevet. ''Enda en melding fra Justin?'' spurte mamma med hendene på rattet. Vi hadde kjørt i flere timer til Stratford, noe som forresten var koselig ettersom jeg brukte hele turen på å se nye episoder av Smallville. ''Jepp'' sa jeg fort. ''Aha, visste jo det. Vi er der om sånn 2 minutt'' sa mamma. Jeg så meg rundt i det nye nabolaget, så fint det var! Dette var det nye stedet jeg skulle kalle hjem. 

 

Tumblr_lvhsdovxzg1qdlthio1_500_large

 

Det hadde blitt litt mørkt i kjære Stratfor, men likevel jeg elsket det. Jeg savnet ikke noe som helst, bortsett fra kjære Stephanie. ''Sånn til informasjon, så har jeg spart penger lenge til dette stedet. Og det er et veldig fint og stort hus'' hadde mamma sagt. ''Da er vi her da, *dittnavn*'' sa mamma og stoppet bilen. Jeg tok fort av meg setebeltet, og løp ut av bilen. Jeg så opp mot det nye framtidige huset mitt, veldig koselig og stort!

 

Tumblr_lkqvfbo10e1qcjzk6o1_500_large

 

''Mamma jeg elsker det!'' sa jeg glad. ''Det vet jeg du gjør, for du fikk nemlig soverommet med dør ut til bassenget på baksiden'' lo mamma. ''Har jeg noen gang sagt hvor mye jeg elsker deg?'' lo jeg. Jeg ga mamma en stor klem og et kyss, og løp rett inn i huset mitt. Det var jo Canada, ikke Amerika, så det var ikke sånn typisk luksus hus, men det var veldig fint og stort, ikke minst veldig hjemmekoselig. Mamma ble igjen for å ringe Jeremy og sjekke hvor de var, for i følge mamma så bodde Justin, Ryan og Chaz ikke så langt unna her. Apropos det, fikk meg til å tenke på Justin igjen, og hva jeg hadde sett sist uke. Jeg skulle bare late som ingenting, men ikke flørte med Justin. Det var noen ord jeg skulle holde. 

 

Tumblr_lhxsj10pqz1qf7ikto1_500_large

Tumblr_lowjnzb89x1qdew9to1_500_large 

''Ikke gale å ha kjøkken på sitt eget soverom faktisk'' sa jeg fornøyd. ''Så jenta mi! Hvordan liker du huset?'' spurte mamma meg. ''Jeg har veldig vondt i kjeven faktisk.. Forklarer det deg noe'' lo jeg. ''Ja det forklarer veldig mye. Jeg er glad du ville flytte hit, for jeg føler det blir bedre for oss begge. Glemme fortiden, og starte på nytt. Ny skole, nytt liv'' sa mamma glad. ''Gleder meg allerede jeg'' sa jeg fornøyd. ''Det er bra. Jeremy og guttene kommer straks! Og allerede i morgen skal jeg bli kjent med foreldrene til guttene. Blir godt å få nye venner allerede'' sa mamma glad. Jeg nikket og smilte litt, og så på resten av huset. 

 

''Hey dere!'' hørte jeg mamma si utenfor døren min. Jeg fikk en klump i halsen da jeg hørte mamma si ''Justin da.. Du har jo beholdt brunfargen din enda! Men Chaz derimot..'' jeg pustet fort ut og gikk ut døren til de andre.

426905_181699105268287_100002845956573_259486_183667993_n_large 

 

Hva tror du skjer? :)

 

Er på kino nå, så kommer vel kanskje en del til i kveld! Er litt usikker (;

 

-Rano

 

One moment will last forever # del 44

Jeg sukket lavt og så på telefonen min. ''Vennen du må komme inn, middagen er klar nå! Laget favoritten din, spaghetti'' ropte mamma fra vinduet. Jeg smilte til henne og så utover nabolaget, så fin kveld sommervær det var, jeg kom jo faktisk til å savne dette stedet litt da. ''Kommer nå, skal bare ringe Justin og guttene og fortelle om nyheten'' sa jeg og fant fram Justin i kontaktlisten min.

_________________

''Hallo?'' sa jeg glad. Det bråkte litt i telefonen, men jeg fikk jo svar. ''Omg, Hey *ditnavn*! Pappa fortalte nettopp meg og dumbassene at du flytter hit! TIL STRATFORD'' ropte Justin i telefonen så jeg nærmest måtte legge fra meg telefonen. Jeg lo litt. ''Haha ja! Jeg gleder meg veldig til å møte dere gutter igjen! Det blir så digg'' sa jeg fornøyd. ''Hehe ja, gleder meg veldig til å se deg igjen. Men vet du hva? Jeg skal på et intervju om ti minutter, så må dessverre legge på. Ringer deg opp senere, okei?'' spurte han meg. ''Den er grei, hade Justin'' sa jeg og smilte for meg selv. ''Hade søta'' sa han og la på. Jeg gikk inn og spiste en god middag sammen med mamma. ''Mamma, kan jeg få se huset vårt eller?'' spurte jeg glad. ''Nei vennen, den skal være en skikkelig overraskelse. Men skal si jeg er veldig fornøyd med den'' sa mamma fornøyd. ''Det der er ikke gøy mamma!'' lo jeg. ''For meg så. Men ta oppvasken du, så kan du finne på noe. Jeg går ut til en vennine av meg og sier hade til henne siden hun reiser til Lanzarote i morgen. Greit?'' spurte hun meg. ''Jada'' sa jeg fornøyd, for da kunne jeg bare skype med guttene og sånt.

 


''Hey Chazen'' sa jeg glad. Siden verken Justin eller Ryan var hjemme helt enda, kunne jeg heller skype med Chaz. Chaz lå liksom med en ekstrem dobbelhake og spaghetti, det normale. ''Chaz, du må ikke ligge og spise. Reis deg opp og sitt på kjøkkenet!'' hørte jeg moren til Chaz si, og jeg bare lo. Jeg kunne se at Chaz flyttet på pc-en så han satt på kjøkkenbordet. ''Når du først kommer til Stratford, skal du aldri hjem til meg'' sa Chaz irritert. ''Jeg vedder hundre dollar på at rommet ditt ser ut som bosshaug'' mumlet jeg. ''Det skal jeg love deg. Hehe, du må være *dittnavn*'' sa moren til Chaz og kom fram på webkameraet hun også. Aw, så søte de var. ''Jepp det er meg! Chaz, du skal rydde rommet ditt før jeg kommer'' lo jeg. ''Årgh, greit.. Og det er bare fordi jeg elsker mamma så utrolig høyt'' sa Chaz og kysset moren på web, dette måtte jeg bare printscreene.

''Veldig skjønt'' lo jeg. ''Jepp, han er virkelig mamma's favorittgutt'' sa moren til Chaz, før hun reiste seg opp. ''Det der var flaut, fuck deg *dittnavn*'' sa Chaz surt. ''Ikke vær sur på meg. Jeg har forresten printscreenet det, veldig søtt'' lo jeg. ''argh.. hevn'' sa Chaz fort. Jeg endte opp med å skype lenge med Chaz, før Justin og Ryan også kom inn og vi hadde gruppechatt. Selvfølgelig var øynene mine på Justin hele tiden, og det var bare over webcam, jeg gledet meg innmari til å faktisk møte han igjen.

 

 

Senere på kvelden kom mamma hjem med litt take away mat, og vi satt og spiste og koste oss masse. ''Så.. Guttene og deg..'' sa mamma og hevet det ene øyenbrynet. ''Nei det er ikke noe i mellom oss'' nølte jeg. ''Hm.. Det var ikke det Chaz sa til meg'' sa mamma, hadde Chaz snakket med mamma? ''Hæ? Tuller du med meg?'' spurte jeg redd. ''Ja vennen, tror du Chaz ville røpet noe sånt?'' lo mamma. ''Ja faktisk! Det er Chaz det er snakk om'' sa jeg irritert. ''Greit det vennen, men tror jeg legger meg nå. Skal du fortsatt se på tv?'' spurte hun meg raskt. ''Jepp, vil få med meg kjendisnytt.. Er alltid så gøy'' sa jeg ironisk. ''-nei sannheten er at jeg ikke orker å reise meg nå. Men skal legge meg straks'' sa jeg fort. Mamma nikket fort før hun tuslet oppover trappen for å legge seg. Jeg kom plutselig på hvor mye jeg savnet pappa nå faktisk, og hvor lenge siden det var jeg hadde sett han. ''-Justin Bieber ble også idag etter intervjuet sett med sin tidligere eks kjæreste Selena Gomez. Ryktene sies at kjærligheten blomstres på nytt igjen-'' jeg slukket av tven...

Tumblr_lgkmh5kli51qfkei4o1_500_large

Hehe, har brukt veldig lang tid på å skrive dette, men er fordi jeg ikke har stortsett så mye inspirasjon nå.

 

-Rano

One moment will last forever # del 43

''Uff, du trenger en dusj altså.. Du stinker vennen min'' sa mamma og holdt seg for nesen. ''Takk mamma, det er virkelig sånne ting jeg liker å høre!'' sa jeg ironisk. ''Bare tuller med deg, hva skjer?'' spurte mamma meg fort. Jeg ga henne et litt skeptisk blikk. ''Mamma.. Det var du som skulle fortelle noe til meg, hva skjuler du for meg?'' spurte jeg raskt.
___________________________

Mamma pustet fort ut. ''Husker du den dagen på Bahamas da vi satt inni den lille dansesalen og du trente? Jeg sa jeg skulle fortelle deg noe?'' spurte mamma meg. Jeg tenkte tilbake til dagen før Justin fant ut det hele, og mamma hadde komt inn i dansesalen med et beskymret uttrykk. ''Ja, jeg tror nok det ringer en liten bjelle der'' sa jeg raskt. ''Vel.. Jeg fikk aldri fortalt deg den egentlige tingen'' sa mamma. Jeg merket jeg fikk en ekkel kvalmene følelse inni meg. Det var så utrolig rart liksom. ''Kan du si det nå da? For jeg føler jeg dør snart'' sa jeg og lente meg skikkelig tilbake i setet mitt. Mamma pustet ut. ''Så.. En veldig god stund har meg og Jeremy snakket sammen om.. Alt mulig faktisk. Det med at vi ikke trives så veldig godt her i London(Ontario).. Og at alle vennene våre stortsett har flyttet vekk herifra. Og at noen av dem er i Stratford?'' sa mamma. ''Mhm?'' sa jeg fort. ''Vel.. Da tenkte jeg at.. Hvor fint ville det ikke vært for oss begge å komme vekk fra dette stedet? Jeg mener, og jeg vet at du og guttene fikk veldig god kontakt. Så hvorfor ikke flytte til Stratford?'' spurte mamma meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk den sykeste klumpen i halsen, og den var fult med glede og sorg.

 

''Wow.. Jeg vet ikke hva jeg skal si'' sa jeg raskt. ''Vil det si positvit eller negativt?'' spurte mamma meg. ''Veeeel.. Begge faktisk. Jeg vet ikke liksom.. Jeg elsker guttene! Skyper med dem nesten hver dag og ler hele tiden. Tror faktisk jeg begynner å få en liten sixpack no også'' mumlet jeg. ''Men det er jo bra'' lo mamma. ''Mhm.. Men samtidig så vil jeg ikke flytte fra Stephanie heller. Håndballen gjør jo faktisk ikke noe, fordi.. Ja.. Laget skal jo splittes opp uansett'' sa jeg raskt. ''Uff da.. Men det er jo enda en positiv ting. Så det eneste er det at det blir litt rart å komme inn i en ny by på en måte da? Og reise fra Stephanie..'' mumlet mamma og stoppet bilen. ''Jepp, akkurat det jeg mener. Har faktisk veldig lyst til å flytte til Stratford! Men det er et så liten sted.. Blir så utrolig rart, men føler det er verdt det'' sa jeg. ''Så vi skal gjøre det? For jeg har begynt å se på hus nemlig. Jeremy skulle se på et av de husene som hadde visning idag. Lurer på om han har ringt.. for isåfall, så flytter vi om sånn en uke. Jo fortere jo bedre'' sa mamma glad. ''Allerede en uke!?'' spurte jeg raskt, hvordan skulle jeg få tid til det? ''Jepp!'' sa mamma og gikk inn i huset.

 

Jeg ble igjen i mine egne tanker. Hva ville skje nå da? Betydde det muligens at meg og Justin.. Ja, dere skjønner vel poenget mitt. Jeg tok opp telefonen og ringte Stephanie, jeg måtte fortelle henne det, før eller siden, så jeg valgte å fortelle henne det nå. ''Bitch, forlater du meg sånn helt uten videre? ÆÆ, vi må besøke hverandre så ofte som mulig!'' ropte hun inn i telefonen. ''JA, seff! Men du? Vi flytter jo inntil neste uke.. Og det er jo sommerferie, så da må du komme på besøk til meg først! Nytt og stort hus er virkelig ikke gale'' fniste jeg. ''Seff vennen! Men må legge på, skal på fest. Kos deg å skype med guttene. Snakkes i kveld'' sa Stephanie fort og la på. Jeg sukket lavt og så på telefonen min. ''Vennen du må komme inn, middagen er klar nå! Laget favoritten din, spaghetti'' ropte mamma fra vinduet. Jeg smilte til henne og så utover nabolaget, så fin kveld sommervær det var, jeg kom jo faktisk til å savne dette stedet litt da. ''Kommer nå, skal bare ringe Justin og guttene og fortelle om nyheten'' sa jeg og fant fram Justin i kontaktlisten min.

Justin-bieber-010512_310x300_large

Hva tror du skjer? Hvordan tror du Justin reagerer?

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 42

Justin, som han gjorde igår la håndflaten sin på kinnet mitt og presset hodet mitt litt nærmere han og kysset meg så fort og lett som han kunne så ingen skulle oppdage noe, før han la de sterke armene sine rundt meg. ''Nå skal vi i hvertfall ikke glemme hverandre, vet du hvorfor? Fordi som jeg engang sa da jeg var mindre, One moment will last forever, og tro meg.. Dette er en av de'' hvisket Justin. 
_____________________

Så, to uker hadde gått og jeg hadde vært helt deprimert siden siste sekund med Justin. Det verste var vel at Justin kysset meg før han reiste hjem igjen, og siden da har jeg ikke klart å slutte og tenke på han. Hvorfor? Jo fordi han er verdens beste. Hver dag skypet vi kanskje i flere timer sammen med Chaz og Ryan også, og det var som et stort del av livet mitt manglet. Jeg høres kanskje rar ut nå, men er helt sant. ''Chaz, det er så typisk deg! Klarte du virkelig 30 marshmellows i kjeften?'' lo jeg etter jeg hadde sett på at Chaz, Ryan og Justin hadde hatt konkurranse om hvem som kunne få flest marshmellows i munnen. ''Ja du vet meg!'' lo Chaz. Jeg sjekket klokken, ops.. en time igjen til trening. Stephanie, min kjære bestevenn kom nok til å klikke om jeg ikke var klar. Jeg så at Chaz og Ryan kranglet i bakgrunnen, altså leke slossing, typisk gutter. ''Jeg må gå nå gutter, skal skifte også på håndballtrening'' sa jeg glad. ''Vi kan jo se på at du skifter!'' la Chaz til som et forslag, jeg så Justin rødme litt, men ikke så enkelt å se siden skype kvaliteten var dødsdårlig. ''Glem det gutter'' lo jeg. Jeg la fort på, og skiftet om til noe treningstøy.. Jeg var helt sikker på at det kom til å bli en hard treningsøkt.

Tumblr_lgzagrqb7p1qdss66o1_500_large_150233975_large

 

Var veldig typisk oss jenter på laget som var igjen og gå lettkledd. Var ikke så rart når temperaturen steg flere plussgrader, jepp jeg elsket sommer! ''Hallaoen sexy'' ropte Stephanie mens hun la seg ned i sengen min. ''Hey Steph'' sa jeg glad og tok håret i en hestehale. ''Må si meg det irriterer meg mye at du er blitt brunere enn meg, to ord.. Fuck deg'' sa Stephanie og så irritert på meg, selvfølgelig bare på tull. ''-Og ikke minst ferie med Justin Bieber. Ja jeg tror nok jeg hater deg'' sa Stephanie. ''Ro deg ned'' lo jeg. Vi gikk fort ned i stuen hvor mamma satt og leste avisen. ''Mamma det er nydelig vær ute, du vurderer ikke en tur på stranden eller?'' lo jeg. ''Nei hvorfor skulle jeg det? Joda okei hadde tenkt meg en tur dit med noen venniner, men må snakke med deg etter trening om noe veldig viktig. Så ja.. Du får vel bare kose deg'' sa mamma litt beskymret. ''Går det bra med deg eller?'' spurte jeg litt nervøst. ''Jada vennen min, bare kos deg på trening'' mumlet hun og så ned i avisen igjen. ''Du freaker meg litt ut, men greit'' sa jeg og gikk ut døren, og da kjente jeg solen traff meg.

 

Etter en hard treningsøkt må jeg si det føles godt. ''Må si sommer er det beste som finnes! Joiner du festen til John i kveld?'' spurte Stephanie meg mens vi sto utenfor hallen. ''Nesh, tror jeg tar en rolig kveld idag'' sa jeg fort. ''Er du sikker på det du? Eller skal du hjem og skype med Justin?'' spurte hun og hevet det ene øyenbrynet sitt. ''Du kjenner meg for godt'' lo jeg. ''Pfft.. Bitch, bare ditch meg du'' sa Stephanie. ''Gi deg da, vi har jo snakket om dette før'' sa jeg og fniste. ''Jeg vet, jaja.. Jenten min er jo helt forelsket, går nok fint!'' lo Stephanie. ''Aah, bestevenner'' sa jeg, før jeg så mamma sin bil kjøre mot oss. ''Vi snakkes i morgen eller noe sånt da'' sa jeg før jeg lukket bildøren til mamma. ''Hey mamma'' sa jeg i godt humør. ''Uff, du trenger en dusj altså.. Du stinker vennen min'' sa mamma og holdt seg for nesen. ''Takk mamma, det er virkelig sånne ting jeg liker å høre!'' sa jeg ironisk. ''Bare tuller med deg, hva skjer?'' spurte mamma meg fort. Jeg ga henne et litt skeptisk blikk. ''Mamma.. Det var du som skulle fortelle noe til meg, hva skjuler du for meg?'' spurte jeg raskt.

383653_289388287776964_197149170334210_820178_844267035_n_large

Hva tror du 'mamma' skal fortelle meg? Haha.

 

-Rano

One moment will last forever # del 41

 ''Okei fint. Du vet hva du skal gjøre. Nå skal vi guttene videre til Stratford'' sa Jeremy. Justin, Chaz og Ryan kom ut dem også. ''Hade da'' sa jeg og smilte til Chaz og ga han en stor bamseklem, åe som jeg kom til å savne han! Han kysset meg på kinnet og jeg lo. Jeg ga også en klem til Ryan, og Justin åpnet armene sine forsiktig og ga meg en klem. ''Kan jeg snakke med deg? Bare sånn rett før vi drar?'' spurte Justin meg rolig. 

_____________________

Jeg nikket fort og fulgte etter Justin litt lenger bortenfor. Jeg kunne faktisk se at både mamma og Jeremy snudde seg og så bort på oss, men jeg ærligtalt brydde meg ikke. Justin stoppet meg rett ved et lite busstopp. Han pustet fort ut og la begge hendene sine på hver sin skulder på meg. ''Hva skjer?'' spurte jeg raskt. Justin så på meg som om jeg var den dummeste jenten på denne jord, og ikke hadde skjønt noe som helst. Du vet når man sitter i en matteklasse med full av nerder, og læreren skriver ned masse likninger på tavlen, alle skjønner det men ikke du? Vel, sånn følte jeg meg akkurat nå. Men jeg følte jeg spilte litt dum også, for jeg ville jo ikke innrømme at jeg fant ut at Justin ignorerte meg. ''Du vet det, *dittnavn*. Altså ja jeg ignorerte deg på flyplassen idag tidlig.. Beklager'' sa Justin fort. Jeg så han rett inn i øynene, og det minnet meg plutselig om gårsdagens på stranden da vi kysset. Gud så herlig det var! Men neida.. Jeg kunne jo ikke gjøre noe med det, for jeg bodde jo her. ''Ja jeg vet du ignorerte meg'' sa jeg litt kaldt, men prøvde å ikke få det helt kaldt heller.

 

''Beklager for det.. Er bare det at.. Det gikk skikkelig inn på meg det du sa igår. At det ikke kunne bli noe oss fordi jeg var selveste Justin Bieber'' mumlet Justin og slapp hendene sine fra skulderen min. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg bare nikket rolig. ''Vel.. Dette er grunnen til at jeg av og til vil være normal. Av og til blir det litt for mye for meg at jeg må gi glipp på så mye fordi jeg er kjent, men samtidig er det så verdt det. Belieberne gjør vel det hele perfekt for meg. Men samtidig så vil jeg også ha et forhold med en person, uten å tenke på hva andre skal mene'' sa Justin fort. ''Det må være vanskelig ja'' sa jeg fort. ''Det er bare det at, jeg har jo hatt tidligere forhold før med Selena Gomez, du vet hvem det er? Ja bra, og i begynnelsen ble det så utrolig mye hat.. Men senere gikk det perfekt, helt til vi faktisk bestemte oss for å slå opp. Så hvis du er redd for det med at du kommer til å få ha-'' ''-Nei Justin. Jeg tror du missforstår veldig.. For det første er jo det at jeg bor helt her borte, og ikke i Stratford. Det tar en god stund for meg å komme bort der, eller omvendt. Og du reiser så ofte, enten det er en tour, en konsert, et intervju eller en award, altså jeg elsker at du har det perfekte liv! Men det at jeg ikke bor i Stratford ødelegger alt'' sa jeg trist.

 

Justin la fingeren sin under haken min sånn at jeg skulle se opp på han igjen. ''Jeg skjønner hva du mener. Avstandsforhold, ikke sant?'' Jeg nikket atter engang. ''Dette her er dritt, jeg liker deg virkelig Justin. Jeg tror du vet det også, men jeg klarer ikke avstandsforhold'' mumlet jeg trist. ''Jeg vet..'' sa Justin og la pannen sin på min. ''Men vi mister ikke kontakten, right? Jeg mener.. Vi har jo skype, og jeg kan prøve å komme bort til London(Ontario) av og til?'' spurte Justin meg. ''Så klart mister vi ikke kontakten, Justin'' sa jeg og prøvde å smile. Jeg kjente det at jeg kom til å få en følelse av et stort savn de neste dagene uten Justin og resten av guttene, det var som om jeg hadde kjent dem hele livet. Jeg hadde jo kjent Justin da jeg var mindre da, men de andre... ''Hey Justin, kom igjen da'' ropte Jeremy. ''Kommer, gi meg to sekunder!'' ropte Justin tilbake. Jeg så at de andre gikk inn i bilen. ''Da snakkes vi da'' sa Justin og smilte. Jeg merket en tåre renne nedover kinnet mitt. Justin, som han gjorde igår la håndflaten sin på kinnet mitt og presset hodet mitt litt nærmere han og kysset meg så fort og lett som han kunne så ingen skulle oppdage noe, før han la de sterke armene sine rundt meg. ''Nå skal vi i hvertfall ikke glemme hverandre, vet du hvorfor? Fordi som jeg engang sa da jeg var mindre, One moment will last forever, og tro meg.. Dette er en av de'' hvisket Justin. 

Tumblr_lrba7z3cbu1qbqtgg_large

 

Hva tror du skjer videre? (:

btw er syk, så orker ikke maraton. men skal skrive så mange deler jeg klarer! 

 

-Rano

One moment will last forever # del 40

Mens Chaz og Ryan hadde gått inn i taxfreen for å kjøpe seg mat, satt jeg med Jazmyn på fanget og lekte med håret hennes. ''Bieber!'' sa hun glad da Justin kom, og selv jeg kunne ikke lavær å plante et lite smil om munnen min. ''Hei Justin'' sa jeg glad. ''joda, hei'' sa han veldig uinterressert, før han tok Jazmyn fra meg. Okei, hva var det for noe!?

_________________

Jeg ga Justin et litt rart blikk, men valgte og heller bare ignorere han også hvis han skulle være sånn med meg. ''Hey folkens, klar for avgang?'' spurte Chaz mens han holdt en sandwich i den ene hånden, og en brus flaske i den andre. Og sist men ikke minst, en pose også, hvordan orket han alt egentlig? ''Joda, blir godt å komme hjem igjen til folkene''sa jeg fornøyd. Mamma så litt beskymret på meg, men valgte og ignorere det også. Hele ventetiden satt jeg for det meste og hørte på musikk på spotify mens Chaz bablet i vei med Ryan og Justin, og mamma med Jeremy. ''Flyet til London, Ontario boarder om 5 minutt. Vennligst gå til gate 4b. Jeg gjentar, gate 4b'' sa en stemme i høytalerne. ''Tenker det er lurt å komme seg på flyet nå'' sa mamma og reiste seg opp. Jeg nikket fort og tok en av håndbagasjene. ''Jeg sitter med deg'' sa Ryan fort og smilte til meg. Jeg nikket forsiktig og snudde meg mot Justin som ga meg et litt skremmende blikk, hvorfor så sur? Jeg sa jo ingenting dumt igår? Vi satt oss inn på flyet og ventet til det skulle lette før jeg endelig kunne høre på musikk igjen, noe Ryan ikke ville la meg gjøre.

Tumblr_lpo6sunuon1qd7t5co1_1280_large

''Går det bra med deg eller?'' spurte Ryan mens jeg lenge hadde sett ut vinduet på utsikten av de nydelige skyene som det fristet å danse på. ''Jada, er bare trøtt. Får sikkert helt sykt jetlag når vi lander'' mumlet jeg. ''Det tror jeg og. Uheldignok skal vi videre til Stratford med engang. Kommer til å savne deg'' sa Ryan. ''Ja jeg også! Men det er jo sommerferie, så vi må jo nesten møte hverandre igjen. Jeg har en håndball cup snart, så ja, må få den unnagjort og. Gleder meg siiick, men er ikke helt sikkert at jeg kan være med på den da. Laget mitt holder på å gå i oppløsning'' sa jeg trist. Noe som fikk meg til å tenke på før sommerferien, så trist det hadde vært. Treneren vår var syk, så hun kunne jo ikke trene oss videre og ingen ville ta over egentlig, men noe måtte jo fikses da. ''Oj da. Går sikkert bra da'' sa Ryan fort. ''Jeg håper nesten det.. Uææ, dott i ørene'' sa jeg og prøvde å få den vekk. Ryan lo litt av meg. ''Ikke le da'' sa jeg halvveis irritert. ''Sorry'' sa han og så meg rett inn i øynene. Hvorfor så nydelig? nei.. Nei dette måtte ikke skje, så jeg snudde meg og så ut vinduet igjen.

