29.11.2014 / 13:38 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 9

Hey loves! Det var Thanksgiving på torsdag (noe jeg faktisk feirer), internettet falt ut i fem timer på torsdag, og jeg hadde noen oppgaver på skolen. Ja, og så må vi jo ikke glemme både skole og jobb i dag da.. Derfor ingen deler de to siste dagene - I'm deeply sorry! Nå kommer det i alle fall en, og så håper jeg det kommer en til før klokken 10 i kveld. Fingers crossed! ♥

 

Justin lo sånn forsiktig. "I wanted to give it to you guys when he or she was born. So when the doctor told us about how the baby wasn't developing like other babies, it broke my heart. And I became scared the song wouldn't be ready.. You know.." Justin pustet godt inn. "In case the baby came early." Enda en tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dette. Jeg følte meg plutselig veldig egoistisk og jeg ville bare holde han for evig og alltid. "I didn't know.." Jeg så ned på magen igjen. "Don't be, baby. Please don't be sorry. I'm just sorry I haven't been honest with you. I'll be.. I promise I'll be here for you more." Jeg satte meg opp og Justin fulgte fort etter meg. Leppene hans landet på mine og lidenskapen var til å ta og føle på. Det var denne Justin jeg hadde savnet. 

 


 

En uke senere.

 

Justin's POV

 

DN var gått i dusjen slik at hun kunne gjøre seg klar for at foreldrene skulle komme på besøk. De skulle bare være her i et par dager, før de skulle reise videre til San Francisco og så videre til New York City. Denne ferien hadde de allerede begynt å planlegge rundt den tiden jeg dro til Norge for å være med å fortelle om graviditeten, men nå kunne de jo besøke DN i samme slengen. Planen var egentlig at DN og Camilla skulle være hjemme alene, men jeg visste at både DN og foreldrene hennes var veldig spent på å se hverandre igjen. Vi hadde til og med klart å planlegge det slik at foreldrene skulle få være med på The Ellen Show dagen etter, da jeg hadde et intervju for å fortelle om prosjektet med Cody Simpson og det var også da vi skulle fortelle verden at DN var gravid. På den måten kunne jo foreldrene til DN være her for henne den første dagen, i tillegg til at DN faktisk kunne begynne å vise seg offentlig igjen. Denne lock-down-operasjonen vi hadde i forhold til DN begynte å bli slitsom både for meg og henne. Selv om hun skulle hvile over 90% av dagen, så måtte man da for Guds skyld kunne gå ut å spise middag en gang i blant.




 

Jeg pustet godt inn og begynte å lete fram ingredienser for å lage pannekaker til frokost. Det var jo enda et par timer til vi måtte kjøre, så en god og lang frokost var akkurat det DN og jeg fortjente. Jeg hadde jo faktisk holdt meg hjemme mye mer den siste uken, men den sangen gnegde noe fryktelig i bakhodet mitt. Jeg ante ikke hva jeg trodde var feil med den, men det var noe i alle fall. Jeg ristet på hodet og begynte å mikse ingrediensene. DN måtte jo være ferdig i dusjen om ikke så lenge.

 

DN's POV

 

Jeg gikk ut av dusjen og stilte meg foran speilet før jeg surret håret i en håndduk. Jeg betraktet ansiktet mitt. Det hadde ikke forandret seg så mye, kanskje litt rundere. Jeg hadde jo også lagt på meg litt over rompa, hofta og armene, men det var heller ikke den største forandringen. Det var vel slik det måtte være når man ble gravid i en alder av 17. Jeg pustet godt inn og prøvde å la være å tenke på hvordan livet mitt kom til å være forandret for alltid. Jeg hadde jo alltid sagt at jeg skulle bli ferdig med utdanningen min før jeg i det hele tatt begynte å tenke på barn. Så å si at dette var alt annet enn planlagt, var vel en en underdrivelse. Jeg la på meg litt lett sminke, før jeg fønet håret. Senere brukte jeg rettetangen til å lage enkle bølger i håret, før jeg dro igjennom håret med fingrene. Looken ble fin, men lett. Perfekt til en gravid 17åring, tenkte jeg med et lurt smil før jeg gikk ut på soverommet for å finne fram noen klær. Jeg valgte en svart gravidbukse (som da hadde strekk øverst), et par svarte støvletter, og en brun topp som gjorde at magen ikke vistes så altfor fryktelig. Over toppen tok jeg fram en svart cardigan som var lett å bruke som både hette og for å skjule magen. Jeg sprayet over brystet mitt med litt parfyme før jeg gikk ned i første etasje.

 

 

Justin's POV

 

Jeg hørte skritt og gikk fort ut i fra at det var DN som var ferdig i dusjen. Skrittene kom nærmere mens jeg flippet den siste pannekaka. "Look at you." Stemmen til DN var leken, men samtidig hadde den et hint av sarkasme. Jeg snudde meg rundt og skøyt henne et smil. Hun stod i dørkarmen og øynene glitret, smilet blomstret og hele hun glødet. "You're so beautiful, DN," halvt hvisket jeg. "Why thank you," svarte hun og så ned i gulvet. Kinnene hennes ble litt ekstra rosa og jeg kjente jeg fikk vondt i brystet, så fin var hun. "I made pancakes." Jeg rev blikket vekk fra henne og pekte på stekepanna med stekespaden. "I see that." Hun tok et par skritt mot meg. "You did good. Thank you." Hun nådde meg akkurat i det hun sa det, så jeg la en arm rundt midja hennes. "Thank you," sa jeg forsiktig og kjente igjen at det gjorde vondt i brystet av å ha henne så nært. "I love you, DN." Hun så meg rett inn i øynene. Hun studerte dem noen sekunder før hun smilte forsiktig. "I love.." Jeg avbrøt henne. Leppene mine landet mykt på hennes, og den følelsen jeg hadde i brystet ble erstattet av elektriske spenninger som fløy rundt i hele kroppen. DN var og forble den aller fineste, flotteste og godeste jenta jeg noensinne hadde møtt. Og det beste var.. Hun var bare min!

 

 

 


 

Ntååå ♥ Jeg dør, dere er så søt!

 

Innlegg av Christine Selnes


26.11.2014 / 20:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 8

Hey loves! Hvordan liker dere sesong 2 så langt? Litt drama mellom Justin og DN for tiden.. De to altså! KOS dere med denne delen ♥

 

"Yeah, sure," sa han fort og snudde seg mot døra. "Nate, I'll drive her home." Nathan åpnet døren for Justin og nikket. "Sure, I'll bring the car back," svarte han lydig og holdt oppe døren for meg også. Justin tok tak i hånden min og ledet meg til døra, åpnet den og hjalp meg inn før han lukket døra og sprang rundt på den andre siden og satte seg inn. "So.. Are you hungry?" Justin fyrte i gang motoren og så raskt på meg. "Starving," nikket jeg i det Justin kjørte ut av parkeringsplassen. "Pasta sound okay?" Han la hånden sin på min og klemte den lett. "Pasta sounds just perfect."

 


 

DN's POV

 

Etter middagen som Justin kjøpte på turen hjem, ble vi liggende tett inntill hverandre nede i kinorommet. Justin hadde satt på "Crazy, Stupid Love", men jeg tror ikke noen av oss fulgte med. Jeg lå med hodet mitt på fanget til Justin og ammeputen mellom bena, mens Justin trykket litt rundt på telefonen. Jeg hadde lyst til å engasjere han i en samtale, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det. Justin la plutselig vekk telefonen og begynte å stryke meg på håret. "You okay, baby?" Stemmen hans var myk og ganske stille. Jeg snudde hodet for å se om jeg klarte å se på han, men nakken min lot meg ikke. Dermed snudde jeg meg på ryggen og fikk øyenkontakt med han. "Yeah, I guess," sa jeg stille, nølende kanskje. "You sure?" Justin rynket brynene sammen samtidig som han fortsatte å stryke meg på håret. "Yeah, but maybe I feel like I should ask you that question?" Jeg så på han og prøvde å lese ansiktstuttrykket hans. Han sukket.

 



"Please, Justin. I need to know what is going on. Like seriously, this whole situation with you is getting ridicioulus." Stemmen min var streng, men øynene mine begynte å fylles med tårer. Justin lente hodet tilbake på sofaen og pustet godt inn. "I'm really sorry, baby.." Han sluttet å stryke meg på håret. "It's just been really hard.. Ever since.. Ever since I found out that our baby wasn't developing like it should, I just.. I started worrying. The doctor said you said could be hurt in the process and I.. It's just hard." Justin så ikke på meg, men dette var første gangen på to måneder jeg endelig hadde klart å nå inn til han. "I'm going to be fine, Justin. Everything is going to be fine," sa jeg bestemt. "You don't know that, DN." Justin så meg rett inn i øynene. "If it comes down to the fact that we could lose the baby, or lose you. I'd rather lose the baby. I can't live without you, DN. I won't." Justin dro en hånd over ansiktet sitt og hjertet mitt ble brekt i to. "You won't lose either of us, Justin," sa jeg og dro den ene hånda hans opp på magen min. "We are both right here, and we will both be fine. All of us are going to be fine."

 

Justin så meg rett inn i øynene nok en gang med hånda hans fortsatt godt plassert på magen min. "I just don't understand how our perfect little baby is having so much trouble growing," hvisket han. "The baby is fine. I'm on bed rest so that the baby can stay still and so we are both be alright, you know. I'm taking care of the both of us," forklarte jeg og så hengivent ned på magen. "But I also need you to take care of me. Lift me when I'm down and help me get through all of these days just laying here, staring at McDreamy or the ceiling or the phone. I need you, Justin. I need you here with me. And I don't understand why you're always in the studio. Don't you want to be here with me?" Tårene returnerte og en trillet nedover kinnet. Justin var rask med å tørke den bort. "Baby. The reason why I have been working so much in the studio is because.." Justin la den andre hånden på hodet mitt og smilte.

 

 

"I have this song." Jeg begynte å le og Justin klarte ikke å la være han heller. "Of course you have a song, Captain Obvious. Why else would you be in the studio at all hours?" lo jeg. "You don't have to be mean," sa han og latet som om han var såret. "Okay, I'm sorry. So you have a song?" Jeg la meg litt bedre til rette slik at jeg kunne se han. "Yes. And I can't get it right. It needs to be perfect because.." Justin stoppet og det så ut som at han hadde sagt mer enn han ville. "Because what?" Justin strøyk jeg litt over hodet. "Well, because it's for you and the baby." Øynene mine lyste opp og et bredt smil spredte seg over ansiktet mitt. "For me and the baby? Really?" Justin lo sånn forsiktig. "I wanted to give it to you guys when he or she was born. So when the doctor told us about how the baby wasn't developing like other babies, it broke my heart. And I became scared the song wouldn't be ready.. You know.." Justin pustet godt inn. "In case the baby came early." Enda en tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dette. Jeg følte meg plutselig veldig egoistisk og jeg ville bare holde han for evig og alltid. "I didn't know.." Jeg så ned på magen igjen. "Don't be, baby. Please don't be sorry. I'm just sorry I haven't been honest with you. I'll be.. I promise I'll be here for you more." Jeg satte meg opp og Justin fulgte fort etter meg. Leppene hans landet på mine og lidenskapen var til å ta og føle på. Det var denne Justin jeg hadde savnet. 

 


 

Litt mindre skuffet over Justin nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


26.11.2014 / 18:23 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 7

Hey loves! Wii - jeg klarte en ny del. Krysser fingrene for at jeg er våken nok til å skrive en til. BTW - ingen av dere reagerte på Mrs. Bieber, haha - søtinger! Enjoy ♥

 

"So maybe you should talk to him and ask him how he is feeling?" foreslo Dr. Peter og jeg kjente magen min vendte seg. "Yeah, but he won't talk to me like he used to," sukket jeg. "Maybe you should make him. You're on bed rest, not sleep rest. That means that you can move around, but not for long periods of time. Besides, you have some help in LA, don't you?" Jeg tenkte meg om. "Well, yeah, I do, but I don't want to use them for that," sa jeg og holdt en hånd på magen. "Just.. Talk to him and get him to an appointment. The baby isn't in danger and you're following doctors orders, so.." Dr. Peter la en betryggende hånd på låret mitt. "It's all going to work out fine, Mrs. Bieber. I promise," smilte han før han reiste seg. "Thank you, Dr. Peter. I don't know what I would've done without all of your help," sa jeg med et takknemlig smil om munnen. "No problem," svarte han før han forsvant ut døra.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom ut i venteværelset, satt Nathan fortsatt å lese i magasinet. Han løftet blikket og så forventningsfullt på meg når jeg kom ut. "Still on bed rest, but the baby is doing fine," sa jeg og gikk i retningen av døra. Nathan reiste seg og gikk foran meg ut døra. Jeg dro jakka over magen, en hette over hodet og solbriller over ansiktet; man visste jo aldri hvor de der paparazziene hoppet ut fra. Vi gikk nedover gangen som førte oss rett til utgangen der hvor bilen var parkert. Nathan så på meg og smilte. "So why does he call you Mrs. Bieber?" Jeg begynte å le. "I seriously don't know. He knows we're not married - heck, we aren't even engaged, but he still calls me Mrs. Bieber. I've just stopped arguing with him and asking him to call me by my name. Luckily there aren't any people in the waiting room when he does call me that," sa jeg og ristet på hodet med et lurt smil om munnen. "I think it's kind of cute that he does that though," svarte Nathan. "Probably. I just wish Mr. Bieber would be here," sa jeg i en småirritert tone.

 

Nathan gikk foran meg igjen og åpnet døra. Jeg var på tur til å gå ut, når jeg plutselig gikk rett inn i en eller annen. I frykt for hvem det kunne være, så lettet jeg forsiktig på hetta slik at jeg kunne se hvem det var gjennom solbrillene. Øynene til Justin så rett inn i mine. Jeg kunne se tristheten som var skrevet i hele ansiktet hans, og jeg kjente det stakk i magen. "Speaking of the devil." Jeg tok et steg tilbake og Justin tok håndene sine ut mot meg. "I'm sorry I didn't make it. I tried," sukket han. Jeg pustet hardt ut og tok hånda ned lomma. Jeg dro opp bildet og holdt det ut til han. "I know and here's your baby," sa jeg og gav han et kjapt smil. Han tok tak i bildet og så ned på det. "He's beautiful," hvisket han og det så ut som at han hadde lyst til å legge bildet inntil brystet sitt og kose med det eller noe. Justin var virkelig helt utrolig skjønn der han stod.

 

Outside

 

"She is the cutest baby on planet earth," sa jeg og smilte lurt. "Wait.. Dr. Peter said it was a girl?" Justin så forventningsfullt på meg. "No, of course not. We told him we wanted it to be a surprise." Justin pustet lettet ut og så ned på bildet igjen. Det ble stille noen sekunder før jeg valgte å bryte stillheten. "Justin, I'm really tired." Jeg tok et steg mot han og blikket hans møtte mitt. "Yeah, sure," sa han fort og snudde seg mot døra. "Nate, I'll drive her home." Nathan åpnet døren for Justin og nikket. "Sure, I'll bring the car back," svarte han lydig og holdt oppe døren for meg også. Justin tok tak i hånden min og ledet meg til døra, åpnet den og hjalp meg inn før han lukket døra og sprang rundt på den andre siden og satte seg inn. "So.. Are you hungry?" Justin fyrte i gang motoren og så raskt på meg. "Starving," nikket jeg i det Justin kjørte ut av parkeringsplassen. "Pasta sound okay?" Han la hånden sin på min og klemte den lett. "Pasta sounds just perfect."

 

 


 

Noen andre som er forvirret av Justin? Aner ikke hva som skjer med han jeg...

 

Innlegg av Christine Selnes

 


26.11.2014 / 16:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 6

Hey loves! Ny del - wihu! Hvis dere blir forvirret av delene, så beklager jeg det altså. SÅ hvis dere tror dere har gått glipp av en del, klikk dere inn HER og se om det er en del dere har gått glipp av. Ellers så kan jeg fortelle at når dere leser dette nå så har jeg vært våken i 29 timer i strekk, så jeg er riiiimelig sliten. Jeg må allikevel holde meg våken i noen timer til slik at jeg ikke snur døgnet feilveien. Dermed jobbes det med i alle fall en del til. Kanskje to hvis jeg er ekstra effektiv, haha! Uansett - Enjoy ♥

 

"Call me after the ultrasound. I love you." Jeg fikk et forvirret uttrykk i ansiktet. Ultralyd? Jeg gikk inn på meldingen til DN. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." leste jeg og kjente en klump forme seg i magen. Jeg sjekket tiden på telefonen. 12.11. SHIT! Jeg reiste meg fra stolen og så på de andre. "I gotta go. Shit. I have to go," sa jeg stresset, men jeg klarte ikke å røre meg. "What's going on?" Lil Za reiste seg fra sofaen. "DN has an ultrasound in like 20 minutes," svarte jeg fort. "Then, shit you have to go," svarte Lil Za rolig, men med en ironisk tone i stemmen. "Send the file to me and I'll see you guys tomorrow," sa jeg og dro Mac'en med meg i en fart og sprang ut døra. Jeg la telefonen inntil øret etter at jeg hadde klikket ring på telefonen. Hun måtte svare.

 


 

DN's POV

 

Jeg satt inne i på venterommet sammen med livvakten som nå var blitt tildelt meg. Han het Nathan og var relativt ung i forhold til de andre som Justin hadde rundt seg til vanlig. Han var høy, helt svart hår, blå øyne og enorme muskler. Han var veldig kjekk, men absolutt ingen Justin Drew Bieber. Drømmen til Nathan var å bli FBI-agent en dag, og hadde blitt ansatt av Justin og teamet for bare et par måneder siden. Nathan hadde ikke kommet inn på politiskolen året før og ble bedt om å komme tilbake når fysikken hans var i orden. Det var da Hugo hadde fått han med på OGR, og senere landet han jobben som min følgesvenn overalt. Nathan og jeg hadde fått et relativt godt forhold, og jeg følte av og til at han var mer en venn enn en ansatt. Nathan satt og bladde i et blad om gravide damer, og jeg måtte smile når jeg så han lese om ammetåke. Bra han hadde noe å gjøre mens han ventet.

