hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
19.08.2013 / 16:35 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 37

Hper alle har ftt en fin dag p skolen - og til dere som ikke har begynt enda, s masse lykke til!

Det er han som liker deg og likevel ikke kan bli sammen med deg fordi han er usikker. Dessuten s kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var p min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og pnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, s fikk jeg ye p en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt. ''Hey sta. Kunne jeg ftt et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin g forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.
____________________

Jeg s bort p Justin og merket et sug i hele kroppen min, som et sinne. ''hm. ja'' mumlet jeg litt uinteressert. ''Gr det bra eller? Ikke se p han Justin'' sa plutselig Richard. Jeg s p Richard med et rart blikk, men roet meg fort ned igjen. Jeg visste at verken Richard eller Justin hadde srlig stor interesse for hverandre, og kunne gjerne ha sltt ned hverandre til en hver anledning. ''Sorry'' svarte jeg kjapt. ''-Hva var det for noe?'' spurte jeg og s bort igjen p Richard. De vakre ynene hans var bare til d for. Richard var en virkelig kjekkas, og de fleste jentene hadde en slags forelskelse p han. Han var s smart, kjekk, og ikke minst snill. Fantes ikke noe vondt med han egentlig, bortsett fra at han kunne vre veldig irriterende til tider. ''Gr det bra med deg eller?'' spurte han kjapt. ''Ja sorry, jeg er bare veldig trtt idag'' mumlet jeg. ''Ja du ser ikke helt frisk ut'' sa han lavt.

''Jeg er frisk jeg! Men hva skjer?'' spurte jeg rolig. ''Jo, jeg lurte p om det gikk fint med deg etter festen? Ville ogs beklage for oppfrselen min ogs, jeg hadde ftt i meg litt for mye alkohol'' sa Richard rolig. ''Richard, jeg vil ikke tenke p det. Vr glad verken du eller Justin fikk noe kraftig slag p dere'' sa jeg og kjente jeg ble litt irritert n. ''H? mener du at du tok Justin sitt parti i dette her?'' spurte Richard. Okei, ingen p skolen mtte f vite om meg og Justin annet enn Jennifer, og det gjaldt ogs Richard. ''Nei, nei s klart ikke! Men jeg tenker du m vre litt rolig med han. Du vet han ikke er s.. Ja'' sa jeg lavt. Richard kom nrmere meg og la hndflaten sin p kinnet mitt, akkurat som Justin hadde gjort tidligere igr. ''Vennen min, jeg klarer meg. Det er deg jeg er bekymret for'' sa Richard hviskende og stirret meg dypt inn i ynene. Hvem som helst som hadde gtt forbi mtte trodd vi var sammen, eller p vei til kysse.

''Jeg klarer meg fint du'' sa jeg og smilte, og trakk meg litt unna. Jeg lot som jeg skulle hente noen bker i skapet, helst for slippe og se Richard dypt inn i ynene. Tankene mine var liksom hos Justin. ''Vel.. Ja jeg vet det. Du er jo perfekt! Og en veldig selvstendig jente'' sa Richard, og jeg merket jeg ble varm inni meg. Hva var det som skjedde med meg? Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er st, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, s er best at jeg gr inn i timen n'' fortsatte jeg og skulle til snu meg for og g mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller fr du gr..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg ye p Tom som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et stt smil, og Twist som akkurat gikk forbi oss fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut p date, hohoho'' ropte Twist hyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare ville forsvinne.

Tumblr_mbiuqyect61r8f63ho1_500_large

Hva tror dere skjer? ;O

-Rano

18.08.2013 / 20:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 36

''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe n'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er s teit.. Men jeg er helt serist, mlls. Hvem skulle trodd at du var snn? At du fortalte folk nr du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. P en mte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om flelsene som ligger mellom oss n, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for yeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt pnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest p, delagte for meg til slutt, fles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt p Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''hvorfor?''tenkte jeg i hodet mitt.
__________

''Fordi.. Du rett og slett.. Er datteren til en paparazzi'' sa Justin lavt. Jeg merket jeg sank ned i sofaen veldig av de ordene, og hvor mye det sret meg faktisk. Det var som om jeg var i mellom to fiender og var ndt til velge den ene, og ikke begge to uten at det skulle forrsake noe problemer. Det var som om noe bare stakk meg hardt i magen. ''Jeg skjnner'' mumlet jeg lavt. Jeg hadde ikke nevnt noe om flelsene mine tilbake til Justin, men han mtte da skjnne at jeg likte han tilbake og var skuffet over det han sa? Eller kanskje han bare trodde vi var bestevenner, og kom til forbli det slikt. Jeg taklet ikke vre her mer. Det stakk inni magen min, og kvalmen ble verre og verre. ''Justin jeg fler meg ikke helt bra, jeg tror jeg drar hjem. Dessuten er det skole i morgen'' mumlet jeg og reiste meg opp. ''*dittnavn*, jeg-'' ''-Nei Justin det gr helt fint'' svarte jeg og gikk mot gangen. For hvert skritt jeg tok mot den endelse gangen, jo vanskeligere var det for meg holde trene inne. ''Jeg fr kjre deg hjem da'' sa Justin. Jeg svarte ikke, for ikke hadde jeg tatt med meg penger til drosje, og ikke ville jeg at mamma skulle hente meg heller.

Jeg satt meg stille ned i setet i bilen mens Justin forsiktig begynte kjre meg hjem. Klokken var ikke stort mer enn elleve, men fltes som jeg hadde vrt der i evigheter. De siste minuttene hadde fltes ut som evigheter faktisk. Regndrpene dryppet forsiktig nedover mot ruten mens jeg lente hodet mitt mot vindusruten. Jeg fulgte nye med p alle bilene som kjrte forbi og bare ville stenge alt utenfor. Det fle seg s avvist kunne vre det verste, og vet dere hvorfor? Jo p grunn av familiens jobb. Var det mulig? ''*dittnavn* du er ikke sur p meg er du?'' spurte Justin kjapt. ''Nei'' svarte jeg, og svelgte. Jeg skulle til pne dren, i det Justin tok tak i hnden min. ''-Du vet du er den eneste jenta som betyr noe for meg. Hvis du skal vre sur p meg da vet jeg ikke hva jeg skal gjre'' sa Justin lavt. Det som irriterte meg, og gjorde meg sint p Justin var det faktumet at han ikke stolte p meg til en viss grad der jeg ikke ville fortelle noe om Justin til pappa. ''Er du ferdig n?'' spurte jeg kaldt. Justin slapp tak i hnden min og bare sleiket seg litt p underlippen uten si mer.

0a828ef1d46bfe86a60dd5009bce1a61_large

''Til helvete med skolen'' mumlet jeg og slengte igjen bildren min i det jeg hadde parkert utenfor skolen. Tanken p en hel uke skole drepte meg innvendigallerede, og ting ble ikke bedre da Jennifer fant ut at jeg hadde tilbringet dagen med Justin i gr kveld. ''Greit, selv om jeg ikke liker douchebagen skal jeg respektere han og deg'' sa hun i det vi gikk nedover gangen. ''Tror ikke det skjer noe i mellom oss to heller'' svarte jeg lavt, og begynte forklare om hendelsen. ''Men hr det fra Justin sin synsvinkel og da kjre deg. Det er han som fortsatt vil vre bestevenner med deg og likevel ikke kan bli det fordi han er i trbbel. Dessuten s kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var p min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og pnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, s fikk jeg ye p en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt og uinteressert. ''Hey sta. Kunne jeg ftt et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin g forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.

580813_427470857288320_1215067580_n_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

18.08.2013 / 18:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 35

''Jeg ble tvunget til flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prvde Scooter f meg til og skrive flere singler. Men samtidig g p en skole. Jeg fant ut at jeg gikk p skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, s da jeg prvde komme p skolen og f meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbd Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person nr meg, Twist og Za fant p mye tull. Jeg ble en drlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer pvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det n. Og ikke nok med det.. Mener ikke beskylde deg for noe. Men jeg s deg med Richard. Jeg s deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den frste personen jeg var skikkelig forelsket i.
_______________

''Hva!?'' spurte jeg, og merket at champagnen som jeg hadde drukket nesten kom opp igjen. Ikke av kvalme, tvert imot, men av sjokk. Justin sa ikke noe, bare ga meg et skjevt smil. ''Du har likt meg?'' spurte jeg atter engang, og hpet p f svar denne gangen. Justin nikket smtt p hodet, og s nesten litt sjenert og flau ut. Wow, Justin.. Justin Bieber var flau. ''Vel, ja.. Jeg likte deg veldig godt ja sa Justin. Okei n skjnte jeg ingenting. ''H? Si det p nytt igjen!'' insisterte jeg. Justin s oppgitt p meg. ''Du er s rar'' lo han. ''Jeg er jo ikke det, det er du som sier ting s lavt og utydelig'' fniste jeg. Kinnet mitt ble varmere og varmere for hvert sekund med Justin, nesten verre enn ha feber. Hva gjorde kjrligheten med meg? Og likte jeg virkelig Justin eller var det bare veldig varmt i rommet? Sommerfuglene i magen min hadde det fint ihvertfall. N mtte jeg slutte oppfre meg barnslig.

''Okei n skal jeg forklare tydelig til deg. Jeglikerdeg veldig godt som en bestevenn*dittnavn*, det er bare deg og alltid har vrt deg. Men s var det yeblikket jeg s deg med Richard. Hvor jvlig jeg hadde det inni meg. Hva tror du er grunnen til at Richard har ftt smake p knokene mine litt mer enn de andre rundt om her i byen? Fordi jeg var redd han hadde erstattet min tidligere plass som bestevenn for deg. Og ikke minst det at det kunne fre til noe mer, noe det s litt ut som'' sa Justin og s ned p hendene sine. ''Whaaat.. Okei for det frste, ikke vr stolt over ha banket noen, for det er ikke jeg srlig fornyd med. Men for det andre s.. Justin, jeg kan ikke tro at du faktisk sier til meg at du liker meg som en bestevenn fortsatt!'' mumlet jeg og s han rett inn i ynene. De brune kastanje ynene som man bare kunne drmme seg inn i... Men hva var det jeg drev med? Justin var badass! Han var ikke den typen som kunne falle for jenter eller vre bestevenn med, han var verre. Men samtidig var det Justin..

''Jo.. Jo jeg gjr det'' sa Justin lavt. ''-Og det gr helt fint at du ikke liker meg som personen jeg er n tilbake.. Men tenkte at du som den eneste jenta i livet mitt fortjente vite det. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg snakker til deg, at du p en mte har tilgitt meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord, men svarte ikke heller. P en mte var det rart hre Justin si at han likte meg som bestevenn, men forhpningene mine hadde vrt litthyere enn som s. Men s lenge kontakten min med Justin var tilbake, var jeg mer enn nok fornyd.''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe n'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er s teit.. Men jeg er helt serist, mlls. Hvem skulle trodd at du var snn? At du fortalte folk nr du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. P en mte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om flelsene som ligger mellom oss n, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for yeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt pnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest p, delagte for meg til slutt, fles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt p Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''hvorfor?''tenkte jeg i hodet mitt.

Tumblr_mbc1ocxjj91rvvkm3o1_500_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

18.08.2013 / 00:59 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 34

Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst grine. Nettopp fordi at Justin sine trer presset seg p. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til grine. Jeg vil faktisk slippe ut flelsene mine p deg, og n skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.
_________________

Jeg merket jeg fikk vondt inni meg av hvordan Justin uttalte seg. ''Kjr p Justin, jeg vil gjerne hre'' sa jeg rolig, men innerst inne holdt jeg p d av nysgjerrighet. ''Okei.. Vel.. Da jeg flyttet til Atlanta, var jeg veldig alene, og ikke minst liten. Det var starten p en muligens karriere. Jeg visste at hvis jeg bare trodde p meg selv ville jeg ha en kjempe bra framtid! Og jeg visste at du, Chaz og Ryan hadde god tillit til meg, og visste jeg kom til klare meg. Men da vi var i Atlanta hadde jeg ikke noe venner, eller noen forholde meg til. Ikke hadde jeg heller tid til det, ettersom det ble veldig mange intervjuer p meg, og ikke minst holdt vi p lage ny singel ogs, s det ene frte til det andre, og jeg hadde helt glemt av Canada. Jeg var alltid s sliten og hadde null interesse for noen andre enn fansen min'' sa Justin rolig. Jeg tenkte tilbake p det, og hvor sint jeg hadde blitt overfor at Justin hadde glemt meg. ''Fortsett'' mumlet jeg.

''Vel.. S da jeg kontaktet Ryan og Chaz igjen etter en god stund, fant jeg ut at dere var dritsur p meg. Jeg kunne ikke annet enn be om unnskyldning, og da jeg fikk hre at du hadde flyttet til Denver, ble jeg knust. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle f kontakte deg, s jeg spurte jo dem om de kunne gi meg nummeret ditt, men det ville dem ikke fordi du hadde sagt nei. Du var sint p meg, og gikk ting ikke bra.. Men manageren min, vet ikke om du vet hvem det er da.. Scooter Braun, han fikk meg p andre tanker, og fr jeg visste ordet av det ble mine nye singler verdenskjent, og jeg var verdenskjent. Det var vanskelig for meg g ut uten og bli overfalt, men jeg kom meg tilbake til Canada. Jeg fikk ogs mtt Ryan og Chaz, og du ble etterhvert mer og mer savnet siden du var en stor del av livet mitt'' sa Justin rolig.

''Fortsett'' mumlet jeg atter engang. ''Vel.. S fire r gikk, du ville ikke snakke meg. Der og da tenkte jeg kanskje det bare var skjebnen, og at jeg skulle gi opp p deg. Jeg fikk meg en kjreste, og ting gikk jvlig drlig etterhvert.. Jeg hadde ekstreme sinneproblemer som gjorde henne ikke s komfertabel, og masse krangler. P den tid var jeg ogs veldig god venn med Lil za og Twist, som var med meg overalt. Paparazziene gjorde livet mitt om til et helvete uansett hva jeg gjorde og hvilke valg jeg tok. Etterhvert begynte jeg gi en god faen i det, og belieberne snudde side og valgte media valg framfor meg. Fansen min er der ute fortsatt, sikkert utrolig skuffet over meg. Sinne mitt tok over, og jeg pvirket Twist og Za ogs. Vi gjorde typisk gale ting hele tiden, og fikk derfor navnet vrt The Wild Kidz. Men det var ikke meningen at media skulle f vite disse tingene jeg gjorde. S etter bruddet mitt med Selena Gomez, endte jeg opp med festing. Og p festene kunne alkoholen pvirke meg s mye, at jeg endte opp i slsskamper. Noe som ikke gjorde imaget mitt som en artist s veldig bra, og ikke minst at fansen ble skuffet hele tiden. Jeg ble sett p som en bortskjemt drittunge som fikk hva jeg ville, jeg hadde politiet p nakken hele tiden. Jeg begynte miste mer og mer kontroll over meg selv'' sa Justin mens jeg merket ordene hans pvirket han veldig.

''Jeg ble tvunget til flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prvde Scooter f meg til og skrive flere singler. Men samtidig g p en skole. Jeg fant ut at jeg gikk p skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, s da jeg prvde komme p skolen og f meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbd Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person nr meg, Twist og Za fant p mye tull. Jeg ble en drlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer pvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det n. Og ikke nok med det.. Mener ikke beskylde deg for noe. Men jeg s deg med Richard. Jeg s deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den frste personen jeg var skikkelig forelsket i.

Tumblr_mb2ckfewrh1rn8abjo1_500_large

Hva tror dere skjer?

-Rano

16.08.2013 / 19:48 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 33 Lang del

''Det gr fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse''svarte jeg. Justin snudde hodet sitt p siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. S varmt, og s godt. ''Mter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg m inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det bl. Jeg derimot.... Mtte g inn til pappa som hadde ftt ye p oss begge.

___________

Jeg gikk rolig mot kontoret til pappa med en ekkel flelse i magen min. Da jeg pnet dren, var det ikke noen andre der enn mamma, noe jeg ikke helt forventet. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg kjapt og s meg rundt i det rotete kontoret til pappa. Mamma som satt p samme sted som jeg hadde forlatet henne svarte ikke med engang. ''Han dro'' sa hun kjapt. ''H? Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Dem dro! Han og hans lille team reiste nettopp. Taylor Lautner er med i en ny film i Los Angeles, pluss at de skal ha et krisemte der! Alt skjedde s fort.. Han ba meg si til deg; Lykke til'' sa mamma. Jeg ble nesten sjokkert, og ikke minst stum. Hadde pappa reist? Og hva mente han med lykke til? Men jeg tok tilbake det sprsmlet da jeg tenkte p at pappa hadde sett meg og Justin.

''Gr det bra?'' spurte mamma. ''H? ja, ja'' sa jeg rolig. ''La oss g hjem og heller ta en rolig kveld med film eller noe'' sa mamma og reiste seg opp. Hun gikk mot meg og la hndflaten hennes mykt om p ryggen min. ''hm.. Apropos det mamma! Kan jeg dra hjem til en kompis?'' spurte jeg rolig. ''Ja s klart kan du det, er det en ny type eller?'' spurte mamma ertende. Jeg smilte til henne. ''Vi fr se'' fniste jeg. ''Morsomt, hvis du vil jeg skal kjre deg dit s m du si ifra.. Forresten, hva heter denne gutten?'' spurte jeg. Jeg tenkte p Richard med engang, og bestemte meg denne gang for ikke vre rlig. ''Richard'' smilte jeg. ''Ahh.. Vel, ikke finn p noe tull. Du fr litt penger med deg ogs'' sa mamma. Jeg ordnet opp med penger og alt mulig, og vi kjrte fort hjem s jeg kunne skifte om p klrene mine. Da jeg sto i skapet mitt for finne ut klr, merket jeg mobilen vibrerte.

Justin:Klar eller? ;) Har ftt lne en leilighet av noen.. P tide fortelle deg masse og vre rlig med deg n. Henter deg klokken 20!

meg:Du fr meg virkelig nysgjerrig, men greit jeg er nok klar innen da!

