29.12.2014 / 14:46 / Filed Under: Blogg

Justin i New York City

Hei loves!

 

Har dere hatt en fin jul? Det har iallefall jeg, og jeg gleder meg skikkelig til nyttårsaften nå! Justin tilbrakte julen med familien i Canada, og har de siste dagene vært i New York City med blant annet Alfredo, og Hayley Baldwin. Hayley bor i NY, og hun bekreftet på Twitter at hun ikke hadde med seg Justin hjem som alle trodde. Han har vært aktiv på både Twitter, Shots, Instagram, Vine og Fahlo, og det virker som han har det veldig gøy i NY.

 

I går møtte han en del fans, hvor han også skatet for de. Av noen videoer jeg så på Vine, så det ikke ut som Justin klarte triksene med det første, men når han endelig fikk det til ble han kjempe fornøyd og spurte iallefall en fan etterpå om hun hadde sett han gjøre trikset. Jeg vil nå poste noen bilder og videoer fra de siste dagene, men ikke alt selvfølgelig.

 












Jeg var å leste på Twitter når de over her møtte Justin, og han gutten hadde skrevet Justin var skikkelig frekk osv, mens hun ene hadde svart han og sa at han måtte slutte å sette ut ryktet osv (er ikke helt sikker på om det var helt sånn). De sa Justin var veldig hyggelig, fordi han egentlig ikke hadde tid til å ta bilde men valgte da at de skulle få et gruppebilde. 

 









alfredoflores: Selfie stick



247PAPSTV: When u finally land that trick 🙌 .@justinbieber @diggzyphotos Great job JB

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


28.12.2014 / 19:10 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 69

Hey loves! Da er julen over for denne gang :) Håper dere har likt delene og selv om det blir mye at de bare har det bra, så er det jo en viktig del å få fram! DN og Justin trives sammen med hverandre og de fungerer som både foreldre og kjærester - wii! Jeg vil bare beklage nok en gang for at det tok så lang tid og så håper jeg dere ser fram til resten av sesong 2 :)

 

De andre rundt bordet tok opp glasset sitt og gjentok "Cheers" før det ble en lett jubel og småpratingen ble tatt opp igjen. Jeg møtte plutselig øynene til Justin og han mimet "Thank you." Jeg smilte til han og kjente jeg ble varm i kinnene. Jeg lente meg litt bak i stolen før jeg tok tak i armen til Jeremy. "Thank you so much. It means a lot," sa jeg takknemlig og Jeremy smilte tilbake. "It's all you, sweety," sa han og takknemligheten var klar i hans øyne. 

 


 

DN's POV

 

Senere på kvelden når maten var spist og noen av familiemedlemmene og vennene var dratt, satt jeg i sofaen sammen med Pattie. Jeg hadde nesten akkurat blitt ferdig med å amme Jaylynn, så nå lå hun i fanget til bestemoren til Justin og det så ut som at de to koste seg skikkelig. Jeg ante ikke hvor Justin var sånn egentlig, men han og Jeremy hadde forsvunnet ut av stuen i alle fall. Erin var oppe i andreetasje for å legge Jazzy og Jaxon, da Jaxon hadde blitt en smule grinete etter klokken ble litt over ti. 

 



 

"So did you feel it went today?" Bestemoren til Justin så på meg og smilte forsiktig. "It was great. I love how you guys celebrate Christmas. It's very easy going," nikket jeg. "And Justin bought you a house," kimte Pattie inn og gav meg det største smilet. "Did you have anything to do with it?" Jeg så lurt på henne. "I went with him for the showing. I couldn't let him buy you a house all alone," lo Pattie. "Well, it looks like you did good. I'm kind of excited to see how it's like and to actually move in. I feel like 2015 will be a great year," smilte jeg. "I bet it is. Justin is also coming out with his new album too, right?" Bestefaren kom ut av kjøkkenet og satte seg ned i en stol ved siden av bestemoren. "Yes, I think he is. I'm also going to finish high school," informerte jeg og så på alle sammen. "Are you doing it the Norwegian way or the American way?" Pattie så på meg. "American. That way I might be able to finish sometime during the summer of '15, and be able to pursue something in college," svarte jeg mens jeg nikket. "Well, it sounds like you'll be working a lot," sa bestefaren med et smil. "Sounds like it," svarte jeg.

 



Jaylynn begynte å bli litt sutrete, så bestemoren tok henne med for å skifte på henne og ta på henne pyjamasen. Hun kom tilbake rundt 15 minutter senere og Jaylynn var fortsatt like sutrete. Hun hadde en sånn surleppe som jeg holdt på å dø av latter av. "She's wining," sa bestemoren sånn halvt utålmodig, så jeg reiste meg fra sofaen og tok i mot henne. "Where's Justin?" sa jeg mens jeg vugget Jaylynn forsiktig i armene. "Upstairs." Jeremy kom plutselig inn i stua og så på oss. "Oh, did he go to bed?" Jeg så forvirret på han. "Well, kind of." Jeremy smilte mens han lot en hånd gli igjennom håret. "What do you mean?" Jeg så på Pattie og besteforeldrene og de alle trakk på skuldrene. "Well, he fell asleep while reading a book to Jazzy and Jax," smilte han. "Oh, I have to see this," sa jeg og kjente gleden boble i brystet. Jeg gikk forsiktig opp med Pattie hakk i hæl og Jaylynn i armene. Hun sutret enda og jeg var redd for at hun kom til å begynne å gråte om ikke så altfor lenge.

 

 

Jeg åpnet døren til Jazmyn og Jaxon sitt rom og der lå de. I Jazmyn sin seng, alle tre. Og sov. Jeg var sikker på at hjertet mitt kom til å smelte bort der jeg stod. "They are so adorable," hvisket jeg og Jaylynn truet med å begynne å grine. Justin lå på ryggen, så jeg gikk forsiktig bort til han og poket han i brystet. Han åpnet øynene og så forvirret på meg. "I fell asleep," sa han halvt fortumlet. "Yeah, you did and Jaylynn needs her daddy," hvisket jeg og holdt henne fram. Justin lot den ene hånda gli bort i fra Jaxon og vinket Jaylynn ned til han. Jeg plasserte henne med magen først ned på brystet hans og han sikret henne med en arm. "Hey baby girl," hvisket han og kysset henne på hodet. Han begynte å nynne på 'As Long As You Love Me" og surleppa til Jaylynn ble med ett borte og det så ut som at hun sovnet. Jeg stod i dørkarmen sammen med Pattie og beundret scenen. "He is so good with her," hvisket Pattie med det største og kanskje stolteste smilet. "I know. The only one who can calm her down when she's tired and whiny," hvisket jeg tilbake og kjente at jeg var ganske stolt over han jeg også. Justin var definitivt helt fantastisk når det kom til Jaylynn, Jazzy og Jaxon.

 


 

Hva synes dere om julen i Bieber-huset da? 

 

Innlegg av Christine Selnes


28.12.2014 / 15:41 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 68

Hey loves! Dere ønsker drama og det skal dere få. Ikke i denne delen, men forhåpentligvis i løpet av de neste delene :) Bieber-jul er snart over og da går man jo tilbake til normalt (eller.. Det er jo nyttår snart, hihi).

 

Etter noen minutter med bare stillhet, klarte vi omsider å komme oss ut av senga og inn på badet. Det var ikke så høytidelig denne middagen, så det var nok at vi begge tok på oss normale, helt okei klær. DN la over sminken sin, som hun så fint kalte det, før hun slettet over håret og dro hånden igjennom det. Jeg satt tålmodig og ventet på henne til hun var ferdig, slik at vi begge kunne gå ned samtidig. Jeg hadde bare tatt på meg en svart bukse og hvit genser, og så hadde jeg fikset håret. DN kom ut av badet med en svart tettsittende dongeribukse og en hvit, strikkagenser over. Like etter det forsvant vi ned til de andre.

 


 

DN's POV

 

Når vi kom ned trappa hørte jeg masse prating fra stua og kjøkkenet. Justin informerte meg på vei til Norge om at til middagen kom det flere venner og familiemedlemmer som skulle feire jul hos Bieber/Mallette-familien. Vi gikk inn i stua og Justin hadde et stødig grep rundt midja mi, mens han introduserte meg til de som var der. "So nice to finally meet you", "Justin is so lucky to have you" og "You have an absolutely adorable daughter" var noe av det jeg fikk høre om og om igjen. Jeg smilte, takket og tok dem alle i hånden, og det tok ikke lange tiden før vi ble satt ved et gigantisk langbord. Bestemoren til Justin i ene enden og bestefaren i den andre. Jeg og Justin ble plassert på hver vår side av bordet med Jaxon og Jazmyn ved siden av. Pattie hadde lagt Jaylynn ned for å sove en liten stund i et av rommene ved siden av, og hun hadde babymonitoren ved siden av seg, og jeg kunne ikke la være å gi henne et ekstra takknemlig blikk for at hun passet på Jaylynn slik at jeg kunne roe ned litt.

 



Til middagen ble det servert (etter det Justin forklarte) klassisk kanadisk julemiddag, som da var helstekt kalkun og helstekt kjøtt av noe slag. Ris, stuffing og pasta til barna var strategisk plassert rundt om på bordet, og det var tre eller fire skåler med dampede grønnsaker. Siden vi var så mange ved bordet, ble jeg engasjert i flere samtaler med de voksne og av og til handlet det bare om å sørge for at Jaxon, som satt i mellom meg og Jeremy, ikke kastet gulroten sin på gulvet. Justin virket veldig lykkelig der han satt sammen med familien sin og de fortalte historier fra da han var liten eller fra et eller annet som hadde skjedd i Bieber-familien. Jeg klarte ikke la være å tenke på alt Beliebers ikke vet om Justin, men samtidig så føles det ut som at Justin har vært 100% åpen og ærlig med dem hele tiden. Denne Justin, han som satt ved siden av Jazmyn, han som lo av en historie, han som hadde det ekstra glimtet i øyet, han som til normalt ble forfulgt av paparazzies - denne Justin som var her i dette rommet virket så utrolig normal. Jeg kjente et stikk i magen og plutselig ble kroppen overveldet av kjærlighet. Smilet brøt ut over ansiktet mitt og jeg så ned på tallerkenen min for å unngå at noen andre så det. Jeg kunne ikke la være å klype meg selv litt i armen med tanke på hvor utrolig heldig jeg var der jeg satt.

 

 

Når middagen var fortært og Pattie skulle til å reise seg for å rydde av, klinget det i glasset. Jeremy reiste seg og så utover bordet på alle ansiktene og øynene som nå var fokusert inn på han. "I just wanted to say thank you to all of you for coming here today and spending Christmas with us. We are so blessed to have all of you around us, and I think I speak for everyone in here when I say welcome to the family to DN." Jeremy så ned på meg og jeg kunne føle alle de øynene som nå var fokusert på meg. "We are so thankful for the way you take care of Justin and how you have blessed us with your presence and now a baby girl. I am super proud of both you and Justin." Jeremy så på Justin. "And how you have taken care of each other in the difficult times, but still stand strong and with a smile on your face. I wish you all a very merry Christmas and a beautiful, happy new year filled with endless possibilities and happiness." Jeremy holdt opp glasset sitt. "Cheers." De andre rundt bordet tok opp glasset sitt og gjentok "Cheers" før det ble en lett jubel og småpratingen ble tatt opp igjen. Jeg møtte plutselig øynene til Justin og han mimet "Thank you." Jeg smilte til han og kjente jeg ble varm i kinnene. Jeg lente meg litt bak i stolen før jeg tok tak i armen til Jeremy. "Thank you so much. It means a lot," sa jeg takknemlig og Jeremy smilte tilbake. "It's all you, sweety," sa han og takknemligheten var klar i hans øyne. 

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 21:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 67

Hey loves! Så da har dere fått nesten hele jula hos familien Bieber. Det eneste som gjenstår er da middagen og litt av kvelden. Disse delene får dere i morgen kveld :) Håper dette gjorde opp for at jeg ikke har helt holdt det jeg lover de siste dagene. Enjoy ♥

 

"Okay, it says 'Beliebers, this is Jaylynn. Jaylynn, this is our family. Merry Christmas'," forklarte han før han så meg inn i øynene. "That's perfect," smilte jeg fornøyd og Justin trykket 'Share'. "And it's out," sukket han lettet. "And I'm so tired," sukket jeg mens Justin la bort telefonen igjen. "Me too. I love you, baby," hvisket han ned i håret mitt før han kysset meg i panna. "I love you too, Justin," hvisket jeg og bare sekunder etter var jeg sovnet.

 


 

Justin's POV

 

"JUSTIN. DN." Stemmen til Jazzy var høy, men jeg kunne også høre at hun var glad. Jeg lå helt inntil DN og holdt rundt henne, men slapp litt taket når jeg åpnet øynene og snudde meg forsiktig rundt. Jazmyn stod i døra og så spent på oss. "Hey baby girl." Jeg så på henne og smilte. "Are you awake?" spurte hun med et forsiktig smil om munnen. "Now I am. Come over here," sa jeg og vinket henne bort. Hun kom bortover med forsiktige skritt, mens jeg fikk løs den andre armen min forsiktig fra DN. Jazzy hoppet opp i senga og la seg i armkroken min.

 

 

"So what are you waking me up for?" Jeg så ned på henne og studerte de altfor snille, brune øynene. "Pattie said it's dinner soon," sa hun og så på meg. "Oh, so that's why you are waking up your big brother?" Jeg tok tak i sidene hennes og kilte henne. Hun vred seg unna i latter. Jeg herjet med henne i noen sekunder før jeg sluttet og vi begge fikk tilbake pusten. DN rørte seg forsiktig på siden før hun snudde seg rundt og så på oss. "Oh, what do we have here?" sa DN med et lekent smil. "Pattie said it's dinner soon," gjentok Jazzy. "Oh, I see. Did you bring Jaylynn?" DN satte seg litt opp i senga. "No, she's downstairs with Jaxon. They're playing," smilte hun og pekte mot døra. "Oh okay. Well, maybe DN and I should put on some clothes and get ready then," sa jeg og smilte mot Jazzy. "Okay. I'll be downstairs," sa hun før hun hoppet ut av senga og småsprang ut døra. 

 

 

DN la seg i armkroken min og så opp på meg. "Hey," hvisket hun. Jeg lente meg ned og kysset henne på nesen. "Hey," hvisket jeg tilbake. "So did you sleep well?" DN studerte øynene mine. "I slept like a baby," sa hun lavt. "Yeah, me too," mumlet jeg tilbake mens jeg strøk henne lett på arma. "We should probably get ready," sa jeg etter noen sekunders stillhet. "Probably," mumlet DN og strøk meg over brystkassa. Etter noen minutter med bare stillhet, klarte vi omsider å komme oss ut av senga og inn på badet. Det var ikke så høytidelig denne middagen, så det var nok at vi begge tok på oss normale, helt okei klær. DN la over sminken sin, som hun så fint kalte det, før hun slettet over håret og dro hånden igjennom det. Jeg satt tålmodig og ventet på henne til hun var ferdig, slik at vi begge kunne gå ned samtidig. Jeg hadde bare tatt på meg en svart bukse og hvit genser, og så hadde jeg fikset håret. DN kom ut av badet med en svart tettsittende dongeribukse og en hvit, strikkagenser over. Like etter det forsvant vi ned til de andre.

 


Hva synes dere om julen i Bieber-familien så langt?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


27.12.2014 / 21:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 66

"It's our new home, baby," hvisket han og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Hva sier man når kjæresten din kjøper deg et hus i gave? Jeg var helt målløs, men samtidig så ufattelig takknemlig. "I don't know what to say," hvisket jeg og så ned på et bilde av huset fra utsiden. "Just say you're happy," ba han og jeg kunne høre desperasjonen i stemmen hans. "Happy? This is.. I can't even.. Thank you," sa jeg og dro ansiktet inn slik at jeg kunne kysse han. Dette var jo helt utrolig,

 


 

DN's POV

 

Etter at sjokket med huset hadde fått roet seg og jeg kunne se på bildene mer nøye, skjønte jeg hvor utrolig nydelig det nye huset var. Vi kunne flytte inn allerede etter nyttår og jeg klarte ikke å la være å smile når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Justin var og forble verdens beste kjæreste og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å takke han. Jeg kjente også at jeg gledet meg til vi skulle få flyttet inn i det nye huset og bare være oss tre. Dette nye året kom til å være så full av muligheter og nye utfordringer og det å se lille Jaylynn vokse opp og ja.. Jeg var en smule overveldet.

 

 Lovisaa ~

 

Når vi hadde ryddet opp etter alle gavene og sånn, spiste vi alle frokost inne i spisestua. Det var pannekaker, vafler, frokostblanding, egg og bacon, pålegg og en hel masse rart jeg egentlig ikke helt skjønte hva var, men som bare smakte utrolig godt. Trettheten fra tidligere slo enda fortere inn jo mer jeg spiste og jo mer jeg skjønte at jeg måtte jo holde meg gående hele dagen. Jeg hjalp bestemoren, Pattie og Erin med å rydde av, mens Justin, Jeremy og bestefaren tok ungene med tilbake til stua for å leke med de nye lekene. Det var nesten som at Justin og Jeremy var mer gira på de radiostyrte bilene enn det Jaxon var. 

 

"So how did you like having Justin over for Christmas?" Pattie satte den siste tallerkenen i oppvaskemaskinen og lukket den. "It was incredible. He fits so well into our family and it was great that my parents could enjoy Jaylynn's first Christmas with both of us there," svarte jeg smilende. "Justin seemed to have a nice time," sa bestemoren og satte seg ned på en av barstolene ved siden av meg. "Yeah, it seemed like it." Jeg tok en slurk av vannet som stod foran meg. "I saw that Justin had said on Twitter that he had a surprise for the Beliebers?" Erin så på meg med et spørrende blikk og jeg smilte. "Well, as you know, we haven't postet any pictures of Jaylynn just yet, so Justin has made a short video with Jaylynn where he has re-recorded 'U Smile' so that the Beliebers get it today," forklarte jeg. "Oh, yeah. He sent us a video with the re-recorded 'Home for Christmas'," nikket Erin. "Oh, he did?" Jeg så på dem med store øyne. "Yeah, you two are so adorable together," la bestemoren til. "Thank you," sa jeg takknemlig før samtalen ebbet ut i et eller annet i filmen. 

 

 

"When is dinner?" Etter en liten halvtime med jenteprat og mating av Jaylynn på kjøkkenet, kjente jeg at øynene holdt på å falle sammen. "At 6PM so about six hours from now," sa Pattie mens hun så på klokka som hang på veggen. "Would you mind if I tok a nap or something?" spurte jeg forsiktig og de andre bare ristet på hodet. "Of course not. I'm surprised you're still awake," lo Pattie. "We'll take care of Jaylynn. No worries," sa bestemoren og gjorde tegn på at jeg skulle gi Jay til henne, noe jeg gjorde uten å nøle. "Thank you so much," sa jeg og reiste meg fra stolen og gikk ut i stua. "Babe?" Jeg lente meg mot dørkarmen og fikk Justin's oppmerksomhet med en gang. "I'm going to take a nap," informerte jeg han. "Okay, hold on," svarte han og la fra seg en av kontrollene før han snudde seg mot Jazzy og Jaxon. "I'm just going to go take a nap, but I'll see you later." Jazzy og Jaxon nikket for at de hadde forstått og gav han en klem, før Justin reiste seg og kom bort til meg. Han la en arm rundt nakken min og kysset meg på tinningen. "Let's get you to bed," sa han lekent inn i øret mitt før vi gikk opp på soverommet.

 

Baby it must be LOVE ❤️💋

 

Jeg skiftet raskt inn i en shorts og en stor t-skjorte, mens Justin flekket av seg alle klærne bortsett fra bokseren. Vi krøyp inn under den småkalde dyna og jeg la hodet på brystet hans. "Did you post the video?" hvisket jeg etter noen sekunder. "I didn't no," svarte han mens han strøyk meg på arma. "Maybe you should." Jeg så opp på Justin som reagerte med å se på meg. "Are you ready?" Øynene hans var litt urolige, og jeg skjønte hva han følte, men samtidig mente jeg at det var en perfekt måte å gjøre det på. "I'm ready if you're ready," hvisket jeg og Justin dro telefonen til seg fra nattbordet. Han scrollet og trykket før han skrev noe inn. "Okay, it says 'Beliebers, this is Jaylynn. Jaylynn, this is our family. Merry Christmas'," forklarte han før han så meg inn i øynene. "That's perfect," smilte jeg fornøyd og Justin trykket 'Share'. "And it's out," sukket han lettet. "And I'm so tired," sukket jeg mens Justin la bort telefonen igjen. "Me too. I love you, baby," hvisket han ned i håret mitt før han kysset meg i panna. "I love you too, Justin," hvisket jeg og bare sekunder etter var jeg sovnet.

 


 

Hvordan tror dere Belieberne reagerer på videoen? Og hva synes dere om det Justin skrev til videoen?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 20:45 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 65

"And now Jay has a pink one. You sure are something, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun snudde seg til Jaylynn som smilte. "See what your daddy got you?" DN strøyk Jaylynn på kinnet og da kom det noen glade lyder fra hun. "Now you can drive anywhere you want," smilte jeg og satte meg ned sammen med dem. "Oh you." DN bustet til håret mitt og jeg dro fort en hånd igjennom det. "The hair," sa jeg og da begynte alle å le. 

 


 

DN's POV

 

Etter et par timer var alle gavene pakket opp, og jeg kjente at trettheten slo kraftig inn. Det å skru tiden tilbake slik vi nettopp hadde gjort, gjorde at hele kroppen min ble helt vassen. Heldigvis var det nok folk i rommet som alle ville ta vare på Jaylynn, så alt jeg trengte å gjøre var å amme henne når det var behov. Justin var travelt opptatt med å leke med lekene sammen med Jazzy og Jaxon, noe jeg absolutt ikke klarte å la være å se på. Hvordan han snakket med og oppførte seg rundt de to var beundringsverdig og helt utrolig sjarmerende. Han var på gulvet og lo og snakket med dem, og så inkluderte han Jaylynn av og til - som tydeligvis var en veldig blid baby etter en åttetimers lang tur fra Norge med bil og fly. 

 

 

Hos Justin (og meg og Jaylynn) hadde Jeremy fått en splitter ny Range Rover, Pattie hadde fått et diamantsmykke med matchende øredobber og en Gucci-veske, besteforeldrene fikk et gavekort på en eller annen butikk fordi de ville pusse opp noe i andreetasje, Erin hadde fått en Gucci-veske, Jazzy hadde fått noe leker og klær og det samme hadde Jaxon fått. Hos de andre i familien så fikk Jaylynn masse klær og vi hadde også fått en ny sportsvogn hos Pattie, da den gamle (som vi hadde kjøpt like før Jaylynn var født) hadde Justin klart å ødelegge når han skulle sette den inn i bilen før vi dro til Norge. Jeg hadde fått et par Jimmy Choo's hos Pattie og et gavekort på et av kjøpesentrene i Los Angeles hos Erin og Jeremy. Hos besteforeldrene hadde Justin og jeg fått et bilde av Justin, meg og Jaylynn når vi alle var baby, og det var på det bildet man kunne tydelig se at Jaylynn var en Bieber. Hun hadde hans nøttebrune øyne og lange øyenvipper og samme munn og nese. Bollekinnene hadde hun vel fått av begge og så hadde hun panna og brynene etter meg, mens håret var definitivt Bieber. Jeg var så takknemlig der jeg satt at jeg ante ikke hva annet jeg skulle si enn "tusen takk". Jeg var helt overveldet.

 

"So DN." Justin satt på gulvet med bøyde ben mens han lente armene på knærne. "Yeah," sa jeg og skøyt hodet opp i hans retning. "So I have one more gift," sa han og jeg ble så forvirra at jeg så bort på alle som nå hadde snudd oppmerksomheten mot oss. "To? From?" Jeg studerte øynene hans og jeg kunne tydelig se at han pønsket på noe. "To you, from me," sa han og reiste seg. Han forsvant ut av stua før han returnerte med en Mac. Jeg reiste meg fra sofaen. "Okay, well, I have something for you too," sa jeg og forsvant ut av stua. Jeg småjogget opp trappa og bort til rommet der en av koffertene lå. Jeg fant fram en firkantig, ganske stor pakke og gikk ned igjen. Justin satt med Mac'en på fanget og surfet igjennom et eller annet. Jeg satte meg ned ved siden av han og han var rask med å klikke seg ut av det han nettopp så på. "Here," sa jeg og holdt opp pakken foran han. "What is it?" spurte han med sammentrukkede øyenbryn. "Maybe you should open it first?" Jeg så dumt på han, mens han la Mac'en ved siden av seg og tok i mot gaven. 

 

Tumblr

 

Han rev forsiktig i papiret og fram kom en svart Scrapbook der det stod "Bieber" med gullskrift. Justin rev av resten av papiret og så på den. "This.." Han åpnet den forsiktig og så igjennom bildene på den første siden. Han bladde sakte igjennom noen av sidene og smilet var stort mens han pekte på noen av bildene. Det var en scrapbook med alt mulig vi hadde gått igjennom siden vi først møttes på Meet and Greeten i Norge til møtet i Kina til nyttårsaften i Los Angeles og det var også bilder av flere av meldingene vi hadde sendt til hverandre i løpet av den tiden. Så var det selvfølgelig bilder av meg som gravid, av Justin som sang til magen, av Jaylynn når hun ble født og en hel rekke bilder av de to og oss tre sammen. Det hele endte med et av bildene vi hadde tatt på nyfødt-photoshooten med Nick Onken. "This is amazing," hvisket han og så meg inn i øynene. "Thank you." Han lente seg mot meg og kysset meg ømt på munnen. "You're welcome," hvisket jeg tilbake når han trakk seg unna. Vi ble sittende i noen minutter å se igjennom bildene og snakke om hva som skjedde bak bildene, før Justin lukket boka og gav den videre til besteforeldrene slik at de kunne se. 

 

 

"Okay, now your gift," smilte Justin og dro Mac'en på fanget igjen. "The jet wasn't the only thing I got for us." Jeg så forvirret på han og en hel rekke muligheter for hva dette kunne være fløy igjennom hodet mitt. Han leita opp noen bilder på Mac'en og det første bilde var at et helt nydelig hus. "Wait.." Jeg pekte nølende på bildet og så opp på han. "No, you didn't." Justin gav meg et usikkert smil, men jeg kunne samtidig se stoltheten i øynene hans. "I did. It's located in Beverly Hills in a gated community. Six bedrooms, five bathrooms, three swimming pools, a sunroof, three living rooms, a gigantic kitchen and you should see the master bedroom," forklarte han mens han viste det nydeligste bilde etter det andre. "Are you serious?" Jeg så opp på han. "It's our new home, baby," hvisket han og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Hva sier man når kjæresten din kjøper deg et hus i gave? Jeg var helt målløs, men samtidig så ufattelig takknemlig. "I don't know what to say," hvisket jeg og så ned på et bilde av huset fra utsiden. "Just say you're happy," ba han og jeg kunne høre desperasjonen i stemmen hans. "Happy? This is.. I can't even.. Thank you," sa jeg og dro ansiktet inn slik at jeg kunne kysse han. Dette var jo helt utrolig.

 


 

Hva synes dere om at Justin kjøpte et nytt hus? 

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 20:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 64

Hele huset var dekorert til jul, og når jeg kom inn i stua slo julestemningen nesten lufta ut av meg. Det store juletreet foran vinduene var kjempefint dekorert, julestrømpene hang på en opptent peis og det var allerede satt ut kakao på et av bordene som stod der. Lysene fra treet blinket og skapte en utrolig fin balanse i forhold til hvor mørkt det enda var ute. Det å ha DN og Jaylynn her sammen med oss var virkelig bare alt jeg trengte, og jeg gledet meg utrolig mye til at DN skulle få resten av gaven hennes.

 


 

Justin's POV

 

"So you have your stockings on the fireplace, like for real?" DN så på meg med hevede øyenbryn. "Of course," sa jeg som om det ikke fantes noen annen måte, selv om jeg visste at hennes tradisjon var annerledes. "Once, dad actually got coal in his stocking. We almost laughed our asses off," lo jeg og slo pappa lett i arma. "Language, Justin." Mamma satte øyenene i meg. "It was funny though," sa pappa og smilte til meg. "Of course it was," sa jeg stolt. "Justin, look at all the presents," ropte Jazzy og pekte på alle gavene under treet. "I can see that," sa jeg. "But have you checked your stocking?" Jeg pekte på julestrømpene ved peisen og de sprang bort. 

 

Gorgeous

 

Julestrømpene ble tatt ned av peisen og delt ut til alle. En av dem stod det "Jaylynn" på og en annen stod det "DN" på. Jeg tok dem med meg bort i sofaen og satte meg ned ved siden av DN. "For me?" Hun så overrasket ned på strømpen som hadde navnet sitt på. "It even says my name," sa hun rørt. "Of course. Jaylynn even has one," sa jeg og holdt den fram. Hun så nedi strømpen og dro ut noe av innholdet. "A Justin Bieber-toothbrush?" DN så dumt på meg og jeg smilte uskyldig før jeg så bort på mamma som trakk uskyldig på skuldrene. "Did Jaylynn get one of those too?" DN så ned i strømpen til Jaylynn og der lå det en litt mindre Justin Bieber-tannbørste. "You guys," sa hun og smilte. "Why do you get toiletries in your stocking?" DN så spørrende, men halvt forvirra på meg. "I don't know why. There's also some candy in there," sa jeg og helte ut min strømpe på gulvet foran oss. "NO, YOU DIDN'T." Jeg så sjokkert på mamma og pappa som begge to holdt på å le seg ihjel. "A tootbrush for me too?" Mamma lo så hardt at hun visste nesten ikke hvor hun skulle gjøre av seg. "It sings too," lo pappa og plutselig startet alle å synge "Baby, Baby, Baby". Jeg ristet på hodet og la tingene bort. "You're too funny," lo jeg og pekte på pappa, fordi jeg visste at dette var hevn for den kullen jeg hadde lagt i hans strømpe ett år.

 

Etter en liten stund var det tid for gavene og her i huset leste man ikke opp en og en gave. Vi sorterte dem først ut til hver og en og så var det ungene som skulle åpne gavene sine først. Erin og pappa holdt et tett øye med dem begge da de måtte vite hvem de skulle takke for noen av gavene. De aller fleste gavene som lå under treet var fra de i rommet. Gavene som foreldrene til Erin skulle gi til Jaxon og Jazzy skulle de få dagen etter når de dro til dem, og senere den dagen skulle de også få noen gaver hos de som kom på besøk for middag. Gavene fløy fort unna og det var ikke alltid jeg fikk med meg hvem som fikk hva, men det var et Barbie-slott, et par radiostyrte biler, en dukke, en dukkeseng, et radiostyrt fly og noen andre småting som ble pakket opp av to VELDIG ivrige unger. 

 

En av de største gavene stod inntil vinduet og når Jazzy og Jaxon hadde åpnet de fleste av gavene sine, tok jeg den fram og satte den foran Jaylynn som nå lå i en babystol ca midt i rommet. "This one is for you, baby girl," sa jeg stolt og satte den foran Jaylynn. DN kom bort og så på meg. "Open it." Jeg gjorde tegn til DN mot gaven. Hun satte seg nølende ned på gulvet og så på meg noen sekunder før hun la en hånd på gaven og rev forsiktig i papiret. Når hun hadde revet nok i papiret til å se hva det var, gispet hun og så på meg. "You didn't?" Hun rev litt mer i papiret og resten av familien fulgte nøye med. "How is she going to use it? She can't even sit up straight." Stemmen var sånn halvstreng og halvsjokkert, men Justin bare smilte uskyldig.

 

Facebook

(Bare uten katten)

 

"Dad gave one to Jazzy and Jaxon their first Christmas, so I thought she should have one too," sa jeg forsvarende og trakk på skuldrene. Både mamma, pappa og Erin visste hva det var og de alle smilte stort. "A pink mercedes toy car? You are so funny," lo DN og dro av resten av papiret slik at eska med bilen kom fram. "I have a white one," smilte Jazzy og så på DN. "And now Jay has a pink one. You sure are something, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun snudde seg til Jaylynn som smilte. "See what your daddy got you?" DN strøyk Jaylynn på kinnet og da kom det noen glade lyder fra hun. "Now you can drive anywhere you want," smilte jeg og satte meg ned sammen med dem. "Oh you." DN bustet til håret mitt og jeg dro fort en hånd igjennom det. "The hair," sa jeg og da begynte alle å le. 

 


 

Hvem tror dere var mest gira på på den elektriske lekebilen? Justin eller Jaylynn?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 19:47 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 63

"It's fine. Thank you," sa jeg og tok varene under arma igjen. "Thank you so much," smilte hun og jeg visste at hun visste hvem jeg var, men jeg hverken sa eller gjorde noe ut av det. Og heldigvis gjorde ikke hun det heller. Jeg gikk ut av butikken og satte meg inn bilen. "How'd it go?" DN så på meg igjennom solbrillene. "Good. You know, we both knew she knew who I was, but neither of us said or did anything," sa jeg og smilte lurt til henne. "Oh, I just love it when that happens," lo DN mens jeg svingte ut på veien igjen.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på gården til besteforeldrene mine og kjente gleden og spenningen bre seg i kroppen. "It's so beautiful here." DN så drømmende ut av vinduet og smilte. "I know. I can't believe we did it," smilte jeg mens jeg kjørte nedover veien og før vi visste ordet av det stod vi parkert utenfor huset. De hadde dekorert med lys og noen småting i hagen, og det så ut som at Jazzy og Jaxon hadde laget et par snømenn. Mamma kom til syne i døra og det så ut som at hun skulle dø av glede. "I can't believe you made it," ropte hun der hun stod i en rosa morgenkåpe, rosa tøfler og en hvit pyjamas. "Hey mom," ropte jeg med et stort smil rundt munnen i det jeg gikk ut av bilen. Pappa kom til syne i døra og han tok raskt på seg et par sko og kom gående mot bilen. "I reckon you need some help with your bags?" Han hadde en ironisk tone og et lekent smil om munnen. "Yes, thank you," smilte jeg tilbake og gav han en rask klem. "It's great to have you home," sa han i mens vi gikk bak bilen. "It's great to be home," sa jeg i det jeg åpnet bagasjerommet.




 

DN tok seg av Jaylynn og fikk henne inn døra, mens jeg og pappa fikk all bagasjen inn. Vi ble møtt av besteforeldrene mine og Erin inne og vi klemte alle, og så gikk det et par minutter der vi ble spurt hvordan flyturen var, hvordan det nye flyet var og selvfølgelig hvordan Jaylynn klarte seg på turen. Jazzy og Jaxon hadde enda ikke våknet, så når vi alle hadde fått summet oss litt fikk jeg i oppgave å gå inn å vekke dem. Jeg gikk rolig opp på rommet der hvor de sov og jeg smilte så det nesten gjorde vondt i ansiktet mitt når jeg så dem ligge i hver sin seng og sove. Jeg satte meg midt i mellom sengene deres og ristet litt i begge. "Jazzy, Jaxon. Wake up, it's Christmas," hvisket jeg. Jazzy snudde seg rundt i sengen og gnidde seg i øynene før hun så på meg og lyste opp. "JUSTIN!" Hun hoppet ut av sengen og slang seg rundt halsen min og hele bevegelsen var så brå og rask at jeg falt litt bakover. "Hey baby girl. Did you miss your big brother?!" lo jeg og hun klemte enda hardere. "Dad said you wasn't going to come," sa hun og slapp grepet og så på meg. "Surprise," sa jeg glad og hun slang seg rundt halsen min nok en gang. Jaxon våknet saktere, men når han også fikk summet seg og skjønte at jeg var der, hoppet han også ut av senga og slang seg rundt halsen min. 