Tumblr_lxxpo03mjd1qep40ko1_500_large

Jeg tror jeg hadde sovnet under hele flyturen nærmest, for jeg ble vekket sånn 10 minutter før vi skulle lande for at jeg skulle feste setebeltet mitt. Det var egentlig litt sykt og se tidsforskjellen, og at vi hadde sittet i fly i flere timer så det var kveld i mitt kjære hjemland, Canada. ''Hent koffertene deres, vi venter her'' mumlet mamma. Vi gjorde som hun sa og hentet alt som skulle til, og det var litt rart at sist jeg hadde vært her så var jeg ikke stortsett brun. ''Ææ, Justin bieber!'' ropte noen jenter, og som vanlig måtte Justin stoppe opp for å ta bilde med dem, noe som var utrolig søtt. ''Chaz Somers! Ryan Butler! Dere også'' ropte jentene. Jeg bare ristet fort på hodet og fulgte etter Jeremy og mamma, sist men ikke minst Jazmyn og Jaxon også. ''Vel.. Dere tar jo taxi videre hjem til dere, ikke sant?'' sa Jeremy fort. Mamma nikket sakte og så på Jeremy, også deretter på meg. ''Okei fint. Du vet hva du skal gjøre. Nå skal vi guttene videre til Stratford'' sa Jeremy. Justin, Chaz og Ryan kom ut dem også. ''Hade da'' sa jeg og smilte til Chaz og ga han en stor bamseklem, åe som jeg kom til å savne han! Han kysset meg på kinnet og jeg lo. Jeg ga også en klem til Ryan, og Justin åpnet armene sine forsiktig og ga meg en klem. ''Kan jeg snakke med deg? Bare sånn rett før vi drar?'' spurte Justin meg rolig. 

 

391779_196754863742981_196388650446269_435202_1073138264_n_large

 

Vil du ha mer? (:

 

Jeg tenker maraton i morgen som sagt. Kommer anpå om dere er aktive på bloggen idag!

 

-Rano

One moment will last forever # del 39

Snart skal jeg opp til noen venniner og ha filmkveld og sånt siden det er helg for meg allerede. Lurte på om noen var interressert i en ny historiemaraton i løpet av disse dagene?

 

Jeg skjønte ikke hva som foregikk, men Justin la håndflaten sin på kinnet mitt. ''Du er nydelig idag'' hvisket han i øret mitt så jeg kjente det. Automatisk, bevegde han hodet sitt framover og kysset meg som om det skulle vært et aller siste kyss. Men jeg ville ikke kysse han.. Ville ikke falle for han..
__________ 

Jeg trakk meg forsiktig tilbake og så inn i de brune kastanje øynene hannes som skinte fint mot meg på grunn av all lyset som traff han og reflekterte tilbake. ''Wow'' sa jeg lavt og så opp på Justin. ''Det kan du godt si'' sa Justin og rødmet litt så han nærmest fikk smilehull også, det skjønneste jeg hadde sett. ''Så.. Hva betyr dette?'' spurte jeg fort og kunne høre bølgene treffe strandkanten. Justin så på meg og flettet fingrene sine inn i mine. Jeg visste ikke om jeg skulle spille helt med, eller bare prøve å glemme Justin. Langavstandsforhold var virkelig noe jeg ikke likte, og i alle filmer endte det dårlig. Og med selveste Justin Bieber som kjæreste, kunne jeg drømme om å se han så ofte som jeg ville. ''Jeg vet ikke jeg, hva vil du det skal bety?'' spurte Justin og lekte litt med fingrene mine. Jeg merket sommerfuglene i magen min stige som bare det. ''Jeg vet ikke jeg.. Altså, er utrolig rart sånn egentlig'' mumlet jeg fort og slapp fingrene til Justin. ''Hvorfor?'' spurte Justin meg.

 

Jeg så på han med et litt skeptisk blikk. ''Du er Justin Bieber.. Liksom, du kan få hvem du vil. Og ikke bare det, jeg får aldri se deg uansett. Og dessuten så vet jeg ikke om dette her bare er en liten sommerflørt eller hva. Jeg føler jeg har kjent deg kjempe lenge, men egentlig har vi bare vært på ferie sammen i en uke'' sa jeg så fort at jeg håpet Justin ville klare å tolke hva jeg akkurat hadde sagt. Justin så oppgitt på meg. ''Det at jeg er Justin Bieber forandrer ingenting lille venn'' sa han og smilte til meg. ''Jeg vet det.. Men avstandsforhold suger, ikke at jeg er klar for et skikkelig forhold uansett da. Om jeg hadde bodd i Stratford, så kanskje'' sa jeg fort. Justin så nesten litt skuffet ut egentlig, men jeg kunne jo ikke noe for det. ''Ja, ja jeg skjønner.. Bare.. Vi later som dette ikke har skjedd, okei?'' spurte Justin meg fort. Nå ble faktisk jeg skuffet, men kanskje det var best slik. Et kyss, akkurat som Ryan, ikke noe mer enn det. ''Greit'' sa jeg fort. ''Kanskje vi burde dra tilbake igjen til hotellet da? Siden vi skal opp tidlig i morgen'' sa Justin. Jeg nikket meg enig. 

 

Hele veien hjem til hotellet, som forresten ikke var så langt var utrolig kleint. Justin hadde tydeligvis valgt å bare snakke i telefonen framfor å snakke med meg, så da var jeg fastbestemt på å ringe Stephanie. ''Jeg kommer hjem i morgen!'' hadde jeg sagt glad, og Stephanie insisterte på å komme hjem til meg med kake. Jeg snakket en god stund med henne faktisk, og det var nesten litt søtt at hun likte Justin Bieber, så jeg gledet meg forferdelig til å fortelle henne om ferien min. ''Natta gutter, snakkes i morgen'' sa jeg fort. ''Natta'' hørte jeg alle de tre sløve stemmene si. Jeg la meg under dynen, og gledet meg utrolig til å komme hjem til Canada i morgen..

 

Y_large

 

''God morgen gutter'' sa jeg glad. Bare Ryan og Chaz var der faktisk, og ikke visste jeg hvor Justin var. Jeg savnet han nesten, og hele kved hadde jeg tenkt på kysset. Hvor perfekt ville det egentlig ikke bli om jeg hadde vært sammen med han. ''Justin møter oss på flyplassen han! Han, Jeremy og ungene ville finne på noe sammen før vi skulle hjem. Men siden tiden er dårlig, bør vi komme oss dit nå med engang'' sa mamma stresset. Jeg nikket og vi leide oss to drosjer som førte oss til flyplassen. 

 

Mens Chaz og Ryan hadde gått inn i taxfreen for å kjøpe seg mat, satt jeg med Jazmyn på fanget og lekte med håret hennes. ''Bieber!'' sa hun glad da Justin kom, og selv jeg kunne ikke lavær å plante et lite smil om munnen min. ''Hei Justin'' sa jeg glad. ''joda, hei'' sa han veldig uinterressert, før han tok Jazmyn fra meg. Okei, hva var det for noe!?

421172_342411639123093_285679018129689_1135081_1047144041_n_large

Hva tror du skjer? Er du interressert i maraton? Isåfall, kommenteeeeeeeeeeeer!

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 38

Hehe, sorry. Meningen var å sitte og skrive flere deler på søndag, men ser nok ut til at jeg ikke får bloggfri denne uken likevel.. Felicia er i hvertfall på et sånt sted, så blogging fra henne blir det ikke. og Esin har jo pause! Men er veldig fornøyd med gjestebloggerne.


 ''YEY!'' ropte jeg og ga en high five til Wayne. Han ga meg et fint kort, med '21' på. Nå gledet jeg meg til å få enda fler nye klær i skapet, men nå gledet jeg meg til hva Justin skulle si! Haha.
____________________

''Hah, joda.. Gavekort, ikke gale'' sa jeg fornøyd mot Justin. ''Du gjorde det der bare med vilje'' sa Justin og spilte irritert. ''Åe, er noen litt sur idag?'' spurte jeg og lagde trutmunn. ''Pstt.. nei'' sa Justin fort og så på meg, med de nydeligste øynene ja, damn it. ''Haha, bare tuller med deg Justin. Hva er vitsen med å vinne et møte med Justin Bieber, når jeg faktisk møter han her og nå?'' lo jeg. ''Nei du har rett. tenkte bare du kanskje ikke ville ha møtet meg uansett'' sa Justin og la til et skjevt smil. ''Dust, det ville jeg garantert gjort smartass'' sa jeg og blunket til han. Justin rødmet litt han også. ''Joiner du stranden senere? Er alltids koselig å bare være på stranden om kvelden for å høre bølgene strømme innover'' sa Justin. Jeg kunne høre det for meg, bare meg og Justin akkurat på stranden og koste oss. Nei nå måtte jeg ikke overdrive heller. ''Ja selvfølgelig'' sa jeg og rødmet litt. ''Så det er en date altså? neida.. bare tuller'' sa Justin og smilte søtt, før han snudde seg mot Ryan og Chaz, damn it.

 

Justin sitt synsvinkel:
''Så det er en date altså? neida.. bare tuller'' sa jeg og smilte søtt og uskyldig, også snudde jeg meg mot Chaz og Ryan bare for å ikke rødme altså. Men jeg tulte jo ikke, jeg ville på date med henne. Hun var så søt og uskyldig, og latteren hennes var sykt herlig. Altså, måten hun bare spilte litt hard to get på, gjorde henne mer tiltrekkende. Men men.. Det var jo Ryan det gikk i for henne nå da, så jeg fikk bare holde meg unna.

 

ditt synsvinkel:
''Jeg stikker opp på hotellrommet og skifter.. Disse klærene irriterte meg litt. Eller egentlig ikke, vil bare bruke de forskjellige annledningene til å skifte klær på'' sa jeg søtt. ''Greit, møter deg ved stranden klokken ni da'' sa Justin lavt. Verken Chaz eller Ryan visste at vi skulle dit, så bedre å bare holde kjeft om det. Kanskje jeg endelig kunne ha litt mulighet til å flørte med Justin på, bare litt? Jeg pustet lett ut og løp opp på hotellrommet for å raskt skifte til noen fine klær, men også bare noe enkelt.

Tumblr_lrqfgpddfv1qfq7tjo1_500_large

Håret mitt lot jeg ligge rett nedover skuldrene mine. Jeg kjappet meg og fant mobilen min, før jeg gikk nedover mot stranden. Rett før sanden traff skoene mine, så tok jeg de av meg og lot beina mine treffe den kalde sanden. Været var ikke så kjølig som jeg hadde trodd, men det var akkurat deilig nok. ''Hey Justin'' sa jeg og smilte søtt til han. Det var ikke så mørkt på stranden heldigvis, men det var fordi det var lys fra hus og hotell som lyste opp hele stranden.

Tumblr_lynmjemgei1qbycs3o1_500_large

''Hey, tenkte vi bare kunne kose oss! Litt som i gamle dager?'' lo Justin mot meg, aw latteren hans! ''Joda, veldig koselig det. Litt synd du skal tilbake til Stratford imorgen, og jeg forblir i London, Ontario'' sa jeg trist. ''Neida, vi holder kontakten. Skype for the win'' sa Justin og kom nærmere mot meg. ''Joda, men jeg kommer til å savne deg'' sa jeg. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men meg og Justin nærmet oss hverandre og holdt blikk kontakt hele tiden. Det var som om jeg innbilte meg at han kanskje ville kysse meg han og, eller jeg vet ikke.. Jeg så opp på han, og plutselig var vi noen få centimeter fra hverandre. Jeg skjønte ikke hva som foregikk, men Justin la håndflaten sin på kinnet mitt. ''Du er nydelig idag'' hvisket han i øret mitt så jeg kjente det. Automatisk, bevegde han hodet sitt framover og kysset meg som om det skulle vært et aller siste kyss. Men jeg ville ikke kysse han.. Ville ikke falle for han..

Tumblr_lsdy1tj9xj1qi4vioo1_400_large

 

Hva tror du skjer? :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 37

 ''Ikke gjør det'' sa Justin lavt så jeg kunne høre det. ''Hvorfor ikke? Det blir morsomt!'' lo jeg. Justin så oppgitt på meg. ''Jeg gjør det'' sa jeg til den mørke mannen, og fulgte etter han midt i en ring. 
_________________

 

Justin så utrolig skeptisk på meg, men det var litt gøy at han var litt beskymret. Ikke at jeg tenkte det var noe farlig jeg ville gjøre uansett da. ''Okei, dette er ikke noe farlig. Bare slapp av og vær helt slapp i kroppen!'' sa den mørke mannen, som minnet meg om en eller annen random fyr fra harry potter. Jeg ga han et lite nikk og smil, før jeg endelig slappet litt av. Noen mennesker gikk rundt i ring mot meg og sto der, nysjerrig for om jeg kunne klare dette. ''Okei, det er enkelt og greit. Du står sånn 7 meter vekke fra disse 10 hermetikk boksene som står oppå hverandre. Også får du en liten ball, så bare skal du prøve å skyte ned alle. Klarer du det på første treff, vinner du et møte med Justin Bieber'' sa han og smilte. Okei, enten måtte han være mentalt dum eller noe sånt, Justin sto jo liksom rett der borte. Men han var ikke så gjenkjennelig da, med de største solbrillene og capsen. Han minte meg nesten om den dagen på stranden da han lekte utlending. Jeg lo litt. ''Er du klar?'' spurte han. Jeg ga han et lite nikk.

 

Jeg gikk vekk sånn syv meter fra hermetikk boksene som glinset i mørket. ''Bare et lite spørsmål.. Hvis jeg ikke klarer det på første forsøk, får jeg en annen premie da?'' spurte jeg og gliste mot Justin som så forvirret på meg. ''Jepp! Du får et gavekort på 100 dollar til forever 21, men det er kun på andre forsøk'' sa jeg fort. Jeg er håndball spiller, jeg skal ha kontroll på ballen, men med vilje så skulle jeg ikke klare det på første forsøk. Hva var poenget med å vinne et møte med Justin når jeg så og si har vært bestevenn med han? Og han er en god venn av meg nå? Haha, jeg foretrakk så og si et gavekort. Jeg siktet mot hermetikk boksene, og valgte å bare ta den ene siden av boksene, bare for å gjøre det mye enklere for meg selv. Sakte kastet jeg, og fikk vekk 3 hermetikk bokser. ''Ooo, det var synd. Justin Bieber møtet ditt ble dessverre ikke vellykket'' sa den mørke mannen mot meg. ''Uff da, så synd for meg'' sa jeg og blunket mot Justin.

 

Jeg inntok posisjonene skikkelig, jeg bare måtte klare nå og få vekk alle hermetikk boksene. Jeg fikk en liten ball på størrelse med en golf ball igjen. ''Ikke noe press altså'' sa mannen mot meg. ''Slapp av da.. Jeg er flink på sånt! Er håndball spiller skjønner du. Hvem sier jeg ikke gjorde det første forsøket med vilje? '' sa jeg og la press på de to siste ordene. Den mørke mannen, som viste seg å hete Wayne så rart på meg, men jeg brydde meg ikke og smilte lurt. ''Greit, men dette skal jeg klare.. Jeg må klare det..'' sa jeg og konsentrerte meg. Jeg nikket mot og siktet fint, før jeg fyrte til ballen som jeg gjorde på håndballbanen, og klarte å score da, men i dette tilfellet, fikk jeg ned alle de 7 hermetikk boksene som var igjen. ''YEY!'' ropte jeg og ga en high five til Wayne. Han ga meg et fint kort, med '21' på. Nå gledet jeg meg til å få enda fler nye klær i skapet, men nå gledet jeg meg til hva Justin skulle si! Haha.

Tumblr_lyiorrnqmw1r7yq8yo1_500_large

Hehe.. Skal sitte og skrive mange deler til dere som skal bli postet i løpet av uken, så jeg endelig får slappet av også.

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 36

Må si jeg hadde en uforventet bloggpause igår, og var faktisk deilig å ikke tenke så mye på bloggen heller. Godt å ha fri av og til, så vurderer å gjøre sånn at alle tre i jdbnorway får seg en dag fri i uken, for å blogge hver eneste dag i over 9 månder, det kreves.


''Må på do'' mumlet Chaz og løp inn på badet. Justin smilte søtt mot meg. ''Kan jeg spørre deg om en ting?'' spurte han meg.

_______

''Ja Justin?'' spurte jeg fort. ''Har du ikke lyst å ta turen innom Stratford en gang da? Sånn på gøy liksom.. Det er jo sommerferie, så hvorfor ikke bare gjøre det? Så kan vi liksom bli enda mer kjent og kanskje muligens ja.. Jeg mente bare ha det som før'' sa Justin og rødmet litt. Jeg ga han et søtt smil. ''Så klart Justin! Hvis jeg får lov da.. For er jo ikke sikkert jeg får lov å reise alene til et annet sted. Pluss jeg har håndball trening, og en stor håndball cup snart i utlandet faktisk!'' sa jeg fornøyd. Gud som jeg gledet meg til den cupen, tror meg og Stephanie hadde snakket om den i årevis. Hvem ville ikke gå på cup hvor det ble spilt fotball og håndball? Og sist men ikke minst, fine gutter! ''Åh.. Men vi kan da få til noe? For nå som jeg først har funnet deg, vil jeg ikke miste deg! For til og med før jeg fant ting ut, så ble jeg veldig glad i deg'' sa Justin og smilte. ''Jeg vet, har alltid vært glad i deg og.''mumlet jeg og prøvde å finne noe å ha på meg. Chaz kom også ut av badet og fikk skiftet, og vi var så og si alle klar for vår siste dag på Bahamas. Den mest rare ferien spørr du meg faktisk, og jeg gledet meg utrolig til å fortelle Stephanie at min gamle bestevenn er Justin Bieber.

Angelica-blick-beautiful-brown-clothes-cute-favim.com-260195_large

Jeg hadde skiftet om til en fin olashorts og en åpen rygg topp. Håret mitt falt fint nedover skuldrene og ryggen min med et fint fall. ''Du ser bra ut'' hadde Justin sagt, og selvfølgelig hadde jeg klart å rødme litt. ''Takk'' sa jeg glad. Alle sammen gikk ned i resepsjonen hvor mamma, Jeremy, Jazmyn og Jaxon satt og lekte. ''Hei mamma'' sa jeg glad. ''Hey, er det den toppen du kjøpte her om dagen?'' spurte hun glad. ''Ja, den er så fin! Men litt åpen i ryggen da, gjør ikke noe stort, men men'' smilte jeg. ''Den er elsk! Tror jeg låner den av deg når vi er hjemme igjen altså'' lo mamma. ''Flott! Men jeg og guttene tar oss en tur ut i byen eller noe sånt, fordi vi vil nyte siste dagen. Når går flyet i morgen?'' spurte jeg fort. ''Hm.. Den går 11:50, ikke sant Jeremy?'' sa mamma for å forsikre seg det. ''Ja det tror jeg nok. Men vi må være oppe og klar klokken 8, tar en liten stund å kjøre til flyplassen'' sa Jeremy og blunket til meg. ''Den er god! Men vi må gå nå.. Nyte dagen'' sa Ryan fornøyd. ''Helt enig, snakkes!'' sa jeg fort og vinket til dem.

 

''Vil dere ha marshmellows?'' spurte Chaz meg mens vi gikk igjennom byen i Bahamas for å se litt på ting. Det var så mye underholdning i gatene med karneval kostymer og sånt. ''Han der var awesome!'' lo Chaz og pekte mot en liten papegøye som hadde på seg en typisk bursdagshatt og sang. ''Han var søt'' lo jeg. Justin, som jeg hadde gått med så og si hele turen, flørtet med meg. Eller jeg tror han gjorde det da, ''Holaaa chica'' hørte jeg en mørk stemme si. Jeg snudde meg og fikk øye på en litt mørk mann kledd i kostyme. ''Hei?'' sa jeg litt usikkert. Justin la hånden sin på ryggen min av en rar grunn. ''Du vil prøve dette? En konkurranse for pene damer'' sa han og blunket til meg. Jeg så usikkert på noen hermetikk bokser som lå på bakken, og et bål ved siden av. Justin kremtet, men da jeg snudde meg mot han, så han vekk. ''Ikke gjør det'' sa Justin lavt så jeg kunne høre det. ''Hvorfor ikke? Det blir morsomt!'' lo jeg. Justin så oppgitt på meg. ''Jeg gjør det'' sa jeg til den mørke mannen, og fulgte etter han midt i en ring. 

Tumblr_lyi1fdq4at1r0hvn0o1_500_large

 

Hva tror du at 'jeg' skal gjøre?

 

-Rano

One moment will last forever # del 35

''Likevel. Jeg skulle teste deg. Bare se hvordan du var nå i forskjell til før. Men.. Du var ikke forandret. Du er den samme Justin. Den samme Justin som jeg faktisk var forelsket i'' sa jeg.

________________

Justin så plutselig opp på meg med engang og fikk litt store øyne. Plutselig var jeg veldig lettet og ikke tenkte negativt mer. ''Haha, var du forelsket i meg?'' spurte Justin sjokkerende. ''Jepp, jeg var det. Utrolig flaut fordi det var ikke noe jeg ville fortelle deg den gangen! Vi var jo tross alt bestevenner. Tenk hvor kleint det hadde vært for meg, selv om vi bare var veldig små uansett'' mumlet jeg. Justin fikk plutselig et lite smil om munnen, var han ikke sint lenger? ''Oh my god. Haha jævlig bra! Jeg likte deg også, eller retteresagt forelsket jeg og. Men turde ikke si til deg av samme grunn, pluss du var sammen med han drittsekken jeg hater, Tommy'' sa Justin irritert. Jeg fikk jo faktisk litt sjokk, at Justin hadde likt meg også hadde jo vært veldig morsomt faktisk. Men vi begge hadde holdt kjeft av samme grunn, fordi vi var bestevenner og lurte på om den andre ville gå lenger. Men serriøst, vi var jo bare unger. ''Hallao! Du vet drittunger, de blir sammen med hvem som helst..'' mumlet jeg. ''Du er litt søt når du diskuterer'' lo Justin. ''Betyr det at du ikke er sur på meg?'' spurte jeg fort.

 

Justin hevet et lite øyenbryn og smilte til meg. ''Nei.. Jeg på en måte skjønner deg litt faktisk'' sa Justin fort. Jeg ga han et lite smil. ''Takk, Justin. Og nei jeg er ikke sur på deg heller, selv om jeg faktisk ble litt skuffet over at du glemte din egen bestevenn!'' smilte jeg enda mer. Nå var jeg faktisk bare i godt humør. ''Hm.. Altså, jeg beklager virkelig for det, *dittnavn*, nå vet jeg hva den bokstaven sto for i hvertfall, og grunnen til at du ignorerte meg og sånt. Sorry altså'' sa Justin og så litt ned, han var så skjønn! Samme personlighet som barnehagen og, akkurat det vi likte. ''Unnskyld her også, så vi er helt Okei?'' spurte jeg. ''Ja om du vil det så'' sa Justin. Jeg nikket forsiktig, og Justin åpnet armene. Jeg gikk rett i de i en god klem og Justin presset meg inntil seg enda hardere. Det var et fint øyeblikk. ''Husker du sitatet du sa til meg rett før du reiste?'' spurte jeg og så han rett inn i øynene. Vi var ikke så langt unna hverandre nei, men jeg elsket det! Perfekt øyeblikk. ''Ja.. One moment will last forever, ikke sant?'' sa Justin fort. ''Jepp'' sa jeg og klemte han atter engang.

 

''Oooooh, fint øyeblikk ser jeg'' sa en stemme bak oss. Jeg hadde ikke lagt merke til det stort, men meg og Justin hadde stått og klemt hverandre i flere minutter. Jeg kjente jeg ble litt rød. ''Ja, Justin fikk nemlig vite det greiene'' sa jeg til Chaz. Chaz så utrolig rar ut. ''Smykket?'' spurte han. ''Mhm'' mumlet jeg. Både meg, Justin, Ryan og Chaz snakket veldig lenge sammen. Egentlig om alle rare påfunn vi hadde gjort da vi var mindre. ''Dere må jo ha vært jævlig genial! Og han spiste virkelig marken? Og trodde det var gele?'' spurte Chaz. ''Haha ja!'' lo jeg. ''High five for den da! Jeg har lært av de beste'' lo Justin også. ''Dere må ha vært geniale'' sa Ryan helt chill. ''Jepp'' smilte jeg. ''Kan vi gå ut en tur? bare sånn rundt om i byen og ta oss en pizza og is? For i morgen reiser vi nemlig hjem igjen'' sa plutselig Chaz. ''Helt enig..'' mumlet jeg og reiste meg opp fra sengen min sammen med de andre. ''Okai! Men da må jeg hente noe.. to sek'' sa plutselig Ryan og gikk ut døren. ''Må på do'' mumlet Chaz og løp inn på badet. Justin smilte søtt mot meg. ''Kan jeg spørre deg om en ting?'' spurte han meg.

Tumblr_lygukfnt9m1qhft5ko1_500_large

 

Hva tror du skjer? :D

 

-Rano

 

One moment will last forever # del 34

Nå vet jeg faktisk grunnen til at du var så kald mot meg i begynnelsen, og jeg har ikke ord på hvor irritert jeg er akkurat nå. Ikke bare på deg, men helt jævlig på meg selv også. Kan jeg i det hele tatt stole på deg mer!?'' spurte Justin irritert og satt seg sint ned i sengen. Oh no he didn't.. 

__________________

''Er ikke jeg til å stole på, Justin?'' spurte jeg med min dypeste og mørkeste stemme. Jeg hevet også øyenbrynet bare for å leke litt ekstra bitch, jeg mener hva svarte søren? Jeg er ikke den typen som faktisk utrolig nok glemmer sin egen bestevenn! Spesielt ikke når jeg har veldig mange sterke minner som er verdt all ventingen. Jeg er ikke personen som lovet at vi skulle møte hverandre igjen, men likevel så var det helt ren tilfeldighet at vi traff hverandre. Jeg er ikke personen som bruker et sitat når jeg ikke husker noen ting selv. Hva svarte søren hadde han å si til det?

