hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
19.08.2013 / 16:35 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 37

Håper alle har fått en fin dag på skolen - og til dere som ikke har begynt enda, så masse lykke til!

 

Det er han som liker deg og likevel ikke kan bli sammen med deg fordi han er usikker. Dessuten så kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var på min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og åpnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, så fikk jeg øye på en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt. ''Hey søta. Kunne jeg fått et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin gå forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.
____________________

Jeg så bort på Justin og merket et sug i hele kroppen min, som et sinne. ''Øhm. ja'' mumlet jeg litt uinteressert. ''Går det bra eller? Ikke se på han Justin'' sa plutselig Richard. Jeg så på Richard med et rart blikk, men roet meg fort ned igjen. Jeg visste at verken Richard eller Justin hadde særlig stor interesse for hverandre, og kunne gjerne ha slått ned hverandre til en hver anledning. ''Sorry'' svarte jeg kjapt. ''-Hva var det for noe?'' spurte jeg og så bort igjen på Richard. De vakre øynene hans var bare til å dø for. Richard var en virkelig kjekkas, og de fleste jentene hadde en slags forelskelse på han. Han var så smart, kjekk, og ikke minst snill. Fantes ikke noe vondt med han egentlig, bortsett fra at han kunne være veldig irriterende til tider. ''Går det bra med deg eller?'' spurte han kjapt. ''Ja sorry, jeg er bare veldig trøtt idag'' mumlet jeg. ''Ja du ser ikke helt frisk ut'' sa han lavt.

 

''Jeg er frisk jeg! Men hva skjer?'' spurte jeg rolig. ''Jo, jeg lurte på om det gikk fint med deg etter festen? Ville også beklage for oppførselen min også, jeg hadde fått i meg litt for mye alkohol'' sa Richard rolig. ''Richard, jeg vil ikke tenke på det. Vær glad verken du eller Justin fikk noe kraftig slag på dere'' sa jeg og kjente jeg ble litt irritert nå. ''Hæ? mener du at du tok Justin sitt parti i dette her?'' spurte Richard. Okei, ingen på skolen måtte få vite om meg og Justin annet enn Jennifer, og det gjaldt også Richard. ''Nei, nei så klart ikke! Men jeg tenker du må være litt rolig med han. Du vet han ikke er så.. Ja'' sa jeg lavt. Richard kom nærmere meg og la håndflaten sin på kinnet mitt, akkurat som Justin hadde gjort tidligere igår. ''Vennen min, jeg klarer meg. Det er deg jeg er bekymret for'' sa Richard hviskende og stirret meg dypt inn i øynene. Hvem som helst som hadde gått forbi måtte trodd vi var sammen, eller på vei til å kysse.

 

''Jeg klarer meg fint du'' sa jeg og smilte, og trakk meg litt unna. Jeg lot som jeg skulle hente noen bøker i skapet, helst for å slippe og se Richard dypt inn i øynene. Tankene mine var liksom hos Justin. ''Vel.. Ja jeg vet det. Du er jo perfekt! Og en veldig selvstendig jente'' sa Richard, og jeg merket jeg ble varm inni meg. Hva var det som skjedde med meg? Likte jeg Richard eller Justin? Hva var gale med meg? ''Du er søt, tusentakk Richard'' smilte jeg og lukket skapet mitt. ''-Men jeg har time om noen minutter, så er best at jeg går inn i timen nå'' fortsatte jeg og skulle til å snu meg for og gå mot klasserommet mitt. ''Ja men apropos.. Eller før du går..'' sa Richard plutselig. Jeg stoppet opp og snudde meg mot Richard. ''Ja?'' spurte jeg. I det jeg sa det, fikk jeg øye på Tom som sto rett bak Richard. ''Vil du bli med meg ut i kveld?'' spurte Richard med et søtt smil, og Twist som akkurat gikk forbi oss fikk det akkurat med seg. ''Whoooop, pappagutten spurte nettopp *dittnavn* ut på date, hohoho'' ropte Twist høyt ut i gangen, og jeg merket jeg senket hodet mitt ned og bare ville forsvinne.

Tumblr_mbiuqyect61r8f63ho1_500_large

 

Hva tror dere skjer? ;O

 

 

-Rano

18.08.2013 / 20:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 36

 ''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe nå'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er så teit.. Men jeg er helt seriøst, målløs. Hvem skulle trodd at du var sånn? At du fortalte folk når du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. På en måte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om følelsene som ligger mellom oss nå, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for øyeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt åpnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest på, ødelagte for meg til slutt, føles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt på Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''hvorfor?'' tenkte jeg i hodet mitt.
__________

 ''Fordi.. Du rett og slett.. Er datteren til en paparazzi'' sa Justin lavt. Jeg merket jeg sank ned i sofaen veldig av de ordene, og hvor mye det såret meg faktisk. Det var som om jeg var i mellom to fiender og var nødt til å velge den ene, og ikke begge to uten at det skulle forårsake noe problemer. Det var som om noe bare stakk meg hardt i magen. ''Jeg skjønner'' mumlet jeg lavt. Jeg hadde ikke nevnt noe om følelsene mine tilbake til Justin, men han måtte da skjønne at jeg likte han tilbake og var skuffet over det han sa? Eller kanskje han bare trodde vi var bestevenner, og kom til å forbli det slikt. Jeg taklet ikke å være her mer. Det stakk inni magen min, og kvalmen ble verre og verre. ''Justin jeg føler meg ikke helt bra, jeg tror jeg drar hjem. Dessuten er det skole i morgen'' mumlet jeg og reiste meg opp. ''*dittnavn*, jeg-'' ''-Nei Justin det går helt fint'' svarte jeg og gikk mot gangen. For hvert skritt jeg tok mot den endeløse gangen, jo vanskeligere var det for meg å holde tårene inne. ''Jeg får kjøre deg hjem da'' sa Justin. Jeg svarte ikke, for ikke hadde jeg tatt med meg penger til drosje, og ikke ville jeg at mamma skulle hente meg heller.

 

Jeg satt meg stille ned i setet i bilen mens Justin forsiktig begynte å kjøre meg hjem. Klokken var ikke stort mer enn elleve, men føltes som jeg hadde vært der i evigheter. De siste minuttene hadde føltes ut som evigheter faktisk. Regndråpene dryppet forsiktig nedover mot ruten mens jeg lente hodet mitt mot vindusruten. Jeg fulgte nøye med på alle bilene som kjørte forbi og bare ville stenge alt utenfor. Det å føle seg så avvist kunne være det verste, og vet dere hvorfor? Jo på grunn av familiens jobb. Var det mulig? ''*dittnavn* du er ikke sur på meg er du?'' spurte Justin kjapt. ''Nei'' svarte jeg, og svelgte. Jeg skulle til å åpne døren, i det Justin tok tak i hånden min. ''-Du vet du er den eneste jenta som betyr noe for meg. Hvis du skal være sur på meg da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre'' sa Justin lavt. Det som irriterte meg, og gjorde meg sint på Justin var det faktumet at han ikke stolte på meg til en viss grad der jeg ikke ville fortelle noe om Justin til pappa. ''Er du ferdig nå?'' spurte jeg kaldt. Justin slapp tak i hånden min og bare sleiket seg litt på underlippen uten å si mer.

 

 0a828ef1d46bfe86a60dd5009bce1a61_large

''Til helvete med skolen'' mumlet jeg og slengte igjen bildøren min i det jeg hadde parkert utenfor skolen. Tanken på en hel uke skole drepte meg innvendig allerede, og ting ble ikke bedre da Jennifer fant ut at jeg hadde tilbringet dagen med Justin i går kveld. ''Greit, selv om jeg ikke liker douchebagen skal jeg respektere han og deg'' sa hun i det vi gikk nedover gangen. ''Tror ikke det skjer noe i mellom oss to heller'' svarte jeg lavt, og begynte å forklare om hendelsen. ''Men hør det fra Justin sin synsvinkel og da kjære deg. Det er han som fortsatt vil være bestevenner med deg og likevel ikke kan bli det fordi han er i trøbbel. Dessuten så kjenner jo han ikke helt den nye deg'' sa Jennifer. Hvorfor var det ingen som var på min side av denne saken da? ''Mhm'' mumlet jeg og åpnet opp skapet mitt. I det jeg gjorde det, så fikk jeg øye på en arm rett ovenfor meg. ''Hei Richard'' sa jeg lavt og uinteressert. ''Hey søta. Kunne jeg fått et par ord med deg?'' spurte han kjapt. I det han spurte meg, kunne jeg se Justin gå forbi helt alene med et sidesyn rettet mot oss.

 

580813_427470857288320_1215067580_n_large

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

-Rano

18.08.2013 / 18:01 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 35

''Jeg ble tvunget til å flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prøvde Scooter å få meg til og skrive flere singler. Men samtidig gå på en skole. Jeg fant ut at jeg gikk på skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, så da jeg prøvde å komme på skolen og få meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbød Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person når meg, Twist og Za fant på mye tull. Jeg ble en dårlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer påvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det nå. Og ikke nok med det.. Mener ikke å beskylde deg for noe. Men jeg så deg med Richard. Jeg så deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den første personen jeg var skikkelig forelsket i.
_______________

''Hva!?'' spurte jeg, og merket at champagnen som jeg hadde drukket nesten kom opp igjen. Ikke av kvalme, tvert imot, men av sjokk. Justin sa ikke noe, bare ga meg et skjevt smil. ''Du har likt meg?'' spurte jeg atter engang, og håpet på å få svar denne gangen. Justin nikket smått på hodet, og så nesten litt sjenert og flau ut. Wow, Justin.. Justin Bieber var flau. ''Vel, ja.. Jeg likte deg veldig godt ja sa Justin. Okei nå skjønte jeg ingenting. ''Hæ? Si det på nytt igjen!'' insisterte jeg. Justin så oppgitt på meg. ''Du er så rar'' lo han. ''Jeg er jo ikke det, det er du som sier ting så lavt og utydelig'' fniste jeg. Kinnet mitt ble varmere og varmere for hvert sekund med Justin, nesten verre enn å ha feber. Hva gjorde kjærligheten med meg? Og likte jeg virkelig Justin eller var det bare veldig varmt i rommet? Sommerfuglene i magen min hadde det fint ihvertfall. Nå måtte jeg slutte å oppføre meg barnslig.

 

''Okei nå skal jeg forklare tydelig til deg. Jeg liker deg veldig godt som en bestevenn*dittnavn*, det er bare deg og alltid har vært deg. Men så var det øyeblikket jeg så deg med Richard. Hvor jævlig jeg hadde det inni meg. Hva tror du er grunnen til at Richard har fått smake på knokene mine litt mer enn de andre rundt om her i byen? Fordi jeg var redd han hadde erstattet min tidligere plass som bestevenn for deg. Og ikke minst det at det kunne føre til noe mer, noe det så litt ut som'' sa Justin og så ned på hendene sine. ''Whaaat.. Okei for det første, ikke vær stolt over å ha banket noen, for det er ikke jeg særlig fornøyd med. Men for det andre så.. Justin, jeg kan ikke tro at du faktisk sier til meg at du liker meg som en bestevenn fortsatt!'' mumlet jeg og så han rett inn i øynene. De brune kastanje øynene som man bare kunne drømme seg inn i... Men hva var det jeg drev med? Justin var badass! Han var ikke den typen som kunne falle for jenter eller være bestevenn med, han var verre. Men samtidig var det Justin.. 

 

''Jo.. Jo jeg gjør det'' sa Justin lavt. ''-Og det går helt fint at du ikke liker meg som personen jeg er nå tilbake.. Men tenkte at du som den eneste jenta i livet mitt fortjente å vite det. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg snakker til deg, at du på en måte har tilgitt meg'' fortsatte han. Jeg hadde ikke ord, men svarte ikke heller. På en måte var det rart å høre Justin si at han likte meg som bestevenn, men forhåpningene mine hadde vært litt høyere enn som så. Men så lenge kontakten min med Justin var tilbake, var jeg mer enn nok fornøyd. ''Du sier ingenting..'' sa Justin lavt. ''Det er fordi jeg ikke har ord'' svarte jeg. ''Du sa jo noe nå'' sa Justin litt ertende og dyttet i meg. ''Du er så teit.. Men jeg er helt seriøst, målløs. Hvem skulle trodd at du var sånn? At du fortalte folk når du faktisk mener det at du liker dem'' spurte jeg. På en måte var jeg glad meg og Justin ikke snakket om følelsene som ligger mellom oss nå, for jeg ville ikke mer enn bestevenner for øyeblikket. Eller jeg ville, men aner dere virkelig hvem Justin er? ''Du kjenner meg vel alt for godt! Hadde aldri i livet mitt åpnet meg for hvem som helst. Personene jeg stolte mest på, ødelagte for meg til slutt, føles det ut som da..'' sa Justin rolig. ''Det tviler jeg sterkt på Justin'' svarte jeg. ''Ja.. Men jeg kunne aldri blitt sammen med deg da'' sa Justin plutselig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''hvorfor?'' tenkte jeg i hodet mitt.

Tumblr_mbc1ocxjj91rvvkm3o1_500_large

 

Hva tror dere skjer? :-)

 

 

-Rano

18.08.2013 / 00:59 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 34

Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner å grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst å grine. Nettopp fordi at Justin sine tårer presset seg på. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til å grine. Jeg vil faktisk slippe ut følelsene mine på deg, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.
_________________

Jeg merket jeg fikk vondt inni meg av hvordan Justin uttalte seg. ''Kjør på Justin, jeg vil gjerne høre'' sa jeg rolig, men innerst inne holdt jeg på å dø av nysgjerrighet. ''Okei.. Vel.. Da jeg flyttet til Atlanta, var jeg veldig alene, og ikke minst liten. Det var starten på en muligens karriere. Jeg visste at hvis jeg bare trodde på meg selv ville jeg ha en kjempe bra framtid! Og jeg visste at du, Chaz og Ryan hadde god tillit til meg, og visste jeg kom til å klare meg. Men da vi var i Atlanta hadde jeg ikke noe venner, eller noen å forholde meg til. Ikke hadde jeg heller tid til det, ettersom det ble veldig mange intervjuer på meg, og ikke minst holdt vi på å lage ny singel også, så det ene førte til det andre, og jeg hadde helt glemt av Canada. Jeg var alltid så sliten og hadde null interesse for noen andre enn fansen min'' sa Justin rolig. Jeg tenkte tilbake på det, og hvor sint jeg hadde blitt overfor at Justin hadde glemt meg. ''Fortsett'' mumlet jeg. 

 

''Vel.. Så da jeg kontaktet Ryan og Chaz igjen etter en god stund, fant jeg ut at dere var dritsur på meg. Jeg kunne ikke annet enn å be om unnskyldning, og da jeg fikk høre at du hadde flyttet til Denver, ble jeg knust. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få kontakte deg, så jeg spurte jo dem om de kunne gi meg nummeret ditt, men det ville dem ikke fordi du hadde sagt nei. Du var sint på meg, og gikk ting ikke bra.. Men manageren min, vet ikke om du vet hvem det er da.. Scooter Braun, han fikk meg på andre tanker, og før jeg visste ordet av det ble mine nye singler verdenskjent, og jeg var verdenskjent. Det var vanskelig for meg å gå ut uten og bli overfalt, men jeg kom meg tilbake til Canada. Jeg fikk også møtt Ryan og Chaz, og du ble etterhvert mer og mer savnet siden du var en stor del av livet mitt'' sa Justin rolig. 

 

''Fortsett'' mumlet jeg atter engang. ''Vel.. Så fire år gikk, du ville ikke snakke meg. Der og da tenkte jeg kanskje det bare var skjebnen, og at jeg skulle gi opp på deg. Jeg fikk meg en kjæreste, og ting gikk jævlig dårlig etterhvert.. Jeg hadde ekstreme sinneproblemer som gjorde henne ikke så komfertabel, og masse krangler. På den tid var jeg også veldig god venn med Lil za og Twist, som var med meg overalt. Paparazziene gjorde livet mitt om til et helvete uansett hva jeg gjorde og hvilke valg jeg tok. Etterhvert begynte jeg å gi en god faen i det, og belieberne snudde side og valgte media valg framfor meg. Fansen min er der ute fortsatt, sikkert utrolig skuffet over meg. Sinne mitt tok over, og jeg påvirket Twist og Za også. Vi gjorde typisk gale ting hele tiden, og fikk derfor navnet vårt The Wild Kidz. Men det var ikke meningen at media skulle få vite disse tingene jeg gjorde. Så etter bruddet mitt med Selena Gomez, endte jeg opp med festing. Og på festene kunne alkoholen påvirke meg så mye, at jeg endte opp i slåsskamper. Noe som ikke gjorde imaget mitt som en artist så veldig bra, og ikke minst at fansen ble skuffet hele tiden. Jeg ble sett på som en bortskjemt drittunge som fikk hva jeg ville, jeg hadde politiet på nakken hele tiden. Jeg begynte å miste mer og mer kontroll over meg selv'' sa Justin mens jeg merket ordene hans påvirket han veldig.

 

''Jeg ble tvunget til å flytte til Denver istedenfor tilbake igjen til Calabas, rett og slett fordi det er mye roligere her og ikke minst fredelig. Da jeg flyttet til Denver prøvde Scooter å få meg til og skrive flere singler. Men samtidig gå på en skole. Jeg fant ut at jeg gikk på skole med deg og ble helt knust. Karrieren min gikk rett til helvette.. Men forklarer senere hvorfor! Uansett, så da jeg prøvde å komme på skolen og få meg nye venner som likte meg for den jeg var, tilbød Ynwa og de andre i gjengen seg. I utgangspunktet hatet han meg som Justin Bieber, men likte meg som person når meg, Twist og Za fant på mye tull. Jeg ble en dårlig person etterhvert.. Ettersom the Wild Kidz tok over meg helt, og jeg ble mer og mer påvirket av deres valg. Jeg ble innblandet i andre gjenger som fant ut om oss, som forresten har gjort livet mitt kvalmt den dag i dag siden de er ute etter meg. Kan ikke helt fortelle om det nå. Og ikke nok med det.. Mener ikke å beskylde deg for noe. Men jeg så deg med Richard. Jeg så deg like en annen. Og selv om jeg da fortsatt var knust etter bruddet mitt med Selena, var du den første personen jeg var skikkelig forelsket i.

Tumblr_mb2ckfewrh1rn8abjo1_500_large

 

Hva tror dere skjer?

 

-Rano

16.08.2013 / 19:48 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 33 Lang del

''Det går fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse'' svarte jeg. Justin snudde hodet sitt på siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. Så varmt, og så godt. ''Møter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg må inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det blå. Jeg derimot.... Måtte gå inn til pappa som hadde fått øye på oss begge.

___________

Jeg gikk rolig mot kontoret til pappa med en ekkel følelse i magen min. Da jeg åpnet døren, var det ikke noen andre der enn mamma, noe jeg ikke helt forventet. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg kjapt og så meg rundt i det rotete kontoret til pappa. Mamma som satt på samme sted som jeg hadde forlatet henne svarte ikke med engang. ''Han dro'' sa hun kjapt. ''Hæ? Hva snakker du om?'' spurte jeg. ''Dem dro! Han og hans lille team reiste nettopp. Taylor Lautner er med i en ny film i Los Angeles, pluss at de skal ha et krisemøte der! Alt skjedde så fort.. Han ba meg si til deg; Lykke til'' sa mamma. Jeg ble nesten sjokkert, og ikke minst stum. Hadde pappa reist? Og hva mente han med lykke til? Men jeg tok tilbake det spørsmålet da jeg tenkte på at pappa hadde sett meg og Justin.

 

''Går det bra?'' spurte mamma. ''Hæ? Åja, ja'' sa jeg rolig. ''La oss gå hjem og heller ta en rolig kveld med film eller noe'' sa mamma og reiste seg opp. Hun gikk mot meg og la håndflaten hennes mykt om på ryggen min. ''Øhm.. Apropos det mamma! Kan jeg dra hjem til en kompis?'' spurte jeg rolig. ''Ja så klart kan du det, er det en ny type eller?'' spurte mamma ertende. Jeg smilte til henne. ''Vi får se'' fniste jeg. ''Morsomt, hvis du vil jeg skal kjøre deg dit så må du si ifra.. Forresten, hva heter denne gutten?'' spurte jeg. Jeg tenkte på Richard med engang, og bestemte meg denne gang for å ikke være ærlig. ''Richard'' smilte jeg. ''Ahh.. Vel, ikke finn på noe tull. Du får litt penger med deg også'' sa mamma. Jeg ordnet opp med penger og alt mulig, og vi kjørte fort hjem så jeg kunne skifte om på klærene mine. Da jeg sto i skapet mitt for å finne ut klær, merket jeg mobilen vibrerte. 

