21.10.2011 / 22:21 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 94 # Never forget me - siste del av sesongen

''Jeg tror vi begge er heldig fordi vi har hverandre. Og uansett hva, så vil vi stå sammen. Ikke sant?'' spurte Justin. ''Jo!'' sa du fornøyd. ''Fordi.. I'll never let you go'' sa han i øret på deg. Noe som var et av de skjønneste tingene en gutt hadde sagt til deg. Du ville heller aldri la Justin gå.
_____________
1 uke senere
''Æææ, kom igjen da!'' ropte du mot Kendall som stresset med kofferten sin. ''Jeg kommer jeg kommer!'' ropte hun og dro med seg den lille kofferten sin. ''Justin og de er sikkert inne på flyplassen for å sjekke inn koffertene!'' klaget du mens du gikk ut av bussen som sto utenfor den store flyplassen i New York.  ''Ikke min feil at du ville shoppe! Er du jente og er i New York, så er du en jente i New York. Det sier jo seg selv! Shopping som bare faen!'' sa hun glad. ''Ja jeg vet. Men jeg vil helst også rekke dette forbanna flyet'' sa du og gikk inn de store dørene så du kjente varmen kunne komme mot deg. ''der er de!'' ropte Kendall og pekte mot Chaz, Ryan og Justin som sto der og snakket sammen. ''Justin!'' ropte du glad og løp med kofferten din trillende etter deg. ''*dittnavn*! Guuuud, dette er siste gang du drar på shopping altså!'' lo Justin og klemte deg. ''Er du helt evneveik? Shopping er livet mitt!'' sa du stolt. ''Greit, men null shopping på en god stund da. Aner du hvro mye du har kjøpt?'' fniste Justin. ''Nesht, egentlig ikke'' sa du og så på han med dådyr øyne. ''Jeg bare tuller, shop så mye du vil'' sa han og kysset deg på pannen.

 

Dere sto lenge i kø føltes det som for å sjekke inn koffertene, og glad var du. Du skulle tilbake igjen til Atlanta som nesten var to uker siden du hadde sett. Du gledet deg til å virkelig starte over på et nytt liv. Med en skikkelig jobb, skikkelig skole, og ekte venner. Du skulle fokusere så mye på skole som mulig for å utdanne deg til noe spesielt. ''Din tur'' sa Justin og holdt passet sitt. Du nikket rolig og gikk mot damen som sto der. ''Kan jeg få se passet og billetten din?'' spurte hun hyggelig. Du nikket fort og ga henne passet. Ikke lenge etter, sto dere ved gaten deres.. Hele crewet. ''Jeg kommer til å savne dere folkens!'' sa plutselig Justin. ''Det er sant.. Jeg kommer til å savne dere og!'' sa Alfredo. ''Hey, bor dere ikke samme sted da?'' spurte du sjokkerende. ''Jo, men altså.. Jeg studerer veldig mye i New York, så ja.. Og danserne bor også i New York, i hvertfall noen av de. Men akkurat nå skal jeg videre til Texas'' sa Alfredo. ''Æ, gud så trist! Jeg som hadde sett fram til å være med dere i Atlanta'' sa du trist.

 

''Tro meg, det går nok fint. Vi sees nok hverandre på skype annen hver dag, ikke sant?'' spurte Alfredo og stirret deg dypt inn i øynene. ''Tro meg, det gjør vi nok! Og du får besøke oss til høstferien'' fniste du. ''Det skal jeg også!'' sa han glad. ''Greit... Men vi er nødt til å boarde flyet nå. Hade da kompis!'' sa du glad og ga Alfredo en god klem, siden han skulle videre til New York. ''Aww, kos deg da!''sa han og klemte deg tilbake. ''Og dere også!'' fniste du mot danserne. De nikket og smilte, og åpnet armene for å gi deg en god klem. Det var utrolig trist at du skulle forlate de, men det var jo Justin sitt crew da, ikke ditt. ''Hadebra folkens!'' sa Pattie glad. ''Hadebra!'' ropte en liten gjeng som enten skulle videre til en annen stat, eller være igjen i New York. ''Kommer til å savne de, de er virkelig en herlig gjeng'' sa du da du satt deg ned i flysetet. ''Helt enig. Men nå har vi en lang reise foran oss, og om tre dager.. Begynner skolen igjen'' sa Justin og kysset deg. ''Jeg elsker deg'' sa han og smilte. ''Og jeg elsker deg'' sa du stolt.

Capa_66599_1319068082_large

Vil dere ha sesong 2 idag? Btw. jeg sjekker aldri over skrivefeil og sånt, pluss disse delene er som sagt skrevet idag tidlig! Jeg er så grei vet dere.. Våknet opp en time for tidlig så jeg kan skrive deler til dere.

 Skal forresten hilse fra Malin, Yvonne, Paula, Amanda, Lina, Karine, Dina og Hanne!

 

Og tusentakk for alle de søte kommentarene deres, betyr kjempe masse for meg. Love on you <3

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.10.2011 / 21:17 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 93 # Never forget me - nest siste sesong del

Jeg avslutter sesongen om noen FÅ deler!


 Justin tok tak i hånden din, nervøs han også. ''Greit folkens, alle ser ut som de er helt forstoppet fra min side altså.. Hvem tror dere vinner!?'' ropte programlederen. Du kunne nå høre masse støy, men ingen kunne uttale noe skikkelig. ''Jeg hørte ingenting jeg.. Men uansett, såååå.. Vinneren av MTV music awards, mannlige artist.. er....''
_________________
'' .. er.... Justin bieber! Baddom tssss'' ropte han. Nå kom den høye støyen tilbake, og du merket du ble skikkelig glad på Justin sine vegne. Den blå dressen hans fikk deg til å lyse opp. Du reiste deg fort opp og klappet som alle de andre mens Justin var for opptatt med å smile. ''Gratulerer'' sa du mens alle sine øyne var på dere. Justin klemte Pattie fort, og klemte deg. Før han kysset deg raskt på leppen, og dere kunne høre plystrelyder. Såpass gøye ting hadde du aldri vært med på. Publikum hylte som bare det. Justin slapp deg fort, og var opp på vei mot scenen for å motta sin velfortjente pris. Du kunne se Justin gå opp den elegante trappen mot scenen, hvor programlederne sto og ventet på han med en stor premie. ''Tusen takk, tusen takk!'' sa Justin mens publikum roet seg ned. Han tok imot gull premien sin, mens alle sine øyne var rettet mo han. ''Jeg vil egentlig takke alle sammen. Mine beliebers som har vært for meg fra første stund. Min familie som har støttet meg igjennom alt fra første stund. Mine venner som har gjort mye for meg! Og sist men ikke minst, min nydelige kjæreste som har støttet meg uansett hva!'' sa Justin glad og blunket mot deg.

254359_170919719637698_170918952971108_459787_6724424_n_large

Du merket du ble skikkelig rørt. At Justin hadde nevnt deg i talen sin var bare utrolig søtt! ''Så vil jeg også takke Gud og Jesus. Dere er best alle sammen, jeg elsker dere!'' ropte Justin mens alle fra publikum klappet igjen. Du strålte mot han da han satt seg ned på plassen sin igjen. ''Gratulerer igjen'' sa du og tok hånden hannes. ''Tusen takk babe'' sa Justin og kysset deg på kinnet. Hvorfor var det sånn at du følte livet ditt ikke kunne bli noe stort bedre? Hele awardsen var virkelig en stor opplevelse for deg. Natten var komt etter en herlig dag som du aldri kom til å glemme. ''Vi tar limmoen tilbake igjen!'' sa Justin bestemt. ''Jepp'' svarte du han glad. Du kjente du savnet Atlanta nå! Og du kjente du savnet igjen skolen din og alle klassekameratene dine. Heldigvis for deg var det ikke så lenge igjen før skolen begynte, og et helt nytt semester skulle begynne. Tenk at du hadde opplevd så mye, på så kort tid.

 

I løpet av hele sommerferien, hadde du blitt godt nok kjent med Justin. Vært heldig nok til å få han som kjæreste. Hatt de beste stundene med dine aller beste venner. Blitt kjent med en herlig gjeng, altså crewet til Justin. Sist men ikke minst, også opplevd din fars død, noe som ikke var positivt da. ''Hva tenker du på?'' spurte Justin. ''Ikke noe stort egentlig'' sa du glad. ''Jo det gjør du så vel!'' fniste Justin og tok hånden sin oppå din. ''Jeg tenker på hvor heldig jeg har vært og fått deg'' sa du og rødmet. ''Tuller du med meg? awww'' sa Justin og kysset deg raskt på leppene. ''Nei jeg tuller ikke'' mumlet du da Justin slapp kysset. ''Jeg tror vi begge er heldig fordi vi har hverandre. Og uansett hva, så vil vi stå sammen. Ikke sant?'' spurte Justin. ''Jo!'' sa du fornøyd. ''Fordi.. I'll never let you go'' sa han i øret på deg. Noe som var et av de skjønneste tingene en gutt hadde sagt til deg. Du ville heller aldri la Justin gå.

Tumblr_lte7dyiumm1qkjhv6o1_500_large

VIL DU HA SISTE DEL AV SESONGEN IDAG? :-D

 

Visst det kommer 40 kommentarer , kan dere sende meg en mld på 94174647? Siden jeg er ganske opptatt, så har ikke tid til pc-en, hehe ;-)

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.10.2011 / 17:45 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 92 # Never forget me

Btw. Jeg er snart ferdig med sesong 1, skal skrive en sesong 2 snart! :-D


 

 

 ''I will'' sa han og kysset deg raskt på leppen. ''Greit.. Bieber og kjæresten, gå innpå det rommet, også videre der tilfører det til scenen. Der sitter også en overraskelse'' sa den samme scenearbeideren. Du og Justin nikket, og åpnet døren til et lite backstage rom. Men som scenearbeideren hadde sagt, du fikk helt sjokk da du gikk inn i rommet.

 

''Usher! bro!'' ropte Justin og slapp hånden din. Han løp mot den mørke skikkelsen, mens du sto der totalt sjokkert over at du nå var i samme rom som Usher. Du så fort på Usher og Justin gi hverandre den største klemmen noen gang, og du kunne ikke lavær å smile. Tydelig kunne ikke Usher lavær å smile han heller, og da han slapp Justin, kom øynene hannes automatisk på lille deg. ''Så Justin.. Dette må være henne jeg mottok en minst syv siders epost om!'' sa Usher og kom mot deg. Du merket du skalv egentlig, mest fordi han hadde vært forbildet ditt i en lang stund. ''Jepp det er henne.. Ta det litt rolig, hun freaker snart ut'' fniste Justin. ''Gjør jeg så vel ikke!'' forsvarte du deg selv. Usher kom bort og tok tak i hånden din. ''Enten så er du veldig veldig veldig glad, eller så er bare pulsen din ganske så høy'' lo Usher. ''Går det ann å si begge deler?'' spurte du forhåpentligvis. ''Jepp da. *dittnavn* ikke sant?'' spurte han. Du nikket rolig. ''Jeg ser virkelig at smaken din er god'' sa Usher og nikket. ''Du vet meg'' sa Justin og trakk opp skulderen. ''Yeaaaah man'' sa Usher.

 

''Justin på scenen om tretti sekunder'' hørte dere en usynlig stemme si. ''Lykketil!'' ropte Usher etter han. Du ble med inn i den kjølige gangen som førte rett til scenen. Du skulle ikke på scenen, bare stå på siden og høre på, og være stolt over Justin. ''Lykketil gutten min!'' ropte du etter han. Han ga deg et slengkyss, før du nå sto helt alene for deg selv, stolt over Justin. 

 

Du sto og så  ut på scenen mens Justin strålte. En liten mørk gutt sto ved siden av han og danset som bare det. De heldige fansen fra Justin hylte som bare det, og du var virkelig stolt over den gutten. Mens han sto utpå scenen og danset, tenket du deg om. Hva ville du egentlig fortsette med? Du kunne ikke bare fortsette som du gjorde og leve på dine far sine penger, nei du måtte finne ut hva du skulle gjøre også. Du savnet å ha en forelder som kunne passe på deg de gangene du var blakk.

 

Sangen var over, og før du visste ordet av det sto Justin rett foran deg med en litt lavere gutt enn deg. ''*dittnavn*! Dette her er - '' ''-Jaden Smith, Justin jeg klarer å indtrodusere meg selv altså'' sa den lille mørke gutten med den søteste afroen. ''Hyggelig å hilse på deg lille venn, jeg er *dittnavn*'' sa du og håndhilste på Jaden. ''Jeg er ikke så liten!'' klagde han mens dere gikk ut igjen for å sette dere på setene. To av programlederne kom ut på scenen med hver  sin lapp i hånden, for å avsløre hvem som vant mannlige artist. Justin hadde enda ikke vunnet noen priser, og du håpet innmari han ikke ville gå tomhendt hjem. Justin tok tak i hånden din, nervøs han også. ''Greit folkens, alle ser ut som de er helt forstoppet fra min side altså.. Hvem tror dere vinner!?'' ropte programlederen. Du kunne nå høre masse støy, men ingen kunne uttale noe skikkelig. ''Jeg hørte ingenting jeg.. Men uansett, såååå.. Vinneren av MTV music awards, mannlige artist.. er....''
 Spl309757_012_large

Hvem tror dere vinner? Visst dere vil ha mer, kommenter <3

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.10.2011 / 13:59 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 91 # Never forget me + om bloggingen idag

Hei folkens! Det er egentlig morgen når jeg skriver dette, men jeg skulle poste dette rundt formiddagen. Idag vet jeg ikke hvordan bloggingen blir fra min side, sikkert kun historie fordi jeg har så kjempe masse å gjøre idag. + At min bestevennine Amanda har bursdag, og da tenker jeg såklart på henne og ikke bloggen. + Jeg skal besøke vidergående, og da begynner vi en halvtime for tidlig -.-


  ''Ja, jeg venter på henne nå.. Får håpe hun kommer snart'' sa jeg og ristet litt i håret mitt. Før jeg fikk sagt noe mer, snudde paparazzien seg mot min venstre.''WOW'' hørte jeg alle si. Jeg snudde meg, forsiktig, og det var da jeg trodde jeg fly av kjærlighet. 

 

Ditt synsvinkel igjen:
Du hadde fått alt for mye oppmerksomhet. Akkurat da du hadde steppet ut av den fine limoen, kunne du høre den høye musikken som spilte Jay Sean sin Hit the lights. Du smilte fort for deg selv mens Kendall var den siste som gikk ut av bilen. Alle, og da bokstaveligtalt alle snudde seg for å se på hvem som hadde ankommet, og du visste de kom til å bli skuffet.. Trodde du i noen sekunder. ''Wow'' kunne du høre noen av fansen til Justin si som sto der i all håp om Justin sin oppmerksomhet. Du smilte og vinket bort, og de begynte å hyle. Du følte deg såpass vakker, at det nesten var gøy med så mye oppmerksomhet. Hvorfor hadde du aldri hatt lyst til å bli kjent? Tenkte du inni deg da du ankom den rød løperen. Du gikk foran med Pattie mens Carin og Kendall gikk arm i arm. Paparazziene knipset så mange bilder, at du trodde de hadde nok for i hvertfall minst syv år. Du poset fint forran kameraet, og følte deg som en ekte superstjerne. Problemet for deg var at, du følte du ikke fortjente å være på den rød løperen kun fordi du var Justin sin kjæreste, så noen få sekunder etter gikk du vekk fra den.

 

Du holdt nærmest på å skrike da flere kjendiser kom forbi dere, flott kledd i sine dyreste designer klær. ''Hvor er Justin?'' spurte du Pattie høyt for å overdøve musikken. ''Jeg er her!'' hørte du en stemme si i øret på deg så du skvatt skikkelig. ''Justin!'' sa du glad. Han svarte deg med å gi deg den mest gode klemmen noen gang, og alle tok bilder for å se hvordan kjæreste parret reagerte. ''Jeg har seriøst ikke ord over hvor nydelig du er! Bokstaveligtalt! Jeg visste du var nydelig, men såpass!'' ropte Justin og kysset deg forsiktig på kinnet mens han flettet fingrene sine i dine. ''Aww, du ser flott ut du og Justin!'' sa du og smilte for deg selv. Det lureste var kanskje ikke å flørte med Justin foran alle belieberne, så du slapp klemmen. Det morsomme var at Justin virkelig ikke kunne ta øynene sine ifra deg. ''Kom an, vi setter oss!'' sa Justin og gikk inn i den store salen hvor musikken kom fra. Alle gikk fram og tilbake, enten for å trøste ungen sin, eller for å snakke i telefonen, eller rett og slett for å få litt frisk luft. ''Å herregud så nydelig'' sa du og fikk øye på den flotte scenen som lyste lyseblått. Etterhvert som alle var på plass, kunne du kjenne du ble litt nervøs.

 

Du håpet så innmari på at Justin kom til å vinne en pris. Du og Justin satt rett foran Lady Gaga og Jay Z, noe som gjorde at du holdt på å freake helt ut. ''Slapp av'' fniste Justin. ''Nei!'' lo du. Hele showet startet, og du og Justin fikk beskjed om å dra backstage. ''Hei! Bieber, du skal på om 10 minutter, okey? Akkurat nå er Swift ferdig på scenen, så kommer Selena med Love you like a love song. Vær klar'' sa en av scenearbeiderne. Justin nikket fort. Han sto der nyskiftet i noe lilla klær som tilhørte en del av presentasjonen. ''Så.. Gleder du deg?'' spurte du for å ha noe og snakke om. ''Ja! Jeg savner Jaden Smith så sinnsykt, og jeg fikk ikke sett han på den rød løperen!'' sa han glad. Det var godt han hadde såpass mange gode venner som han tilknyttet seg med. ''Flott, er glad på dine vegne! Du får gå ut på scenen og gjøre det proft!''  sa du stolt. ''I will'' sa han og kysset deg raskt på leppen. ''Greit.. Bieber og kjæresten, gå innpå det rommet, også videre der tilfører det til scenen. Der sitter også en overraskelse'' sa den samme scenearbeideren. Du og Justin nikket, og åpnet døren til et lite backstage rom. Men som scenearbeideren hadde sagt, du fikk helt sjokk da du gikk inn i rommet.

Tumblr_lte7csjitt1r56npgo1_500_large

Hva tror du det er? Hvem tror du det er du får sjokk over?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.10.2011 / 20:10 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 90 # never forget me - kjempe lang del

Hehe, fant ikke på noe spesiell avslutning i forrige innlegg, men hvem bryr seg vel? :]


''Fikk du ikke nok av det igår?'' spurte du ironisk. ''Ikke egentlig, selvom det ser sånn ut'' sa Justin og pekte på halsen sin. ''De fine sugemerkene får du jammen meg skjule til i kveld, vi snakkes på awardsen'' sa du glad.

 

Du fortet deg ut av soverommet til deg og Justin, og så at Kendall satt på sofaen med MAC-en sin. ''Hey! Hvorfor er du ikke påkledd?'' spurte du sjokkert. ''Hvorfor skulle jeg være det?'' spurte Kendall og ga deg et litt forivrret blikk. Du hadde helt glemt å fortelle Kendall at du skulle ut i dag. ''Åja! Glemte å spørre deg om du ville bli med ut. Sammen med Carin såklart! Altså.. Skikkelig jentedag! Ta med penger.. For vi skal fikse hår, sminke og klær. Også drar vi rett på MTV awardsen!''sa du fornøyd. ''Den er jeg med på altså! Jeg er påkledd og sminket, så vi bare må hente litt penger.. Skal vi se'' sa Kendall og sjekket sekken sin. Du sto og ventet litt på henne i mellomtiden. ''Hey jenter!'' ropte Kendall. Du så Pattie komme bak med henne også. ''-Jeg tenkte vi kunne ha med Pattie også!'' fortsatte hun. ''Såklart!'' sa du fornøyd. Dere tok en taxi fort inn til byen, hvor shoppingen skulle foregå. ''Så.. Vi tar oss en liten frokost her, også snakker vi litt om hva vi skal gjøre. Jeg har seriøst planlagt hele kvelden!''

Tumblr_li6a6rjhtt1qhfmkfo1_500_large

Los Angeles skinte fint som bare det, og du kunne virkelig ikke vente med MTV awardsen i kveld. ''Så.. Jeg tar en baguette med ost og skinke'' sa Carin fornøyd og la fra seg menyen mens hun tok av seg de svarte solbrillene. ''Og jeg tar en baguette med reker'' sa Pattie til damen. ''En sandwich her'' sa Kendall. ''Det samme som henne'' sa du og pekte på Kendall. ''Så vet dere hva.. Etter lunsjen, så skal vi bort på denne store salongen som ligger rett her nede i hjørnet. Det er der hvor alle  kjendiser og sånt vanligvis blir sminket og hvor de kler seg, men jeg fikk hele stedet leid kun for oss! Helt gratis! Ettersom de elsker Justin og *dittnavn*'' sa Carin stolt. ''Meg?'' spurte du sjokkert. ''Jepp, de mener du har kjempe fin stil. Så de gleder seg veldig. Alle har fått sitt eget antrekk! Så jeg gleder meg som en liten unge!'' sa Carin. ''Jepp. Og jeg fikset oss en limousin som henter oss presist klokken fem. Vi må jo være med på den rød løperen også'' sa Pattie. ''Ååå, så gøyt!'' sa du.

 

Nå gledet du deg virkelig til en kjempe gøy kveld, kanskje den beste i hele ditt liv. ''Tusen takk for maten'' sa Carin til kelneren som smilte fint. ''Bare hyggelig, og før dere går.. Kunne jeg fått et bilde med *dittnavn&etternavn*?'' spurte hun og stirret nysjerrig på deg. Du nikket rolig, men syntes det var utrolig rart. ''Sånn, værsegod'' sa du glad. ''Hm.. Hva om vi heller drar på en liten shoppingsrunde til?'' spurte Carin mens dere trakk inn litt frisk luft. ''God idé!'' sa Kendall før dere andre fikk sagt noe. Liten, var seriøst ikke det rette ordet for Carin, hun var den shoppingsfreaken, og det gjorde det ikke bedre at dere fant nye og fine klær for hver eneste  butikk dere gikk inn i. ''Hallo? Klokken er tre!'' sa du og da du sjekket mobilen din. ''Oj, vi må forte oss til salongen!'' sa Kendall. ''Det er rett her nede.. Oo, se, Maroon 5 skal ha konsert her i morgen!'' sa Carin og pekte mot et skilt. 

Usa-145_171078285_large

''Fint! Men vi må gå nå!'' sa du stresset. En lukt av ny vasket sted slo deg inn da du åpnet døren til denne store salongen. Dere  ble møtt opp av seks damer som sto der, fint kledd. ''Heisann!'' sa de glad. ''Halloen'' svarte dere alle i kor. En mann dukket plutselig opp bak dem, kledd i en fin skjorte og en fin olabukse. ''Så.. Jeg ser dere vil bli stylet skikkelig idag ja. Jeg heter Jack! Dere skal nok alle sammen bli ugjenkjennelige! Jeg har delt dere opp, så Carin.. Carin skal til Bella'' sa Jack og pekte mot en blond, slank jente. Carin nikket fornøyd og stilte seg bort med Bella. ''Pattie.. Justin Bieber sin mor, alltid like nydelig'' flørtet han. Pattie la til en liten latter. ''-Du går til Fleur'' sa Jack og pekte mot en blond jente, som du kunne vedde mye på var fransk. ''Kendall..'' sa han og leste opp fra en liste. ''- Du går til Mira.. Og *dittnavn* går til Jessica'' sa han og pakket vekk notatene sine. Du fikk en nydelig dame, minnet deg mye om Beyonce av en rar grunn. ''Er du klar?'' spurte hun. ''Gjett om!'' svarte du glad.

 

''Bare sett deg her'' sa Jessica rolig og la over et plastteppe over deg. I mellomtiden kjente du at mobilen din vibrerte. 'Jeg savner deg, min nydelige engel! Btw.. Scooter lurte på hvorfor jeg plutselig var så rød rundt halsen. Håper ikke han misstenker noe? hehe, love you. Gleder meg til to timer <3' sto det fra Justin. Du smilte for deg selv. ''Hm.. en melding fra kjæresten?'' spurte Jessica og tok i håret ditt. ''Jepp, haha'' fniste du og svarte Justin. 'Hah, håper du finner på en unnskyldning. Savner deg også! Snakkes, elsker deg og<3' skrev du og la mobilen din på benken. Jessica fikset på håret ditt, her og der. Enten fønet hun det, rettet det, eller krøllet. Du hadde lukket øynene dine under hele greien, sånn at du ville få litt sjokk da du endelig kunne se deg selv. Etter over en halvtime, var hun endelig ferdig. ''Da er håret ferdig'' sa Jessica stolt.

Tumblr_lo4w3tdd1g1ql7qvro1_500_large
*håret*

 

''Så.. Skal bare sminke deg. Håper du føler deg vakker, for du er det'' sa Jessica. ''Tusen takk!'' sa du glad. Du likte alltid komplimenter. Du så bort på Kendall som satt der stille mens Fleur nappet øyenbrynene hennes. Jessica sminket deg, med masse hollywood sminke. Du følte deg nesten litt rar nå, men da du lukket opp øynene dine, var du nesten ugjennkjennelig. 

Selena-gomez-2011-640x480_large
*Sminken* - btw. fått litt inspirasjon fra Selena.

 

''Wow!'' sa du glad, nesten helt i hundre. Du fikk øye på Kendall som sto der sjokkert mot deg. ''Helt sykt!'' ropte hun utover hele salongen, så ekkoen gjentok seg flere gangen pågrunn av flisene. ''Ja, du er wow!'' sa Pattie og Carin i kor. De andre damene som sto der, var også like sjokkert. ''Helt utrolig, Justin kommer til å få sjokk.. Bokstaveligtalt'' sa Kendall. ''aww!'' sa du og smilte. ''Så.. Jeg fant fram Justin sin ynglingsfarge på kjolen! Jeg håper virkelig den passer, for jeg har nemlig undersøkt litt på type klær du bruker og sånt. Skal vi se.. Her, ta denne, og disse'' sa Jessica og ga deg en pose, pluss en eske. ''Gå innpå det rommet der, og skift! Og for Gudsskyld så burde vi forte oss litt og nå, ettersom de andre er ferdig'' sa Jessica. ''Den er god'' sa du. Du åpnet døren til et mørkt rom, og slo på lyset. Inni posten lå en nydelig silke kjole, men den fineste lilla fargen du hadde sett. Og noen fine pumps som passet perfekt til.

Tumblr_lj57pfkett1qbkb3no1_500_large

''Nå er jeg klar!'' sa du og åpnet døren. Både Pattie, Kendall, Carin, Jessica, Fleur, Bella og Mira sto der med hakeslepp. ''Bestevennen min er seriøst hot  babe!'' ropte Kendall glad. ''Haha, du er jo virkelig dum du!'' sa du glad. ''Nesht, se på deg selv da'' sa hun fornøyd. Bak deg sto et fint speil, du snudde deg forsiktig og så på deg selv. Selv du måtte innrømme, at du faktisk så utrolig fin ut. Og det var nettopp derfor, du visste at denne kvelden kom til å bli spesiell, fordi du følte deg spesiell. ''Vel, limousinen venter utenfor!'' sa Pattie fornøyd. Du nikket fort og gikk ut med de andre, hvor en stor, rosa limousin ventet dere. ''Dette her er seriøst som en drøm!'' ropte Kendall fornøyd. En gammel mann sto ved døren og holdt den åpen. ''Velkommen inn'' sa han og smilte. Du gikk inn, inn i den fineste limousinen du kunne tenke deg.

 

229778_181086238623403_100001660840998_485425_6608886_n_large

Tumblr_lpm36peoqs1qggzbzo1_500_large

''Lets party!'' ropte Carin fornøyd og tok litt champagne. Du, Pattie og Kendall måtte dessverre ta litt brus, ettersom dere ikke var helt gamle nok  for champagne. Pattie var ikke helt for alkohol heller. ''Skål!'' ropte Carin og holdt oppe champagne glasset sitt. ''Skål!'' ropte dere alle sammen mens limousinen var på vei til MTW Awards.

 

Justin sitt synsvinkel:
Jeg så mange folk, men ikke *dittnavn*, jeg begynte nesten å bli litt beskymret jeg. ''Hei Justin! Du ser bra ut idag!'' sa Katy, ja, Katy Perry. ''Tusentakk Katy, ligeså'' sa jeg og hilste på henne. Bare noen få minutter senere prøvde jeg å finne *dittnavn*. ''Justin! Justin! Justin!'' ropte fansen min som sto og ventet. Jeg vinket til dem og gikk bort for å signere litt, før jeg senere bestemte meg for å finne *dittnavn*  og gjengen igjen. ''Hei Justin! Kan vi få et lite intervju med deg?'' spurte en av paparazziene meg. Jeg nikket og stilte med litt utenfor den rød løperen, der hvor bilene stoppet opp i tilfelle *dittnavn* kom. ''Ryktene sier at *dittnavn* skal være her, er det sant?'' spurte mannen meg. ''Ja, jeg venter på henne nå.. Får håpe hun kommer snart'' sa jeg og ristet litt i håret mitt. Før jeg fikk sagt noe mer, snudde paparazzien seg mot min venstre.''WOW'' hørte jeg alle si. Jeg snudde meg, forsiktig, og det var da jeg trodde jeg fly av kjærlighet. 

Tumblr_lmhfoiauva1qetjwzo1_500_large

Tok meg sinnsykt lang tid å skrive denne! Men får håpe dere likte den da. Vil dere ha mer? Hvordan tror dere Justin kommer til å reagere foran alle sammen? :-)

 

Kommenter  om du vil ha ny del!

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.10.2011 / 19:06 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 89 # never forget me

 ''Hvorfor kysser du ikke tilbake?'' spurte Justin og reiste seg sånn halvveis opp. ''Må spørre deg om noe jeg er litt nysjerrig på'' sa du og halvreiste deg opp du også. ''jepp?'' spurte Justin. ''Øhm.. Hvorfor slo egentlig du og Selena opp?'' spurte du fort.

 

Justin stirret på deg med et litt rart blikk. ''Egentlig så var grunnen fordi jeg ikke hadde mer følelser for henne. Vi hadde ofte konflikter og sånt, og det passet ikke så bra med oss to siden jeg hadde tour, og det hadde hun også. Men såklart, hun er en kjempe grei jente da.. Men det er jo deg jeg har følelser for'' sa Justin og kysset deg på kinnet, så mykt og varmt at du kunne kjenne det utrolig godt. ''Vil du kysse meg nå da?'' spurte Justin og fniste litt. ''Ja, seff'' sa du glad og la deg over Justin, hvor du senere plantet flere kyss på han. ''Ikke lag sugemerker! Jeg skal på min første awards i morgen!'' lo du og dyttet vekk Justin, men han holdt i deg for hardt. ''Så jeg kan ikke kose med kjæresten min fordi hun skal på sin første awards i morgen?'' spurte Justin som om det hørtes alt for dumt ut. ''Jepp!'' sa du og lo. ''Hører du ikke hvor dumt det høres ut som?'' spurte Justin. ''Hm...'' sa du og latet som du tenkte deg om. Du ville bare tulle litt med Justin, og spille litt 'hard to get'. ''Nei vel då..'' sutret Justin. Du snudde deg for å sjekke mobilen, før du ser en stor klump under dynen som kommer mot deg.

 

''Justin?'' sa du litt nervøst, før du blir trekket under dynen du også. ''Nå da?'' hvisket Justin så nærmt at du kunne kjenne leppene hannes da han sa det. Det var mørkt, og tungt å puste. ''Greit'' sa du og kysset han så vidt før du dro av deg dynen. ''Skal bare på do'' mumlet du og gikk av sengen på Justin sin side. ''Woooo, dat ass!'' sa han og slikket seg på leppen. ''Justin!'' sa du og fniste. ''Sorry altså'' sa Justin og smilte mot deg. 

 

''God morgen solstråååler'' sa Chaz og kom løpende inn på rommet. ''CHAZ'' ropte du og dekket deg til. Vanligvis sov du kun i undertøy, og det var jo utrolig pinlig at Chaz skulle brase inn på rommet. ''Slapp av du, for det første så har jeg sett deg i bikini, og for det andre så er du bestevennen min, og for det tredje så har jeg jente'' sa han og blunket. ''alikevel, kom deg ut!'' sa du fort og kastet en pute på han. ''Den er god'' sa han og lukket døren bak seg. Du tok sjangsen og løp mot døren for å låse den, før du fortet deg mot kofferten din for å finne noe klær. 

Tumblr_ltcei20vrx1qiwpvno1_500_large

Håret ditt rettet du fint, før du endelig var ferdig med også å sminke deg. ''Hvor skal du?'' spurte en trøtt Justin. ''Ut med Carin, helt garantert Kendall også. Litt jentedag, altså.. Spa, sminke oss, fikse hår og sånt til awardsen idag!'' sa du glad. ''Men det er jo søren meg seks timer til!'' sa Justin og gnidde seg rundt øynene. ''Det vet jeg. Derfor må jeg kjappe meg!'' sa du og fant fram vesken din. ''jenter altså..'' sa Justin og snudde seg på magen. ''Uten oss jenter hadde ikke jeg vært her'' sa du fornøyd. ''Jeg sa ingenting om at jeg ikke likte jenter! Derimot så.. Ja, jeg elsker deg!'' sa han og skiftet samtaleemne. ''Jeg elsker deg også, søtingen min. Men må gå'' sa du fornøyd. ''Ikke et kyss heller?'' spurte Justin. ''Fikk du ikke nok av det igår?'' spurte du ironisk. ''Ikke egentlig, selvom det ser sånn ut'' sa Justin og pekte på halsen sin. ''De fine sugemerkene får du jammen meg skjule til i kveld, vi snakkes på awardsen'' sa du glad.

Tumblr_ltdhyifjfb1qez0uvo1_500_large

I neste del skal jeg skrive langt, så om du vil ha ny del, KOMMENTER :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.10.2011 / 16:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 88 # Never forget me

Tusentakk for alle fine tilbakemeldingene igår. Blir nok 'Three words describes it all'  som jeg skal omskrive.Visst ikke den kommer ut i forlag, lurer jeg på om jeg skal printe ut og gjøre en liten minibok utav det uansett! Så kan dere få lese den nye versjonen :-) eller hva sier dere?

 

Btw. så jeg kunne svare til kommentaren til 'Geirulf' og anonym. Jeg vet helt klart at det ikke bare er til å skrive en historie også sende inn til forlag, også vips er du en forfatter. Det er noe jeg skal bruke tiden min spesielt på. Og om forlag ikke vil ha det, så har jeg i hvertfall gjort et forsøk. Never say never.

 

Btw. Skal også avslutte historien snart tenker jeg. Elle


''Det tror jeg nok'' sa Kendall. Du åpnet bussdøren og kom stormende inn, helt til du så at en litt ukjent, men samtidig kjent person satt inni rommet. Hun hadde hår ned til skuldrene og var kledd i en mørk jeans og rosa topp. Hun reiste seg forsiktig opp og så deg. ''Hei! Jeg er Selena.. Øhm, Justin sin eks'' sa hun og storsmilte mot deg og Kendall.

_______

Du merket du fikk en klump i magen. Hva i alle dager gjorde hun her? Eller det neste spørsmålet ditt.. Hvorfor var hun her? ''Hyggelig.. Øhm, jeg er *dittnavn*'' sa du til henne. Hun tok hånden din fint og håndhilste på deg. ''Altså.. Du må være kjæresten til Justin! Jeg har sett deg før'' sa hun og stor smilte til deg. ''Ja, det er faktisk meg'' sa du litt stolt og slapp hånden hennes. ''Så hyggelig! Jeg ser Justin ikke har begått et feilgrep. Eller, jeg kjenner deg ikke så godt da, men du virker hyggelig da'' sa hun og smilte. ''Tusentakk, gjensidig'' sa du og smilte. Det  ble stille noen få sekunder, og for å bryte stillheten bestemte du deg for å presentere Kendall. ''Så dette her er Kendall..'' sa du og pekte på Kendall. Hun gikk mot Kendall og håndhilste på henne ogå. ''Så.. Dere lurer sikkert på hvorfor jeg er her av alle folk. Øhm, jeg tenker dere skal være med på MTV awards i morgen?'' spurte Selena og stirret på deg.

 

''Ja det skal vi'' svarte du og prøvde å smilte. ''Flott! Da kan du også gi denne listen til Justin.. Det er en liste med hvem og når vi skal opptre og sånt. Jeg er rett før Justin med Love you like a love song'' sa Selena og pekte på listen hvor navnet hennes sto med et fint seks tall foran. Rett under sto Justin sammen med en litt kjent navn som Jaden Smith. ''Og Justin skal synge Never say never'' sa du og smilte. ''Jepp! Det var vel egentlig det jeg skulle si.. Håper dere dukker opp i morgen! Vi snakkes!'' sa hun glad og klappet deg fort på skulderen før hun forsvant ut døren. Med engang dere hørte døren lukke seg hardt igjen, slengte Kendall seg ned på sofaen. ''Hun der virket grei'' mumlet Kendall og tok en banan fra bordet. ''Det gjorde hun.. Jeg lurer egentlig på hvorfor hun og Justin slo opp. For Justin har aldri nevnt noe'' sa du lavt og satt deg ned på sofaen. ''Sikkert noen konflikter forresten'' mumlet Kendall. Bare noen få minutter senere kom Justin, Ryan og Chaz inn i bussen. ''Så bra dere er venner igjen!'' sa en glad Justin etter dere hadde fortalt alt som hadde skjedd.

 

''Ja, jeg angrer ikke på det engang'' sa du og smilte. ''Flott! Men jeg tenker vi burde legge oss. Blir en lang dag i morgen liksom.. '' sa Justin. ''Enig'' sa du og reiste deg forsiktig opp. Klokken slo akkurat elleve da dere gikk inn på rommet. ''Så.. Selena kom inn med denne listen'' sa du og tok ut listen av lommen din. ''Hvem selena? og hvilke liste?'' spurte Justin etter han hadde tatt på seg en fotball shorts. ''Selena Gomez, og en liste til når du skal opptre i morgen, og med hvem'' sa du og ga han listen. I mellomtiden tok du fort på deg en cheerleader shorts og en singlett. ''Så digg! Never say neveeer'' sang Justin og smilte til deg. Du la deg rolig ned i sengen mens Justin tok en kjapp sprintfart mot sengen. ''Gleder du deg da?'' spurte Justin og klappet deg på kinnet. ''Ja, tenker det skal bli gøyt'' sa du og smilte. ''Flott!'' sa han og kysset deg. Du kom på Selena med engang. ''Hvorfor kysser du ikke tilbake?'' spurte Justin og reiste seg sånn halvveis opp. ''Må spørre deg om noe jeg er litt nysjerrig på'' sa du og halvreiste deg opp du også. ''jepp?'' spurte Justin. ''Øhm.. Hvorfor slo egentlig du og Selena opp?'' spurte du fort.

262215_207580762622148_100001106769326_544913_5900662_n_large

Hva tror du skjer? Hva tror du Justin svarer?

//btw. fått en del spørsmål om jeg kan lavær og skrive som om Selena skulle være aldeles fake osv. Slapp av, det skal ikke skje.

 

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.10.2011 / 19:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 87 # Never forget me

Du løp tilbake igjen, hentet mobilen din, før du prøvde å løpe mot 5c. Du var helt andpusten etter å ha løp på litt høyehæler. ''Unnskyld meg, vet du hvor 5c er?'' spurte du en som jobbet. ''Ja, der borte'' sa hun og pekte fint mot venstre. ''takk'' sa du stresset og løp. ''Neeei!'' ropte du akkurat da de lukket igjen døren til flyet. ''Faen'' sa du og satt deg ned.

 

''Unnskyld meg, du må dessverre forlate området om du ikke skal til Tenerife.'' sa en blond dame som sto foran deg. ''Ja'' sa du lavt og tørket vekk en tåre. Hvorfor tenkte du ikke på å ringe Kendall? Du gikk forsiktig ut av LAX flyplass. Kvelden lå som et mørkt teppe over Los Angeles, det fine kjendis stedet. Akkurat da du skulle til å ta en taxi, fikk du øye på en jente med mørkt hår, sittende på fortauet, noe som lignet veldig på Kendall. Du gikk forsiktig bort mens du vippet håret ditt fra venstre til høyre. ''Å herregud, kendall!'' ropte du og løp mot henne. Akkurat da, reiste Kendall seg opp og snudde seg mot deg, ganske så overrasket over at du var der. ''*dittnavn*?'' sa hun helt forvirret. Du svarte med å omfavne henne som aldri før. Uansett hva, så var hun din bestevenn, og det kunne absolutt ingen gjøre noe med. Du slapp klemmen fort og stirret på Kendall. Hun hadde helt tydelig grått som bare det, ettersom mascaraen hadde rent fint nedover kinnet hennes. ''Skulle du ikke vært på flyet?'' spurte du rolig.

 

''Jo, egentlig.. Men så var det utsolgt'' sa Kendall trist. ''-Hva gjør du her? Jeg trodde du var drittsur på meg!'' sa Kendall plutselig. ''Sett deg, så skal jeg forklare min side'' sa du rolig. Utenfor LAX flyplassen satt dere fint ned mens flere turister kom fram og tilbake. ''Så.. Du vet jo at jeg ble kjempe skuffet over at du fortalte det greiene videre, MEN, du er min bestevenn uansett hva. Jeg hadde tenkt å tilgi deg, helt til jeg trodde at du flørtet med Justin-'' ''-HVA?'' sa plutselig Kendall som om du hadde sagt noe aldeles ekkelt. ''Hæ?'' sa du plutselig. ''Du sa at.. Jeg flørtet med Justin? Altså, jeg syntes ikke han er ekkel eller noe, men han er som broren min! Jeg ville aldri ha funnet på og.. At du kunne tenke på det'' sa Kendall og ristet på hodet. Du så litt forvirret på henne. ''Altså, helt seriøst. Justin er som broren min. Ikke noe flørting på G''  sa Kendall strengt mot deg. ''Bra, for det var den største grunnen til at jeg var så irritert. Men så fikk jo Justin forklart seg da'' sa du og smilte.

 

''Så.. Hva skal vi gjøre videre da?'' spurte Kendall og stirret på deg med et håpfullt blikk. ''Du kan jo bare dra langt til helvette da?'' sa du og smilte, men du klarte ikke å holde deg, så du braste ut i latter. ''-Slapp av, jeg bare kødder. Jeg vil gjerne at vi skal være  bestevenner igjen, Kendall. Du har alltid vært det og vil være det. Uansett hva andre sier og gjør'' sa du og reiste deg opp. Kendall gjorde også det samme. ''Gud, jeg elsker deg *dittnavn*, du er et herlig menneske'' sa Kendall og klemte deg. ''Og det er du og'' sa du og nøt klemmen. Den kalde kveldsluften tok over nå, og du merket du begynte å skjelve. ''Jeg fikset opp med Ryan også.. Men tenkte det ble for meningsløst om jeg skulle være her uten å snakke med deg'' sa Kendall mens dere satt på i en taxi på vei hjemover. ''Aww'' sa du og lente deg mot skulderen hennes. Din helt egen bestevenn. ''Jeg tror nok Justin blir glad når vi kommer her, bestevenner igjen!'' sa du og sprintet mot bussen. ''Det tror jeg nok'' sa Kendall. Du åpnet bussdøren og kom stormende inn, helt til du så at en litt ukjent, men samtidig kjent person satt inni rommet. Hun hadde hår ned til skuldrene og var kledd i en mørk jeans og rosa topp. Hun reiste seg forsiktig opp og så deg. ''Hei! Jeg er Selena.. Øhm, Justin sin eks'' sa hun og storsmilte mot deg og Kendall.

Tumblr_lr6khtjiry1r0ijkmo1_500_large

Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.10.2011 / 18:09 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 86 # Never forget me

 ''Tuller du med meg? Så bra!'' sa han og strålte opp. Du dyttet i han forsiktig mens dere gikk inn i bussen. ''Hey hva skjedde?'' spurte du Chaz som satt der. ''Kendall... Hun orket ikke mer.. Hun er på vei til flyplassen'' sa Chaz fort. 
___________

''Hva!?'' sa du og fikk helt sjokk. Chaz så utrolig trist ut hvor han satt, og det skjønte du godt. Du ville også blitt lei deg om dine bestevenner ikke hadde likt kjæresten din, takk Gud for at det ikke var sånn. ''Åårh! Jeg som faktisk hadde tenkt å snakke med henne nå, løse opp i alt!'' ropte du sint og sparket til sofaen, men det gjorde smerten bare enda verre. ''Faen'' sa du og satt deg forsiktig ned pågrunn av kjolen. Justin så på deg med et beskymret blikk. ''Sa hun noe mer?'' spurte du og så på Chaz med ditt søteste blikk. Chaz nikket forsiktig og så på deg han og. ''Hun sa at.. Visst du ikke ville tilgi henne, så var ikke livet verdt noe'' sa Chaz. ''Å herregud.. Jeg må komme meg til flyplassen'' sa du og løp inn på rommet ditt. Du skiftet fort om til noen andre klær, men du orket ikke å fjerne sminken. Retteresagt, du hadde ikke litt tid til det i det hele tatt. Fort tok du på deg en lyseblå topp med en fin shorts til. Du løp ut igjen til Justin, andpusten.

Tumblr_lt5hzcswid1qbyp27o1_500_large*weheartit*
''Justin! Du er nødt til å kjøre meg på flyplassen!'' sa du fort. ''Men.. Jeg har jo ikke bilen min her!'' sa Justin. ''Faen da. Jeg drar selv jeg, vi snakkes!'' ropte du og tok lommeboken din sammen med mobilen din. Du ga Justin et fort kyss før du løp ut av bussen og kjente kveldsluften komme mot deg. Men hvordan skulle smarte deg komme seg til flyplassen uten noe bil? Du ble stående der med tidspress for å tenke ut en løsning. ''Årh, helvette heller!'' ropte du og sparket i en stein, men det gjorde det bare vondt verre. ''TAXI!'' ropte du da du fikk øye på en gul bil. Bilen stoppet fort om, og inni satt en gammel mann. ''LAX flyplass! Så fort som mulig'' ropte du nærmest. ''Jau jau'' sa han og begynte å kjøre. Ikke visste du at selveste Los Angeles hadde bonder som beboere. Du sa bare ut av vinduet under hele bilturen for å planlegge hva du skulle gjøre, retteresagt si. ''Det blir 20 dollar'' sa mannen. Du kastet flere sedler på han, før du sprintet ut av bilen og rett inn i den varme flyplassen.

 

Ikke kunne du se noe Kendall i køen på vei inn mot å sjekke bagasjene. Du snudde hodet ditt opp mot den store, svarte skjermen. ''Atlanta, Atlanta, Atlanta..'' sa du fort inni deg selv. ''Der!'' sa du så høyt at et par mennesker snudde hodet sitt mot deg. ''Gate 5c faktisk'' sa du og løp inn i sikkerthetskontrollen. ''Unnskyld meg.. Jeg har hastverk!'' sa du fort til han som skulle sjekke deg. ''Beklager du. Hastverk eller ikke, alle skal bli sjekket. Men gå inni maskinen du'' sa han og pekte mot den. Du nikket og nærmest løp mot den. ''Okei, du er ren. Ikke glem mobilen din'' sa han fort. Du løp tilbake igjen, hentet mobilen din, før du prøvde å løpe mot 5c. Du var helt andpusten etter å ha løp på litt høyehæler. ''Unnskyld meg, vet du hvor 5c er?'' spurte du en som jobbet. ''Ja, der borte'' sa hun og pekte fint mot venstre. ''takk'' sa du stresset og løp. ''Neeei!'' ropte du akkurat da de lukket igjen døren til flyet. ''Faen'' sa du og satt deg ned.

 Gurskyaairport_large

Heheh, hva tror dere skjer!? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.10.2011 / 15:57 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 85 # Never forget me

''Men men.. Bra dere har fikset opp da. Vi har en overraskelse til dere.. Eller, mest Justin da'' sa Carin og pekte bortover  mot venstre.
___________

En høy skikkelse kom bortover mot dere. Ikke kunne du se hvem det var pågrunn av det mørke lyset, men du skjønte straks hvem det var da Justin reiste seg opp. ''-Pappa!'' ropte han glad og ga han en stor klem. Wow, han lyste virkelig opp dagen til Justin! Og når du tenkte deg om, så hadde du aldri hilst på faren hans før. En tatovert mann kom til syne med et fint smil mot dere alle. ''Lenge siden sist'' sa han og smilte. Han håndhilste på hver og en, men hendte han ga en klem. ''Hvordan var turen da?'' spurte Pattie mens hun ga han en stor klem. ''Ikke så verst egentlig. Jazmyn var jo litt overtrøtt.. Men ellers. Hun ligger og sover forresten. Jeg fikk Kenny til å passe på henne, siden jeg ville jo komme her.'' sa han og smilte. Du merket du ble utrolig rød da Justin holdt rundt deg bakfra og kysset deg på kinnet. Du la hendene dine over hannes som lå fint på midjen din mens du strålte. 

292051_2132026217038_1137494551_31917556_763707983_n_large

Da han kom bort til deg slapp Justin fort. Justin sin far stirret nokså mye på deg, mest fordi han visste hvem du var, garantert. ''Også er dette da denne jenten du har snakket om en god stund!'' sa han. ''-Jeg er Jeremy'' sa han og håndhilste på deg. ''Og jeg er *dittnavn*'' sa du og hilste fint på han. ''Det vet jeg alt om. Tro meg'' sa han og smilte til deg. Dere satt dere ned rundt det store bordet som skulle være nok til hele crewet. Aldri hadde du sett så sosiale og fine mennesker. Alle brydde seg om alle, og ingen ble vanligvis holdt utenfor. ''Gleder du deg til MTV awards i morgen da?'' spurte Jeremy. Faen, det hadde jeg ikke tenkt på! tenkte du inni deg og stoppet plutselig opp med å spise. Carin som satt til høyre for deg lente seg forsiktig fram mot deg. ''Slapp av. Vi tar en jentedag i morgen også. Ny shoppingsrunde og nye klær for awards utdelingen. '' hvisket hun og blunket. ''Du er virkelig en engel!'' sa du fort og smilte mot henne.

 

''Så *dittnavn*.. Jeg hører du spiller fotball'' sa Jeremy og reiste seg opp mens dere andre også gjorde det samme. Før du fikk svart, avbrøt Pattie dere. ''Jeg skal bare betale regningen, så kommer jeg'' sa hun og klappet Jeremy på skulderen. Hun var utrolig liten i forskjell til han, men det var bare skjønt. ''Jo jeg har spilt fotball i evigheter'' sa du stolt. ''Det er bra. en av USA sine beste, det er ikke så verst du'' sa han og blunket mot deg. ''Hard jobb lønner seg'' sa du og gikk mot Justin. ''Lurer sykt på hvor det ble av Chaz, Ryan og Kendall. Jeg savnet de rundt spisebordet'' sa Justin. Du fikk en trang til å snakke med Kendall egentlig. Fikse opp i alt som hadde vært. Du kunne ikke lavær å savne henne. ''Jeg skal snakke med Kendall, Justin'' sa du rett før dere gikk inn i bussen. ''Tuller du med meg? Så bra!'' sa han og strålte opp. Du dyttet i han forsiktig mens dere gikk inn i bussen. ''Hey hva skjedde?'' spurte du Chaz som satt der. ''Kendall... Hun orket ikke mer.. Hun er på vei til flyplassen'' sa Chaz fort. 

Tumblr_llmkdzw23w1qb67p5o1_500_large

Hva tror dere skjer? :o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.10.2011 / 12:55 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 84 # Never forget me

 

Sitter på skolen nå med kuleste Catrine! Hoho, vi sier hun er bieberfan vi! :-D Vi har egentlig engelsk skrivedag, men så er jeg ferdig da, så nå har dere en historiedel! whoop whoop :D


 

 

 

 ''Så.. Skal vi gjøre oss klar for middagen eller? Jeg tror vi bør være klar nå'' sa Justin etter en god stund med flørting og kos, en ny gnist i forholdet deres. ''jepp'' sa du og reiste deg opp. Akkurat da, stormet Chaz inn døren. ''FORT DERE!'' ropte Chaz helt stresset.

 

''Hva er det for noe?'' spurte du helt stresset og prøvde å få Chaz til og roe seg, men det funket ikke. ''Chaz!'' ropte Justin og holdt han i ro. ''Sorry.. Kendall og Ryan.. De.. Krangler'' sa Chaz. Du så på han med et litt forvirret blikk. Hvorfor skulle Kendall og Ryan krangle sammen? Kanskje det hadde noe med deg å gjøre? Du nikket fort og fulgte etter Chaz som fortsatt så ut til å ha fått et anfall eller noe lignende. ''Der'' sa Chaz og pekte borte ved lekeplassen hvor Kendall sto og kjeftet på Ryan. ''-Du har fullstendig ødelagt for meg! Jeg skulle til å snakke med henne selv.. Men neida, Mr.Perfekt måtte jo-'' men hun stoppet opp da hun la merke til at deg, Chaz og Justin sto og så på dem. Ryan snudde seg mot dere med et tomatrød fjes. Han så ut til å ha kjeftet like mye på Kendall, og for andre gang så lurte du skikkelig på hva alt dette oppstyret var for noe. ''Vi burde gå Justin.. Middag med crewet om en time'' sa du lavt og så på han, mest for å avbryte stillheten. Han nikket rolig men så på Kendall og Ryan med et skarpt blikk.

 

Dere fortet dere tilbake igjen til bussene, mens dere lot Chaz være igjen. ''Jeg tenker Chaz skal ha en alvorsprat med begge to nå..'' mumlet Justin og dro av seg t-skjorten på et blunk. Du ble stående og se på han. Den veltrente kroppen bare hypnotiserte deg til din helt egen verden. ''-Og derfor tenker jeg at vi burde forte oss'' sa Justin. ''-*dittnavn*?'' sa plutselig Justin da han merket du var helt borte. ''Åh, ja jeg er meg..'' sa du dumt. ''Hm.. Noen liker magen min ja'' sa Justin flørtende. ''Gjett om'' sa du og rødmet litt. ''Du er ganske så søt'' fniste Justin og la håndflaten sin på kinnet ditt mens han nærmet seg. Leppene hannes formet seg fint rett før han plantet et kyss på deg. Et varmt kyss ble det, fullt av glede. ''Selvom jeg mer enn gjerne vil sitte her og kysse på deg  nå, så må vi kjappe oss. Disse middagene betyr masse for Scooter'' sa Justin og gikk bort til koffertene. ''Det vet jeg faktisk'' fniste du og begynte å lete i kofferten din etter kjolen som du tidligere hadde kjøpt på dagen sammen med Carin. 