 

''Jeg vet ikke jeg, *dittnavn*! Du har liksom skjult dette her for meg i over en uke. Jeg trodde faktisk at du var en helt ny person, men jeg visste alltid at det var noe med deg. Noe spesielt, men uansett hvor hardt jeg tenkte kom jeg aldri på hva det kunne være! Men serriøst, det var som om .. Nei jeg vet ikke, men herregud altså! Da jeg fant det smykket så visste jeg selv ikke hvordan jeg skulle reagere engang. Såpass sjokkert ble jeg'' sa Justin fort. Endelig hadde han roet seg ned litt, men det gjorde ikke jeg.

 

''Vet Chaz eller Ryan om dette? At du har funnet smykket liksom?'' spurte jeg fort og kaldt. Jeg hørte små barn leke utenfor hotellet i bassenget, men stemmen min overdøvte alt. Jeg var jo irritert, og det var Justin og. Hvor lenge vi skulle holde på visste jeg faktisk ikke. ''Nei. Jeg var så pass sur, men Chaz ble veldig redd. Ikke vet jeg hvorfor-'' ''-Han vet om det, Justin. Han er den eneste jeg fortalte om smykket til. Og det med barndommen. Og nei dette her er ikke Chaz sin feil, jeg fikk han til å sverge på og ikke si en dritt'' sa jeg irritert. ''Mhm. Er ikke sur på Chaz, er bare skuffet over deg.'' sa Justin, og jeg merket det begynte å koke inni meg. Til helvette med at jeg likte han, jeg klarte rett og slett ikke holde kjeft uansett. ''Er du skuffet over meg? Hva tror du jeg er over deg?'' spurte jeg fort. ''Jeg har i hvertfall ikke i det minste holdt noe sånt skjult for deg! Hadde jeg vært deg, så hadde jeg sagt det med engang!'' sa Justin. ''Skal jeg virkelig fortelle deg hvorfor jeg holdt munn? Kanskje det endrer ditt lille syn på meg?'' spurte jeg. 

 

''Ja, det ville vært fint om du gjorde. For jeg vet ikke hva mer jeg skal tro på'' mumlet Justin. Jeg trakk inn pusten fort. ''Greit Justin Drew Bieber, nå skal du få høre fra meg. Etter du hadde flyttet fra meg, gikk jeg rundt med det smykket i år og dager. I håp om at du kanskje en dag ville komme tilbake, eller i det minste lete etter meg. Men jeg var liten da, og tenkte ikke på etternavnet ditt engang, så da Justin Bieber ble kjent over hele verden, og bestevenninen min ble helt Belieber brydde jeg meg ikke. Alt jeg brydde meg om , var å finne MIN Justin, min bestevenn. Og jeg var så utrolig skuffet, Justin. Over at du ikke husket navnet mitt engang! Et lite fornavn. Jeg bare tenkte hvor lite du muligens brydde deg om meg'' sa jeg mens en tåre rant nedover kinnet mitt. ''Det var aldri meningen å glemme deg sånn'' sa Justin fort. ''Likevel. Jeg skulle teste deg. Bare se hvordan du var nå i forskjell til før. Men.. Du var ikke forandret. Du er den samme Justin. Den samme Justin som jeg faktisk var forelsket i'' sa jeg.

 

Tumblr_ly8b6etkoo1r4mt3mo1_400_large

Haha, et bilde av da Justin var liten! Bare fant noe randomt.

 

Men nå må jeg gå! Skal se om jeg får skrevet en del til, siden jeg er veldig sent ute, mehehe..

 

-Rano

One moment will last forever # del 33

 ''Leter du etter noe?'' spurte Justin  sin kalde stemme bak min rygg. ''Faktisk så gjør jeg d-'' men jeg stoppet fort opp da jeg snudde meg, og så Justin med smykket i hånden. Smykket som kunne ødelegge alt mellom oss nå.
____________

Jeg ble så utrolig kald og stivnet fort opp selv til så utrolig mange pluss grader det muligens var. ''Justin...'' var alt jeg klarte å si. Jeg hadde faktisk ikke noen riktige ord som kunne komme ut fra munnen min, for absolutt alt jeg gjorde og hadde gjort var feil. Det var så dumt gjort av meg, og det var akkurat dette Chaz trodde ville skje. Hvorfor hørte jeg ikke på han? Jeg som var fastbestemt på å fortelle han alt? ''SI MEG'' sa Justin med veldig hevet stemme ''-At det ikke er sant. At jeg har gått rundt og grublet skikkelig den siste uken for en grunn. Fortell meg.. Er det virkelig sant? Er du henne?'' spurte Justin. Det så ut til at han skulle sprekke rett og slett, og jeg skjønte jo han godt. Han hadde så rett til å være sur. Jeg turde faktisk ikke nærme meg han for å ta smykket sammen. ''Justin..'' sa jeg atter engang. ''Bare en måte å finne det ut på'' sa Justin irritert og kastet smykket til deg. Han gikk bort mot skuffen sin mens jeg sto helt kaldt på gulvet og livredd. Tenk om han faktisk gikk så langt at han kunne slå meg? Nei seriøst.. jeg tenker for mye. Men ord kunne ikke beskrive hvor dårlig samvittighet jeg hadde. ''Få det smykke'' sa Justin.

 

Jeg nikket og gjorde som han sa. Ga han smykket og han holdt opp sin del av smykket som var et halvt hjerte formet. Han bærte de opp så jeg selv fikk se hvordan han til slutt plasserte smykket sammen. Og akkurat som jeg kunne beskrevet i en film, tror jeg vi begge fikk flashback på akkurat det samme sted og samme tid for over 12 år siden tilbake.

flashback

''Er bare det at vi har vært bestevenner i så lang tid, også skal du flytte'' sa jeg trist. ''Ja vet.. Men jeg har noe til deg, som gjør sånn at du ikke glemmer meg'' sa Justin og tok opp en liten eske. For å være fem år, var han veldig gentleman. Glemmer meg, det som hendte var at Justin faktisk glemte meg. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''

 

''Akkurat som deg, fikk jeg flashback, ikke sant?'' spurte jeg plutselig. For nå, nå turde jeg faktisk å snakke til Justin. Nå fant jeg også ut grunnen min til at jeg hadde gjemt dette for Justin, jeg hadde full rett. ''Ja..'' sa Justin som om han ikke hadde ord i det hele tatt. ''-Hvorfor?'' spurte han meg. ''Hvorfor hva?'' spurte jeg forvirret. Dere vet det øyeblikket hvor dramaet stiger i en film, og du har ordene klar på tungen men klarer ikke å formulere det om til en setning. ''Deg.. det er derfor. Du er grunnen til alt'' sa jeg irritert og merket alt ble skikkelig anspent. ''Hadde du vært en ekte venn for meg i disse dagene, noe som jeg trodde du faktisk var for meg, så hadde du sagt det til meg! Du hadde ikke lekt fake alle gangene og ikke minst løyet til meg. Nå vet jeg faktisk grunnen til at du var så kald mot meg i begynnelsen, og jeg har ikke ord på hvor irritert jeg er akkurat nå. Ikke bare på deg, men helt jævlig på meg selv også. Kan jeg i det hele tatt stole på deg mer!?'' spurte Justin irritert og satt seg sint ned i sengen. Oh no he didn't.. 

Tumblr_lyb62vyuoh1qew3p8o1_500_large

Hva tror dere skjer videre i historien? Hva vil dere at skal skje?

 

Btw. Jeg har sykt mange prøver og innleveringer denne uken. Og enda verre er det at jeg skal på vidergående oppmøte på bhg imorgen, pluss på skolen min på torsdag også. Jeg vet ikke hvor mye tid jeg har til bloggingen, ettersom jeg trener også.. Fml! Men skal prøve :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 32

''Hei.. *dittnavn* '' mumlet Justin skikkelig uinterressert, som om han ikke hadde det minste interresse av å snakke til meg. Jeg så bare rart på han før han snudde seg og gikk mot Chaz og Ryan. Hva var det som feilte han da? For noen minutter siden rett før jeg trente nede i dansesalen så snakket han skikkelig med meg, ikke minst flørtet. ''Gutter, jeg går og legger meg nå. Vil bruke siste dagen min på mye gøy imorgen! Er ikke dere enig?'' ropte jeg ut til guttene. Justin snudde seg mot meg med et skummelt blikk, før han snudde seg mot tv-en sin igjen. ''Jo, hva med å dra til akvariumet? De har sykt mange fine dyr her som de ikke har i Canada'' la Chaz til som et forslag. ''Totally agree! Da blir det akvariet da'' sa jeg fornøyd. ''Hell yeah'' sa Chaz og reiste seg opp til meg for å gi meg en 'high five'. ''Rolig no'' lo Ryan. ''du er med eller hva, Justin?'' spurte Ryan, Justin mens han bare satt der. ''mhm'' mumlet han. Jeg himlet oppgitt med øynene mine før jeg la meg under sengen, bare for å legge meg. Det hadde vært en koselig, og faktisk veldig morsom dag også. Jeg håpet bare Justin ikke skulle være helt mensenunge heller.

 

''God morgen'' sa en stemme. Jeg hadde forventet Justin som bare satt der med det fine smilet sitt som han vanligvis gjorde, men da jeg åpnet øyenlokket mitt så jeg Ryan stråle opp mot meg. ''God morgen'' sa jeg trøtt og la dynen over meg igjen. ''Serriøst, *dittnavn*, du var den første som sov igår, og blir antagelig den siste som våkner.. Jenter ass'' sa Ryan og ristet på hodet. ''Sorry for at jeg er så sykt trøtt da'' mumlet jeg. ''Kom igjen da, vi kan gå ut og spise frokost'' sa Ryan og smilte. ''Du skjønner, Starbucks er jævlig godt'' sa Ryan og gikk vekk fra sengen min. ''Helt enig, ja jeg våkner. Hvor er Chaz og Justin?'' spurte jeg misstenksomt. ''De er ute og surfer. Justin var ikke helt i humør da, men Chaz sin irriterende oppførsel fikk han til å ombestemme seg'' sa Ryan og skiftet t-skjorte. Jeg nikket fort og prøvde å finne noe å ha på meg, da jeg først la merke til at smykket mitt ikke var hvor det skulle være. ''Øhm.. Ryan, Ingen av dere har snoket i kofferten min?'' spurte jeg fort. ''Nope'' sa han ''-men kjapp deg da'' fortsatte han. Jeg nikket fort, det fikk vente. Jeg bare tok ut noe klær og skiftet om før jeg sminket meg lett.

Tumblr_luuyoaouow1r37ytgo1_400_large

 

''Haha, gi deg da.. Du er så morsom'' lo jeg etter at Ryan hadde fortalt tidenes vits. ''Du smigrer meg'' sa Ryan med en slags romantisk kødde stemme. Jeg var faktisk veldig usikker, men jeg lurte på om jeg muligens hadde litt følelser for Ryan også. Jeg virket muligens som den jenten som falt for hvem som helst, men det var bare personligheten. ''Jeg blir i lobbyen jeg, og spiller litt'' mumlet Ryan. Jeg nikket fort og gikk opp i suiten som meg og guttene hadde bodd på denne gøye ferien. Åe, hadde vært et skikkelig minne jeg kom til å huske veldig lenge. Jeg kastet vesken min på sengen og så ut vinduet med den nydeligste utsikten over Bahamas. Et cruiskip hadde akkurat stoppet opp, og jeg kunne se alle turistene i godt humør for en gøy ferie. Jeg kom plutselig på at jeg måtte finne smykket mitt, smarte meg hadde sikkert bare rotet det bort. Så jeg bøyde meg ned forsiktig og begynte å lete. Lenge etter noen stressfulle minutter og hvor klærene lå over alt, spredd på gulvet kunne jeg ikke finne det. Jeg sjekket kofferten enda engang, hvor i alle dager kunne den være? ''Leter du etter noe?'' spurte Justin  sin kalde stemme bak min rygg. ''Faktisk så gjør jeg d-'' men jeg stoppet fort opp da jeg snudde meg, og så Justin med smykket i hånden. Smykket som kunne ødelegge alt mellom oss nå.

1283385040813_f_large

Mehe.. Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano

Sammendrag av 'One moment will last forever'

Noen som ikke har fulgt med på historien som har bedt meg lage sammendrag, så da gjør jeg det.

 

Det handler om deg, du er en 17 år gammel jente som elsker å spille håndball. Din allerbestevennine er Stephanie. Da du engang var i barnehagen, var du bestevennen til selveste Justin Bieber, men Justin måtte flytte fra din by, London, Ontario til Stratford. Men før han reiste, etterlot han deg et smykke som et tegn på deres vennskap. Etter han reiste, tok han aldri kontakt. Selvom du bare var en fem år gammel jente, savnet du han fordeom.

 

12 år senere får du vite at du og moren din skal på ferie sammen med bestekompisen til moren din, aka Jeremy. Han skulle ta med seg sønnen sin og noen av kompisene hannes. Da du først møtte Justin for første gang, fikk du øye på smykket han hadde rundt halsen som du kjente igjen med engang. Dette er en hemmelighet du har holdt for deg selv en veldig god stund, helt til du endelig bestemmer deg for å avsløre det. Problemet er at Justin skulle snoke igjennom sakene dine, da han fant smykket. Og derfor vet Justin hvem du er, men du vet ikke at han vet det.

 

Ellers er du og Chaz bestevenner. Du har opplevd mye rart som ikke er nevnt i historien. Faren din er ikke tilstede grunnen skillsmissing. Ryan kysset deg herom dagen, og har småfølelser for deg, problemet er også det at du ikke liker han, men har småfølelser for Justin. Men Justin snakker også om et lite veddemål som er en mystisk ting i selve historien, mer om den får dere vite senere. 

 

Bare en kort oppsumering. Så dere vet hva som skjer liksom!

 

-Rano

 

 

One moment will last forever # del 31

 ''Ja, hvor ligger den?'' spurte jeg. ''Jeg la den i kofferten til *dittnavn* her om dagen, gadd ikke legge den i min'' sa Chaz fort. Jeg snudde meg mot kofferten til *dittnavn* og begynte å lete. ''Hva faen?'' mumlet jeg lavt og så et sølvsmykke dukke opp helt nederst i kofferten til *dittnavn*. Jeg tok det forsiktig opp..
___________

Mitt synsvinkel:

 

Så herlig det var å trene til noe bra musikk, og styrke.. Jeg kunne kjenne det i armene at jeg ikke hadde trent på en liten stund nå altså. ''Hey'' sa mamma sin stemme ved døren. Jeg snudde meg opp og så min elskede mamma stå der med sin nydeligste blomsterkjole. ''Hei mamma'' sa jeg glad og reiste meg opp. Jeg løp mot henne og ga henne en kjempe stor klem, det føltes bare så utrolig godt. ''Uff, du stinker jo'' lo hun og gjorde en slags håndbevegelse. ''Er det virkelig så rart? Har trent skikkelig styrke! Gleder meg så utrolig til vi kommer tilbake igjen til London, Ontario! aah, skal bli godt å se Stephanie igjen'' sa jeg fornøyd. ''Ja apropos det..'' sa plutselig mamma og fikk et rart ansiksutrykk rundt fjeset sitt. ''Hva er det mamma? Virker som du skal fortelle meg noe jeg ikke kommer til å bli stortsett fornøyd med?'' spurte jeg skremt. ''Ja og Nei.. Så det blir en nja.. Sett deg ned her på madrassen. Vi trenger å snakke litt sammen'' sa mamma plutselig. Jeg nikket og gjorde som hun sa. Du vet den følelsen du får når noen skal fortelle deg noe viktig og alvorlig? Som om man har blitt avslørt etter å ha gjort noe gale? Vel, den følelsen var det hos meg nå.

 

''Så.. Du vet jo at både meg, og deg for den slags skyld, har hatt det litt vanskelig i det siste. Faren din er ikke her lenger, og vi prøver å leve vårt liv'' sa mamma. Jeg nikket meg enig, vi hadde jo ikke hatt det så veldig bra nei. ''-Jeg har hatt mye problemer med jobben, og er jo like før sjefen sier meg opp. Men før det, vil jeg bare si at jeg selv kommer til å si opp. VI har ikke noe vansker med penger, for det har vi. Men jeg har vansker med å holde øye med deg i en så pass stor by. Jeg føler vi ikke får noe spesiell god kontakt sammen'' sa mamma rolig og så på meg. ''Joda mamma, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i deg'' smilte jeg. Mamma så opp på meg. ''Jeg vet det, vennen. Var bare det jeg ville si'' sa hun stille. Jeg så skeptisk på henne, virkelig? var det alt? For når jeg så på henne, virket det som om hun skjulte enormt masse for meg. ''Virkelig?'' spurte jeg fort. ''Ja, gå opp til de andre guttene nå da. Du trenger å bruke litt tid med dem, ettersom vi reiser om to dager'' sa mamma. ''Greit, skal ta meg en dusj først'' mumet jeg og reiste meg opp. ''Den er god, god natt'' sa hun og kysset meg på pannen.

 

Jeg smilte for meg selv, før jeg gikk inn i dusjen. Det var herlig å la det lunkenet vannet renne nedover kroppen min, med tanke på at jeg faktisk hadde hatt en gøy ferie. Jeg lurte nesten på om jeg skulle ha motet til å fortelle Justin om barnehage greiene i morgen, så jeg var fastbestemt på å gjøre det. Og jeg skulle fortelle Chaz det også, så jeg ikke backet ut heller. Jeg gikk ut av dusjen med håret i en sløv dott og en converse mørke blå hettegenser og en kort håndballshorts. Jeg så meg selv i speilet og øvde litt, ettersom det ikke var så mange der. ''Okei Justin.. Først og framst vil jeg bare si.. Nei, faen det funker dårlig'' mumlet jeg for meg selv. Jeg sukket lavt og tok med meg klærene og gikk opp i suiten igjen. ''Hei gutter, hvor er Justin?'' spurte jeg mens jeg var i stort humør. ''Vet ikke, tror han skulle hente litt mat jeg'' mumlet Ryan. Akkurat da han sa det, åpnet døren seg og Justin kom inn. Chaz og Ryan var så opptatt med bilspill at de ikke la merke til det engang. ''Hei Justin!'' sa jeg glad. 

399786_173470646090972_113363518768352_241942_146687379_n_large

Hva tror du skjer?

 

Jeg kan ikke love noe spesiell god historieblogging. Fordi jeg skrev utrolig mange igår! Men jeg tror jeg skal få skrevet flere også.

 

-Rano

One moment will last forever # del 30 - maraton

n tre kvarter, før jeg så Ryan og *dittnavn* komme inn i lobbyen. Ryan sa noe til *dittnavn* før hun kom bort til meg. ''Hei Justin'' sa hun litt rart og så på meg. ''Hey, hva skjer?'' spurte jeg og smilte. ''Årgh.. Tror du jeg er så dum Justin? 'Fordi dan veldig fin jante i bikini. Jeg så tatoveringen din'' sa hun mot meg.

________________

Mitt synsvinkel:
Justin var jo faktisk veldig dum, selvfølgelig kjente jeg han igjen! Bare litt rart at ikke Ryan kjente han igjen da? Men jeg hadde jo faktisk ikke sagt noe til Ryan om det heller. Og jeg hadde vært veldig stille på stranden videre. Kysset som skjedde mellom meg og Ryan skulle aldri skjedd. Jeg liker ikke Ryan. ''Åh.. Ehh. Jeg kan forklare *dittnavn*!'' sa Justin veldig stresset, og jeg bare lo inni meg. Justin trodde sikkert jeg skulle smekke til han eller noe sånt, men neida, jeg syntes det var søtt at han kledde seg ut på den måten. ''Forklar da'' sa jeg og smilte. ''Øh.. Er du ikke sur?'' spurte Justin skeptisk. ''Nope, jeg vil bare høre din unnskyldning om hvorfor du er så søt og følger etter meg'' sa jeg og blunket til han. ''Haha, dust. Neida, joda.. Jeg bare fulgte etter dere på gøy faktisk! For å se hva dere skulle gjøre, og dere..'' Justin svelgte. ''-kysset. Men ja'' sa Justin fort. ''Tnaw, søt dialekt du hadde forresten! Og jeg må rette deg opp, hovedstaten i Danmark er København lillevenn, ikke Bulgaria'' sa jeg og smilte. Justin smilte skikkelig han og, han rødmet også. ''Unnskyld'' sa han og klemte meg. ''Det går fint, Justin'' sa jeg og klemte tilbake. ''Kjærester'' sa Jazmyn.

 

Jeg bare lo forsiktig. ''Så.. Du og Ryan?'' spurte Justin meg mens jeg satt meg ned på gulvet med dem. ''Vi holder ikke på. Kysset bare skjedde liksom. Jeg liker ikke Ryan'' sa jeg og smilte til Justin. ''Okei greit, haha'' lo Justin. ''Hvorfor er det morsomt?'' spurte jeg skeptisk. ''Nesht, vet ikke! Det er bare søtt'' sa Justin og smilte. ''Greit, men jeg går inn i dansesalen og trener litt styrke. Litt viktig siden jeg spiller håndball skjønner du'' sa jeg og smilte. ''Kan jeg ikke bli med?'' spurte Justin. ''Nope, du skal være med Jazmyn, ikke sant Jazmyn?'' spurte jeg og lekte litt med henne. ''Ja, bieber prinsesse'' sa hun og smilte. ''Ser du?'' smilte jeg. ''Åh, greit'' sa Justin oppgitt. Jeg ga han et smil og blunket før jeg gikk mot dansesalen som tilhørte hotellet. Jeg tok på mye musikk, og satte i gang med engang. Nesten to dager igjen til jeg skulle hjem igjen til Canada! Tilbake igjen til Stephanie. Hadde jo vært en helt syk opplevelse å være på selve Bahamas.

 

Justin sitt synsvinkel:
Jeg fikk endelig tatt Jazmyn og Jaxon bort til pappa igjen. Ikke missforstå meg, jeg elsker å være med dem, spesielt siden jeg ikke har så mye fritid til å være med dem, men jeg ville bare slappe av resten av kvelden sammen med mine to unormale kompiser, Ryan og Chaz. ''Hey gutter'' sa jeg og slengte meg på sofaen mens Chaz og Ryan spilte COD. ''Hey Justin, noe nytt?'' spurte Ryan meg, men helt fokusert på tv-skjermen. ''Nehh, ikke noe spess. Var litt med Jazmyn og Jaxon isted'' sa jeg fort og tok litt av popcornet til Chaz. ''Æ, gidder du å hente et håndkle? Jeg tror jeg dusjer'' mumlet Chaz. ''Ja, hvor ligger den?'' spurte jeg. ''Jeg la den i kofferten til *dittnavn* her om dagen, gadd ikke legge den i min'' sa Chaz fort. Jeg snudde meg mot kofferten til *dittnavn* og begynte å lete. ''Hva faen?'' mumlet jeg lavt og så et sølvsmykke dukke opp helt nederst i kofferten til *dittnavn*. Jeg tok det forsiktig opp..

383281_281040791944981_197274640321597_653285_227626825_n_large

Hehehe, da er maratonet avsluttet! OG JUSTIN HAR ENDELIG FUNNET SMYKKET :-) Hva tror du skjer?

 

-Rano

One moment will last forever # del 29 - maraton

 ''Mhm.. Han irriterte faktisk litt meg også. Tror du han er en turist eller noe sånt?'' spurte jeg fort. ''Det får vi finne utav! kom, vi går bort til han'' sa Ryan og la fra seg en chips pose. Jeg la fort fra meg Colaen min og fulgte etter, dette her kom til å bli sykt kleint.
_____________

Justin sitt synsvinkel:

Uff da. Jeg tror jeg hadde sett litt for mye på dem, fordi *dittnavn* snudde seg sånn hele tiden mot meg for å se på meg. Jeg lurte på om hun faktisk kjente meg igjen, fordi hun snudde seg sånn cirka hele tiden! Selv under vannkrigen. Eller så var det det at jeg faktisk glodde noe helt sykt på dem da? Tenk om hun trodde jeg var en evneveik turist? I hvertfall, jeg la meg ned på håndkle for å se på dem spise, helt til Ryan sa noe og de begge reiste seg opp og kom mot meg. Faen, hvorfor akkurat meg? Okei, jeg skjønte jo det da. Ryan så ikke helt fornøyd ut. Hadde de funnet ut at det var meg? Faen heller. Jeg hadde ikke tatt av meg noe som helst av klær, så de kunne ikke kjenne meg igjen ettersom jeg gikk med de sykeste klærene. ''Hallo?'' sa Ryan sin stemme mot meg. Jeg prøvde å forandre stemmen til myyeeee mørkere, og å snakke dårlig engelsk. ''Den hallao'' svarte jeg og smilte dårlig, bare for at de ikke skulle kjenne meg igjen. *dittnavn* så jo selvfølgelig skikkelig skeptisk på meg da. ''Hvorfor driver du å ser på oss hele tiden?'' spurte Ryan meg, okei.. De visste ikke hvem jeg var.

 

''Fordi dan veldig fin jante i bikini'' sa jeg, og *dittnavn* holdte jo selvfølgelig på å le seg ihjel, noe som gjorde at jeg ikke klarte nesten å holde meg. Skjerp deg Justin! sa jeg inni meg. ''Vel, du kjenner ikke henne. Og greit nok at du syntes hun er en fin jente, men av og til blir det veldig ubehagelig for henne.. Og for meg'' sa Ryan fort. Hvorfor i alle dager skulle det bli ubehagelig for Ryan? Det var jo ikke sånn at jeg drev og glodde på han heller. ''Kvifor den ubehagelig for deg? Jai stirre på den jente, ikke på den gutt som deg'' sa jeg fort. Ryan fikk litt pokerface. ''Fordi jeg bryr meg om henne. Hvor er du fra?'' spurte Ryan meg skeptisk. ''Den Bulgaria, hovedstat i den Danmark'' sa jeg og håpet på at det var rett. Jeg hadde aldri vært noe spesielt flink i geografi heller da. ''Okei.. Jeg bryr meg fint lite egentlig. Men håper at du respekterer at vi ikke liker at folk glor. Så skjerp deg. Kom igjen *dittnavn*'' sa Ryan. ''Bai bai'' sa jeg og vinket så t-skjorten min glidde litt opp, jeg fikk bare håpe at hun ikke så noe.