 

Justin: Klar eller? ;) Har fått låne en leilighet av noen.. På tide å fortelle deg masse og være ærlig med deg nå. Henter deg klokken 20!

 

meg: Du får meg virkelig nysgjerrig, men greit jeg er nok klar innen da!

 

Justin: Det bør du være, dere jenter bruker så lang tid. Er en grunn til at jeg hater jenter av og til.. Finnes unntak da <3

 

meg: Fuck deg da, men greit!

Tumblr_mav2edoqbp1rhphhbo1_500_large

 

Jeg tok på meg et veldig fint outfit, men samtidig noe som var enkelt og lett å gå rundt med. Håret lå fint nedover skuldrene mine mens jeg stirret mot speilet som reflekterte bilde av meg. ''Hjelp meg'' mumlet jeg lavt for meg selv. Helt siden meg og mamma kom hjem, har jeg ikke sluttet å tenke på Justin eller pappa. Justin fordi han er så.. Må innrømme det.. Sjarmerende av en rar grunn? Ikke at han har gjort noe for å sjarmere meg, men er jeg teit hvis jeg sier jeg er veldig tiltrukket av det vi kaller 'bad boys'? Og ikke bare det, jeg skulle være med han alene i en leilighet. Også var det pappa.. Som hadde hatt skikkelig hastverk med krisemøter, og hadde reist vekk. Og ikke minst ønsket meg lykke til på grunn av noe han ikke skulle ha sett. Gudene visste når pappa kom hjem igjen, men jeg visste at jeg var nødt til å finne på noe for å vri meg unna hvis pappa kom hjem. ''Kjære, jeg tror det står en bil utenfor!'' ropte mamma. Jeg tok vekk gardinene og så en svart Range Rover stå utenfor huset mitt, også sjekket jeg opp på klokken: 19:58. Så sinnsykt presis han skulle være.

 

''Hei Justin'' smilte jeg i det jeg åpnet døren til bilen hans. Mamma hadde sagt jeg skulle være hjemme innen midnatt ettersom hun ikke ville at noe skulle skje meg, men samtidig var det skole dagen etter. ''Heyhey, klar?'' spurte han raskt. ''Jepp, kjør på! Hvor skal vi?'' spurte jeg. ''Til en leilighet jeg fikk låne.. Forklarer mer om det senere'' sa Justin. På vei til dette stedet med leiligheten som jeg hadde null anelse om hvor det var, snakket meg og Justin om alt mulig rart. ''Her er vi'' sa Justin og stoppet opp. Jeg ble litt usikker med tanke på at regnet ødelagte synet mitt, så jeg fikk ikke øye på noe. Men en koselig leilighet midt i byen.

2435051597_c05dfb7d7d_large

 

''Ikke vær redd da'' sa Justin og dro fram hånden. Jeg tok den forsiktig imot og flettet fingrene mine inn i hans. Det var som en varm gnist bare spredde seg ut i magen min i det jeg leide han, og jeg var så utrolig redd for å bli litt for varm, og deretter svette, tenk så flaut! Men heldigvis klarte jeg å vri meg litt unna, nemlig fordi døren inn til leiligheten var allerede i første etasje. ''Welcome to my crib'' sa Justin med et smil. ''Din crib? Virkelig?'' spurte jeg, og så utover leiligheten. En veldig søt, liten, men moderne leilighet. Sofaene virket veldig ny, og alt var rett og slett koselig. 

 

One-room-apartment-design-ideas-1_large

 

''Okei da, ikke min leilighet! Forklarer senere hvordan jeg fikk låne, og hvorfor. Men først litt champagne!'' sa Justin og gikk mot det lille kjøkkenet. ''Uansett hvordan du har fått den leiligheten, så virkelig imponerende!'' sa jeg og nikket. ''Du vet meg, jeg er jo så moderne av meg'' sa Justin ironisk mens han tok ut en champagne flaske, heldigvis uten alkohol. Justin sto der i en skjorte mens han tok litt champagne i hvert glass, og han virket så utrolig mye eldre, og så mye mer roligere enn det han var før. ''Her, skål'' sa Justin og ga meg et glass. ''Skål ja'' sa jeg, og drakk litt av den brusende champagnen. ''Jeg vil vise deg noe jeg fant for en liten stund siden'' sa Justin i det jeg satt meg ned i sofaen. ''-Her'' sa Justin, og rakte fram et lite papirstykke mot meg, men sannheten viste seg at det bare var et bilde. Men ikke bare bare, det var nemlig et gammelt bilde av fire litt mindre barn, stå der smilende. ''Jeg kjenner hun der godt igjen, og han der.. Også de to tullingene i bakgrunnen'' sa jeg, og merket jeg ble varm inni meg. Bildet viste nemlig 7 år gamle meg, Justin, og våre gamle bestevenner Ryan og Chaz fra Canada. 

 

Tårene hadde lyst å presse seg på. Den tid var det intet noe bekymringer annet enn at leketøyet mitt for eksempel ble ødelagt. ''Jeg savner den tiden'' hvisket Justin nærmest i øret på meg. ''Jeg og, og det er helt sykt hvor masse også!'' svarte jeg. ''Du skjønner.. Hver dag.. Hver eneste jævla forbanna dag..'' sa Justin, og så ut til å virke litt irritert, men samtidig følsom og lei seg. ''-Hver.. Ja du skjønner.. Siden jeg mistet kontakten med dere, har jeg ikke gjort annet enn å se på det bildet og grine over det. Jeg fikk kanskje en familie, men ingenting er bedre enn dere. Ingenting var bedre enn dere'' sa Justin. ''Slutt Justin.. Jeg begynner å grine her'' sa jeg og merket jeg hadde lyst å grine. Nettopp fordi at Justin sine øyne var helt våte av tårer nå. ''Nei *dittnavn*, nei!'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har god grunn til å grine. Jeg vil faktisk slippe ut følelsene mine på deg, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor alt ble som det ble. Hvorfor hjertet mitt ble knust som et helvette'' fortsatte Justin.

Tumblr_mav6jiopp51r6w0m7o1_500_large

 

Tenkte å skrive en litt lengre del til dere siden dere ønsker det! Jeg kan dessverre ikke begynne å skrive sånn veldig lange deler til dere enn som det alltid har vært. Kanskje i sesong 2 :)

 

 

-Rano

 

14.08.2013 / 19:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 32

Både meg og Justin snudde oss brått mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva søren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det også løpt etterpå. Jeg begynte å le høyt. ''Ikke le, det var ikke gøyt'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seriøs. ''Men greit.. Jeg vil spørre om en ting også.. Er du med meg ut? Altså, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervøst.
____________________

Jeg merket jeg fikk et veldig stort sug i magen, og at alt bare ble så lyst for meg. ''Hæ? Som i en date?'' spurte jeg, bare for å forsikre meg om å ikke svare på noe også senere vist seg at det var en missforståelse. ''Ja, altså jeg skjønner hvis du ikke vil siden.. Det er meg'' sa Justin rolig, men litt sjenert og tok hendene sine ned i lommen. Da han sa den setningen fikk jeg utrolig vondt inni meg, som om det var noe veldig gale og være han. ''Hvorfor skulle det være negativt å være deg?'' spurte jeg sjokkert. ''Fordi.. Jeg engang skuffet deg. Jeg er en av byens mest hatede gutt, og ja. Alt er helt fucked up i livet mitt egentlig, så ting er ikke sånn at jeg bryr meg om lenger'' sa Justin. Selvtilliten til Justin så ikke ut til å være på topp, noe jeg aldeles ikke skjønte hvorfor.  ''Justin du er dum'' sa jeg raskt. Han så kjapt opp på meg med et forvirret uttrykk.

''Hvorfor er jeg dum? Det er jo en sannhet'' sa Justin og så rart på meg. Jeg ristet på hodet, hvordan var det mulig at den gutten med det utseende og den sjarmen kunne ha lav selvtillit? ''Justin.. Altså folk hater deg for den oppførselen du driver på med sammen med The Wild Kidz, ikke deg som person.. For de må kjenne deg for å hate deg. Og nå tenker jeg på den gamle Justin'' sa jeg rolig. ''Hva mener du?'' spurte Justin kjapt. ''At ingen kan hate deg eller dømme deg uten å kjenne deg som person. Men jeg skjønner at man fort blir dømt, spesielt på måten du er på nå sammen med gjengen din. Men jeg som person digger deg på måten du er på med meg, og forresten så ja'' sa jeg med et smil. ''Hæ? Hva mente du med 'forresten så ja''?'' spurte Justin. ''At jeg vil gå ut med deg'' svarte jeg. ''Ikke si ja fordi du ser synd på meg. Jeg har taklet mye i livet, og kan takle det å bli avvist'' svarte Justin. ''Seriøst gi deg nå'' svarte jeg og klesset han forsiktig på kinnet. ''Jeg gjør det fordi jeg liker deg som person'' smilte jeg.

 

Justin så ut til å rødme litt. ''Mener du virkelig det?'' spurte han. ''Ja'' smilte jeg. Jeg gikk mot Justin og tok armene mine rundt halsen hans for å gi han en god klem. Han la raskt armene sine rundt meg, og der sto vi helt ut av det blå og klemte hverandre. ''Beklager for alt det som har skjedd i fortiden, *dittnavn*, jeg skal ordne opp i det'' hvisket han i øret mitt. Jeg merket jeg fikk litt frysninger, det var som om å være med i en film, for regnet begynte forsiktig å dryppe nedover. ''Det går fint Justin, du reddet meg den kvelden. Det gjorde opp masse'' svarte jeg. Justin snudde hodet sitt på siden, og plutselig kjente jeg to lepper treffe kinnet mitt. Så varmt, og så godt. ''Møter du meg senere i kveld da?'' spurte Justin og slapp klemmen. ''Den er god, jeg må inn uansett'' svarte jeg. Justin sa ikke mer, men snudde seg og forsvant plutselig helt ut av det blå. Jeg derimot.... Måtte gå inn til pappa som hadde fått øye på oss begge.

Tumblr_mai721dzdv1r54uvdo1_500_large

 

Hva tror du skjer nå? ;o

 

-Rano

14.08.2013 / 18:19 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 31

 ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for å snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og så ikke helt fornøyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle spørre deg om du har sagt noe til Jenni-'' ''-*dittnavn*, kom inn nå!'' ropte en stemme bak meg, som avbrøt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp øye på meg med selveste Justin.
________________

 

Jeg fikk nesten helt sykt panikk, og Justin merket det smått på meg. Da pappa fikk øye på meg, ga han meg et smil også snudde han seg og gikk inn i bygningen igjen. Jeg så på Justin med et spørsmåltegn igjen, mens Justin snudde seg i samme retning mot hvor jeg hadde sett etter. ''Hva var det du så på?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Nei.. Jeg så en hund gå inn i bygningen, en rar puddel som lignet en lama'' mumlet jeg helt ut av det blå. ''*dittnavn; går det bra med deg eller? Du babler i vei'' sa Justin rolig. ''Ja, nei, eller bare glem det. Faen heller'' mumlet jeg. ''Øhm.. Okei, men jeg kom her for å spørre om du faktisk har sagt noe om oss til Jennifer?'' spurte Justin mens han tok hendene sine i lommen. ''Justin.. Jennifer er verdens beste venn for meg. Du vet at jeg forteller henne alt, og-'' Justin avbrøt med et skummelt blikk. ''Så du fortalte henne at jeg bare forlot deg sånn helt uten videre?'' spurte Justin. 

 

Jeg svarte ikke, bare sto der helt stille. ''Svar meg'' sa Justin kjapt. ''Jeg fortalte alt bare.. og det gjorde jeg isted. Hun har mast på meg i sånn evigheter om dette! Jeg kan jo ikke lavær å svare da'' sa jeg rolig. Jeg så Justin tenke seg om rolig. ''Okei, okei jeg er ikke sur på deg. Men hold ting hemmelig, ikke spre dem videre. Du vet du er datteren av verdens farligste paparazzier, ikke skjønner jeg sånn egentlig hvorfor jeg henger med deg når det kan ødelegge for meg helt sykt'' sa Justin med et smil. ''Så hvorfor henger du med meg?'' spurte jeg kjapt. Jeg skjønte aldri hvorfor. ''Fordi.. Du er best. Jeg vet du er det eneste mennesket her i verden jeg kan stole på, og da mener jeg det. Hvis du ser bort fra Twist og resten av The Wild Kidz, men da må jeg alltid være en dårlig person. Med deg kan jeg være alt.. Og.. Jeg liker det veldig'' sa Justin rolig. ''Du kan alltid stole på meg Justin'' sa jeg rolig.

 

Det ble en liten stillhet mellom meg og Justin. Jeg sto plutselig veldig nær Justin, mens øynene våre bare stirret inn i hverandre. Jeg visste ikke om det var en klein stemning fordi ingen av oss hadde noe spesielt å si, eller om begge faktisk nøt det å stå og se hverandre inn i øynene. ''Du har faktisk veldig fine øyne'' sa Justin lavt. ''Ikke så gale dine heller, du husker.. Jeg fortalte deg det masse når vi var mindre. Elsker brune øyne jo'' smilte jeg. ''Det kan jeg tro på'' lo Justin. ''Oooh, what a babe'' ropte en stemme bak oss. Både meg og Justin snudde oss brått mot stemmen hvor den kom fra. ''Hva søren?'' sa Justin. En helt tilfeldig fyr hadde bare sagt det også løpt etterpå. Jeg begynte å le høyt. ''Ikke le, det var ikke gøy'' sa Justin. ''Hvorfor ikke? Ikke gale og bli kalt babe'' fniste jeg, men Justin var helt seriøs. ''Men greit.. Jeg vil spørre om en ting også.. Er du med meg ut? Altså, offentlig ut? Litt som en da-daa-date?'' spurte Justin nervøst.

Tumblr_maoekksopw1qj0sqio1_250_large

Hva tror du skjer? :-)

 

 

-Rano

14.08.2013 / 14:18 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 30

For øyeblikket nå er jeg sikkert i Oslo på pre-lanseringen. Har tidsinnstilt historiedeler til dere i dag! :-)


 

Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut døren. ''Nei, nei hun skal ikke gjøre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, også videre igjen til pappa. ''Gjøre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller å svare mamma. ''Hvis hun gjør det.. Da slipper vi all det lånet. Alt mulig. Kjære vær så snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utålmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men først bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.
___________

 

''Hva? Så du mener jeg skal bli kjent med Justin og blande meg inn i hans miljø så din jobb skal gå bedre?'' spurte jeg, nesten like sjokkert som da pappa nevnte det siste gang. ''Jepp, det er akkurat det han mener. Da får han heller selge huset!'' sa mamma kjapt, uten at pappa rakk å si noe. ''Men'' svarte jeg kjapt. ''Du får det til å høres ut som noe skummelt og stort problem'' sa pappa rolig, og krysset hendene sine og flettet fingrene sine i sine egne. ''Vel, kanskje fordi det faktisk er det. Justin er ikke som han engang var'' sa jeg kjapt. ''Det vet vi, og nettopp det er grunnen til at jeg vil du skal ta det rolig med han. Jeg vet han ikke kommer til å skade deg uansett'' sa pappa. ''Tusen takk for at du setter jobben framfor meg da'' sa jeg irritert. ''Jeg gjør aldeles ikke det, hvis det skjer noe har vi politiet. Enkelt og greit'' smilte pappa. Selv mamma virket like irritert som meg, men kunne ikke si noe. Jobben til pappa var faktisk veldig viktig. ''Jeg må tenke på det'' mumlet jeg. ''Flott, og hvis du bare kunne gått ut.. Skal ha to ord med moren din, kommer og henter deg etterpå'' sa pappa.

 

Jeg nikket og reiste meg opp fra sofaen, og merket følelsen av dårlig samvittighet for begge sider. ''Tar meg en tur ut for frisk luft'' mumlet jeg kjapt. Jeg tok opp mobilen min for å sjekke om jeg hadde fått noen meldinger, og det hadde jeg av Justin faktisk. Rolig åpnet jeg opp døren for å gå ut og få meg litt frisk luft, og kunne se alle bilene kjøre forbi så fort som mulig og hvor mye rush det var i trafikken. Forsiktig satt jeg meg ned på den kalde trappen. Regnet hadde roet seg ned nå heldigvis.

 

''Hei *dittnavn*.. Sorry for at jeg ødelagte for deg og bestevenninen din isted.. Kan vi snakke om noe? Jeg må spørre deg om noe. Føler jeg stalker deg nå, men hvor er du?'' 

''paparazzi stasjonen til pappa.. hvis du skal komme, kom litt i forkledning! Kryr av papz her :) går fint! Vi ordnet opp'' svarte jeg. 

 

''Herlig, er i området. Har ikke noe forkledning, men tror det skal gå fint ;) Snakkes der''

 

Knappe fem minutter senere ser jeg Justin komme med en chachi momma pants og en dongerivest til. NY capsen lå på skrå, og han så rett og slett perfekt ut. Han fikk øye på meg og løftet opp hånden sin som et tegn på at han kom bort og hadde fått øye på meg. Jeg reiste meg opp og fikset kjapt på håret så jeg ikke så helt jævlig ut heller. Justin kom mot meg i nesten slow motion, og jeg var overrasket over meg selv hvordan jeg reagerte på det. Han hadde et nydelig smil om munnen som bare lyste opp hele meg. ''Hey'' sa Justin og ga meg en kjapp klem, ah.. parfyme lukten.. ''Hey Justin hva skjer? Hvorfor kom du helt hit for å snakke med meg?'' spurte jeg kjapt. Justin forandret ansiktsuttrykket sitt kjapt og så ikke helt fornøyd ut. ''Vel, det var det at jeg skulle spørre deg om du har sagt noe til Jenni-'' begynte Justin ''-*dittnavn*, kom inn nå!'' ropte en stemme bak meg, som avbrøt Justin. Og det var da jeg merket magen lagde en stor knute. Pappa fikk nettopp øye på meg med selveste Justin.

Tumblr_manuo2bddf1royauao1_500_large

 

Hva tror dere skjer? ;O

 

 

 

 

-Rano

13.08.2013 / 20:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 29

Jeg beklager utrolig mye for at jeg ikke blogget igår. Har vært litt av og på! Men imorgen reiser jeg til Oslo for pre-lanseringen, men har likevel lagt inn innlegg der jeg har tidsinnstilt dem, så oppdatering blir det! Hvis dere ser meg, må dere bare komme bort! :-)


 

 

En høy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildøren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble møtt av pappa. ''Kjære, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma på kinnet, og deretter la håndflaten på meg. Mamma så ikke særlig fornøyd ut av å møte pappa av en rar grunn. ''La oss gå inn på kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dør med tallet ''429'' på. ''Stig på'' sa pappa. Både meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervøsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.
___________________

''Ikke ta ting så raskt, mine ansatte er ikke ferdig på møte helt enda'' svarte pappa kort til meg, mens mamma bare snudde seg ut og så mot vinduet med armene i kryss. Jeg ble nesten veldig bekymret av å se mamma ikke så glad, og pappa som om ingenting skulle være galt. Jeg svarte ikke pappa, men satt meg heller ned på skinnsofaen som var plassert foran pulten til pappa. Hele kontoret var så.. Typisk kontor. Bare mer med avisklipp og magasiner hengende opp på veggen med ulike kjendiser på hvert bilde. Ikke alle så særlig fornøyd ut. ''Lille jenta mi, vil du ha litt drikke?'' spurte pappa og åpnet opp et minikjøleskap. Jeg fikk øye på masse godbiter. ''Cola takk'' svarte jeg, mens pappa tok ut en og kastet den mot meg. ''Når begynner vi?'' spurte mamma utålmodig. ''Så straks de kommer inn hit'' sa pappa. ''Hvem?'' spurte jeg kjapt. ''Mine ansatte'' svarte han fort. Bare noen få sekunder etter det, kom det inn en litt yngre dame og en mørk mann som sto ved døren.

