hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
24.09.2013 / 08:44 / NY: Based on a lie

Sesong 2

God morgen ste folk!

Har lest igjennom alle kommentarene deres, og jeg blir s glad! Takker for alle tilbakemeldingene deres, for det gjr dagen min s mye bedre. Mange lurer p nr sesong 2 kommer ut, og jeg tenker den gjr det allerede imorgen. Planen var legge ut frste del i dag, men jeg vil heller starte med historien i kladd slik at dere kan f oppdateringer med ''ekstra'' historiedeler dager jeg for eksempel skal ve til prve, snn at det jevnlig blir oppdateringer. Og da m jeg sette meg ned skrive! Har ikke begynt enda, men begynner smtt i dag. Har ogs noen artikler jeg m skrive ferdig ogs som er veldig viktig, men ellers skal jeg prve f lagt ut s mye som mulig for dere. Kanskje jeg kjrer p med maraton p sndag hvis noen er interessert?Dette er for at dere skal komme dere inn i sesong 2 :-) Men ogs fordi vi m flge en liten plan her, snn at jeg m bli ferdig med denne historien p en mned.

Noen som gleder seg?

Rano

22.09.2013 / 20:29 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 95 SISTE DEL

Den siiiiste delen i sesongen! Jeg har matteprve snart, s skal ve til den. Men jeg tenker at jeg begynner p sesong 2 rundt tirsdag/onsdag :-)


Frste stopp var Spania, men fr det s Canada. Justin sin telefon ringte i det vi satt oss inn i taxien. ''Hm...? Ja.. Nei.. Eller jo.. 12:45! H? Tuller du? Inngang E2 ja. OKi flott! snakkes i Canada.. H? KDDER DU?''Bde meg og Jennifer stirret nysgjerrig p Justin n. ''Hva skjer?'' spurte jeg kjapt.

___

''Scooter sier paparazziene har ankommet flyplassen, de vet tydeligvis at vi reiser til Canada. Og medvimener jeg alts meg og deg'' sa Justin litt stresset. ''Men hvordan skal vi klare komme oss inn p flyplassen uten bil lagt merke til? Pappa er sikkert der, og han vet at jeg er med deg n kan jeg tenke meg! Ettersom jeg ikke var tilstede p rommet mitt i dag tidlig. Liksom hvor ellers skulle jeg ha vrt enn sammen med deg?'' sa jeg skikkelig stresset. ''Slapp av, Scooter har lagt ved en plan. Og jeg tar aldri en hvilke som helst taxi, s Harry! Du vet hva du skal gjre'' sa Justin kjapt. Harry, som tydeligvis var taxi sjfren gjorde et blunk. Den litt eldre mannen med solbriller og skjorte smilte ondt. ''Dette klarer vi'' sa han fornyd. Virket som han var glad i action alts. ''Hva skal vi?'' spurte Jennifer for meg. ''Vi kjrer rundt flyplassen forbi paparazziene og direkte til privatflyet mitt. Og ja.. Scooter fikset privatfly, fl dere litt kul'a'' sa Justin og tok p seg noe solbriller.

Bde meg og Jennifer s rart p Justin, og deretter hverandre. ''Blir vel en opplevelse for livet dette her'' sa jeg fornyd. ''No shit da!'' lo Jennifer. Jeg satt meg ved siden av Justin n og lente hodet mitt p skulderen hans. Han la hnden sin p min og flettet fingrene sine i min. Det var s rart vise flelser med Justin foran Jennifer, det var noe jeg liksom aldri hadde gjort fr, og spesielt ikke med selveste Justin Bieber. ''Er litt morsomt hvordan jeg faktisk hatet deg for akkurat et dgn siden, men n er du helt OK Bieber'' sa Jennifer fornyd og klappet han p hodet. ''Ja, liges du. Du er rimelig OK du ogs'' lo Justin, og vi andre lo med. Vi nrmet oss privatflyet n, siden vi var med flyplassen. ''Her har du det Bieber'' sa Harry. ''Tusentakk!'' sa Justin. Vi gikk ut av bilen, heldigvis helt alene og ingen se. Et hvitt privatfly sto foran oss n.





''Er vi klar?'' spurte Justin. Jeg pustet ut s ut mot den tomme banen, Jennifer derimot bare lp mot flyet mens Justin ble igjen med meg. Jeg kunne hre lyden av flymotoren som startet, og noen mennesker rundt som fyllet p bensin. ''Du vet du kan ombestemme deg nr som helst'' sa Justin rolig og tok hnden min. Jeg snudde meg opp mot han, med et skjevt lite smil. ''Nei jeg vil dette akkurat n, er bare mamma jeg kommer til savne helt forferdelig'' sa jeg trist. ''Jeg vet.. Det vil g bra gullet mitt, jeg lover. Se p meg'' sa Justin, og lftet haken min. Jeg stirret rett opp mot ynene hans. ''Du er best Justin'' svarte jeg lavt. ''Jeg er glad i deg vet du'' sa Justin og kysset meg lett og forsiktig p leppene. Det fltes som om det var en evighet siden jeg hadde smakt p leppene hans siden sist. ''Glad i deg og'' smilte jeg, og rdmet litt. ''S dette vil bli perfekt da. Du, meg, Jennifer og resten av verden p nye eventyr?'' sa Justin glad, med et lite sprsmlstegn. ''Akkurat'' svarte jeg glad.

''KOMMER DERE!?'' ropte Jennier som sto i trappen. ''Yes!'' ropte jeg og lp mot henne. Jeg omfavnet henne, for n var jeg virkelig i hundre. Jeg hadde det nesten perfekt n.''Du vet.. dere er faktisk veldig ste sammen'' sa Jennifer mens vi sto ved dren. Lyden av flymotoren var helt forferdelig, men vi overlevde. ''Tusentakk'' smilte jeg. ''Justin, du br passe godt p henne alts! Hvis ikke fr du smake disse to'' sa hun og knyttet neven. Justin virket ikke helt tilstede i det hun sa det, noe som bekymret meg en smule. ''Justin?'' spurte jeg rolig. ''Hm. Ja, hva?'' spurte Justin. Han sto i trappen litt nedfor oss og bare stirret ut p den tomme banen, mens vi sto helt verst p trappen klar for g inn. ''Gr det bra eller?'' spurte Justin. ''Jada'' svarte han, med en litt nervs stemme. Var det noe galt?''Er dere klar?'' spurte Justin glad. ''Jeg er'' sa Jennifer og lp inn, med Justin rett bak. ''Jeg er nesten klar.. Farvel Denver, farvel mamma..''

Justin sitt synsvinkel:
Jeg sto og s utover banen, for n var jeg virkelig redd. Planen min var i gang, men jeg var redd. Mer enn noen gang. Hva kom til skje n? N var det ikke bare The Wild Kidz som kom til vre ute etter meg, men ogs den andre gjengen. Den verste gjengen. Men jeg hadde klart lure alle rundt meg. Det var til mitt eget beste. Jeg var p vei opp mot trappen og s den vakre jenta mi st trist for seg selv. S nydelig.. Og s vondt det gjorde inni meg nr jeg tenkte p hva som kom til skje n videre. Tenk at alt dette her, dette som hadde skjedd, varbased on a lie.





Nr vil dere ha frste del av sesong 2?

Hper dere vil gi meg en tilbakemelding p Based on a lie, sesong 1! Sesong 2 kommer til bli mye spenning og action, s gleder meg veldig til skrive litt snart.

Rano

22.09.2013 / 19:13 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 94

Og ikke minst selge storyer'' sa Jennifer. ''Men da kan jeg bare avkrefte ryktene s dummer han seg ut'' mumlet Justin tilbake. ''Helt sant det..'' sa jeg og tenkte tilbake p krangelen. Knappe sekunder senere vibrerer telefonen min, og en melding fra mamma dukker opp p skjermen.

__________________

''*dittnavn*. Jeg vet ikke hvor du er eller hva du skal. Lov meg at du tar kontakt med meg, og at du forteller meg hva det n enn skulle vre som var om faren din. Jeg later som ingenting. Du vet jeg elsker deg over alt p jord min lille skatt, og som en mor er det helt forferdelig ikke vite hvor du er. Jeg kommer til ha det forferdelig, og jeg leste brevet ditt. Be Justin ta godt vare p deg, men ikke bli for lenge! Jeg kan ikke gjre noe med dette og det knuser meg innvendig. Husk at selv om jeg er sint for det du gjorde, s er du det eneste jeg har.''Trene rant nedover i det jeg leste den, og Justin og Jennifer satt p hver sin side av meg. ''Skal jeg svare?'' spurte jeg rolig. ''Det er faktisk helt sykt at moren din syns dette er greit!'' sa Jennifer kjapt. ''Hun gjr ikke det! Hun syntes aldeles ikke dette er greit.. Hun vet bare at hun ikke kan gjre noe med det'' sa jeg lavt. ''Vanskelig situasjon vi alle er i'' sa Justin forsiktig. Vi nikket oss enig alle sammen, og det var virkelig godt ha hverandre i slike situasjoner.

Etter en lang kveld med masse snakking om hva som hadde skjedd, merket jeg spesielt at Justin og Jennifer hadde ftt god kontakt. ''Men hva skal du gjre med The Wild Kidz? Du kan jo ikke bare forlate dem snn helt uten videre?'' spurte jeg, i det Jennifer sa noe som fikk meg til tenke p dem. ''Jeg tar meg av dem senere.. Har s mye tenke p n! Jeg tror de klarer seg fint uten meg. Selv om det blir litt smlig trist forlate dem uten og si noe. De blir sikkert litt sint, men jeg ordner nok opp med dem senere. Jeg har ikke tid til tenke p det'' sa Justin. ''Okei'' mumlet jeg og lente meg tilbake i sofaen. ''Men dere er alts hundre prosent sikker p at dere blir med? Er p vei til betale for billettene n'' sa Justin som satt p mac-en sin. ''Jeg skal ihvertfall, jeg har ingenting gjre i Denver lenger. Tar et fri r fra skolen jeg da'' sa Jennifer fornyd. ''Vi ordner opp med skolen deres lett'' sa Justin glad. ''Jeg er og med'' smilte jeg fornyd. Jeg svarte ogs mamma sin melding. ''Mamma jeg savner deg allerede. Jeg har det fint, jeg blir ikke borte lenge! Elsker deg og. Tar kontakt''





''Du bruker s lang tid!'' klagde Justin p, i det jeg tok p meg skoene mine. ''Jeg mtte finne noe fine klr da!'' klagde jeg. ''Du er fin uansett hva du gr med, s kom an. Taxien str utenfor. Jeg har til og med brt ned all bagasje'' sa Justin og tok den andre kofferten min, atter engang. ''Fler meg s naken som drar uten noe koffert jeg'' sa Jennifer mens Justin lste. ''Det gr nok fint! Du har mine klr du kan lne'' smilte jeg fornyd. Vi satt oss inn i taxien i vre egne drmmer, n skulle vi faktisk ut av Denver for oppleve verden litt! Frste stopp var Spania, men fr det s Canada. Justin sin telefon ringte i det vi satt oss inn i taxien. ''Hm...? Ja.. Nei.. Eller jo.. 12:45! H? Tuller du? Inngang E2 ja. OKi flott! snakkes i Canada.. H? KDDER DU?''Bde meg og Jennifer stirret nysgjerrig p Justin n. ''Hva skjer?'' spurte jeg kjapt.

Biebs | via Tumblr

Hva tror dere det er?

Rano

22.09.2013 / 17:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 93

''Helt enig, men ja.. Canada imorgen tidlig! Jeg skal rmme med Justin og crewet n.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Jeg vil vre igjen med deg! Jeg kan ikke bare forlate deg snn helt uten videre'' sa jeg trist. ''Nei.. Men du m dra! Dette er din sjangse, okei? Du m dra!'' sa Jennifer. ''Hva med deg?'' spurte jeg trist. ''La henne bli med da!'' sa Justin plutselig. ''Hva?!'' ropte meg og Jennifer i kor.

_________________

Justin mtte le i det bde meg og Jennifer snudde oss opp mot han, men verken jeg eller Jennifer tenkte over latter n. ''Hva mener du med det, Justin?'' spurte jeg kjapt. ''Men.. dra helt til Canada er faen ikke bare bare. Jeg har bare med meg noen hundre dollar fra sparebrsen liksom, kanskje det holder til n vei'' sa Jennifer trist. ''Ja, for ikke snakke om at du m ha penger til klr og mat!'' mumlet jeg like s trist. ''Dere jenter er noen dumme skapninger, jeg fr lyst sl meg selv i ansiktet akkurat n'' lo Justin. ''Serist, Justin. Ikke le! Dette er serist'' mumlet jeg. ''Nei men serist, *dittnavn*. Jeg var en av.. Eller jeg er egentlig.. En av verdens strste kjendiser! Kan tjene opp til en million dollar ved gjre sm ting, og dere stresser ved noen f dollar? Aner dere hvor rik jeg faktisk er? Jeg kan kaste svre poser med tusen dollar, og likevel vre skkrik. hva tenker dere?'' spurte Justin.

Det ble stille mellom meg og Jennifer n, og vi var fortsatt veldig skeptisk. ''Jeg kunne levd luksus liv for flere hundre personer, og det helt til vi hadde ddd med den konomien jeg har n. Og n skal jeg snart debutere igjen etter en lang pause! Hva faen er galt med dere? Til og med barnebarna mine kommer til leve luksus'' lo Justin og la pizzaen p bordet. ''S du hadde faktisk spandert denne turen p meg?'' spurte Jennifer. Justin nikket med et skjeivt smil, wow.. Justin var grei mot Jennifer. ''Ikke bare spandere den jvla turen. Jeg ville srget for at dere jenter fikk hva dere ville.. Men da m vi bestemme hvor mye dere vil ha hver dag av penger. Er 10 000 dollar nok for dere kanskje?'' spurte Justin. Jeg visste ikke helt om han var seris eller hva, men Jennifer likte ideen. Hun hoppet opp fra sofaen og omfavnet Justin med en klem. Justin, s snill som han var, klemte tilbake og blunket til meg. ''Thank you'' mumlet jeg lavt, s bare han kunne se det. Han ga meg et lite slengkyss. ''Men jeg tulla ikke. Er 10 000 dollar nok for dere?'' spurte Justin. ''Nja, syns det er litt lite jeg alts'' svarte jeg ironisk.

''Da blir det oss to p rmmingen da..'' sa Jennifer etter hun slapp Justin. ''Men siden jeg frst spanderer alt p dere, s kan dere vel fortelle meg alt som har skjedd!'' sa Justin og tok seg en fersk nylaget pizza. Jeg nikket til Jennifer og hun forklarte hele sin situasjon. ''S da blir det Canada p oss imorgen?'' spurte jeg. Justin nikket fornyd han, og tok opp pcen sin for bestille billettene vre til Canada igjen imorgen tidlig. N droppet jo vi faktisk ut av skolen ogs.. Og hva med Richard? ''Frste stedet vi reiser, er Spania faktisk. Og det er om knappe noen dager! Srg for at faren din ikke flger etter deg'' sa Justin rolig. ''Det er helt sant faktisk.. Du m passe p litt n. Faren din kan finne p masse tull n! Og ikke minst selge storyer. Ikke bare om deg Justin, men ogs om deg *dittnavn*'' sa Jennifer. ''Men da kan jeg bare avkrefte ryktene s dummer han seg ut'' mumlet Justin tilbake. ''helt sant det..'' sa jeg og tenkte tilbake p krangelen. Knappe sekunder senere vibrerer telefonen min, og en melding fra mamma dukker opp p skjermen.

:-)

Hva tror dere str p det?

Rano

22.09.2013 / 15:52 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 92

Enten var det Jennifer som overreagerte, eller s var det bare jeg som var helt fra vettet. ''Bare kom'' svarte jeg og dro henne med. Hun gjorde ikke motstand heller. ''Wow, luksus leilighet ja. Tenkte meg det'' mumlet Jennifer i det jeg pnet dren til leiligheten. ''Jepp. Men serist, fortell meg hva som skjer!'' svarte jeg utlmodig. Jennifer satt seg ned i skinnsofaen, og begynte forklare.

__________________

''Du vet jeg har hatt problemer med mamma og pappa lenge n.. Dem krangler og det gjr de hele tiden, og jeg vil bare ikke vre i huset n. Vel, mamma og pappa sier at all den kranglingen er kun min feil. Det er fordi jeg trenger konomien til det.. Det vre med deg. Og pappa sier at de ikke har et kjrlighetsliv lenger. Alts, det gikk over for meg. Jeg hadde tenkt rmme i det jeg gikk ut av huset, men heldigvis var du der! Jeg fler meg s lite verdt, og de.. De vil at jeg skal flytte ut og f meg jobb, s fort som mulig'' sa Jennifer rolig. Jeg visste godt at Jennifer ikke hadde et godt forhold til foreldrene sine i det hele tatt. ''-Og ja forresten.. Pappa kom hjem dritings i natt og. S.. Jeg orker ikke mer av dette stedet.'' sa Jennifer lavt. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig.. Kunne Justin f vite dette?'' spurte jeg. ''Samma for meg egentlig. Livet mitt er en ren katastrofe uansett'' mumlet hun og lente seg tilbake i stolen.

Jeg nikket lavt. ''Jeg fler med deg..'' svarte jeg kjapt. ''Hva mener du?'' spurte Jennifer nysgjerrig. ''Jeg og er p rmming skal jeg love deg! Og forresten.. Ja jeg er p rmming med Justin n hvis du skulle lure. Og jeg m fortelle deg alt, for det er s mye som har skjedd over en liten helg.. Vi kysset'' hvisket jeg rolig. Jennifer mpte, og jeg visste det var p grunn av Justin delen. ''Fortell meg alt N med engang!'' sa Jennifer og knep meg p lret, noe hun gjorde hver gang hun ble litt opprmt. Og det gjorde direkte vondt. ''Greit greit! Ro deg ned kjre deg'' fniste jeg. Jeg lente meg tilbake til sofaen, og forklarte alt som hadde skjedd fra den dagen vi dro hjem til Kenny, helt til da pappa kjeftet meg ut. Og for ikke nevne at jeg tok med den delen hvor pappa hadde flrtet med en av sine kollegaer og kysset med Justin.

''Er det kdd? S du skal rmme til Canada?'' mpte Jennifer overrasket. I det hun gjorde det, kom Justin inn i leiligheten med kofferten i den ene hnden, og en eske pizza i den andre. ''Det har vrt en lang dag for oss alle kan jeg tenke meg, s en god gammeldags pizza vil vel fikse alt'' smilte han og lukket dren bak seg. ''Helt enig, men ja.. Canada imorgen tidlig! Jeg skal rmme med Justin og crewet n.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Jeg vil vre igjen med deg! Jeg kan ikke bare forlate deg snn helt uten videre'' sa jeg trist. ''Nei.. Men du m dra! Dette er din sjanse, okei? Du m dra!'' sa Jennifer. ''Hva med deg?'' spurte jeg trist. ''La henne bli med da!'' sa Justin plutselig. ''Hva?!'' ropte meg og Jennifer i kor.

:-)

Tror dere Jennifer blir med?

Rano

22.09.2013 / 14:05 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 91

Heisann folkens! I dag kommer jeg til avslutte historiens frste sesong. Det vil komme cirka 4 deler til etter denne tror jeg, om jeg ikke tar helt feil.

''Det tok deg en god stund m jeg si. Gr det bra?'' spurte Justin i det jeg satt meg inn i bilen. ''Ikke egentlig'' svarte jeg med trer i ynene. ''Det gr sikkert bra. Da kjrer jeg deg til Jennifer'' sa Justin rolig. Ingenting ble sagt under bilturen, jeg var helt utmattet. ''Kan du komme ut? Jeg str utenfor''sendte jeg til Jennifer. I det jeg gjorde det, pnet dren seg og Jennifer lp ut mot bilen til Justin. ynene hennes var fult i trer, men hvordan? Hun visste jo ingenting..

___________________

''Jennifer, hva faen skjer!?'' spurte jeg i det jeg pnet dren og lp mot henne, og det samme gjorde hun med meg. Hun sprintet faktisk mot meg, og klemte meg hardt. Det regnet ute, og gresset var vt. Det gjorde det heller ikke bedre at hun grt som bare det, og gjorde hele skulderen min vt. ''Sprsmlet er hva du gjr her?'' spurte Jennifer og snufset. Det var helt tilfeldig at Jennifer hadde lpt ut i det Justin hadde parkert bilen utenfor, for jeg tror virkelig ikke hun rakk se meldingen min. ''Bare kjr meg vekk herfra er du snill! S fort som mulig, jeg forklarer senere! Er det Justin i bilen?'' spurte Jennifer skeptisk. ''Jeg har s mye fortelle deg jeg ogs.. Mye av det vil du ikke tro p engang'' svarte jeg. ''Bare vr s snill, la oss kjre vekk herfra fort. Jeg tar faktisk sjangsen selv om det er Justin'' sa Jennier. Jeg pnet dren fort og hrte Justin plystre, Jennifer satt seg fint i baksetet. Justin virket utrolig nysgjerrig p hvorfor Jennifer satt i bilen hans med rosa pysjamas, og trer i ynene.

''Hva er det som skjer *dittnavn*? Hvorfor grter vennen din?'' spurte Justin rolig, og litt for erte ogs. ''Jeg har et navn alts'' svarte Jennifer sutrete. Som tidligere nevnt, Jennifer hadde aldri likt Justin. Og med en s pass dry fortid Justin hadde, skjnte jeg henne godt. Jeg trodde ikke hun kom til bli srlig begeistret for han videre, men jeg kunne hpe da! Hadde hun bare visst hvordan han egentlig er som person, ville hun ikke tenkt p det slikt. ''Beklager da'' svarte Justin, i enhfligtone motmin Jennifer. Hva sjedde med verden? ''sa han nettopp beklager?'' hvisket Jennifer i rene p meg, p den siden Justin ikke satt. ''Jepp'' mumlet jeg, og lo litt. Nysgjerrigheten tok straks over, hva skjedde egentlig? ''Du vet jeg hrte den'' mumlet Justin. Jennifer svarte ikke.

''Hvorfor er vi ved Justin sitt hus egentlig? *dittnavn*? Blir jeg voldtatt eller noe snt? Gruppevoldtekt? Hallo?'' spurte Jennifer redd. ''Slapp av..'' svarte jeg. ''Her er nklene til leiligheten. Bare g inn, du vet veien *dittnavn*. Jeg henter kofferten din som ligger i bagasjerommet'' sa Justin kjapt. ''Koffert? H? Har du vrt her tidligere? Skal du flytte inn? SVAR MEG! '' spurte Jennifer. Jennifer var en utrolig nysgjerrig person, og det gjorde det ikke bedre at hun var veldig utlmodig heller. Enten var det Jennifer som overreagerte, eller s var det bare jeg som var helt fra vettet. ''Bare kom'' svarte jeg og dro henne med. Hun gjorde ikke motstand heller. ''Wow, luksus leilighet ja. Tenkte meg det'' mumlet Jennifer i det jeg pnet dren til leiligheten. ''Jepp. Men serist, fortell meg hva som skjer!'' svarte jeg utlmodig. Jennifer satt seg ned i skinnsofaen, og begynte forklare.

Tumblr_me3rxgizxh1rlw52po1_1280_large

Hva tror du skjer?

Rano

21.09.2013 / 19:25 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 90

''Det er ikke s rart, du er en paparazzi for svarte sren! Du delegger din datter sitt hjerte. La hun vre forelsket og ha et kjrlighetsliv uten at du skal bry deg om det! Var ikke du forelsket engang, i meg?''ropte mamma n. Morsomt at mamma nevnte forelskelse nr jeg ikke hadde gjort det selv. Jeg gjetter hun kjente meg inn og ut, og kunne se seg selv i meg ogs. ''Dette er annerledes! Hun er 18! Ikke helt voksen, og hun kommer nok over han. Og jeg skal love deg, forteller hun meg ikke den storyen der, s er hun s godt som over. Hun blir kastet ut, og da har hun ingen steder bo heller''sa pappa. Det var drpen, n visste jeg akkurat hva jeg skulle gjre.

________________

Jeg lp opp p rommet mitt mens jeg kjente jeg var utslitt. Etter en lang reise fra Canada, for s komme hjem til masse kjeft og brk. Det var ting min kropp bare ikke kunne tle alt for lenge heller. Den svre bagasjen min som l p gulvet, upnet, stirret mot meg. Var det virkelig dette jeg nsket gjre? Forlate mitt liv fordi jeg ikke ville nevne Justin til min egen forelder? Hva ville mamma si? Jeg kunne hre dem begge kjefte og rope til hverandre i underetasjen, noe som var helt forferdelig. vite at mamma var p min side uansett etter alt jeg hadde gjort, gjorde meg veldig glad. Men tenk s knust hun ville bli. Jeg skulle vente til kvelden. Kvelden, da alt skulle forandre seg. Jeg skulle forlate Denver, men ikke uten snakke til Jennifer frst. Foreldrene mine, som hadde vrt der for meg hele livet. Jeg satte utrolig stor pris p det, men mest mamma. Pappa s jeg aldri noe til, og han spurte som oftest aldri etter meg heller. Hadde han jobben, trengte han ikke meg. Mamma derimot, er den beste.

Jeg lste dren for vre sikker p at ingen kom mens jeg planlagte mitt. Istedenfor ha den lille kofferten, l jeg alt i en svr koffert, og det inkluderte da andre viktige ting av klr. Stemmene hadde roet seg i underetasjen, noe jeg var lettet for. Jeg kunne nyte stillheten mens jeg tenkte igjennom alt. Jeg hadde sendt melding til Justin ogs, og bedt om unnskyldning for ha vrt kald. Men han hadde skjnt at han var frekk selv, s han ba om unnskyldning han ogs. Vi var helt Ok n. Timene gikk, og kvelden kom. Justin hadde jeg oppdatert, og planen var at han skulle hente meg klokken elleve p kvelden. Deretter skulle jeg overnatte over hos han i leiligheten, fr vi tok flyet videre tilbake igjen til Canada. Men jeg mtte f Justin til stoppe hos Jennifer for ta en laaang jenteprat. ''Bilen er parkert noen meter unna huset ditt. Legg kofferten din i hagen, jeg henter den s slipper du det.''Hadde Justin skrevet, og jeg hadde gjort som han sa. Ikke at det var s lett, men jeg ble heldigvis ikke avslrt. ''Kom ned n <3''hadde Justin sin siste melding vrt.

Jeg sto inne p det store rommet mitt som var dekket av ulike plakater, den store dobbelsengen min. Og jeg la brevet som jeg hadde skrevet til mamma oppe p kommoden min. Jeg kunne ikke forlate mamma uten si hvorfor. Det var s stille nede, s jeg gjettet de hadde lagt seg. Jeg hadde rett, for utifra gangen s var det helt mrkt. Jeg lukket dren p rommet mitt, og s p det et siste gang. ''Farvel'' mumlet jeg trist i mine egne tanker. Det nydelige rommet mitt, det skulle jeg n forlate for nye eventyr. ''Det tok deg en god stund m jeg si. Gr det bra?'' spurte Justin i det jeg satt meg inn i bilen. ''Ikke egentlig'' svarte jeg med trer i ynene. ''Det gr sikkert bra. Da kjrer jeg deg til Jennifer'' sa Justin rolig. Ingenting ble sagt under bilturen, jeg var helt utmattet. ''Kan du komme ut? Jeg str utenfor''sendte jeg til Jennifer. I det jeg gjorde det, pnet dren seg og Jennifer lp ut mot bilen til Justin. ynene hennes var fult i trer, men hvordan? Hun visste jo ingenting..

Th_large

Hva tror dere det er med Jennifer?

-Rano

21.09.2013 / 17:17 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 89

Imorgen vil det bli veldig bra blogging fra min side. Jeg er utrolig opptatt og har hatt utallige prver i det siste, s derfor blir det vanskelig prioritere :-) Hper dere forstr!


Og nr hun frst ble sur p meg, s fikk hun drlig samvittighet med engang. ''Jeg driter for pokker i hva hun mener! Jeg forlanger at du fikser opp i alt dette her. S n gir du meg hele storyen avALTsom har skjedd. Og det inkluderer da Justin sine valg, s har jeg noe bra selge!'' sa pappa. Aner dere hvor mye det fristet kaste en tung stein p han? Og utifra mamma sitt ansiksuttrykk, virket det som om hun tenkte det samme. Kanskje Justin hadde rett likevel, at han bare brukte meg.

___________

Mamma var ikke srlig fornyd over at pappa skiftet samtaleemne, s jeg visste at hun fr eller siden ville sprre meg ut. Mamma var heller ikke en negativ person, og p ingen slags mte langvarig sint som jeg nevnte litt isted. Hun kunne bare vre veldig sint i noen f minutter, fr det ga seg. Men jeg var kjempe sint inni meg, og frustrert. ''Hva faen?'' spurte jeg sint, for det var der tankene mine var n. Jeg kokte i sinne. ''Ja. Det er min avgjrelse. Hvis du frst og fremst har gjort snne handlinger, s m du st for dem og. Og som din far har jeg rett til vite alt om Justin. Og deretter kan jeg selge dem, og gjre alt jeg vil med det. Uansett om du vil eller ikke, for jeg er din pappa'' sa pappa, med en overlegen stemme. Hva hadde skjedd med han? Jeg ble nesten alt for deprimert til vre her i huset. ''Nei, du har ikke rett til vite alt om Justin. Alt du vil gjre er selge videre en story, s vet du hva.. Det kan du faktisk drite langt faen i!'' ropte jeg sint. Og jeg var bestemt.

''S det er det du vil? Ha oss i mot deg?'' spurte pappa sint han ogs, men han hadde ikke rett til vre sint med denne uttalelsen. Og aldeles ikke blande inn mamma.. ''Jeg vil ikke ha dere imot meg, jeg vil bare at du for engangsskyld driter faen i blande jobben din hele tiden, og vre s grisk etter penger! Og heller la meg leve livet mitt som en tenring som faktisk er kjempe glad i selveste Justin Bieber. Og ja, ja jeg sa det. Jeg-er-kjempe-glad-i-Justin-Bieber. Hvem bryr seg? Ingen andre enn deg. S la meg vre. Han er en barndomsvenn, og jeg elsker han som han er'' svarte jeg irritert. N virket det som om mamma kokte over, men ikke mot meg utrolig nok. ''La henne vre'' sa mamma rolig. ''Skal du sttte meg i dette eller ikke? Det er du som vil bo i dette huset, og det koster faen penger! PENGER! Og penger vokser ikke p trr'' sa pappa sint.

''Vel, da flytter vi. Mye bedre det. *dittnavn*, du har husarrest selvflgelig. G p rommet ditt, og bli der til imorgen'' sa mamma rolig. Jeg nikket og gjorde som hun sa, men pappa s ikke ut til gi seg. I det jeg lukket dren bak meg i stuen, la jeg ret inntil for hre etter hva de snakket om. Jeg syntes s synd p mamma, og hun var den eneste grunnen til at jeg hadde hatt s drlig samvittighet. Men jeg var glad den diskusjonen var over n. ''-At hun faktisk ikke sier noe til meg!?''ropte pappa. ''Det er ikke s rart, du er en paparazzi for svarte sren! Du delegger din datter sitt hjerte. La hun vre forelsket og ha et kjrlighetsliv uten at du skal bry deg om det! Var ikke du forelsket engang, i meg?''ropte mamma n. Morsomt at mamma nevnte forelskelse nr jeg ikke hadde gjort det selv. Jeg gjetter hun kjente meg inn og ut, og kunne se seg selv i meg ogs. ''Dette er annerledes! Hun er 18! Ikke helt voksen, og hun kommer nok over han. Og jeg skal love deg, forteller hun meg ikke den storyen der, s er hun s godt som over. Hun blir kastet ut, og da har hun ingen steder bo heller''sa pappa. Det var drpen, n visste jeg akkurat hva jeg skulle gjre.

Tumblr_mgzmdziygl1r02h3oo1_500_large

Hva tror dere valget hennes blir?

//Rano

20.09.2013 / 18:44 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 88

Pappa var kanskje en av Denver's strste paparazzier, men han ville aldri gjort noe snt for sre meg, s de ordene kunne Justin rett og slett spare seg for. Det gjorde vondt, som bare det. Og spesielt hvis Justin skulle vre s kald med ordene sine. ''Vet du hva-'' ''-Til helvete eller, kommer du!?'' ropte mamma sint bak oss. Jeg hadde aldri hrt henne banne eller vre s sint p den mten fr. ''Farvel, Justin'' sa jeg like kaldt som Justin, som om ordene svei seg inn i huden p oss begge. Det gjorde virkelig vondt.

_______

Jeg orket ikke se det tomme ansiktsuttrykket til Justin, s jeg snudde meg forsiktig vekk fra han og fulgte den lille prikken foran meg som da var mamma. Selvflgelig rant trene mine som et helvete, og selvflgelig var Justin tom for ord. Men han mtte virkelig passe munnen sin. Hvis jeg skulle ha venner, s mtte de respektere familien min som de er, noe Justin ikke gjr. Ordene hans traff meg rett inn i sjelen. Hva som var i ventet n, var bare opp til meg. Hvordan ville jeg takle mamma og pappa n? Med engang jeg kom ut av flyplassen trakk jeg inn litt frisk luft, det var vel kanskje min siste gang? Jeg visste aldri hvordan dem ville reagere heller. Jeg s bilen til mamma som l parkert noen f meter unna. Pusten ble tungere for hvert skritt jeg tok mot den. I det jeg pnet dren, s jeg mamma. ''Skal bare legge kofferten i bagasjerommet'' mumlet jeg lavt. Mamma svarte ved gi meg ett nikk, ikke noe mer. Jeg la kjapt kofferten i bagasjerommet fr jeg satt meg i baksetet og ble kjrt hjem. Ingenting ble sagt p vei hjem.

''Jeg er s skuffet over deg at jeg har ikke ord. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg!'' ropte pappa, som en avslutning p alt det andre dritet han hadde sagt til meg. Mest av alt, fristet det rope tilbake at jeg hadde sett hvor mye han flrtet med hun andre kjerringen fra jobben, men jeg orket virkelig ikke se mamma helt knust. Ihvertfall ikke etter denne hendelsen heller. ''Hmfp'' mumlet jeg. ''Jeg forventet mer av deg. Du reiste til fuckings Canada! Er det mulig.. Og for ikke snakke om, med JUSTIN BIEBER'' sa pappa sint. Jeg bare s ned p gulvteppet og fulgte heller med p hvor mange farger det var der, enn hre p pappa sitt bullshit. S interessant det var, for jeg hadde aldri lagt merke til at det var s mange farg''-Kan du SE p meg!?'' ropte pappa, og delagte tankene mine. Hadde det vrt mamma som hadde ropt p meg, hadde jeg lagt meg i stvet for henne. Men pappa klarte jeg ikke ta seris.

''Se p moren din. Syns du virkelig ikke synd p henne?'' spurte pappa og pekte mot mamma som satt p sofaen ved tven og l i sine egne tanker, s trist og s tom. Hun s ogs ned i gulvteppet som meg.''Du skal ikke snakke engang!'' ropte jeg tilbake sint. ''Hva faen mener du med det unge kvinne!?'' ropte pappa tilbake. Aldri hadde jeg diskutert snn med pappa fr. ''Nei godt sprsml det! Du skal vite at jeg har hatt utsikt over hele paparazzi klanen din fra hotellet jeg bodde p, og det inkludert deg!'' ropte jeg sint. Mamma ble plutselig veldig interessert. ''Hva er det du mener, *dittnavn*?'' spurte mamma rolig, og ikke med noe sint fjes denne gangen. Det jeg likte best med mamma, var at hun aldri var langsint. Og nr hun frst ble sur p meg, s fikk hun drlig samvittighet med engang. ''Jeg driter for pokker i hva hun mener! Jeg forlanger at du fikser opp i alt dette her. S n gir du meg hele storyen av ALT som har skjedd. Og det inkluderer da Justin sine valg, s har jeg noe bra selge!'' sa pappa. Aner dere hvor mye det fristet kaste en tung stein p han? Og utifra mamma sitt ansiksuttrykk, virket det som om hun tenkte det samme. Kanskje Justin hadde rett likevel, at han bare brukte meg.

Tumblr_mgutq2ls511qjvnrno1_500_large

ooo..

-Rano

19.09.2013 / 18:13 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 87

''Dette er min ekstra telefon. Jeg er nesten hundre prosent sikker p at foreldrene dine kommer til ta telefonen din fra deg og alt mulige greier. Ring meg eller send melding i skjult nr ting er over. Jeg har ingen planer om miste deg eller aldri f se deg skjnner du. Du er min jente. Og jeg respekterer dessverre ikke foreldrene dine sitt valg om at du aldri f se meg, uansett hvor mye du vil det eller ikke. Jeg er s glad i deg at det er vondt bare jeg er vekke fra deg i ti minutter'' sa Justin. ''Du er verdens beste'' sa jeg lavt og kysset han p leppene. Tenk om dette var siste gang da? ''Hvis ting skjrer seg opp... Vr forbredt p rmme med meg''

_______________

''Rmme med deg? Tuller du med meg n?'' spurte jeg og trakk meg litt unna. Justin s alvorlig p meg, og la begge hendene sine p skulderen min og trakk meg godt inntil han. Han stirret meg dypt inn i ynene, og jeg visste at han ville pvirke meg uansett hvilke valg det var han mente var bra nok for meg. Justin hadde nemlig den egenskapen, flink til overbevise uansett om tingene var negativt eller positivt. Og utifra hele opplevelsen med The Wild Kidz, var ikke Justin akkurat det mest positive mennesket p denne jord heller, kanskje litt mindre normal. Hvis jeg nektet rmme med Justin som han kalte det, ville jeg nok f han p nakken min. Eller s ville han nok bli s sint at han aldri ville snakket til meg igjen, samtidig som han startet igjen karrieren sin. Alt ville gtt til helvete. Men hvis jeg rmte med han, s ville nok ting gtt like verre. Med mindre alle hadde vrt glad for det.

''Jeg mener du skal gjre hva du enn mener er bra for deg, og som gjr deg lykkelig. Og utifra hele denne turen merker jeg at bde foreldrene dine og Jennifer gir deg en drlig opplevelse av livet. Eller ikke direkte snn ment, men du skjnner. Du er s redd for gjre en feil. Du er s redd for henge med meg, rett og slett p grunn av faren din. Du vet ikke helt hvordan du skal takle de ulike tingene heller. Jeg ser deg rett og slett ulykkelig! Men ved rmme med meg til Canada igjen og oppleve verden, det ville vrt fantastisk! Se for deg det. Jeg ville tatt deg med til store land som Spania, Kina og andre steder i verden for oppleve ting. Jeg ville betalt alt for deg som egentlig bare er barnemat s rik som jeg er. Jeg ville behandlet deg som en prinsesse og latt deg ha de beste folkene rundt deg. Jeg ville aldri latt deg bli ulykkelig som jeg vet du er n'' sa Justin rolig. ''Jeg vet.. Jeg er jo p en mte det'' svarte jeg og tenkte over livet mitt.

Jeg visste ikke helt hvordan Justin visste det, men han var vel en menneske kjenner. Og det var godt ha en slik person rundt meg, ihvertfall til en snn spesiell tid der alt gikk galt. ''S hva er det du venter p? Flyet mitt gr tilbake igjen til Canada imorgen. S med mindre du faktisk nsker vre med tilbake, s kan ikke jeg gjre noe med det. Og se det fra den positive siden, faren din fr endelig en story om sin egen datter'' sa Justin kaldt, noe som sret meg tvers igjennom. Pappa var kanskje en av Denver's strste paparazzier, men han ville aldri gjort noe snt for sre meg, s de ordene kunne Justin rett og slett spare seg for. Det gjorde vondt, som bare det. Og spesielt hvis Justin skulle vre s kald med ordene sine. ''Vet du hva-'' ''-Til helvete eller, kommer du!?'' ropte mamma sint bak oss. Jeg hadde aldri hrt henne banne eller vre s sint p den mten fr. ''Farvel, Justin'' sa jeg like kaldt som Justin, som om ordene svei seg inn i huden p oss begge. Det gjorde virkelig vondt.

Tumblr_mgvp743vjv1rluur8o2_r1_1280_large

Hva tror dere skjer n?

-Rano

19.09.2013 / 15:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 86

I dag skal jeg ve til prve i hele dag. Men det kommer historeoppdateringer likevel, s stay tuned! Denne helgen skal jeg avslutte sesong 1 av historien, kanskje jeg til og med rekker sesong 2? :-))


Han skulle akkurat til legge armen sin rundt midjen min, i det jeg trakk meg litt unna. Jeg var nemlig veldig redd for at mamma skulle se meg kose med Justin, mest fordi hun ikke visste at vi hadde den kontakten. Eller at vi i det hele tatt hadde vrt p reise sammen. ''Men du m g n, fr mamma kommer!'' sa jeg, og kom p at mamma sto parkert utenfor. Jeg skulle til ta tak i kofferten min, i det jeg hrte en stemme bak meg. Justin virket forskrekket. ''ja, s det er et problem at jeg er her, *dittnavn*? Forresten. Har du lyst forklare disse bildene for meg ogs?''spurte mamma sin stemme bak meg. Faen

_____________

Jeg snudde meg forsiktig mot der stemmen kom fra, og magen hoppet i takt med hjertet, helt sikkert. Jeg s mot mamma som var kledd i en dongeri bukse, og hvit Ralph Lauren skjorte. Hun sto med bilnklene i hnden, og s virkelig ikke fornyd ut. ''Mamma?'' spurte jeg overrasket, men hun derimot kunne jeg bare se spor etter sinne av, og ikke minst skuffelse. Ved sidesynet mitt sto Justin like sjokkert som meg, kanskje enda mer sjokkert ogs. For han kunne dette ogs vre farlig ettersom min mor var gift med en fuckings paparazzi. ''Skal si du har s sinnsykt mye forklare bde meg, og din far nr vi er hjemme igjen. Gjett hvem som reiste hele veien fra Canada og tilbake igjen til Denver fra jobben, bare p grunn av bildene som ble lekket ut av deg, og det avdin far? Jeg skammer meg snn over deg at jeg ikke har ord. Med engang faren din fant ut hvem du var, droppet han skrive navn under artikkelen. Hent bagasjen din, s setter du deg inn i bilen med engang!'' sa mamma sint, og forlot stedet p sekundet da hun fikk sagt sitt.

I det hun sa det kunne vi hre lydene av rullebndene komme, og bagasjen opp der igjen. Jeg hadde tatt med meg en liten koffert til flyet, og n en annen. Ikke s lurt. ''Helvettes dritt!'' ropte jeg sint og trampet s hardt at jeg kunne kjenne det i knet. ''Det kan du faen meg trygt si! Og jeg er s sykt sugen p ryk'' sa Justin like irritert og full av sinne. ''Hvordan klarte de finne ut av det!? Herregud.. Jeg vil ikke tenke p hva Jennifer sier engang! Hele livet mitt er s delagt. Uansett hvilke side jeg ville valgt, hadde jeg delagt livet mitt. Hvorfor skjer snne dumme ting bare med meg?'' spurte jeg irritert, og fikk ye p bagasjen min. ''Meg og.. Ikke glem det'' sa Justin lavt mens vi gikk bort for ta av bagasjen vr. ''Hva skal jeg gjre? For n fr jeg aldri sett deg igjen, det skal jeg love deg'' sa jeg trist og stoppet opp foran Justin.

Justin s ned p meg ettersom jeg var noen centimeter lavere. Kroppen min var utslitt etter den lange turen, og ikke minst ventet jeg et rent helvette nr jeg kom hjem ogs. ''Se her'' sa Justin og tok ut en svart mobil av lommen. ''Dette er min ekstra telefon. Jeg er nesten hundre prosent sikker p at foreldrene dine kommer til ta telefonen din fra deg og alt mulige greier. Ring meg eller send melding i skjult nr ting er over. Jeg har ingen planer om miste deg eller aldri f se deg skjnner du. Du er min jente. Og jeg respekterer dessverre ikke foreldrene dine sitt valg om at du aldri f se meg, uansett hvor mye du vil det eller ikke. Jeg er s glad i deg at det er vondt bare jeg er vekke fra deg i ti minutter'' sa Justin. ''Du er verdens beste'' sa jeg lavt og kysset han p leppene. Tenk om dette var siste gang da? ''Hvis ting skjrer seg opp... Vr forbredt p rmme med meg''

Tumblr

Hva tror du skjer? ;o

-Rano

18.09.2013 / 19:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 85 / litt lengre del

''Ikke si meg det er TMZ som har skrevet dette her n? Jeg saksker dem snart'' sa Justin rolig. ''Det kan du ikke gjre.. Husker du sist gang? De vil ikke gi seg. Og det gir dem enda en story'' sa Alfredo trist. Det siste Justin trengte var enda fler folk etter seg. Musikken dempet seg ettersom alle n visste at noe var galt, siden alle sto rundt oss. ''Hvem skrev egentlig artikkelen?'' spurte Justin forsiktig. ''Faren til *dittnavn*'' svarte Alfredo.

_____________

''Er det kdd?'' spurte jeg irritert. ''Dessverre'' svarte Alfredo trist. Jeg visste Justin var kjempe irritert akkurat n, og jeg forsto han godt. Jeg hatet meg selv for dette. ''Men det positive er at det virker ikke som de vet hvemduer enda. Ellers ville de nevnt bde navnet ditt og lagt ved bilder! Ser ut til at de ikke har ftt bilder av deg heller. Og det er kjempe bra av deg, for de er sinnsyk god p dette'' sa Alfredo, og jeg ble enda mer lettet. ''Takk Gud for det'' svarte jeg, og merket kroppen min ble litt lettere. ''Men hva med meldingene jeg fikk av paparazziene?'' spurte jeg nervst. ''Det er bare lgn. De bruker deg som agn for f tilgang til flere gode historier om Justin. De er smarte folk de der'' svarte Scooter, som n flgte med og var med i samtalen han ogs. Hele crewet sto n rundt oss, pyntet alle sammen, for f med seg hva som hadde skjedd. ''Tror du virkelig det?'' spurte jeg lettet. ''Ja, det gjorde de med oss ogs'' sa Carlena, den ene danseren til Justin. ''Meg ogs'' svarte Kaili som sto bak der igjen.

''Meg ogs. De truet med delegge maskinutstyrene mine til og med'' svarte scenearbeider Scrappy, en liten st, skallet mann med et utrolig skjnt smil. Jeg ga skjevt smil tilbake til alle som forklarte hver sin fortelling om hvordan paparazziene hadde truet dem. At disse menneskene hadde ftt slike folk rundt seg bare p grunn av Justin sitt nrvr er jo egentlig grusomt. Spesielt siden de truet dem ogs! ''Det gjelder bare ignorere dem, uansett hvilke ting de har p deg. Ting kan virke som de vet alt og at de kan alt om deg, men de gjetter mesteparten'' sa Justin forsiktig. ''Ser du?'' sa Scooter fornyd. ''S vi kan fortsette denne festen uten flere bekymringer n?'' spurte Alfredo lettet. ''Det tror jeg virkelig at vi kan. S m vi bare dekke deg helt til hver gang vi gr ut n'' sa Scooter p det. ''Flott, Scrappy! Skru p musikken igjen n! Let's party!'' ropte Alfredo, og dunkingen av bassen startet p ny. Alle gikk hver for seg, mens jeg og Justin ble igjen. Han s faktisk litt skuffet ut enda.

''Vet du hva jeg har tenkt over?'' spurte Justin, som sto lent mot den lille mini baren. Jeg kom forsiktig bort til han n. ''Hva da?'' spurte jeg. Justin trakk meg mot han, s jeg l lent over han mens ansiktene vre var knappe centimeter fra hverandre. Jeg prvde ikke legge hele kroppstyngden min over han, men han virket s avslappet. Og det var s koselig..''Vi har ikke hatt srlig tid til oss siden vi kom hit. Og du er min n.. Jeg er s heldig'' sa Justin med et smil, og presset leppene sine p mine. Jeg stoppet kysset ved svare han. ''Jeg og er heldig faktisk'' svarte jeg fornyd med et kyss, og deretter enda et. Helt til det intenst begynte med klining. Jeg sto og klinte med selveste Justin. Mten han frte tungen sin p, og presset hendene sine p midjen min. Det morsomme var at Justin hadde ftt i seg en god del drikke i lpet av festen, noe som gjorde han litt... Nei hva skulle jeg si? Rar? ''Du har s fin rumpe'' sa han etter en stund.

''hm.. takk? Tror jeg?'' fniste jeg. ''Det er et kompliment'' sa han og sjanglet seg bort mot bordet for hente litt vann. ''-For da har jeg noe godt ta p hele tiden'' sa han fornyd, og la meg opp fanget sitt i det han satt seg ned. ''Skaff dere et rom, og jeg tuller ikke engang'' sa Alfredo som plutselig sto bak oss. ''Neh, har du noe imot at vi viser vre seksuelle sider offentlig eller?'' lo Justin, og s rimelig vekke ut. Jeg reiste meg opp fra fanget hans, og smilte. ''Ja, ja jeg har det'' svarte Alfredo alvorlig. ''Buhu, send meg i fengsel da, du er bare jelly for at kjresten min har rumpe'' svarte Justin og klesset meg hardt. ''AU'' ropte jeg, for det var smerte.. Ja, Justin var definitivt helt vekke, noe som forresten var bde morsomt og skummelt p samme tid. ''Kanskje det'' lo Alfredo. ''Du m mte The Wild Kidz'' sa plutselig Justin. ''Hvem er det?'' spurte Alfredo. ''Guttegjengen hans'' mumlet jeg. Alfredo virket litt skeptisk til det, sikkert fordi han hadde hrt om dem fr eller noe.

''Verdens feteste gutter, som vi banket opp folk med. Jeg tror jeg angrer litt p det.. Burde kanskje bedt om unnskyldning, hahahaha nei ass'' Justin lo, og ja, han ble enda mer vekke og oppfrte seg temmelig rart. Jeg begynte nesten skremme meg litt over oppfrselen hans, ettersom han definitivt sa ting som ble litt for mye. ''Tror du m komme deg hjem, gr det fint eller? Dere m opp litt tidlig imorgen for rekke flyet tilbake igjen til Denver'' sa Alfredo kjapt. ''Jeg er helt enig med deg'' svarte jeg Alfredo. Egentlig var det mest fordi jeg ikke taklet se Justin mer full enn det han allerede var, s da var det gjerne like greit f han hjem til sengs. Dessuten hadde jo vi som Alfredo nevnte et fly imorgen. ''Flott, srg for dekke til ansiktet ditt'' sa Alfredo kjapt. ''Det skal jeg!'' smilte jeg fornyd. ''-Og ikke glem la han drikke masse vann'' fortsatte han. ''-Han vil ndig ende opp med tidenes hangover heller''

Tumblr_mg3vsgokem1rhcw17o1_400_large

Regn var det da vi landet i triste Denver. ''Vennligst ikke ta av setebeltet fr flyet er ankommet gaten'' hrte vi hytaler stemmene si. ''Dette er den verste flyturen jeg har vrt med p ever'' sa Justin som hadde spydd s og si hele flyturen. ''Snn gr det nr du har hangover min venn'' fniste jeg. Justin hadde nektet drikke vann etter grsdagens fest, noe som resulterte til kraftig hodepine dagen etter. Etter flyet hadde gjort sitt, kunne vi endelig trekke litt frisk luft. Den triste sommerdagen ble mtt med regn av alle ting, fuck det. ''Har du kofferten din og alt?'' spurte Justin. Det var bare meg og Justin som hadde kommet tilbake igjen til Denver, mens de andre ble igjen i Canada. ''Det har jeg! Tusentakk for en fin tur, Justin. Jeg kommer ikke til glemme det'' svarte jeg fornyd. ''Vil du jeg skal kjre deg hjem vennen?'' spurte han. ''Neida, mamma henter meg hvert yeblikk. Du ser ikke ut forresten'' lo jeg. Justin som sto med en pute i den ene hnden, rufsete hr og tidenes hangover ansikt kunne man ikke lavr le av, samtidig som det var ekstremt sexy. Ogs kledd i en gr joggebukse og svart t-skjorte.

''Tusentakk, jeg kjenner ironien lang vei'' sa Justin trtt og gjespet. Han skulle akkurat til legge armen sin rundt midjen min, i det jeg trakk meg litt unna. Jeg var nemlig veldig redd for at mamma skulle se meg kose med Justin, mest fordi hun ikke visste at vi hadde den kontakten. Eller at vi i det hele tatt hadde vrt p reise sammen. ''Men du m g n, fr mamma kommer!'' sa jeg, og kom p at mamma sto parkert utenfor. Jeg skulle til ta tak i kofferten min, i det jeg hrte en stemme bak meg. Justin virket forskrekket. ''ja, s det er et problem at jeg er her, *dittnavn*? Forresten. Har du lyst forklare disse bildene for meg ogs?''spurte mamma sin stemme bak meg. Faen

Tumblr_mgkj8oolzq1rb6p8lo1_400_large

Hva tror dere skjer?

VIL DERE HA NY DEL?