 

Jeg kikket bort på klokka og sukket. 12.31, og Justin var ingen sted å se. Jeg hørte skritt komme mot venterommet, og jeg så spent mot retningen lyden kom i fra. En hvit frakk kom til syne og Dr. Peter smilte bredt til meg. "Mrs. Bieber?" Jeg nikket, smilte og reiste meg. Nathan så opp fra bladet og gav meg et nikk, før jeg fulgte etter han inn på undersøkelsesrommet. "Please, sit down," sa han rolig og pekte mot benken. Jeg satte meg ned og det samme gjorde Dr. Peter. "So how are you feeling?" spurte han og smilte. Jeg sukket. "I'm sick and tired of the bed rest," sa jeg og så strengt på han. Dr. Peter begynte å le. "I can understand that, but like I said before. Your bed rest isn't as serious as it could be, but because your baby is underdeveloped and you have a slightly high blood pressure, then you need to rest to be able to carry your baby to term without any complications," forklarte han nok en gang. Ja, han hadde vel sikkert forklart det opptil flere ganger hver eneste gang jeg var på besøk hos han de siste to månedene, men jeg måtte høre det igjen og igjen og igjen. Høyt blodtrykk. Babyen var ikke fullt utviklet slik som den skulle. Jeg måtte hvile for å la babyen få ro til å vokse på ordentlig måte. Jeg måtte slappe av for å senke blodtrykket og hjelpe babyen med å utvikle seg. Noen ganger hørte jeg bare "blablablablabla"..

 

Ultrasound

 

"I understand, but I'll still complain," sa jeg med et lurt smil. "Okay, let's see if we can get you walking and moving a bit more," svarte han enkelt og gjorde tegn på at jeg skulle legge meg bak på benken. Jeg åpnet buksesmekken og dro buksa litt ned før jeg dro genseren opp slik at magen vistes. "I see you dressed up today," sa Dr. Peter plutselig og smilte mens han la gele på magen min. "Yeah, I was kind of sick of the whole baggy clothes and stuff," svarte jeg og fulgte nøye med alt han gjorde. "Well, you look really good," svarte han og slo på ultralydapparatet og la sticken på magen min. Han romsterte litt rundt på magen, og plutselig skrudde han lyden på. Bankingen av hjertet til babyen slo gjennom høytalerne og fikk hjertet mitt til å slå dobbelt så fort. Hvis det var en lyd som jeg levde for, så var det lyden av hjertet til babyen min. "And your baby looks good. It's developing fine, but not exactly like we would want," svarte han og jeg kunne høre at selv om han prøvde å virke profesjonell ut, så var han litt skuffet. "That's the head and look at those hands," sa han og pekte på skjermen, og ansiktet mitt lyste opp. "She's beautfiul," smilte jeg og så på skjermen med tårer i øynene. "Well, you don't know whether it's a girl or a boy," svarte Dr. Peter lurt. "I don't, but you do," sa han med et lurt blikk. "And I won't know until she's born," svarte jeg like lurt tilbake. "You and the baby being a girl. Does Justin think it's a girl?" spurte han. "No, he's convinced it's a boy. He wants it to be a boy first and then a girl. That way the boy can protect his little sister," svarte jeg og smilte hengivent ned på magen. "That seems fair," sa han rolig og tørket av geleen. 

 

Aww 😍💕

 

"So here's a picture of the little one." Dr. Peter holdt ut et ultralydbilde av babyen og jeg tok gladelig i mot. Jeg satte meg opp på benken og gjorde meg klar til å måle blodtrykket. Han gjorde seg ferdig med alle undersøkelsene før han satte seg ned igjen og så på meg. "So how is everything going at home?" Ansiktsuttrykket var alvorlig og bekymret. "It's the same as it was a couple of weeks ago. Justin is still in the studio and like you can see, he isn't here," svarte jeg ærlig, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. "Well, he was pretty shook up by the fact that the baby wasn't developing like it should be," sa han. "Yeah.. I haven't even thought about that really," sa jeg og så opp i taket. "So maybe you should talk to him and ask him how he is feeling?" foreslo Dr. Peter og jeg kjente magen min vendte seg. "Yeah, but he won't talk to me like he used to," sukket jeg. "Maybe you should make him. You're on bed rest, not sleep rest. That means that you can move around, but not for long periods of time. Besides, you have some help in LA, don't you?" Jeg tenkte meg om. "Well, yeah, I do, but I don't want to use them for that," sa jeg og holdt en hånd på magen. "Just.. Talk to him and get him to an appointment. The baby isn't in danger and you're following doctors orders, so.." Dr. Peter la en betryggende hånd på låret mitt. "It's all going to work out fine, Mrs. Bieber. I promise," smilte han før han reiste seg. "Thank you, Dr. Peter. I don't know what I would've done without all of your help," sa jeg med et takknemlig smil om munnen. "No problem," svarte han før han forsvant ut døra.

 

Elitarne maluchy | Facebook

 


Hva tenker dere nå?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


25.11.2014 / 17:03 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 5

Hey loves! Lang del i dag, siden jeg sitter på jobb når dere leser dette. Jeg må sitte våken med en eksamensoppgave i natt (haha) så kjenner jeg meg selv rett så kommer det nok til å bli litt historieskriving som jeg poster i morgen ettermiddag. Enjoy ♥

 

"Yeah, so I told her she could barge in during your studio session," svarte jeg og smilte lurt. "You did not?" Ansiktet til Justin lyste opp. "I didn't, but I should've," smilte jeg. "Or you could've just called me or talked to me yourself?" Jeg så ned. "You always sleep, Justin." "Well, so do you, baby girl," svarte Justin med et lurt smil. "Speaking of.. I'm really tired," sa jeg og kjente at hodet mitt var ganske tomt. Øynene mine gjorde vondt. "I love you, baby." Justin dro meg inntil han og jeg la hodet på brystet hans. Just like old times.,

 


 

Justin's POV

 

Jeg våknet rolig og kjente at jeg fortsatt var trøtt. DN lå enda helt inntil meg og jeg kunne ikke la være å beundre de lange lokkene, det lille smilet og den roen hun hadde over seg. Jeg bevegde meg forsiktig i fra henne i håp om å ikke vekke henne. Jeg lurte også på hva klokka var - vi kunne vel ikke ha sovet til dagen etter, tenkte jeg i det jeg tok tak i telefonen og sjekket tiden. 01.43 AM. Ja, ikke sant. Det var jo midt i natta. Jeg vurderte noen sekunder om jeg skulle bare legge meg ned igjen eller om jeg skulle stå opp og dra tilbake til studioet. DN sukket i søvne og la seg på ryggen med en ene arma over hodet og den andre på magen. Jeg bevegde meg ut av senga og dro på meg en bukse og en t-skjorte. Jeg gikk bort til skapet og hentet en caps før jeg listet meg stille bort til DN sin side av sengen og kysset henne lett på hodet. Jeg dro med telefonen, en lader og Mac'en før jeg listet meg ut av soverommet, ned trappa og inn på badet. Jeg pusset tennene, dro en hånd igjennom håret og plasserte capsen på hodet. Jeg pustet godt inn før jeg sprang ut døra. 

 

DN's POV

 

Jeg hørte døra slamres igjen og jeg klarte ikke å la være å begynne å grine. Jeg klarte virkelig ikke å skjønne hva det var han styrte med. Hvorfor kunne han ikke bare høre på meg og være hjemme en dag i alle fall? De siste to månedene hadde vært tunge. Jeg forlot hjembyen min etter en måned sommerferie og flyttet inn hos Justin i begynnelsen av juli. Mamma og Pattie hadde diskutert det fram og tilbake opptil flere ganger i forhold til hva vi skulle gjøre, men alle ble til slutt enige om at det var best at vi var sammen i Los Angeles og at barnet ble født i USA. På den måten fikk barnet både norsk, canadisk og amerikansk statsborgerskap, og Justin og jeg kunne være sammen om alle de forberedelsene som krevdes før barnet ble født. Jeg forbannet både mamma, pappa, Camilla, Pattie, Scooter, Jeremy, Allison, Alfredo.. Ja, alle. Jeg kunne fortsatt ikke fatte og begripe hvorfor dette var den beste avgjørelsen. Jeg sukket, tørket noen tårer og reiste meg fra senga. Jeg gikk ned i stua og fant ammeputa og dro den med meg tilbake til senga. Jeg la meg inntil den og sovnet ikke lenge etter. Heldigvis..

 



Justin's POV

 

Jeg svingte inn til parkeringsplassen til studioet og hoppet ut av bilen nesten før den var stanset. Khalil og Lil Za skulle møte meg der, og de hadde plukket opp Poo Bear på veien. Produsentene av sangen jeg jobbet med skulle også komme så fort de kunne, og jeg kjente at jeg var klar for å bli ferdig med sangen. Det var nå jeg visste nøyaktig hvordan jeg ville at den skulle være. Jeg låste meg inn, svingte inn døra til studioet og slo på lysene. Jeg pustet lettet ut og slo på alt utstyret. Jeg fant fram notatblokka og skrev ned linjene jeg hadde i hodet. Jeg nynnet en melodi og spilte inn nynninga slik at jeg plutselig ikke glemte det. Like etter kom de andre ramlende inn en etter en og en ny runde i studio var i gang. 

 

 

DN's POV

 

Alarmen på telefonen gikk av og jeg slo opp øynene. Jeg hadde vært halvveis våken nå i over en time, men jeg hadde ikke orket å hverken bevege meg, åpne øynene eller stå opp. Jeg dro telefonen til meg og sjekket klokka. 09.01 AM. Tre og en halv time til jeg skulle av gårde til en ny ultralyd, og hvis jeg skulle dømme stillheten i huset, så var Justin fortsatt ikke hjemme. Jeg skrev en kjapp melding til Justin, i håp om at han kom til å dukke opp denne gangen. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." Jeg rullet meg forsiktig på ryggen og så opp i taket. Jeg måtte dusje. Og kanskje prøve å gjøre noe med håret. Kanskje jeg skulle sminke meg for en gang skyld. Ta på meg en av de antrekkene Pattie og Selena hadde hjulpet meg med å kjøpe.

 

Jeg hadde ikke forlatt huset på nesten en uke og alt jeg vandret rundt i var joggebukse og store gensere eller t-skjorter, hvite, fluffy tøfler og håret i enten en hestehale eller i en stor dott på hodet. Det var ganske befriende egentlig, men jeg savnet jo å kunne tre på meg trange jeans og fine topper, krølle håret og sminke meg. Jeg savnet det å bare se normal ut for en gangs skyld. Jeg hadde ikke akkurat lagt på meg mer enn et toglass over ræva - herregud, jeg følte meg så feit. Selena hadde sagt at jeg faktisk ikke hadde lagt på meg så mye, men det var trist når jeg ikke passa den ene buksa jeg hadde nærmest bodd i når jeg fløy fram og tilbake til Justin. Den var ikke stram, men det var en sånn harembukse og jeg elsket den over alt på jord. Grå og svart, ikke for stram, ikke for løs og man kunne style den veldig fint eller veldig sløvt. Den var perfekt. Jeg ristet på hodet og bestemte meg for at jeg i alle fall måtte se bra ut i dag, om ikke annet. Jeg reiste meg fra senga og gikk inn på badet. It's go-time.

 

 

Justin's POV

 

Vi hørte igjennom sangen for i alle fall hundrede gang. Det var noe som ikke stemte, men jeg klarte ikke å sette fingeren på det. Sangen kom til en slutt og jeg så bort på Khalil og Lil Za. "You hear it too, don't you?" spurte jeg. "I don't hear a thing, Justin. It sounds perfect," svarte Poo Bear og jeg snudde hodet mitt mot han. "No, there's something missing, and I just can't seem to put my finger on it," svarte jeg, halvveis irritert. "Maybe you should go home and listen to it after some sleep, some food and a shower?" Khalil sin stemme var sliten og jeg skjønte han. Jeg var helt overkokt selv, men jeg var nødt til å bli ferdig med denne sangen. "Yeah, I probably should," sukket jeg og dro fram telefonen. En melding fra DN og en fra mamma. "Play it again, please," sa jeg uten å ta øynene fra telefonen. Jeg sveipet den åpen og leste den fra mamma først. "Call me after the ultrasound. I love you." Jeg fikk et forvirret uttrykk i ansiktet. Ultralyd? Jeg gikk inn på meldingen til DN. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." leste jeg og kjente en klump forme seg i magen. Jeg sjekket tiden på telefonen. 12.11. SHIT! Jeg reiste meg fra stolen og så på de andre. "I gotta go. Shit. I have to go," sa jeg stresset, men jeg klarte ikke å røre meg. "What's going on?" Lil Za reiste seg fra sofaen. "DN has an ultrasound in like 20 minutes," svarte jeg fort. "Then, shit you have to go," svarte Lil Za rolig, men med en ironisk tone i stemmen. "Send the file to me and I'll see you guys tomorrow," sa jeg og dro Mac'en med meg i en fart og sprang ut døra. Jeg la telefonen inntil øret etter at jeg hadde klikket ring på telefonen. Hun måtte svare.

 


 

Hva er det som egentlig skjer med Justin? 

 

Innlegg av Christine Selnes


24.11.2014 / 20:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 4

Hey loves! Jeg skal prøve å skrive en del til, men jeg kan ikke love noe :) Enjoy denne delen da ♥

 

"Hey baby," hvisket han og jeg klarte ikke å la være å le. "Are you treating your mommy well?" Jeg nikket inn i håret hans, og det gjorde sånn at jeg fikk oppmerksomheta hans. Han flyttet hodet sitt og la seg på siden. Og jeg måtte legge meg på siden slik at jeg kunne se på han. "Are you okay, DN?" spurte han med et bekymret blikk. "I'm just tired," sa jeg med en klump i halsen og smilte forsiktig. "And you are never here anymore." Justin sukket og snudde seg på ryggen. Det gjorde ikke ting bedre og tårene kom tilbake. "I'm sorry, DN," hvisket Justin.

 


 

DN's POV

 

"You're sorry?" sa jeg og det kom ut litt skarpere enn jeg håpet. "I'm sorry," hvisket Justin og vrei hodet sitt mot meg. "I just.. I need to stay focused on the music. God knows there won't be a lot of time for my career when the baby comes," forklarte han. "That's not fair, Justin. That's not fair at all. It's not fair to me and it's not fair to the baby and it's just not fair," svarte jeg gråtkvalt. "I don't know what to say, DN." Jeg la en beskyttende hånd over magen min og så ned på den. Jeg ante heller ikke hva jeg skulle si. "I love you and I love our baby, but I need to also focus on my music," prøvde Justin og det gjorde bare at hjertet mitt ble revet i biter. "Then why not just stay with me at least a few hours a day? I'm stuck in this stupid house all by myself all day and I just don't know what to do with myself. Sometimes I feel like I'm more in a relationship with McDreamy than the one and only Justin BIeber," svarte jeg med lav tone. "And I just don't know if I can take it anymore."




"What are you saying, DN?" Justin la seg på siden og så på meg. Jeg løftet blikket og så han rett inn i øynene. "I need to you be here more. I can't sit here or be here all by my self all day. I'm driving myself crazy laying in bed or laying on the couch, because the doctor said so and I just can't.. Do.. This.. Anymore." Tårene fylte seg opp i øynene mine og klumpen i halsen vokste seg større og større. Justin sa ingenting. Han bare så på meg. Studerte ansiktet mitt og studerte øynene mine. Justin bevegde seg litt nærmere meg, la en arm under hodet mitt og den andre over midja mi. Han lente hodet sitt ned og kysset meg lett på munnen. "I promise you, DN. I promise that i will be home more, okay?" Han kysset meg enda en gang. "I don't want that either," hvisket jeg. "I want you to make music and make your Beliebers happy." Justin ristet på hodet og kysset meg enda en gang og lot det vare litt lengre denne gangen. 

 

 

"I don't understand you and your pregnant hormones sometimes, but i'll stay home more. Do my writing here and the recording there. I love you and I should have talked to you or something. I'm sorry, DN," sa Justin og så meg rett inn i øynene. "I'm really tired," sukket jeg. "I understand that. Did you have fun with Sel today?" Jeg smilte. "Yeah, she offered to talk to you," svarte jeg. Justin rullet tilbake på ryggen mens han lo. "She would yell at me and tell me to get my ass home," sa han og ristet smått på hodet. "Yeah, so I told her she could barge in during your studio session," svarte jeg og smilte lurt. "You did not?" Ansiktet til Justin lyste opp. "I didn't, but I should've," smilte jeg. "Or you could've just called me or talked to me yourself?" Jeg så ned. "You always sleep, Justin." "Well, so do you, baby girl," svarte Justin med et lurt smil. "Speaking of.. I'm really tired," sa jeg og kjente at hodet mitt var ganske tomt. Øynene mine gjorde vondt. "I love you, baby." Justin dro meg inntil han og jeg la hodet på brystet hans. Just like old times.,

 


 

Hva synes dere om sesong 2 så langt?

 

Innlegg av Christine Selnes


24.11.2014 / 19:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 3

Hey loves! Ny del - prøver på en til. Enjoy ♥

 

"Well, it's a great way to make time pass. I know I would love me some McSteamy," nikket Selena og vi begge brøt ut i latter. "Don't they both live in LA somewhere? We should totally stalk them or something," foreslo jeg med et gigantisk smil. "Yeah, totally," svarte Selena. "Do you want me to talk to him?" Jeg smilte hurt. "To McDreamy?" Selena lo. "Noo, to Justin?!" Jeg tenkte over det, men ristet fort på hodet. "No, I need to talk to him myself. I'll do it after I sleep for a few hours," svarte jeg og smilte lurt. "Yeah. I better go. I'm meeting with my mom," svarte Selena og gjorde seg klar til å reise seg. "Thank you, Selena," svarte jeg og så henne rett inn i øynene. "Thank you for just.. Being there for me," svarte jeg og kjente tårene presse på. "Anytime, sweety," svarte hun og gav meg en klem. 