 

''Kjære, og lillevenn, hils på Rita og Thomas'' sa pappa og håndhilste på Rita og Thomas. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk mot dem for å virke høflig. ''*dittnavn*'' smilte jeg og håndhilste på dem jeg og. Mamma kom også bort mot dem og hilste på dem. ''Vel, la oss begynne'' sa pappa og gjorde et kjapt klapp med hånden. Alle satt seg på sofaen med engang. ''Så.. Rita og Thomas! Har dere papirene?'' spurte pappa. Jeg fikk ikke helt med meg hva de mente, men stirret på Thomas da han ga bort noen ark. ''Så jævla masse i minus?'' spurte pappa etter han hadde sett ned i papirene, og jeg skjønte på en måte automatisk hva det var da. Hele bransjen til pappa gikk i minus, siden ingen av paparazziene var kvalifisert nok. Eller, ikke nå lenger. De fikk ikke inn gode historier, noe som da tilsvarte at ting etterhvert gikk i minus. De ble ofte saksøkt også. ''Dessverre'' svarte Thomas og så litt ned. Den mørke huden hans glinset i lyset, og jeg merket den kvalmende følelsen av dårlig samvittighet ta over meg.

 

Jeg visste på en måte hvor mye alt i alt dette betydde for pappa. Og for å være helt ærlig, hadde jeg åpnet munnen min litt så kunne faktisk hele denne bransjen tjene flere tonn med gull. Men jeg følte ikke det var verdt å såre Justin sine følelser! Men på en annen måte såret han jo mine, kanskje jeg skulle ta en slags form for hevn? Nei, hvorfor tenkte jeg i det hele tatt sånn? ''Thomas, Rita, kan dere gi oss et kjapt øyeblikk?'' spurte pappa, mens øynene hans fortsatt var nede i papirene. Thomas og Rita reiste seg opp og gikk ut døren. ''Nei, nei hun skal ikke gjøre det'' sa mamma plutselig. Jeg stirret bekymret fra henne, også videre igjen til pappa. ''Gjøre hva?'' spurte jeg kjapt. Men pappa valgte heller å svare mamma. ''Hvis hun gjør det.. Da slipper vi all det lånet. Alt mulig. Kjære vær så snill'' sa pappa rolig. ''Hva faen er det for noe da?'' spurte jeg utålmodig. ''Pappa vil du skal selge en historie om Justin. Men først bli kjent med han. Uansett hvor risikabelt det faktisk er.'' sa mamma kaldt.

Justin with a fan in London last week!

Hva tror du skjer? ;o

 

Legger ut en del til i kveld hvis dere er aktiv!

 

-Rano

11.08.2013 / 17:33 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 28

 ''Å.. Jeg beklager så mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det går fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prøver å ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste døren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.
__________________

''Det er faren din, *dittnavn*. Han vil at vi skal komme ned på stasjonen hans'' sa mamma rolig. ''Men er det noe spesielt da? Siden du gikk hjem tidlig fra jobben?'' spurte jeg litt overrasket, over at hun faktisk sto der. ''Altså, jeg måtte ta meg litt tidlig fri fra jobben. Faren din vil jeg skal signere noe greier som er litt viktig at vi får gjort, skjønner du'' sa mamma rolig. ''Og det er?'' spurte jeg kjapt. ''Vi tar det når vi kommer ned til kontoret hans, vil du være med Jennifer?'' spurte mamma, mens begge to stirret mot Jennifer. ''Jeg kunne sikkert vært med, men vil ikke trenge meg på. Desuten er det søndag, litt chille dag, ikke sant? Bare gå dere, jeg drar hjem'' mumlet Jennifer med et smil om munnen. Jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Jennifer, siden jeg ville snakke med henne ferdig om alt dette. ''Ser ut som jeg avbrøt noe viktig samtale mellom dere jenter, kom ned til bilen om noen få minutter'' sa mamma og pekte på klokken.

 

Jeg nikket, mens jeg forsiktig stirret på at mamma gikk ut av rommet mitt. ''Lurer på hva det er'' sa Jennifer, og plutselig byttet samtaleemne. ''Jeg også, kan neppe være noe bra.. Eller, jeg tror ihvertfall ikke det er noe bra'' svarte jeg. ''Vel vel, siden moren din har det så pass travelt burde jeg vel gå'' sa Jennifer og skulle akkurat til å gå retningen mot døren, før jeg tok tak i armen hennes. ''Jennifer vent da!'' ropte jeg. ''Hva?'' spurte hun, som om ingenting hadde skjedd. Jeg stirret på henne med et oppgitt blikk. ''Du vet godt hva! For noen minutter siden var du sint på meg, nå forlater du rommet som om ingenting har skjedd?'' spurte jeg forvirret. ''Altså, det er ingen grunn til å være redd *dittnavn*, krangler ikke alle venner? Dessuten var du ærlig med meg.'' smilte Jennifer. ''Hva? Hæ? Så du er ikke sur på meg?'' spurte jeg litt smått sjokkert. ''Nei, jeg orker ikke drama. Vi snakkes på skolen imorgen!'' sa Jennifer og ga meg en god klem.

 

''Det tok ikke så lang tid'' smilte mamma, mens jeg festet på setebeltet. ''Nei var egentlig ikke noe spesielt'' svarte jeg kjapt, og så rett fram mot veien. Jeg så mot vindusruten, hvor regndråpene traff vindusruten så kjapt, og glidde nedover mens jeg så på regndråpene ha kappløp mot seg selv. ''Går det bra?'' spurte mamma etter en liten stund. ''Jepp'' svarte jeg kort og greit. ''Flott, vi er her'' sa mamma og stoppet opp bilen. Jeg var sjeldent ved pappa sitt kontor der han jobbet, ettersom de alltid hadde det så travelt. En høy bygning kom til syne i det jeg lukket opp bildøren. Vi kjappet oss inn i varmen, og ble møtt av pappa. ''Kjære, dere rakk det'' sa pappa og kysset mamma på kinnet, og deretter la håndflaten på meg. Mamma så ikke særlig fornøyd ut av å møte pappa av en rar grunn. ''La oss gå inn på kontoret mitt'' sa pappa rolig, da han merket mamma var litt mindre glad. Jeg nikket og fulgte etter. Vi stoppet utenfor en moderne dør med tallet ''429'' på. ''Stig på'' sa pappa. Både meg og mamma gjorde som han sa, mens jeg merket nervøsiteten stige. ''Pappa hva er det som skjer?'' spurte jeg raskt.

 

 

Hva tror dere skjer?

 

-Rano

10.08.2013 / 19:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 27

Det er ikke meningen jeg skal eie følelser nå. Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prøvde å få med meg hva de sa, men vanskelig var det så jeg sto på en slags krakk. Jeg pleide vanligvis aldri å tyvlytte, men jenter er så rare.. Og jeg er jo så nysgjerrig av meg. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' hørte jeg Jennifer spørre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig nå. *dittnavn*, du bør ikke si noe...

________________

Justin sitt synspunkt fortsatt:
Jeg prøvde å vri meg lenger nærmere mot vinduet bare for og høre ekstra godt hva *dittnavn* og hennes bestevennine snakket om, eller om hun i det hele tatt kom til å avsløre. ''*dittnavn*, kom igjen da! Si det.. Jeg er jo din bestevennine, burde jeg ikke få vite det?'' hørte jeg Jennifer spørre desperat. Jeg gjorde en brå bevegelse, før jeg hørte lyden av motoren til en bil som kom nærmere og nærmere hvor jeg sto og tyvlyttet. Det var ikke før knappe sekunder senere jeg merket at den blå, dyrebare bilen var moren til *dittnavn* sin, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre siden jeg plutselig fikk panikk. Ingen kunne legge merke til at jeg sto her og tyvlyttet, spesielt ikke foreldrene til *dittnavn*. Jeg hoppet ned og tok sprintfart, og løp mot andre siden av huset og løp langs gaten, hvor Range Roveren min sto parkert. Kondisen slo plutselig veldig dårlig an, sikkert på grunn av all røyken jeg hadde røykt den siste tiden, men jeg hadde klart å løpe vekk og ikke bli avslørt, men en ting jeg spurte meg selv om og om igjen om var.. Sa *dittnavn* virkelig noe?

 

Ditt synspunkt:
''Greit Jennifer, jeg skal fortelle'' mumlet jeg lavt. ''-Men bare vent litt'' fortsatte jeg, og gikk kjapt mot vinduet bare for å sørge for at ingen sto der, og med ingen mente jeg selvfølgelig Justin. ''Okei greit.. Det begynte vel egentlig med at jeg og Justin var bestevenner veldig lenge. Sånn nesten hele livet! Vi vokste opp med hverandre. Men Justin bodde i Canada, og besøkte oss så ofte som han kunne, og jeg besøkte han. Rett og slett fordi foreldrene våre var gode venner. Så selv på grunn av den lange avstanden fra Stratford til Denver møtte vi hverandre hver ferie. Var det en ting Justin begynte å få mye interesse for, var det musikk. Og det som du vet utviklet seg til noe mer. Før jeg visste ordet av det, var Justin en av verdens mest berømte tenårings gutter, og jeg var evig glad på hans vegne. Men var det en ting jeg hatet, var at Justin ikke lenger hadde tid til meg. Eller.. Han tok aldri tid til meg, for jeg snakket ikke med han på over fem år. Men jeg fikk alltid med meg masse nytt om Justin, siden jeg likte å lese blogger om han, og ikke minst hadde jeg god kontakt med Chaz Somers og Ryan Butler, hans to bestekompiser'' sa jeg rolig, så Jennifer skulle få alt med seg. Hun bare sto og nikket.

 

''Vel, hva mer?'' spurte hun nysgjerrig. ''Vel.. Så plutselig så brøt Justin sin karriere av rare grunner, ikke noe jeg vet om egentlig. Men rykter spredde jo seg, og mye skyldtes tydeligvis paparazziene sin feil. Ryktene om hasjrøykingen gikk jo en periode, spytting på fansen og alt det der tullet. Siden pappa er paparazzi så holdt jeg meg vel litt tilbake, og tok ikke særlig mer kontakt med Chaz og Ryan engang. Foreldrene våre brøt kontakten med Pattie og Jeremy som da er Justin sine foreldre på grunn av jobben. Jeg følte alt var vår feil. Så begynte jo Justin på skolen vår, og ikke lenger var som jeg trodde han en gang var. Eller egentlig langt ifra hvordan jeg trodde han var, og siden da har vi nesten ikke snakket engang. Så det er masse som har skjedd, bare orker ikke å forklare detaljert om det, skjønner du'' sa jeg. Det var gjerne litt godt å få det ut til bestevenninen sin etter så lang tid. ''Å.. Jeg beklager så mye for det'' sa Jennifer rolig. ''Det går fint, jeg klarer meg'' smilte jeg. ''Herlige greier, virker som han muligens prøver å ordne opp med deg, men jeg hater at du har kontakt med byens farligste gutt og innblandet i en gjeng'' fortsatte Jennifer. ''jeg vet det, jeg vet'' mumlet jeg. I det jeg sa det braste døren min opp, og mamma sto der. ''Hei mamma, hva skjer?'' spurte jeg overrasket, siden mamma hadde kommet hjem mye tidligere fra jobb enn ellers.

 

Hva tror dere skjer? 

 

 

 

 

-Rano

 

10.08.2013 / 17:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 26

''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger følge etter meg, og jeg fant fort ut at det var the ownages uten Justin som sto der. Tankene deres var på og bortføre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vært for Justin så aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det så bare.. Har meg og Justin smått begynt å snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet på hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjønner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg. 

__________________

 

 

''Åh.. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg er dritsur fordi du gikk bak ryggen på meg, men jeg er også redd for deg siden alt dette har skjedd! Men hva skjedde med Justin da? The Wild Kidz kan da ikke ha vært særlig fornøyd hvis Justin gikk imot dem? Og hva med deg?'' spurte Jennifer. Alle disse spørsmålene dukket opp automatisk, og det skjønte jeg virkelig godt. Jeg satt meg rolig ned i sengen og trakk ut pusten. Den ekle kvalmende følelsen var der fortsatt av dårlig samvittighet, men var ikke stort jeg kunne gjøre mer nå enn å være ærlig. ''Okei skal fortelle.. Vel, The Wild Kidz slo ned Justin igår kveld. Fordi jeg klarte å søle iskrem utover hele iskrem sjappen siden jeg kræsjet i Justin, og da var vi begge nødt til å ta oppvasken i bakrommet, og etter det så bare.. Klikket ting sammen. Men gjengen var ikke stort fornøyd med at han hadde tilbrakt kvelden sammen med meg istedenfor å bli med på møtet, så han ble banket opp'' sa jeg rolig.

 

 

''Hva faen? Syke folk!'' sa Jennifer, akkurat som jeg hadde tenkt meg. ''Mhm.. Men brudd på regelen i den gjengen tilsvarer da at man kan bli slått og benektet til å sove der én natt, så det ble Justin. Så han kom hit for at jeg skulle rense sårene hans, men han sov ikke her da. Også har vi vel egentlig bare begynt å snakke utifra våre små tilfeldige møter, men det er ikke noe stort i mellom oss da.. For The Wild Kidz har funnet ut at Justin har tilbrakt tid med meg, så de sa idag at han var nødt til å velge mellom en av oss. Justin sier til dem at han har valgt brødrene, men skal snike seg hit av og til. Tenk hvis dette er skjebnen.. '' sa jeg, og merket først nå hvor skummelt og samtidig teit det hørtes ut som. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' spurte Jennifer. Jeg kunne ikke vri meg unna nå, men faktisk fortelle henne hvorfor meg og Justin mistet kontakten for lenge siden, selv om det var en hemmelighet mellom meg og Justin. Men samtidig som jeg tenkte på hvor farlig The Wild Kidz egentlig var, lurer jeg på om det var noe mer bak bare gjengen.

 

  

Justin sitt synsvinkel:

Jeg merket jeg ble lei meg på *dittnavn* sine vegne, hun så jo helt utrolig redd ut da hennes bestevennine Jennifer hadde brast inn på rommet. Ikke visste jeg hva som hadde skjedd i det ene sekundet før hun braste inn, siden jeg tror vi var på god vei til et kyss? Hva faen feiler meg? Jeg er ikke følsom. Det er ikke meningen jeg skal eie følelser, ihvertfall ikke . Jeg sto utenfor vinduet til *dittnavn* og prøvde å få med meg hva de sa og tyvlytte litt, men vanskelig var det å henge på vinduet. Jeg pleide vanligvis aldri å tyvlytte, men jenter er så rare.. Og jeg er jo så nysgjerrig av meg. ''Og du er med på det? Med på å risikere livet ditt sånn bare så du kan møte en som faktisk bare forlot deg sånn helt uten videre? Vil du forresten fortelle meg nå hvorfor dere mistet kontakten for noen år siden?'' hørte jeg Jennifer spørre *dittnavn*, og jeg merket magen min vrengte seg skikkelig nå. *dittnavn*, du bør ikke si noe...

 

 

 

 

Hva tror du skjer?

 

 

-Rano

09.08.2013 / 17:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 25

''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko å ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tåre renne nedover. ''Selv om du er den største drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Justin sto plutselig bare noen få centimeter fra meg. Jeg så ned, men Justin løftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke så lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i øynene. I noen få millisekund svevde jeg på en rosa sky, helt innen døren braste seg opp og Jennifer sto der og måpte.
__________________

 ''Faen'' hørte jeg Justin mumle lavt. ''Jeg visste det var noe!'' sa Jennifer og pekte på meg. Hun så ikke noe fornøyd ut, men det skjønte jeg veldig godt. Hadde jeg funnet henne sammen med en av byens farligste gutter, hadde jeg også reagert på samme måte, kanskje enda verre. ''Du visste.. ?'' spurte jeg og trakk meg en god del vekk fra Justin. Jeg visste ikke helt hva som hadde skjedd i løpet av noen få sekunder, for i det ene øyeblikket kunne jeg sverge på at jeg hadde bevegd meg framover mot Justin for å kysse han, og i det andre øyeblikket var vi plutselig avslørt. ''Med engang du sjekket telefonen så merket jeg at det var noe, men jeg lot som ingenting. *dittnavn* hvordan kunne du lyge til meg? Og ikke bare det.. Men med han?'' spurte Jennifer og så på meg veldig skuffet. Jeg tror ikke hun direkte våget å se Justin i øynene, eller se på han i det hele tatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg lurte faktisk på det samme som henne. Hvordan kunne jeg lyge til henne?

 

''Jeg.. Jeg vet ikke. Jeg.. vi.. holdt det for oss selv.. eller, jeg vet ikke'' sa jeg. Kjente jeg rett ville Jennifer reagere veldig negativt, og jo jeg hadde rett. ''Så du går bak ryggen på meg og dater byens farligste gutt? hva sier The Wild Kidz til det, Justin Bieber?'' spurte Jennifer og bitchet seg totalt opp, men det hisset Justin faktisk veldig så han gikk imot Jennifer. ''Nei!'' sa jeg og holdt Justin igjen. ''Ikke våg deg og bland inn brødrene mine i noe som helst'' sa Justin kaldt. Jennifer så faktisk redd ut nå, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Min game bestevenn vs. min nye. ''Åå.. så de vet det altså ikke? Morsomt'' mumlet Jennifer. ''*dittnavn*, jeg vet hun er bestevenninen din men-'' begynte Justin ''-Hvis du gjør henne noe Justin, kan du likeså grave din egen grav, just saying'' sa jeg kjapt. Justin så ikke fornøyd ut, men holdt igjen som jeg ba han.''*dittnavn*.. Svar meg..'' sa Jennifer, men tårer i øynene.

 

''Justin jeg tror du må gå'' sa jeg lavt. ''Greit'' sa Justin. Jeg stirret fortsatt på Jennifer mens Justin gikk ut vindus veien som vanlig. ''Han reddet meg, Jennifer!'' sa jeg lavt. ''Fra hva? Aner du hvor skuffet jeg er over deg?'' sa Jennifer. Jeg nikket på hodet. ''Jeg vet, jeg fortjente å bli voldtatt den kvelden'' mumlet jeg lavt. ''Hva for no?'' spurte Jennifer med full panikk. ''Etter festen gikk jeg bort mot bilen og merket noen skygger følge etter meg, og jeg fant fort ut at det var The Wild Kidzm bare uten Justin som sto der. Tankene deres var på å bortføre meg, gudene vet hvor. Hadde det ikke vært for Justin så aner jeg virkelig ikke hva som ville skjedd, og siden det så bare.. Har meg og Justin smått begynt å snakke sammen'' svarte jeg kjapt. Jennifer ristet på hodet. ''Justin? Justin Bieber reddet deg?'' spurte hun overrasket. ''Jeg skjønner at du er overrasket, var det rimelig nok selv'' mumlet jeg. 

 

Tror dere Jennifer tilgir deg?

 

 

 

-Rano

08.08.2013 / 20:03 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 24

Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''Øhm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hørt den før'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz''  sa jeg. Kanskje Justin hadde vært snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne være sånn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi må snakke, jeg er på rommet ditt nå hvor enn du er! Kjapp deg'' fra Justin.
________________

 

Jeg merket jeg begynte å svette litt smått og ble varm med engang. Ikke noe vanlig følelse, men en redd og kvalmende følelse. Tenk hvis Jennifer oppdaget Justin sånn helt plutselig inne på rommet mitt? ''Går det bra med deg? Du ser litt sånn blek ut!'' sa Jennifer plutselig og la fra seg popcornet. ''Joda, det går fint med meg'' mumlet jeg lavt, og prøvde å finne på en unnskyldning om at jeg måtte på do eller noe sånt. ''Nei det virker ikke sånn, *dittnavn*, hva skjer?'' spurte Jennifer og så misstenksomt på meg. ''Det skjer ingenting.. Er bare pappa som har litt problemer med jobben. Men jeg fikk bare en reklame melding nå! Men søren jeg må på do.. Bare ta på filmen i mens du er i gang, okei?'' spurte jeg og gjorde noe med beina som viste at jeg måtte på do. ''Haha den er god din tulling, men kjapp deg da.. Orker ikke sitte alene her i dette store huset, det creeper meg litt ut'' sa Jennifer og la til en liten latter, sikkert på grunn av ansiktsuttrykket mitt. 