206c8a36f9b8e6cefb98769bdd804997_large

Det var en søt og elegant kjole, som passet fint til formen din. Håret ditt lot du falle fint nedover skuldrene dine mens du sminket deg pent. ''Du trenger ikke det der i trynet for å se bra ut'' sa Justin mens han lukket igjen buksesmekken. ''Virkelig? Men det er lov å se ekstra bra ut og!'' sa du fort. ''Jeg klager ikke!'' sa Justin uskyldig. ''Nei det tror jeg nok ikke'' fniste du. Dere fikset dere fint, før dere endelig kunne gå ut. Justin tok tak i hånden din mens dere gikk bortover mot restauranten som lå på andre siden av veien. Da dere kom inn i den flotte, elegante restauranten, snudde alle seg mot dere. ''Åe, så turtelduene har ordnet opp nå ja ser jeg'' fniste Carin mens alle gjorde det samme. ''Var det virkelig så tydelig at det var noe i mellom oss?'' spurte du mens dere satt dere ned. ''Kjære deg.. Justin har vært stille i hele dag. Dere flørtet ikke, noe som er helt sinnsykt uvanlig'' sa Scooter og blunket mot Justin. ''Men men.. Bra dere har fikset opp da. Vi har en overraskelse til dere.. Eller, mest Justin da'' sa Carin og pekte bortover  mot venstre.

Tumblr_lmozzwzh6z1qb67p5o1_500_large

Hva tror dere overraskelsen er?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2011 / 20:49 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 83 # Never forget me

 ''-Men samma det vel. Gå tilbake igjen til Kendall du. FLØRT med henne så mye som du forbanna vil. Hva er vel jeg? Bare en gjenstand? Jeg har et hjerte jeg også Justin! Du er min kjæreste, ikke hennes. Og du må nesten forstå at jeg  faktisk blir såret når min bestevenn flørter med min kjæreste! Det er seriøst over nå, jeg orker ikke mer. Jeg drar hjem'' sa du og reiste deg opp. 
______________

Du skulle akkurat til å gå bort til kofferten din, helt til Justin dro deg hardt inntil seg. Tårene dine presset seg på, og du ville absolutt ikke snakke med Justin, eller ikke se han inn i øynene. Han holdt hardt rundt deg, så hardt rundt deg og beskyttende. Nå følte du deg plutselig trygg.. Og..Du følte ingenting kunne stoppe deg og Justin, akkurat nå. Selv ikke din egen eksbestevenn. Hvorfor lot du egentlig bare Kendall ta Justin på den måten? Han var jo DIN, ikke Kendall sin. ''*dittnavn*...'' sa Justin lavt. Du så opp på han med dine tårevåte øyne, og du kunne se du hadde lagt igjen en tåredam på skulderen hans som gjorde hele t-skjorten våt. ''Skjønner du hva jeg mener nå?'' spurte du. Justin så ikke på deg, han så ned. Han slapp deg rolig før han satt seg ned på sengekanten. ''Jeg tenkte aldri på hvordan du følte det..'' sa Justin og følte seg som om han hadde sviktet en hel verden. ''Det går fint.. Du trenger ikke å se ut som du har skuffet en hel verden heller'' snufset du. ''Men du er min verden, *dittnavn*'' sa Justin og så opp på deg.

 

''Og at jeg ikke kunne innse at jeg ikke har vært her for deg.. Etter alt du har vært igjennom! Verste er at du har rett i en del, men ikke den andre. Meg og Kendall har fått god kontakt ja, men vi er faktisk blitt nesten bestevenner. Og det er faktisk fordi Kendall hele tiden snakker om hvordan hun skal bli venner med deg igjen. Og siden meg og henne har en stor ting til felles.. Vi begge elsker deg'' sa Justin og prøvde å smile skjevt til deg. En tåre fant nedover det myke kinnet hans, og du så utrolig synd på han. ''Justin.. Jeg-'' ''-Nei *dittnavn*. Jeg beklager for alt! Jeg skulle vært en god nok kjæreste.. Til og med Ryan snakket til meg isted, og ja'' sa han og så ned igjen. Du satt deg fort ned ved sengekanten. Sakte la du hodet hannes på brystet sitt mens han gråt. ''Ikke skam deg Justin. Du er verdens beste kjæreste.. Det er jeg som er den dårlige her som ikke nevnte dette før nå'' sa du lavt. ''-Jeg ble bare så forferdelig sjalu. Og ja jeg innrømmer at jeg ble sjalu'' sa du fort. Justin tørket vekk tårene sine, aldri hadde du sett han sånn før.

 

''Jeg elsker deg *dittnavn*,  og jeg skjønner godt at du gjorde det slutt med meg'' sa Justin og stirret på deg mens han snufset. ''Hæ? Nei jeg angrer på at jeg sa det!''  ropte du nærmest og så på Justin. ''Mener du det?'' spurte han sjokkerende. ''Ja, jeg vil være med deg Justin.'' sa du. Justin smilte stort til deg og tok tak i hånden din. Han kysset deg følsomt men kjempe sakte på leppene dine. Et ekte lidenskapelig kyss som du hadde lengt lenge etter. ''Hva skulle jeg gjort uten deg!?'' sa du fort. ''Det spørsmålet  skulle jeg ha stilt!'' sa Justin og smilte. Du la deg fort ned i sengen med Justin ved siden av deg. Han kysset deg smått og kilte deg på låret. Definitivt en gutt du ville beholde for resten av livet ditt. ''Så.. Skal vi gjøre oss klar for middagen eller? Jeg tror vi bør være klar nå'' sa Justin etter en god stund med flørting og kos, en ny gnist i forholdet deres. ''jepp'' sa du og reiste deg opp. Akkurat da, stormet Chaz inn døren. ''FORT DERE!'' ropte Chaz helt stresset.

justin bieber Argentina 2011 - justin-bieber photo

Hva tror dere har skjedd? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2011 / 18:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 82 # Never forget me

Du smilte for deg selv. Jenna, din kjære mor het jo Jenna. Du lente deg tilbake igjen, før du kunne høre noen kom inn i bussen. Døren til hvor du og Justin sov, åpnet seg fort, og der sto Justin. ''Vi er seriøst nødt til å snakke'' sa Justin fort. 
__________
Du la fra deg dagboken og så mot Justin. ''Ja, ja det er virkelig nødt til.'' sa du irritert og så på Justin. Han lukket døren bak seg fort og satt seg ned på gulvet mens han lente seg bak mot veggen som bare var mindre enn to meter ifra deg. Han stirret på deg, litt mer med et skuffet blikk. ''Okei.. Jeg vet ikke hva som går av oss to nå, men jeg føler vi har fått mye mindre kontakt enn som så'' sa Justin plutselig. Du visste ikke hva du skulle svare. Skulle du liksom svare at du hadde overhørt han flere ganger? Eller svare han at han og Kendall flørtet? Nei, du måtte holde deg rolig. ''Ja, v har fått dårligere kontakt. Kan du fortelle meg hvorfor? For jeg vil virkelig'' sa du fort. ''Du vil? Enten forlater du meg når jeg er med andre, eller-'' ''-Justin hør! Du vet like godt som meg at jeg ikke kan fordra Kendall for tiden. Og du sa det gikk greit om jeg hadde litt tid til å tenke på det Hvorfor kan du ikke skjønne det!?'' spurte du. Det rente snart over, du var dødslei deg.

 

''Men Kendall er jo en kjempe grei jente! Hun har forklart seg.. Hvor mye annet skal du tenke på?'' spurte Justin litt sint han og. Du så ned i gulvet, og så på det lilla teppet som lå fint der. Nå visste du ikke hva du skulle svare. Han sa Kendall var en kjempe grei jente, til tross for at hun flørtet som bare faen. ''Det er komplisert'' sa du plutselig. ''Det er hva?'' spurte Justin forvirret. ''Komplisert! Bare du hadde sett hva som virkelig skjer, fyfaen'' sa irritert og lente deg bakover mot sengen. Justin sa ikke noe, kanskje han endelig hadde insett det? En pinlig stemning lå over dere nå, og ingen vekslet et eneste ord. ''Greit.. Greit jeg skjønner at du trenger tid! Men.. Vi burde ikke la dette gå utover oss'' sa Justin fort. Du så fortsatt opp i taket hvor den fine krystall lampen hang og svingte fint. 

 

''Nei, nei det er akkurat det jeg ikke vil at den skal! Men dere gutter ser jo absolutt ingenting'' sa du irritert. ''Ser hva da!?'' spurte Justin, denne gangen var han faktisk sint. Du kunne høre på stemmen hannes, og derfor ville du ikke irritere han like mye. ''Ser du ikke at jeg også er såret, Justin? Det er ikke bare Kendall her inni bildet, det er faktisk meg og. Når din aller bestevennine klarer å avsløre om hele livet ditt, uten å snakke med deg først! Jeg er bare så jævlig skuffet over henne. Jeg ble mest såret her altså, Kendall gjorde sitt valg og hun sto for det! Det verste er at hun faktisk løy for meg da jeg ringte henne og fortalte henne at pressen hadde sagt noe.. Eller, hun nevnte det ikke, men du skjønner hva jeg menr! Og når jeg mener at gutter ikke ser noe.. så-''  men du stoppet brått opp. Justin hadde reist seg og så litt irritert på deg. ''-Men samma det vel. Gå tilbake igjen til Kendall du. FLØRT med henne så mye som du forbanna vil. Hva er vel jeg? Bare en gjenstand? Jeg har et hjerte jeg også Justin! Du er min kjæreste, ikke hennes. Og du må nesten forstå at jeg  faktisk blir såret når min bestevenn flørter med min kjæreste! Det er seriøst over nå, jeg orker ikke mer. Jeg drar hjem'' sa du og reiste deg opp. 

justin bieber Argentina 2011 - justin-bieber photo

Drama.. Hva tror du skjer?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2011 / 16:56 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 81 # Never forget me

Det var da en stor grunn til det! Men du trodde ikke på det, tenk om han bare løy? Etter lydsjekken skulle du akkurat til å gå inn i garderoben til Justin, før du hørte to mørke stemmer diskutere. ''Sorry Ryan. Men ja.. Hun har vært litt ignorerende mot meg ja'' sa Justin sin stemme. Du kjente du bare hadde lyst til å dra på det høyeste fjellet og kaste deg ned. 
___________ 

Du løp vekk, du måtte bare tenke for deg selv. Okei, hva ville din far gjort i denne situasjonen? Der hannes kjæreste forsvarer din bestevenn, din bestevenn som prøver seg på hannes kjæreste. Nei, dette ble bare surr for deg. Du gikk fort inn i den store kiosken hvor de solgte litt mat. ''Jeg skal ha en baguette'' sa du lavt. Du betalte fort og prøvde å finne noen fra crewet du kunne fortelle til, at du skulle inn i bussen igjen. ''Hey Alfredo!''  ropte du da du fikk øye på hannes skikkelse. ''Ja, hei *dittnavn*!'' ropte han glad og ga deg en kjapp klem. ''Øhm.. Jeg går inn igjen i bussene, okei? Jeg bare.. Har ikke noe å gjøre her nå uansett'' sa du og smilte. ''Vil du snakke om det?''spurte alfredo støttende. ''Ikke nå egentlig'' sa du med en litt tristere røst. ''Den er god, jeg sier ifra til de andre så de slipper å lete etter deg, vi snakkes''sa han og ga deg en fort klem igjen, før han stille snudde seg og forsvant. ''Lete etter meg faktisk, pøhh'' sa du spydig og gikk ut av arenaen, hvor det var samlet mange jenter som skrek.

 

Du prøvde å gjemme deg, og klarte det fint. Du åpnet den stora, lilla bussen som hadde en stor lapp på seg med et ett tall. ''Dagboken'' sa du lavt for deg selv mens du letet i kofferten din etter den lille boken som din far hadde latt igjen for deg. Det hjalp jo alltid å lese litt om hannes liv, ettersom han gikk igjennom så mye med å være en litt yngre far enn forventet. ''Der'' sa du og fant fram den brune, fille boken som lå der fint pakket i alle klærene dine. Du kysset boken forsiktig og strøk over den. Hver gang du pleide å lese den, følte du at faren din satt rett ved siden av deg og fortalte deg hva du skulle gjøre, mest fordi alt ble skrevet av hannes ord, og det hjalp deg alltid i slike vanskelige situasjoner. Akkurat da du skulle til å åpne boken, fikk du en melding. Du la fra deg boken og tok opp telefonen. 'Hele gjengen skal spise god middag om et par timer. Gjør dere klar så møtes vi utenfor bussene. Ps. meldingen blir sendt til hele crewet, og alle skal være der. Viktig. -Scooter.' sto det. Du nikket lavt for deg selv mens du tok opp boken igjen og begynte å lese.

 

'Kjære dagbok. Så lenge som jeg har skrevet denne boken, hadde jeg aldri trodd jeg skulle si det. Jeg elsker faktisk henne nå. Og.. Hun er gravid! Jeg kan ikke tro det selv. Jeg er jo seriøst helt sjokkert :). Egentlig så tror jeg nok min nydelige Jenna ikke er helt klar for et barn, men hun nekter abort, og det skjønner jeg godt. Det er bare helt sykt at JEG skal bli far. Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal ta vare på meg selv engang! hehe, men den tid kommer som den kommer. Jenna har jo nå morgenkvalme, og er helt hektet på sjokolade. Og nå roper hun på meg, så da skriver jeg mer i morgen. Vi snakkes.' sto det. Du smilte for deg selv. Jenna, din kjære mor het jo Jenna. Du lente deg tilbake igjen, før du kunne høre noen kom inn i bussen. Døren til hvor du og Justin sov, åpnet seg fort, og der sto Justin. ''Vi er seriøst nødt til å snakke'' sa Justin fort. 

justin bieber Argentina 2011 - justin-bieber photo

Hva tror DERE Justin vil snakke om? ;o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2011 / 14:02 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 80 # Never forget me

Hei folkens! Er egentlig hos en vennine nå, men jeg våknet ekstra tidlig for å skrive noen deler på forhånd, sånn at jeg slipper når jeg er med henne.

 


 

 Du skulle akkurat til å gå utpå scenen, helt til du fikk øye på Justin og Kendall. ''Nei Kendall.. Ikke søren om jeg blir med på det'' sa Justin og trakk seg litt tilbake. ''Kom igjen da.. Jeg vet du vil'' sa Kendall flørtende.

 

''Helt seriøst Kendall!'' sa plutselig Justin og så alvorlig på henne inn i de mørke øynene  hennes. ''Greit, men det ville vært en god plan kanskje?'' la Kendall til som et forslag. ''Nei, det ville endt opp med at vi hadde slått opp. Og det vet du like godt som meg.. Og det vil heller ikke hjelpe deg å bli venner med henne igjen, så ikke ødelegg mer for deg selv'' sa Justin strengt til henne. ''Okei, du har rett. Jeg vet ikke hva som går av meg Justin!'' sa hun og satt seg ned på en stol. Du sto fortsatt og gjemte deg, og du prøvde å få med deg hvert ord som ble sagt. ''Hei *dittnavn*, hva gjør du her bak?'' spurte en stemme. Du snudde deg, og så rett inn i øynene på Ryan. ''RYAN!'' ropte du så høyt at Justin og Kendall garantert ville lagt merke til deg. Du omfavnet han skikkelig mens han sakte strøk deg over ryggen. ''-Hva gjør du her?'' spurte du sjokkert. ''Siden omtrent alle bestevennene mine er på Justin sin konsert-tour, så tenkte jeg at jeg kunne dra hit også''sa han og slapp deg.

 

Du så på Ryan inn i øynene hans, de krystallblå som lyste finere enn bare det. ''Hei ryan!'' sa en stemme bak dere. Du kunne se det var Kendall, og du bare lurte på hvordan det ville bli. ''hei'' mumlet Ryan lavt og så på deg igjen. ''Ryan? Hva gjør du her?'' spurte Justin overrasket og løp mot  han for å gi han en god klem. ''Jeg tenkte jeg skulle være med på touren, i hvertfall  noen dager. Så folkens, hva skjer?'' spurte Ryan og klappet en gang. ''Vi har lydsjekk, men jeg tok en pause.. Og *dittnavn* har vært på shopping med Carin tror jeg'' sa Justin og smilte til deg. Du ga han et lite skjevt smil tilbake igjen. Ikke visste du hvorfor, men du var så sinnsykt nysjerrig på hva det var Kendall ville gjøre med Justin, og hvorfor. ''Greit Justin Bieber, du får prøve å synge en høy note, også se hvordan stemmen er'' hørte dere en usynlig stemme si. Dere gikk ut mot scenen, og du satt deg rett ned på en av høytalerne og så på Justin sjarmere som bare det. Hvorfor måtte du være så sinnsykt forelsket? Og Justin var jo den perfekte gutten for deg, og.. Han tenkte faktisk på deg!

 

Du ble sittende og se på Justin, helt til Chaz kommer mot deg. ''Heisann du'' sa han og smilte til deg. Han sto i en hvit Justin Bieber t-skjorte, garantert i tullehumør, men det var ikke du derimot. ''Jo.. Jeg lurte på om vi kunne snakke?'' spurte Chaz og satt seg ned. ''Du er bestevennen min, Chaz. Såklart kan vi snakke'' sa du og lente hodet ditt mot skulderen hans. ''Okei.. Fint. Jeg ville bare si at du ikke skal være så negativt mot alt og alle. Jeg mener.. Du hørte ikke dette fra meg, men Justin mener faktisk at du har begynt å ignorere han litt. Mest fordi han har fått god kontakt med Kendall. Alt du må gjøre er å stole på de begge to, og stole på at de ikke vil gjøre noe galt imot deg.'' sa Chaz og reiste seg opp. Han forsvant fort. Virkelig? Køddet Chaz med deg? Det var da en stor grunn til det! Men du trodde ikke på det, tenk om han bare løy? Etter lydsjekken skulle du akkurat til å gå inn i garderoben til Justin, før du hørte to mørke stemmer diskutere. ''Sorry Ryan. Men ja.. Hun har vært litt ignorerende mot meg ja'' sa Justin sin stemme. Du kjente du bare hadde lyst til å dra på det høyeste fjellet og kaste deg ned. 

 

justin bieber Chile!2011 - justin-bieber photo

 

Hva tror du skjer? Hvilke avgjørelser kommer du til å ta? :o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.10.2011 / 20:24 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 79 # Never forget me + en ting til

Jeg er absolutt ikke i humør til blogg nå, men tenkte jeg måtte skrive en ny del nå siden dere har ventet såpass lenge.

 

Hehe, og en ting til. Jeg syntes det er utrolig skjønt at dere ringer meg og sier dere elsker bloggen og sånt, men når dere kødderinger og prøve å pranke meg, haha.. Nei, jeg er ikke så lettlurt!


 I hele natt hadde du tenkt ut om du skulle spørre Kendall om hvorfor hun satt seg på fanget, og du lurte på om du faktisk skulle gjøre det. Kendall lå trøtt i sengen med øynene lukket. ''Kendall?'' sa du lavt.

 

Hun svarte ikke, og det var bra, for du hadde i det samme øyeblikket angret på at du hadde sagt navnet hennes. Nei, du måtte bare se hvordan framtiden ville bringe egentlig, og hva som kom til å skje. Du åpnet en flakse vann og drakk litt av den mens du så bort på Chaz som snorket i sofaen. ''skjønt'' sa du lavt og fniste litt. Du var tydeligvis veldig tidlig oppe, men klokken var faktisk mer enn tolv. Du gikk inn igjen på rommet hvor Justin lå fint på magen og snorket søtt. Du sjekket kofferten din for å finne noe fint å ha på deg, ettersom du skulle ut på shopping i selveste Los Angeles idag. Aldri hadde du vært i Los Angeles før, og du så virkelig fram til en fin dag med shopping også senere lydsjekken til Justin. Etterfulgt av en middag med crewet sikkert.

Tumblr_lt2s9nbukl1qakb5lo1_500_large

''Er du våken?'' mumlet Justin og reiste seg opp. ''Ja, jeg holder på å rette håret. Så har jeg skiftet, skal ut med Carin senere'' sa du rolig. ''Åja, så digg da'' sa Justin og smilte til deg. Du la fra deg rettetangen mens Justin åpnet armene. Forsiktig la du deg ned ved siden av han mens han trøtt presset deg inntil seg. ''Puss tennene'' fniste du. ''Den er god'' sa Justin og reiste seg opp.

 

Du la igjen i sengen og sendte en melding til Carin. 'Shopping snart? :D' du la fra deg telefonen, og bare noen få minutter senere kom Justin ut i bare bokseren. ''Hellu der'' fniste du og så opp mot han. Han rødmet litt men la seg fort ned ved siden av deg. ''Min nydelige jente'' sa han og kysset deg så mykt og rolig på leppene. Han strøk igjennom det nyrettet håret ditt mens du nøt hvert kyss med lukt av mint fra tannkremen. ''Men seriøst.. Jeg må gå! Shopping shopping!'' sa du glad. ''Shopping viktigere enn meg?'' spurte Justin og latet som han var sjokkert. ''Nope, du er best'' sa du og kysset han en siste gang. Du tok vesken din og gikk ut av bussen. Solen skinte fint, og dere hadde tydelig parkert et fint sted. ''Jeg kommer nå'' sa Carin og smilte til deg. Du nikket rolig og satt deg ned på en stein utenfor og nøt den nydelige formiddags solen som skinte mot deg. ''Sånn, vi tar en taxi'' sa Carin og lukket igjen bussdøren. Det første dere gjorde var å kjøpe noe å spise, ettersom ingen av dere hadde spist.

 

''L.A'' sa Carin glad. ''Oh yes!''  sa du fornøyd mens du tygget baguetten din. ''Vi drar bare rett til lydsjekken.. For jeg har fått lønning, noe som betyr.. At jeg må rense kortet litt her'' sa Carin mens dere gikk innpå Zara. Der var dere i flere lange minutter, før du bestemte deg for å gå innpå forever 21. ''Denne er fin!'' sa du og pekte mot en fin kjole. ''Ja! den må du bruke visst crewet skal ut å spise!'' sa Carin bestemt. Du nikket fornøyd og betalte for kjolen. Før dere visste ordet av det, sto du med minst seks poser i hånden, og Carin syv. ''heh, oj da'' sa Carin og så på dere. ''Se på oss! Hah, oj.. Klokken er halv syv.. Vi må dra til lydsjekken til Justin'' sa du. ''Oj, den hadde jeg faktisk helt glemt bort. Vi tar taxien da'' sa Carin og haiket. En gul taxi stoppet opp foran dere, og dere satt dere fornøyd inn i bilen. Dere stoppet utenfor en stor arena, og gikk rett inn. Du skulle akkurat til å gå utpå scenen, helt til du fikk øye på Justin og Kendall. ''Nei Kendall.. Ikke søren om jeg blir med på det'' sa Justin og trakk seg litt tilbake. ''Kom igjen da.. Jeg vet du vil'' sa Kendall flørtende.

Tumblr_llvqeruguv1qdqzigo1_500_large_large

Hva tror du skjer? :O

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.10.2011 / 16:59 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 78 # Never forget me

Du sjekket klokken som ikke var mer enn ni. Du hadde bare sovnet i en time jo. Du hørte stemmene inne fra rommet, og hadde lyst til å være med de. Selvom du ikke var hundreprosent på talefot med Kendall, kunne du jo være der fordeom. Du reiste deg opp fra den lille kose sengen og åpnet døren. Du merket en trang til å spy da du så hva som skjedde.
______________
Kendall satt oppå fanget til Justin og kastet popcorn på han som om de var det nyeste kjæresteparret. ''Fuck'' sa du lavt for deg selv, men la på et fake smil da de la merke til deg. ''Hei *dittnavn*, vi har vår årlige popcorn krig!'' ropte Chaz og kastet tre popcorn på deg. Tuller du med meg? Holdt ikke Chaz og Kendall på? Og tenkte ikke Justin på meg i det hele tatt? tenkte du inni deg da du merket en sterk sjalusi inni deg. Du bare merket at du begynte å like Kendall mindre og mindre. Hvorfor i alle dager skulle hun sitte på fanget til Justin og ikke du? ''Men helt seriøst.. Jeg tenker vi er nødt til å legge oss nå altså. Scooter blir alltid så irritert når vi våkner seint. Pluss imorgen er det fridag! Og lydsjekk..'' mumlet Justin mens Kendall reiste seg opp fra fanget hans. Han ristet av seg popcornet og ga Kendall og Chaz et stort smil. Du derimot, tok fram en kost og kostet opp alt popcornet som lå på gulvet. ''Snakket dere? Altså.. Du og Kendall?'' spurte Justin og smilte mot deg.

 

''Ja.. Hun forklarte seg, men jeg er fortsatt litt usikker'' sa du lavt. Du følte deg ganske så irriterende mot Justin, men han fikk vel overleve med det da. ''Ja, okei jeg skjønner deg godt. Hadde også vært litt forvirret jeg og'' sa Justin og presset hodet ditt mot brystet hans. Du ga han et lite smil før du skiftet klær. ''Du vet.. Jeg syntes det er litt ubehagelig når folk skal stirre sånn'' fniste du og snudde hodet mot Justin. ''Jeg derimot syntes det er digg'' sa Justin og ristet på hodet. ''Ja.. Det gjør de alle'' sa du ironisk og smilte mot Justin. ''Når det er deg ja!'' sa Justin sukkersøtt. Du tok håret i en fin hestehale, og fikk skiftet om til en kort fotballshorts og singlett. ''Godnatt gullklump'' fniste Justin. ''Gullklump faktisk'' etterlignet du han. ''Du er verdt mer såklart'' sa han og smilte. Han ga deg et lite kyss, før dere stille sovnet. Du kunne høre lyden av veien og bilene utenfor også før du sovnet.

 

''God morgen!'' hørte du en stemme si. Du var for trøtt til å gjøre noe, men da du skulle snu deg mot venstre for å se etter Justin, så du et stort smilefjes. ''CHAZ'' ropte du og kvapp skikkelig. ''CHAZ'' ropte Justin og kvapp like mye som deg. ''Fin måte å si god morgen på da'' sutret Chaz. ''Hvorfor ligger du i mellom oss?!'' spurte du i litt panikk, men du hadde roet deg ned. ''Fordi jeg kjedet meg, og det er alltid gøyt å se på sånne sovetryner som dere'' sa Chaz med et lurt smil. ''Smalt fra rett kjeft då.. Sovetryne faktisk'' sa Justin litt irritert. Han smilte enda mer lurt. ''Chaz.. hva har du gjort!?''spurte du og så skeptisk på han. ''Ikke noe.. I hvertfall ikke med en mobil!'' avslørte Chaz seg. Du tok fram mobilen din, og så på instagrammen din. Et fint bilde av deg hvor du lå og sov, også en fin kommentar fra Chaz. 'Sleeping beauty.. Loljk<3 love you!-Chaz' Du måtte bare le. ''Jo takk du'' sa du lavt og la fra deg telefonen. Du gikk inn mot stuen mens guttene snakket sammen. I hele natt hadde du tenkt ut om du skulle spørre Kendall om hvorfor hun satt seg på fanget, og du lurte på om du faktisk skulle gjøre det. Kendall lå trøtt i sengen med øynene lukket. ''Kendall?'' sa du lavt.

321859142_large

Tror du at DU forteller det videre? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
17.10.2011 / 15:07 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 77 # Never forget me

Jeg har litt skrivesperre! håper dere kan hjelpe meg med hva som kan skje videre!


 ''Chaz, vi spiller Cod!'' sa Justin bestemt og dro med seg Chaz inn på soverommet hvor tv-en lå. Akkurat da du skulle til å reise deg for å hente litt vann, kom Kendall inn. Hun lukket døren og du kunne kjenne bussen begynte å kjøre. ''Hei..'' sa hun lavt. Skulle du svare henne? Og gjøre det opp en gang for alle?

 

Nå var det helt stille. ''Hei''  mumlet du lavt og åpnet en flaske vann. ''Kan jeg ikke være så snill og for forklart meg for deg *dittnavn*? Jeg savner deg..'' sa Kendall og så på deg med et trist blikk. Du savnet henne også, men du ville såklart ikke bevise det. ''kult..'' sa du lavt og så ned. ''Du *dittnavn*, jeg kjenner deg såpass at jeg vet du bryr deg. Derfor vil jeg gjerne gi deg litt fra min side også, selvom det ikke er verdensbeste grunn da..'' sa Kendall rolig. Hun satt seg ned på den lille sofaen mens du tok kosesengen satt ved siden av. ''Greit'' sa du lavt. ''Okei. Jeg hadde såklart ingen grunn til å fortelle noe av dette videre.. Men den dagen du hadde pressemøtet, ikke sant? Så hadde en av de paparazziene tatt kontakt med meg, for å spørre meg ut om deg. Jeg hadde jo ikke sett pressemøtet ditt, men hun paparazzien viste meg et lite klipp hvor du avslørte hva som hadde skjedd med deg. Hun som snakket med meg, sa også at jeg hadde din godkjenning til å fortelle videre alt, men du vet de paparazziene er sleipe. Og, i samme sleng så ga hun meg penger for det, noe jeg ikke skjønte hvorfor siden jeg bare skulle fortelle om deg. Så da Ryan fersket meg.. Eller, fersket og fersket da, så visste jeg ingenting, men han ville jo ikke høre på meg'' sa Kendall rolig og så på deg.

 

''Så du mener nå at det er Ryan sin feil?'' spurte du skeptisk og ga henne et lite skummelt blikk. ''Nei, *dittnavn*. Det jeg mener er at Ryan sa til deg sikkert at jeg gjorde det for pengene eller berømmelsen, men det er ikke sant. Jeg gjorde det fordi hun damen hadde sagt at jeg hadde din godkjennelse'' sa Kendall beende. ''Hvorfor skulle hun ha ut ting om meg fra deg da? Istedenfor å snakke til meg selv?'' spurte du forvirret. ''Fordi.. Du hadde nevnt noe med at dette her var Justin sitt pressemøtet og ikke ditt'' mumlet Kendall. Den delen visste du var sant, for du hadde jo avslørt den selv.  Men resten visste du absolutt ikke om du skulle tro på. ''Jeg trenger tid i hvertfall... '' sa du plutselig. ''Tid?'' spurte Kendall forvirret. ''Ja.. Tid!'' svarte du henne fort. ''Til hva da?'' spurte hun forvirret. ''Til å tenke.. Til å finne ut litt ting. For jeg ble så shitt skuffet!'' sa du sint. ''Jeg skjønner.. Skjønner deg veldig godt faktisk. Men du skal vite at jeg alltid er åpen for deg'' sa Kendall og smilte. Du prøvde å smile tilbake skjevt, men var veldig vanskelig.

 

''Jeg lar deg sitte litt med tankene jeg.. Jeg går inn til guttene'' sa Kendall og reiste seg opp. Du nikket rolig og så etter henne, helt til hun lukket døren. Du satt igjen alene mens den humpete bussen bare humpet som bare det. Du så sakte utover mot den store bussen. ''Snakket Kendall rett? Jeg mener.. Hun er jo tross alt din bestevenn'' sa du lavt for deg selv. ''Nei, tenk om hun bare er ute etter berømmelsen min?'' sa du lavt igjen. ''Hvilke berømmelse?'' sa en annen stemme i hodet ditt. ''Faen.. Jeg begynner å bli gal'' sa du, denne gangen litt høyt. Du bestemte deg for å sitte der en liten stund, kanskje ta en liten lur. Før du visste ordet av det, sovnet du stille. ''nei Justin! Gi deg!'' ropte en lys stemme som vekket deg. ''Gash'' sa du og ristet på hodet. Du sjekket klokken som ikke var mer enn ni. Du hadde bare sovnet i en time jo. Du hørte stemmene inne fra rommet, og hadde lyst til å være med de. Selvom du ikke var hundreprosent på talefot med Kendall, kunne du jo være der fordeom. Du reiste deg opp fra den lille kose sengen og åpnet døren. Du merket en trang til å spy da du så hva som skjedde.

Aw2bldfcqai-wsr_large

Hva tror DU skjer? ;o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.10.2011 / 19:39 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 76 # never forget me

 'Kendall møtte opp på flyplassen med Chaz. Hva skal jeg gjøre? Til og med Justin er på hennes side..' skrev du fort og la fra deg telefonen. Du hørte stemmene nærme seg bussen, og da du så opp kunne du se Chaz, Kendall og Justin der. ''De andre byttet bussplasser..'' sa Justin rolig.

 

''Okei, så fint for dere da'' sa du oppgitt og tok ut pc-en fra vesken din. Du så verken på Justin, Chaz eller Kendall, og du syntes det ble for dumt at du skulle overse Justin helt fordi du ikke likte Kendall noe mer. ''Gleder meg sick til MTV awards imorgen, blir sick bra'' sa Justin mens du hørte han åpne en brusflakse. Du merket han så på deg, men du prøvde å konsentrere deg om pc-en, ikke at det var noe stort der. ''Ja, du har tvitret om det, ikke sant?'' hørte du Chaz sin stemme si. ''Seff.. Han twitrer jo om alt'' fniste Kendall. Du bare savnet henne så sinnsykt, men etter det hun gjorde så kunne du absolutt ikke snakke til henne med engang. ''Ja. Jeg elsker  belieberne mine'' sa Justin. Du kunne se ved sidesynet at han stirret på deg. ''*dittnavn*, kan vi snakke sammen?'' spurte Justin deg plutselig. Du så forsiktig opp og la fra deg pc-en. Han stirret beende på deg, og du kunne merke den kleine stemningen mellom alle dere fire. ''Ja, det kan vi sikkert'' sa du og latet som ingenting. ''Fint'' sa han og smilte skjev til deg.

 

Chaz og Kendall så på dere begge to, helt til dere forsvant inn på et passestort soverom med en stor dobbelseng liggende der. Justin lukket døren forsiktig igjen bak deg mens du satt deg ned på sengekanten hvor ipod laderen til Justin lå. Du dro den vekk under deg og stirret på Justin som klødde seg på hodet. ''Okei.. Det går helt greit at du ikke snakker med Kendall. Jeg skal ikke tvinge deg til det *dittnavn*, men jeg vil ikke at du skal være sint på meg fordi jeg gjør det.'' sa Justin og lente seg tilbake mot veggen som bare var to meter fra deg foran deg. ''Jeg skjønner.. Jeg følte du var litt irritert på meg fordi jeg ikke ville snakke med Kendall igjen'' sa du og så ned. Da du sa det, kom Justin og satt seg ned på knærene rett foran deg så du kunne se han i øynene. ''*dittnavn*, aldri'' sa han og smilte. Du merket en trang til bare å kysse han, men du kunne prøve å vente litt da? ''Så vi er.. Ikke sur på hverandre lenger?'' spurte han og smilte. ''Nei, det hadde jeg ikke klart'' sa du søtt. ''Aww'' sa han og reiste seg opp. Han dro deg opp også, og tok et fint grep om midjen din. ''Bare så du vet det.. Så savnet jeg å flørte med deg på flyet altså! Men fint at du har fått så god kontakt med de andre'' sa han. ''Savnet deg og'' sa du og smilte. 

 

Dere endte opp med å se hverandre inn i øynene helt til Justin kysset deg på pannen. Du kunne kjenne leppene nedover mot munnen din, også på haken. Bare noen få sekunder senere kjente du han lage et lite sugemerke på halsen din. ''Justin!'' fniste du. Akkurat da du sa det, banket det på døren. ''Hey Justin! Bussene har stoppet, vi skal kjøpe inn litt ting nå'' sa Chaz. Justin nikket og du fulgte etter. Dere hadde stoppet ved den sørlige delen av L.A for å kjøpe inn litt mat til i kveld. ''Vi dropper utetur i kveld, ettersom vi ligger litt bak planen. Utsett shopping og sånt til i morgen. I kveld må dere alle hvile'' sa Scooter strengt etter dere hadde gått ut av butikken da dere hadde kjøpt inn flere poser med snacks for kvelden. Dere gikk fort inn i bussen igjen, da du satt deg ned på sofaen. ''Chaz, vi spiller Cod!'' sa Justin bestemt og dro med seg Chaz inn på soverommet hvor tv-en lå. Akkurat da du skulle til å reise deg for å hente litt vann, kom Kendall inn. Hun lukket døren og du kunne kjenne bussen begynte å kjøre. ''Hei..'' sa hun lavt. Skulle du svare henne? Og gjøre det opp en gang for alle?

Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.10.2011 / 16:48 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 75 # Never forget me

Akkurat da du skulle til å ta tak i kofferten, kjenner du noen holde hardt rundt deg. ''*DITTNAVN*!'' roper stemmen.

 

Du snur deg fort og ser Kendall sitt fjes stå der fullt i tårer. Du merket en trang av å slå henne ned, men nei, såpass ville du ikke. ''Slipp meg'' sa du sint og dyttet henne vekk fra deg. ''Men *dittnavn*!'' ropte hun etter deg. Du tok kofferten din og dro den med deg, akkurat da, fikk du øye på Justin som snakket til Chaz. ''Justin!'' ropte du. ''Chaz!'' ropte du enda en gang. Begge snudde seg fort og så på deg. Chaz åpnet armene, og du ga han en stor klem. ''Hva faen gjør Kendall her!?'' ropte du litt sint og snudde deg mot Kendall som sto alene. ''Apropos det.. Så må du høre på henne.. Det er litt viktig'' sa Chaz og så på deg alvorlig. ''Ikke etter det hun gjorde'' sa du sint. ''-men *dittnavn*, kanskje det er lurt å høre på henne?''sa Justin plutselig og stirret på deg. ''nei..''sa du irritert og snudde deg. Du orket ikke å høre på alt maset om å bli venner igjen med Kendall, den tiden kom når den tiden kom. Nå måtte du bare finne Carin... Hun var i full flørting med Scooter, så du bestemte deg heller for å bare stå alene og late som du snakket i telefonen.

 

''Okei. Bussene står utenfor, dere får finne dere et sted og sitte, okei folkens?'' spurte Scooter. Alle svarte med et ja. Du løp fort bort til Carin som stresset litt med kofferten sin. ''Scooter, du får ta denne'' sa hun. ''Greit det'' sa Scooter og blunket til henne. ''Så.. Shopping senere idag eller?'' spurte du glad. ''Åja seff. Nå er det en god stund siden jeg har vært i Los Angeles. Gud som jeg har savnet dette stedet!'' sa Carin mens dere gikk ut av LAX flyplassen. ''Så.. Hvilke butikker anbefaler du egentlig?'' spurte du Carin mens dere sto utenfor bussene. ''Topshop.. Forever 21, og mange andre! Vi ser på det senere'' sa Carin med et stort smil. Du nikket rolig. ''Okei.. I buss nummer 1, så skal Justin, *dittnavn*, Ryan Good, Kenny og Alfredo være. I buss nummer 2, så skal jeg, Carin, Pattie, Chaz og Kendall være. Resten fordeler seg i de andre bussene'' ropte Scooter med en stor megafon. Du nikket fort og fant en stor lilla buss med tallet 1 på. Du la kofferten i bagasjerommet og gikk inn i den store bussen til Justin. 

''Wow'' sa du fort og sjokkert. ''Ja denne bussen har jeg savnet!'' sa Justin sin stemme bak deg. Du snudde deg og så på han, ikke visste du om du skulle smile eller være litt irritert for at han faktisk støttet Kendall. Du bestemte deg for å snu deg fort og heller sitte på skinnsofaen og vente på at Alfredo kom, han ville sikkert forstå deg. Lenge satt du og ventet mens du hørte de utenfor snakke og le høyt. ''Helvette'' sa du sint og åpnet vesken din. Du sendte en fort melding til Ryan, for å informere han at Chaz og Kendall tydeligvis skulle være med på touren, eller litt av den i hvertfall. 'Kendall møtte opp på flyplassen med Chaz. Hva skal jeg gjøre? Til og med Justin er på hennes side..' skrev du fort og la fra deg telefonen. Du hørte stemmene nærme seg bussen, og da du så opp kunne du se Chaz, Kendall og Justin der. ''De andre byttet bussplasser..'' sa Justin rolig.

425406969_large

Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.10.2011 / 14:44 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 74 # Never forget me

Idag blir det IKKE historiemaraton. Grunnen er fordi jeg ikke har forbredt meg + at jeg skal se brannkamp snart og nyte min siste ferie dag. Skole imorgen :(


Du knipset bildet, og skrev en liten kommentar. 'Look how sweet he is. @justinbieber' skrev du og smilte. Akkurat da du la fra deg telefonen, ringte den så høyt at til og med Justin våknet. Du så på skjermen og ble helt stum. ''Hvem er det?'' spurte en trøtt Justin. ''Kendall..''

''Jeg tar ikke telefonen altså.. Det er hennes problem'' sa du sint og trykket på den røde avslutnings knappen. Justin stirret på deg med et beskymret blikk, men du visste til og med at han var sint på henne. Hun hadde absolutt ingen rett til å gjøre det hun gjorde. ''Jeg skjønner deg altså.. Ikke tro noe annet om meg'' sa Justin og smilte. ''Jeg gjør det ikke altså'' sa du og smilte. ''-Men jeg må gå inn og pakke ferdig. Også må vi opp tidlig imorgen''  fortsatte du og smilte til han. ''Ååå'' klaget han. ''Sorry gutten min, vi snakkes i morgen tidlig''sa du og kysset han fort før du gikk ut. Du merket øynene til Justin fulgte deg helt ut. I mellomtiden, måtte du forte deg med å pakke sammen kofferten din. Til slutt la du deg ned i sengen og sovnet stille. Neste dag våknet du av at mobilen din begynte å ringe, da du sjekket den så du alarmen. Du reiste deg opp, og skiftet fort. Du sminket deg også fint og fikset håret ditt. 

9b616daf0016a0484e00474c_large

Etter en god stund sto dere hele crewet på flyplassen, i køen for å sjekke inn bagasjene. ''Alle glor skikkelig'' sa du og gjemte deg litt bak Justin. ''Jeg tror nok det er normalt du, jenta mi'' sa Justin og kysset deg raskt på pannen. ''Justin, har du passet ditt?'' spurte Pattie stresset. ''Ja, her'' sa Justin og ga henne passet sitt. I mellomtiden gikk du og Justin fram og tilbake hvor forskjellige mennesker sjekket inn bagasjene. Og til slutt, ble endelig dere ferdig. ''Jeg er glad i var litt tid.. Vi kan ta en frokost på starbucks'' sa Pattie glad. ''Ja, nam'' sa Justin fort og tok hånden din. Dere ble stoppet opp av flere beliebers som ville ha bilder og autograf, også eldre mennesker. ''Vi elsker deg Justin!'' ropte en gjeng med jenter. ''Jeg elsker dere også!'' ropte Justin. Du smilte for deg selv mens dere gikk inn på Starbucks for å spise litt frokost. Så glad du var nå, bare at du savnet forferdelig å snakke med Kendall. Og ikke hadde du snakket med Chaz heller.

 

Crewet hadde tydeligvis merket at du var litt stille. ''Går det bra?'' spurte Carin og la håndflaten sin på hånden din. ''hm, ja, ja det går fint'' sa du og hevet opp hodet. ''Vi vet hva som foregår altså. Du får bare snakke med henne og høre hennes side av historien. Hun er jo tross alt bestevennen din'' sa Carin og smilte. ''Eksbestevenn'' sa du fort. ''Ja, du skjønner hva jeg mener'' sa Carin og smilte. Etter en god frokost, og masse prat med Carin, måtte dere på flyet. ''Gud, jeg må sitte med deg altså'' fniste du etter en gøy samtale med Carin. ''Ja, også nå skal vi til L.A! Shopping!'' ropte hun glad mens dere fant fram plassene deres på flyet. Aldri i livet om du hadde trodd du skulle få så god kontakt med Carin, selvom hun var litt eldre. Flyturen var mye kortere enn dere hadde forventet, nesten fordi dere plaget livet av folk med latter og kos. ''Det er mye varmere her'' klaget Carin da dere gikk av flyet. Du så ut på den store flyplassen mens alle tok bilder av dere. ''Her er koffertene folkens!'' sa Pattie og pekte mot en haug med kofferter. Akkurat da du skulle til å ta tak i kofferten, kjenner du noen holde hardt rundt deg. ''*DITTNAVN*!'' roper stemmen.

295849_136209679812254_110262662406956_124622_2031196823_n_large

Hvem tror DU det er?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.10.2011 / 19:11 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 73 # Never forget me

 ''Jeg er glad jeg gjorde det.. jeg er faktisk glad jeg gjorde det med deg'' sa du og smilte. ''Så du angrer ikke?'' spurte Justin. ''Nei, ikke i det hele tatt'' sa du fort og kysset han en gang. Men Justin slapp deg fort og så på deg med alvorlige øyne. 
_______________
''Hva?'' spurte du og merket du ble litt redd. Tenk om Justin angret på dette her? Isåfall ville du følt deg kjempe dum. ''Du må ikke fortelle noen det som skjedde på båten. Eller.. Våre venner og sånt er greit, men nå snakker jeg om foreldrene mine også resten av verden'' sa Justin fort og så ut til han angret. ''Angrer du, Justin?'' spurte du fort, du måtte bare få spurt om det. ''Nei, jeg gjør det ikke altså. Men vil jo ikke at alle skal få vite om mitt private kjærlighetsliv, og i hvertfall ikke sexliv'' sa Justin fort. ''Jeg skjønner deg godt altså'' sa du og smilte til han. ''Flott, for det er faktisk noe av det deilig-'' men Justin ble avbrøtet av at døren åpnet seg opp. ''Det går fint ann å banke på'' sa Justin og smilte mot Alfredo som sto der med en pose i hånden. ''Sorry.. Er blitt litt vandt med å brase inn på rommene til folk nå. Men her er litt McDonalds mat da.. Husk å vær oppe før klokken 8 imorgen tidlig! Vi skal videre til L.A BABY'' ropte Alfredo og gjorde en dougie. 

 

Du begynte å le litt av å se Alfredo så hyper. ''Men men.. Jeg skulle bare gi dere maten og si ifra. HUSK, for Gudsskyld, vær oppe før åtte. Vi må være på flyplassen klokken halv elleve'' sa han og lukket døren bak seg. ''Det skal ikke bli så vanskelig da? Og være oppe før åtte?'' spurte Justin deg dumt. ''Såklart dummen. Uansett, hva skal vi gjøre på?'' spurte du og satt deg ned i armkroken til Justin. ''vet ikke jeg.. Se en film? kose?'' spurte Justin. ''Ahh'' sa du og smilte til han. ''Det blir gøyt i L.A da.. Så kan jeg endelig få møte Sean igjen'' sa Justin. ''Sean?'' spurte du rart. ''Yep, han bor i L.A, så jeg tenkte det ble digg om vi kunne møte han..'' sa Justin og smilte til deg. ''Det hadde vært flott! Bare at jeg ikke vet hvem Sean er da'' sa du rolig. ''Beautiful giiiiirls'' sang Justin. ''Kødder du med meg? Sean Kingston?'' spurte du sjokkert. ''Nei, jeg kødder ikke med deg, og ja, Sean Kingston'' sa Justin og smilte.

 

''Jeg elsker seriøst Sean Kingston!'' ropte du nærmest. ''Elsker du han mer enn meg?'' spurte Justin og latet som han lagde sutrefjes. ''Nei, du overgår han der'' fniste du og smilte mot Justin. Du la deg fort ned i sengen til Justin mens han fikset en film dere kunne se sammen. ''Jeg vil se letters to juliet!'' sa du glad. ''Og hva er det?'' spurte Justin skeptisk. ''En gøy film! Masse action'' løy du. ''Okei, jeg er med på den!'' sa Justin glad. Du smilte lurt for deg selv. Du visste at den filmen egentlig var en skikkelig jentefilm. Bare noen minutter før filmen var ferdig, snudde du deg mot Justin for å si noe. ''Justin, je-'' men du holdt godt munn da då sa at Justin lå og sov. Han lagde en forferdelig morsom  snorkelyd, og det var nå du hadde sjansen. Du tok fram en av eyeliner pennene dine og tegnet en fin, fransk bart på Justin. Du tok på han en fargerik lue. ''Dette blir et fint bilde på twitter'' sa du og smilte lurt. Du knipset bildet, og skrev en liten kommentar. 'Look how sweet he is. @justinbieber' skrev du og smilte. Akkurat da du la fra deg telefonen, ringte den så høyt at til og med Justin våknet. Du så på skjermen og ble helt stum. ''Hvem er det?'' spurte en trøtt Justin. ''Kendall..''

1242111-12-1318697935910_large

Hva tror du skjer? Tror du at *du* tar telefonen?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.10.2011 / 17:52 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 72 # Never forget me

 ''Du må snakke  med Kendall etter dette'' sa justin. ''Ikke faen'' sa du sint og nærmest kastet av deg skoene. Du åpnet pc-en til Justin og merket en alt for ekkel magefølelse i kroppen din.

 

Overskriften sto det med store bokstaver. 'Lever videre - drit i alt'. Du kjappet deg med å klikke innpå, og dagen ble absolutt ikke som du hadde trodd. Dette burde vært en spesiell dag. ''Jeg tørr ikke å lese'' sa du lavt. ''Det burde du kanskje..'' sa Justin og tok hånden din. ''Se her, jeg kan lese for deg'' sa Justin og smilte. Du kunne med hånden  på hjertet nå si du elsket Justin. ''Elsker deg'' sa du og kysset han forsiktig en gang på leppene, før du så på pc-skjermen. ''Det går fint, jeg kan lese selv'' sa du og smilte til han. '*dittnavn* (17) ser ut til å ha finnet flammen i sitt liv. Den heldige jenten dater nå verdensberømte Justin Bieber, også kalt som youtube stjernen. *dt* sin fortid er ikke til å skryte av, og våre hemmelige kilder har fortalt oss litt. *dt* har ikke tidligere hatt et ganske så fint forhold til sin egen stemor Lisbeth, som misshandlet henne på det sterkeste. Hun ligger nå i fengsel i New York City. Hennes eldre stesøsken May og Jen, har blitt sendt til sin biologiske far, hvor de nå bor i Sør Atlanta. *dittnavn* sitt forhold til youtube stjernen skal ha vært skikkelig vanskelig for henne, ettersom hun har vært i trekant drama med Justin Bieber sin bestekompis Ryan Butler.

 

''Hun gråt fordi hun ikke visste hvem hun skulle velge'' sier vår vitne. ''-Hun hadde det heller ikke bra pågrunn av det som foregikk med faren hennes. Hun hadde det vanskelig, rett og slett'' fortsetter vår anonyme vitne. Da faren til *DT* døde for cirka to uker siden, ble livet hennes utrolig vanskelig. Hun hadde Justin som sin støtte. ''Hun sa Justin var veldig jordnær, og støttet henne veldig. Det var en av grunnene til at hun valgte Justin framfor Ryan, fordi Justin brydde seg så mye om henne'' sier anonym. Selvom hun foretrekker oppmerksomhet fra youtube stjernen, stopper det henne ikke fra å være med Ryan Butler. De ble sett tidlig på uken, på vei til iskrembutikken hvor de slo av en prat mens Justin Bieber selv var på sin minitour rundt om Amerika. Det ser ut til at Justin stoler hundre prosent på sin 'shawty', ettersom Ryan også ble med *DT* hjem. ''Jeg tror ikke de har gjort noe altså.. Hun er bare ikke den typen, men alikevel. Hun trives godt med Justin'' sier vår anonym. Mer om *DT* kan du lese på våre kjendiskategorier.

 

Du ble helt stum da du leste alt. Takk og lov for at Kendall ikke hadde nevnt noe om hvorfor din mor hadde forlatt dere, men du hatet henne. Hatet henne fordi hun hadde fortalt om deg, Justin og Ryan sitt forhold. ''Til helvette'' sa du sint og dyttet pc-skjermen vekk fra deg. Justin dro deg inntil seg hardt og klemte deg. Nå følte du deg hundre prosent trygg hos Justin. Du kunne gjøre alt med han, og han var rett og slett perfekt for deg. ''Det går fint *dittnavn*'' sa Justin og strøk deg i håret. ''Håper det.. Jeg skal glemme henne fra nå av. Vi skal kose oss og ha det gøyt'' sa du og smilte til han. Justin tørket vekk en av dine krystalltårer som hadde rent nedover kinnet ditt. ''Så.. Jeg vet det passer litt dårlig, men hva syntes du egentlig om isted?'' spurte Justin og så på deg. ''Mener du.. I båten?'' spurte du fort. Du merket magen din gjorde et hopp. Vanligvis var du ikke helt fan av å snakke om det, men du hadde jo allerede hatt det. ''Jepp'' sa han og stirret på deg. ''Jeg er glad jeg gjorde det.. jeg er faktisk glad jeg gjorde det med deg'' sa du og smilte. ''Så du angrer ikke?'' spurte Justin. ''Nei, ikke i det hele tatt'' sa du fort og kysset han en gang. Men Justin slapp deg fort og så på deg med alvorlige øyne. 

298671_269420689758543_100000718415993_931709_1373634199_n_large

Hva tror du det er Justin er så alvorlig for? Hva tror du skjer med deg og Kendall? Vil du ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.10.2011 / 16:23 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 71 # Never forget me

''Hallo?'' sa du lavt. ''Hei det er Ryan.. Ehm, jeg har en dårlig nyhet. Det er om Kendall'' sa Ryan fort. 
________

''Hva skjer?'' spurte du fort og desperat. ''Jo.. Hva skal jeg si.. Hun har avslørt mye til pressen om ditt privatliv ja. Og da snakker vi navnet til din stemor, ditt forhold til Justin, og ja.. Litt om vårt trekant drama. Så det står litt av hvert på nettet nå ja'' sa Ryan sin mørke stemme i telefonen. Du merket du fikk et stort sug i magen. Så en del av det paparazziene hadde sagt, var sikkert sant! Du hørte lyden av vannet renne nedover fra dusjen. ''Er du der *dittnavn*?'' spurte Ryan. ''Ja.. Ja jeg er her'' sa du med en lav røst. Du merket du følte deg helt knust. ''Jeg skjønner hvordan du har det altså'' sa Ryan. ''Bra.. For jeg vet ikke hva jeg skal si!'' sa du fort. ''-Jeg snakket til og med, med henne idag tidligere for noen timer siden! Hun sa hun aldri ville gjort noe sånt mot meg'' sa du og merket tårene presse seg på. En ekkel magefølelse tok også over kroppen din.

