29.10.2011 / 17:58 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 26 # Never forget me (2) - SISTE DEL & LANG DEL

Da skal jeg avslutte denne historien. Håper dere har likt den selvom skrivesperren har tatt over flere ganger mot slutten. Dere er i hvertfall like herlige hele gjengen! Love you<3<3


Lenge hadde du prøvd å finne henne, men du hadde ikke klart det. Og nå sto hun her forran deg. Du hadde akkurat fått vite at du er helt norsk! Jenna gikk mot stuedøren.. Skulle du tilgi henne her og nå?

''Jenna stopp!'' sa du raskt. Hun snudde seg  og så på deg med skinnende øyne. ''Gråter du?'' spurte du igjen. ''Ja.. Du aner ikke hvor rart det er for meg.. Hvordan jeg faktisk har hatt det. Jeg ble kalt hore fordi jeg var gravid med deg. Men all den dritten jeg fikk er så verdt det, jeg skapte det mest nydeligste mennesket på denne jord. Helt siden jeg så deg første gang som kjæresten til Justin, gutten til min aller bestevenn, har jeg tenkt at du faktisk er noe av det nydeligste. Jeg beklager for alt..'' sa Jenna og så ned. Du smilte forsiktig for deg selv. Hva var vitsen med nag? Når du kunne hoppe rett i armene på henne nå. Du gikk sakte mot henne og smilte fornøyd. ''Mamma, jeg tilgir deg'' sa du fornøyd.


7 år senere..

''Ææææ, jeg er så syyykt spent!'' ropte Kendall glad og nærmest hoppet mens dere gikk inn i tunnelen også inn på flyet. Du satte deg ned i setet ditt, spent på alt! ''Ja, jeg kan ikke tro at jeg skal gifte meg.. I Norge!'' ropte du. ''Seriøst, vær litt stille!'' sa Ryan som også hadde komt seg inn på flyet med Tracy bak seg. Tracy var den blonde, men nydelige kjæresten til Ryan. Hun var blitt som en søster for deg og Kendall, og bedre kunne det altså ikke bli. ''Hey dere'' sa Tracy og satt seg ned på sofaen med dere. ''Jeg kan ikke tro at Justin gadd å låne vekk privatflyet til oss'' mumlet Chaz og satt seg ned han også. ''Gi deg da.. Justin er en engel!'' sa du glad og krysset beina. ''Greit da.. Jeg gleder meg til Sverige!'' sa Justin. Alle øynene snudde seg fort og så på Chaz. ''Hva?'' spurte Chaz. ''Du vet vi skal til Norge, og ikke Sverige sant?'' spurte du og så rart på han. ''Er ikke Norge hovedstaten i Sverige da?'' spurte Chaz og så dumt på dere. ''Å herre..'' sa du og slo deg selv i pannen.

 

Både Tracy, Ryan og Kendall fikk latteranfall. ''Dere tuller med meg nå? Og jeg som har øvd meg på svenske ord!'' ropte Chaz sint. ''Det er ikke vår feil at du ikke visste at Norge var et land!'' sa du og så dumt på han. ''Sorry for at jeg ikke er så flink i geografi da!'' sa Chaz og prøvde å forsvare seg selv. ''Eller flink i noe som helst annet..'' mumlet Ryan som sto rett bak han. ''Gi deg da.. Hvorfor i helvette vil du gifte deg i Norge da?'' spurte Chaz og snudde seg mot deg. ''Fordi.. Det er der jeg kommer fra! Eller.. Jeg ble jo født der.'' sa du lavt. ''Jeg skjønner deg... Tror jeg?'' nølte Chaz. Du ristet på hodet og så ut av vinduet. Du savnet Justin og moren din, men som du heller likte å kalle Jenna. Både Justin og Jenna var allerede i Norge, kun for å få litt tid sammen til å bli kjent ettersom.. Ja, Justin skulle gifte seg med deg, og Jenna var moren din. Og for å planlegge bryluppet deres sammen. ''Pattie og resten av crewet er allerede i Norge.. Vi er der i morgen tidlig, også dagen etter der igjen, RINGER KIRKE KLOKKEN!'' sa Tracy glad. ''Jeg kan fortsatt ikke tro det'' sa du glad og satt deg godt i sofaen din. 

 

Du lukket øynene dine og tenkte på da Justin hadde fridd til deg på din 23 års dag. Den beste dagen i livet ditt! Du smilte ved tanken at du kom til å ha et brylupp i Norge, selvom du aldri hadde vært der, følte du deg veldig tilknyttet til det. Jenna hadde lært deg en del norsk hun også, så du var kjempe fornøyd. Klokken var ti på kvelden, og om noen timer var du endelig hos Justin etter en uke. ''Tusen takk for at vi får være en del av dette bryluppet!'' sa Tracy og smilte søtt. ''Er du helt dum eller? Dere er de første som isåfall skulle fått vært med i mitt brylupp!'' sa du og smilte stort. ''Aww!'' sa Kendall glad. Plutselig begynte Kendall å smilte lurt, og både deg og Tracy merket det. ''Kendall.. Hva er det du ikke forteller oss?'' spurte Tracy skeptisk. ''Ja Kendall!'' sa du og dyttet i henne litt. ''Vel.. Det har seg sånn at Chaz fridde til meg igår'' sa Kendall og rødmet. ''Tuller du med meg? GRATULERER'' ropte dere begge i kor. Dere ga Kendall en fort klem, og slapp den igjen. ''Lurer på når Ryan har tenkt å fri til meg'' sa Tracy plutselig. ''Det skjer nok snart, du er en såpass søt ung dame'' sa du glad. Du kikket ut av vinduet, og dere var nå på vei til å forlate Atlanta. 

Tumblr_ltq0dl0bxg1qakpeto1_500_large

''God morgen!'' sa Chaz glad. ''Hæ? Er vi framme?'' spurte du raskt. ''Jepp syvsoveren!'' sa Kendall og tok bagasjen sin. ''ÅÅÅÅ'' ropte du helt i hundre. Du kikket ut av vinduet, ikke noe spesielt egentlig, men det var fortsatt Norge. ''Dette stedet heter Oslo'' sa du og smilte. En bil sto utenfor privatflyet mens dere gikk ut av, trøtt alle sammen etter en lang tur. ''JUSTIN!'' ropte du og hoppet rett i armene på han. Han sto der, like macho som alltid. ''Jenna!'' ropte du og ga din elskede mor en klem. ''Savnet deg jenta mi'' sa Justin og dro deg inntil seg igjen. ''I morgen er en stooor dag!'' sa du skjelvende. Du kunne ikke tro det enda. ''Det er det. Synd jeg ikke får se deg før i morgen igjen heller. Du skal i den limoen sammen med jentene, og på et annet hotell'' sa Justin. ''åe'' sa du litt trist, men ga Justin et kyss før du forlot han i en annen limousin. Du så ut av vinduet. Norge var faktisk mye finere enn du hadde trodd, kanskje litt kaldere selv om det var sommer, men alikevel, veldig fint. 

 

 

Dagen etter var du utrolig glad. Ingenting kunne ødelegge ditt humør. Dette var siste dag før du faktisk skulle bli gift! Gift med Justin Bieber! ''God morgen prinsesse!'' sa Jenna og kom inn hotellsuiten din. ''God morgen mamma'' sa du glad og reiste deg opp. ''Klar for en makeover? Brud next! Bryluppet starter om noen få timer, så det er viktig å kjappe seg!'' sa Jenna og fikk deg opp av sengen. Det første du gjorde var å hoppe i dusjen med engang. Etter en god dusj, sto noen makeup artister i suiten din. ''Klar?'' spurte en av de. ''Gjett om!'' sa du glad og begynte å danse bortover. Kendall, Pattie, Tracy og Jenna tok på høy musikk mens de danset fram og tilbake. Alle var like glad for at du skulle gifte deg nå. ''Vi bestemte oss for en elegant kjole denne gangen.. Ta den på deg'' sa Pattie.

Monique-lhullier_fall_2012_14_large

''Den ser flott ut!'' sa Kendall sjokkert. ''Helt enig!'' sa Tracy helt i hundre. Etter veldig mye fram og tilbake med sminke, kjole osv. kjente du at nervene begynte å komme. ''Ææ, føler jeg gruer og gleder meg samtidig! Tenk om jeg faller?'' sa du da du satt deg inn i limouen. ''Jeg tror ikke du gjør det. Det går bra!'' sa Pattie og klappet deg på ryggen. Du så ned på forlovelses ringen Justin hadde gitt deg, nydelig var den. Du snudde deg og så ut av vinduet hvor mange nysjerrige mennesker lurte på hvorfor en limousin hadde komt. Dere kjørte langt ut på landet, og du holdte nærmest på og sovne, før du hørte lyden av musikk, og at bilen stoppet opp. Du kunne se ut at alle som var der, reiste seg opp. Justin sto helt framme, med presten og smilte stort. 

Red_reception_171_11_m_large

Nydelige rosenblader lå på gresset pyntet. Alt var så forferdelig romantisk, og det var som en drøm komt i oppfyllelse. Du så Justin og alle andre så sjokkerende på bruden, altså deg, mens du sakte gikk igjennom alle sammen og mot Justin med Jenna, Kendall, Tracy og Pattie etter deg. Da du endelig kom fram til Justin, måpte han. ''Som vanlig ser min nydelige jente helt nydelig ut'' sa Justin og smilte. ''Greit folkens. Vi er samlet her idag, for å ønske Justin Drew bieber og *dittnavnogetternavn* et lykkelig liv framover, og skape en flott familie. Og som en liten overraskelse, har Mr.bieber laget en liten tale til *dittnavn*'' sa presten og smilte til publikum. Du smilte stort til han. 

 

''Kjære *dittnavn*, helt fra den første stunden jeg møtte deg, har jeg ikke klart å slutte og tenkte på deg. Jeg husker da jeg var fast bestemt på å få deg framfor min kompiss Ryan!'' sa Justin og pekte på Ryan. En liten latter steg i mellom publikum. ''-Framfor min bestekompis,  var du jenta jeg ville ha. Alltid ville hatt. Den dagen jeg trodde du var drept var like før jeg tok selvmord, jeg takker fortsatt Gud hver dag for at du er her med meg, like godt behold. Jeg takker for at vi står her idag, og skal leve videre lykkelig. Og du skal vite, at uansett hva som skjer, er du jenta i mitt hjerte. Ingen andre'' sa Justin. En liten tåre rant forsiktig nedover kinnet ditt, og du kunne merke du ble skikkelig rørt. ''Så.. Justin Drew Bieber, tar du *DT&ET* som din kone? Og lover å elske henne både ved motgang og medgang?'' spurte presten. Hjertet ditt dunket hardt. ''Ja, ja det vil jeg''sa Justin og smilte. ''*DT&ET*, lover du å elske Justin Drew Bieber av hele ditt hjerte, og ta han til din ektemann?'' spurte presten. ''Ja, selvfølgelig'' sa du glad. ''Du kan nå kysse bruden'' sa presten. Justin lente seg forsiktig framover, og kysset deg sakte på leppene. Ingenting kunne ha blitt bedre. 

294300_231216586932136_153056031414859_600783_2075023554_n_large

''Greit, da kan alle sammen ha en fin dag!'' sa presten og gikk av scenen. Du merket du ble skikkelig glad inni deg. Justin tok på deg ringen din, og nå.. Nå var du gift!

 

''Æææ, jeg kan ikke tro det!'' ropte du glad da Kendall og Tracy kom løpende mot deg for å gi deg en klem. ''Ikke jeg heller!'' ropte Kendall glad på dine vegne. ''Kendall og chaz next!'' ropte Tracy glad. ''Oh yes!'' ropte du også. Chaz og Ryan kom også bort for å gi deg en klem for å gratulere. Alle i crewet til Justin var der. ''Min nydelige svigerdatter! Gratulerer'' sa Pattie og klemte deg. ''Og min nydelige datter'' sa moren din Jenna og klemte deg, også kysset deg på kinnet. ''Og min nydelige kone'' sa Justin og dro deg vekk fra Jenna, og kysset deg rett på leppene. Alt var perfekt, og ingenting kunne ødelegge mellom deg og Justin. Det hadde du i hvertfall erfart etter deres lange tid sammen. Du ønsket innmari at din far skulle være her med deg, og det var han, og det visste du veldig godt. 

312561_166900526737922_166894803405161_311234_1289032205_n_large

Hva syntes dere om Never forget me?

Har ikke lest over.. Også klarte jeg å slette hele innlegget isted, så måtte skrive på nytt. Håper dere legger igjen en tilbakemelding om never forget me! :-D

 

Vil dere ha første del av WATCH OUT idag? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.10.2011 / 13:55 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 25 # Never forget me (2)

Må igjen beklage min dårlige blogging igår og idag. Skal skjerpe meg.. Men siden jeg har så mye å gjøre vet dere.. Idag er jeg 100% sikker på at jeg avslutter historien. Så om den nye historien kommer idag eller i morgen, det er jeg litt usikker på :D

 

 


 ''Nei jeg tuller ikke..'' sa du lavt. ''Fysøren!'' sa Justin fort. Dere snakket sammen en god stund. ''Så.. Vil du tilgi henne da?'' spurte Justin. ''Aner ikke.. Vil høre hennes side av saken selvfølgelig'' sa du raskt. Akkurat da du sa det, ringte det på ytterdøren. ''Jeg åpner'' ropte Kendall. Du satte deg ned i sofaen igjen, og plutselig fikk du øye på Jenna.

 

 ''Hei'' sa hun lavt. Du stirret ikke på henne, men så heller på Justin som nikket forsiktig til deg. Du sukket lavt og nikket tilbake. ''Hei'' mumlet du forsktig. ''Justin.. Jeg har en sånn ting du må hjelpe meg med med bilen. Kan du?'' spurte Kendall fort. ''Ja kan jeg sikkert..'' sa Justin og reiste seg opp. Du visste at den eneste grunnen var fordi Kendall ville at du og Jenna skulle være alene igjen. ''Så..'' mumlet du lavt. Jenna nikket rolig og satt seg ned ved siden av deg. ''Beklager for alt..'' sa du forsiktig. ''Nei nei nei.. *dittnavn*, du skal ikke beklage deg på noe som helst mulige måter'' sa Jenna forsiktig. ''Hva mener du?'' spurte du forsiktig og så på henne. ''Jeg mener at du ikke har gjort noe for å beklage deg, men det har jeg. Jeg forlot en del av meg.. Faktisk to deler av meg. Faren din var syk og jeg.. Forlot dere. Forlot min lille jente pågrunn av mine problemer'' sa Jenna rolig.

 

''-Sannheten var jo at jeg ikke var klar for ett barn som syttenåring. Jeg var jo.. ungdom. Jeg ville ha det gøyt i helgene, men kunne jo ikke pågrunn av jeg måtte passe på deg. Faren din var så streng mot meg, og det skjønner jeg svært godt!'' sa Jenna lavt. ''Så du mener det var helt greit å feste mens pappa skulle passe på meg?'' spurte du litt irritert. ''Nei! nei nei nei.. Jeg.. Var egoistisk.. Alikevel. Du gråt og gråt, du var syk.. Jeg prøvde alt jeg kunne, men ingenting funket. Jeg var så lei.. Faren din tok deg med og flyttet vekk.. Eller, flyttet ut. Jeg vet ikke hvilke versjon din far har fortalt deg, men ja. Jeg gråt og gråt.. Dagen etter prøvde jeg å ringe din far, men jeg han sa han aldri ville ha noe med meg å gjøre mer, så de flyttet til Atlanta. Og ja.. Du er orginalt fra Norge'' sa Jenna og smilte. ''Hæ? Norge? Hvor er det?'' spurte du raskt. ''Vet du ikke hvor Norge er?'' spurte Jenna raskt. ''Det er i Skandinavia.. Du ble født der'' sa Jenna og smilte. ''Hæ? Tuller du med meg?'' spurte du raskt. ''Nei'' sa hun og smilte.

 

Du tenkte deg om, var du fra Norge? Virkelig? ''Kan du norsk da?'' spurte du og smilte. ''Jepp det kan jeg.. Men ikke noe jeg tenker over for å si det sånn'' sa Jenna og smilte. ''Åh, så kult!'' sa du fort. ''Ja.. Jeg trodde faren din hadde fortalt deg at du var norsk'' sa hun litt rart. ''Nei.. Det gjorde han aldri'' sa du og så ned. ''Uansett.. Jeg håper du tilgir meg selvom du ikke har en god grunn til å tilgi meg.. '' sa Jenna og reiste seg opp. Du reiste deg opp du også. Hun var moren din, seriøst. Lenge hadde du prøvd å finne henne, men du hadde ikke klart det. Og nå sto hun her forran deg. Du hadde akkurat fått vite at du er helt norsk! Jenna gikk mot stuedøren.. Skulle du tilgi henne her og nå?