 

Jeg nikket kjapt, og tok med meg telefonen min i tilfelle Jennifer bestemte seg for å loke på telefonen min. Jeg tok sprintfart opp trappene mens jeg var andpusten, og løp rett inn på rommet hvor det første jeg la merke til var at vinduet var åpent. Jeg lukket døren min kjapt uten å låse, for jeg tenkte ikke på at Jennifer ville komme inn, det var ikke typisk henne siden hun var så pass lat som så vidt orket å gå opp trappene. ''Yo. Jeg er rett her'' sa en mørk stemme. Jeg snudde meg mot sengen min og fikk øye på at Justin satt der på sengen min. Ikke helt med et særlig fornøyd blikk heller. ''Justin.. Hva er det som skjer? Altså jeg har besøk her nede av bestevenninen min, og hvis hun finner ut at selveste Justin Bieber er her på rommet mitt, så kommer hun til å freake ut av skrekk, tro meg'' sa jeg nervøst, og passet på å dempe stemmen litt. ''Jeg beklager, men jeg måtte komme til deg for å snakke med deg om noe'' sa Justin uten å se på meg engang. Han satt på sengen min med fingrene sine flettet inni hverandre, og så bare redd fram. Jeg merket kvalmen komme tilbake nå.

 

''Fortell.. Er det noe The Wild Kidz har gjort? Hva skjer?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin reiste seg opp og kom mot meg. ''Brødrene mine sier jeg må velge mellom dem, og mellom deg. Velger jeg deg, vil livet mitt bli et rent helvette videre med dem, og ikke minst ditt liv også. Velger jeg dem, vel.. Da er regelen enkelt og greit at jeg ikke kan se deg mer. Ihvertfall ikke offentlig'' sa Justin lavt. Tårene mine hadde så utrolig lyst til å renne ned, men jeg holdt dem. Jeg visste denne dagen ville komme. ''Men.. Vi begynte endelig å snakke litt med hverandre, jeg hadde håpet at vi mulig-'' ''-Vi kan det. Eller.. Det er helt sinnsyk stor risiko å ta, men jeg er villig til det siden jeg vet det er verdt det. Men.. Jeg vet ikke med deg da? Er du villig?'' spurte Justin. Jeg merket en tåre renne nedover. ''Selv om du er den største drittsekken i byen er du fortsatt min gamle bestevenn, Justin. Jeg vil aldeles ikke at du skal bli skadet for dette her'' sa jeg. Heller det å ikke snakke med Justin enn at han skulle bli skadet på grunn av meg, noe han hadde blitt tidligere. Justin sto plutselig bare noen få centimeter fra meg. Jeg så ned, men Justin løftet opp haken min. ''Ingen kan skade deg, ikke så lenge jeg er her'' sa Justin og stirret meg rett inn i øynene. I noen få millisekund svevde jeg på en rosa sky, helt innen døren braste seg opp og Jennifer sto der og måpte.

 F4818d26fe3011e1adac22000a1cf586_7_large

 

Hva tror du skjer nå? 

 

 

-Rano

08.08.2013 / 18:55 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 23

 Justin sitt synspunkt:

''Yo Justin'' sa en stemme fra kjøkkenet i det jeg hadde settet foten min inn døren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke så alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, så ikke du handler inn i mer trøbbel fra guttene her, vil du høre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine nå, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nærme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som går ut på at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hånd på skulderen min. Oh...
_________

 
Ditt synspunkt:


Jeg smilte av glede ettersom ting gikk fint for seg nå. Jeg tok opp telefonen min og sendte en kjapp melding til Jennifer og lurte på om hun ville komme over, og det ville hun selvsagt. Så da var det å fikse seg så kjapt som mulig og finne fram mye godt. Regnet utenfor pøste som bare det over Denver, og det var søndager som dette jeg elsket og bare slappe av. Ikke var planen helt på greip, fordi jeg visste ikke om jeg skulle fortelle Jennifer om Justin, eller bare tie for øyeblikket. Sistenevnte var det jeg bestemte meg for til slutt. Jeg sto på kjøkkenet og danset i takt med musikken på tv-en mens jeg fant fram mikropopcorn og chips. 

704717-11-1345993259553_large

''*dittnavn*, føler det er en evighet siden jeg har sett deg sist!'' sa Jennifer og ga meg en kjapp kinn mot kinn klem. ''Ja vet. Du vet, er man bestevenner så er man bestevenner'' lo jeg. ''Helt sant det! Så hva gjorde du etter festen egentlig? Du gikk så tidlig! Mamma ble så dritsur fordi purken kom og tok over festen.. De som var igjen der ble med dem til politistasjonen, og omtrent halvparten var jo drita! Jeg klarte å løpe vekk, fuck the police liksom'' lo Jennifer og var evig stolt over at politiet ikke hadde tatt henne også med seg. ''-Men jeg fikk husarrest da siden jeg kom hjem drita. Men hallao, hva skjedde med deg?'' spurte Jennifer atter engang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Magen min lagde en slags knute av dårlig samvittighet, ettersom jeg aldri hadde løget til min egen bestevennine før. ''Njo.. Altså jeg følte meg jo som nevnt dårlig, så da gikk jeg bare hjem'' sa jeg rolig. Jennifer bare nikket, mens hun konsentrerte seg om mobilskjermen.

 

''Så.. Mean girls idag også?'' spurte Jennifer mens hun gomlet i seg popcorn. ''Den filmen slår aldri feil for sånne som oss, og det vet du!'' sa jeg glad. ''Helt sant.. Aaah, vet du hvem som er veldig kjekk?'' sa plutselig Jennifer. ''Nei hvem?'' spurte jeg nysgjerrig og stirret på henne. ''Justin.. Altså jeg vet du kommer til å tenke jeg er en gal skapning, men hvis du ser bortifra at han er jævlig slem og sånt, så er han dødskjekk. Jeg stalket noen gamle Justin Bieber blogger her om dagen og så bilder, har aldri lagt merke til det før!'' sa Jennifer. Jeg fikk nesten hjertestopp da hun sa det. ''Øhm..'' mumlet jeg. ''Jada jeg vet.. Jeg er en crazy jente, har hørt den før'' sa Jennifer. ''Men hold deg unna dem da.. Du vet.. Justin og The Wild Kidz''  sa jeg. Kanskje Justin hadde vært snill mot meg, men det betydde ikke at han kunne være sånn mot Jennifer. ''Slapp av'' sa Jennifer. I det hun sa det merket jeg mobilen min vibrere i lommen min. ''Hey.. Vi må snakke, jeg er på rommet ditt nå hvor enn du er! Kjapp deg'' fra Justin.

304347_474795762553359_974938940_n_large

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

 

 

 

-Rano

08.08.2013 / 17:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 22

''Vennen, vi går på jobb nå. Du har huset for deg selv til firetiden, elsker deg'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen hvis jeg ikke skulle på skolen. Jeg så mot sengen min og så at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg åpnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne være flere ting.
___________________

''Hei Justin her! Jeg orket ikke henge utenfor vinduet til du og faren din var ferdig med samtalen.. Dessuten så kunne jeg ikke risikere og bli fersket av din far i din seng sånn helt tilfeldig, han er jo paparazzi.. Jeg sovnet i Range Roveren jeg, så skal jeg tilbake igjen til The Wild Kidz så snart! Kankskje jeg tar turen innom med blod idag og? haha ;)'' sto det på meldingen. Det var som om noe kjempe tungt bare løftet seg opp fra kroppen min. Jeg var så utrolig lettet over at Justin ikke hadde hørt noe av samtalen igår. Jeg skrev tilbake så kjapt jeg kunne. ''Går fint det Justin :) Bare pass på, jeg går snart tom for bandasje, hehe'' svarte jeg tilbake, og måtte nesten le av meg selv. En ting kom jo veldig positivt ut av alt dette, jeg begynte å få tilbake litt kontakt med Justin. Men ingenting var helt sikkert, spesielt når det gjaldt Justin. Jeg visste heller ikke om jeg kunne stole på han heller, han var jo tross alt kriminell. 

 

Justin sitt synspunkt:
Jeg hatet å sove ubehagelige steder! Uansett hvor mye jeg sjekket meg selv i speilet inne i Range Roveren, var håret så utrolig stygt og til alle kanter. Jeg hadde sendt melding til *dittnavn* og håpet hun ikke ble sur fordi jeg bare hadde stukket av igår. Iphonen min vibrerte. ''Går fint det Justin :) Bare pass på, jeg går snart tom for bandasje, hehe'' Jeg begynte smått og fnise for meg selv, helt til ansiktsuttrykket mitt ble smått seriøst igjen, og ble like irritert over håret mitt. Ikke visste jeg hva som feilet meg. Jeg var kjent som gutten uten følelser, som aldri var grei mot mennesker, eller kun rundt meg da. Men *dittnavn*.. Siden jeg var liten så har vi bare hatt en slags tilknytting som gjør at jeg aldri kunne settet fingeren min på henne. Eller kanskje? Jeg tok av meg hettegenseren min og la den ved setet forran meg kjapt mens jeg startet bilen. Bedre å komme hjem til The Wild Kidz og få ordnet opp. Heller dem enn denne jenta.. Eller.. Nei Justin ikke tenk sånn, du elsker brødrene dine mer.

 

''Justin is back!'' ropte Za som sto med en spylerslange i hagen. ''Yo bro.. Ja jeg angrer på alt, sorry homie'' svarte jeg og gjorde min vanlige handshake med Za. Godt og ha han tilbake ihvertfall. ''Ye, Twist var ikke så fornøyd igår, men har roet seg ned et par hakk. Ynwa fikk litt kjeft for at han slo til deg så mange ganger, men regler er regler, selv for de beste'' sa Za rolig. En ekte kompis det der. ''Ja, nei det er jo min feil vet du. Skal ikke skje igjen'' sa jeg og ga han et blunk. ''Fine greier bror, tror jeg.. Men Twist er ihvertfall inne og lager litt eggerøre, kjør på, han er i godt humør nå'' lo Za. ''Skal huske den, snakkes senere'' sa jeg og ga Za en klapp på ryggen. ''Yo Justin'' sa en stemme fra kjøkkenet i det jeg hadde settet foten min inn døren. ''Hey Twist'' sa jeg, men ikke så alt for glad. ''Gutta snakket om deg akkurat, eller Za er ute da.. Men vi har bestemt oss for noe, så ikke du handler inn i mer trøbbel fra guttene her, vil du høre?'' spurte Twist meg. Jeg ble nesten redd for hva Twist hadde lagt i planene sine nå, men jeg nikket kjapt. ''Du skal ikke nærme deg den jenta mer, er det greit? Vi har en streng regel i gruppa her som går ut på at vi ikke skal innblande oss i noe som helst mulig jentetull! Eller hva sier du Justin?'' spurte Twist og la en hånd på skulderen min. Oh..

Ffn_flynetuk_bieber_justin_091212_50883769_large

 

Hva tror DU Justin velger? 

 

 

 

 

-Rano

08.08.2013 / 16:45 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 21

 ''Det går fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat nå håpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vært i nærheten så han hørte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han på mange slags mulige måter. ''Okei flott det jenta mi, jeg går og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk øye på noe rødt på teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

______________

Jeg bare sto der og stirret mot hvor pekefingeren hannes var fast bestemt mot. Ikke hadde jeg noe direkte svar på dette her, men en ting var sikkert, jeg skulle ikke avsløre noe som helst. Om så det måtte være å si aldeles kleine ting. ''Øhm pappa.. Altså.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette her uten at du reagerer litt rart på det'' sa jeg rolig, og prøvde meg fram til en løgn. Jeg kom til å tenke på hva som var typisk jenter, som kunne ha en sammenheng med dette, og det var da jeg fant ut av det! ''Det er liksom.. Du vet.. Jente greier'' sa jeg, og merket jeg ble klein på mine egne vegne av og til. Men dette her toppet kaken lett. Jeg så pappa ble smått rød i kinnene, og visste at jeg følte det samme på hvor flaut dette var for oss begge. Veldig har stemning. ''Åh.. Ehm.. God natt vennen'' sa pappa, og sa ikke stort mer, før han braste ut av rommet igjen. Jeg kjappet meg raskt mot døren for å lukke den, for og så låse den. ''Faen så kleint'' mumlet jeg lavt for meg selv. Og det var da jeg kom til å tenke på at Justin muligens kunne ha stått utenfor vinduet og hørt hele samtalen mellom meg og pappa.

 

Jeg braste mot vinduet, tok vekk gardinene kjapt før jeg så ned på det mørke gresset og den tomme gaten som så ut til å være helt naken utenom at noen få biler pyntet den langs veien. Ikke et eneste menneske å se, og det tenkte jeg var like greit. Eller.. Hva visst Justin faktisk hadde hørt samtalen vår og bare gått vekk fra stedet med engang? Eller hva visst ikke, hvor var han egentlig? Han skulle ihvertfall ikke tilbake igjen til The Wild Kidz. Mange tanker surret igjennom hodet på meg, og det var vanskelig å tenke seg fram til et logisk svar. All tenkingen brakte søvnheten fram, fordi det hadde tross alt vært en meget lang dag. Jeg la meg stille inn i dynen, uten og tenke på noe mer før jeg stille sovnet inn i drømmeland.

424382_181686891934379_1252259142_n_large

 

Dagen etter våknet jeg brått av lyder nedenifra. Sikkert mamma og pappa som stresset en tidlig søndags morgning for og så dra på jobb. Jeg derimot kunne bare ligge i sengen og nyte at været ikke var så fint, men passe varmt til å ha på meg en søt shorts og topp til. Jeg kom til å tenke på alt som hadde skjedd gårsdagens kveld. Alt var som en drøm. Justin hadde kysset meg på kinnet! Noe som garantert var et vennskapelig lite kyss. Eller, vi var jo ikke direkte venner igjen? Kanskje bare som en takk? Hvorfor drev jeg egentlig på med dette? Jeg så på meg selv i speilet og strøk forsiktig over stedet Justin hadde treffet sine lepper på. Det var som om noe varmt inni meg bare eksploderte ved tanken. ''Vennen, vi går på jobb nå. Du har huset for deg selv til fire-tiden, elsker deg!'' ropte mamma. Samme tale hver eneste morgen med mindre jeg ikke skulle på skolen. Jeg så mot sengen min og så at telefonen min vibrerte og lyste opp hele rommet mitt. Jeg sjekket ut skjermen, en melding. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret. Da jeg åpnet den, kunne jeg se med engang at det var Justin som hadde sendt meldingen, og jeg merket magen min lagde en kjempe stor knute ettersom meldingen kunne være flere ting.

 

Hva tror dere Justin har skrevet i meldingen?

 

 

 

-Rano

 

08.08.2013 / 15:30 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 20

Delene blir publisert hver time! Håper dere er aktive ;) Til dere som ikke har lest historien så må dere lese den på kategorien ''NY: Based on a lie''. Det er en lignende Based on a lie ute på bloggen, men jeg sletter delene etterhvert. Så ikke les den for da vil dere ikke skjønne noe!


 

 ''Men jeg har ikke så mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken på at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke på. ''Du har jo døren låst? Så hvis det skjer noe så bare gjemmer jeg meg! Tviler på at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du så pass redd pyse eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt før det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne på rommet ditt eller? Åpne døren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt på døren.

___________________

''Oh shit!'' sa jeg lavt i full panikk, og Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Justin du er nødt til å gjemme deg!'' ropte jeg i full panikk, men med en passe nok stemme til å vite at det var panikk rop og for at pappa ikke skulle høre at det var flere stemmer innenfra. ''Jada, jeg hopper ut av vinduet!'' sa Justin kjapt. ''DU HVA?'' spurte jeg kjapt. ''Er bedre det enn at-'' ''-*DITTNAVN*, jeg sa åpne døren!'' ropte pappa utålmodig. ''Åå, greit men vær forsiktig er du snill! Jeg vil ikke at.. Ja'' sa jeg og stresset meg selv opp. Justin var akkurat på vei ut vinduet, før han snudde seg igjen. ''Jeg sa du skulle kjappe deg!'' svarte jeg fort. ''Sorry, jeg skal! Men jeg kan ikke gå uten og si takk!'' sa Justin, og lente seg framover. Han ga meg et svakt kyss på kinnet, men sterkt nok til at jeg kjente det godt inni meg.

 

Varmen i kroppen min steg til de grader, og det var som å sveve på en sky. Men hva var det jeg tenkte med? Det var Justin Bieber. Justin Bieber som var med i The Wild Kidz som Jennifer og alle andre klassekamerater hadde advart meg mot. ''Gå nå'' sa jeg lavt, med et skjevt smil så Justin ikke trodde noe negativt om det han akkurat hadde gjort. Han nikket og snudde seg, i mellomtiden gikk jeg kjapt mot døren for å åpne. Alt skjedde så innmari fort! ''Pappa sorry! Jeg var på do!'' sa jeg og låste opp døren i mens. ''Hva har vi sagt om å låse dører lillevenn?'' sa pappa sin endelige litt myke stemme. ''Sorry pappa, men jeg liker å ha døren låst av og til! Spesielt når jeg vil ha litt privatliv skjønner du'' sa jeg med min mykeste englestemme for å virke uskyldig, noe pappa merket smått. ''Hvorfor åpnet du døren så sent?'' spurte pappa misstenksomt. Hver gang han var misstenksom trakk han sammen brynene sine og lukket øynene igjen halvveis. ''Fordi jeg øhm.. var på do, og du øhm.. stresset meg'' sa jeg rolig. Pappa gikk litt på den tenkte jeg.

 

''La meg komme inn litt'' sa pappa rolig. ''Hva er det for noe?'' spurte jeg, og så rett mot vinduet i tilfelle Justin var i nærheten. Det boblet inni meg. ''Jeg vil at du skal vite at.. Jeg aldri mente det jeg sa om han Justin Bieber isted, at du skulle bli venner med han fordi jeg trenger en sak. Jeg vil ikke at du blander deg inn i jobbsammenhengen min, er det greit? Vil ikke at min datter skal bli innblandet i noe som hun egentlig ikke burde vært innblandet i'' sa pappa rolig, og jeg merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''Det går fint pappa, virkelig'' sa jeg. Akkurat nå håpet jeg virkelig ikke at Justin hadde vært i nærheten så han hørte samtalen mellom meg og pappa. Ellers ville han trodd jeg bare hadde brukt han på mange slags mulige måter. ''Okei flott det jenta mi, jeg går og legge- Hva er det der for noe?'' spurte pappa og pekte mot teppet mitt. Jeg snudde meg rundt hvor pappa sin finger pekte i retning mot, og fikk øye på noe rødt på teppet mitt. Vel, Justin sitt blod.

581493_498060620223017_1716435128_n_large

 

 

-Rano

07.08.2013 / 15:39 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 19

Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal få lov til å sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd på reglene fører dessverre til sånn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil være med dine brødre, så er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslørt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.
___________________

Fortsatt Justin sin flashback på ting som har skjedd:
''Ååårgh, jævelskap!'' ropte jeg sint. ''Det er bra Bieber. Få ut all sinne du har, men ikke la det gå utover oss. Husk at det var den jenta som fikk deg opp i dette, ikke vi'' blunket Twist og gikk inn med Ynwa og resten for og spise middag, mens jeg lå her utenfor mitt eget hus med blod rennende. Jeg hadde ikke kjent slik smerte siden slåsskampen med noen gutter for noen uker tilbake siden. En ting var helt sikkert, jeg skulle ikke sove ute i kveld. Og noe måtte gjøres med blodet. Legevakten var uakseptabelt, og brudd på reglene førte alltid til dette. ''Fitte, helvette. Satan'' ropte jeg sint for meg selv og reiste meg opp. Smerten var stikkende. Et sted var mulig for meg for å sove i natt, men det siste tryggeste stedet. Men jeg visste jeg ville bli tatt bedre hånd om der isåfall, og hvordan skulle gutta vite det? Jeg småjogget mot baben min, Range Roveren som sto parkert litt lenger bortenfra huset. Jeg satt meg i den, og kjørte mot *dittnavn* sitt hus. 

 

Ditt synspunkt:

''Justin!'' ropte jeg etter at Justin hadde fortalt meg alt detaljert om hva som hadde skjedd. ''Ja du?'' spurte Justin som om ingenting hadde skjedd. ''Jeg mener ikke å være frekk nå, men hvorfor i helvette er du i mitt hus når du vet du ikke er trygg her? Og jeg er jo heller ikke trygg engang! Hva faen..'' svarte jeg irritert. ''Du var det eneste stedet jeg kunne være hos som faktisk kunne være trygt jo. Ingen av The Wild Kidz vet at jeg er her med deg med mindre du ikke sier noe videre til folk! De sover hele gjengen, de er helt utslitt'' sa Justin, og prøvde å forsvare seg selv med det. ''Ja men hva søren? En egen gjeng som har gjort dette mot deg? Fine brødre må jeg si. Dere er helt psyko hele gjengen!'' klagde jeg. ''Det vet jeg. Men jeg vet også at alt dette her er noe som hadde skjedd uansett fordi jeg beskyttet deg'' sa Justin. ''Nå merker jeg at jeg får sinnsykt dårlig samvittighet, at du er såret så hardt på grunn av meg!'' sa jeg, og merket en ekkel kvalmende følelse inni meg. ''Ikke ha det, er sine gode grunner min venn!'' sa Justin og klappet meg på skulderen. ''Du er evig rar'' fniste jeg.

 

''Det er noe jeg har hørt før..'' smilte Justin. ''Men. Vil det si at du skal sove over her eller?'' spurte jeg og snudde meg rundt i rommet mitt. ''Jeg vil ikke trenge meg på eller noe sånt.. Men dude, kan jeg få nummeret ditt?'' spurte Justin kjapt. Jeg nikket og skrev inn nummeret på iphonen hans. ''Men jeg har ikke så mye plass, har en dobbel seng liksom.. Og ikke det, hva ville foreldrene mine sagt!'' sa jeg. Tanken på at foreldrene mine hadde fersket meg og Justin i en dobbelseng.. Nei det ville jeg faktisk ikke tenke på. ''Du har jo døren låst? Så hvis det skjer noe så bare gjemmer jeg meg! Tviler på at de misstenker noe stort? Kom an da.. Er du så pass redd eller?'' spurte Justin og ertet meg. ''Nei men det er bare det at ..'' Mer fikk jeg ikke sagt før det verste kunne skje. ''*Dittnavn*, er du inne på rommet ditt eller? Åpne døren!'' sa pappa sin stemme, og banket hardt på døren.

529968_447343528621801_888388187_n_large

 

 

Jeg beklager så veldig for min dårlige historieoppdatering, men det har skjedd så mye i livet mitt de to siste døgnene. Håper dere forstår! Hvis dere ønsker kan jeg få til historiemaraton imorgen :) 

 

 

-Rano

06.08.2013 / 19:00 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 18

''Hva er det?'' spurte Justin og så ned på bandasjen, og deretter på meg igjen. ''Hvorfor gjør du alt dette her? Jeg mener.. Det er så mange spørsmål jeg lurer på, som alle forsåvidt lurer på. Som jeg håpet på og få svar på en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten sånn når du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i the ownages? Hvorfor du gjør som du gjør? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var så pass nygjerrig på svar. ''Masse spørsmål det, *dittnavn*..''
________________________

''Ja, og jeg vil gjerne som din x-bestevenn vite det.. Vite svaret på ting jeg har grublet over i flere år nå'' svarte jeg lavt og våget å stirre Justin rett inn i øynene. Han ga meg et lite nikk, men ikke noe direkte svar. ''*dittnavn*, jeg kan ikke fortelle deg hvorfor. Jeg kan ikke svare på noe av det nå. Men du skal en vakker dag få vite dette. Men jeg våger ikke å svare på dette til deg nå. For all del kan du gå videre til faren din og si dette, og dere kan leve rikt i luksus for resten av livet. Og ikke minst så må jeg kunne stole på deg. For meg er du nå, dessverre, en fremmed, og det gjør vondt å si. Eller, ikke direkte en fremmed, men vi kjenner ikke hverandre lenger. Du vet ikke hvordan jeg er, og jeg vet ikke hvordan du er. Jeg vet ikke om jeg vil vite hvordan du er lenger'' sa Justin, men virket som han angret på det han hadde sagt. De ordene gjorde veldig vondt å høre. ''Tusen takk da Justin'' svarte jeg litt kaldt og reiste meg opp. I det jeg faktisk reiste meg opp tok Justin tak i armen min. ''Hey, *dittnavn*. Du skal få vite dette en dag. Gi meg tid'' sa han rolig. Jeg bare nikket. ''Greit, men du kan vel fortelle meg hva som har skjedd nå?'' spurte jeg kjapt. Justin nikket seg enig. ''Greit'' svarte han kort.

 

Justin sitt flashback på hva som har skjedd:
''Du lyger Bieber'' sa Twist sin stemme, og det grøsset over hele kroppen min. Det pleide aldri å gjøre det. Jeg kjente enda et hardt slag, denne gangen rett i leggen min. Allerede nå kjente jeg at det kom til å komme et svært blåmerke der. ''Hva faen feiler deg? Hva har skjedd med The biebs?'' spurte Twist. Jeg lå på det våte gresset mens jeg kjente blodet strømme nedover leggen min og smertene i kroppen min som bare ba om å slutte. ''Jeg.. Lyger ikke'' svarte jeg og prøvde å reise meg opp. Men i det jeg reiste meg opp, sparket Ynwa meg hardt i magen, og deretter armen min. Han hadde skarpe knotter på skoene som han tråkket på meg med, noe som jeg fint kunne innrømme var det jævligste jeg hadde opplevd av smerte fysisk. ''Til helvette da!'' ropte jeg sint og vridde meg i smerter. ''Du går imot dine egne brødre, Justin. Men for hva? Ingen i gruppen vår lyger Justin. Ikke til hverandre. Vi er brødre'' sa Twist og knelte ved siden av meg. Jeg stirret opp i de blå øyenen hans som glinset av hat og ondskap. ''Jeg har ikk- AAAHH'' ropte jeg ga Ynwa atter engang tråkket på meg med knotte skoene sine.

 

''Du vet du fortjener dette, Justin. Du vet innerst inne at det du har gjort er galt. Du reddet den jenta, og ikke vet noen av oss hvorfor. Men jeg skal personlig sørge for å finne ut. Husk vår gyldne regel Bieber. Ingen jenter her. Hver eneste dag driver du og slår ned alt som du kan, men den jenta.. Den jenta driver deg vanvitt. Hun gjør deg faktisk til et godt menneske. Vi skal ikke ha noe av det nå. Ikke enda. Vi er ikke sånn Bieber'' sa Twist. ''Kom inn igjen Twist og Ynwa! Middagen er klar'' ropte en av de andre gutta. ''Hva skjer med Bieber i natt da?'' spurte Ynwa nysgjerrig. ''Han skal få lov til å sove ute i natt. Han fortjener det. Brudd på reglene fører dessverre til sånn The biebs. Du vet det godt selv. Og en ting er helt klart! Hvis du vil være med dine brødre, så er det ikke noe jenter inni bildet. Og hvis du derimot blir avslørt med den jenta, vel.. Da er det synd for dere begge to'' sa Twist lavt, og jeg merket sinnet koke opp inni meg.

2447859-justin-bieber-as-long-as-you-love-me-video-617-409_large

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

.

 

-Rano

 

04.08.2013 / 16:57 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 17

Jeg ristet på hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin seriøst.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi går ut også kjører jeg deg til legen, men da må jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som må snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt seriøst Justin!'' insisterte jeg på det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til å dra til legen nå, er så mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Du hva?'' spurte Justin overrasket.
________________ 

''Jeg bryr meg om deg'' sa jeg enkelt og greit. Justin så nesten glad ut da jeg sa ordene på nytt igjen, som om det varmet han for hvert ord jeg sa. ''Det visste jeg ikke'' sa Justin lavt, men jeg hørte han nesten ikke si det engang. ''Hva?'' spurte jeg. ''Jeg visste ikke at du faktisk brydde deg om meg'' gjentok Justin seg. Jeg merket jeg ble litt varm inni meg. Kanskje det var derfor... Nei. ''Vel Justin.. Vi har jo vokst opp sammen, før du begynte med karrieren din. Uansett hvordan du har vært i det siste og hvordan du har forandret deg som person vil du alltid bety noe for meg. Du er en del av min fortid, og muligens nåtid siden vi sitter her'' smilte jeg. ''Å.. Vel, du betyr vel noe for meg og tror jeg..'' svarte Justin usikkert. ''Tusen takk da'' svarte jeg sarkastisk, men begge begynte nok å fnise litt. ''Neida, eller.. Det er vel en kjempe god grunn til at jeg ikke lot The Wild Kidz gjøre noe med deg. Men det forteller jeg til deg når den tiden er inne, okei?'' sa Justin lavt. 

 

''Hva mener du, Justin?'' spurte jeg raskt. Jeg ble temmelig nysgjerrig på hva Justin mente. ''Vel.. Du burde da visst at jeg ikke forsvarer hver jenter når brødrene mine først har bestemt seg for noe. Så du burde føle deg kjempe spesiell'' sa Justin alvorlig. ''Joda, men hva var grunnen til det?'' spurte jeg utålmodig. ''Jeg kan ikke si det til deg nå, *dittnavn*. Det er verken trygt for meg eller deg hvis jeg forteller deg nå hvorfor jeg faktisk beskyttet deg den kvelden. Men jeg lover at du skal få vite det en dag, okei? Jeg lover. Jeg er kanskje en forferdelig person, men jeg kan holde det jeg lover'' sa Justin. ''Du gjør meg veldig nysgjerrig'' svarte jeg. ''-og ikke minst redd'' fortsatte jeg. Justin så ut til å skjønne hva jeg mente. ''Jeg vet du er redd, for du er innblandet i noe du ikke burde vært innblandet i. Men du trenger ikke være redd, jeg er her selv om jeg kan være meget teit til tider'' smilte Justin. ''Men.. Justin bare et spørsmål'' sa jeg lavt.

 

Jeg ristet litt på foten min som hadde sovnet og ble helt lam, men gikk fort over. ''Hva er det?'' spurte Justin og så ned på bandasjen, og deretter på meg igjen. ''Hvorfor gjør du alt dette her? Jeg mener.. Det er så mange spørsmål jeg lurer på, som alle forsåvidt lurer på. Som jeg håpet på og få svar på en dag som dette. Og det er faktisk blandt annet, hvorfor mistet vi kontakten sånn når du holdt kontakten din med Chaz og Ryan tilbake i Canada? Og ikke minst.. Hva skjedde under karrieren din, hvorfor den plutselig sa stopp? Hvorfor du er med i The Wild Kidz? Hvorfor du gjør som du gjør? Og ikke minst.. Hvorfor du har mistet kontakten med alle som engang betydde kjempe masse for deg? Du er ikke den personen som alle engang trodde du var'' sa jeg rolig. Justin bare nikket, som om jeg hadde treffet han rett i hjertet. Men jeg var så pass nygjerrig på svar. ''Masse spørsmål det, *dittnavn*..''

Tumblr_ma1vkb9kbj1qds8z8o1_500_large

 

 

 

-Rano

03.08.2013 / 20:54 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 16

Men den tanken måtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville ødelegge livet mitt på flere måter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg sånn offentlig, jeg var mer den glamorøse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket på vinduet mitt. Hva søren?
_______________________

''Justin fyfaen!'' ropte jeg, men passet på og være litt rolig så ikke mamma eller pappa skulle høre den forferdelige stemmen min. ''Åpne vinduet for faen!'' sa Justin kjapt. Han virket så utrolig stresset, men det var noe med Justin sitt fjes som ikke helt stemte, og ja som jeg så riktig var det blod. Jeg åpnet vinduet i full panikk og Justin stresset seg over og rett inn på rommet mitt. ''Seriøst, lukk vinduet og legg over gardinene!'' sa Justin stresset. ''Si de hemmelige ordene'' fniste jeg, og tenkte på det vi alltid sa da vi var mindre. ''Seriøst vi går ikke på barneskolen lenger!'' sa Justin stresset. ''Likevel'' smilte jeg. ''Ååå, faen heller. VÆR SÅ SNILL'' sa Justin enda mer stresset. Jeg nikket og gjorde som han hadde bedt meg om mens han satt på gulvet og så ikke særlig fornøyd ut med noe faktisk. Typisk Justin eller hva? ''Hva er det som skjer?'' spurte jeg, og merket jeg og ble hisset litt opp. Men før Justin rakk å svare, gikk jeg automatisk bort til døren og låste døren i tilfelle noen av foreldrene mine skulle komme inn og se Justin ligge på gulvet mitt og blø. ''Jeg skal fortelle, bare.. Aaa, ikke mas på meg! Kan vi fikse dette?'' spurte Justin og så på armen sin.

 

Hele armen var fint pyntet med rennende blod, og jeg så teppegulvet mitt som også hadde blitt småpyntet. ''Joda, la meg nå se.. Jeg er ikke flink på dette her!'' sa jeg stresset og løp mot skapet mitt hvor det alltid lå bandasjer. ''Funker dette?'' spurte jeg. ''Jada, bare.. Jeg orker ikke å blø ihjel!'' klaget Justin. ''Du stresser meg!'' klagde jeg og løp mot Justin. Jeg knelte ved siden av han og rev opp litt av t-skjorten hans. ''Si hvis det gjør vondt!'' sa jeg rolig mens jeg begynte å tørke vekk blodet. Jeg hatet blod, jeg hatet alt av den slags, men av en rar grunn klarte jeg meg rimelig fint. ''Jeg klarer meg.. Dette gjør ikke vondt, er bare blodet som er irriterende som ikke vil stoppe!'' sa Justin rolig. ''Tørr jeg å spørre hva du egentlig har vært med på?'' spurte jeg urolig. Som om meg og Justin hadde vært gode venner i evig lang tid. ''Bare gjør ferdig dette, så kan jeg fortelle'' sa Justin rolig. Jeg nikket og konsentrerte meg skikkelig.

 

''Du burde kanskje dra til legevakten med de sårene der så de kan få sy igjen litt, og de blåmerkene der ser søren meg ikke bra ut'' sa jeg og pekte på et blåmerke han hadde på leggen. ''Nei.. Orker ikke paparazzier og gamle fans der nå. Og ikke minst det at resten av gjengen skal le av meg på grunn av det'' mumlet Justin lavt. Jeg ristet på hodet og var aldeles ikke enig i det han sa. ''Justin seriøst.. Det der er ikke bra, og ikke minst det ser ikke bra ut heller! Vi går ut også kjører jeg deg til legen, men da må jeg snike meg ut'' mumlet jeg tilbake. ''Oo, badass som må snike seg ut'' ertet Justin meg. ''Nei men helt seriøst Justin!'' insisterte jeg på det. ''Nei *dittnavn*, nei.. Nei nei nei'' sa Justin bestemt. ''-Jeg har ingen grunner til å dra til legen nå, er så mye som skjer'' fortsatte Justin. ''Ja, men du skal vite at jeg vil du skal dit fordi jeg bryr meg om deg!'' sa jeg, og tenkte aldeles ikke over hva jeg sa. ''Du hva?'' spurte Justin fort.

 297709_419914318071286_857093597_n_large

 

Hva tror dere skjer?

 

 

-Rano

03.08.2013 / 20:22 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 15

Det såret meg. Derfor var jeg så pass sint på meg selv som ikke klarte og lavær å være bipolar. I det ene øyeblikket var jeg glad for å være med henne som før, men i det andre tenkte jeg på hvem som virkelig var mine brødre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som lå parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vært Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et så fornøyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' før jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber'' sa Twist kaldt.
__________________

Ditt synsvinkel:

''Og hvor har du vært unge dame?'' spurte en rimelig missfornøyd pappa ved inngangen i det jeg åpnet døren. Tårene mine hadde rent nedover hele bilveien hjem. Jeg vet ikke hvorfor engang, men av og til elsket jeg og bare høre på trist musikk og tenke, fordi jeg ofte kunne være deprimert. Ikke skjønte jeg hvorfor, jeg hadde jo alt. Jeg hadde fine foreldre, et kjempe fint hus, gode venner.. Men det var bare noe som manglet, noe som jeg ikke ville innrømme at jeg manglet. ''Sorry pappa.. Jeg..'' sa jeg lavt. Pappa pekte på meg med pekefingeren, før mamma endelig kom inn i bildet. ''Kjære gå tilbake på kjøkkenet, dette er helt klart jente saker! Sant vennen min?'' spurte mamma med en varm stemme. Hun hadde på seg morgenkåpe og noen søte kanintøfler som passet fint til. Pappa sa ingenting, men snudde seg og gikk tilbake på kjøkkenet. Mamma derimot kom nærmere og ga meg en god klem.

 

''Jeg ser du har gråtet min skatt. Vil du snakke om det?'' spurte mamma sin englestemme. Jeg ristet på hodet raskere enn hun kunne reagere. ''Nei jeg tenkte meg det. Gå opp på rommet ditt nå og vær der resten av kvelden. Jeg vil ikke at du skal komme hjem så sent igjen, okei? Vi blir fort redd for deg. Spesielt fordi du ikke er som alle andre, og har gjerne en far som lever litt farlig av og til.'' sa mamma rolig. ''Jeg vet mamma, beklager.. Det vil ikke skje igjen'' sa jeg med et smil. Mamma smilte tilbake og nikket som et tegn på at jeg skulle gå opp på rommet mitt. Mamma var den eneste som faktisk skjønte meg. Pappa var mer opptatt av å finne noe å kritisere meg på, men han elsket sin lille datter forde. Jeg var jo faktisk enebarn, noe som gjorde at foreldrene mine gjerne kunne bli litt mer streng på akkurat meg. Jeg snudde meg og gikk opp på rommet mitt.

 

Utrolig kjedelig det var og faktisk være hjemme en lørdagskveld. Men bedre var det enn og gå på en eller annen tilfeldig fest og ende opp med sånn som jeg gjorde igår. Jeg visste ikke helt om jeg var gal i hodet da jeg faktisk noen få sekunder tenkte på og fortelle pappa om Justin for å hjelpe han litt med jobben. Men den tanken måtte jeg bare legge til side med mindre jeg ville ødelegge livet mitt på flere måter. Jeg visste at Justin var en god person innerst inne, laaaangt innerst inne. Jeg skiftet kjapt om til joggebuksen min og en singlett. Aldri i livet om jeg viste meg sånn offentlig, jeg var mer den glamorøse. ''As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke'' sang jeg for meg selv. En av Justin sine litt gamle sanger som jeg aldri ble lei av. Jeg kvapp omtrent som et rent helvette da jeg la merke til at noe banket på vinduet mitt. Hva søren?

Tumblr_ma1y4rcdhi1qh1tneo1_500_large

 

Hva tror du skjer? :)

 

 

-Rano

02.08.2013 / 22:50 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 14

''Jeg sa du måtte være.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og så helt stivt på Justin. Justin nærmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mørket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsåvidt skjønte veldig godt. ''Jeg sa du må slutte og være så bipolar. Vær litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og før jeg visste ordet av det var han bare noen få centimeter fra meg og hvisket i øret på meg.
_____________

''Du er litt spesiell. Er ikke alle jenter som faktisk tørr og si sånt direkte til meg.. Spesielt når de vet hvilke person jeg faktisk er. Hva jeg faktisk driver på med. Hvordan jeg er. Justin Drew Bieber.Vanligvis ville du enten lagt nede på bakken nå, eller i bilen min, jenta mi. Hadde jeg aldri kjent deg fra vi var mindre av, ville det gått temmelig dårlig med deg den dag idag. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ombestemme meg søta'' hvisket Justin i øret på meg. Jeg visste ikke helt hvorfor, men kvalmen kom kjapt. Det var som om jeg ble truet av verdens mektigste mann. Det var som om han hadde all kontroll over meg som det ikke gikk an å gi slipp på. ''-Så nå holder du godt munn min gode venn. Jeg kan fort bli lei masse masing'. Og når jeg er lei folk som maser liker jeg å bli kvitt dem' fortsatte Justin og gikk noen centimeter vekk fra meg igjen. De kastanje brune øynene hans traff meg rett inn i øynene, og det var som å svømme inn i en evighet. Så glansfull og nydelig, men samtidig full av hat og ondskap.

 

''Er vi enig da?'' spurte Justin og blunket til meg plutselig. Hva feilet det den gutten? Men jeg turde ikke og si noe, så jeg bare nikket rolig. ''Det er bra, og for din egen del vil jeg ikke tilknytte meg helt til han dere Richard, jeg liker han nemlig ikke. Trenger du skyss hjem?'' spurte Justin kjapt. Okei, den gutten var aldeles vanskelig å skjønne seg på. I det ene øyeblikket kunne han ha gjort de sykeste ting med meg, og i det andre spurte han om jeg ville ha skyss hjem. ''Nei takk jeg har bil'' mumlet jeg. ''Gjerne like greit, snakkes nok *dittnavn*, med mindre The Wild Kidz slår meg ihjel'' lo Justin og gikk vekk fra meg. Jeg sto igjen som et kjempe stort spørsmålstegn. Nei, vi snakkes ikke, jeg skulle ikke snakke med den gutten igjen. Jeg snudde meg mot parkeringsplassen hvor bilen min sto parkert som den gjorde før idag, og sukket tungt.