 

''Ja.. Men hun fikk jo sikkert godt betalt for det da? Forresten.. Alt var egentlig anonymt på nettet. Hun hadde fått paprazziene til å tie om at det var henne som hadde avslørt alt, men jeg fersket henne da jeg gikk rett inn i huset deres for å mate Rex som du ba meg om'' mumlet Ryan. ''Kødder du med meg?'' spurte du fort. ''Nope. Jeg gikk inn i huset da jeg hørte en stemme på kjøkkenet. Jeg gjemte meg forsiktig bak veggen og overhørte at hun fortalte om forholdet vårt og sånt.. Og jeg tenkte det sikkert ikke var deg, siden du da satt på flyet på vei til Texas'' sa Ryan. ''Fyfaen, jeg har ikke ord'' sa du fort. ''Jeg skjønner.. Jeg kjeftet på henne som bare det. Men jeg må legge på, jeg har egentlig husarrest. Vi snakkes senere *dittnavn*, jeg prøver å ringe opp igjen'' sa Ryan fort. ''Okey, hade, og tusentakk'' sa du lavt. ''Bare hyggelig'' var alt du hørte fra Ryan før han la på. Justin kom ut igjen av dusjen i ført et håndkle. ''Hei hva skjer!? hvorfor gråter du!?'' spurte Justin og løp helt skjevt mot deg.

 

Han holdt nesten på å miste håndkle. ''Fordi.. Jeg har verdens verste bestevenn!'' sa du surt. Du forklarte alt som hadde skjedd for Justin, og du gruet deg virkelig til å skru på pc-en når du kom hjem. Du tok en kjapp dusj og tok på deg kjolen igjen, i mens Justin kjørte inn mot land. ''Dere var tidlig tilbake'' sa Kenny og såopp mot dere. ''Endring i planene, kjør oss hjem fort'' sa Justin irritert. Ingen av dere likte at Kendall hadde avslørt mye av privatlivet deres til paparazzier! Fort stoppet dere utenfor hotellet, og du var ikke engang klar for å lese det som nå skulle stå på nettet. Du bare hadde følelsen på at alle kom til å hate deg etter dette. Du kjappet deg med å gå innpå Justin sin suite, siden han hadde en kjapp pc. ''Du må snakke  med Kendall etter dette'' sa justin. ''Ikke faen'' sa du sint og nærmest kastet av deg skoene. Du åpnet pc-en til Justin og merket en alt for ekkel magefølelse i kroppen din.

Tumblr_lt2nxs9pvp1qeqpn4o1_500_large

Hva tror dere Kendall har avslørt som *dittnavn* er veldig redd for?

 

Btw. Hvem heier dere på i kampen mellom liverpool og manchester idag!?:-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.10.2011 / 13:11 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 70 # Never forget me

Haha, guuud, håper dere ikke ble sur igår pågrunn av pranken! Grunnen til at vi skrev så seint at alt var kødd var vel fordi at jeg ikke fikk gå på pc-en fordi jeg hadde husarrest(lol). Uansett, nå skal jeg skrive en del for dere før jeg drar til byn. Men skal poste en del til dere der også! Håper jeg er tilgitt! JDBNorway kommer aldri til å bli slettet!

 

ps. pervers del.


Du tok også på deg noen fine pumps til, og du så virkelig fin ut i den kjolen. Døren åpnet seg, og der sto en sjokkert Justin.

''Hva!?'' fniste du og så på Justin som sto der med roser i hånden. ''Du ser nydelig ut *dittnavn*. Og det sier jeg ikke til hvem som helst!'' sa Justin fort og la fra seg rosene på kommoden. ''Er du sikker?'' spurte du han skeptisk og ga han et lite lurt smil. ''Nei egentlig ikke, men du er nydelig altså'' fniste Justin og tok rundt midjen din. ''Hva er overraskelsen?'' spurte du lavt. Dere var kanskje bare noen få centimeter fra hverandres fjes. ''Det er hemmelig'' sa han så du kunne kjenne den gode ånden hannes som luktet fersk mint. ''Åh, greit'' sa du og smilte mens du stirret inn i de nydelige øynene hans. Han kysset deg forsiktig, før dere hørte banke lyder. Dere slapp hverandre fort og så at Kenny sto ved døren, kledd i en blomster skjorte. ''Fin skjorte Kenny, var det bestemor som lagde den for deg?'' ertet Justin han. ''Nei, og du vet godt hvorfor jeg må ha på meg denne'' sa Kenny og faket irritert. ''Åh, virkelig?'' fniste han. Du skjønte ingenting, så du ble bare stående der og se helt dum ut. ''Han er nødt til å late som han er en turist altså.. For at vi skal få litt privatliv, men samtidig bli passet på'' sa Justin. ''I get it'' sa du og smilte. 

 

Dere kjørte fort i bilen, og ikke visste du hvorfor. Dere stoppet ved en havn, en stille men også mørk havn. ''Hvorfor føler jeg at vi skal ta båt?'' spurte du skeptisk og så på Justin med et lurt blikk. ''Fordi vi skal ta båten'' sa Justin og tok hånden din. Du visste ikke hvor eller hvilke båt, men du fulgte spent etter. Aldri i livet om du hadde sittet i en båt før, men glad var du for at din første gang skulle bli med Justin. ''Så.. Her er båten'' sa Justin og smilte stort til deg. 


*imagine litt mindre*btw. jeg vet at texas ligger i mellom stater, og at det ikke er hav der, tror jeg? ;S

''Wow'' sa du mens du gikk opp den rødbrune trappen mens Justin hjalp deg. Du så ned i det grønne vannet som skinte opp mot deg. ''Så, Kenny.. Jeg tenker om to timer kanskje?'' la Justin til. ''Skal han ikke være med?'' spurte du fort. ''Nope, jeg klarer å kjøre båt jeg''sa Justin stolt. ''Fint!''sa du og gikk opp på dekket. Det så nesten ut som et minihus for seg selv, luksus var det garantert. ''Hade Kenny!'' ropte Justin. Kenny vinket og satt seg rett ned hvor han skulle vente på dere. ''Skal bare starte båten, så kommer vi oss ut litt, bli med inn'' sa Justin og stor smilte. ''Jess da'' sa du glad.

Slideshow image

''Til helsikke hvor luksus du skulle være da'' sa du overrasket. ''Slapp av da'' fniste Justin og satt seg ned på stolen. Han begynte å kjøre båten mens du så ut vinduet. Hele Texas ble mindre og mindre for hver meter dere kjørte ut. Helt til dere endelig stoppet opp. ''Gud så gøyt!'' sa du glad og reiste deg opp fra den grå sofaen. ''Oh yes, bli med meg, så kan du få litt sightseeing her inne'' fniste Justin. 

Slideshow image

''Her er soverom visst vi en gang tenker oss at Chaz eller Kendall skal være med'' sa Justin. ''Hva mener du med tenker oss? Har du kjøpt båt til deg selv!?'' spurte du sjokkert. ''Retteresagt, deg'' sa Justin og smilte. ''Nei Justin, det kan jeg ikke ta imot'' protesterte du. ''hvorfor ikke? kjøpt er kjøpt'' sa han og smilte. ''Åh, jeg elsker deg'' sa du og kysset han. ''Men videre til neste rom'' sa Justin.

Slideshow image

''Do faktisk.. Verste er at til og med det er luksus'' fniste du. ''Du vet meg'' sa han og tok hånden din. ''Og til slutt, vårt rom'' sa Justin.

Slideshow image

''Du er virkelig herlig du'' sa du og la deg ned i den store sengen. Justin smilte bare lurt til deg. ''Du vet meg'' sa han og la seg ned ved siden av deg. Du satte deg litt lenger opp på de myke puten. Uten å si noe mer, la Justin seg rett oppå deg. Hendene hannes plasserte seg fint på rumpen din mens dere lå og klinte utpå havet. Du merket Justin ville gå litt lenger, og siden du hadde tenkt deg om en liten stund, ville du også det. Justin dro av hele kjolen din, hvor du faktisk lå nesten halvnaken. Justin tok også av seg alle klærene hvor dere lå under dynen. Dere var klistret sammen og fortsatte å kline som bare det. Du merket en god følelse inni deg. ''Vil du gå lenger?'' spurte Justin litt andpusten. ''Ja'' sa du og smilte. Siden du gikk på p-piller til vanlig, trengte du ikke beskymre deg så mye. Han ga deg bare et stort smil og fortsatte med å beføle deg. Til slutt, merket du noe hardt komme inni deg. Det gjorde vondt, men samtidig ga det deg en trang til å stønne, og det var samtidig en god følelse. Du hadde aldri i livet ditt trodd at du kom til å gjøre det utpå havet, og du så på deg selv litt gamlere. Men kom du til å angre på det?

 

Det tok en stund, og etterhvert så gjorde det faktisk ikke vondt lenger, men heller bare den gode følelsen. ''Og det var det'' sa Justin og smilte til deg. ''Oh yes'' sa du andpusten. ''Jeg tror jeg går i dusjen.. Visst ikke føler jeg meg så klissete'' sa Justin. ''Jeg går etter deg'' sa du mens du tok på deg undertøyet. Du la deg ned i sengen og så opp i taket. Det var faktisk noe av det deiligste du hadde opplevd med Justin da. Telefonen din begynte å ringe, og du hadde null peiling på at det faktisk var dekning hvor dere var. ''Hallo?'' sa du lavt. ''Hei det er Ryan.. Ehm, jeg har en dårlig nyhet. Det er om Kendall'' sa Ryan fort. 

Tumblr_lsvb5ujntp1qcfyw0o1_r1_500_large

Heh, litt pinlig syntes jeg å skrive pinlige deler. Men jeg er blitt vandt til det nå ;)

 

Hva tror dere den dårlige nyheten er?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.10.2011 / 19:48 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 69 # Never forget me

Alle nikket seg enig. ''Okei greit'' la du fort til. Justin ble spurt om alle slags mulige rare spørsmål, som du egentlig bare lo av. Du følte deg mye bedre nå som du hadde lekket ut hva som hadde skjedd med deg, men det var også en stor hemmelighet for deg. ''Så, et spørsmål til *dittnavn*, ryktene går om at din bestevenn Kendall, har vendt ryggen til deg og baksnakket deg for fullt. Hvordan går vennskapet deres nå?'' spurte en blond dame.

 

''Kendall  har ikke baksnakket meg. Og det vet jeg.. Fordi hun er min aller beste venn. Jeg vil heller ikke at dere snakker om det, så zip it'' sa du litt irritert. Du så henne som hadde stilt spørsmålet senke ned igjen i stolen, men samtidig så måtte du tenke over det. Ville Kendall noen gang baksnakket deg? For du hadde alltid sett på Kendall som din søster. ''Greit, pressemøtet er over, klokken er nå 17:00'' sa Kenny som snakket i telefonen. Du nikket rolig og reiste deg opp. Du strekte deg skikkelig etter å ha sittet i flere timer med pressemøte. ''At du orker dette'' sa du helt stiv i ryggen. ''Jeg er JB'' sa Justin ironisk. ''Greit då'' fniste du mens dere gikk ut i bilen igjen. ''Du var forresten kjempe flink'' sa Justin og kysset deg på kinnet på vei inn i bilen. ''Tusen takk'' sa du og smilte. ''Her *dittnavn*, dette her er en lapp med alle ting Justin skal gjøre i løpet av uken. Litt lurt at du påminner han om dette'' sa Kenny mens han så på deg i speilet. 

 

Du tok arket fra Kenny og begynte å lese. ''Vi reiser videre til Los Angeles i morgen faktisk! Og der skal du på MTV Music Awards, gud så gøyt!'' sa du glad. ''Jepp, men det er ikke før om to dager da'' sa Justin. ''Det vet jeg faktisk. Du har faktisk fri resten av dagen.. Så da kan vi sikkert finne på noe i kveld'' sa du rolig. ''Yeah, okey flott'' sa han og lente seg tilbake mot bilsetet. Hele bilturen brukte du på å se ut rundt i Texas, som faktisk var et mye finere sted enn du hadde trodd. ''Her er vi.. Og visst dere skal ut eller noe, så må dere ha med meg. Du vet reglene Justin'' sa Kenny alvorlig. ''Jada mase pave'' sa Justin irritert og gikk ut av døren. Du gikk også ut, og det første du gjorde var å ringe til Kendall. Du lå i sengen din, utrolig trøtt. ''Hallo?'' sa du da du hørte en lyd. ''*dittnavn*! HEI!'' ropte hun nærmest. ''Hallaos! Du.. Jeg må spørre deg om noe. Et rykte går om at du.. Ja, baksnakket meg. Og værsåsnill kendall, svar meg ærlig på det. Er det sant?'' spurte du fort. ''*dittnavn*, har du slått deg hardt eller? Hvor dum tror du jeg er?'' spurte Kendall høyt i telefonen. ''Sorry, jeg måtte bare sikre meg om at det ikke var sant'' mumlet du. 

 

''Det skjønner jeg vennen, men hva skjer? Hvordan var konserten!? Jeg så det på TV, herregud så søtt!'' sa Kendall fort. ''Ja det var kjempe gøyt! Har aldri hatt det gøyere før..'' sa du. ''Flott, omg.. Meg og Chaz holder på! Ja, jeg trodde det aldri skulle skje. Men vi snakket om det igår, og ja.. Det viste seg at han hadde følelser for meg ja'' sa Kendall fornøyd. ''Ååå, er så glad på dine vegne!'' nærmest ropte du. Justin var tydeligvis ikke inne på rommet lenger, noe du syntes var utrolig rart. Du snakket fort med Kendall, men la på da du merket at Justin aldri kom inn igjen. Du gikk inn på badet, hvor du fant en lapp. 'Ville ikke avbryte deg søta, pynt deg til klokken er 19. Henter deg. Overraskelse, love you xo-Justin.' Du merket du ble skikkelig varm inni deg, men det første du gjorde var å ta på en fin, hvit kjole. Du tok også på deg noen fine pumps til, og du så virkelig fin ut i den kjolen. Døren åpnet seg, og der sto en sjokkert Justin.

Tumblr_lim15deugr1qdwffmo1_500_large_large

Hehe.. Hva tror du overraskelsen er? :-) <3

BTW. Skal bli mer drama snart! lover! ;) 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.10.2011 / 18:48 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 68 # Never forget me

Vil du gjerne fortelle oss om dette?'' spurte en annen paparazzi. Ikke visste du om du hadde lyst til å lekke ut alt til verden, så du visste ikke helt hva du skulle si.

 

Kanskje det hjalp visst du fortalte litt? ''Greit.. Altså. Da jeg var fem år, så forlot min mor meg. Grunnene og sånt er ganske så privat, så jeg holder de for meg selv. Uansett, så forlot hun meg. Og senere da jeg var cirka syv år gammel, fikk jeg en stemor. Stemoren min var min verste fiende, og hun hatet meg dessverre. Jeg var liten og visste ikke så mye da. Hun slo til meg, og truet meg hver gang jeg tenkte på å si noe til pappa. En dag, da jeg var mye eldre, rundt om seksten år, altså for noen månder siden, så orket jeg ikke mer. Jeg hadde det, unnskyld språkbruket, men helt forjævlig. Hun slo meg hver dag, mine stesøsken var forferdelig mot meg, og det eneste jeg hadde var mine bestevenner. Min far fikk vite alt til slutt, og akkurat da de bestemte seg for skillsmisse, ble pappa alvorlig syk og endte opp på sykehuset'' sa du lavt. Du merket øynene dine ble våte nå, og du kunne se paparazziene ville vite mer.

 

Du følte du bare var nødt til å fortelle alt nå, du følte det ville gå bedre med deg nå. ''Vil du fortelle mer? Eller skal vi bare stoppe der?'' spurte en dame, denne gangen rolig og ikke desperat som en paparazzi vanligvis var. Justin knep deg i hånden og smilte til deg. ''Ta det valget du vil ta'' sa Justin forsiktig. ''Jepp''  sa du og snudde deg mot resten av de nysjerrige menneskene. ''-Så da vi var på sykehuset ble det veldig mye fram og tilbake. Jeg hadde heldigvis fotballen som jeg fokuserte mye på. Legene var nesten hundre prosent sikker på at det kom til å gå bra med han. Etterhvert ble jeg jo også kjent med Justin, noe jeg aldri har angret på. Så en dag, fikk jeg vite at min kjære far ikke hadde det så bra. De hadde gidd han noen dager på å leve på..'' sa du og tenkte på da du fikk høre nyheten. Hvor legen hadde sagt et av de nydeligste sitatene til faren din. ''-Så pappaen min var også veldig glad i å skrive sitater, og skrev et til meg. Her er litt av den.. The longer you're gonna be with me, the harder it is to forget you, but one thing's for sure, I will never forget you'' sa du og smilte mens en tåre rant nedover. Du savnet din far, mer enn noen gang.

 

En av damene som hadde fulgt nøye med begynte også å grine, ikke skjønte du hvorfor, du ville egentlig ikke ha sympati. ''-Så min far døde for cirka to uker siden. Siden da har det vært helt forjævlig, jeg fant ut at min stemor hadde drept han ja.. Og jeg vil aldri tilgi henne for det'' sa du lavt. ''Så, du mener at din stemor nå er i fengsel?'' spurte en mann. ''Mhm'' mumlet du. ''Uff for en trist historie.. '' sa en mørk dame som sto der med en notatblokk. ''Men siden dette her egentlig er et pressemøte med Justin.. Så burde dere kanskje stille han spørsmål?'' la du fort til. ''Jo.. Ja selvfølgelig. Men du er jo nå en del av Justin?'' ropte en mann. Alle nikket seg enig. ''Okei greit'' la du fort til. Justin ble spurt om alle slags mulige rare spørsmål, som du egentlig bare lo av. Du følte deg mye bedre nå som du hadde lekket ut hva som hadde skjedd med deg, men det var også en stor hemmelighet for deg. ''Så, et spørsmål til *dittnavn*, ryktene går om at din bestevenn Kendall, har vendt ryggen til deg og baksnakket deg for fullt. Hvordan går vennskapet deres nå?'' spurte en blond dame. 

Tumblr_lt18u3p4es1qdzplxo1_500_large

Ja, litt kjedelige deler kanskje? :-)

 

Btw. Har dere noe tips om hva som kan skje i mellomtiden? Jeg vet hva som skal skje litt på slutten og sånt.. Men trenger litt tips om hva som kan skje NÅ, litt videre i historien.!:-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.10.2011 / 13:19 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 67 # Never forget me

Flaut, tenkte du inni deg mens du så ned på alle jentene. Blikket til noen kunne jo drept et menneske, mens andre var bare helt overrasket å glad. Før du vet ordet av det,  kastet noen opp en stein med en lapp på. Ingen fikk såklart med seg hvem som kastet denne lappen. Du reiste deg opp, og så på lappen, da du fikk helt fullstendig sjokk over hva som sto der.
_________

'Gi faen i å ødelegge for oss. Vi driter i deg. Gå vekk fra hele touren, visst ikke får du svi' du merket du begynte å skjelve hvor du satt på huk og leste den lappen. Justin snudde seg fort og så på deg med et beskymret blikk. Da han så en tåre renne nedover kinnet ditt av nervøsitet, var det nok for han. Han satt seg fort ned og rev lappen ut av hendene dine og leste. ''Ja men til helvette då!'' ropte Justin så høyt at fansen faktisk kunne høre han. Han reiste seg fort opp igjen og så ned med fansen, men ikke med et fornøyd blikk. ''DU eller dere som kastet denne steinen opp med den lappen burde skamme seg, og jeg kødder ikke! Det er opp til meg hvem jeg velger som min partner, det er opp til meg hvordan livet mitt skal være. Det hjelper faen ikke å true kjæresten min. Jeg beklager for at jeg virker litt sint her, men seriøst.. Visst du er en ekte belieber, så skal du være glad på mine vegne. Og *dittnavn* er faktisk en utrolig sterk person som har gått igjennom mye. Værsåsnill og respekter dette'' sa han, denne gangen mye roligere.

 

Du orket  ikke å se hva fansen hans gjorde. Noen av dem var bare helt herlige, mens noen av dem også kunne være såpass skumle som truet deg. Justin gjorde et lite vink. ''Jeg går inn igjen jeg'' sa du rolig. Justin nikket forsiktig og fulgte etter deg. ''Du må jo være igjen med fansen'' sa du fort. ''Neida, de klarer seg. Hva med deg? Jeg beklager virkelig for alt du må gå igjennom''sa Justin trist. ''Det går fint med meg, Justin.'' sa du rolig. ''Greit, men du? Jeg glemte at jeg hadde pressemøte idag, vil du være med?'' spurte Justin. ''Pressemøte? Kan jeg sikkert'' sa du og smlte. ''Flott'' sa Justin og klemte deg hardt rundt nakken med armene sine. Han kysset deg fort på pannen. ''Ikke bry deg om hva de sier'' sa han og smilte. Du tok på deg litt sminke, før du var klar for pressemøte. ''Kom an da'' sa Justin og smilte. 

 

Dere kjørte i en svart Range Rover, som forresten ikke var Justin sin. Utenfor en stor bygning, sto det flere paparazzier, desperat nok for å komme inn. Dere fortet dere inn, og ble plassert på en liten scene. ''Bare sett deg i den sofaen ved siden av Justin der'' sa en mann hyggelig til dere. Du gjorde som han sa. Paparazziene kom, med hver sin notatblokk, kamera og videokamera, desperate som bare det. ''Justin Bieber.. Fortell oss om forholdet ditt med *dittnavn*!'' ropte en dame. ''Ganske bra egentlig. Vi er med hverandre så og si nesten hele tiden.. Og jeg elsker det. Hun er en fantastisk person som er til å stole på! Også er hun helt perfekt for meg. Jeg savner henne liksom hvert minutt jeg ikke er med henne, og hun sitter seriøst klistret fast til hjernen min også. Det er ikke noe jeg sier ut av det blå, men det er helt sant, og hvert ord kommer fra hjeret'' sa Justin og tok hånden din. ''Aw'' sa en mann helt i hjørnet. ''Jeg har et spørsmål  til *dittnavn*. Er det sant, utifra ryktene vi har hørt.. At du ikke har hatt et bra liv? Da snakker vi familien her. Vil du gjerne fortelle oss om dette?'' spurte en annen paparazzi. Ikke visste du om du hadde lyst til å lekke ut alt til verden, så du visste ikke helt hva du skulle si.

293369_2417978576330_1457351844_2693887_745981083_n_large

Hva tror du skjer? Vil du ha mer? :-)

 

Btw. mange som har spurt om den privatblogg greien min.. Så du kan se den: www.ran0.blogg.no <3 check it out! Jeg kommenterer forresten tilbake der.. Eller, prøver ;)

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.10.2011 / 12:56 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 66 # Never forget me

''Kan du fortelle meg hva faen dette her er for noe!?'' spurte Justin sint og snudde pc-skjermen. Overskriften var '*dittnavn* utro, foretrekker bestevenn Ryan Butler'.

 

''Justin! Jeg kan forklare..'' sa du fort og lukket døren bak deg. ''Forklar da! For du vet like godt som meg at den gutten er etter deg!'' ropte Justin. Du hadde aldri i livet sett Justin såpass sint, eller, nei.. det hadde du ikke. Du satt deg bort ved siden av Justin og dro vekk pc-skjermen. Han pustet skikkelig tungt,  og du skjønte han hvorfor. ''På vei hjem fra flyplassen, så skulle Kendall og Chaz på date.. Også kjørte jeg hjem Ryan, ikke sant?'' sa du rolig. ''Du gjorde ikke noe.. med han? Som du vet?'' spurte Justin enda mer urolig. ''Nei, slapp av, og la meg forklare'' sa du rolig. Justin roet seg ned litt og så på deg forvirret. ''Så sa han til meg at han ikke hadde følelser for meg lenger.. Og at han allerede likte en annen jente, men ville jo selvfølgelig ikke nevne hvem da'' sa du fort. ''Mente han det?'' spurte Justin. ''Som jeg så, så ja det tror jeg nok! Uansett, så  han hjalp meg med å pakke, og var kjempe glad på mine vegne at vi skulle møtes igjen her i Texas'' sa du og smilte. Justin slo seg selv i pannen fort. ''-Og forresten. Det bildet der er tatt fra da vi skulle spise is samme dag, fordi vi kjedet oss så innmari. Så kom jo selvfølgelig de forbanna paparazziene'' mumlet du. 

 

''Jeg er så jævlig dum'' sa Justin og slo seg enda mer i pannen. Du tok tak i hånden hannes og flettet fingrene dine forsiktig inn i dem. ''Du er ikke dum, Justin. Jeg skjønner deg faktisk såpass godt.. Og slapp av, jeg er ikke sint eller noe heller. Du fortjente å vite det, men etter alt som har skjedd i løpet av de siste døgnene, har jeg ikke tenkt på å si det til deg'' sa du og smilte. Fuglene utenfor kvitret nydelig mens solen skinte like fint i ansiktet på Justin. Dere kunne høre hyl utenfor fra fansen til Justin. ''Du.. seriøst har stjelt hjertet mitt såpass at jeg faktisk blir sjalu på min egen bestekompis.. Herregud'' sa Justin og reiste seg opp. ''Du er litt morsom altså'' fniste du og så på han. ''Virkelig?'' spurte han og smilte. ''Oh yes'' sa du. Du reiste deg opp mens Justin holdt rundt deg. Han kysset deg en gang før han stoppet opp. ''Vi har en dag til her i Texas, før vi tar fly videre, også derifra kjører vi buss'' sa han og smilte. ''Seriøst? Da kan vi bruke dagen idag på å kose oss ute'' sa du fort og så ut. ''I kveld ja, nå vil jeg bare kose med den eneste jenta jeg noen gang har elsket'' sa Justin og kysset deg enda en gang. 

 

Du lurte virkelig på om Justin virkelig mente det ordet elske, det var jo tross alt et ganske så sterkt ord. Justin dro av deg toppen du hadde på deg, og utrolig nok følte du deg ganske så dum hvor du lå oppå Justin og klinte med han på det heftigste, mens fansen hans utenfor ropte som bare det. Du kunne høre lyden av trærene utenfor som bevegde seg, og kvister som knakk. ''Justin.. Jeg tror fansen din venter'' sa du fort og reiste deg opp. ''Du har rett'' sa han og smilte til deg. Han tok raskt på seg klærene sine og løp ut mot balkongen din. ''HEYYY!'' ropte Justin glad, og du kunne høre hylet overdøvet alt som var rundt. Du tok fort på deg noe klær i mens Justin sto på balkongen. 

Tumblr_lt1bfkbmor1r41nnio1_500_large

Du gikk ut med Justin, da du merket alle jentene ble litt stille. Flaut, tenkte du inni deg mens du så ned på alle jentene. Blikket til noen kunne jo drept et menneske, mens andre var bare helt overrasket å glad. Før du vet ordet av det,  kastet noen opp en stein med en lapp på. Ingen fikk såklart med seg hvem som kastet denne lappen. Du reiste deg opp, og så på lappen, da du fikk helt fullstendig sjokk over hva som sto der.

Tumblr_lt14c4eovb1qfyv1io1_500_large

Hva tror du står der? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2011 / 22:52 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 65 # Never forget me

Han så utrolig trøtt ut men klemte deg like hardt. Han luktet nydusjet, noe som var utrolig godt. Han luktet også en blanding av manneparfyme hvor han sto i sin grå hettegenser og svarte bukse. ''*dittnavn*..'' var alt han klarte å si. ''Du? Pattie sa du skulle fortelle meg noe viktig, hva var det?'' spurte du fort. Justin så på deg med de fineste øynene som glinset mot deg.

 

''Ja.. Altså det var ikke noe spesielt.. Men jeg ville bare fortelle deg hvor mye du betydde for meg. Jeg satt liksom inne på rommet igår og tenkte over hvor mye du faktisk betydde for meg. Altså, det gikk liksom ikke et minutt uten at jeg tenkte på deg.. Har funnet ut at du betyr så kjempe masse for meg'' sa Justin søtt og la begge hendene sine rundt midjen din. Han presset deg inntil seg, og du kunne også merke du hadde savnet han mer enn noen gang. ''Jeg har savnet deg Justin! Og du betyr sabla mye for meg også!'' sa du fort og smilte til han. Du la hånden din rundt nakken til Justin og kysset han forsiktig på leppene. To dager uten de leppene, du kunne virkelig kjenne du hadde savnet dem.

 

Justin presset deg hardere innti seg mens du kunne høre skikkelig kysselyder du og Justin lagde sammen. Det tok heller ikke lang tid før tungen til Justin glidde inn i munnen din. Dere gikk bakover, fortsatt like klistret inntil hverandre. Du merket du falt bakover, med Justin rett oppå deg. Dere lå der og klinte en evig god stund, og da dere var ferdig måtte du bare le av Justin. ''Wow.. '' fniste du da du så at han hadde sminke fra deg utover hele fjeset. ''Sånn kan det gå når det går litt hardt for seg'' fniste Justin. ''Du er jo rar og!'' sa du og lo. ''Åh, jeg bare kjenner at jeg har savnet deg så innmari. Skal bare ta vekk dette i tryne, så fortsetter vi'' sa Justin. Du nikket, men reiste deg opp du også. ''Må fjerne sminken jeg også'' sa du rolig og gikk bort til badet. Resten av kvelden brukte du og Justin på å vise hverandre hvor mye dere hadde savnet hverandre i løpet av disse to tomme dagene. ''Jeg elsket forresten overraskelsen'' sa Justin og smilte til deg mens dere lå under dynen. ''Jeg og'' sa du og sovnet stille.

 

Dagen etter våknet du av at det kom lyder fra gangen. Du reiste deg stille opp fra sengen din og sjekket speilet. Du så ikke ut rett og slett.. Du fikset litt på hår og sminke, før du rolig gikk ned til matsalen. Justin lå fortsatt oppe og sov mens du var nede og spiste. ''Hey, jeg elsket konserten igår! Den beste vi har hatt hitill!'' ropte Alfredo fra andre siden av matsalen. Du kjente du rødmet litt fordi alle snudde seg igjen mot deg. ''Ja jeg elsket den jeg og!'' sa du høyt og satt deg ned ved siden av Alfredo. Du husket han ene som satt ved siden av Alfredo, det var faktisk en av danserne som snakket med deg igår. Sammen spiste dere og koste dere masse, før du faktik bestemte deg for å gå opp og vekke Justin. ''Justin?'' sa du lavt. Men da du åpnet døren, lå Justin faktisk lysvåken, men ikke fornøyd. ''Kan du fortelle meg hva faen dette her er for noe!?'' spurte Justin sint og snudde pc-skjermen. Overskriften var '*dittnavn* utro, foretrekker bestevenn Ryan Butler'.

Hva tror du skjer? Vil du ha mer? :-D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2011 / 21:08 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 64 # Never forget me

Grunnen til at jeg har One Less Lonely girl LIVE, er fordi det skal være ekte.. Ehe ;)

 Du kunne kjenne røyken ble mindre og mindre. Fort fikset du på håret ditt, før du snudde deg mot høyre, hvor Justin sto og sang. Nå kom han til å få øye på deg.. Og alle belieberne kom til å få sjokk.

 

Røyken gikk vekk, du så på Justin og han fortsatte å synge. Han stirret på deg og smilte stort. Istedenfor å gå bort til danserne sine, tok han løpefart og klemte deg. Han fortsatte å synge, men holdt rundt deg. Alle belieberne skrek, og du håpet for Gudsskyld at de ikke skulle reagere dumt. Justin tok hånden din mens han sang og veiet den, han fikk også deg til å veie med armen. Justin tok den ene armen rundt deg mens han fortsatte å veie. Han løp mot scenekanten og tok alle belieberne i hånden, eller prøvde da.. Dere fortsatte sånn ut på hele scenen. Enten du løp fram og tilbake, gjorde noen dansesteg som Justin hadde lært deg, eller du veiet med hånden. Du prøvde å ikke stjele oppmerksomheten så mye som Pattie hadde bedt deg. Det var egentlig utrolig morro og bare løpe rundt på scenen. Justin slapp deg ikke utav syne, men måtte gjøre de dansestegene han var bedt om å gjøre.

 

''Tusentakk alle sammen!'' ropte Justin etter over tre minutter med dans og morro. Og det var ikke før nå du visste hvor gøy Justin kunne ha det på scenen. Du løp bort igjen til Justin som sto der og vinket til alle sammen. Justin tok vekk mikrofonen fra munnen sin mens dere fortsatt sto urørlig på scenen. Justin tok den ene armen sin rundt deg og strålte mot deg. ''Hva gjør du her!?'' spurte han sjokkerende glad, men du fikk ikke svart han før alle belieberne begynte å rope for fullt. ''Ja folkens! Dette her er altså jenta mi'' sa han. Og du ble helt sjokkert, for du hadde aldri trodd at Justin ville gjøre det. ''Wow'' sa du høyt, for at Justin kunne høre deg. Han kysset deg fort på pannen før han slapp deg og dere gikk backstage igjen. Før du fikk snudd deg og sagt noe mer til Justin, ble han ropt på. ''Justin! Du må komme her.. Fansen er backstage'' ropte Ryan på han. Justin snudde seg imot deg med et beskymret blikk, før han snudde seg igjen mot Ryan og forsvant.

 

Du sukket lavt og satt deg ned på en krakk. ''Hvor er Justin? Og dere var fantastiske utpå scenen!'' ropte Carin glad. ''Jeg vet ikke.. Tror han skulle møte noen av fansen backstage!'' sa du glad og gjespet litt, siden du var så trøtt. Du hadde gledet deg til å bare omfavne Justin rett etter dere hadde vært på scenen, men det kunne dere såklart ikke nå som han var backstage med fansen, men du var glad på hannes vegne. ''Du? Vi tar limoen hjem nå! Vil du sitte på? Så kan du snakke med Justin senere?'' spurte Pattie vennlig. ''Jepp!'' sa du og smilte. Du reiste deg opp og ble med Pattie og noen andre fra crewet til Justin i limoen. ''Jeg tror Justin skulle si noe veldig viktig til deg.. Jeg var litt usikker på hva'' sa Pattie rett før du skulle inn i hotellsuiten din. ''Åja, okei'' sa du og smilte før du gikk inn i hotellsuiten din. Du var så utrolig trøtt at du nærmest sovnet, helt til det banket på døren din. ''JUSTIN!'' ropte du og omfavnet han skikkelig. Han så utrolig trøtt ut men klemte deg like hardt. Han luktet nydusjet, noe som var utrolig godt. Han luktet også en blanding av manneparfyme hvor han sto i sin grå hettegenser og svarte bukse. ''*dittnavn*..'' var alt han klarte å si. ''Du? Pattie sa du skulle fortelle meg noe viktig, hva var det?'' spurte du fort. Justin så på deg med de fineste øynene som glinset mot deg.

Tumblr_lr6h91ae341qcfyw0o1_500_large

Hva tror du Justin skal fortelle deg? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2011 / 19:33 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 63 # never forget me - lengre del

Den pakke greien under, er det bud på 900kr for  nå! Men da får du MED en justin bieber hettegenser! :-) Bare til info!


 ''Det er bare meg.. Pattie'' hørte du en lys stemme si. Du så det uskyldige smilet hennes og åpnet døren skikkelig. ''Hei du, godt åse deg'' sa hun og smilte. ''Godt å se deg også!'' sa du og ga henne en klem. ''så.. Konserten til Justin i morgen. Før det, må vi snakke om noe kjempe viktig''

 

''Hva?'' sa du litt sjokkerende. ''Jo altså.. Du vet jo at Justin har helt gale fans av og til. Altså, noen litt mer enn andre. Og ikke for å virke negativt, men så har jo du noen hatere etter deg også, noe som er helt normalt og kommer naturlig siden du er sammen med Justin, så må vi ta hele greien rolig'' sa Pattie. Du satt deg ned på den hvite skinnsofaen og så på henne som sto beskymret mot deg. ''Hva mener du?'' spurte du fort. ''At du må være litt rolig på scenen, noen av belieberne kan reagere'' sa Pattie. ''Ja jeg skjønner.. Jeg er ikke den gale typen, og i hvertfall ikke på en scene'' sa du rolig. ''Det er bra, vel.. Jeg får gå da, god natt du'' sa Pattie og ga deg en liten klem. ''God natt Pattie'' sa du glad. Pattie skulle akkurat til å lukke døren bak seg, før hun stoppet opp. ''Jo forresten, så kan du ta en taxi til arenaen i morgen. Vi er litt sånn fram og tilbake, så ingen får tid til å hente deg egentlig. Du kan spise frokost på hotellet gratis, for Justin er vekke allerede i morgen tidlig!'' sa Pattie. ''Den er god'' sa du og låste døren. 

 

Du pusset tennene dine, og skiftet til en av Justin sine hettegensere før du la deg under den deilige dynen. Og du drømte søtt om hvordan det hele kom til å skje i morgen. Solen skinte inni hotellrommet. Fuglene kvitret høyt så du ikke fikk sove mer. ''Ååårh!'' ropte du og kastet puten din. Du sjekket klokken, da du så den var 13:29. ''Oj da! jeg må ha sovet lenge!'' sa du og spratt opp. Du reiste deg opp og åpnet kofferten din, gjorde klar noe klær du kunne ha på deg til i kveld. I mellomtiden gikk du ned i matsalen for å spise litt. Du merket du ble litt loner da du var helt alene. ''Hey'' sa en stemme bak deg. Du snudde deg fort og så en fyr smile mot deg. ''Hei!'' sa du glad da du så det var Alfredo. ''Har du det gøyt eller?'' spurte han og satt seg ned mens du la skiven ned på fatet. ''Hah, ja kjempe'' sa du fort.  ''Jeg ser det.. Så, gleder du deg til i kveld da? Du bør kanskje gå bort på arenaen, for du trenger å vite hva du skal gjøre'' sa Alfredo og smilte. ''Ja okei greit! Ja jeg gleder meg. Men er jo såklart også nervøs'' sa du fort. ''Det skjønner jeg, men jeg må gå siden jeg skal bort nå, vi snakkes!'' sa han og ga deg en kjapp klem før han forsvant ut matsalen.

 

Du spiste helt ferdig før du gikk opp til hotellsuiten din igjen, og fikk skiftet til noe klær. 

Tumblr_lsx50snnpu1qj6l9so1_500_large

Du rettet håret ditt så fint som du kunne, og tok på masse fin sminke. Du måtte  være litt pyntet framfor de andre i crewet til Justin og fansen. Du ville gi Justin en grunn til at han skulle være stolt over deg. Du tok leopard vesken din og gikk ut døren. ''Taxi!'' ropte du, og en gul taxi stoppet rett forran deg. Det tok ikke lang tid før du var utenfor en av de største arenaene du hadde sett, selvom du ikke hadde vært på så mange.

''Tusentakk'' sa du og gikk ut av taxien. Du var litt usikker på hvor du skulle gå, men du merket du fikk skikkelig blikk når du gikk ut av bilen. ''omg, du er 'dittnavn*!'' ropte en liten jente. Du så ned på henne og så en blondine på kanskje 12 år. ''Hei søta, det er meg det'' sa du glad. ''omgomgomg! vet Justin at du er her? hvorfor er du ikke med han?'' spurte jenta og stirret på deg. Du så på henne fort. ''Nei Justin vet ingenting, det er en overraskelse, hysj'' sa du og smilte søtt. ''Okei! Greit, kan jeg få bilde med deg? Du er nydelig!'' ropte hun. ''Ja såklart'' sa du og stilte deg ved siden av henne mens hennes eldre mor tok et bilde av dere. ''Tusentakk'' sa de begge i kor. I mellomtiden tok du på deg noen svarte D&G solbriller og prøvde å finne noen i crewet til Justin. ''Hey Scooter!'' ropte du og løp mot Scooter som sto og snakket med flere. ''Hei, *dittnavn*! Hvorfor er du ikke inne?'' spurte Scooter. ''Er lit usikker på hvordan vi går inn'' sa du og flaut. ''Det går fint, Ryan kan hjelpe deg'' sa Scooter og pekte mot Ryan som du tidligere hadde sett før.

 

''Okey'' sa han glad. Du fulgte etter mens du merket mange blikk fulgte dere, noen var sure, andre var veldig overrasket. Du merket et skikk av dårlig samvittighet egentlig. ''Du kan sitte her inne i garderoben i mens. Carin kommer sikkert snart'' sa Ryan og blunket til deg. ''Okei'' sa du fort og satt deg ned i en stol. Senere kom en dame inn hvor du satt. ''Hei du! Du må være *dittnavn*, Justin sin kjæreste.. Han som hun snakker så mye om!'' sa Carin så du rødmet. ''Jepp, og du er?'' spurte du glad. ''Jeg er Carin, hyggelig å hilse på deg!'' sa hun. ''ligemåde!'' sa du og smilte. ''Så.. jeg vet du har sminket deg ganske så fint, men jeg har leid inn noen make up artister!'' sa Carin. ''Hæ? Tuller du med meg?'' spurte du overrasket. ''Nope! og de klærene var nydelig på deg. Så vi fikser bare sminken din vi'' sa Carin og klappet tre ganger. 

 

Inn kom tre menn med hver sin koffert. ''Gjør deg klar for fin øyensminke!'' sa Carin glad. Du lente deg bakover og bare kjente alle over deg snakke og røre huden din. De hadde sminket deg med pudder og alle slags mulig kjendis sminke, men en ting du likte best var øyensminken din.

Tumblr_lsyk54etdt1qe5v5io1_500_large

''Det var nydelig'' sa Carin glad. ''Okey, bra!'' sa du fort. Du merket sommerfuglene i magen din begynte å spre seg skikkelig, og du hørte alle jentene hyle. ''Jeg tror han har begynt konserten sin'' sa Carin rolig. ''Allerede? wow tiden har gått fort!'' sa du overrasket og sjokkert. ''Jepp, tiden her går veldig fort ja'' sa Carin og blunket til deg. ''Nå synger han Up.. Etter dette, skal du utpå.. I mellomtiden kan du gå bort der, også venter du til danserne kommer og henter deg'' sa Carin og pekte mot en liten krok. Du nikket rolig og satt deg ned på en krakk mens du hørte Justin synge sangen sin Up. Du merket skikkelig spenning i kroppen din da han ble ferdig. ''This is to all my beliebers! ONE LESS LONELY GIRL!'' ropte han høyt, og du kunne høre alle belieberne skrike som bare det. ''Hei, du er kjæresten til JB, ikke sant?'' spurte en gutt som var kledd i en stor hettegenser og joggebukse. ''Jepp?''sa du rolig. ''Flott! Jeg er en av danserne til Justin. Det du gjør er å gå utpå scenen når jeg teller til tre og setter deg på krakken. Ingen kommer til å se noe pågrunn av røyken, okei?'' spurte han. ''Den er god!'' sa du fort.

 

Du hørte Justin synge begynnelsen av sangen sin på one less lonely girl. ''Røyken går fort vekk, så du må kjappe deg. Og vi filmer hele greien!'' sa han og smilte. Du nikket mens du kjente sommerfuglene skikkelig nå. ''Okei.. 1.. 2... 3 gå!'' ropte han. Noen store dører åpnet seg, og nå hørte du hylet bedre. Alt var mørkt, og alt du fikk øye på var en krakk. Du kjappet deg fort mot den og satt deg ned på den. Du kunne kjenne røyken ble mindre og mindre. Fort fikset du på håret ditt, før du snudde deg mot høyre, hvor Justin sto og sang. Nå kom han til å få øye på deg.. Og alle belieberne kom til å få sjokk.

 

299834_163788550376815_136408549781482_330750_2031559426_n_large

Heheh, vil du ha mer ? :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2011 / 17:32 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 62 # Never forget me

Jeg kommer snart med et innlegg til dere, hvor dere kan kjøpe MASSE bieber ting, og da mener jeg masse, eheheh:)


 ''Den er god'' mumlet du. Kenny gikk ut igjen av hotellsuiten din, og du var alene. Men akkurat da kom du på at du måtte spørre Kenny om noe. Dumt tok du av deg hettegenseren, solbrillene og capsen, før du føk ut av hotellsuiten din. Du løp gangen, da du plutselig hørte noen stemmer. ''*dittnavn* svarer ikke telefonen! Jeg er så redd for henne.. Men jeg må hilse på niesen til Kenny nå jeg, vi snakkes'' sa Justin og la fra seg telefonen. Du gjemte deg forsiktig mellom en liten sprekk og så på Justin mens han gikk mot hotellsuiten din. Tenk om du ble avslørt nå!?

 

Han banket forsiktig på døren din, men som du visste bedre enn han i hvertfall, var at ingen kom til å åpne den døren. Justin sto stille med hendene i lommen, før han tok den ene opp og banket på en gang til. Du fikk en ekkel følelse i magen. Egentlig ville du jo bare løpe rett i armene på kjæresten din, men det du egentlig var nødt til, var å vente helt til i morgen kveld, hvor verden skulle få se deg live sammen med Justin. Du var egentlig veldig nervøs, pågrunn av alle de skumle belieberne som hatet deg. ''Hm.. rart'' mumlet Justin og gikk vekk fra døren din. Du lente deg tett inntil den lille sprekken, hvor du sto og holdt pusten din, helt til Justin forsvant og gikk rett inn på rommet sitt. Du tok sjangsen og løp helt bort til døren din og slengte døren igjen hardt, og denne gangen for sikkerthetsskyld, låste du den. Du merket at pusten holdt på å drepe deg, og ikke visste du hvorfor du var så nervøs. Du sjekket ut vinduet, og så at mørket hadde lagt seg over Texas. Små lys fra alle hus og biler gjorde alt mye nydeligere.

 

Du la deg forsiktig ned i sengen og bare var på pc-en, da du merket telefonen din ringte. Du så på skjermen, og så Justin sitt navn. ''Hallo?'' sa du og la telefonen ved øret. ''Hey! Hvordan går det med deg?'' spurte Justin, og du merket med engang at det var bedre å ringe. ''Det går fint, bare sitter her på pc-en, duda?'' spurte du fort. ''Bare ligger her i boblebadet på hotellrommet mitt, og tenker på deg..'' sa han flørtende. Du merket du bare hadde lyst til å løpe ut døren og rett inn med Justin, men neida.. Du kunne ikke det. ''Awww, tenker på deg og Justin'' sa du mens du var litt opptatt med å snakke med Kendall på facebook. ''Kunne du ikke bare vært her? Kose med meg? Som bare faen..'' sa Justin flørtende igjen, denne gangen litt mer hviskende. Du kunne høre han satt i boblebadet med lyden av vannet. ''Jo, det er din feil gutten min'' sa du og sendte akkurat en melding til Kendall. ''Hm. Kanskje det.. Og forresten.. Virker som dekningen er mye bedre? Det skurrer ikke når vi snakker lenger!'' sa Justin fort. ''-Skulle faktisk trodd du bare var noen få meter unna meg'' fortsatte han. Du skulle bare visst, tenkte du inni deg.

 

''Ja.. '' sa du lavt. ''Men jeg må gå!'' sa plutselig Justin. ''Hæ? hvorfor?'' spurte du fort. ''Nei jeg er akkurat ferdig i boblebadet. Skal ta en liten dusj, også legge meg. Har en viktig konsert i morgen. Elsker deg gullet mitt'' sa Justin søtt. Han hadde aldri sagt noe så søtt til deg før, men du svarte. ''Greit, elsker deg og''  sa du og la på. Du bare hang litt på facebook, men gikk innpå twitter igjen. Du twitret for å oppdatere litt. ''It's gonna be crazy tomorrow!'' skrev du. Du sjekket Justin sin twitter, men han hadde ikke skrevet noe særlig. Du slukket av pc-en, og pusset tennene. Akkurat da du skulle til å legge deg, banket det på døren din igjen. Du fortet deg med å kle på deg kostymet ditt, før du åpnet. ''Det er bare meg.. Pattie'' hørte du en lys stemme si. Du så det uskyldige smilet hennes og åpnet døren skikkelig. ''Hei du, godt åse deg'' sa hun og smilte. ''Godt å se deg også!'' sa du og ga henne en klem. ''så.. Konserten til Justin i morgen. Før det, må vi snakke om noe kjempe viktig''

25253_5_5917018131_630886_large

Hva tror du det er? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2011 / 14:11 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 61 # never forget me

Heyy! Soooorrry for litt dårlig historiemaraton. Jeg ser at noen av dere har klaget og sånn, men det dukket opp noe igår, så jeg måtte skrive som bare det, også poste de med mobilen! Beklager igjen, skal prøve å få til en mye bedre historiemaraton til helgen, hva sier dere til det? :-))

 

Selvom jeg vet at dere vet at jeg har fritid og sånt, så burde det ikke blitt sånn fordi jeg allerede hadde avtalt med dere, hehe ;) Menmen.. håper jeg er tilgitt!


Du tok på deg solbrillene og løp opp trappen istedenfor. Du stoppet fort opp da du så en gutt komme nedover, men han klarte dessverre å kræsje i deg. ''Åh, sorry! bare ikke rop!'' sa Justin sin stemme fort. Du så opp på han, så mye som du hadde savnet han. ''Hey! Kjenner jeg ikke deg?'' spurte Justin skeptisk.

 

Hjertet ditt begynte å dunke, hva skulle du gjøre nå!? Justin måtte ikke kjenne deg igjen. ''Nei, jeg tror du tar feil'' sa du og løp opp trappen så fort som du kunne. Justin bare så etter deg og roet seg litt ned han og. Da du hadde løpt opp to lange trapper, stoppet du opp for å puste litt. ''Fyfaen det var nære'' sa du lavt og så igjennom den lange, nydelige hotellgangen. Du fant fort fram hotelldøren din, og åpnet den med sølvnøkkelen du tidligere hadde fått av Kenny. Det første du la merke til var det nydelige badet.

Lenger inn gikk du for å se litt på den nydelige utsikten. Også mer på det andre som var pyntet. ''Wow'' sa du lavt for deg selv. Aldri hadde du bodd på et hotell før, men nå angret du faktisk. Du gikk ut av badet og fikk øye på resten av den flotte suiten din.

''Fint, og koselig'' sa du lavt og satt deg ned i de hvite skinnsofaene. 

 

''Ahh, deilig'' sa du og lukket øynene dine. Rett før du falt helt i søvne, merket du det banket på døren din. Du tok fort på deg capsen, og hettegenseren du hadde fått av Kenny som luktet Justin. Solbrillene plasserte du fint også, før du kjappet deg med å åpne døren. ''Slapp av, det er bare meg! Men bra du tenkte på å skifte'' sa Kenny og kom inn med kofferten din, også en liten pose. ''Her er kofferten din, gud.. skulle trodd du skulle flytte! menmen, og her er litt mat. Du får bare hvile resten av kvelden, okey?'' sa Kenny. ''Den er god! Men i morgen da?'' spurte du. ''Ja, det var akkurat det jeg skulle snakke med deg om'' sa Kenny og kom inn. Du tok imot posen fra Kenny og stirret på han. ''Vi har bestemt oss for at du skal bli one less lonely girl'' sa Kenny og pustet ut. ''Flott, men hva er det egentlig for noe?'' spurte du dumt. ''hæ? Vet du ikke hv-'' ''-Kenny. Om ikke Justin har sagt det før.. Så pleide jeg egentlig ikke å være noe stor bieberfan'' sa du rolig. 

 

''Åh, ja men det forklarer hele saken! Okey greit. One less lonely girl er en heldig jente vi trekker ut hver konsert som får lov til å være på scenen med Justin når han synger one less lonely girl. Ja, altså, for å få jenta til å føle seg spesiell'' sa Kenny dypt. ''Å! Så utrolig skjønt!'' sa du glad, og tenkte ikke over at du skulle bli det i morgen. ''Yep. Og bedre overraskelse blir det altså ikke for Justin. Han kommer til å stråle!'' sa Kenny. ''Hvordan vet du det?'' spurte du fort. ''Fordi han snakker hele tiden om hvor mye han savner deg'' sa Kenny og blunket. ''Aww, så skjønt!'' sa du og strålte skikkelig. ''Yep. Men ikke gå ut av suiten, for Justin bor rett ved siden av deg'' sa Kenny fort. ''Den er god'' mumlet du. Kenny gikk ut igjen av hotellsuiten din, og du var alene. Men akkurat da kom du på at du måtte spørre Kenny om noe. Dumt tok du av deg hettegenseren, solbrillene og capsen, før du føk ut av hotellsuiten din. Du løp gangen, da du plutselig hørte noen stemmer. ''*dittnavn* svarer ikke telefonen! Jeg er så redd for henne.. Men jeg må hilse på niesen til Kenny nå jeg, vi snakkes'' sa Justin og la fra seg telefonen. Du gjemte deg forsiktig mellom en liten sprekk og så på Justin mens han gikk mot hotellsuiten din. Tenk om du ble avslørt nå!?

Haha, hva tror du skjer? :-DD

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 21:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 60 # Never forget me

Hehe, nå må ikke folk missforstå! jeg sa historiemaraton skulle vare til 19-20, KLOKKEN :-)


 ''Du er jo dum'' fniste Ryan. En mann kom løpende mot deg og tok et bilde av deg og Ryan. ''ooo, din nye kjæreste ja!'' sa han og knipset et bilde før han løp. Å nei, nå kom Justin til å tro på det..

''Nei, vi er bare venner!'' ropte du etter kameramannen. Han stoppet fort opp og kom løpende mot dere igjen. ''Mener dere det? Hvorfor er du ikke med Justin da?'' spurte han nysjerrig. ''Fordi han kanskje er på konsert.. eller sånn minitour?'' spurte du og så rart på han. ''Åja, min feil..''  sa han og sjekket kameraet sitt før han forsvant. ''Det var rart?'' fniste Ryan. ''Ja.. Det var det faktisk'' lo du. Dere hadde det utrolig gøyt med litt iskrem og bare vandre rundt i byen. Flere folk, altså mest beliebere hadde komt og spurt om bilder og autograf, noe som igrunn var kjempe koselig. Du var så utrolig glad for alt nå. Livet ditt var så fint som det ble.. Du hadde dine bestevenner, du hadde din perfekte kjæreste, og et bra liv.

 

2 dager senere.

''æææ, hvor er mobilen min!?'' spurte du og letet rundt om i stuen. ''Du har den i lommen smartass'' fniste Kendall. ''Åja, jeg glemte jo helt at jeg snakket med Justin rett før dusjen!'' sa du fort. ''Den gutter har jo ringt deg minst tretti ganger idag!'' sa Kendall. ''Nei? Bare 8'' lo du og bærte kofferten din inn i stuen. ''Samma det vel!'' sa hun. Chaz og Ryan hadde også komt for å si hade til deg. ''greit, da kjører vi til flyplassen.. Så du forhåpentligvis rekker det flyet!'' sa Kendall. ''Klokken er bare ti, og det går ikke før ett'' mumlet du og la passet ditt i lommen. ''Greit'' sa hun rolig. Dere kjørte fort til flyplassen, og før du visste ordet av det satt du inne på flyet. En tåre hadde rant nedover kinnet ditt da du skulle si hade, for du hadde faktisk ikke vært borte fra verken Kendall eller Chaz eller Ryan så lenge, eller.. det var jo bare to uker da. Du sovnet så fort som mulig inne på flyet, men ble fort vekket av en mann som satt ved siden av deg. ''Du må våkne, vi lander om 5 minutter.. Sjekk Texas!'' sa han og så ut av vinduet. Ditt trøtte fjes så ut, og du merket du gledet deg skikkelig. 