 


 

DN's POV

 

Jeg sovnet like etter Selena dro. Klokka var ikke mer enn fire, men jeg var utmattet. Mamma hadde sagt til meg et par dager før at nå som jeg bare lå på sofaen så ble man jo sliten av det også. Dermed hadde jeg slått meg til ro med det og sov når jeg følte for det. Jeg aner ikke hvor lenge jeg sov, men jeg våknet av at døren ble slamret igjen. Jeg turte ikke å åpne øynene, fordi jeg orket ikke snakke med Justin. Jeg hørte at han gikk inn på kjøkkenet og romsterte før jeg hørte skritt komme i min retning. Justin strøyk meg på håret før leppene hans landet på panna mi. "I love you," hvisket han før han forsvant opp trappa. Sannsynligvis rett til seng. Jeg åpnet øynene og sukket. Jeg la en hånd på magen min og smilte. "Hey baby," hvisket jeg og før jeg visste ordet av det rant tårene nedover ansiktet mitt. Jeg tørket dem vekk med hånda mi, men det hjalp ikke uansett hvor mye jeg tørket. Jeg ristet på hodet og bestemte meg for å flytte gråtefesten opp på soverommet. Jeg reiste meg rolig opp fra sofaen og gikk inn på kjøkkenet. Jeg dro fram en flaske med appelsinjuice, før jeg vagget meg bortover til trappa og gikk opp. 

 

 

Jeg ble stående i noen sekunder utenfor døra og høre etter hvor Justin var. Det var helt stille inne på soverommet, så jeg åpnet døra forsiktig og gikk inn. Justin lå på sin side av senga og sov. Jeg lurte på om Justin lot som om han sov, slik som jeg gjorde når han kom hjem. Jeg smilte når jeg så han, for uansett hvor lite jeg forstod av hva som gikk igjennom hodet hans, så var jeg fortsatt utrolig, utrolig glad i han. Jeg gikk bort til min side av sengen og satte meg ned. Jeg tok noen slurker av appelsinjuicen før jeg satte den på nattbordet og la meg ned. Jeg dro dyna over kroppen og justerte hodet mitt på puta. Jeg pustet ut, tårene meldte sin ankomst igjen og denne gangen hulket jeg. Jeg prøvde å være stille, men det var utrolig vanskelig å ikke lage lyd. Jeg visste ikke hvorfor jeg gråt heller. Det visste jeg aldri for tiden. Men jeg ville bare at alt skulle være greit mellom Justin og meg igjen. Jeg ville at han skulle være mer tilstede. Og jeg ville at han skulle bare vise meg at han var her for meg, sammen med meg. Jeg ville at han skulle være i dette med meg. 

 

Justin bevegde litt på seg og jeg tørket tårene og prøvde å få tilbake pusten igjen. Jeg så rett opp i taket, men dyna ble løftet og plutselig var Justin helt inntil meg. Han tok tak i den ene arma mi og la hodet sitt på brystet mitt. Jeg kysset han på hodet og kjente at tårene ble færre. Justin dro dyna vekk fra magen min og la en hånd på den. "Hey baby," hvisket han og jeg klarte ikke å la være å le. "Are you treating your mommy well?" Jeg nikket inn i håret hans, og det gjorde sånn at jeg fikk oppmerksomheta hans. Han flyttet hodet sitt og la seg på siden. Og jeg måtte legge meg på siden slik at jeg kunne se på han. "Are you okay, DN?" spurte han med et bekymret blikk. "I'm just tired," sa jeg med en klump i halsen og smilte forsiktig. "And you are never here anymore." Justin sukket og snudde seg på ryggen. Det gjorde ikke ting bedre og tårene kom tilbake. "I'm sorry, DN," hvisket Justin.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


24.11.2014 / 18:22 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 2

Hey loves! Jeg er faktisk syk i dag og ikke i form i det hele tatt. Dermed kan jeg ikke love mange deler i dag - selv om jeg sa at det kom til å bli et mini-maraton eller maraton i dag. Jeg håper det går bra! Vi er jo i gang uansett. Enjoy ♥

 

Jeg var beordret hvile, så jeg gjorde ikke annet enn å ligge i sengen eller ligge i sofaen. Den lungebetennelsen jeg hadde påført meg selv på mirakuløst vis hadde ikke gjort saken noe bedre, men det var vel bare å stå i det. Alene. Fordi Justin hadde for en måned siden basically flyttet inn i studioet. Og jeg så han nesten aldri i disse dagene. Mamma skulle heldigvis komme i neste uke, og da kom vel ting til å bli litt bedre. Hun skulle hjelpe meg med å gjøre alt klart. Ahh, jeg savnet familien min. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor Justin sitt hus hadde vært plassen som "alle" følte var best for meg å være i denne sommeren. Hadde jeg fått valgt annerledes, så hadde jeg heller vært hjemme i Norge. Der var det i alle fall folk..

 


 

DN's POV

 

Jeg lå på sofaen og så på gamle episoder av Grey's Anatomy da telefonen min ringte. Jeg sukket og dro telefonen fra sofabordet. Selena Gomez. Jeg smilte mens jeg sveipet over telefonen og la den inntil øret. "Hey girl," sa jeg muntert. "Hey sweety," svarte hun like glad tilbake. "I'm outside. And I brought food." Jeg smilte og snudde hodet mitt mot døra. "I'll be right out," sa jeg og startet prosessen med å mote meg opp for å gå bort til døra. "Okay," svarte hun og la på. Jeg dro pleddet bort fra kroppen, sukket og vurderte i noen sekunder hvordan jeg skulle komme meg opp av sofaen. Jeg var ikke så stor enda, men jeg følte at enhver bevegelse var en anstrengelse. Jeg klarte å reise meg til slutt og vagge meg bort til døra. Jeg låste den opp og åpnet den, men stilte meg bak den slik at ingen kunne se meg om de overvåket døra. "There you are." Selena smilte bredt og tok et par steg inn i. Jeg lukket døra mens jeg smilte. "Wow, you look huge," sa Selena og lo litt mens hun tok av seg jakka og skoene. "I feel huge and disgusting. I haven't showered today," sa jeg og gav henne et skjevt smil. "You look great. And like I said, I brought food," svarte hun og holdt opp en pose. 

 

Vi gikk inn på kjøkkenet og satte oss ned for å spise. Selena fortalte om alt hun hadde gjort den helgen, og jeg smilte og nikket og fulgte med. Noen ganger kjente jeg at jeg var en smule misunnelig på Selena. Hun var alltid så glad og hun hadde så mange ting gående for seg. Musikk, filmer, møter og prosjekter, og hun var bare noen år eldre enn meg. Og her satt jo jeg da.. Gravid, enda ikke ferdig med videregående, i et fremmed land og med en kjæreste som plutselig bare sjekket mentalt ut. Vi spiste ferdig og Selena ryddet opp etter oss, før vi gikk inn i stua og satte oss i sofaen. "So girlfriend, how are things with Justin?" Hun var bekymret. Jeg kunne høre det både i stemmen og lese det i ansiktet hennes. "Well, you know.. He's still in the studio and when he comes home, he goes straight to bed. He wakes up, showers and disappear. Rinse and repeat," svarte jeg og prøvde å unngå øyekontakt. "I don't know what to do about it, and I'm tired all the time. I'm a human incubator and I'm carrying his child and he's not even here to support me. I just.. I just don't know what to do anymore." Selena la en trøstende hånd på skulderen min, og begge lot stillheten ta over stua. 

 



"DN, I know Justin and there's always a reason why he acts the way he acts. And as much as i hate it, Justin really finds inspiration when something important is going on. I mean, you should talk to him or something," sa hun rolig, men jeg kunne samtidig høre hvor rådvill hun var. "I've tried to talk to him, but he just.. I don't know what he's doing or what he is thinking and what he is feeling. I know he loves me, but I don't have the energy to deal with it. I'm sleeping all the time, and I'm starting to feel like I'm McDreamy's daughter or sister or mistress or something," sa jeg og lo litt. "Grey's Anatomy reruns again?" Selena så lurt på meg. "I've seen all the season twice or three times this summer," lo jeg. "Well, it's a great way to make time pass. I know I would love me some McSteamy," nikket Selena og vi begge brøt ut i latter. "Don't they both live in LA somewhere? We should totally stalk them or something," foreslo jeg med et gigantisk smil. "Yeah, totally," svarte Selena. "Do you want me to talk to him?" Jeg smilte hurt. "To McDreamy?" Selena lo. "Noo, to Justin?!" Jeg tenkte over det, men ristet fort på hodet. "No, I need to talk to him myself. I'll do it after I sleep for a few hours," svarte jeg og smilte lurt. "Yeah. I better go. I'm meeting with my mom," svarte Selena og gjorde seg klar til å reise seg. "Thank you, Selena," svarte jeg og så henne rett inn i øynene. "Thank you for just.. Being there for me," svarte jeg og kjente tårene presse på. "Anytime, sweety," svarte hun og gav meg en klem. 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


21.11.2014 / 18:51 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 1

Hey loves! En liten sniktitt på sesong 2 fortjener dere jo, mihi! Enjoy ;)

 

Uansett hvor usikker jeg var i forhold til dette med denne graviditeten jeg ikke visste fantes en gang, så var jeg sikker på at hvis DN faktisk var gravid, så skulle vi selvfølgelig beholde det. Det var ikke noe som tilsa noe annet. Hvis vi hadde skapt et barn sammen, så skulle vi beholde det også. Uansett hvor vanskelig det kom til å være. "You ready?" spurte DN og stemmen skalv litt. Jeg nikket, men bevegde meg ikke. "We should probably check it you know," sa hun og dultet lett i brystkassa mi. Hun reiste seg sakte opp og så ned på meg. "Let's go," sa jeg og reiste meg opp fra senga. DN og jeg gikk sakte bort til baderomsdøra og til og med før jeg gikk inn, så visste jeg hvor den der lille framtids-sticken lå. "Are you ready for this?" DN stanset i døråpningen og vi begge så på sticken som lå på benken. Vi kunne ikke se resultatet herifra, men det gjorde den ikke mindre skremmende akkurat. "I think so," svarte jeg vemodig. DN tok noen forsiktige skritt bort til benken og jeg fulgte tett etter. DN tok opp sticken og så på den. Hun møtte øynene mine like etter og vi begge smilte til hverandre før vi så ned på sticken igjen. Gravid.

 

 

 


 

 

 

 

Jeg skumleste gjennom teksten og kjente magen vende seg i kvalme. Denne Hollywood Life-greia var virkelig noe av det kvalmeste jeg noensinne hadde lest, men jeg klarte ikke å la være å klikke meg inn der. Faen ta disse hormonene og faen ta disse sladresidene. Jeg scrollet ned og leste resten av artikkelen.

 

 

Jeg sukket. Selena var egentlig den siste jeg trodde de skulle dra inn i denne hjernedøde artikkelen. Var det kun jeg som så at Selena absolutt ikke brydde seg om hverken mitt forhold til Justin eller denne babyen de snakket så varmt om? Hvor var de i forrige uke når jeg faktisk var ute til lunsj sammen med Taylor Swift og Gomezen selv? Jeg mener, nå måtte de slutte å lage rykter om alt mulig. Jeg ristet på hodet og tvang meg selv til å lese igjennom siste del av artikkelen.

 

 

Jeg måtte fysisk kaste telefonen på andre siden av sofaen slik at jeg ikke kommenterte på den der artikkelen. Var det noe jeg virkelig hadde lært å hate, så var det Hollywood Life. De kom alltid opp med de mest hjernedøde historiene. Jeg sukket og så meg rundt i rommet før jeg lente hodet bak på sofaryggen. Det var helt stille i huset og det holdt faktisk på å gjøre meg gal. Justin hadde vært i studioet hele morgenen, og jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg var beordret hvile, så jeg gjorde ikke annet enn å ligge i sengen eller ligge i sofaen. Den lungebetennelsen jeg hadde påført meg selv på mirakuløst vis hadde ikke gjort saken noe bedre, men det var vel bare å stå i det. Alene. Fordi Justin hadde for en måned siden basically flyttet inn i studioet. Og jeg så han nesten aldri i disse dagene. Mamma skulle heldigvis komme i neste uke, og da kom vel ting til å bli litt bedre. Hun skulle hjelpe meg med å gjøre alt klart. Ahh, jeg savnet familien min. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor Justin sitt hus hadde vært plassen som "alle" følte var best for meg å være i denne sommeren. Hadde jeg fått valgt annerledes, så hadde jeg heller vært hjemme i Norge. Der var det i alle fall folk..

 


Så hva tenker dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.11.2014 / 23:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Sesong 2?! Hva skjer?

Hey loves!

 

Så som dere kan se at Rano skriver, så tar alle seg en pause - og det inkluderer vel meg også. MEN jeg har lovt at vi skulle starte opp sesong to av The Impossible, så jeg skal holde det løftet. Jeg går inn i en periode hvor det er mye jobb og eksamen presser en del på - så jeg kan ikke love oppdateringer hver dag. Men jeg skal allikevel prøve å prioritere minst en del hver dag framover. Det vil si at jeg holder meg unna oppdateringene, men det vil også si at hvis dere har noen ønsker til innlegg på bloggen så skal jeg gladelig sette meg ned for å fikse det.

 

Så langt har jeg fått spørsmål på gode Wattpad-historier, gode historieblogger (så hvis du er en, så legg igjen en kommentar) og et om Pattie, Justin's mor. Hvis det er noe annet dere ønsker, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under og så skal jeg gjøre mitt ytterste for at disse kommer ut på bloggen!

 

Ellers så har jeg skjønt (både fra lesere her og andre som jeg snakker med om historien) at det virkelig var for tidlig for DN å bli gravid. Jeg vil gjerne forklare en ting til dere, sånn at kanskje halvparten av dere forstår det. Det var vel noe som jeg kanskje burde tatt opp når jeg svarte på spørsmål i et tidligere innlegg, men jeg fikk meg ikke helt til å skrive det. Anyways.. Nå som jeg jobber med denne boken jeg skriver, så blir jeg veldig investert i karakterene som er med. Det er nesten det som er hele poenget når man jobber med karakterbaserte bøker eller historier. Og i denne prosessen av å lage karakterer og skrive historier, så blir disse karakterene veldig ekte - ja, de lever inne i hodet mitt. Det er veldig vanskelig å forklare, men disse karakterene blir liksom egne mennesker med egne tanker og følelser og handlinger. Og det var vel det som skjedde i dette tilfellet.

 

 

Jeg var faktisk like overrasket over denne graviditeten som dere var. Jeg ga kanskje ikke inntrykk for det i det forrige innlegget, men hadde jeg bestemt hva Justin og DN skulle gjøre, så hadde de virkelig ikke blitt gravid. Men de bestemte det mer for meg, nettopp fordi de (i mitt hode - veldig viktig å poengtere) bestemte det helt selv. Det var noe som skjedde mellom de to og da kunne jeg ikke la være å skrive det ned. Noe annet ville være å gå mot deres historie - mot deg og Justin sin historie. Ting skjer sånn veldig plutselig og ting skjer veldig uforventet og det er nesten aldri slik man gjerne så for seg at ting skulle skje. Det er vel det som skjedde mellom Justin og DN, uten at jeg skal komme med min logiske tankegang og lage oppstyr - når de to bare har gjort noe som krever konsekvenser. Jeg mener.. Hadde jeg kunne bestemt alt karakterene mine skulle gjøre i min egen bok, så hadde det nok sett annerledes ut enn det faktisk gjør. Så ja.. Da vet dere det :)

 

Jeg håper uansett at dere gleder dere til sesong 2, uansett om dere så for dere graviditet eller ikke. Sesong 2 kommer til å bli annerledes skrevet enn sesong 1 (mest fordi jeg prøver ut en annen skrivemåte), men jeg tror uansett at det kommer til å bli både spennende og romantisk og koselig og morsomt! Let's do this - eller hva? Mandag 24. november blir det mini-maraton eller fullt maraton på historien "The Impossible" - sesong 2!

 

Innlegg av Christine Selnes


18.11.2014 / 18:36 / Filed Under: Blogg

Vi tar pause

Heisann kjære lesere,

 

Som dere kanskje har merket har bloggingen vært svært av og på de siste ukene. Dette er fordi vi som er bak bloggen rett og slett ikke har tid. Vi mangler motivasjon og tid til å fortsette med dette. Vi har derfor bestemt oss felles for at vi tar oss en pause fram til det skjer noe gøye greier! For eksempel hvis det blir avslørt nytt album, eller kanskje turné? Virker som Justin er ferdig med ferie, så det er vel ikke så lenge igjen til vi kommer tilbake heller. :-) Historie kan det være det blir en fortsettelse av i mellomtiden! Vi kommer sterkt tilbake så straks vi har noe litt interessant å blogge om.

 

 

Håper ellers dere får en super uke videre!

 

 

Innlegg av: Rano Akbar


12.11.2014 / 11:50 / Filed Under: Blogg

#HomeToMama

Hey loves!