-Rano

18.09.2013 / 17:08 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 84

''Hei mamma! Flyet lander nok rundt 17.25 p ettermiddagen. Har savnet deg:)''svarte jeg. Knappe noen f sekunder senere fikk jeg melding tilbake med svar ''Okey. Savnet deg og''uten noe srlig mer. ''N skal du virkelig legge fra deg telefonen'' sa Justin smirritert. ''Beklager, mamma sendte melding'' sa jeg kjapt. ''Likevel, n legger du fra deg den telefonen og fr i deg litt drikke. Du trenger f opp humretjust like me'' sa Justin og gjorde noe danse moves. ''Greit'' sa jeg, og tok imot drikken som Justin hadde brakt til meg. I det jeg tok imot drikken kunne vi se Alfredo lpe raskt mot oss i full panikk. Skulle dette aldri slutte?

________________

''Hva er det som skjer?'' spurte Justin nysgjerrig og helt vekke. ''Paparazzier.. IGJEN'' sa Alfredo og tok opp telefonen sin. Jeg fikk den ekle klumpen i magen min tilbake igjen, du vet den kvalmende flelsen? Ja akkurat. Heldigvis var det bare et bilde av Justin, og en lang tekst under. ''Les opp, hva er det for noe?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jepp to sek'' sa Alfredo og tok mobilen fra Justin som holdt den. ''Den gamle x popsensasjonen Justin Drew Bieber, er n tilbake igjen i Canada for jobb business, ryktene sier ihvertfall som s. Det ser ikke ut til at det normale livet pvirket Bieber p noe positiv mte, ettersom han senere kom tilbake igjen til gamle byen Stratford sammen med en ukjent jente. Det unge paret ble sett sammen p privatstranden langs vest Stratford idag ettermiddag, og ryktene gr om at Justin skal ha fridd til den unge piken. For Beliebers ser dette lyst ut, ettersom Justin og crewet tidligere i dag hadde mte p Avon Theatre'' leste Alfredo opp. Jeg klarte ikke hre s veldig godt hva han sa p grunn av musikken, men jeg fikk med meg alt.

Jeg ble overrasket over hvor mye de faktisk kunne stalke oss p s kort tid. Og ikke minst hvor gale disse menneskene var. Det var ikke fr n jeg tenkte over hvor slitsom jobb pappa muligens hadde ogs. ''Gifte oss?'' lo Justin, som om det var en vits. ''Jepp, det str mer her.Bieber og hans ukjente forlover ble tidligere fredags morgen sett sammen p flyplassen i Denver, som er Bieber's nvrende bosted. Ryktene sier at Bieber har vrt i studio for jobbe med et nytt album som vil komme, og forelpig er ingenting blitt twitret av superstjernen eller hans nrmeste om denne nyheten. Om det er planer for ungstjernen debutere igjen er vi ganske s sikre p. Men om det vil ende opp som en katastrofe som sist gang, er vi usikre p. Men sjansene er store.'' avsluttet Alfredo. ''De er syk i hodet, rett og slett. For deg kan dette vre veldig nytt, *dittnavn*, men for meg var dette hverdagslige ting jeg ikke kunne noe for. Og n som jeg skal debutere igjen etter en lang stund, vil de vre etter meg hele tiden'' sa Justin trist. For meg var dette egentlig gale hvis de fant ut navnet mitt.

''Men.. S det du sier er at, vi kommer til bli avslrt uansett? Alts jeg?'' spurte jeg trist. Det siste jeg ville var bli kjent som kjresten til Justin blant media og ikke minst foreldrene mine. Tenk hva folk ville si om dette? Justin var ikke akkurat kjent som den snilleste personen i Denver, og Jennifer ville nok mast hull i hodet p meg om alt mulig. Jeg hadde s drlig samvittighet at jeg mtte spy. Denne dagen var en god del blanding av gode og drlige ting, og jeg visste nesten ikke hvor mye jeg kunne takle. ''Ikke si meg det er TMZ som har skrevet dette her n? Jeg saksker dem snart'' sa Justin rolig. ''Det kan du ikke gjre.. Husker du sist gang? De vil ikke gi seg. Og det gir dem enda en story'' sa Alfredo trist. Det siste Justin trengte var enda fler folk etter seg. Musikken dempet seg ettersom alle n visste at noe var galt, siden alle sto rundt oss. ''Hvem skrev egentlig artikkelen?'' spurte Justin forsiktig. ''Faren til *dittnavn*'' svarte Alfredo.

Hva tror dere skjer?

-Rano

17.09.2013 / 19:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 83

''Du kan f litt drikke! Hvilke alkohol drikker liker du best?'' spurte Justin hyt for overdve musikken. ''Bare hent en cava eller noe snt, overrask meg'' svarte jeg. Justin nikket fornyd mens jeg s utover folkene. Tenk at alle disse sto Justin meget nrmt for ikke s lenge siden. Jeg kjente mobilen min vibrerte og lagde lyd atter engang, og denne gangen var meldingen fra ingen andre enn mamma selv.

______________

''Nr henter jeg deg p flyplassen imorgen?'' var alt hun skrev. Hun virket veldig sur over meldingen, for vanligvis pleide hun skriveglad i degeller noe lignende p slutten. Men jeg tenkte at hun muligens hadde drlig tid eller noe slikt, og derfor ville da lavr skrive noe slikt. Selv om jeg fortsatt var redd, og hadde en klump i magen. ''Er det paparazziene som har svart?'' spurte en stemme bak meg. Jeg kvapp brtt og snudde meg mot Scooter. Hvordan visste Scooter det? ''Wow, h? hvordan visste du det?'' spurte jeg overrasket. ''Vel for det frste s vet jeg hvordan dem er, og tenkte nok de ville ske deg opp etter bildene. Og for det andre s fortalte Justin meg det. Han er litt i hyperstadiet sitt n nr han fr i seg litt alkohol'' mumlet Scooter, men hyt nok til at jeg kunne hre det over all musikken og pratingen. Jeg hadde faktisk aldri mtt p Justin med promille, s jeg visste ikke hvordan han var.

''Ah.. De vil nok ikke la meg vre nei. Jeg vurderer bytte nummer nr jeg er hjemme igjen i Denver imorgen. Men uansett, det var bare mamma heldigvis. Hun spurte om nr jeg var hjemme imorgen i Denver'' svarte jeg forsiktig. ''S hun vet ingenting om at du er her i Canada med Justin BIeber siden du bekymrer deg litt over det?'' spurte Scooter litt spent. ''Nei, eller jo. Hun vet jeg er i Canada, men hun tror jeg er her med bestevenninen min Jennifer! Fordi Jennifer skulle p hyttetur i helgen, og Jennifer tror jeg er her med en annen vennine p hyttetur. S jeg ly til de personene jeg er mest glad i'' svarte jeg litt trist. Det var ikke fr n jeg hadde ftt skikkelig drlig samvittighet over det jeg hadde gjort. ''Jeg skjnner den. Men av og til s m vi skuffe de vi er mest glad i, fordi vi er glad i dem'' sa Scooter. Det han sa ga egentlig ikke stort mening, men samtidig s gjorde det faktisk det.

''Jeg skal bare svare p meldingen til mamma jeg'' sa jeg plutselig. Scooter nikket med et litt rart fjes, men jeg overs det.Jeg konsentrerte meg om mobilen og det skrive, til tross for at det var s mrkt og folk rundt danset som bare det.''Hei mamma! Flyet lander nok rundt 17.25 p ettermiddagen. Har savnet deg:)''svarte jeg. Knappe noen f sekunder senere fikk jeg melding tilbake med svar ''Okey. Savnet deg og''uten noe srlig mer. ''N skal du virkelig legge fra deg telefonen'' sa Justin smirritert. ''Beklager, mamma sendte melding'' sa jeg kjapt. ''Likevel, n legger du fra deg den telefonen og fr i deg litt drikke. Du trenger f opp humret just like me'' sa Justin og gjorde noe danse moves. ''Greit'' sa jeg, og tok imot drikken som Justin hadde brakt til meg. I det jeg tok imot drikken kunne vi se Alfredo lpe raskt mot oss i full panikk. Skulle dette aldri slutte?

Justin, Fredo & Niall | via Facebook

Hva tror du skjer?

-Rano

17.09.2013 / 17:39 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 82

S paparazziene hadde null sjangse til bruke vold for en historie, og jeg er glad dem ikke fikk en ekte story av meg, selv om jeg tror de tok bilder av oss som de kan vri litt p'' sa Justin litt skuffet. I det han sa det, lagde telefonen min en lyd som et tegn p melding, nemlig svar. Jeg kunne ikke pne den n, da ville jeg blitt avslrt med engang. ''Skal du ikke se den?'' spurte Justin mistenksom og s ned p lommene mine. ''Trengs ikke, la oss g inn'' svarte jeg for vri meg unna, men det funket aldeles ikke. Jeg skulle til g, men Justin holdt meg igjen. ''Hey vent litt'' sa Justin og stoppet meg opp hardt, han tok hnden sin ned i lommen min, og tok opp telefonen min fra lommen min, s pass ja..

_____

Han tok opp telefonen som lyste opp ansiktet hans. Ansiktet til Justin gikk fort fra det nysgjerrige til virke veldig irritert. ''Hvem er denne meldingen fra?'' spurte Justin med en skummel stemme, nesten som jeg fikk gsehud og frysninger inni meg. Dere vet som han tidligere pleide gjre stemmen om til.. Vr s snill ikke g tilbake til den tid, tenkte jeg. ''Jeg vet ikke..'' svarte jeg rlig, men hrtes ikke srlig overbevisende ut. Noe som ikke gjorde det til en fordel for meg akkurat.''*dittnavn*, jeg vil at du skal svare rlig'' sa Justin smirritert. ''Lover deg! Okei se her.. Jeg fikk en melding for knappe noen minutter siden, les her'' sa jeg og viste fram meldingen. Justin skum leste kjapt. ''Hva faen? Og hva svarte s du?'' spurte Justin kjapt. Jeg viste han den meldingen ogs. I det jeg viste han meldingen, kom det opp en ny. ''Hva svarte de egentlig?'' spurte jeg interessert. Justin leste opp meldingen hyt. ''Vi nsker at du holder munn om dette til alle andre. Avtaletid en passende tid imorgen der du kan forklare oss hva som skjer? Og vi sletter alle bildene.''leste han.

''Er det tull? Jeg skal faen ikke mte noen paparazzier! Justin hjelp meg, jeg vil samtidig ikke at vi skal bli avslrt heller! Aner du hva som kommer til skje med meg? mamma og pappa kommer frst og fremst til drepe meg, og deretter deg. Og for ikke snakke om at jeg mister min aller bestevennine Jennifer som stoler skikkelig p meg, og tenk p hva folk vil si..'' svarte jeg trist. Justin s ikke helt ut til vite hva han skulle svare p det. Men s ut til pnske ut en plan i hodet. ''Hr her *dittnavn*, frst og fremst er det viktig at du ikke svarer p meldinger du fr p den mten okei? For den andre s pleier vanligvis ikke dem legge ut snne bilder. Og du kan jo alltids finne p en unnskyldning om at bildene er redigert, hvem vet?'' sa Justin trstende. ''-Ogs m du ikke tro p alt media sier. Det er idioti. Bare ignorer alt du fr av slike ting, og det er snakk om hat ogs'' sa Justin. Han virket fortsatt litt irriterert.

''Jeg er redd'' sa jeg lavt. ''Ikke vr redd. Se her'' sa Justin og ga meg en god klem. Den klemmen trengte jeg virkelig, ihvertfall etter en slik dag. Han kysset meg forsiktig p pannen ogs under klemmen, og jeg flte meg plutselig litt tryggere. ''La oss g inn kose oss, eller hva sier du? Alle venter'' sa Justin. Jeg nikket meg enig i det han sa, og svarte med et stort smil. ''La oss feste!'' ropte Justin glad, og vi gikk inn i lokalet til enda hyere musikk og dunking av bass. For ikke nevne at det var varmt. ''Du kan f litt drikke! Hvilke alkohol drikker liker du best?'' spurte Justin hyt for overdve musikken. ''Bare hent en cava eller noe snt, overrask meg'' svarte jeg. Justin nikket fornyd mens jeg s utover folkene. Tenk at alle disse sto Justin meget nrmt for ikke s lenge siden. Jeg kjente mobilen min vibrerte og lagde lyd atter engang, og denne gangen var meldingen fra ingen andre enn mamma selv.

Tumblr_mgj24kra261rqv4qbo1_500_large

Hva tror dere mamma skal si?

-Rano

16.09.2013 / 21:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 81

''Der er du!'' ropte Alfredo i det jeg stoppet bilen utenfor. Selv om jeg ikke kjente Alfredo i det hele tatt, var jeg rimelig glad for se han. ''Justin er inni lokalet! Ta det med ro'' sa Alfredo rolig. Jeg pustet enda mer lettet ut. ''To sekunder, m bare sjekke meldingen jeg fikk nettopp'' svarte jeg, og tok opp telefonen. ''Vi vet hvem du er. Vi har bildene, vi vet alt om deg. Enten gir du oss storyen, ellers s kan du si hadebra til goodlife. -M''

_________________

Jeg svelgte en hard klump i halsen i det jeg leste meldingen, og visste nesten ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Hva hadde akkurat skjedd? Jeg var nesten hundre prosent sikker p at jeg hadde dekke til ansiktet mitt i det de hadde fersket oss p stranden.''Gr det bra med deg? Du fikk plutselig et rimelig rart ansiktsuttrykk!'' sa Alfredo rolig og kom bort mot meg. Han la armen sin rundt meg og stirret bekymret p meg, mens jeg kjapt reagerte med fjerne telefonen min. Jeg nikket kjapt for at han ikke skulle mistenke noe ekstremt. ''Det gr bra, bare g inn du. Si til Justin at jeg kommer hvert yeblikk'' mumlet jeg. Alfredo nikket rolig, fr han nikket seg enig og gikk inn. Jeg derimot ble stende utenfor med bilen til Justin helt alene og s tomt p skjermen. Jeg mtte lese meldingen inni meg p nytt og p nytt igjen for at det skulle synke inn. Hva skulle jeg svare egentlig? Hvorfor akkurat meg? ''Hvem er du og hva vil du meg?'' var alt jeg klarte skrive.

Jeg ble stende ute i det kjlige vret og hadde helt glemt hvorfor jeg egentlig var her. Kjolen begynte kl litt, samtidig med hundre tanker i hodet. Jeg sto lent inntil porchen som tilhrte Justin. Plutselig kunne jeg hre lyden av bassen som traff meg innvendig, og dunket verre enn det den hadde gjort sist fest.Last nightav Pitbull ble spilt mens jeg sto i mine egne nerver og ventet p et kjapt svar, men neida, de ville ikke svare. Ikke med engang ihvertfall. ''Hey, hva gjr du her ute da?'' spurte Justin rolig, som hadde komt ut for se til meg. Kanskje fordi jeg ikke hadde gtt inn igjen ''h, Justin. Du skremte meg skikkelig'' sa jeg kjapt, og kunne nesten hres litt irritert ut. ''Beklager, var ikke meningen! Alfredo sa du hadde kommet skjnner du'' sa Justin og kom bort til meg. Jeg la mobilen i lommen min s ikke Justin skulle mistenke noe han heller. Jeg ville gjerne holde dette for meg selv. ''Jo, det gr fint! Mtte ha frisk luft, fikk litt panikk isted'' mumlet jeg rolig som en unnskyldning.

''Skjnner den!'' sa Justin med et smil og la armene sine rundt midjen min. Men slapp grepet kjapt etter jeg vridde meg litt unna, for nr jeg var s redd var kos det siste jeg tenkte p. ''Hvordan klarte du lure deg unna paparazziene?'' spurte jeg i det jeg kom p det. Og egentlig bare for vri meg unna sprsmlene hans. ''Godt sprsml. Jeg bare sendte ndmelding til Scooter. For fr i tiden da jeg var ute alene av en grunn, hadde vi ndmelding. Da kom Scooter og reddet meg ut av det! I dette tilfellet var det Kenny som reddet meg da, heldigvis. S paparazziene hadde null sjangse til bruke vold for en historie, og jeg er glad dem ikke fikk en ekte story av meg, selv om jeg tror de tok bilder av oss som de kan vri litt p'' sa Justin litt skuffet. I det han sa det, lagde telefonen min en lyd som et tegn p melding, nemlig svar. Jeg kunne ikke pne den n, da ville jeg blitt avslrt med engang. ''Skal du ikke se den?'' spurte Justin mistenksom og s ned p lommene mine. ''Trengs ikke, la oss g inn'' svarte jeg for vri meg unna, men det funket aldeles ikke. Jeg skulle til g, men Justin holdt meg igjen. ''Hey vent litt'' sa Justin og stoppet meg opp hardt, han tok hnden sin ned i lommen min, og tok opp telefonen min fra lommen min, s pass ja..

Tumblr_mgj0ab1u7v1rlc1u8o1_500_large

Hva tror dere skjer? Tror dere Justin reagerer p det?

-Rano

16.09.2013 / 20:31 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 80

Beklager s mye for at denne delen kommer litt sent. Skal poste en ny del i lpet av en times tid ogs, slik at dere fr to deler! :-)

Justin lftet meg opp mens jeg tok beina mine rundt midjen hans. Hendene hans var godt plassert p rumpen min der han lftet meg opp, og av glede kysset meg. P kinnet. Jeg kunne ikke gjre annet enn le n. Alt var perfekt. Stedet, som forresten var mitt tidligere barndomsminne og favorittsted, med Justin, p en perfekt dag. ''Jeg er s glad i deg. Du aner ikke.'' sa Justin. ''Er veldig glad i deg og'' smilte jeg og omfavnet han i en klem. Vi ble ikke stende veldig lenge fr vi hrte lyder bak oss. Jeg snudde meg brtt og fikk ye p vre verste fiender,the paparazzies.

____________

''Faen''hvisket Justin i ret mitt og la meg ned igjen i sanden med engang. Jeg kjente beina mine begynte svi litt, men det var sren meg ikke vrt strste problem for yeblikket. Hva gjorde paparazziene her? Og hvordan hadde de klart finne oss av alle steder?Jeg snudde meg forsiktig bort for se paparazziene bedre, og det var kanskje en gjeng p fem-seks personer. Selvflgelig, med svre kamera som pekte rett mot oss. ''De er faen verre stalkers enn belieberne mine'' sa Justin stille s bare meg og han kunne hre det. Hjertet mitt dunket veldig, og jeg var s redd for se p paparazziene i tilfelle faren min skulle vre en av de.''Mr Bieber!'' ropte de. ''Faen, vi m lpe tilbake til bilen. Eller det viktigste er at dugjr det. Du kan ikke bli sett med meg. Lp *dittnavn*, lp langs kanten og vekk fra dem. Det er meg og en god story de vil ha'' sa Justin enda lavere. Jeg nikket kjapt og holdt meg foran ansiktet, mens jeg lp vekk.

''Hva vil dere?'' spurte Justin modent mot paparazziene som sto der. Ut ifra det jeg s fra mitt sidesyn mens jeg kjapt forlot stedet, var at pappa ikke var en av dem. Men likevel, hadde jeg blitt fotografert med et synlig ansikt, s ville jeg bli avslrt p stedet. Og det kunne jeg virkelig ikke bli, ettersom verken mamma eller pappa visste noe om turen min hit med Justin. ''Hvorfor er du tilbake til Canada?'' ''Hvem var den jenta?'' ''Hva skjer med sangkarrieren din?''de var s og si de siste sprsmlene jeg fikk med meg fr jeg sprintet bort til bilen til Justin. Jeg satt meg kjapt inn i bilen til Justin, og skrev inn hotellet mitt p GPS'en. Jeg hadde helt panikk og visste absolutt ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Ikke kjente jeg til veiene her i Canada heller. Tenk hvis dem tok bilder av oss n da? Noe jeg vet de gjorde dessverre. S lenge de ikke fikk knipset ansiktet mitt. Flaks for meg at mamma aldri fulgte srlig med i media til tross for pappas jobb. Jeg fikk en melding p telefonen i det jeg stoppet utenfor hotellet.

''Kjr videre til festlokalet, der er folka:) Jeg er trygg. Snakket meg vekk fra paparazziene og ga dem en falsk story. Forhpentligvis vil de slette bildene for et intervju med meg.. Det var ikke paparazzi av den ivrigste sort, takk Gud for det. Snakkes der borte, viktig at de ikke ser deg.''skrev Justin. Jeg pustet heldigvis lettet ut og fikk roet meg ned litt. Kjapt startet jeg i gang bilen igjen, og skrev ned festlokalet p GPSen. Kanskje denne dagen ble veldig bra likevel. ''Der er du!'' ropte Alfredo i det jeg stoppet bilen utenfor. Selv om jeg ikke kjente Alfredo i det hele tatt, var jeg rimelig glad for se han igjen. ''Justin er inni lokalet! Ta det med ro'' sa Alfredo rolig. Jeg pustet enda mer lettet ut. ''To sekunder, m bare sjekke meldingen jeg fikk nettopp'' svarte jeg, og tok opp telefonen. ''Vi vet hvem du er. Vi har bildene, vi vet alt om deg. Enten gir du oss storyen om deg eller Justin, ellers s kan du si hadebra til goodlife. -M''

158042150-250x331_large

Hvem tror dere det er? Hva tror dere skjer videre?

-Rano

15.09.2013 / 19:04 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 79

Trene mine drunket i sanden, og hjertet mitt sprengte snart. Var dette her yeblikket eller? Justin sine yne kunne man bare svmme i, og hndflaten hans.. Som l p kinnet mitt. Jeg var kokvarm, samtidig som jeg frs. Justin lente seg forsiktig framover, s forsiktig at det fltes som en evighet. Var dette et av de vanlige kyssene hans p kinnet? Eller pannen? Jeg lukket ynene mine, og ventet p at leppene hans atter engang skulle treffe mitt hyre kinn. Vinden ble smtt sterkere, og sekundene ble langsommere. Men det var aldeles ikke kinnet mitt, eller pannen som fikk treffe Justin sine lepper denne gangen.

________________


Det var mine lepper. Mot hans. S utrolig mykt, akkurat som kysse gele. Men det var ikke det, det var Justin sine lepper! Han kysset meg s lidenskapelig, mens hndflaten hans presset venstre kinnet mitt hardere. Jeg kysset faktisk tilbake, helt til han trakk seg unna. Vrt frste kyss, hvis du ser bort fra barnehage kyssene. Den varte kanskje noen f sekunder, men det var definitivt det beste jeg hadde opplevd. Jeg s sjokkert p Justin, der jeg nesten mpte. ''Du ser litt sjokkert ut'' fniste Justin, og jeg lo med. Hva skulle jeg si til dette? Ville jeg virkelig dette medJustin og ta dette skrittet videre i verden med han? Hva var det jeg tenkte p egentlig? Selvflgelig ville jeg det. Problemet var bare reaksjonen rundt alt egentlig. Hva ville foreldrene mine si til dette? Jennifer? Skolen? The Wild Kidz? Resten av verden n som Justin skulle debutere igjen? ''Jeg er vel egentlig det'' svarte jeg. ''Hva er problemet?'' spurte Justin rolig, og forandret ansiktsuttrykk med en eneste gang han hrte svaret mitt. Han snakket s rolig, men hadde et kjempe trist ansiktsuttrykk. Det var som om verdenen hans raste sammen n, uten at jeg kunne gjre noe med det. ''Det er ikke det som er problemet, Justin. Det er bare.. Reaksjonene til folk'' svarte jeg, og fikk sagt det bra nok til at han skjnte det.

''Ahh.. Jeg tenkte meg det. Du reagerer p samme mte som s og si alle som tidligere har vrt sammen med meg har gjort. Eller egentlig bare Selena da'' mumlet Justin. Han hrtes ikke srlig fornyd ut for vre rlig, men jeg hadde jo ikke svart p sprsmlet hans. Rettere sagt hadde han aldri stilt meg et skikkelig sprsml, men jeg gjettet det var noe flelser inni bildet. ''Justin, det er ikke dine Beliebers jeg er redd for. Det er reaksjonen til foreldrene mine, og The Wild Kidz. Jeg er redd for hva som skjer'' svarte jeg rolig. ''Forholdet vrt skal ikke ut offentlig i hvertfall'' sa Justin fort. Jeg grublet raskt over hva han sa, hva mente han med det? ''Hva mener du?'' spurte jeg med et forvirret ansiktsuttrykk. ''Jeg har ingen planer om vise deg frem til folket. Det blir hemmelige dater for en stund i hvertfall'' sa Justin. ''-Jeg kan ikke vise deg for andre. Sprsmlet mitt var forresten om du ville st ved min side under alt dette, bde som en bestevenn og kanskje noe mer?''

''Det forandrer hele saken. Justin.. Selvflgelig vil jeg ta det skrittet videre med deg. Ja, jeg vil alltid st ved din side'' svarte jeg p det endelige sprsmlet til Justin. Det var kanskje et litt risikabelt valg av meg, men det ville bli verdt det. ''Er du seris?'' spurte Justin lettet, og nesten overlykkelig. ''Selvflgelig'' smilte jeg fornyd. Justin lftet meg opp mens jeg tok beina mine rundt midjen hans. Hendene hans var godt plassert p rumpen min der han lftet meg opp, og av glede kysset meg. P kinnet. Jeg kunne ikke gjre annet enn le n. Alt var perfekt. Stedet, som forresten var mitt tidligere barndomsminne og favorittsted, med Justin, p en perfekt dag. ''Jeg er s glad i deg. Du aner ikke.'' sa Justin. ''Er veldig glad i deg og'' smilte jeg og omfavnet han i en klem. Vi ble ikke stende veldig lenge fr vi hrte lyder bak oss. Jeg snudde meg brtt og fikk ye p vre verste fiender,the paparazzies.

Tumblr_mgcxu7jigo1qfebemo1_500_large

Hva tror du skjer videre n? :D

Jeg gjetter mange ventet p dette, haha

-Rano

15.09.2013 / 16:26 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 78

Justin svarte ikke med engang, men la hendene sine p skuldrene mine mens han dypt stirret inn og tok en dyp pust. ''Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sprre deg, jeg vil at dette skal vre bra p alle slags mulige mter. Jeg vil vre et bra menneske, en bra person som sttter vennene mine p alle slags mulige mter. Jeg prver for hardt vre perfekt. Rettere sagt jeg prvde, helt til jeg til slutt ga opp. Jeg fikk aldri fortalt deg grunnen til at jeg sluttet opp med Believe tour. Jeg orket ikke mer rett og slett. Jeg var stresset hele tiden, gjorde et dumt valg som pvirket fansen min. Jeg rykte hasj for frste gang for roe ned stresset litt, og jeg kunne ikke si noe p det. Mtte bare ignorere det. Til slutt orket jeg ikke mer av vre mr. perfekte Bieber'' sa Justin rolig. Men det var jo ikke ett sprsml. Jeg bare sto der med kanskje tusenvis av tanker i hodet, og tlmodigheten varte ikke lenge heller.

''Justin..'' sa jeg og s Justin var utrolig lei seg. Med full lidenskap holdt han inne trene som pvirket meg veldig. Han presset sine egne lepper hardt igjen for bekjempe trene. ''La meg forklare ferdig frst. Siste dagen orket jeg ikke mer, kastet ting og klikket over. Forlot min egen familie. Flyttet til et sted for meg selv i Denver. Savnet av deg var s stort samtidig ogs. Etter jeg ble kjent igjen med deg, har jeg p en mte flt meg bra nok igjen. Den flelsen av vre vellykket kom tilbake. Jeg ble ikke lenger sett ned p hele forbanna tiden... *dittnavn* du er grunnen til alt det positive som har skjedd meg i det siste. Jeg er blitt et positivt menneske igjen, og ikke lenger den voldelige siden av meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord for hvor mye det betydde for meg hre de ordene, det fikk meg til fle meg spesiell. Hjertet dunket n, samtidig som mkene over oss sang.

''Justin jeg vet ikke hva jeg skal si..'' svarte jeg forsiktig. ''Du trenger ikke svare meg. Men ja.. Jeg vil takke deg for at du har vrt her for meg da alt var nede. At jeg faktisk har muligheten til begynne igjen sangkarrieren er stort. Og ikke minst at jeg kan snakke med deg om alt! Jeg tror jeg bare trengte en pne meg for alts. Tusen takk. Virkelig'' sa Justin lidenskapelig. ''Jeg vil alltid vre her for deg, Justin'' smilte jeg. Justin la hndflaten sin p kinnet mitt og bare s p meg uten si noe. Vinden kom, og blste oss begge forsiktig hret s det ble litt kjligere enn forventet. Trene mine drunket i sanden, og hjertet mitt sprengte snart. Var dette her yeblikket eller? Justin sine yne kunne man bare svmme i, og hndflaten hans.. Som l p kinnet mitt. Jeg var kokvarm, samtidig som jeg frs. Justin lente seg forsiktig framover, s forsiktig at det fltes som en evighet. Var dette et av de vanlige kyssene hans p kinnet? Eller pannen? Jeg lukket ynene mine, og ventet p at leppene hans atter engang skulle treffe mitt hyre kinn. Vinden ble smtt sterkere, og sekundene ble langsommere. Men det var aldeles ikke kinnet mitt, eller pannen som fikk treffe Justin sine lepper denne gangen.

530528_493868093987988_312505663_n_large

Hva tror dere skjer videre?

Det kommer en ny del hvis dere er aktiv :D

Rano

-Rano

13.09.2013 / 18:51 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 77, lang

Jeg ble rimelig sjokkert da jeg s dere to komme utav bilen. Trodde jeg hadde mistet min andre snn for godt jeg'' sa Scooter. Jeg hadde ikke ord egentlig, s jeg ble bare stende og nikke. ''Wow..'' mumlet jeg. ''Og siden du er grunnen til denne fine tilbakekomsten, vil jeg at du skal vre med nr jeg snakker med Justin for frste gang etter alt som har skjedd. Har du lyst til dette, *dittnavn*?'' spurte Scooter.

__________________

''H? Hvorfor skal jeg bli med?'' spurte jeg forvirret. P en mte var jeg litt glad for at han hadde spurt, men jeg skjnte ikke direkte hvorfor. ''Jeg syntes bare det er bra for din del vre med jeg'' sa Scooter med et smil. ''Men da er jeg med'' smilte jeg fornyd. Scooter nikket fornyd, mens jeg fulgte etter han. Han virket som en skikkelig godklump, og veldig flsom som han selv hadde beskrevet seg selv som.

Tumblr_ljvr7d4auu1qiwul8o1_500_large

En vellykket dag hitill var det. Kontakten mellom Justin og resten av crewet vokste enormt p kort tid, kanskje fordi de faktisk hadde et kjempe bra bnd fr alt hadde blitt delagt. I lpet av noen f timer hadde alle ftt sagt sitt, og jeg blitt kjent med resten av crewet til Justin. Sammen med tre av danserne til Justin, som da het Kaili, Carlena og Elysandra, gikk vi tilbake igjen til hotellet. Paparazziene hadde forlatt omrdet for ikke s lenge, ettersom de ble jaget vekk av politiet. ''S.. deg og Justin?'' spurte Carlena mens jeg sminket meg ekstra fint for kvelden. ''Hva med oss?'' spurte jeg, og merket jeg rdmen ved tanken av Justin. ''Nei godt sprsml. Hva skjer mellom dere da?'' spurte Kaili som satt i andre enden av rommet og lakket neglene sine. ''Vet ikke jeg vel, vi har det.. fint'' svarte jeg. Jeg visste ikke selv hva som gikk mellom meg og Justin heller. I det ene yeblikket flrtet vi, og i det andre blir jeg avvist.

''S dere er ikke sammen?'' spurte Elysandra mens hun rettet afro hret sitt. ''Ikke som jeg har ftt med meg'' mumlet jeg. ''Enda'' svarte Carlena for meg og vi begynte le. ''Nei sant nok'' lo jeg. Crewet til Justin var meget pen med meg, og jentene likte jeg utrolig godt. Det var som om vi hadde vrt venner lenge nok, og ikke noe klein stemning i det hele tatt. De var jo helt ulik fra Jennifer sin personlighet, men de var jo s utrolig kul. Det minnet meg ogs p at jeg skulle hjem imorgen ogs. ''Lurer p om Alfredo vil danse med meg p festen idag'' mumlet Elysandra. ''Alfredo kommer nok ikke til trre det. Jeg mener, du er proff danser, og han ser ut som en rotte p dansegulvet'' fniste Carlena. I det sekundet merket jeg telefonen min vibrerte. ''Hper for Gudsskyld du er ferdig fr de andre. Isfall kom ned i lobbyen om 10 min, har en liten overraskelse fr festen:)<3''

Tumblr_mg9oirqkqv1r124ayo1_500_large

''Hva var det for noe? Du bare strlte opp plutselig'' svarte Carlena. ''Nei Justin sendte melding til meg. Jeg m bare fikse meg kjapt! Skal mte han om ti minutter, og deretter skal han vise meg en overraskelse eller noe slikt. dette blir bra'' sa jeg glad og la fra meg telefonen p bordet. Jeg lp mot speilet for srge for at hret mitt og resten av antrekket satt fint p, jeg ville jo tross alt vise at jeg kunne pynte meg jeg ogs. ''Men du fr kose deg da!'' ropte alle tre jentene bak meg da 10 minutter var gtt. Louis Vitton og hele pakken, dette hpet jeg skulle g bra. ''Det skal jeg!'' ropte jeg tilbake og slengte dren igjen bak meg. Inni meg bare kokte det av glede. Jeg hadde tatt p meg en svart paljettkjole med kun en arm, mens den andre armen var helt naken. Jeg flte meg s elegant, og ikke minst fin!

Tumblr_mg7rwak2wj1rl2496o1_500_large

''Tuller du med meg, Justin? En fuckings porche?'' spurte jeg overrasket da jeg kom ned i garasjen. Justin sto lent mot en svart porche og var selv pyntet i en lysebl himmel skjorte og en fin dongeri bukse til. Solbrillene hans var p plass ogs. ''Tuller du med meg, *dittnavn*, er du s fuckings nydelig?'' hermet Justin etter meg i noen av ordene mine. Jeg begynte smile litt, og lp mot han for gi han en klem. ''Jeg tar det positivt'' smilte jeg fornyd. ''Med det nydelige utseendet ditt s burde du ta det positivt jenta mi. Sett deg inn i bilen, jeg har noe vise deg'' sa Justin og kysset meg p pannen. Jeg p en mte likte at Justin drev og kysset meg andre steder enn leppene mine, for jeg flte bare han lekte mer 'hard to get', for det kunne fort bli irriterende for meg hvis gutter var s innpsliten. For i mine tanker, s var det vel kanskje noe i mellom meg og Justin. Jeg hpet i hvertfall det. Jeg satte meg fornyd inn i bilen, og kjrte sammen med Justin til stedet han skulle vise meg.

Jeg gikk av bilen og trakk sammen litt frisk Kanadisk luft. og hadde p flelsen sjen var nr oss. ''Hvor er vi?'' spurte jeg rolig. ''Bare vent se'' sa Justin og smelte igjen dren forsiktig. Han smjogget bort til meg mens han forsiktig tok hyrehnden min, og flettet sine egne fingre inn i mine. Og der kom mageflelsen for meg igjen. ''Det er et veldig nydelig sted'' sa jeg og snudde meg rundt. Kjente jeg igjen dette stedet egentlig? Det var som en liten mini strand, men ikke med s alt for mye sand, mer gress. To kjempe hye klipper ved hver vr side. Helt alene. ''Justin, er ikke dette..?'' spurte jeg, og tenkte p barndommen min. ''Jo, jo det er det. Men fr vi sier noe mer om det vil jeg gjerne sprre deg om noe'' sa Justin da vi stoppet opp med g. Sjen lagde lyder, og lukten av saltvann traff neseborene mine. ''Hva vil du sprre meg om?'' spurte jeg rolig, og snudde meg mot Justin og traff de brune ynene hans som glinset av solnedgangen.

71496_403454043078232_1583271989_n_large

Hva tror dere Justin skal sprre om?

-Rano

13.09.2013 / 15:59 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 76

M beklage for at jeg ikke la ut noe igr. Jeg mtte jobbe, s da var bloggen dessverre ikke prioritert. Men har lagt ut masse deler denne uken og slikt, s tenkte det var greit med en fridag. Men er tilbake n! :-)


Justin var i sin verden n, hvor han var overlykkelig og snakket til crewet sitt, og det skjnte jeg fors vidt veldig godt. Jeg sto heller mer p sidelinjen mens jeg s Justin snakke med noen av jentedanserne sine. De var s nydelige, og jeg merket jeg ble smsjalu. Justin s ut til ville snakke med dem, mens jeg derimot ville bare f litt frisk luft. Jeg gikk ut av selve hovedrommet, og fulgte gangen som frte til ett stopp ved en stor veranda. Jeg fikk ye p en mann stende foran meg, og skjnte straks det var Scooter som sto alene der for seg selv, og nt den lille utsikten. ''Gr det bra med deg eller?'' spurte jeg forsiktig.

_____________________

Scooter snudde seg rundt og s p meg med ett litt forvirret blikk kunne man trygt si. ''Ja, helt greit tror jeg'' svarte han rolig og snudde seg ut igjen mot den lille utsikten. Men det var selvflgelig ikke et godt nok svar for meg. Jeg gikk forsiktig bort og stilte meg ved siden av han, og s utover den lille hagen som verandaen hadde utsikt til. ''Det virker ikke helt snn skjnner du'' svarte jeg forsiktig. Han svarte meg ikke med engang, men ristet litt p hodet. En liten vind kom, noe som var utrolig deilig. ''Nei det er godt sagt, du er en smart jente'' sa Scooter svakt. ''Fordi jeg skjnte at det var noe galt?'' spurte jeg og s skeptisk p Scooter. ''Nei, nei du fikk Justin tilbake igjen etter alt som har skjedd. Justin snakket mye om deg p Believe tour skjnner du. Han savnet deg s meget, og jeg vet ikke om jeg tar feil eller ikke, men jeg tror det var den strste grunnen til at alt ble som det ble, fordi han savnet deg'' sa Scooter rolig. N hadde jeg hjertet i halsen.

''Nei, det tror jeg ikke p'' sa jeg lavt. ''Du gjr ikke det, fordi det erdegdet handler om. Vi andrevetdet. P slutten av Believe tour skjret alt seg opp. Siste konserten gikk helt.. unnskyld sprkbruket.. jvlig. Alt som var i tankene hans var deg. Han var aldri snn fr, aldri. Han fullfrte ting som det skulle gjres, var alltid glad. Ogs var det bare noe som skjret seg opp. Han var heller ikke snn da han hadde kjreste en lang periode, for jeg tror det var det eneste som fikk han til ikke bli minnet p om deg. Dere var jo bestevenner'' sa Scooter. Hvis det var sant kunne jeg i sfall ikke leve med samvittigheten. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg'' svarte jeg. ''Det er ingenting si. Jeg vil bare takke deg'' sa Scooter og snudde seg mot meg. ''Takke meg? Det er jo min feil-'' ''-Aldeles ikke. Du var grunnen til hvordan Justin tenkte, uten at du visste det selv. Det er ikke din feil, det var Justin sin. Og n som Justin har deg ved sin side, s tror jeg dette vil funke videre. Men for meg er det litt vanskelig takle, etter alt som har skjedd. Jeg er veldig srbar vet du, og har fulgt nye med p hva Justin har gjort som person i det siste'' sa Scooter.

Det fikk meg til fle meg litt bedre, men samtidig ikke. Fulgt nye med p Justin? ''Takle? Justin som person?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jepp. Justin er ikke som han var fr, noe som vil bli mye vanskeligere for oss n i musikkbransjen. Men vi skal prve. Justin er sin egen sjef, og det kan fort bli for mye. Spesielt n, med The Wild Kidz etter seg, s noe her m gjres. Men n m du unnskylde meg. Jeg m f snakket med Justin.. Jeg ble rimelig sjokkert da jeg s dere to komme utav bilen til tross for at jeg visste dere skulle komme.Trodde jeg hadde mistet min andre snn for godt jeg'' sa Scooter. Jeg hadde ikke ord egentlig, s jeg ble bare stende nikke. ''Wow..'' mumlet jeg lavt. ''Og siden du er grunnen til denne fine tilbakekomsten, vil jeg at du skal vre med nr jeg snakker med Justin for frste gang etter alt som har skjedd. Har du lyst til dette, *dittnavn*?'' spurte Scooter.

(20) Twitter

Hva tror du skjer?

-Rano

11.09.2013 / 19:46 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 75

Vi fikk faktisk ikke sagt stort mer, fr en fra crewet til Justin endelig kom og hentet oss. ''Vi er klar'' sa han. Justin nikket og tok hnden min mens vi begge gikk inn igjen. Var det ingen andre enn meg som syntes dette var meget kleint? For alle var jo dnn serise, og det fltes som vi skulle f en skikkelig dom eller noe snt. ''S..'' sa Justin lavt og satt seg ned p stolen sin. ''Jo alts.. meg og crewet har snakket veldig sammen p de f minuttene, og har kommet til en beslutning p hva vi vil gjre..'' sa Alfredo kjapt, med et helt alvorlig uttrykk.

_______________

''Og?'' sa Justin spent, og jeg likes. Det var som om Alfredo og resten av crewet nt de sekundene med stillhet, mens bde jeg, Justin og Kenny ble pint til dde. ''Velkommen tilbake'' smilte Alfredo mens du hrte jubel fra s og si alle. Alle danserne, bakgrunns sangere, og s og si alle virket overlykkelige. Alt jeg kunne se var Justin som lp mot Alfredo for omfavne han. Han hadde engang vist seg for resten av verden som en uflsom gutt, men det jeg s i dag var s mye mer enn det. Han var en veldig myk gutt p innsiden, og jeg var virkelig s utrolig glad for at han var over sin drlige periode. Trodde jeg da. Jeg begynte klappe i takt med de andre jeg ogs mens et smil ble dannet i fjeset mitt, det var nesten som om jeg fikk trer i ynene p deres vegne. Jeg hadde jo ikke sett deres forhold annet enn p film og nett, men det var ikke noe tvil p om det var et godt forhold de hadde. Kenny sto ved min side, og snudde seg. Han pnet armene og omfavnet meg med en kjempe koselig klem. ''Da er vi tilbake til det vi var p for noen mneder siden. Ok egentlig nesten ett halvt r!'' sa Kenny fornyd. ''Det er bra'' svarte jeg, og s p at Justin klemte hver eneste person i salen. Til og med vaskehjelpen! ''And the family is back, ta et bilde!'' ropte Justin og fikk alle samlet rundt seg, mens noen sto bak kameraet.

CR3W | via Tumblr

Var det n person som skilte seg litt ut fra mengden, s var det Scooter. Og med skille seg ut, mente jeg det at han ikke virket srlig begeistret for Justin sin hjemkomst. For og ikke snakke om mten han sto alene p ved hjrnet, der ingen l merke til han bortsett fra meg. Han hadde heller ikke vrt med p bilde, eller omfavnet Justin da alle andre gjorde det. Han sto rett og slett helt alene for seg selv og stirret ut som om ting var helt tomt. I et sekund fikk vi yenkontakt, men da bare ga han meg et skjevt smil og et lite nikk, jeg smilte tilbake jeg ogs. ''Kom an *dittnavn*, mt mine ekte venner og familie!'' ropte Justin og dro meg mot alle de andre. Scooter var fortsatt i tankene mine, men i det jeg snudde hodet mitt for se p han, var han ikke der lenger. ''Dere m mte *dittnavn*, husker dere ikke henne eller?'' spurte Justin. Jeg var omringet av eldre mennesker og overlykkelige ungdommer. ''Jo, hyggelig! Jeg er Scrappy! Justin har fortalt oss en hel masse om deg, godt dere fant tilbake igjen til hverandre'' smilte Scrappy og ga meg en bjrneklem.

Og snn fortsatte det. Som en god venninne av Justin mtte jeg hilse p hver og en av vennene til Justin, men det gjorde meg selvsagt ingenting. Det var glede, og hyggelige mennesker, men tankene mine var i noe helt annet. ''La oss ha en kjempe digg fest her p Avon Theatre. Dessuten m Justin mte foreldrene sine igjen, og ikke minst besteforeldre ogs'' la Alfredo til som ett forslag. ''Det funker for meg! Har vi lokalet til i kveld ogs, Ryan?'' spurte Justin. ''Ja det tror jeg nok ikke skal bli s vanskelig fikse du'' svarte Ryan. Justin var i sin verden n, hvor han var overlykkelig og snakket til crewet sitt, og det skjnte jeg fors vidt veldig godt. Jeg sto heller mer p sidelinjen mens jeg s Justin snakke med noen av jentedanserne sine. De var s nydelige, og jeg merket jeg ble smsjalu. Justin s ut til ville snakke med dem, mens jeg derimot ville bare f litt frisk luft. Jeg gikk ut av selve hovedrommet, og fulgte gangen som frte til ett stopp ved en stor veranda. Jeg fikk ye p en mann stende foran meg, og skjnte straks det var Scooter som sto alene der for seg selv, og nt den lille utsikten. ''Gr det bra med deg eller?'' spurte jeg forsiktig.

409406_489591734417820_1192946603_n_large

Hvorfor tror dere Scooter er s lei seg?

-Rano

11.09.2013 / 18:02 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 74

Jeg har s mange tanker inni hodet mitt som jeg ikke fr forklart med ord, s derfor vil jeg at dere heller skal g inn i meg p hvordan jeg hadde det for noen mneder siden. Jeg er fortsatt Kidrauhl'' mumlet jeg som en avslutning. ''Jeg vet hvordan du kan unnskylde deg'' hrte vi en stemme si, og det var ingen andre enn Alfredo selv.

______________

Fortsatt Justin sitt synsvinkel:

Jeg s opp p Alfredo som sto der med armene i kryss og et lite skeptisk blikk, men samtidig et mykt blikk jeg kjente igjen. Alfredo, min gamle kompis. Jeg visste at jeg strlte opp og at det syntes veldig godt for de andre, for noen av crewet ga meg nrmest ett smil tilbake. Ikke at jeg hadde forventet det noe srlig egentlig, etter alt som hadde skjedd. Mitt fantastiske crew. Det var ikke fr jeg tenkte over hvordan livet mitt hadde vrt de siste mnedene jeg visste hva jeg egentlig hadde gitt slipp p. ''Hva da?'' spurte jeg forhpningsfull. Alfredo sa ikke noe med engang, men ynene hans flyttet seg bort fra meg, til *dittnavn* ved siden av meg, og til meg igjen. ''Du kan begynne med fortelle oss hvem hun er? Og ikke minst gi oss litt tid s gjengen kan snakke litt og'' mumlet Alfredo. Jeg nikket smtt, og visste at folk ville skjnne ting med engang hvis jeg bare sa navnet hennes. ''Det her er *dittnavn*'' sa jeg rolig.

Ditt synspunkt igjen:
Jeg snudde hodet mitt mot Justin og ventet p svaret fra han. ''Det her er *dittnavn*'' sa Justin rolig. I det han sa navnet mitt begynte folk med engang hviske, som om de kjente meg igjen fra ett sted eller visste godt hvem jeg var. Men s kom jeg p at Justin engang tidligere hadde nevnt at han hadde snakket om meg til crewet. Jeg flte meg nesten litt ukomfortabel over at de fleste visste hvem jeg var, men likevel ikke sa noe stort. ''Hun ja! Hyggelig endelig se deg, *dittnavn*'' sa Alfredo hyt nok mens alle andre nikket. Jeg ga han et smil. ''Likes'' svarte jeg. ''-men om vi kunne f snakke noen f minutter?'' la Alfredo til. ''S klart kan dere det. Jeg tar med Justin og *dittnavn* ut litt, s kan dere diskutere hva dere enn vil'' sa Kenny rolig. Jeg s bort p Justin som s utrolig rolig ut. Det var som om vi hadde vrt p audition for en konkurranse, og at dommerne skulle dmme om vi kom med videre eller ikke. Bde meg og Justin fulgte kjapt ut etter Kenny, mens de andre satte seg sammen og begynte diskutere. Ikke visste jeg hva, men noe var det vel.

Varmen kom med engang vi pnet dren igjen. I gangen her i Avon Theatre hadde de nemlig ikke aircondition som i selve salen, og temperaturen var veldig hy en s vakker sommerdag i Canada. Jeg lente meg inntil veggen og s p Justin. Han s utrolig skuffet ut. ''Hey, det gikk bra. Tro meg'' smilte jeg for prve og oppmuntre han. Han s opp og ga meg et skjevt smil, mens han forsiktig kom bort til meg. Han la armene sine rundt meg, men ansiktet hans s vidt var noen centimeter vekke fra meg. ''Det der sier du bare for vre grei med meg'' fniste Justin, s jeg kunne kjenne pusten hans mot munnen min. ''Kanskje?'' fniste jeg ogs. ''Neida, men jeg vet ikke jeg. Er opp til dem dmme. Takk for at du fikk meg hit, uten deg ville jeg aldri klart det, og ikke minst angret flt'' sa Justin lavt, og kysset meg p kinnet. Selvflgelig, mtte vre kinnet. Etter alt dette styret var over, skulle jeg definitivt f til oppdrag ''Hvordan f Justin''

(fortsettelse under bildet)

Tumblr_lmxbtwttbj1qd9ecqo1_500_large

''Bare hyggelig det vet du'' smilte jeg. ''Jeg vil ta deg med til en god restaurant senere, hvis du vil?'' smilte Justin og spurte forhpningsfullt. ''La meg tenke.. Hm..'' sa jeg, bare for erte. ''Du er ond du'' sa Justin og kysset meg atter engang p kinnet. Han hadde armene sine rundt midjen min, og det var s godt. Til tross for at det var s varmt.. ''-Greit jeg bare tuller. Selvflgelig vil jeg bli med'' svarte jeg. Vi fikk faktisk ikke sagt stort mer, fr en fra crewet til Justin endelig kom og hentet oss. ''Vi er klar'' sa han. Justin nikket og tok hnden min mens vi begge gikk inn igjen. Det var ddsdigg komme inn igjen til ett litt kjligere rom. Da vi kom inn, s var selvflgelig alle ynene p oss. Var det ingen andre enn meg som syntes dette var meget kleint? For alle var jo helt serise, og det fltes som vi skulle f en skikkelig dom eller noe snt. ''S..'' sa Justin lavt og satt seg ned p stolen sin. ''Jo alts.. meg og crewet har snakket veldig sammen p de f minuttene, og har kommet til en beslutning p om vi virkelig vil tilbake igjen til det hysteriet...'' sa Alfredo kjapt, med et helt alvorlig uttrykk.

Tumblr_mfzwyyayhu1rt0l0ao1_r1_500_large

Hva tror dere skjer? Tror dere crewet vil ha tilbake igjen Justin?

-Rano

11.09.2013 / 15:52 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 73 lang del

I denne delen fr dere Justin sitt synspunkt, hva han tenker og fler. Har ftt et tips fra en leser, s jeg tenkte skrive utifra deres tips. Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene deres, dere er best! Dere fr ogs tilbakeblikk p da han sluttet opp med karrieren sin, og hvorfor. Husk at jeg skriver p hvordan ett menneske kan fle seg, og at vi faktisk aldri vet om det er slikt noen kan fle av og til. Det er bare en historie, men er vel verdt tenke over noen ganger :)


Her har dere musikk til denne delen, siden mange nsket det!

''Jeg tror vi alle er rimelig sjokkert over se personen som sa han aldri ville se oss igjen'' sa Scooter mens armene hans var krysset n. Scooter, med en liten bart og pyntet i bl skjorte s rimelig rolig ut. Ikke sint, men mer skuffet. ''Jeg tror vi lar Justin forklare seg nr han fler for det n, er du klar Justin?'' spurte Kenny rolig og la en hnd p skulderen hans. Justin s frst p Kenny, deretter meg. Jeg ga han et skjevt smil, og ett lite nikk. ''Jeg er klar'' sa Justin rolig og s ut i mengden igjen.

_______________________

JUSTIN SITT SYNSPUNKT:

Jeg tok et stort pust og la hnden min slapt ned ved min side, mens *dittnavn* sto ved siden av meg som en slags sttte. Uten at hun selv visste det var hun sttte for meg, og jeg hadde ikke ord for hvor glad jeg hadde blitt i henne til tross for at hele greien med *dittnavn* bare var- ''-Justin'' sa Kenny. ''Greit.. Jeg vil begynne med si at dere aner ikke hvor godt det er se dere alle sammen. Scooter.. Kenny.. Ryan.. Alfredo.. Hele gjengen. For meg er det vanskelig, og det har alltid vrt vanskelig, og bare kunne vre meg selv uten og bli klagd p hele tiden. P slutten av Believe tour da endelig alt var ferdig for meg var jeg utslitt. Det var s mye rundt meg, og hver eneste bevegelse jeg gjorde ble feil. Under turnen virket det kanskje ikke slikt for mange, og jeg tror det var derfor jeg sprakk helt p slutten. Jeg holdt alt inni meg. Og for en person er det alt for mye handle p egenhnd nr flere millioner mennesker forventer ting ut fra deg hele tiden. Jeg sprakk, jeg knakk sammen, jeg orket ikke mer'' sa jeg og merket trene mine presset seg p.