 

Justin sitt synspunkt:
En ting var sikkert, The Wild Kidz kunne ikke blitt mer missfornøyd akkurat nå. Et så viktig møte og jeg dropper ut fordi jeg går rett inn i en jente, og ikke minst velger og ta oppvask i flere timer når jeg bare kunne slått alle enkelt og greit ned. Men det var en ting som stoppet meg, det var som om jeg faktisk ville bli igjen bare for å følge med på *dittnavn*. Var det en ting jeg savnet av alt jeg hadde opplevd hele livet mitt var det forholdet vi hadde før, som vi aldri kom til å få tilbake igjen. Det såret meg. Derfor var jeg så pass sint på meg selv som ikke klarte og lavær å være bipolar. I det ene øyeblikket var jeg glad for å være med henne som før, men i det andre tenkte jeg på hvem som virkelig var mine brødre som misslikte henne og familien sterkt. Jeg gikk ut av Range Roveren som lå parkert utenfor gjengen sitt hus. ''Hvor faen har du vært Bieber?'' spurte Twist og kom mot meg. Ynwa sto like rett bak han med ikke et så fornøyd blikk han heller. ''Det var noe viktig som sk-'' før jeg fikk sagt mer, kjente jeg et hardt slag i magen. ''Du lyger Bieber'' sa Twist kaldt.

 Tumblr_ma35e63mcz1rc59imo1_250_large

 

 

 

Hva tror dere skjer? ;o

 

Vurderer å legge ut et par deler imorgen om dere er interesserte?

-Rano

 

 

01.08.2013 / 19:58 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 13

Beklager for at historie ikke ble publisert igår, var ikke hjemme med pc og er foreløpig ikke hjemme heller. Men dere fortjente en del uansett!

 

Alt rundt oss var fylt av skum og såpebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til å hate oss'' lo Justin. Før jeg visste ordet av det, tok Justin en håndfylt skum og blåste det rett på meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi lå plutselig begge to på gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og så plutselig ikke så glad ut lenger. Søren så bipolar han skulle være da.
__________________


''Ikke si det'' sa Justin kjapt. ''Si hva?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Jeg lo ikke, bare.. La oss gjøre ferdig alt dette'' sa Justin plutselig. Okei, hvis Justin virkelig skulle ha det sånn fikk det bare være. Jeg tenkte å holde mitt eget løfte, nemlig og ikke innblande meg i noe som har med Justin å gjøre. Det ville forsåvidt ikke være bra for verken meg, pappa, Justin eller The Wild Kidz. ''Lol'' hvisket jeg lavt for meg selv og snudde ryggen til Justin. Jeg satte tallerkenene fint på plass mens Justin utrolig nok hjalp til, men det var ikke stort og skryte av. ''Jeg ser dere er ferdig med oppvasken!'' sa plutselig en ekkel, grøsser stemme bak oss. Begge snudde seg brått og fikk øye på servitøren, retteresagt eieren av hele iskrem sjappen. ''Ja, og nå skal jeg gå. For nå har jeg droppet flere møter på grunn av deg, og det er ikke mer du kan gjøre med det'' sa Justin oppgitt og la fra seg kluten. Jeg fulgte kjapt etter Justin, og tro det eller ei, aldri hadde jeg vært glad for å være ute før.

 

''Faen'' sa jeg lavt for meg selv, da jeg så at klærene mine var helt ødelagt. ''Hva er det?'' spurte Justin og utrolig nok snudde seg mot meg. ''Klærene mine er helt ødelagt.. Dette var faktisk favoritt klærene mine'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg var faktisk utrolig lei meg for det, og ikke ville jeg spørre pappa etter flere penger. Spesielt nå som jobben hans ikke gikk så bra som jeg hadde håpet. ''Kjøp deg noen nye da? Jenter.. Dessuten så er jo du så pass bortskjemt at det ikke skal være noe problem'' sa Justin kaldt og snudde seg igjen. Det var da det faktisk sprakk for meg. Jeg kunne ikke noe for det, men Justin irriterte meg så utrolig masse til tider. ''Hva feiler det deg Justin? Hvis du skal være så sinnsykt negativt til alt her i verden, så skjønner jeg utrolig godt hvorfor ingen vil snakke med deg bortsett fra folk som er prikklik deg selv som resten av The Wild Kidz'' sa jeg sint.

 

Justin snudde seg, men veldig sakte. Som om det skulle være i en film eller noe sånt. ''Hva sa du?'' spurte Justin kaldt, men med en stemme jeg måtte innrømme var rimelig sexy. Jeg svelgte tungt, og visste at jeg måtte passe på stemmen min, og spesielt ordbruk. ''Jeg sa du måtte være.. Eller.. Nei bare glem det'' mumlet jeg og så helt stivt på Justin. Justin nærmet seg meg med en rimelig sakte tempo som ga meg frysninger. ''Nei, fortell'' sa Justin hviskende og kom mot oss. Mørket hadde lagt seg ned utenfor iskrem sjappen, og ikke var det mange mennesker her heller, noe jeg forsåvidt skjønte veldig godt. ''Jeg sa du må slutte og være så bipolar. Vær litt grei med folk rundt deg..'' sa jeg sakte men sikkert. Men Justin så ikke særlig fornøyd ut han heller. ''Vet du hva, *dittnavn*&*etternavn*?'' sa Justin, og før jeg visste ordet av det var han bare noen få centimeter fra meg og hvisket i øret på meg.

293065_472485932784342_2115059806_n_large

 

 

 

 

-Rano

30.07.2013 / 23:34 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 12

Ettersom jeg brukte litt lengre tid enn forventet kan jeg fortsette å skrive masse deler til dere for imorgen kveld! Men tenkte dere fortjente en del til i kveld :)

 

''Så klart. Det er brødrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten så angrer jeg litt nå på at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin frekt. ''Det var dumt, du skal være glad du er her din ekling. Så for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var så stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for å være så liten jente.. og ikke minst mot meg. Vet du hva jeg gjør med sånne som deg?'' spurte Justin hviskende i øret på meg. 
___________

''Nei jeg vet ikke det Justin, og jeg vil helst ikke vite det. Så la meg for gudsskyld være i fred nå og hjelp meg'' sa jeg og dyttet Justin noen centimeter vekk fra meg. Noe som forresten fikk Justin til å virke enda mer overrasket. ''Wow du er like spesiell som du alltid har vært. Full av overraskelser *dittnavn*, full av overraskelser'' sa Justin og ristet litt på hodet. ''Så gøy for deg! Jeg er spesiell ja.'' mumlet jeg. ''-I motsetning til deg som ikke tar ting for gitt, og bare tror jeg er så mye bedre enn alt andre her i verden'' fortsatte jeg. Jeg var rimelig irritert på Justin, og grunnen var rett og slett fordi jeg ikke visste hvorfor. Det siste jeg faktisk ville var å komme i noe som helst form for kontakt med Justin, så det var jo temmelig irriterende. ''-Og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte jeg og bable mens Justin bare satt på en krakk og stirret på meg.

 

Justin sitt synspunkt:
Jeg visste jeg angret temmelig akkurat nå på at jeg hadde reddet henne fra min egen familie igår, spesielt nå siden hun sto der med noen gulehansker og pekte mot meg, og mens munnen bevegde seg i ett. ''-og ikke minst overlegen som et helvette'' fortsatte hun. Den jenta irriterte vettet ut av meg, og jeg fikk egentlig mest lyst til å drukne meg selv i vasken. Hadde ikke den jenta vært bestevennen min for en god stund siden, hadde hun nok ligget død foran meg. Men dere skjønner poenget mitt. Problemet var at jeg aldri kunne gjort det mot henne, selv om jeg har vært innblandet en god del i sånt, og den slags bare var barnemat for meg. Hun var rimelig pen også, og på en måte var jeg litt glad i henne fra før av. Nei det var jeg ikke. Eller kanskje. Godt for meg at ingen i The Wild Kidz var tankelesere, ellers hadde de nok-

 

Ditt synspunkt:
 
''Jeg gir opp'' svarte jeg oppgitt og så ned på alle fatene som sto der og ventet på og bli vasket. Justin sa ikke noe, gjerne like greit for meg. Orket ikke noe mer drama med den gutten. ''Du gjør det feil'' sa Justin plutselig. ''Unnskyld meg?'' mumlet jeg frekt og snudde meg mot Justin. Han reiste seg opp og kom mot meg, for og så ta fatet fra hånden min. ''Du må ta litt mindre såpe på. Skulle trodd jeg var jenta her'' sa Justin halvveis irritert. ''problemet er at du er jenten her'' sa jeg, og kunne nesten ikke la vær og le. Alt rundt oss var fylt av skum og såpebobler. ''Hun kjerringen her kommer nok til å hate oss'' lo Justin. Før jeg visste ordet av det, tok Justin en håndfylt skum og blåste det rett på meg. ''Justin!'' ropte jeg og kastet like mye tilbake. Hevn etter hevn, og vi lå plutselig begge to på gulvet dekket av skum og latterkrampe. Nesten noe vi kunne gjort da vi var mindre. ''Wow, Justin.. Du LER faktisk'' sa jeg overrasket. Justin snudde hodet sitt opp mot meg, og så plutselig ikke så glad ut lenger. Søren så bipolar han skulle være da.

104_392380227491669_1415596633_n_large

 

Vil dere ha mer? :D

 

-Rano

30.07.2013 / 20:32 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 11

Turer på trening, men kommer hjem igjen om ikke så lenge. Da fortsetter jeg med noen deler til!


 

Jeg gikk sakte mot køen mens jeg svarte på tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. Så utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, lå rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vært servert til kundene var oppå Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til å skje. 
________________

 

''Å herre.. Jeg beklager sååå masse!'' var det første jeg klarte å si. Den første jeg lente meg over til, var den gamle damen som ikke så særlig fornøyd ut. Det var ikke før jeg lente meg mot servitøren jeg fikk øye på at til og med Justin hadde hatt telefonen sin oppe, og kanskje ikke helt vært nede på jordet som meg han heller. Det første servitøren gjorde var å snu seg mot Justin. ''Å nei! Iskremen min!'' ropte servitøren, en litt eldre dame med en rosa drakt og grått hår som passet så og si til resten av iskrem kjappen. ''Øhm'' sa Justin forvirret og så først på henne, og deretter på meg med et litt surt blikk. ''Dette her skal dere få betale for!'' sa damen sint. Flaks for meg at jeg ikke hadde iskrem over hele meg i motsetning til Justin. ''Glem det, jeg skal hjem'' sa Justin frekt og reiste seg opp, men servitøren var fast bestemt. ''Nei det skal du ikke, du skal jobbe for dette eller så ringer jeg politiet'' sa damen med hendene på hoften. ''Du også frøken!'' fortsatte hun, mens jeg sto der og lo. Jeg holdt godt kjeften igjen med engang hun pekte på meg.

 

''Det er ingenting å se her folkens'' sa plutselig Justin surt, og gjorde en håndbevegelse. I det han gjorde det, så snudde alle seg rundt tilbake til sitt, men fortsatt nysgjerrig. ''Dere to blir med meg i bakrommet og skal jobbe for meg i to timer for dette her! Makan til respekt fra ungdommer nå til dags'' sa damen å snudde seg, mens hun var på vei mot bakrommet. ''Kom an'' sa jeg å gjorde et tegn på at Justin også skulle bli med. ''Nei, nei jeg skal søren ikke være her! Jeg har bedre ting å gjøre. Viktigere ting faktisk, enn å sitte i et bakrom å jobbe med en gammel kjerring og en like verre jente'' sa Justin og skulle til å gå. ''Du vil virkelig ikke bli tatt av politiet'' sa jeg, og dro han i armen så hardt jeg kunne, og tok han med meg til bakrommet. Jeg skjønte ikke helt alvoret i å presse Justin der og da, men den gamle damen virket skumlere for min del i dette øyeblikket. ''Fyfaen dette skal du få tilbake igjen for!'' sa Justin sint. ''Beklager pusegutt, men for meg funker det ikke. Tro meg, jeg er mer redd den servitøren der enn deg'' sa jeg kjapt, og fikk utrolig nok Justin til å se litt fornærmet ut. ''Dere bruker så lang tid!'' klagde damen. Da vi endelig var i bakrommet som så mer ut som et kjøkken, kunne vi se all mulig skitne tallerkner over alt.

 

''Deres jobb er å ta oppvasken til tiden er over, kos dere. Dere har sølt iskrem til verdi av to jobbetimer'' sa hun, og smelte igjen døren etter oss. ''Okei greit, helt enig med deg. Den damen der er skumlere enn meg. Vurderer nesten å ta henne med i gjengen. Men tror de andre hadde pisset på seg'' sa Justin og snudde seg rundt i det mørke kjøkkenet. ''Så gøy for deg. Sett i gang'' sa jeg overlegent og tok på meg noen hansker. ''Ikke faen. Det er jenter sin arbeid, ikke min. Dessuten så må jeg ut, gjengen har avtale'' sa Justin kjapt og sjekket klokken på telefonen sin. ''Åja, så dere fikset opp ja?'' spurte jeg og lot som jeg virket uinteressert. ''Så klart. Det er brødrene mine. Vi lar ikke jenter komme i mellom oss, dessuten så angrer jeg litt nå på at jeg holdt dem igjen, ellers hadde ikke dette skjedd'' sa Justin kaldt. ''Det var dumt, du skal være glad du er her overlegen. Så for faen hjelp meg!'' ropte jeg surt. Justin ble nesten overrasket over at jeg var så stor i kjeften. ''Veldig stor i kjeften du, for å være så liten jente.. og ikke minst mot meg. Vet du hva jeg gjør med sånne som deg?'' spurte Justin som kom bak meg, hviskende i øret på meg. 

394692_502623963084762_1711278809_n_large

 

Hva tror du skjer? 

 

 

-Rano

30.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 10

Jeg våknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og våknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerøre. ''God morgen solstråle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornøyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hår. ''Åh.. '' sa pappa lavt, og så utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei altså.. Hvis vi ikke får inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis så legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke råd til å til å fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nølte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svært godt på meg.

______________

''Så hva... Hva skal vi gjøre?'' spurte jeg urolig. ''Du virker da utrolig bekymret på pappa's vegne jenta mi. Det går fint, meg og pappa finner nok en løsning til hvordan vi skal løse dette problemet. Her i Denver kryr det jo ikke så masse kjendiser heller, så hovedmålet for alle er jo Justin som nylig har flyttet hit'' sa mamma og tok en slurk av kaffekoppen sin hun også. Pappa nikket, og hadde det ansiktsutrykket som viste seg å være svært alvorlig. Jeg fikk nesten vondt inni meg. ''Jeg vet ikke helt hva du tenker om dette jeg, *dittnavn*, men hadde nok vært til evig stor hjelp om du faktisk kunne få litt god kontakt med Justin. Bare for å hjelpe meg?'' spurte pappa med et valpeblikk. ''Nei pappa, Justin.. Du vet hvordan Justin er blitt. Er det ikke nok det media dekker om han allerede?'' svarte jeg kjapt. Akkurat da jeg sa det, la mamma ned en hånd på bordet så hardt som hun kunne. Jeg skvatt til. ''Nei! Min datter skal ikke være nær et sånt monster som driver på med den slags. Uansett hvor mye trøbbel det er med firma'' ropte mamma irritert.

 

''Beklager kjære. Det var bare en forferdelig tanke, dårlig gjort av meg!'' sa pappa kjapt. Mamma som fikk viljen sin atter engang smilte fornøyd før hun snudde seg igjen. Verken meg eller pappa sa et ord, men vekslet blikk innimellom. Jeg snudde meg mot telefonen min som plutselig begynte å vibrere. ''Jeg kan ikke være med på shopping idag.. Har husarrest etter i natt, forteller deg alt senere. Xo'' skrev Jennifer, og pappa ble rimelig nysgjerrig. Jeg visste ikke helt om jeg skulle holde igjen alt som hadde skjedd med Justin, men bestemte meg til slutt for og holde det litt hemmelig. ''Jeg tror jeg tar meg en tur ut jeg! Altså, bare for å tenke litt'' sa jeg kjapt og løp opp på rommet mitt. Jeg håpet ikke pappa ville misstenke noe som helst. Jeg løp mot klesskapet mitt for å finne et passende antrekk.

386223_281767365262122_1529299406_n_large

 

Jeg tok bilen min og kjørte litt vekk fra huset vårt. Ofte var det deilig og bare kunne gå ut og tenke for seg selv, og ikke minst ta seg en is! Bare være alene i sine egne tanker. Jeg stoppet bilen min borte ved en parkeringsplass nærmest senteret, og gikk for å ta meg en is ved ''Payne's Icecream''. Jeg gikk sakte mot køen mens jeg svarte på tekstmeldingen som Jennifer tidligere hadde sendt til meg. Så utrolig konsentrert jeg var mot mobilskjermen, merket jeg knapt til noen ting rundt meg. Helt til jeg plutselig gikk rett i noe hardt som gjorde at jeg fikk alles oppmerksomhet rundt. En liten smerte kom inn i kroppen min. Da jeg la fra meg telefonen kunne jeg se at personen jeg hadde dultet hardt i var Justin, og ikke bare hvem som helst heller. En annen kvinne som jeg gjettet var eier av sjappen, lå rett ved siden av Justin, mens all isen som skulle vært servert til kundene var oppå Justin. Jeg visste nesten ikke om jeg skulle grine eller le av tanken over hva som kom til å skje. 

381079_179149618887550_2061134635_n_large

 

Hva tror dere skjer? 31 kommentarer.

 

-Rano

30.07.2013 / 19:11 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 9

''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. Så hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeg går heller hjem enn å sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men før Justin rakk og feste opp setebeltet sitt måtte det komme et spørsmål ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne så kalte brødre når du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og så rett fram mot den tomme veien.
 ______________

 

''Fordi du er en tidligere eks bestevennine. Selv om jeg ikke liker deg den dag idag har jeg en gang gjort det. Men det betyr ikke at jeg ikke angrer på at jeg forsvarte deg nå'' svarte Justin kaldt. ''Tusen takk, eller.. Jeg vet ikke om jeg egentlig skal være sint ovenfor det, eller glad for at du reddet meg'' mumlet jeg lavt og pustet ut. ''Bare la oss glemme alt som har skjedd, så jeg kan gå tilbake igjen til min hverdag og du til din med kjæresten din Richard, og livet som datter av en paparazzi'' sa Justin kaldt og skulle akkurat til å åpne døren for og gå ut, før jeg bråstoppet han. ''Hey!'' ropte jeg brått på. ''Hva?'' sa han og ristet smått det bustete håret som hang nedover. Han så utrolig sliten ut, og ikke minst skitten. ''Ikke si at livet mitt er kjedelig! Og for det andre så har jeg ikke noe kjæreste, og for det tredje så er jeg kanskje datter av en paparazzi, men det vil ikke si at jeg er sånn som pappa kjære deg'' svarte jeg irritert. ''Er du ferdig nå?'' sa Justin og virket mer uinteressert enn noen gang. Jeg nikket som et svar. 

 

Justin sa ikke noe og gikk ut av bilen. Før han lukket døren startet jeg i gang bilen igjen. ''Takk for skyssen'' sa Justin lavt og slengte igjen døren etter seg. Jeg ble nesten sjokkert over at Justin nettopp hadde takket meg. Jeg sa ikke stort mer og kjørte hjem igjen, glad for og ha kommet meg trygt hjem i min egen seng hvor jeg kunne sove stille og fredelig. I det jeg kom inn døren ble jeg møtt av pappa som var helt desperat etter nyheter. ''Jeg fikk nettopp med meg at festen du var på ble politiovertatt, var Bieber der? Jeg tenker en overskrift som Bieber raserte fest vil passe perfekt, eller hva?'' spurte pappa og tok plutselig opp notatblokk fra lommen. ''Øhm, pappa?'' sa jeg forvirret og tok av meg jakken min mens jeg ga han et forvirrende blikk. ''Nei altså, vi trenger nyheter. Så jeg vil gjerne vite hva Justin gjorde på festen, var han der? Hvem var han med? Var han innblandet i noe spesielt? Har du bilder?'' spurte pappa desperat, spørsmål for spørsmål. ''Kjære deg, klokken er to på natten! La jenta mi være. Hun er ikke paparazzi som deg. Gå og legg deg kjære'' sa mamma sin myke stemme bak pappa. ''Du vet jeg må ha en sak.. Hele selskapet legges snart ned hvis jeg ikke får noe bra!'' hørte jeg pappa sin stemme si mens jeg gikk opp på rommet mitt.