 

Alle bak bloggen er veldig, veldig opptatte for tiden. Og jeg har en sånn maratonuke gående der jeg absolutt nesten ikke har tid til å sove. Jeg er i alle fall tilbake fra og med fredag/lørdag, og kanskje allerede i neste uke kan vi begynne med The Impossible igjen. Jeg kommer til å gi beskjed via Twitter/Facebook om når Sesong 2 av The Impossible kommer ut, så jeg anbefaler at dere følger oss på @JDBNorwayNews og liker Facebooksiden vår "JDBNorway.blogg.no" for det :) 

 

MEN over til det viktigste - Justin og Cody kom ut med den første sangen fra prosjektet de har jobbet med, og jeg begynte nesten å gråte når jeg hørte på den i morges. Jeg har rett og slett ikke ord for hvor utrolig perfekt denne sangen er. Alt fra stemmene til Justin og Cody til gitarspillingen til teksten til ja.. Alt. Den ble delt på Fahlo, men under ligger YouTube-videoen! Og jeg anbefaler at dere anbefaler den videre til alle. Ingen kommer til å tro at det er Justin og Cody som har laget denne. #MassiveHit

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.11.2014 / 16:31 / Filed Under: Blogg

Jelena - The Heart Want What It Wants?

God fredag, dere :)

 

Som Mia skrev i går, så har hun tatt en pause en liten stund nå og de andre jentene er veldig opptatte med skole og jobb og sånn. Jeg har tatt en pause denne uken på grunn av jobb, praksis, innleveringer og så ble jeg matforgiftet i går. Det har vært litt greit å få en pause, men jeg kommer tilbake sterkere i neste uke forhåpentligvis! 

 

Det har "heldigvis" ikke vært mange oppdateringer fra Justin sin side, da han har vært på en eller annen religiøs reise sammen med Judah Smith og pastor Carl Lentz. Justin er foreløpig i New York City igjen, og vi vet egentlig ikke hva han gjør der enda. Men det var noen som lurte på om vi kunne snakke om Jelena og den nye musikkvideoen til Selena Gomez, så da tenkte jeg å "trekke meg ut av pausen" og skrive ned noen ord til dere. 

  

 

Regner med de fleste har fått med seg videoen? Den starter jo med at Selena snakker og man kan tydelig høre i stemmen hennes at hun gråter. I intervjuet med Ryan Seacrest så forteller hun at produksjonsteamet hadde tapet en mikrofon under et bord inne på et rom, og så hadde Selena gått inn der og snakket til seg selv i speilet. Noe av det hun sa passet perfekt inn i videoen og det var derfor de valgte å ta det med. Selve musikkvidoen er en blanding av at Selena synger inn i kameraet med tårer i øynene og scener der hun og en gutt i videoen er på en fest og når de er hjemme. Selve videoen, i min mening, er noe av det fineste jeg har sett på lenge. Den er så ekte og så sårbar, og den viser jo Selena sin side av alt det som har skjedd mellom henne og Justin. Ja, for sangen er jo om Justin Bieber. Det var det vel ingen som tvilte på?!

 

Det er i alle fall viktig å poengtere at videoen ble spilt inn for over et år siden, og da kan jeg tenke meg at det var rundt den tiden når Justin gav ut Journals. Videoen og sangen skulle også komme ut på tre forskjellige tidspunkt, men forandringer i livet til Selena gjorde sånn at de måtte utsette det. 

 

 

I intervjuet over fra "On Air With Ryan Seacrest" så snakker Selena om forholdet hennes med Justin Bieber. Hun sier blant annet at det hun tror som er det største problemet som hun har hatt og som Justin har hatt er spørsmålet om identitet. Selena prøvde å finne ut hva hun gjorde og hva det var hun holdt på med, og det kan man vel si at Justin også har gjort. Selena fortsetter med å fortelle at det hele tiden skjedde forandringer både professjonelt og privat for hennes del, og at både hun og Justin tok noen valg som ikke var de smarteste eller de beste. Men hun føler at de to gikk igjennom den forandringen for at de to skulle bli bedre versjon av seg selv.

 

Selena sier også at Justin har sett videoen og hørt sangen, og Justin mente sangen var nydelig. Hun innrømmer at det kanskje var vanskelig for han først, og at han var ganske sjalu på den gutten i videoen. Musikk er jo en form for å uttrykke seg selv, og Justin gav jo ut nesten et helt album som var ganske følsomt og sårbart, og helt ulikt det han hadde gitt ut før. Det sies jo at musikk er også den uttrykksformen som kan forklare mange av de følelsene man selv sitter med. Jeg kan tenke meg at mange av dere bytter ut sanger på spillelista deres på spotify eller på iTunes, fordi humøret forandrer seg eller man opplever noe nytt som krever en ny måte å forklare følelsene deres på. Og det er på mange måter det Selena gjør med denne sangen. Den er ærlig og forklarer hva hun har gått igjennom, men den kan lett overføres til andre mennesker som har gått igjennom noe av det samme eller går igjennom det akkurat nå.

 

I begynnelsen av videoen så hører man Selena snakke og da sier hun: "Når jeg var på scenen og tenkte på [Justin Bieber]. Jeg kjenner han og jeg kjenner hjertet hans, og jeg vet hva han ikke ville gjort for å såre meg. Men jeg skjønte ikke at jeg følte meg så trygg på meg selv og så bra om meg selv og at det kunne bli fullstendig knust av en ting, av noe så dumt. Men så fikk han meg til å føle meg gal (eller dum) og få meg til å føle at det er min feil. Jeg hadde det vondt.." Denne dialogen varte egentlig i 5 minutter, men vi får bare høre sekunder og Selena sier at resten ikke finnes lengre nå. Videoen i seg selv reflekterer også det hun selv følte og tenkte på den tiden. Alt hun så var svart og hvitt, og hun klarte ikke å få kontroll på det hun tenkte og følte. Og jeg tror at i mange forhold så er det sånn, nettopp fordi logikken (hjernen) blir lagt lokk på og hjertet får en større motstandskraft. Man klarer ikke å tenke rasjonelt eller normalt fordi kjærligheten er så sterk og da er det vanskelig å skjønne hva det egentlig er som foregår. "The heart wants what it wants", rett og slett. Og det er faktisk sånn i alt for mange situasjoner.

 



Når Ryan da spør Selena om hvordan det er mellom dem nå, så sier Selena: "Jeg støtter han. Og jeg tror jeg alltid kommer til å gjøre det. Jeg er lei meg når han er lei seg, jeg er glad når han er glad. Jeg vil ikke at noe fælt skal skje med han. Det sårer meg. Men det er alt." Jeg tror man med rimelig stor sikkerhet kan tolke dette som at Justin og Selena ikke lengre er en ting, og spesielt siden Selena uttrykker at det er et lukket kapittel og hun er klar for å begynne på et nytt. Jeg får daglig (!!) spørsmål om dette temaet og jeg svarer omtrent det samme hver eneste gang: "Jeg vet ikke hva som skjer mellom Selena og Justin. Det er kun de som vet det og jeg velger å la det forbli sånn." Og det er vel nettopp fordi jeg vet nøyaktig hvor vanskelig og hvor sårt og hvor vondt det kan være å ville få ting til å fungere. Og at uansett hvor hardt man prøver og uansett hvor mye man vil, så går det av og til bare ikke. Logikken, hjernen og den rasjonelle delen av deg tar deg alltid igjen, og man må ta mange vanskelige valg. Jeg tror helt ærlig at grunnen til at Justin og Selena har vært så mye opp og ned og fram og tilbake de siste to årene er nettopp fordi de er ufattelig glad i hverandre og de bryr seg om hverandre. De kjenner hverandre på en sånn måte som vi ikke forstår eller vet om, og det er det som gjør at de to fortsatt snakker sammen. Det er et bånd og en tilknytning som man kanskje kun forstår om man har opplevd det selv eller får informasjonen rett fra kilden. Og det er en sår situasjon og det er vanskelig å se alle sidene mens man står midt opp i det. Og jeg tror at denne videoen er et klart bevis på akkurat det.

 

Justin har jo i det siste året tatt en del dårlige valg, og han har måtte takle en del konsekvenser for det han har gjort. Han som alle andre mennesker må igjennom det og det er helt greit, fordi det er menneskelig å gjøre feil. Jeg tror at Justin har hatt det like tungt som Selena i forhold til det som skjer og har skjedd mellom de to, og jeg tror at både Selena og Justin har hatt vanskeligheter med å se alle sider med forholdet som de to hadde/har. Jeg tror også at dette forholdet har gjort både Selena og Justin til sterkere mennesker og at uansett hva som skjer i framtiden, så kommer de til å ha et spesielt forhold. Om de kommer til å bli sammen igjen, jeg vet ikke. Men jeg mener at "if it's meant to be, it will be." Så lenge Justin har det bra og er lykkelig, så er det faktisk det som betyr noe.

 


Skriv gjerne deres tanker rundt videoen og dette med Jelena i kommentarfeltet. Jeg lover å være aktiv der og svare på spørsmål eller kommentarer i løpet av dagen. Ha en god helg ♥

 

Innlegg av Christine Selnes.


06.11.2014 / 17:08 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Svar på spørsmål

Hey loves!

 

Dette innlegget ble kanskje litt lengre enn planlagt, men jeg håper Impossible-leserne leser igjennom det og skriver ned tankene deres i kommentarfeltet :) Blir veldig greit når jeg skal skrive på den nye sesongen!!

 

Først av alt, TUSEN takk for alle kommentarene på de fire siste delene av The Impossible. Det var kjempekoselig å komme hjem og sette seg ned og lese kommentarene, og se reaksjonene til dere på de siste delene. Jeg var nemlig veldig usikker på om det var for tidlig, men etter en laaaaang diskusjon med en venn av meg så fant vi ut at det var like greit. Det så jo ut som at mange av dere var veldig fornøyde og jeg kjenner selv at jeg gleder meg til å sette meg ned å skrive på den nye sesongen. 

 

 

Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen - jeg leser hver eneste kommentar og jeg setter veldig stor pris på BÅDE ris og ros! Jeg prøver også å forme historien etter hva det kommenteres. Noen ganger går det ikke, andre ganger fungerer det veldig bra. Derfor jeg også oppfordrer dere til å skrive ned tankene deres om de forskjellige delene i kommentarfeltet. Så kanskje en baby så tidlig ikke var ideelt for mange, men det var litt fordi dere ønsket at historien skulle fortsette inn i det evige og at livet etter babyen var viktig å få fram. Men så var det jo det med hvordan denne babyen ble til. Som en av dere nevnte så er disse scenene noe som selger (og jeg er enig), men jeg har med vilje valgt å ikke utdype de i detalj. Og da er det sikkert mange som lurer på hvorfor og hvordan og når.

 

Hvorfor ingen baby-making-scenes?

 

I historien finnes det minst to ganger jeg har lagt opp til "love-scenes" og jeg valgte å ikke skrive det i detalj fordi jeg ikke vet hvor unge lesere jeg har. Jeg la opp til det, men resten måtte nesten fantasien deres ta seg hånd om. Jeg tar derimot i mot kritikken og innrømmer at jeg kanskje var for vag, og det lover jeg at jeg skal fikse til neste sesong! 

 

Hvordan og når?

 

Scenen under er fra del 64 når babyen "liksom kom til". Den svarer på hvordan og når!

 

 "Will you please do me the honor of just being my girlfriend?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "I thought you'd never ask," sa jeg gråtkvalt. "I love you too, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen."

 

Ja, veldig romantisk og i det hele tatt! Noen av dere reagerte jo på at delen etter dette ikke var skrevet ut, og da forklarte jeg også at det måtte fantasien deres ta seg av! Jeg håper allikevel at disse ikke blir helt avgjørende for om dere liker historien eller ikke, og jeg har også sagt tidligere at jeg skal lage et innlegg med Wattpad-historier, så det skal jeg få se å få gjort asap!

 

Så ja, jeg håper dere fortsetter å lese i sesong 2! Og jeg må bare takke igjen for alle kommentarene dere har lagt igjen - BÅDE ris og ros :)

 


 

Har dere noen flere spørsmål eller ønsker til happenings i sesong 2, så kan dere legge dem igjen i kommentarfeltet :) Jeg svarer mer enn gjerne!

 

Innlegg av Christine Selnes


06.11.2014 / 15:31 / Filed Under: Shots

Shotsoppdateringer

Heihei!

 

Nå kommer det et lite innlegg fra meg (Mia) med bilder fra Shots. Jeg har som sagt tatt en pause fordi jeg har vært så lenge på bloggen uten å ha en liten pause, og det har vært så deilig med denne pausen selvom jeg savner bloggen til tider. Vi har veldig mye skole de neste ukene, og er endelig ferdig med denne uken. Neste uke er fullstappet med prøver, framføringer og innleveringer.. 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


03.11.2014 / 22:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 131 (SISTE DEL)

Hey loves! Da har vi kommet til siste del av sesong 1 av The Impossible - les informasjonen på bunnen og KOS dere med denne delen :)

 

"But what are we going to do if we're pregnant?" Jeg smilte, fordi han sa hvis vi var gravide. Ikke jeg og jeg alene, men at vi var det. "What?" spurte han med et smil. "You said 'if we're pregnant," sa jeg og smilte. "Well, you are carrying our baby," svarte han og så ned på området hvor mangen min var. "True. Well, I might not even be pregant after all, and I don't know what we'll do," sa jeg med en seriøs tone. "Well, we'll just have to wait until the morning. We'll just take it from there. It'll work itself out just like God intends," sa han og smilte. "Yeah," hvisket jeg og selv om jeg ville legge meg tett inntil han, så klarte jeg ikke å bevege meg mot han. Heldigvis tok Justin det neste steget. "Come here, baby," sa han og holdt opp dyna i mellom oss. Jeg sneglet meg bort til han og la hodet inntil brystet hans. Han la armene rundt meg og dro meg nærmere før han kysset meg på hodet. "Everything's going to be alright," hvisket han. Ikke lenge etter sovnet vi begge to.

 


 

Justin's POV

 

"How is it going in there?" Jeg satt på sengekanten og hørte nøye etter hva som skjedde inne på badet. Vi hadde våknet for rundt en halvtime siden, og vi brukte hele halvtimen på å diskutere hvordan vi skulle gjøre det her. Eller det var mer sånn at vi måtte oppmuntre hverandre til å faktisk tørre å bevege oss ut av sengen. Vi hadde bestemt oss for at vi til slutt bare måtte hoppe i det. Noen minutter senere hadde DN lest bruksanvisningen og tatt med seg graviditetstesten inn på badet. Hun hadde vært der inne i minst ti minutter og hun hadde skrudd på vasken. "Justin, I love you.. But I can't pee when you're outside listening," svarte hun halvveis ironisk. "I'm not listening.. I'm just nervous," svarte jeg raskt og sukket. "Yeah, I know. But shh," svarte hun raskt. Jeg visste ikke helt hva jeg håpet på. At det skulle stå "gravid" eller "ikke gravid". Jeg visste bare at jeg ville vite det. Jeg var nervøs og skremt og sjokkert - alt på en gang. Det var de mest nervepirrende minuttene i mitt liv. Og jeg ante ikke hva jeg skulle tenke om det hele. 

 

 

DN kom plutselig ut av badet og så på meg. "So?" spurte jeg og så på henne. "Well, it takes like three minutes before it says the result," svarte hun. "Okay," sa jeg og fulgte henne med øynene i det hun kom og satte seg ned ved siden av meg. "Are you okay?" spurte hun og la en hånd på ryggen min. Jeg så på henne. "Yeah.. Just.. This is.. You know, scary," svarte jeg. Hun la hodet på skuldra mi og jeg kysset henne i panna. "Are you okay?" hvisket jeg og hun løftet hodet og så på meg. "I don't know. This is nerve wrecking and I just.. I don't know how to feel about all of this, you know," svarte hun ærlig og studerte øynene mine. "Well, yeah. I get that," sa jeg. "I just never pictured being your girlfriend for just like a couple of months and sitting here waiting for a pregnancy test," sa hun og smilte svakt. Jeg lo litt. "Yeah, we probably should have been more careful," sa jeg og kjente at kinnene mine ble litt varme. "We probably should have," sa hun med et smil. 

 

 

"How many minutes are left?" spurte jeg og så ned på telefonen DN hadde i fanget. "Like half a minute," svarte hun og så på telefonen. "Are you ready for this?" spurte jeg og da la DN seg bak på senga. "I don't know what there is to be ready for," sa hun og jeg la meg ned ved siden av henne. Hun bevegde seg fort opp på brystkassa med hodet sitt og jeg strøyk henne på ryggen. "Can't we just lay here for like ever and pretend there isn't any pregnancy tests and people and you know for like a decade?" DN sin stemme var forsiktig, akkurat som at hun ikke ville ødelegge det øyeblikket vi hadde. "Well, in that bathroom right about now, is the answer to how our future is going to be," svarte jeg og smilte, men det så nok ikke DN. "Well, we haven't really talked about that though. Are we keeping the baby?" Jeg trengte ikke tenke på det svaret. "Of course," svarte jeg raskt og selvsikkert. Uansett hvor usikker jeg var i forhold til dette med denne graviditeten jeg ikke visste fantes en gang, så var jeg sikker på at hvis DN faktisk var gravid, så skulle vi selvfølgelig beholde det. Det var ikke noe som tilsa noe annet. Hvis vi hadde skapt et barn sammen, så skulle vi beholde det også. Uansett hvor vanskelig det kom til å være. "You ready?" spurte DN og stemmen skalv litt. Jeg nikket, men bevegde meg ikke. "We should probably check it you know," sa hun og dultet lett i brystkassa mi. Hun reiste seg sakte opp og så ned på meg. "Let's go," sa jeg og reiste meg opp fra senga. DN og jeg gikk sakte bort til baderomsdøra og til og med før jeg gikk inn, så visste jeg hvor den der lille framtids-sticken lå. "Are you ready for this?" DN stanset i døråpningen og vi begge så på sticken som lå på benken. Vi kunne ikke se resultatet herifra, men det gjorde den ikke mindre skremmende akkurat. "I think so," svarte jeg vemodig. DN tok noen forsiktige skritt bort til benken og jeg fulgte tett etter. DN tok opp sticken og så på den. Hun møtte øynene mine like etter og vi begge smilte til hverandre før vi så ned på sticken igjen. Gravid.

 



Så da var det slutt på sesong 1, og jeg gleder meg allerede til sesong 2! Dere ønsket jo graviditet og i det hele tatt, og av en eller annen grunn kom så la jeg opp til det leeeenge før jeg planla det selv. Men nå er det jo baby på vei og Justin får det vel kanskje som han har tenkt på, ja - altså en Mrs. Bieber og bonus i en Bieber Junior. Tror dere det blir en jente eller en gutt? 

 

Ny sesong starter om ca. i løpet av 2-3 uker. Jeg må få tid til å skrive ned noen av de nye delene slik at vi kan kjøre maraton på begynnelsen :) Dere får fortløpende beskjed når historien starter igjen! Men jeg håper at dere likte sesong 1 og ris og ros mottas med STOR TAKK i kommentarfeltet!

 

Ha en nydelig mandagskveld <3

 

Innlegg av Christine Selnes


03.11.2014 / 21:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 130 (NEST SISTE DEL)

HEY LOVES! NEST SISTE DEL - EEEENJOOOY!! :D

 

"So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet på hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin så ned på telefonen som nå var i hånda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert på telefonen. Jeg klarte ikke å bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke å stå. Beina mine føltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke å bestemme meg. Jeg ble svimmel og tårene meldte på nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken på gulvet jeg stod på og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hånda og prøvde å puste. Brystet snørte seg sammen og det tok ikke mange sekundene før jeg satt på gulvet.

 


DN's POV

 

"Babe.. DN.. Hey.." Justin kom løpende bort til der jeg halvveis satt og halvveis lå inntil kommoden. Jeg hadde ikke besvimt, men jeg klarte ikke å stå lengre. Det føltes ut som at hjertet mitt ble revet ut av brystet og kastet på gulvet. Justin satte seg ved siden av meg og tok tak i hodet mitt og fokuserte det mot han. "Babe," prøvde han igjen. "Yeah," hvisket jeg mens tårene rant. "What happened?" spurte han og så bekymret på meg. "I'm just.. I can't.. This," sa jeg og fikk tilbake nok kontroll over kroppen min til at jeg klarte å rive meg løs fra Justin sine hender. Jeg ristet på hodet og dro beina til brystet mitt. "Justin.. I.. You.. I'm just.." Justin på meg med et bekymret blikk og jeg klarte ikke å snakke fordi halsen var snørt sammen av tårer. Justin satte seg ved siden av meg og lente seg inntil kommoden. Stillheten la seg som et mørkt teppe over oss, og jeg klarte ikke å si noe eller tenke noe. Alt var svart og jeg klarte ikke å få hodet rundt på hvorfor det var sånn. Hvordan gikk vi fra Ellen DeGeneres til middag til lette samtaler til dette? Jeg ristet på hodet og begravde ansiktet i hendene mine. 



 

"I'm scared." Justin brøt stillheten etter det som føltes som evigheter, men klokken på den ene veggen viste en time. Jeg snudde hodet mot han og han så på meg. "Me too," svarte jeg ærlig. Justin la hånda si på mi og flettet fingrene våre sammen. "Could it be just stress, just like Camilla said?" Justin sin stemme var myk og forsiktig og forståelsesfull, og det gjorde at jeg smilte svakt. "Yeah. She said that sometimes women can be late if they have a lot of stress in their life, and with everything that has been going on lately, it most definetly could be that. But.. She also said I should get it checked out," forklarte jeg rolig. "Yeah, so you take the test in the morning and we'll know," sa Justin og klemte hånda mi. "Yeah, something like that," svarte jeg. Det ble noen minutters stillhet, før jeg innså hvor utrolig stiv jeg hadde blitt i ryggen og rumpa av å sitte slik så altfor lenge. Jeg slapp hånda til Justin og gjorde et nevneverdig forsøk på å reise meg fra gulvet. Justin var tydeligvis like stiv, men han kom seg på bena fortere enn meg og hjalp meg opp. "Thank you," sa jeg, og Justin smilte svakt. Jeg gikk bort til badet og fjerna sminken, før jeg gikk ut på soverommet igjen. Justin hadde allerede lagt seg i senga og han lå på ryggen og så opp i taket. Jeg gikk rundt på andre siden og la meg under dyna med ryggen mot Justin da jeg ikke visste helt hva jeg ellers skulle gjøre. Vi lå helt stille noen sekunder og jeg kunne vedde på at vi begge tenkte det samme. Men denne gangen bestemte jeg meg for å være den som skulle bryte stillheten. 

 

 

"Are we ready for this?" Jeg visste ikke om Justin fikk med seg det jeg sa, da stemmen min var ganske sliten etter de siste par timene. Justin sukket hardt og jeg kunne kjenne at han flyttet på seg. En hånd kom snikende på midja mi og ba meg om å snu meg. Jeg la hendene under hodet og så på Justin. "I don't know," sa han. "I never imagined being pregnant at 17, Justin," sa jeg stille. "Well, I never imagined that either," sa han. "But what are we going to do if we're pregnant?" Jeg smilte, fordi han sa hvis vi var gravide. Ikke jeg og jeg alene, men at vi var det. "What?" spurte han med et smil. "You said 'if we're pregnant," sa jeg og smilte. "Well, you are carrying our baby," svarte han og så ned på området hvor mangen min var. "True. Well, I might not even be pregant after all, and I don't know what we'll do," sa jeg med en seriøs tone. "Well, we'll just have to wait until the morning. We'll just take it from there. It'll work itself out just like God intends," sa han og smilte. "Yeah," hvisket jeg og selv om jeg ville legge meg tett inntil han, så klarte jeg ikke å bevege meg mot han. Heldigvis tok Justin det neste steget. "Come here, baby," sa han og holdt opp dyna i mellom oss. Jeg sneglet meg bort til han og la hodet inntil brystet hans. Han la armene rundt meg og dro meg nærmere før han kysset meg på hodet. "Everything's going to be alright," hvisket han. Ikke lenge etter sovnet vi begge to.

 


 

Klar for siste del?

 

Innlegg av Christine Selnes


03.11.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 129

Hey loves! Informerer bare om at siste del av The Impossible sesong 1 kommer ut nøyaktig klokken 22.00 :) Enjoyyy!

 

Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min før jeg tok av meg skjørtet og genseren og la det på en stol inne på rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok på meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro håret mitt bak i den før jeg så meg i speilet og sukket. Jeg var nødt til å fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke først og så finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress også, så det kunne jo være det. Den gnagende følelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


DN's POV

 

"Hey babe." Jeg skvatt og snudde meg rundt. Justin stod lent mot dørkarmen med begge hendene i bukselomma. Han så på meg med et hengivent smil. "You scared me," sa jeg og holdt en hånd på brystet. "I'm sorry," sa Justin og tok et par steg mot meg, hendene forstatt i buksa. "Are you okay?" Jeg snudde meg mot speilet og tok av vippene før jeg dro en hånd gjennom det øverste laget av håret. "Yeah.. Yeah, I'm good," svarte jeg og smilte til han. "You sure?" Justin tok tak i hofta mi og snudde meg mot han. Han la en hånd på halsen min og strøyk meg på kinnet med tommelen. "Yeah," hvisket jeg og så han rett inn i øynene. Han lente seg ned og kysset meg. 

 

 

Justin trakk seg plutselig bort og jeg åpnet øynen og så forvirret på han. "What?" spurte jeg halvkvalt. "You're crying, DN?!" Stemmen hans var full av bekymring og det var først da jeg skjønte at tårene faktisk rant. "No.. I'm just.. Happy," svarte jeg fort og tørket vekk tårene med genseren. Jeg smilte til han. "Really, I'm fine." Justin slapp ikke grepet han hadde på halsen min, og nå flyttet den andre hånda seg opp på andre siden. Han kysset meg i panna og trakk meg helt inntil han. "Babe, you have got to tell me what's wrong," mumlet han ned i håret mitt. Jeg hulket et par ganger og la begge armene mine rundt midja hans. Hodet mitt var godt plassert på brystet og begge armene hans var plassert rundt den øvre delen av ryggen min. "I.. There's.." hulket jeg og jeg klarte ikke helt å få fram ordene. Jeg beveget hodet litt og Justin slapp det stramme taket rundt meg. Jeg så på han. "I might be pregnant, Justin," hvisket jeg og lette etter en spesiell type reaksjon i øynene hans. Om jeg ville at han skulle være glad eller stresset eller sint, klarte jeg ikke å bestemme meg for. Jeg visste jo ikke selv hva jeg følte med dette. 

 

Justin slapp taket han hadde rundt meg og lot begge armene henge ned på siden av han. Han så opp i taket og sukket. Jeg ble litt redd, så jeg slapp han og tok et steg tilbake. Justin dro begge hendene gjennom håret sitt og sukket enda en gang. "Justin?" spurte jeg forsiktig, men jeg stod fastfrosset ca en meter unna han. "Ahh, uuuh, øøhh..." Han så fortsatt opp i taket og han hadde begge hendene plassert på hodet. Han var stresset, eller sint. Jeg visste ikke, men jeg visste heller ikke om jeg ville finne ut av det. Justin gikk bort til senga og satte seg på kanten. Fortsatt like fastfrosset til stedet jeg stod på, så klarte jeg å snu meg slik at jeg kunne se på han. "What do you mean "might"?" spurte Justin etter noen sekunders stillhet. Han flyttet blikket sitt til meg og ansiktsuttrykket hans var uleselig. "What I mean with "might"?!" gjentok jeg og krysset armene mens jeg tenkte; på hva det ante jeg ikke. "I'm late. I'm like a couple of weeks late and I'm never late," svarte jeg i halvveis panikk. "And when were you planning on telling me?" Justin var ikke sint og stemmen virket ikke skuffet. Hele han og alt han sa og gjorde var uleselig. Jeg ante ikke hva som gikk igjennom hodet hans.

 



 

"I talked to Camilla just a couple of days before I came here, and I like just thought of it when I was talking to her. I haven't exactly told anyone other than her, so she bought me a pregnancy test and now I don't know what to do," svarte jeg og det føltes ut som at jeg måtte forsvare meg. Og det klarte jeg ikke helt å føle meg komfortabel med. "So you haven't even taken the home test yet?" spurte Justin. "No, hence the 'might be pregnant'," svarte jeg med hevet stemme. "So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet på hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin så ned på telefonen som nå var i hånda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert på telefonen. Jeg klarte ikke å bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke å stå. Beina mine føltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke å bestemme meg. Jeg ble svimmel og tårene meldte på nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken på gulvet jeg stod på og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hånda og prøvde å puste. Brystet snørte seg sammen og det tok ikke mange sekundene før jeg satt på gulvet.

 


 

Innlegg av Christine Selnes


03.11.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 128

Hey loves! Jeg har to sånne megatravle dager der jeg er på praksis og jobb fra halv ni om mårran til ti om kvelden, så jeg skal med glede fortelle at det er 4 deler (inkludert denne) igjen av sesong 1! ALLE kommer ut i dag! Følg oss på Twitter (@JDBNorwayNews) eller på Facebook (JDBNorway.blogg.no) da det legges ut der når det kommer ut nye deler - dette vil dere ikke gå glipp av dere! En avslutning på sesong 1 av The Impossible kommer i dag, dere.. I DAG! Ha en fin mandag!

 

Jeg gikk ned trappa og kledde på meg skoene. Justin dukket opp fra kjøkkenet og smilte til meg. "Breathtaking," sa han og kysset meg lett på kinnet før han gikk bort til døra og holdt den åpen. "Madame," sa han med et lurt smil. "Thank you," svarte jeg like lurt tilbake og gikk ut døra. Det var litt kjølig, i og med at det fortsatt var februar, men jeg orka ikke å snu for å hente en jakke. Jeg gikk bort til garasjen. "Which car?" spurte jeg og pekte på de to som stod foran garasjen. "Range Rover," svarte han og gikk forbi meg for åpne bildøra. "Thank you," sa jeg og satte meg inn. Justin lukket døra og småjogget bort på andre siden og satte seg inn. "It's just like a ten minute drive," informerte han før han vridde nøkkelen om og motoren startet. Bilen rullet ut av innkjørselen og ut på veien. 

 


 

DN's POV

 

Bilturen gikk fort og greit, og før jeg visste ordet av det stod vi utenfor Olive Garden. Paparazziene var tilstede, men det var Hugo også. Justin gikk ut først, og jeg ventet til han kom rundt på andre siden før jeg åpnet døra og gikk ut av bilen. Vi gikk raskt inn på restauranten og servitøren viste oss et bord helt bakerst i restauranten. Vi bestilte noe pastaretter og en brus hver før vi ble sittende å se på hverandre. Vi satt rett ovenfor hverandre og restauranten var stappfull. Jeg kunne også føle at det var noen bak oss som stirret, men jeg prøvde å riste det av meg. "So are we meeting Make A Wish Foundation tomorrow?" spurte jeg for å bryte stillheten. "Yeah, Scooter said something about that. It's just a short thing. They basically just want to meet you and thank you. Take a few pictures and stuff," svarte han og viftet med hånden. "Oh, yeah right. And then what?" spurte jeg. "i don't know. I thought we could go shopping or something?" spurte Justin og jeg kunne se at øynene hans lyste litt opp. "Yeah, sounds like fun," svarte jeg og tok en slurk av brusen min.




"So how is school going?" spurte Justin plutselig og skiftet tema. "It's okay. A lot of work and you know.. They don't like it when I skip town for days at a time," svarte jeg og lo. "I loved going to school," sa Justin og lente seg tilbake i stolen sin. "Oh, really? The on-the-road-school or regular school?" Justin smilte. "Both, but I loved the regular one more, I think," svarte han og et så ut som at han tenkte tilbake. "Yeah, I worked so much in addition to school, so yeah.. It was hard, but I was like an A-student though." Justin lente seg stolt tilbake og begynte å le. "I bet you were," svarte jeg og smålo selv. Maten kom ikke lenge etter, og samtalen fløt lett under middagen. Vi lo og pratet og spiste. Det var rett og slett en veldig perfekt kveld og jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet eller være med noen andre. Når middagen var spist og regningen betalt, tok vi med oss tingene våre og gikk ut i bilen. Paparazziene var selvfølgelig tilstede og spørsmålene var mange. Justin lukket døren etter meg og gikk rundt på den andre siden og satte seg inn selv. Hugo fikk paparazziene til å flytte seg, og Justin svingte ut på veien i retningen av huset hans. 

 

 

Når vi kom hjem noen minutter senere, gikk vi begge inn og jeg slang skoene mine ved kommoden. "I'll just go and change into something else," sa jeg og smilte til han mens jeg pekte opp i andreetasjen. "Sure, I'm right behind you, I just need to call Scooter about tomorrow," svarte han og tok opp mobiltelefonen. Jeg gikk rolig opp trappa, ned gangen og inn på soverommet. Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min før jeg tok av meg skjørtet og genseren og la det på en stol inne på rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok på meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro håret mitt bak i den før jeg så meg i speilet og sukket. Jeg var nødt til å fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke først og så finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress også, så det kunne jo være det. Den gnagende følelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Klar for å avslutte sesong 1?

 

Innlegg av Christine Selnes 


03.11.2014 / 12:25 / Filed Under: Blogg

Flere bilder av Bieber på basketkampen

Heisann dere,

 

det har kommet ut nye bilder fra når Justin var på basketkampen mellom Cleveland Cavaliers og New York Knicks. Men før dere ser igjennom de nye bildene, la oss bare bruke noen minutter på å snakke om dette bildet her:

 

 

Jeg klarer virkelig ikke å slutte å smile når jeg ser det. Jeg vet ikke om det er fordi jeg tror han holder på å le seg ihjel av noe eller at man bare.. Jeg aner ikke hva han holder på med! På det bildet så får jeg veldig fetus-justin-følelse om dere skjønner hva jeg mener. Helledussan altså! Creds til whoever som tok det bildet. *klapp på skuldra*

 



 

Innlegg av Christine Selnes


03.11.2014 / 10:51 / Filed Under: Blogg

Justin med fans på basketkampen

Heisann,

 

Justin er visst skikkelig på reisefot denne uken. Nå har han blitt observert i en kirke i Rhode Island, som da ligger litt nord for New York City. På oppdateringssiden så har Justin gått litt under radaren i helgen, og det har ikke skjedd så veldig mye. Det virker i alle fall som at Justin er på en eller annen religiøs ferd og da gjør det egentlig ingenting om han ikke er ute og blir tatt bilde av hele tiden.

 

Justin møtte noen fans etter basketkampen mellom Cleveland Cavaliers og New York Knicks på torsdags ettermiddag/kveld. Dagen etterpå eller samme kvelden dro han rett til Toronto og var sammen med familien. Det var veldig mye oppdateringer fra søndag til fredag, men vi vet jo at når Justin drar hjem til familien sin så er det lite paparazzibilder og møte med fans. Han liker jo å holde lav profil når han er hjemme. Men gladnyheten er jo at han alltid er på sosiale medier da!

 

Åh, ja.. Glemte jeg å nevne at Justin faktisk var på Snapchat storyen "#23 Returns Home"? Det første bildet er derifra og det var også en video der! Noen som fikk det med seg kanskje?

 













 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 21:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 127

Hey loves! Nå er det faktisk ikke så mange deler igjen av sesongen. Jeg prøver å finne en plass å avslutte den på, men jeg visste liksom ikke helt hvordan! Her er i alle fall en ny del :)

 

"Well, yeah. I didn't really think of that. Could you do that though? You know reschedule?" "Sure," svarte jeg raskt. "Just a couple of phone calls and it's moved to next week or something." DN nikket og så seg rundt i rommet. "I'm really hungry, by the way," sa hun og møtte øynene mine igjen. "Order in or go out?" spurte jeg raskt og DN tenkte seg om. "I really love this outfit," sa hun og så ned på klærne sine. "So go out?" Jeg nikket smilende. "You look absolutely amazing in those clothes, babe," sa jeg og smilte lurt. "Thank you, Justin," svarte DN og smilte stolt før hun rev av dyna og reise seg ut av senga. "Let's go out for dinner then, Mr. Bieber," sa hun og smilte mens hun holdt den ene hånda ut til meg. "Let's do it.." svarte jeg og tenkte et halvt sekund før de neste ordene ramlet ut av munnen min. "I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber."