 

"Okay, put your robes on and let's go open some gifts," beordret jeg dem begge med et smil. "I wonder if Santa ate all the cookies." Jaxon så opp på meg med lysende øyne mens vi gikk ut av rommet. "I bet he did. Did you give him milk too?" Jeg så på han med store øyne og Jaxon nikket. "We gave him a glass of milk and a whole plate full of cookies," svarte han og brukte hendene til å vise hvor stor tallerken han hadde lagt ut. Jeg begynte å le. "Great, now I think there's someone really special who wants to meet you," sa jeg rolig like før vi gikk inn på kjøkkenet der de andre var. "Who?" Jazzy så spørrende på meg. "A little girl named Jaylynn," svarte jeg med et stolt smil akkurat i det vi kom inn på kjøkkenet. Jazzy og Jaxon slapp hånda mi og sprang bort til DN og gav henne en klem. Selv om de ikke hadde møtt Jaylynn enda, så hadde de møtt DN ved flere anledninger mens hun gikk gravid, og Jaxon var vel nesten like forelska i DN som jeg var. Jazzy elsket DN fordi DN alltid gjorde masse jenteting med henne. Ja, ting som jeg ikke alltid helt skjønte meg på. Sånn som fletter. Jeg mener.. Hvordan klarer jentene å svirre håret sitt rundt på en sånn måte og få det til å faktisk se bra ut?

 

 

Mamma holdt Jaylynn som nå var helt våken. Jeg gikk bort til henne og tok Jaylynn med meg og satte meg ned på gulvet. "Jazzy, Jaxon. Come here and meet Jaylynn," sa jeg og satte Jaylynn i fanget mitt. Jazzy og Jaxon kom rolig bort og satte seg ned på gulvet og så på henne. "We saw her on Facetime," sa Jazzy og så på henne. "That's right," smilte jeg. Jazzy og Jaxon visste jo selvfølgelig godt hvem Jaylynn var, der spesielt Facetime hadde vært en viktig faktor. Jazzy skjønte selvfølgelig mer enn Jaxon, men de visste begge at de var onkel og tante til Jaylynn. Jazzy tok forsiktig tak i hånden til Jaylynn som plutselig brøt ut i et gigantisk smil. "Look, she's smiling, Justin," sa Jazzy stolt. "Well, she's excited to see her aunt Jazzy and uncle Jaxon," forklarte jeg og studerte Jazzy og Jaxon. "She is so little," sa Jaxon og strøk henne forsiktig på kinnet. "Yes, she is. And I think she wants to see if Santa ate all the cookies," sa jeg og prøvde å gire opp ungene. Jaxon så på meg med store øyne. "We need to go see," sa han og reiste seg. "Come on, Jaylynn. Let's go see if Santa ate all the cookies." Han tok hånda til Jaylynn og prøvde å få henne med seg. Jeg reiste meg, men måtte bøye meg slik at Jaxon kunne geleide Jaylynn bort til der hvor de hadde satt kjeksen og melka til nissen. 

 

 

"He ate all the cookies and he drank all the milk. See, Jaylynn." Jaxon pekte på det tomme fatet og så på oss alle, men kanskje spesielt Jaylynn. De andre kimte noe sånn som "yeah, all the cookies" eller så lo de bare av Jaxon. "Do you think he left you some gifts and something in the stocking?" Jeg så spent ned på Jaxon og Jazzy og du kunne tydelig se at Jaxon tenkte hardt. Han hadde nå sluppet hånda til Jaylynn og jeg hadde gitt henne over til DN som hadde gitt henne videre til mamma. "I think we should go and check out the living room," sa jeg og prøvde å skape spenning. Jazzy og Jaxon sprang inn i stua og vi andre fulgte rolig etter. Hele huset var dekorert til jul, og når jeg kom inn i stua slo julestemningen nesten lufta ut av meg. Det store juletreet foran vinduene var kjempefint dekorert, julestrømpene hang på en opptent peis og det var allerede satt ut kakao på et av bordene som stod der. Lysene fra treet blinket og skapte en utrolig fin balanse i forhold til hvor mørkt det enda var ute. Det å ha DN og Jaylynn her sammen med oss var virkelig bare alt jeg trengte, og jeg gledet meg utrolig mye til at DN skulle få resten av gaven hennes.

 


 

Hva tror dere Justin har planlagt nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 18:42 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 62

Hey loves! Jeg er veldig usikker på om butikker i utgangspunktet er åpent på 25. desember, men vi får bare la fantasien flyte litt i dag, haha!

 

Toronto lå ca en time unna der besteforeldrene mine nå hadde hus. Siden det var første julen til Jaylynn, så hadde familien min avtalt at vi alle skulle være der denne julen. Til og med Erin hadde gått med på den, selv om hun i utgangspunktet ville feire den hos sine foreldre. Pappa hadde også sagt at han skulle prøve så godt han kunne å la være å vekke Jazzy og Jaxon, slik at jeg kunne gjøre det når jeg kom dit. Dermed hadde han holdt dem våken en smule lengre dagen før, noe som både kunne slå negativt og positivt ut. Jeg smilte når jeg tenkte på at de skulle få møte Jaylynn på ordentlig for første gang, pluss at jeg skulle få feire julen sammen med DN og Jaylynn i Canada også.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på en dagligvarebutikk for å kjøpe noe morsmelkerstatning da vi tydeligvis ikke hadde mye igjen. Jeg kjente at stressnivået var litt høyere i og med at jeg faktisk ikke hadde en eneste sikkerhetsvakt med meg denne gangen, og jeg visste at hvis Scooter fant det ut så kom han til å fly i taket. Men jeg følte ikke behovet når jeg var i Norge og at det kunne gi litt annerledes inntrykk når jeg var i en slik situasjon. Både Hugo og Nathan skulle derimot komme til Canada dag etter slik at vi hadde noen som kunne være rundt oss mens vi var i Canada. DN hadde bare vært i Canada en gang og det var ikke det aller lengste besøket og hun hadde ikke fått sett Stratford da hun gikk gravid og vi enda holdt det skjult, så denne gangen måtte jeg jo ta henne med og vise henne litt rundt. 

 

"I'll be right back," sa jeg og gikk ut av bilen og låste dørene. DN hadde på seg et par solbriller og så ned på telefonen sin mens jeg gikk inn. Det var en butikk jeg hadde vært på tidligere så jeg visste sånn cirka hvor ting var, og gikk målbevisst bort til babyavdelingen og fant det jeg skulle ha. Jeg hadde på meg en svart hettegenser, en snapback og mørke solbriller, men jeg visste jo innerst inne at dette var en tragisk forkledning. Heldigvis var klokken bare litt over sju, så da kom det jo ikke til å være så mange ute heller. 

 

 

Når en eske med morsmelkerstatning var godt plassert under armen hentet jeg et par flasker med vann før jeg gikk bort til kassa. Damen bak disken så på meg et par ganger mens hun slo inn varene. "13.59," sa hun høflig og jeg bladde opp noen penger. "Thank you." Hun la pengene i kassa og skulle til å tilby noen dollar tilbake. "It's fine. Thank you," sa jeg og tok varene under arma igjen. "Thank you so much," smilte hun og jeg visste at hun visste hvem jeg var, men jeg hverken sa eller gjorde noe ut av det. Og heldigvis gjorde ikke hun det heller. Jeg gikk ut av butikken og satte meg inn bilen. "How'd it go?" DN så på meg igjennom solbrillene. "Good. You know, we both knew she knew who I was, but neither of us said or did anything," sa jeg og smilte lurt til henne. "Oh, I just love it when that happens," lo DN mens jeg svingte ut på veien igjen.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 17:28 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 61

"Are you excited about seeing your family then?" Jeg klarte ikke å la være å smile. "Jazzy and Jax doesn't know we're coming," sa jeg og smilte lurt. "They don't?! Oh they are going to love this," smilte hun og lente seg bak i stolen igjen. "I know. I can't wait to see their faces," smilte jeg og så fort ut vinduet. Det var enda fire timer igjen av flytiden, men jeg håpet at det kom til å gå fort. Jeg kunne ikke vente med å komme hjem til Stratford igjen!

 


 

Justin's POV

 

"So why were you so opposed to the new plane?" Jeg så på DN som nå hadde Jaylynn i armene. Hun så opp på meg før hun så ut av vinduet. "I don't know," svarte hun nølende før hun lente hodet bak på stolen. "It's a beautiful plane, Justin, don't get me wrong" Hun så meg rett inn i øynene. "Then what's the matter?" Jeg rynket brynene og kjente irritasjonen stige sakte i kroppen. "There's nothing wrong. I'm just not used to people buying jets for Christmas, that's all," svarte hun og så ned på Jaylynn. "Well, I've been wanting to get a new plane for ever, and I was finally able to," sa jeg med et svakt smil. "It's a beautiful plane, babe. And I should say.. It's a bit more comfortable than the last one." Hun så på meg og smilte forsiktig. "Thank you, baby, for buying this beautiful plane for us for Christmas." Hun brøt ut i et fullverdig smil og jeg klarte ikke å la være så smile. "You're welcome," sa jeg mens rødheten garantert økte i kinnene mine. 





"Okay, Mr. Bieber. We're about to land," smilte flyverten til meg og DN og jeg festet Jaylynn til DN på magen før jeg satte meg ned i stolen ved siden av. Vi ble begge sittende og se ut av vinduet, mens Toronto sakte, men sikkert kom til syne under oss. DN tok tak i hånda mi og flettet fingrene våre sammen før hun snudde seg mot meg og smilte. Hun hadde en hånd over Jaylynn som begynte å bli litt sutrete. Jeg tok den ene hånda til Jaylynn med den ledige hånda mi for å se om det ville roe henne ned, noe det faktisk gjorde. Bare tjue minutter senere var flyet landet og DN og jeg samlet tingene våre, la Jaylynn i bilstolen sin og gjorde oss klar til å gå ut. Det tok nesten femten minutter til før vi var kommet oss ut og gikk bort til bilen som stod et lite stykke unna. Det var faktisk noen fans eller noen paparazzier som stod utenfor gitteret og jeg kunne se at de tok bilder av oss, men jeg tenkte ikke mer over det mens jeg fikk DN, Jaylynn og bagasjen inn i bilen. Bilen var leid og var en ganske stor Audi, og vi hadde ingen sikkerhetsvakter med oss for en gangs skyld, noe som gjorde at jeg ville få jentene inn i bilen fortest mulig. Bagasjen ble lempet inn i bagasjerommet og jeg hev meg inn i førersetet, startet bilen og så bort på DN. "Ready to go home?" DN smilte og la en hånd på låret mitt. "Absolutely. Let's go wake up those kids!"

 

 

Toronto lå ca en time unna der besteforeldrene mine nå hadde hus. Siden det var første julen til Jaylynn, så hadde familien min avtalt at vi alle skulle være der denne julen. Til og med Erin hadde gått med på den, selv om hun i utgangspunktet ville feire den hos sine foreldre. Pappa hadde også sagt at han skulle prøve så godt han kunne å la være å vekke Jazzy og Jaxon, slik at jeg kunne gjøre det når jeg kom dit. Dermed hadde han holdt dem våken en smule lengre dagen før, noe som både kunne slå negativt og positivt ut. Jeg smilte når jeg tenkte på at de skulle få møte Jaylynn på ordentlig for første gang, pluss at jeg skulle få feire julen sammen med DN og Jaylynn i Canada også.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.12.2014 / 16:18 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 60

Hey loves! Så da er det klart for Jul i Canada. Det er en del deler og det kommer til å bli publisert fortløpende igjennom dagen. Siste del blir vel rundt klokka 10. Og så beklager jeg bare for at det ble sånn som det ble de siste dagene. Det er ikke meningen å love mer enn jeg kan holde, men når ikke ting går som planlagt så blir det vanskelig. Jeg håper uansett at dere er aktive i løpet av dagen og at dere liker å feire jul i Canada ♥

 

"Men ja, det går greit. Man bli vant med det. Du husker jo hvordan det var når vi var i LA for et år siden." Jeg så på Camilla som smilte. "Ja, tenk hvor mye som har skjedd på et år," sa mamma og så på oss. Jeg så ned på Jaylynn. "Det er helt sykt. Jeg kan nesten ikke tro det," sa jeg og strøk Jaylynn på kinnet. Vi ble sittende og snakke en liten stund til før Justin og pappa kom inn på kjøkkenet og vi ble alle enige om at det var på tide å gå og legge seg. Vi skulle jo stå opp midt i natta for å kjøre til flyplassen og dra videre til Canada. For en dag dette hadde vært!

 


 

Justin's POV

 

"Wait.." DN tok meg i arma. "This isn't your plane." Hun så forvirret på meg. "It is," svarte jeg med et bredt smil og så på henne for å se om hun kom til å ta hintet. "You did not, Justin." DN slo meg lett i arma. "He bought himself a new plane, mamma," ropte DN ut av døra til flyet og så ned på moren hennes som holdt på å ta Jaylynn ut av bilen. "I thought it looked different," sa moren og så på flyet. "Why did you buy a new plane?" Moren hennes så på meg og jeg trakk på skuldrene. "We needed a bit more space for the baby," svarte jeg og så meg rundt og kjente sommerfuglene virre i magen. Gud, som jeg elsket dette flyet. "The other plane worked just fine." DN sukket og så på meg. "But isn't she a beauty?" spurte jeg stolt og holdt opp begge armene. "Well, of course she is, but you didn't have to. Really," prøvde hun og jeg kjente at denne diskusjonen orket jeg virkelig ikke å ta. "Please, just get into the plane. We have a Christmas to save," sa jeg oppgitt over at hun ikke følte samme gleden.

 




 

DN sukket og gikk inn i flyet, og moren hennes var nå på tur opp trappa. "Here, take her," sa hun og jeg tok i mot bilstolen med Jaylynn i. Hun lå og så på oss. "Do we have everything?" spurte jeg DN i det jeg gikk inn i flyet og satte fra meg Jaylynn på gulvet. "I think so. You handed all the bags over to the flight attendant, right?" DN så på moren sin. "Yes, I did and there's nothing left in the car," svarte moren hennes. "Well, then. We should get going," sa jeg og smilte til dem begge. Jeg gikk bort til moren til DN og gav henne en klem. "Thank you for an amazing Christmas Eve and all of the incredible food and presents," sa jeg takknemlig. "Oh, you are welcome, sweety. Now give your parents my best and take care of my girls," smilte hun og så raskt på DN og Jaylynn. DN kom bort og gav moren en klem før de sa noe til hverandre på norsk. Etter at de hadde gitt hverandre en lang klem, bøyde moren til DN seg ned og sa noen ord til Jaylynn som bare smilte til henne. "Okay, have a safe flight now and call me when you land," ropte moren til DN til oss på vei ut av flyet. En flyvertinne sørget for at moren hennes kom seg ut av flyet og inn i bilen før noen andre fjernet trappa og flyvertinnen lukket døra. En halvtime senere var vi oppe i lufta.

 

 

"Have you posted the video yet?" DN satt i en av stolene rett over meg og Jaylynn lå i en liten vugge et par meter fra oss. Jeg så opp fra telefonen og møtte øynene hennes. "Uh, no. I haven't. I posted the tweet though," svarte jeg. "Oh, the 'I got a surprise for you'-tweet?" spurte hun. "Yeah, that one." Jeg så ned på telefonen igjen. "Are you nervous about letting the world see her?" DN la albuene på bordet i mellom oss. "Kind of, maybe.. I don't know," sa jeg nølende. "Yeah, I understand. It's been nice having her all to ourselves. But now, we can go out together or all three of us," prøvde hun. Jeg nikket. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg tenkte om det. "Are you excited about seeing your family then?" Jeg klarte ikke å la være å smile. "Jazzy and Jax doesn't know we're coming," sa jeg og smilte lurt. "They don't?! Oh they are going to love this," smilte hun og lente seg bak i stolen igjen. "I know. I can't wait to see their faces," smilte jeg og så fort ut vinduet. Det var enda fire timer igjen av flytiden, men jeg håpet at det kom til å gå fort. Jeg kunne ikke vente med å komme hjem til Stratford igjen!

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


26.12.2014 / 13:47 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 59

Hey loves! Dette tok jo lengre tid enn jeg hadde trodd.. Men nå kommer siste del av julaften. Jeg skal reise til Tromsø i dag, og vil tilbringe tid med familien mens jeg fortsatt er her og det håper jeg jo at dere skjønner. Julen i Canada blir publisert i morgen. Kos dere så lenge med denne (laaaange) delen ♥

 

"It's so weird that they open gifts today and not tomorrow morning," sa Alfredo og lo. "Yeah, I know, but it's been really nice and the food.. So delicious," sa jeg og kjente plutselig at den ølen jeg hadde drukket slo inn. "And I've had some beers." Alfredo begynte å le. "When in Europe," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Yeah, when in Europe," smilte jeg tilbake før vi begge ønsket hverandre god jul og la på.

 


 

DN's POV

 

"Who was it?" spurte jeg i det Justin satte seg ned i sofaen ved siden av meg. "Oh, just Fredo," smilte han fort og så forventningsfullt på de andre i rommet. Camilla gikk opp og hentet gavene til mamma og pappa fra Justin og meg. "What is it?" spurte mamma og kjente på gaven. "Oh, you know.."Justin trakk på skuldrene og gav dem et skjevt smil. Mamma og pappa åpnet gavene og det uttrykket de fikk var helt utrolig. Camilla tok bilder av dem mens de åpnet gavene. "This is amazing," gispet mamma. "Is it really Armani?" Justin smilte. "It should fit you perfectly," svarte Justin og så på meg. "Thank you so much," smilte mamma og reiste seg for å gi Justin og meg en klem. Pappa reiste seg og tok Justin i hånda før han gav han en rask, mannlig klem og så gav han meg en klem. "Tusen takk, vennen," smilte han før de begge satte seg ned og så på gavene. Mamma på sin nye Louis Vuitton-veske og pappa på sin nye Armani-dress.





"And this is for you, Camilla." Justin tok fram gaven til henne og da var det min tur til å ta fram kameraet. Hun rev opp papiret og så først ned på eska til iPaden og så opp på meg og Justin. "Åh, tusen takk," gispet hun. "It's incredible." Justin smilte. "There's a note from Selena Gomez in there too. I know how much you've wanted to meet her, so she wrote you something," forklarte Justin og Camilla lyste opp. "Really? She wrote a note from me?" Camilla var jo en Belieber akkurat som meg, men hun var også en stor Selenator. Hun hadde kanskje vært enda mer hjerteknust når Justin og Selena gjorde det slutt enn det de hadde vært og hun hadde alltid hatt lyst til å møte Selena. Så når Justin og jeg ble et faktisk par, og jeg og Selena hadde blitt venner, så hadde det kommet fram hvor mye hun hadde lyst til å møte Selena. "This.. Thank you so much," smilte Camilla og gav hver av oss en klem. 

 

Mamma delte ut gavene til Camilla og meg fra dem, og vi åpnet dem. Vi fikk et smykke hver med et hjerte. Det så ganske gammelt ut, så jeg så opp på mamma. "Det er bestemors gamle smykker," smilte mamma. "Åh, tusen takk," svarte vi begge og gav dem en klem. "Hun ville at dere skulle ha dem når dere ble litt eldre slik at dere kunne ta ordentlig vare på dem," svarte hun i det vi satte oss ned. "Det er nydelig," hvisket Camilla og studerte smykkene. Mamma gikk opp og hentet en gave og leste lappen. "To Justin from parents in law," sa hun og smilte lurt mens hun ga gaven til Justin. "Oh, you didn't have to," svarte Justin høflig og jeg kunne se at han ble helt satt ut. "Of course we did." Mamma viftet bort det han hadde sagt med handa. Justin åpnet gaven forsiktig og inni den lå en pose. Han la papiret ved siden av sofaen og åpnet posen. Han trakk ut en blå og rød mariusgenser, blå og rød mariuslester, og et par selbuvotter. "Is this what I think it is?" spurte Justin opprømt. "It is," sa jeg med et smil og la en hånd på ryggen hans. Han holdt ut mariusgenseren og smilet var plastret over hele ansiktet. "I can't believe this. It's awesome," sa Justin før han la den ned og gikk bort og gav mamma og pappa en klem. "Thank you so much," smilte han og beundret ulltingene hans nok en gang. 

 

 

De neste gavene var fra Jaylynn til mamma, pappa og Camilla. De fikk hvert sitt ganske store bilde av henne på en photoshoot Justin hadde ordnet når hun var rundt 1 måned. Det var selvfølgelig Nick Onken som hadde tatt bildene og han og Justin hadde brukt en stund for å få et bilde av henne der hun i alle fall halvt smilte. De var veldig takknemlig for bildene og helt til slutt var det min og Justin sine gaver til hverandre. "Here," sa jeg og la den lille eska i hånda på Justin. Han åpnet den forsiktig og tok ut eska. Han så på meg og la hodet sitt på skakke med et sånt blikk der han på en måte sa "dette trengte du ikke å gjøre". Han åpnet eska forsiktig og tok ut en gullklokke. "It's also engraved on the back," hvisket jeg mens Justin så ned på den, løftet den forsiktig og snudde den. På baksiden stod det: "DN/DE ♥ Justin Drew Bieber ♥ Jaylynn Bieber." Justin smilte før han lente seg inn og kysset meg. "Thank you so much, sweety," hvisket han. "It's beautiful." 

 




Justin reiste seg fra sofaen og gikk ut av stua, hentet dataen sin og så hentet han gaven som sannsynligvis var til meg. Han la den i hendene mine og så på meg. "What is the computer for?" spurte jeg mens jeg tok i mot gaven. "Oh, nevermind that for a second," sa han og viftet med hånda. "Open your gift." Jeg nølte et sekund før jeg trakk av papiret og så at det var en smykkeeske fra Tiffany's. "Justin," pustet jeg ut. "Open it," insisterte han. Jeg trakk av den lyseblå sløyfa og tok av lokket. Inni eska var det to smykker i hvitt gull. Begge smykkene hadde et hjerte med små diamanter helt øverst, det ene litt større enn det andre. "It's for you and Jaylynn," smilte han. "It's.. Thank you," hvisket jeg og følte meg målløs. "The diamonds are real," sa han som om jeg egentlig ikke skjønte det. "Of course they are," lo jeg og kjente tårene i øynene mine. 

 

 

"Oh, and I also have something for all of you," sa Justin og spratt opp av sofaen og koblet Mac'en opp mot TVen. "Alfredo helped me make this for all of you," smilte Justin stolt og satte en video på. Og med en gang jeg skjønte hva det var, fylte øynene seg med tårer. Det var en video med meg, Justin og Jaylynn, der det aller meste var av Jaylynn. Sangen som spilte var "Home for Christmas" som han hadde spilt inn på nytt, og stemmen og musikken var helt nydelig "How? When?" spurte jeg gråtkvalt. "Well, videotaping you hasn't exactly been hard. We said we wanted Jaylynn to be able to see herself as a baby. I just took some of it and made it into this," smilte han. "And the song?" Jeg så spørrende på Justin. "It's what I've been working on for the last couple of months," forklarte han med et smil, og jeg la meg inntil Justin og så på restan av filmen.

 

Filmen avsluttet med bilder av oss tre og oss i familien, før det ebbet ut i en svart skjerm og skriften "Merry Christmas". Jeg lente meg over og kysset Justin raskt på munnen. "Thank you," sa jeg. "You're welcome, baby," smilte Justin. "I also made a bit shorter version, more Jaylynn, less you and I, and I re-recorded 'U Smile' and I was going to ask you if I could post it for the Beliebers tomorrow?" Justin sine øyne var håpefulle og jeg kjente at brystet mitt holdt på å sprenges av kjærlighet og takknemlighet. "Babe, of course you can. It's time that the Beliebers get to know Jaylynn," smilte jeg og kysset han forsiktig.

 

Når alle gavene var åpnet, gikk alle og skiftet inn i joggebukser, hettegensere og pyjamaser. Pappa og Justin ble sittende og snakke i stua, mens jeg satt på kjøkkenet og ammet Jaylynn. Mamma og Camilla satt sammen med meg og vi bare snakket om julegavene og om livet mitt i LA. "Så hvordan takler du alt dette med paparazziene og sånn? Jeg leser jo om deg og Justin hver eneste dag på nettet." Camilla så bekymret på meg og jeg trakk på skuldrene. "Det går greit. Vi har jo holdt Jaylynn inne helt siden hun var født, så vi drar jo nesten aldri ut samtidig," forklarte jeg. "Men ja, det går greit. Man bli vant med det. Du husker jo hvordan det var når vi var i LA for et år siden." Jeg så på Camilla som smilte. "Ja, tenk hvor mye som har skjedd på et år," sa mamma og så på oss. Jeg så ned på Jaylynn. "Det er helt sykt. Jeg kan nesten ikke tro det," sa jeg og strøk Jaylynn på kinnet. Vi ble sittende og snakke en liten stund til før Justin og pappa kom inn på kjøkkenet og vi ble alle enige om at det var på tide å gå og legge seg. Vi skulle jo stå opp midt i natta for å kjøre til flyplassen og dra videre til Canada. For en dag dette hadde vært!

 


 

Hva synes dere om det de hadde gitt til hverandre i julegave? Og hva med det Justin fikk hos foreldrene dine?

 

Innlegg av Christine Selnes


25.12.2014 / 21:46 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 58

Hey loves! Blir lange deler på dere her altså. De var i utgangspunktet (altså før de ble slettet) flere deler, men når jeg da måtte skrive de om igjen - så valgte jeg å legge de i lengre deler. Håper dere liker det :)

 

"When are we going to see a picture of her?" spurte en annen jente. "Soon," svarte jeg og blinket med det ene øyet til dem. "Let's do this picture." DN tok i mot telefonen min og gjorde seg klar til å ta bildet. Jeg og kanskje sju andre jenter stilte seg på rekke og rad og bildet ble tatt. "Thank you, girls. I'll post it to my Instagram," sa jeg og smilte til dem mens jeg gikk mot bilen igjen. "Merry Christmas, Justin," ropte noen av dem etter meg. "Merry Christmas to you too," sa jeg og vinket før jeg fikk DN inn i bilen og så meg selv før jeg lukket døren og vi kjørte hjem.

 


 

Justin's POV

 

Vi svingte inn i innkjørselen hjemme og alle gikk raskt ut av bilen og inn i huset. Jeg var sist og lukket døren forsiktig etter meg. Jeg hørte at Jaylynn gråt og faren til DN kom ut av kjøkkenet med henne i armene. "She won't stop crying," sa han stresset og så ned på henne. "Did you feed her?" spurte hun helt rolig og så ned på Jaylynn og faren sin. "Yes, she ate a whole bottle about twenty minutes ago," svarte faren og vugget henne lett til siden. "And you changed her?" DN så på faren som nikket. "Hand her over to Justin and see the transformation," svarte DN lurt og gikk forbi han og inn på kjøkkenet. "Here," sa faren som om han var dødslettet for å endelig kunne gi henne videre.





"Hey baby girl," smilte jeg og tok i mot henne. Jeg gikk inn i stua. "DN, could you just help me?" Jeg snudde meg og så på henne akkurat i det jeg satte meg ned i sofaen. Hun kom mot meg, løsnet slipset og tok det av, før jeg knepte opp skjorten. Jaylynn gråt enda. "And the blankie." Jeg pekte på det gule teppet hennes som lå i en stol ved vinduet og DN hentet det mens jeg la henne inntil brystet og strøk henne lett over ryggen. DN la teppet over Jaylynn og så begynte jeg å synge "Hold Tight" helt rolig. Jaylynn sluttet å gråte og jeg kysset henne lett på hodet innimellom et av versene. "And there you go." sa DN og snudde seg mot foreldrene og Camilla. "How does he do that?" hørte jeg faren si. "I don't know, but the warmth of his chest and his voice always calms her down," svarte DN og så kjærlig på oss mens jeg fortsatte å synge. "Okay then," begynte mammaen hennes. "Go get ready and we'll eat some dinner." DN og Camilla forsvant opp i andreetasje, mens jeg ble sittende med Jaylynn på brystet og synge til hun sovnet.

 

Maten ble servert etter en halvtime og jeg reiste meg rolig fra sofaen og la Jaylynn ned i stolen som hun hadde hjemme hos DN. Jeg kneppet opp skjorten og tok på meg slipset før snudde meg mot DN. Hun hadde på seg en svart, stroppeløs, kort kjole og hun var utrolig fin der hun stod. "That dress.." Jeg studerte hver en centimeter av DN. "Wow." DN smilte og ble litt rød i kinnene. "Thank you," svarte hun og jeg kysset henne raskt på munnen før jeg fulgte etter DN inn i spisestuen og vi satte oss ned ved bordet. "What do you want to drink? Red wine, white wine, beer?" Moren til DN stod ved siden av meg og så på meg. Jeg snudde meg til DN og så på henne som bare nikket en gang. "A beer please," smilte jeg og moren til DN forsvant inn på kjøkkenet for å hente meg en øl. Jeg smilte mens de andre satte seg ned.

 

 

"So traditional Christmas dinner. We're having ribbe and pinnekjøtt," forklarte faren til DN og viste fram maten. "Usually we only have ribbe, but since you came they made both, so you're able to try it," smilte DN og strøk meg lett på låret. "What kind of meat is it?" spurte jeg og så på faren til DN. "Pinnekjøtt is made of lamb and ribbe is made of pig," informerte han meg. "Oh, looks delicious," svarte jeg og så ned på all maten som stod på bordet. DN viste meg hva som skulle til hver rett og jeg tok litt av hvert. "And it's okay if you don't like it, but you need to try it," sa DN fort. "I will," sa jeg og tok tak i gaffelen og tok en bit av pinnekjøttet. Det var salt, men veldig mørt. Jeg nikket. "That's really good," sa jeg og så rundt på de som satt ved bordet. "You're not lying now, are you?" DN så lurt på meg og jeg smilte. "No, it's really good," svarte jeg og tok en bit av ribba. "This is also really good. I'm loving the food," sa jeg og smilte.

 

Resten av middagen gikk veldig greit. Vi snakket og drakk og spiste. Jaylynn sov igjennom det hele og jeg kjente at jeg følte meg faktisk veldig hjemme hos familien hennes. Vanligvis på julaften pleide vi bare å henge med venner og slappe av, eller så så jeg film sammen med Jazzy og Jaxon, fordi vi feiret egentlig jul på 25. Dermed var det ekstra koselig å være sammen med familien til DN og oppleve hvordan hun feiret jul hos seg selv. Jeg hjalp moren til DN og Camilla med å rydde av og DN satt fram desserten. Det var "riskrem og jordbærsaus" som tydeligvis var laget av noe som het "grøt" og pisket krem. Det var helt nydelig og jeg tenkte at dette var noe jeg måtte få DN til å lage til min familie mens vi var i Canada.

 

Etter middagen og desserten og alt var ryddet opp, gikk vi alle inn i stua. "Camilla, do you have the camera?" spurte DN og så på Camilla som snudde seg og forsvant ut av rommet for så å komme tilbake med et speilreflekskamera. Jeg satt i sofaen og fulgte med på de alle. "Every year, after dinner and before we open presents, we always take pictures of everyone and a family photo," forklarte faren til DN. Han satt ved siden av seg med en øl i hånden og det samme hadde jeg. "Oh, that's a nice tradition," svarte jeg og fulgte med mens DN tok bilder av bare Camilla foran juletreet. "It's obviously very important that we do it before the gifts are open, as they are supposed to be a part of the picture," forstatte faren hennes og pekte på moren som nå stod foran treet og ble tatt bilder av. Etter at alle hadde fått egne bilder, så var det en kombinasjon av alle. Moren og DN, moren og Camilla, moren og faren, moren, camilla og faren, moren, DN og faren, DN og Camilla, og så var det min tur til å bli tatt bilde av kun meg selv, så med moren, og faren, og Camilla.

 

Jaylynn våknet midt i seansen og DN ble sittende i en stol og amme henne mens jeg tok alle bilden av alle kombinasjonene hverken jeg eller DN var med i. "Okay, and now we need a photo of you two, and of you two and Jay," sa moren og viftet oss bort til juletreet. Camilla holdt Jaylynn mens vi tok bilder sammen. Et av dem kysset vi på, mens de andre bare stod vi foran treet og smilte. Så ble lille J med og jeg fikk dem til å ta et bilde av oss tre med telefonen min som jeg sendte til Alfredo. Helt til slutt tok jeg bilder av DN, moren, faren og Camilla før Camilla sprang og henta et stativ kameraet skulle stå på og så var det bare å bli med i bildet med familien. Det hele var over på en time, men det var utrolig gøy. "Now, let's open those presents," sa faren og klappet hendene sammen. Alle satte seg ned etter å ha hentet noe å drikke, og så gikk Camilla først opp og leste hva som stod på en av pakkene.

 

 

"Til DN fra tante Kari og onkel Jens," sa Camilla og smilte mens hun gikk bort og gav gaven til DN. Vi andre fulgte med på hva hun fikk, og så var det DN til å gå opp og hente en gave. Det var en del pakker under treet fra diverse tanter og onkler, samt besteforeldre, venner og øvrig familie. Og etterhvert skjønte jeg at gavene fra hverandre i familien ble prioritert til slutt. Jeg var litt nervøs der jeg satt, fordi en av gavene ikke var helt ferdig og jeg kjente jeg ble mer og mer stresset desto mindre pakker det var under treet. Jaylynn var fortsatt våken og hun fulgte med på alt som skjedde i stua, noe som gjorde at vi opptil flere ganger stoppet opp og bare så på henne og lo. Plutselig ringte telefonen og jeg kjente et stikk av lettelse bre seg igjennom kroppen. "I have to take this. I'm sorry," sa jeg og så ned på telefonen før jeg sveipet over den og la den inntil øret.

 

"Hey, man," sa jeg inn i telefonen når jeg var kommet inn på kjøkkenet. "Hey, I've just finished it with the pictures you sent me and I've sent it to you," informerte Alfredo. "Oh thank you so much," svarte jeg lettet og så opp i taket. "No problem, man. How's it going?" spurte han. "Uhh, we're opening presents, so you called just in time," sa jeg og smilte for meg selv. "It's so weird that they open gifts today and not tomorrow morning," sa Alfredo og lo. "Yeah, I know, but it's been really nice and the food.. So delicious," sa jeg og kjente plutselig at den ølen jeg hadde drukket slo inn. "And I've had some beers." Alfredo begynte å le. "When in Europe," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Yeah, when in Europe," smilte jeg tilbake før vi begge ønsket hverandre god jul og la på.

 


 

Hva er det Alfredo har redigert ferdig?

 

Innlegg av Christine Selnes


25.12.2014 / 19:41 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 57

Hey loves! Beklager for at det kommer så sent! Det ble litt mye familiegreier her i dag. MEN hadde dere en fin julaften? Julen er enda ikke over på JDBNorway og vi fortsetter der vi slapp i går, med julaften i Norge. Jeg blir ferdig med den dagen i dag og så kommer julen til Justin og DN å fortsette i Canada i morgen! Enjoy, babes!

 

"Well, of course we're going," smilte han. "Well, then you guys should hit the shower. Well, not together, but you know what I'm saying," sa han og jeg kunne se at han ble litt flau. "Kan du se etter Jaylynn da?" Jeg så spørrende på pappa. "Ja, men selvfølgelig skal jeg ta meg av lille barnebarnet mitt," sa pappa med sånn babystemme og så bort på Jaylynn som nå lå og sov i Camilla sine armer. "Så bra. We should probably get ready then," sa jeg og så på Justin som nå allerede stod oppreist. "Yes, let's go," sa han og dro meg med.

 


 

Justin's POV

 

"Hey love." Jeg så inn på badet der DN stod med rettetangen og krøllet håret. "Hey," sa hun og så på meg igjennom speilet. "Isn't that one of those that straighten your hair?" spurte jeg halvt forvirret. "Well, yeah, but you can also make curls or waves," smilte hun og sprayet over håret. "You look gorgeous." Og det var vel et ord som egentlig ikke kunne beskrive hvor utrolig vakker h var. "Thank you. You look quite handsome yourself," sa hun og snudde seg og så på meg. Jeg dro litt i dressjakka og rettet på slipset. "I tried," svarte jeg. "I'm going to change into a dress when we come back, but it's kind of cold going to the cementery in a dress," forklarte hun og så ned på antrekket. "You could walk around with no clothes and I would still think you're gorgeous," svarte jeg og blinket med det ene øyet. DN slo meg lett i arma før hun la begge armene rundt nakken, og jeg plasserte begge armene bak ryggen på henne. "Thank you," sa DN med myk stemme og så meg rett inn i øynene. "For what?" Jeg rynket øyenbrynene sammen og så på henne. "For what?" DN smilte. "For coming here and celebrating Christmas with us," hvisket hun. "Anything for you, baby," smilte jeg før vi lente oss mot hverandre og kysset.

