24.09.2013 / 08:44 / Filed Under: NY: Based on a lie

Sesong 2

God morgen søte folk!

 

Har lest igjennom alle kommentarene deres, og jeg blir sååå glad! Takker for alle tilbakemeldingene deres, for det gjør dagen min så mye bedre. Mange lurer på når sesong 2 kommer ut, og jeg tenker den gjør det allerede imorgen. Planen var å legge ut første del i dag, men jeg vil heller starte med historien i kladd slik at dere kan få oppdateringer med ''ekstra'' historiedeler dager jeg for eksempel skal øve til prøve, sånn at det jevnlig blir oppdateringer. Og da må jeg sette meg ned å skrive! Har ikke begynt enda, men begynner smått i dag. Har også noen artikler jeg må skrive ferdig også som er veldig viktig, men ellers skal jeg prøve å få lagt ut så mye som mulig for dere. Kanskje jeg kjører på med maraton på søndag hvis noen er interessert? Dette er for at dere skal komme dere inn i sesong 2 :-) Men også fordi vi må følge en liten plan her, sånn at jeg må bli ferdig med denne historien på en måned.

 

 

 

Noen som gleder seg?

 

 

Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.09.2013 / 20:29 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 95 SISTE DEL

Den siiiiste delen i sesongen! Jeg har matteprøve snart, så skal øve til den. Men jeg tenker at jeg begynner på sesong 2 rundt tirsdag/onsdag :-)


 

 

 Første stopp var Spania, men før det så Canada. Justin sin telefon ringte i det vi satt oss inn i taxien. ''Hm...? Ja.. Nei.. Eller jo.. 12:45! Hæ? Tuller du? Inngang E2 ja. OKi flott! snakkes i Canada.. Hæ? KØDDER DU?'' Både meg og Jennifer stirret nysgjerrig på Justin nå. ''Hva skjer?'' spurte jeg kjapt. 

___

''Scooter sier paparazziene har ankommet flyplassen, de vet tydeligvis at vi reiser til Canada. Og med vi mener jeg altså meg og deg'' sa Justin litt stresset. ''Men hvordan skal vi klare å komme oss inn på flyplassen uten å bil lagt merke til? Pappa er sikkert der, og han vet at jeg er med deg nå kan jeg tenke meg! Ettersom jeg ikke var tilstede på rommet mitt i dag tidlig. Liksom hvor ellers skulle jeg ha vært enn sammen med deg?'' sa jeg skikkelig stresset. ''Slapp av, Scooter har lagt ved en plan. Og jeg tar aldri en hvilke som helst taxi, så Harry! Du vet hva du skal gjøre'' sa Justin kjapt. Harry, som tydeligvis var taxi sjåføren gjorde et blunk. Den litt eldre mannen med solbriller og skjorte smilte ondt. ''Dette klarer vi'' sa han fornøyd. Virket som han var glad i action altså. ''Hva skal vi?'' spurte Jennifer for meg. ''Vi kjører rundt flyplassen forbi paparazziene og direkte til privatflyet mitt. Og ja.. Scooter fikset privatfly, føl dere litt kul'a'' sa Justin og tok på seg noe solbriller.

 

Både meg og Jennifer så rart på Justin, og deretter hverandre. ''Blir vel en opplevelse for livet dette her'' sa jeg fornøyd. ''No shit da!'' lo Jennifer. Jeg satt meg ved siden av Justin nå og lente hodet mitt på skulderen hans. Han la hånden sin på min og flettet fingrene sine i min. Det var så rart å vise følelser med Justin foran Jennifer, det var noe jeg liksom aldri hadde gjort før, og spesielt ikke med selveste Justin Bieber. ''Er litt morsomt hvordan jeg faktisk hatet deg for akkurat et døgn siden, men nå er du helt OK Bieber'' sa Jennifer fornøyd og klappet han på hodet. ''Ja, ligeså du. Du er rimelig OK du også'' lo Justin, og vi andre lo med. Vi nærmet oss privatflyet nå, siden vi var med flyplassen. ''Her har du det Bieber'' sa Harry. ''Tusentakk!'' sa Justin. Vi gikk ut av bilen, heldigvis helt alene og ingen å se. Et hvitt privatfly sto foran oss nå. 





 

 

''Er vi klar?'' spurte Justin. Jeg pustet ut å så ut mot den tomme banen, Jennifer derimot bare løp mot flyet mens Justin ble igjen med meg. Jeg kunne høre lyden av flymotoren som startet, og noen mennesker rundt som fyllet på bensin. ''Du vet du kan ombestemme deg når som helst'' sa Justin rolig og tok hånden min. Jeg snudde meg opp mot han, med et skjevt lite smil. ''Nei jeg vil dette akkurat nå, er bare mamma jeg kommer til å savne helt forferdelig'' sa jeg trist. ''Jeg vet.. Det vil gå bra gullet mitt, jeg lover. Se på meg'' sa Justin, og løftet haken min. Jeg stirret rett opp mot øynene hans. ''Du er best Justin'' svarte jeg lavt. ''Jeg er glad i deg vet du'' sa Justin og kysset meg lett og forsiktig på leppene. Det føltes som om det var en evighet siden jeg hadde smakt på leppene hans siden sist. ''Glad i deg og'' smilte jeg, og rødmet litt. ''Så dette vil bli perfekt da. Du, meg, Jennifer og resten av verden på nye eventyr?'' sa Justin glad, med et lite spørsmålstegn. ''Akkurat'' svarte jeg glad.

 

''KOMMER DERE!?'' ropte Jennier som sto i trappen. ''Yes!'' ropte jeg og løp mot henne. Jeg omfavnet henne, for nå var jeg virkelig i hundre. Jeg hadde det nesten perfekt nå. ''Du vet.. dere er faktisk veldig søte sammen'' sa Jennifer mens vi sto ved døren. Lyden av flymotoren var helt forferdelig, men vi overlevde. ''Tusentakk'' smilte jeg. ''Justin, du bør passe godt på henne altså! Hvis ikke får du smake disse to'' sa hun og knyttet neven. Justin virket ikke helt tilstede i det hun sa det, noe som bekymret meg en smule. ''Justin?'' spurte jeg rolig. ''Hm. Ja, hva?'' spurte Justin. Han sto i trappen litt nedfor oss og bare stirret ut på den tomme banen, mens vi sto helt øverst på trappen klar for å gå inn. ''Går det bra eller?'' spurte Justin. ''Jada'' svarte han, med en litt nervøs stemme. Var det noe galt? ''Er dere klar?'' spurte Justin glad. ''Jeg er'' sa Jennifer og løp inn, med Justin rett bak. ''Jeg er nesten klar.. Farvel Denver, farvel mamma..''

 

 

Justin sitt synsvinkel:
Jeg sto og så utover banen, for nå var jeg virkelig redd. Planen min var i gang, men jeg var redd. Mer enn noen gang. Hva kom til å skje nå? Nå var det ikke bare The Wild Kidz som kom til å være ute etter meg, men også den andre gjengen. Den verste gjengen. Men jeg hadde klart å lure alle rundt meg. Det var til mitt eget beste. Jeg var på vei opp mot trappen og så den vakre jenta mi stå trist for seg selv. Så nydelig.. Og så vondt det gjorde inni meg når jeg tenkte på hva som kom til å skje nå videre. Tenk at alt dette her, dette som hadde skjedd, var based on a lie.

 





Når vil dere ha første del av sesong 2? 

Håper dere vil gi meg en tilbakemelding på Based on a lie, sesong 1! Sesong 2 kommer til å bli mye spenning og action, så gleder meg veldig til å skrive litt snart.

 

 

 

Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.09.2013 / 19:13 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 94

 

Og ikke minst selge storyer'' sa Jennifer. ''Men da kan jeg bare avkrefte ryktene så dummer han seg ut'' mumlet Justin tilbake. ''Helt sant det..'' sa jeg og tenkte tilbake på krangelen. Knappe sekunder senere vibrerer telefonen min, og en melding fra mamma dukker opp på skjermen.

__________________

''*dittnavn*. Jeg vet ikke hvor du er eller hva du skal. Lov meg at du tar kontakt med meg, og at du forteller meg hva det nå enn skulle være som var om faren din. Jeg later som ingenting. Du vet jeg elsker deg over alt på jord min lille skatt, og som en mor er det helt forferdelig å ikke vite hvor du er. Jeg kommer til å ha det forferdelig, og jeg leste brevet ditt. Be Justin ta godt vare på deg, men ikke bli for lenge! Jeg kan ikke gjøre noe med dette og det knuser meg innvendig. Husk at selv om jeg er sint for det du gjorde, så er du det eneste jeg har.'' Tårene rant nedover i det jeg leste den, og Justin og Jennifer satt på hver sin side av meg. ''Skal jeg svare?'' spurte jeg rolig. ''Det er faktisk helt sykt at moren din syns dette er greit!'' sa Jennifer kjapt. ''Hun gjør ikke det! Hun syntes aldeles ikke dette er greit.. Hun vet bare at hun ikke kan gjøre noe med det'' sa jeg lavt. ''Vanskelig situasjon vi alle er i'' sa Justin forsiktig. Vi nikket oss enig alle sammen, og det var virkelig godt å ha hverandre i slike situasjoner. 

 

Etter en lang kveld med masse snakking om hva som hadde skjedd, merket jeg spesielt at Justin og Jennifer hadde fått god kontakt. ''Men hva skal du gjøre med The Wild Kidz? Du kan jo ikke bare forlate dem sånn helt uten videre?'' spurte jeg, i det Jennifer sa noe som fikk meg til å tenke på dem. ''Jeg tar meg av dem senere.. Har så mye å tenke på nå! Jeg tror de klarer seg fint uten meg. Selv om det blir litt smålig trist å forlate dem uten og si noe. De blir sikkert litt sint, men jeg ordner nok opp med dem senere. Jeg har ikke tid til å tenke på det'' sa Justin. ''Okei'' mumlet jeg og lente meg tilbake i sofaen. ''Men dere er altså hundre prosent sikker på at dere blir med? Er på vei til å betale for billettene nå'' sa Justin som satt på mac-en sin. ''Jeg skal ihvertfall, jeg har ingenting å gjøre i Denver lenger. Tar et fri år fra skolen jeg da'' sa Jennifer fornøyd. ''Vi ordner opp med skolen deres lett'' sa Justin glad. ''Jeg er og med'' smilte jeg fornøyd. Jeg svarte også mamma sin melding. ''Mamma jeg savner deg allerede. Jeg har det fint, jeg blir ikke borte lenge! Elsker deg og. Tar kontakt''

 





 

''Du bruker så lang tid!'' klagde Justin på, i det jeg tok på meg skoene mine. ''Jeg måtte finne noe fine klær da!'' klagde jeg. ''Du er fin uansett hva du går med, så kom an. Taxien står utenfor. Jeg har til og med bært ned all bagasje'' sa Justin og tok den andre kofferten min, atter engang. ''Føler meg så naken som drar uten noe koffert jeg'' sa Jennifer mens Justin låste. ''Det går nok fint! Du har mine klær du kan låne'' smilte jeg fornøyd. Vi satt oss inn i taxien i våre egne drømmer, nå skulle vi faktisk ut av Denver for å oppleve verden litt! Første stopp var Spania, men før det så Canada. Justin sin telefon ringte i det vi satt oss inn i taxien. ''Hm...? Ja.. Nei.. Eller jo.. 12:45! Hæ? Tuller du? Inngang E2 ja. OKi flott! snakkes i Canada.. Hæ? KØDDER DU?'' Både meg og Jennifer stirret nysgjerrig på Justin nå. ''Hva skjer?'' spurte jeg kjapt. 

 

Biebs | via Tumblr

 

Hva tror dere det er?

 

 

Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.09.2013 / 17:50 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 93

 

 ''Helt enig, men ja.. Canada imorgen tidlig! Jeg skal rømme med Justin og crewet nå.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil være igjen med deg! Jeg kan ikke bare forlate deg sånn helt uten videre'' sa jeg trist. ''Nei.. Men du må dra! Dette er din sjangse, okei? Du må dra!'' sa Jennifer. ''Hva med deg?'' spurte jeg trist. ''La henne bli med da!'' sa Justin plutselig. ''Hva?!'' ropte meg og Jennifer i kor.

_________________

Justin måtte le i det både meg og Jennifer snudde oss opp mot han, men verken jeg eller Jennifer tenkte over latter nå. ''Hva mener du med det, Justin?'' spurte jeg kjapt. ''Men.. å dra helt til Canada er faen ikke bare bare. Jeg har bare med meg noen hundre dollar fra sparebørsen liksom, kanskje det holder til én vei'' sa Jennifer trist. ''Ja, for å ikke snakke om at du må ha penger til klær og mat!'' mumlet jeg like så trist. ''Dere jenter er noen dumme skapninger, jeg får lyst å slå meg selv i ansiktet akkurat nå'' lo Justin. ''Seriøst, Justin. Ikke le! Dette er seriøst'' mumlet jeg. ''Nei men seriøst, *dittnavn*. Jeg var en av.. Eller jeg er egentlig.. En av verdens største kjendiser! Kan tjene opp til en million dollar ved å gjøre små ting, og dere stresser ved noen få dollar? Aner dere hvor rik jeg faktisk er? Jeg kan kaste svære poser med tusen dollar, og likevel være søkkrik. hva tenker dere?'' spurte Justin.

 

Det ble stille mellom meg og Jennifer nå, og vi var fortsatt veldig skeptisk. ''Jeg kunne levd luksus liv for flere hundre personer, og det helt til vi hadde dødd med den økonomien jeg har nå. Og nå skal jeg snart debutere igjen etter en lang pause! Hva faen er galt med dere? Til og med barnebarna mine kommer til å leve luksus'' lo Justin og la pizzaen på bordet. ''Så du hadde faktisk spandert denne turen på meg?'' spurte Jennifer. Justin nikket med et skjeivt smil, wow.. Justin var grei mot Jennifer. ''Ikke bare spandere den jævla turen. Jeg ville sørget for at dere jenter fikk hva dere ville.. Men da må vi bestemme hvor mye dere vil ha hver dag av penger. Er 10 000 dollar nok for dere kanskje?'' spurte Justin. Jeg visste ikke helt om han var seriøs eller hva, men Jennifer likte ideen. Hun hoppet opp fra sofaen og omfavnet Justin med en klem. Justin, så snill som han var, klemte tilbake og blunket til meg. ''Thank you'' mumlet jeg lavt, så bare han kunne se det. Han ga meg et lite slengkyss. ''Men jeg tulla ikke. Er 10 000 dollar nok for dere?'' spurte Justin. ''Nja, syns det er litt lite jeg altså'' svarte jeg ironisk. 

 

 

''Da blir det oss to på rømmingen da..'' sa Jennifer etter hun slapp Justin. ''Men siden jeg først spanderer alt på dere, så kan dere vel fortelle meg alt som har skjedd!'' sa Justin og tok seg en fersk nylaget pizza. Jeg nikket til Jennifer og hun forklarte hele sin situasjon. ''Så da blir det Canada på oss imorgen?'' spurte jeg. Justin nikket fornøyd han, og tok opp pcen sin for å bestille billettene våre til Canada igjen imorgen tidlig. Nå droppet jo vi faktisk ut av skolen også.. Og hva med Richard? ''Første stedet vi reiser, er Spania faktisk. Og det er om knappe noen dager! Sørg for at faren din ikke følger etter deg'' sa Justin rolig. ''Det er helt sant faktisk.. Du må passe på litt nå. Faren din kan finne på masse tull nå! Og ikke minst selge storyer. Ikke bare om deg Justin, men også om deg *dittnavn*'' sa Jennifer. ''Men da kan jeg bare avkrefte ryktene så dummer han seg ut'' mumlet Justin tilbake. ''helt sant det..'' sa jeg og tenkte tilbake på krangelen. Knappe sekunder senere vibrerer telefonen min, og en melding fra mamma dukker opp på skjermen.

 

:-)

 

Hva tror dere står på det?

 

 

Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.09.2013 / 15:52 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 92

Enten var det Jennifer som overreagerte, eller så var det bare jeg som var helt fra vettet. ''Bare kom'' svarte jeg og dro henne med. Hun gjorde ikke motstand heller. ''Wow, luksus leilighet ja. Tenkte meg det'' mumlet Jennifer i det jeg åpnet døren til leiligheten. ''Jepp. Men seriøst, fortell meg hva som skjer!'' svarte jeg utålmodig. Jennifer satt seg ned i skinnsofaen, og begynte å forklare.

__________________

''Du vet jeg har hatt problemer med mamma og pappa lenge nå.. Dem krangler og det gjør de hele tiden, og jeg vil bare ikke være i huset nå. Vel, mamma og pappa sier at all den kranglingen er kun min feil. Det er fordi jeg trenger økonomien til det.. Det å være med deg. Og pappa sier at de ikke har et kjærlighetsliv lenger. Altså, det gikk over for meg. Jeg hadde tenkt å rømme i det jeg gikk ut av huset, men heldigvis var du der! Jeg føler meg så lite verdt, og de.. De vil at jeg skal flytte ut og få meg jobb, så fort som mulig'' sa Jennifer rolig. Jeg visste godt at Jennifer ikke hadde et godt forhold til foreldrene sine i det hele tatt. ''-Og ja forresten.. Pappa kom hjem dritings i natt og. Sååå.. Jeg orker ikke mer av dette stedet.'' sa Jennifer lavt. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig.. Kunne Justin få vite dette?'' spurte jeg. ''Samma for meg egentlig. Livet mitt er en ren katastrofe uansett'' mumlet hun og lente seg tilbake i stolen. 

 

Jeg nikket lavt. ''Jeg føler med deg..'' svarte jeg kjapt. ''Hva mener du?'' spurte Jennifer nysgjerrig. ''Jeg og er på rømming skal jeg love deg! Og forresten.. Ja jeg er på rømming med Justin nå hvis du skulle lure. Og jeg må fortelle deg alt, for det er så mye som har skjedd over en liten helg.. Vi kysset'' hvisket jeg rolig. Jennifer måpte, og jeg visste det var på grunn av Justin delen. ''Fortell meg alt NÅ med engang!'' sa Jennifer og knep meg på låret, noe hun gjorde hver gang hun ble litt opprømt. Og det gjorde direkte vondt. ''Greit greit! Ro deg ned kjære deg'' fniste jeg. Jeg lente meg tilbake til sofaen, og forklarte alt som hadde skjedd fra den dagen vi dro hjem til Kenny, helt til da pappa kjeftet meg ut. Og for å ikke nevne at jeg tok med den delen hvor pappa hadde flørtet med en av sine kollegaer og kysset med Justin.

 

''Er det kødd? Så du skal rømme til Canada?'' måpte Jennifer overrasket. I det hun gjorde det, kom Justin inn i leiligheten med kofferten i den ene hånden, og en eske pizza i den andre. ''Det har vært en lang dag for oss alle kan jeg tenke meg, så en god gammeldags pizza vil vel fikse alt'' smilte han og lukket døren bak seg. ''Helt enig, men ja.. Canada imorgen tidlig! Jeg skal rømme med Justin og crewet nå.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil være igjen med deg! Jeg kan ikke bare forlate deg sånn helt uten videre'' sa jeg trist. ''Nei.. Men du må dra! Dette er din sjanse, okei? Du må dra!'' sa Jennifer. ''Hva med deg?'' spurte jeg trist. ''La henne bli med da!'' sa Justin plutselig. ''Hva?!'' ropte meg og Jennifer i kor.

:-)

 

Tror dere Jennifer blir med?

 

 

Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.09.2013 / 14:05 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 91

Heisann folkens! I dag kommer jeg til å avslutte historiens første sesong. Det vil komme cirka 4 deler til etter denne tror jeg, om jeg ikke tar helt feil. 

 

''Det tok deg en god stund må jeg si. Går det bra?'' spurte Justin i det jeg satt meg inn i bilen. ''Ikke egentlig'' svarte jeg med tårer i øynene. ''Det går sikkert bra. Da kjører jeg deg til Jennifer'' sa Justin rolig. Ingenting ble sagt under bilturen, jeg var helt utmattet. ''Kan du komme ut? Jeg står utenfor'' sendte jeg til Jennifer. I det jeg gjorde det, åpnet døren seg og Jennifer løp ut mot bilen til Justin. Øynene hennes var fult i tårer, men hvordan? Hun visste jo ingenting..

___________________

''Jennifer, hva faen skjer!?'' spurte jeg i det jeg åpnet døren og løp mot henne, og det samme gjorde hun med meg. Hun sprintet faktisk mot meg, og klemte meg hardt. Det regnet ute, og gresset var våt. Det gjorde det heller ikke bedre at hun gråt som bare det, og gjorde hele skulderen min våt. ''Spørsmålet er hva du gjør her?'' spurte Jennifer og snufset. Det var helt tilfeldig at Jennifer hadde løpt ut i det Justin hadde parkert bilen utenfor, for jeg tror virkelig ikke hun rakk å se meldingen min. ''Bare kjør meg vekk herfra er du snill! Så fort som mulig, jeg forklarer senere! Er det Justin i bilen?'' spurte Jennifer skeptisk. ''Jeg har så mye å fortelle deg jeg også.. Mye av det vil du ikke tro på engang'' svarte jeg. ''Bare vær så snill, la oss kjøre vekk herfra fort. Jeg tar faktisk sjangsen selv om det er Justin'' sa Jennier. Jeg åpnet døren fort og hørte Justin plystre, Jennifer satt seg fint i baksetet. Justin virket utrolig nysgjerrig på hvorfor Jennifer satt i bilen hans med rosa pysjamas, og tårer i øynene.

 

''Hva er det som skjer *dittnavn*? Hvorfor gråter vennen din?'' spurte Justin rolig, og litt for å erte også. ''Jeg har et navn altså'' svarte Jennifer sutrete. Som tidligere nevnt, Jennifer hadde aldri likt Justin. Og med en så pass drøy fortid Justin hadde, skjønte jeg henne godt. Jeg trodde ikke hun kom til å bli særlig begeistret for han videre, men jeg kunne håpe da! Hadde hun bare visst hvordan han egentlig er som person, ville hun ikke tenkt på det slikt. ''Beklager da'' svarte Justin, i en høflig tone mot min Jennifer. Hva sjedde med verden? ''sa han nettopp beklager?'' hvisket Jennifer i ørene på meg, på den siden Justin ikke satt. ''Jepp'' mumlet jeg, og lo litt. Nysgjerrigheten tok straks over, hva skjedde egentlig? ''Du vet jeg hørte den'' mumlet Justin. Jennifer svarte ikke.

 

''Hvorfor er vi ved Justin sitt hus egentlig? *dittnavn*? Blir jeg voldtatt eller noe sånt? Gruppevoldtekt? Hallo?'' spurte Jennifer redd. ''Slapp av..'' svarte jeg. ''Her er nøklene til leiligheten. Bare gå inn, du vet veien *dittnavn*. Jeg henter kofferten din som ligger i bagasjerommet'' sa Justin kjapt. ''Koffert? Hæ? Har du vært her tidligere? Skal du flytte inn? SVAR MEG! '' spurte Jennifer. Jennifer var en utrolig nysgjerrig person, og det gjorde det ikke bedre at hun var veldig utålmodig heller. Enten var det Jennifer som overreagerte, eller så var det bare jeg som var helt fra vettet. ''Bare kom'' svarte jeg og dro henne med. Hun gjorde ikke motstand heller. ''Wow, luksus leilighet ja. Tenkte meg det'' mumlet Jennifer i det jeg åpnet døren til leiligheten. ''Jepp. Men seriøst, fortell meg hva som skjer!'' svarte jeg utålmodig. Jennifer satt seg ned i skinnsofaen, og begynte å forklare.

Tumblr_me3rxgizxh1rlw52po1_1280_large

 

 

Hva tror du skjer?

 

 

Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.09.2013 / 19:25 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 90

''Det er ikke så rart, du er en paparazzi for svarte søren! Du ødelegger din datter sitt hjerte. La hun være forelsket og ha et kjærlighetsliv uten at du skal bry deg om det! Var ikke du forelsket engang, i meg?'' ropte mamma nå. Morsomt at mamma nevnte forelskelse når jeg ikke hadde gjort det selv. Jeg gjetter hun kjente meg inn og ut, og kunne se seg selv i meg også. ''Dette er annerledes! Hun er 18! Ikke helt voksen, og hun kommer nok over han. Og jeg skal love deg, forteller hun meg ikke den storyen der, så er hun så godt som over. Hun blir kastet ut, og da har hun ingen steder å bo heller'' sa pappa. Det var dråpen, nå visste jeg akkurat hva jeg skulle gjøre.

________________

Jeg løp opp på rommet mitt mens jeg kjente jeg var utslitt. Etter en lang reise fra Canada, for å så komme hjem til masse kjeft og bråk. Det var ting min kropp bare ikke kunne tåle alt for lenge heller. Den svære bagasjen min som lå på gulvet, uåpnet, stirret mot meg. Var det virkelig dette jeg ønsket å gjøre? Forlate mitt liv fordi jeg ikke ville nevne Justin til min egen forelder? Hva ville mamma si? Jeg kunne høre dem begge kjefte og rope til hverandre i underetasjen, noe som var helt forferdelig. Å vite at mamma var på min side uansett etter alt jeg hadde gjort, gjorde meg veldig glad. Men tenk så knust hun ville bli. Jeg skulle vente til kvelden. Kvelden, da alt skulle forandre seg. Jeg skulle forlate Denver, men ikke uten å snakke til Jennifer først. Foreldrene mine, som hadde vært der for meg hele livet. Jeg satte utrolig stor pris på det, men mest mamma. Pappa så jeg aldri noe til, og han spurte som oftest aldri etter meg heller. Hadde han jobben, trengte han ikke meg. Mamma derimot, er den beste.

 

Jeg låste døren for å være sikker på at ingen kom mens jeg planlagte mitt. Istedenfor å ha den lille kofferten, lå jeg alt i en svær koffert, og det inkluderte da andre viktige ting av klær. Stemmene hadde roet seg i underetasjen, noe jeg var lettet for. Jeg kunne nyte stillheten mens jeg tenkte igjennom alt. Jeg hadde sendt melding til Justin også, og bedt om unnskyldning for å ha vært kald. Men han hadde skjønt at han var frekk selv, så han ba om unnskyldning han også. Vi var helt Ok nå. Timene gikk, og kvelden kom. Justin hadde jeg oppdatert, og planen var at han skulle hente meg klokken elleve på kvelden. Deretter skulle jeg overnatte over hos han i leiligheten, før vi tok flyet videre tilbake igjen til Canada. Men jeg måtte få Justin til å stoppe hos Jennifer for å ta en laaang jenteprat. ''Bilen er parkert noen meter unna huset ditt. Legg kofferten din i hagen, jeg henter den så slipper du det.'' Hadde Justin skrevet, og jeg hadde gjort som han sa. Ikke at det var så lett, men jeg ble heldigvis ikke avslørt. ''Kom ned nå <3'' hadde Justin sin siste melding vært.

 

Jeg sto inne på det store rommet mitt som var dekket av ulike plakater, den store dobbelsengen min. Og jeg la brevet som jeg hadde skrevet til mamma oppe på kommoden min. Jeg kunne ikke forlate mamma uten å si hvorfor. Det var så stille nede, så jeg gjettet de hadde lagt seg. Jeg hadde rett, for utifra gangen så var det helt mørkt. Jeg lukket døren på rommet mitt, og så på det et siste gang. ''Farvel'' mumlet jeg trist i mine egne tanker. Det nydelige rommet mitt, det skulle jeg nå forlate for nye eventyr. ''Det tok deg en god stund må jeg si. Går det bra?'' spurte Justin i det jeg satt meg inn i bilen. ''Ikke egentlig'' svarte jeg med tårer i øynene. ''Det går sikkert bra. Da kjører jeg deg til Jennifer'' sa Justin rolig. Ingenting ble sagt under bilturen, jeg var helt utmattet. ''Kan du komme ut? Jeg står utenfor'' sendte jeg til Jennifer. I det jeg gjorde det, åpnet døren seg og Jennifer løp ut mot bilen til Justin. Øynene hennes var fult i tårer, men hvordan? Hun visste jo ingenting..

Th_large

 

Hva tror dere det er med Jennifer?

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.09.2013 / 17:17 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 89

Imorgen vil det bli veldig bra blogging fra min side. Jeg er utrolig opptatt og har hatt utallige prøver i det siste, så derfor blir det vanskelig å prioritere :-) Håper dere forstår!

 


Og når hun først ble sur på meg, så fikk hun dårlig samvittighet med engang. ''Jeg driter for pokker i hva hun mener! Jeg forlanger at du fikser opp i alt dette her. Så nå gir du meg hele storyen av ALT som har skjedd. Og det inkluderer da Justin sine valg, så har jeg noe bra å selge!'' sa pappa. Aner dere hvor mye det fristet å kaste en tung stein på han? Og utifra mamma sitt ansiksuttrykk, virket det som om hun tenkte det samme. Kanskje Justin hadde rett likevel, at han bare brukte meg.

 ___________

Mamma var ikke særlig fornøyd over at pappa skiftet samtaleemne, så jeg visste at hun før eller siden ville spørre meg ut. Mamma var heller ikke en negativ person, og på ingen slags måte langvarig sint som jeg nevnte litt isted. Hun kunne bare være veldig sint i noen få minutter, før det ga seg. Men jeg var kjempe sint inni meg, og frustrert. ''Hva faen?'' spurte jeg sint, for det var der tankene mine var nå. Jeg kokte i sinne. ''Ja. Det er min avgjørelse. Hvis du først og fremst har gjort sånne handlinger, så må du stå for dem og. Og som din far har jeg rett til å vite alt om Justin. Og deretter kan jeg selge dem, og gjøre alt jeg vil med det. Uansett om du vil eller ikke, for jeg er din pappa'' sa pappa, med en overlegen stemme. Hva hadde skjedd med han? Jeg ble nesten alt for deprimert til å være her i huset. ''Nei, du har ikke rett til å vite alt om Justin. Alt du vil gjøre er å selge videre en story, så vet du hva.. Det kan du faktisk drite langt faen i!'' ropte jeg sint. Og jeg var bestemt. 

 

''Så det er det du vil? Ha oss i mot deg?'' spurte pappa sint han også, men han hadde ikke rett til å være sint med denne uttalelsen. Og aldeles ikke blande inn mamma.. ''Jeg vil ikke ha dere imot meg, jeg vil bare at du for engangsskyld driter faen i å blande jobben din hele tiden, og være så grisk etter penger! Og heller la meg leve livet mitt som en tenåring som faktisk er kjempe glad i selveste Justin Bieber. Og ja, ja jeg sa det. Jeg-er-kjempe-glad-i-Justin-Bieber. Hvem bryr seg? Ingen andre enn deg. Så la meg være. Han er en barndomsvenn, og jeg elsker han som han er'' svarte jeg irritert. Nå virket det som om mamma kokte over, men ikke mot meg utrolig nok. ''La henne være'' sa mamma rolig. ''Skal du støtte meg i dette eller ikke? Det er du som vil bo i dette huset, og det koster faen penger! PENGER! Og penger vokser ikke på trær'' sa pappa sint.

 

''Vel, da flytter vi. Mye bedre det. *dittnavn*, du har husarrest selvfølgelig. Gå på rommet ditt, og bli der til imorgen'' sa mamma rolig. Jeg nikket og gjorde som hun sa, men pappa så ikke ut til å gi seg. I det jeg lukket døren bak meg i stuen, la jeg øret inntil for å høre etter hva de snakket om. Jeg syntes så synd på mamma, og hun var den eneste grunnen til at jeg hadde hatt så dårlig samvittighet. Men jeg var glad den diskusjonen var over nå. ''-At hun faktisk ikke sier noe til meg!?'' ropte pappa. ''Det er ikke så rart, du er en paparazzi for svarte søren! Du ødelegger din datter sitt hjerte. La hun være forelsket og ha et kjærlighetsliv uten at du skal bry deg om det! Var ikke du forelsket engang, i meg?'' ropte mamma nå. Morsomt at mamma nevnte forelskelse når jeg ikke hadde gjort det selv. Jeg gjetter hun kjente meg inn og ut, og kunne se seg selv i meg også. ''Dette er annerledes! Hun er 18! Ikke helt voksen, og hun kommer nok over han. Og jeg skal love deg, forteller hun meg ikke den storyen der, så er hun så godt som over. Hun blir kastet ut, og da har hun ingen steder å bo heller'' sa pappa. Det var dråpen, nå visste jeg akkurat hva jeg skulle gjøre.

Tumblr_mgzmdziygl1r02h3oo1_500_large

 

Hva tror dere valget hennes blir?

 

 

//Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.09.2013 / 18:44 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 88

Pappa var kanskje en av Denver's største paparazzier, men han ville aldri gjort noe sånt for å såre meg, så de ordene kunne Justin rett og slett spare seg for. Det gjorde vondt, som bare det. Og spesielt hvis Justin skulle være så kald med ordene sine. ''Vet du hva-'' ''-Til helvete eller, kommer du!?'' ropte mamma sint bak oss. Jeg hadde aldri hørt henne banne eller være så sint på den måten før. ''Farvel, Justin'' sa jeg like kaldt som Justin, som om ordene svei seg inn i huden på oss begge. Det gjorde virkelig vondt.

_______

Jeg orket ikke se det tomme ansiktsuttrykket til Justin, så jeg snudde meg forsiktig vekk fra han og fulgte den lille prikken foran meg som da var mamma. Selvfølgelig rant tårene mine som et helvete, og selvfølgelig var Justin tom for ord. Men han måtte virkelig passe munnen sin. Hvis jeg skulle ha venner, så måtte de respektere familien min som de er, noe Justin ikke gjør. Ordene hans traff meg rett inn i sjelen. Hva som var i ventet nå, var bare opp til meg. Hvordan ville jeg takle mamma og pappa nå? Med engang jeg kom ut av flyplassen trakk jeg inn litt frisk luft, det var vel kanskje min siste gang? Jeg visste aldri hvordan dem ville reagere heller. Jeg så bilen til mamma som lå parkert noen få meter unna. Pusten ble tungere for hvert skritt jeg tok mot den. I det jeg åpnet døren, så jeg mamma. ''Skal bare legge kofferten i bagasjerommet'' mumlet jeg lavt. Mamma svarte ved å gi meg ett nikk, ikke noe mer. Jeg la kjapt kofferten i bagasjerommet før jeg satt meg i baksetet og ble kjørt hjem. Ingenting ble sagt på vei hjem.

 

''Jeg er så skuffet over deg at jeg har ikke ord. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg!'' ropte pappa, som en avslutning på alt det andre dritet han hadde sagt til meg. Mest av alt, fristet det å rope tilbake at jeg hadde sett hvor mye han flørtet med hun andre kjerringen fra jobben, men jeg orket virkelig ikke å se mamma helt knust. Ihvertfall ikke etter denne hendelsen heller. ''Hmfp'' mumlet jeg. ''Jeg forventet mer av deg. Du reiste til fuckings Canada! Er det mulig.. Og for å ikke snakke om, med JUSTIN BIEBER'' sa pappa sint. Jeg bare så ned på gulvteppet og fulgte heller med på hvor mange farger det var der, enn å høre på pappa sitt bullshit. Så interessant det var, for jeg hadde aldri lagt merke til at det var så mange farg''-Kan du SE på meg!?'' ropte pappa, og ødelagte tankene mine. Hadde det vært mamma som hadde ropt på meg, hadde jeg lagt meg i støvet for henne. Men pappa klarte jeg ikke å ta seriøs. 

 

''Se på moren din. Syns du virkelig ikke synd på henne?'' spurte pappa og pekte mot mamma som satt på sofaen ved tven og lå i sine egne tanker, så trist og så tom. Hun så også ned i gulvteppet som meg.''Du skal ikke snakke engang!'' ropte jeg tilbake sint. ''Hva faen mener du med det unge kvinne!?'' ropte pappa tilbake. Aldri hadde jeg diskutert sånn med pappa før. ''Nei godt spørsmål det! Du skal vite at jeg har hatt utsikt over hele paparazzi klanen din fra hotellet jeg bodde på, og det inkludert deg!'' ropte jeg sint. Mamma ble plutselig veldig interessert. ''Hva er det du mener, *dittnavn*?'' spurte mamma rolig, og ikke med noe sint fjes denne gangen. Det jeg likte best med mamma, var at hun aldri var langsint. Og når hun først ble sur på meg, så fikk hun dårlig samvittighet med engang. ''Jeg driter for pokker i hva hun mener! Jeg forlanger at du fikser opp i alt dette her. Så nå gir du meg hele storyen av ALT som har skjedd. Og det inkluderer da Justin sine valg, så har jeg noe bra å selge!'' sa pappa. Aner dere hvor mye det fristet å kaste en tung stein på han? Og utifra mamma sitt ansiksuttrykk, virket det som om hun tenkte det samme. Kanskje Justin hadde rett likevel, at han bare brukte meg.

 

Tumblr_mgutq2ls511qjvnrno1_500_large

 

 

ooo..

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.09.2013 / 18:13 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 87

''Dette er min ekstra telefon. Jeg er nesten hundre prosent sikker på at foreldrene dine kommer til å ta telefonen din fra deg og alt mulige greier. Ring meg eller send melding i skjult når ting er over. Jeg har ingen planer om å miste deg eller aldri få se deg skjønner du. Du er min jente. Og jeg respekterer dessverre ikke foreldrene dine sitt valg om at du aldri få se meg, uansett hvor mye du vil det eller ikke. Jeg er så glad i deg at det er vondt bare jeg er vekke fra deg i ti minutter'' sa Justin. ''Du er verdens beste'' sa jeg lavt og kysset han på leppene. Tenk om dette var siste gang da? ''Hvis ting skjærer seg opp... Vær forbredt på å rømme med meg''

_______________

 

''Rømme med deg? Tuller du med meg nå?'' spurte jeg og trakk meg litt unna. Justin så alvorlig på meg, og la begge hendene sine på skulderen min og trakk meg godt inntil han. Han stirret meg dypt inn i øynene, og jeg visste at han ville påvirke meg uansett hvilke valg det var han mente var bra nok for meg. Justin hadde nemlig den egenskapen, flink til å overbevise uansett om tingene var negativt eller positivt. Og utifra hele opplevelsen med The Wild Kidz, var ikke Justin akkurat det mest positive mennesket på denne jord heller, kanskje litt mindre normal. Hvis jeg nektet å rømme med Justin som han kalte det, ville jeg nok få han på nakken min. Eller så ville han nok bli så sint at han aldri ville snakket til meg igjen, samtidig som han startet igjen karrieren sin. Alt ville gått til helvete. Men hvis jeg rømte med han, så ville nok ting gått like verre. Med mindre alle hadde vært glad for det.

 

''Jeg mener du skal gjøre hva du enn mener er bra for deg, og som gjør deg lykkelig. Og utifra hele denne turen merker jeg at både foreldrene dine og Jennifer gir deg en dårlig opplevelse av livet. Eller ikke direkte sånn ment, men du skjønner. Du er så redd for å gjøre en feil. Du er så redd for å henge med meg, rett og slett på grunn av faren din. Du vet ikke helt hvordan du skal takle de ulike tingene heller. Jeg ser deg rett og slett ulykkelig! Men ved å rømme med meg til Canada igjen og oppleve verden, det ville vært fantastisk! Se for deg det. Jeg ville tatt deg med til store land som Spania, Kina og andre steder i verden for å oppleve ting. Jeg ville betalt alt for deg som egentlig bare er barnemat så rik som jeg er. Jeg ville behandlet deg som en prinsesse og latt deg ha de beste folkene rundt deg. Jeg ville aldri latt deg bli ulykkelig som jeg vet du er nå'' sa Justin rolig. ''Jeg vet.. Jeg er jo på en måte det'' svarte jeg og tenkte over livet mitt. 

 

Jeg visste ikke helt hvordan Justin visste det, men han var vel en menneske kjenner. Og det var godt å ha en slik person rundt meg, ihvertfall til en sånn spesiell tid der alt gikk galt. ''Så hva er det du venter på? Flyet mitt går tilbake igjen til Canada imorgen. Så med mindre du faktisk ønsker å være med tilbake, så kan ikke jeg gjøre noe med det. Og se det fra den positive siden, faren din får endelig en story om sin egen datter'' sa Justin kaldt, noe som såret meg tvers igjennom. Pappa var kanskje en av Denver's største paparazzier, men han ville aldri gjort noe sånt for å såre meg, så de ordene kunne Justin rett og slett spare seg for. Det gjorde vondt, som bare det. Og spesielt hvis Justin skulle være så kald med ordene sine. ''Vet du hva-'' ''-Til helvete eller, kommer du!?'' ropte mamma sint bak oss. Jeg hadde aldri hørt henne banne eller være så sint på den måten før. ''Farvel, Justin'' sa jeg like kaldt som Justin, som om ordene svei seg inn i huden på oss begge. Det gjorde virkelig vondt.

 

Tumblr_mgvp743vjv1rluur8o2_r1_1280_large

 

 

Hva tror dere skjer nå? 

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.09.2013 / 15:54 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 86

I dag skal jeg øve til prøve i hele dag. Men det kommer historeoppdateringer likevel, så stay tuned! Denne helgen skal jeg avslutte sesong 1 av historien, kanskje jeg til og med rekker sesong 2? :-))


 

Han skulle akkurat til å legge armen sin rundt midjen min, i det jeg trakk meg litt unna. Jeg var nemlig veldig redd for at mamma skulle se meg kose med Justin, mest fordi hun ikke visste at vi hadde den kontakten. Eller at vi i det hele tatt hadde vært på reise sammen. ''Men du må gå nå, før mamma kommer!'' sa jeg, og kom på at mamma sto parkert utenfor. Jeg skulle til å ta tak i kofferten min, i det jeg hørte en stemme bak meg. Justin virket forskrekket. ''Åja, så det er et problem at jeg er her, *dittnavn*? Forresten. Har du lyst å forklare disse bildene for meg også?'' spurte mamma sin stemme bak meg. Faen

 _____________

Jeg snudde meg forsiktig mot der stemmen kom fra, og magen hoppet i takt med hjertet, helt sikkert. Jeg så mot mamma som var kledd i en dongeri bukse, og hvit Ralph Lauren skjorte. Hun sto med bilnøklene i hånden, og så virkelig ikke fornøyd ut. ''Mamma?'' spurte jeg overrasket, men hun derimot kunne jeg bare se spor etter sinne av, og ikke minst skuffelse. Ved sidesynet mitt sto Justin like sjokkert som meg, kanskje enda mer sjokkert også. For han kunne dette også være farlig ettersom min mor var gift med en fuckings paparazzi. ''Skal si du har så sinnsykt mye å forklare både meg, og din far når vi er hjemme igjen. Gjett hvem som reiste hele veien fra Canada og tilbake igjen til Denver fra jobben, bare på grunn av bildene som ble lekket ut av deg, og det av din far? Jeg skammer meg sånn over deg at jeg ikke har ord. Med engang faren din fant ut hvem du var, droppet han å skrive navn under artikkelen. Hent bagasjen din, så setter du deg inn i bilen med engang!'' sa mamma sint, og forlot stedet på sekundet da hun fikk sagt sitt.

 

I det hun sa det kunne vi høre lydene av rullebåndene komme, og bagasjen oppå der igjen. Jeg hadde tatt med meg en liten koffert til flyet, og nå en annen. Ikke så lurt. ''Helvettes dritt!'' ropte jeg sint og trampet så hardt at jeg kunne kjenne det i knéet. ''Det kan du faen meg trygt si! Og jeg er så sykt sugen på røyk'' sa Justin like irritert og full av sinne. ''Hvordan klarte de å finne ut av det!? Herregud.. Jeg vil ikke tenke på hva Jennifer sier engang! Hele livet mitt er så ødelagt. Uansett hvilke side jeg ville valgt, hadde jeg ødelagt livet mitt. Hvorfor skjer sånne dumme ting bare med meg?'' spurte jeg irritert, og fikk øye på bagasjen min. ''Meg og.. Ikke glem det'' sa Justin lavt mens vi gikk bort for å ta av bagasjen vår. ''Hva skal jeg gjøre? For nå får jeg aldri sett deg igjen, det skal jeg love deg'' sa jeg trist og stoppet opp foran Justin.

 

Justin så ned på meg ettersom jeg var noen centimeter lavere. Kroppen min var utslitt etter den lange turen, og ikke minst ventet jeg et rent helvette når jeg kom hjem også. ''Se her'' sa Justin og tok ut en svart mobil av lommen. ''Dette er min ekstra telefon. Jeg er nesten hundre prosent sikker på at foreldrene dine kommer til å ta telefonen din fra deg og alt mulige greier. Ring meg eller send melding i skjult når ting er over. Jeg har ingen planer om å miste deg eller aldri få se deg skjønner du. Du er min jente. Og jeg respekterer dessverre ikke foreldrene dine sitt valg om at du aldri få se meg, uansett hvor mye du vil det eller ikke. Jeg er så glad i deg at det er vondt bare jeg er vekke fra deg i ti minutter'' sa Justin. ''Du er verdens beste'' sa jeg lavt og kysset han på leppene. Tenk om dette var siste gang da? ''Hvis ting skjærer seg opp... Vær forbredt på å rømme med meg''

 

 Tumblr

Hva tror du skjer? ;o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.09.2013 / 19:11 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 85 / litt lengre del

''Ikke si meg det er TMZ som har skrevet dette her nå? Jeg saksøker dem snart'' sa Justin rolig. ''Det kan du ikke gjøre.. Husker du sist gang? De vil ikke gi seg. Og det gir dem enda en story'' sa Alfredo trist. Det siste Justin trengte var enda fler folk etter seg. Musikken dempet seg ettersom alle nå visste at noe var galt, siden alle sto rundt oss. ''Hvem skrev egentlig artikkelen?'' spurte Justin forsiktig. ''Faren til *dittnavn*'' svarte Alfredo.

_____________

''Er det kødd?'' spurte jeg irritert. ''Dessverre'' svarte Alfredo trist. Jeg visste Justin var kjempe irritert akkurat nå, og jeg forsto han godt. Jeg hatet meg selv for dette. ''Men det positive er at det virker ikke som de vet hvem du er enda. Ellers ville de nevnt både navnet ditt og lagt ved bilder! Ser ut til at de ikke har fått bilder av deg heller. Og det er kjempe bra av deg, for de er sinnsyk god på dette'' sa Alfredo, og jeg ble enda mer lettet. ''Takk Gud for det'' svarte jeg, og merket kroppen min ble litt lettere. ''Men hva med meldingene jeg fikk av paparazziene?'' spurte jeg nervøst. ''Det er bare løgn. De bruker deg som agn for å få tilgang til flere gode historier om Justin. De er smarte folk de der'' svarte Scooter, som nå følgte med og var med i samtalen han også. Hele crewet sto nå rundt oss, pyntet alle sammen, for å få med seg hva som hadde skjedd. ''Tror du virkelig det?'' spurte jeg lettet. ''Ja, det gjorde de med oss også'' sa Carlena, den ene danseren til Justin. ''Meg også'' svarte Kaili som sto bak der igjen.

 

''Meg også. De truet med å ødelegge maskinutstyrene mine til og med'' svarte scenearbeider Scrappy, en liten søt, skallet mann med et utrolig skjønt smil. Jeg ga skjevt smil tilbake til alle som forklarte hver sin fortelling om hvordan paparazziene hadde truet dem. At disse menneskene hadde fått slike folk rundt seg bare på grunn av Justin sitt nærvær er jo egentlig grusomt. Spesielt siden de truet dem også! ''Det gjelder bare å ignorere dem, uansett hvilke ting de har på deg. Ting kan virke som de vet alt og at de kan alt om deg, men de gjetter mesteparten'' sa Justin forsiktig. ''Ser du?'' sa Scooter fornøyd. ''Så vi kan fortsette denne festen uten flere bekymringer nå?'' spurte Alfredo lettet. ''Det tror jeg virkelig at vi kan. Så må vi bare dekke deg helt til hver gang vi går ut nå'' sa Scooter på det. ''Flott, Scrappy! Skru på musikken igjen nå! Let's party!'' ropte Alfredo, og dunkingen av bassen startet på ny. Alle gikk hver for seg, mens jeg og Justin ble igjen. Han så faktisk litt skuffet ut enda. 