Flashback fra etter Believe turn:

''Siste show i Miami! Fyfaen s sykt det var, hvis vi ser bort ifra at du falt og brakk armen p slutten, men .. believe turn er faen meg over!'' ropte Alfredo i det jeg satt meg ned i sofaen mens privatlegen min holdt p ta bandasje rundt armen min. Det verket, armen verket, skriket utenfor rommet verket inn i hodet p meg, jeg holdt p knekke sammen n. Jeg var bare ett menneske med n drm. ''Hehe'' smilte jeg, men et falsk smil ''Vi m evakuere deg med helikopter, det er ville tilstander utenfor. Jentene gr helt amok her'' sa Scooter og kom inn p rommet. ''Gr det ikke an holde styr p dem? Jeg vil ikke at noen skal bli skadet'' mumlet jeg rolig, armen verket. ''Nei.. De galeste belieberne er blitt fraktet vekk av politiet. Hvor syke gr det an bli? Flere har besvimt, og flere er skadet'' mumlet Scooter og tok opp telefonen sin. Ja, hvor syk gikk det egentlig an bli? Greit dem likte meg som artist, men man bruker ikke vold for se meg. Hva var forresten s spesielt med alt dette.. Hva var spesielt med meg? Etter alt paparazziene hadde gjort mot meg dette ret, hvordan gikk det an like meg?

Tumblr_m9jpihc8xb1r25yu1o1_500_large

''Du er ferdig n Mr. Bieber, bare prv og ikke beveg s mye p armen s vil det ordne seg. N som Believe turnen din er over, s hper jeg du tar en lang pause'' sa legen og reiste seg opp. Jeg nikket forsiktig og s ned p armen min. Var alt dette verdt det? Jeg var knust inni meg, jeg visste ikke helt om jeg taklet mer av dette. Jeg ville hjem igjen til Canada med engang, jeg ville hjem igjen til familien min, og bestevennene mine. Jeg ville hjem igjen til *dittnavn* som jeg faktisk droppet for alt dette hysteriet. Jeg taklet ikke mer innvendig. Jeg var aldri snn, jeg visste ikke hva som skjedde. Jeg ville ikke mer av dette livet n, jeg var bde psykisk og fysisk utslitt. ''Gr det bra Kidrauhl?'' spurte Alfredo. Gid jeg skulle nske jeg var Kidrauhl igjen, hva skjedde med at jeg alltid var der for fansen min egentlig? Hva skjedde med "Still Kidrauhl"? Hva skjedde med at jeg hadde motivasjon til dette? Hva skjedde med mitt mottoNever say never og believe? ''Det gr helt greit, tror jeg..'' mumlet jeg. ''Du er forresten p tv, selvflgelig'' sa Alfredo kjapt.

Jeg snudde hodet mitt mot Tv-skjermen, hvor jeg s speilbilde av meg selv tidligere fra fr konserten. Hvor mye jeg gledet meg til f alt oversttt. ''-bare fortsatte g innp arenaen uten hilse p fansen. Ender Diva Bieber opp som de tidligere popsensasjonene Michael Jackson og Britney Spears? Ikke nok med tidligere hasjryking, og problemene som har oppsttt i r for den unge stjernen, men ting ser ut til g veldig skjevt for Bieber''sa damen p tv-skjermen. Jeg merket det kokte inni meg for hvert ord hun sa, jeg var ikke diva. En snn simpel, ekkel kjerring som henne visste ikke hvordan det var for meg, og hvordan jeg flte det. Hun kunne ikke si noe, ingen kunne si noe fr de selv var i mine fotspor. ''Vi har med Alyssa Harper fra Tennesse som kom hele veien til Miami for dra p konsert. Alyssa, hvordan fler du som enekteBelieber over at Justin ikke holder kontakten med fansen lenger?'' Jenta som ble intervjuet av tv-reporteren var kledd i tight jeans, hettegenser og 'JB' p hvert kinn. ''Jeg fler jeg ikke vet hvor jeg har han lenger. Ingen vet det. Ser du det p twitter, skjnner du hva vi mener. Vi trodde vi skulle f et nytt album heartbreaker, men-'' ''-Kan du skru av det jvla brket!?'' ropte jeg sint.

Alfredo reagerte kjapt p det heldigvis og skrudde av tv-en som jeg ba om. Alle arbeiderne mine som ryddet rundt meg etter konserten, eller serverte mat til meg, reagerte p stemmebruken min, men lot som ingenting. ''Dude.. Det gr virkelig ikke bra med deg'' sa Alfredo rolig. Jeg hadde delagt stemmebndene mine ogs i tillegg, og det kunne du hre da jeg hadde ropt. Selv som bestevenn og en av mine nrmeste kollegaer kunne jeg ikke for mitt sinne. Jeg kunne ikke for noen ting lenger, jeg var rett og slett lei. ''La oss samle crewet her inne i garderoben, jeg har noe jeg vil si'' mumlet jeg irritert og satt meg ned i sofaen igjen, mens jeg s ned p gulvteppet full av fortvilelse. ''Det skal bli'' sa Alfredo og nrmest spurtet ut av rommet. ''Og dere andre kan vennligst forlate rommet'' sa jeg til arbeiderne og prvde virke s rolig som mulig. Det tok ikke lang tid fr alle endelig var vekke igjen, og jeg var helt alene i min egen stillhet. Det var dette jeg likte, vre i mitt eget selskap for yeblikket. Tenk tanken p reise langt vekk for yeblikket.. Til en litt upopulr stat, begynne p en tilfeldig skole, leve livet mitt som jeg vil. Behandle respektlse mennesker som de behandler meg, nemlig som dritt.

535817_437514986311219_122659652_n_large

''Her er vi Bieber. Danserne er og tyer ut, s de kommer senere'' sa Michael, en av bakgrunns sangerne mine. ''Hva er det som skjer, Justin?'' spurte Scooter. En stor gjeng sto foran meg n. En stor gjeng som hadde vrt der for meg siden start, og n helt til slutten. En gjeng som jeg elsket av hele mitt hjerte, men som jeg samtidig ble irritert over til tider. En gjeng jeg rett og slett mtte forlate for en stund, for f det bedre for meg selv. ''Jeg gidder ikke mer av dette'' sa jeg lavt. ''Hva mener du?'' spurte Scooter. ''Alt. Jeg gir opp. Jeg innrmmer det som hun jvla tv-kjerringen sier. Jeg er en mislykket diva som er s drita lei alt som har med dette livet gjre. Jeg er s lei av at det skal bli kaos rundt meg for ingenting, jeg er s lei av vre avhengig av dere. Jeg er lei alt. Jeg forlater dette stedet for yeblikket, driter i hva dere gjr videre. Driter i dette livet, driter idere og beliebers.''

Flashback avsluttet, tilbake igjen til N tid i Canada:

Jeg s p *dittnavn* igjen som s p meg. Alle s p meg. Minnene jeg hadde hatt flashback p var helt forferdelig, men samtidig s hadde alt jeg gjort tidligere vrt helt verdt det. Smerten som hadde blitt pfrt meg og alle andre.. Ingenting kunne sl minnene mine. Alle de sene kveldene med crewet mitt som jeg ogs kalte familien min. Alle de fantastiske stedene vi fikk oppleve sammen. Den store familien min, og den store fanbasen jeg hadde skapt, aka. Beliebers. Den store familien hele crewet mitt hadde dannet sammen. Alt hadde vrt verdt det. Hvis jeg hadde en drlig dag mtte jeg bare vre flink snakke om det. ''Jeg beklager for alt. Dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg hele gjengen. Jeg var p et punkt der p slutten, jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg selv. Jeg sret dere. Jeg sret mine fans, jeg sret familien. Men til syvende og slutt sret jeg meg selv enda hardere ogs. Det var ikke det jeg ville, forlate dere. Det jeg ville var en pause fra alt, og det hadde jeg ftt. Men ting kokte over.. '' sa jeg rolig.

Min tidligere familie s ut til mykne, men ikke visste jeg helt. Ettersom de alle hadde pokerface i tillegg. ''Dere jobbet hardt for meg og jeg vet det. Jeg skjnner jvlig godt at dere ikke vil ha meg tilbake heller, for jeg sret dere kraftig. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal bevise for dere at jeg faktisk er lei meg. Hvor mye jeg savner dere, og hvor mye jeg vil tilbake igjen ut til verden og bevise at vi nok engang str for hva vi alltid har sagt, aldri gi opp. Just believe.'' fortsatte jeg. Jeg merket at jeg bare bablet i vei om det samme, men jeg hadde bare tomme ord. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si ting, eller hvordan jeg skulle oppfre meg. Det hadde gtt et stund siden sist. ''-Det var vel egentlig det jeg hadde si. Jeg har s mange tanker inni hodet mitt som jeg ikke fr forklart med ord, s derfor vil jeg at dere heller skal g inn i meg p hvordan jeg hadde det for noen mneder siden. Jeg er fortsatt Kidrauhl.Tror jeg.'' mumlet jeg som en avslutning. ''Jeg vet hvordan du kan unnskylde deg'' hrte vi en stemme si, og det var ingen andre enn Alfredo selv.

409565_243872395688703_138188012923809_524284_240586590_n_large

Hva tenker dere om denne delen? :-)

-Rano

10.09.2013 / 20:06 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 72 lengre del

I denne delen har jeg lagt ved musikk som dere kan hre p mens dere leser delen! En veldig gammel sang da egentlig :)


''Skjer det aldri s mye i Stratford lenger?'' spurte jeg Kenny og s ut vinduet. Alt jeg kunne huske fra da jeg var mindre var ikke stort sett der lenger, bortsett fra noen gamle bygninger selvflgelig, og masse skog. ''Nei ikke egentlig'' mumlet Kenny og nynnet til musikken i bakgrunnen. ''Men da Justin ble kjent var det alltid s utrolig masse folk her. Turister som kom p besk til Canada dro alltid innom Stratford p grunn av deres barn som da var beliebers og ville beske alle stedene Justin hadde vrt p. Det er jo litt gy da'' sa Kenny. Jeg nikket, for det visste jeg faktisk. ''Justin, gr det bra?'' spurte jeg. Justin snudde seg mot meg. ''Stopp bilen. Jeg vil ikke dette her likevel'' svarte Justin.

___________________

''Jo kom an, Justin. Jeg vet du klarer dette her. Du er bare redd for hvordan de andre skal reagere'' sa jeg rolig, men ville heller ikke tvinge han til noe han ikke ville. For Justin var faktisk ikke helt god i hodet for tiden. ''Men jeg har vrt en helt jvlig fyr.. Jeg er et utrolig forferdelig menneske'' sa Justin med halvveis trer i ynene. ''Nei, nei det er du ikke. Ikke i det siste ihvertfall'' smilte jeg for prve og oppmuntre han. ''Vil du jeg skal kjre videre eller?'' spurte Kenny og stirret frst p meg, og deretter Justin. Ingen av oss hadde merket at Kenny hadde stoppet opp med kjringen. ''Vi presser deg ikke til noe, Justin. Men du kan ihvertfall mte folkene dine, og se hvordan ting blir og om du ombestemmer deg, s gjr vi som du vil'' sa jeg rolig, og Kenny nikket seg enig. ''Jeg er enig med henne. Vi tror nok du bare er redd for reaksjonene deres'' sa Kenny rolig. ''Dere er best'' sa Justin og la hndflaten sin p hnden min. ''Du og'' smilte jeg, og merket jeg rdmet litt. ''Herlige greier, da kjrer jeg videre'' sa Kenny med et stort smil om munnen.

Det tok ikke s mange minutter fr bilen endelig stoppet der hvor vi skulle vre. Dagen hadde ikke vart s lenge, men den hadde fltes s utrolig lang. ''Hmhm.. Se ut Justin'' sa Kenny. Vinduene var helt svarte for personene utenfor, s de kunne ikke se inn p oss, men vi kunne se ut til dem. ''Der er Alfredo'' sa Justin og lyste opp. ''Scooter!'' sa Justin atter engang. ''Gjengen min'' avsluttet han, og jeg merket han ble helt rrt. ''Hvis dem ikke godtar meg etter alt som har skjedd, vet jeg ikke hva jeg gjr'' mumlet Justin trist. ''Det gr nok fint'' sa jeg rolig, og merket jeg selv ble nervs. ''Vent til jeg har pnet dren din, Justin'' sa Kenny kjapt og tok ut nklene fra bilen. De minuttene tok s alt for lang tid, og jeg ble jo kjempe nervs p Justin sine vegne. Han var s sterk som person, og jeg beundret han veldig for det egentlig.

''Hvem er det du har tatt med til oss Kenny!?''spurte omtrent alle i kor.''Ro dere ned da. Jeg har tatt med to spesielle gjester til dere.. Den ene personen er en gammel venn av hver og en av dere, den andre er en rimelig god venn av personen. Jeg hper dere tar dem godt imot, for jeg vet at personen har savnet dere''sa Kenny, og bildren pnet seg. Kenny ga et lite nikk til Justin mens Justin forsiktig gikk ut, og jeg fulgte etter. Det var litt trangt i bilen. Da Justin endelig hadde lagt fttene sine utenfor dren, og jeg rett bak, hrte vi gisp. Gisp fra omtrent alle hjrner. ''Justin? Justin Drew Bieber?'' hrte jeg en person si. Justin nikket bare, og hadde selv ikke ord. Ingen sa noe, det var helt stille, helt til en mann endelig avbrt stillheten. ''Vi kan i det minste g inn, s ikke paparazzier, og gamle fans og nysgjerrige folk plager all energi ut av oss'' sa han. ''Enig med Scooter'' sa Kenny, og plutselig rrte hele den inviterte folkemengden seg innover Avon Theatre.

481593_359090327522013_235805838_n_large

''Det gr bra. ikke f panikk''hvisket jeg i ret til Justin mens alle gikk innover. Vi sto helt bakerst, og ventet med komme inn litt. Justin s ut til f helt panikk s godt som jeg kjente han, men virket samtidig s rolig og samtidig lei seg. Jeg kunne se at alle hvisket mens de gikk innover Avon. Da vi endelig var inne, hadde folkene som engang var i livet til Justin, stilt seg som en flokk rundt i den store salen. Det var rimelig mange folk der som stirret innmari mye, noen satt mens andre sto. ''Kan noen forklare oss hva som skjer her? For vi skulle ha en reunion her, ogs plutselig dukker det opp tidenes overraskelse, som forresten er grunnen til at vi alle kjenner hverandre den dag idag'' sa en gutt og reiste seg opp. ''Slapp av Alfredo, alt skal bli forklart'' sa Ryan, som ogs hadde kommet seg dit. Alfredo, som denne gutten het, bare nikket og satt seg ned igjen p plassen sin. Han s utrolig forvirret ut.

''Vi vet dere er rimelig sjokkert over at vi har med oss Justin her. Blant annet deg Alfredo, som ser ut som noen har forstoppet deg totalt'' sa Ryan og nikket mot Alfredo. En liten latterblge kom gjennom mengden, men ble fort stille igjen. ''Jeg tror vi alle er rimelig sjokkert over se personen som sa han aldri ville se oss igjen'' sa Scooter mens armene hans var krysset n. Scooter, med en liten bart og pyntet i bl skjorte s rimelig rolig ut. Ikke sint, men mer skuffet. Han hadde jo visst fra fr av at Justin skulle vre med tilbake igjen. ''Jeg tror vi lar Justin forklare seg nr han fler for det n, er du klar Justin?'' spurte Kenny rolig og la en hnd p skulderen hans. Justin s frst p Kenny, deretter meg. Jeg ga han et skjevt smil, og ett lite nikk. ''Jeg er klar'' sa Justin rolig og s ut i mengden igjen.

574604_520535664637360_187401428_n_large

Hva tror dere Justin skal si? For n kommer det flelser som ikke har blitt beskrevet tidligere i historien.



-Rano

10.09.2013 / 18:28 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 71

Vi ble mtt av flere paparazzier som knipset bilder og brkte. Det var lett hre hva dem sa. ''Justin Bieber er tilbake i Canada!'' ''Hvordan er det mulig?'' ''Er dette et comeback?'' ''Er det ikke hun jenta vi intervjuet igr!?''

______________________

''Bare dekk dere til s dem ikke fr tak i bilder av dere. Det gjelder ogs spesielt *dittnavn*'' sa Kenny mens han konsentrerte seg om kjre forbi paparazziene. Justin byde seg ned s ingen fikk tatt bilder av han, mens jeg dekket meg til med veska mi og en hettejakke som l i bilen fra fr av. Den svarte veska mi var utrolig tung, men bedre det enn bli tatt bilder av. ''Fjo'' sa Kenny kjapt og ristet seg litt ls. ''Hva er det du mener? Klarte vi kjre forbi?'' spurte Justin halvveis stresset. Det var vanskelig hre stemmen hans siden han hadde en jakke foran ansiktet sitt han ogs. ''Jada, reis deg opp n og sitt fint'' sa Kenny rolig. Jeg la fra meg veska mens Justin satt seg opp igjen. ''Hvor skal vi egentlig?'' spurte jeg rolig og s ut i gatene til min kjre gamleby. ''Avon theatre'' svarte Kenny.

''Det var der du alltid pleide spille gitar og synge fr, Justin. Ikke sant eller?'' spurte jeg og merket en liten glede inni meg av beske gamle stedet til meg og Justin. ''Jo, jo det var det. S og si det hele startet der, og avsluttet og begynner igjen.. S det er litt rart. Men det var s gode tider det egentlig'' mumlet Justin og s bde trist og glad ut p samme tid mens han s ut vinduet. Noe inni meg sa han var ekstremt nervs for hvordan crewet og resten av folkene ville reagere p at han var tilbake igjen til Canada. ''Jeg glemte nevne en ting, Justin'' mumlet Kenny og tok p seg solbrillene sine. ''Hva?'' spurte Justin kjapt. ''Foreldrene dine kommer til vre der'' fortsatte Kenny ''Er det kdd? Jeg er ikke klar for det!'' spurte Justin sjokkert, og fikk nesten Kenny til miste konsentrasjonen over veien. ''Nei ikke egentlig..'' svarte han. ''Det kommer til g bra'' sa jeg rolig og strk han p armen. Det mtte g bra.

Vi hadde vel kjrt i knappe 15 minutter fr Kenny begynte sanke ned farten litt. ''Folk misstenker noe selvflgelig nr de ser flere svarte, svre biler etter hverandre. Lurer p om de vet at Justin er hjemme igjen'' mumlet Kenny og s utrolig konsentrert ut. Justin s ut, og var utrolig stille for vre han. ''Skjer det aldri s mye i Stratford lenger?'' spurte jeg Kenny og s ut vinduet. Alt jeg kunne huske fra da jeg var mindre var ikke stort sett der lenger, bortsett fra noen gamle bygninger selvflgelig, og masse skog. ''Nei ikke egentlig'' mumlet Kenny og nynnet til musikken i bakgrunnen. ''Men da Justin ble kjent var det alltid s utrolig masse folk her. Turister som kom p besk til Canada dro alltid innom Stratford p grunn av deres barn som da var beliebers og ville beske alle stedene Justin hadde vrt p. Det er jo litt gy da'' sa Kenny. Jeg nikket, for det visste jeg faktisk. ''Justin, gr det bra?'' spurte jeg. Justin snudde seg mot meg. ''Stopp bilen. Jeg vil ikke dette her likevel'' svarte Justin.

Hva tror dere skjer?

-Rano

10.09.2013 / 16:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 70

Sist jeg snakket med Scooter, Alfredo og resten av gjengen, trodde de det var Celine Dion som skulle komme, s la det holde seg slikt. G ned i garasjen, og der finner dere Kenny. Jeg kjrer noen minutter etter dere'' sa Ryan rolig. Bde meg og Justin nikket mens vi lp ned i garasjen til hotellet, hvor vi ble truffet av en smilende Kenny. ''Er du klar for et comeback Justin?'' spurte Kenny. Justin snudde seg mot meg, nikket, og ga meg et stort smil hvor tennene hans lyste ansiktet mitt. ''Jeg er mer klar enn noen gang.Justin Bieber is back''

_________________

Jeg merket jeg fikk litt gsehud i det han sa det, som om vi var med i en film eller noe lignende. ''Men jeg har sykt lyst p en ryk'' mumlet Justin kjapt. Til tross for at vi var p det stadiet der Justin skulle tilbake igjen til karrieren, var det mye av ''The Wild Kid'' Justin som var i han enda. Jeg svarte han ikke p det. ''Vent litt'' sa Kenny plutselig med telefonen ved ret. Jeg trakk meg litt sammen og merket garasjen var mye kaldere enn som s. ''Fryser du babyboo?'' spurte Justin. Jeg mtte nesten le av ting Justin kom opp med. ''Baby boo?'' lo jeg og stirret rart p Justin. ''Det rimte, okei? Ikke sett meg i fengsel'' sa Justin og lagde sutre tryne. ''Jeg skal tenke over det i retten. Og det rimte ikke'' lo jeg. ''I mellomtiden kan jeg vel varme deg'' sa Justin og la begge armene rundt meg. I det han la armene sine rundt meg kysset han meg p pannen. Til tross for at vi ikke var kjrester, s var det godt bli kalt 'jenta mi' av Justin. Flte meg spesiell faktisk.

''Okei, vi har litt problemer. En eller annen tulling s dere g ned i garasjen, som fortalte at han hadde sett dere. S n er hele bygningen full av paparazzier'' sa Kenny irritert. ''Hva skal vi gjre?'' spurte jeg bekymret. Justin sto fortsatt med armene sine rundt meg. ''Vi kan ihvertfall ikke st her i garasjen i evigheter. Hvis dere to setter dere inn i bilen, for der er det litt varmt. Ser at du fryser litt. M ta noen telefoner med Ryan. Og ikke minst blir dere ikke sett p grunn av vindusrutene her er beskyttet'' sa Kenny og tok opp telefonen sin igjen. ''Jeg trodde folk ikke orket flge med p meg lenger jeg'' sa Justin mens vi satt oss inn i den mrke bilen. ''Du driver med et comeback, selvflgelig bryr de seg. Tenker gamle Beliebers blir overlykkelig snart jeg, eller hva?'' smilte jeg. ''Hper det.. Jeg mener.. Jeg er faktisk redd for hvordan folk kommer til reagere'' mumlet Justin. Kommer nok til f noe kallenavn p meg dessverre.

Vi ble sittende en god stund mens Kenny stresset med telefoner, helt til han endelig pnet bildren med et svar p hva vi kunne gjre. ''Vi m nesten avslre til verden at du er her i Canada. Er du klar for det?'' spurte Kenny. ''Jeg er klar, jeg sa jo isted at jeg er tilbake'' smilte Justin. ''Flott, da kjrer vi med engang. *dittnavn*, dekk til ansiktet ditt'' sa Kenny og satt seg inn i bilen. Endelig kunne vi kjre til stedet vi skulle vrt for lenge siden. Garasjedren pnet seg og et sterkt lys trengte seg inn. ''Ahh'' sa Justin og lukket ynene. Vi ble mtt av flere paparazzier som knipset bilder og brkte. Det var lett hre hva dem sa. ''Justin Bieber er tilbake i Canada!'' ''Hvordan er det mulig?'' ''Er dette et comeback?'' ''Er det ikke hun jenta vi intervjuet igr!?''

576880_445768898784235_1329853380_n_large


Hva tror dere skjer videre? :-D

-Rano

09.09.2013 / 18:17 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 69 lang del

Jeg skulle til bevege meg bortover hotellet, i det jeg ble snn halvveis stoppet av den store mengden igjen. Kvinnen l merke til hvor irritert jeg egentlig var, og jeg kunne se p henne at hun selv var irritert. ''Vi betaler deg store slanter. Og da snakker vi penger i cash, og dette fr du hvis du skaffer oss kun ett bilde av Justin Bieber inne i bygningen. Hva sier du til dette? Er dette noe du kunne vrt interessert i?'' spurte en annen kvinne som sto rundt oss. Jeg skulle til svare, men det var visst en annen gjenkjent stemme som svarte for meg. Engjenkjentstemme..

_____________

Jeg snudde meg mot stemmen og fikk ye p skikkelsen som hadde snakket til meg og de andre paparazziene. ''La hun vre. Hun er bare en tenring''hadde den gjenkjente stemmen sagt. Foran meg knappe noen meter sto pappa ifrt skjorte og dongeribukse. For meg virket det som han ikke gjenkjente meg, men jeg gjenkjente jo han igjen. Hjertet mitt dunket plutselig fortere enn det noen gang hadde gjort fr, spesielt fordi pappa sto noen meter fra meg! Det fikk meg til bli utrolig nervs, men pappa sto der helt normalt uten reagere p at hans egen datter sto noen f meter fra han. ''Helt enig pap- jeg mener helte enig med deg paparazzi'' svarte jeg nervst. Plutselig ble uttrykket til pappa s rart. Han lagde en rar grimase og kom litt mot meg. ''Kjenner jeg deg?'' spurte pappa og stirret mistenksomt p meg. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Du virker s kjent'' svarte pappa raskt og kom enda mer mot meg. Han snudde hodet sitt byd mot venstre ogs hyre. Men s guttete som jeg var kledd, kunne han umulig se at det var meg! Eller..?

''Tror nok du tar meget feil av meg og en annen. For det kan faktisk vre! Her i denne verdenen ligner vi alle p minst 6 personer, visste dere det?'' begynte jeg mumle nervst. ''-Og forresten, jeg er for sen n. Mamma lurer sikkert p hvor jeg er, ha det'' svarte jeg og lp s fort som jeg kunne vekk fra stedet. Jeg sprintet opp trappen og lp forbi glassdren og inn igjen i resepsjonen mens jeg pustet lett ut. ''Gr det bra med deg?'' spurte kvinnen bak disken. ''Ja ellers takk'' svarte jeg andpusten og s ut. Jeg kunne se at den ene mrke kvinnen som hadde spurt meg ut l hnden forsiktig p skulderen til pappa med en trstende stemme. Jeg visste ikke helt hva som feilte meg i det yeblikket, men jeg merket jeg ble sint p mten hun tok p pappa p. Hallo han er min pappa? Og han har kone? Jeg prvde flge ekstra nye med, og hrte ikke helt hva damen bak resepsjonen sa til meg engang.

''-Ah, bare si hvis du nsker noe'' svarte damen meg som satt bak disken. ''Mhm'' mumlet jeg, med ynene mine klistret mot pappa og denne kvinnen. Pappa s ut til like det veldig godt. Flaks for meg at vinduet var snn mrk utenp s det ikke gikk an se inn, men at jeg kunne se ut uten noe problemer. ''Du burde kanskje dra opp til Mr.Bieber, s ikke paparazziene mistenker stort mer. Det er jo ikke snn at du kjenner dem eller noe, derfor ville jeg holdt meg unna dem s langt som mulig. De bruker deg bare'' mumlet kvinnen bak resepsjonen. Kjente dem? Hadde hun bare visst sannheten ville hun freaket ut like mye som meg, men jeg nikket i det hun sa og ville ikke skape noe sprsml mellom oss. Jeg snudde meg og gikk rolig opp mot trappen til rommet med posene i hendene mine, mens tankene om pappa og den andre kvinnen fk i hodet p meg. ''Ekkelt'' mumlet jeg. ''Hva er ekkelt?'' spurte en stemme bak meg.

''Justin, fyfaen du skremte meg!'' ropte jeg og merket hjertet mitt hoppet flere hopp. Men jeg var s utrolig glad for se han, s jeg la fra meg posene og omfavnet han som bare det. Jeg holdt et godt grep med armene rundt han, s deilig det var. Lukten av hans one million parfyme gjorde han bare s mye mer tiltrekkende. ''Sorry vennen- wow'' sa Justin og holdt rundt meg tilbake han ogs. ''-Du er virkelig andpusten jenta mi. Var ikke meningen skremme deg'' sa Justin og tok hodet sitt litt bak for se p meg. Han tok av hetten min snn at hestehalen dukket opp igjen. ''Du skremte meg ikke'' smilte jeg. ''Er du sikker? Du er s andpusten. Jeg skulle bare ned i resepsjonen for se om du kom snart, du brukte s lang tid'' sa Justin rolig og gikk noen centimeter vekk fra meg. Han tok posene opp mens vi tuslet bortover p rommet. ''Det var fordi paparazziene stoppet meg'' mumlet jeg. ''Vent litt, fortell meg alt. Men vi gr innp mitt rom, siden Ryan og Kenny bruker ditt p snakke om et eller annet n'' svarte Justin meg. Jeg nikket meg enig.

Tumblr_l8y72qhxwd1qdbbywo1_500_large_206091953_large

''Og hvorfor i helvete klagde du p hotellrommet ditt om jeg trr sprre? Dette er jo kingsize bed til tusen!'' ropte jeg og tok lpefart mot sengen og landet p den mykeste delen. Justin la fra seg posene han ogs, og ble med meg bort i sengen. ''Mtte jo ha noe klage over. Eneste grunnen til at jeg klagde over det andre hotellrommet, er fordi det er s heldig og hardegi seg'' sa Justin flrtende mens han la til en liten latter. ''Dust'' lo jeg. ''Jeg bare henter noen skler som ligger der borte s vi kan fylle p litt mat. Gjetter du er litt sulten'' sa Justin og gikk av sengen. ''Gjr det du'' smilte jeg. Justin nikket, men blunket til meg nesten p en flrtende mte. Jeg bare rdmet uten gjre noe mer, faen s flaut. ''Man kan hre paparazziene nede'' mumlet jeg lavt og reiste meg opp fra sengen. Jeg gikk bort til vinduet og pnet forsiktig opp gardinen, der jeg kunne se hele gjengen sitte p gresset snakke. Kameraene deres l ogs ved siden av dem p gresset med masse utstyr til. Hyt ned var det ogs.

Jeg kunne se pappa ligge med kameraet ved siden av seg, og kvinnen som hadde utspurt meg i mellom beina sine. ''Helvete'' mumlet jeg lavt og merket jeg ble sur. Jeg ble stende se p, mens jeg tok opp mobilen min for ta bilder. Ikke kunne jeg sende bildene til mamma uten at jeg hadde ftt tusen sprsml som ''Hva sren er dette for noe?'' ''Hvorfor er han der?'' ''Hvor er du?''s jeg lot vre. ''Du er s stille'' sa Justin hyt. ''Det er fordi pappa ligger utenfor sammen med resten av den ekle paparazzigjengen sin. Enda bedre, med en ukjent kvinne i mellom beina. Hvordan har han hjerte til gjre det mot mamma?'' spurte jeg. Justin kom forsiktig bak meg, og la armene sine rundt meg mens han ogs forsiktig kikket ut av vinduet. Jeg var ikke i humr til at Justin skulle gjre meg skjelven. ''Er det han i den bl skjorten?'' spurte Justin og la haken sin p skulderen min. ''Mhm'' svarte jeg. ''Prv ikke tenk p det. De er sikkert veldig gode venner. Kanskje bestevenner! Som oss. Vi burde kanskje komme oss litt vekk fra vinduet ogs'' svarte Justin rolig. ''Jeg er enig'' sa jeg kjapt og lukket vinduet igjen.

Sinnet inni meg forsvant fort, og det takket vre Justin. Han fikk meg til flge meg s utrolig mye bedre bare ved smile. ''Du vet.. For noen uker siden hadde jeg aldri i mitt liv trodd jeg ville vre her i Canada med selveste The Wild Kidz medlem. Hva skjedde?'' lo jeg mens jeg l med hodet mitt p den store puten. Justin l halvveis over meg med hodet lent mot hnden sin og gliste. ''Nei si det. Utrolig hva n jente kan gjre, eller hva?'' sa han og pjusket meg p armen. ''Fler meg litt snn spesiell'' smilte jeg. ''Du burde ikke fle deg litt snn spesiell. Du burde fle deg jvlig spesiell'' sa Justin og lente seg forsiktig mot meg. Jeg kunne kjenne pusten hans mot kinnet mitt, mens han forsiktig presset de myke leppene sine mot kinnet mitt. Igjen. Jeg visste ikke om han gjorde det bare for hisse meg opp, eller bare for vre slem. ''Vent litt'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg satt meg opp Justin sitt fangt mens han l lent bakover. ''Dette var koselig'' sa Justin. ''Helt enig'' smilte jeg. Jeg s rett inn i ynene p Justin, og fant ut frst n at vi bare var noen f centimeter fra hverandre. Det s ut som vi begge lente oss framover til kysse hverandre, faktisk!!! helt til.. Justin trakk seg unna. Ja, jeg ble avvist.

Tumblr_mflnrlc0rd1r9s37eo1_400_large
(dere kysser ikke)

''Bank bank'' hrte vi en stemme utenfor dren vr si. Jeg kunne trygt si at meg og Justin hadde hatt det veldig koselig, til tross for at Justin ikke hadde kysset meg og bare trukket seg unna. Men utenom det s flrtet han med meg ved ta p meg, kile meg, klemme meg bakfra, men han ville ikke kysse meg? Vi smflrtet s og si hele tiden, og vi hadde sett minst seks filmer i dag. ''ynene mine svir. KOM INN!'' ropte Justin og gnidde ynene sine. Jeg l i armene til Justin mens han hadde armen sin p ryggen min. ''Dn'' sa Ryan med flrtestemme. ''Hva er det?'' spurte Justin irritert. ''P tide legge seg. Stor dag i morgen. Festen begynner allerede klokken 13, s har dere hele formiddagen og ettermiddagen p dere. Vr klar klokken 12, s kommer noen og henter oss. *dittnavn*, hper du kan g tilbake til rommet ditt som planlagt'' smilte Ryan hflig til meg. ''Selvflgelig'' svarte jeg og reiste meg opp. ''God natt babe'' sa Justin, mens jeg lente meg ned for gi han en klem. ''God natt vennen'' svarte jeg rolig. Jeg gikk ut av rommet til Justin, og merket jeg savnet han med engang. Den flelsen av vre forelsket!

16789_487128634659213_707869747_n_large

Dagen etter vknet jeg opp rimelig tidlig, noe som tilsvarte at jeg fikk tid til gjre mitt. Jeg dusjet, fikset opp med hret mitt, rettet det og gjorde alt perfekt. Ryan sa at jeg slapp pynte meg noe srlig til denne lille overraskelsesfesten til Justin, s jeg slengte p meg en enkel skjorte og shorts, som var rimelig fint i samme sleng. ''I just need somebody to love'' sang jeg lavt mens jeg klesset p med mascara. Jeg takket Gud for at jeg hadde goodhair day, for dagen i dag fltes allerede perfekt. Jeg gledet meg faktisk allerede til bare se Justin og gi han en klem. ''Knock knock'' hrte jeg Justin sin stemme si utenfor dren min. ''Who's there?'' lo jeg. ''Daisy'' svarte Justin. ''Daisy who?'' spurte jeg igjen. ''Daysi me rooolliiiing'' sang han og kom inn dren mens jeg lo. ''Herregud'' lo jeg. ''Kom igjen, vi har drlig tid'' sa Justin og kysset meg p kinnet. ''Wow, er den halv ett? , jeg er klar'' svarte jeg lettet. ''Good'' sa Justin og tok meg i hnden.

''S.. Justin og *dittnavn*. Jeg har ftt Kenny til kjre dere bort til stedet. Hele crewet vet at det er en overraskelse som kommer, men de har s langt ifra peiling p at det er deg. Sist jeg snakket med Scooter, Alfredo og resten av gjengen, trodde de det var Celine Dion som skulle komme, s la det holde seg slikt. G ned i garasjen, og der finner dere Kenny. Jeg kjrer noen minutter etter dere'' sa Ryan rolig. Bde meg og Justin nikket mens vi lp ned i garasjen til hotellet, hvor vi ble truffet av en smilende Kenny. ''Er du klar for et comeback Justin?'' spurte Kenny. Justin snudde seg mot meg, nikket, og ga meg et stort smil hvor tennene hans lyste ansiktet mitt. ''Jeg er mer klar enn noen gang.Justin Bieber is back''

Tumblr_mfk8yw1hzg1ribtvwo1_500_large

Hva syntes dere om denne delen? Vil dere ha mer? :D Hvordan tror dere crewet til Justin reagerer???

-Rano

09.09.2013 / 16:00 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 68

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg gikk i kassen og betalte for tingene jeg skulle ha. ''Gr det bra med deg? Du virker veldig nervs'' sa den mrke mannen bak kassen. ''Jo takk bare hyggelig, gr fint med meg! Bare litt varmt idag'' smilte jeg. Han nikket litt misstenksomt mens jeg tok varene i posen, og tuslet ut. Jeg tok p meg solbrillene igjen og nrmest jogget mot hotellet. ''Hey du!'' ropte en mann. Jeg snudde meg og fikk ye p en av paparazziene lpe mot meg. Panikk..
________________

Jeg sto i ro og prvde ikke virke helt vekke eller misstenksom. Brillene var heldigvis plassert og dekket halve ansiktet mitt, mens hestehalen min s vidt kom ut fra hetten, s jeg s ikke helt ut som meg selv ihvertfall. Jeg s faktisk helt fjern ut etter en lang flyreise med snn halvveis jetlag ogs. Aldri fr hadde jeg vrt glad for ha jetlag og ikke se ut som meg selv. ''Jeg har det travelt'' mumlet jeg med en litt mrkere stemme enn min egen, og med en litt hes stemme fra fr av ble det enda mrkere. Denne paparazzien s ut til ikke gi seg med det frste. ''Nei stopp opp. Du bor p dette hotellet ikke sant?'' jeg prvde ikke se p mannen, s jeg visste ikke helt hvordan han s ut Oppmerksomheten ble plutselig stor rundt meg og denne paparazzien, for alle snudde seg etter oss. ''Det gjr jeg, kun for i dag'' svarte jeg, og prvde ikke virke for misstenksom. ''Har du sett noe til Justin Bieber?'' spurte en annen paparazzi som sto denne paparazzien som hadde stoppet meg opp. Jeg l vel fint i det n.

Jeg snudde meg og fikk ye p en mrk kvinne med en mikrofon i den ene hnden, og speilrefleks i den andre. Alle virket s utrolig desperat etter f vite noe om Justin. Hun knipset plutselig et bilde av meg uten at jeg fikk reagert p noe. ''Bare i tilfelle'' sa damen i det jeg skulle til si noe. ''-For ryktene sier nemlig at han er her skjnner du, og vi har sttt her i n time uten vite noe'' fortsatte hun. Wow, n time. Livet ditt mtte vre kjempe hardt nr du tjente flere hundre tusen dollar p de timene om du fikk noe bilder. De fleste belieberne jeg visste om pleide st i flere dager, s desperat var dem, og her str hun og klager over en time? Og beliebere tjente ikke annet p det enn se Justin heller. ''Jeg har ikke sett noe tegn til Justin Bever'' svarte jeg kjapt. ''Det heter Bieber'' rettet hun p meg. ''Samma det'' svarte jeg for virke overlegen, s de endelig kunne la meg vre i fred. ''Men kan du gi oss en lyd da? Alts hvis du finner ut om Bieber er i bygningen'' spurte kvinnen.

N sto plutselig alle paparazziene rundt meg. Og for hvert ord jeg sa, flte jeg at jeg tiltrekket meg enda mer oppmerksomhet.''Hvorfor skulle jeg gjre det? Jeg har bedre ting gjre enn stalke Justin Bever'' mumlet jeg. ''Bieb-'' ''-Til helvette, samma det! Jeg bryr meg fint lite'' svarte jeg irritert. Jeg skulle til bevege meg bortover hotellet, i det jeg ble snn halvveis stoppet av den store mengden igjen. Kvinnen l merke til hvor irritert jeg egentlig var, og jeg kunne se p henne at hun selv var irritert. ''Vi betaler deg store slanter. Og da snakker vi penger i cash, og dette fr du hvis du skaffer oss kun ett bilde av Justin Bieber inne i bygningen. Hva sier du til dette? Er dette noe du kunne vrt interessert i?'' spurte en annen kvinne som sto rundt oss. Jeg skulle til svare, men det var visst en annen gjenkjent stemme som svarte for meg. Engjenkjentstemme..

Tumblr_mfldmxxf1h1s1vla6o1_500_large

Hvem tror dere det er denne gangen? :-) Vil dere ha mer idag?

-Rano

08.09.2013 / 20:15 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 67

Det er s pass lyst ogs ute, klokken er ikke mer enn to'' sa Kenny rolig. ''Det funker for meg'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg tok kjapt med meg vesken min og lp ut av hotellrommet s fort som jeg kunne. Det var utrolig koselig vre tilbake igjen i Stratford, ikke at jeg husker stort fra da jeg var mindre heller. I det jeg skulle til g ut dren, merket jeg det sto en svr gjeng med kameraer utenfor hotellet som jeg kunne se gjennom glassdren. ''Holy shit''

________

Jeg snudde meg kjapt og gikk langsomt bakover s ingen skulle misstenke meg for noe spesielt, men at det heller skulle se ut som jeg hadde glemt noe. Tenk hvis pappa sto utenfor da? Jeg takket meg selv for ha husket og ta p meg hettejakke og ikke minst lagt solbrillene ved i lommen. Raskt tok jeg p meg mine Raybans, og tok over hettejakken min uten ermer, s jeg ikke s alt for misstenksom ut heller. Pappa kunne da ikke misstenke meg for noe som helst, hvordan kunne han tenke p at sin egen datter er helt i Stratford og ikke et annet sted? Men p en annen side visste han jeg var i Canada, men ikke helt hvor i Canada. Dessuten kunne jeg virke helt normal som en vanlig turist. Jeg pustet lettet ut og tok noen store steg fram for pne dren, og ikke minst virke alt for lite misstenksom.

I det jeg pnet dren kjente jeg svetten komme fremover, mens alle ynene plutselig stirret p meg. Jeg kunne s absolutt ikke mte blikkene deres. Jeg s ned p den trre bakken og prvde g ned trappene uten virke srlig misstenksom. Selv om en liten mystisk jente med solbriller og hettejakke fort kunne virke misstenksomt. Jeg s at paparazziene stirret nysgjerrig p meg, men i det dem gjorde det fikk jeg opp en veldig god id. Jeg latet som iphonen min ringte i det yeblikket en av paparazziene tok opp kameraet sitt, s la jeg den ved ret mitt. ''Hei mamma! Ja jeg landet faktisk i Stratford idag tidlig.. Hva er det du sier? Nei, jo, California var sykt varm ja, men Canada er nok like ille. Du kommer i kveld? Vel flotte greier! Vi snakkes mamma, pappa er sykt utlmodig n..'' mumlet jeg og la p. I det jeg samammai telefonen, la paparazziene fra seg kameraene. YES, de gikk rett p! Trodde jeg.

Jeg pustet lett ut og lp over veien mot det lille mini markedet som l over veien, som Kenny hadde ment jeg skulle handle litt mat p. Jeg fikk handlet inn litt cornflakes, snop og drikke til kvelden, s jeg slapp trenge meg forbi paparazziene atter engang. Posene var innmari tunge i tillegg til at jeg svettet ihjel under hettejakken. Jeg s ut av vinduet mot hotellet, og paparazziene sto fortsatt i ro, uten ha bevegd seg en meter. ''Faen'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg gikk i kassen og betalte for tingene jeg skulle ha. ''Gr det bra med deg? Du virker veldig nervs'' sa den mrke mannen bak kassen. ''Jo takk bare hyggelig, gr fint med meg! Bare litt varmt idag'' smilte jeg. Han nikket litt misstenksomt mens jeg tok varene i posen, og tuslet ut. Jeg tok p meg solbrillene igjen og nrmest jogget mot hotellet. ''Hey du!'' ropte en mann. Jeg snudde meg og fikk ye p en av paparazziene lpe mot meg. Panikk..

75569_206807359444472_845216699_n_large

Hva tror dere skjer n??


Rano

08.09.2013 / 18:19 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 66 lang

Jeg nikket og gikk ut av bilen, mens jeg ventet varm luft som traff meg. Heldigvis var det litt kjligere i Canada enn i Denver, s jeg overlevde nok. Vi gikk inn i resepsjonen, som var lite men utrolig koselig. ''Skal sjekke inn ungdommene her p navnet Ryan Good'' sa Ryan rolig. Damen bak disken nikket mens hun begynte ske oss opp. ''Hvor er Kenny?'' spurte jeg. ''Rett der borte'' sa Justin og nikket mot Kenny som snakket i telefonen med en sjokolade i hnden. I det vi begge s opp p han, kom han mot oss. ''Drlige nyheter''

_______________

''Hva er det?'' spurte Justin kjapt mens han fikset litt p hetten og capsen sin. ''Ja, hva er det som skjer?'' spurte Ryan like interessert som meg og Justin. Kenny la skuffet telefonen ned i lommen mens han begynte forklare. ''Paparazziene s deg p flyplassen. Eller nei vent litt, beliebers s deg p flyplassen i Denver. Det siste yenvitnet s deg inn mot gate 23B som gikk til Canada, s n gr ryktene p twitter. Men takk gud for at crewet har hrt flere rykter, s ingen av dem tror p det. Men problemet er om paparazziene vil klare holde seg unna fordi det er rykter eller ei. Det vil tiden vise. Ikke minst er det bilder som er rundt p Twitter ogs, men tingen er det at folk tror det er Robin Verrecaas'' sa Kenny rolig. ''S vi er alts stuck p dette hotellet fram til imorgen kveld?'' spurte jeg skuffet. ''Dessverre'' svarte Kenny og Ryan i kor.

Ryan fikk bde meg og Justin sjekket inn p to ulike rom, men heldigvis rett ved siden av hverandre. P en mte var det godt at dem var litt streng p romdeling, men p en annen mte hadde det ikke gjort meg noe sove i samme rom, eller samme seng som Justin. ''Kommer du?'' spurte Justin mens jeg sjekket telefonen min. ''Mamma har sendt melding'' sa jeg lavt og s p skjermen, hvor det var et bilde av en melding ogs med mamma sitt navn p. ''pne den da'' sa Justin rolig og kom bort til meg for lese meldingen. ''Hei sweetheart. Jeg vet du kanskje har det gy i Canada n med Jennifer, men ville bare hre om ting gikk greit med deg. Er utrolig rart at du ikke er her med meg vennen, er jo helt alene hjemme n.. Pappa utsatte reisen sin til over helgen, s jeg fr klare meg. alene Hper du svarer, kyss og klem fra mamma''

Jeg merket trene mine bare ville renne nedover kinnet mitt. Her var hun s utrolig grei med meg og tillot meg reise til Canada med min liksom bestevenninne, mens jeg egentlig bare hadde fortalt henne en stor lgn og var p ferie med en tidligere fiende. ''Gr det bra med deg?'' spurte Justin rolig. ''Ja.. Eller, jeg har drlig samvittighet'' svarte jeg lavt. ''Ikke ha det baby, du er snart 18 r og myndig'' sa Justin og la armen sin rundt meg, mens vi begge gikk opp trappen p vei inn til hotellrommene vre. I mellomtiden fikk jeg svart mamma med en kjapp melding ogs. ''Mamma, jeg savner deg masse allerede! Utrolig synd.. Fr nesten drlig samvittighet av ha forlatt deg hjemme. Snakkes p sndag, elsker deg masse. Husk det!''

4649799_l_large

''Hva faen? Fikk du finere hotellrom enn meg?'' spurte Justin da han kom inn p det fine rommet mitt. Jeg hadde aldri bodd p hotell noe spesielt fr, og spesielt ikke et s fint ett. ''Haha, taper'' ertet jeg han. ''Gi faen'' svarte Justin og latet som han var irritert. Han slengte seg ned i sofaen min med surtetryne. ''Skal du vre sur p meg? Greit'' sa jeg og lekte overlegen med han mens jeg l meg ned i sengen. ''Jeg er sur fordi du har et finere hotell rom enn meg'' sa Justin, men jeg svarte han ikke. Justin merket at jeg ville leke litt, s han lekte med. ''oooh, *dittnavn* ignorerer meg. Hva skal jeg gjre... Livet mitt gjr vondt'' sa Justin med en tullestemme, og jeg hrte han reiste seg opp fra sofaen. Jeg tok opp mobilen og latet som jeg var opptatt med den, mens jeg surfet rundt p facebook.

''Skal du virkelig ikke svare meg?'' spurte Justin som n sto ved min side, mens jeg bare surfet rundt p nettet. P Twitter hadde jeg ftt en del nye flgere, s kanskje jeg burde begynne twitre litt av og til?Knappe sekunder senere kjenner jeg noe tungt opp meg. ''Justin!'' ropte jeg, i det han hadde hoppet rett opp i sengen med halve kroppen over meg, og tung var han og skal jeg love dere. Han l halvveis opp meg med et uskyldig smil, mens jeg bare l der like stille. ''Du er s slem, det der gjorde faktisk vondt'' klagde jeg. ''Hvor gjorde det vondt vennen min?'' spurte Justin rolig. ''Her'' sa jeg og la fingeren p venstre skulderen min. Justin nlte ikke ett sekund engang, og bevegde seg sakte oppover mot skulderen min mens han presset leppene sine over den nakne huden, og kysset stedet s forsiktig som mulig, noe som gjorde at det tente meg veldig.

''Ser du liker det. Too bad for deg at vi bare er venner'' fniste Justin. ''Dust, kom deg vekk'' sa jeg og slo han forsiktig, men Justin gikk ikke vekk. Tvert imot, han bevegde seg enda lenger oppover mens hver sin arm var ved min midje. ''Har du noen gang tenkt p bli friends with benefits eller?'' spurte Justin, og det var faktisk ikke annet enn ekkelt. Det viste at Justin ga en blanke faen i flelser. ''Nei. Kom deg vekk'' sa jeg kjapt og dyttet han hardt vekk. Justin trodde jeg bare leke sloss med han, men nei jeg var helt seris.''Hper ikke du tok meg serist, haha''lo Justin og la seg godt tilrette ved siden av meg. ''Samma det'' mumlet jeg uinteressert. Jeg lurte faktisk veldig p om Justin var en av de typene som bare hadde hatt seg med folk uten videre. Svaret p det fikk jeg faktisk fort. ''Det er faktisk lenge siden'' sa Justin ut av det bl. ''Lenge siden hva?'' spurte jeg. ''Siden jeg hadde meg sist'' sa Justin, og var s rlig med meg. ''Det er informasjon jeg-'' men jeg fikk ikke sagt meg ferdig. ''-Det er faktisk 3 uker siden sist'' sa Justin. ''Wow, hardt liv'' svarte jeg ironisk. ''Skal jeg love deg'' sa Justin fornyd.

Etter og bare ha ligget i noen minutter etter en stillhet, banket det p dren. Justin reiste seg opp fra sengen og latet som ingenting. ''Ser dere har funnet dere til rette, koselig at dere bare ligger her og snakker. Meg og Ryan tenkte oss en tur bort til gaten din, Justin. Hvis dere er sulten s anbefaler jeg at *dittnavn* gr og kjper mat p andre siden av gaten her, ettersom Justin ikke burde blitt gjenkjent. Det er s pass lyst ogs ute, klokken er ikke mer enn fire'' sa Kenny rolig. ''Det funker for meg'' sa jeg og reiste meg opp. Jeg tok kjapt med meg vesken min og lp ut av hotellrommet s fort som jeg kunne. Det var utrolig koselig vre tilbake igjen i Stratford, ikke at jeg husker stort fra da jeg var mindre heller. I det jeg skulle til g ut dren, merket jeg det sto en svr gjeng med kameraer utenfor hotellet som jeg kunne se gjennom glassdren. ''Holy shit''

37072_485067421534722_163833527_n_large

Fant ikke noe bilder av paparazzier.. Haha

Hva tror dere skjer videre?

-Rano

08.09.2013 / 16:39 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 65

Men jo.. Pappa er i Canada. Enda bedre, han er i nabobyen til Stratford p det paparazzimtet! Tenk hvis jeg blir fersket Justin? Fersket med deg liksom'' spurte jeg og merket jeg ble helt opprrt. Justin kom mot meg og la hodet mitt mot brystet hans mens han holdt hndflaten p bakhodet mitt. Jeg likte at jeg var lav nok til det. Justin holdt armene sine sterkt rundt meg, som fikk meg tilbake til grunnen for at jeg ble med Justin. ''Du kan reise tilbake igjen hvis du vil, 'dittnavn*. N med engang'' hvisket Justin.

__________

Som jeg nevnte tidligere. Det var en grunn til at jeg ble med Justin.. Jeg hadde jo flelser for han, og kunne ikke noe spesielt for det heller. For jeg hadde faktisk ikke lyst til ha det, utrolig nok. Det var som at jeg bare kunne forlate alt i denne verdenen, s lenge Justin var ved min side. Mon tro om han tenkte det samme om meg kanskje? Nei, for vi var bestevenner bare. Jeg turde ihvertfall ikke skremme han bort p den mten ved fortelle han om det heller, isfall mtte han vise interesse p denmten. ''Nei jeg blir Justin. Er fastbestemt p det ogs! Skal vre der for deg uansett. Hvert skritt av gangen'' hvisket jeg, mens jeg fortsatt hadde hodet mitt gravd inni brystet hans. ''Du er best, du vet det sant?'' sa Justin og tok plutselig et godt grep om ansiktet mitt. Jeg tenkte ansiktet mitt s helt jvlig ut n, til tross for at jeg var s trtt og ikke minst bekymret og stresset. ''Du og'' smilte jeg, mens han fjernet en liten tre som var ved yenkroken min.

''Hvordan er det mulig vre s nydelig.' sa Justin og virket ironisk men seris p samme tid. ''Dust, jeg vet du lyger. Se p meg da! Er s sykt trtt, nesten null sminke, og ikke minst stresset og bekymret'' svarte jeg for meg. ''Nettopp derfor jeg syntes det er s rart'' sa Justin og slapp hendene sine fra kinnet mitt mens han ga meg et stort smil. ''Turtelduer, vi sa sett dere inn i bilen. Ikke kysse foran oss'' hrte vi en stemme bak oss si, Ryan. ''Du har ikke forandret deg nei'' lo Justin. Det morsomme var at vi ikke vekslet et eneste ord med hverandre under bilturen, bortsett fra litt p slutten. ''Hvor skal vi bo?'' spurte Justin interessert. Han l lent inntil meg fordi han skulle sove. Var det alt for varmt inne i bilen, eller var det bare Justin..? ''Dere skal bo p hotell i natt. Og nei, dere fr ikke bo p samme rom'' svarte Ryan fr Justin fikk sagt noe mer. ''Det bestemmer ikke du'' mumlet Justin lavt. ''Hva sa du?'' spurte Ryan som ikke fikk med seg noe. ''Nei ingenting'' svarte Justin og ga meg et lurt smil.

Bilde av Rundles Morris House, Stratford

''Dere sover her p Rundles Morris House. Ligger ikke s langt fra byen heller.. Ikke det fineste hotellet i Canada, men det fineste i Stratford.'' sa Ryan og stoppet opp bilen. ''Justin ta p deg hetten'' sa Kenny rolig. Justin nikket og gjorde som Kenny fortalte han. ''*dittnavn*, du bare later som ingenting'' smilte Ryan til meg. Jeg nikket og gikk ut av bilen, mens jeg ventet varm luft som traff meg. Heldigvis var det litt kjligere i Canada enn i Denver, s jeg overlevde nok. Vi gikk inn i resepsjonen, som var lite men utrolig koselig. ''Skal sjekke inn ungdommene her p navnet Ryan Good'' sa Ryan rolig. Damen bak disken nikket mens hun begynte ske oss opp. ''Hvor er Kenny?'' spurte jeg. ''Rett der borte'' sa Justin og nikket mot Kenny som snakket i telefonen med en sjokolade i hnden. I det vi begge s opp p han, kom han mot oss. ''Drlige nyheter''

Tumblr_mep1boaqcr1qaflyuo1_500_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

08.09.2013 / 14:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 64

God sndag dere herlige lesere. Planen var ha maraton, men syntes ''maraton'' med ha med x-antall kommentarer til hver deler blir litt irriterende for begges del. Derfor bare poster jeg noen deler utover dagen, s dere fr flge med! Dessuten er ikke humret mitt p veldig p topp i dag, dessverre. Men noen deler fr dere :-)


Ryktene gr allerede p twitter at du er tilbake til Canada. Noen s deg p flyplassen, men enkelte tror det er rykter eller han dere Robin Verrecaas'' sa Ryan alvorlig. Bde meg og Justin nikket. ''Og jo enda en viktig ting til. Det er faktisk et stort paparrazi mte i nabo byen til Stratford.. Et veldig stort et og, s jeg anbefaler ingen vre ute under oppholdet.'' sa Ryan kjapt. ''Hvilke blad?'' spurte Justin kjapt. ''Tmza og HollywoodLife'' svarte Ryan. Jeg fikk en stor klump i halsen....Var ikke det pappa sin jobb?

_____________

Jeg tror Justin la merke til at ansiktsuttrykket mitt ikke helt var p plass som det pleide vre, for jeg hadde totalt sjokk. Hvorfor skulle pappa plutselig reise igjen? Det som var negativt med pappa sin jobb, var at vi aldri fikk vite srlig p forhnd nr han reiste. ''Hvor .. Lang tid tar det fra.. Stratford til et annet sted? Eller retteresagt den byen?'' spurte jeg med en utrolig skjelven stemme. ''Nei si det, Stratford er jo veldig liten. Men akkurat den byen tar det knappe n time'' svarte Ryan Good. ''h'' svarte jeg og snudde meg med engang s ikke Ryan skulle virke noe srlig misstenksom. Paparazzimte rett ved siden av nabobyen til Stratford. Hva hadde de gjort hvis de fikk vite Justin var der snart? ''Vel, dere kan g inn i bilen s kan meg og Kenny legge inn bagasjen'' sa Ryan kjapt. Jeg snudde meg igjen mens tankene surret i hodet. Jeg kjente pappa godt. Hvis han fikk vite at Justin var i nabobyen, ville han vre den frste som stilte seg utenfor huset hans.

Justin la hndflaten sin p ryggen min mens vi begge tuslet bortover til bilen. ''*dittnavn*, hva er galt?'' spurte Justin og pnet bildren, men jeg satt meg ikke inn med engang. ''Nei ikke noe'' sa jeg, og skulle akkurat til sette meg inn i bilen, men Justin slengte igjen dren s fort at jeg ikke rakk og reagere. ''Jeg vet at det er noe galt'' sa han rolig. Det var jo Justin det var snakk om, s selvflgelig kom han ikke til gi seg. Jeg lente meg inntil bilen og s ned p sanden. Varmen skjrte seg igjennom kroppen min og solen stekte p sitt sterkeste. ''*dittnavn*, jeg snakker til deg..'' sa Justin bekymret. ''Jeg vet, jeg vet! Argh'' sa jeg irritert. Jeg sparket til en stein som l p bakken s den fk noen meter vekk fra oss. Det kokte inni meg av sinne, og ikke minst drlig samvittighet. N var mamma helt forlatt i Denver, mens bde jeg og pappa var i Canada!

Jeg hadde en tendens til la det g utover andre hvis jeg var irritert. ''Beklager da. Prver bare se hva som feiler deg'' sa Justin like irritert og skulle akkurat til sette seg inn i bilen, men jeg holdt han igjen. ''Sorry.. Har bare en tendens til la det g utover mine nrmeste nr jeg er irritert. Men jo.. Pappa er i Canada. Enda bedre, han er i nabobyen til Stratford p det paparazzimtet! Tenk hvis jeg blir fersket Justin? Fersket med deg liksom'' spurte jeg og merket jeg ble helt opprrt. Justin kom mot meg og la hodet mitt mot brystet hans mens han holdt hndflaten p bakhodet mitt. Jeg likte at jeg var lav nok til det. Justin holdt armene sine sterkt rundt meg, som fikk meg tilbake til grunnen for at jeg ble med Justin. ''Du kan reise tilbake igjen hvis du vil, 'dittnavn*. N med engang'' hvisket Justin.

Love ♥

Hva tror dere skjer?

-Rano

07.09.2013 / 19:08 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 63 lang

NB: Denne delen er litt lengre enn den pleier vre.



Jeg gikk inn i det store walk in skapet mitt for sjekke om kofferten fortsatt var der. Jeg er jo jente, s masse klr er absolutt ndvendig for meg. Jeg fant fram den lille kofferten min og la den p sengen. Jeg tok ogs opp mobilen min igjen for sende melding til Justin og sjekke om han hadde det bra, men i det jeg skulle til komme p meldinger dukket en melding av Justin opp fra skjermen, og jeg fikk en smklump i halsen.

_________

Sakte tok jeg opp telefonen min lenger mot ansiktet mitt og tok telefonen, i det jeg merket det sank inni meg, frykt for miste noe som betyr masse for meg her i verden. ''Jeg har det fint babygirl. En av gruppen er p sykehus men han klarer seg fint, resten av gutta hilser.''sa Justin sin stemme, og jeg ble sykt lettet. Jeg kunne hre Justin var smtt andpusten ogs. ''Det er jeg utrolig lettet av hre!'' sa jeg glad. ''Mtes p flyplassen imorgen tidlig klokken 07.30, flyet gr 09.10. Gikk det greit med foreldrene dine?''spurte Justin nysgjerrig.. Jeg merket en glede spre seg inni meg som om ingenting noen gang betydde noe srlig mer. ''Mamma gikk fint p det! Hun tror jeg reiser med Jennifer og foreldrene.. Gleder meg masse baby. Sikker p jeg ikke skal ta med penger?''spurte jeg. ''No need shawty''svarte Justin. ''-Men en ting jeg hper du kan holde tett om..''sa Justin, og jeg merket jeg fikk et lite stikk i magen.

''Hva da Justin? Du skremmer meg litt smtt her''spurte jeg, og prvde virke litt rolig. ''Hvis noen fra The Wild Kidz skulle sprre, s drar vi ikke til Canada p grunn av karriere reise, men bare p ferie for se igjen byen vr. Greit?''spurte Justin. Jeg ble litt bekymret, for det lyge til en slik gruppe er noe man aldri burde gjre. Ihvertfall ikke nr du l fint i det. ''Jeg lover, Justin'' sa jeg rolig. ''Flott! Men da snakkes vi imorgen, ikke pakk for mye'' sa Justin. ''Greit, snakkes!'' sa jeg og la p. Til tross for at jeg gikk glipp av skoledagen imorgen, noe som var et minus, s gledet jeg meg masse!N kunne jeg heldigvis bare pakke sammen klr i kofferten og kose meg resten av kvelden.

''Du har vrt her lenge har jeg p flelsen!'' ropte jeg glad i det jeg kom inn p Denver Internasjonale flyplass og s Justin st der med en liten sekk over skulderen. Jeg lp mot han og ga Justin en veldig hard klem, som om vi hadde vrt fra hverandre evig lenge.

65307_477565058931729_777847528_n_large

''Det har jeg, og det er tidlig p morningen.. Har du spist noe frokost eller? For de har en Starbucks rett ved gate 24B der borte. Men tenker vi burde sjekke inn baggene og snt frst.. Utrolig at moren din ikke kjrte deg! Eller gjorde hun?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nja, mamma kjrte meg ikke nei. Tok taxi, men ly om at foreldrene til Jennifer skulle kjre meg. Dessuten mtte hun tidlig p jobb! Og forresten.. Ja jeg er sulten'' smilte jeg. ''Flotte greier, hper du har med pass. Kenny sendte melding og sa han var p vei, s da kan vi spise fr han kommer og deretter sjekke inn'' sa Justin rolig. Jeg nikket meg enig i det han sa og fulgte etter mens jeg lftet baggen min. Justin hadde p seg tidenes strste solbriller og en hettejakke og snapback. Lenge siden jeg hadde sett han kle seg p den mten. ''Har p flelsen det blir en veldig fin tur jeg'' sa Justin med et smil. ''Jeg og'' svarte jeg glad.

Vi satt og spiste en evig god frokost p Starbucks. Til tross for at jeg bodde i en stat full av Starbucks kjapper, kjpte jeg meg aldri noe spesielt der, ikke visste jeg hvorfor. Var faktisk ikke srlig stor fan av kaffe heller. ''Der er Kenny'' sa Justin og nikket mot Kenny som var kledd i en fin bl skjorte og i en dongeri shorts. ''Swag'' lo Justin og gjorde en handshake med Kenny. ''Lrte engang av de beste. God morgen *dittnavn*'' sa Kenny og ga meg en klem. ''God morgen'' smilte jeg fornyd. ''Klar for innsjekking og Ontario?'' spurte Kenny oss. ''S klar som vi kan bli'' svarte Justin for meg. Vi sjekket inn bagasjen s fort vi kunne, og tilbrakte resten av tiden p lille Starbucks kaffeen fr flyet vrt endelig skulle lette. N hadde jeg virkelig en spennende helg i vente.

A4rtwlycyaagb9s_large

''FRISK LUFT!'' ropte Kenny og lp ut av flyplassen etter noen timers flytur. ''Gjr han alltid det der eller?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Da vi var p turn var han ikke S gale. Men han var gale. S ja dessverre, tror du m leve litt med det'' fniste Justin mens vi begge s p at Kenny mtte trekke inn litt luft. Hele turen hadde hele gjengen sovnet som bare det, det var jo tross alt tidlig p morningen. ''Lokaltid.. 12:43'' sa Justin rolig og gjespet. ''Hvem henter oss?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg vet ikke helt om du vet hvem det er, men han heter Ryan Good. Det skal tydeligvis vre en stor overraskelsesfest imorgen, og ingen av dem vet det. Crewet tror det blir en slags reunion, bare uten meg, mens sannheten er at jeg skal...-'' Justin sa ikke noe. ''Skal hva?'' spurte jeg nysgjerrig. Han svelgte. ''-prve synge igjen.'' sa Justin raskt. Jeg s sjokkert p han. Justin hadde holdt seg unna all slags form for musikk s lenge som jeg hadde snakket med han i det siste. ''Wow.. Virkelig? Du vil virkelig ha dem tilbake du'' sa jeg rolig. Justin nikket. ''Of course baby'' sa han og holdt meg rundt meg med en arm.

Ogs kom Ryan Good. Var det meg eller hadde Justin flelser? I det en meget elegant mann kom ut av den feteste Range Roveren, kunne jeg se Justin lpe rett i armene p han. Jeg sverget inni meg selv at jeg s en tre ved yenkroken til Justin, men at han trket den vekk s raskt som mulig s ingen skulle se den. Denne mannen kalt Ryan som jeg visste hvem var, s virkelig glad ut for mte Justin. ''Ryan Good, og hvem er s du?'' spurte Ryan og smilte til meg, og ga meg en halvveis klem. ''*dittnavn*, en god venn av Justin'' smilte jeg. ''En god venn som i- AUU!'' ropte Ryan, i det Kenny slo til han. Kenny hadde visst sin egen teori om hva som var p gang mellom meg og Justin og visste godt at vi begge ville reagere litt morsomt p det. Det morsomme var jo at det ikke var noe p gang. ''Jeg skjnner jeg skjnner, sett dere inn i bilen barn. Og husk p n veldig viktig ting.. Dere m ikke bli sett av paparazzier. Ryktene gr allerede p twitter at du er tilbake til Canada. Noen s deg p flyplassen, men enkelte tror det er rykter eller han dere Robin Verrecaas'' sa Ryan alvorlig. Bde meg og Justin nikket. ''Og jo enda en viktig ting til. Det er faktisk et stort paparrazi mte i nabo byen til Stratford.. Et veldig stort et og, s jeg anbefaler ingen vre ute under oppholdet.'' sa Ryan kjapt. ''Hvilke blad?'' spurte Justin kjapt. ''Tmza og HollywoodLife'' svarte Ryan. Jeg fikk en stor klump i halsen.... Var ikke det pappa sin jobb?

Tumblr_mfc8y1lnpf1s0x1sco1_500_large

Likte dere delen? Gleder dere dere til mer?

-Rano

07.09.2013 / 17:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 62

Til dere som lurer s velger jeg ikke la Justin og *dittnavn* bli sammen med engang, for f det til virke litt mer realistisk. Skjnner at dere blir litt utlmodig, men det er best slik for da er det lettere leve seg inn i det! Sesongen blir delt opp i en sesong 2 som ingen har lest fr, og davil det skje mye drama skal jeg love dere. Forsvidt skal det skje en god del n ogs, gled dere;)


Forsiktig tok jeg meg noe mat p kjkkenet mens jeg hrte mamma bable i telefonen lang vei. Da det endelig var over, kunne jeg hre mamma rope p meg igjen. ''Kom inn igjen er du snill'' sa mamma, fortsatt med den myke stemmen sin som kunne irritere meg til en viss grad av og til. Jeg gikk forsiktig inn igjen. ''Kunne jeg vennligst ftt nummeret til en av foreldrene til Jennifer?'' spurte mamma. Fuck, n var jeg fucked.

_______________

Hvordan skulle jeg komme meg ut av denne knipen da? Jeg l tynt an, og trengte faktisk tid til tenke. S jeg mtte finne p noe n. ''Jeg kan be faren ringe deg senere? Jeg mener du har jo vanligvis ikke s god kontakt med foreldrene. Hva skal du med nummeret deres da?'' spurte jeg nervst, med en skjelven stemme faktisk. Men for at mamma ikke skulle bli svrt misstenksom, hostet jeg det av meg. Mamma virket litt skeptisk til alt jeg sa. ''Gr det bra? Er du blitt forskjlet?'' spurte mamma bekymret. ''Neida, bare litt rusk i halsen'' smilte jeg uskyldig. Hun s p meg med et rart blikk, men s ut til vre enig i det jeg hadde sagt. ''Greit vennen min. Er det imorgen dere reiser da?'' spurte mamma rolig. ''Det er fredag imorgen? Right?'' spurte jeg for sikre meg dag. Mamma nikket. ''Vel, da er det imorgen. P tide pakke litt klr da kan jeg tenke meg?'' svarte jeg. ''Ja, pappa var skeptisk, men var enig i familiedelen. Flotte greier det!'' sa mamma rolig.

Jeg gikk forsiktig ut av stuen og sprintet opp trappen og deretter p rommet mitt, samtidig som jeg tok opp telefonen min for sende melding til Justin og sjekke om han muligens hadde det bra eller ikke. Hvordan skulle noen fake stemmen til faren til Jennifer for meg da? Jeg lurte innmari p hvordan Justin hadde det ogs. Han skulle jo tross alt tilbake igjen til huset hvor vi rmte vekk fra for noen timer siden. Akkurat i det jeg skulle ringe Justin, kom et innkommende anrop fra Jennifer. Som om det var planlagt.. ''Hey sweety''hrte jeg Jennifer si p andre siden av telefonen. ''Hei Jennifer, hva skjer?'' spurte jeg, med rare tanker i hodet.. Jeg skulle sren til Canada! Eller, hvis jeg ikke ble avslrt da. ''Nei jeg lurte p om du skulle noe til helgen?'' spurte Jennifer. Jeg merket panikken kom. ''Jo, jeg skal.. p hyttetur med en snn gammel vennine som jeg ikke har vrt med p lenge. Du husker vel Sophia?'' sa jeg og prvde f det til og hres realistisk ut. ''Ikke egentlig, men ja.. Lurte liksom p om du faktisk ville vre med en tur p vr hytte, men siden du har planer gr det fint vennen. Vi snakkes senere'' sa Jennifer. ''Greit baby, det gjr vi'' svarte jeg lettet.

Ting gikk akkurat som jeg ville det skulle g, s lenge jeg kom meg til Canada kunne jeg ikke bry meg mindre om jeg ble fersket av mamma eller pappa. Men ettersom pappa sliter litt med sinneproblemer kunne det jo faktisk vre et lite problem for meg. Men jeg hadde alltids Justin p min side, og jeg kunne vel ogs ha skyldt p han. Jeg gikk inn i det store walk in skapet mitt for sjekke om kofferten fortsatt var der. Jeg er jo jente, s masse klr er absolutt ndvendig for meg. Jeg fant fram den lille kofferten min og la den p sengen. Jeg tok ogs opp mobilen min igjen for sende melding til Justin og sjekke om han hadde det bra, men i det jeg skulle til komme p meldinger dukket en melding av Justin opp fra skjermen, og jeg fikk en smklump i halsen.

Justin Bieber Call
/Weheartit

Tror dere Justin har det bra?

-Rano

06.09.2013 / 21:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 61

Imorgen vil dere f vanlige deler inkludert en mye lengre del!!


''Hm.. Nei, sier bare den m ha vrt jvlig miserabelt uten meg'' lo Justin. Jeg lo med, fortsatt varm inni meg. Justin la plutselig begge armene sine rundt meg, mens jeg kjente noen myke lepper treffe kinnet mitt. S godt, og s lidenskapelig med bare et vennskapelig kyss. Han slapp ikke armene med engang. ''Take care baby'' sa Justin, og slapp meg deretter mens han gikk inn i bilen sin igjen.

___________

Etter at Justin hadde kysset meg p kinnet, og settet seg inn i bilen pnet han vinduet. ''Vi fortsetter kosepraten en annen gang da, send melding med engang du fr vite om du fr lov bli med til Canada'' sa Justin. Jeg nikket forsiktig og pnet dren. I det Justin hadde kjrt forbi meg, sprintet jeg mot huset mitt og tenkte p hva jeg skulle si til mamma, i hp om f lov til og reise til selve Canada. Jeg gikk opp den lille trappen fr jeg s hoveddren. Akkurat i det jeg skulle pne dren, hrte jeg mamma som akkurat hadde pnet dren for meg.''Hei vennen, er du hjemme?'' sa en glad mamma. ''Japp, sorry hvis jeg var litt sein. Meg og en kompis bare beskte noen venner av han i dag'' svarte jeg tilbake. ''Det gr fint det'' sa mamma tilbake igjen, med den myke stemmen sin. Kom igjen, n mtte jeg sl til manne meg opp for og sprre.

''Mamma..?'' spurte jeg rolig. ''Hva vil du n da?'' spurte mamma. ''Hvordan visste du det var noe?'' fniste jeg. ''Du har den lyse stemmen din hver gang du vil noe'' svarte mamma mens hun bladde om i magasinet hun leste. Hun s ikke p meg, og var mer konsentrert om siste motenytt. ''ja.. Men ja.. hm.. Jennifer, hun skal til Canada i helgen. Alts fra imorgen av etter skolen. De skal beske noen i slekten tror jeg. Familien ville s innmari at jeg skulle vre med! Og det er bare til helgen, og de spanderer flybilletten min og alt. De har tydeligvis familie der nede som de.. hm.. ville beske'' sa jeg rolig, og prvde ikke virke helt vekke heller. ''Canada? Tar det ikke snn 4 timer med fly? Jeg vil helst at du holder deg hjemme mens pappa ikke er her vennen min, s jeg kan holde ye med deg'' sa mamma rolig. Jeg ble faen meg avvist!

''Ja men.. Vrssnill! Nr kommer pappa hjem da?'' spurte jeg desperat. ''Imorgen faktisk'' svarte mamma. ''Men-'' ''-Bare g ut av stuen er du snill. Jeg skal bare ta en telefon kjapt til pappa og hre med han. Jeg tviler p at du fr lov, og det m du nesten respektere. Den ne lille sjansen er fordi du faktisk er fra Canada og kunne tenkt deg turen tilbake. Vi har jo tross alt familie der nede.'' svarte mamma. Jeg nikket oppgitt og trampet surt ut av stuen. Jeg skulle dra uansett om mamma eller pappa avviste det. Forsiktig tok jeg meg noe mat p kjkkenet mens jeg hrte mamma bable i telefonen lang vei. Da det endelig var over, kunne jeg hre mamma rope p meg igjen. ''Kom inn igjen er du snill'' sa mamma, fortsatt med den myke stemmen sin som kunne irritere meg til en viss grad av og til. Jeg gikk forsiktig inn igjen. ''Kunne jeg vennligst ftt nummeret til en av foreldrene til Jennifer?'' spurte mamma. Fuck, n var jeg fucked.

Tumblr_mexji4yfun1r1nt1zo1_500_large

Hva tror dere skjer? ;o Tror dere hun blir busted?

-Rano

05.09.2013 / 19:56 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 60

De har det sikkert fint, fordi det er meg de er ute etter. Men send meg en melding med engang du har ftt svar av moren din'' sa Justin rolig. ''Da m du vre forsiktig'' sa jeg, og merket jeg var utrolig redd for at det skulle skje noe farlig med han. Det var ikke fr n jeg merket hvor avhengig jeg var av at han skulle ha det bra. Jeg fulgte med p veien mens Justin satt og rykte, ikke at jeg likte det, men utrolig deilig var han..

____

''Ikke vr redd vennen, jeg klarer meg fint. Hvis ikke s ringer jeg deg med engang'' svarte Justin med et smil mens han fortsatt hadde ynene klistret mot veien. Vi vekslet ikke ord p vei hjem, men det var fortsatt ikke noe spesielt klein stemning mellom oss. Av en rar grunn kunne jeg fle meg veldig avslappet med Justin, og bare 100% meg selv, noe som gjerne var like greit siden vi hadde ftt kontakten tilbake. Jeg holdt nrmest p sovne i bilen, da Justin bremset brtt. Alts den gutten hadde kanskje lappen, men flink kjre var han aldeles ikke. ''Snn'' sa Justin og stoppet opp bilen litt lenger vekke fra huset mitt. ''Justin..Vr forsiktig'' sa jeg redd og snudde meg mot han. ''*dittnavn*, se p meg'' sa Justin rolig. Han snudde seg mot meg forsiktig han og, mens ynene hans var fast klistret mot mine.

Det var som om jeg svmte inn i min egen drmmeverden og magen min ble fylt av sommerfugler. De brune ynene hans gjorde alt s mye bedre, og fikk meg til fle meg trygg. Han la hnden sin p lret mitt mens han ga meg et skjevt lite smil. ''Hva?'' spurte jeg rolig, med en litt nervs klang i stemmen. ''Duvetjeg klarer meg. Er ikke noe farlig. Hvis det skulle vrt noe er det ikke stort mer enn noen blmerker'' sa Justin rolig. Hvis Justin sa det s mtte jeg nesten tro p han, og slutte stresse s meget. ''Jeg hper det, og jeg tror p deg'' smilte jeg, og merket jeg ble rd i kinnene. ''Du vet.. Du er litt st nr du rdmer'' sa Justin med en hes stemme. ''Du vet du fr meg til rdme enda mer nr du sier slikt?'' fniste jeg, men s fortsatt ikke vekk fra Justin. ''Ja, men du er nydelig uansett hva du gjr'' sa Justin. Flrtet Justin med meg? Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjre, og merket jeg fikk smtt panikk for hvert sekund som tikket videre.

''Og du er enda nydeligere nr du er nervs'' sa Justin med et smil. Jeg klarte ikke svare, men var meget stum. Justin bevegde seg plutselig vekk fra meg, og pnet bildren. Jeg kunne se han gjennom vindusruten da han gikk mot min dr for pne den. Jeg tok av setebeltet mens jeg traff en litt mer kjligere luft, og Justin som hadde vrt s gentleman og pnet bildren. ''S pass ja'' lo jeg da jeg endelig sto p beina. ''Kan ikke en gutt f lov til vre litt gentleman i blant? Du kunne trengt en slik bestevenn etter disse rene'' sa Justin med et smil. Bestevenn talen igjen ja, jeg ga snart opp. ''Sier du at mitt liv har vrt miserabelt uten deg eller?'' spurte jeg. ''Hm.. Nei, sier bare den m ha vrt jvlig miserabelt uten meg'' lo Justin. Jeg lo med, fortsatt varm inni meg. Justin la plutselig begge armene sine rundt meg, mens jeg kjente noen myke lepper treffe kinnet mitt. S godt, og s lidenskapelig med bare et vennskapelig kyss. Han slapp ikke armene med engang. ''Take care baby'' sa Justin, og slapp meg deretter mens han gikk inn i bilen sin igjen.

Tumblr_mdce0upapn1rh1wv4o1_500_large

Tror dere det gr bra med Justin? Hva tenker dere vil skje videre?

-Rano

05.09.2013 / 16:02 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 59

Kenny derimot sukket og tok opp telefonen sin for distrahere seg selv. Atter engang kom sommerfuglene i magen min, til tross for at jeg var bde spent p hva Justin skulle si, og mine flelser for han. ''Hva er det, Justin? Du vet at jeg ikke kommer til f lov av mamma.. Eller pappa for den saks skyld'' sa jeg forsiktig. ''Jeg vet jeg vet. Men trenger du ndvendigvis si du skal reise med meg?'' spurte Justin kjapt. ''Hva mener du?'' spurte jeg smredd. ''Si du reiser med Jennifer! Jeg er sikker p at moren din blir mindre skeptisk til det! Dum.'' sa Justin og la press p siste ordet, med en skummel rst.

_________________

''Jeg m ingenting!'' hvisket jeg med en kraftig stemme, men angret p sekundet at jeg hadde sagt det. Justin ga meg nrmest et dreperblikk, men myknet kjapt opp igjen i det han s meg inn i ynene. ''Bekl-'' i det han skulle til si ordet, avbrt jeg han. ''-Jeg blir med'' svarte jeg uten tenke over noen ting. I lpet av de f sekundene som fltes som timer, tenkte jeg meg kjapt om. Hvor gy hadde det ikke vrt vre med Justin til Canada i all hemmelighet? For ikke nevne flelsen av og leve litt farlig med tanke p at foreldrene mine ikke visste noe. ''Er du sikker?'' spurte Justin i det han myknet helt opp. ''Hundre prosent sikker, og hvis jeg ikke fr lov av mamma drar jeg i all hemmelighet'' sa jeg rolig. ''Flott, du begynner bli som meg'' sa Justin og fniste litt. ''Og jeg m ha en ryk n kjapt fr det klikker for meg'' mumlet han.

Justin tok plutselig begge hendene sine og tok mine i sine. De varme hendene hans bare gnidde mot mine, mens varmen i meg kte for hvert sekund. Han flettet fingrene sine inn i mine mens ynene hans var klistret mot mine, og jeg svmte i hans. De brune ynene som reflekterte...''-Hey, i dag eller?'' ropte Kenny utlmodig. ''Hun er med'' sa Justin s fort han kunne. Kenny bare nikket rolig og la fra seg telefonen. ''Vel, siden det er torsdag i dag kan jo vi ta det imorgen. Blir sikkert litt dyrt, men vi overlever. Dra hjem pakke ndvendige ting'' sa Kenny med et smil. ''Den er god'' svarte Justin, mens han fortsatt holdt meg i hnden. Den beste flelsen noen gang.. Hvorfor faen var jeg s friendzonet da!?

Justin pnet bildren for meg som en ekte gentlemen mens Kenny sto ved dren og vinket oss begge hade. ''Jeg sender deg informasjon om flyet p melding!'' ropte Kenny etter oss. Justin ga han en tommelopp for vise at han skjnte hva han mente. ''Hva skal vi n?'' spurte jeg forsiktig. Justin startet bilen mens han forsiktig nynnet. Mens han tok en liten pause, dro han opp ryken sin og tente den p. ''Jeg skal kjre deg hjem frst og fremst. Og deretter skal jeg tilbake til The Wild Kidz' crib og se hvordan det gr med gutta. De har det sikkert fint, fordi det er meg de er ute etter. Men send meg en melding med engang du har ftt svar av moren din'' sa Justin rolig. ''Da m du vre forsiktig'' sa jeg, og merket jeg var utrolig redd for at det skulle skje noe farlig med han. Det var ikke fr n jeg merket hvor avhengig jeg var av at han skulle ha det bra. Jeg fulgte med p veien mens Justin satt og rykte, ikke at jeg likte det, men utrolig deilig var han..

Hva tror dere skjer videre?

-Rano

03.09.2013 / 19:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 58

''Jeg har savnet deg som et rent helvete Kenny. Takk for alt du gjorde for meg. Takk for at du var min bestevenn, og unnskyld for at jeg oppfrte meg som en drittsekk. Unnskyld for at jegeren drittsekk retteresagt'' sa Justin og hulket i armene hans, men det var vanskelig tolke ordene siden han hadde ansiktet gjemt i Kenny sin kropp. ''Godt ha deg tilbake Biebs'' sa Kenny og klappet han p ryggen. Kenny s nesten alt for rrt ut. ''Nr drar vi til Canada? Jeg er sykt gira'' spurte Justin og klappet med hendene sine engang. Jeg krysset armene mine og tenkte meg godt om. Jeg kunne da ikke dra til Canada? Faen heller. ''Nr du vil. Det var ikke lite penger du tjente heller, s det er ikke noe problem'' svarte Kenny med et smil.

_____________________

''Kan vi dra i morgen tidlig? Eller til helgen tidlig p lrdag?'' spurte Justin glad, og veldig gira. Han sto fornyd med ansiktet opp i ansiktet p Kenny. Skulle Justin forlate meg n helt alene? Hva skjedde med the Wild Kidz og den skumle gjengen vi mtte p tidligere i dag? Jeg snudde meg fra Kenny til Justin med et sprsmlstegn inni meg. Ville det si at jeg ikke skulle vre med? At Justin bare skulle forlate meg her igjen i kjedelige Denver uten gjre noe med det? Ble jeg forlatt n som sist gang? ''Jeg kontakter reisebyret, og jeg vil gjerne si ifra til Scooter ogs hvis det er greit for deg?'' spurte Kenny rolig. Justin lagde en grimase kjapt, og s ut til ikke like iden s veldig godt. ''Nei.. Ikke si noe. Jeg vil at alt skal vre en overraskelse, men om det er en negativ eller positiv overraskelse fr de dmme selv'' sa Justin bestemt. Kenny nikket, men var ikke helt enig med Justin, men s ut til gi etter for ikke starte en diskusjon.

''S da blir det tre billetter til Ontario da? Vi lander ikke i Stratford, de har jo ikke flyplass der. S m skaffe en sjfr ogs. Hvor gammel er du egentlig, *dittnavn*?'' spurte Kenny meg rolig og s p meg. ''Skal jeg vre med?'' spurte jeg litt overrasket over sprsmlet, ikke hadde jeg forventet f ett ja fra mamma uansett heller. Ja apropos mamma... ''Ja hvorfor ikke? Det blir ikke noe fravrsdager p skolen for deg i hvertfall. Du blir borte bare til helgen! Og du betaler ingenting. S blir en liten gave fra meg til deg, som forresten skal fra den dag av i dag leke din andre onkel.'' sa Kenny med ett smil. ''Men.. Justin.. Mamma og pappa.. Jeg kommer aldri til f lov'' sa jeg kjapt. ''Jeg kan kontakte foreldrene dine'' smilte Kenny. Men Kenny visste ikke at mine foreldre hadde skyld i at Justin hadde vrt med p et rent helvete under sin karriere tid. S det kunne bli veldig vanskelig.

Kenny pnet munnen sin for si noe mer, men i det han gjorde det gjorde Justin en br bevegelse. ''Gi oss noen sekunder,igjen'' sa Justin og avbrt Kenny i det han skulle til si noe. Justin dro meg lenger vekk fra han og mot peisen som l pyntet i stuen. Kenny derimot sukket og tok opp telefonen sin for distrahere seg selv. Atter engang kom sommerfuglene i magen min, til tross for at jeg var bde spent p hva Justin skulle si, og mine flelser for han. ''Hva er det, Justin? Du vet at jeg ikke kommer til f lov av mamma.. Eller pappa for den saks skyld'' sa jeg forsiktig. ''Jeg vet jeg vet. Men trenger du ndvendigvis si du skal reise med meg?'' spurte Justin kjapt. ''Hva mener du?'' spurte jeg sm redd. ''Si du reiser med Jennifer! Jeg er sikker p at moren din blir mindre skeptisk til det! Dum.'' sa Justin og la press p siste ordet, med en skummel rst. Ansiktsutrykket til Justin s plutselig veldig truende ut.

Hva tror dere skjer? Hper p noen kommentarer! :-)

-Rano

03.09.2013 / 12:03 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 57

Ville bare si tuuusen takk for alle kommentarene under historiemaratonet! Tusen takk for all kritikk og alle fine kommentarer. Tar til meg kritikken som blir skrevet, og leser alt dere skriver. Planen var legge ut deler igr da jeg kom hjem fra Oslo, men jeg var s trtt.


''Jeg.. Skulle nske vi aldri kom her. Kom vi gr'' sa Justin plutselig. ''Kan du fuckings bestemme deg!?'' ropte jeg irritert n. Justin s utrolig sjokkert p meg. ''I det ene yeblikket bestemmer du deg for forlate meg og Denver fordi du vil ha karrieren din tilbake, og i det andre yeblikket vil du rmme fra stedet her? Kan du ikke bare bestemme deg for hva du faktisk vil? Jeg blir s forvirret, og s sjokkert hver eneste gang. Du overrasker meg hver eneste dag, enten det er positivt eller negativt.. Jeg orker bare ikke miste deg igjen, Justin'' sa jeg trist, og s at Justin sine trer kom fram. ''Jeg orker ikke se deg ha det vanskelig'' mumlet jeg.

_________________

Jeg visste ikke hvordan jeg direkte skulle reagere p at Justin faktisk felte trer rett foran meg. Ikke hadde jeg den smarteste hjernen her i byen som kunne tenke klart heller, men jeg gikk bort mot Justin og tok armene mine rundt nakken hans som en trst. Justin tok automatisk armene sine rundt midjen min, og samtidig med bevegelsene kom sommerfuglene i magen min. Sprudlende flelse. Justin klemte meg bare hardere og hardere, og fr jeg visste ordet av det hadde jeg neste glemt hvordan man puster. ''Justin.. Du har litt hardt grep'' prvde jeg f ut. ''Sorry, drlig vane.. Men jeg m tenke p dette her. Og dessuten lurer jeg p hvordan The Wild Kidz har det. Jeg m ogs ha meg en ryk. Vi burde g'' sa Justin rolig. ''Ryker du?'' spurte jeg fort. ''Ja, dessverre'' svarte Justin. Han trket vekk en tre fra kinnet mens jeg slapp taket rundt nakken hans. Kenny kom ogs inn, og ble en smule nysgjerrig da han s Justin trke vekk trer.

''Buddie.. Jeg har en god id. Ikke hast deg for mye, men ta ett skritt om gangen. Vi vet alle hvordan du hadde det da ting gikk drlig, og vi vet alle hvordan det blir hvis du haster deg for mye. Jeg har faktisk et bra forslag til deg. Gjengen er i Canada n, hvorfor kan vi ikke alle finne en helg der vi besker dem? Litt snn overraskelse for dem alle? Jeg mener.. Reaksjonen blir jo bare ddsawesome.. Og vi har alle savnet deg, i hvertfall jeg, kjre nev'' sa Kenny med et smil som fikk automatisk meg til smile. Jeg visste hvordan forholdet mellom de to hadde vrt tidligere, og kunne tenke meg hvor jvlig det mtte ha vrt miste en p den mten. Justin s ut til ikke vite hvordan han skulle reagere. Kenny pnet armene sine i hp om at Justin ville gi en god, lidenskapelig klem.Og det gjorde han ogs. Justin lp rett inn i armene til sin gode gamle livvakt og roadmanager, mens ting ble for mye selv for meg ogs. Plutselig brte Kenny Justin opp i luften, mens Justin gnidde hnden sin p hodet til Kenny. Latterblgen kom mens de tulte med hverandre.

Nigga. | via Tumblr

Jeg bare sto der og s p et fantastisk syn av to gamle bekjente, endelig finne veien tilbake igjen. Jeg kjente trene mine presse seg p til tross for at det ikke var mine handlinger engang. ''Jeg har savnet deg som et rent helvete Kenny. Takk for alt du gjorde for meg. Takk for at du var min bestevenn, og unnskyld for at jeg oppfrte meg som en drittsekk. Unnskyld for at jegeren drittsekk rettere sagt'' sa Justin og hulket i armene hans, men det var vanskelig tolke ordene siden han hadde ansiktet gjemt i Kenny sin kropp. ''Godt ha deg tilbake Biebs'' sa Kenny og klappet han p ryggen. Kenny s nesten alt for rrt ut. ''Nr drar vi til Canada? Jeg er sykt gira'' spurte Justin og klappet med hendene sine engang. Jeg krysset armene mine og tenkte meg godt om. Jeg kunne da ikke dra til Canada? Faen heller. ''Nr du vil. Det var ikke lite penger du tjente heller, s det er ikke noe problem'' svarte Kenny med et smil.

267617_517806688231972_227529065_n_large

Tror dere det blir en Canada tur?

-Rano

01.09.2013 / 20:29 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 56

''Justin.. Jeg skjnner ikke deg, men jeg pleide alltid skjnne deg fr. Du var neven min faktisk. Hva skjedde? Du kommer hit n, men bare fordi du faktisk trenger meg til beskytte ditt eget skinn faktisk. Aner du hvor srende det er hre for meg? vite at det ikke var for en tilgivelse?'' spurte Kenny. ''Nei.. Du tar feil'' sa Justin kjapt. ''Ja men hva er det da?'' spurte Kenny. ''Det er bare det at..Jeg er fastbestemt p ha karrieren min tilbake''

____________

Det var som om verdenen min gruste sammen, ikke visste jeg om det var p en positiv eller negativ mte, men det var definitivt et overraskende yeblikk for bde meg og Kenny. Justin hadde ikke fortalt meg en dritt, og akkurat dt var helt jvlig.''Hva!?'' spurte Kenny og spyttet ut litt av saften han hadde i kjeften, og s totalt forvirret ut. ''Nei.. Alts.. Jeg har tenkt s utrolig masse p dette. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg savner mitt gamle crew, og det at de driver og har hemmelige mter sammen utenom meg nr jeg var utgangspunktet til at de mttes'' sa Justin rolig. ''S du vil ikke at de skal mtes i all hemmelighet, derfor vil du ha karrieren din tilbake?'' spurte Kenny enda mer forvirret, og jeg var p Kenny sin side denne gangen. ''Nei.. Slutt og missforst meg'' sa Justin kjapt, og bde meg og Kenny pustet lettet ut. Om Justin virkelig ville ha tilbake karrieren fordi han savnet musikken var noe jeg var usikker p, eller om det bare var for droppe vekk fra The Wild Kidz?

''Okei skal forklare skikkelig n. Da jeg hadde karrieren min, var det en ting i livet mitt som manglet. Det var *dittnavn*'' sa Justin og snudde seg mot meg. Jeg fikk litt sjokk fra alle sider n, ting ble bare for mye for meg. ''-S.. Jeg avsluttet jo karrieren p grunn av mye tull. Mest fordi jeg ikke taklet all pressen, inkludert den gjengen. Jeg taklet det egentlig, men jeg bare flte for gi opp. Akkurat der og da hadde jeg ikke de rette folkene rundt meg som venner. Men n har jeg det jeg trenger i livet mitt. Jeg har brdrene mine, jeg har bestevennenmin, jeg vet jeg har det perfekte crewet hvis alle tilgir meg og vil ha meg tilbake.. Jeg savner det s utrolig masse. Jeg savner mest belieberne mine. Opplevelsene. Og.. Nr jeg nettopp s p de gamle bildene der borte'' sa Justin og nikket mot veggen ''-S fikk jeg tilbake den iden.. Men samtidig s bare.. Blir det for mye til tider'' sa Justin og reiste seg opp. Jeg s bort p Kenny n, som s tilbake p meg. ''Kenny, kunne du gitt oss to et yeblikk?'' spurte jeg rolig. Kenny nikket. Kenny reiste seg opp og gikk mot dren.

Enten s var Justin helt p brtur, eller s var det bare det at ting ble for mye for oss alle. Kenny slengte igjen dren bak seg s vi kunne f vre litt alene. ''Justin? Hvor lenge har du tenkt p dette?'' spurte jeg kjapt. Justin snudde seg brtt mot meg, med yne som glinset. ''Jeg.. Skulle nske vi aldri kom her. Kom vi gr'' sa Justin plutselig. ''Kan du fuckings bestemme deg!?'' ropte jeg irritert n. Justin s utrolig sjokkert p meg. ''I det ene yeblikket bestemmer du deg for forlate meg og Denver fordi du vil ha karrieren din tilbake, og i det andre yeblikket vil du rmme fra stedet her? Kan du ikke bare bestemme deg for hva du faktisk vil? Jeg blir s forvirret, og s sjokkert hver eneste gang. Du overrasker meg hver eneste dag, enten det er positivt eller negativt.. Jeg orker bare ikke miste deg igjen, Justin'' sa jeg trist, og s at Justin sine trer kom fram mens han stirret ut av det bl. S kjekk, men s trist. ''Jeg orker ikke se deg ha det vanskelig'' mumlet jeg.

Justin Bieber

Tror jeg avslutter maratonet for i dag, og hper dere ble fornyd. Kom gjerne med tilbakemelding:)

-Rano

01.09.2013 / 19:33 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 55

''Nei, men det ser no s pass snn ut da'' sa Kenny og slengte seg selv ned i gyngestolen sin s det brkte p mils avstand. Jeg mtte nesten le, men trakk den for meg selv. ''Jo.. Det er vel bare snn vi er. Hun er fantastisk, en fantastisk bestevenn'' sa Justin. ''Det skulle jeg ikke trodd, den myke siden av Justin faktisk. Du m vre god'' sa Kenny og nikket mot meg. ''-Men hva er den egentlige grunnen til at dere er her?'' spurte Kenny alvorlig.

_______

Justin snudde seg forsiktig mot meg, og deretter mot Kenny ogs. Selv jeg visste ikke helt den hundre prosent grunnen for at vi var her med selveste Kenny, men jeg gledet meg til hre hvorfor. ''Jeg vil ha deg tilbake som livvakten min'' sa Justin rolig, og jeg merket en knute i magen og holdt p spytte ut tyggisen jeg hadde i munnen. ''Hva? Gjenta det er du snill'' sa Kenny kjapt. ''Jeg vet ikke om du har hrt ting.. Men jeg trenger en ny livvakt. Jeg er ikke s godt likt. Husker du de gutta som var ute etter meg for en stund siden? Fordi jeg hadde tweetet masse shit? Vel, de er p gang igjen n. Og jeg vet ikke helt hvor lenge jeg faktisk klarer forsvare meg mot dem. Hadde det ikke vrt for The Wild Kidz hadde jeg sikkert vrt banka i hjel'' sa Justin rolig. Kenny s rart p Justin, og deretter p meg ogs. ''Men jeg skal til Canada snart igjen. Gamle crewet ditt planlagte en reunion uten deg, rett og slett fordi ingen fikk kontakt med deg og ikke minst.. Fordi du sa du ikke ville ha noe med oss gjre'' sa Kenny rolig.

Justin s nesten skuffet ut. ''Skal dere ha reunion? Hvorfor og nr?Uten meg.'' spurte han nysgjerrig. Kenny skjrte en grimase og satt seg godt mer inntil stolen. ''Vi var kjempe lei oss, Justin. Du forlot crewet som om ingenting noen gang hadde betydd noe for deg. Som om vi bare var dine medarbeidere.. Som om vi var laget av stein. Skal love deg pressen hadde det gy. Hva skjedde med det gode forholdet vi hadde, Justin? Alle de fine stundene vi hadde sammen. Hvor mye sixpack vi alle fikk hver eneste dag fordi vi lo s forbanna mye? Eller min kom aldri p grunn av isen. Det forholdet vi alle sammen hadde, rett og slett fordi vi var en familie? Du forlot oss alle, selv din egen mor ville du nesten ikke ha mer kontakt med. Si meg.. Hvor lenge siden er det du egentlig snakket med Jazmyn og Jaxon sist? Hvor lenge siden er det du har faktisk snakket med enten Scooter, Moshe, Carin, Ryan eller Dan? Danserne? Scrappy? Nei tenkte meg det. Vi ble alle skuffet, kjempe skuffet. Men vi lovde oss selv og holde sammen uansett hva'' sa Kenny.

Untitled

Jeg merket jeg ville grine p Justin sine vegne. Jeg selv hadde jo sett hvor godt forhold de alle hadde sammen, og hvor bra ikke minst. Spesielt i filmen hans ''Never say never'' Alt dette sluttet opp fordi ting ble for mye for Justin. ''Jeg vet.. Jeg vet hvor tpelig jeg var. Hvor helvete det var for meg og alt'' sa Justin trist og s ned p gulvet. Jeg la forsiktig hndflaten min p den varme ryggen hans og kunne kjenne at han var utrolig varm ogs. Kenny fortsatte med samme uttrykk mot Justin. ''Justin.. Jeg skjnner ikke deg, men jeg pleide alltid skjnne deg fr. Du var neven min faktisk. Hva skjedde? Du kommer hit n, men bare fordi du faktisk trenger meg til beskytte ditt eget skinn faktisk. Aner du hvor srende det er hre for meg? vite at det ikke var for en tilgivelse?'' spurte Kenny. ''Nei.. Du tar feil'' sa Justin kjapt. ''Ja men hva er det da?'' spurte Kenny. ''Det er bare det at..Jeg er fastbestemt p ha karrieren min tilbake''


Hva tror du skjer? ;o

Til dere som lurer p hvordan man legger inn gifs i innlegg, s kopierer man bare og limer inn i innlegget! Ikke lagre bildet for og s opplaste, bare kopier og lim inn. Enkelt og greit! :D

-Rano


01.09.2013 / 18:28 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 54

Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk bort til Justin, og la forsiktig hndflaten min p ryggen hans mens jeg prvde se hva han stirret p. Veggen var pyntet med bilder fra de fleste turnene Justin hadde hatt. My World Tour og Believe Tour. ''Kanskje det beste som har hendt meg'' sa Justin og pekte p et bilde hvor han og Kenny sto p terrassen med mange fans i bakgrunnen, og et norsk flagg. ''Hva mener du?'' spurte jeg rolig. Jeg stirret p hele veggen som var pyntet.

___________________

''Norge turen vr.. Det var s gy! Aldri sett noen s dedikerte fans fr i hele mitt liv. Eller som jeg likte kalle dem, beliebers. Men ikke bare Norge heller.. Eller dette bilde her.. Ellen DeGeneres p bursdagen min. *dittnavn* nr jeg ser p disse bildene her ser jeg faktisk hva jeg har gitt ifra meg. Hvor forferdelig livet mitt er n i motsetning til den tid. Jeg har n positiv ting i livet mitt akkurat n. Og p den tid hadde jeg n stor negativ ting i livet mitt. Begge er faktisk det samme, vil du vite hva det er?'' spurte Justin meg og tok meg i hnden, hardt. ''Hva var det?'' spurte jeg rolig. ''Det var deg'' sa Justin rolig. Jeg merket sommerfuglene i magen min spre seg med engang. ''Er du seris? Var jeg det eneste som manglet i livet ditt da?'' spurte jeg fort. ''Ja, det eneste'' sa Justin og lukket ynene sine.''Hvorfor lukker du ynene dine?'' spurte jeg rolig. ''Fordi.. Jeg tenker p alt dette. Og hvor idiot jeg er'' sa Justin og pekte p bildet fra en konsert han hadde i Mexico. ''Wow'' svarte jeg. ''Ikke sant? 300 000 tilskuere kom bare for se meg'' sa Justin kjapt. Han pekte p et bilde av det enorme publikummet.

Untitled

''Men vi setter oss ned i sofaen da Justin'' sa jeg og dro han forsiktig med meg bort til sofaen. Han slengte seg ned i den svarte skinnsofaen og dro meg ned s jeg nrmest satt p fanget hans. Jeg begynte fnise litt mens Justin bare strk meg p lret og stirret ned p meg. ''Du er virkelig verdens beste'' sa jeg med et smil og merket jeg ble litt flau over meg selv. Jeg direkte hatet f komplimenter, men gi det elsket jeg. ''Sa verdens beste jente'' sa Justin og strk meg p armen. ''*hosthost*'' hrte vi en stemme bak oss. Hvorfor skulle vi alltid bli avbrytet? ''Sorry'' svarte jeg automatisk og satt meg heller ned p sofaen.

''Gr fint, var sikkert bare jeg som ble litt for lenge vekke. Visste ikke at du hadde ftt deg kjreste alts'' sa Kenny og kastet en Caprisonne p Justin, og deretter en p meg ogs. Jeg trakk meg litt unna Justin siden jeg ble s pass flau. ''Jo.. Nei.. Vi er ikke kjrester alts'' sa Justin, og jeg merket et stikk i magen min, men vi var jo ikke det. Selv om det var nsket mitt. ''Nei, men det ser no s pass snn ut da'' sa Kenny og slengte seg selv ned i gyngestolen sin s det brkte p mils avstand. Jeg mtte nesten le, men trakk den for meg selv. ''Jo.. Det er vel bare snn vi er. Hun er fantastisk, en fantastisk bestevenn'' sa Justin. ''Det skulle jeg ikke trodd, den myke siden av Justin faktisk. Du m vre god'' sa Kenny og nikket mot meg. ''-Men hva er den egentlige grunnen til at dere er her?'' spurte Kenny alvorlig.

267617_517806688231972_227529065_n_large
Hva tror dere skjer? :) Vil dere ha mer i dag?
-Rano
01.09.2013 / 17:04 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 53

''Jeg er med'' sa Justin med et smil, og tok hnden min. Jeg ble automatisk utrolig varm inni meg bare han tok p meg, og nr han stirret p meg med kastanjebrune yne i tillegg.. ''Du er best. Den beste vennen man kan ha'' sa Justin. Selvflgelig, den normale friendzone setningen, og det gjorde vondt inni meg. ''Justin?!'' hrte vi en mrk stemme bak oss.

__________________

Meg og Justin snudde oss brtt for se hvem som sto bak oss mens hjertet dunket i takt med stemningen. ''Kenny?'' sa Justin med en ekstremt rar stemme som fikk han til skjelve. Jeg stirret n p en mrk mann kledd i en en hvit ''I <3 icecream''t-skjorte og en dongeri bukse til. Han hadde den steste nesen med et veldig forvirret ansiktsuttrykk. Han sto der nesten like forvirret og skjelven som oss. ''Justin Drew Bieber, the Biebs, Kidrauhl'' sa Kenny og sjekket opp Justin fra topp til t. Han hadde et skjevt og stt smil, og visste ikke helt hvordan han skulle reagere. Justin med en litt delagt bukse i tillegg. ''The Biebs, Kidrauhl og Justin Drew Bieber, det er meg ja'' sa Justin rolig og prvde virke rolig. Han tok hendene sine i lommen og s litt anspent ut. ''Og du m vre.. *dittnavn*'' sa Kenny. N var ynene hans p meg. Jeg stirret opp p Kenny mens hjertet mitt dunket hardere og en ekkel mageflelse kom. ''-Justin fortalte meg s masse om deg den tid det var bieberhysteri og alt var om Justin. Synd jeg aldri fikk mtt deg p den tid'' sa Kenny forsiktig. Kenny skjrte en liten grimase som nrmest fikk meg til le.

(1) Tumblr

Men latteren varte ikke lenge. Bde meg og Justin var nervs, vi visste ikke hva som skjedde. ''Jo.. Jo det er meg'' svarte jeg med en pipestemme. Kenny nikket, og en liten stillhet kom over oss. ''Hvorfor er dere her? Eller retteresagt, hvorfor er du her Justin? Husker du aldri hva du sa til oss den siste dage-'' ''-Jo, jo jeg husker det.Jeg vil aldri ha noe mer med dere gjre'' sa Justin, mens han hermet etter seg selv og skjrte en grimase til. ''Nettopp. S det var en veldig stor overraskelse siden sist, spesielt etter alt som har sttt om deg p nyhetene'' sa Kenny. ''Jo, du har rett i det.'' sa Justin og ikke svarte p noe sprsml. ''Men jeg skal ikke vre uhflig av den grunn, bli med inn dere'' sa Kenny plutselig. Bde meg og Justin nikket mens vi fulgte etter Kenny inn i huset hans. En lukt av nylaget mat traff oss da vi kom inn. ''Hadde jeg visst dere skulle komme, hadde jeg laget hamburger til oss alle'' sa Kenny forsiktig. Vi gikk inn i stuen som var rimelig pent, med noen mbler her og der pyntet.

''Bare sett dere ned, skal hente noe drikke. Justin? Fortsatt fan av CapriSonne du?'' spurte Kenny og stirret p Justin. ''H? Jo, hm, ja'' svarte Justin. Kenny forsvant fra stuen, og jeg snudde meg automatisk bort mot Justin som sto med ryggen til meg. Han hadde ynene sine p veggen, hvor det l hengt masse bilder. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk bort til Justin, og la forsiktig hndflaten min p ryggen hans mens jeg prvde se hva han stirret p. Veggen var pyntet med bilder fra de fleste turnene Justin hadde hatt. My World Tour og Believe Tour. ''Kanskje det beste som har hendt meg'' sa Justin og pekte p et bilde hvor han og Kenny sto p terrassen med mange fans i bakgrunnen, og et norsk flagg. ''Hva mener du?'' spurte jeg rolig. Jeg stirret p hele veggen som var pyntet.

Tumblr_mcheivyj211qdq1sbo1_500_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

01.09.2013 / 16:04 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 52

NOEN SOM SKAL P SELENA GOMEZ KONSERTEN? DET SKAL JEG! Kom bort :D

''De.. Er en gjeng de ogs. Det de prver er ta meg. Fordi jeg engang var Justin Bieber, sangeren og danseren. N, som jeg ikke har livvakt lenger.. Prver de seg hardt. De var en av de sterkeste haterne mine da. Gamle venner av Twist skjnner du. Tror du ikke jeg skrev en tweet om at de mtte holde kjeft engang? De fikk sinte tenrings jenter p dren skal jeg love deg, noen var verre enn andre. Og jeg angrer p det, men helvete..'' sa Justin og prvde riste ls tanken. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si.. men-'' Jeg stoppet fort opp. ''-men Justin, hvor er vi egentlig?'' spurte jeg og s ut av vinduet.

_____________

''Vi.. Er... Du fr vente se'' sa Justin og holdt fortsatt hendene sine p rattet uten si noe stort. Jeg mumlet et lite svar tilbake veldig lavt og lente meg godt til setet mitt igjen. Det kunne ikke bli verre uansett, s hvorfor ikke bare flge p. Jeg fulgte bare med p veien. ''Her'' sa Justin etter noen minutter og stoppet s raskt at jeg fk litt framover. ''Sorry, var ikke meningen brbremse'' sa Justin, men jeg var mer konsentrert av finne ut hvor vi egentlig var, selv om jeg nrmest fikk et lite hjertestopp. ''Hvis du lurer, s er vi hos min gamle livvakt og roadmanager Kenny Hamilton. Du fikk aldri mtt han da jeg ble verdenskjent p grunn av alt som skjedde og snt, s-'' ''-Jeg vet hvem Kenny er alts, du m ikke tro jeg stengte deg helt ute heller. Pleide alltid lese blogger om deg for holde meg oppdatert'' smilte jeg og slengte igjen dren. Justin smilte litt som et svar.

Solskinn traff meg rett i ansiktet, og da jeg s rett p et lite men veldig koselig hus, kom jeg til tenke p The Wild Kidz sitt, bare litt mer folksomt i gatene. ''Hva skjedde med guttene forresten!? Og hva gjr vi egentlig her?'' spurte jeg nysgjerrig og s meg rundt. Smbarn lekte fotball i hagene til naboene, mens andre var p joggetur. Varmen ble plutselig litt for mye for meg, s jeg kunne kjenne det ekstremt. ''Guttene har det sikkert bra, grunnen til at jeg lp i panikk var jo fordi de var ute etter meg. Noe som forresten er grunnen til at vi er her hos Kenny.. Kenny Hamilton'' mumlet Justin og s usikkert p huset, som om han var redd. Redd for bli avvist kanskje? ''Gr det bra med deg?'' spurte jeg rolig, og snudde meg mot Justin. Han hadde hendene sine i lommen, og deretter s ned p det grnn gule gresset som s helt uttrket ut. ''Det er s lenge siden sist'' fikk jeg som et svar. Hadde han ikke hatt kontakt med noen av dem eller?

Jeg tok motet til nrme meg mot han. ''Justin.. Jeg vet ikke hvordan deres avskjed var p den tid, men n ting er sikkert ihvertfall. Du er en herlig fyr hvis du frst vil det, og du er ikke en som gir lett opp. Selv om jeg hatet deg fulgte jeg nye med p hva du gjorde, du sa alltid til meg at jeg aldri skulle si aldri, og g for ting jeg ville. Ikke sant? N er vi hos Kenny, og uansett hva som er i tankene dine.. S gr vi bort n. Bedre g der og prve, enn angre senere. Eller hva tenker du?'' spurte jeg kjapt, og hpet Justin hadde tolket det jeg sa. ''Jeg er med'' sa Justin med et smil, og tok hnden min. Jeg ble automatisk utrolig varm inni meg bare han tok p meg, og nr han stirret p meg med kastanjebrune yne i tillegg.. ''Du er best. Den beste vennen man kan ha'' sa Justin. Selvflgelig, den normale friendzone setningen, og det gjorde vondt inni meg. ''Justin?!'' hrte vi en mrk stemme bak oss.

Tumblr_mc5s4enkp61rx1xcpo1_500_large


Hvordan tror dere det vil g med Kenny?

Rano

01.09.2013 / 15:00 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 51

Solen stekte p sitt beste, som gjorde at jeg fikk litt smfarge p kroppen uten tenke over det. Gaten nedover virket utrolig koselig. Ikke var det noe barn tilstede, men likevel virket det som et barnevennlig omrde med rikmannsfamilier over alt. Hvorfor hadde ikke pappa eller mamma tenkt p flytte hit i dette strket? Alle sammen snakket med hverandre mens jeg var beundret over den koselige gaten. Ting virket s fredelig og koselig, helt til.... ''Helvete.. Se der'' sa plutselig Za. Jeg snudde meg brtt mot der Za pekte, og kunne se en gjeng p seks gutter komme mot oss. ''Faen.. *dittnavn*, lp vekk med Justin'' hrte jeg plutselig Twist si.
___________

''H? Hva er det som skjer!?'' spurte jeg livredd da jeg s at alle bortsett fra Justin gikk imot gjengen som sto foran oss. Bde Justin og de andre guttene virket stresset, men s ut til skulle tffe seg for vedkommende som sto noen meter foran oss. ''*dittnavn*, vi m vekk herfra N!'' sa Justin og holdt hnden min hardt. Det kokte inni meg av nervsitet, nysgjerrighet og irritasjon. Han begynte lpe i motsatt retning enn det resten av guttene gjorde, og jeg kunne ikke gjre annet enn lpe med Justin. Vi lp forbi flere biler i nabolaget, og deretter mot huset til The Wild Kidz igjen. ''Hva faen er det som skjer?'' spurte jeg andpusten i det vi kom fram til huset og sto i gangen. Justin svarte meg ikke, men begynte skjelve i det han prvde fikse snn at nklene kom seg inn i hullet s han kunne pne. ''Helvetttte'' sa Justin stresset og skjelven. Justin s ut til hisse seg veldig opp for yeblikket. Jeg mistet tlmodigheten min og hjalp han, s vi kjappet oss inn i huset uten at jeg visste noe om hvorfor og hva som skjer.

''Okei.. M hente bilnklene mine snn at jeg kan kjre deg vekk herfra med engang'' sa Justin kjapt og s seg rundt. Justin lp frem og tilbake mens jeg merket jeg ble stresset og pulsen kte. ''Der'' sa Justin og dro med seg nklene som sto p det lille stuebordet, og dro meg med ut igjen av huset. Hjertet mitt dunket s fort at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg selv engang. Vi lp mot Range Roveren til Justin som sto fint parkert ute i hagen, mens jeg samtidig prvde f et glimt av hva som skjedde bak meg. Men vi hadde lpt alt for langt vekk til at jeg kunne se noe. Alt jeg s var flere hus p rekke og rad i forskjellige farger, og alt s rimelig fredelig ut. ''Bare sett deg inn i bilen for faen!'' ropte Justin sint. Jeg gjorde som han sa og merket jeg ble litt irritert. Da alt hadde roet seg litt ned og Justin kjrte vekk, kunne vi begge to senke skuldrene og puste ut.


(fortsettelse under bildet)

Justin Bieber News, Pictures and Videos | Bieber-news.com

''Justin.. Har du lyst fortelle meg hva faen det er som skjer? Aner du hvor jvlig redd jeg blir av og til nr jeg er med deg?'' spurte jeg sint. Jeg s ut mot veien, og tilbake igjen p han. Justin hadde ynene sine klistret mot veien, en vei jeg ikke kjente helt igjen. Han virket s utrolig stresset, sint og frustrert. ''De.. Er en gjeng de ogs. Det de prver p er ta meg. Fordi jeg engang var Justin Bieber, sangeren, rapperen og danseren. N, som jeg ikke har livvakt lenger.. Prver de seg hardt p meg. De var en av de sterkeste haterne mine da. Gamle venner av Twist skjnner du. Og de ble sjalu. Og s utrolig masse! Tror du ikke jeg skrev en tweet om at de mtte holde kjeft engang? De fikk sinte tenrings jenter p dren skal jeg love deg, noen var selvflgelig verre enn andre. Og jeg angrer p det, men helvete..'' sa Justin og prvde riste ls tanken. ''Jeg vet ikke hva jeg skal si.. men-'' Jeg stoppet fort opp. ''-men Justin, hvor er vi egentlig?'' spurte jeg og s ut av vinduet.

Justin Bieber

Hva tror dere skjer videre?

-Rano

01.09.2013 / 14:02 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 50

''Twist her, som du helt sikkert vet siden vi to er s gode fiender. Ikke minst, er jeg en gammel rapper aka. Justin sin bestevenn og bror'' smilte Twist og skjrte en ekkel grimase mot meg. ''Jo, du vet oss. og deg..'' sa jeg og prvde lage det litt humoristisk. n etter n gutt kom inn i stuen, ikke at det var s utrolig mange, men jeg fikk mer og mer flashback fra festkvelden da guttene hadde sine planer om voldtekt og gudene vet hva. Hva var det jeg drev p med egentlig? ''Yes, s det her er da Zoe, Za, Andrew, Ynwa og en siste mann du ikke har mtt fr, Thomy'' sa Twist. ''S.. Hyggelig'' sa jeg, og var egentlig veldig ironisk i tonefallet. ''-Faen'' mumlet jeg like etter da jeg inns det, men da inns jeg ogs at jeg hadde mumlet det veldig hyt ut. Sren.. Ingenting gikk jo min vei.

____________________

''S.. Vi hrer du og Justin har vrt gode venner tidligere i Canada, og fr Biebs sin karriere'' sa plutselig Twist og bare overs feilen min, og ikke minst for unng den kleine stemningen. ''Jo, vi er veldig nre skal jeg si deg'' sa jeg med et lite smil. Jeg turde ikke se p Justin engang, og holdt derfor blikket mot Twist. Twist bare nikket, og det var ikke s mye snakking som foregikk. ''Og hvordan er du som person da? Vi har hrt litt av hvert om deg av Justin, problemet er bare at vi har hrt ting om deg som ikke har vrt fra Justin heller. Vi m vite hvem vi skal omgs med skjnner du. Det vre en del av vrt fellesskap kreves selvflgelig en del for'' sa Twist plutselig. ''Vel.. Rykter er rykter, og haters gonna hate. Kunne ikke brydd meg mindre om en dritt av det folk gr rundt og sier bak min rygg. Hvis jeg skulle sittet og grine over noe snt, hadde jeg sikkert lst meg selv inne for lenge siden. Dessuten er det bedre at folk selv fr inntrykk av meg enn hre ting fra andre'' smilte jeg, og tenkte over hvor patetiske folk kunne vre til tider. Men samtidig visste jeg ikke om dette var det tryggeste stedet si det p.

Ynwa og Andrew la til en latter med meg, og Justin ga meg et nikk. ''Gode greier, hun er tff hun'' sa Twist og pekte mot meg mens han stirret p Justin. ''Jo hun er veldig spesiell, p en positiv mte s klart'' sa Justin med et smil. ''Sant nok, er dere med ut en tur for spise?'' spurte Twist kjapt. ''Spise? Fikk faktisk lyst p noe saftig fra McDonalds.. Aaah, en bigmac meny eller noe snt'' sa jeg og siklet over ved tanken. ''Haha, hun der er vittig'' sa Zoe og blunket mot meg s jeg nesten rdmet. N var jeg plutselig meg selv, og ikke spesielt redd lenger. Eller jo, fortsatt litt frykt, men det gikk bedre. ''McDonalds blir det!'' sa Twist. Alle reiste seg opp og gikk mot gangen, men meg og Justin l litt bak. Justin flettet fingrene sine inn i mine s jeg kjente en varm og god flelse inni meg. Jeg husker han alltid gjorde det da vi var mindre. Og nei, ikke noe kjrestegreier hos oss.

''Flrtepuser kan dere vre et annet sted'' sa Ynwa halvveis irritert. ''Uff.. ser ut til at det er en som ikke har ftt seg noe p lenge'' sa jeg for disset ha, og ble svart med et ''oooooo'' fra hele gjengen som begynte le. Ynwa tok det selvflgelig humoristisk han ogs. ''Du er en sleip jente ass'' sa Ynwa og klappet meg p skulderen. Jeg flte meg mer som en kompis n. ''-Ikke helt en jeg trodde du var. Hva sier faren din til dette?'' spurte Ynwa, og jeg merket jeg fikk en klump i halsen. Hva skulle jeg svare til det liksom? Uten bli tenkt evig stygt om fra disse? ''La oss snakke om noe annet istedenfor'' mumlet Justin smirritert. Hele gjengen gikk ut i nabolaget, hvor vi hadde bestemt oss for spasere bort til McDonaldsen istedenfor ettersom det bare var noen kvartaler unna. Alle sammen hadde dradd av seg overdelen p grunn av den hete varmen.


(fortsettelse under bildet)

♡

Hele gjengen gikk s og si samlet, og jeg var veldig fornyd med hvordan ting gikk uten at jeg gjorde noe spesielt med det. Jeg kunne faktisk ikke klage p dette her heller, jeg sto med gamle artister/kjendiser som gikk rundt meg i baroverkropp med t-skjorten halvveis nedover p skulderen. Solen stekte p sitt beste, som gjorde at jeg fikk litt smfarge p kroppen uten tenke over det. Gaten nedover virket utrolig koselig. Ikke var det noe barn tilstede, men likevel virket det som et barnevennlig omrde med rikmannsfamilier over alt. Hvorfor hadde ikke pappa eller mamma tenkt p flytte hit i dette strket? Alle sammen snakket med hverandre mens jeg var beundret over den koselige gaten. Ting virket s fredelig og koselig, helt til.... ''Helvete.. Se der'' sa plutselig Za. Jeg snudde meg brtt mot der Za pekte, og kunne se en gjeng p seks gutter komme mot oss. ''Faen.. *dittnavn*, lp vekk med Justin'' hrte jeg plutselig Twist si.

Justin leaving the laugh factory

Hva tror du skjer? ;

-Rano

01.09.2013 / 13:15 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 49

Jeg har ftt med meg det slik at dere liker nr det er bilder i historiene, s man kan leve seg enda mer inn. Derfor gikk jeg igjennom alle delene som blir postet for legge ved bilder som ''passer inn'' s det er lettere for dere leve seg inn i historien!


Richard hadde jeg holdt meg unna, ettersom jeg ikke orket mer guttedrama. N hadde jeg Justin i sikte, n var det han jeg skulle fokusere p og bare han. Jeg s en guttegjeng komme, fem gutter, og Justin var en av dem som kom mot meg. Justin i kledd en skinnjakke og kneshorts. Problemet mitt var egentlig, kunne jeg stole p Justin? Som mamma hadde sagt.. Hvordan visste jeg at Justin ikke bare prvde gjre noe med meg? N var det for sent g tilbake.

_____________

''Hei *dittnavn*'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. Jeg klemte tilbake, men en veldig slapp klem var det. ''Gr det bra med deg?''hvisket Justin i ret mitt s bare jeg kunne hre det. Den svarte snapbacken hans var i veien til at jeg kunne se bak han. Jeg bare nikket. ''Yo biebs, vi setter oss i Cadillacen din, ta Range Roveren s hilser vi og gjr snn klisj greier nr vi frst er i hjemmet'' sa Twist sin stemme bak Justin. Justin slapp meg forsiktig mens jeg trakk meg litt unna, med et blikk mot Twist for se hvordan ansiktsuttrykket hans var. Jeg flte allerede jeg hadde gjort et drlig inntrykk ved gi en alt for klisj klem til Justin foran kompisene hans. Skulle jeg heller prve leke litt tff? Twist, og to andre mrke gutter satt seg inn i en elegant bil som jeg gjettet var Justin sin andre bil. ''Kom an, sett deg inn'' sa Justin rolig og klappet meg forsiktig p skulderen. Jeg nikket og tuslet bortover mot bilen Twist hadde snakket om.

Range Rover | via Tumblr

Kjretiden hjem til Justin hadde ikke tatt s veldig lang tid, noe jeg ikke regnet med heller siden vi alle gikk p skole i nromrdet. ''Velkommen til The Wild Kidz sin crib'' sa Justin og pekte mot et riktig moderne hus som var dekket av en svr port. Jeg hadde trodd det skulle vre mer enn gammel leilighet midt i byen, eller et halvveis nedrevet hus, men jeg tok visst feil. Huset var faktisk veldig elegant, og mtte ha kostet en formue. Selvflgelig, nr du er Justin Bieber, Lil Twist og Lil Za, s er ikke akkurat det noe srlig. En stor hage pyntet med gress og blader var utenfor porten, samtidig som en hvit Toyota bil var parkert ved garasjen ved siden av, og cadillacen til Justin ved siden av der igjen. ''Wow, ikke gale dette her'' sa jeg rolig, men ogs var jeg litt nervs i stemmen. '' Vent til du er inne i ved porten! Og forresten.. Du, helt serist.. Bare slapp av, og ikke minst.. Vr deg selv. Det er det viktigste! Ikke lek tff med disse gutta'' sa Justin litt lavt til meg, til tross for at Twist og de to andre ikke skulle hre oss. ''Biebs, vi gr inn. Trenger ikke stirre p at gresset gror'' sa Twist frekt og gikk mot porten.

Paradise. | via Tumblr

Jeg flte dette ikke helt kom til g hvor jeg ville det skulle g. Jeg ble mtt opp av tre andre gutter som sto ved inngangsdren, og alle stirret like nysgjerrig p meg. Jeg derimot sto og mpte for alt jeg s rundt omkring. Tidenes basseng til og med! Men jeg mtte konsentrere meg. ''Hei, jeg er *dn*'' sa jeg avslappet, men jeg gjorde ikke noe hndhilsen. ''Twist her, som du helt sikkert vet siden vi to er s gode fiender. Ikke minst, er jeg en gammel rapper aka. Justin sin bestevenn og bror'' smilte Twist og skjrte en ekkel grimase mot meg. ''Jo, du vet oss. og deg..'' sa jeg og prvde lage det litt humoristisk. n etter n gutt kom inn i stuen, ikke at det var s utrolig mange, men jeg fikk mer og mer flashback fra festkvelden da guttene hadde sine planer om voldtekt og Gudene vet hva. Hva var det jeg drev p med egentlig? ''Yes, s det her er da Zoe, Za, Andrew, Ynwa og en siste mann du ikke har mtt fr, Thomy'' sa Twist. ''S.. Hyggelig'' sa jeg, og var egentlig veldig ironisk i tonefallet. ''-Faen'' mumlet jeg like etter da jeg inns det, men da inns jeg ogs at jeg hadde mumlet det veldig hyt ut. Sren.. Ingenting gikk jo min vei.

Tumblr_mbztwhikrw1qgfwqmo1_500_large

Hva tror dere skjer? :)

-Rano

01.09.2013 / 12:37 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 48

Jeg har det slik at det automatisk vil bli postet deler utover dagen. Hper dere likevel er aktiv p kommentarer og slikt s det kan gi meg motivasjon. Vurderer ha en fast vane der jeg kjrer p med maraton hver helg, men kun om dere er interesserte og viser interesse i dag. Deal? :D


''Har snakket med Twist.. Alts fra gjengen! Han vil mte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og snt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vrt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prve? Og gjre et godt inntrykk p gutta s vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er favorittjenta mi og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjr. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble delagt. Svar meg s fort som du kan. Jeg skjnner ogs du er litt smredd for gutta, men de vil ikke gjre deg en drit. Jeg lover.''Jeg la fra meg telefonen med en klump i magen, redd for hvordan *dittnavn* skulle reagere og ikke minst svare tilbake til meg p.

___
Ditt synspunkt:


Jeg satt godt tilrette p sofaen da jeg kjente mobilen min vibrerte veldig, og jeg var nesten sikker p at det var en melding fra Justin. Morsomt hvordan jeg hadde rett ogs. ''Har snakket med Twist.. Alts fra gjengen! Han vil mte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og snt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vrt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prve? Og gjre et godt inntrykk p gutta s vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er jenta i mitt liv og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjr. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble delagt. Svar meg s fort som du kan. Jeg skjnner ogs du er litt smredd for gutta, men de vil ikke gjre deg en drit. Jeg lover.''Jeg ble sjokkert, s sjokkert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg. Ikke visste jeg om jeg skulle vre redd eller glad. Om jeg skulle takke ja eller nei. Hva ble konsekvensene for dette?

''Gr det bra vennen? Du ser litt sjokkert ut'' sa mamma som satt ved siden av meg der igjen. Jeg bare nikket. ''Jeg har ftt nok av frustrerte fruer, jeg gr opp p rommet mitt og tar kvelden snart'' sa jeg rolig, og reiste meg opp. Mamma s skeptisk p meg. ''Er du sikker p at ting gr bra med deg eller? Klokken er ikke mer enn seks'' spurte hun nysgjerrig. ''Jada, du maser for ingenting'' mumlet jeg og fokuserte p tven, men innerst inne gikk tusen tanker. ''Greit hvis du sier det s, bare g opp p rommet ditt du. Hvis du trenger noe bare gi meg en lyd'' sa mamma med et smil. ''Det skal jeg, god natt p forskudd'' sa jeg og ga mamma en god klem. ''God kveld lillevenn'' sa hun rolig. Jeg derimot var ikke s rolig, og lp opp p rommet mitt. ''Oh my god'' sa jeg for cirka femte gang mens jeg leste meldingen til Justin p nytt og p nytt igjen. Jeg visste ikke helt om jeg kunne stole p hvordan The Wild Kidz ville behandle meg, men det var vel verdt det hvis meg og Justin endelig kunne f vre i et forhold offentlig?

''Justin jeg er redd for det.. Men fordi jeg er veldig glad i deg ogs, s er jeg med :) Men da skal du vre der, jeg trr ikke vre med dem alene.. Du vet hva som skjedde med meg sist gang jeg endte alene opp med dem. Og hvordan kan du egentlig vite om du kan stole p Twist? Hvordan gjr jeg et godt inntrykk?''Jeg var nervs, og redd. Det tok knappe noen f sekunder fr jeg fikk et bra nok svar som overbeviste meg helt klart. ''Det er Twist. Han er som en bror for meg, s jeg vet og hper jeg kan stole p han.. Vr deg selv, det vil f guttene til elske deg ;) Snakkes i morgen!''skrev Justin, som en siste melding. Hele den natten, visste jeg ikke om jeg fikk sove eller hva.. Tenk hvis jeg ble banket opp fordi de ikke var fornyd med meg? Tenk s vondt.. Nr jeg frst tenkte meg om, var Justin ogs til stole p?

Fortsettelse nedover.

Page1_large
//weheartit

Jeg sto utenfor skolen ved parkeringsplassen, rett ved siden av Range Roveren til Justin. Idag valgte jeg faktisk ikke kjre til skolen, og heller f Jennifer til kjre meg siden jeg tenkte jeg kunne f sitte p med Justin hjem til The Wild Kidz. Hjertet mitt dunket mens solen skinte mot ansiktet mitt, hvor jeg sto helt alene.. Skoledagen hadde jo selvsagt gtt rimelig tregt med flere tanker i hodet. Jennifer hadde ikke dukket opp p skolen, s jeg hadde ikke ftt noe annledning til fortelle henne om at jeg skulle mte selve gjengen til Justin. Som forresten gjorde det slik at jeg mtte gtil skolen.Richard hadde jeg holdt meg unna hele dagen, ettersom jeg ikke orket mer guttedrama eller mas. N hadde jeg Justin i sikte rett foran meg, n var det han jeg skulle fokusere p og bare han. Jeg s en guttegjeng komme, fem gutter, og Justin var en av dem som kom mot meg. I kledd en svart skinnjakke og kneshorts. Problemet mitt var egentlig, kunne jeg stole p Justin? Som mamma hadde sagt.. Hvordan visste jeg at Justin ikke bare prvde gjre noe med meg? N var det for sent g tilbake.

JB AND LIL | via Tumblr

Hva tenker du?

-Rano

29.08.2013 / 19:45 / NY: Based on a lie

Informasjon

Heisann!

Har jobbet utrolig mye de siste dagene, er s mye som skjer (positivt for dere). Kommer blant annet konkurranser som jeg vet dere vil like, og ikke minst til helgen vil det bli historiemaraton! Grunnen til at jeg tar historiepause er fordi jeg skal sitte i hele morgen skrive om delene som er lagt inn i utkast. Skal legge inn bilder som passer til delene, og gjre det litt bedre. For da skal jeg ogs omskrive flere deler, s det blir maraton til helgen! Til dere som lurer s vet jeg ikke nr eller om Esin skal fortsette historien sin. Setter pris p alle kommentarene jeg fr fra dere, for dere er s herlige!

Kommentarene deres gir meg motivasjon til historieskrivingen. Men har bestemt meg for slutte og skrive historier etter jeg er ferdig med "Based on a lie" ettersom jeg ikke fler meg srlig komfortabel lenger med skrive historier. Ikke minst er Esin kjempe flink, s jeg tror hun tar over rollen min der mens jeg tar meg av nyhetsbloggingen og manager bloggen :) Dette er ogs p grunn av drlig tid ettersom jeg ogs m jobbe for nettmagasinet Fenze.


Historiemaraton vil vel komme p sndag tenker jeg. Eller har dere en annen dag som passer best for dere? :-)


Rano

28.08.2013 / 19:59 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 47

Justin sitt synspunkt:

''Ta henne med etter skolen hit til The Wild Kidz place, s skal vi se om hun virkelig er den rette'' sa Twist og smilte lurt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, eller hvordan *dittnavn* for den saks skyld skulle reagere p dette. Men en ting var sikkert, hvis The Wild Kidz likte henne, kunne vi endelig slutte leve p en lgn. Dere skjnner jo litt.. I don't want this relationship to bebased on a lie.

____

''Greit'' mumlet jeg lavt. ''Bra kompis, er bra du er skikkelig med meg n. Fortsett og vr s rlig mot meg, og du vil bli belnnet, det er helt garantert'' sa Twist og reiste seg opp, samtidig som han ga meg en klapp p skulderen. Jeg visste faktisk ikke om det var en bra id at jeg lot *dittnavn* komme hit eller ikke, men vi lever bare en gang ikke sant? Samtidig betydde dette konsekvenser for henne ogs. ''Jada'' mumlet jeg tilbake til Twist. ''Men du ser ikke srlig happy ut da? Er det noe gale eller?'' spurte Twist. Hva skjedde med verden? Han brydde seg faktisk om meg. Eller, jeg visste jo at han brydde seg men ikke s pass. Han sto med hendene i lommen og stirret nysgjerrig p meg. ''Det er han Richard duden som irriterer meg kraftig'' sa jeg lavt. ''Ja men han skal ikke vre noe problem nr gutta her er her for deg'' lo Twist. ''Nei men serist, dere kan ikke gjre han noe. *dittnavn* kommer til klikke p meg hvis det skjer han noe. Men han prver seg p henne, og virker som han prver stjele henne fra meg. Hvis han gjr det videre.. Vel, da skal jeg ta meg av han'' sa jeg rolig. ''Stolt over deg Justin''

''Det kan jeg tro p'' svarte jeg kjapt. Twist pnet opp lsen til dren snn at resten av guttene kunne komme inn igjen og hre hva vi hadde snakket om. ''Hva skjer her da?'' spurte Zoe som gikk i sine splitter nye chachi momma pants mens jeg bare l der. Resten av guttene fulgte fint bak etter der og var like nysgjerrig. ''Jo vi har snakket om Justin og hun jenta som han er s utrolig forelska i'' lo Twist. ''Er du forelsket?'' lo resten av guttene ertende, men jeg visste det bare var for gy selvsagt. ''Jeg er ikkeforelsket, vi er gamle bestevenner'' mumlet jeg uinteressert. ''Vi skal gi den jenta en sjanse okei? For frste gang i historien faktisk s skal det komme en edru jente inn i huset'' sa Twist fornyd. ''Dette liker vi garantert'' sa Zoe og ga meg en high five. Mens alle guttene drev og bablet i vei, tok jeg opp iphonen min for oppdatere min kjre om hva som hadde skjedd den siste timen. ''Men dere har jo faktisk prvd dere p ekle greier med henne'' sa jeg rolig. ''Dude, vi var drita'' mumlet Za. ''Sant nok'' svarte jeg tilbake til det .

''Har snakket med Twist.. Alts fra gjengen! Han vil mte deg sammen med resten av gutta, jeg tror ting endelig begynner ordne seg opp for oss :-) Fortalte han om fortiden og snt, derfor han ombestemte seg og vil at du kommer hit til huset vrt i morgen etter skolen. Hva sier du *dittnavn*? Er det noe du vil prve? Og gjre et godt inntrykk p gutta s vi endelig kan leve for oss og drite langt i alle andre? Du vet du er favorittjenta mi og at ingen andre fortjener den plassen hos meg mer enn du gjr. Du er faktisk mitt alt og det eneste jeg har igjen nesten etter karrieren min ble delagt. Svar meg s fort som du kan. Jeg skjnner ogs du er litt smredd for gutta, men de vil ikke gjre deg en drit. Jeg lover.''Jeg la fra meg telefonen med en klump i magen, redd for hvordan *dittnavn* skulle reagere og ikke minst svare tilbake til meg p.

Tumblr_mbvtiwfpyc1re0wouo1_500_large

Hvordan tror du at *du* reagerer?

-Rano

26.08.2013 / 20:33 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 46

''Hvor har du vrt da?'' hrte jeg en stemme bak meg. ''Ute selvflgelig, sitter jo ikke hjemme og kjeder meg hele dagen heller'' mumlet jeg og tok p MTV, men med engang jeg hrte en sang komme p, skiftet jeg kanal. ''h'' fikk jeg som svar. ''Dude, vil ha noen banke opp idag! Er det noen p lista eller?'' spurte Twist med en liten latter til. ''Vi har jo Scott p andre siden av nabolaget da. Er du med Justin?'' spurte Za. ''Nei jeg gidder ikke'' mumlet jeg med ynene mine klistret mot skjermen. ''Okei Justin, n gir du faen her'' sa plutselig Twist lavt s kun meg og han hrte hva han hadde si. ''Hva feiler det deg'a?'' spurte jeg irritert. ''Den jenta der delegger livet ditt. Get over it! Skjnner du ikke det?'' sa Twizt irritert. Men jeg merket jeg ble mer irritert n.

______________________

Fortsatt Justin sitt synspunkt:

''Kan du for faen holde kjeft?'' ropte jeg irritert, hyt nok til at resten av guttene inne p rommet kunne hre det. ''Dude, g ut. Meg og Justin m ha en alvorsprat'' sa Twist rolig denne gangen. Jeg ble nesten sjokkert over hvordan han kunne oppfre seg til tider. Alle guttene gikk ut av rommet mens Twist gikk etter dem for og lse dren. ''Slutt og bland deg opp i privatlivet mitt'' sa jeg irritert og merket jeg hadde lyst til sl til han hardt. ''Nei, er du medlem av The Wild Kidz s m du tle at jeg gr inn i privatlivet ditt. Og hvis du ikke er med i The Wild Kidz lenger, vel.. Da er det ikke vr feil hvis du fr noen haters som vil banke deg opp av og til. For vi backer degikkeopp ihvertfall'' smilte Twist. ''Serist Twist, la meg vre. Hvis jeg har lyst til ha en jente i livet mitt for frste gang etter en jvla god stund, s er det opp til meg og ikke dere. Trodde dere var brdrene mine jeg. Som skulle sttte meg hver gang, ikke banke meg hver gang'' sa jeg irritert.

''Og vi er dine brdre ogs, derfor vi sier til deg at det ikke er bra og f inn noen nye jenter i livet ditt. Dessuten, hva er s spesielt med henne? Du har sett henne noen f ganger p skolen, og plutselig er du helt forelsket'' sa Twist. ''Jeg er ikkeforelsket, men du skulle bare visst du Twist,du skulle bare visst. '' sa jeg og ristet p hodet. ''S fortell meg for faen, vi er jo brdre. Kanskje jeg skal vurdere om du fr lov henge med henne av og til, men da skal gjengen her mte henne. Og du vet konsekvensene'' sa Twist, men virket ikke srlig fornyd. Wow.. Hvis Twist skulle mte *dittnavn*.... Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken. ''Fortelle deg om *dittnavn*? Ja hvor faen skal jeg begynne da.. Det begynte faktisk for over 18 r siden, da vi begge ble fdt. Og ja Twist, hun har vrt bestevennen min siden vi begge ble fdt i Canada for evig lenge siden. Hvorfor tror du ellers jeg er s glad i den jenta?'' mumlet jeg irritert.

''Har dere? Det visste jeg faktisk ikke.. Men dude greit. Bare henne, og kun henne, ingen andre jenter. Og vi skal godkjenne henne, greit? Vanligvis er jeg ikke s myk og snill, og det vet du. Finner jeg ut at den jenta der har gjort noe dumt, er det henne som fr lide. Og du lider med henne. Jenta kommer til f konsekvenser fra de andre gjengene her i byen, og du vet hva det er snakk om. Risikerer hun det for deg?'' spurte Twist. Jeg s p han og nikket, og hper det faktisk var verdt det. ''Ta henne med etter skolen hit til The Wild Kidz place, s skal vi se om hun virkelig er den rette'' sa Twist og smilte lurt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, eller hvordan *dittnavn* for den saks skyld skulle reagere p dette. Men en ting var sikkert, hvis The Wild Kidz likte henne, kunne vi endelig slutte leve p en lgn. Dere skjnner jo litt.. I don't want this relationship to bebased on a lie.

Tumblr_mbvv7s6qle1rihdxfo1_500_large

Hva tror dere skjer?

-Rano


26.08.2013 / 18:28 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 45

Det var s godt.. Enda mer trygghetsflelse. N hpet jeg virkelig det skulle g fint mellom oss. ''La oss lage sjokolademelk og se p frustrerte fruer!'' sa mamma og reiste seg opp. ''Jepp, men n skal jeg helt rlig skifte s kommer jeg ned'' smilte jeg. ''Gode greier'' sa mamma og gikk ut av rommet mitt. Jeg visste ikke om jeg skulle vre lettet eller ikke. Mer fikk jeg ikke tenkt p det fr mobilen min vibrerte, og en melding av Justin dukket opp. ''Nde deg om du har fortalt noe om oss videre.''

_______________________

Hadde jeg noen gang nevnt hvor tragisk livet mitt var akkurat n? Hvor mye jeg hadde lyst til bare forsvinne vekk fra alt som het Denver, Justin, paparazzier, foreldrene mine.. Til et veldig langt sted i kanskje Europa? Som Norge, hovedstaten i Sverige! Eller nei vent, lreren min sa det var et eget land. Land eller ikke, der virket det s alt for rolig og stille. ''Helvete'' svarte jeg da jeg s meldingen til Justin. Men mtte jeg lyge, s mtte jeg nesten det. ''Slapp av.. Har ikke fortalt noe, og ro deg ned.''svarte jeg. Selv om Justin kunne vre veldig glad i meg, var han fortsatt Justin Bieber, kjent som the Wild Kidz medlem. Og som mamma sa, jeg mtte vre forsiktig, og det var helt sant. ''Det er bare til ditt eget beste.''skrev Justin. ''Jeg vet.''svarte jeg. Mer tenkte jeg ikke p, fr jeg gikk ned og s frustrerte fruer med mamma.

Justin sitt synspunkt:
''Jeg vet.''skrev hun mens jeg bare sto der utenfor huset til The Wild Kidz. Jeg ble nesten rar inni meg av den samtalen. Hvordan klarte hun gjre dette mot meg? En enkel liten jente fra Denver, retteresagt egentlig fra Canada men som n bodde i Denver, kunne pvirke mine flelser p den mten. ''Drep meg'a'' mumlet jeg og la telefonen i lommen. ''Yo Justin!'' ropte Twist og ga meg en klem, men sannheten var at jeg bare hadde lyst til drepe han for yeblikket. S mye drama mellom meg og *dittnavn*, og alt var den jvelen sin feil. ''Hey Twist'' sa jeg uinteressert og gikk rett inn i gangen. ''Dude, du ser helt jvlig ut'' sa Twist bak ryggen min. ''Har gode grunner til det'' mumlet jeg. ''Justin, den dama der er ikke bra for deg, okei?'' sa Twist og ga meg en klapp p skulderen. ''Jeg gir no egentlig blanke faen i hva du sier Twist. Jeg kan da like noe jeg, og ikke minst henge med folk uten at du og resten av gutta skal delegge for meg'' sa jeg irritert og gikk inn i hovedstuen.

I stuen ble jeg mtt av resten av gutta. ''Hey'' sa jeg og slengte meg ned i sofaen foran tven. ''Hvor har du vrt da?'' hrte jeg en stemme bak meg. ''Ute selvflgelig, sitter jo ikke hjemme og kjeder meg hele dagen heller'' mumlet jeg og tok p MTV, men med engang jeg hrte en sang komme p, skiftet jeg kanal. ''h'' fikk jeg som svar. ''Dude, vil ha noen banke opp idag! Er det noen p lista eller?'' spurte Twist med en liten latter til. ''Vi har jo Scott p andre siden av nabolaget da. Er du med Justin?'' spurte Za. ''Nei jeg gidder ikke'' mumlet jeg med ynene mine klistret mot skjermen. ''Okei Justin, n gir du faen her'' sa plutselig Twist lavt s kun meg og han hrte hva han hadde si. ''Hva feiler det deg'a?'' spurte jeg irritert. ''Den jenta der delegger livet ditt. Get over it! Skjnner du ikke det?'' sa Twizt irritert. Men jeg merket jeg ble mer irritert n.

Normal_00061_0_large

Hva tror du skjer?

-Rano

25.08.2013 / 17:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 44

Skal sette meg ned med bloggjobb i hele dag for skrive litt deler og slikt til uken som kommer. Er ogs en sladderblogg som har skrevet innlegg om at jeg ikke er belieber lenger, blablabla. Men alt er tull :-) Jeg driver jo fortsatt med bloggen, og er fortsatt med i norske beliebers. Sttter fortsatt Justin 100% og ja, jeg er som fr. Ikke tro p alt dere leser:)


''Hvilke ting er det han har fortalt deg da? Som han ikke ville fortalt gjengen sin?'' spurte mamma nysgjerrig. Men dumme meg hadde faktisk ikke tenkt over, at jeg var datter av en paparazzi. Og at mamma faktisk kunne sladre til pappa videre om ting.. Jeg kunne ikke annet enn sl meg selv akkurat n.

________________

''Jeg kan ikke.. Mamma'' sa jeg kjapt. ''Hva er det vennen min? Jeg vil gjerne hre'' sa hun. ''Mamma dette jeg har fortalt deg n, skal du ikke fortelle til en eneste levende sjel! Og det gjelder spesielt pappa'' sa jeg kjapt. Mamma s nesten litt skuffet ut i ansiktsuttrykket, og jeg mtte nesten skremme henne litt ogs. ''Hva mener du? At jeg ikke kan fortelle videre om Justin til faren din?'' spurte hun kjapt. ''Selvflgelig skal du ikke fortelle han videre om Justin! Aner du hvor farlig det kan vre for oss alle? Hvor farlig det kan vre for spesielt en person som meg? De kan skade meg mamma, og det vet du at de kan! Ingenting hjelper'' sa jeg kjapt, og for virke enda mer ekte.. S prvde jeg presse frem trer. Mamma s fortsatt ikke helt fornyd ut.

''-Og hvis det at en kjendishistorie betyr mer enn din egen datter, s.. s.. s vet jeg ikke hva jeg skal si!'' ropte jeg ut, og n rant trene ogs nedover. Mest med tanken p at pappa var mer desperat etter historie, enn sin egen datters lykke. Mamma gikk rett p det, heldigvis. ''Greit *dittnavn*, jeg forteller ingenting til faren din, og du har heller ikke husarrest n siden du faktisk var s pass snill og fortalte meg den historien om deg og Justin. Ikke alle dtre ville gjort det skal jeg love deg. Men du m love meg ikke blande deg inn s mye med Justin, og hvis jeg merker selv at det er noe misstenksomt og farlig som skjer, da forteller jeg videre til pappaen din. Og da bryr jeg meg faktisk ikke om det kommer ut videre til resten av verden, bryr meg mer om at du skal vre trygg. Og da involverer vi politiet'' sa mamma med et lite skjevt smil.

Jeg visste ikke helt om jeg skulle stole p mamma, eller ikke. Men jeg valgte gjre det. ''Skal vi bare legge dette bak oss?'' spurte mamma kjapt. ''Ja, det hper jeg virkelig vi kan gjre'' sa jeg med et smil. ''Kom her og gi meg en klem'' sa mamma. Jeg lente meg nedover mot henne for gi henne en god bjrneklem. Det var s godt.. Enda mer trygghetsflelse. N hpet jeg virkelig det skulle g fint mellom oss. ''La oss lage sjokolademelk og se p frustrerte fruer!'' sa mamma og reiste seg opp. ''Jepp, men n skal jeg helt rlig skifte s kommer jeg ned'' smilte jeg. ''Gode greier'' sa mamma og gikk ut av rommet mitt. Jeg visste ikke om jeg skulle vre lettet eller ikke. Mer fikk jeg ikke tenkt p det fr mobilen min vibrerte, og en melding av Justin dukket opp. ''Nde deg om du har fortalt noe om oss videre.''

577049_446499352062620_1595640589_n_large

ooo, hva tror du skjer videre?

-Rano

24.08.2013 / 14:44 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 43

Hva sa hun? Jeg trodde pappa selv ville at jeg skulle bli ''kjent'' med Justin. Jeg bare sto der helt stiv, fortsatt i ekstrem sjokk over at mamma hadde funnet ut at Justin var p rommet mitt. ''Mamma stopp er du snill!'' ropte jeg etter henne, og det gjorde hun ogs. ''Hva?'' spurte mamma utlmodig og pustet litt tungt. ''Jeg har noe jeg m fortelle deg..'' sa jeg lavt, men hyt nok til at mamma kunne hre hvert eneste ord. Mamma virket plutselig interessert i hva jeg hadde si.

________________

''Ja det hper jeg virkelig du gjr n'' sa mamma og kom inn. Hun satte seg kjapt ned ved sengekanten min mens jeg gjorde det samme. ''Okei mamma.. Det er egentlig en veldig lang historie, s jeg skal gjre den litt kort og ikke s forbanna detaljert heller. Det begynte med festen som meg og Jennifer var invitert p! Etter festen alts.. Alle var s pass drita at jeg ikke orket vre der mer, hadde s mye tenke p og snt. S jeg gikk bortover mot bilen min for kjre hjem igjen siden pappa hadde lagt den der. Ogs merket jeg at det var en gjeng bak meg, alts Justin sin gjeng.. Og de prvde banke meg og voldta meg eller noe snt, jeg husker ikke helt.. Alt skjedde s fort! Men de klarte det ikke da, for Justin kom faktisk og reddet meg ut fra det og gikk helt imot sin egen gjeng. Han ble faktisk banket opp selv'' sa jeg, og merket jeg ble nervs av meg selv. Men enkelt og greit, en kort og oppsumert historie.

''Fortsett'' sa mamma rolig, som hadde fulgt med p alt jeg sa. ''Greit.. S da tenkte vi ikke mer p det og vi gikk hver vr vei senere den kvelden. Justin begynte ofte klatre oppover veggen her for komme til meg, og litt etter det fant jeg ut at han hadde blitt hardt banket av The Wild Kidz som er gjengen hans da, og da trengte han hjelp.. S han kom bort til meg og jeg renset litt av srene hans, for det mtte jo til. Det var jo p grunn av meg alt hadde skjedd ikke sant? S etterhvert som jeg hadde vrt med han og snn, flte jeg meg ikke stort redd for Justin mer. Det var som om jeg var tryggere hos han. For tidligere hadde jeg jo vrt livredd fordi han banket alle slags mulige folk og var kriminell, enkelt og greit. Men med meg var han s rolig og pen, og han fortalte meg til og med at han aldri ville gjort noe mot meg siden vi kjente hverandre fr, og han har vrt tidligere min bestevenn ogs'' sa jeg lavt.

''-Og.. jeg stoler p han mamma. Det gjr jeg virkelig. Han reddet meg utifra ting som ikke hvem som helst ville gjort, og jeg er kjempe glad i han fortsatt. Vi har begge savnet hverandre, og jeg vet Justin har det vanskelig. Jeg er den eneste bestevennen han faktisk har som han kan stole p.. Eller han sier gjengen er som brdre for han, men jeg tror ikke p det. Tviler p at ting som han har fortalt meg er ting han ville fortalt gjengen sin heller'' sa jeg rolig. Mamma bare nikket og s p meg. ''Hvilke ting er det han har fortalt deg da? Som han ikke ville fortalt gjengen sin?'' spurte mamma nysgjerrig. Men dumme meg hadde faktisk ikke tenkt over, at jeg var datter av en paparazzi. Og at mamma faktisk kunne sladre til pappa videre om ting.. Jeg kunne ikke annet enn sl meg selv akkurat n.

319072_426779357381583_1823878278_n_large

Hva tror dere skjer? ;o

-Rano

22.08.2013 / 20:15 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 42

''Ja, og det var det for meg ogs. Og jeg vet hvor du vil med dette Justin.. Men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si eller gjre n. Du skal vite at jeg liker deg veldig ogs.. Og jeg savner deg, jeg savner hvordan vi hadde det fr med Chaz og Ryan i Canada'' sa jeg trist. Justin s ut til tenke p noe spesielt, men ristet av tanken fra hodet. ''Hva skal jeg gjre da..?'' spurte Justin. Mer eller mindre fikk ingen av oss sagt, fr vi hrte dameskrik ved dren min. Faen mamma jo..
________________

''Oj'' hrte jeg Justin si lavt, og det samme gjorde jeg og tenkte for den saks skyld. ''Mamma..'' sa jeg lavt og hpet hun ikke ville bli sint eller noe, bare ekstremt sjokkert over at jeg hadde en gutt inne p rommet. Men ikke hvilke som helst gutt heller, problemet var at det var selveste Justin Bieber. Inne p mitt rom. Justin.. Bieber.. h, det hrtes ikke helt bra ut i mitt hode det heller, s hva ville det da gjort i mamma sitt? ''Hva sren gjr han her?'' spurte mamma sjokkert. Hun sto ved drkarmen og hadde et godt grep om dren. I sidesynet mitt s jeg at Justin bare s ned og s helt uskyldig ut. ''hm...'' svarte jeg, og hadde ikke noe som helst svar. Jeg s ned jeg ogs, p det gre gulvteppet mitt og visste ikke hva jeg skulle si. Pinlig? jadda.

''Jeg forventer svar fra deg med en eneste gang, *dittnavn*, og du Mr.Bieber kan bare vennligst forlate dette huset er du snill s vi ikke skaper noe problemer. Hun der ved siden av deg har nemlig husarrest for en god stund skal jeg love deg'' sa mamma uten se p meg engang. Aldri hadde jeg trodd mamma skulle reagere slik over en liten sak. Eller liten og liten, i mineyne var det liten. Men i hennes...''Selvflgelig, det er full forstelig'' mumletJustinhfligfr han forsiktig la en arm rundt meg og hvisket i ret p meg ''Everything's gonna be alright sweetheart''Jeg kunne love deg at de ordene der gikk rett inn i hodet p meg, men fr det mtte jeg nok lide. Justin slapp kjapt, og alt jeg s fra han var et glimt fra ryggen hans mens han gikk ut dren. Mamma sto fortsatt i samme posisjon hvor hun hadde fersket oss. Vi sa ikke noe de frste sekundene, og ventet helt til vi hrte hoveddren bli slengt igjen.

''Unge dame, aner du hvor skuffet jeg er over deg? Aner du hva du har innbladet deg inn i? Jeg aner ikke hva det er du har gjort, men du har gtt bak ryggen p bde meg og faren din. Spesielt n som faren din trenger deg veldig, s driver du og gjr snt. Jeg vet faktisk ikke om jeg skal vre skuffet eller sint, s jeg er begge deler! Husarrest for to uker inntil du har fortalt meg alt'' sa mamma bestemt, og skulle akkurat til forlate rommet. Hva sa hun? Jeg trodde pappa selv ville at jeg skulle bli ''kjent'' med Justin. Jeg bare sto der helt stiv, fortsatt i ekstrem sjokk over at mamma hadde funnet ut at Justin var p rommet mitt. ''Mamma stopp er du snill!'' ropte jeg etter henne, og det gjorde hun ogs. ''Hva?'' spurte mamma utlmodig og pustet litt tungt. ''Jeg har noe jeg m fortelle deg..'' sa jeg lavt, men hyt nok til at mamma kunne hre hvert eneste ord. Mamma virket plutselig interessert i hva jeg hadde si.

Hva tror dere skjer videre? :-D

-Rano

22.08.2013 / 19:12 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 41

''Hva faen feiler meg, *dittnavn*?'' spurte Justin meg plutselig. ''Justin, det gr bra-'' men mer fikk jeg ikke sagt fr han avbrt meg. ''Jeg oppfrer meg som en tpelig dust. En sjalu drittunge. Jeg lar deg ikke leve livet ditt, og bare tanken ved at du gr ut med Richard gjr vondt inni meg. Jeg lar ingen erstatte plassen jeg engang hadde da jeg var bestevennen din'' sa Justin plutselig, og det var da jeg skjnte hva han mente. Han trodde jeg hadde takket ja til daten, og ikke minst at forholdet til meg og Richard var bedre enn det vr engang hadde vrt. For vre helt rlig tror jeg ikke helt Justin var frisk psykisk, noe som gjorde at jeg mtte vre forsiktig. ''Justin.. Jeg takket aldri ja til g p date med Richard!'' sa jeg kjapt.

___________

Justin s opp p meg med ddyr yne. ''Hva? Men Twist-'' ''-Twist kan dra til helvete'' avbrt jeg han. Justin pustet tungt, men samtidig s jeg p ansiktsuttrykket hans at han var veldig lettet, noe som p en mte gjorde meg glad. Men han var veldig av og p, og spesielt n med alkohol i blodet. Jeg likte ikke se Justin sjalu, men p en annen mte gjorde jeg ogs det, for det viste seg at han brydde seg om meg. Kanskje ikke helt p den mten jeg nsket, men han brydde seg. ''S.. Du vil ikke p date med Richard alts?'' spurte Justin kjapt. Jeg ristet p hodet, som et tydelig svar p nei. Justin snudde seg mot meg og s p meg. Han gikk framover mot meg og pnet armene sine. Til tross for at han stinket alkohol gikk jeg i armene hans, for visst ikke.. Tenk hva som ville skjedd. Men samtidig var det godt fle armene hans, det var virkelig godt. Jeg flte meg trygg. ''S jeg blir ikke erstattet?'' spurte Justin. Jeg tenkte meg om kjapt. ''Ingen kan erstatte en annens plass hos meg. Alle har en spesiell plass hos meg, Justin'' svarte jeg rolig.

''Sorry for alt. Jeg ble s irritert p skolen i dag, og jeg hadde sprit i skapet'' sa Justin, med et stt og begynte le litt, og det var litt skummelt ogs. ''Lov meg ikke gjre det igjen.'' sa jeg fort. ''Joda.. Men.. Ja'' sa Justin, og hadde ett alvorlig ansiktsuttrykk. ''Hva n da?'' spurte jeg oppgitt og gikk bort til sengen min. Jeg satt meg forsiktig ned mens ynene mine var klistret p Justin. ''Jeg kan bare ikke.. Jeg kan ikke risikere dette likevel'' sa Justin plutselig. Jeg merket den ekle kvalmende flelsen i kroppen min igjen. ''Men hvorfor? Frst s sier du at du vil f opp kontakten med meg igjen.. Og i det ene yeblikket kan du ikke gjre noe med det, ogs nr en annen fyr sprr meg ut, s blir du sint. Ogs lper du etter meg hjem for nesten skade meg, s tilgir du meg og jeg tilgir deg, men likevel sier vi ikke kan ha kontakt? Justin du forvirrer meg s utrolig mye. Kan du ikke heller velge n ting s jeg slipper bli sret hver eneste dag?'' sa jeg oppgitt og bare ville legge meg ned for sove. Det var da jeg kom p at mamma fortsatt var nede og ventet p meg.

''Jeg.. Jeg gjr det for din egen sikkerhet. Hadde The Wild Kidz visst at jeg er her n.. Gud. Det er ikke bare det, jeg er s redd for tilknytte meg til en jente enda engang. Aner du hvor jvlig det var for meg sist gang jeg tilknyttet meg til en jente? Ogs er det ikke bare The Wild Kidz gjengen som er problemet mitt'' sa Justin mens han s ned i gulvet, og jeg visste han hintet til da jeg ignorerte han fordi han ikke hadde tatt kontakt, men jeg ble forvirret av resten. Ikke bareThe Wild Kidz? ''Ja, og det var det for meg ogs. Og jeg vet hvor du vil med dette Justin.. Men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si eller gjre n. Du skal vite at jeg bryr meg om deg. Og jeg savner deg, jeg savner hvordan vi hadde det fr med Chaz og Ryan i Canada. Men hvis du skal vre s av og p, foretrekker jeg at vi gr hver for oss'' sa jeg trist. Justin s ut til tenke p noe spesielt, men ristet av tanken fra hodet. ''Hva skal jeg gjre da?'' spurte Justin og var helt vekke. Mer eller mindre fikk ingen av oss sagt, fr vi hrte dameskrik ved dren min. Mamma!

580164_365279406894326_1676471780_n_large

Hva tror du skjer?

-Rano

22.08.2013 / 16:58 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 40

Beklager litt drlig historie oppdatering fra min side. Men dere fr noen deler i dag! :-)


''Kom, vi lager oss litt sjokomelk og ser frustrerte fruer, okei? Beste behandlingen. Men du fr ikke lov til skulke videre framover, greit?'' smilte mamma, og det hadde hun helt rett i ogs. Jeg nikket og gikk inn i huset. ''Jeg skal bare legge fra meg sekken og ta p meg en litt kose genser'' mumlet jeg og lp opp trappen. I det jeg pnet dren, kunne jeg se en skikkelse p rommet mitt. Det kom heller ikke som noe sjokk at det var Justin nei. ''Du lar meg aldri vre du'' sa jeg kaldt. Hadde han lpt hele veien eller? Svaret fikk jeg vel i det at han var s andpusten.

______

''Hvorfor skulle jeg det?'' spurte Justin skummelt og kom mot meg. Han s ikke direkte glad ut, tvert imot. Han s sint ut. Jeg hadde heldigvis lukket dren bak meg s mamma ikke skulle hre noe, men Justin presset meg mot dren hardt s jeg nesten mistet pusten. ''Justin''stnnet jeg lavt. Jeg fikk nesten ikke puste siden han presset meg s hardt. ''-Jeg fr nesten ikke puste''hvisket jeg nrmest. Ikke kunne jeg snakke hyt p grunn av mamma, men jeg vurderte nesten det i noen sekunder. Justin slapp litt ls p meg snn at jeg kunne f puste litt igjen, men han hadde fortsatt grepet rundt meg veldig hardt. ''Hva faen gjorde du med Richard?'' spurte han meg sint. Han skalv mer enn det jeg gjorde til og med. Ikke hadde jeg sett Justin direkte sint p meg fr n, og det gjorde vondt inni meg. ''Jeg har ikke gjort en dritt'' svarte jeg. ''Du lyger'' sa Justin og presset meg enda hardere s det gjorde vondt. ''Vr forsiktig, vr s snill. Mamma er nede i stuen!'' sa jeg kjapt, men det var for sent. ''*dittnavn*, gr det bra med deg der oppe!?''hrte jeg mamma rope.

''Svar henne'' sa Justin kaldt. ''Jada mamma, var bare den ene stolen som jeg klarte snuble p!''svarte jeg hyt nok s hun hrte det. Mamma svarte ikke, s jeg regnet med at hun hrte meg og bare glemte saken, Justin derimot.. ''Jeg lover, jeg gjorde ingenting med Richard! Hvor har du disse tingene fra?'' spurte jeg forvirret. Jeg hadde ikke engang takket ja eller nei til daten som Richard hadde spurt meg med p. Justin svarte ikke, men stirret meg rett inn i ynene. ynene hans var helt rd, og han s s sint ut. Jeg pustet s hyt at jeg veddet p at Justin kunne hre jeg var redd. ''Du ser s redd ut, *dittnavn*'' sa Justin med et litt skummelt smil, som om han hadde lest tankene mine. Jeg likte ikke hvor dette kunne fre til.. Justin virket s utrolig skummel, og det var frst n jeg angret p at jeg hadde tatt opp igjen kontakten med han. ''Jeg.. Jeg er ikke.. redd. Justin la meg vre'' svarte jeg nesten p grten. ''Ikke grt *dittnavn*, du vet jeg aldri i mitt liv vil skade deg. Eller rre deg. Eller gjre deg p noe som helst mulige mter vondt. Med mindre du har gjort noe'' hvisket Justin i ret mitt s jeg nesten stoppet opp med puste.

''Plis'' svarte jeg livredd og ba til Gud inni meg. Hjertet banket til tusen, og jeg bare visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Se for dere en person du er ddsglad i gjre snn mot deg. ''Beklager'' sa plutselig Justin og slapp meg. I det han slapp meg, falt jeg om rett p gulvet. Det var ikke fr han slapp meg jeg kunne lukte alkohol. Var Justin full? Selv da jeg forlot han p skolen? Jeg fikk vondt inni meg, s mye som jeg likte Justin.. Men var det verdt risikoen? Var det verdt trer hver eneste dag? Jeg reiste meg fort opp igjen, fortsatt like klistret mot veggen. Jeg vget ikke si noe, for jeg kjente ikke Justin lengre, og spesielt ikke med promille. Justin sto med ryggen til meg, og jeg kunne hre han grt. ''Justin..'' sa jeg lavt. ''Hva faen feiler meg, *dittnavn*?'' spurte Justin meg plutselig. ''Justin, det gr bra-'' men mer fikk jeg ikke sagt fr han avbrt meg. ''Jeg oppfrer meg som en tpelig dust. En sjalu drittunge. Jeg lar deg ikke leve livet ditt, og bare tanken ved at du gr ut med Richard gjr vondt inni meg. Jeg lar ingen erstatte plassen jeg engang hadde da jeg var bestevennen din'' sa Justin plutselig, og det var da jeg skjnte hva han mente. Han trodde jeg hadde takket ja til daten, og ikke minst at forholdet til meg og Richard var bedre enn det vr engang hadde vrt. For vre helt rlig tror jeg ikke helt Justin var frisk psykisk, noe som gjorde at jeg mtte vre forsiktig. ''Justin.. Jeg takket aldri ja til g p date med Richard!'' sa jeg kjapt.

Img_3794_large

Blandet stemning n :-)

Hva tror dere skjer?

-Rano

21.08.2013 / 17:57 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 39

''Hva faen feiler deg!?'' spurte jeg kjempe irritert, egentlig over at han hadde spurt meg ut p skolen. Nei.. Sannheten var at jeg var sint fordi Twist hadde ftt hre det, og bare ville delegge livet mitt. ''Hva som feiler meg? Jeg har ikke gjort en dritt annet enn sprre deg vennlig ut p en date fordi jeg faktisk liker deg veldig godt. Men s dukker fyren opp og bare irriterer rven av meg. M jo nesten f lov til forsvare meg, unnskyld hvis dette gr utover deg!'' sa Richard og bare gikk. Han bare forsvant rett bak meg. Jeg sto igjen alene midt i gangen, og ettersom timen allerede hadde begynt.. Orket jeg ingenting for yeblikket. ''Fuck alt'' mumlet jeg og sparket hardt i skapet, s ekkoet kunne hres lang vei. Jeg lp ut av skolebygningen mot bilen min, men jeg var tydeligvis ikke den eneste som var lei av skolen allerede. For rett ved siden av bilen min, sto Justin fint plassert.

___________________

Jeg gikk rett mot bilen min, mens Justin sakte men sikkert tok vekk solbrillene fra fjeset sitt hvor han sto og lekte tff. Selvflgelig, ingen var tffere enn Justin p skolen. Jeg derimot nrmest lp mot bilen min fordi jeg ikke orket mer av verken skole eller drama. ''*dittnavn*!'' ropte plutselig Justin og lp etter meg. Jeg pnet bildren og satt meg ned p setet mitt uten svare Justin. Bilsetet festet jeg kjapt p, og skulle til starte i gang motoren, men Justin var for rask til banke p vindusruten min. Jeg pnet vinduet med en automatisk knapp. ''Hva faen vil du meg Justin? Jeg vil faktisk verken snakke med deg, hre p deg, eller se p deg. S la meg vre n'' sa jeg, og skulle akkurat til ta opp igjen ruten fr Justin l armen inn, fordi han visste jeg ikke direkte kunne kverke armen hans heller. ''Faen du er irriterende'' mumlet jeg sint. Justin sa ingenting med engang. ''-Hallo? Du gr meg helt sinnsykt p nervene her jeg sitter!'' sa jeg irritert.

''Greit, hvis du ikke skal si noe, s stikker jeg'' sa jeg, og dro armen hans ut av vindusruten. Justin forsvarte seg ikke p noe som helst mulige mter, og gjorde ikke noe bevegelser heller. Jeg startet igang bilen uten tenke mer p at Justin sto igjen, for jeg ville faktisk ikke snakke med han. Da jeg kjrte kunne jeg se han st helt alene igjen og sparke i en stein. Ikke hadde jeg klart delegge kjrlighetslivet mitt p den mten, men jeg hadde ogs klart delegge forholdet med Richard ogs. Jeg fikk ogs litt drlig samvittighet over skulke den frste skoledagen med fag. ''As long as you love me'' sang jeg lavt for meg selv. Den gang da Justin pleide synge, hrte jeg alltid p han. Til tross for at jeg hatet han. Men sangene hans var virkelig fengende, og ga mening i livet mitt hele tiden. Men av og til lurte jeg p om han opptrde som en falsk person, siden han ikke var litt snn i virkeligheten heller. ''We could be starving, we could be homeless, we could be broke'' Trene presset seg p i det jeg parkerte utenfor huset mitt. Hvis du virkelig elsker en person s mye som du forteller i sangtekstene dine Justin, hvorfor kan ikke du elske bestevennen din snn ogs? ''Hvorfor skal livet mitt vre s hardt da?'' sa jeg irritert og trampet hardt.

''*dittnavn*, er du hjemme allerede?'' spurte mamma som sto ved dren. ''Hvorfor er du hjemme da? Du skulle jo vre p jobb!'' svarte jeg. ''Mye som skjedde.. Taklet ikke mer av jobben'' sa mamma og s litt trist p meg. ''Ja, her og.. Bare p skolen da. Og folkene'' mumlet jeg. ''Vil du snakke om det?'' spurte mamma rolig. ''Ikke egentlig'' svarte jeg, og kom p at mamma kunne fortelle dette videre til pappa, som kunne fre til en bra historie p nettet. Jeg var egentlig utslitt av ikke gjre noe, og det gjorde meg litt redd. ''Kom, vi lager oss litt sjokomelk og ser frustrerte fruer, okei? Beste behandlingen. Men du fr ikke lov til skulke videre framover, greit?'' smilte mamma, og det hadde hun helt rett i ogs. Jeg nikket og gikk inn i huset. ''Jeg skal bare legge fra meg sekken og ta p meg en litt kose genser'' mumlet jeg og lp opp trappen. I det jeg pnet dren, kunne jeg se en skikkelse p rommet mitt. Det kom heller ikke som noe sjokk at det var Justin nei. ''Du lar meg aldri vre du'' sa jeg kaldt. Hadde han lpt hele veien eller? Svaret fikk jeg vel i det at han var s andpusten.

Tumblr_mbo6cmd8jm1rs39w6o2_250_large

Hva tror du Justin kommer til gjre?

-Rano

19.08.2013 / 20:03 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 38

Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er st, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, s er best at jeg gr inn i timen n'' fortsatte jeg og skulle til snu meg for og g mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller fr du gr..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg ye p Twist som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et stt smil, og Twist fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut p date, hohoho'' ropte Twist hyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare villeforsvinne.
______________

''Forsvinn Twist!'' sa plutselig Richard og skulle til g imot Twist, men jeg reagerte s pass fort p det at jeg holdt han igjen. Twist begynte le en ekkel latter som bare skjrte seg inn i rene mine. Han sto der med sin svarte og hvite stripete genser, og en bl lue som matchet til. ''Uffa, mtte kjresten din holde igjen eller? yo, JUSTIN!'' ropte plutselig Twist mens jeg fortsatt sto der og holdt igjen genseren til Richard. Fr jeg visste ordet av det sto Justin rett foran meg og Richard, og ved siden av Twist. Han orket ikke se p meg engang. ''Jeg tror pappagutten spurte ut kjresten din p date jeg'' lo Twist s mye, at det s ut som han hadde svrt vondt. Kanskje fordi jeg visste at han hatet Richard, men likevel snakket med han. Men det var han som hadde sret meg igr kveld, og fornrmet meg p grunn av familien. Richard snudde hodet sitt mot meg og s p meg med et forvirrende blikk. Men jeg orket det ikke. ''Hun er ikke kjresten min'' sa Justin lavt, uten se p meg. ''-Er vi ferdig n?'' spurte Justin utlmodig, for akkurat som meg virket det som han ikke ville vre her i det hele tatt.

''Du kan g, jeg derimot skal ta meg av pappagutten som ikke klarer holde kjeften sin igjen. Er du med Justin? Vi fortsetter der vi ga glipp p festen'' sa Twist som hadde roet seg litt mer ned n. Alt dette oppstyret vakte visst stor oppsikt i gangen igjen, for plutselig sto flere medelever rundt oss, like spent som en kinofilm. ''Bare gi faen, Twist. Lek tff et annet sted'' sa jeg og dro med meg Richard vekk s kjapt som jeg kunne. ''Den jenta der har baller'' hrte jeg Tom si bak meg, og en liten latterblge som kom. Jeg merket irritasjonen min over Justin bare steg og steg. P skolen var han en drittsekk som resten av The Wild Kidz gjengen, og utenfor skolen hadde Justin invitert meg med p date hjemme hos han og drukket champagne. Ikke minst vrt helt rlig med meg, og ender opp med fornrme meg. Var det mulig? For en drittsekk. Jeg gikk nedover gangen mens jeg fortsatt hadde et godt grep om Richard som fulgte stille etter.

''Hva faen feiler deg!?'' spurte jeg kjempe irritert, egentlig over at han hadde spurt meg ut p skolen. Nei.. Sannheten var at jeg var sint fordi Twist hadde ftt hre det, og bare ville delegge livet mitt. ''Hva som feiler meg? Jeg har ikke gjort en dritt annet enn sprre deg vennlig ut p en date fordi jeg faktisk liker deg veldig godt. Men s dukker fyren opp og bare irriterer rven av meg. M jo nesten f lov til forsvare meg, unnskyld hvis dette gr utover deg!'' sa Richard og bare gikk. Han bare forsvant rett bak meg. Jeg sto igjen alene midt i gangen, og ettersom timen allerede hadde begynt.. Orket jeg ingenting for yeblikket. ''Fuck alt'' mumlet jeg og sparket hardt i skapet, s ekkoet kunne hres lang vei. Jeg lp ut av skolebygningen mot bilen min, men jeg var tydeligvis ikke den eneste som var lei av skolen allerede. For rett ved siden av bilen min, sto Justin fint plassert.

Tumblr_mbo1totmbt1rauibko1_500_large

Hva tror du skjer?

-Rano

19.08.2013 / 16:35 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 37

Hper alle har ftt en fin dag p skolen - og til dere som ikke har begynt enda, s masse lykke til!

Det er han som liker deg og likevel ikke kan bli sammen med deg fordi han er usikker. Dessuten s kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var p min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og pnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, s fikk jeg ye p en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt. ''Hey sta. Kunne jeg ftt et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin g forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.
____________________

Jeg s bort p Justin og merket et sug i hele kroppen min, som et sinne. ''hm. ja'' mumlet jeg litt uinteressert. ''Gr det bra eller? Ikke se p han Justin'' sa plutselig Richard. Jeg s p Richard med et rart blikk, men roet meg fort ned igjen. Jeg visste at verken Richard eller Justin hadde srlig stor interesse for hverandre, og kunne gjerne ha sltt ned hverandre til en hver anledning. ''Sorry'' svarte jeg kjapt. ''-Hva var det for noe?'' spurte jeg og s bort igjen p Richard. De vakre ynene hans var bare til d for. Richard var en virkelig kjekkas, og de fleste jentene hadde en slags forelskelse p han. Han var s smart, kjekk, og ikke minst snill. Fantes ikke noe vondt med han egentlig, bortsett fra at han kunne vre veldig irriterende til tider. ''Gr det bra med deg eller?'' spurte han kjapt. ''Ja sorry, jeg er bare veldig trtt idag'' mumlet jeg. ''Ja du ser ikke helt frisk ut'' sa han lavt.

''Jeg er frisk jeg! Men hva skjer?'' spurte jeg rolig. ''Jo, jeg lurte p om det gikk fint med deg etter festen? Ville ogs beklage for oppfrselen min ogs, jeg hadde ftt i meg litt for mye alkohol'' sa Richard rolig. ''Richard, jeg vil ikke tenke p det. Vr glad verken du eller Justin fikk noe kraftig slag p dere'' sa jeg og kjente jeg ble litt irritert n. ''H? mener du at du tok Justin sitt parti i dette her?'' spurte Richard. Okei, ingen p skolen mtte f vite om meg og Justin annet enn Jennifer, og det gjaldt ogs Richard. ''Nei, nei s klart ikke! Men jeg tenker du m vre litt rolig med han. Du vet han ikke er s.. Ja'' sa jeg lavt. Richard kom nrmere meg og la hndflaten sin p kinnet mitt, akkurat som Justin hadde gjort tidligere igr. ''Vennen min, jeg klarer meg. Det er deg jeg er bekymret for'' sa Richard hviskende og stirret meg dypt inn i ynene. Hvem som helst som hadde gtt forbi mtte trodd vi var sammen, eller p vei til kysse.

''Jeg klarer meg fint du'' sa jeg og smilte, og trakk meg litt unna. Jeg lot som jeg skulle hente noen bker i skapet, helst for slippe og se Richard dypt inn i ynene. Tankene mine var liksom hos Justin. ''Vel.. Ja jeg vet det. Du er jo perfekt! Og en veldig selvstendig jente'' sa Richard, og jeg merket jeg ble varm inni meg. Hva var det som skjedde med meg? Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er st, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, s er best at jeg gr inn i timen n'' fortsatte jeg og skulle til snu meg for og g mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller fr du gr..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg ye p Tom som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et stt smil, og Twist som akkurat gikk forbi oss fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut p date, hohoho'' ropte Twist hyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare ville forsvinne.

Tumblr_mbiuqyect61r8f63ho1_500_large

Hva tror dere skjer? ;O

-Rano

18.08.2013 / 20:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 36

''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe n'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er s teit.. Men jeg er helt serist, mlls. Hvem skulle trodd at du var snn? At du fortalte folk nr du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. P en mte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om flelsene som ligger mellom oss n, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for yeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt pnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest p, delagte for meg til slutt, fles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt p Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''hvorfor?''tenkte jeg i hodet mitt.
__________

''Fordi.. Du rett og slett.. Er datteren til en paparazzi'' sa Justin lavt. Jeg merket jeg sank ned i sofaen veldig av de ordene, og hvor mye det sret meg faktisk. Det var som om jeg var i mellom to fiender og var ndt til velge den ene, og ikke begge to uten at det skulle forrsake noe problemer. Det var som om noe bare stakk meg hardt i magen. ''Jeg skjnner'' mumlet jeg lavt. Jeg hadde ikke nevnt noe om flelsene mine tilbake til Justin, men han mtte da skjnne at jeg likte han tilbake og var skuffet over det han sa? Eller kanskje han bare trodde vi var bestevenner, og kom til forbli det slikt. Jeg taklet ikke vre her mer. Det stakk inni magen min, og kvalmen ble verre og verre. ''Justin jeg fler meg ikke helt bra, jeg tror jeg drar hjem. Dessuten er det skole i morgen'' mumlet jeg og reiste meg opp. ''*dittnavn*, jeg-'' ''-Nei Justin det gr helt fint'' svarte jeg og gikk mot gangen. For hvert skritt jeg tok mot den endelse gangen, jo vanskeligere var det for meg holde trene inne. ''Jeg fr kjre deg hjem da'' sa Justin. Jeg svarte ikke, for ikke hadde jeg tatt med meg penger til drosje, og ikke ville jeg at mamma skulle hente meg heller.

Jeg satt meg stille ned i setet i bilen mens Justin forsiktig begynte kjre meg hjem. Klokken var ikke stort mer enn elleve, men fltes som jeg hadde vrt der i evigheter. De siste minuttene hadde fltes ut som evigheter faktisk. Regndrpene dryppet forsiktig nedover mot ruten mens jeg lente hodet mitt mot vindusruten. Jeg fulgte nye med p alle bilene som kjrte forbi og bare ville stenge alt utenfor. Det fle seg s avvist kunne vre det verste, og vet dere hvorfor? Jo p grunn av familiens jobb. Var det mulig? ''*dittnavn* du er ikke sur p meg er du?'' spurte Justin kjapt. ''Nei'' svarte jeg, og svelgte. Jeg skulle til pne dren, i det Justin tok tak i hnden min. ''-Du vet du er den eneste jenta som betyr noe for meg. Hvis du skal vre sur p meg da vet jeg ikke hva jeg skal gjre'' sa Justin lavt. Det som irriterte meg, og gjorde meg sint p Justin var det faktumet at han ikke stolte p meg til en viss grad der jeg ikke ville fortelle noe om Justin til pappa. ''Er du ferdig n?'' spurte jeg kaldt. Justin slapp tak i hnden min og bare sleiket seg litt p underlippen uten si mer.

0a828ef1d46bfe86a60dd5009bce1a61_large

''Til helvete med skolen'' mumlet jeg og slengte igjen bildren min i det jeg hadde parkert utenfor skolen. Tanken p en hel uke skole drepte meg innvendigallerede, og ting ble ikke bedre da Jennifer fant ut at jeg hadde tilbringet dagen med Justin i gr kveld. ''Greit, selv om jeg ikke liker douchebagen skal jeg respektere han og deg'' sa hun i det vi gikk nedover gangen. ''Tror ikke det skjer noe i mellom oss to heller'' svarte jeg lavt, og begynte forklare om hendelsen. ''Men hr det fra Justin sin synsvinkel og da kjre deg. Det er han som fortsatt vil vre bestevenner med deg og likevel ikke kan bli det fordi han er i trbbel. Dessuten s kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var p min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og pnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, s fikk jeg ye p en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt og uinteressert. ''Hey sta. Kunne jeg ftt et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin g forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.

580813_427470857288320_1215067580_n_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

18.08.2013 / 18:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 35

''Jeg ble tvunget til flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prvde Scooter f meg til og skrive flere singler. Men samtidig g p en skole. Jeg fant ut at jeg gikk p skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, s da jeg prvde komme p skolen og f meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbd Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person nr meg, Twist og Za fant p mye tull. Jeg ble en drlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer pvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det n. Og ikke nok med det.. Mener ikke beskylde deg for noe. Men jeg s deg med Richard. Jeg s deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den frste personen jeg var skikkelig forelsket i.
_______________

''Hva!?'' spurte jeg, og merket at champagnen som jeg hadde drukket nesten kom opp igjen. Ikke av kvalme, tvert imot, men av sjokk. Justin sa ikke noe, bare ga meg et skjevt smil. ''Du har likt meg?'' spurte jeg atter engang, og hpet p f svar denne gangen. Justin nikket smtt p hodet, og s nesten litt sjenert og flau ut. Wow, Justin.. Justin Bieber var flau. ''Vel, ja.. Jeg likte deg veldig godt ja sa Justin. Okei n skjnte jeg ingenting. ''H? Si det p nytt igjen!'' insisterte jeg. Justin s oppgitt p meg. ''Du er s rar'' lo han. ''Jeg er jo ikke det, det er du som sier ting s lavt og utydelig'' fniste jeg. Kinnet mitt ble varmere og varmere for hvert sekund med Justin, nesten verre enn ha feber. Hva gjorde kjrligheten med meg? Og likte jeg virkelig Justin eller var det bare veldig varmt i rommet? Sommerfuglene i magen min hadde det fint ihvertfall. N mtte jeg slutte oppfre meg barnslig.

''Okei n skal jeg forklare tydelig til deg. Jeglikerdeg veldig godt som en bestevenn*dittnavn*, det er bare deg og alltid har vrt deg. Men s var det yeblikket jeg s deg med Richard. Hvor jvlig jeg hadde det inni meg. Hva tror du er grunnen til at Richard har ftt smake p knokene mine litt mer enn de andre rundt om her i byen? Fordi jeg var redd han hadde erstattet min tidligere plass som bestevenn for deg. Og ikke minst det at det kunne fre til noe mer, noe det s litt ut som'' sa Justin og s ned p hendene sine. ''Whaaat.. Okei for det frste, ikke vr stolt over ha banket noen, for det er ikke jeg srlig fornyd med. Men for det andre s.. Justin, jeg kan ikke tro at du faktisk sier til meg at du liker meg som en bestevenn fortsatt!'' mumlet jeg og s han rett inn i ynene. De brune kastanje ynene som man bare kunne drmme seg inn i... Men hva var det jeg drev med? Justin var badass! Han var ikke den typen som kunne falle for jenter eller vre bestevenn med, han var verre. Men samtidig var det Justin..

''Jo.. Jo jeg gjr det'' sa Justin lavt. ''-Og det gr helt fint at du ikke liker meg som personen jeg er n tilbake.. Men tenkte at du som den eneste jenta i livet mitt fortjente vite det. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg snakker til deg, at du p en mte har tilgitt meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord, men svarte ikke heller. P en mte var det rart hre Justin si at han likte meg som bestevenn, men forhpningene mine hadde vrt litthyere enn som s. Men s lenge kontakten min med Justin var tilbake, var jeg mer enn nok fornyd.''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe n'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er s teit.. Men jeg er helt serist, mlls. Hvem skulle trodd at du var snn? At du fortalte folk nr du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. P en mte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om flelsene som ligger mellom oss n, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for yeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt pnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest p, delagte for meg til slutt, fles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt p Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''hvorfor?''tenkte jeg i hodet mitt.

Tumblr_mbc1ocxjj91rvvkm3o1_500_large

Hva tror dere skjer? :-)

-Rano

18.08.2013 / 00:59 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 34

Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst grine. Nettopp fordi at Justin sine trer presset seg p. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til grine. Jeg vil faktisk slippe ut flelsene mine p deg, og n skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.
_________________

Jeg merket jeg fikk vondt inni meg av hvordan Justin uttalte seg. ''Kjr p Justin, jeg vil gjerne hre'' sa jeg rolig, men innerst inne holdt jeg p d av nysgjerrighet. ''Okei.. Vel.. Da jeg flyttet til Atlanta, var jeg veldig alene, og ikke minst liten. Det var starten p en muligens karriere. Jeg visste at hvis jeg bare trodde p meg selv ville jeg ha en kjempe bra framtid! Og jeg visste at du, Chaz og Ryan hadde god tillit til meg, og visste jeg kom til klare meg. Men da vi var i Atlanta hadde jeg ikke noe venner, eller noen forholde meg til. Ikke hadde jeg heller tid til det, ettersom det ble veldig mange intervjuer p meg, og ikke minst holdt vi p lage ny singel ogs, s det ene frte til det andre, og jeg hadde helt glemt av Canada. Jeg var alltid s sliten og hadde null interesse for noen andre enn fansen min'' sa Justin rolig. Jeg tenkte tilbake p det, og hvor sint jeg hadde blitt overfor at Justin hadde glemt meg. ''Fortsett'' mumlet jeg.

''Vel.. S da jeg kontaktet Ryan og Chaz igjen etter en god stund, fant jeg ut at dere var dritsur p meg. Jeg kunne ikke annet enn be om unnskyldning, og da jeg fikk hre at du hadde flyttet til Denver, ble jeg knust. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle f kontakte deg, s jeg spurte jo dem om de kunne gi meg nummeret ditt, men det ville dem ikke fordi du hadde sagt nei. Du var sint p meg, og gikk ting ikke bra.. Men manageren min, vet ikke om du vet hvem det er da.. Scooter Braun, han fikk meg p andre tanker, og fr jeg visste ordet av det ble mine nye singler verdenskjent, og jeg var verdenskjent. Det var vanskelig for meg g ut uten og bli overfalt, men jeg kom meg tilbake til Canada. Jeg fikk ogs mtt Ryan og Chaz, og du ble etterhvert mer og mer savnet siden du var en stor del av livet mitt'' sa Justin rolig.

''Fortsett'' mumlet jeg atter engang. ''Vel.. S fire r gikk, du ville ikke snakke meg. Der og da tenkte jeg kanskje det bare var skjebnen, og at jeg skulle gi opp p deg. Jeg fikk meg en kjreste, og ting gikk jvlig drlig etterhvert.. Jeg hadde ekstreme sinneproblemer som gjorde henne ikke s komfertabel, og masse krangler. P den tid var jeg ogs veldig god venn med Lil za og Twist, som var med meg overalt. Paparazziene gjorde livet mitt om til et helvete uansett hva jeg gjorde og hvilke valg jeg tok. Etterhvert begynte jeg gi en god faen i det, og belieberne snudde side og valgte media valg framfor meg. Fansen min er der ute fortsatt, sikkert utrolig skuffet over meg. Sinne mitt tok over, og jeg pvirket Twist og Za ogs. Vi gjorde typisk gale ting hele tiden, og fikk derfor navnet vrt The Wild Kidz. Men det var ikke meningen at media skulle f vite disse tingene jeg gjorde. S etter bruddet mitt med Selena Gomez, endte jeg opp med festing. Og p festene kunne alkoholen pvirke meg s mye, at jeg endte opp i slsskamper. Noe som ikke gjorde imaget mitt som en artist s veldig bra, og ikke minst at fansen ble skuffet hele tiden. Jeg ble sett p som en bortskjemt drittunge som fikk hva jeg ville, jeg hadde politiet p nakken hele tiden. Jeg begynte miste mer og mer kontroll over meg selv'' sa Justin mens jeg merket ordene hans pvirket han veldig.

''Jeg ble tvunget til flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prvde Scooter f meg til og skrive flere singler. Men samtidig g p en skole. Jeg fant ut at jeg gikk p skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, s da jeg prvde komme p skolen og f meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbd Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person nr meg, Twist og Za fant p mye tull. Jeg ble en drlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer pvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det n. Og ikke nok med det.. Mener ikke beskylde deg for noe. Men jeg s deg med Richard. Jeg s deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den frste personen jeg var skikkelig forelsket i.

Tumblr_mb2ckfewrh1rn8abjo1_500_large

Hva tror dere skjer?

-Rano

16.08.2013 / 19:48 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 33 Lang del

''Det gr fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse''svarte jeg. Justin snudde hodet sitt p siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. S varmt, og s godt. ''Mter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg m inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det bl. Jeg derimot.... Mtte g inn til pappa som hadde ftt ye p oss begge.

___________

Jeg gikk rolig mot kontoret til pappa med en ekkel flelse i magen min. Da jeg pnet dren, var det ikke noen andre der enn mamma, noe jeg ikke helt forventet. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg kjapt og s meg rundt i det rotete kontoret til pappa. Mamma som satt p samme sted som jeg hadde forlatet henne svarte ikke med engang. ''Han dro'' sa hun kjapt. ''H? Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Dem dro! Han og hans lille team reiste nettopp. Taylor Lautner er med i en ny film i Los Angeles, pluss at de skal ha et krisemte der! Alt skjedde s fort.. Han ba meg si til deg; Lykke til'' sa mamma. Jeg ble nesten sjokkert, og ikke minst stum. Hadde pappa reist? Og hva mente han med lykke til? Men jeg tok tilbake det sprsmlet da jeg tenkte p at pappa hadde sett meg og Justin.

''Gr det bra?'' spurte mamma. ''H? ja, ja'' sa jeg rolig. ''La oss g hjem og heller ta en rolig kveld med film eller noe'' sa mamma og reiste seg opp. Hun gikk mot meg og la hndflaten hennes mykt om p ryggen min. ''hm.. Apropos det mamma! Kan jeg dra hjem til en kompis?'' spurte jeg rolig. ''Ja s klart kan du det, er det en ny type eller?'' spurte mamma ertende. Jeg smilte til henne. ''Vi fr se'' fniste jeg. ''Morsomt, hvis du vil jeg skal kjre deg dit s m du si ifra.. Forresten, hva heter denne gutten?'' spurte jeg. Jeg tenkte p Richard med engang, og bestemte meg denne gang for ikke vre rlig. ''Richard'' smilte jeg. ''Ahh.. Vel, ikke finn p noe tull. Du fr litt penger med deg ogs'' sa mamma. Jeg ordnet opp med penger og alt mulig, og vi kjrte fort hjem s jeg kunne skifte om p klrene mine. Da jeg sto i skapet mitt for finne ut klr, merket jeg mobilen vibrerte.

Justin:Klar eller? ;) Har ftt lne en leilighet av noen.. P tide fortelle deg masse og vre rlig med deg n. Henter deg klokken 20!

meg:Du fr meg virkelig nysgjerrig, men greit jeg er nok klar innen da!

Justin:Det br du vre, dere jenter bruker s lang tid. Er en grunn til at jeg hater jenter av og til.. Finnes unntak da <3

meg:Fuck deg da, men greit!

Tumblr_mav2edoqbp1rhphhbo1_500_large

Jeg tok p meg et veldig fint outfit, men samtidig noe som var enkelt og lett g rundt med. Hret l fint nedover skuldrene mine mens jeg stirret mot speilet som reflekterte bilde av meg. ''Hjelp meg'' mumlet jeg lavt for meg selv. Helt siden meg og mamma kom hjem, har jeg ikke sluttet tenke p Justin eller pappa. Justin fordi han er s.. M innrmme det.. Sjarmerende av en rar grunn? Ikke at han har gjort noe for sjarmere meg, men er jeg teit hvis jeg sier jeg er veldig tiltrukket av det vi kaller 'bad boys'? Og ikke bare det, jeg skulle vre med han alene i en leilighet. Ogs var det pappa.. Som hadde hatt skikkelig hastverk med krisemter, og hadde reist vekk. Og ikke minst nsket meg lykke til p grunn av noe han ikke skulle ha sett. Gudene visste nr pappa kom hjem igjen, men jeg visste at jeg var ndt til finne p noe for vri meg unna hvis pappa kom hjem. ''Kjre, jeg tror det str en bil utenfor!''ropte mamma. Jeg tok vekk gardinene og s en svart Range Rover st utenfor huset mitt, ogs sjekket jeg opp p klokken: 19:58. S sinnsykt presis han skulle vre.

''Hei Justin'' smilte jeg i det jeg pnet dren til bilen hans. Mamma hadde sagt jeg skulle vre hjemme innen midnatt ettersom hun ikke ville at noe skulle skje meg, men samtidig var det skole dagen etter. ''Heyhey, klar?'' spurte han raskt. ''Jepp, kjr p! Hvor skal vi?'' spurte jeg. ''Til en leilighet jeg fikk lne.. Forklarer mer om det senere'' sa Justin. P vei til dette stedet med leiligheten som jeg hadde null anelse om hvor det var, snakket meg og Justin om alt mulig rart. ''Her er vi'' sa Justin og stoppet opp. Jeg ble litt usikker med tanke p at regnet delagte synet mitt, s jeg fikk ikke ye p noe. Men en koselig leilighet midt i byen.

2435051597_c05dfb7d7d_large

''Ikke vr redd da'' sa Justin og dro fram hnden. Jeg tok den forsiktig imot og flettet fingrene mine inn i hans. Det var som en varm gnist bare spredde seg ut i magen min i det jeg leide han, og jeg var s utrolig redd for bli litt for varm, og deretter svette, tenk s flaut! Men heldigvis klarte jeg vri meg litt unna, nemlig fordi dren inn til leiligheten var allerede i frste etasje. ''Welcome to my crib'' sa Justin med et smil. ''Din crib? Virkelig?'' spurte jeg, og s utover leiligheten. En veldig st, liten, men moderne leilighet. Sofaene virket veldig ny, og alt var rett og slett koselig.

One-room-apartment-design-ideas-1_large

''Okei da, ikke min leilighet! Forklarer senere hvordan jeg fikk lne, og hvorfor. Men frst litt champagne!'' sa Justin og gikk mot det lille kjkkenet. ''Uansett hvordan du har ftt den leiligheten, s virkelig imponerende!'' sa jeg og nikket. ''Du vet meg, jeg er jo s moderne av meg'' sa Justin ironisk mens han tok ut en champagne flaske, heldigvis uten alkohol. Justin sto der i en skjorte mens han tok litt champagne i hvert glass, og han virket s utrolig mye eldre, og s mye mer roligere enn det han var fr. ''Her, skl'' sa Justin og ga meg et glass. ''Skl ja'' sa jeg, og drakk litt av den brusende champagnen. ''Jeg vil vise deg noe jeg fant for en liten stund siden'' sa Justin i det jeg satt meg ned i sofaen. ''-Her'' sa Justin, og rakte fram et lite papirstykke mot meg, men sannheten viste seg at det bare var et bilde. Men ikke bare bare, det var nemlig et gammelt bilde av fire litt mindre barn, st der smilende. ''Jeg kjenner hun der godt igjen, og han der.. Ogs de to tullingene i bakgrunnen'' sa jeg, og merket jeg ble varm inni meg. Bildet viste nemlig 7 r gamle meg, Justin, og vre gamle bestevenner Ryan og Chaz fra Canada.

Trene hadde lyst presse seg p. Den tid var det intet noe bekymringer annet enn at leketyet mitt for eksempel ble delagt. ''Jeg savner den tiden'' hvisket Justin nrmest i ret p meg. ''Jeg og, og det er helt sykt hvor masse ogs!'' svarte jeg. ''Du skjnner.. Hver dag.. Hver eneste jvla forbanna dag..'' sa Justin, og s ut til virke litt irritert, men samtidig flsom og lei seg. ''-Hver.. Ja du skjnner.. Siden jeg mistet kontakten med dere, har jeg ikke gjort annet enn se p det bildet og grine over det. Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst grine. Nettopp fordi at Justin sine yne var helt vte av trer n. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til grine. Jeg vil faktisk slippe ut flelsene mine p deg, og n skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.

Tumblr_mav6jiopp51r6w0m7o1_500_large

Tenkte skrive en litt lengre del til dere siden dere nsker det! Jeg kan dessverre ikke begynne skrive snn veldig lange deler til dere enn som det alltid har vrt. Kanskje i sesong 2 :)

-Rano

14.08.2013 / 19:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 32

Bde meg og Justin snudde oss brtt mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva sren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det ogs lpt etterp. Jeg begynte le hyt. ''Ikke le, det var ikke gyt'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seris. ''Men greit.. Jeg vil sprre om en ting ogs.. Er du med meg ut? Alts, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervst.
____________________

Jeg merket jeg fikk et veldig stort sug i magen, og at alt bare ble s lyst for meg. ''H? Som i en date?'' spurte jeg, bare for forsikre meg om ikke svare p noe ogs senere vist seg at det var en missforstelse. ''Ja, alts jeg skjnner hvis du ikke vil siden.. Det er meg'' sa Justin rolig, men litt sjenert og tok hendene sine ned i lommen. Da han sa den setningen fikk jeg utrolig vondt inni meg, som om det var noe veldig gale og vre han. ''Hvorfor skulle det vre negativt vre deg?'' spurte jeg sjokkert. ''Fordi.. Jeg engang skuffet deg. Jeg er en av byens mest hatede gutt, og ja. Alt er helt fucked up i livet mitt egentlig, s ting er ikke snn at jeg bryr meg om lenger'' sa Justin. Selvtilliten til Justin s ikke ut til vre p topp, noe jeg aldeles ikke skjnte hvorfor. ''Justin du er dum'' sa jeg raskt. Han s kjapt opp p meg med et forvirret uttrykk.

''Hvorfor er jeg dum? Det er jo en sannhet'' sa Justin og s rart p meg. Jeg ristet p hodet, hvordan var det mulig at den gutten med det utseende og den sjarmen kunne ha lav selvtillit? ''Justin.. Alts folk hater deg for den oppfrselen du driver p med sammen med The Wild Kidz, ikke deg som person.. For de m kjenne deg for hate deg. Og n tenker jeg p den gamle Justin'' sa jeg rolig. ''Hva mener du?'' spurte Justin kjapt. ''At ingen kan hate deg eller dmme deg uten kjenne deg som person. Men jeg skjnner at man fort blir dmt, spesielt p mten du er p n sammen med gjengen din. Men jeg som person digger deg p mten du er p med meg, og forresten s ja'' sa jeg med et smil. ''H? Hva mente du med'forresten s ja''?'' spurte Justin. ''At jeg vil g ut med deg'' svarte jeg. ''Ikke si ja fordi du ser synd p meg. Jeg har taklet mye i livet, og kan takle det bli avvist'' svarte Justin. ''Serist gi deg n'' svarte jeg og klesset han forsiktig p kinnet. ''Jeg gjr det fordi jeg liker deg som person'' smilte jeg.

Justin s ut til rdme litt. ''Mener du virkelig det?'' spurte han. ''Ja'' smilte jeg. Jeg gikk mot Justin og tok armene mine rundt halsen hans for gi han en god klem. Han la raskt armene sine rundt meg, og der sto vi helt ut av det bl og klemte hverandre. ''Beklager for alt det som har skjedd i fortiden, *dittnavn*, jeg skal ordne opp i det'' hvisket han i ret mitt. Jeg merket jeg fikk litt frysninger, det var som om vre med i en film, for regnet begynte forsiktig dryppe nedover. ''Det gr fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse''svarte jeg. Justin snudde hodet sitt p siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. S varmt, og s godt. ''Mter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg m inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det bl. Jeg derimot.... Mtte g inn til pappa som hadde ftt ye p oss begge.

Tumblr_mai721dzdv1r54uvdo1_500_large

Hva tror du skjer n? ;o

-Rano

14.08.2013 / 18:19 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 31

''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og s ikke helt fornyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle sprre deg om du har sagt noe til Jenni-'' ''-*dittnavn*, kom inn n!'' ropte en stemme bak meg, som avbrt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp ye p megmed selveste Justin.
________________

Jeg fikk nesten helt sykt panikk, og Justin merket det smtt p meg. Da pappa fikk ye p meg, ga han meg et smil ogs snudde han seg og gikk inn i bygningen igjen. Jeg s p Justin med et sprsmltegn igjen, mens Justin snudde seg i samme retning mot hvor jeg hadde sett etter. ''Hva var det du s p?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nei.. Jeg s en hund g inn i bygningen, en rar puddel som lignet en lama'' mumlet jeg helt ut av det bl. ''*dittnavn; gr det bra med deg eller? Du babler i vei'' sa Justin rolig. ''Ja, nei, eller bare glem det. Faen heller'' mumlet jeg. ''hm.. Okei, men jeg kom her for sprre om du faktisk har sagt noe om oss til Jennifer?'' spurte Justin mens han tok hendene sine i lommen. ''Justin.. Jennifer er verdens beste venn for meg. Du vet at jeg forteller henne alt, og-'' Justin avbrt med et skummelt blikk. ''S du fortalte henne at jeg bare forlot deg snn helt uten videre?'' spurte Justin.

Jeg svarte ikke, bare sto der helt stille. ''Svar meg'' sa Justin kjapt. ''Jeg fortalte alt bare.. og det gjorde jeg isted. Hun har mast p meg i snn evigheter om dette! Jeg kan jo ikke lavr svare da'' sa jeg rolig. Jeg s Justin tenke seg om rolig. ''Okei, okei jeg er ikke sur p deg. Men hold ting hemmelig, ikke spre dem videre. Du vet du er datteren av verdens farligste paparazzier, ikke skjnner jeg snn egentlig hvorfor jeg henger med deg nr det kan delegge for meg helt sykt'' sa Justin med et smil. ''S hvorfor henger du med meg?'' spurte jeg kjapt. Jeg skjnte aldri hvorfor. ''Fordi.. Du er best. Jeg vet du er det eneste mennesket her i verden jeg kan stole p, og da mener jeg det. Hvis du ser bort fra Twist og resten av The Wild Kidz, men da m jeg alltid vre en drlig person. Med deg kan jeg vre alt.. Og.. Jeg liker det veldig'' sa Justin rolig. ''Du kan alltid stole p meg Justin'' sa jeg rolig.

Det ble en liten stillhet mellom meg og Justin. Jeg sto plutselig veldig nr Justin, mens ynene vre bare stirret inn i hverandre. Jeg visste ikke om det var en klein stemning fordi ingen av oss hadde noe spesielt si, eller om begge faktisk nt det st og se hverandre inn i ynene. ''Du har faktisk veldig fine yne'' sa Justin lavt. ''Ikke s gale dine heller, du husker.. Jeg fortalte deg det masse nr vi var mindre. Elsker brune yne jo'' smilte jeg. ''Det kan jeg tro p'' lo Justin. ''Oooh, what a babe'' ropte en stemme bak oss. Bde meg og Justin snudde oss brtt mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva sren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det ogs lpt etterp. Jeg begynte le hyt. ''Ikke le, det var ikke gy'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seris. ''Men greit.. Jeg vil sprre om en ting ogs.. Er du med meg ut? Alts, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervst.

Tumblr_maoekksopw1qj0sqio1_250_large

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

14.08.2013 / 14:18 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 30

For yeblikket n er jeg sikkert i Oslo p pre-lanseringen. Har tidsinnstilt historiedeler til dere i dag! :-)


Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut dren. ''Nei, nei hun skal ikke gjre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, ogs videre igjen til pappa. ''Gjre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller svare mamma. ''Hvis hun gjr det.. Da slipper vi all det lnet. Alt mulig. Kjre vr s snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utlmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men frst bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.
___________

''Hva? S du mener jeg skal bli kjent med Justin og blande meg inn i hans milj s din jobb skal g bedre?'' spurte jeg, nesten like sjokkert som da pappa nevnte det siste gang. ''Jepp, det er akkurat det han mener. Da fr han heller selge huset!'' sa mamma kjapt, uten at pappa rakk si noe. ''Men'' svarte jeg kjapt. ''Du fr det til hres ut som noe skummelt og stort problem'' sa pappa rolig, og krysset hendene sine og flettet fingrene sine i sine egne. ''Vel, kanskje fordi det faktisk er det. Justin er ikke som han engang var'' sa jeg kjapt. ''Det vet vi, og nettopp det er grunnen til at jeg vil du skal ta det rolig med han. Jeg vet han ikke kommer til skade deg uansett'' sa pappa. ''Tusen takk for at du setter jobben framfor meg da'' sa jeg irritert. ''Jeg gjr aldeles ikke det, hvis det skjer noe har vi politiet. Enkelt og greit'' smilte pappa. Selv mamma virket like irritert som meg, men kunne ikke si noe. Jobben til pappa var faktisk veldig viktig. ''Jeg m tenke p det'' mumlet jeg. ''Flott, og hvis du bare kunne gtt ut.. Skal ha to ord med moren din, kommer og henter deg etterp'' sa pappa.

Jeg nikket og reiste meg opp fra sofaen, og merket flelsen av drlig samvittighet for begge sider. ''Tar meg en tur ut for frisk luft'' mumlet jeg kjapt. Jeg tok opp mobilen min for sjekke om jeg hadde ftt noen meldinger, og det hadde jeg av Justin faktisk. Rolig pnet jeg opp dren for g ut og f meg litt frisk luft, og kunne se alle bilene kjre forbi s fort som mulig og hvor mye rush det var i trafikken. Forsiktig satt jeg meg ned p den kalde trappen. Regnet hadde roet seg ned n heldigvis.

''Hei *dittnavn*.. Sorry for at jeg delagte for deg og bestevenninen din isted.. Kan vi snakke om noe? Jeg m sprre deg om noe. Fler jeg stalker deg n, men hvor er du?''

''paparazzi stasjonen til pappa.. hvis du skal komme, kom litt i forkledning! Kryr av papz her :) gr fint! Vi ordnet opp''svarte jeg.

''Herlig, er i omrdet. Har ikke noe forkledning, men tror det skal g fint ;) Snakkes der''

Knappe fem minutter senere ser jeg Justin komme med en chachi momma pants og en dongerivest til. NY capsen l p skr, og han s rett og slett perfekt ut. Han fikk ye p meg og lftet opp hnden sin som et tegn p at han kom bort og hadde ftt ye p meg. Jeg reiste meg opp og fikset kjapt p hret s jeg ikke s helt jvlig ut heller. Justin kom mot meg i nesten slow motion, og jeg var overrasket over meg selv hvordan jeg reagerte p det. Han hadde et nydelig smil om munnen som bare lyste opp hele meg. ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem, ah.. parfyme lukten.. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og s ikke helt fornyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle sprre deg om du har sagt noe til Jenni-'' begynte Justin ''-*dittnavn*, kom inn n!'' ropte en stemme bak meg, som avbrt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp ye p megmed selveste Justin.

Tumblr_manuo2bddf1royauao1_500_large

Hva tror dere skjer? ;O

-Rano

13.08.2013 / 20:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 29

Jeg beklager utrolig mye for at jeg ikke blogget igr. Har vrt litt av og p! Men imorgen reiser jeg til Oslo for pre-lanseringen, men har likevel lagt inn innlegg der jeg har tidsinnstilt dem, s oppdatering blir det! Hvis dere ser meg, m dere bare komme bort! :-)


En hy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble mtt av pappa. ''Kjre, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma p kinnet, og deretter la hndflaten p meg. Mamma s ikke srlig fornyd ut av mte pappa av en rar grunn. ''La oss g inn p kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dr med tallet ''429'' p. ''Stig p'' sa pappa. Bde meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.
___________________

''Ikke ta ting s raskt, mine ansatte er ikke ferdig p mte helt enda'' svarte pappa kort til meg, mens mamma bare snudde seg ut og s mot vinduet med armene i kryss. Jeg ble nesten veldig bekymret av se mamma ikke s glad, og pappa som om ingenting skulle vre galt. Jeg svarte ikke pappa, men satt meg heller ned p skinnsofaen som var plassert foran pulten til pappa. Hele kontoret var s.. Typisk kontor. Bare mer med avisklipp og magasiner hengende opp p veggen med ulike kjendiser p hvert bilde. Ikke alle s srlig fornyd ut. ''Lille jenta mi, vil du ha litt drikke?'' spurte pappa og pnet opp et minikjleskap. Jeg fikk ye p masse godbiter. ''Cola takk'' svarte jeg, mens pappa tok ut en og kastet den mot meg. ''Nr begynner vi?'' spurte mamma utlmodig. ''S straks de kommer inn hit'' sa pappa. ''Hvem?'' spurte jeg kjapt. ''Mine ansatte'' svarte han fort. Bare noen f sekunder etter det, kom det inn en litt yngre dame og en mrk mann som sto ved dren.

''Kjre, og lillevenn, hils p Rita og Thomas'' sa pappa og hndhilste p Rita og Thomas. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk mot dem for virke hflig. ''*dittnavn*'' smilte jeg og hndhilste p dem jeg og. Mamma kom ogs bort mot dem og hilste p dem. ''Vel, la oss begynne'' sa pappa og gjorde et kjapt klapp med hnden. Alle satt seg p sofaen med engang. ''S.. Rita og Thomas! Har dere papirene?'' spurte pappa. Jeg fikk ikke helt med meg hva de mente, men stirret p Thomas da han ga bort noen ark. ''S jvla masse i minus?'' spurte pappa etter han hadde sett ned i papirene, og jeg skjnte p en mte automatisk hva det var da. Hele bransjen til pappa gikk i minus, siden ingen av paparazziene var kvalifisert nok. Eller, ikke n lenger. De fikk ikke inn gode historier, noe som da tilsvarte at ting etterhvert gikk i minus. De ble ofte sakskt ogs. ''Dessverre'' svarte Thomas og s litt ned. Den mrke huden hans glinset i lyset, og jeg merket den kvalmende flelsen av drlig samvittighet ta over meg.

Jeg visste p en mte hvor mye alt i alt dette betydde for pappa. Og for vre helt rlig, hadde jeg pnet munnen min litt s kunne faktisk hele denne bransjen tjene flere tonn med gull. Men jeg flte ikke det var verdt sre Justin sine flelser! Men p en annen mte sret han jo mine, kanskje jeg skulle ta en slags form for hevn? Nei, hvorfor tenkte jeg i det hele tatt snn? ''Thomas, Rita, kan dere gi oss et kjapt yeblikk?'' spurte pappa, mens ynene hans fortsatt var nede i papirene. Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut dren. ''Nei, nei hun skal ikke gjre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, ogs videre igjen til pappa. ''Gjre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller svare mamma. ''Hvis hun gjr det.. Da slipper vi all det lnet. Alt mulig. Kjre vr s snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utlmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men frst bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.

Justin with a fan in London last week!

Hva tror du skjer? ;o

Legger ut en del til i kveld hvis dere er aktiv!

-Rano

11.08.2013 / 17:33 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 28

''.. Jeg beklager s mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det gr fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prver ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste dren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.
__________________

''Det er faren din, *dittnavn*. Han vil at vi skal komme ned p stasjonen hans'' sa mamma rolig. ''Men er det noe spesielt da? Siden du gikk hjem tidlig fra jobben?'' spurte jeg litt overrasket, over at hun faktisk sto der. ''Alts, jeg mtte ta meg litt tidlig fri fra jobben. Faren din vil jeg skal signere noe greier som er litt viktig at vi fr gjort, skjnner du'' sa mamma rolig. ''Og det er?'' spurte jeg kjapt. ''Vi tar det nr vi kommer ned til kontoret hans, vil du vre med Jennifer?'' spurte mamma, mens begge to stirret mot Jennifer. ''Jeg kunne sikkert vrt med, men vil ikke trenge meg p. Desuten er det sndag, litt chille dag, ikke sant? Bare g dere, jeg drar hjem'' mumlet Jennifer med et smil om munnen. Jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Jennifer, siden jeg ville snakke med henne ferdig om alt dette. ''Ser ut som jeg avbrt noe viktig samtale mellom dere jenter, kom ned til bilen om noen f minutter'' sa mamma og pekte p klokken.

Jeg nikket, mens jeg forsiktig stirret p at mamma gikk ut av rommet mitt. ''Lurer p hva det er'' sa Jennifer, og plutselig byttet samtaleemne. ''Jeg ogs, kan neppe vre noe bra.. Eller, jeg tror ihvertfall ikke det er noe bra'' svarte jeg. ''Vel vel, siden moren din har det s pass travelt burde jeg vel g'' sa Jennifer og skulle akkurat til g retningen mot dren, fr jeg tok tak i armen hennes. ''Jennifer vent da!'' ropte jeg. ''Hva?'' spurte hun, som om ingenting hadde skjedd. Jeg stirret p henne med et oppgitt blikk. ''Du vet godt hva! For noen minutter siden var du sint p meg, n forlater du rommet som om ingenting har skjedd?'' spurte jeg forvirret. ''Alts, det er ingen grunn til vre redd *dittnavn*, krangler ikke alle venner? Dessuten var du rlig med meg.'' smilte Jennifer. ''Hva? H? S du er ikke sur p meg?'' spurte jeg litt smtt sjokkert. ''Nei, jeg orker ikke drama. Vi snakkes p skolen imorgen!'' sa Jennifer og ga meg en god klem.

''Det tok ikke s lang tid'' smilte mamma, mens jeg festet p setebeltet. ''Nei var egentlig ikke noe spesielt'' svarte jeg kjapt, og s rett fram mot veien. Jeg s mot vindusruten, hvor regndrpene traff vindusruten s kjapt, og glidde nedover mens jeg s p regndrpene ha kapplp mot seg selv. ''Gr det bra?'' spurte mamma etter en liten stund. ''Jepp'' svarte jeg kort og greit. ''Flott, vi er her'' sa mamma og stoppet opp bilen. Jeg var sjeldent ved pappa sitt kontor der han jobbet, ettersom de alltid hadde det s travelt. En hy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble mtt av pappa. ''Kjre, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma p kinnet, og deretter la hndflaten p meg. Mamma s ikke srlig fornyd ut av mte pappa av en rar grunn. ''La oss g inn p kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dr med tallet ''429'' p. ''Stig p'' sa pappa. Bde meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.

Hva tror dere skjer?

-Rano

10.08.2013 / 19:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 27

Det er ikke meningen jeg skal eie flelser n. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prvde f med meg hva de sa, men vanskelig var det s jeg sto p en slags krakk. Jeg pleide vanligvis aldri tyvlytte, men jenter er s rare.. Og jeg er jo s nysgjerrig av meg. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' hrte jeg Jennifer sprre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig n. *dittnavn*, du br ikke si noe...

________________

Justin sitt synspunkt fortsatt:
Jeg prvde vri meg lenger nrmere mot vinduet bare for og hre ekstra godt hva *dittnavn* og hennes bestevennine snakket om, eller om hun i det hele tatt kom til avslre. ''*dittnavn*, kom igjen da! Si det.. Jeg er jo din bestevennine, burde jeg ikke f vite det?''hrte jeg Jennifer sprre desperat. Jeg gjorde en br bevegelse, fr jeg hrte lyden av motoren til en bil som kom nrmere og nrmere hvor jeg sto og tyvlyttet. Det var ikke fr knappe sekunder senere jeg merket at den bl, dyrebare bilen var moren til *dittnavn* sin, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre siden jeg plutselig fikk panikk. Ingen kunne legge merke til at jeg sto her og tyvlyttet, spesielt ikke foreldrene til *dittnavn*. Jeg hoppet ned og tok sprintfart, og lp mot andre siden av huset og lp langs gaten, hvor Range Roveren min sto parkert. Kondisen slo plutselig veldig drlig an, sikkert p grunn av all ryken jeg hadde rykt den siste tiden, men jeg hadde klart lpe vekk og ikke bli avslrt, men en ting jeg spurte meg selv om og om igjen om var.. Sa *dittnavn* virkelig noe?

Ditt synspunkt:
''Greit Jennifer, jeg skal fortelle'' mumlet jeg lavt. ''-Men bare vent litt'' fortsatte jeg, og gikk kjapt mot vinduet bare for srge for at ingen sto der, og med ingen mente jeg selvflgelig Justin. ''Okei greit.. Det begynte vel egentlig med at jeg og Justin var bestevenner veldig lenge. Snn nesten hele livet! Vi vokste opp med hverandre. Men Justin bodde i Canada, og beskte oss s ofte som han kunne, og jeg beskte han. Rett og slett fordi foreldrene vre var gode venner. S selv p grunn av den lange avstanden fra Stratford til Denver mtte vi hverandre hver ferie. Var det en ting Justin begynte f mye interesse for, var det musikk. Og det som du vet utviklet seg til noe mer. Fr jeg visste ordet av det, var Justin en av verdens mest bermte tenrings gutter, og jeg var evig glad p hans vegne. Men var det en ting jeg hatet, var at Justin ikke lenger hadde tid til meg. Eller.. Han tok aldri tid til meg, for jeg snakket ikke med han p over fem r. Men jeg fikk alltid med meg masse nytt om Justin, siden jeg likte lese blogger om han, og ikke minst hadde jeg god kontakt med Chaz Somers og Ryan Butler, hans to bestekompiser'' sa jeg rolig, s Jennifer skulle f alt med seg. Hun bare sto og nikket.

''Vel, hva mer?'' spurte hun nysgjerrig. ''Vel.. S plutselig s brt Justin sin karriere av rare grunner, ikke noe jeg vet om egentlig. Men rykter spredde jo seg, og mye skyldtes tydeligvis paparazziene sin feil. Ryktene om hasjrykingen gikk jo en periode, spytting p fansen og alt det der tullet. Siden pappa er paparazzi s holdt jeg meg vel litt tilbake, og tok ikke srlig mer kontakt med Chaz og Ryan engang. Foreldrene vre brt kontakten med Pattie og Jeremy som da er Justin sine foreldre p grunn av jobben. Jeg flte alt var vr feil. S begynte jo Justin p skolen vr, og ikke lenger var som jeg trodde han en gang var. Eller egentlig langt ifra hvordan jeg trodde han var, og siden da har vi nesten ikke snakket engang. S det er masse som har skjedd, bare orker ikke forklare detaljert om det, skjnner du'' sa jeg. Det var gjerne litt godt f det ut til bestevenninen sin etter s lang tid. ''.. Jeg beklager s mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det gr fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prver ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt og innblandet i en gjeng'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet det, jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste dren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.

Hva tror dere skjer?

-Rano

10.08.2013 / 17:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 26

''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger flge etter meg, og jeg fant fort ut at det var the ownages uten Justin som sto der. Tankene deres var p og bortfre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vrt for Justin s aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det s bare.. Har meg og Justin smtt begynt snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet p hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjnner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg.

__________________

''h.. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg er dritsur fordi du gikk bak ryggen p meg, men jeg er ogs redd for deg siden alt dette har skjedd! Men hva skjedde med Justin da? The Wild Kidz kan da ikke ha vrt srlig fornyd hvis Justin gikk imot dem? Og hva med deg?'' spurte Jennifer. Alle disse sprsmlene dukket opp automatisk, og det skjnte jeg virkelig godt. Jeg satt meg rolig ned i sengen og trakk ut pusten. Den ekle kvalmende flelsen var der fortsatt av drlig samvittighet, men var ikke stort jeg kunne gjre mer n enn vre rlig. ''Okei skal fortelle.. Vel, The Wild Kidz slo ned Justin igr kveld. Fordi jeg klarte sle iskrem utover hele iskrem sjappen siden jeg krsjet i Justin, og da var vi begge ndt til ta oppvasken i bakrommet, og etter det s bare.. Klikket ting sammen. Men gjengen var ikke stort fornyd med at han hadde tilbrakt kvelden sammen med meg istedenfor bli med p mtet, s han ble banket opp'' sa jeg rolig.

''Hva faen? Syke folk!'' sa Jennifer, akkurat som jeg hadde tenkt meg. ''Mhm.. Men brudd p regelen i den gjengen tilsvarer da at man kan bli sltt og benektet til sove der n natt, s det ble Justin. S han kom hit for at jeg skulle rense srene hans, men han sov ikke her da. Ogs har vi vel egentlig bare begynt snakke utifra vre sm tilfeldige mter, men det er ikke noe stort i mellom oss da.. For The Wild Kidz har funnet ut at Justin har tilbrakt tid med meg, s de sa idag at han var ndt til velge mellom en av oss. Justin sier til dem at han har valgt brdrene, men skal snike seg hit av og til. Tenk hvis dette er skjebnen.. '' sa jeg, og merket frst n hvor skummelt og samtidig teit det hrtes ut som. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' spurte Jennifer. Jeg kunne ikke vri meg unna n, men faktisk fortelle henne hvorfor meg og Justin mistet kontakten for lenge siden, selv om det var en hemmelighet mellom meg og Justin. Men samtidig som jeg tenkte p hvor farlig The Wild Kidz egentlig var, lurer jeg p om det var noe mer bak bare gjengen.

Justin sitt synsvinkel:

Jeg merket jeg ble lei meg p *dittnavn* sine vegne, hun s jo helt utrolig redd ut da hennes bestevennine Jennifer hadde brast inn p rommet. Ikke visste jeg hva som hadde skjedd i det ene sekundet fr hun braste inn, siden jeg tror vi var p god vei til et kyss? Hva faen feiler meg? Jeg er ikke flsom. Det er ikke meningen jeg skal eie flelser, ihvertfall ikke n. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prvde f med meg hva de sa og tyvlytte litt, men vanskelig var det henge p vinduet. Jeg pleide vanligvis aldri tyvlytte, men jenter er s rare.. Og jeg er jo s nysgjerrig av meg. ''Og du er med p det? Med p risikere livet ditt snn bare s du kan mte en som faktisk bare forlot deg snn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg n hvorfor dere mistet kontakten for noen r siden?'' hrte jeg Jennifer sprre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig n. *dittnavn*, du br ikke si noe...



Hva tror du skjer?

-Rano

09.08.2013 / 17:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 25

''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tre renne nedover. ''Selv om du er den strste drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Justin sto plutselig bare noen f centimeter fra meg. Jeg s ned, men Justin lftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke s lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i ynene. I noen f millisekund svevde jeg p en rosa sky, helt innen dren braste seg opp og Jennifer sto der og mpte.
__________________

''Faen'' hrte jeg Justin mumle lavt. ''Jeg visste det var noe!'' sa Jennifer og pekte p meg. Hun s ikke noe fornyd ut, men det skjnte jeg veldig godt. Hadde jeg funnet henne sammen med en av byens farligste gutter, hadde jeg ogs reagert p samme mte, kanskje enda verre. ''Du visste.. h?'' spurte jeg og trakk meg en god del vekk fra Justin. Jeg visste ikke helt hva som hadde skjedd i lpet av noen f sekunder, for i det ene yeblikket kunne jeg sverge p at jeg hadde bevegd meg framover mot Justin for kysse han, og i det andre yeblikket var vi plutselig avslrt. ''Med engang du sjekket telefonen s merket jeg at det var noe, men jeg lot som ingenting. *dittnavn* hvordan kunne du lyge til meg? Og ikke bare det.. Men medhan?''spurte Jennifer og s p meg veldig skuffet. Jeg tror ikke hun direkte vget se Justin i ynene, eller se p han i det hele tatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg lurte faktisk p det samme som henne. Hvordan kunne jeg lyge til henne?

''Jeg.. Jeg vet ikke. Jeg.. vi.. holdt det for oss selv.. eller, jeg vet ikke'' sa jeg. Kjente jeg rett ville Jennifer reagere veldig negativt, og jo jeg hadde rett. ''S du gr bak ryggen p meg og dater byens farligste gutt? hva sier The Wild Kidz til det, Justin Bieber?'' spurte Jennifer og bitchet seg totalt opp, men det hisset Justin faktisk veldig s han gikk imot Jennifer. ''Nei!'' sa jeg og holdt Justin igjen. ''Ikke vg deg og bland inn brdrene mine i noe som helst'' sa Justin kaldt. Jennifer s faktisk redd ut n, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre. Min game bestevenn vs. min nye. ''.. s de vet det alts ikke? Morsomt'' mumlet Jennifer. ''*dittnavn*, jeg vet hun er bestevenninen din men-'' begynte Justin ''-Hvis du gjr henne noe Justin, kan du likes grave din egen grav, just saying'' sa jeg kjapt. Justin s ikke fornyd ut, men holdt igjen som jeg ba han.''*dittnavn*.. Svar meg..'' sa Jennifer, men trer i ynene.

''Justin jeg tror du m g'' sa jeg lavt. ''Greit'' sa Justin. Jeg stirret fortsatt p Jennifer mens Justin gikk ut vindus veien som vanlig. ''Han reddet meg, Jennifer!'' sa jeg lavt. ''Fra hva? Aner du hvor skuffet jeg er over deg?'' sa Jennifer. Jeg nikket p hodet. ''Jeg vet, jeg fortjente bli voldtatt den kvelden'' mumlet jeg lavt. ''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger flge etter meg, og jeg fant fort ut at det var The Wild Kidzm bare uten Justin som sto der. Tankene deres var p bortfre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vrt for Justin s aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det s bare.. Har meg og Justin smtt begynt snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet p hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjnner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg.

Tror dere Jennifer tilgir deg?

-Rano

08.08.2013 / 20:03 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 24

Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''hm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hrt den fr'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz'' sa jeg. Kanskje Justin hadde vrt snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne vre snn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi m snakke, jeg er p rommet ditt n hvor enn du er! Kjapp deg''fra Justin.
________________

Jeg merket jeg begynte svette litt smtt og ble varm med engang. Ikke noe vanlig flelse, men en redd og kvalmende flelse. Tenk hvis Jennifer oppdaget Justin snn helt plutselig inne p rommet mitt? ''Gr det bra med deg? Du ser litt snn blek ut!'' sa Jennifer plutselig og la fra seg popcornet. ''Joda, det gr fint med meg'' mumlet jeg lavt, og prvde finne p en unnskyldning om at jeg mtte p do eller noe snt. ''Nei det virker ikke snn, *dittnavn*, hva skjer?'' spurte Jennifer og s misstenksomt p meg. ''Det skjer ingenting.. Er bare pappa som har litt problemer med jobben. Men jeg fikk bare en reklame melding n! Men sren jeg m p do.. Bare ta p filmen i mens du er i gang, okei?'' spurte jeg og gjorde noe med beina som viste at jeg mtte p do. ''Haha den er god din tulling, men kjapp deg da.. Orker ikke sitte alene her i dette store huset, det creeper meg litt ut'' sa Jennifer og la til en liten latter, sikkert p grunn av ansiktsuttrykket mitt.

Jeg nikket kjapt, og tok med meg telefonen min i tilfelle Jennifer bestemte seg for loke p telefonen min. Jeg tok sprintfart opp trappene mens jeg var andpusten, og lp rett inn p rommet hvor det frste jeg la merke til var at vinduet var pent. Jeg lukket dren min kjapt uten lse, for jeg tenkte ikke p at Jennifer ville komme inn, det var ikke typisk henne siden hun var s pass lat som s vidt orket g opp trappene. ''Yo. Jeg er rett her'' sa en mrk stemme. Jeg snudde meg mot sengen min og fikk ye p at Justin satt der p sengen min. Ikke helt med et srlig fornyd blikk heller. ''Justin.. Hva er det som skjer? Alts jeg har besk her nede av bestevenninen min, og hvis hun finner ut at selveste Justin Bieber er her p rommet mitt, s kommer hun til freake ut av skrekk, tro meg'' sa jeg nervst, og passet p dempe stemmen litt. ''Jeg beklager, men jeg mtte komme til deg for snakke med deg om noe'' sa Justin uten se p meg engang. Han satt p sengen min med fingrene sine flettet inni hverandre, og s bare redd fram. Jeg merket kvalmen komme tilbake n.

''Fortell.. Er det noe The Wild Kidz har gjort? Hva skjer?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin reiste seg opp og kom mot meg. ''Brdrene mine sier jeg m velge mellom dem, og mellom deg. Velger jeg deg, vil livet mitt bli et rent helvette videre med dem, og ikke minst ditt liv ogs. Velger jeg dem, vel.. Da er regelen enkelt og greit at jeg ikke kan se deg mer. Ihvertfall ikke offentlig'' sa Justin lavt. Trene mine hadde s utrolig lyst til renne ned, men jeg holdt dem. Jeg visste denne dagen ville komme. ''Men.. Vi begynte endelig snakke litt med hverandre, jeg hadde hpet at vi mulig-'' ''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tre renne nedover. ''Selv om du er den strste drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Heller det ikke snakke med Justin enn at han skulle bli skadet p grunn av meg, noe han hadde blitt tidligere. Justin sto plutselig bare noen f centimeter fra meg. Jeg s ned, men Justin lftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke s lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i ynene. I noen f millisekund svevde jeg p en rosa sky, helt innen dren braste seg opp og Jennifer sto der og mpte.

F4818d26fe3011e1adac22000a1cf586_7_large

Hva tror du skjer n?

-Rano

08.08.2013 / 18:55 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 23

Justin sitt synspunkt:

''Yo Justin'' sa en stemme fra kjkkenet i det jeg hadde settet foten min inn dren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke s alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, s ikke du handler inn i mer trbbel fra guttene her, vil du hre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine n, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nrme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som gr ut p at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hnd p skulderen min. Oh...
_________


Ditt synspunkt:


Jeg smilte av glede ettersom ting gikk fint for seg n. Jeg tok opp telefonen min og sendte en kjapp melding til Jennifer og lurte p om hun ville komme over, og det ville hun selvsagt. S da var det fikse seg s kjapt som mulig og finne fram mye godt. Regnet utenfor pste som bare det over Denver, og det var sndager som dette jeg elsket og bare slappe av. Ikke var planen helt p greip, fordi jeg visste ikke om jeg skulle fortelle Jennifer om Justin, eller bare tie for yeblikket. Sistenevnte var det jeg bestemte meg for til slutt. Jeg sto p kjkkenet og danset i takt med musikken p tv-en mens jeg fant fram mikropopcorn og chips.

704717-11-1345993259553_large

''*dittnavn*, fler det er en evighet siden jeg har sett deg sist!'' sa Jennifer og ga meg en kjapp kinn mot kinn klem. ''Ja vet. Du vet, er man bestevenner s er man bestevenner'' lo jeg. ''Helt sant det! S hva gjorde du etter festen egentlig? Du gikk s tidlig! Mamma ble s dritsur fordi purken kom og tok over festen.. De som var igjen der ble med dem til politistasjonen, og omtrent halvparten var jo drita! Jeg klarte lpe vekk, fuck the police liksom'' lo Jennifer og var evig stolt over at politiet ikke hadde tatt henne ogs med seg. ''-Men jeg fikk husarrest da siden jeg kom hjem drita. Men hallao, hva skjedde med deg?'' spurte Jennifer atter engang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Magen min lagde en slags knute av drlig samvittighet, ettersom jeg aldri hadde lget til min egen bestevennine fr. ''Njo.. Alts jeg flte meg jo som nevnt drlig, s da gikk jeg bare hjem'' sa jeg rolig. Jennifer bare nikket, mens hun konsentrerte seg om mobilskjermen.

''S.. Mean girls idag ogs?'' spurte Jennifer mens hun gomlet i seg popcorn. ''Den filmen slr aldri feil for snne som oss, og det vet du!'' sa jeg glad. ''Helt sant.. Aaah, vet du hvem som er veldig kjekk?'' sa plutselig Jennifer. ''Nei hvem?'' spurte jeg nysgjerrig og stirret p henne. ''Justin.. Alts jeg vet du kommer til tenke jeg er en gal skapning, men hvis du ser bortifra at han er jvlig slem og snt, s er han ddskjekk. Jeg stalket noen gamle Justin Bieber blogger her om dagen og s bilder, har aldri lagt merke til det fr!'' sa Jennifer. Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''hm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hrt den fr'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz'' sa jeg. Kanskje Justin hadde vrt snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne vre snn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi m snakke, jeg er p rommet ditt n hvor enn du er! Kjapp deg''fra Justin.

304347_474795762553359_974938940_n_large

Hva tror dere skjer? ;o

-Rano

08.08.2013 / 17:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 22

''Vennen, vi gr p jobb n. Du har huset for deg selv til firetiden, elsker deg'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen hvis jeg ikke skulle p skolen. Jeg s mot sengen min og s at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg pnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne vre flere ting.
___________________

''Hei Justin her!Jeg orket ikke henge utenfor vinduet til du og faren din var ferdig med samtalen.. Dessuten s kunne jeg ikke risikere og bli fersket av din far i din seng snn helt tilfeldig, han er jo paparazzi.. Jeg sovnet i Range Roveren jeg, s skal jeg tilbake igjen til The Wild Kidz s snart! Kankskje jeg tar turen innom med blod idag og? haha ;)''sto det p meldingen. Det var som om noe kjempe tungt bare lftet seg opp fra kroppen min. Jeg var s utrolig lettet over at Justin ikke hadde hrt noe av samtalen igr. Jeg skrev tilbake s kjapt jeg kunne. ''Gr fint det Justin :) Bare pass p, jeg gr snart tom for bandasje, hehe''svarte jeg tilbake, og mtte nesten le av meg selv. En ting kom jo veldig positivt ut av alt dette, jeg begynte f tilbake litt kontakt med Justin. Men ingenting var helt sikkert, spesielt nr det gjaldt Justin. Jeg visste heller ikke om jeg kunne stole p han heller, han var jo tross alt kriminell.

Justin sitt synspunkt:
Jeg hatet sove ubehagelige steder! Uansett hvor mye jeg sjekket meg selv i speilet inne i Range Roveren, var hret s utrolig stygt og til alle kanter. Jeg hadde sendt melding til *dittnavn* og hpet hun ikke ble sur fordi jeg bare hadde stukket av igr. Iphonen min vibrerte. ''Gr fint det Justin :) Bare pass p, jeg gr snart tom for bandasje, hehe''Jeg begynte smtt og fnise for meg selv, helt til ansiktsuttrykket mitt ble smtt serist igjen, og ble like irritert over hret mitt. Ikke visste jeg hva som feilet meg. Jeg var kjent som gutten uten flelser, som aldri var grei mot mennesker, eller kun rundt meg da. Men *dittnavn*.. Siden jeg var liten s har vi bare hatt en slags tilknytting som gjr at jeg aldri kunne settet fingeren min p henne. Eller kanskje? Jeg tok av meg hettegenseren min og la den ved setet forran meg kjapt mens jeg startet bilen. Bedre komme hjem til The Wild Kidz og f ordnet opp. Heller dem enn denne jenta.. Eller.. Nei Justin ikke tenk snn, du elsker brdrene dine mer.

''Justin is back!'' ropte Za som sto med en spylerslange i hagen. ''Yo bro.. Ja jeg angrer p alt, sorry homie'' svarte jeg og gjorde min vanlige handshake med Za. Godt og ha han tilbake ihvertfall. ''Ye, Twist var ikke s fornyd igr, men har roet seg ned et par hakk. Ynwa fikk litt kjeft for at han slo til deg s mange ganger, men regler er regler, selv for de beste'' sa Za rolig. En ekte kompis det der. ''Ja, nei det er jo min feil vet du. Skal ikke skje igjen'' sa jeg og ga han et blunk. ''Fine greier bror, tror jeg.. Men Twist er ihvertfall inne og lager litt eggerre, kjr p, han er i godt humr n'' lo Za. ''Skal huske den, snakkes senere'' sa jeg og ga Za en klapp p ryggen. ''Yo Justin'' sa en stemme fra kjkkenet i det jeg hadde settet foten min inn dren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke s alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, s ikke du handler inn i mer trbbel fra guttene her, vil du hre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine n, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nrme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som gr ut p at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hnd p skulderen min. Oh..

Ffn_flynetuk_bieber_justin_091212_50883769_large

Hva tror DU Justin velger?

-Rano

08.08.2013 / 16:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 21

''Det gr fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat n hpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vrt i nrheten s han hrte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han p mange slags mulige mter. ''Okei flott det jenta mi, jeg gr og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk ye p noe rdt p teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

______________

Jeg bare sto der og stirret mot hvor pekefingeren hannes var fast bestemt mot. Ikke hadde jeg noe direkte svar p dette her, men en ting var sikkert, jeg skulle ikke avslre noe som helst. Om s det mtte vre si aldeles kleine ting. ''hm pappa.. Alts.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette her uten at du reagerer litt rart p det'' sa jeg rolig, og prvde meg fram til en lgn. Jeg kom til tenke p hva som var typisk jenter, som kunne ha en sammenheng med dette, og det var da jeg fant ut av det! ''Det er liksom.. Du vet.. Jente greier'' sa jeg, og merket jeg ble klein p mine egne vegne av og til. Men dette her toppet kaken lett. Jeg s pappa ble smtt rd i kinnene, og visste at jeg flte det samme p hvor flaut dette var for oss begge. Veldig har stemning. ''h.. Ehm.. God natt vennen'' sa pappa, og sa ikke stort mer, fr han braste ut av rommet igjen. Jeg kjappet meg raskt mot dren for lukke den, for og s lse den. ''Faen s kleint'' mumlet jeg lavt for meg selv. Og det var da jeg kom til tenke p at Justin muligens kunne ha sttt utenfor vinduet og hrt hele samtalen mellom meg og pappa.

Jeg braste mot vinduet, tok vekk gardinene kjapt fr jeg s ned p det mrke gresset og den tomme gaten som s ut til vre helt naken utenom at noen f biler pyntet den langs veien. Ikke et eneste menneske se, og det tenkte jeg var like greit. Eller.. Hva visst Justin faktisk hadde hrt samtalen vr og bare gtt vekk fra stedet med engang? Eller hva visst ikke, hvor var han egentlig? Han skulle ihvertfall ikke tilbake igjen til The Wild Kidz. Mange tanker surret igjennom hodet p meg, og det var vanskelig tenke seg fram til et logisk svar. All tenkingen brakte svnheten fram, fordi det hadde tross alt vrt en meget lang dag. Jeg la meg stille inn i dynen, uten og tenke p noe mer fr jeg stille sovnet inn i drmmeland.

424382_181686891934379_1252259142_n_large

Dagen etter vknet jeg brtt av lyder nedenifra. Sikkert mamma og pappa som stresset en tidlig sndags morgning for og s dra p jobb. Jeg derimot kunne bare ligge i sengen og nyte at vret ikke var s fint, men passe varmt til ha p meg en st shorts og topp til. Jeg kom til tenke p alt som hadde skjedd grsdagens kveld. Alt var som en drm. Justin hadde kysset meg p kinnet! Noe som garantert var et vennskapelig lite kyss. Eller, vi var jo ikke direkte venner igjen? Kanskje bare som en takk? Hvorfor drev jeg egentlig p med dette? Jeg s p meg selv i speilet og strk forsiktig over stedet Justin hadde treffet sine lepper p. Det var som om noe varmt inni meg bare eksploderte ved tanken. ''Vennen, vi gr p jobb n. Du har huset for deg selv til fire-tiden, elsker deg!'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen med mindre jeg ikke skulle p skolen. Jeg s mot sengen min og s at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg pnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne vre flere ting.

Hva tror dere Justin har skrevet i meldingen?

-Rano

08.08.2013 / 15:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 20

Delene blir publisert hver time! Hper dere er aktive ;) Til dere som ikke har lest historien s m dere lese den p kategorien ''NY: Based on a lie''. Det er en lignende Based on a lie ute p bloggen, men jeg sletter delene etterhvert. S ikke les den for da vil dere ikke skjnne noe!


''Men jeg har ikke s mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken p at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke p. ''Du har jo dren lst? S hvis det skjer noe s bare gjemmer jeg meg! Tviler p at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du s pass redd pyse eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt fr det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne p rommet ditt eller? pne dren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt p dren.

___________________

''Oh shit!'' sa jeg lavt i full panikk, og Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Justin du er ndt til gjemme deg!'' ropte jeg i full panikk, men med en passe nok stemme til vite at det var panikk rop og for at pappa ikke skulle hre at det var flere stemmer innenfra. ''Jada, jeg hopper ut av vinduet!'' sa Justin kjapt. ''DU HVA?'' spurte jeg kjapt. ''Er bedre det enn at-'' ''-*DITTNAVN*, jeg sa pne dren!'' ropte pappa utlmodig. '', greit men vr forsiktig er du snill! Jeg vil ikke at.. Ja'' sa jeg og stresset meg selv opp. Justin var akkurat p vei ut vinduet, fr han snudde seg igjen. ''Jeg sa du skulle kjappe deg!'' svarte jeg fort. ''Sorry, jeg skal! Men jeg kan ikke g uten og si takk!'' sa Justin, og lente seg framover. Han ga meg et svakt kyss p kinnet, men sterkt nok til at jeg kjente det godt inni meg.

Varmen i kroppen min steg til de grader, og det var som sveve p en sky. Men hva var det jeg tenkte med? Det var Justin Bieber. Justin Bieber som var med i The Wild Kidz som Jennifer og alle andre klassekamerater hadde advart meg mot. ''G n'' sa jeg lavt, med et skjevt smil s Justin ikke trodde noe negativt om det han akkurat hadde gjort. Han nikket og snudde seg, i mellomtiden gikk jeg kjapt mot dren for pne. Alt skjedde s innmari fort! ''Pappa sorry! Jeg var p do!'' sa jeg og lste opp dren i mens. ''Hva har vi sagt om lse drer lillevenn?'' sa pappa sin endelige litt myke stemme. ''Sorry pappa, men jeg liker ha dren lst av og til! Spesielt nr jeg vil ha litt privatliv skjnner du'' sa jeg med min mykeste englestemme for virke uskyldig, noe pappa merket smtt. ''Hvorfor pnet du dren s sent?'' spurte pappa misstenksomt. Hver gang han var misstenksom trakk han sammen brynene sine og lukket ynene igjen halvveis. ''Fordi jeg hm.. var p do, og du hm.. stresset meg'' sa jeg rolig. Pappa gikk litt p den tenkte jeg.

''La meg komme inn litt'' sa pappa rolig. ''Hva er det for noe?'' spurte jeg, og s rett mot vinduet i tilfelle Justin var i nrheten. Det boblet inni meg. ''Jeg vil at du skal vite at.. Jeg aldri mente det jeg sa om han Justin Bieber isted, at du skulle bli venner med han fordi jeg trenger en sak. Jeg vil ikke at du blander deg inn i jobbsammenhengen min, er det greit? Vil ikke at min datter skal bli innblandet i noe som hun egentlig ikke burde vrt innblandet i'' sa pappa rolig, og jeg merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''Det gr fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat n hpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vrt i nrheten s han hrte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han p mange slags mulige mter. ''Okei flott det jenta mi, jeg gr og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk ye p noe rdt p teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

581493_498060620223017_1716435128_n_large

-Rano

07.08.2013 / 15:39 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 19

Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal f lov til sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd p reglene frer dessverre til snn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil vre med dine brdre, s er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslrt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.
___________________

Fortsatt Justin sin flashback p ting som har skjedd:
''rgh, jvelskap!'' ropte jeg sint. ''Det er bra Bieber. F ut all sinne du har, men ikke la det g utover oss. Husk at det var den jenta som fikk deg opp i dette, ikke vi'' blunket Twist og gikk inn med Ynwa og resten for og spise middag, mens jeg l her utenfor mitt eget hus med blod rennende. Jeg hadde ikke kjent slik smerte siden slsskampen med noen gutter for noen uker tilbake siden. En ting var helt sikkert, jeg skulle ikke sove ute i kveld. Og noe mtte gjres med blodet. Legevakten var uakseptabelt, og brudd p reglene frte alltid til dette. ''Fitte, helvette. Satan'' ropte jeg sint for meg selv og reiste meg opp. Smerten var stikkende. Et sted var mulig for meg for sove i natt, men det siste tryggeste stedet. Men jeg visste jeg ville bli tatt bedre hnd om der isfall, og hvordan skulle gutta vite det? Jeg smjogget mot baben min, Range Roveren som sto parkert litt lenger bortenfra huset. Jeg satt meg i den, og kjrte mot *dittnavn* sitt hus.

Ditt synspunkt:

''Justin!'' ropte jeg etter at Justin hadde fortalt meg alt detaljert om hva som hadde skjedd. ''Ja du?'' spurte Justin som om ingenting hadde skjedd. ''Jeg mener ikke vre frekk n, men hvorfor i helvette er du i mitt hus nr du vet du ikke er trygg her? Og jeg er jo heller ikke trygg engang! Hva faen..'' svarte jeg irritert. ''Du var det eneste stedet jeg kunne vre hos som faktisk kunne vre trygt jo. Ingen av The Wild Kidz vet at jeg er her med deg med mindre du ikke sier noe videre til folk! De sover hele gjengen, de er helt utslitt'' sa Justin, og prvde forsvare seg selv med det. ''Ja men hva sren? En egen gjeng som har gjort dette mot deg? Fine brdre m jeg si. Dere er helt psyko hele gjengen!'' klagde jeg. ''Det vet jeg. Men jeg vet ogs at alt dette her er noe som hadde skjedd uansett fordi jeg beskyttet deg'' sa Justin. ''N merker jeg at jeg fr sinnsykt drlig samvittighet, at du er sret s hardt p grunn av meg!'' sa jeg, og merket en ekkel kvalmende flelse inni meg. ''Ikke ha det, er sine gode grunner min venn!'' sa Justin og klappet meg p skulderen. ''Du er evig rar'' fniste jeg.

''Det er noe jeg har hrt fr..'' smilte Justin. ''Men. Vil det si at du skal sove over her eller?'' spurte jeg og snudde meg rundt i rommet mitt. ''Jeg vil ikke trenge meg p eller noe snt.. Men dude, kan jeg f nummeret ditt?'' spurte Justin kjapt. Jeg nikket og skrev inn nummeret p iphonen hans. ''Men jeg har ikke s mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken p at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke p. ''Du har jo dren lst? S hvis det skjer noe s bare gjemmer jeg meg! Tviler p at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du s pass redd eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt fr det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne p rommet ditt eller? pne dren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt p dren.

529968_447343528621801_888388187_n_large

Jeg beklager s veldig for min drlige historieoppdatering, men det har skjedd s mye i livet mitt de to siste dgnene. Hper dere forstr! Hvis dere nsker kan jeg f til historiemaraton imorgen :)

-Rano

06.08.2013 / 19:00 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 18

''Hva er det?'' spurte Justin og s ned p bandasjen, og deretter p meg igjen. ''Hvorfor gjr du alt dette her? Jeg mener.. Det er s mange sprsml jeg lurer p, som alle forsvidt lurer p. Som jeg hpet p og f svar p en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten snn nr du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i the ownages? Hvorfor du gjr som du gjr? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var s pass nygjerrig p svar. ''Masse sprsml det, *dittnavn*..''
________________________

''Ja, og jeg vil gjerne som din x-bestevenn vite det.. Vite svaret p ting jeg har grublet over i flere r n'' svarte jeg lavt og vget stirre Justin rett inn i ynene. Han ga meg et lite nikk, men ikke noe direkte svar. ''*dittnavn*, jeg kan ikke fortelle deg hvorfor. Jeg kan ikke svare p noe av det n. Men du skal en vakker dag f vite dette. Men jeg vger ikke svare p dette til deg n. For all del kan du g videre til faren din og si dette, og dere kan leve rikt i luksus for resten av livet. Og ikke minst s m jeg kunne stole p deg. For meg er du n, dessverre, en fremmed, og det gjr vondt si. Eller, ikke direkte en fremmed, men vi kjenner ikke hverandre lenger. Du vet ikke hvordan jeg er, og jeg vet ikke hvordan du er. Jeg vet ikke om jeg vil vite hvordan du er lenger'' sa Justin, men virket som han angret p det han hadde sagt. De ordene gjorde veldig vondt hre. ''Tusen takk da Justin'' svarte jeg litt kaldt og reiste meg opp. I det jeg faktisk reiste meg opp tok Justin tak i armen min. ''Hey, *dittnavn*. Du skal f vite dette en dag. Gi meg tid'' sa han rolig.Jeg bare nikket. ''Greit, men du kan vel fortelle meg hva som har skjedd n?'' spurte jeg kjapt. Justin nikket seg enig. ''Greit'' svarte han kort.

Justin sitt flashback p hva som har skjedd:
''Du lyger Bieber''sa Twist sin stemme, og det grsset over hele kroppen min. Det pleide aldri gjre det. Jeg kjente enda et hardt slag, denne gangen rett i leggen min. Allerede n kjente jeg at det kom til komme et svrt blmerke der. ''Hva faen feiler deg? Hva har skjedd med The biebs?'' spurte Twist. Jeg l p det vte gresset mens jeg kjente blodet strmme nedover leggen min og smertene i kroppen min som bare ba om slutte. ''Jeg.. Lyger ikke'' svarte jeg og prvde reise meg opp. Men i det jeg reiste meg opp, sparket Ynwa meg hardt i magen, og deretter armen min. Han hadde skarpe knotter p skoene som han trkket p meg med, noe som jeg fint kunne innrmme var det jvligste jeg hadde opplevd av smerte fysisk. ''Til helvette da!'' ropte jeg sint og vridde meg i smerter. ''Du gr imot dine egne brdre, Justin. Men for hva? Ingen i gruppen vr lyger Justin. Ikke til hverandre. Vi er brdre'' sa Twist og knelte ved siden av meg. Jeg stirret opp i de bl yenen hans som glinset av hat og ondskap. ''Jeg har ikk- AAAHH'' ropte jeg ga Ynwa atter engang trkket p meg med knotte skoene sine.

''Du vet du fortjener dette, Justin. Du vet innerst inne at det du har gjort er galt. Du reddet den jenta, og ikke vet noen av oss hvorfor. Men jeg skal personlig srge for finne ut. Husk vr gyldne regel Bieber. Ingen jenter her. Hver eneste dag driver du og slr ned alt som du kan, men den jenta.. Den jenta driver deg vanvitt. Hun gjr deg faktisk til etgodt menneske.Vi skal ikke ha noe av det n. Ikke enda. Vi er ikke snn Bieber'' sa Twist. ''Kom inn igjen Twist og Ynwa! Middagen er klar'' ropte en av de andre gutta. ''Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal f lov til sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd p reglene frer dessverre til snn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil vre med dine brdre, s er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslrt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.

2447859-justin-bieber-as-long-as-you-love-me-video-617-409_large

Hva tror dere skjer? ;o

.

-Rano

04.08.2013 / 16:57 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 17

Jeg ristet p hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin serist.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi gr ut ogs kjrer jeg deg til legen, men da m jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som m snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt serist Justin!'' insisterte jeg p det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til dra til legen n, er s mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Duhva?'' spurte Justin overrasket.
________________

''Jeg bryr meg om deg'' sa jeg enkelt og greit. Justin s nestengladut da jeg sa ordene p nytt igjen, som om det varmet han for hvert ord jeg sa. ''Det visste jeg ikke'' sa Justin lavt, men jeg hrte han nesten ikke si det engang. ''Hva?'' spurte jeg. ''Jeg visste ikke at du faktisk brydde deg om meg'' gjentok Justin seg. Jeg merket jeg ble litt varm inni meg. Kanskje det var derfor... Nei. ''Vel Justin.. Vi har jo vokst opp sammen, fr du begynte med karrieren din. Uansett hvordan du har vrt i det siste og hvordan du har forandret deg som person vil du alltid bety noe for meg. Du er en del av min fortid, og muligens ntid siden vi sitter her'' smilte jeg. ''.. Vel, du betyr vel noe for meg og tror jeg..'' svarte Justin usikkert. ''Tusen takk da'' svarte jeg sarkastisk, men begge begynte nok fnise litt. ''Neida, eller.. Det er vel en kjempe god grunn til at jeg ikke lot The Wild Kidz gjre noe med deg. Men det forteller jeg til deg nr den tiden er inne, okei?'' sa Justin lavt.

''Hva mener du, Justin?'' spurte jeg raskt. Jeg ble temmelig nysgjerrig p hva Justin mente. ''Vel.. Du burde da visst at jeg ikke forsvarer hver jenter nr brdrene mine frst har bestemt seg for noe. S du burde fle deg kjempe spesiell'' sa Justin alvorlig. ''Joda, men hva var grunnen til det?'' spurte jeg utlmodig. ''Jeg kan ikke si det til deg n, *dittnavn*. Det er verken trygt for meg eller deg hvis jeg forteller deg n hvorfor jeg faktisk beskyttet deg den kvelden. Men jeg lover at du skal f vite det en dag, okei? Jeg lover. Jeg er kanskje en forferdelig person, men jeg kan holde det jeg lover'' sa Justin. ''Du gjr meg veldig nysgjerrig'' svarte jeg. ''-og ikke minst redd'' fortsatte jeg. Justin s ut til skjnne hva jeg mente. ''Jeg vet du er redd, for du er innblandet i noe du ikke burde vrt innblandet i. Men du trenger ikke vre redd, jeg er her selv om jeg kan vre meget teit til tider'' smilte Justin. ''Men.. Justin bare et sprsml'' sa jeg lavt.

Jeg ristet litt p foten min som hadde sovnet og ble helt lam, men gikk fort over. ''Hva er det?'' spurte Justin og s ned p bandasjen, og deretter p meg igjen. ''Hvorfor gjr du alt dette her? Jeg mener.. Det er s mange sprsml jeg lurer p, som alle forsvidt lurer p. Som jeg hpet p og f svar p en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten snn nr du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i The Wild Kidz? Hvorfor du gjr som du gjr? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var s pass nygjerrig p svar. ''Masse sprsml det, *dittnavn*..''

Tumblr_ma1vkb9kbj1qds8z8o1_500_large

-Rano

03.08.2013 / 20:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 16

Men den tanken mtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville delegge livet mitt p flere mter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg snn offentlig, jeg var mer den glamorse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket p vinduet mitt. Hva sren?
_______________________

''Justin fyfaen!'' ropte jeg, men passet p og vre litt rolig s ikke mamma eller pappa skulle hre den forferdelige stemmen min. ''pne vinduet for faen!'' sa Justin kjapt. Han virket s utrolig stresset, men det var noe med Justin sitt fjes som ikke helt stemte, og ja som jeg s riktig var det blod. Jeg pnet vinduet i full panikk og Justin stresset seg over og rett inn p rommet mitt. ''Serist, lukk vinduet og legg over gardinene!'' sa Justin stresset. ''Si de hemmelige ordene'' fniste jeg, og tenkte p det vi alltid sa da vi var mindre. ''Serist vi gr ikke p barneskolen lenger!'' sa Justin stresset. ''Likevel'' smilte jeg. '', faen heller. VR S SNILL'' sa Justin enda mer stresset. Jeg nikket og gjorde som han hadde bedt meg om mens han satt p gulvet og s ikke srlig fornyd ut med noe faktisk. Typisk Justin eller hva? ''Hva er det som skjer?'' spurte jeg, og merket jeg og ble hisset litt opp. Men fr Justin rakk svare, gikk jeg automatisk bort til dren og lste dren i tilfelle noen av foreldrene mine skulle komme inn og se Justin ligge p gulvet mitt og bl. ''Jeg skal fortelle, bare.. Aaa, ikke mas p meg! Kan vi fikse dette?'' spurte Justin og s p armen sin.

Hele armen var fint pyntet med rennende blod, og jeg s teppegulvet mitt som ogs hadde blitt smpyntet. ''Joda, la meg n se.. Jeg er ikke flink p dette her!'' sa jeg stresset og lp mot skapet mitt hvor det alltid l bandasjer. ''Funker dette?'' spurte jeg. ''Jada, bare.. Jeg orker ikke bl ihjel!'' klaget Justin. ''Du stresser meg!'' klagde jeg og lp mot Justin. Jeg knelte ved siden av han og rev opp litt av t-skjorten hans. ''Si hvis det gjr vondt!'' sa jeg rolig mens jeg begynte trke vekk blodet. Jeg hatet blod, jeg hatet alt av den slags, men av en rar grunn klarte jeg meg rimelig fint. ''Jeg klarer meg.. Dette gjr ikke vondt, er bare blodet som er irriterende som ikke vil stoppe!'' sa Justin rolig. ''Trr jeg sprre hva du egentlig har vrt med p?'' spurte jeg urolig. Som om meg og Justin hadde vrt gode venner i evig lang tid. ''Bare gjr ferdig dette, s kan jeg fortelle'' sa Justin rolig. Jeg nikket og konsentrerte meg skikkelig.

''Du burde kanskje dra til legevakten med de srene der s de kan f sy igjen litt, og de blmerkene der ser sren meg ikke bra ut'' sa jeg og pekte p et blmerke han hadde p leggen. ''Nei.. Orker ikke paparazzier og gamle fans der n. Og ikke minst det at resten av gjengen skal le av meg p grunn av det'' mumlet Justin lavt. Jeg ristet p hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin serist.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi gr ut ogs kjrer jeg deg til legen, men da m jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som m snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt serist Justin!'' insisterte jeg p det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til dra til legen n, er s mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Duhva?'' spurte Justin fort.

297709_419914318071286_857093597_n_large

Hva tror dere skjer?

-Rano

03.08.2013 / 20:22 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 15

Det sret meg. Derfor var jeg s pass sint p meg selv som ikke klarte og lavr vre bipolar. I det ene yeblikket var jeg glad for vre med henne som fr, men i det andre tenkte jeg p hvem som virkelig var mine brdre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som l parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vrt Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et s fornyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' fr jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber''sa Twist kaldt.
__________________

Ditt synsvinkel:

''Og hvor har du vrt unge dame?'' spurte en rimelig missfornyd pappa ved inngangen i det jeg pnet dren. Trene mine hadde rent nedover hele bilveien hjem. Jeg vet ikke hvorfor engang, men av og til elsket jeg og bare hre p trist musikk og tenke, fordi jeg ofte kunne vre deprimert. Ikke skjnte jeg hvorfor, jeg hadde jo alt. Jeg hadde fine foreldre, et kjempe fint hus, gode venner.. Men det var bare noe som manglet, noe som jeg ikke ville innrmme at jeg manglet. ''Sorry pappa.. Jeg..'' sa jeg lavt. Pappa pekte p meg med pekefingeren, fr mamma endelig kom inn i bildet. ''Kjre g tilbake p kjkkenet, dette er helt klart jente saker! Sant vennen min?'' spurte mamma med en varm stemme. Hun hadde p seg morgenkpe og noen ste kanintfler som passet fint til. Pappa sa ingenting, men snudde seg og gikk tilbake p kjkkenet. Mamma derimot kom nrmere og ga meg en god klem.

''Jeg ser du har grtet min skatt. Vil du snakke om det?'' spurte mamma sin englestemme. Jeg ristet p hodet raskere enn hun kunne reagere. ''Nei jeg tenkte meg det. G opp p rommet ditt n og vr der resten av kvelden. Jeg vil ikke at du skal komme hjem s sent igjen, okei? Vi blir fort redd for deg. Spesielt fordi du ikke er som alle andre, og har gjerne en far som lever litt farlig av og til.'' sa mamma rolig. ''Jeg vet mamma, beklager.. Det vil ikke skje igjen'' sa jeg med et smil. Mamma smilte tilbake og nikket som et tegn p at jeg skulle g opp p rommet mitt. Mamma var den eneste som faktisk skjnte meg. Pappa var mer opptatt av finne noe kritisere meg p, men han elsket sin lille datter forde. Jeg var jo faktisk enebarn, noe som gjorde at foreldrene mine gjerne kunne bli litt mer streng p akkurat meg. Jeg snudde meg og gikk opp p rommet mitt.

Utrolig kjedelig det var og faktisk vre hjemme en lrdagskveld. Men bedre var det enn og g p en eller annen tilfeldig fest og ende opp med snn som jeg gjorde igr. Jeg visste ikke helt om jeg var gal i hodet da jeg faktisk noen f sekunder tenkte p og fortelle pappa om Justin for hjelpe han litt med jobben. Men den tanken mtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville delegge livet mitt p flere mter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne,laaaangt innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg snn offentlig, jeg var mer den glamorse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket p vinduet mitt. Hva sren?

Tumblr_ma1y4rcdhi1qh1tneo1_500_large

Hva tror du skjer? :)

-Rano

02.08.2013 / 22:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 14

''Jeg sa du mtte vre.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og s helt stivt p Justin. Justin nrmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mrket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsvidt skjnte veldig godt. ''Jeg sa du m slutte og vre s bipolar. Vr litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og fr jeg visste ordet av det var han bare noen f centimeter fra meg og hvisket i ret p meg.
_____________

''Du er litt spesiell. Er ikke alle jenter som faktisk trr og si snt direkte til meg.. Spesielt nr de vet hvilke person jeg faktisk er. Hva jeg faktisk driver p med. Hvordan jeg er. Justin Drew Bieber.Vanligvis ville du enten lagt nede p bakken n, eller i bilen min, jenta mi. Hadde jeg aldri kjent deg fra vi var mindre av, ville det gtt temmelig drlig med deg den dag idag. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ombestemme meg sta''hvisket Justin i ret p meg. Jeg visste ikke helt hvorfor, men kvalmen kom kjapt. Det var som om jeg ble truet av verdens mektigste mann. Det var som om han hadde all kontroll over meg som det ikke gikk an gi slipp p. ''-S n holder du godt munn min gode venn. Jeg kan fort bli lei masse masing'. Og nr jeg er lei folk som maser liker jeg bli kvitt dem'fortsatte Justin og gikk noen centimeter vekk fra meg igjen. De kastanje brune ynene hans traff meg rett inn i ynene, og det var som svmme inn i en evighet. S glansfull og nydelig, men samtidig full av hat og ondskap.

''Er vi enig da?'' spurte Justin og blunket til meg plutselig. Hva feilet det den gutten? Men jeg turde ikke og si noe, s jeg bare nikket rolig. ''Det er bra, og for din egen del vil jeg ikke tilknytte meg helt til han dere Richard, jeg liker han nemlig ikke. Trenger du skyss hjem?'' spurte Justin kjapt. Okei, den gutten var aldeles vanskelig skjnne seg p. I det ene yeblikket kunne han ha gjort de sykeste ting med meg, og i det andre spurte han om jeg ville ha skyss hjem. ''Nei takk jeg har bil'' mumlet jeg. ''Gjerne like greit, snakkes nok *dittnavn*, med mindre The Wild Kidz slr meg ihjel'' lo Justin og gikk vekk fra meg. Jeg sto igjen som et kjempe stort sprsmlstegn. Nei, vi snakkes ikke, jeg skulle ikke snakke med den gutten igjen. Jeg snudde meg mot parkeringsplassen hvor bilen min sto parkert som den gjorde fr idag, og sukket tungt.

Justin sitt synspunkt:
En ting var sikkert, The Wild Kidz kunne ikke blitt mer missfornyd akkurat n. Et s viktig mte og jeg dropper ut fordi jeg gr rett inn i en jente, og ikke minst velger og ta oppvask i flere timer nr jeg bare kunne sltt alle enkelt og greit ned. Men det var en ting som stoppet meg, det var som om jeg faktisk ville bli igjen bare for flge med p *dittnavn*. Var det en ting jeg savnet av alt jeg hadde opplevd hele livet mitt var det forholdet vi hadde fr, som vi aldri kom til f tilbake igjen. Det sret meg. Derfor var jeg s pass sint p meg selv som ikke klarte og lavr vre bipolar. I det ene yeblikket var jeg glad for vre med henne som fr, men i det andre tenkte jeg p hvem som virkelig var mine brdre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som l parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vrt Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et s fornyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' fr jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber''sa Twist kaldt.

Tumblr_ma35e63mcz1rc59imo1_250_large

Hva tror dere skjer? ;o

Vurderer legge ut et par deler imorgen om dere er interesserte?

-Rano

01.08.2013 / 19:58 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 13

Beklager for at historie ikke ble publisert igr, var ikke hjemme med pc og er forelpig ikke hjemme heller. Men dere fortjente en del uansett!

Alt rundt oss var fylt av skum og spebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til hate oss'' lo Justin. Fr jeg visste ordet av det, tok Justin en hndfylt skum og blste det rett p meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi l plutselig begge to p gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og s plutselig ikke s glad ut lenger. Sren s bipolar han skulle vre da.
__________________


''Ikke si det'' sa Justin kjapt. ''Si hva?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg lo ikke, bare.. La oss gjre ferdig alt dette'' sa Justin plutselig. Okei, hvis Justin virkelig skulle ha det snn fikk det bare vre. Jeg tenkte holde mitt eget lfte, nemlig og ikke innblande meg i noe som har med Justin gjre. Det ville forsvidt ikke vre bra for verken meg, pappa, Justin eller The Wild Kidz. ''Lol'' hvisket jeg lavt for meg selv og snudde ryggen til Justin. Jeg satte tallerkenene fint p plass mens Justin utrolig nok hjalp til, men det var ikke stort og skryte av. ''Jeg ser dere er ferdig med oppvasken!'' sa plutselig en ekkel, grsser stemme bak oss. Begge snudde seg brtt og fikk ye p servitren, retteresagt eieren av hele iskrem sjappen. ''Ja, og n skal jeg g. For n har jeg droppet flere mter p grunn av deg, og det er ikke mer du kan gjre med det'' sa Justin oppgitt og la fra seg kluten. Jeg fulgte kjapt etter Justin, og tro det eller ei, aldri hadde jeg vrt glad for vre ute fr.

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv, da jeg s at klrene mine var helt delagt. ''Hva er det?'' spurte Justin og utrolig nok snudde seg mot meg. ''Klrene mine er helt delagt.. Dette var faktisk favoritt klrene mine'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg var faktisk utrolig lei meg for det, og ikke ville jeg sprre pappa etter flere penger. Spesielt n som jobben hans ikke gikk s bra som jeg hadde hpet. ''Kjp deg noen nye da? Jenter.. Dessuten s er jo du s pass bortskjemt at det ikke skal vre noe problem'' sa Justin kaldt og snudde seg igjen. Det var da det faktisk sprakk for meg. Jeg kunne ikke noe for det, men Justin irriterte meg s utrolig masse til tider. ''Hva feiler det deg Justin? Hvis du skal vre s sinnsykt negativt til alt her i verden, s skjnner jeg utrolig godt hvorfor ingen vil snakke med deg bortsett fra folk som er prikklik deg selv som resten av The Wild Kidz'' sa jeg sint.

Justin snudde seg, men veldig sakte. Som om det skulle vre i en film eller noe snt. ''Hva sa du?'' spurte Justin kaldt, men med en stemme jeg mtte innrmme var rimelig sexy. Jeg svelgte tungt, og visste at jeg mtte passe p stemmen min, og spesielt ordbruk. ''Jeg sa du mtte vre.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og s helt stivt p Justin. Justin nrmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei,fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mrket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsvidt skjnte veldig godt. ''Jeg sa du m slutte og vre s bipolar. Vr litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin s ikke srlig fornyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og fr jeg visste ordet av det var han bare noen f centimeter fra meg og hvisket i ret p meg.

293065_472485932784342_2115059806_n_large

-Rano

30.07.2013 / 23:34 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 12

Ettersom jeg brukte litt lengre tid enn forventet kan jeg fortsette skrive masse deler til dere for imorgen kveld! Men tenkte dere fortjente en del til i kveld :)

''S klart. Det er brdrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten s angrer jeg litt n p at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin frekt. ''Det var dumt, du skal vre glad du er her din ekling. S for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var s stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for vre s liten jente.. og ikke minst motmeg.Vet du hva jeg gjr med snne som deg?'' spurte Justin hviskende i ret p meg.
___________

''Nei jeg vet ikke det Justin, og jeg vil helst ikke vite det. S la meg for gudsskyld vre i fred n og hjelp meg'' sa jeg og dyttet Justin noen centimeter vekk fra meg. Noe som forresten fikk Justin til virke enda mer overrasket. ''Wow du er like spesiell som du alltid har vrt.Full av overraskelser *dittnavn*, full av overraskelser'' sa Justin og ristet litt p hodet. ''S gy for deg! Jeg er spesiell ja.'' mumlet jeg. ''-I motsetning til deg som ikke tar ting for gitt, og bare tror jeg er s mye bedre enn alt andre her i verden'' fortsatte jeg. Jeg var rimelig irritert p Justin, og grunnen var rett og slett fordi jeg ikke visste hvorfor. Det siste jeg faktisk ville var komme i noe som helst form for kontakt med Justin, s det var jo temmelig irriterende. ''-Og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte jeg og bable mens Justin bare satt p en krakk og stirret p meg.

Justin sitt synspunkt:
Jeg visste jeg angret temmelig akkurat n p at jeg hadde reddet henne fra min egen familie igr, spesielt n siden hun sto der med noen gulehansker og pekte mot meg, og mens munnen bevegde seg i ett. ''-og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte hun. Den jenta irriterte vettet ut av meg, og jeg fikk egentlig mest lyst til drukne meg selv i vasken. Hadde ikke den jenta vrt bestevennen min for en god stund siden, hadde hun nok ligget dd foran meg. Men dere skjnner poenget mitt. Problemet var at jeg aldri kunne gjort det mot henne, selv om jeg har vrt innblandet en god del i snt, og den slags bare var barnemat for meg. Hun var rimelig pen ogs, og p en mte var jeg litt glad i henne fra fr av. Nei det var jeg ikke. Eller kanskje. Godt for meg at ingen i The Wild Kidz var tankelesere, ellers hadde de nok-

Ditt synspunkt:
''Jeg gir opp'' svarte jeg oppgitt og s ned p alle fatene som sto der og ventet p og bli vasket. Justin sa ikke noe, gjerne like greit for meg. Orket ikke noe mer drama med den gutten. ''Du gjr det feil'' sa Justin plutselig. ''Unnskyld meg?'' mumlet jeg frekt og snudde meg mot Justin. Han reiste seg opp og kom mot meg, for og s ta fatet fra hnden min. ''Du m ta litt mindre spe p. Skulle trodd jeg var jenta her'' sa Justin halvveis irritert. ''problemet er at duerjenten her'' sa jeg, og kunne nesten ikke la vr og le. Alt rundt oss var fylt av skum og spebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til hate oss'' lo Justin. Fr jeg visste ordet av det, tok Justin en hndfylt skum og blste det rett p meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi l plutselig begge to p gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. DuLERfaktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og s plutselig ikke s glad ut lenger. Sren s bipolar han skulle vre da.

104_392380227491669_1415596633_n_large

Vil dere ha mer? :D

-Rano

30.07.2013 / 20:32 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 11

Turer p trening, men kommer hjem igjen om ikke s lenge. Da fortsetter jeg med noen deler til!


Jeg gikk sakte mot ken mens jeg svarte p tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. S utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, l rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vrt servert til kundene var opp Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til skje.
________________

'' herre.. Jeg beklager s masse!'' var det frste jeg klarte si. Den frste jeg lente meg over til, var den gamle damen som ikke s srlig fornyd ut. Det var ikke fr jeg lente meg mot servitren jeg fikk ye p at til og med Justin hadde hatt telefonen sin oppe, og kanskje ikke helt vrt nede p jordet som meg han heller. Det frste servitren gjorde var snu seg mot Justin. '' nei! Iskremen min!'' ropte servitren, en litt eldre dame med en rosa drakt og grtt hr som passet s og si til resten av iskrem kjappen. ''hm'' sa Justin forvirret og s frst p henne, og deretter p meg med et litt surt blikk. ''Dette her skal dere f betale for!'' sa damen sint. Flaks for meg at jeg ikke hadde iskrem over hele meg i motsetning til Justin. ''Glem det, jeg skal hjem'' sa Justin frekt og reiste seg opp, men servitren var fast bestemt. ''Nei det skal du ikke, du skal jobbe for dette eller s ringer jeg politiet'' sa damen med hendene p hoften. ''Du ogs frken!'' fortsatte hun, mens jeg sto der og lo. Jeg holdt godt kjeften igjen med engang hun pekte p meg.

''Det er ingenting se her folkens'' sa plutselig Justin surt, og gjorde en hndbevegelse. I det han gjorde det, s snudde alle seg rundt tilbake til sitt, men fortsatt nysgjerrig. ''Dere to blir med meg i bakrommet og skal jobbe for meg i to timer for dette her! Makan til respekt fra ungdommer n til dags'' sa damen snudde seg, mens hun var p vei mot bakrommet. ''Kom an'' sa jeg gjorde et tegn p at Justin ogs skulle bli med. ''Nei, nei jeg skal sren ikke vre her! Jeg har bedre ting gjre. Viktigere ting faktisk, enn sitte i et bakrom jobbemed en gammel kjerring og en like verre jente'' sa Justin og skulle til g. ''Du vil virkelig ikke bli tatt av politiet'' sa jeg, og dro han i armen s hardt jeg kunne, og tok han med meg til bakrommet. Jeg skjnte ikke helt alvoret i presse Justin der og da, men den gamle damen virket skumlere for min del i dette yeblikket. ''Fyfaen dette skal du f tilbake igjen for!'' sa Justin sint. ''Beklager pusegutt, men for meg funker det ikke. Tro meg, jeg er mer redd den servitren der enn deg'' sa jeg kjapt, og fikk utrolig nok Justin til se litt fornrmet ut. ''Dere bruker s lang tid!'' klagde damen. Da vi endelig var i bakrommet som s mer ut som et kjkken, kunne vi se all mulig skitne tallerkner over alt.

''Deres jobb er ta oppvasken til tiden er over, kos dere. Dere har slt iskrem til verdi av to jobbetimer'' sa hun, og smelte igjen dren etter oss. ''Okei greit, helt enig med deg. Den damen der er skumlere enn meg. Vurderer nesten ta henne med i gjengen. Men tror de andre hadde pisset p seg'' sa Justin og snudde seg rundt i det mrke kjkkenet. ''S gy for deg. Sett i gang'' sa jeg overlegent og tok p meg noen hansker. ''Ikke faen. Det er jenter sin arbeid, ikke min. Dessuten s m jeg ut, gjengen har avtale'' sa Justin kjapt og sjekket klokken p telefonen sin. ''ja, s dere fikset opp ja?'' spurte jeg og lot som jeg virket uinteressert. ''S klart. Det er brdrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten s angrer jeg litt n p at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin kaldt. ''Det var dumt, du skal vre glad du er her overlegen. S for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var s stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for vre s liten jente.. og ikke minst motmeg.Vet du hva jeg gjr med snne som deg?'' spurte Justin som kom bak meg, hviskende i ret p meg.

394692_502623963084762_1711278809_n_large

Hva tror du skjer?

-Rano

30.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 10

Jeg vknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og vknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerre. ''God morgen solstrle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hr. ''h.. '' sa pappa lavt, og s utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei alts.. Hvis vi ikke fr inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis s legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke rd til til fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nlte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svrt godt p meg.

______________

''S hva... Hva skal vi gjre?'' spurte jeg urolig. ''Du virker da utrolig bekymret p pappa's vegne jenta mi. Det gr fint, meg og pappa finner nok en lsning til hvordan vi skal lse dette problemet. Her i Denver kryr det jo ikke s masse kjendiser heller, s hovedmlet for alle er jo Justin som nylig har flyttet hit'' sa mamma og tok en slurk av kaffekoppen sin hun ogs. Pappa nikket, og hadde det ansiktsutrykket som viste seg vre svrt alvorlig. Jeg fikk nesten vondt inni meg. ''Jeg vet ikke helt hva du tenker om dette jeg, *dittnavn*, men hadde nok vrt til evig stor hjelp om du faktisk kunne f litt god kontakt med Justin. Bare for hjelpe meg?'' spurte pappa med et valpeblikk. ''Nei pappa, Justin.. Du vet hvordan Justin er blitt. Er det ikke nok det media dekker om han allerede?'' svarte jeg kjapt. Akkurat da jeg sa det, la mamma ned en hnd p bordet s hardt som hun kunne. Jeg skvatt til. ''Nei! Min datter skal ikke vre nr et snt monster som driver p med den slags. Uansett hvor mye trbbel det er med firma'' ropte mamma irritert.

''Beklager kjre. Det var bare en forferdelig tanke, drlig gjort av meg!'' sa pappa kjapt. Mamma som fikk viljen sin atter engang smilte fornyd fr hun snudde seg igjen. Verken meg eller pappa sa et ord, men vekslet blikk innimellom. Jeg snudde meg mot telefonen min som plutselig begynte vibrere. ''Jeg kan ikke vre med p shopping idag.. Har husarrest etter i natt, forteller deg alt senere. Xo''skrev Jennifer, og pappa ble rimelig nysgjerrig. Jeg visste ikke helt om jeg skulle holde igjen alt som hadde skjedd med Justin, men bestemte meg til slutt for og holde det litt hemmelig. ''Jeg tror jeg tar meg en tur ut jeg! Alts, bare for tenke litt'' sa jeg kjapt og lp opp p rommet mitt. Jeg hpet ikke pappa ville misstenke noe som helst. Jeg lp mot klesskapet mitt for finne et passende antrekk.

386223_281767365262122_1529299406_n_large

Jeg tok bilen min og kjrte litt vekk fra huset vrt. Ofte var det deilig og bare kunne g ut og tenke for seg selv, og ikke minst ta seg en is! Bare vre alene i sine egne tanker. Jeg stoppet bilen min borte ved en parkeringsplass nrmest senteret, og gikk for ta meg en is ved ''Payne's Icecream''. Jeg gikk sakte mot ken mens jeg svarte p tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. S utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, l rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vrt servert til kundene var opp Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til skje.

381079_179149618887550_2061134635_n_large

Hva tror dere skjer? 31 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 19:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 9

''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. S hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeggrheller hjem enn sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men fr Justin rakk og feste opp setebeltet sitt mtte det komme et sprsml ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne s kalte brdre nr du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og s rett fram mot den tomme veien.
______________

''Fordi du er en tidligere eks bestevennine. Selv om jeg ikke liker deg den dag idag har jeg en gang gjort det. Men det betyr ikke at jeg ikke angrer p at jeg forsvarte deg n'' svarte Justin kaldt. ''Tusen takk, eller.. Jeg vet ikke om jeg egentlig skal vre sint ovenfor det, eller glad for at du reddet meg'' mumlet jeg lavt og pustet ut. ''Bare la oss glemme alt som har skjedd, s jeg kan g tilbake igjen til min hverdag og du til din med kjresten din Richard, og livet som datter av en paparazzi'' sa Justin kaldt og skulle akkurat til pne dren for og g ut, fr jeg brstoppet han. ''Hey!'' ropte jeg brtt p. ''Hva?'' sa han og ristet smtt det bustete hret som hang nedover. Han s utrolig sliten ut, og ikke minst skitten. ''Ikke si at livet mitt er kjedelig! Og for det andre s har jeg ikke noe kjreste, og for det tredje s er jeg kanskje datter av en paparazzi, men det vil ikke si at jeg er snn som pappa kjre deg'' svarte jeg irritert. ''Er du ferdig n?'' sa Justin og virket mer uinteressert enn noen gang. Jeg nikket som et svar.

Justin sa ikke noe og gikk ut av bilen. Fr han lukket dren startet jeg i gang bilen igjen. ''Takk for skyssen'' sa Justin lavt og slengte igjen dren etter seg. Jeg ble nesten sjokkert over at Justin nettopp haddetakketmeg. Jeg sa ikke stort mer og kjrte hjem igjen, glad for og ha kommet meg trygt hjem i min egen seng hvor jeg kunne sove stille og fredelig. I det jeg kom inn dren ble jeg mtt av pappa som var helt desperat etter nyheter. ''Jeg fikk nettopp med meg at festen du var p ble politiovertatt, var Bieber der? Jeg tenker en overskrift som Bieber raserte festvil passe perfekt, eller hva?'' spurte pappa og tok plutselig opp notatblokk fra lommen. ''hm, pappa?'' sa jeg forvirret og tok av meg jakken min mens jeg ga han et forvirrende blikk. ''Nei alts, vi trenger nyheter. S jeg vil gjerne vite hva Justin gjorde p festen, var han der? Hvem var han med? Var han innblandet i noe spesielt? Har du bilder?'' spurte pappa desperat, sprsml for sprsml. ''Kjre deg, klokken er to p natten! La jenta mi vre. Hun er ikke paparazzi som deg. G og legg deg kjre'' sa mamma sin myke stemme bak pappa. ''Du vet jeg m ha en sak.. Hele selskapet legges snart ned hvis jeg ikke fr noe bra!''hrte jeg pappa sin stemme si mens jeg gikk opp p rommet mitt.

Jeg var nesten alt for lettet over at mamma hadde grepet inn i siste liten. Ikke hadde jeg planer om si noe om hendelsen til pappa, siden jeg p en mte hadde fortalt Justin at jeg ikke skulle si noe som helst. Og jeg ville ikke ha resten av The Wild Kidz p nakken heller, fordi jeg visste Justin kom til g tilbake til dem fr eller siden. Jeg vknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og vknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerre. ''God morgen solstrle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hr. ''h.. '' sa pappa lavt, og s utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei alts.. Hvis vi ikke fr inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis s legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke rd til til fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nlte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svrt godt p meg.

More-pictures-of-justin-in-norway-justin-bieber-31013423-594-444_large

Hva syntes du? Tror du at ''du'' rper til faren din det med Justin? 35 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 18:40 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 8

Haha wow dere var raske!


Jeg s ut vinduet p noen f sekunder, at Justin ble sltt til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe l bare nede p bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. N var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til pne dren til bilen, kunne jeg hre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og lftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi m f oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg lp mot Justin og fikk ye p alle fire lpe vekk som et par redde kyllinger p en grd. Jeg s ned p Justin som l der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var n pyntet med rde flekker, og jeg kunne ikke annet enn felle trer hvor jeg sto, s skremt var jeg.

_____________________

''Justin, gr det bra?'' spurte jeg rolig og knelte ved siden av han. Jeg spurte litt med hevet stemme, ettersom jeg kunne hre sirene lydene nrme seg. Men problemet var at det virket ikke som sirene lydene hadde tenkt seg bort mot hvor jeg og Justin l helt alene, men direkte bort til festen. ''Ja det gr veldig bra, hva faen tror du?'' sa Justin ironisk og la hyre hnden sin over sin venstre som det silbldde ut av. ''Sorry da! Kom'' sa jeg og prvde og hjelpe han opp. ''Forsiktig da, jeg er jo et menneske jeg og laget av kjtt og blod, ser du ikke det for faen?'' sa Justin irritert. Jeg bare nikket og prvde roe han litt ned nr jeg skulle lfte han opp. ''Kan du kjre meg hjem? Fr politiet kommer!'' sa Justin stresset. ''Hvorfor det? Du m p sykehuset med de srene der!'' protesterte jeg. ''Nei det skal jeg ikke. Enten s kjrer du meg hjem, eller s gr jeg hjem selv'' svarte Justin bestemt. ''Men-'' ''-Nei men hr hva jeg sier da for faen'' fortsatte Justin uten se p meg.

Jeg merket jeg hadde lyst grine. I det ene yeblikket s hadde Justin reddet meg og gtt imot sin egen gjeng for min skyld, og i det andre str han og kjefter p meg nr jeg prver og hjelpe han. Hva feilte det gutten? Men samtidig skulle jeg ikke klage, han hadde reddet meg s jeg fortjente bare dette. ''Okei greit, ro deg ned'' mumlet jeg. Justin stttet seg p meg mens jeg forsiktig gikk inn i bilen og hjalp han med setebeltet. Justin mumlet lavt en liten ''takk'', fr jeg lukket dren etter han. Jeg satt meg forsiktig inn i bilen, og hadde tenkt meg en skikkelig klein stemning i bilen, noe jeg forsvidt hadde litt rett i. ''Jeg vet ikke hvor du bor'' mumlet jeg lavt i det jeg startet bilen. ''Bare kjr den retningen, jeg forklarer veien'' sa Justin lavt, og med litt kald rst. Vi kjrte forbi huset som festen hadde vrt p, og ikke s det stort gy der lenger. Politiet hadde tatt ansvaret n. ''Inn til venstre'' sa plutselig Justin, men jeg konsentrerte meg s pass om tankene at jeg r bremset. ''Faen, kvinner burde ikke ftt lov kjre'' sa Justin, som tydelig hadde det veldig vondt etter stnningen.

''Ikke legg ansvaret p bare meg, jeg er stresset jeg og!'' svarte jeg irritert og startet i gang bilen igjen. ''Ja, det burde du vre. Stresset? Da har du ikke vrt med p mye her i livet'' mumlet Justin irritert. ''Hva feiler det deg? Du sitter faktisk i min bil, og det er jeg som kjrer DEG hjem, s vr heller litt takknemlig!'' sa jeg irritert, og tenkte ikke over det jeg sa. ''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. S hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeggrheller hjem enn sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men fr Justin rakk og feste opp setebeltet sitt mtte det komme et sprsml ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne s kalte brdre nr du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og s rett fram mot den tomme veien.

561132_433809696675654_699951165_n_large

Hva tror dere skjer? 30 kommentarer.

-Rano

30.07.2013 / 18:27 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 7 / Maraton

''-Er ingen grunn til flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Fr jeg rakk i det hele tatt reagere, hadde bde Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gy?'' spurte en glad Za og knep meg p rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg. ''h, hvis ikke?'' spurte Twist og stirret p meg. ''Hvis ikke, s fr dere hele The Wild Kidz smell i trynet!'' sa en stemme bak meg. Fr jeg i det hele tatt rakk snu meg, hrte jeg dunke lyd, og Zaog Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg s brtt som mulig for se hvem som hadde reddet meg.Justin?
___________

''Hva faen skjer?''hvisket jeg lavt for meg selv. Jeg kunne se Za og Zoe vri seg rundt i smerter p bakken, som om Justin hadde dyttet dem s hardt ned i bakken og brekket beina p dem begge samtidig. Uansett hva Justin hadde gjort, fortjente de ekle grisene dette p lang avstand. Det var som se en film i 3D.''JUSTIN DREW BIEBER, hva faen feiler deg gutt!?'' ropte Twist sint, mens Justin plutselig sto foran meg med begge armene rundt for beskytte meg, virket det som ihvertfall. Nei dette kunne faktisk ikke vre mulig i det hele tatt. Justin Bieber.Han.Den gutten, prvde og beskyttemeg.''Hold dere langt unna'' sa Justin rolig, og prvde roe ned de andre. ''Dude, du gikk nettopp imot din egne brdre!'' ropte Ynwa og pekte ned mot Za og Zoe som l nede p bakken og vridde seg i smerter, samtidig som han virket helt forvirret. ''Dere skal ikke rre henne'' fortsatte Justin like bestemt. Jeg pustet tungt, og hyt. Guttene s rart p Justin, men med et s pass skummel blikk kunne jeg fint innrmme at jeg var vettskremt.

Jeg var andpusten. Hjertet mitt slo sikkert dobbelt s fort, akkurat som i en actionfilm. Men nei dette var ikke noe actionfilm, det var realiteten. Justin snudde hodet sitt halvveis mot meg og hvisket lavt til meg ''G inn i bilen din og kjr vekk. N.''Jeg skulle akkurat til si imot, for jeg visste Justin kom til bli rbanket. S jeg kunne ihvertfall ikke forlate han her alene. Grunnen til at jeg var sikker p det var p grunn av stemningen som l anspent mellom alle. ''Ikke rre henne? Har du ftt deg en hemmelig kjreste og n biebs? Vi rrer ikke henne, n rrer vi heller deg. Gruppe regel nr. 1, aldri g imot din egen familie'' smilte Twist og dro opp ermene p skjorten sin. Jeg sto fortsatt der bak Justin uten gjre noe, men jeg kunne se at bde Twist og Ynwa kom mot Justin. ''G INN I BILEN FOR FAEN!'' ropte Justin sint, noe som gjorde at jeg skvatt til. ''-KJR VEKK!'' fortsatte han. Jeg nikket og gjorde akkurat som Justin hadde fortalt meg.

Jeg nrmest sjanglet bortover mot bilen som pappa hadde lagt igjen p grunn av hyhlene mine. Dren pnet jeg s fort uten reagere p noe som helst mulig mte. Men akkurat i det jeg la nkkelen inn for starte bilen, kunne jeg hre lyden av stnning utenfor bilen. Hva sren feilte meg? Jeg var s pysete at jeg faktisk i noen sekunder hadde vurdert kjre vekk fra stedet uten og tenke p Justin som reddet meg utifra det hele. Jeg s ut vinduet p noen f sekunder, at Justin ble sltt til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe l bare nede p bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. N var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til pne dren til bilen, kunne jeg hre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og lftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi m f oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg lp mot Justin og fikk ye p alle fire lpe vekk som et par redde kyllinger p en grd. Jeg s ned p Justin som l der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var n pyntet med rde flekker, og jeg kunne ikke annet enn felle trer hvor jeg sto, s skremt var jeg.

Tumblr_m8a6bbpipj1ryi02po1_250_large

Vil dere ha mer? :-) setter p 25 kommentarer og ker etterhvert!

-Rano

30.07.2013 / 17:15 / NY: Based on a lie

Maraton fra kl. 18:30

Heisann dere!

Det kommer til vre maraton fra klokken 18:30. Da er det opp til dere hvor ofte det kommer deler. Jeg skriver antall ''kommentarer'' - og nr det er kommet over s legger jeg ut ny del! Her gjelder det selvsagt vre aktiv.

Er dere klar for maraton? :-)

Rano

27.07.2013 / 15:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 6, lang del

''Fr jeg ikke lov til gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serr Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN!'' brt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle st der og leke tff. Alle sine yne var p meg n, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til rre meg p grunn av vr fortid sammen. Men jeg ombestemte meg med engang Justin kom mot meg.
__________________

Jeg lukket ynene og ventet p et hardt slag hvor som helst p kroppen, men s fort sekundene gikk kjente jeg ingenting. Eller s var det de dryeste sekundene i hele mitt liv, helt til jeg kjente en slags pust i ret mitt. ''Du beskytter pappagutten ja, framfor din egen eks bestevenn''. Jeg vget ikke pne ynene med engang,s ynene mine gikk opp noen f sekunder etter. Men da hadde Justin snudd ryggen til meg og forsvant vekk sammen med The Wild Kidz rett bak seg. Jeg pustet lettet ut, og musikken begynte smtt igjen med bassen som dunket i takt til hjertet mitt. Richard lp mot meg for gi meg en klem, og plutselig ble jeg nesten skeptisk til alt. ''Tusentakk for at du sa ifra, i det ene yeblikket trodde jeg at jeg skulle bli drept for si meningen min. For en rvunge!'' sa Richard og rettet litt p skjorten sin. Av en eller annen grunn gjorde det vondt for meg hre at Justin var en rvunge, men jeg mtte nesten bare g videre i livet, han kom aldri til bli den Justin han engang var. Jeg dyttet Richard litt vekk fra meg, og han forsvant ut i folkemengden.

Festen fortsatte, og humret mitt var ikke helt p topp. Men jeg prvde s mye jeg kunne for og kose meg. ''Skjnner du hva jeg mener nr jeg sier du trenger litt alkohol i blodet lillevenn?'' spurte Jennifer med cirka sin syvende cider, og jeg ble kvalm ved tanken av alkohol. ''Jeg orker ikke, jeg vil bare g hjem'' mumlet jeg. ''Alt dette p grunn av Justin? Du skal vre glad og happy danse for at han ikke banket deg opp kjre deg. Lov meg til neste gang at du ikke innblander deg i noe som har med han og gjre! Det gjelder snakking med han, yekontakt, og hold deg unna minst 50 meter'' sa Jennifer bestemt, men full var hun ogs som bablet i vei. ''Jada'' mumlet jeg og la haken min p hnden min mens jeg kjente bassen gjorde vond for hver gang den dunket. ''Du er kjedelig, s g hjem da'' sa plutselig Jennifer bestemt. ''Lol, er en god grunn til det.'' svarte jeg irritert. ''At du vil ha Justin tilbake som en venn? Han er psyko, og han er fortid'' svarte Jennifer.

Jeg visste ikke hva jeg ville videre, men en ting var sikkert, jeg orket ikke mer av festen. ''Samma det, jeg stikker'' mumlet jeg irritert og dro med meg vesken min. Pappa hadde lagt bilen utenfor huset, s jeg kunne kjre hjem. Men jeg hadde gitt streng beskjed om at bilen skulle vre et lite stykke unna festen, s han ikke innblandet seg i noe og s den ikke skulle bli delagt. Mrket hadde senket seg over Denver, og bde luften og bakken var kjlig. Deilig var det nr jeg hrte musikken bli lavere og lavere for hvert skritt jeg tok mot bilen alene i min egen stillhet. Av en rar grunn flte jeg meg forfulgt, som om noe fulgte med p meg. Jeg hadde p flelsen noe sto bak meg mens jeg sjekket opp bilen min. Den fredelige gaten var plutselig ikke s fredelig lenger. ''Ooo, what a babe'' hrte jeg en stemme si bak meg, og ekkoen som gjenga lyden. Jeg snudde meg brtt og fikk ye p Twist og resten av the Wild Kidz. Hjertet mitt begynte dunke, og en forferdelig kvalme braste rundt om i kroppen min.

''Du ser litt redd ut. Hva med stnningen som du gjorde tidligere p dagen, Aaahh'' lo Twist, og fikk resten til le med seg. Jeg fikk ikke ye p Justin noen sted, og husene rundt oss virket s utrolig tomme, som om alle tydeligvis hadde bestemt seg for ta en tidlig kveld eller bare reise bort nr jeg frst var i fare. Jeg tok et skritt forsiktig tilbake med pumpsene mine, og holdt nrmest p og miste balansen,sredd var jeg. ''Stakkar jenta.. Hun ser helt likblek ut'' fniste Lil Za, retterekalt Za, tredje mann i gjengen. ''Hun er rimelig sexy da.. Jeg gr for og ikke banke henne opp jeg, men heller kose oss'' sa Zoe, fjerde mann. Jeg ble kvalm av tanken p hva som muligens kunne skje. ''Jeg er enig med Zoe, hun er temmelig deilig. Lurer p hva Justin sier til at vi tar oss en runde hver med hans x kjreste'' lo Twist. ''Vi har aldri vrt kjrester'' sa jeg og svelgte en klump i halsen. '', s du er enig med oss? Du vil ta en runde eller to? Du virker rimelig god'' smilte Twist, og ga meg et flrtende blunk som gjorde at jeg kjente kvalmen lang vei. ''-Hvilke stilling liker du best?''

''Jeg stemmer for at vi gjr det. For all del, kanskje vi kommer ut i media!'' lo Ynwa, femte mann. ''Dere hadde aldri komt unna hvis dere gjorde noe med meg. La meg vre, g tilbake til festen, og serist la meg vre.'' svarte jeg kjapt. Hvor var pappa? Hvor var Jennifer? Hvor var hvem som helst som kunne hjelpet meg ut av denne knipen? Ikke rakk jeg ringe til politiet fr de ville ta meg p fersken heller. ''Nesht, kom an gutter'' svarte Twist og gjorde en bevegelse med armen. ''-Er forresten ingen grunn til flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Fr jeg rakk i det hele tatt reagere, hadde bde Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gy?'' spurte en glad Za og knep meg p rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg skjelvent. ''h, hva hvis ikke gir faen?'' spurte Twist og stirret p meg. ''Hvis ikke, s fr hele The Wild Kidz smell i trynet.'' sa en stemme bak meg. Fr jeg i det hele tatt rakk snu meg, hrte jeg dunke lyd, og Za og Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg s brtt som mulig for se hvem som hadde reddet meg.Justin?

Mange etterlyste en lang del. S tok meg tid til skrive en lang del til dere, hper dere likte den! <3

-Rano

25.07.2013 / 23:12 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 5

''Richard! Du kom!'' sa jeg og ga han en klem. ''S klart! M jo ikke g glipp av dette nrduer her'' hvisket han hyt nok i ret p meg for overdve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass p hvor du str!'' ropte en stemme. Sren, Justin.. ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg. ''S du sier dette erminfeil din tufs?'' spurte Justin, og s over p meg, ogs deretter Richard. N hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt sttte fra The Wild Kidz.
_________________

''Nei jeg sier aldeles ikke at det er din feil. Jeg sier bare du ikke burde g i folk og dytte i dem, og deretter klage p at det er vedkommenes feil'' sa Richard modig, men s godt som jeg kjente han visste jeg det var snakk om knappe sekunder fr han faktisk kunne begynne grine. For var det en person som misslikte Justin sterkt, og var redd han p grunn av det han gjorde, var det Richard. ''Dn, du retter opp feilene mine'' sa Justin og smilte falsk, og fikk resten av gjengen sin til le med han, mens Richard bare sto der helt vekke. ''Tler du ikke kritikk?'' spurte Richard, noe jeg visste kom til f Justin til reagere sterkt p det. ''Hva sa du?'' spurte Justin, og latteren dempet seg automatisk. Jeg ble stende der helt stille uten og bevege p en finger, s redd var jeg. ''Jeg sa.. Tler du ikke kritikk? Siden du reagerer s sterkt p at jeg sier noe kan vre din feil? Ser ut til at mye har vrt feil med deg den siste tiden'' sa Richard, denne gangen mer rolig. Bde meg, Richard og alle som sto rundt visste at dette ville skape helvete. ''Justin..'' sa til og med Twist som sto bak han, som merket Justin ble hisset opp.

''Hold kjeft Twist'' sa Justin sint. Stemningen var plutselig utrolig klein, og alle fulgte med p hva som muligens kom til skje. Folk rundt oss hvisket og pekte, andre holdt opp telefonen for filme og ta bilder av hendelsen som kunne komme ut i rboken. Plutselig gikk det over for Justin, han tok kjappe skritt mot Richard som gikk fortere enn lynet, og et stort gisp kom fra omtrent alle som fikk med seg hva som skjedde. ''Sier du jeg ikke tler kritikk din tufs? Sier du at alt er min feil nr det kommer til min gamle karriere? Jeg som en gang var verdens kjent for min musikk, jeg som engang ble forfulgt av alt mulig som ble kalt paparazzier og haters. Jeg som vokste opp i et drittmilj som du hadde tatt selvmord for hvis du hadde vrt i mine sko. Jeg er S mye bedre enn deg'' sa Justin, og Richard l plutselig inntrykt mot veggen mens Justin hadde et godt tak om den rutete skjorten. Richard sto der helt hjelpesls, og jeg var ikke srlig begreistet for hjelpe han. Ikke var noen andre det heller.''-Jeg som avsluttet karrieren min for alt mulig bullshit. Hadde du taklet alt det? Nei jeg tror ikke det du... lille pappagutt'' sa Justin, og jeg kunne se Richard fikk litt av Justin sitt spytt i ansiktet. Var dette gutten jeg en gang var bestevenner med da jeg var yngre? Justin Bieber? Min lille Kidrauhl?

''Justin dette er en fest'' sa Lil Za, en av The Wild Kidz som merket at alle menneskene rundt Justin og Richard ble irritert. ''Driter faen i det. Jeg har ikke stoppet noen av dere andre i feste'' sa Justin, fortsatt med et godt tak rundt Richard mens han s seg rundt. Justin var veldig agressiv, og hadde et matchende ansikt. ''Justin! Gi faen. Ta det heller ute'' ropte Twist, og jeg kunne se p Justin at han ble veldig frustrert over at hele gjengen begynte g imot han. Grunnen mtte vel vre det at The Wild Kidz ikke ville at folkene rundt skulle misslike dem for delegge fester. ''Fr jeg ikke lov til gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serrist Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN! Vr s snill'' brt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle st der og leke tff. Alle sine yne var p meg n, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til rre meg p grunn av vr fortid. Men tankene ombestemte seg med engang Justin kom mot meg.

527893_435548993163383_660689242_n_large

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

24.07.2013 / 23:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 4

Beklager litt seine deler, men er sommerferie og s utrolig mye gjre! Hper dere liker historien likevel da. Tenker maraton til helgen, noen som er interessert?

''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du p festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, s kjrer vi rett hjem til meg. Mamma kjpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vr redd, er bare til holde seg unna Justin!'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.
_____________________

269793833897649361_qmsnvvqi_f_large

''Woah, babe alarm!'' ropte Jennifer rett i fjeset p meg etter og ha prvd kjolen hennes. ''S du syns jeg skal g med denne?'' spurte jeg for sikre meg antrekk til dagens kveld. En litt rar stemning gikk igjennom tankene mine, med tanke p at Justin skulle vre der og muligens delegge kvelden min. Men man visste jo ingenting fr man prvde tingene ut, eller hva? Kanskje jeg ville angret mer hvis jeg ikke dro. ''JA! Den er som skapt for deg! Kom igjen, vi tar og sminker oss litt n'' sa Jennifer fornyd, og tok ut den strste sminkevesken hennes. Rett etter skolen hadde vi slappet av med film, og storebroren til Jennifer hadde skaffet drikke. Ikke at jeg pleide drikke noe srlig, mest fordi foreldrene mine ikke var s fornyd med det, og ikke minst ville jeg f et veldig drlig rykte p meg til tross for at min far var som han var.

''Jeg syntes vi begge ser litt snn bra ut jeg'' smilte Jennifer. ''Vet! Okei, serist, dette er den 3.cavaen, og du skal likevel drikke p festen og? Skjerp deg'' sa jeg og dro vekk cavaen fra hnden hennes. ''Nei slutt, jeg vil drikke den opp ferdig'' klaget hun. Jeg himlet med ynene og styrtet heller den i meg selv istedenfor. P hver eneste fest var det alltid snn at jeg mtte passe p henne fordi hun alltid fikk litt for hy promille. ''Du er s forbanna teit'' sutret hun. ''Jada! Skal vi ta bilen din og kjre bort, eller er det for tidlig?'' spurte jeg og sjekket klokken, som ikke var stort mer enn syv. ''Er litt for tidlig, og disse pumpsene delegger beina mine'' klaget hun. Var det en ting Jennifer var flink p nr hun fikk i seg et spesielt inntak med alkohol, var det klaging. Tiden gikk fort, ettersom det ene sladdersnakket frte til det andre. ''P tide g'' sa Jennifer med et lurt smil, jeg nikket meg enig.

Bassen dunket s hardt at magen min knyttet seg til en enorm klump, og adrelinet kunne jeg kjenne lang vei. Musikken som spilte til Miley Cyrus sin sang We Can't Stop gjorde at stemningen var p topp. Flere bekjente rundt meg danset i klynger over alt, og humret virket p topp som aldri fr. ''DRIKKE!'' ropte Jennifer og lp mot bordet. Huset som festen var p, var meget stort og lukseris - litt som mitt kanskje. ''Ah, aleine da'' mumlet jeg for meg selv. ''Hey!'' sa plutselig en stemme bak meg. ''Richard! Du kom'' sa jeg og ga han en klem. ''S klart! M jo ikke g glipp av dette nrduer her'' hvisket han hyt nok i ret p meg for overdve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass p hvor du str!'' ropte en stemme. Sren, Justin... ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg og s veldig skremt ut. ''S du sier dette erminfeil din tufs?'' spurte Justin mens han la pekerfingeren sin hardt mot brystet til Richard med en nok s voldelig stemme, og s over p meg, ogs deretter Richard. Justin s utrolig sulten ut p litt vold og negativitet. N hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt sttte fra The Wild Kidz.

Tumblr_m8un10wzwr1ru2ly3o1_500_large

Hva tror dere skjer? :-D

-Rano

23.07.2013 / 22:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 3

''Lol, da br du passe opp neste gang lille taper! Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal f paparazzi faren din til skrive om meg'' ropte Twist og fikk hele gjengen til le med seg. Jeg kunne se Justin st rett ved siden av Twist og legge ved en liten latter han og, men i det han s meg rett inn i ynene roet han ned latteren og s heller alvorlig bort p meg. Nesten med et killerblikk som ga meg gsehud over hele armen.
_________________

''Bare g gutter'' sa Justin med en hes stemme, fr han snudde hodet sitt mot resten av The Wild Kidz og fortsatte i samme retning som de kom fra. Ikke mye ble stort sett sagt, men folk rundt om gangen hadde samlet seg for se hva som foregikk. ''Det der var skummelt, ogs DET drapsblikket til Justin! Serist, f faren din til ansette noe livvakt eller noe snt'' sa Jennifer kjapt og nrmest hang etter meg. ''Trengs ikke'' mumlet jeg og skulle til g i retningen mot gymsalen for hre rektors tale. ''Du skal vel fortsatt p den festen i kveld, right?'' spurte Jennifer kjapt. ''Vet ikke om det frister s sterkt! Kanskje jeg heller bare skal ta en rolig fredag med fami- AU!'' ropte jeg igjen, i det Jennifer dyttet i meg, den samme armen som Twisthadde gitt skulderpress p. ''Sorry! jeg visste ikke det var den armen!'' nlte Jennifer.

''Hvorfor gjorde du det?'' spurte jeg og bevegde og strakk ut p hyre armen. ''Fordi jeg vet godt at du ikke er en typisk jente som er hjemme med familien p fredager. Du m innrmme du er redd for Justin'' sa Jennifer kjapt. ''Ja, ja jeg er det'' inrmte jeg mens vi spaserte mot gymsalen. ''Flott, da drar vi p den festen og overvinner frykten din'' smilte hun fornyd. Jeg bare ristet p hodet og la til et smil, s hun ikke skulle mase flere ganger p meg. ''Hey'' sa en mrk stemme bak meg i det jeg skulle inn i gymsalen, hvor det var stappfult av mennesker rundt. Bde bekjente og ukjente. ''Woah, hei Richard'' kvapp jeg. ''hva skjer? Du virker redd'' sa Richard litt misstenksom. Richard, s kjekk som han var der han sto med blondt hr, muskelkropp og det smilet. ''Nei jeg bare kvapp'' ly jeg. ''Ah, skal du p festen i kveld?'' spurte Richard. ''Ja tror det, og du da?'' spurte jeg mens vi gikk mot noen stoler for finne plass. ''Tenker det ja!'' sa han fornyd, og litt hyt for overdve all brket i gymsalen. Har jeg fortalt dere, at meg og Richard hadde noe p gang for en god stund siden? Nesten samme tid som da meg og Justin var gode venner.

''Serist, jeg fikk meg litt god svn da'' lo Jennifer etter tidenes kjedeligste tale fra rektor, som kun frsters elevene hadde fulgt med p. ''No shit da! Jeg satt og snakket med Richard under hele talen'' mumlet jeg og prvde finne fram mobilen min. ''Ikke si meg det er noe p gang mellom dere n..'' sutret Jennifer. Jennifer hadde aldri hatt sansen for Richard, forsvidt ikke jeg heller, men han hadde god sjarm mtte jeg innrmme. ''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du p festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, s kjrer vi rett hjem til meg. Mamma kjpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vr redd, er bare til holde seg unna Justin! Dessuten tror jeg ikke han vil gjre noe foran flere hundre mennesker'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.

Tumblr_m9i2o2jvkr1qhft5ko12_r2_1280_large

Hva tror dere skjer p festen? :-)

-Rano

22.07.2013 / 21:26 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 2

''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er s rart at du ikke er populr p skolen'' sa Jennifer og tok hendene p rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om snn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjnner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin har tatt over hele skolen jo! Lar ingen vre mer populr enn han, fr han og gjengen slr til og gir folk blmerker'' sa Jennifer. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert. ''Fr du sier noe n.. S.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, alts Justin sin gjeng skal p den..'' mumlet Jennifer.
______________________

''Hva faen? Tuller du med meg?'' ropte jeg hyt nok til at Jennifer skvatt, og jeg holdt p spytte ut tyggisen ut av munnen. ''Nei jeg fikk vite det av Logan! Er jo hennes hus festen skal vre i.. S jeg tror nok at hvis hun ikke hadde invitert Justin og The Wild Kidz, s ville hun blitt banket ihjel. Bokstaveligtalt.. Du vet jo hva som skjedde med Peter nr han hadde fest uten og invitere Justin!'' sa Jennifer kjapt og prvde roe meg ned i samme sleng. ''Joda, men problemet er at jeg ikke vil p fest med Justin.'' svarte jeg bestemt. ''Tenker det ordner seg! N m vi bare fokusere p skolen litt disse timene, s snakker vi om dette etter skolen'' sa Jennifer. Nok engang skulle hun alltid vre positiv til alt, ikke skjnte jeg egentlig hvorfor, men det var veldig skjnt i grunn. ''Here we are'' sa Jennifer glad og stoppet opp bilen. Jeg s opp p en gammel murstein bygning, og et svrt skilt med navnet p den stygge skolen min ''Welcome to North Denver High School'' eller i mine yne ''Welcome to Hell''.

''Jeg har virkelig ikke savnet dette her'' klaget Jennifer i det hun smelte igjen bildren sin, hardt nok til at det smelte s folk rundt oss reagerte. ''Gjett om vi for engangsskyld er to da!'' klaget jeg med. Vi var egentlig ofte uenig med hverandre, og s forskjellig. Folk som var venner rundt oss, skjnte aldri hvorfor meg og Jennifer var bestevenner. Men vi drev begge to med en viktig idrett for oss, nemlig shopping. Ettersom pappa er tidenes kjendis paparazzi skulle jeg ikke klage over pengene han tjente for enkelt bilder av kjendiser, og generelt bankkontoen hans. Jeg var ikke helt glad i at han gikk rundt og plaget livet av kjendiser - spesielt de jeg likte godt, men han lovet meg og aldri irritere dem til et punkt hvor dem kunne bli sint. Ord kunne heller ikke beskrive hvor sulten pappa var etter og f tak i litt nytt om selveste Justin Bieber. Men siden han visste meg og Justin ikke hadde god kontakt sammen, og ikke ville blande seg inn i privatlivet mitt p skolen, lot han vre og flge etter med kamera og media gjengen sin p skolen min. ''Haha, sjekk drittungene som gr frste klasse!'' lo Jennifer og pekte p en gjeng med tre jenter som sto nervs utenfor bygningen med hver sin tunge bok i armene. ''Jennifer slutt, du har selv vrt der fr. Du var jo s nervs at du satt p do nesten hele dagen! Vr heller litt hyggelig!'' sa jeg smirritert. ''Okei okei, beklager''

Jeg sto rett utenfor skapet mitt som var pyntet med festbilder av alle venninene mine. Folk kalte meg bortskjemt som oftest, siden jeg fikk alt jeg ville ha og alt jeg pekte p. Jeg skulle virkelig ikke klage for det, men en ting foreldrene mine som alle andre foreldre var streng p, var alt som har med alkohol og drugs gjre, ikke at det gjorde meg noe spesielt egentlig. Foreldrene mine var heller ikke som alle andres, for de kunne ihvertfall omgs kjendiser uten at det gjorde noe. ''Hva har du i frste time?'' spurte Jennifer kjapt. ''Dummen, det er felles rektor tale i gymsalen! Trodde du virkelig vi skulle ha fag frste skole dag?'' spurte jeg skeptisk. ''pfft.. nei'' fikk jeg som svar. ''Oh my god,pass p.. Der er Justin og The Wild Kidz!''sa plutselig Jennifer og dro meg litt lenger inn til seg. Stemningen ble plutselig anspent. Jeg kunne hre hun puste hardt. I det hun gjorde det, kjente jeg noe hardt treffe skulderen min. ''Aaahh!'' ropte jeg i smerte over at hyre armen min nettopp hadde blitt skulderpresset p, og smerten sank inn som bare det. Jeg snudde meg og fikk ye p Twist, en av Justin's tilhengere og bestevenn. ''Gjor det vondt?'' spurte han kjapt. ''Ja, hva faen'' sa jeg og ristet litt p hyre armen. ''Lol, da br du passe opp neste gang. Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal f paparazzi faren din til skrive om meg. Kanskje det ogs er snn du stnner i sengen?'' Sa Twist og skjrte en ekkel, flrtende grimase mens hele gjengen lo med han, inkludert de som ikke var med i gruppen deres. Jeg kunne se Justin st rett ved siden av Twist og legge ved en liten uinteressert latter han og, men i det han s meg rett inn i ynene roet han ned latteren og s heller alvorlig bort p meg. Nesten med et dreperblikk som ga meg gsehud over hele armen.

Hva tror du skjer? :-)

-Rano

22.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 1

Denne historien har vrt utp bloggen tidligere. Derfor har jeg laget en ny kategori som heter ''Based on a lie - NY''. Grunnen er fordi det er s mange som har glemt den, og fordi jeg kan rette opp i skrivefeil og slikt. I denne historien som er en litt nyere versjon vil jeg forandre navn p karakterene. Det er ikke en direkte Jason Mccann historie, men personligheten til den ''slemme Justin'' vil ligne. Er nesten ett r siden jeg har skrevet historie p bloggen, s gleder meg til vre tilbake n! :-D - Husk at jeg har skrevet samme handling tidligere, men vi har ftt mange nye lesere p bloggen.

Jeg kommer ogs med personbeskrivelser litt senere.


''Hvordan gr jobben i dag pappa?'' spurte jeg rolig mens jeg begynte knyte de hvite converse skoene mine. Jeg visste ikke helt om jeg gruet meg til begynne p skolen igjen etter en rolig sommerferie, eller om jeg gledet meg til treffe noen av klassekameratene mine. Jeg smattet smtt med tyggisen fr jeg fikk ye p pappa som kysset mamma p kinnet. Morgenstemningen var utrolig nok p topp.''Gr helt utmerket hittil! Hvis vi fr nyhetssakene om Kristen Stewart p plass selvsagt. Er jo helt skandale det som har skjedd. Twilight fansen klikker jo over! Men jo mer oppmerksomhet det fr fra vre nettsider, jo bedre gr det med vr bransje. Eller hva kjre?'' spurte pappa og ga mamma et herlig smil. Etter s mange r, og fortsatt lykkelig forelsket. Bedre kjrlighetshistorie enn Twilight, eller hva?. Til dere som ikke skjnte helt hva pappa jobber som, s er han en av Amerikas beste paparazzier hos TMZ, et av USA's strste sladder nettsider. Og jeg er hans lille prinsesse, retterekalt Crystal Arlene Michigan.

Tumblr_m9djykezue1rueqolo1_500_large

''Crystal, skulle du p den festen i kveld egentlig?'' spurte pappa rolig. ''Ja jeg tenkte meg ut en tur! Er jo fredag da.. Og siden du er s glad i meg, kan jeg f lne bilen din?'' spurte jeg med en sukkerst stemme, og som vanlig kunne ikke han takke nei til pappas lille og eneste prinsesse. ''Jada min engel, men husk og ikke krsje den da. Vi snakkes, hektisk dag p jobb! Kan vre jeg skal ut fly imorgen.. Media herjer jo s mye over Justin Bieber sin sak for tiden, sluttet i musikkbransjen? Ph, det visste jo vi alle, for en idiot'' mumlet pappa lavt for seg selv mens han gikk bort til kjkkenet for sin daglig morgenkaffe. ''Du tror ikke han mener det, gjr du vel?'' spurte jeg mamma litt smtt trist. ''Jeg vet dere var gode venner fr alt dette skjedde, men han har jo oppfrt seg veldig rart i det siste utifra det vi ser i media, tror du ikke?'' sa mamma rolig med et smil som lyste opp hele rommet. ''Nja.. For meg er han alltid gamle Justin. Veldig synd han ble overlegen og lot meg vre alene igjen her i Denver! Eller, han begynner jo p samme skole som meg n da.. men du skjnner. Synd musikk karrieren hans gikk rett i dass'' sa jeg trist. Til dere som ikke visste, jeg bor i Nord-Denver, Colorado.

''Hva du enn sier vennen min. Tror du br g n, Jennifer venter nok p deg. M ikke komme for sent frste skoledag'' sa mamma rolig. ''Den er god, vi snakkes!'' sa jeg og puttet bankkortet og mobiltelefonen min ned i Louis Vitton vesken min, fr jeg lp ut av huset mitt. ''Jeg blir aldri lei av komme og hente deg'' sa en lykkelig Jennifer i sin gamle, rde volvo. ''Hvorfor det?'' fniste jeg og festet setebeltet. ''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er s rart at du ikke er populr p skolen'' sa Jennifer og tok hendene p rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om snn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjnner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin tar over hele skolen jo! Lar ingen vre mer populr enn han, fr han og gjengen slr til og gir folk blmerker'' sa Jennifer og gasset p. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert og lente hodet mot vindusruten. ''Fr du sier noe n.. S.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, alts Justin sin gjeng skal p den..'' mumlet Jennifer.

Tumblr_m6v8i41yyh1qflgu7o1_500_large

Hva syntes dere om frste delen?

Husk at frste del aldri er srlig spennende. Men historiedeler kommer etterhvert! Vil dere ha en del til i kveld? :-)


-Rano