 

Jeg var nesten alt for lettet over at mamma hadde grepet inn i siste liten. Ikke hadde jeg planer om å si noe om hendelsen til pappa, siden jeg på en måte hadde fortalt Justin at jeg ikke skulle si noe som helst. Og jeg ville ikke ha resten av The Wild Kidz på nakken heller, fordi jeg visste Justin kom til å gå tilbake til dem før eller siden. Jeg våknet opp stille av fuglene som kvitret morgensangen som de vanlig ellers ville gjort, og våknet opp til lukten av nystekt bacon og mamma's eggerøre. ''God morgen solstråle, sovet godt?'' spurte hun i det jeg satt meg ned ved morgenbenken. ''Ja, litt hodepine men ellers er jeg helt flott!'' sa jeg fornøyd. Pappa kom inn med morgenkaffen sin og rufsete hår. ''Åh.. '' sa pappa lavt, og så utrolig bekymret ut. ''Hva er det for noe pappa?'' spurte jeg kjapt. ''Nei altså.. Hvis vi ikke får inn noe gode nyheter snart om en virkelig god kjendis så legges hele selskapet ned snart. Og jeg kan ikke, jeg har ikke råd til å til å fortsette uten videre..'' mumlet pappa, og nølte i tillegg. Jeg ble nesten litt for urolig, og pappa merket det svært godt på meg.

More-pictures-of-justin-in-norway-justin-bieber-31013423-594-444_large

 

 

Hva syntes du? Tror du at ''du'' røper til faren din det med Justin? 35 kommentarer. 

 

 

-Rano

30.07.2013 / 18:40 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 8

Haha wow dere var raske!


 

Jeg så ut vinduet på noen få sekunder, at Justin ble slått til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe lå bare nede på bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. Nå var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til å åpne døren til bilen, kunne jeg høre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og løftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi må få oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg løp mot Justin og fikk øye på alle fire løpe vekk som et par redde kyllinger på en gård. Jeg så ned på Justin som lå der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var nå pyntet med røde flekker, og jeg kunne ikke annet enn å felle tårer hvor jeg sto, så skremt var jeg.

_____________________

 

''Justin, går det bra?'' spurte jeg rolig og knelte ved siden av han. Jeg spurte litt med hevet stemme, ettersom jeg kunne høre sirene lydene nærme seg. Men problemet var at det virket ikke som sirene lydene hadde tenkt seg bort mot hvor jeg og Justin lå helt alene, men direkte bort til festen. ''Ja det går veldig bra, hva faen tror du?'' sa Justin ironisk og la høyre hånden sin over sin venstre som det silblødde ut av. ''Sorry da! Kom'' sa jeg og prøvde og hjelpe han opp. ''Forsiktig da, jeg er jo et menneske jeg og laget av kjøtt og blod, ser du ikke det for faen?'' sa Justin irritert. Jeg bare nikket og prøvde å roe han litt ned når jeg skulle løfte han opp. ''Kan du kjøre meg hjem? Før politiet kommer!'' sa Justin stresset. ''Hvorfor det? Du må på sykehuset med de sårene der!'' protesterte jeg. ''Nei det skal jeg ikke. Enten så kjører du meg hjem, eller så går jeg hjem selv'' svarte Justin bestemt. ''Men-'' ''-Nei men hør hva jeg sier da for faen'' fortsatte Justin uten å se på meg.

 

Jeg merket jeg hadde lyst å grine. I det ene øyeblikket så hadde Justin reddet meg og gått imot sin egen gjeng for min skyld, og i det andre står han og kjefter på meg når jeg prøver og hjelpe han. Hva feilte det gutten? Men samtidig skulle jeg ikke klage, han hadde reddet meg så jeg fortjente bare dette. ''Okei greit, ro deg ned'' mumlet jeg. Justin støttet seg på meg mens jeg forsiktig gikk inn i bilen og hjalp han med setebeltet. Justin mumlet lavt en liten ''takk'', før jeg lukket døren etter han. Jeg satt meg forsiktig inn i bilen, og hadde tenkt meg en skikkelig klein stemning i bilen, noe jeg forsåvidt hadde litt rett i. ''Jeg vet ikke hvor du bor'' mumlet jeg lavt i det jeg startet bilen. ''Bare kjør den retningen, jeg forklarer veien'' sa Justin lavt, og med litt kald røst. Vi kjørte forbi huset som festen hadde vært på, og ikke så det stort gøy der lenger. Politiet hadde tatt ansvaret nå. ''Inn til venstre'' sa plutselig Justin, men jeg konsentrerte meg så pass om tankene at jeg rå bremset. ''Faen, kvinner burde ikke fått lov å kjøre'' sa Justin, som tydelig hadde det veldig vondt etter stønningen.

 

''Ikke legg ansvaret på bare meg, jeg er stresset jeg og!'' svarte jeg irritert og startet i gang bilen igjen. ''Ja, det burde du være. Stresset? Da har du ikke vært med på mye her i livet'' mumlet Justin irritert. ''Hva feiler det deg? Du sitter faktisk i min bil, og det er jeg som kjører DEG hjem, så vær heller litt takknemlig!'' sa jeg irritert, og tenkte ikke over det jeg sa. ''Okei, men husk at det var faktisk jeg som reddet deg fra og bli totalt banket opp av gjengen min, og ikke minst kanskje voldtatt. Så hvis du ikke har noe imot det kvinne, stopp opp bilen, jeg går heller hjem enn å sitte her'' sa Justin irritert. Jeg stoppet opp bilen, men før Justin rakk og feste opp setebeltet sitt måtte det komme et spørsmål ut fra meg. ''Hvorfor reddet du meg egentlig? Og gikk imot dine egne så kalte brødre når du vet det kommer konsekvenser?'' spurte jeg. Justin stoppet og så rett fram mot den tomme veien.

561132_433809696675654_699951165_n_large

 

Hva tror dere skjer? 30 kommentarer. 

 

 

-Rano

30.07.2013 / 18:27 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 7 / Maraton

''-Er ingen grunn til å flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Før jeg rakk å i det hele tatt reagere, hadde både Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gøy?'' spurte en glad Za og knep meg på rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg. ''Åh, hvis ikke?'' spurte Twist og stirret på meg. ''Hvis ikke, så får dere hele The Wild Kidz smell i trynet!'' sa en stemme bak meg. Før jeg i det hele tatt rakk å snu meg, hørte jeg dunke lyd, og Zaog Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg så brått som mulig for å se hvem som hadde reddet meg. Justin?
___________ 

 

''Hva faen skjer?'' hvisket jeg lavt for meg selv. Jeg kunne se Za og Zoe vri seg rundt i smerter på bakken, som om Justin hadde dyttet dem så hardt ned i bakken og brekket beina på dem begge samtidig. Uansett hva Justin hadde gjort, fortjente de ekle grisene dette på lang avstand. Det var som å se en film i 3D.''JUSTIN DREW BIEBER, hva faen feiler deg gutt!?'' ropte Twist sint, mens Justin plutselig sto foran meg med begge armene rundt for å beskytte meg, virket det som ihvertfall. Nei dette kunne faktisk ikke være mulig i det hele tatt. Justin Bieber. HanDen gutten, prøvde og beskytte meg. ''Hold dere langt unna'' sa Justin rolig, og prøvde å roe ned de andre. ''Dude, du gikk nettopp imot din egne brødre!'' ropte Ynwa og pekte ned mot Za og Zoe som lå nede på bakken og vridde seg i smerter, samtidig som han virket helt forvirret. ''Dere skal ikke røre henne'' fortsatte Justin like bestemt. Jeg pustet tungt, og høyt. Guttene så rart på Justin, men med et så pass skummel blikk kunne jeg fint innrømme at jeg var vettskremt.

 

Jeg var andpusten. Hjertet mitt slo sikkert dobbelt så fort, akkurat som i en actionfilm. Men nei dette var ikke noe actionfilm, det var realiteten. Justin snudde hodet sitt halvveis mot meg og hvisket lavt til meg ''Gå inn i bilen din og kjør vekk. NÅ.'' Jeg skulle akkurat til å si imot, for jeg visste Justin kom til å bli råbanket. Så jeg kunne ihvertfall ikke forlate han her alene. Grunnen til at jeg var sikker på det var på grunn av stemningen som lå anspent mellom alle. ''Ikke røre henne? Har du fått deg en hemmelig kjæreste og nå biebs? Vi rører ikke henne, nå rører vi heller deg. Gruppe regel nr. 1, aldri gå imot din egen familie'' smilte Twist og dro opp ermene på skjorten sin. Jeg sto fortsatt der bak Justin uten å gjøre noe, men jeg kunne se at både Twist og Ynwa kom mot Justin. ''GÅ INN I BILEN FOR FAEN!'' ropte Justin sint, noe som gjorde at jeg skvatt til. ''-KJØR VEKK!'' fortsatte han. Jeg nikket og gjorde akkurat som Justin hadde fortalt meg. 

 

Jeg nærmest sjanglet bortover mot bilen som pappa hadde lagt igjen på grunn av høyhælene mine. Døren åpnet jeg så fort uten å reagere på noe som helst mulig måte. Men akkurat i det jeg la nøkkelen inn for å starte bilen, kunne jeg høre lyden av stønning utenfor bilen. Hva søren feilte meg? Jeg var så pysete at jeg faktisk i noen sekunder hadde vurdert å kjøre vekk fra stedet uten og tenke på Justin som reddet meg utifra det hele. Jeg så ut vinduet på noen få sekunder, at Justin ble slått til hardt av Twist, og holdt hardt igjen av Ynwa. Za og Zoe lå bare nede på bakken i smerter, men la til en god latter og var agressive mot Justin etter hendelsen. Nå var det nok for min del. Akkurat i det jeg skulle til å åpne døren til bilen, kunne jeg høre sirene lyder fra politiet i byen. Jeg spratt ut av bilen. ''Oh shit!'' ropte Twist og løftet opp Za. ''Ynwa, hjelp Zoe! Vi må få oss vekk her ifra'' ropte Twist stresset. Jeg løp mot Justin og fikk øye på alle fire løpe vekk som et par redde kyllinger på en gård. Jeg så ned på Justin som lå der og vridde seg rundt i smerter. Skjorten hans var nå pyntet med røde flekker, og jeg kunne ikke annet enn å felle tårer hvor jeg sto, så skremt var jeg.

Tumblr_m8a6bbpipj1ryi02po1_250_large

 

Vil dere ha mer? :-) setter på 25 kommentarer og øker etterhvert!

 

 

-Rano

30.07.2013 / 17:15 / NY: Based on a lie

Maraton fra kl. 18:30

Heisann dere!

 

Det kommer til å være maraton fra klokken 18:30. Da er det opp til dere hvor ofte det kommer deler. Jeg skriver antall ''kommentarer'' - og når det er kommet over så legger jeg ut ny del! Her gjelder det selvsagt å være aktiv.

 

 

 

 

Er dere klar for maraton? :-)

Rano

27.07.2013 / 15:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 6, lang del

 ''Får jeg ikke lov til å gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serr Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN!'' brøt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle stå der og leke tøff. Alle sine øyne var på meg nå, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til å røre meg på grunn av vår fortid sammen. Men jeg ombestemte meg med engang Justin kom mot meg.
__________________

Jeg lukket øynene og ventet på et hardt slag hvor som helst på kroppen, men så fort sekundene gikk kjente jeg ingenting. Eller så var det de drøyeste sekundene i hele mitt liv, helt til jeg kjente en slags pust i øret mitt. ''Du beskytter pappagutten ja, framfor din egen eks bestevenn''. Jeg våget ikke å åpne øynene med engang, så øynene mine gikk opp noen få sekunder etter. Men da hadde Justin snudd ryggen til meg og forsvant vekk sammen med The Wild Kidz rett bak seg. Jeg pustet lettet ut, og musikken begynte smått igjen med bassen som dunket i takt til hjertet mitt. Richard løp mot meg for å gi meg en klem, og plutselig ble jeg nesten skeptisk til alt. ''Tusentakk for at du sa ifra, i det ene øyeblikket trodde jeg at jeg skulle bli drept for å si meningen min. For en rævunge!'' sa Richard og rettet litt på skjorten sin. Av en eller annen grunn gjorde det vondt for meg å høre at Justin var en rævunge, men jeg måtte nesten bare gå videre i livet, han kom aldri til å bli den Justin han engang var. Jeg dyttet Richard litt vekk fra meg, og han forsvant ut i folkemengden. 

 

Festen fortsatte, og humøret mitt var ikke helt på topp. Men jeg prøvde så mye jeg kunne for og kose meg. ''Skjønner du hva jeg mener når jeg sier du trenger litt alkohol i blodet lillevenn?'' spurte Jennifer med cirka sin syvende cider, og jeg ble kvalm ved tanken av alkohol. ''Jeg orker ikke, jeg vil bare gå hjem'' mumlet jeg. ''Alt dette på grunn av Justin? Du skal være glad og happy danse for at han ikke banket deg opp kjære deg. Lov meg til neste gang at du ikke innblander deg i noe som har med han og gjøre! Det gjelder snakking med han, øyekontakt, og hold deg unna minst 50 meter'' sa Jennifer bestemt, men full var hun også som bablet i vei. ''Jada'' mumlet jeg og la haken min på hånden min mens jeg kjente bassen gjorde vond for hver gang den dunket. ''Du er kjedelig, så gå hjem da'' sa plutselig Jennifer bestemt. ''Lol, er en god grunn til det.'' svarte jeg irritert. ''At du vil ha Justin tilbake som en venn? Han er psyko, og han er fortid'' svarte Jennifer.

 

Jeg visste ikke hva jeg ville videre, men en ting var sikkert, jeg orket ikke mer av festen. ''Samma det, jeg stikker'' mumlet jeg irritert og dro med meg vesken min. Pappa hadde lagt bilen utenfor huset, så jeg kunne kjøre hjem. Men jeg hadde gitt streng beskjed om at bilen skulle være et lite stykke unna festen, så han ikke innblandet seg i noe og så den ikke skulle bli ødelagt. Mørket hadde senket seg over Denver, og både luften og bakken var kjølig. Deilig var det når jeg hørte musikken bli lavere og lavere for hvert skritt jeg tok mot bilen alene i min egen stillhet. Av en rar grunn følte jeg meg forfulgt, som om noe fulgte med på meg. Jeg hadde på følelsen noe sto bak meg mens jeg sjekket opp bilen min. Den fredelige gaten var plutselig ikke så fredelig lenger. ''Ooo, what a babe'' hørte jeg en stemme si bak meg, og ekkoen som gjenga lyden. Jeg snudde meg brått og fikk øye på Twist og resten av the Wild Kidz. Hjertet mitt begynte å dunke, og en forferdelig kvalme braste rundt om i kroppen min.

 

''Du ser litt redd ut. Hva med stønningen som du gjorde tidligere på dagen, Aaahh'' lo Twist, og fikk resten til å le med seg. Jeg fikk ikke øye på Justin noen sted, og husene rundt oss virket så utrolig tomme, som om alle tydeligvis hadde bestemt seg for å ta en tidlig kveld eller bare reise bort når jeg først var i fare. Jeg tok et skritt forsiktig tilbake med pumpsene mine, og holdt nærmest på og miste balansen, så redd var jeg. ''Stakkar jenta.. Hun ser helt likblek ut'' fniste Lil Za, retterekalt Za, tredje mann i gjengen. ''Hun er rimelig sexy da.. Jeg går for og ikke banke henne opp jeg, men heller kose oss'' sa Zoe, fjerde mann. Jeg ble kvalm av tanken på hva som muligens kunne skje. ''Jeg er enig med Zoe, hun er temmelig deilig. Lurer på hva Justin sier til at vi tar oss en runde hver med hans x kjæreste'' lo Twist. ''Vi har aldri vært kjærester'' sa jeg og svelgte en klump i halsen. ''Åå, så du er enig med oss? Du vil ta en runde eller to? Du virker rimelig god'' smilte Twist, og ga meg et flørtende blunk som gjorde at jeg kjente kvalmen lang vei. ''-Hvilke stilling liker du best?''

 

''Jeg stemmer for at vi gjør det. For all del, kanskje vi kommer ut i media!'' lo Ynwa, femte mann. ''Dere hadde aldri komt unna hvis dere gjorde noe med meg. La meg være, gå tilbake til festen, og seriøst la meg være.'' svarte jeg kjapt. Hvor var pappa? Hvor var Jennifer? Hvor var hvem som helst som kunne hjelpet meg ut av denne knipen? Ikke rakk jeg å ringe til politiet før de ville ta meg på fersken heller. ''Nesht, kom an gutter'' svarte Twist og gjorde en bevegelse med armen. ''-Er forresten ingen grunn til å flykte. Du vet vi tar deg igjen uansett'' fortsatte han. Før jeg rakk å i det hele tatt reagere, hadde både Zoe og Za tatt godt grep om meg. ''Hvor skal vi ha det gøy?'' spurte en glad Za og knep meg på rumpen. ''GI FAEN!'' ropte jeg skjelvent. ''Åh, hva hvis ikke gir faen?'' spurte Twist og stirret på meg. ''Hvis ikke, så får hele The Wild Kidz smell i trynet.'' sa en stemme bak meg. Før jeg i det hele tatt rakk å snu meg, hørte jeg dunke lyd, og Za og Zoe ble presset hardt ned mot bakken. Jeg snudde meg så brått som mulig for å se hvem som hadde reddet meg. Justin?

 

Mange etterlyste en lang del. Så tok meg tid til å skrive en lang del til dere, håper dere likte den! <3

 

 

-Rano

25.07.2013 / 23:12 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 5

 

 ''Richard! Du kom!'' sa jeg og ga han en klem. ''Så klart! Må jo ikke gå glipp av dette når du er her'' hvisket han  høyt nok i øret på meg for å overdøve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass på hvor du står!'' ropte en stemme. Søren, Justin.. ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg. ''Så du sier dette er min feil din tufs?'' spurte Justin, og så over på meg, også deretter Richard. Nå hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt støtte fra The Wild Kidz.
_________________

 

''Nei jeg sier aldeles ikke at det er din feil. Jeg sier bare du ikke burde gå i folk og dytte i dem, og deretter klage på at det er vedkommenes feil'' sa Richard modig, men så godt som jeg kjente han visste jeg det var snakk om knappe sekunder før han faktisk kunne begynne å grine. For var det en person som misslikte Justin sterkt, og var redd han på grunn av det han gjorde, var det Richard. ''Dnåå, du retter opp feilene mine'' sa Justin og smilte falsk, og fikk resten av gjengen sin til å le med han, mens Richard bare sto der helt vekke. ''Tåler du ikke kritikk?'' spurte Richard, noe jeg visste kom til å få Justin til å reagere sterkt på det. ''Hva sa du?'' spurte Justin, og latteren dempet seg automatisk. Jeg ble stående der helt stille uten og bevege på en finger, så redd var jeg. ''Jeg sa.. Tåler du ikke kritikk? Siden du reagerer så sterkt på at jeg sier noe kan være din feil? Ser ut til at mye har vært feil med deg den siste tiden'' sa Richard, denne gangen mer rolig. Både meg, Richard og alle som sto rundt visste at dette ville skape helvete. ''Justin..'' sa til og med Twist som sto bak han, som merket Justin ble hisset opp.

 

''Hold kjeft Twist'' sa Justin sint. Stemningen var plutselig utrolig klein, og alle fulgte med på hva som muligens kom til å skje. Folk rundt oss hvisket og pekte, andre holdt opp telefonen for å filme og ta bilder av hendelsen som kunne komme ut i årboken. Plutselig gikk det over for Justin, han tok kjappe skritt mot Richard som gikk fortere enn lynet, og et stort gisp kom fra omtrent alle som fikk med seg hva som skjedde. ''Sier du jeg ikke tåler kritikk din tufs? Sier du at alt er min feil når det kommer til min gamle karriere? Jeg som en gang var verdens kjent for min musikk, jeg som engang ble forfulgt av alt mulig som ble kalt paparazzier og haters. Jeg som vokste opp i et drittmiljø som du hadde tatt selvmord for hvis du hadde vært i mine sko. Jeg er SÅ mye bedre enn deg'' sa Justin, og Richard lå plutselig inntrykt mot veggen mens Justin hadde et godt tak om den rutete skjorten. Richard sto der helt hjelpesløs, og jeg var ikke særlig begreistet for å hjelpe han. Ikke var noen andre det heller.''-Jeg som avsluttet karrieren min for alt mulig bullshit. Hadde du taklet alt det? Nei jeg tror ikke det du... lille pappagutt'' sa Justin, og jeg kunne se Richard fikk litt av Justin sitt spytt i ansiktet. Var dette gutten jeg en gang var bestevenner med da jeg var yngre? Justin Bieber? Min lille Kidrauhl?