 

''Vet du hva jeg har tenkt over?'' spurte Justin, som sto lent mot den lille mini baren. Jeg kom forsiktig bort til han nå. ''Hva da?'' spurte jeg. Justin trakk meg mot han, så jeg lå lent over han mens ansiktene våre var knappe centimeter fra hverandre. Jeg prøvde å ikke legge hele kroppstyngden min over han, men han virket så avslappet. Og det var så koselig..''Vi har ikke hatt særlig tid til oss siden vi kom hit. Og du er min nå.. Jeg er så heldig'' sa Justin med et smil, og presset leppene sine på mine. Jeg stoppet kysset ved å svare han. ''Jeg og er heldig faktisk'' svarte jeg fornøyd med et kyss, og deretter enda et. Helt til det intenst begynte med klining. Jeg sto og klinte med selveste Justin. Måten han førte tungen sin på, og presset hendene sine på midjen min. Det morsomme var at Justin hadde fått i seg en god del drikke i løpet av festen, noe som gjorde han litt... Nei hva skulle jeg si? Rar? ''Du har så fin rumpe'' sa han etter en stund. 

 

''Øhm.. takk? Tror jeg?'' fniste jeg. ''Det er et kompliment'' sa han og sjanglet seg bort mot bordet for å hente litt vann. ''-For da har jeg noe godt å ta på hele tiden'' sa han fornøyd, og la meg oppå fanget sitt i det han satt seg ned. ''Skaff dere et rom, og jeg tuller ikke engang'' sa Alfredo som plutselig sto bak oss. ''Neh, har du noe imot at vi viser våre seksuelle sider offentlig eller?'' lo Justin, og så rimelig vekke ut. Jeg reiste meg opp fra fanget hans, og smilte. ''Ja, ja jeg har det'' svarte Alfredo alvorlig. ''Buhu, send meg i fengsel da, du er bare jelly for at kjæresten min har rumpe'' svarte Justin og klesset meg hardt. ''AU'' ropte jeg, for det var smerte.. Ja, Justin var definitivt helt vekke, noe som forresten var både morsomt og skummelt på samme tid. ''Kanskje det'' lo Alfredo. ''Du må møte The Wild Kidz'' sa plutselig Justin. ''Hvem er det?'' spurte Alfredo. ''Guttegjengen hans'' mumlet jeg. Alfredo virket litt skeptisk til det, sikkert fordi han hadde hørt om dem før eller noe. 

 

''Verdens feteste gutter, som vi banket opp folk med. Jeg tror jeg angrer litt på det.. Burde kanskje bedt om unnskyldning, hahahaha nei ass'' Justin lo, og ja, han ble enda mer vekke og oppførte seg temmelig rart. Jeg begynte nesten å skremme meg litt over oppførselen hans, ettersom han definitivt sa ting som ble litt for mye.  ''Tror du må komme deg hjem, går det fint eller? Dere må opp litt tidlig imorgen for å rekke flyet tilbake igjen til Denver'' sa Alfredo kjapt. ''Jeg er helt enig med deg'' svarte jeg Alfredo. Egentlig var det mest fordi jeg ikke taklet å se Justin mer full enn det han allerede var, så da var det gjerne like greit å få han hjem til sengs. Dessuten hadde jo vi som Alfredo nevnte et fly imorgen. ''Flott, sørg for å dekke til ansiktet ditt'' sa Alfredo kjapt. ''Det skal jeg!'' smilte jeg fornøyd. ''-Og ikke glem å la han drikke masse vann'' fortsatte han. ''-Han vil nødig ende opp med tidenes hangover heller''

Tumblr_mg3vsgokem1rhcw17o1_400_large

 

Regn var det da vi landet i triste Denver. ''Vennligst ikke ta av setebeltet før flyet er ankommet gaten'' hørte vi høytaler stemmene si. ''Dette er den verste flyturen jeg har vært med på ever'' sa Justin som hadde spydd så og si hele flyturen. ''Sånn går det når du har hangover min venn'' fniste jeg. Justin hadde nektet å drikke vann etter gårsdagens fest, noe som resulterte til kraftig hodepine dagen etter. Etter flyet hadde gjort sitt, kunne vi endelig trekke litt frisk luft. Den triste sommerdagen ble møtt med regn av alle ting, fuck det. ''Har du kofferten din og alt?'' spurte Justin. Det var bare meg og Justin som hadde kommet tilbake igjen til Denver, mens de andre ble igjen i Canada. ''Det har jeg! Tusentakk for en fin tur, Justin. Jeg kommer ikke til å glemme det'' svarte jeg fornøyd. ''Vil du jeg skal kjøre deg hjem vennen?'' spurte han. ''Neida, mamma henter meg hvert øyeblikk. Du ser ikke ut forresten'' lo jeg. Justin som sto med en pute i den ene hånden, rufsete hår og tidenes hangover ansikt kunne man ikke lavær å le av, samtidig som det var ekstremt sexy. Også kledd i en grå joggebukse og svart t-skjorte.

 

''Tusentakk, jeg kjenner ironien lang vei'' sa Justin trøtt og gjespet. Han skulle akkurat til å legge armen sin rundt midjen min, i det jeg trakk meg litt unna. Jeg var nemlig veldig redd for at mamma skulle se meg kose med Justin, mest fordi hun ikke visste at vi hadde den kontakten. Eller at vi i det hele tatt hadde vært på reise sammen. ''Men du må gå nå, før mamma kommer!'' sa jeg, og kom på at mamma sto parkert utenfor. Jeg skulle til å ta tak i kofferten min, i det jeg hørte en stemme bak meg. Justin virket forskrekket. ''Åja, så det er et problem at jeg er her, *dittnavn*? Forresten. Har du lyst å forklare disse bildene for meg også?'' spurte mamma sin stemme bak meg. Faen

 

Tumblr_mgkj8oolzq1rb6p8lo1_400_large

 

Hva tror dere skjer?

 

VIL DERE HA NY DEL?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.09.2013 / 17:08 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 84

''Hei mamma! Flyet lander nok rundt 17.25 på ettermiddagen. Har savnet deg:)'' svarte jeg. Knappe noen få sekunder senere fikk jeg melding tilbake med svar ''Okey. Savnet deg og'' uten noe særlig mer. ''Nå skal du virkelig legge fra deg telefonen'' sa Justin småirritert. ''Beklager, mamma sendte melding'' sa jeg kjapt. ''Likevel, nå legger du fra deg den telefonen og får i deg litt drikke. Du trenger å få opp humøret just like me'' sa Justin og gjorde noe danse moves. ''Greit'' sa jeg, og tok imot drikken som Justin hadde brakt til meg. I det jeg tok imot drikken kunne vi se Alfredo løpe raskt mot oss i full panikk. Skulle dette aldri slutte?

________________

''Hva er det som skjer?'' spurte Justin nysgjerrig og helt vekke. ''Paparazzier.. IGJEN'' sa Alfredo og tok opp telefonen sin. Jeg fikk den ekle klumpen i magen min tilbake igjen, du vet den kvalmende følelsen? Ja akkurat. Heldigvis var det bare et bilde av Justin, og en lang tekst under. ''Les opp, hva er det for noe?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jepp to sek'' sa Alfredo og tok mobilen fra Justin som holdt den. ''Den gamle x popsensasjonen Justin Drew Bieber, er nå tilbake igjen i Canada for jobb business, ryktene sier ihvertfall som så. Det ser ikke ut til at det normale livet påvirket Bieber på noe positiv måte, ettersom han senere kom tilbake igjen til gamle byen Stratford sammen med en ukjent jente. Det unge paret ble sett sammen på privatstranden langs vest Stratford idag ettermiddag, og ryktene går om at Justin skal ha fridd til den unge piken. For Beliebers ser dette lyst ut, ettersom Justin og crewet tidligere i dag hadde møte på Avon Theatre'' leste Alfredo opp. Jeg klarte ikke høre så veldig godt hva han sa på grunn av musikken, men jeg fikk med meg alt. 

 

Jeg ble overrasket over hvor mye de faktisk kunne stalke oss på så kort tid. Og ikke minst hvor gale disse menneskene var. Det var ikke før nå jeg tenkte over hvor slitsom jobb pappa muligens hadde også.  ''Gifte oss?'' lo Justin, som om det var en vits. ''Jepp, det står mer her. Bieber og hans ukjente forlover ble tidligere fredags morgen sett sammen på flyplassen i Denver, som er Bieber's nåværende bosted. Ryktene sier at Bieber har vært i studio for å jobbe med et nytt album som vil komme, og foreløpig er ingenting blitt twitret av superstjernen eller hans nærmeste om denne nyheten. Om det er planer for ungstjernen å debutere igjen er vi ganske så sikre på. Men om det vil ende opp som en katastrofe som sist gang, er vi usikre på. Men sjansene er store.'' avsluttet Alfredo. ''De er syk i hodet, rett og slett. For deg kan dette være veldig nytt, *dittnavn*, men for meg var dette hverdagslige ting jeg ikke kunne noe for. Og nå som jeg skal debutere igjen etter en lang stund, vil de være etter meg hele tiden'' sa Justin trist. For meg var dette egentlig gale hvis de fant ut navnet mitt.

 

''Men.. Så det du sier er at, vi kommer til å bli avslørt uansett? Altså jeg?'' spurte jeg trist. Det siste jeg ville var å bli kjent som kjæresten til Justin blant media og ikke minst foreldrene mine. Tenk hva folk ville si om dette? Justin var ikke akkurat kjent som den snilleste personen i Denver, og Jennifer ville nok mast hull i hodet på meg om alt mulig. Jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg måtte spy. Denne dagen var en god del blanding av gode og dårlige ting, og jeg visste nesten ikke hvor mye jeg kunne takle. ''Ikke si meg det er TMZ som har skrevet dette her nå? Jeg saksøker dem snart'' sa Justin rolig. ''Det kan du ikke gjøre.. Husker du sist gang? De vil ikke gi seg. Og det gir dem enda en story'' sa Alfredo trist. Det siste Justin trengte var enda fler folk etter seg. Musikken dempet seg ettersom alle nå visste at noe var galt, siden alle sto rundt oss. ''Hvem skrev egentlig artikkelen?'' spurte Justin forsiktig. ''Faren til *dittnavn*'' svarte Alfredo.

 

Hva tror dere skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.09.2013 / 19:45 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 83

 ''Du kan få litt drikke! Hvilke alkohol drikker liker du best?'' spurte Justin høyt for å overdøve musikken. ''Bare hent en cava eller noe sånt, overrask meg'' svarte jeg. Justin nikket fornøyd mens jeg så utover folkene. Tenk at alle disse sto Justin meget nærmt for ikke så lenge siden. Jeg kjente mobilen min vibrerte og lagde lyd atter engang, og denne gangen var meldingen fra ingen andre enn mamma selv.

______________

''Når henter jeg deg på flyplassen imorgen?'' var alt hun skrev. Hun virket veldig sur over meldingen, for vanligvis pleide hun å skrive glad i deg eller noe lignende på slutten. Men jeg tenkte at hun muligens hadde dårlig tid eller noe slikt, og derfor ville da lavær å skrive noe slikt. Selv om jeg fortsatt var redd, og hadde en klump i magen. ''Er det paparazziene som har svart?'' spurte en stemme bak meg. Jeg kvapp brått og snudde meg mot Scooter. Hvordan visste Scooter det? ''Wow, hæ? hvordan visste du det?'' spurte jeg overrasket. ''Vel for det første så vet jeg hvordan dem er, og tenkte nok de ville søke deg opp etter bildene. Og for det andre så fortalte Justin meg det. Han er litt i hyperstadiet sitt nå når han får i seg litt alkohol'' mumlet Scooter, men høyt nok til at jeg kunne høre det over all musikken og pratingen. Jeg hadde faktisk aldri møtt på Justin med promille, så jeg visste ikke hvordan han var.

 

''Ah.. De vil nok ikke la meg være nei. Jeg vurderer å bytte nummer når jeg er hjemme igjen i Denver imorgen. Men uansett, det var bare mamma heldigvis. Hun spurte om når jeg var hjemme imorgen i Denver'' svarte jeg forsiktig. ''Så hun vet ingenting om at du er her i Canada med Justin BIeber siden du bekymrer deg litt over det?'' spurte Scooter litt spent. ''Nei, eller jo. Hun vet jeg er i Canada, men hun tror jeg er her med bestevenninen min Jennifer! Fordi Jennifer skulle på hyttetur i helgen, og Jennifer tror jeg er her med en annen vennine på hyttetur. Så jeg løy til de personene jeg er mest glad i'' svarte jeg litt trist. Det var ikke før nå jeg hadde fått skikkelig dårlig samvittighet over det jeg hadde gjort. ''Jeg skjønner den. Men av og til så må vi skuffe de vi er mest glad i, fordi vi er glad i dem'' sa Scooter. Det han sa ga egentlig ikke stort mening, men samtidig så gjorde det faktisk det.

 

''Jeg skal bare svare på meldingen til mamma jeg'' sa jeg plutselig. Scooter nikket med et litt rart fjes, men jeg overså det. Jeg konsentrerte meg om mobilen og det å skrive, til tross for at det var så mørkt og folk rundt danset som bare det. ''Hei mamma! Flyet lander nok rundt 17.25 på ettermiddagen. Har savnet deg:)'' svarte jeg. Knappe noen få sekunder senere fikk jeg melding tilbake med svar ''Okey. Savnet deg og'' uten noe særlig mer. ''Nå skal du virkelig legge fra deg telefonen'' sa Justin småirritert. ''Beklager, mamma sendte melding'' sa jeg kjapt. ''Likevel, nå legger du fra deg den telefonen og får i deg litt drikke. Du trenger å få opp humøret just like me'' sa Justin og gjorde noe danse moves. ''Greit'' sa jeg, og tok imot drikken som Justin hadde brakt til meg. I det jeg tok imot drikken kunne vi se Alfredo løpe raskt mot oss i full panikk. Skulle dette aldri slutte?

Justin, Fredo & Niall | via Facebook

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.09.2013 / 17:39 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 82

Så paparazziene hadde null sjangse til å bruke vold for en historie, og jeg er glad dem ikke fikk en ekte story av meg, selv om jeg tror de tok bilder av oss som de kan vri litt på'' sa Justin litt skuffet. I det han sa det, lagde telefonen min en lyd som et tegn på melding, nemlig svar. Jeg kunne ikke åpne den nå, da ville jeg blitt avslørt med engang. ''Skal du ikke se den?'' spurte Justin mistenksom og så ned på lommene mine. ''Trengs ikke, la oss gå inn'' svarte jeg for å vri meg unna, men det funket aldeles ikke. Jeg skulle til å gå, men Justin holdt meg igjen. ''Hey vent litt'' sa Justin og stoppet meg opp hardt, han tok hånden sin ned i lommen min, og tok opp telefonen min fra lommen min, så pass ja.. 

 

_____

Han tok opp telefonen som lyste opp ansiktet hans. Ansiktet til Justin gikk fort fra det nysgjerrige til å virke veldig irritert. ''Hvem er denne meldingen fra?'' spurte Justin med en skummel stemme, nesten som jeg fikk gåsehud og frysninger inni meg. Dere vet som han tidligere pleide å gjøre stemmen om til.. Vær så snill ikke gå tilbake til den tid, tenkte jeg. ''Jeg vet ikke..'' svarte jeg ærlig, men hørtes ikke særlig overbevisende ut. Noe som ikke gjorde det til en fordel for meg akkurat.''*dittnavn*, jeg vil at du skal svare ærlig'' sa Justin småirritert. ''Lover deg! Okei se her.. Jeg fikk en melding for knappe noen minutter siden, les her'' sa jeg og viste fram meldingen. Justin skum leste kjapt. ''Hva faen? Og hva svarte så du?'' spurte Justin kjapt. Jeg viste han den meldingen også. I det jeg viste han meldingen, kom det opp en ny. ''Hva svarte de egentlig?'' spurte jeg interessert. Justin leste opp meldingen høyt. ''Vi ønsker at du holder munn om dette til alle andre. Avtaletid en passende tid imorgen der du kan forklare oss hva som skjer? Og vi sletter alle bildene.'' leste han.

 

''Er det tull? Jeg skal faen ikke møte noen paparazzier! Justin hjelp meg, jeg vil samtidig ikke at vi skal bli avslørt heller! Aner du hva som kommer til å skje med meg? mamma og pappa kommer først og fremst til å drepe meg, og deretter deg. Og for å ikke snakke om at jeg mister min aller bestevennine Jennifer som stoler skikkelig på meg, og tenk på hva folk vil si..'' svarte jeg trist. Justin så ikke helt ut til å vite hva han skulle svare på det. Men så ut til å pønske ut en plan i hodet. ''Hør her *dittnavn*, først og fremst er det viktig at du ikke svarer på meldinger du får på den måten okei? For den andre så pleier vanligvis ikke dem å legge ut sånne bilder. Og du kan jo alltids finne på en unnskyldning om at bildene er redigert, hvem vet?'' sa Justin trøstende. ''-Også må du ikke tro på alt media sier. Det er idioti. Bare ignorer alt du får av slike ting, og det er snakk om hat også'' sa Justin. Han virket fortsatt litt irriterert. 

 

''Jeg er redd'' sa jeg lavt. ''Ikke vær redd. Se her'' sa Justin og ga meg en god klem. Den klemmen trengte jeg virkelig, ihvertfall etter en slik dag. Han kysset meg forsiktig på pannen også under klemmen, og jeg følte meg plutselig litt tryggere. ''La oss gå inn å kose oss, eller hva sier du? Alle venter'' sa Justin. Jeg nikket meg enig i det han sa, og svarte med et stort smil. ''La oss feste!'' ropte Justin glad, og vi gikk inn i lokalet til enda høyere musikk og dunking av bass. For å ikke nevne at det var varmt. ''Du kan få litt drikke! Hvilke alkohol drikker liker du best?'' spurte Justin høyt for å overdøve musikken. ''Bare hent en cava eller noe sånt, overrask meg'' svarte jeg. Justin nikket fornøyd mens jeg så utover folkene. Tenk at alle disse sto Justin meget nærmt for ikke så lenge siden. Jeg kjente mobilen min vibrerte og lagde lyd atter engang, og denne gangen var meldingen fra ingen andre enn mamma selv.

Tumblr_mgj24kra261rqv4qbo1_500_large

 

Hva tror dere mamma skal si?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.09.2013 / 21:11 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 81

''Der er du!'' ropte Alfredo i det jeg stoppet bilen utenfor. Selv om jeg ikke kjente Alfredo i det hele tatt, var jeg rimelig glad for å se han. ''Justin er inni lokalet! Ta det med ro'' sa Alfredo rolig. Jeg pustet enda mer lettet ut. ''To sekunder, må bare sjekke meldingen jeg fikk nettopp'' svarte jeg, og tok opp telefonen. ''Vi vet hvem du er. Vi har bildene, vi vet alt om deg. Enten gir du oss storyen, ellers så kan du si hadebra til goodlife. -M''

_________________

Jeg svelgte en hard klump i halsen i det jeg leste meldingen, og visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hva hadde akkurat skjedd? Jeg var nesten hundre prosent sikker på at jeg hadde dekke til ansiktet mitt i det de hadde fersket oss på stranden.''Går det bra med deg? Du fikk plutselig et rimelig rart ansiktsuttrykk!'' sa Alfredo rolig og kom bort mot meg. Han la armen sin rundt meg og stirret bekymret på meg, mens jeg kjapt reagerte med å fjerne telefonen min. Jeg nikket kjapt for at han ikke skulle mistenke noe ekstremt. ''Det går bra, bare gå inn du. Si til Justin at jeg kommer hvert øyeblikk'' mumlet jeg. Alfredo nikket rolig, før han nikket seg enig og gikk inn. Jeg derimot ble stående utenfor med bilen til Justin helt alene og så tomt på skjermen. Jeg måtte lese meldingen inni meg på nytt og på nytt igjen for at det skulle synke inn. Hva skulle jeg svare egentlig? Hvorfor akkurat meg? ''Hvem er du og hva vil du meg?'' var alt jeg klarte å skrive.

 

Jeg ble stående ute i det kjølige været og hadde helt glemt hvorfor jeg egentlig var her. Kjolen begynte å klø litt, samtidig med hundre tanker i hodet. Jeg sto lent inntil porchen som tilhørte Justin. Plutselig kunne jeg høre lyden av bassen som traff meg innvendig, og dunket verre enn det den hadde gjort sist fest. Last night av Pitbull ble spilt mens jeg sto i mine egne nerver og ventet på et kjapt svar, men neida, de ville ikke svare. Ikke med engang ihvertfall. ''Hey, hva gjør du her ute da?'' spurte Justin rolig, som hadde komt ut for å se til meg. Kanskje fordi jeg ikke hadde gått inn igjen ''Åh, Justin. Du skremte meg skikkelig'' sa jeg kjapt, og kunne nesten høres litt irritert ut. ''Beklager, var ikke meningen! Alfredo sa du hadde kommet skjønner du'' sa Justin og kom bort til meg. Jeg la mobilen i lommen min så ikke Justin skulle mistenke noe han heller. Jeg ville gjerne holde dette for meg selv. ''Jo, det går fint! Måtte ha frisk luft, fikk litt panikk isted'' mumlet jeg rolig som en unnskyldning.

 

''Skjønner den!'' sa Justin med et smil og la armene sine rundt midjen min. Men slapp grepet kjapt etter jeg vridde meg litt unna, for når jeg var så redd var kos det siste jeg tenkte på. ''Hvordan klarte du å lure deg unna paparazziene?'' spurte jeg i det jeg kom på det. Og egentlig bare for å vri meg unna spørsmålene hans. ''Godt spørsmål. Jeg bare sendte nødmelding til Scooter. For før i tiden da jeg var ute alene av en grunn, hadde vi nødmelding. Da kom Scooter og reddet meg ut av det! I dette tilfellet var det Kenny som reddet meg da, heldigvis. Så paparazziene hadde null sjangse til å bruke vold for en historie, og jeg er glad dem ikke fikk en ekte story av meg, selv om jeg tror de tok bilder av oss som de kan vri litt på'' sa Justin litt skuffet. I det han sa det, lagde telefonen min en lyd som et tegn på melding, nemlig svar. Jeg kunne ikke åpne den nå, da ville jeg blitt avslørt med engang. ''Skal du ikke se den?'' spurte Justin mistenksom og så ned på lommene mine. ''Trengs ikke, la oss gå inn'' svarte jeg for å vri meg unna, men det funket aldeles ikke. Jeg skulle til å gå, men Justin holdt meg igjen. ''Hey vent litt'' sa Justin og stoppet meg opp hardt, han tok hånden sin ned i lommen min, og tok opp telefonen min fra lommen min, så pass ja.. 

Tumblr_mgj0ab1u7v1rlc1u8o1_500_large

 

Hva tror dere skjer? Tror dere Justin reagerer på det?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.09.2013 / 20:31 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 80

Beklager så mye for at denne delen kommer litt sent. Skal poste en ny del i løpet av en times tid også, slik at dere får to deler! :-)

 

Justin løftet meg opp mens jeg tok beina mine rundt midjen hans. Hendene hans var godt plassert på rumpen min der han løftet meg opp, og av glede kysset meg. På kinnet. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le nå. Alt var perfekt. Stedet, som forresten var mitt tidligere barndomsminne og favorittsted, med Justin, på en perfekt dag. ''Jeg er så glad i deg. Du aner ikke.'' sa Justin. ''Er veldig glad i deg og'' smilte jeg og omfavnet han i en klem. Vi ble ikke stående veldig lenge før vi hørte lyder bak oss. Jeg snudde meg brått og fikk øye på våre verste fiender, the paparazzies. 

____________

''Faen'' hvisket Justin i øret mitt og la meg ned igjen i sanden med engang. Jeg kjente beina mine begynte å svi litt, men det var søren meg ikke vårt største problem for øyeblikket. Hva gjorde paparazziene her? Og hvordan hadde de klart å finne oss av alle steder? Jeg snudde meg forsiktig bort for å se paparazziene bedre, og det var kanskje en gjeng på fem-seks personer. Selvfølgelig, med svære kamera som pekte rett mot oss.  ''De er faen verre stalkers enn belieberne mine'' sa Justin stille så bare meg og han kunne høre det. Hjertet mitt dunket veldig, og jeg var så redd for å se på paparazziene i tilfelle faren min skulle være en av de.''Mr Bieber!'' ropte de. ''Faen, vi må løpe tilbake til bilen. Eller det viktigste er at du gjør det. Du kan ikke bli sett med meg. Løp *dittnavn*, løp langs kanten og vekk fra dem. Det er meg og en god story de vil ha'' sa Justin enda lavere. Jeg nikket kjapt og holdt meg foran ansiktet, mens jeg løp vekk. 

 

''Hva vil dere?'' spurte Justin modent mot paparazziene som sto der. Ut ifra det jeg så fra mitt sidesyn mens jeg kjapt forlot stedet, var at pappa ikke var en av dem. Men likevel, hadde jeg blitt fotografert med et synlig ansikt, så ville jeg bli avslørt på stedet. Og det kunne jeg virkelig ikke bli, ettersom verken mamma eller pappa visste noe om turen min hit med Justin. ''Hvorfor er du tilbake til Canada?'' ''Hvem var den jenta?'' ''Hva skjer med sangkarrieren din?'' de var så og si de siste spørsmålene jeg fikk med meg før jeg sprintet bort til bilen til Justin. Jeg satt meg kjapt inn i bilen til Justin, og skrev inn hotellet mitt på GPS'en. Jeg hadde helt panikk og visste absolutt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Ikke kjente jeg til veiene her i Canada heller. Tenk hvis dem tok bilder av oss nå da? Noe jeg vet de gjorde dessverre. Så lenge de ikke fikk knipset ansiktet mitt. Flaks for meg at mamma aldri fulgte særlig med i media til tross for pappas jobb. Jeg fikk en melding på telefonen i det jeg stoppet utenfor hotellet.

 

''Kjør videre til festlokalet, der er folka:) Jeg er trygg. Snakket meg vekk fra paparazziene og ga dem en falsk story. Forhåpentligvis vil de slette bildene for et intervju med meg.. Det var ikke paparazzi av den ivrigste sort, takk Gud for det. Snakkes der borte, viktig at de ikke ser deg.'' skrev Justin. Jeg pustet heldigvis lettet ut og fikk roet meg ned litt. Kjapt startet jeg i gang bilen igjen, og skrev ned festlokalet på GPSen. Kanskje denne dagen ble veldig bra likevel. ''Der er du!'' ropte Alfredo i det jeg stoppet bilen utenfor. Selv om jeg ikke kjente Alfredo i det hele tatt, var jeg rimelig glad for å se han igjen. ''Justin er inni lokalet! Ta det med ro'' sa Alfredo rolig. Jeg pustet enda mer lettet ut. ''To sekunder, må bare sjekke meldingen jeg fikk nettopp'' svarte jeg, og tok opp telefonen. ''Vi vet hvem du er. Vi har bildene, vi vet alt om deg. Enten gir du oss storyen om deg eller Justin, ellers så kan du si hadebra til goodlife. -M''

 158042150-250x331_large

 

Hvem tror dere det er? Hva tror dere skjer videre?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.09.2013 / 19:04 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 79

Tærene mine drunket i sanden, og hjertet mitt sprengte snart. Var dette her øyeblikket eller? Justin sine øyne kunne man bare svømme i, og håndflaten hans.. Som lå på kinnet mitt. Jeg var kokvarm, samtidig som jeg frøs. Justin lente seg forsiktig framover, så forsiktig at det føltes som en evighet. Var dette et av de vanlige kyssene hans på kinnet? Eller pannen? Jeg lukket øynene mine, og ventet på at leppene hans atter engang skulle treffe mitt høyre kinn. Vinden ble smått sterkere, og sekundene ble langsommere. Men det var aldeles ikke kinnet mitt, eller pannen som fikk treffe Justin sine lepper denne gangen.

________________


Det var mine lepper. Mot hans. Så utrolig mykt, akkurat som å kysse gele. Men det var ikke det, det var Justin sine lepper! Han kysset meg så lidenskapelig, mens håndflaten hans presset venstre kinnet mitt hardere. Jeg kysset faktisk tilbake, helt til han trakk seg unna. Vårt første kyss, hvis du ser bort fra barnehage kyssene. Den varte kanskje noen få sekunder, men det var definitivt det beste jeg hadde opplevd. Jeg så sjokkert på Justin, der jeg nesten måpte. ''Du ser litt sjokkert ut'' fniste Justin, og jeg lo med. Hva skulle jeg si til dette? Ville jeg virkelig dette medJustin og ta dette skrittet videre i verden med han? Hva var det jeg tenkte på egentlig? Selvfølgelig ville jeg det. Problemet var bare reaksjonen rundt alt egentlig. Hva ville foreldrene mine si til dette? Jennifer? Skolen? The Wild Kidz? Resten av verden nå som Justin skulle debutere igjen? ''Jeg er vel egentlig det'' svarte jeg. ''Hva er problemet?'' spurte Justin rolig, og forandret ansiktsuttrykk med en eneste gang han hørte svaret mitt. Han snakket så rolig, men hadde et kjempe trist ansiktsuttrykk. Det var som om verdenen hans raste sammen nå, uten at jeg kunne gjøre noe med det. ''Det er ikke det som er problemet, Justin. Det er bare.. Reaksjonene til folk'' svarte jeg, og fikk sagt det bra nok til at han skjønte det.

 

''Ahh.. Jeg tenkte meg det. Du reagerer på samme måte som så og si alle som tidligere har vært sammen med meg har gjort. Eller egentlig bare Selena da'' mumlet Justin. Han hørtes ikke særlig fornøyd ut for å være ærlig, men jeg hadde jo ikke svart på spørsmålet hans. Rettere sagt hadde han aldri stilt meg et skikkelig spørsmål, men jeg gjettet det var noe følelser inni bildet. ''Justin, det er ikke dine Beliebers jeg er redd for. Det er reaksjonen til foreldrene mine, og The Wild Kidz. Jeg er redd for hva som skjer'' svarte jeg rolig. ''Forholdet vårt skal ikke ut offentlig i hvertfall'' sa Justin fort. Jeg grublet raskt over hva han sa, hva mente han med det? ''Hva mener du?'' spurte jeg med et forvirret ansiktsuttrykk. ''Jeg har ingen planer om å vise deg frem til folket. Det blir hemmelige dater for en stund i hvertfall'' sa Justin. ''-Jeg kan ikke vise deg for andre. Spørsmålet mitt var forresten om du ville stå ved min side under alt dette, både som en bestevenn og kanskje noe mer?''

 

''Det forandrer hele saken. Justin.. Selvfølgelig vil jeg ta det skrittet videre med deg. Ja, jeg vil alltid stå ved din side'' svarte jeg på det endelige spørsmålet til Justin. Det var kanskje et litt risikabelt valg av meg, men det ville bli verdt det. ''Er du seriøs?'' spurte Justin lettet, og nesten overlykkelig. ''Selvfølgelig'' smilte jeg fornøyd. Justin løftet meg opp mens jeg tok beina mine rundt midjen hans. Hendene hans var godt plassert på rumpen min der han løftet meg opp, og av glede kysset meg. På kinnet. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le nå. Alt var perfekt. Stedet, som forresten var mitt tidligere barndomsminne og favorittsted, med Justin, på en perfekt dag. ''Jeg er så glad i deg. Du aner ikke.'' sa Justin. ''Er veldig glad i deg og'' smilte jeg og omfavnet han i en klem. Vi ble ikke stående veldig lenge før vi hørte lyder bak oss. Jeg snudde meg brått og fikk øye på våre verste fiender, the paparazzies. 

Tumblr_mgcxu7jigo1qfebemo1_500_large

 

Hva tror du skjer videre nå? :D

 

Jeg gjetter mange ventet på dette, haha

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.09.2013 / 16:26 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 78

Justin svarte ikke med engang, men la hendene sine på skuldrene mine mens han dypt stirret inn og tok en dyp pust. ''Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal spørre deg, jeg vil at dette skal være bra på alle slags mulige måter. Jeg vil være et bra menneske, en bra person som støtter vennene mine på alle slags mulige måter. Jeg prøver for hardt å være perfekt. Rettere sagt jeg prøvde, helt til jeg til slutt ga opp. Jeg fikk aldri fortalt deg grunnen til at jeg sluttet opp med Believe tour. Jeg orket ikke mer rett og slett. Jeg var stresset hele tiden, gjorde et dumt valg som påvirket fansen min. Jeg røykte hasj for første gang for å roe ned stresset litt, og jeg kunne ikke si noe på det. Måtte bare ignorere det. Til slutt orket jeg ikke mer av å være mr. perfekte Bieber'' sa Justin rolig. Men det var jo ikke ett spørsmål. Jeg bare sto der med kanskje tusenvis av tanker i hodet, og tålmodigheten varte ikke lenge heller. 

 

''Justin..'' sa jeg og så Justin var utrolig lei seg. Med full lidenskap holdt han inne tårene som påvirket meg veldig. Han presset sine egne lepper hardt igjen for å bekjempe tårene. ''La meg forklare ferdig først. Siste dagen orket jeg ikke mer, kastet ting og klikket over. Forlot min egen familie. Flyttet til et sted for meg selv i Denver. Savnet av deg var stort samtidig også. Etter jeg ble kjent igjen med deg, har jeg på en måte følt meg bra nok igjen. Den følelsen av å være vellykket kom tilbake. Jeg ble ikke lenger sett ned på hele forbanna tiden... *dittnavn* du er grunnen til alt det positive som har skjedd meg i det siste. Jeg er blitt et positivt menneske igjen, og ikke lenger den voldelige siden av meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord for hvor mye det betydde for meg å høre de ordene, det fikk meg til å føle meg spesiell. Hjertet dunket nå, samtidig som måkene over oss sang.

 

''Justin jeg vet ikke hva jeg skal si..'' svarte jeg forsiktig. ''Du trenger ikke svare meg. Men ja.. Jeg vil takke deg for at du har vært her for meg da alt var nede. At jeg faktisk har muligheten til å begynne igjen sangkarrieren er stort. Og ikke minst at jeg kan snakke med deg om alt! Jeg tror jeg bare trengte en å åpne meg for altså. Tusen takk. Virkelig'' sa Justin lidenskapelig. ''Jeg vil alltid være her for deg, Justin'' smilte jeg. Justin la håndflaten sin på kinnet mitt og bare så på meg uten å si noe. Vinden kom, og blåste oss begge forsiktig håret så det ble litt kjøligere enn forventet. Tærene mine drunket i sanden, og hjertet mitt sprengte snart. Var dette her øyeblikket eller? Justin sine øyne kunne man bare svømme i, og håndflaten hans.. Som lå på kinnet mitt. Jeg var kokvarm, samtidig som jeg frøs. Justin lente seg forsiktig framover, så forsiktig at det føltes som en evighet. Var dette et av de vanlige kyssene hans på kinnet? Eller pannen? Jeg lukket øynene mine, og ventet på at leppene hans atter engang skulle treffe mitt høyre kinn. Vinden ble smått sterkere, og sekundene ble langsommere. Men det var aldeles ikke kinnet mitt, eller pannen som fikk treffe Justin sine lepper denne gangen.

530528_493868093987988_312505663_n_large

 

Hva tror dere skjer videre? 

 

Det kommer en ny del hvis dere er aktiv :D

 

 

Rano

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.09.2013 / 18:51 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 77, lang

Jeg ble rimelig sjokkert da jeg så dere to komme utav bilen. Trodde jeg hadde mistet min andre sønn for godt jeg'' sa Scooter. Jeg hadde ikke ord egentlig, så jeg ble bare stående og nikke. ''Wow..'' mumlet jeg.  ''Og siden du er grunnen til denne fine tilbakekomsten, vil jeg at du skal være med når jeg snakker med Justin for første gang etter alt som har skjedd. Har du lyst til dette, *dittnavn*?'' spurte Scooter.

__________________

''Hæ? Hvorfor skal jeg bli med?'' spurte jeg forvirret. På en måte var jeg litt glad for at han hadde spurt, men jeg skjønte ikke direkte hvorfor. ''Jeg syntes bare det er bra for din del å være med jeg'' sa Scooter med et smil. ''Men da er jeg med'' smilte jeg fornøyd. Scooter nikket fornøyd, mens jeg fulgte etter han. Han virket som en skikkelig godklump, og veldig følsom som han selv hadde beskrevet seg selv som. 

Tumblr_ljvr7d4auu1qiwul8o1_500_large

En vellykket dag hitill var det. Kontakten mellom Justin og resten av crewet vokste enormt på kort tid, kanskje fordi de faktisk hadde et kjempe bra bånd før alt hadde blitt ødelagt. I løpet av noen få timer hadde alle fått sagt sitt, og jeg blitt kjent med resten av crewet til Justin. Sammen med tre av danserne til Justin, som da het Kaili, Carlena og Elysandra, gikk vi tilbake igjen til hotellet. Paparazziene hadde forlatt området for ikke så lenge, ettersom de ble jaget vekk av politiet. ''Sååå.. deg og Justin?'' spurte Carlena mens jeg sminket meg ekstra fint for kvelden. ''Hva med oss?'' spurte jeg, og merket jeg rødmen ved tanken av Justin. ''Nei godt spørsmål. Hva skjer mellom dere da?'' spurte Kaili som satt i andre enden av rommet og lakket neglene sine. ''Vet ikke jeg vel, vi har det.. fint'' svarte jeg. Jeg visste ikke selv hva som gikk mellom meg og Justin heller. I det ene øyeblikket flørtet vi, og i det andre blir jeg avvist.

 

''Så dere er ikke sammen?'' spurte Elysandra mens hun rettet afro håret sitt. ''Ikke som jeg har fått med meg'' mumlet jeg. ''Enda'' svarte Carlena for meg og vi begynte å le. ''Nei sant nok'' lo jeg. Crewet til Justin var meget åpen med meg, og jentene likte jeg utrolig godt. Det var som om vi hadde vært venner lenge nok, og ikke noe klein stemning i det hele tatt. De var jo helt ulik fra Jennifer sin personlighet, men de var jo så utrolig kul. Det minnet meg også på at jeg skulle hjem imorgen også. ''Lurer på om Alfredo vil danse med meg på festen idag'' mumlet Elysandra. ''Alfredo kommer nok ikke til å tørre det. Jeg mener, du er proff danser, og han ser ut som en rotte på dansegulvet'' fniste Carlena. I det sekundet merket jeg telefonen min vibrerte. ''Håper for Gudsskyld du er ferdig før de andre. Isåfall kom ned i lobbyen om 10 min, har en liten overraskelse før festen:)<3''

Tumblr_mg9oirqkqv1r124ayo1_500_large

 

''Hva var det for noe? Du bare strålte opp plutselig'' svarte Carlena. ''Nei Justin sendte melding til meg. Jeg må bare fikse meg kjapt! Skal møte han om ti minutter, og deretter skal han vise meg en overraskelse eller noe slikt. Ææ dette blir bra'' sa jeg glad og la fra meg telefonen på bordet. Jeg løp mot speilet for å sørge for at håret mitt og resten av antrekket satt fint på, jeg ville jo tross alt vise at jeg kunne pynte meg jeg også. ''Men du får kose deg da!'' ropte alle tre jentene bak meg da 10 minutter var gått. Louis Vitton og hele pakken, dette håpet jeg skulle gå bra. ''Det skal jeg!'' ropte jeg tilbake og slengte døren igjen bak meg. Inni meg bare kokte det av glede. Jeg hadde tatt på meg en svart paljettkjole med kun en arm, mens den andre armen var helt naken. Jeg følte meg så elegant, og ikke minst fin!

 

Tumblr_mg7rwak2wj1rl2496o1_500_large

 

''Tuller du med meg, Justin? En fuckings porche?'' spurte jeg overrasket da jeg kom ned i garasjen. Justin sto lent mot en svart porche og var selv pyntet i en lyseblå himmel skjorte og en fin dongeri bukse til. Solbrillene hans var på plass også. ''Tuller du med meg, *dittnavn*, er du så fuckings nydelig?'' hermet Justin etter meg i noen av ordene mine. Jeg begynte å smile litt, og løp mot han for å gi han en klem. ''Jeg tar det positivt'' smilte jeg fornøyd. ''Med det nydelige utseendet ditt så burde du ta det positivt jenta mi. Sett deg inn i bilen, jeg har noe å vise deg'' sa Justin og kysset meg på pannen. Jeg på en måte likte at Justin drev og kysset meg andre steder enn leppene mine, for jeg følte bare han lekte mer 'hard to get', for det kunne fort bli irriterende for meg hvis gutter var så innpåsliten. For i mine tanker, så var det vel kanskje noe i mellom meg og Justin. Jeg håpet i hvertfall det. Jeg satte meg fornøyd inn i bilen, og kjørte sammen med Justin til stedet han skulle vise meg.

 

Jeg gikk av bilen og trakk sammen litt frisk Kanadisk luft. og hadde på følelsen sjøen var nær oss. ''Hvor er vi?'' spurte jeg rolig. ''Bare vent å se'' sa Justin og smelte igjen døren forsiktig. Han småjogget bort til meg mens han forsiktig tok høyrehånden min, og flettet sine egne fingre inn i mine. Og der kom magefølelsen for meg igjen. ''Det er et veldig nydelig sted'' sa jeg og snudde meg rundt. Kjente jeg igjen dette stedet egentlig? Det var som en liten mini strand, men ikke med så alt for mye sand, mer gress. To kjempe høye klipper ved hver vår side. Helt alene. ''Justin, er ikke dette..?'' spurte jeg, og tenkte på barndommen min. ''Jo, jo det er det. Men før vi sier noe mer om det vil jeg gjerne spørre deg om noe'' sa Justin da vi stoppet opp med å gå. Sjøen lagde lyder, og lukten av saltvann traff neseborene mine. ''Hva vil du spørre meg om?'' spurte jeg rolig, og snudde meg mot Justin og traff de brune øynene hans som glinset av solnedgangen. 

71496_403454043078232_1583271989_n_large

 

Hva tror dere Justin skal spørre om?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.09.2013 / 15:59 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 76

Må beklage for at jeg ikke la ut noe igår. Jeg måtte jobbe, så da var bloggen dessverre ikke prioritert. Men har lagt ut masse deler denne uken og slikt, så tenkte det var greit med en fridag. Men er tilbake nå! :-)


 

Justin var i sin verden nå, hvor han var overlykkelig og snakket til crewet sitt, og det skjønte jeg forså vidt veldig godt. Jeg sto heller mer på sidelinjen mens jeg så Justin snakke med noen av jentedanserne sine. De var så nydelige, og jeg merket jeg ble småsjalu. Justin så ut til å ville snakke med dem, mens jeg derimot ville bare få litt frisk luft. Jeg gikk ut av selve hovedrommet, og fulgte gangen som førte til ett stopp ved en stor veranda. Jeg fikk øye på en mann stående foran meg, og skjønte straks det var Scooter som sto alene der for seg selv, og nøt den lille utsikten. ''Går det bra med deg eller?'' spurte jeg forsiktig.

_____________________

Scooter snudde seg rundt og så på meg med ett litt forvirret blikk kunne man trygt si. ''Ja, helt greit tror jeg'' svarte han rolig og snudde seg ut igjen mot den lille utsikten. Men det var selvfølgelig ikke et godt nok svar for meg. Jeg gikk forsiktig bort og stilte meg ved siden av han, og så utover den lille hagen som verandaen hadde utsikt til. ''Det virker ikke helt sånn skjønner du'' svarte jeg forsiktig. Han svarte meg ikke med engang, men ristet litt på hodet. En liten vind kom, noe som var utrolig deilig. ''Nei det er godt sagt, du er en smart jente'' sa Scooter svakt. ''Fordi jeg skjønte at det var noe galt?'' spurte jeg og så skeptisk på Scooter. ''Nei, nei du fikk Justin tilbake igjen etter alt som har skjedd. Justin snakket mye om deg på Believe tour skjønner du. Han savnet deg så meget, og jeg vet ikke om jeg tar feil eller ikke, men jeg tror det var den største grunnen til at alt ble som det ble, fordi han savnet deg'' sa Scooter rolig. Nå hadde jeg hjertet i halsen.

 

''Nei, det tror jeg ikke på'' sa jeg lavt. ''Du gjør ikke det, fordi det er deg det handler om. Vi andre vet det. På slutten av Believe tour skjæret alt seg opp. Siste konserten gikk helt.. unnskyld språkbruket.. jævlig. Alt som var i tankene hans var deg. Han var aldri sånn før, aldri. Han fullførte ting som det skulle gjøres, var alltid glad. Også var det bare noe som skjæret seg opp. Han var heller ikke sånn da han hadde kjæreste en lang periode, for jeg tror det var det eneste som fikk han til å ikke bli minnet på om deg. Dere var jo bestevenner'' sa Scooter. Hvis det var sant kunne jeg i såfall ikke leve med samvittigheten. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg'' svarte jeg. ''Det er ingenting å si. Jeg vil bare takke deg'' sa Scooter og snudde seg mot meg. ''Takke meg? Det er jo min feil-'' ''-Aldeles ikke. Du var grunnen til hvordan Justin tenkte, uten at du visste det selv. Det er ikke din feil, det var Justin sin. Og nå som Justin har deg ved sin side, så tror jeg dette vil funke videre. Men for meg er det litt vanskelig å takle, etter alt som har skjedd. Jeg er veldig sårbar vet du, og har fulgt nøye med på hva Justin har gjort som person i det siste'' sa Scooter.

 

Det fikk meg til å føle meg litt bedre, men samtidig ikke. Fulgt nøye med på Justin? ''Takle? Justin som person?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jepp. Justin er ikke som han var før, noe som vil bli mye vanskeligere for oss nå i musikkbransjen. Men vi skal prøve. Justin er sin egen sjef, og det kan fort bli for mye. Spesielt nå, med The Wild Kidz etter seg, så noe her må gjøres. Men nå må du unnskylde meg. Jeg må få snakket med Justin.. Jeg ble rimelig sjokkert da jeg så dere to komme utav bilen til tross for at jeg visste dere skulle komme.Trodde jeg hadde mistet min andre sønn for godt jeg'' sa Scooter. Jeg hadde ikke ord egentlig, så jeg ble bare stående å nikke. ''Wow..'' mumlet jeg lavt.  ''Og siden du er grunnen til denne fine tilbakekomsten, vil jeg at du skal være med når jeg snakker med Justin for første gang etter alt som har skjedd. Har du lyst til dette, *dittnavn*?'' spurte Scooter.

(20) Twitter

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.09.2013 / 19:46 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 75

Vi fikk faktisk ikke sagt stort mer, før en fra crewet til Justin endelig kom og hentet oss. ''Vi er klar'' sa han. Justin nikket og tok hånden min mens vi begge gikk inn igjen. Var det ingen andre enn meg som syntes dette var meget kleint? For alle var jo dønn seriøse, og det føltes som vi skulle få en skikkelig dom eller noe sånt. ''Så..'' sa Justin lavt og satt seg ned på stolen sin. ''Jo altså.. meg og crewet har snakket veldig sammen på de få minuttene, og har kommet til en beslutning på hva vi vil gjøre..'' sa Alfredo kjapt, med et helt alvorlig uttrykk.

_______________

''Og?'' sa Justin spent, og jeg likeså. Det var som om Alfredo og resten av crewet nøt de sekundene med stillhet, mens både jeg, Justin og Kenny ble pint til døde. ''Velkommen tilbake'' smilte Alfredo mens du hørte jubel fra så og si alle. Alle danserne, bakgrunns sangere, og så og si alle virket overlykkelige. Alt jeg kunne se var Justin som løp mot Alfredo for å omfavne han. Han hadde engang vist seg for resten av verden som en ufølsom gutt, men det jeg så i dag var mye mer enn det. Han var en veldig myk gutt på innsiden, og jeg var virkelig så utrolig glad for at han var over sin dårlige periode. Trodde jeg da. Jeg begynte å klappe i takt med de andre jeg også mens et smil ble dannet i fjeset mitt, det var nesten som om jeg fikk tårer i øynene på deres vegne. Jeg hadde jo ikke sett deres forhold annet enn på film og nett, men det var ikke noe tvil på om det var et godt forhold de hadde. Kenny sto ved min side, og snudde seg. Han åpnet armene og omfavnet meg med en kjempe koselig klem. ''Da er vi tilbake til det vi var på for noen måneder siden. Ok egentlig nesten ett halvt år!'' sa Kenny fornøyd. ''Det er bra'' svarte jeg, og så på at Justin klemte hver eneste person i salen. Til og med vaskehjelpen! ''And the family is back, ta et bilde!'' ropte Justin og fikk alle samlet rundt seg, mens noen sto bak kameraet.

