hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin

Historie del 26 # Never forget me (2) - SISTE DEL & LANG DEL

Da skal jeg avslutte denne historien. Hper dere har likt den selvom skrivesperren har tatt over flere ganger mot slutten. Dere er i hvertfall like herlige hele gjengen! Love you<3<3


Lenge hadde du prvd finne henne, men du hadde ikke klart det. Og n sto hun her forran deg. Du hadde akkurat ftt vite at du er helt norsk! Jenna gikk mot stuedren.. Skulle du tilgi henne her og n?

''Jenna stopp!'' sa du raskt. Hun snudde seg og s p deg med skinnende yne. ''Grter du?'' spurte du igjen. ''Ja.. Du aner ikke hvor rart det er for meg.. Hvordan jeg faktisk har hatt det. Jeg ble kalt hore fordi jeg var gravid med deg. Men all den dritten jeg fikk er s verdt det, jeg skapte det mest nydeligste mennesket p denne jord. Helt siden jeg s deg frste gang som kjresten til Justin, gutten til min aller bestevenn, har jeg tenkt at du faktisk er noe av det nydeligste. Jeg beklager for alt..'' sa Jenna og s ned. Du smilte forsiktig for deg selv. Hva var vitsen med nag? Nr du kunne hoppe rett i armene p henne n. Du gikk sakte mot henne og smilte fornyd. ''Mamma, jeg tilgir deg'' sa du fornyd.


7 r senere..

'', jeg er s syyykt spent!'' ropte Kendall glad og nrmest hoppet mens dere gikk inn i tunnelen ogs inn p flyet. Du satte deg ned i setet ditt, spent p alt! ''Ja, jeg kan ikke tro at jeg skal gifte meg.. I Norge!'' ropte du. ''Serist, vr litt stille!'' sa Ryan som ogs hadde komt seg inn p flyet med Tracy bak seg. Tracy var den blonde, men nydelige kjresten til Ryan. Hun var blitt som en sster for deg og Kendall, og bedre kunne det alts ikke bli. ''Hey dere'' sa Tracy og satt seg ned p sofaen med dere. ''Jeg kan ikke tro at Justin gadd lne vekk privatflyet til oss'' mumlet Chaz og satt seg ned han ogs. ''Gi deg da.. Justin er en engel!'' sa du glad og krysset beina. ''Greit da.. Jeg gleder meg til Sverige!'' sa Justin. Alle ynene snudde seg fort og s p Chaz. ''Hva?'' spurte Chaz. ''Du vet vi skal til Norge, og ikke Sverige sant?'' spurte du og s rart p han. ''Er ikke Norge hovedstaten i Sverige da?'' spurte Chaz og s dumt p dere. '' herre..'' sa du og slo deg selv i pannen.

Bde Tracy, Ryan og Kendall fikk latteranfall. ''Dere tuller med meg n? Og jeg som har vd meg p svenske ord!'' ropte Chaz sint. ''Det er ikke vr feil at du ikke visste at Norge var et land!'' sa du og s dumt p han. ''Sorry for at jeg ikke er s flink i geografi da!'' sa Chaz og prvde forsvare seg selv. ''Eller flink i noe som helst annet..'' mumlet Ryan som sto rett bak han. ''Gi deg da.. Hvorfor i helvette vil du gifte deg i Norge da?'' spurte Chaz og snudde seg mot deg. ''Fordi.. Det er der jeg kommer fra! Eller.. Jeg ble jo fdt der.'' sa du lavt. ''Jeg skjnner deg... Tror jeg?'' nlte Chaz. Du ristet p hodet og s ut av vinduet. Du savnet Justin og moren din, men som du heller likte kalle Jenna. Bde Justin og Jenna var allerede i Norge, kun for f litt tid sammen til bli kjent ettersom.. Ja, Justin skulle gifte seg med deg, og Jenna var moren din. Og for planlegge bryluppet deres sammen. ''Pattie og resten av crewet er allerede i Norge.. Vi er der i morgen tidlig, ogs dagen etter der igjen, RINGER KIRKE KLOKKEN!'' sa Tracy glad. ''Jeg kan fortsatt ikke tro det'' sa du glad og satt deg godt i sofaen din.

Du lukket ynene dine og tenkte p da Justin hadde fridd til deg p din 23 rs dag. Den beste dagen i livet ditt! Du smilte ved tanken at du kom til ha et brylupp i Norge, selvom du aldri hadde vrt der, flte du deg veldig tilknyttet til det. Jenna hadde lrt deg en del norsk hun ogs, s du var kjempe fornyd. Klokken var ti p kvelden, og om noen timer var du endelig hos Justin etter en uke. ''Tusen takk for at vi fr vre en del av dette bryluppet!'' sa Tracy og smilte stt. ''Er du helt dum eller? Dere er de frste som isfall skulle ftt vrt med i mitt brylupp!'' sa du og smilte stort. ''Aww!'' sa Kendall glad. Plutselig begynte Kendall smilte lurt, og bde deg og Tracy merket det. ''Kendall.. Hva er det du ikke forteller oss?'' spurte Tracy skeptisk. ''Ja Kendall!'' sa du og dyttet i henne litt. ''Vel.. Det har seg snn at Chaz fridde til meg igr'' sa Kendall og rdmet. ''Tuller du med meg? GRATULERER'' ropte dere begge i kor. Dere ga Kendall en fort klem, og slapp den igjen. ''Lurer p nr Ryan har tenkt fri til meg'' sa Tracy plutselig. ''Det skjer nok snart, du er en spass st ung dame'' sa du glad. Du kikket ut av vinduet, og dere var n p vei til forlate Atlanta.

Tumblr_ltq0dl0bxg1qakpeto1_500_large

''God morgen!'' sa Chaz glad. ''H? Er vi framme?'' spurte du raskt. ''Jepp syvsoveren!'' sa Kendall og tok bagasjen sin. '''' ropte du helt i hundre. Du kikket ut av vinduet, ikke noe spesielt egentlig, men det var fortsatt Norge. ''Dette stedet heter Oslo'' sa du og smilte. En bil sto utenfor privatflyet mens dere gikk ut av, trtt alle sammen etter en lang tur. ''JUSTIN!'' ropte du og hoppet rett i armene p han. Han sto der, like macho som alltid. ''Jenna!'' ropte du og ga din elskede mor en klem. ''Savnet deg jenta mi'' sa Justin og dro deg inntil seg igjen. ''I morgen er en stooor dag!'' sa du skjelvende. Du kunne ikke tro det enda. ''Det er det. Synd jeg ikke fr se deg fr i morgen igjen heller. Du skal i den limoen sammen med jentene, og p et annet hotell'' sa Justin. ''e'' sa du litt trist, men ga Justin et kyss fr du forlot han i en annen limousin. Du s ut av vinduet. Norge var faktisk mye finere enn du hadde trodd, kanskje litt kaldere selv om det var sommer, men alikevel, veldig fint.

Dagen etter var du utrolig glad. Ingenting kunne delegge ditt humr. Dette var siste dag fr du faktisk skulle bli gift! Gift med Justin Bieber! ''God morgen prinsesse!'' sa Jenna og kom inn hotellsuiten din. ''God morgen mamma'' sa du glad og reiste deg opp. ''Klar for en makeover? Brud next! Bryluppet starter om noen f timer, s det er viktig kjappe seg!'' sa Jenna og fikk deg opp av sengen. Det frste du gjorde var hoppe i dusjen med engang. Etter en god dusj, sto noen makeup artister i suiten din. ''Klar?'' spurte en av de. ''Gjett om!'' sa du glad og begynte danse bortover. Kendall, Pattie, Tracy og Jenna tok p hy musikk mens de danset fram og tilbake. Alle var like glad for at du skulle gifte deg n. ''Vi bestemte oss for en elegant kjole denne gangen.. Ta den p deg'' sa Pattie.

Monique-lhullier_fall_2012_14_large

''Den ser flott ut!'' sa Kendall sjokkert. ''Helt enig!'' sa Tracy helt i hundre. Etter veldig mye fram og tilbake med sminke, kjole osv. kjente du at nervene begynte komme. '', fler jeg gruer og gleder meg samtidig! Tenk om jeg faller?'' sa du da du satt deg inn i limouen. ''Jeg tror ikke du gjr det. Det gr bra!'' sa Pattie og klappet deg p ryggen. Du s ned p forlovelses ringen Justin hadde gitt deg, nydelig var den. Du snudde deg og s ut av vinduet hvor mange nysjerrige mennesker lurte p hvorfor en limousin hadde komt. Dere kjrte langt ut p landet, og du holdte nrmest p og sovne, fr du hrte lyden av musikk, og at bilen stoppet opp. Du kunne se ut at alle som var der, reiste seg opp. Justin sto helt framme, med presten og smilte stort.

Red_reception_171_11_m_large

Nydelige rosenblader l p gresset pyntet. Alt var s forferdelig romantisk, og det var som en drm komt i oppfyllelse. Du s Justin og alle andre s sjokkerende p bruden, alts deg, mens du sakte gikk igjennom alle sammen og mot Justin med Jenna, Kendall, Tracy og Pattie etter deg. Da du endelig kom fram til Justin, mpte han. ''Som vanlig ser min nydelige jente helt nydelig ut'' sa Justin og smilte. ''Greit folkens. Vi er samlet her idag, for nske Justin Drew bieber og *dittnavnogetternavn* et lykkelig liv framover, og skape en flott familie. Og som en liten overraskelse, har Mr.bieber laget en liten tale til *dittnavn*'' sa presten og smilte til publikum. Du smilte stort til han.

''Kjre *dittnavn*, helt fra den frste stunden jeg mtte deg, har jeg ikke klart slutte og tenkte p deg. Jeg husker da jeg var fast bestemt p f deg framfor min kompiss Ryan!'' sa Justin og pekte p Ryan. En liten latter steg i mellom publikum. ''-Framfor min bestekompis, var du jenta jeg ville ha. Alltid ville hatt. Den dagen jeg trodde du var drept var like fr jeg tok selvmord, jeg takker fortsatt Gud hver dag for at du er her med meg, like godt behold. Jeg takker for at vi str her idag, og skal leve videre lykkelig. Og du skal vite, at uansett hva som skjer, er du jenta i mitt hjerte. Ingen andre'' sa Justin. En liten tre rant forsiktig nedover kinnet ditt, og du kunne merke du ble skikkelig rrt. ''S.. Justin Drew Bieber, tar du *DT&ET* som din kone? Og lover elske henne bde ved motgang og medgang?'' spurte presten. Hjertet ditt dunket hardt. ''Ja, ja det vil jeg''sa Justin og smilte. ''*DT&ET*, lover du elske Justin Drew Bieber av hele ditt hjerte, og ta han til din ektemann?'' spurte presten. ''Ja, selvflgelig'' sa du glad. ''Du kan n kysse bruden'' sa presten. Justin lente seg forsiktig framover, og kysset deg sakte p leppene. Ingenting kunne ha blitt bedre.

294300_231216586932136_153056031414859_600783_2075023554_n_large

''Greit, da kan alle sammen ha en fin dag!'' sa presten og gikk av scenen. Du merket du ble skikkelig glad inni deg. Justin tok p deg ringen din, og n.. N var du gift!

'', jeg kan ikke tro det!'' ropte du glad da Kendall og Tracy kom lpende mot deg for gi deg en klem. ''Ikke jeg heller!'' ropte Kendall glad p dine vegne. ''Kendall og chaz next!'' ropte Tracy glad. ''Oh yes!'' ropte du ogs. Chaz og Ryan kom ogs bort for gi deg en klem for gratulere. Alle i crewet til Justin var der. ''Min nydelige svigerdatter! Gratulerer'' sa Pattie og klemte deg. ''Og min nydelige datter'' sa moren din Jenna og klemte deg, ogs kysset deg p kinnet. ''Og min nydelige kone'' sa Justin og dro deg vekk fra Jenna, og kysset deg rett p leppene. Alt var perfekt, og ingenting kunne delegge mellom deg og Justin. Det hadde du i hvertfall erfart etter deres lange tid sammen. Du nsket innmari at din far skulle vre her med deg, og det var han, og det visste du veldig godt.

312561_166900526737922_166894803405161_311234_1289032205_n_large

Hva syntes dere om Never forget me?

Har ikke lest over.. Ogs klarte jeg slette hele innlegget isted, s mtte skrive p nytt. Hper dere legger igjen en tilbakemelding om never forget me! :-D

Vil dere ha frste del av WATCH OUT idag? :D

-Rano

Historie del 25 # Never forget me (2)

M igjen beklage min drlige blogging igr og idag. Skal skjerpe meg.. Men siden jeg har s mye gjre vet dere.. Idag er jeg 100% sikker p at jeg avslutter historien. S om den nye historien kommer idag eller i morgen, det er jeg litt usikker p :D


''Nei jeg tuller ikke..'' sa du lavt. ''Fysren!'' sa Justin fort. Dere snakket sammen en god stund. ''S.. Vil du tilgi henne da?'' spurte Justin. ''Aner ikke.. Vil hre hennes side av saken selvflgelig'' sa du raskt. Akkurat da du sa det, ringte det p ytterdren. ''Jeg pner'' ropte Kendall. Du satte deg ned i sofaen igjen, og plutselig fikk du ye p Jenna.

''Hei'' sa hun lavt. Du stirret ikke p henne, men s heller p Justin som nikket forsiktig til deg. Du sukket lavt og nikket tilbake. ''Hei'' mumlet du forsktig. ''Justin.. Jeg har en snn ting du m hjelpe meg med med bilen. Kan du?'' spurte Kendall fort. ''Ja kan jeg sikkert..'' sa Justin og reiste seg opp. Du visste at den eneste grunnen var fordi Kendall ville at du og Jenna skulle vre alene igjen. ''S..'' mumlet du lavt. Jenna nikket rolig og satt seg ned ved siden av deg. ''Beklager for alt..'' sa du forsiktig. ''Nei nei nei.. *dittnavn*, du skal ikke beklage deg p noe som helst mulige mter'' sa Jenna forsiktig. ''Hva mener du?'' spurte du forsiktig og s p henne. ''Jeg mener at du ikke har gjort noe for beklage deg, men det har jeg. Jeg forlot en del av meg.. Faktisk to deler av meg. Faren din var syk og jeg.. Forlot dere. Forlot min lille jente pgrunn av mine problemer'' sa Jenna rolig.

''-Sannheten var jo at jeg ikke var klar for ett barn som syttenring. Jeg var jo.. ungdom. Jeg ville ha det gyt i helgene, men kunne jo ikke pgrunn av jeg mtte passe p deg. Faren din var s streng mot meg, og det skjnner jeg svrt godt!'' sa Jenna lavt. ''S du mener det var helt greit feste mens pappa skulle passe p meg?'' spurte du litt irritert. ''Nei! nei nei nei.. Jeg.. Var egoistisk.. Alikevel. Du grt og grt, du var syk.. Jeg prvde alt jeg kunne, men ingenting funket. Jeg var s lei.. Faren din tok deg med og flyttet vekk.. Eller, flyttet ut. Jeg vet ikke hvilke versjon din far har fortalt deg, men ja. Jeg grt og grt.. Dagen etter prvde jeg ringe din far, men jeg han sa han aldri ville ha noe med meg gjre mer, s de flyttet til Atlanta. Og ja.. Du er orginalt fra Norge'' sa Jenna og smilte. ''H? Norge? Hvor er det?'' spurte du raskt. ''Vet du ikke hvor Norge er?'' spurte Jenna raskt. ''Det er i Skandinavia.. Du ble fdt der'' sa Jenna og smilte. ''H? Tuller du med meg?'' spurte du raskt. ''Nei'' sa hun og smilte.

Du tenkte deg om, var du fra Norge? Virkelig? ''Kan du norsk da?'' spurte du og smilte. ''Jepp det kan jeg.. Men ikke noe jeg tenker over for si det snn'' sa Jenna og smilte. ''h, s kult!'' sa du fort. ''Ja.. Jeg trodde faren din hadde fortalt deg at du var norsk'' sa hun litt rart. ''Nei.. Det gjorde han aldri'' sa du og s ned.''Uansett.. Jeg hper du tilgir meg selvom du ikke har en god grunn til tilgi meg.. '' sa Jenna og reiste seg opp. Du reiste deg opp du ogs. Hun var moren din, serist. Lenge hadde du prvd finne henne, men du hadde ikke klart det. Og n sto hun her forran deg. Du hadde akkurat ftt vite at du er helt norsk! Jenna gikk mot stuedren.. Skulle du tilgi henne her og n?