 



"Okay, you two love birds. Let's get going." Camilla slo meg lett på ryggen i det hun gikk forbi. DN og jeg begynte å le før vi kysset hverandre raskt en gang til og gikk ned trappa etter Camilla. DN forsvant inn i stua for å sjekke om Jaylynn mens jeg tok på meg en jakke og et par sko. Moren til DN var allerede gått ut av huset og Camilla var på tur ut nå. DN kom etter meg og kledde på seg hun også, før vi gikk hånd i hånd ut av huset og satte oss inn i baksetet i bilen. Moren startet bilen og rygget ut av innkjørselen. "So what happens now if someone recognizes you?" Camilla snudde seg bak og så på oss begge. Jeg så på DN og hun så til meg for svar. "Then they do," sa jeg nesten likegyldig. Camilla snudde seg fram igjen. 

 

 

"You don't have any security?" DN så litt forvirret på meg. "It's Norway. It'll be fine. They know I'm here, but they don't know exactly where I am or what I'm doing," betrygget jeg henne. Hun nikket og tok hånda mi og la den i fanget hennes. "Oh, I forgot to tell you. A couple of girls actually came over today," sa plutselig moren til DN og DN slo øynene opp og så på moren sin. "They did what?" Hun hevet stemmen litt. "Well, they asked where Justin was and if Jay was there," smilte hun. "What did you say?" DN grep om hånden min litt hardere. "I said Justin was asleep and so was Jay," svarte moren nonchalant. "Besides, DN. They know exactly where you live. You should see the amount of Beliebers who sometimes gather around our house. We're used to it and we can handle it." DN så på meg og jeg kunne ikke la være å smile. "It's fine, babe." DN pustet ut og jeg strøk henne lett over hånda.

 

Vi ankom kirkegården og vi så at det var en del biler der. "So I think there's a lot of people here," påpekte Camilla mens hun gikk ut av bilen. "They're all inside the church, so it will probably be okay," sa DN mens jeg gikk ut av bilen og tok henne i hånda. Vi fulgte etter Camilla og moren til DN inn på kirkegården og bort til gravene til besteforeldrene til DN på morsiden. Det tok ikke lange tiden før de hadde fått ønsket dem god jul, tent lys og lagt ned en krans på hver grav, og vi var på tur tilbake til bilen. Mens vi gikk oppover stien, så vi at det kom en hel mengde folk ut av kirken og DN klynget seg til arma mi. Jeg gikk med rolige og selvsikre skritt bak moren og Camilla. 

 

 

Vi kom til det punktet der det var folk rundt oss overalt, og alle var pent pyntet, snakket og gikk til bilene sine. Et par jenter så flere ganger på oss, og jeg kunne se at de hvisket til hverandre og pekte forsiktig mot oss. Vi kom oss til bilen og da kom de to jentene bort. "Justin?" spurte hun ene med langt blondt hår forsiktig. DN åpnet bildøren og så på meg. "Yes?" svarte jeg og smilte fort. "Oh. My. God. Canwegetapicture?" De lyste opp, smilte og holdt hverandre i hendene og denne scenen gjorde at det kom et par flere til bilen. Moren til DN og Camilla hadde allerede gått inn i bilen og startet den. DN så halvt forskrekket på meg. "We'll do a group picture as I'm here with DN's family and I don't want to be rude," svarte jeg høflig og jeg kunne se at DN pustet lettet ut. "Is Jaylynn in the car?" spurte en jente med langt mørkebrunt hår. "She is at home with her grandpa," svarte jeg og smilte stolt. "When are we going to see a picture of her?" spurte en annen jente. "Soon," svarte jeg og blinket med det ene øyet til dem. "Let's do this picture." DN tok i mot telefonen min og gjorde seg klar til å ta bildet. Jeg og kanskje sju andre jenter stilte seg på rekke og rad og bildet ble tatt. "Thank you, girls. I'll post it to my Instagram," sa jeg og smilte til dem mens jeg gikk mot bilen igjen. "Merry Christmas, Justin," ropte noen av dem etter meg. "Merry Christmas to you too," sa jeg og vinket før jeg fikk DN inn i bilen og så meg selv før jeg lukket døren og vi kjørte hjem.

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


24.12.2014 / 22:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 56

Hey loves! Har dere hatt en fin julaften? Jeg har kost meg med mat og gaver og familietid. Det ble (som jeg trodde) lite tid til å skrive alle delene, men de kommer. Enjoy ♥

 

"We always get candy in our stocking, and a 'klementin' is a small orange I think. And I think you have those in America too," svarte jeg og så halvdumt på han. "Oh, yeah. I think i actually like those," sa han og tenkte seg om. "But why candy?" Han studerte øynene mine. "I don't know, but it was always the highlight of the morning. When I was a kid, I would eat the candy as breakfast," sa jeg og lo litt. "DN, JUSTIN. Frokost." Mamma sin stemme klang igjennom gangen og denne gangen var hun en smule irriitert. "We better go," sa Justin med store øyne. "We probably should," sa jeg og lente meg inn og kysset Justin. Dette kom til å bli en fantastisk jul.

 


 

DN's POV

 

Justin og jeg gikk ned trappa og inn på kjøkkenet. "Der er dere," sa mamma og satte noe ned på bordet. Pappa og Camilla satt allerede ved bordet. "Ja, men hvor er Jay?" spurte jeg og så meg rundt. "Hun sover i stolen i stua," svarte mamma med et smil og pekte mot stua. Jeg strakk hodet for å se, men jeg kunne ikke se henne. "Hun har fått mat og alt sånn?" spurte jeg og så på mamma som returnerte spørsmålet med et dumt blikk. "Nei, du skjønner det at det var helt sinnsykt vanskelig å stjele melk fra mammakua når hun sov, så Jaylynn og jeg ble enige om at det var best å bare sulte," sa hun og jeg la instinktivt begge hendene på brystet mitt. "Selvfølgelig har hun fått mat. På flaske," poengterte hun og jeg pustet lettet ut. "Du er så teit, mamma," svarte jeg og ristet på hodet mens vi alle satt oss ned. "So did you sleep okay, Justin?" Mamma så på Justin som bare smilte. "Yes, I did. And thank you for helping with Jay this morning," svarte han med takknemlighet i øynene. "That's my pleasure," svarte hun med et smil tilbake.

 

 

Når frokosten var spist og Jaylynn hadde våknet, forflyttet vi oss alle inn i stua. "Reisen til julestjernen" svirret i bakgrunnen og vi satt alle enda i pyjamas, morgenkåper eller sløveklær. Camilla satt i den ene enden av sofaen og gav Jaylynn mat fra flaska, mens jeg satt ved siden av Justin som fulgte nøye med på filmen. "I can't understand what they are saying," hvisket Justin inn i øret mitt. "Well, they are looking for the princess," forklarte jeg. "The little girl?" Han så på meg. "Yeah, the little girl," bekreftet jeg. "But she's grown up now, right?" Jeg nikket. "We should do a petition for them to put English subtitles," sa Justin bestemt og jeg smilte til han. "Well, if there's anyone who can do that, it's you," smilte jeg og kysset han lett på munnen. 

 

 

"Vi burde vel kanskje gjøre oss klar," sa mamma plutselig mens hun gjorde seg klar for å reise seg fra stolen. "Ja, det burde dere nok, dere som bruker så lang tid på det badet," sa pappa med et lurt smil og mamma slo han lett i arma. "Ja, du er jo heldig du som blir hjemme," sa mamma mens hun gikk ut av stua. Pappa snudde seg mot meg. "Skal dere dra?" Jeg så på han før jeg så på Justin som igjen så spørrende på meg. "We always get ready and then we head out to the cementery to see my grandparents before dinner," forklarte jeg og Justin nikket før han så spørrende på meg igjen. "And they are wondering if we're going?" sa jeg med et forsiktig smil. Justin så på pappa og så på Jaylynn og så på meg igjen. "You always go on Christmas Eve?" spurte han og jeg nikket. "Well, of course we're going," smilte han. "Well, then you guys should hit the shower. Well, not together, but you know what I'm saying," sa han og jeg kunne se at han ble litt flau. "Kan du se etter Jaylynn da?" Jeg så spørrende på pappa. "Ja, men selvfølgelig skal jeg ta meg av lille barnebarnet mitt," sa pappa med sånn babystemme og så bort på Jaylynn som nå lå og sov i Camilla sine armer. "Så bra. We should probably get ready then," sa jeg og så på Justin som nå allerede stod oppreist. "Yes, let's go," sa han og dro meg med.

 


 

Åh, så koselig :) Hadde dere en fin julaften? Og hva fikk du i julegave? Selv fikk jeg "The Key Collectors Edition" hos Justin ;)

 

Innlegg av Christine Selnes


24.12.2014 / 15:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 55

Hey loves! Så det som har skjedd er at jeg hadde skrevet alle delene for i dag og så ble de slettet................ Jeg dør! Så da må jeg jo skrive dem på nytt........ Jeg dør litt mer. Jeg fått skrevet den første delen og begynt på den andre. Siden det er julaften så har jeg ikke så veldig mye tid, men jeg tror dere får samme koselige følelsen om dere får dem i kveld og i morgen :) Justin og DN skal jo feire jul to ganger, så det sier seg jo selv at det kommer til å ta noen deler for at de skal komme igjennom begge dagene. Jeg beklager uansett og ønsker dere en fantastisk god julaften ♥ Justin hilser selvfølgelig han også ;)

 

Ja, også leste jeg igjennom kommentarene og jeg sier det igjen. Jeg skriver ikke "beskrivende og utdypede" sex-scener fordi jeg ikke vet hvor unge lesere jeg har. Og det at historien blir mer fengende om jeg hadde skrevet slike scener, skjønner jeg veldig godt. Men det blir en liten prinsippsak for min del, skjønner dere :) Jeg er glad i hver og en av dere uansett og håper (nok en gang) at dere liker historien selv om dere ikke får slike scener.


"Men det sendte han til Canada i stedet." Mamma sukket lettet ut akkurat i det Justin ankom bilen og slang koffertene inn i bagasjerommet. "All set," sa han med det største smilet. "Well, let's go," svarte mamma raskt og hev seg inn i forsetet av bilen. Jeg satte meg inn bak sammen med Jaylynn og mamma startet bilen. "I can't wait to have you all home again," sa mamma muntert og smilte inn i speilet. Jeg så ut av vinduet og kjente roen senke seg i kroppen når jeg så den hvite snøen. Det var ingenting som gav meg mer julefølelse enn snø.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet rolig at svake lyder fra underetasjen. Jeg åpnet øynene og kjente at jeg følte meg merkelig nok uthvilt. Jeg kunne kjenne at Justin fortsatt hadde den ene arma under nakken min, så jeg konkluderte fort med at han lå på ryggen og dermed ikke var så altfor langt unna. Jeg snudde meg forsiktig og så på Justin. Han var utrolig skjønn der han lå i bar overkropp med dyna kun opp til navlen. Det var ganske stille i rommet ellers, og plutselig var det som om noen grep om hjertet mitt. Jeg satte meg opp og så bort på klokka som hang ved pulten. Kvart over ti. Jaylynn skulle jo hatt mat for to timer siden. Jeg så bort på senga, men jeg kunne ikke se henne. "DN, Justin. Det er frokost." Mamma sin stemme klang igjennom trappeoppgangen. Og jeg pustet lettet ut mens jeg holdt en hånd på brystet. Mamma hadde henne. Selvfølgelig hadde hun henne. Jeg var jo hjemme.

 

 

Justin sov fortsatt. Når han virkelig fikk sove, så var han helt borte og det var kun Jaylynn som faktisk kunne vekke han. Jeg la meg ned igjen og plasserte hånden på brystet hans. "Babe," hvisket jeg og ristet forsiktig på brystkassa. Ingenting. "Baby boy," hvisket jeg enda en gang. Justin snudde hodet sitt mot meg, men åpnet ikke øynene og han sa heller ikke noe. "Armen som fortsatt lå under nakken min låste hodet mitt og plutselig snudde hele han seg, og han låste grepet rundt meg med en fot og enda en arm. 

 

 

"You're suffocating me," sa jeg halvkvalt inn i brystet hans, men jeg kunne allikevel ikke la være å smile. "You're so so adorable," hvisket han ned i hodet mitt og jeg begynte å le. Justin løsnet grepet og jeg klare å se på han. "Good morning," smilte jeg. Han kysset meg i panna uten å åpne øynene. "Good morning," hvisket han. "It's breakfast," informerte jeg. "Okay. Tomorrow," sa han og pustet ut. "No, today, babe," sa jeg og kysset han på brystet. "Okay. Jaylynn with your mom?" spurte han uten videre interesse. "Yeah, of course she is," svarte jeg fort. "Okay." Det ble stille noen sekunder og jeg kjente at jeg ble utålmodig. "Justin, we should go." Men han rørte seg ikke, så da begynte jeg å presse meg fra han og da strammet han grepet. "You know that's not going to work," sa han og jeg kunne høre at han smilte. "Please," ba jeg og da løsnet han grepet. "Fine." Han snudde seg på ryggen og dro telefonen til seg, mens jeg stagget meg ut av senga og så strømpen som hang ved sengekanten. En til meg og en til Justin. Jeg tok på meg den rosa morgenkåpen min og da så jeg at mamma hadde hengt en strømpe på Jaylynn sin seng også. Jeg ristet på hodet før jeg snudde meg mot Justin som nå satt i sengen.

 

"We've got some stockings from Santa Clause," sa jeg og pekte på de tre som hang på hver sine respektive plasser. "What?" sa han forvirret og så i retningen jeg pekte. "Do you hang your stockings on your bed?" Han så dumt på meg. "Yes, of course we do," sa jeg og så dumt tilbake på han. "In Canada we hang it on the fire place," poengterte han og så fortsatt like forvirret ut. "Oh," svarte jeg før jeg gikk bort til strømpen til Jaylynn. "There's even one for Jaylynn," sa jeg og smilte mens jeg tok den av sengen hennes. "What would she get?" spurte han og så enda dummere på meg. "It's her first Christmas, so I don't know. It's not like she can eat any solid food," sa jeg og tok den med meg bort til sengen sammen med Justin sin og min. 

 

 

Jeg tømte først Jaylynn sin på senga. En bitering, en liten reinsdyrbamse, en smukk og en sånn leke som hun også kunne bite på. "Toys," sa jeg og ristet på hodet. "And what did we get?" Justin ble plutselig tre år igjen og hoppet lett opp og ned i senga. "Well, if I'm not mistaken," begynte jeg før jeg helte ut Justin sin på senga. "Klementin, candy, chocolate and a reindeer teddy bear." Justin så ned på innholdet og så opp på meg igjen. "Candy? And what is a clemetyn?" Jeg begynte å le. "We always get candy in our stocking, and a 'klementin' is a small orange I think. And I think you have those in America too," svarte jeg og så halvdumt på han. "Oh, yeah. I think i actually like those," sa han og tenkte seg om. "But why candy?" Han studerte øynene mine. "I don't know, but it was always the highlight of the morning. When I was a kid, I would eat the candy as breakfast," sa jeg og lo litt. "DN, JUSTIN. Frokost." Mamma sin stemme klang igjennom gangen og denne gangen var hun en smule irriitert. "We better go," sa Justin med store øyne. "We probably should," sa jeg og lente meg inn og kysset Justin. Dette kom til å bli en fantastisk jul.

 

 


 

 

Christmas morning. Oh, can you feel the joy?

 

Innlegg av Christine Selnes


23.12.2014 / 20:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 54

Hey loves! Så Justin og DN skal liksom være i Norge i en uke, men jeg komprimerer den slik at det blir julaften hos dem også i morgen. Jeg håper det går fint :) Og kos dere videre på lille julaften. Jeg skal skrive litt mer ♥

 

Han kysset meg mykt på leppene og jeg kjente sommerfuglene vrivle vilt rundt i magen. Jaylynn romsterte plutselig under meg og Justin trakk seg unna. "And she wants some daddy-loving too," sa Justin og lyste opp før han tok henne ut av armene mine og la henne på brystet. "You two are the most adorable thing," smilte jeg og kysset han på kinnet og henne forsiktig på hodet. "I'll just get ready and then I'll head out for the last of the Christmas presents for my family," smilte jeg og forsvant opp trappa. 

 


 

DN's POV

 

Senteret var pakket med folk og utenfor krydde det av paparazzier. Nathan, Hugo og en annen fyr var med meg og jeg følte meg alltid så dum der jeg gikk med tre sikkerhetsvakter strategisk plassert rundt meg. Jeg hadde prøvd (opptil flere ganger) å overtale Justin til å la meg kun ta med Nathan, men han bare ristet strengt på hodet og sa at hvis jeg ikke lot han sende sikkerhetsvakter sammen med meg, så fikk jeg bare være hjemme og så kunne han dra ut. Han slapp unna med kun Hugo, og i spesielle tilfeller Gil. Jeg var så sjalu. 

 

Jeg hadde kun en butikk å stikke innom igjen, og det var kanskje den gaven jeg minst ønsket å handle. Justin hadde fortalt meg hva jeg skulle kjøpe til de i familien min. En Louis Vuitton-veske til mamma, en Armani-dress til pappa og en iPad Air til Camilla. Jeg hadde aldri kunnet kjøpe noe dyrt til familien min før, men Justin insisterte og jeg klarte ikke å si nei. Nå skulle jeg kjøpe Louis Vuitton-veska til mamma og jeg ante virkelig ikke hvilken jeg skulle kjøpe. 

 

 

Jeg gikk inn i butikken og ble møtt av en meget blid og hyggelig ung dame. Hun var blond og pent kledd. "Can I help you?" spurte hun og så superraskt rundt på de tre sikkerhetsvaktene som kom inn bak meg og gikk til hver sin side av butikken. Nathan holdt seg nært da, og det var et ønske jeg hadde hatt. "Yes, I'm looking for a nice bag for my mom," smilte jeg høflig. "Of course, right this way," sa hun og brukte hånda for å vise vei. "We could go classic or more modern," sa hun og viste fram de forskjellige veskene, og det var da jeg så den jeg visste at mamma ville elske. En klassisk svart en. Den virket tidløs, men spesiell. "Can I see that one?" spurte jeg og pekte på den. "Oh, excellent choice," sa hun og tok ned veska før hun viste den fram. "I'll take it," svarte jeg fort og damen smilte overlykkelig tilbake. Bare noen minutter senere gikk jeg ut av butikken med en veske rikere og Justin var litt fattigere.

 

Bilen stanset foran inngangen og jeg gikk ut av bilen. Nathan, som kjørte, hjalp meg med posene inn. "Thank you, Nathan. I'll see you over the holidays. Merry Christmas," sa jeg og gav han en rask klem. "Merry Christmas, DN. Have a nice trip and say hi to your parents for me," smilte han før han forsvant ut døra. Justin kom til syne og smilte. Han hadde fortsatt ikke tatt på seg noen skjorte og jeg klarte ikke å la være å le. 

 

 

"You're still not wearing a shirt?" spurte jeg mens jeg tok av meg skoene og jakka."Well, Jaylynn and I fell asleep on the couch. We woke up a little while ago," sa han og kom helt nært meg. "Did you feed her?" spurte jeg og prøvde å se over skuldra hans. "Yes and we had a nice conversation on the changing table," sa han helt rolig. "Oh good," var alt jeg klarte å få ut før Justin hadde dratt meg helt inntil han. "I've missed you," hvisket han og jeg kjente at kroppen slappet helt av. "Did you now?" smilte jeg lekent og la begge armene rundt nakken hans. "So how about we take the opportunity and have some fun upstairs?" Stemmen hans var forførende og jeg kjente at knærne mine holdt på å gi etter. "Well, if you insist, Mr. B.." Justin avbrøt meg med å kysse meg og da gav knærne etter, men Justin holdt meg oppe. Han gjorde tegn på at jeg skulle legge beina rundt midja på han og like etter at jeg hadde gjort det, så bar han meg opp på soverommet.

 

En uke senere

 

"Har du alt nå da?" Mamma så stresset på meg med Jaylynn i babysetet i ene hånden og en veske i andre. "Jada, Justin har kontroll," svarte jeg og slengte en bag inn i bagasjerommet. Mamma festet Jaylynn i baksetet, men jeg klarte ikke å la være å komme rundt bilen for å sjekke om hun hadde gjort det rett. "Dobbeltsjekker du nå da?" Mamma så lurt på meg. "Du vet at både du og Camilla lever i beste velgående enda det var jeg som alltid festet dere inn i baksetet av bilen?" Jeg ristet på hodet. "Jeg vet, men jeg må bare være sikker," sa jeg og tok en siste sjekk før jeg snudde meg mot Justin som kom mot bilen med to trillekofferter. "Dere skal bare være her en uke. Hvor mye skal dere ha med dere egentlig?" Mamma så på meg før vi begge så på Justin. "Jaylynn trengte en del ting og så var det jeg da og Justin er jo vant med fire-fem kofferter og masse musikkutstyr.." Mamma holdt på å åpne munnen og jeg tok en hånd opp. "Men det sendte han til Canada i stedet." Mamma sukket lettet ut akkurat i det Justin ankom bilen og slang koffertene inn i bagasjerommet. "All set," sa han med det største smilet. "Well, let's go," svarte mamma raskt og hev seg inn i forsetet av bilen. Jeg satte meg inn bak sammen med Jaylynn og mamma startet bilen. "I can't wait to have you all home again," sa mamma muntert og smilte inn i speilet. Jeg så ut av vinduet og kjente roen senke seg i kroppen når jeg så den hvite snøen. Det var ingenting som gav meg mer julefølelse enn snø.

 


 

Steamy! Da var de i Norge. Hva synes dere om julegavene?

 

Innlegg av Christine Selnes


23.12.2014 / 18:25 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 53

Disse to neste delene skulle jeg egentlig spare til en annen gang og skrive dem om, men siden dere måtte late som om dere var i bakvendtland med de to andre delene, så får dere disse to nå :) 

 

"And with the time difference, we could leave about five or six in the morning, and make it to the house for the kids to open their presents," forklarte jeg. "And we would get to celebrate Christmas with my family too," sa DN og tenkte seg om et lite øyeblikk. "We need to call our parents," sa jeg fort og vi begge hoppet ut av senga og sprang til hver vår respektive telefon. Hvis alle var med på dette, så kunne både DN, Jaylynn og jeg feire jul både i Norge og i Canada. Jeg smilte når jeg presset ring og mamma svarte etter noen sekunder. Dette var den perfekte planen. 

 


 

DN's POV

 

"Ja, vi kommer i løpet av ettermiddagen en gang," sa jeg inn i telefonen mens Jaylynn fikk mat. "Så bra. Det er jo helt utrolig hva Justin kan få til," hørte jeg mamma si glad i andre enden. "Ja, det tok litt tid før vi klarte å ordne alt, men det ser ut som at det går i boks," svarte jeg med et smil og så meg rundt etter Justin. "Ja, og jeg snakket med Pattie i går og hun var så glad for at dere endelig ble enige, selv om ingen av oss hadde tenkt på denne ideen da," lo mamma. "Ja, man må jo bare elske tidsforskjeller," lo jeg tilbake. "Men du, lille venn. Jeg må gå nå. Pappa er en smule utålmodig. Vi skal å handle inn de siste julegavene tydeligvis." Jeg så ned på klokka. Det var jo allerede ettermiddag der borte og fortsatt bare morgen her. "Ja, Justin kommer vel snart ned fra dusjen," svarte jeg og etter et kjapt "glad i deg" og "ser deg i morgen" la vi på.

 




Justin kom ned fra andre etasje med bar overkropp og en shorts. "She up?" Han så bort på meg. "Yeah, she's eating," svarte jeg i det Justin hoppet over ryggen på sofaen og satte seg ned ved siden av meg. "You know, there should be a law saying you are to never wear a shirt again," smilte jeg lurt og studerte sixpacken hans. "Probably should. I'm so damn sexy," svarte han mens han pustet inn og lot en hånd gli over overkroppen. "You should take a picture and post on Shots or something," foreslo jeg og blinket med det ene øyet til han. "Really? I'm that hot?" Jeg begynte å le. "You are so full of yourself, Mr. Bieber," sa jeg og slo han lett i arma. "Okay, I'll see what I can do," svarte han og reiste seg fra sofaen og forsvant inn på kjøkkenet. "Why can't you take the selfie here?" ropte jeg etter han. "I get so giggly when you're watching," svarte han og jeg kunne høre hvor flau han ble. "Oh, come on," ba jeg og plutselig kom han ut av kjøkkenet igjen. "How about this one?" spurte han mens han holdt ut telefonen til meg. "Perfect. Oh the Beliebers will absolutely love you now," nikket jeg og lot Justin publisere det.

 

 

"So how are we doing on the Christmas gifts?" Jeg så på Justin og jeg kunne se at han tenkte seg om. "Uhh, I have everyone's except yours," svarte han og pekte på meg. "Oh, I'm your last priority?" spurte jeg og latet som om jeg var overrasket. "You have to save the best for last," smilte han lurt og lente seg inn. Han kysset meg mykt på leppene og jeg kjente sommerfuglene vrivle vilt rundt i magen. Jaylynn romsterte plutselig under meg og Justin trakk seg unna. "And she wants some daddy-loving too," sa Justin og lyste opp før han tok henne ut av armene mine og la henne på brystet. "You two are the most adorable thing," smilte jeg og kysset han på kinnet og henne forsiktig på hodet. "I'll just get ready and then I'll head out for the last of the Christmas presents for my family," smilte jeg og forsvant opp trappa. 

 


 

Ahh, litt shirtless Bieber! Kan ikke klage. Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


23.12.2014 / 16:13 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 51

OH MY GOD - jeg har byttet om på delene. Dere kan jo lese denne også da, men den skal komme før den andre. SORRY! 

Hey loves! Jeg skal ikke love gull og grønne skoger her altså, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at de feirer jul samtidig som oss. Jeg skal hjem til familien og jeg vet at jeg ikke får så altfor mye tid når jeg først kommer hjem og det tiden gikk litt fort i går, haha (som alltid). Men her er en ny del da - og GOD JUL ♥

 

"So i might have to spend Christmas in Norway?" Jeg likte ikke tanken. "Yes, you might have to. Your family, meaning Jaylynn and DN, is the most important, and trust me - you don't want to miss out on Jaylynn's first Christmas," sa hun bestemt og jeg likte virkelig ikke at hun hadde rett. "Okay, thanks mom," sa jeg og smilte litt for meg selv. "I love you," sa hun. "I love you too."

 


 

Justin's POV

 

Jeg slang telefonen på sofaen ved siden av meg og pustet ut. Hvordan skulle vi løse dette slik at alle fikk det de ville ha? Jeg ristet på lett på hodet og dro meg selv opp av sofaen. Jaylynn sov enda i senga si og hun var absolutt helt nydelig der hun lå. Jeg fant fram babymonitoren og la den ene helt nederst i senga og tok den andre med meg opp i andre etasje. Jeg gikk først inn på rommet til Jaylynn og så om DN var der - og det var hun ikke. Jeg lukket døra og gikk rett inn på vårt rom. Jeg slo på lyset og så meg rundt. Jeg prøvde å høre om hun kanskje var på badet i dusjen eller noe, men ingenting. Jeg lukket døra bak meg og så nedover gangen. Hvor kunne hun være? Jeg tok noen steg og så at døra til det ene gjesterommet var halvveis åpent. Jeg gikk rolig bort til døra og tittet inn. DN lå sovende på langs på senga. Jeg listet meg bort og så at hun hadde grått. Jeg lente meg ned og kysset henne lett på panna.

 

 

DN åpnet øynene sakte og så på meg. Jeg reiste meg opp. "Hey sweetyy," hvisket jeg mens DN satte seg opp og dro fingrene under øynene. "I fell asleep," mumlet hun og så seg forvirret rundt. "Yeah, you did," svarte jeg med en veldig lav stemme. "How are you feeling?" DN så på meg og jeg kunne se at hun ble forvirra av spørsmålet. "Uhh.. I'm tired, I think." Hun dro håret opp i en hestehale og satte seg inntil putene som lå i senga. "Yeah, me too," sa jeg lavt og tok et forsiktig steg mot senga og satte meg ned på kanten. "So I'm sorry." Jeg så opp på DN og tårene meldte med ett sin ankomst i øynene hennes. "It's fine, Justin. I'm sorry too," svarte hun og tørket en av tårene som falt. "No, I'm serious. i didn't mean what I said. And I'm really, really sorry," sa jeg og så bedende på henne.





"I'm still not sure what we're going to do though," mumlet DN og så på knærne sine. "Me neither." Jeg tok en sjanse og satte meg ved siden av DN. Jeg løftet forsiktig den arma som var nærmest henne og hun så nølende på den før hun møtte øynene mine. Hun tok tak i arma mi og la den bak henne før hun la seg med hodet inntil brystet mitt og den ene arma rundt midja mi. Jeg pustet lettet ut og festet grepet rundt henne. Jeg lot munnen hvile på toppen av hodet hennes og følte en enorm lettelse spre seg i kroppen. "Where's Jay?" mumlet hun plutselig inn i brystet mitt. "She's downstairs in her crib. I have the baby monitor here," sa jeg og tok den ut av lomma. "Oh, good. She still sleeping?" Jeg "mm"-et ned i hodet hennes og DN pustet godt inn og ut. 

 


 

Så hva tror dere de velger? Norsk eller Canadisk jul?

 

Innlegg av Christine Selnes


23.12.2014 / 15:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 52

 

Jeg løftet forsiktig den arma som var nærmest henne og hun så nølende på den før hun møtte øynene mine. Hun tok tak i arma mi og la den bak henne før hun la seg med hodet inntil brystet mitt og den ene arma rundt midja mi. Jeg pustet lettet ut og festet grepet rundt henne. Jeg lot munnen hvile på toppen av hodet hennes og følte en enorm lettelse spre seg i kroppen. "Where's Jay?" mumlet hun plutselig inn i brystet mitt. "She's downstairs in her crib. I have the baby monitor here," sa jeg og tok den ut av lomma. "Oh, good. She still sleeping?" Jeg "mm"-et ned i hodet hennes og DN pustet godt inn og ut. 

 


 

Justin's POV

 

"So what are we going to do though?" DN løftet hodet og så opp på meg. "We'll do it your way. It's true what you said. You've sacrificed so much and I don't want you to not spend Christmas with your family," svarte jeg og smilte skjevt. DN la hodet ned på brystet mitt igjen og sukket. "But I don't want you to miss out on Christmas with Jazzy and Jaxon," hvisket hun plutselig. "They'll understand," forsikret jeg henne og det ebbet ut i en lang stillhet mellom oss. Vi kunne høre fra babymonitoren en svak pustelyd og det var beroligende. 

 

"I just wish there was some way we could be at both places at once," sa DN og lente seg bak og så på meg. "Yeah, that would be amazing. That way we would get to celebrate with both our families," smilte jeg. "And you could experience Norwegian Christmas." DN lyste opp. "And you the Canadian one," sa jeg og kysset henne lett på nesen. "You celebrate on the 25th right?" spurte DN og de sammentrukkede øyebrynene gjorde at det så ut som at hun tenkte hardt. "Yes, how about you?" spurte jeg halvt forvirra. "24th," hvisket hun så lavt at det nesten ikke gikk ann å høre. "And the time difference?" Jeg ble forvirret av alle spørsmålene hennes. "I think between Norway and Stratford, it's six hours." Den siste delen kom ut langsomt, nesten nølende, da det gikk opp et lys opp for meg.

 

 

"Wait a minute?" Jeg satte meg opp og så på DN som gjorde det samme. "Are you thinking what I'm thinking?" spurte hun og så spørrende på meg. "I think I am," svarte jeg og studerte ansiktet hennes. "Do you think we could pull it off?" spurte hun og rynket øyenbrynene igjen. "I think I would be able to get the private jet," svarte jeg. "How long does it take with a jet?" Jeg tenkte meg om. "About six hours, I guess," svarte jeg nølende. "And with the time difference, we could leave about five or six in the morning, and make it to the house for the kids to open their presents," forklarte jeg. "And we would get to celebrate Christmas with my family too," sa DN og tenkte seg om et lite øyeblikk. "We need to call our parents," sa jeg fort og vi begge hoppet ut av senga og sprang til hver vår respektive telefon. Hvis alle var med på dette, så kunne både DN, Jaylynn og jeg feire jul både i Norge og i Canada. Jeg smilte når jeg presset ring og mamma svarte etter noen sekunder. Dette var den perfekte planen. 

 


 

Så hva synes dere? Best of both worlds eller hva?

 

Innlegg av Christine Selnes


22.12.2014 / 21:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 50

Hey loves! Drama-lama! Det er litt trøbbel i paradiset, men det ser ut som at de feirer jul sammen med oss i alle fall. Jeg aner ikke hvor mye jeg får skrevet til i morgen. Har en del å gjøre, siden jeg skal på jobb i morgen og så er det en tretimers båttur hjem. Håper dere koser dere med den siste delen for kvelden og så skrives vi i morgen ♥

 

Jeg tok et par steg mot Justin som nå hadde reist seg og kommet på andre siden av sofaen. "Don't you fucking dare do that to me," hveste jeg og pekte en finger noen centimeter fra ansiktet hans. "I will find a way and you can just forget about spending Christmas with me and your daughter. Go to Canada or whatever. I don't care anymore, Justin." Den siste delen kom ut gråtkvalt og jeg snudde raskt og sprang opp i andre etasje. Jeg gikk med raske steg mot et av gjesterommene, åpnet døra og slang meg ned på senga - gråtende.  

 


 

Justin's POV

 

Jeg ble stående nederst i trappa helt målløs. Hva var det som nettopp skjedde? 0 to 100 real fast. Jeg ristet svakt på hodet og gikk bort til sofaen igjen. Jaylynn sov enda og jeg kjente at jeg var helt tom i hodet. Var det virkelig så viktig for henne å faktisk feire jul hjemme i Norge? Var det virkelig så viktig for meg å faktisk feire jul hjemme i Canada? Hvorfor kranglet vi sånn om det? Jeg dro fram telefonen, sveipet den åpen og fant fram 'Mom'. Jeg presset 'ring' og la telefonen inntil øret, før jeg la meg bak i sofaen. "Justin. I'm so glad you called." Hun tok telefonen etter bare noen få ring. "Oh, how come?" spurte jeg og smilte svakt. "No, nothing. I was just thinking about you. How's that beautiful baby girl?" Hun var munter, og jeg visste at hun kom til å bli mindre munter etterhvert. "She's great. You know, she's into all the baby things. Sleeping, eating and crying," svarte jeg og smilte mot senga som hun lå i. Vi ble sittende og snakke i noen minutter om Jaylynn og om det siste mamma hadde drevet på med i det siste, før hun ante at noe var på gang.

 



"So just tell me what's wrong, Justin," sa hun etter hvert og jeg kunne høre hun pustet ut. "So DN doesn't want to celebrate Christmas in Canada and I don't want to celebrate Christmas in Norway. We've had this discussion multiple times, but none of us are budging," forklarte jeg og mamma "mm"-et tilbake. "But this time, we started arguing and she ran upstairs. I think she was crying." "Oh, Justin. What did you say?" Mamma sin stemme var oppgitt og alvorlig. "What do you mean 'what did I say'?" spurte jeg defensivt. "I know you, and sometimes you'll say something that is not supposed to come out mean or you try to joke the situation off somehow," sa hun og jeg klarte ikke å la være å trekke på smilebåndet. 

 

 

"She said she was going to go home and take Jaylynn with her. Then I said 'are you going to walk there?' Then she said that she doesn't care what I do," mumlet jeg inn i telefonen. "And there you have it, Justin. You can't use that against her. It's not like she likes the fact that she has to ask her parents for help, when you're supposed to go with her either way," sa mamma rolig i telefonen og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "You apologize for being such an idiot and then you try to compromise with her. You know we'll understand if you can't join us for Christmas. You have a family now and you need to prioritize them first," avsluttet mamma og jeg visste at hun hadde rett. "So i might have to spend Christmas in Norway?" Jeg likte ikke tanken. "Yes, you might have to. Your family, meaning Jaylynn and DN, is the most important, and trust me - you don't want to miss out on Jaylynn's first Christmas," sa hun bestemt og jeg likte virkelig ikke at hun hadde rett. "Okay, thanks mom," sa jeg og smilte litt for meg selv. "I love you," sa hun. "I love you too."