Tror du at du tilgir Jenna?

 

Sånn dønn, nå gleder jeg meg syyyykt til å avslutte denne historien! Jeg avslutter den om 2-3 deler!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.10.2011 / 21:32 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 24 # Never forget me (2)

Du gikk bort og så det var Chaz, Ryan og Justin som måkte snø. ''*dittnavn*!''ropte Justin glad. ''hei'' sa du litt uinterressert og gikk inn mot huset. Justin fulgte fort etter. ''Hva har skjedd?'' spurte han alvorlig. Skulle du fortelle han det?
_______________
''Ja altså.. Jenna er moren min'' sa du lavt. ''HVA?'' ropte Justin så Chaz og Ryan snudde seg. ''Bare glem det..'' sa du da Chaz og Ryan kom løpende mot dere. ''Hva skjedde? slo du opp med Justin eller?'' spurte Chaz. ''Nei? Hva får deg til å tro det?'' sa du og så rart på han. ''For jeg har alltid tenkt Justin ville reagert noe lignende..'' sa Chaz og smilte. ''Hva faen er det du snakker om?'' spurte Justin.  ''Ikke noe.. Hva var det du ropte for?'' spurte Chaz fort. ''Ikke noe, bare fortsett å måke dere'' sa du og snudde deg. Du åpnet døren og gikk inn i stuen, helt stille for deg selv. ''Faen i helvette'' ropte du sint og sparket i sofaen så hardt som du kunne. Tårene dine rant nedover, som en foss. ''Hva skjer her?'' spurte Kendall da hun kom inn i stuen og så deg hylgrine. ''Ikke noe'' sa du og snufset. Du tørket vek tårene dine og stirret på henne. ''*dittnavn*?'' sa Kendall fort. 

 

''Greit da.. Jeg var i byn isted.. For å handle inn litt ting, også klarte jeg å kræsje inn i hun venninen til Pattie'' sa du lavt. ''Jen?'' spurte Kendall fort. ''Retteresagt Jenna'' sa du lavt.''Hva? Hææ?'' spurte hun helt sjokkert. ''Ja.. se da. Også hadde jeg utrolig vondt i foten min, fordi jeg klarte å lande på den foten jeg hadde mest vondt i etter bilulykken. Så ba Jenna meg om å komme hjem til henne, også gjorde jeg jo det.. Jeg satt i stuen og så på alle bildene som hang fint på veggen. Alle de fine familie bildene.. Hvor hun smilte så glad.. Sammen med MIN far, sammen med MEG'' sa du og merket tårene presse seg på enda en gang. Kendall holdt hodet ditt tett inntil henne og trøstet deg. ''Jeg kan ikke tro det Kendall. Etter alle disse årene.. Så kommer hun først nå'' sa du trist. ''Jeg skjønner deg, du har all rett til å være sint på henne'' sa Kendall rolig.

 

''På en måte vil jeg gi henne en sjangse.. Bare for å se. Men tenk om hun svikter meg igjen da?'' sa du rolig. ''Vi vet ikke før det først skjer, *dittnavn*'' sa Kendall. ''Jeg vet..'' mumlet du. Justin sto utenfor og så inn på dere. ''Jeg tenker Justin vil gjerne vite hva som har skjedd'' sa Kendall og så ut på Justin. ''Det tenker virkelig jeg også'' nølte du og reiste deg opp. ''Greit, jeg sier det'' sa du fort. Justin kom inn i varmen. ''Tenkt å fortelle meg nå?'' spurte Justin. ''Jepp.. sett deg ned'' mumlet du. Kendall gikk ut til guttene mens du og Justin satt i sofaen. Du fortalte hele greien, men klarte å lavær og grine eller noe sånt. ''What? Tuller du med meg!?'' ropte han fort. ''Nei jeg tuller ikke..'' sa du lavt. ''Fysøren!'' sa Justin fort. Dere snakket sammen en god stund. ''Så.. Vil du tilgi henne da?'' spurte Justin. ''Aner ikke.. Vil høre hennes side av saken selvfølgelig'' sa du raskt. Akkurat da du sa det, ringte det på ytterdøren. ''Jeg åpner'' ropte Kendall. Du satte deg ned i sofaen igjen, og plutselig fikk du øye på Jenna.

297981_301240009889259_204446766235251_1298107_542179923_n_large

Hva tror dere skjer?

 

Sorry for dårlig del.. Skrev i FULLFART!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.10.2011 / 16:33 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 23 # Never forget me

IDAG BLIR DET VELDIG DÅRLIG HISTORIEBLOGGING!

 

 ''Jeg ser du ser på de gamle bild-'' Men du avbrøt henne så fort som du kunne. ''Jenna!?'' spurte du raskt, og var fullstendig helt i sjokk. 

 

Jenna klarte å miste kakaokoppene i gulvet og så ganske så sjokkert ut på deg. ''Hv-a? Hvvordaan?'' stammet hun fram og så på deg med et rart blikk. Du sto der og måpte samtidig. Din kjære mor sto faktisk tre meter i fra deg. ''Er du virkelig  *dittnavn*? Som i min lille jente?'' spurte Jenna sjokkerende. ''Ja.. det er meg.'' sa du og såned. Hvorfor gikk alt plutselig så fort? Du trengte tid, skikkelig tid også. Du hadde jo akkurat møtt din ekte mor. ''Jeg kan ikke tro det.. etter så mange år..'' sa Jenna og kom nærmere deg. Hun nærmet seg en meter og du sto der helt stum. Hun nærmet seg enda mer og sto noen centimeter ifra deg. Sakte la hun håndflaten sin på kinnet ditt og stirret deg inn i øynene. Du skjønte ikke hvorfor du hadde vært så dum og ikke fortusett dette. Hun hadde faktisk helt make øyne som deg. ''Å herregud, dette går for fort for meg..'' sa Jenna og trakk seg skikkelig unna nå.

 

Du merket du ble andpusten kun av å tenke på at hun var den som fødet deg, bærte deg i ni månder. I over flere år har hun forlatt deg, og aldri komt tilbake. ''Hvordan kunne du egentlig gjøre det mot meg?'' spurte du og ristet på hodet. Dette var realiteten nå. Alle disse årene hadde du tenkt at, visst du fant din biologiske mor, ville du omfavne henne som om du aldri hadde gjort det før. Men nå.. Nå var det faktisk realistisk. ''Jeg.. Jeg hadde for mye den dagen. Det var så mye som skjedde, jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Jeg tror ikke din far fortalte noe riktig av det som skjedde, men jeg tror ikke jeg er klar for det jeg heller. Lenge har jeg prøvd å finne deg, men for noen månder siden ga jeg rett og slett opp. Jeg ble knust for hver gang jeg prøvde å finne deg, men endte heller opp med å bli hjerteknust. Hver dag sa jeg til meg selv at jeg ikke måtte gi opp, men det funket dårlig for meg'' sa Jenna, eller retteresagt din mor mens hun satt seg ned på sofaen.

 

''jeg vet ikke hva jeg skal si.. For å være ærlig med deg, så hater jeg deg for at du forlot meg. Men på en annen måte elsker jeg deg fordi du er min mor. Også vet jeg egentlig ikke mer.. Jeg føler jeg må ha en veldig god grunn til å tilgi deg. Uten det.. Så dessverre'' sa du trist. Og du hadde jo rett, du skulle hatt en god grunn. ''Jeg vet bare ikke om jeg kan.. Eller er klar til å fortelle noe til deg'' sa Jenna trist. ''I get it.. Jeg må gå'' sa du lavt og stirret på henne. Hun nikket rolig, du tok fort på deg skoene og haltet ut igjen i snøværet og rett inn i bilen til Justin. Men du kjørte ikke med engang. Hva hadde akkurat skjedd? Du tok på bilen og kjørte sakte hjemover mot huset ditt. Forsiktig parkerte du bilen, da du fikk øye på tre skikkelser utenfor huset ditt. Du gikk bort og så det var Chaz, Ryan og Justin som måkte snø. ''*dittnavn*!''ropte Justin glad. ''hei'' sa du litt uinterressert og gikk inn mot huset. Justin fulgte fort etter. ''Hva har skjedd?'' spurte han alvorlig. Skulle du fortelle han det?

Hva tror du skjer?

btw. jeg er ikke hjemme i hele kveld dessverre. Jeg skal prøve å fikse en maraton på søndag! :-)

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2011 / 20:34 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 22 # Never forget me (2)

Da du gikk ut av Forever 21, var vinden alt for kaldt, så du så ned og tok luen din litt lenger ned så du ikke skulle fryse deg ihjel, helt til du plutselig kræsjer i en tilfeldig person og faller rett ned i snøen på foten din, så du får kjempe vondt. Men da du ser opp, får du egentlig litt sjokk over hvem det var. 
________

''Oj, jeg beklager virkelig!'' sa Jen og dukket ned mot deg. Hun tok alle bæreposene dine og samlet de sammen, så du ikke skulle miste det du hadde kjøpt. ''Au.. Det går fint altså'' sa du og prøvde å reise deg opp, men du stresset litt med det. ''Ops.. Var virkelig ikke meningen, men været er så kaldt.. Også så jeg deg ikke'' sa Jen og prøvde å hjelpe deg. Du ristet av deg snøen da du endelig sto på dine egne bein. ''Som jeg sa, det går helt fint altså! hehe, hva gjør du her?'' spurte du og smilte mot henne. Det nydelige smilet hennes skinte mot deg. ''Jeg tenkte litt frokost og shopping for meg selv.. Liker å gå ut for og tenke egentlig. Det er ikke ofte jeg har mulighet til det'' sa Jen og smilte mot deg. ''-Hva med deg da? Skal ikke du være med Justin da?'' spurte Jen og smilte.  ''Jo altså.. Av og til er det greit med litt pauser fra hverandre, om vi ikke vil gå helt lei av hverandre heller'' fniste du. ''Vet du hva? Jeg skjønner deg faktisk!'' sa Jen rolig.

 

''Ja flott!'' sa du glad. Du skulle til å gå litt til høyre, men siden høyre foten din hadde sviktet totalt, måtte du bare stå i ro. Og du ville heller ikke at Jen skulle se synd på deg, eller tro at du hadde vondt et sted. ''Så.. Jeg får vel komme meg avgårde jeg da, om du ikke trenger hjelp?'' spurte Jen. ''Nei jeg trenger ikke noe hjelp jeg.. Jeg skal bare ha de posene'' sa du og strakte deg ut mot posene, men klarte å vrikke foten din enda verre. ''Faen da'' sa du irritert da du lå på bakken for andre gang. Jen kunne ikke lavær å le, og det kunne faktisk ikke du heller selvom du hadde litt vondt. ''Kom igjen, reis deg opp.. Her, jeg skal hjelpe deg'' sa Jen og dro deg opp fra snøen. ''Tusen takk!'' sa du fort og prødve å riste av deg snøen enda en gang. ''Værsegod, og for gudsskyld, vi kjører hjem til gamlehuset mitt. En god kopp varm kakao er den beste løsningen i alt!'' sa Jen selvsikkert. ''Det mener faktisk jeg også'' sa du enig. 

 

''Du kan kjøre i Justin sin bil du.. Jeg har parkert min rett der'' sa Jen glad. ''Den er god! Hva er fargen på bilen din?'' spurte du. ''Lyse blå.. Så, her'' sa Jen og la inn posene i bilen til Justin. ''Tusentakk, jeg skal bare ringe Justin og si ifra at jeg stikker bort til deg da'' sa du fort. ''Det er helt greit'' nikket hun og forsvant. Du ringte Justin og fortalte at du gikk bort til Jen, noe han overrasket seg fort over. Du så den lyseblå bilen til Jen kjøre ut, så du fulgte straks etter og kjørte bilen etter henne. Ikke så lenge utenfor byen, stoppet dere utenfor et veldig koselig og hvitt hus. ''Her bor jeg da.. Eller, skal snart flytte inn til Pattie som du vet'' sa Jen. ''Det var kjempe koselig'' sa du glad. Du syntes egentlig det var utrolig rart at Jen ikke hadde noe kjæreste, eller for den del, et barn. ''Bli med på kjøkkenet, så lager vi hver vår kopp med kakao'' sa Jen glad. ''Jeg er med'' sa du fornøyd. En god lukt traff deg, nesten som en slags parfyme. ''Bare gå inn i stuen om du vil? Jeg kommer snart med kakao'' sa Jen. Du nikket og haltet deg bort til stuen. Hele stuen var dekket med et slags fint mønster på tapeten, og på veggen hang det flere bilder. Du tok deg god tid til å se på bildene, og det som forundret deg veldig, var at bildene var med et barn, og en mann. Men hvor var de? De så utrolig gjenkjente ut.

 

Du kom over et bilde som du kunne sverget på at du hadde sett før, og du sto og måpte da du faktisk fant ut hvem den lille jenten, og mannen ved siden av nydelige Jen på bildet var. Akkurat i det øyeblikket kom Jen inn med kakaoen. ''Jeg ser du ser på de gamle bild-'' Men du avbrøt henne så fort som du kunne. ''Jenna!?'' spurte du raskt, og var fullstendig helt i sjokk. 

Tumblr_ltqd5inesn1qe721io1_500_large

HVA tror du skjer? Hvordan tror du Jenna reagerer? Vil du ha mer? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2011 / 19:21 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 21 # Never forget me (2)

 Dere nikket og sprintet ned trappene. Chaz og Kendall hadde tydelig hørt banke lydene de også, så døren føk opp og de sprintet etter. Dere åpnet døren til kjellerstuen, og fikk egentlig sjokk da dere så hvem som var der.

 

''Alfredo? Pattie? Jen?'' ropte Ryan for dere. Der sto Pattie i en mørk, men elegant drakt. Og det samme med Jen. ''Fysøren!'' ropte du mens du merket pulsen din steg høyt. Pattie, Jen og Alfredo sto der med skikkelig latterkrampe, mens du, Ryan, Justin, Chaz og Kendall sto med armene i kryss og stirret på dem med et alvorlig blikk. ''Det der var IKKE gøyt!'' sa Justin og løp mot Alfredo. Han begynte å leke sloss med Alfredo mens dere bare sto der. ''Tro meg! Det var gøyt!'' ropte Jen og ga en high five til Pattie som om de var tenåringen. ''Helt sykt at vi ble lurt av VOKSNE. Jeg tror jeg graver meg ned.. Hent meg opp igjen når alt er glemt'' sa Chaz og snudde seg mot deg. ''Lykketil med det'' sa du og stirret rart på han. ''Du har tilfeldigvis ikke  en spade?'' spurte Chaz deg. ''Gosh du er jo dum du og!'' sa du og dyttet i han. ''Men seriøst.. Hvordan kom dere inn? jeg trodde huset var sikret bra!'' sa Kendall litt nervøst. ''Det var det.. Helt til Justin glemte nøkkelen sin på stuebordet. Og vi jenter kjedet oss, så hva er gøyere enn å skremme sine egne unger?'' lo Pattie.

 

''Greit da.. Så må selv jeg innrømme at det ble litt morsomt.'' gliste du. Du satt deg ned på sofaen mens alle de andre begynte å snakke om alt mulig rart. Pattie, Jen og Alfredo gikk hjem etter noen minutter mens dere sovnet igjen. Dagen etter våknet du av Chaz sine snorkelyder. Selv hadde du fortsatt litt smertet i den ene foten din etter bilulykken, og det var kanskje ikke det lureste av deg å løpe igår. Alle lå fortsatt og sov, i rare stillinger, men du fikk ikke sove lenger. Siden ingen var våken i det hele tatt, ville du ut for deg selv for å spise litt frokost. Du reiste deg sakte opp og så ut den hvite vinteren. Raskt løp du opp på rommet ditt for å skifte til noe du kunne gå i, helst noe varmt. Du sminket deg litt ekstra finere, siden du nærmest ikke hadde gått ut til byn på flere dager. Litt shopping måtte også bli gjort, så du tok med deg litt ekstra penger også.

139227-0080_2_large

''Jeg går ut jeg sovetryner'' sa du før du gikk ut. Du tok Justin sine bilnøkler, og kjørte til byn. På vei mot byn hørte du på It Girl av Jason Derulo, det fikk deg alltid i godt humør. Veldig mange av husene så ut til å være tomme pågrunn av juleferie og nyttår, noe som egentlig var veldig koselig. Men byen derimot var ikke så tomt. Det tok evigheter før du endelig fikk parkert bilen til Justin. Da du endelig gikk ut, kunne du kjenne den kalde brisen mot fjeset ditt, så det første du gjorde var å gå innom den nærmeste cafeen for å kjøpe litt frokost. Til siste og ende, endte du opp med en sandwich og litt sjokomelk. ''Tusen takk'' sa du til damen bak disken før du gikk ut. Du var i kjempe godt humør, bortsett fra at du haltet litt pågrunn av foten din. Hele turen endte opp med masse shopping, og du var fornøyd med innkjøpet ditt. Da du gikk ut av Forever 21, var vinden alt for kaldt, så du så ned og tok luen din litt lenger ned så du ikke skulle fryse deg ihjel, helt til du plutselig kræsjer i en tilfeldig person og faller rett ned i snøen på foten din, så du får kjempe vondt. Men da du ser opp, får du egentlig litt sjokk over hvem det var. 