Tumblr_lssew9cymp1r33zjeo1_500_large

Du hadde akkurat hentet kofferten din da Kenny kom. Han var kledd i en kjempe stor svart hettejakke og noen svære solbriller. ''*dittnavn*, psst.. Kom her!'' ropte han til deg. Du merket du så litt rart på han. ''Hva?'' spurte du fort. ''Ta på deg disse her! Justin må ikke kjenne deg igjen, i tilfelle vi møter på han'' sa han. Han ga deg en grå hettegenser og noen solbriller. Også en av justin sine NY caps. ''Okey'' sa du og begynte å skifte. Alle menneskene som gikk forbi deg så rart på deg, noe du egentlig dret fullstendig i. ''Jeg er klar'' sa du. Kenny tok tak i kofferten din, og dere gikk et lite stykke før dere kom fram til en sølvbil. ''Når Justin ser deg.. Så er du bare min niese, oki?'' sa Kenny. ''Den er god!'' sa du glad. Du merket hjertet ditt dunket skikkelig for hvert minutt. ''Her er hotellet.. Her er nøkkelen din, og du skal bo i 3 etasje på rom 301! Husk, ikke gå så mye ut før jeg eller noen andre fra crewet kommer. Og snakk ikke med Justin for gudsskyld!'' sa Kenny glad. Bilen stoppet opp. ''Bare gå opp du, jeg henter kofferten din. Du nikket rolig og løp inn på hotellet. Du tok på deg solbrillene og løp opp trappen istedenfor. Du stoppet fort opp da du så en gutt komme nedover, men han klarte dessverre å kræsje i deg. ''Åh, sorry! bare ikke rop!'' sa Justin sin stemme fort. Du så opp på han, så mye som du hadde savnet han. ''Hey! Kjenner jeg ikke deg?'' spurte Justin skeptisk.

333218233_large

Hva tror du skjer? Tror du Justin legger merke til deg? :O

btw. alle delene på maraton er skrevet fort! så ja, ikke døm skrivemåten <3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 19:45 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 59 # Never forget me

''Flott.. Da kan vel du Ryan hjelpe meg med å pakke. For jeg skal nemlig møte Justin igjen om to dager, noe han ikke vet'' sa du glad. ''Wow, så digg!'' sa kendall glad. ''Yes, så vi snakkes!'' sa du og åpnet bildøren din. Ryan satt seg fort inn med deg mens du begynte å kjøre. ''Du? Jeg ville bare gjøre en ting klart...'' mumlet Ryan og stirret på deg. 
____________________

''Hva da?'' spurte du litt overrasket. ''Jeg ville bare si.. At ting har vært litt kleint mellom oss pågrunn av det trekant greiene.. Men seriøst, jeg har ikke følelser for deg lenger. Og jeg vil at alt skal være som før!  Sånn dødsdigg venneforhold som vi hadde før..'' sa Ryan litt nervøst. ''Seriøst? mener du virkelig det?'' sa du glad. Du skulle gjerne snudd deg, men du var for opptatt med å følge med på veien. ''Ja. Tror du vi kan ha det som før?''spurte Ryan og smilte. ''Såklart! Ja jeg har savnet hvordan det var før..'' sa du fort. Du parkerte utenfor det store huset ditt, fornøyd med livet. ''Jepp jeg og! Da kan vi finne på noe digg idag da?'' spurte Ryan. ''Seeefff, men jeg må pakke litt og sånt'' sa du glad. ''Jeg kan hjelpe deg litt med det..'' sa ryan glad. ''Tusentakk!'' sa du fornøyd og åpnet døren. Du tok fram en av de gamle koffertene til Kendall, siden du ikke hadde noe selv. For din far  tok jo deg aldri med på reiser pågrunn av Lisbeth.

 

''Så.. Hva skal jeg egentlig ha med på en reise?'' spurte du helt blankt da du åpnet kofferten. ''Jeg har en god idé.. Klær?'' la Ryan til som et forslag og satt seg ned i sengen. ''Smart!'' sa du og åpnet skapet ditt. Du fikk pakket noe klær og noen nødvendige ting, før du ikke orket mer. ''Pakking er jo stress!'' sa du og så ned på den halvfulle kofferten din. ''Velkommen etter'' lo Ryan og så på kofferten din. ''Er du med ut for å få litt frisk luft eller? Vi kan kjøpe litt is og bare henge i byn'' sa du og sjekket kofferten din igjen for å ta på deg noe klær. ''Yes den er god.. Jeg går ut mens du skifter jeg'' sa Ryan og reiste seg opp. Han forsvant ut døren mens du letet etter noe klær.

Tumblr_lp5j6tnrcm1qlq8wno1_500_thumb_large

Håret ditt lå fortsatt fint nedover, litt fall i også. ''Vi går.. Byen er jo ikke så langt unna?'' sa Ryan og smilte. ''Yep!'' sa du glad og tok på deg noe fine sko. Sammen gikk dere ut og snakket om alt fra Lisbeth og familien, til deg og Justin. Det var fint å snakke med Ryan som en venn, og ikke tenke på at han kom til å bli sjalu. ''Så.. Dere har ikke gjort det enda har dere?'' spurte Ryan da dere nærmet dere byn. ''Nope.. Vi venter til det riktige øyeblikket. Utrolig nok siden Justin er så pervers'' fniste du og hoppet litt fram og tilbake. ''Ja tro meg.. Jeg har kjent den gutten siden vi var 7!'' sa Ryan og lo. ''Yeaaah'' sa du glad. Du gledet deg så utrolig mye til Texas! Du hadde aldri vært utenfor Atlanta før, eller.. Som du husket da. Du merket det var mange som stirret på deg og Ryan. ''Hvorfor stirrer de sånn?'' spurte du fort. ''Kanskje fordi du er kjæresten til Justin, og jeg er bestekompisen?'' spurte Ryan som om du var dum. ''Åh, ehe ja selvfølgelig'' sa du fort. ''Du er jo dum'' fniste Ryan. En mann kom løpende mot deg og tok et bilde av deg og Ryan. ''ooo, din nye kjæreste ja!'' sa han og knipset et bilde før han løp. Å nei, nå kom Justin til å tro på det..

Tumblr_lst52jlgem1qlv8sxo1_500_large

Hva tror du skjer? ;O

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 18:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 58 # Never forget me

 ''Der er de'' sa Justin og pekte mot Pattie som sto der med mange kofferter. Du gikk også bort til dem du også. En mørk mann kom rett bak deg så du kvapp. ''Ops, sorry.. Jeg er Kenny! Livvakten til Justin!'' sa han og håndhilste på deg. ''Åh, hey'' sa du og pustet ut. ''Kunne jeg få to ord med deg? Det er litt viktig'' sa Kenny og smilte. Du lurte innmari på hva det var..
__________

Du fulgte etter Kenny mens Justin hevet et blikk på dere, men Pattie sa noe som fikk Justin til å konsentrere seg om noe helt annet. ''Så.. Justin sa du skulle begynne å jobbe for han. Ordne litt med notater og sånt..'' sa Kenny og smilte. ''Yepsi!'' sa du og smilte. ''-Visst det går greit for dere da'' la du fort til. ''Ja, ja selvfølgelig! Du er mer enn gjerne velkommen inn i crewet. Og alle Justin er glad i, blir vi også glad i.. Tro meg'' sa Kenny og smilte. ''Jepp, men hva skulle du fortelle meg?'' spurte du da det nesten var deres tur i rekken til å sjekke inn bagasjene. ''Jo. Vi lurte på om du gjerne ville komme med oss? Ikke nå med engang, men om to dager?''spurte Kenny. ''Hæ? Men jeg er jo ikke klar.. Og har ikke bestilt noen billetter eller noen ting!'' sa du redd. ''Slapp av, billettene kan vi fikse med engang for deg. Vi  måtte bare få vite om du ville være med. Det var forresten Pattie som kom opp med ideen.'' sa Kenny.

 

''Ja visst det er i orden for dere så vil jeg gjerne komme!'' ropte du nærmest. ''Hysj.. Vi må være litt stille. Vi skal ha en overraskelse for Justin da.. Og, ja.. Mer om overraskelsen får du vite når du først er med oss om to dager. Da skal vi faktisk være i Texas tenker jeg. Jeg ringer deg.. Hva er nummeret ditt?'' spurte Kenny og tok fram mobilen sin. ''Her'' sa du og ga han nummeret ditt. ''Flott, men begynn å pakke allerede idag da'' sa Kenny. ''Jepp,  og tusen hjertelig takk!''  sa du og klemte han. ''Bare hyggelig *dittnavn*, forresten.. Justin maser hele tiden om deg'' sa Kenny og snakket litt irritert. ''Hah, han er så skjønn'' fniste du. ''Ja han er litt av en macho gutt, men jeg må sjekke inn  nå''sa Kenny mens dere begge gikk mot Justin og Pattie. ''Hva gjorde dere?'' spurte Justin. Kenny ga deg et blikk. ''Han ville ha nummeret mitt siden jeg var kjæresten din''svarte du fort. ''Åh, okey'' sa Justin. Dere sjekket fort inn bagasjene før dere gikk bort til gaten. Det var utrolig trist å si hade til Justin, men samtidig ikke. Det var bare to dager, og det visste jo ikke Justin. ''Jenta mi! Pass på deg selv.. Jeg skal ringe deg hvert minutt!'' sa Justin og holdt deg hardt.

 

''Vi vil ikke ha skikkelig telefonregning, Justin'' sa Pattie fort. ''Greit.. Hver time da'' sa Justin og smilte.''Hade Ryan'' sa Justin og sa hade til Ryan også. Han kysset deg en siste gang før han forsvant inn gaten. Det siste du hørte var at Pattie spurte Justin om han gråt. ''Så, det var det..'' sa Kendall rolig. ''Yep..'' sa du fort. ''Kan jeg sitte på med deg?'' spurte Ryan mens dere gikk ut igjen av flyplassen. ''Jepp det kan du'' sa du glad. ''Meg og Chaz skal forresten på kino.. Som..  Øhm.. en date''sa Kendall lavt. ''Aww, seriøst?'' spurte du fort og ga henne en klem. ''Jepp'' sa Chaz og smilte til deg mens du klemte kendall. ''Flott.. Da kan vel du Ryan hjelpe meg med å pakke. For jeg skal nemlig møte Justin igjen om to dager, noe han ikke vet'' sa du glad. ''Wow, så digg!'' sa kendall glad. ''Yes, så vi snakkes!'' sa du og åpnet bildøren din. Ryan satt seg fort inn med deg mens du begynte å kjøre. ''Du? Jeg ville bare gjøre en ting klart...'' mumlet Ryan og stirret på deg. 

Tumblr_lscn2a5o2u1qi0fllo1_500_large

Hva tror du skjer? :-D

 

38 kommentarer, ogneste del kommer!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 16:39 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 57 # Never forget me

Du  visste ikke hvorfor Justin ikke snakket så mye, så du bestemte deg heller for å gå bort til kjøkkenet for å gjøre det. Du fersket Justin i å bare sitte og se ut av vinduet med den nydeligste utsikten. ''Hva skjer Justin?'' spurte du nervøst.
_________________

''Nei ikke noe..'' sa han og så ut vinduet igjen. ''Justin..'' sa du og la hendene dine forsiktig på skuldrene hans. Du lente hodet ditt forsiktig fram og kysset han på kinnet. Etter det satt du deg rolig ned ved siden av Justin. ''Greit da.. Jeg føler meg som en forferdelig kjæreste som bare forlater deg nå etter alt som har skjedd'' mumlet Justin rolig. ''Er du helt dum eller?'' var alt som kom ut fra din kjeft. Justin kikket overrasket på deg. ''Hva mener du?'' spurte han forsiktig. ''Du er ikke litt en dårlig kjæreste! Du er den beste en jente kan ha.. Og utrolig nok så er min kjæreste verdensberømt, og har stjelt hjertet til millioner av beliebers! I morgen skal du ut og ha konsert og gjøre de glad. Ikke la meg ødelegge det'' sa du og smilte. Justin svarte med et kyss på dine lepper, men slapp fort. ''Jeg kommer isåfall til å savne deg som bare faen'' sa Justin og tok tak i hånden din. ''Og jeg kommer til å savne deg, gutten min'' sa du og lente hodet ditt forsiktig på skulderen hans. ''Kom, vi drar tilbake igjen til de andre'' sa Justin og smilte. 

 

Du reiste deg opp forsiktig og dro med deg Justin inn i stuen og smilte. Resten av dagen brukte dere på kosing sammen med Chaz og Kendall. Du savnet litt at Ryan ikke var så mye med dere nå for tiden, det var faktisk utrolig trist. ''Jeg overnatter her jeg.. Så bare drar vi direkte til flyplassen'' sa Justin og smilte. ''Den er god! Så får jeg deg hele natten også'' sa du flørtende. ''Æsj, jeg vil helst ikke vite det'' fniste Chaz og så vekk. ''Lol'' sa Justin og knipset han ved øret, noe Chaz hatet. ''Sånn kan det gå'' smilte du. Du kom til å savne Justin. Etterhvert som klokken ble elleve, bestemte dere for å legge dere. ''Når går flyet i morgen?'' spurte du mens du la deg ned i sengen. ''Klokken tre, så jeg må være der klokken ett'' sa Justin og la seg ned ved siden av deg. ''Jeg kommer til å savne deg, kjekkas'' sa du og smilte. ''Det vet jeg du kommer til å gjøre'' fniste Justin og dro av seg t-skjorten. Han presset deg hardt inntil seg så du kunne kjenne magen hans. Du la armene forsiktig rundt nakken hans og kysset han evig lenge før dere begge sovnet.

 

''God morgen'' sa du og reiste deg opp. ''God morgen, hva er klokken?'' spurte Justin. ''Den er elleve, men jeg går i dusjen jeg'' sa du fort. ''Okey'' sa Justin og smilte. Du tok en fort dusj og tok på deg en dongeri shorts sammen med en grå basic genser. Håret lot du bare falle nedover skuldrene naturlig. Du sminket deg fint før du gikk ut til Justin som sto der med en bag. ''Greit om jeg tar med meg noe som minner meg om deg eller?'' spurte Justin. ''Seff, ta noe av klærne mine du'' fniste du. Justin begynte å lete og fant en shorts. ''Du er virkelig noe for deg selv'' fniste du. Dere fikk spist litt, før dere kjørte avgårde til flyplassen med Kendall og Chaz. ''Der er de'' sa Justin og pekte mot Pattie som sto der med mange kofferter. Du gikk også bort til dem du også. En mørk mann kom rett bak deg så du kvapp. ''Ops, sorry.. Jeg er Kenny! Livvakten til Justin!'' sa han og håndhilste på deg. ''Åh, hey'' sa du og pustet ut. ''Kunne jeg få to ord med deg? Det er litt viktig'' sa Kenny og smilte. Du lurte innmari på hva det var..

Hva tror dere Kenny vil?

 

Jeg tar en times pause nå.. Må spise middag og litt sånn..

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 15:41 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 56 # Never forget me, maraton

Eheh, følte siste historiedel ble litt overnaturlig, men det er jo en historie, ikke sant? :-D


 ''Hold kjeften igjen, kvinnemenneske!'' ropte Smith. ''Selvom jeg kommer i fengsel, gjør det ingenting. Jeg har ikke noe imot og drepe den ekle jenten som fikk min største kjærlighet i fengsel!'' ropte Smith. Du merket han ladet opp det lille våpenet. Du lukket forsiktig øynene dine, og var hundre prosent sikker på at dette var slutten for deg.
_______________

Du lukket øynene dine enda hardere, og holdt deg foran ørene dine. Hjertet ditt dunket hardt mens du bare sto der idiotisk. Det positive var at du sikkert kom til samme sted som faren din, forhåpentligvis. Du hadde jo ikke vært frekk med noen andre enn Lisbeth og stesøstrene dine? Om de var frekk med deg da såklart. Han skjøt aldri.. Eller, kanskje han gjorde? Men at det gjorde så lite vondt å dø. Du tok motet og slapp hendene dine fra øret og åpnet øynene dine, da du så full kaos inne på rommet. Det var ikke lenger bare deg, Smith og Lisbeth der inne. Nei, flere politimenn hadde samlet seg der inne. Fire politimenn holdt på Smith, og tre på Lisbeth. Plutselig kjenner du noen armer rundt deg, som bare det. Det var faktisk flere. Tårene rant nedover, og da du tørket dem, kunne du se Chaz og Justin der. ''Åh, guud!'' ropte du mens du gråt som bare det. Stemningen var utrolig grå og trist, og tanken på at du trodde du skulle dø var helt absurd. 

 

''*dittnavn*, du er hos oss nå''sa Chaz og klemte deg enda hardere. Aldri hadde du sett Chaz så lei seg og redd før, bortsett fra gårsdagens hendelse ved stranden. ''Du aner ikke hvor redde vi ble..'' sa Justin rolig. Du satt deg ned på gulvet. Beina dine orket ikke å stå lenger her, du orket ikke være lenger her. Dette kom jo aldri til å ta slutt uansett, føltes det som. Du så ned på det grønngrå gulvet mens du så den ble våt av dine glitrende krystalltårer. Chaz satt seg ned på huk og holdt hodet ditt tett inntil brystet hans så du kunne kjenne hjertet hannes dunke som bare det. Justin sto der oppe og så på deg med et beskymret blikk. ''Det går bra, *dittnavn*, du er trygg!'' sa Chaz rolig. ''Kom vi går hjem jenta mi! Du trenger mer hvile enn bare det'' sa Justin. ''Nei, nei det går bra med meg. Jeg vil heller bruke tiden min på deg! Dette er siste dag'' snufset du og tørket vekk tårene dine. ''Men..'' protesterte Justin. ''-Sorry Justin. Jeg bestemmer nå! det går fint med meg.. Jeg skal bare fjerne sminken, så går det fint'' sa du og tok vesken din.

 

Du fjernet sminken som hadde gnidd utover hele fjeset på deg, og tok på et nytt lag. ''Kom så går vi'' sa du og latet som ingenting. Uansett om verden skulle rase sammen, skulle du være med Justin. Dette var deres siste dag sammen på en og en halv uke! Du skulle akkurat til å gå, før en dame stopper dere. ''*dittnavn*, du er heldigvis fri nå. Hun vil ikke komme til deg mer..'' sa damen. ''Takk'' mumlet du og kjente en ekkel følelse inni deg. Justin tok hånden din, og sammen gikk dere ut sammen med Chaz også. ''Jeg tenkte vi kunne dra og ha sånn kvelds piknik på stranden eller noe sånt.. Som en siste dag for meg?'' spurte Justin mens dere kjørte hjem. ''Jo det kan vi godt'' sa du utslitt, men ville helst skjule det. ''Greit'' sa Justin og så utover veien igjen. Dere kom hjem til en beskymret Kendall, og det gjorde det ikke bedre med at dere fortalte alt som hadde skjedd. Justin reiste seg opp og gikk ut på kjøkkenet. I mens så dere heller på film, men du orket ikke å følge med. Du  visste ikke hvorfor Justin ikke snakket så mye, så du bestemte deg heller for å gå bort til kjøkkenet for å gjøre det. Du fersket Justin i å bare sitte og se ut av vinduet med den nydeligste utsikten. ''Hva skjer Justin?'' spurte du nervøst.

Hva tror du er gale?<3

 

34 kommentarer, og neste del kommer ut..

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 14:31 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 55 # never forget me, maraton

Du merket en ekkel følelse i magen din. Da klokken slo kvart på to, dro du så fort som du kunne til politistasjonen, og var klar. ''Er du klar, *dittnavn*?'' spurte Smith som var pyntet i en dress, ikke visste du hvorfor. ''Ja'' sa du lavt og fulgte etter han inn på kontoret, hvor Lisbeth også satt.

 

Du ga henne et skummelt blikk, og den ble nok gjensidig, derfor valgte du og heller sitte lengre borte fra henne og Smith. Smith kremtet mens han stirret mot deg. ''Føler du deg litt ubehagelig?'' spurte Smith. ''Mhm'' mumlet du. ''Bra'' svarte han frekt. Du merket du fikk en klump i halsen, og noe inni deg fortalte at du ikke burde være her. ''Hva mener du med det?'' spurte du overrasket og helt forvirret. ''At du nå skal få høre på det Lisbeth har og si'' sa Smith og smilte som om verden var hans. Lisbeth kikket overrasket på deg, som om du var en helt ny jente. ''Jeg ser livet ditt har blitt bedre nå, men seriøst.. Fengsel er ikke noe som skremmer meg, tro på meg. Den dagen jeg kommer ut derifra og dreper ungene dine akkurat som jeg drepte din far..-'' men Lisbeth ble fort avbrøtet av deg som angrep henne, men ble fort holdt igjen av en sint Smith. ''Hvem er du egentlig? Lar en sånn drittdame snakke til meg sånn.. Fuckings ekle bitch'' ropte du sint mot henne. Lisbeth ga deg bare en latter, og det samme gjorde Smith. 

 

''Jeg.. Kjære drittunge, har vært eksmannen til Lisbeth. Overrasket? Oh yes, det skjønner jeg'' sa Smith og smilte lurt mot deg. ''HVA!?'' ropte du overrasket og reiste deg opp fra stolen.  ''SETT DEG'' ropte han, men ikke alt for høyt. Du gjorde som han sa, i redd for at han skulle bruke noe våpen som han hadde. ''Det vi vil at du skal gjøre.. Er å frikjenne Lisbeth hos deg. Sånn at hun får kortere fengselstid'' sa Smith og lente seg over bordet mens han ga deg et blikk. Hvor var justin når du trengte han? tenkte du redd inni deg. ''Er du helt gal eller? Såpass psykisk syk er jeg altså ikke!'' ropte du bestemt og så på Lisbeth. Det gråe håret hennes vippet hun forsiktig fram og tilbake mens hun blunket mot Smith hele tiden. Du fikk en ekkel tanke inni deg da du tenkte over at de hadde vært gift. ''Hahah, den jente ungen var jo like sta som du nevnte!'' lo Smith. ''Kan jeg få gå no eller?'' spurte du irritert. ''nei'' sa han og smilte. ''Ikke faen om jeg blir her med en fake politimann og hannes syke kone'' sa du og reiste deg opp.

 

''Stopp henne da!'' ropte Lisbeth mens du reiste deg opp og løp mot døren. Akkurat da du skulle til å åpne den, kremtet Smith. Nysjerrige deg måtte nok snu seg for å finne ut hva det var. ''Ikke rør håndtaket'' sa han og reiste opp et lite våpen mot deg. Hjertet ditt dunket så fort som bare det. Du kunne ikke ta sjansen på å åpne døren, også bli skutt, men da ville de sannsynligvis finne ut at Smith ikke var en ekte politimann heller. ''Du er søren meg syk'' sa du og pustet tungt mens du gikk et skritt vekk fra døren. ''Det er det kompisene mine sier også'' sa Smith og lo mens han nærmet seg døren også mot deg. ''Har du venner?'' spurte du overrasket. ''Hold kjeften igjen, kvinnemenneske!'' ropte Smith. ''Selvom jeg kommer i fengsel, gjør det ingenting. Jeg har ikke noe imot og drepe den ekle jenten som fikk min største kjærlighet i fengsel!'' ropte Smith. Du merket han ladet opp det lille våpenet. Du lukket forsiktig øynene dine, og var hundre prosent sikker på at dette var slutten for deg. 

317719_2103564714776_1415241669_31933603_127423546_n_large

Håper dere syntes det er greit med litt dramatisk effekt ;-p hahaha.. Gud.

 

32 kommentarer, og ny del kommer ut!

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 13:51 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 54 # Never forget me, maraton

 ''Den er god'' sa du fort. Du merket noen øyne stirret på deg og Justin, men såklart.. Han var jo Justin Bieber. Du banket forsiktig på, og åpnet da du hørte en mannestemme si 'kom inn'. En lukt av kaffe traff deg da du åpnet døren. ''Hei, hyggelig å treffe deg *dittnavn*, og som jeg kjenner igjen ved din side, Justin Bieber'' sa han og blunket. ''Ja.. Men hva skjer med Lisbeth? Og hvorfor haster det sånn!?'' spurte du redd. ''Sett deg frøken.. Saken er det at..''

 

''-Hun blir byttet til et annet fengsel. Ja, det er ganske så alvorlig. Hun trives ikke i fengselet her..'' sa Mr. Smith mens han lekte med det gråe håret sitt. ''Men! Man skal jo ikke trives i fengsel!?'' ropte du sint og så på han med det skumleste blikket du kunne. ''Slapp av kjære deg.. Hun ble nesten voldtatt av en eldre mann i samme celle'' sa Mr.Smith. ''Jeg visste ikke at det ble blandet kjønn i de cellene?'' sa du forvirret. ''Det blir det om man ønsker det'' sa Smith. ''Okey! Men hvor blir hun flyttet?'' spurte du fort. ''Til New York City. Nabostaten som du helt sikkert vet.. Uansett, der blir hun flyttet allerede i morgen. Men hun har lyst til å se deg i morgen, si noen siste ord til deg. Om du vil være tilgjengelig da?'' spurte Smith rolig. Du stirret på Justin som nikket sakte til deg. ''Når da? For dette her er min siste dag med Justin!'' sa du lavt. ''Jeg skjønner.. My world tour, ha?'' spurte smith og så på Justin. ''Nei, det er bare noen få konserter'' mumlet Justin forvirret han også. ''Min datter skal på den du, lykketil'' sa han. Du kremtet fort. ''-Jeg beklager igjen. Vær her til klokken 14, og det går fint'' sa Smith og reiste seg opp.

 

''Var det alt?'' spurte du nysjerrig. ''Ja, og for Gudsskyld.. Ikke vandre i kveld, det er viktig at du er tilstede i morgen. God natt'' sa han og smilte. Det var noe mystisk med Smith, han var bare så utrolig rar. ''Greit.. God natt''mumlet du og reiste deg opp. Justin tok tak i hånden din med engang mens dere gikk ut igjen. ''Han var utrolig rar'' sa du fort mens dere gikk ut døren. ''Ja..  Men tenk på hva politimenn må gå igjennom'' sa Justin. Alle paparazziene hadde jo slått leir utenfor mens dere hadde vært inne, men de reiste seg stadig fort opp da de så dere. ''JUSTIN BIEBER! Hvorfor har du vært inne på politistasjonen?'' spurte alle igjennom den summende tonen. Du merket hodet ditt begynte å verke. ''Det er noe ingen av dere har noe med å gjøre. Forsvinn'' mumlet Justin. Justin åpnet bildøren for deg og lukket den igjen mens du satt deg trygt på setet. Du så ut bilruten hvor desperate de var etter å få litt informasjon om Justin. Men hvorfor egentlig? Tenkte du inni deg. Justin satt seg også trygt inn i bilen mens han tutet for at de skulle gå vekk, helt til Justin ikke orket mer og bare kjørte forbi.

 

''Jævlig irriterende folk!'' sa Justin mens han kjørte. ''Jeg skjønner deg.. uff'' sa du og la hånden din på låret hans. ''Men du får meg til å føle meg bedre da'' sa Justin og smilte. ''Awww'' sa du glad. Dere kjørte fort hjem igjen til det fine huset ditt, da dere fikk øye på Kendall og Chaz. ''Hey'' sa du glad. ''hey, hvor har dere vært?'' spurte Kendall. ''Politistasjonen.. Lisbeth blir flyttet til New york city, og hun ønsker å snakke med meg i morgen.. Klokken 14'' sa du lavt. ''Uff, hadde jeg vært deg hadde jeg slått henne ned'' sa Kendall mens hun la fra seg en skål på bordet. ''Da måtte jeg sikkert endt opp samme sted'' nølte du. Dere satt lenge og koste dere med hvor mye dere hatet Lisbeth mens Chaz og Justin satt og spilte spill. ''Vi må gå nå.. Skal jeg være med i morgen?'' spurte Justin. ''det er ikke nødvendig'' sa du og kysset han en siste gang. Dagen etter våknet du tidlig for å være klar. Du merket en ekkel følelse i magen din. Da klokken slo kvart på to, dro du så fort som du kunne til politistasjonen, og var klar. ''Er du klar, *dittnavn*?'' spurte Smith som var pyntet i en dress, ikke visste du hvorfor. ''Ja'' sa du lavt og fulgte etter han inn på kontoret, hvor Lisbeth også satt.



Jeg vet dere sikkert syntes det kanskje er irriterende med så mye Lisbeth, men snart blir det andre ting i fokus. Og som i virkeligheten, så kommer familien først :-)) I løpet av denne historien vil jeg at dere skal sette pris på det dere har.

 

30 kommentarer, og neste del kommer ut.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.10.2011 / 13:01 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 53 # Never forget me, maraton!

Da skal jeg prøve å fikse en maraton selvom jeg mest sannsynlig skal ut! Jeg bare skriver som gale og poster de med mobilen når kommentargrensen er oppnådd. jeg avslutter maraton rundt om 19-20. Trenger jo å puste litt også :-))) HUSK, DET SKAL VÆRE I HVERTFALL 3 kvarters mellomrom! ellers får jeg jo ikke noe pause..

 

 ''Nesh, når du er sammen med meg, så skjer det ikke'' sa Justin glad. Han skulle akkurat til å kysse deg enda en gang, før telefonen din ringte. Da du sjekket skjermen var det skjult id. ''Hallo?'' sa du lavt. ''Hei. Kunne du komt deg til politistasjonen med engang? Dette handler om Lisbeth.'' sa en mørk stemme.

 

''Hva mener du!?'' spurte du redd og merket at du pustet fort. Justin som stirret på deg nysjerrig begynte å bli nervøs han også. ''Det tar vi på stasjonen. Får du en til å kjøre deg? Eller skal vi hente deg?'' spurte mannen bak telefonen. ''jeg kjører selv jeg'' mumlet du lavt og la fra deg telefonen. ''Hva skjer?'' spurte Justin nervøst og stirret på deg med de nydelige øynene som så utrolig beskymret ut. ''De ber meg dra til politistasjonen, fordi det er noe med Lisbeth!  Tenk om hun har rømt eller noe sånt!?'' spurte du redd. ''Nei, det tror jeg nok ikke. Politiet her gjør jo en god jobb da!'' sa Justin støttende. ''Ja.. Men jeg er bare redd det er noe'' sa du rolig. ''Greit, vi må først skifte litt.. Også kan vi dra'' sa justin bestemt. ''Jeg tror jeg er enig'' mumlet du fort og reiste deg opp. Du gikk fort inn på rommet ditt og fant fram noe klær du kunne ha på deg. Det var kanskje sommervær, men kjølig kunne det også bli. Fort tok du også håret i en hestehale og freshet opp sminken litt. ''Kommer du?'' ropte Justin nedenifra. ''Ja!'' ropte du tilbake. 

4ptdl0_large

''Du trenger ikke å se nydelig ut uansett hvor vi går'' sa Justin og smilte søtt til deg. ''Jeg bare freshet opp sminken litt.. Er jo ikke sånn at jeg skal gå på fest heller'' fniste du. Men da du kom på at dere måtte forte dere til politistasjonen, forandret ansiktsutrykket sitt igjen. ''La oss gå!'' ropte du og tok nøklene. Dere kjørte bilen så fort som dere kunne gjennom nydelige kvelds Atlanta. ''Her'' sa justin og parkerte bilen. Dere gikk inn i den høye politistasjon bygningen. Utenfor kunne du se flere politibiler hadde stoppet utenfor, og du var så utrolig nervøs på hvorfor. ''Nå ble jeg enda mer nervøs..'' sa du lavt. ''Det skal gå fint, *dittnavn*.. Slapp av'' sa Justin og tok tak i hånden din. Ikke var det bare politibiler, men nå hadde en gjeng med paparazzier også dukket opp. ''Hvordan finner de meg!?'' spurte Justin irritert mens dere kjappet dere inn døren. ''Du er kjent da..'' sa du lavt og så inn.

 

Politikontoret var fullstappet med mennesker som gikk fram og tilbake, noen mer stresset enn andre. Du kunne overhøre en dame med politiantrekk. ''Tilbake til stasjonen nå, vi har funnet misstenkte'' . Du merket du ble litt kvalm av å være her inne, og litt angst fikk du også. ''Hei, jeg ble oppringt?'' spurte du lavt. ''Ja, hva er navnet ditt?'' spurte en mann med den morsomste barten noen gang. ''*dittnavn*&etternavn*'' sa du høyt og så på Justin som så seg om. ''Okey greit. Sak nr. 782, greit.. Visst du kunne vennligst gått inn på Mr.Smith's kontor rett der borte? Han forklarer alt'' sa mannen bak disken. ''Den er god'' sa du fort. Du merket noen øyne stirret på deg og Justin, men såklart.. Han var jo Justin Bieber. Du banket forsiktig på, og åpnet da du hørte en mannestemme si 'kom inn'. En lukt av kaffe traff deg da du åpnet døren. ''Hei, hyggelig å treffe deg *dittnavn*, og som jeg kjenner igjen ved din side, Justin Bieber'' sa han og blunket. ''Ja.. Men hva skjer med Lisbeth? Og hvorfor haster det sånn!?'' spurte du redd. ''Sett deg frøken.. Saken er det at..''

Da er altså maraton i gang. Og kommentargrensen forandrer seg, enten nedover eller oppover, siden jeg holder aldri styr med sånne kommentar greier.. 28 kommentarer, og nestedel kommer!

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.10.2011 / 19:42 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 52 # Never forget me

Beklager om det har blitt/er dårlig historieblogging. Jeg har vært stresset i hele dag, fordi ebay har klikket helt ræv hos meg. Men uansett, jeg skal prøve å nyte min høstferie. Imorgen blir det historiemaraton, så om det er dårlig historieblogging idag, så får dere igjen masse for det imorgen. Historiemaraton begynner klokken 13:00! Da er noen hjemme igjen fra skolen, men andre ikke..


Du dro han oppå deg mens han kysset deg følsomt. Leppene hans bevegde seg nedover mot halsen din, og du merket det kilte. Justin sine hender plasserte seg på rumpen din. Du merket han ville gå lenger, men ville du det?

Nei du ville ikke. Du og Justin holdt jo fortsatt på, så hvorfor haste deg så mye når du ikke var klar en gang? ''Justin...'' mumlet du og reiste deg opp. Du tørket deg litt på leppene ettersom det hadde blitt litt vått der. ''Jeg skjønner deg altså.. Jeg vil helst ikke haste jeg heller'' sa Justin og smilte til deg. ''Mener du det?'' spurte du overrasket. Kendall hadde alltid fortalt deg hvordan gutter hatet at jentene aldri ville ha seg med de, så de endte opp med et dårligere forhold. ''Ja såklart. Jeg er ganske så kristen, og jeg tror på å ha det når det føles riktig.. Og når vi har vært sammen en god stund'' sa Justin og smilte til deg. ''-Apropos det, *dittnavn*. Så lurte jeg faktisk på om du ville bli jenta mi?'' spurte Justin deg søtt og tok tak i hånden din. Ansiktet hannes nærmet seg ditt, og du merket sommerfuglene i magen din spre seg utover. ''Ja Justin!'' ropte du nærmest og klemte han hardt.

 

''Jeg ville egentlig invitere deg ut på middag og sånt.. Men så ble jeg så redd idag tidligere, at jeg bare måtte spørre'' sa Justin og la til en liten latter. Du merket du rødmet litt, hvorfor var du sånn for Justin? ''Velvel.. Skal vi se film? Eller bare kose?'' spurte Justin. ''Nehh altså, jeg kommer ikke til å følge med på filmen'' sa du og smilte. Justin smilte til deg og lente seg over deg, men la kun press på sin egene armer. Han kysset deg følsomt på leppene, om og om igjen. Du kysset tilbake som aldri før. Aldri i livet om en gutt hadde fått deg til å føle deg sånn. Justin bevegde seg opp og ned, kysset deg overalt i fjeset. ''Du er virkelig en god kysser'' hvisket han i øret på deg og kysset deg på halsen og nedover. Du merket du lagde litt stønnelyder i mens. ''Smalt fra rett kjeft da'' fniste du og tok håret til Justin og dro han opp igjen. Dere snudde dere så du nå lå oppå Justin. Du kysset han forsiktig på leppene så du såvidt traff han, men han tok opp hodet sitt og kysset deg hardt. ''Kose pose, overdose, meg og deg i sovepose'' sa Justin mens du kysset han på halsen. ''Perverse gutten min'' fniste du og reiste deg opp.

 

Du måtte nærmest le deg ihjel da du så Justin da han reiste seg opp. ''Wow, fint hår'' lo du. Justin sitt hår stakk ut overalt, og han hadde de sykeste sugemerkene på halsen. ''Heyy!'' ropte justin og reiste seg opp. Han løp mot speilet før han løp mot deg igjen. ''Du skal få igjen'' sa Justin og smilte lurt. Han la deg ned igjen på sofaen og sugde de sykteste sugemerkene på deg. ''Gii deeeg'' fniste du og dyttet han av deg. ''Nehh, hevn'' sa Justin bestemt og holdt begge armene dine. Du lot han fortsette. ''Så, konserten din Justin..'' sa du lavt. ''Ja.. Altså, jeg reiser om to dager tydeligvis'' mumlet han forsiktig. ''Åh.. Jeg skjønner. Men ikke finn på noe tull da'' sa du og så på han med et skremmende blikk. ''Aldri, og jeg skal ringe deg hele tiden'' sa Justin. ''Gi deg da, jeg må jo få litt privatliv jeg også'' fniste du. ''Nesh, når du er sammen med meg, så skjer det ikke'' sa Justin glad. Han skulle akkurat til å kysse deg enda en gang, før telefonen din ringte. Da du sjekket skjermen var det skjult id. ''Hallo?'' sa du lavt. ''Hei. Kunne du komt deg til politistasjonen med engang? Dette handler om Lisbeth.'' sa en mørk stemme.

Hva tror du har skjedd? :o

 

Gleder du deg til maraton imorgen?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.10.2011 / 16:30 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 51 # Never forget me

 ''Jenta mi er hot'' sa han fornøyd. Du bare stor smilte til han før du løp mot vannet og kjente det kalde vannet mot huden din. Akkurat da du skulle til å snu deg, kjenner du noen som klesser deg på rumpen. Hvem kunne det være?

______

Du snudde deg og så Chaz stå der helt uskyldig. ''Chaz!'' ropte du sint, eller faket sint. ''Heh, sorry!'' fniste Chaz uskyldig igjen. Du tenkte ikke over det siden Chaz tross alt var en av dine bestekompiser, men visst Ryan hadde gjort det der derimot.. ''Hey'' sa Justin og holdt rundt deg. Han var utrolig våt etter vannet, og å kjenne den våte sixpacken hans var bare utrolig deilig. ''Hey'' sa du flørtende og snudde deg. Justin var helt våt i håret. Han holdt hendene sine rundt midjen din mens han presset deg nærmere seg. Du merket du ble skikkelig  nervøs da hodet hannes nærmet seg. Leppene hannes traff dine med et våt kyss hvor dere sto mitt i vannet, helt til dere ble avbrøtet av Chaz som spruter skikkelig vann på dere. Du kjente da leppene hannes gikk fra dine, og masse saltvann som traff deg. Du gikk under vann og stresset med å komme opp igjen. Du merket pusten din forsvant helt, og alt ble svart. Ikke visste du om du pustet eller ikke, men alt ble svart. 

 

''Dette er din feil!'' ropte en sint Justin. Du merket halsen din klødde, og du hostet som bare det. ''Hun lever!'' ropte Kendall lettet og klemte deg. Du kjente noen armer holde rundt deg skikkelig, og du merket den tørre sanden på ryggen din. Du åpnet øynene og så solen treffe øynene dine sterkt, og flere ansikter som så på deg. ''Tusen takk for at du klarte å redde henne, Ryan!'' ropte Kendall og klemte Ryan. Ryan sto der uskyldig i bar overkropp mens du hadde null peiling på hva som skjedde. ''Hva skjer?'' spurte du etter du hadde hostet skikkelig. ''Du gikk under vann, men kom aldri opp igjen.. Også reddet jeg deg'' sa Justin. ''Ja, Justin reddet deg ut av vannet mens Ryan tok førstehjelp. Meg og Chaz var helt i sjokk..'' sa Kendall og så trist på deg. Noen paparazzier sto rundt dere og tok bilder. ''Vennligst gå'' sa du til dem, og da du sa det forsvant de med engang. ''Dette her var min feil, sorry!'' sa Chaz og satt seg ned på kne ved siden av deg. ''det går fint Chaz'' sa du og smilte. Chaz ga deg en fort klem. ''Jeg tror vi har fått nok strand idag'' sa Justin bestemt. 

 

''greit'' mumlet du og reiste deg opp. Du merket en kvalmende følelse i kroppen din, og det var utrolig irriterende. ''Jeg må hjem til familien idag, og Chaz skulle være med'' sa Kendall mens du tok på deg skjorten. ''Greit'' sa du rolig. ''Og jeg må hjem igjen.. vi har familie besøk'' mumlet Ryan. ''Da blir det bare oss to da'' sa Justin flørtende. ''Yup'' sa du glad. Dere gikk fort hjem igjen. Du tok en rask dusj og tok håret i en dott. Du tok på deg en cheerleader shorts og en grå hettegenser. ''Hey, ferdig i dusjen?'' spurte Justin som hadde laget litt taco. ''Jepp'' sa du og satt deg ned i sofaen mens Justin serverte litt. Etter en god middag lente du deg bakover. ''Jeg er så forbanna trøtt'' mumlet du. ''For trøtt for meg?'' spurte Justin. ''Aldri for deg'' sa du flørtende og tok tak i t-skjorten til Justin. Du dro han oppå deg mens han kysset deg følsomt. Leppene hans bevegde seg nedover mot halsen din, og du merket det kilte. Justin sine hender plasserte seg på rumpen din. Du merket han ville gå lenger, men ville du det?

Tumblr_lswdxpzzfn1qh78rho1_500_large

Hva tror du?

 

Sorry for litt dårlig, ehehe..<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.10.2011 / 19:16 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 50 # Never forget me

Dere hørte lyden av en ringe klokke. ''JEG ÅPNER!'' ropte Justin, Scooter og Alfredo i kor. Alle tre løp ut av stuen som noen små barn. Pattie snudde seg igjen mot deg og stirret på deg, denne gangen med et varmt smil. ''Kan jeg få være så snill og spørre deg om noe?'' spurte Pattie.

 

 

''Ja såklart, Pattie'' sa du med et lite smil. ''Du vil virkelig ikke såre Justin på noe som helst mulige måter?'' spurte Pattie deg litt beskymret. Du fikk egentlig helt sjokk da hun spurte om det, hvordan kunne du egentlig såre Justin? ''Pattie.. Jeg ville aldri sårt Justin på noe som helst mulige måter. Og jeg kan bevise det for deg, fordi.. Jeg har vært igjennom masse! Med pappa, med min stemor som misshandlet meg, med mine stesøsken som mobbet meg hver dag. Justin var seriøst helten min, han støttet meg lenge, både før og etter min fars død. Hvordan kan jeg da såre han?'' spurte du litt trist. ''Jeg beklager igjen, *dittnavn*, for alt du har vært igjennom, og for at jeg kunne tro det. Men det er så mange der ute i verden..'' sa Pattie, men stoppet fort opp. Du ga henne et lite smil og reiste deg opp. Forsiktig satt du deg ned ved siden av henne.

 

''Slapp av, Pattie. Verden er full av dritt mennesker, men jeg kan love deg at jeg aldri ville vært sånn'' mumlet du. ''Takk. For hver dag beskymrer jeg meg over hvem Justin er med, hvor han er, hva han gjør. En tåre renner nedover kinnet mitt nesten hver dag, fordi det er så mange som hater min sønn, men også gledestårer fordi mange elsker han. Han er en flott gutt, og jeg tror nok du er en fantastisk jente.'' sa Pattie og smilte. ''Tusen takk''  sa du glad. Pattie åpnet armene sine og ga deg en klem, og det var du så glad for. ''HILS PÅ RYAN!'' ropte Justin bak deg. Du snudde deg og så en mann med utstikkende hår. ''Hey, jeg er Ryan Good! ja, jeg er good'' sa Ryan ironisk og smilte til deg. ''Hehe, fint å hilse på deg!'' sa du og håndhilste. ''Heyyy.. I dette crewet gir vi klemmer'' sa Ryan og smilte lurt. ''Hah, okey'' fniste du og ga Ryan en liten klem. Han virket som en utrolig morsom person i hvertfall.

 

Dere snakket sammen veldig god stund, fult med latter og kos. Familien og crewet til Justin var seriøst noen helt herlige mennesker, selvom du bare hadde snakket med en tidel av de. ''Justin, Kendall og Chaz lurte på om vi ville dra en tur på stranden idag?'' spurte du. ''Jo seff kan vi det! Skal bare pakke ned litt ting'' sa Justin. Etter en liten stund kjørte dere fort hjem til dere også. Du tok på deg en kort dongeri shorts, en hvit bikini, også en fersken farget skjorte. Du kneppet skjorten mens du gikk ned. ''Yeah, klar for stranden! Kendall og de er sikkert der nå'' mumlet du og tok bagen din som var fullt med ting. ''Vi skal til stranden, ikke hyttetur for en månde'' fniste Justin. ''Det er bare håndkler og sånt oppi her altså'' sa du. Justin nikket og tok tak i hånden din. Sammen gikk dere ned til stranden.

 

Fuglene sang mens dere gikk på sanden. Den varme sanden, og solnedgangen var en nydelig blanding. ''lurer på hvorfor solen går ned så tidlig, den er jo bare seks'' sa Justin og klemte deg. ''Aner ikke, men der er Kendall!'' ropte du og løp mot henne mens hun kom ut av vannet. ''Hey'' ropte du. ''Hey, dere glemte oss ikke!'' sa Kendall glad. ''Nope, skal bare kneppe opp skjorten og ta av shortsen''mumlet du. Du kneppet opp mens du så fra siden av Justin fulgte nøye med. Du kunne ikke lavær å le. Du tok sakte av deg shortsen bare for å irritere Justin litt. ''Wow'' sa han etter du var ferdig. Du vippet håret fram og tilbake en gang og så på han. ''Hva?'' fniste du. ''Jenta mi er hot'' sa han fornøyd. Du bare stor smilte til han før du løp mot vannet og kjente det kalde vannet mot huden din. Akkurat da du skulle til å snu deg, kjenner du noen som klesser deg på rumpen. Hvem kunne det være?

Æææ, vet ikke hva som skjedde med skriften --,

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.10.2011 / 14:24 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 49 # Never forget me

Dere gikk opp en liten trapp og ringte på. ''Jeg har ikke nøkler'' mumlet Justin. Akkurat i det han sa det, åpnet en liten brunette dame døren, og det første hun fikk øye på var deg.
___________________________

Moren til Justin åpnet døren skikkelig og ga deg et lite smil. ''Hei, jeg er Pattie. Justin sin mor'' sa Pattie og håndhilste på deg. Du merket du fikk en kvalmende følelse i kroppen din, mest fordi du var redd. ''Hei, jeg er *dittnavn*, fint å hilse på deg'' sa du glad. Pattie ga deg et litt større smil nå. Hun var kledd i en fin blomsterkjole. ''Så Justin. Alfredo og Scooter er her inne nå, jeg tenker de andre kommer senere visst de har mulighet til det'' sa Pattie mens dere gikk inn i huset til Justin. En lukt av nyvasket hus blandet med frisk luft traff deg fint. Du fikk øye på to skikkelser som kom mot dere mens du så deg rundt om. ''Så *dittnavn*, dette her er Scooter, manageren min og Alfredo.. Han er produsent'' la Justin til på slutten. Scooter var en høy mann som virket hyggelig. ''Hallais! Justin har sagt masse om deg, jeg kødder ikke.. Alt for masse'' sa Scooter og ertet Justin litt. ''Aww'' fniste du og så på Justin. ''Og jeg er Alfredo! En av de som får høre mest om deg.. Jeg ser du er flnk til å finne deg chics'' sa Alfredo flørtende. Du måtte bare le litt, men kom på at du ikke måtte være alt for åpen heller.

 

''Så, vi kan jo sette oss her i stuen og snakke litt da'' sa Pattie og viste deg fram til stuen.Stuen var dekket med fine tepper og skinnsofaer. På veggen hang det veldig mange gamle bilder av Justin sammen med to små unger. ''Jazmyn og Jaxon'' sa Justin stolt og smilte til deg. ''De var dødsskjønne!'' sa du og så nærmere på et bilde hvor Justin hadde begge to på fanget. Det var også veldig mange awards premier som hang på veggen. ''Billboard awards, dødsfet!'' ropte Justin glad. Akkurat da han ropte det, hørte du bjeffelyder og en liten dott som kom løpende mot deg. Du satt deg fort ned på huk for å hilse på den brune og hvite hunen til Justin. ''Hun er en papillon, og heter forresten Sam'' sa Justin. ''Hun er helt nydelig'' sa du og klappet på henne. ''Ja, jeg tenker Rex ville likt henne'' fniste Justin. ''Joda, du får ta med deg Sam, så kan hun hilse på gutten min'' sa du med en litt barnslig stemme ettersom du lekte med hunden. Du reiste deg opp igjen og så på Justin. Pattie kremtet litt før hun satt seg ned i sofaen.

 

''Så, *dittnavn*.. Siden du og Justin har blitt gode venner-'' ''-alt for gode venner'' avbrøt Alfredo, Pattie. Men han tiet fort etter han så Scooter sitt blikk. ''Ja, ehe. Så hva driver du med på fritiden?'' spurte Pattie. ''Jeg spiller fotball faktisk, har gjort det siden jeg var omtrent 4 år. Elsker det!'' sa du glad. ''-men ellers er jeg med venner og tar skolen på alvor'' fortsatte du. ''Å, så dere har nok minst en felles interresse, fotball'' sa Pattie og blunket til deg. Du merket en liten klein stemning da det ble litt stille. ''Så.. dine foreldre da? Hva driver de med?'' spurte Pattie deg. Du kjente du fikk en klump i halsen, og du så ned. ''mamma!'' hvisket Justin strengt inn i øret på Pattie. Du så opp på Pattie forsiktig. ''Mamma forlot meg da jeg var omtrent 5 år.. Og pappa døde for litt over en uke siden av kreft'' sa du stille. Pattie sitt ansiktsutrykk forandret seg fort. ''Uff.. Jeg kondolerer! Beklager så mye for at jeg-'' ''-Det går helt fint altså'' sa du med et smil. Du prøvde å holde tårene dine inne. Dere hørte lyden av en ringe klokke. ''JEG ÅPNER!'' ropte Justin, Scooter og Alfredo i kor. Alle tre løp ut av stuen som noen små barn. Pattie snudde seg igjen mot deg og stirret på deg, denne gangen med et varmt smil. ''Kan jeg få være så snill og spørre deg om noe?'' spurte Pattie.

Tumblr_lnoday9ank1qi4t8o_large

Hva tror du Pattie skal spørre om? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.10.2011 / 12:07 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 48 # Never forget me

 ''Ojj, når fikk jeg 43000 followers?'' sa du overrasket. Du gikk inn på mentions, men fikk helt sjokk over hva som sto der. Såpass at du merket en tåre renne nedover kinnet. ''Hva er gale?'' spurte Justin.

 

''Det..'' sa du og pekte mot skjermen. En random jente, som du hadde ingen anelse om hadde skrevet noe. 'Leave Justin alone! HE deserves better! You're just fake as it can be!!!' Du merket en ekkel følelse av dårlig samvittighet hvor du satt. Tenk om han virkelig fortjente bedre? ''Det var det jeg mente for noen dager siden.. At det kan være du får hat etter deg. Men de hate kommentarene er bare sjalusi, tro på meg'' sa Justin rolig. ''Så du angrer liksom ikke?'' spurte du sjokkert. ''Nei, og jeg tror du må lære deg at folk faktisk kan være forelsket i deg'' fniste Justin og la fra seg macen på nattbordet. Du tok vekk din pc også. Justin smilte fortsatt stort til deg. Han presset deg inntil seg så du kunne kjenne de stramme magemusklene under t-skjorten hans. Han strøk deg rolig på ryggen med den ene hånden, mens han klemte deg med den andre. ''Du må ikke ta til deg all den dritten.. Noen av de bare skjønner ikke at jeg kan være lykkelig med andre også'' hvisket Justin og kysset deg på pannen, småe kyss som såvidt traff pannen for å gjøre det spesielt. ''Du er seriøst det beste som har hendt meg'' sa du lavt. ''Ligeså'' sa Justin fornøyd og skrudde av lyset.

 

Du kunne høre Justin puste tungt, så langt inn i drømmeland som han var. Du tenkte på hva som hadde skjedd denne uken. Du hadde ikke fått lest i dagboken til faren din pågrunn av alt som hadde skjedd, mest flyttingen egentlig. Og alle disse signeringene av papirer. May og Jen hadde heldigvis fått seg en fin fosterfamilie, og Lisbeth satt godt inne i et bur, noe du var glad for. Du snudde deg og så på Justin som nå lå i bar overkropp. Du kikket på han en siste gang, før du også lukket øynene dine og sovnet stille. Dagen etter kunne du bare kjenne solen igjennom de svære vindusrutene. Du hadde ikke fått lagt gardiner på, så derfor kunne solen irritere veldig. ''God morgen'' sa Justin da han merket du var våken. ''Hei du, hvor lenge har du vært våken?''spurte du trøtt i stemmen. ''Bare noen minutter, men ville ikke vekke deg helt. Du er ganske så skjønn når du puster tungt i søvn'' fniste Justin og reiste seg opp. ''Yes du'' sa du ironisk. ''Forresten.. Mamma og resten av crewet mitt har veldig lyst til å møte deg. Siden jeg snakker så utrolig mye om deg'' sa Justin og rødmet litt.

 

''Mener du det?'' spurte du fort. ''Ja.. Altså.. Jeg skal være ærlig og si mamma er veldig skeptisk på sånt. Og hun kan være litt streng og.. Det tok en god stund før hun ble vandt med Sel-, jeg mener ja.. Det er ikke for å gjøre deg redd!  Men sånn at du er forbredt'' sa Justin rolig. ''Åh.. Okei'' sa du rolig. Du merket du fikk en rar følelse inni deg, en redd følelse. ''Skal jeg skifte da? Så kan vi gå bort en tur?'' spurte du. ''Jepp'' sa Justin med et stort smil. ''-Må bare samle noen av crewet. Så du har god tid til å skifte'' sa Justin. ''Den er god'' sa du glad og løp rett i dusjen. Du tok med deg en ganske så fin kjole. 