 

 


 

 

Så hvordan tror dere de løser det?

 

Innlegg av Christine Selnes


22.12.2014 / 20:48 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 49

Justin var ikke hjemme da, men han hadde også blitt tatt av paparazziene når han var ute en gang å trillet. Den gangen var han litt uforsiktig med å holde skjermen igjen, så paparazzien fikk et bilde der man så rett inn i vogna. Heldigvis var dyna så stor og Jaylynn var så lita at man kun så hånda hennes. Ja, det tok kanskje tre dager før Justin hadde godtatt at jeg sa at det ikke gjorde noe - no harm, no foul.

 


 

DN's POV

 

"So have you decided on what you want to do with Christmas?" Justin lå med hodet på fanget mitt og Jaylynn lå på brystet hans. Han så opp på meg med et sånt spesielt glimt i øyet, som han visste vanligvis ville fungere hvis han ville ha noe. "I told you. Norway is my final answer," svarte jeg strengt og fokuserte øynene på TVen. Denne diskusjonen var ganske den hundrede så langt i desember og vi ble aldri enig. Justin var sta og jeg var sta. "Your mom has been here a gazillion times and your grandparents stayed here for a week last month. They've all seen Jaylynn. My family hasn't." Argumentene mine var det samme hver gang, men Justin lot seg ikke rikke. "But I always go home for the holidays, babe," sa han og så ned på Jaylynn som fortsatt sov. "Seriously, Justin. Just because you 'go home on the holidays', doesn't mean I never go home for the holidays," svarte jeg fort og Justin pustet godt inn.

 



"It's better to fly Jaylynn to Canada than to fly her to Norway," prøvde han og jeg hadde litt lyst til å slå fjernkontrollen i hodet på han. "I don't care which way is easier, Justin." Han så opp på meg og jeg kunne se at det lurte seg et smil rundt munnen hans. "No, I'm serious. That smile might work on the girls outside this house, but the girls on the inside aren't falling for it," kommenterte jeg mens jeg veivet med fjernkontrollen. "Jaylynn loves my smile," hvisket han og så ned på Jaylynn mens han tok henne forsiktig i hånden. "Jaylynn doesn't understand what it means yet, but I'll make sure she does," sa jeg strengt. "Could you stop with the voice?" Jeg kunne høre at Justin begynte å bli en smule irritert. "No, I won't stop with the voice, if you don't stop asking me to sacrifice yet another thing for this family," sa jeg irritert og løftet hodet til Justin forsiktig fra fanget før jeg reiste meg. Justin reiste seg forsiktig opp fra sofaen og la Jaylynn enda mer forsiktig ned i sengen. Han la dyna over henne og sjekket at hun enda sov før han snudde seg. Både han og jeg var nå klar for kamp.

 

Jeg krysset armene over brystet og lot vekta falle på den ene foten. "Yet another thing to sacrifice for this family?" Justin tok et steg fram og holdt ut begge hendene. "I've moved from Norway to the US. I've given birth to our daughter. I'm not done with school yet because of both those things. My friends. My family. My privacy. Everything, Justin," halvt ropte jeg til han mens jeg brukte fingrene til å poengtere hvor mange ting jeg hadde ofret for dette forholdet. "Let me make this clear. We both sacrificed things for this to work out. My career has been put on hold so that I can be here with and for you and Jay," svarte han så rolig at jeg hadde lyst til å eksplodere. "Oh, your career? So you have not been stealing hours in the studio a few hours a day for the past month or so?" spytta jeg tilbake. "I have. Of course I have. It's my job," forsvarte han. "So just because I don't have a job, I can't celebrate Christmas with my family?" Jeg la en hånd på brystet og kjente tårene presse på bak øynene mine. "Don't twist it, DN. You know that's not what I mean," sa han oppgitt. "What do you mean by it then?" spurte jeg kanskje like oppgitt, men irritasjonen var mye klarere i min stemme. Justin satte seg ned på sofaen og lot albuene hvile på knærne sine mens han lot hodet hvile i hendene hans.

 

 

"I'm just saying we both sacrifce things to make this family work," mumlet han etter noen sekunder og en bølge av forbannelse rant over meg. "You know what, Justin?" Han så spent opp på meg. "Jaylynn and I will celebrate Christmas in Norway with or without you. I don't care what you do," halvt ropte jeg og snudde på hælen og gikk med raske steg bort til trappa. "And how do you plan on doing that? Walk over there?" Stemmen hans gjorde det klart at trodde han hadde vunnet kampen nå. Det var jo ikke akkurat som at jeg hadde penger til hverken fly eller noe. Mamma og de hadde sagt at de skulle betale for meg og Jaylynn, men jeg visste også at det var mye penger for dem, spesielt nå før jul. Åh, som jeg hatet at Justin tjente egne penger og kunne betale for alt. Jeg tok et par steg mot Justin som nå hadde reist seg og kommet på andre siden av sofaen. "Don't you fucking dare do that to me," hveste jeg og pekte en finger noen centimeter fra ansiktet hans. "I will find a way and you can just forget about spending Christmas with me and your daughter. Go to Canada or whatever. I don't care anymore, Justin." Den siste delen kom ut gråtkvalt og jeg snudde raskt og sprang opp i andre etasje. Jeg gikk med raske steg mot et av gjesterommene, åpnet døra og slang meg ned på senga - gråtende.  


 

Eh? Hva skjedde nå? Det er vel den første ordentlige krangelen deres? Hvordan mener dere at de taklet den?

 

Innlegg av Christine Selnes


22.12.2014 / 19:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 48

Hey loves! Blir en liten fillerdel akkurat nå for å spole tiden fram. Det er jo bare to dager til jul, så her må det jo snart skje noe, haha! Følg med i kveld da - regner med alle har fri. Har to deler til i kveld :D Hint: dramaaaa! Kos dere!

 

"God, I'm so tired," sukket DN og jeg satte meg ved siden av henne mens jeg la armen rundt nakken hennes. "I know. We'll figure something out so that you'll get some more sleep," sa jeg og strøk henne på armen. "Yeah, we'll figure something out," hvisket hun og jeg kunne høre hvor trøtt hun var. "Can you sing something please?" DN så bedende opp på meg og jeg smilte. "Sure, which song?" DN tenkte seg godt om. "Favorite girl?" DN smilte uskyldig. "Oh, we're doing it old school?" DN nikket og smilte. "Well, I love that song and you were just so cute," svarte hun. "Haha, okay. I'll do that one," sa jeg og gjorde meg klar til å synge. 


 

DN's POV

 

Tiden mot jul gikk i grunnen altfor fort for min del. Vi var allerede i midten av desember, Jaylyn var allerede to og en halv måned, og jeg følte at hun vokste hvert minutt av hver dag. Hun var fortsatt liten for alderen, men hun var det aller nydeligste jeg hadde sett. Hun hadde også begynt å smile, noe Justin synes var ekstra gøy. Han hadde faktisk skiftet flere bleier enn meg de siste to månedene, da han (og jeg siterer) "love the time I get to spend with her". Ja, ikke sant - du finner ikke noe mer skjønt enn det. Justin var virkelig en fantastisk pappa til lille Jaylynn. 

 

Vi hadde enda ikke vist noen bilde av Jaylynn til media eller til Belieberne, og jeg visste (basert på sosiale medier) at de først og fremst lurte på om hun kanskje var deformert. Jeg lo hver eneste gang når jeg leste det - fordi jeg visste at Jaylynn var langt fra deformert. Mange spurte også både Justin og meg daglig om dem ikke fikk se bilde av henne, men Justin hadde tatt seg av det og skrevet at "we would like to get to know our girl first and keep her on the down low for a little while." Mange beliebere respekterte det, men så var det jo de som mente at hun sannsynligvis var deformert. Justin hadde faktisk mast om å få legge ut et bilde av han og henne en stund nå, og jeg hadde vært usikker veldig lenge. Det var et utrolig nydelig bilde av de to. Jeg hadde tatt det slik at vi kun så ryggen hans og hodet på Jaylynn, men det tok en stund før han fikk publisere det. Ja, Justin hoppet opp og ned som en liten unge i på julaften.

 

justinbieber via Instagram: the most precious moments.

 

Media hadde også gått bananas de siste to månedene og paparazziene var enda villere når Justin eller jeg var ute å kjørte. Vi dro aldri samtidig for å gjøre ting, så det var kun han eller kun jeg. For en uke siden hadde Justin nesten kjørt over en paparazzi ved et uhell fordi han hoppet ut i kjørebanen når Justin kom rullende ned en gate i Beverly Hills. Justin var sendt ut for å kjøpe en ny flaske, da han hadde (på utrolig vis) klart å ødelegge tre av de vi kjøpte inn før Jaylynn var blitt født. Hun trengte også nye klær, så jeg hadde forhåndsbestillt noen som han skulle hente i samme gata. Heldigvis ble ingen skadet, men både Justin og jeg var selvfølgelig ekstra forsiktig når vi var ute.

 

Mamma hadde vært helt i fra seg når jeg sa at vi holdt Jaylynn inne for det meste. Hun mente jeg burde gå ut å trille henne, noe jeg faktisk gjorde. Men det foregikk i hagen bak huset, og selv da hadde paparazzier klart å ta bilder av oss. Meg i joggebukse og håret til alle kanter, og Jaylynn var i vogna og sov. Justin var ikke hjemme da, men han hadde også blitt tatt av paparazziene når han var ute en gang å trillet. Den gangen var han litt uforsiktig med å holde skjermen igjen, så paparazzien fikk et bilde der man så rett inn i vogna. Heldigvis var dyna så stor og Jaylynn var så lita at man kun så hånda hennes. Ja, det tok kanskje tre dager før Justin hadde godtatt at jeg sa at det ikke gjorde noe - no harm, no foul.


 

Gira på jul? Hva skal Justin kjøpe DN i julegave og hva skal DN kjøpe Justin i julegave?

 

Innlegg av Christine Selnes.


21.12.2014 / 20:38 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 47

"That is amazing," smilte jeg tilbake og så hvordan øynene til Justin glitret når han fokuserte på bildet. Etter en liten diskusjon oss i mellom, bestemte vi oss for å bruke Fahlo, i stedet for de andre. Vi visste at bildet ble delt uansett, men vi la ut bildet for at Belieberne skulle få vite om det nye medlemmet i Bieber-klanen, ikke for media i den forstand. "Now, the caption.." Justin trykket lett på telefonen og jeg hjalp han med tallene som han enda ikke husket. "Okay, are you ready?" Justin så på meg mens han holdt tommelen opp mot "Post"-knappen. "I'm ready," smilte jeg før vi begge så på Jaylynn. "Here we go," hvisket Justin og plutselig var nyheten om babyen ute i verden. 

 


 

Justin's POV

 

De neste timene gikk ganske fort ettersom Jaylynn både var våken og sulten, og jeg og DN bare styrte rundt henne. Mamma skulle komme innom med noe mat om ikke lenge, og jeg så ikke for meg at vi kom til å holde oss våken noe særlig lengre enn like etter vi hadde spist. Jeg var trøtt og sliten og det samme var DN, så jeg kjente at det å legge seg passet egentlig ganske bra. DN hadde gått en tur i dusjen, mens Jaylynn lå i senga si nede i stua. Jeg satt i sofaen og surfet igjennom responsen på bildet jeg hadde lagt ut. Det var mye positivt og #WelcomeJaylynnBieber trendet på Twitter. Jeg smilte når jeg leste igjennom noen av de koselige meldingene, men det var også mange som lurte på hvorfor jeg ikke hadde lagt ut bilde av ansiktet hennes. En jente hadde til og med kommentert at det var sikkert fordi hun var stygg. Jeg ristet på hodet og gikk inn på brukeren hennes. Jeg så at jeg faktisk fulgte henne, så da unfollowa jeg henne umiddelbart. Ikke faen at noen skulle få si slike ting om min baby.





"Are you okay?" DN la hånden på skulderen min og jeg så opp på henne. "Yeah, #WelcomeJaylynnBieber is trending," smilte jeg og så opp på henne. DN satte seg ned i sofaen ved siden av meg. "So they are handeling it well then?" Hun så fort ned på telefonen før hun møtte øynene mine igjen. "It seems ilke it," hvisket jeg. "How was that shower of yours?" DN trakk på smilebåndet. "It was good. I'm tired though. Like I'm not ready for her to be breastfed again and again during the night," sukket hun og så bort på Jaylynn. "Well, she loves you and her food," sa jeg lekent og DN slo meg lett i arma. "When is your mother coming?" DN så fort mot døra. "Any time now." Jeg dro DN inntil meg. "I love you, you know that," sa jeg og kysset henne i panna. "I know. And I love you too."

 

1 uke senere

 

Klokka var rundt 12 om natta og den siste uka hadde bestått av besøk fra familie og venner, en hel mengde bleier, amming, soving og bare det å bli kjent med den lille. Jeg prøvde å hjelpe DN så mye og så ofte jeg kunne, men til tider kunne jeg føle meg litt overflødig. DN var et naturtalent. Hun visste nøyaktig hva det var Jaylynn ville ha når hun begynte å sutre, men jeg var fortsatt en smule rådvill. Klokka var rundt halv fire på natta og DN og jeg lå i senga. Jeg hadde dratt hun helt inntil meg og plutselig begynte Jaylynn å skrike. DN romsterte og styrte litt i armene mine. "I got her," hvisket hun og sukket. "No, just lay here. I'll get her," hvisket jeg tilbake og gned meg i øynene. "Thank you," hvisket hun tilbake i det jeg kysset henne på kinnet og reiste meg fra senga. Jeg gikk bort til senga hennes som stod bare en meter unna vår seng på DN sin side.

 

 

Hun skrek enda når jeg kom bort. "Hey baby girl. Are you hungry?" Jeg la begge hendene mine under henne og løftet henne forsiktig. "See, there's your mommy." Jeg bærte henne over til DN og la henne i armene hennes. Skrikingen stoppet og babyen spiste. "God, I'm so tired," sukket DN og jeg satte meg ved siden av henne mens jeg la armen rundt nakken hennes. "I know. We'll figure something out so that you'll get some more sleep," sa jeg og strøk henne på armen. "Yeah, we'll figure something out," hvisket hun og jeg kunne høre hvor trøtt hun var. "Can you sing something please?" DN så bedende opp på meg og jeg smilte. "Sure, which song?" DN tenkte seg godt om. "Favorite girl?" DN smilte uskyldig. "Oh, we're doing it old school?" DN nikket og smilte. "Well, I love that song and you were just so cute," svarte hun. "Haha, okay. I'll do that one," sa jeg og gjorde meg klar til å synge. 

 


 

Så søtt!

 

Innlegg av Christine Selnes


21.12.2014 / 18:51 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 46

Hey loves! Det kommer en del til i kveld (kanskje to). Og så blir det i løpet av de neste to dagene å komme en del deler ut over dagen som liksom skal framskynde tiden fra oktober til desember i historien. På den måten kommer altså Justin, DN og Jaylynn til å feire jul samtidig som oss :) Hvordan høres det ut? Legg igjen en kommentar etter at dere har lest den nye delen ♥ Ja, og GO NORGE!!

 

"And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

DN's POV 

 

Jeg satt i sofaen med en sovende Jaylynn i armene. Justin satt ved siden av meg og fiklet med telefonen. "So how do you want to tell the news to the world?" Stemmen min var myk, sliten kanskje. "Uhhh.." Justin løftet blikket sakte og så på meg, før han så ned på Jaylynn og smilte kjærlig. "I'm not ready for the world to see all of her yet." Jeg så ned på Jaylynn, hvor uskyldig hun så ut der hun lå trygt i armene. "Yeah, me neither," hvisket jeg og strøk henne forsiktig på kinnet. "I'm scared, Justin." Jeg holdt blikket på Jaylynn og kjente at tårene bygde seg opp i øynene mine. Justin la hodet sitt ned på skuldra mi og sukket. "I know, baby. I know."

 



Vi ble liggende i sofaen en stund og nyte stillheten bare oss tre. Ja, for plutselig var vi tre. Vi hadde ansvaret for en liten baby. Vår baby. Jeg hadde nettopp blitt mamma til Justin sitt barn. Jeg klarte plutselig ikke å la være å smile. "That's our baby," hvisket jeg plutselig. Justin satte seg opp og la en hånd rundt nakken min. Han kysset meg forsiktig på tinningen. "That's our baby," hvisket han inn i håret mitt. "What if I mess her up?" Justin så ned på Jaylynn mens jeg så opp på Justin. "No, you won't. Everytime you don't know what to do, just sing her something," smilte jeg lurt og Justin begynte å le.

 

"But could you imagine when she gets older and I went to the store or something with her and she starts crying, and my reaction is to sing to her. Now that would be hilarious," poengterte Justin og smilte. "Hopefully it's packed with Beliebers. Then it's a free concert," lo jeg og det gjorde at Jaylynn begynte å bevege på seg. "Oh, she's awake," sa Justin og fokuserte blikket ned på Jaylynn. "Yeah, hopefully she won't start crying," sa jeg med forsiktighet i tilfelle akkurat de ordene kom til å gjøre slik at hun begynte å gråte. "Hopefully. But now that she's awake, let's take a picture and post it, so that everyone knows," sa Justin og satte seg opp. "Let's take a picture of my hand and her hand. That way no one gets to see her face just yet."

 

 

Jeg løftet Jaylynn forsiktig og la henne ned på sofaen. Hun lagde noen smålyder og åpnet øynene. Hun så nesten forskrekket ut der hun lå og så på både Justin og meg. "Hey baby girl," hvisket Justin mens han knelte ned ved siden av sofaen. "Let's just take a picture of you, sweet princess." Jeg hjalp Justin med å holde hånda, slik at den lå i hånda til Justin. Han dro opp telefonen og tok noen bilder. "Now this one is perfect," smilte han stolt og holdt opp telefonen. "That is amazing," smilte jeg tilbake og så hvordan øynene til Justin glitret når han fokuserte på bildet. Etter en liten diskusjon oss i mellom, bestemte vi oss for å bruke Fahlo, i stedet for de andre. Vi visste at bildet ble delt uansett, men vi la ut bildet for at Belieberne skulle få vite om det nye medlemmet i Bieber-klanen, ikke for media i den forstand. "Now, the caption.." Justin trykket lett på telefonen og jeg hjalp han med tallene som han enda ikke husket. "Okay, are you ready?" Justin så på meg mens han holdt tommelen opp mot "Post"-knappen. "I'm ready," smilte jeg før vi begge så på Jaylynn. "Here we go," hvisket Justin og plutselig var nyheten om babyen ute i verden. 

 

Justin Bieber via Fahlo: On September 24th, 2014, Jaylynn Bieber blessed us with our presence. 5.6 pounds, 6 inches - a perfect little princess. Both Baby Jay and DN is doing fine, and we couldn't be more proud and happy. #grateful

 


 

Hva synes dere om måten DN og Justin valgte å publisere nyheten om babyen? Yey or ney?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.12.2014 / 13:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 45

Hey loves! Jeg forsov meg til å skrive mer enn en del i dag, og når jeg skriver denne delen så holder øynene mine å lukke seg, haha! Jeg er på tur ut døra og skal på jobb, menet kommer flere deler i morgen, etter at jeg har fått sovet ut :) Håper dere har hatt en fin start på juleferien og ja.. TUSEN takk for ALLE kommentarene jeg fikk på maratonet i går. Dere er best ♥

 

Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Justin's POV

 

"So how does it feel, Justin?" Faren til ditt navn så spent på meg. Vi satt alle i den store sofaen inne i stua og slappet av. DN lå med hodet i fanget mitt og sov, Jaylynn lå i senga som stod bare en meter unnna meg og alle foreldrene satt sammen i sofaen og snakket. "I'm not sure I understand it yet," svarte jeg ærlig og faren til DN nikket. "Oh, I getcha. I remember when we first brought Camilla home. We were waiting for your parents." Han pekte på moren til DN som nikket. "But you know, we handled it fine," avsluttet han som i samme øyeblikk forårsaket at moren så på dumt på han. "Fine? Are you saying you handled it fine or that I handled it fine?" spurte hun go faren til DN pekte på seg selv. Moren begynte å le. "You didn't handle anything. All you did was look at her and me asking stupid questions and walking around the house like a zombie," poengterte hun og alle begynte å le. "Pfff, that's not true," svarte faren mens han himlet med øynene og så på meg. "She's just lying," hvisket han i min retning og jeg lo bare enda mer.

 



"So are you guys ready?" Etter en time med at vi bare satt og snakket om alt og ingenting våknet både DN og Jaylynn. "Would you get her for me?" sa DN med trøtte øyne og pekte mot babyen. "Yeah, sure," sa jeg i det jeg reiste meg og så ned i senga. "Hey baby girl. How are you doing?" hvisket jeg forsiktig og Jaylynn åpnet øynene og så på meg. Jeg strakte armene forsiktig ned i senga, under ryggen og hodet hennes før jeg løftet henne forsiktig opp og la henne inntil brystet. Hun gråt ikke enda, noe som helt sikkert var et bra tegn. Jeg gikk forsiktig bort til DN som hadde rigget seg klar i hjørnet av sofaen med ammeputa. "There you go," hvisket jeg og la henne ned i armene til DN. Mamma og moren til DN kom bort til DN og så ned på babyen. "You did good," smilte Pattie stolt og så opp på meg. "She's gorgeous," smilte jeg like (eller kanskje mer) stolt tilbake.

 

 

"So we're going to leave," sa plutselig moren til DN etter noen sekunder. "Wait what?" DN så forskrekket opp på moren sin og Jaylynn begynte å romstere i armene til DN. "No worries, baby girl," sa DN og vugget henne forsiktig. "Yeah, we talked about it before you came home and we figured you should learn to know baby Jay without four extra pair of hands," forklatre mamma. DN så bedende på moren sin og jeg så på min med et oppgitt uttrykk. "You're not helping us through our first night with her?" Mamma smilte lurt når hun så, det som kanskje kan minne om redsel, i øynene mine. "God knows I didn't have much help when I had you. Besides." Mamma så hengivent på DN og babyen. "You have each other and I think you'll do just fine," forsikret hun oss om og moren til DN nikket i enighet. "And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

Er Justin stresset or nah, haha?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 44

Hey loves! Siste del av maratonet (to deler før det egentlig skulle avluttes). Som sagt, jeg håper dere tilgir meg og så er det bare å tune inn i morgen for nye deler :) Enjoy ♥

 

"Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 

 


 

Justin's POV

 

"Do you have everything?" DN så forvirret på meg og jeg sukket. "I have the bags, mom took the gifts home and you have the baby. I think we're all set, sweetheart," svarte jeg oppgitt. DN hadde spurt om det annenhvert minutt den siste halvtimen og jeg hadde svart akkurat det samme hver gang. Alle papirene var i orden, babyen var sunn og frisk, og DN hadde det fysisk veldig bra. Akkurat nå var jeg vel mer engstelig for den psykiske delen. "Are you nervous about taking her home?" Jeg så på DN med store øyne. "No, of course not. My parents are arriving any second and they'll help me, you know," svarte hun og så seg rundt for ente gang i dag. "And then you have an amazing boyfriend.." hintet jeg og DN så dumt på meg. "Yes, and I have an amazing boyfriend, but he's not being very supportive at the moment." Jeg begynte å le. "Let's go, babe. We're going to be fine," sa jeg og brukte den ene hånda til å vinke henne med meg. "Okay." Hun så ned på babyen. "Let's take you and your unsupportive father home." Babystemmen var helt klart tilstede og jeg kunne ikke annet enn å smile. 

 



 

Vi hadde parkert bilen slik at ingen paparazzier skulle komme i veien. Vi hadde leid inn en gigantisk van, som noen tilfeldige sikkerhetsvakter skulle kjøre, slik at ingen kjente oss igjen. Hugo og Nathan var selvfølgelig til stedet og de hjalp oss ut av sykehuset og inn i bilen helt knirkefritt. Jeg fikset babysetet på plass og så satt jeg og DN oss på hver vår side av en sovende Jaylynn. Hugo og Nathan trakk for et svart teppe foran der hvor vi satt, i tilfelle noen skulle se oss. Jeg hadde jo lovet Belieberne at det skulle være de første som fikk vite om babyen, så da ville jeg holde det. Var det noe som var viktig for oss så var det akkurat det.

 

 

Bilen svingte inn på eiendommen vår og jeg pustet lettet ut når jeg skjønte at vi hadde kommet oss trygt hjem uten noen komplikasjoner. Jaylynn hadde vært en smule urolig hele veien, men DN hadde lekt en grønn kanin foran Jaylynn hele veien og det så ut til at roet henne. Foreldrene til DN, mamma og pappa stod utenfor huset når vi parkerte og det så ut som at de nesten ikke kunne vente med å se oss. Hugo og Nathan åpnet dørene og hjalp oss ut. Jeg tok babyen denne gangen, men hun ble raskt revet ut av hendene mine og bært inn i huset av moren til DN. Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Så hvordan blir Belieberne å reagere?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 43

Hey loves! Triste nyheter.. Det ser ut til at jeg må avslutte maratonet en time før jeg egentlig planla i dag. Det gikk litt fort og jeg må ut av døra om en time og jeg mangler de to siste delene og jeg må dusje (haha). Til gjengjeld, så kan jeg jo bare si at jeg har skrevet og publisert 14 deler når alt er over - så det har jo vært maraton :D Jeg prøver også å krympe inn tida de neste dagene, slik at de feirer jul samtidig som oss, men jeg vet ikke enda om jeg klarer det. Jeg håper dere tilgir meg og at dere liker de to siste delene ♥

 

"What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.


 

DN's POV

 

"She is so beautiful. And she looks just like you when you were born." Pattie glødet av glede der hun stod og holdt lille Jaylynn. "I think she looks a lot more like DN to be honest," svarte Justin og gav meg et smil. "You're just saying that so I won't get mad or something," sa jeg og slo han lett i arma. "I might, but I still think she's as beautiful as you." Justin lente seg inn og kysset meg raskt på munnen. "This love-fest is to die for," sa Ryan med feminin stemme og holdt oppe begge hendenene for å demonstrere. Alle begynte å le noe som forårsaket lille Jaylynn til å lage små surkelyder. "Oh, I think someone's hungry," smilte Pattie og kom bort med babyen. Hun la henne i armene mine og Justin fant fram ammeputa som Pattie hadde hentet hjemme. "Hey, baby girl." Jeg la henne inntill brystet. "Okay, que Ryan out," sa Ryan fort og reiste seg fra stolen. "Congratulations, man." Ryan gav Justin en klem. "You look great with your boob stuck to a baby's mouth." Ryan blinket med den ene øyet til meg og jeg ristet lett på hodet tilbake. "Thank, Ry. Give your best to that girlfriend of yours," svarte jeg akkurat i det Ryan var på tur ut døra. "Will do," ropte han og lukket døra. 

 

Noen timer senere var det bare oss igjen. Alle hadde levert fra seg gaver og gratulasjoner, og vi hadde tatt en masse bilder av alle sammen. Justin og jeg hadde fått beskjed om at vi alle skulle få dra hjem dagen etter på. Justin lå og sov i stolen med en hånd oppi den lille boksen som babyen sov i. Jeg var sliten selv, og tenkte at noen timer på øyet ville vært deilig. Allikevel lurte jeg på hvor mamma og pappa befant seg. Pattie hadde sagt at de skulle hoppe på neste fly, men jeg visste jo at det tok en stund før de kom seg hit. Pattie hadde heller ikke hørt noe mer fra dem. Jaylynn romsterte litt rundt i senga si og jeg tok forsiktig tak i den og rullet den bort til senga. Justin sin hånd falt hardt ned mot han og han bråvåknet. "Where's the baby?" spurte han febrils og så seg rundt før han klarte å fokusere øynene på meg. "She's right here," lo jeg og brukte blikket for å signalisere at hun var rett foran han. "Oh, right. Ok, good. I'm tired," sa Justin forvirret og dro en hånd gjennom håret. "Come over to the bed, babe," sa jeg lavt. "No, you need it more than I do," sa Justin og viftet med hånda. "No, come here and lay with me," poengterte jeg og Justin smilte. "Oh, right. Ok." Han reiste seg rolig fra stolen og la seg ned i sengen ved siden av meg. Jeg snudde meg og la hodet på brystet hans, mens en arm ble plassert over magen hans. 

 

 

"We're parents now," hvisket jeg ned i brystkassa hans. Justin pustet godt inn og sikret grepet rundt ryggen min. "Yeah. That's our baby," hvisket han tilbake. "Do you think we'll do fine?" Nå var det min tur til å puste godt inn. "I hope so. She seems like a nice girl," sa jeg halvveis ironisk og Justin lo litt. "Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 


 

Så hvor søtt er ikke dette? Justin, DN og lille Jaylynn. Nå gjenstår det jo bare å få henne hjem. Tror dere Justin og DN kommer til å klare seg fint eller?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 42

Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

Justin's POV

 

"It's a beautiful baby girl," smilte jordmora og holdt babyen opp til oss. Jeg fikk bare sett henne i et millisekund kanskje, fordi hun ble altfor fort revet bort av legen og sykesøstra. Jeg snudde meg til DN og smilte til henne med tårer i øynene. "It's a girl," hvisket jeg og DN smilte tilbake. Hun la en hånd på kinnet mitt og jeg lente meg ned og kysset henne tre raske ganger før jeg la panna mi mot hennes. "I love you," smilte DN. "I love you too," smilte jeg tilbake og kysset henne enda en gang, men denne gangen varte det lengre. "Go check on our girl," hvisket DN og vridde hodet sitt for å se om hun klarte å se henne. "Are you sure you're okay?" spurte jeg forsiktig og hun nikket. "Go check if she's alright," smilte hun, så jeg kysset henne lett på panna før jeg slapp hånda hennes og jeg gikk bort til legen for å se henne. 



 

"She's doing just perfect," sa legen og tørket henne lett på magen. "She's a bit tiny, like we predicted but she's good." Jeg så takknemlig på legen. "Thank you." Legen lot sykepleieren ta over, og sykepleieren fant fram et teppe og en bleie. "She's beautiful," hvisket jeg og kjente at jeg var nervøs for å ta i henne. "Indeed she is," smilte hun tilbake og holdt opp bleien. "Do you want to do the honors?" Jeg nikket og tok tak i bleien. "Hey baby girl. It's your daddy," sa jeg med en småleken, men lav stemme. Jeg strøk henne lett på kinnet og hun vrei seg litt på stellebordet. "You need to help me with this," sa jeg og så opp på sykepleieren som ristet svakt på hodet mens hun smilte. "Sure," svarte hun og guided meg igjennom å sette på bleien på henne. Når det var gjort, pakket sykepleieren henne forsiktig inn i et hvitt teppe og så løftet hun henne opp og la henne i armene mine. 

 

 

DN lå helt rolig i senga og jeg gikk sakte, men sikkert bort til henne. "Here's your mama, baby girl," smilte jeg og la babyen ned i armene på DN. "Hey baby girl," hvisket hun og så babyen vår med et blikk som var så full av kjærlighet. "She is so beautful," smilte hun og så opp på meg. "Just like her mom," hvisket jeg tilbake. Vi stirret begge på babyen veldig lenge uten at vi helt sa noe til hverandre eller enset at jordmora fortsatt var i rommet. "She is a real beauty," sa plutselig jordmora og vi begge så på henne. "Yes, she is," svarte jeg og smilte til henne. "What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.

 

 


 

 

Så hva synes dere om at det ble en jente? Jeg hadde faktisk sett for meg at det ble en gutt først, men når jeg da satt meg ned å skrev det så ble det bare en jente av en eller annen grunn, haha! Og hva synes dere om navnet? Jeg stod mellom flere, men endte på det. Burde hun ha et mellomnavn kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 18:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 41

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 


 

Justin's POV

 

Ut på morgenkvisten var mamma ankommet sykehuset. Hun hadde plukket opp Scooter, Yael og Ryan, og jeg hadde vært å hilst på dem, men måtte gå fort inn igjen da DN ble nervøs for å være alene. Jordmora var oftere å sjekket hvordan det gikk, og DN hadde fått tilbud om epidural, men ville ikke ha det. Moren hennes hadde visst født begge jentene uten epidural, og derfor ville ikke DN heller ha det. DN satt på yogaballen og jordmoren masserte henne på hoftene, akkurat i det en rie kom. Jeg satte meg foran DN og holdt henne i hendene. "I think it's time to get on the bed," sa jordmoren mens hun reiste seg. "Now?" spurte vi halvveis i kor. "Yes, your baby is ready to greet the world," smilte hun og holdt ut en hånd som DN tok i mot uten å nøle.

 

 

Jordmoren ringte på en lege og en sykesøster som skulle komme inn å hjelpe til på grunn av de tidligere komplikasjonene i graviditeten. DN satte seg klar i sengen og jeg tok tak i hånda hennes. "Now when the next contraction come, you need to push," sa jordmoren og gav DN et raskt blikk. "I-I.. Can't do this. It hurts so bad," sa DN plutselig og jeg kunne se et par tårer unnslippe øynene hennes. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna før jeg lente panna mi mot hennes. "You can do this. It's all over soon. You're doing great, baby," hvisket jeg. "I can't.. T-this h-hurts," hulket hun, så jeg gjentok det jeg gjorde. "You're strong, baby. You're doing great. Soon we'll have a baby boy or baby girl," hvisket jeg uten at det hadde noe merkbar effekt på tårene i øynene hennes

 

"Let's get ready now, DN," annonserte jordmoren så jeg løftet hodet og så DN rett inn i øynene. "Everything's going to be alright," forsikret jeg henne og hun vendte blikket mot jordmoren. "Now push, DN. Push." Jordmoren ropte ikke, men stemmen var høy og bestemt. DN lukket øynene raskt og presset mens hun holdt et fast grep om den ene hånda mi. "Great job, now relax and get ready for the next one," sa jordmoren rolig og DN pustet ut og la hodet bak på puta. Hun slapp opp grepet hun hadde på hånda mi og jeg kjente nå hvor utrolig hardt hun hadde holdt. Jeg lente meg over slik at jeg kunne legge den andre arma under nakken hennes, akkurat i det jordmoren annonserte at hun måtte presse igjen. DN klemte til, lukket øynene og presset.

 

 

"Great job, DN. Now it's just two more contractions and I think we'll have a baby," smilte jordmoren og jeg kunne se at DN var langt forbi sliten allerede. "Okay, let's do this once more," annonserte jordmora. "I can see the head now, DN. Just give it your all." Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

BLÅS opp kommentarfeltet med hva dere tror at det blir da og hva den skal hete! Pluss - hva synes du om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 18:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 40

Hey loves! Tusen takk for alle de søte kommentarene. Jeg blir så rørt!

 

"Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene. 

 


 

Justin's POV

 

"We need to get you up and moving, so that the baby is able to move downwards faster," forklarte jordmora og gjorde tegn til at jeg måtte reise meg. DN sukket og stønnet, noe jeg fort skjønte betydde at hun absolutt ikke ville reise seg. "But the bed is just so good and comfy," sutret hun så jeg tok tak i hånda. "It's fine, baby. We'll just walk around the room," prøvde jeg og DN så meg rett inn i øynene i noen sekunder før hun nikket og smilte til meg. "I'm sorry, Justin," hvisket hun i det jeg hjalp henne slik at hun ble sittende på kanten av senga. Jeg løftet hodet hennes med den ene hånda mi og så på henne. Øynene hennes var sliten, noe som ikke var så rart. Hun hadde holdt på i alle fall i tre timer siden vannet gikk. "You can yell and scream and kick and hit all you want. I'm not leaving you, and I'll still love you even though you're not covered in rainbows, teddy bears and glitter," hvisket jeg og jeg kunne se at DN fikk noen tårer i øynene. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna. "Now let's get you up and moving," sa jeg rolig og tok tak i begge armene til DN og fikk henne på bena. 

 



De neste tre-fire timene gikk til at å gå, stå og å sitte på en yogaball. DN sendte ut snappye kommentarer hver gang jeg sa noe som ikke falt henne i smak, og jeg måtte holde tilbake latteren hver eneste gang. Det var sannsynligvis ingen i hele verden som kunne være så ufattelig sjarmerende når de kjeftet. Jordmoren var inne på rommet hele tiden og fulgte med på babyen. Hun lærte meg også hvordan jeg skulle massere DN på alle de rette plassene slik at ting ble bedre for DN, og når DN sovnet innimellom riene, ble jeg oppfordret til å slappe av jeg også. Men når DN sov, så klarte jeg ikke å la være å bare være sammen med henne. Det å se henne sove var det mest fredfulle, kjærligste og mest sjarmerende jeg noensinne hadde vært borti. Hun var så rolig og så sliten, og jeg klarte kun å slappe av når hun var helt inntil. 