Justin:Det br du vre, dere jenter bruker s lang tid. Er en grunn til at jeg hater jenter av og til.. Finnes unntak da <3

meg:Fuck deg da, men greit!

Tumblr_mav2edoqbp1rhphhbo1_500_large

Jeg tok p meg et veldig fint outfit, men samtidig noe som var enkelt og lett g rundt med. Hret l fint nedover skuldrene mine mens jeg stirret mot speilet som reflekterte bilde av meg. ''Hjelp meg'' mumlet jeg lavt for meg selv. Helt siden meg og mamma kom hjem, har jeg ikke sluttet tenke p Justin eller pappa. Justin fordi han er s.. M innrmme det.. Sjarmerende av en rar grunn? Ikke at han har gjort noe for sjarmere meg, men er jeg teit hvis jeg sier jeg er veldig tiltrukket av det vi kaller 'bad boys'? Og ikke bare det, jeg skulle vre med han alene i en leilighet. Ogs var det pappa.. Som hadde hatt skikkelig hastverk med krisemter, og hadde reist vekk. Og ikke minst nsket meg lykke til p grunn av noe han ikke skulle ha sett. Gudene visste nr pappa kom hjem igjen, men jeg visste at jeg var ndt til finne p noe for vri meg unna hvis pappa kom hjem. ''Kjre, jeg tror det str en bil utenfor!''ropte mamma. Jeg tok vekk gardinene og s en svart Range Rover st utenfor huset mitt, ogs sjekket jeg opp p klokken: 19:58. S sinnsykt presis han skulle vre.

''Hei Justin'' smilte jeg i det jeg pnet dren til bilen hans. Mamma hadde sagt jeg skulle vre hjemme innen midnatt ettersom hun ikke ville at noe skulle skje meg, men samtidig var det skole dagen etter. ''Heyhey, klar?'' spurte han raskt. ''Jepp, kjr p! Hvor skal vi?'' spurte jeg. ''Til en leilighet jeg fikk lne.. Forklarer mer om det senere'' sa Justin. P vei til dette stedet med leiligheten som jeg hadde null anelse om hvor det var, snakket meg og Justin om alt mulig rart. ''Her er vi'' sa Justin og stoppet opp. Jeg ble litt usikker med tanke p at regnet delagte synet mitt, s jeg fikk ikke ye p noe. Men en koselig leilighet midt i byen.

2435051597_c05dfb7d7d_large

''Ikke vr redd da'' sa Justin og dro fram hnden. Jeg tok den forsiktig imot og flettet fingrene mine inn i hans. Det var som en varm gnist bare spredde seg ut i magen min i det jeg leide han, og jeg var s utrolig redd for bli litt for varm, og deretter svette, tenk s flaut! Men heldigvis klarte jeg vri meg litt unna, nemlig fordi dren inn til leiligheten var allerede i frste etasje. ''Welcome to my crib'' sa Justin med et smil. ''Din crib? Virkelig?'' spurte jeg, og s utover leiligheten. En veldig st, liten, men moderne leilighet. Sofaene virket veldig ny, og alt var rett og slett koselig.

One-room-apartment-design-ideas-1_large

''Okei da, ikke min leilighet! Forklarer senere hvordan jeg fikk lne, og hvorfor. Men frst litt champagne!'' sa Justin og gikk mot det lille kjkkenet. ''Uansett hvordan du har ftt den leiligheten, s virkelig imponerende!'' sa jeg og nikket. ''Du vet meg, jeg er jo s moderne av meg'' sa Justin ironisk mens han tok ut en champagne flaske, heldigvis uten alkohol. Justin sto der i en skjorte mens han tok litt champagne i hvert glass, og han virket s utrolig mye eldre, og s mye mer roligere enn det han var fr. ''Her, skl'' sa Justin og ga meg et glass. ''Skl ja'' sa jeg, og drakk litt av den brusende champagnen. ''Jeg vil vise deg noe jeg fant for en liten stund siden'' sa Justin i det jeg satt meg ned i sofaen. ''-Her'' sa Justin, og rakte fram et lite papirstykke mot meg, men sannheten viste seg at det bare var et bilde. Men ikke bare bare, det var nemlig et gammelt bilde av fire litt mindre barn, st der smilende. ''Jeg kjenner hun der godt igjen, og han der.. Ogs de to tullingene i bakgrunnen'' sa jeg, og merket jeg ble varm inni meg. Bildet viste nemlig 7 r gamle meg, Justin, og vre gamle bestevenner Ryan og Chaz fra Canada.

Trene hadde lyst presse seg p. Den tid var det intet noe bekymringer annet enn at leketyet mitt for eksempel ble delagt. ''Jeg savner den tiden'' hvisket Justin nrmest i ret p meg. ''Jeg og, og det er helt sykt hvor masse ogs!'' svarte jeg. ''Du skjnner.. Hver dag.. Hver eneste jvla forbanna dag..'' sa Justin, og s ut til virke litt irritert, men samtidig flsom og lei seg. ''-Hver.. Ja du skjnner.. Siden jeg mistet kontakten med dere, har jeg ikke gjort annet enn se p det bildet og grine over det. Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst grine. Nettopp fordi at Justin sine yne var helt vte av trer n. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til grine. Jeg vil faktisk slippe ut flelsene mine p deg, og n skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.

Tumblr_mav6jiopp51r6w0m7o1_500_large

Tenkte skrive en litt lengre del til dere siden dere nsker det! Jeg kan dessverre ikke begynne skrive snn veldig lange deler til dere enn som det alltid har vrt. Kanskje i sesong 2 :)

-Rano

14.08.2013 / 19:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 32

Bde meg og Justin snudde oss brtt mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva sren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det ogs lpt etterp. Jeg begynte le hyt. ''Ikke le, det var ikke gyt'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seris. ''Men greit.. Jeg vil sprre om en ting ogs.. Er du med meg ut? Alts, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervst.
____________________

Jeg merket jeg fikk et veldig stort sug i magen, og at alt bare ble s lyst for meg. ''H? Som i en date?'' spurte jeg, bare for forsikre meg om ikke svare p noe ogs senere vist seg at det var en missforstelse. ''Ja, alts jeg skjnner hvis du ikke vil siden.. Det er meg'' sa Justin rolig, men litt sjenert og tok hendene sine ned i lommen. Da han sa den setningen fikk jeg utrolig vondt inni meg, som om det var noe veldig gale og vre han. ''Hvorfor skulle det vre negativt vre deg?'' spurte jeg sjokkert. ''Fordi.. Jeg engang skuffet deg. Jeg er en av byens mest hatede gutt, og ja. Alt er helt fucked up i livet mitt egentlig, s ting er ikke snn at jeg bryr meg om lenger'' sa Justin. Selvtilliten til Justin s ikke ut til vre p topp, noe jeg aldeles ikke skjnte hvorfor. ''Justin du er dum'' sa jeg raskt. Han s kjapt opp p meg med et forvirret uttrykk.

''Hvorfor er jeg dum? Det er jo en sannhet'' sa Justin og s rart p meg. Jeg ristet p hodet, hvordan var det mulig at den gutten med det utseende og den sjarmen kunne ha lav selvtillit? ''Justin.. Alts folk hater deg for den oppfrselen du driver p med sammen med The Wild Kidz, ikke deg som person.. For de m kjenne deg for hate deg. Og n tenker jeg p den gamle Justin'' sa jeg rolig. ''Hva mener du?'' spurte Justin kjapt. ''At ingen kan hate deg eller dmme deg uten kjenne deg som person. Men jeg skjnner at man fort blir dmt, spesielt p mten du er p n sammen med gjengen din. Men jeg som person digger deg p mten du er p med meg, og forresten s ja'' sa jeg med et smil. ''H? Hva mente du med'forresten s ja''?'' spurte Justin. ''At jeg vil g ut med deg'' svarte jeg. ''Ikke si ja fordi du ser synd p meg. Jeg har taklet mye i livet, og kan takle det bli avvist'' svarte Justin. ''Serist gi deg n'' svarte jeg og klesset han forsiktig p kinnet. ''Jeg gjr det fordi jeg liker deg som person'' smilte jeg.

Justin s ut til rdme litt. ''Mener du virkelig det?'' spurte han. ''Ja'' smilte jeg. Jeg gikk mot Justin og tok armene mine rundt halsen hans for gi han en god klem. Han la raskt armene sine rundt meg, og der sto vi helt ut av det bl og klemte hverandre. ''Beklager for alt det som har skjedd i fortiden, *dittnavn*, jeg skal ordne opp i det'' hvisket han i ret mitt. Jeg merket jeg fikk litt frysninger, det var som om vre med i en film, for regnet begynte forsiktig dryppe nedover. ''Det gr fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse''svarte jeg. Justin snudde hodet sitt p siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. S varmt, og s godt. ''Mter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg m inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det bl. Jeg derimot.... Mtte g inn til pappa som hadde ftt ye p oss begge.

Tumblr_mai721dzdv1r54uvdo1_500_large

Hva tror du skjer n? ;o

-Rano

14.08.2013 / 18:19 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 31

''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og s ikke helt fornyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle sprre deg om du har sagt noe til Jenni-'' ''-*dittnavn*, kom inn n!'' ropte en stemme bak meg, som avbrt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp ye p megmed selveste Justin.
________________

Jeg fikk nesten helt sykt panikk, og Justin merket det smtt p meg. Da pappa fikk ye p meg, ga han meg et smil ogs snudde han seg og gikk inn i bygningen igjen. Jeg s p Justin med et sprsmltegn igjen, mens Justin snudde seg i samme retning mot hvor jeg hadde sett etter. ''Hva var det du s p?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nei.. Jeg s en hund g inn i bygningen, en rar puddel som lignet en lama'' mumlet jeg helt ut av det bl. ''*dittnavn; gr det bra med deg eller? Du babler i vei'' sa Justin rolig. ''Ja, nei, eller bare glem det. Faen heller'' mumlet jeg. ''hm.. Okei, men jeg kom her for sprre om du faktisk har sagt noe om oss til Jennifer?'' spurte Justin mens han tok hendene sine i lommen. ''Justin.. Jennifer er verdens beste venn for meg. Du vet at jeg forteller henne alt, og-'' Justin avbrt med et skummelt blikk. ''S du fortalte henne at jeg bare forlot deg snn helt uten videre?'' spurte Justin.

Jeg svarte ikke, bare sto der helt stille. ''Svar meg'' sa Justin kjapt. ''Jeg fortalte alt bare.. og det gjorde jeg isted. Hun har mast p meg i snn evigheter om dette! Jeg kan jo ikke lavr svare da'' sa jeg rolig. Jeg s Justin tenke seg om rolig. ''Okei, okei jeg er ikke sur p deg. Men hold ting hemmelig, ikke spre dem videre. Du vet du er datteren av verdens farligste paparazzier, ikke skjnner jeg snn egentlig hvorfor jeg henger med deg nr det kan delegge for meg helt sykt'' sa Justin med et smil. ''S hvorfor henger du med meg?'' spurte jeg kjapt. Jeg skjnte aldri hvorfor. ''Fordi.. Du er best. Jeg vet du er det eneste mennesket her i verden jeg kan stole p, og da mener jeg det. Hvis du ser bort fra Twist og resten av The Wild Kidz, men da m jeg alltid vre en drlig person. Med deg kan jeg vre alt.. Og.. Jeg liker det veldig'' sa Justin rolig. ''Du kan alltid stole p meg Justin'' sa jeg rolig.

Det ble en liten stillhet mellom meg og Justin. Jeg sto plutselig veldig nr Justin, mens ynene vre bare stirret inn i hverandre. Jeg visste ikke om det var en klein stemning fordi ingen av oss hadde noe spesielt si, eller om begge faktisk nt det st og se hverandre inn i ynene. ''Du har faktisk veldig fine yne'' sa Justin lavt. ''Ikke s gale dine heller, du husker.. Jeg fortalte deg det masse nr vi var mindre. Elsker brune yne jo'' smilte jeg. ''Det kan jeg tro p'' lo Justin. ''Oooh, what a babe'' ropte en stemme bak oss. Bde meg og Justin snudde oss brtt mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva sren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det ogs lpt etterp. Jeg begynte le hyt. ''Ikke le, det var ikke gy'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seris. ''Men greit.. Jeg vil sprre om en ting ogs.. Er du med meg ut? Alts, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervst.

Tumblr_maoekksopw1qj0sqio1_250_large

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

14.08.2013 / 14:18 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 30

For yeblikket n er jeg sikkert i Oslo p pre-lanseringen. Har tidsinnstilt historiedeler til dere i dag! :-)


Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut dren. ''Nei, nei hun skal ikke gjre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, ogs videre igjen til pappa. ''Gjre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller svare mamma. ''Hvis hun gjr det.. Da slipper vi all det lnet. Alt mulig. Kjre vr s snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utlmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men frst bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.
___________

''Hva? S du mener jeg skal bli kjent med Justin og blande meg inn i hans milj s din jobb skal g bedre?'' spurte jeg, nesten like sjokkert som da pappa nevnte det siste gang. ''Jepp, det er akkurat det han mener. Da fr han heller selge huset!'' sa mamma kjapt, uten at pappa rakk si noe. ''Men'' svarte jeg kjapt. ''Du fr det til hres ut som noe skummelt og stort problem'' sa pappa rolig, og krysset hendene sine og flettet fingrene sine i sine egne. ''Vel, kanskje fordi det faktisk er det. Justin er ikke som han engang var'' sa jeg kjapt. ''Det vet vi, og nettopp det er grunnen til at jeg vil du skal ta det rolig med han. Jeg vet han ikke kommer til skade deg uansett'' sa pappa. ''Tusen takk for at du setter jobben framfor meg da'' sa jeg irritert. ''Jeg gjr aldeles ikke det, hvis det skjer noe har vi politiet. Enkelt og greit'' smilte pappa. Selv mamma virket like irritert som meg, men kunne ikke si noe. Jobben til pappa var faktisk veldig viktig. ''Jeg m tenke p det'' mumlet jeg. ''Flott, og hvis du bare kunne gtt ut.. Skal ha to ord med moren din, kommer og henter deg etterp'' sa pappa.

Jeg nikket og reiste meg opp fra sofaen, og merket flelsen av drlig samvittighet for begge sider. ''Tar meg en tur ut for frisk luft'' mumlet jeg kjapt. Jeg tok opp mobilen min for sjekke om jeg hadde ftt noen meldinger, og det hadde jeg av Justin faktisk. Rolig pnet jeg opp dren for g ut og f meg litt frisk luft, og kunne se alle bilene kjre forbi s fort som mulig og hvor mye rush det var i trafikken. Forsiktig satt jeg meg ned p den kalde trappen. Regnet hadde roet seg ned n heldigvis.

''Hei *dittnavn*.. Sorry for at jeg delagte for deg og bestevenninen din isted.. Kan vi snakke om noe? Jeg m sprre deg om noe. Fler jeg stalker deg n, men hvor er du?''

''paparazzi stasjonen til pappa.. hvis du skal komme, kom litt i forkledning! Kryr av papz her :) gr fint! Vi ordnet opp''svarte jeg.

''Herlig, er i omrdet. Har ikke noe forkledning, men tror det skal g fint ;) Snakkes der''

Knappe fem minutter senere ser jeg Justin komme med en chachi momma pants og en dongerivest til. NY capsen l p skr, og han s rett og slett perfekt ut. Han fikk ye p meg og lftet opp hnden sin som et tegn p at han kom bort og hadde ftt ye p meg. Jeg reiste meg opp og fikset kjapt p hret s jeg ikke s helt jvlig ut heller. Justin kom mot meg i nesten slow motion, og jeg var overrasket over meg selv hvordan jeg reagerte p det. Han hadde et nydelig smil om munnen som bare lyste opp hele meg. ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem, ah.. parfyme lukten.. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og s ikke helt fornyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle sprre deg om du har sagt noe til Jenni-'' begynte Justin ''-*dittnavn*, kom inn n!'' ropte en stemme bak meg, som avbrt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp ye p megmed selveste Justin.

Tumblr_manuo2bddf1royauao1_500_large

Hva tror dere skjer? ;O

-Rano

13.08.2013 / 20:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 29

Jeg beklager utrolig mye for at jeg ikke blogget igr. Har vrt litt av og p! Men imorgen reiser jeg til Oslo for pre-lanseringen, men har likevel lagt inn innlegg der jeg har tidsinnstilt dem, s oppdatering blir det! Hvis dere ser meg, m dere bare komme bort! :-)


En hy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble mtt av pappa. ''Kjre, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma p kinnet, og deretter la hndflaten p meg. Mamma s ikke srlig fornyd ut av mte pappa av en rar grunn. ''La oss g inn p kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dr med tallet ''429'' p. ''Stig p'' sa pappa. Bde meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.
___________________

''Ikke ta ting s raskt, mine ansatte er ikke ferdig p mte helt enda'' svarte pappa kort til meg, mens mamma bare snudde seg ut og s mot vinduet med armene i kryss. Jeg ble nesten veldig bekymret av se mamma ikke s glad, og pappa som om ingenting skulle vre galt. Jeg svarte ikke pappa, men satt meg heller ned p skinnsofaen som var plassert foran pulten til pappa. Hele kontoret var s.. Typisk kontor. Bare mer med avisklipp og magasiner hengende opp p veggen med ulike kjendiser p hvert bilde. Ikke alle s srlig fornyd ut. ''Lille jenta mi, vil du ha litt drikke?'' spurte pappa og pnet opp et minikjleskap. Jeg fikk ye p masse godbiter. ''Cola takk'' svarte jeg, mens pappa tok ut en og kastet den mot meg. ''Nr begynner vi?'' spurte mamma utlmodig. ''S straks de kommer inn hit'' sa pappa. ''Hvem?'' spurte jeg kjapt. ''Mine ansatte'' svarte han fort. Bare noen f sekunder etter det, kom det inn en litt yngre dame og en mrk mann som sto ved dren.