Tumblr_lstfue8smz1qa6irdo1_500_large

Da du var ferdig i dusjen, fønet du håret også rettet det så det sto fint nedover skuldrene dine. ''Wow, du ser fin ut!'' sa Justin. ''Og jeg har ikke engang sminket meg'' sa du sjokkert og så i sminkepungen etter noe du kunne ta i fjeset. ''Ikke ta for mye. Jenter er mye finere naturlige'' sa Justin bestemt og kysset deg på kinnet. ''Greit'' sa du med et stort smil. Ikke visste du helt hvorfor du smilte, du følte deg litt redd og liten. Tenk om moren til Justin virkelig ikke likte deg? Tenk om hun trodde du var en skikkelig fjortis som var ute etter Justin sine penger? ''Sånn, da er jeg klar'' sa Justin og tok på seg en hvit t-skjorte. Han rufset litt på håret sitt, før han sto der perfekt. ''Hvor skal dere?'' spurte Kendall nysjerrig. ''Hjem til Justin. Vi blir ikke der så alt for lenge tenker jeg'' sa du og smilte. ''Greit, kos dere da, jeg vil forresten ned til stranden senere idag'' sa Kendall og vinket etter dere. Dere tok bilen til Justin og kjørte fort hjem til han. Huset deres var nesten like stort som dere, men du var faktisk overrasket siden han var jo kjent. ''Jeg vet hva du tenker, men vi liker å holde oss litt ned på jordet'' sa Justin og gikk ut av bilen. Huset var veldig koselig, og du likte det kjempe godt.

 

 

Dere gikk opp en liten trapp og ringte på. ''Jeg har ikke nøkler'' mumlet Justin. Akkurat i det han sa det, åpnet en liten brunette dame døren, og det første hun fikk øye på var deg.

1401313388_5_bma8_large

Hva tror du skjer? Tror du Pattie reagerer bra? :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.10.2011 / 21:42 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 47 # Never forget me

 ''Hallo?'' sa han og forsvant fra rommet så fort som han kunne. Du var litt nysjerrig på Justin, så du listet deg sakte mot døren. I det siste hadde han bare forsvunnet helt vekk fra deg hver gang han tok telefonen. ''-Men hva skal jeg gjøre da!?'' spurte Justin sint.
__________________

Du lente deg enda mer mot døren for å høre bedre. ''-Ja jeg skjønner det. Men jeg kan virkelig ikke reise vekk nå! Jeg har jo sommerferie som vi sa?'' sa Justin sint mens du hørte han gikk fram og tilbake. ''ååårh! Da må jeg jo forlate alle vennene mine!? Og ikke minst *dittnavn* som jeg har det så bra med! Scooter værsåsnill da!'' ropte nærmest Justin. Du var helt ved nøkkel hullet og så Justin stå der, like  hot som vanlig. Du merket en skikk av dårlig samvittighet, og en trist følelse, tenk om Justin virkelig skulle forlate deg? Nå som dere faktisk hadde det så fint sammen? Du løp bort til sengen igjen og latet som ingenting da du hørte Justin rope hade i telefonen. Da Justin kom inn pustet han tungt. ''Hva skjer, Justin?'' spurte du fort og stirret beskymret på han. ''Nei altså..'' mumlet han og kastet mobilen sin på gulvet hvor t.skjorten hannes lå. ''Justin? Du kan fortelle meg det'' sa du og smilte til han. 

 

Justin sukket lavt og satt seg ned på sengekanten. Du merket du ble skikkelig varm av å bare se på Justin i bar overkropp. ''Så?'' sa du nysjerrig og stirret på han. Justin tok opp hodet sitt og så på deg. ''Jeg skal ha konserter'' sa Justin rolig og stirret på deg. ''Hvorfor er det negativt?'' spurte du fort. ''Fordi.. det er i utlandet'' sa Justin fort. ''Men.. er det så gale da?'' spurte du litt forvirret. Du følte deg litt dum som ikke kanskje hadde fått med deg hvorfor Justin var lei seg pågrunn av det. ''Altså.. Jeg har blitt så.. Jeg føler det er for tidlig å si dette her til deg, så jeg tar det rolig. Jeg er helt forelsket i deg. Jeg skjønner ikke hvorfor engang.. Men uansett hva jeg gjør, så tenker jeg på deg! Du er som en skygge klistret fast til hjernen min. Er jeg vekke fra deg i noen minutter, savner jeg deg. Jeg skjønner ikke hva som går av meg.. '' sa Justin og så på deg med de fineste øynene. ''Herregud, det er det skjønneste noen gang har sagt til meg!'' sa du overrasket og så på Justin med et stort smil. 

 

Du merket sommerfuglene i magen din bare spredde seg utover kroppen din. ''hvor mange konserter er det? Og hvor lenge blir du borte?'' spurte du kjapt. ''Det er bare.. en og en halv uke'' sa Justin. ''-Og konsertene er i vest siden av Amerika. Altså rundt om i Los Angeles'' sa Justin fort. ''Åja.. Utrolig trist at du må reise fra meg allerede nå da'' sa du trist. ''Mhm..'' mumlet Justin trist før han la armen sin rundt deg og dyttet deg bakover i sengen. Han startet automatisk med å kline med deg, og du merket hendene deres bevegde seg fra ryggen og nedover. Dere vekslet godt med spytt, men det var bare koselig ettersom det var Justin. ''Vent litt.. Må oppdatere twitteren min her'' fniste Justin etter en liten stund. ''Jeg og! Ikke at jeg har så mange followers'' fniste du og åpnet pc-en din. Begge satt med hver sin pc på fanget. ''Har ikke vært inne på twitter på sånn en månde'' sa du og søkte på twitter. ''Ojj, når fikk jeg 43000 followers?'' sa du overrasket. Du gikk inn på mentions, men fikk helt sjokk over hva som sto der. Såpass at du merket en tåre renne nedover kinnet. ''Hva er gale?'' spurte Justin.

Hehe, sorry for litt dårlig del! Men vil dere ha mer?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.10.2011 / 17:41 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 46 # Never forget me - lang del

 

 

 Du forklare om første siden, og om dagboken til Ryan som ikke hadde fått det med seg. ''Kan vi ikke lese andre side? Jeg lurer på om om hun Jenna sier ja til faren din.. For visst hun gjør, så er hun sikkert moren din?'' la Ryan til som et forslag. ''Greit, jeg leser nå, høyt'' sa du og bladde om på neste side, hvor det sto litt mer med løkkeskrift.

 

'22.januar 1995. Kjære dagbok, jeg er helt i hundre akkurat nå. Digge Jenna sa faktisk ja til å gå ut med meg. Hvor mata digg er ikke det?'' leste du høyt. Du fniste litt da du så ordbruket til din egen far da han var ungdom. ''Hva er det du ler av?'' spurte Chaz. ''Ordbruket til pappa.. Mata digg faktisk, men ja..'' sa du og la deg igjen til godt til rette. ''-Jeg skal så sykt ta henne med på en uforglemmelig date som hun aldri i livet kommer til å glemme, håper jeg da. Kanskje jeg skal lage et dikt til henne eller noe sånt, mer vet jeg faktisk ikke. Uansett skal be Austin om litt hjelp, han er jo tross alt bestekompis og en dame magnet. Men nå skal jeg sette meg ned å skrive et dikt, har ikke så mye da.. Men jeg tror jeg klarer meg fint i hvertfall.'

 

''Din far virker jo som den geniale mannen.. Eller, gutt for vår del'' sa Ryan som hadde fulgt nøye med. Du lukket igjen boken og la den på bordet. ''Hah, ja.. Bare han hadde vært her'' sa du lavt. Da du sa det, tok Justin sine armer rundt deg og presset deg inntil seg som aldri før. Du merket en følelse av trygghet akkurat da. Ryan så fort vekk da, og du kjente en følelse av dårlig samvittighet. ''Så.. Skal du til politistasjonen imorgen?'' spurte Kendall for å bryte den kleine stemningen. ''Ja.. Altså, jeg skal faktisk snakke om huset og hva jeg vil gjøre videre. Jeg vet hvilke jobb jeg skal ha, men jeg lurer på hvor jeg skal kjøpe..'' mumlet du lavt. ''Du kjøper jo bare en leilighet her i nærheten til skolen og sånt da, og meg'' sa Kendall. ''Kan du ikke flytte inn med meg?'' spurte du beende. ''Jo seff, det hadde faktisk vært dødsdigg!'' sa Kendall fort. ''Mhm!'' sa du lavt. ''Flott, men det må være luksus altså'' fniste Kendall. ''Yup! Når du har masse penger, så har du masse penger'' sa du bestemt. ''Oh yes'' sa Kendall fornøyd. 

 

1 uke senere....

''Jeg gleder meg til å se det nye huset!'' sa du stort fornøyd. Uken hadde gått mye fortere enn forventet, og at Kendall hadde fått lov til å flytte inn med deg inn i ditt hus var helt uvirkelig. ''Huset var jo ganske så dyrt da.. Men jeg angrer liksom ikke på det'' sa Kendall fornøyd. Dere hadde bestemt dere for å betale halve hver. Dere var nå inni bilen til Ryan sammen med Chaz og Justin på vei til deres nye hus. ''Jeg syntes fortsatt dere kunne kjøpt en leilighet'' mumlet en sjalu Chaz. ''Chaz da.. Større hus betyr flere fester! Flere fester betyr.. Fint liv'' sa Kendall fornøyd, men rødmet litt. Hun hadde likt Chaz mer og mer for hver dag. Kvelden hadde lagt seg over Atlanta, men denne gangen var det nydelig. Alle så fram til å se deres nye hus. Justin hadde leid inn folk som skulle designe innsiden av huset, og alt du gjorde var å ta fram lommeboken. ''Vi skal søren meg få lov til å bo hos dere'' sa Justin bestemt. ''Jepp!'' sa du og lente hodet ditt mot Justin sine skuldre. Ryan stoppet bilen, og da du kom ut smilte du stort for deg selv. ''Welcome to our crib!'' ropte du og Kendall i kor.

 Tumblr_lss386hdkp1qg8hiyo1_500_large

''WOW'' ropte Chaz og løp mot marmor steinene. Han var helt i hundre, og det var du også. ''Det er drittfint! Mye finere enn da vi så på det for en uke siden!'' sa Justin og tok deg i hånden. ''Ja jeg vet! Litt fiks her og der, så vips!'' sa du og pekte mot det nye huset deres. ''Wow, jeg er sjokka!'' ropte Ryan og så mot huset. ''Til og med jeg har ikke sånt hus'' sa Justin og smilte. ''Jo apropos det, når skal jeg se huset ditt?'' spurte du og fniste. ''Den dagen kommer når den kommer'' sa Justin og smilte. Du nikket rolig og gikk bortover mot huset ditt. Sakte gikk du og Justin hånd i hånd opp den lille trappen og bort mot døren. ''Gleder meg til å se huset!'' sa du hypert og åpnet døren.

Tumblr_lmjxnnqjzd1qgg475o1_500_large

''Wow, digg!'' sa Chaz og gispet. ''Yepsi!'' sa du glad. ''Dere får meg som fast liggebesøk her hver dag'' sa Justin og så seg om. ''Det kan jeg tro på'' fniste Kendall som sto borte ved kjøkkenet sammen med Ryan. ''Men du?'' spurte Justin rolig. ''Ja?'' sa du sukkersøtt og så mot Justin. Den gråe t-skjorten hans lyste opp mot deg mens du så på han. ''Jeg skal ha konsert i morgen.. Jeg lurte på om du ville være med?'' spurte Justin og flettet fingrene sine inn i dine. Du smilte flørtende til han. ''Bare visst du blir her i kveld'' sa du flørtende. ''Hm... La meg tenke, ja seff'' sa Justin høyt og klemte deg hardt. Han kysset deg fort på pannen og slapp igjen. Dere sjekket litt rundt om i huset, og alle var stort fornøyd. ''Siden vi liksom har.. tre rom til overs, kan dere godt velge hvilke dere vil sove på?'' sa Kendall glad. ''Jeg sover hos *dittnavn*, det er jeg hundre prosent sikker på'' sa Justin flørtende. Du rødmet skikkelig. ''Den er god'' sa Kendall og gikk fornøyd innpå rommet sitt. 

 

Du og Justin gikk begge inn mot rommet ditt i godt humør. Justin så litt forvirret ut, ikke visste du hvorfor. ''Fint rom!'' sa Justin glad. Veggene var dekket med et fint mønster, og sengen var kingsize. ''Her skal jeg sove godt'' sa du glad. ''Det tror jeg nok'' sa Justin og lo litt. Han tok fort av seg t-skjorten så han bare sto i bar overkropp. ''Ikke gjør det der..'' fniste du. ''Gjøre hva?'' spurte Justin uskyldig. ''Ikke noe'' fniste du. Justin nikket og latet som ingenting mens han sakte holdt rundt deg. Han presset deg inntil seg skikkelig og presset leppene sine på dine. 

Tumblr_ln8rcegctn1qlb8fqo1_500_large

Tungen hannes glidde sakte inn i munnen din, og det var det  beste. Du og Justin hadde ikke gått alt for fort fram, men dere hadde brukt veldig mye tid sammen. Ikke hadde dere diskutert forholdet deres så veldig mye som du ville trodd. Justin var litt mer den stille typen som tok ting som det kom. Du lekte deg litt med tungen hans og vekslet spytt som bare det, helt til dere hører en ringe lyd. Justin slapp så du kunne kjenne slevet. ''Må bare ta denne'' sa han litt andpusten og tok opp iphonen sin. ''Hallo?'' sa han og forsvant fra rommet så fort som han kunne. Du var litt nysjerrig på Justin, så du listet deg sakte mot døren. I det siste hadde han bare forsvunnet helt vekk fra deg hver gang han tok telefonen. ''-Men hva skal jeg gjøre da!?'' spurte Justin sint.

Justin_bieber_sp_f_018_large

Sorry for at det tok veldig lang tid med ny del.. Menmen, hva tror dere skjer?

 

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.10.2011 / 13:12 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 45 # Never forget me

 ''Det banker på døren..'' mumlet Kendall. ''Jeg åpner'' sa du lavt. Du pakket deg utifra dynen igjen og jogget mot døren. Sakte åpnet du den og så en våt Ryan stå der, med et skuffet fjes som om du hadde gjort noe gale.

 

''Hva vil du?'' spurte du irritert. ''Snakke med deg.. Nå?'' spurte han og stirret på deg. Regnet pøste nedover mens de glinsende blå øynene hannes stirret i dine. Den grå hettegenseren hans hadde fått noen våte flekker etter regnet. ''Greit'' sa du og lukket døren bak deg. Du kunne høre det plaske, og du frøs jo litt også. Mørket hadde lagt seg over Atlanta. ''Okei.. Så jeg vet du er litt skuffet over det som skjedde..'' sa Ryan. ''Litt?'' sa du ironisk og stirret på han mens du satt deg ned i trappen. ''Veldig da.. Men du skjønner poenget mitt her!'' sa Ryan fort. ''Nei? Det gjør jeg virkelig ikke..'' sa du litt skuffet. Du visste at Ryan mente at han var lei seg, men da fikk han søren meg si det på en måte hvor han mente det. ''Det jeg vil si er unnskyld for alt! Jeg.. Jeg skjønte deg bare ikke. Jeg følte meg utrolig dum og sånt etter du hadde kjørt vekk, men ja.. Det var ikke meningen å såre deg på den måten, og jeg skjønner virkelig visst du ikke vil tilgi meg'' sa Ryan. ''Jo jeg tilgir deg Ryan, men jeg sier ikke at det var bra det du gjorde.. For ja det såret meg veldig'' sa du rolig.

 

''Jeg skjønner'' sa Ryan og snudde seg ut mot regnet som plasket nedover. Bilene som kjørte forbi i fullfart, så ut som små lys i mørket, og heldigvis hadde dere tak over hodet. ''Så.. Hva skjer mellom deg og Justin da?'' spurte Ryan nysjerrig og stirret på deg. Du kunne se han pustet forferdelig fort, og ikke visste du hvorfor. ''Det går.. fint'' sa du lavt. ''Så dere er offisielt sammen eller?'' spurte Ryan litt skuffet med blikket. ''Vi er ikke sammen nei..'' sa du rolig. Ryan lyste plutselig opp. ''-Men vi holder på..'' fortsatte du, og som forventet så fikk Ryan et skuffet blikk igjen. ''Altså..'' sa du lavt. ''-Det går fint, *dittnavn*. Som du vet så kan jeg jo såklart ikke tvinge deg til det da?'' sa han og smilte. ''Takk for at du forstår..'' mumlet du og reiste deg opp. ''Det går helt fint, *dittnavn*. Skal ikke virke helt player nå da, men det finnes flere fisker i havet'' sa Ryan. Du følte deg litt dum, men la gå, du hadde Justin nå. ''Eheh, jo det er sant'' sa du og var på vei inn døren. ''Vil du være med inn eller?'' spurte du. ''Jo sikkert..'' nølte Ryan før han fortet seg inn. 

 

Du kjente den gode varmen komme mot deg da du åpnet døren. ''Hei hvem var det? Og hva skjedde med deg?'' spurte Justin og reiste seg opp. Da Ryan kom inn fikk Justin et helt annet ansiktsutrykk. ''Før dere skal si noe.. Så vil jeg si at vi to har snakket om det'' sa du høyt. ''Okei.. Bra'' sa Justin og satt seg ned. ''Jeg orker ikke mer av romantisk kliss klass.. Kan vi ikke heller bare snakke?'' foreslo Chaz. ''Jo kan vi sikkert'' mumlet du. ''-Forresten, jeg må vise dere noe'' sa du lavt. Du løp opp på rommet ditt og hentet dagboken fra faren din, og løp tilbake igjen til de andre. ''Husker dere dagboken? Jeg leste første side igår og sånt''  sa du lavt og satt deg ned på fanget til Justin. Du forklare om første siden, og om dagboken til Ryan som ikke hadde fått det med seg. ''Kan vi ikke lese andre side? Jeg lurer på om om hun Jenna sier ja til faren din.. For visst hun gjør, så er hun sikkert moren din?'' la Ryan til som et forslag. ''Greit, jeg leser nå, høyt'' sa du og bladde om på neste side, hvor det sto litt mer med løkkeskrift.

 

Hva tror du skjer? Tror du Jenna er kanskje moren din? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 21:57 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 44 # never forget me

''Nei.. altså det er ikke noe'' sa du lavt. ''Sikker?'' spurte Justin skeptisk. ''Egentlig ikke.. Hva snakket du om isted?'' spurte du lavt. ''Under middagen?'' spurte Justin igjen litt forvirret. ''Nei, i telefonen rett før du kom innpå kjøkkenet'' svarte du han bestemt. Justin sitt ansiktsutrykk forandret seg fort. 
____________

''Okei da.. Som du sikkert vet, så har jeg en manager. Og manager sin jobb er jo sånn at karrieren din skal gå bra og sånt. Scooter er min manager, og han ringte meg isted for å spørre om disse bildene som ble lekket ut. Han var sykt skeptisk på det.. Og jeg likte jo ikke det såklart. Han ba meg fortelle deg at.. Vi kanskje ikke burde gå ut offentlig, for belieberne, altså fansen kanskje reagerer sykt på det. For det gjorde de på min eks kjæreste'' sa Justin lavt. Da han sa alt, ble du helt stum. Hvorfor kunne han ikke gå ut med deg offentlig? Var det noe galt med deg? Og hvorfor skulle belieberne absolutt hate deg da? Og hvem var Justin sin eks? ''Kan jeg spørre deg om noe.. Angrer du egentlig på at du sa du hadde følelser for meg?'' spurte du lavt. ''Nei! *dittnavn*, værsåsnill! Ikke tenk det! Det med belieberne og sånt er til ditt eget beste.. For Selena, hun fikk veldig mye hat etter seg'' sa Justin. ''Selena?'' spurte du lavt. ''Ja, Selena. Min ekskjæreste.. Men ikke tenk på henne, vi ser ikke på hverandre sånn lenger'' sa Justin lavt.

 

''Greit.. Jeg skjønner deg godt Justin. Sorry for at jeg ble litt sånn.. Rar'' sa du med et smil. ''Det går helt fint, jeg skjønner deg ganske så godt altså. Jeg ville også vært litt nysjerrig, og ettersom jeg faktisk er kjendis, og må akseptere det, så kan ting bli litt vanskelig. Men du skal vite at jeg virkelig liker deg, og at jeg virkelig vil prøve meg'' sa Justin bestemt, også med et smil. Du lente deg bakover i sofaen mens Justin gjorde det samme. Han tok hånden din så du kjente den varme og gode følelsen av trygghet komme inn i deg. En romantisk stemning lå over dere begge to da Justin så deg inn i øynene. De kastanjebrune øynene hans glinset inn i dine. ''Du er virkelig nydelig'' sa Justin og rødmet litt. Du rødmet også, og kunne ikke lavær. Leppene til Justin bare var der, og alt som fristet nå var å kysse han. Justin tok det første steget og kysset deg forsiktig som en ekte mann. Du kysset han tilbake også, og det var virkelig en herlig følelse. Justin sine hender plasserte seg rundt ryggen din mens han presset deg inntil seg. Du kjente kroppsvarmen hannes, og du plasserte dine hender rundt nakken hans.

 

Dere lå sånn på sofaen en god stund og kysset, noe som faktisk føltes utrolig herlig. ''We're back!'' ropte Chaz. Akkurat da slapp både du og Justin. Du var ikke helt vandt med det å kysse offentlig blandt folk, det kunne nok ta sin tid ettersom du var ganske så sjenert. ''Chaz da.. Du forstyrrer!'' sa Kendall. ''Neida, det går fint altså!'' sa du og smilte. Justin nikket seg enig han også. ''Skal vi se en film eller noe sånt? Jeg mener.. Det blir sikkert litt koselig ettersom det har begynt å regne litt'' sa Kendall. ''Jo kan vi sikkert'' sa du glad. Chaz slukket av lyset mens Kendall hentet dyner som dere kunne ha rundt dere. ''En romantisk film!'' sa Kendall bestemt. ''Jepp!'' sa du glad. ''Åh.. Da får jeg gå og hente noe å trøste spise med da'' klaget Chaz og forsvant ut på kjøkkenet. ''Sett deg her'' sa Justin og klappet på fanget sitt. Du gjorde som han sa og pakket dynen godt rundt dere. Kaldt og varmt samtidig. Kendall og Chaz satt seg også godt til rette på sofaen. Dere hørte fort et dunk. ''Det banker på døren..'' mumlet Kendall. ''Jeg åpner'' sa du lavt. Du pakket deg utifra dynen igjen og jogget mot døren. Sakte åpnet du den og så en våt Ryan stå der, med et skuffet fjes som om du hadde gjort noe gale.

 Tumblr_lsqlxflym21qdbg3co1_500_large

Hva tror du skjer? Hvorfor tror du Ryan er skuffet?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 21:03 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 43 # Never forget me

''uoouuoo, noen savner gutten sin!'' ertet Chaz deg. ''Hold no kjeften på deg da, chaz'' lo du. Du reiste deg opp og skulle akkurat til å gå inn i stuen, før du hørte en stemme. ''Jeg kan ikke si det til henne.. Nei, hun kommer til å bli sint på meg! Finn på en annen løsning, jeg må gå'' sa Justin og alt du hørte var et pip. Hva mente han!?
__________________

Du løp tilbake igjen på kjøkkenet hvor Chaz og Kendall var i en stor diskusjon om hvordan taco kunne spises. ''Nei, det spises med hendene!'' la Kendall til. ''Ja, men det går ann å spise med spise pinner også! Jeg prøvde det engang!'' insisterte Chaz på. ''Ja, men herregud! Det  normale er å spise med hendene!'' klaget Kendall. ''Tro meg.. Chineserne spiser taco med spisepinner!'' sa Chaz bestemt. ''-Hey vent nå litt.. Spiser chinesere taco?'' spurte Chaz. Kendall kunne ikke lavær å le mens du sto der med hendene i kors. ''Hey, kommer Justin?'' spurte Kendall. ''Sikkert'' mumlet du. Mente virkelig Justin deg i telefonen? Og hvorfor skulle du bli sint på Justin? Tenk om han hadde en annen jente? Men bare brukte deg? Du hørte fottrinn i gangen og inn mot kjøkkenet. ''Det lukter taco lang vei!'' sa Justin glad. ''Jepp! Taco la Kendall'' fniste Chaz og pekte mot Kendall. ''Ikke mobb meg, ellers får du ingenting'' sa Kendall bestemt. ''Okei sorry!'' sa chaz og satt seg ned som et englebarn på stolen sin.

 

''Skal du ikke sitte?'' spurte Justin deg. ''Jo.'' mumlet du lavt og satt på andre siden av bordet ved siden av Kendall, og sånn at Chaz satt foran deg. Justin så litt spørrende på deg, og lurte sikkert på hvorfor du ikke ville sitte ved siden av han eller noe sånt, men sånne spørsmål orket du virkelig ikke. ''-Så jeg tenkte.. Hvorfor kan ikke alle oss fire bare flytte inn sammen? Så kan vi bli sånn friends for life!'' sa Chaz glad mens han tok sin fjerde skje med mais på tacoen. ''Jo kan vi sikkert.. Men da må vi virkelig kjøpe inn mais'' sa Kendall og latet som hun var beskymret. Justin lo under hele middagen mens Kendall og Chaz drev og diskuterte med hverandre. Du derimot satt helt stille og lekte litt med maten. ''Er du ikke sulten eller?'' spurte Kendall mens hun snudde seg for å se på deg. ''Nei ikke så veldig.. Spiste jo på Starbucks'' mumlet du lavt. ''Okey, da sparer jeg litt til deg senere. Men jeg bør nesten gjemme maten, ellers tar Chaz den'' sa Kendall høyt så Chaz skulle få det med seg. ''Ja, gjør det'' fniste Chaz. Du reiste deg sakte opp og gikk inn i stuen alene.

 

Sakte satt du deg ned i sofaen mens alle disse spørsmålene gikk i hodet på deg. Du hadde aldri hatt et skikkelig forhold før, i hvertfall ikke med en kjendis. Men du visste absolutt ikke hva du skulle gjøre, og hva som var rett og galt. Bare ignorere Justin helt til han selv spurte deg om noe var galt, eller invitere Justin med på en tomanns samtale der du selv spurte han? Alt virket så galt, men en ting var sikkert. Du var utrolig nysjerrig på hva det var. Justin kom inn alene fra kjøkkenet. ''Hey'' sa han flørtende og satt seg ned på sofaen. ''hei'' sa du lavt og så ned med et lite smil. ''Er det noe galt eller? For du snakket ikke litt under middagen..'' sa Justin litt beskymret. ''Nei.. altså det er ikke noe'' sa du lavt. ''Sikker?'' spurte Justin skeptisk. ''Egentlig ikke.. Hva snakket du om isted?'' spurte du lavt. ''Under middagen?'' spurte Justin igjen litt forvirret. ''Nei, i telefonen rett før du kom innpå kjøkkenet'' svarte du han bestemt. Justin sitt ansiktsutrykk forandret seg fort. 

Hva tror DU det er?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 20:18 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 42 # Never forget me

 Etter en liten stund bestilte dere litt lunsj og bare koste dere. Flørting gjorde dere nå hele tiden, og du var blitt vandt ved tanken på at Justin faktisk likte deg også. ''To sek, mobilen ringer'' mumlet du og sjekket vesken din. Du tok opp telefonen din og så at det sto Kendall på skjermen. ''Hallo?'' sa du lavt. ''*DITTNAVN!!'' ropte Kendall høyt.
______________

''Hva er det!?'' spurte du i full panikk mens Justin stirret på deg med et nysjerrig blikk. ''Når i helsikke skulle du fortelle meg at du og Justin er sammen?'' spurte Kendall i telefonen. Du begynte å le, skikkelig høyt også. ''Vi er da ikke sammen!'' sa du rolig. ''Hva er kyssebildene som går rundt på nettet da? Fikk faktisk en på MMS her!'' ropte Kendall høyt. ''Årh.. Jeg forklarer når jeg kommer hjem, vi kommer om cirka en halvtime?'' sa du rolig. ''Den er god, og jeg forventer en skikkelig forklaring her!'' sa Kendall fort. ''Jeg skjønner.. Vi snakkes da'' sa du fort. ''Jepp, hade da'' sa Kendall. ''Hade'' mumlet du og la telefonen ifra deg. ''Hva skjer?'' spurte Justin nysjerrig. ''Enten har du veldig kjappe beliebers, eller så er Kendall synsk!'' sa du og tok en bit av baguetten din. ''Hva mener du?'' spurte Justin forvirret. ''Bilder av oss utpå nettet allerede..'' sa du lavt og så ned. ''Tuller du med meg?'' spurte Justin. ''Nope! Derfor Kendall er litt sånn.. Forvirret'' sa du lavt. ''Jeg skjønner'' sa Justin. 

 

Dere satt og spiste noen få minutter, før du bestemte deg for å gå. ''Kendall forventer en forklaring, du har ikke noe imot om vi går hjem og snakker med henne?'' spurte du sukkersøtt. ''Såklart ikke! Kom igjen da''  sa Justin glad. Han tok hånden din og du kjente sommerfuglene i magen igjen. ''Åh.. Der er de paparazzi folkene'' sa du fort da du så en gjeng med folk komme med store kamera og fulgte etter dere. ''Jeg tror nok du kanskje må bli vandt med det der..'' sa Justin lavt. ''Det går fint altså'' sa du fornøyd og fulgte etter Justin. Dere satt dere fort inn i bilen til Justin og kjørte hjem igjen. Du åpnet døren sakte og luktet en god lukt av taco. ''*Dittnavn*!'' ropte Kendall mens Chaz kom rett bak henne. ''Ja, det er meg'' sa du uskyldig og smilte. ''-Hei Chaz'' fortsatte du og smilte til han. ''Hey buddie'' sa han og klemte deg. ''Så, fortell meg alt!'' sa Kendall. ''Alt?'' spurte du. ''Oh yes! ALT'' insisterte Kendall. Justin gjorde en liten hairflip, men stor smilte til deg mens han hilste på Chaz. ''Okei, greit..'' mumlet du. Du og Kendall satt for dere selv inne på kjøkkenet mens dere lagde til taco, mens Justin og Chaz spilte COD inne i stuen. ''Awww, så søtt av han!'' sa Kendall, med tårer i øynene pågrunn av løken.

 

''Ja.. ehe'' sa du glad. ''Så, tror du han kommer til  å spørre deg om å bli sammen da?'' spurte Kendall glad. ''Jeg tror du går litt for fort fram her'' fniste du. ''Det gjør hun ikke!'' sa Chaz som kom inn på kjøkkenet. ''Hvor er Justin?'' spurte du. ''Han skulle spille en runde til med COD, men glem no det.. Når skal jeg bli onkel?'' spurte Chaz glad. ''Gud altså!'' fniste du. Chaz smilte stort til deg. ''Jeg mener det.. Tenk på de knøttsmå mini Justin og mini deg! Jeg kommer seriøst til å mobbe de hver dag..'' sa Chaz ironisk. ''Ja du..'' lo du. Så langt hadde du ikke tenkt enda i hvertfall. ''Kanskje vi skal rope på Justin eller?'' la du til som et forslag. ''uoouuoo, noen savner gutten sin!'' ertet Chaz deg. ''Hold no kjeften på deg da, chaz'' lo du. Du reiste deg opp og skulle akkurat til å gå inn i stuen, før du hørte en stemme. ''Jeg kan ikke si det til henne.. Nei, hun kommer til å bli sint på meg! Finn på en annen løsning, jeg må gå'' sa Justin og alt du hørte var et pip. Hva mente han!?

Tumblr_lsr3cwegxy1qedlruo1_500_large

Hva tror DU han mente med det? Vil DU ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 18:32 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 41 # Never forget me

Nå var du virkelig glad. ''Vi går innpå Starbucks'' sa Justin glad og åpnet døren. Du hørte litt gisp fra folk, men det måtte du bare ignorere. Justin satt seg rett ved siden av deg, og nå var dere virkelig nære. ''Kan jeg spørre deg om en ting?'' spurte Justin og så på deg.
_________________

''Ja?'' sa du rolig og merket hjertet ditt dunket hardt. Du var så innmari nysjerrig på hva Justin hadde å si. ''Så.. Jeg ville si at jeg er kjempe glad for at vi har blitt så godt kjent, og at du kan si hva som helst til meg. Jeg er blitt kjempe  glad i deg'' sa Justin og smilte til deg. Han tok hånden din og strøk tommelen sin forsiktig over hånden din. ''Det var kjempe søtt sagt, Justin. Jeg er blitt kjempe glad i deg og. Du er faktisk en av de jeg har blitt kjent med som jeg aldri vil miste'' sa du og smilte. Innerst inne skrek du utrolig høyt, men du måtte holde det inne. At Justin hadde sagt han var glad for å ha blitt kjent med deg! ''-Uansett, så jeg ville gjerne spørre deg om noe''sa Justin. ''-Jeg føler vi har fått såpass god kontakt sammen, altså.. Vi flørter litt, eller er det bare jeg som føler det?'' spurte Justin. Du merket hjertet ditt dunket og en rar følelse i magen din kom. ''Ja jeg merker det jeg også'' sa du glad. ''Okei bra.. Jeg lurte på om det faktisk er noe i mellom oss?'' spurte han igjen.

 

Denne gangen spredde sommerfuglene seg rundt omkring i mage din. Tenk om du svarte ja, så likte ikke Justin deg, også endte dere opp med null kontakt! Eller om du hadde sagt nei så ville Justin blitt lei seg, fordi han faktisk likte deg. Eller en annen stor missforståelse! Nei, det beste var å fortelle sannheten. ''Jeg vet ikke, Justin. Jeg skal være ærlig med deg og si jeg faktisk føler noe for deg'' sa du rolig, og for hvert millisekund føltes som timer. Justin strålte opp og rødmet litt. ''Mener du virkelig det?'' spurte han igjen. ''Mhm, hva med deg da? For nå følte jeg meg veldig dum..'' sa du og så ned. Justin tok fingeren sin under haken din og gjorde sånn at du så opp på han. ''Ja jeg føler noe for deg også'' sa han og lente seg framover. Han kysset deg mens fingrene hans fortsatt lå under haken din. De varme leppene som traff dine, og mage følelsen som føltes som hele kroppen holdt på å eksplodere. Det ble bare et lite kyss, som føltes som evigheter i drømmeland. Du smilte og rødmet skikkelig. Hvordan skulle du reagere? Du så på Justin som selv ikke helt visste hva han skulle gjøre, men han fniste litt. 

 

''Wow.. Så du tenker det virkelig blir noe i mellom oss?'' spurte Justin. ''Det vil jeg at skal bli i hvertfall'' sa du glad. ''Okei, dødsbra.. For jeg har likt deg virkelig lenge, og jeg gjør det enda, kjempe godt..'' rødmet Justin. ''Virkelig?'' spurte du fortapt i øynene hans. ''Ja. Det er noe med deg som får gutter til å drømme seg helt bort. Håret ditt som glinser som bare det. Øynene dine som jeg kan se inni i flere timer.. Smilet ditt som stråler alle rundt deg. Personligheten din er så nydelig. Du er faktisk nydelig både innvendig og utvendig'' hvisket Justin. Du rødmet skikkelig, og bare følelsen av at magen skulle sprenge. ''Det var dritskjønt sagt av deg Justin! Du er virkelig en herlig gutt'' sa du og la hodet ditt på skulderen hans. Etter en liten stund bestilte dere litt lunsj og bare koste dere. Flørting gjorde dere nå hele tiden, og du var blitt vandt ved tanken på at Justin faktisk likte deg også. ''To sek, mobilen ringer'' mumlet du og sjekket vesken din. Du tok opp telefonen din og så at det sto Kendall på skjermen. ''Hallo?'' sa du lavt. ''*DITTNAVN!!'' ropte Kendall høyt.

Tumblr_lpsdddqc9k1qhm3wgo1_500_large

Hva syntes dere om denne delen? Vil dere ha mer? :)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 16:29 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 40 # Never forget me

 ''At du kan være med, kun visst du vil da! Men det er en liten stund til'' sa Justin. ''Greit, vi kan snakke om det når det kommer'' sa du og smilte. Justin smilte skjev til deg mens du lente deg bakover sofaen. Dere koste dere masse sammen, men snikk snakk. ''Jeg går og legger meg, vi snakkes imorgen''  sa du og tok med dagboken mens du tuslet oppover rommet og la deg ned i sengen. Du tok på nattlampen din og la boken på fanget, og gledet deg utrolig mye til hva som sto der.
_____________

Du åpnet boken sakte og så  på første side, hvor hele siden var dekket med en fantastisk fin skrift, løkkeskrift, og din far sin skrift. Du smilte stort, og du kjente allerede en tåre presse seg nedover kinnet ditt. At din avdøde far hadde lagt hånden sin over denne boken og skrevet hvert ord, som om de var av gull. Du pustet lettet ut og begynte å lese.

 

'21.Januar 1995 - kjære dagbok. Høres kanskje utrolig dumt ut, men jeg bestemte meg for å skrive litt. Kanskje om hva jeg føler? Jo, er bedre å skrive det enn å holde det inne. Denne jenta gjør meg virkelig gal! Går ikke ett sekund uten at jeg tenker på henne! Er det virkelig normalt? Jenna er virkelig en nydelig jente. Jeg skal få henne, og ikke gi opp. Ellers har jeg hengt med kompisene mine idag, ikke noe stort ellers!  Skal invitere Jenna ut på en fin date imorgen, visst hun seffern sier ja da, haha. Visst ikke blir jeg seriøst knust! Uansett, vi snakkes.'

 

Du smilte stort for deg selv og var fast bestemt på å lese en for hver dag, ikke noe mer. Tenk om din kjære mor virkelig het Jenna? For du hadde aldri visst hva din mor het, for din avdøde far hadde aldri nevnt henne. Du kysset boken forsiktig og la den inni kommoden, før du sovnet stillle.

 

''Våkne *dittnavn*'' sa den mørke stemmen til Justin. Du vred deg litt rundt omkring før du så rett opp på Justin. ''Å herregud.. Gidd å kom inn på rommet mens jeg nettopp har våknet. Må jo se helt rævva ut'' sa du og prøvde å fikse litt på håret ditt. ''Neida, du er utrolig søt, selv når du har våknet!'' sa Justin og smilte søtt. ''Tusen takk, ehe.. Men hva gjør du her?'' spurte du fort og reiste deg opp. ''Kendall har gått ut med Chaz, ikke vet jeg hva de holder på med.. Men tenkte vi kanskje kunne finne på noe gøyt idag?'' spurte Justin og rødmet. ''Yes det kan vi!'' sa du glad. ''Vet du hva?'' spurte du igjen. ''Tenkte vi kunne dra til byen og spise litt frokost eller noe sånt, så får vi se videre'' mumlet Justin. ''Den er god, jeg må bare skifte litt, og ta en dusj'' sa du glad. ''Okey, vær klar så fort som du kan! Jeg går ned og ser smallville'' sa Justin og gikk ut. Du nikket raskt og løp rett inn i dusjen. Du prøvde å forte deg med å tørke håret, rette det fint også sminke deg. 

 

Tumblr_lrhqiqj0el1qfx4apo1_500_large

Du tok en siste finish med hår og sminke, før du sakte gikk ned igjen til Justin. ''Er du ferd-'' men Justin holdt  godt munnen da han så deg. Han måpte skikkelig av en rar grunn, og du kunne ikke gjøre noe annet enn å fnise. ''Skal vi gå?'' spurte du glad. ''wow. jeg mener.. Ja'' sa Justin og tok fort tak i nøklene sine. Dere kjørte innom byen og parkerte bilen. Du merket Justin ikke kunne ta øynene sine vekk fra deg. Tenk om han virkelig likte deg også? Da kunne du ikke gjøre noe annet enn å være glad. Justin tok tak i hånden din, ja han holdt deg faktisk i hånden. Omg,tenkte du akkurat der og da. Du så opp på Justin som smilte stort til deg. Nå var du virkelig glad. ''Vi går innpå Starbucks'' sa Justin glad og åpnet døren. Du hørte litt gisp fra folk, men det måtte du bare ignorere. Justin satt seg rett ved siden av deg, og nå var dere virkelig nære. ''Kan jeg spørre deg om en ting?'' spurte Justin og så på deg.

 

Tumblr_lspg8piyvv1qfa4kjo1_500_large

Hva tror DU det er han spørr om? :-)

 

-Rano

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 15:14 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 39 # Never forget me

 ''Åja, okey'' mumlet du lettet og la boken på bordet. ''Hva er det for noe?'' spurte Kendall. ''En bok pappa overlot meg'' sa du lavt. ''Vi ser i den da!'' ropte Kendall. ''Jeg vil ikke helt enda.. Jeg vil i kveld'' sa du rolig. ''Ikke vær dum da'' sa Kendall og åpnet første side av boken, da hun fikk helt sjokk.

 

''Hva er det?'' spurte du fort og tok dagboken ifra henne. ''Det var ingenting, skulle bare tvinge deg til å lese dagboken. Alt jeg ser er skrift'' mumlet Kendall skuffet. ''Du er litt dum.. Men jeg leser den senere idag'' sa du bestemt. ''Greit, jeg skjønner'' sa Kendall rolig og lente seg bakover sofaen. ''Så, kan du si meg hva som skjer mellom deg og Justin?'' spurte Kendall og smilte lurt til deg. ''Hva mener du?''spurte du og latet som ingenting. Av en rar grunn ville du at Kendall skulle spørre deg om Justin, for du elsket å snakke om han. ''Jeg mener.. Alle de gangene vi er med Justin, så er du det eneste Justin ser på!'' sa Kendall og dyttet litt i deg. Du fikk en god følelse i magen da hun sa det. ''Det gjør han vel ikke!'' fniste du og la fra deg dagboken. ''Jo! Til og med Chaz syntes det!'' sa Kendall og smilte til deg. Du merket hun rødmet litt i kinnene sine. ''Kendall? Hvorfor rødmer du?'' spurte du skeptisk. 

 

''Ingen grunn!'' sa Kendall fortere enn du kunne reagere. ''Ja du! Liker du Chaz eller?'' spurte du fort og satt deg opp. ''Ja..'' mumlet Kendall. ''Hm.. Først Justin, også Ryan, også Chaz? haha'' lo du og ertet henne litt. En gøy stemning lå i luften, og det var fint å bare ikke tenke så mye på noe annet. ''Gi deg da! Men jeg har en grunn til å like Chaz.. Han er så skjønn og så dum på samme tid'' sa Kendall og drømte litt vekk, noe hun aldri pleide å gjøre. ''Awww'' ertet du henne. ''Du skal ikke snakke! Du er jo helt lost i justin! Men heldig nok så føler han nok det samme..'' sa Kendall. ''Nei? Jeg tror nok Chaz liker deg også, du er jo en fantastisk jente!'' sa du glad. Kendall reiste seg opp for å gi deg en klem. Og etter en lang stund med snakking, kom Justin tilbake igjen med noe is til dere alle. ''Tenkte jeg ikke skulle være noe egoist!'' fniste Justin. ''-Sjokolade til deg, *dittnavn*, fordi det er din favoritt'' sa Justin og rødmet litt. ''Hvordan visste du det?'' spurte Kendall, Justin skeptisk. ''Øhm.. Jeg.. Jo altså Chaz fortalte meg det'' sa Justin forvirret og satt seg ned ved siden av deg. ''ja sikkert'' fniste Kendall.

 

''Så.. Jeg tenkte på en liten ting'' sa Justin rolig og så på deg. ''Hva da?'' spurte du og så rett inn i øynene hans. ''Vel.. Siden du trenger jobb.. og jeg trenger en som kan holde styr på tingene mine, er du mer enn gjerne velkommen til det!'' sa Justin. ''Hvilke ting?'' spurte du. ''Vel.. En som forteller meg hva jeg skal gjøre og sånt, på konsertene og på tour! Du får veldig godt betalt også'' sa Justin rolig. ''Ved å fortelle deg hva du skal gjøre?'' spurte du sjokkerende. ''ja, altså. Du er som min kalender, forteller meg når og hvilke intervjuer og pressemøter jeg skal på!'' sa Justin. ''Jeg vil mer enn gjerne.. Men hva mente du med tour?'' spurte du sjokkert. ''At du kan være med, kun visst du vil da! Men det er en liten stund til'' sa Justin. ''Greit, vi kan snakke om det når det kommer'' sa du og smilte. Justin smilte skjev til deg mens du lente deg bakover sofaen. Dere koste dere masse sammen, men snikk snakk. ''Jeg går og legger meg, vi snakkes imorgen''  sa du og tok med dagboken mens du tuslet oppover rommet og la deg ned i sengen. Du tok på nattlampen din og la boken på fanget, og gledet deg utrolig mye til hva som sto der.

Hva tror du står der? :o

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2011 / 11:06 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 38 # Never forget me

Skal egentlig i bursdagsovernattings greier.. Men må sitte inne å skrive noen deler idag for at dere skal få historie. Idag skal jeg skrive mer enn bare 3.. haha :)


 Du var litt redd for dem faktisk, selvom du aldri hadde trodd det. ''Og  når vi snakker om fedre her..'' sa Carl og åpnet en skuff, han tok ut en liten eske og ga den til deg. ''-Så ga din far denne her til deg, men ville helst at du skulle få den etter hans død'' sa Carl. Du åpnet den med engang, for du var så nysjerrig.

En liten bok, formet som en gammeldags dabok med en liten lås av jern som pyntet filleboken. ''Hvor er nøkkelen til låsen?''spurte du og så opp på Carl som fulgte spent med. ''Jeg aner ikke.. Da faren din brøt kontrakten med at Lisbeth skulle arve alt, så var dette alt han ga oss.'' sa Carl og reiste seg opp. Han gikk bort til kaffemaskinen mens du studerte boken. En gammel, brun bok. Utenpå var det skrevet på 'Diary', så du tenkte nok det var en gammel dagbok fra faren din, og denne skulle du virkelig lese hver dag. ''Jeg tror nok du bare kan ta av den låsen der, ved å klippe av her'' mumlet Carl og tok boken ifra deg. Han rev av låsen med en kniv, og vips.. Så var boken åpen. ''Takk'' sa du lavt og tok boken under armen din. ''Nå kan du gå'' sa Carl og pekte ut mot døren. Du nikket rolig og gikk ut. Justin satt med mobilen sin og gjorde et eller annet mens du kom bort. Det brune håret hannes glinset mot deg da du kom, og du var virkelig glad for at alt var over nå. ''Hei'' sa du rolig. Justin kvapp litt om. ''Hei *dittnavn*!'' sa han glad og dro deg ned på sofaen. ''Vi kan egentlig gå nå..'' sa du rolig. ''Jepp, da drar vi'' sa Justin og reiste seg opp. Han tok deg i hånden mens dere begge gikk ut av politistasjonen

 

''Så, hva var det som skjedde der inne?'' spurte Justin rolig. ''Vel.. De ville vite hvor jeg skulle gjøre av meg,  nå som pappa er død og Lisbeth i fengsel. Han ga meg liksom en idé da.. Om at jeg kunne selge huset mitt og kjøpe en leilighet siden jeg ikke trengte noe stort hus da. Også finne meg en jobb, selvom jeg har sinnsykt masse penger..'' sa du fort. ''Jo, det hadde jo vært bra det. Jeg kan hjelpe deg om du trenger!'' sa Justin. ''Nei, jeg vil ikke ha hjelp med det, jeg tror faktisk jeg kan klare meg. Det eneste jeg trenger er å finne meg en jobb'' sa du. ''Jepp.. Det er da ikke så vanskelig, er det?'' spurte Justin. ''Jo kanskje.. For jeg går jo på skolen, men siden vi har sommerferie nå da..'' mumlet du mens Justin startet bilen sin og kjørte mot Kendall sitt hus. ''Vel.. Kendall har jotenkt på å flytte ut med deg da, kanskje dere kunne kjøpe en leilighet sammen?'' la Justin til som et forslag. ''Det hadde faktisk ikke vært dumt'' sa du fort og så ut mot Atlanta. Heldigvis hadde solen tittet fram bak de grå skyene som hadde dekket Atlanta en god stund. 

 

Mer ble ikke sagt før dere gikk inn i huset til Kendall. Kendall fikk helt klart sjokk da dere fortalte henne hele historien, og i hvertfall delen med Ryan. ''Bra dere fikk ordnet opp i det med testamentet.. Men faen ta Ryan da'' sa Kendall sint. ''Mhm..''mumlet du. ''Jeg tar meg en is jeg'' sa Justin glad og fiklet med nøklene sine. ''Den er god'' sa du fort. Justin ga deg en fort klem og føk ut av døren, og du kunne kjenne du rødmet. ''Hehe, utrolig søtt at du liker han såpass, jeg husker de første dagene på skolen hvor mye du hatet han'' fniste Kendall. ''Hallo? Jeg ville konstentrere meg om fotball, ikke om Justin, og apropos det så må jeg begynne å trene igjen''sa du lavt. ''Nei altså.. Chaz kom bort isted og sa at dere hadde tatt pause. Pågrunn av at alle skulle reise'' sa du fort. ''Åja, okey'' mumlet du lettet og la boken på bordet. ''Hva er det for noe?'' spurte Kendall. ''En bok pappa overlot meg'' sa du lavt. ''Vi ser i den da!'' ropte Kendall. ''Jeg vil ikke helt enda.. Jeg vil i kveld'' sa du rolig. ''Ikke vær dum da'' sa Kendall og åpnet første side av boken, da hun fikk helt sjokk.



Hva tror du det er Kendall får sjokk over? :-))

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.10.2011 / 17:21 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 37 # Never forget me

Beklager for 0 historier idag, men har festet for at det er høstferie! Skal bli sykt chill nå!


 ''Inn her, jeg skal avsløre hvem som får alt din far eide.'' sa han og åpnet døren til hvor Lisbeth satt. Du fikk en ekkel klump i halsen da du gikk inn. Tenk om Lisbeth virkelig fikk sin vilje?

 

Justin holdt den ene hånden din mens dere gikk inn det lille rommet. Lisbeth så på deg med det skumle blikket og det ekle smilet hennes som hun ofte hadde plantet der. ''Så, dere kan sette dere ned visst dere vil'' sa politikonstabelen mens han stirret på dere. ''okei,  takk'' sa du rolig og satt deg ned på en liten stol med Justin ved din side. ''Jeg heter forresten Carl, og skal fortelle dere om testamentet til faren din, *dittnavn*, akkurat som du ønsket.'' sa Carl og smilte til deg. ''Jepp'' sa du rolig og nikket nervøst. Du kjente den ekle kvalme følelsen inni deg. ''Så, her står det.. 'Alle mine kjæreste eiendeler, vil jeg gi videre til *dittnavn&etternavn* etter min død'. '' leste  Carl opp høyt. Du kunne kjenne en glad følelse inni deg. ''Yes!'' ropte du glad. ''Hva!?'' spurte Lisbeth sjokkert. ''Jo sist testamentet ble endret, var for tre dager siden. Rett etter din far fikk vite at han skulle dø'' sa Carl. Lisbeth fikk det skumle blikket sitt igjen. ''Og for deg Lisbeth, så skal vi ha et nytt avhør med deg. I mellomtiden kan vi diskutere også hvor *dittnavn* skal bo videre.'' sa Carl.

 

Du reiste deg opp og gikk ut av det lille rommet, glad for at alt var overstått. Carl fulgte fort etter deg mens Lisbeth ble igjen alene og plystret igjen. ''Visst du kunne blitt med meg inn på kontoret?'' spurte Carl rolig. ''Jepp'' sa du. ''Men Mr.Bieber må dessverre bli igjen her'' fortsatte Carl. Justin nikket forsiktig og satt seg ned på en hvit skinnsofa som var der. Du derimot fulgte etter Carl inn på kontoret sitt. ''Sett deg ned'' sa Carl og tok fram noen papirer. ''-Forsyn deg forresten med kjeks om du vil'' sa han og blunket til deg. Du nikket og tok en liten cookie. ''Så.. Du er over 16 år, og da er det altså lov til.. I følge loven, å bo alene. Derfor vil vi anbefalt å selge huset dere har nå, og heller kjøpe en leilighet for de pengene.'' sa Carl. ''Men..'' ''-Vel, visst du heller vil bo på et barnehjem skal det nok gå fint, eller en fosterfamilie..'' sa Carl. ''Nei, jeg vil bo alene. Men hvor skal jeg få tak i penger fra!?'' spurte du desperat. ''Staten vil gi deg måndes penger, som en liten lønn, men jeg ville anbefalt å jobbe også.'' sa Carl. ''Ja..'' sa du rolig. ''Det er trist at det skal være sånn, men sånn er det nå dessverre. Hva om du kommer tilbake igjen på stasjonen imorgen?'' la Carl til som et forslag. ''Jo kanskje det'' sa du trist.

 

''Så, er det et sted du kan bo nå?'' spurte Carl. ''Jepp, jeg bor hos min bestevennine Kendall i mellomtiden'' sa du lavt. ''Den er god, da får du komme tilbake mens vi diskuterer litt om hva som skal skje med deg senere. Det er også viktig at du har nok penger til skole og mat. Også andre tilbehør som klær og sånt'' sa Carl og reiste seg opp. ''Men hva skjer med Lisbeth?'' spurte du fort. ''Hun.. Hun blir nok siktet. Helt garantert. Det er funnet bevis, så hun kommer nok i fengselet. Og da tenker jeg hennes døtre burde bo hos en fosterfamilie, men vi skal prøve å ikke adskille de. Eller, så kan de jo dra til sin biologiske far'' fortsatte han. ''Ja..'' mumlet du. Du var litt redd for dem faktisk, selvom du aldri hadde trodd det. ''Og  når vi snakker om fedre her..'' sa Carl og åpnet en skuff, han tok ut en liten eske og ga den til deg. ''-Så ga din far denne her til deg, men ville helst at du skulle få den etter hans død'' sa Carl. Du åpnet den med engang, for du var så nysjerrig.

Aww-book-love-note-okay-photography-favim.com-104844_large

Btw. Det kommer mer av Justin fra denne delen av, men håper dere skjønner at ikke alt skal være om Justin heller :)

 

Hva tror dere ligger i esken? 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.10.2011 / 20:52 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 36 # Never forget me

Vet mange av dere vil at Justin og *dittnavn* skal bli sammen. Men historien skal være realistisk, og da mener jeg at det skal ta litt tid før de blir sammen. Ingen blir sammen etter første uken de har møtt hverandre.. Tror jeg da. Men den tid kommer, og det er heller ikke lenge til.


 ''-Jeg skjønner godt hvorfor din mor ikke ville ha deg'' fortsatte Lisbeth og så på deg med et stygt blikk. Akkurat nå dret du fullstendig i hvem som var det, du tok hånden din opp og med all kraft klarte du å sleppe til Lisbeth. Var det noe du burde ha gjort?

 

Du stirret på Lisbeth fult i sinne. Hvordan kunne hun si at din mor ikke ville ha deg? Det sårte deg tvers gjennom, for det var jo på en måte sant, men du kunne ikke noe for at du var en feil. Men din far hadde sagt at du var det beste som hadde hendt han, og derfor stolte du på det. Din mor fikk ikke engang tid til å kjenne deg før hun hadde rømt vekk fra din avdøde far og deg selv. Lisbeth stirret på deg, du trodde hun kanskje skulle slå til deg, men det gjorde hun ikke. Istedenfor reiste hun seg opp rolig og så på jentene. ''Vi drar til politistasjonen. Jeg vet jeg har arvet alle pengene til *farendittsittnavn*, dette tar ikke lang tid..'' sa Lisbeth og så stygt på deg. Justin kom bort til deg og holdt rundt deg. ''Du er utrolig modig'' hvisket han stolt over deg. Du ga han et smil. ''Mamma, jeg er utrolig skuffet..'' sa Jen sakte. ''Jeg også. Først dreper du stefaren vår, også nå vil du arve alt han har? Jeg flytter helt seriøst ut'' sa May og gikk mot deg, men akkurat da tok Lisbeth et hardt grep om May. 

 

''Hva driver du med?'' spurte May høyt og stirret på Lisbeth, redd. Justin skulle akkurat til å gå mot Lisbeth. ''Ikke prøv deg, Bieber'' sa Lisbeth strengt og pekte mot Justin. Justin så med et lite skuffet blikk mot May og Jen som sto der, livredde for at moren var i stand til å gjøre noe mot de også. ''Du er virkelig psykisk syk'' sa du fort. ''Haha.. Nei, jeg er bare en smart dame. Nå drar vi til politistasjonen, og dere..'' sa Lisbeth og så på May og Jen med et skummelt blikk. ''-Dere blir her.  Og merker jeg at dere gjør noe dere ikke burde gjøre, så ender dere opp som deres egen stefar, og ja, så langt går jeg. HØRTE DERE DET?'' ropte Lisbeth sint. Jen og May nikket livredde og så mot deg med et trist blikk. Aldri i livet hadde du trodd at Lisbeth ville gå så langt, og i hvertfall ikke mot sine elskede døtre. Du så faktisk synd på May og Jen som sto der og skalv. ''Da går vi. Og du kjører'' sa Lisbeth bestemt og så mot deg. Du nikket sakte og åpnet døren, med Justin etter deg. ''Bieber gutten skal ikke være med'' sa Lisbeth. ''Da kan du drite i at jeg drar til politistasjonen. I hvertfall ikke med deg alene..'' sa du fort.

 

Lisbeth visste hva du tenkte på, så hun overga seg til slutt. Justin satt foran med deg, og fort kjørte dere til politistasjonen. Etter en lang stund, med signering av papirer og flere avhører, ble Lisbeth lenket. Hun satt stille inne på et lite rom hvor hun underholdte seg selv med plystring. ''Konstabel? Vi vil gjerne vite hvem som arver alt fra min far. Og helst nå..'' sa du rolig. ''Ja, jeg skal hente alle papirene, du får vente her.'' sa den høye politimannen og forsvant inne på et rom. ''Tusentakk for all støtten, Justin. Noen gidder i hvertfall å være med på dette her'' sa du trist. ''Hva mener du?'' spurte Justin. ''Ryan.. Han ble irritert på meg fordi jeg var sint på Lisbeth, jeg mener hallo? Hadde ikke du vært sint på en som hadde drept din far?'' spurte du sint. ''Jo, jo det hadde jeg. Jeg skal ta en alvorsprat med han. Kom her'' sa Justin og åpnet armene sine. Du gikk rett inn i de, og merket sommerfuglene dine spre seg. Da Justin slapp, var dere ikke mer enn tre centimeter fra hverandre. Justin skulle akkurat til å lene seg framover for å kysse deg, da politimannen avbrøt dere. ''Inn her, jeg skal avsløre hvem som får alt din far eide.'' sa han og åpnet døren til hvor Lisbeth satt. Du fikk en ekkel klump i halsen da du gikk inn. Tenk om Lisbeth virkelig fikk sin vilje?

Hva tror du skjer? Vil du ha mer?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.10.2011 / 19:10 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 35 # Never forget me

Mange ville at jeg skulle ha sanger i historien min, men jeg er litt usikker på hvilke sanger og sånt jeg skal ta, så jeg tar bare noen randome av og til når jeg er usikker! :-) og fra nå av skal jeg skrive hva sangene heter når jeg legger de ut også. 


 


You were my everything - Aviation

 ''Ja, den damen ender virkelig opp i helvette!'' sa du sint og kjørte mot huset hennes, eller retteresagt DITT. ''Dette her skal bli gøyt å se'' sa du og stoppet bilen utenfor. Bilen til Lisbeth sto der, så du gjettet på at hun var hjemme. Det var noe inni deg som ikke kunne klare å bli overvunnet, og nå skulle du treffe på Lisbeth.

 

Du banket hardt på døren og hørte en del stemmer inne. Døren åpnet seg forsiktig opp og du så det ekle fjeset til May som bare fikk deg til å bli helt kvalm. ''Hva vil du?'' spurte May og så på deg med det verste blikket. ''Flytt deg!'' ropte du sint og dyttet vekk May så hardt at hun traff gulvet med et hardt dunk. ''Du våger ikke..!'' ropte Lisbeth og løp mot deg. Men du stoppet henne ved å ta armen fram og rope så høyt at du kunne sverget på at naboene på andre siden av gaten ville hørt deg. ''HVA FAEN ER DET DU TROR!?'' ropte du sint og pustet andpusten. ''*dittnavn*..'' sa Justin bak deg og så på deg med et beskymret blikk. Du visste hva han mente, at du måtte ta dette rolig. ''Hvordan våger du..?'' spurte Lisbeth mens de grønne øynene hennes skinte som en katt der hvor hun sto. ''Ja jeg våger.. men spørsmålet mitt er, hvordan våger du?'' spurte du sint og pustet tungt. ''Våger hva?'' spurte Lisbeth og latet som ingenting.

 

Det fikk deg til å bli enda mer sint. ''Du vet at sykehuset og politiet har funnet det ut sant? At du drepte min elskede far? Hvordan klarte du det? Hvordan hadde du hjerte til å drepe et syk menneske?'' spurte du mens en tåre rant nedover kinnet ditt. Lisbeth sa ikke noe, bare stirret på deg og pustet tungt hun også. ''-Jeg..'' var alt Lisbeth sa. ''Er det sant, mamma?'' spurte May og stirret på sin mor med et skuffet fjes. ''Virkelig?'' spurte Jen som hadde dukket opp hun også. Du snudde deg fort og stirret på dine stesøstre der med et forvirret blikk. Visste ingen dette bortsett fra Lisbeth selv? ''Ja, ja jenter det er sant. Jeg har min grunn til dette, og jeg advarte deg på forhånd!'' sa Lisbeth nesevis. ''Er du helt dum eller!? Og få Justin til å bli sammen med enten Jen eller May? Virkelig? Var det derfor du drepte min far? Fordi Justin klemte meg?'' spurte du sint. ''Hva?'' spurte Justin sjokkert og kom mot deg. ''Ja altså..'' sa du rolig. ''Du trenger ikke forklare, jeg skjønner''sa Justin og la armen sin rundt deg. Du ga han et lite smil mens Lisbeth så på deg med et skummelt blikk.

 

''Mamma jeg er virkelig skuffet over deg, så skuffet at.. Jeg seriøst tror jeg flytter ut herifra'' mumlet May. ''Jeg er helt enig.. Sorry *dittnavn*, for alt. Du er virkelig en veldig kul jente. Det var nok bare sjalusien vår som ødela forholdet'' sa Jen og smilte til deg. Du lyste opp av glede, akkurat der og da. ''Vel. Grunnen til at jeg valgte å drepe din far, var vel å arve alt etter han, hvem liker ikke masse penger?'' sa Lisbeth og la til en latter. ''Visst du tror du kommer til å få alt min far eide, kan du tenke om igjen'' sa du sint. ''Nei, for da vi giftet oss signerte faren din på en sånn kontrakt, hvor jeg skulle arve alt. Og jeg måtte jo drepe han før han kunne bryte den. Jeg mener.. Han kom jo til å dø uansett'' fniste Lisbeth som om det var noe morsomt. Alle fire så på henne med et stygt blikk. ''Vi skal nok se på det du.. Gleder meg til politiet henter deg'' sa du fort og krysset armene dine. Egentlig var du veldig usikker på om du kom til å arve alle pengene til faren din, ikke at du brydde deg, du ville heller gi de bort, men Lisbeth kunne i hvertfall ikke få de. ''Jess, bare noen få år i fengsel, også luksus liv, seriøst helt verdt det! Jeg blir med til politistasjonen jeg, så får vi nok finne det ut lille drittunge'' sa Lisbeth og fniste. Du merket det kokte skikkelig inni deg. ''-Jeg skjønner godt hvorfor din mor ikke ville ha deg'' fortsatte Lisbeth og så på deg med et stygt blikk. Akkurat nå dret du fullstendig i hvem som var det, du tok hånden din opp og med all kraft klarte du å sleppe til Lisbeth. Var det noe du burde ha gjort?

Hva tror du skjer? <33

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.10.2011 / 16:46 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

historie del 34 # never forget me

Du så utrolig synd på han. I begynnelsen hadde det faktisk bare vært deg og Ryan, men Justin var en herlig gutt. ''Så det kan bli noe mer mellom oss to?'' spurte Ryan deg. Før du i det hele tatt rakk å svare på det, kom legen inn stressende. ''Vi har finnet ut hvem som er morderen.. Og tro det eller ei, så var det faktisk Lisbeth Carlsson.''

 

Du måpte som bare det mens Ryan gjorde det samme. Du merket det kokte inni deg, rett og slett pågrunn av at hun hadde tatt livet til din far! Hvordan i det hele tatt var det mulig!? ''HVA!?'' ropte du så høyt at de på den andre siden av gangen hadde hørt deg. ''Demp deg litt'' sa Ryan rolig og la armen sin rundt deg, men du tok den vekk med engang, rett og slett fordi du var sint på alle akkurat nå. ''Ja, altså vi fant fingeravtrykk på selve maskinene våre, og hun er jo den eneste som var her før dere kom, dessverre. Vi prøver å ringe henne, men hun tar ikke telefonen. I mellomtiden oppfordrer vi deg til å dra til politistasjonen. Det var dessverre utrolig synd.. Jeg var utrolig glad i din far'' sa legen rolig. Såklart, de hadde vært gode venner ganske så lenge, så han var som en onkel for deg, rart nok. ''Den damen skal få med meg å gjøre!'' ropte du sint og trampet utover av sykehuset, nå var du virkelig lei. Du var glad til alt dette var over! Og du visste at du kom til å skaffe deg et helt nytt liv også.

 

''Hey *dittnavn*!'' ropte Ryan og løp etter deg andpusten. ''Ja?'' sa du irritert og sto ved bilen til Kendall, klar for å kjøre til DITT hus for å virkelig skjelle ut Lisbeth. ''Du går over streken her..'' mumlet han og så på deg. ''Jeg.. Hva?'' spurte du med en ekkel røst. Du kunne ikke tro at Ryan mente det! ''Altså.. Ikke bli sint, men du synker litt ned på hennes nivå visst du skal gå for å skjelle henne ut. Det er ikke noe mer du kan gjøre med det egentlig, gjort er gjort..'' sa Ryan rolig. Du merket det boblet inni deg, men du skulle ikke synke så lavt ved å skjelle Ryan ut, derfor tok du det på den rolige måten. ''Det var fint å bli kjent med deg, tror jeg'' sa du frekt og åpnet bildøren. Du slengte den hardt igjen og hørte at Ryan ropte etter deg mens du kjørte rett forbi han og mot veien. Du merket du bare hadde lyst til å gjemme deg langt under jorden, skrike ut alt du følte du Lisbeth, skjelle henne ut som bare det, men det hadde du ikke tenkt til. Du skulle få henne til å få dårlig samvittighet, og det mente du med ord fra hjertet ditt.

 

Du merket mobilen din begynte å vibrere, så du sjekket den mens du kjørte med en hånd. 'Hent meg straks hjemme hos Kendall, jeg vil være der, jeg vet hva som har skjedd. Håper du gidder! xo-Justin' sto det. Så søt han var! At han faktisk var der for deg og brydde seg var bare et stort pluss. Ryan kunne absolutt glemme deg visst han trodde at du ikke kom til å snakke med Lisbeth. Du ville ha en kjæreste som faktisk kunne passe på deg, og som ville være der for deg. Og når du tenkte over det, så likte du Justin veldig godt, spørsmålet var bare om han likte deg. Du kjørte bortover mot Kendall sitt hus og så en stresset Justin stå der. Han lukket fort opp bildøren. ''Jeg hørte hva som hadde skjedd! Jeg gjetter du er drittforbanna?'' spurte Justin og så på deg. ''Ja, den damen ender virkelig opp i helvette!'' sa du sint og kjørte mot huset hennes, eller retteresagt DITT. ''Dette her skal bli gøyt å se'' sa du og stoppet bilen utenfor. Bilen til Lisbeth sto der, så du gjettet på at hun var hjemme. Det var noe inni deg som ikke kunne klare å bli overvunnet, og nå skulle du treffe på Lisbeth.

Hva tror dere skjer? :-) Ikke glem å søke om og bli gjesteblogger:

http://jdbnorway.blogg.no/1317910122_vi_kommer_til__trenge.html#comment

 

Vil også takke www.celinesaandal.blogg.no for skjønn kommentar fra skolen idag! Haha, hun er så skjønn!

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2011 / 21:12 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 33 # Never forget me

Ryan tok fort på seg skoene han også, før dere etter bare noen få minutter var på vei til sykehuset. ''Gå opp på legekontoret i 3.etasje'' hadde en dame sagt etter du spurte om navnet til legen til faren din. Dere kjappet dere fort opp i tredje, da en mørk mann sto foran dere. ''*dittnavn* ja.. Jeg har nyheter om det med faren din, du vil virkelig ikke like det''
_______________
''Hva?'' spurte du sjokkert. ''Jo det vises i de test prøvene fra blodet til din avdøde far, at det har komt inn noe som har stoppet cellene i å jobbe, dette er en farlig gift som sjeldent brukes. Uansett, vi prøver å finne ut hvem det er som har gjort dette, men ingenting er sikkert. Vi har oversikt over alle apoteker, og alle medisinke handlinger, så vi skal nok finne ut hvem det er i løpet av dagen, politiet er forresten også involvet i saken, for dette er mord'' sa legen alvorlig og så på deg og Ryan. Selvfølgelig måpte du skikkelig som bare det, og ikke skjønte du hvordan du skulle takle dette videre. Og vite at en ond person der ute har tatt livet av ditt mest kjæreste er en ting, men en annen ting er.. Hvordan hadde denne personen samvittighet til å gjøre dette? Eller et annet spørsmål, HVORFOR? Ryan sto og holdt rundt deg med den ene armen, og hadde det ikke vært for han ville du lagt på gulvet med sinne problemer.

 

''Kom'' sa Ryan og nærmest bærte deg ut til venterommet. Du sjekket speilet og så en knallrød jente som bare hadde lyst til å finne ut hvem denne personen egentlig var. Og hvor hardt h*n kom til å angre. ''Slapp av *dittnavn*, selvom dette er vanskelig. Hat hjelper ingenting'' sa Ryan og tok tak i hånden din. Det var ikke det samme uten Justin. Greit nok, du fikk også sommerfugler i magen av Ryan, men ikke de samme som Justin. ''Hadde ikke du vært sint om noen hadde drept din uskyldige far? En som var så utrolig syk?'' spurte du sjokkert. ''Jo! 'dittnavn*, ikke missforstå meg, jeg er helt på din side i denne saken!'' sa Ryan helt forvirret fordi han trodde du mente noe helt annet. ''Okei.. Bra, jeg ble litt redd her nå''  sa du lavt. ''Slapp av'' sa Ryan med et smil som lyste opp ansiktet ditt. ''*dittnavn*, kan vi ikke snakke litt om oss?'' spurte Ryan deg plutselig etter en gammel dame hadde forlatt stedet. ''Jo.. Kan vi sikkert'' mumlet du og lekte med fingrene dine. 

 

''Jeg mener.. Jeg vet du og Justin har fått litt god kontakt i det siste, og det er jo jeg glad for på en måte siden han er min bestekompis og sånt, men føler det er noe mer mellom dere to?'' spurte Ryan. Du ristet forsiktig på hodet ditt. ''Nei jeg snakker ikke, og har ikke snakket med Justin om det.'' sa du lavt. ''Så du mener at du ikke liker han?'' spurte Ryan deg. Du fikk vondt i magen av det, du hørtes så frekk ut. ''Ryan.. Jeg.. Liker dere begge to egentlig'' sa du lavt. ''Det har jeg faktisk fått med meg for lenge siden, man ser det lang vei at du liker Justin også'' sa Ryan og så litt ned. Du så utrolig synd på han. I begynnelsen hadde det faktisk bare vært deg og Ryan, men Justin var en herlig gutt. ''Så det kan bli noe mer mellom oss to?'' spurte Ryan deg. Før du i det hele tatt rakk å svare på det, kom legen inn stressende. ''Vi har finnet ut hvem som er morderen.. Og tro det eller ei, så var det faktisk Lisbeth Carlsson.''

 98000390_large
Ikke spørr hvorfor jeg tok et bilde av en banan..

 

Hva tror du skjer? :-o Vil du ha mer? <3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2011 / 19:51 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 32 # Never forget me

 ''Takk''sa du lavt. ''Uansett, jeg er trøtt.'' sa du fort. ''Det skjønner vi.. Gå og legg deg'' sa Justin og smilte. ''Jo greit.. Jeg skal bare gi en hade klem til dere'' sa du og smilte. Du gikk bort til alle og ga de alle sammen en stor klem. ''God natt'' sa du og smilte. Du gikk opp trappen, og akkurat da, ringte telefonen din som lå på bordet. ''Åh..'' sa du og gikk ned igjen til de andre. ''Hallo?'' sa du og la telefonen ved øret. ''Hei, vi har funnet ut årsaken til hvorfor din far døde tidligere'' sa legen. Du fikk sjokk.

 

Du svelge en klump i halsen da legen fortalte deg dette. ''Hva er det da?'' spurte du raskt. ''Det får du dessverre vite i morgen,  hvem det var og hva det var'' mumlet legen på andre siden av telefonen. Du nikket sakte men skuffet. ''Greit, da kommer jeg imorgen tidlig da''  sa du rolig og smilte til Justin, Ryan, Kendall og Chaz som stirret mystisk på deg. Du ga et lite tegn til dem om at du skulle fortelle hva det var. ''Flott! Da snakkes vi imorgen-'' sa legen rolig. ''Ja, hadebra da'' sa du fort og la fra deg telefonen. En stille stemning lå over  huset. Du var utrolig nysjerrig på hvem som faktisk kunne gjøre noe så tragisk. ''Hva var det for noe?'' spurte Kendall nysjerrig og sprat opp av sofaen. ''Legen.. Han sier dette ikke var tilfeldig at han døde.. At noe står bak det'' sa du sjokkerende. ''Nei det tror jeg da ikke! Hvem skulle gjort det?'' spurte Kendall sjokkert. Kendall hadde rett, hvem ville egentlig gjøre det?

 

Du sa ikke noe stort mer den kvelden, til tross for at din far faktisk hadde dødd samme kveld, og du hadde fått vite alt om at din far kanskje kunne ha overlevd, begynte du å tenke. Hva ville du gjort? Spurte du deg selv hvor du lå med ansiktet mot taket og så på lyskronen som hang i taket. For helt ærlig visste du ikke om du skulle grine deg selv til døde, eller prøve å glemme alt. Du visste ikke om du skulle være kjempe sint, for at sin far faktisk kunne ha levd lenger. Du sovnet stille i dine egne dype tanken om denne store saken, og sovnet godt etter en hel forferdelig dag. Dagen etter våknet du helt av deg selv. Solen som lyste opp dagen, skinte rett inn på rommet til Kendall. Du så deg rundt om, men hun var ikke der. Sakte reiste du deg opp og tok en varm dusj, før du senere fønet også rettet håret. Snart skulle du dra på sykehuset for å vite hva som var skyld i din far sin død.

 

Tumblr_lpjt1wxmcq1qfdfk5o1_1280_large

''Kendall!'' ropte du med rettetangen i den ene hånden og prøvde å konsentrere deg. ''Ja?'' sa en stemme og åpnet døren til soverommet. ''Jeg tar bilen din idag, skal se hva som er med pappa''  sa du rolig. ''Den er god, skal jeg være med?'' spurte hun. ''Neida, det går helt fint egentlig'' sa du og smilte. Du rettet håret skikkelig før du tok nøklene til Kendall og tok på skoene. I mellomtiden sto Ryan der med hendene i lommen. ''Kan jeg være med?'' spurte Ryan og smilte til deg. ''Ja sikkert'' sa du fort. Ryan tok fort på seg skoene han også, før dere etter bare noen få minutter var på vei til sykehuset. ''Gå opp på legekontoret i 3.etasje'' hadde en dame sagt etter du spurte om navnet til legen til faren din. Dere kjappet dere fort opp i tredje, da en mørk mann sto foran dere. ''*dittnavn* ja.. Jeg har nyheter om det med faren din, du vil virkelig ikke like det''

Tumblr_lrcjkdculn1qewt5ho1_500_large

HVA tror dere det er? :O 

Eheh.. Har vært så trøtt etter ALL puggingen til prøver og sånt de siste ukene, at jeg rett og slett bestemte meg for å sove og få igjen litt energi idag. Har hørtferie snart, og da blir det bloggings! :D

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2011 / 15:51 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 31 # Never forget me

Du kan godt overnatte hos oss Justin'' sa Kendall. ''Ja kanskje det'' sa Justin og tok pc-en til Kendall. Du satt ved siden av han da han gikk innpå twitter og twitret. '@justinbieber - R.i.p to a lojal man. @*dittnavn*, i hope u are feeling better' skrev han. Du smilte og ga han et lite kyss på kinnet. ''Oj, fyfaen se dette her!'' ropte Justin sjokkert.

 

Du reagerte fort og så på skjermen. Et bilde av deg og Justin dukket opp hvor dere gikk sammen inn på sykehuset. ''Folk er nysjerrig nå siden alle ser deg for tiden.. Med meg'' sa Justin rolig og pustet mot skjermen. ''Åh..  Er det farlig?'' spurte du rett ut og så på han.  ''Nei, det tror jeg ikke.. Eller, visst du ikke er sammen med meg da. For da blir liksom veldig mange av belieberne mine sjalue'' sa Justin. Du sukket inni deg.. Du kunne jo kanskje blitt sammen med han? Eller du likte han, det var sikkert. ''Så.. Går det bra med deg da?'' spurte Justin og tok høyre hånden din og smilte. ''Kan ikke akkurat si det går bra.. Men som pappa sa, jeg burde ikke tenke så mye på det. Jeg kommer aldri til å glemme han, det som er viktig'' sa du og smilte. ''Det er  bra *dittnavn*, men det er også lov å være lei seg'' sa Justin rolig. ''Ja jeg vet..'' mumlet du. ''Kan vi ikke invitere noen over?'' spurte Kendall. 

 

''Hva mener du?''spurte Justin og slapp hånden din. Han la fra seg pc-en mens han reiste seg  opp. ''Vi kunne kanskje invitert Chaz og Ryan. Fortalt alt som har skjedd.. De vet jo tross alt ingenting, og Chaz er jo din bestekompis han også, *dittnavn*'' sa Kendall og så på deg med armene krysset. ''Jo er helt enig. Inviter dem over da'' sa du og lente deg bakover mot sofaen. Du hadde lite lyst å ha Ryan her, av den grunn var egentlig bare pågrunn av Ryan og Justin. Du likte de begge to, men du visste hvem du hadde mest følelser for, eller rettere sagt, hvem du hadde fått mer følelser for. ''Her er forresten kakaoen din'' sa Kendall og ga deg en varm kopp. Det var utrolig varmt, og det varmet hendene dine som bare det. Marshmellowsene dukket fint opp mens du så ned. ''Hey Chaz! Kan du og Ryan komme over eller? Vi må fortelle dere noe.. og med vi mener jeg *dittnavn*, Justin og meg..'' Du satt og hørte på Kendall snakke med Chaz. ''-Nei Chaz, vi har ikke vunnet et års forbruk på Cola!'' sa Kendall irritert.

 

''De kommer snart'' sa Kendall  og kastet telefonen sin. Det tok ikke lang tid før Chaz og Ryan kom, og at dere hadde fortalt alt som hadde skjedd. ''Uff *dittnavn*'' sa Ryan og kom mot deg. Han ga deg en klem som trøst. ''Jeg kondolerer'' sa Chaz trist og så på deg, nesten med tårevåte øyner. ''Takk''sa du lavt. ''Uansett, jeg er trøtt.'' sa du fort. ''Det skjønner vi.. Gå og legg deg'' sa Justin og smilte. ''Jo greit.. Jeg skal bare gi en hade klem til dere'' sa du og smilte. Du gikk bort til alle og ga de alle sammen en stor klem. ''God natt'' sa du og smilte. Du gikk opp trappen, og akkurat da, ringte telefonen din som lå på bordet. ''Åh..'' sa du og gikk ned igjen til de andre. ''Hallo?'' sa du og la telefonen ved øret. ''Hei, vi har funnet ut årsaken til hvorfor din far døde tidligere'' sa legen. Du fikk sjokk.


Hva tror dere skjer? :-DD

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.10.2011 / 16:23 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 30 # Never forget me

Sake glidde faren din sin hånd nedover ryggen, og fort ned igjen. Du reiste deg opp og så faren din sine øyne lukket. Fredfult lå han der, dø for alltid. Han kom aldri tilbake igjen. Du hørte maskinen plutselig slutte å lage lyder, da legen plutselig  kom inn. Du reiste deg sakte opp mens tårene fortsatt var våte. Han lå der urørlig, han kom aldri tilbake igjen mer. ''Beklager *dittnavn*'' sa legen og la hånden sin på skulderen din. ''-Men det er noe viktig du må vite. Noe som er usikkert, men vi vet ikke hvorfor han døde så tidlig som han gjorde, det er noe han ikke burde ha gjort'' sa legen

 

''Hæ? Mener du at dette ikke var forventet?'' spurte du fullstendig i sjokk og så opp på legen. Liket til faren din lå urørlig i sengen mens du sto der helt sjokkert over hva legen hadde sagt. ''Nei, det var ikke forventet. Og vi skal undersøke saken bedre. Han var faktisk i strålende humør idag, fordi han sa noe om en dagbok.. Jeg forsto ikke helt. Vel, uansett.. Så gikk jeg og besøkte han for litt over en time siden, da jeg så hvordan tilstanden hans var. Ikke pustet han bra, og da jeg undersøkte han merket jeg blodet ikke var som det skulle være. Uansett, jeg skal bare dekke over her'' sa legen rolig mens du tørket vekk en tåre. Justin og Kendall kom inn, begge med store øyner. De klemte deg hardt begge to og gråt de også. Du hadde de bestevennene noen gang, og selvom du ikke hadde kjent Justin så veldig lenge, kunne du med hånden på hjertet si at du var blitt veldig glad i han.

 

''Det går fint.. Han var en flott mann. Vi kommer alle til å savne han'' sa Kendall og la hånden sin på skulderen din. Du var helt stille, orket ikke å si et ord. Visst det var en måte din far hadde dødd på, så var det denne måten. De siste ordene var nydelig, og alt fra sine egne ord. ''Kom, vi går hjem til meg.'' sa Kendall. ''Nei, jeg vil være her..'' sa du og satt deg rett ned på gulvet. ''Men-'' Justin avbrøt Kendall. ''Du kan ikke være her *dittnavn*, faren din kommer heller ikke til å være her. Er det et sted det er lurt å være, er det hjemme hos Kendall. Jeg skal være med deg og Kendall skal være der med deg.'' sa Justin utrolig søtt. Han tok hånden din og  dro deg opp igjen. ''Greit.. jeg vil si hade til pappa en siste gang da'' sa du rolig. ''Den er god'' sa Kendall og smilte litt til deg. Du nikket og gikk bort til hvor det nå lå et hvit laken over kroppen til faren din. Hånden hannes stakk litt ut av den, så du grep den om godt.

 

''Kjære pappa. Uansett hvor du er nå, eller hva som kommer til å skje med deg, er du alltid elsket. Elsket av meg i hvertfall, og jeg kommer heller aldri til å glemme deg. Skulle ønske du levde lenger, men som du engang sa.. Bare til å leve livet videre, og det skal jeg. Tusentakk for alt'' sa du og kysset hånden hans før du slapp den rolig. Legen ga deg et skjevt smil mens enda flere tårer rant nedover kinnet ditt. ''Kom, vi går hjem'' sa Kendall og tok tak i hånden din. Du var fortsatt lei deg, men var utrolig nysjerrig på hva som hadde fått faren din til å bli så svak på så kort tid. Regnet rant nedover vindusruten i huset til Kendall. En god varme kjente du da du hadde komt inn døren og sittet deg ned på sofaen. ''Jeg lager litt varm kakao, så kan vi bare ta en rolig kveld. Du kan godt overnatte hos oss Justin'' sa Kendall. ''Ja kanskje det'' sa Justin og tok pc-en til Kendall. Du satt ved siden av han da han gikk innpå twitter og twitret. '@justinbieber - R.i.p to a lojal man. @*dittnavn*, i hope u are feeling better' skrev han. Du smilte og ga han et lite kyss på kinnet. ''Oj, fyfaen se dette her!'' ropte Justin sjokkert.

Hva tror dere skjer? Hva tror dere det er? :)

 

//ikke glem at jeg har prøve imorgen, og at jeg dessverre må øve til den.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.10.2011 / 20:46 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 29 # Never forget me - lengre del

Anbefaler alle å høre på musikken mens de leser delen! <3

 

 ''Mhm, meg også. Er så takknemlig for at jeg har henne. Skal passe på henne selv.. Tenkte å kjøpe en leilighet snart, som vi to kunne flyttet inn i.'' sa Kendall. Mer fikk ikke Kendall sagt før telefonen din ringte. Du reagerte ikke, men det gjorde Kendall. ''Hei.. Hm.. Åja, ja okei. Hun sover nå faktisk. Nei tuller du med meg? uff jeg vekker henne med engang!'' ropte Kendall og la fra seg telefonen. ''Hva skjer?'' spurte du redd. ''Det er faren din..''

 

''Hva er det med han!?'' spurte du og spratt opp fortere enn bare det. ''Han er skikkelig syk nå.. Best du kommer deg bort med engang. Pakk noe klær før du går også, det kan bli en lang dag'' sa Kendall rolig og la fra seg telefonen. Du sto der fult i sjokk, klar for å møte noe forferdelig. Du løp opp på rommet ditt og Kendall sitt, pakket ned noen klær mens du selv skiftet til en grå joggebukse og stram, hvit genser. Utenfor kunne du høre regnet dryppe sakte nedover det vakre Nord-Atlanta. ''Kom'' sa Justin og prøvde å smile til deg. Han tok hånden din mens du kjente du bare hadde lyst til å skrike inni deg. Dette var noe du absolutt ikke ville. Se faren din gå fra deg på den måten, være klar for døden. Både deg og Justin gikk sakte gjennom regnværet og inn i Range Roveren med Kendall etter dere. Kanskje dette var siste gang det faktisk var du fikk se faren din noen gang. Regnværet gjorde heller ikke humøret ditt noe bedre i det hele tatt.

 

Dere kjørte fort avgårde til sykehuset, hvor det plutselig var veldig mange folk der også. ''Jeg kjenner deg igjen. Rommet til faren din er 104.'' sa damen bak med et beskymret blikk. ''Tusen takk'' sa du og merket hjertet ditt bare hadde lyst å hoppe avgårde. Justin sin hånd tok tak i din mens dere fort gikk igjennom den endeløse gangen hvor din far lå der et sted, fult av smeret. ''Ta det med ro der inne, og ikke stress han. Kanskje dette er deres siste tid sammen, så ta det rolig. Vi er her for deg uansett hva 'dittnavn*, dette er virkelig trist'' sa Kendall mens en tåre rant nedover kinnet hennes. Selv Justin sine øyner ble blanke. Han snudde seg sakte rundt og prøvde å skjule at til og med han syntes dette var trist. Dere sto nå utenfor døren med skiltet '104' på. Du pustet tungt mens du tenkte på han. Alle de vakre sitatene hans. De kom du aldri til å glemme, aldri i livet. ''Hei'' sa legen og kom ut av døren. Du svarte ikke bokstaveligtalt, men gikk heller rett i armene på han mens tårene føk nedover som en foss de røde kinnene dine. Verden rundt deg var svart, ingen kunne gjøre noe med det, ingen enn din far selv. 

 

''Dessverre *dittnavn*, så kan jeg ikke si noe positive nyheter om tilstanden til faren din. Vi har gitt han noen timer på å overleve, og de skal du få bruke godt, selvom det egentlig ikke er bra for han, men han kommer dessverre til å dø uansett.'' sa legen. De ordene var utrolig smertefull, ordet død, forsvinne for alltid, aldri se han mer igjen. ''Jeg klarer ikke dette'' sa Kendall som sto og gråt hun også. ''Det går fint. Veldig vanskelig dette her.. Og dette er faktisk et av de mest triste tingene som har hendt meg i min jobbkarriere. Men gå inn du nå, så har du mer tid. '' sa legen rolig. ''Mhm'' mumlet du og åpnet opp døren fort. Der lå faren din fredelig med alle slags mulige ledninger rundt seg. Hjertemaskinen pep som bare det, og dette var utrolig trist. Regnet utenfor passet stemningen og følelsene i kroppen din. Det var som om dette var din aller siste stund med det du elsket mest her i verden. ''Min nydelige datter'' sa faren din og smilte så mye som han kunne mot deg. Selv øynene hannes var blanke av tårer, og det var virkelig ikke noe du likte å se. ''Pappa jeg elsker deg sånn!'' løp du mot han og klemte han en siste gang.

 

Så godt å kjenne armene hannes rundt deg. Store og sterke. Det eneste manlige som kunne beskytte deg skikkelig og kalle deg jenta si uten å såre deg på noe som helst mulige måter. Akkurat den dag idag angret du på at du aldri hadde gjort noe skikkelig for faren din. ''Pappa jeg vil ikke at du skal dø..'' sa du og gråt mens du satt deg ved hannes side. ''Det er ikke noe jeg selv bestemmer min jente.'' sa han rolig, og så ut til å stresse med å puste. ''pappa'' stammet du lavt. ''Det går fint. Jeg vil at du skal passe på deg selv ute i den store verden. Kanskje jeg ikke får være med i bryluppet ditt en gang i framtiden, men pass på og finn deg ekte kjærlighet. Visst ikke kommer mine spøkelses skikkelser etter den gutten'' lo faren din forsiktig. ''Pappa...'' mumlet du igjen og så på han med tårevåte øyne. Han lå der i baroverkropp, vått pågrunn av dine glinsende tårer. ''Husk min nydelige jente.. Ingen kan ta deg fra meg. Ikke glem meg når jeg er borte. Og for Gudsskyld, ikke dra til Lisbeth. Bo hos Kendall..'' advarte faren din deg.

 

''Alt for deg pappa..'' sa du og la deg ned på brystet hannes med hodet tett inntil det svake hjertet som dunket for å overleve. ''Jeg har hatt mange fine stunder meg deg. Synd jeg ikke kunne leve lenger. Du er perfekt, ikke la noe ødelegge deg.'' sa faren din og strøk deg i håret. Dette var kanskje deres siste klem. ''The longer you're gonna be with me, the harder it is to forget you, I know one ting for sure.. I will never forget you'' sa du lavt og smilte mens du fortsatt lå oppå brystet hans. ''All the memories we had togheter was fun for me. I just hope that, you'll never forget me'' sa faren din. Sake glidde faren din sin hånd nedover ryggen, og fort ned igjen. Du reiste deg opp og så faren din sine øyne lukket. Fredfult lå han der, dø for alltid. Han kom aldri tilbake igjen. Du hørte maskinen plutselig slutte å lage lyder, da legen plutselig  kom inn. Du reiste deg sakte opp mens tårene fortsatt var våte. Han lå der urørlig, han kom aldri tilbake igjen mer. ''Beklager *dittnavn*'' sa legen og la hånden sin på skulderen din. ''-Men det er noe viktig du må vite. Noe som er usikkert, men vi vet ikke hvorfor han døde så tidlig som han gjorde, det er noe han ikke burde ha gjort'' sa legen.

Hva syntes dere om denne delen? VÆRSÅSNILL OG KOM MED EN TILBAKEMELDING :)

 

Btw. Når vi kommer innpå dette temaet, ville jeg bare si.. Jeg elsker dere mamma og pappa

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.10.2011 / 19:13 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 28 # Never forget me

''Går det bra med deg?'' spurte Justin som hadde sett ansiktsutrykket ditt. Du så opp forsiktig opp på han. ''Jada, helt fint'' sa du stille med en hes røst. Justin kom nærmere deg og holdt rundt deg med begge armene. Om Lisbeth hadde sett deg nå, hadde du vært ille ute. ''Si det, jeg vet noe er gale'' sa Justin mykt. ''Jeg-'' du fikk ikke fullført din setning, før Lisbeth kom ut i gangen og Justin slapp armene sine, ildrød. ''Bli med meg, *dittnavn*'' sa Lisbeth strengt.

 

Du fikk en klump i halsen igjen og bare kjente hver nerve i kroppen din ville stramme seg. Du nikket forsiktig og ga Justin et beskymret blikk, hvorfor deg? ''Hva sa jeg for sånn.. 5 minutter siden?'' spurte Lisbeth mer strengere enn du noen gang kunne sett henne. ''Hva mener du? Det var bare en klem..'' sa du usikkert. Var det en klem? Virkelig? ''Ikke søren. Du får gå *dittnavn*, glem dealen, glem alt, jeg glemmer deg, men dette vil ikke bli glemt'' sa Lisbeth og smilte lurt. Du fikk en ekkel grøsning i kroppen. ''Jeg tar med Rex hjem til Kendall!'' sa du strengt til Justin. Hunden din begynte å bjeffe mens du pakket sammen buret hans, nå skulle du offisielt flytte helt ut fra huset til Lisbeth. Du tok kortet til faren din skikkelig i lommen, mens du pakket ned de siste restene her i det ekle huset med de ekle minnene sammen med Lisbeth. Du savnet å se din far sitt smil, savnet din mor som aldri var der for deg nå som du trengte henne. ''Her'' sa du og ga Justin Rex mens du bærte buret. ''Hva skjer?'' spurte Justin. ''Forklarer etterpå'' sa du fort.

 

Dere tok alt inn i bilen mens Justin kjørte denne gangen. ''Vi er nødt til å hente bilen min ved sykehuset'' sa Justin. ''Den er god'' mumlet du lavt og så ut på veien. Justin kjørte bort til sykehuset mens en pinlig stillhet lå over dere. ''Sånn. Vi kjører rett til Kendall.. Jeg tror hun bør få vite alt nå, utrolig hva en person kan gå glipp av på noen få timer'' sa Justin. ''Jepp'' sa du og gikk ut av bilen. Du byttet setet mens Justin kjørte den fine Range Roveren sin. Mens han satt seg inn i bilen, så du på han helt forelsket. ''Okei 'dittnavn*, skjerp deg'' sa du lavt mens du kjørte etter Justin. Dere kjørte fort bort, og løp rett inn i huset hvor kendall sto i en morgenkåpe. ''Hva skjer?'' spurte hun mens håret sto til alle kanter. ''Du vet klokken er tre sant?'' spurte Justin og fniste. ''Jaja.. Er man sløv, så er man sløv'' sa Kendall og slengte seg på sofaen. ''Det har skjedd alt for mye idag.. Vi må snakke'' sa du fort. Kendall reiste seg fort opp mens du begynte å forklare alt som hadde skjedd, inkludert dealen med Lisbeth, hvor Justin fikk sjokk.

 

''Kødder du med meg? Den bitchen!'' ropte Kendall sint. ''Slapp av.. Den eneste personen jeg er redd for nå, er pappa.'' sa du trist. ''Aw vennen, jeg er så lei meg'' sa Kendal trist. En tåre rant nedover ditt myke kinn da du hørte Kendall. Justin kom også bort og ga dere begge en klem. ''Gå og legg deg i en time, *dittnavn*. For mye har skjedd på en dag, du trenger litt søvn'' sa Kendall. ''Du kan sove på fanget mitt'' sa Justin og slengte seg på sofaen. Du takket ikke nei til det, så du la deg forsiktig på fanget hans mens han strøk deg rolig på armen. Den varme pusten hans traff skulderen din hvor du lå, og latet som du sov. ''Stakkars.. Hun går igjennom så mye'' sa Kendall til Justin. ''Vet, hun er en absolutt sterk jente. Hun inspirerer meg faktisk'' sa Justin, noe som ga deg en varm følelse. ''Mhm, meg også. Er så takknemlig for at jeg har henne. Skal passe på henne selv.. Tenkte å kjøpe en leilighet snart, som vi to kunne flyttet inn i.'' sa Kendall. Mer fikk ikke Kendall sagt før telefonen din ringte. Du reagerte ikke, men det gjorde Kendall. ''Hei.. Hm.. Åja, ja okei. Hun sover nå faktisk. Nei tuller du med meg? uff jeg vekker henne med engang!'' ropte Kendall og la fra seg telefonen. ''Hva skjer?'' spurte du redd. ''Det er faren din..''

Tumblr_lseyo9lv181qhgiwko1_500_large

Hva tror du skjer? ;o Vil du ha mer?

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.10.2011 / 18:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 27 # Never forget me

Haha, sorry for litt sånn opp og ned blogging idag. Jeg driver og tenker på om jeg faktisk skal lage sangvideo.. Og siden Esin, kjære Esin, tvinger meg til dette.. Så tenker jeg at jeg KANSKJE gjør det. Isåfall skal jeg spille inn etter historiedelen, så ja..


 ''Vent litt.. Skal bare gi drikke til de folkene der inne i stuen, ellers begynner de å lure. Kommer ut igjen'' mumlet du og løp mot kjøkkenet for å hente noe glass, og deretter ta i litt appelsinjuice. Du fortet deg mot stuen mens Lisbeth ventet utålmodig i gangen. ''Går det bra?'' spurte Justin som satt med Jen og May over seg. ''Ja, haha går det bra med deg eller?'' spurte du fort. ''Kan svare på det senere'' blunket Justin. Du la fra deg glassene til dem og løp ut igjen mot Lisbeth. ''Så.. Hva er denne dealen?'' spurte du redd.

 

''Du blir ikke sammen med Justin. Enten er det Jen eller May som skal få æren av dette. Du skal holde deg langt unna lille dame. Og du får da i gjengjeld at jeg ikke bryr meg om deg. Jeg kommer ikke til å kjefte på deg, slå til deg, og ja.. You name it. Skal la deg gå fritt og være løs.'' sa Lisbeth. Du svelgte en stor klump i halsen, og den var ikke god. Tanken på å la Justin gå.. Helt uten videre, var bare vondt. ''Jeg skal ikke ignorere han. Han er en venn for meg, og det kan du dessverre ikke gjøre en shit med'' sa du irritert og krysset armene. ''Greit, da har vi en deal?'' spurte Lisbeth og så deg strengt inn i øynene. Du måtte bare tenke over det, hvordan ville det egentlig gå? ''Hva om Justin ikke liker jentene tilbake?'' spurte du fort. ''Det kommer han nok til å gjøre du.. Visst ikke har jeg mine planer'' sa Lisbeth ondt. Det gjorde vondt inni deg, du hadde akkurat falt for Justin, men ville la han gå inn i denne fellen pågrunn av dine egne problemer. Men hvem ville ikke likt livet uten Lisbeth?

 

Og ikke bare det. Ingenting av dette kunne skade Justin uansett. Du så inn i stuen hvor det var en liten sprekk. Justin så faktisk ut til å ha det fint med jentene, trodde du i hvertall. ''Greit.. Vi har en deal, og hva om den blir brøtet?'' spurte du redd og så på henne hvor det mørke håret bare glidde nedover skuldrene, et forferdelig stygt ullhår. ''Vel... Da er det ille med deg. For jeg har nemlig mine planer for den også, du vil heller ikke like det, så jeg anbefaler å følge det jeg sier'' sa Lisbeth skummelt. Hun tok fram hånden så du skulle riste på den, og lage en avtale. ''Greit..'' sa du rolig, og litt mer stille. ''Er det noe galt?'' spurte hun skarpt og så på deg. ''ehm..'' mumlet du og så inn i de skumle katteøynene hennes. ''Åh, haha, du har falt for Justin ja, noe som gjør dette mye gøyere.'' sa Lisbeth skarpt. Dra til helvette, tenkte du inni deg. ''Greit, vi har en deal'' sa du strengt og snudde deg mot Justin. 

 

''Hey'' sa du og satt deg ned, en sofa vekke fra Justin. ''Hei'' sa Justin glad og smilte til deg. Selv øynene laget et fint smil og en glans som du bare hadde lyst å se inn i. Hvorfor deg? ''Har dere hatt det fint da?'' spurte Lisbeth jentene og satt seg ned på sofaen. ''Ja, omg! Justin er bare perfekt!'' sa Jen og la hodet sitt på skulderen til Justin. ''ehe ja, men kan vi gå ut en tur?'' spurte Justin. ''Jepp'' sa du og reiste deg fort opp. Lisbeth ga deg et skarpt blikk som en advarsel. Du og Justin gikk bort i gangen og tok på dere skoene. ''Går det bra med deg?'' spurte Justin som hadde sett ansiktsutrykket ditt. Du så opp forsiktig opp på han. ''Jada, helt fint'' sa du stille med en hes røst. Justin kom nærmere deg og holdt rundt deg med begge armene. Om Lisbeth hadde sett deg nå, hadde du vært ille ute. ''Si det, jeg vet noe er gale'' sa Justin mykt. ''Jeg-'' du fikk ikke fullført din setning, før Lisbeth kom ut i gangen og Justin slapp armene sine, ildrød. ''Bli med meg, *dittnavn*'' sa Lisbeth strengt.

Hva tror dere skjer? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.10.2011 / 15:45 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 26 # Never forget me

 ''-Okei så tar jeg det tilbake.'' sa Justin alvorlig. Dere spiste opp iskremen fort og fortet dere inn i bilen før noen andre rakk å finne dere, blandt annet paparazziene. ''Vel.. Vi får se hvordan mine stesøsken reagerer når selveste Justin Bieber er i huset deres'' mumlet du og parkerte bilen utenfor huset ditt. Du gikk ut av med Justin, og sammen gikk dere inn døren, og nå var du virkelig spent.

 

''Hvem er det?'' spurte Lisbeth med en sjokkerende stemme. Du kunne høre hunden din, Rex bjeffe lang vei og komme løpende mot deg. Lisbeth kom med armene krysset og sjekket ut Justin opp fra topp til tå. ''Hvem er så du?'' spurte hun mystisk så du kunne kjenne du begynte å skjelve av nervøsiteten inni deg. ''Justin'' mumlet Justin lavt og så på Lisbeth. Det så ikke ut som at Justin klarte å se henne inn i de grønne, skumle øynene som var ute etter å ta deg lang vei. ''Okei.. Hva vil dere?'' spurte Lisbeth. ''Jeg bor her?'' sa du fort. ''Nei, det gjør du ikke nå lenger. Ikke etter du selv valgte å flytte ut!'' ropte Lisbeth på deg, som om hun hadde lyst å skjelle deg ut fullstendig forran Justin, noe som igrunn var veldig pinlig. ''-Og du unge mann, kan forla-'' ''-WOWWW!'' ropte en stemme bak deg. Du så Jen og May, begge to komme  løpende mot deg og Justin. ''Omg! BIEBER ER I HUSET VÅRT!'' ropte Jen, mens det røde håret hennes bare flagret hvor hun hoppet opp og ned.

 

''JUSTIN! OMG'' ropte May, enda verre. Justin kunne ikke lavær å le, og ikke kunne du heller. Du så opp på Lisbeth som ga deg et mystisk blikk. ''Så, du er denne bieber gutten som har tatt hjertet til mine døtre?'' spurte Lisbeth og smilte hyggelig. Hun kunne skifte fra mammabitch til en snill person på 0.5 sekunder. Justin så rart fra henne også på deg, men han skjønte godt hvor Lisbeth ville med dette. ''Ja.. øhm..'' sa Justin usikkert og gikk bort til deg og holdt rundt deg med den ene armen, sikkert pågrunn av nervøsitet. ''Slapp av, ikke vær redd. Vi er en normal familie, ganske så hyggelig'' sa Lisbeth og smilte til både deg og Justin. Det føltes som du satt noe fast i halsen, og begynte å hoste på det sterkeste. ''*host*'' hostet du i vei, sikkert pågrunn av det Lisbeth akkurat hadde sagt. Du kunne lett se på Justin at han skjønte alt.

 

''Så, bare bli med oss inn her du. Så kan *dittnavn* hente litt drikke'' sa Lisbeth og smilte. ''Øh, okei'' sa Justin og ga deg et beskymret blikk. Du ga han et lite nikk og et smil, som et tegn på at alt kom til å gå bra. Justin fulgte etter Jen og May, sine ekle stesøstre inn i stuen mens du og Lisbeth ble igjen. Du bare ventet på at hun skulle ta kosten og slå deg ihjel, men istedenfor, så kjente du ingenting. ''Wow.. Du slo meg ikke'' sa du overrasket. ''Fordi.. Jeg har komt med en liten deal vi kan ha. Og den bør du gå med på..'' sa Lisbeth ondt. Du kjente et stikk av dårlig samvittighet overfor Justin. ''Vent litt.. Skal bare gi drikke til de folkene der inne i stuen, ellers begynner de å lure. Kommer ut igjen'' mumlet du og løp mot kjøkkenet for å hente noe glass, og deretter ta i litt appelsinjuice. Du fortet deg mot stuen mens Lisbeth ventet utålmodig i gangen. ''Går det bra?'' spurte Justin som satt med Jen og May over seg. ''Ja, haha går det bra med deg eller?'' spurte du fort. ''Kan svare på det senere'' blunket Justin. Du la fra deg glassene til dem og løp ut igjen mot Lisbeth. ''Så.. Hva er denne dealen?'' spurte du redd.

Hva tror dere det er? :O

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.10.2011 / 21:40 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 25 # Never forget me

jeg er på brannkamp nå, men rakk og skrive en del som esin publiserer.

 

Det var jo ikke noe spørsmål? Selvfølgelig skulle du tilgi han. Du kunne dra igjennom helvette pågrunn av faren din og du ville ha tilgitt han, men før du rakk å svare på hannes spørsmål, begynte han å hoste. Hoste så forferdelig at maskinene begynte å pipe. ''Ut med dere!'' ropte fire leger som kom inn løpende. ''Hva skjer!?'' spurte du redd og så på legene gjøre klar hjertemaskinen. ''Kom 'dittnavn*'' ropte Justin og dro deg med ut av rommet.

_________________

''Hva er det som skjer!?'' spurte du for andre gang. Nå var du lei sykehuset, ordet redd og død. Justin dro deg inntil seg og klemte deg hardt. Hvor var Kendall nå som du trengte henne? Drit i henne.. Justin var her. Du klemte han hardt tilbake  mens tårene dine rant nedover kinnet ditt igjen. ''Går fint! Vi må be for han'' sa Justin og klemte deg enda hardere. Det var utrolig trist å se sin egen far gå igjennom denne perioden, og du følte alt var din skyld. Noen minutter senere kom legen ut igjen. ''Hvordan går det med pappa!?'' spurte du så høyt at alle snudde seg for å se hva det var. ''Det går fint. Han trenger utrolig med hvile.. I mellomtiden er du nødt til å gå hjem til din stemor, dessverre'' sa legen. ''Åh.. Greit, så lenge pappa blir bedre igjen!'' sa du fort og lettet. ''Det skal nok gå fint..'' sa legen og forsvant med folkemengden.

 

''Da får jeg kjøre deg til stemoren din da. Men jeg blir med.. Vil ikke at du skal være igjen med henne alene etter alt jeg har hørt'' sa Justin sjokkert. ''Aw, du er en engel!'' sa du glad og lettet. Justin holdt deg i hånden og dro deg med ut av sykehuset, da en hel gjeng med mennesker med svære kameraer kom mot dere. ''Hva vil de folkene?'' spurte du skremmende og så på de desperate folkene. ''Paparazzier.. De er ute etter meg'' sa Justin og prøvde å dekke til fjeset sitt. De kom løpende mot dere. ''Her, ta disse solbrillene. Vi tar Kendall sin bil'' sa du fort mens du løp mot Kendall sin fine bil. Justin fortet seg inn i bilen mens du kjørte så fort vekk som mulig. ''Vi kan ikke dra rett hjem til deg enda.. ta en liten omvei. De følger seriøst etter oss'' sa Justin og snudde seg hele tiden bak, men ingen var til stede. ''Flott, har du virkelig et sånt liv?'' spurte du sjokkert. ''Mhm..'' mumlet Justin som om han ikke ville snakke om det. ''Vi kan ta oss en is her..'' sa du og parkerte bilen fort.

 

Justin nikket rolig og åpnet døren, og det samme gjorde du. En varm luft traff deg da du åpnet døren. ''Fri for paparazzier'' sa Justin lettet. ''Ja..  For et liv du har'' sa du sjokkert. ''Det er et fint liv altså, men paparazziene ødelegger det meste'' sa Justin. Du nikket forståelsesfult og gikk inn på iskrem baren for å kjøpe litt is. ''Men.. Skal du virkelig hjem til hun stemoren din?'' spurte Justin deg. ''Jeg må nesten det.. Det går nok fint med deg, de elsker deg! Men meg derimot'' fniste du. ''Kom igjen da.. De hater deg ikke så mye da'' sa Justin. Du viste han arrene på armen din, tydelig og godt. ''-Okei så tar jeg det tilbake.'' sa Justin alvorlig. Dere spiste opp iskremen fort og fortet dere inn i bilen før noen andre rakk å finne dere, blandt annet paparazziene. ''Vel.. Vi får se hvordan mine stesøsken reagerer når selveste Justin Bieber er i huset deres'' mumlet du og parkerte bilen utenfor huset ditt. Du gikk ut av med Justin, og sammen gikk dere inn døren, og nå var du virkelig spent.