 

 


 

 

DN's POV

 

"Wait.. What did you say?" Jeg så forvirret på Justin, og jeg kunne se at han ble litt paff av det som ramlet ut av munnen hans. "Uh.. Yeah.. I sai.. Uhh.." Han lette i øynene mine med sine egne øyne for å finne svar. "I said that.. Uhh.. I said I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber," svarte han og så ned. Jeg tok et skritt bakover, men ikke fordi jeg ble redd, men fordi jeg ville gi han litt pusterom. "You can't wait for the day you get to call me Mrs. Bieber?" gjentok jeg for å være helt sikker på at jeg skjønte hva han sa. "Yeah, that's what I said," svarte han og møtte øynene mine igjen. Jeg begynte å smile. "Are you proposing to me?" spurte jeg lekent og gikk mot han. Jeg la armene rundt midja hans og så opp på han. "Pffft.. No," sa han og begynte å le. "If I were there would have been an orchestra or something in the background and we would have been on some tropical island somewhere," svarte han og så ned på meg. Tonen var seriøs og blikket var kjærlig. "So you're saying this could be forever?" spurte jeg, men kjente at selv om jeg ville at det skulle komme ut som selvsikkert, så kunne man skimte en del usikkerhet i det jeg spurte om. "Of course, DN. I know we haven't been together for so long, but I couldn't imagine my life without you," sa han mens han lente seg ned. Han tok tak i hodet mitt og la leppene sine forsiktig på mine. Jeg gjengjeldte kysset og kjente et virrvarr av sommerfugler og følelser fylle kroppen min. 

 



"Maybe we should stay in after all?" hvisket jeg etter at Justin trakk seg rolig fra meg. "I thought you wanted to show off your outfit?" spurte Justin forvirret. "Well, yeah.." Justin la armene sine rundt midja mi. "I think we should go out somewhere, enjoy ourselves and just be normal-ish," svarte han og la hodet litt på skakke. Jeg nikket. "I just need to fix my make up a little and you know.. Girl stuff," svarte jeg til slutt før jeg trakk meg fra han. "Okay, I'll just change or something," ropte han etter meg og jeg gikk inn på badet. Jeg så meg selv i ansiktet og tok fram en q-tips og litt foundation. Jeg tok vekk litt av mascaraen som lå under øynene mine etter i stad og så la jeg litt foundation for å dekke over. Jeg fluffet håret mitt slik at det så ut som når jeg var hos Ellen og så tok jeg et par steg tilbake for å se over antrekket. Jeg kunne ikke tro at Maddy hadde gitt meg det, og jeg følte meg så utrolig fin i det. Jeg smilte til meg selv før jeg snudde og gikk ut av badet. Justin hadde tatt på seg en grå tettsittende genser og svart dongeribukse. Han hadde fikset håret litt fra i stad. Justin var den aller kjekkeste gutten jeg noensinne hadde sett. Og han var kjæresten min.

 

"Ready to go?" spurte Justin og smilte til meg. "Yeah, sure. I just need to check something first," sa jeg fort for å få Justin ut av soverommet. Jeg hadde fortrengt det egentlig hele dagen, men nå kjente jeg at magen vendte seg et par ganger. "Okay, I'll just go downstairs and get Hugo to meet us. Olive Garden sound okay?" spurte Justin like før han gikk ut døra. "Yeah, sure," svarte jeg med et smil og så at han forsvant ut av døra. Jeg gikk bort til koffereten min som lå i walk-in skapet til Justin. Jeg romsterte rundt og fant det jeg lette etter. Jeg hadde gjemt den i en mappe helt nederst i bagen, slik at ingen skulle se den. Jeg tok opp mappa og satte meg på huk ned på gulvet. Jeg visste det var tidlig, og når jeg hadde spurt Camilla om det, så hadde hun sagt at det var best å være på den sikre siden. Hun hadde selv vært på apoteket og kjøpt det til meg før jeg dro, og hun sa at jeg burde sjekke det så fort som overhodet mulig. Jeg åpnet mappa og tok ut forpakningen. Jeg pustet ut og tok ut innholdet. Jeg tok først opp bruksanvisningen og sjekket hvordan man skulle gjøre det. Hvorfor jeg fikk et sånt sterkt behov for å sjekke det nå, klarte jeg ikke å sette fingeren på. Jeg leste de første linjene, der de forklarte at for å få best resultat, så måtte jeg gjøre det på morgenen. Jeg ristet på hodet, pakket sammen alt inn i eska igjen og la det ned i mappa igjen. Mappa la jeg under en masse klær og så la jeg det under noen klær, før jeg reiste meg og gikk ut av rommet. Hodet fullt av tanker.

 

 

Jeg gikk ned trappa og kledde på meg skoene. Justin dukket opp fra kjøkkenet og smilte til meg. "Breathtaking," sa han og kysset meg lett på kinnet før han gikk bort til døra og holdt den åpen. "Madame," sa han med et lurt smil. "Thank you," svarte jeg like lurt tilbake og gikk ut døra. Det var litt kjølig, i og med at det fortsatt var februar, men jeg orka ikke å snu for å hente en jakke. Jeg gikk bort til garasjen. "Which car?" spurte jeg og pekte på de to som stod foran garasjen. "Range Rover," svarte han og gikk forbi meg for åpne bildøra. "Thank you," sa jeg og satte meg inn. Justin lukket døra og småjogget bort på andre siden og satte seg inn. "It's just like a ten minute drive," informerte han før han vridde nøkkelen om og motoren startet. Bilen rullet ut av innkjørselen og ut på veien. 

 


Okei.. So shit just got real.. Jeg prøver å avslutte skjønner dere, og jeg tror jeg fant ut hvordan nå - haha! 

 

Innlegg av Christine Selnes

 


02.11.2014 / 20:00 / Filed Under: Blogg

Privat Twitterkonto?

Heihei dere!

 

Jaaa.. Så dette tok vel litt lengre tid enn jeg trodde det skulle ta. Jeg fant nemlig ikke det jeg trengte i utgangspunktet, så da måtte jeg sette meg ned og google noe fryktelig for å finne det (fordi jeg visste at det fantes EN eller ANNEN plass!). Men jeg skal altså ta for meg dette med de "private kontoene" som Justin tydeligvis hadde eller har eller hva det er han der fyren driver med. Det har uansett vært mye snakk om denne private Twitterkontoen som la seg under navnet @prankxy. Det sies at denne kontoen legger ut info og sånt før @justinbieber gjør det. Jeg har selv fulgt disse kontoene og prøvd å lage en egen mening om de er falske eller ekte. Og basert på det jeg har funnet, så skal jeg prøve så godt jeg kan å forklare.

 

Alle bildene brukt i dette innlegget er linker som dere kan trykke på for å komme inn på de forskjellige sidene!

 

 

@prankxy-kontoen er deaktivert eller "saved", men han er aktiv på en annen som går under @yosirbizzle. Men uansett hvilket navn han vil gå under, så er konklusjonen uansett den samme: Justin har INGEN private Twitterkontoer og han har ingen andre privatkontoer heller!

 


 

Så da er jo spørsmålet, hvordan vet jeg det? Jo, som sagt så har jeg fulgt disse kontoene og da Pankxy spesielt det siste året. Prankxy har delt snapchatten sin, facebooken sin, soundclouden og han har andre "backup"-kontoer som "imsirbizzl" (som nå er byttet til "imsirhat" og som nå ikke eksisterer i det hele tatt). Prankxy påstår, forklarer og "beviser" at han er Justin på mange områder og blir veldig fort oppgitt hvis han får mye hat. Og jeg var faktisk en av de som trodde det var Justin, fordi han la jo ut bilder, snakket med Beliebere på Skype og han fulgte av og til Beliebere fra den offisielle kontoen, etter at han hadde sagt han skulle gjøre det fra Prankxy. Det sies også at Justin Bieber selv (fra den offisielle kontoen) fulgte Prankxy på Twitter, men Prankxy fulgte aldri Justin tilbake. 

 

 

Like før jul i fjor, holdt Prankxy Twitcam. Dette var alltid tidlig-tidlig på morgenen, men siden jeg uansett måtte stå opp mellom fire og halv sju, så lasta jeg ned appen og prøvde å høre på Prankxy. Jeg tenkte nemlig at hvis det var noe man absolutt ikke kunne fake, uansett hvor hardt man prøver og uansett hvor mange ganger man beviser det, så er det stemmen. Den ene gangen på Twitcam sa han ikke så mye, og hvis han sa noe så var det "like.. yeah.. like" og en annen gang snakka han om "unicorns" og "frogs" og i det hele tatt. Dermed var det vanskelig å finne ut helt hvordan stemmen hans var. Noen uker senere delte han Facebooken sin, og lillesøstra mi, Tonje, fikk faktisk til å bli venn med han! Noen uker senere igjen, la han ut et lydklipp på Facebooken sin og Tonje ringte meg og alt hun gjorde var å le. Det hørtes ikke ut som Justin i det hele tatt. Kontoen og klippet er selvfølgelig borte...

 

 

Så noen uker senere la Prankxy ut noe på Sounclouden sin (umburnt), der han forklarte at han skulle lese "dirty fanfictions". Og da var det min tur til å le. Prankxy har samme klang i stemmen som Justin, og han må ha øvd på latteren til Justin eller noe, MEN det var en ting han ikke kunne gjemme. Den markerte meksikanske aksenten. Sist jeg sjekket, og jeg har ikke vært Belieber lenge, så har ikke Justin en meksikansk aksent. Han har en veldig Canadisk/Amerikansk aksent og han drar ikke på ordene slik Prankxy gjør. Og han mumler ikke så mye og han sier heller ikke "like" så utrolig mye.

 

 

Klippet under her er fra når han snakker om Gas Pedal-sangen og da hører dere hvor utrolig merkelig stemmen hans er. Han sier blant annet at han hater Gas Pedal-sangen og når han da synger "gas pedal, gas pedal" på Soundcloud versus når Justin Bieber selv synger "gas pedal" i selve sangen Justin har covret, så kan dere høre forskjellen! Og hvis dere hører nøye etter i begynnelsen når Prankxy sier "Justin", så er det ja... Aksenten er så markert meksikansk at jeg faktisk ikke vet hva jeg skal si..

 

 

Prankxy skryter jo også av at han legger ut ting før "Justin selv gjør det", så jeg begynte å følge med på det. Og noen ganger gjorde han det. Kanskje.. Jeg klarte aldri helt å bestemme meg, fordi det var alltid snakk om et par sekunder. Hvis noen av dere har sett et bilde som Prankxy har lagt ut på Instagram eller Twitter som IKKE finnes noen andre plasser - da kan diskusjonen bli en annen. Men Prankxy la aldri ut nye bilder. I tillegg fulgte jeg han lenge på Snapchat, og der la han ut bilder fra ting han hadde vært med på. Det kunne virkelig se ut som at det var han som hadde tatt bildene, men når de alltid dukket opp på andre sosiale medier og sånn, så var det bare en logisk forklaring; en app som lar deg laste opp bilder til Snapchat fra kamerarullen. Try harder, Prankxy.

 

Justin var i Los Angeles (kanskje Beverly Hills siden han har en leilighet der) på den tiden denne tweeten ble skrevet!

 

Og sist, men ikke minst - så er det den greia med at Prankxy hele tiden hadde "location" på Twitteren sin. Det har han på "yosirbizzle" også. De stemte hver eneste gang, men Prankxy tweetet aldri før etter at vi andre visste hvor Justin var. Og det kan forklares med at det finnes en nettside som heter "Please Don't Stalk Me" som lar deg bruke uansett hvilket sted i verden å tweete fra. Du kan altså tweete "Vacay :)" mens du sitter i kalde Norge, men det kommer opp at du er i eksotiske Hawaii i USA på Twitter. 

 

 

Nå.. Jeg kan skjønne at veldig mange har lyst til å tro at de har skypet med Justin og at de får svar fra Justin på disse private kontoene. Men disse tidene Prankxy var pålogget og skrev til fansen var helt merkelige tidspunkt og det gir ingen mening at Justin skal bruke flere timer av natta eller dagen på å snakke med fansen på en konto som ikke er den offisielle. Jeg tror Justin har mer enn nok å gjøre både når han er på turneé og når han har fri, til å faktisk snakke om enhjørninger og frosker og i det hele tatt på Twitcam. Ja, ikke for å nevne at han aldri brukte webcam på hverken skype eller twitcam. Justin kan kanskje ikke croppe profilbildene sine, men han kan da for guds skyld slå på et webcamera! Og kontoene til Prankxy (ja, alle tre-fire-fem) ble deaktivert eller låst i begynnelsen av august. Dette var like etter at flere fans begynte å tweete om han og fortelle verden at Prankxy ikke var Justin. Han svarte til og med meg på en av tweetene, og jeg har brukt tre timer nå på å lete etter screenshoten av det, men det har dessverre blitt borte.

 

For noen av dere så kan kanskje dette høres ut som at jeg bare ikke tror på det, og at jeg finner på unnskyldninger for at Prankxy ikke er Justin. Så hvis dere ikke tror på meg, så kan dere kanskje tro på Pattie:

 

 


 

Hva tenker dere om saken? Skriv mer enn gjerne i kommentarfeltet hva dine meninger er!!

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 126

Hey loves! Ny del - wiii!! Noen ganger så aner jeg ikke hvor de her to karakterene tar meg i historien og jeg bare skriver og så skjer ting. Denne gangen ble jeg utrolig stolt over meg selv når jeg skrev de siste ordene, haha. HÅPER dere svarer på spørsmålet på slutten og forteller deres egne meninger :) ENJOY!!

 

Døren ble revet opp av Hugo og jeg gikk ut. DN fulgte tett etter. Jeg låste opp døren, holdt den oppe for DN og fulgte etter. Hun slang veska på gulvet og tok av seg skoene. Hun la solbrillene på kommoden og gikk med raske steg opp trappa. Like etter hørte jeg at en dør ble slamret igjen, og alt jeg kunne gjøre var å sukke og riste på hodet. Jeg tok av meg skoene, låste døren og slo av telefonen. Jeg la telefonen og nøklene og alt jeg hadde i lommene på kommoden og så subbet jeg opp trappa, ned gangen og ble stående utenfor soveromsdøren min. Jeg hørte lett hulking fra innsiden av rommet, og den lyden der gjorde at hjertet mitt ble knust i bittesmå biter. En tåre slapp fra øyekroken min i det den ene hånda la seg på dørhåndtaket. Jeg vridde om og åpnet døra forsiktig. 

 


 

Justin's POV

 

Hun lå under dyna med ryggen vendt mot meg. Jeg kunne fortsatt se toppen hun hadde på seg, så det virket som om hun ikke hadde orket å kle av seg en gang. Jeg lukket døra forsiktig bak meg og listet meg bortover gulvet mot senga. Hun snudde seg ikke og hun reagerte ikke på at jeg nå stod bare et par meter unna. Jeg tok det som et godt tegn, så jeg tok forsiktig tak i dyna og la meg under den. Senga mi var stor og DN lå helt på andre siden, så jeg måtte skyve meg bortover mot henne. Jeg løftet dyna slik at den ikke lå i mellom oss, og så la jeg en hånd rundt midja hennes og trakk henne forsiktig inntil kroppen min. Med den andre hånda så tok jeg bort litt av håret som lå i rundt halsen hennes og så la jeg hodet mitt forsiktig inntill halsen hennes. Hun strittet ikke i mot, men hun gjorde ingen tegn til å snakke med meg heller. Jeg kysset henne på halsen og da pustet hun ut. "I love you, DN/DE," hvisket jeg ned i halsen hennes. Hun snufset og tok tak i arma mi rundt midja hennes og flettet fingrene våre sammen. "I love you too, Justin," hvisket hun og selv om jeg ikke kunne se henne, så hørte jeg på stemmen hennes at hun var gråtkvalt.

 



"I'm so sorry," hvisket jeg. "It's not your fault," svarte hun. "I know, but I should've fixed it so you didn't get it straight to your phone." Jeg kysset henne i halsen enda en gang, akkurat som om det skulle ta alt bort. "I shouldn't have yelled at you this morning either," fortsatte jeg. "And I should have been more understanding." Stemmen min var myk og forsiktig, og det gjorde slik at DN endelig bevegde seg rundt på ryggen. Arma mi var fortsatt godt plassert rundt midja, og jeg lente hodet på albuen min. Hun så meg rett inn i øynene og selv om tårene ikke rant ned på det nydelige ansiktet hennes, så dannet de små dammer i begge øynene. "It's not your fault, Justin," hvisket hun og nok en gang var gråten klar i stemmen hennes. Hun slet med å snakke fordi klumpen i halsen var så stort. "Well, they are my fans, so it basically is my fault they act like that," svarte jeg og prøvde meg på et smil. Hun ristet svakt på hodet. "It's not your fault and I should have seen it coming. They hate me and they don't want me to be with you," svarte hun og så bort. "That is not true. And even if it is; I don't care. I love you," sa jeg og kysset henne på munnen. "And they just have to deal with it." Jeg kysset henne enda en gang, men lot det vare litt lengre. DN løftet den ene armen og la den rundt nakken min og trakk meg nærmere. Jeg la meg halvveis oppå henne før hun trakk seg litt tilbake. "I love you too, Justin," sa hun og så meg direkte inn i øynene.