 

 CR3W | via Tumblr

 

Var det én person som skilte seg litt ut fra mengden, så var det Scooter. Og med å skille seg ut, mente jeg det at han ikke virket særlig begeistret for Justin sin hjemkomst. For og ikke å snakke om måten han sto alene på ved hjørnet, der ingen lå merke til han bortsett fra meg. Han hadde heller ikke vært med på bilde, eller omfavnet Justin da alle andre gjorde det. Han sto rett og slett helt alene for seg selv og stirret ut som om ting var helt tomt. I et sekund fikk vi øyenkontakt, men da bare ga han meg et skjevt smil og et lite nikk, jeg smilte tilbake jeg også. ''Kom an *dittnavn*, møt mine ekte venner og familie!'' ropte Justin og dro meg mot alle de andre. Scooter var fortsatt i tankene mine, men i det jeg snudde hodet mitt for å se på han, var han ikke der lenger. ''Dere må møte *dittnavn*, husker dere ikke henne eller?'' spurte Justin. Jeg var omringet av eldre mennesker og overlykkelige ungdommer. ''Jo, hyggelig! Jeg er Scrappy! Justin har fortalt oss en hel masse om deg, godt dere fant tilbake igjen til hverandre'' smilte Scrappy og ga meg en bjørneklem.

 

Og sånn fortsatte det. Som en god venninne av Justin måtte jeg hilse på hver og en av vennene til Justin, men det gjorde meg selvsagt ingenting. Det var glede, og hyggelige mennesker, men tankene mine var i noe helt annet. ''La oss ha en kjempe digg fest her på Avon Theatre. Dessuten må Justin møte foreldrene sine igjen, og ikke minst besteforeldre også'' la Alfredo til som ett forslag. ''Det funker for meg! Har vi lokalet til i kveld også, Ryan?'' spurte Justin. ''Ja det tror jeg nok ikke skal bli så vanskelig å fikse du'' svarte Ryan. Justin var i sin verden nå, hvor han var overlykkelig og snakket til crewet sitt, og det skjønte jeg forså vidt veldig godt. Jeg sto heller mer på sidelinjen mens jeg så Justin snakke med noen av jentedanserne sine. De var så nydelige, og jeg merket jeg ble småsjalu. Justin så ut til å ville snakke med dem, mens jeg derimot ville bare få litt frisk luft. Jeg gikk ut av selve hovedrommet, og fulgte gangen som førte til ett stopp ved en stor veranda. Jeg fikk øye på en mann stående foran meg, og skjønte straks det var Scooter som sto alene der for seg selv, og nøt den lille utsikten. ''Går det bra med deg eller?'' spurte jeg forsiktig.

409406_489591734417820_1192946603_n_large

 

Hvorfor tror dere Scooter er så lei seg?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.09.2013 / 18:02 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 74

Jeg har så mange tanker inni hodet mitt som jeg ikke får forklart med ord, så derfor vil jeg at dere heller skal gå inn i meg på hvordan jeg hadde det for noen måneder siden. Jeg er fortsatt Kidrauhl'' mumlet jeg som en avslutning. ''Jeg vet hvordan du kan unnskylde deg'' hørte vi en stemme si, og det var ingen andre enn Alfredo selv.

______________

Fortsatt Justin sitt synsvinkel:

Jeg så opp på Alfredo som sto der med armene i kryss og et lite skeptisk blikk, men samtidig et mykt blikk jeg kjente igjen. Alfredo, min gamle kompis. Jeg visste at jeg strålte opp og at det syntes veldig godt for de andre, for noen av crewet ga meg nærmest ett smil tilbake. Ikke at jeg hadde forventet det noe særlig egentlig, etter alt som hadde skjedd. Mitt fantastiske crew. Det var ikke før jeg tenkte over hvordan livet mitt hadde vært de siste månedene jeg visste hva jeg egentlig hadde gitt slipp på. ''Hva da?'' spurte jeg forhåpningsfull. Alfredo sa ikke noe med engang, men øynene hans flyttet seg bort fra meg, til *dittnavn* ved siden av meg, og til meg igjen. ''Du kan begynne med å fortelle oss hvem hun er? Og ikke minst gi oss litt tid så gjengen kan snakke litt og'' mumlet Alfredo. Jeg nikket smått, og visste at folk ville skjønne ting med engang hvis jeg bare sa navnet hennes. ''Det her er *dittnavn*'' sa jeg rolig.

 

Ditt synspunkt igjen:
Jeg snudde hodet mitt mot Justin og ventet på svaret fra han. ''Det her er *dittnavn*'' sa Justin rolig. I det han sa navnet mitt begynte folk med engang å hviske, som om de kjente meg igjen fra ett sted eller visste godt hvem jeg var. Men så kom jeg på at Justin engang tidligere hadde nevnt at han hadde snakket om meg til crewet. Jeg følte meg nesten litt ukomfortabel over at de fleste visste hvem jeg var, men likevel ikke sa noe stort. ''Hun ja! Hyggelig å endelig se deg, *dittnavn*'' sa Alfredo høyt nok mens alle andre nikket. Jeg ga han et smil. ''Likeså'' svarte jeg. ''-men om vi kunne få snakke noen få minutter?'' la Alfredo til. ''Så klart kan dere det. Jeg tar med Justin og *dittnavn* ut litt, så kan dere diskutere hva dere enn vil'' sa Kenny rolig. Jeg så bort på Justin som så utrolig rolig ut. Det var som om vi hadde vært på audition for en konkurranse, og at dommerne skulle dømme om vi kom med videre eller ikke. Både meg og Justin fulgte kjapt ut etter Kenny, mens de andre satte seg sammen og begynte å diskutere. Ikke visste jeg hva, men noe var det vel. 

 

Varmen kom med engang vi åpnet døren igjen. I gangen her i Avon Theatre hadde de nemlig ikke aircondition som i selve salen, og temperaturen var veldig høy en så vakker sommerdag i Canada. Jeg lente meg inntil veggen og så på Justin. Han så utrolig skuffet ut. ''Hey, det gikk bra. Tro meg'' smilte jeg for å prøve og oppmuntre han. Han så opp og ga meg et skjevt smil, mens han forsiktig kom bort til meg. Han la armene sine rundt meg, men ansiktet hans så vidt var noen centimeter vekke fra meg. ''Det der sier du bare for å være grei med meg'' fniste Justin, så jeg kunne kjenne pusten hans mot munnen min. ''Kanskje?'' fniste jeg også. ''Neida, men jeg vet ikke jeg. Er opp til dem å dømme. Takk for at du fikk meg hit, uten deg ville jeg aldri klart det, og ikke minst angret fælt'' sa Justin lavt, og kysset meg på kinnet. Selvfølgelig, måtte være kinnet. Etter alt dette styret var over, skulle jeg definitivt få til oppdrag ''Hvordan få Justin''

 

(fortsettelse under bildet)

Tumblr_lmxbtwttbj1qd9ecqo1_500_large

 

''Bare hyggelig det vet du'' smilte jeg. ''Jeg vil ta deg med til en god restaurant senere,  hvis du vil?'' smilte Justin og spurte forhåpningsfullt. ''La meg tenke.. Hm..'' sa jeg, bare for å erte. ''Du er ond du'' sa Justin og kysset meg atter engang på kinnet. Han hadde armene sine rundt midjen min, og det var så godt. Til tross for at det var så varmt.. ''-Greit jeg bare tuller. Selvfølgelig vil jeg bli med'' svarte jeg. Vi fikk faktisk ikke sagt stort mer, før en fra crewet til Justin endelig kom og hentet oss. ''Vi er klar'' sa han. Justin nikket og tok hånden min mens vi begge gikk inn igjen. Det var dødsdigg å komme inn igjen til ett litt kjøligere rom. Da vi kom inn, så var selvfølgelig alle øynene på oss. Var det ingen andre enn meg som syntes dette var meget kleint? For alle var jo helt seriøse, og det føltes som vi skulle få en skikkelig dom eller noe sånt. ''Så..'' sa Justin lavt og satt seg ned på stolen sin. ''Jo altså.. meg og crewet har snakket veldig sammen på de få minuttene, og har kommet til en beslutning på om vi virkelig vil tilbake igjen til det hysteriet...'' sa Alfredo kjapt, med et helt alvorlig uttrykk. 

 

Tumblr_mfzwyyayhu1rt0l0ao1_r1_500_large

 

Hva tror dere skjer? Tror dere crewet vil ha tilbake igjen Justin?

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.09.2013 / 15:52 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 73 lang del

I denne delen får dere Justin sitt synspunkt, hva han tenker og føler. Har fått et tips fra en leser, så jeg tenkte å skrive utifra deres tips. Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene deres, dere er best! Dere får også tilbakeblikk på da han sluttet opp med karrieren sin, og hvorfor. Husk at jeg skriver på hvordan ett menneske kan føle seg, og at vi faktisk aldri vet om det er slikt noen kan føle av og til. Det er bare en historie, men er vel verdt å tenke over noen ganger :)


Her har dere musikk til denne delen, siden mange ønsket det!

 

 ''Jeg tror vi alle er rimelig sjokkert over å se personen som sa han aldri ville se oss igjen'' sa Scooter mens armene hans var krysset nå. Scooter, med en liten bart og pyntet i blå skjorte så rimelig rolig ut. Ikke sint, men mer skuffet. ''Jeg tror vi lar Justin forklare seg når han føler for det nå, er du klar Justin?'' spurte Kenny rolig og la en hånd på skulderen hans. Justin så først på Kenny, deretter meg. Jeg ga han et skjevt smil, og ett lite nikk. ''Jeg er klar'' sa Justin rolig og så ut i mengden igjen.

_______________________

JUSTIN SITT SYNSPUNKT:

Jeg tok et stort pust og la hånden min slapt ned ved min side, mens *dittnavn* sto ved siden av meg som en slags støtte. Uten at hun selv visste det var hun støtte for meg, og jeg hadde ikke ord for hvor glad jeg hadde blitt i henne til tross for at hele greien med *dittnavn* bare var- ''-Justin'' sa Kenny. ''Greit.. Jeg vil begynne med å si at dere aner ikke hvor godt det er å se dere alle sammen. Scooter.. Kenny.. Ryan.. Alfredo.. Hele gjengen. For meg er det vanskelig, og det har alltid vært vanskelig, og bare kunne være meg selv uten og bli klagd på hele tiden. På slutten av Believe tour da endelig alt var ferdig for meg var jeg utslitt. Det var så mye rundt meg, og hver eneste bevegelse jeg gjorde ble feil. Under turnéen virket det kanskje ikke slikt for mange, og jeg tror det var derfor jeg sprakk helt på slutten. Jeg holdt alt inni meg. Og for en person er det alt for mye å handle på egenhånd når flere millioner mennesker forventer ting ut fra deg hele tiden. Jeg sprakk, jeg knakk sammen, jeg orket ikke mer'' sa jeg og merket tårene mine presset seg på.


Flashback fra etter Believe turné:

''Siste show i Miami! Fyfaen så sykt det var, hvis vi ser bort ifra at du falt og brakk armen på slutten, men ææ.. believe turné er faen meg over!'' ropte Alfredo i det jeg satt meg ned i sofaen mens privatlegen min holdt på å ta bandasje rundt armen min. Det verket, armen verket, skriket utenfor rommet verket inn i hodet på meg, jeg holdt på å knekke sammen nå. Jeg var bare ett menneske med én drøm. ''Hehe'' smilte jeg, men et falsk smil ''Vi må evakuere deg med helikopter, det er ville tilstander utenfor. Jentene går helt amok her'' sa Scooter og kom inn på rommet. ''Går det ikke an å holde styr på dem? Jeg vil ikke at noen skal bli skadet'' mumlet jeg rolig, armen verket. ''Nei.. De galeste belieberne er blitt fraktet vekk av politiet. Hvor syke går det an å bli? Flere har besvimt, og flere er skadet'' mumlet Scooter og tok opp telefonen sin. Ja, hvor syk gikk det egentlig an å bli? Greit dem likte meg som artist, men man bruker ikke vold for å se meg. Hva var forresten så spesielt med alt dette.. Hva var spesielt med meg? Etter alt paparazziene hadde gjort mot meg dette året, hvordan gikk det an å like meg?

 

Tumblr_m9jpihc8xb1r25yu1o1_500_large

''Du er ferdig nå Mr. Bieber, bare prøv og ikke beveg så mye på armen så vil det ordne seg. Nå som Believe turnéen din er over, så håper jeg du tar en lang pause'' sa legen og reiste seg opp. Jeg nikket forsiktig og så ned på armen min. Var alt dette verdt det? Jeg var knust inni meg, jeg visste ikke helt om jeg taklet mer av dette. Jeg ville hjem igjen til Canada med engang, jeg ville hjem igjen til familien min, og bestevennene mine. Jeg ville hjem igjen til *dittnavn* som jeg faktisk droppet for alt dette hysteriet. Jeg taklet ikke mer innvendig. Jeg var aldri sånn, jeg visste ikke hva som skjedde. Jeg ville ikke mer av dette livet nå, jeg var både psykisk og fysisk utslitt. ''Går det bra Kidrauhl?'' spurte Alfredo. Gid jeg skulle ønske jeg var Kidrauhl igjen, hva skjedde med at jeg alltid var der for fansen min egentlig? Hva skjedde med "Still Kidrauhl"? Hva skjedde med at jeg hadde motivasjon til dette? Hva skjedde med mitt motto Never say never og believe? ''Det går helt greit, tror jeg..'' mumlet jeg. ''Du er forresten på tv, selvfølgelig'' sa Alfredo kjapt.

 

Jeg snudde hodet mitt mot Tv-skjermen, hvor jeg så speilbilde av meg selv tidligere fra før konserten. Hvor mye jeg gledet meg til å få alt overstått. ''-bare fortsatte å gå innpå arenaen uten å hilse på fansen. Ender Diva Bieber opp som de tidligere popsensasjonene Michael Jackson og Britney Spears? Ikke nok med tidligere hasjrøyking, og problemene som har oppstått i år for den unge stjernen, men ting ser ut til å gå veldig skjevt for Bieber'' sa damen på tv-skjermen. Jeg merket det kokte inni meg for hvert ord hun sa, jeg var ikke diva. En sånn simpel, ekkel kjerring som henne visste ikke hvordan det var for meg, og hvordan jeg følte det. Hun kunne ikke si noe, ingen kunne si noe før de selv var i mine fotspor. ''Vi har med Alyssa Harper fra Tennesse som kom hele veien til Miami for å dra på konsert. Alyssa, hvordan føler du som en ekte Belieber over at Justin ikke holder kontakten med fansen lenger?'' Jenta som ble intervjuet av tv-reporteren var kledd i tight jeans, hettegenser og 'JB' på hvert kinn. ''Jeg føler jeg ikke vet hvor jeg har han lenger. Ingen vet det. Ser du det på twitter, skjønner du hva vi mener. Vi trodde vi skulle få et nytt album heartbreaker, men-'' ''-Kan du skru av det jævla bråket!?'' ropte jeg sint. 

 

Alfredo reagerte kjapt på det heldigvis og skrudde av tv-en som jeg ba om. Alle arbeiderne mine som ryddet rundt meg etter konserten, eller serverte mat til meg, reagerte på stemmebruken min, men lot som ingenting. ''Dude.. Det går virkelig ikke bra med deg'' sa Alfredo rolig. Jeg hadde ødelagt stemmebåndene mine også i tillegg, og det kunne du høre da jeg hadde ropt. Selv som bestevenn og en av mine nærmeste kollegaer kunne jeg ikke for mitt sinne. Jeg kunne ikke for noen ting lenger, jeg var rett og slett lei. ''La oss samle crewet her inne i garderoben, jeg har noe jeg vil si'' mumlet jeg irritert og satt meg ned i sofaen igjen, mens jeg så ned på gulvteppet full av fortvilelse. ''Det skal bli'' sa Alfredo og nærmest spurtet ut av rommet. ''Og dere andre kan vennligst forlate rommet'' sa jeg til arbeiderne og prøvde å virke så rolig som mulig. Det tok ikke lang tid før alle endelig var vekke igjen, og jeg var helt alene i min egen stillhet. Det var dette jeg likte, å være i mitt eget selskap for øyeblikket. Tenk tanken på å reise langt vekk for øyeblikket.. Til en litt upopulær stat, begynne på en tilfeldig skole, leve livet mitt som jeg vil. Behandle respektløse mennesker som de behandler meg, nemlig som dritt.

535817_437514986311219_122659652_n_large

 

''Her er vi Bieber. Danserne er og tøyer ut, så de kommer senere'' sa Michael, en av bakgrunns sangerne mine. ''Hva er det som skjer, Justin?'' spurte Scooter. En stor gjeng sto foran meg nå. En stor gjeng som hadde vært der for meg siden start, og nå helt til slutten. En gjeng som jeg elsket av hele mitt hjerte, men som jeg samtidig ble irritert over til tider. En gjeng jeg rett og slett måtte forlate for en stund, for å få det bedre for meg selv. ''Jeg gidder ikke mer av dette'' sa jeg lavt. ''Hva mener du?'' spurte Scooter. ''Alt. Jeg gir opp. Jeg innrømmer det som hun jævla tv-kjerringen sier. Jeg er en mislykket diva som er så drita lei alt som har med dette livet å gjøre. Jeg er så lei av at det skal bli kaos rundt meg for ingenting, jeg er så lei av å være avhengig av dere. Jeg er lei alt. Jeg forlater dette stedet for øyeblikket, driter i hva dere gjør videre. Driter i dette livet, driter i dere og beliebers.'' 

 

Flashback avsluttet, tilbake igjen til NÅ tid i Canada: 

Jeg så på *dittnavn* igjen som så på meg. Alle så på meg. Minnene jeg hadde hatt flashback på var helt forferdelig, men samtidig så hadde alt jeg gjort tidligere vært helt verdt det. Smerten som hadde blitt påført meg og alle andre.. Ingenting kunne slå minnene mine. Alle de sene kveldene med crewet mitt som jeg også kalte familien min. Alle de fantastiske stedene vi fikk oppleve sammen. Den store familien min, og den store fanbasen jeg hadde skapt, aka. Beliebers. Den store familien hele crewet mitt hadde dannet sammen. Alt hadde vært verdt det. Hvis jeg hadde en dårlig dag måtte jeg bare være flink å snakke om det. ''Jeg beklager for alt. Dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg hele gjengen. Jeg var på et punkt der på slutten, jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg selv. Jeg såret dere. Jeg såret mine fans, jeg såret familien. Men til syvende og slutt såret jeg meg selv enda hardere også. Det var ikke det jeg ville, å forlate dere. Det jeg ville var en pause fra alt, og det hadde jeg fått. Men ting kokte over.. '' sa jeg rolig.

 

Min tidligere familie så ut til å mykne, men ikke visste jeg helt. Ettersom de alle hadde pokerface i tillegg. ''Dere jobbet hardt for meg og jeg vet det. Jeg skjønner jævlig godt at dere ikke vil ha meg tilbake heller, for jeg såret dere kraftig. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal bevise for dere at jeg faktisk er lei meg. Hvor mye jeg savner dere, og hvor mye jeg vil tilbake igjen ut til verden og bevise at vi nok engang står for hva vi alltid har sagt, aldri gi opp. Just believe.'' fortsatte jeg. Jeg merket at jeg bare bablet i vei om det samme, men jeg hadde bare tomme ord. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si ting, eller hvordan jeg skulle oppføre meg. Det hadde gått et stund siden sist. ''-Det var vel egentlig det jeg hadde å si. Jeg har så mange tanker inni hodet mitt som jeg ikke får forklart med ord, så derfor vil jeg at dere heller skal gå inn i meg på hvordan jeg hadde det for noen måneder siden. Jeg er fortsatt Kidrauhl. Tror jeg.'' mumlet jeg som en avslutning. ''Jeg vet hvordan du kan unnskylde deg'' hørte vi en stemme si, og det var ingen andre enn Alfredo selv.

409565_243872395688703_138188012923809_524284_240586590_n_large

 

 

Hva tenker dere om denne delen? :-)

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.09.2013 / 20:06 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 72 lengre del

I denne delen har jeg lagt ved musikk som dere kan høre på mens dere leser delen! En veldig gammel sang da egentlig :)

 


 ''Skjer det aldri så mye i Stratford lenger?'' spurte jeg Kenny og så ut vinduet. Alt jeg kunne huske fra da jeg var mindre var ikke stort sett der lenger, bortsett fra noen gamle bygninger selvfølgelig, og masse skog. ''Nei ikke egentlig'' mumlet Kenny og nynnet til musikken i bakgrunnen. ''Men da Justin ble kjent var det alltid så utrolig masse folk her. Turister som kom på besøk til Canada dro alltid innom Stratford på grunn av deres barn som da var beliebers og ville besøke alle stedene Justin hadde vært på. Det er jo litt gøy da'' sa Kenny. Jeg nikket, for det visste jeg faktisk. ''Justin, går det bra?'' spurte jeg. Justin snudde seg mot meg. ''Stopp bilen. Jeg vil ikke dette her likevel'' svarte Justin.

___________________

''Jo kom an, Justin. Jeg vet du klarer dette her. Du er bare redd for hvordan de andre skal reagere'' sa jeg rolig, men ville heller ikke tvinge han til noe han ikke ville. For Justin var faktisk ikke helt god i hodet for tiden. ''Men jeg har vært en helt jævlig fyr.. Jeg er et utrolig forferdelig menneske'' sa Justin med halvveis tårer i øynene. ''Nei, nei det er du ikke. Ikke i det siste ihvertfall'' smilte jeg for å prøve og oppmuntre han. ''Vil du jeg skal kjøre videre eller?'' spurte Kenny og stirret først på meg, og deretter Justin. Ingen av oss hadde merket at Kenny hadde stoppet opp med kjøringen. ''Vi presser deg ikke til noe, Justin. Men du kan ihvertfall møte folkene dine, og se hvordan ting blir og om du ombestemmer deg, så gjør vi som du vil'' sa jeg rolig, og Kenny nikket seg enig. ''Jeg er enig med henne. Vi tror nok du bare er redd for reaksjonene deres'' sa Kenny rolig. ''Dere er best'' sa Justin og la håndflaten sin på hånden min. ''Du og'' smilte jeg, og merket jeg rødmet litt. ''Herlige greier, da kjører jeg videre'' sa Kenny med et stort smil om munnen.

 

Det tok ikke så mange minutter før bilen endelig stoppet der hvor vi skulle være. Dagen hadde ikke vart så lenge, men den hadde føltes så utrolig lang. ''Hmhm.. Se ut Justin'' sa Kenny. Vinduene var helt svarte for personene utenfor, så de kunne ikke se inn på oss, men vi kunne se ut til dem. ''Der er Alfredo'' sa Justin og lyste opp. ''Scooter!'' sa Justin atter engang. ''Gjengen min'' avsluttet han, og jeg merket han ble helt rørt. ''Hvis dem ikke godtar meg etter alt som har skjedd, vet jeg ikke hva jeg gjør'' mumlet Justin trist. ''Det går nok fint'' sa jeg rolig, og merket jeg selv ble nervøs. ''Vent til jeg har åpnet døren din, Justin'' sa Kenny kjapt og tok ut nøklene fra bilen. De minuttene tok så alt for lang tid, og jeg ble jo kjempe nervøs på Justin sine vegne. Han var så sterk som person, og jeg beundret han veldig for det egentlig. 

 

''Hvem er det du har tatt med til oss Kenny!?'' spurte omtrent alle i kor. ''Ro dere ned da. Jeg har tatt med to spesielle gjester til dere.. Den ene personen er en gammel venn av hver og en av dere, den andre er en rimelig god venn av personen. Jeg håper dere tar dem godt imot, for jeg vet at personen har savnet dere'' sa Kenny, og bildøren åpnet seg. Kenny ga et lite nikk til Justin mens Justin forsiktig gikk ut, og jeg fulgte etter. Det var litt trangt i bilen. Da Justin endelig hadde lagt føttene sine utenfor døren, og jeg rett bak, hørte vi gisp. Gisp fra omtrent alle hjørner. ''Justin? Justin Drew Bieber?'' hørte jeg en person si. Justin nikket bare, og hadde selv ikke ord. Ingen sa noe, det var helt stille, helt til en mann endelig avbrøt stillheten. ''Vi kan i det minste gå inn, så ikke paparazzier, og gamle fans og nysgjerrige folk plager all energi ut av oss'' sa han. ''Enig med Scooter'' sa Kenny, og plutselig rørte hele den inviterte folkemengden seg innover Avon Theatre. 

481593_359090327522013_235805838_n_large

 

''Det går bra. ikke få panikk'' hvisket jeg i øret til Justin mens alle gikk innover. Vi sto helt bakerst, og ventet med å komme inn litt. Justin så ut til å få helt panikk så godt som jeg kjente han, men virket samtidig så rolig og samtidig lei seg. Jeg kunne se at alle hvisket mens de gikk innover Avon. Da vi endelig var inne, hadde folkene som engang var i livet til Justin, stilt seg som en flokk rundt i den store salen. Det var rimelig mange folk der som stirret innmari mye, noen satt mens andre sto. ''Kan noen forklare oss hva som skjer her? For vi skulle ha en reunion her, også plutselig dukker det opp tidenes overraskelse, som forresten er grunnen til at vi alle kjenner hverandre den dag idag'' sa en gutt og reiste seg opp. ''Slapp av Alfredo, alt skal bli forklart'' sa Ryan, som også hadde kommet seg dit. Alfredo, som denne gutten het, bare nikket og satt seg ned igjen på plassen sin. Han så utrolig forvirret ut. 

 

''Vi vet dere er rimelig sjokkert over at vi har med oss Justin her. Blant annet deg Alfredo, som ser ut som noen har forstoppet deg totalt'' sa Ryan og nikket mot Alfredo. En liten latterbølge kom gjennom mengden, men ble fort stille igjen. ''Jeg tror vi alle er rimelig sjokkert over å se personen som sa han aldri ville se oss igjen'' sa Scooter mens armene hans var krysset nå. Scooter, med en liten bart og pyntet i blå skjorte så rimelig rolig ut. Ikke sint, men mer skuffet. Han hadde jo visst fra før av at Justin skulle være med tilbake igjen. ''Jeg tror vi lar Justin forklare seg når han føler for det nå, er du klar Justin?'' spurte Kenny rolig og la en hånd på skulderen hans. Justin så først på Kenny, deretter meg. Jeg ga han et skjevt smil, og ett lite nikk. ''Jeg er klar'' sa Justin rolig og så ut i mengden igjen.

574604_520535664637360_187401428_n_large

 

Hva tror dere Justin skal si? For nå kommer det følelser som ikke har blitt beskrevet tidligere i historien.



 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.09.2013 / 18:28 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 71

Vi ble møtt av flere paparazzier som knipset bilder og bråkte. Det var lett å høre hva dem sa. ''Justin Bieber er tilbake i Canada!'' ''Hvordan er det mulig?'' ''Er dette et comeback?'' ''Er det ikke hun jenta vi intervjuet igår!?''

______________________

''Bare dekk dere til så dem ikke får tak i bilder av dere. Det gjelder også spesielt *dittnavn*'' sa Kenny mens han konsentrerte seg om å kjøre forbi paparazziene. Justin bøyde seg  ned så ingen fikk tatt bilder av han, mens jeg dekket meg til med veska mi og en hettejakke som lå i bilen fra før av. Den svarte veska mi var utrolig tung, men bedre det enn å bli tatt bilder av. ''Fjo'' sa Kenny kjapt og ristet seg litt løs. ''Hva er det du mener? Klarte vi å kjøre forbi?'' spurte Justin halvveis stresset. Det var vanskelig å høre stemmen hans siden han hadde en jakke foran ansiktet sitt han også. ''Jada, reis deg opp nå og sitt fint'' sa Kenny rolig. Jeg la fra meg veska mens Justin satt seg opp igjen. ''Hvor skal vi egentlig?'' spurte jeg rolig og så ut i gatene til min kjære gamleby. ''Avon theatre'' svarte Kenny. 

 

''Det var der du alltid pleide å spille gitar og synge før, Justin. Ikke sant eller?'' spurte jeg og merket en liten glede inni meg av å besøke gamle stedet til meg og Justin. ''Jo, jo det var det. Så og si det hele startet der, og avsluttet og begynner igjen.. Så det er litt rart. Men det var så gode tider det egentlig'' mumlet Justin og så både trist og glad ut på samme tid mens han så ut vinduet. Noe inni meg sa han var ekstremt nervøs for hvordan crewet og resten av folkene ville reagere på at han var tilbake igjen til Canada. ''Jeg glemte å nevne en ting, Justin'' mumlet Kenny og tok på seg solbrillene sine. ''Hva?'' spurte Justin kjapt. ''Foreldrene dine kommer til å være der'' fortsatte Kenny ''Er det kødd? Jeg er ikke klar for det!'' spurte Justin sjokkert, og fikk nesten Kenny til å miste konsentrasjonen over veien. ''Nei ikke egentlig..'' svarte han. ''Det kommer til å gå bra'' sa jeg rolig og strøk han på armen. Det måtte gå bra. 

 

Vi hadde vel kjørt i knappe 15 minutter før Kenny begynte å sanke ned farten litt. ''Folk misstenker noe selvfølgelig når de ser flere svarte, svære biler etter hverandre. Lurer på om de vet at Justin er hjemme igjen'' mumlet Kenny og så utrolig konsentrert ut. Justin så ut, og var utrolig stille for å være han. ''Skjer det aldri så mye i Stratford lenger?'' spurte jeg Kenny og så ut vinduet. Alt jeg kunne huske fra da jeg var mindre var ikke stort sett der lenger, bortsett fra noen gamle bygninger selvfølgelig, og masse skog. ''Nei ikke egentlig'' mumlet Kenny og nynnet til musikken i bakgrunnen. ''Men da Justin ble kjent var det alltid så utrolig masse folk her. Turister som kom på besøk til Canada dro alltid innom Stratford på grunn av deres barn som da var beliebers og ville besøke alle stedene Justin hadde vært på. Det er jo litt gøy da'' sa Kenny. Jeg nikket, for det visste jeg faktisk. ''Justin, går det bra?'' spurte jeg. Justin snudde seg mot meg. ''Stopp bilen. Jeg vil ikke dette her likevel'' svarte Justin.

 

Hva tror dere skjer?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.09.2013 / 16:01 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 70

Sist jeg snakket med Scooter, Alfredo og resten av gjengen, trodde de det var Celine Dion som skulle komme, så la det holde seg slikt. Gå ned i garasjen, og der finner dere Kenny. Jeg kjører noen minutter etter dere'' sa Ryan rolig. Både meg og Justin nikket mens vi løp ned i garasjen til hotellet, hvor vi ble truffet av en smilende Kenny. ''Er du klar for et comeback Justin?'' spurte Kenny. Justin snudde seg mot meg, nikket, og ga meg et stort smil hvor tennene hans lyste ansiktet mitt. ''Jeg er mer klar enn noen gang. Justin Bieber is back''

_________________

Jeg merket jeg fikk litt gåsehud i det han sa det, som om vi var med i en film eller noe lignende. ''Men jeg har sykt lyst på en røyk'' mumlet Justin kjapt. Til tross for at vi var på det stadiet der Justin skulle tilbake igjen til karrieren, var det mye av ''The Wild Kid'' Justin som var i han enda. Jeg svarte han ikke på det. ''Vent litt'' sa Kenny plutselig med telefonen ved øret. Jeg trakk meg litt sammen og merket garasjen var mye kaldere enn som så. ''Fryser du babyboo?'' spurte Justin. Jeg måtte nesten le av ting Justin kom opp med. ''Baby boo?'' lo jeg og stirret rart på Justin. ''Det rimte, okei? Ikke sett meg i fengsel'' sa Justin og lagde sutre tryne. ''Jeg skal tenke over det i retten. Og det rimte ikke'' lo jeg. ''I mellomtiden kan jeg vel varme deg'' sa Justin og la begge armene rundt meg. I det han la armene sine rundt meg kysset han meg på pannen. Til tross for at vi ikke var kjærester, så var det godt å bli kalt 'jenta mi' av Justin. Følte meg spesiell faktisk. 

 

''Okei, vi har litt problemer. En eller annen tulling så dere gå ned i garasjen, som fortalte at han hadde sett dere. Så nå er hele bygningen full av paparazzier'' sa Kenny irritert. ''Hva skal vi gjøre?'' spurte jeg bekymret. Justin sto fortsatt med armene sine rundt meg. ''Vi kan ihvertfall ikke stå her i garasjen i evigheter. Hvis dere to setter dere inn i bilen, for der er det litt varmt. Ser at du fryser litt. Må ta noen telefoner med Ryan. Og ikke minst blir dere ikke sett på grunn av vindusrutene her er beskyttet'' sa Kenny og tok opp telefonen sin igjen. ''Jeg trodde folk ikke orket å følge med på meg lenger jeg'' sa Justin mens vi satt oss inn i den mørke bilen. ''Du driver med et comeback, selvfølgelig bryr de seg. Tenker gamle Beliebers blir overlykkelig snart jeg, eller hva?'' smilte jeg. ''Håper det.. Jeg mener.. Jeg er faktisk redd for hvordan folk kommer til å reagere'' mumlet Justin. Kommer nok til å få noe kallenavn på meg dessverre. 

 

Vi ble sittende en god stund mens Kenny stresset med telefoner, helt til han endelig åpnet bildøren med et svar på hva vi kunne gjøre. ''Vi må nesten avsløre til verden at du er her i Canada. Er du klar for det?'' spurte Kenny. ''Jeg er klar, jeg sa jo isted at jeg er tilbake'' smilte Justin. ''Flott, da kjører vi med engang. *dittnavn*, dekk til ansiktet ditt'' sa Kenny og satt seg inn i bilen. Endelig kunne vi kjøre til stedet vi skulle vært for lenge siden. Garasjedøren åpnet seg og et sterkt lys trengte seg inn. ''Ahh'' sa Justin og lukket øynene. Vi ble møtt av flere paparazzier som knipset bilder og bråkte. Det var lett å høre hva dem sa. ''Justin Bieber er tilbake i Canada!'' ''Hvordan er det mulig?'' ''Er dette et comeback?'' ''Er det ikke hun jenta vi intervjuet igår!?''

 

576880_445768898784235_1329853380_n_large

 


Hva tror dere skjer videre? :-D

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.09.2013 / 18:17 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 69 lang del

Jeg skulle til å bevege meg bortover hotellet, i det jeg ble sånn halvveis stoppet av den store mengden igjen. Kvinnen lå merke til hvor irritert jeg egentlig var, og jeg kunne se på henne at hun selv var irritert. ''Vi betaler deg store slanter. Og da snakker vi penger i cash, og dette får du hvis du skaffer oss kun ett bilde av Justin Bieber inne i bygningen. Hva sier du til dette? Er dette noe du kunne vært interessert i?'' spurte en annen kvinne som sto rundt oss. Jeg skulle til å svare, men det var visst en annen gjenkjent stemme som svarte for meg. En gjenkjent stemme..

_____________

Jeg snudde meg mot stemmen og fikk øye på skikkelsen som hadde snakket til meg og de andre paparazziene. ''La hun være. Hun er bare en tenåring'' hadde den gjenkjente stemmen sagt. Foran meg knappe noen meter sto pappa iført skjorte og dongeribukse. For meg virket det som han ikke gjenkjente meg, men jeg gjenkjente jo han igjen. Hjertet mitt dunket plutselig fortere enn det noen gang hadde gjort før, spesielt fordi pappa sto noen meter fra meg! Det fikk meg til å bli utrolig nervøs, men pappa sto der helt normalt uten å reagere på at hans egen datter sto noen få meter fra han. ''Helt enig pap- jeg mener helte enig med deg paparazzi'' svarte jeg nervøst. Plutselig ble uttrykket til pappa så rart. Han lagde en rar grimase og kom litt mot meg. ''Kjenner jeg deg?'' spurte pappa og stirret mistenksomt på meg. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Du virker så kjent'' svarte pappa raskt og kom enda mer mot meg. Han snudde hodet sitt bøyd mot venstre også høyre. Men så guttete som jeg var kledd, kunne han umulig se at det var meg! Eller..?

 

''Tror nok du tar meget feil av meg og en annen. For det kan faktisk være! Her i denne verdenen ligner vi alle på minst 6 personer, visste dere det?'' begynte jeg å mumle nervøst. ''-Og forresten, jeg er for sen nå. Mamma lurer sikkert på hvor jeg er, ha det'' svarte jeg og løp så fort som jeg kunne vekk fra stedet. Jeg sprintet opp trappen og løp forbi glassdøren og inn igjen i resepsjonen mens jeg pustet lett ut. ''Går det bra med deg?'' spurte kvinnen bak disken. ''Ja ellers takk'' svarte jeg andpusten og så ut. Jeg kunne se at den ene mørke kvinnen som hadde spurt meg ut lå hånden forsiktig på skulderen til pappa med en trøstende stemme. Jeg visste ikke helt hva som feilte meg i det øyeblikket, men jeg merket jeg ble sint på måten hun tok på pappa på. Hallo han er min pappa? Og han har kone? Jeg prøvde å følge ekstra nøye med, og hørte ikke helt hva damen bak resepsjonen sa til meg engang.

 

''-Ah, bare si hvis du ønsker noe'' svarte damen meg som satt bak disken. ''Mhm'' mumlet jeg, med øynene mine klistret mot pappa og denne kvinnen. Pappa så ut til å like det veldig godt. Flaks for meg at vinduet var sånn mørk utenpå så det ikke gikk an å se inn, men at jeg kunne se ut uten noe problemer. ''Du burde kanskje dra opp til Mr.Bieber, så ikke paparazziene mistenker stort mer. Det er jo ikke sånn at du kjenner dem eller noe, derfor ville jeg holdt meg unna dem så langt som mulig. De bruker deg bare'' mumlet kvinnen bak resepsjonen. Kjente dem? Hadde hun bare visst sannheten ville hun freaket ut like mye som meg, men jeg nikket i det hun sa og ville ikke skape noe spørsmål mellom oss. Jeg snudde meg og gikk rolig opp mot trappen til rommet med posene i hendene mine, mens tankene om pappa og den andre kvinnen føk i hodet på meg. ''Ekkelt'' mumlet jeg. ''Hva er ekkelt?'' spurte en stemme bak meg.

 

''Justin, fyfaen du skremte meg!'' ropte jeg og merket hjertet mitt hoppet flere hopp. Men jeg var så utrolig glad for å se han, så jeg la fra meg posene og omfavnet han som bare det. Jeg holdt et godt grep med armene rundt han, så deilig det var. Lukten av hans one million parfyme gjorde han bare så mye mer tiltrekkende. ''Sorry vennen- wow'' sa Justin og holdt rundt meg tilbake han også. ''-Du er virkelig andpusten jenta mi. Var ikke meningen å skremme deg'' sa Justin og tok hodet sitt litt bak for å se på meg. Han tok av hetten min sånn at hestehalen dukket opp igjen. ''Du skremte meg ikke'' smilte jeg. ''Er du sikker? Du er så andpusten. Jeg skulle bare ned i resepsjonen for å se om du kom snart, du brukte så lang tid'' sa Justin rolig og gikk noen centimeter vekk fra meg. Han tok posene opp mens vi tuslet bortover på rommet. ''Det var fordi paparazziene stoppet meg'' mumlet jeg. ''Vent litt, fortell meg alt. Men vi går innpå mitt rom, siden Ryan og Kenny bruker ditt på å snakke om et eller annet nå'' svarte Justin meg. Jeg nikket meg enig. 

Tumblr_l8y72qhxwd1qdbbywo1_500_large_206091953_large

''Og hvorfor i helvete klagde du på hotellrommet ditt om jeg tørr å spørre? Dette er jo kingsize bed til tusen!'' ropte jeg og tok løpefart mot sengen og landet på den mykeste delen. Justin la fra seg posene han også, og ble med meg bort i sengen. ''Måtte jo ha noe å klage over. Eneste grunnen til at jeg klagde over det andre hotellrommet, er fordi det er så heldig og har deg i seg'' sa Justin flørtende mens han la til en liten latter. ''Dust'' lo jeg. ''Jeg bare henter noen skåler som ligger der borte så vi kan fylle på litt mat. Gjetter du er litt sulten'' sa Justin og gikk av sengen. ''Gjør det du'' smilte jeg. Justin nikket, men blunket til meg nesten på en flørtende måte. Jeg bare rødmet uten å gjøre noe mer, faen så flaut. ''Man kan høre paparazziene nede'' mumlet jeg lavt og reiste meg opp fra sengen. Jeg gikk bort til vinduet og åpnet forsiktig opp gardinen, der jeg kunne se hele gjengen sitte på gresset å snakke. Kameraene deres lå også ved siden av dem på gresset med masse utstyr til. Høyt ned var det også. 

 

Jeg kunne se pappa ligge med kameraet ved siden av seg, og kvinnen som hadde utspurt meg i mellom beina sine. ''Helvete'' mumlet jeg lavt og merket jeg ble sur. Jeg ble stående å se på, mens jeg tok opp mobilen min for å ta bilder. Ikke kunne jeg sende bildene til mamma uten at jeg hadde fått tusen spørsmål som ''Hva søren er dette for noe?'' ''Hvorfor er han der?'' ''Hvor er du?'' så jeg lot være. ''Du er så stille'' sa Justin høyt. ''Det er fordi pappa ligger utenfor sammen med resten av den ekle paparazzigjengen sin. Enda bedre, med en ukjent kvinne i mellom beina. Hvordan har han hjerte til å gjøre det mot mamma?'' spurte jeg. Justin kom forsiktig bak meg, og la armene sine rundt meg mens han også forsiktig kikket ut av vinduet. Jeg var ikke i humør til at Justin skulle gjøre meg skjelven. ''Er det han i den blå skjorten?'' spurte Justin og la haken sin på skulderen min. ''Mhm'' svarte jeg. ''Prøv å ikke tenk på det. De er sikkert veldig gode venner. Kanskje bestevenner! Som oss. Vi burde kanskje komme oss litt vekk fra vinduet også'' svarte Justin rolig. ''Jeg er enig'' sa jeg kjapt og lukket vinduet igjen.

 

Sinnet inni meg forsvant fort, og det takket være Justin. Han fikk meg til å følge meg så utrolig mye bedre bare ved å smile. ''Du vet.. For noen uker siden hadde jeg aldri i mitt liv trodd jeg ville være her i Canada med selveste The Wild Kidz medlem. Hva skjedde?'' lo jeg mens jeg lå med hodet mitt på den store puten. Justin lå halvveis over meg med hodet lent mot hånden sin og gliste. ''Nei si det. Utrolig hva én jente kan gjøre, eller hva?'' sa han og pjusket meg på armen. ''Føler meg litt sånn spesiell'' smilte jeg. ''Du burde ikke føle deg litt sånn spesiell. Du burde føle deg jævlig spesiell'' sa Justin og lente seg forsiktig mot meg. Jeg kunne kjenne pusten hans mot kinnet mitt, mens han forsiktig presset de myke leppene sine mot kinnet mitt. Igjen. Jeg visste ikke om han gjorde det bare for å hisse meg opp, eller bare for å være slem. ''Vent litt'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg satt meg oppå Justin sitt fangt mens han lå lent bakover. ''Dette var koselig'' sa Justin. ''Helt enig'' smilte jeg. Jeg så rett inn i øynene på Justin, og fant ut først nå at vi bare var noen få centimeter fra hverandre. Det så ut som vi begge lente oss framover til å kysse hverandre, faktisk!!! helt til.. Justin trakk seg unna. Ja, jeg ble avvist.

Tumblr_mflnrlc0rd1r9s37eo1_400_large
(dere kysser ikke)

 

''Bank bank'' hørte vi en stemme utenfor døren vår si. Jeg kunne trygt si at meg og Justin hadde hatt det veldig koselig, til tross for at Justin ikke hadde kysset meg og bare trukket seg unna. Men utenom det så flørtet han med meg ved å ta på meg, kile meg, klemme meg bakfra, men han ville ikke kysse meg? Vi småflørtet så og si hele tiden, og vi hadde sett minst seks filmer i dag. ''Øynene mine svir. KOM INN!'' ropte Justin og gnidde øynene sine. Jeg lå i armene til Justin mens han hadde armen sin på ryggen min. ''Dnååå'' sa Ryan med flørtestemme. ''Hva er det?'' spurte Justin irritert. ''På tide å legge seg. Stor dag i morgen. Festen begynner allerede klokken 13, så har dere hele formiddagen og ettermiddagen på dere. Vær klar klokken 12, så kommer noen og henter oss. *dittnavn*, håper du kan gå tilbake til rommet ditt som planlagt'' smilte Ryan høflig til meg. ''Selvfølgelig'' svarte jeg og reiste meg opp. ''God natt babe'' sa Justin, mens jeg lente meg ned for å gi han en klem. ''God natt vennen'' svarte jeg rolig. Jeg gikk ut av rommet til Justin, og merket jeg savnet han med engang. Den følelsen av å være forelsket!

16789_487128634659213_707869747_n_large

 

Dagen etter våknet jeg opp rimelig tidlig, noe som tilsvarte at jeg fikk tid til å gjøre mitt. Jeg dusjet, fikset opp med håret mitt, rettet det og gjorde alt perfekt. Ryan sa at jeg slapp å pynte meg noe særlig til denne lille overraskelsesfesten til Justin, så jeg slengte på meg en enkel skjorte og shorts, som var rimelig fint i samme sleng. ''I just need somebody to love'' sang jeg lavt mens jeg klesset på med mascara. Jeg takket Gud for at jeg hadde goodhair day, for dagen i dag føltes allerede perfekt. Jeg gledet meg faktisk allerede til å bare se Justin og gi han en klem. ''Knock knock'' hørte jeg Justin sin stemme si utenfor døren min. ''Who's there?'' lo jeg. ''Daisy'' svarte Justin. ''Daisy who?'' spurte jeg igjen. ''Daysi me rooolliiiing'' sang han og kom inn døren mens jeg lo. ''Herregud'' lo jeg. ''Kom igjen, vi har dårlig tid'' sa Justin og kysset meg på kinnet. ''Wow, er den halv ett? ææ, jeg er klar'' svarte jeg lettet. ''Good'' sa Justin og tok meg i hånden.

 

''Sååå.. Justin og *dittnavn*. Jeg har fått Kenny til å kjøre dere bort til stedet. Hele crewet vet at det er en overraskelse som kommer, men de har så langt ifra peiling på at det er deg. Sist jeg snakket med Scooter, Alfredo og resten av gjengen, trodde de det var Celine Dion som skulle komme, så la det holde seg slikt. Gå ned i garasjen, og der finner dere Kenny. Jeg kjører noen minutter etter dere'' sa Ryan rolig. Både meg og Justin nikket mens vi løp ned i garasjen til hotellet, hvor vi ble truffet av en smilende Kenny. ''Er du klar for et comeback Justin?'' spurte Kenny. Justin snudde seg mot meg, nikket, og ga meg et stort smil hvor tennene hans lyste ansiktet mitt. ''Jeg er mer klar enn noen gang. Justin Bieber is back''

Tumblr_mfk8yw1hzg1ribtvwo1_500_large

 

Hva syntes dere om denne delen? Vil dere ha mer? :D Hvordan tror dere crewet til Justin reagerer???

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.09.2013 / 16:00 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 68

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg gikk i kassen og betalte for tingene jeg skulle ha. ''Går det bra med deg? Du virker veldig nervøs'' sa den mørke mannen bak kassen. ''Jo takk bare hyggelig, går fint med meg! Bare litt varmt idag'' smilte jeg. Han nikket litt misstenksomt mens jeg tok varene i posen, og tuslet ut. Jeg tok på meg solbrillene igjen og nærmest jogget mot hotellet. ''Hey du!'' ropte en mann. Jeg snudde meg og fikk øye på en av paparazziene løpe mot meg. Panikk..
________________ 

 

Jeg sto i ro og prøvde å ikke virke helt vekke eller misstenksom. Brillene var heldigvis plassert og dekket halve ansiktet mitt, mens hestehalen min så vidt kom ut fra hetten, så jeg så ikke helt ut som meg selv ihvertfall. Jeg så faktisk helt fjern ut etter en lang flyreise med sånn halvveis jetlag også. Aldri før hadde jeg vært glad for å ha jetlag og ikke se ut som meg selv. ''Jeg har det travelt'' mumlet jeg med en litt mørkere stemme enn min egen, og med en litt hes stemme fra før av ble det enda mørkere. Denne paparazzien så ut til å ikke gi seg med det første. ''Nei stopp opp. Du bor på dette hotellet ikke sant?'' jeg prøvde å ikke se på mannen, så jeg visste ikke helt hvordan han så ut Oppmerksomheten ble plutselig stor rundt meg og denne paparazzien, for alle snudde seg etter oss. ''Det gjør jeg, kun for i dag'' svarte jeg, og prøvde å ikke virke for misstenksom. ''Har du sett noe til Justin Bieber?'' spurte en annen paparazzi som sto denne paparazzien som hadde stoppet meg opp. Jeg lå vel fint i det nå.