 

Jeg ga opp og bare pakket sakene mine egentlig. Ikke noe mer å gjøre her, men takk Gud for at de ikke så det var meg. For hvis de hadde funnet ut at det var meg, spesielt *dittnavn* ville jeg vært død. Jeg sukket lavt, jeg kokte jo fortsatt inni meg etter at *dittnavn* og Ryan hadde kysset, men likevel fortsatte å ha vannkrig og late som ingenting hadde skjedd. Jeg fikk heller gå hjem og være litt med Jazmyn og Jaxon. ''Hei pappa'' sa jeg og så opp på han. ''hey gutt. Jazmyn har letet etter deg'' sa pappa og pekte mot Jazmyn som lekte på gulvet i lobbyen. ''Vet, jeg går bort til henne nå'' smilte jeg. Jeg satt og lekte med Jazmyn i sånn tre kvarter, før jeg så Ryan og *dittnavn* komme inn i lobbyen. Ryan sa noe til *dittnavn* før hun kom bort til meg. ''Hei Justin'' sa hun litt rart og så på meg. ''Hey, hva skjer?'' spurte jeg og smilte. ''Årgh.. Tror du jeg er så dum Justin? 'Fordi dan veldig fin jante i bikini. Jeg så tatoveringen din'' sa hun mot meg.

Bieber-without-shirt__opt_large

Haha, hva tror du skjer? ;O

 

50 :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 28 - maraton

''Jeg vet det.. Heh, unnskyld'' lo Ryan og smilte til meg. Åe, han var så søt mot meg, bare alle gutter hadde vært sånn gitt! ''Hm.. Greit! Jeg hadde forventet en klem eller noe sånt, men bare vær sånn du'' sutret jeg. Jeg åpnet øynene mine i ett sekund og plutselig traff noen myke lepper meg. Hva var det som skjedde nå?
____________________

Justin sitt synsvinkel:
Jeg skulle til å kjenne på det kalde vannet, bare for å ikke virke helt forever alone hvor jeg lå og solte meg. Jeg gikk mot vannkanten, akkurat sånn som *dittnavn* gjorde, og følte meg nesten litt glad over det at hun ikke kjente meg igjen. Hvorfor var jeg egentlig så dum og fulgte etter henne? Følte meg som den stalkeren! Retteresagt, jeg er den stalkeren. Hun gikk forsiktig ut i vannet, da Ryan plutselig løp i vannet og hun falt under. Hvorfor tenkte jeg ikke på en strandtur med henne? Vel, jeg merket det på en måte koke litt inni meg da jeg så at Ryan fikk lov til å bære henne på den måten. Og i hvertfall det at hun hadde beina hennes rundt hoftene hans som om de var et skikkelig kjærestepar. Nei, Justn.. Ikke tenk sånn! De er jo ikke kjærestepar, i såfall.. Nei.. Hva faen? Kyssa de?

 

ditt synsvinkel:
Jeg følte meg så rar, og jeg tenker Ryan gjorde det også. Hvorfor i alle dager hadde Ryan kysset meg? Hvordan skulle det gå mellom oss nå? Jeg hadde kanskje sett på Ryan som en sykt deilig fyr, men aldri en jeg direkte kunne blitt sammen med eller rote med. Men jeg skulle gjøre alt som sto til for at det ikke skulle bli kleint mellom oss, så jeg fikk Ryan til å slippe meg. ''Haha!'' lo jeg og sprutet masse vann på han. Ryan så nesten forvirret ut, men det varte bare sånn i noen få sekunder før han faktisk spilte med og begynte å sprute mye vann på meg også. Jeg håper selvfølgelig jeg ikke ga han noe feile signaler, i såfall ville det blitt noe veldig dumt og jeg ville levd med dårlig samvittighet for resten av livet! ''Du er faktisk sykt dårlig på vannkrig! omg'' lo jeg og prøvde å løpe vekk fra Ryan litt så jeg ikke skulle drukne helt heller. ''Nesht! Jeg eier jo deg!'' lo Ryan. ''Men du? hvem tror du han dere fyren der borte er? Han har sikkert glodd på oss i sånn flere timer nå! Skummelt..'' mumlet jeg og snudde meg mot en litt høy gutt med de sykeste solbrillene og den sykeste sleiken. ''Vet ikke, skal vi gå bort og spørre?'' spurte Ryan meg litt usikkert. ''Nei ikke med engang'' sa jeg fort, det ville blitt for flaut.

 

Vi fortsatte lenge og bare leke vannkrig, også av og til svømme litt rundt vannet og under vannet. Må bare få sagt det enda engang, Bahamas er elsk! ''Jeg tok faktisk og kjøpte litt mat på markedet før jeg gikk på stranden, vi kan jo sitte og spise litt?'' spurte Ryan meg etter enda en heftig runde med vannkrig. ''Er så sykt med deg'' sa jeg fort. Vi gikk på land og satt oss ned på håndkle. Det var kanskje litt pinlig stillhet sånn av og til, men jeg kunne ikke noe for det. Det var en sånn rar fyr som bare glante på oss sånn hele tiden. ''Nå er det nok altså.. Han dere irriterte meg helt sykt!'' sa Ryan plutselig. Jeg snudde meg og så han fyren, nå lå han faktisk på et håndkle han også og stirret på oss, eller jeg trodde han gjorde det. Var jo helt umulig å se igjennom de svære brillene. ''Mhm.. Han irriterte faktisk litt meg også. Tror du han er en turist eller noe sånt?'' spurte jeg fort. ''Det får vi finne utav! kom, vi går bort til han'' sa Ryan og la fra seg en chips pose. Jeg la fort fra meg Colaen min og fulgte etter, dette her kom til å bli sykt kleint.

Tumblr_lwxs3actuc1r1p64yo1_500_large

Hva tror du skjer? :O

 

50 kommentarer

-Rano

One moment will last forever # del 27 - maraton

Justin sitt synsvinkel:
Ikke faen om den jenten skulle falle for Ryan eller noe sånt. Jeg måtte jo selvfølgelig være like slu som henne av og til, så jeg skiftet fort om til en fotballshorts. Jeg tok på meg noen svære solbriller, som så vidt ut til å kjenne meg igjen. Jeg hadde også tatt håret i sleik noe jeg ALDRI hadde gjort før, og alt var perfekt. Nå skulle jeg følge etter dem begge to, haha, jeg er så rar.
____________________

Ditt synsvinkel:
Jeg smilte og var veldig blid. ''Hei Ryan!'' sa jeg fornøyd. ''Hallao! Du ser bra ut'' sa Ryan og smilte. Jeg smilte og ga han en fort klem. ''Tusentakk Ryan, du ser ikke så verst ut du heller'' sa jeg i stort humør. ''Takk! Ikke at det jeg går i er så spesielt da'' fniste Ryan. Helt enig egentlig, han gikk jo bare i en basketball shorts og t-skjorte. Og av en rar grunn, så var det nesten ingen på stranden her. ''Jaja! Men det første jeg skal gjøre, er å bli tan, aka brun! For jeg er så blek at det er skummelt'' mumlet Ryan og dro av seg t-skjorten. Og atter engang, var jeg alt for svak, så jeg endte opp med å sitte der og se på den deilige magen til Ryan. Om Justin sin var deilige? Ja. Men likevel.. ''Jeg joiner deg! hadde vært digg å bli sykt brun.. Stephanie blir alltid så mye brunere enn meg når hun er på ferie'' mumlet jeg og dro av meg kjolen, så jeg sto i en svart Victoria Secret bikini. ''wow'' lo Ryan. ''Ikke, det er creepy når folk stirrer på kroppen min'' sa jeg og prøvde å holde meg litt rundt. ''Nesht, ikke når den ser bra ut'' sa Ryan og la seg ned på håndkle sitt. Jeg la håndkle mitt rett ved siden av hannes også, og nå lot jeg den stekende solen bare steke på meg. Brun var akkurat det jeg skulle bli.

 

Justin sitt synsvinkel:
Okei, de hadde ikke gjort noe spesielt egentlig. Pokker at det var så få på stranden! Og heldigvis hadde ingen lagt merke til meg. Jeg kjente ikke meg selv igjen heller.. Jeg gikk jo faktisk med noen sykt rare klær, så det med at jeg skulle være redd for at de skulle legge merke til meg, var det siste jeg tenkte på faktisk. Men jeg la meg ned på et håndkle og bare holdt øye med dem. De så ut til å snakke, og Gud som jeg var nysjerrig på hva det var de snakket om. Det skulle vært meg jo, damn for en kropp hun hadde!

 

mitt synsvinkel:
''Æsj, nå orker jeg ikke mer!'' klaget jeg og reiste meg opp. Jeg hadde sikkert ligget der med Ryan i stekende sol i over to timer, og om jeg ikke var brun så vet jeg ikke hva som feiler pigmentene mine! ''Det skjønner jeg godt, tror nok vi begge har fått skikkelig farge nå altså, i hvertfall deg'' sa Ryan litt flørtende. ''Okei, good! Vi har jo faktisk ligget der i sånn to timer, jeg tror jeg går og kjenner på vannet'' sa jeg fort.

 

Jeg løp igjennom den myke, og varme sanden. Det at vannet var alt for kaldt skulle ikke forundre meg ettersom jeg føler jeg har ligget inni et rom med over 90 grader. Sakte kjente jeg den passe kalde vannet treffe gjennom tærene mine. Jeg prøvde faktisk å gå uti, og det ble bare mindre kaldt. ''JEG KOMMER!'' ropte Ryan og løp i vannet så det sprudlet som bare det, og jeg faktisk falt helt under vann. Jeg følte meg så kald, men ble fort vandt til temperaturen. ''Æææ, fuck deg Ryan!'' lo jeg da jeg kom opp til overflaten. ''Unnskyld, kom her!'' sa Ryan og bærte meg opp, så beina mine gikk rundt hoftene hannes. Og hendene mine holdt rundtnakken. ''Jeg fortjener en unnskyldning!'' insisterte jeg. ''Jeg vet det.. Heh, unnskyld'' lo Ryan og smilte til meg. Åe, han var så søt mot meg, bare alle gutter hadde vært sånn gitt! ''Hm.. Greit! Jeg hadde forventet en klem eller noe sånt, men bare vær sånn du'' sutret jeg. Jeg åpnet øynene mine i ett sekund og plutselig traff noen myke lepper meg. Hva var det som skjedde nå?

Justin-bieber-010612a-2_large

Hva tror du skjer? :O

 

-Rano

One moment will last forever # del 26 - maraton

 ''Det er skuff. En hver jente her på kloden ville vært våken påg-'' ''-Men jeg er ikke den jenten'' sa jeg og blunket til han litt flørtende, før jeg gikk inn på badet. Justin så jo nesten litt forvirret ut da jeg kom ut av badet. ''Hva mente du med det du sa isted?'' spurte Justin meg overrasket. ''At jeg er veldig hard to get'' sa jeg flørtende, men veldig stille.
________________

Enten er jeg den dummeste jenten på denne jord, eller så bare liker jeg å flørte. Vi holdt jo ikke på, det er det verste? Men jeg var jo fortsatt små keen på Justin altså! Jeg bare håpet han muligens var det med meg også, men vi får se da. Jeg la meg godt til rette i sengen, men fikk ikke lett sove siden guttene bråkte så pass mye. Jeg lukket øynene og latet som jeg sov egentlig, så jeg tenkte at guttene trodde jeg sov. ''Har hun sovnet?'' spurte Ryan meg fort da han snudde seg og så på meg. Jeg lagde litt sovelyder, så det hørtes ut som jeg sov. ''Ja jeg tror det.. Haha, hvem skulle trodd at jenter snorker så mye? Hun er søt da'' lo Justin. ''Gi dere da! Hun er akkurat som meg. '' lo Chaz. ''Skulle det være positivt eller negativt?'' spurte Ryan skeptisk. ''Jeg vet faktisk ikke'' sa Chaz og så dumt i luften. Jeg hadde jo faktisk håpet de snakket om meg. ''Men jeg får legge meg da.. God natt'' sa Ryan og la seg ned i sengen sin. Jeg bare smilte for meg selv og sovnet stille inn i drømmeland.

 

''God morgen solstråle'' sa Justin sin stemme. Jeg snudde meg og la hendene mine over ansiktet. ''Må du virkelig vekke meg sånn vær gang?'' spurte jeg irritert, og la dynen over meg. ''Jepp.. Sorry! Er bare så søtt og se deg sove'' fniste Justin og reiste seg opp. ''Positivt eller negativt?'' spurte jeg skeptisk og fikset litt på håret mitt. ''Positive er at du ser veldig søt ut.. Negative er at du snorker verre enn Chaz! I hvertfall en liten stund igår kveld'' lo Justin. Jeg smilte lurt. ''Bare så du vet det, så sov jeg ikke. Jeg latet som'' smilte jeg uskyldig. ''Gjorde du faen meg ikke'' sa Justin bestemt. '' Å nei? Virkelig? hvem skulle trodd at jenter snorker så mye? Hun er søt da'' alltid like gøyt å etterligne Justin. Han stivnet fort. ''Fuck deg da! Du er så slu'' sa Justin og dro av seg t-skjorten, og jeg som vanlig er jo helt gal etter fine mager, og det å se Justin sin var veldig spesielt. ''Ey, det der er creepy! Men er veldig søtt at du liker den'' sa Justin flørtende. ''Pøhh.. jeg liker den ikke. Skulle bare dømme, og se om den muligens var finere enn Ryan sin'' lo jeg. ''Og hva var svaret da?'' spurte Justin. ''Det får du finne ut senere'' smilte jeg søtt.

 

Tumblr_leo819mlzn1qa0rwko1_400_large

Håret mitt hadde fått utrolig fint fall mens jeg hadde lagt meg til å sove. Jeg pakket sammen baggen min og tok med alt jeg trengte til stranden. Jeg gledet meg faktisk til å bruke noen timer på Ryan, siden jeg var blitt så glad i han. ''Hvor skal du?'' spurte Justin meg fort da jeg gikk ut døren. ''Jeg skulle møte Ryan på stranden for 5 minutter siden. Har brukt en hel dag på deg, Chaz, og nå er det tid til Ryan'' blunket jeg. ''Åja. vel, du får kose deg da! Selvom det hadde blitt bedre om du hadde joinet meg for en iskrem og fortalt meg hvor mye du likte sixpacken min'' sa Justin fort. ''Er lov å drømme din teiting'' lo jeg og gikk ut døren.

 

Justin sitt synsvinkel:
Ikke faen om den jenten skulle falle for Ryan eller noe sånt. Jeg måtte jo selvfølgelig være like slu som henne av og til, så jeg skiftet fort om til en fotballshorts. Jeg tok på meg noen svære solbriller, som så vidt ut til å kjenne meg igjen. Jeg hadde også tatt håret i sleik, og alt var perfekt. Nå skulle jeg følge etter dem begge to, haha, jeg er så rar.

 Tumblr_ly5fhpid6z1r4ikqwo1_500_large

Hva tror du skjer? :O

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 25 - maraton

Justin?'' spurte Ryan meg raskt, så jeg nesten ikke klarte å tolke hva han spurte om. ''Spørr igjen?'' sa jeg forvirret. ''Liker du Justin?'' spurte han meg, og pustet fort ut som om han hadde trekket inn pusten i evigheter. Jeg så rart opp på han, skulle jeg være ærlig? Nei.. Det kunne jeg ikke. Det ville ødelagt alt! Og forresten, så likte jeg jo han ikke. Jeg tenker jeg var mer små keen på han. ''Nei Ryan'' smilte jeg. Ryan så nesten litt rar ut. ''Er du sikker? Fordi.. Dere virket søren meg som et par på båten'' sa Ryan fort og lente seg tilbake på sofaen.

 

''Jeg vet ikke helt egentlig. Jeg liker han ikke Ryan, og jeg bare føler meg så.. Nærmt dere. Jeg kan liksom gjøre så mye med dere uten at jeg tenker på det med å være kjærester'' løy jeg. Ryan så nesten litt skuffet ut. ''Åja, føler vi har mistet kontakten litt.. Altså, ikke at vi har kjent hverandre sånn alt for lenge da, men jeg tror du forstår hva jeg mener'' sa Ryan fort. ''Det gjør jeg, Ryan. Og beklager for det! Er bare så mye som har skjedd i tankene mine. Hva om vi finner på noe gøyt i morgen? En tur innom hovedgatene? Eller stranden?'' spurte jeg bare for å gjøre han glad. ''Det kan du bestemme selv'' sa Ryan og reiste seg opp. ''Jeg tenker en tur på stranden hadde vært koselig'' sa jeg fort. ''Greit, jeg er med! For jeg er nemlig nødt til å fortelle deg noe i morgen'' smilte Ryan til meg. ''Nå ble jeg nesten veldig nysjerrig'' fniste jeg og reiste meg opp jeg også. ''Du får vel vente til i morgen og se!'' lo Ryan. Jeg nikket meg enig med engang.

 

Jeg ga Ryan et fort smil, før jeg hoppet oppå ryggen hannes. ''Siden du først er så heldig og skal være med meg, kan du bære meg opp i suiten'' fniste jeg. ''Med glede!'' ropte Ryan og løp opp trappene, så fort at han faktisk ble helt andpusten da vi kom opp i tredje etasje. ''Jeg er da ikke så tung?'' spurte jeg og hoppet av ryggen. ''Nesht! bare jeg som ikke har trent på år og dager'' lo Ryan, men fortsatt veldig andpusten. Jeg nikket fort og åpnet døren til suiten vår. Justin og Chaz satt og så på TV, smallville faktisk. ''God natt gutter, jeg gidder seriøst ikke være våken lenger'' mumlet jeg og gikk bort til kofferten min. ''Det er skuff. En hver jente her på kloden ville vært våken påg-'' ''-Men jeg er ikke den jenten'' sa jeg og blunket til han litt flørtende, før jeg gikk inn på badet. Justin så jo nesten litt forvirret ut da jeg kom ut av badet. ''Hva mente du med det du sa isted?'' spurte Justin meg overrasket. ''At jeg er veldig hard to get'' sa jeg flørtende, men veldig stille.

319932_250838211641289_177619445629833_713713_800287749_n_large

Heh..

 

 48 kommentarer..

 

-Rano

One moment will last forever # del 24 - maraton

 ''Hei Justin, du skal vite det at-'' ''-Nei, *dittnavn*! La meg snakke for engangsskyld. Hvorfor var du så frekk med meg? Det sårte meg faktisk helt sykt at du sa du angret på at du ble med på båtturen.. Tenk om jeg faktisk hadde -..'' 
__________

''Tenk om jeg faktisk hadde blitt glad for å bli enda mer kjent med deg? Jeg føler du bare driter totalt i meg, er du egentlig en hater? Men bare har holdt kjeft om det?'' spurte Justin. Jeg merket nesten at han virket irritert på meg, og jeg skjønte han egentlig godt, men han skulle ha hørt på meg også, for hvis han gjorde hadde han visst at han tolket feil. Jeg trakk inn pusten. ''Justin, jeg tror nok du missforstår veldig. Og da mener jeg veldig. For og si det sånn, hadde jeg vært hater hadde jeg aldri i livet mitt giddet å være med deg! Og, jeg ville aldri kysset deg, eller blitt med på denne båtturen. Da jeg spurte meg selv hvorfor jeg var med på denne båtturen, mente jeg selvfølgelig på grunn av han eklingen som bare kjørte fra oss! Aldri noe vondt ment mot deg, for jeg likte det faktisk. Og syntes det var kjempe koselig.. Så det at du ikke hørte på meg, det sårte meg en del'' jeg passet på å snakke litt lavt så verken mamma, Jeremy, Chaz eller Ryan hørte etter, men av og til snudde de seg for å se på oss. Justin fikk nesten et uskyldig fjes nå, som om han hadde dårlig samvittighet. ''Faen'' mumlet han irritert.

 

''Går det bra?'' spurte jeg og la hånden min på låret hannes, og med engang hånden min traff låret, snudde han seg og så opp på meg. ''Ja. Med meg ja, men faen jeg har dårlig samvittighet. Herregud, at jeg kunne være så dum'' sa Justin og pakket fjeset sitt i hendene sine. Gud så skjønt det var når han var litt sur på seg selv. ''Du trenger ikke ha dårlig samvittighet! Det var faktisk min feil.. Jeg skulle aldri ha sagt det på den måten om du skjønner. Liksom.. Jeg vet jeg har vært frekk mot deg, og det har vært en liten grunn til det. Men akkurat den grunnen får du ikke vite helt enda'' sa jeg og smilte. ''Er det noe jeg har gjort?'' spurte Justin. ''Nei'' løy jeg. Selvfølgelig var det noe han hadde gjort, men det var ikke med vilje engang fra hannes side! ''Okei, good'' sa Justin og endelig fikk et smil om fjeset sitt. Han tok hendene sine og flettet fingrene sine inn i dine, mens jeg forsiktig la hodet mitt ned på skulderen hans. Fint øyeblikk mens vinden føk gjennom håret mitt. Og jeg angret definitivt ikke på at jeg kom til Bahamas sammen med Justin og gjengen. Det fikk meg faktisk mer tilknyttet til dem, og spesielt mamma. Siden før var jeg veldig ulydig.

 

''Vi er framme'' sa Jeremy og gikk bort mot kaien. Jeg smilte og reiste meg opp. Båtturen hadde gått mye kortere enn sist gang, mest fordi Chaz og Jeremy underholdte oss med mye rart, så vi satt og lo under hele turen. Jeg vet ikke helt med Justin, men jeg følte meg mer knyttet til han. Om det var et gammelt 'bestfriend' moment, så vet ikke jeg. Kanskje det også var gamle følelser? Eller nye? Ikke vet jeg. ''Sånn, da går vi hjemover. Det begynner å bli sent. Jeg tenker vi er nødt til å bruke de siste to til tre dagene på å kose oss mye sammen'' sa mamma og holdt rundt meg. ''Jepp, har vært en gøy ferie da! Litt deilig å komme seg vekk fra paparazzier og sånt siden de ikke har tilgang til øyen. Men det er alltid noen som skal ødelegge uansett'' sa Justin mens vi gikk inn mot lobbyen. ''Jeg tror jeg blir her litt'' sa jeg og satt meg ned på sofaen. Justin, Chaz, mamma, Jeremy, Jazmyn og Jaxon gikk opp til suitene og rommene, mens meg og Ryan ble igjen. ''Du trengte ikke å bli igjen hvis du ikke ville'' smilte jeg. ''Hva om jeg ville da?'' spurte han meg og smilte. ''Da så'' fniste jeg. Ryan gikk fra et lite smil om munnen, til et litt alvorlig uttrykk. ''Kan jeg spørre deg om noe? Og jeg håper du svarer helt ærlig på dette da'' spurte Ryan meg.

 Tumblr_ly4mxgp3u21qklfv8o1_500_large

 

46 kommentarer :D

 

-Rano

One moment will last forever # del 23 - maraton

Selvom jeg egentlig følte jeg kjente Justin alt for godt. ''Men serriøst, jeg er en flink basketball spiller!'' lo Justin mens vi arm i arm gikk for å se om båten var der. ''Burde ikke han mannen vært her nå?'' spurte jeg og så meg rundt. ''Jo.. Egentlig for faktik femten minutter siden..'' sa Justin og så litt urolig på meg.
_______________________

''Kødder du med meg? Hvis vi må bli igjen her.. Så dør jeg!'' sa jeg irritert. ''Jeg skjønner, omg.. Jeg blir sur! Han svindlet meg'' sa Justin irritert og sparket i en stein. ''Da får vi nesten bare vente her.. Herregud, hvis ikke svømmer jeg over der'' sa jeg surt. ''Det er haier her, sånn til informasjon'' mumlet Justin. ''Enda bedre..'' nølte jeg irritert. ''hvorfor ble jeg egentlig med på den dumme båtturen?'' sa jeg irritert og satt meg ned. ''Fordi jeg ville gjøre deg glad? Tusentakk da'' sa Justin irritert og gikk vekk fra meg. Ops, jeg hadde nettopp vært frekk, men det var ikke ment mot Justin. ''Justin!'' ropte jeg. Men han ga meg ikke noe svar, og i verste tilfellet var at jeg faktisk ikke kunne se han heller. ''Fuck my life..'' mumlet jeg irritert og satt meg ned for å heller vente og se om han dukket opp. Noen få sekunder ble om til minutter, og de minuttene føltes faktisk ut som evighet for meg. Men da jeg sjekket klokken var den ikke gått mer enn tjue minutter. ''JUSTIN!'' ropte jeg flere ganger og fikk faktisk null svar. ''Jævla dritt'' sa jeg irritert. Men akkurat da jeg sa det, hørte jeg en motor lyd litt lenger bortenifra.

 

På grunn av at det hadde blitt litt mørkt kunne jeg ikke se stort, men to lys helt utifra havet kom mot meg og ble større og større. ''*DITTNAVN*, JUSTIN'' hørte vi stemmer si, og takk og lov for at det var en båt. Båten var mye større enn den meg og Justin hadde kjørt med hit, så jeg var utrolig glad for den så i hvertfall litt trygg ut. ''CHAZ!'' ropte jeg og løp rett i armene på Chaz som sto der livredd. ''OMG, hvor faen ble det av dere!?'' ropte Ryan som hoppet ut av båten. ''RYAN!'' ropte jeg og klemte han også, som om alt ble bedre. Han var så gentleman og klemte tilbake, hardt også. Jeg følte meg bare så trygg nå. ''Kjære deg! Ahh,*dittnavn* min lille jente!'' ropte mamma og kom løpende ut av båten. ''Hvordan fant dere oss!?'' spurte jeg overrasket. ''Justin har sånn greie på iphonen hvor vi kan spore opp. Litt vanskelig å forklare, hvor er han!?'' spurte Chaz fort. ''Jeg vet ikke! Han missforsto noe jeg sa, også stakk han avgårde. Og båt mannen bare kjørte fra oss, for en ekling!'' sutret jeg. ''Flaks vi fant deg da, nå må vi finne Justin'' sa Jeremy stresset. Jeg gikk på båten sammen med resten. Jazmyn og Jaxon satt inne i en liten mini stue og lekte med lego.