 

 

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 

 


 

 

Hvor søt er ikke DN og Justin inne på fødestua?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 39

Hey loves! Jeg skal IKKE skryte på meg at jeg er noe fødselsekspert, så mange av de tingene og den rekkefølgen ting skjer i, er sannsynligvis ikke realistiske i det hele tatt. Så hvis noen kan mye om fødsler og sånn, så trenger dere ikke kommentere at jeg tar feil eller noe. Det kan hende alt er feil, haha. Men da vet dere det :)

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

Justin's POV

 

"Mom?" Jeg gikk fram og tilbake i korridoren utenfor rommet. "What's the matter?" Mamma var nervøs i stemmen. "I'm at the hospital," sa jeg og så meg rundt. "Is everything okay?" Hun roet stemmeleie sitt. "Yeah, DN's in labor. Could you call her parents and get them on a plane?" spurte jeg og la en hånd på dørhåndtaket. "Yeah, sure. And relax, Justin. She's just having a baby," svarte hun og jeg kunne høre at hun smilte fordi hun fikk en sånn halvpipete stemme. Jeg sukket og la panna inntil døra. "Yeah, I know. But she's screaming at me," innrømte jeg nervøst. "Well, she is delivering a baby and that hurts. Do you remember that time you got your hand stuck in that door when we lived in the apartment?" Jeg nikket før jeg skjønte at hun ikke så meg. "Yeah," svarte jeg halvveis utålmodig. "Well, it's like that only a million times worse," spøkte hun og jeg klarte ikke å la være å smile. "Thank you for that amazing picture, mom. I don't think that helped at all," lo jeg tilbake. "I wasn't trying to help you understand. I wanted to make you smile, and I think i did that," svarte hun og jeg smilte enda bredere. "And you did. I'll see you when you get here then?" Jeg vrei om håndtaket og gjorde meg klar til å gå inn til DN igjen. "Yes, I'll see you then. And congratulations, baby. I'm so proud of you," avsluttet hun og jeg kjente jeg ble litt lettere i kroppen. Jeg avsluttet samtalen og la den ned i bukselomma før jeg åpnet døren og gikk inn.

 


 

"Did you get a hold of them?" DN så håpefullt på meg og jeg smilte tilbake. "Yeah, my mom is going to call your parents right away," svarte jeg og satte meg ned i stolen ved siden av senga. Hun lå helt stille og det så ut som at hun hadde det helt greit. "Are you okay?" spurte jeg forsiktig og tok hånda hennes. "Oh, just dandy for a girl who is going to push a baby the size of a fucking watermelon out of her vagina. Do you really think I'm doing okay?" svarte hun med en irritasjon og en sarkasme, som gjorde at jeg måtte bite i meg latteren som truet med å komme ut. "You're going to be fine," sa jeg mens jeg slapp hånda hennes og lente meg bakover i stolen. "Fine? Is this really what fine looks like?" Hun pustet godt inn og ut av både nese og munn, og jeg kunne se at en ny rie var på tur. "Do you see rainbows, teddy bears and glitter all over me?" spurte hun irritert innimellom all pustingen. Jeg holdt henne fortsatt i hånda, men så spørrende på henne. "No?" Jeg nølte fordi jeg ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. "Then no, I'm not doing fucking fine, Justin." Jeg så på henne med store øyne. "I'm just worried, baby," hvisket jeg og DN slapp hånda mi og la hodet bak på puta.

 

 

 

"What did you say, Justin?" Hun hadde øynene igjen, så jeg lente meg tilbake i stolen og så på henne. "I said I'm just worried," gjentok jeg og DN sperret opp øynene og så rett på meg. Jeg måtte nok en gang bite i meg latteren som boblet i brystet. "Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene.

 


 

Hva tenker dere om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 38

"It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

DN's POV

 

?No, you really didn?t. You spend all that time in the studio, and I had to have the bed rest. You know,? sukket jeg og så ned på hendene mine. ?I?m sorry. But listen. When this baby comes out and you?re all well rested and up for it, I?ll take you to any movie you want.? Justin smilte mens han tok en finger under haka mi og løftet hodet mitt mot han. ?Really? You would do that for me?? Jeg så på han og øynene hans smilte. ?Anything for you, baby,? sa han og kysset meg lett på munnen. 

 


 

?I love you, you know that?? Jeg nikket. ?And I?m sorry I was distant. I got so worried and I just didn?t know what to do. I love you. With all of my heart. And I cannot wait to become a father to that beautiful baby we created. And I promise I won?t run off to the studio whenever the baby cries.? Justin smilte lurt og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet, men turte ikke å bryte øyenkontakten. ?And I?ll be here for you and the baby for ever and ever. You?re the girl for me.? Han avsluttet det hele med å legge den ene hånda på kinnet mitt og kysse meg ømt og lenge på munnen. 

 

 

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

VENT LITT?!?! Kommer babyen nå??

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 16:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 37

"Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom opp på rommet kjente jeg enda den murringen fra tidligere, selv om den var svakere. Jeg hadde snakket med mamma for et par dager siden og hun hadde forklart at det var normalt å ha slike murringer like før man skulle føde. Jeg spurte også om hvordan jeg da visste hva som var de ordentlige riene, og da svarte hun at det visste jeg bare. Jeg var litt redd for disse riene og disse murringene, men jeg tenkte at jeg måtte bare holde hodet kaldt når det faktisk skjedde. Foreløpig føltes det bare normalt, altså at det bare var murringer. Jeg skiftet inn i en stor genser og en shorts før jeg gikk ned igjen.

 



Nick hadde allerede forlatt og jeg hørte at Justin var på kjøkkenet. Jeg gikk inn og så at han helte to store glass med iste. Jeg lente meg i dørkarmen og smilte. "Hey there." Justin skvatt litt og så opp på meg med et smil. "Pop corn and Ice Tea sound okay?" Jeg nikket. Justin tok ut posen som lå inne i mikroen og helte innholdet i en skål. Jeg tok glassene og bærte dem ut i stua, før jeg klikket rundt på TVen til den plassen hvor filmen var. Justin kom bort til sofaen og satte popcornet på bordet før han dimmet lysene og dro fram tre pledd. Han satte seg ned i sofaen og jeg la meg godt til rette i armkroken hans. "Do you need the pillow?" hvisket han ned i håret mitt og jeg ristet på hodet. "No, I'm good. Just turn the movie on," mumlet jeg tilbake mens jeg pekte på TVen. Justin gjorde som jeg sa og skrudde på filmen. Jeg pustet godt ut og varmen fra Justin beroliget meg på en helt spesiell måte. Jeg skjønte fort at det kom til å bli vanskelig å holde seg våken.

 



Filmen gled til rulletekstene og jeg tørket noen tårer som hadde forlatt øyenkroken min. Jeg så opp på Justin som også tørket en tåre og jeg smilte bredt. "Did you cry?" Justin så ned på meg mens han blinket. "It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

Hvor søtt var ikke det da?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 16:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 36

Hey loves! Jeg skrev opprinnelig historien på Word slik at jeg bare kunne skrive ned alt på en gang. MEN så oppdaget jeg jo at alle delene fikk en masse spørsmålstegn i stedet for anførselstegn. Jeg tror jeg har fikset det, men det kan hende jeg har oversett noen og da beklager jeg. Håper dere liker delene og at dere skjønner hva jeg mener uansett om det er tjue spørsmålstegn for mye, haha ♥

 

"You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

DN's POV

 

Shooten tok rett over tre timer, og vi hadde startet ganske rolig med helt enkle og greie bilder. Justin hadde visst googlet hele dette og han hadde en så mange ideer at jeg kjente jeg ble svett av hele seansen. Justin glødet og du kunne se gleden i øynene hans, noe som gjorde prosessen litt mer behagelig. Han minnet om en liten kid på julaften, for å være helt ærlig, og jeg kunne ikke la være å tenke på at om bare en liten stund så kom det til å være en liten mini-han springende rundt. Selv om vi ikke visste om babyen var en han eller henne, så var jeg uansett sikker på at den kom til å ligne mest på Justin. Jeg håpet i alle fall babyen hadde øynene til Justin og håret. Og definitivt smilet. Var det noe som lyste opp min dag så var det smilet til Justin. Vi avsluttet shooten, jeg tok på meg morgenkåpa igjen og vi plasserte oss alle foran dataen for å se på bildene. Jeg regnet med at Justin kom til å lage en hel vegg av alle bildene fordi lyset i øynene hans når han så igjennom bildene og snakket Photoshop med Nick, gjorde at jeg ble varm innvendig. Det kunne også være den kynneren, eller murringen, som nå kom som gjorde at jeg ble varm innvendig.

 

 

"I really like that one. What do you think?" Justin så håpefullt på meg mens han pekte ned på skjermen på et bilde der jeg hadde på meg en av Justin sine hvite skjorter og undertøy. Justin stod bak meg i bar overkropp og vi begge holdt hendene på magen. "That's actually really.. Beautiful. Yeah, the lighting really makes a difference," svarte jeg mens jeg studerte bildet. "So I can photshop it so that the lighting becomes even more edgy and do some touch ups," sa Nick og de var på nytt i gang med Photoshop-praten. Det var jo ingen hemmelighet at Justin så vidt kan croppe et bilde, så dette med Photoshop var noe Nick fikset og forklarte for Justin, ikke omvendt. Justin hadde allikevel et veldig klart bilde for hvordan han ville at det skulle se ut. "Hey, I'm just gonna go to the bathroom real quick," sa jeg og reiste meg. Nick, som satt i mellom Justin og meg, snudde seg og hjalp meg opp. "Thank you," sa jeg og Nick smilte tilbake.





Når jeg kom tilbake hjalp Justin Nick med å pakke ned sakene. "All done?" spurte jeg forhåpningsfullt og så på dem begge. "Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

Har noen av dere sett "The Fault in Our Stars"? Hvordan tror dere Justin reagerer i forhold til den?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 15:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 35

Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

DN's POV

 

Like etter at Nick hadde ankommet, kom sminkøren og jeg viste han veien opp på badet hvor han satte opp alle tingene sine. Jeg sjekket at Nick hadde det han trengte før jeg gikk opp sammen med sminkøren. ?Just sit down and we?ll get right to it," smilte han og viste meg til stolen som stod foran speilet. "Thank you,? smilte jeg og satte meg ned. "Do we have any thoughts on which look we?re going for?? spurte han og rotet litt i håret mitt. "Well, it's basically a tummy shoot, so I want to look as natural as possible," sa jeg og en hånd over halve ansiktet. "Natural. Got it. And the hair? Maybe a flowy wave of some kind? Big waves?" Han smilte forhåpningsfullt til meg gjennom speilet. "Yeah, that sounds good. Thank you." Jeg dro fram telefonen og tilbrakte tiden han brukte på håret og sminken med å lese igjennom tweets.





Etter en og en halv time i stolen var jeg endelig ferdig, og sminkøren hjalp meg med å finne noen klær som kunne passe. Valget falt på et par med mamma-jeans, en hvit enkel topp og en cardigan. Sistnevnte hadde vært mitt go-to-plagg igjennom hele graviditeten mest fordi jeg alltid måtte gjemme magen, men denne gangen var det mest fordi det var det som passet til resten av antrekket og kroppen min. Sminkøren gikk tilbake til badet og pakket sakene sine mens jeg gikk inn på et av de andre badene og kledde på meg. Jeg sjekket meg en gang i speilet før jeg gikk inn på soverommet vårt igjen. "You look amazing." Sminkøren kom ut av badet med en veske over skuldra og en annen veske i hånda. "Ah, thank you. And you did a great job with the hair and make up. It looks great," smilte jeg takknemlig. "No problem," sa han og forsvant ut døra.

 

 

Jeg hadde enda ikke klart å ta sokker på, så jeg tok et par ut av skuffa og vagget meg ut av soverommet og ned trappa. "So right here?" Jeg hørte Nick sin stemme komme fra stua. "Yeah. I was thinking we should do some shots without our shirts on." Justin sin stemme var klar og magen vendte seg når jeg hørte hva han hadde sagt. Han ville ta bilder uten skjorte? Hva trodde han dette var? Playboy? Jeg gikk sakte bortover mot dem og annonserte min tilstedeværelse med å stille meg rett bak dem. De stod med ryggen mot meg og så på et hvitt lerret som hadde på magisk vis dukket opp i stua vår. "So no shirts, huh?" Både Justin og Nick snudde seg i rekordfart rundt og så på meg før de så på hverandre og deretter tilbake til meg.

 

 

"Well.. Uh.. Not naked," nølte Justin og dultet lett i Nick for støtte. "That's non of my business," svarte han og holdt opp begge hendene før han sakte rygget bort fra oss og tok fram kameraet. "So?" Jeg la en hånd på hofta og så spent på Justin. "You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

Hvilken sang har egentlig Justin spilt inn til DN og babyen? Noen som har noen forslag? Har allerede brukt All That Matters, men kanskje en julesang?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 15:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 34

Hey loves! Det er endelig klart for maraton igjen, og jeg har gledet meg stort til å skrive de neste delene. Jeg har så mange planer! Innleggene blir postet hver halvtime, på halvtimen. Tweetene og postene på Twitter og Facebook kommer ikke ut med en gang delen kommer ut, så da gjelder det å sjekke bloggen. Husk å være aktiv, da dette kan låse opp en del overraskelser i helgen :) ENJOY!

 

"Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

DN's POV

 

Det var bare en uke igjen av termin når jeg gikk igjennom de siste tingene inne på barnerommet. Jeg sjekket at jeg hadde pakket to bager klart ? en til meg og en til babyen ? og så sjekket jeg at vi hadde fylt opp alt av bleier, klær og andre småting som babyen sannsynligvis kom til å trenge. Jeg gikk bort til stolen og satte meg ned I den og nøt utsikten. Justin og Pattie hadde virkelig gjort en god jobb med hele rommet og jeg følte meg plutselig veldig klar for å få babyen. Kynnerne hadde vært verre I dag enn noensinne, men jeg tenkte ikke stor over det der jeg satt og strøk på magen. Justin hadde planlagt at vi senere den samme dagen skulle få besøk av Nick Onken som skulle ta bilder av meg og magen sammen med Justin, og jeg kjente at jeg gledet meg til den photoshooten.

 


 

Jeg pustet ut og så på klokka. 11.58. Shooten skulle starte litt etter tre og Justin skulle komme hjem fra studioet litt før det. Han hadde spurt veldig pent om han ikke kunne dra inn og spille inn resten av sangen han hadde jobbet på, og jeg hadde smilt og sagt at det kunne han selvfølgelig gjøre. Det var jo ikke som om at hverken jeg eller babyen skulle noen sted. Eller hvis vi plutselig skulle noen sted, så hadde jeg jo litt tid på å komme meg dit. Jeg reiste meg fra stolen og bestemte meg på gåturen ut av babyrommet for å gå I dusjen og så gjøre meg klar til å bli tatt bilder av. Jeg måtte vel gi beskjed til han som skulle sminke meg om at jeg var klar om ikke så altfor lenge. Justin hadde ordnet en sminkør og jeg hadde ikke orket å motsi han, da det virket som om han hadde tenkt veldig nøye igjennom det. Shooten måtte også skje i dag og ingen andre dager. Jeg ristet på hodet i det jeg tok av meg klærne og gikk inn i dusjen. Skuldra mi var enda litt stiv, men den føltes ikke ond lengre og selv om den fortsatt var i slynge, bestemte jeg meg for at i dag skulle jeg la være å ha den på. Justin fikk bare prøve seg på en høygravid, hormonell jente.

 

 

Etter en time på badet, hadde jeg fått dusjet, fønet håret, kledd på meg undertøy og ringt sminkøren. Jeg dro en stor, rosa badekåpe over kroppen og kikket på klokka. Akkurat i det jeg gikk ut av badet, ringte det på og jeg måtte bare vagge ned i førsteetasje. Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

Hvordan tror du shooten går?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 13:55 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 33

Hey loves! Siste del før maratonet starter klokka 15.00! Er dere klare for litt action eller? :D

 

Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

DN's POV

 

"There you are. Did you sleep well?" Pattie så på meg med et smil mens hun satte tallerkener ut på bordet. "Yes, thank you. I'm great," svarte jeg med et smil mens jeg gikk bort til Justin og la en arm rundt nakken hans. Han la en hånd på ryggen min og så på meg. "How's your arm?" Øynene hans var full av bekymring, men samtidig full av kjærlighet. "Good. It's stuck under your sweater though," smilte jeg og lente meg ned og kysset han på hodet. "Here, sit down," svarte han og skulle akkurat til å reise seg. "I'm fine," svarte jeg fort og dro ut stolen ved siden av Justin og satte meg ned. Pattie satte en tallerken ned foran meg. "Okay, we have pepperoni, beef, sausage, plain cheese.. Uuuh," forklarte Pattie og pekte på hver av de tre pizzaeskene som stod på bordet. "Looks great, mom," smilte Justin og Pattie smilte tilbake før hun satte seg ned ved siden av Scooter. Alle forsynte seg og Justin hjalp meg med å legge et stykke pizza med pepperoni på fatet mitt før han helte Pellegrino i glasset mitt. 





"So Justin, I talked to Scooter and I read your tweets," sa jeg plutselig midt i middagen og det så ut som at både Justin, Ryan, Scooter og Pattie skulle sette middagen i halsen når jeg sa det. "Y-yeah?" Justin så spørrende på meg, men jeg kunne også merke nervøsiteten i stemmen hans. "Nathan's fine and I'm fine. No need to yell at your Beliebers," sa jeg nonchalant og tok en bit av pizzastykket mitt. Justin så på Scooter som så på Pattie som så på både meg og Justin. "Well, babe." Justin hostet og tok en rask slurk vann. "I didn't yell at them. I just asked them to be careful. Besides, you never complained when I got Nathan for you." Jeg så oppgitt på Justin. "Cause he was just one. Now you're looking into hiring what... Two-three more?" Jeg fokuserte øynene mine på Scooter som virkelig ikke så denne situasjonen komme. "Well.." Scooter lente seg bak i stolen og så til Justin for hjelp. "The baby is coming soon, and I love you and our baby and i don't want anything to happen to you," sa Justin og la en hånd på låret mitt. "Like I said.. Nathan works just fine." Jeg var bestemt, men også litt trassig. Alt jeg egentlig ville var at Justin spurte meg om disse tingene. Det kunne også hende at hormonene løp littt løpsk, men hvorfor kunne han ikke bare spurt meg?

 

 

"Like I said, DN. Nathan is still the head security guard on your team. But we feel like it's necessary to get a couple more, especially when the baby comes," forklarte Scooter nok en gang og dette gjorde at jeg snudde meg mot en rådvill Justin. "What he said," sa han fort og pekte på Scooter. "What he said or what you said, I don't care. You should talk to me first and especially before you yell at innocent Beliebers..." Jeg kunne høre at Scooter sukket og irritasjonen i kroppen, i tillegg til noen murringer eller kynnere også startet i livmoren min. "You should consult me first, Bieber." Justin så på meg med store øyne. "Bieber?" spurte han forskrekket. "That is your last name, isn't it?" Sarkasmen var klar i stemmen min. "Well, yeah.." Justin ristet på hodet. "Either way, you're getting two more security guards. End of discussion," sa han fort og bestemt mens han så på Scooter. "Yeah, what he said," svarte Scooter og pekte på Justin. "Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

Hvordan synes du det gikk mellom Justin, Scooter og DN?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 12:53 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 32

Hey loves! Nest siste del før maratonet starter! Er dere klare eller?

 

 "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet av en eller annen lyd fra telefonen, så jeg prøvde å huske hvor jeg hadde lagt den. Når jeg kom på at den lå på nattbordet bak meg, sukket jeg hardt idet jeg snudde meg og fikk tak i den. Jeg låste den opp og myste på den. Justin hadde tweetet noe. Ja, jeg hadde enda ikke tatt av varslingen for når Justin tweetet noe. Jeg sveipet telefonen åpen og gikk direkte inn på det han hadde skrevet. "@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful." Jeg himlet med øynene og sukket oppgitt. "Hvorfor måtte du, Justin?" tenkte jeg raskt før jeg dro dyna av meg og stablet meg på bena. Jeg kjente at jeg var støl i ryggen så jeg la en hånd på korsryggen mens jeg stagget bortover gulvet og inn på badet.


 

Jeg dro en hånd igjennom håret og så etter et hårstrikk. Når jeg fant det, dro jeg alt håret bak og festet håret i en hestehale. Jeg dro hendene forsiktig over ansiktet og konstanterte at jeg så helt ok ut. Deretter vagget jeg tilbake til soverommet og fant fram en joggebukse. jeg forbannet meg over at jeg kun hadde truse på meg, og at det var en smule vanskelig å få på buksa uten hjelp. Magen var egentlig ikke så stor som hos andre gravide, men for meg var den mer enn stor nok. Det at ryggen føltes stiv og den ene arma var i slynge gjorde det heller ikke noe bedre. Etter altfor mange minutter klarte jeg endelig å få den på meg og så tok jeg fram en av Justin sine hettegensere og dro den over hodet og lot den ene arma være på innsiden av genseren. Jeg må ha sett ut som en idiot der jeg stod.. Jeg sukket, hvilte et par sekunder og dro en hånd over hestehalen i det jeg stagget meg videre over gulvet, ut døra og nedover gangen.

 

Jeg hørte at Scooter stod like ved trappa og at han snakket med noen, sannsynligvis i telefonen, for i andre enden hørte jeg TVen og Justin sin altfor søte latter. Ytterdøra åpnet seg plutselig og alt jeg hørte var: "Dinner's here." Pattie sin stemme var høy og glad og jeg smilte litt når jeg hørte den. Jeg vagget meg nedover trappa i sneglefart uten å annonsere at jeg var våken og at jeg sannsynligvis kom til å falle ned uten hjelp. Scooter snudde seg plutselig og så rett på meg med verdens største smil. "Thank you, sounds great. I have to go though," sa han inn i telefonen mens han gikk opp trappa i møte med meg.

 

 

"Yes, send the details and set up a meeting. Yes, thank you. Bye. Here let me help you." Scooter holdt ut den ene hånda når han stod et par trappetrinn nedfor meg. "What was that all about?" Jeg smilte lurt til han i det jeg tok hånda hans og lot han hjelpe meg ned. "We're getting more security guards," svarte han fort. Jeg stoppet opp i trappa, noe som gjorde at Scooter så forvirret på meg. "More security? What about Nathan?" Irritasjonen eller frustrasjonen var klar i stemmen min, selv om jeg ikke visste hvilken det var. Noe var det og det var klart at dette likte jeg ikke. "Nathan's just getting help, you know.. So we don't have another incident," svarte Scooter forvirret, men alvorlig. "Accident, Scoot. Accident. And we don't need more security. Nathan works just fine," svarte jeg strengt og tok noen steg nedover. "Well, you'll have to discuss that with Justin, but that's what he and I agreed upon," sa han bestemt uten å se på meg, noe jeg visste han ikke turte. Jeg hadde ikke møtt Scooter ofte eller mye, men vi hadde blitt godt kjent med hverandre i løpet av den lille tiden. En ting både han og jeg visste var at jeg som oftest bestemte i forholdet til Justin. Ikke fordi jeg ville, men fordi Justin var så himla overbeskyttende til tider. 

 

 

"Both you and I know that I don't want more security guards. Nathan works just fine," prøvde jeg akkurat i det vi kom oss ned trappa. Scooter slapp hånda mi og så på meg. "How's that shoulder of yours?" Han hevet øyenbrynene og jeg sukket. "It's sore, but I still don't need any more security guards," sukket jeg og følte meg plutselig som en treåring som ble irrettesatt av faren sin. "Your bags were yanked out of your hand and you sprained your shoulder. The same fan also blocked your door. Now you may convince Justin it was an accident, but both you and I know we're talking about an incident where a jealous fan wanted to hurt you," forklarte han rolig. Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

Hva synes dere om Scooter og DN? Mener dere at Justin har gjort det rette med å ansette flere sikkerhetsvakter?

 

Innlegg av Christine Selnes



19.12.2014 / 11:46 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 31

Hey loves! Det er fredag, ryggen føles bedre, jeg har fri og det er juleferie. WIII!! Tusen takk for de søte og omtenksomme kommentarene på innlegget fra i går. Jeg ble litt rørt, hihi. Maratonet starter om ikke så altfor lenge og jeg har masse flotte deler klart! Jeg håper dere gleder dere like mye til det som jeg gjør. Enjoy ♥

 

"I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Justin's POV

 

Scooter, Ryan og jeg gikk ut av babyrommet og ned i stua. Jeg dro fram Macen og rigget meg til i sofaen. Mamma stakk hodet ut av kjøkkenet og smilte til oss. "There you guys are. Is DN still sleeping?" Jeg smilte raskt til henne og nikket. "Okay. I'm going to grab us some dinner. Does pizza sound okay?" "Yeah, sure," svarte jeg og snudde meg mot Mac'en igjen. "So what are we writing?" spurte Ryan og så spent på skjermen. Jeg smålo av han før jeg snudde meg mot Scooter, som satt i et hjørne og så på oss. "Just write what you feel," svarte han nonchalant og jeg vendte meg mot skjermen, logget inn og fant fram Twitter. "I'll check the update pages first," mumlet jeg uten at de andre svarte. Jeg klikket meg inn på @BieberUpdate og scrollet meg nedover feeden for å se om de hadde skrevet noe. Og det hadde de. Jeg lente meg mot skjermen og leste høyt.

 




"@BieberUpdate: A fan was blocking the door when *DN* arrived at the store."

"@BieberUpdate: When they were to leave, a fan yanked the bags out of *DN*'s hand."

"@BieberUpdates: Not cool to yank *DN*'s bags. She's pregnant."

 

"They wrote that?" Scooter satte seg opp og så rett på meg. "Yeah, and I'm glad. At least some Beliebers are on my side," svarte jeg uten å ta øynene fra skjermen. "Hey, look at this." Ryan dultet lett i meg med armen og pekte ned på mobilskjermen sin. "#HopeYouAreOkayDN is trending." Jeg smilte. "That's amazing," sa Scooter høyt. "So now you just have to say she's okay and to not do that again." Jeg vekslet et blikk med Scooter før jeg klikket meg inn på en ny tweet. 

 

"@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful."

 

 

 

Jeg klikket send etter å ha fått et "ok" fra Scooter. Jeg pustet lettet ut og lente meg tilbake i sofaen. "I was so scared," hvisket jeg og kjente en klump bygge seg opp i halsen. "I know, Justin. But luckily she only sprained her shoulder, and I think we should up the security around DN from now on," svarte Scooter med en alvorlg og bestemt stemme. "Definitely. Do you have anyone in mind or should we get Hugo and/or Gil?" spurte jeg fort og så på han. "Nathan is her head security and I think Hugo should stay with you. We'll have Gil work both and I'll call the agency and get a couple more," sa Scooter og så ned på telefonen. "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

Minner om maraton i dag fra klokka 15.00 til 21.00 :) Husk å være aktiv!!

 

Innlegg av Christine Selnes

 


18.12.2014 / 20:59 / Filed Under: Instagram

Justin er verfied på instagram

Hei dere!

 

Instagram har nå verfied alle store kjendiser på instagram, og det vil da si at Justin også har blitt det! Yeaah, gratulerer til han. Instagram har også slettet ALLE spøkelserfølgere. Spøkelsefølgere er de som ikke er aktive, og det vil si at Justin har mistet en del av sine følgere. 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen


18.12.2014 / 19:18 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Informasjon om maraton

Hei!

 

Deler for i går og i dag ble hverken skrevet eller publisert da jeg falt på isen og skadet høyre side av ryggen! Men det ser ut som at det går bedre i dag, og da prioriterer jeg å gjøre klart til maraton i morgen heller.

 

Det kommer ut to-tre deler før maratonet starter slik at det om Justin blir ferdig. Maratonet starter klokka 15.00 og avsluttetes klokka 21.00. Det blir sånn som før - en del hver halvtime.

 



Det gjelder å være aktiv uansett da dette kan påvirke eventuelle overraskelser i helga og før jula! Jeg gleder meg til å sette meg ned å skrive og så er det bare å spørre i kommentarfeltet om det skal være noe!

 

Innlegg av Christine Selnes


16.12.2014 / 16:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 30

Hey loves! S-O-R-R-Y altså.. Det tok helt av med eksamen og jeg hadde så vidt tid til å sove (sånn seriøst), så da ble historien nedprioritert dessverre. Men jeg har endelig juleferie og har allerede planlagt maraton. Jeg tenker onsdag eller fredag - det er opp til dere :) Skriv en kommentar i kommentarfeltet angående det, og KOS dere med delen i dag :D

 

"Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Justin's POV

 

"So this goes there," sa jeg og holdt opp en av plankene. "But where does this go then?" Jeg så spørrende på Ryan. "I don't know, man. Why didn't you just get one that was already set up?" Jeg ristet sakte på hodet. "I don't know. Mom thought this one was the best for the nursery or something. I don't remember," sa jeg og smilte lurt til han. "Well, we're almost done with it, so the only way for it to be right.." Ryan nølte litt. "That one has to go there, and this thing right here.." Han pekte på planken som jeg holdt i hånda. "That one has to go there." Jeg nikket og prøvde å sette det på plass. Etter noen minutter med litt banking og "årrh"-ing, fikk vi det endelig til. "There you go. That wasn't so hard," sa Ryan i det han reiste seg. "Are you kidding me? We spent four hours doing this," sa jeg og skøyt han et dumt blikk. "Yeah, but now we're done, and DN will be so happy when she sees it," svarte Ryan og smilte. Jeg så meg rundt i rommet. Det hadde endelig begynt å se ut som et faktisk babyrom, noe jeg var glad for. Den babyen kunne jo komme når som helst og det var jo på tide at vi faktisk fikk ting på plass.

 



"Speaking of DN. Is she still sleeping?" Ryan satte seg ned på krakken foran lenestolen og så spent på meg. "Yeah, she sleeps alot these days. That accident probably drained all her energy," svarte jeg og dro en frustrert hånd gjennom håret. "So what happened exactly? I know you said she sprained her shoulder, but did someone yank her by the hand or something?" Ryan så bekymret ut og det gjorde ikke saken bedre. Jeg satte meg inntill veggen og så på han før jeg begynte å forklare. "All I remember is that the fans outside the store were going crazy. A lot of paps had also arrived at the time. Mom and I went out first as Nathan was there. I went into the car, mom got into the back seat and DN didn't. I looked out the window and I saw her coming towards the car. Suddenly she was yanked around, so that's when I got out and ran to her. Nathan got the clothes that had feel onto the ground and I made sure DN got into the car. Apparently a fan pulled her bags or her hand or whatever, causing her to twist it in some way. I don't know, man. I was just so mad, I couldn't think or drive or anything," forklarte jeg med et sukk. "So a fan yanked her hand? That's not right," sa Ryan og ristet irritert på hodet. "And that was after I had been outside to take pictures with the fans. I mean, who could be so mean. It's just not right," sa jeg irritert og lot stillheten mellom oss ta over rommet.

 

 

"So have you talked to Scooter?" Jeg så opp på Ryan. "He said he was going to come over today," svarte jeg. "Are you going to say something to the fans?" spurte han forsiktig. "I want to, but I don't think Scooter would want me to do that," sa jeg fort og prøvde å slå fra meg tanken. "It's your girlfriend and the mother of your unborn child. Could you imagine what would've happened if she fell?" Ryan hevet stemmen sin. "Please don't. I can't think about that. It'll seriously kill me," svarte jeg og viftet med den ene hånda mot han. "I think you should say something. It's not right not to. They can't hurt DN just because they're jealous," sa Ryan alvorlig. "DN said it probably was just an accident," sukket jeg. "But you know it wasn't." Ryan så alvorlig på meg og jeg visste at han hadde rett.

 

"You saw that girl blocking her way. The driver gave you a report on it," poengterte han. "There you guys are." Jeg snudde hodet mitt mot der den muntre stemmen kom fra. "Scoot," sa jeg med et stort smil og reiste meg fra gulvet. "Well, you told me to come over," sa han og holdt ut hånda og jeg gav han en rask klem. "It looks great in here." Scooter så seg rundt i rommet og jeg smilte når jeg studerte det sammen med han. "You think DN will like it?" spurte jeg og så nervøs på Scooter. "Like it? She'll love it. Now Yael probably wants me to do the same in our house," lo Scooter og klappet meg vennskapelig på skuldra.

 

 

"Thanks, bro." svarte jeg takknemlig. "So what were you talking about?" sa Scooter og satte seg ned på gulvet og jeg satte meg ned ved veggen ikke langt unna. "DN and her accident or incident or whatever it was," sa jeg og sukket. "Right, how is she?" Et bekymret uttrykk bredte seg over ansiktet til Scooter. "She's okay, she's sleeping," sa jeg og så mot døra som om jeg kunne se henne. "Good. So just a sprained shoulder then?" spurte Scooter. "Yeah, but you know.." begynte jeg før Ryan avbrøt. "DN says it was an accident, while neither Justin nor I think it was. The driver gave a report on the fan who blocked the door. You know how dilligent they are." Scooter så på Ryan og nikket. "So what are you going to do?" Scooter snudde hodet og så på meg. "Well, I want to say something," sa jeg nølende. "Then you should," svarte Scooter bestemt. Jeg blinket og så forvirret på Scooter uten å si noe. Scooter smilte skjevt før han startet å forklare. "I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Så hva tenker dere om Scooter sin reaksjon? Og hvordan tror dere Belieberne vil reagere når Justin nå skriver noe på nettet?n OG HVEM VIL HA MARATON?

 

Innlegg av Christine Selnes


15.12.2014 / 17:43 / Filed Under: Blogg

Justin i kirka

Hei!

 

I går var Justin i kirka i Seattle, Washington. Han var med bl.a. Hailey Baldwin som han har brukt mye tid sammen med i det siste. Men hun har bekreftet at de bare er veldig gode venner.

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


15.12.2014 / 14:35 / Filed Under: Instagram

Instagrambilder siden oktober

Heisann!

 

Wow, dette er virkelig rart. Har ikke blogget på flere månder nå, og det har vært et strev for å prøve å komme tilbake. Hver dag nå i ca. 2 uker har jeg vurdert å sette meg ned for å blogge til dere, men jeg har virkelig ikke orket og det suger. Jeg savner å blogge så utrolig mye. Jeg sier ikke nå at jeg er tilbake, men jeg vil iallefall prøve fordi blogging har vært en del av meg i over 1 år nå, og hele jdbnorway betyr kjempe mye for meg.

 

Selvom jeg ikke har blogget på så lang tid, har jeg fått med meg alt som har skjedd rundt Justin av nyheter og alt så jeg henger ikke etter, men å kunne blogge om alt som har skjedd blir vanskelig. Nå blogger jeg instagrambilder til dere som dere mest sansynlig har sett, men likevell.

 

 

 

These two rock

 

For those who look at someone else's Instagram and say I wish my life was like that. Know that often Instagram is not who people really are but who they want people to think they are. I'm choosing to not let other people define me.

 

Don't miss what's right in front of you

 

What matters

 

Soph ur the best

 

 

 

Locked and loaded

 

@joeltimothyhouston

 

 

 

Chi town

 

 

(via @shots)

 

It's easy to love when you feel it, but love when it's hard to love.

 

 

"The old is gone the new is here" #workinprogress

 

 

 

Throwback with me and @ryanbutler lol I thought I was eminem died my hair blonde every summer

 

 


 

 

Be intentional with everything you do

 

@maejorali one of the best guys I know

 

Miss my mom :(

 

Happy birthday @khalil love you

 

What are we living for 🗽

 

 


 

Create space and boundaries in your life. Things become messy otherwise.

 


Made a snowman with this little cutie. Make memories with the ones you love! #happythanksgiving

 

 

Gonna miss u Laura 😩 but more so your breakfast #kidding #maybe

 

Nyc with the clown posse

 

 

3 stooges

 

 


 

Grand opening of the new @westcoastcustoms shop meet me there 2101 W Empire Ave Burbank, CA 91504 here now

 

Support the cause ♛ www.pdfclothing.com

 

 

Thanks @westcoastcustoms for a great day.