 

Jeg snudde meg og fikk øye på en mørk kvinne med en mikrofon i den ene hånden, og speilrefleks i den andre. Alle virket så utrolig desperat etter å få vite noe om Justin. Hun knipset plutselig et bilde av meg uten at jeg fikk reagert på noe. ''Bare i tilfelle'' sa damen i det jeg skulle til å si noe. ''-For ryktene sier nemlig at han er her skjønner du, og vi har stått her i én time uten å vite noe'' fortsatte hun. Wow, én time. Livet ditt måtte være kjempe hardt når du tjente flere hundre tusen dollar på de timene om du fikk noe bilder. De fleste belieberne jeg visste om pleide å stå i flere dager, desperat var dem, og her står hun og klager over en time? Og beliebere tjente ikke annet på det enn å se Justin heller. ''Jeg har ikke sett noe tegn til Justin Bever'' svarte jeg kjapt. ''Det heter Bieber'' rettet hun på meg. ''Samma det'' svarte jeg for å virke overlegen, så de endelig kunne la meg være i fred. ''Men kan du gi oss en lyd da? Altså hvis du finner ut om Bieber er i bygningen'' spurte kvinnen.

 

Nå sto plutselig alle paparazziene rundt meg. Og for hvert ord jeg sa, følte jeg at jeg tiltrekket meg enda mer oppmerksomhet.''Hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg har bedre ting å gjøre enn å stalke Justin Bever'' mumlet jeg. ''Bieb-'' ''-Til helvette, samma det! Jeg bryr meg fint lite'' svarte jeg irritert. Jeg skulle til å bevege meg bortover hotellet, i det jeg ble sånn halvveis stoppet av den store mengden igjen. Kvinnen lå merke til hvor irritert jeg egentlig var, og jeg kunne se på henne at hun selv var irritert. ''Vi betaler deg store slanter. Og da snakker vi penger i cash, og dette får du hvis du skaffer oss kun ett bilde av Justin Bieber inne i bygningen. Hva sier du til dette? Er dette noe du kunne vært interessert i?'' spurte en annen kvinne som sto rundt oss. Jeg skulle til å svare, men det var visst en annen gjenkjent stemme som svarte for meg. En gjenkjent stemme..

Tumblr_mfldmxxf1h1s1vla6o1_500_large

 

Hvem tror dere det er denne gangen? :-) Vil dere ha mer idag?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.09.2013 / 20:15 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 67

Det er så pass lyst også ute, klokken er ikke mer enn to'' sa Kenny rolig. ''Det funker for meg'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg tok kjapt med meg vesken min og løp ut av hotellrommet så fort som jeg kunne. Det var utrolig koselig å være tilbake igjen i Stratford, ikke at jeg husker stort fra da jeg var mindre heller. I det jeg skulle til å gå ut døren, merket jeg det sto en svær gjeng med kameraer utenfor hotellet som jeg kunne se gjennom glassdøren. ''Holy shit''

________

Jeg snudde meg kjapt og gikk langsomt bakover så ingen skulle misstenke meg for noe spesielt, men at det heller skulle se ut som jeg hadde glemt noe. Tenk hvis pappa sto utenfor da? Jeg takket meg selv for å ha husket og ta på meg hettejakke og ikke minst lagt solbrillene ved i lommen. Raskt tok jeg på meg mine Raybans, og tok over hettejakken min uten ermer, så jeg ikke så alt for misstenksom ut heller. Pappa kunne da ikke misstenke meg for noe som helst, hvordan kunne han tenke på at sin egen datter er helt i Stratford og ikke et annet sted? Men på en annen side visste han jeg var i Canada, men ikke helt hvor i Canada. Dessuten kunne jeg virke helt normal som en vanlig turist. Jeg pustet lettet ut og tok noen store steg fram for å åpne døren, og ikke minst virke alt for lite misstenksom.

 

I det jeg åpnet døren kjente jeg svetten komme fremover, mens alle øynene plutselig stirret på meg. Jeg kunne så absolutt ikke møte blikkene deres. Jeg så ned på den tørre bakken og prøvde å gå ned trappene uten å virke særlig misstenksom. Selv om en liten mystisk jente med solbriller og hettejakke fort kunne virke misstenksomt. Jeg så at paparazziene stirret nysgjerrig på meg, men i det dem gjorde det fikk jeg opp en veldig god idé. Jeg latet som iphonen min ringte i det øyeblikket en av paparazziene tok opp kameraet sitt, så la jeg den ved øret mitt. ''Hei mamma! Ja jeg landet faktisk i Stratford idag tidlig.. Hva er det du sier? Nei, jo, California var sykt varm ja, men Canada er nok like ille. Du kommer i kveld? Vel flotte greier! Vi snakkes mamma, pappa er sykt utålmodig nå..'' mumlet jeg og la på. I det jeg sa mamma i telefonen, la paparazziene fra seg kameraene. YES, de gikk rett på! Trodde jeg.

 

Jeg pustet lett ut og løp over veien mot det lille mini markedet som lå over veien, som Kenny hadde ment jeg skulle handle litt mat på. Jeg fikk handlet inn litt cornflakes, snop og drikke til kvelden, så jeg slapp å trenge meg forbi paparazziene atter engang. Posene var innmari tunge i tillegg til at jeg svettet ihjel under hettejakken. Jeg så ut av vinduet mot hotellet, og paparazziene sto fortsatt i ro, uten å ha bevegd seg en meter. ''Faen'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg gikk i kassen og betalte for tingene jeg skulle ha. ''Går det bra med deg? Du virker veldig nervøs'' sa den mørke mannen bak kassen. ''Jo takk bare hyggelig, går fint med meg! Bare litt varmt idag'' smilte jeg. Han nikket litt misstenksomt mens jeg tok varene i posen, og tuslet ut. Jeg tok på meg solbrillene igjen og nærmest jogget mot hotellet. ''Hey du!'' ropte en mann. Jeg snudde meg og fikk øye på en av paparazziene løpe mot meg. Panikk..

75569_206807359444472_845216699_n_large

 

 

Hva tror dere skjer nå??

 


Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.09.2013 / 18:19 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 66 lang

Jeg nikket og gikk ut av bilen, mens jeg ventet varm luft som traff meg. Heldigvis var det litt kjøligere i Canada enn i Denver, så jeg overlevde nok. Vi gikk inn i resepsjonen, som var lite men utrolig koselig. ''Skal sjekke inn ungdommene her på navnet Ryan Good'' sa Ryan rolig. Damen bak disken nikket mens hun begynte å søke oss opp. ''Hvor er Kenny?'' spurte jeg. ''Rett der borte'' sa Justin og nikket mot Kenny som snakket i telefonen med en sjokolade i hånden. I det vi begge så opp på han, kom han mot oss. ''Dårlige nyheter''

_______________

''Hva er det?'' spurte Justin kjapt mens han fikset litt på hetten og capsen sin. ''Ja, hva er det som skjer?'' spurte Ryan like interessert som meg og Justin. Kenny la skuffet telefonen ned i lommen mens han begynte å forklare. ''Paparazziene så deg på flyplassen. Eller nei vent litt, beliebers så deg på flyplassen i Denver. Det siste øyenvitnet så deg inn mot gate 23B som gikk til Canada, så nå går ryktene på twitter. Men takk gud for at crewet har hørt flere rykter, så ingen av dem tror på det. Men problemet er om paparazziene vil klare å holde seg unna fordi det er rykter eller ei. Det vil tiden vise. Ikke minst er det bilder som er rundt på Twitter også, men tingen er det at folk tror det er Robin Verrecaas'' sa Kenny rolig. ''Så vi er altså stuck på dette hotellet fram til imorgen kveld?'' spurte jeg skuffet. ''Dessverre'' svarte Kenny og Ryan i kor.

 

Ryan fikk både meg og Justin sjekket inn på to ulike rom, men heldigvis rett ved siden av hverandre. På en måte var det godt at dem var litt streng på romdeling, men på en annen måte hadde det ikke gjort meg noe å sove i samme rom, eller samme seng som Justin. ''Kommer du?'' spurte Justin mens jeg sjekket telefonen min. ''Mamma har sendt melding'' sa jeg lavt og så på skjermen, hvor det var et bilde av en melding også med mamma sitt navn på. ''Åpne den da'' sa Justin rolig og kom bort til meg for å lese meldingen. ''Hei sweetheart. Jeg vet du kanskje har det gøy i Canada nå med Jennifer, men ville bare høre om ting gikk greit med deg. Er utrolig rart å at du ikke er her med meg vennen, er jo helt alene hjemme nå.. Pappa utsatte reisen sin til over helgen, så jeg får klare meg. alene Håper du svarer, kyss og klem fra mamma'' 

 

Jeg merket tårene mine bare ville renne nedover kinnet mitt. Her var hun så utrolig grei med meg og tillot meg å reise til Canada med min liksom bestevenninne, mens jeg egentlig bare hadde fortalt henne en stor løgn og var på ferie med en tidligere fiende. ''Går det bra med deg?'' spurte Justin rolig. ''Ja.. Eller, jeg har dårlig samvittighet'' svarte jeg lavt. ''Ikke ha det baby, du er snart 18 år og myndig'' sa Justin og la armen sin rundt meg, mens vi begge gikk opp trappen på vei inn til hotellrommene våre. I mellomtiden fikk jeg svart mamma med en kjapp melding også. ''Mamma, jeg savner deg masse allerede! Utrolig synd.. Får nesten dårlig samvittighet av å ha forlatt deg hjemme. Snakkes på søndag, elsker deg masse. Husk det!''

4649799_l_large

''Hva faen? Fikk du finere hotellrom enn meg?'' spurte Justin da han kom inn på det fine rommet mitt. Jeg hadde aldri bodd på hotell noe spesielt før, og spesielt ikke et så fint ett. ''Haha, taper'' ertet jeg han. ''Gi faen'' svarte Justin og latet som han var irritert. Han slengte seg ned i sofaen min med surtetryne. ''Skal du være sur på meg? Greit'' sa jeg og lekte overlegen med han mens jeg lå meg ned i sengen. ''Jeg er sur fordi du har et finere hotell rom enn meg'' sa Justin, men jeg svarte han ikke. Justin merket at jeg ville leke litt, så han lekte med. ''oooh, *dittnavn* ignorerer meg. Hva skal jeg gjøre... Livet mitt gjør vondt'' sa Justin med en tullestemme, og jeg hørte han reiste seg opp fra sofaen. Jeg tok opp mobilen og latet som jeg var opptatt med den, mens jeg surfet rundt på facebook.

 

''Skal du virkelig ikke svare meg?'' spurte Justin som nå sto ved min side, mens jeg bare surfet rundt på nettet. På Twitter hadde jeg fått en del nye følgere, så kanskje jeg burde begynne å twitre litt av og til?Knappe sekunder senere kjenner jeg noe tungt oppå meg. ''Justin!'' ropte jeg, i det han hadde hoppet rett opp i sengen med halve kroppen over meg, og tung var han og skal jeg love dere. Han lå halvveis oppå meg med et uskyldig smil, mens jeg bare lå der like stille. ''Du er så slem, det der gjorde faktisk vondt'' klagde jeg. ''Hvor gjorde det vondt vennen min?'' spurte Justin rolig. ''Her'' sa jeg og la fingeren på venstre skulderen min. Justin nølte ikke ett sekund engang, og bevegde seg sakte oppover mot skulderen min mens han presset leppene sine over den nakne huden, og kysset stedet så forsiktig som mulig, noe som gjorde at det tente meg veldig

 

''Ser du liker det. Too bad for deg at vi bare er venner'' fniste Justin. ''Dust, kom deg vekk'' sa jeg og slo han forsiktig, men Justin gikk ikke vekk. Tvert imot, han bevegde seg enda lenger oppover mens hver sin arm var ved min midje. ''Har du noen gang tenkt på å bli friends with benefits eller?'' spurte Justin, og det var faktisk ikke annet enn ekkelt. Det viste at Justin ga en blanke faen i følelser. ''Nei. Kom deg vekk'' sa jeg kjapt og dyttet han hardt vekk. Justin trodde jeg bare leke sloss med han, men nei jeg var helt seriøs. ''Håper ikke du tok meg seriøst, haha'' lo Justin og la seg godt tilrette ved siden av meg. ''Samma det'' mumlet jeg uinteressert. Jeg lurte faktisk veldig på om Justin var en av de typene som bare hadde hatt seg med folk uten videre. Svaret på det fikk jeg faktisk fort. ''Det er faktisk lenge siden'' sa Justin ut av det blå. ''Lenge siden hva?'' spurte jeg. ''Siden jeg hadde meg sist'' sa Justin, og var så ærlig med meg. ''Det er informasjon jeg-'' men jeg fikk ikke sagt meg ferdig. ''-Det er faktisk 3 uker siden sist'' sa Justin. ''Wow, hardt liv'' svarte jeg ironisk. ''Skal jeg love deg'' sa Justin fornøyd. 

 

Etter og bare ha ligget i noen minutter etter en stillhet, banket det på døren. Justin reiste seg opp fra sengen og latet som ingenting. ''Ser dere har funnet dere til rette, koselig at dere bare ligger her og snakker. Meg og Ryan tenkte oss en tur bort til gaten din, Justin. Hvis dere er sulten så anbefaler jeg at *dittnavn* går og kjøper mat på andre siden av gaten her, ettersom Justin ikke burde blitt gjenkjent. Det er så pass lyst også ute, klokken er ikke mer enn fire'' sa Kenny rolig. ''Det funker for meg'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg tok kjapt med meg vesken min og løp ut av hotellrommet så fort som jeg kunne. Det var utrolig koselig å være tilbake igjen i Stratford, ikke at jeg husker stort fra da jeg var mindre heller. I det jeg skulle til å gå ut døren, merket jeg det sto en svær gjeng med kameraer utenfor hotellet som jeg kunne se gjennom glassdøren. ''Holy shit'' 

37072_485067421534722_163833527_n_large

Fant ikke noe bilder av paparazzier.. Haha

 

Hva tror dere skjer videre?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.09.2013 / 16:39 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 65

Men jo.. Pappa er i Canada. Enda bedre, han er i nabobyen til Stratford på det paparazzimøtet! Tenk hvis jeg blir fersket Justin? Fersket med deg liksom'' spurte jeg og merket jeg ble helt opprørt. Justin kom mot meg og la hodet mitt mot brystet hans mens han holdt håndflaten på bakhodet mitt. Jeg likte at jeg var lav nok til det. Justin holdt armene sine sterkt rundt meg, som fikk meg tilbake til grunnen for at jeg ble med Justin. ''Du kan reise tilbake igjen hvis du vil, 'dittnavn*. Nå med engang'' hvisket Justin.

 __________

Som jeg nevnte tidligere. Det var en grunn til at jeg ble med Justin.. Jeg hadde jo følelser for han, og kunne ikke noe spesielt for det heller. For jeg hadde faktisk ikke lyst til å ha det, utrolig nok. Det var som at jeg bare kunne forlate alt i denne verdenen, så lenge Justin var ved min side. Mon tro om han tenkte det samme om meg kanskje? Nei, for vi var bestevenner bare. Jeg turde ihvertfall ikke å skremme han bort på den måten ved å fortelle han om det heller, isåfall måtte han vise interesse på den måten. ''Nei jeg blir Justin. Er fastbestemt på det også! Skal være der for deg uansett. Hvert skritt av gangen'' hvisket jeg, mens jeg fortsatt hadde hodet mitt gravd inni brystet hans. ''Du er best, du vet det sant?'' sa Justin og tok plutselig et godt grep om ansiktet mitt. Jeg tenkte ansiktet mitt så helt jævlig ut nå, til tross for at jeg var så trøtt og ikke minst bekymret og stresset. ''Du og'' smilte jeg, mens han fjernet en liten tåre som var ved øyenkroken min. 

 

''Hvordan er det mulig å være så nydelig.' sa Justin og virket ironisk men seriøs på samme tid. ''Dust, jeg vet du lyger. Se på meg da! Er så sykt trøtt, nesten null sminke, og ikke minst stresset og bekymret'' svarte jeg for meg. ''Nettopp derfor jeg syntes det er så rart'' sa Justin og slapp hendene sine fra kinnet mitt mens han ga meg et stort smil. ''Turtelduer, vi sa sett dere inn i bilen. Ikke kysse foran oss'' hørte vi en stemme bak oss si, Ryan. ''Du har ikke forandret deg nei'' lo Justin. Det morsomme var at vi ikke vekslet et eneste ord med hverandre under bilturen, bortsett fra litt på slutten. ''Hvor skal vi bo?'' spurte Justin interessert. Han lå lent inntil meg fordi han skulle sove. Var det alt for varmt inne i bilen, eller var det bare Justin..? ''Dere skal bo på hotell i natt. Og nei, dere får ikke bo på samme rom'' svarte Ryan før Justin fikk sagt noe mer. ''Det bestemmer ikke du'' mumlet Justin lavt. ''Hva sa du?'' spurte Ryan som ikke fikk med seg noe. ''Nei ingenting'' svarte Justin og ga meg et lurt smil. 

Bilde av Rundles Morris House, Stratford

 

''Dere sover her på Rundles Morris House. Ligger ikke så langt fra byen heller.. Ikke det fineste hotellet i Canada, men det fineste i Stratford.'' sa Ryan og stoppet opp bilen. ''Justin ta på deg hetten'' sa Kenny rolig. Justin nikket og gjorde som Kenny fortalte han. ''*dittnavn*, du bare later som ingenting'' smilte Ryan til meg. Jeg nikket og gikk ut av bilen, mens jeg ventet varm luft som traff meg. Heldigvis var det litt kjøligere i Canada enn i Denver, så jeg overlevde nok. Vi gikk inn i resepsjonen, som var lite men utrolig koselig. ''Skal sjekke inn ungdommene her på navnet Ryan Good'' sa Ryan rolig. Damen bak disken nikket mens hun begynte å søke oss opp. ''Hvor er Kenny?'' spurte jeg. ''Rett der borte'' sa Justin og nikket mot Kenny som snakket i telefonen med en sjokolade i hånden. I det vi begge så opp på han, kom han mot oss. ''Dårlige nyheter''

 

Tumblr_mep1boaqcr1qaflyuo1_500_large

 

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.09.2013 / 14:01 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 64

God søndag dere herlige lesere. Planen var å ha maraton, men syntes ''maraton'' med å ha med x-antall kommentarer til hver deler blir litt irriterende for begges del. Derfor bare poster jeg noen deler utover dagen, så dere får følge med! Dessuten er ikke humøret mitt på veldig på topp i dag, dessverre. Men noen deler får dere :-)


 

Ryktene går allerede på twitter at du er tilbake til Canada. Noen så deg på flyplassen, men enkelte tror det er rykter eller han dere Robin Verrecaas'' sa Ryan alvorlig. Både meg og Justin nikket. ''Og jo enda en viktig ting til. Det er faktisk et stort paparrazi møte i nabo byen til Stratford.. Et veldig stort et og, så jeg anbefaler ingen å være ute under oppholdet.'' sa Ryan kjapt. ''Hvilke blad?'' spurte Justin kjapt. ''Tmza og HollywoodLife'' svarte Ryan. Jeg fikk en stor klump i halsen.... Var ikke det pappa sin jobb?

_____________

 

Jeg tror Justin la merke til at ansiktsuttrykket mitt ikke helt var på plass som det pleide å være, for jeg hadde totalt sjokk. Hvorfor skulle pappa plutselig reise igjen? Det som var negativt med pappa sin jobb, var at vi aldri fikk vite særlig på forhånd når han reiste. ''Hvor .. Lang tid tar det fra.. Stratford til et annet sted? Eller retteresagt den byen?'' spurte jeg med en utrolig skjelven stemme. ''Nei si det, Stratford er jo veldig liten. Men akkurat den byen tar det knappe én time'' svarte Ryan Good. ''Åh'' svarte jeg og snudde meg med engang så ikke Ryan skulle virke noe særlig misstenksom. Paparazzimøte rett ved siden av nabobyen til Stratford. Hva hadde de gjort hvis de fikk vite Justin var der snart? ''Vel, dere kan gå inn i bilen så kan meg og Kenny legge inn bagasjen'' sa Ryan kjapt. Jeg snudde meg igjen mens tankene surret i hodet. Jeg kjente pappa godt. Hvis han fikk vite at Justin var i nabobyen, ville han være den første som stilte seg utenfor huset hans.

 

Justin la håndflaten sin på ryggen min mens vi begge tuslet bortover til bilen. ''*dittnavn*, hva er galt?'' spurte Justin og åpnet bildøren, men jeg satt meg ikke inn med engang. ''Nei ikke noe'' sa jeg, og skulle akkurat til å sette meg inn i bilen, men Justin slengte igjen døren så fort at jeg ikke rakk og reagere. ''Jeg vet at det er noe galt'' sa han rolig. Det var jo Justin det var snakk om, så selvfølgelig kom han ikke til å gi seg. Jeg lente meg inntil bilen og så ned på sanden. Varmen skjærte seg igjennom kroppen min og solen stekte på sitt sterkeste. ''*dittnavn*, jeg snakker til deg..'' sa Justin bekymret. ''Jeg vet, jeg vet! Argh'' sa jeg irritert. Jeg sparket til en stein som lå på bakken så den føk noen meter vekk fra oss. Det kokte inni meg av sinne, og ikke minst dårlig samvittighet. Nå var mamma helt forlatt i Denver, mens både jeg og pappa var i Canada!

 

Jeg hadde en tendens til å la det gå utover andre hvis jeg var irritert. ''Beklager da. Prøver bare å se hva som feiler deg'' sa Justin like irritert og skulle akkurat til å sette seg inn i bilen, men jeg holdt han igjen. ''Sorry.. Har bare en tendens til å la det gå utover mine nærmeste når jeg er irritert. Men jo.. Pappa er i Canada. Enda bedre, han er i nabobyen til Stratford på det paparazzimøtet! Tenk hvis jeg blir fersket Justin? Fersket med deg liksom'' spurte jeg og merket jeg ble helt opprørt. Justin kom mot meg og la hodet mitt mot brystet hans mens han holdt håndflaten på bakhodet mitt. Jeg likte at jeg var lav nok til det. Justin holdt armene sine sterkt rundt meg, som fikk meg tilbake til grunnen for at jeg ble med Justin. ''Du kan reise tilbake igjen hvis du vil, 'dittnavn*. Nå med engang'' hvisket Justin.

 

Love ♥

 

 

Hva tror dere skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.09.2013 / 19:08 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 63 lang

NB: Denne delen er litt lengre enn den pleier å være.



 

Jeg gikk inn i det store walk in skapet mitt for å sjekke om kofferten fortsatt var der. Jeg er jo jente, så masse klær er absolutt nødvendig for meg. Jeg fant fram den lille kofferten min og la den på sengen. Jeg tok også opp mobilen min igjen for å sende melding til Justin og sjekke om han hadde det bra, men i det jeg skulle til å komme på meldinger dukket en melding av Justin opp fra skjermen, og jeg fikk en småklump i halsen.

_________

Sakte tok jeg opp telefonen min lenger mot ansiktet mitt og tok telefonen, i det jeg merket det sank inni meg, frykt for å miste noe som betyr masse for meg her i verden. ''Jeg har det fint babygirl. En av gruppen er på sykehus men han klarer seg fint, resten av gutta hilser.'' sa Justin sin stemme, og jeg ble sykt lettet. Jeg kunne høre Justin var smått andpusten også. ''Det er jeg utrolig lettet av å høre!'' sa jeg glad. ''Møtes på flyplassen imorgen tidlig klokken 07.30, flyet går 09.10. Gikk det greit med foreldrene dine?'' spurte Justin nysgjerrig.. Jeg merket en glede spre seg inni meg som om ingenting noen gang betydde noe særlig mer. ''Mamma gikk fint på det! Hun tror jeg reiser med Jennifer og foreldrene.. Gleder meg masse baby. Sikker på jeg ikke skal ta med penger?'' spurte jeg. ''No need shawty'' svarte Justin. ''-Men en ting jeg håper du kan holde tett om..'' sa Justin, og jeg merket jeg fikk et lite stikk i magen.

 

''Hva da Justin? Du skremmer meg litt smått her'' spurte jeg, og prøvde å virke litt rolig. ''Hvis noen fra The Wild Kidz skulle spørre, så drar vi ikke til Canada på grunn av karriere reise, men bare på ferie for å se igjen byen vår. Greit?'' spurte Justin. Jeg ble litt bekymret, for det å lyge til en slik gruppe er noe man aldri burde gjøre. Ihvertfall ikke når du lå fint i det. ''Jeg lover, Justin'' sa jeg rolig. ''Flott! Men da snakkes vi imorgen, ikke pakk for mye'' sa Justin. ''Greit, snakkes!'' sa jeg og la på. Til tross for at jeg gikk glipp av skoledagen imorgen, noe som var et minus, så gledet jeg meg masse! Nå kunne jeg heldigvis bare pakke sammen klær i kofferten og kose meg resten av kvelden. 

 

''Du har vært her lenge har jeg på følelsen!'' ropte jeg glad i det jeg kom inn på Denver Internasjonale flyplass og så Justin stå der med en liten sekk over skulderen. Jeg løp mot han og ga Justin en veldig hard klem, som om vi hadde vært fra hverandre evig lenge.

65307_477565058931729_777847528_n_large

''Det har jeg, og det er tidlig på morningen.. Har du spist noe frokost eller? For de har en Starbucks rett ved gate 24B der borte. Men tenker vi burde sjekke inn baggene og sånt først.. Utrolig at moren din ikke kjørte deg! Eller gjorde hun?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nja, mamma kjørte meg ikke nei. Tok taxi, men løy om at foreldrene til Jennifer skulle kjøre meg. Dessuten måtte hun tidlig på jobb! Og forresten.. Ja jeg er sulten'' smilte jeg. ''Flotte greier, håper du har med pass. Kenny sendte melding og sa han var på vei, så da kan vi spise før han kommer og deretter sjekke inn'' sa Justin rolig. Jeg nikket meg enig i det han sa og fulgte etter mens jeg løftet baggen min. Justin hadde på seg tidenes største solbriller og en hettejakke og snapback. Lenge siden jeg hadde sett han kle seg på den måten. ''Har på følelsen det blir en veldig fin tur jeg'' sa Justin med et smil. ''Jeg og'' svarte jeg glad. 

 

Vi satt og spiste en evig god frokost på Starbucks. Til tross for at jeg bodde i en stat full av Starbucks kjapper, kjøpte jeg meg aldri noe spesielt der, ikke visste jeg hvorfor. Var faktisk ikke særlig stor fan av kaffe heller. ''Der er Kenny'' sa Justin og nikket mot Kenny som var kledd i en fin blå skjorte og i en dongeri shorts. ''Swag'' lo Justin og gjorde en handshake med Kenny. ''Lærte engang av de beste. God morgen *dittnavn*'' sa Kenny og ga meg en klem. ''God morgen'' smilte jeg fornøyd. ''Klar for innsjekking og Ontario?'' spurte Kenny oss. ''Så klar som vi kan bli'' svarte Justin for meg. Vi sjekket inn bagasjen så fort vi kunne, og tilbrakte resten av tiden på lille Starbucks kaffeen før flyet vårt endelig skulle lette. Nå hadde jeg virkelig en spennende helg i vente.

 

A4rtwlycyaagb9s_large

''FRISK LUFT!'' ropte Kenny og løp ut av flyplassen etter noen timers flytur. ''Gjør han alltid det der eller?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Da vi var på turné var han ikke gale. Men han var gale. Så ja dessverre, tror du må leve litt med det'' fniste Justin mens vi begge så på at Kenny måtte trekke inn litt luft. Hele turen hadde hele gjengen sovnet som bare det, det var jo tross alt tidlig på morningen. ''Lokaltid.. 12:43'' sa Justin rolig og gjespet. ''Hvem henter oss?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg vet ikke helt om du vet hvem det er, men han heter Ryan Good. Det skal tydeligvis være en stor overraskelsesfest imorgen, og ingen av dem vet det. Crewet tror det blir en slags reunion, bare uten meg, mens sannheten er at jeg skal...-'' Justin sa ikke noe. ''Skal hva?'' spurte jeg nysgjerrig. Han svelgte. ''-prøve å synge igjen.'' sa Justin raskt. Jeg så sjokkert på han. Justin hadde holdt seg unna all slags form for musikk så lenge som jeg hadde snakket med han i det siste. ''Wow.. Virkelig? Du vil virkelig ha dem tilbake du'' sa jeg rolig. Justin nikket. ''Of course baby'' sa han og holdt meg rundt meg med en arm. 

 

Også kom Ryan Good. Var det meg eller hadde Justin følelser? I det en meget elegant mann kom ut av den feteste Range Roveren, kunne jeg se Justin løpe rett i armene på han. Jeg sverget inni meg selv at jeg så en tåre ved øyenkroken til Justin, men at han tørket den vekk så raskt som mulig så ingen skulle se den.  Denne mannen kalt Ryan som jeg visste hvem var, så virkelig glad ut for å møte Justin. ''Ryan Good, og hvem er så du?'' spurte Ryan og smilte til meg, og ga meg en halvveis klem. ''*dittnavn*, en god venn av Justin'' smilte jeg. ''En god venn som i- AUU!'' ropte Ryan, i det Kenny slo til han. Kenny hadde visst sin egen teori om hva som var på gang mellom meg og Justin og visste godt at vi begge ville reagere litt morsomt på det. Det morsomme var jo at det ikke var noe på gang. ''Jeg skjønner jeg skjønner, sett dere inn i bilen barn. Og husk på én veldig viktig ting.. Dere må ikke bli sett av paparazzier. Ryktene går allerede på twitter at du er tilbake til Canada. Noen så deg på flyplassen, men enkelte tror det er rykter eller han dere Robin Verrecaas'' sa Ryan alvorlig. Både meg og Justin nikket. ''Og jo enda en viktig ting til. Det er faktisk et stort paparrazi møte i nabo byen til Stratford.. Et veldig stort et og, så jeg anbefaler ingen å være ute under oppholdet.'' sa Ryan kjapt. ''Hvilke blad?'' spurte Justin kjapt. ''Tmza og HollywoodLife'' svarte Ryan. Jeg fikk en stor klump i halsen.... Var ikke det pappa sin jobb?

Tumblr_mfc8y1lnpf1s0x1sco1_500_large

 

Likte dere delen? Gleder dere dere til mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.09.2013 / 17:11 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 62

Til dere som lurer så velger jeg å ikke la Justin og *dittnavn* bli sammen med engang, for å få det til å virke litt mer realistisk. Skjønner at dere blir litt utålmodig, men det er best slik for da er det lettere å leve seg inn i det! Sesongen blir delt opp i en sesong 2 som ingen har lest før, og da vil det skje mye drama skal jeg love dere. Forsåvidt skal det skje en god del nå også, gled dere;)


 

Forsiktig tok jeg meg noe mat på kjøkkenet mens jeg hørte mamma bable i telefonen lang vei. Da det endelig var over, kunne jeg høre mamma rope på meg igjen. ''Kom inn igjen er du snill'' sa mamma, fortsatt med den myke stemmen sin som kunne irritere meg til en viss grad av og til. Jeg gikk forsiktig inn igjen. ''Kunne jeg vennligst fått nummeret til en av foreldrene til Jennifer?'' spurte mamma. Fuck, nå var jeg fucked.

_______________

 

Hvordan skulle jeg komme meg ut av denne knipen da? Jeg lå tynt an, og trengte faktisk tid til å tenke. Så jeg måtte finne på noe nå. ''Jeg kan be faren ringe deg senere? Jeg mener du har jo vanligvis ikke så god kontakt med foreldrene. Hva skal du med nummeret deres da?'' spurte jeg nervøst, med en skjelven stemme faktisk. Men for at mamma ikke skulle bli svært misstenksom, hostet jeg det av meg. Mamma virket litt skeptisk til alt jeg sa. ''Går det bra? Er du blitt forskjølet?'' spurte mamma bekymret. ''Neida, bare litt rusk i halsen'' smilte jeg uskyldig. Hun så på meg med et rart blikk, men så ut til å være enig i det jeg hadde sagt. ''Greit vennen min. Er det imorgen dere reiser da?'' spurte mamma rolig. ''Det er fredag imorgen? Right?'' spurte jeg for å sikre meg dag. Mamma nikket. ''Vel, da er det imorgen. På tide å pakke litt klær da kan jeg tenke meg?'' svarte jeg. ''Ja, pappa var skeptisk, men var enig i familiedelen. Flotte greier det!'' sa mamma rolig.

 

Jeg gikk forsiktig ut av stuen og sprintet opp trappen og deretter på rommet mitt, samtidig som jeg tok opp telefonen min for å sende melding til Justin og sjekke om han muligens hadde det bra eller ikke. Hvordan skulle noen fake stemmen til faren til Jennifer for meg da? Jeg lurte innmari på hvordan Justin hadde det også. Han skulle jo tross alt tilbake igjen til huset hvor vi rømte vekk fra for noen timer siden. Akkurat i det jeg skulle ringe Justin, kom et innkommende anrop fra Jennifer. Som om det var planlagt.. ''Hey sweety'' hørte jeg Jennifer si på andre siden av telefonen. ''Hei Jennifer, hva skjer?'' spurte jeg, med rare tanker i hodet.. Jeg skulle søren til Canada! Eller, hvis jeg ikke ble avslørt da. ''Nei jeg lurte på om du skulle noe til helgen?'' spurte Jennifer. Jeg merket panikken kom. ''Jo, jeg skal.. på hyttetur med en sånn gammel vennine som jeg ikke har vært med på lenge. Du husker vel Sophia?'' sa jeg og prøvde å få det til og høres realistisk ut. ''Ikke egentlig, men åja.. Lurte liksom på om du faktisk ville være med en tur på vår hytte, men siden du har planer går det fint vennen. Vi snakkes senere'' sa Jennifer. ''Greit baby, det gjør vi'' svarte jeg lettet.

 

Ting gikk akkurat som jeg ville det skulle gå, så lenge jeg kom meg til Canada kunne jeg ikke bry meg mindre om jeg ble fersket av mamma eller pappa. Men ettersom pappa sliter litt med sinneproblemer kunne det jo faktisk være et lite problem for meg. Men jeg hadde alltids Justin på min side, og jeg kunne vel også ha skyldt på han. Jeg gikk inn i det store walk in skapet mitt for å sjekke om kofferten fortsatt var der. Jeg er jo jente, så masse klær er absolutt nødvendig for meg. Jeg fant fram den lille kofferten min og la den på sengen. Jeg tok også opp mobilen min igjen for å sende melding til Justin og sjekke om han hadde det bra, men i det jeg skulle til å komme på meldinger dukket en melding av Justin opp fra skjermen, og jeg fikk en småklump i halsen.

Justin Bieber Call
/Weheartit

 

Tror dere Justin har det bra?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.09.2013 / 21:10 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 61

Imorgen vil dere få vanlige deler inkludert en mye lengre del!!


 

''Hm.. Nei, sier bare den må ha vært jævlig miserabelt uten meg'' lo Justin. Jeg lo med, fortsatt varm inni meg. Justin la plutselig begge armene sine rundt meg, mens jeg kjente noen myke lepper treffe kinnet mitt. Så godt, og så lidenskapelig med bare et vennskapelig kyss. Han slapp ikke armene med engang. ''Take care baby'' sa Justin, og slapp meg deretter mens han gikk inn i bilen sin igjen. 

 ___________

 

Etter at Justin hadde kysset meg på kinnet, og settet seg inn i bilen åpnet han vinduet. ''Vi fortsetter kosepraten en annen gang da, send melding med engang du får vite om du får lov å bli med til Canada'' sa Justin. Jeg nikket forsiktig og åpnet døren. I det Justin hadde kjørt forbi meg, sprintet jeg mot huset mitt og tenkte på hva jeg skulle si til mamma, i håp om å få lov til og reise til selve Canada. Jeg gikk opp den lille trappen før jeg så hoveddøren. Akkurat i det jeg skulle åpne døren, hørte jeg mamma som akkurat hadde åpnet døren for meg.''Hei vennen, er du hjemme?'' sa en glad mamma. ''Japp, sorry hvis jeg var litt sein. Meg og en kompis bare besøkte noen venner av han i dag'' svarte jeg tilbake. ''Det går fint det'' sa mamma tilbake igjen, med den myke stemmen sin. Kom igjen, nå måtte jeg slå til å manne meg opp for og spørre.

 

''Mamma..?'' spurte jeg rolig. ''Hva vil du nå da?'' spurte mamma. ''Hvordan visste du det var noe?'' fniste jeg. ''Du har den lyse stemmen din hver gang du vil noe'' svarte mamma mens hun bladde om i magasinet hun leste. Hun så ikke på meg, og var mer konsentrert om siste motenytt. ''Åja.. Men ja.. Øhm.. Jennifer, hun skal til Canada i helgen. Altså fra imorgen av etter skolen. De skal besøke noen i slekten tror jeg. Familien ville så innmari at jeg skulle være med! Og det er bare til helgen, og de spanderer flybilletten min og alt. De har tydeligvis familie der nede som de.. øhm.. ville besøke'' sa jeg rolig, og prøvde å ikke virke helt vekke heller. ''Canada? Tar det ikke sånn 4 timer med fly? Jeg vil helst at du holder deg hjemme mens pappa ikke er her vennen min, så jeg kan holde øye med deg'' sa mamma rolig. Jeg ble faen meg avvist!

 

''Ja men.. Værsåsnill! Når kommer pappa hjem da?'' spurte jeg desperat. ''Imorgen faktisk'' svarte mamma. ''Men-'' ''-Bare gå ut av stuen er du snill. Jeg skal bare ta en telefon kjapt til pappa og høre med han. Jeg tviler på at du får lov, og det må du nesten respektere. Den éne lille sjansen er fordi du faktisk er fra Canada og kunne tenkt deg turen tilbake. Vi har jo tross alt familie der nede.'' svarte mamma. Jeg nikket oppgitt og trampet surt ut av stuen. Jeg skulle dra uansett om mamma eller pappa avviste det. Forsiktig tok jeg meg noe mat på kjøkkenet mens jeg hørte mamma bable i telefonen lang vei. Da det endelig var over, kunne jeg høre mamma rope på meg igjen. ''Kom inn igjen er du snill'' sa mamma, fortsatt med den myke stemmen sin som kunne irritere meg til en viss grad av og til. Jeg gikk forsiktig inn igjen. ''Kunne jeg vennligst fått nummeret til en av foreldrene til Jennifer?'' spurte mamma. Fuck, nå var jeg fucked.

 

Tumblr_mexji4yfun1r1nt1zo1_500_large

 

Hva tror dere skjer? ;o Tror dere hun blir busted?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.09.2013 / 19:56 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 60

De har det sikkert fint, fordi det er meg de er ute etter. Men send meg en melding med engang du har fått svar av moren din'' sa Justin rolig. ''Da må du være forsiktig'' sa jeg, og merket jeg var utrolig redd for at det skulle skje noe farlig med han. Det var ikke før nå jeg merket hvor avhengig jeg var av at han skulle ha det bra. Jeg fulgte med på veien mens Justin satt og røykte, ikke at jeg likte det, men utrolig deilig var han..

____

''Ikke vær redd vennen, jeg klarer meg fint. Hvis ikke så ringer jeg deg med engang'' svarte Justin med et smil mens han fortsatt hadde øynene klistret mot veien. Vi vekslet ikke ord på vei hjem, men det var fortsatt ikke noe spesielt klein stemning mellom oss. Av en rar grunn kunne jeg føle meg veldig avslappet med Justin, og bare 100% meg selv, noe som gjerne var like greit siden vi hadde fått kontakten tilbake. Jeg holdt nærmest på å sovne i bilen, da Justin bremset brått. Altså den gutten hadde kanskje lappen, men flink å kjøre var han aldeles ikke. ''Sånn'' sa Justin og stoppet opp bilen litt lenger vekke fra huset mitt. ''Justin.. Vær forsiktig'' sa jeg redd og snudde meg mot han. ''*dittnavn*, se på meg'' sa Justin rolig. Han snudde seg mot meg forsiktig han og, mens øynene hans var fast klistret mot mine.

 

Det var som om jeg svømte inn i min egen drømmeverden og magen min ble fylt av sommerfugler. De brune øynene hans gjorde alt så mye bedre, og fikk meg til å føle meg trygg. Han la hånden sin på låret mitt mens han ga meg et skjevt lite smil. ''Hva?'' spurte jeg rolig, med en litt nervøs klang i stemmen. ''Du vet jeg klarer meg. Er ikke noe farlig. Hvis det skulle vært noe er det ikke stort mer enn noen blåmerker'' sa Justin rolig. Hvis Justin sa det så måtte jeg nesten tro på han, og slutte å stresse så meget. ''Jeg håper det, og jeg tror på deg'' smilte jeg, og merket jeg ble rød i kinnene. ''Du vet.. Du er litt søt når du rødmer'' sa Justin med en hes stemme. ''Du vet du får meg til å rødme enda mer når du sier slikt?'' fniste jeg, men så fortsatt ikke vekk fra Justin. ''Ja, men du er nydelig uansett hva du gjør'' sa Justin. Flørtet Justin med meg? Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, og merket jeg fikk smått panikk for hvert sekund som tikket videre.
 

''Og du er enda nydeligere når du er nervøs'' sa Justin med et smil. Jeg klarte ikke å svare, men var meget stum. Justin bevegde seg plutselig vekk fra meg, og åpnet bildøren. Jeg kunne se han gjennom vindusruten da han gikk mot min dør for å åpne den. Jeg tok av setebeltet mens jeg traff en litt mer kjøligere luft, og Justin som hadde vært så gentleman og åpnet bildøren. ''Så pass ja'' lo jeg da jeg endelig sto på beina. ''Kan ikke en gutt få lov til å være litt gentleman i blant? Du kunne trengt en slik bestevenn etter disse årene'' sa Justin med et smil. Bestevenn talen igjen ja, jeg ga snart opp. ''Sier du at mitt liv har vært miserabelt uten deg eller?'' spurte jeg. ''Hm.. Nei, sier bare den må ha vært jævlig miserabelt uten meg'' lo Justin. Jeg lo med, fortsatt varm inni meg. Justin la plutselig begge armene sine rundt meg, mens jeg kjente noen myke lepper treffe kinnet mitt. Så godt, og så lidenskapelig med bare et vennskapelig kyss. Han slapp ikke armene med engang. ''Take care baby'' sa Justin, og slapp meg deretter mens han gikk inn i bilen sin igjen. 

 

Tumblr_mdce0upapn1rh1wv4o1_500_large

 

Tror dere det går bra med Justin? Hva tenker dere vil skje videre?

 

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.09.2013 / 16:02 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 59

Kenny derimot sukket og tok opp telefonen sin for å distrahere seg selv. Atter engang kom sommerfuglene i magen min, til tross for at jeg var både spent på hva Justin skulle si, og mine følelser for han. ''Hva er det, Justin? Du vet at jeg ikke kommer til å få lov av mamma.. Eller pappa for den saks skyld'' sa jeg forsiktig. ''Jeg vet jeg vet. Men trenger du nødvendigvis å si du skal reise med meg?'' spurte Justin kjapt. ''Hva mener du?'' spurte jeg småredd. ''Si du reiser med Jennifer! Jeg er sikker på at moren din blir mindre skeptisk til det! Du .'' sa Justin og la press på siste ordet, med en skummel røst.

_________________

''Jeg må ingenting!'' hvisket jeg med en kraftig stemme, men angret på sekundet at jeg hadde sagt det. Justin ga meg nærmest et dreperblikk, men myknet kjapt opp igjen i det han så meg inn i øynene. ''Bekl-'' i det han skulle til å si ordet, avbrøt jeg han. ''-Jeg blir med'' svarte jeg uten å tenke over noen ting. I løpet av de få sekundene som føltes som timer, tenkte jeg meg kjapt om. Hvor gøy hadde det ikke vært å være med Justin til Canada i all hemmelighet? For å ikke nevne følelsen av og leve litt farlig med tanke på at foreldrene mine ikke visste noe. ''Er du sikker?'' spurte Justin i det han myknet helt opp. ''Hundre prosent sikker, og hvis jeg ikke får lov av mamma drar jeg i all hemmelighet'' sa jeg rolig. ''Flott, du begynner å bli som meg'' sa Justin og fniste litt. ''Og jeg må ha en røyk nå kjapt før det klikker for meg'' mumlet han.

 

Justin tok plutselig begge hendene sine og tok mine i sine. De varme hendene hans bare gnidde mot mine, mens varmen i meg økte for hvert sekund. Han flettet fingrene sine inn i mine mens øynene hans var klistret mot mine, og jeg svømte i hans. De brune øynene som reflekterte...''-Hey, i dag eller?'' ropte Kenny utålmodig. ''Hun er med'' sa Justin så fort han kunne. Kenny bare nikket rolig og la fra seg telefonen. ''Vel, siden det er torsdag i dag kan jo vi ta det imorgen. Blir sikkert litt dyrt, men vi overlever. Dra hjem å pakke nødvendige ting'' sa Kenny med et smil. ''Den er god'' svarte Justin, mens han fortsatt holdt meg i hånden. Den beste følelsen noen gang.. Hvorfor faen var jeg så friendzonet da!?

 

Justin åpnet bildøren for meg som en ekte gentlemen mens Kenny sto ved døren og vinket oss begge hade. ''Jeg sender deg informasjon om flyet på melding!'' ropte Kenny etter oss. Justin ga han en tommelopp for å vise at han skjønte hva han mente. ''Hva skal vi nå?'' spurte jeg forsiktig. Justin startet bilen mens han forsiktig nynnet. Mens han tok en liten pause, dro han opp røyken sin og tente den på. ''Jeg skal kjøre deg hjem først og fremst. Og deretter skal jeg tilbake til The Wild Kidz' crib og se hvordan det går med gutta. De har det sikkert fint, fordi det er meg de er ute etter. Men send meg en melding med engang du har fått svar av moren din'' sa Justin rolig. ''Da må du være forsiktig'' sa jeg, og merket jeg var utrolig redd for at det skulle skje noe farlig med han. Det var ikke før nå jeg merket hvor avhengig jeg var av at han skulle ha det bra. Jeg fulgte med på veien mens Justin satt og røykte, ikke at jeg likte det, men utrolig deilig var han..

 

Hva tror dere skjer videre?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.09.2013 / 19:50 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 58

''Jeg har savnet deg som et rent helvete Kenny. Takk for alt du gjorde for meg. Takk for at du var min bestevenn, og unnskyld for at jeg oppførte meg som en drittsekk. Unnskyld for at jeg er en drittsekk retteresagt'' sa Justin og hulket i armene hans, men det var vanskelig å tolke ordene siden han hadde ansiktet gjemt i Kenny sin kropp. ''Godt å ha deg tilbake Biebs'' sa Kenny og klappet han på ryggen. Kenny så nesten alt for rørt ut. ''Når drar vi til Canada? Jeg er sykt gira'' spurte Justin og klappet med hendene sine engang. Jeg krysset armene mine og tenkte meg godt om. Jeg kunne da ikke dra til Canada? Faen heller. ''Når du vil. Det var ikke lite penger du tjente heller, så det er ikke noe problem'' svarte Kenny med et smil.

_____________________

''Kan vi dra i morgen tidlig? Eller til helgen tidlig på lørdag?'' spurte Justin glad, og veldig gira. Han sto fornøyd med ansiktet opp i ansiktet på Kenny. Skulle Justin forlate meg nå helt alene? Hva skjedde med the Wild Kidz og den skumle gjengen vi møtte på tidligere i dag? Jeg snudde meg fra Kenny til Justin med et spørsmålstegn inni meg. Ville det si at jeg ikke skulle være med? At Justin bare skulle forlate meg her igjen i kjedelige Denver uten å gjøre noe med det? Ble jeg forlatt nå som sist gang? ''Jeg kontakter reisebyrået, og jeg vil gjerne si ifra til Scooter også hvis det er greit for deg?'' spurte Kenny rolig. Justin lagde en grimase kjapt, og så ut til å ikke like idéen så veldig godt. ''Nei.. Ikke si noe. Jeg vil at alt skal være en overraskelse, men om det er en negativ eller positiv overraskelse får de dømme selv'' sa Justin bestemt. Kenny nikket, men var ikke helt enig med Justin, men så ut til å gi etter for å ikke starte en diskusjon. 

 

''Så da blir det tre billetter til Ontario da? Vi lander ikke i Stratford, de har jo ikke flyplass der. Så må skaffe en sjåfør også. Hvor gammel er du egentlig, *dittnavn*?'' spurte Kenny meg rolig og så på meg. ''Skal jeg være med?'' spurte jeg litt overrasket over spørsmålet, ikke hadde jeg forventet å få ett ja fra mamma uansett heller. Ja apropos mamma... ''Ja hvorfor ikke? Det blir ikke noe fraværsdager på skolen for deg i hvertfall. Du blir borte bare til helgen! Og du betaler ingenting. Så blir en liten gave fra meg til deg, som forresten skal fra den dag av i dag leke din andre onkel.'' sa Kenny med ett smil. ''Men.. Justin.. Mamma og pappa.. Jeg kommer aldri til å få lov'' sa jeg kjapt. ''Jeg kan kontakte foreldrene dine'' smilte Kenny. Men Kenny visste ikke at mine foreldre hadde skyld i at Justin hadde vært med på et rent helvete under sin karriere tid. Så det kunne bli veldig vanskelig.

 

Kenny åpnet munnen sin for å si noe mer, men i det han gjorde det gjorde Justin en brå bevegelse. ''Gi oss noen sekunder, igjen'' sa Justin og avbrøt Kenny i det han skulle til å si noe. Justin dro meg lenger vekk fra han og mot peisen som lå pyntet i stuen. Kenny derimot sukket og tok opp telefonen sin for å distrahere seg selv. Atter engang kom sommerfuglene i magen min, til tross for at jeg var både spent på hva Justin skulle si, og mine følelser for han. ''Hva er det, Justin? Du vet at jeg ikke kommer til å få lov av mamma.. Eller pappa for den saks skyld'' sa jeg forsiktig. ''Jeg vet jeg vet. Men trenger du nødvendigvis å si du skal reise med meg?'' spurte Justin kjapt. ''Hva mener du?'' spurte jeg små redd. ''Si du reiser med Jennifer! Jeg er sikker på at moren din blir mindre skeptisk til det! Du .'' sa Justin og la press på siste ordet, med en skummel røst. Ansiktsutrykket til Justin så plutselig veldig truende ut.

 

Hva tror dere skjer? Håper på noen kommentarer! :-)

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.09.2013 / 12:03 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 57

Ville bare si tuuusen takk for alle kommentarene under historiemaratonet! Tusen takk for all kritikk og alle fine kommentarer. Tar til meg kritikken som blir skrevet, og leser alt dere skriver. Planen var å legge ut deler igår da jeg kom hjem fra Oslo, men jeg var så trøtt. 


 

 ''Jeg.. Skulle ønske vi aldri kom her. Kom vi går'' sa Justin plutselig. ''Kan du fuckings bestemme deg!?'' ropte jeg irritert nå. Justin så utrolig sjokkert på meg. ''I det ene øyeblikket bestemmer du deg for å forlate meg og Denver fordi du vil ha karrieren din tilbake, og i det andre øyeblikket vil du rømme fra stedet her? Kan du ikke bare bestemme deg for hva du faktisk vil? Jeg blir så forvirret, og så sjokkert hver eneste gang. Du overrasker meg hver eneste dag, enten det er positivt eller negativt.. Jeg orker bare ikke å miste deg igjen, Justin'' sa jeg trist, og så at Justin sine tårer kom fram. ''Jeg orker ikke å se deg ha det vanskelig'' mumlet jeg. 

_________________

Jeg visste ikke hvordan jeg direkte skulle reagere på at Justin faktisk felte tårer rett foran meg. Ikke hadde jeg den smarteste hjernen her i byen som kunne tenke klart heller, men jeg gikk bort mot Justin og tok armene mine rundt nakken hans som en trøst. Justin tok automatisk armene sine rundt midjen min, og samtidig med bevegelsene kom sommerfuglene i magen min. Sprudlende følelse. Justin klemte meg bare hardere og hardere, og før jeg visste ordet av det hadde jeg neste glemt hvordan man puster. ''Justin.. Du har litt hardt grep'' prøvde jeg å få ut. ''Sorry, dårlig vane.. Men jeg må tenke på dette her. Og dessuten lurer jeg på hvordan The Wild Kidz har det. Jeg må også ha meg en røyk. Vi burde gå'' sa Justin rolig. ''Røyker du?'' spurte jeg fort. ''Ja, dessverre'' svarte Justin. Han tørket vekk en tåre fra kinnet mens jeg slapp taket rundt nakken hans. Kenny kom også inn, og ble en smule nysgjerrig da han så Justin tørke vekk tårer.

 

''Buddie.. Jeg har en god idé. Ikke hast deg for mye, men ta ett skritt om gangen. Vi vet alle hvordan du hadde det da ting gikk dårlig, og vi vet alle hvordan det blir hvis du haster deg for mye. Jeg har faktisk et bra forslag til deg. Gjengen er i Canada nå, hvorfor kan vi ikke alle finne en helg der vi besøker dem? Litt sånn overraskelse for dem alle? Jeg mener.. Reaksjonen blir jo bare dødsawesome.. Og vi har alle savnet deg, i hvertfall jeg, kjære nevø'' sa Kenny med et smil som fikk automatisk meg til å smile. Jeg visste hvordan forholdet mellom de to hadde vært tidligere, og kunne tenke meg hvor jævlig det måtte ha vært å miste en på den måten. Justin så ut til å ikke vite hvordan han skulle reagere. Kenny åpnet armene sine i håp om at Justin ville gi en god, lidenskapelig klem. Og det gjorde han også. Justin løp rett inn i armene til sin gode gamle livvakt og roadmanager, mens ting ble for mye selv for meg også. Plutselig bærte Kenny Justin opp i luften, mens Justin gnidde hånden sin på hodet til Kenny. Latterbølgen kom mens de tulte med hverandre. 

Nigga. | via Tumblr

 

Jeg bare sto der og så på et fantastisk syn av to gamle bekjente, endelig finne veien tilbake igjen. Jeg kjente tårene mine presse seg på til tross for at det ikke var mine handlinger engang. ''Jeg har savnet deg som et rent helvete Kenny. Takk for alt du gjorde for meg. Takk for at du var min bestevenn, og unnskyld for at jeg oppførte meg som en drittsekk. Unnskyld for at jeg er en drittsekk rettere sagt'' sa Justin og hulket i armene hans, men det var vanskelig å tolke ordene siden han hadde ansiktet gjemt i Kenny sin kropp. ''Godt å ha deg tilbake Biebs'' sa Kenny og klappet han på ryggen. Kenny så nesten alt for rørt ut. ''Når drar vi til Canada? Jeg er sykt gira'' spurte Justin og klappet med hendene sine engang. Jeg krysset armene mine og tenkte meg godt om. Jeg kunne da ikke dra til Canada? Faen heller. ''Når du vil. Det var ikke lite penger du tjente heller, så det er ikke noe problem'' svarte Kenny med et smil.

 

267617_517806688231972_227529065_n_large

 

 

Tror dere det blir en Canada tur?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 20:29 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 56

''Justin.. Jeg skjønner ikke deg, men jeg pleide alltid å skjønne deg før. Du var nevøen min faktisk. Hva skjedde? Du kommer hit nå, men bare fordi du faktisk trenger meg til å beskytte ditt eget skinn faktisk. Aner du hvor sårende det er å høre for meg? Å vite at det ikke var for en tilgivelse?'' spurte Kenny. ''Nei.. Du tar feil'' sa Justin kjapt. ''Ja men hva er det da?'' spurte Kenny. ''Det er bare det at.. Jeg er fastbestemt på å ha karrieren min tilbake''

____________

Det var som om verdenen min gruste sammen, ikke visste jeg om det var på en positiv eller negativ måte, men det var definitivt et overraskende øyeblikk for både meg og Kenny. Justin hadde ikke fortalt meg en dritt, og akkurat dét var helt jævlig.''Hva!?'' spurte Kenny og spyttet ut litt av saften han hadde i kjeften, og så totalt forvirret ut. ''Nei.. Altså.. Jeg har tenkt så utrolig masse på dette. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg savner mitt gamle crew, og det at de driver og har hemmelige møter sammen utenom meg når jeg var utgangspunktet til at de møttes'' sa Justin rolig. ''Så du vil ikke at de skal møtes i all hemmelighet, derfor vil du ha karrieren din tilbake?'' spurte Kenny enda mer forvirret, og jeg var på Kenny sin side denne gangen. ''Nei.. Slutt og missforstå meg'' sa Justin kjapt, og både meg og Kenny pustet lettet ut. Om Justin virkelig ville ha tilbake karrieren fordi han savnet musikken var noe jeg var usikker på, eller om det bare var for å droppe vekk fra The Wild Kidz?

 

''Okei skal forklare skikkelig nå. Da jeg hadde karrieren min, var det en ting i livet mitt som manglet. Det var *dittnavn*'' sa Justin og snudde seg mot meg. Jeg fikk litt sjokk fra alle sider nå, ting ble bare for mye for meg. ''-Så.. Jeg avsluttet jo karrieren på grunn av mye tull. Mest fordi jeg ikke taklet all pressen, inkludert den gjengen. Jeg taklet det egentlig, men jeg bare følte for å gi opp. Akkurat der og da hadde jeg ikke de rette folkene rundt meg som venner. Men nå har jeg det jeg trenger i livet mitt. Jeg har brødrene mine, jeg har bestevennenmin, jeg vet jeg har det perfekte crewet hvis alle tilgir meg og vil ha meg tilbake.. Jeg savner det så utrolig masse. Jeg savner mest belieberne mine. Opplevelsene. Og.. Når jeg nettopp så på de gamle bildene der borte'' sa Justin og nikket mot veggen ''-Så fikk jeg tilbake den idéen.. Men samtidig så bare.. Blir det for mye til tider'' sa Justin og reiste seg opp. Jeg så bort på Kenny nå, som så tilbake på meg. ''Kenny, kunne du gitt oss to et øyeblikk?'' spurte jeg rolig. Kenny nikket. Kenny reiste seg opp og gikk mot døren. 

 

Enten så var Justin helt på bærtur, eller så var det bare det at ting ble for mye for oss alle. Kenny slengte igjen døren bak seg så vi kunne få være litt alene. ''Justin? Hvor lenge har du tenkt på dette?'' spurte jeg kjapt. Justin snudde seg brått mot meg, med øyne som glinset. ''Jeg.. Skulle ønske vi aldri kom her. Kom vi går'' sa Justin plutselig. ''Kan du fuckings bestemme deg!?'' ropte jeg irritert nå. Justin så utrolig sjokkert på meg. ''I det ene øyeblikket bestemmer du deg for å forlate meg og Denver fordi du vil ha karrieren din tilbake, og i det andre øyeblikket vil du rømme fra stedet her? Kan du ikke bare bestemme deg for hva du faktisk vil? Jeg blir så forvirret, og så sjokkert hver eneste gang. Du overrasker meg hver eneste dag, enten det er positivt eller negativt.. Jeg orker bare ikke å miste deg igjen, Justin'' sa jeg trist, og så at Justin sine tårer kom fram mens han stirret ut av det blå. Så kjekk, men så trist. ''Jeg orker ikke å se deg ha det vanskelig'' mumlet jeg. 

Justin Bieber

 

Tror jeg avslutter maratonet for i dag, og håper dere ble fornøyd. Kom gjerne med tilbakemelding:)

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 19:33 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 55

''Nei, men det ser no så pass sånn ut da'' sa Kenny og slengte seg selv ned i gyngestolen sin så det bråkte på mils avstand. Jeg måtte nesten le, men trakk den for meg selv. ''Jo.. Det er vel bare sånn vi er. Hun er fantastisk, en fantastisk bestevenn'' sa Justin. ''Det skulle jeg ikke trodd, den myke siden av Justin faktisk. Du må være god'' sa Kenny og nikket mot meg. ''-Men hva er den egentlige grunnen til at dere er her?'' spurte Kenny alvorlig.

_______

Justin snudde seg forsiktig mot meg, og deretter mot Kenny også. Selv jeg visste ikke helt den hundre prosent grunnen for at vi var her med selveste Kenny, men jeg gledet meg til å høre hvorfor. ''Jeg vil ha deg tilbake som livvakten min'' sa Justin rolig, og jeg merket en knute i magen og holdt på å spytte ut tyggisen jeg hadde i munnen. ''Hva? Gjenta det er du snill'' sa Kenny kjapt. ''Jeg vet ikke om du har hørt ting.. Men jeg trenger en ny livvakt. Jeg er ikke så godt likt. Husker du de gutta som var ute etter meg for en stund siden? Fordi jeg hadde tweetet masse shit? Vel, de er på gang igjen nå. Og jeg vet ikke helt hvor lenge jeg faktisk klarer å forsvare meg mot dem. Hadde det ikke vært for The Wild Kidz hadde jeg sikkert vært banka i hjel'' sa Justin rolig. Kenny så rart på Justin, og deretter på meg også. ''Men jeg skal til Canada snart igjen. Gamle crewet ditt planlagte en reunion uten deg, rett og slett fordi ingen fikk kontakt med deg og ikke minst.. Fordi du sa du ikke ville ha noe med oss å gjøre'' sa Kenny rolig.

 

Justin så nesten skuffet ut. ''Skal dere ha reunion? Hvorfor og når? Uten meg.'' spurte han nysgjerrig. Kenny skjærte en grimase og satt seg godt mer inntil stolen. ''Vi var kjempe lei oss, Justin. Du forlot crewet som om ingenting noen gang hadde betydd noe for deg. Som om vi bare var dine medarbeidere.. Som om vi var laget av stein. Skal love deg pressen hadde det gøy. Hva skjedde med det gode forholdet vi hadde, Justin? Alle de fine stundene vi hadde sammen. Hvor mye sixpack vi alle fikk hver eneste dag fordi vi lo så forbanna mye? Eller min kom aldri på grunn av isen. Det forholdet vi alle sammen hadde, rett og slett fordi vi var en familie? Du forlot oss alle, selv din egen mor ville du nesten ikke ha mer kontakt med. Si meg.. Hvor lenge siden er det du egentlig snakket med Jazmyn og Jaxon sist? Hvor lenge siden er det du har faktisk snakket med enten Scooter, Moshe, Carin, Ryan eller Dan? Danserne? Scrappy? Nei tenkte meg det. Vi ble alle skuffet, kjempe skuffet. Men vi lovde oss selv og holde sammen uansett hva'' sa Kenny.

 

 Untitled

 

Jeg merket jeg ville grine på Justin sine vegne. Jeg selv hadde jo sett hvor godt forhold de alle hadde sammen, og hvor bra ikke minst. Spesielt i filmen hans ''Never say never'' Alt dette sluttet opp fordi ting ble for mye for Justin. ''Jeg vet.. Jeg vet hvor tåpelig jeg var. Hvor helvete det var for meg og alt'' sa Justin trist og så ned på gulvet. Jeg la forsiktig håndflaten min på den varme ryggen hans og kunne kjenne at han var utrolig varm også. Kenny fortsatte med samme uttrykk mot Justin. ''Justin.. Jeg skjønner ikke deg, men jeg pleide alltid å skjønne deg før. Du var nevøen min faktisk. Hva skjedde? Du kommer hit nå, men bare fordi du faktisk trenger meg til å beskytte ditt eget skinn faktisk. Aner du hvor sårende det er å høre for meg? Å vite at det ikke var for en tilgivelse?'' spurte Kenny. ''Nei.. Du tar feil'' sa Justin kjapt. ''Ja men hva er det da?'' spurte Kenny. ''Det er bare det at.. Jeg er fastbestemt på å ha karrieren min tilbake''


 

Hva tror du skjer? ;o

 

Til dere som lurer på hvordan man legger inn gifs i innlegg, så kopierer man bare og limer inn i innlegget! Ikke lagre bildet for og så opplaste, bare kopier og lim inn. Enkelt og greit! :D

 

-Rano



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 18:28 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 54

Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk bort til Justin, og la forsiktig håndflaten min på ryggen hans mens jeg prøvde å se hva han stirret på. Veggen var pyntet med bilder fra de fleste turnéene Justin hadde hatt. My World Tour og Believe Tour. ''Kanskje det beste som har hendt meg'' sa Justin og pekte på et bilde hvor han og Kenny sto på terrassen med mange fans i bakgrunnen, og et norsk flagg. ''Hva mener du?'' spurte jeg rolig. Jeg stirret på hele veggen som var pyntet.

___________________

''Norge turen vår.. Det var så gøy! Aldri sett noen så dedikerte fans før i hele mitt liv. Eller som jeg likte å kalle dem, beliebers. Men ikke bare Norge heller.. Eller dette bilde her.. Ellen DeGeneres på bursdagen min. *dittnavn* når jeg ser på disse bildene her ser jeg faktisk hva jeg har gitt ifra meg. Hvor forferdelig livet mitt er nå i motsetning til den tid. Jeg har én positiv ting i livet mitt akkurat nå. Og på den tid hadde jeg én stor negativ ting i livet mitt. Begge er faktisk det samme, vil du vite hva det er?'' spurte Justin meg og tok meg i hånden, hardt. ''Hva var det?'' spurte jeg rolig. ''Det var deg'' sa Justin rolig. Jeg merket sommerfuglene i magen min spre seg med engang. ''Er du seriøs? Var jeg det eneste som manglet i livet ditt da?'' spurte jeg fort. ''Ja, det eneste'' sa Justin og lukket øynene sine.''Hvorfor lukker du øynene dine?'' spurte jeg rolig. ''Fordi.. Jeg tenker på alt dette. Og hvor idiot jeg er'' sa Justin og pekte på bildet fra en konsert han hadde i Mexico. ''Wow'' svarte jeg. ''Ikke sant? 300 000 tilskuere kom bare for å se meg'' sa Justin kjapt. Han pekte på et bilde av det enorme publikummet.

 

Untitled

 

''Men vi setter oss ned i sofaen da Justin'' sa jeg og dro han forsiktig med meg bort til sofaen. Han slengte seg ned i den svarte skinnsofaen og dro meg ned så jeg nærmest satt på fanget hans. Jeg begynte å fnise litt mens Justin bare strøk meg på låret og stirret ned på meg. ''Du er virkelig verdens beste'' sa jeg med et smil og merket jeg ble litt flau over meg selv. Jeg direkte hatet å få komplimenter, men å gi det elsket jeg. ''Sa verdens beste jente'' sa Justin og strøk meg på armen. ''*hosthost*'' hørte vi en stemme bak oss. Hvorfor skulle vi alltid bli avbrytet? ''Sorry'' svarte jeg automatisk og satt meg heller ned på sofaen.

 

''Går fint, var sikkert bare jeg som ble litt for lenge vekke. Visste ikke at du hadde fått deg kjæreste altså'' sa Kenny og kastet en Caprisonne på Justin, og deretter en på meg også. Jeg trakk meg litt unna Justin siden jeg ble så pass flau. ''Jo.. Nei.. Vi er ikke kjærester altså'' sa Justin, og jeg merket et stikk i magen min, men vi var jo ikke det. Selv om det var ønsket mitt. ''Nei, men det ser no så pass sånn ut da'' sa Kenny og slengte seg selv ned i gyngestolen sin så det bråkte på mils avstand. Jeg måtte nesten le, men trakk den for meg selv. ''Jo.. Det er vel bare sånn vi er. Hun er fantastisk, en fantastisk bestevenn'' sa Justin. ''Det skulle jeg ikke trodd, den myke siden av Justin faktisk. Du må være god'' sa Kenny og nikket mot meg. ''-Men hva er den egentlige grunnen til at dere er her?'' spurte Kenny alvorlig.

267617_517806688231972_227529065_n_large
Hva tror dere skjer? :) Vil dere ha mer i dag?
-Rano

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 17:04 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 53

 ''Jeg er med'' sa Justin med et smil, og tok hånden min. Jeg ble automatisk utrolig varm inni meg bare han tok på meg, og når han stirret på meg med kastanjebrune øyne i tillegg.. ''Du er best. Den beste vennen man kan ha'' sa Justin. Selvfølgelig, den normale friendzone setningen, og det gjorde vondt inni meg. ''Justin?!'' hørte vi en mørk stemme bak oss. 

__________________

Meg og Justin snudde oss brått for å se hvem som sto bak oss mens hjertet dunket i takt med stemningen. ''Kenny?'' sa Justin med en ekstremt rar stemme som fikk han til å skjelve. Jeg stirret nå på en mørk mann kledd i en en hvit ''I <3 icecream''t-skjorte og en dongeri bukse til. Han hadde den søteste nesen med et veldig forvirret ansiktsuttrykk. Han sto der nesten like forvirret og skjelven som oss. ''Justin Drew Bieber, the Biebs, Kidrauhl'' sa Kenny og sjekket opp Justin fra topp til tå. Han hadde et skjevt og søtt smil, og visste ikke helt hvordan han skulle reagere. Justin med en litt ødelagt bukse i tillegg. ''The Biebs, Kidrauhl og Justin Drew Bieber, det er meg ja'' sa Justin rolig og prøvde å virke rolig. Han tok hendene sine i lommen og så litt anspent ut. ''Og du må være.. *dittnavn*'' sa Kenny. Nå var øynene hans på meg. Jeg stirret opp på Kenny mens hjertet mitt dunket hardere og en ekkel magefølelse kom. ''-Justin fortalte meg så masse om deg den tid det var bieberhysteri og alt var om Justin. Synd jeg aldri fikk møtt deg på den tid'' sa Kenny forsiktig. Kenny skjærte en liten grimase som nærmest fikk meg til å le. 

 

 (1) Tumblr

Men latteren varte ikke lenge. Både meg og Justin var nervøs, vi visste ikke hva som skjedde. ''Jo.. Jo det er meg'' svarte jeg med en pipestemme. Kenny nikket, og en liten stillhet kom over oss. ''Hvorfor er dere her? Eller retteresagt, hvorfor er du her Justin? Husker du aldri hva du sa til oss den siste dage-'' ''-Jo, jo jeg husker det. Jeg vil aldri ha noe mer med dere å gjøre'' sa Justin, mens han hermet etter seg selv og skjærte en grimase til. ''Nettopp. Så det var en veldig stor overraskelse siden sist, spesielt etter alt som har stått om deg på nyhetene'' sa Kenny. ''Jo, du har rett i det.'' sa Justin og ikke svarte på noe spørsmål. ''Men jeg skal ikke være uhøflig av den grunn, bli med inn dere'' sa Kenny plutselig. Både meg og Justin nikket mens vi fulgte etter Kenny inn i huset hans. En lukt av nylaget mat traff oss da vi kom inn. ''Hadde jeg visst dere skulle komme, hadde jeg laget hamburger til oss alle'' sa Kenny forsiktig. Vi gikk inn i stuen som var rimelig pent, med noen møbler her og der pyntet.

 

''Bare sett dere ned, skal hente noe drikke. Justin? Fortsatt fan av CapriSonne du?'' spurte Kenny og stirret på Justin. ''Hø? Jo, øhm, ja'' svarte Justin. Kenny forsvant fra stuen, og jeg snudde meg automatisk bort mot Justin som sto med ryggen til meg. Han hadde øynene sine på veggen, hvor det lå hengt masse bilder. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk bort til Justin, og la forsiktig håndflaten min på ryggen hans mens jeg prøvde å se hva han stirret på. Veggen var pyntet med bilder fra de fleste turnéene Justin hadde hatt. My World Tour og Believe Tour. ''Kanskje det beste som har hendt meg'' sa Justin og pekte på et bilde hvor han og Kenny sto på terrassen med mange fans i bakgrunnen, og et norsk flagg. ''Hva mener du?'' spurte jeg rolig. Jeg stirret på hele veggen som var pyntet.

 

Tumblr_mcheivyj211qdq1sbo1_500_large

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 16:04 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 52

NOEN SOM SKAL PÅ SELENA GOMEZ KONSERTEN? DET SKAL JEG! Kom bort :D

 

 ''De.. Er en gjeng de også. Det de prøver er å ta meg. Fordi jeg engang var Justin Bieber, sangeren og danseren. Nå, som jeg ikke har livvakt lenger.. Prøver de seg hardt. De var en av de sterkeste haterne mine da. Gamle venner av Twist skjønner du. Tror du ikke jeg skrev en tweet om at de måtte holde kjeft engang? De fikk sinte tenårings jenter på døren skal jeg love deg, noen var verre enn andre. Og jeg angrer på det, men helvete..'' sa Justin og prøvde å riste løs tanken. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si.. men-'' Jeg stoppet fort opp. ''-men Justin, hvor er vi egentlig?'' spurte jeg og så ut av vinduet.

_____________

''Vi.. Er... Du får vente å se'' sa Justin og holdt fortsatt hendene sine på rattet uten å si noe stort. Jeg mumlet et lite svar tilbake veldig lavt og lente meg godt til setet mitt igjen. Det kunne ikke bli verre uansett, så hvorfor ikke bare følge på. Jeg fulgte bare med på veien. ''Her'' sa Justin etter noen minutter og stoppet så raskt at jeg føk litt framover. ''Sorry, var ikke meningen å bråbremse'' sa Justin, men jeg var mer konsentrert av å finne ut hvor vi egentlig var, selv om jeg nærmest fikk et lite hjertestopp. ''Hvis du lurer, så er vi hos min gamle livvakt og roadmanager Kenny Hamilton. Du fikk aldri møtt han da jeg ble verdenskjent på grunn av alt som skjedde og sånt, så-'' ''-Jeg vet hvem Kenny er altså, du må ikke tro jeg stengte deg helt ute heller. Pleide alltid å lese blogger om deg for å holde meg oppdatert'' smilte jeg og slengte igjen døren. Justin smilte litt som et svar. 

 

Solskinn traff meg rett i ansiktet, og da jeg så rett på et lite men veldig koselig hus, kom jeg til å tenke på The Wild Kidz sitt, bare litt mer folksomt i gatene. ''Hva skjedde med guttene forresten!? Og hva gjør vi egentlig her?'' spurte jeg nysgjerrig og så meg rundt. Småbarn lekte fotball i hagene til naboene, mens andre var på joggetur. Varmen ble plutselig litt for mye for meg, så jeg kunne kjenne det ekstremt. ''Guttene har det sikkert bra, grunnen til at jeg løp i panikk var jo fordi de var ute etter meg. Noe som forresten er grunnen til at vi er her hos Kenny.. Kenny Hamilton'' mumlet Justin og så usikkert på huset, som om han var redd. Redd for å bli avvist kanskje? ''Går det bra med deg?'' spurte jeg rolig, og snudde meg mot Justin. Han hadde hendene sine i lommen, og deretter så ned på det grønn gule gresset som så helt uttørket ut. ''Det er så lenge siden sist'' fikk jeg som et svar. Hadde han ikke hatt kontakt med noen av dem eller?

 

Jeg tok motet til å nærme meg mot han. ''Justin.. Jeg vet ikke hvordan deres avskjed var på den tid, men én ting er sikkert ihvertfall. Du er en herlig fyr hvis du først vil det, og du er ikke en som gir lett opp. Selv om jeg hatet deg fulgte jeg nøye med på hva du gjorde, du sa alltid til meg at jeg aldri skulle si aldri, og gå for ting jeg ville. Ikke sant? Nå er vi hos Kenny, og uansett hva som er i tankene dine.. Så går vi bort nå. Bedre å gå der og prøve, enn å angre senere. Eller hva tenker du?'' spurte jeg kjapt, og håpet Justin hadde tolket det jeg sa. ''Jeg er med'' sa Justin med et smil, og tok hånden min. Jeg ble automatisk utrolig varm inni meg bare han tok på meg, og når han stirret på meg med kastanjebrune øyne i tillegg.. ''Du er best. Den beste vennen man kan ha'' sa Justin. Selvfølgelig, den normale friendzone setningen, og det gjorde vondt inni meg. ''Justin?!'' hørte vi en mørk stemme bak oss. 

Tumblr_mc5s4enkp61rx1xcpo1_500_large

 


Hvordan tror dere det vil gå med Kenny?

 

 

Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 15:00 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 51

Solen stekte på sitt beste, som gjorde at jeg fikk litt småfarge på kroppen uten å tenke over det. Gaten nedover virket utrolig koselig. Ikke var det noe barn tilstede, men likevel virket det som et barnevennlig område med rikmannsfamilier over alt. Hvorfor hadde ikke pappa eller mamma tenkt på å flytte hit i dette strøket? Alle sammen snakket med hverandre mens jeg var beundret over den koselige gaten. Ting virket så fredelig og koselig, helt til.... ''Helvete.. Se der'' sa plutselig Za. Jeg snudde meg brått mot der Za pekte, og kunne se en gjeng på seks gutter komme mot oss. ''Faen.. *dittnavn*, løp vekk med Justin'' hørte jeg plutselig Twist si.
___________

''Hæ? Hva er det som skjer!?'' spurte jeg livredd da jeg så at alle bortsett fra Justin gikk imot gjengen som sto foran oss. Både Justin og de andre guttene virket stresset, men så ut til å skulle tøffe seg for vedkommende som sto noen meter foran oss. ''*dittnavn*, vi må vekk herfra !'' sa Justin og holdt hånden min hardt. Det kokte inni meg av nervøsitet, nysgjerrighet og irritasjon. Han begynte å løpe i motsatt retning enn det resten av guttene gjorde, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å løpe med Justin. Vi løp forbi flere biler i nabolaget, og deretter mot huset til The Wild Kidz igjen. ''Hva faen er det som skjer?'' spurte jeg andpusten i det vi kom fram til huset og sto i gangen. Justin svarte meg ikke, men begynte å skjelve i det han prøvde å fikse sånn at nøklene kom seg inn i hullet så han kunne åpne. ''Helvetttte'' sa Justin stresset og skjelven. Justin så ut til å hisse seg veldig opp for øyeblikket. Jeg mistet tålmodigheten min og hjalp han, så vi kjappet oss inn i huset uten at jeg visste noe om hvorfor og hva som skjer. 

 

''Okei.. Må hente bilnøklene mine sånn at jeg kan kjøre deg vekk herfra med engang'' sa Justin kjapt og så seg rundt. Justin løp frem og tilbake mens jeg merket jeg ble stresset og pulsen økte. ''Der'' sa Justin og dro med seg nøklene som sto på det lille stuebordet, og dro meg med ut igjen av huset. Hjertet mitt dunket så fort at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv engang. Vi løp mot Range Roveren til Justin som sto fint parkert ute i hagen, mens jeg samtidig prøvde å få et glimt av hva som skjedde bak meg. Men vi hadde løpt alt for langt vekk til at jeg kunne se noe. Alt jeg så var flere hus på rekke og rad i forskjellige farger, og alt så rimelig fredelig ut. ''Bare sett deg inn i bilen for faen!'' ropte Justin sint. Jeg gjorde som han sa og merket jeg ble litt irritert. Da alt hadde roet seg litt ned og Justin kjørte vekk, kunne vi begge to senke skuldrene og puste ut. 


(fortsettelse under bildet)

 Justin Bieber News, Pictures and Videos | Bieber-news.com

 

''Justin.. Har du lyst å fortelle meg hva faen det er som skjer? Aner du hvor jævlig redd jeg blir av og til når jeg er med deg?'' spurte jeg sint. Jeg så ut mot veien, og tilbake igjen på han. Justin hadde øynene sine klistret mot veien, en vei jeg ikke kjente helt igjen. Han virket så utrolig stresset, sint og frustrert. ''De.. Er en gjeng de også. Det de prøver på er å ta meg. Fordi jeg engang var Justin Bieber, sangeren, rapperen og danseren. Nå, som jeg ikke har livvakt lenger.. Prøver de seg hardt på meg. De var en av de sterkeste haterne mine da. Gamle venner av Twist skjønner du. Og de ble sjalu. Og så utrolig masse! Tror du ikke jeg skrev en tweet om at de måtte holde kjeft engang? De fikk sinte tenårings jenter på døren skal jeg love deg, noen var selvfølgelig verre enn andre. Og jeg angrer på det, men helvete..'' sa Justin og prøvde å riste løs tanken. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si.. men-'' Jeg stoppet fort opp. ''-men Justin, hvor er vi egentlig?'' spurte jeg og så ut av vinduet.

 

 

Justin Bieber

 

Hva tror dere skjer videre? 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 14:02 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 50

''Twist her, som du helt sikkert vet siden vi to er så gode fiender. Ikke minst, er jeg en gammel rapper aka. Justin sin bestevenn og bror'' smilte Twist og skjærte en ekkel grimase mot meg. ''Jo, du vet oss. og deg..'' sa jeg og prøvde å lage det litt humoristisk. Én etter én gutt kom inn i stuen, ikke at det var så utrolig mange, men jeg fikk mer og mer flashback fra festkvelden da guttene hadde sine planer om voldtekt og gudene vet hva. Hva var det jeg drev på med egentlig? ''Yes, så det her er da Zoe, Za, Andrew, Ynwa og en siste mann du ikke har møtt før, Thomy'' sa Twist. ''Så.. Hyggelig'' sa jeg, og var egentlig veldig ironisk i tonefallet. ''-Faen'' mumlet jeg like etter da jeg innså det, men da innså jeg også at jeg hadde mumlet det veldig høyt ut. Søren.. Ingenting gikk jo min vei.

____________________

''Så.. Vi hører du og Justin har vært gode venner tidligere i Canada, og før Biebs sin karriere'' sa plutselig Twist og bare overså feilen min, og ikke minst for å unngå den kleine stemningen. ''Jo, vi er veldig nære skal jeg si deg'' sa jeg med et lite smil. Jeg turde ikke å se på Justin engang, og holdt derfor blikket mot Twist. Twist bare nikket, og det var ikke så mye snakking som foregikk. ''Og hvordan er du som person da? Vi har hørt litt av hvert om deg av Justin, problemet er bare at vi har hørt ting om deg som ikke har vært fra Justin heller. Vi må vite hvem vi skal omgås med skjønner du. Det å være en del av vårt fellesskap kreves selvfølgelig en del for'' sa Twist plutselig. ''Vel.. Rykter er rykter, og haters gonna hate. Kunne ikke brydd meg mindre om en dritt av det folk går rundt og sier bak min rygg. Hvis jeg skulle sittet og grine over noe sånt, hadde jeg sikkert låst meg selv inne for lenge siden. Dessuten er det bedre at folk selv får inntrykk av meg enn å høre ting fra andre'' smilte jeg, og tenkte over hvor patetiske folk kunne være til tider. Men samtidig visste jeg ikke om dette var det tryggeste stedet å si det på.

 

Ynwa og Andrew la til en latter med meg, og Justin ga meg et nikk. ''Gode greier, hun er tøff hun'' sa Twist og pekte mot meg mens han stirret på Justin. ''Jo hun er veldig spesiell, på en positiv måte så klart'' sa Justin med et smil. ''Sant nok, er dere med ut en tur for å spise?'' spurte Twist kjapt. ''Spise? Fikk faktisk lyst på noe saftig fra McDonalds.. Aaah, en bigmac meny eller noe sånt'' sa jeg og siklet over ved tanken. ''Haha, hun der er vittig'' sa Zoe og blunket mot meg så jeg nesten rødmet. Nå var jeg plutselig meg selv, og ikke spesielt redd lenger. Eller jo, fortsatt litt frykt, men det gikk bedre. ''McDonalds blir det!'' sa Twist. Alle reiste seg opp og gikk mot gangen, men meg og Justin lå litt bak. Justin flettet fingrene sine inn i mine så jeg kjente en varm og god følelse inni meg. Jeg husker han alltid gjorde det da vi var mindre. Og nei, ikke noe kjærestegreier hos oss.

 

''Flørtepuser kan dere være et annet sted'' sa Ynwa halvveis irritert. ''Uff.. ser ut til at det er en som ikke har fått seg noe på lenge'' sa jeg for å disset ha, og ble svart med et ''oooooo'' fra hele gjengen som begynte å le. Ynwa tok det selvfølgelig humoristisk han også. ''Du er en sleip jente ass'' sa Ynwa og klappet meg på skulderen. Jeg følte meg mer som en kompis nå. ''-Ikke helt en jeg trodde du var. Hva sier faren din til dette?'' spurte Ynwa, og jeg merket jeg fikk en klump i halsen. Hva skulle jeg svare til det liksom? Uten å bli tenkt evig stygt om fra disse? ''La oss snakke om noe annet istedenfor'' mumlet Justin småirritert. Hele gjengen gikk ut i nabolaget, hvor vi hadde bestemt oss for å spasere bort til McDonaldsen istedenfor ettersom det bare var noen kvartaler unna. Alle sammen hadde dradd av seg overdelen på grunn av den hete varmen.


(fortsettelse under bildet)

♡

 

Hele gjengen gikk så og si samlet, og jeg var veldig fornøyd med hvordan ting gikk uten at jeg gjorde noe spesielt med det. Jeg kunne faktisk ikke klage på dette her heller, jeg sto med gamle artister/kjendiser som gikk rundt meg i baroverkropp med t-skjorten halvveis nedover på skulderen. Solen stekte på sitt beste, som gjorde at jeg fikk litt småfarge på kroppen uten å tenke over det. Gaten nedover virket utrolig koselig. Ikke var det noe barn tilstede, men likevel virket det som et barnevennlig område med rikmannsfamilier over alt. Hvorfor hadde ikke pappa eller mamma tenkt på å flytte hit i dette strøket? Alle sammen snakket med hverandre mens jeg var beundret over den koselige gaten. Ting virket så fredelig og koselig, helt til.... ''Helvete.. Se der'' sa plutselig Za. Jeg snudde meg brått mot der Za pekte, og kunne se en gjeng på seks gutter komme mot oss. ''Faen.. *dittnavn*, løp vekk med Justin'' hørte jeg plutselig Twist si.

 

Justin leaving the laugh factory

 

Hva tror du skjer? ;

 

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 13:15 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 49

Jeg har fått med meg det slik at dere liker når det er bilder i historiene, så man kan leve seg enda mer inn. Derfor gikk jeg igjennom alle delene som blir postet for å legge ved bilder som ''passer inn'' så det er lettere for dere å leve seg inn i historien!


 

Richard hadde jeg holdt meg unna, ettersom jeg ikke orket mer guttedrama. Nå hadde jeg Justin i sikte, nå var det han jeg skulle fokusere på og bare han. Jeg så en guttegjeng komme, fem gutter, og Justin var en av dem som kom mot meg. Justin i kledd en skinnjakke og kneshorts. Problemet mitt var egentlig, kunne jeg stole på Justin? Som mamma hadde sagt.. Hvordan visste jeg at Justin ikke bare prøvde å gjøre noe med meg? Nå var det for sent å gå tilbake.

_____________

''Hei *dittnavn*'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. Jeg klemte tilbake, men en veldig slapp klem var det. ''Går det bra med deg?'' hvisket Justin i øret mitt så bare jeg kunne høre det. Den svarte snapbacken hans var i veien til at jeg kunne se bak han. Jeg bare nikket. ''Yo biebs, vi setter oss i Cadillacen din, ta Range Roveren så hilser vi og gjør sånn klisjé greier når vi først er i hjemmet'' sa Twist sin stemme bak Justin. Justin slapp meg forsiktig mens jeg trakk meg litt unna, med et blikk mot Twist for å se hvordan ansiktsuttrykket hans var. Jeg følte allerede jeg hadde gjort et dårlig inntrykk ved å gi en alt for klisjé klem til Justin foran kompisene hans. Skulle jeg heller prøve å leke litt tøff? Twist, og to andre mørke gutter satt seg inn i en elegant bil som jeg gjettet var Justin sin andre bil. ''Kom an, sett deg inn'' sa Justin rolig og klappet meg forsiktig på skulderen. Jeg nikket og tuslet bortover mot bilen Twist hadde snakket om.

 

 Range Rover | via Tumblr

 

Kjøretiden hjem til Justin hadde ikke tatt så veldig lang tid, noe jeg ikke regnet med heller siden vi alle gikk på skole i nærområdet. ''Velkommen til The Wild Kidz sin crib'' sa Justin og pekte mot et riktig moderne hus som var dekket av en svær port. Jeg hadde trodd det skulle være mer enn gammel leilighet midt i byen, eller et halvveis nedrevet hus, men jeg tok visst feil. Huset var faktisk veldig elegant, og måtte ha kostet en formue. Selvfølgelig, når du er Justin Bieber, Lil Twist og Lil Za, så er ikke akkurat det noe særlig. En stor hage pyntet med gress og blader var utenfor porten, samtidig som en hvit Toyota bil var parkert ved garasjen ved siden av, og cadillacen til Justin ved siden av der igjen. ''Wow, ikke gale dette her'' sa jeg rolig, men også var jeg litt nervøs i stemmen. '' Vent til du er inne i ved porten! Og forresten.. Du, helt seriøst.. Bare slapp av, og ikke minst.. Vær deg selv. Det er det viktigste! Ikke lek tøff med disse gutta'' sa Justin litt lavt til meg, til tross for at Twist og de to andre ikke skulle høre oss. ''Biebs, vi går inn. Trenger ikke å stirre på at gresset gror'' sa Twist frekt og gikk mot porten.

 

 Paradise. | via Tumblr

 

Jeg følte dette ikke helt kom til å gå hvor jeg ville det skulle gå. Jeg ble møtt opp av tre andre gutter som sto ved inngangsdøren, og alle stirret like nysgjerrig på meg. Jeg derimot sto og måpte for alt jeg så rundt omkring. Tidenes basseng til og med! Men jeg måtte konsentrere meg. ''Hei, jeg er *dn*'' sa jeg avslappet, men jeg gjorde ikke noe håndhilsen. ''Twist her, som du helt sikkert vet siden vi to er så gode fiender. Ikke minst, er jeg en gammel rapper aka. Justin sin bestevenn og bror'' smilte Twist og skjærte en ekkel grimase mot meg. ''Jo, du vet oss. og deg..'' sa jeg og prøvde å lage det litt humoristisk. Én etter én gutt kom inn i stuen, ikke at det var så utrolig mange, men jeg fikk mer og mer flashback fra festkvelden da guttene hadde sine planer om voldtekt og Gudene vet hva. Hva var det jeg drev på med egentlig? ''Yes, så det her er da Zoe, Za, Andrew, Ynwa og en siste mann du ikke har møtt før, Thomy'' sa Twist. ''Så.. Hyggelig'' sa jeg, og var egentlig veldig ironisk i tonefallet. ''-Faen'' mumlet jeg like etter da jeg innså det, men da innså jeg også at jeg hadde mumlet det veldig høyt ut. Søren.. Ingenting gikk jo min vei.

 

Tumblr_mbztwhikrw1qgfwqmo1_500_large

 

Hva tror dere skjer? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.09.2013 / 12:37 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 48

Jeg har det slik at det automatisk vil bli postet deler utover dagen. Håper dere likevel er aktiv på kommentarer og slikt så det kan gi meg motivasjon. Vurderer å ha en fast vane der jeg kjører på med maraton hver helg, men kun om dere er interesserte og viser interesse i dag. Deal? :D


 

''Har snakket med Twist.. Altså fra gjengen! Han vil møte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner å ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og sånt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vårt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prøve? Og gjøre et godt inntrykk på gutta så vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er favorittjenta mi og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjør. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble ødelagt. Svar meg så fort som du kan. Jeg skjønner også du er litt småredd for gutta, men de vil ikke gjøre deg en drit. Jeg lover.'' Jeg la fra meg telefonen med en klump i magen, redd for hvordan *dittnavn* skulle reagere og ikke minst svare tilbake til meg på.

___
 Ditt synspunkt:

 
Jeg satt godt tilrette på sofaen da jeg kjente mobilen min vibrerte veldig, og jeg var nesten sikker på at det var en melding fra Justin. Morsomt hvordan jeg hadde rett også. ''Har snakket med Twist.. Altså fra gjengen! Han vil møte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner å ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og sånt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vårt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prøve? Og gjøre et godt inntrykk på gutta så vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er jenta i mitt liv og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjør. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble ødelagt. Svar meg så fort som du kan. Jeg skjønner også du er litt småredd for gutta, men de vil ikke gjøre deg en drit. Jeg lover.'' Jeg ble sjokkert, så sjokkert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Ikke visste jeg om jeg skulle være redd eller glad. Om jeg skulle takke ja eller nei. Hva ble konsekvensene for dette?

 

''Går det bra vennen? Du ser litt sjokkert ut'' sa mamma som satt ved siden av meg der igjen. Jeg bare nikket. ''Jeg har fått nok av frustrerte fruer, jeg går opp på rommet mitt og tar kvelden snart'' sa jeg rolig, og reiste meg opp. Mamma så skeptisk på meg. ''Er du sikker på at ting går bra med deg eller? Klokken er ikke mer enn seks'' spurte hun nysgjerrig. ''Jada, du maser for ingenting'' mumlet jeg og fokuserte på tven, men innerst inne gikk tusen tanker. ''Greit hvis du sier det så, bare gå opp på rommet ditt du. Hvis du trenger noe bare gi meg en lyd'' sa mamma med et smil. ''Det skal jeg, god natt på forskudd'' sa jeg og ga mamma en god klem. ''God kveld lillevenn'' sa hun rolig. Jeg derimot var ikke så rolig, og løp opp på rommet mitt. ''Oh my god'' sa jeg for cirka femte gang mens jeg leste meldingen til Justin på nytt og på nytt igjen. Jeg visste ikke helt om jeg kunne stole på hvordan The Wild Kidz ville behandle meg, men det var vel verdt det hvis meg og Justin endelig kunne få være i et forhold offentlig?

 

''Justin jeg er redd for det.. Men fordi jeg er veldig glad i deg også, så er jeg med :) Men da skal du være der, jeg tørr ikke være med dem alene.. Du vet hva som skjedde med meg sist gang jeg endte alene opp med dem. Og hvordan kan du egentlig vite om du kan stole på Twist? Hvordan gjør jeg et godt inntrykk?'' Jeg var nervøs, og redd. Det tok knappe noen få sekunder før jeg fikk et bra nok svar som overbeviste meg helt klart. ''Det er Twist. Han er som en bror for meg, så jeg vet og håper jeg kan stole på han.. Vær deg selv, det vil få guttene til å elske deg ;) Snakkes i morgen!'' skrev Justin, som en siste melding. Hele den natten, visste jeg ikke om jeg fikk sove eller hva.. Tenk hvis jeg ble banket opp fordi de ikke var fornøyd med meg? Tenk så vondt.. Når jeg først tenkte meg om, var Justin også til å stole på?

 

 

Fortsettelse nedover.

Page1_large
//weheartit

 

Jeg sto utenfor skolen ved parkeringsplassen, rett ved siden av Range Roveren til Justin. Idag valgte jeg faktisk å ikke kjøre til skolen, og heller få Jennifer til å kjøre meg siden jeg tenkte jeg kunne få sitte på med Justin hjem til The Wild Kidz. Hjertet mitt dunket mens solen skinte mot ansiktet mitt, hvor jeg sto helt alene.. Skoledagen hadde jo selvsagt gått rimelig tregt med flere tanker i hodet. Jennifer hadde ikke dukket opp på skolen, så jeg hadde ikke fått noe annledning til å fortelle henne om at jeg skulle møte selve gjengen til Justin. Som forresten gjorde det slik at jeg måtte  til skolen. Richard hadde jeg holdt meg unna hele dagen, ettersom jeg ikke orket mer guttedrama eller mas. Nå hadde jeg Justin i sikte rett foran meg, nå var det han jeg skulle fokusere på og bare han. Jeg så en guttegjeng komme, fem gutter, og Justin var en av dem som kom mot meg. I kledd en svart skinnjakke og kneshorts. Problemet mitt var egentlig, kunne jeg stole på Justin? Som mamma hadde sagt.. Hvordan visste jeg at Justin ikke bare prøvde å gjøre noe med meg? Nå var det for sent å gå tilbake.

 

JB AND LIL | via Tumblr

 

 

 

 Hva tenker du?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.08.2013 / 19:45 / Filed Under: NY: Based on a lie

Informasjon

Heisann!

 

Har jobbet utrolig mye de siste dagene, er så mye som skjer (positivt for dere). Kommer blant annet konkurranser som jeg vet dere vil like, og ikke minst til helgen vil det bli historiemaraton! Grunnen til at jeg tar historiepause er fordi jeg skal sitte i hele morgen å skrive om delene som er lagt inn i utkast. Skal legge inn bilder som passer til delene, og gjøre det litt bedre. For da skal jeg også omskrive flere deler, så det blir maraton til helgen! Til dere som lurer så vet jeg ikke når eller om Esin skal fortsette historien sin. Setter pris på alle kommentarene jeg får fra dere, for dere er så herlige!

 

Kommentarene deres gir meg motivasjon til historieskrivingen. Men har bestemt meg for å slutte og skrive historier etter jeg er ferdig med "Based on a lie" ettersom jeg ikke føler meg særlig komfortabel lenger med å skrive historier. Ikke minst er Esin kjempe flink, så jeg tror hun tar over rollen min der mens jeg tar meg av nyhetsbloggingen og manager bloggen :) Dette er også på grunn av dårlig tid ettersom jeg også må jobbe for nettmagasinet Fenze.

 

 


Historiemaraton vil vel komme på søndag tenker jeg. Eller har dere en annen dag som passer best for dere? :-)

 


Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.08.2013 / 19:59 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 47

Justin sitt synspunkt:

''Ta henne med etter skolen hit til The Wild Kidz place, så skal vi se om hun virkelig er den rette'' sa Twist og smilte lurt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, eller hvordan *dittnavn* for den saks skyld skulle reagere på dette. Men en ting var sikkert, hvis The Wild Kidz likte henne, kunne vi endelig slutte å leve på en løgn. Dere skjønner jo litt.. I don't want this relationship to be based on a lie.

 

____

''Greit'' mumlet jeg lavt. ''Bra kompis, er bra du er skikkelig med meg nå. Fortsett og vær så ærlig mot meg, og du vil bli belønnet, det er helt garantert'' sa Twist og reiste seg opp, samtidig som han ga meg en klapp på skulderen. Jeg visste faktisk ikke om det var en bra idé at jeg lot *dittnavn* komme hit eller ikke, men vi lever bare en gang ikke sant? Samtidig betydde dette konsekvenser for henne også. ''Jada'' mumlet jeg tilbake til Twist. ''Men du ser ikke særlig happy ut da? Er det noe gale eller?'' spurte Twist. Hva skjedde med verden? Han brydde seg faktisk om meg. Eller, jeg visste jo at han brydde seg men ikke så pass. Han sto med hendene i lommen og stirret nysgjerrig på meg. ''Det er han Richard duden som irriterer meg kraftig'' sa jeg lavt. ''Ja men han skal ikke være noe problem når gutta her er her for deg'' lo Twist. ''Nei men seriøst, dere kan ikke gjøre han noe. *dittnavn* kommer til å klikke på meg hvis det skjer han noe. Men han prøver seg på henne, og virker som han prøver å stjele henne fra meg. Hvis han gjør det videre.. Vel, da skal jeg ta meg av han'' sa jeg rolig. ''Stolt over deg Justin'' 

 

''Det kan jeg tro på'' svarte jeg kjapt. Twist åpnet opp låsen til døren sånn at resten av guttene kunne komme inn igjen og høre hva vi hadde snakket om. ''Hva skjer her da?'' spurte Zoe som gikk i sine splitter nye chachi momma pants mens jeg bare lå der. Resten av guttene fulgte fint bak etter der og var like nysgjerrig. ''Jo vi har snakket om Justin og hun jenta som han er så utrolig forelska i'' lo Twist. ''Er du forelsket?'' lo resten av guttene ertende, men jeg visste det bare var for gøy selvsagt. ''Jeg er ikke forelsket, vi er gamle bestevenner'' mumlet jeg uinteressert. ''Vi skal gi den jenta en sjanse okei? For første gang i historien faktisk så skal det komme en edru jente inn i huset'' sa Twist fornøyd. ''Dette liker vi garantert'' sa Zoe og ga meg en high five. Mens alle guttene drev og bablet i vei, tok jeg opp iphonen min for å oppdatere min kjære om hva som hadde skjedd den siste timen. ''Men dere har jo faktisk prøvd dere på ekle greier med henne'' sa jeg rolig. ''Dude, vi var drita'' mumlet Za. ''Sant nok'' svarte jeg tilbake til det .

 

''Har snakket med Twist.. Altså fra gjengen! Han vil møte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner å ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og sånt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vårt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prøve? Og gjøre et godt inntrykk på gutta så vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er favorittjenta mi og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjør. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble ødelagt. Svar meg så fort som du kan. Jeg skjønner også du er litt småredd for gutta, men de vil ikke gjøre deg en drit. Jeg lover.'' Jeg la fra meg telefonen med en klump i magen, redd for hvordan *dittnavn* skulle reagere og ikke minst svare tilbake til meg på.

 

Tumblr_mbvtiwfpyc1re0wouo1_500_large

 

Hvordan tror du at *du* reagerer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.08.2013 / 20:33 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 46

 ''Hvor har du vært da?'' hørte jeg en stemme bak meg. ''Ute selvfølgelig, sitter jo ikke hjemme og kjeder meg hele dagen heller'' mumlet jeg og tok på MTV, men med engang jeg hørte en sang komme på, skiftet jeg kanal. ''Åh'' fikk jeg som svar. ''Dude, vil ha noen å banke opp idag! Er det noen på lista eller?'' spurte Twist med en liten latter til. ''Vi har jo Scott på andre siden av nabolaget da. Er du med Justin?'' spurte Za. ''Nei jeg gidder ikke'' mumlet jeg med øynene mine klistret mot skjermen. ''Okei Justin, nå gir du faen her'' sa plutselig Twist lavt så kun meg og han hørte hva han hadde å si. ''Hva feiler det deg'a?'' spurte jeg irritert. ''Den jenta der ødelegger livet ditt. Get over it! Skjønner du ikke det?'' sa Twizt irritert. Men jeg merket jeg ble mer irritert nå.

______________________

Fortsatt Justin sitt synspunkt:

''Kan du for faen holde kjeft?'' ropte jeg irritert, høyt nok til at resten av guttene inne på rommet kunne høre det. ''Dude, gå ut. Meg og Justin må ha en alvorsprat'' sa Twist rolig denne gangen. Jeg ble nesten sjokkert over hvordan han kunne oppføre seg til tider. Alle guttene gikk ut av rommet mens Twist gikk etter dem for og låse døren. ''Slutt og bland deg opp i privatlivet mitt'' sa jeg irritert og merket jeg hadde lyst til å slå til han hardt. ''Nei, er du medlem av The Wild Kidz så må du tåle at jeg går inn i privatlivet ditt. Og hvis du ikke er med i The Wild Kidz lenger, vel.. Da er det ikke vår feil hvis du får noen haters som vil banke deg opp av og til. For vi backer deg ikke opp ihvertfall'' smilte Twist. ''Seriøst Twist, la meg være. Hvis jeg har lyst til å ha en jente i livet mitt for første gang etter en jævla god stund, så er det opp til meg og ikke dere. Trodde dere var brødrene mine jeg. Som skulle støtte meg hver gang, ikke banke meg hver gang'' sa jeg irritert.

 

''Og vi er dine brødre også, derfor vi sier til deg at det ikke er bra og få inn noen nye jenter i livet ditt. Dessuten, hva er så spesielt med henne? Du har sett henne noen få ganger på skolen, og plutselig er du helt forelsket'' sa Twist. ''Jeg er ikke forelsket, men du skulle bare visst du Twist, du skulle bare visst. '' sa jeg og ristet på hodet. ''Så fortell meg for faen, vi er jo brødre. Kanskje jeg skal vurdere om du får lov å henge med henne av og til, men da skal gjengen her møte henne. Og du vet konsekvensene'' sa Twist, men virket ikke særlig fornøyd. Wow.. Hvis Twist skulle møte *dittnavn*.... Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken. ''Fortelle deg om *dittnavn*? Ja hvor faen skal jeg begynne da.. Det begynte faktisk for over 18 år siden, da vi begge ble født. Og ja Twist, hun har vært bestevennen min siden vi begge ble født i Canada for evig lenge siden. Hvorfor tror du ellers jeg er så glad i den jenta?'' mumlet jeg irritert.

 

''Har dere? Det visste jeg faktisk ikke.. Men dude greit. Bare henne, og kun henne, ingen andre jenter. Og vi skal godkjenne henne, greit? Vanligvis er jeg ikke så myk og snill, og det vet du. Finner jeg ut at den jenta der har gjort noe dumt, er det henne som får lide. Og du lider med henne. Jenta kommer til å få konsekvenser fra de andre gjengene her i byen, og du vet hva det er snakk om. Risikerer hun det for deg?'' spurte Twist. Jeg så på han og nikket, og håper det faktisk var verdt det. ''Ta henne med etter skolen hit til The Wild Kidz place, så skal vi se om hun virkelig er den rette'' sa Twist og smilte lurt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, eller hvordan *dittnavn* for den saks skyld skulle reagere på dette. Men en ting var sikkert, hvis The Wild Kidz likte henne, kunne vi endelig slutte å leve på en løgn. Dere skjønner jo litt.. I don't want this relationship to be based on a lie.

Tumblr_mbvv7s6qle1rihdxfo1_500_large

 

Hva tror dere skjer? 

 

 

 

-Rano


 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.08.2013 / 18:28 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 45

Det var så godt.. Enda mer trygghetsfølelse. Nå håpet jeg virkelig det skulle gå fint mellom oss. ''La oss lage sjokolademelk og se på frustrerte fruer!'' sa mamma og reiste seg opp. ''Jepp, men nå skal jeg helt ærlig skifte så kommer jeg ned'' smilte jeg. ''Gode greier'' sa mamma og gikk ut av rommet mitt. Jeg visste ikke om jeg skulle være lettet eller ikke. Mer fikk jeg ikke tenkt på det før mobilen min vibrerte, og en melding av Justin dukket opp. ''Nåde deg om du har fortalt noe om oss videre.''

_______________________

Hadde jeg noen gang nevnt hvor tragisk livet mitt var akkurat nå? Hvor mye jeg hadde lyst til å bare forsvinne vekk fra alt som het Denver, Justin, paparazzier, foreldrene mine.. Til et veldig langt sted i kanskje Europa? Som Norge, hovedstaten i Sverige! Eller nei vent, læreren min sa det var et eget land. Land eller ikke, der virket det så alt for rolig og stille. ''Helvete'' svarte jeg da jeg så meldingen til Justin. Men måtte jeg lyge, så måtte jeg nesten det. ''Slapp av.. Har ikke fortalt noe, og ro deg ned.'' svarte jeg. Selv om Justin kunne være veldig glad i meg, var han fortsatt Justin Bieber, kjent som the Wild Kidz medlem. Og som mamma sa, jeg måtte være forsiktig, og det var helt sant. ''Det er bare til ditt eget beste.'' skrev Justin. ''Jeg vet.'' svarte jeg. Mer tenkte jeg ikke på, før jeg gikk ned og så frustrerte fruer med mamma.

 

Justin sitt synspunkt:
''Jeg vet.'' skrev hun mens jeg bare sto der utenfor huset til The Wild Kidz. Jeg ble nesten rar inni meg av den samtalen. Hvordan klarte hun å gjøre dette mot meg? En enkel liten jente fra Denver, retteresagt egentlig fra Canada men som nå bodde i Denver, kunne påvirke mine følelser på den måten. ''Drep meg'a'' mumlet jeg og la telefonen i lommen. ''Yo Justin!'' ropte Twist og ga meg en klem, men sannheten var at jeg bare hadde lyst til å drepe han for øyeblikket. Så mye drama mellom meg og *dittnavn*, og alt var den jævelen sin feil. ''Hey Twist'' sa jeg uinteressert og gikk rett inn i gangen. ''Dude, du ser helt jævlig ut'' sa Twist bak ryggen min. ''Har gode grunner til det'' mumlet jeg. ''Justin, den dama der er ikke bra for deg, okei?'' sa Twist og ga meg en klapp på skulderen. ''Jeg gir no egentlig blanke faen i hva du sier Twist. Jeg kan da like noe jeg, og ikke minst henge med folk uten at du og resten av gutta skal ødelegge for meg'' sa jeg irritert og gikk inn i hovedstuen.

 

I stuen ble jeg møtt av resten av gutta. ''Hey'' sa jeg og slengte meg ned i sofaen foran tven. ''Hvor har du vært da?'' hørte jeg en stemme bak meg. ''Ute selvfølgelig, sitter jo ikke hjemme og kjeder meg hele dagen heller'' mumlet jeg og tok på MTV, men med engang jeg hørte en sang komme på, skiftet jeg kanal. ''Åh'' fikk jeg som svar. ''Dude, vil ha noen å banke opp idag! Er det noen på lista eller?'' spurte Twist med en liten latter til. ''Vi har jo Scott på andre siden av nabolaget da. Er du med Justin?'' spurte Za. ''Nei jeg gidder ikke'' mumlet jeg med øynene mine klistret mot skjermen. ''Okei Justin, nå gir du faen her'' sa plutselig Twist lavt så kun meg og han hørte hva han hadde å si. ''Hva feiler det deg'a?'' spurte jeg irritert. ''Den jenta der ødelegger livet ditt. Get over it! Skjønner du ikke det?'' sa Twizt irritert. Men jeg merket jeg ble mer irritert nå.

Normal_00061_0_large

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.08.2013 / 17:01 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 44

Skal sette meg ned med bloggjobb i hele dag for å skrive litt deler og slikt til uken som kommer. Er også en sladderblogg som har skrevet innlegg om at jeg ikke er belieber lenger, blablabla. Men alt er tull :-) Jeg driver jo fortsatt med bloggen, og er fortsatt med i norske beliebers. Støtter fortsatt Justin 100% og ja, jeg er som før. Ikke tro på alt dere leser:)


 

 

 ''Hvilke ting er det han har fortalt deg da? Som han ikke ville fortalt gjengen sin?'' spurte mamma nysgjerrig. Men dumme meg hadde faktisk ikke tenkt over, at jeg var datter av en paparazzi. Og at mamma faktisk kunne sladre til pappa videre om ting.. Jeg kunne ikke annet enn å slå meg selv akkurat nå.

________________

''Jeg kan ikke.. Mamma'' sa jeg kjapt. ''Hva er det vennen min? Jeg vil gjerne høre'' sa hun. ''Mamma dette jeg har fortalt deg nå, skal du ikke fortelle til en eneste levende sjel! Og det gjelder spesielt pappa'' sa jeg kjapt. Mamma så nesten litt skuffet ut i ansiktsuttrykket, og jeg måtte nesten skremme henne litt også. ''Hva mener du? At jeg ikke kan fortelle videre om Justin til faren din?'' spurte hun kjapt. ''Selvfølgelig skal du ikke fortelle han videre om Justin! Aner du hvor farlig det kan være for oss alle? Hvor farlig det kan være for spesielt en person som meg? De kan skade meg mamma, og det vet du at de kan! Ingenting hjelper'' sa jeg kjapt, og for å virke enda mer ekte.. Så prøvde jeg å presse frem tårer. Mamma så fortsatt ikke helt fornøyd ut.

 

''-Og hvis det at en kjendishistorie betyr mer enn din egen datter, så.. så.. så vet jeg ikke hva jeg skal si!'' ropte jeg ut, og nå rant tårene også nedover. Mest med tanken på at pappa var mer desperat etter historie, enn sin egen datters lykke. Mamma gikk rett på det, heldigvis. ''Greit *dittnavn*, jeg forteller ingenting til faren din, og du har heller ikke husarrest nå siden du faktisk var så pass snill og fortalte meg den historien om deg og Justin. Ikke alle døtre ville gjort det skal jeg love deg. Men du må love meg å ikke blande deg inn så mye med Justin, og hvis jeg merker selv at det er noe misstenksomt og farlig som skjer, da forteller jeg videre til pappaen din. Og da bryr jeg meg faktisk ikke om det kommer ut videre til resten av verden, bryr meg mer om at du skal være trygg. Og da involverer vi politiet'' sa mamma med et lite skjevt smil.

 

Jeg visste ikke helt om jeg skulle stole på mamma, eller ikke. Men jeg valgte å gjøre det. ''Skal vi bare legge dette bak oss?'' spurte mamma kjapt. ''Ja, det håper jeg virkelig vi kan gjøre'' sa jeg med et smil. ''Kom her og gi meg en klem'' sa mamma. Jeg lente meg nedover mot henne for å gi henne en god bjørneklem. Det var så godt.. Enda mer trygghetsfølelse. Nå håpet jeg virkelig det skulle gå fint mellom oss. ''La oss lage sjokolademelk og se på frustrerte fruer!'' sa mamma og reiste seg opp. ''Jepp, men nå skal jeg helt ærlig skifte så kommer jeg ned'' smilte jeg. ''Gode greier'' sa mamma og gikk ut av rommet mitt. Jeg visste ikke om jeg skulle være lettet eller ikke. Mer fikk jeg ikke tenkt på det før mobilen min vibrerte, og en melding av Justin dukket opp. ''Nåde deg om du har fortalt noe om oss videre.''

577049_446499352062620_1595640589_n_large

 

ooo, hva tror du skjer videre?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.08.2013 / 14:44 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 43

Hva sa hun? Jeg trodde pappa selv ville at jeg skulle bli ''kjent'' med Justin. Jeg bare sto der helt stiv, fortsatt i ekstrem sjokk over at mamma hadde funnet ut at Justin var på rommet mitt. ''Mamma stopp er du snill!'' ropte jeg etter henne, og det gjorde hun også. ''Hva?'' spurte mamma utålmodig og pustet litt tungt. ''Jeg har noe jeg må fortelle deg..'' sa jeg lavt, men høyt nok til at mamma kunne høre hvert eneste ord. Mamma virket plutselig interessert i hva jeg hadde å si. 

________________

''Ja det håper jeg virkelig du gjør nå'' sa mamma og kom inn. Hun satte seg kjapt ned ved sengekanten min mens jeg gjorde det samme. ''Okei mamma.. Det er egentlig en veldig lang historie, så jeg skal gjøre den litt kort og ikke så forbanna detaljert heller. Det begynte med festen som meg og Jennifer var invitert på! Etter festen altså.. Alle var så pass drita at jeg ikke orket å være der mer, hadde så mye å tenke på og sånt. Så jeg gikk bortover mot bilen min for å kjøre hjem igjen siden pappa hadde lagt den der. Også merket jeg at det var en gjeng bak meg, altså Justin sin gjeng.. Og de prøvde å banke meg og voldta meg eller noe sånt, jeg husker ikke helt.. Alt skjedde så fort! Men de klarte det ikke da, for Justin kom faktisk og reddet meg ut fra det og gikk helt imot sin egen gjeng. Han ble faktisk banket opp selv'' sa jeg, og merket jeg ble nervøs av meg selv. Men enkelt og greit, en kort og oppsumert historie.

 

''Fortsett'' sa mamma rolig, som hadde fulgt med på alt jeg sa. ''Greit.. Så da tenkte vi ikke mer på det og vi gikk hver vår vei senere den kvelden. Justin begynte ofte å klatre oppover veggen her for å komme til meg, og litt etter det fant jeg ut at han hadde blitt hardt banket av The Wild Kidz som er gjengen hans da, og da trengte han hjelp.. Så han kom bort til meg og jeg renset litt av sårene hans, for det måtte jo til. Det var jo på grunn av meg alt hadde skjedd ikke sant? Så etterhvert som jeg hadde vært med han og sånn, følte jeg meg ikke stort redd for Justin mer. Det var som om jeg var tryggere hos han. For tidligere hadde jeg jo vært livredd fordi han banket alle slags mulige folk og var kriminell, enkelt og greit. Men med meg var han så rolig og åpen, og han fortalte meg til og med at han aldri ville gjort noe mot meg siden vi kjente hverandre før, og han har vært tidligere min bestevenn også'' sa jeg lavt.

 

''-Og.. jeg stoler på han mamma. Det gjør jeg virkelig. Han reddet meg utifra ting som ikke hvem som helst ville gjort, og jeg er kjempe glad i han fortsatt. Vi har begge savnet hverandre, og jeg vet Justin har det vanskelig. Jeg er den eneste bestevennen han faktisk har som han kan stole på.. Eller han sier gjengen er som brødre for han, men jeg tror ikke på det. Tviler på at ting som han har fortalt meg er ting han ville fortalt gjengen sin heller'' sa jeg rolig. Mamma bare nikket og så på meg. ''Hvilke ting er det han har fortalt deg da? Som han ikke ville fortalt gjengen sin?'' spurte mamma nysgjerrig. Men dumme meg hadde faktisk ikke tenkt over, at jeg var datter av en paparazzi. Og at mamma faktisk kunne sladre til pappa videre om ting.. Jeg kunne ikke annet enn å slå meg selv akkurat nå.

 319072_426779357381583_1823878278_n_large

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.08.2013 / 20:15 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 42

''Ja, og det var det for meg også. Og jeg vet hvor du vil med dette Justin.. Men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si eller gjøre nå. Du skal vite at jeg liker deg veldig også.. Og jeg savner deg, jeg savner hvordan vi hadde det før med Chaz og Ryan i Canada'' sa jeg trist. Justin så ut til å tenke på noe spesielt, men ristet av tanken fra hodet. ''Hva skal jeg gjøre da..?'' spurte Justin. Mer eller mindre fikk ingen av oss sagt, før vi hørte dameskrik ved døren min. Faen mamma jo..
________________

''Oj'' hørte jeg Justin si lavt, og det samme gjorde jeg og tenkte for den saks skyld. ''Mamma..'' sa jeg lavt og håpet hun ikke ville bli sint eller noe, bare ekstremt sjokkert over at jeg hadde en gutt inne på rommet. Men ikke hvilke som helst gutt heller, problemet var at det var selveste Justin Bieber. Inne på mitt rom. Justin.. Bieber.. Åh, det hørtes ikke helt bra ut i mitt hode det heller, så hva ville det da gjort i mamma sitt? ''Hva søren gjør han her?'' spurte mamma sjokkert. Hun sto ved dørkarmen og hadde et godt grep om døren. I sidesynet mitt så jeg at Justin bare så ned og så helt uskyldig ut. ''Øhm...'' svarte jeg, og hadde ikke noe som helst svar. Jeg så ned jeg også, på det gråe gulvteppet mitt og visste ikke hva jeg skulle si. Pinlig? Å jadda.

 

''Jeg forventer svar fra deg med en eneste gang, *dittnavn*, og du Mr.Bieber kan bare vennligst forlate dette huset er du snill så vi ikke skaper noe problemer. Hun der ved siden av deg har nemlig husarrest for en god stund skal jeg love deg'' sa mamma uten å se på meg engang. Aldri hadde jeg trodd mamma skulle reagere slik over en liten sak. Eller liten og liten, i mine øyne var det liten. Men i hennes... ''Selvfølgelig, det er full forståelig'' mumletJustin høflig før han forsiktig la en arm rundt meg og hvisket i øret på meg ''Everything's gonna be alright sweetheart'' Jeg kunne love deg at de ordene der gikk rett inn i hodet på meg, men før det måtte jeg nok lide. Justin slapp kjapt, og alt jeg så fra han var et glimt fra ryggen hans mens han gikk ut døren. Mamma sto fortsatt i samme posisjon hvor hun hadde fersket oss. Vi sa ikke noe de første sekundene, og ventet helt til vi hørte hoveddøren bli slengt igjen. 

 

''Unge dame, aner du hvor skuffet jeg er over deg? Aner du hva du har innbladet deg inn i? Jeg aner ikke hva det er du har gjort, men du har gått bak ryggen på både meg og faren din. Spesielt nå som faren din trenger deg veldig, så driver du og gjør sånt. Jeg vet faktisk ikke om jeg skal være skuffet eller sint, så jeg er begge deler! Husarrest for to uker inntil du har fortalt meg alt'' sa mamma bestemt, og skulle akkurat til å forlate rommet. Hva sa hun? Jeg trodde pappa selv ville at jeg skulle bli ''kjent'' med Justin. Jeg bare sto der helt stiv, fortsatt i ekstrem sjokk over at mamma hadde funnet ut at Justin var på rommet mitt. ''Mamma stopp er du snill!'' ropte jeg etter henne, og det gjorde hun også. ''Hva?'' spurte mamma utålmodig og pustet litt tungt. ''Jeg har noe jeg må fortelle deg..'' sa jeg lavt, men høyt nok til at mamma kunne høre hvert eneste ord. Mamma virket plutselig interessert i hva jeg hadde å si. 

 

 

Hva tror dere skjer videre? :-D

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.08.2013 / 19:12 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 41

 ''Hva faen feiler meg, *dittnavn*?'' spurte Justin meg plutselig. ''Justin, det går bra-'' men mer fikk jeg ikke sagt før han avbrøt meg. ''Jeg oppfører meg som en tåpelig dust. En sjalu drittunge. Jeg lar deg ikke leve livet ditt, og bare tanken ved at du går ut med Richard gjør vondt inni meg. Jeg lar ingen erstatte plassen jeg engang hadde da jeg var bestevennen din'' sa Justin plutselig, og det var da jeg skjønte hva han mente. Han trodde jeg hadde takket ja til daten, og ikke minst at forholdet til meg og Richard var bedre enn det vår engang hadde vært. For å være helt ærlig tror jeg ikke helt Justin var frisk psykisk, noe som gjorde at jeg måtte være forsiktig. ''Justin.. Jeg takket aldri ja til å gå på date med Richard!'' sa jeg kjapt.

___________

Justin så opp på meg med dådyr øyne. ''Hva? Men Twist-'' ''-Twist kan dra til helvete'' avbrøt jeg han. Justin pustet tungt, men samtidig så jeg på ansiktsuttrykket hans at han var veldig lettet, noe som på en måte gjorde meg glad. Men han var veldig av og på, og spesielt nå med alkohol i blodet. Jeg likte ikke å se Justin sjalu, men på en annen måte gjorde jeg også det, for det viste seg at han brydde seg om meg. Kanskje ikke helt på den måten jeg ønsket, men han brydde seg. ''Så.. Du vil ikke på date med Richard altså?'' spurte Justin kjapt. Jeg ristet på hodet, som et tydelig svar på nei. Justin snudde seg mot meg og så på meg. Han gikk framover mot meg og åpnet armene sine. Til tross for at han stinket alkohol gikk jeg i armene hans, for visst ikke.. Tenk hva som ville skjedd. Men samtidig var det godt å føle armene hans, det var virkelig godt. Jeg følte meg trygg. ''Så jeg blir ikke erstattet?'' spurte Justin. Jeg tenkte meg om kjapt. ''Ingen kan erstatte en annens plass hos meg. Alle har en spesiell plass hos meg, Justin'' svarte jeg rolig. 

 

''Sorry for alt. Jeg ble så irritert på skolen i dag, og jeg hadde sprit i skapet'' sa Justin, med et søtt og begynte å le litt, og det var litt skummelt også. ''Lov meg å ikke gjøre det igjen.'' sa jeg fort. ''Joda.. Men.. Ja'' sa Justin, og hadde ett alvorlig ansiktsuttrykk. ''Hva nå da?'' spurte jeg oppgitt og gikk bort til sengen min. Jeg satt meg forsiktig ned mens øynene mine var klistret på Justin. ''Jeg kan bare ikke.. Jeg kan ikke risikere dette likevel'' sa Justin plutselig. Jeg merket den ekle kvalmende følelsen i kroppen min igjen. ''Men hvorfor? Først så sier du at du vil få opp kontakten med meg igjen.. Og i det ene øyeblikket kan du ikke gjøre noe med det, også når en annen fyr spørr meg ut, så blir du sint. Også løper du etter meg hjem for å nesten skade meg, så tilgir du meg og jeg tilgir deg, men likevel sier vi ikke kan ha kontakt? Justin du forvirrer meg så utrolig mye. Kan du ikke heller velge én ting så jeg slipper å bli såret hver eneste dag?'' sa jeg oppgitt og bare ville legge meg ned for å sove. Det var da jeg kom på at mamma fortsatt var nede og ventet på meg.

 

''Jeg.. Jeg gjør det for din egen sikkerhet. Hadde The Wild Kidz visst at jeg er her nå.. Gud. Det er ikke bare det, jeg er så redd for å tilknytte meg til en jente enda engang. Aner du hvor jævlig det var for meg sist gang jeg tilknyttet meg til en jente? Også er det ikke bare The Wild Kidz gjengen som er problemet mitt'' sa Justin mens han så ned i gulvet, og jeg visste han hintet til da jeg ignorerte han fordi han ikke hadde tatt kontakt, men jeg ble forvirret av resten. Ikke bare The Wild Kidz? ''Ja, og det var det for meg også. Og jeg vet hvor du vil med dette Justin.. Men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si eller gjøre nå. Du skal vite at jeg bryr meg om deg. Og jeg savner deg, jeg savner hvordan vi hadde det før med Chaz og Ryan i Canada. Men hvis du skal være så av og på, foretrekker jeg at vi går hver for oss'' sa jeg trist. Justin så ut til å tenke på noe spesielt, men ristet av tanken fra hodet. ''Hva skal jeg gjøre da?'' spurte Justin og var helt vekke. Mer eller mindre fikk ingen av oss sagt, før vi hørte dameskrik ved døren min. Mamma!

580164_365279406894326_1676471780_n_large

 

Hva tror du skjer?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.08.2013 / 16:58 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 40

Beklager litt dårlig historie oppdatering fra min side. Men dere får noen deler i dag! :-)


 

 ''Kom, vi lager oss litt sjokomelk og ser frustrerte fruer, okei? Beste behandlingen. Men du får ikke lov til å skulke videre framover, greit?'' smilte mamma, og det hadde hun helt rett i også. Jeg nikket og gikk inn i huset. ''Jeg skal bare legge fra meg sekken og ta på meg en litt kose genser'' mumlet jeg og løp opp trappen. I det jeg åpnet døren, kunne jeg se en skikkelse på rommet mitt. Det kom heller ikke som noe sjokk at det var Justin nei. ''Du lar meg aldri være du'' sa jeg kaldt. Hadde han løpt hele veien eller? Svaret fikk jeg vel i det at han var så andpusten. 

______

''Hvorfor skulle jeg det?'' spurte Justin skummelt og kom mot meg. Han så ikke direkte glad ut, tvert imot. Han så sint ut. Jeg hadde heldigvis lukket døren bak meg så mamma ikke skulle høre noe, men Justin presset meg mot døren hardt så jeg nesten mistet pusten. ''Justin'' stønnet jeg lavt. Jeg fikk nesten ikke puste siden han presset meg så hardt. ''-Jeg får nesten ikke puste'' hvisket jeg nærmest. Ikke kunne jeg snakke høyt på grunn av mamma, men jeg vurderte nesten det i noen sekunder. Justin slapp litt løs på meg sånn at jeg kunne få puste litt igjen, men han hadde fortsatt grepet rundt meg veldig hardt. ''Hva faen gjorde du med Richard?'' spurte han meg sint. Han skalv mer enn det jeg gjorde til og med. Ikke hadde jeg sett Justin direkte sint på meg før nå, og det gjorde vondt inni meg. ''Jeg har ikke gjort en dritt'' svarte jeg. ''Du lyger'' sa Justin og presset meg enda hardere så det gjorde vondt. ''Vær forsiktig, vær så snill. Mamma er nede i stuen!'' sa jeg kjapt, men det var for sent. ''*dittnavn*, går det bra med deg der oppe!?'' hørte jeg mamma rope.

 

''Svar henne'' sa Justin kaldt. ''Jada mamma, var bare den ene stolen som jeg klarte å snuble på!'' svarte jeg høyt nok så hun hørte det. Mamma svarte ikke, så jeg regnet med at hun hørte meg og bare glemte saken, Justin derimot.. ''Jeg lover, jeg gjorde ingenting med Richard! Hvor har du disse tingene fra?'' spurte jeg forvirret. Jeg hadde ikke engang takket ja eller nei til daten som Richard hadde spurt meg med på. Justin svarte ikke, men stirret meg rett inn i øynene. Øynene hans var helt rød, og han så så sint ut. Jeg pustet så høyt at jeg veddet på at Justin kunne høre jeg var redd. ''Du ser så redd ut, *dittnavn*'' sa Justin med et litt skummelt smil, som om han hadde lest tankene mine. Jeg likte ikke hvor dette kunne føre til.. Justin virket så utrolig skummel, og det var først nå jeg angret på at jeg hadde tatt opp igjen kontakten med han. ''Jeg.. Jeg er ikke.. redd. Justin la meg være'' svarte jeg nesten på gråten. ''Ikke gråt *dittnavn*, du vet jeg aldri i mitt liv vil skade deg. Eller røre deg. Eller gjøre deg på noe som helst mulige måter vondt. Med mindre du har gjort noe'' hvisket Justin i øret mitt så jeg nesten stoppet opp med å puste.

 

''Plis'' svarte jeg livredd og ba til Gud inni meg. Hjertet banket til tusen, og jeg bare visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Se for dere en person du er dødsglad i gjøre sånn mot deg. ''Beklager'' sa plutselig Justin og slapp meg. I det han slapp meg, falt jeg om rett på gulvet. Det var ikke før han slapp meg jeg kunne lukte alkohol. Var Justin full? Selv da jeg forlot han på skolen? Jeg fikk vondt inni meg, så mye som jeg likte Justin.. Men var det verdt risikoen? Var det verdt tårer hver eneste dag? Jeg reiste meg fort opp igjen, fortsatt like klistret mot veggen. Jeg våget ikke å si noe, for jeg kjente ikke Justin lengre, og spesielt ikke med promille. Justin sto med ryggen til meg, og jeg kunne høre han gråt. ''Justin..'' sa jeg lavt. ''Hva faen feiler meg, *dittnavn*?'' spurte Justin meg plutselig. ''Justin, det går bra-'' men mer fikk jeg ikke sagt før han avbrøt meg. ''Jeg oppfører meg som en tåpelig dust. En sjalu drittunge. Jeg lar deg ikke leve livet ditt, og bare tanken ved at du går ut med Richard gjør vondt inni meg. Jeg lar ingen erstatte plassen jeg engang hadde da jeg var bestevennen din'' sa Justin plutselig, og det var da jeg skjønte hva han mente. Han trodde jeg hadde takket ja til daten, og ikke minst at forholdet til meg og Richard var bedre enn det vår engang hadde vært. For å være helt ærlig tror jeg ikke helt Justin var frisk psykisk, noe som gjorde at jeg måtte være forsiktig. ''Justin.. Jeg takket aldri ja til å gå på date med Richard!'' sa jeg kjapt.

Img_3794_large

 

Blandet stemning nå :-)

 

 

Hva tror dere skjer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.08.2013 / 17:57 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 39

''Hva faen feiler deg!?'' spurte jeg kjempe irritert, egentlig over at han hadde spurt meg ut på skolen. Nei.. Sannheten var at jeg var sint fordi Twist hadde fått høre det, og bare ville ødelegge livet mitt. ''Hva som feiler meg? Jeg har ikke gjort en dritt annet enn å spørre deg vennlig ut på en date fordi jeg faktisk liker deg veldig godt. Men så dukker fyren opp og bare irriterer ræven av meg. Må jo nesten få lov til å forsvare meg, unnskyld hvis dette går utover deg!'' sa Richard og bare gikk. Han bare forsvant rett bak meg. Jeg sto igjen alene midt i gangen, og ettersom timen allerede hadde begynt.. Orket jeg ingenting for øyeblikket. ''Fuck alt'' mumlet jeg og sparket hardt i skapet, så ekkoet kunne høres lang vei. Jeg løp ut av skolebygningen mot bilen min, men jeg var tydeligvis ikke den eneste som var lei av skolen allerede. For rett ved siden av bilen min, sto Justin fint plassert.

___________________

Jeg gikk rett mot bilen min, mens Justin sakte men sikkert tok vekk solbrillene fra fjeset sitt hvor han sto og lekte tøff. Selvfølgelig, ingen var tøffere enn Justin på skolen. Jeg derimot nærmest løp mot bilen min fordi jeg ikke orket mer av verken skole eller drama. ''*dittnavn*!'' ropte plutselig Justin og løp etter meg. Jeg åpnet bildøren og satt meg ned på setet mitt uten å svare Justin. Bilsetet festet jeg kjapt på, og skulle til å starte i gang motoren, men Justin var for rask til å banke på vindusruten min. Jeg åpnet vinduet med en automatisk knapp. ''Hva faen vil du meg Justin? Jeg vil faktisk verken snakke med deg, høre på deg, eller se på deg. Så la meg være nå'' sa jeg, og skulle akkurat til å ta opp igjen ruten før Justin lå armen inn, fordi han visste jeg ikke direkte kunne kverke armen hans heller. ''Faen du er irriterende'' mumlet jeg sint. Justin sa ingenting med engang. ''-Hallo? Du går meg helt sinnsykt på nervene her jeg sitter!'' sa jeg irritert.

 

''Greit, hvis du ikke skal si noe, så stikker jeg'' sa jeg, og dro armen hans ut av vindusruten. Justin forsvarte seg ikke på noe som helst mulige måter, og gjorde ikke noe bevegelser heller. Jeg startet igang bilen uten å tenke mer på at Justin sto igjen, for jeg ville faktisk ikke snakke med han. Da jeg kjørte kunne jeg se han stå helt alene igjen og sparke i en stein. Ikke hadde jeg klart å ødelegge kjærlighetslivet mitt på den måten, men jeg hadde også klart å ødelegge forholdet med Richard også. Jeg fikk også litt dårlig samvittighet over å skulke den første skoledagen med fag. ''As long as you love me'' sang jeg lavt for meg selv. Den gang da Justin pleide å synge, hørte jeg alltid på han. Til tross for at jeg hatet han. Men sangene hans var virkelig fengende, og ga mening i livet mitt hele tiden. Men av og til lurte jeg på om han opptråde som en falsk person, siden han ikke var litt sånn i virkeligheten heller. ''We could be starving, we could be homeless, we could be broke'' Tårene presset seg på i det jeg parkerte utenfor huset mitt. Hvis du virkelig elsker en person så mye som du forteller i sangtekstene dine Justin, hvorfor kan ikke du elske bestevennen din sånn også? ''Hvorfor skal livet mitt være så hardt da?'' sa jeg irritert og trampet hardt.

 

''*dittnavn*, er du hjemme allerede?'' spurte mamma som sto ved døren. ''Hvorfor er du hjemme da? Du skulle jo være på jobb!'' svarte jeg. ''Mye som skjedde.. Taklet ikke mer av jobben'' sa mamma og så litt trist på meg. ''Ja, her og.. Bare på skolen da. Og folkene'' mumlet jeg. ''Vil du snakke om det?'' spurte mamma rolig. ''Ikke egentlig'' svarte jeg, og kom på at mamma kunne fortelle dette videre til pappa, som kunne føre til en bra historie på nettet. Jeg var egentlig utslitt av å ikke gjøre noe, og det gjorde meg litt redd. ''Kom, vi lager oss litt sjokomelk og ser frustrerte fruer, okei? Beste behandlingen. Men du får ikke lov til å skulke videre framover, greit?'' smilte mamma, og det hadde hun helt rett i også. Jeg nikket og gikk inn i huset. ''Jeg skal bare legge fra meg sekken og ta på meg en litt kose genser'' mumlet jeg og løp opp trappen. I det jeg åpnet døren, kunne jeg se en skikkelse på rommet mitt. Det kom heller ikke som noe sjokk at det var Justin nei. ''Du lar meg aldri være du'' sa jeg kaldt. Hadde han løpt hele veien eller? Svaret fikk jeg vel i det at han var så andpusten. 

 Tumblr_mbo6cmd8jm1rs39w6o2_250_large

 

Hva tror du Justin kommer til å gjøre?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.08.2013 / 20:03 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 38

Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er søt, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, så er best at jeg går inn i timen nå'' fortsatte jeg og skulle til å snu meg for og gå mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller før du går..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg øye på Twist som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et søtt smil, og Twist fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut på date, hohoho'' ropte Twist høyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare ville forsvinne.
______________ 

''Forsvinn Twist!'' sa plutselig Richard og skulle til å gå imot Twist, men jeg reagerte så pass fort på det at jeg holdt han igjen. Twist begynte å le en ekkel latter som bare skjærte seg inn i ørene mine. Han sto der med sin svarte og hvite stripete genser, og en blå lue som matchet til. ''Uffa, måtte kjæresten din holde igjen eller? yo, JUSTIN!'' ropte plutselig Twist mens jeg fortsatt sto der og holdt igjen genseren til Richard. Før jeg visste ordet av det sto Justin rett foran meg og Richard, og ved siden av Twist. Han orket ikke se på meg engang. ''Jeg tror pappagutten spurte ut kjæresten din på date jeg'' lo Twist så mye, at det så ut som han hadde svært vondt. Kanskje fordi jeg visste at han hatet Richard, men likevel snakket med han. Men det var han som hadde såret meg igår kveld, og fornærmet meg på grunn av familien. Richard snudde hodet sitt mot meg og så på meg med et forvirrende blikk. Men jeg orket det ikke. ''Hun er ikke kjæresten min'' sa Justin lavt, uten å se på meg. ''-Er vi ferdig nå?'' spurte Justin utålmodig, for akkurat som meg virket det som han ikke ville være her i det hele tatt.

 

''Du kan gå, jeg derimot skal ta meg av pappagutten som ikke klarer å holde kjeften sin igjen. Er du med Justin? Vi fortsetter der vi ga glipp på festen'' sa Twist som hadde roet seg litt mer ned nå. Alt dette oppstyret vakte visst stor oppsikt i gangen igjen, for plutselig sto flere medelever rundt oss, like spent som en kinofilm. ''Bare gi faen, Twist. Lek tøff et annet sted'' sa jeg og dro med meg Richard vekk så kjapt som jeg kunne. ''Den jenta der har baller'' hørte jeg Tom si bak meg, og en liten latterbølge som kom. Jeg merket irritasjonen min over Justin bare steg og steg. På skolen var han en drittsekk som resten av The Wild Kidz gjengen, og utenfor skolen hadde Justin invitert meg med på date hjemme hos han og drukket champagne. Ikke minst vært helt ærlig med meg, og ender opp med å fornærme meg. Var det mulig? For en drittsekk. Jeg gikk nedover gangen mens jeg fortsatt hadde et godt grep om Richard som fulgte stille etter.

 

''Hva faen feiler deg!?'' spurte jeg kjempe irritert, egentlig over at han hadde spurt meg ut på skolen. Nei.. Sannheten var at jeg var sint fordi Twist hadde fått høre det, og bare ville ødelegge livet mitt. ''Hva som feiler meg? Jeg har ikke gjort en dritt annet enn å spørre deg vennlig ut på en date fordi jeg faktisk liker deg veldig godt. Men så dukker fyren opp og bare irriterer ræven av meg. Må jo nesten få lov til å forsvare meg, unnskyld hvis dette går utover deg!'' sa Richard og bare gikk. Han bare forsvant rett bak meg. Jeg sto igjen alene midt i gangen, og ettersom timen allerede hadde begynt.. Orket jeg ingenting for øyeblikket. ''Fuck alt'' mumlet jeg og sparket hardt i skapet, så ekkoet kunne høres lang vei. Jeg løp ut av skolebygningen mot bilen min, men jeg var tydeligvis ikke den eneste som var lei av skolen allerede. For rett ved siden av bilen min, sto Justin fint plassert.

Tumblr_mbo1totmbt1rauibko1_500_large

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.08.2013 / 16:35 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 37

Håper alle har fått en fin dag på skolen - og til dere som ikke har begynt enda, så masse lykke til!

 

Det er han som liker deg og likevel ikke kan bli sammen med deg fordi han er usikker. Dessuten så kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var på min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og åpnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, så fikk jeg øye på en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt. ''Hey søta. Kunne jeg fått et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin gå forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.
____________________

Jeg så bort på Justin og merket et sug i hele kroppen min, som et sinne. ''Øhm. ja'' mumlet jeg litt uinteressert. ''Går det bra eller? Ikke se på han Justin'' sa plutselig Richard. Jeg så på Richard med et rart blikk, men roet meg fort ned igjen. Jeg visste at verken Richard eller Justin hadde særlig stor interesse for hverandre, og kunne gjerne ha slått ned hverandre til en hver anledning. ''Sorry'' svarte jeg kjapt. ''-Hva var det for noe?'' spurte jeg og så bort igjen på Richard. De vakre øynene hans var bare til å dø for. Richard var en virkelig kjekkas, og de fleste jentene hadde en slags forelskelse på han. Han var så smart, kjekk, og ikke minst snill. Fantes ikke noe vondt med han egentlig, bortsett fra at han kunne være veldig irriterende til tider. ''Går det bra med deg eller?'' spurte han kjapt. ''Ja sorry, jeg er bare veldig trøtt idag'' mumlet jeg. ''Ja du ser ikke helt frisk ut'' sa han lavt.

 

''Jeg er frisk jeg! Men hva skjer?'' spurte jeg rolig. ''Jo, jeg lurte på om det gikk fint med deg etter festen? Ville også beklage for oppførselen min også, jeg hadde fått i meg litt for mye alkohol'' sa Richard rolig. ''Richard, jeg vil ikke tenke på det. Vær glad verken du eller Justin fikk noe kraftig slag på dere'' sa jeg og kjente jeg ble litt irritert nå. ''Hæ? mener du at du tok Justin sitt parti i dette her?'' spurte Richard. Okei, ingen på skolen måtte få vite om meg og Justin annet enn Jennifer, og det gjaldt også Richard. ''Nei, nei så klart ikke! Men jeg tenker du må være litt rolig med han. Du vet han ikke er så.. Ja'' sa jeg lavt. Richard kom nærmere meg og la håndflaten sin på kinnet mitt, akkurat som Justin hadde gjort tidligere igår. ''Vennen min, jeg klarer meg. Det er deg jeg er bekymret for'' sa Richard hviskende og stirret meg dypt inn i øynene. Hvem som helst som hadde gått forbi måtte trodd vi var sammen, eller på vei til å kysse.

 

''Jeg klarer meg fint du'' sa jeg og smilte, og trakk meg litt unna. Jeg lot som jeg skulle hente noen bøker i skapet, helst for å slippe og se Richard dypt inn i øynene. Tankene mine var liksom hos Justin. ''Vel.. Ja jeg vet det. Du er jo perfekt! Og en veldig selvstendig jente'' sa Richard, og jeg merket jeg ble varm inni meg. Hva var det som skjedde med meg? Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er søt, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, så er best at jeg går inn i timen nå'' fortsatte jeg og skulle til å snu meg for og gå mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller før du går..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg øye på Tom som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et søtt smil, og Twist som akkurat gikk forbi oss fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut på date, hohoho'' ropte Twist høyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare ville forsvinne.

Tumblr_mbiuqyect61r8f63ho1_500_large

 

Hva tror dere skjer? ;O

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.08.2013 / 20:30 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 36

 ''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe nå'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er så teit.. Men jeg er helt seriøst, målløs. Hvem skulle trodd at du var sånn? At du fortalte folk når du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. På en måte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om følelsene som ligger mellom oss nå, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for øyeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt åpnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest på, ødelagte for meg til slutt, føles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt på Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''hvorfor?'' tenkte jeg i hodet mitt.
__________

 ''Fordi.. Du rett og slett.. Er datteren til en paparazzi'' sa Justin lavt. Jeg merket jeg sank ned i sofaen veldig av de ordene, og hvor mye det såret meg faktisk. Det var som om jeg var i mellom to fiender og var nødt til å velge den ene, og ikke begge to uten at det skulle forårsake noe problemer. Det var som om noe bare stakk meg hardt i magen. ''Jeg skjønner'' mumlet jeg lavt. Jeg hadde ikke nevnt noe om følelsene mine tilbake til Justin, men han måtte da skjønne at jeg likte han tilbake og var skuffet over det han sa? Eller kanskje han bare trodde vi var bestevenner, og kom til å forbli det slikt. Jeg taklet ikke å være her mer. Det stakk inni magen min, og kvalmen ble verre og verre. ''Justin jeg føler meg ikke helt bra, jeg tror jeg drar hjem. Dessuten er det skole i morgen'' mumlet jeg og reiste meg opp. ''*dittnavn*, jeg-'' ''-Nei Justin det går helt fint'' svarte jeg og gikk mot gangen. For hvert skritt jeg tok mot den endeløse gangen, jo vanskeligere var det for meg å holde tårene inne. ''Jeg får kjøre deg hjem da'' sa Justin. Jeg svarte ikke, for ikke hadde jeg tatt med meg penger til drosje, og ikke ville jeg at mamma skulle hente meg heller.