Tror du at du tilgir Jenna?

Snn dnn, n gleder jeg meg syyyykt til avslutte denne historien! Jeg avslutter den om 2-3 deler!

-Rano

Historie del 24 # Never forget me (2)

Du gikk bort og s det var Chaz, Ryan og Justin som mkte sn. ''*dittnavn*!''ropte Justin glad. ''hei'' sa du litt uinterressert og gikk inn mot huset. Justin fulgte fort etter. ''Hva har skjedd?'' spurte han alvorlig. Skulle du fortelle han det?
_______________
''Ja alts.. Jenna er moren min'' sa du lavt. ''HVA?'' ropte Justin s Chaz og Ryan snudde seg. ''Bare glem det..'' sa du da Chaz og Ryan kom lpende mot dere. ''Hva skjedde? slo du opp med Justin eller?'' spurte Chaz. ''Nei? Hva fr deg til tro det?'' sa du og s rart p han. ''For jeg har alltid tenkt Justin ville reagert noe lignende..'' sa Chaz og smilte. ''Hva faen er det du snakker om?'' spurte Justin. ''Ikke noe.. Hva var det du ropte for?'' spurte Chaz fort. ''Ikke noe, bare fortsett mke dere'' sa du og snudde deg. Du pnet dren og gikk inn i stuen, helt stille for deg selv. ''Faen i helvette'' ropte du sint og sparket i sofaen s hardt som du kunne. Trene dine rant nedover, som en foss. ''Hva skjer her?'' spurte Kendall da hun kom inn i stuen og s deg hylgrine. ''Ikke noe'' sa du og snufset. Du trket vek trene dine og stirret p henne. ''*dittnavn*?'' sa Kendall fort.

''Greit da.. Jeg var i byn isted.. For handle inn litt ting, ogs klarte jeg krsje inn i hun venninen til Pattie'' sa du lavt. ''Jen?'' spurte Kendall fort. ''Retteresagt Jenna'' sa du lavt.''Hva? H?'' spurte hun helt sjokkert. ''Ja.. se da. Ogs hadde jeg utrolig vondt i foten min, fordi jeg klarte lande p den foten jeg hadde mest vondt i etter bilulykken. S ba Jenna meg om komme hjem til henne, ogs gjorde jeg jo det.. Jeg satt i stuen og s p alle bildene som hang fint p veggen. Alle de fine familie bildene.. Hvor hun smilte s glad.. Sammen med MIN far, sammen med MEG'' sa du og merket trene presse seg p enda en gang. Kendall holdt hodet ditt tett inntil henne og trstet deg. ''Jeg kan ikke tro det Kendall. Etter alle disse rene.. S kommer hun frst n'' sa du trist. ''Jeg skjnner deg, du har all rett til vre sint p henne'' sa Kendall rolig.

''P en mte vil jeg gi henne en sjangse.. Bare for se. Men tenk om hun svikter meg igjen da?'' sa du rolig. ''Vi vet ikke fr det frst skjer, *dittnavn*'' sa Kendall. ''Jeg vet..'' mumlet du. Justin sto utenfor og s inn p dere. ''Jeg tenker Justin vil gjerne vite hva som har skjedd'' sa Kendall og s ut p Justin. ''Det tenker virkelig jeg ogs'' nlte du og reiste deg opp. ''Greit, jeg sier det'' sa du fort. Justin kom inn i varmen. ''Tenkt fortelle meg n?'' spurte Justin. ''Jepp.. sett deg ned'' mumlet du. Kendall gikk ut til guttene mens du og Justin satt i sofaen. Du fortalte hele greien, men klarte lavr og grine eller noe snt. ''What? Tuller du med meg!?'' ropte han fort. ''Nei jeg tuller ikke..'' sa du lavt. ''Fysren!'' sa Justin fort. Dere snakket sammen en god stund. ''S.. Vil du tilgi henne da?'' spurte Justin. ''Aner ikke.. Vil hre hennes side av saken selvflgelig'' sa du raskt. Akkurat da du sa det, ringte det p ytterdren. ''Jeg pner'' ropte Kendall. Du satte deg ned i sofaen igjen, og plutselig fikk du ye p Jenna.

297981_301240009889259_204446766235251_1298107_542179923_n_large

Hva tror dere skjer?

Sorry for drlig del.. Skrev i FULLFART!

-Rano

Historie del 23 # Never forget me

IDAG BLIR DET VELDIG DRLIG HISTORIEBLOGGING!

''Jeg ser du ser p de gamle bild-'' Men du avbrt henne s fort som du kunne. ''Jenna!?'' spurte du raskt, og var fullstendig helt i sjokk.

Jenna klarte miste kakaokoppene i gulvet og s ganske s sjokkert ut p deg. ''Hv-a? Hvvordaan?'' stammet hun fram og s p deg med et rart blikk. Du sto der og mpte samtidig. Din kjre mor sto faktisk tre meter i fra deg. ''Er du virkelig *dittnavn*? Som i min lille jente?'' spurte Jenna sjokkerende. ''Ja.. det er meg.'' sa du og sned. Hvorfor gikk alt plutselig s fort? Du trengte tid, skikkelig tid ogs. Du hadde jo akkurat mtt din ekte mor. ''Jeg kan ikke tro det.. etter s mange r..'' sa Jenna og kom nrmere deg. Hun nrmet seg en meter og du sto der helt stum. Hun nrmet seg enda mer og sto noen centimeter ifra deg. Sakte la hun hndflaten sin p kinnet ditt og stirret deg inn i ynene. Du skjnte ikke hvorfor du hadde vrt s dum og ikke fortusett dette. Hun hadde faktisk helt make yne som deg. '' herregud, dette gr for fort for meg..'' sa Jenna og trakk seg skikkelig unna n.

Du merket du ble andpusten kun av tenke p at hun var den som fdet deg, brte deg i ni mnder. I over flere r har hun forlatt deg, og aldri komt tilbake. ''Hvordan kunne du egentlig gjre det mot meg?'' spurte du og ristet p hodet. Dette var realiteten n. Alle disse rene hadde du tenkt at, visst du fant din biologiske mor, ville du omfavne henne som om du aldri hadde gjort det fr. Men n.. N var det faktisk realistisk. ''Jeg.. Jeg hadde for mye den dagen. Det var s mye som skjedde, jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Jeg tror ikke din far fortalte noe riktig av det som skjedde, men jeg tror ikke jeg er klar for det jeg heller. Lenge har jeg prvd finne deg, men for noen mnder siden ga jeg rett og slett opp. Jeg ble knust for hver gang jeg prvde finne deg, men endte heller opp med bli hjerteknust. Hver dag sa jeg til meg selv at jeg ikke mtte gi opp, men det funket drlig for meg'' sa Jenna, eller retteresagt din mor mens hun satt seg ned p sofaen.

''jeg vet ikke hva jeg skal si.. For vre rlig med deg, s hater jeg deg for at du forlot meg. Men p en annen mte elsker jeg deg fordi du er min mor. Ogs vet jeg egentlig ikke mer.. Jeg fler jeg m ha en veldig god grunn til tilgi deg. Uten det.. S dessverre'' sa du trist. Og du hadde jo rett, du skulle hatt en god grunn. ''Jeg vet bare ikke om jeg kan.. Eller er klar til fortelle noe til deg'' sa Jenna trist. ''I get it.. Jeg m g'' sa du lavt og stirret p henne. Hun nikket rolig, du tok fort p deg skoene og haltet ut igjen i snvret og rett inn i bilen til Justin. Men du kjrte ikke med engang. Hva hadde akkurat skjedd? Du tok p bilen og kjrte sakte hjemover mot huset ditt. Forsiktig parkerte du bilen, da du fikk ye p tre skikkelser utenfor huset ditt. Du gikk bort og s det var Chaz, Ryan og Justin som mkte sn. ''*dittnavn*!''ropte Justin glad. ''hei'' sa du litt uinterressert og gikk inn mot huset. Justin fulgte fort etter. ''Hva har skjedd?'' spurte han alvorlig. Skulle du fortelle han det?

Hva tror du skjer?

btw. jeg er ikke hjemme i hele kveld dessverre. Jeg skal prve fikse en maraton p sndag! :-)

-Rano

Historie del 22 # Never forget me (2)

Da du gikk ut av Forever 21, var vinden alt for kaldt, s du s ned og tok luen din litt lenger ned s du ikke skulle fryse deg ihjel, helt til du plutselig krsjer i en tilfeldig person og faller rett ned i snen p foten din, s du fr kjempe vondt. Men da du ser opp, fr du egentlig litt sjokk over hvem det var.
________

''Oj, jeg beklager virkelig!'' sa Jen og dukket ned mot deg. Hun tok alle breposene dine og samlet de sammen, s du ikke skulle miste det du hadde kjpt. ''Au.. Det gr fint alts'' sa du og prvde reise deg opp, men du stresset litt med det. ''Ops.. Var virkelig ikke meningen, men vret er s kaldt.. Ogs s jeg deg ikke'' sa Jen og prvde hjelpe deg. Du ristet av deg snen da du endelig sto p dine egne bein. ''Som jeg sa, det gr helt fint alts! hehe, hva gjr du her?'' spurte du og smilte mot henne. Det nydelige smilet hennes skinte mot deg. ''Jeg tenkte litt frokost og shopping for meg selv.. Liker g ut for og tenke egentlig. Det er ikke ofte jeg har mulighet til det'' sa Jen og smilte mot deg. ''-Hva med deg da? Skal ikke du vre med Justin da?'' spurte Jen og smilte. ''Jo alts.. Av og til er det greit med litt pauser fra hverandre, om vi ikke vil g helt lei av hverandre heller'' fniste du. ''Vet du hva? Jeg skjnner deg faktisk!'' sa Jen rolig.

''Ja flott!'' sa du glad. Du skulle til g litt til hyre, men siden hyre foten din hadde sviktet totalt, mtte du bare st i ro. Og du ville heller ikke at Jen skulle se synd p deg, eller tro at du hadde vondt et sted. ''S.. Jeg fr vel komme meg avgrde jeg da, om du ikke trenger hjelp?'' spurte Jen. ''Nei jeg trenger ikke noe hjelp jeg.. Jeg skal bare ha de posene'' sa du og strakte deg ut mot posene, men klarte vrikke foten din enda verre. ''Faen da'' sa du irritert da du l p bakken for andre gang. Jen kunne ikke lavr le, og det kunne faktisk ikke du heller selvom du hadde litt vondt. ''Kom igjen, reis deg opp.. Her, jeg skal hjelpe deg'' sa Jen og dro deg opp fra snen. ''Tusen takk!'' sa du fort og prdve riste av deg snen enda en gang. ''Vrsegod, og for gudsskyld, vi kjrer hjem til gamlehuset mitt. En god kopp varm kakao er den beste lsningen i alt!'' sa Jen selvsikkert. ''Det mener faktisk jeg ogs'' sa du enig.

''Du kan kjre i Justin sin bil du.. Jeg har parkert min rett der'' sa Jen glad. ''Den er god! Hva er fargen p bilen din?'' spurte du. ''Lyse bl.. S, her'' sa Jen og la inn posene i bilen til Justin. ''Tusentakk, jeg skal bare ringe Justin og si ifra at jeg stikker bort til deg da'' sa du fort. ''Det er helt greit'' nikket hun og forsvant. Du ringte Justin og fortalte at du gikk bort til Jen, noe han overrasket seg fort over. Du s den lysebl bilen til Jen kjre ut, s du fulgte straks etter og kjrte bilen etter henne. Ikke s lenge utenfor byen, stoppet dere utenfor et veldig koselig og hvitt hus. ''Her bor jeg da.. Eller, skal snart flytte inn til Pattie som du vet'' sa Jen. ''Det var kjempe koselig'' sa du glad. Du syntes egentlig det var utrolig rart at Jen ikke hadde noe kjreste, eller for den del, et barn. ''Bli med p kjkkenet, s lager vi hver vr kopp med kakao'' sa Jen glad. ''Jeg er med'' sa du fornyd. En god lukt traff deg, nesten som en slags parfyme. ''Bare g inn i stuen om du vil? Jeg kommer snart med kakao'' sa Jen. Du nikket og haltet deg bort til stuen. Hele stuen var dekket med et slags fint mnster p tapeten, og p veggen hang det flere bilder. Du tok deg god tid til se p bildene, og det som forundret deg veldig, var at bildene var med et barn, og en mann. Men hvor var de? De s utrolig gjenkjente ut.

Du kom over et bilde som du kunne sverget p at du hadde sett fr, og du sto og mpte da du faktisk fant ut hvem den lille jenten, og mannen ved siden av nydelige Jenp bildet var.Akkurat i det yeblikket kom Jen inn med kakaoen. ''Jeg ser du ser p de gamle bild-'' Men du avbrt henne s fort som du kunne. ''Jenna!?'' spurte du raskt, og var fullstendig helt i sjokk.

Tumblr_ltqd5inesn1qe721io1_500_large

HVA tror du skjer? Hvordan tror du Jennareagerer? Vil du ha mer? :D

-Rano

Historie del 21 # Never forget me (2)

Dere nikket og sprintet ned trappene. Chaz og Kendall hadde tydelig hrt banke lydene de ogs, s dren fk opp og de sprintet etter. Dere pnet dren til kjellerstuen, og fikk egentlig sjokk da dere s hvem som var der.

''Alfredo? Pattie? Jen?'' ropte Ryan for dere. Der sto Pattie i en mrk, men elegant drakt. Og det samme med Jen. ''Fysren!'' ropte du mens du merket pulsen din steg hyt. Pattie, Jen og Alfredo sto der med skikkelig latterkrampe, mens du, Ryan, Justin, Chaz og Kendall sto med armene i kryss og stirret p dem med et alvorlig blikk. ''Det der var IKKE gyt!'' sa Justin og lp mot Alfredo. Han begynte leke sloss med Alfredo mens dere bare sto der. ''Tro meg! Det var gyt!'' ropte Jen og ga en high five til Pattie som om de var tenringen. ''Helt sykt at vi ble lurt av VOKSNE. Jeg tror jeg graver meg ned.. Hent meg opp igjen nr alt er glemt'' sa Chaz og snudde seg mot deg. ''Lykketil med det'' sa du og stirret rart p han. ''Du har tilfeldigvis ikke en spade?'' spurte Chaz deg. ''Gosh du er jo dum du og!'' sa du og dyttet i han. ''Men serist.. Hvordan kom dere inn? jeg trodde huset var sikret bra!'' sa Kendall litt nervst. ''Det var det.. Helt til Justin glemte nkkelen sin p stuebordet. Og vi jenter kjedet oss, s hva er gyere enn skremme sine egne unger?'' lo Pattie.

''Greit da.. S m selv jeg innrmme at det ble litt morsomt.'' gliste du. Du satt deg ned p sofaen mens alle de andre begynte snakke om alt mulig rart. Pattie, Jen og Alfredo gikk hjem etter noen minutter mens dere sovnet igjen. Dagen etter vknet du av Chaz sine snorkelyder. Selv hadde du fortsatt litt smertet i den ene foten din etter bilulykken, og det var kanskje ikke det lureste av deg lpe igr. Alle l fortsatt og sov, i rare stillinger, men du fikk ikke sove lenger. Siden ingen var vken i det hele tatt, ville du ut for deg selv for spise litt frokost. Du reiste deg sakte opp og s ut den hvite vinteren. Raskt lp du opp p rommet ditt for skifte til noe du kunne g i, helst noe varmt. Du sminket deg litt ekstra finere, siden du nrmest ikke hadde gtt ut til byn p flere dager. Litt shopping mtte ogs bli gjort, s du tok med deg litt ekstra penger ogs.

139227-0080_2_large

''Jeg gr ut jeg sovetryner'' sa du fr du gikk ut. Du tok Justin sine bilnkler, og kjrte til byn. P vei mot byn hrte du p It Girl av Jason Derulo, det fikk deg alltid i godt humr. Veldig mange av husene s ut til vre tomme pgrunn av juleferie og nyttr, noe som egentlig var veldig koselig. Men byen derimot var ikke s tomt. Det tok evigheter fr du endelig fikk parkert bilen til Justin. Da du endelig gikk ut, kunne du kjenne den kalde brisen mot fjeset ditt, s det frste du gjorde var g innom den nrmeste cafeen for kjpe litt frokost. Til siste og ende, endte du opp med en sandwich og litt sjokomelk. ''Tusen takk'' sa du til damen bak disken fr du gikk ut. Du var i kjempe godt humr, bortsett fra at du haltet litt pgrunn av foten din. Hele turen endte opp med masse shopping, og du var fornyd med innkjpet ditt. Da du gikk ut av Forever 21, var vinden alt for kaldt, s du s ned og tok luen din litt lenger ned s du ikke skulle fryse deg ihjel, helt til du plutselig krsjer i en tilfeldig person og faller rett ned i snen p foten din, s du fr kjempe vondt. Men da du ser opp, fr du egentlig litt sjokk over hvem det var.

300180_168703533219840_114878861935641_314765_1346570080_n_large

Neste del avslutter forresten veldig spennende! S... Vil dere ha den delen idag? :-)

-Rano

Historie del 20 # Never forget me (2)

Btw. Jeg skulle egentlig prve avslutte historien idag, men ser ikke ut til at jeg klarer det. Da fr det skje i morgen, s kommer den nye historien kanskje p lrdag!

''Sikkert enda en prank som *dittnavn* og Kendall har funnet p''sa Chaz irritert. ''Nei! Det er ikke oss?'' sa Kendall helt alvorlig. ''Visst det ikke er dere.. Og ikke er oss.. hvem er det da?'' spurte Ryan litt redd.
_____________
''Aner ikke!'' ropte Chaz litt redd. Du hadde frst p flelsen det egentlig var enten Chaz, Ryan eller Justin som hadde laget hevn p dere, men hvordan kunne de gjre det p noen f sekunder? Isfall mtte de ha overhrt dere, noe du tvilte p det sterkeste. ''Jeg trr ikke g opp dit'' sa du raskt og satt deg ned p sofaen. ''Vel.. Visst det brker enda en gang, er vi ndt til finne ut hvem det der er alts! Tenk om huset vrt spker da.. , PARANORMAL ACTIVITY!'' ropte Chaz og lp rundt i stuen som en galning. ''Serist, Chaz?'' spurte du og s rart p han. ''OMG, vi kommer alle til d! Og bli slengt ned trappen!'' ropte Chaz og krp seg sammen p gulvet. '' herregud...'' sa Kendall og slo seg p pannen. ''Av og til lurer jeg p hvor du har smaken din i fra..'' fniste du mot Kendall. ''IKKE bruk den der mot meg'' sa Kendall og klarte s vidt holde seg.

''Greit, samma det.. Paranormal Activity eller ikke. Kan vi g opp?'' spurte Ryan litt irritert. ''Kanskje dere burde ta p dere noe, i tilfelle det er noen gale bieberfans'' sa Chaz og reiste seg opp fra gulvet. ''Beliebers'' rettet Justin p Chaz og kremtet. ''Ja samma det'' mumlet Chaz. ''Det er sren meg ikke noe samma det'' sa Justin og begynte diskutere med Chaz. ''HALLO!'' ropte du irritert. ''Greit, vi gr opp'' sa Justin fort og stoppet opp diskusjonen. ''-Men jeg skal bare ta p meg en bukse'' sa Justin og lp mot sofaen for ta p seg en bukse. Fem minutter senere var alle sammen like klar, men ogs like nervs for se hva som var der oppe p rommet. ''Greit, jeg skal vre modig g frst'' sa Chaz og rettet seg opp. ''Faen da er vi dmt til faile'' sa Ryan og slo seg i pannen. ''h.. Greit, da gr jeg helt bakerst da!'' sa Chaz fornyd. ''Greit, da gr jeg frst da'' sa Ryan og sto helt framst. Du gikk rett etter med Justin som holdt deg i hnden. Han skalv litt, s du merket han var nervs han ogs. ''Greit, da gr vi opp'' sa Ryan og gikk opp den smale trappen.

Alle sammen gikk i rekke og lagde enormt masse trampe lyder. ''Det er jo ingen her'' sa Ryan da han slukket p lyset i gangen. ''Vi m sjekke alle rommene'' sa Justin. ''Greit, vi tre sjekker *dittnavn* sitt rom, og Kendall og Chaz sjekker Kendall sitt'' sa Ryan og smilte. ''Den er vi med p'' sa du fort. ''Good, kom igjen'' sa Ryan og dyttet litt i deg. Dere pnet dren til rommet ditt, men ingenting annet enn det samme gamle soverommet ditt var til stede. ''hm. Jeg vil helst ikke vite hva som har skjedd her tidligere idag.. Men bortsett fra det..'' sa Ryan. Du rdmet litt, og det samme gjorde Justin. ''-S virker det ikke som noe har forandret seg'' fortsatte han. ''Jeg vet.. men'' men fr du fikk sagt noe mer, hrte dere skikkelig banke lyd helt nederst. ''KOM IGJEN!'' ropte Ryan fort. Dere nikket og sprintet ned trappene. Chaz og Kendall hadde tydelig hrt banke lydene de ogs, s dren fk opp og de sprintet etter. Dere pnet dren til kjellerstuen, og fikk egentlig sjokk da dere s hvem som var der.

Tumblr_ltoud3coo11qfvwaoo1_500_large

Hvem tror dere det er? :D

-Rano

Historie del 19 # never forget me (2)

Beklager for litt snn rar blogging fra meg, skal bli bedre i lpet av dagen. Har hjelpet mamma i hele dag, s.. :-D


''Du skal ALDRI f gi han mer kaffe fr han legger seg'' sa du irritert. ''Sorry'' nlte Kendall. ''Samma det.. Er du klar?'' spurte du da du kunne hre Justin snorke oppe p sofaen. ''Jepp'' sa Kendall og dro vekk dynen sin, mens dere reiste dere opp.

''Vr litt stille'' sa du til Kendall som klarte miste kameraet i gulvet. ''Ops!'' sa hun og smilte stt til deg. ''Det gr fint, hm..'' mumlet du og s deg rundt. Hvor skulle dere egentlig begynne? tenkte du inni deg mens du s Justin bare ligge der sove. ''Vi lar hage dren st pent, okei?'' spurte Kendall. ''Jepp.. Vi m ut, ogs skrike. S gjemmer vi oss inni buskene, er det greit? Ogs nr de er snn cirka 20 meter vekke fra dren, sprinter vi inn og lukker dren. S tar vi flere bilder, fr vi pnet dren igjen'' sa du ondskapsfullt. ''oo.. du begynner bli ond'' fniste Kendall. ''Jeg vet'' sa du stolt. ''Greit, skal vi ta p oss en hettegenser eller noe snt? Jeg vil ikke fryse ihjel.. Pluss det snr ute'' sa du og s ut vinduet. Snen dalte vakkert nedover mot hagen deres, og et lite hvitt lag hadde lagt seg over den iskalde bakken. ''den er god'' sa Kendall og smilte. Du lp opp p rommet ditt, og fant fram to av Justin sine hettegensere, som var mye strre enn du hadde trodd. ''Flott, da varmer den beina ogs, siden vi har p shorts'' fniste Kendall mens hun pnet hagedren.

En kald luft traff dere begge i fjeset da dere pnet dren, og dere mtte se bak p Justin, Chaz eller Ryan i tilfelle de vknet av at det var litt kjligere. ''Flott, de sover enda. Kom igjen'' sa Kendall og tok p seg noen sko. Det samme gjorde du mens du kunne kjenne du frs. Du s virkelig synd p guttene, fordi dere skulle n delegge skjnnhetssvnen deres. ''Kom da'' sa Kendall da hun hadde steppet ut av huset og sto i hagen. ''Kommer'' nlte du og trakket ut du ogs. Den kalde snen traff deg p beina med engang, og du kunne kjenne kulden spre seg i kroppen. ''Okei, vi roper snart.. Vi gjemmer oss bak den busken'' sa Kendall og pekte mot en stor busk som sto rett ved siden av hagedren. Du nikket deg enig og sto og skalv. ''Okei, skal vi rope n?'' spurte Kendall. Du nikket igjen. ''Ookei.. 1.. 2... ogs 3.. !'' ropte du og Kendall hyt i kor. Fr du vet ordet av det, tar Kendall et fort tak i deg og drar deg hardt med. Du lper etter Kendall ogs gjemmer dere, dere fort i busken. ''Faen, vi tenkte ikke p fotsporene!'' sa du da du s fotsporene.

''Drit i de! De ser de sikkert ikke'' hvisket Kendall andpusten. Dere sto i noen f sekunder bak busken, fr dere ser Justin, Chaz og Ryan.. Alle tre komme sprintende ut i kun bokseren, livredd for hva som har skjedd med dere. ''*DITTNAVN*, KENDALL!'' ropte Justin fort. Du begynte fniste litt. ''Kom'' sa Kendall og dro i deg. Sammen sprintet dere mot hagedren, og rett inn i varmen. ''FUUUUUUCCCCKKK!!'' ropte Chaz da han s dere. Du begynte le deg ihjel. ''Kom igjen! ta bilde!'' ropte du fort. Kendall stresset litt, men fikk knipset flere bilder av Justin, Chaz og Ryan som sto der og frs. ''Okei, slipp de inn n'' sa du andpusten etter ha ledd s mye. Da dere pnet dren, kom alle tre skjelvende inn. ''HAHAHA'' ropte Kendall og la seg ned p gulvet. ''Jeg varmer meg med peisen!'' sa Justin og lp mot peisen, og lagde vte fotspor etter seg. ''Jeg tror jeg hopper inn i peisen jeg'' sa Chaz og lp etter. ''Jeg tror jeg.. Varmer meg med ovnen'' sa Ryan skjelvende. Det ble helt stille en stund, fr dere kunne hre en banke lyd oppe. ''Hva var det?'' spurte Justin raskt. ''Sikkert enda en prank som *dittnavn* og Kendall har funnet p''sa Chaz irritert. ''Nei! Det er ikke oss?'' sa Kendall helt alvorlig. ''Visst det ikke er dere.. Og ikke er oss.. hvem er det da?'' spurte Ryan litt redd.

Hvem tror dere det er? ;o

-Rano

Historie del 18 # Never forget me (2)

Pervers del. Btw, skriver fortsatt ikke i detalje. Har unge lesere, s dere 'eldre' m ta hensyn til!


En flelse inni deg sa det. Du pnet peisdren og kjente den glovarme luften mot deg. Du flte noe kom til skje da du kastet boken inn i peisen. ''Greit, jeg gjr det p tre.. 1.. 2 .. 3'' sa du og kastet boken inn i peisen.

________________

Du forventet egentlig et skikkelig stor smell eller noe alvorlig som skulle skje, s du lukket ynene dine hardt igjen under den lille prosessen. Da du merket du ikke kunne hre noe som helst, pnet du forsiktig yenlokket og s at boken bare l der og holdt p brenne helt opp. Den ene kanten var allerede blitt svart, og du kunne lukte brent. ''Vel vel..'' mumlet du lavt og reiste deg opp igjen. Du gikk sakte nedover trappen og kunne hre Justin, Chaz og Ryan sitt sty langt ifra. ''Ooooo!'' hrte du Chaz rope. Du fikk plutselig ye p Justin, Ryan og Chaz som sto der med hver sin xbox fjerkontroll og spilte for hunre. ''Jeg skal s sykt drepe deg'' ropte Justin til Chaz. Du visste ikke hva de snakket om, men satt deg ned lydlst bak dem for se hva de holdt p med. Du skulle nesten visst det, COD faktisk. Du kremtet lavt, men de hrte deg ikke over all brket med maksingver lyder. Du kremtet enda hyere, helt til Justin faktisk tar p pause. ''*dittnavn*! Vi s deg ikke'' sa Justin og la fra seg fjernkontrollen. Han gikk fort bort til deg og la seg ned ved siden av deg. ''rgh, n delagte du spillstemningen *dittnavn*'' sa Chaz irritert og krysset vekk Justin fra skjermen.

Du kunne ikke lavr smile. Justin satte seg fort ned ved siden av deg og la armen sin rundt deg. ''S.. Hva skjer?'' spurte han og kysset deg p kinnet. ''Just chillin with maaaa homies'' rappet du fort, og ikke visste du hvorfor. ''Du er sykt random av og til, men fortsatt min jente'' sa Justin fort. Justin tok deg p lret forsiktig og nikket opp, som i et tegn p at dere skulle g opp i tredje etasje p rommet ditt. Du merket du rdmet, og nikket rolig. ''Stikker opp jeg gutter, kommer ned igjen etterp'' sa Justin og kldde seg i bakhodet. Ikke mye lengre etter det, l du og Justin med heftig klinerunde i sengen. Justin l nederst med et godt tak p lrene dine, presset mot han hardt. Justin var heftig kt, og det var det som var s utrolig morsomt. Justin gikk kysset deg flsomt nedover halsen p deg og lagde de sykeste sugemerkene. N plasserte Justin hendene sine p rumpen din mens han stnnet. ''N?'' hvisket Justin i ret p deg. ''Ja'' sa du da du merket du ogs ble litt ivrig. Ikke fort etter kjente du noe hardt komme inn i deg. Justin presset deg enda hardere mot seg selv samtidig som han fort danset seg opp og ned.

''Du er den beste'' sa Justin andpusten og holdt rundt deg etter en god nok runde for dere begge. Det var virkelig en vakker opplevelse, selv om det ikke hres snn ut. ''Du og'' sa du og smilte mens du tok p deg bh-en din. ''Jeg tar meg en dusj.. Visst ikke s fler jeg meg s klissete'' mumlet Justin. ''Den er god'' sa du og tok p deg resten av klrene. Rett etter Justin hadde gtt inn p badet, kom noen inn dren. ''Det er Kendall'' sa Kendall glad. ''hei du!'' sa du fornyd. ''Hvorfor ligger det puter p gulvet? og en brukt.. Ja, okei greit.. Dette her ble kleint'' sa Kendall og rdmet. ''Poenget?'' spurte du for skifte samtaleemne. ''Vi begynner med engang Justin, Ryan og Chaz har sovnet. S tar vi og skriker utenfor, okei? Ogs nr de er ute, sniker vi oss inn igjen, ogs lukket dren.'' sa Kendall. ''Ooo, gleder meg!'' sa du fornyd. Tre timer senere l endelig Chaz og sovnet. ''Du skal ALDRI f gi han mer kaffe fr han legger seg'' sa du irritert. ''Sorry'' nlte Kendall. ''Samma det.. Er du klar?'' spurte du da du kunne hre Justin snorke oppe p sofaen. ''Jepp'' sa Kendall og dro vekk dynen sin, mens dere reiste dere opp.

297803_280176318671785_167743533248398_980396_2087856646_n_large

Dere vet grunnen til hvorfor det har vrt lite blogging. N skal jeg fortsette med ve til naturfag. Esin og Felicia blogger sikkert i kveld! Og historien avsluttes i morgen.

-Rano

Historie del 17 # Never forget me (2)

NESTE HISTORIE VIL HETE 'Watch out' :-D


''Greit folkens.. Som crewet vet s har dere bare en dag igjen her. Og det har vrt kjempe hyggelig ha dere alle sammen her. Er ikke lenge igjen fr vi alle sammen skal ut igjen for nye opplevelser. Tusentakk, og mtte Gud vre med dere'' sa Pattie stolt. ''Og jeg har noe jeg vil avslre for *dittnavn*'' sa Kendall og smilte mot deg.
___________
''Hva da?'' spurte du overrasket. Kendall nikket forsiktig mot Justin, og du hadde virkelig p flelsen at det var noe bra. ''Justin skal flytte inn med oss.. Alts, ikke i samme rom som deg da, men du skjnner poenget mitt'' sa Kendall glad. ''Virkelig!?'' spurte du litt sjokkerende. Ikke visste du hvorfor, men det var utrolig rart. ''Jepp!'' sa Justin glad og klemte deg med kinnet sitt. ''S bra!'' sa du glad mens alle ynene stirret p deg. Jen smilte stort mot deg sammen med Pattie. ''Utrolig rart at Justin skal flytte ut n da.. Men s skal heldigvis Jen flytte inn med meg da, s blir jeg ikke s alene!'' sa en glad Pattie og smilte mot hennes bestevennine. ''Jepp, skal bli kjekt det!'' sa Jen og tok en bit av salaten sin. ''Og endelig slipper jeg all den irriterende sytingen til Justin om hvor mye han savner deg nr jeg overnatter'' sa Chaz irritert. ''hmm...'' sa Justin og latet som ingenting. ''Greit folkens..'' fniste Ryan.

Du og Alfredo snakket utrolig mye sammen under middagen, og det var egentlig utrolig trist at dette var deres nest siste dag fr flere mnder. ''S.. Tusen takk for en god middag alts'' sa du glad og reiste deg opp. ''Bare hyggelig'' sa en av kelnerne som sto der med noe bestikk i hnden. Dere kjappet dere med pakke sammen tingene deres, fr dere tuslet hjemover i det kalde vret. ''Vi snakkes i morgen'' sa Alfredo og ga dere alle en klem. Du nikket fort og gikk inn i det varme huset. Lukten av brent ved slo inn mot deg da dere pnet dren, og du kjente deg s god og varm. ''S.. Kan vi se en film eller noe snt? Eller s kan vi finne p noe gyt?'' spurte du Kendall mens dere satt dere ned. Guttene sto borte ved kjkkenet og drakk cola alle tre. ''Jeg vil noe gyt ja.. Men.. Hm.. Omg, pranke dem!'' ropte Kendall glad. ''Pranke de? De er jo de pranke mesterne!'' ropte du fort. ''Hysj! Ikke s hyt.. Jeg har en god prank da''sa Kendall fornyd. ''Hva da?'' spurte du raskt. ''Vi fr de til g ut midt p natten.. Kun i bokseren. Jeg mener, alle de sover jo kun i bokser midt p natten? Ogs tar vi et fint bilde, og legger ut p instagram'' sa kendall fornyd.

''De kommer til fryse rven av seg. Det snr jo ute!'' sa du lavt. ''Jeg vet det.. Men det er jo det som gjr alt mye gyere! Vi skal bare knipse et bilde da, ogs kaste en snball p de'' fniste Kendall. ''Jeg har aldri vrt s ond fr, men jeg er sren meg med p det!'' sa du glad. ''Gooood!'' sa Kendall litt ondskapsfullt. Du kom akkurat p noe du egentlig burde ha gjort mens du s inn i flammene til peisen, helt i din egen verden. ''Du? Vi gutter skal bare inn og spille litt Cod i kjellerstuen, er det greit?'' spurte Justin. ''Jepp'' sa du og smilte. ''Flott, kommer opp senere'' sa Justin og kysset deg lett p leppen fr han og Chaz og Ryan forsvant ned trappene. ''Jeg tror jeg tar meg en dusj jeg'' sa Kendall og reiste seg opp. Du nikket rolig mens blikket ditt fortsatt var festet mot flammene. Etter du hrte dren til badet lukke seg igjen, lp du mot rommet ditt for hente dagboken til faren din. Da du kom ned igjen til stuen, var du fortsatt helt alene. Det var egentlig en rar flelse inni deg. Det fristet utrolig lese videre hva som skulle skje i livet til din avdde far og din forsvunnede mor, men du kunne ikke. En flelse inni deg sa det. Du pnet peisdren og kjente den glovarme luften mot deg. Du flte noe kom til skje da du kastet boken inn i peisen. ''Greit, jeg gjr det p tre.. 1.. 2 .. 3'' sa du og kastet boken inn i peisen.

294680_206427476096580_100001879861185_508245_1343536794_n_large

Hva tror dere kommer til skje?;p

-Rano

historie del 16 # Never forget me

Har snn noen lunde ideer om avslutningen, og tro meg.. Ikke lenge til denne her blir avsluttet :-) Kanskje allerede p fredag.


Du bare nikket rolig fr du gikk mot dren. Du fikk plutselig ye p noe som hang p dren. Du gikk nrmere og la merke til at det var en lapp. 'G til bakhagen, og du vil f en stor overraskelse. PS: dette er IKKE Justin.Du gikk bak i hagen med en gang og fikk sjokk.

Der sto Chaz, Kendall, Ryan, Pattie, Alfredo, Scooter, Carin, og ja.. You name it. Hele crewet inkludert noen andre og ropte ''OVERRASKELSE!''. Du fikk fullstendig sjokk da du s at alle var pyntet fint. ''Hva skjer her?'' spurte du glad og haltet bortover mot alle sammen. Chaz svarte med gi deg en stor bjrneklem som du hadde savnet enormt. Det samme gjorde Ryan som smilte mot deg, utrolig glad. ''Vi tenkte en overraskelse ville vrt fint n.. Etter alt som har skjedd'' sa Pattie og kom lpende mot deg hun ogs for gi deg en klem. Minst en halvtime brukte dere p hilse p hver og eneste person her. ''S.. G inn og skift du.. Vi skal ut og spise alle sammen. Mamma har leid restaurant for oss'' sa Justin og klemte deg. ''Den er god'' sa du glad og vinket til de andre. Det var s utrolig godt kjenne den vanlige luften hjemme hos dere treffe inn mot deg. Du la fra deg baggen din og gikk fort inn p rommet ditt for skifte til noe fint.

Rev1to554_large

Selvom det var vinter, var du i skikkelig sommerhumr. Og dere skulle jo vre inne uansett, s det var et stort pluss for deg. Du fortet deg ut igjen til de andre som sto klart. ''Greit.. Kendall, jeg, mamma og Alfredo kjrer'' sa Justin bestemt. ''-og *dittnavn* sitter p med meg'' sa Justin enda mer bestemt. ''Den er god'' sa du glad og fulgte etter Justin. Selvom du nylig hadde vrt i en bilulykke, hadde du ikke noe angst for kjre. Du husket jo tross alt ingenting fra bilulykken heldigvis. Kvelden kom fort til Atlanta pgrunn av det kalde vintervret. ''Hper ikke du fryser'' sa Justin og tok hnden din mens dere gikk inn mot restauranten. ''Neida, det gr fint. Vi skal jo tross alt vre inne n da'' mumlet du glad. Dere ble mtt av en hel tom restaurant mens dere sto i gangen og tok av dere ytterklrene. ''Jeg tenkte det ble bedre om vi ble alene da..'' sa Pattie glad og blunket til dere.

Men da dere gikk inn i selve hovedrommet til restauranten, var det tydeligvis noen der. ''Hei Jen!'' ropte Pattie glad og ga henne en klem. ''Heyy'' sa hun glad og klemte Pattie tilbake igjen. Det var et stort langbord mitt inne p rommet dekket av de fineste bestikkene du kunne tenke deg. ''Her'' sa Justin og holdt stolen for deg. ''S romantisk du skulle vre da..'' fniste du og s mot han. Han kysset deg raskt p pannen fr han satt seg ned ved siden av deg. Alfredo satt seg ned p andre siden av deg. Dere kjappet dere med bestille, mens du og Justin flrtet. Lyden av alle som snakket, summet i rene p hverandre. Justin tok hnden sin forsiktig p lret ditt og smilte. Han nrmet seg ret ditt. ''Du og meg.. I kveld''hvisket han flrtende. ''Oooo, uskyldig flrtings p G'' ropte Alfredo, og du merket du ble utrolig flau. ''Greit folkens.. Som crewet vet s har dere bare en dag igjen her. Og det har vrt kjempe hyggelig ha dere alle sammen her. Er ikke lenge igjen fr vi alle sammen skal ut igjen for nye opplevelser. Tusentakk, og mtte Gud vre med dere'' sa Pattie stolt. ''Og jeg har noe jeg vil avslre for *dittnavn*'' sa Kendall og smilte mot deg.

Justin-bieber-amas2011_large

Hva tror du Kendall skal avslre? ;oo

Btw. Felicia skal hjem til en vennine for ve til noe med musikken. Jeg skal ve til naturfagsprve, og Esin skal p kamp. Men bloggings blir det, tenker jeg. Skal prve f gjort litt fra min side i hvertfall!

-Rano

Historie del 15 # Never forget me

To svre politimenn kom mot henne. ''Din tid er dessverre over her.. bli med oss'' sa de og holdt rundt Lisbeth. Du kunne se hun var nr for f ett annfall. ''*dittnavn* - Din mor - Hun er nrmere enn du tror'' sa Lisbeth, fr hun forsvant ut dren.

Du fikk en klump i halsen av det Lisbeth akkurat hadde sagt. Hva mente hun egentlig med det? ''Fyfaen'' sa Kendall og pustet lettet ut da hun lukket dren etter Lisbeth. ''Helt enig..'' mumlet du litt redd og s ned p det hvite lakenet over deg. ''Den kvinnen er psykisk syk alts!'' ropte nrmest Kendall s det svidde i ret ditt. ''Jeg vet..'' nlte du og lente deg bakover mot puten din. ''S.. Hva tenker du om det siste Lisbeth sa?'' spurte Kendall og satt seg ned p sofaen ved siden av sykesengen din. ''Aner ikke.. Jeg bare.. Vet ikke hva jeg skal si eller fle'' sa du lavt. ''Jeg skjnner deg p en mte..'' mumlet Kendall forsiktig. ''Liksom.. Hvor irriterende er det ikke at min mor er der ute, og kanskje vet hvem jeg er.. Men vil ikke si noe til meg. Er det normalt egentlig?'' spurte du og merket du egentlig bare hadde lyst grte. Du flte deg mindre elsket av personen som hadde brt p deg i ni mnder. ''Jeg m nesten vre rlig og si det ikke er normalt.. Men se det fra den lyse siden da.. Kanskje hun ikke selv vet hvem du er'' sa Kendall rolig.

''Ja det kan godt vre..'' sa du lavt. Du ville egentlig bare glemme alt n, og fokusere p livet ditt framover. Dren pnet seg fort, og der sto Justin. ''Justin?'' spurte du lavt. ''Hei, jeg tok med litt mat..'' sa Justin og holdt et brett. ''ja, s du kddet ikke alts'' sa du fort. ''Nope..'' sa Justin og smilte til deg. Du begynte spise av spaghettien p brettet. ''nam, det var kjempe godt'' sa du og smilte med munnen full av mat. ''Selvom du har spaghetti saus over hele fjeset ditt er du fortsatt like pen'' sa Justin og lo.. ''Haha, morsomt'' sa du ironisk. Da du var ferdig med spise la du brettet p bordet ved siden av deg. ''Du.. mamma arrengerer en fest om to dager, en slags avskjedsfest til crewet fr de reiser tilbake igjen der de kommer fra'' sa Justin. ''ja, hva lurte du p da?'' spurte du og s p han. ''Jeg bare lurte p om du er frisk nok til det'' sa han og smilte. ''Ja det er jeg sikkert'' sa du glad. ''Flott'' sa Justin og kysset deg p pannen.

Dere snakket sammen en god stund fr sykepleieren kom inn. ''Hei *dittnavn*, vi tenker du er frisk nok til bli skrevet ut i morgen.. Hvis du har lyst til det'' sa hun og smilte. ''Ja det har jeg gjerne lyst til'' sa du lettet. Fordi du ville ikke vre her lenger. Sammen snakket dere en god stund, fr dere tok kvelden.

Dagen etter vknet du utrolig sent. Humret var p topp fordi du endelig skulle bli skrevet ut av sykehuset. Du begynte pakke tingene dine mens Kendall sto og s p deg, for hun skulle kjre deg hjem siden Justin var p et intervju. ''Jeg kjrer deg hjem, men jeg kjrer videre til Chaz for hente han etterp'' mumlet Kendall. ''Det er greit'' sa du glad. Du tok tingene dine og sammen gikk dere ned til bilen og kjrte hjem. ''Vi snakkes om ca. en time'' sa Kendall rett fr du lukket igjen bildren. Du bare nikket rolig fr du gikk mot dren. Du fikk plutselig ye p noe som hang p dren. Du gikk nrmere og la merke til at det var en lapp. 'G til bakhagen, og du vil f en stor overraskelse. PS: dette er IKKE Justin. Du gikk bak i hagen med en gang og fikk sjokk.

312117_278384668860031_146378368727329_935702_2134743264_n_large

Hva tror dere det er? Hvem tror dere har laget overraskelsen? :o

Beklager for drlig blogging idag. Har vrt opptatt med lekser og ALT mulig annet

-Rano

Historie del 14 # Never forget me (2)

''Vi vet Chaz ikke har forandret seg i lpet av disse dagene i hvertfall'' lo du. Det var s typisk Chaz at han skulle dumme seg snn ut. Du og Kendall var i full snakk om hvordan Justin enda engang hadde reagert over deg, helt til dere kunne hre sakte dren pnet seg. ''Hei, Justin k-'' men du stoppet fort opp, da du s Lisbeth sin skikkelse komme inn.
____________
''Hva sren i helvette gjr du her?'' hrte du Kendall sin lille pipestemme si da Lisbeth kom nrmere og nrmere dere. ''Slapp av'' sa hun rolig. ''Sist du sa 'slapp av', holdte *dittnavn* p d..'' sa Kendall sint i rsten sin mens Lisbeth sine ondskapsfulle yne stirret p henne. Var ikke hun i New York da? ''Slapp av'' sa hun for andre gangen. Hva kunne hun egentlig gjre gale? Hun hadde ikke med seg eks mannen. Men sist du hadde trodd noe ikke skulle g gale, var du sekunder fra bli drept, tenkte du inni deg. Lisbeth var kledd i en svart kjeledress lignende drakt. ''Greit, men jeg blir i hvertfall her inne'' sa Kendall bestemt og krysset armene. Hun satt seg n p sengekanten, og du merket at hun var litt nervs hun ogs. ''Den er god.. Jeg reiste forresten helt fra New York til Atlanta'' sa Lisbeth og hevet et blikk over Kendall, ogs p deg. ''Vi er nabostater.. Det tar ikke s lang tid'' sa Kendall nesevis.

''Skjnn poenget mitt. Jeg liker ikke *dittnavn*, men s straks jeg fikk hre at hun var komt i bilulykke, kom jeg bort hit!'' sa Lisbeth og s p deg. Selvom det egentlig var litt snilt gjort, skjnte du ikke hvorfor. For noen mnder siden var hun helt fastbestemt p drepe deg, n var hun virkelig.. snill? ''Du prvde jo drepe meg for noen mnder siden'' sa du lavt. Du hadde ikke sagt noe i lpet av den kote tiden hun var her, utrolig nok. ''Har ikke de sagt til deg at jeg er psykisk syk? Hvorfor i alle dager ellers tror du jeg ville drepe deg for noen mnder siden? Hvorfor tror du egentlig ellers jeg slo til deg hver dag? Jeg lot all min frustasjon g over deg. Over deg og holde alt inne. Noe som gjorde at jeg ble som jeg ble..'' sa Lisbeth tungt og stirret frst ned i flisegulvet, ogs p deg. Du merket en litt flau stillhet kom over dere. Du hadde absolutt ignen anelse om hva du skulle si til henne.

''Poenget ditt?'' spurte du raskt. ''Poenget mitt er at.. Jeg kom hit for si unnskyld. Selvom bde faren din, og deg aldri ville tilgitt meg. Du skjnner i hvertfall at jeg ikke vil det skal vre mer drlig stemning n. Jeg vil bli et bedre menneske'' sa Lisbeth. Og for frste gang, kunne du se et skikkelig smil ved munnviken hennes. Kendall s helt sjokkert ut, frst p Lisbeth, ogs p deg. ''Smilte hun akkurat?'' spurte Kendall dumt. ''Jeg kan vre et godt menneske selvom jeg ogs har vrt rene helvette'' sa Lisbeth fort. ''Det kan du sikkert vre. Om jeg tilgir deg, kan jeg ikke svare p dessverre. Du skulle bare visst hvor hardt jeg har hatt det, i hvertfall den frste mnden etter alt som har skjedd'' sa du litt irritert. ''Jeg vet. Jeg s pressekonferansen din ogs for noen mnder siden.'' sa Lisbeth. Dren slengte seg opp s fort som mulig, og Lisbeth kom lpende mot deg. To svre politimenn kom mot henne. ''Din tid er dessverre over her.. bli med oss'' sa de og holdt rundt Lisbeth. Du kunne se hun var nr for f ett annfall. ''*dittnavn* - Din mor - Hun er nrmere enn du tror'' sa Lisbeth, fr hun forsvant ut dren.

Tumblr_ltl8hy6pya1qjf8mgo1_500_large

;o Hvem tror dere egentlig moren til *dittnavn* er?

-Rano

Historie del 13 # Never forget me (2)

''Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv..'' sa Justin og s ned. ''Mr. Bieber og *dittnavn*, dere har besk'' sa den samme kineser legen som hadde komt inn til deg og fortalt deg om Justin. ''Hvem da?'' spurte du. ''Jeg tror hun het Lisbeth..'' sa legen og gikk ut dren.

''Hva? Jeg skal ikke mte Lisbeth!'' ropte du sint. ''Det tror jeg ikke legene her som vet hva som har skjedd vil tillate heller. Tro meg, jeg er en av de som ikke tillater det.'' sa Justin irritert. ''Det skjnner jeg godt.. Ehehe, men rhg'' sa du og lente deg bakover mot den lille benken som sto midt i hagen. ''Kom, la oss g inn igjen'' sa Justin bestemt og holdt hnden din. ''Greit'' mumlet du fort og fulgte fort etter. Du merket hjertet ditt banket skikkelig for hvert menneske du s, i hp om at det ikke var Lisbeth. Etter alt som hadde skjedd, var hun virkelig en av de personene du hatet mest her i livet ditt. ''G inn p rommet ditt du'' sa Justin og smilte. ''Hva skal du gjre da?'' spurte du litt nervst. ''Hente litt mat til oss.. du er sikkert sulten?'' spurte Justin. Det var utrolig skjnt at han tenkte s mye p deg, men du visste at han ly til deg. Du kjente jo Justin spass, og det var virkelig noe han skulle n, som du ikke fikk vite. Lavt sukket du og satt deg ned i sengen igjen. Egentlig fristet det bare sove siden du var s trtt, men det var bare etter middag.

I flere timer fltes det som, satt du bare der helt alene, og da du skulle sjekke klokken, hadde det ikke gtt mer enn frti minutter. ''fuck da'' sa du lavt og la mobilen i fra deg. Det banket p, og inn kom en litt hy skikkelse med svart hr og nydelige yne som vanlig. ''Kendall!'' ropte du glad og reiste deg opp mot henne. ''*dittnavn*, jeg kan ikke tro alt som har skjedd! Beklager s mye at jeg droppet deg den julen for vre med chaz!'' sa hun fr hun fikk sagt noe mer. ''Kdder du med meg? Vi brukte jo tiden sammen jo! Og du m jo f lov vre med kjresten din p julaften ogs..'' mumlet du og s bak deg. Kendall lukket dren forsiktig mens du la deg ned i den myke syke sengen din. ''S.. Hva har skjedd i det siste?'' spurte du raskt og s opp p henne. ''Egentlig har mesteparten av tiden vr gtt p sykehuset. Ingen, absolutt ingen har sluttet tenke p deg'' sa Kendall og la hndflaten sin over din. Din elskede bestevennine. ''Aww'' sa du og kunne kjenne du rdmet.

''Men.. Jeg fikk akkurat vite at Lisbeth er her i bygningen og har planer om beske meg. Ogs skulle tilfeldig Justin bare g for hente mat.. Er ikke det bare tilfeldig?'' spurte du litt redd. ''Oj da.. Fr hpe det ikke skjer noe dumt!'' sa Kendall litt nervst hun ogs. ''Hper i hvertfall ikke det..'' mumlet du. ''S, hvordan gr det med deg da? Du ser bra ut for ha ligget i koma flere dager'' fniste Kendall mot deg. ''Jo, det gjr fortsatt litt vondt her og der, men det er ikke skikkelige smerter, jeg overlever'' nlte du. ''Bra. Og forresten, Chaz kommer senere idag fordi moren hans holdt han igjen pgrunn av at han ikke hadde ryddet rommet. Han sa noe med at han hadde kastet alle tingene i skapet, og nr moren skulle opp for sjekke rommet, raste det ned masse klr og andre ting over henne'' sa Kendall. ''Vi vet Chaz ikke har forandret seg i lpet av disse dagene i hvertfall'' lo du. Det var s typisk Chaz at han skulle dumme seg snn ut. Du og Kendall var i full snakk om hvordan Justin enda engang hadde reagert over deg, helt til dere kunne hre sakte dren pnet seg. ''Hei, Justin k-'' men du stoppet fort opp, da du s Lisbeth sin skikkelse komme inn.

432139809_large

Hehe, hva tror dere skjer?

Btw. til helsikke hvor mye Justin vil drepe oss med snne bilder han tar da.. haha

Forresten, har kjempe masse skolearbeid for tiden. Flere framfringer og prver denne uken :(

-Rano

Historie del 12 # Never forget me

Btw. Dere har sikkert hrt det fr, men jeg hper dere ikke skriver p min private facebook om nye deler hele tiden. Det er liksom en grunn til at den er privat, jeg bruker den til holde kontakt med vennene mine og leserne mine, ikke for at leserne skal sprre om nye deler. Delene kommer nr det kommer. Er jeg opptatt, s er jeg oppttatt :-) Hper dere skjnner. Det er HELT greit, og jeg blir kjempe glad om dere sender meldinger til meg og snakker til meg, men nr flere sprr om ny del blir jeg ofte irritert, ehehe.. :)


Du skjnte at du hadde brtet veldig mange sykehus regler i lpet av de siste tjuefire timene, men du ville vite hvorfor Justin skulle til en psykolog. ''Greit! Jeg skal vre stille.. VISST, du forteller meg hvorfor Justin skal til en psykolog. Vrssnill, jeg vil vre der for han'' sa du lavt.
____________
''Det skjnner jeg godt. Han trenger en psykolog n. Han reagerte p en veldig drlig mte da vi skulle gi han noen forferdelige nyheter om deg. Han hadde akkurat vknet opp fra bilulykken, og visste ingenting. Han var garantert redd, men samtidig veldig glad fordi han fikk se deg igjen. Men da hannes mor, Pattie kom inn grtende sammen med en av hennes kollega, Alfredo tror jeg, s knakk han. Han sparket hardt i veggen og delagte mobilen sin. Ropte og skrek at han heller ville d framfor deg, at verden ikke var rettferdig. Jeg har sett mange ddstilfeller, men aldri snn som det der. Den gutten er virkelig noe som bryr seg om deg, for det tror jeg ikke hvem som helst ville gjort. Han slo til en paparazzi ogs forresten.'' sa legen og stirret p deg. N satt hun faktisk ved sengekanten og smilte til deg. ''Slo han til en paparazzi?'' spurte du sjokkert. ''Ja.. Han var alt for sint. Klarte ikke gjre noe. Pattie lp etter han, men fant han ikke. Det var ganske s alvorlig, fordi han trodde du var dd, ikke i koma'' sa legen og smilte.

''Oj da.. Hva mer skjedde?'' spurte du. Du hadde p flelsen at du visste mye av det som hadde skjedd, av en rar grunn flte du noen hadde fortalt deg dette fr. ''Han kom tilbake. Var fastbestemt p se det skalte liket ditt da, helt til Pattie og noen av hannes bestevenner fortalte at du l i koma, og at oss leger hadde gitt deg noen dager til leve p. Han ble utrolig sjokkert, og begynte oppfre seg litt rart. Han satt p ventegulvet og ba oss hele tiden om g inn til deg, bare for se p deg, men det var ikke bra, og han kunne ikke. Han satt p det kalde venterommet i tre hele dager, nesten uten spise noe, bare sitte og se ned i gulvet. Noen ble faktisk veldig urolig for han. Derfor mtte han til en psykolog. Men det gr bra med han n, og det er helt normalt at det skjer med folk. Selvom han er en verdenskjent gutt, s betyr det ikke at han klarer holde ut han heller. Han er bare en sytten r gutt'' sa hun og smilte igjen. ''Jeg skjnner..'' mumlet du lavt. ''Men jeg skal la deg vre. Du trenger ogs litt frisk luft, kanskje du og Justin vil ut i hagen vr? Forresten, du fr snart besk.. Jeg var litt usikker p hvem'' sa hun og reiste seg opp.

''ja, greit jeg venter til Justin kommer tilbake.'' sa du lavt. ''Flott. Din bestevennine kommer ogs senere. Tro meg, hun gleder seg'' sa legen og gikk ut. Du reiste deg opp, glad for strekke deg. Det gjorde ikke s veldig vondt i kroppen din, og du hpet innmari p f slippe og vre p sykehuset stort lenger. Du satt og surfet litt p nettet p telefonen din. Utrolig nok sto det masse nyheter om hvordan Justin hadde sltt til paparazzien, noe som uroet deg litt. Aldri i livet hadde du tenkt over det, men Justin var faktisk den personen som betydde mest for deg her i livet. ''hey'' sa Justin glad og kom inn dren. ''Hei gutten min'' sa du glad og kysset han lett p leppene. Det var s godt holde rundt nakken hans og bare fle hannes armer rundt deg. ''Vi gr ut en tur i hagen da.. '' sa du glad. ''Den er jeg med p'' sa Justin og smilte. Han tok taki hnden din, og sammen gikk dere ut i den store hagen. Det var en innestengt hage, s det var ikke sn der. ''S.. Du har sikkert hrt det med paparazzien'' sa Justin og kldde seg bak hodet. ''Jeg vet.. Alts, det gr helt fint for min del. Utrolig stt p en mte'' fniste du. ''Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv..'' sa Justin og s ned. ''Mr. Bieber og *dittnavn*, dere har besk'' sa den samme kineser legen som hadde komt inn til deg og fortalt deg om Justin. ''Hvem da?'' spurte du. ''Jeg tror hun het Lisbeth..'' sa legen og gikk ut dren.

307164_233486756712547_103102329750991_655218_1711307722_n_large

;O Hva tror dere skjer?

-Rano

Historie del 11 # Never forget me

M bare si dere fortjener det beste. I lpet av 4 historiedeler har jeg ftt nesten 800kommentarer. Sykeste noen gang! ;-o

''Er du klar for mte igjen Justin? Han str utenfor skikkelig desperat'' sa hun og smilte. ''Gjett om jeg er klar'' svarte du og reiste deg opp sjappere enn lynet. ''Auu'' sa du da du kjente de vonde smertene i kroppen. Legen pnet forsiktig dren, og der sto Justin.. Like hel med sin fine D&G hettegenser. ''Justin!'' ropte du glad, og prvde lpe mot han
____________
Du lp rett inn i armene til Justin. Ord kunne ikke beskrive hvor godt det var og hvor mye du faktisk trengte den klemmen der. Legen hadde forsvunnet ut fra rommet ditt, og der sto du med Justin. ''*dittnavn*, jeg kan ikke tro det'' sa Justin sjokkerende. Men da han s deg inn i ynene i litt over tre sekunder, kysset han deg p pannen, ogs nesetuppen, ogs begge kinnene, leppene, haken, retteresagt, flere tusen stedet bare i fjeset ditt. ''Jeg kan fuckings ikke tro det'' bannet han, men samtidig var det p en positiv mte. ''Jeg kan ikke tro det jeg heller'' sa du lavt. Det var en rar flelse og mtte st der, etter flere dager hvor de fleste hadde trodd du var dd. ''Jeg mistet hpet.. Allerede etter frste sekund. Jeg sparket i veggen, slo ting.. delagte iphonen min.. Ogs lp jeg ut av sykehuset'' sa Justin trist. Dere l n i den store sykesengen mens Justin fortalte om hvordan han hadde reagert p bilulykken, du fikk faktisk litt sjokk, ettersom du verken husket noe bilulykke, eller noe annet.

''-S da jeg kom tilbake til sykehuset.. S trodde jeg jo fortsatt du var dd, men var fast bestemt p se 'liket ditt', men da sa legen til meg at du l i koma, og ikke var dd. Det ble fortsatt om til sjokk.. Flere paparazzier, da snakker vi hundrevis, sto utenfor sykehuset, jvlig desperate'' sa Justin litt sint i stemmen. ''h.. '' var alt du klarte si. ''Men jeg kan fortsatt ikke tro at du er her...'' sa Justin og strk rundt deg. ''Ikke jeg heller.. Det er bare noe jeg fler jeg burde ha husket'' sa du lavt. Du tenkte deg om, men kunne ikke komme p hva. ''Hva mener du?'' spurte Justin fort. ''Jeg vet ikke.. Det hrtes kanskje litt dumt ut.. Men jeg fler bare noe har skjedd siden jeg var borte. Noe jeg burde ha husket. Alt jeg vet er at jeg er ndt til brenne dagboken'' mumlet du lavt og la deg litt ned. ''Dagboken? Som faren din ga deg?'' spurte Justin skeptisk. ''Mhm..'' sa du lavt. ''Men.. var ikke det en gave fra han til deg?'' spurte Justin rart. ''Jo.. Jeg vet jeg hres helt gal ut.. Men jeg tror han vil at jeg skal gjre det. Jeg fler han har fortalt det til meg. rgh..'' sa du lavt. ''Jeg skjnner.. '' sa Justin lavt.

''Mr.Bieber.. Du m vennligst forlate rommet yeblikkelig. *dittnavn* trenger all den stillheten hun kan f. Du m ogs dra opp til Dr.Freshman, ikke glem det. Du trenger det'' sa legen som hadde komt inn. Hun var en liten st kineser kledd i en hvit frakk som var alt for stor for henne. ''Hvorfor skal Justin til en lege?'' spurte du raskt. ''En psykolog.. Han trenger det n'' sa hun fr hun pnet dren. Justin kysset deg raskt p kinnet. ''Men.. Hey! Kom tilbake!'' ropte du etter legen. Hun snudde seg sakte mot deg, og stirret p deg med et litt rart blikk. ''Kjre deg. Du m skjnne at du trenger hvile, det nytter ikke rope hele tiden etter Justin. Han klarer seg fint nok n. Han trenger det'' sa legen og stirret p deg med et litt strengt blikk. Du skjnte at du hadde brtet veldig mange sykehus regler i lpet av de siste tjuefire timene, men du ville vite hvorfor Justin skulle til en psykolog. ''Greit! Jeg skal vre stille.. VISST, du forteller meg hvorfor Justin skal til en psykolog. Vrssnill, jeg vil vre der for han'' sa du lavt.

X_370e4a8c_large

Delene er litt rare for tiden, men det blir mer spenning etterhvert tenker jeg =)

-Rano

Historie del 10 # Never forget me

M takke dere for over 350 kommentarer p forrige historiedel. Det er serist helt sykt.. Jeg ble skikkelig sjokkert igr, og skulle til skrive ny del, men s fikk jeg litt skrivesperre igjen da.. S ja. Men tusen takk <3


Du pnet dren og gjorde det sikkert at ingen var der for se p deg. Du hadde fortsatt p deg kjolen fra festen, men den hadde revnet helt opp nesten. Sakte gikk du inn p venterommet, og det gjorde s innmari vondt g. Du fikk ye p Justin. Sitte der p gulvet som et kritthvit lik, han bare s rett ned i gulvet. ''Justin..'' sa du lavt, og ventet p hvordan han ville reagere.

Justin tok hodet fort opp, og bare s p deg. ynene hans ble store nok til at du visste hvordan han ville reagere. Rett fr Justin skulle til reise seg opp, kom alle legene bort, noe som irriterte deg grenselst. ''*dittnavn*, inn i sykerommet med deg yeblikkelig. Du er ikke absolutt frisk nok til vandre p den mten'' sa han ene legen og tok rundt deg mens han dro deg med inn tilbake igjen p sykerommet. ''Jeg vil mte Justin!'' ropte du og prvde vri deg unna. ''Du skal f mte han, bare ikke n i dine kritiske tilstander''' sa legen. ''Jeg kommer ikke til d!'' sa du irritert. ''Vi beklager *dittnavn*, men du m hre p oss n''' sa hun ene litt mer rolig. ''Jeg vil til Justin..'' mumlet du og s tilbake. Du ble fort frt tilbake igjen til sykerommet igjen mens de la deg ned i sengen. ''Du burde ikke ha gtt bort snn, Justin kan f rimelig sjokk n. Han trodde han s syner av deg'' sa hun fort mens hun trakk gardinene sammen igjen. ''Her, din bestevennine Kendall tok med seg litt klr til deg, i tilfelle du skulle vkne opp'' sa hun og kastet bort sekken til deg.

Du var ikke i spass humr, og at hun nevnte Kendall gjorde det bare vondt verre for deg, men du prvde holde deg s rolig som du kunne. ''Men nr fr jeg se Justin?'' spurte du trist. ''Vi skal snakke med han n, og tro det eller ikke.. S kan Justin s litt snn problemer. I en time trodde han at du var dd, og han lp ut av sykehuset, og vi fant han ikke med det frste, men det klarte sklart paparazziene gjre. Men du m f hvilt deg ut n, skal hente litt mat fra kafeterian n jeg, s du fr skifte ogs legge deg ned. Husk, jeg lser dren'' sa hun litt mer strengt. ''Okey'' sa du litt trist. Du hadde ikke noe valg, men mtte bli igjen i dette fengselsrommet. Egentlig ville du bort til Justin og se reaksjonen hans, men neida.. Det mtte legene gjre. Du skiftet til en gr joggebukse og en hvit genser. Hret tok du i en dott fr du la deg under dynen.

Kanskje legene hadde rett, det var sikkert lurt for deg f i deg litt svn og hvile. ''Her lille venn, spis s mye du orker, ogs bare legger du deg for sove. Legene har akkurat sagt ifra til Justin, og han er i sjokk tilstand, men tro meg.. Dette gikk mye finere enn vi hadde forventet'' sa hun og smilte til deg. ''Hva forventet dere da?'' spurte du med stor munnfull. ''At han kanskje skulle bli gal, for si det enkelt og greit'' sa hun og stirret p deg med et beskymret blikk. ''h..'' mumlet du og la fra deg maten. Du la deg forsiktig under dynen mens du begynte tenke. Hva hadde egentlig skjedd i lpet av alle disse dagene? Hvorfor var du egentlig p sykehuset? Og.. Hadde du bare ligget her i sykesengen uten vite at Justin virkelig var blitt helt gal? Du sovnet forsiktig i din egen sykeseng, men s enkelt var det absolutt ikke med alle disse sprsmlene i hodet ditt. Dagen etter vknet du stille. ''Hei du er vken'' sa hun samme latin amerikanske legen fra igr. ''Ja..'' sa du lavt. ''Er du klar for mte igjen Justin? Han str utenfor skikkelig desperat'' sa hun og smilte. ''Gjett om jeg er klar'' svarte du og reiste deg opp sjappere enn lynet. ''Auu'' sa du da du kjente de vonde smertene i kroppen. Legen pnet forsiktig dren, og der sto Justin.. Like hel med sin fine D&G hettegenser. ''Justin!'' ropte du glad, og prvde lpe mot han.

Tumblr_ltjmtyj3vy1qean0co1_500_large

Ble kanskje en litt kjedelig del, menmen!

Hvordan tror du at dere begge reagerer?

-Rano

Historie del 9 # Never forget me (2)

''S, hva velger du lille venn? Dra tilbake til verden, og fortsette ditt liv, kanskje konsekvenser, men du er flink med det. Eller leve et vakkert liv etter dden?'' spurte han. Du pustet tungt ut, ikke visste du hvordan folk ville reagere, men et valg var et valg. ''Pappa, jeg velger ...''

''-jeg velger dra tilbake til verden'' sa du litt trist. Du kunne se faren din nikket rolig, litt som han ogs var skuffet, men det skjnte du godt da. ''Det gr helt fint vennen, jeg f en siste klem'' sa han og holdt rundt deg.''Jeg elsker deg pappa! Ikke glem det'' sa du og smilte opp til han. ''Du vet jeg elsker deg ogs min lille engel. Og forresten, konsekvensene er at det blir en annen person som kommer i akkurat samme hendelse som deg, dessverre. Men husk at du vil glemme dette her nr du vkner igjen ifra koma, okei? Men vi snakkes'' sa faren din og kysset deg p pannen. Du nikket rolig igjen. Du merket egentlig at du fikk et skikk av drlig samvittighet. ''Hadebra pappa'' sa du og smilte. ''Vent litt.. en liten ting fr du gr tilbake igjen. Husk at du m brenne dagboken. Jeg vil ikke at noen skal lese noe av den, og ja.. Du skjnner.. Jeg vet ogs at du vil treffe Jenna snart, jeg har det p flelsen'' sa han og blunket. ''Greit pappa, elsker deg! Og vi snakkes kanskje snart'' sa du og smilte. Han nikket, og fr du visste ordet av det, var alt svart igjen for deg.

Du kunne kjenne smerter n, smertet i beinet ditt, smeret i armene, og rett og slett smerter over alt. Du prvde pne ynene dine forsiktig, og hrte ekle pipelyder fra maskinen ved siden av deg. Fr du vet ordet av det, kommer det tre leger lpende inn. ''HUN ER VKEN!'' ropte hun ene damen s hyt at du bare hadde lyst grave deg ned under jorden. ''Fort dere, vi m fikse disse ledningene'' sa han ene mannen. Du lukket ynene dine igjen, og du prvde snakke, men klarte det ikke. ''J-us-tii-n'' sa du lavt. ''Hun prver snakke'' sa legen fort. ''Hva er det du sier lille venn?'' spurte en dame over deg. ''Justin'' klarte du si. ''Justin.. Justin er her p sykehuset, men du kan ikke mte han n'' sa hun alvorlig. ''F henne inn p rom 43, snn at vi kan ta vekk alle disse tingene her'' sa en av legene. Du prvde bevege deg, og klarte det litt fint. ''Du m sitte i ro lille venn'' sa hun ene damen. Du visste ikke hvorfor du var her, alt du hadde p hjernen var at du mtte brenne dagboken til faren din, du hadde ikke tenkt over hvorfor, men det var en av tingene du mtte gjre s fort som mulig.

Du ble kjrt fort inn p rom 43, hvor alle tok vekk alle slags mulige ledninger. ''Vet noen av de andre at jeg er vken?'' spurte du legene. ''Nei, de fr vite snart. I mellomtiden m du bare hvile.. Justin har serist vrt helt knust, jeg tuller ikke'' sa hun ene yngre legen. Du merket du ble litt lei deg, hvorfor? Hva hadde egentlig skjedd? Du husket jo nesten ingenting, kun at du og Justin skulle kjre hjem igjen fra Justin sitt hus etter en fantastisk fin jul. ''Hvor er egentlig Justin?'' spurte du og reiste deg opp s du satt. ''P venterommet ved siden av.. Vi skal ut n og gi deg litt fred, du trenger all den pausen du kan f. Du har vrt igjennom mye.. Alt blir bedre forklart senere'' sa hun. ''Hvor lenge har jeg vrt borte?'' spurte du fort. ''I 4 dager.. 4 rene, drlige dager for Justin. Men jeg m g'' sa legen. Du nikket rolig, og med engang, reiste du deg opp. Selvom det gjorde vondt i alle ledd, s mtte du finne Justin. Sprre han ut, og fortelle at det gikk bra med deg. Du pnet dren og gjorde det sikkert at ingen var der for se p deg. Du hadde fortsatt p deg kjolen fra festen, men den hadde revnet helt opp nesten. Sakte gikk du inn p venterommet, og det gjorde s innmari vondt g. Du fikk ye p Justin. Sitte der p gulvet som et kritthvit lik, han bare s rett ned i gulvet. ''Justin..'' sa du lavt, og ventet p hvordan han ville reagere.

307847_257745960938115_110998988946147_764561_1340600303_n_large

Hehe, hvordan tror du Justin reagerer? ;O

Btw. Grunnen til at jeg skrev ny del, var fordi dere var helt syke.. over 140 kommentarer faktisk! THANK YOU<3

Vil dere ha ny del? :D

-Rano

Historie del 8 # never forget me (2)

Rsten din s ut til svikte, s mye som du hadde ropt. ''Ser du ikke hva som skjer?'' spurte faren din plutselig. ''Jo, jeg holder p d her, og alt som skjer er at Justin roper etter meg, og at jeg vil tilbake til verden!'' sa du trist. ''Nei, det som skjedde med meg og Jenna, det skjer med deg og Justin'' sa faren din plutselig. Og det var da, du fikk helt sjokk.
_____________

''Hva? Hva er det du mener?'' spurte du helt sjokkert. ''Ser du det ikke? Du blir pkjrt.. Den 24.desember p julaften, det ble ogs Jenna. Jeg tenkte ikke over det egentlig.. Men mye av det er likt. Jeg reagerte p samme mte som Justin, bare at jeg ikke hadde iphone da, men du skjnner hva jeg mener. Den delen er likt, men, jeg tror ikke valgene blir s like'' sa du trist. ''S det du sier er at.. Justin kommer til bli utro med meg n?!'' spurte du sjokkert. ''Det kan jeg ikke si noe om, det er opp til Justin. Jeg valgte ligge med alle fordi jeg ville miste mine flelser for Jenna, men det gjorde ingenting bedre for verken meg, eller for Jenna, eller for oss to'' sa faren din litt trist. ''Men.. Jeg vil ikke at det skal skje noe mer komplisert med forholdet vrt'' sa du trist. ''Det er det det kanskje vil om du gr tilbake.. Men det er opp til deg og Justin alt sammen'' sa han rolig. ''uff for et vanskelig valg...'' sa du trist. ''Ja, og n er forresten Justin ikke p sykehuset lenger, men jeg vet ikke hvor han er, jeg vet bare han ikke er p sykehuset lenger. Og at han er utrolig sint, og trist. Han roper navnet ditt hele tiden'' sa faren din og lukket ynene sine.

''Pappa.. hva mener du jeg br gjre?'' spurte du trist. ''Jeg mener du br flge ditt eget hjerte. Alt dette er opp til deg. Og det kommer en stor negativ ting med om du velger g tilbake, men det kan jeg ikke si noe om enda. Men visst du derimot velger bli her, vil det ikke skje noe negativt. ''Hva mener du med negativt? Og hvem handler det om?'' spurte du redd. ''Det kan jeg ikke si noe om, og du kjenner ikke denne personen heller, men ja..'' mumlet han lavt. ''Du skremmer meg her..'' sa du lavt. ''Jeg beklager for det'' sa han lavt. Dette var det strste dilemmaet noen gang. Om du gikk tilbake igjen til din verden, ville det komme konsekvenser i forholdet mellom deg og Justin, ogs en stor negativ ting for en annen person. Om du ble, ville det bli sykt mye negativt for bde Kendall, Chaz, Ryan, Justin ikke minst, og crewet, alle bekjente.. Og du kunne rett og slett ikke se for deg det.

''N har forresten Kendall, Chaz og Ryan ftt vite at du ligger i koma. Det negative n er at Justin vet ikke at du ligger i koma, han tror du er dd. S derfor holder han p delegge seg selv'' sa faren din trist. Du tenkte deg om igjen. ''Hvordan er dden pappa?'' spurte du fort, og ville ha et litt positivt svar. ''Den er vakker, p en mte.. Og stygg, p en annen. Det vakre er at det er et liv etter dden som ikke er s mye beskymringen for lenger. Det negative er at du vil savne de fra verden, og det er faktisk veldig irriterende, men ja. Ellers er det perfekt her, for jeg vet alle kommer hit en gang'' sa han og smilte. Du nikket rolig og s ut i parken. Den iskalde parken som hadde frosnet som bare det. N var du virkelig ndt til gjre et valg. ''Du er ndt til velge n. Du har drlig tid alts.. '' sa faren din fort. Du reiste deg opp og s p han. Han smilte til deg, blid som vanlig. ''Uansett hva jeg velger pappa, s vil du vre her for meg?'' spurte du rolig. Han nikket. ''Jeg elsker deg pappa.. Og jeg har virkelig savnet deg'' sa du og smilte til han. ''S, hva velger du lille venn? Dra tilbake til verden, og fortsette ditt liv, kanskje konsekvenser, men du er flink med det. Eller leve et vakkert liv etter dden?'' spurte han. Du pustet tungt ut, ikke visste du hvordan folk ville reagere, men et valg var et valg. ''Pappa, jeg velger ...''

Hva tror du at DU velger? :-OO <3

vil du ha mer?

-Rano

Historie del 7 # Never forget me (2)

Ikke ta det for tungt, jeg har ikke tatt mitt valg enda'' sa du trist. ''Han kommer ikke til hre deg'' sa faren din som sto i hjrnet og hrte p. ''Vet..'' sa du trist. I det du sa det, spratt dren opp. Og inn kom en helt rd Pattie grtende, samtidig som Alfredo sto der og holdt seg foran fjeset sitt. Tre leger kom bort, alle med sitt triste uttrykk. ''Mamma? Alfredo? Hva er det som skjer!?'' spurte Justin, og smilet forandret seg fort fra fjeset hans.
________________

Fr verken Pattie eller Alfredo fikk sagt noe, braste de begge ut i grt. Du lurte innmari p hvor Chaz, Kendall og Ryan var. Ikke bare det, ditt strste nske var vre der n for bevise at du var der. Du s bort p Justin.. En tre rant nedover kinnet hans uten at han visste hva som foregikk. ''Justin..'' sa en lege lavt. Justin dro vekk lakenet sitt og reiste fort opp. ''NEI!'' ropte han sint. Pattie snudde seg mot veggen, og hulket som bare det. ''IKKE FAEN'' ropte Justin og sparket s hardt han kunne i veggen. ''Til helvette! Hvorfor? Nei!'' ropte Justin mens trene hans rant nedover kinnet hans. Du grt som bare det, mens du sto der. Du kunne ikke gjre noe. Han visste heller ingenting. ''Til helvette med livet! Til helvette med alt! Hvorfor henne? Kunne ikke Gud heller tatt den forbanna stemoren hennes!?'' ropte Justin ut mot legene som sto der helt stumme alle sammen. Justin lp mot mobilen sin og kastet den i hardt i gulvet, s skjermen ble helt knust. ''JEG M SE HENNE!'' ropte Justin fast bestemt. ''Beklager'' sa legen.

Justin sine trer rant nedover, og sinnet hannes hadde tatt over. ''Jeg holder p bli gal her! GJR NOE, VRSSNILL! Bare ikke henne! Jeg gir dere alt! ALT.. Jeg gir dere mitt hjerte.. Bare.. F henne til overleve.. GUD, hjelp meg.. Vrssnill.. Nei, nei ikke henne. Elsker henne! *DITTNAVN*'' ropte Justin og la seg ned p gulvet. Plutselig hrer du en stemme bak deg. ''*dittnavn*, vi br g.. Dette her er ikke sunt for deg eller for Justin. Justin vet ingenting, men reagerer drlig. Du er ndt til bli med meg.'' sa faren din. ''Jeg vil ikke! JUSTIN!'' ropte du og lp mot han. ''JUSTIN!'' ropte du i ret p han. ''Vrssnill og hr meg! Jeg elsker deg! Ikke gjr noe gale.. Jeg kommer tilbake!'' ropte du mens trene rant nedover. Du s opp p faren din som sto der og s p deg med trer i ynene han ogs. Faren din kom bort og dro deg vekk fra Justin. Det siste du hrte fra Justin var ''Jeg begynner bli gal.. Jeg tror jeg kan hre henne!'' ropte han og s ned i flisgulvet.

''Pappa! pappa vrssnill!'' ropte du til han. ''Nei, du m hre p meg'' sa han trist. ''Hva er det hre p? Jeg vil tilbake igjen til Justin!'' ropte du sint. ''Jeg vet du vil det lille venn, men hr p meg, dette er ganske viktig. Jeg vil ikke at du skal angre nr du har tatt ditt valg, for dette her er frste og siste gang du fr ha et snt valg!'' ropte faren din mot deg. ''Men..'' ''-Ikke noe men, bare hr p meg'' sa han litt strengt. Du satt deg ned, stille p det frosne gresset som du ikke kunne kjenne. ''Hva er det si?'' spurte du lavt og trist. Rsten din s ut til svikte, s mye som du hadde ropt. ''Ser du ikke hva som skjer?'' spurte faren din plutselig. ''Jo, jeg holder p d her, og alt som skjer er at Justin roper etter meg, og at jeg vil tilbake til verden!'' sa du trist. ''Nei, det som skjedde med meg og Jenna, det skjer med deg og Justin'' sa faren din plutselig. Og det var da, du fikk helt sjokk.

Hva tror du skjer? :O Hper dere syntes det ikke er kjedelig.. :)

Vil dere ha mer? ;O

-Rano

Historie del 6 # Never forget me (2)

Hr p denne mens dere leser :-)

Du ga han en fort klem, fr du s ned p Justin igjen. Og n, n var dere plutselig i den kalde vinterparken som du og Justin hadde vrt i for noen dager siden. ''Vennen, du har virkelig noen vanskelige avgjrelser ta. Frst vil jeg si at.. Det kan ta veldig lang tid snakke, og tiden gr mye fortere enn du tror. For en time hos oss, er et dgn i menneskeverden. Og n skal jeg fortelle deg en del ting..'' sa faren din litt beskymret.

''Hva da?'' spurte du. Du s deg rundt om i parken, ingen var der. ''Greit.. Frst vil jeg si at jeg er ganske s stolt av deg lille venn, jeg har fulgt med p deg lenge, og nrmest hele tiden'' sa faren din med et smil som strlte mer enn du skulle trodd. ''Takk pappa.. Jeg har savnet deg s flt!'' sa du trist. ''Jeg vet, jeg savner deg ogs'' sa han. ''Men er dette virkelig? Eller skjer bare dette i hodet mitt?'' spurte du og s deg rundt de stille gatene og parken. ''Bde og egentlig. Det triste er at du vil glemme alt visst du velger g tilbake'' sa faren din. ''Visst jeg velger g tilbake?'' spurte du. ''Jepp, du velger selv om du vil bli med meg til dden, eller ned igjen til resten av verden, det er helt opp til deg'' sa faren din og smilte. ''-Og det er forresten et av de vanskeligste valgene du kommer til ta, tro meg'' mumlet faren din. ''Du har rett'' sa du lavt. Du visste ikke i det hele tatt om du ville dd, eller bare fortsette ditt liv sammen med dine bestevenner. ''Jeg vet forresten at du har lest dagboken min en god stund n, og du skal vite at.. Jeg vil du skal brenne den om du velger g tilbake'' sa faren din fort. ''Hvorfor det!?'' spurte du raskt. ''Jeg bare vil. Jeg gjorde en tabbe da jeg ikke beskte Jenna p sykehuset da hun ble med i en alvorlig bilulykke, jeg trodde hun var dd, det var i hvertfall det jeg hadde hrt'' sa faren din trist.

''S hva gjorde du?'' spurte du raskt. ''Jeg.. Jeg ble helt gal. Kunne ikke tro at min strste forelskelse var borte fra meg. Dette hres kanskje dumt ut, men jeg gjorde alt som et helvette for meg for overdve smerten. Jeg l med alle slags mulige andre jenter, jeg drakk meg full p alt mulig rart, og delagte meg selv p mindre enn tre dager'' sa faren din. Du hadde aldri i livet ditt trodd at din egen far ville gjre det verken mot Jenna, din mor, eller han selv. ''Hva skjedde!?'' spurte du fort. ''Det vil jeg helst ikke si, min lille engel'' sa han trist. ''Hvorfor ikke!?'' spurte du. ''Den dagen du finner din elskede mor, noe jeg vet du gjr, s kan du sprre henne ut. Men det kan ikke komme ut fra meg.'' sa han rolig. Du var nesten ndt til godta at han ikke ville si det. ''Greit..'' nlte du lavt. ''Hva kommer til skje med Justin!?'' spurte du raskt. Faren din lukket ynene sine, som om han kunne se hva som gikk av han. ''Det har gtt en time i vr verden, noe som vil si et dgn i Justin sin verden, han er vken, og er klar for vite nyhetene om deg snart. Problemet er at.. De ikke vet hvordan han vil reagere. Han er frisk, nesten.. Han har bare litt skrammer'' sa faren din. Du flte deg lettet, utrolig lettet.

''S.. Jeg ligger i koma n? Snn egentlig?'' spurte du. Faren din nikket forsiktig med et smil. ''Du har vrt flink min jente, jeg er stolt over hvordan du har hndtert Lisbeth og snt. Jeg vil ikke tvinge deg til min verden, for du har masse av tid til det'' sa han rolig. ''S du mener jeg kanskje br g tilbake?'' spurte du raskt. ''Bde og'' sa han og smilte. ''h.. Jeg savner deg snn!'' sa du trist. ''Det vet jeg, jeg savner deg ogs. Og husk.. Du vil ikke leve i evig tid heller.'' sa han og smilte til deg. ''Ja.. Vet..'' sa du trist. ''S.. Pattie og Alfredo er p sykehuset n. De har akkurat funnet ut at du kanskje ikke vil overleve komaen'' sa faren din trist. ''Nei!'' ropte du trist og kunne se for deg alt. ''Kom, la oss g. Du vil kanskje se hvordan Justin reagerer'' sa faren din og tok hnden din. ''Reagerer?'' spurte du redd. ''Ja.. Legene har tenkt seg inn i rommet om et minutt'' sa faren din. Du nikket og plutselig var dere inni et lyst rom. Du kunne se Justin smile for seg selv hvor han l, og trodde at alt kom til bli bra. Du gikk sakte bort til han, hvor han s rett fram, helt stille. ''Uansett hva som skjer Justin.. skal du vite jeg elsker deg. Ikke ta det for tungt, jeg har ikke tatt mitt valg enda'' sa du trist. ''Han kommer ikke til hre deg'' sa faren din som sto i hjrnet og hrte p. ''Vet..'' sa du trist. I det du sa det, spratt dren opp. Og inn kom en helt rd Pattie grtende, samtidig som Alfredo sto der og holdt seg foran fjeset sitt. Tre leger kom bort, alle med sitt triste uttrykk. ''Mamma? Alfredo? Hva er det som skjer!?'' spurte Justin, og smilet forandret seg fort fra fjeset hans.

Tumblr_lgrpqboigs1qbvj24o1_500_large

Hvordan tror dere Justin vil reagere? :o

-Rano

Historie del 5 # Never forget me (2)

N kommer historien til vre litt overnaturlig, men det er jo en historie, ikke sant?


Du skulle til skifte knapp, s du s fort ned. ''PASS OPP, EN BIL!'' roper Justin s hyt at du glipper rattet, og bilen fyker av seg selv. Du hadde ikke kontroll lenger p bilen, og ikke hadde du kontroll lenger over livet ditt. Det gjorde vondt, og du kjente et hardt krsj mot deg fr du slr hodet mot ruten. N ble alt s svart.. Og, det siste du kunne sverge p at du s, var din far.

Det var helt mrkt n, du kunne ikke se en eneste ting. ''Hvor er jeg?'' spurte du fort, men alt du hrte var lyden av din egen ekko. ''Hvor er jeg?'' spurte du for andre gang, denne gangen redd. ''Du er med meg n'' sa en mrk usynlig stemme. Du kunne ikke se noen ting fortsatt. ''Pappa?'' spurte du fort. ''Ja min elskede jente, det er meg'' sa stemmen. Akkurat da han var ferdig snakke, ble det lysere og lysere hvor du var. Og det var frst da du la merke til at du var ved en kyst. En kyst du aldri hadde sett fr. ''Hvor er jeg!?'' spurte du og snudde deg fram og tilbake. Ingen var til stede. Og de kraftige blgene slo mot stranden. Det var nydelig her, det skulle det vre, men hva hadde akkurat skjedd? ''Pappa hvor er du?'' spurte du. ''Jeg er rett her'' sa en stemme bak deg. Du snudde deg s fort som du kunne, og fikk ye p din far som du hadde savnet s lenge. Kledd i hvite klr, som skinte mot ynene dine. ''Pappa!'' ropte du og klemte han, men da du skulle til klemme han, gikk det rett igjennom. ''Hva skjer med meg?'' spurte du redd og s p armene sine som akkurat hadde gtt igjennom faren din.

Han svarte ikke, bare s p deg. ''Er jeg dd?'' spurte du lavt. Han svarte heller ikke, og du merket en tre renne nedover ditt glatte kinn. ''Du er ikke dd lille venn, ikke n i hvertfall, alt er opp til deg'' sa han med en myk stemme. ''Hva er det du mener? og hva er det som skjer?'' spurte du redd. ''Du er ikke lenger i verden, det er litt komplisert forklare, men flg meg'' sa han. Du nikket og fulgte fort etter. Du hadde s mye du ville si, men lot det vente. Plutselig sto dere inn i et litt mrkere sted, retteresagt et rom hvor det var fullt med leger som lp fram og tilbake. Et lite menneske l p sengen, fullt av blod over alt, og det var ikke fr n du skjnte at det lille mennesket som l der, var deg. ''Pappa.. Jeg holder jo p d'' sa du og grt av se p deg selv. ''Nei vennen, flg meg'' sa faren din, og igjen dukket dere opp et annet sted, denne gangen litt som det samme. En lege sto over en gutteskikkelse som l p trillebren, fredsfull. ''JUSTIN!'' ropte du og grt som et helvette. Du lp mot Justin hvor han l med et hvitt laken over seg. Han hadde flere ledninger som gikk inn i kroppen hans, og tilstanden hannes s ikke s veldig bra ut hannes heller. ''Hva skjer med Justin!?'' spurte du damen som sto der, men fikk ikke svar.

''Vennen, du er usynlig for alt som kommer og gr her'' svarte faren din for deg. ''Nei! Men hva skjer?!'' spurte du redd. Fr du fikk sagt noe mer, kom en mann lpende inn p rommet. ''Hvordan er tilstanden hannes?''spurte mannen i hvit frakk. ''Bedre enn kjresten, mye bedre tenker jeg. Hvordan gr det med henne da?'' spurte damen som sto der nervst. ''Vi er ikke sikker p om hun overlever.. Vi har gitt henne noen dager. Overlever hun det, kommer hun til overleve, visst ikke.. Ender hun opp samme sted som sin far''sa mannen trist og s ned p Justin. ''Pappa! Justin!'' ropte du og satt deg ned mens damen gikk rett forbi deg. ''Kom her lille venn, du har noen vanskelige avgjrelser ta'' sa faren din og brte deg opp, og tydeligvis n kunne du kjenne han. Du ga han en fort klem, fr du s ned p Justin igjen. Og n, n var dere plutselig i den kalde vinterparken som du og Justin hadde vrt i for noen dager siden. ''Vennen, du har virkelig noen vanskelige avgjrelser ta. Frst vil jeg si at.. Det kan ta veldig lang tid snakke, og tiden gr mye fortere enn du tror. For en time hos oss, er et dgn i menneskeverden. Og n skal jeg fortelle deg en del ting..'' sa faren din litt beskymret.

Tumblr_ltiit0anyr1r00boyo1_500_large

Hper dere syntes det er greit at jeg skriver litt overnaturlig? Vil dere ha mer? :D

Btw. idag senere skal jeg p brannkamp, har s mye gjre.. Men dere skal nok f deler hper jeg!

-Rano

Historie del 4 # Never forget me (2) - lang del

''Greit, to sekunder, skal legge fra meg jakken'' sa du lavt. Justin nikket mens du tok av deg jakken. Fr du fikk hilst p noen av de andre, sprintet du og Justin opp p rommet. ''Greit, her er gaven din..'' sa han og ga deg en pakke p strrelse med en bok.

Du pnet den forsiktig mens Justin satt ved siden av deg. Da du endelig hadde revet av den siste papirbiten, dukket det opp et lilla album. P selve det lilla albumet, var det et kyssebilde av deg og Justin med en fin slvramme rundt det som var limt fast til albumet. P selve albumet sto det '*dittnavn*+Justin'. Under selve bildet av deg og Justin, lyste det opp 'I'll never let you go'. ''Den er nydelig Justin!'' sa du fort. ''Du m jo pne den for se da!'' fniste Justin. Du gjorde som han sa, og forsiktig pnet du albumet.

Et bilde av deg dukket opp, hvor du sto i en rd fotballdrakt og med en fotball. Fotografen var ikke s veldig flink, men det var et lpe bilde av deg. Under bildet sto det. 'Snn her var det jeg fikk frste interresse for deg for. Du var en skikkelig fotballproff, og ikke som alle andre jenter'.Du bladde om p neste side, og kjente et stort smil komme om munnen din. Hele lagbildet deres. 'Jeg likte fotball, men spilte ikke til vanlig. Pgrunn av deg begynte jeg p fotballen, og jeg angrer ikke et sekund. S straks jeg fikk vite at du kjente Ryan og Chaz, begynte jeg sprre de ut om masse!'sto det med en fin gullskrift som var 100% Justin sin.

Enda en gang, bladde du om, et bilde av deg og Ryan, som stor smilte. 'Jeg stalket facebooken din. Og p skolen prvde jeg flrte med deg, men du virket ikke interressert. Du likte Ryan da, men jeg var fastbestemt p f deg, ettersom du s ut som en nydelig jente. Og det bare var noe inni meg som ville ha akkurat deg'sto det. Et nytt bilde kom opp, denne gangen av deg og Kendall. 'Jeg husker fortsatt at du sa jeg ikke betydde noe for deg, siden jeg var kjendis. Men jeg ba deg om en sjangse, og fikk det. Jeg husker ogs jeg ba Kendall ut p date, kun for komme nrmere deg'sto det. Du mtte le litt igjen. ''Du er s frekk, men samtidig skjnn!'' lo du og snudde hodet ditt mot Justin som smilte stort. ''Nr jeg er sta, s er jeg sta'' fniste Justin og kysset deg fort p kinnet. For over femte gang, bladde du over, og et bilde av deg og din far dukket opp. Du merket et stikk inni kroppen din, og denne gangen var teksten til Justin ganske s langt. Egentlig hadde du lyst til felle en tre, men prvde holde det inni deg. ''Det gr fint.. Jeg visste du ville bli litt lei deg, men denne boken betyr mye for meg, og noe som betyr mye for meg ogs er deg, og de du bryr deg om. Derfor'' sa han og smilte.

Faren din lyste opp ifra bildet, og du merket et skikk av savn, men samtidig glede over ha levd med han. Denne gangen var teksten helt p siden. 'Kjre 'dittnavn*, da jeg prvde bli kjent med deg, og flrte med deg, hadde du det ikke bra. Familietrbbel er aldri noe bra. Og jeg beundrer deg for ha vrt s modig som du er. husk at jeg angrer aldri ha mtt deg, du er mitt mest elskverdige gjenstand, eller.. Ikke akkurat gjenstand, men du skjnner ! Den dagen vi ble sammen, er en dag jeg ikke kommer til glemme. Den dagen du sa du likte meg og, er en dag jeg heller ikke kommer til glemme. Den dagen jeg s deg for frste gang, var kjrlighet ved frste blikk. Aldri skift personlighet, vr deg selv. Takket vre deg er jeg den jeg er idag. Og som du sikkert er lei av hre, s elsker jeg deg. -Din Justin xoxo

''Det er det steste noen gang!'' sa du glad. ''Mener du det? For.. Jeg skrev bare ned hva jeg mente!'' sa Justin og holdt rundt deg. ''Det er perfekt! Jeg kunne ikke nsket meg en mer finere gave'' sa du stolt og kysset han p kinnet. ''N flte jeg min gave ikke ble litt spesielt en gang..'' sa du lavt og tok opp din. Du hadde kjpt en D&G hettegenser som Justin hadde nsket seg lenge, men av en rar grunn aldri hadde kjpt. ''Bare du er her, trenger jeg ikke noe'' sa Justin. ''Her er i hvertfall din gave'' sa du og ga han pakken. Av en rar grunn, lyste Justin opp mer enn du skulle ha trodd. ''Jeg elsker den, tusentakk!'' sa han og holdt oppe den svarte hettegenseren. Du reiste deg opp fra gulvet og satt deg ned i sengen din. Justin kom fort bort og la seg over deg. Han kysset deg sakte, og for jo mer dere bevegde dere hvor dere l, jo hyere opp gikk kjolen din, noe som irriterte deg. ''Faen da'' sa du lavt og dro den ned igjen. ''Det gr helt fint liksom'' sa Justin og kysset deg igjen, helt til dere ble uforskammet avbrutt. ''Gud alts. Det er julaften! Dere skal liksom vre nede hilse p gjestene!'' sa Pattie fort, men til og med hun kunne ikke lavr smilte.

''Sorry mamma.. Du vet meg'' sa Justin og smilte uskyldig. ''Jeg har levd med deg i 17 r, ja jeg vet deg veldig godt. Fiks litt p dere, s gr dere ned. Jeg vil gjerne at *dittnavn* skal hilse p mine venner, ogs p besteforeldrene dine'' sa Pattie og ga Justin et litt strengt blikk fr hun forsvant ut dren. ''Vi sparer dette til i kveld'' sa Justin flrtende. ''Oh yes'' sa du glad og fikset litt p hret ditt igjen. ''Da blir det, christmas sex, christmas sex, woooo'' sang han som i Birthday sex sangen. ''Perverse gris alts! Kom igjen, vi gr ned'' sa du fornyd.

320238_2537451761397_1406708222_3085769_219054673_n_large

''Hei jeg er Diane!'' sa bestemoren til Justin glad og hndhilste p deg. ''Heisann! Hyggelig hilse p deg! jeg er *dittnavn*'' sa du og smilte s stort som du kunne. Du var utrolig nervs over at de kanskje ikke likte deg. Men Diane ga deg en fort klem. ''Og dette her er Bruce'' sa Diane og pekte mot bestefaren til Justin som sto der kledd i en fin skjorte. ''Jeg klarer nok presentere meg selv, men takk!'' sa han og ga deg en klem han ogs. Du s bort p Pattie som sto med en gjeng damer p hennes alder og snakket og lo. ''ja, ja som dere vet s har jo Justin snakket veldig mye om henne, dette her er *dittnavn*'' sa Pattie og la hendene sine p skulderen din. ''Han har visst ikke drlig smak ser jeg'' sa en brunette og smilte mot deg. ''Nei aldeles ikke!'' sa en platinablond dame. ''Og dette her *dittnavn*, er Sophia, Jen, Benedic, Camille og Julia'' sa Pattie og pekte mot dem alle sammen. ''Hyggelig hilse p dere'' sa du fornyd og hndhilste med alle.

''Okey folkens! Det er middag!'' ropte Pattie mens alle fulgte etter henne. Dere luktet skikkelig god pinnekjtt, ogs svinekoteletter, frikl og alt mulig annet julemiddag blandet i ett. ''Det ser flott ut!'' ropte Alfredo fornyd. To store langborder sto mitt inni salen, som var s stor at det tok flere plasser. ''Great! Alle sammen, tusentakk for at dere er hos oss idag, for feire denne vakre julen. Jeg vil takke Gud og Jesus for at vi alle er her idag, uskadet. Hper dere alle fr en fin jul, og at det skaper litt fred her i verden. Og at sultne mennesker fr mat. God jul'' sa Pattie og holdt oppe et champagne alkohol fritt opp. ''God jul!'' sa alle i kor. Det sndde som bare det utenfor, og det var du virklelig glad for. Det ga en skikkelig fin julestemning.

12930255013751_large

Dere satt og spiste lenge, mens alle her og der fortalte morsomme vitser. En av de som var mester p det, var Bruce, Justin sin bestefar. Du hadde aldri ledd s mye fr. ''Tusen takk for maten!'' sa du fornyd og reiste deg opp. ''Her og, tusen takk'' sa Justin med engang du reiste deg opp. Alle de andre nikket og smilte mot dere. Du gikk inn i den store stuen til Justin som kunne ta flere folk. ''For en nydelig jul'' sa du og s ut vinduet. ''Ja, fordi den er med deg'' sa han og holdt rundt deg. ''Aw, se p turtelduene da'' sa en lys stemme bak dere. Du snudde deg, og s Jen, en av Pattie sine venniner. Du begynte le litt. ''Der er dere'' sa Kendall plutselig og, og fr dere vet ordet av det, ble hele rommet stappfult med folk. ''S.. Jeg gr hjem til Chaz om en time, s jeg kommer ikke med deg hjem'' sa Kendall og smilte til deg. ''Den er god'' sa du lavt og smilte. ''Apropos det, kan vi ikke g hjem til deg i kveld?'' spurte Justin litt flrtende. ''Kan vi sikkert, men rh.. Har du en tablett eller? Jeg har litt hodepine'' sa du lavt. ''Dessverre'' sa Justin rolig.

''Jeg tenker vi br g n'' sa du etter noen timer med kos og prat. ''Ja jeg ogs! M jo ha det litt gyt hjemme ogs'' sa Justin fornyd. Du nikket rolig og reiste deg opp for ta p deg jakken. ''Tusentakk for en fin jul!'' sa du glad. Du sa hade til alle de andre med Justin, fr dere gikk ut av huset.''Gud det er kaldt'' mumlet du da du satt deg inn i bilen din. ''Vet, vi varmer opp bilen da'' sa Justin og satt seg inn han ogs. Du holdt hendene p rattet, og droppet setebeltet, det var jo tross alt ikke s langt hjem til deg. ''Kjr forsiktig'' mumlet Justin. Du nikket fort og startet i gang motoren. ''Vi m jo hre p julemusikk da'' sa Justin glad. ''Jepp, under the mistleeetoeee'' sang du for fult med Justin. Du kjrte den glatte veien som var dekket med is og sn. ''Jeg gleder meg kjempe masse til vi kommer hjem'' lo Justin. ''Jeg og'' sa du og prvde konsentrere deg om veien. Du skulle til skifte knapp, s du s fort ned. ''PASS OPP, EN BIL!'' roper Justin s hyt at du glipper rattet, og bilen fyker av seg selv. Du hadde ikke kontroll lenger p bilen, og ikke hadde du kontroll lenger over livet ditt. Det gjorde vondt, og du kjente et hardt krsj mot deg fr du slr hodet mot ruten. N ble alt s svart.. Og, det siste du kunne sverge p at du s, var din far.

Tumblr_lmhyav5xkr1qg4wb2o1_500_large

Hva tror dere skjer? Vil dere ha mer? Kommer kanskje ut ny del til informasjon, litt usikkert.

Btw. har ikke rettet.

-Rano

Historie del 3 - Never forget me (2)

Omg. har funnet p en god fortsettelse! Tusentakk til tipsene deres! Det kommer til bli vanskelig skrive den for at dere skal skjnne, men skal sklart prve mitt allerbeste.


Du nikket fort og lp opp p rommet ditt. Du hadde aldri lest ferdig om hvordan det gikk med han og Jenna, s n var du virkelig spent. ''Kom igjen Rex'' sa du glad mens hunden bjeffet etter deg. Du pnet det kastanje fargede skapet, og der l boken. Du kjente et stikk av savn, og s virkelig fram til lese den.

Du la deg ned i sengen og begynte lese mens Rex la seg fint ned ved siden av deg. Du pnet boken, men ikke p den siden du hadde komt p sist gang, nei.. Du bladde helt om, til du s at din far sin skrift, ikke lignet helt. Du leste boken, hvor det sto dato 1.januar 'Hei dagboken! Jeg ligger n p sykehuset etter evig lange dager. Som dere sikkert med skriften kan se, er det ikke Christopher (dinfar)som skriver, men Jenna. Christopher, som jeg liker kalle Chris, er ikke her, vet ikke hvor han er, men han la igjen dagboken sin for noen dager siden tydeligvis. Han har ikke beskt meg etter den store bilulykken min, og ikke husker jeg en dritt heller. Alt jeg husker er dagen jeg vknet opp fra koma, og noen minutter fr bilulykken. Jeg var s redd kan jeg ogs huske. For hpe Christopher ikke har forlatt meg for godt, for jeg elsker han virkelig, han er bare til spise opp i blandt! M ogs fortelle han nyheten om at jeg er gravid.. Lurer p hvordan han reagerer, for jeg er fortsatt i sjokk. Abort eller ikke, det vet jeg ingenting om.

Uansett. 24. desember er en dag jeg aldri kommer til glemme. Dumt av meg drikke alkohol og nesten ta mitt eget liv. Men siden dette her er Christopher sin dagbok og ikke min, stopper jeg skrive snart. Fr hpe han besker meg i hvertfall. Klem din Jenna.

Du fikk en fort klump i magen din. Din mor hadde vrt i en bilulykke, men din far var ikke der for henne? Det mtte vre en god forklaring p det. Du lukket igjen boken og pustet fort ut. Det var virkelig helt sinnsykt. Egentlig tok du opp boken igjen for lese, men du kunne ikke. Du hadde alt for drlig tid. ''Kom igjen Rex, vi m finne kjolen min, s kan vi pynte oss! Ja, du m se litt bra ut du og'' sa du og klappet han. Han sleiket deg forsiktig fr du slapp han. Du fortet deg mot skapet ditt og s inn hvor kjolen din hang fint. Du krllet hret ditt, tok p sminke.. Og til sist, tok du p deg kjolen.

''Du ser bra ut!'' sa Kendall glad da du kom ned trappen. ''Jepp! Til og med Rex gjr jo det!'' sa du og pekte mot han. Han var kledd i en rosa slyfe, og satt der med et uskyldig fjes. ''Awww, han og Sam har jo ftt god kontakt og'' fniste Kendall mens dere gikk ut av huset. ''Oh yes'' sa du glad. Dere kjrte fort til Justin sitt hus, hvor det var parkert flere biler utenfor. ''Hei!'' ropte Justin glad og velkommet deg med et kyss. ''Hei gutten min!'' sa du glad og kysset han tilbake. Kendall fk bort til Chaz mens du og Justin sto sammen uti gangen. ''S... Du ser nydelig ut'' sa han og rdmet. ''Ligemde'' sa du glad. Han var kledd i en lilla dress, som fikk han til se s utrolig fin ut! ''Er du med opp p rommet? Jeg vil gi deg julegaven din. Helst litt privat egentlig..'' sa Justin lavt. ''Greit, to sekunder, skal legge fra meg jakken'' sa du lavt. Justin nikket mens du tok av deg jakken. Fr du fikk hilst p noen av de andre, sprintet du og Justin opp p rommet. ''Greit, her er gaven din..'' sa han og ga deg en pakke p strrelse med en bok.

307513_2537453441439_1406708222_3085780_1423470355_n_large

Btw. Skal skrive en lang, og spennende del p neste! Men skal ha 40 kommentarer, s, LEGGO :D

-Rano

Historie del 2 # Never forget me

''Jo, du er virkelig flink'' sa du og kysset han p det kalde kinnet. Du merket du frs skikkelig. ''Kom her'' sa Justin som om han hadde lest tankene dine. Han presset deg inntil seg s du ble god og varm. ''Hva skulle du fortelle meg?'' spurte du plutselig da du kom p meldingen.

''Det var ikke noe spesielt alts.. Skulle bare si til deg at du kan komme bort nr du vil i morgen. Og at bestemor gleder seg kjempe til se deg'' sa Justin og smilte til deg. ''Den er god'' sa du og smilte. ''-jeg gleder meg til mte henne ogs forresten'' sa du s det kom varm pust ut fra kjeften din. ''S.. God jul p forskudd'' sa Justin dumt. Du begynte fort le. ''Du er litt dum du'' fniste du. Justin smilte s han rdmet, og nrmet seg fjeset ditt igjen. Du kjente varm pust fra Justin i fjeset ditt. ''Jeg elsker deg'' sa han og smilte. ''Du vet jeg elsker deg og'' sa du glad. Det var egentlig helt sykt hvor mye Justin fikk deg til smile, kanskje Kendall hadde rett, du hadde det ansiktsutrykket som gjorde deg glad. ''Kanskje vi burde g eller noe snt? For jeg m hjelpe mamma med de siste gavene..'' sa Justin fort. ''Ja, jeg m finne kjole til i morgen jeg'' mumlet du og reiste deg opp fra benken. En kraftig vind kom mot fjeset ditt, men stoppet fort opp da Justin holdt rundt deg for beholde den gode varmen. ''Jeg flger deg hjem'' sa han og tok tak i hnden din.

Sammen gikk dere hjem pratet dere mye om hvem som skulle komme i morgen, og hvordan alle skulle f plass. ''Mamma er s flink med snt! Hun planlegger serist alt.. '' sa Justin og smilte blid. Dere stoppet opp utenfor det fine huset deres, hvor dere kunne hre Kendall hrte p julemusikk. ''Kendall koser seg ja'' rstet du. ''Hah, du fr skremme henne etterp!'' sa Justin og presset deg inntil seg. Han kysset deg forsiktig p pannen s du kunne kjenne de varme leppene, fr han slapp igjen. ''Jeg m g, vi snakkes i morgen! Elsker deg'' sa han og la hndflaten sin p kinnet ditt. ''Og jeg elsker deg'' sa du og smilte. Justin presset seg framover og la leppene sine fint p dine, et fint lite romantisk kyss ble det fr han mtte g. ''Kendall!?'' ropte du hyt for overdve musikken. Du gikk bort til musikkannlegget for skru av. ''Ja? Hva skjer?'' spurte hun fra sofaen. ''Nei ikke noe stort egentlig..'' sa du lavt. ''Greit, jeg bare ser p litt julefilmer og koser meg med Rex jeg'' sa Kendall og klappet p den nydelige hunden din.

Dagen etter vknet du utrolig seint, og det var virkelig godt med fri ettersom skoleperioden hadde vrt hard og vanskelig. Du hadde finnet fram en fin kjole, s alt som var igjen, var at klokken skulle sl tre fr du begynte kle p deg, ettersom besker ikke begynte fr fem. Du gikk litt fram og tilbake med hunden din for fikse gavene. Plutselig kom du p dagboken til faren din, den du hadde helt glemt. ''Kendall? Du har tilfeldigvis ikke sett dagboken til pappa? jeg har ikke lest den p flere mnder.. jeg glemte den helt etter touren til Justin!'' sa du litt nervst. ''Nei, men du kan jo se oppi skapet da'' sa Kendall. Du nikket fort og lp opp p rommet ditt. Du hadde aldri lest ferdig om hvordan det gikk med han og Jenna, s n var du virkelig spent. ''Kom igjen Rex'' sa du glad mens hunden bjeffet etter deg. Du pnet det kastanje fargede skapet, og der l boken. Du kjente et stikk av savn, og s virkelig fram til lese den.

Tumblr_lte28ux9n61qfylhoo1_400_large

Sorry for utrolig kjedelige deler! Men jeg har skrivesperre, helt serist.. Kan dere gi meg litt ideer?

-Rano

Historie del 1 # Never forget me (2)

Da begynner jeg p sesong 2. Husk at den nye historien ikke kommer om s lenge! Jeg tenker faktisk allerede neste helg.


Du s ut av vinduet, hvor de sm hvite dottene falt nedover fra himmelen den fine fredags ettermiddagen. Alt var n perfekt. Det varme huset varmet fint opp mens du sto foran vinduet for studere den fine snen som falt nedover himmelen over Atlanta. ''Jeg ser du liker sn ja'' sa Kendall som holdt p pakke gavene. ''Ja! Meg og pappa pleide alltid g ut og leke i snen. Hver eneste dag! Ogs lagde vi snmenner!'' fniste du og tenkte tilbake for et r siden, da du og din far hadde laget den fineste snmannen. ''Jess, det skjnner jeg. Men siden det er julaften i morgen, tenker jeg du br finne ut hva du vil g med hos Justin i morgen'' sa Kendall mens du tok en fin slyfe p Chaz sin julegave. ''Oh yes! Men jeg skal ut med han om noen timer, s finner ut i morgen'' mumlet du. Den siste tiden hadde vrt s utrolig koselig. Du og Justin var fortsatt som et nyforelsket par, og ingenting delagte for dere. Dere var alle knyttet i et bnd som ikke kunne delegges. Bde deg og Kendall hadde jo vrt igjennom mye fr, men alt var s mye bedre n.

''Jeg syntes det kommer til bli litt flaut i morgen..'' sa du lavt. ''Hvorfor det? De har jo det store huset! Crewet kommer, noen venniner av Pattie kommer, Justin skal vre der med familien sin!'' sa Kendall fort. ''Jeg har ikke sett crewet til Justin p snn fire mnder, savner de ja. Ogs familien til Justin blir litt flaut mte da, ettersom jeg enda ikke har mtt besteforeldrene. Fler de bare forventer at jeg er den perfekte jenta'' sa du lavt. ''Men du er jo den perfekte jenta'' sa Kendall og smilte. ''Du er litt st alts'' fniste du. Peisen varmet opp det store huset deres mens dere satt koselig inn i stuen. ''Jeg tror du fikk en melding alts'' sa Kendall og pekte mot mobilen din. ''Det tror jeg ogs, da du s Iphonen din lyste opp. 'Hei engelen min! Er du med ut og nyte snvret? M fortelle deg noe ogs. Det er mrkt ute, men det gr fint<3' sto det fra Justin. ''Hva skrev Justin?'' spurte Kendall. ''Hvordan vet du at det er Justin?'' spurte du skeptisk. ''Kjre deg. Du har det utrykket hver gang Justin ringer eller sender melding'' sa Kendall og lagde grimaser. ''Ja du!'' fniste du. Du svarte tilbake til Justin at dere skulle mtes ved hovedbenken i parken.

Untitled2-39_large

Du kjente kulden komme stikkende mot fjeset ditt mens du slet deg med komme fram til hvor Justin satt p benken og smilte. Det sndde romantisk nedover mot dere begge to. Justin var kledd i en boblejakke og svart bukse. Han hadde p seg en eskimo lue, noe som fikk han til se s utrolig st ut. ''Hei Justin!'' sa du og smilte til han. ''Hei jenta mi'' sa han og holdt rundt deg mens snet fortsatt dalte nedover. Justin bevegde seg framover og kysset deg. Du kunne kjenne de kalde leppene hans, men som ble fort varme etter et godt kyss som fikk deg til f sommerfugler til tusen. ''Er det ikke sykt romantisk eller?'' spurte Justin mens han dro deg med p benken. ''Jo, du er virkelig flink'' sa du og kysset han p det kalde kinnet. Du merket du frs skikkelig. ''Kom her'' sa Justin som om han hadde lest tankene dine. Han presset deg inntil seg s du ble god og varm. ''Hva skulle du fortelle meg?'' spurte du plutselig da du kom p meldingen.

Tumblr_lr4fmh3yst1qkf588o1_500_large

Dette her var frste del av sesong 2! Har laget en kategori til den ogs, som heter 'Never forget me - sesong 2'

Vil dere ha mer?

-Rano