''Kjre, og lillevenn, hils p Rita og Thomas'' sa pappa og hndhilste p Rita og Thomas. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk mot dem for virke hflig. ''*dittnavn*'' smilte jeg og hndhilste p dem jeg og. Mamma kom ogs bort mot dem og hilste p dem. ''Vel, la oss begynne'' sa pappa og gjorde et kjapt klapp med hnden. Alle satt seg p sofaen med engang. ''S.. Rita og Thomas! Har dere papirene?'' spurte pappa. Jeg fikk ikke helt med meg hva de mente, men stirret p Thomas da han ga bort noen ark. ''S jvla masse i minus?'' spurte pappa etter han hadde sett ned i papirene, og jeg skjnte p en mte automatisk hva det var da. Hele bransjen til pappa gikk i minus, siden ingen av paparazziene var kvalifisert nok. Eller, ikke n lenger. De fikk ikke inn gode historier, noe som da tilsvarte at ting etterhvert gikk i minus. De ble ofte sakskt ogs. ''Dessverre'' svarte Thomas og s litt ned. Den mrke huden hans glinset i lyset, og jeg merket den kvalmende flelsen av drlig samvittighet ta over meg.

Jeg visste p en mte hvor mye alt i alt dette betydde for pappa. Og for vre helt rlig, hadde jeg pnet munnen min litt s kunne faktisk hele denne bransjen tjene flere tonn med gull. Men jeg flte ikke det var verdt sre Justin sine flelser! Men p en annen mte sret han jo mine, kanskje jeg skulle ta en slags form for hevn? Nei, hvorfor tenkte jeg i det hele tatt snn? ''Thomas, Rita, kan dere gi oss et kjapt yeblikk?'' spurte pappa, mens ynene hans fortsatt var nede i papirene. Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut dren. ''Nei, nei hun skal ikke gjre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, ogs videre igjen til pappa. ''Gjre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller svare mamma. ''Hvis hun gjr det.. Da slipper vi all det lnet. Alt mulig. Kjre vr s snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utlmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men frst bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.

Justin with a fan in London last week!

Hva tror du skjer? ;o

Legger ut en del til i kveld hvis dere er aktiv!

-Rano

11.08.2013 / 17:33 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 28

''.. Jeg beklager s mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det gr fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prver ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste dren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.
__________________

''Det er faren din, *dittnavn*. Han vil at vi skal komme ned p stasjonen hans'' sa mamma rolig. ''Men er det noe spesielt da? Siden du gikk hjem tidlig fra jobben?'' spurte jeg litt overrasket, over at hun faktisk sto der. ''Alts, jeg mtte ta meg litt tidlig fri fra jobben. Faren din vil jeg skal signere noe greier som er litt viktig at vi fr gjort, skjnner du'' sa mamma rolig. ''Og det er?'' spurte jeg kjapt. ''Vi tar det nr vi kommer ned til kontoret hans, vil du vre med Jennifer?'' spurte mamma, mens begge to stirret mot Jennifer. ''Jeg kunne sikkert vrt med, men vil ikke trenge meg p. Desuten er det sndag, litt chille dag, ikke sant? Bare g dere, jeg drar hjem'' mumlet Jennifer med et smil om munnen. Jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Jennifer, siden jeg ville snakke med henne ferdig om alt dette. ''Ser ut som jeg avbrt noe viktig samtale mellom dere jenter, kom ned til bilen om noen f minutter'' sa mamma og pekte p klokken.

Jeg nikket, mens jeg forsiktig stirret p at mamma gikk ut av rommet mitt. ''Lurer p hva det er'' sa Jennifer, og plutselig byttet samtaleemne. ''Jeg ogs, kan neppe vre noe bra.. Eller, jeg tror ihvertfall ikke det er noe bra'' svarte jeg. ''Vel vel, siden moren din har det s pass travelt burde jeg vel g'' sa Jennifer og skulle akkurat til g retningen mot dren, fr jeg tok tak i armen hennes. ''Jennifer vent da!'' ropte jeg. ''Hva?'' spurte hun, som om ingenting hadde skjedd. Jeg stirret p henne med et oppgitt blikk. ''Du vet godt hva! For noen minutter siden var du sint p meg, n forlater du rommet som om ingenting har skjedd?'' spurte jeg forvirret. ''Alts, det er ingen grunn til vre redd *dittnavn*, krangler ikke alle venner? Dessuten var du rlig med meg.'' smilte Jennifer. ''Hva? H? S du er ikke sur p meg?'' spurte jeg litt smtt sjokkert. ''Nei, jeg orker ikke drama. Vi snakkes p skolen imorgen!'' sa Jennifer og ga meg en god klem.

''Det tok ikke s lang tid'' smilte mamma, mens jeg festet p setebeltet. ''Nei var egentlig ikke noe spesielt'' svarte jeg kjapt, og s rett fram mot veien. Jeg s mot vindusruten, hvor regndrpene traff vindusruten s kjapt, og glidde nedover mens jeg s p regndrpene ha kapplp mot seg selv. ''Gr det bra?'' spurte mamma etter en liten stund. ''Jepp'' svarte jeg kort og greit. ''Flott, vi er her'' sa mamma og stoppet opp bilen. Jeg var sjeldent ved pappa sitt kontor der han jobbet, ettersom de alltid hadde det s travelt. En hy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble mtt av pappa. ''Kjre, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma p kinnet, og deretter la hndflaten p meg. Mamma s ikke srlig fornyd ut av mte pappa av en rar grunn. ''La oss g inn p kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dr med tallet ''429'' p. ''Stig p'' sa pappa. Bde meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.

Hva tror dere skjer?

-Rano

10.08.2013 / 19:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 27

Det er ikke meningen jeg skal eie flelser n. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prvde f med meg hva de sa, men vanskelig var det s jeg sto p en slags krakk. Jeg pleide vanligvis aldri tyvlytte, men jenter er s rare.. Og jeg er jo s nysgjerrig av meg. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' hrte jeg Jennifer sprre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig n. *dittnavn*, du br ikke si noe...

________________

Justin sitt synspunkt fortsatt:
Jeg prvde vri meg lenger nrmere mot vinduet bare for og hre ekstra godt hva *dittnavn* og hennes bestevennine snakket om, eller om hun i det hele tatt kom til avslre. ''*dittnavn*, kom igjen da! Si det.. Jeg er jo din bestevennine, burde jeg ikke f vite det?''hrte jeg Jennifer sprre desperat. Jeg gjorde en br bevegelse, fr jeg hrte lyden av motoren til en bil som kom nrmere og nrmere hvor jeg sto og tyvlyttet. Det var ikke fr knappe sekunder senere jeg merket at den bl, dyrebare bilen var moren til *dittnavn* sin, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre siden jeg plutselig fikk panikk. Ingen kunne legge merke til at jeg sto her og tyvlyttet, spesielt ikke foreldrene til *dittnavn*. Jeg hoppet ned og tok sprintfart, og lp mot andre siden av huset og lp langs gaten, hvor Range Roveren min sto parkert. Kondisen slo plutselig veldig drlig an, sikkert p grunn av all ryken jeg hadde rykt den siste tiden, men jeg hadde klart lpe vekk og ikke bli avslrt, men en ting jeg spurte meg selv om og om igjen om var.. Sa *dittnavn* virkelig noe?

Ditt synspunkt:
''Greit Jennifer, jeg skal fortelle'' mumlet jeg lavt. ''-Men bare vent litt'' fortsatte jeg, og gikk kjapt mot vinduet bare for srge for at ingen sto der, og med ingen mente jeg selvflgelig Justin. ''Okei greit.. Det begynte vel egentlig med at jeg og Justin var bestevenner veldig lenge. Snn nesten hele livet! Vi vokste opp med hverandre. Men Justin bodde i Canada, og beskte oss s ofte som han kunne, og jeg beskte han. Rett og slett fordi foreldrene vre var gode venner. S selv p grunn av den lange avstanden fra Stratford til Denver mtte vi hverandre hver ferie. Var det en ting Justin begynte f mye interesse for, var det musikk. Og det som du vet utviklet seg til noe mer. Fr jeg visste ordet av det, var Justin en av verdens mest bermte tenrings gutter, og jeg var evig glad p hans vegne. Men var det en ting jeg hatet, var at Justin ikke lenger hadde tid til meg. Eller.. Han tok aldri tid til meg, for jeg snakket ikke med han p over fem r. Men jeg fikk alltid med meg masse nytt om Justin, siden jeg likte lese blogger om han, og ikke minst hadde jeg god kontakt med Chaz Somers og Ryan Butler, hans to bestekompiser'' sa jeg rolig, s Jennifer skulle f alt med seg. Hun bare sto og nikket.

''Vel, hva mer?'' spurte hun nysgjerrig. ''Vel.. S plutselig s brt Justin sin karriere av rare grunner, ikke noe jeg vet om egentlig. Men rykter spredde jo seg, og mye skyldtes tydeligvis paparazziene sin feil. Ryktene om hasjrykingen gikk jo en periode, spytting p fansen og alt det der tullet. Siden pappa er paparazzi s holdt jeg meg vel litt tilbake, og tok ikke srlig mer kontakt med Chaz og Ryan engang. Foreldrene vre brt kontakten med Pattie og Jeremy som da er Justin sine foreldre p grunn av jobben. Jeg flte alt var vr feil. S begynte jo Justin p skolen vr, og ikke lenger var som jeg trodde han en gang var. Eller egentlig langt ifra hvordan jeg trodde han var, og siden da har vi nesten ikke snakket engang. S det er masse som har skjedd, bare orker ikke forklare detaljert om det, skjnner du'' sa jeg. Det var gjerne litt godt f det ut til bestevenninen sin etter s lang tid. ''.. Jeg beklager s mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det gr fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prver ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt og innblandet i en gjeng'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet det, jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste dren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.

Hva tror dere skjer?

-Rano

10.08.2013 / 17:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 26

''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger flge etter meg, og jeg fant fort ut at det var the ownages uten Justin som sto der. Tankene deres var p og bortfre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vrt for Justin s aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det s bare.. Har meg og Justin smtt begynt snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet p hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjnner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg.

__________________

''h.. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg er dritsur fordi du gikk bak ryggen p meg, men jeg er ogs redd for deg siden alt dette har skjedd! Men hva skjedde med Justin da? The Wild Kidz kan da ikke ha vrt srlig fornyd hvis Justin gikk imot dem? Og hva med deg?'' spurte Jennifer. Alle disse sprsmlene dukket opp automatisk, og det skjnte jeg virkelig godt. Jeg satt meg rolig ned i sengen og trakk ut pusten. Den ekle kvalmende flelsen var der fortsatt av drlig samvittighet, men var ikke stort jeg kunne gjre mer n enn vre rlig. ''Okei skal fortelle.. Vel, The Wild Kidz slo ned Justin igr kveld. Fordi jeg klarte sle iskrem utover hele iskrem sjappen siden jeg krsjet i Justin, og da var vi begge ndt til ta oppvasken i bakrommet, og etter det s bare.. Klikket ting sammen. Men gjengen var ikke stort fornyd med at han hadde tilbrakt kvelden sammen med meg istedenfor bli med p mtet, s han ble banket opp'' sa jeg rolig.

''Hva faen? Syke folk!'' sa Jennifer, akkurat som jeg hadde tenkt meg. ''Mhm.. Men brudd p regelen i den gjengen tilsvarer da at man kan bli sltt og benektet til sove der n natt, s det ble Justin. S han kom hit for at jeg skulle rense srene hans, men han sov ikke her da. Ogs har vi vel egentlig bare begynt snakke utifra vre sm tilfeldige mter, men det er ikke noe stort i mellom oss da.. For The Wild Kidz har funnet ut at Justin har tilbrakt tid med meg, s de sa idag at han var ndt til velge mellom en av oss. Justin sier til dem at han har valgt brdrene, men skal snike seg hit av og til. Tenk hvis dette er skjebnen.. '' sa jeg, og merket frst n hvor skummelt og samtidig teit det hrtes ut som. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' spurte Jennifer. Jeg kunne ikke vri meg unna n, men faktisk fortelle henne hvorfor meg og Justin mistet kontakten for lenge siden, selv om det var en hemmelighet mellom meg og Justin. Men samtidig som jeg tenkte p hvor farlig The Wild Kidz egentlig var, lurer jeg p om det var noe mer bak bare gjengen.

Justin sitt synsvinkel:

Jeg merket jeg ble lei meg p *dittnavn* sine vegne, hun s jo helt utrolig redd ut da hennes bestevennine Jennifer hadde brast inn p rommet. Ikke visste jeg hva som hadde skjedd i det ene sekundet fr hun braste inn, siden jeg tror vi var p god vei til et kyss? Hva faen feiler meg? Jeg er ikke flsom. Det er ikke meningen jeg skal eie flelser, ihvertfall ikke n. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prvde f med meg hva de sa og tyvlytte litt, men vanskelig var det henge p vinduet. Jeg pleide vanligvis aldri tyvlytte, men jenter er s rare.. Og jeg er jo s nysgjerrig av meg. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' hrte jeg Jennifer sprre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig n. *dittnavn*, du br ikke si noe...



Hva tror du skjer?

-Rano

09.08.2013 / 17:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 25

''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tre renne nedover. ''Selv om du er den strste drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Justin sto plutselig bare noen f centimeter fra meg. Jeg s ned, men Justin lftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke s lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i ynene. I noen f millisekund svevde jeg p en rosa sky, helt innen dren braste seg opp og Jennifer sto der og mpte.
__________________

''Faen'' hrte jeg Justin mumle lavt. ''Jeg visste det var noe!'' sa Jennifer og pekte p meg. Hun s ikke noe fornyd ut, men det skjnte jeg veldig godt. Hadde jeg funnet henne sammen med en av byens farligste gutter, hadde jeg ogs reagert p samme mte, kanskje enda verre. ''Du visste.. h?'' spurte jeg og trakk meg en god del vekk fra Justin. Jeg visste ikke helt hva som hadde skjedd i lpet av noen f sekunder, for i det ene yeblikket kunne jeg sverge p at jeg hadde bevegd meg framover mot Justin for kysse han, og i det andre yeblikket var vi plutselig avslrt. ''Med engang du sjekket telefonen s merket jeg at det var noe, men jeg lot som ingenting. *dittnavn* hvordan kunne du lyge til meg? Og ikke bare det.. Men medhan?''spurte Jennifer og s p meg veldig skuffet. Jeg tror ikke hun direkte vget se Justin i ynene, eller se p han i det hele tatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg lurte faktisk p det samme som henne. Hvordan kunne jeg lyge til henne?

''Jeg.. Jeg vet ikke. Jeg.. vi.. holdt det for oss selv.. eller, jeg vet ikke'' sa jeg. Kjente jeg rett ville Jennifer reagere veldig negativt, og jo jeg hadde rett. ''S du gr bak ryggen p meg og dater byens farligste gutt? hva sier The Wild Kidz til det, Justin Bieber?'' spurte Jennifer og bitchet seg totalt opp, men det hisset Justin faktisk veldig s han gikk imot Jennifer. ''Nei!'' sa jeg og holdt Justin igjen. ''Ikke vg deg og bland inn brdrene mine i noe som helst'' sa Justin kaldt. Jennifer s faktisk redd ut n, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre. Min game bestevenn vs. min nye. ''.. s de vet det alts ikke? Morsomt'' mumlet Jennifer. ''*dittnavn*, jeg vet hun er bestevenninen din men-'' begynte Justin ''-Hvis du gjr henne noe Justin, kan du likes grave din egen grav, just saying'' sa jeg kjapt. Justin s ikke fornyd ut, men holdt igjen som jeg ba han.''*dittnavn*.. Svar meg..'' sa Jennifer, men trer i ynene.

''Justin jeg tror du m g'' sa jeg lavt. ''Greit'' sa Justin. Jeg stirret fortsatt p Jennifer mens Justin gikk ut vindus veien som vanlig. ''Han reddet meg, Jennifer!'' sa jeg lavt. ''Fra hva? Aner du hvor skuffet jeg er over deg?'' sa Jennifer. Jeg nikket p hodet. ''Jeg vet, jeg fortjente bli voldtatt den kvelden'' mumlet jeg lavt. ''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger flge etter meg, og jeg fant fort ut at det var The Wild Kidzm bare uten Justin som sto der. Tankene deres var p bortfre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vrt for Justin s aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det s bare.. Har meg og Justin smtt begynt snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet p hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjnner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg.

Tror dere Jennifer tilgir deg?

-Rano

08.08.2013 / 20:03 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 24

Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''hm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hrt den fr'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz'' sa jeg. Kanskje Justin hadde vrt snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne vre snn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi m snakke, jeg er p rommet ditt n hvor enn du er! Kjapp deg''fra Justin.
________________

Jeg merket jeg begynte svette litt smtt og ble varm med engang. Ikke noe vanlig flelse, men en redd og kvalmende flelse. Tenk hvis Jennifer oppdaget Justin snn helt plutselig inne p rommet mitt? ''Gr det bra med deg? Du ser litt snn blek ut!'' sa Jennifer plutselig og la fra seg popcornet. ''Joda, det gr fint med meg'' mumlet jeg lavt, og prvde finne p en unnskyldning om at jeg mtte p do eller noe snt. ''Nei det virker ikke snn, *dittnavn*, hva skjer?'' spurte Jennifer og s misstenksomt p meg. ''Det skjer ingenting.. Er bare pappa som har litt problemer med jobben. Men jeg fikk bare en reklame melding n! Men sren jeg m p do.. Bare ta p filmen i mens du er i gang, okei?'' spurte jeg og gjorde noe med beina som viste at jeg mtte p do. ''Haha den er god din tulling, men kjapp deg da.. Orker ikke sitte alene her i dette store huset, det creeper meg litt ut'' sa Jennifer og la til en liten latter, sikkert p grunn av ansiktsuttrykket mitt.

Jeg nikket kjapt, og tok med meg telefonen min i tilfelle Jennifer bestemte seg for loke p telefonen min. Jeg tok sprintfart opp trappene mens jeg var andpusten, og lp rett inn p rommet hvor det frste jeg la merke til var at vinduet var pent. Jeg lukket dren min kjapt uten lse, for jeg tenkte ikke p at Jennifer ville komme inn, det var ikke typisk henne siden hun var s pass lat som s vidt orket g opp trappene. ''Yo. Jeg er rett her'' sa en mrk stemme. Jeg snudde meg mot sengen min og fikk ye p at Justin satt der p sengen min. Ikke helt med et srlig fornyd blikk heller. ''Justin.. Hva er det som skjer? Alts jeg har besk her nede av bestevenninen min, og hvis hun finner ut at selveste Justin Bieber er her p rommet mitt, s kommer hun til freake ut av skrekk, tro meg'' sa jeg nervst, og passet p dempe stemmen litt. ''Jeg beklager, men jeg mtte komme til deg for snakke med deg om noe'' sa Justin uten se p meg engang. Han satt p sengen min med fingrene sine flettet inni hverandre, og s bare redd fram. Jeg merket kvalmen komme tilbake n.

''Fortell.. Er det noe The Wild Kidz har gjort? Hva skjer?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin reiste seg opp og kom mot meg. ''Brdrene mine sier jeg m velge mellom dem, og mellom deg. Velger jeg deg, vil livet mitt bli et rent helvette videre med dem, og ikke minst ditt liv ogs. Velger jeg dem, vel.. Da er regelen enkelt og greit at jeg ikke kan se deg mer. Ihvertfall ikke offentlig'' sa Justin lavt. Trene mine hadde s utrolig lyst til renne ned, men jeg holdt dem. Jeg visste denne dagen ville komme. ''Men.. Vi begynte endelig snakke litt med hverandre, jeg hadde hpet at vi mulig-'' ''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tre renne nedover. ''Selv om du er den strste drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Heller det ikke snakke med Justin enn at han skulle bli skadet p grunn av meg, noe han hadde blitt tidligere. Justin sto plutselig bare noen f centimeter fra meg. Jeg s ned, men Justin lftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke s lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i ynene. I noen f millisekund svevde jeg p en rosa sky, helt innen dren braste seg opp og Jennifer sto der og mpte.

F4818d26fe3011e1adac22000a1cf586_7_large

Hva tror du skjer n?

-Rano

08.08.2013 / 18:55 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 23

Justin sitt synspunkt:

''Yo Justin'' sa en stemme fra kjkkenet i det jeg hadde settet foten min inn dren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke s alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, s ikke du handler inn i mer trbbel fra guttene her, vil du hre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine n, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nrme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som gr ut p at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hnd p skulderen min. Oh...
_________


Ditt synspunkt:


Jeg smilte av glede ettersom ting gikk fint for seg n. Jeg tok opp telefonen min og sendte en kjapp melding til Jennifer og lurte p om hun ville komme over, og det ville hun selvsagt. S da var det fikse seg s kjapt som mulig og finne fram mye godt. Regnet utenfor pste som bare det over Denver, og det var sndager som dette jeg elsket og bare slappe av. Ikke var planen helt p greip, fordi jeg visste ikke om jeg skulle fortelle Jennifer om Justin, eller bare tie for yeblikket. Sistenevnte var det jeg bestemte meg for til slutt. Jeg sto p kjkkenet og danset i takt med musikken p tv-en mens jeg fant fram mikropopcorn og chips.

704717-11-1345993259553_large

''*dittnavn*, fler det er en evighet siden jeg har sett deg sist!'' sa Jennifer og ga meg en kjapp kinn mot kinn klem. ''Ja vet. Du vet, er man bestevenner s er man bestevenner'' lo jeg. ''Helt sant det! S hva gjorde du etter festen egentlig? Du gikk s tidlig! Mamma ble s dritsur fordi purken kom og tok over festen.. De som var igjen der ble med dem til politistasjonen, og omtrent halvparten var jo drita! Jeg klarte lpe vekk, fuck the police liksom'' lo Jennifer og var evig stolt over at politiet ikke hadde tatt henne ogs med seg. ''-Men jeg fikk husarrest da siden jeg kom hjem drita. Men hallao, hva skjedde med deg?'' spurte Jennifer atter engang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Magen min lagde en slags knute av drlig samvittighet, ettersom jeg aldri hadde lget til min egen bestevennine fr. ''Njo.. Alts jeg flte meg jo som nevnt drlig, s da gikk jeg bare hjem'' sa jeg rolig. Jennifer bare nikket, mens hun konsentrerte seg om mobilskjermen.

''S.. Mean girls idag ogs?'' spurte Jennifer mens hun gomlet i seg popcorn. ''Den filmen slr aldri feil for snne som oss, og det vet du!'' sa jeg glad. ''Helt sant.. Aaah, vet du hvem som er veldig kjekk?'' sa plutselig Jennifer. ''Nei hvem?'' spurte jeg nysgjerrig og stirret p henne. ''Justin.. Alts jeg vet du kommer til tenke jeg er en gal skapning, men hvis du ser bortifra at han er jvlig slem og snt, s er han ddskjekk. Jeg stalket noen gamle Justin Bieber blogger her om dagen og s bilder, har aldri lagt merke til det fr!'' sa Jennifer. Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''hm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hrt den fr'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz'' sa jeg. Kanskje Justin hadde vrt snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne vre snn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi m snakke, jeg er p rommet ditt n hvor enn du er! Kjapp deg''fra Justin.

304347_474795762553359_974938940_n_large

Hva tror dere skjer? ;o

-Rano

08.08.2013 / 17:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 22

''Vennen, vi gr p jobb n. Du har huset for deg selv til firetiden, elsker deg'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen hvis jeg ikke skulle p skolen. Jeg s mot sengen min og s at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg pnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne vre flere ting.
___________________

''Hei Justin her!Jeg orket ikke henge utenfor vinduet til du og faren din var ferdig med samtalen.. Dessuten s kunne jeg ikke risikere og bli fersket av din far i din seng snn helt tilfeldig, han er jo paparazzi.. Jeg sovnet i Range Roveren jeg, s skal jeg tilbake igjen til The Wild Kidz s snart! Kankskje jeg tar turen innom med blod idag og? haha ;)''sto det p meldingen. Det var som om noe kjempe tungt bare lftet seg opp fra kroppen min. Jeg var s utrolig lettet over at Justin ikke hadde hrt noe av samtalen igr. Jeg skrev tilbake s kjapt jeg kunne. ''Gr fint det Justin :) Bare pass p, jeg gr snart tom for bandasje, hehe''svarte jeg tilbake, og mtte nesten le av meg selv. En ting kom jo veldig positivt ut av alt dette, jeg begynte f tilbake litt kontakt med Justin. Men ingenting var helt sikkert, spesielt nr det gjaldt Justin. Jeg visste heller ikke om jeg kunne stole p han heller, han var jo tross alt kriminell.

Justin sitt synspunkt:
Jeg hatet sove ubehagelige steder! Uansett hvor mye jeg sjekket meg selv i speilet inne i Range Roveren, var hret s utrolig stygt og til alle kanter. Jeg hadde sendt melding til *dittnavn* og hpet hun ikke ble sur fordi jeg bare hadde stukket av igr. Iphonen min vibrerte. ''Gr fint det Justin :) Bare pass p, jeg gr snart tom for bandasje, hehe''Jeg begynte smtt og fnise for meg selv, helt til ansiktsuttrykket mitt ble smtt serist igjen, og ble like irritert over hret mitt. Ikke visste jeg hva som feilet meg. Jeg var kjent som gutten uten flelser, som aldri var grei mot mennesker, eller kun rundt meg da. Men *dittnavn*.. Siden jeg var liten s har vi bare hatt en slags tilknytting som gjr at jeg aldri kunne settet fingeren min p henne. Eller kanskje? Jeg tok av meg hettegenseren min og la den ved setet forran meg kjapt mens jeg startet bilen. Bedre komme hjem til The Wild Kidz og f ordnet opp. Heller dem enn denne jenta.. Eller.. Nei Justin ikke tenk snn, du elsker brdrene dine mer.

''Justin is back!'' ropte Za som sto med en spylerslange i hagen. ''Yo bro.. Ja jeg angrer p alt, sorry homie'' svarte jeg og gjorde min vanlige handshake med Za. Godt og ha han tilbake ihvertfall. ''Ye, Twist var ikke s fornyd igr, men har roet seg ned et par hakk. Ynwa fikk litt kjeft for at han slo til deg s mange ganger, men regler er regler, selv for de beste'' sa Za rolig. En ekte kompis det der. ''Ja, nei det er jo min feil vet du. Skal ikke skje igjen'' sa jeg og ga han et blunk. ''Fine greier bror, tror jeg.. Men Twist er ihvertfall inne og lager litt eggerre, kjr p, han er i godt humr n'' lo Za. ''Skal huske den, snakkes senere'' sa jeg og ga Za en klapp p ryggen. ''Yo Justin'' sa en stemme fra kjkkenet i det jeg hadde settet foten min inn dren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke s alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, s ikke du handler inn i mer trbbel fra guttene her, vil du hre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine n, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nrme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som gr ut p at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hnd p skulderen min. Oh..

Ffn_flynetuk_bieber_justin_091212_50883769_large

Hva tror DU Justin velger?

-Rano

08.08.2013 / 16:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 21

''Det gr fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat n hpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vrt i nrheten s han hrte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han p mange slags mulige mter. ''Okei flott det jenta mi, jeg gr og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk ye p noe rdt p teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

______________

Jeg bare sto der og stirret mot hvor pekefingeren hannes var fast bestemt mot. Ikke hadde jeg noe direkte svar p dette her, men en ting var sikkert, jeg skulle ikke avslre noe som helst. Om s det mtte vre si aldeles kleine ting. ''hm pappa.. Alts.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette her uten at du reagerer litt rart p det'' sa jeg rolig, og prvde meg fram til en lgn. Jeg kom til tenke p hva som var typisk jenter, som kunne ha en sammenheng med dette, og det var da jeg fant ut av det! ''Det er liksom.. Du vet.. Jente greier'' sa jeg, og merket jeg ble klein p mine egne vegne av og til. Men dette her toppet kaken lett. Jeg s pappa ble smtt rd i kinnene, og visste at jeg flte det samme p hvor flaut dette var for oss begge. Veldig har stemning. ''h.. Ehm.. God natt vennen'' sa pappa, og sa ikke stort mer, fr han braste ut av rommet igjen. Jeg kjappet meg raskt mot dren for lukke den, for og s lse den. ''Faen s kleint'' mumlet jeg lavt for meg selv. Og det var da jeg kom til tenke p at Justin muligens kunne ha sttt utenfor vinduet og hrt hele samtalen mellom meg og pappa.

Jeg braste mot vinduet, tok vekk gardinene kjapt fr jeg s ned p det mrke gresset og den tomme gaten som s ut til vre helt naken utenom at noen f biler pyntet den langs veien. Ikke et eneste menneske se, og det tenkte jeg var like greit. Eller.. Hva visst Justin faktisk hadde hrt samtalen vr og bare gtt vekk fra stedet med engang? Eller hva visst ikke, hvor var han egentlig? Han skulle ihvertfall ikke tilbake igjen til The Wild Kidz. Mange tanker surret igjennom hodet p meg, og det var vanskelig tenke seg fram til et logisk svar. All tenkingen brakte svnheten fram, fordi det hadde tross alt vrt en meget lang dag. Jeg la meg stille inn i dynen, uten og tenke p noe mer fr jeg stille sovnet inn i drmmeland.

424382_181686891934379_1252259142_n_large

Dagen etter vknet jeg brtt av lyder nedenifra. Sikkert mamma og pappa som stresset en tidlig sndags morgning for og s dra p jobb. Jeg derimot kunne bare ligge i sengen og nyte at vret ikke var s fint, men passe varmt til ha p meg en st shorts og topp til. Jeg kom til tenke p alt som hadde skjedd grsdagens kveld. Alt var som en drm. Justin hadde kysset meg p kinnet! Noe som garantert var et vennskapelig lite kyss. Eller, vi var jo ikke direkte venner igjen? Kanskje bare som en takk? Hvorfor drev jeg egentlig p med dette? Jeg s p meg selv i speilet og strk forsiktig over stedet Justin hadde treffet sine lepper p. Det var som om noe varmt inni meg bare eksploderte ved tanken. ''Vennen, vi gr p jobb n. Du har huset for deg selv til fire-tiden, elsker deg!'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen med mindre jeg ikke skulle p skolen. Jeg s mot sengen min og s at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg pnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne vre flere ting.

Hva tror dere Justin har skrevet i meldingen?

-Rano

08.08.2013 / 15:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 20

Delene blir publisert hver time! Hper dere er aktive ;) Til dere som ikke har lest historien s m dere lese den p kategorien ''NY: Based on a lie''. Det er en lignende Based on a lie ute p bloggen, men jeg sletter delene etterhvert. S ikke les den for da vil dere ikke skjnne noe!


''Men jeg har ikke s mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken p at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke p. ''Du har jo dren lst? S hvis det skjer noe s bare gjemmer jeg meg! Tviler p at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du s pass redd pyse eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt fr det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne p rommet ditt eller? pne dren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt p dren.

___________________

''Oh shit!'' sa jeg lavt i full panikk, og Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Justin du er ndt til gjemme deg!'' ropte jeg i full panikk, men med en passe nok stemme til vite at det var panikk rop og for at pappa ikke skulle hre at det var flere stemmer innenfra. ''Jada, jeg hopper ut av vinduet!'' sa Justin kjapt. ''DU HVA?'' spurte jeg kjapt. ''Er bedre det enn at-'' ''-*DITTNAVN*, jeg sa pne dren!'' ropte pappa utlmodig. '', greit men vr forsiktig er du snill! Jeg vil ikke at.. Ja'' sa jeg og stresset meg selv opp. Justin var akkurat p vei ut vinduet, fr han snudde seg igjen. ''Jeg sa du skulle kjappe deg!'' svarte jeg fort. ''Sorry, jeg skal! Men jeg kan ikke g uten og si takk!'' sa Justin, og lente seg framover. Han ga meg et svakt kyss p kinnet, men sterkt nok til at jeg kjente det godt inni meg.

Varmen i kroppen min steg til de grader, og det var som sveve p en sky. Men hva var det jeg tenkte med? Det var Justin Bieber. Justin Bieber som var med i The Wild Kidz som Jennifer og alle andre klassekamerater hadde advart meg mot. ''G n'' sa jeg lavt, med et skjevt smil s Justin ikke trodde noe negativt om det han akkurat hadde gjort. Han nikket og snudde seg, i mellomtiden gikk jeg kjapt mot dren for pne. Alt skjedde s innmari fort! ''Pappa sorry! Jeg var p do!'' sa jeg og lste opp dren i mens. ''Hva har vi sagt om lse drer lillevenn?'' sa pappa sin endelige litt myke stemme. ''Sorry pappa, men jeg liker ha dren lst av og til! Spesielt nr jeg vil ha litt privatliv skjnner du'' sa jeg med min mykeste englestemme for virke uskyldig, noe pappa merket smtt. ''Hvorfor pnet du dren s sent?'' spurte pappa misstenksomt. Hver gang han var misstenksom trakk han sammen brynene sine og lukket ynene igjen halvveis. ''Fordi jeg hm.. var p do, og du hm.. stresset meg'' sa jeg rolig. Pappa gikk litt p den tenkte jeg.

''La meg komme inn litt'' sa pappa rolig. ''Hva er det for noe?'' spurte jeg, og s rett mot vinduet i tilfelle Justin var i nrheten. Det boblet inni meg. ''Jeg vil at du skal vite at.. Jeg aldri mente det jeg sa om han Justin Bieber isted, at du skulle bli venner med han fordi jeg trenger en sak. Jeg vil ikke at du blander deg inn i jobbsammenhengen min, er det greit? Vil ikke at min datter skal bli innblandet i noe som hun egentlig ikke burde vrt innblandet i'' sa pappa rolig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''Det gr fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat n hpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vrt i nrheten s han hrte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han p mange slags mulige mter. ''Okei flott det jenta mi, jeg gr og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk ye p noe rdt p teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

581493_498060620223017_1716435128_n_large

-Rano

07.08.2013 / 15:39 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 19

Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal f lov til sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd p reglene frer dessverre til snn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil vre med dine brdre, s er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslrt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.
___________________

Fortsatt Justin sin flashback p ting som har skjedd:
''rgh, jvelskap!'' ropte jeg sint. ''Det er bra Bieber. F ut all sinne du har, men ikke la det g utover oss. Husk at det var den jenta som fikk deg opp i dette, ikke vi'' blunket Twist og gikk inn med Ynwa og resten for og spise middag, mens jeg l her utenfor mitt eget hus med blod rennende. Jeg hadde ikke kjent slik smerte siden slsskampen med noen gutter for noen uker tilbake siden. En ting var helt sikkert, jeg skulle ikke sove ute i kveld. Og noe mtte gjres med blodet. Legevakten var uakseptabelt, og brudd p reglene frte alltid til dette. ''Fitte, helvette. Satan'' ropte jeg sint for meg selv og reiste meg opp. Smerten var stikkende. Et sted var mulig for meg for sove i natt, men det siste tryggeste stedet. Men jeg visste jeg ville bli tatt bedre hnd om der isfall, og hvordan skulle gutta vite det? Jeg smjogget mot baben min, Range Roveren som sto parkert litt lenger bortenfra huset. Jeg satt meg i den, og kjrte mot *dittnavn* sitt hus.

Ditt synspunkt:

''Justin!'' ropte jeg etter at Justin hadde fortalt meg alt detaljert om hva som hadde skjedd. ''Ja du?'' spurte Justin som om ingenting hadde skjedd. ''Jeg mener ikke vre frekk n, men hvorfor i helvette er du i mitt hus nr du vet du ikke er trygg her? Og jeg er jo heller ikke trygg engang! Hva faen..'' svarte jeg irritert. ''Du var det eneste stedet jeg kunne vre hos som faktisk kunne vre trygt jo. Ingen av The Wild Kidz vet at jeg er her med deg med mindre du ikke sier noe videre til folk! De sover hele gjengen, de er helt utslitt'' sa Justin, og prvde forsvare seg selv med det. ''Ja men hva sren? En egen gjeng som har gjort dette mot deg? Fine brdre m jeg si. Dere er helt psyko hele gjengen!'' klagde jeg. ''Det vet jeg. Men jeg vet ogs at alt dette her er noe som hadde skjedd uansett fordi jeg beskyttet deg'' sa Justin. ''N merker jeg at jeg fr sinnsykt drlig samvittighet, at du er sret s hardt p grunn av meg!'' sa jeg, og merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''Ikke ha det, er sine gode grunner min venn!'' sa Justin og klappet meg p skulderen. ''Du er evig rar'' fniste jeg.

''Det er noe jeg har hrt fr..'' smilte Justin. ''Men. Vil det si at du skal sove over her eller?'' spurte jeg og snudde meg rundt i rommet mitt. ''Jeg vil ikke trenge meg p eller noe snt.. Men dude, kan jeg f nummeret ditt?'' spurte Justin kjapt. Jeg nikket og skrev inn nummeret p iphonen hans. ''Men jeg har ikke s mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken p at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke p. ''Du har jo dren lst? S hvis det skjer noe s bare gjemmer jeg meg! Tviler p at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du s pass redd eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt fr det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne p rommet ditt eller? pne dren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt p dren.

529968_447343528621801_888388187_n_large

Jeg beklager s veldig for min drlige historieoppdatering, men det har skjedd s mye i livet mitt de to siste dgnene. Hper dere forstr! Hvis dere nsker kan jeg f til historiemaraton imorgen :)

-Rano

06.08.2013 / 19:00 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 18

''Hva er det?'' spurte Justin og s ned p bandasjen, og deretter p meg igjen. ''Hvorfor gjr du alt dette her? Jeg mener.. Det er s mange sprsml jeg lurer p, som alle forsvidt lurer p. Som jeg hpet p og f svar p en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten snn nr du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i the ownages? Hvorfor du gjr som du gjr? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var s pass nygjerrig p svar. ''Masse sprsml det, *dittnavn*..''
________________________

''Ja, og jeg vil gjerne som din x-bestevenn vite det.. Vite svaret p ting jeg har grublet over i flere r n'' svarte jeg lavt og vget stirre Justin rett inn i ynene. Han ga meg et lite nikk, men ikke noe direkte svar. ''*dittnavn*, jeg kan ikke fortelle deg hvorfor. Jeg kan ikke svare p noe av det n. Men du skal en vakker dag f vite dette. Men jeg vger ikke svare p dette til deg n. For all del kan du g videre til faren din og si dette, og dere kan leve rikt i luksus for resten av livet. Og ikke minst s m jeg kunne stole p deg. For meg er du n, dessverre, en fremmed, og det gjr vondt si. Eller, ikke direkte en fremmed, men vi kjenner ikke hverandre lenger. Du vet ikke hvordan jeg er, og jeg vet ikke hvordan du er. Jeg vet ikke om jeg vil vite hvordan du er lenger'' sa Justin, men virket som han angret p det han hadde sagt. De ordene gjorde veldig vondt hre. ''Tusen takk da Justin'' svarte jeg litt kaldt og reiste meg opp. I det jeg faktisk reiste meg opp tok Justin tak i armen min. ''Hey, *dittnavn*. Du skal f vite dette en dag. Gi meg tid'' sa han rolig.Jeg bare nikket. ''Greit, men du kan vel fortelle meg hva som har skjedd n?'' spurte jeg kjapt. Justin nikket seg enig. ''Greit'' svarte han kort.

Justin sitt flashback p hva som har skjedd:
''Du lyger Bieber''sa Twist sin stemme, og det grsset over hele kroppen min. Det pleide aldri gjre det. Jeg kjente enda et hardt slag, denne gangen rett i leggen min. Allerede n kjente jeg at det kom til komme et svrt blmerke der. ''Hva faen feiler deg? Hva har skjedd med The biebs?'' spurte Twist. Jeg l p det vte gresset mens jeg kjente blodet strmme nedover leggen min og smertene i kroppen min som bare ba om slutte. ''Jeg.. Lyger ikke'' svarte jeg og prvde reise meg opp. Men i det jeg reiste meg opp, sparket Ynwa meg hardt i magen, og deretter armen min. Han hadde skarpe knotter p skoene som han trkket p meg med, noe som jeg fint kunne innrmme var det jvligste jeg hadde opplevd av smerte fysisk. ''Til helvette da!'' ropte jeg sint og vridde meg i smerter. ''Du gr imot dine egne brdre, Justin. Men for hva? Ingen i gruppen vr lyger Justin. Ikke til hverandre. Vi er brdre'' sa Twist og knelte ved siden av meg. Jeg stirret opp i de bl yenen hans som glinset av hat og ondskap. ''Jeg har ikk- AAAHH'' ropte jeg ga Ynwa atter engang trkket p meg med knotte skoene sine.

''Du vet du fortjener dette, Justin. Du vet innerst inne at det du har gjort er galt. Du reddet den jenta, og ikke vet noen av oss hvorfor. Men jeg skal personlig srge for finne ut. Husk vr gyldne regel Bieber. Ingen jenter her. Hver eneste dag driver du og slr ned alt som du kan, men den jenta.. Den jenta driver deg vanvitt. Hun gjr deg faktisk til etgodt menneske.Vi skal ikke ha noe av det n. Ikke enda. Vi er ikke snn Bieber'' sa Twist. ''Kom inn igjen Twist og Ynwa! Middagen er klar'' ropte en av de andre gutta. ''Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal f lov til sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd p reglene frer dessverre til snn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil vre med dine brdre, s er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslrt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.

2447859-justin-bieber-as-long-as-you-love-me-video-617-409_large

Hva tror dere skjer? ;o

.

-Rano

04.08.2013 / 16:57 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 17

Jeg ristet p hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin serist.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi gr ut ogs kjrer jeg deg til legen, men da m jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som m snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt serist Justin!'' insisterte jeg p det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til dra til legen n, er s mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Duhva?'' spurte Justin overrasket.
________________

''Jeg bryr meg om deg'' sa jeg enkelt og greit. Justin s nestengladut da jeg sa ordene p nytt igjen, som om det varmet han for hvert ord jeg sa. ''Det visste jeg ikke'' sa Justin lavt, men jeg hrte han nesten ikke si det engang. ''Hva?'' spurte jeg. ''Jeg visste ikke at du faktisk brydde deg om meg'' gjentok Justin seg. Jeg merket jeg ble litt varm inni meg. Kanskje det var derfor... Nei. ''Vel Justin.. Vi har jo vokst opp sammen, fr du begynte med karrieren din. Uansett hvordan du har vrt i det siste og hvordan du har forandret deg som person vil du alltid bety noe for meg. Du er en del av min fortid, og muligens ntid siden vi sitter her'' smilte jeg. ''.. Vel, du betyr vel noe for meg og tror jeg..'' svarte Justin usikkert. ''Tusen takk da'' svarte jeg sarkastisk, men begge begynte nok fnise litt. ''Neida, eller.. Det er vel en kjempe god grunn til at jeg ikke lot The Wild Kidz gjre noe med deg. Men det forteller jeg til deg nr den tiden er inne, okei?'' sa Justin lavt.

''Hva mener du, Justin?'' spurte jeg raskt. Jeg ble temmelig nysgjerrig p hva Justin mente. ''Vel.. Du burde da visst at jeg ikke forsvarer hver jenter nr brdrene mine frst har bestemt seg for noe. S du burde fle deg kjempe spesiell'' sa Justin alvorlig. ''Joda, men hva var grunnen til det?'' spurte jeg utlmodig. ''Jeg kan ikke si det til deg n, *dittnavn*. Det er verken trygt for meg eller deg hvis jeg forteller deg n hvorfor jeg faktisk beskyttet deg den kvelden. Men jeg lover at du skal f vite det en dag, okei? Jeg lover. Jeg er kanskje en forferdelig person, men jeg kan holde det jeg lover'' sa Justin. ''Du gjr meg veldig nysgjerrig'' svarte jeg. ''-og ikke minst redd'' fortsatte jeg. Justin s ut til skjnne hva jeg mente. ''Jeg vet du er redd, for du er innblandet i noe du ikke burde vrt innblandet i. Men du trenger ikke vre redd, jeg er her selv om jeg kan vre meget teit til tider'' smilte Justin. ''Men.. Justin bare et sprsml'' sa jeg lavt.

Jeg ristet litt p foten min som hadde sovnet og ble helt lam, men gikk fort over. ''Hva er det?'' spurte Justin og s ned p bandasjen, og deretter p meg igjen. ''Hvorfor gjr du alt dette her? Jeg mener.. Det er s mange sprsml jeg lurer p, som alle forsvidt lurer p. Som jeg hpet p og f svar p en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten snn nr du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i The Wild Kidz? Hvorfor du gjr som du gjr? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var s pass nygjerrig p svar. ''Masse sprsml det, *dittnavn*..''

Tumblr_ma1vkb9kbj1qds8z8o1_500_large

-Rano

03.08.2013 / 20:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 16

Men den tanken mtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville delegge livet mitt p flere mter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg snn offentlig, jeg var mer den glamorse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket p vinduet mitt. Hva sren?
_______________________

''Justin fyfaen!'' ropte jeg, men passet p og vre litt rolig s ikke mamma eller pappa skulle hre den forferdelige stemmen min. ''pne vinduet for faen!'' sa Justin kjapt. Han virket s utrolig stresset, men det var noe med Justin sitt fjes som ikke helt stemte, og ja som jeg s riktig var det blod. Jeg pnet vinduet i full panikk og Justin stresset seg over og rett inn p rommet mitt. ''Serist, lukk vinduet og legg over gardinene!'' sa Justin stresset. ''Si de hemmelige ordene'' fniste jeg, og tenkte p det vi alltid sa da vi var mindre. ''Serist vi gr ikke p barneskolen lenger!'' sa Justin stresset. ''Likevel'' smilte jeg. '', faen heller. VR S SNILL'' sa Justin enda mer stresset. Jeg nikket og gjorde som han hadde bedt meg om mens han satt p gulvet og s ikke srlig fornyd ut med noe faktisk. Typisk Justin eller hva? ''Hva er det som skjer?'' spurte jeg, og merket jeg og ble hisset litt opp. Men fr Justin rakk svare, gikk jeg automatisk bort til dren og lste dren i tilfelle noen av foreldrene mine skulle komme inn og se Justin ligge p gulvet mitt og bl. ''Jeg skal fortelle, bare.. Aaa, ikke mas p meg! Kan vi fikse dette?'' spurte Justin og s p armen sin.

Hele armen var fint pyntet med rennende blod, og jeg s teppegulvet mitt som ogs hadde blitt smpyntet. ''Joda, la meg n se.. Jeg er ikke flink p dette her!'' sa jeg stresset og lp mot skapet mitt hvor det alltid l bandasjer. ''Funker dette?'' spurte jeg. ''Jada, bare.. Jeg orker ikke bl ihjel!'' klaget Justin. ''Du stresser meg!'' klagde jeg og lp mot Justin. Jeg knelte ved siden av han og rev opp litt av t-skjorten hans. ''Si hvis det gjr vondt!'' sa jeg rolig mens jeg begynte trke vekk blodet. Jeg hatet blod, jeg hatet alt av den slags, men av en rar grunn klarte jeg meg rimelig fint. ''Jeg klarer meg.. Dette gjr ikke vondt, er bare blodet som er irriterende som ikke vil stoppe!'' sa Justin rolig. ''Trr jeg sprre hva du egentlig har vrt med p?'' spurte jeg urolig. Som om meg og Justin hadde vrt gode venner i evig lang tid. ''Bare gjr ferdig dette, s kan jeg fortelle'' sa Justin rolig. Jeg nikket og konsentrerte meg skikkelig.

''Du burde kanskje dra til legevakten med de srene der s de kan f sy igjen litt, og de blmerkene der ser sren meg ikke bra ut'' sa jeg og pekte p et blmerke han hadde p leggen. ''Nei.. Orker ikke paparazzier og gamle fans der n. Og ikke minst det at resten av gjengen skal le av meg p grunn av det'' mumlet Justin lavt. Jeg ristet p hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin serist.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi gr ut ogs kjrer jeg deg til legen, men da m jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som m snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt serist Justin!'' insisterte jeg p det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til dra til legen n, er s mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Duhva?'' spurte Justin fort.

297709_419914318071286_857093597_n_large

Hva tror dere skjer?

-Rano

03.08.2013 / 20:22 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 15

Det sret meg. Derfor var jeg s pass sint p meg selv som ikke klarte og lavr vre bipolar. I det ene yeblikket var jeg glad for vre med henne som fr, men i det andre tenkte jeg p hvem som virkelig var mine brdre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som l parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vrt Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et s fornyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' fr jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber''sa Twist kaldt.
__________________

Ditt synsvinkel:

''Og hvor har du vrt unge dame?'' spurte en rimelig missfornyd pappa ved inngangen i det jeg pnet dren. Trene mine hadde rent nedover hele bilveien hjem. Jeg vet ikke hvorfor engang, men av og til elsket jeg og bare hre p trist musikk og tenke, fordi jeg ofte kunne vre deprimert. Ikke skjnte jeg hvorfor, jeg hadde jo alt. Jeg hadde fine foreldre, et kjempe fint hus, gode venner.. Men det var bare noe som manglet, noe som jeg ikke ville innrmme at jeg manglet. ''Sorry pappa.. Jeg..'' sa jeg lavt. Pappa pekte p meg med pekefingeren, fr mamma endelig kom inn i bildet. ''Kjre g tilbake p kjkkenet, dette er helt klart jente saker! Sant vennen min?'' spurte mamma med en varm stemme. Hun hadde p seg morgenkpe og noen ste kanintfler som passet fint til. Pappa sa ingenting, men snudde seg og gikk tilbake p kjkkenet. Mamma derimot kom nrmere og ga meg en god klem.

''Jeg ser du har grtet min skatt. Vil du snakke om det?'' spurte mamma sin englestemme. Jeg ristet p hodet raskere enn hun kunne reagere. ''Nei jeg tenkte meg det. G opp p rommet ditt n og vr der resten av kvelden. Jeg vil ikke at du skal komme hjem s sent igjen, okei? Vi blir fort redd for deg. Spesielt fordi du ikke er som alle andre, og har gjerne en far som lever litt farlig av og til.'' sa mamma rolig. ''Jeg vet mamma, beklager.. Det vil ikke skje igjen'' sa jeg med et smil. Mamma smilte tilbake og nikket som et tegn p at jeg skulle g opp p rommet mitt. Mamma var den eneste som faktisk skjnte meg. Pappa var mer opptatt av finne noe kritisere meg p, men han elsket sin lille datter forde. Jeg var jo faktisk enebarn, noe som gjorde at foreldrene mine gjerne kunne bli litt mer streng p akkurat meg. Jeg snudde meg og gikk opp p rommet mitt.

Utrolig kjedelig det var og faktisk vre hjemme en lrdagskveld. Men bedre var det enn og g p en eller annen tilfeldig fest og ende opp med snn som jeg gjorde igr. Jeg visste ikke helt om jeg var gal i hodet da jeg faktisk noen f sekunder tenkte p og fortelle pappa om Justin for hjelpe han litt med jobben. Men den tanken mtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville delegge livet mitt p flere mter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne,laaaangt innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg snn offentlig, jeg var mer den glamorse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket p vinduet mitt. Hva sren?

Tumblr_ma1y4rcdhi1qh1tneo1_500_large

Hva tror du skjer? :)

-Rano

02.08.2013 / 22:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 14

''Jeg sa du mtte vre.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og s helt stivt p Justin. Justin nrmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mrket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsvidt skjnte veldig godt. ''Jeg sa du m slutte og vre s bipolar. Vr litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og fr jeg visste ordet av det var han bare noen f centimeter fra meg og hvisket i ret p meg.
_____________

''Du er litt spesiell. Er ikke alle jenter som faktisk trr og si snt direkte til meg.. Spesielt nr de vet hvilke person jeg faktisk er. Hva jeg faktisk driver p med. Hvordan jeg er. Justin Drew Bieber.Vanligvis ville du enten lagt nede p bakken n, eller i bilen min, jenta mi. Hadde jeg aldri kjent deg fra vi var mindre av, ville det gtt temmelig drlig med deg den dag idag. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ombestemme meg sta''hvisket Justin i ret p meg. Jeg visste ikke helt hvorfor, men kvalmen kom kjapt. Det var som om jeg ble truet av verdens mektigste mann. Det var som om han hadde all kontroll over meg som det ikke gikk an gi slipp p. ''-S n holder du godt munn min gode venn. Jeg kan fort bli lei masse masing'. Og nr jeg er lei folk som maser liker jeg bli kvitt dem'fortsatte Justin og gikk noen centimeter vekk fra meg igjen. De kastanje brune ynene hans traff meg rett inn i ynene, og det var som svmme inn i en evighet. S glansfull og nydelig, men samtidig full av hat og ondskap.

''Er vi enig da?'' spurte Justin og blunket til meg plutselig. Hva feilet det den gutten? Men jeg turde ikke og si noe, s jeg bare nikket rolig. ''Det er bra, og for din egen del vil jeg ikke tilknytte meg helt til han dere Richard, jeg liker han nemlig ikke. Trenger du skyss hjem?'' spurte Justin kjapt. Okei, den gutten var aldeles vanskelig skjnne seg p. I det ene yeblikket kunne han ha gjort de sykeste ting med meg, og i det andre spurte han om jeg ville ha skyss hjem. ''Nei takk jeg har bil'' mumlet jeg. ''Gjerne like greit, snakkes nok *dittnavn*, med mindre The Wild Kidz slr meg ihjel'' lo Justin og gikk vekk fra meg. Jeg sto igjen som et kjempe stort sprsmlstegn. Nei, vi snakkes ikke, jeg skulle ikke snakke med den gutten igjen. Jeg snudde meg mot parkeringsplassen hvor bilen min sto parkert som den gjorde fr idag, og sukket tungt.

Justin sitt synspunkt:
En ting var sikkert, The Wild Kidz kunne ikke blitt mer missfornyd akkurat n. Et s viktig mte og jeg dropper ut fordi jeg gr rett inn i en jente, og ikke minst velger og ta oppvask i flere timer nr jeg bare kunne sltt alle enkelt og greit ned. Men det var en ting som stoppet meg, det var som om jeg faktisk ville bli igjen bare for flge med p *dittnavn*. Var det en ting jeg savnet av alt jeg hadde opplevd hele livet mitt var det forholdet vi hadde fr, som vi aldri kom til f tilbake igjen. Det sret meg. Derfor var jeg s pass sint p meg selv som ikke klarte og lavr vre bipolar. I det ene yeblikket var jeg glad for vre med henne som fr, men i det andre tenkte jeg p hvem som virkelig var mine brdre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som l parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vrt Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et s fornyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' fr jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber''sa Twist kaldt.

Tumblr_ma35e63mcz1rc59imo1_250_large

Hva tror dere skjer? ;o

Vurderer legge ut et par deler imorgen om dere er interesserte?

-Rano

01.08.2013 / 19:58 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 13

Beklager for at historie ikke ble publisert igr, var ikke hjemme med pc og er forelpig ikke hjemme heller. Men dere fortjente en del uansett!

Alt rundt oss var fylt av skum og spebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til hate oss'' lo Justin. Fr jeg visste ordet av det, tok Justin en hndfylt skum og blste det rett p meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi l plutselig begge to p gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og s plutselig ikke s glad ut lenger. Sren s bipolar han skulle vre da.
__________________


''Ikke si det'' sa Justin kjapt. ''Si hva?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg lo ikke, bare.. La oss gjre ferdig alt dette'' sa Justin plutselig. Okei, hvis Justin virkelig skulle ha det snn fikk det bare vre. Jeg tenkte holde mitt eget lfte, nemlig og ikke innblande meg i noe som har med Justin gjre. Det ville forsvidt ikke vre bra for verken meg, pappa, Justin eller The Wild Kidz. ''Lol'' hvisket jeg lavt for meg selv og snudde ryggen til Justin. Jeg satte tallerkenene fint p plass mens Justin utrolig nok hjalp til, men det var ikke stort og skryte av. ''Jeg ser dere er ferdig med oppvasken!'' sa plutselig en ekkel, grsser stemme bak oss. Begge snudde seg brtt og fikk ye p servitren, retteresagt eieren av hele iskrem sjappen. ''Ja, og n skal jeg g. For n har jeg droppet flere mter p grunn av deg, og det er ikke mer du kan gjre med det'' sa Justin oppgitt og la fra seg kluten. Jeg fulgte kjapt etter Justin, og tro det eller ei, aldri hadde jeg vrt glad for vre ute fr.

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv, da jeg s at klrene mine var helt delagt. ''Hva er det?'' spurte Justin og utrolig nok snudde seg mot meg. ''Klrene mine er helt delagt.. Dette var faktisk favoritt klrene mine'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg var faktisk utrolig lei meg for det, og ikke ville jeg sprre pappa etter flere penger. Spesielt n som jobben hans ikke gikk s bra som jeg hadde hpet. ''Kjp deg noen nye da? Jenter.. Dessuten s er jo du s pass bortskjemt at det ikke skal vre noe problem'' sa Justin kaldt og snudde seg igjen. Det var da det faktisk sprakk for meg. Jeg kunne ikke noe for det, men Justin irriterte meg s utrolig masse til tider. ''Hva feiler det deg Justin? Hvis du skal vre s sinnsykt negativt til alt her i verden, s skjnner jeg utrolig godt hvorfor ingen vil snakke med deg bortsett fra folk som er prikklik deg selv som resten av The Wild Kidz'' sa jeg sint.

Justin snudde seg, men veldig sakte. Som om det skulle vre i en film eller noe snt. ''Hva sa du?'' spurte Justin kaldt, men med en stemme jeg mtte innrmme var rimelig sexy. Jeg svelgte tungt, og visste at jeg mtte passe p stemmen min, og spesielt ordbruk. ''Jeg sa du mtte vre.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og s helt stivt p Justin. Justin nrmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei,fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mrket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsvidt skjnte veldig godt. ''Jeg sa du m slutte og vre s bipolar. Vr litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og fr jeg visste ordet av det var han bare noen f centimeter fra meg og hvisket i ret p meg.

293065_472485932784342_2115059806_n_large

-Rano

30.07.2013 / 23:34 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 12

Ettersom jeg brukte litt lengre tid enn forventet kan jeg fortsette skrive masse deler til dere for imorgen kveld! Men tenkte dere fortjente en del til i kveld :)

''S klart. Det er brdrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten s angrer jeg litt n p at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin frekt. ''Det var dumt, du skal vre glad du er her din ekling. S for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var s stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for vre s liten jente.. og ikke minst motmeg.Vet du hva jeg gjr med snne som deg?'' spurte Justin hviskende i ret p meg.
___________

''Nei jeg vet ikke det Justin, og jeg vil helst ikke vite det. S la meg for gudsskyld vre i fred n og hjelp meg'' sa jeg og dyttet Justin noen centimeter vekk fra meg. Noe som forresten fikk Justin til virke enda mer overrasket. ''Wow du er like spesiell som du alltid har vrt.Full av overraskelser *dittnavn*, full av overraskelser'' sa Justin og ristet litt p hodet. ''S gy for deg! Jeg er spesiell ja.'' mumlet jeg. ''-I motsetning til deg som ikke tar ting for gitt, og bare tror jeg er s mye bedre enn alt andre her i verden'' fortsatte jeg. Jeg var rimelig irritert p Justin, og grunnen var rett og slett fordi jeg ikke visste hvorfor. Det siste jeg faktisk ville var komme i noe som helst form for kontakt med Justin, s det var jo temmelig irriterende. ''-Og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte jeg og bable mens Justin bare satt p en krakk og stirret p meg.

Justin sitt synspunkt:
Jeg visste jeg angret temmelig akkurat n p at jeg hadde reddet henne fra min egen familie igr, spesielt n siden hun sto der med noen gulehansker og pekte mot meg, og mens munnen bevegde seg i ett. ''-og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte hun. Den jenta irriterte vettet ut av meg, og jeg fikk egentlig mest lyst til drukne meg selv i vasken. Hadde ikke den jenta vrt bestevennen min for en god stund siden, hadde hun nok ligget dd foran meg. Men dere skjnner poenget mitt. Problemet var at jeg aldri kunne gjort det mot henne, selv om jeg har vrt innblandet en god del i snt, og den slags bare var barnemat for meg. Hun var rimelig pen ogs, og p en mte var jeg litt glad i henne fra fr av. Nei det var jeg ikke. Eller kanskje. Godt for meg at ingen i The Wild Kidz var tankelesere, ellers hadde de nok-

Ditt synspunkt:
''Jeg gir opp'' svarte jeg oppgitt og s ned p alle fatene som sto der og ventet p og bli vasket. Justin sa ikke noe, gjerne like greit for meg. Orket ikke noe mer drama med den gutten. ''Du gjr det feil'' sa Justin plutselig. ''Unnskyld meg?'' mumlet jeg frekt og snudde meg mot Justin. Han reiste seg opp og kom mot meg, for og s ta fatet fra hnden min. ''Du m ta litt mindre spe p. Skulle trodd jeg var jenta her'' sa Justin halvveis irritert. ''problemet er at duerjenten her'' sa jeg, og kunne nesten ikke la vr og le. Alt rundt oss var fylt av skum og spebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til hate oss'' lo Justin. Fr jeg visste ordet av det, tok Justin en hndfylt skum og blste det rett p meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi l plutselig begge to p gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. DuLERfaktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og s plutselig ikke s glad ut lenger. Sren s bipolar han skulle vre da.

104_392380227491669_1415596633_n_large

Vil dere ha mer? :D

-Rano

30.07.2013 / 20:32 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 11

Turer p trening, men kommer hjem igjen om ikke s lenge. Da fortsetter jeg med noen deler til!


Jeg gikk sakte mot ken mens jeg svarte p tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. S utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, l rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vrt servert til kundene var opp Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til skje.
________________

'' herre.. Jeg beklager s masse!'' var det frste jeg klarte si. Den frste jeg lente meg over til, var den gamle damen som ikke s srlig fornyd ut. Det var ikke fr jeg lente meg mot servitren jeg fikk ye p at til og med Justin hadde hatt telefonen sin oppe, og kanskje ikke helt vrt nede p jordet som meg han heller. Det frste servitren gjorde var snu seg mot Justin. '' nei! Iskremen min!'' ropte servitren, en litt eldre dame med en rosa drakt og grtt hr som passet s og si til resten av iskrem kjappen. ''hm'' sa Justin forvirret og s frst p henne, og deretter p meg med et litt surt blikk. ''Dette her skal dere f betale for!'' sa damen sint. Flaks for meg at jeg ikke hadde iskrem over hele meg i motsetning til Justin. ''Glem det, jeg skal hjem'' sa Justin frekt og reiste seg opp, men servitren var fast bestemt. ''Nei det skal du ikke, du skal jobbe for dette eller s ringer jeg politiet'' sa damen med hendene p hoften. ''Du ogs frken!'' fortsatte hun, mens jeg sto der og lo. Jeg holdt godt kjeften igjen med engang hun pekte p meg.

''Det er ingenting se her folkens'' sa plutselig Justin surt, og gjorde en hndbevegelse. I det han gjorde det, s snudde alle seg rundt tilbake til sitt, men fortsatt nysgjerrig. ''Dere to blir med meg i bakrommet og skal jobbe for meg i to timer for dette her! Makan til respekt fra ungdommer n til dags'' sa damen snudde seg, mens hun var p vei mot bakrommet. ''Kom an'' sa jeg gjorde et tegn p at Justin ogs skulle bli med. ''Nei, nei jeg skal sren ikke vre her! Jeg har bedre ting gjre. Viktigere ting faktisk, enn sitte i et bakrom jobbemed en gammel kjerring og en like verre jente'' sa Justin og skulle til g. ''Du vil virkelig ikke bli tatt av politiet'' sa jeg, og dro han i armen s hardt jeg kunne, og tok han med meg til bakrommet. Jeg skjnte ikke helt alvoret i presse Justin der og da, men den gamle damen virket skumlere for min del i dette yeblikket. ''Fyfaen dette skal du f tilbake igjen for!'' sa Justin sint. ''Beklager pusegutt, men for meg funker det ikke. Tro meg, jeg er mer redd den servitren der enn deg'' sa jeg kjapt, og fikk utrolig nok Justin til se litt fornrmet ut. ''Dere bruker s lang tid!'' klagde damen. Da vi endelig var i bakrommet som s mer ut som et kjkken, kunne vi se all mulig skitne tallerkner over alt.

''Deres jobb er ta oppvasken til tiden er over, kos dere. Dere har slt iskrem til verdi av to jobbetimer'' sa hun, og smelte igjen dren etter oss. ''Okei greit, helt enig med deg. Den damen der er skumlere enn meg. Vurderer nesten ta henne med i gjengen. Men tror de andre hadde pisset p seg'' sa Justin og snudde seg rundt i det mrke kjkkenet. ''S gy for deg. Sett i gang'' sa jeg overlegent og tok p meg noen hansker. ''Ikke faen. Det er jenter sin arbeid, ikke min. Dessuten s m jeg ut, gjengen har avtale'' sa Justin kjapt og sjekket klokken p telefonen sin. ''ja, s dere fikset opp ja?'' spurte jeg og lot som jeg virket uinteressert. ''S klart. Det er brdrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten s angrer jeg litt n p at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin kaldt. ''Det var dumt, du skal vre glad du er her overlegen. S for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var s stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for vre s liten jente.. og ikke minst motmeg.Vet du hva jeg gjr med snne som deg?'' spurte Justin som kom bak meg, hviskende i ret p meg.

394692_502623963084762_1711278809_n_large

Hva tror du skjer?

-Rano

30.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 10

Jeg vknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og vknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerre. ''God morgen solstrle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hr. ''h.. '' sa pappa lavt, og s utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei alts.. Hvis vi ikke fr inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis s legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke rd til til fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nlte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svrt godt p meg.

______________

''S hva... Hva skal vi gjre?'' spurte jeg urolig. ''Du virker da utrolig bekymret p pappa's vegne jenta mi. Det gr fint, meg og pappa finner nok en lsning til hvordan vi skal lse dette problemet. Her i Denver kryr det jo ikke s masse kjendiser heller, s hovedmlet for alle er jo Justin som nylig har flyttet hit'' sa mamma og tok en slurk av kaffekoppen sin hun ogs. Pappa nikket, og hadde det ansiktsutrykket som viste seg vre svrt alvorlig. Jeg fikk nesten vondt inni meg. ''Jeg vet ikke helt hva du tenker om dette jeg, *dittnavn*, men hadde nok vrt til evig stor hjelp om du faktisk kunne f litt god kontakt med Justin. Bare for hjelpe meg?'' spurte pappa med et valpeblikk. ''Nei pappa, Justin.. Du vet hvordan Justin er blitt. Er det ikke nok det media dekker om han allerede?'' svarte jeg kjapt. Akkurat da jeg sa det, la mamma ned en hnd p bordet s hardt som hun kunne. Jeg skvatt til. ''Nei! Min datter skal ikke vre nr et snt monster som driver p med den slags. Uansett hvor mye trbbel det er med firma'' ropte mamma irritert.

''Beklager kjre. Det var bare en forferdelig tanke, drlig gjort av meg!'' sa pappa kjapt. Mamma som fikk viljen sin atter engang smilte fornyd fr hun snudde seg igjen. Verken meg eller pappa sa et ord, men vekslet blikk innimellom. Jeg snudde meg mot telefonen min som plutselig begynte vibrere. ''Jeg kan ikke vre med p shopping idag.. Har husarrest etter i natt, forteller deg alt senere. Xo''skrev Jennifer, og pappa ble rimelig nysgjerrig. Jeg visste ikke helt om jeg skulle holde igjen alt som hadde skjedd med Justin, men bestemte meg til slutt for og holde det litt hemmelig. ''Jeg tror jeg tar meg en tur ut jeg! Alts, bare for tenke litt'' sa jeg kjapt og lp opp p rommet mitt. Jeg hpet ikke pappa ville misstenke noe som helst. Jeg lp mot klesskapet mitt for finne et passende antrekk.

386223_281767365262122_1529299406_n_large

Jeg tok bilen min og kjrte litt vekk fra huset vrt. Ofte var det deilig og bare kunne g ut og tenke for seg selv, og ikke minst ta seg en is! Bare vre alene i sine egne tanker. Jeg stoppet bilen min borte ved en parkeringsplass nrmest senteret, og gikk for ta meg en is ved ''Payne's Icecream''. Jeg gikk sakte mot ken mens jeg svarte p tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. S utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, l rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vrt servert til kundene var opp Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til skje.

381079_179149618887550_2061134635_n_large

Hva tror dere skjer? 31 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 19:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 9

''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. S hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeggrheller hjem enn sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men fr Justin rakk og feste opp setebeltet sitt mtte det komme et sprsml ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne s kalte brdre nr du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og s rett fram mot den tomme veien.
______________

''Fordi du er en tidligere eks bestevennine. Selv om jeg ikke liker deg den dag idag har jeg en gang gjort det. Men det betyr ikke at jeg ikke angrer p at jeg forsvarte deg n'' svarte Justin kaldt. ''Tusen takk, eller.. Jeg vet ikke om jeg egentlig skal vre sint ovenfor det, eller glad for at du reddet meg'' mumlet jeg lavt og pustet ut. ''Bare la oss glemme alt som har skjedd, s jeg kan g tilbake igjen til min hverdag og du til din med kjresten din Richard, og livet som datter av en paparazzi'' sa Justin kaldt og skulle akkurat til pne dren for og g ut, fr jeg brstoppet han. ''Hey!'' ropte jeg brtt p. ''Hva?'' sa han og ristet smtt det bustete hret som hang nedover. Han s utrolig sliten ut, og ikke minst skitten. ''Ikke si at livet mitt er kjedelig! Og for det andre s har jeg ikke noe kjreste, og for det tredje s er jeg kanskje datter av en paparazzi, men det vil ikke si at jeg er snn som pappa kjre deg'' svarte jeg irritert. ''Er du ferdig n?'' sa Justin og virket mer uinteressert enn noen gang. Jeg nikket som et svar.

Justin sa ikke noe og gikk ut av bilen. Fr han lukket dren startet jeg i gang bilen igjen. ''Takk for skyssen'' sa Justin lavt og slengte igjen dren etter seg. Jeg ble nesten sjokkert over at Justin nettopp haddetakketmeg. Jeg sa ikke stort mer og kjrte hjem igjen, glad for og ha kommet meg trygt hjem i min egen seng hvor jeg kunne sove stille og fredelig. I det jeg kom inn dren ble jeg mtt av pappa som var helt desperat etter nyheter. ''Jeg fikk nettopp med meg at festen du var p ble politiovertatt, var Bieber der? Jeg tenker en overskrift som Bieber raserte festvil passe perfekt, eller hva?'' spurte pappa og tok plutselig opp notatblokk fra lommen. ''hm, pappa?'' sa jeg forvirret og tok av meg jakken min mens jeg ga han et forvirrende blikk. ''Nei alts, vi trenger nyheter. S jeg vil gjerne vite hva Justin gjorde p festen, var han der? Hvem var han med? Var han innblandet i noe spesielt? Har du bilder?'' spurte pappa desperat, sprsml for sprsml. ''Kjre deg, klokken er to p natten! La jenta mi vre. Hun er ikke paparazzi som deg. G og legg deg kjre'' sa mamma sin myke stemme bak pappa. ''Du vet jeg m ha en sak.. Hele selskapet legges snart ned hvis jeg ikke fr noe bra!''hrte jeg pappa sin stemme si mens jeg gikk opp p rommet mitt.

Jeg var nesten alt for lettet over at mamma hadde grepet inn i siste liten. Ikke hadde jeg planer om si noe om hendelsen til pappa, siden jeg p en mte hadde fortalt Justin at jeg ikke skulle si noe som helst. Og jeg ville ikke ha resten av The Wild Kidz p nakken heller, fordi jeg visste Justin kom til g tilbake til dem fr eller siden. Jeg vknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og vknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerre. ''God morgen solstrle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hr. ''h.. '' sa pappa lavt, og s utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei alts.. Hvis vi ikke fr inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis s legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke rd til til fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nlte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svrt godt p meg.

More-pictures-of-justin-in-norway-justin-bieber-31013423-594-444_large

Hva syntes du? Tror du at ''du'' rper til faren din det med Justin? 35 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 18:40 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 8

Haha wow dere var raske!


Jeg s ut vinduet p noen f sekunder, at Justin ble sltt til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe l bare nede p bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. N var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til pne dren til bilen, kunne jeg hre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og lftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi m f oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg lp mot Justin og fikk ye p alle fire lpe vekk som et par redde kyllinger p en grd. Jeg s ned p Justin som l der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var n pyntet med rde flekker, og jeg kunne ikke annet enn felle trer hvor jeg sto, s skremt var jeg.

_____________________

''Justin, gr det bra?'' spurte jeg rolig og knelte ved siden av han. Jeg spurte litt med hevet stemme, ettersom jeg kunne hre sirene lydene nrme seg. Men problemet var at det virket ikke som sirene lydene hadde tenkt seg bort mot hvor jeg og Justin l helt alene, men direkte bort til festen. ''Ja det gr veldig bra, hva faen tror du?'' sa Justin ironisk og la hyre hnden sin over sin venstre som det silbldde ut av. ''Sorry da! Kom'' sa jeg og prvde og hjelpe han opp. ''Forsiktig da, jeg er jo et menneske jeg og laget av kjtt og blod, ser du ikke det for faen?'' sa Justin irritert. Jeg bare nikket og prvde roe han litt ned nr jeg skulle lfte han opp. ''Kan du kjre meg hjem? Fr politiet kommer!'' sa Justin stresset. ''Hvorfor det? Du m p sykehuset med de srene der!'' protesterte jeg. ''Nei det skal jeg ikke. Enten s kjrer du meg hjem, eller s gr jeg hjem selv'' svarte Justin bestemt. ''Men-'' ''-Nei men hr hva jeg sier da for faen'' fortsatte Justin uten se p meg.

Jeg merket jeg hadde lyst grine. I det ene yeblikket s hadde Justin reddet meg og gtt imot sin egen gjeng for min skyld, og i det andre str han og kjefter p meg nr jeg prver og hjelpe han. Hva feilte det gutten? Men samtidig skulle jeg ikke klage, han hadde reddet meg s jeg fortjente bare dette. ''Okei greit, ro deg ned'' mumlet jeg. Justin stttet seg p meg mens jeg forsiktig gikk inn i bilen og hjalp han med setebeltet. Justin mumlet lavt en liten ''takk'', fr jeg lukket dren etter han. Jeg satt meg forsiktig inn i bilen, og hadde tenkt meg en skikkelig klein stemning i bilen, noe jeg forsvidt hadde litt rett i. ''Jeg vet ikke hvor du bor'' mumlet jeg lavt i det jeg startet bilen. ''Bare kjr den retningen, jeg forklarer veien'' sa Justin lavt, og med litt kald rst. Vi kjrte forbi huset som festen hadde vrt p, og ikke s det stort gy der lenger. Politiet hadde tatt ansvaret n. ''Inn til venstre'' sa plutselig Justin, men jeg konsentrerte meg s pass om tankene at jeg r bremset. ''Faen, kvinner burde ikke ftt lov kjre'' sa Justin, som tydelig hadde det veldig vondt etter stnningen.

''Ikke legg ansvaret p bare meg, jeg er stresset jeg og!'' svarte jeg irritert og startet i gang bilen igjen. ''Ja, det burde du vre. Stresset? Da har du ikke vrt med p mye her i livet'' mumlet Justin irritert. ''Hva feiler det deg? Du sitter faktisk i min bil, og det er jeg som kjrer DEG hjem, s vr heller litt takknemlig!'' sa jeg irritert, og tenkte ikke over det jeg sa. ''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. S hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeggrheller hjem enn sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men fr Justin rakk og feste opp setebeltet sitt mtte det komme et sprsml ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne s kalte brdre nr du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og s rett fram mot den tomme veien.

561132_433809696675654_699951165_n_large

Hva tror dere skjer? 30 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 18:27 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 7 / Maraton

''-Er ingen grunn til flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Fr jeg rakk i det hele tatt reagere, hadde bde Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gy?'' spurte en glad Za og knep meg p rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg. ''h, hvis ikke?'' spurte Twist og stirret p meg. ''Hvis ikke, s fr dere hele The Wild Kidz smell i trynet!'' sa en stemme bak meg. Fr jeg i det hele tatt rakk snu meg, hrte jeg dunke lyd, og Zaog Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg s brtt som mulig for se hvem som hadde reddet meg.Justin?
___________

''Hva faen skjer?''hvisket jeg lavt for meg selv. Jeg kunne se Za og Zoe vri seg rundt i smerter p bakken, som om Justin hadde dyttet dem s hardt ned i bakken og brekket beina p dem begge samtidig. Uansett hva Justin hadde gjort, fortjente de ekle grisene dette p lang avstand. Det var som se en film i 3D.''JUSTIN DREW BIEBER, hva faen feiler deg gutt!?'' ropte Twist sint, mens Justin plutselig sto foran meg med begge armene rundt for beskytte meg, virket det som ihvertfall. Nei dette kunne faktisk ikke vre mulig i det hele tatt. Justin Bieber.Han.Den gutten, prvde og beskyttemeg.''Hold dere langt unna'' sa Justin rolig, og prvde roe ned de andre. ''Dude, du gikk nettopp imot din egne brdre!'' ropte Ynwa og pekte ned mot Za og Zoe som l nede p bakken og vridde seg i smerter, samtidig som han virket helt forvirret. ''Dere skal ikke rre henne'' fortsatte Justin like bestemt. Jeg pustet tungt, og hyt. Guttene s rart p Justin, men med et s pass skummel blikk kunne jeg fint innrmme at jeg var vettskremt.

Jeg var andpusten. Hjertet mitt slo sikkert dobbelt s fort, akkurat som i en actionfilm. Men nei dette var ikke noe actionfilm, det var realiteten. Justin snudde hodet sitt halvveis mot meg og hvisket lavt til meg ''G inn i bilen din og kjr vekk. N.''Jeg skulle akkurat til si imot, for jeg visste Justin kom til bli rbanket. S jeg kunne ihvertfall ikke forlate han her alene. Grunnen til at jeg var sikker p det var p grunn av stemningen som l anspent mellom alle. ''Ikke rre henne? Har du ftt deg en hemmelig kjreste og n biebs? Vi rrer ikke henne, n rrer vi heller deg. Gruppe regel nr. 1, aldri g imot din egen familie'' smilte Twist og dro opp ermene p skjorten sin. Jeg sto fortsatt der bak Justin uten gjre noe, men jeg kunne se at bde Twist og Ynwa kom mot Justin. ''G INN I BILEN FOR FAEN!'' ropte Justin sint, noe som gjorde at jeg skvatt til. ''-KJR VEKK!'' fortsatte han. Jeg nikket og gjorde akkurat som Justin hadde fortalt meg.

Jeg nrmest sjanglet bortover mot bilen som pappa hadde lagt igjen p grunn av hyhlene mine. Dren pnet jeg s fort uten reagere p noe som helst mulig mte. Men akkurat i det jeg la nkkelen inn for starte bilen, kunne jeg hre lyden av stnning utenfor bilen. Hva sren feilte meg? Jeg var s pysete at jeg faktisk i noen sekunder hadde vurdert kjre vekk fra stedet uten og tenke p Justin som reddet meg utifra det hele. Jeg s ut vinduet p noen f sekunder, at Justin ble sltt til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe l bare nede p bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. N var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til pne dren til bilen, kunne jeg hre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og lftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi m f oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg lp mot Justin og fikk ye p alle fire lpe vekk som et par redde kyllinger p en grd. Jeg s ned p Justin som l der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var n pyntet med rde flekker, og jeg kunne ikke annet enn felle trer hvor jeg sto, s skremt var jeg.

Tumblr_m8a6bbpipj1ryi02po1_250_large

Vil dere ha mer? :-) setter p 25 kommentarer og ker etterhvert!

-Rano

30.07.2013 / 17:15 / NY: Based on a lie

Maraton fra kl. 18:30

Heisann dere!

Det kommer til vre maraton fra klokken 18:30. Da er det opp til dere hvor ofte det kommer deler. Jeg skriver antall ''kommentarer'' - og nr det er kommet over s legger jeg ut ny del! Her gjelder det selvsagt vre aktiv.

Er dere klar for maraton? :-)

Rano

27.07.2013 / 15:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 6, lang del

''Fr jeg ikke lov til gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serr Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN!'' brt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle st der og leke tff. Alle sine yne var p meg n, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til rre meg p grunn av vr fortid sammen. Men jeg ombestemte meg med engang Justin kom mot meg.
__________________

Jeg lukket ynene og ventet p et hardt slag hvor som helst p kroppen, men s fort sekundene gikk kjente jeg ingenting. Eller s var det de dryeste sekundene i hele mitt liv, helt til jeg kjente en slags pust i ret mitt. ''Du beskytter pappagutten ja, framfor din egen eks bestevenn''. Jeg vget ikke pne ynene med engang,s ynene mine gikk opp noen f sekunder etter. Men da hadde Justin snudd ryggen til meg og forsvant vekk sammen med The Wild Kidz rett bak seg. Jeg pustet lettet ut, og musikken begynte smtt igjen med bassen som dunket i takt til hjertet mitt. Richard lp mot meg for gi meg en klem, og plutselig ble jeg nesten skeptisk til alt. ''Tusentakk for at du sa ifra, i det ene yeblikket trodde jeg at jeg skulle bli drept for si meningen min. For en rvunge!'' sa Richard og rettet litt p skjorten sin. Av en eller annen grunn gjorde det vondt for meg hre at Justin var en rvunge, men jeg mtte nesten bare g videre i livet, han kom aldri til bli den Justin han engang var. Jeg dyttet Richard litt vekk fra meg, og han forsvant ut i folkemengden.

Festen fortsatte, og humret mitt var ikke helt p topp. Men jeg prvde s mye jeg kunne for og kose meg. ''Skjnner du hva jeg mener nr jeg sier du trenger litt alkohol i blodet lillevenn?'' spurte Jennifer med cirka sin syvende cider, og jeg ble kvalm ved tanken av alkohol. ''Jeg orker ikke, jeg vil bare g hjem'' mumlet jeg. ''Alt dette p grunn av Justin? Du skal vre glad og happy danse for at han ikke banket deg opp kjre deg. Lov meg til neste gang at du ikke innblander deg i noe som har med han og gjre! Det gjelder snakking med han, yekontakt, og hold deg unna minst 50 meter'' sa Jennifer bestemt, men full var hun ogs som bablet i vei. ''Jada'' mumlet jeg og la haken min p hnden min mens jeg kjente bassen gjorde vond for hver gang den dunket. ''Du er kjedelig, s g hjem da'' sa plutselig Jennifer bestemt. ''Lol, er en god grunn til det.'' svarte jeg irritert. ''At du vil ha Justin tilbake som en venn? Han er psyko, og han er fortid'' svarte Jennifer.

Jeg visste ikke hva jeg ville videre, men en ting var sikkert, jeg orket ikke mer av festen. ''Samma det, jeg stikker'' mumlet jeg irritert og dro med meg vesken min. Pappa hadde lagt bilen utenfor huset, s jeg kunne kjre hjem. Men jeg hadde gitt streng beskjed om at bilen skulle vre et lite stykke unna festen, s han ikke innblandet seg i noe og s den ikke skulle bli delagt. Mrket hadde senket seg over Denver, og bde luften og bakken var kjlig. Deilig var det nr jeg hrte musikken bli lavere og lavere for hvert skritt jeg tok mot bilen alene i min egen stillhet. Av en rar grunn flte jeg meg forfulgt, som om noe fulgte med p meg. Jeg hadde p flelsen noe sto bak meg mens jeg sjekket opp bilen min. Den fredelige gaten var plutselig ikke s fredelig lenger. ''Ooo, what a babe'' hrte jeg en stemme si bak meg, og ekkoen som gjenga lyden. Jeg snudde meg brtt og fikk ye p Twist og resten av the Wild Kidz. Hjertet mitt begynte dunke, og en forferdelig kvalme braste rundt om i kroppen min.

''Du ser litt redd ut. Hva med stnningen som du gjorde tidligere p dagen, Aaahh'' lo Twist, og fikk resten til le med seg. Jeg fikk ikke ye p Justin noen sted, og husene rundt oss virket s utrolig tomme, som om alle tydeligvis hadde bestemt seg for ta en tidlig kveld eller bare reise bort nr jeg frst var i fare. Jeg tok et skritt forsiktig tilbake med pumpsene mine, og holdt nrmest p og miste balansen,sredd var jeg. ''Stakkar jenta.. Hun ser helt likblek ut'' fniste Lil Za, retterekalt Za, tredje mann i gjengen. ''Hun er rimelig sexy da.. Jeg gr for og ikke banke henne opp jeg, men heller kose oss'' sa Zoe, fjerde mann. Jeg ble kvalm av tanken p hva som muligens kunne skje. ''Jeg er enig med Zoe, hun er temmelig deilig. Lurer p hva Justin sier til at vi tar oss en runde hver med hans x kjreste'' lo Twist. ''Vi har aldri vrt kjrester'' sa jeg og svelgte en klump i halsen. '', s du er enig med oss? Du vil ta en runde eller to? Du virker rimelig god'' smilte Twist, og ga meg et flrtende blunk som gjorde at jeg kjente kvalmen lang vei. ''-Hvilke stilling liker du best?''

''Jeg stemmer for at vi gjr det. For all del, kanskje vi kommer ut i media!'' lo Ynwa, femte mann. ''Dere hadde aldri komt unna hvis dere gjorde noe med meg. La meg vre, g tilbake til festen, og serist la meg vre.'' svarte jeg kjapt. Hvor var pappa? Hvor var Jennifer? Hvor var hvem som helst som kunne hjelpet meg ut av denne knipen? Ikke rakk jeg ringe til politiet fr de ville ta meg p fersken heller. ''Nesht, kom an gutter'' svarte Twist og gjorde en bevegelse med armen. ''-Er forresten ingen grunn til flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Fr jeg rakk i det hele tatt reagere, hadde bde Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gy?'' spurte en glad Za og knep meg p rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg skjelvent. ''h, hva hvis ikke gir faen?'' spurte Twist og stirret p meg. ''Hvis ikke, s fr hele The Wild Kidz smell i trynet.'' sa en stemme bak meg. Fr jeg i det hele tatt rakk snu meg, hrte jeg dunke lyd, og Za og Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg s brtt som mulig for se hvem som hadde reddet meg.Justin?

Mange etterlyste en lang del. S tok meg tid til skrive en lang del til dere, hper dere likte den! <3

-Rano

25.07.2013 / 23:12 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 5

''Richard! Du kom!'' sa jeg og ga han en klem. ''S klart! M jo ikke g glipp av dette nrduer her'' hvisket han hyt nok i ret p meg for overdve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass p hvor du str!'' ropte en stemme. Sren, Justin.. ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg. ''S du sier dette erminfeil din tufs?'' spurte Justin, og s over p meg, ogs deretter Richard. N hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt sttte fra The Wild Kidz.
_________________

''Nei jeg sier aldeles ikke at det er din feil. Jeg sier bare du ikke burde g i folk og dytte i dem, og deretter klage p at det er vedkommenes feil'' sa Richard modig, men s godt som jeg kjente han visste jeg det var snakk om knappe sekunder fr han faktisk kunne begynne grine. For var det en person som misslikte Justin sterkt, og var redd han p grunn av det han gjorde, var det Richard. ''Dn, du retter opp feilene mine'' sa Justin og smilte falsk, og fikk resten av gjengen sin til le med han, mens Richard bare sto der helt vekke. ''Tler du ikke kritikk?'' spurte Richard, noe jeg visste kom til f Justin til reagere sterkt p det. ''Hva sa du?'' spurte Justin, og latteren dempet seg automatisk. Jeg ble stende der helt stille uten og bevege p en finger, s redd var jeg. ''Jeg sa.. Tler du ikke kritikk? Siden du reagerer s sterkt p at jeg sier noe kan vre din feil? Ser ut til at mye har vrt feil med deg den siste tiden'' sa Richard, denne gangen mer rolig. Bde meg, Richard og alle som sto rundt visste at dette ville skape helvete. ''Justin..'' sa til og med Twist som sto bak han, som merket Justin ble hisset opp.

''Hold kjeft Twist'' sa Justin sint. Stemningen var plutselig utrolig klein, og alle fulgte med p hva som muligens kom til skje. Folk rundt oss hvisket og pekte, andre holdt opp telefonen for filme og ta bilder av hendelsen som kunne komme ut i rboken. Plutselig gikk det over for Justin, han tok kjappe skritt mot Richard som gikk fortere enn lynet, og et stort gisp kom fra omtrent alle som fikk med seg hva som skjedde. ''Sier du jeg ikke tler kritikk din tufs? Sier du at alt er min feil nr det kommer til min gamle karriere? Jeg som en gang var verdens kjent for min musikk, jeg som engang ble forfulgt av alt mulig som ble kalt paparazzier og haters. Jeg som vokste opp i et drittmilj som du hadde tatt selvmord for hvis du hadde vrt i mine sko. Jeg er S mye bedre enn deg'' sa Justin, og Richard l plutselig inntrykt mot veggen mens Justin hadde et godt tak om den rutete skjorten. Richard sto der helt hjelpesls, og jeg var ikke srlig begreistet for hjelpe han. Ikke var noen andre det heller.''-Jeg som avsluttet karrieren min for alt mulig bullshit. Hadde du taklet alt det? Nei jeg tror ikke det du... lille pappagutt'' sa Justin, og jeg kunne se Richard fikk litt av Justin sitt spytt i ansiktet. Var dette gutten jeg en gang var bestevenner med da jeg var yngre? Justin Bieber? Min lille Kidrauhl?

''Justin dette er en fest'' sa Lil Za, en av The Wild Kidz som merket at alle menneskene rundt Justin og Richard ble irritert. ''Driter faen i det. Jeg har ikke stoppet noen av dere andre i feste'' sa Justin, fortsatt med et godt tak rundt Richard mens han s seg rundt. Justin var veldig agressiv, og hadde et matchende ansikt. ''Justin! Gi faen. Ta det heller ute'' ropte Twist, og jeg kunne se p Justin at han ble veldig frustrert over at hele gjengen begynte g imot han. Grunnen mtte vel vre det at The Wild Kidz ikke ville at folkene rundt skulle misslike dem for delegge fester. ''Fr jeg ikke lov til gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serrist Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN! Vr s snill'' brt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle st der og leke tff. Alle sine yne var p meg n, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til rre meg p grunn av vr fortid. Men tankene ombestemte seg med engang Justin kom mot meg.

527893_435548993163383_660689242_n_large

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

24.07.2013 / 23:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 4

Beklager litt seine deler, men er sommerferie og s utrolig mye gjre! Hper dere liker historien likevel da. Tenker maraton til helgen, noen som er interessert?

''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du p festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, s kjrer vi rett hjem til meg. Mamma kjpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vr redd, er bare til holde seg unna Justin!'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.
_____________________

269793833897649361_qmsnvvqi_f_large

''Woah, babe alarm!'' ropte Jennifer rett i fjeset p meg etter og ha prvd kjolen hennes. ''S du syns jeg skal g med denne?'' spurte jeg for sikre meg antrekk til dagens kveld. En litt rar stemning gikk igjennom tankene mine, med tanke p at Justin skulle vre der og muligens delegge kvelden min. Men man visste jo ingenting fr man prvde tingene ut, eller hva? Kanskje jeg ville angret mer hvis jeg ikke dro. ''JA! Den er som skapt for deg! Kom igjen, vi tar og sminker oss litt n'' sa Jennifer fornyd, og tok ut den strste sminkevesken hennes. Rett etter skolen hadde vi slappet av med film, og storebroren til Jennifer hadde skaffet drikke. Ikke at jeg pleide drikke noe srlig, mest fordi foreldrene mine ikke var s fornyd med det, og ikke minst ville jeg f et veldig drlig rykte p meg til tross for at min far var som han var.

''Jeg syntes vi begge ser litt snn bra ut jeg'' smilte Jennifer. ''Vet! Okei, serist, dette er den 3.cavaen, og du skal likevel drikke p festen og? Skjerp deg'' sa jeg og dro vekk cavaen fra hnden hennes. ''Nei slutt, jeg vil drikke den opp ferdig'' klaget hun. Jeg himlet med ynene og styrtet heller den i meg selv istedenfor. P hver eneste fest var det alltid snn at jeg mtte passe p henne fordi hun alltid fikk litt for hy promille. ''Du er s forbanna teit'' sutret hun. ''Jada! Skal vi ta bilen din og kjre bort, eller er det for tidlig?'' spurte jeg og sjekket klokken, som ikke var stort mer enn syv. ''Er litt for tidlig, og disse pumpsene delegger beina mine'' klaget hun. Var det en ting Jennifer var flink p nr hun fikk i seg et spesielt inntak med alkohol, var det klaging. Tiden gikk fort, ettersom det ene sladdersnakket frte til det andre. ''P tide g'' sa Jennifer med et lurt smil, jeg nikket meg enig.

Bassen dunket s hardt at magen min knyttet seg til en enorm klump, og adrelinet kunne jeg kjenne lang vei. Musikken som spilte til Miley Cyrus sin sang We Can't Stop gjorde at stemningen var p topp. Flere bekjente rundt meg danset i klynger over alt, og humret virket p topp som aldri fr. ''DRIKKE!'' ropte Jennifer og lp mot bordet. Huset som festen var p, var meget stort og lukseris - litt som mitt kanskje. ''Ah, aleine da'' mumlet jeg for meg selv. ''Hey!'' sa plutselig en stemme bak meg. ''Richard! Du kom'' sa jeg og ga han en klem. ''S klart! M jo ikke g glipp av dette nrduer her'' hvisket han hyt nok i ret p meg for overdve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass p hvor du str!'' ropte en stemme. Sren, Justin... ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg og s veldig skremt ut. ''S du sier dette erminfeil din tufs?'' spurte Justin mens han la pekerfingeren sin hardt mot brystet til Richard med en nok s voldelig stemme, og s over p meg, ogs deretter Richard. Justin s utrolig sulten ut p litt vold og negativitet. N hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt sttte fra The Wild Kidz.

Tumblr_m8un10wzwr1ru2ly3o1_500_large

Hva tror dere skjer? :-D

-Rano

23.07.2013 / 22:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 3

''Lol, da br du passe opp neste gang lille taper! Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal f paparazzi faren din til skrive om meg'' ropte Twist og fikk hele gjengen til le med seg. Jeg kunne se Justin st rett ved siden av Twist og legge ved en liten latter han og, men i det han s meg rett inn i ynene roet han ned latteren og s heller alvorlig bort p meg. Nesten med et killerblikk som ga meg gsehud over hele armen.
_________________

''Bare g gutter'' sa Justin med en hes stemme, fr han snudde hodet sitt mot resten av The Wild Kidz og fortsatte i samme retning som de kom fra. Ikke mye ble stort sett sagt, men folk rundt om gangen hadde samlet seg for se hva som foregikk. ''Det der var skummelt, ogs DET drapsblikket til Justin! Serist, f faren din til ansette noe livvakt eller noe snt'' sa Jennifer kjapt og nrmest hang etter meg. ''Trengs ikke'' mumlet jeg og skulle til g i retningen mot gymsalen for hre rektors tale. ''Du skal vel fortsatt p den festen i kveld, right?'' spurte Jennifer kjapt. ''Vet ikke om det frister s sterkt! Kanskje jeg heller bare skal ta en rolig fredag med fami- AU!'' ropte jeg igjen, i det Jennifer dyttet i meg, den samme armen som Twisthadde gitt skulderpress p. ''Sorry! jeg visste ikke det var den armen!'' nlte Jennifer.

''Hvorfor gjorde du det?'' spurte jeg og bevegde og strakk ut p hyre armen. ''Fordi jeg vet godt at du ikke er en typisk jente som er hjemme med familien p fredager. Du m innrmme du er redd for Justin'' sa Jennifer kjapt. ''Ja, ja jeg er det'' inrmte jeg mens vi spaserte mot gymsalen. ''Flott, da drar vi p den festen og overvinner frykten din'' smilte hun fornyd. Jeg bare ristet p hodet og la til et smil, s hun ikke skulle mase flere ganger p meg. ''Hey'' sa en mrk stemme bak meg i det jeg skulle inn i gymsalen, hvor det var stappfult av mennesker rundt. Bde bekjente og ukjente. ''Woah, hei Richard'' kvapp jeg. ''hva skjer? Du virker redd'' sa Richard litt misstenksom. Richard, s kjekk som han var der han sto med blondt hr, muskelkropp og det smilet. ''Nei jeg bare kvapp'' ly jeg. ''Ah, skal du p festen i kveld?'' spurte Richard. ''Ja tror det, og du da?'' spurte jeg mens vi gikk mot noen stoler for finne plass. ''Tenker det ja!'' sa han fornyd, og litt hyt for overdve all brket i gymsalen. Har jeg fortalt dere, at meg og Richard hadde noe p gang for en god stund siden? Nesten samme tid som da meg og Justin var gode venner.

''Serist, jeg fikk meg litt god svn da'' lo Jennifer etter tidenes kjedeligste tale fra rektor, som kun frsters elevene hadde fulgt med p. ''No shit da! Jeg satt og snakket med Richard under hele talen'' mumlet jeg og prvde finne fram mobilen min. ''Ikke si meg det er noe p gang mellom dere n..'' sutret Jennifer. Jennifer hadde aldri hatt sansen for Richard, forsvidt ikke jeg heller, men han hadde god sjarm mtte jeg innrmme. ''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du p festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, s kjrer vi rett hjem til meg. Mamma kjpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vr redd, er bare til holde seg unna Justin! Dessuten tror jeg ikke han vil gjre noe foran flere hundre mennesker'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.

Tumblr_m9i2o2jvkr1qhft5ko12_r2_1280_large

Hva tror dere skjer p festen? :-)

-Rano

22.07.2013 / 21:26 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 2

''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er s rart at du ikke er populr p skolen'' sa Jennifer og tok hendene p rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om snn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjnner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin har tatt over hele skolen jo! Lar ingen vre mer populr enn han, fr han og gjengen slr til og gir folk blmerker'' sa Jennifer. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert. ''Fr du sier noe n.. S.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, alts Justin sin gjeng skal p den..'' mumlet Jennifer.
______________________

''Hva faen? Tuller du med meg?'' ropte jeg hyt nok til at Jennifer skvatt, og jeg holdt p spytte ut tyggisen ut av munnen. ''Nei jeg fikk vite det av Logan! Er jo hennes hus festen skal vre i.. S jeg tror nok at hvis hun ikke hadde invitert Justin og The Wild Kidz, s ville hun blitt banket ihjel. Bokstaveligtalt.. Du vet jo hva som skjedde med Peter nr han hadde fest uten og invitere Justin!'' sa Jennifer kjapt og prvde roe meg ned i samme sleng. ''Joda, men problemet er at jeg ikke vil p fest med Justin.'' svarte jeg bestemt. ''Tenker det ordner seg! N m vi bare fokusere p skolen litt disse timene, s snakker vi om dette etter skolen'' sa Jennifer. Nok engang skulle hun alltid vre positiv til alt, ikke skjnte jeg egentlig hvorfor, men det var veldig skjnt i grunn. ''Here we are'' sa Jennifer glad og stoppet opp bilen. Jeg s opp p en gammel murstein bygning, og et svrt skilt med navnet p den stygge skolen min ''Welcome to North Denver High School'' eller i mine yne ''Welcome to Hell''.

''Jeg har virkelig ikke savnet dette her'' klaget Jennifer i det hun smelte igjen bildren sin, hardt nok til at det smelte s folk rundt oss reagerte. ''Gjett om vi for engangsskyld er to da!'' klaget jeg med. Vi var egentlig ofte uenig med hverandre, og s forskjellig. Folk som var venner rundt oss, skjnte aldri hvorfor meg og Jennifer var bestevenner. Men vi drev begge to med en viktig idrett for oss, nemlig shopping. Ettersom pappa er tidenes kjendis paparazzi skulle jeg ikke klage over pengene han tjente for enkelt bilder av kjendiser, og generelt bankkontoen hans. Jeg var ikke helt glad i at han gikk rundt og plaget livet av kjendiser - spesielt de jeg likte godt, men han lovet meg og aldri irritere dem til et punkt hvor dem kunne bli sint. Ord kunne heller ikke beskrive hvor sulten pappa var etter og f tak i litt nytt om selveste Justin Bieber. Men siden han visste meg og Justin ikke hadde god kontakt sammen, og ikke ville blande seg inn i privatlivet mitt p skolen, lot han vre og flge etter med kamera og media gjengen sin p skolen min. ''Haha, sjekk drittungene som gr frste klasse!'' lo Jennifer og pekte p en gjeng med tre jenter som sto nervs utenfor bygningen med hver sin tunge bok i armene. ''Jennifer slutt, du har selv vrt der fr. Du var jo s nervs at du satt p do nesten hele dagen! Vr heller litt hyggelig!'' sa jeg smirritert. ''Okei okei, beklager''

Jeg sto rett utenfor skapet mitt som var pyntet med festbilder av alle venninene mine. Folk kalte meg bortskjemt som oftest, siden jeg fikk alt jeg ville ha og alt jeg pekte p. Jeg skulle virkelig ikke klage for det, men en ting foreldrene mine som alle andre foreldre var streng p, var alt som har med alkohol og drugs gjre, ikke at det gjorde meg noe spesielt egentlig. Foreldrene mine var heller ikke som alle andres, for de kunne ihvertfall omgs kjendiser uten at det gjorde noe. ''Hva har du i frste time?'' spurte Jennifer kjapt. ''Dummen, det er felles rektor tale i gymsalen! Trodde du virkelig vi skulle ha fag frste skole dag?'' spurte jeg skeptisk. ''pfft.. nei'' fikk jeg som svar. ''Oh my god,pass p.. Der er Justin og The Wild Kidz!''sa plutselig Jennifer og dro meg litt lenger inn til seg. Stemningen ble plutselig anspent. Jeg kunne hre hun puste hardt. I det hun gjorde det, kjente jeg noe hardt treffe skulderen min. ''Aaahh!'' ropte jeg i smerte over at hyre armen min nettopp hadde blitt skulderpresset p, og smerten sank inn som bare det. Jeg snudde meg og fikk ye p Twist, en av Justin's tilhengere og bestevenn. ''Gjor det vondt?'' spurte han kjapt. ''Ja, hva faen'' sa jeg og ristet litt p hyre armen. ''Lol, da br du passe opp neste gang. Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal f paparazzi faren din til skrive om meg. Kanskje det ogs er snn du stnner i sengen?'' Sa Twist og skjrte en ekkel, flrtende grimase mens hele gjengen lo med han, inkludert de som ikke var med i gruppen deres. Jeg kunne se Justin st rett ved siden av Twist og legge ved en liten uinteressert latter han og, men i det han s meg rett inn i ynene roet han ned latteren og s heller alvorlig bort p meg. Nesten med et dreperblikk som ga meg gsehud over hele armen.

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

22.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 1

Denne historien har vrt utp bloggen tidligere. Derfor har jeg laget en ny kategori som heter ''Based on a lie - NY''. Grunnen er fordi det er s mange som har glemt den, og fordi jeg kan rette opp i skrivefeil og slikt. I denne historien som er en litt nyere versjon vil jeg forandre navn p karakterene. Det er ikke en direkte Jason Mccann historie, men personligheten til den ''slemme Justin'' vil ligne. Er nesten ett r siden jeg har skrevet historie p bloggen, s gleder meg til vre tilbake n! :-D - Husk at jeg har skrevet samme handling tidligere, men vi har ftt mange nye lesere p bloggen.

Jeg kommer ogs med personbeskrivelser litt senere.


''Hvordan gr jobben i dag pappa?'' spurte jeg rolig mens jeg begynte knyte de hvite converse skoene mine. Jeg visste ikke helt om jeg gruet meg til begynne p skolen igjen etter en rolig sommerferie, eller om jeg gledet meg til treffe noen av klassekameratene mine. Jeg smattet smtt med tyggisen fr jeg fikk ye p pappa som kysset mamma p kinnet. Morgenstemningen var utrolig nok p topp.''Gr helt utmerket hittil! Hvis vi fr nyhetssakene om Kristen Stewart p plass selvsagt. Er jo helt skandale det som har skjedd. Twilight fansen klikker jo over! Men jo mer oppmerksomhet det fr fra vre nettsider, jo bedre gr det med vr bransje. Eller hva kjre?'' spurte pappa og ga mamma et herlig smil. Etter s mange r, og fortsatt lykkelig forelsket. Bedre kjrlighetshistorie enn Twilight, eller hva?. Til dere som ikke skjnte helt hva pappa jobber som, s er han en av Amerikas beste paparazzier hos TMZ, et av USA's strste sladder nettsider. Og jeg er hans lille prinsesse, retterekalt Crystal Arlene Michigan.

Tumblr_m9djykezue1rueqolo1_500_large

''Crystal, skulle du p den festen i kveld egentlig?'' spurte pappa rolig. ''Ja jeg tenkte meg ut en tur! Er jo fredag da.. Og siden du er s glad i meg, kan jeg f lne bilen din?'' spurte jeg med en sukkerst stemme, og som vanlig kunne ikke han takke nei til pappas lille og eneste prinsesse. ''Jada min engel, men husk og ikke krsje den da. Vi snakkes, hektisk dag p jobb! Kan vre jeg skal ut fly imorgen.. Media herjer jo s mye over Justin Bieber sin sak for tiden, sluttet i musikkbransjen? Ph, det visste jo vi alle, for en idiot'' mumlet pappa lavt for seg selv mens han gikk bort til kjkkenet for sin daglig morgenkaffe. ''Du tror ikke han mener det, gjr du vel?'' spurte jeg mamma litt smtt trist. ''Jeg vet dere var gode venner fr alt dette skjedde, men han har jo oppfrt seg veldig rart i det siste utifra det vi ser i media, tror du ikke?'' sa mamma rolig med et smil som lyste opp hele rommet. ''Nja.. For meg er han alltid gamle Justin. Veldig synd han ble overlegen og lot meg vre alene igjen her i Denver! Eller, han begynner jo p samme skole som meg n da.. men du skjnner. Synd musikk karrieren hans gikk rett i dass'' sa jeg trist. Til dere som ikke visste, jeg bor i Nord-Denver, Colorado.

''Hva du enn sier vennen min. Tror du br g n, Jennifer venter nok p deg. M ikke komme for sent frste skoledag'' sa mamma rolig. ''Den er god, vi snakkes!'' sa jeg og puttet bankkortet og mobiltelefonen min ned i Louis Vitton vesken min, fr jeg lp ut av huset mitt. ''Jeg blir aldri lei av komme og hente deg'' sa en lykkelig Jennifer i sin gamle, rde volvo. ''Hvorfor det?'' fniste jeg og festet setebeltet. ''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er s rart at du ikke er populr p skolen'' sa Jennifer og tok hendene p rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om snn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjnner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin tar over hele skolen jo! Lar ingen vre mer populr enn han, fr han og gjengen slr til og gir folk blmerker'' sa Jennifer og gasset p. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert og lente hodet mot vindusruten. ''Fr du sier noe n.. S.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, alts Justin sin gjeng skal p den..'' mumlet Jennifer.

Tumblr_m6v8i41yyh1qflgu7o1_500_large

Hva syntes dere om frste delen?

Husk at frste del aldri er srlig spennende. Men historiedeler kommer etterhvert! Vil dere ha en del til i kveld? :-)


-Rano