 

Jeg satt meg stille ned i setet i bilen mens Justin forsiktig begynte å kjøre meg hjem. Klokken var ikke stort mer enn elleve, men føltes som jeg hadde vært der i evigheter. De siste minuttene hadde føltes ut som evigheter faktisk. Regndråpene dryppet forsiktig nedover mot ruten mens jeg lente hodet mitt mot vindusruten. Jeg fulgte nøye med på alle bilene som kjørte forbi og bare ville stenge alt utenfor. Det å føle seg så avvist kunne være det verste, og vet dere hvorfor? Jo på grunn av familiens jobb. Var det mulig? ''*dittnavn* du er ikke sur på meg er du?'' spurte Justin kjapt. ''Nei'' svarte jeg, og svelgte. Jeg skulle til å åpne døren, i det Justin tok tak i hånden min. ''-Du vet du er den eneste jenta som betyr noe for meg. Hvis du skal være sur på meg da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre'' sa Justin lavt. Det som irriterte meg, og gjorde meg sint på Justin var det faktumet at han ikke stolte på meg til en viss grad der jeg ikke ville fortelle noe om Justin til pappa. ''Er du ferdig nå?'' spurte jeg kaldt. Justin slapp tak i hånden min og bare sleiket seg litt på underlippen uten å si mer.

 

 0a828ef1d46bfe86a60dd5009bce1a61_large

''Til helvete med skolen'' mumlet jeg og slengte igjen bildøren min i det jeg hadde parkert utenfor skolen. Tanken på en hel uke skole drepte meg innvendig allerede, og ting ble ikke bedre da Jennifer fant ut at jeg hadde tilbringet dagen med Justin i går kveld. ''Greit, selv om jeg ikke liker douchebagen skal jeg respektere han og deg'' sa hun i det vi gikk nedover gangen. ''Tror ikke det skjer noe i mellom oss to heller'' svarte jeg lavt, og begynte å forklare om hendelsen. ''Men hør det fra Justin sin synsvinkel og da kjære deg. Det er han som fortsatt vil være bestevenner med deg og likevel ikke kan bli det fordi han er i trøbbel. Dessuten så kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var på min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og åpnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, så fikk jeg øye på en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt og uinteressert. ''Hey søta. Kunne jeg fått et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin gå forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.

 

580813_427470857288320_1215067580_n_large

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.08.2013 / 18:01 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 35

''Jeg ble tvunget til å flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prøvde Scooter å få meg til og skrive flere singler. Men samtidig gå på en skole. Jeg fant ut at jeg gikk på skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, så da jeg prøvde å komme på skolen og få meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbød Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person når meg, Twist og Za fant på mye tull. Jeg ble en dårlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer påvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det nå. Og ikke nok med det.. Mener ikke å beskylde deg for noe. Men jeg så deg med Richard. Jeg så deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den første personen jeg var skikkelig forelsket i.
_______________

''Hva!?'' spurte jeg, og merket at champagnen som jeg hadde drukket nesten kom opp igjen. Ikke av kvalme, tvert imot, men av sjokk. Justin sa ikke noe, bare ga meg et skjevt smil. ''Du har likt meg?'' spurte jeg atter engang, og håpet på å få svar denne gangen. Justin nikket smått på hodet, og så nesten litt sjenert og flau ut. Wow, Justin.. Justin Bieber var flau. ''Vel, ja.. Jeg likte deg veldig godt ja sa Justin. Okei nå skjønte jeg ingenting. ''Hæ? Si det på nytt igjen!'' insisterte jeg. Justin så oppgitt på meg. ''Du er så rar'' lo han. ''Jeg er jo ikke det, det er du som sier ting så lavt og utydelig'' fniste jeg. Kinnet mitt ble varmere og varmere for hvert sekund med Justin, nesten verre enn å ha feber. Hva gjorde kjærligheten med meg? Og likte jeg virkelig Justin eller var det bare veldig varmt i rommet? Sommerfuglene i magen min hadde det fint ihvertfall. Nå måtte jeg slutte å oppføre meg barnslig.

 

''Okei nå skal jeg forklare tydelig til deg. Jeg liker deg veldig godt som en bestevenn*dittnavn*, det er bare deg og alltid har vært deg. Men så var det øyeblikket jeg så deg med Richard. Hvor jævlig jeg hadde det inni meg. Hva tror du er grunnen til at Richard har fått smake på knokene mine litt mer enn de andre rundt om her i byen? Fordi jeg var redd han hadde erstattet min tidligere plass som bestevenn for deg. Og ikke minst det at det kunne føre til noe mer, noe det så litt ut som'' sa Justin og så ned på hendene sine. ''Whaaat.. Okei for det første, ikke vær stolt over å ha banket noen, for det er ikke jeg særlig fornøyd med. Men for det andre så.. Justin, jeg kan ikke tro at du faktisk sier til meg at du liker meg som en bestevenn fortsatt!'' mumlet jeg og så han rett inn i øynene. De brune kastanje øynene som man bare kunne drømme seg inn i... Men hva var det jeg drev med? Justin var badass! Han var ikke den typen som kunne falle for jenter eller være bestevenn med, han var verre. Men samtidig var det Justin.. 

 

''Jo.. Jo jeg gjør det'' sa Justin lavt. ''-Og det går helt fint at du ikke liker meg som personen jeg er nå tilbake.. Men tenkte at du som den eneste jenta i livet mitt fortjente å vite det. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg snakker til deg, at du på en måte har tilgitt meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord, men svarte ikke heller. På en måte var det rart å høre Justin si at han likte meg som bestevenn, men forhåpningene mine hadde vært litt høyere enn som så. Men så lenge kontakten min med Justin var tilbake, var jeg mer enn nok fornøyd. ''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe nå'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er så teit.. Men jeg er helt seriøst, målløs. Hvem skulle trodd at du var sånn? At du fortalte folk når du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. På en måte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om følelsene som ligger mellom oss nå, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for øyeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt åpnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest på, ødelagte for meg til slutt, føles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt på Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''hvorfor?'' tenkte jeg i hodet mitt.

Tumblr_mbc1ocxjj91rvvkm3o1_500_large

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.08.2013 / 00:59 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 34

Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner å grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst å grine. Nettopp fordi at Justin sine tårer presset seg på. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til å grine. Jeg vil faktisk slippe ut følelsene mine på deg, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.
_________________

Jeg merket jeg fikk vondt inni meg av hvordan Justin uttalte seg. ''Kjør på Justin, jeg vil gjerne høre'' sa jeg rolig, men innerst inne holdt jeg på å dø av nysgjerrighet. ''Okei.. Vel.. Da jeg flyttet til Atlanta, var jeg veldig alene, og ikke minst liten. Det var starten på en muligens karriere. Jeg visste at hvis jeg bare trodde på meg selv ville jeg ha en kjempe bra framtid! Og jeg visste at du, Chaz og Ryan hadde god tillit til meg, og visste jeg kom til å klare meg. Men da vi var i Atlanta hadde jeg ikke noe venner, eller noen å forholde meg til. Ikke hadde jeg heller tid til det, ettersom det ble veldig mange intervjuer på meg, og ikke minst holdt vi på å lage ny singel også, så det ene førte til det andre, og jeg hadde helt glemt av Canada. Jeg var alltid så sliten og hadde null interesse for noen andre enn fansen min'' sa Justin rolig. Jeg tenkte tilbake på det, og hvor sint jeg hadde blitt overfor at Justin hadde glemt meg. ''Fortsett'' mumlet jeg. 

 

''Vel.. Så da jeg kontaktet Ryan og Chaz igjen etter en god stund, fant jeg ut at dere var dritsur på meg. Jeg kunne ikke annet enn å be om unnskyldning, og da jeg fikk høre at du hadde flyttet til Denver, ble jeg knust. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få kontakte deg, så jeg spurte jo dem om de kunne gi meg nummeret ditt, men det ville dem ikke fordi du hadde sagt nei. Du var sint på meg, og gikk ting ikke bra.. Men manageren min, vet ikke om du vet hvem det er da.. Scooter Braun, han fikk meg på andre tanker, og før jeg visste ordet av det ble mine nye singler verdenskjent, og jeg var verdenskjent. Det var vanskelig for meg å gå ut uten og bli overfalt, men jeg kom meg tilbake til Canada. Jeg fikk også møtt Ryan og Chaz, og du ble etterhvert mer og mer savnet siden du var en stor del av livet mitt'' sa Justin rolig. 

 

''Fortsett'' mumlet jeg atter engang. ''Vel.. Så fire år gikk, du ville ikke snakke meg. Der og da tenkte jeg kanskje det bare var skjebnen, og at jeg skulle gi opp på deg. Jeg fikk meg en kjæreste, og ting gikk jævlig dårlig etterhvert.. Jeg hadde ekstreme sinneproblemer som gjorde henne ikke så komfertabel, og masse krangler. På den tid var jeg også veldig god venn med Lil za og Twist, som var med meg overalt. Paparazziene gjorde livet mitt om til et helvete uansett hva jeg gjorde og hvilke valg jeg tok. Etterhvert begynte jeg å gi en god faen i det, og belieberne snudde side og valgte media valg framfor meg. Fansen min er der ute fortsatt, sikkert utrolig skuffet over meg. Sinne mitt tok over, og jeg påvirket Twist og Za også. Vi gjorde typisk gale ting hele tiden, og fikk derfor navnet vårt The Wild Kidz. Men det var ikke meningen at media skulle få vite disse tingene jeg gjorde. Så etter bruddet mitt med Selena Gomez, endte jeg opp med festing. Og på festene kunne alkoholen påvirke meg så mye, at jeg endte opp i slåsskamper. Noe som ikke gjorde imaget mitt som en artist så veldig bra, og ikke minst at fansen ble skuffet hele tiden. Jeg ble sett på som en bortskjemt drittunge som fikk hva jeg ville, jeg hadde politiet på nakken hele tiden. Jeg begynte å miste mer og mer kontroll over meg selv'' sa Justin mens jeg merket ordene hans påvirket han veldig.

 

''Jeg ble tvunget til å flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prøvde Scooter å få meg til og skrive flere singler. Men samtidig gå på en skole. Jeg fant ut at jeg gikk på skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, så da jeg prøvde å komme på skolen og få meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbød Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person når meg, Twist og Za fant på mye tull. Jeg ble en dårlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer påvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det nå. Og ikke nok med det.. Mener ikke å beskylde deg for noe. Men jeg så deg med Richard. Jeg så deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den første personen jeg var skikkelig forelsket i.

Tumblr_mb2ckfewrh1rn8abjo1_500_large

 

Hva tror dere skjer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.08.2013 / 19:48 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 33 Lang del

''Det går fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse'' svarte jeg. Justin snudde hodet sitt på siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. Så varmt, og så godt. ''Møter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg må inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det blå. Jeg derimot.... Måtte gå inn til pappa som hadde fått øye på oss begge.

___________

Jeg gikk rolig mot kontoret til pappa med en ekkel følelse i magen min. Da jeg åpnet døren, var det ikke noen andre der enn mamma, noe jeg ikke helt forventet. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg kjapt og så meg rundt i det rotete kontoret til pappa. Mamma som satt på samme sted som jeg hadde forlatet henne svarte ikke med engang. ''Han dro'' sa hun kjapt. ''Hæ? Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Dem dro! Han og hans lille team reiste nettopp. Taylor Lautner er med i en ny film i Los Angeles, pluss at de skal ha et krisemøte der! Alt skjedde så fort.. Han ba meg si til deg; Lykke til'' sa mamma. Jeg ble nesten sjokkert, og ikke minst stum. Hadde pappa reist? Og hva mente han med lykke til? Men jeg tok tilbake det spørsmålet da jeg tenkte på at pappa hadde sett meg og Justin.

 

''Går det bra?'' spurte mamma. ''Hæ? Åja, ja'' sa jeg rolig. ''La oss gå hjem og heller ta en rolig kveld med film eller noe'' sa mamma og reiste seg opp. Hun gikk mot meg og la håndflaten hennes mykt om på ryggen min. ''Øhm.. Apropos det mamma! Kan jeg dra hjem til en kompis?'' spurte jeg rolig. ''Ja så klart kan du det, er det en ny type eller?'' spurte mamma ertende. Jeg smilte til henne. ''Vi får se'' fniste jeg. ''Morsomt, hvis du vil jeg skal kjøre deg dit så må du si ifra.. Forresten, hva heter denne gutten?'' spurte jeg. Jeg tenkte på Richard med engang, og bestemte meg denne gang for å ikke være ærlig. ''Richard'' smilte jeg. ''Ahh.. Vel, ikke finn på noe tull. Du får litt penger med deg også'' sa mamma. Jeg ordnet opp med penger og alt mulig, og vi kjørte fort hjem så jeg kunne skifte om på klærene mine. Da jeg sto i skapet mitt for å finne ut klær, merket jeg mobilen vibrerte. 

 

Justin: Klar eller? ;) Har fått låne en leilighet av noen.. På tide å fortelle deg masse og være ærlig med deg nå. Henter deg klokken 20!

 

meg: Du får meg virkelig nysgjerrig, men greit jeg er nok klar innen da!

 

Justin: Det bør du være, dere jenter bruker så lang tid. Er en grunn til at jeg hater jenter av og til.. Finnes unntak da <3

 

meg: Fuck deg da, men greit!

Tumblr_mav2edoqbp1rhphhbo1_500_large

 

Jeg tok på meg et veldig fint outfit, men samtidig noe som var enkelt og lett å gå rundt med. Håret lå fint nedover skuldrene mine mens jeg stirret mot speilet som reflekterte bilde av meg. ''Hjelp meg'' mumlet jeg lavt for meg selv. Helt siden meg og mamma kom hjem, har jeg ikke sluttet å tenke på Justin eller pappa. Justin fordi han er så.. Må innrømme det.. Sjarmerende av en rar grunn? Ikke at han har gjort noe for å sjarmere meg, men er jeg teit hvis jeg sier jeg er veldig tiltrukket av det vi kaller 'bad boys'? Og ikke bare det, jeg skulle være med han alene i en leilighet. Også var det pappa.. Som hadde hatt skikkelig hastverk med krisemøter, og hadde reist vekk. Og ikke minst ønsket meg lykke til på grunn av noe han ikke skulle ha sett. Gudene visste når pappa kom hjem igjen, men jeg visste at jeg var nødt til å finne på noe for å vri meg unna hvis pappa kom hjem. ''Kjære, jeg tror det står en bil utenfor!'' ropte mamma. Jeg tok vekk gardinene og så en svart Range Rover stå utenfor huset mitt, også sjekket jeg opp på klokken: 19:58. Så sinnsykt presis han skulle være.

 

''Hei Justin'' smilte jeg i det jeg åpnet døren til bilen hans. Mamma hadde sagt jeg skulle være hjemme innen midnatt ettersom hun ikke ville at noe skulle skje meg, men samtidig var det skole dagen etter. ''Heyhey, klar?'' spurte han raskt. ''Jepp, kjør på! Hvor skal vi?'' spurte jeg. ''Til en leilighet jeg fikk låne.. Forklarer mer om det senere'' sa Justin. På vei til dette stedet med leiligheten som jeg hadde null anelse om hvor det var, snakket meg og Justin om alt mulig rart. ''Her er vi'' sa Justin og stoppet opp. Jeg ble litt usikker med tanke på at regnet ødelagte synet mitt, så jeg fikk ikke øye på noe. Men en koselig leilighet midt i byen.

2435051597_c05dfb7d7d_large

 

''Ikke vær redd da'' sa Justin og dro fram hånden. Jeg tok den forsiktig imot og flettet fingrene mine inn i hans. Det var som en varm gnist bare spredde seg ut i magen min i det jeg leide han, og jeg var så utrolig redd for å bli litt for varm, og deretter svette, tenk så flaut! Men heldigvis klarte jeg å vri meg litt unna, nemlig fordi døren inn til leiligheten var allerede i første etasje. ''Welcome to my crib'' sa Justin med et smil. ''Din crib? Virkelig?'' spurte jeg, og så utover leiligheten. En veldig søt, liten, men moderne leilighet. Sofaene virket veldig ny, og alt var rett og slett koselig. 

 

One-room-apartment-design-ideas-1_large

 

''Okei da, ikke min leilighet! Forklarer senere hvordan jeg fikk låne, og hvorfor. Men først litt champagne!'' sa Justin og gikk mot det lille kjøkkenet. ''Uansett hvordan du har fått den leiligheten, så virkelig imponerende!'' sa jeg og nikket. ''Du vet meg, jeg er jo så moderne av meg'' sa Justin ironisk mens han tok ut en champagne flaske, heldigvis uten alkohol. Justin sto der i en skjorte mens han tok litt champagne i hvert glass, og han virket så utrolig mye eldre, og så mye mer roligere enn det han var før. ''Her, skål'' sa Justin og ga meg et glass. ''Skål ja'' sa jeg, og drakk litt av den brusende champagnen. ''Jeg vil vise deg noe jeg fant for en liten stund siden'' sa Justin i det jeg satt meg ned i sofaen. ''-Her'' sa Justin, og rakte fram et lite papirstykke mot meg, men sannheten viste seg at det bare var et bilde. Men ikke bare bare, det var nemlig et gammelt bilde av fire litt mindre barn, stå der smilende. ''Jeg kjenner hun der godt igjen, og han der.. Også de to tullingene i bakgrunnen'' sa jeg, og merket jeg ble varm inni meg. Bildet viste nemlig 7 år gamle meg, Justin, og våre gamle bestevenner Ryan og Chaz fra Canada. 

 

Tårene hadde lyst å presse seg på. Den tid var det intet noe bekymringer annet enn at leketøyet mitt for eksempel ble ødelagt. ''Jeg savner den tiden'' hvisket Justin nærmest i øret på meg. ''Jeg og, og det er helt sykt hvor masse også!'' svarte jeg. ''Du skjønner.. Hver dag.. Hver eneste jævla forbanna dag..'' sa Justin, og så ut til å virke litt irritert, men samtidig følsom og lei seg. ''-Hver.. Ja du skjønner.. Siden jeg mistet kontakten med dere, har jeg ikke gjort annet enn å se på det bildet og grine over det. Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner å grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst å grine. Nettopp fordi at Justin sine øyne var helt våte av tårer nå. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til å grine. Jeg vil faktisk slippe ut følelsene mine på deg, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.

Tumblr_mav6jiopp51r6w0m7o1_500_large

 

Tenkte å skrive en litt lengre del til dere siden dere ønsker det! Jeg kan dessverre ikke begynne å skrive sånn veldig lange deler til dere enn som det alltid har vært. Kanskje i sesong 2 :)

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.08.2013 / 19:54 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 32

Både meg og Justin snudde oss brått mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva søren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det også løpt etterpå. Jeg begynte å le høyt. ''Ikke le, det var ikke gøyt'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seriøs. ''Men greit.. Jeg vil spørre om en ting også.. Er du med meg ut? Altså, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervøst.
____________________

Jeg merket jeg fikk et veldig stort sug i magen, og at alt bare ble så lyst for meg. ''Hæ? Som i en date?'' spurte jeg, bare for å forsikre meg om å ikke svare på noe også senere vist seg at det var en missforståelse. ''Ja, altså jeg skjønner hvis du ikke vil siden.. Det er meg'' sa Justin rolig, men litt sjenert og tok hendene sine ned i lommen. Da han sa den setningen fikk jeg utrolig vondt inni meg, som om det var noe veldig gale og være han. ''Hvorfor skulle det være negativt å være deg?'' spurte jeg sjokkert. ''Fordi.. Jeg engang skuffet deg. Jeg er en av byens mest hatede gutt, og ja. Alt er helt fucked up i livet mitt egentlig, så ting er ikke sånn at jeg bryr meg om lenger'' sa Justin. Selvtilliten til Justin så ikke ut til å være på topp, noe jeg aldeles ikke skjønte hvorfor.  ''Justin du er dum'' sa jeg raskt. Han så kjapt opp på meg med et forvirret uttrykk.

''Hvorfor er jeg dum? Det er jo en sannhet'' sa Justin og så rart på meg. Jeg ristet på hodet, hvordan var det mulig at den gutten med det utseende og den sjarmen kunne ha lav selvtillit? ''Justin.. Altså folk hater deg for den oppførselen du driver på med sammen med The Wild Kidz, ikke deg som person.. For de må kjenne deg for å hate deg. Og nå tenker jeg på den gamle Justin'' sa jeg rolig. ''Hva mener du?'' spurte Justin kjapt. ''At ingen kan hate deg eller dømme deg uten å kjenne deg som person. Men jeg skjønner at man fort blir dømt, spesielt på måten du er på nå sammen med gjengen din. Men jeg som person digger deg på måten du er på med meg, og forresten så ja'' sa jeg med et smil. ''Hæ? Hva mente du med 'forresten så ja''?'' spurte Justin. ''At jeg vil gå ut med deg'' svarte jeg. ''Ikke si ja fordi du ser synd på meg. Jeg har taklet mye i livet, og kan takle det å bli avvist'' svarte Justin. ''Seriøst gi deg nå'' svarte jeg og klesset han forsiktig på kinnet. ''Jeg gjør det fordi jeg liker deg som person'' smilte jeg.

 

Justin så ut til å rødme litt. ''Mener du virkelig det?'' spurte han. ''Ja'' smilte jeg. Jeg gikk mot Justin og tok armene mine rundt halsen hans for å gi han en god klem. Han la raskt armene sine rundt meg, og der sto vi helt ut av det blå og klemte hverandre. ''Beklager for alt det som har skjedd i fortiden, *dittnavn*, jeg skal ordne opp i det'' hvisket han i øret mitt. Jeg merket jeg fikk litt frysninger, det var som om å være med i en film, for regnet begynte forsiktig å dryppe nedover. ''Det går fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse'' svarte jeg. Justin snudde hodet sitt på siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. Så varmt, og så godt. ''Møter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg må inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det blå. Jeg derimot.... Måtte gå inn til pappa som hadde fått øye på oss begge.

Tumblr_mai721dzdv1r54uvdo1_500_large

 

Hva tror du skjer nå? ;o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.08.2013 / 18:19 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 31

 ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for å snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og så ikke helt fornøyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle spørre deg om du har sagt noe til Jenni-'' ''-*dittnavn*, kom inn nå!'' ropte en stemme bak meg, som avbrøt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp øye på meg med selveste Justin.
________________

 

Jeg fikk nesten helt sykt panikk, og Justin merket det smått på meg. Da pappa fikk øye på meg, ga han meg et smil også snudde han seg og gikk inn i bygningen igjen. Jeg så på Justin med et spørsmåltegn igjen, mens Justin snudde seg i samme retning mot hvor jeg hadde sett etter. ''Hva var det du så på?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nei.. Jeg så en hund gå inn i bygningen, en rar puddel som lignet en lama'' mumlet jeg helt ut av det blå. ''*dittnavn; går det bra med deg eller? Du babler i vei'' sa Justin rolig. ''Ja, nei, eller bare glem det. Faen heller'' mumlet jeg. ''Øhm.. Okei, men jeg kom her for å spørre om du faktisk har sagt noe om oss til Jennifer?'' spurte Justin mens han tok hendene sine i lommen. ''Justin.. Jennifer er verdens beste venn for meg. Du vet at jeg forteller henne alt, og-'' Justin avbrøt med et skummelt blikk. ''Så du fortalte henne at jeg bare forlot deg sånn helt uten videre?'' spurte Justin. 

 

Jeg svarte ikke, bare sto der helt stille. ''Svar meg'' sa Justin kjapt. ''Jeg fortalte alt bare.. og det gjorde jeg isted. Hun har mast på meg i sånn evigheter om dette! Jeg kan jo ikke lavær å svare da'' sa jeg rolig. Jeg så Justin tenke seg om rolig. ''Okei, okei jeg er ikke sur på deg. Men hold ting hemmelig, ikke spre dem videre. Du vet du er datteren av verdens farligste paparazzier, ikke skjønner jeg sånn egentlig hvorfor jeg henger med deg når det kan ødelegge for meg helt sykt'' sa Justin med et smil. ''Så hvorfor henger du med meg?'' spurte jeg kjapt. Jeg skjønte aldri hvorfor. ''Fordi.. Du er best. Jeg vet du er det eneste mennesket her i verden jeg kan stole på, og da mener jeg det. Hvis du ser bort fra Twist og resten av The Wild Kidz, men da må jeg alltid være en dårlig person. Med deg kan jeg være alt.. Og.. Jeg liker det veldig'' sa Justin rolig. ''Du kan alltid stole på meg Justin'' sa jeg rolig.

 

Det ble en liten stillhet mellom meg og Justin. Jeg sto plutselig veldig nær Justin, mens øynene våre bare stirret inn i hverandre. Jeg visste ikke om det var en klein stemning fordi ingen av oss hadde noe spesielt å si, eller om begge faktisk nøt det å stå og se hverandre inn i øynene. ''Du har faktisk veldig fine øyne'' sa Justin lavt. ''Ikke så gale dine heller, du husker.. Jeg fortalte deg det masse når vi var mindre. Elsker brune øyne jo'' smilte jeg. ''Det kan jeg tro på'' lo Justin. ''Oooh, what a babe'' ropte en stemme bak oss. Både meg og Justin snudde oss brått mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva søren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det også løpt etterpå. Jeg begynte å le høyt. ''Ikke le, det var ikke gøy'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seriøs. ''Men greit.. Jeg vil spørre om en ting også.. Er du med meg ut? Altså, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervøst.

Tumblr_maoekksopw1qj0sqio1_250_large

Hva tror du skjer? :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.08.2013 / 14:18 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 30

For øyeblikket nå er jeg sikkert i Oslo på pre-lanseringen. Har tidsinnstilt historiedeler til dere i dag! :-)


 

Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut døren. ''Nei, nei hun skal ikke gjøre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, også videre igjen til pappa. ''Gjøre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller å svare mamma. ''Hvis hun gjør det.. Da slipper vi all det lånet. Alt mulig. Kjære vær så snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utålmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men først bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.
___________

 

''Hva? Så du mener jeg skal bli kjent med Justin og blande meg inn i hans miljø så din jobb skal gå bedre?'' spurte jeg, nesten like sjokkert som da pappa nevnte det siste gang. ''Jepp, det er akkurat det han mener. Da får han heller selge huset!'' sa mamma kjapt, uten at pappa rakk å si noe. ''Men'' svarte jeg kjapt. ''Du får det til å høres ut som noe skummelt og stort problem'' sa pappa rolig, og krysset hendene sine og flettet fingrene sine i sine egne. ''Vel, kanskje fordi det faktisk er det. Justin er ikke som han engang var'' sa jeg kjapt. ''Det vet vi, og nettopp det er grunnen til at jeg vil du skal ta det rolig med han. Jeg vet han ikke kommer til å skade deg uansett'' sa pappa. ''Tusen takk for at du setter jobben framfor meg da'' sa jeg irritert. ''Jeg gjør aldeles ikke det, hvis det skjer noe har vi politiet. Enkelt og greit'' smilte pappa. Selv mamma virket like irritert som meg, men kunne ikke si noe. Jobben til pappa var faktisk veldig viktig. ''Jeg må tenke på det'' mumlet jeg. ''Flott, og hvis du bare kunne gått ut.. Skal ha to ord med moren din, kommer og henter deg etterpå'' sa pappa.

 

Jeg nikket og reiste meg opp fra sofaen, og merket følelsen av dårlig samvittighet for begge sider. ''Tar meg en tur ut for frisk luft'' mumlet jeg kjapt. Jeg tok opp mobilen min for å sjekke om jeg hadde fått noen meldinger, og det hadde jeg av Justin faktisk. Rolig åpnet jeg opp døren for å gå ut og få meg litt frisk luft, og kunne se alle bilene kjøre forbi så fort som mulig og hvor mye rush det var i trafikken. Forsiktig satt jeg meg ned på den kalde trappen. Regnet hadde roet seg ned nå heldigvis.

 

''Hei *dittnavn*.. Sorry for at jeg ødelagte for deg og bestevenninen din isted.. Kan vi snakke om noe? Jeg må spørre deg om noe. Føler jeg stalker deg nå, men hvor er du?'' 

''paparazzi stasjonen til pappa.. hvis du skal komme, kom litt i forkledning! Kryr av papz her :) går fint! Vi ordnet opp'' svarte jeg. 

 

''Herlig, er i området. Har ikke noe forkledning, men tror det skal gå fint ;) Snakkes der''

 

Knappe fem minutter senere ser jeg Justin komme med en chachi momma pants og en dongerivest til. NY capsen lå på skrå, og han så rett og slett perfekt ut. Han fikk øye på meg og løftet opp hånden sin som et tegn på at han kom bort og hadde fått øye på meg. Jeg reiste meg opp og fikset kjapt på håret så jeg ikke så helt jævlig ut heller. Justin kom mot meg i nesten slow motion, og jeg var overrasket over meg selv hvordan jeg reagerte på det. Han hadde et nydelig smil om munnen som bare lyste opp hele meg. ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem, ah.. parfyme lukten.. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for å snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og så ikke helt fornøyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle spørre deg om du har sagt noe til Jenni-'' begynte Justin ''-*dittnavn*, kom inn nå!'' ropte en stemme bak meg, som avbrøt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp øye på meg med selveste Justin.

Tumblr_manuo2bddf1royauao1_500_large

 

Hva tror dere skjer? ;O

 

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.08.2013 / 20:10 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 29

Jeg beklager utrolig mye for at jeg ikke blogget igår. Har vært litt av og på! Men imorgen reiser jeg til Oslo for pre-lanseringen, men har likevel lagt inn innlegg der jeg har tidsinnstilt dem, så oppdatering blir det! Hvis dere ser meg, må dere bare komme bort! :-)


 

 

En høy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildøren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble møtt av pappa. ''Kjære, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma på kinnet, og deretter la håndflaten på meg. Mamma så ikke særlig fornøyd ut av å møte pappa av en rar grunn. ''La oss gå inn på kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dør med tallet ''429'' på. ''Stig på'' sa pappa. Både meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervøsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.
___________________

''Ikke ta ting så raskt, mine ansatte er ikke ferdig på møte helt enda'' svarte pappa kort til meg, mens mamma bare snudde seg ut og så mot vinduet med armene i kryss. Jeg ble nesten veldig bekymret av å se mamma ikke så glad, og pappa som om ingenting skulle være galt. Jeg svarte ikke pappa, men satt meg heller ned på skinnsofaen som var plassert foran pulten til pappa. Hele kontoret var så.. Typisk kontor. Bare mer med avisklipp og magasiner hengende opp på veggen med ulike kjendiser på hvert bilde. Ikke alle så særlig fornøyd ut. ''Lille jenta mi, vil du ha litt drikke?'' spurte pappa og åpnet opp et minikjøleskap. Jeg fikk øye på masse godbiter. ''Cola takk'' svarte jeg, mens pappa tok ut en og kastet den mot meg. ''Når begynner vi?'' spurte mamma utålmodig. ''Så straks de kommer inn hit'' sa pappa. ''Hvem?'' spurte jeg kjapt. ''Mine ansatte'' svarte han fort. Bare noen få sekunder etter det, kom det inn en litt yngre dame og en mørk mann som sto ved døren.

 

''Kjære, og lillevenn, hils på Rita og Thomas'' sa pappa og håndhilste på Rita og Thomas. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk mot dem for å virke høflig. ''*dittnavn*'' smilte jeg og håndhilste på dem jeg og. Mamma kom også bort mot dem og hilste på dem. ''Vel, la oss begynne'' sa pappa og gjorde et kjapt klapp med hånden. Alle satt seg på sofaen med engang. ''Så.. Rita og Thomas! Har dere papirene?'' spurte pappa. Jeg fikk ikke helt med meg hva de mente, men stirret på Thomas da han ga bort noen ark. ''Så jævla masse i minus?'' spurte pappa etter han hadde sett ned i papirene, og jeg skjønte på en måte automatisk hva det var da. Hele bransjen til pappa gikk i minus, siden ingen av paparazziene var kvalifisert nok. Eller, ikke nå lenger. De fikk ikke inn gode historier, noe som da tilsvarte at ting etterhvert gikk i minus. De ble ofte saksøkt også. ''Dessverre'' svarte Thomas og så litt ned. Den mørke huden hans glinset i lyset, og jeg merket den kvalmende følelsen av dårlig samvittighet ta over meg.

 

Jeg visste på en måte hvor mye alt i alt dette betydde for pappa. Og for å være helt ærlig, hadde jeg åpnet munnen min litt så kunne faktisk hele denne bransjen tjene flere tonn med gull. Men jeg følte ikke det var verdt å såre Justin sine følelser! Men på en annen måte såret han jo mine, kanskje jeg skulle ta en slags form for hevn? Nei, hvorfor tenkte jeg i det hele tatt sånn? ''Thomas, Rita, kan dere gi oss et kjapt øyeblikk?'' spurte pappa, mens øynene hans fortsatt var nede i papirene. Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut døren. ''Nei, nei hun skal ikke gjøre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, også videre igjen til pappa. ''Gjøre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller å svare mamma. ''Hvis hun gjør det.. Da slipper vi all det lånet. Alt mulig. Kjære vær så snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utålmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men først bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.

Justin with a fan in London last week!

Hva tror du skjer? ;o

 

Legger ut en del til i kveld hvis dere er aktiv!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.08.2013 / 17:33 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 28

 ''Å.. Jeg beklager så mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det går fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prøver å ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste døren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.
__________________

''Det er faren din, *dittnavn*. Han vil at vi skal komme ned på stasjonen hans'' sa mamma rolig. ''Men er det noe spesielt da? Siden du gikk hjem tidlig fra jobben?'' spurte jeg litt overrasket, over at hun faktisk sto der. ''Altså, jeg måtte ta meg litt tidlig fri fra jobben. Faren din vil jeg skal signere noe greier som er litt viktig at vi får gjort, skjønner du'' sa mamma rolig. ''Og det er?'' spurte jeg kjapt. ''Vi tar det når vi kommer ned til kontoret hans, vil du være med Jennifer?'' spurte mamma, mens begge to stirret mot Jennifer. ''Jeg kunne sikkert vært med, men vil ikke trenge meg på. Desuten er det søndag, litt chille dag, ikke sant? Bare gå dere, jeg drar hjem'' mumlet Jennifer med et smil om munnen. Jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Jennifer, siden jeg ville snakke med henne ferdig om alt dette. ''Ser ut som jeg avbrøt noe viktig samtale mellom dere jenter, kom ned til bilen om noen få minutter'' sa mamma og pekte på klokken.

 

Jeg nikket, mens jeg forsiktig stirret på at mamma gikk ut av rommet mitt. ''Lurer på hva det er'' sa Jennifer, og plutselig byttet samtaleemne. ''Jeg også, kan neppe være noe bra.. Eller, jeg tror ihvertfall ikke det er noe bra'' svarte jeg. ''Vel vel, siden moren din har det så pass travelt burde jeg vel gå'' sa Jennifer og skulle akkurat til å gå retningen mot døren, før jeg tok tak i armen hennes. ''Jennifer vent da!'' ropte jeg. ''Hva?'' spurte hun, som om ingenting hadde skjedd. Jeg stirret på henne med et oppgitt blikk. ''Du vet godt hva! For noen minutter siden var du sint på meg, nå forlater du rommet som om ingenting har skjedd?'' spurte jeg forvirret. ''Altså, det er ingen grunn til å være redd *dittnavn*, krangler ikke alle venner? Dessuten var du ærlig med meg.'' smilte Jennifer. ''Hva? Hæ? Så du er ikke sur på meg?'' spurte jeg litt smått sjokkert. ''Nei, jeg orker ikke drama. Vi snakkes på skolen imorgen!'' sa Jennifer og ga meg en god klem.

 

''Det tok ikke så lang tid'' smilte mamma, mens jeg festet på setebeltet. ''Nei var egentlig ikke noe spesielt'' svarte jeg kjapt, og så rett fram mot veien. Jeg så mot vindusruten, hvor regndråpene traff vindusruten så kjapt, og glidde nedover mens jeg så på regndråpene ha kappløp mot seg selv. ''Går det bra?'' spurte mamma etter en liten stund. ''Jepp'' svarte jeg kort og greit. ''Flott, vi er her'' sa mamma og stoppet opp bilen. Jeg var sjeldent ved pappa sitt kontor der han jobbet, ettersom de alltid hadde det så travelt. En høy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildøren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble møtt av pappa. ''Kjære, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma på kinnet, og deretter la håndflaten på meg. Mamma så ikke særlig fornøyd ut av å møte pappa av en rar grunn. ''La oss gå inn på kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dør med tallet ''429'' på. ''Stig på'' sa pappa. Både meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervøsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.

 

 

Hva tror dere skjer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.08.2013 / 19:42 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 27

Det er ikke meningen jeg skal eie følelser nå. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prøvde å få med meg hva de sa, men vanskelig var det så jeg sto på en slags krakk. Jeg pleide vanligvis aldri å tyvlytte, men jenter er så rare.. Og jeg er jo så nysgjerrig av meg. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' hørte jeg Jennifer spørre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig nå. *dittnavn*, du bør ikke si noe...

________________

Justin sitt synspunkt fortsatt:
Jeg prøvde å vri meg lenger nærmere mot vinduet bare for og høre ekstra godt hva *dittnavn* og hennes bestevennine snakket om, eller om hun i det hele tatt kom til å avsløre. ''*dittnavn*, kom igjen da! Si det.. Jeg er jo din bestevennine, burde jeg ikke få vite det?'' hørte jeg Jennifer spørre desperat. Jeg gjorde en brå bevegelse, før jeg hørte lyden av motoren til en bil som kom nærmere og nærmere hvor jeg sto og tyvlyttet. Det var ikke før knappe sekunder senere jeg merket at den blå, dyrebare bilen var moren til *dittnavn* sin, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre siden jeg plutselig fikk panikk. Ingen kunne legge merke til at jeg sto her og tyvlyttet, spesielt ikke foreldrene til *dittnavn*. Jeg hoppet ned og tok sprintfart, og løp mot andre siden av huset og løp langs gaten, hvor Range Roveren min sto parkert. Kondisen slo plutselig veldig dårlig an, sikkert på grunn av all røyken jeg hadde røykt den siste tiden, men jeg hadde klart å løpe vekk og ikke bli avslørt, men en ting jeg spurte meg selv om og om igjen om var.. Sa *dittnavn* virkelig noe?

 

Ditt synspunkt:
''Greit Jennifer, jeg skal fortelle'' mumlet jeg lavt. ''-Men bare vent litt'' fortsatte jeg, og gikk kjapt mot vinduet bare for å sørge for at ingen sto der, og med ingen mente jeg selvfølgelig Justin. ''Okei greit.. Det begynte vel egentlig med at jeg og Justin var bestevenner veldig lenge. Sånn nesten hele livet! Vi vokste opp med hverandre. Men Justin bodde i Canada, og besøkte oss så ofte som han kunne, og jeg besøkte han. Rett og slett fordi foreldrene våre var gode venner. Så selv på grunn av den lange avstanden fra Stratford til Denver møtte vi hverandre hver ferie. Var det en ting Justin begynte å få mye interesse for, var det musikk. Og det som du vet utviklet seg til noe mer. Før jeg visste ordet av det, var Justin en av verdens mest berømte tenårings gutter, og jeg var evig glad på hans vegne. Men var det en ting jeg hatet, var at Justin ikke lenger hadde tid til meg. Eller.. Han tok aldri tid til meg, for jeg snakket ikke med han på over fem år. Men jeg fikk alltid med meg masse nytt om Justin, siden jeg likte å lese blogger om han, og ikke minst hadde jeg god kontakt med Chaz Somers og Ryan Butler, hans to bestekompiser'' sa jeg rolig, så Jennifer skulle få alt med seg. Hun bare sto og nikket.

 

''Vel, hva mer?'' spurte hun nysgjerrig. ''Vel.. Så plutselig så brøt Justin sin karriere av rare grunner, ikke noe jeg vet om egentlig. Men rykter spredde jo seg, og mye skyldtes tydeligvis paparazziene sin feil. Ryktene om hasjrøykingen gikk jo en periode, spytting på fansen og alt det der tullet. Siden pappa er paparazzi så holdt jeg meg vel litt tilbake, og tok ikke særlig mer kontakt med Chaz og Ryan engang. Foreldrene våre brøt kontakten med Pattie og Jeremy som da er Justin sine foreldre på grunn av jobben. Jeg følte alt var vår feil. Så begynte jo Justin på skolen vår, og ikke lenger var som jeg trodde han en gang var. Eller egentlig langt ifra hvordan jeg trodde han var, og siden da har vi nesten ikke snakket engang. Så det er masse som har skjedd, bare orker ikke å forklare detaljert om det, skjønner du'' sa jeg. Det var gjerne litt godt å få det ut til bestevenninen sin etter så lang tid. ''Å.. Jeg beklager så mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det går fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prøver å ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt og innblandet i en gjeng'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet det, jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste døren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.

 

Hva tror dere skjer? 

 

 

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.08.2013 / 17:50 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 26

''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger følge etter meg, og jeg fant fort ut at det var the ownages uten Justin som sto der. Tankene deres var på og bortføre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vært for Justin så aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det så bare.. Har meg og Justin smått begynt å snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet på hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjønner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg. 

__________________

 

 

''Åh.. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg er dritsur fordi du gikk bak ryggen på meg, men jeg er også redd for deg siden alt dette har skjedd! Men hva skjedde med Justin da? The Wild Kidz kan da ikke ha vært særlig fornøyd hvis Justin gikk imot dem? Og hva med deg?'' spurte Jennifer. Alle disse spørsmålene dukket opp automatisk, og det skjønte jeg virkelig godt. Jeg satt meg rolig ned i sengen og trakk ut pusten. Den ekle kvalmende følelsen var der fortsatt av dårlig samvittighet, men var ikke stort jeg kunne gjøre mer nå enn å være ærlig. ''Okei skal fortelle.. Vel, The Wild Kidz slo ned Justin igår kveld. Fordi jeg klarte å søle iskrem utover hele iskrem sjappen siden jeg kræsjet i Justin, og da var vi begge nødt til å ta oppvasken i bakrommet, og etter det så bare.. Klikket ting sammen. Men gjengen var ikke stort fornøyd med at han hadde tilbrakt kvelden sammen med meg istedenfor å bli med på møtet, så han ble banket opp'' sa jeg rolig.

 

 

''Hva faen? Syke folk!'' sa Jennifer, akkurat som jeg hadde tenkt meg. ''Mhm.. Men brudd på regelen i den gjengen tilsvarer da at man kan bli slått og benektet til å sove der én natt, så det ble Justin. Så han kom hit for at jeg skulle rense sårene hans, men han sov ikke her da. Også har vi vel egentlig bare begynt å snakke utifra våre små tilfeldige møter, men det er ikke noe stort i mellom oss da.. For The Wild Kidz har funnet ut at Justin har tilbrakt tid med meg, så de sa idag at han var nødt til å velge mellom en av oss. Justin sier til dem at han har valgt brødrene, men skal snike seg hit av og til. Tenk hvis dette er skjebnen.. '' sa jeg, og merket først nå hvor skummelt og samtidig teit det hørtes ut som. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' spurte Jennifer. Jeg kunne ikke vri meg unna nå, men faktisk fortelle henne hvorfor meg og Justin mistet kontakten for lenge siden, selv om det var en hemmelighet mellom meg og Justin. Men samtidig som jeg tenkte på hvor farlig The Wild Kidz egentlig var, lurer jeg på om det var noe mer bak bare gjengen.

 

  

Justin sitt synsvinkel:

Jeg merket jeg ble lei meg på *dittnavn* sine vegne, hun så jo helt utrolig redd ut da hennes bestevennine Jennifer hadde brast inn på rommet. Ikke visste jeg hva som hadde skjedd i det ene sekundet før hun braste inn, siden jeg tror vi var på god vei til et kyss? Hva faen feiler meg? Jeg er ikke følsom. Det er ikke meningen jeg skal eie følelser, ihvertfall ikke . Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prøvde å få med meg hva de sa og tyvlytte litt, men vanskelig var det å henge på vinduet. Jeg pleide vanligvis aldri å tyvlytte, men jenter er så rare.. Og jeg er jo så nysgjerrig av meg. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' hørte jeg Jennifer spørre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig nå. *dittnavn*, du bør ikke si noe...

 

 

 

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.08.2013 / 17:30 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 25

''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko å ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tåre renne nedover. ''Selv om du er den største drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Justin sto plutselig bare noen få centimeter fra meg. Jeg så ned, men Justin løftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke så lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i øynene. I noen få millisekund svevde jeg på en rosa sky, helt innen døren braste seg opp og Jennifer sto der og måpte.
__________________

 ''Faen'' hørte jeg Justin mumle lavt. ''Jeg visste det var noe!'' sa Jennifer og pekte på meg. Hun så ikke noe fornøyd ut, men det skjønte jeg veldig godt. Hadde jeg funnet henne sammen med en av byens farligste gutter, hadde jeg også reagert på samme måte, kanskje enda verre. ''Du visste.. ?'' spurte jeg og trakk meg en god del vekk fra Justin. Jeg visste ikke helt hva som hadde skjedd i løpet av noen få sekunder, for i det ene øyeblikket kunne jeg sverge på at jeg hadde bevegd meg framover mot Justin for å kysse han, og i det andre øyeblikket var vi plutselig avslørt. ''Med engang du sjekket telefonen så merket jeg at det var noe, men jeg lot som ingenting. *dittnavn* hvordan kunne du lyge til meg? Og ikke bare det.. Men med han?'' spurte Jennifer og så på meg veldig skuffet. Jeg tror ikke hun direkte våget å se Justin i øynene, eller se på han i det hele tatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg lurte faktisk på det samme som henne. Hvordan kunne jeg lyge til henne?

 

''Jeg.. Jeg vet ikke. Jeg.. vi.. holdt det for oss selv.. eller, jeg vet ikke'' sa jeg. Kjente jeg rett ville Jennifer reagere veldig negativt, og jo jeg hadde rett. ''Så du går bak ryggen på meg og dater byens farligste gutt? hva sier The Wild Kidz til det, Justin Bieber?'' spurte Jennifer og bitchet seg totalt opp, men det hisset Justin faktisk veldig så han gikk imot Jennifer. ''Nei!'' sa jeg og holdt Justin igjen. ''Ikke våg deg og bland inn brødrene mine i noe som helst'' sa Justin kaldt. Jennifer så faktisk redd ut nå, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Min game bestevenn vs. min nye. ''Åå.. så de vet det altså ikke? Morsomt'' mumlet Jennifer. ''*dittnavn*, jeg vet hun er bestevenninen din men-'' begynte Justin ''-Hvis du gjør henne noe Justin, kan du likeså grave din egen grav, just saying'' sa jeg kjapt. Justin så ikke fornøyd ut, men holdt igjen som jeg ba han.''*dittnavn*.. Svar meg..'' sa Jennifer, men tårer i øynene.

 

''Justin jeg tror du må gå'' sa jeg lavt. ''Greit'' sa Justin. Jeg stirret fortsatt på Jennifer mens Justin gikk ut vindus veien som vanlig. ''Han reddet meg, Jennifer!'' sa jeg lavt. ''Fra hva? Aner du hvor skuffet jeg er over deg?'' sa Jennifer. Jeg nikket på hodet. ''Jeg vet, jeg fortjente å bli voldtatt den kvelden'' mumlet jeg lavt. ''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger følge etter meg, og jeg fant fort ut at det var The Wild Kidzm bare uten Justin som sto der. Tankene deres var på å bortføre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vært for Justin så aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det så bare.. Har meg og Justin smått begynt å snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet på hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjønner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg. 

 

Tror dere Jennifer tilgir deg?

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2013 / 20:03 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 24

Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''Øhm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hørt den før'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz''  sa jeg. Kanskje Justin hadde vært snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne være sånn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi må snakke, jeg er på rommet ditt nå hvor enn du er! Kjapp deg'' fra Justin.
________________

 

Jeg merket jeg begynte å svette litt smått og ble varm med engang. Ikke noe vanlig følelse, men en redd og kvalmende følelse. Tenk hvis Jennifer oppdaget Justin sånn helt plutselig inne på rommet mitt? ''Går det bra med deg? Du ser litt sånn blek ut!'' sa Jennifer plutselig og la fra seg popcornet. ''Joda, det går fint med meg'' mumlet jeg lavt, og prøvde å finne på en unnskyldning om at jeg måtte på do eller noe sånt. ''Nei det virker ikke sånn, *dittnavn*, hva skjer?'' spurte Jennifer og så misstenksomt på meg. ''Det skjer ingenting.. Er bare pappa som har litt problemer med jobben. Men jeg fikk bare en reklame melding nå! Men søren jeg må på do.. Bare ta på filmen i mens du er i gang, okei?'' spurte jeg og gjorde noe med beina som viste at jeg måtte på do. ''Haha den er god din tulling, men kjapp deg da.. Orker ikke sitte alene her i dette store huset, det creeper meg litt ut'' sa Jennifer og la til en liten latter, sikkert på grunn av ansiktsuttrykket mitt. 

 

Jeg nikket kjapt, og tok med meg telefonen min i tilfelle Jennifer bestemte seg for å loke på telefonen min. Jeg tok sprintfart opp trappene mens jeg var andpusten, og løp rett inn på rommet hvor det første jeg la merke til var at vinduet var åpent. Jeg lukket døren min kjapt uten å låse, for jeg tenkte ikke på at Jennifer ville komme inn, det var ikke typisk henne siden hun var så pass lat som så vidt orket å gå opp trappene. ''Yo. Jeg er rett her'' sa en mørk stemme. Jeg snudde meg mot sengen min og fikk øye på at Justin satt der på sengen min. Ikke helt med et særlig fornøyd blikk heller. ''Justin.. Hva er det som skjer? Altså jeg har besøk her nede av bestevenninen min, og hvis hun finner ut at selveste Justin Bieber er her på rommet mitt, så kommer hun til å freake ut av skrekk, tro meg'' sa jeg nervøst, og passet på å dempe stemmen litt. ''Jeg beklager, men jeg måtte komme til deg for å snakke med deg om noe'' sa Justin uten å se på meg engang. Han satt på sengen min med fingrene sine flettet inni hverandre, og så bare redd fram. Jeg merket kvalmen komme tilbake nå.

 

''Fortell.. Er det noe The Wild Kidz har gjort? Hva skjer?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin reiste seg opp og kom mot meg. ''Brødrene mine sier jeg må velge mellom dem, og mellom deg. Velger jeg deg, vil livet mitt bli et rent helvette videre med dem, og ikke minst ditt liv også. Velger jeg dem, vel.. Da er regelen enkelt og greit at jeg ikke kan se deg mer. Ihvertfall ikke offentlig'' sa Justin lavt. Tårene mine hadde så utrolig lyst til å renne ned, men jeg holdt dem. Jeg visste denne dagen ville komme. ''Men.. Vi begynte endelig å snakke litt med hverandre, jeg hadde håpet at vi mulig-'' ''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko å ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tåre renne nedover. ''Selv om du er den største drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Heller det å ikke snakke med Justin enn at han skulle bli skadet på grunn av meg, noe han hadde blitt tidligere. Justin sto plutselig bare noen få centimeter fra meg. Jeg så ned, men Justin løftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke så lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i øynene. I noen få millisekund svevde jeg på en rosa sky, helt innen døren braste seg opp og Jennifer sto der og måpte.

 F4818d26fe3011e1adac22000a1cf586_7_large

 

Hva tror du skjer nå? 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2013 / 18:55 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 23

 Justin sitt synspunkt:

''Yo Justin'' sa en stemme fra kjøkkenet i det jeg hadde settet foten min inn døren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke så alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, så ikke du handler inn i mer trøbbel fra guttene her, vil du høre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine nå, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nærme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som går ut på at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hånd på skulderen min. Oh...
_________

 
Ditt synspunkt:


Jeg smilte av glede ettersom ting gikk fint for seg nå. Jeg tok opp telefonen min og sendte en kjapp melding til Jennifer og lurte på om hun ville komme over, og det ville hun selvsagt. Så da var det å fikse seg så kjapt som mulig og finne fram mye godt. Regnet utenfor pøste som bare det over Denver, og det var søndager som dette jeg elsket og bare slappe av. Ikke var planen helt på greip, fordi jeg visste ikke om jeg skulle fortelle Jennifer om Justin, eller bare tie for øyeblikket. Sistenevnte var det jeg bestemte meg for til slutt. Jeg sto på kjøkkenet og danset i takt med musikken på tv-en mens jeg fant fram mikropopcorn og chips. 

704717-11-1345993259553_large

''*dittnavn*, føler det er en evighet siden jeg har sett deg sist!'' sa Jennifer og ga meg en kjapp kinn mot kinn klem. ''Ja vet. Du vet, er man bestevenner så er man bestevenner'' lo jeg. ''Helt sant det! Så hva gjorde du etter festen egentlig? Du gikk så tidlig! Mamma ble så dritsur fordi purken kom og tok over festen.. De som var igjen der ble med dem til politistasjonen, og omtrent halvparten var jo drita! Jeg klarte å løpe vekk, fuck the police liksom'' lo Jennifer og var evig stolt over at politiet ikke hadde tatt henne også med seg. ''-Men jeg fikk husarrest da siden jeg kom hjem drita. Men hallao, hva skjedde med deg?'' spurte Jennifer atter engang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Magen min lagde en slags knute av dårlig samvittighet, ettersom jeg aldri hadde løget til min egen bestevennine før. ''Njo.. Altså jeg følte meg jo som nevnt dårlig, så da gikk jeg bare hjem'' sa jeg rolig. Jennifer bare nikket, mens hun konsentrerte seg om mobilskjermen.

 

''Så.. Mean girls idag også?'' spurte Jennifer mens hun gomlet i seg popcorn. ''Den filmen slår aldri feil for sånne som oss, og det vet du!'' sa jeg glad. ''Helt sant.. Aaah, vet du hvem som er veldig kjekk?'' sa plutselig Jennifer. ''Nei hvem?'' spurte jeg nysgjerrig og stirret på henne. ''Justin.. Altså jeg vet du kommer til å tenke jeg er en gal skapning, men hvis du ser bortifra at han er jævlig slem og sånt, så er han dødskjekk. Jeg stalket noen gamle Justin Bieber blogger her om dagen og så bilder, har aldri lagt merke til det før!'' sa Jennifer. Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''Øhm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hørt den før'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz''  sa jeg. Kanskje Justin hadde vært snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne være sånn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi må snakke, jeg er på rommet ditt nå hvor enn du er! Kjapp deg'' fra Justin.

304347_474795762553359_974938940_n_large

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2013 / 17:45 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 22

''Vennen, vi går på jobb nå. Du har huset for deg selv til firetiden, elsker deg'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen hvis jeg ikke skulle på skolen. Jeg så mot sengen min og så at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg åpnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne være flere ting.
___________________

''Hei Justin her! Jeg orket ikke henge utenfor vinduet til du og faren din var ferdig med samtalen.. Dessuten så kunne jeg ikke risikere og bli fersket av din far i din seng sånn helt tilfeldig, han er jo paparazzi.. Jeg sovnet i Range Roveren jeg, så skal jeg tilbake igjen til The Wild Kidz så snart! Kankskje jeg tar turen innom med blod idag og? haha ;)'' sto det på meldingen. Det var som om noe kjempe tungt bare løftet seg opp fra kroppen min. Jeg var så utrolig lettet over at Justin ikke hadde hørt noe av samtalen igår. Jeg skrev tilbake så kjapt jeg kunne. ''Går fint det Justin :) Bare pass på, jeg går snart tom for bandasje, hehe'' svarte jeg tilbake, og måtte nesten le av meg selv. En ting kom jo veldig positivt ut av alt dette, jeg begynte å få tilbake litt kontakt med Justin. Men ingenting var helt sikkert, spesielt når det gjaldt Justin. Jeg visste heller ikke om jeg kunne stole på han heller, han var jo tross alt kriminell. 

 

Justin sitt synspunkt:
Jeg hatet å sove ubehagelige steder! Uansett hvor mye jeg sjekket meg selv i speilet inne i Range Roveren, var håret så utrolig stygt og til alle kanter. Jeg hadde sendt melding til *dittnavn* og håpet hun ikke ble sur fordi jeg bare hadde stukket av igår. Iphonen min vibrerte. ''Går fint det Justin :) Bare pass på, jeg går snart tom for bandasje, hehe'' Jeg begynte smått og fnise for meg selv, helt til ansiktsuttrykket mitt ble smått seriøst igjen, og ble like irritert over håret mitt. Ikke visste jeg hva som feilet meg. Jeg var kjent som gutten uten følelser, som aldri var grei mot mennesker, eller kun rundt meg da. Men *dittnavn*.. Siden jeg var liten så har vi bare hatt en slags tilknytting som gjør at jeg aldri kunne settet fingeren min på henne. Eller kanskje? Jeg tok av meg hettegenseren min og la den ved setet forran meg kjapt mens jeg startet bilen. Bedre å komme hjem til The Wild Kidz og få ordnet opp. Heller dem enn denne jenta.. Eller.. Nei Justin ikke tenk sånn, du elsker brødrene dine mer.

 

''Justin is back!'' ropte Za som sto med en spylerslange i hagen. ''Yo bro.. Ja jeg angrer på alt, sorry homie'' svarte jeg og gjorde min vanlige handshake med Za. Godt og ha han tilbake ihvertfall. ''Ye, Twist var ikke så fornøyd igår, men har roet seg ned et par hakk. Ynwa fikk litt kjeft for at han slo til deg så mange ganger, men regler er regler, selv for de beste'' sa Za rolig. En ekte kompis det der. ''Ja, nei det er jo min feil vet du. Skal ikke skje igjen'' sa jeg og ga han et blunk. ''Fine greier bror, tror jeg.. Men Twist er ihvertfall inne og lager litt eggerøre, kjør på, han er i godt humør nå'' lo Za. ''Skal huske den, snakkes senere'' sa jeg og ga Za en klapp på ryggen. ''Yo Justin'' sa en stemme fra kjøkkenet i det jeg hadde settet foten min inn døren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke så alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, så ikke du handler inn i mer trøbbel fra guttene her, vil du høre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine nå, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nærme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som går ut på at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hånd på skulderen min. Oh..

Ffn_flynetuk_bieber_justin_091212_50883769_large

 

Hva tror DU Justin velger? 

 

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2013 / 16:45 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 21

 ''Det går fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat nå håpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vært i nærheten så han hørte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han på mange slags mulige måter. ''Okei flott det jenta mi, jeg går og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk øye på noe rødt på teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

______________

Jeg bare sto der og stirret mot hvor pekefingeren hannes var fast bestemt mot. Ikke hadde jeg noe direkte svar på dette her, men en ting var sikkert, jeg skulle ikke avsløre noe som helst. Om så det måtte være å si aldeles kleine ting. ''Øhm pappa.. Altså.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette her uten at du reagerer litt rart på det'' sa jeg rolig, og prøvde meg fram til en løgn. Jeg kom til å tenke på hva som var typisk jenter, som kunne ha en sammenheng med dette, og det var da jeg fant ut av det! ''Det er liksom.. Du vet.. Jente greier'' sa jeg, og merket jeg ble klein på mine egne vegne av og til. Men dette her toppet kaken lett. Jeg så pappa ble smått rød i kinnene, og visste at jeg følte det samme på hvor flaut dette var for oss begge. Veldig har stemning. ''Åh.. Ehm.. God natt vennen'' sa pappa, og sa ikke stort mer, før han braste ut av rommet igjen. Jeg kjappet meg raskt mot døren for å lukke den, for og så låse den. ''Faen så kleint'' mumlet jeg lavt for meg selv. Og det var da jeg kom til å tenke på at Justin muligens kunne ha stått utenfor vinduet og hørt hele samtalen mellom meg og pappa.

 

Jeg braste mot vinduet, tok vekk gardinene kjapt før jeg så ned på det mørke gresset og den tomme gaten som så ut til å være helt naken utenom at noen få biler pyntet den langs veien. Ikke et eneste menneske å se, og det tenkte jeg var like greit. Eller.. Hva visst Justin faktisk hadde hørt samtalen vår og bare gått vekk fra stedet med engang? Eller hva visst ikke, hvor var han egentlig? Han skulle ihvertfall ikke tilbake igjen til The Wild Kidz. Mange tanker surret igjennom hodet på meg, og det var vanskelig å tenke seg fram til et logisk svar. All tenkingen brakte søvnheten fram, fordi det hadde tross alt vært en meget lang dag. Jeg la meg stille inn i dynen, uten og tenke på noe mer før jeg stille sovnet inn i drømmeland.

424382_181686891934379_1252259142_n_large

 

Dagen etter våknet jeg brått av lyder nedenifra. Sikkert mamma og pappa som stresset en tidlig søndags morgning for og så dra på jobb. Jeg derimot kunne bare ligge i sengen og nyte at været ikke var så fint, men passe varmt til å ha på meg en søt shorts og topp til. Jeg kom til å tenke på alt som hadde skjedd gårsdagens kveld. Alt var som en drøm. Justin hadde kysset meg på kinnet! Noe som garantert var et vennskapelig lite kyss. Eller, vi var jo ikke direkte venner igjen? Kanskje bare som en takk? Hvorfor drev jeg egentlig på med dette? Jeg så på meg selv i speilet og strøk forsiktig over stedet Justin hadde treffet sine lepper på. Det var som om noe varmt inni meg bare eksploderte ved tanken. ''Vennen, vi går på jobb nå. Du har huset for deg selv til fire-tiden, elsker deg!'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen med mindre jeg ikke skulle på skolen. Jeg så mot sengen min og så at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg åpnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne være flere ting.

 

Hva tror dere Justin har skrevet i meldingen?

 

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2013 / 15:30 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 20

Delene blir publisert hver time! Håper dere er aktive ;) Til dere som ikke har lest historien så må dere lese den på kategorien ''NY: Based on a lie''. Det er en lignende Based on a lie ute på bloggen, men jeg sletter delene etterhvert. Så ikke les den for da vil dere ikke skjønne noe!


 

 ''Men jeg har ikke så mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken på at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke på. ''Du har jo døren låst? Så hvis det skjer noe så bare gjemmer jeg meg! Tviler på at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du så pass redd pyse eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt før det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne på rommet ditt eller? Åpne døren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt på døren.

___________________

''Oh shit!'' sa jeg lavt i full panikk, og Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Justin du er nødt til å gjemme deg!'' ropte jeg i full panikk, men med en passe nok stemme til å vite at det var panikk rop og for at pappa ikke skulle høre at det var flere stemmer innenfra. ''Jada, jeg hopper ut av vinduet!'' sa Justin kjapt. ''DU HVA?'' spurte jeg kjapt. ''Er bedre det enn at-'' ''-*DITTNAVN*, jeg sa åpne døren!'' ropte pappa utålmodig. ''Åå, greit men vær forsiktig er du snill! Jeg vil ikke at.. Ja'' sa jeg og stresset meg selv opp. Justin var akkurat på vei ut vinduet, før han snudde seg igjen. ''Jeg sa du skulle kjappe deg!'' svarte jeg fort. ''Sorry, jeg skal! Men jeg kan ikke gå uten og si takk!'' sa Justin, og lente seg framover. Han ga meg et svakt kyss på kinnet, men sterkt nok til at jeg kjente det godt inni meg.

 

Varmen i kroppen min steg til de grader, og det var som å sveve på en sky. Men hva var det jeg tenkte med? Det var Justin Bieber. Justin Bieber som var med i The Wild Kidz som Jennifer og alle andre klassekamerater hadde advart meg mot. ''Gå nå'' sa jeg lavt, med et skjevt smil så Justin ikke trodde noe negativt om det han akkurat hadde gjort. Han nikket og snudde seg, i mellomtiden gikk jeg kjapt mot døren for å åpne. Alt skjedde så innmari fort! ''Pappa sorry! Jeg var på do!'' sa jeg og låste opp døren i mens. ''Hva har vi sagt om å låse dører lillevenn?'' sa pappa sin endelige litt myke stemme. ''Sorry pappa, men jeg liker å ha døren låst av og til! Spesielt når jeg vil ha litt privatliv skjønner du'' sa jeg med min mykeste englestemme for å virke uskyldig, noe pappa merket smått. ''Hvorfor åpnet du døren så sent?'' spurte pappa misstenksomt. Hver gang han var misstenksom trakk han sammen brynene sine og lukket øynene igjen halvveis. ''Fordi jeg øhm.. var på do, og du øhm.. stresset meg'' sa jeg rolig. Pappa gikk litt på den tenkte jeg.

 

''La meg komme inn litt'' sa pappa rolig. ''Hva er det for noe?'' spurte jeg, og så rett mot vinduet i tilfelle Justin var i nærheten. Det boblet inni meg. ''Jeg vil at du skal vite at.. Jeg aldri mente det jeg sa om han Justin Bieber isted, at du skulle bli venner med han fordi jeg trenger en sak. Jeg vil ikke at du blander deg inn i jobbsammenhengen min, er det greit? Vil ikke at min datter skal bli innblandet i noe som hun egentlig ikke burde vært innblandet i'' sa pappa rolig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''Det går fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat nå håpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vært i nærheten så han hørte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han på mange slags mulige måter. ''Okei flott det jenta mi, jeg går og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk øye på noe rødt på teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

581493_498060620223017_1716435128_n_large

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.08.2013 / 15:39 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 19

Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal få lov til å sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd på reglene fører dessverre til sånn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil være med dine brødre, så er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslørt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.
___________________

Fortsatt Justin sin flashback på ting som har skjedd:
''Ååårgh, jævelskap!'' ropte jeg sint. ''Det er bra Bieber. Få ut all sinne du har, men ikke la det gå utover oss. Husk at det var den jenta som fikk deg opp i dette, ikke vi'' blunket Twist og gikk inn med Ynwa og resten for og spise middag, mens jeg lå her utenfor mitt eget hus med blod rennende. Jeg hadde ikke kjent slik smerte siden slåsskampen med noen gutter for noen uker tilbake siden. En ting var helt sikkert, jeg skulle ikke sove ute i kveld. Og noe måtte gjøres med blodet. Legevakten var uakseptabelt, og brudd på reglene førte alltid til dette. ''Fitte, helvette. Satan'' ropte jeg sint for meg selv og reiste meg opp. Smerten var stikkende. Et sted var mulig for meg for å sove i natt, men det siste tryggeste stedet. Men jeg visste jeg ville bli tatt bedre hånd om der isåfall, og hvordan skulle gutta vite det? Jeg småjogget mot baben min, Range Roveren som sto parkert litt lenger bortenfra huset. Jeg satt meg i den, og kjørte mot *dittnavn* sitt hus. 

 

Ditt synspunkt:

''Justin!'' ropte jeg etter at Justin hadde fortalt meg alt detaljert om hva som hadde skjedd. ''Ja du?'' spurte Justin som om ingenting hadde skjedd. ''Jeg mener ikke å være frekk nå, men hvorfor i helvette er du i mitt hus når du vet du ikke er trygg her? Og jeg er jo heller ikke trygg engang! Hva faen..'' svarte jeg irritert. ''Du var det eneste stedet jeg kunne være hos som faktisk kunne være trygt jo. Ingen av The Wild Kidz vet at jeg er her med deg med mindre du ikke sier noe videre til folk! De sover hele gjengen, de er helt utslitt'' sa Justin, og prøvde å forsvare seg selv med det. ''Ja men hva søren? En egen gjeng som har gjort dette mot deg? Fine brødre må jeg si. Dere er helt psyko hele gjengen!'' klagde jeg. ''Det vet jeg. Men jeg vet også at alt dette her er noe som hadde skjedd uansett fordi jeg beskyttet deg'' sa Justin. ''Nå merker jeg at jeg får sinnsykt dårlig samvittighet, at du er såret så hardt på grunn av meg!'' sa jeg, og merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''Ikke ha det, er sine gode grunner min venn!'' sa Justin og klappet meg på skulderen. ''Du er evig rar'' fniste jeg.

 

''Det er noe jeg har hørt før..'' smilte Justin. ''Men. Vil det si at du skal sove over her eller?'' spurte jeg og snudde meg rundt i rommet mitt. ''Jeg vil ikke trenge meg på eller noe sånt.. Men dude, kan jeg få nummeret ditt?'' spurte Justin kjapt. Jeg nikket og skrev inn nummeret på iphonen hans. ''Men jeg har ikke så mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken på at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke på. ''Du har jo døren låst? Så hvis det skjer noe så bare gjemmer jeg meg! Tviler på at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du så pass redd eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt før det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne på rommet ditt eller? Åpne døren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt på døren.

529968_447343528621801_888388187_n_large

 

 

Jeg beklager så veldig for min dårlige historieoppdatering, men det har skjedd så mye i livet mitt de to siste døgnene. Håper dere forstår! Hvis dere ønsker kan jeg få til historiemaraton imorgen :) 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.08.2013 / 19:00 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 18

''Hva er det?'' spurte Justin og så ned på bandasjen, og deretter på meg igjen. ''Hvorfor gjør du alt dette her? Jeg mener.. Det er så mange spørsmål jeg lurer på, som alle forsåvidt lurer på. Som jeg håpet på og få svar på en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten sånn når du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i the ownages? Hvorfor du gjør som du gjør? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var så pass nygjerrig på svar. ''Masse spørsmål det, *dittnavn*..''
________________________

''Ja, og jeg vil gjerne som din x-bestevenn vite det.. Vite svaret på ting jeg har grublet over i flere år nå'' svarte jeg lavt og våget å stirre Justin rett inn i øynene. Han ga meg et lite nikk, men ikke noe direkte svar. ''*dittnavn*, jeg kan ikke fortelle deg hvorfor. Jeg kan ikke svare på noe av det nå. Men du skal en vakker dag få vite dette. Men jeg våger ikke å svare på dette til deg nå. For all del kan du gå videre til faren din og si dette, og dere kan leve rikt i luksus for resten av livet. Og ikke minst så må jeg kunne stole på deg. For meg er du nå, dessverre, en fremmed, og det gjør vondt å si. Eller, ikke direkte en fremmed, men vi kjenner ikke hverandre lenger. Du vet ikke hvordan jeg er, og jeg vet ikke hvordan du er. Jeg vet ikke om jeg vil vite hvordan du er lenger'' sa Justin, men virket som han angret på det han hadde sagt. De ordene gjorde veldig vondt å høre. ''Tusen takk da Justin'' svarte jeg litt kaldt og reiste meg opp. I det jeg faktisk reiste meg opp tok Justin tak i armen min. ''Hey, *dittnavn*. Du skal få vite dette en dag. Gi meg tid'' sa han rolig. Jeg bare nikket. ''Greit, men du kan vel fortelle meg hva som har skjedd nå?'' spurte jeg kjapt. Justin nikket seg enig. ''Greit'' svarte han kort.

 

Justin sitt flashback på hva som har skjedd:
''Du lyger Bieber'' sa Twist sin stemme, og det grøsset over hele kroppen min. Det pleide aldri å gjøre det. Jeg kjente enda et hardt slag, denne gangen rett i leggen min. Allerede nå kjente jeg at det kom til å komme et svært blåmerke der. ''Hva faen feiler deg? Hva har skjedd med The biebs?'' spurte Twist. Jeg lå på det våte gresset mens jeg kjente blodet strømme nedover leggen min og smertene i kroppen min som bare ba om å slutte. ''Jeg.. Lyger ikke'' svarte jeg og prøvde å reise meg opp. Men i det jeg reiste meg opp, sparket Ynwa meg hardt i magen, og deretter armen min. Han hadde skarpe knotter på skoene som han tråkket på meg med, noe som jeg fint kunne innrømme var det jævligste jeg hadde opplevd av smerte fysisk. ''Til helvette da!'' ropte jeg sint og vridde meg i smerter. ''Du går imot dine egne brødre, Justin. Men for hva? Ingen i gruppen vår lyger Justin. Ikke til hverandre. Vi er brødre'' sa Twist og knelte ved siden av meg. Jeg stirret opp i de blå øyenen hans som glinset av hat og ondskap. ''Jeg har ikk- AAAHH'' ropte jeg ga Ynwa atter engang tråkket på meg med knotte skoene sine.

 

''Du vet du fortjener dette, Justin. Du vet innerst inne at det du har gjort er galt. Du reddet den jenta, og ikke vet noen av oss hvorfor. Men jeg skal personlig sørge for å finne ut. Husk vår gyldne regel Bieber. Ingen jenter her. Hver eneste dag driver du og slår ned alt som du kan, men den jenta.. Den jenta driver deg vanvitt. Hun gjør deg faktisk til et godt menneske. Vi skal ikke ha noe av det nå. Ikke enda. Vi er ikke sånn Bieber'' sa Twist. ''Kom inn igjen Twist og Ynwa! Middagen er klar'' ropte en av de andre gutta. ''Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal få lov til å sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd på reglene fører dessverre til sånn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil være med dine brødre, så er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslørt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.

2447859-justin-bieber-as-long-as-you-love-me-video-617-409_large

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

.

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.08.2013 / 16:57 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 17

Jeg ristet på hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin seriøst.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi går ut også kjører jeg deg til legen, men da må jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som må snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt seriøst Justin!'' insisterte jeg på det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til å dra til legen nå, er så mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Du hva?'' spurte Justin overrasket.
________________ 

''Jeg bryr meg om deg'' sa jeg enkelt og greit. Justin så nesten glad ut da jeg sa ordene på nytt igjen, som om det varmet han for hvert ord jeg sa. ''Det visste jeg ikke'' sa Justin lavt, men jeg hørte han nesten ikke si det engang. ''Hva?'' spurte jeg. ''Jeg visste ikke at du faktisk brydde deg om meg'' gjentok Justin seg. Jeg merket jeg ble litt varm inni meg. Kanskje det var derfor... Nei. ''Vel Justin.. Vi har jo vokst opp sammen, før du begynte med karrieren din. Uansett hvordan du har vært i det siste og hvordan du har forandret deg som person vil du alltid bety noe for meg. Du er en del av min fortid, og muligens nåtid siden vi sitter her'' smilte jeg. ''Å.. Vel, du betyr vel noe for meg og tror jeg..'' svarte Justin usikkert. ''Tusen takk da'' svarte jeg sarkastisk, men begge begynte nok å fnise litt. ''Neida, eller.. Det er vel en kjempe god grunn til at jeg ikke lot The Wild Kidz gjøre noe med deg. Men det forteller jeg til deg når den tiden er inne, okei?'' sa Justin lavt. 

 

''Hva mener du, Justin?'' spurte jeg raskt. Jeg ble temmelig nysgjerrig på hva Justin mente. ''Vel.. Du burde da visst at jeg ikke forsvarer hver jenter når brødrene mine først har bestemt seg for noe. Så du burde føle deg kjempe spesiell'' sa Justin alvorlig. ''Joda, men hva var grunnen til det?'' spurte jeg utålmodig. ''Jeg kan ikke si det til deg nå, *dittnavn*. Det er verken trygt for meg eller deg hvis jeg forteller deg nå hvorfor jeg faktisk beskyttet deg den kvelden. Men jeg lover at du skal få vite det en dag, okei? Jeg lover. Jeg er kanskje en forferdelig person, men jeg kan holde det jeg lover'' sa Justin. ''Du gjør meg veldig nysgjerrig'' svarte jeg. ''-og ikke minst redd'' fortsatte jeg. Justin så ut til å skjønne hva jeg mente. ''Jeg vet du er redd, for du er innblandet i noe du ikke burde vært innblandet i. Men du trenger ikke være redd, jeg er her selv om jeg kan være meget teit til tider'' smilte Justin. ''Men.. Justin bare et spørsmål'' sa jeg lavt.

 

Jeg ristet litt på foten min som hadde sovnet og ble helt lam, men gikk fort over. ''Hva er det?'' spurte Justin og så ned på bandasjen, og deretter på meg igjen. ''Hvorfor gjør du alt dette her? Jeg mener.. Det er så mange spørsmål jeg lurer på, som alle forsåvidt lurer på. Som jeg håpet på og få svar på en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten sånn når du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i The Wild Kidz? Hvorfor du gjør som du gjør? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var så pass nygjerrig på svar. ''Masse spørsmål det, *dittnavn*..''

Tumblr_ma1vkb9kbj1qds8z8o1_500_large

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.08.2013 / 20:54 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 16

Men den tanken måtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville ødelegge livet mitt på flere måter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg sånn offentlig, jeg var mer den glamorøse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket på vinduet mitt. Hva søren?
_______________________

''Justin fyfaen!'' ropte jeg, men passet på og være litt rolig så ikke mamma eller pappa skulle høre den forferdelige stemmen min. ''Åpne vinduet for faen!'' sa Justin kjapt. Han virket så utrolig stresset, men det var noe med Justin sitt fjes som ikke helt stemte, og ja som jeg så riktig var det blod. Jeg åpnet vinduet i full panikk og Justin stresset seg over og rett inn på rommet mitt. ''Seriøst, lukk vinduet og legg over gardinene!'' sa Justin stresset. ''Si de hemmelige ordene'' fniste jeg, og tenkte på det vi alltid sa da vi var mindre. ''Seriøst vi går ikke på barneskolen lenger!'' sa Justin stresset. ''Likevel'' smilte jeg. ''Ååå, faen heller. VÆR SÅ SNILL'' sa Justin enda mer stresset. Jeg nikket og gjorde som han hadde bedt meg om mens han satt på gulvet og så ikke særlig fornøyd ut med noe faktisk. Typisk Justin eller hva? ''Hva er det som skjer?'' spurte jeg, og merket jeg og ble hisset litt opp. Men før Justin rakk å svare, gikk jeg automatisk bort til døren og låste døren i tilfelle noen av foreldrene mine skulle komme inn og se Justin ligge på gulvet mitt og blø. ''Jeg skal fortelle, bare.. Aaa, ikke mas på meg! Kan vi fikse dette?'' spurte Justin og så på armen sin.

 

Hele armen var fint pyntet med rennende blod, og jeg så teppegulvet mitt som også hadde blitt småpyntet. ''Joda, la meg nå se.. Jeg er ikke flink på dette her!'' sa jeg stresset og løp mot skapet mitt hvor det alltid lå bandasjer. ''Funker dette?'' spurte jeg. ''Jada, bare.. Jeg orker ikke å blø ihjel!'' klaget Justin. ''Du stresser meg!'' klagde jeg og løp mot Justin. Jeg knelte ved siden av han og rev opp litt av t-skjorten hans. ''Si hvis det gjør vondt!'' sa jeg rolig mens jeg begynte å tørke vekk blodet. Jeg hatet blod, jeg hatet alt av den slags, men av en rar grunn klarte jeg meg rimelig fint. ''Jeg klarer meg.. Dette gjør ikke vondt, er bare blodet som er irriterende som ikke vil stoppe!'' sa Justin rolig. ''Tørr jeg å spørre hva du egentlig har vært med på?'' spurte jeg urolig. Som om meg og Justin hadde vært gode venner i evig lang tid. ''Bare gjør ferdig dette, så kan jeg fortelle'' sa Justin rolig. Jeg nikket og konsentrerte meg skikkelig.

 

''Du burde kanskje dra til legevakten med de sårene der så de kan få sy igjen litt, og de blåmerkene der ser søren meg ikke bra ut'' sa jeg og pekte på et blåmerke han hadde på leggen. ''Nei.. Orker ikke paparazzier og gamle fans der nå. Og ikke minst det at resten av gjengen skal le av meg på grunn av det'' mumlet Justin lavt. Jeg ristet på hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin seriøst.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi går ut også kjører jeg deg til legen, men da må jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som må snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt seriøst Justin!'' insisterte jeg på det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til å dra til legen nå, er så mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Du hva?'' spurte Justin fort.

 297709_419914318071286_857093597_n_large

 

Hva tror dere skjer?

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.08.2013 / 20:22 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 15

Det såret meg. Derfor var jeg så pass sint på meg selv som ikke klarte og lavær å være bipolar. I det ene øyeblikket var jeg glad for å være med henne som før, men i det andre tenkte jeg på hvem som virkelig var mine brødre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som lå parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vært Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et så fornøyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' før jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber'' sa Twist kaldt.
__________________

Ditt synsvinkel:

''Og hvor har du vært unge dame?'' spurte en rimelig missfornøyd pappa ved inngangen i det jeg åpnet døren. Tårene mine hadde rent nedover hele bilveien hjem. Jeg vet ikke hvorfor engang, men av og til elsket jeg og bare høre på trist musikk og tenke, fordi jeg ofte kunne være deprimert. Ikke skjønte jeg hvorfor, jeg hadde jo alt. Jeg hadde fine foreldre, et kjempe fint hus, gode venner.. Men det var bare noe som manglet, noe som jeg ikke ville innrømme at jeg manglet. ''Sorry pappa.. Jeg..'' sa jeg lavt. Pappa pekte på meg med pekefingeren, før mamma endelig kom inn i bildet. ''Kjære gå tilbake på kjøkkenet, dette er helt klart jente saker! Sant vennen min?'' spurte mamma med en varm stemme. Hun hadde på seg morgenkåpe og noen søte kanintøfler som passet fint til. Pappa sa ingenting, men snudde seg og gikk tilbake på kjøkkenet. Mamma derimot kom nærmere og ga meg en god klem.

 

''Jeg ser du har gråtet min skatt. Vil du snakke om det?'' spurte mamma sin englestemme. Jeg ristet på hodet raskere enn hun kunne reagere. ''Nei jeg tenkte meg det. Gå opp på rommet ditt nå og vær der resten av kvelden. Jeg vil ikke at du skal komme hjem så sent igjen, okei? Vi blir fort redd for deg. Spesielt fordi du ikke er som alle andre, og har gjerne en far som lever litt farlig av og til.'' sa mamma rolig. ''Jeg vet mamma, beklager.. Det vil ikke skje igjen'' sa jeg med et smil. Mamma smilte tilbake og nikket som et tegn på at jeg skulle gå opp på rommet mitt. Mamma var den eneste som faktisk skjønte meg. Pappa var mer opptatt av å finne noe å kritisere meg på, men han elsket sin lille datter forde. Jeg var jo faktisk enebarn, noe som gjorde at foreldrene mine gjerne kunne bli litt mer streng på akkurat meg. Jeg snudde meg og gikk opp på rommet mitt.

 

Utrolig kjedelig det var og faktisk være hjemme en lørdagskveld. Men bedre var det enn og gå på en eller annen tilfeldig fest og ende opp med sånn som jeg gjorde igår. Jeg visste ikke helt om jeg var gal i hodet da jeg faktisk noen få sekunder tenkte på og fortelle pappa om Justin for å hjelpe han litt med jobben. Men den tanken måtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville ødelegge livet mitt på flere måter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne, laaaangt innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg sånn offentlig, jeg var mer den glamorøse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket på vinduet mitt. Hva søren?

Tumblr_ma1y4rcdhi1qh1tneo1_500_large

 

Hva tror du skjer? :)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.08.2013 / 22:50 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 14

''Jeg sa du måtte være.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og så helt stivt på Justin. Justin nærmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mørket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsåvidt skjønte veldig godt. ''Jeg sa du må slutte og være så bipolar. Vær litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og før jeg visste ordet av det var han bare noen få centimeter fra meg og hvisket i øret på meg.
_____________

''Du er litt spesiell. Er ikke alle jenter som faktisk tørr og si sånt direkte til meg.. Spesielt når de vet hvilke person jeg faktisk er. Hva jeg faktisk driver på med. Hvordan jeg er. Justin Drew Bieber.Vanligvis ville du enten lagt nede på bakken nå, eller i bilen min, jenta mi. Hadde jeg aldri kjent deg fra vi var mindre av, ville det gått temmelig dårlig med deg den dag idag. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ombestemme meg søta'' hvisket Justin i øret på meg. Jeg visste ikke helt hvorfor, men kvalmen kom kjapt. Det var som om jeg ble truet av verdens mektigste mann. Det var som om han hadde all kontroll over meg som det ikke gikk an å gi slipp på. ''-Så nå holder du godt munn min gode venn. Jeg kan fort bli lei masse masing'. Og når jeg er lei folk som maser liker jeg å bli kvitt dem' fortsatte Justin og gikk noen centimeter vekk fra meg igjen. De kastanje brune øynene hans traff meg rett inn i øynene, og det var som å svømme inn i en evighet. Så glansfull og nydelig, men samtidig full av hat og ondskap.

 

''Er vi enig da?'' spurte Justin og blunket til meg plutselig. Hva feilet det den gutten? Men jeg turde ikke og si noe, så jeg bare nikket rolig. ''Det er bra, og for din egen del vil jeg ikke tilknytte meg helt til han dere Richard, jeg liker han nemlig ikke. Trenger du skyss hjem?'' spurte Justin kjapt. Okei, den gutten var aldeles vanskelig å skjønne seg på. I det ene øyeblikket kunne han ha gjort de sykeste ting med meg, og i det andre spurte han om jeg ville ha skyss hjem. ''Nei takk jeg har bil'' mumlet jeg. ''Gjerne like greit, snakkes nok *dittnavn*, med mindre The Wild Kidz slår meg ihjel'' lo Justin og gikk vekk fra meg. Jeg sto igjen som et kjempe stort spørsmålstegn. Nei, vi snakkes ikke, jeg skulle ikke snakke med den gutten igjen. Jeg snudde meg mot parkeringsplassen hvor bilen min sto parkert som den gjorde før idag, og sukket tungt.

 

Justin sitt synspunkt:
En ting var sikkert, The Wild Kidz kunne ikke blitt mer missfornøyd akkurat nå. Et så viktig møte og jeg dropper ut fordi jeg går rett inn i en jente, og ikke minst velger og ta oppvask i flere timer når jeg bare kunne slått alle enkelt og greit ned. Men det var en ting som stoppet meg, det var som om jeg faktisk ville bli igjen bare for å følge med på *dittnavn*. Var det en ting jeg savnet av alt jeg hadde opplevd hele livet mitt var det forholdet vi hadde før, som vi aldri kom til å få tilbake igjen. Det såret meg. Derfor var jeg så pass sint på meg selv som ikke klarte og lavær å være bipolar. I det ene øyeblikket var jeg glad for å være med henne som før, men i det andre tenkte jeg på hvem som virkelig var mine brødre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som lå parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vært Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et så fornøyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' før jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber'' sa Twist kaldt.

 Tumblr_ma35e63mcz1rc59imo1_250_large

 

 

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

Vurderer å legge ut et par deler imorgen om dere er interesserte?

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.08.2013 / 19:58 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 13

Beklager for at historie ikke ble publisert igår, var ikke hjemme med pc og er foreløpig ikke hjemme heller. Men dere fortjente en del uansett!

 

Alt rundt oss var fylt av skum og såpebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til å hate oss'' lo Justin. Før jeg visste ordet av det, tok Justin en håndfylt skum og blåste det rett på meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi lå plutselig begge to på gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og så plutselig ikke så glad ut lenger. Søren så bipolar han skulle være da.
__________________


''Ikke si det'' sa Justin kjapt. ''Si hva?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg lo ikke, bare.. La oss gjøre ferdig alt dette'' sa Justin plutselig. Okei, hvis Justin virkelig skulle ha det sånn fikk det bare være. Jeg tenkte å holde mitt eget løfte, nemlig og ikke innblande meg i noe som har med Justin å gjøre. Det ville forsåvidt ikke være bra for verken meg, pappa, Justin eller The Wild Kidz. ''Lol'' hvisket jeg lavt for meg selv og snudde ryggen til Justin. Jeg satte tallerkenene fint på plass mens Justin utrolig nok hjalp til, men det var ikke stort og skryte av. ''Jeg ser dere er ferdig med oppvasken!'' sa plutselig en ekkel, grøsser stemme bak oss. Begge snudde seg brått og fikk øye på servitøren, retteresagt eieren av hele iskrem sjappen. ''Ja, og nå skal jeg gå. For nå har jeg droppet flere møter på grunn av deg, og det er ikke mer du kan gjøre med det'' sa Justin oppgitt og la fra seg kluten. Jeg fulgte kjapt etter Justin, og tro det eller ei, aldri hadde jeg vært glad for å være ute før.

 

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv, da jeg så at klærene mine var helt ødelagt. ''Hva er det?'' spurte Justin og utrolig nok snudde seg mot meg. ''Klærene mine er helt ødelagt.. Dette var faktisk favoritt klærene mine'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg var faktisk utrolig lei meg for det, og ikke ville jeg spørre pappa etter flere penger. Spesielt nå som jobben hans ikke gikk så bra som jeg hadde håpet. ''Kjøp deg noen nye da? Jenter.. Dessuten så er jo du så pass bortskjemt at det ikke skal være noe problem'' sa Justin kaldt og snudde seg igjen. Det var da det faktisk sprakk for meg. Jeg kunne ikke noe for det, men Justin irriterte meg så utrolig masse til tider. ''Hva feiler det deg Justin? Hvis du skal være så sinnsykt negativt til alt her i verden, så skjønner jeg utrolig godt hvorfor ingen vil snakke med deg bortsett fra folk som er prikklik deg selv som resten av The Wild Kidz'' sa jeg sint.

 

Justin snudde seg, men veldig sakte. Som om det skulle være i en film eller noe sånt. ''Hva sa du?'' spurte Justin kaldt, men med en stemme jeg måtte innrømme var rimelig sexy. Jeg svelgte tungt, og visste at jeg måtte passe på stemmen min, og spesielt ordbruk. ''Jeg sa du måtte være.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og så helt stivt på Justin. Justin nærmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mørket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsåvidt skjønte veldig godt. ''Jeg sa du må slutte og være så bipolar. Vær litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og før jeg visste ordet av det var han bare noen få centimeter fra meg og hvisket i øret på meg.

293065_472485932784342_2115059806_n_large

 

 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.07.2013 / 23:34 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 12

Ettersom jeg brukte litt lengre tid enn forventet kan jeg fortsette å skrive masse deler til dere for imorgen kveld! Men tenkte dere fortjente en del til i kveld :)

 

''Så klart. Det er brødrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten så angrer jeg litt nå på at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin frekt. ''Det var dumt, du skal være glad du er her din ekling. Så for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var så stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for å være så liten jente.. og ikke minst mot meg. Vet du hva jeg gjør med sånne som deg?'' spurte Justin hviskende i øret på meg. 
___________

''Nei jeg vet ikke det Justin, og jeg vil helst ikke vite det. Så la meg for gudsskyld være i fred nå og hjelp meg'' sa jeg og dyttet Justin noen centimeter vekk fra meg. Noe som forresten fikk Justin til å virke enda mer overrasket. ''Wow du er like spesiell som du alltid har vært. Full av overraskelser *dittnavn*, full av overraskelser'' sa Justin og ristet litt på hodet. ''Så gøy for deg! Jeg er spesiell ja.'' mumlet jeg. ''-I motsetning til deg som ikke tar ting for gitt, og bare tror jeg er så mye bedre enn alt andre her i verden'' fortsatte jeg. Jeg var rimelig irritert på Justin, og grunnen var rett og slett fordi jeg ikke visste hvorfor. Det siste jeg faktisk ville var å komme i noe som helst form for kontakt med Justin, så det var jo temmelig irriterende. ''-Og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte jeg og bable mens Justin bare satt på en krakk og stirret på meg.

 

Justin sitt synspunkt:
Jeg visste jeg angret temmelig akkurat nå på at jeg hadde reddet henne fra min egen familie igår, spesielt nå siden hun sto der med noen gulehansker og pekte mot meg, og mens munnen bevegde seg i ett. ''-og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte hun. Den jenta irriterte vettet ut av meg, og jeg fikk egentlig mest lyst til å drukne meg selv i vasken. Hadde ikke den jenta vært bestevennen min for en god stund siden, hadde hun nok ligget død foran meg. Men dere skjønner poenget mitt. Problemet var at jeg aldri kunne gjort det mot henne, selv om jeg har vært innblandet en god del i sånt, og den slags bare var barnemat for meg. Hun var rimelig pen også, og på en måte var jeg litt glad i henne fra før av. Nei det var jeg ikke. Eller kanskje. Godt for meg at ingen i The Wild Kidz var tankelesere, ellers hadde de nok-

 

Ditt synspunkt:
 
''Jeg gir opp'' svarte jeg oppgitt og så ned på alle fatene som sto der og ventet på og bli vasket. Justin sa ikke noe, gjerne like greit for meg. Orket ikke noe mer drama med den gutten. ''Du gjør det feil'' sa Justin plutselig. ''Unnskyld meg?'' mumlet jeg frekt og snudde meg mot Justin. Han reiste seg opp og kom mot meg, for og så ta fatet fra hånden min. ''Du må ta litt mindre såpe på. Skulle trodd jeg var jenta her'' sa Justin halvveis irritert. ''problemet er at du er jenten her'' sa jeg, og kunne nesten ikke la vær og le. Alt rundt oss var fylt av skum og såpebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til å hate oss'' lo Justin. Før jeg visste ordet av det, tok Justin en håndfylt skum og blåste det rett på meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi lå plutselig begge to på gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og så plutselig ikke så glad ut lenger. Søren så bipolar han skulle være da.

104_392380227491669_1415596633_n_large

 

Vil dere ha mer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.07.2013 / 20:32 / Filed Under: NY: Based on a lie

Based on a lie - del 11

Turer på trening, men kommer hjem igjen om ikke så lenge. Da fortsetter jeg med noen deler til!


 

Jeg gikk sakte mot køen mens jeg svarte på tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. Så utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, lå rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vært servert til kundene var oppå Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til å skje. 
________________

 

''Å herre.. Jeg beklager sååå masse!'' var det første jeg klarte å si. Den første jeg lente meg over til, var den gamle damen som ikke så særlig fornøyd ut. Det var ikke før jeg lente meg mot servitøren jeg fikk øye på at til og med Justin hadde hatt telefonen sin oppe, og kanskje ikke helt vært nede på jordet som meg han heller. Det første servitøren gjorde var å snu seg mot Justin. ''Å nei! Iskremen min!'' ropte servitøren, en litt eldre dame med en rosa drakt og grått hår som passet så og si til resten av iskrem kjappen. ''Øhm'' sa Justin forvirret og så først på henne, og deretter på meg med et litt surt blikk. ''Dette her skal dere få betale for!'' sa damen sint. Flaks for meg at jeg ikke hadde iskrem over hele meg i motsetning til Justin. ''Glem det, jeg skal hjem'' sa Justin frekt og reiste seg opp, men servitøren var fast bestemt. ''Nei det skal du ikke, du skal jobbe for dette eller så ringer jeg politiet'' sa damen med hendene på hoften. ''Du også frøken!'' fortsatte hun, mens jeg sto der og lo. Jeg holdt godt kjeften igjen med engang hun pekte på meg.

 

''Det er ingenting å se her folkens'' sa plutselig Justin surt, og gjorde en håndbevegelse. I det han gjorde det, så snudde alle seg rundt tilbake til sitt, men fortsatt nysgjerrig. ''Dere to blir med meg i bakrommet og skal jobbe for meg i to timer for dette her! Makan til respekt fra ungdommer nå til dags'' sa damen å snudde seg, mens hun var på vei mot bakrommet. ''Kom an'' sa jeg å gjorde et tegn på at Justin også skulle bli med. ''Nei, nei jeg skal søren ikke være her! Jeg har bedre ting å gjøre. Viktigere ting faktisk, enn å sitte i et bakrom å jobbe med en gammel kjerring og en like verre jente'' sa Justin og skulle til å gå. ''Du vil virkelig ikke bli tatt av politiet'' sa jeg, og dro han i armen så hardt jeg kunne, og tok han med meg til bakrommet. Jeg skjønte ikke helt alvoret i å presse Justin der og da, men den gamle damen virket skumlere for min del i dette øyeblikket. ''Fyfaen dette skal du få tilbake igjen for!'' sa Justin sint. ''Beklager pusegutt, men for meg funker det ikke. Tro meg, jeg er mer redd den servitøren der enn deg'' sa jeg kjapt, og fikk utrolig nok Justin til å se litt fornærmet ut. ''Dere bruker så lang tid!'' klagde damen. Da vi endelig var i bakrommet som så mer ut som et kjøkken, kunne vi se all mulig skitne tallerkner over alt.

 

''Deres jobb er å ta oppvasken til tiden er over, kos dere. Dere har sølt iskrem til verdi av to jobbetimer'' sa hun, og smelte igjen døren etter oss. ''Okei greit, helt enig med deg. Den damen der er skumlere enn meg. Vurderer nesten å ta henne med i gjengen. Men tror de andre hadde pisset på seg'' sa Justin og snudde seg rundt i det mørke kjøkkenet. ''Så gøy for deg. Sett i gang'' sa jeg overlegent og tok på meg noen hansker. ''Ikke faen. Det er jenter sin arbeid, ikke min. Dessuten så må jeg ut, gjengen har avtale'' sa Justin kjapt og sjekket klokken på telefonen sin. ''Åja, så dere fikset opp ja?'' spurte jeg og lot som jeg virket uinteressert. ''Så klart. Det er brødrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten så angrer jeg litt nå på at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin kaldt. ''Det var dumt, du skal være glad du er her overlegen. Så for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var så stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for å være så liten jente.. og ikke minst mot meg. Vet du hva jeg gjør med sånne som deg?'' spurte Justin som kom bak meg, hviskende i øret på meg. 

394692_502623963084762_1711278809_n_large

 

Hva tror du skjer? 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}