 

Photoshoot with @nickonken

 

 

 

R.i.p Sammy 😪😢😢 you were the best puppy ever

 

@thepatricknilsson quit touchin my butt

 

Studio

 

 

🍣🍣

 

Had fun with the homey @Chrisbrownofficial

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


11.12.2014 / 20:10 / Filed Under: Blogg

Justin og det nye huset

Heihei,

 

Justin har nå flyttet på nytt, og befinner seg i et nytt hus i nydelige omgivelser i Hollywood Hills. Jeg er fortsatt usikker på om han har kjøpt det eller om han leier, men det virker som at han har kjøpt det. Prisen for huset er på rundt 10 millioner kroner, som da tilsvarer rundt 60 millioner kroner. 

 

Huset er designet av Jeffrey og Rochelle av Mills Studio og stod ferdig i 2007. Det inneholder fem soverom, åtte bad, et supermoderne gourmetkjøkken, privat kinosal, barområde og et massasjerom, i tillegg til to andre stueområder. Den store stua har glassvegger som kan trekkes helt tilbake slik at det blir åpent ut mot et nydelig terrasseområdet og utsikt over Lake Hollywood. Den har også en såkalt flytende spisestue som også åpner til nydelig utsikt, og det er flere oppholdsområder rundt huset med blant annet inngjerede hager og en terrasse med himmelutsikt. Hovedsoverommet har også et spa-bad med fantastisk utsikt. Hele eiendommen er på 9385 square feet, som da tilsvarer rundt 871 kvadratmeter - som selvfølgelig er GIGANTISK! 

 





















Vi får i alle fall håpe at Justin husker eller at han ser hvor de forskjellige glassveggene er. Vi vet vel alle hvordan forhold han har til glassvegger, haha! Jeg kan jo også nevne at bildene som Nick Onken tok av Justin var tatt utenfor huset hans.

 

Innlegg av Christine Selnes

 


11.12.2014 / 16:58 / Filed Under: PHOTOSHOOTS

Photoshoot med Nick Onken

Heisann dere,

 

Justin har jo farget håret sitt, og her om dagen hadde han en photoshoot med fotografen, Nick Onken, som blant annet tok bildene av Justin og Cody til deres album. Jeg vet jo at det er delte meninger om hele denne hårfargingen hans, og det skjønner jeg jo. Men disse bildene da dere. Oh. My. Bieber. HOT!

 







 

Hva synes du om bildene?

 

Innlegg av Christine Selnes


11.12.2014 / 13:39 / Filed Under: Blogg

Nytt album? Ny tour?

Heisann dere,

 

så jeg beklager for at det ikke har kommet noen deler av The Impossible de to siste dagene. Men det er på grunn av eksamen og det må prioriteres, og så får dere bare holde ut til i begynnelsen av neste uke fordi da er jeg ferdig. Noen som er interessert i maraton en av dagene kanskje?

 

Grunnen for dette innlegget er fordi Justin møtte noen fans her om dagen, der han faktisk avslørte litt om det nye albumet og en ny tour. Beliebers fikk vite at den kvelden hadde han spilt inn det som kom til å bli den nye singelen hans, og at selve albumet sannsynligvis kom ut i april. Deretter snakket han om at en ny tour kom til å komme i mai. I mean, CAN YOU BELIEBE IT? :D

 



 

Jeg skal prøve å ikke ødelegge gleden over denne fantastiske nyheten, men realistisk sett så regner jeg sterkt med at touren da kommer til Norge en gang i 2016 og at den starter en gang i slutten av 2015! Billettene til Believe Tour ble jo solgt sommeren før han kom til Norge, og han var her i april. I tillegg så er det jo alt det praktiske rundt en faktisk tour. Jeg håper jo at Justin promoterer det nye albumet og da dukker opp på en rekke eventer i løpet av hele 2015 - og jeg vet at hvis det er noe jeg elsker, så er det YouTube-videoer av liveshow! Hvem vet - kanskje 2015 også er året for at Justin mottar en Grammy?

 

En ting er i hvertfall sikkert - jeg gleder meg helt sinnsykt mye til at Justin kommer tilbake med ny musikk og ny tour. 2015 kommer definitivt til å være året for Beliebers! Og hvem vet? Kanskje vi møtes på konserten? Eller kanskje noen av dere skal på Ariana Grande i mai?! :D

 

Innlegg av Christine Selnes


10.12.2014 / 18:30 / Filed Under: Blogg

#blondebieber

Heisann dere,

 

jeg fikk et spørsmål i kommentarfeltet, der leseren lurte på om Justin hadde farget håret. Svaret er yes, indeed. Justin kom ut av en frisørsalong med blondt, nærmest hvitt hår her om dagen, og ryktene svirret i forhold til hva i Guds navn han hadde gjort. I går møtte Justin noen fans og da var det en av dem som spurte Justin hvorfor han hadde farget håret. Svaret til Justin var at han kjedet seg

 







 

 

Dere husker vel når Justin pleide å bleke håret sitt hver sommer. Han var vel gått tilbake til det, tenker jeg. Bare at det var på vinteren, haha!





 

Så hva tenker dere om Justin sin nye hårfarge?

 

Innlegg av Christine Selnes


08.12.2014 / 16:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 29

Hey loves! Jeg har skrevet en ekstra lang del til dere i dag, og jeg synes det var så spennende (og veldig uventet) å skrive denne delen. Jeg håper dere har hatt en finfin mandag så langt og at dere storkoser dere med denne delen :) 

 

Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

DN's POV

 

"Oh my, DN. Look at this adorable thing." Pattie dultet meg lett i arma og holdt opp en svart, liten t-skjorte der det stod "Swag". Jeg begynte å le. "Justin would probably make the baby wear it forever," svarte jeg. "Probably. But we should get it anyways," smilte Pattie lurt og la den over arma. "Do you think we have everything?" Jeg så bekymret på Pattie. "Well, your mom just shipped you that stroller you wanted, so that will be here soon. You have a car seat, the beds and Justin ordered a play crip you could have in the living room. Oh, and Justin mentioned that the changing table was all in place," forklarte Pattie og tenkte seg nøye om.




 

"And I need to pack for the hospital," svarte jeg og tenkte meg om. Det var så sykt mye man skulle tenke på, og jeg hadde startet denne handelen i det aller seneste laget, selv om mamma allerede hadde kjøpt en del småting. "What? You haven't packed for the hospital? You could go into labor any time now." Pattie så overrasket, ja, på grensen til forskrekket på meg. "I just figured.. It's a couple of weeks.." Pattie avbrøt meg. "No, you need to do that today. You do own a diaper bag, right?" Pattie studerte meg. "Yeah, it's in the nursery, but it's not packed," smilte jeg for å prøvde å forsikre Pattie om at det kom til å ordne seg. "Okay, I'll help you do that before I leave. Justin said that Ryan was going to come over and help out with the nursery today," forsatte hun. "Then we can go home now? My feet and back is killing me," sa jeg og la en støttende hånd på korsryggen min. "Sure, let's just get us checked out," sa hun og dro opp pengeboka si. "No, you're not paying for this," svarte jeg og la en hånd på pengeboka hennes. "But I am. I'm going to be a grandmother, and I want to buy my grandbaby gifts, okay?" Hun så meg dypt inn i øynene før munnen bredte seg ut i et smil. Jeg sukket og lot henne gå til kassa å betale, selv om jeg ikke klarte å riste den dårlige samvittigheten av meg. 

 

 

Jeg fulgte etter Pattie og damen bak disken pakket alle klærne ned i poser. "You're all set. And congratulations on the baby," smilte damen bak kassa og så smilende på meg. "Thank you," smilte jeg tilbake. "When is the baby due?" spurte hun og så fort ned på magen min før hun møtte øynene mine igjen. "A couple of weeks," smilte jeg og holdt en hånd over magen. "You look dashing. I wish you all the best," svarte hun med et smil i det Pattie tok hånd om tre av de fem posene. Jeg tok tak i de to siste, som jeg også regnet med var de letteste, før vi begge satte kursen mot døra. Justin spratt opp av sofaen jeg hadde sendt han bort fra bare en time før. "Let me take those," sa han og holdt ut hånda mot posene. "No, I'm fine, babe," svarte jeg med et selvsikkert smil og dro ned solbrillene mine.

 

 

Hugo og Nathan stod ved døra og Nathan åpnet den forsiktig slik at Pattie kunne gå ut først sammen med Hugo. Justin gikk foran meg igjen og Nathan stilte seg bak meg. Lyden av skrikende fans møtte ørene mine nok en gang, og jeg smilte når jeg så dem. Jeg visste at Justin allerede hadde vært ute en gang, men hvis jeg ikke husket helt feil, så var det allerede kommet en del flere. Bilen var parkert rett utenfor, men fortauet var langt nok til at det tok oss noen sekunder å gå bort dit, og med fans som prøvde å få kontakt med Justin tok det enda flere sekunder. Justin og Pattie hoppet inn i bilen, og akkurat i det sekundet jeg skulle til å gi over posene til Pattie som holdt ut hendene sine i baksetet, så var det noe eller noen som rykket den ene papirposen ut av hånda mi. Jeg ble rykket til siden og kjente en intens smerte i skuldra.

 

Tårene presset bak øynene mine i det jeg fikk stablet meg rett opp og ned igjen. Jeg falt heldigvis ikke, men det var ikke langt i fra. Og posen med klær - de lå i en haug på bakken. Det ble helt stille rundt meg, og jeg var sikker på at hvis jeg hadde sluppet en knappenål, så kunne man høre den mot asfalten under føttene mine. Jeg løftet blikket mitt rolig, la den ledige hånda over magen og så rett inn i øynene på jenta som tidligere hadde blokkert døra for meg. "I'm.. I'm so sorry," hvisket hun og så ned på klærne. Hun hadde et sjokkert uttrykk i ansiktet sitt, men jeg klarte ikke å helt å tro på at hun ikke mente å gjøre det. Det var som om verden gikk i sakte film, og jeg var med ett redd for at tårene som hadde samlet seg bak solbrillene skulle rulle nedover kinnene. Var det noe hun ikke fortjente, så var det å se hvordan jeg reagerte. Min reaksjon til henne bak solbrillene ble plutselig erstattet med et et smil. "It's okay," hvisket jeg. Nathan tok plutselig tak i hånda mi, Justin kom springende ut av bilen og klærne ble raskt hentet opp fra bakken og jeg ble plassert i forsetet på Justin sin Range Rover som nå rullet nedover gata. Alt var over på sekunder, men for meg føltes det som en evighet. 

 

 

"Are you okay?" Justin stanset bilen et par kvartaler ned. Han la den ene hånda på skuldra mi. "Ouch, please," sa jeg og flyttet meg forsiktig fra Justin. "I'm sorry. Where does it hurt?" Justin så meg med bekymrede øyne og jeg dro solbrillene opp på hodet. Tårene hadde samlet seg rundt øynene, og det blikket som Justin nå gav meg var en blanding av ren bekymring og rent sinne. "My shoulder was just janked," svarte jeg og tørket tårene fort. "But I'm fine." "You're not fine. You're crying and you hurt your shoulder," svarte Justin med sammenbitte tenner. "Let's just take her to the hospital," sa Pattie med en rolig stemme. Justin reagerte ikke. Han så rett ut frontruta og jeg skjønte at han var forbanna. "Justin, let me drive," sa Pattie og var halvveis ut døra. Hun åpnet døra på Justin sin side og ristet fort i han, og han hoppet bak i baksetet. Jeg dro solbrillene nedover ansiktet mitt og prøvde å kontrollere tårene som fortsatt rant. Jeg hadde lyst til å gråte høyt, men jeg visste at Justin kom til å hoppe ut av bilen i fart for å sikkert slå et eller annet. Dermed ble det til at jeg forholdt meg rolig og prøvde å puste inn igjennom nesen og ut igjennom munnen.

 

 

Pattie parkerte foran sykehuset, Hugo og Nathan dukket opp på siden av bilen og eskorterte oss alle sammen inn. Det tok ikke mange minutter før jeg var plassert på et rom og en lege kom inn for å se på skuldra. "So I think we should do an x-ray just to be on the safe side, but I don't think it's broken and it's most definetly not dislocated. So it's just to be on the safe side," sa legen med et medfølende blikk. "Won't that harm the baby?" Justin satt med hodet mellom bena og så ikke på legen mens han sa det. Stemmen hans var hes og jeg så opp i taket for å unngå flere tårer. "No, it won't. We'll put a protector over your chest and belly, but initially it won't harm your baby," forklarte legen mens han så på meg. "Okay, thank you," svarte jeg med et smil før jeg så bort på Pattie som smilte medfølende tilbake. 

 

 

Etter et par timer inne på sykehuset kom jeg ut derifra med en arma i en slynge som jeg kun skulle bruke i et par-tre dager. Jeg hadde fortstuet den mildt, så slynga var mest for at jeg ikke skulle ha vondt de første par dagene. Justin hadde ikke sagt så veldig mye hele veien, og han sukket hardt og lenge når vi endelig parkerte foran huset. "Babe, I'm fine," sa jeg i det Justin åpnet døren og holdt den oppe for meg. Han smilte skjevt til meg og satte posene ved kommoden før han hjalp meg med skoene. Han ble sittende på et kne så jeg la en hånd på hodet hans. "I would bend down and lift your chin so you would look at me, but that would probably just make me fall on top of you," hvisket jeg smilende og det fikk Justin til å le litt. Han så opp på meg og jeg klarte akkurat å stryke han på kinnet. "I'm sorry," sa han og tok tak i hånda mi og kysset den. "Don't be, Justin. It's not your fault," svarte jeg med et forsikrende smil. "They're my fans," sa han og så ned igjen. "Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Så hva tenker dere om denne jenta? Uhell eller med vilje? Og hva tenker dere om hvordan DN reagerte? Burde Justin sagt noe til jenta?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 22:13 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 28

Hey loves! Siste del av maratonet i dag, og jeg vil bare takke for alle kommentarene. Det har vært skikkelig koselig å skrive disse delene, selv om det ikke er noe drama og usikkerhet slik som det var i begynnelsen. Jeg blir også å hoppe litt i tid de neste to ukene, og kanskje kan det bli slik at DN og Justin feirer jul samtidig som oss! Jeg krysser fingrene og håper i alle fall på det :D

 

Jeg vil også bare informere om at siden jeg har eksamen om fem og åtte dager, så kan jeg ikke love mer enn en del hver dag nå. Jeg er nødt til å fokusere på eksamen, og det håper jeg dere forstår :) Kos dere med denne delen i alle fall og så håper jeg dere har likt delene. Legg gjerne igjen en kommentar om hva nettopp DU tenkte om disse delene og dette maratonet! I love you all ♥

 

Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


 

DN's POV

 

Jeg skiftet raskt inn i et par svarte tights, en svart litt løs topp og en lang grå cardigan uten ermer over. Jeg fant ut at støvlettene som stod ved ytterdøra passet fint til, så da flettet jeg håret mitt til siden før jeg tok med meg veska og gikk ned igjen. Jeg dro med meg husnøklene og la dem i veska før jeg gikk ut døra. Bilen stod allerede på utsiden og sjåføren smilte når jeg kom ut. "Mrs. Bieber, you look lovely today," sa han og åpnet døra. "Thank you, Mr. Hollister," svarte jeg med et smil og satte meg inn. Han lukket døra bak meg og gikk til sjåførsiden og satte seg inn. "Where to?" spurte han og så på meg igjennom speilet. "La La Ling on North Vermont Ave.," svarte jeg med et smil og dro opp telefonen. "Shopping for baby clothes?" spurte han i det bilen begynte å trille. "Yes, Justin and Pattie are meeting me there," svarte jeg med et smil. "Could you turn the radio on?" Sjåføren smilte og lente seg ned til radioen og slo den på. Vanligvis hadde aldri disse "bybilene" på radioen, da det var vanlig at de som satt på ikke ville ha musikk på. Men jeg elsket å høre på radioen når jeg kjørte bil, og så synes jeg det ble så kleint å sitte en halvtime i bilen uten lyd. 

 

 

Tre kvarter senere stoppet han utenfor La La Ling, og jeg kunne se at Belieberne allerede hadde samlet seg utenfor. Et par-tre paparazzier var også tilstede, og det var da jeg kom på at jeg hadde glemt å sende melding til Justin. Sjåføren kom på min side og lukket opp døra, og Belieberne snudde seg med en gang og så på meg. De begynte å hyle og dro fram telefonene sine og trykte bilder. Jeg følte meg med en gang veldig uttrygg, men Mr. Hollister tok fram hånden sin og gav meg et smil. "It's okay, I'll make sure you get safely in," sa han så lavt at kun jeg kunne høre det. "Thank you," mimet jeg med munnen i det jeg tok tak i veska, dro solbrillene nedover ansiktet og tok tak i hånda hans. Han lukket døra bak meg, la en hånd på ryggen min og holdt en annen hån foran magen min. "Make room, please," sa han høflig og vi gikk sammen bort til døra. En av Belieberne stilte seg foran døra og ville ikke flytte seg. Jeg så meg rundt i tilfelle Justin, Pattie, Nathan eller Hugo kom til å være der, men jeg så ingen kjente fjes. 

 

 

Mr. Hollister stanset rett foran Belieberen og smilte vennlig. "We can't get through, so would you please move?" spurte han høflig, men denne jenta krysset bare armene foran brystet sitt og så surt på meg. Jeg la solbrillene på hodet og så henne rett inn i øynene. "I don't think what you're doing is very respectful of Justin, so please. Let me go inside," sa jeg høflig, men skarpt nok til at hun skulle skjønne at det absolutt ikke var lurt for henne å stå der. "You don't deserve to be with Justin," svarte hun skarpt tilbake, og akkurat i det hun sa det, så åpnet døren bak henne. Justin kom til synet og så på meg. "You didn't text me," sa han og smilte til den nå skrikende fansen. "I forgot," sa jeg og Justin tok tak i hånda mi og hjalp meg inn døra. Belieberen som hadde stått foran døra så nå på Justin og meg, lamslått. Døra lukket seg og jeg smilte til Justin. 

 

 

"They did behave right?" spurte Justin bekymret. "Of course they did. They just wanted to know if you were in here," løy jeg. "Okay, good," sa Justin akkurat i det Pattie kom bort. "They have so many amazing things here," sa hun glad og dro meg med bort til babyklærne. Justin kom diltende etter, og jeg kunne se på hele kroppsholdninga hans at han var kjempelei denne handlinga. "Did you find that babychair?" spurte jeg og så spent på Pattie. "Yes, we got the best one. It was also really easy to put in the car, which was Justin's biggest concern," lo hun. "Okay, good. Well, the fans and the paps are always chasing him, so he wants it to be easy so the baby doesn't get caught in the middle," forklarte jeg. "Anyways, I was thinking, since you don't know if it's a boy or a girl, we should get white and beige clothes. That way it will fit both a boy and a girl. And Justin suggested that we should get some girls clothes and some boys clothes, and just donate them if your baby won't wear them," foreslo hun og jeg lyste opp. "i love that idea," svarte jeg. "So Justin to want to do that." Pattie nikket og vi startet å se igjennom klærne. 

 

 

Etter en halvtime hadde vi fylt en handlekurv med klær. Justin satt fortsatt i sofaen og jeg kunne se at han var enda mer lei enn han var tidligere. Jeg gikk bort til han og satte meg ned. "Why don't you just go outside and meet the fans while we finish shopping?" foreslo jeg og Justin så på meg. "I thought you wanted me here," spurte han overrasket. "Of course I want you here, babe. But you're not exactly doing anything, so why not meet the fans?" sa jeg og strøyk han på ryggen. "Okay, sounds good," svarte han og reiste seg fra sofaen. Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

Så blir det gutt eller jente? Hva skal babyen hete til mellomnavn? Og hva synes dere om hun jenta som blokkerte døra for DN og hva synes dere om hvordan DN valgte å håndtere det på? Legg igjen en kommentar!

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 21:32 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 27

Hey loves! Vi må jo hoppe litt i tid for å nå fram til både fødselen og så til jul. Så i denne delen velger jeg å hoppe ca. 2 uker fram i tid. Jeg håper det går bra da! Fødselen er jo like rundt hjørnet uansett, så det kan jo være greit. Håper dere liker denne delen, og husk at det er nest siste del av maratonet :)

 

"The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

DN's POV

 

Jeg satt ved kjøkkenbordet tidlig på morgenen og surfet litt rundt på Facebook. Mamma og pappa hadde lagt ut bilder fra turen sin i USA og jeg synes det var så koselig å se alle de fantastiske tingene de hadde opplevd mens de hadde vært her. De hadde ringt nesten tre ganger hver dag siden de forlot Los Angeles, så jeg hadde jo fått høre om den ukerslange turen deres, i tillegg til alt de hadde opplevd når de kom hjem. For å si det sånn, det skal visst ikke være lett å være foreldrene til babymamaen til Justin Bieber. De hadde fått uendelige telefonsamtaler fra media, venner, familie og bekjente som alle lurte på hvordan det gikk med meg etter at nyheten ble offentliggjort. Jeg, derimot, hadde tatt det aller meste med knusende ro. Jeg hadde fokusert all energien min til å sove, gå og shoppe - med Justin sitt kredittkort selvfølgelig.

 

Pattie kom også dagen før og skulle dra i morgen tidlig, så hun var nå ute sammen med Justin for å kjøpe en bilstol. Når de da kom hjem, så skulle Justin og Pattie hjelpe meg med å montere de TRE sengene vi hadde kjøpt til babyen. Huset til Justin var så stort at vi trengte flere senger slik at vi kunne legge babyen der hvor vi selv var, noe både jeg og mamma hadde sett på som totalt unødvendig, men Justin og Pattie vant den diskusjonen med glans. Pattie hadde forklart hvordan hun hadde det med Justin når han var liten, og hun sa at det var lettere å legge babyen i nærheten i stedet for at jeg måtte oppholde meg på soverommet til babyen til alle døgnets tider. Vi hadde jo selvfølgelig en babycall, men som sagt, huset var stort nok til at vi kunne hatt 10 barn springende rundt og vi hadde sikkert bare sett en eller to. 

 

Jeg så bort på plakaten der jeg hadde skrevet ned alle navnene som Belieberne hadde foreslått. Det var seks navn som jeg likte spesielt godt, og et av dem var de jeg selv hadde valgt. Det var Michael, Nathan, Jacob og James til gutter, og så var det Jaylynn, Sarah, Hayley og Julianna. Jeg ante jo ikke hvilket kjønn babyen var, men jeg hadde allikevel en følelse på at det ble en jente, selv om Justin hadde en veldig sterk følelse på at det var en gutt. Pattie mente også det var en jente, mens mamma igjen mente at det var en gutt. Jeg ante liksom ikke hva jeg skulle tenke, så da var det bare å ha flere navn. Jeg lurte også på om babyen skulle ha mellomnavn, og eventuelt hva det skulle vært. Jeg hadde ikke noen idé i det hele tatt. 

 

 

Telefonen ringte, så jeg snappet den opp fra bordet, sveipet over den og la den inntil øret. "Hey babe," sa jeg muntert inn i telefonen. "So my mom just found this amazing baby store called La La Ling at Los Feliz on North Vermont Ave, so she was wondering if you were up to buying some more baby clothes?" Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


Så babyshopping? You wanted it and you'll get it. Håper det gikk bra at jeg hoppet litt i tid :)

 

Innlegg av Christine Selnes

 

 


07.12.2014 / 20:58 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 26

"You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Dagen etter

 

Justin's POV

 

Jeg åpnet døra til legekontoret og lot DN gå inn først. Vi gikk hånd i hånd ned en lang gang til en dør der hvor venterommet var. DN satte seg ned i en stol og jeg satte meg ned ved siden av henne. "Did you tweet last night or no?" DN så spent på meg og jeg nikket. "Yeah, I did like we discussed," svarte jeg og tenkte tilbake. Vi var blitt enige, etter en eviglang diskusjon, om at jeg skulle takke Belieberne for all støtten og jeg skulle også si at både DN og babyen hadde det bra. Etter det, så hadde jeg spurt dem om de hadde noen ideer til navn. DN ville nemlig skrive dem ned (alle 45.000 forslagene vi hadde fått) og så skulle hun tweete dem senere i dag. "Good," svarte hun. "We should probably stop by staples and get one of those poster thingys." Jeg lo litt av henne. "You're serious about the whole writing down names part?" spurte jeg. "Of course, I am," sa hun nonchalant. "You're something else," sa jeg og flettet fingrene mine inn i hennes. "So I've been told."

 

 

"Mr. and Mrs. Bieber." Dr. Peter dukket opp i døråpningen og smilte bredt til oss. "Yes," svarte DN og reiste seg rolig fra stolen. "Does he still say 'Mrs. Bieber' to you?" hvisket jeg i det vi begynte å gå inn. "Yes, he does," lo DN tilbake. "But we aren't married?" Jeg så overrasket på henne. "His point exactly," svarte DN lurt i det vi kom inn på undersøkelsesrommet. "So nice of you to join us," sa Dr. Peter og tok meg i hånda. "Of course," svarte jeg og kjente at denne fyren hadde jeg ikke mye til overs for. "Just lay down.. Well, you know how this goes," sa Dr. Peter og blinket med det ene øyet til DN. "Sure, thank you," svarte hun muntert tilbake og la seg ned. "We still don't want to know if it's a boy or a girl?" spurte Dr. Peter og vekslet blikket mellom meg og DN. "Correct," svarte DN og fokuserte blikket sitt på skjermen. "We'll just wait until it comes out then," smilte Dr. Peter og la på sånn gele-greie på magen til DN. Han dro fram ultralyden og begynte å bevege den rundt på magen. Jeg satte meg ned på en stol og tok tak i hånda til DN som gav meg et smil før hun så tilbake på skjermen.

 

 

"Okay, there are the feet, and an arm. Here's the baby's head. And if we turn on the sound.. There's a strong heartbeat," forklarte Dr. Peter og jeg fulgte nøye med. Den var så fin der den lå i magen og bare.. Den.. Det der var min baby. Vel, min og DN sin baby. Men vi hadde skapt den. Og den var perfekt. Jeg kysset hånda til DN. "I'll just get a picture, and we're done," fortsatte han og trykket på apparatet. Han tørket magen til DN og hun satte seg opp. "The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

Wiii! Du kan endelig gå rundt. Men vent litt?! Har DN og Justin kjøpt alt som trengs før babyen kommer?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 20:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 25

Hey loves! Den oppdateringskontoen på Twitter som jeg bruker nå finnes vel kanskje, men det kan være uansett oppdateringskonto altså. Til og med vår, haha! Så den jeg bruker vil ikke være affiliert med den virkelige. Så vet dere det :) Enjoy ♥

 

"Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

DN's POV 

 

Justin dro ut for å kjøpe middag en liten stund etter at The Ellen Show hadde blitt vist på TV. Jeg synes det var veldig greit å få se Justin snakke om babyen, mens jeg lå i armkroken hans. Jeg dro telefonen fram fra bordet og så at Selena hadde sendt meg en melding. Jeg sveipet over telefonen og leste. "I just watched Justin on Ellen and I'm so proud of you two." Jeg smilte mens jeg skrev tilbake. "Thank you, Sel. I really appreciate it." Jeg klikket send og gikk inn på Twitter. Jeg regnet sterkt med at nyheten hadde tatt av allerede før programmet startet, men jeg måtte snike meg til å i det hele tatt lese reaksjonene på grunn av Justin. Det første som slo meg var å gå inn på en av oppdateringskontoene. Jeg scrollet meg nedover feeden deres og leste. 

 

"@BieberUpdates: "I would like to officially confirm that we are indeed having a baby." - Justin Bieber."

"@BieberUpdates: Justin said the baby was underdeveloped, so @DinTwitter has been on bedrest."

"@BieberUpdates: Justin was with DN and her parents at @TheEllenShow"

"@BieberUpdates: Justin and DN is having a baby in the end of September."

 

Jeg smilte når jeg leste den aller siste tweeten de hadde sendt ut.

 

"@BieberUpdates: Congratulations @justinbieber and @DinTwitter on the baby."




 

Nå var det bare å gå igjennom de som hadde nevnt Justin i tweetene sine. Jeg klikket på forstørrelsesglasset, skrev inn "justinbieber" og klikket søk. Det tok ikke lange tiden før millioner av tweets kom opp. Jeg scrollet meg igjennom dem, og kjente en berg-og-dalbane av følelser svirre rundt i kroppen. Flere av dem var at de gratulere Justin og meg, andre var av at Belieberne burde være glad på våre vegne. Noen tweets handlet om meg, der de skrev "get well soon" og "hope you're doing good". Andre tweets var direkte hatefulle. "She doesn't deserve him." "I hope her baby is ugly." "She's stealing Justin from us". Og så var det faktisk noen tweets der Belieberne forsvarte meg mot andre Beliebers. "@DinTwitter and @justinbieber are inlove. Let them be. You're just jealous." Det kriblet i fingrene til å favorisere eller retweete noen av disse tweetene, men jeg visste at Justin kom til å gå bananas hvis jeg involverte meg selv i det her. 

 

Jeg scrollet meg igjennom enda flere tweets, og kom inn på en veldig hatefull lenke der noen jenter var direkte frekk i kjeften. Tårene presset på bak øynene mine mens jeg leste igjennom samtalen. Jeg snufset mens jeg scrollet. "I hope her baby dies before it even comes out," skrev en av dem og helt instinktivt så la jeg en beskyttende hånd på magen. "She doesn't deserve Justin," svarte en annen. "What are you doing?" Jeg skvatt så fort at telefonen falt på gulvet. Jeg tørket tårene i ansiktet mitt og snudde meg mot Justin. "Nothing," svarte jeg uskyldig. "You were scrolling through tweets weren't you?" Justin sin stemme var streng, men overbeskyttende.

 

 

"No, I was just... I wasnt'," svarte jeg. "You were and now you're crying? What did you think some of them were going to say? Of course there's going to be people who will say you don't deserve neither me or our baby, and there are people going to hope I break up with you. But then there are those you need to worry about. The ones who actually wish you well, and who are happy for you," sa Justin med et skjevt smil. "I love you and I love my Beliebers. But when the fans hurt you, I'm not happy. So please, do us both a favor and don't read mean tweets." Jeg lot noen tårer slippe fra øynene, og Justin satte ned maten og kom bort og satte seg i sofaen. "I'm sorry.. I just had to," sa jeg og så uskyldig på han. "I know. That's why I also checked so I knew what you were looking at," svarte Justin og smilte uskyldig. "You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Justin og DN er så utrolig søte altså! Hva synes dere om det Justin sa i forhold til hatet de fikk på Twitter?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 24

"We can meet up later tonight for dinner?" foreslo hun. "Sure. We'll call you then," svarte moren. "I'll make reservations for us," sa jeg i det de skulle til å sette seg inn i bilen. "And I'm paying," sa faren til DN med et lurt smil før han lukket bildøra. "He's not paying," sa jeg og så ned på DN som sukket. "Let him pay. You just bought him a car. Let him pay for dinner," svarte hun oppgitt og jeg begynte å le. "Okay, if you say so." Vi gikk ut og satte oss i bilen. "Home or food or what?" spurte jeg i det jeg svingte ut av parkeringsplassen. "Take-out and then home, please," svarte hun mens hun hadde hodet lent mot nakkestøtta. "Anything for you, babe," sa jeg og svingte inn på nærmeste Subway. 

 


 

DN's POV

 

Morgenen etter hadde jeg og mamma laget frokost til alle sammen, og vi hadde sittet rundt bordet i nesten to timer og bare snakket. Mamma og pappa skulle kjøre til San Francisco om ikke lenge, og Justin hadde enda et par overraskelser til dem før de skulle dra. Denne ferien hadde jo i utgangspunktet vært planlagt siden i vår. men Justin hadde tatt det på seg å gjøre ferien deres litt mer spesiell. "So we probably need to get going," sa pappa og la hendene på bordet. Mamma og jeg hadde allerede ryddet av, slik at Justin og jeg slapp å gjøre det når de var dratt. "Well, I have something I need to tell you," sa Justin og smilte lurt. "You bought us a house too?" Pappa sin tone var ironisk. "Stop it," sa jeg og slo pappa lett i arma.





"Not really, but I got you a suite at the Hotel Vitale in San Francisco and I also booked my private jet for you to get to New York City. My mom is actually meeting you there," sa Justin og smilte. "Justin, you didn't have to," svarte mamma og jeg kunne se at hun fikk litt dårlig samvittighet, noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor Justin. "I didn't need to, that's true. But I wanted to. Like I said yesterday, I want to thank you for bringing DN into my life and for being so supportive of our situation and everything since Christmas. You have been amazing and this is my way of thanking you," svarte Justin og så på mamma og pappa med et takknemlig blikk. "That is so sweet of you, Justin. And we are so grateful for you too," svarte mamma og la en hånd på Justin sin. "Yes, thank you. This is really nice of you," svarte pappa og smilte til Justin. "That's not all though." Justin så på meg og jeg så overrasket på han. Var det mer?

 

"I want you guys to be here when the baby is born, so I've gotten you two first class tickets to the first flight out when DN is in labor," sa Justin og la to konvolutter på bordet. Jeg gispet og kjente tårene forme seg i øynene mine. "That way you'll be here right after the baby is born, or maybe you'll make it in time." Jeg så på Justin, mens hans blikk var godt festet på foreldrene mine. "Justin.. I don't know what to say," svarte mamma mens hun holdt en hånd på brystet og det andre på pappa sin skulder. "You don't have to say anything. Just use them when the baby comes," svarte Justin og smilte svakt. "Of course. Thank you," sa mamma og reiste seg. Justin reiste seg også og de gav hverandre en klem. Jeg satt i stolen lamslått, men samtidig så glad. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si. Pappa reiste seg og tok Justin i hånda og gav han en klem. "Thank you," sa han og så Justin inn i øynene. "Now you need to take care of our little girl," sa pappa og pekte på meg. Jeg smilte tilbake. "I will. No worries, sir," svarte Justin og pustet godt inn. 

 

 

"Well, we should probably get going," sa mamma etter noen minutter der Justin forklarte hvordan disse billettene fungerte. De fungerte visst uansett hvor enn de var i verden til uansett hvordan flyselskap og jeg kunne ikke la være å lure på hvordan det i det hele tatt fantes slike flybilletter. Uansett hvordan Justin hadde fått ordnet dette, så var jeg så takknemlig at det gjorde smålig vondt i brystet mitt. "We probably should," svarte pappa og så ned på meg. "Yeah, we'll walk you out," sa jeg og reiste meg rolig fra stolen. Mamma og pappa hadde allerede lagt bagasjen i bilen, så det var bare å samle småting før de gikk ut. Jeg ble stående ved kommoden ved ytterdøra mens mamma og pappa kledde på seg skoene.

 

 

"Vi kommer til å savne deg, vennen," sa mamma og kom bort og gav meg en klem. "Jeg kommer til å savne dere også," sa jeg i det mamma slapp meg og pappa kom bort. "Ta godt vare på deg selv," sa pappa og gav meg en klem. Justin åpnet døra og de gav hverandre en klem. "Kjør forsiktig og ring når dere har kommet fram," sa jeg og stilte meg ved siden av Justin som la en hånd rundt midja mi. "Det skal vi gjøre. Og ring meg etter ultralyden i morgen," sa mamma og strøk meg på arma. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg med et smil og la en hånd på magen min. "Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

Justin er full av overraskelser altså. Hva synes dere om denne delen?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 23

"Oh, you're done kissing my daughter?" spurte pappa ironisk og smilte lurt. "Haha, yeah. Sorry about that, sir," svarte Justin vennlig tilbake. "Don't call me sir. Just treat her right," svarte pappa og så ned på et nytt bilde. "I will. No worries," svarte Justin og resten av bilturen fram til der hvor "leiebilen" var. Jeg smilte når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Og før jeg visste ordet av svingte Justin inn på Audi Auto Gallery, og parkerte utenfor inngangen. Jeg snudde meg for å få med meg reaksjonen til foreldrene mine. 