Hvordan tror dere de reagerer når de ser Justin?
-Rano

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.10.2011 / 15:05 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 24 # Never forget me

 ''Ja det gjorde han.'' sa du trist.  ''Jeg har en ting jeg vil be deg om før alt skjer.. Ikke glem meg. Aldri glem meg. For jeg kommer ikke til å glemme deg selvom jeg en dag blir borte.. For alltid. Du vil alltid være i mitt hjerte som ikke lever lenger.'' sa faren din trist. TIl og med Justin sto og gråt. ''Og før alt skjer.. Vil jeg gjerne fortelle deg noe viktig. Noe jeg ikke har fortalt til deg.''
_____________

''Hva da?''spurte du rolig og så på han. ''Vel.. Jeg fortalte deg aldri helt hva som skjedde med moren din og meg. Og jeg tenker du burde få vite det nå istedenfor å gå rundt og tenke på det senere i livet når jeg er borte.'' sa faren din. ''Okei.. fortell meg'' sa du desperat. ''Greit, sitt dere godt til rette.Kanskje denne unge  mannen også burde få vite det?'' sa han og smilte til Justin. ''Jeg heter Justin.. sir'' sa Justin høflig og håndhilste så forsiktig som han kunne. ''Hyggelig det..'' sa han og smilte til Justin. ''Okei greit.. Da skal jeg fortelle deg. Da du var liten, lillevenn. Ganske så liten, pleide meg og moren din alltid å krangle. Det gikk ikke en dag uten at vi kranglet, og jeg var så lei av det.'' sa faren din og ristet på hodet. ''Men hvorfor?'' spurte du like nysjerrig som Justin som bare satt der nå ved siden av deg og holdt hånden din og strøk tommelen over.

 

''Fordi.. Vi ikke var klar for et barn. Ikke missforstå meg *dittnavn*, du er det beste som har hendt meg. Moren din fikk deg som ganske ung egentlig, og hun var ikke klar for et barn. Foreldrene hennes ble jo såklart utrolig sinte på henne og nektet å snakke til henne, ettersom de var en skikkelig kristen familie. Så det eneste håpet hun hadde igjen var meg. Så vi bodde sammen, i over fem år. Hver dag lærte vi nye ting, alt takket være deg. Forholdet var veldig opp og ned, og det var vanskelig av og til å ikke skrike av sinne.. Så var det den største krangelen vi hadde, da jeg gjorde en utrolig stor tabbe, som jeg angrer sinnsykt på den dag idag. Jeg sa at hun var den verste moren et barn kunne få.. Fordi hun hadde latt deg være igjen alene mens hun skulle hjelpe naboen i noen få minutter. Og det reagerte hun på, ettersom hun hadde gitt opp nesten hele livet sitt for deg. Hun pakket sammen alle tingene sine og føk ut av døren fortere enn jeg kunne reagere å si noe som helst. Jeg husker før hun løp ut av døren, at hun ropte at du aldri ville overleve i mine hender.'' sa faren din trist og så ut.

 

''-Men jeg klarte det. Jeg giftet meg kanskje ikke med verdens beste kone, og da jeg så at hun hadde slått deg.. Da kan du tenke deg at jeg ble sint.'' sa faren din. Justin så på deg med et spørsmålstegn. Du viste han alle arrene fra armen din, hvor din forferdelige stemor en gang hadde slått til deg så hardt at du klarte å besvime under hennes armer. ''-Men akkurat da besvimte jeg jo, og da fant vi ut av kreften min. Jeg beklager for all smerten du har gått igjennom pågrunn av meg. Det er virkelig trist å se sin egen datter lide på den måten. Jeg oppdro deg kanskje bra, men du følte smertet under den perioden.. Noe som jeg er ufattelig lei meg for. Værsåsnill og tilgi meg for det'' sa faren din og ba deg om tilgivelse. Det var jo ikke noe spørsmål? Selvfølgelig skulle du tilgi han. Du kunne dra igjennom helvette pågrunn av faren din og du ville ha tilgitt han, men før du rakk å svare på hannes spørsmål, begynte han å hoste. Hoste så forferdelig at maskinene begynte å pipe. ''Ut med dere!'' ropte fire leger som kom inn løpende. ''Hva skjer!?'' spurte du redd og så på legene gjøre klar hjertemaskinen. ''Kom 'dittnavn*'' ropte Justin og dro deg med ut av rommet.

Beklager visst jeg skriver kun triste deler.. Det skal være fine deler også, dere må bare ha litt tålmodighet :D

 

btw. jeg skal på brannkamp snart.. Men har skrevet noen deler på forhånd, som Esin skal legge ut.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.10.2011 / 12:43 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 23 # Never forget me

 ''Nei.. Ikke i det hele tatt'' sukket du og tørket vekk tårene. ''Slapp av. Det går helt fint å gråte. Det er bra du har din kjæreste som støtte..''sa hun og smilte til Justin. ''Hæ? Nei vi er ikke kjærester.. Eller, jeg skulle ønske'' sa Justin, han sa den siste setningen så lavt at ingen andre enn deg kunne høre den. ''Hvordan visste du jeg var her?'' spurte du. ''Jeg gikk bort til Kendall og spurte hvor du var..'' sa justin og slapp klemmen. ''*dittnavn*, du kan komme inn til faren din nå. Vi har forresten en ting til vi må si deg'' sa legen.
_______
''Hva da?'' spurte du og ble med ut i gangen. ''Fra idag av så er det lurt å besøke han hver dag om du kan. Men prøv å ikke snakke for mye med han, for han tåler det sikkert ikke. Uansett, gå inn til han.'' sa legen rolig. Du nikket forsiktig og ga Justin et skjevt smil. ''Han kan jo også bli med visst du vil'' sa legen til deg. ''Okei, Justin kom da'' sa du fort. Justin nikket og kom løpende mot deg. Sakte åpnet du døren til sykerommet til faren din. Med en klump i halsen faktisk. Du var modig, det var du. At du faktisk klarte dette her,alt du gikk igjennom. Justin holdt hånden din, så varm du følte deg. Døren åpnet seg og du så faren din der, bare ligge der helt fredelig. Kanskje alle de utstyrene som lå der ikke så, så veldig fredelig ut. ''Du vet den maskinen der..'' sa legen og pekte mot en svær, firkantet boks som vibrerte. ''Mhm'' sa du lavt. ''Det er det som gjør at han nå lever.'' sa han trist.

 

''Mener du at han ligger i koma?'' spurte du overrasket. ''Nja.. Ikke helt koma. For han lever jo, og kan snakke. Men visst den masinen går av, så dør faren din. Den maskinen hjelper faren din med å puste, ettersom kreften har blitt så farlig..'' mumlet legen og trakk for gardinene så litt lys skulle komme inn i det mørke, triste rommet. Du kunne se trærene og solen lyse opp hele stedet. Fuglene kvitret og sang, mens bilene utenfor enten kjørte til jobb eller andre steder de hadde tenkt seg. ''Jeg går nå.. Håper det går fint med dere. Han våkner snart.. Han bare sover tenker jeg.''sa legen og smilte til deg. ''Okei, tusentakk for alt'' sa Justin for deg. Legen bare nikket forsiktig og gikk ut døren tunge døren mens du ble igjen på gulvet. Justin kom  bort til deg og holdt rundt deg. ''Alt skal gå så fint så. Jeg tror nok faren din ville sagt det samme'' sa Justin lavt. ''Det tror faktisk jeg også..''sa du lavt.

 

Du slapp Justin og gikk bort til faren din som lå der med alle slags mulige ledninger. Stille satt du deg ned ved sengekanten og så på han. Hva ville han gjort i en sånn situasjon som deg? Tenkte du inni deg. Du hørte faren din hoste skikkelig. ''Pappa'' sa du fort. ''Det går bra.. Det går bra med meg'' sa faren din svakt. han reiste seg forsiktig opp mens Justin kom bort han også. ''Pappa jeg er så utrolig lei meg...'' sa du og en tåre rant nedover kinnet ditt. ''Jenta mi da..'' sa faren din og dro deg inntil seg. Tårene rant nedover som  en foss, og gjorde hele dynen til faren din våt. ''Det skal gå fint med meg. Jeg gjetter legen fortalte sitatet mitt videre til deg?'' sa han og smilte til deg. Hvordan klarte han å smile etter alt som skjedde?  ''Ja det gjorde han.'' sa du trist.  ''Jeg har en ting jeg vil be deg om før alt skjer.. Ikke glem meg. Aldri glem meg. For jeg kommer ikke til å glemme deg selvom jeg en dag blir borte.. For alltid. Du vil alltid være i mitt hjerte som ikke lever lenger.'' sa faren din trist. Til og med Justin sto og gråt. ''Og før alt skjer.. Vil jeg gjerne fortelle deg noe viktig. Noe jeg ikke har fortalt til deg.''

6189384650_4abe90a283_z_large

Hva tror du faren skal fortelle deg?

 

Btw..Noen som lurte på hva bloggen min(Rano) var.. www.ran0.blogg.no <3 hadde vært kjekt om dere gikk innom!

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.10.2011 / 10:39 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 22 - never forget me + informasjon om idag

Jeg skal på Brannkamp idag og se Brann knuse Vålerenga. Så jeg skal skrive en del historiedeler for dere nå idag på forhånd, sånn at dere får historier uansett! :-)) En stor KONKURANSE kommer også rundt formiddag. Bare til å vente! :-)

 

Jeg gråt faktisk selv da jeg skrev denne delen. Ikke pågrunn av det jeg skrev, men da jeg tenkte meg om og tenkte om dette ville skjedd min egen far. Utrolig trist, men sånn går historien sånn som det gjør! Det er faktisk mange der ute som har mistet sin far, noe som jeg syntes er utrolig trist. Jeg håper alle setter pris på det de har.


Du nikket og løp bort til rommet. Akkurat da du skulle til å åpne døren, stoppet en mørk, latin amerikansk lege deg. ''Du får ikke lov å gå inn der'' sa legen til deg. ''Jo? Jeg er jo datteren hans for svarte svingende!'' ropte du sint. ''Nei jeg skjønner det. Problemet er at.. Han.. Ikke lenger kommer til å overleve'' sa legen fort, du rakk så vidt å tolke de siste ordene før du lå på det kalde gulvet.

__

Det kunne ikke være mulig i det hele tatt, din far skulle vekk fra deg. Vekk fra din verden, vekk fra hele verden. Forlate deg for alltid. Det var bare noe du ikke kunne takle i det hele tatt. Så mye som du elsket din far, alt dere hadde gjort sammen. Du merket legen satt seg ned på huk og så deg i dine tårevåte øyner som ikke klarte å gjøre noe annet å gråte. En tåre var skikkelig smertefull, tanken var bare utrolig trist. Legen mumlet i vei trist og holdt den ene hånden rundt deg. Dette orket du ikke, hvem skulle du bo hos? Ikke kunne du bo hos Kendall for resten av livet og la foreldrene deres ha et stort press ved å passe på deg. Ikke kunne du heller bo hos Lisbeth, eller det orket du ikke i hvertfall. ''Hør på meg. Han har fortsatt litt levetid igjen, så vi er litt usikker på hvorfor. Grunnen til at vi sa dette her, var pågrunn av at det skulle komme forventet den dagen det skjer. Pluss du er datteren hans, så du har fullrett til å vite hva som skjer. Sånne ting er dessverre sånt som skjer.. Og ikke noe vi kan gjøre med det. Det er naturlig. Jeg er også ganske så sikker på at dere har hatt fine stunder sammen'' sa legen forståelsesfullt.

 

''J-e-g.. k-aa-n i-kkk-e t-roo de-t.'' stammet du fram hulkende mens hver og en person som gikk forbi så på deg med triste blikk, sikkert skjønte hvorfor du var så lei deg som du var. Det var jo tross alt et sykehus. ''Beklager for den dårlige nyheten. Men husk at han elsker deg.. Han sa et sitat til meg her om dagen som gikk rett inn i hjertet på meg. 'The longer you're gonna be with me, the harder it is to forget you. I know one ting for sure, I will never forget you. All the memories we had togheter, was fun for me. I just hope that, you'll never forget me'  Han sa han skulle fortelle den til deg da tiden var klar.'' sa legen og reiste seg opp igjen. Du begynte nærmest å falle ned langflat på det kalde gulvet. ''Reis deg opp.. Du kan sitte der på venterommet mens vi fikser faren din. Eller..Skal undersøke han for å vite noe mer.'' sa han og smilte til deg skjevt. Du nikket forsiktig og satt deg ned inne på venterommet hvor en eldre dame satt for seg selv.

 

En liten gutt satt og lekte med bilene sine mens moren så over han. De røde øynene dine var ikke til å skjule. Livet ditt var et rent helvette, og ingen kunne si  imot. ''Går det bra med deg!?'' hørte du en stemme spørre deg. Du snudde deg sakte og så Justin med en hvit t-skjorte og en mørk dongeri. ''n-ei'' stammet du litt mens tårene dine begynte å renne. Justin kom løpende mot deg og holdt rundt deg som en ekte kjæreste, bare han ikke var det. ''Går det fint med deg?'' spurte moren til den lille gutten. ''Nei.. Ikke i det hele tatt'' sukket du og tørket vekk tårene. ''Slapp av. Det går helt fint å gråte. Det er bra du har din kjæreste som støtte..''sa hun og smilte til Justin. ''Hæ? Nei vi er ikke kjærester.. Eller, jeg skulle ønske'' sa Justin, han sa den siste setningen så lavt at ingen andre enn deg kunne høre den. ''Hvordan visste du jeg var her?'' spurte du. ''Jeg gikk bort til Kendall og spurte hvor du var..'' sa justin og slapp klemmen. ''*dittnavn*, du kan komme inn til faren din nå. Vi har forresten en ting til vi må si deg'' sa legen.

Hva syntes dere om denne delen? Vil dere ha mer? Nå har jeg fikset kommentarfelt greiene. Så det går ann å kommentere.

 

'The longer you're gonna be with me, the harder it is to forget you. I know one ting for sure, I will never forget you. All the memories we had togheter, was fun for me. I just hope that, you'll never forget me' Denne sitaten fant jeg opp helt selv som den med 'Three words describes it all'.

 

Håper dere alle setter pris på det dere har. For som de sier, du vet ikke hva du har helt til du har mistet det.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.10.2011 / 21:38 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 21 - never forget me

Mange som vil at jeg skal ha musikk med i hvert innlegg, det blir vanskelig ettersom humøret skiftes litt ofte, men jeg skal prøve.

 


 

''Jeg.. Liker Ryan'' sa Kendall fort. Det sjokkerte deg at Kendall akkurat hadde sagt den setningen. Når skjedde dette? ''Hva mener du? Jeg skjønner ikke..'' mumlet du sjokkert. ''Skjønner du ikke? Jeg liker Ryan! L-I-K-E-'' ''-Jeg skjønner hva du mener! Men siden når? Og likte ikke du Justin da!?'' spurte du enda mer forvirret og sjokkert. ''Jo.. Saken er det at.. Jeg har falt for begge to. Men jeg skal holde meg unna Ryan for din del, siden dere holder på'' sa Kendall forståelsesfullt. Hvordan hadde det seg at både deg og Kendall hadde følelser for begge to? Det var egentlig litt morsomt men samtidig irriterende. Ryan var din gutt, men samtidig følte du at Justin var din også, men såpass egoistisk kunne du aldeles ikke være. ''Så hva skal vi gjøre da?'' spurte du rolig. ''Hæ? Er du ikke sint på meg?'' spurte Kendall som om hun hadde forventet at du skulle skrike til henne. ''Nei Kendall. Du er min bestevennine, og ingen gutt kan komme i melom oss to, eller hva?'' sa du rolig. ''Jo.. Helt enig. Du er seriøst best!'' sa Kendall og klemte deg.

 

Innerst inne led du av en irritasjon, og den ble kalt sjalusi og forvirring. Selvom ingen gutter skulle komme i mellom deg og Kendall, kunne det alikevel føre til sjalusi og irritasjon, den var litt der nå, men du prøvde å lavær. ''Jeg går og legger meg jeg, god natt'' sa du fort. ''Okei, jeg blir oppe litt'' svarte Kendall deg fort mens du gikk opp trappen. Du pusset tennene dine fort og så deg selv i speilbildet. Der sto en jente, en forvirret jente. ''Hva skal jeg gjøre?'' spurte du deg selv. Du hadde litt av svaret på dette dilemmaet, nemlig tid. Alt du trengte var tid til å se hvem som var den rette for deg. ''Pappa'' sa du lavt. Du hadde helt glemt din stakkars syke far som lå på sykehuset. Og Lisbeth.. Og dine ekle stesøstre. Du la deg forsiktig ned under den kalde dynen mens alle disse spørsmålene gikk rundt om i hodet på deg. 

 

Dagen etter våknet du ganske så tidlig. Du hadde aldeles ikke sovet i natt, og alle spørsmålene hadde gått  helt i hodet på deg. Du tok en rask dusj, før du fort fønet og rettet håret ditt. Du måtte bare på besøk til din syke far, som forhåpentligvis kom til å bli bedre.

Tumblr_lq7smhuruz1r20nr2o1_500_large

''Kendall, jeg låner bilen din. Skal kjøre rett til sykehuset'' sa du fort. ''Mhm'' mumlet Kendall trøtt og snudde seg til den andre siden hvor hun søtt lå og sov. Du tok bilnøklene og låste huset før du skyndtet deg avgårde til sykehuset. ''Vi har byttet rom til han, så han ligger her i første etasje nå. Rom 132'' sa damen bak disken som vanligvis pleide å være der. Hun ga deg et nervøst, skeivt smil som fikk deg til å bli litt nervøs. Du nikket og løp bort til rommet. Akkurat da du skulle til å åpne døren, stoppet en mørk, latin amerikansk lege deg. ''Du får ikke lov å gå inn der'' sa legen til deg. ''Jo? Jeg er jo datteren hans for svarte svingende!'' ropte du sint. ''Nei jeg skjønner det. Problemet er at.. Han.. Ikke lenger kommer til å overleve'' sa legen fort, du rakk så vidt å tolke de siste ordene før du lå på det kalde gulvet.

95820063_large

Hva tror du skjer? Vil du ha mer i kveld? :)

 
Håper dere er litt aktiv ^^ 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.10.2011 / 19:17 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 20 - never forget me

Jeg var egentlig i bursdagsbesøk til venninen til mamma, men så hadde jeg ikke nett eller noe sånt.. Og jeg orket ikke være der lenger så jeg gikk hjem. Og da tenkte jeg på dere såklart :)


 

 

 ''Hade'' sa du og smilte til han. Du gikk opp trappene, da du hørte noen rope navnet ditt. ''*dittnavn*!'' ropte Justin og løp etter deg. Du snudde deg og så på han med et smil. ''Kan vi ikke værsåsnill og snakke om  dette?'' spurte Justin. ''Jo, jeg er enig. Kom inn da'' sa du og åpnet døren din. Nå var du spent på hva Justin hadde å si.

 

Dere gikk sakte inn i huset til Kendall som lyste opp da dere slukket på lysene. Justin lukket døren bak seg mens du rolig satt deg ned i de brune skinnsofaene. Justin kom fort bort på sofaen og satt seg ned mens du hørte lyden av skoene hans som ga gjenlyd. ''Så.. Jeg skulle ikke ha kysset deg idag, jeg vet det.'' sa Justin rolig og så på deg. Du svarte ikke, bare så på han mens hjertet ditt dunket. ''-men så har det seg sånn at du er ganske så tiltrekkende. Og jeg var utrolig glad på festen fordi jeg fikk en sjanse til å bli litt bedre kjent med deg. Jeg vet du sikkert føler jeg går for fort fram, men alikevel.. For meg er du min one less lonely girl'' sa Justin med et smil. ''Hvor kom du på one less lonely girl fra?'' spurte du helt dumt. ''Det er teksten til en av sangene mine..?'' sa Justin litt forvirret og lagde et litt morsomt fjes. ''Åja. Ja selvfølgelig! Jeg visste jo det..'' sa du ironisk. ''Jess.. Men hva tenker du?'' spurte Justin deg rolig. Du visste ikke selv, du var helt forvirret. 

 

''Justin hør her. Du virker som en kjempe fin fyr.. Og ja jeg skal innrømme at jeg fikk følelser for deg også etter festen, men-'' Justin avbrøt deg skikkelig. ''Tuller du med meg? For etter alt som har skjedd i løpet av de siste døgnene virker det ikke som du liker meg..'' sa Justin lavt. ''Det er kun fordi jeg også.. Eller holder på med Ryan'' sa du fort. Du ville ikke fortelle Justin at du hadde følelser for han direkte, ellers ville nok Justin blitt litt lei seg. ''Ja jeg skjønner. Og beklager igjen for at jeg ødelagte daten'' sa Justin og reiste seg opp. Du så utrolig synd på han som avviste han på den måten, kanskje det var best slik. ''Kan vi ikke heller prøve å bli skikkelig kjent med hverandre først? Så får vi se med meg og Ryan..'' sa du rolig. Justin fikk et lite smil om munnen. ''Den er god. Nå fikk jeg faktisk et håp.. Never say never vet du'' sa han og gikk mot deg igjen. ''Never say never faktisk'' sa du glad. Du reiste deg opp og ga han en klem.

 

Du merket du ble skikkelig varm, og fikk en god følelse av at han holdt rundt deg. En følelse av trygghet faktisk, og at noen passet på deg. En som ga deg den oppmerksomheten du trengte. ''Vi snakkes vel på skolen imorgen? Det er jo nesten siste skoledag snart'' sa Justin glad. ''Jepp det gjør vi!'' sa du og smilte blid. ''Jeg elsker smilet ditt forresten'' sa Justin og rødmet litt. ''Aw, tusen takk!'' sa du fornøyd mens dere gikk mot døren. Justin lente seg mot veggen og så på deg igjen. ''Jeg vil ikke tvinge deg *dittnavn*, til å ta kjipe valg som du senere kommer til å angre på. Ryan er også bestekompisen min.. Jeg vil liksom ikke at.. Ja du skjønner'' sa Justin. ''Jeg vet.. Vi får holde det for oss selv'' sa du glad. ''Jepp, tusen takk'' sa han. Han lente seg forsiktig framover mot deg og kysset deg mykt på leppene før han forsvant ut til bilen sin. Du ble igjen ved døren og hadde reagert på samme måte som du hadde gjort da Ryan kysset deg. Du ventet en god stund hjemme før Kendall kom inn døren, litt trist. ''Hva har skjedd Kendall?'' spurte du fort og la fra deg fjernkontrollen. ''Vi må snakke.. Og jeg vet ikke hvor sint du kommer til å bli på meg, men ja.. Jeg må si det'' sa Kendall og så på deg med de triste øynene hennes.

Hva tror du Kendall skal si deg? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.10.2011 / 13:15 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 19 - never forget me

Skal prøve å skrive så mange deler som jeg kan idag, ettersom jeg skal i bursdagsbesøk. 


''Min tur.. Men hvordan gjør man dette?'' spurte Kendall og så ut i luften. ''Jeg kan hjelpe..'' sa Ryan og gikk bort til henne. Du merket Justin sto helt ved siden av deg. Du snudde deg forsiktig, og så rett inn i øynene hans. Hvorfor fristet det sånn å kysse han? Kunne du gjøre det? Bare et lite kyss mens Ryan hjalp Kendall?

 

Nei, du kunne aldeles ikke være så dum. ''-Også gjør du sånn.. Eller vent'' hørte du Ryan si mens han klødde seg litt på hodet. ''Det ser mer ut som de to har det gøyt enn oss'' sa Justin stille og så bort på Kendall og Ryan. Du måtte innrømme at Justin hadde rett, det så mer ut som de to var på date enn omvendt. ''Jojo.'' sa du lavt. ''-Og det ser mer ut som de er på date..'' mumlet Justin lavt. Hvorfor måtte han alltid lese tankene dine? tenkte du inni deg mens du så på han, rett inn i dådyr øynene hans. ''-FLINK!'' hørte du Ryan rope til Kendall som hadde kastet bowlingskulen og nesten fått ned alle. ''Go meg!'' ropte Kendall glad og tok samme seiersdans som Ryan. Du og Justin bare sto der begge to og så på Kendall og Ryan spillle sammen. ''Hvorfor vil du ikke spille?'' spurte Ryan deg flørtende mens han kom bort. ''Fordi.. Jeg, øhm, har vondt etter kampen fra igår. Han ene dyttet i meg litt hardt'' løy du. ''Du da kompis?'' spurte Ryan til Justin. ''Jeg er bare så trøtt uansett'' svarte Justin.

 

Du bare satt deg forsiktig ned på sofaen og så ut. Etter Justin og Ryan sin samtale, ropte kelneren på dere. ''Det er mat'' sa hun glad. Kendall slapp kulen sin og løp inn på rommet  hvor maten lå servert. Ryan og Justin gikk sammen inn på rommet mens du gikk helt bakerst. For hvert skritt du tok kunne du lukte en blanding av alle slags mulige matretter, og du angret litt på at du hadde tatt salat, men du var sunn og sånn var det. ''Kom her'' sa Ryan flørtende og holdt armen rundt deg. Du spiste av den ferske salaten din mens du hørte på Kendall og Ryan sin diskusjon om dougie dans. ''*dittnavn*,går det bra med deg? Du ser litt syk ut..'' spurte Kendall deg. ''Takk då'' mumlet du litt lavt. ''Nei ikke sånn syk.. Men sånn, syk syk liksom'' sa Kendall. Alle sine øyne var på deg nå. ''Åja.. Jo jeg er litt kvalm'' nølte du og så ned. Du ville egentlig bare hjem. ''Okei, Justin kan sikkert kjøre deg da'' sa Ryan og smilte til deg. ''Ja det kan jeg'' sa han vanlig. ''Okei..'' mumlet du lavt.

 

Du ville for engang snakke med Justin, bare finne ut en liten løsning. For, helt innerst inne likte du han du også, du kunne ikke skjule dine følelser for Justin nei. Justin reiste seg opp samtidig som han fiklet med nøklene sine, klar for å kjøre deg hjem igjen. Du sa ingenting, men gikk stille mot utgangen av restauranten. Folk gispet da de så Justin komme forbi, men han dret fullstendig i det. I bilen var det fullstendig stille, ingen av dere sa noen ting. ''Hade da'' sa Justin da du åpnet døren for å gå ut. ''Hade'' sa du og smilte til han. Du gikk opp trappene, da du hørte noen rope navnet ditt. ''*dittnavn*!'' ropte Justin og løp etter deg. Du snudde deg og så på han med et smil. ''Kan vi ikke værsåsnill og snakke om  dette?'' spurte Justin. ''Jo, jeg er enig. Kom inn da'' sa du og åpnet døren din. Nå var du spent på hva Justin hadde å si.

Hva tror du Justin skal si? :)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.10.2011 / 12:17 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 18 - never forget me

''Kan ikke vi hente drikke?'' spurte Ryan. ''Jo jeg blir med'' sa Kendall glad og reiste seg opp. De fortet seg ut døren mens du bare sto der inntil veggen. Justin kom bort til deg, uten å si et pip. Han nærmet seg fort mot deg, så nære.. Så nære at du kunne kjenne pusten hans. ''Du ser fin ut'' sa han lavt og kysset deg følsomt på leppene. Hva var det dere begge holdt på med!?

 

Du dyttet forsiktig i Justin så du kunne kjenne leppene hans slapp dine fort, og et lite kliss rundt munnen din. Du så på Justin mens pulsen din steg høyere og høyere, som om du hadde hatt sprinte test på flere hundre meter. ''Hvorfor gjorde du det?'' spurte du og så på Justin sjokkerende, men av en rar grunn ble du ikke sint. Normalt nok ville du ha slått til en gutt som bare tilfeldig hadde kysset deg, men neida, Justin var mer enn bare en tilfeldig gutt. ''Jeg vet ikke.. Du bare.. Var så tiltrekkende. Beklager *dittnavn*, det var ikke meningen å ødelegge for deg og Ryan, men jeg liker deg virkelig-'' Justin ble fort avbrøtet av at døren spratt opp igjen. ''Drikkene er her!'' sa Kendall glad mens hun holdt to beger. Ryan kom like bak med to andre begere og satt de på bordet. Kendall satt seg ned på benken og dro Justin med seg ned, glad for at de endelig var utpå date mens Justin egentlig ikke likte henne. ''Har du savnet meg?'' spurte Kendall og så på Justin. Du bare ristet forsiktig på hodet og satt deg ned på benken ved siden av Ryan.

 

''jo'a'' mumlet Justin men prøvde å skifte tema fort. ''-Så.. Kampen igår var helt på tryne'' fortsatte han og så på Ryan. Ville han ikke møte ditt blikk? Du merket hjertet ditt banket fort hver gang Justin så på deg, eller du så på han. Eller at du i det hele tatt tenkte på han. ''Jo, flaks jenta mi er så flink i fotball!'' sa Ryan og la armen sin rundt deg. Jenta mi? Var du virkelig blitt jenta hans nå? tenkte du inni deg. Du så at Justin så forsktig ned, så stille han skulle være. ''Hva skal dere ha?'' spurte en dame kelner som sto ved deres side. ''Spaghetti bolognese'' sa Justin fort, men lavt. ''Jeg tar kjøttkaker i brun saus'' sa Kendall glad. ''Jeg tror jeg tar hamburger og pomfrites'' mumlet Ryan og fiklet med mobilen. ''Og du da lille venn?'' spurte kelneren med et stort smil. Du hadde ikke lagt merke til at du faktisk bare hadde sett ut i luften. ''Åh, ehm.. En cæsar salat'' sa du rolig. ''Så sunn du skulle være da'' fniste Kendall. ''Når du spiller fotball.. Så er det lurt å være sunn i samme sleng'' fniste du, men stoppet fort opp da du så Justin sitt skuffete fjes. 

 

''Okei greit, maten kommer snart. I mellomtiden kan dere vel spille litt bowling da? Vi har en ganske så fin bowlingsbane der.. åpne den døren!'' sa kelneren og smilte. ''Ja omg, Bowling!'' ropte Ryan glad og føk fortere opp enn lynet. Kendall fulgte fort etter, og siden du hadde lite lyst til at det skulle være så pinlig stillhet mellom deg og Justin, fulgte du fort etter. Dere åpnet døren, og der inne lå det en bowlingsbane med en stor sofa. ''Fint'' sa du høyt og så deg rundt hvor lysene traff veggene i forskjellige farger. ''Ja så sykt og'' sa Kendall glad. ''Jeg er først'' sa Ryan og tok en hvit bowlingskule. Han kastet den så hardt han orket, og fikk strike med engang. ''Whoop whoop!'' ropte Ryan glad og danset seiersdansen. Du så på han med et lite smil. ''Min tur.. Men hvordan gjør man dette?'' spurte Kendall og så ut i luften. ''Jeg kan hjelpe..'' sa Ryan og gikk bort til henne. Du merket Justin sto helt ved siden av deg. Du snudde deg forsiktig, og så rett inn i øynene hans. Hvorfor fristet det sånn å kysse han? Kunne du gjøre det? Bare et lite kyss mens Ryan hjalp Kendall?

Hva tror du skjer? Vil du ha mer? :)

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.09.2011 / 22:40 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 17 - never forget me

''Jeg går i dusjen'' sa du lavt. ''Okei, venter her jeg! Så lager jeg litt mat.. Og resten av familien er på hytten'' sa hun fort. ''Okey'' sa du fort og fant fram en grå joggebukse og en stram genser du kunne ha på deg. Du dusjet fort og skiftet fort til klærene dine. Du hørte stemmer i stuen, og akkurat da du kom inn i stuen, fikk du sjokk.

 

Ryan sto der og diskuterte med Kendall som var blitt totalt rød. ''Hva gjør du her!?'' spurte du irritert og kom mot han så fort som du kunne for å skremme han. Ryan så ut til å bli skremt ganske så fort. ''Jeg.. Måtte snakke med deg.'' mumlet Ryan og så ned, også opp på deg, rett inn i øynene dine. De krystallblå øynene hans ba om tilgivelse, selvom han enda ikke hadde snakket med deg. Kendall reiste seg fort opp og gikk vekk fra dere. ''Jeg var full.. Og dum.. Det eneste jeg husker var at du ikke ga meg så veldig oppmerksomhet. Jeg liker deg virkelig *dittnavn*, og jeg dummet meg ut. Det var egentlig bare det jeg ville si.. Jeg skjønner liksom om du er sint på deg da, menmen..'' sa Ryan og snudde seg for å gå. Du pustet tungt ut. ''Ryan..'' sa du lavt. Ryan snudde seg forhåpentlig og så på deg igjen. ''-Jeg tilgir deg. Men det er siste gang, og det er fordi du var full.. Bare ikke bruk den unnskyldningen mer. Jeg liker forresten deg også veldig godt'' sa du og smilte. ''Tusen takk *dittnavn*'' sa Ryan og klemte deg. Dere satt på sofaen, du på fanget til Ryan og så på film. Kendall bestemte seg bare for å være oppe på rommet. ''Justin og Kendall skal på date imorgen. Kanskje vi kunne gått?'' spurte Ryan.

 

''Jo det hadde vært hyggelig.. Da snakkes vi i morgen'' sa du og smilte til Ryan mens han sto ved døren. Ryan lente seg sakte framover. Å herregud, skulle han kysse deg? Du lukket øynene dine. Alt gikk så sakte, helt til leppene hans traff dine, og dere sto midt i gangen og kysset. Da Ryan slapp merket du at du ble varm på kinnene dine. ''Hadebra *dittnavn*'' sa Ryan som tydelig var like rød som deg før han forsvant. Da du lukket døren lente du deg sakte mot veggen din. Hjertet ditt dunket som bare det. Du likte Ryan virkelig godt, men det var også noe som virkelig ikke stemte inni deg. ''Gikk det fint?'' spurte Kendall som kom ned trappen. ''Yes, bedre faktisk. Date i morgen, skal bli digg'' sa du glad. ''Oh yes!'' sa Kendall like glad. ''Men jeg gidder ikke å overpynte meg eller noe sånt, bare helt vanlige klær.. Kanskje litt mer sminke'' mumlet Kendall. ''Jeppsi'' sa du fornøyd. Resten av kvelden brukte dere på å finne ut hvordan morgendagen kom til å bli.

 

Tumblr_lpet8zgfzd1qaxla6o1_1280_large

''Bare går i dette jeg'' sa du dagen etter. ''Jepp, jeg går i denne'' sa Kendall og fant fram en lyseblå tunika. Dere sminket dere fint, og du gledet deg enormt til hva guttene hadde lyst til å gjøre. ''Kom'' sa Kendall. Dere kjørte fort bort til en kjempe stor restayrant som Justin hadde tekstet dere om. Håret ditt flagret i vinden i det du skulle åpne døren. Inne sto Justin og Ryan, begge to i skjorte og bukse, klar for date. Du merket Justin sine øyne på deg, men du prøvde å late som ingenting. Det var RYAN du likte, eller trodde i hvertfall. ''Jeg leide et rom for oss selv jeg'' sa Justin og tok hånden til Kendall. Ryan tok din, og sammen gikk dere inn i et lite rom, hvor det var tent lys og rosenblader. ''Kan ikke vi hente drikke?'' spurte Ryan. ''Jo jeg blir med'' sa Kendall glad og reiste seg opp. De fortet seg ut døren mens du bare sto der inntil veggen. Justin kom bort til deg, uten å si et pip. Han nærmet seg fort mot deg, så nære.. Så nære at du kunne kjenne pusten hans. ''Du ser fin ut'' sa han lavt og kysset deg følsomt på leppene. Hva var det dere begge holdt på med!?

Tumblr_ln5d7p9fdy1qcomh2o1_500_large
//randomt bilde fra weheartit.

 

Hva tror du skjer? :O Vil du ha mer i kveld?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.09.2011 / 21:06 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 16 - never forget me

''Tusentakk!'' sa du fornøyd og pakket baggen din. Du tok av deg fotballdrakten og bestemte deg heller for å gå hjem med en singlett og shortsen. Alt rundt deg var plutselig grått pågrunn av været. ''Men seriøst.. Du bør dusje! Så kan vi heller bare kose oss idag!'' sa Kendall. ''Jepp! Jeg skal bare hente drikkeflasken min, bare gå i bilen du'' sa du og gikk bort mot tribunen. Akkurat da, var det en som pirket deg i ryggen. ''Kan vi snakke sammen?'' spurte Justin deg.

 

''Hva vil du Justin?'' spurte du med en irritert stemme. Regnet gjorde ikke stemningen stort bedre, og det ble en liten stillhet i noen få sekunder. ''Kom'' sa Justin og smilte til deg. Han tok armen din, men du kunne ikke være borte så lenge pågrunn av Kendall. ''Justin.. Kendall venter i bilen'' mumlet du, og han stoppet fort opp. ''Åh.. Okei greit. Først vil jeg bare si unnskyld for at jeg var litt sånn.. At jeg ignorerte deg isted. Grunnen er vel fordi Ryan er helt forvirret og lurte skikkelig på hvorfor du ignorerte han. Uansett, det var ikke meningen..'' mumlet Justin. ''Det går fint, Justin. Jeg må virkelig tilbake igjen til Kendall nå..'' sa du lavt. Justin stirret på deg med et smil som kunne gjøre et hvert menneske glad. ''Greit, vi snakkes'' sa han. Du nikket forsiktig fordi du ikke visste helt hvordan du skulle reagere. Du snudde deg og gikk bortover mot bilen mens du hadde på følelsen at Justin fortsatt sto der. 

 

''Hvorfor brukte du så lang tid?'' spurte Kendall irritert. ''Justin måtte snakke med meg'' sa du lavt. ''Åh..'' sa hun lavt og så ut mot veien igjen. En pinlig stillhet lå inn i bilen, og du lurte inderlig på om hun faktisk likte Justin, så du tok deg motet til å spørre henne. ''Kendall. Er det noe i veien?'' spurte du da hun startet motoren. ''Nei nei'' sa hun lavt. ''Jo Kendall, det er deg. Kan jeg spørre deg om en ting..?'' spurte du. Kendall sukket, men nikket forsiktig mens hun konsentrerte seg. ''Liker du Justin?'' spurte du høyt. Kendall ble stille en liten stund. ''Jeg liker han ikke helt.. Er bare litt sånn, tiltrekket av han egentlig, men jeg vil ikke ødelegge for deg og Jus-'' ''-Hæ?'' spurte du forvirret. Greit nok at Justin var en søt fyr, og at dere hadde flørtet litt igår, men det betydde ingenting. ''Hæ? Liker du ikke Justin?'' spurte Kendall forvirret og måtte skifte fra å se på deg og å se på veien. ''Nei? Og visst du snakker om igår, så var det bare en liten sånn flørt'' sa du glad. ''Seriøst? Åja okei!'' sa Kendall plutselig glad.

 

Hadde du egentlig gjort det rette? Du likte ikke Justin helt på den måten, men du var også tiltrekket av han. Og at han var utrolig grei mot deg gjorde det ikke noe bedre, men Kendall fortjente han bedre, hun var din bestevenn som hadde gjort så mye for deg. Kanskje det var bedre om du skulle gjøre noe tilbake igjen for henne også. ''Flott, da kan vi dra på dobbeldaten da!?'' spurte Kendall og stoppet bilen mens du var i helt dine egne tanker. ''Jess!'' sa du med et lite smil. Ikke ville du gå med Ryan etter det som hadde skjedd, men du ville kanskje gi han en ny sjanse om han var ærlig med deg, for du likte jo Ryan. ''Jeg går i dusjen'' sa du lavt. ''Okei, venter her jeg! Så lager jeg litt mat.. Og resten av familien er på hytten'' sa hun fort. ''Okey'' sa du fort og fant fram en grå joggebukse og en stram genser du kunne ha på deg. Du dusjet fort og skiftet fort til klærene dine. Du hørte stemmer i stuen, og akkurat da du kom inn i stuen, fikk du sjokk.

Hvem tror du det er? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.09.2011 / 19:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 15 - never forget me

 ''Zac, våkne nå da!'' ropte du til Zac som holdt på og sovne utpå banen. ''Fyfæææn, du var digg. Lyst å bli med meg hjem eller?'' spurte den samme gutten som hadde plaget deg under kampen. Før du rakk å svare, ser du gutten ligger på bakken, med smerter.

 

Du snudde deg og så en ildsint Justin står der og puster tungt. Ryan kom løpende bort og så spørrende på Justin, også deg, men du svarte han med et stygt blikk etter gårsdagens hendelse. ''Hva skjer her!?'' spurte dommeren og så på gutten som lå nede på bakken. ''Thomas, går det bra med deg?'' spørr en blond gutt fra samme lag. ''Aaahh'' roper Thomas i full smerter. Han holdt seg hardt rundt foten og ropte. ''Bieber gutten'' stammet Thomas fram og pekte på Justin som sto der og så helt forvirret ut. ''Okei greit. Gutt, gult kort for det der'' sa den gamle dommeren og tok fram det gule kortet. ''Årrgh'' ropte Justin sint og trampet en gang. Rett før Justin skulle til å snu seg, så han på deg med et rart blikk, før han til slutt snudde seg igjen. ''Kan du spille gutt?'' spurte dommeren. ''Tror ikke det'' mumlet han og fikk reist seg opp ved hjelp av en lag kamerat. ''Vi trenger innbytter!'' ropte dommeren.

 

En annen gutt tok over plassen til Thomas før kampen var i gang igjen. Hard kamp var det, og de presset seg fortsatt på. Av en rar grunn, drev du og stirret på Justin under hele kampen, og du merket han ga deg småblikk tilbake. ''Her *dittnavn*!'' ropte Chaz og sparket ballen, men istedenfor å trille bort til deg, klarte han å skyte den helt ut. ''Jeg er rett her Chaz'' mumlet du. ''Ikke min feil at jeg er langsynt!'' klaget Chaz igjen. Dommeren blåste i fløyten, og kampen var endelig over. Svett og andpusten la du deg bare rett ned på banen for å få igjen pusten. Det samme gjorde de andre, og du kunne ikke vente på å gå hjem igjen. Regndråene dryppet nedover fjeset på deg, kalde dråper som tydet på høst, men egentlig var sommerferie. Dammene rundt banen forstørret seg, og du kunne se alle fra de andre laget gå skuffet vekk fra banen og inn i en buss. Du reiste deg sakte opp mens regndråpene ble verre og verre. Sakte gikk du bort til sidelinjen hvor resten av laget sto og snakket.

 

''Bra kamp av deg *dittnavn*, du var flink. Men dere andre derimot må virkelig skjerpe dere altså.. Ikke noe mer drikking før kamper og treninger. Vi gjør dette STRENGT. Og for deg Justin.. Ikke bli sint og frustert ut på banen, spar deg til senere. Og Chaz..'' sa treneren. ''-Gå til synslege'' sa han og begynte å pakke sammen tingene sine. ''Bra kamp av deg vennen'' sa Kendall og ga deg en klem. ''Tusentakk!'' sa du fornøyd og pakket baggen din. Du tok av deg fotballdrakten og bestemte deg heller for å gå hjem med en singlett og shortsen. Alt rundt deg var plutselig grått pågrunn av været. ''Men seriøst.. Du bør dusje! Så kan vi heller bare kose oss idag!'' sa Kendall. ''Jepp! Jeg skal bare hente drikkeflasken min, bare gå i bilen du'' sa du og gikk bort mot tribunen. Akkurat da, var det en som pirket deg i ryggen. ''Kan vi snakke sammen?'' spurte Justin deg.

Hva tror du skjer? Vil du ha mer?

//Har vært på trening, så har ikke hatt mulighet til å historieblogge, men nå skal jeg skrive noen deler til dere :) 

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.09.2011 / 16:24 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 14 - never forget me

Er så utrolig trøtt, vi har faktisk svømt MED klær på, og jeg tuller ikke, haha. Uansett, skriver mange deler i kveld siden jeg er alene hjemme, og jeg tenker jeg KANSKJE skal ha maraton.


''Jeg har hodepine.. Jeg våknet idag i badekaret til Justin'' mumlet Chaz og slo seg selv. ''Smarting, sånn kan det gå'' sa du rolig og knyttet skolissene. Du fikk øye på Justin som kom bort til hvor dere sto. Han gikk mot deg, og du ga han et smil. ''Hei'' sa du glad. Justin svarte deg ikke, han hevet kun et lite blikk på deg før han forsvant bak deg. Hva hadde akkurat skjedd!

Du snudde deg og så på Justin som ikke stirret på deg så mye. ''Hva har jeg gjort?'' spurte du deg selv lavt mens du snudde hodet ditt igjen så Justin ikke skulle tro du var veldig interressert, noe du utrolig nok hadde blitt. Du skiftet om og var klar for kamp, du skulle i hvertfall ikke tenke på Justin og la han ødelegge kampen for deg ettersom alle guttene fortsatt var litt beruset. ''Okey. Jeg forventer god insats fra dere utpå banen. Selvom jeg vet det har vært fest og noen har hatt det litt gøy i svingene'' sa treneren din og så rett på Chaz. Du kunne se han rødmet som en tomat. ''En fest er en fest'' sa han og smilte stolt. ''En kamp er også en kamp. Skikkelig innsats nå!'' ropte treneren mens dere plasserte dere utpå banen. Du var klar for å spille, og det skulle bli kjekt.

 

Du sto ved midtbanen, da en høy og ganske så kjekk gutt så på deg. ''Ooo. Jeg skal så sykt falle over deg med vilje'' fniste gutten som hadde et to tall på brystet, fint på den blå drakten hans. ''Ikke fa-'' hørte du en stemme, men han ble godt nok avbrøtet av Chaz. Da du snudde deg så du Justin som stirret på gutten, og akkurat da skjønte du at det kom til å bli en beinhard kamp. Dommeren plysret på fløyten sin, og kampen var i gang. Det første du gjorde var å løpe framover mot målet. Chaz hadde ballen, men datt fort da en annen fra laget så vidt var ani han. ''HEY'' ropte han og forventet frispark. ''Reis deg opp Chaz'' mumlet du da den gamle dommeren bare ristet på hodet. ''Fuck my life.. Her kommer jeg og blir dyttet, og alt du kan si erreis deg opp?'' spurte han og så på deg. ''Å herre..'' fniste du og løp lenger mot mål. Du så Justin hadde ballen og tok sprintfart over banen,  og den kjekke  gutten med to tallet prøvde å gå hardt i han, men Justin snudde seg brått og fortsatte videre. Han, utrolig nok sentret ballen videre til deg, hvor du sprintet fram alene mot keeper,  og skjøt så hardt du orket. 1-0 til dere,  og skikkelig jubel ble det.

 

''oo, jenta kan jo sine  moves'' sa gutten igjen mens lagkameratene hans begynte å le. Du så bort på Ryan som sto der, sint etter det han hadde hørt, men han måtte skjerpe seg, ellers ble det gult kort. Det samme med Justin. Dere spilte videre en tøff kamp, pause ble det, men stillingen lå fortsatt som det gjorde. ''Bra noen klarer å følge med på kampen'' sa treneren din og nikket mot deg. ''-I forskjell til visse andre som holdt på å skyte noe helt annet..'' sa treneren og så på Chaz igjen. ''Beklager meg for at jeg er langsynt og trodde den jævla måken var en ball da'' nølte Chaz og rødmet. ''Uansett, ut på banen igjen..'' mumlet treneren din og pekte ut. En lang og tøff kamp ble det, og de presset på mens guttene fra laget ditt ble mer og mer sliten. De siste minuttene før kampslutt, var du sliten. ''Zac, våkne nå da!'' ropte du til Zac som holdt på og sovne utpå banen. ''Fyfæææn, du var digg. Lyst å bli med meg hjem eller?'' spurte den samme gutten som hadde plaget deg under kampen. Før du rakk å svare, ser du gutten ligger på bakken, med smerter.

Hvem tror du gjorde sånn at han lå på bakken? Vil du ha mer?

 

må forresten si det var utrolig deilig å ikke tenke på bloggen i en dag, men da tenkte jeg selvfølgelig på RLE. Fml

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.09.2011 / 22:16 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 13 - never forget me

Jeg øver egentlig til prøve, men siden Esin er så irriterende måtte jeg legge ut ny del, haha :)


 ''Flott du ser ut'' fniste du. ''Gi deg.. Har seriøst hodepine''  mumlet Kendall og tok hodet på kjøkkenbordet. ''Her er litt frokost'' sa du glad. ''Hvorfor er du i så strålende humør?'' spurte Kendall skeptisk. ''Ikke noe grunn for det vel?'' sa du og prøvde å skjule det. ''Fortell det til en som er dum.. Hva skjer *dittnavn*?'' spurte Kendall. Nå skulle du fortelle henne sannheten om Justin, uansett om hun kom til å like det eller ikke.

''Jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å si det, for du kommer sikkert til å bli litt sint''  sa du rolig og så opp i de mørke brune øynene hennes. ''Nei si det *dittnavn*, vi er bestevenner. Uansett hva det er.. Så er det bedre at du er ærlig med meg enn at jeg finner det ut senere, og finner ut at du ikke har fortalt meg det'' sa Kendall forståelsesfullt. Du satt deg ned i stolen og så på henne. ''Okey. Saken er det at.. Igår så kysset Ryan på hun Michelle fra skolen..'' sa du trist. ''Uff.. Tuller du med meg? Hun Michelle fra cheerleadings laget?'' spurte Kendall overrasket. ''Jepp.. Uansett. Så da jeg gikk inn og så Ryan, så tok Justin meg med ut og støttet meg utrolig mye. Sa utrolig mye søtt til meg'' sa du lavere og lavere. Du merket øynene til Kendall fulgte enda mer med. ''Ikke avslutt der *dittnavn*, si hva mer som skjedde'' sa Kendall fort. ''Vel, så gikk vi inn og danset, også kysset han meg på kinnet til slutt'' sa du fort.

 

''Mener du.. At han? Oj da.. Vi som skulle på date''  sa Kendall og så ned. ''Ikke la meg ødelegge det Kendall! Du liker jo Justin kjempe godt! Du kan få han.. Ikke tenk på det som skjedde igår!''  sa du fort mens hjertet ditt dunket som bare det. Tenk om Kendall var skuffet over deg pågrunn av at du hadde latt Justin kysse deg på kinnet? Mens Justin og Kendall hadde sine egne date avtaler, så måtte du ødelegge det. ''Slapp av, *dittnavn*. Skulle trodd du hadde gjort et ran her! Slapp av!'' sa hun for andre gang. Du så sjokkerende på henne før du ble litt mer avslappet i kroppen. ''-Jeg er ikke sint på deg! Jeg syntes såklart det var litt unødvendig av Justin og kysse deg når han har invitert meg på date, men han er sikkert vandt med å få jenter rundt fingeren hele tiden. ''Vi går på den daten! Har det i hvertfall litt gøyt da?'' la du til som et forslag. ''Greit. Vi later som ingenting og ser hvor Justin vil med oss'' sa Kendall.

 

Dere spiste ferdig og bare chillet foran tv-en resten av dagen. Da klokken slo fem måtte du virkelig gjøre deg klar. ''Fotballdrakten min'' mumlet du og fant fram den røde drakten din. Sokkene tok du fint på deg og tok håret i hestehale. ''Skal bare sminke meg først''mumlet du. ''Hvorfor? Du skal spille fotball og svette som bare faen, sminke er unødvendig'' sa Kendall fort. ''Bare litt mascara da..'' mumlet du og tok på litt. Du pakket fort baggen din og fikk Kendall til å kjøre deg. Du merket regnværet kom, og det var en dårlig dag å spille fotball på. ''Jeg ser på kampen jeg'' sa Kendall glad. ''Okey'' sa du fornøyd og gikk bort til guttene som sto der. Du overså Ryan totalt, og ville absolutt ikke snakke med han. Justin hadde enda ikke komt, og du lurte virkelig på hvorfor. ''Jeg har hodepine.. Jeg våknet idag i badekaret til Justin'' mumlet Chaz og slo seg selv. ''Smarting, sånn kan det gå'' sa du rolig og knyttet skolissene. Du fikk øye på Justin som kom bort til hvor dere sto. Han gikk mot deg, og du ga han et smil. ''Hei'' sa du glad. Justin svarte deg ikke, han hevet kun et lite blikk på deg før han forsvant bak deg. Hva hadde akkurat skjedd!?

Hva tror du skjer? Vil du ha mer? :)

Til Esin; Du må bare vite at du er en helt fantastisk venn Esin. Du støtter meg, og er alltid her for meg. Det er ofte vi kaller hverandre for ting osv.. men det skjønner vi begge at er bare kødd. Du har støttet meg, gitt meg råd og rett og slett vært en helt fantastisk venn. Vi snakker oftesammen i telefon, og det ender alltid opp med latterkrampe fordi du er så søt og dum. Det betyr så masse, å vite at du er her for meg, og du må vite at jeg alltid vil være her for deg også. Du er virkelig en ekte venn Esin. Du er ganske pervers, men egentlig veldig søt også da. Du må vite, at du er en jeg stoler på, en jeg støtter og aldri vil såre. Du er rett og slett en jeg trenger i livet mitt Esin. Aldri glem at jeg elsker deg :*

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.09.2011 / 20:19 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 12 - never forget me

 ''Jeg trodde du var en diva.. Forventet alt og sånt, men det virker ikke sånn'' sa du rolig. ''Bra, for jeg er virkelig ikke en diva. Jeg bare bryr meg om folk'' sa Justin. ''De du ikke kjenner også?'' spurte du glad. ''Ikke alle.. Men det er bare noe med deg 'dittnavn*..'' sa Justin rolig.

__________

''Hva mener du?'' spurte du med et lite smil. ''Du er ikke som alle andre jenter. Jeg kan liksom se det på deg..'' sa Justin og smilte. Han satt seg litt nærmere, så dere delte kroppsvarmen. ''Søtt, og nei jeg er ikke som alle andre jenter'' sa du og smilte. ''Flott, men hva skal du gjøre med Ryan da? jeg mener.. Det høres litt teit ut, men han er jo litt sånn, full..'' mumlet Justin. ''Ja jeg vet. Han får fikse opp i det selv.. Jeg skal i hvertfall prøve å glemme han'' sa du og smilte.

 

 

''Flott, da kan vi gå inn og feste videre?'' spurte Justin som et forslag. ''Oh yes'' sa du glad. Justin rakte fram hånden sin og du tok den fornøyd mens han førte deg inn i huset igjen. Du kunne kjenne den harde bassen i kroppen din, og det var en fin følelse. Ikke tenke på Ryan, men bare ha det gøy. Justin dro deg med inn på dansegulvet hvor de andre folkene danset for fullt. Chaz, som var i strålende humør hadde tatt over dansegulvet. ''Kom her'' sa Justin og dro deg med inn på dansegulvet hvor dere danset for fullt med de andre. ''Love it'' ropte du glad og hoppet fram og tilbake mens Justin danset litt dougie, noe som han gjorde utrolig sexy, som bare fikk deg til å se på han. ''Dans med da'' fniste Justin mens han så på deg. ''Nei takk, dougie er ikke helt min stil'' sa du i strålende humør. ''Okey dokey, vi setter oss ned litt da'' sa Justin glad mens musikken fortsatte å spille.