 

Jeg la meg tilbake silk jeg lå for noen sekunder siden, og DN smilte svakt til meg. "I'm sorry for being such a bitch earlier," mumlet hun og det gjorde at jeg smilte. "You can be a bitch to me all you want," svarte jeg. "Nooo, you didn't deserve it. It wasn't like you wrote all those nasty comments," sa hun strengt. "But did you see the nice comments?" Jeg prøvde å få henne til å tenke litt lysere på det, da jeg visste at dette ikke kom til å være første gangen fansen kom til å skrive stygge ting om en av oss eller begge, for den saks skyld. "Yeah, I saw some of them. But people can be really mean," svarte hun med en sånn halvveis treåring-stemme, noe jeg synes var utrolig søtt. "Yeah, I know. I read them in the car. But that doesn't matter. All that matters is that I love you and that I think you are the most amazing person in the whole world," sa jeg og strøk henne lett på hodet og kinnet. Jeg lente meg ned og kysset henne lett på munnen. Etterhvert gikk samtalen over på Ellen og showet hun hadde vært på. Jeg fortalte henne at jeg hadde sittet på bakrommet og sett på henne hele tiden, og hun fortalte meg hvor utrolig gira hun hadde vært igjennom hele showet. Og så gikk samtalen over på det jeg hadde lurt i dag. Det som hadde vært en overraskelse for meg og samtidig noe jeg beundret med DN. Nemlig den Disney-dagen med de jentene.

 

 

"So when did you decide that?" spurte jeg. "Well, I had mentioned it to Ellen, but I didn't know if Scooter would go along with it, so it was basically decided just before I was to enter the stage," svarte hun og smilte lurt. "So you set me up as a prize?" spurte jeg og begynte å le. "Well, SURprise. I though it would be nice to show the Beliebers who were hating on me that I'm actually really nice," svarte hun og jeg kunne se stoltheten skrevet over ansiktet hennes. "Well, it was a nice SURprise, but I think I'm going to reschedule it," svarte jeg raskt. "But what? Why?" sa hun og satte seg opp på albuene. Jeg la meg ned på ryggen og så opp i taket. "Because you're only here for a couple of more days, and I want to spend every moment with you," sukket jeg og møtte øynene hennes. "Well, yeah. I didn't really think of that. Could you do that though? You know reschedule?" "Sure," svarte jeg raskt. "Just a couple of phone calls and it's moved to next week or something." DN nikket og så seg rundt i rommet. "I'm really hungry, by the way," sa hun og møtte øynene mine igjen. "Order in or go out?" spurte jeg raskt og DN tenkte seg om. "I really love this outfit," sa hun og så ned på klærne sine. "So go out?" Jeg nikket smilende. "You look absolutely amazing in those clothes, babe," sa jeg og smilte lurt. "Thank you, Justin," svarte DN og smilte stolt før hun rev av dyna og reise seg ut av senga. "Let's go out for dinner then, Mr. Bieber," sa hun og smilte mens hun holdt den ene hånda ut til meg. "Let's do it.." svarte jeg og tenkte et halvt sekund før de neste ordene ramlet ut av munnen min. "I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber."

 


 

WAIT WHAT??????? Hva var det Justin sa NÅ da?

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 18:30 / Filed Under: Blogg

Justin på basketkamp med Usher

Heisann,

 

på torsdag var Justin på åpningskampen til Cleveland Cavaliers. De spilte mot New York Knicks, og denne kampen var Lebron sin "homecoming game". LeBron er jo en basketballegende, så når han da skulle spille kamp så møtte det opp en mengde kjendiser. Blant dem var Spike Lee, Kendrick Lamar, Kevin Hart, David Beckham, Joe Haden og Johnny Manziel.

 

Justin satt sammen med Usher på kampen, og Usher var faktisk den som sang nasjonalsangen til USA før kampen. Kameraene viste Justin ved flere anledninger, og den ene gangen buet publikum. Da dro Usher Justin inn til en klem. Jeg synes at uansett hva noen gjør eller hvem de er eller hva de har gjort, så er det INGEN som fortjener å bli buet av flere tusen mennesker. Og av og til så kunne jeg ønske at de som buet, ble buet på selv!! Uansett, det så ut som at Justin koste seg på kampen med nachoskåla hans!

 

 

October 30: Gif of Justin at the Cleveland Cavaliers vs. New York Knicks game in Cleveland, Ohio.

 


 

steve_os: Your boy Justin Bieber at the Knicks vs. Cavs game


 

howuseeit: Courtside @justinbieber @michaelstrahan #CavsOpener


 

TaylorCutFilms: We out here! @justinbieber @Usher @michaelstrahan #Cavsopener #AllForCLE


 

betsystone06: Justin Bieber at the Cavs Home Opener...#CAVS #CLE #justinbieber



 

taylorcutfilms: 😏📷 #Courtside #Cavsopener

  

 

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 125

Hey loves! I dag tar ting tid, haha! Men nå er det en ny del av The Impossible og da blir man happy. Om en liten stund kommer innlegget om Prankxy, slik at dere vet det :) Enjoy ♥

 

"Let me take a picture with your phone," sa Justin Bieber og så på meg. "Just take it with your phone. Mine is in my bag, and I don't know where it is," svarte jeg raskt og pekte på telefonen hans. "Okay sure," svarte han og dro opp sin egen iPhone. Jeg gikk og stilte meg langs veggen, midt i mellom Ellen og Justin Timberlake. Nicki stod på andre siden av Ellen, og noen bilder ble tatt av alle oss. Justin ble med i noen av bildene, og han stilte seg sammen med Nicki. Etterhvert fikk jeg bilder med hver og en av dem, og gjett om de skulle ut på Instagram. Justin Timberlake og Nicki tok også bilder med sine egne telefoner, og så tagget de meg i bildene de la ut på Instagram og Twitter. Dette var en helt sykt opplevelse, så når det var over så klarte jeg ikke å la være å smile. For en dag det hadde vært.

 


 

DN's POV

 

"Are you ready to go, DN?" Justin kom bort og la hånden sin lett på armen min. "Yeah, sure. Let me just change first," svarte jeg med et smil før jeg snudde meg rundt for å finne veska. Jeg gikk bort til Madelyn og fikk oppmerksomheten hennes. "Hey, thank you so much for the make up and the hair and everything," sa jeg og smilte til henne. "You're more than welcome, sweetheart," svarte hun og la en vennlig hånd på overarma mi. "Where do you want me to put the clothes I have on?" spurte jeg og så meg raskt rundt for å orientere meg i forhold til det rommet vi hadde vært tidligere. "Oh, don't worry about that. It's a gift," svarte Madelyn og blinket med det ene øyet. "Oh no, I can't.." Jeg nølte og så ned på klærne jeg hadde på meg. "Sure you can. They are yours," svarte hun og trakk meg inn for en klem. "Thanks, Maddy. I owe you big time," hvisket jeg før jeg trakk meg ut av klemmen og smilte vennlig til henne. Jeg snudde meg rundt og gikk bort til Justin. "You ready?" spurte han og jeg nikket. Justin tok tak i hånda mi og flettet fingerene våre sammen mens vi fulgte etter Hugo ut til bilen.

 



Justin's POV

 

Bilen stod litt lengre borte enn jeg hadde håpet på, så DN tok på seg solbrillene nesten før vi var gått ut. Jeg kunne høre skrikene fra paparazziene i det fjerne og jeg kunne høre kameraklikkene. Vi gikk raskt bort til bilen og Hugo holdt døren åpen. Jeg gikk framfor DN, så jeg hoppet inn først og så krøyp DN over meg. Hun slang veska i mellom oss og lente albuen på ved vinduet. Jeg sukket i det døra lukket seg og Hugo satte seg inn. Bilen begynte å kjøre, og jeg klarte ikke å riste av meg følelsen av at ting fortsatt var rart mellom DN og meg. Men jeg klarte heller ikke å få meg til å spørre om det mens vi satt i bilen. Dermed kremtet jeg og så bort på henne i håp om at hun kom til å se på meg også. Hodet var fiksert ut på det som skjedde utenfor bilen, så jeg lente meg over og la en hånd på låret hennes. "Babe?" spurte jeg forsiktig og så på henne med bedende øyne. DN tok av seg solbrillene og så på meg med kalde øyne. "Did you have fun today?" spurte jeg og smilte forsiktig. "Yeah, I had a blast," svarte hun nesten likegyldig og tok på seg solbrillene igjen. God.. Denne bilturen kom jo ikke til å være lang.





Jeg dro opp mobilen og logget meg raskt inn på Twitter. Jeg markerte min tilstedeværelse med å tweete "Had a great time at @TheEllenShow with @DinTwitter :)" Responsen var rask og enorm. Så søkte jeg opp @justinbieber for å se hva som rørte seg blant fansen, og det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg ikke hadde vært på Twitter eller noen andre sosiale medier etter videoen ble publisert i går. Jeg leste igjennom, noe som føltes som en million reaksjoner på videoen, og jeg klarte fort å se at fanbasen var delt i forhold til dette med oss. Det positive var veldig positivt og det negative var direkte sårende, ja på grensen til hatefull. Jeg hadde jo slik at jeg ikke fikk melding om hvem som hadde nevnt meg i en tweet rett inn på telefonen, men plutseilg slo det meg.

 

 

Jeg hadde aldri sagt noe til DN om å slå av disse notifikasjonene. Hun fikk sikkert alt direkte inn på telefonen sin, og siden vi hadde delt twitteren hennes dagen før i beskrivelsen til videoen, så kunne jo alle tweete henne direkte. Jeg søkte opp @DInTwitter og jeg fikk plutselig ufattelig dårlig samvittighet. Jeg hadde lyst til å lene meg over og bare holde henne tett inntill og fortelle henne at alt kom til å gå bra. Bilen stanset plutselig og vi var framme. Døren ble revet opp av Hugo og jeg gikk ut. DN fulgte tett etter. Jeg låste opp døren, holdt den oppe for DN og fulgte etter. Hun slang veska på gulvet og tok av seg skoene. Hun la solbrillene på kommoden og gikk med raske steg opp trappa. Like etter hørte jeg at en dør ble slamret igjen, og alt jeg kunne gjøre var å sukke og riste på hodet. Jeg tok av meg skoene, låste døren og slo av telefonen. Jeg la telefonen og nøklene og alt jeg hadde i lommene på kommoden og så subbet jeg opp trappa, ned gangen og ble stående utenfor soveromsdøren min. Jeg hørte lett hulking fra innsiden av rommet, og den lyden der gjorde at hjertet mitt ble knust i bittesmå biter. En tåre slapp fra øyekroken min i det den ene hånda la seg på dørhåndtaket. Jeg vridde om og åpnet døra forsiktig. 

 


 

Aww.. Baby :( Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 16:30 / Filed Under: Blogg

Justin på Cleveland Bath

Heihei dere,

 

Justin dro fra New York City på torsdags morgen, og dukket opp i Cleveland, Ohio ikke lenge etter. Det var ESPN som først la ut et bilde av Justin, og så var det flere fans som fikk tatt med han. Senere på dagen dro han på åpningskampen til Cleveland Cavaliers.

 

 

ESPNCleveland: LeBron returns & downtown CLE is crawling w/ the the most famous people in the world. Like Justin Bieber in a towel


 

peakwellness: How Adorable is this?!!!! #babytony #justinbieber #sweet # #You want to remember that while you're judging a book, the book is also judging you.
 


 

peakwellness: Dr. Colonello @peakwellness #justinbieber #bieberfan ... This ones for ya @therealcolonello :) #loveourjob
 


 

247papstv: Check out @justinbieber #justinbieber leaving a barber shop in Cleveland today #beliebers
 




 

 

 

ESPNCleveland: Another Bieber spotting at the Ritz!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 15:30 / Filed Under: Blogg

Justin med fans i NYC

Heihei,

 

når Justin var å så på leiligheter i Soho, NYC, så var det noen heldige fans som fikk ta bilde sammen med Justin. 247paps var også tilstede og det ser ut som at det var de som tok bildene. To av paparazziene for 247paps fikk faktisk også ta bilde sammen med Justin, og som jeg har sagt tidligere så viser vel disse paparazziene mer respekt for Justin enn andre paparazzier for eksempel. Dere kan følge dem på instagram HER, hvis dere ikke allerede gjør det!

 

247paps fikk også en video av Justin og en fan der han fulgte henne på Shots. Justin hadde bedt henne (jenta i blått) over til bilen og sagt at han ville følge henne. Lucky girl!! På videoen ser dere også at disse paparazziene faktisk hjelper disse Belieberne med å få møte Justin - og det er noe de faktisk gjør hele tiden!

 







 

 



 

247papstv: I got to hang out with my brother from another mother @justinbieber #justinbieber I always appreciate you showing love to me and my team , keep doing your thang #weseeyou bro [...]

 

 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 14:30 / Filed Under: Blogg

Justin så etter ny leilighet

Heisann dere,

 

på onsdag var Justin rundt i Soho sammen med Hugo. Det skal sies at Justin så på leiligheter rundt om i byen. Under kan dere da se bilder av Justin og Hugo når de forlater en av leilighetsbyggene. Dette var altså etter at Justin hadde vært på Knicks-kampen i rundt 15 minutter!

 



 

 

Innlegg av Christine Selnes


02.11.2014 / 13:30 / Filed Under: Blogg

Fans utenfor Knicks-kampen

Heihei dere,

 

det er søndag og vi er enda helt i starten av en ny måned! Justin tilbrakte helgen i Toronto, Canada sammen med Jeremy, Jaxon, Jazmyn, Johnny og Sammy. Nå ser det ut som at Justin har dratt til Washington, da han ble sett i en kirke der i går kveld. 

 

Denne uken har jo Justin vært på en aldri så liten ferietur, der han blant annet har vært en del i kirken og bare slappet av hos familien til Carl Lentz. Justin har vært på tre basketballkamper og han har møtt en del fans. Bildene under er fra når han kom ut av Knicks-kampen og ble omringet av skrikende Beliebers. Det var ingen som fikk bilde med Justin, men de aller fleste fikk bilde av Justin. Grunnen til at han ikke tok bilder med fansen var fordi de dyttet på hverandre og han, og når han prøvde å si i fra, så dyttet de bare enda mer. Dette er et klassisk eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det. Senere på kvelden var det noen fans og noen paparazzier som fikk tatt bilde med han, og de kommer i et eget innlegg utpå dagen!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


01.11.2014 / 19:30 / Filed Under: Blogg

Happy Halloween

.... En dag forseint!

 

Jeg er ikke noe superfan av Halloween, da jeg er dødelig redd for masker, haha! Og da mener jeg jo spesielt de der skumle maskene - og ikke den som Justin hadde på seg i går liksom. Maskene i mitt hode blir liksom så levende og jeg tror liksom at de skal komme etter meg og drepe meg. MEN nok om det, haha!

 

Halloween er jo veldig stort i USA og i Canada, og det virker som om det blir større og større for hvert år i Norge. Poenget er uansett at man skal kle seg ut og så ringe på døra til naboene og si "Trick or treat". Det vanlige er jo å dele ut godteri, selvfølgelig. Mange av husene i USA og Canada tar det skikkelig ut, og lager spøkelseshus og greier. Hvis dere noensinne har sett Halloween på en serie eller en film, så kan jeg garantere dere at det er slik i virkeligheten!

 

Justin har dratt til Toronto i Canada, og han har feiret Halloween sammen med familien sin. Justin var kledd ut som en Power Ranger og han så helt fantastisk ut i det antrekket (om jeg så får si det sjæl). Han var ute sammen med Jaxon og samlet inn godteri, før han, Jeremy, Johnny og Sammy dro ut på en Halloweenfest! Det så ut som at Justin koste seg kjempemasse!

 

 

justinbieber (via Instagram): *ingen tekst*



 

johnny (via Shots): *ingen tekst*



 

johnny (via Shots): @justinbieber and @sammy getting ready for a fun night #HappyHalloween



 

justinbieber (via Shots): #HappyHalloween @jeremybieber @sammy @rebelo

 

 

johnny (via Shots): Heisenberg


 

justinbieber (via Shots): *ingen tekst* (SLETTET)

 


 

Gjorde du noe på Halloween i går?

 

Innlegg av Christine Selnes

 

 

 


01.11.2014 / 18:00 / Filed Under: Blogg

Pizza i New York City

Heihei,

 

på tirsdag var Justin i New York City og kjøpte pizza som han tok med seg i bilen. Han var alene med livvaktene, og paparazzier var selvfølgelig til stede og tok bilder av han. Helt nederst er en video fra når han går ut av pizzasjappa og inn i bilen. Dette var sannsynligvis etter at han hadde vært på 

 






 

 

Innlegg av Christine Selnes


01.11.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 124

Hey loves! Tusen takk for alle kommentarene på den siste delen! Kos dere med den neste delen :)

 

Jeg pustet godt inn og så smilte jeg. DN, altså. Hun var virkelig fantastisk. "So tell the girls what their surprise is?" Ellen fikk jentene til å stille seg på den ene siden med DN i midten og Ellen på den andre siden. "Well, I know that you guys are huge Beliebers, and neither of you have been able to meet Justin yet, so how about you guys come with us to Disney Land tomorrow?" DN så spent på dem og de brøt ut i hyl. Jeg ristet lett på hodet og smilte. Selvfølgelig tenkte jeg. En av jentene begynte å gråte, mens de to andre bare smilte og nikket. "Looks like we have a deal," sa Ellen og lo litt. "Well, thank you for coming, DN. It was a great having you here. Give it up for DN/DE," avsluttet Ellen og jeg reiste meg raskt fra sofaen. 

 

 


 

 

DN's POV

 

Innspillingen tok en pause og jeg takket Ellen nok en gang for at hun hadde hatt meg på showet, og hun smilte og sa at jeg måtte bare komme tilbake når som helst. Jentene stod enda ved siden av meg, før en av de fra crewet til Ellen kom og geleidet dem tilbake til plassene sine. Jeg gikk rolig opp til plassen min i salen og gjorde meg klar for å se på resten av showet. Det gikk ikke lange tiden før Ellen startet opp med dagens siste gjest, og jeg visste jo selvfølgelig ikke hvem det var. Ellen satt og snakket om noe, og så snudde hun hodet sitt mot meg. "So if yall haven't noticed, DN had actually been sitting in the audience all day," sa Ellen og smilte opp mot meg. Alle snudde seg mot meg og et kamera, som egentlig alltid hadde vært fiksert på meg, var også rettet direkte på meg. Publikum jublet og jeg smilte. Jeg kjente jeg ble litt flau, men det var jo egentlig greit. "Have you been enjoying the show so far?" spurte Ellen. "Of course, it's been the most amazing experience ever," svarte jeg og smilte. 