300180_168703533219840_114878861935641_314765_1346570080_n_large

Neste del avslutter forresten veldig spennende! Så... Vil dere ha den delen idag? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2011 / 18:13 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 20 # Never forget me (2)

Btw. Jeg skulle egentlig prøve å avslutte historien idag, men ser ikke ut til at jeg klarer  det. Da får det skje i morgen, så kommer den nye historien kanskje på lørdag!

 

 ''Sikkert enda en prank som *dittnavn* og Kendall har funnet på''sa Chaz irritert. ''Nei! Det er ikke oss?'' sa Kendall helt alvorlig. ''Visst det ikke er dere.. Og ikke er oss.. hvem er det da?'' spurte Ryan litt redd.
_____________
''Aner ikke!'' ropte Chaz litt redd. Du hadde først på følelsen det egentlig var enten Chaz, Ryan eller Justin som hadde laget hevn på dere, men hvordan kunne de gjøre det på noen få sekunder? Isåfall måtte de ha overhørt dere, noe du tvilte på det sterkeste. ''Jeg tørr ikke gå opp dit'' sa du raskt og satt deg ned på sofaen. ''Vel.. Visst det bråker enda en gang, er vi nødt til å finne ut hvem det der er altså! Tenk om huset vårt spøker da.. Æææ, PARANORMAL ACTIVITY!'' ropte Chaz og løp rundt i stuen som en galning. ''Seriøst, Chaz?'' spurte du og så rart på han. ''OMG, vi kommer alle til å dø! Og bli slengt ned trappen!'' ropte Chaz og krøp seg sammen på gulvet. ''Å herregud...'' sa Kendall og slo seg på pannen. ''Av og til lurer jeg på hvor du har smaken din i fra..'' fniste du mot Kendall. ''IKKE bruk den der mot meg'' sa Kendall og klarte så vidt å holde seg.  

 

''Greit, samma det.. Paranormal Activity eller ikke. Kan vi gå opp?'' spurte Ryan litt irritert. ''Kanskje dere burde ta på dere noe, i tilfelle det er noen gale bieberfans'' sa Chaz og reiste seg opp fra gulvet. ''Beliebers'' rettet Justin på Chaz og kremtet. ''Ja samma det'' mumlet Chaz. ''Det er søren meg ikke noe samma det'' sa Justin og begynte å diskutere med Chaz. ''HALLO!'' ropte du irritert. ''Greit, vi går opp'' sa Justin fort og stoppet opp diskusjonen. ''-Men jeg skal bare ta på meg en bukse'' sa Justin og løp mot sofaen for å ta på seg en bukse. Fem minutter senere var alle sammen like klar, men også like nervøs for å se hva som var der oppe på rommet. ''Greit, jeg skal være modig å gå først'' sa Chaz og rettet seg opp. ''Faen da er vi dømt til å faile'' sa Ryan og slo seg i pannen. ''Åh.. Greit, da går jeg helt bakerst da!'' sa Chaz fornøyd. ''Greit, da går jeg først da'' sa Ryan og sto helt framst. Du gikk rett etter med Justin som holdt deg i hånden. Han skalv litt, så du merket han var nervøs han også. ''Greit, da går vi opp'' sa Ryan og gikk opp den smale trappen.

 

Alle sammen gikk i rekke og lagde enormt masse trampe lyder. ''Det er jo ingen her'' sa Ryan da han slukket på lyset i gangen. ''Vi må sjekke alle rommene'' sa Justin. ''Greit, vi tre sjekker *dittnavn* sitt rom, og Kendall og Chaz sjekker Kendall sitt'' sa Ryan og smilte. ''Den er vi med på'' sa du fort. ''Good, kom igjen'' sa Ryan og dyttet litt i deg. Dere åpnet døren til rommet ditt, men ingenting annet enn det samme gamle soverommet ditt var til stede. ''Øhm. Jeg vil helst ikke vite hva som har skjedd her tidligere idag.. Men bortsett fra det..'' sa Ryan. Du rødmet litt, og det samme gjorde Justin. ''-Så virker det ikke som noe har forandret seg'' fortsatte han. ''Jeg vet.. men'' men før du fikk sagt noe mer, hørte dere skikkelig banke lyd helt nederst. ''KOM IGJEN!'' ropte Ryan fort. Dere nikket og sprintet ned trappene. Chaz og Kendall hadde tydelig hørt banke lydene de også, så døren føk opp og de sprintet etter. Dere åpnet døren til kjellerstuen, og fikk egentlig sjokk da dere så hvem som var der.

Tumblr_ltoud3coo11qfvwaoo1_500_large

Hvem tror dere det er? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2011 / 17:07 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 19 # never forget me (2)

Beklager for litt sånn rar blogging fra meg, skal bli bedre i løpet av dagen. Har hjelpet mamma i hele dag, sååå.. :-D


 ''Du skal ALDRI få gi han mer kaffe før han legger seg'' sa du irritert. ''Sorry'' nølte Kendall. ''Samma det.. Er du klar?'' spurte du da du kunne høre Justin snorke oppe på sofaen. ''Jepp'' sa Kendall og dro vekk dynen sin, mens dere reiste dere opp.

 

''Vær litt stille'' sa du til Kendall som klarte å miste kameraet i gulvet. ''Ops!'' sa hun og smilte søtt til deg. ''Det går fint, hm..'' mumlet du og så deg rundt. Hvor skulle dere egentlig begynne? tenkte du inni deg mens du så Justin bare ligge der å sove. ''Vi lar hage døren stå åpent, okei?'' spurte Kendall. ''Jepp.. Vi må ut, også skrike. Så gjemmer vi oss inni buskene, er det greit? Også når de er sånn cirka 20 meter vekke fra døren, sprinter vi inn og lukker døren. Så tar vi flere bilder, før vi åpnet døren igjen'' sa du ondskapsfullt. ''oo.. du begynner å bli ond'' fniste Kendall. ''Jeg vet'' sa du stolt. ''Greit, skal vi ta på oss en hettegenser eller noe sånt? Jeg vil ikke fryse ihjel.. Pluss det snør ute'' sa du og så ut vinduet. Snøen dalte vakkert nedover mot hagen deres, og et lite hvitt lag hadde lagt seg over den iskalde bakken. ''den er god'' sa Kendall og smilte. Du løp opp på rommet ditt, og fant fram to av Justin sine hettegensere, som var mye større enn du hadde trodd. ''Flott, da varmer den beina også, siden vi har på shorts'' fniste Kendall mens hun åpnet hagedøren.

 

En kald luft traff dere begge i fjeset da dere åpnet døren, og dere måtte se bak på Justin, Chaz eller Ryan i tilfelle de våknet av at det var litt kjøligere. ''Flott, de sover enda. Kom igjen'' sa Kendall og tok på seg noen sko. Det samme gjorde du mens du kunne kjenne du frøs. Du så virkelig synd på guttene, fordi dere skulle nå ødelegge skjønnhetssøvnen deres. ''Kom da'' sa Kendall da hun hadde steppet ut av huset og sto i hagen. ''Kommer'' nølte du og trakket ut du også. Den kalde snøen traff deg på beina med engang, og du kunne kjenne kulden spre seg i kroppen. ''Okei, vi roper snart.. Vi gjemmer oss bak den busken'' sa Kendall og pekte mot en stor busk som sto rett ved siden av hagedøren. Du nikket deg enig og sto og skalv. ''Okei, skal vi rope nå?'' spurte Kendall. Du nikket igjen. ''Ookei.. 1.. 2... også 3.. ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!'' ropte du og Kendall høyt i kor. Før du vet ordet av det, tar Kendall et fort tak i deg og drar deg hardt med. Du løper etter Kendall også gjemmer dere, dere fort i busken. ''Faen, vi tenkte ikke på fotsporene!'' sa du da du så fotsporene. 

 

''Drit i de! De ser de sikkert ikke'' hvisket Kendall andpusten. Dere sto i noen få sekunder bak busken, før dere ser Justin, Chaz og Ryan.. Alle tre komme sprintende ut i kun bokseren, livredd for hva som har skjedd med dere. ''*DITTNAVN*, KENDALL!'' ropte Justin fort. Du begynte å fniste litt. ''Kom'' sa Kendall og dro i deg. Sammen sprintet dere mot hagedøren, og rett inn i varmen. ''FUUUUUUCCCCKKK!!'' ropte Chaz da han så dere. Du begynte å le deg ihjel. ''Kom igjen! ta bilde!'' ropte du fort. Kendall stresset litt, men fikk knipset flere bilder av Justin, Chaz og Ryan som sto der og frøs. ''Okei, slipp de inn nå'' sa du andpusten etter å ha ledd så mye. Da dere åpnet døren, kom alle tre skjelvende inn. ''HAHAHA'' ropte Kendall og la seg ned på gulvet. ''Jeg varmer meg med peisen!'' sa Justin og løp mot peisen, og lagde våte fotspor etter seg. ''Jeg tror jeg hopper inn i peisen jeg'' sa Chaz og løp etter. ''Jeg tror jeg.. Varmer meg med ovnen'' sa Ryan skjelvende. Det ble helt stille en stund, før dere kunne høre en banke lyd oppe. ''Hva var det?'' spurte Justin raskt. ''Sikkert enda en prank som *dittnavn* og Kendall har funnet på''sa Chaz irritert. ''Nei! Det er ikke oss?'' sa Kendall helt alvorlig. ''Visst det ikke er dere.. Og ikke er oss.. hvem er det da?'' spurte Ryan litt redd.

 

Hvem tror dere det er? ;o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2011 / 19:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 18 # Never forget me (2)

Pervers del. Btw, skriver fortsatt ikke i detalje. Har unge lesere, så dere 'eldre' må ta hensyn til!


 

En følelse inni deg sa det. Du åpnet peisdøren og kjente den glovarme luften mot deg. Du følte noe kom til å skje da du kastet boken inn i peisen. ''Greit, jeg gjør det på tre.. 1.. 2 .. 3'' sa du og kastet boken inn i peisen.

________________

Du forventet egentlig et skikkelig stor smell eller noe alvorlig som skulle skje, så du lukket øynene dine hardt igjen under den lille prosessen. Da du merket du ikke kunne høre noe som helst, åpnet du forsiktig øyenlokket og så at boken bare lå der og holdt på å brenne helt opp. Den ene kanten var allerede blitt svart, og du kunne lukte brent. ''Vel vel..'' mumlet du lavt og reiste deg opp igjen. Du gikk sakte nedover trappen og kunne høre Justin, Chaz og Ryan sitt støy langt ifra. ''Ooooo!'' hørte du Chaz rope. Du fikk plutselig øye på Justin, Ryan og Chaz som sto der med hver sin xbox fjerkontroll og spilte for hunre. ''Jeg skal så sykt drepe deg'' ropte Justin til Chaz. Du visste ikke hva de snakket om, men satt deg ned lydløst bak dem for å se hva de holdt på med. Du skulle nesten visst det, COD faktisk. Du kremtet lavt, men de hørte deg ikke over all bråket med maksingæver lyder. Du kremtet enda høyere, helt til Justin faktisk tar på pause. ''*dittnavn*! Vi så deg ikke'' sa Justin og la fra seg fjernkontrollen. Han gikk fort bort til deg og la seg ned ved siden av deg. ''Årgh, nå ødelagte du spillstemningen *dittnavn*'' sa Chaz irritert og krysset vekk Justin fra skjermen.

 

Du kunne ikke lavær å smile. Justin satte seg fort ned ved siden av deg og la armen sin rundt deg. ''Så.. Hva skjer?'' spurte han og kysset deg på kinnet. ''Just chillin with maaaa homies'' rappet du fort, og ikke visste du hvorfor. ''Du er sykt random av og til, men fortsatt min jente'' sa Justin fort. Justin tok deg på låret forsiktig og nikket opp, som i et tegn på at dere skulle gå opp i tredje etasje på rommet ditt. Du merket du rødmet, og nikket rolig. ''Stikker opp jeg gutter, kommer ned igjen etterpå'' sa Justin og klødde seg i bakhodet. Ikke mye lengre etter det, lå du og Justin med heftig klinerunde i sengen. Justin lå nederst med et godt tak på lårene dine, presset mot han hardt. Justin var heftig kåt, og det var det som var så utrolig morsomt. Justin gikk kysset deg følsomt nedover halsen på deg og lagde de sykeste sugemerkene. Nå plasserte Justin hendene sine på rumpen din mens han stønnet. ''Nå?'' hvisket Justin i øret på deg. ''Ja'' sa du da du merket du også ble litt ivrig. Ikke fort etter kjente du noe hardt komme inn i deg. Justin presset deg enda hardere mot seg selv samtidig som han fort danset seg opp og ned. 

 

''Du er den beste'' sa Justin andpusten og holdt rundt deg etter en god nok runde for dere begge. Det var virkelig en vakker opplevelse, selv om det ikke høres sånn ut. ''Du og'' sa du og smilte mens du tok på deg bh-en din. ''Jeg tar meg en dusj.. Visst ikke så føler jeg meg så klissete'' mumlet Justin. ''Den er god'' sa du og tok på deg resten av klærene. Rett etter Justin hadde gått inn på badet, kom noen inn døren. ''Det er Kendall'' sa Kendall glad. ''hei du!'' sa du fornøyd. ''Hvorfor ligger det puter på gulvet? og en brukt.. Ja, okei greit.. Dette her ble  kleint'' sa Kendall og rødmet. ''Poenget?'' spurte du for å skifte samtaleemne. ''Vi begynner med engang Justin, Ryan og Chaz har sovnet. Så tar vi og skriker utenfor, okei? Også når de er ute, sniker vi oss inn igjen, også lukket døren.'' sa Kendall. ''Ooo, gleder meg!'' sa du fornøyd. Tre timer senere lå endelig Chaz og sovnet. ''Du skal ALDRI få gi han mer kaffe før han legger seg'' sa du irritert. ''Sorry'' nølte Kendall. ''Samma det.. Er du klar?'' spurte du da du kunne høre Justin snorke oppe på sofaen. ''Jepp'' sa Kendall og dro vekk dynen sin, mens dere reiste dere opp.

297803_280176318671785_167743533248398_980396_2087856646_n_large

Dere vet grunnen til hvorfor det har vært lite blogging. Nå skal jeg fortsette med å øve til naturfag. Esin og Felicia blogger sikkert i kveld! Og historien avsluttes i morgen.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2011 / 16:45 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 17 # Never forget me (2)

NESTE HISTORIE VIL HETE 'Watch out' :-D


 

''Greit folkens.. Som crewet vet så har dere bare en dag igjen her. Og det har vært kjempe hyggelig å ha dere alle sammen her. Er ikke lenge igjen før vi alle sammen skal ut igjen for nye opplevelser. Tusentakk, og måtte Gud være med dere'' sa Pattie stolt. ''Og jeg har noe jeg vil avsløre for *dittnavn*'' sa Kendall og smilte mot deg.
___________
''Hva da?'' spurte du overrasket. Kendall nikket forsiktig mot Justin, og du hadde virkelig  på følelsen at det var noe bra. ''Justin skal flytte inn med oss.. Altså, ikke i samme rom som deg da, men du skjønner poenget mitt'' sa Kendall glad. ''Virkelig!?'' spurte du litt sjokkerende. Ikke visste du hvorfor, men det var utrolig rart. ''Jepp!'' sa Justin glad og klemte deg med kinnet sitt. ''Så bra!'' sa du glad mens alle øynene stirret på deg. Jen smilte stort mot deg sammen med Pattie. ''Utrolig rart at Justin skal flytte ut nå da.. Men så skal heldigvis Jen flytte inn med meg da, så blir jeg ikke så alene!'' sa en glad Pattie og smilte mot hennes bestevennine. ''Jepp, skal bli kjekt det!'' sa Jen og tok en bit av salaten sin. ''Og endelig slipper jeg all den irriterende sytingen til Justin om hvor mye han savner deg når jeg overnatter'' sa Chaz irritert. ''Øhmm...'' sa Justin og latet som ingenting. ''Greit folkens..'' fniste Ryan.