 

Justin satt seg ned på sofaen og dro deg, sånn at du satt deg rett ned på fanget hans. Så mykt det var, og måten han behandlet deg på selvom du akkurat hadde blitt kjent med han og snakket med han. ''Jeg er glad jeg hadde denne ' bli kjent festen'! Jeg ble i hvertfall kjent med en herlig jente'' sa Justin høyt i øret på deg. ''Giii deg da, du kjenner meg ikke så godt'' lo du og så på han mens du satte deg litt godt til rette. ''Jeg vet, men som jeg sa isted.. Så vet jeg at det er noe spesielt med deg. '' sa Justin utrolig søtt. ''Awww, ligemåde Justin! Og tusentakk for at du fikk meg til å tenke på litt andre ting og glemme Ryan i kveld, betyr veldig masse for meg'' sa du og smilte. Justin lente seg forsiktig framover og kysset deg på kinnet så du nærmest ble helt varm. De myke leppene som akkurat hadde treffet huden din. Du rødmet skikkelig, og det samme gjorde Justin. ''Vel.. Jeg tenker festen snart er over'' sa Justin og spratt opp av sofaen. Nå gjorde det faktisk vondt i hodet ditt, og det gjorde det ikke bedre at du skulle spille kamp i morgen, en viktig kamp faktisk. 

 

''Kom Kendall, vi går hjem'' sa du og dro med deg Kendall hjem igjen. Dere kjørte fort hjem, og sovnet med en eneste gang. Dagen etter våknet du utrolig seint, og hodepinen var over heldigvis. Kamp skulle bli spilt i kveld, og du gledet deg enormt. Du husket gårsdagens hendelse og kunne ikke lavær å smile for deg selv. Ikke var du helt glad for det som Ryan hadde gjort, men Justin derimot. Hvorfor var du egentlig så glad? ''Jeg lager litt frokost'' sa du rolig og gikk ned på kjøkkenet. Du lagde deres vanlige frokost, egg og bacon. Kendall kom etterhvert med håret rufset over alt. ''Flott du ser ut'' fniste du. ''Gi deg.. Har seriøst hodepine''  mumlet Kendall og tok hodet på kjøkkenbordet. ''Her er litt frokost'' sa du glad. ''Hvorfor er du i så strålende humør?'' spurte Kendall skeptisk. ''Ikke noe grunn for det vel?'' sa du og prøvde å skjule det. ''Fortell det til en som er dum.. Hva skjer *dittnavn*?'' spurte Kendall. Nå skulle du fortelle henne sannheten om Justin, uansett om hun kom til å like det eller ikke.

Sorry for at delen kom litt seint, nettet klikket så jeg måtte skrive alt på nytt igjen, fort.

Hvordan tror du Kendall reagerer? :)

 

-Rano

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.09.2011 / 17:28 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 11 - never forget me

 ''Så herlig vær, så hærlig liv.. Kunne ikke blitt bedre!'' sa Chaz glad og la seg ned på gresset. ''Ja du..'' smilte du og satt deg ned ved siden av. Gresset var utrolig fuktig. ''Vet dere hva?'' spurte Chaz med et lite hikk. ''Nei?'' svarte Kendall. ''Hunden min er alt for smart.. Når jeg spørr hva 5 minus 5 er, så svarer han meg ikke!'' sa Chaz mens Kendall lå på bakken med latterkrampe. ''Dust.. Jeg går inn igjen'' sa du rolig og gikk inn. Justin kom like etter deg. Da du gikk inn, fikk du fullstendig sjokk. 
______________

Ryan sto der tett inntil en av blondinene fra skolen, rettere sagt cheerleader laget. Så tett at du faktisk hadde tenkt de hadde vekslet spytt i løpet av den tid dere var ute. Du sto i sjokk med åpen munn, og du merket bare tårene hadde lyst å presse seg på. Du merket Justin stirret på deg alvorlig, også videre igjen til Ryan som bare sto der og danset, og som ikke hadde lagt merke til deg. ''Fyfaen'' hvisket du lavt og satt deg ned rett på gulvet. Justin la en hånd på skulderen din og satt seg ned ved siden av deg på huk. ''Det går fint *dittnavn*'' hvisket han til deg rolig og klemte deg. Var det ikke litt rart? At en gutt du så vidt kjente sto der og klemte deg pågrunn av at du hadde det vondt inni deg? Nei, egentlig ikke. ''Jeg er så sint.. Jeg trodde faktisk helt ærlig at han kanskje likte meg'' sa du lavt og så bort på Ryan igjen, som forresten nå satt på sofaen med blondinen Michelle på fanget. ''Jeg kan ikke tro det..'' sa Justin. Men du merket det koke inni dere begge da du så at Michell presset leppene sine mot Ryan, hardt.

 

''Fyfaen'' sa du fort og reiste deg opp. Du skulle akkurat til å gå ut døren, da du hørte et høyt rop som overdøvet hele musikken. Musikken gikk av, og nå var det helt stille. Alle sine øyne var klistret fast på Justin og Ryan sine. Du snudde deg og så Ryan som sto der og holdt seg på kinnet. Hadde Justin virkelig slått til han? Tenkte du inni deg da du så det. ''Jeg kan ikke tro det Ryan!''  ropte Justin sint og skulle akkurat til å slå han igjen da en gjeng med gutter holdt han igjen. Ryan hadde blitt sint også nå, så han ble holdt igjen han også. ''Hva er det du snakker om!?'' ropte Ryan. ''-Dette er en fest, Justin. Hvor alle skal ha det digg'' sa han og prøvde å forsvare seg selv. ''Nei, men når du holder på sånn er det ikke så mange som får det digg'' sa Justin irritert og snudde seg igjen mot deg. Du kunne se Ryan ristet helt på hodet da han så deg.

 

Hva tenkte han? Tenkte han dumt om deg og nå? ''Bare glem det Justin.. Noen gutter er jo ikke verdt det.. Kom'' sa du og dro med deg en brisen Justin ut til bassenget, hvor det bare var noen få der. ''Men.. Ryan..'' stammet Justin og så seg bak hele tiden i tilfelle Ryan hadde bestemt seg for å ta hevn. ''Slapp av'' sa du stille og satt deg ned på en solstol. Justin satt seg ned ved siden av deg, og du kunne kjenne du ble varm. ''Det er utrolig søtt av deg at du bryr deg så mye om meg, Justin. Selvom jeg ikke kjenner deg så godt. Du virker som en fin fyr, og jeg tok feil av deg'' sa du rolig. ''Hva mener du?'' spurte han dumt. ''Jeg trodde du var en diva.. Forventet alt og sånt, men det virker ikke sånn'' sa du rolig. ''Bra, for jeg er virkelig ikke en diva. Jeg bare bryr meg om folk'' sa Justin. ''De du ikke kjenner også?'' spurte du glad. ''Ikke alle.. Men det er bare noe med deg 'dittnavn*..'' sa Justin rolig.

Tumblr_ls75gixmct1qitsy8o1_500_large

Hva tror du skjer? :)))

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.09.2011 / 14:59 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 10 - Never forget me

Dere satt dere inn i bilen og kjørte mot adressen til Justin, fullguffe musikk. ''Jeg kjenner bassen!'' ropte Kendall og stoppet bilen hvor andre biler også var parkert. Utenfor fikk du øye på Justin, Ryan og Chaz. Alle tre skikkelig pyntet. Nå gledet du deg til å se hvordan de kom til å reagere når de så dere.

 

Du gikk ut av bilen i litt slow motion mens Kendall fortet seg bort til deg. ''Hey dere!'' ropte  Kendall fra ti meters avstand. Alle snudde seg, og øynene var glidd mot dere. Chaz sine øyne på Kendall, og Justin og Ryan sine på deg, og du kunne absolutt ikke forklare hvor flaut det var. Du rødmet skikkelig egentlig, for det var kjempe søtt at gutter stirret på deg på den måten. Dere nærmet dere fort guttegjengen som bare hadde stått der helt dumt. ''Hei'' sa Kendall sosialt og gidde en klem til hele gjengen. Du holdt deg litt mer stille og så på alle. Justin sine øyne var på deg, som om han var sjokkert over at du hadde pyntet deg, på en fest. ''Hallo'' sa alle i kor. Øynene dine glidde automatisk bort på Justin, som fortsatt sto der og så på deg. Med engang blikket deres traff hverandre, skjerpet han seg og rødmet skikkelig. Han tok hånden sin og ristet litt i håret med den. ''Skal vi inn eller? Jeg er klar for å feste!'' ropte Kendall. Chaz så på deg med et spørrende blikk. ''Hun drakk litt i mens vi skiftet og sånt..'' mumlet du lavt og så på han. ''Gjør ikke meg noe... LA OSS DANSE, whoop whoop!'' ropte Chaz på vei inn i huset til Justin.

 

Det var mye større enn du hadde trodd, og at det var basseng der gjorde det bare om til et stort pluss. 

Tumblr_ls778eefmc1r010fmo1_500_large

Tumblr_ljck9i2jf61qdrca7o1_500_large

''Så..Vil dere ha noe å drikke?'' spurte Ryan og så på dere. Man måtte nærmest rope for å overdøve musikken, noe som  igrunn var litt vanskelig og irriterende. Du kjente bassen bare dunket gjennom kroppen din, og alle de menneskene som ropte og lo. ''Vet ikke jeg.. Det er kamp i morgen'' sa du rolig. ''Ja jeg vet, men litt drikke skader ikke? Jeg mener.. Zac er allerede full'' mumlet Ryan og snudde seg mot en høy gutt med brunt hår, Zac fra laget ja. ''Okei da. Litt skader ikke'' sa du rolig og satt deg ned på sofaen. Bare noen få sekunder senere, kom Justin og satt seg ned ved siden av deg utrolig avslappet. ''Hey'' sa han glad. ''Hallo'' sa du og smilte litt skjeivt til han. Var det fordi du var nervøs? ''Så.. Du ser flott ut, skulle trodd du gjorde det med vilje'' sa han litt brisen. ''Hva mener du?'' spurte du dumt. Han nærmet seg øret ditt og hvisket så du kjente pusten. ''Du vet..'' hvisket han og kysset deg følsomt på kinnet, men slapp fort igjen. Du kunne kjenne du ble utrolig varm, og det var bare en rar følelse men samtidig god.

 

''Her er drikkene!'' ropte Ryan glad og i festhumør. ''Tusen takk'' sa du og reiste deg opp. Ikke var smaken så god, men det hjalp litt på humøret, så det kunne ikke gjøre så mye skade av å drikke litt. I mellomtiden snakket du med Chaz som hadde kneppet opp skjorten og danset som bare det. Etter en god stund, hoppende fram og tilbake ble du absolutt for varm. ''Kan vi ikke gå ut og få litt frisk luft?'' spurte du alle som satt på sofaen. ''Jepp, jeg er med'' sa både Chaz, Kendall og Justin i kor. ''Jeg blir her jeg'' sa Ryan rolig og så ut mot de dansende menneskene. ''Den er god'' sa du glad og gikk ut sammen med de andre for å kjenne den litt kjølige sommerluften. ''Så herlig vær, så hærlig liv.. Kunne ikke blitt bedre!'' sa Chaz glad og la seg ned på gresset. ''Ja du..'' smilte du og satt deg ned ved siden av. Gresset var utrolig fuktig. ''Vet dere hva?'' spurte Chaz med et lite hikk. ''Nei?'' svarte Kendall. ''Hunden min er alt for smart.. Når jeg spørr hva 5 minus 5 er, så svarer han meg ikke!'' sa Chaz mens Kendall lå på bakken med latterkrampe. ''Dust.. Jeg går inn igjen'' sa du rolig og gikk inn. Justin kom like etter deg. Da du gikk inn, fikk du fullstendig sjokk. 

312746_237194282996868_129532203763077_625009_774638504_n_large

Hva tror DERE det er? :) Jeg er egentlig hjemme hos en vennine, så jeg har forhåndsskrevet DENNE delen.

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.09.2011 / 20:58 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 9 - never forget me

''Perfecto!'' fniste du. (dere får se den i neste innlegg)   Dere shoppet rundt over alt og fikk kjøpt masse. ''Vi går hjem.. Hent ALT du trenger, for jeg orker ikke å nærme meg det huset'' mumlet Kendall og satt seg inn i bilen. ''Yes'' sa du fort. Det tok ikke lang tid før dere endelig kom hjem igjen. Kendall parkerte bilen. ''Vent her du'' sa du rolig og gikk ut av bilen. Du krysset fingrene for at verken Lisbeth eller stesøstrene dine var  hjemme. Da du åpnet døren lagde det et lite knirke lyd og hunden begynte å bjeffe. ''Rex vær stille'' hysjet du på han. ''Hvor har du vært?''spurte Lisbeth og låste utgangsdøren med et lurt smil.

 

''Hva skal du?'' spurte du fort og stirret på henne. ''Du får ikke lov å gå ut. Jeg er lei av at du ikke hører på meg. Respekter at jeg er din stemor, akkurat som din egen mor. Forresten, så grei hun var som bare forlot dere, pøhh'' sa Lisbeth og lagde et ekkel utrykk. ''HELVETTE! KAN DU IKKE BARE GI FAEN!?'' ropte du sint og så på Lisbeth med et sint blikk. Lisbeth hadde aldri i livet trodd at du kom til å reagere sånn. ''Kom her.'' sa Lisbeth, denne gangen rolig. ''Nei'' sa du fort. ''Kom her, før jeg er tålmodig'' sa hun irritert. Du gikk sakte bort så du bare sto ved 30 cm forskjell. Og alt du hørte til slutt var KLESS og kjente skikkelig smerte ved kinnet ditt. ''Og sånt skjer når du er frekk unge dame. Forlat stedet øyeblikkelig. Faren din skal ikke få vite at du ikke bor her.'' sa hun strengt og pekte opp mot rommet ditt. ''Med glede. Og forresten.. Jeg tar denne her'' sa du og løp mot bordet hvor kredittkortet til faren din lå. ''Nei det gjør du ikke, sett den fra deg'' sa hun fort. ''Nei, og visst du gjør noe mer sier jeg det til pappa.'' sa du bestemt og gikk innpå rommet ditt. Du låste det så de andre ikke skulle få tilgang til det. Du pakket sammen sakene dine og gikk ut. ''Hva har skjedd med fjeset ditt?'' spurte Kendall overrasket. ''Ikke no.. Bare kjør'' sa du fort, og trist. 

 

Dagen etter var du utrolig glad det var lørdag. Ikke var du helt i festhumør etter gårsdagens hendelse, men du ville gjøre godt ut av det. ''God morgen'' mumlet  Kendall. ''Klokken er søren meg to'' sa du fort og reiste deg opp. ''Godt folkene ikke er hjemme'' mumlet Kendall trøtt mens hun reiste seg opp. ''Når skal vi fikse oss?'' spurte du. ''Festen begynner ikke før seks, så vi kan godt spise litt god frokost, også ta manikyr'' sa Kendall glad. ''Jess, da gjør vi det'' sa du glad og reiste deg opp. Du gikk ned på det store kjøkkenet og begynte å steke egg og bacon. ''NAM'' ropte Kendall glad og satt seg ned. Begge satt sammen og spiste skikkelig mett. Du var utrolig glad for at du skulle på fest, kanskje det kunne bli mer mellom deg og Ryan? ''Skal du drikke i kveld?'' spurte Kendall. ''Tror ikke det.. Har kamp i morgen'' mumlet du og så på klokken. ''Vi tar manikyr da'' sa du fort og reiste deg opp. Rex, hunden til Kendall fulgte dere helt opp på rommet hennes og sammen tok dere manikyr der og fikset dere til festen.

Y_large

Håret lot du falle nedover skuldrene, litt fall i så det skulle se fint ut. ''Wow, du ser helt nydelig ut. Om Ryan ikke gjør noe i kveld, så tenker jeg virkelig den gutten må ha problemer'' fniste Kendall og stirret på deg. ''Vel.. Vi kan jo håpe da? Deg og Justin da?'' spurte du og så nysjerrig på henne. ''Vet ikke helt jeg..''  mumlet hun og tok på seg en silkeblå kjole. ''Du ser fin ut du og'' sa du rolig og smilte til henne. ''Tusen takk'' sa hun glad. Hun tok bilnøklene sine mens hun fiklet med de. ''Må bare sjekke over sminken'' sa du fort og så deg i speilet. ''Du ser flott ut 'dittnavn', idag skal vi ikke tenke på noen andre, bare feste!'' ropte Kendall glad. Hun hadde allerede drukket, så hun var i godt humør. Dere satt dere inn i bilen og kjørte mot adressen til Justin, fullguffe musikk. ''Jeg kjenner bassen!'' ropte Kendall og stoppet bilen hvor andre biler også var parkert. Utenfor fikk du øye på Justin, Ryan og Chaz. Alle tre skikkelig pyntet. Nå gledet du deg til å se hvordan de kom til å reagere når de så dere.

Hva tror du skjer? :-)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.09.2011 / 18:04 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 8 - never forget me

Håper dere ikke syntes historien ligner på den andre.. Mange lurer også på hvorfor du ikke liker Justin i begynnelsen, det er vel fordi da føles det ikke helt som ekte kjærlighet kanskje? ;s


 ''Ja jeg skal''sa Kendall. ''-VI skal'' fortsatte hun. ''Great. Vi og.. Det er liksom vår bestekompis sin fest da'' sa Ryan og holdt deg enda hardere. Du følte deg trygg i hannes armer nå. ''Der er jo Justin, JUSTIN!'' ropte Chaz. Justin sto ikke mer enn fem meter vekke fra dere. Han snudde seg, og det første han så på var deg og Ryan.

____

Du prøvde å snu øynene dine vekk fra han, og så heller på Chaz.  ''Festen kommer til å rocke da'' sa Chaz fornøyd. ''Oh yes'' sa han og satt seg ned på bakken. Du kunne merke han bare ikke kunne ta øynene sine vekk fra deg. Han måtte jo nesten være player da? Man spørr ikke en annen om å gå ut på date da, isåfall. ''Det ringer inn.. Opp og stå'' sa Ryan og smilte til deg. Du reiste deg fort opp fra fanget hans og ristet av den sovende foten din. ''Kom da'' sa Kendall og dro deg med inn i historie timen. ''Skjer med deg og Ryan da?'' spurte Kendall glad. ''Hva skjer med oss da?'' spurte du igjen for henne. ''For meg er det derre skikkelig flørtings! Holder dere på?'' spurte Kendall forhåpentlighetsfull. ''Nei Kendall! Nå syntes jeg vi skal roe oss et parr hakk her'' fniste du. ''For første gang på et helt år kan jeg si meg enig *dittnavn*'' sa læreren din og så skeptisk på deg. Du merket du rødmet litt, noe som i grunn var morsomt. En lang kjedelig historie time ble det, og det var utrolig kjedelig.

 

Det ringte, og endelig var skoledagen over. ''Vi går hjem til deg, også går vi hjem til meg.. Må hente litt ting hos Lisbeth. Jeg orker ikke å bo med dem! Visst det er greit for deg da?'' spurte du fort, og litt redd. ''Såklart søta. Du kan bo hos oss for alltid om du like så vil det'' sa Kendall og  blunket til deg. Du var så utrolig glad for at Kendall var der for deg. ''Hey, Marie! Gå på tur med hunden!'' ropte Kendall mens dere gikk opp på rommet. ''Var jo nettopp på tur med han!'' ropte hun surt tilbake. ''Søsken..'' mumlet Kendall. ''nei du kødder.. Vær glad du ikke har sånne ekle som meg'' sa du lavt. ''Vet du hva? Det er jeg faktisk'' sa Kendall fornøyd og åpnet døren til rommet. Det første du gjorde var å slenge deg ned i sengen. ''Kom igjen, skifte så går vi!'' sa Kendall. ''Jepp'' sa du fort og så igjennom klærene dine. 

Tumblr_ls3aurkqoo1qex5vno1_500_large
(bare lys dongeri)

 

''Flott, vi går!'' sa Kendall i full humør. Dere tok bilen og kjørte inn til byen hvor det krydde av folk blandt de høye bygningene. Alle opptatt med sitt og hva de trengte. Du følte deg så liten og uspesiell blandt alle folkene. Noen menn som spilte gitar mitt på gaten. ''Inn her'' sa Kendall glad og pekte mot en stor butikk. ''Jepp, har lyst på noe rosa lignende'' sa du glad. ''DEN!'' ropte Kendall og så mot en lyserosa kjole. ''Perfecto!'' fniste du. (dere får se den i neste innlegg)   Dere shoppet rundt over alt og fikk kjøpt masse. ''Vi går hjem.. Hent ALT du trenger, for jeg orker ikke å nærme meg det huset'' mumlet Kendall og satt seg inn i bilen. ''Yes'' sa du fort. Det tok ikke lang tid før dere endelig kom hjem igjen. Kendall parkerte bilen. ''Vent her du'' sa du rolig og gikk ut av bilen. Du krysset fingrene for at verken Lisbeth eller stesøstrene dine var  hjemme. Da du åpnet døren lagde det et lite knirke lyd og hunden begynte å bjeffe. ''Rex vær stille'' hysjet du på han. ''Hvor har du vært?''spurte Lisbeth og låste utgangsdøren med et lurt smil.

Hva tror du skjer? Vil du ha mer? :)))

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.09.2011 / 15:05 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 7- never forget me

 Du drømte deg litt bort i øynene hannes, noe som var utrolig pinlig. ''Hallo?'' sa Justin og veiet med hånden. ''Åh, hei'' sa du fort og latet som ingenting. ''Øhm.. Kunne jeg få snakket med deg?'' spurte Justin flørtende.

 

''Ja såklart'' sa du rolig og lukket skapet. Du måtte absolutt ikke virke interressert, for du var ikke det. Justin førte deg inn i et lite klasserom, og du kunne se nysjerrige jente øyne følge dere begge to. Justin lukket fort døren bak deg mens hjertet ditt dunket. Hva var det Justin ville med deg? Tenkte du inni deg mens du satt deg ned på en pult. ''Så.. Du lurer sikkert på hvorfor jeg vil snakke med deg, vel grunnen-'' Men du avbrøt Justin fort. ''-Hør her. I min verden er du absolutt ikke noe kjendis, sånn at vi har det klart. Så du kan snakke vanlig til meg'' sa du fort. Du følte deg litt rar, men det var sannheten. Justin var bare som alle andre gutter. ''Okei greit.. Øhm. Vel.. Siden jeg ligger litt etter på skolen, så lurte jeg på om du kanskje kunne hjelpe meg litt? Jeg mener, det var det læreren min sa'' mumlet Justin. ''At du skulle spørre meg?'' spurte du skeptisk. ''Nope, men jeg spurte Ryan.. Og Ryan sa deg'' sa Justin og smilte til deg. ''Vel.. Kan jeg ikke heller komme bort til deg da?'' spurte du fort og kom på Lisbeth. ''Jo sikkert, kan du idag?'' spurte Justin. ''Nei dessverre, skal på shopping med Kendall'' sa du rolig. ''Kendall? Hun jeg skal.. Jeg mener åja'' mumlet Justin igjen.

 

Du ga han et lite skeptisk blikk mens han bare sto der litt rød i fjeset. ''Over helgen da. Her er nummeret mitt'' sa Justin rolig og ga deg en liten lapp. ''Takk du'' sa du og smilte til han før du gikk ut. ''Ikke glem festen min da'' ropte han etter deg. ''Slapp av, det skal jeg ikke'' sa du fort og blunket til han så han rødmet før du forsvant ut døren. Du kjente magen din gjorde et lite hopp, han var jo utrolig søt da, selvom du ikke var bieberfan. ''Hey''sa en stemme bak deg. ''Hallao'' sa du glad og ga Ryan en klem. Han sto i en grå hettegenser og lysedongeri. ''Så.. Trening  idag?'' spurte Ryan. ''Vet ikke om jeg kan. Skal shoppe sammen med Kendall senere idag'' sa du rolig og så opp i de knallblå øynene til Ryan. ''Åh, jaja'' sa han og smilte så han nesten rødmet. ''Med ut til Kendall og Chaz?''spurte du og så Kendall og Chaz i full diskusjon.  ''Jepp'' sa han og smilte. ''-Nei! Aper kan oppføre seg som mennesker!'' sa Chaz bestemt mot Kendall. ''Hva skjer her?'' spurte du og så opp på en rød Chaz. ''Vi diskuterer om aper kan være like smart som mennesker, og det kan de!'' sa Chaz bestemt.

 

''Seriøst Chaz, rolig''  fniste du og så på Chaz som sto der ildrød. ''Åh, fuck deg'' sa Chaz og dyttet i Kendall. Ryan satt seg ned på en liten rød benk som sto i den lille skoleparken. ''Kom her'' sa Ryan og dro deg ned på fanget. Han holdt rundt deg og lekte med fingrene dine. På en måte ble du utrolig varm av den store hettegenseren, på den andre måten ble du varm av kjærlighet. ''Åe, flørtepuser'' ertet Chaz dere. Du merket du rødmet skikkelig, men Ryan holdt deg faktisk i hånden! Selvom det ikke var stort så var det et steg videre. Tenk om han likte deg også!? ''Så.. Skal dere på festen til Justin eller?'' spurte Chaz og plukket gress. ''Ja jeg skal''sa Kendall. ''-VI skal'' fortsatte hun. ''Great. Vi og.. Det er liksom vår bestekompis sin fest da'' sa Ryan og holdt deg enda hardere. Du følte deg trygg i hannes armer nå. ''Der er jo Justin, JUSTIN!'' ropte Chaz. Justin sto ikke mer enn fem meter vekke fra dere. Han snudde seg, og det første han så på var deg og Ryan.

Btw! Denne uken skal jeg spare opp masse penger og premier til konkuranse :DDD

 

Vil dere ha mer?<3

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.09.2011 / 21:02 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 6 - never forget me

Sorry for at delen kom litt seint. Har skrevet den for 3.gang nå! Har skrevet den så fort at jeg vet det er skrivefeil. Uansett, er i dritthumør nå. Også er jeg litt skuffet over måten dere har behandlet noen av gjestebloggerne på også, dessverre. Håper dere blir bedre til neste gang.

 

Akkurat da du lukket døren til bilen til Kendall, fikk du en melding. Denne gangen fra et ukjent nummer. ''Vet du hvem dette her er sitt nummer?'' spurte du Kendall. ''La meg nå se.. Hm.. Det er Justin sitt! Som i Bieber ja'' sa hun sjokkert.

 

Du åpnet meldingen rolig og så ned på den store skjermen. ''Fest hos meg om to dager! Denne meldingen blir sendt til hele trinnet. Håper alle kan komme som en 'bli bedre kjent' fest. Mer info kommer på skoleveggen i morgen!'' sto det. Akkurat i det samme øyeblikket vibrerte også Kendall sin telefon. ''jeg fikk også samme melding altså'' mumlet hun og leste over. ''Og hvor får han tak i våre nummer i fra?'' spurte du skeptisk og så ned på telefonen igjen. ''Vet ikke.. Han er jo selveste Justin Bieber da'' sa Kendall og fniste. ''Jo du har vel rett..'' sa du lavt og la fra deg telefonen oppgitt. Ikke hadde du planer om å gå på en fest, ikke med faren din på sykehuset. Og heller ikke med en ekkel stemor som Lisbeth. ''Så.. Hva skal du gå med?'' spurte Kendall mens hun startet motoren. ''Hvem har sagt jeg skal gå da?'' spurte du fort og fiklet med iphonen din. ''Vel.. En sånn fest er ikke alle som kan gå på'' sa Kendall mens hun fokuserte mot veien. ''Joda.. Men alikevel, vet ikke om jeg gidder'' sa du rolig.

 

''Gidder? Eller vil?'' spurte Kendall. ''Det siste egentlig.. Pappa er på sykehuset! Det føles bare ikke litt riktig å dra på fest mens han lider på sykehuset. Og tenk på Lisbeth! Hun kommer søren meg til å drepe meg'' mumlet du lavt og så ut på mørket som sakte men vakkert hadde lagt seg over Atlanta. ''Hallao? Faren din kommer til å være glad for at du har det litt hyggelig i blandt. Tro meg! Han kommer sikkert til å betale en kjole for deg også. Lisbeth kan bare holde kjeft så mye sko som hun eier, alt fra dine far sine penger'' sa Kendall litt irritert. ''Joda.. Men-'' ''-Ikke noe men du! I morgen skal vi på skikkelig shopping, om så jeg må binde deg bast med superlim!''  sa Kendall bestemt. ''Okei.. greit da'' sa du fort til slutt. Kanskje en fest ville være gøy alikevel? Du kunne i hvertfall prøve å ha det gøyt. Kanskje ha det fint med Ryan? ''Her'' mumlet Kendall og gikk ut av bilen sin. Dere gikk stille inn i det stille huset hvor alle tydelig lå og sov. ''God natt'' sa Kendall lavt mens du gikk under dynen din. ''God natt'' mumlet du og sovnet stille.

 

Dagen etter våknet du fort. Skole som vanlig, noe du var blitt utrolig lei av. Du gledet deg utrolig mye ettersom det snart var sommerferie, da kunne du bare slappe av hos Kendall. ''God morgen'' mumlet Kendall mens håret hennes så ut som hadde blitt tupert i hele natt. ''God morgen'' fniste du og rettet håret ditt. Du tok på deg en mørk high waist shorts sammen med en hvit skjorte. Håret lot du falle rett nedover skuldrene dine. ''Flott du ser ut'' sa Kendall og smilte. ''Takk, du og'' sa du glad. Dere kjørte fort til skolen, og alt du gledet deg til var fotball treningen din. ''Hey'' sa en stemme bak deg. Du snudde deg og så i øynene på Justin. Han var da ikke så gale.. Nei faktisk, så hadde han de nydeligste øynene du hadde sett på lenge. Du drømte deg litt bort i øynene hannes, noe som var utrolig pinlig. ''Hallo?'' sa Justin og veiet med hånden. ''Åh, hei'' sa du fort og latet som ingenting. ''Øhm.. Kunne jeg få snakket med deg?'' spurte Justin flørtende.



Hva tror dere skjer?

BTW! Glemte å kåre ukens belieber i forrige innlegg! Det ble Ragna Synnøve Hoftun Capri. Denne jenten skrev et utrolig skjønt fanbrev som fikk meg rørt! Så jeg sender deg epost :-)

 

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.09.2011 / 18:03 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 5 - Never forget me

Håper dere tar gjestebloggerne godt imot. Siden ikke vi oppdaterer så mye idag, tenkte vi gjestebloggere ut kvelden ville gjøre susen! <3

 

 Dere gikk fort opp og bare satt og snakket. En god bølge av varme traff deg da du åpnet rommet til Kendall. ''Jeg må be for pappa'' sa du rolig og smilte til Kendall. ''Det er helt greit såklart'' sa Kendall og smilte stort til deg. ''Kjære Gud. Jeg håper pappa blir frisk igjen så fort som mulig så jeg kan tilbringe mer tid med han og de fantastiske sitatene hans. Amen'' sa du rolig. Akkurat da du sa det siste ordet, fikk du en melding. ''FraLisbeth..'' sa du fort. 'Kom deg på sykehuset, det er faren din, straks.'

''Hva er det?'' spurte Kendall nysjerrig. ''Lisbeth sendte melding. Hun bryr seg ikke om hvor jeg er.. Men ber meg komme til sykehuset med engang!'' sa du rolig. ''Jeg blir med deg, ikke faen om du drar til den bitchen alene. Kom igjen'' sa Kendall og tok raskt på seg en hettegenser over sin joggebukse. Du orket ikke å skifte heller. Dere tok bilen til Kendall og kjørte raskt til sykehuset. Det første dere gjorde var å spørre etter faren din ved informasjonen. ''Han har byttet rom til 204. Gå opp trappen også til høyre'' sa en ung dame som jobbet der. ''Okei tusen takk''  sa du litt stresset og småjogget opp. Tenk om noe hadde hendt med faren din da? Du nærmest sprintet opp trappene, men merket at Kendall ikke var bak deg. ''Seriøst, chill an!'' ropte Kendall andpusten etter deg. ''Sorry Kendiss, men den kondisen må du gjøre noe med'' fniste du. ''Ja, men hvor er rommet?'' spurte Kendall. ''Her'' sa du og åpnet døren fort. 

 

Da du åpnet døren sto du i et lite så sjokk. Faren din var utstyrt med enda flere kabler enn vanlig, og han lå så fredelig i den store sykesengen. En mørk dame lege sto over han med notater og penn. ''Pappa'' sa du lavt og så på han. ''Slapp av. Det går fint med han, han fikk bare et anfall.'' sa hun. Du hadde ikke lagt merke til Lisbeth som sto der med armene i kross og et ekkelt blikk som kunne drept noen. ''Hvor har du vært?'' spurte Lisbeth og latet som hun var beskymret. Dine stesøstre sto på hver hennes side og smilte ondskapsfult til deg. ''Hjemme hos Kendall'' sa du rolig og så på henne. ''Jeg var så redd for deg!'' løy Lisbeth og holdt seg foran brystet. ''Ja du..'' sa du lavt, så lavt at bare Kendall kunne høre det. ''Jeg lar dere være igjen med han nå. Men dere må gå snart, ikke for mange skal være her'' sa legen og gikk ut døren. Akkurat da ga Lisbeth deg det vanlige fjeset. ''Hvor i helvette har du vært? Jeg sa du skulle holde deg hjemme din lill-'' ''-Gi deg no Lisbeth!'' ropte Kendall til henne. Ja, hun var en ekte bestevenn. Og Lisbeth turde ikke si henne imot, ettersom Kendall hadde en av de mest kjente familiene i Atlanta, Kardashien familien. 

 

''Hmf.. Vi går jenter. Jen?'' sa Lisbeth og forventet at Jen skulle åpne døren. ''Faen for en taper'' sa Kendall rett etter at Lisbeth og døtrene hennes hadde forlatet rommet. ''Si meg noe jeg ikke vet'' mumlet du lavt. Akkurat da hostet faren din forsiktig. ''Å, pappa!'' ropte du glad og gikk rett i armene på han. ''Min kjære datter.'' sa faren din. Du merket tårene dine presset på, at faren din gikk igjennom dette, og at Lisbeth var en så forferdelig dame. ''Hva er det vennen?'' spurte han og rettet opp ryggen. ''Ikke noe''sa du lavt mens Kendall satt seg ned ved siden av deg. ''Kjære deg. Word's can lie, but eyes can't '' sa faren din rolig. ''Greit.. Det er lisbeth og alt dette du må gå igjennom'' mumlet du lavt. ''Min engel. Jeg blir snart bedre igjen, og da kan vi starte et helt nytt liv igjen.'' sa han og smilte. ''det håper jeg'' sa du lavt og ga han et smil. ''Jeg tenker vi burde gå hjem.. Visst ikke kommer Kim til å bli helt gal'' mumlet Kendall og så på deg. ''Ja okei. Pappa jeg elsker deg!'' sa du og smilte. ''Husk vennen min. Vær glad. Everyone wants happines, nobody wants pain, but you can't have a rainbow, without a little rain'' smilte faren din. ''Du er best'' sa du glad.

 

Akkurat da du lukket døren til bilen til Kendall, fikk du en melding. Denne gangen fra et ukjent nummer. ''Vet du hvem dette her er sitt nummer?'' spurte du Kendall. ''La meg nå se.. Hm.. Det er Justin sitt! Som i Bieber ja'' sa hun sjokkert.

Hva tror du skjer? Syntes dere det er greit med sånne sitater?<3

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.09.2011 / 16:06 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 4 - Never forget me

 ''Hei du, hva skulle du fortelle meg?'' spurte du fort. ''Glem det nå.. Fikk du lov av Lisbeth å gå ut?'' spurte Kendall. ''Nei..'' sa du rolig og så ned. ''Men du kommer til å.. Ja'' sa Kendall og så ned på det ene merket du hadde på venstre hånden, etter at Lisbeth hadde klesset til  deg fort hardt. Ja, hun slo deg. ''Vet.. Men samma det! Pappa sa han skulle ta skillsmisse, jeg er så glad for det!'' sa du glad. ''Det skjønner jeg..'' mumlet Kendall. ''Men hva skulle du fortelle meg?'' spurte du raskt. ''Ja! Jeg lurte på om du kanskje ville være med på en dobbeldate? Ta med Ryan!'' sa Kendall glad. ''Hvem skal du gå med da?''  spurte du fort. ''Justin Bieber..'' sa Kendall og så ned.

 

''Men jeg trodde du ikke likte han?!'' spurte du fort og så imponerende på Kendall. ''Vel.. Han flørtet litt med meg idag! Så jeg tenkte.. Hvorfor ikke?'' sa Kendall og tok skateboardet sitt. Hun sto på det og vippet det fram og tilbake mens hun så på deg. ''Åja..'' mumlet du og tenkte på da Justin hadde klesset deg på rumpen. Betydde såklart ingenting. Han var jo utrolig kjent, og var kjent for å digge jenter. Han trodde sikkert han kunne få hvem han ville, men ikke deg, det var du helt garantert sikker på. ''Okei greit.. Men jeg bør gå hjem nå, Lisbeth kommer til å klikke på meg uansett.'' sa du og reiste deg opp. ''Den er god.. Visst du ikke vil overnatte hos meg i kveld da?'' spurte Kendall. ''Visst det går greit for deg da.. Du vet jo hva Lisbeth kommer til å gjøre uansett'' mumlet du lavt. ''Mhm.. Skjønner fortsatt ikke hvorfor dere ikke går til politiet, den damen er jo sinnsyk'' sa Kendall mens hun rullet bortover. ''Fordi.. Jeg har ikke tenkt på det, men pappa skal snart ta skillsmisse uansett'' sa du rolig. ''Okei greit, BRA'' sa Kendall mens det mørke håret hennes føk bakover.

 

Dere gikk fort hjem til det store huset til Kendall. Du var så vandt med å være der at det var overfylt med deres klær på rommet hennes. ''Så flott at dere er her. Middagen er straks klar!'' ropte moren til Kendall etter dere mens dere gikk innpå det store rommet hennes. Du og Kendall hadde mer et søskenforhold en bestevenn, kun fordi du ofte var oss henne og elsket hverandre. ''Så.. Skjedde det noe  mellom  deg og Ryan idag?'' spurte Kendall og smilte flørtende til deg. ''Ikke gidd da!'' fniste du og rødmet i samme sleng. ''Sorry da.. Men når min søster rødmer såpass bare han gir deg en klem..'' fniste Kendall og ertet deg litt. ''Vel.. Jeg liker han godt ja.'' sa du rolig. ''Får håpe det går fint på daten deres da, så søte som dere er'' smilte Kendall og la seg ned i den store sengen sin. Du skiftet om til en grå joggebukse og stram, hvit genser. Håret tok du i en hestehale før du la deg ned i sengen. ''Middag'' sa en av storesøsterene til Kendall. Dere gikk fort ned og fikk spist litt taco også, noe som forresten var favoritten din. ''Du har blitt så ufattelig tynn i det siste'' hadde moren til Kendall sagt. Du sa ikke noe, men ga henne et smil. Grunnen var vel at det eneste  måltidet du faktisk spiste, var på skolen.

 

Ikke likte du å spise med Lisbeth, men det hendte du tok deg en matbit av og til også. ''Så.. Danseaudition for kjendis, har dere lyst?'' spurte moren til Kendall. ''Jepp, vi har tenkt  å melde oss på begge to. Så det skal bli digg!'' fniste Kendall mot deg. ''Lurer på hvilke kjendis det er da.. Dansetrinnene våres er litt pinlig av og til'' smilte du. ''Men sånn er det når du er danser da'' sa lillesøsteren til Kendall, Maria. ''Jepp, men takk for maten da'' sa du og reiste deg opp med Kendall etter deg. Dere gikk fort opp og bare satt og snakket. En god bølge av varme traff deg da du åpnet rommet til Kendall. ''Jeg må be for pappa'' sa du rolig og smilte til Kendall. ''Det er helt greit såklart'' sa Kendall og smilte stort til deg. ''Kjære Gud. Jeg håper pappa blir frisk igjen så fort som mulig så jeg kan tilbringe mer tid med han og de fantastiske sitatene hans. Amen'' sa du rolig. Akkurat da du sa det siste ordet, fikk du en melding. ''Fra Lisbeth..'' sa du fort. 'Kom deg på sykehuset, det er faren din, straks.'

Hva tror du det er? ;O

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.09.2011 / 15:40 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

KALENDER - Jul

Heisann!

 

Allerede 1.desember skal meg, Esin og Felicia spandere på småpremier hver dag. Justin Bieber kalender! Der en leser blir trekker hver dag, og vinner småpremiene. Mer om dette kommer såklart når den tid nærmer seg, dette var bare noe jeg ville si for at dere skulle glede dere litt. Såklart, nr.24 er alltid den største premien, bare til å glede seg ^^

Gleder du deg til dette!? :D

 

-Rano, Felicia og Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.09.2011 / 21:54 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 3 - Never forget me

''Det får du ikke lov til, ikke motsi meg. Og visst jeg merker at du går uten min tillatelse, slår jeg til deg. Gå opp nå!'' ropte Lisbeth sint. Du sukket og gjorde som hun sa. Dette var det eneste med livet som ikke var perfekt. Ikke kunne du heller si noe til faren din, det klarte han absolutt ikke å takle. Men alikevel, du var fastbestemt på å gå alikevel. Men skulle du tørre?

 

Ja, han var faren din, Lisbeth kunne ikke gjøre noe med det å gjøre uansett. Du tok fort på deg noe fine klær du hadde kjøpt med Kendall.

9a64aaf08e10f56b316a8497092c94ed_large

Du tok fort mobilen din før du klatret ut av vinduet og løp bort til buss stoppet. Der stor du bussen fort til sykehuset. Du fant ut hvilke rom han var i, og småjogget bort der. Da du åpnet døren sto faren din skikkelig blid og smilte til deg. ''Jenta mi! Du skulle jo vært hjemme du..'' sa han mens du lukket døren bak deg. ''Det vet jeg, men jeg orket ikke pappa..'' sa du rolig. ''Var det stesøstrene dine igjen?'' spurte han skeptisk. ''Nei, det var faktisk Lisbeth. Jeg orker ikke mer av henne pappa..'' sa du rolig. ''Det skjønner jeg jenta mi. Når alt dette her er over..'' sa faren din og pekte mot slangene som var klistret på han. ''-Så skal jeg ta skillsmisse. Jeg vil ikke at du skal være ulykkelig.'' sa han og smilte. Faren din var det beste i hele verden, og du elsket han så høyt. ''Kan du ikke si en av de sitatene dine?'' spurte du glad mens du lente deg forsiktig på han. ''Jo.. Ikke tenk så mye på Lisbeth. Live like there's no tomorrow'' sa han og smilte.

 

''Jeg elsker de sitatene dine'' fniste du. ''Vel.. Vi har alle våre interresser her i verden'' sa faren din. ''Jo du har rett'' sa du rolig. Da du sa det, fikk du en melding på mobilen din. ''Heyyy, møt meg senere da? Skateparken! Må si deg noe!<3'' hele meldingen var fra Kendall. ''Kendall?'' spurte faren din. ''Yup! Jeg må gå nå snart.. Men, hvor lenge skal du være på sykehuset?'' spurte du trist. ''Ingen vet det jenta mi. For alt jeg vet.. Kan kreften min bli verre'' mumlet han lavt. Du kjente en tåre rant nedover kinnet ditt, så utrolig trist det var. ''Årh. Ikke si sånt pappa! Jeg lever i håpet og ber hver kveld'' sa du trist. ''Du må åpne øynene dine jenta mi. Life's a challenge'' sa han rolig. ''Du har rett.. Jeg kommer tilbake igjen imorgen'' sa du fort og kysset faren din på pannen før du forsvant ut døren. Du fullstendig dret i om Lisbeth kom til å klikke på deg. 

 

Du småjogget bort til skateparken, utrolig nysjerrig på hva det var Kendall skulle fortelle deg. Du sto der, selvom det var litt kaldt. Kvelden hadde komt, men du kunne ikke se det. Solen skinte fortsatt bak noen av de høyeste skyene. Alle menneskene rundt deg lo og snakket høyt, som om de ikke hadde et problem i livet sitt. Så mye som du misunnet dem alle. ''Hey'' sa Kendall og ga deg en klem. ''Hei du, hva skulle du fortelle meg?'' spurte du fort. ''Glem det nå.. Fikk du lov av Lisbeth å gå ut?'' spurte Kendall. ''Nei..'' sa du rolig og så ned. ''Men du kommer til å.. Ja'' sa Kendall og så ned på det ene merket du hadde på venstre hånden, etter at Lisbeth hadde klesset til  deg fort hardt. Ja, hun slo deg. ''Vet.. Men samma det! Pappa sa han skulle ta skillsmisse, jeg er så glad for det!'' sa du glad. ''Det skjønner jeg..'' mumlet Kendall. ''Men hva skulle du fortelle meg?'' spurte du raskt. ''Ja! Jeg lurte på om du kanskje ville være med på en dobbeldate? Ta med Ryan!'' sa Kendall glad. ''Hvem skal du gå med da?''  spurte du fort. ''Justin Bieber..'' sa Kendall og så ned.

Hva tror du skjer? Vil du ha mer?:)

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.09.2011 / 16:25 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 2 - never forget me

Hun bare ga deg et stort smil mens du tok bagen din og tuslet utover skolen din. Det var herlig med high school! Sakte gikk du mot banen og brukte all den tid du hadde. Du så hele gutte gjengen stå i en ring da du kom. ''Hey *dittnavn*!'' ropte treneren din Mikael. ''Hallao'' sa du og la fra deg bagen. ''Vi snakket nettopp om at vi har fått en ny gutt på laget.. Hils på Justin, *dittnavn*!'' sa Mikael og pekte mot en gutt.

 

Du så rett inn i øynene på Justin Bieber. ''Hei jeg er Justin'' sa han og håndhilste med deg. ''Og jeg er *dittnavn*'' sa du og tok den imot, men prøvde å ikke virke så interressert, for det var du nemlig ikke. Du slapp hånden og satt deg ned i kunstgresset mens treneren din begynte å bable i vei om kampen som var til helgen. I mellomtiden tok du på deg leggbeskytterne dine. Du reiste deg opp, klar for enda en treningsøkt. ''Og som vanlig satser vi på *dittnavn* som spiss, er den grei?'' spurte Mikael. ''Jepp'' sa du og begynte å jogge sammen med Chaz. Du snudde blikket ditt mot Ryan som jogget med Justin, kjente de virkelig hverandre? Tenkte du inni deg mens du jogget. ''Så.. Har du tenkt å si til Ryan at du liker han litt eller?'' spurte Chaz mens dere jogget. ''Nei, hva får deg til å tro at jeg liker han?'' spurte du og stoppet litt opp. ''Blikkene du gir han.. Først trodde jeg det var Justin, men så visste jeg at det var Ryan!'' sa Chaz. ''Okei folkens, kom bortover hit!'' ropte treneren din etter en lang oppvarmingsøkt. 

 

Dere småjogget bortover mot Mikael som sto med notatarket sitt. ''Hvem kan stille opp på kampen om fire dager?'' spurte Mikael. Over halvparten rakte opp hånden, samtidig med deg. ''Så du er sikker på at du kan?'' spurte Mikael og så på deg. ''Ja jeg tror det'' sa du rolig. Justin så på deg og du gjorde det samme. Et lite smil kom rundt munnen hans, men du latet som du ikke så det. ''Så, ta en liten pause'' sa Mikael. Akkurat da du skulle til å gå bort til Ryan, kjente du en hånd som klesset deg på rumpen. ''Hey!'' ropte du og snudde deg, da du så inn i øynene på Justin, de var nydelige det kunne du ikke si noe for. ''Hva faen var det for?'' spurte du irritert. ''Sorry altså.. Men den var litt sånn tiltrekkende'' sa Justin og smilte flørtende til deg. ''Seriøst, gi faen'' mumlet du irritert og gikk bortover. ''Hey.. er du ikke en belieber?'' spurte Justin og småjogget etter deg. ''Kan jeg spørre hva det er for noe?'' spurte du fort. ''En som.. Er fan av meg?'' sa han forhåpentlighetsfull. ''Ikke meg i hvertfall'' mumlet du og jogget bort til Ryan. ''Hei du'' sa han glad. ''Hei, du fortalte meg ikke at du var gode venner med selveste Justin bieber?'' spurte du han.

 

''Sorry.. Jeg bare.. Tenkte ikke over det'' mumlet Ryan og holdt en ball i hånden. ''Den er god'' sa du glad. Etter en hard treningsøkt, var du endelig klar for å gå hjem. Men egentlig, så gruet du deg bare. Stemoren din var jo helt forferdelig. ''Hvor har du vært? Du er 5 minutter for sein!'' ropte Lisbeth, din stemor. ''Jeg var på skolen.. Og treneren vår bablet om informasjon om kampen..'' sa du fort. ''Jeg tillater ikke at du snakker til meg med så lite respekt!'' ropte hun til deg. ''Uten respekt? Du som roper til meg her!'' sa du, denne gangen med litt høyere røst. ''Det er nok, gå opp på rommet ditt, og bli der. Visst jeg merker du gjør noe annet, er det ille ute med deg!'' ropte hun så høyt at hunden begynte å bjeffe. ''-Hold kjeften på deg Rex!'' ropte hun enda høyere. ''Men jeg skal besøke pappa på sykehuset!'' protesterte du. Og visst hun kom til å si imot, var det nok. ''Det får du ikke lov til, ikke motsi meg. Og visst jeg merker at du går uten min tillatelse, slår jeg til deg. Gå opp nå!'' ropte Lisbeth sint. Du sukket og gjorde som hun sa. Dette var det eneste med livet som ikke var perfekt. Ikke kunne du heller si noe til faren din, det klarte han absolutt ikke å takle. Men alikevel, du var fastbestemt på å gå alikevel. Men skulle du tørre?

Hehe, litt rar begynnelse, men det blir bedre forhåpentligvis :-) Vil du ha mer? 

 

Btw, visst det blir dårlig blogging idag er det ikke min feil. Jeg vet ikke hvor Esin er..

 

-Rano


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.09.2011 / 13:09 / Filed Under: Historie: Never forget me - sesong 1

Historie del 1 // Never forget me

Da har min aller nyeste historie fått navnet 'Never forget me'.


''Omg, jeg kan ikke tro det!'' ropte alle jentene i klassen din. ''Seriøst, slapp av..'' mumlet du lavt for deg selv mens bestevenninen din Kendall nikket seg enig. ''Det går ikke ann å slappe av? Justin Bieber! Woohooo'' ropte Carley, en av de største irritasjonene i klassen. ''Alikevel, han er en vanlig gutt.'' mumlet du og så ned i naturfagsboken din. ''Okey..'' sa Carley rart og så på deg. ''Samma det'' sa du og himlet med øynene dine. Du var lite interressert i en random gutt fra Canada, å ja.. Du hadde hørt om Justin Bieber ja, ikke interressert. ''Hey, du kommer på trening idag sant fotballproffen?'' spurte Ryan og snudde seg. Du rødmet skikkelig. ''Fotballproff faktisk? Men ja.. Du vet jeg aldri går glipp av treninger'' fniste du. ''Du er jo fotballproff da! Du ble jo kåret til Atlanta's beste jentespiller'' sa Ryan og smilte til deg. Du visste ikke hva du skulle svare, men svarte med et lite smil. Ryan var en utrolig god kompis av deg, men samtidig også en du likte litt. ''Når skal vi i kantinen?'' spurte Chaz og slengte seg ned på en stol ved siden av deg. ''Ikke enda i hvertfal matmonsen min'' fniste du.

 

Ja, du var en skikkelig gutte jente, men samtidig også en ganske jente jente også. Selvom du elsket fotball, ble du sett på som danse elsker også. Nesten hele livet ditt var perfekt, nesten, grunnen får dere vel vite. Det ringte ut, og du satt og pakket sammen bøkene dine. Visst du ikke fikk gode karakterer til sommeren, var det ille ute med deg. Stemoren din var ikke verdens greieste, og du kunne ha sverget på at hun kunne ha drept deg om det ikke hadde vært for faren din. ''*dittnavn*, du må hjem og rydde etter skolen!'' ropte Jen, din eldre stesøster. ''Jada..'' mumlet du irritert mens du låste skapet ditt. ''Forresten så skal meg og May oppsøke Justin Bieber etter skolen!'' ropte hun etter deg. Så utrolig flaut! De gjorde alt for å ødelegge livet ditt, og bare å nevne Justin Bieber var en av de. Du bare sukket og tuslet bortover mot kantinen, hvor Kendall satt alene. ''Hei du'' sa du til henne. ''Hallao'' sa hun og så på deg med de brune øynene hennes. Det mørke brunet håret hennes skinte imot deg med enormt glans. ''Skjer med at skolen har gått helt amok pågrunn av Beiber?'' spurte Kendall. ''Det er Bieber.. Og jeg aner ikke''  sa du og så utover kantinen hvor alle jentene var kledd i Justin Bieber klær.

 

''Godt jeg har fotballtrening når han kommer i neste time..'' sa du rolig. ''Ja, jeg syntes virkelig du er heldig. Jeg skal på dansing idag, skal du være med i kveld?'' spurte Kendall. Bortsett fra fotball likte du dans også veldig godt, men hadde ikke så ofte tid til det pågrunn av stemoren din og alle hennes irriterende oppgaver. ''Kan ikke.. Jen ba meg gå hjem å rydde idag'' sa du trist. ''Hva sier faren din til dette da?'' spurte Kendall. ''Han er fortsatt på sykehuset.. Kreften blir bare verre og verre, men legene prøver å gjøre hva de kan. Jeg ber hver kveld.. Men snart mister jeg håpet'' sa du stille. ''Uff.. '' sa hun trist. Moren din visste du ikke hvem var, hun forlot nemlig deg og faren din da du var fem år, ikke visste du hvorfor. ''Men jeg må gå.. Fotball trening'' sa du og blunket til Kendall. Hun bare ga deg et stort smil mens du tok bagen din og tuslet utover skolen din. Det var herlig med high school! Sakte gikk du mot banen og brukte all den tid du hadde. Du så hele gutte gjengen stå i en ring da du kom. ''Hey *dittnavn*!'' ropte treneren din Mikael. ''Hallao'' sa du og la fra deg bagen. ''Vi snakket nettopp om at vi har fått en ny gutt på laget.. Hils på Justin, *dittnavn*!'' sa Mikael og pekte mot en gutt.

Hva syntes dere om første del av 'Never forget me'? :-) Vil dere ha mer? 

Btw. Spenningen begynner jo ikke helt i begynnelsen.. Men nå kan i hvertfall alle leserne følge med på denne historien siden den er helt fersk! Hadde vært flott om dere sa det videre til andre historie elskere!

 

-Rano 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}