 


 

Justin's POV

 

Jeg gikk ut av bilen når jeg så at Hugo og Gil var på plass utenfor. Foreldrene til DN kom rolig ut og så på både DN og meg med et spørrende uttrykk i ansiktet deres. "So is this a car rental?" spurte moren forsiktig, kanskje fordi hun var redd for svaret. Jeg smilte lurt og tok DN i hånden. "We'll see," sa jeg og tok med meg DN inn. "Mr. Bieber. So great to see you again," sa Rick, som var sjefen. "Great to see you too, man," sa jeg og tok han i hånda. "So are you ready to see your ride?" spurte han og så spent på alle oss fire. Jeg smilte lurt og snudde meg for å se på foreldrene til DN. "What did you do, Justin?" spurte faren til DN skarpt og vekslet blikket mellom DN, meg og Rick. "So you asked me to hook you up with a car rental, but I figured it would be a lot of hazzle sending it back to Los Angeles, soo.." sa jeg og så på DN som nikket bekreftende. "So you did what?" spurte moren forsiktig, men jeg kunne se at de begge skjønte hvor jeg ville med dette. "So I bought you guys a brand new 2015 Audi S8 Sedan," svarte jeg og smilte bredt til dem. Rick snudde seg og holdt ut begge hender mot bilen.




"You did not, Justin.. This is.." Faren til DN la begge hendene på hodet og han så overrasket på bilen. "That's just crazy, Justin," sa moren som hadde plassert begge hendene på hofta. "He did, and I helped pick it out," sa DN og smilte, men jeg kunne også kjenne at hun var spent på foreldrene sin reaksjon. "It's a really beautiful car with quattro all-wheel drive with sport differentials, full LED headlights and LED taillights. It has the S model exterior appearance, while the interior has Valcona leather seats with diamond quilting, a head-up display with navigation and assistance systems information. For the drive you gyus are doing, it's an absolutely amazing car to drive," forklarte Rick mens han viste foreldrene bilen. "This is absolute ludacris, Justin," sa moren mens hun holdt en hånd på brystet sitt. "What she said," sa faren uten å ta øynene fra bilen.

 

 

"So are we happy about the car?" DN spurte det spørsmålet vi begge lurte på, men ikke helt turte å spørre. Moren og faren hennes så på oss. "Happy about the car? Are you kidding me, this is.. I have no words," sa moren og kom bort og gav meg en klem. "You're welcome," lo jeg før hun slapp meg og gav DN en klem. Faren hennes kom bort og tok meg i hånda. "Thank you, Justin. This was really cool of you. I don't really know how to thank you," sa han og beundret bilen nok en gang. "Just have a great vacation. You deserve it," svarte jeg ærlig. Faren snudde seg og så på meg igjen. "Well, you gave me DN and I want to give something back," forklarte jeg og faren til DN gav meg en klem. "You're a good kid. And I'm so happy for both of you. Thank you," svarte faren før han slapp meg. Like etter gav Rick nøklene til faren til DN og foreldrene satte seg inn i bilen. Rick forklarte dem med alle duppedittene som var inne i bilen, der navigasjonen var viktig å få opplæring i.

 

Jeg la en hånd rundt DN og kysset henne på hodet. Hun så opp på meg. "Thank you, Justin," hvisket hun og så meg rett inn i øynene. "My pleasure, baby," svarte jeg i det foreldrene kom ut av bilen og bort til oss. "So we were thinking about doing some sightseeing in the new car," sa moren til DN. "Do you want to join us?" Jeg så ned på DN for å hinte til henne at dette var et valg hun måtte ta. "I'm really tired, and I don't want to be out and about when the news hasn't exactly hit the news yet," svarte DN og jeg kom ikke til å krangle med henne på det. "Okay, do you want us to bring some food back to the house or should we meet up somewhere?" spurte faren og så på DN. "We can meet up later tonight for dinner?" foreslo hun. "Sure. We'll call you then," svarte moren. "I'll make reservations for us," sa jeg i det de skulle til å sette seg inn i bilen. "And I'm paying," sa faren til DN med et lurt smil før han lukket bildøra. "He's not paying," sa jeg og så ned på DN som sukket. "Let him pay. You just bought him a car. Let him pay for dinner," svarte hun oppgitt og jeg begynte å le. "Okay, if you say so." Vi gikk ut og satte oss i bilen. "Home or food or what?" spurte jeg i det jeg svingte ut av parkeringsplassen. "Take-out and then home, please," svarte hun mens hun hadde hodet lent mot nakkestøtta. "Anything for you, babe," sa jeg og svingte inn på nærmeste Subway. 

 


 

Jeg. Vil. Ha. Den. Bilen! Hahaha, så hva synes dere om at Justin kjøpte foreldrene en bil? For mye?! Eller bare utrolig snilt?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 22

Hey loves! Jeg vet fortsatt ikke hva babyen skal hete, og DN og Justin skal jo da ikke på ferie (det er ikke trygt for gravide i 8. måned å fly), men foreldrene til DN skal på ferie. Kos dere med denne delen :) Ny om ca. 30 minutter!

 

"Good luck, and I'll see you backstage," sa Ellen og smilte, mens jeg tok Justin i hånda og gikk bak scenen sammen med han. Vi stod i gangen og så på hverandre. "Thank God that's finally over. Are you okay?" spurte Justin og la en hånd på kinnet mitt. "Yes, I'm tired," sa jeg med et lurt smil og Justin kysset meg i panna. "Yeah, we can go home real soon. We just have to wait for the Beliebers and your parents," sa han og dro meg inn i en klem. "I love you, Justin," hvisket jeg. "I love you both," hvisket han tilbake.

 


 

DN's POV

 

Etter at showet var over, ble mamma, pappa og Justin igjen bak scenen sammen med Belieberne, mens jeg trakk meg tilbake til bilen. Jeg var sliten og ikke i form i det hele tatt, så det siste jeg ville var egentlig å være fotografen til Belieberne. Jeg lurte vel også på hvordan de ble å reagere hvis jeg var der, og selv om jeg visste at Justin kom til å forlate Belieberne hvis de så mye som så stygt på meg, så hadde jeg ikke lyst å sette meg i den situasjonen heller. Hugo ble med meg ut og fikk meg plassert i bilen. Jeg brukte halvtimen før de andre kom til bilen til å gå igjennom Twitterfeeden min. Jeg hadde lyst til å nyte stillheten for å være helt ærlig. Jeg visste jo at det kom til å være en hel haug av kommentarer og i det hele tatt dagen etterpå, så da var det fint at twitterfeeden min kun var fylt med litt hat, i stedet for så mye. 

 

 

"Did they get their picture?" spurte jeg når pappa, mamma og Justin hadde satt seg i bilen. "Yeah, they did. They even asked where you were," sa Justin og smilte. "Oh, did they?" spurte jeg overrasket. "Yeah, they wanted a picture with both of us," svarte han som om det var det vanligste i verden. "I was tired, you know," sa jeg mens Justin trillet ut av parkeringen. "I know you were, but I also think you just didn't want to face the Beliebers," sa Justin og smilte lurt til meg. Jeg rødmet og så ned på hendene mine. "How is it that you can read me like an open book?" spurte jeg og møtte øynene til Justin i et raskt sekund. "It's because I love you," svarte han og tok tak i hånda mi og kysset den. "I love you too, Justin. And thank you for everything," sa jeg og smilte. "No, thank you for just being so amazing through all of this. I know I haven't been the easiest to deal with, and I love you for just being here," sa han og så meg rett inn i øynene mens vi stod stille ved et rødt lyst. Justin lente seg fram og kysset meg og millioner av sommerfugler svirret rundt i kroppen min.

 




Rødt ble til grønt, og Justin begynte å kjøre igjen. "So we need to pick up the rental car," sa Justin og så inn i speilet bak på foreldrene mine som sammenlignet bilder på telefonene og kameraene sine. "Oh, you're done kissing my daughter?" spurte pappa ironisk og smilte lurt. "Haha, yeah. Sorry about that, sir," svarte Justin vennlig tilbake. "Don't call me sir. Just treat her right," svarte pappa og så ned på et nytt bilde. "I will. No worries," svarte Justin og resten av bilturen fram til der hvor "leiebilen" var. Jeg smilte når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Og før jeg visste ordet av svingte Justin inn på Audi Auto Gallery, og parkerte utenfor inngangen. Jeg snudde meg for å få med meg reaksjonen til foreldrene mine. 

 


 

Så hva var det Justin hadde planlagt igjen?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 18:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 21

Hey loves! Sorry - den kom visst litt sent. Men tusen takk for kommentarene dere legger igjen :) 

 

"There's been news about you and DN having a baby," sa Ellen og så spent på Justin som returnerte blikket med et smil. "Yes, and I would like to offically confirm that we are indeed having a baby," svarte Justin stolt og han så rett på meg med lettelse i øynene. Jeg mimet tilbake "I love you" før Justin snudde seg smilende tilbake til Ellen. "Congratulations, Justin," sa Ellen. "This is so exciting. I'm so happy for you." Justin smilte. "Thank you. We are doing really good," svarte Justin. "And DN is actually in the audience today with her parents," sa Ellen og så på meg og foreldrene mine. Jeg smilte til Justin, fordi jeg turte ikke se rett inn i kameraet. Det var nemlig i Justin sine øyne jeg fant tryggheten på at dette var det rette for oss å gjøre. Og jeg følte meg lettet. Og litt kvalm. Men mest lettet.

 


 

DN's POV

 

En scenearbeider kom bort med en mikrofon til mamma. "So how are you feeling about DN and Justin having a baby?" Mamma løftet mikrofonen til munnen og begynte å snakke. "We couldn't be happier, even though it's been a tough pregnancy, both Justin and DN has been handling it really good. So yeah, both Pattie and myself are really proud of our kids," svarte mamma og jeg kunne sverge på at jeg så en tåre i øynene til mamma. "That's great," sa en smilende Ellen før hun snudde seg mot Justin igjen. "But the pregnancy hasn't been easy," fortsatte hun og Justin sukket. "The reason why we had to postpone the news on the baby is because the baby hasn't been developing like it should, so DN has been on bedrest all throughout the summer," svarte Justin. "But it seems as if DN will be able to bring it to term, so we felt like this was the time to come out with the news." Ellen smilte medfølende til Justin.

 

"I'm so happy for you both, and Justin also brought the first picture of baby Bieber," sa Ellen og et ultralydbilde av babyen ble vist på skjermen bak. "Do we know if it's a boy or a girl?" spurte Ellen spent. "We don't actually," svarte Justin og lo litt. "We'll make sure the Beliebers are the first to know this time." Justin så på publikum igjen og det var da jeg skjønte at jeg ikke hadde vært opptatt av hvordan Belieberne i salen hadde tatt nyheten. Jeg hadde vært så opptatt av Justin at jeg ikke hadde fått med meg hvordan de reagerte. Og nå meldte nervene sin ankomst nok en gang og jeg så nervøst rundt på hver side av meg. 

 

 

De jublet og klappet og det gjorde at jeg slappet av igjen. Jeg gruet meg uansett til å sjekke sosiale medier etter at denne episoden ble vist på TV og Belieberne fikk vite om det på ordentlig. Jeg visste jo at Justin kom til å prøve å få meg til å la være, men jeg visste også at jeg var nødt til å sjekke det - uansett hvor mange hatkommentarer jeg kom til å få. Jeg pustet godt inn og fokuserte på Justin og Ellen igjen. "So since you're having your first baby, I got something for you," sa Ellen og rotet i en pose på siden av stolen sin. "Oh no, you didn't. I love your gifts," sa Justin og smilte mens han fulgte spent med på hva Ellen skulle ta opp. "So we know you love hockey," begynte Ellen. "Yeah, Toronto Maple Leafs," sa Justin spent. "So we got your baby a hockey outfit," sa Ellen og dro opp den søteste hockeyuniformen med Ellen sitt ansikt på. Publikum jublet og mamma, pappa og jeg begynte å le. Typisk Ellen. "That is amazing, Ellen. Thank you so much," sa Justin og tok i mot uniformen. "I expect your baby to wear that soon," sa hun med et smil og jublinga fortsatte.

 

 

"But before you go, I have a serious question," sa Ellen og så rett på Justin. "Sure," svarte han. "Am I the God mother of your baby?" Justin begynte å le og han snudde seg raskt og så på meg. Jeg nikket leende, og Justin snudde seg tilbake til Ellen. "Of course, I was just going to ask you the same thing," sa Justin og lo litt. "Amazing," sa Ellen og de gav hverandre en high five. Jeg lo og så på mamma. "Hun er så fantastisk," hvisket jeg til mamma som nikket. "Thank you for coming, Justin. I wish both you and DN good luck with the baby and everything else. Justin Bieber, everybody," sa Ellen og publikum reiste seg og klappet. Justin reiste seg og gav Ellen en klem, før jeg ble dratt ned på scenen. "Thank you so much, Ellen," sa jeg og smilte til henne før jeg gav henne en klem. "You're welcome, and thank you for making me the God mother," lo Ellen.

 

 

"Here, let's take a picture." Ellen veivet over noen med et kamera og av ren instinkt tok jeg et par steg unna slik at de kunne få bilde av de to. "Get in here," sa Ellen og dro meg med i bildet. Vi stod på hver vår side av Ellen og smilte inn i kameraet mens et par bilder ble tatt. "Good luck, and I'll see you backstage," sa Ellen og smilte, mens jeg tok Justin i hånda og gikk bak scenen sammen med han. Vi stod i gangen og så på hverandre. "Thank God that's finally over. Are you okay?" spurte Justin og la en hånd på kinnet mitt. "Yes, I'm tired," sa jeg med et lurt smil og Justin kysset meg i panna. "Yeah, we can go home real soon. We just have to wait for the Beliebers and your parents," sa han og dro meg inn i en klem. "I love you, Justin," hvisket jeg. "I love you both," hvisket han tilbake.

 


 

Endelig er det over! Puuh.. Btw, hva tror dere Justin har planlagt for ferien til foreldrene til DN?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 18:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 20

Hey loves! Det kommer ut en del hver halvtime, selv om det ikke alltid kommer opp på Twitter og Facebook med en gang. Så det er bare å sjekke bloggen hver halvtime :) 

 

"Yes, I'll get right to that," svarte han med et lurt smil og tok opp telefonen sin. "We'll be right back with more from Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet og noe musikk kom på og publikum klappet. Ellen og Justin hvisket og snakket med hverandre, og jeg klarte ikke å la være å lure på hva de snakket om. Men hvis jeg skulle bedømme ansiktet til Justin, så handlet det nok om det som kom til å skje etter pausen. Magen min vendte seg og jeg satte meg bedre til rette i stolen og dro cardigan litt bedre over magen. It was now or never.

 


 

DN's POV

 

"And we are back with Justin Bieber. During the break Justin and I talked about his girlfriend, DN," sa Ellen og snudde seg mot en smilende Justin. "We did," svarte han fort og øynene hans glitret. "She was on the show in February talking about her birthday party," sa Ellen og et bilde av meg sammen med Ellen dukket opp bak Justin og Ellen. "And you told the fans about your relationship through a YouTube-video?" spurte Ellen. "Yes, we did. We felt like telling it in a more comfortable setting to the fans, for the fans. So that's when the YouTube-video came up," svarte Justin og smilte. "Your Beliebers are important to you, and we actually have a few in the audience today," sa Ellen og så på publikum og Belieberne hylte. "Hey guys," sa Justin med et smil og vinket til dem, noe som gjorde at de hylte enda mer. Jeg lo litt mens jeg fulgte med på det hele. 

 


 

"And the Beliebers are going to meet you backstage after, right?" Ellen så på Justin og smilte. "Of course, I can't wait," sa Justin med et stort smil. Det var mye smiling fra de begge, og jeg kunne se at Justin begynte å bli nervøs for de neste spørsmålene. "But you came here today to make another announcement," sa Ellen og så ned på kortene sine. "There's been some rumors about you and DN lately, and you want to clear them up," fortsatte hun. Justin nikket i det et bilde av meg og Justin kom opp på skjermen. Det var fra en eller annen nyhetsartikkel om graviditeten. Pulsen økte og insiktet var å ta mamma i hånden. Hun gav meg et vennlig smil før hun så fram på Ellen og Justin mens hun klemte meg lett i hånda. 

 



"There's been news about you and DN having a baby," sa Ellen og så spent på Justin som returnerte blikket med et smil. "Yes, and I would like to offically confirm that we are indeed having a baby," svarte Justin stolt og han så rett på meg med lettelse i øynene. Jeg mimet tilbake "I love you" før Justin snudde seg smilende tilbake til Ellen. "Congratulations, Justin," sa Ellen. "This is so exciting. I'm so happy for you." Justin smilte. "Thank you. We are doing really good," svarte Justin. "And DN is actually in the audience today with her parents," sa Ellen og så på meg og foreldrene mine. Jeg smilte til Justin, fordi jeg turte ikke se rett inn i kameraet. Det var nemlig i Justin sine øyne jeg fant tryggheten på at dette var det rette for oss å gjøre. Og jeg følte meg lettet. Og litt kvalm. Men mest lettet.

 


 

It's out! Hva synes dere om måten Justin sa det?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 19

Hey loves! Så ingen Belieber-barnevakt altså, haha!! Så faktisk for meg at hun kom til å kidnappe Bieberbabyen, men så morsomt får vi vel ikke ha det - haha! 

 

Noen scenearbeidere gikk igjennom noen regler eller noe, musikken startet i det fjerne og før jeg visste ordet av det var showet i gang. Ellen stod noen få meter fra meg og snakket, publikum var supergira og det var veldig god stemning i hele studioet. Jeg smilte, men klarte ikke å lure på hvordan denne nyheten kom til å bli tatt av Belieberne. Jeg var nervøs, spent og ganske redd. Hvis det var noe jeg ikke ville så var det å såre fansen. Jeg var jo en av dem.. Eller jeg hadde jo vært det i alle fall. Kanskje jeg skulle arrangert en konkurranse der en av Belieberne kunne få jobb som barnevakt eller noe? Jeg måtte le litt av tanken, men slo den ikke helt i fra meg. Kunne jo vært en ide? Eller? Jeg visste ikke..

 


 

Justin's POV

 

Jeg sjekket Twitter mens jeg ventet på at de skulle kalle meg ut til scenen. Jeg visste at det bare var snakk om minutter, men jeg tenkte å minne Belieberne på om å sjekke The Ellen Show dagen etter. Vanligvis var jo hvert show spilt inn et par dager, eller en uke før. Men denne gangen hadde de gjort et unntak siden foreldrene til DN skulle være med. Jeg var veldig takknemlig for det, spesielt siden det var på høy tid at Belieberne mine fikk vite om graviditeten fra meg. Jeg visste jo hvorfor vi hadde latt være å si noe, men siden det bare var en måned igjen til babyen kom til verden, så måtte vi bare si noe. Jeg klikket meg inn på en ny tweet og skrev: "Make sure to check out @TheEllenShow tomorrow". Jeg nølte litt med å sende den ut, men tommelen jobbet før meg så den var sendt før jeg visste ordet av det. En scenearbeider kom inn på rommet og så på meg. "It's time," sa hun og smilte. "Thank you," svarte jeg og reiste meg. Jeg satte telefonen på lydløs og la den i lomma før jeg fulgte etter damen. Nervene var i høyspinn og hjertet mitt dunket litt raskere. Det var nå det skjedde..



 

DN's POV

 

"Our next guest is still on a break, but he's working hard in the studio getting ready for a new year and a new album. It's been a while since he's been on the show last, so please welcome Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet før hun reiste seg, musikken ble slått på og Justin kom ut. Han var utrolig kjekk og han smilte mens han vinket til publikum. Han gikk bort til Ellen og gav henne en klem før de begge satte seg ned og musikken stanset. I løpet av de få sekundene kunne jeg definitivt høre hvor Belieberne var plassert og de var ikke få. Det var rundt fem stykker som satt på til høyre for meg, fire stykker på venstre side og det var definitivt noen som satt et par rader bak meg. Jeg klappet bare når Justin kom ut, rett og slett fordi jeg ikke ville lage noe oppstyr rundt det faktum at jeg satt der jeg også. Og det var vel kanskje en god idé. Ingen av Belieberne hadde lagt merke til at jeg var der, noe som jeg absolutt så på som en god ting. Spesielt med tanke på det Justin kom til å si i løpet av dette intervjuet.

 

 

"It's so great to see you, Justin," sa Ellen og smilte bredt til Justin. "Thank you. It's great to see you too," sa han og satte seg til rette i sofaen. "So you went on a break after the Believe Tour. How have you been?" Ellen holdt kortene sine i den ene hånda og så spent på Justin. "You know, I've been great. It's been nice to just be me for a while. And I've been working in the studio a lot, making some music," svarte han og så raskt ut på publikum noe som skapte litt hyling blant noen av Belieberne på høyre side av meg. "So when is a new album coming out?" spurte Ellen raskt. "Soon. And I know my Beliebers hate it when I say that, but hopefully in the beginning of next year," svarte Justin med et av de søteste og bredeste smilene jeg noensinne hadde sett.

 

 

"That's amazing. You make great music," sa Ellen og smilte lurt til han. "Hah, thank you, Ellen. We should make a song together once," sa Justin lurt tilbake. "You would do that? What should our song be about?" spurte Ellen spent. "I don't know, but you should come to the studio with me and we'll figure something out," svarte Justin med et halvt seriøst og halvt lurt smil. "Yes, let's do that. Dave, would you make sure to set that up?" Ellen så på en av de som stod bak kameraene og et kamera ble snudd mot han. "Yes, I'll get right to that," svarte han med et lurt smil og tok opp telefonen sin. "We'll be right back with more from Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet og noe musikk kom på og publikum klappet. Ellen og Justin hvisket og snakket med hverandre, og jeg klarte ikke å la være å lure på hva de snakket om. Men hvis jeg skulle bedømme ansiktet til Justin, så handlet det nok om det som kom til å skje etter pausen. Magen min vendte seg og jeg satte meg bedre til rette i stolen og dro cardigan litt bedre over magen. It was now or never.

 


 

Hvordan tror dere Belieberne kommer til å reagere på babyen?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.12.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 18

Hey loves! Da er maratonet i gang. Og jeg kommer til å være aktiv i kommentarfeltet hele veien, så hvis dere har noen spørsmål eller ideer til historien videre - legg igjen en kommentar. Let's make a party out of this, haha! Enjoy ♥

 

"We should probably get Justin in the dressing room, because the show is about to start and he's the first one up," sa Ellen og så rundt på noen av de som jobbet der. "Are you going to be okay?" Jeg så på DN med et bekymret blikk. "Sure, babe. Just do your thing. I think we're going into the studio soon anyways," svarte hun og så på meg. Jeg lente meg ned og kysset henne raskt på munnen. "I love you. Take care of yourself," hvisket jeg mot leppene hennes før jeg kysset henne raskt en gang til. "My parents are her. What could possibly go wrong?" ropte hun etter meg i det jeg gikk ut døren. 

 


 

DN's POV

 

Døren lukket seg og jeg så opp på mamma og pappa. "Dette er bra kult," sa jeg og smilte til dem. "Hun er en veldig snill dame, og jeg er veldig glad for at hun kan gi dere muligheten til å gå ut med det til alle," sa mamma og la en hånd på skuldra mi. Ellen kom bort til og smilte til oss. "So the audience is getting ready now, so it will only be a half hour until we start. Do you guys want to go in now or just as we're about to start?" spurte hun og så på foreldrene mine. Mamma så på meg noen sekunder før hun snudde seg mot Ellen og smilte. "I think we should go in just about when it's about to start, considering.. Well, the obvious," lo mamma og Ellen bare nikket. "Sure. You can just hang out here and I'll have one of the stage crew get you seated right before we start. I need to go get some things ready," svarte Ellen og gav meg et vennlig smil. "Thank you, Ellen. We really appreciate it," svarte jeg vennlig. "Oh my god, I totally forgot to say congratulations," sa Ellen og så på meg og så ned på magen. "Thank you," sa jeg og så ned på magen og strøk forsiktig over den med den ene hånda. "How is the baby anyways?" Ellen studerte ansiktet mitt. "Well, the baby is doing great, I'm still on bedrest, like Justin has explained to you. But she or he is developing good considering everything," svarte jeg lettet. "That's good. You two are just adorable together, and I really wish you all the best," svarte Ellen og la en støttende hånd på skuldra mi. "Again, thank you, Ellen. I can't put into words how extremely grateful I am for you doing this," sa jeg og la hånda mi opp på hennes. "It's my pleasure," svarte hun og noen sekunder senere forsvant hun.

 

 

Mamma, pappa og jeg ble sittende i en sofagruppe backstage og snakke. Mamma og pappa fortalte meg om denne ferien som de skulle på og jeg kunne se at de var utrolig spent på alt de skulle få oppleve. Jeg smilte når jeg tenkte på hva det var Justin hadde ordnet for dem, men jeg hadde sverget på at jeg ikke skulle si noe, så da var det bare å ikke si noe. Like før scenestart, hørte vi noen snakke i en høytaler og sekunder senere ble vi hentet av en av de som jobbet der. Jeg dro cardigan jeg hadde på meg over magen og gikk rolig ut. Jeg hadde jo vært her før, og Ellen hadde plassert oss på første rad slik at vi kunne snike oss opp og ned uten noe særlig styr. Jeg var ganske nervøs, fordi jeg visste jo at når Justin var med på The Ellen Show, så var det alltid Beliebers i studio. Det var liksom en av måtene Justin og Ellen gav tilbake til fansen. Det gjorde meg jo ikke noe sånn egentlig, men jeg var bare nervøs for å se dem. De visste jo tydelig hvem jeg var og jeg kunne jo også se hvem de var, om det gav noe mening. 

 

 

Vi kom inn på scenen, ble geleidet opp til første rad midt i publikum og satte oss ned. Jeg så meg nervøst rundt og fant fort ut at de ikke hadde plassert Beliebers hverken ved siden av oss eller rett bak oss. Mamma og pappa satte seg på hver sin side av meg, som om de skulle beskytte meg fra den store, stygge verdenen, og jeg kjente at jeg slappet litt mer av. Noen scenearbeidere gikk igjennom noen regler eller noe, musikken startet i det fjerne og før jeg visste ordet av det var showet i gang. Ellen stod noen få meter fra meg og snakket, publikum var supergira og det var veldig god stemning i hele studioet. Jeg smilte, men klarte ikke å lure på hvordan denne nyheten kom til å bli tatt av Belieberne. Jeg var nervøs, spent og ganske redd. Hvis det var noe jeg ikke ville så var det å såre fansen. Jeg var jo en av dem.. Eller jeg hadde jo vært det i alle fall. Kanskje jeg skulle arrangert en konkurranse der en av Belieberne kunne få jobb som barnevakt eller noe? Jeg måtte le litt av tanken, men slo den ikke helt i fra meg. Kunne jo vært en ide? Eller? Jeg visste ikke..

 


 

Så en Belieber som barnevakt? Hva tenker dere om det? Mulighet for drama eller bare gøy for en Belieber?

 

Innlegg av Christine Selnes


06.12.2014 / 21:02 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Maraton?

Hey loves!

 

Historien er jo fortsatt i "slutten av august" og da må vi altså kjøre igjennom noen måneder før det blir jul - og det skal vi klare på to uker. Så det jeg da lurte på om vi skal kjøre maraton i morgen, siden det er litt sent og jeg nettopp har fått satt meg ned i sofaen? At jeg skriver deler som kan publiseres hver halvtime (hvis dere er aktive) fra klokka 5 til klokka er 10? 

 

Hva tenker dere om det? Legg igjen en kommentar.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


05.12.2014 / 22:16 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 17

Hey loves! Noen fine navn som kom opp i kommentarfeltet - og jeg aner fortsatt ikke om det kommer en gutt eller en jente først. Det får vel tiden vise! I morgen skal jeg på jobb, så da kommer det nok ikke noen deler før etter klokka 18.00 en gang. Men jeg skal prøve så godt jeg kan (krysser fingrene) å skrive mer enn en del i morgen også. Jeg virkelig elsker å skrive for dere! Ha en fortsatt fin fredagskveld så lenge ♥

 

"You're so adorable," sa jeg kjærlig og så han rett inn i øynene. "So I've heard," ertet han før han tok begge tallerkenene våre og bærte de ut på kjøkkenet. En halvtime senere var bordet ferdig ryddet av og oppvaskemaskinen på kjøkkenet var satt på. Klokka begynte å nærme seg leggetid for gravide tenåringer, så Justin og jeg gikk rett opp i seng. Vi visste begge at vi trengte all den søvnen vi kunne få før morgendagen. Det kriblet i magen når jeg tenkte på det, men jeg visste allikevel at det var på tide. Belieberne og folket generelt fortjente å få svar. 

 


 

Justin's POV

 

Det hadde tatt litt lengre tid enn planlagt for å få alle ut av huset. Det meste av grunnen var vel egentlig at DN hadde spydd fire ganger i løpet av tiden hun hadde brukt på å ordne seg, og det tok en halvtime lengre for henne å i det hele tatt få ordne håret sitt. Jeg hadde synes så utrolig synd på henne, så det endte med at både jeg og moren hennes hadde holdt oss på badet med henne samtidig. Moren ordnet håret hennes innimellom spytakene og jeg holdt håret og strøyk henne på ryggen mens hun faktisk spydde. Jeg kunne tenke meg at hvis noen faktisk hadde filmet hele scenarioet, så hadde det sett ganske komisk ut. DN hadde uansett tatt det ganske greit og det virket ikke som at hun hadde brydd seg om hvordan vi fikk ordnet håret hennes, bare vi fikk det gjort og vi kom oss ut døra. 

 



På veien til Burbank, ble DN sittende i baksetet sammen med moren og en spypose i tilfelle hun kom til å bli mer syk. Heldigvis var det bare en dårlig versjon av morgenkvalme, som DN dessverre hadde fått oppleve store deler av graviditeten, men heldigvis ikke hver eneste dag. Faren til DN satt i forsetet sammen med meg og han hadde kameraet framme hele veien og tok bilder av alt og ingenting egentlig. Jeg ble sittende og fundere på om vi kanskje burde ta foreldrene på en sightseeingtur før de dro videre til San Francisco. Denne innspillingen kom jo ikke til å bli vist før dagen etter, men det kunne vel ikke skade å la DN gå litt rundt hvis hun var i form til det. Jeg bestemte meg for å ringe Scooter for å spørre hva han tenkte om saken.

 

 

Vi svingte inn porten til der hvor studioet til Ellen DeGeneres var. Paparazziene var selvfølgelig klare over at jeg kom til å være gjest denne dagen, så da var det bare å suck it up. De stod klare utenfor porten og tok flere bilder av at bilen svingte inn. Faren til DN var like mye paparazzi tilbake, og jeg måtte faktisk le når jeg så det. Han tok nemlig bilder av at paparazziene tok bilder av oss. Det var det mest hysteriske jeg hadde sett på lenge. Vi parkerte og Hugo og Gil kom bort til bilen. Før DN flyttet til Los Angeles, så var alltid en av dem alltid sammen med meg hele dagen. Men nå var det mer at de møtte meg på de plassene jeg skulle være. Jeg følte det var dumt at jeg til alle tider skulle ha livvakter rundt meg når jeg egentlig bare var i studioet eller hjemme sammen med DN, uansett om DN hadde sagt at det var greit. Dette gjorde jo slik at Hugo og Gil kunne være sammen med familien sin mer og heller være klar når jeg først trengte det, som i det siste ikke hadde vært ofte. 

 

Gil åpnet døren for moren til DN, og jeg kunne se at DN dro et par solbriller på seg. Jeg gikk ut på min side og småjogget til den andre siden. Jeg hadde parkert slik at DN ikke ble sett gå ut av bilen og inn i studioet. Jeg tok tak i hånden til DN og vi gikk med raske, bestemte steg inn døren. Foreldrene fulgte tett etter, faren med kameraet hevet høyt og moren klynget til armen til faren med et overrasket uttrykk. "This is amazing. I can't believe I'm meeting Ellen Degeneres today," sa moren med gira stemme. "I can't believe I'm still sick to my stomach," svarte DN og så på meg med triste øyne. "Do you need to go to the bathroom?" spurte jeg og prøvde å beregne hvor lang tid det ville ta å gå til nærmeste toalett. "No, I'm just not feeling good. I'll be fine though. Seriously." Hun prøvde å overbevise meg, men både hun og jeg skjønte at det ikke gikk. "Just tell me if you do. I'm here," svarte jeg og gav henne et bekymret blikk. "I will. Let's just get this show on the road," svarte DN og så framover. 

 

 

Hugo åpnet døren som ledet inn til kontorområdet. "There you guys are." Ellen hoppet fram og smilte fra øre til øre. Både jeg og DN gav henne en klem før vi snudde oss og så at foreldren til DN stod halvfrosset i døråpningen. Ellen gikk bort og håndhilste på dem begge, mens jeg fant en stol til DN slik at hun kunne sette seg ned. "It's such a pleasure to have you here on set," sa Ellen og smilte til foreldrene til DN. "It's such a pleasure to be here. And we both want to thank you for taking such good care of our girl when she was on your show," sa faren til DN hjertefylt. "That isn't such a hard job. Your daughter is amazing," sa Ellen og så kjærlig på DN som smilte tilbake. "We should probably get Justin in the dressing room, because the show is about to start and he's the first one up," sa Ellen og så rundt på noen av de som jobbet der. "Are you going to be okay?" Jeg så på DN med et bekymret blikk. "Sure, babe. Just do your thing. I think we're going into the studio soon anyways," svarte hun og så på meg. Jeg lente meg ned og kysset henne raskt på munnen. "I love you. Take care of yourself," hvisket jeg mot leppene hennes før jeg kysset henne raskt en gang til. "My parents are her. What could possibly go wrong?" ropte hun etter meg i det jeg gikk ut døren. 

 


 

Håper alle får en super helg! Vil dere ha flere deler denne helgen?

 

Innlegg av Christine Selnes


05.12.2014 / 17:37 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 16

Hey loves! Ny del og jeg måtte faktisk gå tilbake og regne på hvilken måned historien var lagt i. Men jeg fant ut at det var slutten av august, så da er det jo snart på tide med en liten baby. Kos dere med denne delen :)

 

"So I've been told. But seriously, I'm starving," svarte hun og så på maten som stod på bordet. "Let's say grace," fortsatte hun og tok tak i hånda mi. Moren og faren til DN så forvirret på hverandre, men kopierte DN og tok tak i hendene til hverandre. "God, we thank you for this food. For rest and home and all things good. For wind and rain and sun above. But most of all for those we love. Amen," sa hun og vi andre avsluttet med "Amen." Jeg smilte hengivent til DN. "Thank you," hvisket jeg. "Well, your welcome," svarte hun og begynte å forsyne seg med salat.

 


 

DN's POV

 

Etter en time var vi alle ferdige å spise, men vi ble sittende ved bordet og snakke. Jeg kjente at jeg var utrolig glad for at foreldrene mine var her, fordi jeg fikk en helt annen ro i kroppen når de var her. Det hadde vært tungt de siste to månedene og jeg kunne heller ikke tro at denne babyen snart kom til å melde sin ankomst til verden. Og vi hadde ikke gått ut med nyheten offentlig enda. Hjertet mitt dunket fortere når jeg tenkte over det, så jeg slo tanken fort i fra meg og engasjerte meg i samtalen rundt bordet.

 

 

"So DN, the baby is due soon," sa mamma med et spent smil rundt munnen. "Yeah, October 2nd is the due date," svarte jeg og så på Justin med et kjærlig blikk. "I can't believe I'm going to be a grandmother," svarte mamma og lente seg bak på stolen. "Pretty insane, right?" svarte jeg og så ned på tallerkenen. "So have you decided on names yet?" Pappa så spent på oss og jeg kunne høre at Justin smilte. Hvordan, det aner jeg ikke. "DN really likes Jordan for a boy and Jaylynn for a girl, but I'm not sure which ones I like," svarte Justin ærlig og jeg måtte smile fordi denne diskusjonen hadde vi hadde utallige ganger. "Justin really likes Jason, but I'm not sure. That's like Justin's alter ego after that CSI-episodes he did, so I'm not too excited about that name," svarte jeg ærlig og så på mamma. "I can understand that. But I know I've said it before, but you'll know what to call the baby ones it's here," svarte mamma nikkende. "So I've heard," hvisket jeg tilbake. Samtalen fløt ut til andre temaer etter det og det virket som at Justin og pappa bondet over en eller annen hockeykamp.