 

Du og Alfredo snakket utrolig mye sammen under middagen, og det var egentlig utrolig trist at dette var deres nest siste dag før flere månder. ''Så.. Tusen takk for en god middag altså'' sa du glad og reiste deg opp. ''Bare hyggelig'' sa en av kelnerne som sto der med noe bestikk i hånden. Dere kjappet dere med å pakke sammen tingene deres, før dere tuslet hjemover i det kalde været. ''Vi snakkes i morgen'' sa Alfredo og ga dere alle en klem. Du nikket fort og gikk inn i det varme huset. Lukten av brent ved slo inn mot deg da dere åpnet døren, og du kjente deg så god og varm. ''Så.. Kan vi se en film eller noe sånt? Eller så kan vi finne på noe gøyt?'' spurte du Kendall mens dere satt dere ned. Guttene sto borte ved kjøkkenet og drakk cola alle tre. ''Jeg vil noe gøyt ja.. Men.. Hm.. Omg, pranke dem!'' ropte Kendall glad. ''Pranke de? De er jo de pranke mesterne!'' ropte du fort. ''Hysj! Ikke så høyt.. Jeg har en god prank da''sa Kendall fornøyd. ''Hva da?'' spurte du raskt. ''Vi får de til å gå ut midt på natten.. Kun i bokseren. Jeg mener, alle de sover jo kun i bokser midt på natten? Også tar vi et fint bilde, og legger ut på instagram'' sa kendall fornøyd.

 

''De kommer til å fryse ræven av seg. Det snør jo ute!'' sa du lavt. ''Jeg vet det.. Men det er jo det som gjør alt mye gøyere! Vi skal bare knipse et bilde da, også kaste en snøball på de'' fniste Kendall. ''Jeg har aldri vært så ond før, men jeg er søren meg med på det!'' sa du glad. ''Gooood!'' sa Kendall litt ondskapsfullt. Du kom akkurat på noe du egentlig burde ha gjort mens du så inn i flammene til peisen, helt i din egen verden. ''Du? Vi gutter skal bare inn og spille litt Cod i kjellerstuen, er det greit?'' spurte Justin. ''Jepp'' sa du og smilte. ''Flott, kommer opp senere'' sa Justin og kysset deg lett på leppen før han og Chaz og Ryan forsvant ned trappene. ''Jeg tror jeg tar meg en dusj jeg'' sa Kendall og reiste seg opp. Du nikket rolig mens blikket ditt fortsatt var festet mot flammene. Etter du hørte døren til badet lukke seg igjen, løp du mot rommet ditt for å hente dagboken til faren din. Da du kom ned igjen til stuen, var du fortsatt helt alene. Det var egentlig en rar følelse inni deg. Det fristet utrolig å lese videre hva som skulle skje i livet til din avdøde far og din forsvunnede mor, men du kunne ikke. En følelse inni deg sa det. Du åpnet peisdøren og kjente den glovarme luften mot deg. Du følte noe kom til å skje da du kastet boken inn i peisen. ''Greit, jeg gjør det på tre.. 1.. 2 .. 3'' sa du og kastet boken inn i peisen.

294680_206427476096580_100001879861185_508245_1343536794_n_large

Hva tror dere kommer til å skje?;p

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2011 / 15:08 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

historie del 16 # Never forget me

Har sånn noen lunde ideer om avslutningen, og tro meg.. Ikke lenge til denne her  blir avsluttet :-) Kanskje allerede på fredag.


Du bare nikket rolig før du gikk mot døren. Du fikk plutselig øye på noe  som hang på døren. Du gikk nærmere og la merke til at det var en lapp. 'Gå til bakhagen,  og du vil få en stor overraskelse. PS: dette er  IKKE Justin. Du gikk bak i hagen med en gang og fikk sjokk. 

 

Der sto Chaz, Kendall, Ryan, Pattie, Alfredo, Scooter, Carin, og ja.. You name it. Hele crewet inkludert noen andre og ropte ''OVERRASKELSE!''. Du fikk fullstendig sjokk da du så at alle var pyntet fint. ''Hva skjer her?'' spurte du glad og haltet bortover mot alle sammen. Chaz svarte med å gi deg en stor bjørneklem som du hadde savnet enormt. Det samme gjorde Ryan som smilte mot deg, utrolig glad. ''Vi tenkte en overraskelse ville vært fint nå.. Etter alt som har skjedd'' sa Pattie og kom løpende mot deg hun også for å gi deg en klem. Minst en halvtime brukte dere på å hilse på hver og eneste person her. ''Så.. Gå inn og skift du.. Vi skal ut og spise alle sammen. Mamma har leid restaurant for oss'' sa Justin og klemte deg. ''Den er god'' sa du glad og vinket til de andre. Det var så utrolig godt å kjenne den vanlige luften hjemme hos dere treffe inn mot deg. Du la fra deg baggen din og gikk fort inn på rommet ditt for å skifte til noe fint. 

Rev1to554_large

Selvom det var vinter, var du i skikkelig sommerhumør. Og dere skulle jo være inne uansett, så det var et stort pluss for deg. Du fortet deg ut igjen til de andre som sto klart. ''Greit.. Kendall, jeg, mamma og Alfredo kjører'' sa Justin bestemt. ''-og *dittnavn* sitter på med meg'' sa Justin enda mer bestemt. ''Den er god'' sa du glad og fulgte etter Justin. Selvom du nylig hadde vært i en bilulykke, hadde du ikke noe angst for å kjøre. Du husket jo tross alt ingenting fra bilulykken heldigvis. Kvelden kom fort til Atlanta pågrunn av det kalde vinterværet. ''Håper ikke du fryser'' sa Justin og tok hånden din mens dere gikk inn mot restauranten. ''Neida, det går fint. Vi skal jo tross alt være inne  nå da'' mumlet du glad. Dere ble møtt av en hel tom restaurant mens dere sto i gangen og tok av dere ytterklærene. ''Jeg tenkte det ble bedre om vi ble alene da..'' sa Pattie glad og blunket til dere.

 

Men da dere gikk inn i selve hovedrommet til restauranten, var det tydeligvis noen der. ''Hei Jen!'' ropte Pattie glad og ga henne en klem. ''Heyy'' sa hun glad og klemte Pattie tilbake igjen. Det var et stort langbord mitt inne på rommet dekket av de fineste bestikkene du kunne tenke deg. ''Her'' sa Justin og holdt stolen for deg. ''Så romantisk du skulle være da..'' fniste du og så mot han. Han kysset deg raskt på pannen før han satt seg ned ved siden av deg. Alfredo satt seg ned på andre siden av deg. Dere kjappet dere med å bestille, mens du og Justin flørtet. Lyden av alle som snakket, summet i ørene på hverandre. Justin tok hånden sin forsiktig på låret ditt og smilte. Han nærmet seg øret ditt. ''Du og meg.. I kveld'' hvisket han flørtende. ''Oooo, uskyldig flørtings på G'' ropte Alfredo, og du merket du ble utrolig flau. ''Greit folkens.. Som crewet vet så har dere bare en dag igjen her. Og det har vært kjempe hyggelig å ha dere alle sammen her. Er ikke lenge igjen før vi alle sammen skal ut igjen for nye opplevelser. Tusentakk, og måtte Gud være med dere'' sa Pattie stolt. ''Og jeg har noe jeg vil avsløre for *dittnavn*'' sa Kendall og smilte mot deg.

Justin-bieber-amas2011_large

Hva tror du Kendall skal avsløre? ;oo

 

Btw. Felicia skal hjem til en vennine for å øve til noe med musikken. Jeg skal øve til naturfagsprøve, og Esin skal på kamp. Men bloggings blir det, tenker jeg. Skal prøve å få gjort litt fra min side i hvertfall!

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2011 / 20:44 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 15 # Never forget me

To svære politimenn kom mot henne. ''Din tid er dessverre over her.. bli med oss'' sa de og holdt rundt Lisbeth. Du kunne se hun var nær for å få ett annfall. ''*dittnavn* - Din mor - Hun er nærmere enn du tror''  sa Lisbeth, før hun forsvant ut døren.

 

Du fikk en klump i halsen av det Lisbeth akkurat hadde sagt. Hva mente hun egentlig med det? ''Fyfaen'' sa Kendall og pustet lettet ut da hun lukket døren etter Lisbeth. ''Helt enig..'' mumlet du litt redd og så ned på det hvite lakenet over deg. ''Den kvinnen er psykisk syk altså!'' ropte nærmest Kendall så det svidde i øret ditt. ''Jeg vet..'' nølte du og lente deg bakover mot puten din. ''Så.. Hva tenker du om det siste Lisbeth sa?'' spurte Kendall og satt seg ned på sofaen ved siden av sykesengen din. ''Aner ikke.. Jeg bare.. Vet ikke hva jeg skal si eller føle''  sa du lavt. ''Jeg skjønner deg på en måte..'' mumlet Kendall forsiktig. ''Liksom.. Hvor irriterende er det ikke at min mor er der ute, og kanskje vet hvem jeg er.. Men vil ikke si noe til meg. Er det normalt egentlig?'' spurte du og merket du egentlig bare hadde lyst å gråte. Du følte deg mindre elsket av personen som hadde bært på deg i ni månder. ''Jeg må nesten være ærlig og si det ikke er normalt.. Men se det fra den lyse siden da.. Kanskje hun ikke selv vet hvem du er'' sa Kendall rolig.

 

''Ja det kan godt være..'' sa du lavt. Du ville egentlig bare glemme alt nå, og fokusere på livet ditt framover. Døren åpnet seg fort, og der sto Justin. ''Justin?'' spurte du lavt. ''Hei, jeg tok med litt mat..'' sa Justin og holdt et brett. ''Åja, så du køddet ikke altså'' sa du fort. ''Nope..'' sa Justin og smilte til deg. Du begynte å spise av spaghettien på brettet. ''nam, det var kjempe godt'' sa du og smilte med munnen full av mat. ''Selvom du har spaghetti saus over hele fjeset ditt er du fortsatt like pen'' sa Justin og lo..  ''Haha, morsomt'' sa du ironisk. Da du var ferdig med å spise la  du brettet på bordet ved siden av  deg. ''Du.. mamma  arrengerer en fest om to dager, en slags avskjedsfest til crewet før de reiser tilbake igjen der de kommer fra'' sa Justin.  ''Åja, hva lurte du på da?'' spurte du  og  så på han. ''Jeg bare lurte på om du er frisk nok til det'' sa han og smilte. ''Ja det  er jeg sikkert'' sa du glad.  ''Flott'' sa Justin og kysset deg på pannen.

Dere snakket sammen en god  stund  før sykepleieren kom inn.  ''Hei *dittnavn*, vi tenker du er frisk nok til å bli skrevet ut i morgen.. Hvis du har lyst til det'' sa hun og smilte. ''Ja det har jeg gjerne lyst til'' sa du lettet. Fordi du ville ikke  være her lenger. Sammen snakket dere en god stund, før dere tok kvelden.

Dagen etter våknet du utrolig sent. Humøret var på topp fordi du endelig skulle bli skrevet ut av sykehuset. Du begynte å pakke  tingene dine mens Kendall sto  og så på deg, for hun skulle kjøre deg hjem siden Justin var på et intervju.  ''Jeg kjører deg hjem, men jeg kjører videre til Chaz for å hente han etterpå'' mumlet Kendall. ''Det er greit''  sa  du glad. Du tok tingene dine og sammen gikk dere ned til bilen og kjørte hjem. ''Vi snakkes om  ca. en time'' sa Kendall rett før du lukket igjen bildøren. Du bare nikket rolig før du gikk mot døren. Du fikk plutselig øye på noe  som hang på døren. Du gikk nærmere og la merke til at det var en lapp. 'Gå til bakhagen,  og du vil få en stor overraskelse. PS: dette er  IKKE Justin. Du gikk bak i hagen med en gang og fikk sjokk. 

312117_278384668860031_146378368727329_935702_2134743264_n_large

Hva tror dere det er? Hvem tror dere har laget overraskelsen? :o

 

Beklager for dårlig blogging idag. Har vært opptatt med lekser og ALT mulig annet

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2011 / 18:20 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 14 # Never forget me (2)

''Vi vet Chaz ikke har forandret seg i løpet av disse dagene i hvertfall'' lo du. Det var så typisk Chaz at han skulle dumme seg sånn ut. Du og Kendall var i full snakk om hvordan Justin enda engang hadde reagert over deg, helt til dere kunne høre sakte døren åpnet seg. ''Hei, Justin k-'' men du stoppet fort opp, da du så Lisbeth sin skikkelse komme inn.
____________
''Hva søren i helvette gjør du her?'' hørte du Kendall sin lille pipestemme si da Lisbeth kom nærmere og nærmere dere. ''Slapp av'' sa hun  rolig. ''Sist du sa 'slapp av', holdte *dittnavn* på å dø..'' sa Kendall sint i røsten sin mens Lisbeth sine ondskapsfulle øyne stirret på henne. Var ikke hun i New York da? ''Slapp av'' sa hun for andre gangen. Hva kunne hun egentlig gjøre gale? Hun hadde ikke med seg eks mannen. Men sist du hadde trodd noe ikke skulle gå gale, var du sekunder fra å bli drept, tenkte du inni deg. Lisbeth var kledd i en svart kjeledress lignende drakt. ''Greit, men jeg blir i hvertfall her inne'' sa Kendall bestemt og krysset armene. Hun satt seg nå på sengekanten, og du merket at hun var litt nervøs hun også. ''Den er god.. Jeg reiste forresten helt fra New York til Atlanta'' sa Lisbeth og hevet et blikk over Kendall, også på deg. ''Vi er nabostater.. Det tar ikke så lang tid'' sa Kendall nesevis. 

 

''Skjønn poenget mitt. Jeg liker ikke *dittnavn*, men så straks jeg fikk høre at hun var komt i bilulykke, kom jeg bort hit!'' sa Lisbeth og så på deg. Selvom det egentlig var litt snilt gjort, skjønte du ikke hvorfor. For noen månder siden var hun helt fastbestemt på å drepe deg, nå var hun virkelig.. snill? ''Du prøvde jo å drepe meg for noen månder siden'' sa du lavt. Du hadde ikke sagt noe i løpet av den kote tiden hun var her, utrolig nok. ''Har ikke de sagt til deg at jeg er psykisk syk? Hvorfor i alle dager ellers tror du jeg ville drepe deg for noen månder siden? Hvorfor tror du egentlig ellers jeg slo til deg hver dag? Jeg lot all min frustasjon gå over deg. Over deg og holde alt inne. Noe som gjorde at jeg ble som jeg ble..'' sa Lisbeth tungt og stirret først ned i flisegulvet, også på deg. Du merket en litt flau stillhet kom over dere. Du hadde absolutt ignen anelse om hva du skulle si til henne.

 

''Poenget ditt?'' spurte du raskt. ''Poenget mitt er at.. Jeg kom hit for å si unnskyld. Selvom både faren din, og deg aldri ville tilgitt meg. Du skjønner i hvertfall at jeg ikke vil det skal være mer dårlig stemning nå. Jeg vil bli et bedre menneske'' sa Lisbeth. Og for første gang, kunne du se et skikkelig smil ved munnviken hennes. Kendall så helt sjokkert ut, først på Lisbeth, også på deg. ''Smilte hun akkurat?'' spurte Kendall dumt. ''Jeg kan være et godt menneske selvom jeg også har vært rene helvette'' sa Lisbeth fort. ''Det kan du sikkert være. Om jeg tilgir deg, kan jeg ikke svare på dessverre. Du skulle bare visst hvor hardt jeg har hatt det, i hvertfall den første månden etter alt som har skjedd'' sa du litt irritert. ''Jeg vet. Jeg så pressekonferansen din også for noen månder siden.'' sa Lisbeth. Døren slengte seg opp så fort som mulig, og Lisbeth kom løpende mot deg. To svære politimenn kom mot henne. ''Din tid er dessverre over her.. bli med oss'' sa de og holdt rundt Lisbeth. Du kunne se hun var nær for å få ett annfall. ''*dittnavn* - Din mor - Hun er nærmere enn du tror''  sa Lisbeth, før hun forsvant ut døren.

Tumblr_ltl8hy6pya1qjf8mgo1_500_large

;o Hvem  tror dere egentlig moren til *dittnavn* er?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2011 / 14:09 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 13 # Never forget me (2)

 ''Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv..'' sa Justin og så ned. ''Mr. Bieber og *dittnavn*, dere har besøk'' sa den samme kineser legen som hadde komt inn til deg og fortalt deg om Justin. ''Hvem da?'' spurte du. ''Jeg tror hun het Lisbeth..'' sa legen og gikk ut døren.

 

''Hva? Jeg skal ikke møte Lisbeth!'' ropte du sint. ''Det tror jeg ikke legene her som vet hva som har skjedd vil tillate heller. Tro meg, jeg er en av de som ikke tillater det.'' sa Justin irritert. ''Det skjønner jeg godt.. Ehehe, men åårhg'' sa du og lente deg bakover mot den lille benken som sto midt i hagen. ''Kom, la oss gå inn igjen'' sa Justin bestemt og holdt hånden din. ''Greit'' mumlet du fort og fulgte fort etter. Du merket hjertet ditt banket skikkelig for hvert menneske du så, i håp om at det ikke var Lisbeth. Etter alt som hadde skjedd, var hun virkelig en av de personene du hatet mest her i livet ditt. ''Gå inn på rommet ditt du'' sa Justin og smilte. ''Hva skal du gjøre da?'' spurte du litt nervøst. ''Hente litt mat til oss.. du er sikkert sulten?'' spurte Justin. Det var utrolig skjønt at han tenkte så mye på deg, men du visste at han løy til deg. Du kjente jo Justin såpass, og det var virkelig noe han skulle nå, som du ikke fikk vite. Lavt sukket du og satt deg ned i sengen igjen. Egentlig fristet det bare å sove siden du var så trøtt, men det var bare etter middag.

 

I flere timer føltes det som, satt du bare der helt alene, og da du skulle sjekke klokken, hadde det ikke gått mer enn førti minutter. ''fuck da'' sa du lavt og la mobilen i fra deg. Det banket på, og inn kom en litt høy skikkelse med svart hår og nydelige øyne som vanlig. ''Kendall!'' ropte du glad og reiste deg opp mot henne. ''*dittnavn*, jeg kan ikke tro alt som har skjedd! Beklager så mye at jeg droppet deg den julen for å være med chaz!'' sa hun før hun fikk sagt noe mer. ''Kødder du med meg? Vi brukte jo tiden sammen jo! Og du må jo få lov å være med kjæresten din på julaften også..''  mumlet du og så bak deg. Kendall lukket døren forsiktig mens du la deg ned i den myke syke sengen din. ''Så.. Hva har skjedd i det siste?'' spurte du raskt og så opp på henne. ''Egentlig har mesteparten av tiden vår gått på sykehuset. Ingen, absolutt ingen har sluttet å tenke på deg'' sa Kendall og la håndflaten sin over din. Din elskede bestevennine. ''Aww'' sa du og kunne kjenne du rødmet.

 

''Men.. Jeg fikk akkurat vite at Lisbeth er her i bygningen og har planer om å besøke meg. Også skulle tilfeldig Justin bare gå for å hente mat.. Er ikke det bare tilfeldig?'' spurte du litt redd. ''Oj da.. Får håpe det ikke skjer noe dumt!'' sa Kendall litt nervøst hun også. ''Håper i hvertfall ikke det..'' mumlet du. ''Så, hvordan går det med deg da? Du ser bra ut for å ha ligget i koma flere dager'' fniste Kendall mot deg. ''Jo, det gjør fortsatt litt vondt her og der, men det er ikke skikkelige smerter, jeg overlever'' nølte du. ''Bra. Og forresten, Chaz kommer senere idag fordi moren hans holdt han igjen pågrunn av at han ikke hadde ryddet rommet. Han sa noe med at han hadde kastet alle tingene i skapet, og når moren skulle opp for å sjekke rommet, raste det ned masse klær og andre ting over henne'' sa Kendall. ''Vi vet Chaz ikke har forandret seg i løpet av disse dagene i hvertfall'' lo du. Det var så typisk Chaz at han skulle dumme seg sånn ut. Du og Kendall var i full snakk om hvordan Justin enda engang hadde reagert over deg, helt til dere kunne høre sakte døren åpnet seg. ''Hei, Justin k-'' men du stoppet fort opp, da du så Lisbeth sin skikkelse komme inn.

432139809_large

Hehe, hva tror dere skjer?

Btw. til helsikke hvor mye Justin vil drepe oss med sånne bilder han tar da.. haha

 

Forresten, har kjempe masse skolearbeid for tiden. Flere framføringer og prøver denne uken :(

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.10.2011 / 20:35 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 12 # Never forget me

Btw. Dere har sikkert hørt det før, men jeg håper dere ikke skriver på min private facebook om nye deler hele tiden. Det er liksom en grunn til at den er privat, jeg bruker den til å holde kontakt med vennene mine og leserne mine, ikke for at leserne skal spørre om nye deler. Delene kommer når det kommer. Er jeg opptatt, så er jeg oppttatt :-) Håper dere skjønner. Det er HELT greit, og jeg blir kjempe glad om dere sender meldinger til meg og snakker til meg, men når flere spørr om ny del blir jeg ofte irritert, ehehe.. :)


 

 Du skjønte at du hadde brøtet veldig mange sykehus regler i løpet av de siste tjuefire timene, men du ville vite hvorfor Justin skulle til en psykolog. ''Greit! Jeg skal være stille.. VISST, du forteller meg hvorfor Justin skal til en psykolog. Værsåsnill, jeg vil være der for han'' sa du lavt.
____________
''Det skjønner jeg godt. Han trenger en psykolog nå. Han reagerte på en veldig dårlig måte da vi skulle gi han noen forferdelige nyheter om deg. Han hadde akkurat våknet opp fra bilulykken, og visste ingenting. Han var garantert redd, men samtidig veldig glad fordi han fikk se deg igjen. Men da hannes mor, Pattie kom inn gråtende sammen med en av hennes kollega, Alfredo tror jeg, så knakk han. Han sparket hardt i veggen og ødelagte mobilen sin. Ropte og skrek at han heller ville dø framfor deg, at verden ikke var rettferdig. Jeg har sett mange dødstilfeller, men aldri sånn som det der. Den gutten er virkelig noe som bryr seg om deg, for det tror jeg ikke hvem som helst ville gjort. Han slo til en paparazzi også forresten.'' sa legen og stirret på deg. Nå satt hun faktisk ved sengekanten og smilte til deg. ''Slo han til en paparazzi?'' spurte du sjokkert. ''Ja.. Han var alt for sint. Klarte ikke å gjøre noe. Pattie løp etter han, men fant han ikke. Det var ganske så alvorlig, fordi han trodde du var død, ikke i koma'' sa legen og smilte.

 

''Oj da.. Hva mer skjedde?'' spurte du. Du hadde på følelsen at du visste mye av det som hadde skjedd, av en rar grunn følte du noen hadde fortalt deg dette før. ''Han kom tilbake. Var fastbestemt på å se det såkalte liket ditt da, helt til Pattie og noen av hannes bestevenner fortalte at du lå i koma, og at oss leger hadde gitt deg noen dager til å leve på. Han ble utrolig sjokkert, og begynte å oppføre seg litt rart. Han satt på ventegulvet og ba oss hele tiden om å gå inn til deg, bare for å se på deg, men det var ikke bra, og han kunne ikke. Han satt på det kalde venterommet i tre hele dager, nesten uten å spise noe, bare sitte og se ned i gulvet. Noen ble faktisk veldig urolig for han. Derfor måtte han til en psykolog. Men det går bra med han nå, og det er helt normalt at det skjer med folk. Selvom han er en verdenskjent gutt, så betyr det ikke at han klarer å holde ut han heller. Han er bare en sytten år gutt'' sa hun og smilte igjen. ''Jeg skjønner..'' mumlet du lavt. ''Men jeg skal la deg være. Du trenger også litt frisk luft, kanskje du og Justin vil ut i hagen vår? Forresten, du får snart besøk.. Jeg var litt usikker på hvem'' sa hun og reiste seg opp.

 

''Åja, greit jeg venter til Justin kommer tilbake.'' sa du lavt. ''Flott. Din bestevennine kommer også senere. Tro meg, hun gleder seg'' sa legen og gikk ut. Du reiste deg opp, glad for å strekke deg. Det gjorde ikke så veldig vondt i kroppen din, og du håpet innmari på å få slippe og være på sykehuset stort lenger. Du satt og surfet litt på nettet på telefonen din. Utrolig nok sto det masse nyheter om hvordan Justin hadde slått til paparazzien, noe som uroet deg litt. Aldri i livet hadde du tenkt over det, men Justin var faktisk den personen som betydde mest for deg her i livet. ''hey'' sa Justin glad og kom inn døren. ''Hei gutten min'' sa du glad og kysset han lett på leppene. Det var så godt å holde rundt nakken hans og bare føle hannes armer rundt deg. ''Vi går ut en tur i hagen da.. '' sa du glad. ''Den er jeg med på'' sa Justin og smilte. Han tok tak i hånden din, og sammen gikk dere ut i den store hagen. Det var en innestengt hage, så det var ikke snø der. ''Så.. Du har sikkert hørt det med paparazzien'' sa Justin og klødde seg bak hodet. ''Jeg vet.. Altså, det går helt fint for min del. Utrolig søtt på en måte'' fniste du. ''Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv..'' sa Justin og så ned. ''Mr. Bieber og *dittnavn*, dere har besøk'' sa den samme kineser legen som hadde komt inn til deg og fortalt deg om Justin. ''Hvem da?'' spurte du. ''Jeg tror hun het Lisbeth..'' sa legen og gikk ut døren.

307164_233486756712547_103102329750991_655218_1711307722_n_large

;O Hva tror dere skjer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.10.2011 / 17:54 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 11 # Never forget me

Må bare si dere fortjener det beste. I løpet av 4 historiedeler har jeg fått nesten 800kommentarer. Sykeste noen gang! ;-o

 

 ''Er du klar for å møte igjen Justin? Han står utenfor skikkelig desperat'' sa hun og smilte. ''Gjett om jeg er klar'' svarte du og reiste deg opp sjappere enn lynet. ''Auu'' sa du da du kjente de vonde smertene i kroppen. Legen åpnet forsiktig døren, og der sto Justin.. Like hel med sin fine D&G hettegenser. ''Justin!'' ropte du glad, og prøvde å løpe mot han
____________
Du løp rett inn i armene til Justin. Ord kunne ikke beskrive hvor godt det var og hvor mye du faktisk trengte den klemmen der. Legen hadde forsvunnet ut fra rommet ditt, og der sto du med Justin. ''*dittnavn*, jeg kan ikke tro det'' sa Justin sjokkerende. Men da han så deg inn i øynene i litt over tre sekunder, kysset han deg på pannen, også nesetuppen, også begge kinnene, leppene, haken, retteresagt, flere tusen stedet bare i fjeset ditt. ''Jeg kan fuckings ikke tro det'' bannet han, men samtidig var det på en positiv måte. ''Jeg kan ikke tro det jeg heller'' sa du lavt. Det var en rar følelse og måtte stå der, etter flere dager hvor de fleste hadde trodd du var død.  ''Jeg mistet håpet.. Allerede etter første sekund. Jeg sparket i veggen, slo ting.. Ødelagte iphonen min.. Også løp jeg ut av sykehuset'' sa Justin trist. Dere lå nå i den store sykesengen mens Justin fortalte om hvordan han hadde reagert på bilulykken, du fikk faktisk litt sjokk, ettersom du verken husket noe bilulykke, eller noe annet.

 

''-Så da jeg kom tilbake til sykehuset.. Så trodde jeg jo fortsatt du var død, men var fast bestemt på å se 'liket ditt', men da sa legen til meg at du lå i koma, og ikke var død. Det ble fortsatt om til sjokk.. Flere paparazzier, da snakker vi hundrevis, sto utenfor sykehuset, jævlig desperate'' sa Justin litt sint i stemmen. ''Åh.. '' var alt du klarte å si. ''Men jeg kan fortsatt ikke tro at du er her...'' sa Justin og strøk rundt deg. ''Ikke jeg heller.. Det er bare noe jeg føler jeg burde ha husket'' sa du lavt. Du tenkte deg om, men kunne ikke komme på hva. ''Hva mener du?'' spurte Justin fort. ''Jeg vet ikke.. Det hørtes kanskje litt dumt ut.. Men jeg føler bare noe har skjedd siden jeg var borte. Noe jeg burde ha husket. Alt jeg vet er at jeg er nødt til å brenne dagboken'' mumlet du lavt og la deg litt ned. ''Dagboken? Som faren din ga deg?'' spurte Justin skeptisk. ''Mhm..'' sa du lavt. ''Men.. var ikke det en gave fra han til deg?'' spurte Justin rart. ''Jo.. Jeg vet jeg høres helt gal ut.. Men jeg tror han vil at jeg skal gjøre det. Jeg føler han har fortalt det til meg. Åårgh..'' sa du lavt. ''Jeg skjønner.. '' sa Justin lavt.

 

''Mr.Bieber.. Du må vennligst forlate rommet øyeblikkelig. *dittnavn* trenger all den stillheten hun kan få. Du må også dra opp til Dr.Freshman, ikke glem det. Du trenger det'' sa legen som hadde komt inn. Hun var en liten søt kineser kledd i en hvit frakk som var alt for stor for henne. ''Hvorfor skal Justin til en lege?'' spurte du raskt. ''En psykolog.. Han trenger det nå'' sa hun før hun åpnet døren. Justin kysset deg raskt på kinnet. ''Men.. Hey! Kom tilbake!'' ropte du etter legen. Hun snudde seg sakte mot deg, og stirret på deg med et litt rart blikk. ''Kjære deg. Du må skjønne at du trenger hvile, det nytter ikke å rope hele tiden etter Justin. Han klarer seg fint nok nå. Han trenger det'' sa legen og stirret på deg med et litt strengt blikk. Du skjønte at du hadde brøtet veldig mange sykehus regler i løpet av de siste tjuefire timene, men du ville vite hvorfor Justin skulle til en psykolog. ''Greit! Jeg skal være stille.. VISST, du forteller meg hvorfor Justin skal til en psykolog. Værsåsnill, jeg vil være der for han'' sa du lavt.

X_370e4a8c_large

Delene er litt rare for tiden, men det blir mer spenning etterhvert tenker jeg =)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.10.2011 / 14:17 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 10 # Never forget me

Må takke dere for over 350 kommentarer på forrige historiedel. Det er seriøst helt sykt.. Jeg ble skikkelig sjokkert igår, og skulle til å skrive ny del, men så fikk jeg litt skrivesperre igjen da.. Så ja. Men tusen takk <3


Du åpnet døren og gjorde det sikkert at ingen var der for å se på deg. Du hadde fortsatt på deg kjolen fra festen, men den hadde revnet helt opp nesten. Sakte gikk du inn på venterommet, og det gjorde så innmari vondt å gå. Du fikk øye på Justin. Sitte der på gulvet som et kritthvit lik, han bare så rett ned i gulvet. ''Justin..'' sa du lavt, og ventet på hvordan han ville reagere.

 

Justin tok hodet fort opp, og bare så på deg. Øynene hans ble store nok til at du visste hvordan han ville reagere. Rett før Justin skulle til å reise seg opp, kom alle legene bort, noe som irriterte deg grenseløst. ''*dittnavn*, inn i sykerommet med deg øyeblikkelig. Du er ikke absolutt frisk nok til å vandre på den måten''  sa han ene legen og tok rundt deg mens han dro deg med inn tilbake igjen på sykerommet. ''Jeg vil møte Justin!'' ropte du og prøvde å vri deg unna. ''Du skal få møte han, bare ikke nå i dine kritiske tilstander''' sa legen. ''Jeg kommer ikke til å dø!'' sa du irritert. ''Vi beklager *dittnavn*, men du må høre på oss nå''' sa hun ene litt mer rolig. ''Jeg vil til Justin..'' mumlet du og så tilbake. Du ble fort ført tilbake igjen til sykerommet igjen mens de la deg ned i sengen. ''Du burde ikke ha gått bort sånn, Justin kan få rimelig sjokk nå. Han trodde han så syner av deg'' sa hun fort mens hun trakk gardinene sammen igjen. ''Her, din bestevennine Kendall tok med seg litt klær til deg, i tilfelle du skulle våkne opp'' sa hun og kastet bort sekken til deg.

 

Du var ikke i såpass humør, og at hun nevnte Kendall gjorde det bare vondt verre for deg, men du prøvde å holde deg så rolig som du kunne. ''Men når får jeg se Justin?'' spurte du trist. ''Vi skal snakke med han nå, og tro det eller ikke.. Så kan Justin så litt sånn problemer. I en time trodde han at du var død, og han løp ut av sykehuset, og vi fant han ikke med det første, men det klarte såklart paparazziene å gjøre. Men du må få hvilt deg ut nå, skal hente litt mat fra kafeterian nå jeg, så du får skifte også legge deg ned. Husk, jeg låser døren'' sa hun litt mer strengt. ''Okey'' sa du litt trist. Du hadde ikke noe valg, men måtte bli igjen i dette fengselsrommet. Egentlig ville du bort til Justin og se reaksjonen hans, men neida.. Det måtte legene gjøre. Du skiftet til en grå joggebukse og en hvit genser. Håret tok du i en dott før du la deg under dynen.

 

Kanskje legene hadde rett, det var sikkert lurt for deg å få i deg litt søvn og hvile. ''Her lille venn, spis så mye du orker, også bare legger du deg for å sove. Legene har akkurat sagt ifra til Justin, og han er i sjokk tilstand, men tro meg.. Dette gikk mye finere enn vi hadde forventet'' sa hun og smilte til deg. ''Hva forventet dere da?'' spurte du med stor munnfull. ''At han kanskje skulle bli gal, for å si det enkelt og greit'' sa hun og stirret på deg med et beskymret blikk. ''Åh..'' mumlet du og la fra deg maten. Du la deg forsiktig under dynen mens du begynte å tenke. Hva hadde egentlig skjedd i løpet av alle disse dagene? Hvorfor var du egentlig på sykehuset? Og.. Hadde du bare ligget her i sykesengen uten å vite at Justin virkelig var blitt helt gal? Du sovnet forsiktig i din egen sykeseng, men så enkelt var det absolutt ikke med alle disse spørsmålene i hodet ditt. Dagen etter våknet du stille. ''Hei du er våken'' sa hun samme latin amerikanske legen fra igår. ''Ja..'' sa du lavt. ''Er du klar for å møte igjen Justin? Han står utenfor skikkelig desperat'' sa hun og smilte. ''Gjett om jeg er klar'' svarte du og reiste deg opp sjappere enn lynet. ''Auu'' sa du da du kjente de vonde smertene i kroppen. Legen åpnet forsiktig døren, og der sto Justin.. Like hel med sin fine D&G hettegenser. ''Justin!'' ropte du glad, og prøvde å løpe mot han. 

Tumblr_ltjmtyj3vy1qean0co1_500_large

Ble kanskje en litt kjedelig del, menmen!

Hvordan tror du at dere begge reagerer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2011 / 21:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 9 # Never forget me (2)

''Så, hva velger du lille venn? Dra tilbake til verden, og fortsette ditt liv, kanskje konsekvenser, men du er flink med det. Eller leve et vakkert liv etter døden?'' spurte han. Du pustet tungt ut, ikke visste du hvordan folk ville reagere, men et valg var et valg. ''Pappa, jeg velger å...''

 

''-jeg velger å dra tilbake til verden'' sa du litt trist. Du kunne se faren din nikket rolig, litt som han også var skuffet, men det skjønte du godt da. ''Det går helt fint vennen, jeg få en siste klem'' sa han og holdt rundt deg.''Jeg elsker deg pappa! Ikke glem det'' sa du og smilte opp til han. ''Du vet jeg elsker deg også min lille engel. Og forresten, konsekvensene er at det blir en annen person som kommer i akkurat samme hendelse som deg, dessverre. Men husk at du vil glemme dette her når du våkner igjen ifra koma, okei? Men vi snakkes'' sa faren din og kysset deg på pannen. Du nikket rolig igjen. Du merket egentlig at du fikk et skikk av dårlig samvittighet. ''Hadebra pappa'' sa du og smilte. ''Vent litt.. en liten ting før du går tilbake igjen. Husk at du må brenne dagboken. Jeg vil ikke at noen skal lese  noe av den, og ja.. Du skjønner.. Jeg vet også at du vil treffe Jenna snart, jeg har det på følelsen'' sa han og blunket. ''Greit pappa, elsker deg! Og vi snakkes kanskje snart'' sa du og smilte. Han nikket, og før du visste ordet av det, var alt svart igjen for deg.

 

Du kunne kjenne smerter nå, smertet i beinet ditt, smeret i armene, og rett og slett smerter over alt. Du prøvde å åpne øynene dine forsiktig, og hørte ekle pipelyder fra maskinen ved siden av deg. Før du vet ordet av det, kommer det tre leger løpende inn. ''HUN ER VÅKEN!'' ropte hun ene damen så høyt at du bare hadde lyst å grave deg ned under jorden. ''Fort dere, vi må fikse disse ledningene'' sa han ene mannen. Du lukket øynene dine igjen, og du prøvde å snakke, men klarte det ikke. ''J-us-tii-n'' sa du lavt. ''Hun prøver å snakke'' sa legen fort. ''Hva er det du sier lille venn?'' spurte en dame over deg. ''Justin'' klarte du å si. ''Justin.. Justin er her på sykehuset, men du kan ikke møte han  nå'' sa hun alvorlig. ''Få henne inn på rom 43, sånn at vi kan ta vekk alle disse tingene her'' sa en av legene. Du prøvde å bevege deg, og klarte det litt fint. ''Du må sitte i ro lille venn'' sa hun ene damen. Du visste ikke hvorfor du var her, alt du hadde på hjernen var at du måtte brenne dagboken til faren din, du hadde ikke tenkt over hvorfor, men det var en av tingene du måtte gjøre så fort som mulig.

 

Du ble kjørt fort inn på rom 43, hvor alle tok vekk alle slags mulige ledninger. ''Vet noen av de andre at jeg er våken?'' spurte du legene. ''Nei, de får vite snart. I mellomtiden må du bare hvile.. Justin har seriøst vært helt knust, jeg tuller ikke'' sa hun ene yngre legen. Du merket du ble litt lei deg, hvorfor? Hva hadde egentlig skjedd? Du husket jo nesten ingenting, kun at du og Justin skulle kjøre hjem igjen fra Justin sitt hus etter en fantastisk fin jul. ''Hvor er egentlig Justin?'' spurte du og reiste deg opp så du satt. ''På venterommet ved siden av.. Vi skal ut nå og gi deg litt fred, du trenger all den pausen du kan få. Du har vært igjennom mye.. Alt blir bedre forklart senere'' sa hun. ''Hvor lenge har jeg vært borte?'' spurte du fort. ''I 4 dager.. 4 rene, dårlige dager for Justin. Men jeg må gå'' sa legen. Du nikket rolig, og med engang, reiste du deg opp. Selvom det gjorde vondt i alle ledd, så måtte du finne Justin. Spørre han ut, og fortelle at det gikk bra med deg. Du åpnet døren og gjorde det sikkert at ingen var der for å se på deg. Du hadde fortsatt på deg kjolen fra festen, men den hadde revnet helt opp nesten. Sakte gikk du inn på venterommet, og det gjorde så innmari vondt å gå. Du fikk øye på Justin. Sitte der på gulvet som et kritthvit lik, han bare så rett ned i gulvet. ''Justin..'' sa du lavt, og ventet på hvordan han ville reagere.

307847_257745960938115_110998988946147_764561_1340600303_n_large

Hehe, hvordan tror du Justin reagerer? ;O

 

Btw. Grunnen til at jeg skrev ny del, var fordi dere var helt syke.. over 140 kommentarer faktisk! THANK YOU<3

 

Vil dere ha ny del? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2011 / 19:44 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 8 # never forget me (2)

Røsten din så ut til å svikte, så mye som du hadde ropt. ''Ser du ikke hva som skjer?'' spurte faren din plutselig. ''Jo, jeg holder på å dø her, og alt som skjer er at Justin roper etter meg, og at jeg vil tilbake til verden!'' sa du trist. ''Nei, det som skjedde med meg og Jenna, det skjer med deg og Justin'' sa faren din plutselig. Og det var da, du fikk helt sjokk. 
_____________ 

''Hva? Hva er det du mener?'' spurte du helt sjokkert. ''Ser du det ikke? Du blir påkjørt.. Den 24.desember på julaften, det ble også Jenna. Jeg tenkte ikke over det egentlig.. Men mye av det er likt. Jeg reagerte på samme måte som Justin, bare at jeg ikke hadde iphone da, men du skjønner hva jeg mener. Den delen er likt, men, jeg tror ikke valgene blir så like'' sa du trist. ''Så det du sier er at.. Justin kommer til å bli utro med meg nå?!'' spurte du sjokkert. ''Det kan jeg ikke si noe om, det er opp til Justin. Jeg valgte å ligge med alle fordi jeg ville miste mine følelser for Jenna, men det gjorde ingenting bedre for verken meg, eller for Jenna, eller for oss to'' sa faren din litt trist. ''Men.. Jeg vil ikke at det skal skje noe mer komplisert med forholdet vårt'' sa du trist. ''Det er det det kanskje vil om du går tilbake.. Men det er opp til deg og Justin alt sammen'' sa han rolig. ''uff for et vanskelig valg...'' sa du trist. ''Ja, og nå er forresten Justin ikke på sykehuset lenger, men jeg vet ikke hvor han er, jeg vet bare han ikke er på sykehuset lenger. Og at han er utrolig sint, og trist. Han roper navnet ditt hele tiden'' sa faren din og lukket øynene sine.

 

''Pappa.. hva mener du jeg bør gjøre?'' spurte du trist. ''Jeg mener du bør følge ditt eget hjerte. Alt dette er opp til deg. Og det kommer en stor negativ ting med om du velger å gå tilbake, men det kan jeg ikke si noe om enda. Men visst du derimot velger å bli her, vil det ikke skje noe negativt. ''Hva mener du med negativt? Og hvem handler det om?'' spurte du redd. ''Det kan jeg ikke si noe om, og du kjenner ikke denne personen heller, men ja..'' mumlet han lavt. ''Du skremmer meg her..'' sa du lavt. ''Jeg beklager for det'' sa han lavt. Dette var det største dilemmaet noen gang. Om du gikk tilbake igjen til din verden, ville det komme konsekvenser i forholdet mellom deg og Justin, også en stor negativ ting for en annen person. Om du ble, ville det bli sykt mye negativt for både Kendall, Chaz, Ryan, Justin ikke minst, og crewet, alle bekjente.. Og du kunne rett og slett ikke se for deg det.

 

''Nå har forresten Kendall, Chaz og Ryan fått vite at du ligger i koma. Det negative nå er at Justin vet ikke at du ligger i koma, han tror du er død. Så derfor holder han på å ødelegge seg selv'' sa faren din trist. Du tenkte deg om igjen. ''Hvordan er døden pappa?'' spurte du fort, og ville ha et litt positivt svar. ''Den er vakker, på en måte.. Og stygg, på en annen. Det vakre er at det er et liv etter døden som ikke er så mye beskymringen for lenger. Det negative er at du vil savne de fra verden, og det er faktisk veldig irriterende, men ja. Ellers er det perfekt her, for jeg vet alle kommer hit en gang'' sa han og smilte. Du nikket rolig og så ut i parken. Den iskalde parken som hadde frosnet som bare det. Nå var du virkelig nødt til å gjøre et valg. ''Du er nødt til å velge nå. Du har dårlig tid altså.. '' sa faren din fort. Du reiste deg opp og så på han. Han smilte til deg, blid som vanlig. ''Uansett hva jeg velger pappa, så vil du være her for meg?'' spurte du rolig. Han nikket. ''Jeg elsker deg pappa.. Og jeg har virkelig savnet deg'' sa du og smilte til han. ''Så, hva velger du lille venn? Dra tilbake til verden, og fortsette ditt liv, kanskje konsekvenser, men du er flink med det. Eller leve et vakkert liv etter døden?'' spurte han. Du pustet tungt ut, ikke visste du hvordan folk ville reagere, men et valg var et valg. ''Pappa, jeg velger å...''

Hva tror du at DU velger? :-OO <3

vil du ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2011 / 16:57 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 7 # Never forget me (2)

 Ikke ta det for tungt, jeg har ikke tatt mitt valg enda'' sa du trist. ''Han kommer ikke til å høre deg'' sa faren din som sto i hjørnet og hørte på. ''Vet..'' sa du trist. I det du sa det, spratt døren opp. Og inn kom en helt rød Pattie gråtende, samtidig som Alfredo sto der og holdt seg foran fjeset sitt. Tre leger kom bort, alle med sitt triste uttrykk. ''Mamma? Alfredo? Hva er det som skjer!?'' spurte Justin, og smilet forandret seg fort fra fjeset hans. 
________________

Før verken Pattie eller Alfredo fikk sagt noe, braste de begge ut i gråt. Du lurte innmari på hvor Chaz, Kendall og Ryan var. Ikke bare det, ditt største ønske var å være der nå for å bevise at du var der. Du så bort på Justin.. En tåre rant nedover kinnet hans uten at han visste hva som foregikk. ''Justin..'' sa en lege lavt. Justin dro vekk lakenet sitt og reiste fort opp. ''NEI!'' ropte han sint. Pattie snudde seg mot veggen, og hulket som bare det. ''IKKE FAEN'' ropte Justin og sparket så hardt han kunne i veggen. ''Til helvette! Hvorfor? Nei!'' ropte Justin mens tårene hans rant nedover kinnet hans. Du gråt som bare det, mens du sto der. Du kunne ikke gjøre noe. Han visste heller ingenting. ''Til helvette med livet! Til helvette med alt! Hvorfor henne? Kunne ikke Gud heller tatt den forbanna stemoren hennes!?'' ropte Justin ut mot legene som sto der helt stumme alle sammen. Justin løp mot mobilen sin og kastet den i hardt i gulvet, så skjermen ble helt knust. ''JEG MÅ SE HENNE!'' ropte Justin fast bestemt. ''Beklager'' sa legen.

 

Justin sine tårer rant nedover, og sinnet hannes hadde tatt over. ''Jeg holder på å bli gal her! GJØR NOE, VÆRSÅSNILL! Bare ikke henne! Jeg gir dere alt! ALT.. Jeg gir dere mitt hjerte.. Bare.. Få henne til å overleve.. GUD, hjelp meg.. Værsåsnill.. Nei, nei ikke henne. Elsker henne! *DITTNAVN*'' ropte Justin og la seg ned på gulvet.  Plutselig hører du en stemme bak deg. ''*dittnavn*, vi bør gå.. Dette her er ikke sunt for deg eller for Justin. Justin vet ingenting, men reagerer dårlig. Du er nødt til å bli med meg.'' sa faren din. ''Jeg vil ikke! JUSTIN!'' ropte du og løp mot han. ''JUSTIN!'' ropte du i øret på han. ''Værsåsnill og hør meg! Jeg elsker deg! Ikke gjør noe gale.. Jeg kommer tilbake!'' ropte du mens tårene rant nedover. Du så opp på faren din som sto der og så på deg med tårer i øynene han også. Faren din kom bort og dro deg vekk fra Justin. Det siste du hørte fra Justin var ''Jeg begynner å bli gal.. Jeg tror jeg kan høre henne!'' ropte han og så ned i flisgulvet. 

 

''Pappa! pappa værsåsnill!'' ropte du til han. ''Nei, du må høre på meg'' sa han trist. ''Hva er det å høre på? Jeg vil tilbake igjen til Justin!'' ropte du sint. ''Jeg vet du vil det lille venn, men hør på meg, dette er ganske viktig. Jeg vil ikke at du skal angre når du har tatt ditt valg, for dette her er første og siste gang du får ha et sånt valg!'' ropte faren din mot deg. ''Men..'' ''-Ikke noe men, bare hør på meg'' sa han litt strengt. Du satt deg ned, stille på det frosne gresset som du ikke kunne kjenne. ''Hva er det å si?'' spurte du lavt og trist. Røsten din så ut til å svikte, så mye som du hadde ropt. ''Ser du ikke hva som skjer?'' spurte faren din plutselig. ''Jo, jeg holder på å dø her, og alt som skjer er at Justin roper etter meg, og at jeg vil tilbake til verden!'' sa du trist. ''Nei, det som skjedde med meg og Jenna, det skjer med deg og Justin'' sa faren din plutselig. Og det var da, du fikk helt sjokk. 

Hva tror du skjer? :O Håper dere syntes det ikke er kjedelig.. :)

 

Vil dere ha mer? ;O

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2011 / 14:29 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 6 # Never forget me (2)

Hør på denne mens dere leser :-)

 

Du ga han en fort klem, før du så ned på Justin igjen. Og nå, nå var dere plutselig i den kalde vinterparken som du og Justin hadde vært i for noen dager siden. ''Vennen, du har virkelig noen vanskelige avgjørelser å ta. Først vil jeg si at.. Det kan ta veldig lang tid å snakke, og tiden går mye fortere enn du tror. For en time hos oss, er et døgn i menneskeverden. Og nå skal jeg fortelle deg en del ting..'' sa faren din litt beskymret.

 

''Hva da?'' spurte du. Du så deg rundt om i parken, ingen var der. ''Greit.. Først vil jeg si at jeg er ganske så stolt av deg lille venn, jeg har fulgt med på deg lenge, og nærmest hele tiden'' sa faren din med et smil som strålte mer enn du skulle trodd. ''Takk pappa.. Jeg har savnet deg så fælt!'' sa du trist. ''Jeg vet, jeg savner deg også''  sa han. ''Men er dette virkelig? Eller skjer bare dette i hodet mitt?'' spurte du og så deg rundt de stille gatene og parken. ''Både og egentlig. Det triste er at du vil glemme alt visst du velger å gå tilbake''  sa faren din. ''Visst jeg velger å gå tilbake?'' spurte du. ''Jepp, du velger selv om du vil bli med meg til døden, eller ned igjen til resten av verden, det er helt opp til deg'' sa faren din og smilte. ''-Og det er forresten et av de vanskeligste valgene du kommer til å ta, tro meg'' mumlet faren din. ''Du har rett'' sa du lavt. Du visste ikke i det hele tatt om du ville død, eller bare fortsette ditt liv sammen med dine bestevenner. ''Jeg vet forresten at du har lest dagboken min en god stund nå, og du skal vite at.. Jeg vil du skal brenne den om du velger å gå tilbake'' sa faren din fort. ''Hvorfor det!?'' spurte du raskt. ''Jeg bare vil. Jeg gjorde en tabbe da jeg ikke besøkte Jenna på sykehuset da hun ble med i en alvorlig bilulykke, jeg trodde hun var død, det var i hvertfall det jeg hadde hørt'' sa faren din trist.

 

''Så hva gjorde du?'' spurte du raskt. ''Jeg.. Jeg ble helt gal. Kunne ikke tro at min største forelskelse var borte fra meg. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg gjorde alt som et helvette for meg for å overdøve smerten. Jeg lå med alle slags mulige andre jenter, jeg drakk meg full på alt mulig rart, og ødelagte meg selv på mindre enn tre dager'' sa faren din. Du hadde aldri i livet ditt trodd at din egen far ville gjøre det verken mot Jenna, din mor, eller han selv. ''Hva skjedde!?'' spurte du fort. ''Det vil jeg helst ikke si, min lille engel'' sa han trist. ''Hvorfor ikke!?'' spurte du. ''Den dagen du finner din elskede mor, noe jeg vet du gjør, så kan du spørre henne ut. Men det kan ikke komme ut fra meg.'' sa han rolig. Du var nesten nødt til å godta at han ikke ville si det. ''Greit..'' nølte du lavt. ''Hva kommer til å skje med Justin!?'' spurte du raskt. Faren din lukket øynene sine, som om han kunne se hva som gikk av han. ''Det har gått en time i vår verden, noe som vil si et døgn i Justin sin verden, han er våken, og er klar for å vite nyhetene om deg snart. Problemet er at.. De ikke vet hvordan han vil reagere. Han er frisk, nesten.. Han har bare litt skrammer'' sa faren din. Du følte deg lettet, utrolig lettet.

 

''Så.. Jeg ligger i koma nå? Sånn egentlig?'' spurte du. Faren din nikket forsiktig med et smil. ''Du har vært flink min jente, jeg er stolt over hvordan du har håndtert Lisbeth og sånt. Jeg vil ikke tvinge deg til min verden, for du har masse av tid til det'' sa han rolig. ''Så du mener jeg kanskje bør gå tilbake?'' spurte du raskt. ''Både og'' sa han og smilte. ''Åh.. Jeg savner deg sånn!'' sa du trist. ''Det vet jeg, jeg savner deg også. Og husk.. Du vil ikke leve i evig tid heller.'' sa han og smilte til deg. ''Ja.. Vet..'' sa du trist. ''Så.. Pattie og Alfredo er på sykehuset nå. De har akkurat funnet ut at du kanskje ikke vil overleve komaen'' sa faren din trist. ''Nei!'' ropte du trist og kunne se for deg alt. ''Kom, la oss gå. Du vil kanskje se hvordan Justin reagerer'' sa faren din og tok hånden din. ''Reagerer?'' spurte du redd. ''Ja.. Legene har tenkt seg inn i rommet om et minutt'' sa faren din. Du nikket og plutselig var dere inni et lyst rom. Du kunne se Justin smile for seg selv hvor han lå, og trodde at alt kom til å bli bra. Du gikk sakte bort til han, hvor han så rett fram, helt stille. ''Uansett hva som skjer Justin.. skal du vite jeg elsker deg. Ikke ta det for tungt, jeg har ikke tatt mitt valg enda'' sa du trist. ''Han kommer ikke til å høre deg'' sa faren din som sto i hjørnet og hørte på. ''Vet..'' sa du trist. I det du sa det, spratt døren opp. Og inn kom en helt rød Pattie gråtende, samtidig som Alfredo sto der og holdt seg foran fjeset sitt. Tre leger kom bort, alle med sitt triste uttrykk. ''Mamma? Alfredo? Hva er det som skjer!?'' spurte Justin, og smilet forandret seg fort fra fjeset hans. 

Tumblr_lgrpqboigs1qbvj24o1_500_large

Hvordan tror dere Justin vil reagere? :o 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2011 / 12:01 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 5 # Never forget me (2)

Nå kommer historien til å være litt overnaturlig, men det er jo en historie, ikke sant?


 Du skulle til å skifte knapp, så du så fort ned. ''PASS OPP, EN BIL!'' roper Justin så høyt at du glipper rattet, og bilen fyker av seg selv. Du hadde ikke kontroll lenger på bilen, og ikke hadde du kontroll lenger over livet ditt. Det gjorde vondt, og du kjente et hardt kræsj mot deg før du slår hodet mot ruten. Nå ble alt så svart.. Og, det siste du kunne sverge på at du så, var din far.

 

Det var helt mørkt nå, du kunne ikke se en eneste ting. ''Hvor er jeg?'' spurte du fort, men alt du hørte var lyden av din egen ekko. ''Hvor er jeg?'' spurte du for andre gang, denne gangen redd. ''Du er med meg nå'' sa en mørk usynlig stemme. Du kunne ikke se noen ting fortsatt. ''Pappa?'' spurte du fort. ''Ja min elskede jente, det er meg'' sa stemmen. Akkurat da han var ferdig å snakke, ble det lysere og lysere hvor du var. Og det var først da du la merke til at du var ved en kyst. En kyst du aldri hadde sett før. ''Hvor er jeg!?'' spurte du og snudde deg fram og tilbake. Ingen var til stede. Og de kraftige bølgene slo mot stranden. Det var nydelig her, det skulle det være, men hva hadde akkurat skjedd? ''Pappa hvor er du?'' spurte du. ''Jeg er rett her'' sa en stemme bak deg. Du snudde deg så fort som du kunne, og fikk øye på din far som du hadde savnet så lenge. Kledd i hvite klær, som skinte mot øynene dine. ''Pappa!'' ropte du og klemte han, men da du skulle til å klemme han, gikk det rett igjennom. ''Hva skjer med meg?'' spurte du redd og så på armene sine som akkurat hadde gått igjennom faren din.

 

Han svarte ikke, bare så på deg. ''Er jeg død?'' spurte du lavt. Han svarte heller ikke, og du merket en tåre renne nedover ditt glatte kinn. ''Du er ikke død lille venn, ikke nå i hvertfall, alt er opp til deg'' sa han med en myk stemme. ''Hva er det du mener? og hva er det som skjer?'' spurte du redd. ''Du er ikke lenger i verden, det er litt komplisert å forklare, men følg meg'' sa han. Du nikket og fulgte fort etter. Du hadde så mye du ville si, men lot det vente. Plutselig sto dere inn i et litt mørkere sted, retteresagt et rom hvor det var fullt med leger som løp fram og tilbake. Et lite menneske lå på sengen, fullt av blod over alt, og det var ikke før nå du skjønte at det lille mennesket som lå der, var deg. ''Pappa.. Jeg holder jo på å dø'' sa du og gråt av å se på deg selv. ''Nei vennen, følg meg'' sa faren din, og igjen dukket dere opp et annet sted, denne gangen litt som det samme. En lege sto over en gutteskikkelse som lå på trillebåren, fredsfull. ''JUSTIN!'' ropte du og gråt som et helvette. Du løp mot Justin hvor han lå med et hvitt laken over seg. Han hadde flere ledninger som gikk inn i kroppen hans, og tilstanden hannes så ikke så veldig bra ut hannes heller. ''Hva skjer med Justin!?'' spurte du damen som sto der, men fikk ikke svar.

 

''Vennen, du er usynlig for alt som kommer og går her'' svarte faren din for deg. ''Nei! Men hva skjer?!'' spurte du redd. Før du fikk sagt noe mer, kom en mann løpende inn på rommet. ''Hvordan er tilstanden hannes?'' spurte mannen i hvit frakk. ''Bedre enn kjæresten, mye bedre tenker jeg. Hvordan går det med henne da?'' spurte damen som sto der nervøst. ''Vi er ikke sikker på om hun overlever.. Vi har gitt henne noen dager. Overlever hun det, kommer hun til å overleve, visst ikke.. Ender hun opp samme sted som sin far''sa mannen trist og så ned på Justin. ''Pappa! Justin!'' ropte du og satt deg ned mens damen gikk rett forbi deg. ''Kom her lille venn, du har noen vanskelige avgjørelser å ta'' sa faren din og bærte deg opp, og tydeligvis nå kunne du kjenne han. Du ga han en fort klem, før du så ned på Justin igjen. Og nå, nå var dere plutselig i den kalde vinterparken som du og Justin hadde vært i for noen dager siden. ''Vennen, du har virkelig noen vanskelige avgjørelser å ta. Først vil jeg si at.. Det kan ta veldig lang tid å snakke, og tiden går mye fortere enn du tror. For en time hos oss, er et døgn i menneskeverden. Og nå skal jeg fortelle deg en del ting..'' sa faren din litt beskymret.

Tumblr_ltiit0anyr1r00boyo1_500_large

Håper dere syntes det er greit at jeg skriver litt overnaturlig? Vil dere ha mer? :D

 

Btw. idag senere skal jeg på brannkamp, har så mye å gjøre.. Men dere skal nok få deler håper jeg!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.10.2011 / 21:20 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 4 # Never forget me (2) - lang del

 ''Greit, to sekunder, skal legge fra meg jakken'' sa du lavt. Justin nikket mens du tok av deg jakken. Før du fikk hilst på noen av de andre, sprintet du og Justin opp på rommet. ''Greit, her er gaven din..'' sa han og ga deg en pakke på størrelse med en bok.

 

Du åpnet den forsiktig mens Justin satt ved siden av deg. Da du endelig hadde revet av den siste papirbiten, dukket det opp et lilla album. På selve det lilla albumet, var det et kyssebilde av deg og Justin med en fin sølvramme rundt det som var limt fast til albumet. På selve albumet sto det '*dittnavn*+Justin'. Under selve bildet av deg og Justin, lyste det opp 'I'll never let you go'. ''Den er nydelig Justin!'' sa du fort. ''Du må jo åpne den for å se da!'' fniste Justin. Du gjorde som han sa, og forsiktig åpnet du albumet.

 

Et bilde av deg dukket opp, hvor du sto i en rød fotballdrakt og med en fotball. Fotografen var ikke så veldig flink, men det var et løpe bilde av deg. Under bildet sto det. 'Sånn her var det jeg fikk første interresse for deg for. Du var en skikkelig fotballproff, og ikke som alle andre jenter'. Du bladde om på neste side, og kjente et stort smil komme om munnen din. Hele lagbildet deres. 'Jeg likte fotball, men spilte ikke til vanlig. Pågrunn av deg begynte jeg på fotballen, og jeg angrer ikke et sekund. Så straks jeg fikk vite at du kjente Ryan og Chaz, begynte jeg å spørre de ut om masse!' sto det med en fin gullskrift som var 100% Justin sin.

 

Enda en gang, bladde du om, et bilde av deg og Ryan, som stor smilte. 'Jeg stalket facebooken din. Og på skolen prøvde jeg å flørte med deg, men du virket ikke interressert. Du likte Ryan da, men jeg var fastbestemt på å få deg, ettersom du så ut som en nydelig jente. Og det bare var noe inni meg som ville ha akkurat deg' sto det. Et nytt bilde kom opp, denne gangen av deg og Kendall. 'Jeg husker fortsatt at du sa jeg ikke betydde noe for deg, siden jeg var kjendis. Men jeg ba deg om en sjangse, og fikk det. Jeg husker også jeg ba Kendall ut på date, kun for å komme nærmere deg' sto det. Du måtte le litt igjen. ''Du er så frekk, men samtidig skjønn!'' lo du og snudde hodet ditt mot Justin som smilte stort. ''Når jeg er sta, så er jeg sta'' fniste Justin og kysset deg fort på kinnet. For over femte gang, bladde du over, og et bilde av deg og din far dukket opp. Du merket et stikk inni kroppen din, og denne gangen var teksten til Justin ganske så langt. Egentlig hadde du lyst til å felle en tåre, men prøvde å holde det inni deg. ''Det går fint.. Jeg visste du ville bli litt lei deg, men denne  boken betyr mye for meg, og noe som betyr mye for meg også er deg, og de du bryr deg om. Derfor'' sa han og smilte.

 

Faren din lyste opp ifra bildet, og du merket et skikk av savn, men samtidig glede over å ha levd med han. Denne gangen var teksten helt på siden. 'Kjære 'dittnavn*, da jeg prøvde å bli kjent med deg, og flørte med deg, hadde du det ikke bra. Familietrøbbel er aldri noe bra. Og jeg beundrer deg for å ha vært så modig som du er. husk at jeg angrer aldri å ha møtt deg, du er mitt mest elskverdige gjenstand, eller.. Ikke akkurat gjenstand, men du skjønner ! Den dagen vi ble sammen, er en dag jeg ikke kommer til å glemme. Den dagen du sa du likte meg og, er en dag jeg heller ikke kommer til å glemme. Den dagen jeg så deg for første gang, var kjærlighet ved første blikk. Aldri skift personlighet, vær deg selv. Takket være deg er jeg den jeg er idag. Og som du sikkert er lei av å høre, så elsker jeg deg. -Din Justin xoxo

 

''Det er det søteste noen gang!'' sa du glad. ''Mener du det? For.. Jeg skrev bare ned hva jeg mente!'' sa Justin og holdt rundt deg. ''Det er perfekt! Jeg kunne ikke ønsket meg en mer finere gave'' sa du stolt og kysset han på kinnet. ''Nå følte jeg min gave ikke ble litt spesielt en gang..'' sa du lavt og tok opp din. Du hadde kjøpt en D&G hettegenser som Justin hadde ønsket seg lenge, men av en rar grunn aldri hadde kjøpt. ''Bare du er her, trenger jeg ikke noe'' sa Justin. ''Her er i hvertfall din gave'' sa du og ga han pakken. Av en rar grunn, lyste Justin opp mer enn du skulle ha trodd. ''Jeg elsker den, tusentakk!'' sa han og holdt oppe den svarte hettegenseren. Du reiste deg opp fra gulvet og satt deg ned i sengen din. Justin kom fort bort og la seg over deg. Han kysset deg sakte, og for jo mer dere bevegde dere hvor dere lå, jo høyere opp gikk kjolen din, noe som irriterte deg. ''Faen da'' sa du lavt og dro den ned igjen. ''Det går helt fint liksom'' sa Justin og kysset deg igjen, helt til dere ble uforskammet avbrutt. ''Gud altså. Det er julaften! Dere skal liksom være nede å hilse på gjestene!'' sa Pattie fort, men til og med hun kunne ikke lavær å smilte.

 

''Sorry mamma.. Du vet meg'' sa Justin og smilte uskyldig. ''Jeg har levd med deg i 17 år, ja jeg vet deg veldig godt. Fiks litt på dere, så går dere ned. Jeg vil gjerne at *dittnavn* skal hilse på mine venner, også på besteforeldrene dine'' sa Pattie og ga Justin et litt strengt blikk før hun forsvant ut døren. ''Vi sparer dette til i kveld'' sa Justin flørtende. ''Oh yes'' sa du glad og fikset litt på håret ditt igjen. ''Da blir det, christmas sex, christmas sex, woooo'' sang han som i Birthday sex sangen. ''Perverse gris altså! Kom igjen, vi går ned'' sa du fornøyd. 

320238_2537451761397_1406708222_3085769_219054673_n_large

''Hei jeg er Diane!'' sa bestemoren til Justin glad og håndhilste på deg. ''Heisann! Hyggelig å hilse på deg! jeg er *dittnavn*'' sa du og smilte så stort som du kunne. Du var utrolig nervøs over at de kanskje ikke likte deg. Men Diane ga deg en fort klem. ''Og dette her er Bruce'' sa Diane og pekte mot bestefaren til Justin som sto der kledd i en fin skjorte. ''Jeg klarer nok å presentere meg selv, men takk!'' sa han og ga deg en klem han også. Du så bort på Pattie som sto med en gjeng damer på hennes alder og snakket og lo. ''Åja, ja som dere vet så har jo Justin snakket veldig mye om henne, dette her er *dittnavn*'' sa Pattie og la hendene sine på skulderen din. ''Han har visst ikke dårlig smak ser jeg'' sa en brunette og smilte mot deg. ''Nei aldeles ikke!'' sa en platinablond dame. ''Og dette her *dittnavn*, er Sophia, Jen, Benedic, Camille og Julia'' sa Pattie og pekte mot dem alle sammen. ''Hyggelig å hilse på dere'' sa du fornøyd og håndhilste med alle.

 

''Okey folkens! Det er middag!'' ropte Pattie mens alle fulgte etter henne. Dere luktet skikkelig god pinnekjøtt, også svinekoteletter, fårikål og alt mulig annet julemiddag blandet i ett. ''Det ser flott ut!'' ropte Alfredo fornøyd. To store langborder sto mitt inni salen, som var så stor at det tok flere plasser. ''Great! Alle sammen, tusentakk for at dere er hos oss idag, for å feire denne vakre julen. Jeg vil takke Gud og Jesus for at vi alle er her idag, uskadet. Håper dere alle får en fin jul, og at det skaper litt fred her i verden. Og at sultne mennesker får mat. God jul'' sa Pattie og holdt oppe et champagne alkohol fritt opp. ''God jul!'' sa alle i kor. Det snødde som bare det utenfor, og det var du virklelig glad for. Det ga en skikkelig fin julestemning. 

12930255013751_large

Dere satt og spiste lenge, mens alle her og der fortalte morsomme vitser. En av de som var mester på det, var Bruce, Justin sin bestefar. Du hadde aldri ledd så mye før. ''Tusen takk for maten!'' sa du fornøyd og reiste deg opp. ''Her og, tusen takk'' sa Justin med engang du reiste deg opp. Alle de andre nikket og smilte mot dere. Du gikk inn i den store stuen til Justin som kunne ta flere folk. ''For en nydelig jul'' sa du og så ut vinduet. ''Ja, fordi den er med deg'' sa han og holdt rundt deg. ''Aw, se på turtelduene da'' sa en lys stemme bak dere. Du snudde deg, og så Jen, en av Pattie sine venniner. Du begynte å le litt. ''Der er dere'' sa Kendall plutselig og, og før dere vet ordet av det, ble hele rommet stappfult med folk. ''Så.. Jeg går hjem til Chaz om en time, så jeg kommer ikke med deg hjem'' sa Kendall og smilte til deg. ''Den er god'' sa du lavt og smilte. ''Apropos det, kan vi ikke gå hjem til deg i kveld?'' spurte Justin litt flørtende. ''Kan vi sikkert, men årh.. Har du en tablett eller? Jeg har litt hodepine'' sa du lavt. ''Dessverre'' sa Justin rolig.

 

''Jeg tenker vi bør gå nå'' sa du etter noen timer med kos og prat. ''Ja jeg også! Må jo ha det litt gøyt hjemme også'' sa Justin fornøyd. Du nikket rolig og reiste deg opp for å ta på deg jakken. ''Tusentakk for en fin jul!'' sa du glad. Du sa hade til alle de andre med Justin, før dere gikk ut av huset. ''Gud det er kaldt'' mumlet du da du satt deg inn i bilen din. ''Vet, vi varmer opp bilen da'' sa Justin og satt seg inn han også. Du holdt hendene på rattet, og droppet setebeltet, det var jo tross alt ikke så langt hjem til deg. ''Kjør forsiktig'' mumlet Justin. Du nikket fort og startet i gang motoren. ''Vi må jo høre på julemusikk da'' sa Justin glad. ''Jepp, under the mistleeetoeee'' sang du for fult med Justin. Du kjørte den glatte veien som var dekket med is og snø. ''Jeg gleder meg kjempe masse til vi kommer hjem'' lo Justin. ''Jeg og'' sa du og prøvde å konsentrere deg om veien. Du skulle til å skifte knapp, så du så fort ned. ''PASS OPP, EN BIL!'' roper Justin så høyt at du glipper rattet, og bilen fyker av seg selv. Du hadde ikke kontroll lenger på bilen, og ikke hadde du kontroll lenger over livet ditt. Det gjorde vondt, og du kjente et hardt kræsj mot deg før du slår hodet mot ruten. Nå ble alt så svart.. Og, det siste du kunne sverge på at du så, var din far.

Tumblr_lmhyav5xkr1qg4wb2o1_500_large

Hva tror dere skjer? Vil dere ha mer? Kommer kanskje ut ny del til informasjon, litt usikkert.

Btw. har ikke rettet.

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.10.2011 / 20:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 3 - Never forget me (2)

Omg. har funnet på en god fortsettelse! Tusentakk til tipsene deres! Det kommer til å bli vanskelig å skrive den for at dere skal skjønne, men skal såklart prøve mitt allerbeste.


 Du nikket fort og løp opp på rommet ditt. Du hadde aldri lest ferdig om hvordan det gikk med han og Jenna, så nå var du virkelig spent. ''Kom igjen Rex'' sa du glad mens hunden bjeffet etter deg. Du åpnet det kastanje fargede skapet, og der lå boken. Du kjente et stikk av savn, og så virkelig fram til å lese den.

 

Du la deg ned i sengen og begynte å lese mens Rex la seg fint ned ved siden av deg. Du åpnet boken, men ikke på den siden du hadde komt på sist gang, nei.. Du bladde helt om, til du så at din far sin skrift, ikke lignet helt. Du leste boken, hvor det sto dato 1.januar 'Hei dagboken! Jeg ligger nå på sykehuset etter evig lange dager. Som dere sikkert med skriften kan se, er det ikke Christopher (dinfar)som skriver, men Jenna. Christopher, som jeg liker å kalle Chris, er ikke her, vet ikke hvor han er, men han la igjen dagboken sin for noen dager siden tydeligvis. Han har ikke  besøkt meg etter den store bilulykken min, og ikke husker jeg en dritt heller. Alt jeg husker er dagen jeg våknet opp fra koma, og noen minutter før bilulykken. Jeg var så redd kan jeg også huske. For håpe Christopher ikke har forlatt meg for godt, for jeg elsker han virkelig, han er bare til å spise opp i blandt! Må også fortelle han nyheten om at jeg er gravid.. Lurer på hvordan han reagerer, for jeg er fortsatt i sjokk. Abort eller ikke, det vet jeg ingenting om.

 

Uansett. 24. desember er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Dumt av meg å drikke alkohol og nesten ta mitt eget liv. Men siden dette her er Christopher sin dagbok og ikke min, stopper jeg å skrive snart. Får håpe han besøker meg i hvertfall. Klem din Jenna.

 

Du fikk en fort klump i magen din. Din mor  hadde vært i en bilulykke, men din far var ikke der for henne? Det måtte være en god forklaring på det. Du lukket igjen boken og pustet fort ut. Det var virkelig helt sinnsykt. Egentlig tok du opp boken igjen for å lese, men du kunne ikke. Du hadde alt for dårlig tid. ''Kom igjen Rex, vi må finne kjolen min, så kan vi pynte oss! Ja, du må se litt bra ut du og'' sa du og klappet han. Han sleiket deg forsiktig før du slapp han. Du fortet deg mot skapet ditt og så inn hvor kjolen din hang fint. Du krøllet håret ditt, tok på sminke.. Og til sist, tok du på deg kjolen.

''Du ser bra ut!'' sa Kendall glad da du kom ned trappen. ''Jepp! Til og med Rex gjør jo det!'' sa du og pekte mot han. Han var kledd i en rosa sløyfe, og satt der med et uskyldig fjes. ''Awww, han og Sam har jo fått god kontakt og'' fniste Kendall mens dere gikk ut av huset. ''Oh yes'' sa du glad. Dere kjørte fort til Justin sitt hus, hvor det var parkert flere biler utenfor. ''Hei!'' ropte Justin glad og velkommet deg med et kyss. ''Hei gutten min!'' sa du glad og kysset han tilbake. Kendall føk bort til Chaz mens du og Justin sto sammen uti gangen. ''Så... Du ser nydelig ut'' sa han og rødmet. ''Ligemåde'' sa du glad. Han var kledd i en lilla dress, som fikk han til å se så utrolig fin ut! ''Er du med opp på rommet? Jeg vil gi deg julegaven din. Helst litt privat egentlig..'' sa Justin lavt. ''Greit, to sekunder, skal legge fra meg jakken'' sa du lavt. Justin nikket mens du tok av deg jakken. Før du fikk hilst på noen av de andre, sprintet du og Justin opp på rommet. ''Greit, her er gaven din..'' sa han og ga deg en pakke på størrelse med en bok.

307513_2537453441439_1406708222_3085780_1423470355_n_large

Btw. Skal skrive en lang, og spennende del på neste! Men skal ha 40 kommentarer, sååå, LEGGO :D

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.10.2011 / 17:21 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 2 # Never forget me

 ''Jo, du er virkelig flink'' sa du og kysset han på det kalde kinnet. Du merket du frøs skikkelig. ''Kom her'' sa Justin som om han hadde lest tankene dine. Han presset deg inntil seg så du ble god og varm. ''Hva skulle du fortelle meg?'' spurte du plutselig da du kom på meldingen.

 

''Det var ikke noe spesielt altså.. Skulle bare si til deg at du kan komme bort når du vil i morgen. Og at bestemor gleder seg kjempe til å se deg'' sa Justin og smilte til deg. ''Den er god'' sa du og smilte. ''-jeg gleder meg til å møte henne også forresten'' sa du så det kom varm pust ut fra kjeften din. ''Så.. God jul på forskudd'' sa Justin dumt. Du begynte fort å le. ''Du er litt dum du'' fniste du. Justin smilte så han rødmet, og nærmet seg fjeset ditt igjen. Du kjente varm pust fra Justin i fjeset ditt. ''Jeg elsker deg'' sa han og smilte. ''Du vet jeg elsker deg og'' sa du glad. Det var egentlig helt sykt hvor mye Justin fikk deg til å smile, kanskje Kendall hadde rett, du hadde det ansiktsutrykket som gjorde deg glad. ''Kanskje vi burde gå eller  noe sånt? For jeg må hjelpe mamma med de siste gavene..'' sa Justin fort. ''Ja, jeg må finne kjole til i morgen jeg'' mumlet du og reiste deg opp fra benken. En kraftig vind kom mot fjeset ditt, men stoppet fort opp da Justin holdt rundt deg for å beholde den gode varmen. ''Jeg følger deg hjem'' sa han og tok tak i hånden din.

 

Sammen gikk dere hjem pratet dere mye om hvem som skulle komme i morgen, og hvordan alle skulle få plass. ''Mamma er så flink med sånt! Hun planlegger seriøst alt.. '' sa Justin og smilte blid. Dere stoppet opp utenfor det fine huset deres, hvor dere kunne høre Kendall hørte på julemusikk. ''Kendall koser seg ja'' røstet du. ''Hah, du får skremme henne etterpå!'' sa Justin og presset deg inntil seg. Han kysset deg forsiktig på pannen så du kunne kjenne de varme leppene, før han slapp igjen. ''Jeg må gå, vi snakkes i morgen! Elsker deg'' sa han og la håndflaten sin på kinnet ditt. ''Og jeg elsker deg'' sa du og smilte. Justin presset seg framover og la leppene sine fint på dine, et fint lite romantisk kyss ble det før han måtte gå. ''Kendall!?'' ropte du høyt for å overdøve musikken. Du gikk bort til musikkannlegget for å skru av. ''Ja? Hva skjer?'' spurte hun fra sofaen. ''Nei ikke noe stort egentlig..'' sa du lavt. ''Greit, jeg bare ser på litt julefilmer og koser meg med Rex jeg'' sa Kendall og klappet på den nydelige hunden din. 

 

Dagen etter våknet du utrolig seint, og det var virkelig godt med fri ettersom skoleperioden hadde vært hard og vanskelig. Du hadde finnet fram en fin kjole, så alt som var igjen, var at klokken skulle slå tre før du begynte å kle på deg, ettersom besøker ikke begynte før fem. Du gikk litt fram og tilbake med hunden din for å fikse gavene. Plutselig kom du på dagboken til faren din, den du hadde helt glemt. ''Kendall? Du har tilfeldigvis ikke sett dagboken til pappa? jeg har ikke lest den på flere månder.. jeg glemte den helt etter touren til Justin!'' sa du litt nervøst. ''Nei, men du kan jo se oppi skapet da'' sa Kendall. Du nikket fort og løp opp på rommet ditt. Du hadde aldri lest ferdig om hvordan det gikk med han og Jenna, så nå var du virkelig spent. ''Kom igjen Rex'' sa du glad mens hunden bjeffet etter deg. Du åpnet det kastanje fargede skapet, og der lå boken. Du kjente et stikk av savn, og så virkelig fram til å lese den.

Tumblr_lte28ux9n61qfylhoo1_400_large

Sorry for utrolig kjedelige deler! Men jeg har skrivesperre, helt seriøst.. Kan dere gi meg litt ideer?

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.10.2011 / 14:09 / Filed Under: Historie: Never forget me - Sesong 2

Historie del 1 # Never forget me (2)

Da begynner jeg på sesong 2. Husk at den nye historien ikke kommer om så lenge! Jeg tenker faktisk allerede neste helg. 


Du så ut av vinduet, hvor de små hvite dottene falt nedover fra himmelen den fine fredags ettermiddagen. Alt var nå perfekt. Det varme huset varmet fint opp mens du sto foran vinduet for å studere den fine snøen som falt nedover himmelen over Atlanta. ''Jeg ser du liker snø ja'' sa Kendall som holdt på å pakke gavene. ''Ja! Meg og pappa pleide alltid å gå ut og leke i snøen. Hver eneste dag! Også lagde vi snømenner!'' fniste du og tenkte tilbake for et år siden, da du og din far hadde laget den fineste snømannen. ''Jess, det skjønner jeg. Men siden det er julaften i morgen, tenker jeg du bør finne ut hva du vil gå med hos Justin i morgen'' sa Kendall mens du tok en fin sløyfe på Chaz sin julegave. ''Oh yes! Men jeg skal ut med han om  noen timer, så finner ut i morgen'' mumlet du. Den siste tiden hadde vært så utrolig koselig. Du og Justin var fortsatt som et nyforelsket par, og ingenting ødelagte for dere. Dere var alle knyttet i et bånd som ikke kunne ødelegges. Både deg og Kendall hadde jo vært  igjennom mye før, men alt var så mye bedre nå.

 

''Jeg syntes det kommer til å bli litt flaut i morgen..'' sa du lavt. ''Hvorfor det? De har jo det store huset! Crewet kommer, noen venniner av Pattie kommer, Justin skal være der med familien sin!'' sa Kendall fort. ''Jeg har ikke sett crewet til Justin på sånn fire månder, savner de  ja. Også familien til Justin blir litt flaut å møte da, ettersom jeg enda ikke har møtt besteforeldrene. Føler de bare forventer at jeg er den perfekte jenta'' sa du lavt. ''Men du er jo den perfekte jenta'' sa Kendall og smilte. ''Du er litt søt altså'' fniste du. Peisen varmet opp det store huset deres mens dere satt koselig inn i stuen. ''Jeg tror du fikk en melding altså'' sa Kendall og pekte mot mobilen din. ''Det tror jeg også, da du så Iphonen din lyste opp. 'Hei engelen min! Er du med ut og nyte snøværet? Må fortelle deg noe også. Det er mørkt ute, men det går fint<3' sto det fra Justin. ''Hva skrev Justin?'' spurte Kendall. ''Hvordan vet du at det er Justin?'' spurte du skeptisk. ''Kjære deg. Du har det utrykket hver gang Justin ringer eller sender melding'' sa Kendall og lagde grimaser. ''Ja du!'' fniste du. Du svarte tilbake til Justin at dere skulle møtes ved hovedbenken i parken.

 

Untitled2-39_large

Du kjente kulden komme stikkende mot fjeset ditt mens du slet deg med å komme fram til hvor Justin satt på benken og smilte. Det snødde romantisk nedover mot dere begge to. Justin var kledd i en boblejakke og svart bukse. Han hadde på seg en eskimo lue, noe som fikk han til å se så utrolig søt ut. ''Hei Justin!'' sa du og smilte til han. ''Hei jenta mi'' sa han og holdt rundt deg mens snøet fortsatt dalte nedover. Justin bevegde seg framover og kysset deg. Du kunne kjenne de kalde leppene hans, men som ble fort varme etter et godt kyss som fikk deg til å få sommerfugler til tusen. ''Er det ikke sykt romantisk eller?'' spurte Justin mens han dro deg med på benken. ''Jo, du er virkelig flink'' sa du og kysset han på det kalde kinnet. Du merket du frøs skikkelig. ''Kom her'' sa Justin som om han hadde lest tankene dine. Han presset deg inntil seg så du ble god og varm. ''Hva skulle du fortelle meg?'' spurte du plutselig da du kom på meldingen.

Tumblr_lr4fmh3yst1qkf588o1_500_large

Dette her var første del av sesong 2! Har laget en kategori til den også, som heter 'Never forget me - sesong 2'

 

Vil dere ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}