 

''Slapp av, du er i trygge hender nå'' sa Ryan sin mørke stemme i øret mitt etter jeg hadde klemt han for tredje gang. ''Håper det..'' mumlet jeg lavt. ''Her er han, jeg fant han!'' sa Jeremy og kom på båten. Justin kom bak han, ikke med verdens snilleste ansiktsutrykk akkurat, og jeg merket den dårlige samvittigheten komme fram. ''Hva skjer med dere?'' spurte Chaz mens meg og Chaz gikk litt lenger bort fra dem. Jeg fortalte han den lille episoden, og Chaz nikket seg enig med at det var dumt sagt av deg. ''Heh, jeg trengte litt medfølelse nå altså'' sa jeg og dyttet i Chaz litt. ''Sorry ass'' sa Chaz. ''-Skal bare hente meg en Coke. Jeg nikket fort mens Chaz forsvant. Justin fikk øye på at Chaz forsvant, og da kom han bortover mot meg. ''Hei Justin, du skal vite det at-'' ''-Nei, *dittnavn*! La meg snakke for engangsskyld. Hvorfor var du så frekk med meg? Det sårte meg faktisk helt sykt at du sa du angret på at du ble med på båtturen.. Tenk om jeg faktisk hadde -..'' 

254691_263247470368467_100000496484741_1070181_5905745_n_large

Hva tror du Justin skal si?

IKKE glem konkurransen http://jdbnorway.blogg.no/1327140481_konkurranse.html#comment-82879384

 

44 kommentarer!

 

-Rano

 

One moment will last forever # del 22 - maraton

''Ja kanskje de ja, men ikke meg'' sa jeg, Justin så nesten litt skuffet ut. ''Jeg bare kødder med deg, Justin. Så pass.. Jeg er glad for å være her med deg'' sa jeg og smilte. ''Okei, bra. For jeg og er glad for å være her med deg'' sa Justin og smilte. Vi var vel sånn cirka veldig nære hverandre, men ikke så nære til å kysse. ''Her er vi'' sa mannen, og jeg snudde meg og så på det Justin skulle vise meg. ''Wow'' sa jeg.
___________________

 Tumblr_lxt821dnrn1r19kzbo1_500_large

''Det var jo dødsfint her!'' sa jeg og gikk ut av båten som mannen hadde stoppet litt lenger bortenfor. ''Jeg vet! jeg har vært her en gang før, og det var for en god stund siden.. Jeg forelsket meg i stedet meg engang'' sa Justin og hoppet ut av båten så shorten hannes nesten fløy opp. ''Det var jo faktisk sykt fin.. Og vannet, det er så friskt og kaldt!'' sa jeg overrasket. ''Er ikke så mange som vet om stedet vet du'' sa Justin og smilte. Han la armen sin rundt midjen min mens vi forsiktig spaserte over de tynne steinene. ''Bare kom tilbake innen en time'' sa Justin og smilte til mannen. Han ga en tommelopp, og Justin hadde faktisk betalt fyren over fem hundre dollar for en så liten båttur. ''Wow'' var alt jeg hadde å si. ''Hehe, du er litt søt når du er sjokkert altså'' fniste Justin. ''Du er litt søt når du viser meg sånne steder'' sa jeg og rødmet litt. Vi bestemte oss for å sitte ved kanten litt lenger borte, og bare snakke og slappe av. Jeg la beina mine forsiktig ned i vannet selvom det var kaldt, men jeg ble fort vandt til kulden siden været var så pass varmt.

 

''Så.. Etter ferien.. Så kommer vi kanskje ikke til å snakke så mye med hverandre?'' Justin tok opp det emnet jeg egentlig ikke ville høre. ''Det er faktisk litt trist ja, at jeg ikke får snakket så veldig mye med deg, Chaz og Ryan mer. Har liksom blitt så glad i dere på sånn bare en uke!'' sa jeg og smilte mens jeg så ned på beina mine. ''Kan du ikke se på meg når du sier det?'' spurte Justin meg søtt. Jeg så fort opp og rett inn i øynene hans som fikk en helt annen farge på grunn av solen. ''Jeg har blitt glad i dere på så kort tid!'' sa jeg, denne gangen enda mer tydelig og med mer innlevelse. ''Sånn, det var bedre'' sa Justin fornøyd. ''Hah, du er så rar. Kommer nesten til å savne deg'' smilte jeg søtt, og merket jeg rødmet litt. ''Nesten til å savne meg? det var nesten litt skuff å høre! Jeg forventet noe som at du elsker meg og at du aldri vil gi slipp på meg'' fniste Justin, han mente jo ironisk da. ''Så pass, Justin!'' lo jeg. ''Bare kødder med deg, har blitt glad i deg også'' sa Justin. Jeg ga han et lite søtt smil, før jeg lente hodet mitt sakte på skuldrene hannes. ''Fint øyeblikk, vi bør nesten ta bilde av det'' sa Justin og tok ut iphonen. ''Nei takk, jeg vil helst ikke få sånn hundre tusen folk etter meg fordi jeg tok bilde med deg'' sa jeg og trakk meg litt unna.

 

''Slapp av da, belieberne er jo ikke sånn! I hvertfall ikke ekte beliebers.'' sa Justin fort. ''Greit, du er flink til å overtale meg'' smilte jeg. Justin ga bare et søtt smil og tok et bilde. ''Jeg legger ut på instagram! Sånn at heeeleee verden kan se at vi er her'' sa Justin. Jeg satt og så på mens han la ut bilde på instagram. 'Chilling with my bestie. I know you love me *dittnavn* <3' skrev han. ''Men det er jo ikke internett her?'' spurte jeg skeptisk. ''Bare lagrer den i utkast da, så publiserer jeg når vi er tilbake igjen. ''Er jo lov å drømme'' fniste jeg og reiste meg opp. Vi endte opp med å sitte veldig lenge og snakke, og bare bli enda mer kjent. Selvom jeg egentlig følte jeg kjente Justin alt for godt. ''Men serriøst, jeg er en flink basketball spiller!'' lo Justin mens vi arm i arm gikk for å se om båten var der. ''Burde ikke han mannen vært her nå?'' spurte jeg og så meg rundt. ''Jo.. Egentlig for faktik femten minutter siden..'' sa Justin og så litt urolig på meg.

Tumblr_ly40qxbivf1r0vzmeo1_500_large

42 kommentarer.

Som sagt, dere må gi meg litt tid.. Mehe :) 

 

Jeg avslutter maraton cirka kl. 18-19! Siden dere får sykt mange deler :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 21 - maraton

 

''Hvorfor er vi på en strand egentlig?'' spurte jeg og så rart på Justin. ''Det er ikke her vi skal være.. Se der'' sa Justin og pekte mot en strandkai. ''Jeg har aldri lagt merke til at det har vært så mange båter her'' sa jeg glad mens vi gikk på en slags bro. ''Har du ikke? Vel.. Gled deg, for nå skal vi på båttur'' sa Justin og smilte. ''Båttur? Er du helt gal?'' spurte jeg litt nervøst. ''Slapp av, det er ikke jeg som skal kjøre båten. Jeg skal vise deg noe kult som er på andre siden av stranden, men siden det tar så utrolig lang tid å gå, og jeg ikke gidder å ta taxi, tar vi båt! Bare for å gjøre alt bedre'' sa Justin glad. Han ga meg et søtt smil som gjorde at jeg bare måtte smile tilbake. ''Du er full av overraskelser'' sa jeg og smilte forsiktig til han.

 

''Det er mye rart du ikke vet om meg altså'' sa Justin og la armen sin rundt meg mens vi gikk mot en helt tilfeldig båt. ''Hey, vi har leid denne båten'' sa Justin og smilte. ''Åja, ja du er Justin Bieberrrr'' sa en gammel mann og smilte mot Justin. Han stresset litt med å si etternavnet, men det var litt skjønt og da. ''Ja, vi skal på andre siden av stranden, hvor lang tid tenker du det vil ta?'' spurte Justin mannen. ''Kommer annpå hva kjæresten din tenker'' sa mannen og ga et litt ekkelt smil mot Justin. ''Vi er ikke sammen'' sa jeg fort. ''Greit, gå på båten da'' sa mannen.

Tumblr_lok7jrmzoj1qbxvpqo1_1280_large

''Sitt med meg da'' sa Justin og smilte til meg etter at jeg hadde sittet meg et lite stykke fra han. Av en rar grunn ville jeg ikke nærme meg han, gamle barndomsfølelser gikk faktisk veldig inn på meg. ''Greit da'' jeg reiste meg forsiktig opp og satt meg ned ved siden av Justin som satt på en liten mini sofa som tilhørte båten. Båten var ikke helt til å skryte av, men den var veldig koselig, og fin utsikt hadde vi. Justin fikk meg til å sitte tett inntil han, også la han armen sin rundt meg. Det å få vinden til å treffe ansiktet mitt var en god følelse siden det var så pass varmt.

 

''Så, liker du det så langt?'' spurte Justin. ''Jepp, men hva mener du med så langt?'' spurte jeg litt nysjerrig. ''Fordi jeg har ikke vist deg det egentlige'' sa Justin glad. ''Raring'' fniste jeg. ''Nesht, det er bare meg vet du. Justin'' sa Justin og smilte. ''Å, du er så gentleman'' sa jeg ironisk. ''Ey! En hver jente her på denne kloden ville elsket å sitte her på båten sammen med meg, spesielt siden jeg har armen min rundt jenta'' sa Justin og følte seg nesten litt fornærmet, på en tullemåte så klart. ''Ja kanskje de ja, men ikke meg'' sa jeg, Justin så nesten litt skuffet ut. ''Jeg bare kødder med deg, Justin. Så pass.. Jeg er glad for å være her med deg'' sa jeg og smilte. ''Okei, bra. For jeg og er glad for å være her med deg'' sa Justin og smilte. Vi var vel sånn cirka veldig nære hverandre, men ikke så nære til å kysse. ''Her er vi'' sa mannen, og jeg snudde meg og så på det Justin skulle vise meg. ''Wow'' sa jeg.

Hva tror du det er?

 

40 kommentarer, og ny del kommer ut. Kommentarene øker med 2!

 

Husk at dere må gi meg litt tid til å skrive også. Tar så jækli lang tid av og til.

-Rano

One moment will last forever # del 20

 ''Den var fin!'' sa mamma og holdt oppe en svart kjole. ''jeg tror jeg prøver den, bare vent her'' sa hun og smilte. ''Okei'' sa jeg rolig og prøvde å finne litt fine klær til meg selv, helt til jeg kjente mobilen min vibrerte. 'Vi må snakke. Veldig viktig. Ring meg, har ikke penger på mobilen, hehe :p -Chaz<3' sto det.
_________________

 Jeg så litt på skjermen, før jeg tok den opp og ringte Chaz. ''Hei hva skjer?'' spurte jeg mens jeg så på en blå topp som var veldig fin. ''Jo.. Ehm.. Justin, han driver og snakker om barndomsminnene han hadde med deg hele tiden. Og han sa også at han selv ikke visste hvordan han kom til å reagere når han først.. Fant deg. Problemet er at jeg så vidt klarer å holde kjeft om det, og jeg lagde så sykt mange grimaser! Jeremy trodde i et øyeblikk at jeg hadde fått en eller annen slags form for sykdom, men jeg sa bare jeg hadde vondt i magen som unnskyldning. Fuck deg assa!'' sa Chaz i telefonen. Jeg lo som bare det, jeg kunne jo nesten se for meg Chaz sine morsomme ansiktsutrykker. ''Ikke le din biatch. Men det var en ting jeg skulle be deg om, og det var veldig viktig. Når du først endelig har skjerpet deg skikkelig og fått det ut til Justin, må du IKKE si at jeg visste det fra før. Justin kommer sikkert til å drepe meg, noe han ofte gjør!'' sa Chaz helt alvorlig. Jeg tok meg sammen. ''Greit Chaz, jeg lover å ikke si det til han. Men jeg må nesten legge på nå, vi snakkes'' mumlet jeg og stresset siden jeg hadde flere ting jeg bærte på. ''Snakkes'' sa Chaz fort og la på.

 

 

''Hvem var det vennen?'' spurte mamma etter jeg la fra meg telefonen i lommen. ''Chaz, han skulle si meg noe viktig'' sa jeg og smilte. ''Aw, han klarer jo seg ikke uten deg! Sikker på at han ikke liker deg?'' spurte mamma skeptisk. ''Kan du slutte mamma? Ja jeg er sikker! Noe viktige greier han skulle fortelle meg'' smilte jeg søtt. ''Greit da. Jeg gir meg! Men du skal si til meg når du får deg en kjæreste, elsker å plage deg for det'' lo hun mens vi gikk mot kassen. ''Du gjør vel det'' nølte jeg. Vi gikk igjennom flere butikker som det var sjeldent av i Canada, men siden jeg elsket shopping endte jeg opp med flere klesplagg, og gjorde virkelig et bra innkjøp. ''Du har vel noen fine klær du kan vise til Stephanie nå da!'' sa moren din stolt. ''Ja, hun kjøper alltid så sykt mye fint hver gang hun er på ferie, nå får hun endelig litt hevn'' sa jeg fornøyd og bærte på posene mine. Klokken var kun fire da vi kom fram til hotellet, og resten av guttene hadde ikke komt hjem enda, så jeg tok på fullguffe med musikk og danset mens jeg fikset de nye klærene mine inn i kofferten.

Tumblr_lkh4l8z09o1qhkn2ro1_400_large

''Haha wow'' lo Justin, jeg kvapp om og snudde meg. Der sto både Justin, Ryan og Chaz smilende. Ryan med et blått og gult surfebrett. ''Hva faen? Hvor lenge har dere stått der mens jeg har danset!?'' spurte jeg litt irritert. Justin bare gliste, og Chaz var helt tomatrød. ''Bare sånn 20 sekunder.. Helt målløs jeg! Håndballproff, og nå dette?'' lo Ryan. ''Ha-ha, veldig morsomt'' sa jeg ironisk og la hendene mine på hoften min. ''Jeje, kom igjen Chaz. Bowling no!'' ropte Ryan og la fra seg surfebrettet på rommet, mens begge løp ut døren. ''Gutter..'' mumlet jeg og ristet på hodet mens jeg snudde meg mot kofferten. ''Kom igjen, skift! jeg sa vi skulle være med hverandre idag, og derfor har jeg noe jeg vil vise deg''  sa Justin fornøyd. ''Vise meg?'' spurte jeg misstenksomt. ''Jepp, jeg tror du kanskje vil like det'' sa Justin og smilte til meg. Jeg nikket fort og tok den ene toppen jeg hadde kjøpt idag(nr.2 på bildet) og en svart shorts. Håret tok jeg i en høy hestehale, også freshet jeg opp sminken litt. ''Du trenger ikke sminke fine deg, du ser bra ut!'' sa Justin så jeg nesten rødmet. ''Takk''sa jeg glad. Nå var jeg spent på hva Justin ville vise meg.

Tumblr_ly3xadw9qa1qm42z6o1_500_large

Hva tror du Justin skal vise deg? (:

 

Husk at det er maraton i morgen, så IKKE MAS PÅ MEG OM FLERE dELER PÅ FACEBOOK, for jeg kommer til å sitte og skrive deler i hele dag til i morgen. Håper dere respekterer det, yoyo

 

-Rano

One moment will last forever # del 19

''Chaz og Ryan er forresten og bader litt tidlig idag'' sa Justin. ''Koselig for dem da, men jeg går ned nå'' mumlet jeg. Jeg gikk fort ned, tok en dusj og bare slappet helt av før jeg endelig gikk ut av dusjen igjen. Da jeg åpnet døren til hotellrommet mitt fikk jeg helt panikk, Justin skulle nemlig til å åpne skuffen, skuffen hvor mitt kjære smykke som gjemte en identitet.

________

 

''NEEEIII!'' ropte jeg så høyt at Justin kvapp to meter vekk fra skuffen, og det gjorde at jeg fikk tid nok til å løpe bort mot skuffen. ''Hæ? Hva?'' ropte Justin nesten utrolig redd. ''DU FÅR IKKE LOV TIL Å RØRE SKUFFEN!'' ropte jeg sint. Justin så utrolig fortvilet ut. ''Hva? Hva er det for noe?'' spurte Justin nesten litt redd faktisk. ''Du får ikke lov til å røre skuffen. Det er privatsaker, forstår du? Årgh..'' mumlet jeg irritert og sjekket skuffen. ''du har ikke sett i skuffen, sant?'' spurte jeg med min dypeste stemme. ''Nei, slapp av.. Pfft. Jenter'' sa Justin og reiste seg opp fra gulvet. Jeg pustet lettet ut og la fra meg håndkle på sengen mens jeg skiftet til noe fine klær. Siden jeg først skulle ut med mamma, tok jeg på meg en fin kjole som hadde ligget i skapet en god stund, men så hadde jeg aldri hatt noe spesiell annledning til å bruke den. ''Den var sykt fin, du er sykt fin'' sa Justin og smilte. Jeg rødmet litt, og fikset på håret mitt helt til jeg var fornøyd. 

Tumblr_ljjkxipgpk1qad2wmo1_500_large

''Hei mamma'' sa jeg smilende til henne mens hun sto med mobilen sin. ''Hei lille venn, du ser bra ut. Klar for å shoppe?'' spurte hun meg. ''Jepp! Skikkelig og'' sa jeg fornøyd. ''Good. Guttene, Jeremy, Jazmyn og Jaxon skal på båttur. Selv ville jeg ikke gå glipp av noe sånt, men hallao, vi skal på shopping'' sa mamma glad. Vi tok en taxi fort inn til hovedstedet i hele byen. ''Er ikke så mange butikker, men vi får ta noe innkjøp i hvertfall da'' sa mamma og gikk ut av taxien. Det første vi gjorde var å dra rett inn på Starbucks for å få i oss litt frokost siden det var tidlig på morningen. Hele starbucks var stappet med masse mennesker, i flertall turister. ''Så.. Hva har du gjort på disse dagene mens vi har vært her på Bahamas? Ser ut som du kommer godt overens med guttene. I hvertfall Chaz'' sa mamma og smilte med et lurt blikk. ''Jo Chaz er skjønn han. Vi kommer veldig godt overens ja'' sa jeg og lo. ''Hva med Justin da? Vi så dere kysse her om dagen på stranden skjønner du'' sa mamma og virket nesten litt ivrig.

 

''MAMMA, vi hadde et veddemål før vi spilte håndball. Også orket jeg ikke spille mer, så tapte Justin.. Og da måtte vi kysse'' sa jeg irritert. ''Så det er ikke noe på gang mellom dere altså?'' spurte hun og hevet det ene øyenbrynet. ''Nopp. Jeg får ikke følelser for gutter så lett'' sa jeg og smilte. ''Hehe, det er jenta mi det. Han Justin minner meg nesten om Justin i barnehagen'' sa mamma og smilte. Jeg fikk en klump i halsen, men prøvde å ikke virke alt for misstenksomt. Vi spiste fort ferdig og endte opp med å se på forskjellige ting i bodene. Også gå igjennom veldig mange dyre merkebutikker. ''Den var fin!'' sa mamma og holdt oppe en svart kjole. ''jeg tror jeg prøver den, bare vent her'' sa hun og smilte. ''Okei'' sa jeg rolig og prøvde å finne litt fine klær til meg selv, helt til jeg kjente mobilen min vibrerte. 'Vi må snakke. Veldig viktig. Ring meg, har ikke penger på mobilen, hehe :p -Chaz<3' sto det.

Tumblr_ly2255hind1r10idao1_500_large

Hva tror du Chaz skal si? :)

 

Jeg tror ikke det blir flere deler, siden nå skal jeg på trening, ogsååååå skal jeg øve til sånn rle prøve lignende greie. Vi får i hvertfall vurdering på det, så ja.

 

-Rano

One moment will last forever # del 18

Jeg tok opp sølvsmykket som hadde blitt bevart lenge nok til at det ikke var en eneste ripe på den. ''Wow.. Du er virkelig henne. Men jeg er skuffet over deg, skuffet over at du ikke vil si det'' sa Chaz litt irritert. ''men-'' ''-Nei, *dittnavn*. Jeg tror nok du gjør dette litt fordi du er egoistisk. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å holde kjeft til Justin. Uansett om du måtte ha likt det eller ikke, tenk litt på han også, for han tenker på deg hver dag'' 
_______________

''Årgh.. Greit, Chaz. Du vinner. Jeg trodde egentlig mer du skulle være litt støttende fra min side, men jeg skjønner hva du vil med det da. Jeg beklager for å være en så forbanna pyse, jeg bare.. ARGH'' sa jeg irritert, eller mer ropte da. Chaz ristet på hodet og kom nærmere meg. Han tok armene sine rundt meg, og la meg sakte oppå brystet hans. Selv måtte jeg innrømme jeg ble mye mer avslappet av å ligge sånn. ''Beklager vennen. Var ikke meningen å si det på den måten mot deg. Du skal vite at jeg holder kjeft, men ikke i alt for lang tid heller. Jeg er på din side av denne saken også, jeg ser hvordan du har det skjønner du. Men jeg føler det blir mye bedre for Justin og, for han snakker om deg selvom han ikke vet det hele tiden. Bare.. Jeg gir deg en liten frist til siste dag her? Og det er om nesten fire dager. Du klarer det'' sa Chaz og holdt enda mer hardt rundt meg. ''Du vet.. Til å være dum er du en herlig person som vet hva du skal si'' sa jeg og fniste litt også.

 

''Eyyy!'' sa Chaz og køddet seg litt, som om han nesten følte seg truffet. ''Neida, du er en herlig venn'' mumlet jeg og så opp på han. ''Jeg føler vi er mer bestevenner jeg nå! Selvom det ikke har gått så lang tid, men virker som jeg har kjent deg i evigheter!'' sa Chaz søtt. ''Awe, du er litt sånn søt'' sa jeg og smilte. Jeg lå utrolig godt, helt til døren ble slengt opp igjen av to gutter, nemlig Justin og Ryan. ''Hva faen?'' brøt de ut da de så meg og Chaz ligge i sengen, han hadde armene rundt meg og jeg lå så behagelig. ''Bestfriend moment'' sa jeg og smilte til dem. Begge så ut so de var komt helt i sjokk, men ble litt lettet da jeg sa bestfriend moment. ''Jeg trodde i et øyeblikk jeg hadde gått glipp av noe skikkelig altså'' fniste Ryan og slengte seg i sengen sin. ''Neida, slapp av'' sa jeg og ga han et smil. ''Forresten, moren din nevnte noe om jentedag i morgen. Shopping og sånt! Ser nesten synd på deg'' sa Justin og smilte litt flørtende. ''YES!'' ropte jeg glad, det betydde masse penger fra mamma. ''Du er sær'' sa Ryan. ''Takk i ligemåde'' sa jeg glad. Vi endte opp med å snakke utrolig lenge sammen, bare meg og guttene. Og jeg følte meg så utrolig nær de alle sammen, men var det en ting jeg fant ut var det at.. Jeg fikk følelser for Justin igjen. Ikke sånn veldig, men små følelser. Og ting ble ikke bedre heller når han flørtet med meg, ikke sånn veldig da.. Men han var litt klengete.

 

''God morgen sunshine, våkne!'' hørte jeg en stemme si. Solen som lyste inn i hotellsuiten gjorde det vanskeligere å åpne øynene. ''Hmfpf'' mumlet jeg. ''Jeg skjønner ikke? Du må våkne'' sa Justin igjen. ''Årgh, hvorfor? Klokken er bare..-'' jeg sjekket klokken ''-ni!'' sa jeg irritert. ''Vet det, men du skal være med moren din, pluss jeg vil finne på noe med deg i kveld, så opp og stå!'' sa Justin og ristet i meg. ''Fuck deg da'' sa jeg irritert. ''Kan ikke du gjøre det?'' spurte Justin flørtende. ''Dust'' fniste jeg og tok med meg noe klær. Jeg bestemte meg for å ta en dusj. ''D for deilig, U for umotstålig, S for sexy-'' ''-Jeg har skjønt det, Justin'' sa jeg og ga han et lite smil. ''Chaz og Ryan er forresten og bader litt tidlig idag'' sa Justin. ''Koselig for dem da, men jeg går ned nå'' mumlet jeg. Jeg gikk fort ned, tok en dusj og bare slappet helt av før jeg endelig gikk ut av dusjen igjen. Da jeg åpnet døren til hotellrommet mitt fikk jeg helt panikk, Justin skulle nemlig til å åpne skuffen, skuffen hvor mitt kjære smykke som gjemte en identitet.

Tumblr_lumb83occu1qmzeo2o1_500_large

HVA TROR DU SKJER? :O

 

Sånn btw. Så håper jeg dere lesere også begynner å bli litt aktive når det kommer til å kommentere NYHETSINNLEGG. Det får både Esin og Felicia til å bli veldig motivert, noe som da er positivt for bloggen. Vi blir så glade for kommentarer, og mange tror jo at ingen av oss gidder å se kommentarene, men vi leser alle. Og derfor håper jeg dere begynner å kommentere litt nyhetsinnlegg også 

 

-Rano

One moment will last forever # del 17

Joda, jeg skulle legge ut delen litt før klokken seks, men vet dere hva? jeg elsker powernap.


 ''Joda, han er sykt gentleman mot jenter da. Eller mot folk han liker'' sa Chaz og smilte. ''Mhm.. Det vet jeg faktisk, han pleide å være det før'' sa jeg fort. Chaz stoppet opp og så på meg. ''Hva mener du med før?'' spurte han sjokkert. Jeg pustet ut, og jeg ville fortelle, så nå skulle jeg faktisk fortelle det til Chaz. 
__________________

''Er det noe du vil fortelle meg?'' spurte Chaz mens vi nærmet oss hotellet, jeg hadde ikke svart med det første da Chaz spurte meg hva jeg mente med før. ''Ja, det er det. Men kan vi ikke gå opp på hotellrommet? Vil også ha litt mat først, så vi bestiller room service'' sa jeg fornøyd. ''Den er jeg med på'' sa Chaz smilende. Vi gikk fort opp på hotellrommet og fikk bestilt room service, nemlig litt snop og sånt. Jeg skiftet til håndballshortsen min og en mørkegrønn hettegenser, mens Chaz tok på seg noe sløve klær han også. Roomservicen kom, og jeg la meg strakt i dobbelsengen sammen med Chaz. ''Så, hva var det du skulle fortelle meg?'' spurte Chaz rolig. ''Jo.. Det jeg mente med før er at.. Jeg var bestevennen til Justin før. Jeg vet ikke helt om Justin har snakket om gamle meg, men jeg var den personen han ga det smykket til, Chaz. Du vet jo det smykket han har rundt halsen, ikke sant?'' spurte jeg. Chaz, som jeg tenkte, lå sjokkert mot meg. ''Så det er virkelig deg?'' spurte Chaz overrasket.

 

''Jepp. Jeg bare.. Fikk helt sjokk da jeg møtte Justin for første gang. I mitt hode var han Justin Bieber, men da jeg skulle hilse på han og øynene mine traff smykket ble jeg stiv og kald. Tanken på at han var selveste Justin Bieber, og etter alle disse årene ikke ville lete etter meg gjorde bare vondt. Så derfor trakk jeg meg unna Justin i begynnelsen, var litt småfrekk og sånt. Men jeg ser tilbake nå og tenker at det var dumt gjort av meg liksom'' sa jeg fort, og håpet Chaz hadde tolket det jeg sa. ''Jeg skjønner hva du mener.. Jeg hadde også reagert på samme måte. Men, har du tenkt å si noe til han? nevne noe om at du er henne?'' spurte Chaz nysjerrig. Jeg skjærte en grimase, ikke visste jeg hvorfor. ''Jeg aner ikke, Chaz. Jeg føler bare alt blir så rart om jeg forteller Justin det'' mumlet jeg. ''Jeg skjønner godt hva du mener da. Men Justin har lenge prøvd å finne deg, han bare husket ikke navnet ditt. Og på en måte skjønner jeg også han godt'' sa Chaz.

 

Jeg visste ærligtalt ikke helt hva jeg skulle si, et stort dilemma. ''hva vil du egentlig ha utav dette? Å ikke fortelle han det? Jeg mener han fortjener det, *dittnavn*'' sa Chaz rolig og så deg inn i øynene. Chaz var så utrolig skjønn, og ikke minst en god person, og jeg så han mente all godt med at han ville si det til Justin. ''Jeg vet han fortjener det. Han er så skjønn mot meg selvom.. Ja, han ikke vet at jeg er meg'' sa jeg fort. ''men jeg lover å si det. Bare ikke helt enda. Kanskje i slutten av ferien på Bahamas, kanskje jeg har så og si motet å si det da'' sa jeg rolig. Chaz ristet på hodet. ''Kan jeg få se smykket? Sånn at jeg vet du ikke kødder med meg?'' spurte Chaz. ''Jepp, her'' sa jeg og åpnet skuffen. Jeg tok opp sølvsmykket som hadde blitt bevart lenge nok til at det ikke var en eneste ripe på den. ''Wow.. Du er virkelig henne. Men jeg er skuffet over deg, skuffet over at du ikke vil si det'' sa Chaz litt irritert. ''men-'' ''-Nei, *dittnavn*. Jeg tror nok du gjør dette litt fordi du er egoistisk. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å holde kjeft til Justin. Uansett om du måtte ha likt det eller ikke, tenk litt på han også, for han tenker på deg hver dag'' 

 Chaz_large_large

Hva tror du skjer? Tror du Chaz sier noe?

 

-Rano  

One moment will last forever # del 16

Ryan og Chaz hadde forsvunnet, men det brydde ingen av oss stort. ''Kom her, jeg må ta smykket på deg'' sa Justin og tok opp smykket som var formet som et krystall hjerte. Jeg fikk en underlig følelse da han tok på meg smykket, og flashbacken dukket opp igjen med engang..

____________

flashback: 

 ''Jeg ser på deg at det er noe'' sa Justin. Han var så søt. ''Er bare det at vi har vært bestevenner i så lang tid, også skal du flytte'' sa jeg trist. ''Ja vet.. Men jeg har noe til deg, som gjør sånn at du ikke glemmer meg'' sa Justin og tok opp en liten eske. For å være fem år, var han veldig gentleman.

Hvorfor endte alt opp som det gjorde egentlig? ''Hallo? *dittnavn* reager!'' hørte jeg Justin sin stemme si. Jeg åpnet øynene mine sakte og så en beskymret Justin som sto der. Hvis han virkelig var en bestevenn, ville han aldri glemt meg. ''Jeg reagerer.. jeg er her'' mumlet jeg lavt. Justin ga meg et utrolig rart uttrykk. ''Hvor er Chaz og Ryan?'' spurte jeg for å late som ingenting. ''Inne på Dolce&Gabbana butikken. Er du sikker på det går bra med deg? Du ser helt likblek ut'' sa Justin beskymret. ''Ja Justin'' sa jeg fort og snudde meg mot folkemengden for å gjemme ansiktet mitt. ''Hvis du sier det så..'' sa Justin veldig misstenksomt. Jeg hadde egentlig ikke stortsett lyst å være her mer, det ble bare for mye for meg følte jeg. Men ble alt for dumt om jeg bare gikk, så jeg ble hvis stuck her uansett.

 

''Hey'' sa jeg da guttene kom, og ble straks i bedre humør. ''Hallais, se hva jeg kjøpte'' sa Chaz og viste fram posen med noen t-skjorter og en klokke. ''Fint innkjøp, vel, hva om vi drar tilbake til hotellet? Jeg er veldig trøtt, og klokken er tross alt halv ti. Bedre om vi går hjemover'' sa jeg og smilte. ''Helt enig, begynner å bli litt kjølig og'' sa Justin og smilte til meg. Jeg nikket forsiktig og snudde meg fort mens jeg gikk med Chaz. ''Du kjøpte ikke så mye da.. Jeg trodde alle jenter var skikkelig shoppingsfreak'' sa Chaz til meg. ''Joda, men fristet ikke så mye akkurat idag'' sa jeg lavt. ''Ey, vent da!'' ropte Ryan bak oss. Vi snudde oss og så at Justin og Ryan var omringet av en liten jentegjeng. ''Vi går hjem, kos dere'' sa Chaz og vinket til dem. Ryan så nesten litt irritert ut, og Justin smilte skjeivt til deg, og det samme gjorde jeg. ''Så, skjer med deg og Justin da?'' spurte Chaz meg. ''Hva skjer mellom oss?'' spurte jeg rart.

 

''Vet ikke, dere bare virker så anspent i det ene øyeblikket, og plutselig er dere helt bestevenner i det andre'' sa Chaz og smilte mens vi gikk mot hotellet. ''Neida. Er bare det at.. Han er så spesiell. Ikke helt som jeg trodde en kjendis var'' mumlet jeg og så ut mot alle menneskene som stirret på Chaz. ''Hvordan trodde du han var da?'' spurte Chaz meg. ''En diva. Altså, en person som ikke bryr seg om andre.. Men jeg tok jo feil da.  Han kjøpte jo dette smykket'' sa jeg og smilte mens jeg strøk fingeren over smykket. ''Joda, han er sykt gentleman mot jenter da. Eller mot folk han liker'' sa Chaz og smilte. ''Mhm.. Det vet jeg faktisk, han pleide å være det før'' sa jeg fort. Chaz stoppet opp og så på meg. ''Hva mener du med før?'' spurte han sjokkert. Jeg pustet ut, og jeg ville fortelle, så nå skulle jeg faktisk fortelle det til Chaz. 

780964-11-1326398027271_large

 

Hva tror du skjeeer? Hvordan tror du Chaz reagerer?

//sånn til informasjon, så skal jeg på trening soon. Og ikke bare det, har de sykeste smertene så vet ikke om jeg overlever engang.. Haha, men uansett, maraton i helgen tenker jeg, og da tenker jeg på LØRDAG.

 

-Rano 

One moment will last forever # del 15

 ''Okei, dusjer etterpå jeg'' nølte jeg. ''Den er god'' sa Justin og nikket mot de. Etter at de hadde lukket døren, merket jeg en litt klein stemning. ''Du, kan jeg bare spørre deg om noe?'' spurte plutselig Justin, og jeg fikk en liten klump i halsen.
_________

''Hva er det, Justin?'' spurte jeg fort og latet som jeg var veldig uinterressert mens jeg sjekket kofferten min etter noe klær og undertøy, siden jeg skulle dusje også senere bare ut i de forskjellige shoppingsgatene her på Bahamas. ''Hvor mange kjærester har du hatt? Sånn seriøst forhold liksom?'' spurte Justin meg mens jeg fant fram den svarte skjorten min. ''Hvorfor lurer du?'' spurte jeg skeptisk. ''Har jeg ikke lov å lure engang? Jeg prøver å bli kjent med deg her'' sa Justin glad. ''Hm.. Jeg har faktisk bare hatt ett seriøst forhold, men det var for to år siden da jeg var femten'' mumlet jeg og satt meg ned på sengen min. ''Åh, så kult. Så du er altså ikke jomfru?'' spurte Justin og fniste av seg selv. ''Kåte gutter.. Det har du ingenting med'' mumlet jeg irritert. ''Unnskyld, var ikke meningen å irritere deg. Er bare nysjerrig'' sa Justin og smilte. ''Ja, jeg merker det skjønner du'' mumlet jeg igjen. Det ble litt stille en stund. ''Hva med deg da? Har du hatt ett forhold?'' spurte jeg. ''Mhm. Selena Gomez.. Vi slo opp for noen månder siden'' sa Justin fort. Mer ble egentlig ikke stort sagt, ikke visste jeg om jeg hadde sagt noe dumt siden jeg nevnte eks kjæresten, men han ble i hvertfall veldig stille.

 

Jeg gikk ned og dusjet fort, og det som var så positivt var at jeg hadde hele badet for meg selv. Klokken var ikke stort mer enn seks på kvelden, så jeg hadde god nok tid til å rette håret mit fint også, og sminke meg. Jeg valgte å å gå for en lett, men fin outfit også. 

Tumblr_lxr850inrw1qfw9tso1_500_large

''Du ser bra ut'' sa Justin og smilte da jeg kom opp på rommet med de våte klærene. ''Jo takk'' sa jeg og smilte, før jeg gikk bort til kofferten min og hentet penger. Jeg merket Justin stirret på meg, noe som tydelig var veldig rart, men jeg likte det. Etter kysset tidligere idag, så.. Ja, jeg vet ikke selv hvordan jeg skal beskrive det. Men en ting er sikkert da, Justin er fortsatt den samme gutten som jeg engang var forelsket i. Hvem vet? Kanskje de følelsene lå inni meg. ''Vi venter utenfor'' sa Justin og lukket døren bak seg. Jeg nikket og grep sjangsen fort. Sakte lukket jeg opp skuffen og så det sølvsmykket som jeg ikke hadde sett på noen timer. Fint strøk jeg over det med tommelen og kysset den. ''Bring meg hell og lykke'' hvisket jeg for meg selv. 

 

''Haha, du er så genial Chaz!'' ropte jeg fult i latter etter at Chaz hadde kjøpt seg en ''Cool story, bro'' t-skjorte. ''Jeg vet! Jeg er bare så kul til tider'' sa Chaz fornøyd og gikk helt foran med Ryan mens meg og Justin gikk bak. Justin skulle til å åpne munnen sin for å si noe, men jeg stoppet han opp fort. ''La han bare være litt stolt over seg selv for engangsskyld'' sa jeg lavt. Justin nikket og smilte til deg, nesten et litt for søtt smil. ''Den var sykt fin'' sa jeg og pekte mot en bod hvor de solgte veldig mange forskjellige smykker og sånt. Jeg fikk øye på flere vennskapssmykker som minnet meg veldig om mitt og Justin sitt. ''Jepp, og derfor skal jeg kjøpe den til deg'' sa Justin og stolt tok fram lommeboken. ''Du trenger ikke, Justin. Jeg har penger selv'' sa jeg og holdt oppe en 5 dollars seddel. ''Jeg må jo være litt gentleman overfor pene jenter'' sa Justin stolt. ''Du er flink til å behandle damer riktig'' sa jeg fornøyd og krysset armene. Ryan og Chaz hadde forsvunnet, men det brydde ingen av oss stort. ''Kom her, jeg må ta smykket på deg'' sa Justin og tok opp smykket som var formet som et krystall hjerte. Jeg fikk en underlig følelse da han tok på meg smykket, og flashbacken dukket opp igjen med engang..

Tumblr_lrcom88us31qirx8ko1_500_large

Randomt bilde fra Bahamas? Haha.

 

Vil dere ha en del til idag?

 

-Rano

One moment will last forever # del 14

''DU TAPTE JUSTIN! NÅ MÅ DU KYSSE *DN*'' ropte Chaz glad. Jeg snudde meg fort mot Justin og resten av guttene som satt der og smilte mot meg. ''Fuck my life'' sa jeg lavt og reiste meg opp, så ut til at jeg måtte kysse taperen likevel, eller.. Han var ikke taper, faktisk veldig fin, og en god barndomsvenn..
________________

''Men husk, dette betyr ingenting!'' sa jeg strengt til Justin mens jeg gikk mot han. ''Jada, slapp av duda!'' lo Justin uskyldig mot meg, selv måtte jeg innrømme at det var søtt. Selvom jeg ikke var verdens største fan av Justin, kunne jeg vel nyte et lite kyss da? Jeg nærmet meg Justin som sto der i bar overkropp og smilte til han. Nå var vi bare noen få centimeter fra hverandre. Justin la forsiktig håndflaten sin på kinnet mitt, noe som alle gutter burde gjøre når de kysser en jente for å få alt så romantisk. Jeg presset hodet mitt framover og kjente den stekende solen steke oss begge to. Noen få centimeter.. Og der. De utrolig myke leppene som jeg engang da jeg var mindre ville føle, det fikk jeg føle nå. Så fint de bevegde seg mot mine, og innerst inne, men veldig langt inne kunne jeg føle noe spesielt. Som et slags savn fra den gang i barnehagen. Justin bevegde leppene sine, og dette føltes som en evighet, en god evighet. ''Vi sa et lite kyss, ikke nesten klin!'' hørte vi Chaz sin stemme si mot oss. Justin presset hodet sitt bakover iført et lite smil, og det samme gjorde jeg. Ikke var jeg helt sikker på om jeg skulle gjøre noe stort eller hva, men en ting var sikker, jeg likte faktisk det kysset.

 

''Joda, du er bare sjalu fordi jeg fikk kysse henne og ikke deg'' sa Justin stolt mot Chaz mens han begynte å bryte med han i samme sleng. Jeg snudde meg mot Ryan og ga han et lite smil, bare for å ha noe å gjøre, for jeg følte hele dette ble alt for kleint. ''Likte du det?'' spurte Ryan meg. ''Joda, han er jo profesjonelle Justin Bieber da..'' lo jeg mot han. ''Heh, joda..'' sa Ryan og fikk litt tomme ansiktsutrykk mens jeg snudde meg og så ut mot havet. ''Tror jeg tar meg en svømmetur jeg'' sa jeg rolig og gikk mot vannkanten. Det kalde vannet traff meg mellom tærene, så iskaldt, men samtidig en god følelse.

 

Justin sitt synsvinkel:
Jeg bare hadde den følelsen, og jeg måtte nesten fortelle det til Ryan og Chaz. ''Yo Chaz, Ryan'' ropte jeg mot guttene som prøvde å drible hverandre. Chaz og Ryan kom bortover mot meg. ''Hva skjer?'' spurte Chaz mens han svettet helt sykt. ''Dere vet hun jeg fortalte om? Hun i barnehagen engang.. Hun som jeg glemte navnet på'' sa jeg rolig. ''Hva med henne? Og hvorfor bringer du henne opp plutselig nå?'' spurte Ryan skeptisk. ''Jeg vet ikke, men når jeg kysset *dittnavn*, så kom plutselig hun opp i hodet mitt. Jeg vet ikke med dere, men *dittnavn* virker så utrolig mystisk, eller hva?'' spurte jeg fort. ''Ikke for meg. Hun virker no som en sta og irriterende, men samtidig jævlig fin og snill jente?'' sa Ryan mot meg. ''Du har kanskje rett.. Men jeg.. Vil finne ut mer om henne, og som sagt. Vårt veddemål bud'' sa jeg og gjorde en handshake med Ryan.

 

Ditt synsvinkel:
''Kan vi dra hjem nå? Jeg tror jeg har hostet opp nok salt vann'' klaget jeg til mamma. ''Vennen da, du kan få med deg guttene, også kan dere gå ut en tur. Bahamas er da ikke liten'' sa mamma og smilte. ''Greit mamma, elsker deg'' sa jeg fort og hevet et blikk over Jeremy som solte seg. ''Elsker deg også lille venn'' sa hun og smilte. Jeg tok alle sakene mine, før jeg fikk med meg guttene også bort mot hotellet. ''Jeg går i dusjen jeg, nede'' sa Ryan. ''Tror jeg blir med deg, bare i en annen dusj seff'' sa Chaz og smilte. ''Okei, dusjer etterpå jeg'' nølte jeg. ''Den er god'' sa Justin og nikket mot de. Etter at de hadde lukket døren, merket jeg en litt klein stemning. ''Du, kan jeg bare spørre deg om noe?'' spurte plutselig Justin, og jeg fikk en liten klump i halsen.

260223_200005680049956_188233047893886_630488_5365789_n_large

 

Hva tror dere Justin skal spørre om?

Sorry for dårlig bloggings igår og idag, har ikke vært hjemme og er så dårlig tid liksom.. Men skal prøve en historiemaraton til helgen!

 

-Rano

One moment will last forever # del 13

 Jeg prøvde å pakke ballen litt og hadde et godt tak i den. Jeg skulle akkurat til å drible meg forbi Ryan, før hannes sterke kropp helt stoppet meg så jeg falt bakover på ryggen med han oppå meg. Du vet de øyeblikkene i film der hvor noe romantisk skjer akkurat da? Sånn føltes det, bare at jeg ikke hadde følelser for Ryan, men han fortsatte å se meg inn i øynene.
_______________
''Ryan, reis deg opp før du skviser henne'' hørte jeg Justin si, og ja.. Jeg fikk nesten ikke puste heller. ''Skal vi fortsette?'' spurte Chaz. ''Jepp'' sa jeg og lot som ingenting skjedde, men innerst inne hadde jeg bare en rar følelse inni meg. ''Men vi kan bytte partnere da, eller de vi skal spille imot'' sa Justin bestemt og skiftet side så han spilte mot Ryan. ''Hvorfor?'' spurte Chaz fort. ''Fordi.. Eh..*DN* er for svak til å håndtere Ryan'' sa Justin og smilte.


Justin sitt synspunkt:
Selvfølgelig var ikke det grunnen! Jeg bare elsket å flørte med fine jenter, og siden meg og Ryan hadde laget tidenes veddemål, så smilte jeg for meg selv. Hun var sykt pen og tiltrekkende, nesten litt for tiltrekkende. Okei, Justin fokus. Det at hun var så hard to get var bare skikkelig bonus, det gjorde henne mer kostbar, og ikke alle jenter er sånn mot meg heller. Noe som var garantert, jeg skulle vinne over Ryan, men nå tenker jeg ikke håndball. Jeg håpet selvfølgelig ikke følelser skulle bli blandet inn. Jeg hadde faktisk lyst til å tape denne kampen, det var bare noe med henne, noe kjent. Og jeg skulle virkelig bruke all min tid her på Bahamas til å finne det ut.

Ditt synsvinkel:

''Her, du begynner'' sa jeg og kastet ballen mot Justin. ''Okei'' sa han og løp så fort han kunne mot Ryan. Og jeg var utrolig konsentrert akkurat nå, og fulgte med på hvert skritt. Justin kastet ballen fort til meg så jeg grep den og skøt den hardt inn i mål. ''MÅL'' ropte jeg fornøyd. ''Ikke faen om vi skal tape, KOM IGJEN CHAZ!'' ropte Ryan irritert. Chaz så nesten litt forvirret ut, men prøvde å komme mot meg for å så drible meg, men han klarte det ikke. Etter noen få varme minutter, ledet meg og Justin 5-4, og hvorfor hadde egentlig Ryan og Chaz poeng? Jo fordi de begynte å blande inn basketball reglene sine, noe som gjorde at vi spilte helt totalt fritt uten at Justin sa imot. ''Dette her er ikke håndball'' sa jeg irritert. ''Hva? Er du sur fordi vi tar dere igjen?'' spurte Ryan glad. ''Nei, men man blander ikke håndball og basketball'' sa jeg enda mer irritert.

 

''Kom igjen da, *dn*, er ikke så farlig'' sa Justin glad. ''Nei vel, håndter dette alene. Jeg sitter ved linjen og ser på'' sa jeg bestemt og kastet ballen til Justin. Justin fikk bare enda et smil om munnen. ''Så hvis Justin fortsatt taper, så må han kysse deg'' sa Chaz glad. ''Samma det'' mumlet jeg irritert. ''Du sier det ja..'' sa Justin fornøyd. De spilte utrolig lenge, og utrolig nok klarte Justin seg. ''Siste minuttet nå'' sa jeg høyt nok så alle kunne høre det. Hva er det med gutter å ha være skikkelig konkuranse mennesker? Jeg snudde meg mot havet og så alle de små barna, som blant annet Jazmyn og Jaxon leke i vannet med bøtter og spader. ''DU TAPTE JUSTIN! NÅ MÅ DU KYSSE *DN*'' ropte Chaz glad. Jeg snudde meg fort mot Justin og resten av guttene som satt der og smilte mot meg. ''Fuck my life'' sa jeg lavt og reiste meg opp, så ut til at jeg måtte kysse taperen likevel, eller.. Han var ikke taper, faktisk veldig fin, og en god barndomsvenn.. 

Tumblr_lxu1xc9xu91r9gqm5o1_500_large

Hva tror du skjer? :))

 

-Rano

One moment will last forever # del 12

Jeg skal egentlig i besøk nå snart, så er ikke hjemme før i kveld. Derfor blir det ikke blogging som jeg hadde håpet på.


''Greit, taperne er nødt til å.. Kysse hverandre. Men bare vennskapskyss!'' sa Chaz lurt. ''GOT IT'' sa Justin fort. Verken jeg eller Ryan hadde fått reagert noe stort, og jeg var utrolig skeptisk. Det siste jeg ville akkurat nå, var å kysse Justin om vi skulle tape, og Ryan virket ikke så veldig glad han heller!
________________

''Du ser litt skeptisk ut'' sa plutselig Justin mot meg mens han fant fram en liten ball. ''Selvfølgelig, jeg skal jo kysse deg?'' sa jeg nesten litt frekt. ''Jeg vet du vil'' sa Justin flørtende og blunket til meg. ''Ikke faen'' sa jeg såpass lavt at kun jeg hørte det. ''Jeg likte ikke veddemålet jeg, for med Chaz på mitt lag, så tror jeg nok at vi taper. Noe som vil si at jeg må kysse han'' sa Ryan og så mot Justin. ''Bra vi er to da, må kysse noen vi ikke vil'' sa jeg ertende mot Justin. ''Syteunger, dere klarer dere, kom igjen!'' sa Justin fornøyd. ''Argh, det skulle vært en drøm for deg om du fikk kysset meg'' sa jeg og tok fra han håndballen. ''Er du helt gal? Det er så mange som vil kysse meg, tror heller du burde vært glad'' sa Justin og blunket enda en gang. ''Diva'' sa jeg lavt. ''Oh no you didn't'' sa Justin og kom mot meg. ''Yes I did'' sa jeg og gjorde en hode bevegelse, for en fjortis jeg var, tenkte jeg. Justin bærte meg opp, på samme måte som Ryan gjorde og tok meg bortover mot vannkanten.

 

''DU VÅGER IKKE!'' ropte jeg inn i øret på han. ''Si jeg elsker deg, Justin'' sa Justin fornøyd. ''Nei'' sa jeg bestemt. ''Neivel, da tenker jeg vi to kan ta oss en svømmetur med klær på'' sa Justin og gikk enda mer uti vannet. ''Æææ, OKEI! Jeg overgir meg, faen heller. Jeg elsker deg, Justin'' sa jeg og merket det svidde inni meg, men det var jo selvsagt bare på tull, Justin var jo tross alt veldig fin. Men han virket ikke som min type, eller kanskje? Jeg kjente han ikke. ''Kom igjen turtelduer'' sa Chaz irritert. ''Ikke si det der igjen, Chaz. Hvis du selvsagt ikke vil at du ender opp som en fisk'' sa jeg truende. ''Du er veldig agressiv til å være en jente'' sa Chaz med et ansiktsutrykk som var utrolig morsomt. ''Neh, men er så gøy å skremme gutter. La oss begynne!'' sa jeg bestemt og tok ballen fra Chaz som hadde den. Vi gjorde alt som trengtes, altså lagde mål og forskjellige streker som formet banen i sanden. Ikke at vi trengte noe ving spillere og sånt ettersom vi bare var to på laget. 

 

''MÅL'' ropte Chaz fornøyd og kastet seg selv i stranden. Ikke visste jeg hva som hadde skjedd siden jeg hadde ansvaret for Ryan. ''JUSTIN? DET ER CHAZ'' sa jeg helt forvirret. ''-Gruppemøte'' fortsatte jeg og dro med meg Justin vekk fra de andre. ''Jeg er utrolig konkuranseinnstingt, så hvis vi taper går det veldig dårlig for deg'' sa jeg og smilte. ''Som Chaz sa.. Du er veldig agressiv for å være en jente, og slapp av. Jeg skal prøve aalt jeg kan'' sa Justin og fikk et lite lurt smil om munnen, ikke orket jeg å tenke på hva han hadde i tankene. ''Flink gutt. For det bør du virkelig'' sa jeg og smilte. Jeg hatet å tape, noe av det verste jeg faktisk visste om, og spesielt tape mot en gjeng som bare spilte basketball og ikke håndball, men på en eller annen måte klarte jeg aldri å forkusere helt. ''Vi begynner på nytt igjen, her'' sa Justin og kastet ballen til meg. Jeg prøvde å pakke ballen litt og hadde et godt tak i den. Jeg skulle akkurat til å drible meg forbi Ryan, før hannes sterke kropp helt stoppet meg så jeg falt bakover på ryggen med han oppå meg. Du vet de øyeblikkene i film der hvor noe romantisk skjer akkurat da? Sånn føltes det, bare at jeg ikke hadde følelser for Ryan, men han fortsatte å se meg inn i øynene.

Biebs,butler_and_kingston_large

Som sagt, jeg vet ikke hvor mange deler som kommer heller. Men hva tror du skjer?

 

-Rano

One moment will last forever # del 11

 ''Unnskyld, og jeg digger deg!'' ropte jeg høyt. ''Best det'' sa Ryan og smilte lurt, så han bærte deg enda mer så jeg ikke skulle falle uti vannet. Han hadde utrolig fin mage, og var utrolig gentleman, til tider da selvsagt. Plutselig gjorde Ryan noe uforventet.
_______________

Jeg ble helt våt etter at Ryan hadde ombestemt seg og kastet meg i vannet. ''FAEN TA DEG RYAN!'' ropte jeg og prøvde å reise meg opp igjen. Heldigvis ble ikke ipoden min så våt, så jeg kastet den fort bort mot stranden, og rett etter det løp jeg mot Ryan, han skulle nemlig få hevn. ''UNNSKYLD!'' ropte Ryan mens jeg sprutet masse vann på han så han nesten ikke fikk puste. ''Det der funker ikke, jeg er helt våt.. ARGH'' sa jeg irritert og gikk mot vannkanten. Jeg dro fort av meg toppen og shortsen, og sto nå i bikini. Stranden ble etterhvert folksomt siden klokken tikket. ''Du har jo flere klær da'' sa Ryan glad. ''Du er så stygg Ryan'' sa jeg irritert. Jeg var jo egentlig ikke det, men av og til var det bare gøy å erte gutter. ''Åh.. Unnskyld igjen! Du er en nydelig jente og jeg vil ikke at du skal bli sur på meg for noe så lite'' sa Ryan og så opp mot meg. Jeg snudde meg og hevet det ene øyenbrynet. ''Kom her, en god gammeldags klem fordi jeg er blitt glad i deg'' sa Ryan og kom mot meg. Jeg sukket lavt, men ga han et smil til slutt og klemte han. 

Hawaii9_large

Bak dere var det en som kremtet. Jeg snudde meg fort og så en jente på fjorten års alderen stå der. ''Du er Ryan Butler, ikke sant?'' spurte hun mot Ryan. Jeg ga både jenten og Ryan et lite skeptisk blikk. ''Øhm. ja'' sa han og smilte. ''Digg! jeg elsker deg og Chaz Somers! Og ikke minst, Justin Bieber! ææ, stor belieber skjønner du'' sa hun søtt og holdt oppe en tusj og notatbok. Ryan signerte fort før jenten forsvant. ''Må være digg å være kjent fordi Justin er kjent'' sa jeg og smilte. ''Nja, av og til er jo det gøy ja, digge jenter vet du som er beliebers'' sa Ryan og blunket til meg. ''Dust, jeg er ikke belieber'' sa jeg og lo. ''Du kommer garantert til å få bieber fever en dag. Bare vent. Alle jenter har vært sånn'' sa Ryan plutselig. ''Er det positivt eller negativt?'' spurte jeg mystisk. ''Begge.. Egentlig? Nei jeg aner ikke, bare glem det'' sa Ryan. Jeg nikket forsiktig og så ut mot folkemengden, og fikk øye på mamma og resten av gjengen.

 

''Hei mamma'' sa jeg glad og ga henne en klem. ''Wow, du er oppe før meg. Noe må jo ha skjedd'' fniste hun. ''Gi deg da'' lo jeg. ''Fint at du er i godt humør'' sa Jeremy og la en arm over skulderen min. ''Jess!'' sa jeg glad. ''Hva om vi har en utfordring? Vi spiller mot hverandre i noe'' sa Justin plutselig som sto med en svær nike bag. ''Utfordring? I hva da? For jeg er ikke flink i stortsett mye.. '' sa jeg lavt og smilte søtt til lille Jazmyn som var kledd i en fargerik badedrakt. ''Vet ikke jeg. Vi kan ta noe du er flink i!'' sa Chaz plutselig som sto ved siden av Justin. ''God idé, vi tar en håndball turnering!'' sa jeg fornøyd. ''Men.. Justin du suger i håndball'' sa Chaz plutselig. ''Hvordan vet du det, Chaz? Det er nesten det samme som basketball, pakk ballen også score'' sa Justin. ''Du har rett'' sa Chaz. ''Greit, vi danner lag'' sa Justin. ''-Meg og *dn* på et lag. Chaz og Ryan på et lag'' sa Justin glad, og hadde dannet lagene. ''Greit, taperne er nødt til å.. Kysse hverandre. Men bare vennskapskyss!'' sa Chaz lurt. ''GOT IT'' sa Justin fort. Verken jeg eller Ryan hadde fått reagert noe stort, og jeg var utrolig skeptisk. Det siste jeg ville akkurat nå, var å kysse Justin om vi skulle tape, og Ryan virket ikke så veldig glad han heller!

Tumblr_lxsnblvejl1qf7erdo1_500_large

Haha, hva tror du skjer? :-)

 

-Rano

One moment will last forever # del 10

 ''Men hvordan tror du at du kan finne henne igjen?'' spurte jeg atter en gang. ''Smykket.. Hun har et indentisk et. Bare jeg finner henne vil jeg omfavne henne som faen, husker til og med jeg likte henne da jeg var mindre'' fniste Justin. Men jeg hadde bare holdt helt kjeft, jeg visste seriøst ikke om jeg kunne holde meg stort lenger.

_____________

''Åja'' sa jeg, jeg måtte holde kjeft nå ja. ''Men kan vi ikke snakke om det? Jeg har ikke så lyst skjønner du'' sa Justin og smilte til meg. ''Den er god! Men kan vi dra tilbake til hotellet nå? begynner å bli mørkt. Pluss jeg vil være opplagt til i morgen og se hva mamma og Jeremy har funnet på til oss, selvom jeg vet det er stranden'' sa jeg og reiste meg opp. ''Ja vet, helt enig'' sa Justin glad. Vi gikk sammen bortover mot hotellet og snakket om mye rart egentlig, blant annet hvor dum Chaz kunne være til tider. Vi listet oss inn på hotellsuiten vår, hvor Chaz og Ryan satt og spilte COD. ''Seriøst gutter? Vi er på Bahamas og det dere gjør er å spille COD?'' spurte jeg sjokkerende. Alle guttene jeg kjente pleide å spille COD, og av og til fristet det faktisk å bare kaste xboxen deres. ''Sorry da, noen ganger så blir man faktisk litt hektet'' unnskyldte Chaz seg. ''Samma det, jeg er trøtt. Natta gutter'' sa jeg og ga Justin en klem, han luktet svakt litt manneparfyme, noe som var herlig. 

 

Jeg gikk fort bort til Chaz som luktet snop, sikkert en spesiell grunn til det. Og til slutt, ga jeg en god bamseklem til Ryan som jeg hadde blitt mest kjent med helt til nå. ''God natt søta'' sa Justin og blunket, jeg ga han et skjevt smil før jeg sovnet. Sommerflørt? Hadde jeg noen gang tenkt på det egentlig? 

 

Dagen etter våknet jeg utrolig tidlig. Jeg snudde meg rundt og så guttene sove, Chaz lå selvfølgelig nesten på gulvet og jeg kunne ikke la vær å le, men gjorde det lavt. Siden jeg først og framst var på Bahamas kunne jeg gjøre noe godt utav det, så jeg tok på meg noe treningstøy og tok med meg ipoden. Jeg hadde også tatt på meg bikini under i tilfelle jeg bestemte meg for å bade. Klokken var ikke mer enn halv syv på morningen, og grunnen til at jeg våknet så tidlig var garantert på grunn av døgnrytmen. Jeg jogget rolig fram og tilbake på den halvlyse stranden som var så utrolig tom. Det eneste som lagde lyder var de svake bølgene som kom mot stranden. Jeg stoppet fort opp, og så mot havet. 

Tumblr_lmaat8semu1qapqbno1_500_large

''Hey'' sa en stemme bak meg. Jeg snudde meg raskt og fikk øye på Ryan som sto der med en t-skjorte og shorts. Han hadde også tatt med seg en bag. ''Hey, hvorfor er du oppe så tidlig?'' spurte jeg litt sjokkert. ''Jeg ble vekket av deg, også fikk jeg ikke sove igjen'' sa Ryan og smilte. ''Unnskyld'' sa jeg søtt. ''Går helt fint, hadde lyst å trene uansett. Og været er utrolig varmt akkurat nå, så da passer det perfekt!'' sa Ryan og dro av seg t-skjorten. Uten å merke det selv, glidde øynene mine nedover på magen hannes. ''Eyy'' sa Ryan og holdt seg foran magen sin. ''Gi deg da, du har en helt OK mage'' sa jeg og smilte. ''Bare OK? Nå ble jeg skuffet'' sa Ryan og kom mot meg. ''Ikke våg deg!'' sa jeg og gikk bakover så beina mine traff vannet. Men Ryan hørte ikke på meg, og kom bare mot meg. ''RYAN! Ipoden min blir ødelagt!'' ropte jeg da han bærte meg opp og gikk ut i dypet. ''Si unnskyld!'' sa han. ''-Og at du digger meg'' fortsatte Ryan. ''Unnskyld, og jeg digger deg!'' ropte jeg høyt. ''Best det'' sa Ryan og smilte lurt, så han bærte deg enda mer så jeg ikke skulle falle uti vannet. Han hadde utrolig fin mage, og var utrolig gentleman, til tider da selvsagt. Plutselig gjorde Ryan noe uforventet.

385033_295917253793550_202517609800182_898125_1412313257_n_large

Hva tror du Ryan gjør? :)

 

-Rano

One moment will last forever # del 9

 ''Hallo?'' sa Justin og knipset på meg. ''åh, unnskyld'' sa jeg og ristet vekk tanken. ''Jeg har merket hele tiden.. At du stirrer på smykket mitt, spesiell grunn?'' spurte Justin veldig misstenksomt. 
_______________

''Hæ? nei, jo altså.. Jeg syntes det var veldig fint! Liker spesielt at det er min bokstav i navnet på smykket også'' sa jeg for å virke helt dum og at han selvfølgelig ikke skulle bli misstenksomt. Det ville blitt alt for mye nå som vi ikke kjente hverandre så godt. ''Joda, den er veldig gammel da'' mumlet Justin til meg mens han slikket litt av isen sin. ''Og fin'' sa jeg fort. ''Vil du høre historien bak den?'' spurte Justin meg. ''Ja, hvorfor ikke?'' spurte jeg glad. Justin gjorde en liten håndbevegelse og la fra seg isen mens han forsiktig så opp på deg. ''Jeg føler meg først og framst veldig dum.. For at jeg ikke husker navnet hennes'' sa Justin og så litt trist opp på meg. ''Husker du ikke navnet hennes?'' spurte jeg. Egentlig hadde jeg lyst å bare kaste isen min på han, også løpe vekk fra han. Hvordan kunne han ikke huske meg? ''Mhm, og føler meg så dum ettersom jeg faktisk  husker, og vet at hun betydde mye for meg. Vi var bestevenner lenge'' sa Justin og holdt på smykket som var formet som et hjerte, jeg hadde et helt identisk et hjemme i kofferten min.. Noe som Justin enda ikke visste om. 

 

''Dere var bestevenner, men du husker ikke henne?'' spurte jeg sjokkert, og med litt skuffende stemme. ''Nei, *dittnavn* ikke få dårlig inntrykk av meg for det! Jeg mener.. Jeg har mine gode grunner egentlig'' sa Justin fort og prøvde å få meg til å bytte syn på han. ''Si meg den gode grunnen da, for ingen jeg kjenner glemmer sine egne bestevenner'' sa jeg litt irritert. ''Skulle nesten trodd du var henne altså..  Og jeg har dårlig samvittighet. Men det har gått over 12 år siden sist! Og.. siden jeg var 12-13 år da Scooter fant meg på youtube, har det skjedd så vanvittig mye! Liksom.. Jeg møter nye folk hver dag. Og til slutt, da jeg en dag så ned på smykket mitt husker jeg ikke stort liksom'' sa Justin fort. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro egentlig, gå for det eller bare drite fullstendig i alt han hadde å si. 

 

''Mhm, og? Hvordan var hun?'' spurte jeg, bare for å få litt ting ut av han. ''Hun var veldig spesiell. Hver dag før barnehagen ringte hun på til meg for å komme og spise pannekakene til mamma! Hun var så søt ja! Også lekte vi alltid etter barnehagen. Vi hadde alltid energi liksom! Og hun betydde så mye for meg. Jeg husker jeg gren under hele turen til Stratford, fordi jeg ikke ville flytte fra pappa også. Men mest henne'' sa Justin. Det var nesten litt skjønt det Justin hadde sagt til meg om en han ikke visste mye om lenger, når egentlig den personen var meg. ''Så, har du noen gang tenkt å lete etter henne?'' spurte jeg og tok litt mer av isen min. ''Det blir veldig vanskelig, men ja jeg har tenkt på det. Problemet er at det er så mange andre jenter der ute som kan forfalske seg selv, jeg er jo Justin Bieber så klart, og må være forsiktig'' sa Justin. ''Men hvordan tror du at du kan finne henne igjen?'' spurte jeg atter en gang. ''Smykket.. Hun har et indentisk et. Bare jeg finner henne vil jeg omfavne henne som faen, husker til og med jeg likte henne da jeg var mindre'' fniste Justin. Men jeg hadde bare holdt helt kjeft, jeg visste seriøst ikke om jeg kunne holde meg stort lenger.

394275_206815639412390_133092753451346_421405_458017521_n_large

Hva tror du skjer?

Idag skal jeg egentlig på trening, også filmkveld.. Så vet seriøst ikke hvordan bloggingen blir! Men i morgen lover jeg mange deler siden jeg skal være hjemme. Men på søndag skal jeg henge med noen venner osv. Så vi får sjååå

 

 

-Rano 

One moment will last forever # del 8

Selv var jeg ikke så utrolig kjent i Bahamas nei, men stranden var ikke så vanskelig å finne. Jeg fikk øye på Justin som sto alene med en hvit t-skjorte og barcelona shorts. Litt morsomt hvordan Ryan og Chaz hadde reagert, kanskje Justin også kom til å reagere? Han snudde seg forsiktig..

 ____________________

Han ga meg et stort smil og stirret på meg, men han hadde ikke reagert helt på samme måte som Ryan eller Chaz da. ''Du ser bra ut'' sa Justin og smilte til meg. Han åpnet armene, og jeg visste ikke helt om jeg skulle gi han en klem eller ikke, men jeg gikk for det. ''Takk'' mumlet jeg lavt. Bølgene kom hardt mot strandkanten, og måkene som sang for fult hals gjorde stemningen bra. Solnedgangen var nydeligere enn den engang hadde vært i Canada, og stedet var faktisk veldig fint. Kanskje ikke denne turen ble så ille likevel? ''Så, siden vi aldri har snakket sammen før-'' du skulle bare visst, tenkte jeg. ''-Så tenkte jeg vi kunne stille hverandre litt spørsmål og sånt? Bare for å bli kjent liksom?'' spurte Justin meg mens jeg nærmet meg vannkanten mens Justin fulgte fint etter meg. ''Jo, det er en god idé. En ting du skal vite om meg, er at jeg ikke er så åpen og ærlig for folk jeg ikke kjenner, spesielt ikke Justin Bieber'' sa jeg og smilte til han. Han så litt forvirret på meg. 

 

 Tumblr_lqwksjbnkk1qead1mo1_500_large

''Slapp av, du trenger ikke få det uttrykket. Jeg er veldig grei til tider, kommer annpå humøret mitt'' smilte jeg. ''Si ifra til meg når du har mensen da. Jeg har ikke lyst til å henge med deg om du er mer gretten'' fniste Justin. ''Dust'' sa jeg og lo selv, samtidig som jeg slo han litt lett på skulderen. ''Vet du liker det, men ooh! Jeg fikk deg til å le'' sa justin og smilte. Kanskje han ikke var så verst alikevel, men jeg kunne ikke si stort mye nå da. ''Jaja, hva er det du vil vite om meg da?'' spurte jeg nysjerrig. ''Kan vi ikke ta det mens vi kjøper en is?'' spurte Justin og dro meg litt vekk fra vannkanten. ''Joda'' sa jeg glad. På vei bort til en av butikkene langs stranden, snakket vi om mye rart egentlig. ''Så, har du søsken?'' spurte Justin meg. ''En lillebror, men han bor hos faren min som bor i Stratford da. Jeg ville ikke flytte til Stratford av ulike grunner, mest fordi jeg likte meg her og på grunn av håndballen min! Jeg elsker håndball skjønner du, og er kaptein for laget'' sa jeg stolt.

 

''Flinken! Jeg spiller fotball jeg, og basketball, og jeg spiller trommer, gitar, piano-'' ''-Gi deg! akkurat nå føler jeg meg talentløs'' fniste jeg. Justin var da veldig talentfull, utrolig mye rart jeg ikke visste om han! Kanskje jeg burde ha sett never say never med jentene i klassen som var så gal etter han? ''Hm.. Hva er ditt største ønske?'' spurte Justin meg. ''Bli proff håndballspiller.. Og få gode karakterer, og finne igjen-'' men der holdt jeg kjeft, jeg skulle akkurat til å røpe meg selv. ''Hva?'' spurte Justin. ''Nei dropp det siste, jeg bare snakket uten å skjønne hva jeg selv sa'' sa jeg og prøvde å finne på en unnskyldning. Mens Justin kjøpte litt is til oss, kunne jeg ikke lavær å se på halsen hannes hvor det fine smykket hang. ''Her'' sa Justin, men jeg hørte på en måte aldri etter. Smykket var som før, sølv og formet fint med forbokstaven min på. ''Hallo?'' sa Justin og knipset på meg. ''åh, unnskyld'' sa jeg og ristet vekk tanken. ''Jeg har merket hele tiden.. At du stirrer på smykket mitt, spesiell grunn?'' spurte Justin veldig misstenksomt. 

Ai9rr0acqae1d0c_large

Hva tror dere skjer? :)

 

-Rano

One Moment Will Last Forver - del 7

''Ey, *DN*'' sa plutselig Justin til meg. Jeg snudde meg litt misstenksomt og så på han. ''Hva?'' sa jeg rolig og prøvde å smile. ''Vel.. Jeg må si deg noe'' sa Justin og klødde seg bak øret.

_____________

''Hva da?'' spurte jeg nysjerrig og satt meg ned på sengen min mens Justin bare sto der. '' Håper ikke du helt ble så veldig sur på meg igår. Liksom, jeg ble veldig nysjerrig på deg og du er så hemmelighetsfull. Spesielt mot meg, noe jeg ikke skjønner.. Er det fordi jeg er Justin Bieber?'' spurte Justin og lagde et typisk 'wow, en kjendis' uttrykk. Jeg så rart på han, hvorfor kunne han tenke seg noe slikt? ''Nei Justin! Jeg ble ikke sur på deg, og jeg sa jo det til deg igår også rett før jeg sovnet. Er bare en del veldig private ting som du må holde deg unna'' sa jeg og smilte. ''Som hva?'' spurte Justin deg dumt. ''Tiden vil vise, tro meg. Om du ikke får det inn i hodet nå, vill du nok få det inn senere'' sa jeg fornøyd. Kloke ord jeg sa til han altså. ''Nå ble jeg nesten alt for nysjerrig!'' sa Justin og smilte til meg. ''Vel, sånn kan det gå da'' sa jeg glad. ''Okei. Vel, jeg håper du vil bli mer kjent med meg og ikke gi meg det teite uttrykket ditt hver gang jeg kommer forbi! Du har fått så god kontakt med Ryan og Chaz på bare en flytur..'' nølte Justin og prøvde å se litt vekk fra meg.



''Slapp av, Justin. Vi har en hel ferie, og jeg er stuck på denne øyen. Så om du vil det eller ikke, så er jeg nok nødt til å henge med dere. Og på den måten, kan vi muligens bli bedre kjent'' sa jeg og smilte til han. ''Okei, flott!'' sa han, og ikke helt visste hva mer han skulle gjøre. Han ga meg et skjønt blikk med et varmt smil, før han snudde seg og fortsette med pakkingen sin. ''Lurte forresten på om du blir med ut i kveld? Oss to? Ikke noe date eller noe sånt, ikke missforstå meg, jeg kjenner jo deg ikke, men sånn for å utforske Bahamas?'' spurte Justin meg. ''Den er god'' sa jeg glad. På en måte ville jo jeg se hvordan han hadde forandret seg, på en annen måte så ville jeg heller ikke, tenk om jeg ble skikkelig skuffet? ''Vi møtes på stranden klokken syv i kveld da. Sånn i tilfelle vi går fra hverandre eller noe sånt'' mumlet Justin og tok opp sin iphone. ''Mhm'' sa jeg helt oppslukt i mine egne klær.



Etter Justin hadde snudd seg, tok jeg endelig sjangsen. Jeg la smykket, eller mer som en amulett da, og la den i håndflaten min. Forsiktig pakket jeg den godt inn og la den inn i skuffen som lå ved sengen min. Det var en vane jeg hadde, at jeg ikke klarte å sove uten den akkurat i skuffen.



''Jeg har alltid lurt på en liten ting. Hvordan ble Jeremy og moren din kjent?'' spurte Chaz meg etter en lang stund mens vi bare hadde chillet inne på hotellrommet. Alle hadde jo vært utrolig sliten etter flyturen, så både meg, Ryan og Chaz hang på rommet, mens Justin skulle gå ut med Jazmyn fordi hun ville bade. ''Via jobben tror jeg'' mumlet jeg og fant fram en shorts, og en bikini topp. Siden jeg skulle på stranden med selveste justin bieber, var det helt greit å se bra ut.




Etter jeg hadde gått ut av badet hvor jeg hadde sminket meg, og rettet håret mitt fint, snudde både Ryan og Chaz seg mot meg. Ryan fikk utrolig store øyne, og så mer ut til at han aldri hadde sett en jente før. Chaz så bare ut som en hund som siklet etter beinet sitt. ''Gi dere, det der er creepy'' sa jeg og holdt rundt magen min, for jeg følte meg nesten ikke komfertabel. ''Sorry, men du er fin'' sa Ryan og blunket til meg. ''Aw,takk! Men må gå nå, vi preikast'' sa jeg og gikk ut døren. Selv var jeg ikke så utrolig kjent i Bahamas nei, men stranden var ikke så vanskelig å finne. Jeg fikk øye på Justin som sto alene med en hvit t-skjorte og barcelona shorts. Litt morsomt hvordan Ryan og Chaz hadde reagert, kanskje Justin også kom til å reagere? Han snudde seg forsiktig..

 





Sorry for at delen kom ut så seint, og at det blir dårlig blogging fra meg idag. Skolen kommer først!





-Rano

One moment will last forever # del 6

Takk for motiverende kommentarer! Betyr masse :D Og et lite svar på det med nyttårsforsette greiene om at jeg skulle skrive minst 2-3 deler hverdag. Jeg prøver så godt jeg kan, men er ikke alltid like lett :-)


 ''Justin, vi må gå nå'' sa jeg til han. ''Jeg vet, skal bare ta bilde med disse. Ta Jazmyn er du snill'' sa Justin og smilte. Jeg så ned på Justin og så at ingen var der. ''Hvor er hun da?'' spurte jeg. Justin så ned på seg selv og fant ut at ingen sto der. ''Faen'' mumlet vi i kor.
_______________

''Vi må finne henne fort..'' sa jeg lavt og fikk Justin ut av jenteklyngen. ''Trengs ikke, der er hun heldigvis! Med Chaz'' sa Justin lettet. ''Okei, jeg går bort til gaten. Og det burde du og siden flyet går snart'' sa jeg og hevet et blikk over de starstrucked jentene som stå der i håp om å få et bilde. ''Jada, jada, ikke mas sånn da'' sa Justin og blunket til meg. Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg og gikk bort til Chaz. Han hadde iskrem utover hele fjeset. ''Du kunne sagt du hadde Jazmyn, vi fikk hjertestopp i noen få sekunder'' sa jeg rolig. ''Sorry, Jazmyn ville ha is'' sa Chaz uskyldig. ''Ville hun ha is, eller deg?'' fniste jeg og stirret på Chaz. ''Typisk Chaz å skylde på småunger'' sa Ryan og dukket opp med en pose. ''Jaja, vi går bort til gaten vår. Mamma og Jeremy blir sikkert litt beskymret om vi ikke kommer nå'' sa jeg og smilte. Jeg tok Jazmyn i hånden, før vi fant fram gate 14, hvor de andre satt. ''Hei mamma'' sa jeg og smilte. ''Hei vennen, hvor er Justin?'' spurte hun litt beskymret. ''Han kommer snart'' sa jeg uinterressert,

Airplane_sunset_large

Under hele flyturen hadde jeg sittet med Chaz som lå og halvsnorket, og Ryan som satt og hørte på musikk for fullguffe. Justin hadde vel for det meste sittet for seg selv sammen med Jazmyn. Første inntrykket mitt på Chaz var at han var en godklump, men rett og slett sløv på diverse tider. Også utrolig morsom og dum, selvom han ikke gjorde det med vilje. ''Jeg har et spørsmål til deg..Du virker så smart'' sa plutselig Chaz etter vi hadde landet, og ventet på koffertene. ''Spørr i vei'' sa jeg og smilte. ''Er ender fisker?'' spurte Chaz. ''Unnskyld meg?'' spurte jeg for å sjekke om jeg hadde oppfattet ting riktig. ''Er ender, som i fugler, fisker?'' spurte han igjen. ''Hva faen?'' spurte jeg og holdt på å le meg ihjel. ''Det ligger jo i det når du sier det? Ender er fugler!'' sa jeg og lo. ''Men.. De svømmer, bor nærmest i vannet!'' sa Chaz uskyldig. ''Sorry bro, jeg tror nok at den eneren Mrs.Ulvan ga deg i naturfagen var verdt det..'' sa Ryan som hadde tyvlyttet på oss. 

Tlantis2_large

''Så folkens.. Her er det et par regler når vi først er her. For det første, ingen får bestille roomservice så mye de vil. Sist gang da Justin var på tour, fikk vi tilbake over 156$, og det var kun på tre dager'' sa Jeremy og smilte. Plutselig lå alles øyne på Chaz. ''Hey! Jeg er gutt, gutter er sulten.. Og jeg måtte ha mat siden jeg trente de dagene, veldig viktig'' sa Chaz og holdt oppe de han kalte for så kalt biceps. ''Chaz.. Fire situps er ikke skikkelig trening'' lo Ryan. ''Ja, men uansett gutter. Jeg har leid en hel suite til dere ungdommer, mens vi har vårt eget hotellrom hver. Jeg vil ikke ha noe tull, og grunnen til at dere får hotellsuite, er for å bli mer kjent med hverandre. Så, hotellsuite nr. 26 folkens!'' sa Jeremy. Jeg tok kofferten min og løp mot suite nr. 26, rett og slett fordi jeg ville ha den beste sengen. Intet gjorde det bedre at guttene var like ivrig som meg. ''AAhhh, beste sengen!'' sa jeg fornøyd. 

Tumblr_lwqhrcxgxg1r5ho8co1_500_large

''Det der var unødvendig'' sa Chaz andpusten, hvordan klarte han egentlig det? ''Nehh, kondisen min er god skjønner du'' sa jeg fornøyd. ''Ikke faen'' sa Chaz og ristet på hodet mens han la seg flatt ned på gulvet. Sengene lå for det meste ved siden av hverandre, men selvfølgelig.. Jeg elsker fin utsikt! ''Jeg er sulten'' sa Chaz og gikk ut av hotellsuiten. ''Jeg blir med han, for jeg kjøpte ikke stort mye på flyet'' mumlet Ryan. Og før jeg visste ordet av det, satt jeg alene igjen med Justin som holdt på å pakke ut. ''Ey, *DN*'' sa plutselig Justin til meg. Jeg snudde meg litt misstenksomt og så på han. ''Hva?'' sa jeg rolig og prøvde å smile. ''Vel.. Jeg må si deg noe'' sa Justin og klødde seg bak øret.

Justin-bieber-golden-globes-01_large

Hva tror du skjer? :)

 

BLIR SÅÅÅÅ UTROLIG GLAD FOR DE SØTE KOMMENTARENE! JEG BLIR SÅ MOTIVERT <3

 

-Rano

One moment will last forever # del 5

''Sånn'' sa Justin og la meg ned i sengen. Jeg hadde fortsatt øynene lukket, men klarte å ta opp det ene øyelokket for å se hva han drev med, rett og slett fordi han ikke forlot rommet mitt med engang. Jeg så han drev og snoket rundt i tingene mine på kommoden min ved siden av sengen, og han fikk også øye på et bilde av meg og mamma. ''søtt'' sa Justin lavt og smilte for seg selv. Akkurat da, prøvde han å åpne skuffen og jeg fikk helt panikk.

__________________

''Gå ut av rommet mitt for faen!'' mumlet jeg sint og åpnet øynene. Justin fikk nesten litt panikk da jeg reiste meg opp, og uttrykket hannes var nesten litt for morsomt. ''Oj, unnskyld *dn*, jeg visste ikke at du ikke sov'' sa Justin veldig flau. Han var nesten helt rød i ansiktet, og sto der med hendene i lommen. Jeg kunne ikke være alt for hard med han heller ''Går bra, bare ALDRI rør den skuffen, okei? Eller mine private saker. Og det må du love meg'' sa jeg strengt og så opp på han. ''Ja greit unnskyld, jeg lover!'' sa Justin. ''Fint'' sa jeg og smilte til han, og han fikk også et litt forvirret uttrykk. ''-God natt'' sa jeg og la meg ned igjen i sengen. ''God natt, *dn*'' sa Justin lavt og slukket av lyset, han lukket også døren sin.

 

Justin sitt synsvinkel:
Hun var utrolig rar mot meg, jeg hadde aldri møtt en som henne. En hver jente ville kanskje hoppet oppå meg av glede, men nei.. Hun var bare helt rar? Eller, det var rar på en positiv måte da. Og jeg gledet meg utrolig til å bli kjent med henne. Ikke minst var hun drit pen også, slutt Justin, ikke tenk sånn.. Fordi-

 

Tilbake til ditt synsvinkel:

''Kjære deg, du må våkne nå'' sa mamma for tredje gang dagen etter. ''JADA'' ropte jeg irritert og reiste meg opp. ''Og en liten ting, *dn*, så vil jeg at du skjerper deg litt med oppførselen din. Spesielt mot disse guttene her som har komt fra Stratford for å dra på ferie med oss'' sa mamma mot meg. ''Jeg lover, mamma. Gå ut av rommet mitt nå! Jeg skal skifte'' mumlet jeg irritert.

 Tumblr_ljlvzzza1a1qd8l7no1_500_large

Jeg valgte å gi Bahamas et godt inntrykk, så rett før jeg gikk ut døren av huset mitt hvor alle ventet, så hadde jeg lovet meg selv at jeg skulle skjerpe oppførselen min. Forsiktig hadde jeg pakket inn smykket mitt et godt sted i kofferten med alt det andre. ''Wow, du ser bra ut'' sa Ryan mot meg. Jeg ga han et søtt smil. ''Takk, ikke så verst du heller'' sa jeg og smilte til han. Han rødmet litt, aw, så skjønt! ''Okei, inn i taxiene folkens'' sa Jeremy og pekte mot to svære taxier som sto utenfor. ''Hade da, Ontario'' sa jeg litt trist da vi kjørte forbi alle husene. Kanskje ikke den lengste ferien, men jeg hadde aldri vært på skikkelig ferie før. Så dette kom til å bli veldig interressant. ''Gi meg passet ditt'' sa mamma som sto stresset med alle koffertene, forsiktig ga jeg henne passet og ga henne uttrykket om at ingen måtte se passbildet. Hvem blir fornøyd med passbildet sitt? I hvertfall ikke meg, så jo faktisk helt påkjørt ut. ''Okei, flink. Dere unger kan gå igjennom sikkerhetskontrollen og kjøpe dere litt goodies. Ta Jazmyn, Justin'' sa Jeremy. Justin nikket og bærte opp Jazmyn.

 

''Så, hvor gammel er du?'' spurte Chaz meg mens vi gikk rundt om i taxfree og så etter ting vi kunne kjøpe. ''Jeg er 17'' sa jeg glad. ''Åh, akkurat som oss jo'' sa Chaz søtt. ''Jess'' sa jeg og smilte til han. Både meg, Chaz og Ryan fikk kjøpt alt vi trengte, men Justin måtte bli igjen og ta bilde med noen fans. På en måte var jo det kult at din eks bestekompis hadde nå blitt kjent, men på en annen måte var det utrolig trist. ''Kom igjen, vi stikker til gate 14'' sa Ryan og la hånden sin på ryggen min. Han var utrolig kjekk og gentleman! Han hadde til og med bært vesken min for meg. ''Jepp, jeg tenker det er best'' sa jeg glad. ''Hvor er Justin?'' spurte Chaz. ''Der'' mumlet jeg og pekte mot en bankautomat. ''Hey, Justin! Kom da'' sa Chaz, men Justin var for opptatt med fansen sin, så han ga bare en tommel opp. ''Jeg henter han'' mumlet jeg og gikk bort. ''Justin, vi må gå nå'' sa jeg til han. ''Jeg vet, skal bare ta bilde med disse. Ta Jazmyn er du snill'' sa Justin og smilte. Jeg så ned på Justin og så at ingen var der. ''Hvor er hun da?'' spurte jeg. Justin så ned på seg selv og fant ut at ingen sto der. ''Faen'' mumlet vi i kor.

Tumblr_lxjk6yjsag1r44b0no1_500_large

Håper det går greit at det er banning innimellom. Er jo egentlig typisk oss ungdommer også :))

 

-Rano

One moment will last forever # del 4

Av og til hender det jeg tar fri fra historiebloggingen en dag, spesielt når jeg har framføringen/prøver osv.


 

Jeg valgte å holde kjeft om det en liten stund, kanskje han fikk skikkelig sjokk? ''Skal bare hente noe i bilen, Ryan, join meg da'' sa Chaz og reiste seg opp. Ryan gjorde som han sa, og forsvant ut med Chaz. Justin reiste seg opp og kom mot meg.
____________

''Så.. Pappa har fortalt meg masse om deg, klarer nesten ikke vente med å bli kjent med deg'' sa Justin mot meg og blunket flørtende mens jeg stirret sjokkert mot han. Kødder du med meg? ''Eh.. Joda'' sa jeg litt uinterressert og tok opp mobilen min, hvor jeg så at Jason hadde sendt melding til meg. 'Hey baby. Synd du skal reise til Bahamas! Hadde gledet meg til en gøy sommer ;)' sto det. ''Faen'' mumlet jeg oppgitt og la fra meg telefonen på bordet. ''Hva er det som skjer?'' spurte Justin meg. ''Ikke noe du trenger å bry deg om'' sa jeg og reiste meg opp. Det var utrolig vanskelig å være litt hard med han, ettersom jeg egentlig hadde lyst til å hoppe på han og gi han en klem. Men hvis han var selveste Justin Bieber, og virkelig holdt på det løftet for tolv år siden, så ville han vel letet etter meg? Mange tanker som dette gjorde meg nesten deprimert. Jeg tok mobilen min og gikk ut av stuen, og jeg kunne nesten sverge på at han fulgte med på hvert skritt jeg tok ut av stuen. ''Mamma.. Lover du meg at det er en håndballbane der?'' spurte jeg mamma som sto på kjøkkenet. Hun snudde seg oppgitt og så på meg.

 

''Om det ikke er, kan du alltids lage deg en på stranden og spille litt med guttene'' sa hun og smilte til meg. Måtte nesten innrømme at jeg hadde lyst til å bli kjent med Justin igjen, og Ryan og Chaz som tydeligvis hadde erstattet plassen min som bestevenn for Justin. ''Greit'' mumlet jeg og gikk ut av kjøkkenet igjen. For det meste hang jeg bare på rommet mitt hele dagen, og det var ikke før kvelden jeg faktisk gadd å gå ned til de andre. ''*DN*, hei du! Kom og spill litt med oss da'' sa Jeremy og holdt opp en bunke med UNO kort. ''Nei takk. Det var sånn jeg lekte i barnehagen'' mumlet jeg og satt meg ned på sofaen mens de andre satt og spilte kort. ''Jeg og pleide det!'' sa Justin glad. ''-Med hun dere gamle bestevenninen min som jeg ikke stortsett husker så mye av'' fortsatte han. Jeg merket noe hardt stikke inni meg, fuck han vel? Livet gikk videre. Og den dagen hvor vi ga hverandre smykket og tok avskjed, var virkelig ikke noe han husket.. Skuff.

 

Jeg satt lenge og så på film, og hørte på at de andre koste seg på det sterkeste. Jeg ble nesten litt sjalu da mamma overså meg helt og bare hang med guttene. Jeg lukket sakte øynene mine og tenkte på den tid, den tid som var så gøy. ''Mamma jeg vil ikke'' husket jeg at jeg hadde sagt. Tydeligvis hadde jeg sovnet veldig fort på den myke sofaen, fordi bråket ble helt stille og jeg hørte hviskende stemmer. ''En av dere, bær henne opp på soverommet. Jeg har seriøst vondt i armen, og hun trengr søvn til reisen i morgen også.''sa Jeremy sin stemme lavt. ''Jeg kan!'' ropte alle tre guttene i kor, og litt høyt. ''Sjj....En av dere. Justin, ta henne du. Og gjør sånn at hun ligger litt behagelig. Rommet hennes er der hvor det står *DN* på døren'' sa Jeremy litt mer strengere. ''Greit pappa'' mumlet Justin, og bare noen få sekunder senere kjente jeg tok sterke armer bære meg opp. Jeg lot som jeg fortsatt sov, bare for å ikke gjøre noen misstenkte. ''Sånn'' sa Justin og la meg ned i sengen. Jeg hadde fortsatt øynene lukket, men klarte å ta opp det ene øyelokket for å se hva han drev med, rett og slett fordi han ikke forlot rommet mitt med engang. Jeg så han drev og snoket rundt i tingene mine på kommoden min ved siden av sengen, og han fikk også øye på et bilde av meg og mamma. ''søtt'' sa Justin lavt og smilte for seg selv. Akkurat da, prøvde han å åpne skuffen og jeg fikk helt panikk.

406190_331801793514720_129203107107924_1262432_14331803_n_large

Hva tror du skjer? :)

 

Sånn btw. Er på trening nå, så jeg skrev denne delen idag tidlig.

 

-Rano

One moment will last forever # del 3

Jeg reiste meg opp og gikk ut i gangen, hvor tre høye gutter sto og snakket med Jeremy. ''Hei, hils på Justin, Chaz og Ryan!'' sa Jeremy og så glad mot meg. Jeg stirret nervøst opp på dem som smilte mot meg. ''Hei, jeg er Justin'' sa han ene og håndhilste på meg, men da jeg håndhilste på han, føk øynene mine rett ned på et lite smykke han hadde om halsen. Hvorfor var den så kjent?
_________________

Jeg fikk nesten helt sjokk da jeg merket hva det var for et smykke. Justin Bieber kunne ikke være samme Justin som i barnehagen! Han som jeg alltid pleide å leke rundt med og irritere. Han med trommestikkene. ''Går det bra med deg eller?'' spurte Justin meg og stirret meg rett inn i øynene. ''Joda, øh.. Jeg er *dn*'' sa jeg og prøvde å ikke få noe øyekontakt med Justin, jeg gikk raskt bort til Ryan og Chaz for og så håndhilse på dem. ''Så gutter, om dere kan hjelpe meg litt med koffertene her, så kan *dn* hjelpe moren sin'' sa Jeremy og gjorde et tegn på at jeg skulle inn på kjøkkenet for å hjelpe mamma, men istedenfor gikk jeg rett opp på rommet. Hvis Justin var Justin.. Faen, jeg måtte sjekke ut smykket mitt. Jeg åpnet skuffen fort og tok ut sølvsmykket som var gjemt godt. 'Justin' sto det på smykket. Altså, jeg hadde aldri gjenkjent Justin om jeg ikke hadde sett smykket, rett og slett fordi han hadde forandret seg veldig. Og ikke hadde jeg følgt med på Justin Bieber til å vite at han var han.

 

''*DN*, kom ned er du snill!'' ropte Jeremy nedenifra. Jeg tok smykket inn i skuffen igjen og løp ned i stuen hvor Jeremy sto og bærte på Jaxon. Justin holdt oppe Jazmyn og kysset på henne, litt søtt var jo det. ''Hva er det?'' spurte jeg nysjerrig. ''Siden Justin, Chaz og Ryan ikke husker denne delen av Ontario, kan jo du vise de litt rundt? Altså, vi reiser i morgen, men er fint at dere blir kjent litt da'' sa Jeremy og smilte mot meg. Jeg nikket forsiktig. ''Men er ikke så stort mye å vise for å si det sånn'' mumlet jeg og satt meg ned på sofaen. Jeg fikk øyekontakt med Ryan som satt på andre siden, fin var han faktisk. ''Joda, men du finner på noe. Dere kan gå ut med hun venninen din Stephanie'' sa Jeremy og la fra seg Jaxon. ''Hun kan ikke'' sa jeg forsiktig. ''Samma det vel, vi finner nok på noe'' sa plutselig Justin. Jeg så opp på han og fikk øyekontakt med han også, han smilte varmt til meg, nesten så jeg kjente at jeg rødmet. ''God idé'' sa Jeremy og klappet Justin på skulderen før han forsvant ut fra stuen.

 

''Så, vi må bli bedre kjent da.. Jeg er Chaz'' sa Chaz dumt. ''Det har du sagt før, dummen'' sa Ryan og slo lett til han. Jeg lo bare forsiktig mens jeg så ned på Jazmyn som lekte med Justin. ''Joda.. Jeg tenkte vi kunne gå og bowle eller noe sånt? Ikke at jeg er så flink, men dere skjønner nok'' sa jeg og smilte. ''Chaz er heller ikke så flink'' sa Ryan og blunket til meg. ''Good, da er vi to'' sa jeg fornøyd. Av en rar grunn var jeg veldig åpen med Chaz og Ryan og de var så lett og bli kjent med. Justin satt mer på gulvet og snakket med Jazmyn og Jaxon, og sa ikke stort til meg. Noe som var litt skuffende egentlig. Jeg visste hvem han var, og jeg hadde lyst til å si det rett til han, men jeg skulle faktisk teste han! Jeg kunne bruke Bahamas turen til å se hvordan han har blitt i løpet årene, og kanskje han kjente meg igjen da? Jeg kunne i hvertfall sjekke.. Hadde ikke skadet. Jeg valgte å holde kjeft om det en liten stund, kanskje han fikk skikkelig sjokk? ''Skal bare hente noe i bilen, Ryan, join meg da'' sa Chaz og reiste seg opp. Ryan gjorde som han sa, og forsvant ut med Chaz. Justin reiste seg opp og kom mot meg.

Tumblr_lx8nckmpoz1r7671xo1_500_large

Hva tror du skjer? Hva tror du muligens Justin sier til deg? :)

 

 

-Rano

One moment will last forever # del 2

Hvordan hadde han det nå mon tro? Hvorfor hadde vi aldri letet etter hverandre? ''-Jo jeg tenker sønnen min også skal være med. Han andre vet du'' sa Jeremy lavt. Enda en gutt? Årgh.. Det kom til å bli den verste sommerferien noen gang!

_____________

''Sånn, pakk kofferten din nå. Og jeg vil ikke høre mer syting'' sa moren min etter en stund, siden jeg hadde sukket så lenge. ''Jeg skjønner ikke hvorfor du syter, en hver jente på din alder ville jo elsket å dra til Bahamas!'' sa Jeremy og smilte til meg. ''Jeg vet, jeg bare.. Da får jeg ikke vært med Stephanie.. Eller få feste.. Eller håndball'' sa jeg. Ja, Stephanie var som min søster, så lenge vi hadde holdt sammen. Vi hadde spilt håndball så pass lenge sammen, og elsket det! ''Vel, du kan få henge med sønnen min da, Justin Bieber. Altså, sangstjernen? Du har vel hørt om han?'' spurte Jeremy meg stolt. ''Ja'' mumlet jeg. Hvem brydde seg om selveste Justin Bieber? Jeg ville være hjemme i Ontario! Han var sikkert en utrolig diva uansett, men så ut til at jeg var stuck til å være med på denne reisen. Jeg reiste meg opp for å gå på rommet mitt, da jeg overhørte Jeremy. ''Jaja, Justin kjører med Ryan og Chaz hit. Også drar vi til Bahamas om to dager. Perfekt!'' Åh.. Fml. 

Tumblr_libdtkqnvi1qcjzk6o1_500_large

Jeg tok opp telefonen min og ringte Steph. ''Hey babe'' sa jeg glad. ''Hey! Fikk du være hjemme i sommerferien? Har planlagt masse digg! Vi kan for eksempel gå og nattbade med Jason og Jackson'' sa Steph i telefonen. Jason var min crush fra skolen, men det var ikke stort mellom oss. ''Nei, og vet du hva? Jeg skal på ferie med Justin Bieber! Kan likegodt sende meg til nordpolen for å henge med isbjørner!'' sutret jeg.''Lol, ser synd på deg lille venn. Men jeg må faktisk legge på nå. Håper du koser deg da! Love ya'' sa Steph og la på. Jeg lå med hodet mot taket og sovnet stille mens jeg fikk flashback fra ting som hadde skjedd da jeg var mindre. Ting jeg aldri glemte. ''Du må våkne'' sa mamma sin myke stemme. Selvom jeg hatet henne for at vi skulle forlate Ontario, var hun fremdeles som en bestevenn for meg. ''Hvorfor? Er det ikke meningen vi skal sove lenge i sommerferien?'' sutret du.

 

''Jo, men vi får besøk hvert øyeblikk. Og da må du være klar! Se og få på deg noe fine klær, jeg lager litt middag. Og ja, du har sovnet så pass lenge'' sa moren din og smilte. ''Årgh, greit'' sa jeg oppgitt. Jeg hentet noe klær og gikk inn i dusjen. Fikk også rettet håret mitt fint. Selvom jeg var i dårlig humør, kunne jeg jo gi et godt inntrykk? Ellerhva? 

374801_256745044393029_100001726054400_659325_1025786037_n_large

Jeg tok sakte av meg smykket mitt som jeg engang hadde fått fra min tidligere bestevenn, kidrauhl elsket jeg å kalle han! Så kallenavnet hannes hadde jo blitt om til det. Jeg la smykket fint i skuffen før jeg gikk ned. Jeremy hadde også komt med Jazmyn og Jaxon, så jeg satt og lekte litt med de, før jeg hørte tuting med bil utenfor. ''Der er de! Åh, jeg har savnet Justin fælt'' sa Jeremy og spratt opp av sofaen. Jeg himlet med øynene, bare Justin Bieber. Jeg hørte masse snakk i gangen av flere gutter, kanskje han hadde fine venner?

 

Jeg reiste meg opp og gikk ut i gangen, hvor tre høye gutter sto og snakket med Jeremy. ''Hei, hils på Justin, Chaz og Ryan!'' sa Jeremy og så glad mot meg. Jeg stirret nervøst opp på dem som smilte mot meg. ''Hei, jeg er Justin'' sa han ene og håndhilste på meg, men da jeg håndhilste på han, føk øynene mine rett ned på et lite smykke han hadde om halsen. Hvorfor var den så kjent?

Selenagomez_twitpic_500_large

Hva tror du skjer?

Beklager om det er litt kjedelig begynnelse, men vil skje mer etterhvert.

 

-Rano 

One moment will last forever # del 1

I denne historien skal jeg skrive med 'JEG' vinkel istedenfor 'DU', grunnen er vel enkel.. Fordi jeg vil skrive i andre perspektiver, og jeg vil øve meg fram til eksamen og tentamen, siden da skriver vi alltid i 'jeg' versjoner, og det trenger jeg øving på, fordi jeg er jo vandt med å skrive 'du'. Håper det går fint, men blir vanskelig for meg.

Vel, da begynner vi!


Dere er 5 år akkurat nå, sånn til informasjon.
___

Jeg satt stille på gresset i barnehagens tid mens alle andre barna løpte rundt omkring og hadde vannkrig. Jeg lengtet så sykt etter å se Justin, for han skulle jo flytte til Stratford om noen få dager, mens jeg skulle bli igjen i kjedelige Ontario. Hvorfor akkurat Justin? Tenkte jeg stille i mine egne tanker mens jeg krøllet meg sammen på gresset. ''Går det bra med deg?'' spurte Justin sin stemme. Jeg snudde meg og så Justin stå der med noen trommestikker. ''Jepp, går fint med meg'' sa jeg lavt og så opp på han. Han satte seg ned ved siden av meg og la armen sin rundt meg. Vi hadde jo vært bestevenner en ganske lang stund nå, men det han ikke visste var jo at jeg likte han litt. Men bedre å ikke fortelle han det ettersom han skulle flytte uansett, det var jo ikke sånn som i filmene at noen ville komme å stoppe et. ''Jeg ser på deg at det er noe'' sa Justin. Han var så søt. ''Er bare det at vi har vært bestevenner i så lang tid, også skal du flytte'' sa jeg trist. ''Ja vet.. Men jeg har noe til deg, som gjør sånn at du ikke glemmer meg'' sa Justin og tok opp en liten eske. For å være fem år, var han veldig gentleman. 

 

Han la fra seg trommestikkene mens han tok esken opp mot meg. ''Her, åpne den'' sa han og la esken på fanget mitt. ''Hva er det for noe?'' spurte jeg misstenksomt og så på han. ''Bare åpne den'' sa Justin utålmodig. ''Greit'' sa jeg og åpnet den blå esken som var formet som et rektangel. Inni esken lå det to sølv smykker. Et halvt hjerte på hver av de som skulle passe sammen, med tekst på. Men siden jeg ikke kunne lese så godt, skjønte jeg det ikke. ''De var litt dyre.. Mamma hadde nesten ikke råd. Men siden jeg er så glad i deg måtte jeg kjøpe noe så jeg ikke glemmer deg'' sa Justin. ''De er så sykt fine Justin! Hva står egentlig på de?'' spurte jeg nysjerrig. ''På ditt halve hjerte står det 'J', og på mitt hjerte står det din forbokstav på navnet ditt'' sa Justin og smilte. ''De er kjempe fine, og selvom du flytter Justin, så skal vi nok finne hverandre en fin dag når vi blir eldre, eller hva?'' spurte jeg for å forsikre meg. ''Det lover jeg, for dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. One moment will last forever''


12 år senere.

Selvom mamma hadde fått seg en ny bestekompis, betydde det ikke at han kunne drive å bestemme over meg! ''Jeg vil ikke være med til Mexico! Jeg har håndball kamper jeg skal tenke på!'' sa jeg irritert og slengte vekk kofferten mamma hadde funnet. Sannheten var at jeg absolutt ikke ville være med på noe ferie sammen med Jeremy, Jazmyn og Jaxon. Altså, Jeremy var mamma sin nye bestekompis fra jobben. Det var jo ikke noe i mellom dem, men jeg bare hadde fått et dårlig inntrykk av han. ''Du får glemme de håndballkampene, du kan spille håndball nede i Bahamas lille venn'' sa Jeremy og smilte mot meg. Ah, det funket jo ikke! Jeg måtte jo overgi meg allerede. Jeg så irritert på mamma og Jeremy som satt og diskuterte flyturen, mens jeg klappet på smykket mitt jeg engang hadde fått av min tidligere eks bestevenn. Hvordan hadde han det nå mon tro? Hvorfor hadde vi aldri letet etter hverandre? ''-Jo jeg tenker sønnen min også skal være med. Han andre vet du'' sa Jeremy lavt. Enda en gutt? Årgh.. Det kom til å bli den verste sommerferien noen gang!

Tumblr_lxh9qln4me1qhft5ko1_500_large

Hehe, hva syntes dere om del 1? Vil dere ha flere deler? :)

 

Hvis dere fortsatt har tips, tar jeg gjerne imot! Selvfølgelig, det er jo ikke spennende den første delen heller..

 

-Rano

One moment will last forever - historie

Det vil min nye historie hete! Har allerede planlagt begynnelse og sånt, men jeg trenger ideer. Så det er bare til å komme med så mange ideer som mulig! HJELP MEG

Bare et randomt bilde..

 

HJELP MEG! SI ALLE IDEER DERE HAR :D

 

-Rano