 




"Well, good. Because I think you are going to love our next guest. I actually heard that you were a big fan of his," sa Ellen med en sånn lur tone. "Oh really?! You're trying to get the fangirl out of me, aren't you?" svarte jeg ironisk tilbake. "Well, sorta.. We'll see if you fangirl," sa Ellen og snudde seg litt i stolen før hun snudde seg mot kameraet igjen. "The last guest today is in the works of releasing a new album called the 20/20 experience and has been on the show many times before. Please give it up for Justin Timberlake," sa Ellen og reiste seg. Justin Timberlake kom ut på scenen, og jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle sette meg i stolen. Jeg hadde vært en fan av han så lenge jeg kunne huske, og selv om jeg var en Belieber og det å møte Justin hadde vært stort, så var det enda sykere å se Justin Timberlake. Han hadde liksom alltid vært der. Justin Timberlake klemte Ellen, hilste på publikum og satte seg ned. Ellen begynte å snakke om albumet hans og det han holdt på med i forhold til filmer og sånn. Jeg satt og beundret hele mannen. Han satt jo bare noen meter unna meg. Dette var sykt kult!

 

"So Justin, did you know that we have a special fan here today?" spurte Ellen han og smilte. Justin snudde seg rundt og så i publikum, som alle jublet. "A special fan you say?" Justin snudde seg tilbake til Ellen. "Yeah, she is the girlfriend of a different Justin," svarte Ellen og smilte. "DN, you mean?" spurte Justin og hjertet mitt stoppet opp i noen sekunder og jeg måtte holde meg fast i armlenet. Dette kunne ikke være mulig. "Yeah, exactly. She's right there," sa Ellen og pekte på meg. "Oh, hey DN," sa Justin Timberlake og vinket til meg. Jeg bøyde ansiktet ned og la en hånd over. Ansiktet mitt ble varmt og jeg klarte å la være å smile. "Don't hide when he's saying hello," svarte Ellen og begynte å le. Jeg så opp og tårer var i øynene mine. "Hi Justin Timberlake," svarte jeg svakt. Justin begynte å le og jeg ante liksom ikke hva jeg skulle gjøre. "You did a great job at that party of yours," sa Justin og smilte til meg. "Thank you," svarte jeg like svakt som i sta. Ellen klarte ikke å la være å le. "You should see her with Justin Bieber," sa Ellen og fikk oppmerksomheten til Justin Timberlake. "She's so normal and now she's just really.." Justin smilte bare. "Well, if she's his girlfriend, it would be weird if she acted like that when he was around," svarte Justin og lo litt. "Yeah, that would be a weird looking relationship," svarte Ellen og smilte. "Well, it was great having you here, Justin. Give a round of applause for Justin Timberlake, Nicki Minaj and DN/DE. Stay safe and be kind to one another. Thank you," avsluttet Ellen før hun reiste seg fra stolen og gav Justin Timberlake en klem. 

 

 

Ellen vinket så meg ned til dem, og jeg gikk med nervøse skritt. Musikk spilte i studioet og publikum klappet i takt med musikken. Justin Timberlake gikk i møte med meg og gav meg en klem. "This is amazing. Thank you, Ellen," smilte jeg og gav Ellen en klem. "It was so much fun." Jeg fulgte etter Justin Timberlake og Ellen bak scenen, og der stod Justin, Nicky Minaj og noen av de som jobbet der og jublet når vi kom ut. Justin (Bieber altså) kom bort og kysset meg raskt på munnen før han gav meg en klem. "You did great, baby," hvisket han i øret mitt før vi slapp taket og jeg så han rett inn i øynene. "It was amazing," smilte jeg. "I'd like to introduce you to Nicki Minaj," sa Justin mens han holdt en hånd på korsyggen min og en hånd opp mot Nicki. "Hey DN, it's a pleasure to meet you. I love what you did with your birthday party," svarte hun og rakte frem hånda. "Thank you, and I just love you," smilte jeg og tok henne i hånda. "I love you too, sweety," svarte hun og smilte. Jeg kjente at jeg skalv litt og det var så mange folk rundt meg og jeg var rett og slett i ekstase. "We should all get a picture," sa Justin Timberlake og prøvde å få alle sammen sammen. "Let me take a picture with your phone," sa Justin Bieber og så på meg. "Just take it with your phone. Mine is in my bag, and I don't know where it is," svarte jeg raskt og pekte på telefonen hans. "Okay sure," svarte han og dro opp sin egen iPhone. Jeg gikk og stilte meg langs veggen, midt i mellom Ellen og Justin Timberlake. Nicki stod på andre siden av Ellen, og noen bilder ble tatt av alle oss. Justin ble med i noen av bildene, og han stilte seg sammen med Nicki. Etterhvert fikk jeg bilder med hver og en av dem, og gjett om de skulle ut på Instagram. Justin Timberlake og Nicki tok også bilder med sine egne telefoner, og så tagget de meg i bildene de la ut på Instagram og Twitter. Dette var en helt sykt opplevelse, så når det var over så klarte jeg ikke å la være å smile. For en dag det hadde vært.

 


Så da er Ellen DeGeneres-delen over og du og Justin skal vel hjem? Tror du det blir storkrangel eller kommer irritasjonen fra i morges å være glemt?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


01.11.2014 / 16:00 / Filed Under: Blogg

NY Knicks kamp

Heisann,

 

på onsdag spilte NY Knicks mot Chicago Bulls på hjemmebane i NYC. Justin og Carl Lentz tok turen innom, men det sies at Justin faktisk bare var der inne i rundt 15 minutter før han dro videre. Det virket som om Justin koste seg mens han var der, og på bildene under så kan dere se at Justin hilste på mange og snakket med flere av de som var på kampen.

 









 

 

Innlegg av Christine Selnes


01.11.2014 / 15:00 / Filed Under: Blogg

Shopping på Target

Heihei, dere!

 

Oppdateringene de siste dagene har vært ganske slow på vår side, så nå har jeg samlet alt sammen og dere får det i løpet av dagen/morgendagen :)

 

Justin var på Target i New Jersey på onsdag sammen med pastor Carl Lentz. Target er en sånn alt-mulig-butikk (kan minne litt om Coop Obs, kanskje) der varene er rimeligere enn andre plasser og kvaliteten er faktisk veldig bra. Jeg har noen ting fra Target selv, og er veldig fornøyd. Det er en sånn butikk man bare må innom når man er i USA. Den finnes egentlig overalt og butikkene er alltid gigantiske. Justin kjøpte en videospill der og så møtte han noen fans.

 







Når Justin da skulle forlate Target ble han stoppet av flere fans når han satt i bilen. Justin tok ingen bilder med fansen som var utenfor butikken da Carl Lentz sannsynligvis var sammen med han, og Justin mente at det var viktig å vise respekt til Carl Lentz og hans familie. Og dermed ble det ingen bilder på fansen. MEN Justin sa også at hadde det vært alle andre plasser, så skulle Justin tatt seg tid til dem og han sa også "I love you" til de som stod der.

 

 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


01.11.2014 / 14:06 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 123

"And you raised 250.000 croners, which is like $37000?" DN nikket. "That's amazing," fortsatte Ellen. "Thank you. I'm really grateful that so many was able to give donations and help a great cause," svarte DN, og i det sekundet lente jeg meg tilbake i sofaen i noen sekunder. Jeg var så utrolig stolt over henne og jeg klarte liksom ikke å la være smile. Hun gjorde det utrolig bra på dette intervjuet. Man skulle liksom ikke tro at dette kun var hennes andre intervju!

 


 

Justin's POV

 

"The party looked like a lot of fun," sa Ellen og smilte til DN. "It was so much fun. And I had even invited some Beliebers there from another city, and they were the most adorable ever," smilte DN. "Yeah, I also heard Justin Bieber made you a video." Ellen ledet henne rett inn i den fellen og jeg visste vel egentlig at hun kom til å gjøre det sånn. DN tok det overraskende bra. Hun smilte og så ned et øyeblikk. "Yes," mumlet hun og jeg kunne se at kinnene hennes ble en smule rosa. Herregud, så søtt. "And he invited you to the Billboard Awards?" spurte Ellen og lo. "Yes, he kind of did. But he also sung Happy Birthday to me," sa DN og prøvde å få fokuset litt bort fra den Billboard-greia. "I heard that too. Justin is sweet that way isn't he?" spurte Ellen og DN ble litt småflau. "Justin is the sweetest," svarte hun. 

 

"So I know that there have been rumors about you and Justin for the past couple of months? And you know I have to ask," begynte Ellen. "I know," svarte DN og jeg så på hele henne at det sannsynligvis var dette hun gruet seg mest til med hele intervjuet. "Are you and Justin a couple?" DN pustet godt inn før hun svarte. "Yes. Justin Bieber is my boyfriend," svarte hun og jeg kunne se at skuldrene hennes ble litt mer avslappet. "That's amazing. Congratulations," sa Ellen og publikum jublet. "Is he a good boyfriend?" DN begynte å le og jeg klarte ikke å la være å smile. "Yes, he is the best boyfriend. You know, before we started hanging out I was a Belieber, and i always pictured what it would be like to be his girlfriend, and now that I am.. I was right. He really is amazing," svarte hun og for første gang i dag kunne jeg se den der forelska-følelsen i øynene hennes. Vi hadde hatt en tøff morgen, men uansett hvor irriterte vi var på hverandre så visste jeg nå mer enn noen gang at vi var utrolig ufattelig glad i hverandre. Følelsen jeg hadde nå var så sterk at jeg nesten fikk vondt i magen og jeg gledet meg til dette showet var over og DN kom backstage igjen. 

 

"Well, DN. It was amazing that you could come here, and for you to always remember this moment, I got you a Ellen mug and a Ellen hoodie," sa Ellen og tok fram tingene hun hadde til DN. "And since I know that Justin absolutely loves me, I got him some new pairs of the Ellen underwear," sa hun og dro frem de også. "Oh my god.. Haha, thank you so much, Ellen. This is great," svarte DN og var helt i ekstase. "Your welcome. And I know that you also have a surprise for us?!" Ellen så raskt på publikum før hun snudde seg mot DN igjen, og jeg kjente jeg ble nervøs. Dette visste jeg ingening om. Hva var det DN hadde planlagt nå? Uten meg?

 

"Yeah, Ellen. I do. I have a surprise for a few girls in the audience," svarte hun og smilte mot publikum. "Can Jessica Montgomery, Karen Power, Courtney Blake and Emma Balk come down here?" Jentene i salen ble helt ville, publikum jublet og jentene kom etterhvert løpende ned på scenen. Det tok noen sekunder med klemming og hopping og skriking, og av en eller annen grunn så jeg hvor dette bar. Jeg pustet godt inn og så smilte jeg. DN, altså. Hun var virkelig fantastisk. "So tell the girls what their surprise is?" Ellen fikk jentene til å stille seg på den ene siden med DN i midten og Ellen på den andre siden. "Well, I know that you guys are huge Beliebers, and neither of you have been able to meet Justin yet, so how about you guys come with us to Disney Land tomorrow?" DN så spent på dem og de brøt ut i hyl. Jeg ristet lett på hodet og smilte. Selvfølgelig tenkte jeg. En av jentene begynte å gråte, mens de to andre bare smilte og nikket. "Looks like we have a deal," sa Ellen og lo litt. "Well, thank you for coming, DN. It was a great having you here. Give it up for DN/DE," avsluttet Ellen og jeg reiste meg raskt fra sofaen. 

 


 

Hva synes dere om intervjuet?

 

Innlegg av Christine Selnes


01.11.2014 / 12:26 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 122

Good morning, loves! Vi starter med historie i dag, fordi det ikke kom noen deler i går. Jeg mistet internett rundt klokka 2 og det kom ikke tilbake før klokka var rundt halv ti. Dermed satt jeg meg ned og skrev noen deler til dere, så det kan hende det blir en slutt på sesong 1 DENNE helgen! Det er bare å følge med på Twitteren vår (@JDBNorwayNews) fordi det legges ut der hver gang det kommer en ny del. Enjoy :)

 

Jeg visste at den indre fangirlen til DN sannsynligvis gikk besersk, og jeg hadde snakket med dagens gjester og spurt om de kunne være til litt etter showet slik at DN fikk møte dem. De hadde alle vært skikkelig hyggelige, så vi hadde avtalt at vi bare skulle henge litt slik at DN fikk snakket med alle og tatt bilder og sånn. Når hun først var på The Ellen Show, så måtte hun jo få den fulle opplevelsen. Hugo dultet plutselig i meg, og det var da jeg skjønte at jeg satt og så på den svarte skjermen på telefonen min. "She's about to go on," sa han og vi begge festet blikket på skjermen. Jeg satte meg litt opp og lente albuene på knærne. Det var nå det skjedde!

 


 

Justin's POV

 

"The next guest is a Belieber from Norway who had a wish for her birthday: To give her friends the Hollywood experience and raise money so that more kids could get their wish come through. Please welcome DN/DE." Ellen reiste seg med et stort smil mot munnen. DN kom gående ut til sangen "Just dance" med Lady Gaga. Jeg smilte når jeg så at hun kom ut og danset seg til scenen. Hun hadde det største smilet rundt munnen og hun lyste opp rommet. Hun kom bort til Ellen og gav henne en klem, før DN snudde seg til det skrikende publikum og vinket. De satte seg ned i stolene og musikken stanset. Hjertet mitt hoppet over et hakk og jeg måtte svelge hardt. Jeg var nervøs. Dette var hennes første intervju alene og selv om jeg visste at hun kunne klare det, så klarte jeg ikke å slappe av helt. Jeg visste jo ikke hvordan fansen ville takle det heller. Det var et stort intervju for DN og for meg. Ja, det var et stort intervju for oss på mange måter..

 

 

"Isn't this great?" spurte Ellen og så på DN med et stort smil. DN returnerte smilet og så seg rundt. Hun hadde knyttet hendene sammen i fanget og satt lent mot Ellen. "Yeah, this is amazing. Thank you so much for having me on the show," svarte hun og så seg litt nervøst, men spent rundt i rommet. "Well, of course. It's a pleasure to have you her and to finally meet you. You look great by the way," sa Ellen og så på kortene som hun hadde i hendene. "Aw, thank you, Ellen. So do you," svarte DN og rørte lynraskt på kneet til Ellen. "So you're from Norway, right?" DN nikket. "Yes, born and raised," svarte hun. "Isn't it like cold there? Polar bears in the streets and stuff?" spurte Ellen og prøvde å virke seriøs. DN begynte å le. "Haha, well.. It's cold, but not so much polar bears in the streets no. But oh God, I wish," svarte hun. "I've never been to Norway, but I've heard it's great," fortsatte Ellen og jeg kjente at jeg likte måten hun på en måte gjorde DN litt mer trygg i intervjustolen enn hun kanskje hadde vært om Ellen hadde bragt mitt navn på bane sånn med en gang. "You should defintely come. You know, your show is really popular over there? The Norwegians love you," svarte hun. "Oh, in that case - we should book a ticket right now." Ellen så bort på noen kamerafolk og nikket og latet som om de skulle notere det ned.

 

"So you recently turned 17, right?" Ellen fortsatte intervjuet ganske fort. "Yes, I turned 17 a couple of weeks ago," svarte DN. "And you had this really amazing birthday party for your friends? I think we have some pictures of it," sa Ellen og gjorde tegn på at de skulle vise dem på skjermen bak Ellen og DN. Et bilde av DN, Camilla og Sarah kom opp på skjermen. Jeg smilte. "Yeah, that's me, my sister Camilla and my best friend Sarah," svarte hun og pekte på skjermen bak. Et nytt bilde kom opp av en gruppe mennesker som jeg ikke ante hvem var. "And that is some kids from my school," fortsatte hun. "You all look great," påpekte Ellen. "Thank you. It was a great night," nikket DN. "So these pictures were taken by photographers on the red carpet that was set up outside?" "Yeah, we had a red carpet, a lot of magazines and TV people and yeah.. The whole Hollywood experience," svarte DN og ventet spent på det Ellen skulle si neste. "Because you had a vision for this party of yours, right?" fortsatte hun. "Yeah. I had this amazing experience when I spent New Years in Los Angeles, and I just really wanted my classmates to have the same experience, so my family and I set this up," svarte DN og brukte noen håndbevegelser opp mot et bilde av kun henne på skjermen bak dem. "But you also raised money for the Make A Wish foundation?" spurte Ellen og lente seg på det ene armlenet på stolen hennes.

 

 

"I felt like for this to be something good, I wanted to give back to those who may never be able to experience things like this. So Make A Wish foundation became a natural choice," svarte DN og smilte. "And you didn't want birthday presents?" "No, I asked that everyone donated something to the cause. I didn't need birthday presents, really. I'm healthy and I have a family who loves me, so raising money felt like the right decision," sa hun og smilte mens hun lot blikket gli fra Ellen til publikum. "And you raised 250.000 croners, which is like $37000?" DN nikket. "That's amazing," fortsatte Ellen. "Thank you. I'm really grateful that so many was able to give donations and help a great cause," svarte DN, og i det sekundet lente jeg meg tilbake i sofaen i noen sekunder. Jeg var så utrolig stolt over henne og jeg klarte liksom ikke å la være smile. Hun gjorde det utrolig bra på dette intervjuet. Man skulle liksom ikke tro at dette kun var hennes andre intervju!

 


Hva synes dere om intervjuet?

 

Innlegg av Christine Selnes