 

''Justin dette er en fest'' sa Lil Za, en av The Wild Kidz som merket at alle menneskene rundt Justin og Richard ble irritert. ''Driter faen i det. Jeg har ikke stoppet noen av dere andre i å feste'' sa Justin, fortsatt med et godt tak rundt Richard mens han så seg rundt. Justin var veldig agressiv, og hadde et matchende ansikt. ''Justin! Gi faen. Ta det heller ute'' ropte Twist, og jeg kunne se på Justin at han ble veldig frustrert over at hele gjengen begynte å gå imot han. Grunnen måtte vel være det at The Wild Kidz ikke ville at folkene rundt skulle misslike dem for å ødelegge fester. ''Får jeg ikke lov til å gi han et slag?'' spurte Justin med et skjevt, og lurt smil. ''Serriøst Justin'' sa Twist kjapt. ''GI NO FAEN! Vær så snill'' brøt det plutselig ut av meg. Jeg orket ikke mer av at Justin skulle stå der og leke tøff. Alle sine øyne var på meg nå, inkludert Justin sine. Jeg ville ikke virke redd, for noe inni meg sa at Justin ikke kom til å røre meg på grunn av vår fortid. Men tankene ombestemte seg med engang Justin kom mot meg.

527893_435548993163383_660689242_n_large

 

Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano

24.07.2013 / 23:42 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 4

Beklager litt seine deler, men er sommerferie og så utrolig mye å gjøre! Håper dere liker historien likevel da. Tenker maraton til helgen, noen som er interessert?

 

 

 ''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du på festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, så kjører vi rett hjem til meg. Mamma kjøpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vær redd, er bare til å holde seg unna Justin!'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare å holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.
_____________________

 

269793833897649361_qmsnvvqi_f_large

''Woah, babe alarm!'' ropte Jennifer rett i fjeset på meg etter og ha prøvd kjolen hennes. ''Så du syns jeg skal gå med denne?'' spurte jeg for å sikre meg antrekk til dagens kveld. En litt rar stemning gikk igjennom tankene mine, med tanke på at Justin skulle være der og muligens ødelegge kvelden min. Men man visste jo ingenting før man prøvde tingene ut, eller hva? Kanskje jeg ville angret mer hvis jeg ikke dro. ''JA! Den er som skapt for deg! Kom igjen, vi tar og sminker oss litt nå'' sa Jennifer fornøyd, og tok ut den største sminkevesken hennes. Rett etter skolen hadde vi slappet av med film, og storebroren til Jennifer hadde skaffet drikke. Ikke at jeg pleide å drikke noe særlig, mest fordi foreldrene mine ikke var så fornøyd med det, og ikke minst ville jeg få et veldig dårlig rykte på meg til tross for at min far var som han var.

 

''Jeg syntes vi begge ser litt sånn bra ut jeg'' smilte Jennifer. ''Vet! Okei, seriøst, dette er den 3.cavaen, og du skal likevel drikke på festen og? Skjerp deg'' sa jeg og dro vekk cavaen fra hånden hennes. ''Nei slutt, jeg vil drikke den opp ferdig'' klaget hun. Jeg himlet med øynene og styrtet heller den i meg selv istedenfor. På hver eneste fest var det alltid sånn at jeg måtte passe på henne fordi hun alltid fikk litt for høy promille. ''Du er så forbanna teit'' sutret hun. ''Jada! Skal vi ta bilen din og kjøre bort, eller er det for tidlig?'' spurte jeg og sjekket klokken, som ikke var stort mer enn syv. ''Er litt for tidlig, og disse pumpsene ødelegger beina mine'' klaget hun. Var det en ting Jennifer var flink på når hun fikk i seg et spesielt inntak med alkohol, var det klaging. Tiden gikk fort, ettersom det ene sladdersnakket førte til det andre. ''På tide å gå'' sa Jennifer med et lurt smil, jeg nikket meg enig.

 

Bassen dunket så hardt at magen min knyttet seg til en enorm klump, og adrelinet kunne jeg kjenne lang vei. Musikken som spilte til Miley Cyrus sin sang We Can't Stop gjorde at stemningen var på topp. Flere bekjente rundt meg danset i klynger over alt, og humøret virket på topp som aldri før. ''DRIKKE!'' ropte Jennifer og løp mot bordet. Huset som festen var på, var meget stort og lukseriøs - litt som mitt kanskje. ''Ah, aleine da'' mumlet jeg for meg selv. ''Hey!'' sa plutselig en stemme bak meg. ''Richard! Du kom'' sa jeg og ga han en klem. ''Så klart! Må jo ikke gå glipp av dette når du er her'' hvisket han høyt nok i øret på meg for å overdøve musikken. I det han sa det, merket jeg Richard ble dyttet hardt i og musikken skrudde seg av med engang. ''Pass på hvor du står!'' ropte en stemme. Søren, Justin... ''Hey ro ned! Jeg sto ikke i veien, du gikk rett i meg'' forsvarte Richard seg og så veldig skremt ut. ''Så du sier dette er min feil din tufs?'' spurte Justin mens han la pekerfingeren sin hardt mot brystet til Richard med en nok så voldelig stemme, og så over på meg, også deretter Richard. Justin så utrolig sulten ut på litt vold og negativitet. Nå hadde de plutselig alle sin oppmerksomhet, og Justin hadde enormt støtte fra The Wild Kidz.

 

Tumblr_m8un10wzwr1ru2ly3o1_500_large

 

Hva tror dere skjer? :-D 

 

 

-Rano

 

23.07.2013 / 22:10 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 3

 ''Lol, da bør du passe opp neste gang lille taper! Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal få paparazzi faren din til å skrive om meg'' ropte Twist og fikk hele gjengen til å le med seg. Jeg kunne se Justin stå rett ved siden av Twist og legge ved en liten latter han og, men i det han så meg rett inn i øynene roet han ned latteren og så heller alvorlig bort på meg. Nesten med et killerblikk som ga meg gåsehud over hele armen.
_________________

 

''Bare gå gutter'' sa Justin med en hes stemme, før han snudde hodet sitt mot resten av The Wild Kidz og fortsatte i samme retning som de kom fra. Ikke mye ble stort sett sagt, men folk rundt om gangen hadde samlet seg for å se hva som foregikk. ''Det der var skummelt, også DET drapsblikket til Justin! Seriøst, få faren din til å ansette noe livvakt eller noe sånt'' sa Jennifer kjapt og nærmest hang etter meg. ''Trengs ikke'' mumlet jeg og skulle til å gå i retningen mot gymsalen for å høre rektors tale. ''Du skal vel fortsatt på den festen i kveld, right?'' spurte Jennifer kjapt. ''Vet ikke om det frister så sterkt! Kanskje jeg heller bare skal ta en rolig fredag med fami- AU!'' ropte jeg igjen, i det Jennifer dyttet i meg, den samme armen som Twist hadde gitt skulderpress på. ''Sorry! jeg visste ikke det var den armen!'' nølte Jennifer.

 

''Hvorfor gjorde du det?'' spurte jeg og bevegde og strakk ut på høyre armen. ''Fordi jeg vet godt at du ikke er en typisk jente som er hjemme med familien på fredager. Du må innrømme du er redd for Justin'' sa Jennifer kjapt. ''Ja, ja jeg er det'' inrømte jeg mens vi spaserte mot gymsalen. ''Flott, da drar vi på den festen og overvinner frykten din'' smilte hun fornøyd. Jeg bare ristet på hodet og la til et smil, så hun ikke skulle mase flere ganger på meg. ''Hey'' sa en mørk stemme bak meg i det jeg skulle inn i gymsalen, hvor det var stappfult av mennesker rundt. Både bekjente og ukjente. ''Woah, hei Richard'' kvapp jeg. ''hva skjer? Du virker redd'' sa Richard litt misstenksom. Richard, så kjekk som han var der han sto med blondt hår, muskelkropp og det smilet. ''Nei jeg bare kvapp'' løy jeg. ''Ah, skal du på festen i kveld?'' spurte Richard. ''Ja tror det, og du da?'' spurte jeg mens vi gikk mot noen stoler for å finne plass. ''Tenker det ja!'' sa han fornøyd, og litt høyt for å overdøve all bråket i gymsalen. Har jeg fortalt dere, at meg og Richard hadde noe på gang for en god stund siden? Nesten samme tid som da meg og Justin var gode venner.

 

''Seriøst, jeg fikk meg litt god søvn da'' lo Jennifer etter tidenes kjedeligste tale fra rektor, som kun førsteårs elevene hadde fulgt med på. ''No shit da! Jeg satt og snakket med Richard under hele talen'' mumlet jeg og prøvde å finne fram mobilen min. ''Ikke si meg det er noe på gang mellom dere nå..'' sutret Jennifer. Jennifer hadde aldri hatt sansen for Richard, forsåvidt ikke jeg heller, men han hadde god sjarm måtte jeg innrømme. ''Neida, ro ned nervene. Vi er bare venner'' smilte jeg. ''Okei flott, men dude.. Skal du på festen eller ikke? For da kan du sette deg inn i volvoen, så kjører vi rett hjem til meg. Mamma kjøpte inn noen nye designer kjoler som jeg vil at du skal se. Ikke vær redd, er bare til å holde seg unna Justin! Dessuten tror jeg ikke han vil gjøre noe foran flere hundre mennesker'' sa Jennifer. Det var nok aldri bare å holde seg unna Justin, man visste aldri med Justin for tiden, men man lever bare engang, ikke sant? ''Banket opp eller ikke, fest, here I come'' sa jeg glad.

Tumblr_m9i2o2jvkr1qhft5ko12_r2_1280_large

 

Hva tror dere skjer på festen? :-)

 

 

 

 

-Rano

22.07.2013 / 21:26 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 2

 

 ''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er så rart at du ikke er populær på skolen'' sa Jennifer og tok hendene på rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om sånn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjønner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin har tatt over hele skolen jo! Lar ingen være mer populær enn han, før han og gjengen slår til og gir folk blåmerker'' sa Jennifer. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert. ''Før du sier noe nå.. Så.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, altså Justin sin gjeng skal på den..'' mumlet Jennifer.
______________________

 

''Hva faen? Tuller du med meg?'' ropte jeg høyt nok til at Jennifer skvatt, og jeg holdt på å spytte ut tyggisen ut av munnen. ''Nei jeg fikk vite det av Logan! Er jo hennes hus festen skal være i.. Så jeg tror nok at hvis hun ikke hadde invitert Justin og The Wild Kidz, så ville hun blitt banket ihjel. Bokstaveligtalt.. Du vet jo hva som skjedde med Peter når han hadde fest uten og invitere Justin!'' sa Jennifer kjapt og prøvde å roe meg ned i samme sleng. ''Joda, men problemet er at jeg ikke vil på fest med Justin.'' svarte jeg bestemt. ''Tenker det ordner seg! Nå må vi bare fokusere på skolen litt disse timene, så snakker vi om dette etter skolen'' sa Jennifer. Nok engang skulle hun alltid være positiv til alt, ikke skjønte jeg egentlig hvorfor, men det var veldig skjønt i grunn. ''Here we are'' sa Jennifer glad og stoppet opp bilen. Jeg så opp på en gammel murstein bygning, og et svært skilt med navnet på den stygge skolen min ''Welcome to North Denver High School'' eller i mine øyne ''Welcome to Hell''.

  

''Jeg har virkelig ikke savnet dette her'' klaget Jennifer i det hun smelte igjen bildøren sin, hardt nok til at det smelte så folk rundt oss reagerte. ''Gjett om vi for engangsskyld er to da!'' klaget jeg med. Vi var egentlig ofte uenig med hverandre, og forskjellig. Folk som var venner rundt oss, skjønte aldri hvorfor meg og Jennifer var bestevenner. Men vi drev begge to med en viktig idrett for oss, nemlig shopping. Ettersom pappa er tidenes kjendis paparazzi skulle jeg ikke klage over pengene han tjente for enkelt bilder av kjendiser, og generelt bankkontoen hans. Jeg var ikke helt glad i at han gikk rundt og plaget livet av kjendiser - spesielt de jeg likte godt, men han lovet meg og aldri irritere dem til et punkt hvor dem kunne bli sint. Ord kunne heller ikke beskrive hvor sulten pappa var etter og få tak i litt nytt om selveste Justin Bieber. Men siden han visste meg og Justin ikke hadde god kontakt sammen, og ikke ville blande seg inn i privatlivet mitt på skolen, lot han være og følge etter med kamera og media gjengen sin på skolen min. ''Haha, sjekk drittungene som går første klasse!'' lo Jennifer og pekte på en gjeng med tre jenter som sto nervøs utenfor bygningen med hver sin tunge bok i armene. ''Jennifer slutt, du har selv vært der før. Du var jo så nervøs at du satt på do nesten hele dagen! Vær heller litt hyggelig!'' sa jeg småirritert. ''Okei okei, beklager'' 

 

Jeg sto rett utenfor skapet mitt som var pyntet med festbilder av alle venninene mine. Folk kalte meg bortskjemt som oftest, siden jeg fikk alt jeg ville ha og alt jeg pekte på. Jeg skulle virkelig ikke klage for det, men en ting foreldrene mine som alle andre foreldre var streng på, var alt som har med alkohol og drugs å gjøre, ikke at det gjorde meg noe spesielt egentlig. Foreldrene mine var heller ikke som alle andres, for de kunne ihvertfall omgås kjendiser uten at det gjorde noe. ''Hva har du i første time?'' spurte Jennifer kjapt. ''Dummen, det er felles rektor tale i gymsalen! Trodde du virkelig vi skulle ha fag første skole dag?'' spurte jeg skeptisk. ''pfft.. nei'' fikk jeg som svar. ''Oh my god, pass på.. Der er Justin og The Wild Kidz!'' sa plutselig Jennifer og dro meg litt lenger inn til seg. Stemningen ble plutselig anspent. Jeg kunne høre hun puste hardt. I det hun gjorde det, kjente jeg noe hardt treffe skulderen min. ''Aaahh!'' ropte jeg i smerte over at høyre armen min nettopp hadde blitt skulderpresset på, og smerten sank inn som bare det. Jeg snudde meg og fikk øye på Twist, en av Justin's tilhengere og bestevenn. ''Gjor det vondt?'' spurte han kjapt. ''Ja, hva faen'' sa jeg og ristet litt på høyre armen. ''Lol, da bør du passe opp neste gang. Bortskjemte drittunge. Kanskje du skal få paparazzi faren din til å skrive om meg. Kanskje det også er sånn du stønner i sengen?'' Sa Twist og skjærte en ekkel, flørtende grimase mens hele gjengen lo med han, inkludert de som ikke var med i gruppen deres. Jeg kunne se Justin stå rett ved siden av Twist og legge ved en liten uinteressert latter han og, men i det han så meg rett inn i øynene roet han ned latteren og så heller alvorlig bort på meg. Nesten med et dreperblikk som ga meg gåsehud over hele armen.

 

Hva tror du skjer? :-)

 

 

 

 

-Rano

22.07.2013 / 19:38 / NY: Based on a lie

Based on a lie - del 1

Denne historien har vært utpå bloggen tidligere. Derfor har jeg laget en ny kategori som heter ''Based on a lie - NY''. Grunnen er fordi det er så mange som har glemt den, og fordi jeg kan rette opp i skrivefeil og slikt. I denne historien som er en litt nyere versjon vil jeg forandre navn på karakterene. Det er ikke en direkte Jason Mccann historie, men personligheten til den ''slemme Justin'' vil ligne. Er nesten ett år siden jeg har skrevet historie på bloggen, så gleder meg til å være tilbake nå! :-D - Husk at jeg har skrevet samme handling tidligere, men vi har fått mange nye lesere på bloggen. 

 

Jeg kommer også med personbeskrivelser litt senere. 


 

''Hvordan går jobben i dag pappa?'' spurte jeg rolig mens jeg begynte å knyte de hvite converse skoene mine. Jeg visste ikke helt om jeg gruet meg til å begynne på skolen igjen etter en rolig sommerferie, eller om jeg gledet meg til å treffe noen av klassekameratene mine. Jeg smattet smått med tyggisen før jeg fikk øye på pappa som kysset mamma på kinnet. Morgenstemningen var utrolig nok på topp.''Går helt utmerket hittil! Hvis vi får nyhetssakene om Kristen Stewart på plass selvsagt. Er jo helt skandale det som har skjedd. Twilight fansen klikker jo over! Men jo mer oppmerksomhet det får fra våre nettsider, jo bedre går det med vår bransje. Eller hva kjære?'' spurte pappa og ga mamma et herlig smil. Etter så mange år, og fortsatt lykkelig forelsket. Bedre kjærlighetshistorie enn Twilight, eller hva?. Til dere som ikke skjønte helt hva pappa jobber som, så er han en av Amerikas beste paparazzier hos TMZ, et av USA's største sladder nettsider. Og jeg er hans lille prinsesse, retterekalt Crystal Arlene Michigan. 

Tumblr_m9djykezue1rueqolo1_500_large

 

''Crystal, skulle du på den festen i kveld egentlig?'' spurte pappa rolig. ''Ja jeg tenkte meg ut en tur! Er jo fredag da.. Og siden du er så glad i meg, kan jeg få låne bilen din?'' spurte jeg med en sukkersøt stemme, og som vanlig kunne ikke han takke nei til pappas lille og eneste prinsesse. ''Jada min engel, men husk og ikke kræsje den da. Vi snakkes, hektisk dag på jobb! Kan være jeg skal ut å fly imorgen.. Media herjer jo så mye over Justin Bieber sin sak for tiden, sluttet i musikkbransjen? Pøh, det visste jo vi alle, for en idiot'' mumlet pappa lavt for seg selv mens han gikk bort til kjøkkenet for sin daglig morgenkaffe. ''Du tror ikke han mener det, gjør du vel?'' spurte jeg mamma litt smått trist. ''Jeg vet dere var gode venner før alt dette skjedde, men han har jo oppført seg veldig rart i det siste utifra det vi ser i media, tror du ikke?'' sa mamma rolig med et smil som lyste opp hele rommet. ''Nja.. For meg er han alltid gamle Justin. Veldig synd han ble overlegen og lot meg være alene igjen her i Denver! Eller, han begynner jo på samme skole som meg nå da.. men du skjønner. Synd musikk karrieren hans gikk rett i dass'' sa jeg trist. Til dere som ikke visste, jeg bor i Nord-Denver, Colorado.

 

''Hva du enn sier vennen min. Tror du bør gå nå, Jennifer venter nok på deg. Må ikke komme for sent første skoledag'' sa mamma rolig. ''Den er god, vi snakkes!'' sa jeg og puttet bankkortet og mobiltelefonen min ned i Louis Vitton vesken min, før jeg løp ut av huset mitt. ''Jeg blir aldri lei av å komme og hente deg'' sa en lykkelig Jennifer i sin gamle, røde volvo. ''Hvorfor det?'' fniste jeg og festet setebeltet. ''Har du sett huset ditt kanskje? Ah, syns det er så rart at du ikke er populær på skolen'' sa Jennifer og tok hendene på rattet. ''Hold kjeft da, du vet jeg hater og snakke om sånn popularitet bullshit greier'' mumlet jeg. ''Ja, men jeg skjønner det bare ikke.. Du har utseende, du har rikdommen, personligheten! Er som om Justin tar over hele skolen jo! Lar ingen være mer populær enn han, før han og gjengen slår til og gir folk blåmerker'' sa Jennifer og gasset på. ''Jeg vil ikke snakke om han, har jeg sagt'' svarte jeg kjapt. ''Lover deg, jeg skal en dag finne ut hvorfor dere to mistet kontakten!'' sa Jennifer bestemt. ''Lykke til'' svarte jeg like uinteressert og lente hodet mot vindusruten. ''Før du sier noe nå.. Så.. Du vet den festen i kveld? Justin og The Wild Kidz, altså Justin sin gjeng skal på den..'' mumlet Jennifer.

Tumblr_m6v8i41yyh1qflgu7o1_500_large

 

Hva syntes dere om første delen?

 

 

 

Husk at første del aldri er særlig spennende. Men historiedeler kommer etterhvert! Vil dere ha en del til i kveld? :-)


 

-Rano