 

 

"Gleder du deg til å se mer av USA da, mamma?" Jeg så på mamma som tok en slurk med rødvin. "Ja, jeg gleder meg veldig. Hørte Justin hadde ordnet oss en leiebil," svarte mamma nikkende. Jeg smilte lurt. Det var ikke en leiebil Justin hadde fått tak i. "Ja, den skal visst komme i morgen ettermiddag en gang," svarte jeg lurt og så raskt på Justin som fortsatt var engasjert i en samtale med pappa. "Gruer du deg til Ellen?" Mamma så på meg med et bekymret uttrykk i ansiktet. "Nei, eller jo.. Kanskje litt," svarte jeg nølende. "Jeg vet liksom ikke. Jeg må jo fortsatt hvile så jeg får jo ikke lov å gå ut så ofte uansett, så det blir vel ikke noe forandring." Mamma pustet fort ut. "Nei, det har vært vanskelig å holde dette hemmelig i nesten 8 måneder. Det er jo ikke normalt å holde en graviditet hemmelig så lenge," sa hun ærlig. "Ja, men det var sånn det måtte bli siden babyen ikke vokste rett. Justin slet veldig med det, sant. Så da var det bedre at vi fikk tid for oss selv til å takle de utfordringene denne graviditeten har gitt oss," forklarte jeg og mamma nikket før hun tok enda en slurk av vinen. "Jeg vil bare si at jeg er utrolig stolt over deg, jenta mi." Mamma lente seg over bordet og tok tak i hånda mi. "Du er bare 17 år og allikevel er du blitt så voksen. Og jeg kan fortsatt ikke tro at du skal bli mamma," fortsatte hun. Jeg smilte og kjente tårene presse på bak øynene mine.

 

 

"Tusen takk, mamma. Jeg trodde aldri jeg skulle havne i en slik situasjon selv, så dette er helt vanvittig," svarte jeg ærlig og klemte mamma lett i hånda. "Men alt kommer til å ordne seg. Du har en god gutt som sitter ved siden av deg og det er vel kanskje en av de største grunnene til at jeg ikke stresser så veldig mye over denne graviditeten. Justin har hodet godt plassert på skuldrene og han har gode folk rundt seg. Så ja.. Alt kommer til å ordne seg," svarte hun og klemte hånda mi tilbake mens hun gav meg et kjærlig smil. "Tusen takk, mamma. Jeg er så glad for at dere er her nå. Jeg har savnet dere," sa jeg og så bort på pappa. "Vi har savnet deg også," svarte pappa midt i en engelsk setning om noe hockeygreier. Jeg begynte å le. "Sitter du å lytter på samtalen vår eller?" spurte jeg og latet som om jeg var overrasket. "Jeg fikk bare med meg det siste," svarte pappa og lo litt.

 

"Okei, skal vi begynne å rydde av?" spurte mamma og reise seg fra stolen. "Here, I'll help you," svarte Justin og reiste seg og jeg kunne ikke annet enn å se overrasket på han. "You understood what she was saying?" spurte jeg og så opp på han. "Of course. I'm fluent in Norwegian," svarte Justin stolt, men jeg kunne se at han holdt tilbake en latter. "No, not really. She got up and liftet her plate. I bet she said something about cleaning up," svarte Justin ærlig og jeg smilte takknemlig til han. "You're so adorable," sa jeg kjærlig og så han rett inn i øynene. "So I've heard," ertet han før han tok begge tallerkenene våre og bærte de ut på kjøkkenet. En halvtime senere var bordet ferdig ryddet av og oppvaskemaskinen på kjøkkenet var satt på. Klokka begynte å nærme seg leggetid for gravide tenåringer, så Justin og jeg gikk rett opp i seng. Vi visste begge at vi trengte all den søvnen vi kunne få før morgendagen. Det kriblet i magen når jeg tenkte på det, men jeg visste allikevel at det var på tide. Belieberne og folket generelt fortjente å få svar. 

 


 

SÅ på tide at dere begynner å tenke babynavn nå! HVA skal babyen hete om det blir en gutt og hva skal den hete om det blir en jente? Og hva ønsker dere? Jente eller gutt?

 

Innlegg av Christine Selnes


05.12.2014 / 15:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 15

Hey loves! Jeg jobber med eksamen i dag, så jeg skal prøve å få ut en del deler og sånn. Kanskje få speeda opp historien litt, så jeg håper jo at det blir langt mer enn bare en del i dag. Håper dere liker denne delen og legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Enjoy ♥

 

"I know that, but I can't. I'm sorry. I hope you have a great day," smilte jeg og rullet opp vinduet igjen mens jeg startet bilen og gjorde meg klar til å kjøre. "You know you can take pictures with fans even though we're here?" Moren til DN satt i forsetet og hun så på meg. "Like I said, I don't want to be disrespectful," svarte jeg ærlig og gav henne et smil. "But we know how important the fans are to you, and we also understand that you're situation is different from ours," svarte moren og smilte til meg. "I'll have more time for fans some other time, but thank you," svarte jeg og begynte å kjøre.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på eiendommen og parkerte rett foran garasjen. Foreldrene til DN hoppet ut av bilen og jeg var like bak dem for å hjelpe dem med å bære inn alle posene. Jeg var den første til å gå inn døra og det første jeg merket var at det var utrolig stille i huset. Det var det vel egentlig hele tiden, spesielt siden DN hadde fått beskjed om å hvile mest mulig og jeg fant henne sovende på sofaen eller i senga oftere enn jeg hadde trodd i begynnelsen. Jeg tok av meg skoene og gikk inn på kjøkkenet og satte varene på benken før jeg gikk inn i stua. DN lå sovende på sofaen med høretelefoner på magen, og jeg måtte holde tilbake latteren. Jeg tok et par steg mot henne og hørte at musikken fortsatt spilte, så jeg satte meg ned ved siden av henne og strøyk henne på håret. Hun rørte seg ikke, men hun pustet tungt. Jeg lirket mobilen ut av hånda hennes, åpnet den og så spillelista hun hadde på. Jeg scrollet nedover igjennom lista og skjønte fort at det kun var mine sanger. Jeg smilte og lente meg ned og kysset henne på panna.

 



"Is she sleeping?" Moren til DN kom listende bort og vekslet blikket mellom DN og meg. Jeg smilte til henne. "Yeah, she does that almost all day," hvisket jeg tilbake. "Well, we could get dinner done and then we'll wake her," svarte hun og pekte mot kjøkkenet. Jeg nikket, la telefonen ned ved siden av henne og klarte ikke å motstå å kysse henne i panna enda en gang. Jeg var så utrolig glad i denne nydelige jenta at jeg av og til ikke visste hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg reiste meg rolig opp for å unngå å vekke henne, før jeg gikk inn på kjøkkenet og hjalp foreldrene til DN med å lage middag. Det var visst hjemmelaget lasagne, frisk salat og hvitløksbrød som stod på menyen. Og jeg kjente plutselig at det var utrolig lenge siden jeg i det hele tatt hadde hatt et ordentlig hjemmelaget måltid. Dette kom til å bli bra.

 

 

To timer senere stod maten på bordet og moren til DN gikk for å vekke henne, mens faren til DN og jeg satte oss ned ved spisebordet. Foreldrene hennes hadde kjøpt en flaske med rødvin som de skulle kose seg med, så jeg fant fram en flaske med iste til DN og meg. Noen minutter senere kom DN inn i spisestua og satte seg ned ved siden av meg. "Did you sleep well, sweety?" spurte jeg og så på henne med et kjærlig blikk. "Yeah, I did. I was tired," svarte hun og smilte. "However, when you decide to take my phone out of my hands and kiss my forehead, you might want to do it a little more carefully next time." Hun smilte lurt til meg og jeg klarte ikke å gjøre annet enn å le. "You are something else, baby," svarte jeg og kysset henne på kinnet. "So I've been told. But seriously, I'm starving," svarte hun og så på maten som stod på bordet. "Let's say grace," fortsatte hun og tok tak i hånda mi. Moren og faren til DN så forvirret på hverandre, men kopierte DN og tok tak i hendene til hverandre. "God, we thank you for this food. For rest and home and all things good. For wind and rain and sun above. But most of all for those we love. Amen," sa hun og vi andre avsluttet med "Amen." Jeg smilte hengivent til DN. "Thank you," hvisket jeg. "Well, your welcome," svarte hun og begynte å forsyne seg med salat.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


04.12.2014 / 21:19 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 14

Hey loves! Da er det siste delen for kvelden. Får håpe dere likte delene i dag og legg gjerne igjen en kommentar om hva dere synes om delene! Enjoy ♥

 

Jeg gikk til lista mi som bare inneholdt Justin sine sanger, og satte på All That Matters. Jeg smilte når jeg hørte stemmen til Justin strømme igjennom høretelefonene, og plutselig fikk jeg en ide fra noe jeg hadde lest uken før. Jeg dro høretelefonene av hodet og plasserte dem på magen. "Her, baby. Dette er pappaen din som synger," sa jeg og byttet til sangen "Be Alright". Bare noen sekunder senere var jeg sovnet.

 


 

Justin's POV

 

Jeg parkerte foran Price Chopper etter en lang diskusjon med meg selv om hvilken matbutikk som ville passe best. Jeg fant ut at uansett hvor jeg dro, så kom det til å være fans og paparazzier, så da tok jeg Price Chopper som lå i et området der også Target var. Foreldrene hennes ville inn dit for å kjøpe noen småting, så da fant jeg ut at det var best. Jeg parkerte bilen og så meg rundt etter Hugo som skulle møte oss der. Han kom til syne blant noen biler og gikk med bestemte steg mot oss. "Okay, let's go," sa jeg og gikk ut av bilen og det samme gjorde foreldrene til DN. Vi gikk inn i butikken, fant en vogn og så gikk vi igjennom butikken rad etter rad. "There are so many cool groceries her," sa moren til DN med et fornøyd blikk og tok fram en boks med Rice Krispies. "That's cereal. But you could also make Rice Krispie treats if you mix it with melted butter and marshmellows," sa jeg og smilte. "That sounds good," svarte moren til DN og la en boks ned i vogna. 

 

 

En time senere hadde vi fått betalt varene og uansett hvor mye jeg sa at jeg skulle betale, så var faren til DN raskere med kortet sitt enn jeg var. Vi plasserte varene i bilen, satte oss inn og kjørte den korte avstanden bort til Target, parkerte og gikk ut av bilen. Hugo var fortsatt på plass og nå var paparazziene også tilstede. Jeg kjente at jeg ble flau faktisk. Foreldrene til DN var absolutt ikke vant med en slik type oppmerksomhet og nå var det liksom en hel haug med mennesker som alle pekte kameraene sine mot oss. Jeg visste at de var mer opptatt av å få et bilde av meg enn foreldrene hennes, men jeg klarte ikke å riste av meg den følelsen av at jeg var flau. Vi gikk inn i butikken og foreldrene til DN tok med seg en handlevogn og gikk igjennom butikken rad etter rad. Jeg daffet etter, men jeg innså fort at mitt nærvær skapte en del oppmerksomhet. Jeg bestemte meg for å se på noe annet mens foreldrene gikk rundt og handlet.

 

 

Jeg gikk bort til filmseksjonen og så på de forskjellige DVDene som var der. Jeg stod der en stund og bare så på filmene uten helt å få med meg hva de forskjellige filmene handlet om. Hugo dultet plutselig i meg og pekte på en av filmene. "They still have your movie," sa han og pekte på Never Say Never og Believe. Jeg smilte. "That's amazing," svarte jeg og tok tak i en av filmene. "It's been a while since I watched Never Say Never." Jeg så opp på Hugo. "I watched it last week with my daughter. She loves you, you know," svarte han med et lurt smil og jeg kunne ikke la være å le. "She's adorable. Do you like the movie?" Hugo så ned på filmen. "Yeah, of course," sa han fort. "But I think my daughter likes it more." Jeg ristet smiende på hodet. "I bet she does."

 

Foreldrene til DN kom bort til oss med en ganske full handlevogn. "I think we're done now," sa moren med et stort smil om munnen. "Yeah, let's get out of here," sa faren og vi gikk bort til kassa. Siden jeg ikke hadde handlet noe, stilte jeg meg ved utgangen og det var da noen av jentene som jeg hadde sett følge etter oss kom bort. Hugo var rask og stilte seg foran meg. "Hey Justin, can we get a picture with you?" Jentene så forhåpningsfullt på meg, og jeg visste at hadde DN vært her så hadde hun stilt seg til siden slik at jentene fikk tatt bilde eller så hadde DN tatt bilde for oss. Jeg så bort på foreldrene til DN og de holdt enda på i kassen. Jeg smilte til jentene. "Sure," svarte jeg og jentene stilte seg i tur og orden for å få bilde. "Thank you so much, Justin. We love you," sa hun ene jenta med langt mørkt hår. "You're welcome, sweety," sa jeg og smilte før enda en jente kom for å ta bilde. "I love you, Justin. Thank you," sa hun og gav meg en klem. "Thank you," sa jeg og smilte før jeg så bort på foreldrene som nå holdt på å pakke varene. "It was great meeting you. I have to go," sa jeg mens jeg vinket og smilte til jentene. Jeg gikk bort til kassa og hjalp foreldrene til DN med å pakke ned varene før vi alle gikk ut av butikken og lastet varene inn i bilen.

 

 

Det hadde samlet seg noen få fans utenfor butikken og det var også noen paparazzier som tok bilder av oss. Jeg satte meg inn i bilen og jentene som stod utenfor tok et par steg mot bilen. De kunne ikke se at jeg så dem, så jeg rullet ned vinduet. "I'm sorry, but I can't take pictures with you today," sa jeg og smilte skjevt til dem. "We love you, Justin," ropte hun ene. "I love you too," sa jeg og smilte. "Why can't we get pictures?" ropte en annen. "Well, I have some people here with me today, and I feel it would be disrespectful of me to stop for fans when they are here," svarte jeg fort. "It will only take a minute," prøvde hun ene seg. "I know that, but I can't. I'm sorry. I hope you have a great day," smilte jeg og rullet opp vinduet igjen mens jeg startet bilen og gjorde meg klar til å kjøre. "You know you can take pictures with fans even though we're here?" Moren til DN satt i forsetet og hun så på meg. "Like I said, I don't want to be disrespectful," svarte jeg ærlig og gav henne et smil. "But we know how important the fans are to you, and we also understand that you're situation is different from ours," svarte moren og smilte til meg. "I'll have more time for fans some other time, but thank you," svarte jeg og begynte å kjøre.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


04.12.2014 / 19:14 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 13

Hey loves! Så da har jeg fått skrevet enda en del, og jeg tror jeg får ut en del til i kveld. Så stay tuned og kos dere med denne delen :)

 

"Ja, men du vet at Belieberne kommer til å gå bananas når Justin går ut og forteller at ryktene om babyen er sant. Jeg har sett hva de har skrevet på Twitter og de andre sosiale mediene, og det er mye stygt, mamma." Jeg kjente at tårene presset på bak øynene. "Du kan ikke la det styre av det som skjer på nettet. Belieberne til Justin kommer til å godta dette etterhvert, og hvis de slutter å bry seg om Justin bare fordi han har fått seg kjæreste og en baby, så får de bare være," sa mamma med et alvorlig uttrykk. "Jeg er nervøs for i morgen," svarte jeg. "Jeg skjønner det, vennen. Men du må ta vare på deg selv og babyen og Justin. Alt det andre blir å ordne seg. Stol på meg," sa hun og lente seg mot meg for å gi meg en klem. "Takk, mamma. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg," hvisket jeg inn i øret hennes. "Jeg er så stolt over deg, DN," hvisket hun tilbake.

 


 

DN's POV

 

Pappa og Justin kom ned fra andre etasje med et stor smil om munnen. Mamma og jeg snudde oss og så på dem. "Justin just showed me the house. It's huge," sa pappa halvveis overrasket. "Yeah, it's pretty amazing," svarte jeg med et smil. "I need to see more of this house," sa mamma og smilte til Justin. "Later," brøt pappa inn. "What do you guys want for dinner? We were thinking a homecooked meal would be nice today," sa mamma og smilte. "That would be amazing," pustet jeg lettet ut. "Great. Then we need to go grocery shopping," svarte mamma med et smil og reiste seg fra sofaen. "Can I come?" spurte jeg og så forhåpningsfullt på foreldrene mine og Justin. Mamma så oppgitt bort på pappa og så på Justin. "Baby, you can't.. Not yet," sukket Justin og tok et par steg mot meg. "Yeah. Of course. No, I understand," sa jeg og så på ned på magen min. "I'm sorry, baby." Justin la en hånd på skuldra mi før han lente seg ned og kysset meg på hodet. "It's fine. Just bring back some chocolate," sa jeg og så opp på Justin. "Sure, babe." Justin lo litt før han kysset meg på munnen, og de alle forsvant ut av huset.





Jeg la meg til rette i sofaen og pakket pleddet over meg. Jeg skrudde på TVen og begynte å flippe gjennom kanalene. Ingenting. Så utrolig typisk. Jeg endte opp med å se på et eller annet talkshow som jeg aldri hadde hørt på, men det var vel bedre enn ingenting. Jeg dro fram telefonen fra lomma mi og begynte å scrolle gjennom Twitterfeeden min før jeg søkte opp "@justinbieber" for å se hva som rørte seg i fanbasen. Det tok ikke mange sekunder før jeg skjønte at det var mye rykter som gikk. Halvparten handlet om graviditeten og den andre halvparten handlet om det eventuelle nye albumet Justin jobbet med. Noen trodde til og med at jeg var gravid med tvillinger. Jeg måtte le litt når jeg leste igjennom tweetene, men det tok ikke lange tiden før jeg kjente at jeg ble trøtt og kjente at øynene ble tunge.

 

 

Jeg så meg rundt i rommet for å se etter høretelefonene. De lå på et annet bord som krevde jeg måtte reise meg. Så da var det bare å mote seg opp. Jeg dro pleddet fra kroppen min og reiste meg sakte opp. Jeg gikk bort og hentet høretelefonene, og så la jeg meg ned i sofaen igjen. Jeg la hodetelefonene over hodet og plugget dem inn i telefonen. Jeg gikk til lista mi som bare inneholdt Justin sine sanger, og satte på All That Matters. Jeg smilte når jeg hørte stemmen til Justin strømme igjennom høretelefonene, og plutselig fikk jeg en ide fra noe jeg hadde lest uken før. Jeg dro høretelefonene av hodet og plasserte dem på magen. "Her, baby. Dette er pappaen din som synger," sa jeg og byttet til sangen "Be Alright". Bare noen sekunder senere var jeg sovnet.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


04.12.2014 / 17:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 12

Hey loves! Da er det en ny del av historien. Ny del kommer i løpet av et par-tre timer. Håper dere har en fin torsdag :) 

 

"That is absolutely crazy," svarte faren hennes. "I tried to explain it to you." DN snudde seg og så på foreldrene. "I heard you telling me about it.. But oh my God, DN. I never heard it could be that crazy," svarte moren med et halvveis sjokkert blikk. "You get used to it," svarte DN og snudde seg tilbake. Hun tok tak i hånden min og klemte en gang før hun mimet "I love you." Jeg hadde lyst til å lene meg over og kysse henne, men det var litt vanskelig både med trafikken på utsiden av bilen og foreldrene på innsiden av bilen. Jeg mimet tilbake. "I love you too."

 


 

DN's POV

 

Justin svingte inn og parkerte rett foran huset. "We're here," sa han mens han tok nøkkelen ut av tenninga og åpnet døra. Mamma og pappa gikk rolig ut av bilen og så opp på huset til Justin som om det var et slott. Justin kom småspringende rundt på min side, åpnet døren og hjalp meg ut. "Fint hus eller hva?" sa jeg og stilte meg ved siden av mamma. "Hus?" HUn måpte til meg. "Mer som et slott, DN." Hun smilte bredt i det pappa hjalp Justin med å ta ut bagasjen. Jeg vagget meg opp til døra, låste den opp og gikk inn, tett etterfulgt av mamma, pappa og Justin. Jeg lente meg på kommoden som stod innenfor døra og Justin kom bort og smilte søtt til meg. "Shoes?" spurte han i det han satte seg ned på et kne. "Yes, please," smålo jeg. Han dro begge skoene av og plasserte dem i skapet. Jeg gikk bort til sofaen og satte meg rolig ned. Hodet og kroppen min ble tung. Mamma kom bort og satte seg ned ved siden av meg.

 



"Går det bra med deg?" spurte hun og la en hånd på hånda mi. "Ja, det går bra," smilte jeg og så takknemlig opp på henne. "Hva sier legen om babyen?" Jeg kunne høre bekymringen i stemmen hennes, så jeg sukket og så ned på magen. "Det går bra med babyen. Hun er vel ikke helt.." Mamma lyste opp og smilet hennes ble gigantisk. "Så det er en jente?" Jeg ristet på hodet og smilte. "Nei, ikke akkurat. Eller jeg vet ikke. Justin og jeg har bestemt oss for å vente til babyen blir født. Men jeg er overbevist om at det er en jente og Justin er overbevist om at det er en gutt. Han vil nemlig først ha en gutt og så en jente," forklarte jeg. "Ja, jeg så faktisk et intervju der han sa det," nikket mamma og så ut i lufta. "Vent litt.. Har du sett intervjuer av Justin?" Jeg smilte lurt til henne. "Ja, selvfølgelig har jeg det," svarte mamma. "Jeg må jo bli kjent med Justin og siden han aldri er på besøk, så må jeg jo gjøre noe med fritiden min." Jeg begynte å le. "Du høres akkurat ut som en Belieber." Mamma smilte lurt. "Kanskje jeg er det?" Jeg ristet smilende på hoset.

 

 

"Men babyen har det bra, selv om hun.. Eller han, ikke vokser like fort som andre babyer," sa jeg etter noen sekunders stillhet. "Så du må fortsatt hvile mye?" Mamma la en bekymret hånd på skuldra mi. "Ja, og jeg kjenner at jeg blir fort veldig sliten når jeg er mye oppe og går. Men jeg vil jo gjerne kunne dra ut og handle og gjøre ting klart for babyen. Justin har jo sagt at Pattie skulle komme en gang om to uker og så skulle de to dra ut og handle inn småting. Men jeg vil jo også være med," sa jeg og så oppgitt på henne. "Men dere skal jo på Ellen DeGeneres i morgen, og da blir jo endelig nyheten avslørt og da kan du jo gå ut og ting blir å ordne seg," svarte mamma med et vennlig smil. "Ja, men du vet at Belieberne kommer til å gå bananas når Justin går ut og forteller at ryktene om babyen er sant. Jeg har sett hva de har skrevet på Twitter og de andre sosiale mediene, og det er mye stygt, mamma." Jeg kjente at tårene presset på bak øynene. "Du kan ikke la det styre av det som skjer på nettet. Belieberne til Justin kommer til å godta dette etterhvert, og hvis de slutter å bry seg om Justin bare fordi han har fått seg kjæreste og en baby, så får de bare være," sa mamma med et alvorlig uttrykk. "Jeg er nervøs for i morgen," svarte jeg. "Jeg skjønner det, vennen. Men du må ta vare på deg selv og babyen og Justin. Alt det andre blir å ordne seg. Stol på meg," sa hun og lente seg mot meg for å gi meg en klem. "Takk, mamma. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg," hvisket jeg inn i øret hennes. "Jeg er så stolt over deg, DN," hvisket hun tilbake.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


03.12.2014 / 15:40 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 11

Hey loves! Ny del - wiihuu! Det er fult eksamensfokus her, men jeg tror det i alle fall kommer en del til i dag! Enjoy♥

 

"You're carrying a baby," statuerte han fort før han bøyde seg ned og hjalp meg med skoene. "Of course you can't get your shoes on. The baby is in the way." Justin ordnet skoene ferdig før han så opp på meg. Jeg hadde noen tårer i øynene mine, men de hadde enda ikke begynt å trille. "You look absolutely gorgeous." Øynene hans glitret igjen. Jeg smilte. "And I love you." Han lente seg opp og plantet et kyss på leppene mine før han hjalp meg opp fra sofaen. "Thank you," svarte jeg med babystemme og følte meg ganske dum der jeg stod. Når man må ha hjelp til å få på seg skoene, ja.. Da er man i alle fall gravid nok, tenkte jeg i det Justin geleidet meg ut av huset og inn i bilen. 

 


 

Justin's POV

 

Vi svingte inn på parkeringsplassen ved flyplassen. Hugo og Gil kom fort bort til bilen og jeg kunne se at paparazziene var tilstede. Hvis det virkelig var en plass man alltid kunne regne med paparazzier, så var det på flyplasser - rett og slett fordi det alltid var kjente fjes som kom og gikk. Jeg hoppet ut av bilen og gikk bort til den andre siden av bilen før jeg åpnet døren til DN og hun vagget seg ut. Jeg tok tak i hånden hennes og Gil og Hugo stilte seg framfor og bak oss. DN hadde dratt et par solbriller på og den jakka hun hadde på seg var både stor nok til dekke magen og som hun kunne dra over hodet, noe som hun hadde gjort. Paparazziene samlet seg fort rundt oss og spørsmålene haglet hele veien inn. "DN, are you pregnant?" "How do you feel about becoming a daddy?" "When are you confirming the news?" "DN, you look beautiful." "I love how you try to hide that belly of yours." "Are you travelling?" "Where are you guys headed?" Vi gikk målrettet inn, og stillheten mellom DN og meg var påtvungen, men behagelig. Dørene åpnet seg og vi gikk målrettet bort til der hvor foreldrene til DN kom til å være. Flyet hadde landet nå, så da kom det til å gå fort. Forhåpentligvis. Flyplasser var alltid travle, full av fans, kjendiser og paparazzier.

 

 

"Over here." Hugo snudde seg raskt og pekte bort til et området som var like utenfor bagasjehentingen. Vi gikk med raske steg, hånden min fortsatt godt plassert i hennes. Plutselig slapp DN hånden min og småsprang (noe som så ufattelig morsomt ut) bort til foreldrene hennes. Jeg fulgte rolig etter. "Det er så fint å se deg igjen, DN." Moren hennes smilte til henne og de gav hverandre en klem. "Jeg har savnet dere." DN smilte hengivent til faren hennes og gav han også en klem. Ordene som ble vekslet mellom disse tre var uforståelig og hørtes mest ut som gresk for min del. Jeg kunne fransk, men hallo. Norsk var virkelig ikke i nærheten. "Hey Justin." Moren til DN kom bort og gav meg en rask klem. "You look good. How are you?" Jeg smilte tilbake til henne. "Thank you, so do you," svarte hun før faren til DN kom bort og gav meg en mannlig klem. "I see you're taking care of our girl," sa han med et smil før han snudde seg og så på DN. "Of course," svarte jeg, men kjente at stressnivået mitt var høyere enn jeg ville at det skulle være. "We should probably get going," sa Hugo plutselig, som om han hadde lest tankene mine. "Yeah, we should," svarte jeg og så på DN, som også skjønte at det var på tide. "Do you have your bags?" Jeg så på foreldrene hennes som bare nikket. "Okay, let's go," sa jeg og tok tak i hånden til DN igjen før vi begynte å gå ut mot bilen igjen.

 

Etter å ha gått noen meter, så jeg plutselig at en liten gruppe med jenter - kanskje 13-14 år - hadde samlet seg ved utgangen. De hadde alle telefonen opp mot meg, og jeg skjønte fort at de tok bilder. DN klemte hånden min et par ganger, noe som hadde blitt et signal på at hun så fansen. Jeg klemte tre ganger tilbake for å signalisere om at det ikke var tid til det og da rykket hun hånda mi raskt ned. Jeg ristet på hodet til DN og jeg vet at hun så det, fordi hun slapp hånda mi og da hadde ikke jeg noe valg. Jeg gikk målrettet bort til jentene og tok noen bilder med dem. Det hele var over på kanskje to minutter, men jentene var i ekstase. "Is that DN?" spurte plutselig den ene jenta og pekte på DN som stod med ryggen til og snakket med foreldrene sine. "Yeah, that's her," svarte jeg med et smil og signerte et telefondeksel. "She looks so beautiful," svarte hun og flagret med øynene. "Thank you," smilte jeg stolt. "It was nice meeting you." Jeg snudde meg og gikk tilbake til DN.

 

 

"Was that so hard?" hvisket hun i øret mitt og jeg kunne høre at hun smilte. Jeg snudde meg og så på henne. "You're parents are here," svarte jeg med samme hviskende stemme tilbake. "So?" Hun rynket øyenbrynene. "Don't you think it's a little disrespectful towards them that I stop for fans?" DN begynte å le. "Don't you think it's a little disrespectful towards your fans not to stop?" Jeg ristet på hodet og smilte. "You are something else, baby," svarte jeg akkurat i det dørene åpnet seg og vi ble møtt av en flokk med paparazzier. Jeg snudde meg for å se om det gikk bra med foreldrene hennes, og ansiktsuttrykket deres var priceless. Jeg tror jeg aldri hadde sett dem så sjokkert, ja, til og med skremt før. De var mennesker som hadde veldig god kontroll på alt og for første gang så jeg at de var litt utilpass.

 

 

Skrittene bort til bilen virket eviglange, og jeg måtte se bak på foreldrene flere ganger for å sjekke at det gikk bra med dem. Gil og Hugo gikk nå på siden av dem, da jeg fungerte som en tredje livvakt for DN. Situasjonen var kaotisk, på grensen til hysterisk morsom, og når vi endelig hadde kommet oss inn i bilen, hørte jeg et lettet sukk fra baksetet og en undertrykt latter fra forsiden. "What are you laughing for?" spurte jeg DN med en smil om munnen. "Did you see their faces?" sa hun og pekte på foreldrene i baksetet. "Yeah?" DN begynte å le. "They looked like something hit them in the face with a shovel," sa hun innimellom latteren. Moren til DN begynte også å le. "Is it like this all the time?" spurte hun og skiftet mellom å se på meg og DN. "Well, that's just our life," svarte jeg og smilte mens jeg startet bilen og begynte å rulle. "That is absolutely crazy," svarte faren hennes. "I tried to explain it to you." DN snudde seg og så på foreldrene. "I heard you telling me about it.. But oh my God, DN. I never heard it could be that crazy," svarte moren med et halvveis sjokkert blikk. "You get used to it," svarte DN og snudde seg tilbake. Hun tok tak i hånden min og klemte en gang før hun mimet "I love you." Jeg hadde lyst til å lene meg over og kysse henne, men det var litt vanskelig både med trafikken på utsiden av bilen og foreldrene på innsiden av bilen. Jeg mimet tilbake. "I love you too."

 


 

Så ryktene om at DN er gravid er jo allerede ute, og det finnes jo bilder av henne der man tydelig ser at noe skjer med magen hennes. Hvordan tror DU Beliebers ville reagert på en Bieber-baby når Justin bare er 19 år?

 

Innlegg av Christine Selnes


02.12.2014 / 16:12 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 10

Hey loves! Det ble litt for mye jobb og litt for lite søvn de siste dagene, men nå ser det ut som at det roer seg litt i alle fall. Jeg er midt i eksamensperioden min, og siste eksamen er 15. desember. Dermed kan jeg ikke love dere noe maraton eller at det blir flere enn en del hver dag. Men jeg har store planer for jula da. Jeg skal se om DN og Justin er med på å speede opp historien, slik at julen deres blir samtidig som julen i historien - hva tenker dere om det? 

 

"I see that." Hun tok et par skritt mot meg. "You did good. Thank you." Hun nådde meg akkurat i det hun sa det, så jeg la en arm rundt midja hennes. "Thank you," sa jeg forsiktig og kjente igjen at det gjorde vondt i brystet av å ha henne så nært. "I love you, DN." Hun så meg rett inn i øynene. Hun studerte dem noen sekunder før hun smilte forsiktig. "I love.." Jeg avbrøt henne. Leppene mine landet mykt på hennes, og den følelsen jeg hadde i brystet ble erstattet av elektriske spenninger som fløy rundt i hele kroppen. DN var og forble den aller fineste, flotteste og godeste jenta jeg noensinne hadde møtt. Og det beste var.. Hun var bare min!

 


 

DN's POV

 

Vi ble sittende ved spisebordet i over en time. Pannekakene var spist for lengst, men det var koselig å bare sitte der og snakke med hverandre. Justin var i utrolig godt humør i dag også, noe som definitivt smittet over på meg. Allikevel kunne jeg se at Justin var ganske så nervøs for intervjuet der han skulle fortelle verden om babyen, men det virket også som at han var en smule lettet. Jeg studerte Justin mens han snakket om noe Jaxon hadde gjort dagen før, og du kunne se gleden glitre i øynene hans mens han snakket. Han var en veldig, veldig stolt storebror og han ville gitt livet for Jaxon og Jazmyn uten å nøle. Det var vel også derfor jeg ikke stresset så veldig over denne graviditeten i utgangspunktet. Var det en ting som hadde vært sikkert fra dag en, så var det det at Justin kom aldri til å forlate hverken meg eller babyen. Når diskusjonen om vi skulle beholde babyen kom opp, så ble den slått ned like fort. Det var en selvfølge at babyen var etthundre prosent velkommen og ethundre prosen ønsket. 

 

image

 

Justin fullførte historien og så kjærlig på meg. "Are you ready to go?" Jeg smilte og pustet inn. "Yeah, we should probably get going," svarte jeg på utpust. Justin reiste seg og tok tallerkenen sin. Jeg reiste meg og tok tak i tallerkenen min, da Justin sprintet tilbake. "No, I got it. You just relax," sa han og smilte til meg. "Thank you," svarte jeg takknemlig tilbake før jeg satte meg ned og dro opp telefonen. Flyet kom til å lande hvert øyeblikk nå, og det tok nesten en halvtime å kjøre til flyplassen. Justin satte oppvasken inn i oppvaskemaskinen, tørket av noen benker og ryddet resten av tingene av bordet. "I'll just go change, and then we can go," sa Justin i forbifarten og forsvant opp på badet. Jeg reiste meg rolig fra stolen og gikk ut i gangen for å finne fram skoene mine. 

 

Et par lange, svarte støvletter dro jeg med meg bort til sofaen og så satte jeg meg ned. Jeg bøyde meg over magen og prøvde å dra skoen oppover, men jeg fikk den ikke på foten en gang. Begge føttene mine var en smule hovne, men jeg visste jo at disse støvlettene passet. De måtte jo passe. Jeg sleit litt med å i det hele tatt få de på foten og uansett hvor hardt jeg prøvde så klarte jeg ikke å dra de oppover. Jeg hørte skritt ovenifra og jeg snudde meg mot trappa. Justin kom til syne med håret sitt fikset, svart skinnbukse, Supras, en svart topp og en beige jakke. Jeg så at han hadde en svart caps i hånda, men jeg tvilte på at han kom til å ta den på nå som han hadde ordnet håret. Kjekk var han uansett!

 


 

Jeg prøvde skoene enda en gang, og jeg fikk til å presse den ene foten ned i skoen. Justin kom bortover til meg og smilte. "You ready to go?" spurte han med et smil og det så ut som at han var klar for å springe ut døra. Jeg så uskyldig opp på han. "Well, yeah.. But there's a problem," svarte jeg og kjente at kinnene mine ble varme. "What's the problem?" Øyenbrynene til Justin rynket seg sammen i bekymring. "Well.." Jeg sukket og så ned på skoene mine. "I'm fat." Justin begynte å le når han skjønte at jeg ikke fikk på meg skoene. "You're not fat, baby. You're pregnant," svarte han med en sånn ironi og sarkasme i stemmen som gjorde at tårene presset på bak øynene mine. "I can't even get my shoes on, Justin," svarte jeg skarpt, men Justin bare lo. "You're carrying a baby," statuerte han fort før han bøyde seg ned og hjalp meg med skoene. "Of course you can't get your shoes on. The baby is in the way." Justin ordnet skoene ferdig før han så opp på meg. Jeg hadde noen tårer i øynene mine, men de hadde enda ikke begynt å trille. "You look absolutely gorgeous." Øynene hans glitret igjen. Jeg smilte. "And I love you." Han lente seg opp og plantet et kyss på leppene mine før han hjalp meg opp fra sofaen. "Thank you," svarte jeg med babystemme og følte meg ganske dum der jeg stod. Når man må ha hjelp til å få på seg skoene, ja.. Da er man i alle fall gravid nok, tenkte jeg i det Justin geleidet meg ut av huset og inn i bilen. 

 


 

Ahh, the cuteness overload! Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes