30.09.2014 / 22:32 / Filed Under: Blogg

Bilder tatt av fan

Hei alle sammen!

 

Her er noen bilder som ble tatt av Justin av en fan tidligere idag i Paris, Frankrike:

 

 





September 30: Fan taken photo of Justin tonight in Paris, France.

October 1: Fan taken photo of Justin in Paris, France.

 

 

 

Innlegg av: Rikke H. Ingebretsen og Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 21:37 / Filed Under: Blogg

Justin og Kendall ute til middag

Hei!

 

Justin spiste middag med lillesøsteren til Kim Kardashian, Kendall Jenner, idag ute i Paris, Frankrike. Restauranten het "Ferdi Restaurant" som er en 4-stjernes restaurant. Noen parazzibilder, fanbilder og en video har kommet ut til nå, og her har dere de:

 

 




 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 20:30 / Filed Under: Blogg

Flere bilder av Justin på shopping

 Hei alle sammen!

 

Noen flere bilder av Justin i Paris på shopping:

 

 

 


 

Innlegg av: Rikke H. Ingebretsen


30.09.2014 / 17:59 / Filed Under: Imagine

Mini imagine - 30/09 del 2

Hei!

 

Del 2 av dagens mini imagine:

 

 

 

 


   

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 17:40 / Filed Under: Instagram

Nytt instagram bilde

Hei alle sammen!

Innlegg av: Rikke H. Ingebretsen


30.09.2014 / 17:33 / Filed Under: Blogg

Justin med fans (1)

Hei!

 

Det har allerede kommet ut tre bilder av Justin med fans i Paris, men jeg tror nok ikke det er de eneste så derfor skrev jeg "(1)" bak overskriften slik at når det kommer flere bilder, blir det i flere innlegg med samme overskrift og et tall bak. Bilde nr 2 er nok tatt i den tiden han postet bildet på instagram, og nr 3 er nok fra han ankom Paris med tanke på outfiten. 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 16:01 / Filed Under: Blogg

På shopping

Hei!

 

Det har nå kommet en del papazzibilder ut av Justin på shopping i Paris, Frankrike. Selena postet også akkurat et bilde av seg selv og to andre foran Eiffeltårnet så jo, hun er også i Paris. 

 






Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 15:29 / Filed Under: Blogg

Spiser lunsj med venner

Hei!

 

To nye bilder av Justin i Paris, Frankrike har kommet ut. Her spiser han lunsj med venner. Grunnen til at han er i Paris er fordi han skal på Fashion Week har jeg hørt, men folk spekulerer jo også rundt om at han dro dit med Selena fordi han skal fri til henne. Men jeg vil heller tro at Fashion Week er grunnen. Her er de to bildene:

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 14:11 / Filed Under: Instagram

Nytt instagrambilde

Hei!

 

Justin postet et bilde av seg selv i Paris, Frankrike for rundt 30 minutter siden:

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 12:45 / Filed Under: Blogg

Justin er i Paris

Hei!

 

Justin er faktisk akkurat nå i Paris, Frankrike. HAN ER I EUROPA?? Jeg begynte å lure på hvorfor han var på sosiale medier når klokken er halv 4 på nattet i LA, men det gir jo litt litt mer mening når han har ca samme tidssone som oss. To av bildene under er postet på shots, i tillegg til to paparazzi/fanbilder. Helt nederst er også en video fra de var på en flyplass i Sint Maarten som er en øy i Nederland, hvor den øverste delen tilhører Frankrike: 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


30.09.2014 / 10:50 / Filed Under: Imagine

Mini imagine - 30/09 del 1

Her har dere del 1 av dagens mini imagine! Gjerne kom med ønsker på hva jeg skal blogge om.

 

 

 

   

 

   

 

      

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


29.09.2014 / 22:47 / Filed Under: Imagine

Mini imagine

Hei!

 

Her er dagens mini imagine! Jeg kommer til å tidsinnstille mini imagine 1-2 ganger hver dag i litt over en uke nå slik at det er sikkert at dere vil få det - for jeg er egentlig ganske så glemsk..:

 

 

 

 

   

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm 


29.09.2014 / 17:20 / Filed Under: Shots

Shots

Hei!

 

En stund siden vi har postet noen oppdateringer fra shots, så derfor vil dere få bildene under her nå. Jeg, Mia, har høstferie denne uken, så i kveld vil jeg begynne å poste mini imagines, og prøve å komme på noe som er lenge siden vi har blogget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


29.09.2014 / 15:44 / Filed Under: Blogg

27.08: Jelena på flyplassen

Hei!

 

Det har kommet fire nye bilder ut av Justin og Selena fra 27 august på en flyplass i Canada:

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


29.09.2014 / 13:56 / Filed Under: Fahlo

Nytt fra Fahlo

Heisann,

 

ny uke og nye muligheter! Er det ikke det de sier? Det er noen nye oppdateringer fra Fahlo som jeg nå blogger om, er her nye bilder og spørsmål:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


28.09.2014 / 14:22 / Filed Under: Instagram

Instabiebs

Hei!

 

Nå har Justin vært litt aktiv på instagram siden sist innlegg, 8 bilder på 2 dager hvor han har slettet det ene som dere vil se helt på bunnen. I tillegg til de Justin har postet, vil dere få et bilde som ei rundt Justin har postet av han.

 

 

 

@justinbieber: *ingen tekst*

 


@justinbieber: Throwback 

 

 

@justinbieber: #venice

 


@justinbieber: *ingen tekst*

 


@justinbieber: *ingen tekst*

 


@justinbieber: *ingen tekst*

 


@justinbieber: I've been on this break for too long. #newmusic #back2work #vacationtimesup #longoverdue

 


@thepatricknilsson: Who knew. Close your window to avoid letting the wifi out. #wifi #funny #vine #ogr #dontbescared

 

@idubzs: Family time 

 

 



Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


27.09.2014 / 21:19 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 84

Hey loves! Norsk del helt nederst :)

 

"Vi hadde middag med familien hennes, men hun snakket ikke med meg. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg følte at hun var satt ut av det hele og at hun ikke.. Jeg vet ikke, mamma.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "Jeg vet hvordan du føler for henne, og nå må du bare gi henne litt tid. La hun få sove på det i natt og så prøver du igjen i morgen," sa hun. "Men du må forklare henne situasjonen." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, takk skal du ha, mamma," svarte jeg. "La oss be, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 

 


 

 DN's POV

 

Jeg våknet dagen etter på av alarmen min. Hodet mitt dunket, øynene var tunge og kroppen var sliten. Jeg hadde ikke klart å sovne med en gang i går, og jeg hadde havnet i stor diskusjon med mamma i går kveld. Hun mente jeg burde dratt til Justin en liten tur og bare snakket med han, mens jeg sa at jeg ikke orket å takle det akkurat da. Jeg hadde også bedt om å få være hjemme fra skolen, men hun hadde sagt nei så fort og så strengt at jeg hadde ropt tilbake til henne. "Du skjønner virkelig ingenting," hadde jeg sagt før jeg slamret igjen romdøra. Jeg snudde meg rundt i senga slik at jeg lå på siden. Jeg åpnet øynene og bare så på døra. Jeg prøvde å motivere meg til å reise meg, gjøre noe, komme meg av gårde til skolen, men jeg klarte ikke. Jeg ville bare ligge her. 





Døren gikk plutselig opp og inn kom mamma. Hun var allerede klar til å dra på jobb. Jeg snudde meg rundt i senga med ryggen til henne for å signalisere at hun bare hadde med å komme seg ut. Jeg kunne høre at hun kom bort til senga og så satte hun seg ned. Jeg følte at hun la hånda si på skuldra mi. "DN," sa hun mykt og strøk meg på skuldra. "Mamma.. Jeg gidder ikke," svarte jeg slitent. "Jeg har snakket med faren din og vi har blitt enige om at du skal få lov å være hjemme fra skolen i dag," sa hun like rolig, like mykt som tidligere. Jeg snudde meg og la meg på ryggen. "Seriøst?" sa jeg. "Ja, men stå opp, gå i dusjen og ta deg litt mat," svarte hun. "Og så ringe du Justin." Jeg sukket hardt. "Selvfølgelig," svarte jeg og ristet på hodet før jeg la begge hendene over ansiktet mitt. "Dere må snakke sammen," sa mamma med en litt streng tone. "Jaa," svarte jeg. "Jeg ringer deg senere," sa hun og reiste seg. "Send melding når du har ringt Justin." Og så forsvant hun ut av rommet. Jeg så opp i taket. Den følelsen jeg hadde i går kveld, der det gjorde vondt i magen og i brystet satt enda. Og jeg var ikke klar for å ringe Justin enda.

 

Justin's POV

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg rullet rundt i senga og søkte etter mobilen med hånda. Den skulle ligge på denne siden av sengen, tenkte jeg fort før jeg plutselig fant den. Jeg lå med ansiktet ned i puta, så jeg bare skimtet på telefonen med det ene øyet og godtok samtalen. "Hey," svarte jeg ned i puta. "Hey Justin." Stemmen var rolig, uskyldig og kanskje litt stille. Jeg satte meg fort opp i senga, og så ned på telefonen for å se om jeg hadde hørt rett. DN. "Heyy baby," sa jeg i det jeg la telefonen inntil øret igjen. "Did I wake you?" spurte hun forsiktig. "No.. Well, yeah, but that's fine," svarte jeg fort og ristet på hodet. "Well, I am.. Umm.. I'm not in school today, so.." sa hun nølende, akkurat som om hun ikke visste helt hva hun skulle hverken si eller gjøre. "I'll get ready and I'll pick you up. Lunch sound okay?" spurte jeg fort, og kjente hjertet dunke fortere. "Sure," svarte hun like forsiktig som før. "Okay, I'll text you when I leave," svarte jeg fort og følelsen av at jeg savnet henne ufattelig mye spredte seg i kroppen. "Okay," svarte hun bare og så la hun på. Jeg så ned på telefonen, og stressnivået mitt økte. Klokken var ikke mer enn halv 11, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg burde stått opp tidligere og sendt henne en melding eller noe. Det var ikke rettferdig at hun skulle ta kontakt med meg først. Jeg ristet det tankene av meg, og ringte Hugo på vei inn til badet. "Hey man, I need somewhere to go to lunch with DN. Would you help me?" spurte jeg raskt. "Wow, chill, okay? I'll see what I can do," svarte han fort. Jeg takket og så la jeg på. Jeg var nødt til å skyndte meg, og jeg var nødt til å få dette rett. Jeg kunne ikke miste DN nå.

 

 

Hvordan tror dere Justin vil takle det nå? Kommer DN til å tilgi han?

 

 


 

Norsk del

 

 DN's POV

 

Jeg våknet dagen etter på av alarmen min. Hodet mitt dunket, øynene var tunge og kroppen var sliten. Jeg hadde ikke klart å sovne med en gang i går, og jeg hadde havnet i stor diskusjon med mamma i går kveld. Hun mente jeg burde dratt til Justin en liten tur og bare snakket med han, mens jeg sa at jeg ikke orket å takle det akkurat da. Jeg hadde også bedt om å få være hjemme fra skolen, men hun hadde sagt nei så fort og så strengt at jeg hadde ropt tilbake til henne. "Du skjønner virkelig ingenting," hadde jeg sagt før jeg slamret igjen romdøra. Jeg snudde meg rundt i senga slik at jeg lå på siden. Jeg åpnet øynene og bare så på døra. Jeg prøvde å motivere meg til å reise meg, gjøre noe, komme meg av gårde til skolen, men jeg klarte ikke. Jeg ville bare ligge her. 

 

Døren gikk plutselig opp og inn kom mamma. Hun var allerede klar til å dra på jobb. Jeg snudde meg rundt i senga med ryggen til henne for å signalisere at hun bare hadde med å komme seg ut. Jeg kunne høre at hun kom bort til senga og så satte hun seg ned. Jeg følte at hun la hånda si på skuldra mi. "DN," sa hun mykt og strøk meg på skuldra. "Mamma.. Jeg gidder ikke," svarte jeg slitent. "Jeg har snakket med faren din og vi har blitt enige om at du skal få lov å være hjemme fra skolen i dag," sa hun like rolig, like mykt som tidligere. Jeg snudde meg og la meg på ryggen. "Seriøst?" sa jeg. "Ja, men stå opp, gå i dusjen og ta deg litt mat," svarte hun. "Og så ringe du Justin." Jeg sukket hardt. "Selvfølgelig," svarte jeg og ristet på hodet før jeg la begge hendene over ansiktet mitt. "Dere må snakke sammen," sa mamma med en litt streng tone. "Jaa," svarte jeg. "Jeg ringer deg senere," sa hun og reiste seg. "Send melding når du har ringt Justin." Og så forsvant hun ut av rommet. Jeg så opp i taket. Den følelsen jeg hadde i går kveld, der det gjorde vondt i magen og i brystet satt enda. Og jeg var ikke klar for å ringe Justin enda.

 

Justin's POV

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg rullet rundt i senga og søkte etter mobilen med hånda. Den skulle ligge på denne siden av sengen, tenkte jeg fort før jeg plutselig fant den. Jeg lå med ansiktet ned i puta, så jeg bare skimtet på telefonen med det ene øyet og godtok samtalen. "Hey," svarte jeg ned i puta. "Hey Justin." Stemmen var rolig, uskyldig og kanskje litt stille. Jeg satte meg fort opp i senga, og så ned på telefonen for å se om jeg hadde hørt rett. DN. "Heyy baby," sa jeg i det jeg la telefonen inntil øret igjen. "Vekte jeg deg?" spurte hun forsiktig. "Nei.. Vel, joo, men det går greit," svarte jeg fort og ristet på hodet. "Vel, jeg er.. Umm.. Jeg er ikke på skolen i dag, så.." sa hun nølende, akkurat som om hun ikke visste helt hva hun skulle hverken si eller gjøre. "Jeg skal gjøre meg klar og så kan jeg komme å hente deg. Høres lunsj bra ut?" spurte jeg fort, og kjente hjertet dunke fortere. "Sikkert," svarte hun like forsiktig som før. "Okei, jeg sender deg en melding når jeg drar herifra," svarte jeg fort og følelsen av at jeg savnet henne ufattelig mye spredte seg i kroppen. "Okei," svarte hun bare og så la hun på. Jeg så ned på telefonen, og stressnivået mitt økte. Klokken var ikke mer enn halv 11, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg burde stått opp tidligere og sendt henne en melding eller noe. Det var ikke rettferdig at hun skulle ta kontakt med meg først. Jeg ristet det tankene av meg, og ringte Hugo på vei inn til badet. "Hey man, jeg trenger en plass å dra på lunsj sammen med DN. Kan du hjelpe meg?" spurte jeg raskt. "Wow, chill, okay? Jeg skal se hva jeg kan gjøre," svarte han fort. Jeg takket og så la jeg på. Jeg var nødt til å skyndte meg, og jeg var nødt til å få dette rett. Jeg kunne ikke miste DN nå.

 


 

Hvordan tror dere Justin vil takle det nå? Kommer DN til å tilgi han?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.09.2014 / 18:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 83

Hey loves! Det er lørdag og det betyr nye deler av "The Impossible". Jeg vet ikke om det blir en eller flere deler - men hvis dere kommenterer så er det større sjanse for flere deler :) Norsk del er nederst! Enjoy.

 

"Neeei," svarte servitøren nølende og jeg kunne skimte at hun skalv i hendene. "What's your twitter name?" sa Justin plutselig og så spent på henne. Jeg smilte for meg selv. "Uhmm... PaulinaBizzle," sa hun og jeg kunne se at hun var litt flau. Justin lo og trykket det inn på telefonen sin. "Well then. Paulina Bizzle. Bizzle is now following you," sa han og smilte bredt til henne før han la bort telefonen. "And thank you for amazing service today." Justin tok henne i hånden, mens Paulina smilte til han og sa at han var hjertelig velkommen tilbake. Jeg snudde meg fornøyd og begynte å gå mot utgangsdøra. Justin kom like etter og la en hånd på ryggen min, mens vi gikk ut av restauranten. 

 

 


 

 

DN's POV

 

Mamma stod spent og ventet på oss når vi kom ut av restauranten. Pappa og Camilla hadde allerede dratt hjem, så jeg trodde at mamma ventet på meg slik at vi også kunne kjøre hjem. "There you are," smilte mamma når hun så oss. "So what are you crazy kids going to do tonight?" Jeg ristet på hodet. Mamma visste godt hva Justin hadde gjort, og nå prøvde hun å være hyggelig og late som om alt var okei. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Well, if DN wants, I would love for her to stay at the hotel tonight," sa Justin og så spørrende på meg og mamma. Jeg løftet hodet og så mamma rett inn i øynene. Jeg prøvde å få henne til å si nei, og jeg ba en indre bønn om at det skulle fungere. "Well, DN has school tomorrow, so no sleepover," sa mamma og hun så medfølende på Justin?!?! Hallo, mamma? Det er Justin som hadde dratt med seg jenter fra en klubb. Det var Justin som hadde gjort noe galt, og nå så mamma medfølende på han. Unbeliebable!

 

 

"I'm really tired, Justin, and I have school tomorrow sooo." Jeg så på Justin, men jeg fokuserte på munnen hans i stedet for på øynene. Justin nikket, så ned og sparket litt i asfalten med den ene skoen. "Okay, I understand," svarte han stille. "Mamma, kan du bare gå til bilen?" sa jeg og så på mamma. Hun nikket fort, snudde seg og gikk mot bilen. Det ble stille. Og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller om jeg skulle si noe. Jeg var fortsatt veldig såra, men jeg fikk også veldig dårlig samvittighet. Denne splitta følelsen var vanskelig å håndtere, og jeg hadde fysisk vondt i hele magen og brystet. "I'm sorry, Justin.. But I have to get home," sa jeg rolig og fulgte med på han. Hodet hans løftet seg opp og han så på meg. "Yeah, I'll call you tomorrow," svarte han og gav meg et skjevt smil. "Okay," sa jeg og begynte å gå mot bilen. Justin tok plutselig tak i arma mi, så jeg snudde meg. Han bet seg i leppa og så på meg. "I love you, you know?!" sa han og hevet øyenbrynene. "Okay," nikket jeg og snudde meg igjen. En tåre rant nedover kinnet og jeg tørket den fort bort med hånda mi, før jeg ristet på hodet og så opp mot himmelen.

 

Justin's POV

 

"Well, that went great," sa jeg ironisk og så på Hugo som kjørte bilen tilbake til hotellet. "Well, you're here and that's all that matters," sa Hugo og smilte lurt tilbake til meg. Jeg smålo. "All that matters.. Good one," svarte jeg. "She's so mad at me though." Hugo svingte inn i parkeringshuset. "Well, I don't think she's as mad as she is disappointed," svarte Hugo fort. "Did you see the way she looked at you?" Jeg snudde hodet mot Hugo. "You're instructed not to look at what I'm doing, Hugo," sa jeg og smilte lurt til han. "Well, the streets were empty and you were standing like a feet away from me," svarte han unnskyldende og hevet skuldrene raskt. Hugo parkerte bilen og vi gikk ut. Hodet mitt var fullt av tanker, følelser og ideer om hva jeg skulle gjøre. Vi tok heisen opp til rommet, og Hugo forlot meg når vi kom til døra. Han sov på en annen suite nedi gangen, så jeg lukket døra og gikk bort til senga. Jeg dro opp telefonen og sendte DN en melding. "I love you, DN. And I wish you were here." Jeg sukket hardt, før jeg klikket inn på kontakten til mamma og klikket "ring". 

 



Mamma tok telefonen etter tre ring. "Hey sweety, how are you?" Stemmen hennes var munter, full av håp. "I'm fine, I guess," svarte jeg fort. "So did you see her yet?" Jeg sukket. "I guess not," sa hun og sukket selv. "We had dinner with her family, but she didn't speak to me. I tried to be nice to her parents and Camilla, but it was hard. I felt that she was put off guard and she didn't.. I don't know, mom.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "I know how deeply you feel for her, and now you just need to give her time. Just let her sleep on it for tonight and try again tomorrow," sa hun. "But you need to explain to her the situation." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, thanks mom," svarte jeg. "Let's pray, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 

 

Hva tror dere skjer nå?

 

 


 

 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Mamma stod spent og ventet på oss når vi kom ut av restauranten. Pappa og Camilla hadde allerede dratt hjem, så jeg trodde at mamma ventet på meg slik at vi også kunne kjøre hjem. "Der er dere," smilte mamma når hun så oss. "Så hva skal dere gjøre i kveld da?" Jeg ristet på hodet. Mamma visste godt hva Justin hadde gjort, og nå prøvde hun å være hyggelig og late som om alt var okei. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Vel, hvis DN vill, så hadde det vært koselig om hun kunne være hos meg på hotellet," sa Justin og så spørrende på meg og mamma. Jeg løftet hodet og så mamma rett inn i øynene. Jeg prøvde å få henne til å si nei, og jeg ba en indre bønn om at det skulle fungere. "Vel, DN har skole i morgen, så det blir ingen overnatting," sa mamma og hun så medfølende på Justin?!?! Hallo, mamma? Det er Justin som hadde dratt med seg jenter fra en klubb. Det var Justin som hadde gjort noe galt, og nå så mamma medfølende på han. Unbeliebable!

 

"Jeg er veldig trøtt, Justin, og jeg har skole i morgen, sååå." Jeg så på Justin, men jeg fokuserte på munnen hans i stedet for på øynene. Justin nikket, så ned og sparket litt i asfalten med den ene skoen. "Okei, jeg skjønner," svarte han stille. "Mamma, kan du bare gå til bilen?" sa jeg og så på mamma. Hun nikket fort, snudde seg og gikk mot bilen. Det ble stille. Og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller om jeg skulle si noe. Jeg var fortsatt veldig såra, men jeg fikk også veldig dårlig samvittighet. Denne splitta følelsen var vanskelig å håndtere, og jeg hadde fysisk vondt i hele magen og brystet. "Jeg er lei for det, Justin.. Men jeg må komme meg hjem," sa jeg rolig og fulgte med på han. Hodet hans løftet seg opp og han så på meg. "Yeah, jeg ringer deg i morgen," svarte han og gav meg et skjevt smil. "Okay," sa jeg og begynte å gå mot bilen. Justin tok plutselig tak i arma mi, så jeg snudde meg. Han bet seg i leppa og så på meg. "Jeg elsker deg, vet du?!" sa han og hevet øyenbrynene. "Okay," nikket jeg og snudde meg igjen. En tåre rant nedover kinnet og jeg tørket den fort bort med hånda mi, før jeg ristet på hodet og så opp mot himmelen.

 

Justin's POV

 

"Ja, det gikk jo bra," sa jeg ironisk og så på Hugo som kjørte bilen tilbake til hotellet. "Vel, du er her og det er all that matters," sa Hugo og smilte lurt tilbake til meg. Jeg smålo. "All that matters.. Den var bra," svarte jeg. "Hun er så sint på meg da." Hugo svingte inn i parkeringshuset. "Vel, jeg tror ikke hun er så sint som hun er skuffet," svarte Hugo fort. "Så du hvordan hun så på deg?" Jeg snudde hodet mot Hugo. "Du er instruert til å ikke se på hva det er jeg gjør, Hugo," sa jeg og smilte lurt til han. "Vel, gatene var romme og du stod jo bare en meter unna meg," svarte han unnskyldende og hevet skuldrene raskt. Hugo parkerte bilen og vi gikk ut. Hodet mitt var fullt av tanker, følelser og ideer om hva jeg skulle gjøre. Vi tok heisen opp til rommet, og Hugo forlot meg når vi kom til døra. Han sov på en annen suite nedi gangen, så jeg lukket døra og gikk bort til senga. Jeg dro opp telefonen og sendte DN en melding. "Jeg elsker deg, DN. Og jeg kunne ønske du var her." Jeg sukket hardt, før jeg klikket inn på kontakten til mamma og klikket "ring". 

 

Mamma tok telefonen etter tre ring. "Hei vennen, hvordan har du det?" Stemmen hennes var munter, full av håp. "Det går fint, tror jeg," svarte jeg fort. "Så har du sett henne enda?" Jeg sukket. "I guess not," sa hun og sukket selv. "Vi hadde middag med familien hennes, men hun snakket ikke med meg. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg følte at hun var satt ut av det hele og at hun ikke.. Jeg vet ikke, mamma.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "Jeg vet hvordan du føler for henne, og nå må du bare gi henne litt tid. La hun få sove på det i natt og så prøver du igjen i morgen," sa hun. "Men du må forklare henne situasjonen." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, takk skal du ha, mamma," svarte jeg. "La oss be, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 


Hva tror dere skjer nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


27.09.2014 / 13:39 / Filed Under: Fahlo

Oppdateringer på Fahlo

Hei alle sammen♥

 

Jeg har egentlig endelig fått greie på hvordan man bruker Fahlo. Det er på en måte samme som twitter og instagram hvor denne vi følger kan poste bilder og statuser. Du kan kommentere og "like" disse og få mynter ut av det, som du kan bruke på å åpne enkelte poster de har låst. Du kan legge til venner der og svare på spørsmål osv. Det tok meg veldig lang tid å forstå hva man brukte den til, men nå har jeg endelig greid det!

 

Under her er noen screenshot fra de siste oppdateringene på Fahlo:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


27.09.2014 / 00:16 / Filed Under: Twitter

Ny tweet

Hei!

 

 

Justin tweetet nettopp en ny tweet, om Avalanna...

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


26.09.2014 / 19:30 / Filed Under: Throwback

Gamle sanger

 

Hei alle sammen! 

 

Jeg elsker å sette meg ned å høre på gamle sanger fra Justin, bare tenke tilbake i tiden og nyte stemmen hans. Derfor tenkte jeg å poste noen av mine gamle favoritt sanger.

Enjoy

 

 



 

 



 

 

 




 

Håper ikke det er bare meg som fortsatt nyter disse sangene! Dette er jo bare få av mange

 

Innlegg av Rikke H. Ingebretsen


26.09.2014 / 16:50 / Filed Under: Instagram

Siste fra instagram

Hei!

 

Nå poster jeg det siste som Justin har postet på instagram som ikke har blitt postet før:

 

  

@justinbieber: 1st tennis lesson lol pretty bad.. Lol

 

 


@justinbieber: I see u drizzyy great show brotha

 

 


@justinbieber: #venice

 

 


@justinbieber: Refect

 

 


@justinbieber: *ingen tekst*

 

 


@justinbieber: *ingen tekst*

 

 


@justinbieber:*ingen tekst*

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


26.09.2014 / 15:43 / Filed Under: Throwback

"#tbt when we were evacuated..."

Hei!

 

I går postet Justin en video på Fahlo med hashtaggen #TBT. Det er en gammel video da de ble evakuert under en MTV shoot. Under er videoen og noen bilder som er screenshot fra den:

 

 





 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


26.09.2014 / 14:30 / Filed Under: Blogg

#2YearsAvalannaWeMissYou

Heihei dere,

 

i dag er det to år siden Avalanna gikk bort. Så for å hedre forholder og ekteskapet til Justin og Avalanna, Mr. og Mrs. Bieber, så legger jeg til bilder og videoer av de to sammen! #2YearsAvalannaWeMissYou

 

 

 

 

   

 






 

 

 



 

 

We lost a fighter. Heaven gained an angel! #RIPAvalanna

 

 

Innlegg av Christine Selnes


25.09.2014 / 22:16 / Filed Under: Blogg

Operere etter stuping fra klippe

Hei!

 



Justin har det siste året stupt fra klipper en del ganger, Fra den siste gangen han gjorde det som er 1 mnd siden, fikk han skader i øret slik at trommehinnen sprakk. I dag tidlig tweetet han at han mest sansynlig må operere. Men ikke vær redd, ny musikk kommer uansett. "Jeg sprakk trommehinnen da jeg stupte fra en klippe. Legene sier jeg trolig må operere. Det suger." Like etter tweetet han --> "Øretrøbbel kan sette oss litt tilbake, men jeg skal likevel komme med ny musikk til dere. Masse kjærlighet. Søren ta deg, klippestuping!"

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


25.09.2014 / 21:35 / Filed Under: Throwback

#TBT NYC

Hei!

 

Gamle bilder fra konserten i New York City fra Believe Tour er lagt ut på Fahlo i og med det at det er Throwback Thursdag:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


25.09.2014 / 21:05 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 82

Hey loves! Jeg er blitt fast blogger her på JDBNorway og det må feires. Og hvilken bedre måte å feire det på enn med en lang del av "The Impossible"? Så gratulere til deg, og gratulere til meg, haha! Enjoy ♥

 

"Chicken BLT for the lady," sa han med et smil og møtte øynene mine. Jeg hadde fortsatt hånden foran munnen min og jeg var mildt sagt tatt på senga. Jeg reiste meg rolig opp av stolen og la en arm rundt han, mens han plasserte to sterke armer rundt meg. "I've missed you," hvisket han inn i øret mitt og kroppen reagerte med å slappe helt av. Det var like før kroppen falt sammen i armene hans, så jeg måtte legge den andre armen rundt nakken hans for å ikke falle. "What are you doing here?" hvisket jeg tilbake, og jeg kunne føle at stemmen skalv. "Having dinner with your family," sa han og trakk seg ut av klemmen. 

 


 

DN's POV

 

Jeg satte meg nølende ned på stolen, og Justin satte seg ved siden av meg. Jeg så forvirret på alle som satt rundt bordet, og mamma var den første til å åpne munnen. "So did you get any sleep at the hotel?" spurte hun og så spørrende på Justin før hun tok en bit av maten sin. "Yes, I got around two hours of sleep," svarte han med et smil. "Good. I though you were going to pass out from sleep deprivation when I saw you this morning," sa mamma og lo. Jeg hadde pirket i maten min fram til da, men jeg stanset og så på Justin, så på mamma og så tilbake til Justin. Hadde han virkelig vært her siden i morges? "Yeah, I was pretty tired, I'm sorry our first meet had to be like that," sa Justin og smilte unnskyldende til mamma. "It was nice to finally meet you," sa pappa og smilte til Justin. Hadde pappa også møtt Justin tidligere i dag? Jeg snudde meg instinktivt til Camilla og så skarpt på henne. "Visste du om det her i hele dag?" spurte jeg. Camilla rettet seg opp og så på meg. "Nei, jeg fikk heldigvis vite det for bare en time siden," svarte hun tilbake, før hun plutselig sukket. "Hvis jeg hadde visst om det tidligere i dag, så hadde jeg sagt noe til deg," fortsatte hun. "Og jeg skulle sagt i fra til deg når jeg fikk vite det." Hun rettet blikket mot pappa. "Men noen tok telefonen min." Pappa humret litt før han stakk hånda ned i lomma og dro opp telefonen til Camilla. "Det glemte jeg jo nesten," sa pappa og gav henne telefonen.

 

Jeg snudde meg mot Justin, og jeg kunne se at han fulgte med på samtalen. Men siden han ikke skjønte norsk, så virket det som om han følte seg litt brydd. Et stikk av dårlig samvittighet gjorde at jeg la hånden min på hans hånd og klemte til. Han gav meg et vennlig smil, men jeg klarte ikke helt å gjengjelde det så jeg slapp hånden hans og fokuserte på middagen min. Mamma innledet plutselig en samtale på engelsk med alle sammen og det gikk forsåvidt greit resten av middagen. Justin var veldig høflig og hyggelig med familien min, men jeg sa ikke så veldig mye. Jeg visste ikke helt hva jeg synes om selve samtalen eller hva jeg synes om at Justin faktisk satt ved siden av meg. Jeg fikk av en eller annen merkelig grunn veldig dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å engasjere meg i samtalen med de andre. Jeg kjente jeg også ble irritert på Justin for å ha overrasket meg slik uten å forklare seg. Han hadde forlatt en klubb sammen med en eller annen jente, og han hadde ikke sagt noe dagen etterpå.

 



Jeg ristet oppgitt på hodet, og Justin la hånden sin på låret mitt. Jeg snudde meg mot han og så han rett inn i øynene. Ah.. De øynene. Jeg fikk sug i magen av å se på dem. Allikevel så var det noe med blikket hans. Jeg hadde sett det før. Den gangen i Los Angeles når vi spiste middag og jeg hadde spurt han hva som skjedde med Selena. Full av anger og dårlig samvittighet. De var blanke og slitne, men samtidig utrolig fine. Jeg hadde lyst til å lene meg over å kysse han, men gjorde ikke det. Jeg snudde meg heller mot mamma og pappa igjen, som lo av et eller annet. Jeg smilte, men det var falskt. Hånda til Justin forsvant og han prøvde å engasjere seg i samtalen igjen. Uansett hva han hadde gjort i London, så klarte jeg ikke å la være å tenke at han gjorde en god profil foran foreldrene mine. 

 

Når alle hadde spist ferdig, kom servitøren inn og tok av tallerkenene. Servitøren spurte om vi ville ha dessert, men alle takket heldigvis nei. Like før servitøren forsvant ut av døra, ropte pappa etter henne. "Kan vi få regningen?" sa han når hun hadde snudd seg. Hun så spørrende på pappa før hun så spørrende på Justin og så tilbake til pappa igjen. "Alt er ferdig betalt," sa hun, men det hørtes mer ut som et spørsmål enn et svar. Pappa, som satt klar med pengeboka, nikket en gang før han snudde seg mot Justin. "You paid for everything?" sa han. "It was the least I could do," svarte Justin mens han hevet på skuldrene, som om det å betale for middagen ikke var noe problem i det hele tatt. Jeg smilte og ristet på hodet, og for første gang på to dager så begynte jeg å le. Helt alene. Mamma begynte plutselig å le fordi jeg lo, og det skapte en kjedereaksjon av latter. Jeg ante ikke hva jeg lo av, eller hvorfor alle de andre startet å le - men det var ufattelig godt. 

 


 

Latteren roet seg etter noen minutter, og vi bevegde oss ut av rommet. Hugo dukket opp ut av intet og ventet til Justin og jeg hadde gått forbi han før han fulgte etter oss. Servitøren som hadde servert oss fulgte med oss, og av en eller annen grunn stoppet jeg plutselig. Hugo holdt faktisk på å gå i meg. Jeg snudde meg mot servitøren og smilte. "Vil du ha et bilde sammen med han kanskje?" spurte jeg og pekte på Justin. Hun rettet seg opp i ryggen, men hun klarte ikke å si noe så jeg snudde meg mot Justin. "Do you mind taking a picture with her?" spurte jeg han, og akkurat i det jeg sa det så skjønte jeg at det var den andre setningen jeg hadde sagt til han. Justin ble veldig overrasket, så han bare tok et steg mot meg. Servitøren var plutselig kjempenervøs, men hun gav meg telefonen hennes og jeg tok noen bilder av de to. "Thank you so much, Justin," smilte hun, og det var da jeg så det.

 

Den utrolige søte servitøren hadde holdt inne all den spenningen over å ha han i restauranten sin, at nå holdt hun på å sprekke. "I'm a huge fan," fortsatte hun, så da tok jeg det til det neste steget. "Følger han deg på Twitter?" spurte jeg henne, og Justin dro på automatikk opp mobilen. Jeg skjønte egentlig ikke helt hvordan han skjønte at jeg mente det, men fokuset mitt var ikke på han; det var på servitøren. "Neeei," svarte servitøren nølende og jeg kunne skimte at hun skalv i hendene. "What's your twitter name?" sa Justin plutselig og så spent på henne. Jeg smilte for meg selv. "Uhmm... PaulinaBizzle," sa hun og jeg kunne se at hun var litt flau. Justin lo og trykket det inn på telefonen sin. "Well then. Paulina Bizzle. Bizzle is now following you," sa han og smilte bredt til henne før han la bort telefonen. "And thank you for amazing service today." Justin tok henne i hånden, mens Paulina smilte til han og sa at han var hjertelig velkommen tilbake. Jeg snudde meg fornøyd og begynte å gå mot utgangsdøra. Justin kom like etter og la en hånd på ryggen min, mens vi gikk ut av restauranten. 

 


 

Hihi, gira på mer eller?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


25.09.2014 / 16:13 / Filed Under: Blogg

Justin i Skateparken (2)

Hei igjen,

 

her kommer resten av bildene fra når Justin var i skateparken i Venice, California.

 












 

 

Innlegg av Christine Selnes


25.09.2014 / 14:58 / Filed Under: Blogg

Justin i Skateparken (1)

Heisann dere!

 

Det har kommet flere bilder fra når Justin var i skateparken i Venice på tirsdagen. Det var en del bilder, så jeg deler dem opp i to innlegg, slik at det ikke blir sånn kjempelangt. Han trikset i alle fall en del, og Justin er jo veldig talenfull i det aller meste, og skateboarding er en av de tingene. Noen av bildene var i alle fall utrolig søt, spesielt det ene der han heiser opp buksa. Jeg tror nok både Beliebers og Pattie er stolt, haha!

 




 

 

Innlegg av Christine Selnes


25.09.2014 / 13:51 / Filed Under: Blogg

The Hass and Biebs

Heihei dere!

 

Er det noen av dere som husker Baywatch-serien eller som har sett den? Jeg var i alle fall storfan av serien og av Hasselhoff når jeg var lita, så når Justin og han jobber sammen blir jeg så glad, haha! Det er i alle fall kommet flere bilder av disse to sammen på settet i Venice Beach, California.

 






 

Innlegg av Christine Selnes


25.09.2014 / 12:26 / Filed Under: Blogg

Justin møter fans i Venice

Heihei,

 

Justin møtte jo noen fans utenfor Jersey Mike's Sandwich Shop, og da var det noen paparazzier som tok bilde av det. Justin signerte også skateboardet til en av fansen på promenaden.

 

 






Innlegg av Christine Selnes


25.09.2014 / 11:08 / Filed Under: Blogg

Jersey Mike's

God morgen dere,

 

det er torsdag og snart helg! Wii! Hvem gleder seg til helgen? Kanskje noen som har høstferie?

 

For et par dager siden, altså på tirsdag, var jo Justin i Venice Beach, California, og det har kommet ut flere bilder fra når han stoppet innom Jersey Mike's Sandwich Shop. Han møtte jo også på noen fans der, men det kommer i et eget innlegg!

 








Innlegg av Christine Selnes


24.09.2014 / 21:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 81

Hey loves! Tusen hjertelig takk for alle de ufattelige hyggelige kommentarene. I gave fra meg til deg - en ekstra lang del :) You're welcome!

 

Når jeg da kom hjem, slang jeg skoene, jakka og sekken i gangen, før jeg subbet opp på soverommet mitt. Jeg skiftet til en shorts og en enkel t-skjorte før jeg gikk bort til sengen og la meg ned. Jeg sjekket telefonen enda en gang og Justin hadde ringt enda en gang. Jeg så på antallet tapte anrop en liten stund før jeg gikk inn på Twitter og sjekket Justin sin profil. Han hadde ikke tweetet noe, så jeg gikk inn på en av oppdateringssidene og sjekket om han var blitt spottet noen plass. Ingenting nytt. Det var ingen bilder, ingen oppdateringer på sosiale medier, ingen informasjon om hva han gjorde. Jeg sukket. Jeg visste jo at han ringte meg hver eneste time, så han var i alle fall i live. Jeg låste telefonen og la meg til rette i sengen. Noen sekunder senere sovnet jeg..

 


 

DN's POV

 

Det vibrerte i senga. Hodet var tungt og øynene enda tyngre. Vibreringen sluttet, så jeg kom fram til at det sannsynligvis var gått en time og at det var Justin som ringte. Jeg snudde meg rundt i senga og var på tur til å sovne igjen, når vibreringen startet. Jeg ignorerte den nok en gang, men denne gangen angret jeg bittert på at jeg ikke skrudde av vibreringen. Den stanset og jeg pustet lettet ut. Hodet mitt var ikke klart for å våkne og senga var altfor behagelig til å i det hele tatt vurdere å stå opp. Plutselig vibrerte den igjen, og for hver vibrering, så vokste irritasjonen. Den stanset, men jeg kjente at det fortsatt boblet i meg. Hva i all verden kunne være så viktig at han måtte ringe tre ganger på rad? Telefonen ringte igjen, og vibreringen holdt på å gjøre meg gal. Jeg åpnet øynene mine, snudde meg irritert rundt og plukket opp telefonen. Mamma. Jeg sveipet over skjermen og la telefonen inntil øret.

 

"Hallo," sa jeg. "Hei vennen. Hva driver du med?" Mammas overglade stemme i andre enden gjorde at jeg vurderte om jeg skulle kaste mobilen i veggen. Jeg lot være, og la meg heller på ryggen og la den andre hånda på panna. "Du vekte meg," sa jeg skarpt. "Åja, du lå og sov, ja.." Mammas stemme var nølende, men jeg orket ikke analysere hvorfor. "Er det du som har ringt tre ganger nå?" spurte jeg irritert. "Ja, jeg skulle si at faren din gjerne ville ta familien med på middag," svarte hun raskt, og den glade tonen hennes var tilbake. "Eh.. Vi spiste jo ute i går. Hvorfor skal pappa ha oss med ut i dag også?" spurte jeg fort. "Nei.. Eh.. Han.. Jeg vet egentlig ikke. Men pappa er ferdig om et kvarter, så hvis du kan gjøre deg klar, så kommer vi og henter deg," sa hun fort. Jeg trakk telefonen fra øret og så på klokken. 17.38. "Eh.. Må jeg?" sa jeg i det jeg la telefonen mot øret igjen. "Ja, vi skal ut hele familien. Så du må," svarte hun. "Jeg henter deg snart." Klikk. "Hallo?" Jeg så på telefonen igjen. Hun la på. Jeg ristet rolig på hodet, og sjekket de tapte anropene. Joda, det var mamma som hadde ringt. Justin hadde ikke ringt siden klokka var rundt tre. Jeg orket ikke tenke mer på det, så jeg dro dyna av kroppen og reiste meg rolig opp av senga. Jeg hadde absolutt ikke lyst å dra ut å spise. Jeg ville helst ligge i senga mi til i morgen. 

  

 

Jeg fikk akkurat tid til å skifte klær, gre igjennom håret og sjekke sminken, før mamma stod utenfor. Jeg trakk på meg et par converse og sjekket speilet før jeg gikk ut døra og satte meg i bilen. "Så fin du var," sa mamma i en lystig tone. Jeg bare smilte, mens jeg tok på setebeltet. Den lystige tonen hennes var ikke til å fordra i det her øyeblikket. "Pappa og Camilla er allerede på restauranten," sa mamma når vi hadde kjørt i noen minutter. Nok en gang smilte jeg bare. Jeg orket bare ikke det å snakke med henne. Vi kjørte noen minutter til, før mamma parkerte bilen noen meter fra restauranten. Jeg gikk ut av bilen og ventet på at mamma skulle komme på min side, slik at vi kunne gå sammen. Jeg dro en hånd igjennom håret og tviholdt på mobilen min mens vi gikk. Mamma var merkelig og i uvanlig godt humør, men jeg fikk ikke tenkt noe mer over det, da mamma åpnet døren til restauranten og så seg rundt etter pappa og Camilla. En kvinnelig servitør med langt blondt hår oppsatt i en stram hestehale kom bort til oss og uten at noen sa et ord, viste hun oss til et rom bak i restauranten. Servitøren åpnet døren og vi gikk rolig inn i rommet. "Der er dere," sa pappa og reiste seg fra bordet. Han gav mamma et kyss på kinnet, før han hjalp mamma til plassen sin. Bordet hadde plass til kanskje åtte mennesker, så vi alle plasserte oss på den ene siden av bordet. Pappa og Camilla på enden av bordet, mamma ved siden av pappa og jeg satt ved siden av Camilla.

 

Servitøren delte ut menyene til oss, tok drikkebestillingen og så forsvant hun. Jeg åpnet menyen sakte og studerte hver eneste rett. Når jeg så alle rettene kjente jeg plutselig at jeg var utrolig sulten, så det kom til å bli godt med mat. Mamma og pappa diskuterte seg i mellom hva de skulle bestille, mens Camilla var helt stille. "Hva skal du bestille?" spurte jeg og så på Camilla. Hun beholdt fokuset på menyen mens hun svarte. "Eh.. Jeg tror jeg tar den kyllinggreia som vi pleier å bestille," svarte hun. "Ja, det var det jeg også tenkte," sa jeg og rynket øyenbrynene mine sammen. Døren åpnet seg plutselig og inn kom servitøren med drikkene våre. Hun spurte høflig om vi hadde bestemt oss, og vi sa alle bestillingene våre. Servitøren tok menyene, takket for bestillingen og så forsvant hun ut igjen. Mamma og pappa innledet en samtale om jobben til Camilla, og pappa fortalte en historie fra jobben. Jeg var ikke særlig interessert i å snakke med noen egentlig, så jeg satt bare og fulgte med. 

 

 

"Så hvordan går det på skolen da, DN?" sa mamma og så på spent på meg. Jeg hevet skuldrene og sukket. "Det går vel fint, tror jeg. Har en del prøver i neste uke, men jeg tror det skal gå greit," svarte jeg. "Så bra," svarte hun og plutselig innledet de en ny samtale om noe jeg ikke orket å delta i. Jeg sjekket telefonen etter noen minutter og synes det tok ganske lang tid med maten. Jeg plasserte albuen på bordet og la hodet i hånden min. "Så.. Mamma.. Kan jeg spørre hvorfor vi sitter på en restaurant på et eget rom?" spurte jeg og så på mamma. Minen hennes forandret seg og jeg kunne skimte at hun ble stresset. "Vel, det var fullbooket i dag, så vi fikk et eget rom," svarte hun. "Okei, det var rimelig tomt ute i restauranten da. Alle bordene kunne vel ikke være reservert i dag," sa jeg og kjente mistenksomheten vokse.

 

"Det var nå det de sa når vi ringte," skøyt pappa inn. "Du bestiller aldri bord," svarte jeg fort. "Neieeh, altsåå.." svarte pappa, og da åpnet mamma munnen fort. "Jeg synes det tar ganske lang tid med maten," sa hun og så på klokken hun hadde rundt armleddet. "Ja, kanskje du skal gå å sjekke," sa pappa og så mamma rett inn i øynene. Det gikk noen sekunder der de rett og slett bare så på hverandre. Det virket som om de snakket med hverandre gjennom øyenkontakten. "Ja.. Det gjør jeg," sa mamma og reiste seg fort fra stolen. Pappa fulgte henne med øynene helt til hun forsvant ut døra. Jeg så spørrende på pappa. "Hva er det som skjer?" sa jeg og kjente at irritasjonen vokste i magen min. "Ingenting," svarte pappa uskyldig og ristet på hodet. Jeg snuddet hodet mot Camilla, som nå så ned i bordet. "Camilla.. Hva er det som skjer?" sa jeg og studerte henne. Pappa reiste seg plutselig fra stolen, dro litt i skjorta og kremtet. "Jeg skal sjekke om mamma får svar," sa han og forsvant ut av rommet. "Jeg må på do," svarte Camilla og forsvant etter han. Jeg satte meg tilbake i stolen. Sjokkert. Forvirret. Og litt såra. De forlot meg alle ved bordet. 

 

Noen minutter etterpå kom Camilla inn igjen, tett etterfulgt av pappa. Mamma var forsatt ikke å se, så jeg la albuen på bordet og plasserte hånda på haka. Jeg sa ingenting denne gangen, jeg bare skiftet på å se på pappa og Camilla. Plutselig går døren opp og mamma kommer inn igjen. Glad som en sol. Jeg mener det, smilet hennes kunne lyst opp verdensrommet. Jeg fulgte henne med øynene i det hun satte seg ned ved bordet. "Maten kommer snart," sa hun og smilte til alle rundt bordet. Igjen var det stillhet. En uholdbar, ubehagelig og merkelig stillhet. Mamma engasjerte pappa i en samtale om badet hun ville pusse opp, og Camilla slang seg med i samtalen. Jeg var mistenksom til hele situasjonen så jeg bare så på dem. Døren gikk plutselig opp igjen og inn kom servitøren med tre fat. Hun plasserte dem foran Camilla, mamma og pappa og så så hun på meg. "Jeg skal gå å hente maten din," sa hun med et smil og flettet hendene sine sammen på brystet. Det så nesten ut som at hun hoppet når hun gjorde det. Hun var også i merkelig godt humør, tenkte jeg i det hun forsvant ut av rommet, og det gikk to minutter før døren endelig åpnet seg opp igjen.

 

 

 

Oppmerksomheten til alle fire rundt bordet ble dratt mot døren. Den blonde, blide servitøren var erstattet av en mannlig servitør. Han gikk inn med ryggen først, og når han snudde seg, så hoppet hjertet mitt over fire eller fem slag. Jeg gispet og hånda som var plassert på haka ble dratt opp mot munnen. Jeg blunket noen ganger mens servitøren gikk målrettet mot meg, satte en tallerken framfor meg og satte en annen tallerken på plassen ved siden av meg. "Chicken BLT for the lady," sa han med et smil og møtte øynene mine. Jeg hadde fortsatt hånden foran munnen min og jeg var mildt sagt tatt på senga. Jeg reiste meg rolig opp av stolen og la en arm rundt han, mens han plasserte to sterke armer rundt meg. "I've missed you," hvisket han inn i øret mitt og kroppen reagerte med å slappe helt av. Det var like før kroppen falt sammen i armene hans, så jeg måtte legge den andre armen rundt nakken hans for å ikke falle. "What are you doing here?" hvisket jeg tilbake, og jeg kunne føle at stemmen skalv. "Having dinner with your family," sa han og trakk seg ut av klemmen. 

 


 

Så da kom endelig Justin til Norge! Men hvordan reagerer du nå under middagen? Tror du Justin blir å si unnskyld foran foreldrene og søsteren din? Eller kommer du til å glemme alt som har skjedd mens middagen foregår?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


24.09.2014 / 20:29 / Filed Under: Blogg

Flere bilder fra Venice

Hei!

 

Vet dere hva? Jeg har endelig fått wifi hjemme, som egentlig skulle ha vært i neste uke. Så jeg vil nå begynne å blogge fast igjen, MEN jeg kan ikke love at det blir oppdateringer HELE tiden. Katrine og Rikke skal begynne å blogge igjen, og da er vi 4 stk + Rano som kommer til å blogge litt her og der får vi håpe. En annen grunn er også det at når jeg har vært såpass lenge vekke fra å holde meg oppdatert rundt Justin, mister jeg interessen for å sitte og stalke han 24/7, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

 

Flere bilder av Justin har kommet ut, her hvor han er ute i Venice:

 

 





Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


24.09.2014 / 19:54 / Filed Under: Instagram

Video av Justin på skateboard

Heihei,

 

Justin var jo som sagt på Venice Beach og da skatet han på en av banene som var der. Under får dere et videoer fra når han var der.

 

 

4130stonermonkee: Giving the kid #justinbieber #skate #advice #venicebeach #awol #dta #parisog #pothead #bmx #cali #ftp

  

nastyfads: #california#cali#losangeles#santamonica#venice#venicebeach#justinbieber#bieber
#skateboard#thuesday#oklm#sunset#moment#cool#biebez#bizzle#beach

 

 

Innlegg av Christine Selnes

 


24.09.2014 / 18:48 / Filed Under: Blogg

Justin med fans i Venice

Heihei dere,

 

mens Justin var på Venice Beach tok han seg tid til å ta noen bilder med fans. Som dere kanskje så på de andre bildene så var han omringet av fans eller et stort publikum når han spilte inn videoen sammen med David Hasselhoff. Jeg tenker uansett at det er fint at Justin tar seg tid til fansen!

 

Bildene er hentet fra Bieber-news.com.

 

chefwagnerlima: Thanks @justinbieber my brother come over to surf and hang out whenever (...)

 

chefwagnerlima: Thanks @justinbieber my brother come over to surf and hang out whenever (...)

 

 

Innlegg av Christine Selnes


24.09.2014 / 17:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 80

Hey loves! Ah, endelig en ny del av historien. Hvor mange har ikke gledet seg til dette? Jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å skrive den. Tusen hjertelig takk for utrolige hyggelige kommentarer - det setter jeg ufattelig stor pris på! Hvis dere er flinke å kommentere, så skal jeg legge ut mer enn en del i kveld! 

 

Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma <3" stod det under, men jeg ante jo ikke hva det stod sånn egentlig. Det stakk i magen av å se smilet hennes. Hun var så ufattelig fin og jeg var helt utrolig glad i henne. Jeg kunne ikke miste henne over en slik misforståelse. Aldri i verden. Tankene surret, følelsene svirret og før jeg visste ordet av det, snakket jeg med Scooter på telefonen. Han visste hvordan jeg skulle fikse dette.

 


 

DN's POV

 

Skoledagen var endelig over. Hodet dunket, magen rumlet og øynene veide flere tonn. Det hadde vært en sånn dag der jeg satt og så på klokken og telte sekundene helt til læreren sa "takk for i dag". Jeg sprang ut døra så fort at man skulle tro jeg hadde blitt satt fyr på. Sarah hadde vært sjuk den dagen, så jeg var forlatt alene med Helle og Vanja. Jeg hadde heldigvis en annen alliert i klassen, slik at jeg hadde satt meg ved siden av henne og jeg hadde egentlig ikke forlatt plassen min. Justin hadde ringt en gang i timen siden klokka var rundt 7, men jeg hadde avbrutt samtalen hver eneste gang. Min "allierte", også kalt Helene, hadde sett dumt på meg hver gang telefonen hadde vibrert på pulten, og øynene hennes hadde blitt store den ene gangen hun faktisk fikk med seg hva det stod på skjermen.

 


 

"Bizzle?!" hadde hun nærmest ropt ut i klassen og jeg hadde hysjet henne ned og sett på henne med et blikk som sikkert kunne drept. "Oi, unnskyld. Men Bizzle?" hadde hun hvisket. "Er ikke det kallenavnet til Justin Bieber?" Jeg hadde sett på henne, tenkt igjennom hva jeg burde svare og så hadde jeg smilt lurt. "Bizzle-Boyfriend-Baby-Heartbreaker-Justin," hadde jeg hvisket tilbake og munnen hennes hadde åpnet seg så fort at jeg trodde kjeven hennes skulle hoppe ut av ledd. Når sjokket over det jeg svarte hadde gått over, så hadde hun sett på telefonen, pekt på den og så sett på meg igjen. "Så hvorfor ringer Justin Bieber deg?" hadde hun spurt, og jeg måtte på nytt bestemme meg for hva jeg skulle si. At jeg ikke bare kunne vært etthundre prosent ærlig. "Jeg vet ikke hvorfor han ringer. Jeg har jo ikke tatt telefonen akkurat," hadde jeg bare svart. Helene hadde ristet på hodet, smilt og rettet fokuset tilbake til læreren igjen. Hun hadde selvfølgelig ikke forlatt temaet, og nærmest bombardert meg med spørsmål igjennom hele lunsjen. Jeg fortsatte å svare med korte, konsise setninger. Justin var kanskje kjæresten min, men det han hadde gjort dagen før var uakseptabelt. Både Sarah og mamma hadde sagt at jeg burde gi han en sjanse til å forklare seg, men jeg orket ikke. Det var mye bedre å sette opp en vegg og bare ignorere problemet. Det var jo ikke sånn at han kunne forfølge meg heller. Han bodde jo ikke akkurat i Norge.

 



Når jeg da kom hjem, slang jeg skoene, jakka og sekken i gangen, før jeg subbet opp på soverommet mitt. Jeg skiftet til en shorts og en enkel t-skjorte før jeg gikk bort til sengen og la meg ned. Jeg sjekket telefonen enda en gang og Justin hadde ringt enda en gang. Jeg så på antallet tapte anrop en liten stund før jeg gikk inn på Twitter og sjekket Justin sin profil. Han hadde ikke tweetet noe, så jeg gikk inn på en av oppdateringssidene og sjekket om han var blitt spottet noen plass. Ingenting nytt. Det var ingen bilder, ingen oppdateringer på sosiale medier, ingen informasjon om hva han gjorde. Jeg sukket. Jeg visste jo at han ringte meg hver eneste time, så han var i alle fall i live. Jeg låste telefonen og la meg til rette i sengen. Noen sekunder senere sovnet jeg..

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


24.09.2014 / 16:37 / Filed Under: Blogg

På basketbanen

Heisann,

 

Justin tilbrakte en del tid på Venice Beach i går, og etter han hadde skatet litt rundt på strandpromenaden, var han på basketbanen sammen med Lil Za og livvaktene sine. Det ser faktisk ut som han prøver å gjøre triks med skateboardet og basketkurven. Han henger i alle fall i nettet på basketkurven flere ganger, så jeg vet egentlig ikke helt hva det var han prøvde på, haha!

 



 











Bildene er hentet fra Bieber-news.com.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


24.09.2014 / 15:29 / Filed Under: Blogg

Justin på skateboard

Heihei,

 

etter innspillingen av videoen sammen med Hasselhoff, gikk Justin på en av butikkene på Venice Beach og kjøpte seg et nytt skateboard. Han og Lil Za skatet rundt på Venice Beach og de var også innom en av skaterinkene som er der. Videoer fra det kommer i et annet innlegg.

 

 







Bildene er hentet fra Bieber-news.com

 

 

Innlegg av Christine Selnes


24.09.2014 / 14:15 / Filed Under: Blogg

Bieber og Hasselhoff

Heisann,

 

oppdateringene kommer litt sent i dag, siden jeg var på forelesning til for en time siden. Uansett - i går var Justin i Venice, Los Angeles. Venice er vel kanskje mest kjent for strandpromenaden sin som også kalles Venice Beach. Han var der sammen med Baywatch-stjernen, David Hasselhoff, og de spilte inn video sammen. Sammen med Justin og David var også Allison, Lil Za og Hugo, i tillegg til en rekke andre mennesker som hjalp til med innspillingen av videoen. 

 

Cody Simpson har reist til Australia, så det er usikkert om denne innspillingen er en del av musikkvideoen som Cody og Justin jobbet med for et par dager siden. Innspillingen som skjedde for et par dager siden var på et hemmelig sted, mens denne gangen valgte de å bruke en av de strendene i Los Angeles-området der det er mest folk. Dermed kan dere se på noen av bildene at Justin, David og teamet er omringet av mennesker. Hvis denne innspillingen har sammenheng med den de spilte inn for et par dager siden, så kan vi altså konkludere med at videoen blir å inneholde en svart bil, hunder og David Hasselhoff. I et intervju med People Magazine, sa David at de hadde det utrolig gøy når de filmet videoen, så jeg gleder meg ufattelig mye til å se resultatet!

 





 





 

 

 

 

 

 

Bildene er hentet fra Bieber-news.com

 


Innlegg av Christine Selnes


23.09.2014 / 17:56 / Filed Under: Blogg

Musikkvideo? Promo? MTV EMA?

Heyyy,

 

i helgen har Justin og Cody vært veldig opptatt med å filme en eller annen slags video. Første hint kom på Fahlo når Justin skrev at han var på vei til en shoot, og andre hintet kom når Cody Simpson la ut en video på Fahlo, der han sa at han var på et sett sammen med Dan Kanter. Justin la også senere ut et bilde der han ble fikset på håret.

 

 

Justin Bieber: Gettin ready

 

Justin var på shooten sammen med Alfredo Flores, Dan Kanter, Scooter Braun, Wayne Isham og Cody Simpson, selvfølgelig. Både Scooter og Justin la ut samme bilde etter at de var ferdige med shooten. Og så var det et bildedryss fra både Cody og Justin fra shooten.

 

 

Justin Bieber: Shooting with a legend. Papa Wayne / Scooter Braun: Video shoot with the legend Papa Wayne 

 

 

justinbieber: Young Cody in the game



 

codysimpson: Rockstars. Great day of shooting with Wayne Isham & JB


 

codysimpson: We've got some magic on it's way. New beginnings. So stoked



 

justinbieber: Day 1

 

Dag 1 av shooten var altså over, og det virket som at både Justin og Cody var gira på dette prosjektet de nå har jobbet med. Vi har jo hørt at den nye musikken skal komme på en sånn måte som vi ikke forventer, og det har jo vært mye snakk rundt hva det er Justin og Cody egentlig planlegger. MTV EMA skal jo også gå av stabelen rundt den tiden som Justin har hintet om, altså rundt 10. november, og de har jo uttrykt at de har øvd en del. Men hva er det nå egentlig de planlegger? 

 

For et par dager siden så kom det ut bilder av Justin, Cody og David Hasselhoff. De signerte t-skjorter til veldedighet på bildene, men disse bildene var altså i forbindelse med dag 2 av shooten. Denne shooten som Justin og Cody har snakket om nå, skal tydeligvis være en musikkvideo og Justin ville spesifikt at Baywatch-stjernen, David Hasselhoff, skulle være med i den. I følge Mirror, så skal det visst også være 40 hunder med, i noe som kommer til å være den mest bisarre videoen noensinne sett. 

 

 




Det virker i alle fall som at de to popstjernene har hatt det utrolig gøy når de har laget denne videoen, så jeg tror at det er to spente fanbaser som venter på at de skal komme med noen uttalelser om prosjektet. Jeg har også lest at de skal komme med en uttalelse, en dato eller en eller annen form for informasjon om musikken og prosjektet om ikke så altfor lenge. Vi snakker innen en uke altså!

 

Hva tror dere Justin og Cody planlegger? 

 

Innlegg av Christine Selnes


23.09.2014 / 15:38 / Filed Under: Blogg

Tech-studenter hører på Bieber

Kilde: Daily Toreador

 



Spotify har nylig gitt ut en toppliste for musikalske universiteter i USA. Rangeringen var basert på hvilke skoler hadde flest registreringer hos Spotify med abonnementet "Spotify Student", da nettstedet mener prisen på abonnementet appelerer til studener. Universitetet Tech i Texas var rangert som en av de fire første.

 

Men Spotify sjekket ikke bare registreringene, men de sjekket også hva studentene hørte på, altså hva som var trenden blant elevene. Resultatet viste at Tech-studentene hørte mer på Justin Bieber enn noen annen skole i USA gjør. "Rangeringen høres riktig ut, og når det kommer til Justin BIeber rankingen, så kan jeg ikke tro at han er på toppen av universitetet vårt," sier Valerie Palacious, en student ved universitetet.

 

Andre populære artister oppført for campus inkluderer Drake, Iggy Azalea, Coldplay, Lorde og Luke Ryan.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


23.09.2014 / 13:19 / Filed Under: Blogg

Justin spiller tennis

Heisann,

 

i går spilte Justin tennis. Han dro til en bane i LA, California sammen med en av livvaktene sine, og paparazziene var selvfølgelig tilstede.

 




 

Bildene er tatt fra Bieber-news.com og X17Online.com.

 

Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 21:50 / Filed Under: Instagram

Nye instagrambilder

Hei alle sammen!

Noen nye instagram bilder fra blandt annet Justin og Ryan:

Innlegg av Rikke H. Ingebretsen


22.09.2014 / 20:02 / Filed Under: Blogg

Jelena følger hverandre på Instagram

Heisann, har dere hatt en god start på uken så langt? ♥

 

JustinBieberZone.com skrev for ikke lenge siden at Justin og Selena nå følger hverandre på Instagram. De har jo en tendens til å slutte å følge hverandre når de bestemmer seg for å få litt tid i fra hverandre, men det betyr vel kanskje at Jelena er på igjen?

 

Credit for bildet: JustinBieberZone.com

 

Det er jo mange spekulasjoner rundt dette, men det var jo også en nyhetssak for litt siden der Justin ble spurt i retten om han og Selena var et par igjen. I følge Daily Mail (som skrev om den) så svarte Justin "ja" på det spørsmålet. De har jo også blitt sett sammen opptil flere ganger den siste måneden, blant annet i Instagramvideoen der de lager mat sammen. I bildet før selve videoen ble postet, så stod Justin utenfor en dør med en solsikke. I videoen kunne vi også se at solsikken stod i vann på kjøkkenet, og jeg leste faktisk at Selena sine yndlingsblomster er gul. 

 



Så hva tror dere? Er Justin og Selena et offisielt par nå eller er de fortsatt bare gode venner?

 

Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 18:44 / Filed Under: Lesernes Uke

Enda flere lesere på Instagram

Heihei dere,

 

det var flere som meldte seg på Shoutouten i forbindelse med leseruken vi hadde for et par uker siden. De fleste la igjen Instagramen sin, så da gjorde jeg som sist og brukte et bilde som Justin allerede har lagt ut på IG av seg selv. Hvis dere klikker på bildet kommer dere direkte inn på profilen deres!

 







 




 

 

 

Hvis du ikke har fått shoutout, men ønsker det - så kan dere melde dere på HER. Legg igjen Instagram, Twitter, Fahlo, Tumblr, blogg eller en annen plass der dere er aktiv eller vil ha flere lesere/følgere, og så skal dere også få shoutout :)

 

Ikke glem å les om hvordan du kan sende inn din egen Imagine HER.

 

Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 16:43 / Filed Under: Blogg

Med David Hasselhoff

Hei!

 

Det har kommet ut to nye bilder fra lørdag den 20. september. Denne gangen av Justin med David Hasselhoff. Vet dere hvem han er? Iallefall, han er en amerikansk skuespiller, artist og låtskriver. Han er mest kjent fra tv-serien Baywatch som er utrolig gammelt. På det ene bildet er det David, to fans og Justin, og på det andre er Cody bla. med.

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


22.09.2014 / 15:36 / Filed Under: Lesernes Uke

Send inn din imagine!

Hey loves,

 

av og til så sjekker jeg arkivet for å se hva jentene har gjort tidligere på bloggen. Hva som har vært populært blant leserne og hva leserne har vært interessert i å se på JDBNorway, og jeg vet at de aller fleste elsker historier og imagines. SÅ derfor vil jeg se om dere er interesserte i å sende inn deres egne imagines?! Hva tenker dere?

 



Har du en imagine du gjerne kunne tenkt deg å skrive til JDBNorway eller kanskje du allerede har en liggende? Si i fra i kommentarfeltet eller send den til christinehselnes@gmail.com.

 

Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 14:26 / Filed Under: Shots

Shottie-Biebs

Heihei dere,

 

Justin har vært litt aktiv på Shots siden i går kveld, så under får dere de siste bildene han har lagt ut der!

 

 

 

 

 Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 13:03 / Filed Under: Blogg

Jelena i kirken

Heisann dere,

 

jeg ser at det er veldig mye diskusjoner rundt det å poste bilder av at Justin og Selena når de går i kirken. Bildene ligger allerede ute på f.eks. Bieber-news.com, og jeg vet egentlig ikke helt om hva jeg, personlig, tenker om det. Det å gå i kirken er jo en privatsak, så man burde vel kanskje ikke ta bilder av kjendisene som går i kirken. Jeg vet også at det har kommet ut en video av de, men den poster jeg ikke. Hva tenker dere om dette med å dele bilder av Justin i kirken?

 









Bildene er tatt fra Bieber-news.com.


Innlegg av Christine Selnes


22.09.2014 / 11:39 / Filed Under: Instagram

Instabiebs

Heihei,

 

under får dere bildene og videoene som Justin har postet på Instagram i det siste!  

 

Jeg vet også at det var noen som spurte om hvordan jeg lagrer Instagramvideoer, og jeg bruker en app som heter "Save for IG". Jeg kjøpte den i App Store for 21 kroner, og da kan jeg lagre alle bilder og videoer på hele Instagram. Den siste videoen i dette innlegget lagret jeg med appen og så lastet jeg den opp på min YouTube-kanal. Og hvis jeg skal være ærlig, så pleier jeg å lagre alt av videoer Justin legger ut, rett og slett fordi han er litt for god venn med "Delete"-knappen, haha! Så ja, det er den appen jeg bruker, og den er gratis i utgangspunktet - men jeg trengte pro-versjonen!

 

justinbieber: Warmin up

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

justinbieber: Thank u for the love

 

 

justinbieber: Day 1

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

justinbieber: Fishin @theworldshero

 

 

justinbieber: Smh so tired I woke up on the floor in my living room

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: To start something new you have to stop something old.What are you living for? What is your calling? Set standards and boundaries #begreat 

 

 

justinbieber: Happy birthday @jimmyfallon !! (Slettet) 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


21.09.2014 / 22:25 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 79

Hey loves! Siden dere var så utrolige søte i kommentarfeltet, så satt jeg meg ned og skrev en ny del. Neste del kommer ikke før på onsdag, som jeg skrev i forrige innlegg :) Jeg håper i alle fall dere liker delen!

 

Telefonen ringte plutselig og jeg skvatt til. Jeg godtok samtalen og la telefonen inntil øret. "Yeah?" hvisket jeg. "Justin Drew Bieber." Det var mamma. "What on earth is it I am reading about you?" Jeg ristet på hodet og la en hånd over øynene mine. "I didn't know," sukket jeg. "You didn't know. You went to a party and you left with a girl," sa hun strengt. "I had to get her home. She and her friend were so drunk, so we drove them to Ella's house," forklarte jeg. "Have you talked to DN?" spurte hun fortsatt like streng i stemmen. "I sent her a text, but she hasn't responded," svarte jeg. "You need to call her. ASAP," svarte hun, før vi diskuterte hva jeg burde si og gjøre. Samtalen avsluttet like før vi ankom hotellet, og jeg kjente at jeg angret på at jeg dro ut. Herregud, jeg hatet paparazzier..

 


 

Justin's POV

 

Når vi kom inn på hotellrommet, gikk jeg rett inn på soverommet og prøvde å ringe DN. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Så jeg sendte henne en melding. "I'm so sorry, baby. I can explain about the girl from last night." Når den var sendt prøvde jeg å ringe nok en gang. Ingen svar. Så jeg sendte henne en ny melding. "I love you. Please pick up the phone." Og så sendte jeg enda en melding. "Nothing happened, okay? Please call. I love you." Khalil kom inn på soverommet og så forventningsfullt på meg. "So?" sa han og tok noen steg mot meg. "Nothing," sukket jeg. "I can't believe I didn't check the tabloids. Like I always do that." Khalil sukket og satte seg ned på gulvet inntil veggen. Han lente armene på knærne hans og så så han på meg. "Well, you didn't check it, because you didn't do anything wrong," sa han rolig. "I know, but I should've checked. The media is always twisting up some story and now.." Jeg sukket hardt. "I need to get her to talk to me."

 

 

DN's POV

 

Filmen var akkurat ferdig, så mamma og jeg reiste oss fra stolene og begynte å gå ut av kinosalen. "Det var en utrolig bra film," sa mamma og smilte til meg. "Ja, den var skikkelig bra. Det var liksom en av de filmene jeg gjerne kunne sett igjen," svarte jeg og smilte tilbake. Vi bevegde oss bort mot bilen som stod parkert litt unna kinosalen, da jeg dro opp mobilen fra lomma. Fire ubesvarte anrop og tre meldinger. Jeg klikket meg inn på de ubesvarte anropene først og så at det var Justin. En kvalmende følelse spredte seg i kroppen, da jeg klikket meg videre for å se meldingene. Jeg leste igjennom dem. "I'm so sorry, baby. I can explain about the girl from last night. I love you. Please pick up the phone. Nothing happened, okay? Please call. I love you." Mamma så at jeg var opptatt med meldingene, så hun la en arm rundt meg. "Går det bra?" spurte hun forsiktig. "Ja, Justin har sendt meldinger og prøvd å ringt meg," svarte jeg og så på henne. "Nei, men vennen," sa hun bekymret og tørket en tåre som tydeligvis hadde forlatt øyet mitt. "Hva sier han?" Jeg ristet på hodet, låste telefonen og lagret den i lomma mi. "Han sier unnskyld og at ingenting skjedde. Han vil at jeg skal ringe," sa jeg og ristet enda en gang på hodet. "Kanskje du skal gjøre det da?" sa hun forsiktig. "Jeg orker ikke, mamma. Han har hatt hele dagen på å forklare seg, og det er først nå han gjør det. Det gidder jeg ikke," svart jeg skarpt. Mamma nikket rolig og låste opp bilen. "Det kommer til å gå bra, DN," sa hun i det hun satte seg inn i bilen. Jeg satte meg inn uten å si noe, så mamma startet bilen og begynte å kjøre hjem.

 

 

Justin's POV

Det hadde allerede gått en time etter at jeg hadde prøvd å få tak i henne uten hell. Jeg var irritert og skuffet over meg selv, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg lå og stirret på skjermen min og et bilde av DN stirret tilbake. Bildet var tatt når en av kveldene når vi så film i LA. Hun hadde ingen sminke på, håret løst oppsatt i en hestehale, og en av mine store t-skjorter på seg. Vi hadde tullet rundt i sofaen, og jeg ville ha et bilde av når jeg kysset henne. Men det hele hadde blitt "ødelagt" av at vi begge begynte å le, så bilde ble av at vi to hadde øynene lukket, helt nært hverandre og de største smilene i ansiktene våre. Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma <3" stod det under, men jeg ante jo ikke hva det stod sånn egentlig. Det stakk i magen av å se smilet hennes. Hun var så ufattelig fin og jeg var helt utrolig glad i henne. Jeg kunne ikke miste henne over en slik misforståelse. Aldri i verden. Tankene surret, følelsene svirret og før jeg visste ordet av det, snakket jeg med Scooter på telefonen. Han visste hvordan jeg skulle fikse dette.

 

Hvorfor ringer han Scooter? Hva kommer Justin til å gjøre?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Når vi kom inn på hotellrommet, gikk jeg rett inn på soverommet og prøvde å ringe DN. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Så jeg sendte henne en melding. "Jeg er så lei meg, baby. Jeg kan forklare alt om den jenta fra i går kveld." Når den var sendt prøvde jeg å ringe nok en gang. Ingen svar. Så jeg sendte henne en ny melding. "Jeg elsker deg. Vær så snill og ta telefonen." Og så sendte jeg enda en melding. "Ingenting skjedde, okay? Vær så snill å ring. Jeg elsker deg." Khalil kom inn på soverommet og så forventningsfullt på meg. "Så?" sa han og tok noen steg mot meg. "Ingenting," sukket jeg. "Jeg kan ikke tro at jeg ikke sjekket internett. Liksom jeg gjør jo alltid det." Khalil sukket og satte seg ned på gulvet inntil veggen. Han lente armene på knærne hans og så så han på meg. "Vel, du sjekket det ikke fordi du gjorde ingenting galt," sa han rolig. "Jeg vet, men jeg burde ha sjekket. Media lager alltid en eller annen dum historie ut av ingenting og nå.." Jeg sukket hardt. "Jeg må få henne til å snakke med meg."

 

DN's POV

 

Filmen var akkurat ferdig, så mamma og jeg reiste oss fra stolene og begynte å gå ut av kinosalen. "Det var en utrolig bra film," sa mamma og smilte til meg. "Ja, den var skikkelig bra. Det var liksom en av de filmene jeg gjerne kunne sett igjen," svarte jeg og smilte tilbake. Vi bevegde oss bort mot bilen som stod parkert litt unna kinosalen, da jeg dro opp mobilen fra lomma. Fire ubesvarte anrop og tre meldinger. Jeg klikket meg inn på de ubesvarte anropene først og så at det var Justin. En kvalmende følelse spredte seg i kroppen, da jeg klikket meg videre for å se meldingene. Jeg leste igjennom dem. "Jeg er så lei meg, baby. Jeg kan forklare alt om den jenta fra i går kveld. Jeg elsker deg. Vær så snill og ta telefonen. Ingenting skjedde, okay? Vær så snill å ring. Jeg elsker deg." Mamma så at jeg var opptatt med meldingene, så hun la en arm rundt meg. "Går det bra?" spurte hun forsiktig. "Ja, Justin har sendt meldinger og prøvd å ringt meg," svarte jeg og så på henne. "Nei, men vennen," sa hun bekymret og tørket en tåre som tydeligvis hadde forlatt øyet mitt. "Hva sier han?" Jeg ristet på hodet, låste telefonen og lagret den i lomma mi. "Han sier unnskyld og at ingenting skjedde. Han vil at jeg skal ringe," sa jeg og ristet enda en gang på hodet. "Kanskje du skal gjøre det da?" sa hun forsiktig. "Jeg orker ikke, mamma. Han har hatt hele dagen på å forklare seg, og det er først nå han gjør det. Det gidder jeg ikke," svart jeg skarpt. Mamma nikket rolig og låste opp bilen. "Det kommer til å gå bra, DN," sa hun i det hun satte seg inn i bilen. Jeg satte meg inn uten å si noe, så mamma startet bilen og begynte å kjøre hjem.

 

Justin's POV

Det hadde allerede gått en time etter at jeg hadde prøvd å få tak i henne uten hell. Jeg var irritert og skuffet over meg selv, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg lå og stirret på skjermen min og et bilde av DN stirret tilbake. Bildet var tatt når en av kveldene når vi så film i LA. Hun hadde ingen sminke på, håret løst oppsatt i en hestehale, og en av mine store t-skjorter på seg. Vi hadde tullet rundt i sofaen, og jeg ville ha et bilde av når jeg kysset henne. Men det hele hadde blitt "ødelagt" av at vi begge begynte å le, så bilde ble av at vi to hadde øynene lukket, helt nært hverandre og de største smilene i ansiktene våre. Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma <3" stod det under, men jeg ante jo ikke hva det stod sånn egentlig. Det stakk i magen av å se smilet hennes. Hun var så ufattelig fin og jeg var helt utrolig glad i henne. Jeg kunne ikke miste henne over en slik misforståelse. Aldri i verden. Tankene surret, følelsene svirret og før jeg visste ordet av det, snakket jeg med Scooter på telefonen. Han visste hvordan jeg skulle fikse dette.

 


 

Hvorfor ringer han Scooter? Hva kommer Justin til å gjøre?

 

Innlegg av Christine Selnes


21.09.2014 / 21:31 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Informasjon

Hey loves,

 

dere hater sikkert det når jeg legger ut slike ting, haha - but I don't blame you. Jeg hater å skrive slike "informasjonsinnlegg" like mye som dere hater å lese dem. MEN dere har gitt meg fantastiske tilbakemeldinger, gode ideer, og masse inspirasjon og motivasjon, og jeg takker hver eneste en av dere. Jeg kan virkelig ikke skryte dere mer opp i skyene! JDBNorway har definitivt de beste leserne!

 

 

Jeg skal ikke avslutte historien, så dere kan alle puste lettet ut. Men jeg har det veldig travelt for tiden, og siden Mia sitter uten internett midlertidig, så må jeg jo huske at jeg ikke kan være superwoman. Jeg vil jo gjerne oppdatere nyheter og andre morsomme ting, og ikke bare historie. Hver del tar en stund å skrive, og siden jeg har brukt mye av materialet jeg hadde fra før, så er det mye friskriving. Delene blir ikke like bra som før og hver setning må nesten slites ut av meg. Dermed så må jeg i en liten stund framover bare oppdatere hver onsdag og hver lørdag. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive når jeg har tid. Når jeg startet historien, så trodde jeg absolutt ikke at jeg skulle bli så opptatt med så mye annet. Jeg håper inderlig dere forstår og er snille i kommentarfeltet.

 

Jeg kan også i samme slengen fortelle at jeg nesten må dele opp historien i sesong 1 og 2, da jeg vil prøve "å fortsette historien etter at ting skjer også". Når jeg nå bare legger ut hver onsdag og lørdag, så skal jeg prøve å forlenge delene litt eller kanskje lage klart to eller tre deler hver av de dagene. Så nok en gang, jeg håper dere forstår. Historien fortsetter, men den går bare saktere ! 

 

Håper uansett alle har hatt en fantastisk helg og hvis dere holder dere våken i ca. en halvtime-tre kvarter til, så kommer det en ny del!

 

Innlegg av Christine Selnes


21.09.2014 / 19:48 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 78

Jeg reiste meg fra sofaen og gikk opp til badet for å gjøre meg klar til å dra ut. Jeg sjekket telefonen på vei opp trappen og jeg var sikker på at hjertet mitt stoppet. "Hey babe, how was school today? The party was so much fun, but I missed you like crazy." Jeg ble med ett veldig irritert, forbanna og utrolig, ufattelig skuffet over han. Jeg orket ikke svare, fordi jeg bare orket ikke. Han forsvant fra en fest med en jente og så skriver han en sånn melding. Nope, det orket jeg ikke. Han fikk bare være. Kanskje han kunne ringe hun der kjerringa og bare være sammen med henne. Jeg mener, hva trengte han meg for når han hadde jenter rundt seg hele tiden? Han kunne jo bare velge og vrake mellom jenter som kunne være med han på fester og drikke og ja, hva enn man gjør på slike teite eventer. Nei, jeg orket ikke. Jeg gikk målbevisst inn på badet, sminket meg om igjen, krøllet håret lett og tok på meg noen fine klær. Jeg skulle kose meg med mamma og jeg skulle legge ut masse bilder på sosiale medier. KUN for at Justin skulle se hva jeg gjorde.

 


 

Justin's POV

 

Khalil og jeg satt i bilen på tur til en Gucci-butikk. Sjåføren hadde informert oss om at det var flere merkebutikker i det området, men Khalil ville visst til Gucci, så da dro vi først dit. Jeg så ned på telefonen og synes det var ganske merkelig at DN ikke hadde svart på meldingen min, men jeg kom fort fram til at hun sannsynligvis var opptatt. Bilen stanset og døren åpnet seg. Paparazziene hadde allerede samlet seg utenfor og jeg så at det også var en gruppe med Beliebers som stod bak paparazziene. Jeg smilte og vinket til Belieberne, og de begynte å hyle. Khalil og jeg gikk inn på butikken og så oss rundt. En hyggelig dame kom bort og hjalp oss finne et par sko til Khalil's kjæreste og så fant jeg et par av de dyreste solbrillene de hadde til DN. Jeg var fornøyd, og det virket som at Khalil også var det. Vi bestemte oss for å gå innom noen av de andre butikkene der mens vi allerede var der. Khalil og jeg kjøpte noen klær og jeg fant meg noen superkule joggesko. Etter et par-tre timer med shopping, bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet.





Vi gikk mot bilen, og paparazziene stod klare utenfor. Jeg så den samme gruppen med Beliebers stå bak paparazziene, og jeg vinket til dem før jeg dultet i Khalil for å få oppmerksomheten hans. "I'm just going to meet the fans," sa jeg fort. Hugo kom bort og tok den ene posen min og la den i bilen, før han og de andre livvaktene ble med meg bort til fansen. Livvaktene ble brukt som et skjold for paparazziene, så jeg gikk bort til dem og ba dem om å stille seg i kø. "Oh my god, thank you, Justin," sa den første jenta. "You're welcome, sweety," smilte jeg og gav henne en klem. Alle jentene oppførte seg rolig og alle fikk et eller flere bilder. Når den siste hadde fått bilde, var det en fan som så på meg og smilte. "So how is DN?" spurte hun, og jeg smilte bredt. "She's great, thank you," sa jeg fort. "But who did you leave with at the party?" spurte plutselig en annen, og tonen hennes var mer frekk enn hyggelig. Så jeg gjorde det jeg alltid gjorde når folk spurte om ting jeg ikke orket å svare på. Jeg smilte og sa "Thank you guys. I love you", og så gikk jeg i retningen av bilen. 

 

 

Paparazziene hadde dessverre fått med seg den kommentaren fra den ene jenta, og de begynte nå å rope til oss. "Who is Ella Paige?" "Where is DN?" "Are you dating Ella?" "Is DN forgotten about?" "Are you and DN a couple?" "Does DN know about Ella?" Jeg ble veldig irritert, og Hugo og livvaktene prøvde å holde unna paparazziene. Jeg kom meg endelig inn i bilen og så stresset på Khalil. "Have you checked the tabloids today?" sa jeg fort. "No, I never check the tabloids," svarte han fort. "Then how do the paparazzies know about Ella?" spurte jeg. "There were paparazzies when we left," sa han som om det var helt normalt. Og det var det jo. Det var jo helt normalt at paparazziene var rundt oss hele tiden. Jeg tok opp telefonen og begynte å søke. Jeg brukte noen minutter på å lese meg igjennom de forskjellige overskriftene. "This.. Now.. Shit.." Khalil så spørrende på meg. "I fucked up, Khalil," sa jeg og dro en hånd igjennom håret. Telefonen ringte plutselig og jeg skvatt til. Jeg godtok samtalen og la telefonen inntil øret. "Yeah?" hvisket jeg. "Justin Drew Bieber." Det var mamma. "What on earth is it I am reading about you?" Jeg ristet på hodet og la en hånd over øynene mine. "I didn't know," sukket jeg. "You didn't know. You went to a party and you left with a girl," sa hun strengt. "I had to get her home. She and her friend were so drunk, so we drove them to Ella's house," forklarte jeg. "Have you talked to DN?" spurte hun fortsatt like streng i stemmen. "I sent her a text, but she hasn't responded," svarte jeg. "You need to call her. ASAP," svarte hun, før vi diskuterte hva jeg burde si og gjøre. Samtalen avsluttet like før vi ankom hotellet, og jeg kjente at jeg angret på at jeg dro ut. Herregud, jeg hatet paparazzier..

 

Mer?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Khalil og jeg satt i bilen på tur til en Gucci-butikk. Sjåføren hadde informert oss om at det var flere merkebutikker i det området, men Khalil ville visst til Gucci, så da dro vi først dit. Jeg så ned på telefonen og synes det var ganske merkelig at DN ikke hadde svart på meldingen min, men jeg kom fort fram til at hun sannsynligvis var opptatt. Bilen stanset og døren åpnet seg. Paparazziene hadde allerede samlet seg utenfor og jeg så at det også var en gruppe med Beliebers som stod bak paparazziene. Jeg smilte og vinket til Belieberne, og de begynte å hyle. Khalil og jeg gikk inn på butikken og så oss rundt. En hyggelig dame kom bort og hjalp oss finne et par sko til Khalil's kjæreste og så fant jeg et par av de dyreste solbrillene de hadde til DN. Jeg var fornøyd, og det virket som at Khalil også var det. Vi bestemte oss for å gå innom noen av de andre butikkene der mens vi allerede var der. Khalil og jeg kjøpte noen klær og jeg fant meg noen superkule joggesko. Etter et par-tre timer med shopping, bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet.

 

Vi gikk mot bilen, og paparazziene stod klare utenfor. Jeg så den samme gruppen med Beliebers stå bak paparazziene, og jeg vinket til dem før jeg dultet i Khalil for å få oppmerksomheten hans. "I'm just going to meet the fans," sa jeg fort. Hugo kom bort og tok den ene posen min og la den i bilen, før han og de andre livvaktene ble med meg bort til fansen. Livvaktene ble brukt som et skjold for paparazziene, så jeg gikk bort til dem og ba dem om å stille seg i kø. "Å herregud, tusen takk, Justin," sa den første jenta. "Værsågod, søta," smilte jeg og gav henne en klem. Alle jentene oppførte seg rolig og alle fikk et eller flere bilder. Når den siste hadde fått bilde, var det en fan som så på meg og smilte. "Så hvordan går det med DN?" spurte hun, og jeg smilte bredt. "Hun har det fantastisk, takk skal du ha," sa jeg fort. "Men hvem forlot du festen med i går?" spurte plutselig en annen, og tonen hennes var mer frekk enn hyggelig. Så jeg gjorde det jeg alltid gjorde når folk spurte om ting jeg ikke orket å svare på. Jeg smilte og sa "Takk skal dere ha. I love you", og så gikk jeg i retningen av bilen. 

 

Paparazziene hadde dessverre fått med seg den kommentaren fra den ene jenta, og de begynte nå å rope til oss. "Hvem er Ella Paige?" "Hvor er DN?" "Dater du Ella?" "Er DN glemt?" "Er du og DN et par?" "Vet DN om Ella?" Jeg ble veldig irritert, og Hugo og livvaktene prøvde å holde unna paparazziene. Jeg kom meg endelig inn i bilen og så stresset på Khalil. "Har du sjekket magasinene i dag?" sa jeg fort. "Nei, jeg sjekker aldri magasinene," svarte han fort. "Så hvordan vet paparazziene om Ella?" spurte jeg. "Det var paparazzier overalt når vi forlot i går," sa han som om det var helt normalt. Og det var det jo. Det var jo helt normalt at paparazziene var rundt oss hele tiden. Jeg tok opp telefonen og begynte å søke. Jeg brukte noen minutter på å lese meg igjennom de forskjellige overskriftene. "Dette... Nå... Shit.." Khalil så spørrende på meg. "Jeg har fucka det til, Khalil," sa jeg og dro en hånd igjennom håret. Telefonen ringte plutselig og jeg skvatt til. Jeg godtok samtalen og la telefonen inntil øret. "Yeah?" hvisket jeg. "Justin Drew Bieber." Det var mamma. "Hva i all verden er det jeg leser om deg?" Jeg ristet på hodet og la en hånd over øynene mine. "Jeg visste det ikke," sukket jeg. "Du visste ikke? Du dro på en fest og så forlot du med en jente," sa hun strengt. "Jeg måtte få henne hjem. Hun og venninnen hennes var kjempefulle, så vi kjørte dem hjem til Ella," forklarte jeg. "Har du snakket med DN?" spurte hun fortsatt like streng i stemmen. "Jeg sendte henne en tekstmelding, men hun har ikke svart enda," svarte jeg. "Du er nødt til å ringe henne. NÅ," svarte hun, før vi diskuterte hva jeg burde si og gjøre. Samtalen avsluttet like før vi ankom hotellet, og jeg kjente at jeg angret på at jeg dro ut. Herregud, jeg hatet paparazzier..

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


21.09.2014 / 18:35 / Filed Under: Shots

Shotsoppdateringer

Hei!

 

Jeg tenkte jeg nå kunne blogge de nyeste bildene til Justin på shots, og jeg har allerede postet noen av dem i innlegget "Universal Studios" men jeg kan likevel poste dem her:

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


21.09.2014 / 17:11 / Filed Under: Twitter

Justin på twitter

Hei!

 

Her er de nyeste oppdateringene til Justin på twitter, ikke av det som kommer automatisk fra shots, instagram osv, men det han har tweetet selv:

 

 




Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


21.09.2014 / 17:01 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 77

Og så var det bildet jeg absolutt ikke visste hva jeg skulle gjøre noe med. Jeg ble kvalm og jeg fikk en stikkende følelse i brystet. Det var en slags uforklarlig smerte, og jeg kjente at tårene presset på. Bildet viste Justin som holdt begge hendene på kinnene til jenta, som tydeligvis het Ella Paige. Bildet var en smule uklart og jeg klarte ikke helt å se hvordan Justin så på henne. Men de neste bildene, eller de som var kommet ut den morgenen, var av at Justin og Khalil holdt hver sin jente og så forsvant de inn i den store hvite bilen. Etter det var det ingen som visste hvor de hadde dratt. Spekulasjonene var mange, men alle ledet tilbake til det samme. Justin hadde helt glemt jenta han kysset i Shanghai.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom hjem fra skolen den dagen var jeg ufattelig sliten. Jeg hadde klart å holde meg unna alle som kunne finne på å si noe, men av en eller annen grunn så spurte hverken Helle eller Vanja om noe som helst. Jeg var takknemlig, faktisk. Jeg slang sekken og klærne mine på gulvet i gangen og gikk rett inn i stua. Jeg slang meg ned på sofaen og skrudde på TVen. Jeg flippet gjennom noen kanaler før jeg endte på gamle episoder av Grey's Anatomy. Jeg klarte ikke helt å følge med, så jeg tok fram telefonen og leste igjennom meldingene mellom Justin og meg. Hvorfor hadde han ikke tatt kontakt enda? Jeg kjente en tåre renne ned kinnet mitt, så jeg låste telefnen og la meg til rette i sofaen. Like etter sovnet jeg.

 

Xanthi Heart Art.

 

Justin's POV

"Justin.. Bro." Khalil sin stemme var høy, altfor høy. Jeg åpnet øynene mine forsiktig og så at han stod like ved senga mi. "Good, you're up," sa han og forsvant. Jeg satte meg opp i senga og så meg rundt. Jeg snudde hodet til siden og dro en hånd igjennom håret. Khalil kom plutselig tilbake og kastet en vannflaske på senga til meg. "Thanks bro," sa jeg og smilte fort til han før jeg åpnet vannflasken og tok noen slurker. "Crazy night last night?!" sa jeg og smilte lurt til Khalil. "Yeah, bro. The girls.. They were drunk off their ass," svarte han og begynte å le. "Alicia was half asleep in the car, and Ella.. Holy shit," lo jeg. "Yeah, I though she was gonna climb out of the sunroof in the car," lo Khalil tilbake. "She was out of control. I had to literally hold her down, so that she wouldn't hurt herself," sa jeg og ristet på hodet. "I'm glad we got them home. Did you see her mother?" sa Khalil med store øyne. "She was so mad at Ella and Alicia. She was literally fuming with anger," sa han og gestikulerte noe fryktelig med hendene sine. Jeg lo bare. 

 

Khalil hadde bestilt frokost til rommet, så jeg og han ble bare sittende i sofaen og slappe av med en film mens vi spiste. Vi skulle bare være i London til dagen etterpå, så vi hadde planlagt å dra ut å se oss rundt i byen og kanskje kjøpe gaver til kjærestene våre. Khalil sendte meldinger med kjæresten hans, så jeg dro telefonen fram og sendte en melding til DN. "Hey babe, how was school today? The party was so much fun, but I missed you like crazy." Khalil begynte å bli rastløs, så vi gjorde oss klar og bestemte oss for å dra på sightseeing. London var definitivt en av mine yndlingsbyer å være i.

 

[1885]. Комментарии : LiveInternet - Российский Сервис Онлайн-Дневников

 

DN's POV

"DN, er du våken?" Mamma ristet forsiktig i meg, og jeg åpnet øynene sakte. "Hey," sa hun og satte seg ned i sofaen ved siden av meg. Hun strøk meg på håret og så bekymringsfullt på meg. "Går det bra med deg?" sa hun, så jeg la meg slik at jeg kunne se på henne. Tårene fylte seg opp i øyenen mine, og mamma tørket bort en av de som slapp ut av øynene mine. "Jeg vet ikke hva som skjedde i går," sa jeg fort. "Han har heller ikke tatt kontakt i dag, så jeg vet ikke." Jeg hevet skuldrene og pustet hardt ut. "Jeg vet.. Jeg fikk beskjed om bildene og sånn mens jeg var på jobb," sa hun og strøk meg enda noen ganger over hodet. "Jeg er glad i deg," sa hun fort. "Jeg tenkte at siden både pappa og Camilla jobber sent i dag, så kan vi dra ut og spise, kanskje gå på kino?" foreslo hun. Jeg smilte og kjente en overveldende følelse av kjærlighet til mammaen min. Hun visste nøyaktig hva hun skulle gjøre for å få meg i bedre humør. 

 

Jeg reiste meg fra sofaen og gikk opp til badet for å gjøre meg klar til å dra ut. Jeg sjekket telefonen på vei opp trappen og jeg var sikker på at hjertet mitt stoppet. "Hey babe, how was school today? The party was so much fun, but I missed you like crazy." Jeg ble med ett veldig irritert, forbanna og utrolig, ufattelig skuffet over han. Jeg orket ikke svare, fordi jeg bare orket ikke. Han forsvant fra en fest med en jente og så skriver han en sånn melding. Nope, det orket jeg ikke. Han fikk bare være. Kanskje han kunne ringe hun der kjerringa og bare være sammen med henne. Jeg mener, hva trengte han meg for når han hadde jenter rundt seg hele tiden? Han kunne jo bare velge og vrake mellom jenter som kunne være med han på fester og drikke og ja, hva enn man gjør på slike teite eventer. Nei, jeg orket ikke. Jeg gikk målbevisst inn på badet, sminket meg om igjen, krøllet håret lett og tok på meg noen fine klær. Jeg skulle kose meg med mamma og jeg skulle legge ut masse bilder på sosiale medier. KUN for at Justin skulle se hva jeg gjorde.

 

Christinee96 -

 

Hvorfor sa ikke Justin noe i tekstmeldingen?


 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Når jeg kom hjem fra skolen den dagen var jeg ufattelig sliten. Jeg hadde klart å holde meg unna alle som kunne finne på å si noe, men av en eller annen grunn så spurte hverken Helle eller Vanja om noe som helst. Jeg var takknemlig, faktisk. Jeg slang sekken og klærne mine på gulvet i gangen og gikk rett inn i stua. Jeg slang meg ned på sofaen og skrudde på TVen. Jeg flippet gjennom noen kanaler før jeg endte på gamle episoder av Grey's Anatomy. Jeg klarte ikke helt å følge med, så jeg tok fram telefonen og leste igjennom meldingene mellom Justin og meg. Hvorfor hadde han ikke tatt kontakt enda? Jeg kjente en tåre renne ned kinnet mitt, så jeg låste telefnen og la meg til rette i sofaen. Like etter sovnet jeg.

 

Justin's POV

"Justin.. Bro." Khalil sin stemme var høy, altfor høy. Jeg åpnet øynene mine forsiktig og så at han stod like ved senga mi. "Flott, du er våken," sa han og forsvant. Jeg satte meg opp i senga og så meg rundt. Jeg snudde hodet til siden og dro en hånd igjennom håret. Khalil kom plutselig tilbake og kastet en vannflaske på senga til meg. "Takk bro," sa jeg og smilte fort til han før jeg åpnet vannflasken og tok noen slurker. "Vill kveld i går?!" sa jeg og smilte lurt til Khalil. "Yeah, bro. De jentene.. De var dritings.. De var så full," svarte han og begynte å le. "Alicia halvsov i bilen, og Ella.. Herrejesus," lo jeg. "Yeah, jeg trodde hun skulle klatre ut takluka på bilen," lo Khalil tilbake. "Hun var ute av kontroll. Jeg måtte seriøst holde henne nede, slik at hun ikke skadet seg selv," sa jeg og ristet på hodet. "Jeg er glad for at vi fikk dem hjem. Så du moren hennes eller?" sa Khalil med store øyne. "Hun var så sint på Ella og Alicia. Hun oste rett og slett av sinne," sa han og gestikulerte noe fryktelig med hendene sine. Jeg lo bare. 

 

Khalil hadde bestilt frokost til rommet, så jeg og han ble bare sittende i sofaen og slappe av med en film mens vi spiste. Vi skulle bare være i London til dagen etterpå, så vi hadde planlagt å dra ut å se oss rundt i byen og kanskje kjøpe gaver til kjærestene våre. Khalil sendte meldinger med kjæresten hans, så jeg dro telefonen fram og sendte en melding til DN. "Hey babe, hvordan var skolen i dag? Festen var så gøy, men jeg savnet deg kjempemasse." Khalil begynte å bli rastløs, så vi gjorde oss klar og bestemte oss for å dra på sightseeing. London var definitivt en av mine yndlingsbyer å være i.

 

DN's POV

"DN, er du våken?" Mamma ristet forsiktig i meg, og jeg åpnet øynene sakte. "Hey," sa hun og satte seg ned i sofaen ved siden av meg. Hun strøk meg på håret og så bekymringsfullt på meg. "Går det bra med deg?" sa hun, så jeg la meg slik at jeg kunne se på henne. Tårene fylte seg opp i øyenen mine, og mamma tørket bort en av de som slapp ut av øynene mine. "Jeg vet ikke hva som skjedde i går," sa jeg fort. "Han har heller ikke tatt kontakt i dag, så jeg vet ikke." Jeg hevet skuldrene og pustet hardt ut. "Jeg vet.. Jeg fikk beskjed om bildene og sånn mens jeg var på jobb," sa hun og strøk meg enda noen ganger over hodet. "Jeg er glad i deg," sa hun fort. "Jeg tenkte at siden både pappa og Camilla jobber sent i dag, så kan vi dra ut og spise, kanskje gå på kino?" foreslo hun. Jeg smilte og kjente en overveldende følelse av kjærlighet til mammaen min. Hun visste nøyaktig hva hun skulle gjøre for å få meg i bedre humør. 

 

 

Jeg reiste meg fra sofaen og gikk opp til badet for å gjøre meg klar til å dra ut. Jeg sjekket telefonen på vei opp trappen og jeg var sikker på at hjertet mitt stoppet. "Hey babe, hvordan var skolen i dag? Festen var så gøy, men jeg savnet deg kjempemasse." Jeg ble med ett veldig irritert, forbanna og utrolig, ufattelig skuffet over han. Jeg orket ikke svare, fordi jeg bare orket ikke. Han forsvant fra en fest med en jente og så skriver han en sånn melding. Nope, det orket jeg ikke. Han fikk bare være. Kanskje han kunne ringe hun der kjerringa og bare være sammen med henne. Jeg mener, hva trengte han meg for når han hadde jenter rundt seg hele tiden? Han kunne jo bare velge og vrake mellom jenter som kunne være med han på fester og drikke og ja, hva enn man gjør på slike teite eventer. Nei, jeg orket ikke. Jeg gikk målbevisst inn på badet, sminket meg om igjen, krøllet håret lett og tok på meg noen fine klær. Jeg skulle kose meg med mamma og jeg skulle legge ut masse bilder på sosiale medier. KUN for at Justin skulle se hva jeg gjorde.

 


 

Hvorfor sa ikke Justin noe i tekstmeldingen?

 

Innlegg av Christine Selnes


21.09.2014 / 15:45 / Filed Under: Blogg

Universal Studios

Hei!

 

I dag er nettet mye bedre, så håper jeg får til å blogget en del innlegg til dere. I går var Justin på Universal Studios i Los Angeles med bla. Selena, Alfredo, Za og John. Her er noen bilder tatt av fans:

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


21.09.2014 / 14:50 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 76

"Hey Ella.. Are you okay?" sa jeg og holdt hodet hennes oppe med begge hender. "Yeah," sa hun med slørete stemme. "Paaartyyy!" Hun tok tak i en av ølflaskene på bordet og hevet den til munnen hennes. Hun klarte kanskje å ta en slurk før jeg tok ølflasken hennes i fra henne. "Hey, you've had enough," sa jeg og satte den tilbake til bordet. "You're not the boss of me, Bieber," sa hun og så strengt på meg før hun boltet framover igjen for å ta ølflasken. "No, no," sa jeg og tok tak i armen hennes. "You have had enough, Ella." Hun lagde en surkemunn til meg, og jeg kunne se på øynene hennes at hun var helt borte. Ella hadde fått altfor mye å drikke. "Did you get here in a car?" sa jeg og prøvde å få henne til å fokusere på meg. "What? You want to go home with me?" sa hun og smilte.

 


 

DN's POV

 

Jeg kjente irritasjonen vokse for hvert sekund ringetonen min spilte. Jeg skjønte ikke hvorfor noen skulle ringe så tidlig på morgenen, så jeg lot telefonsvareren ta den. Vekkeklokka mi hadde ikke gått av enda, så da var det ikke noe grunn for meg å stå opp. Et halvt minutt senere ringte telefonen igjen, så jeg snudde meg rundt i ren irritasjon og plukket opp telefonen. "Vet du hva klokka er?" sa jeg strengt inn i telefonen. "Jaaa." Sarahs uskyldige stemme rang igjennom telefonen. "Men det har kommet ut bilder av Justin fra i går kveld, og.. Eeh.." Jeg satte meg opp i senga og dro en hånd igjennom håret. "Ja?" svarte jeg og kjente at pulsen økte. "Ja.. Han og Khalil forlot festen med to jenter. De holdt hverandre i hendene, så det ut som." Stemmen til Sarah var nølende og forsiktig, og det hjalp ikke i det hele tatt. "Går det bra, DN?" spurte hun. "Jaa.. Jeg vet ikke.. Jeg vet jo ikke hva han gjorde i går, sånn egentlig," sa jeg og kjente at det var en eller annen følelse som bygde seg opp i kroppen. Jeg klarte ikke å sette fingeren på hva, men det var noe. Og jeg likte det ikke.


 

Når jeg kom på skolen så hadde jeg solbriller på. Det var ikke særlig lyst ute, men jeg klarte ikke å ta de av heller. Nyhetsartiklene som var kommet ut var forferdelige og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg satte meg ned ved siden av Sarah og tok de av. "Du ser forferdelig ut," sa Sarah og så bekymringsfullt på meg. "Jeg vet.. Jeg klarte ikke å dekke til noe," sa jeg og smilte. "Jeg hadde ikke sminken til å dekke til de svarte sirklene rundt øynene mine." Sarah smilte fort til meg, før hun dro fram PCen sin og vi brukte hele dagen på å lese igjennom nyhetsartiklene som var kommet ut. Og for hvert ord vi leste, jo mer forbanna ble jeg. "Men han sa at han var på festen?" Sarah så spørrende på meg. "Ja, han sa at han var glad i meg og at han var på en fest," forklarte jeg. "Men jeg trodde jo ikke at han og Khalil skulle dra med seg jenter hjem. Khalil har jo også kjæreste." Jeg dro frustrert en hånd igjennom håret og Sarah gav med et medfølende blikk. Telefonen hennes viste at hun hadde fått et varsel fra en av oppdateringssidene på Twitter. "Nye bilder er kommet ut," sa hun fort, og vi begge ble bare sittende å se på telefonen før vi i det hele tatt turte å plukke dem opp.

 

 

Sarah scrollet igjennom bildene som tydeligvis var tatt fra en mobil inne på festen. Et var av Khalil og Justin som satt og så på jentene som danset på en strippestang. Det var pene jenter og kjekke gutter rundt Khalil og Justin, og så var det også masse drikkevarer på bordet. Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. Så var det bilde av hver jente som satt sammen med guttene. Og så var det bildet jeg absolutt ikke visste hva jeg skulle gjøre noe med. Jeg ble kvalm og jeg fikk en stikkende følelse i brystet. Det var en slags uforklarlig smerte, og jeg kjente at tårene presset på. Bildet viste Justin som holdt begge hendene på kinnene til jenta, som tydeligvis het Ella Paige. Bildet var en smule uklart og jeg klarte ikke helt å se hvordan Justin så på henne. Men de neste bildene, eller de som var kommet ut den morgenen, var av at Justin og Khalil holdt hver sin jente og så forsvant de inn i den store hvite bilen. Etter det var det ingen som visste hvor de hadde dratt. Spekulasjonene var mange, men alle ledet tilbake til det samme. Justin hadde helt glemt jenta han kysset i Shanghai.

 

 


 

Har Justin vært utro eller ikke?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 21:00 / Filed Under: Blogg

Justin med fans i California

God lørdagskveld,

 

i går møtte Justin noen fans i California, og det var ikke så mange som fikk bilde med han. Han tok nemlig et stort bilde med alle og la det ut på Instagram.

 

 

justinbieber: Thank u for the love

 

Mange lurer kanskje på hvorfor? Vel, Justin ba alle om å legge bort mobiltelefonene sine, slik at han kunne snakke med dem. Ut i fra det JBCrew erfarer så virker det som at Justin fortalte jentene hemmeligheter rundt prosjektet han har med Cody Simpson. Han sa også til en fan at han elsket den nye iPhone 6, som han fikk i gave hos AT&T. 

 

 

Bildene er tatt fra Bieber-news.com.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 75

Paparazziene var kanskje mer ute av kontroll her enn de hadde vært utenfor flyplassen. Jeg dro solbrillene på meg før Khalil og jeg gikk ut av bilen. Vi stod der noen sekunder før vi gikk mot døra. Lysene var sterke og lydene høye. Jeg kunne føle dunkingen fra musikken, og jeg begynte plutselig å smile. Hugo holdt døren for oss, og vi gikk inn. Det var folk overalt, og det var flere av dem jeg kjente. Khalil og jeg ble vist bort til et bord som var reservert til oss. Jeg hilste på flere på veien bort, og før jeg visste ordet av det flokket det seg med mennesker rundt bordet vårt. Servitørene kom med drikkevarer og stemningen var på topp. Allikevel var det noe som sa at jeg burde sende enda en melding til DN, så jeg fisket opp telefonen og skrev en rask melding. "Khalil and I are at a party. Just wanted to let u know. Love you."

 


 

Justin's POV

 

Khalil var gått bort til et annet bord for litt siden, så jeg satt sammen med noen jenter og noen kompiser. Jeg hadde allerede drukket litt øl, så jeg kjente at formen nå var på topp. Khalil kom plutselig tilbake med et par jenter som han skulle introdusere til meg. Jeg reiste meg, holdt vannflasken i den ene hånda og tok ut den andre hånda for å hilse på. Khalil stilte seg ved siden av meg og ropte inn i øret. "This is Ella Paige and her friend, Alicia," sa han og jeg smilte til de begge. Jeg måtte dra dem til meg for å si navnet mitt, og de begge smilte til meg. "Ella is trying to become a musician," sa Khalil og smilte til meg. Jeg likte det egentlig ikke når jeg ble introdusert for jenter eller noen for den saks skyld, som ville bli musikere, spesielt ikke når jeg var på en fest. Jeg smilte høflig til de og inviterte dem til å sette seg ned. Vi ble sittende å snakke litt, og Alicia fortalte at hun studerte til å bli sykepleier. Ella snakket mest med en av de andre som var der, og hun var veldig oppå Khalil. Jeg prøvde å ikke tenke på det, da jeg synes det var koselig å snakke med Alicia. Hun virket veldig jordnær, og hun minnet meg kanskje litt om DN. Det at hun bare var rolig og snakket om normale ting. 





Musikken roet seg og DJ'en tok opp mikrofonen. "You may have seen him, but we have JB in the houuuuse," ropte han inn i mikrofonen og alle begynte å juble. Jeg smilte og reiste meg. "Maybe if we ask nicely he'll do some freestyle rappin' for us," fortsatte han og alle jublet enda en gang. Jeg begynte å le, mens jeg tok av meg dressjakka og bevegde meg opp til miksebordet. "Eyyyy JB, nice of you to join us," sa DJen og vi gav hverandre en rask klem før han gav mikrofonen over til meg. "Wassup, London?" ropte jeg og fikk jubel tilbake nok en gang. Jeg elsket virkelig å være på slike fester. Jeg sa noe til DJen og han satte på en ny sang. Jeg startet å rappe, fikk med meg festen og det endte med at alle sang med. Det var en utrolig følelse.

 

Jeg ble stående en liten stund oppe ved miksebordet og valgte noen av mine favorittsanger som ble spilt av. Jeg smilte, danset og lo. Flere kom bort og hilste på meg, og jeg kunne ikke annet enn å tenke at denne festen var helt fantastisk. Etter en liten stund gikk jeg tilbake til bordet og satte meg ned. Khalil rakk over en øl til meg, og jeg slurpet den raskt i meg. Alicia og Ella hadde tydeligvis fått i seg mer enn nok, fordi de stod nemlig et par meter fra oss og danset på en strippestang. Ella så forførende på både meg og Khalil, men ingen av oss tenkte noe mer på det. Vi bare kommenterte bevegelsene til hver av jentene til hverandre. Det var jo egentlig ikke annet å gjøre. 

 

 

Alicia ble plutselig lei og snublet tilbake til bordet. Hun falt rett i fanget til Khalil og jeg ble med ett nervøs. Bare noen sekunder senere kom Ella også snublende tilbake til bordet og falt oppå meg. Jeg ble bekymret for jentene, så jeg tok tak i Ella og løftet henne opp i sittende posisjon. Khalil gjorde det samme med Alicia. Khalil og jeg vekslet et blikk som sa at vi var nødt til å få jentene ut herifra, så vi snudde oss tilbake til jentene og prøvde å snakke md dem. "Hey Ella.. Are you okay?" sa jeg og holdt hodet hennes oppe med begge hender. "Yeah," sa hun med slørete stemme. "Paaartyyy!" Hun tok tak i en av ølflaskene på bordet og hevet den til munnen hennes. Hun klarte kanskje å ta en slurk før jeg tok ølflasken hennes i fra henne. "Hey, you've had enough," sa jeg og satte den tilbake til bordet. "You're not the boss of me, Bieber," sa hun og så strengt på meg før hun boltet framover igjen for å ta ølflasken. "No, no," sa jeg og tok tak i armen hennes. "You have had enough, Ella." Hun lagde en surkemunn til meg, og jeg kunne se på øynene hennes at hun var helt borte. Ella hadde fått altfor mye å drikke. "Did you get here in a car?" sa jeg og prøvde å få henne til å fokusere på meg. "What? You want to go home with me?" sa hun og smilte.

 

OIOIOI....... Hva skjer nå?

 



Norsk del

 

Justin's POV

 

Khalil var gått bort til et annet bord for litt siden, så jeg satt sammen med noen jenter og noen kompiser. Jeg hadde allerede drukket litt øl, så jeg kjente at formen nå var på topp. Khalil kom plutselig tilbake med et par jenter som han skulle introdusere til meg. Jeg reiste meg, holdt vannflasken i den ene hånda og tok ut den andre hånda for å hilse på. Khalil stilte seg ved siden av meg og ropte inn i øret. "Dette er Ella Paige og venninnen hennes, Alicia," sa han og jeg smilte til de begge. Jeg måtte dra dem til meg for å si navnet mitt, og de begge smilte til meg. "Ella prøver å bli musiker," sa Khalil og smilte til meg. Jeg likte det egentlig ikke når jeg ble introdusert for jenter eller noen for den saks skyld, som ville bli musikere, spesielt ikke når jeg var på en fest. Jeg smilte høflig til de og inviterte dem til å sette seg ned. Vi ble sittende å snakke litt, og Alicia fortalte at hun studerte til å bli sykepleier. Ella snakket mest med en av de andre som var der, og hun var veldig oppå Khalil. Jeg prøvde å ikke tenke på det, da jeg synes det var koselig å snakke med Alicia. Hun virket veldig jordnær, og hun minnet meg kanskje litt om DN. Det at hun bare var rolig og snakket om normale ting. 

 

Musikken roet seg og DJ'en tok opp mikrofonen. "Dere har kanskje sett han, men vi har JB heeer," ropte han inn i mikrofonen og alle begynte å juble. Jeg smilte og reiste meg. "Hvis vi spør pent, så vil han kanskje komme å rappe for oss," fortsatte han og alle jublet enda en gang. Jeg begynte å le, mens jeg tok av meg dressjakka og bevegde meg opp til miksebordet. "Eyyyy JB, flott at du kunne være med oss," sa DJen og vi gav hverandre en rask klem før han gav mikrofonen over til meg. "Wassup, London?" ropte jeg og fikk jubel tilbake nok en gang. Jeg elsket virkelig å være på slike fester. Jeg sa noe til DJen og han satte på en ny sang. Jeg startet å rappe, fikk med meg festen og det endte med at alle sang med. Det var en utrolig følelse.

 

Jeg ble stående en liten stund oppe ved miksebordet og valgte noen av mine favorittsanger som ble spilt av. Jeg smilte, danset og lo. Flere kom bort og hilste på meg, og jeg kunne ikke annet enn å tenke at denne festen var helt fantastisk. Etter en liten stund gikk jeg tilbake til bordet og satte meg ned. Khalil rakk over en øl til meg, og jeg slurpet den raskt i meg. Alicia og Ella hadde tydeligvis fått i seg mer enn nok, fordi de stod nemlig et par meter fra oss og danset på en strippestang. Ella så forførende på både meg og Khalil, men ingen av oss tenkte noe mer på det. Vi bare kommenterte bevegelsene til hver av jentene til hverandre. Det var jo egentlig ikke annet å gjøre. 

 

Alicia ble plutselig lei og snublet tilbake til bordet. Hun falt rett i fanget til Khalil og jeg ble med ett nervøs. Bare noen sekunder senere kom Ella også snublende tilbake til bordet og falt oppå meg. Jeg ble bekymret for jentene, så jeg tok tak i Ella og løftet henne opp i sittende posisjon. Khalil gjorde det samme med Alicia. Khalil og jeg vekslet et blikk som sa at vi var nødt til å få jentene ut herifra, så vi snudde oss tilbake til jentene og prøvde å snakke md dem. "Hey Ella.. Går det bra med deg?" sa jeg og holdt hodet hennes oppe med begge hender. "Yeah," sa hun med slørete stemme. "Paaartyyy!" Hun tok tak i en av ølflaskene på bordet og hevet den til munnen hennes. Hun klarte kanskje å ta en slurk før jeg tok ølflasken hennes i fra henne. "Hey, du har fått nok," sa jeg og satte den tilbake til bordet. "Du er ikke sjefen over meg, Bieber," sa hun og så strengt på meg før hun boltet framover igjen for å ta ølflasken. "Nei, nei," sa jeg og tok tak i armen hennes. "Du har fått nok, Ella." Hun lagde en surkemunn til meg, og jeg kunne se på øynene hennes at hun var helt borte. Ella hadde fått altfor mye å drikke. "Kom du hit med en bil?" sa jeg og prøvde å få henne til å fokusere på meg. "Hva? Vil du dra hjem med meg?" sa hun og smilte.

 


 

OIOIOI....... Hva skjer nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 19:00 / Filed Under: Blogg

Justin på sykkel

Heihei dere,

 

så etter Justin hadde møtt fansen utenfor Santa Monica Courthouse, så dro han fram en sykkel og syklet rundt i Santa Monica. Det virket som at han koste seg da :)

 

Bildene er tatt fra Bieber-news.com.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 18:30 / Filed Under: Shots

Justin har fått ny iPhone

Heihei!

 

Justin har nå fått den nye iPhone 6 plus! Det kom ikke akkurat som noe sjokk for sist gang iPhone 5 kom, hadde han den allerede med en gang nesten. Her er to bilder fra Shots han postet:

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

 


20.09.2014 / 18:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 74

"So you do you want to go to that party tonight?" Khalil så spørrende på meg, og jeg måtte faktisk tenke meg litt om. "Sure. But can we just order in before we go? The paps outside are crazy," sa jeg fort. "Sure," nikket Khalil og reiste seg fra sengen. "I'll just get some pizza or something," sa han i det han forsvant ut i stuen av suiten vår. "Sure," sa jeg fort før jeg så ned på telefonen. Et bilde av DN og meg som kysset skinte mot meg, og jeg smilte. Jeg savnet henne noe fryktelig. Jeg var nødt til å se henne snart. Jeg var så glad når Khalil ble med på å dra til London. Jeg ville dra hit fordi det var så nært Norge. Kanskje jeg kunne få med meg Khalil til Norge et par dager før vi dro tilbake til Los Angeles.

 


 

Justin's POV

 

"Are you ready, bro?" Khalil stakk hodet inn baddøra og så forventningsfullt på meg. Jeg fortsatte med å fikse ferdig håret mitt mens jeg svarte. "Yeah, just give me two," svarte jeg uten å ta øyene fra speilet. Jeg rettet på kragen på den blå dressjakka mi før jeg ristet litt på overkroppen. "Okay, ready," sa jeg og gikk ut sammen med Khalil. Hugo og tre andre sikkerhetsvakter stod allerede ved døra og venta. Den ene åpna døra for oss, før vi bevegde oss ned i lobbyen. Khalil hadde ordnet en leiebil til oss som skulle frakte oss til lokalet der festen var. Det var visst en ganske stor kjendisfest, og jeg følte at det sannsynligvis kom til å bli en bra kveld. Like før vi kom ned til garasjen hvor bilen stod, så tok jeg opp telefonen fra lomma og sendte en melding til DN: "I love you, baby girl. Never forget that." Vi satte oss inn i bilen og Khalil kjørte oss til festen.

 

 

 

 

DN's POV


"Mamma, come on," sa jeg og furtet som en liten treåring. "Det er jo en fantastisk idé og jeg vet at vi kan klare det om vi bare vil." Mamma ristet på hodet. "Kjære lille venn. Det er en kjempegod idé, men det kommer ikke til å være gjennomførbart," sa hun og pekte på meg med stekespaden. "Jeg skjønner ike hvorfor det skal være så vanskelig, mamma. Det er jo bare å få tak i de rette folkene," sa jeg og krysset armene. "Og hvem skal liksom betale for det her? Uansett om vi skaffer masse sponsorer, så kommer det til å være kjempedyrt. Jeg har ikke råd til å arrangere en slik fest," sa mamma og sukket. "Åhh, det er så urettferdig," sa jeg med den samme stemmen en treåring får når han ikke får godteri på butikken. "Nå slutter du med den der surkinga. Et nei er et nei, og sånn er det bare," sa hun og så strengt på meg. "Det kommer til å bli masse styr hvis Justin kommer, og jeg vet ikke om jeg gidder å lage hjemmekontor på kjøkkenet enda en gang." "Du har jo enda hjemmekontor på kjøkkenet," sa jeg og brukte den ene arma for å vise henne rotet som fløt på der inne. "Ja, dere er jo kjærester og det betyr jo ikke akkurat mindre arbeid," sa hun og pekte på meg enda en gang med stekespaden. "Dette er det eneste jeg vil. Dessuten så er det for en god sak," argumenterte jeg. "Svaret er nei, DN," sa hun og fortsatte videre på kjøttdeigen i panna. 

 

 

Justin's POV


Paparazziene var kanskje mer ute av kontroll her enn de hadde vært utenfor flyplassen. Jeg dro solbrillene på meg før Khalil og jeg gikk ut av bilen. Vi stod der noen sekunder før vi gikk mot døra. Lysene var sterke og lydene høye. Jeg kunne føle dunkingen fra musikken, og jeg begynte plutselig å smile. Hugo holdt døren for oss, og vi gikk inn. Det var folk overalt, og det var flere av dem jeg kjente. Khalil og jeg ble vist bort til et bord som var reservert til oss. Jeg hilste på flere på veien bort, og før jeg visste ordet av det flokket det seg med mennesker rundt bordet vårt. Servitørene kom med drikkevarer og stemningen var på topp. Allikevel var det noe som sa at jeg burde sende enda en melding til DN, så jeg fisket opp telefonen og skrev en rask melding. "Khalil and I are at a party. Just wanted to let u know. Love you."

 

Mer?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

"Er du klar, bro?" Khalil stakk hodet inn baddøra og så forventningsfullt på meg. Jeg fortsatte med å fikse ferdig håret mitt mens jeg svarte. "Yeah, bare gi meg to sekunde," svarte jeg uten å ta øyene fra speilet. Jeg rettet på kragen på den blå dressjakka mi før jeg ristet litt på overkroppen. "Okay, jeg er klar," sa jeg og gikk ut sammen med Khalil. Hugo og tre andre sikkerhetsvakter stod allerede ved døra og venta. Den ene åpna døra for oss, før vi bevegde oss ned i lobbyen. Khalil hadde ordnet en leiebil til oss som skulle frakte oss til lokalet der festen var. Det var visst en ganske stor kjendisfest, og jeg følte at det sannsynligvis kom til å bli en bra kveld. Like før vi kom ned til garasjen hvor bilen stod, så tok jeg opp telefonen fra lomma og sendte en melding til DN: "Jeg elsker deg, baby girl. Aldri glem det." Vi satte oss inn i bilen og Khalil kjørte oss til festen.

 

DN's POV


"Mamma, come on," sa jeg og furtet som en liten treåring. "Det er jo en fantastisk idé og jeg vet at vi kan klare det om vi bare vil." Mamma ristet på hodet. "Kjære lille venn. Det er en kjempegod idé, men det kommer ikke til å være gjennomførbart," sa hun og pekte på meg med stekespaden. "Jeg skjønner ike hvorfor det skal være så vanskelig, mamma. Det er jo bare å få tak i de rette folkene," sa jeg og krysset armene. "Og hvem skal liksom betale for det her? Uansett om vi skaffer masse sponsorer, så kommer det til å være kjempedyrt. Jeg har ikke råd til å arrangere en slik fest," sa mamma og sukket. "Åhh, det er så urettferdig," sa jeg med den samme stemmen en treåring får når han ikke får godteri på butikken. "Nå slutter du med den der surkinga. Et nei er et nei, og sånn er det bare," sa hun og så strengt på meg. "Det kommer til å bli masse styr hvis Justin kommer, og jeg vet ikke om jeg gidder å lage hjemmekontor på kjøkkenet enda en gang." "Du har jo enda hjemmekontor på kjøkkenet," sa jeg og brukte den ene arma for å vise henne rotet som fløt på der inne. "Ja, dere er jo kjærester og det betyr jo ikke akkurat mindre arbeid," sa hun og pekte på meg enda en gang med stekespaden. "Dette er det eneste jeg vil. Dessuten så er det for en god sak," argumenterte jeg. "Svaret er nei, DN," sa hun og fortsatte videre på kjøttdeigen i panna. 

 

Justin's POV


Paparazziene var kanskje mer ute av kontroll her enn de hadde vært utenfor flyplassen. Jeg dro solbrillene på meg før Khalil og jeg gikk ut av bilen. Vi stod der noen sekunder før vi gikk mot døra. Lysene var sterke og lydene høye. Jeg kunne føle dunkingen fra musikken, og jeg begynte plutselig å smile. Hugo holdt døren for oss, og vi gikk inn. Det var folk overalt, og det var flere av dem jeg kjente. Khalil og jeg ble vist bort til et bord som var reservert til oss. Jeg hilste på flere på veien bort, og før jeg visste ordet av det flokket det seg med mennesker rundt bordet vårt. Servitørene kom med drikkevarer og stemningen var på topp. Allikevel var det noe som sa at jeg burde sende enda en melding til DN, så jeg fisket opp telefonen og skrev en rask melding. "Khalil og jeg er på en fest. Ville bare at du skulle vite det. Elsker deg."

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 17:30 / Filed Under: Blogg

Nye bilder av Justin & Cody

Heihei!

 

Flere som er gira på ny musikk? Jeg klarer virkelig ikke vente mer, og håper ikke det er så lang ventetid som det var med "Heartbreaker".. Jeg (Mia) er nå på besøk hos min bror for jeg tenkte jeg kunne blogge en del innlegg til dere, men vi har problemer med netttilgangen så det gikk ikke etter planen, desverre :( Her er iallefall noen nye bilder av Justin med Cody:

 

 

justinbieber: Young Cody in the game.

 

codysimpson: Rockstars. Great day of shooting with Wayne Isham &amp; JB

 

andrew50watt: Wrapped with these fools tonight&#8230;wait till you here this project&#8230;legendary @dankanter @justinbieber @codysimpson missing @yeshuathegudwin big time &#8230;here we goooo

 

justinbieber: Day 1

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


20.09.2014 / 17:00 / Filed Under: Blogg

Justin møter fans

Heisann,

 

på torsdagen etter at han hadde vært i Santa Monica Courthouse, så var det noen heldige fans som fikk bilde. Selve bildet fansen fikk, kan du se HER. Bildene under er altså paparazzibilder av Justin og fansen.

 





Bildene er tatt fra Bieber-news.com.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 16:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 73

"Du vet ikke hvor han er," sa Vanja plutselig og både hun og Helle begynte å le. Jeg så på Sarah og hun så at dette såret meg skikkelig. Ikke visste jeg hvorfor det gjorde det, men jeg absolutt hatet hvordan de jentene fikk meg til å føle meg så ufattelig liten. Det plinget i telefonen og jeg plukket den opp så fort at den nesten gikk i gulvet. Det var en melding fra Justin: "London, baby ;)" Jeg smilte og viste telefonen til Sarah. "London," sa jeg høyt og lente meg bak i stolen. "Hva?" Helle og Vanja snudde seg fortere enn jeg trodde de ble og gjøre. "Justin er i London, og du hørte det hos meg først," sa jeg og smilte falskt til dem. To sekunder senere tikket det inn en varsel på Sarah sin telefon. Oppdatering fra en av Twitter-kontoene. "Justin and Khalil landed in London about an hour ago." Sarah plukket opp telefonen og vendte den til Helle og Vanja. "Akkurat," sa hun på samme måte som jeg hadde gjort for litt siden. Helle og Vanja så på hverandre og jeg kunne se på hele måten de oppførte seg på, at de faktisk ikke helt visste hva de skulle si. Score!

 


 

DN's POV

 

Jeg låste meg inn hjemme og jeg var stresset. Jeg var nødt til å ringe Justin. Jeg hadde ikke turt å gjøre det på skolen eller på bussen hjem, da jeg visste at flere fra klassen tok samme buss som meg. Så jeg gikk inn i stua og satte meg ned før jeg så ned på telefonen og fant fram nummeret hans. Jeg klikket ring, og like etter svarte han. Det gikk fort, tenkte jeg. "Did you wait by the phone for me to call?" sa jeg og smilte. "Hey baby," svarte han med myk stemme. "I missed you." Jeg smilte for meg selv og kjente sommerfuglene svirre vilt rundt i magen. "I've missed you too, boyfriend," svarte jeg like mykt tilbake. "Oh, we're saying 'boyfriend' now," sa han og lo litt. "Well, when you've managed to become Justin Bieber's girlfriend, of course we say boyfriend," svarte jeg lekent tilbake. Justin ble stille og det ble forsåvidt jeg også. "So London," sa jeg plutselig og brøt stillheten. "Yeah, I love this city," sa Justin drømmende. "But that's so close, yet so far away," svarte jeg. "I know," sukket han. Vi ble sittende og snakke om London og hva han skulle gjøre der, mens jeg fortalte om Helle og Vanja og hvordan skolehverdagen min så ut. 

 




En melding tikket inn på telefonen min, og jeg sjekket den raskt. "It's Sarah," sa jeg til Justin. "Oh, what did she say?" spurte han fort. "Um, she's coming over. We're going to start planning my birthday," sa jeg fort. "Yeah, your birthday is coming up," sa han. "Yeah, and I have this amazing plan. I just need to get my parents on board," svarte jeg. "Oh, and why's that?" Jeg smilte for meg selv når jeg tenkte på planen for bursdagen min. "Well, it's not just me inviting a few friends over for cake," sa jeg og smilte. "Oh really? Then what's the plan?" Jeg pustet godt inn før jeg fortalte han planen min. "Oh damn, girl," sa han og begynte å le. "That is amazing. I love that idea." Jeg nikket, men skjønte fort at han ikke kunne se meg. "Um yeah.. I'm really excited," sa jeg. "Am I invited?" spurte han uskyldig. "Of course, you're invited. Now that would be amazing, you know. If you actually came," sa jeg og kjente sommerfuglene vrimle vilt. Tanken på se han igjen var nesten litt for mye for meg. "Yeah, I'll check with the crew. It is my time off, so I don't see why not," svarte han. Vi snakket litt mer om bursdagen min, før det ringte på døren og jeg var nødt til å legge på. Sarah og jeg hadde en bursdag å planlegge.

 

 

Justin's POV

 

"Did you get to talk to her?" Khalil stod plutselig i rommet og så på meg med et spørrende uttrykk. "Yeah, I just talked to her," svarte jeg og satte meg opp i sengen. "Good. I'm glad. I like her," sa Khalil kort og satte seg ned i sengen. "So you do you want to go to that party tonight?" Khalil så spørrende på meg, og jeg måtte faktisk tenke meg litt om. "Sure. But can we just order in before we go? The paps outside are crazy," sa jeg fort. "Sure," nikket Khalil og reiste seg fra sengen. "I'll just get some pizza or something," sa han i det han forsvant ut i stuen av suiten vår. "Sure," sa jeg fort før jeg så ned på telefonen. Et bilde av DN og meg som kysset skinte mot meg, og jeg smilte. Jeg savnet henne noe fryktelig. Jeg var nødt til å se henne snart. Jeg var så glad når Khalil ble med på å dra til London. Jeg ville dra hit fordi det var så nært Norge. Kanskje jeg kunne få med meg Khalil til Norge et par dager før vi dro tilbake til Los Angeles.

 

Mer?

 


 

DN's POV

 

Jeg låste meg inn hjemme og jeg var stresset. Jeg var nødt til å ringe Justin. Jeg hadde ikke turt å gjøre det på skolen eller på bussen hjem, da jeg visste at flere fra klassen tok samme buss som meg. Så jeg gikk inn i stua og satte meg ned før jeg så ned på telefonen og fant fram nummeret hans. Jeg klikket ring, og like etter svarte han. Det gikk fort, tenkte jeg. "Ventet du ved telefonen for at jeg skulle ringe?" sa jeg og smilte. "Hey baby," svarte han med myk stemme. "Jeg har savnet deg." Jeg smilte for meg selv og kjente sommerfuglene svirre vilt rundt i magen. "Jeg har savnet deg også, kjæresten min," svarte jeg like mykt tilbake. "Oh, vi kaller hverandre for 'kjæresten min' nå altså," sa han og lo litt. "Vel, når du har klart å bli kjæresten til Justin Bieber, så skal vi selvfølgelig bruke det," svarte jeg lekent tilbake. Justin ble stille og det ble forsåvidt jeg også. "Så London," sa jeg plutselig og brøt stillheten. "Yeah, jeg elsker denne byen," sa Justin drømmende. "Men det er så nært, og samtidig så langt unna," svarte jeg. "Jeg vet," sukket han. Vi ble sittende og snakke om London og hva han skulle gjøre der, mens jeg fortalte om Helle og Vanja og hvordan skolehverdagen min så ut. 

 

En melding tikket inn på telefonen min, og jeg sjekket den raskt. "Det er Sarah," sa jeg til Justin. "Oh, hva sa hun?" spurte han fort. "Um, hun er på tur hit. Vi skal starte planleggingen av bursdagen min," sa jeg fort. "Yeah, bursdagen din er om ikke så lenge," sa han. "Yeah, og jeg har en sånn fantastisk plan. Jeg trenger bare å få med meg foreldrene mine," svarte jeg. "Oh, hvorfor det?" Jeg smilte for meg selv når jeg tenkte på planen for bursdagen min. "Vel, jeg skal ikke bare invitere noen venner over for litt kake," sa jeg og smilte. "Okei, så hva er planen da?" Jeg pustet godt inn før jeg fortalte han planen min. "Oh damn, girl," sa han og begynte å le. "Det er jo fantastisk. Jeg elsker den ideen." Jeg nikket, men skjønte fort at han ikke kunne se meg. "Um yeah.. Jeg er veldig gira," sa jeg. "Er jeg invitert?" spurte han uskyldig. "Selvfølgelig er du invitert. Det hadde vært fantastisk. Altså, om du faktisk kom," sa jeg og kjente sommerfuglene vrimle vilt. Tanken på se han igjen var nesten litt for mye for meg. "Yeah, jeg skal sjekke med crewet. Jeg har jo tross alt ferie, så jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skal kunne komme," svarte han. Vi snakket litt mer om bursdagen min, før det ringte på døren og jeg var nødt til å legge på. Sarah og jeg hadde en bursdag å planlegge.

 

Justin's POV

 

"Fikk du snakket med henne?" Khalil stod plutselig i rommet og så på meg med et spørrende uttrykk. "Yeah, jeg snakket nettopp med henne," svarte jeg og satte meg opp i sengen. "Så bra. Jeg liker henne," sa Khalil kort og satte seg ned i sengen. "Så har du fortsatt lyst til å dra på den festen i kveld?" Khalil så spørrende på meg, og jeg måtte faktisk tenke meg litt om. "Ja, okei. Men kan vi bestille mat hit før vi drar? Paparazziene er ute av kontroll her," sa jeg fort. "Okei," nikket Khalil og reiste seg fra sengen. "Jeg bestiller bare pizza eller noe," sa han i det han forsvant ut i stuen av suiten vår. "Høres bra ut," sa jeg fort før jeg så ned på telefonen. Et bilde av DN og meg som kysset skinte mot meg, og jeg smilte. Jeg savnet henne noe fryktelig. Jeg var nødt til å se henne snart. Jeg var så glad når Khalil ble med på å dra til London. Jeg ville dra hit fordi det var så nært Norge. Kanskje jeg kunne få med meg Khalil til Norge et par dager før vi dro tilbake til Los Angeles.

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 15:00 / Filed Under: Blogg

Justin forlater Santa Monica Courthouse

Heihei,

 

under er det noen bilder fra når Justin forlot Santa Monica Courthouse på torsdag. 

 

 

 

 

 

Bildene er tatt fra Bieber-news.com.




Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 14:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 72

"The Beliebers are going crazy," lo jeg mens jeg leste gjennom noen flere kommentarer. "Yeah, they love it when you play that game," sa Khalil ertende. "It's fun. You know, get them all wired up," sa jeg og smilte lurt. Vi satt på privatflyet for en altfor lang flytur. Scooter hadde hjulpet meg å få alt i orden mens Khalil og jeg hadde pakket sammen tingene våre. Var det en ting jeg absolutt elsket med å være meg, så var det det at jeg kunne fly hvor som helst jeg ville egentlig. Jeg kjente at selv om savnet etter DN var stort, så var det deilig å bare dra en eller annen plass. Det beste med det var jo at jeg var et steg nærmere DN, selv om ikke hun heller hadde en anelse om hvor jeg skulle. 


 

DN's POV

 

Sarah og jeg hadde ikke førstetimen sammen den dagen, så jeg hadde prøvd å ikke snakke med noen før jeg møtte henne til andre time. Jeg kjente at jeg absolutt ikke klarte å svare på spørsmål om hvor Justin var, når jeg selv ikke visste det. Sarah hadde sendt melding og lurt på om jeg visste det, men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Justin var like opptatt nå som han var når jeg ringte i morges. Jeg småsprang bort til Sarah når jeg så henne. Hun gav meg et beroligende blikk før vi satte oss ned ved vår faste plass bakerst i hjørnet. "Har du prøvd å ringe han?" Hun så på meg med nysgjerrige øyne. "Nei, jeg hadde time og så ville jeg ikke plutselig slå over på engelsk hvis han faktisk svarte. Hvordan skulle jeg liksom forklare det til folk rundt meg?" sa jeg og så dumt på henne. "Ja-a.. Det tenkte jeg ikke på," sa hun fort og nikket. "Vi har heldigvis bare denne timen igjen da." Jeg så spørrende på henne. "Åja, du har ikke hørt det enda?" Jeg ristet på hodet. "Engelsklæreren falt ned trappa i går, så sisteøkta går ut," sa hun rolig. "Seriøst?! Hun falt ned trappa?" Jeg var sjokkert. "Ja, men det går bra med henne altså. Hun hadde brukket et par ribbein, så hun skulle visst være tilbake om et par dager," sa Sarah, fortsatt like uforstyrret. "Ja, okei.. Håper det går bra med henne da," sa jeg akkurat i det mattelæreren kom inn i klasserommet.

 

 

 

 

Justin's POV

Paparazziene hadde selvfølgelig fått nyss i at jeg hadde landet og de stod parat utenfor flyplassen. Khalil og jeg gikk rolige ut av flyet og inn i bilene som stod og ventet på oss. Når all bagasjen var lastet inn, begynte vi å kjøre. Jeg koblet telefonen ut av flymodus og så at DN hadde ringt. Jeg regnet på tidsforskjellen, før jeg raskt bestemte meg for å ringe henne tilbake. Det ringte noen ganger før den ble brått avbrutt. Jeg så spørrende ned på telefonen. "She hung up on me," sa jeg fortsatt i sjokk. Khalil var fokusert på telefonen sin når jeg sa det, så han så opp på meg med det rareste uttrykket. "What?" sa han og virket helt forstyrret. Jeg smilte til han. "You should see your face, bro," sa jeg og smilte. "I said she hung up on me." Khalil så fortsatt like forvirret ut. "She hung up on you?" spurte han. "Yeah, she hung up," repeterte jeg. "What did you do now, Justin?" Jeg så sjokkert på han. "What I did to her?" Khalil ristet på hodet. Han virket søvnig. Det var det det var. Han sov oppe i hodet sitt. Jeg ristet på hodet og smilte. "She's in class," sa jeg som om det plutselig gikk opp et lys for meg. Det plinget i telefonen. Melding fra DN "I'm in class. Call you soon!" Jeg smilte til telefonen før jeg svarte raskt tilbake. "Good. I miss you, babe." Hun svarte relativt fort: "Where are you? I miss you too." Jeg så ut av vinduet og smilte. Jeg absolutt elsket denne byen.

 

 

 

 

DN's POV

"Svarte han på hvor han var?" Sarah så spent på meg. Jeg ristet på hodet og så ned på telefonen igjen. Helle snudde seg rundt i stolen og så på meg. "Jeg så at Justin nå er borte. Ingen som vet hvor han var," sa hun spydig, og jeg kjente at jeg ble ufattelig irritert. Ikke bare på Helle, men på Justin også. Hvorfor kunne han ikke bare skrive hvor han var? "Ja, han er dratt på ferie," sa jeg fort, strengt og på en slik måte at Helle burde skjønne at hun ikke trengte å spørre mer. "Vet du hvor han er da?" Vanja snudde seg og ble med i samtalen. Gah, disse jentene altså. "Ja, selvfølgelig vet jeg hvor han er," svarte jeg, men jeg angret i det sekundet jeg sa det. "Så hvor er han da?" spurte Helle med den mest bitchy tonen man kan tenke seg. "Han er.." begynte jeg sakte, og jeg prøvde desperat å finne på en eller annen plass. "Du vet ikke hvor han er," sa Vanja plutselig og både hun og Helle begynte å le. Jeg så på Sarah og hun så at dette såret meg skikkelig. Ikke visste jeg hvorfor det gjorde det, men jeg absolutt hatet hvordan de jentene fikk meg til å føle meg så ufattelig liten. Det plinget i telefonen og jeg plukket den opp så fort at den nesten gikk i gulvet. Det var en melding fra Justin: "London, baby ;)" Jeg smilte og viste telefonen til Sarah. "London," sa jeg høyt og lente meg bak i stolen. "Hva?" Helle og Vanja snudde seg fortere enn jeg trodde de ble og gjøre. "Justin er i London, og du hørte det hos meg først," sa jeg og smilte falskt til dem. To sekunder senere tikket det inn en varsel på Sarah sin telefon. Oppdatering fra en av Twitter-kontoene. "Justin and Khalil landed in London about an hour ago." Sarah plukket opp telefonen og vendte den til Helle og Vanja. "Akkurat," sa hun på samme måte som jeg hadde gjort for litt siden. Helle og Vanja så på hverandre og jeg kunne se på hele måten de oppførte seg på, at de faktisk ikke helt visste hva de skulle si. Score!

 

Mer?

 


 

DN's POV

 

Sarah og jeg hadde ikke førstetimen sammen den dagen, så jeg hadde prøvd å ikke snakke med noen før jeg møtte henne til andre time. Jeg kjente at jeg absolutt ikke klarte å svare på spørsmål om hvor Justin var, når jeg selv ikke visste det. Sarah hadde sendt melding og lurt på om jeg visste det, men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Justin var like opptatt nå som han var når jeg ringte i morges. Jeg småsprang bort til Sarah når jeg så henne. Hun gav meg et beroligende blikk før vi satte oss ned ved vår faste plass bakerst i hjørnet. "Har du prøvd å ringe han?" Hun så på meg med nysgjerrige øyne. "Nei, jeg hadde time og så ville jeg ikke plutselig slå over på engelsk hvis han faktisk svarte. Hvordan skulle jeg liksom forklare det til folk rundt meg?" sa jeg og så dumt på henne. "Ja-a.. Det tenkte jeg ikke på," sa hun fort og nikket. "Vi har heldigvis bare denne timen igjen da." Jeg så spørrende på henne. "Åja, du har ikke hørt det enda?" Jeg ristet på hodet. "Engelsklæreren falt ned trappa i går, så sisteøkta går ut," sa hun rolig. "Seriøst?! Hun falt ned trappa?" Jeg var sjokkert. "Ja, men det går bra med henne altså. Hun hadde brukket et par ribbein, så hun skulle visst være tilbake om et par dager," sa Sarah, fortsatt like uforstyrret. "Ja, okei.. Håper det går bra med henne da," sa jeg akkurat i det mattelæreren kom inn i klasserommet.

 

Justin's POV

Paparazziene hadde selvfølgelig fått nyss i at jeg hadde landet og de stod parat utenfor flyplassen. Khalil og jeg gikk rolige ut av flyet og inn i bilene som stod og ventet på oss. Når all bagasjen var lastet inn, begynte vi å kjøre. Jeg koblet telefonen ut av flymodus og så at DN hadde ringt. Jeg regnet på tidsforskjellen, før jeg raskt bestemte meg for å ringe henne tilbake. Det ringte noen ganger før den ble brått avbrutt. Jeg så spørrende ned på telefonen. "Hun la på," sa jeg fortsatt i sjokk. Khalil var fokusert på telefonen sin når jeg sa det, så han så opp på meg med det rareste uttrykket. "Hva?" sa han og virket helt forstyrret. Jeg smilte til han. "Du burde se ansiktet ditt nå, bro," sa jeg og smilte. "Jeg sa at hun la på." Khalil så fortsatt like forvirret ut. "Hun la på?" spurte han. "Yeah, hun la på," repeterte jeg. "Hva har du gjort nå, Justin?" Jeg så sjokkert på han. "Hva jeh har gjort mot henne?" Khalil ristet på hodet. Han virket søvnig. Det var det det var. Han sov oppe i hodet sitt. Jeg ristet på hodet og smilte. "Hun er på skolen," sa jeg som om det plutselig gikk opp et lys for meg. Det plinget i telefonen. Melding fra DN "Jeg er på skolen. Jeg ringer snart!" Jeg smilte til telefonen før jeg svarte raskt tilbake. "Bra. Jeg savner deg, babe." Hun svarte relativt fort: "Hvor er du? Jeg savner deg også." Jeg så ut av vinduet og smilte. Jeg absolutt elsket denne byen.

 

DN's POV

"Svarte han på hvor han var?" Sarah så spent på meg. Jeg ristet på hodet og så ned på telefonen igjen. Helle snudde seg rundt i stolen og så på meg. "Jeg så at Justin nå er borte. Ingen som vet hvor han var," sa hun spydig, og jeg kjente at jeg ble ufattelig irritert. Ikke bare på Helle, men på Justin også. Hvorfor kunne han ikke bare skrive hvor han var? "Ja, han er dratt på ferie," sa jeg fort, strengt og på en slik måte at Helle burde skjønne at hun ikke trengte å spørre mer. "Vet du hvor han er da?" Vanja snudde seg og ble med i samtalen. Gah, disse jentene altså. "Ja, selvfølgelig vet jeg hvor han er," svarte jeg, men jeg angret i det sekundet jeg sa det. "Så hvor er han da?" spurte Helle med den mest bitchy tonen man kan tenke seg. "Han er.." begynte jeg sakte, og jeg prøvde desperat å finne på en eller annen plass. "Du vet ikke hvor han er," sa Vanja plutselig og både hun og Helle begynte å le. Jeg så på Sarah og hun så at dette såret meg skikkelig. Ikke visste jeg hvorfor det gjorde det, men jeg absolutt hatet hvordan de jentene fikk meg til å føle meg så ufattelig liten. Det plinget i telefonen og jeg plukket den opp så fort at den nesten gikk i gulvet. Det var en melding fra Justin: "London, baby ;)" Jeg smilte og viste telefonen til Sarah. "London," sa jeg høyt og lente meg bak i stolen. "Hva?" Helle og Vanja snudde seg fortere enn jeg trodde de ble og gjøre. "Justin er i London, og du hørte det hos meg først," sa jeg og smilte falskt til dem. To sekunder senere tikket det inn en varsel på Sarah sin telefon. Oppdatering fra en av Twitter-kontoene. "Justin and Khalil landed in London about an hour ago." Sarah plukket opp telefonen og vendte den til Helle og Vanja. "Akkurat," sa hun på samme måte som jeg hadde gjort for litt siden. Helle og Vanja så på hverandre og jeg kunne se på hele måten de oppførte seg på, at de faktisk ikke helt visste hva de skulle si. Score!

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


20.09.2014 / 12:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 71

"I can't go anywhere," sa Alfredo fort. "I have a shoot tomorrow with Dan and Shay." Khalil så trist på Alfredo før han snudde seg og så spent på meg. "But we can go right?" spurte Khalil meg. "You don't have any scheduled things?" Jeg tenkte meg om. De neste ukene var det bare avslappning som stod på planen, så jeg hadde jo tid. "Where do we want to go then?" spurte jeg. "Let's just go somewhere. Ask your fans," sa Khalil og pekte på mobilen min. "Okay, let's go somewhere the fans live," nikket jeg før jeg klikket meg inn på Twitter og skrev:

 

@justinbieber: Vacay time! Where to go?

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet tidlig neste morgen av at telefonen ga fra seg flere varslingslyder. Vanligvis våknet jeg aldri av det, men det var noe som gjorde at jeg var plutselig veldig våken. Jeg tok telefonen til meg og prøvde å fokusere forbi det skarpe lyset. Det var bare fra Twitter. Justin var online. Jeg satt meg opp i senga, dro en hånd gjennom håret og prøvde å puste normalt. I noen sekunder følte jeg meg som en vanlig Belieber som var gira på at Justin skulle følge meg eller legge merke til at jeg i det hele tatt eksisterte. Plutselig slo det meg at nummeret til Justin var lagret på telefonen min, og med ett roet hele kroppen seg. Jeg klikket meg inn på Twitter for å se hva som foregikk, et bredt smil spredte seg i ansiktet mitt.

 

@justinbieber: Vacay time! Where to go?

@justinbieber: Khalil wants to travel. He says he's bored lol

@justinbieber: Maybe somewhere outside the US?

@justinbieber: I need a tan. Somewhere sunny?

@justinbieber: Flight is packed and ready to go

 

Helt til slutt leste jeg den tweeten som fikk magen min til å vende seg i spenning.

 

Tweeten var nesten nettopp sendt, og jeg fiklet fram og tilbake på telefonen før jeg endelig klarte å trykke "ring" på kontakten til Justin. "This is Justin. I can't get to the phone right now, but leave a message and I'll hit you up later. Swag," sa det i telefonen og en følelse av skuffelse slo ned i store deler av kroppen min. Jeg ble sittende noen minutter å bare se på telefonen, tenke og lure på hvor han var. Plutselig begynte sangen "Be Alright" og jeg sukket. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, så jeg satt i senga og søkte rundt på forskjellige oppdateringssider for å finne ut hvor kjæresten min egentlig befant seg. Herregud, jeg ante faktisk ikke hvor kjæresten min var i verden. Og det kom jeg definitivt til å få høre når jeg kom på skolen.. Gah..

 

 

 

 

Justin's POV

"The Beliebers are going crazy," lo jeg mens jeg leste gjennom noen flere kommentarer. "Yeah, they love it when you play that game," sa Khalil ertende. "It's fun. You know, get them all wired up," sa jeg og smilte lurt. Vi satt på privatflyet for en altfor lang flytur. Scooter hadde hjulpet meg å få alt i orden mens Khalil og jeg hadde pakket sammen tingene våre. Var det en ting jeg absolutt elsket med å være meg, så var det det at jeg kunne fly hvor som helst jeg ville egentlig. Jeg kjente at selv om savnet etter DN var stort, så var det deilig å bare dra en eller annen plass. Det beste med det var jo at jeg var et steg nærmere DN, selv om ikke hun heller hadde en anelse om hvor jeg skulle. 

 

Mer?

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet tidlig neste morgen av at telefonen ga fra seg flere varslingslyder. Vanligvis våknet jeg aldri av det, men det var noe som gjorde at jeg var plutselig veldig våken. Jeg tok telefonen til meg og prøvde å fokusere forbi det skarpe lyset. Det var bare fra Twitter. Justin var online. Jeg satt meg opp i senga, dro en hånd gjennom håret og prøvde å puste normalt. I noen sekunder følte jeg meg som en vanlig Belieber som var gira på at Justin skulle følge meg eller legge merke til at jeg i det hele tatt eksisterte. Plutselig slo det meg at nummeret til Justin var lagret på telefonen min, og med ett roet hele kroppen seg. Jeg klikket meg inn på Twitter for å se hva som foregikk, et bredt smil spredte seg i ansiktet mitt.

 

@justinbieber: Ferie tid. Hvor skal vi dra?

@justinbieber: Khalil vil reise. Han sier han kjeder seg lol

@justinbieber: Kanskje et sted utenfor USA?

@justinbieber: Jeg trenger å bli brun. En plass med sol kanskje?

@justinbieber: Flyet er pakket og klart til å dra

 

Helt til slutt leste jeg den tweeten som fikk magen min til å vende seg i spenning.

 

 

Tweeten var nesten nettopp sendt, og jeg fiklet fram og tilbake på telefonen før jeg endelig klarte å trykke "ring" på kontakten til Justin. "Dette er Justin. Jeg kan ikke komme til telefonen akkurat nå, men legg igjen en beskjed og så ringer jeg tilbake. Swag," sa det i telefonen og en følelse av skuffelse slo ned i store deler av kroppen min. Jeg ble sittende noen minutter å bare se på telefonen, tenke og lure på hvor han var. Plutselig begynte sangen "Be Alright" og jeg sukket. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, så jeg satt i senga og søkte rundt på forskjellige oppdateringssider for å finne ut hvor kjæresten min egentlig befant seg. Herregud, jeg ante faktisk ikke hvor kjæresten min var i verden. Og det kom jeg definitivt til å få høre når jeg kom på skolen.. Gah..

 

Justin's POV

"Belieberne holder på å gå gal," lo jeg mens jeg leste gjennom noen flere kommentarer. "Yeah, de elsker det når du leker den leken," sa Khalil ertende. "Det er morsomt. Du vet, få dem litt gira," sa jeg og smilte lurt. Vi satt på privatflyet for en altfor lang flytur. Scooter hadde hjulpet meg å få alt i orden mens Khalil og jeg hadde pakket sammen tingene våre. Var det en ting jeg absolutt elsket med å være meg, så var det det at jeg kunne fly hvor som helst jeg ville egentlig. Jeg kjente at selv om savnet etter DN var stort, så var det deilig å bare dra en eller annen plass. Det beste med det var jo at jeg var et steg nærmere DN, selv om ikke hun heller hadde en anelse om hvor jeg skulle.


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


19.09.2014 / 20:03 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 70

Dagen da DN begynte på skolen var jeg nervøs hele dagen før og dagen hun skulle starte. Jeg klarte ikke å sove, og jeg klarte ikke å fokusere på noe positivt i det hele tatt. Jeg var redd for at jeg kom til å visne bort av kjedsomhet og nerver, så jeg ringte Alfredo og Khalil og ba dem bortover. De så på meg med en gang at noe var galt, så de sendte meg i dusjen og så sa de at vi skulle dra ut å spise og spille bowling. Jeg ville egentlig ikke ut av huset, men det gikk ikke å krangle. Så jeg hoppet i dusjen og gjorde meg klar til å dra ut. Alfredo, som alltid var på topp når det kom til livvakter og sånn, fikk ringt Hugo og en time etter satt vi i bilen på tur til en restaurant. 

 


 

Justin's POV

 

Når vi ankom restauranten, var det selvfølgelig en flokk med paparazzier der. Jeg dro på meg solbrillene og prøvde så godt jeg kunne å ignorere dem. Jeg orket virkelig ikke å engasjere i noen samtaler med dem, uansett hvor mange spørsmål de slengte min vei. Heldigvis gikk det fort å komme seg inn på restauranten og til et bord langt bak. Vi fikk bestilt mat og drikke ganske fort, så hele besøket på restauranten var ganske smertefri. Khalil fortalte om en jente han hadde møtt her om dagen, som hadde startet samtalen med å spørre om han var Khalil. Han hadde smilt og sagt at det var han, før ansiktet hennes plutselig hadde lyst opp. "Do you have Justin Bieber's number?" sa hun i en sånn spent, hylende stemme. Alfredo og jeg begynte å le når han fortalte det, for selv om Khalil hadde kjæreste, så hatet han det som pesten når jenter kun brydde seg om meg. Alfredo snakket litt om Camilla og hva de hadde gjort, men jeg prøvde å ikke snakke om eller tenke på DN. Jeg savnet henne alt for mye.

 

 

 

 

Når vi kom hjem senere på dagen, spilte vi basketball ute før vi gikk inn og så på noen flere episoder med Special Victims Unit. Khalil og Alfredo begynte å bli rastløse, mens jeg synes det var deilig å bare ligge der. "Seriously, Justin. You need to get out of this funk," sa Alfredo og så bekymret på meg. Jeg svarte ikke, og holdt fokuset på tv-skjermen. "Justin, man. Have you talked to her?" Khalil dultet i meg med hånda si og fikk oppmerksomhet fra meg. "No, she just got home," svarte jeg fort. "Perfect. You should call her," svarte Alfredo og smilte. "It's like night time over there," sa jeg og viftet med hånda mot vinduet. "I won't call and wake her up. She's going back to school tomorrow." Khalil og Alfredo så trist på hverandre. "I forgot she's.. You know.. Still in school," sa Alfredo, men han hadde et lekent smil rundt munnen. Khalil snudde seg og så på meg igjen. "I'm bored, Justin. And I need to do something," sa han bedende. Jeg smilte til han, jeg klarte ikke å la være. "So what are you're suggestions, sir?" sa jeg med min beste britiske aksent og satte meg opp i sofaen. "Let's just go somewhere," svarte Khalil fort. 

 

 

 

 

Jeg så på Alfredo som hevet skuldrene, før jeg snudde fokuset tilbake på Khalil. "Like Chick-fil-A or the bowling alley?" sa jeg og så forvirret på Khalil. "No, like somewhere awesome," sa han og smilte. "Like Bora-Bora or Jamaica or something.." Jeg begynte å le. "Why on earth do you want to go on a vacation?" sa jeg. "I don't know. Hang out with some amazing people, go to cool parties and just you know.. Away from here," svarte Khalil drømmende. "I can't go anywhere," sa Alfredo fort. "I have a shoot tomorrow with Dan and Shay." Khalil så trist på Alfredo før han snudde seg og så spent på meg. "But we can go right?" spurte Khalil meg. "You don't have any scheduled things?" Jeg tenkte meg om. De neste ukene var det bare avslappning som stod på planen, så jeg hadde jo tid. "Where do we want to go then?" spurte jeg. "Let's just go somewhere. Ask your fans," sa Khalil og pekte på mobilen min. "Okay, let's go somewhere the fans live," nikket jeg før jeg klikket meg inn på Twitter og skrev:

 

@justinbieber: Vacay time! Where to go?

 


 

Justin's POV

 

Når vi ankom restauranten, var det selvfølgelig en flokk med paparazzier der. Jeg dro på meg solbrillene og prøvde så godt jeg kunne å ignorere dem. Jeg orket virkelig ikke å engasjere i noen samtaler med dem, uansett hvor mange spørsmål de slengte min vei. Heldigvis gikk det fort å komme seg inn på restauranten og til et bord langt bak. Vi fikk bestilt mat og drikke ganske fort, så hele besøket på restauranten var ganske smertefri. Khalil fortalte om en jente han hadde møtt her om dagen, som hadde startet samtalen med å spørre om han var Khalil. Han hadde smilt og sagt at det var han, før ansiktet hennes plutselig hadde lyst opp. "Har du nummeret til Justin Bieber?" sa hun i en sånn spent, hylende stemme. Alfredo og jeg begynte å le når han fortalte det, for selv om Khalil hadde kjæreste, så hatet han det som pesten når jenter kun brydde seg om meg. Alfredo snakket litt om Camilla og hva de hadde gjort, men jeg prøvde å ikke snakke om eller tenke på DN. Jeg savnet henne alt for mye.

 

Når vi kom hjem senere på dagen, spilte vi basketball ute før vi gikk inn og så på noen flere episoder med Special Victims Unit. Khalil og Alfredo begynte å bli rastløse, mens jeg synes det var deilig å bare ligge der. "Seriøst Justin, du må komme deg ut av den funken du er i nå," sa Alfredo og så bekymret på meg. Jeg svarte ikke, og holdt fokuset på tv-skjermen. "Justin, man. Har du snakket med henne?" Khalil dultet i meg med hånda si og fikk oppmerksomhet fra meg. "Nei, hun er akkurat kommet hjem," svarte jeg fort. "Perfekt. Du burde ringe henne," svarte Alfredo og smilte. "Det er liksom natt der borte nå," sa jeg og viftet med hånda mot vinduet. "Jeg kommer ikke til å ringe og vekke henne. Hun begynner jo på skolen i morgen." Khalil og Alfredo så trist på hverandre. "Jeg glemte at hun.. Du vet.. Fortsatt går på skolen," sa Alfredo, men han hadde et lekent smil rundt munnen. Khalil snudde seg og så på meg igjen. "Jeg kjeder meg, Justin. Og jeg trenger å gjøre noe," sa han bedende. Jeg smilte til han, jeg klarte ikke å la være. "Så hva foreslår du, sir?" sa jeg med min beste britiske aksent og satte meg opp i sofaen. "La oss bare dra en plass," svarte Khalil fort. 

 

Jeg så på Alfredo som hevet skuldrene, før jeg snudde fokuset tilbake på Khalil. "Som Chick-fil-A eller bowlinghallen?" sa jeg og så forvirret på Khalil. "Nei, en plass som er fantastisk," sa han og smilte. "Som Bora-Bora eller Jamaica eller noe.." Jeg begynte å le. "Hvorfor i all verden vil du dra på ferie?" sa jeg. "Jeg vet ikke. Være sammen med fantastiske mennesker, gå på kule fester og du vet.. Bare bort herifra," svarte Khalil drømmende. "Jeg kan ikke dra noen plass," sa Alfredo fort. "Jeg har en photoshoot i morgen med Dan og Shay." Khalil så trist på Alfredo før han snudde seg og så spent på meg. "Men vi kan dra sant?" spurte Khalil meg. "Du har vel ikke noe planlagt?" Jeg tenkte meg om. De neste ukene var det bare avslappning som stod på planen, så jeg hadde jo tid. "Hvor skal vi dra da?" spurte jeg. "La oss bare dra en plass. Spør fansen," sa Khalil og pekte på mobilen min. "Okei, la oss dra til en plass der fansen bor," nikket jeg før jeg klikket meg inn på Twitter og skrev:

 

@justinbieber: Ferietid! Hvor skal vi dra?

 

 


 

Hvor drar Justin på ferie?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 18:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 69

Loves! Lite kommentarer ute å går for tiden.. Jeg håper uansett at alle dere får en fantastisk flott helg :) Enjoy!

 

"Først må jeg finne ut alle detaljene og så skal jeg rett og slett bare spørre dem," smilte jeg stolt. "Hahaha, du er nødt til å kødde med meg nå," sa hun og ristet rolig på hodet mens hun så ned. "Nei, seriøst. Mamma og pappa kommer til å gå med på det," sa jeg. "De blir nødt til å gå med på det!" Sarah ristet på hodet. "Hvis du sier det så!" Jeg smilte og pustet godt inn. "Men om det blir  bursdagen min, det vet jeg ikke. Det krever jo en del planlegging," sa jeg alvorlig. "Og jeg får være med, sant?" Sarah så forventningfullt på meg. "Selvfølgelig skal du være med," svarte jeg fort som om det var det dummeste jeg har hørt. 

 

 


 

 

Justin's POV

 

Alfredo og jeg ble liggende i hver vår sofa hele dagen og kvelden etter at Camilla og DN dro tilbake til Norge. Vi sa egentlig ingenting til hverandre, men satt heller på et maraton av "Special Victims Unit" og lot det være med det. Når kvelden kom, sovnet Alfredo på sofaen, mens jeg bevegde meg opp til rommet mitt. Jeg slo på lyset og det første som traff meg var parfymen til DN. Det stakk i magen og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg ble stående i døråpningen til lukten hadde blitt svakere. Jeg subbet bort til senga og la meg oppå alt som lå der. Jeg dro til meg puta som DN hadde brukt og så bare lå jeg der helt til jeg sovnet. Jeg var sliten av å savne henne så mye. Og hun hadde ikke vært borte lenge heller.


 

 

 

De to-tre dagene var jeg i en eller annen slags zombie-tilstand. DN hadde ikke tatt mye kontakt med meg og jeg hadde ikke gjort det jeg heller. Jeg subbet rundt i huset og gjorde ikke så veldig mye av meg selv. Mamma hadde ringt et par ganger og lurt på om det gikk bra med meg, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg ville jo ikke være i LA når DN var i Norge. Det ble for dumt, for langt unna og alt for vanskelig. Jeg hatet jo avstandsforhold, men nå fant jeg meg selv i et nytt allikevel. Jeg hadde jo fri nå etter turnéen og planen var jo at jeg skulle skrive sanger, lage musikk og bare slappe av. Men jeg klarte ikke å gjøre noe. Eller hvis man regner det å stalke DN sine sosiale media-profiler som å gjøre noe, så var det vel det jeg gjorde. Jeg leste meg gul og blå på kommentarer om henne, meg og Selena. Jeg klarte ikke å la være, men jeg visste jo at det alltid gjorde noe med hodet mitt. Jeg var utrolig, ufattelig glad i Belieberne mine, men noen ganger kunne de altså være skikkelig slemme. Og jeg tenkte med meg selv at de kanskje ikke visste at jeg så dem. 


 

 

 

Dagen da DN begynte på skolen var jeg nervøs hele dagen før og dagen hun skulle starte. Jeg klarte ikke å sove, og jeg klarte ikke å fokusere på noe positivt i det hele tatt. Jeg var redd for at jeg kom til å visne bort av kjedsomhet og nerver, så jeg ringte Alfredo og Khalil og ba dem bortover. De så på meg med en gang at noe var galt, så de sendte meg i dusjen og så sa de at vi skulle dra ut å spise og spille bowling. Jeg ville egentlig ikke ut av huset, men det gikk ikke å krangle. Så jeg hoppet i dusjen og gjorde meg klar til å dra ut. Alfredo, som alltid var på topp når det kom til livvakter og sånn, fikk ringt Hugo og en time etter satt vi i bilen på tur til en restaurant. 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 16:51 / Filed Under: Blogg

"Han er en god venn"

Kilde: TV Week - Artikkelen er direkte oversatt.

 

Cody Simpson blurts about Bieber?s love life!

 

I et intervju med TV Week i forbindelse med eventen Slimefest til Nickelodeon, fortalte Cody at hadde snakket med Justin den morgenen om kjærlighetslivene til de to popstjernene. Cody beskriver sitt eget opp-og-ned-forhold med modellen, Gigi Hadid, som likt med det forholdet Justin har med skuespillerinnen/sangeren, Selena Gomez.

 

 

"Jeg ringte han fordi jeg har noen komplikasjoner med kjæresten min og han sa 'Man, det er dette du må gjøre", forteller Cody til det australske magasinet. "Det er fint å ha en kompis som er et par år eldre. Han har på en måte gått igjennom det samme som jeg gjør nå med hans opp-og-ned kjæreste. Han har blitt en veldig, veldig god venn av meg. Han fortalte meg noen av de tingene han går igjennom og han er alltid der for meg. Så det er fint å ha noen som vet hvordan du startet musikalsk og som du kan snakke med om slike ting."

 

 

Justin har vært under varmt vann når han ble arrestert og tiltalt for overfall og livsfarlig kjøring i Ontario, Canada tidligere denne måneden. Det lokale politiet sa at den 20 år gamle stjernen krasjet kjøretøyet sitt inn i en minivan og havnet så i en slosskamp med en av de som satt inne i minivanen. Justin har benektet at det var noen form for fysisk kamp og vil prøve å bekjempe begge tiltalene i retten.

 

Cody sier at selv om han støtter sin verdenskjente venn, så prøver han ikke å bry seg om alt hysteriet. "Jeg holder meg unna drama og alt det andre som skjer," sier Cody. "Men uansett, han er en fantastisk venn av meg og han har gitt meg utrolige musikalske muligheter i det siste som viser fram mine ferdigheter og talenter. Han er en flott mann. Vi er veldig forskjellige mennesker, men det er på en måte hvorfor vi kommer overens - vi har med oss forskjellige ting til bordet."

 

Ser man bort i fra romanse og drama, så kan Cody, som var Justin sin oppvarmingsakt under Justins turné i Australia, avsløre at de to har et "lite prosjekt" på gang. "Vi kommer med informasjon snart, men vi har jobbet med mye musikk sammen, for det meste akustisk," sier Cody.

 

innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 15:17 / Filed Under: Blogg

Justin med fans

Heihei,

 

Justin møtte fans i Santa Monica, California i går, og de var så heldige å få bilde med han. Det var også kommet ut to videoer av møtet, men jeg får ikke lagt dem inn her. Dere kan se dem hvis dere klikker dere inn HER.

 






Innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 13:53 / Filed Under: Fahlo

Justin via Fahlo

Heihei,

 

det var noen som spurte om man må betale for Fahlo-appen og det må man altså ikke. Det er en gratis app, men det kan hende du må skrive inn Apple-ID'en din hvis du har iPhone eller iPad. Det betyr ikke nødvendigvis at du betaler for den, men det er bare Apple sin sikkerhet på at du kan laste ting ned på telefonen din.

 

Anyways, på Fahlo så kan Justin altså legge ut bilder, videoer, spørsmål og statuser som han selv vil. Han trenger ikke å bekymre seg for negative kommentarer og slike ting, noe jeg synes er fantastisk. Mottoet til appen er jo #GetCloser eller #KomNærmere den popstjernen du liker best - og det synes jeg absolutt man får muligheten til. Justin snakker til Belieberne og det legges ut ekslusive bilder, videoer og informasjon på denne appen. Dette er ting han kanskje ikke legger ut eller hadde lagt ut på andre sosiale medier. Jeg kan jo blant annet nevne at hvis man har bruker på den appen, så kan man få tilgang til eksklusive forsalg til konserter og jeg vet at Justin og Cody blir å legge ut ekslusiv informasjon på appen om prosjektet de har jobbet med. Hvem elsker ikke det?

 

 

 

Justin Bieber: Jammin

 

 

Justin Bieber: Hahaha

 

Justin Bieber: #tb somethings never change lol

 

Hvis du ikke har Fahlo-appen enda, så kan du laste den ned fra Apple Store HER eller fra Google Play HER. Husk å legge oss til: JDBNorway.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 12:27 / Filed Under: Instagram

På Instagram

Heihei,

 

siste nytt fra Instagram! Så søt Justin var i den videoen der han lager mat, hihi!

 

 

justinbieber: Sunflowers

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

justinbieber: Lol chef bieber

 

Innlegg av Christine Selnes


19.09.2014 / 11:08 / Filed Under: Fahlo

#TB Believe Tour

God morgen dere,

 

hver torsdag på Fahlo legger de ut Throwback-bilder, og de to eller tre siste ukene så har det vært Believe Tour-bilder. Disse ble lagt ut i går.

 

















 

Innlegg av Christine Selnes


18.09.2014 / 20:09 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 68

Hey loves! Ting tok tid i dag, så delen kommer litt sent da. Justin's POV kommer i neste del eller delen etter det. Det er allerede ferdig skrevet, men jeg må bare få feelen til DN før jeg kan forme Justin i forholdet. Kanskje vanskelig å skjønne, men det kommer! Og så var det noen som snakket om at historien er veldig realistisk - vel, jeg må skape historie framover, så det kan hende det tar litt av til tider. Jeg tror det blir bra uansett :) Anyways, enjoy delen ♥


Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller hva jeg skulle gjøre. Jeg visste jo at gossip-stasjonene på nettet sjeldent hadde rett, og denne gangen så var det fortsatt bare spekulasjoner rundt Justin og jeg. Dessuten visste jeg jo ikke hva Helle og Vanja hadde lest heller. Jeg hadde jo heller ikke lyst til å forklare noe eller fortelle dem noe, så jeg rettet meg opp i stolen og så rett på Helle. "Ingen kommentar". Jentene foran Sarah og meg så forskrekket på oss. Det så rett og slett ut som at vi hadde sagt at det de hadde på seg var 'so last year' eller noe. "Hva faen skal det bety?" spurte Helle skarpt. Jeg så strengt på dem. "Ingen. Kommentar!" Jentene himlet med øynene og snudde seg før de begynte å hviske igjen. Jeg så på Sarah som så ganske fortumlet ut. "Ingen kommentar," hvisket jeg og fniste litt. "Er det mulig?!" hvisket hun tilbake og smilte. "Genialt."


 



DN's POV

Resten av skoledagen hadde gått til spørsmål og mitt standardsvar: "Ingen kommentar". Jeg hadde prøvd å holde meg unna folk hele dagen, men det viser seg å være vanskelig når de aller fleste kom bort til meg, uansett hvilket hjørne jeg plasserte meg i. Jeg satt på rommet etter skolen og så over alle leksene lærerne hadde gitt ut da mamma kom inn med iPaden og et ganske stresset uttrykk. "Jeg tror du må se dette," sa hun alvorlig og satte seg ned i senga ved siden av meg. Mamma trykket play på et intervju med Selena som nettopp var kommet ut. Jeg så spørrende på henne. "Det er Selena," sa jeg og så dumt på henne. "Ja, men du er nevnt," sa hun rolig og så ned på iPaden sin igjen. "Bare vent og se." Jeg så på filmen og ble mer og mer nysgjerrig. "So what happened at the new years eve party?" spurte den kvinnelige reporteren Selena.

 

 

Selena smilte og kastet litt på håret. "You see, I was orginally at another party, but was invited to Justin's party by a friend of mine, so I went," smilte hun. "But what happened between you and Justin?" sa reporteren lurt, akkurat om at hun så for seg å få masse juicy informasjon. "I was just talking to a friend I haven't seen in forever," sa hun og smilte. "But what about the girl he came with. *DN*?" sa reporteren og så alvorlig på henne. "Justin deserves a nice girl who makes him happy and, as far as I know, she's both! I haven't had the pleasure of meeting her yet, but I hope I will in the future." "So no hard feelings?" spurte reporteren igjen og jeg kunne se på Selena at hun ville bli ferdig med spørsmålet, men hun ville også være hyggelig. "Like I said, she seems like a nice girl, and I'm sure Justin will make sure I meet her someday. But no, no hard feelings." Selena var alvorlig mens hun sa det, og jeg følte, på en måte, at hun virkelig mente det. Mamma så spent på meg. "Så, var det bra eller dårlig?" Jeg smilte til henne. "Det var definitivt bra," smilte jeg og plukket opp telefonen. Jeg måtte ringe Sarah.


"Jeg kan ikke tro at Selena sa det," smilte Sara til meg etter at jeg hadde vist hun klippet. "Ikke jeg heller," sa jeg og ristet litt på hodet mens jeg så ned på telefonen. "Hva sa Justin da?" sa hun nysgjerrig. "Vent litt, jeg skal lete det fram," sa jeg mens jeg scrollet på telefonen. "Han skrev: Scooter showed me and to be honest, I didn't expect anything else. She''s a nice girl." Jeg så smilende på Sarah. "Dette er bare helt utrolig," smilte hun. "Jeg vet," nikket jeg. Det ble stille en stund mens både jeg og Sarah holdt på med telefonen. "Så," sa jeg og så forventningsfullt på henne. "Kanskje vi burde begynne å planlegge bursdagen min?" Jeg smilte. "Ja, kanskje det," sa hun uten å ta øynene opp fra telefonen. "Halloo.. Sarah!" sa jeg og viftet den ene hånda mi over telefonen hennes. "Ja?" sa hun og så forvirret på meg. "Bursdagen min?" sa jeg og ristet oppgitt på hodet. "Ja, selvfølgelig." Sara la telefonen sin på sengen min. "Hva tenker du?" Sarah gav meg hennes fulle oppmerksomhet mens jeg begynte å forklare.


 

"Du kødder nå, sant?" sa hun spørrende. Jeg ristet på hodet. "Nei, det er akkurat slik jeg vil ha det," sa jeg bestemt. "Jeg feiret egentlig aldri 16 årsdagen min, så da vil jeg finne på noe stort denne gangen!" Sara så på meg og begynte å le. "Og hvordan planlegger du å få foreldrene dine med på det her?" Jeg så på henne med et lurt smil. "Jeg har en plan nemlig," sa jeg og holdt pekefingeren opp. "Jaha?! Fortell," sa Sarah utålmodig. "Først må jeg finne ut alle detaljene og så skal jeg rett og slett bare spørre dem," smilte jeg stolt. "Hahaha, du er nødt til å kødde med meg nå," sa hun og ristet rolig på hodet mens hun så ned. "Nei, seriøst. Mamma og pappa kommer til å gå med på det," sa jeg. "De blir nødt til å gå med på det!" Sarah ristet på hodet. "Hvis du sier det så!" Jeg smilte og pustet godt inn. "Men om det blir  bursdagen min, det vet jeg ikke. Det krever jo en del planlegging," sa jeg alvorlig. "Og jeg får være med, sant?" Sarah så forventningfullt på meg. "Selvfølgelig skal du være med," svarte jeg fort som om det var det dummeste jeg har hørt. 

 


 

Hva tror du at planen er for bursdagen din? 

 

Innlegg av Christine Selnes


18.09.2014 / 16:38 / Filed Under: Fahlo

Happy HUMP DAY

Heihei dere,

 

 

er dere på Fahlo-appen? Hvis du er det, så kan du legge oss til der: JDBNorway. Hvis du ikke har den, så kan du laste den ned fra Apple Store HER eller fra Google Play HER, og så legge oss til, hehe!

 

Her er i alle fall det siste som er blitt lagt ut der.

 

 

Team Bieber: Justin started one Believe Tour show with a mask - which one?

 

Team Bieber: Justin started one Believe Tour show with a mask - which one?

 

 

Team Bieber: 📷😃

 

Team Bieber: 📷😃

 

 

 

Team Bieber: Happy HUMP DAY everybody. Who?s on that new iOS 8?

 

Team Bieber: Happy HUMP DAY everybody. Who's on that new iOS 8?

 

 

Team Bieber: Found some old footage from the video vault? 4,000 reactions to post! ;)

 

Team Bieber: Found some old footage from the video vault... 4,000 reactions to post! ;)

 

Videoen ble låst opp og den finner du i Fahlo-appen. 

 

 

Justin Bieber: I love you

 

Justin Bieber: I love you

 

 

 

Team Bieber: Quick poll! How many JB shows have you been to?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


18.09.2014 / 15:12 / Filed Under: Blogg

"Den ble aldri ferdig"

Heisann,

 

jeg så et intervju med Ariana Grande på iHeart Radio der hun framførte sanger fra sitt nye album. Mario Lopez intervjuet Ariana og da spurte han blant annet om sangen som hun og Justin Bieber hadde laget sammen. Du kan selvfølgelig se hele intervjuet, men delen der de snakker om Justin starter 05.07 og avsluttes 5.47.

 

 

Mario Lopez sier i intervjuet at Ariana har bekreftet at hun og Justin jobbet med en duett sammen. Ariana spør "gjorde jeg?" og så sier Mario "det er i alle fall det ryktet sier". Ariana smiler og og påpeker at nøkkelordet er "rykte". Men så sier hun at de har vært i studio sammen flere ganger og at han er en fantastisk musiker. Ariana fortsetter med å si at det sannsynligvis kommer til å skje en eller gang. "We never finished it. Not going to lie," sier Ariana plutselig, som da betyr at de aldri ble ferdige med sangen. Lopez spør Ariana hva som skjedde eller om de ble distrahert, og til det svarer hun at de begge har egne prosjekt som de jobber med, men at duetten kommer til å skje. "Begge elsker fansen våre og vi vet at de vil at det skal skje, så det kommer til å skje. Det er uungåelig. Men ikke akkurat nå," avslutter hun.

 

Det betyr jo at sangen er ferdigskrevet, men den er ikke spilt inn og mikset enda. Uansett - dette er jo gode nyheter. Er det en artist jeg virkelig gleder meg til at Justin jobber sammen med, så er det Ariana. Begge har fantastiske stemmer og den kombinasjonen tror jeg kommer til å bli helt fantastisk.

 


Hva tenker dere? Noen som er gira på en duett med Justin og Ariana?

 

Innlegg av Christine Selnes


18.09.2014 / 13:50 / Filed Under: Blogg

Chick-fil-A

Heihei dere,

 

Justin var på Chick-fil-A i går sammen med livvaktene sine og det så ut som at han hentet ut mat derifra. Han er fortsatt i Los Angeles, California.

 




 

Bildene er lånt fra Bieber-news.com og justjared.com.

 

Innlegg av Christine Selnes


18.09.2014 / 11:08 / Filed Under: Instagram

Instapictures

God morgen, dere,

 

Justin øver mye for tiden sammen med Cody Simpson, så da lurer jo alle på hva de øver til. Jeg sjekket litt rundt i går kveld, og så la jeg merke til at MTV EMA's faktisk er 9. november. Crewet til Justin har jo også lagt ut flere bilder der de oppfordrer folk til å stemme på han, så kanskje det betyr at Cody og Justin kommer til å være der? Tenk hvis Justin og Cody faktisk blir å debutere noen av sangene sine 9. november? Hva tror dere?

 

Så mens vi venter legger jeg ut de siste bildene på Instagram.

 

 

justinbieber: Hope u had a good bday @ryanbutler

 

 

justinbieber: Lol

 

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 20:42 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 67

"Ja, jeg hadde ikke regnet med noe annet. Mamma viste meg bildene fra den røde løperen. Hun hadde til og med printet ut et og hengt det i stua," sa jeg og smilte. "Ja, vi får bare håpe de ikke spør så mye da," svarte Sarah fort med en sånn beroligende stemme. "Jeg tror det går bra. De får bare være," sa jeg, men jeg kjente allikevel at jeg gruet meg til å gå på skolen. Tenk hvis de var skikkelig slemme. "Men dere har ikke gått ut med det sånn offentlig?" Jeg så spørrende på Sarah. "Gått ut med hva da offentlig?" svarte jeg fort. "Nei, det at dere er sammen," sa hun og studerte meg. "Nei.. Vi har bare.. Vi.. Jeg.. Nei, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det," sa jeg fort. "Burde dere ikke det?" Jeg ristet på hodet. "Du spør så mange vanskelige spørsmål, Sarah," sa jeg på en sånn ironisk måte, kanskje for å skjule at jeg absolutt ikke hadde tenkt igjennom dette på noen som helst måte. "Ja, nei.. Dere finner nok ut av det," svarte hun fort, før hun satte i gang med å snakke om Kasper. Hva hun snakket om, aner jeg egentlig ikke. Hodet mitt var fylt av en million andre tanker - alle sentrert rundt Justin.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet neste morgen av "Be Alright". Jeg slumret noen minutter før jeg fikk en "Rise and Shine" fra Justin. Jeg smilte og bestemte meg for å sende ut en Tweet. "I slept like a baby and dreamt of my baby. #inmydreams #thekey." Jeg reiste meg opp og gikk målbevisst inn på badet. Jeg tok en rask dusj før jeg sminket meg og ordnet håret. Jeg tok på meg en blå dongeribukse og en enkel genser, før jeg satte kursen ned mot kjøkkenet. Mamma og pappa var allerede på tur ut døra, så jeg gav dem en rask klem før jeg spiste litt frokost. Jeg sjekket telefonen og så at Justin hadde sendt meg en melding. "Good luck today. Study hard!" Jeg smilte og la fra meg telefonen i det Camilla kom inn på kjøkkenet. "Du er våken?" sa hun sjokkert. "Ja, første skoledag," sa jeg og gav henne en grimase. "Ah, jeg skjønner," sa hun og fylte en flaske vann. "Jeg kan godt kjøre deg i dag," smilte hun mens hun lente seg mot benken. "Åh, det hadde vært supert," sa jeg glad. Vi snakket litt om Justin og Alfredo mens vi spiste frokost, før jeg pakket ferdig sekken. Jeg sjekket fort at jeg hadde alt med meg før jeg tok på meg en svart boblejakke og et par uggs. Camilla og jeg satte oss i bilen hennes som allerede var varm. Hun så på meg og smilte. "Er du klar?" spurte hun. Jeg sukket. Var jeg klar for dette?

 


 

Jeg gikk rolig inn på klasserommet og prøvde å late som ingenting. Sarah kom inn like etter og satte seg ved siden av meg. Jeg så på henne med et blikk som sikkert viste alle de nervøse følelsene jeg hadde. "Går det bra eller?" sa hun fort og så seg rundt. "Ja, så langt. Men det er jo nesten ingen her," sa jeg og så meg rundt i det nesten tomme klasserommet. "Vi får håpe alle er sjuk da," smilte hun lurt. "Haha, ja, ikke sant?!" lo jeg før en hel gjeng med jenter kom inn i klasserommet. Helle var en av den, Vanja var den andre. Det var disse to jentene jeg absolutt ikke ville snakke med i dag. Mer bitchy, frampå og nysgjerrige jenter skulle man lete lenge etter. Jeg ba en stille bønn om at de skulle sette seg langt unna oss slik at jeg kunne la være å snakke med dem. Men heldig som jeg var, så satte de seg på pultene foran oss. De hvisket litt seg i mellom og sendte hverandre noen blikk. Magen min vendte seg og pulsen min økte i rekordfart. Jeg var sikker på at jeg kom til å kaste opp.

 

 

Sarah gav meg et beroligende blikk før hun snudde fokuset sitt til dataen som hun hadde foran seg. Plutselig snur jentene seg og ser rett på meg. Jeg hadde øynene fokusert på telefonen. Hva jeg så på? Ingenting egentlig, men Twitter-appen var åpen så det så ikke så dumt ut, sånn helt egenltig. "Så.. Er det sant at du var sammen med Justin Bieber på nyttårsaften?" sa Vanja plutselig mens de andre så nysgjerrig på meg. Jeg så spørrende på Sarah. Hva skulle jeg svare? "Ja, ehm," sa jeg kremtet. "Ja, det var jeg." Sarah fokuserte på Vanja, og jeg kunne sverge på at Sarah gjorde seg klar til å rive ut stemmebåndene hvis Vanja fant på noe frekt å si nå. Det var noe med blikket til Sarah. Det skremte kanskje Vanja, men jeg hadde faktisk mest lyst til å le. "Så det er sant alt de sier på nettet?" smilte Helle. Smilte og smilte, fru Blom. Det var et sånt falsk, sjalusifylt smil. Gah, jeg likte ikke disse jentene her altså. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller hva jeg skulle gjøre. Jeg visste jo at gossip-stasjonene på nettet sjeldent hadde rett, og denne gangen så var det fortsatt bare spekulasjoner rundt Justin og jeg. Dessuten visste jeg jo ikke hva Helle og Vanja hadde lest heller. Jeg hadde jo heller ikke lyst til å forklare noe eller fortelle dem noe, så jeg rettet meg opp i stolen og så rett på Helle. "Ingen kommentar". Jentene foran Sarah og meg så forskrekket på oss. Det så rett og slett ut som at vi hadde sagt at det de hadde på seg var 'so last year' eller noe. "Hva faen skal det bety?" spurte Helle skarpt. Jeg så strengt på dem. "Ingen. Kommentar!" Jentene himlet med øynene og snudde seg før de begynte å hviske igjen. Jeg så på Sarah som så ganske fortumlet ut. "Ingen kommentar," hvisket jeg og fniste litt. "Er det mulig?!" hvisket hun tilbake og smilte. "Genialt."

 


 

Helle og Vanja virker jo som hyggelige jenter, eller hva? "Ingen kommentar"... Hahahaha!

 

Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 17:01 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 66

Hey loves! Jeg ser at flere av dere lurer på hvorfor jeg hoppet over "delen med at de var i senga", så jeg må nok skuffe dere.. Jeg blir ikke å skrive slike scener, så hvis dere vil ha historier der det skjer - ta kontakt med meg på et eller annet sosialt media og så skal jeg gi dere historier på Wattpad eller noe der de har det :)

 

Å kysse Justin var den absolutt beste følelsen i hele verden og jeg kjente at jeg syntes litt synd i de jentene som ikke fikk oppleve det. "I'm going to miss you too," smilte jeg og kysset han enda en gang. Camilla gav Alfredo en lang, lang klem før hun snudde seg og tok opp veska si. "*DN*, er du klar?" sukket hun. Jeg så Justin inn i de nydelige, brune øynene hans. "Thank you," smilte jeg. "No, thank you," smilte han flørtende. Vi kysset enda en gang før jeg tok tak i veska mi og gikk til Camilla. Vi gikk gjennom security før vi snudde oss og så Justin og Alfredo vinke til oss. Jeg smilte og sendte en slengkyss til Justin. Han smilte til meg før han dro med seg Alfredo ut av flyplassen. Tenk at ferien var over allerede, og jeg kunne ikke slippe den følelsen av at jeg var redd for at det kom til å gå en god stund før jeg fikk se han igjen. Gah, akkurat nå hatet jeg at jeg bodde i Norge.

 


 

DN's POV

 

 

"Heeeey," smilte jeg og spratt opp av senga for å gi Sarah en klem. "Åhh, det er så godt å se deg," smilte hun. Vi satte oss på senga og så spent på hverandre. "Så," smilte jeg. "Hva har skjedd den siste uken?" Sarah så på meg og himlet med øynene. "Du kommer ikke til å tro det," smilte hun. "Du vet hun Helle i A-klassen?" Jeg så på henne ivrig og nikket. "Ja, på den nyttårsfesten begynte hun å skrike og kjefte på flere av guttene der, fordi de ikke ville danse med henne," sa hun og ristet på hodet. "Hahaha, kødder du eller?" sa jeg sjokkert. Sarah fortalte meg om alt dramaet som hadde skjedd på nyttårsfesten jeg gikk glipp av. "Ja, og så er det vel en ting til jeg må fortelle deg," sa hun og så ned på telefonen sin. "Jaa," svarte jeg og så spørrende på henne. "Jeg er blitt sammen med Kasper," smilte hun beskjedent. Jeg hylte og gav henne en rask klem. "Så hvordan skjedde det?" Jeg så ivrig på henne. "Jo, vi dro hjem til meg etter nyttårsfesten. Vi hadde fått masse spørsmål om vi var sammen eller ikke, så da spurte jeg hva han tenkte om det. Han smilte til meg og sa at han gjerne ville være kjæresten min," smilte Sarah lykkelig. "Åh, så koselig," sa jeg søtt og så på henne. "Men seriøst, nok om meg. Fortell meg hva som skjedde i LA," sa hun og viftet litt med hendene når hun sa "LA". Jeg smilte henne og fortalte om alt som hadde skjedd.

 

 

"Så vent litt... Hold up.. Rewind.." Sarah så på meg med store øyne. "Sitter du her og forteller meg at jeg snakker med kjæresten til selveste Justin Drew Bieber?" Jeg så ned og prøvde å holde tilbake smilet. Jeg nikket rolig og så opp på henne igjen. "Oh. My. God," sa hun fort. "Det er jo helt utrolig, DN.. Herregud, gratulere." Jeg begynte å le av reaksjonen hennes. "Men hvordan.. Smykket.. Jeg må se.." Hun gispet når jeg dro fram smykket. "Jeg elsker det," sa jeg drømmende. "Det er nydelig, DN," sa hun, fortsatt sjokk i ansiktet hennes. "Nå virker jo Kasper som en dust," fortsatte hun og vi begynte å le. "Haha, det er han jo ikke," sa jeg og smilte. "Nei, okei da. Men seriøst, nå kan jo vi ha sånn dobbeldate," sa hun ivrig. "Ja, når Justin kommer til Norge ja," svarte jeg fort. "Kommer han til Norge?" Hun så på meg med store øyne. "Nei, eller.. Jeg vet ikke.. Vi har ikke akkurat snakket om det," sa jeg mens jeg prøvde å skjule skuffelsen i stemmen min. "Kommer han ikke til bursdagen din?" Jeg så på henne. "Jeg vet ikke, Sarah. Som sagt, vi har ikke snakket om det," svarte jeg fort og prøvde å vifte det vekk. Bursdagen min var i slutten av januar og var det noe jeg ønsket meg mer enn noe annet i verden, så var det at Justin bare skulle komme hit og være sammen med meg. Om vi så lå i senga hele dagen, så var det alt jeg ønsket meg. 

 

"Hey," Sarah viftet med hendene foran meg. "Går det bra?" Jeg smilte. "Jada, jeg bare tenkte på han. Så uvirkelig at for et par dager siden så var jeg i LA sammen med han, og nå skal liksom skolen begynne og alt det der," svarte jeg fort. "Ja, apropo skolen," sa Sarah med en veldig lav stemme. "Folk vet jo hvor du har vært nå da." Jeg så på henne og smilte. "Ja, jeg hadde ikke regnet med noe annet. Mamma viste meg bildene fra den røde løperen. Hun hadde til og med printet ut et og hengt det i stua," sa jeg og smilte. "Ja, vi får bare håpe de ikke spør så mye da," svarte Sarah fort med en sånn beroligende stemme. "Jeg tror det går bra. De får bare være," sa jeg, men jeg kjente allikevel at jeg gruet meg til å gå på skolen. Tenk hvis de var skikkelig slemme. "Men dere har ikke gått ut med det sånn offentlig?" Jeg så spørrende på Sarah. "Gått ut med hva da offentlig?" svarte jeg fort. "Nei, det at dere er sammen," sa hun og studerte meg. "Nei.. Vi har bare.. Vi.. Jeg.. Nei, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det," sa jeg fort. "Burde dere ikke det?" Jeg ristet på hodet. "Du spør så mange vanskelige spørsmål, Sarah," sa jeg på en sånn ironisk måte, kanskje for å skjule at jeg absolutt ikke hadde tenkt igjennom dette på noen som helst måte. "Ja, nei.. Dere finner nok ut av det," svarte hun fort, før hun satte i gang med å snakke om Kasper. Hva hun snakket om, aner jeg egentlig ikke. Hodet mitt var fylt av en million andre tanker - alle sentrert rundt Justin.

 


 

Hva synes dere? Aner vi drama på skolen eller?

 

Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 14:47 / Filed Under: Blogg

Rehearsing?

Heisann søte dere!

 


Scooter Braun: Hung out with these maniacs all day. Great shoot with nick onken. Good time fellas

 

Justin og Cody har jo vært på photoshoot sammen, der de spilte noen sanger, sang og ble tatt bilder av. Nick Onken, Matt Graham, Alfredo Flores og Scooter Braun var blant annet sammen med dem. Mange av disse bildene er blitt lagt ut på Fahlo-appen, så det er hovedsakelig der jeg har fått dem fra. Justin tweetet også "8 weeks" i dag, som da betyr 8 uker. Jeg regnet på det og det er ca. 10. november, så det kan jo stemme med at Justin har tweetet "11.10". Husk at i USA og Canada så skriver de måneden før de skriver datoen :)

 

 

alfredoflores: Catchin' Moments | 🎥

 

 

nickonken: Great day of amazing pics with @justinbieber & @codysimpson yesterday.
Good times @scooterbraun @itsmattgraham 📷 @alfredoflores #createyourmoments 


 

scooterbraun: Great day yesterday @justinbieber @codysimpson @itsmattgraham @nickonken #fahlo for more

 

Justin og Cody har øvd en del i det siste på et eller annet og de har spilt inn en eller annen video sammen med Alfredo Flores. De beskriver det som "something big", eller "noe stort". De har selvfølgelig ikke gått ut med hva det er, men kanskje det er en konsert, en turné eller en musikkvideo?! Hvem vet. Jeg vet i alle fall at denne spenningen er uutholdelig, haha!

 

 

 

justinbieber: Rehearsals

 

På denne tiden i fjor så teasa Justin oss "Heartbreaker", men da var det alltid "soon" han sa. Denne gangen har han ikke gjort det, så jeg ser på det som positivt. Det virker som at både han og Cody er veldig fornøyde med sangene de har laget sammen. Jeg vet at vi på bloggen gleder oss kjempemasse! Endelig litt ny musikk.

 

Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 12:49 / Filed Under: Blogg

Justin i California

Heisann,

 

et nytt bilde av Justin i California har kommet ut. Det ser ut som at det er en fan som har tatt det.

 


Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 10:59 / Filed Under: Fahlo

Believe Tour Norway

Heiheihei,

 

i fjor når Justin var i Norge i forbindelse med Believe Tour, så var han jo nesten ikke synlig. Ingen visste hvor han bodde, hvor han var, hva han gjorde eller noe før etter han hadde forlatt landet. Det var en spennende tid der Justin Bieber var temaet som dominerte norske nyhetskanaler og Belieberne var i ekstase. I går la Fahlo ut et bilde av Justin som var tatt når han var i Norge. Det var et triviaspørsmål (de kommer ofte på Fahlo-appen og hvis du svarer rett, så får du "penger" for det) og de lurte på hvor mange konserter Justin hadde i Norge. Noen som husker, eller noen som svarte og fikk rett?

 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


17.09.2014 / 09:40 / Filed Under: Fahlo

Video av Justin og Cody

God morgen, søte dere!

 

Har dere skaffet dere Fahlo-appen enda? Hvis ikke - you are missing out! Det legges ut ekslusive bilder, videoer og informasjon der hver eneste dag. Den kan fåes på Apple HER og Google Play HER.

 

Justin og Cody har jo vært på photoshoot, og i går kom det ut en video av Justin og Cody der de sang og ble tatt bilde av. Jeg fokuserte jo mest på sangen, altså høre på hva de sang, hvilken melodi det var og hvordan stemmen til Justin var. Oh. My. God. Jeg fikk faktisk frysninger!

 

 

Hvor spent er du på den nye musikken?

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 20:34 / Filed Under: AWARDS

MTV EMA's

Heihei dere,

 

Justin er nominert i tre forskjellige kategorier i årets MTV EMA's, og det er "Best Male", "Best Canadian Act" og "Biggest Fan". For å stemme, kan du enten klikke deg inn >HER<, på kategorien som er uthevet eller på bildet under.




For å stemme på "Biggest Fan" så er det Twitter og Instagram som gjelder. Da bruker du rett og slett hashtaggen #EMABiggestFansJustinBieber. Det er viktig at det ikke er noe etter selve hashtaggen fordi da gjelder ikke stemmen. Du kan selvfølgelig legge til bilde eller uansett hvordan tekst før hashtaggen. For å vise, så har jeg sendt ut en tweet på vår Twitter. Den kan selvfølgelig også brukes på Instagram.

 

Klikk på et av bildene under for å komme inn på tweeten vi har sendt ut, og retweet!

 

 

 

 

La oss stemme fram Justin som vinner på alle tre kategoriens! Let's go, Beliebers!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 17:07 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 65

Hei babes! Endelig er vi i gang igjen og jeg kan love dere minst en del hver dag :) Mange kommentarer øker alltid sjansen (og motivasjonen) til at en ny del blir skrevet samme dag. Enjoy!

 

Han slapp den andre hånda mi og åpnet eska. Et nydelig smykke i sølv med hans og mine initaler lå i eska. "Will you please do me the honor of just being my girlfriend?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "I thought you'd never ask," sa jeg gråtkvalt. "I love you too, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen.

 


 

DN's POV 

 

"That is so cute," smilte jeg og pekte på en tiger og en tigerbaby. "Haha, you are so cute," smilte Justin mens han stod bak meg og holdt rundt meg rundt midjen. Vi tilbrakte de siste timene før jeg skulle reise hjem i Los Angeles Zoo. Kun Justin og meg. "No, seriously. Just look at them", sa jeg fort og tok opp kameraet. Justin tok tak i kameraet. "Here, let me take a picture of us with the adorable tigers," sa han og holdt opp kameraet. Bildet ble tatt og Justin snudde det tilbake slik at jeg kunne se på det. "Adorable. Just adorable," smilte jeg ironisk. "What's with that tone? You didn't like the picture?" sa han forbauset. "No smile," sa jeg og så på han. Han tenkte seg litt om før han så meg rett inn i øynene. "Fine, I'll do a better one," smilte han lurt. Jeg så på han forvirret, og før jeg visste ordet av det tok han opp kameraet og kysset meg mens han tok bilde. Jeg begynte å le. "Hahaha, are you serious?" sa jeg og tok kameraet. "Now, that's adorable," smilte han og så på bilde. Jeg nikket og snudde meg mot han. Han smilte tilbake før han lente seg ned og kysset meg enda en gang. 

 


Det hadde ikke gått mer enn to dager siden den romantiske middagen, men på de dagene følte jeg at vi hadde kommet hverandre nærmere enn jeg trodde var mulig. Den ene dagen hadde vi bare vært hjemme, sett på film, vært i bassenget og sovet sammen. Den andre dagen tok Justin meg med på en innspilling av musikkvideoen til Confident. Jeg satt i den ene stolen og bare beundret hvordan de hadde spilt inn de forskjellige scenene. Justin hadde kommet bort til meg mellom takningene og spurt hva jeg synes. Noen ganger virket han nervøs, og spesielt når han kysset Caitlin. Men under den takningen gikk jeg en annen plass. Så siden det nå var siste dagen, tok Justin meg først med til Louis Vuitton og kjøpt meg en veske, før han tok meg med i dyrehagen. Hverken jeg eller Camilla ville dra hjem - jeg på grunn av Justin og hun på grunn av Alfredo. Når jeg tenkte på det, så hadde jeg nesten ikke sett Camilla siden hun forsvant med Alfredo for et par dager siden. Justin hadde faktisk nevnt noe om at de to hadde tatt turen til Las Vegas. Uansett hva hun eller jeg gjorde, så visste jeg at vi kom til å ha nok å snakke om på flyturen hjem.


"We should probably get back," sa jeg til Justin mens jeg lagde en surmunn. Han lagde en grimase mens han så på klokka. "Yeah, we probably should," sa han og tok hånda mi. Vi gikk mot utgangen da to små jenter på, kanskje, 8-9 år kom bort. "Hey Justin, could we get a picture?" smilte de og så på forhåpningsfullt på Justin. Mødrene til jentene kom bort og smilte. "Sure, sweety," sa Justin og satte seg ned på huk. Mødrene tok frem telefonen sin og tok hvert sitt bilde av jentene og Justin. Jeg trakk meg litt unna og beundret Justin og gleden i øynene til de to jentene. "Can we get a picture with you too?" smilte jentene og så på meg. Jeg så forvirret på dem. "With me?" sa jeg og pekte på meg selv. "Yeah," lo de. "I'll tell you what," sa jeg og satte meg på huk. "You can get a picture with Justin and me," smilte jeg og så spørrende på dem. De nikket ivrig. Jeg vinket Justin til meg mens mødrene gjorde klar telefonene igjen. Vi smilte til kameraet. "Thank you," sa de i kor før de gikk sammen med mødrene inn i dyrehagen. "The tigers may be adorable, but those girls. The most adorable," sa jeg og smilte til Justin. "The perks of my job," smilte han stolt. 

 

 

Vi stod på flyplassen og gjorde oss klar til å gå gjennom security. Alfredo og Justin hadde begge hendene i lomma og så på oss. "So do you have everything?" sa Justin og smilte til oss. Vi nikket. "You didn't forget you wallet, did you?" smilte Justin flørtende. Jeg gikk rolig mot han. "Nooo," sa jeg og ristet på hodet. "My wallet is right here," smilte jeg lurt og viste han veska før jeg la hendene rundt nakken hans. Jeg la hendene rundt nakken hans. "Are you going to miss me?" sa jeg flørtende. Justin latet som om han tenkte seg om. "Haha, yes. I'm going to miss you like crazy," smilte han før han kysset meg. Å kysse Justin var den absolutt beste følelsen i hele verden og jeg kjente at jeg syntes litt synd i de jentene som ikke fikk oppleve det. "I'm going to miss you too," smilte jeg og kysset han enda en gang. Camilla gav Alfredo en lang, lang klem før hun snudde seg og tok opp veska si. "*DN*, er du klar?" sukket hun. Jeg så Justin inn i de nydelige, brune øynene hans. "Thank you," smilte jeg. "No, thank you," smilte han flørtende. Vi kysset enda en gang før jeg tok tak i veska mi og gikk til Camilla. Vi gikk gjennom security før vi snudde oss og så Justin og Alfredo vinke til oss. Jeg smilte og sendte en slengkyss til Justin. Han smilte til meg før han dro med seg Alfredo ut av flyplassen. Tenk at ferien var over allerede, og jeg kunne ikke slippe den følelsen av at jeg var redd for at det kom til å gå en god stund før jeg fikk se han igjen. Gah, akkurat nå hatet jeg at jeg bodde i Norge.

 

Likte dere fortsettelsen?

 

 


 

 

Norsk del

 

DN's POV

 

"De er så søte," smilte jeg og pekte på en tiger og en tigerbaby. "Haha, du er så søt," smilte Justin mens han stod bak meg og holdt rundt meg rundt midjen. Vi tilbrakte de siste timene før jeg skulle reise hjem i Los Angeles Zoo. Kun Justin og meg. "Nei, seriøst. Bare se på dem", sa jeg fort og tok opp kameraet. Justin tok tak i kameraet. "Her, la meg ta et bilde av oss og de nydelige tigerne," sa han og holdt opp kameraet. Bildet ble tatt og Justin snudde det tilbake slik at jeg kunne se på det. "Nydelig. Bare nydelig," smilte jeg ironisk. "Hva er det med den tonen? Likte du ikke bildet?" sa han forbauset. "Ingen smil," sa jeg og så på han. Han tenkte seg litt om før han så meg rett inn i øynene. "Greit, jeg skal ordne et bedre," smilte han lurt. Jeg så på han forvirret, og før jeg visste ordet av det tok han opp kameraet og kysset meg mens han tok bilde. Jeg begynte å le. "Hahaha, er du seriøs?" sa jeg og tok kameraet. "Nå, det er nydelig," smilte han og så på bilde. Jeg nikket og snudde meg mot han. Han smilte tilbake før han lente seg ned og kysset meg enda en gang. 


Det hadde ikke gått mer enn to dager siden den romantiske middagen, men på de dagene følte jeg at vi hadde kommet hverandre nærmere enn jeg trodde var mulig. Den ene dagen hadde vi bare vært hjemme, sett på film, vært i bassenget og sovet sammen. Den andre dagen tok Justin meg med på en innspilling av musikkvideoen til Confident. Jeg satt i den ene stolen og bare beundret hvordan de hadde spilt inn de forskjellige scenene. Justin hadde kommet bort til meg mellom takningene og spurt hva jeg synes. Noen ganger virket han nervøs, og spesielt når han kysset Caitlin. Men under den takningen gikk jeg en annen plass. Så siden det nå var siste dagen, tok Justin meg først med til Louis Vuitton og kjøpt meg en veske, før han tok meg med i dyrehagen. Hverken jeg eller Camilla ville dra hjem - jeg på grunn av Justin og hun på grunn av Alfredo. Når jeg tenkte på det, så hadde jeg nesten ikke sett Camilla siden hun forsvant med Alfredo for et par dager siden. Justin hadde faktisk nevnt noe om at de to hadde tatt turen til Las Vegas. Uansett hva hun eller jeg gjorde, så visste jeg at vi kom til å ha nok å snakke om på flyturen hjem.


"Vi burde nok komme oss tilbake," sa jeg til Justin mens jeg lagde en surmunn. Han lagde en grimase mens han så på klokka. "Ja, vi burde nok det," sa han og tok hånda mi. Vi gikk mot utgangen da to små jenter på, kanskje, 8-9 år kom bort. "Hey Justin, kan vi få et bilde?" smilte de og så på forhåpningsfullt på Justin. Mødrene til jentene kom bort og smilte. "Selvfølgelig, søte dere," sa Justin og satte seg ned på huk. Mødrene tok frem telefonen sin og tok hvert sitt bilde av jentene og Justin. Jeg trakk meg litt unna og beundret Justin og gleden i øynene til de to jentene. "Kan vi få et bilde med deg også?" smilte jentene og så på meg. Jeg så forvirret på dem. "Med meg?" sa jeg og pekte på meg selv. "Ja-a," lo de. "Jeg har et annet forslag," sa jeg og satte meg på huk. "Dere kan få et bilde med Justin og meg," smilte jeg og så spørrende på dem. De nikket ivrig. Jeg vinket Justin til meg mens mødrene gjorde klar telefonene igjen. Vi smilte til kameraet. "Tusen takk," sa de i kor før de gikk sammen med mødrene inn i dyrehagen. "De tigerene var kanskje nydelige, men de jentene. Så utrolig søte de var," sa jeg og smilte til Justin. "Fordelene med jobben min," smilte han stolt. 

 

Vi stod på flyplassen og gjorde oss klar til å gå gjennom security. Alfredo og Justin hadde begge hendene i lomma og så på oss. "Så har dere alt med deg?" sa Justin og smilte til oss. Vi nikket. "Du glemte vel ikke pengeboka di, eller?" smilte Justin flørtende. Jeg gikk rolig mot han. "Neeei," sa jeg og ristet på hodet. "Pengeboka mi er her," smilte jeg lurt og viste han veska før jeg la hendene rundt nakken hans. "Kommer du til å savne meg?" sa jeg flørtende. Justin latet som om han tenkte seg om. "Haha, ja, jeg kommer til å savne deg masse," smilte han før han kysset meg. Å kysse Justin var den absolutt beste følelsen i hele verden og jeg kjente at jeg syntes litt synd i de jentene som ikke fikk oppleve det. "Jeg kommer til å savne deg også," smilte jeg og kysset han enda en gang. Camilla gav Alfredo en lang, lang klem før hun snudde seg og tok opp veska si. "*DN*, er du klar?" sukket hun. Jeg så Justin inn i de nydelige, brune øynene hans. "Tusen takk," smilte jeg. "Nei, det er jeg som skal takke deg," smilte han flørtende. Vi kysset enda en gang før jeg tok tak i veska mi og gikk til Camilla. Vi gikk gjennom security før vi snudde oss og så Justin og Alfredo vinke til oss. Jeg smilte og sendte en slengkyss til Justin. Han smilte til meg før han dro med seg Alfredo ut av flyplassen. Tenk at ferien var over allerede, og jeg kunne ikke slippe den følelsen av at jeg var redd for at det kom til å gå en god stund før jeg fikk se han igjen. Gah, akkurat nå hatet jeg at jeg bodde i Norge.

 

 


 

Likte dere fortsettelsen?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 15:11 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Soon

Hey loves!

 

Tusen takk til Martine, Agnethe, Marie, Andrea, Isabell, Pernille, Saddaf, Amalie, Michelle, Pia, Emma, Ine Lovise og dere anonyme lesere som har gitt meg ideer til å fortsette historien. Jeg setter pris på hver og en av dere og ideene deres ♥ 

 



Jeg leste igjennom alle kommentarene deres og så noterte jeg alt dere ville ha med. Så nå skal jeg prøve å bruke disse på en eller annen måte, en eller annen gang i historien. Jeg kan ikke love at jeg tar med alt, men jeg skal prøve. Den største utfordringen jeg har med historien er vel egentlig at jeg må skille "The Impossible" og boka mi, og det er kan faktisk være litt vanskelig - spesielt siden jeg jobber med begge to samtidig, haha.

 

UANSETT - til alle dere søte som har spurt når ny del kommer. Vel, "soon". Ikke Justin-soon, men Christine-soon - og det betyr før klokken seks en gang :)

 


 

Er dere klare?

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 14:04 / Filed Under: Lesernes Uke

Flere lesere på Instagram

Heihei skjønne lesere :)

 

Dette innlegget skulle komme på lørdag, men jeg aner ikke hva som skjedde. Beklager. Alle de andre som la igjen Instagramen deres, skal også få shoutout og en follow :) Hvis du vil ha en follow og en shout out på uansett sosiale medier eller kanskje du vil ha en blogganbefaling - klikk på dette innlegget og kommenter der!

 

Klikk på bildet for å komme direkte inn på Instagramen deres :)

 









 

 

Tusen takk for at dere klikker dere inn på JDBNorway. Og det er kjempehyggelig å følge dere på Instragram :)

 

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 12:36 / Filed Under: Instagram

Justin via Instagram

Heihei søte dere,

 

i helgen (eller i det siste) så har Justin vært i New York på New York Fashion Week, i Los Angeles på høring, i Las Vegas på Floyd Mayweather sin boksingkamp og så feiret dem Ryan Butler sin bursdag. Justin har vært litt aktiv på Instagram i denne tiden, så da legger jeg ut de siste bildene fra der.

 

 

 justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: At the @HardRockHotelLV pool before heading over to see the Champ @floydmayweather (via @shots)

  

justinbieber: *ingen tekst* 

 

justinbieber: Painted my shoes it was fun

 

justinbieber: Stand for something

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

 

ashguin: The happiest I?ve seen him in a while..#goodcompany #heloveshisfriends #happy20thbabe🎂🙊

 

Det siste bildet var lagt ut på Twitter av Ashley, kjæresten til Ryan Butler. 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


16.09.2014 / 10:59 / Filed Under: Blogg

Dager, ikke måneder

God morgen, Beliebere!

 

Justin tweeted dette klokken kvart på 10 i dag.

 

 

Og Scooter la ut et bilde via Fahlo av Justin og Cody. 

 

 

Så leste jeg en nyhetsartikkel på Inquistr.com der "Michigan radiostation 97.5 Now FM" har sagt at musikken til Justin og Cody kommer ut i løpet av dager, ikke måneder. DJ Josh Strickland hadde fått hørt noen av sangene som Justin og Cody hadde spilt inn sammen, og han trodde faktisk ikke at han hørte på Justin før noen faktisk fortalte han det. Josh fortsetter med å si at dette er et helt nytt spektrum både vokalsk og musikalsk fra både Cody og Justin, og at det er ingen som blir å tro at det er "the Beebs" de hører på. 

 

Da kan vi tenke oss at når Justin og Cody har hatt en photoshoot, så kan det hende at det er for det nye albumet eller kanskje bare for en singel i alle fall. Jeg hoppet i alle fall i stolen når jeg så det. Dette er så spennende!

 

Hva tenker dere? Tror dere vi får ny musikk før oktober, kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes


15.09.2014 / 12:27 / Filed Under: Blogg

Nytt bilde av Jelena

Heihei!

 

I dag har selveste Ryan Butler bursdag og han er nå 20 år. Så gratulerer med dagen til han! For noen minutter siden kom det ut et nytt bilde, som da er av Justin og Selena sammen i Malibu i går.

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


14.09.2014 / 11:43 / Filed Under: Blogg

Nye bilder fra 12.09

Hei!

 

Igår kom det veldig mange bilder av Justin ut, hvor han var å kjøpte juice på "Shred Juice" i Los Angeles, og på de fleste bildene snakker han i telefonen - lurer på hvem han snakker med? Hollywood Life har skrevet at Justin har bekreftet at han dater Selena Gomez, håper virkelig ikke de knuser hverandres hjerter nok en gang. Her er bildene:

 

 




 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


13.09.2014 / 20:39 / Filed Under: Blogg

The Biebs i Las Vegas

Heihei!

 

Og god lørdag kveld til dere alle sammen. I går var Justin og festet i Las Vegas, med bla King Bach. Bildene er litt rotete men jeg tror iallefall alle er fra samme kveld. Også må vi selvfølgelig ha et minutts stillhet for håret til Justin, back to the 2011♥♥♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


12.09.2014 / 21:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Idemyldring

Heihei søte "The Impossible"-lesere ♥

 

 

 

Tusen hjertelig takk for alle de fantastiske kommentarene og jeg kunne ønske jeg allerede hadde skrevet tre nye deler til dere - kun fordi dere fortjener det ♥

 

Nå har jo du og Justin blitt kjærester. Wiii - go you! Men det er også der jeg ikke helt vet hvor jeg skal fortsette. Jeg har skrevet noe fra før, men jeg vet ikke helt om jeg vil gå den veien. Så hvis ikke dere vil at jeg bare skal avslutte, så må dere gi meg ideer - masse ideer.

 

Planen er jo at DN skal dra hjem siden hun går på skolen. Men hva skal skje etter det? Skriv i kommentarfeltet og gi meg ideer. 

 

Jeg ønsker dere en god helg. Tilbring den med familie og venner :)

 

Innlegg av Christine Selnes

 


12.09.2014 / 16:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 64

Hey loves! Det ble dessverre bare en del i går, og det var fordi det skjedde så utrolig mye hele dagen. Dere var uansett kjempeflinke til å kommentere og flere av dere spurte brae spørsmål - som jeg faktisk har notert ned og skal se på dem når jeg skriver videre :) Kanskje noen av dere får svar på kommentarene deres i løpet av morgendagen! Uansett - GOD HELG og kos dere med den nye delen!

 

Jeg åpnet døra til soverommet, og så lysene, rosebladene. Jeg hørte DN gispe, og jeg skjønte at hun var overrasket. Jeg sukket, mest innvendig. Jeg hadde nemlig glemt dette. Jeg hadde jo ikke planlagt å ikke kunne forklare DN alt. Jeg skulle jo fikse det med henne, og nå visste jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Jeg ville bare ikke miste henne, men jeg klarte ikke å sette ord på noe som helst. Jeg tok noen steg inn i rommet, stakk hånda i lomma og kjente eska som lå der. Jeg ristet fort på hodet. Jeg overrasket nok meg selv mer enn jeg gjorde med DN i dag. Jeg trakk pusten før jeg snudde meg og så på henne. Hun hadde hånda foran munnen og øynene hennes var store. Verst av alt var vel at de var rettet mot meg.

 


 

Justin's POV

 

Jeg stakk hånda i lomma og kjente på eska som lå der. Jeg kremtet før jeg tok et steg mot henne. Hun sa ingenting, men jeg så at det var tårer i øynene hennes. Hun pustet tungt og jeg visste ikke helt om hun gråt fordi hun var lei seg eller om hun var glad. Jeg tok tak i den ledige hånda og smilte svakt. "DN. Baby," begynte jeg nervøst. "As you can see.. I didn't exactly plan on not being able to explain to you what really happened that night. I planned on just explaining everything the minute I saw you, then we could have this romantic evening, ending it in bed watching a movie or something." Jeg lo nervøst og så ned på hånda som jeg holdt. "Selena came to the party, not knowing you were there. I have been talking to her, but before you freak out.." Jeg så henne rett inn i øynene. "She's my friend. I talked to her that night for about an hour.."

 

 

 

DN's POV

 

Jeg fulgte med på hvert ord han sa. Magen gjorde så mange rare vendinger at jeg var kvalm. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt holdt hånda foran munnen var at jeg rett og slett var redd for å kaste opp. Bare det at han sa navnet til Selena fikk meg til å ha lyst å bryte sammen, og kunstpausen han nå hadde gjorde at jeg hadde lyst å brase ut i gråt. "Well, we never once talked about her and I. All we talked about was you, DN." Øynene hans glitret mot meg, og selv om det burde vært noe som gjorde meg roligere, så hjalp det ikke. Jeg tror faktisk jeg også holdt pusten på det tidspunktet. "She even yelled at me for saying that you weren't my girlfriend to that reporter." Jeg trakk hånda som Justin holdt til meg. Jeg hadde helt glemt av det. Og nå trengte jeg begge hendene mine for å tørke tårene som hadde sluppet fri. Justin så bekymringsfullt på meg, men bestemte seg for å fortsette.

 

 



"She told me to fix this. So that's what I'm doing right now." Han tvang hendene mine tilbake til sine og dro meg litt nærmere han. Han slapp den ene hånda mi for å tørke bort noen av tårene som falt. Jeg så han rett inn i øynene og da begynte han å smile. "I love you, DN," sa han og da slapp jeg ut pusten fort og så ned. Han løftet opp hodet mitt igjen med fingeren sin og smilte nok en gang. "I love everything about you and I want to be with you." Justin stakk den ene hånda i bukselomma og jeg fulgte med på armen hans før jeg så opp på han. "And the next time someone asks me if you're my girlfriend.. I want to say yes." Han trakk hånda ut av bukselomma og en hvit boks kom til syne. Jeg mistet pusten i noen sekunder, før nervøsiteten slo inn igjen. Han slapp den andre hånda mi og åpnet eska. Et nydelig smykke i sølv med hans og mine initaler lå i eska. "Will you please do me the honor of just being my girlfriend?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "I thought you'd never ask," sa jeg gråtkvalt. "I love you too, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen.

 

Wiii!! Endelig!

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Jeg stakk hånda i lomma og kjente på eska som lå der. Jeg kremtet før jeg tok et steg mot henne. Hun sa ingenting, men jeg så at det var tårer i øynene hennes. Hun pustet tungt og jeg visste ikke helt om hun gråt fordi hun var lei seg eller om hun var glad. Jeg tok tak i den ledige hånda og smilte svakt. "DN. Baby," begynte jeg nervøst. "Som du kanskje skjønner... Jeg planla egentlig ikke at jeg ikke skulle klare å forklare hva som skjedde den natten. Jeg planla å fortelle alt det sekundet jeg så deg, og så kunne vi ha en romantisk kveld, som endte med at vi lå i sengen og så på film eller noe." Jeg lo nervøst og så ned på hånda som jeg holdt. "Selena kom til festen, uten å vite at du var der. Jeg har snakket med henne en del, men før du friker ut.." Jeg så henne rett inn i øynene. "Hun er venninnen min. Jeg snakket med henne den kvelden i rundt en time.."

 

DN's POV

 

Jeg fulgte med på hvert ord han sa. Magen gjorde så mange rare vendinger at jeg var kvalm. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt holdt hånda foran munnen var at jeg rett og slett var redd for å kaste opp. Bare det at han sa navnet til Selena fikk meg til å ha lyst å bryte sammen, og kunstpausen han nå hadde gjorde at jeg hadde lyst å brase ut i gråt. "Vi snakket aldri om henne og meg. Alt vi snakket om var deg, DN." Øynene hans glitret mot meg, og selv om det burde vært noe som gjorde meg roligere, så hjalp det ikke. Jeg tror faktisk jeg også holdt pusten på det tidspunktet. "Hun kjeftet til og med på meg for at jeg hadde sagt at du ikke var kjæresten min når den reporteren spurte" Jeg trakk hånda som Justin holdt til meg. Jeg hadde helt glemt av det. Og nå trengte jeg begge hendene mine for å tørke tårene som hadde sluppet fri. Justin så bekymringsfullt på meg, men bestemte seg for å fortsette.

 

"Hun sa at jeg måtte fikse dette. Så det er det jeg gjør akkurat nå." Han tvang hendene mine tilbake til sine og dro meg litt nærmere han. Han slapp den ene hånda mi for å tørke bort noen av tårene som falt. Jeg så han rett inn i øynene og da begynte han å smile. "Jeg elsker deg, DN," sa han og da slapp jeg ut pusten fort og så ned. Han løftet opp hodet mitt igjen med fingeren sin og smilte nok en gang. "Jeg elsker alt ved deg og jeg vil være sammen med deg." Justin stakk den ene hånda i bukselomma og jeg fulgte med på armen hans før jeg så opp på han. "Og neste gang noen spør om du er kjæresten min.. Så vil jeg kunne svare ja." Han trakk hånda ut av bukselomma og en hvit boks kom til syne. Jeg mistet pusten i noen sekunder, før nervøsiteten slo inn igjen. Han slapp den andre hånda mi og åpnet eska. Et nydelig smykke i sølv med hans og mine initaler lå i eska. "Kan du være så snill å bare være kjæresten min?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "Jeg trodde du aldri kom til å spørre," sa jeg gråtkvalt. "Jeg elsker deg også, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen.

 


 

Wiii!! Endelig!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


12.09.2014 / 15:40 / Filed Under: Lesernes Uke

Leserne på Instagram

Heihei skjønne lesere :)

 

Lesernes uke ble litt bortglemt midt inne i alt mulig annet, men det var flere som hadde lagt igjen instagramen sin. Jeg har fulgt alle, men jeg husker ikke hvem av dere som hadde lukket profil og så visste jeg ikke om det gikk greit at jeg la ut bilde av dere. Dermed har hver og en av dere fått "tildelt" et Instagrambilde av Justin. 

 

Klikk på bildet for å komme inn på Instagram-kontoen deres!

 











 

Tusen hjertelig takk for at dere klikker dere inn på JDBNorway. Og det er kjempekoselig å følge dere på Instagram :)

 

Hvis du vil ha shoutout eller en blogganbefaling, kan du legge igjen en kommentar HER.

 

Innlegg av Christine Selnes


11.09.2014 / 20:08 / Filed Under: Throwback

#TBT - Justin og Jaxon

Hei!

 

Nå får dere noen bilder av Justin og Jaxon siden dere fikk av Justin og Jaxmyn i forrige #TBT-innlegg:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

 

 


11.09.2014 / 18:43 / Filed Under: Blogg

Justin med fans

I går når Justin var i NYC, så møtte mange fans han, og under nå kan du se noen av bildene de fikk med han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


11.09.2014 / 17:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 63

Hey loves! Jeg smilte som en liten kid på julaften når jeg leste igjennom kommentarene deres på siste del. Jeg skjønner jo at jeg fikk det til, haha! Jeg vil bare informere om at mamma er kommet på besøk i dag, så jeg kan ikke love mer enn en del i dag. Hun drar halv 8, så hvis dere er flinke å kommentere, så skal jeg se om jeg ikke får tid å skrive enda en del. Kos dere med denne delen så lenge :) Oh, btw - kun "engelsk del", da det kun er noen få (repeterte) setninger med engelsk.

 

Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "I was one of those Beliebers who really hoped you and Selena would work things out. It broke my heart when you broke up. But as I'm sitting here, my heart tells me that I can't handle the way it will break, if you tell me you want to go back to Selena. I'm scared to death of losing you. Losing you to her." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 


 

 DN's POV

 

"I'm sorry." Justin holdt en hånd på hvert kinn, og så meg rett inn i øynene. Jeg blunket unna noen tårer, mens jeg ristet rolig på hodet. Han kysset meg igjen, og flyttet begge armene ned rundt midjen min. Jeg la armene mine rundt nakken hans, og holdt fast. Jeg ville ikke slippe. Justin trakk seg bort etter noen sekunder, før han strammet grepet rundt midjen min og løftet meg opp. Han begravde ansiktet i halsen min, mens tårene mine fortsatte. "I'm sorry", mumlet han. Jeg strammet grepet rundt halsen hans og snufset. "I know," hvisket jeg tilbake. Vi ble stående sånn en liten stund. ingen av oss hadde lyst til å slippe taket.

 

 

 

Justin løsnet grepet etter noen minutter, og da løsnet jeg også grepet. Jeg plasserte begge hendene på brystet hans, mens han dro en hånd over ansiktet sitt igjen. "Can we just go inside?" spurte han plutselig og så på meg. Jeg nikket, og så forståelsesfullt på han. Justin tok tak i den ene hånden min og leide meg opp trappen, inn i huset og opp på soverommet hans. Jeg sa ingenting og jeg gjorde ingen tegn på at vi skulle gå noen andre steder. Når vi kom inn på soverommet, gispet jeg. Det var roserblader på gulvet som ledet til senga, noen falske stearinlys var plassert rundt om i rommet for å skape en romantisk effekt og på senga var det flere roseblader som formet seg som et hjerte. Jeg slapp hånda til Justin og ble stående fastfryst i døråpningen. Justin gikk rolig inn før han snudde seg og så på meg.

 

Justin's POV

Jeg prøvde å roe meg mens jeg holdt rundt DN. Klumpen i halsen var stor og tårene samlet seg fort opp i øynene mine. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, og jeg klarte ikke å forklare noe til DN heller. Hvordan kunne jeg egentlig forklare det som skjedde den kvelden? Uansett om jeg kom tilbake og ba Selena om å dra, kom hun noen gang til å tilgi meg for det? Jeg ødela kvelden som liksom skulle være vår. Jeg løsnet grepet og tørket noen tårer. "Can we just go inside?" sa jeg og så på henne. Hun nikket og så på meg. Blikket hennes var full av bekymring, kanskje forståelse. Jeg visste ikke. Jeg ville bare ikke være ute her mer. Jeg tok hånden hennes, og gav et stille tegn til servitøren som stod gjemt noen meter fra bordet. Jeg kunne se at han og den andre servitøren begynne å romstere bak oss før vi gikk inn døren. Jeg så meg fort rundt i stua, selv om jeg fortsatt gikk målbevisst mot trappa som ledet til andreetasjen. DN fulgte mine fotspor, uten å si et ord.

 



Jeg åpnet døra til soverommet, og så lysene, rosebladene. Jeg hørte DN gispe, og jeg skjønte at hun var overrasket. Jeg sukket, mest innvendig. Jeg hadde nemlig glemt dette. Jeg hadde jo ikke planlagt å ikke kunne forklare DN alt. Jeg skulle jo fikse det med henne, og nå visste jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Jeg ville bare ikke miste henne, men jeg klarte ikke å sette ord på noe som helst. Jeg tok noen steg inn i rommet, stakk hånda i lomma og kjente eska som lå der. Jeg ristet fort på hodet. Jeg overrasket nok meg selv mer enn jeg gjorde med DN i dag. Jeg trakk pusten før jeg snudde meg og så på henne. Hun hadde hånda foran munnen og øynene hennes var store. Verst av alt var vel at de var rettet mot meg.

 

 



Spør meg om historien i kommentarfeltet for å låse opp ny del :)

 

Innlegg av Christine Selnes 


11.09.2014 / 16:02 / Filed Under: Fahlo

Bilde fra "Fahlo"

Hei!

 

Har dere alle skaffet dere appen Fahlo? Nei, men det gjør ikke noe - vi kommer til å kunne poste bilder og alt sånn som blir postet der her - for det meste selvfølgelig. "@teambieber" postet et nytt bilde av Justin i bar overkropp, hvor du kan han ha på seg en Calvin Klein underbukse - og selvfølgelig spiser han!

 

 

@teambieber: Way to go :)

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


11.09.2014 / 15:49 / Filed Under: Blogg

Nytt bilde

Hei!

 

Et nytt bilde av Justin i New York har kommet ut, og her på GNC som altså står for General Nutrition Center. Her de selger vitaminer og slikt for at man skal kunne leve bra - alle slike produkter. 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


11.09.2014 / 14:50 / Filed Under: Blogg

Justin på Tao

Heihei!

 

Lenge siden eller hva? Eller ikke akkurat, ca en uke siden sist. Jeg er nå en tur hos søsteren min etter skolen slik at jeg kunne fått blogget litt, men jeg har ikke så alt for god tid så jeg har nå bare funnet nyheter fra Bieber-news som dere kan se nede i venstre hjørnene på bildene. Det er så utrolig frustrerende og ikke følge med på hva Justin gjør 24/7.. for det er faktisk det jeg gjør til daglig, men nå som jeg ikke har nett funker ikke det så bra..

 

På tirsdag, når Justin fortsatt var i New York (vet ikke helt hvor han er nå men han var i NY igår også), så var han innom Tao som er en utrolig stor og fin restaurant i selvfølgelig New York. Jeg tror det var etter "Fashion Rocks 2014" siden det er ganske så mørkt på bildene som dere nå skal få se:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


11.09.2014 / 13:53 / Filed Under: Throwback

#TBT - Justin og Jazmyn

Hei!

 

Jeg tenkte at jeg kunne legge ut noen bilder av Justin og Jazmyn siden det er Throwback Thursday i dag - og i neste innlegg vil det bli av Justin og Jaxon!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


10.09.2014 / 22:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 62

Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 


 

Justin skvatt, la den ene hånda si på armen min og så bekymringsfullt på meg. "Are you okay?" Jeg skvatt av at han tok på meg, så jeg bare ristet på hodet og smilte. "This.." Jeg pekte mellom oss og fortsatte å riste på hodet. "I can't, Justin." Jeg skulle akkurat til å reise meg da Justin tok tak i armen min. Han var ikke hardhendt, men det var nok til at jeg satte meg ned igjen og studerte han. "Please, DN." Han sukkert. "Don't leave." Det ble stille. Justin slapp armen min, flyttet på stolen slik at den var plassert mot meg og så lente han albuene sine på knærne sine. Han tok tak i hånden min og holdt den fast med begge hender. "DN. I cannot begin to tell you how sorry I am. I never intended to hurt you in any kind of way," sa han. Jeg ble fylt av sinne. Jeg ante ikke hvorfor, men jeg hadde lyst til å skrike. Høyt. Jeg pustet godt inn og prøvde å mote meg opp. "You've said nothing but sorry," sa jeg skarpt. "You left me yesterday. You took me to your party and you left." Jeg var streng i stemmen. Tårene presset på, men jeg klarte å holde dem tilbake. Justin sa ingenting. Han lot hodet falle ned mellom armene sine, samtidig som han strøk meg på hånda med den ene tommelen sin. 

 

 

 

"You left with your ex-girlfriend, Justin. You didn't even have the guts to tell me you were leaving. You just left," sa jeg egentlig mest for min egen del. Jeg hadde vel fortrengt det som skjedde, og jeg trengte vel å høre ordene høyt. Justin sa fortsatt ingenting. Han bare snudde hodet sitt til den ene siden. Et sint uttrykk i ansiktet hans. Kanskje det var skuffelse, eller anger? Jeg visste ikke helt. Magen vendte seg og sinne gikk over i oppgitthet. Jeg dro hånden til meg og tørket en tåre som nå hadde forlatt øyet. "I'm sorry, DN." Jeg snudde meg mot han igjen. "I didn't leave." "You were away for an hour, Justin. That's when I decided to leave." Justin sukket. "I came back." "And then you went partying with Selena?" Justin sukket igjen. Det virket som om jeg hadde målbundet han, og det gjorde meg forbanna.

 

 

"Justin. Answer me. Or I will walk out that door." Jeg pekte på huset og så på han. "And I won't come back." Justin satte seg opp og så på meg med de tristeste øynene jeg noen sinne hadde sett. Han dro den ene hånden over hele ansiktet og det var da jeg så det. Han gråt. "I'm sorry," gjentok han. "You've said that," svarte jeg fort tilbake. "And I will keep saying it." Jeg ristet oppgitt på hodet. "That won't get you anywhere." "Selena left. I made her leave." Jeg så på han, men han så ikke på meg. "But what did you do for an hour?" Justin svarte ikke. Hodet hans falt ned igjen. Og det var da den dårlige samvittigheten slo meg. Som lyn fra klar himmel Jeg var så glad i han at det gjorde vondt i brystet. Jeg ville bare sette meg på fanget og holde han, og be han om å aldri forlate meg. Jeg lente meg fram og tok tak i hodet hans med begge hendene mine. Jeg lente meg ned og kysset han på hodet. Jeg holdt meg sånn i noen sekunder før jeg flyttet hendene mine ned på hans. 

 

"I'm just this normal girl from Norway, and one day I found something that made my day ten times better. His smile, his eyes, the words he sang.. I never thought in a million years, that I would be so lucky to meet him. And when I did, I didn't even think anything would come of it. I never thought I would be the girl I've read about in fan fictions. I just.. I never thought I would care about him the way I now do. But here I am. Sitting right in front of you. In LA. At your house." Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "I was one of those Beliebers who really hoped you and Selena would work things out. It broke my heart when you broke up. But as I'm sitting here, my heart tells me that I can't handle the way it will break, if you tell me you want to go back to Selena. I'm scared to death of losing you. Losing you to her." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 

Åh, dette var sterke saker. Jeg måtte faktisk felle en liten tåre når jeg skrev den siste delen der, haha! Hva synes du?

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Justin skvatt, la den ene hånda si på armen min og så bekymringsfullt på meg. "Går det bra?" Jeg skvatt av at han tok på meg, så jeg bare ristet på hodet og smilte. "Dette.." Jeg pekte mellom oss og fortsatte å riste på hodet. "Jeg kan ikke, Justin." Jeg skulle akkurat til å reise meg da Justin tok tak i armen min. Han var ikke hardhendt, men det var nok til at jeg satte meg ned igjen og studerte han. "Vær så snill, DN." Han sukkert. "Don't leave." Det ble stille. Justin slapp armen min, flyttet på stolen slik at den var plassert mot meg og så lente han albuene sine på knærne sine. Han tok tak i hånden min og holdt den fast med begge hender. "DN. Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor lei meg jeg er. Jeg ville aldri såre deg på noen som helst måte," sa han. Jeg ble fylt av sinne. Jeg ante ikke hvorfor, men jeg hadde lyst til å skrike. Høyt. Jeg pustet godt inn og prøvde å mote meg opp. "Du har ikke sagt noe annnet enn at du er lei deg for det," sa jeg skarpt. "Du forlot meg i går. Du tok meg med på din fest og du forlot meg." Jeg var streng i stemmen. Tårene presset på, men jeg klarte å holde dem tilbake. Justin sa ingenting. Han lot hodet falle ned mellom armene sine, samtidig som han strøk meg på hånda med den ene tommelen sin. 

 

"Du forlot med ekskjæresten din, Justin. Du hadde ikke en gang mot nok til å fortelle meg at du dro. Du bare forlot," sa jeg egentlig mest for min egen del. Jeg hadde vel fortrengt det som skjedde, og jeg trengte vel å høre ordene høyt. Justin sa fortsatt ingenting. Han bare snudde hodet sitt til den ene siden. Et sint uttrykk i ansiktet hans. Kanskje det var skuffelse, eller anger? Jeg visste ikke helt. Magen vendte seg og sinne gikk over i oppgitthet. Jeg dro hånden til meg og tørket en tåre som nå hadde forlatt øyet. "Jeg er så lei meg, DN." Jeg snudde meg mot han igjen. "Jeg forlot ikke." "Du var borte i en time, Justin. Og det var da jeg bestemte meg for å dra." Justin sukket. "Jeg kom tilbake." "Og så festet du med Selena?" Justin sukket igjen. Det virket som om jeg hadde målbundet han, og det gjorde meg forbanna.

 

"Justin. Svar meg. Eller så kommer jeg til å gå ut den døren." Jeg pekte på huset og så på han. "Og jeg kommer ikke tilbake." Justin satte seg opp og så på meg med de tristeste øynene jeg noen sinne hadde sett. Han dro den ene hånden over hele ansiktet og det var da jeg så det. Han gråt. "Unnskyld," gjentok han. "Du har sagt det," svarte jeg fort tilbake. "Og jeg kommer til å fortsette å si det." Jeg ristet oppgitt på hodet. "Du kommer ingen plass med det." "Selena forlot. Jeg fikk henne til å dra." Jeg så på han, men han så ikke på meg. "Men hva gjorde du i en time?" Justin svarte ikke. Hodet hans falt ned igjen. Og det var da den dårlige samvittigheten slo meg. Som lyn fra klar himmel Jeg var så glad i han at det gjorde vondt i brystet. Jeg ville bare sette meg på fanget og holde han, og be han om å aldri forlate meg. Jeg lente meg fram og tok tak i hodet hans med begge hendene mine. Jeg lente meg ned og kysset han på hodet. Jeg holdt meg sånn i noen sekunder før jeg flyttet hendene mine ned på hans. 

 

"Jeg er bare en normal jente fra Norge, og en dag fant jeg noe som gjorde dagen min ti ganger bedre. Smilet hans, øynene hans, ordene han sang.. Jeg trodde aldri at jeg kom til å være så heldig å møte han. Og når jeg gjorde det, så trodde jeg aldri at det kom til å utvikle seg til noe mer. Jeg trodde aldri at jeg kom til å være den jenta som man leser om i fan fictions. Jeg bare.. Jeg trodde aldri at jeg kom til å bry meg om han slik som jeg gjør nå. Men her er jeg altså. Rett framfor deg. I LA. I huset ditt.." Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "Jeg var en av de Belieberne som virkelig håpet at du og Selena skulle finne ut av ting. Det knuste hjertet mitt når jeg hørte at dere hadde gjort det slutt. Men når jeg sitter her, så forteller hjertet mitt at jeg ikke blir å takle deg hvis du forteller meg at du vil gå tilbake til Selena. Jeg er dødsredd for å miste deg.. Miste deg til henne." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 


 

Åh, dette var sterke saker. Jeg måtte faktisk felle en liten tåre når jeg skrev den siste delen der, haha! Hva synes du?

 

 

Innlegg av Christine Selnes

 


10.09.2014 / 21:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 61

Tusen takk for alle kommentarene! Blir så glad når jeg ser at dere liker historien og det ser ut som at jeg har oppnådd det jeg ville :)

 

Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Thank you," sa jeg og smilte. "Anytime, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 


 

 

DN's POV

 

En servitør kom plutselig til bordet, og serverte oss vann og alkoholfri cider. Vi takket han, og like etter kom en annen servitør med en forrett. Jeg så lurt på han. "Quite the apology," sa jeg og tok en slurk vann. Han så på meg med snille øyne og svelgte det han hadde i munnen. "You deserve it," sa han og blinket med det ene øyet. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si eller om jeg bare skulle spørre han rett ut hva som faktisk skjedde i går.  "You look absolutely stunning," sa han plutselig. Jeg smilte og så forlegent ned på kjolen. "Yeah, I got it from this boy," svarte jeg fort. "Oh really?! A boy?" Øynene hans var lekne, flørtende, og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. "Yeah, quite handsome one too," sa jeg og studerte ansiktet hans. "Handsome? Is that so?" Han tok en slurk av vannet. "Yeah. He's like a world famous superstar," svarte jeg med en flørtende tone. "He's handsome and a world famous superstar? I need to meet this boy immediatly," sa han alvorlig og så seg rundt før han smilte lurt til meg. Jeg begynte å le. "You should see him in a suit," sa jeg drømmende og spiste ferdig forretten. Justin tygde ferdig, før han ble sittende og smile mens han så på meg. "I mean it. You look absolutely amazing tonight, DN. And I'm so sorry." Jeg hadde faktisk glemt hele gårdagen før han nevnte det igjen. Blikket mitt falt ned på bordet noen sekunder, før jeg bestemte meg nok en gang for å lette på stemningen. Jeg hadde ikke lyst til å høre unnskyldningen og forklaringen enda. Jeg var ikke klar. 

 

 

 

"So the craziest thing happened to Camilla and I when we were shopping," begynte jeg og prøvde å virke gira. Justin så forventningsfullt på meg. En servitør utsatte historien min litt, da han hentet tallerkenene, mens en annen kom med hovedretten. Vi takket servitørene igjen, før jeg fortsatte historien. Jeg fortalte han alt som haddde skjedd den dagen, og så fortalte han meg det han hadde gjort for å få til alt. Stemningen ble lettere, mindre trykket og vi lo masse. Det føltes naturlig, og jeg var veldig glad for at vi bare lot samtalen gli uten å tenke på hvorfor vi var der. En servitør hentet tallerkenene like etter vi var ferdige og spise, men vi fortsatte å snakke om alt og ingenting egentlig. Vi hadde bevegd oss inn på fansen hans, og han fortalte noen av de tingene Belieberne pleide å gjøre. Han fortalte også at han pleide å sjekke hva som rørte seg blant Belieberne. og at det i det siste handlet om han burde ha bart eller ikke. Jeg begynte å le når han sa det, fordi plutselig så han på meg og sa: "Stache. Yey or ney?" Jeg studerte ansiktet hans, som da var uten bart. Når jeg ikke svarte fort nok, fisket Justin opp telefonen sin og viste et bilde fra når han hadde bart. "Yey or ney?" Han "modelerte" fram ansiktet sitt, og da begynte jeg bare å le igjen. "Ney," svarte jeg og tok han på kinnet. Vi ble sittende å se på hverandre, og nok en gang kom følelsen av at jeg hadde så inderlig lyst til å kysse han. Jeg lente meg nærmere han, da det plutselig var noe som stoppet meg. Jeg renset halsen og satte meg opp igjen.  

 

 

Justin så ikke skuffet ut for at jeg hadde trukket meg tilbake. Den kjemien og godfølelsen jeg hadde hatt gjennom hele middagen ble plutselig helt borte. Hjertet begynte å dunke fortere, jeg ble klam i hendene og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. Tårene presset på baksiden av øynene mine og jeg måtte se bort noen sekunder. I dette tidsrommet kom servitøren med desserten som bestod av friske jordbær på en seng av krem og raspet sjokolade. Jeg fokuserte på desserten, kommenterte hvor god den var og så fortalte jeg om norske jordbær. Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 

Oi.. Dette tok en dramatisk vending..


 



Norsk Del

 

DN's POV

 

En servitør kom plutselig til bordet, og serverte oss vann og alkoholfri cider. Vi takket han, og like etter kom en annen servitør med en forrett. Jeg så lurt på han. "Litt av en unnskyldning," sa jeg og tok en slurk vann. Han så på meg med snille øyne og svelgte det han hadde i munnen. "Du fortjener der," sa han og blinket med det ene øyet. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si eller om jeg bare skulle spørre han rett ut hva som faktisk skjedde i går.  "Du ser absolutt helt nydelig ut," sa han plutselig. Jeg smilte og så forlegent ned på kjolen. "Yep, jeg fikk det fra en sånn gutt," svarte jeg fort. "Seriøst?! En gutt?" Øynene hans var lekne, flørtende, og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. "Ja, en ganske kjekk en også," sa jeg og studerte ansiktet hans. "Kjekk, sier du?" Han tok en slurk av vannet. "Jepp. Han er også en verdenskjent superstjerne," svarte jeg med en flørtende tone. "Han er kjekk og en verdenskjent superstjerne? Jeg må møte denne gutten med en gang," sa han alvorlig og så seg rundt før han smilte lurt til meg. Jeg begynte å le. "Du skulle sett han i dress," sa jeg drømmende og spiste ferdig forretten. Justin tygde ferdig, før han ble sittende og smile mens han så på meg. "Jeg mener det. Du ser absolutt nydelig ut i kveld. Og jeg er så lei meg." Jeg hadde faktisk glemt hele gårdagen før han nevnte det igjen. Blikket mitt falt ned på bordet noen sekunder, før jeg bestemte meg nok en gang for å lette på stemningen. Jeg hadde ikke lyst til å høre unnskyldningen og forklaringen enda. Jeg var ikke klar. 

 

"Så det sykeste skjedde med Camilla og meg i dag når vi var på shopping," begynte jeg og prøvde å virke gira. Justin så forventningsfullt på meg. En servitør utsatte historien min litt, da han hentet tallerkenene, mens en annen kom med hovedretten. Vi takket servitørene igjen, før jeg fortsatte historien. Jeg fortalte han alt som haddde skjedd den dagen, og så fortalte han meg det han hadde gjort for å få til alt. Stemningen ble lettere, mindre trykket og vi lo masse. Det føltes naturlig, og jeg var veldig glad for at vi bare lot samtalen gli uten å tenke på hvorfor vi var der. En servitør hentet tallerkenene like etter vi var ferdige og spise, men vi fortsatte å snakke om alt og ingenting egentlig. Vi hadde bevegd oss inn på fansen hans, og han fortalte noen av de tingene Belieberne pleide å gjøre. Han fortalte også at han pleide å sjekke hva som rørte seg blant Belieberne. og at det i det siste handlet om han burde ha bart eller ikke. Jeg begynte å le når han sa det, fordi plutselig så han på meg og sa: "Bart. Ja eller nei?" Jeg studerte ansiktet hans, som da var uten bart. Når jeg ikke svarte fort nok, fisket Justin opp telefonen sin og viste et bilde fra når han hadde bart. "Yey or ney?" Han "modellerte" fram ansiktet sitt, og da begynte jeg bare å le igjen. "Nei," svarte jeg og tok han på kinnet. Vi ble sittende å se på hverandre, og nok en gang kom følelsen av at jeg hadde så inderlig lyst til å kysse han. Jeg lente meg nærmere han, da det plutselig var noe som stoppet meg. Jeg renset halsen og satte meg opp igjen. 

 

Justin så ikke skuffet ut for at jeg hadde trukket meg tilbake. Den kjemien og godfølelsen jeg hadde hatt gjennom hele middagen ble plutselig helt borte. Hjertet begynte å dunke fortere, jeg ble klam i hendene og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. Tårene presset på baksiden av øynene mine og jeg måtte se bort noen sekunder. I dette tidsrommet kom servitøren med desserten som bestod av friske jordbær på en seng av krem og raspet sjokolade. Jeg fokuserte på desserten, kommenterte hvor god den var og så fortalte jeg om norske jordbær. Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 


 

Oi.. Dette tok en dramatisk vending..

 

Innlegg av Christine Selnes


10.09.2014 / 20:06 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 60

Jeg tok et steg ned trappen, mens jeg holdt kjolen opp med den ene hånda og den andre hånda forble over munnen min. Jeg gikk ned trappen, og fulgte stien med roseblader sakte. Jeg ville ikke gå glipp av en eneste detalj. Og det var da det slo meg - ingenting av dette var der når jeg kom hjem. Han hadde dekorert dette mens jeg var i andreetasjen. Men hvordan visste Justin at jeg skulle gå rett opp i andreetasjen? Jeg fulgte rosebladene, og fant fort ut at det ledet ut til verandaen og hagen bak huset. En lett bris slo meg når jeg stod ca tre meter fra verandadøra, og jeg kunne skimte enda et hav med roser og lys. Jeg fortsatte å gå ut døra og jeg ble stående på verandaen og se ned på verdens kjekkeste gutt.

 


 

DN's POV

 

Avstanden mellom oss var ganske stor, så jeg tok noen steg ned mot han. Han hadde på seg en dresslignende jakke, svarte jeans og svart genser. Han var helt utrolig kjekk, og jeg hadde egentlig bare sett bakhodet hans. Justin snudde seg rundt, munnen hans åpnet seg litt og øynene hans studerte meg. Jeg smilte til han, og det var da han møtte øynene mine. Jeg ristet rolig på hodet mens jeg forkortet avstanden enda litt mer. Justin sa ingenting, men øynene hans var og forble festet på meg. Jeg stoppet ca to meter unna han. "What are you doing?" sa jeg og så på han. Blikket hans ble plutselig trist, og han så fort ned i bakken før han så opp igjen. "Saying I'm sorry," sa han og smilte nervøst. Han kom litt nærmere og tok fram en bukett med røde roser. Jeg smilte og gikk litt nærmere han. "You shouldn't have," sa jeg og smilte til han med tårer i øynene. "I wanted to," smilte han og gav meg rosene. "Besides.. You deserve nothing but the best." Tonen i stemmen hans var oppriktig, og jeg kjente at det stakk i magen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg hadde overreagert tidligere når han prøvde å forklare, eller om jeg hadde reagert helt rett. Jeg så ned på rosene før jeg flyttet blikket mitt opp på Justin. Jeg kunne se at han var redd for å si noe, så jeg bestemte meg for å lette litt på stemningen.

 

 

 

 

Jeg så meg rundt mens jeg smilte lekent til han. "So this is what you've been doing today?" Jeg så lurt på han. "Well," smilte han og holdt ut hendene. "I had some help." Jeg så på han. "Some help?" Jeg så dumt på han, noe som førte til at han begynte å le. "Chaz, Ryan, Alfredo, Victoria.." Justin dro ut hvert navn, før han bet seg i leppa og så på meg. "Can I take you out to dinner?" Han strakte fram hånden, men jeg nølte. Jeg visste ikke hvorfor, så jeg endte opp med å bare holde begge hendene rundt rosebuketten. "Please?!" Han så forventningsfullt på meg, men samtidig fikk jeg en så merkelig følelse av at jeg kunne knuse hjertet hans hvis jeg ikke tok steget fram. Før tanken var ferdig hadde jeg strukket ut den ene hånda mi og plassert den i hans. Han pustet lettet ut, og jeg var sikker på jeg kunne se hjertet hans dunke igjennom brystet.

 

 

 

 

Justin førte meg ned noen trappetrinn til et bord dekket med hvit duk, et nydelig servise og røde og hvite roser. Stolene og bordet var plassert slik at vi begge kunne se utsikten fra der vi satt. Det var så utrolig fint, at jeg endte bare opp med å smile. Jeg var så overrasket over alt han hadde fått til, og det at det enda ikke hadde blitt helt mørkt i Los Angeles, gjorde bare stemningen enda mer romantisk. Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Thank you," sa jeg og smilte. "Anytime, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 

Søte lesere, hva synes dere om historien så langt? Svaret er ja, ny del kommer hvis dere svarer på spørsmålet :)

 



Norsk del

 

DN's POV

 

Avstanden mellom oss var ganske stor, så jeg tok noen steg ned mot han. Han hadde på seg en dresslignende jakke, svarte jeans og svart genser. Han var helt utrolig kjekk, og jeg hadde egentlig bare sett bakhodet hans. Justin snudde seg rundt, munnen hans åpnet seg litt og øynene hans studerte meg. Jeg smilte til han, og det var da han møtte øynene mine. Jeg ristet rolig på hodet mens jeg forkortet avstanden enda litt mer. Justin sa ingenting, men øynene hans var og forble festet på meg. Jeg stoppet ca to meter unna han. "Hva er det du gjør?" sa jeg og så på han. Blikket hans ble plutselig trist, og han så fort ned i bakken før han så opp igjen. "Jeg prøver å si unnskyld," sa han og smilte nervøst. Han kom litt nærmere og tok fram en bukett med røde roser. Jeg smilte og gikk litt nærmere han. "Du trengte ikke," sa jeg og smilte til han med tårer i øynene. "Jeg ville," smilte han og gav meg rosene. "Uansett.. Du fortjener kun det beste." Tonen i stemmen hans var oppriktig, og jeg kjente at det stakk i magen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg hadde overreagert tidligere når han prøvde å forklare, eller om jeg hadde reagert helt rett. Jeg så ned på rosene før jeg flyttet blikket mitt opp på Justin. Jeg kunne se at han var redd for å si noe, så jeg bestemte meg for å lette litt på stemningen.

 

Jeg så meg rundt mens jeg smilte lekent til han. "Så det er dette du har gjort i dag?" Jeg så lurt på han. "Vel," smilte han og holdt ut hendene. "Jeg hadde litt hjelp." Jeg så på han. "Litt hjelp?" Jeg så dumt på han, noe som førte til at han begynte å le. "Chaz, Ryan, Alfredo, Victoria.." Justin dro ut hvert navn, før han bet seg i leppa og så på meg. "Kan jeg få ta deg med på middag?" Han strakte fram hånden, men jeg nølte. Jeg visste ikke hvorfor, så jeg endte opp med å bare holde begge hendene rundt rosebuketten. "Please?!" Han så forventningsfullt på meg, men samtidig fikk jeg en så merkelig følelse av at jeg kunne knuse hjertet hans hvis jeg ikke tok steget fram. Før tanken var ferdig hadde jeg strukket ut den ene hånda mi og plassert den i hans. Han pustet lettet ut, og jeg var sikker på jeg kunne se hjertet hans dunke igjennom brystet.

 

Justin førte meg ned noen trappetrinn til et bord dekket med hvit duk, et nydelig servise og røde og hvite roser. Stolene og bordet var plassert slik at vi begge kunne se utsikten fra der vi satt. Det var så utrolig fint, at jeg endte bare opp med å smile. Jeg var så overrasket over alt han hadde fått til, og det at det enda ikke hadde blitt helt mørkt i Los Angeles, gjorde bare stemningen enda mer romantisk. Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Tusen takk," sa jeg og smilte. "Når som helst, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 


 

Søte lesere, hva synes dere om historien så langt? Svaret er ja, ny del kommer hvis dere svarer på spørsmålet :)

 

Innlegg av Christine Selnes


10.09.2014 / 18:51 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 59

Hey loves! Dere har vært superflinke til å kommentere i det siste :) Så siden dere er så flinke til å kommentere, så gir jeg dere enda en utfordring. Når dere kommenterer - svar på spørsmålet som blir stilt helt nederst i innlegget, woohoo. Dette vil låse opp en ny del. Enjoy!

 

"You can't fly unless you let yourself fall. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "What's a kind bed without a queen," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Get dressed, baby. xx Justin."

 


 

DN's POV

 

Jeg småsprang inn på badet og jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg la kjolen på en av stolene, før jeg så meg i speilet. Håret hadde jeg ikke gjort noe annet med enn å føne det etter at jeg dusjet i morges, og sminken var, mildt sagt, nesten ikke tenkt på en gang. Jeg hadde lyst til å se like bra ut som kjolen, men jeg hadde ikke lyst til at Justin skulle vente. Dermed slo jeg på rettetangen og bestemte meg for å glatte ut håret, la det være i midtskillet som allerede var der og heller bruke litt mer tid på sminken. Jeg la en lys øyenskygge på øynene og rammet inn øynene med eyeliner og mascara. Jeg la litt ekstra farge i ansiktet, som allerede så ganske slitent ut, før jeg fluffet håret litt. Det fikk gå for nå, tenkte jeg før jeg snudde meg mot kjolen og betraktet den. Heldigvis var det en sånn kjole som ikke krevde at noen hjalp en med å glide den igjen. Tenk for en scene det hadde vært. "Hey Justin, takk for kjolen, men kan du glide den igjen?" Jeg smilte av tanken mens jeg skiftet.

 

 

Jeg sprayet litt parfyme på meg, "Next Girlfriend" faktisk, og betraktet meg i speilet. Jeg så veldig fin ut. Kjolen gjorde jo egentlig mesteparten av arbeidet. Jeg smilte fornøyd før jeg gikk ut av badet. Jeg så meg rundt etter hvilke sko jeg kunne ha på meg. Jeg hadde noen hvite ballerinasko i kofferten, så jeg bestemte meg fort for å bare bruke dem. Jeg så ned på kjolen, pustet godt inn og ut, og så gikk jeg mot døra. Hjertet mitt dunket hardt og pulsen steg i rekordfart. Jeg tok tak i dørhåndtaket og vred rundt. Det var helt mørkt ute i gangen, så jeg så meg bare til hver side før jeg bestemte meg for å gå ned igjen. Hvert eneste steg bort til trappa var forsiktig, og jeg endte opp med å føre hånda på veggen. Siden kjolen var lang, dro den på gulvet. Jeg så ned for å plukke opp en del, og det var da jeg så det. Det lå roseblader på gulvet. Av en eller annen merkelig grunn, bøyde jeg meg ned og plukket opp et. Jeg kjente på det med tommelen og pekefingeren. De var faktisk ekte, og jeg klarte ikke å la være å lure på om Justin kjøpte roseblader eller om han faktisk måtte rive dem av rosene. Jeg klarte aldri å resonnere meg fram til et svar, fordi plutselig stod jeg øverst i trappa og så ned på stua. Tårene formet seg i øynene, et bredt smil spredte seg i ansiktet mitt og hendene mine begynte å skjelve. "Woow," sa jeg og holdt den ene hånda foran munnen. Det var et hav av stearinlys, roseblader og hvite, rosa og røde roser.

 



Jeg tok et steg ned trappen, mens jeg holdt kjolen opp med den ene hånda og den andre hånda forble over munnen min. Jeg gikk ned trappen, og fulgte stien med roseblader sakte. Jeg ville ikke gå glipp av en eneste detalj. Og det var da det slo meg - ingenting av dette var der når jeg kom hjem. Han hadde dekorert dette mens jeg var i andreetasjen. Men hvordan visste Justin at jeg skulle gå rett opp i andreetasjen? Jeg fulgte rosebladene, og fant fort ut at det ledet ut til verandaen og hagen bak huset. En lett bris slo meg når jeg stod ca tre meter fra verandadøra, og jeg kunne skimte enda et hav med roser og lys. Jeg fortsatte å gå ut døra og jeg ble stående på verandaen og se ned på verdens kjekkeste gutt.

 

 


 

Ja, jeg tar gladelig på meg prisen for dronningen av "å-dra-ut-historier", men riktig stemning må jo til. Det store spørsmålet still remains - kommer du til å tigi Justin eller kommer du til å la han få jobbe litt mer for det? 

 

Svar på spørsmålet over for å låse opp ny del.

 

Innlegg av Christine Selnes


10.09.2014 / 15:16 / Filed Under: Shots

Bieber på Shots

Heihei,

 

Justin har vært litt aktiv på Shots i det siste, så jeg legger ut de siste bildene. 

 

 

 

justinbieber: I'm calling out the first fool to copy me with the baseball jersey swag



 

justinbieber: @poobear #peachesandcream



 

justinbieber: *ingen tekst*



 

justinbieber: Me and the creator @johnny



 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

Innlegg av Christine Selnes





10.09.2014 / 13:58 / Filed Under: Instagram

Instabiebs

Heihei,

 

jeg har hatt litt dødtid på universitetet, eller jeg prøvde egentlig bare å la være å fokusere på et sånn framlegg jeg skulle ha. Jeg blir alltid så nervøs når jeg skal framføre noe, haha! 

 

Justin har i alle fall vært ganske så aktiv på Instagram i det siste, så jeg skal prøve å få med meg det han har lagt ut siden sist.

 

 

 justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: Lol

  

justinbieber: *ingen tekst*

  

justinbieber: *ingen tekst*

  

justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: Most devoted musician alive @poobear

 

justinbieber: Just stripped on national television hahahaha it wasn't planned lmao

  

justinbieber: Ursher

 

Innlegg av Christine Selnes


10.09.2014 / 12:34 / Filed Under: Blogg

Justin med fans i New York

Heihei,

 

rett etter at Justin hadde vært på Fashion Rock, så dro han rett ut på gata og tok bilder med fansen. Justin skrev også dette på Twitter i morges. 

 





 

 

Innlegg av Christine Selnes


10.09.2014 / 11:09 / Filed Under: Blogg

Justin på Fashion Rocks

God morgen, 

 

dere skal tro jeg var glad når jeg våknet i morges og så at Justin hadde strippet på Fashion Rocks i New York City i går kveld. 

 



Justin er nemlig i New York City, da det er den årlige "New York Fashion Week". Og på det ene showet som heter "Fashion Rocks" gikk han opp på scenen sammen med Lara Stone for å introdusere Rita Ora. Når han gikk opp på scenen, ble han buet, men Justin brydde seg ikke og fortsatte å snakke. Plutselig begynner han å ta av seg klærne, mens han snakket. 

 

 







 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


09.09.2014 / 21:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 58

ANBEFALING - Spill sangen i innlegget mens dere leser delen ;)

 

Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 


 

DN's POV

 

Vi var like ved huset til Justin da det plinget i telefonen. "Nice picture ;)" Justin hadde sendt meg en tekstmelding. Jeg smilte litt. Jeg hadde jo håpet at han skulle se det, selv om jeg egentlig ikke visste helt hva hadde skjedd. Bilen stanset utenfor huset og sjåføren hjalp oss ut av bilen med posene. "Thank you so much for today," smilte Camilla til sjåføren. "Anytime," smilte han tilbake. Vi gikk ut av bilen, åpnet døren til huset og gikk inn. Alfredo kom løpende ned trappa og han så ganske så stresset ut. "Heyyyy you," smilte han nervøst. Jeg så forvirret på han. "What's going on?" sa jeg og smilte. "Umm.. Nothing," sa han fort. Camilla så på meg og så på Alfredo. "Seriously, Alfredo. What's going on?" sa jeg og så strengt på han. "Camilla, have you had dinner yet?" Alfredo så forventningsfullt på Camilla. "Noo," sa hun forvirret og så spørrende på meg. "Ok, good. Do you want to go out and grab something?" sa han før han tok posene ut av hendene hennes. "We should def go out and get something," sa han og bare dro henne med seg. "Hva er det som skjer?" sa jeg lettere irritert og så på Camilla. "Aner ikke," sa hun og løftet hendene og hevet skuldrene. Alfredo nærmest dyttet Camilla ut av huset og lukket døren raskt bak dem. Jeg snudde meg og så meg rundt. Hva var det som foregikk?


Jeg satte posene ned på gulvet og tok et forsiktig steg fram. "Justin?" sa jeg rolig og gikk mot trappa. Ingen svarte. "Justin?" gjentok jeg og stod helt stille for å høre om han svarte. Fortsatt ingenting. Jeg kjente jeg ble litt nervøs, så jeg bestemte meg for å gå opp i andreetasjen. Jeg gikk utrolig sakte og jeg studerte alt som var rundt meg. Jeg åpnet døren til Camilla sitt rom, og så så jeg inn på Justin sitt rom. "Hm," sa jeg til meg selv, og kjente at jeg faktisk ble mer irritert, enn nervøs. Jeg snudde og gikk ut av rommet til Justin, da jeg plutselig hørte musikk fra rommet mitt. Jeg stoppet helt opp midt i gangen og bare lyttet. "If I could take away the pain, and put a smile on your face, baby I would, baby I would." Hjertet mitt begynte å dunke hardere i det jeg bevegde meg bort til romdøra. Musikken ble høyere jo nærmere jeg kom, og jeg skalv når jeg stod utenfor rommet med hånden på dørhåndtaket. "You got your flaws and so do I, past lovers that made you cry." Jeg kjente igjen sangen og klumpen i halsen vokste. Jeg vridde om dørhåndtaket og gikk inn. 

 

Det var en iPod dock som lå på sengen og spilte sangen. Jeg gikk bort til den og ved siden av docken lå det en gaveeske med en konvolutt med mitt navn festet på. Jeg kunne se at det ikke var Justin som hadde skrevet det, men jeg klarte ikke å la være å smile. Jeg tok konvolutten til meg, åpnet den og tok ut kortet som lå inni. Akkurat i det jeg skulle begynne å lese, så kom "All That Matters" på docken. Jeg så på docken og kjente en tåre falle nedover kinnet mitt før jeg skiftet fokuset over på kortet. "You can't fly unless you let yourself fall. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "What's a kind bed without a queen," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Get dressed, baby. xx Justin."

 

 

Mer? 

 

 


 

 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Vi var like ved huset til Justin da det plinget i telefonen. "Fint bilde ;)" Justin hadde sendt meg en tekstmelding. Jeg smilte litt. Jeg hadde jo håpet at han skulle se det, selv om jeg egentlig ikke visste helt hva hadde skjedd. Bilen stanset utenfor huset og sjåføren hjalp oss ut av bilen med posene. "Tusen takk for i dag," smilte Camilla til sjåføren. "Værsågod," smilte han tilbake. Vi gikk ut av bilen, åpnet døren til huset og gikk inn. Alfredo kom løpende ned trappa og han så ganske så stresset ut. "Heiii der er dere," smilte han nervøst. Jeg så forvirret på han. "Hva er det som foregår?" sa jeg og smilte. "Umm.. Ingenting," sa han fort. Camilla så på meg og så på Alfredo. "Seriøst, Alfredo. Hva er det som skjer?" sa jeg og så strengt på han. "Camilla, har du spist middag enda?" Alfredo så forventningsfullt på Camilla. "Neeei," sa hun forvirret og så spørrende på meg. "Okei, bra. Vil du være med ut og spise?" sa han før han tok posene ut av hendene hennes. "Vi burde definitivt gå ut å spise," sa han og bare dro henne med seg."Hva er det som skjer?" sa jeg lettere irritert og så på Camilla. "Aner ikke," sa hun og løftet hendene og hevet skuldrene. Alfredo nærmest dyttet Camilla ut av huset og lukket døren raskt bak dem. Jeg snudde meg og så meg rundt. Hva var det som foregikk?


Jeg satte posene ned på gulvet og tok et forsiktig steg fram. "Justin?" sa jeg rolig og gikk mot trappa. Ingen svarte. "Justin?" gjentok jeg og stod helt stille for å høre om han svarte. Fortsatt ingenting. Jeg kjente jeg ble litt nervøs, så jeg bestemte meg for å gå opp i andreetasjen. Jeg gikk utrolig sakte og jeg studerte alt som var rundt meg. Jeg åpnet døren til Camilla sitt rom, og så så jeg inn på Justin sitt rom. "Hm," sa jeg til meg selv, og kjente at jeg faktisk ble mer irritert, enn nervøs. Jeg snudde og gikk ut av rommet til Justin, da jeg plutselig hørte musikk fra rommet mitt. Jeg stoppet helt opp midt i gangen og bare lyttet. "If I could take away the pain, and put a smile on your face, baby I would, baby I would." Hjertet mitt begynte å dunke hardere i det jeg bevegde meg bort til romdøra. Musikken ble høyere jo nærmere jeg kom, og jeg skalv når jeg stod utenfor rommet med hånden på dørhåndtaket. "You got your flaws and so do I, past lovers that made you cry." Jeg kjente igjen sangen og klumpen i halsen vokste. Jeg vridde om dørhåndtaket og gikk inn. 

 

Det var en iPod dock som lå på sengen og spilte sangen. Jeg gikk bort til den og ved siden av docken lå det en gaveeske med en konvolutt med mitt navn festet på. Jeg kunne se at det ikke var Justin som hadde skrevet det, men jeg klarte ikke å la være å smile. Jeg tok konvolutten til meg, åpnet den og tok ut kortet som lå inni. Akkurat i det jeg skulle begynne å lese, så kom "All That Matters" på docken. Jeg så på docken og kjente en tåre falle nedover kinnet mitt før jeg skiftet fokuset over på kortet. "Du kan ikke fly, hvis du ikke lar deg selv falle. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "Hva er en kongeseng uten en dronning," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Kle på deg, baby. xx Justin."

 

 


 

 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


09.09.2014 / 20:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 57

Dere er så flinke til å kommentere. Tusen hjertelig takk ♥ Kjempeglad for at dere liker historien like godt som jeg gjør! Husk å melde dere inn i Lesernes Uke HER.

 

"What are you doing here?" sa hun irritert og så meg rett inn i øynene. "I believe this is my house," sa jeg og smilte til henne. Når jeg så at hun ikke skjønte spøken fikk jeg dårlig samvittighet. "Um.. No, I actually wanted to say that I'm sorry I just left you the.." Hun avbrøt meg. "Really? Ok!" sa hun og snudde seg for å rote igjennom klærne hennes. "Yes, I'm really sorry, DN." Hun så ikke på meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få oppmerksomheten hennes. Hun tok med seg noen klær og marsjerte inn på badet. Jeg fikk en intens smerte i brystet og alt jeg ville var å fikse dette. Jeg var nødt til å fikse det. Jeg gikk bort til baddøren og så opp i taket. "DN, please. Would you just listen to me?" sa jeg og prøvde å holde den ene tåren fra å renne ned. "You can take your sorry ass somewhere else. It's not needed here," svarte hun og jeg kjente det stakk i magen. Hun var forbanna. Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Justin's POV

 

DN skrudde på føneren, så da bestemte jeg meg for å trekke meg tilbake, ta en dusj og prøve å få litt oversikt over situasjonen. Jeg ble stående på badet en stund før jeg bestemte meg for å gå ned og få i meg litt mat. Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant Alfredo sittende ved kjøkkenbordet. Han så rimelig sliten ut, så jeg bare smilte til han og hentet fram litt frokostblanding, en skål og melk. "How are you feeling today, Fredo?" sa jeg og satte meg ned ved bordet. Han så opp og han virket ikke blid. "I'm getting there," sa han og gav meg et skjevt smil. Han satte seg opp, lente seg bak i stolen og krysset armene. "So why did you leave with Selena yesterday?" Stemmen hans var kald. Jeg svelgte det jeg hadde i munnen før jeg så han rett inn i øynene, klar for å forklare. "I didn't leave with her. I asked her to leave," sa jeg rolig. "I don't remember how long you were gone, but the look on DN's face when you didn't return." Han ristet på hodet. "You could've just ripped her heart out and stomped on it." Jeg svelgte hardt og visste faktisk ikke helt hva jeg skulle si. "Selena yelled at me," sa jeg plutselig uten å egentlig forklare det. "You probably deserved it," svarte Alfredo likegyldig. "She yelled at me for saying that DN wasn't my girlfriend," fortsatte jeg. "You should be hit over the head," sa Alfredo fortsatt like kald, likegyldig. Jeg begynte å smile. "That's exactly what she said," sa jeg og nikket. "She's right. You need to fix this," sa Alfredo, løsnet armene og la dem på bordet. "I know, Fredo. I know." Jeg så ned i bollen med frokostblanding, og det ble helt stille i rommet. 

 

 

"I'm disappointed in you, Justin. She's a good girl. She's kind, loving and I swear, man. The way she looks at you.." Jeg så opp på Alfredo som bare ristet rolig på hodet. "If you really want to be with her, you need to beg her to forgive you. If you're only playing her, then you need to send her home and then you need to take a good look in the mirror. This just ain't right," sa han og så på meg, skuffelsen klar i ansiktet. "I know, Alfredo." Jeg så ned. Jeg turte faktisk ikke se på han. "Do you want to be with her, Justin?" Jeg så han rett inn i øynene. "Yes, that's all I want," sa jeg fort, uten å blunke. "I fell. I fell hard. I came home just after you guys, and all I did was sit in her room, watching her sleep," sa jeg. "And you were on Twitter." Jeg så på han. "Yes, I was on Twitter," sa jeg og smilte. Jeg ante ikke hvorfor jeg smilte, men måten Alfredo sa det på.. Det virket som det var det verste jeg kunne gjort når jeg satt der. Det virket som at jeg var tre år og Alfredo hadde tatt meg i å snike i godteskapet. "I need to fix this. She deserves the best and I'm going to give her the best," sa jeg bestemt. "Good," svarte Alfredo. "What are you going to do?" Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle få henne til å tilgi meg, og det var da det gikk opp for meg. Selvfølgelig - det var akkurat det jeg måtte gjøre. "I know exactly what I'm gonna do. Where are the girls?" sa jeg og så meg rundt. "They went shopping," sa han og det virket som at han roet seg litt. "Alone?" sa jeg stresset. "Yes, they went with the driver," sa Alfredo spørrende. "Okay, he'll take care of them," svarte jeg og tenkte på hvordan jeg skulle få gjort alt dette på den tiden de var borte. Jeg kom aldri til å klare det alene. "I need your help, Alfredo," sa jeg fort. "As long as you promise me to never pull this crap again," sa Alfredo og pekte streng på meg. "Of course. I promise," sa jeg fort.

 

 



Alfredo og jeg hadde ringt Chaz og Ryan og fikk dem med på planleggingen. Det krevde helt ufattelig mye for å få alt til, men jeg var Justin Bieber. Dette var noe jeg absolutt skulle klare. Never say never and always believe that everything's going to be alright. Chaz og Ryan ble sendt ut i en bil for å handle inn en hel haug med ting. Alfredo fikk assistenten min, Victoria, med seg for å planlegge et måltid, og jeg koordinerte alt og leide inn noen fantastiske mennesker som skulle designe alt. Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 

HVA er det Justin planlegger? 25 kommentarer låser opp neste del.

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

DN skrudde på føneren, så da bestemte jeg meg for å trekke meg tilbake, ta en dusj og prøve å få litt oversikt over situasjonen. Jeg ble stående på badet en stund før jeg bestemte meg for å gå ned og få i meg litt mat. Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant Alfredo sittende ved kjøkkenbordet. Han så rimelig sliten ut, så jeg bare smilte til han og hentet fram litt frokostblanding, en skål og melk. "Hvordan er formen i dag, Fredo?" sa jeg og satte meg ned ved bordet. Han så opp og han virket ikke blid. "Jeg kommer meg," sa han og gav meg et skjevt smil. Han satte seg opp, lente seg bak i stolen og krysset armene. "Så hvorfor forlot du med Selena i går?" Stemmen hans var kald. Jeg svelgte det jeg hadde i munnen før jeg så han rett inn i øynene, klar for å forklare. "Jeg forlot ikke med henne. Jeg ba henne om å forlate," sa jeg rolig. "Jeg husker ikke hvor lenge du var borte, men ansiktsuttrykket til DN når du ikke kom tilbake." Han ristet på hodet. "Du kunne like gjerne revet ut hjertet hennes og tråkket på det." Jeg svelgte hardt og visste faktisk ikke helt hva jeg skulle si. "Selena kjeftet på meg," sa jeg plutselig uten å egentlig forklare det. "Du fortjente det helt sikker," svarte Alfredo likegyldig. "Hun kjeftet på meg fordi jeg sa at DN ikke var kjæresten min," fortsatte jeg. "Du burde vært slått i hodet," sa Alfredo fortsatt like kald, likegyldig. Jeg begynte å smile. "Det var nøyaktig det hun sa," sa jeg og nikket. "Hun har rett. Du er nødt til å fikse dette," sa Alfredo, løsnet armene og la dem på bordet. "Jeg vet, Fredo. Jeg vet." Jeg så ned i bollen med frokostblanding, og det ble helt stille i rommet. 

 

"Jeg er skuffet over deg, Justin. Hun er en flott jente. Hun er snill, kjærlig og jeg sverger, man. Måten hun ser på deg.." Jeg så opp på Alfredo som bare ristet rolig på hodet. "Hvis du virkelig vil være sammen med henne.. Du må be på fine knær for å få henne til å tilgi deg. Hvis du bare leker med følelsene hennes, da må du sende henne hjem og så må du se deg godt i speilet. Dette er bare ikke rett," sa han og så på meg, skuffelsen klar i ansiktet. "Jeg vet, Alfredo." Jeg så ned. Jeg turte faktisk ikke se på han. "Vil du være sammen med henne, Justin?" Jeg så han rett inn i øynene. "Ja, det er alt jeg vil," sa jeg fort, uten å blunke. "Jeg falt. Jeg falt hard. Jeg kom hjem like etter dere, og alt jeg gjorde var å sitte på rommet hennes og jeg så på at hun sov," sa jeg. "Og du var på Twitter." Jeg så på han. "Ja, jeg var på Twitter," sa jeg og smilte. Jeg ante ikke hvorfor jeg smilte, men måten Alfredo sa det på.. Det virket som det var det verste jeg kunne gjort når jeg satt der. Det virket som at jeg var tre år og Alfredo hadde tatt meg i å snike i godteskapet. "Jeg er nødt til å fikse dette. Hun fortjener det beste og jeg vil gi henne det aller beste," sa jeg bestemt. "Bra," svarte Alfredo. "Hva skal du gjøre?" Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle få henne til å tilgi meg, og det var da det gikk opp for meg. Selvfølgelig - det var akkurat det jeg måtte gjøre. "Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre. Hvor er jentene egentlig?" sa jeg og så meg rundt. "De dro på shopping," sa han og det virket som at han roet seg litt. "Alene?" sa jeg stresset. "Ja, de dro med sjåføren," sa Alfredo spørrende. "Okei, han tar vare på dem," svarte jeg og tenkte på hvordan jeg skulle få gjort alt dette på den tiden de var borte. Jeg kom aldri til å klare det alene. "Du er nødt til å hjelpe meg, Alfredo," sa jeg fort. "Hvis du lover at du aldri gjør dette igjen," sa Alfredo og pekte streng på meg. "Selvfølgelig. Jeg lover," sa jeg fort.

 

Alfredo og jeg hadde ringt Chaz og Ryan og fikk dem med på planleggingen. Det krevde helt ufattelig mye for å få alt til, men jeg var Justin Bieber. Dette var noe jeg absolutt skulle klare. Never say never and always believe that everything's going to be alright. Chaz og Ryan ble sendt ut i en bil for å handle inn en hel haug med ting. Alfredo fikk assistenten min, Victoria, med seg for å planlegge et måltid, og jeg koordinerte alt og leide inn noen fantastiske mennesker som skulle designe alt. Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 


 

HVA er det Justin planlegger? 25 kommentarer låser opp neste del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


09.09.2014 / 19:22 / Filed Under: Lesernes Uke

Ta en titt på disse to bloggene

Heihei,

 

som jeg lovte, så skal jeg gi shoutout til alle leserne som legger igjen brukernavnet på sosiale medier og/eller bloggen på DETTE innlegget. Dere kan sende inn hele uken, og jeg gir shoutouts hver eneste dag + at jeg følger dere fra min personlige konto.

 

I dag er det Sanne og Eline som er de heldige.

 

 

 

Sanne blogger sammen med to andre jenter som heter Isis og Nathalie på Sone30.blogg.no. De skriver og legger ut bilder fra hverdagen deres, og når jeg tenker meg om, så det ligner faktisk en look-book. I hvert innlegg bugner det av bilder fra ting de opplever sammen eller alene, og jeg ble faktisk veldig glad av å gå inn der. Det var ikke for mye tekst, for lite tekst, for mange bilder eller for lite bilder. Designet er rent og det er lett å finne fram til de viktigste tingene. Absolutt en veldig fin blogg, jenter :) Dere kan se bloggen ved å klikke på bildet over eller ved å klikke HER. Dere kan også følge Sanne på Twitter (@sanneht) eller Instagram (@sanneht).

 



Eline skriver bloggen ELF.blogg.no, og førsteinntrykket mitt var - så fint. Dette ligner også en look-book med gode, fine bilder. Hun blogger i hovedsak om outfits, og det er rett og slett en stor inspirasjonsblogg. Jeg måtte faktisk bruke litt tid på å bla meg igjennom, fordi jeg kom på at jeg trenger inspo til antrekk til torsdagen. Og jeg fant ut nøyaktig hva jeg skulle bruke. Takk, Eline - du har en kjempeflott blogg! Klikk HER eller på bildet for å besøke Eline sin blogg.

 

Jeg vil også bruke muligheten til å takke dere begge for at dere leser bloggen - så gøy å bli litt bedre kjent med dere :)

 

Innlegg av Christine Selnes


09.09.2014 / 17:58 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 56

Heihei! Det er bare "engelsk" del nå, fordi det som er på engelsk har blitt oversatt tidligere. Dere kan låse opp to nye deler i dag, hvis dere er flinke til å kommentere. Grunnen til det er fordi de neste delene er yndlingsdelene og jeg var veldig gira når jeg leste igjennom dem, haha. For å si det sånn - GLED DERE!

 

Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 


 

Justin's POV

 

Jeg hadde ikke klart å få meg til å gå ut av rommet, så jeg satte meg inntil veggen og bare så på henne. Kanskje tidenes creepy, men jeg klarte ikke å forlate henne. Ikke igjen. Jeg hadde mest lyst til å legge meg helt inntil henne, legge hånda rundt henne og bare vite at hun var der. Men jeg klarte ikke å få meg selv til å gjøre det heller. Tenk hvis hun sparket meg bort, og jeg bare fucka det enda mer til. Jeg tok opp telefonen og så på den. Klokka var halv fire. Bare tre og en halv time inn i det nye året, og jeg, Justin Drew Bieber, hadde allerede klarte å fucke det hele til. Way. To. Go. Man.

 




Jeg ble sittende og bare se på minuttene snegle seg forbi. DN rørte på seg et par ganger og da så jeg på henne. Jeg kjente faktisk skuffelsen stige i kroppen når hun snudde ansiktet hennes bort i fra meg, så jeg så ned på telefonen og ba en stille bønn om at hun skulle snu seg mot meg igjen. Jeg klikket meg inn på Twitter og tenkte at når jeg først var våken og trengte at minuttene gikk litt fortere, så kunne jeg like gjerne snakke litt med Belieberne mine. Jeg startet med å creepe litt rundt på Twitter, og se hva som rørte seg blant fansen min. De hadde visst hatt en trend om at alle skulle ønske meg godt nyttår samtidig, og jeg smilte faktisk når jeg så hvor gira de var. Dermed tweetet jeg, slik at Belieberne visste at jeg var pålogget.

 

@justinbieber: Thank u for 2013, let 2014 be our year! #happynewyear #mybeliebers

 

Belieberne gikk ville og jeg ble bare sittende å se på alle tweetene jeg fikk tilbake. Jeg retweeted og favoriserte noen, før jeg bestemte meg for å gå på en followspree. Dette skapte vel mildt sagt kaos på Twitter. Jeg hadde faktisk lyst å legge ut et bilde, men hvordan skulle jeg gjøre det når jeg satt på gulv i et mørkt rom. Jeg la det fort fra meg og fulgte noen flere. Neste gang jeg så på klokka var den halv sju og jeg takket Gud for at Belieberne var så aktive.

 

Jeg begynte å få ganske vondt i ryggen av å sitte sånn, så jeg reiste meg etter en liten stund og gikk bort til senga. DN lå enda på siden, ansiktet bort fra meg og hun var utrolig søt der hun lå. Jeg bøyde meg forsiktig ned og kysset henne på hodet. Hun bevegde seg litt, så jeg frøs fast noen centimeter fra hodet hennes - kanskje i frykt for at hun skulle våkne. Hun gjorde heldigvis ikke det, så jeg snudde meg og listet meg ut av soverommet og inn på mitt eget. Jeg la meg ned i senga med alle klærne på, dro en hånd gjennom håret og ble bare liggende å stirre i taket.

 

 

Jeg våknet plutselig av at jeg hørte DN gå inn eller ut av rommet hennes. Jeg var ikke sikker, så jeg reiste meg opp, dro en hånd gjennom håret og så meg rundt. Jeg var nødt til å få snakket med henne, så jeg gikk bort til døra og åpnet den stille. Det var ingen i gangen. Jeg gikk så bort til rommet hennes og hørte at dusjen var på. Jeg åpnet døra og gikk bort til sengen og satte meg på den. Jeg kunne høre lett hulking fra badet, og jeg er sikker på at hjertet mitt knustes i alle mulige forskjellige biter. Jeg fikk tårer i øynene og en intens trang til å sparke ned døra og bare holde henne. Nok en gang, så klarte jeg å la være. Dusjen ble slått av, jeg hørte skritt og plutselig kom hun ut av badet. "Hey," sa jeg stille og reiste meg slik at jeg fikk se henne. Øynene hennes var røde og hovne, og selv om hun virket veldig sårbar, så visste jeg at det blikket hun sendte meg, ikke var positivt. "What are you doing here?" sa hun irritert og så meg rett inn i øynene. "I believe this is my house," sa jeg og smilte til henne. Når jeg så at hun ikke skjønte spøken fikk jeg dårlig samvittighet. "Um.. No, I actually wanted to say that I'm sorry I just left you the.." Hun avbrøt meg. "Really? Ok!" sa hun og snudde seg for å rote igjennom klærne hennes. "Yes, I'm really sorry, DN." Hun så ikke på meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få oppmerksomheten hennes. Hun tok med seg noen klær og marsjerte inn på badet. Jeg fikk en intens smerte i brystet og alt jeg ville var å fikse dette. Jeg var nødt til å fikse det. Jeg gikk bort til baddøren og så opp i taket. "DN, please. Would you just listen to me?" sa jeg og prøvde å holde den ene tåren fra å renne ned. "You can take your sorry ass somewhere else. It's not needed here," svarte hun og jeg kjente det stakk i magen. Hun var forbanna. Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Hva måtte Justin ha gjort for å få deg til å tilgi han? 20 kommentarer låser opp en ny del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


09.09.2014 / 12:57 / Filed Under: Blogg

"Remember Me" + Informasjon

Heihei "Remember Me"-lesere,

 

jeg har dessverre noen triste nyheter å dele med dere i dag. Ingrid har valgt å slutte på bloggen, så da kommer det ikke flere deler av "Remember Me". Vi sender ut airhugs til alle som blir påvirket av nyheten, og så beklager vi det.

 

Jeg må også meddele at Mia fortsatt er uten internett, og jeg ligger litt etter med pensumlista til skolen. Dermed slutter jeg også. Haha, neida. Men jeg må faktisk sette skolen først en liten periode, så det eneste dere får fra meg denne uka er historie og "Lesernes Uke" (PS. Hvis du ikke har meldt deg på - gjør det HER). Jeg håper dere har forståelse for det - og jeg beklager det også. *Airhugs*

 

 

Innlegg av Christine Selnes


08.09.2014 / 22:35 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 55

Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Then I'll say she is, okay?! Are we done now?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "I hope you have a master plan to fix this with your girl. Because even though I don't know her, I know girls. And I know that I would've kicked you in the head if you said something like that when we weren't officially a couple. Do you even remember when rumors started stirring about us? We used to not answer the questions, laugh awkwardly or just say something nice about each other. We never once confirmed it either way," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til?



 

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

"I'll call Taylor and let her know we're leaving," sa Selena og så på meg for å få bekreftelse på at det var greit. Jeg nikket rolig og smilte svakt. ?It?s going to be fine, Justin.? Hun tok et steg nærmere og la armene rundt nakken min. Jeg klemte henne tilbake, før hun slapp og forsvant inn døren med telefonen presset mot øret. Jeg sukket og dro en hånd gjennom håret. Jeg gikk rolig inn døren og satte kursen mot badet. Jeg låste døren og så meg selv i speilet. Jeg klappet meg i kinnene og fikset håret, før jeg åpnet døren og gikk inn på festen igjen. Jeg gikk direkte bort til bordet og fant at hverken Alfredo, Camilla eller DN var der. Jeg snudde meg rundt og speidet rundt i lokalet. Plutselig så jeg Ryan og Chaz snakke med en gruppe jenter. Jeg gikk målbevisst mot dem og fikk oppmerksomheten til Chaz med en gang.

 

 

?Hey Justin, what?s hatnin, bro?? Han var i godt humør, og jeg merket at han hadde drukket litt. ?Nothing. Where?s DN?? Chaz så på bordet som om hun på magisk vis skulle være der. ?I don?t know, man,? sa han og ristet på hodet før han fortsatte samtalen med en av jentene. ?She left,? sa plutselig Ryan alvorlig. ?She left? When?? Jeg så stresset på han. ?Just a few minutes ago. She, Alfredo and Camilla,? sa han og pekte i retningen av utgangen. Jeg snudde meg og så på utgangen som om hun var på tur til å forlate og jeg kanskje kunne nå henne igjen. ?Thanks man,? sa jeg fort og klappet Ryan på skuldra. ?She didn?t look so happy though.? Ryan dro tak i armen min før jeg klarte å gå derifra. ?I know, okay. I know,? sa jeg og så han rett inn i øynene. ?But I have to go.? Ryan nikket, men jeg kunne allikevel se skuffelsen i ansiktet hans. ?Just don?t break her heart, man. She doesn?t deserve it. She?s a good girl.? Ryan var en av de jeg visste at kom til å være ærlig med meg uansett hva som skjedde. Han var også en av de som visste når jeg hadde fucka ting til og på den måten visste han også alltid hvordan han skulle fikse det. Jeg nikket, klappet han enda en gang på skuldra før jeg snudde meg rundt og gikk mot utgangen. Jeg fisket opp Jeg fisket opp telefonen min av lomma og ringte sjåføren min. ?Jeg er snart ved huset ditt, så du kan vente der eller så kan du ringe . Han skal fortsatt være der,? svarte han fort, rolig og konsist. ?Jeg ringer reserven,? svarte jeg og la på før sjåføren fikk sagt noe mer. Jeg ringte til back up-sjåføren min og han kom å hentet meg sekunder senere. Jeg hoppet inn i bilen og ble kjørt hjem.

 

 

 

 

Når jeg åpnet døren så jeg at det var mørkt og det var helt stille i huset. Jeg hadde egentlig ikke trodd at de skulle legge seg med en gang, men de var vel slitne eller noe. Jeg gikk rolig inn på kjøkkenet i håp om at kanskje DN ikke hadde lagt seg. Det var helt mørkt og det så ikke ut som at de hadde vært der siden i morges. Jeg satte kursen mot trappen og gikk opp. Av en eller annen grunn, gikk jeg til mitt rom først. Døren var lukket, og det gav meg en slags forhåpning om at hun kanskje hadde lagt seg inne hos meg. Jeg åpnet den stille. ?DN?? hvisket jeg og slo på det dimmede lyset. Senga var helt tom og jeg kjente at hjertet mitt sank i brystet. Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 

Nå håper jeg dere fikk samme følelse som jeg fikk når jeg skrev denne delen. Er dere overrasket over dette med Selena?

 



Norsk del

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

"Jeg ringer Taylor og forteller henne at vi drar," sa Selena og så på meg for å få bekreftelse på at det var greit. Jeg nikket rolig og smilte svakt. ?Det kommer til å gå bra, Justin.? Hun tok et steg nærmere og la armene rundt nakken min. Jeg klemte henne tilbake, før hun slapp og forsvant inn døren med telefonen presset mot øret. Jeg sukket og dro en hånd gjennom håret. Jeg gikk rolig inn døren og satte kursen mot badet. Jeg låste døren og så meg selv i speilet. Jeg klappet meg i kinnene og fikset håret, før jeg åpnet døren og gikk inn på festen igjen. Jeg gikk direkte bort til bordet og fant at hverken Alfredo, Camilla eller DN var der. Jeg snudde meg rundt og speidet rundt i lokalet. Plutselig så jeg Ryan og Chaz snakke med en gruppe jenter. Jeg gikk målbevisst mot dem og fikk oppmerksomheten til Chaz med en gang.

 


?Hey Justin, hva skjer?a, bro?? Han var i godt humør, og jeg merket at han hadde drukket litt. ?Ingenting. Hvor er DN?? Chaz så på bordet som om hun på magisk vis skulle være der. ?Jeg vet ikke, man,? sa han og ristet på hodet før han fortsatte samtalen med en av jentene. ?Hun forlot,? sa plutselig Ryan alvorlig. ?Hun dro? Når?? Jeg så stresset på han. ?For bare noen minutter siden. Hun, Alfredo and Camilla,? sa han og pekte i retningen av utgangen. Jeg snudde meg og så på utgangen som om hun var på tur til å forlate og jeg kanskje kunne nå henne igjen. ?Takk, man,? sa jeg fort og klappet Ryan på skuldra. ?Hun så ikke så altfor glad ut da.? Ryan dro tak i armen min før jeg klarte å gå derifra. ?Jeg vet, okei. Jeg vet,? sa jeg og så han rett inn i øynene. ?Men jeg må faktisk gå nå.? Ryan nikket, men jeg kunne allikevel se skuffelsen i ansiktet hans. ?Bare ikke knus hjertet hennes. Det fortjener hun ikke. Hun er en god jente.? Ryan var en av de jeg visste at kom til å være ærlig med meg uansett hva som skjedde. Han var også en av de som visste når jeg hadde fucka ting til og på den måten visste han også alltid hvordan han skulle fikse det. Jeg nikket, klappet han enda en gang på skuldra før jeg snudde meg rundt og gikk mot utgangen. Jeg fisket opp telefonen min av lomma og ringte sjåføren min. ?Jeg er snart ved huset ditt, så du kan vente der eller så kan du ringe . Han skal fortsatt være der,? svarte han fort, rolig og konsist. ?Jeg ringer reserven,? svarte jeg og la på før sjåføren fikk sagt noe mer. Jeg ringte til back up-sjåføren min og han kom å hentet meg sekunder senere. Jeg hoppet inn i bilen og ble kjørt hjem.

 

 

 

Når jeg åpnet døren så jeg at det var mørkt og det var helt stille i huset. Jeg hadde egentlig ikke trodd at de skulle legge seg med en gang, men de var vel slitne eller noe. Jeg gikk rolig inn på kjøkkenet i håp om at kanskje DN ikke hadde lagt seg. Det var helt mørkt og det så ikke ut som at de hadde vært der siden i morges. Jeg satte kursen mot trappen og gikk opp. Av en eller annen grunn, gikk jeg til mitt rom først. Døren var lukket, og det gav meg en slags forhåpning om at hun kanskje hadde lagt seg inne hos meg. Jeg åpnet den stille. ?DN?? hvisket jeg og slo på det dimmede lyset. Senga var helt tom og jeg kjente at hjertet mitt sank i brystet. Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 


 

Nå håper jeg dere fikk samme følelse som jeg fikk når jeg skrev denne delen. Er dere overrasket over dette med Selena?

 

Innlegg av Christine Selnes



08.09.2014 / 21:45 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 54

I det døren åpnet seg, kom blitsen og jeg ble stresset, så jeg dro henne med meg inn igjen før jeg gikk nedover en gang som skulle lede til en bakgård. Selena sa ingenting mens vi gikk, og jeg holdt hånden hennes helt til vi var kommet ut av lokalet. Jeg slapp hånden hennes i det sekundet vi kom ut og så pustet jeg godt inn. Øynene våre møttes og jeg kunne se spørsmålstegn i øyene hennes. "What's going on, Justin?" sa hun fort. "DN is here," sa jeg fort og så meg rundt. Man visste jo aldri hvor de helvettes paparazziene kunne gjemme seg. Selena holdt en hånd foran munnen og øynene hennes ble store, før hun la en hånd på min arm. "I'm sorry. I didn't realize," sa hun fort, medlidenhet tydelig i stemmen. "I'm so sorry, Justin."

 


 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

Jeg sa ingenting. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste bare at Selena kunne ikke være her. "I'm so sorry, Justin. I seriously didn't realize.. Taylor just said.." "Taylor said?" Jeg så skarpt på henne. "When Taylor says something about me, it's usually not a good thing." Munnen til Selena åpnet seg automatisk, sjokk skrevet over hele ansiktet hennes. "That's not fair, Justin," sa hun lavt, og det fikk meg til å føle meg som verdens største dust. "I'm sorry, Sel. I'm just.. This.. You.. It can't happen. Not now," sa jeg og ristet på hodet. "I didn't know she was in LA, Justin. It's a fair mistake," sa hun og prøvde å roe meg ned. "I know, but I'm just.. She's not my girlfriend, but I really like her," sa jeg og så Selena. Hun lot skuldrene falle ned. "I know, Justin. You told me," sa hun og smilte. "And it's not that I don't want you here," fortsatte jeg. "I know, Justin. But you don't want her to feel insecure," sa hun rolig. "Exactly. I haven't really spoken about you or us or anything," forklarte jeg. "Yeah, it's not an easy thing to talk about," sa hun og lo litt. "Like, hey I really like you, but let's talk about the fact that my ex-girlfriend and I are friends." Jeg så på henne og smilte. 

 

 

"You should've told me though. I'm just a text away, you know." Selena dultet meg i armen og prøvde å få meg ut av den tankegangen jeg hadde satt meg fast på. "I'm sorry, Sel, but you're the last thing I think of when she's around," sa jeg og smilte. Selena ristet på hodet og hun hadde et lurt smil om munnen. "Touché, Justin. Touché," lo hun. "But when I have you here, can I ask you a question?" Jeg så på Selena forvirret. "Sure," svarte jeg og kjente nervøsiteten bygge seg opp i kroppen. "She was on the red carpet with you, right?" Jeg nikket. "The reporters didn't ask if she was your girlfriend?" Jeg så på henne og tenkte over det. Gjorde de? Jo.. Hun ene reporteren gjorde jo det. "Yeah, one of them did. Why?" svarte jeg nølende. "What did you answer?" Jeg ble enda mer nervøs. Jeg visste egentlig ikke hvor Selena skulle med dette, men jeg visste allikevel at Selena var smart. Hun spurte ikke om noe, bare for å grave eller fordi nysgjerrigheten tok over.

 

 

 

"I said she wasn't my girlfriend," sa jeg fort og gransket ansiktet til Selena. Øynene hennes ble store og plutselig slo hun meg i arma med flathanda. "Justin Drew Bieber," sa hun strengt. "You did not." Jeg så forskrekket på henne. "What?" sa jeg og strøk meg på arma der hun hadde slått. Hun så på meg, og jeg kjente at blikket hennes faktisk skremte meg. "You did not fly her over to LA, take her to a party with you and then say to the reporters that she isn't your girlfriend," sa hun som om det skulle være det mest opplagte. "But she isn't my girlfriend?!" Jeg ristet på hodet og holdt armene ut. Hadde Selena ikke fulgt med på denne samtalen eller?! "But that doesn't mean you say she isn't. I taught you better than that, Justin. Your mother will be embarrassed," sa hun og ristet på hodet. Jeg begynte å le. "My mother? You taught me better? Selena, you've seriously lost your mind. DN isn't my girlfriend," sa jeg og så på henne. "That doesn't mean she won't be or that she doesn't want to be?!" Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Then I'll say she is, okay?! Are we done now?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "I hope you have a master plan to fix this with your girl. Because even though I don't know her, I know girls. And I know that I would've kicked you in the head if you said something like that when we weren't officially a couple. Do you even remember when rumors started stirring about us? We used to not answer the questions, laugh awkwardly or just say something nice about each other. We never once confirmed it either way," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til?

 

 

PLOT TWIST - hahahah! Jeg liker Selena og det sa jeg til dere. Hva synes dere om denne delen?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

Jeg sa ingenting. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste bare at Selena kunne ikke være her. "Jeg er så lei meg for det, Justin. Jeg visste det faktisk ikke.. Taylor sa bares." "Taylor sa?" Jeg så skarpt på henne. "Når Taylor sier noe om meg, så er det vanligvis ikke en bra ting." Munnen til Selena åpnet seg automatisk, sjokk skrevet over hele ansiktet hennes. "Det der er ikke rettferdig," sa hun lavt, og det fikk meg til å føle meg som verdens største dust. "Unnskyld, Sel..I'm sorry, Sel. Jeg bare.. Dette.. Du.. Det kan bare ikke skje. Ikke nå," sa jeg og ristet på hodet. "Jeg visste ikke at hun var i LA. Det er en enkel feil," sa hun og prøvde å roe meg ned. "Jeg vet, men jeg bare.. Hun er jo ikke kjæresten min, men jeg liker henne skikkelig godt," sa jeg og så Selena. Hun lot skuldrene falle ned. "Jeg vet, Justin. Du sa det," sa hun og smilte. "Og det er ikke det at jeg ikke vil ha deg her," fortsatte jeg. "Jeg vet, Justin. Men du vil ikke at hun skal føle seg usikker," sa hun rolig. "Akkurat. Jeg har jo egentlig ikke snakket med henne om deg eller oss eller noe," forklarte jeg. "Ja, det er jo ikke akkurat en lett ting å snakke om," sa hun og lo litt. "Liksom, hei jeg liker deg skikkelig godt, men la oss snakke om det faktum at jeg og eksen min er venner." Jeg så på henne og smilte. 

 

"Du kunne sagt noe da. Jeg er bare en sms unna, vet du" Selena dultet meg i armen og prøvde å få meg ut av den tankegangen jeg hadde satt meg fast på. "Sorry, Sel, men du er faktsik en av de siste tingene jeg tenker på når hun er rundt," sa jeg og smilte. Selena ristet på hodet og hun hadde et lurt smil om munnen. "Touché, Justin. Touché," lo hun. "Men mens jeg har deg her, kan jeg spørre deg om et spørsmål?" Jeg så på Selena forvirret. "Selvfølgelig," svarte jeg og kjente nervøsiteten bygge seg opp i kroppen. "Hun var på den røde løperen med deg, ikke sant?" Jeg nikket. "Reporterne spurte vel ikke om hun var kjæresten din?" Jeg så på henne og tenkte over det. Gjorde de? Jo.. Hun ene reporteren gjorde jo det. "Jo, en av dem gjorde det. Hvordan det?" svarte jeg nølende. "Hva svarte du?" Jeg ble enda mer nervøs. Jeg visste egentlig ikke hvor Selena skulle med dette, men jeg visste allikevel at Selena var smart. Hun spurte ikke om noe, bare for å grave eller fordi nysgjerrigheten tok over.

 

 

"Jeg sa at hun ikke var det," sa jeg fort og gransket ansiktet til Selena. Øynene hennes ble store og plutselig slo hun meg i arma med flathanda. "Justin Drew Bieber," sa hun strengt. "Det sa du ikke." Jeg så forskrekket på henne. "Hva?" sa jeg og strøk meg på arma der hun hadde slått. Hun så på meg, og jeg kjente at blikket hennes faktisk skremte meg. "Du fløy henne ikke til LA, tok henne med på en fest og når reporterne spør om er kjæresten sin, så sire du at hun ikke er det," sa hun som om det skulle være det mest opplagte. "Men hun er jo ikke kjæresten min?!" Jeg ristet på hodet og holdt armene ut. Hadde Selena ikke fulgt med på denne samtalen eller?! "Men det betyr ikke at du sier at hun ikke er det. Jeg lærte deg bedre enn det, Justin. Moren din ville vært flau," sa hun og ristet på hodet. Jeg begynte å le. "Moren min? Du lærte meg bedre? Selena, du har mistet vettet ditt. DN er ikke kjæresten min," sa jeg og så på henne. "Det betyr ikke at hun ikke kommer til å bli det eller at hun ikke vil bli det?!" Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Da jeg si at hun er det, okay?! Er vi ferdige nå?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "Jeg håper du har en masterplan for hvordan du skal fikse det med jenta di. Fordi selv om jeg ikke kjenner henne, så kjenner jeg jenter generelt. Og jeg vet at jeg ville slått deg i bakhodet hvis du hadde sagt noe sånt når vi ikke var et offisielt par. Husker du ikke når ryktene begynte å svirre om oss to? Vi pleide alltid å ikke svare på spørsmålet, le litt eller bare si noe fint om hverandre. Vi sa aldri at vi ikke var det eller at vi var det," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til? 

 


 

PLOT TWIST - hahahah! Jeg liker Selena og det sa jeg til dere. Hva synes dere om denne delen?

 

Innlegg av Christine Selnes 


08.09.2014 / 20:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 53

Heihei! Sorry for at det ble litt sent. Det tok litt lengre tid å sende inn telefonen enn jeg trodde. Dere kan få to nye deler i dag hvis innlegget når 15 kommentarer!

 

"Do you mind taking a picture of us?" smilte jeg. Hun så rart på oss. "We're huge fans, and this might be the closest we ever get." Jeg sa det på en sånn fangirl-måte som om dette virkelig var den eneste muligheten. Jeg hadde lyst til å le meg ihjel når jeg sa det, men jeg klarte å holde maska. "Ok, sure," smilte jenta og jeg gav henne iPhonen min. Camilla og jeg stilte oss på hver vår side av pappfiguren og smilte. "Ok, all set," sa jenta og ga meg mobilen. "Haha, episk," lo jeg og viste bildet til Camilla. "Ja, og så skriver du: So starstruck! We met cardboard @JustinBieber at Macy's", sa hun ivrig. Jeg skrev det inn og publiserte det, før vi tok med oss tingene våre og gikk til kassen for å betale. "Thank you," smilte jeg til jenta bak kassen og Camilla og jeg gikk ut av shoppingsenteret.

 


 

Justin's POV - På nyttårsaften

 

Jeg ble stående sammen med Khalil ved baren og beundre DN på dansegulvet. "She's great," sa Khalil og dro meg bort fra transen. "Yeah, she is," sa jeg og smilte stolt til han. "How did you manage to get her?" sa han ertende og dultet meg lett i skuldra med knyttneven. "I don't even know," svarte jeg og smilte mens jeg så på henne. "She's just absolutely amazing, and just look at her while she's dancing and having fun. That smile.. Oh man." Jeg ristet på hodet og smilte. Khalil la en hånd på skuldra mi. "Hey bro. Don't mess this up," sa han og da så jeg opp på han. "I won't," sa jeg fort. Bestemt. Aldri i livet at jeg skulle ødelegge dette. Khalil og jeg gikk å satte oss ved bordet like ved baren.

 

 

"Hey, there you are." DN kom bort til Khalil og meg. Hun smilte til meg og satte seg ved siden av meg. Jeg la en hånd på ryggen hennes og kjente faktisk at hjertet dunket litt raskere når hun var så nært. "Hey babe," sa jeg og så henne rett inn i øynene. Åh, de øynene. Jeg kunne sett inn i dem resten av livet mitt. "Are you having fun?" spurte jeg henne uten å bryte øyenkontakten. "Yes, I love this party," sa hun og smilte. Jeg kysset henne lett på munnen før vi ble raskt avbrutt av Alfredo, Camilla, Chaz og Ryan. "That dancing thing we just did. It totally wore me out," sa Chaz mens holdt seg på brystet og prøvde å få tilbake pusten sin. Alle de andre begynte å le.

 

Vi ble sittende ved bordet og snakke. Det virket som at DN passet perfekt inn i vennegruppen min, og jeg kunne sverge på at vennene mine tenkte det samme. Hun var veldig rolig og lett å snakke med. Jeg ble sittende å høre på at Ryan fortalte en eller annen historie fra turneen, da oppmerksomheten min ble dratt i retningen av inngangen. Jeg snudde meg for å se og fikk øye på den personen jeg aldri trodde jeg skulle se her. Selena hadde kommet sammen med Taylor Swift og noen av hennes venner, og de dro oppmerksomhet til den store gruppen med folk. Jeg visste ikke om jeg ble irritert eller glad, men jeg visste at jeg måtte snakke med henne. Jeg reiste meg, rettet på dressen og bøyde meg ned til DN. "I'll be right back," sa jeg og gikk bort til Selena. Hun lo av et eller annet noen hadde sagt når jeg kom bort. "Hey Justin," sa hun og smilte. Hun strakk ut armene og gav meg en klem. "You can't be here," hvisket jeg inn i øret hennes. Hun trakk seg ut av klemmen og så på meg. "Why not?" sa hun og så rimelig forvirret ut. "Let's go outside," sa jeg fort og tok tak i hånden hennes. Hun snudde seg mot Taylor og sa noe, før hun fulgte etter meg ut.

 

 

I det døren åpnet seg, kom blitsen og jeg ble stresset, så jeg dro henne med meg inn igjen før jeg gikk nedover en gang som skulle lede til en bakgård. Selena sa ingenting mens vi gikk, og jeg holdt hånden hennes helt til vi var kommet ut av lokalet. Jeg slapp hånden hennes i det sekundet vi kom ut og så pustet jeg godt inn. Øynene våre møttes og jeg kunne se spørsmålstegn i øyene hennes. "What's going on, Justin?" sa hun fort. "DN is here," sa jeg fort og så meg rundt. Man visste jo aldri hvor de helvettes paparazziene kunne gjemme seg. Selena holdt en hånd foran munnen og øynene hennes ble store, før hun la en hånd på min arm. "I'm sorry. I didn't realize," sa hun fort, medlidenhet tydelig i stemmen. "I'm so sorry, Justin."

 

Oioioi - hva er det Selena er lei seg for? 15 kommentarer låser opp en ny del.

 


 

Norsk del 

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

Jeg ble stående sammen med Khalil ved baren og beundre DN på dansegulvet. "Hun er utrolig," sa Khalil og dro meg bort fra transen. "Ja, det er hun," sa jeg og smilte stolt til han. "Hvordan klarte du å få henne?" sa han ertende og dultet meg lett i skuldra med knyttneven. "Jeg aner ikke," svarte jeg og smilte mens jeg så på henne. "Hun er fantastisk, og bare se på henne når hun danser og har det gøy.. Det smilet.. Oh man." Jeg ristet på hodet og smilte. Khalil la en hånd på skuldra mi. "Hei du. Ikke rot det til da," sa han og da så jeg opp på han. "Det skal jeg ikke," sa jeg fort. Bestemt. Aldri i livet at jeg skulle ødelegge dette. Khalil og jeg gikk å satte oss ved bordet like ved baren.

 

"Hei, der er du jo." DN kom bort til Khalil og meg. Hun smilte til meg og satte seg ved siden av meg. Jeg la en hånd på ryggen hennes og kjente faktisk at hjertet dunket litt raskere når hun var så nært. "Hey babe," sa jeg og så henne rett inn i øynene. Åh, de øynene. Jeg kunne sett inn i dem resten av livet mitt. "Koser du deg?" spurte jeg henne uten å bryte øyenkontakten. "Ja, jeg elsker denne festen," sa hun og smilte. Jeg kysset henne lett på munnen før vi ble raskt avbrutt av Alfredo, Camilla, Chaz og Ryan. "Den der dansingen vi nettopp gjorde. Den slet meg fullstendig ut," sa Chaz mens holdt seg på brystet og prøvde å få tilbake pusten sin. Alle de andre begynte å le.

 

Vi ble sittende ved bordet og snakke. Det virket som at DN passet perfekt inn i vennegruppen min, og jeg kunne sverge på at vennene mine tenkte det samme. Hun var veldig rolig og lett å snakke med. Jeg ble sittende å høre på at Ryan fortalte en eller annen historie fra turneen, da oppmerksomheten min ble dratt i retningen av inngangen. Jeg snudde meg for å se og fikk øye på den personen jeg aldri trodde jeg skulle se her. Selena hadde kommet sammen med Taylor Swift og noen av hennes venner, og de dro oppmerksomhet til den store gruppen med folk. Jeg visste ikke om jeg ble irritert eller glad, men jeg visste at jeg måtte snakke med henne. Jeg reiste meg, rettet på dressen og bøyde meg ned til DN. "Jeg kommer snart tilbake," sa jeg og gikk bort til Selena. Hun lo av et eller annet noen hadde sagt når jeg kom bort. "Hey Justin," sa hun og smilte. Hun strakk ut armene og gav meg en klem. "Du kan ikke være her," hvisket jeg inn i øret hennes. Hun trakk seg ut av klemmen og så på meg. "Hvorfor ikke?" sa hun og så rimelig forvirret ut. "La oss gå ut en tur," sa jeg fort og tok tak i hånden hennes. Hun snudde seg mot Taylor og sa noe, før hun fulgte etter meg ut.

 

I det døren åpnet seg, kom blitsen og jeg ble stresset, så jeg dro henne med meg inn igjen før jeg gikk nedover en gang som skulle lede til en bakgård. Selena sa ingenting mens vi gikk, og jeg holdt hånden hennes helt til vi var kommet ut av lokalet. Jeg slapp hånden hennes i det sekundet vi kom ut og så pustet jeg godt inn. Øynene våre møttes og jeg kunne se spørsmålstegn i øyene hennes. "Hva er det som skjer, Justin?" sa hun fort. "DN is here," sa jeg fort og så meg rundt. Man visste jo aldri hvor de helvettes paparazziene kunne gjemme seg. Selena holdt en hånd foran munnen og øynene hennes ble store, før hun la en hånd på min arm. "Unnskyld. Det visste jeg ikke," sa hun fort, medlidenhet tydelig i stemmen. "Jeg er så lei meg for det, Justin."

 

 


 

Oioioi - hva er det Selena er lei seg for? 15 kommentarer låser opp en ny del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


08.09.2014 / 17:36 / Filed Under: Blogg

Justin på CN Tower

Heihei,

 

ny del av "The Impossible" kommer om ikke så lenge - jeg hadde en del å gjøre før jeg fikk satt meg ned med det. 

 

Anyways, Justin feiret bursdagen til Poo Bear på toppen av CN Tower i Toronto, Canada i går kveld. Han var sammen med Kyle Massey, Poo Bear, Khalil, Pierre Balian og sikkert mange flere. 

 

 

lovaajoi: loveajoi: Dinner in the Toronto sky!! Still celebrating @poobear happy birthday babes!!!  hey @justinbieber 

 

 

pierrebalian: ♛ ♛ ♛  @CrazyKhalil @justinbieber @KyleMassey

 

Innlegg av Christine Selnes


08.09.2014 / 16:21 / Filed Under: Blogg

Justin og Beliebere

Heiheihei,

 

Husk å lese innlegget om "Lesernes Uke" HER.

 

Justin møtte noen fans i går i Canada og de var så heldige at de fikk bilder!

 


Bildene er lånt fra Bieber-News.com

 

Justin møtte flere Beliebere i går kveld. Han gikk ut av bilen for å ta bilder med dem og så gikk han inn i bilen igjen for å snakke med dem. Han virket i veldig godt humør, og han snakket faktisk om hvor glad han var i Jaxon og Jazmyn. Han sa også at han var gira på musikken han hadde lagd sammen med Cody Simpson, og når hun ene Belieberen brukte Shots for å ta bilde med han, sa han "good girl". Han fortalte dem også hvor han skulle spise middag.

 

Belieberne spurte om han kunne ta av seg hatten og da hadde han svart "it wouldn't be an event everytime I show my hair". Han sa også at han så skallet ut når han faktisk tok av seg hatten, og at øyenbrynene hans så ville ut. Han fortalte Belieberne at han visste at vi pleide å snakke om øyenbrynene hans på Twitter, så han hadde fått dem fikset, haha! Belieberne tok også et gruppebilde med Justin og da var det en Belieber som ble utenfor, så Justin holdt ut hånda si, slik at hun også kunne bli med.


Informasjon og bilder fra/om det siste møtet er lånt fra JustinBieberCrew.com.
Innlegg av Christine Selnes

08.09.2014 / 15:06 / Filed Under: Instagram

Justin på Tim Hortons

Hola amigos,

 

Justin var på Tim Hortons i Toronto, Canada i går sammen med Poo Bear. Justin nådde også 21 millioner følgere på Instagram i går - så da gratulerer vi gutten! Vel fortjent :)

 

justinbieber: @timhortons

 

Innlegg av Christine Selnes


08.09.2014 / 13:42 / Filed Under: Lesernes Uke

Vil du ha shoutout?

God dag, skjønneste, søteste og mest fantastiske lesere!

 

Jeg skal skryte dere opp i skyene til alle jeg kjenner. Jeg mener det. Dere aner ikke for et maraton det var i går, både på bloggen og bak min egen dataskjerm. Dere fikk en del nesten hver halvtime og det ble lagt ut totalt 12 deler i går. Og det var ikke måte på hva som skjedde rundt meg i løpet av de seks timene. Telefonen min bestemte seg for å knuse sin egen skjerm halv seks (altså en halvtime inn i maratonet) og jeg ble ikke stresset over det faktum at telefonen var knust. Jeg var stresset fordi jeg skulle ut å spise med søstrene mine og da kunne jeg ikke legge ut nye deler, haha! Så ja, alle gode ord dere sendte inn i løpet av de seks timene - jeg er forever grateful! Ja, jeg er også ganske så målløs. Dere er og forblir best!

 

 

Så for å vise hvor utrolig glad jeg er for at du er du, for at dere var så aktive og for at dere klikker dere inn her på JDBNorway - så kjører vi blogganbefalinger. HELE UKEN! Vi kaller det rett og slett for "Lesernes uke". Men så tenker kanskje noen av dere: hva med oss som ikke har blogg? Vel, da kan du legge igjen Twitteren eller Instagramen eller Tumblren, Fahloen eller et eller annet i kommentarfeltet. Jeg følger dere fra min personlige konto, bloggens konto - og jeg gir shoutouts på bloggen! Alle og enhver, uansett om du leste historien eller ikke, skal få shoutout og blogganbefaling og alt som finnes der ute. Vi tar av! Rett og slett. 

 

Fyr løs i kommentarfeltet, fortell det til en venn og følg oss på Twitter (@JDBNorwaynews).

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 23:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 52

VIKTIG - Du der.. Bak skjermen. Du ja! Du er fantastisk og jeg setter ufattelig stor pris på deg! Dere har vært så aktive i dag, at det gjorde liksom ikke så mye at alt mulig annet gikk galt i dag - haha! Tusen hjertelig takk for alle kommentarene, all kjærligheten og alt - jeg elsker hver eneste en av dere! 

 

Det tok litt tid å skrive denne delen og det er fordi den er ekstra lang. Gave til deg fra meg ♥ Vi tar Justin's POV i morgen og det burde dere se fram til. We're on a rollercoaster that only goes up, my friend!

 


Jeg snudde meg mot Camilla og smilte. "Er du klar til å dra?" sa jeg. "Haha, what?" Camilla så på meg og lo. "Are you ready to go?" spurte jeg og lo litt av henne. "Yes!" sa hun og spratt opp av stolen litt for fort. Alfredo tok i mot henne og de begge begynte å le. Herregud, for et syn, tenkte jeg og reiste meg. Jeg dro med meg Camilla mot utgangen. "Alfredo, can you call a car to come get us?" smilte jeg til Alfredo som kom sjinglende bak oss. "Yes, I will," sa han og fisket telefonen opp av lomma. "He'll be here in five minutes," sa han og smilte. "Where's Justin?" Han så seg forvirret rundt. "I don't know. He left with Selena an hour ago," sa jeg og hevet skuldrene og gav han et skjevt smil. "I'll call him," sa han og tok opp telefonen igjen. Camilla holdt meg i hånden mens vi gikk ut. Paparazziene sover visst aldri, tenkte jeg når jeg så blitsen gå av i det sekundet vi åpnet døren.

 

 


 

 

 

DN's POV

 

Bilen ankom akkurat i det vi kom fram til veien. Vi satte oss fort inn og bilen begynte å kjøre. Camilla hadde hodet på skulderen min, mens Alfredo prøvde å ringe både Selena og Justin. Jeg så på han. "Anything?" sa jeg. Alfredo ristet rolig på hodet og gav meg et skjevt smil. Jeg så ut av vinduet i noen sekunder, da jeg fikk en melding på telefonen. Jeg åpnet veska, fant fram telefonen og sjekket. "Godt nyttår, snuppa! Håper du har det fint sammen med Justin og alle hans kjendisvenner :) Klem fra Sarah<3" Jeg skrev raskt tilbake. "Godt nyttår! Jeg koser meg masse. Festen var kjempekul :) Håper du også koser deg. Klem<3" Klumpen i halsen vokste og jeg kjente en tåre trille nedover kinnet. Jeg tørket den bort og så ut av vinduet. Hvor var Justin? Og hva gjorde han med Selena? Enda viktigere, hvorfor hadde han ikke sendt meg en melding?



 

 

Neste dag

 

"Good morning," sa jeg glad når jeg kom ned på kjøkkenet dagen etter. Camilla og Alfredo satt ved kjøkkenbordet med hver sin boks cola. "Hey," sa Camilla. "Dårlig eller?" smilte jeg til henne. "Neida, ikke i det hele tatt," sa hun og så dumt på meg. "Hey, enough with the Norwegian-crap. It's too much for my head," smilte Alfredo og Camilla og jeg lo litt. "Why are you so chipper?" spurte Alfredo og så på meg. "I don't know. First day of the new year, and I want it to be a good one," smilte jeg og tok meg en boks Pepsi Max. Jeg satte meg ned ved bordet og scrollet nedover Instagramfeeden min. "Look, I have four thousand likes on our photo from yesterday at the roof top," sa jeg og viste Camilla og Alfredo bildet. "Well, that's what you get when you hang out with Fredoo," sa Alfredo og lente seg stolt tilbake. "Haha, you don't say," smilte jeg. "Have you seen Justin?" sa plutselig Camilla. Jeg så på Alfredo som hevet skuldrene før han tok en slurk cola. "No, haven't seen him," sa jeg uinteressert og klikket meg inn på Twitter. Camilla la hånda si på arma mi. "Går det bra med deg?" sa hun trøstende. "Ja," svarte jeg fort. "Jeg går i dusjen." Jeg reiste meg og gikk fort ut av kjøkkenet og opp trappen.

 

 

Jeg gikk inn i dusjen og satte meg på gulvet. Noen tårer falt nedover kinnet mitt. Jeg hadde prøvd å holde humøret oppe, men Camilla klarte å ødelegge det. Jeg reiste meg opp og vasket håret, før jeg gikk ut av dusjen. Jeg studerte ansiktet mitt i speilet. Øynene mine var litt rød og hoven. Jeg klappet meg litt i ansiktet. "Ikke faen at han skal få ødelegge denne dagen," sa jeg bestemt til meg selv og gikk ut av badet for å kle på meg. "Hey." Jeg skvatt og snudde meg i retning stemmen. Det var like før jeg mistet hånduken jeg hadde rundt kroppen. "What are you doing here?" sa jeg irritert og så Justin rett inn i øynene. Han hadde på seg dressen fra dagen før og håret hans var rufsete. "I believe this is my house," sa han og prøvde å være morsom. Han gav meg til og med et av de der smilene hans. Jeg så dumt på han. "Um.. No, I actually wanted to say that I'm sorry I just left you the.." Jeg så på han. "Really? Ok!" sa jeg og snudde meg for å finne noe å ha på meg. "Yes, I'm really sorry, *DN*." Jeg orket ikke se på han, så jeg tok med meg noen klær og gikk inn på badet. "*DN*, please. Would you just listen to me?" sa Justin trist. "You can take your sorry ass somewhere else. It's not needed here," svarte jeg skarpt gjennom døra. Jeg tok på meg en kort, rosa joggebukse og en hvit t-skjorte, før jeg skrudde på føneren.

 

 

Jeg hørte at Justin gikk ut av rommet mitt til slutt, så jeg sminket meg ferdig, tok med meg telefonen og pengeboka før jeg gikk ned på kjøkkenet. "Where's Camilla?" spurte jeg Alfredo som ikke hadde rørt seg fra stolen. "She went in the shower, I guess," sa han. Jeg snudde meg og gikk opp til badet til Camilla. "Halloo?" ropte jeg. "Jeg er her inne," sa Camilla fra badet. Jeg åpnet døren og så Camilla stå der i bare håndduken. "Jeg tenkte vi kunne dra å spise noe," sa jeg og så forhåpningsfullt på henne. "Ja.. Jo.. Det kan vi godt!" sa hun og smilte. "Jeg skal bare kle på meg og sånn," sa hun og så seg i speilet. "Okei, jeg går ned og ser om vi kan få noen til å kjøre oss," smilte jeg. Jeg ville ut av dette huset akkurat nå. Jeg trengte å puste.


 

Camilla og jeg satte oss i bilen Alfredo hadde bestilt til oss. Vi spurte sjåføren om en god plass å spise, og han anbefalte Beachwood Café. Vi ble enige om at vi skulle prøve den ut, før vi skulle dra videre til Beverly Center, som var et stort shoppingsenter. "Table for two," sa Camilla når vi kom inn i caféen. Servitøren smilte og viste oss til et bord ved vinduet. Vi bestilte noe å spise og drikke, før Camilla så alvorlig på meg. "Så hva skjedde? Jeg hørte Justin komme hjem," sa hun og så granskende på meg. "Nei, ingenting egentlig," sa jeg og så ut av vinduet. "Ingenting?" sa hun. "Nei, eller jo.. Altså, han kom inn på rommet og ville be om unnskyldning for at han forlot meg på festen, men jeg orket ikke høre på han," sa jeg og tok en slurk vann. "Okei, og så gikk han bare?" sa Camilla sjokkert. "Ja, jeg slamret vel på en måte baddøra i ansiktet på han," sa jeg og smilte lurt. "Hahaha, du altså!" smilte Camilla. Servitøren kom bort med maten vår og vi begynte å spise. Resten av tiden snakket vi egentlig bare om hva som hadde skjedd på festen og hva vi ville shoppe. Jeg kjente at dette var akkurat det jeg trengte. Litt pusterom fra Justin og Selena.

 

Når vi hadde spist og var på tur ut døra, la jeg merke til at det stod tre paparazzier utenfor caféen. Jeg dultet litt i Camilla og pekte. "Hvem tror du de venter på?" sa jeg idet jeg åpnet døren. Paparazziene kom løpende bort til oss og begynte å ta bilder. "Oss tydeligvis," sa Camilla forvirret. Jeg ristet på hodet og vi begynte å gå i retning der bilen vår skulle stå. "Where's Justin? Is he with Selena? What happened at the party?" Spørsmålene fra paparazziene haglet inn mens de tok bilder. "Er det mulig?" sa jeg irritert og så på Camilla. Sjåføren kom og åpnet døren til oss, og vi satte oss inn. Det tok ca. fem minutter å kjøre fra caféen til Beverly Center. Vi gikk sakte ut av bilen og inn på kjøpesenteret. Jeg smilte når jeg så alle merkebutikkene. "La oss bare gå innom Prada når vi først er her," smilte jeg. "Okeida," smilte Camilla og latet som om hun ikke ville. Vi gikk innom både Prada, Louis Vuitton og Burberry, før vi satte kursen mot Macy's. Senteret var helt sinnsykt stort og jeg elsket å bare være sammen med Camilla og shoppe, være sammen og egentlig ikke tenke. Like etter vi hadde gått inn i Macy's kom en gjeng med jenter bort til oss. "Aren't you *DN*?" sa de forhåpningsfullt og så på oss. "Umm, yes," smilte jeg. Jentene var kanskje 11-12 år gamle og to av de hadde på seg en "I♥Justin Bieber"-t-skjorte. "Did you go to the party with him yesterday?" sa den ene av jentene. "Yes, I did," smilte jeg og så spørrende på dem. "Can we take a picture with you?" smilte en annen jente. Jeg så på Camilla. "Um, okay. I guess so," sa jeg og stilte meg i midten mens Camilla holdt opp et kamera. "Cheese," sa Camilla og smilte. Hun knipset fire bilder før hun gav kameraet tilbake til jentene. "Thank you, thank you so much," sa de nesten i kor før de gikk videre.

 

 

"Så det er sånn det er å være sammen med Justin Bieber? Det her kunne man jo laget en karriere av, haha" sa Camilla ertende. "Åh, dust," smilte jeg og ristet på hodet. Vi fant en del kule ting på Macy's, og like før vi skulle betale så Camilla en pappfigur av Justin. Hun smilte og så lurt på meg. "La oss ta bilde av oss med denne," sa hun og stilte seg ved siden av henne. "Haha, kødder du eller?" lo jeg og så dumt på henne. "Nei, serr. Instagrambilde liksom," sa hun og så på pappfiguren. Det hadde jo vært litt kult, tenkte jeg før jeg så meg rundt. Jeg huket tak i en av de som jobbet der. "Do you mind taking a picture of us?" smilte jeg. Hun så rart på oss. "We're huge fans, and this might be the closest we ever get." Jeg sa det på en sånn fangirl-måte som om dette virkelig var den eneste muligheten. Jeg hadde lyst til å le meg ihjel når jeg sa det, men jeg klarte å holde maska. "Ok, sure," smilte jenta og jeg gav henne iPhonen min. Camilla og jeg stilte oss på hver vår side av pappfiguren og smilte. "Ok, all set," sa jenta og ga meg mobilen. "Haha, episk," lo jeg og viste bildet til Camilla. "Ja, og så skriver du: So starstruck! We met cardboard @JustinBieber at Macy's", sa hun ivrig. Jeg skrev det inn og publiserte det, før vi tok med oss tingene våre og gikk til kassen for å betale. "Thank you," smilte jeg til jenta bak kassen og Camilla og jeg gikk ut av shoppingsenteret.

 

 

TUSEN TAKK DERE! Nye deler kommer i morgen!

 

 


 

 

DN's POV

 

Bilen ankom akkurat i det vi kom fram til veien. Vi satte oss fort inn og bilen begynte å kjøre. Camilla hadde hodet på skulderen min, mens Alfredo prøvde å ringe både Selena og Justin. Jeg så på han. "Anything?" sa jeg. Alfredo ristet rolig på hodet og gav meg et skjevt smil. Jeg så ut av vinduet i noen sekunder, da jeg fikk en melding på telefonen. Jeg åpnet veska, fant fram telefonen og sjekket. "Godt nyttår, snuppa! Håper du har det fint sammen med Justin og alle hans kjendisvenner :) Klem fra Sarah<3" Jeg skrev raskt tilbake. "Godt nyttår! Jeg koser meg masse. Festen var kjempekul :) Håper du også koser deg. Klem<3" Klumpen i halsen vokste og jeg kjente en tåre trille nedover kinnet. Jeg tørket den bort og så ut av vinduet. Hvor var Justin? Og hva gjorde han med Selena? Enda viktigere, hvorfor hadde han ikke sendt meg en melding?

 

Neste dag

 

"God morn," sa jeg glad når jeg kom ned på kjøkkenet dagen etter. Camilla og Alfredo satt ved kjøkkenbordet med hver sin boks cola. "Hei," sa Camilla. "Dårlig eller?" smilte jeg til henne. "Neida, ikke i det hele tatt," sa hun og så dumt på meg. "Hey, nok med den der norsk-driten. Det er for mye for hodet mitt," smilte Alfredo og Camilla og jeg lo litt. "Hvorfor er du så glad?" spurte Alfredo og så på meg. "Jeg vet ikke. Første dagen i det nye året og jeg vil at det skal være en god en.," smilte jeg og tok meg en boks Pepsi Max. Jeg satte meg ned ved bordet og scrollet nedover Instagramfeeden min. "Se, jeg har fire tusen likes på bildet vårt på taket fra i går," sa jeg og viste Camilla og Alfredo bildet. "Vel, det er det du får når du henger med Fredoo," sa Alfredo og lente seg stolt tilbake. "Haha, du sier ikke det," smilte jeg. "Har du sett Justin?" sa plutselig Camilla. Jeg så på Alfredo som hevet skuldrene før han tok en slurk cola. "Nei, jeg har ikke sett han," sa jeg uinteressert og klikket meg inn på Twitter. Camilla la hånda si på arma mi. "Går det bra med deg?" sa hun trøstende. "Ja," svarte jeg fort. "Jeg går i dusjen." Jeg reiste meg og gikk fort ut av kjøkkenet og opp trappen.

 

 

Jeg gikk inn i dusjen og satte meg på gulvet. Noen tårer falt nedover kinnet mitt. Jeg hadde prøvd å holde humøret oppe, men Camilla klarte å ødelegge det. Jeg reiste meg opp og vasket håret, før jeg gikk ut av dusjen. Jeg studerte ansiktet mitt i speilet. Øynene mine var litt rød og hoven. Jeg klappet meg litt i ansiktet. "Ikke faen at han skal få ødelegge denne dagen," sa jeg bestemt til meg selv og gikk ut av badet for å kle på meg. "Hey." Jeg skvatt og snudde meg i retning stemmen. Det var like før jeg mistet hånduken jeg hadde rundt kroppen. "Hva gjør du her?" sa jeg irritert og så Justin rett inn i øynene. Han hadde på seg dressen fra dagen før og håret hans var rufsete. "Jeg tror dette er mitt hus," sa han og prøvde å være morsom. Han gav meg til og med et av de der smilene hans. Jeg så dumt på han. "Um.. Nei, jeg ville egentlig si unnskyld for at jeg forlo.." Jeg så på han. "Seriøst? Ok!" sa jeg og snudde meg for å finne noe å ha på meg. "Ja, jeg er virkelig lei meg, DN." Jeg orket ikke se på han, så jeg tok med meg noen klær og gikk inn på badet. "*DN*, please. Would you just listen to me?" sa Justin trist. "Du kan ta unnskyldningen din en annen plass. Den trengs ikke her," svarte jeg skarpt gjennom døra. Jeg tok på meg en kort, rosa joggebukse og en hvit t-skjorte, før jeg skrudde på føneren.

 

Jeg hørte at Justin gikk ut av rommet mitt til slutt, så jeg sminket meg ferdig, tok med meg telefonen og pengeboka før jeg gikk ned på kjøkkenet. "Hvor er Camilla?" spurte jeg Alfredo som ikke hadde rørt seg fra stolen. "Hun gikk i dusjen, tror jeg," sa han. Jeg snudde meg og gikk opp til badet til Camilla. "Halloo?" ropte jeg. "Jeg er her inne," sa Camilla fra badet. Jeg åpnet døren og så Camilla stå der i bare håndduken. "Jeg tenkte vi kunne dra å spise noe," sa jeg og så forhåpningsfullt på henne. "Ja.. Jo.. Det kan vi godt!" sa hun og smilte. "Jeg skal bare kle på meg og sånn," sa hun og så seg i speilet. "Okei, jeg går ned og ser om vi kan få noen til å kjøre oss," smilte jeg. Jeg ville ut av dette huset akkurat nå. Jeg trengte å puste.


 

Camilla og jeg satte oss i bilen Alfredo hadde bestilt til oss. Vi spurte sjåføren om en god plass å spise, og han anbefalte Beachwood Café. Vi ble enige om at vi skulle prøve den ut, før vi skulle dra videre til Beverly Center, som var et stort shoppingsenter. "Bord for to," sa Camilla når vi kom inn i caféen. Servitøren smilte og viste oss til et bord ved vinduet. Vi bestilte noe å spise og drikke, før Camilla så alvorlig på meg. "Så hva skjedde? Jeg hørte Justin komme hjem," sa hun og så granskende på meg. "Nei, ingenting egentlig," sa jeg og så ut av vinduet. "Ingenting?" sa hun. "Nei, eller jo.. Altså, han kom inn på rommet og ville be om unnskyldning for at han forlot meg på festen, men jeg orket ikke høre på han," sa jeg og tok en slurk vann. "Okei, og så gikk han bare?" sa Camilla sjokkert. "Ja, jeg slamret vel på en måte baddøra i ansiktet på han," sa jeg og smilte lurt. "Hahaha, du altså!" smilte Camilla. Servitøren kom bort med maten vår og vi begynte å spise. Resten av tiden snakket vi egentlig bare om hva som hadde skjedd på festen og hva vi ville shoppe. Jeg kjente at dette var akkurat det jeg trengte. Litt pusterom fra Justin og Selena.

 

Når vi hadde spist og var på tur ut døra, la jeg merke til at det stod tre paparazzier utenfor caféen. Jeg dultet litt i Camilla og pekte. "Hvem tror du de venter på?" sa jeg idet jeg åpnet døren. Paparazziene kom løpende bort til oss og begynte å ta bilder. "Oss tydeligvis," sa Camilla forvirret. Jeg ristet på hodet og vi begynte å gå i retning der bilen vår skulle stå. "Hvor er Justin? Er han med Selena? Hva skjedde på festen i går?" Spørsmålene fra paparazziene haglet inn mens de tok bilder. "Er det mulig?" sa jeg irritert og så på Camilla. Sjåføren kom og åpnet døren til oss, og vi satte oss inn. Det tok ca. fem minutter å kjøre fra caféen til Beverly Center. Vi gikk sakte ut av bilen og inn på kjøpesenteret. Jeg smilte når jeg så alle merkebutikkene. "La oss bare gå innom Prada når vi først er her," smilte jeg. "Okeida," smilte Camilla og latet som om hun ikke ville. Vi gikk innom både Prada, Louis Vuitton og Burberry, før vi satte kursen mot Macy's. Senteret var helt sinnsykt stort og jeg elsket å bare være sammen med Camilla og shoppe, være sammen og egentlig ikke tenke. Like etter vi hadde gått inn i Macy's kom en gjeng med jenter bort til oss. "Er ikke du *DN*?" sa de forhåpningsfullt og så på oss. "Umm, jo," smilte jeg. Jentene var kanskje 11-12 år gamle og to av de hadde på seg en "I♥Justin Bieber"-t-skjorte. "Var du på festen sammen med han i går?" sa den ene av jentene. "Ja, det gjorde jeg," smilte jeg og så spørrende på dem. "Kan vi ta et bilde med deg?" smilte en annen jente. Jeg så på Camilla. "Um, okay. Det skal vel gå fint," sa jeg og stilte meg i midten mens Camilla holdt opp et kamera. "Smil," sa Camilla og smilte. Hun knipset fire bilder før hun gav kameraet tilbake til jentene. "Tusen hjertelig takk," sa de nesten i kor før de gikk videre.

 

"Så det er sånn det er å være sammen med Justin Bieber? Det her kunne man jo laget en karriere av, haha" sa Camilla ertende. "Åh, dust," smilte jeg og ristet på hodet. Vi fant en del kule ting på Macy's, og like før vi skulle betale så Camilla en pappfigur av Justin. Hun smilte og så lurt på meg. "La oss ta bilde av oss med denne," sa hun og stilte seg ved siden av henne. "Haha, kødder du eller?" lo jeg og så dumt på henne. "Nei, serr. Instagrambilde liksom," sa hun og så på pappfiguren. Det hadde jo vært litt kult, tenkte jeg før jeg så meg rundt. Jeg huket tak i en av de som jobbet der. "Kunne du vært så snill å ta bilde av oss?" smilte jeg. Hun så rart på oss. "Vi er store fans, og dette kan være det nærmeste vi kommer." Jeg sa det på en sånn fangirl-måte som om dette virkelig var den eneste muligheten. Jeg hadde lyst til å le meg ihjel når jeg sa det, men jeg klarte å holde maska. "Ok, det kan jeg gjøre," smilte jenta og jeg gav henne iPhonen min. Camilla og jeg stilte oss på hver vår side av pappfiguren og smilte. "Ok, all set," sa jenta og ga meg mobilen. "Haha, episk," lo jeg og viste bildet til Camilla. "Ja, og så skriver du: Så starstruck! Vi møtte nettopp pappfiguren @justinbieber på Macy's", sa hun ivrig. Jeg skrev det inn og publiserte det, før vi tok med oss tingene våre og gikk til kassen for å betale. "Takk skal du ha," smilte jeg til jenta bak kassen og Camilla og jeg gikk ut av shoppingsenteret.

 

 


 

TUSEN TAKK DERE! Nye deler kommer i morgen!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 22:38 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 51

DERE ER FANTASTISK ♥ Speechless.

 

"*DN*, går det bra med deg?" Camilla la en hånd på ryggen min og så trøstende på meg. "Jada, jeg tenkte bare på Mamma og Pappa," sa jeg og smilte litt til Camilla. "Ja, det er litt rart å være uten dem," sa hun og så ut mot gaten. "Men se positivt på det," smilte Camilla og så på meg. "Du er her sammen med meg og Justin. Og en hel hau av kjendiser." Camilla snudde seg og smilte mot alle som stod på taket. Jeg snudde meg og dultet litt i henne. "Ja, og du er her sammen med meg og Alfredo," sa jeg ertende. "Dust," smilte Camilla. "Er det noe mellom dere?" sa jeg og så spørrende på henne. "Neeei, jeg tror ikke det", sa hun nølende. Jeg nikket rolig. "Men hvem vet?" smilte hun lurt og vi begynte å le.

 


 

DN's POV

 

Justin og gjengen kom bort til oss, og jeg fikk sagt "godt nyttår" til de andre. Like etter gikk vi ned til festen, som i følge guttene, var langt i fra over, Camilla og jeg tok med oss Alfredo og Ryan på dansegulvet. Etterhvert kom Chaz og Za sammen med oss. Justin og Khalil stod ved baren og snakket. Etter en stund ble jeg utrolig lei, så jeg gikk bort og satt meg ved siden av Justin. Camilla og Alfredo kom bortover etter en liten stund de også. Vi satt alle sammen rundt et bord like ved baren og snakket når jeg la merke til at Justin ble litt stille. Han så mot inngangsdøren, så jeg snudde meg fort for å se hva han så. Flere personer hadde samlet seg rundt en eller annen som nettopp hadde ankommet. Jeg studerte folkene og fikk plutselig øye på hvem de hadde stilt seg rundt. I en grå, kort kjole med en skulder stod Selena midt i gruppen mennesker og lo. Justin reiste seg før han bøyde seg ned til meg. "I'll be right back," sa han uten å se på meg før han gikk mot Selena. De gav hverandre en klem, før Justin tok henne med ut. "Hva skjer?" spurte Camilla og så bort på mengden. "Selena," sukket jeg. "Hva?!" sa Camilla sjokkert. "Hvor skulle de?" Jeg snudde meg mot Camilla. "Tequila. Nå!" sa jeg bestemt.






 

Camilla så forskrekket på meg. "Tequila? Du kødder nå, ikke sant?" Jeg tenkte meg om. Jeg har aldri drukket tequila og jeg har egentlig ikke lov å drikke alkohol her, selv om bartenderne gjerne ser en annen vei. Men jo, det er tequila jeg vil ha, tenkte jeg og reiste meg. Jeg gikk bestemt mot baren, før Camilla dro meg hardt i armen. "Seriøst, *DN*. Slapp av.." sa Camilla og så strengt på meg. "Justin snakker nok bare med henne." Jeg så oppgitt på henne og sukket. "Du vet hvem Selena er?" Camilla visste godt hvem hun var, så det var egentlg et dumt spørsmål. Men både Camilla og jeg hadde jo alltid vært helt enig om at vi likte Selena og Justin sammen, og vi hadde ønsket at de skulle ordne opp. Men dette var jo før Justin var sammen med meg, eller ikke sammen sånn. Dette var i alle fall før alt dette hadde skjedd. Nå visste jeg ikke hva jeg tenkte om de to sammen. Og ihvertfall ikke de to sammen, når jeg var på besøk hos Justin. "Selvfølgelig vet jeg hvem det er, *DN*. Men jeg tror at du trenger å roe deg litt. Ikke bry deg så mye om hva Justin og Selena snakker om eller hva de gjør," sa Camilla og så meg rett inn i øynene. "Jo.. Greit.. Jeg venter til han kommer tilbake og så ser jeg hva som skjer," sa jeg og kjente nervene komme tilbake. Jeg var nervøs for hva som skjedde. Jeg følte han allerede hadde vært borte i evigheter og det som hadde vært en veldig koselig start på det nye året, hadde på mange måter blitt ødelagt. Jeg ville hjem. Til Norge. Til min egen seng. Og til mamma og pappa. Hjem til den trygge tilværelsen.

 

 

Khalil og Za hadde forsvunnet fra festen med en gruppe jenter, så Chaz, Ryan, Alfredo, Camilla og jeg satt igjen ved et bord. Det hadde kommet flere og flere innom festen etter klokken var 12, noe jeg synes var ganske morsomt. De fleste var fulle og fant på utrolig mye dumt. Jeg hadde ikke drukket noe særlig, og gikk over til brus etter det tredje glasset med champagne. Camilla og Alfredo, derimot, hadde begge fått i seg et glass for mye, så de lo av alt og ingenting. Selena og Justin hadde vært borte i over en time, så jeg kjente at nå var jeg ganske lei. Jeg snudde meg mot Camilla og smilte. "Er du klar til å dra?" sa jeg. "Haha, what?" Camilla så på meg og lo. "Are you ready to go?" spurte jeg og lo litt av henne. "Yes!" sa hun og spratt opp av stolen litt for fort. Alfredo tok i mot henne og de begge begynte å le. Herregud, for et syn, tenkte jeg og reiste meg. Jeg dro med meg Camilla mot utgangen. "Alfredo, can you call a car to come get us?" smilte jeg til Alfredo som kom sjinglende bak oss. "Yes, I will," sa han og fisket telefonen opp av lomma. "He'll be here in five minutes," sa han og smilte. "Where's Justin?" Han så seg forvirret rundt. "I don't know. He left with Selena an hour ago," sa jeg og hevet skuldrene og gav han et skjevt smil. "I'll call him," sa han og tok opp telefonen igjen. Camilla holdt meg i hånden mens vi gikk ut. Paparazziene sover visst aldri, tenkte jeg når jeg så blitsen gå av i det sekundet vi åpnet døren.

 

Oi.. Selena og Justin forsvant - hva skjer nå? 

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Justin og gjengen kom bort til oss, og jeg fikk sagt "godt nyttår" til de andre. Like etter gikk vi ned til festen, som i følge guttene, var langt i fra over, Camilla og jeg tok med oss Alfredo og Ryan på dansegulvet. Etterhvert kom Chaz og Za sammen med oss. Justin og Khalil stod ved baren og snakket. Etter en stund ble jeg utrolig lei, så jeg gikk bort og satt meg ved siden av Justin. Camilla og Alfredo kom bortover etter en liten stund de også. Vi satt alle sammen rundt et bord like ved baren og snakket når jeg la merke til at Justin ble litt stille. Han så mot inngangsdøren, så jeg snudde meg fort for å se hva han så. Flere personer hadde samlet seg rundt en eller annen som nettopp hadde ankommet. Jeg studerte folkene og fikk plutselig øye på hvem de hadde stilt seg rundt. I en grå, kort kjole med en skulder stod Selena midt i gruppen mennesker og lo. Justin reiste seg før han bøyde seg ned til meg. "Jeg kommer snart tilbake," sa han uten å se på meg før han gikk mot Selena. De gav hverandre en klem, før Justin tok henne med ut. "Hva skjer?" spurte Camilla og så bort på mengden. "Selena," sukket jeg. "Hva?!" sa Camilla sjokkert. "Hvor skulle de?" Jeg snudde meg mot Camilla. "Tequila. Nå!" sa jeg bestemt.

 

 

Camilla så forskrekket på meg. "Tequila? Du kødder nå, ikke sant?" Jeg tenkte meg om. Jeg har aldri drukket tequila og jeg har egentlig ikke lov å drikke alkohol her, selv om bartenderne gjerne ser en annen vei. Men jo, det er tequila jeg vil ha, tenkte jeg og reiste meg. Jeg gikk bestemt mot baren, før Camilla dro meg hardt i armen. "Seriøst, *DN*. Slapp av.." sa Camilla og så strengt på meg. "Justin snakker nok bare med henne." Jeg så oppgitt på henne og sukket. "Du vet hvem Selena er?" Camilla visste godt hvem hun var, så det var egentlg et dumt spørsmål. Men både Camilla og jeg hadde jo alltid vært helt enig om at vi likte Selena og Justin sammen, og vi hadde ønsket at de skulle ordne opp. Men dette var jo før Justin var sammen med meg, eller ikke sammen sånn. Dette var i alle fall før alt dette hadde skjedd. Nå visste jeg ikke hva jeg tenkte om de to sammen. Og ihvertfall ikke de to sammen, når jeg var på besøk hos Justin. "Selvfølgelig vet jeg hvem det er, *DN*. Men jeg tror at du trenger å roe deg litt. Ikke bry deg så mye om hva Justin og Selena snakker om eller hva de gjør," sa Camilla og så meg rett inn i øynene. "Jo.. Greit.. Jeg venter til han kommer tilbake og så ser jeg hva som skjer," sa jeg og kjente nervene komme tilbake. Jeg var nervøs for hva som skjedde. Jeg følte han allerede hadde vært borte i evigheter og det som hadde vært en veldig koselig start på det nye året, hadde på mange måter blitt ødelagt. Jeg ville hjem. Til Norge. Til min egen seng. Og til mamma og pappa. Hjem til den trygge tilværelsen.

 

Khalil og Za hadde forsvunnet fra festen med en gruppe jenter, så Chaz, Ryan, Alfredo, Camilla og jeg satt igjen ved et bord. Det hadde kommet flere og flere innom festen etter klokken var 12, noe jeg synes var ganske morsomt. De fleste var fulle og fant på utrolig mye dumt. Jeg hadde ikke drukket noe særlig, og gikk over til brus etter det tredje glasset med champagne. Camilla og Alfredo, derimot, hadde begge fått i seg et glass for mye, så de lo av alt og ingenting. Selena og Justin hadde vært borte i over en time, så jeg kjente at nå var jeg ganske lei. Jeg snudde meg mot Camilla og smilte. "Er du klar til å dra?" sa jeg. "Haha, hva?" Camilla så på meg og lo. "Er dere klare til å dra?" spurte jeg og lo litt av henne. "Ja!" sa hun og spratt opp av stolen litt for fort. Alfredo tok i mot henne og de begge begynte å le. Herregud, for et syn, tenkte jeg og reiste meg. Jeg dro med meg Camilla mot utgangen. "Alfredo, kan du ringe og få en bil til å hente oss?" smilte jeg til Alfredo som kom sjinglende bak oss. "Ja, det kan jeg gjøre," sa han og fisket telefonen opp av lomma. "Han er her om fem minutter," sa han og smilte. "Hvor er Justin?" Han så seg forvirret rundt. "Jeg vet ikke.. Han forlot med Selena for omtrent en time siden," sa jeg og hevet skuldrene og gav han et skjevt smil. "Jeg ringer han," sa han og tok opp telefonen igjen. Camilla holdt meg i hånden mens vi gikk ut. Paparazziene sover visst aldri, tenkte jeg når jeg så blitsen gå av i det sekundet vi åpnet døren.

 


Oi.. Selena og Justin forsvant - hva skjer nå? 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 21:56 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 50

"I don't know what happened," smilte han uskyldig. Camilla og jeg lo litt. "So.. Have you seen Justin?" spurte Ryan meg. Jeg så meg rundt mens jeg ristet på hodet. "The last time I saw him, he was with Khalil and Za," sa jeg. Chaz og Ryan så på hverandre. Vi ble stående å prate om Norge og om hva vi hadde gjort mens vi hadde vært her, når Justin, Khalil og Za kom bort. "Hey, there you are," smilte Justin og gav meg et kyss på kinnet. "Hey you," smilte jeg flørtende og kjente sommerfuglene vrimle i magen. Jeg hadde ikke helt kommet over intervjuet, men jeg prøvde å late som ingenting. "Only fifteen minutes left," smilte Alfredo. "Yeah, we should probably get up to the roof," smilte Justin. "I'll be right back," sa Justin og så på meg. Jeg nikket, mens Justin gikk mot DJ-bordet.

 

 


 

 

"Listen up everyone. It's only fifteen minutes left of 2013, so let's go up to the roof and watch some fireworks!" ropte Justin i mikrofonen. Gjestene jublet og begynte å trekke opp mot taket. "Ready?" smilte Justin til oss og tok en slurk av min champagne før vi satte kursen mot taket. Det var pyntet med runde lamper på hele taket, som egentlig så ut som en stor parkeringsplass. Vi gikk mot gelenderet og så ut. Vi hadde utsikt over store deler av Hollywood, og det var folk overalt. Justin kom å stilte seg bak meg og holdt armene rundt meg. "Are you having fun, sweetheart?" hvisket han i øret mitt og la hodet på skuldra mi. "Yeah, it's fun," smilte jeg. "Good. Are you ready for 2014?" sa han og kysset meg på kinnet. "Yes, so ready for 2013 to be over," lo jeg.

 


 

"Five. Four. Three. Two. One. HAPPY NEW YEAR!" ropte alle sammen og fyrverkeri ble skutt opp. Jeg smilte med tanke på hvor nydelig det var og hvor heldig jeg følte meg. Justin snudde seg rundt og gav flere en klem, før han tok tak i meg og snudde meg rundt. "Happy new year, baby," smilte han flørtende og la armene rundt midjen min. "Happy new year," smilte jeg og la hendene rundt nakken hans. "Thank you for being here," sa han og kysset meg. Sommerfuglene vrimlet vilt i magen. Jeg var virkelig verdens heldigste jente, tenkte jeg før jeg trakk meg ut. "Thank you for having me," smilte jeg flørtende til Justin før Camilla kom bort. "Godt nyttår," smilte hun lykkelig og ga meg en klem. "Godt nyttår, Camilla," smilte jeg tilbake. Jeg gav Chaz, Ryan, Twist, Za og Alfredo en klem før jeg lente meg mot gelenderet igjen. Justin gikk bort på motsatt side av der jeg stod og klemte flere. Jeg betraktet alle som stod på taket mens jeg tenkte på Mamma og Pappa hjemme i Norge. Det var ikke før nå jeg kjente at jeg virkelig savnet dem. Dette var første gangen jeg ikke hadde vært sammen med dem på nyttårsaften. Dette var det første året jeg ikke hadde spist Pappas kalkun og Mammas sjokoladekake før vi alle gikk ut og ønsket det nye året velkommen. En tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg var rask å snu meg for å tørke den bort.

 

 

"*DN*, går det bra med deg?" Camilla la en hånd på ryggen min og så trøstende på meg. "Jada, jeg tenkte bare på Mamma og Pappa," sa jeg og smilte litt til Camilla. "Ja, det er litt rart å være uten dem," sa hun og så ut mot gaten. "Men se positivt på det," smilte Camilla og så på meg. "Du er her sammen med meg og Justin. Og en hel hau av kjendiser." Camilla snudde seg og smilte mot alle som stod på taket. Jeg snudde meg og dultet litt i henne. "Ja, og du er her sammen med meg og Alfredo," sa jeg ertende. "Dust," smilte Camilla. "Er det noe mellom dere?" sa jeg og så spørrende på henne. "Neeei, jeg tror ikke det", sa hun nølende. Jeg nikket rolig. "Men hvem vet?" smilte hun lurt og vi begynte å le.

 

Tror dere at Camilla og Alfredo har noe på gang? 

 

 


 

 

"Hør her alle sammen. Det e bare 15 minutter igjen av 2013, så la oss gå opp på taket og se på fyrverkeriet!" ropte Justin i mikrofonen. Gjestene jublet og begynte å trekke opp mot taket. "Klar?" smilte Justin til oss og tok en slurk av min champagne før vi satte kursen mot taket. Det var pyntet med runde lamper på hele taket, som egentlig så ut som en stor parkeringsplass. Vi gikk mot gelenderet og så ut. Vi hadde utsikt over store deler av Hollywood, og det var folk overalt. Justin kom å stilte seg bak meg og holdt armene rundt meg. "Har du det bra, søta?" hvisket han i øret mitt og la hodet på skuldra mi. "Ja, det er bra her," smilte jeg. "Så bra. Er du klar for 2014?" sa han og kysset meg på kinnet. "Ja, så klar for at 2013 skal være over," lo jeg.

 

 

"Fem. Fire. Tre. To. En. GODT NYTTÅR!" ropte alle sammen og fyrverkeri ble skutt opp. Jeg smilte med tanke på hvor nydelig det var og hvor heldig jeg følte meg. Justin snudde seg rundt og gav flere en klem, før han tok tak i meg og snudde meg rundt. "Godt nyttår, baby," smilte han flørtende og la armene rundt midjen min. "Godt nyttår," smilte jeg og la hendene rundt nakken hans. "Takk for at du er her," sa han og kysset meg. Sommerfuglene vrimlet vilt i magen. Jeg var virkelig verdens heldigste jente, tenkte jeg før jeg trakk meg ut. "Takk for at du har meg her," smilte jeg flørtende til Justin før Camilla kom bort. "Godt nyttår," smilte hun lykkelig og ga meg en klem. "Godt nyttår, Camilla," smilte jeg tilbake. Jeg gav Chaz, Ryan, Twist, Za og Alfredo en klem før jeg lente meg mot gelenderet igjen. Justin gikk bort på motsatt side av der jeg stod og klemte flere. Jeg betraktet alle som stod på taket mens jeg tenkte på Mamma og Pappa hjemme i Norge. Det var ikke før nå jeg kjente at jeg virkelig savnet dem. Dette var første gangen jeg ikke hadde vært sammen med dem på nyttårsaften. Dette var det første året jeg ikke hadde spist Pappas kalkun og Mammas sjokoladekake før vi alle gikk ut og ønsket det nye året velkommen. En tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg var rask å snu meg for å tørke den bort.

 

"*DN*, går det bra med deg?" Camilla la en hånd på ryggen min og så trøstende på meg. "Jada, jeg tenkte bare på Mamma og Pappa," sa jeg og smilte litt til Camilla. "Ja, det er litt rart å være uten dem," sa hun og så ut mot gaten. "Men se positivt på det," smilte Camilla og så på meg. "Du er her sammen med meg og Justin. Og en hel hau av kjendiser." Camilla snudde seg og smilte mot alle som stod på taket. Jeg snudde meg og dultet litt i henne. "Ja, og du er her sammen med meg og Alfredo," sa jeg ertende. "Dust," smilte Camilla. "Er det noe mellom dere?" sa jeg og så spørrende på henne. "Neeei, jeg tror ikke det", sa hun nølende. Jeg nikket rolig. "Men hvem vet?" smilte hun lurt og vi begynte å le.

 



Tror dere at Camilla og Alfredo har noe på gang?
Innlegg av Christine Selnes

07.09.2014 / 21:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 49

Dere er så aktive!! Tusen hjertelig takk ♥

 

"No, she's not my girlfriend," smilte Justin før reporteren stilte han enda et spørsmål. Jeg klarte ikke å følge med på samtalen de nå hadde, siden jeg kjente at magen vendte seg og jeg ble kvalm. Ikke det at jeg hadde forventet at han kom til å si at vi var kjærester, men bare det at han sa det sånn uten å nøle.. Det ble for mye! Justin dro litt i meg og førte meg bort fra reporteren og av en røde løperen. Jeg sa ingenting mens jeg fulgte etter. Vi kom inn i lokalet som så ut som en gigantisk nattklubb. Det var allerede begynt å bli ganske overfylt av mennesker. Jeg speidet etter Camilla og Alfredo, men kunne ikke se dem noe sted. "Heyy! JB!" Jeg snudde meg og fikk øye på Khalil og Lil Za. De hilste på Justin, før han snudde seg mot meg. "This is *DN*," sa han og smilte. Jeg håndhilste på de begge, før jeg snudde meg for å se etter Camilla igjen. Fortsatt ingenting..

 


 

DN's POV

 

Justin, Khalil og Lil Za stod og snakket, flirte og tulla litt, mens jeg holdt et glass med champagne i hånda. Jeg følte meg utilpass og hadde faktisk mest lyst til å dra hjem. Denne festen jeg hadde gledet meg til, så ikke ut til å bli sånn som jeg hadde tenkt. Og jeg hadde ikke vært her i mer en femten minutter! Jeg så meg litt rundt før jeg plutselig fikk øye på Camilla og Alfredo. "I'm just going to go over there," smilte jeg til Justin og pekte i retning av baren der Camilla stod. Justin nikket før han snudde seg mot kompisene. Jeg gikk rolig mot Camilla. Hun smilte når hun så meg. "Hvor ble du av?" sa Camilla og så spørrende på meg. "Vi ble intervjuet og så møtte vi Khalil og Lil Za," sa jeg og tok en slurk champagne. Camilla skar en grimase. "Jeg skjønner," sa hun. "Alfredo skulle finne Chaz og Ryan." Jeg smilte til henne og så utover mengden.

 

 

Camilla og jeg ble stående en stund å peke på flere forskjellige kjendiser som var i rommet. "'Åh, er ikke det Harry og Liam?" smilte Camilla og pekte. "Joo, jeg tror det," lo jeg. "Dette er jo helt sykt. Oh my.. Er ikke det Miley Cyrus?" Camilla så i retningen jeg pekte. "Jo, det er faktisk henne! Skal vi gå bort å si hei?" Camilla så spørrende på meg. Jeg nølte litt. "Seriøst, kom igjen," sa Camilla oppgitt. "Greit da," sukket jeg. "Iiih," sa Camilla glad og dro meg med. Vi banet oss igjennom mengden. "Excuse me," smilte Camilla. Miley snudde seg og så spørrende på oss. "Hey," sa Camilla og strakte ut hånden. "I'm Camilla, and this is *DN*." Miley hilste på oss og sa navnet sitt. "We are here with Justin," sa jeg fort. "Oh, I see," smilte hun. "Are you having fun?" Vi nikket og smilte. "It's amazing," sa Camilla. Noen kom bort til Miley, hvisket henne noe i øret og pekte mot dansegulvet. Miley smilte. "I have to go, but it was so nice to meet you," sa hun og gikk. Camilla og jeg snudde oss mot hverandre. "Dette er.. Oh my, vi snakket nettopp med Miley," sa Camilla lykkelig. "Kom igjen, la oss gå bort til baren og se etter Alfredo og dem," sa jeg og dro Camilla med meg.

 


 

Alfredo stod der sammen med Chaz og Ryan. "Heey, there you are! I've been looking all over for you," smilte Alfredo. "This is *DN* and Camilla." Chaz og Ryan smilte til oss, mens vi håndhilste på dem. "Nice to finally meet you," smilte jeg. Så utrolig kjekke de er, tenkte jeg. "Yes, I have heard so much.. Ouch." Chaz så på Ryan med et irritert uttrykk. "What was that all about?" sa Chaz. Ryan holdt hendene ut og hevet skuldrene. "I don't know what happened," smilte han uskyldig. Camilla og jeg lo litt. "So.. Have you seen Justin?" spurte Ryan meg. Jeg så meg rundt mens jeg ristet på hodet. "The last time I saw him, he was with Khalil and Za," sa jeg. Chaz og Ryan så på hverandre. Vi ble stående å prate om Norge og om hva vi hadde gjort mens vi hadde vært her, når Justin, Khalil og Za kom bort. "Hey, there you are," smilte Justin og gav meg et kyss på kinnet. "Hey you," smilte jeg flørtende og kjente sommerfuglene vrimle i magen. Jeg hadde ikke helt kommet over intervjuet, men jeg prøvde å late som ingenting. "Only fifteen minutes left," smilte Alfredo. "Yeah, we should probably get up to the roof," smilte Justin. "I'll be right back," sa Justin og så på meg. Jeg nikket, mens Justin gikk mot DJ-bordet.

 

Hva synes dere om historien så langt? 20 kommentarer for å låse opp neste del.

 



DN's POV

 

Justin, Khalil og Lil Za stod og snakket, flirte og tulla litt, mens jeg holdt et glass med champagne i hånda. Jeg følte meg utilpass og hadde faktisk mest lyst til å dra hjem. Denne festen jeg hadde gledet meg til, så ikke ut til å bli sånn som jeg hadde tenkt. Og jeg hadde ikke vært her i mer en femten minutter! Jeg så meg litt rundt før jeg plutselig fikk øye på Camilla og Alfredo. "I'm just going to go over there," smilte jeg til Justin og pekte i retning av baren der Camilla stod. Justin nikket før han snudde seg mot kompisene. Jeg gikk rolig mot Camilla. Hun smilte når hun så meg. "Hvor ble du av?" sa Camilla og så spørrende på meg. "Vi ble intervjuet og så møtte vi Khalil og Lil Za," sa jeg og tok en slurk champagne. Camilla skar en grimase. "Jeg skjønner," sa hun. "Alfredo skulle finne Chaz og Ryan." Jeg smilte til henne og så utover mengden.

 

Camilla og jeg ble stående en stund å peke på flere forskjellige kjendiser som var i rommet. "'Åh, er ikke det Harry og Liam?" smilte Camilla og pekte. "Joo, jeg tror det," lo jeg. "Dette er jo helt sykt. Oh my.. Er ikke det Miley Cyrus?" Camilla så i retningen jeg pekte. "Jo, det er faktisk henne! Skal vi gå bort å si hei?" Camilla så spørrende på meg. Jeg nølte litt. "Seriøst, kom igjen," sa Camilla oppgitt. "Greit da," sukket jeg. "Iiih," sa Camilla glad og dro meg med. Vi banet oss igjennom mengden. "Excuse me," smilte Camilla. Miley snudde seg og så spørrende på oss. "Hey," sa Camilla og strakte ut hånden. "I'm Camilla, and this is *DN*." Miley hilste på oss og sa navnet sitt. "We are here with Justin," sa jeg fort. "Oh, I see," smilte hun. "Are you having fun?" Vi nikket og smilte. "It's amazing," sa Camilla. Noen kom bort til Miley, hvisket henne noe i øret og pekte mot dansegulvet. Miley smilte. "I have to go, but it was so nice to meet you," sa hun og gikk. Camilla og jeg snudde oss mot hverandre. "Dette er.. Oh my, vi snakket nettopp med Miley," sa Camilla lykkelig. "Kom igjen, la oss gå bort til baren og se etter Alfredo og dem," sa jeg og dro Camilla med meg.

 

 

Alfredo stod der sammen med Chaz og Ryan. "Heey, there you are! I've been looking all over for you," smilte Alfredo. "This is *DN* and Camilla." Chaz og Ryan smilte til oss, mens vi håndhilste på dem. "Nice to finally meet you," smilte jeg. Så utrolig kjekke de er, tenkte jeg. "Yes, I have heard so much.. Ouch." Chaz så på Ryan med et irritert uttrykk. "What was that all about?" sa Chaz. Ryan holdt hendene ut og hevet skuldrene. "I don't know what happened," smilte han uskyldig. Camilla og jeg lo litt. "So.. Have you seen Justin?" spurte Ryan meg. Jeg så meg rundt mens jeg ristet på hodet. "The last time I saw him, he was with Khalil and Za," sa jeg. Chaz og Ryan så på hverandre. Vi ble stående å prate om Norge og om hva vi hadde gjort mens vi hadde vært her, når Justin, Khalil og Za kom bort. "Hey, there you are," smilte Justin og gav meg et kyss på kinnet. "Hey you," smilte jeg flørtende og kjente sommerfuglene vrimle i magen. Jeg hadde ikke helt kommet over intervjuet, men jeg prøvde å late som ingenting. "Only fifteen minutes left," smilte Alfredo. "Yeah, we should probably get up to the roof," smilte Justin. "I'll be right back," sa Justin og så på meg. Jeg nikket, mens Justin gikk mot DJ-bordet.

 


 

Hva synes dere om historien så langt? 20 kommentarer for å låse opp neste del.

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 21:07 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 48

"Men vi må gå nå! Vi er framme," sa Camilla fort i telefonen. "Okeida. Ta godt vare på hverandre," sa Mamma bekymringsfullt. "Jada," svarte jeg og smilte til Camilla. "Du kan jo følge med på nettet. Kan jo hende du ser bilde av oss," sa Camilla ivrig. "Ja.. Okei.." sa Mamma nølende. Jeg hørte det på henne at hun ikke var fornøyd med hva vi skulle gjøre i kveld. "Glad i deg, mamma," sa jeg. Vi avsluttet samtalen like før bilen stanset og døren åpnet. Camilla og Alfredo gikk ut først. Jeg kunne se blitsen og jeg kunne høre skrik fra fans eller noe som hadde samlet seg rundt lokalet. Justin tok tak i hånden min og kysset meg kjapt. "Are you ready?" smilte han. "Noo," sa jeg nervøst og ristet litt på hodet. "It's going to be ok! I'll never leave your side!" smilte han og gikk ut. Han holdt hånda ut til meg. Jeg tok tak i den og gikk ut av limoen.

 

 


 

 

Blitsen var blendene. Jeg holdt opp hånda foran ansiktet mitt i et par sekunder, før jeg følte arma til Justin legge seg på ryggen. "It's going to be ok. I promise," hvisket han i øret mitt. Jeg så på han og smilte. Dette kom til å gå bra. Justin var jo her. Jeg prøvde å overbevise nervene i kroppen. Det kommer til å gå bra. Vi gikk nedover den røde løperen og stilte oss midt på "step-and-go"-en. Jeg kunne skimte Camilla og Alfredo litt lengre bort, der de stod og snakket med en reporter. "Justin, over here." Jeg så på Justin som smilte mot kameraene. "Justin, over here." Jeg snudde meg mot kameraene og smilte. Blitsen flashet noe helt sinnsykt hele tiden, og jeg følte jeg så lys når jeg blunket med øynene. "Justin, who's the girl?" Jeg så på Justin. Han snudde seg mot meg og smilte. "Are you ok?" Jeg nikket. "Ok, let's go," smilte han og fulgte meg litt lengre bort.

 

 

En reporter huket tak i oss. "And we are here with Justin Bieber, who is the host of this years new years eve party," sa reporteren inn i kameraet og snudde seg mot Justin. Han hadde enda et tak rundt meg, og smilte mot meg før han snudde seg mot reporteren. "So tell me Justin, how is it to be the host of the biggest party of the year?" smilte reporteren og holdt ut mikrofonen til Justin. "It's amazing that we were able to pull this off. And it's great that so many had a chance to join us in celebrating the start of a new and exciting year," smilte Justin og så seg rundt. Jeg hadde aldri sett Justin så voksen før. Han virket så reflektert og moden der han stod og snakket med reporteren. "Yes, you have done some serious work here," smilte reporteren. "But tell me, isn't this *DN*, the girl from Shanghai?" Reporteren smilte lurt, mens Justin snudde seg og så på meg. Han snudde seg tilbake til mikrofonen. "Yes, this is she," sa han rolig. "I see, so is she your girlfriend?" Jeg kjente det stakk litt i magen. Hva kom han til å svare



 

"No, she's not my girlfriend," smilte Justin før reporteren stilte han enda et spørsmål. Jeg klarte ikke å følge med på samtalen de nå hadde, siden jeg kjente at magen vendte seg og jeg ble kvalm. Ikke det at jeg hadde forventet at han kom til å si at vi var kjærester, men bare det at han sa det sånn uten å nøle.. Det ble for mye! Justin dro litt i meg og førte meg bort fra reporteren og av en røde løperen. Jeg sa ingenting mens jeg fulgte etter. Vi kom inn i lokalet som så ut som en gigantisk nattklubb. Det var allerede begynt å bli ganske overfylt av mennesker. Jeg speidet etter Camilla og Alfredo, men kunne ikke se dem noe sted. "Heyy! JB!" Jeg snudde meg og fikk øye på Khalil og Lil Za. De hilste på Justin, før han snudde seg mot meg. "This is *DN*," sa han og smilte. Jeg håndhilste på de begge, før jeg snudde meg for å se etter Camilla igjen. Fortsatt ingenting..

 

Skuffet over at han ikke svarte at du var kjæresten hans? 

 

 


 

 

Blitsen var blendene. Jeg holdt opp hånda foran ansiktet mitt i et par sekunder, før jeg følte arma til Justin legge seg på ryggen. "It's going to be ok. I promise," hvisket han i øret mitt. Jeg så på han og smilte. Dette kom til å gå bra. Justin var jo her. Jeg prøvde å overbevise nervene i kroppen. Det kommer til å gå bra. Vi gikk nedover den røde løperen og stilte oss midt på "step-and-go"-en. Jeg kunne skimte Camilla og Alfredo litt lengre bort, der de stod og snakket med en reporter. "Justin, over here." Jeg så på Justin som smilte mot kameraene. "Justin, over here." Jeg snudde meg mot kameraene og smilte. Blitsen flashet noe helt sinnsykt hele tiden, og jeg følte jeg så lys når jeg blunket med øynene. "Justin, who's the girl?" Jeg så på Justin. Han snudde seg mot meg og smilte. "Are you ok?" Jeg nikket. "Ok, let's go," smilte han og fulgte meg litt lengre bort.

 


En reporter huket tak i oss. "And we are here with Justin Bieber, who is the host of this years new years eve party," sa reporteren inn i kameraet og snudde seg mot Justin.Han hadde enda et tak rundt meg, og smilte mot meg før han snudde seg mot reporteren. "So tell me Justin, how is it to be the host of the biggest party of the year?" smilte reporteren og holdt ut mikrofonen til Justin. "It's amazing that we were able to pull this off. And it's great that so many had a chance to join us in celebrating the start of a new and exciting year," smilte Justin og så seg rundt. Jeg hadde aldri sett Justin så voksen før. Han virket så reflektert og moden der han stod og snakket med reporteren."Yes, you have done some serious work here," smilte reporteren. "But tell me, isn't this *DN*, the girl from Shanghai?" Reporteren smilte lurt, mens Justin snudde seg og så på meg. Han snudde seg tilbake til mikrofonen. "Yes, this is she," sa han rolig. "I see, so is she your girlfriend?" Jeg kjente det stakk litt i magen. Hva kom han til å svare?

 


 

"No, she's not my girlfriend," smilte Justin før reporteren stilte han enda et spørsmål. Jeg klarte ikke å følge med på samtalen de nå hadde, siden jeg kjente at magen vendte seg og jeg ble kvalm. Ikke det at jeg hadde forventet at han kom til å si at vi var kjærester, men bare det at han sa det sånn uten å nøle.. Det ble for mye! Justin dro litt i meg og førte meg bort fra reporteren og av en røde løperen. Jeg sa ingenting mens jeg fulgte etter. Vi kom inn i lokalet som så ut som en gigantisk nattklubb. Det var allerede begynt å bli ganske overfylt av mennesker. Jeg speidet etter Camilla og Alfredo, men kunne ikke se dem noe sted. "Heyy! JB!" Jeg snudde meg og fikk øye på Khalil og Lil Za. De hilste på Justin, før han snudde seg mot meg. "This is *DN*," sa han og smilte. Jeg håndhilste på de begge, før jeg snudde meg for å se etter Camilla igjen. Fortsatt ingenting..


Skuffet over at han ikke svarte at du var kjæresten hans?
Innlegg av Christine Selnes

07.09.2014 / 20:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 47

TUSEN HJERTELIG TAKK FOR AT DERE ER SÅ AKTIV!!!

 

Det tok nesten fire timer med både sminke og hår. Camilla og jeg smatt inn i kjolene våre før vi stilte oss foran speilet og studerte oss selv. Andy og Kimberly stod fornøyd i bakgrunnen. "Do you like it?" sa Andy og smilte. "Yes, thank you," svarte vi i kor og smilte. "Thank you so, so much!" Jeg snudde meg og gav de begge en klem. Jeg snudde meg mot speilet mens Andy og Kimberly pakket tingene sine. Jeg hadde på meg Dash-kjolen, håret var bølgete og dratt litt bakover på begge sider med sideskill. Øynene var smokey, men i naturlige brunfarger i stedet for sort. De hadde festet falske øyenvipper på oss begge. Camilla var mer smokey rundt øynene og hadde bølgete hår som hang rett ned på begge sider med midtskill. "Nå er vi klare for festen," smilte jeg til Camilla.

 

 


 

DN's POV

 

Jeg gikk inn på rommet for å hente vesken, når jeg så at Justin hadde sendt meg en melding. "Are you ready? ;)" Jeg smilte når jeg leste den og var rask med å svare. "Yes. All done!" Jeg gikk inn på rommet til Camilla. "Er du klar?" sa jeg og så på henne. Hun sprang litt rundt i rommet på de høye hælene sine. "Jeg finner ikke mobilen min," sa hun stresset. Jeg så meg litt rundt og kjente jeg ble litt oppgitt på Camillas vegne. "Den ligger på nattbordet," sa jeg og smilte til henne. "Åja, takk skal du ha. Ja, da er jeg klar," sa hun og la telefonen i veska. Jeg snudde meg og gikk ut av rommet. Camilla kom småløpende etter. Vi gikk ned trappa og fikk øye på Justin og Alfredo. De snudde seg mot oss og smilte. De hadde begge på seg svart dress og hvit skjorte. De så ufattelig flotte ut begge to. "You look amazing," sa Alfredo. Justin bet seg i leppa og smilte til meg. "You're so beautiful," sa han. Jeg kom bort til han og la armene rundt nakken hans. "Thank you," smilte jeg. "You look quite handsome yourself," sa jeg og kysset han. Alfredo og Camilla var allerede på tur ut døren. "Ready?" sa Justin og smilte. "Yes, let's go" svarte jeg.

 


Justin hadde leid en limousine som skulle frakte oss til lokalet vi skulle være på. Jeg husket ikke helt hvor han sa vi skulle være, men han hadde i alle fall leid plassen og invitert masse kjendiser og andre. Vi fikk servert champagne i bilen, så stemningen var på topp. Jeg så ut av vinduet og kjente at jeg ble mer og mer nervøs desto nærmere vi kom lokalet. Firmaet som stod bak hele festen hadde det nemlig som et krav om at det måtte være en step-and-go, eller noe som lignet en rød løper, før inngangen. Justin hadde prøvd å overtale dem til å ikke ha det, men hadde gitt seg etter en stund, når han skjønte at det var uunngåelig. Med "step-and-go" betød det at vi ble fotografert hele veien inn i lokalet, noe som var greit nok i seg selv. Men det jeg stresset mest over var intervjuene. Justin hadde forklart at siden det var hans fest, kom han og hans følge til å bli spurt om å bli intervjet. Jeg var så nervøs for den delen at jeg kjente magen vende seg. Camilla, derimot, gledet seg! "*DN*, vi burde ringe foreldrene våre før vi kommer fram." Jeg snudde meg og så forvirret på Camilla. Hun hevet brynene til meg. "Åh, ja.. Vi burde kanskje det!" sa jeg og smilte kort. Hun fisket opp telefonen fra veska og ringte. 

 


 

"Men vi må gå nå! Vi er framme," sa Camilla fort i telefonen. "Okeida. Ta godt vare på hverandre," sa Mamma bekymringsfullt. "Jada," svarte jeg og smilte til Camilla. "Du kan jo følge med på nettet. Kan jo hende du ser bilde av oss," sa Camilla ivrig. "Ja.. Okei.." sa Mamma nølende. Jeg hørte det på henne at hun ikke var fornøyd med hva vi skulle gjøre i kveld. "Glad i deg, mamma," sa jeg. Vi avsluttet samtalen like før bilen stanset og døren åpnet. Camilla og Alfredo gikk ut først. Jeg kunne se blitsen og jeg kunne høre skrik fra fans eller noe som hadde samlet seg rundt lokalet. Justin tok tak i hånden min og kysset meg kjapt. "Are you ready?" smilte han. "Noo," sa jeg nervøst og ristet litt på hodet. "It's going to be ok! I'll never leave your side!" smilte han og gikk ut. Han holdt hånda ut til meg. Jeg tok tak i den og gikk ut av limoen. 

 

Hva tror dere kom til å skje? 20 kommentarer låser opp neste del.

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Jeg gikk inn på rommet for å hente vesken, når jeg så at Justin hadde sendt meg en melding. "Er dere klar? ;)" Jeg smilte når jeg leste den og var rask med å svare. "Ja. Helt ferdig!" Jeg gikk inn på rommet til Camilla. "Er du klar?" sa jeg og så på henne. Hun sprang litt rundt i rommet på de høye hælene sine. "Jeg finner ikke mobilen min," sa hun stresset. Jeg så meg litt rundt og kjente jeg ble litt oppgitt på Camillas vegne. "Den ligger på nattbordet," sa jeg og smilte til henne. "Åja, takk skal du ha. Ja, da er jeg klar," sa hun og la telefonen i veska. Jeg snudde meg og gikk ut av rommet. Camilla kom småløpende etter. Vi gikk ned trappa og fikk øye på Justin og Alfredo. De snudde seg mot oss og smilte. De hadde begge på seg svart dress og hvit skjorte. De så ufattelig flotte ut begge to. "Dere ser fantastisk ut," sa Alfredo. Justin bet seg i leppa og smilte til meg. "Du er så nydelig," sa han. Jeg kom bort til han og la armene rundt nakken hans. "Takk skal du ha," smilte jeg. "Du er ganske kjekk selv," sa jeg og kysset han. Alfredo og Camilla var allerede på tur ut døren. "Klar?" sa Justin og smilte. "Ja, da drar vi" svarte jeg.


Justin hadde leid en limousine som skulle frakte oss til lokalet vi skulle være på. Jeg husket ikke helt hvor han sa vi skulle være, men han hadde i alle fall leid plassen og invitert masse kjendiser og andre. Vi fikk servert champagne i bilen, så stemningen var på topp. Jeg så ut av vinduet og kjente at jeg ble mer og mer nervøs desto nærmere vi kom lokalet. Firmaet som stod bak hele festen hadde det nemlig som et krav om at det måtte være en step-and-go, eller noe som lignet en rød løper, før inngangen. Justin hadde prøvd å overtale dem til å ikke ha det, men hadde gitt seg etter en stund, når han skjønte at det var uunngåelig. Med "step-and-go" betød det at vi ble fotografert hele veien inn i lokalet, noe som var greit nok i seg selv. Men det jeg stresset mest over var intervjuene. Justin hadde forklart at siden det var hans fest, kom han og hans følge til å bli spurt om å bli intervjet. Jeg var så nervøs for den delen at jeg kjente magen vende seg. Camilla, derimot, gledet seg! "*DN*, vi burde ringe foreldrene våre før vi kommer fram." Jeg snudde meg og så forvirret på Camilla. Hun hevet brynene til meg. "Åh, ja.. Vi burde kanskje det!" sa jeg og smilte kort. Hun fisket opp telefonen fra veska og ringte. 


 

"Men vi må gå nå! Vi er framme," sa Camilla fort i telefonen. "Okeida. Ta godt vare på hverandre," sa Mamma bekymringsfullt. "Jada," svarte jeg og smilte til Camilla. "Du kan jo følge med på nettet. Kan jo hende du ser bilde av oss," sa Camilla ivrig. "Ja.. Okei.." sa Mamma nølende. Jeg hørte det på henne at hun ikke var fornøyd med hva vi skulle gjøre i kveld. "Glad i deg, mamma," sa jeg. Vi avsluttet samtalen like før bilen stanset og døren åpnet. Camilla og Alfredo gikk ut først. Jeg kunne se blitsen og jeg kunne høre skrik fra fans eller noe som hadde samlet seg rundt lokalet. Justin tok tak i hånden min og kysset meg kjapt. "Are you ready?" smilte han. "Noo," sa jeg nervøst og ristet litt på hodet. "It's going to be ok! I'll never leave your side!" smilte han og gikk ut. Han holdt hånda ut til meg. Jeg tok tak i den og gikk ut av limoen. 

 


 

Hva tror dere kommer til å skje? 20 kommentarer låser opp neste del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes 


07.09.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 46

"Dette er jo helt sykt!" Jeg så på henne og nikket enda en gang. "Hvor er Justin og Alfredo egentlig?" sa jeg og så meg rundt. "Nei, de dro ut døra et kvarter før du kom ned," sa hun og tok opp telefonen igjen. "Vet du hvor de skulle?" sa jeg og så spørrende på henne. Camilla ristet rolig på hodet uten å ta øynene opp fra telefonen. "Hm," sa jeg. "De var veldig merkelige tidligere. Altså sånn før de dro." Camilla så på meg, men før hun rakk å svare ringte det på døra. Vi så forskrekket på hverandre, før vi uten et ord, reiste oss og gikk rolig mot døra. Hvem kunne det være? Justin bodde i et lukket område, så ingen andre enn de som bodde her eller som skulle på besøk fikk komme inn her. Jeg strakk hånda ut og tok tak i håndtaket. Jeg så nervøst på Camilla. Hun nikket og så på døra igjen. Jeg vridde om på håndtaket og dro døra mot meg.

 


 

DN's POV


"Hey, are you *DN* and Camilla?" Det stod en nydelig dame og en veldig kjekk mann utenfor. Jeg så forvirret på dem. "Yes, that's us", sa jeg. "Good, I'm Andy Lecompte and this is Kimberly Bosso," sa han og pekte på damen ved siden av. Han strakk ut hånden for å hilse. Jeg tok nølende tak i hånda hans og så i damens hånd. Camilla gjorde det samme. "So are you going to invite us in?" Andy så spørrende på oss før han trengte seg imellom Camilla og meg. Kimberly fulgte etter. "Nice house," sa Andy og snudde seg mot Kimberly som nikket rolig. De så seg litt rundt i stua før de snudde seg mot oss. "Well, let's get ready," sa Andy og holdt hendene ut mot oss. Camilla og jeg så spørrende på hverandre. "Maybe they don't know who we are," sa Kimberly og dultet Andy lett i hofta. "Right, I'm a hair stylist and Kimberly is a make-up artist," smilte han mot oss. Camilla og jeg så bare på dem. "Justin sent us, so that you girls can get ready for the big party tonight," sa han og så forventningsfullt på oss. Camilla og jeg smilte svakt. "Oh, he didn't tell you," smilte Kimberly mens hun nikket rolig. "Well, no worries. We'll take good care of you," smilte Andy og gikk ut. Han og fire andre kom inn med kofferter og stoler. Kimberly kom bort til oss. "Where's your bathrooms?" smilte hun. Vi gikk nølende opp i andre etasje og inn på et av de større badene. 

 


Andy og Kimberly gjorde klart til å ordne både håret og sminken vår, mens Camilla og jeg ble sendt i dusjen. Når vi kom ut, ble vi satt i hver vår stol - Camilla hos Andy og jeg hos Kimberly. De spurte oss hvilken hårfrisyre vi ville ha og hvordan sminken vår skulle se ut. Camilla og jeg vekslet noen spørrende blikk til hverandre. "Ok, which celebrity do you like?" Andy smilte, mens han så spørrende på oss. "The Kardashian-sisters," sa Camilla fort med et stort smil. "Ok, big curly hair?" sa Andy spørrrende til Camilla. Hun nikket ivrig og Andy begynte på håret hennes. Jeg tenkte meg om og så på Kimberly. "I don't know. I love the natural Selena-look, but.." Jeg så nervøst ned på hendene mine mens jeg bet meg i leppa. Kimberly tok en hånd på skuldra mi. "I think I have the perfect look for you and your dress," smilte hun og snudde stolen rundt slik at jeg så henne rett i øynene. "Natural, but sexy. Smokey eyes, but not as smokey as the Kardashians." Jeg smilte til henne. "Thank you," sa jeg før hun begynte å sminke meg.

 

 

Det tok nesten fire timer med både sminke og hår. Camilla og jeg smatt inn i kjolene våre før vi stilte oss foran speilet og studerte oss selv. Andy og Kimberly stod fornøyd i bakgrunnen. "Do you like it?" sa Andy og smilte. "Yes, thank you," svarte vi i kor og smilte. "Thank you so, so much!" Jeg snudde meg og gav de begge en klem. Jeg snudde meg mot speilet mens Andy og Kimberly pakket tingene sine. Jeg hadde på meg Dash-kjolen, håret var bølgete og dratt litt bakover på begge sider med sideskill. Øynene var smokey, men i naturlige brunfarger i stedet for sort. De hadde festet falske øyenvipper på oss begge. Camilla var mer smokey rundt øynene og hadde bølgete hår som hang rett ned på begge sider med midtskill. "Nå er vi klare for festen," smilte jeg til Camilla.

 

Mer? 20 kommentarer låser opp ny del.

 

 


 

 

Norsk del

 

 

DN's POV

 

"Hey, er dere *DN* og Camilla?" Det stod en nydelig dame og en veldig kjekk mann utenfor. Jeg så forvirret på dem. "Ja, det er oss", sa jeg. "Flott. Jeg er Andy Lecompte og dette er Kimberly Bosso," sa han og pekte på damen ved siden av. Han strakk ut hånden for å hilse. Jeg tok nølende tak i hånda hans og så i damens hånd. Camilla gjorde det samme. "Skal dere invitere oss inn eller?" Andy så spørrende på oss før han trengte seg imellom Camilla og meg. Kimberly fulgte etter. "Fint hus," sa Andy og snudde seg mot Kimberly som nikket rolig. De så seg litt rundt i stua før de snudde seg mot oss. "La oss gjøre oss klare," sa Andy og holdt hendene ut mot oss. Camilla og jeg så spørrende på hverandre. "Kanskje de ikke vet hvem vi er," sa Kimberly og dultet Andy lett i hofta. "Jaa.. Jeg er hårstylist og Kimberly er make up-artist," smilte han mot oss. Camilla og jeg så bare på dem. "Justin sendte oss, slik at dere jenter er klar for den store festen i kveld," sa han og så forventningsfullt på oss. Camilla og jeg smilte svakt. "Åh, han fortalte det ikke til dere," smilte Kimberly mens hun nikket rolig. "Men det går bra. Vi skal ta godt vare på dere," smilte Andy og gikk ut. Han og fire andre kom inn med kofferter og stoler. Kimberly kom bort til oss. "Hvor er badet deres?" smilte hun. Vi gikk nølende opp i andre etasje og inn på et av de større badene. 


Andy og Kimberly gjorde klart til å ordne både håret og sminken vår, mens Camilla og jeg ble sendt i dusjen. Når vi kom ut, ble vi satt i hver vår stol - Camilla hos Andy og jeg hos Kimberly. De spurte oss hvilken hårfrisyre vi ville ha og hvordan sminken vår skulle se ut. Camilla og jeg vekslet noen spørrende blikk til hverandre. "Okei. hvilken kjendis liker dere?" Andy smilte, mens han så spørrende på oss. "Kardashian-søstrene," sa Camilla fort med et stort smil. "Okei, stort krøllete hårr?" sa Andy spørrrende til Camilla. Hun nikket ivrig og Andy begynte på håret hennes. Jeg tenkte meg om og så på Kimberly. "Jeg vet ikke. Jeg elsker Selena's naturlige look, men.." Jeg så nervøst ned på hendene mine mens jeg bet meg i leppa. Kimberly tok en hånd på skuldra mi. "I think I have the perfect look for you and your dress," smilte hun og snudde stolen rundt slik at jeg så henne rett i øynene. "Naturlig, men sexy. Mørke øyne (smokey eyes), men ikke så mørk som Kardashian-søsterene." Jeg smilte til henne. "Thank you," sa jeg før hun begynte å sminke meg.



Det tok nesten fire timer med både sminke og hår. Camilla og jeg smatt inn i kjolene våre før vi stilte oss foran speilet og studerte oss selv. Andy og Kimberly stod fornøyd i bakgrunnen. "Liker dere det?" sa Andy og smilte. "Ja, tusen takk," svarte vi i kor og smilte. "Tusen hjertelig takk!" Jeg snudde meg og gav de begge en klem. Jeg snudde meg mot speilet mens Andy og Kimberly pakket tingene sine. Jeg hadde på meg Dash-kjolen, håret var bølgete og dratt litt bakover på begge sider med sideskill. Øynene var smokey, men i naturlige brunfarger i stedet for sort. De hadde festet falske øyenvipper og noen lag med extensions på oss begge. Camilla var mer smokey rundt øynene og hadde bølgete hår som hang rett ned på begge sider med midtskill. "Nå er vi klare for festen," smilte jeg til Camilla.

 

 



Mer? 20 kommentarer låser opp neste del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 19:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 45

Justin så på meg med et skjevt smil, og jeg begynte å le. "Hahaha, he wasn't expecting this," sa jeg ironisk og satte meg opp i senga. Justin lo litt før han snudde seg mot Alfredo igjen. "So, um.. What's up?" sa han. "Um, well.." Alfredo klødde seg litt i bakhodet. "It's 12 o'clock, and Khalil, Lil Za, Chaz and Ryan will be here in a couple of hours. And um.. You know.. We have those things to do.." Alfredo så på Justin med store øyne. "Oh, yes," sa Justin fort. "Yes, we do have things to do umm." Jeg så spørrende på Justin. Hva var det de snakket om? Skjulte de noe for meg? "You should probably go and get some breakfast," sa Justin og smilte til meg. Jeg var forvirret. Hva var det som skjedde?

 

 


 

 

DN's POV

 

Justin gikk ut av sengen og slang på seg en grå joggebukse, en mørk blå t-sjorte og fant fram en caps. Jeg satt fortsatt like forvirret i senga. "Justin.." begynte jeg rolig. "What's going on?" Justin snudde seg og så meg rett inn i øynene. "Nothing.. The party's tonight and we have some things to do before then," sa han fort og smilte. Jeg så spørrende på han. Justin kom bort til sengen og kysset meg kjapt. "I'll see you later, okay," sa han og kysset meg enda en gang før han forsvant ut av rommet. Jeg så meg rundt i rommet og ristet litt på hodet. Tankene raste gjennom hodet. Jeg skjønte virkelig ingenting. Det gikk et par minutter etter at Justin var gått før jeg bestemte meg for å ta på en av Justins hettegensere og gikk ned på kjøkkenet. Camilla satt og spiste cornflakes mens hun leste noe på telefonen. "Hey," sa jeg og åpnet kjøleskapet. "Hey," sa Camilla og så på meg. "Er det Justin sin hettegenser?" sa hun og så lurt på meg. "Ja," smilte jeg uskyldig og tok ut appelsinjuicen. "Jeg sov der i natt." Camilla la telefonen på bordet. "Du gjorde hva?" sa hun med store øyne. Jeg smilte og helte litt juice i glasset mitt. Jeg tok en slurk mens jeg så lurt på henne. Camilla myste på meg. "Det bare ble sånn," sa jeg og smilte. "Neineinei, du må fortelle meg mer enn det," sa Camilla og satte seg litt nærmere meg. 

 

 

Jeg satte meg ned og så på Camilla. "Vel.. Han kysset meg jo på verandaen når du kom ut, ikke sant," sa jeg smilende, mens Camilla nikket ivrig. "Og så spurte han om vi skulle legge oss, og da sa jeg at det skulle vi. Så sa han at han skulle følge meg på rommet, men jeg ville egentlig ikke sove alene. Så da spurte jeg om jeg ikke kunne sove sammen med han da." Jeg smilte som en treåring på julaften når jeg fortalte det. Jeg var så utrolig glad. "Ja, og så?! Hva skjedde da?" spurte Camilla fort. "Vel, så sa han 'men det er kun hvis du vil', og det eneste jeg tenkte var ' kødder du? selvfølgelig vil jeg sove sammen med deg', haha," svarte jeg. "Så da gikk vi inn på rommet hans, men så kom jeg på at jeg kanskje burde skifte. Åh, det var så kleint," fortsatte jeg, og Camilla sa egentlig ingenting - hun gjorde bare tegn på at jeg skulle fortelle videre. "Så jeg sprang inn på rommet mitt og skiftet, og så gikk jeg tilbake til hans rom. Vi la oss i sengen og så snakket vi i kanskje to timer før vi sovnet." Camilla smilte til meg. "Seriøst? Skjedde det noe mer da?" Jeg ristet fort på hodet. "Nei, det skjedde ikke noe mer. Vi bare sov. Og det var utrolig herlig," svarte jeg fort. 

 

 

"Dette er jo helt sykt!" Jeg så på henne og nikket enda en gang. "Hvor er Justin og Alfredo egentlig?" sa jeg og så meg rundt. "Nei, de dro ut døra et kvarter før du kom ned," sa hun og tok opp telefonen igjen. "Vet du hvor de skulle?" sa jeg og så spørrende på henne. Camilla ristet rolig på hodet uten å ta øynene opp fra telefonen. "Hm," sa jeg. "De var veldig merkelige tidligere. Altså sånn før de dro." Camilla så på meg, men før hun rakk å svare ringte det på døra. Vi så forskrekket på hverandre, før vi uten et ord, reiste oss og gikk rolig mot døra. Hvem kunne det være? Justin bodde i et lukket område, så ingen andre enn de som bodde her eller som skulle på besøk fikk komme inn her. Jeg strakk hånda ut og tok tak i håndtaket. Jeg så nervøst på Camilla. Hun nikket og så på døra igjen. Jeg vridde om på håndtaket og dro døra mot meg.

 

 

Hvem ringer på? 

 


 

Norsk del

 

 

DN's POV

 

Justin gikk ut av sengen og slang på seg en grå joggebukse, en mørk blå t-sjorte og fant fram en caps. Jeg satt fortsatt like forvirret i senga. "Justin.." begynte jeg rolig. "Hva er det som skjer?" Justin snudde seg og så meg rett inn i øynene. "Ingenting.. Festen er i kveld og vi har en del ting vi må gjøre før den tid," sa han fort og smilte. Jeg så spørrende på han. Justin kom bort til sengen og kysset meg kjapt. "Jeg ser deg senere, okei," sa han og kysset meg enda en gang før han forsvant ut av rommet. Jeg så meg rundt i rommet og ristet litt på hodet. Tankene raste gjennom hodet. Jeg skjønte virkelig ingenting. Det gikk et par minutter etter at Justin var gått før jeg bestemte meg for å ta på en av Justins hettegensere og gikk ned på kjøkkenet. Camilla satt og spiste cornflakes mens hun leste noe på telefonen. "Hey," sa jeg og åpnet kjøleskapet. "Hey," sa Camilla og så på meg. "Er det Justin sin hettegenser?" sa hun og så lurt på meg. "Ja," smilte jeg uskyldig og tok ut appelsinjuicen. "Jeg sov der i natt." Camilla la telefonen på bordet. "Du gjorde hva?" sa hun med store øyne. Jeg smilte og helte litt juice i glasset mitt. Jeg tok en slurk mens jeg så lurt på henne. Camilla myste på meg. "Det bare ble sånn," sa jeg og smilte. "Neineinei, du må fortelle meg mer enn det," sa Camilla og satte seg litt nærmere meg. 

 

Jeg satte meg ned og så på Camilla. "Vel.. Han kysset meg jo på verandaen når du kom ut, ikke sant," sa jeg smilende, mens Camilla nikket ivrig. "Og så spurte han om vi skulle legge oss, og da sa jeg at det skulle vi. Så sa han at han skulle følge meg på rommet, men jeg ville egentlig ikke sove alene. Så da spurte jeg om jeg ikke kunne sove sammen med han da." Jeg smilte som en treåring på julaften når jeg fortalte det. Jeg var så utrolig glad. "Ja, og så?! Hva skjedde da?" spurte Camilla fort. "Vel, så sa han 'men det er kun hvis du vil', og det eneste jeg tenkte var ' kødder du? selvfølgelig vil jeg sove sammen med deg', haha," svarte jeg. "Så da gikk vi inn på rommet hans, men så kom jeg på at jeg kanskje burde skifte. Åh, det var så kleint," fortsatte jeg, og Camilla sa egentlig ingenting - hun gjorde bare tegn på at jeg skulle fortelle videre. "Så jeg sprang inn på rommet mitt og skiftet, og så gikk jeg tilbake til hans rom. Vi la oss i sengen og så snakket vi i kanskje to timer før vi sovnet." Camilla smilte til meg. "Seriøst? Skjedde det noe mer da?" Jeg ristet fort på hodet. "Nei, det skjedde ikke noe mer. Vi bare sov. Og det var utrolig herlig," svarte jeg fort. 

 

"Dette er jo helt sykt!" Jeg så på henne og nikket enda en gang. "Hvor er Justin og Alfredo egentlig?" sa jeg og så meg rundt. "Nei, de dro ut døra et kvarter før du kom ned," sa hun og tok opp telefonen igjen. "Vet du hvor de skulle?" sa jeg og så spørrende på henne. Camilla ristet rolig på hodet uten å ta øynene opp fra telefonen. "Hm," sa jeg. "De var veldig merkelige tidligere. Altså sånn før de dro." Camilla så på meg, men før hun rakk å svare ringte det på døra. Vi så forskrekket på hverandre, før vi uten et ord, reiste oss og gikk rolig mot døra. Hvem kunne det være? Justin bodde i et lukket område, så ingen andre enn de som bodde her eller som skulle på besøk fikk komme inn her. Jeg strakk hånda ut og tok tak i håndtaket. Jeg så nervøst på Camilla. Hun nikket og så på døra igjen. Jeg vridde om på håndtaket og dro døra mot meg.

 


 

Hvem ringer på?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 18:42 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 44

"I was just going to say that I'm going to bed," smilte Camilla. Jeg slapp Justin og gikk bort til henne for å gi henne en klem. "Vi ses i morgen," hvisket jeg. Camilla blinket til meg og gikk ned. Jeg gikk rolig tilbake til Justin etter at Camilla hadde gått. "I'm sorry," lo jeg forlegent og la hendene rundt nakken hans igjen. "It's fine," smilte han og kysset meg enda en gang. "So bedtime or..?" Justin så flørtende på meg. "You dork," smilte jeg flørtende tilbake. "Yes, bedtime, mister." Jeg slapp taket og så meg litt rundt. "Let me take you to your room," smilte han og tok hånden min. 

 


 

DN's POV

 

Nyttårsaften var endelig kommet og jeg våknet av sollyset som skinte gjennom persiennene på rommet til Justin. Jeg smilte ved tanken på at jeg hadde vært tøff nok til å foreslå at jeg lå på rommet hans i stedet for mitt. Øynene hans hadde lyst opp og smilet gav meg alle svar. Selvfølgelig skulle jeg få sove sammen med han, "but only if you really want to", hadde han sagt. Jeg bevegde meg tettere inntil han. Jeg lå en stund og beundret det altfor nydelige rommet hans. Sengen stod midt i rommet og bak oss var en vegg som førte inn til et gigantisk og nydelig bad. Jeg følte meg som verdens heldigste jente der jeg lå med Justin tett inntil meg. 

 

 

Justin bevegde seg smått, før jeg kjente at han løftet hånden og tok bort håret i nakken min. "Good morning, beautiful," sa han før han kysset meg i nakken og la den ene arma rundt midjen min igjen. Jeg smilte. Nei, jeg gliste og kjente en intens glede strømme gjennom kroppen. Jeg var definitivt verdens heldigste jente,tenkte jeg. "Good morning," sa jeg. Jeg snudde meg mot han og la den ene hånda mi under hodet. "Did you sleep well?" smilte han. "This bed is amazing," lo jeg. "Haha, yeah. The best mattress ever", sa han. Justin dro meg litt tettere inntil han og holdt den ene arma rundt midja mi. Jeg smilte og la hånda mi på kinnet hans, før jeg kysset han. Jeg kom aldri til å bli lei av å kysse han.

 

 

"Hey Just.. Oh.." Alfredo kom brasende inn på rommet mens Justin og jeg kysset. Vi skvatt og Justin satte seg opp i senga. "Well, lookie here," lo Alfredo. Justin ristet på hodet. "Ever heard of knocking?" sa han lettere irritert. Jeg lå med hendene over hodet. Herregud, så flaut, tenkte jeg mens jeg prøvde å holde tilbake latteren. "Well, I wasn't expecting this," sa Alfredo ironisk og slo ut armene sine. Justin så på meg med et skjevt smil, og jeg begynte å le. "Hahaha, he wasn't expecting this," sa jeg ironisk og satte meg opp i senga. Justin lo litt før han snudde seg mot Alfredo igjen. "So, um.. What's up?" sa han. "Um, well.." Alfredo klødde seg litt i bakhodet. "It's 12 o'clock, and Khalil, Lil Za, Chaz and Ryan will be here in a couple of hours. And um.. You know.. We have those things to do.." Alfredo så på Justin med store øyne. "Oh, yes," sa Justin fort. "Yes, we do have things to do umm." Jeg så spørrende på Justin. Hva var det de snakket om? Skjulte de noe for meg? "You should probably go and get some breakfast," sa Justin og smilte til meg. Jeg var forvirret. Hva var det som skjedde?

 

Hva tror dere at Justin og Alfredo planlegger?

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Nyttårsaften var endelig kommet og jeg våknet av sollyset som skinte gjennom persiennene på rommet til Justin. Jeg smilte ved tanken på at jeg hadde vært tøff nok til å foreslå at jeg lå på rommet hans i stedet for mitt. Øynene hans hadde lyst opp og smilet gav meg alle svar. Selvfølgelig skulle jeg få sove sammen med han, "but only if you really want to", hadde han sagt. Jeg bevegde meg tettere inntil han. Jeg lå en stund og beundret det altfor nydelige rommet hans. Sengen stod midt i rommet og bak oss var en vegg som førte inn til et gigantisk og nydelig bad. Jeg følte meg som verdens heldigste jente der jeg lå med Justin tett inntil meg. 

 

Justin bevegde seg smått, før jeg kjente at han løftet hånden og tok bort håret i nakken min. "God morgen, fina," sa han før han kysset meg i nakken og la den ene arma rundt midjen min igjen. Jeg smilte. Nei, jeg gliste og kjente en intens glede strømme gjennom kroppen. Jeg var definitivt verdens heldigste jente,tenkte jeg. "God morn," sa jeg. Jeg snudde meg mot han og la den ene hånda mi under hodet. "Did you sleep well?" smilte han. "Denne sengen er fantastisk," lo jeg. "Haha, yeah. Den beste madrassen noensinne", sa han. Justin dro meg litt tettere inntil han og holdt den ene arma rundt midja mi. Jeg smilte og la hånda mi på kinnet hans, før jeg kysset han. Jeg kom aldri til å bli lei av å kysse han.


 

"Hey Just.. Oh.." Alfredo kom brasende inn på rommet mens Justin og jeg kysset. Vi skvatt og Justin satte seg opp i senga. "Vel, se her, se her" lo Alfredo. Justin ristet på hodet. "Har du noen gang hørt om å banke på?" sa han lettere irritert. Jeg lå med hendene over hodet. Herregud, så flaut, tenkte jeg mens jeg prøvde å holde tilbake latteren. "Vel, jeg hadde ikke akkurat forventet dette," sa Alfredo ironisk og slo ut armene sine. Justin så på meg med et skjevt smil, og jeg begynte å le. "Hahaha, han hadde ikke akkurat forventet dette," sa jeg ironisk og satte meg opp i senga. Justin lo litt før han snudde seg mot Alfredo igjen. "Så, um.. Hva skjer?" sa han. "Um, well.." Alfredo klødde seg litt i bakhodet. "Klokka er 12 og Khalil, Lil Za, Chaz og Ryan kommer om et par timer. Og um.. Du vet.. Vi har de tingene vi skal gjøre.." Alfredo så på Justin med store øyne. "Åh, ja," sa Justin fort. "Ja, vi har de tingene vi må gjøre umm." Jeg så spørrende på Justin. Hva var det de snakket om? Skjulte de noe for meg? "You should probably go and get some breakfast," sa Justin og smilte til meg. Jeg var forvirret. Hva var det som skjedde?

 


 

Hva tror dere at Justin og Alfredo planlegger?

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 18:10 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 43

Kim førte oss bort til prøverommet og en av de ansatte hang kjolene opp på et stativ. Camilla og jeg så igjennom dem og valgte noen vi ville prøve på. Kim fortalte kort om hver kjole, og sendte oss i prøverommet. Før vi gikk inn i hvert vårt prøverom, tok Camilla tak i arma mi. "Det er greit at det er sykt at vi bor hos Justin og liksom er på shopping sammen med han og Fredo. Men at Kim freaking Kardashian hjelper oss med å finne klær... Det må jo slå alt," hvisket hun veldig ivrig og hoppet nesten opp og ned av glede. Jeg lo av henne. "Det er helt sykt. Og se hvor bra hun ser ut. Fikk ikke hun nettopp en baby?" hvisket jeg tilbake. "Jo, for sånn et halvt år siden ca.", svarte Camilla hviskende. "Are you ready?" Camilla og jeg snudde oss til en spent Kim. "Yes, we're going to try the first one now," smilte jeg og gikk inn i prøverommet.

 


 

DN's POV

 

Vi prøvde flere forskjellige kjoler, og Celine falt fort for en svart og hvit med blonder. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for en, så jeg gikk ut til Kim igjen. "So I think I want to try a long one," sa jeg og så på henne. "I think I have the perfect dress for you," smilte hun før hun snudde og gikk for å hente en kjole. "Try this one." Kim kom tilbake med en lang kjole i leopardmønster og jeg falt pladask. Jeg prøvde den på og visste at dette var min kjole. "I really love it," smilte jeg mens jeg beundret kjolen i speilet. "Amazing," sa Kim og smilte. "You both look absolutely amazing." Camilla hadde allerede skiftet tilbake, og stod nå klar for å dra. Jeg forsvant inn i prøverommet og skiftet, før Camilla og jeg gikk fornøyd til kassen. Kim fulgte etter og la begge kjolene i ekslusive handlebager. Kourtney stod også der og de vekslet et blikk i det vi tok fram lommebøkene.

 



"How much?" sa Camilla og så på Kim og Kourtney. "It's on us today," smilte Kim og fikk et smil fra Kourtney. "Really?" sa Camilla og jeg i kor. "Yes, really," lo Kourtney. "It's our pleasure." "Oh my God, thank you," smilte Camilla og jeg var sikker på at hun skulle falle om av hjerteinfarkt eller noe. De gav oss posene og vi snudde oss mot Justin og Alfredo, som fortsatt satt i den ene sofagruppen. De hadde ikke fått sett kjolene våre enda, og siden vi hadde brukt nesten to timer der inne, så både Justin og Alfredo rimelig lei ut. Jeg snudde meg plutselig tilbake til Kim og Kourtney. "Is it too much to ask if we get a picture with you?" sa jeg og smilte skjevt. "Of course not," sa Kim fort og bevegde seg bort fra disken. "Justin?" Jeg snudde meg tilbake til Justin og han så opp fra telefonen. "Could you take a picture of us?" sa jeg fort. "Sure," svarte han og reiste seg. Noen sekunder senere var bildet tatt og vi gikk alle ut av butikken. "Kim and Kourtney are so nice," sa jeg og smilte til Justin. "I know. But most celebs are though," sa han og blinket. "Yeah, but it was crazy that they were there when we came shopping," sa Camilla ivrig og smilte. Alfredo og Justin begynte å le. "Haha, I knew it the second we pulled in," sa Justin. "The paparazzies are insane when they're around," la han til. Jeg smilte og så ut av vinduet. LA var fantastisk! tenkte jeg.


Den kvelden bestilte vi pizza og så på en skrekkfilm - etter Justins ønske, selvfølgelig. Vi satt på samme måte som tidligere, men denne gangen la jeg merke til at det å sette seg tett inntil Justin føltes mer normalt og naturlig enn det gjorde dagen før. Jeg så at Camilla og Alfredo satt ganske tett også. For en perfekt dag, tenkte jeg. Når filmen var ferdig, ble Camilla og Alfredo sittende, mens Justin og jeg gikk ut på takterrassen. "The view is beautiful", sa jeg og lente meg mot gelenderet. "And so are you," smilte han og stilte seg ved siden av meg. Vinden blåste lett, så jeg skalv litt mens jeg stod der. Justin tok en hånd rundt meg. "Thank you," sa jeg og snudde meg mot han. "You know, for a great first day in LA." Han så meg rett inn i øynene og smilte. Det smilet der altså, tenkte jeg. "You're welcome, baby," sa han. Vi ble stående å se på hverandre i noen sekunder, før Justin lente seg sakte mot meg. Jeg lente meg litt mot han, selv om jeg kjente jeg var smålig nervøs.

 


 

Leppene våre møttes og sommerfuglene i magen min ble ville. Det varte noen sekunder, før vi trakk oss ut. Justin smilte og jeg begynte å le. Ikke vet jeg hvorfor jeg lo, men jeg tenkte først at det kanskje var nervene. "What's so funny?" sa han og så på meg. "I don't know," smilte jeg og snudde meg mot han. Jeg la armene rundt nakken hans og så han inn i øynene før jeg kysset han. Vi ble stående en stund før Camilla plutselig avbrøt oss. "Oh, haha, yeah," sa hun og pekte nervøst eller forlegent bak seg. Jeg var ikke helt sikker. Justin holdt fortsatt rundt midjen min. "It's ok," smilte han og så på Camilla. "I was just going to say that I'm going to bed," smilte Camilla. Jeg slapp Justin og gikk bort til henne for å gi henne en klem. "Vi ses i morgen," hvisket jeg. Camilla blinket til meg og gikk ned. Jeg gikk rolig tilbake til Justin etter at Camilla hadde gått. "I'm sorry," lo jeg forlegent og la hendene rundt nakken hans igjen. "It's fine," smilte han og kysset meg enda en gang. "So bedtime or..?" Justin så flørtende på meg. "You dork," smilte jeg flørtende tilbake. "Yes, bedtime, mister." Jeg slapp taket og så meg litt rundt. "Let me take you to your room," smilte han og tok hånden min. 

 

Mer? 15 kommentarer låser opp neste del.

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Vi prøvde flere forskjellige kjoler, og Celine falt fort for en svart og hvit med blonder. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for en, så jeg gikk ut til Kim igjen. "Så jeg tror jeg vil prøve en lang kjole," sa jeg og så på henne. "Jeg tror jeg har den perfekte kjolen for deg," smilte hun før hun snudde og gikk for å hente en kjole. "Prøv denne." Kim kom tilbake med en lang kjole i leopardmønster og jeg falt pladask. Jeg prøvde den på og visste at dette var min kjole. "Jeg elsker den," smilte jeg mens jeg beundret kjolen i speilet. "Fantastisk," sa Kim og smilte. "Dere ser begge fantastiske ut." Camilla hadde allerede skiftet tilbake, og stod nå klar for å dra. Jeg forsvant inn i prøverommet og skiftet, før Camilla og jeg gikk fornøyd til kassen. Kim fulgte etter og la begge kjolene i ekslusive handlebager. Kourtney stod også der og de vekslet et blikk i det vi tok fram lommebøkene


"Hvor mye?" sa Camilla og så på Kim og Kourtney. "Vi spanderer i dag," smilte Kim og fikk et smil fra Kourtney. "Seriøst?" sa Camilla og jeg i kor. "Ja, seriøst," lo Kourtney. "Gleden er på vår side." "Å herregud, tusen takk," smilte Camilla og jeg var sikker på at hun skulle falle om av hjerteinfarkt eller noe. De gav oss posene og vi snudde oss mot Justin og Alfredo, som fortsatt satt i den ene sofagruppen. De hadde ikke fått sett kjolene våre enda, og siden vi hadde brukt nesten to timer der inne, så både Justin og Alfredo rimelig lei ut. Jeg snudde meg plutselig tilbake til Kim og Kourtney. "Er det for mye å spørre om vi kan få et bilde sammen med dere?" sa jeg og smilte skjevt. "Selvfølgelig ikke," sa Kim fort og bevegde seg bort fra disken. "Justin?" Jeg snudde meg tilbake til Justin og han så opp fra telefonen. "Kan du ta et bilde av oss?" sa jeg fort. "Selvfølgelig," svarte han og reiste seg. Noen sekunder senere var bildet tatt og vi gikk alle ut av butikken. "Kim og Kourtney er  så utrolig snille," sa jeg og smilte til Justin. "Jeg vet. De fleste kjendiser er det da," sa han og blinket. "Ja, men hvor sykt er det ikke at de er der når vi skal shoppe der?," sa Camilla ivrig og smilte. Alfredo og Justin begynte å le. "Haha, jeg visste det med en gang vi kom dit," sa Justin. "Paparazziene er gale når de er rundt," la han til. Jeg smilte og så ut av vinduet. LA var fantastisk! tenkte jeg.


Den kvelden bestilte vi pizza og så på en skrekkfilm - etter Justins ønske, selvfølgelig. Vi satt på samme måte som tidligere, men denne gangen la jeg merke til at det å sette seg tett inntil Justin føltes mer normalt og naturlig enn det gjorde dagen før. Jeg så at Camilla og Alfredo satt ganske tett også. For en perfekt dag, tenkte jeg. Når filmen var ferdig, ble Camilla og Alfredo sittende, mens Justin og jeg gikk ut på takterrassen. "Utsikten er nydelig", sa jeg og lente meg mot gelenderet. "Men det er du også," smilte han og stilte seg ved siden av meg. Vinden blåste lett, så jeg skalv litt mens jeg stod der. Justin tok en hånd rundt meg. "Tusen takk," sa jeg og snudde meg mot han. "Du vet, for en fantastisk første dag i LA." Han så meg rett inn i øynene og smilte. Det smilet der altså, tenkte jeg. "Værsågod, baby," sa han. Vi ble stående å se på hverandre i noen sekunder, før Justin lente seg sakte mot meg. Jeg lente meg litt mot han, selv om jeg kjente jeg var smålig nervøs.


 

Leppene våre møttes og sommerfuglene i magen min ble ville. Det varte noen sekunder, før vi trakk oss ut. Justin smilte og jeg begynte å le. Ikke vet jeg hvorfor jeg lo, men jeg tenkte først at det kanskje var nervene. "Hva er det som er så morsomt?" sa han og så på meg. "Jeg vet ikke," smilte jeg og snudde meg mot han. Jeg la armene rundt nakken hans og så han inn i øynene før jeg kysset han. Vi ble stående en stund før Camilla plutselig avbrøt oss. "Oh, haha, jaa," sa hun og pekte nervøst eller forlegent bak seg. Jeg var ikke helt sikker. Justin holdt fortsatt rundt midjen min. "Det går bra," smilte han og så på Camilla. "Jeg skulle bare si at jeg skulle legge meg," smilte Camilla. Jeg slapp Justin og gikk bort til henne for å gi henne en klem. "Vi ses i morgen," hvisket jeg. Camilla blinket til meg og gikk ned. Jeg gikk rolig tilbake til Justin etter at Camilla hadde gått. "Sorry," lo jeg forlegent og la hendene rundt nakken hans igjen. "It's fine," smilte han og kysset meg enda en gang. "Så leggetid eller..?" Justin så flørtende på meg. "Din dust," smilte jeg flørtende tilbake. "Ja, leggetid, mister." Jeg slapp taket og så meg litt rundt. "La meg følge deg til rommet ditt," smilte han og tok hånden min. 

 


 

Mer? 15 kommentarer låser opp neste del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 42

Vi gikk ut av bilen og nok en gang var paparazziene på plass. Camilla og jeg prøvde å overse dem på best mulig måte, men jeg må innrømme at det var vanskelig det virket som om de hadde økt i antall etter at vi hadde vært på Walk of Fame. Justin holdt åpen døra for oss og vi gikk rolig inn. Det så tilsynelatende ganske tomt ut, bortsett fra et par jålete tenåringer som så igjennom en rekke med klær. En av de ansatte kom ut av bakrommet mens hun snakket med noen. Jeg fulgte nøye med. Hvem kunne det være? Og hvorfor var det allerede mange paparazzier utenfor Dash? Tankegangen min fikk et raskt stopp når jeg så hvem som kom ut fra bakrommet.

 


 

Det var derfor alle paparazziene stod klar utenfor, tenkte jeg når jeg så Kourtney Kardashian komme ut fra bakrommet med en bunke papirer i den ene hånda. Jeg dultet litt i Camilla og pekte. Camilla var en stor Kardashianfan, så jeg regnet med at dette kom til å bli enten veldig kleint eller veldig morsomt. Camilla gapte litt mens hun holdt en topp. "Er det..?" hvisket hun. Kourtney fikk øye på Justin og Alfredo. "Oh hey, what are you doing here?" Hun kom bort og gav dem begge en rask klem. Camilla studerte Kourtney, og jeg måtte sparke henne lett i leggen for å få henne til å roe seg litt. "Hey Kim, the Biebs is here," ropte Kourtney og plutselig kom Kim ut fra bakrommet. "Oh really. Well, hello," sa Kim smilende og kom bort og gav Justin og Alfredo en klem. "So what do we owe this pleasure?" sa Kim og smilte. "Well.." Justin så på meg og Camilla. "This is *DN* and Camilla," fortsatte han og smilte. Kim og Kourtney holdt ut hånda for å hilse. Jeg hilste på begge to før jeg innså at Camilla ikke hadde kommet ut av komaen. Både kleint OG hysterisk morsomt, tenkte jeg og smilte. For en kombo.

 


Jeg ristet henne lett i skuldra. "Camilla," lo jeg. Camilla ristet litt på hodet og hilste på begge. "We're huge fans," sa jeg og smilte til Kim og Kourtney. "Aw, thank you," sa Kim og så på Kourtney. "Are you guys shopping for something special?" sa hun og flettet hendene sine sammen. "Yes, we need something for Justin's new years party," smilte jeg og så flørtende på Justin. "I see! Let's see what we can find." Kim gikk lengre bak i butikken og så gjennom noen korte og lange kjoler, mens Kourtey gikk til kassa og snakket videre med hun som jobbet der. Camilla og jeg gikk etter Kim. "Do you want a long or a short dress?" sa Kim spørrende. "Short, I think," sa jeg og så usikkert på Camilla. "Yes, def short," nikket Camilla. "Ok, let me pull some dresses and you can try them on." Hun begynte å ta ned flere forskjellige kjoler, mens en annen jente, som også så ut til å være ansatt der, kom bort og hjalp med å holde noen av kjolene. Justin og Alfredo satte seg ned i sofaene som var plassert midt i butikken, og begge tok opp telefonen sin. Like etter begynte de å ta selfies. 

 


 

Kim førte oss bort til prøverommet og en av de ansatte hang kjolene opp på et stativ. Camilla og jeg så igjennom dem og valgte noen vi ville prøve på. Kim fortalte kort om hver kjole, og sendte oss i prøverommet. Før vi gikk inn i hvert vårt prøverom, tok Camilla tak i arma mi. "Det er greit at det er sykt at vi bor hos Justin og liksom er på shopping sammen med han og Fredo. Men at Kim freaking Kardashian hjelper oss med å finne klær... Det må jo slå alt," hvisket hun veldig ivrig og hoppet nesten opp og ned av glede. Jeg lo av henne. "Det er helt sykt. Og se hvor bra hun ser ut. Fikk ikke hun nettopp en baby?" hvisket jeg tilbake. "Jo, for sånn et halvt år siden ca.", svarte Camilla hviskende. "Are you ready?" Camilla og jeg snudde oss til en spent Kim. "Yes, we're going to try the first one now," smilte jeg og gikk inn i prøverommet.

 

Stor Kardashianfan, sa du? Skyldig, haha! Hva tror dere skjer videre?

 


 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Det var derfor alle paparazziene stod klar utenfor, tenkte jeg når jeg så Kourtney Kardashian komme ut fra bakrommet med en bunke papirer i den ene hånda. Jeg dultet litt i Camilla og pekte. Camilla var en stor Kardashianfan, så jeg regnet med at dette kom til å bli enten veldig kleint eller veldig morsomt. Camilla gapte litt mens hun holdt en topp. "Er det..?" hvisket hun. Kourtney fikk øye på Justin og Alfredo. "Åh hei, hva er det dere gjør her?" Hun kom bort og gav dem begge en rask klem. Camilla studerte Kourtney, og jeg måtte sparke henne lett i leggen for å få henne til å roe seg litt. "Hey Kim, the Biebs er her," ropte Kourtney og plutselig kom Kim ut fra bakrommet. "Virkelig. Vel, hallo," sa Kim smilende og kom bort og gav Justin og Alfredo en klem. "Så hva er vi kan hjelpe dere med?" sa Kim og smilte. "Vel.." Justin så på meg og Camilla. "Dette er *DN* og Camilla," fortsatte han og smilte. Kim og Kourtney holdt ut hånda for å hilse. Jeg hilste på begge to før jeg innså at Camilla ikke hadde kommet ut av komaen. Både kleint OG hysterisk morsomt, tenkte jeg og smilte. For en kombo.


Jeg ristet henne lett i skuldra. "Camilla," lo jeg. Camilla ristet litt på hodet og hilste på begge. "Vi er store fans," sa jeg og smilte til Kim og Kourtney. "Aw, takk skal du ha," sa Kim og så på Kourtney. "Ser dere etter noe spesielt?" sa hun og flettet hendene sine sammen. "Ja, vi trenger noe til Justin's nyttårsfest," smilte jeg og så flørtende på Justin. "Jeg forstår! La oss se hva vi kan finne til dere." Kim gikk lengre bak i butikken og så gjennom noen korte og lange kjoler, mens Kourtey gikk til kassa og snakket videre med hun som jobbet der. Camilla og jeg gikk etter Kim. "Vil dere ha en lang eller en kort kjole?" sa Kim spørrende. "Kort, tror jeg," sa jeg og så usikkert på Camilla. "Ja, definitivt kort," nikket Camilla. "Okei, la meg finne noen kjoler og så kan dere prøve dem på." Hun begynte å ta ned flere forskjellige kjoler, mens en annen jente, som også så ut til å være ansatt der, kom bort og hjalp med å holde noen av kjolene. Justin og Alfredo satte seg ned i sofaene som var plassert midt i butikken, og begge tok opp telefonen sin. Typisk mannfolk.


 

Kim førte oss bort til prøverommet og en av de ansatte hang kjolene opp på et stativ. Camilla og jeg så igjennom dem og valgte noen vi ville prøve på. Kim fortalte kort om hver kjole, og sendte oss i prøverommet. Før vi gikk inn i hvert vårt prøverom, tok Camilla tak i arma mi. "Det er greit at det er sykt at vi bor hos Justin og liksom er på shopping sammen med han og Fredo. Men at Kim freaking Kardashian hjelper oss med å finne klær... Det må jo slå alt," hvisket hun veldig ivrig og hoppet nesten opp og ned av glede. Jeg lo av henne. "Det er helt sykt. Og se hvor bra hun ser ut. Fikk ikke hun nettopp en baby?" hvisket jeg tilbake. "Jo, for sånn et halvt år siden ca.", svarte Camilla hviskende. "Er dere klare?" Camilla og jeg snudde oss til en spent Kim. "Ja, vi skal prøve den første på nå," smilte jeg og gikk inn i prøverommet.



 

Stor Kardashianfan, sa du? Skyldig, haha! Hva tror dere skjer videre?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 41

Vi parkerte like ved Walk of Fame, og paparazziene var enda verre der. De knipset bilder hele tiden og prøvde å oppnå kontakt med oss. Jeg prøvde å lukke dem ute, mens vi gikk rundt og så på de forskjellige stjernene. Sikkerhetsvaktene stod veldig nært oss hele tiden og holdt øye med alle som gikk forbi. Noen ganger kom det fans bort til oss og spurte om de fikk ta bilde med oss. Både Camilla og jeg var veldig overrasket over at de ville ha oss med på bildene, men var med på det allikevel. Når vi hadde sett og tatt bilder med rundt tjue stjerner, gikk vi tilbake til bilen. Justin, Camilla og Alfredo hadde allerede satt seg inn, da jeg skulle til å åpne døren. Plutselig var det noen som dro meg lett i skjorta.

 


 

DN's POV

 

"Aren't you *DN*?" Jeg ble helt paff og stod bare å så på den, kanskje, 13 år gamle jenta. "Excuse me," smilte jeg og så granskende på henne. "Aren't you *DN*, the girl who kissed Justin in Shanghai?" Jeg så på henne mer forvirret enn noen gang. "I'm.. Um.. Yes.." sa jeg nølende. Justin hadde lent seg over og lukket opp bildøra. "Are you coming?" sa han og så på meg. Jenta så på Justin med store øyne. "Oh my Bieber," hvisket hun. "Hey sweety," smilte Justin. Jeg så forvirret på jenta og Justin. "Can I take a picture with you?" sa hun og begynte å fikle med telefonen. "We're just about to leave," sa Justin og så medfølende på henne. Jeg kunne se skuffelsen i ansiktet hennes, og jeg fikk kjempedårlig samvittighet. Jeg var jo en Belieber og jeg ante ikke hva jeg ville gjort om Justin sa at han ikke "hadde tid" til å ta et bilde med meg. Jeg så oppgitt på Justin.

 


"Seriously Justin. Get out of the car and take a picture with her," sa jeg strengt. Jeg kunne se at Justin ble litt paff, men tok rolig av seg beltet og kom ut av bilen. "Here, let me take the picture," sa jeg og strakte hånda ut til jenta. Hun ble helt vill og stilte seg ved siden av Justin som nå stod på min side av bilen. "Big smile", smilte jeg og knipset noen bilder. "There you go." Jeg holdt telefonen mot jenta. "Thank you, thank you," sa hun. "Can I give you a hug?" "Of course, sweety," svarte Justin og gav henne en klem. "I love you, Justin. Thank you," sa hun og så på både meg og Justin, før hun sprang mot det som så ut som foreldrene hennes. Hun hoppet litt opp og ned og pekte i vår retning. Jeg smilte og satte meg inn i bilen igjen. Når Justin hadde satt seg i bilen og begynt å kjøre, begynte Alfredo og Camilla å le. "What's so funny?" sa jeg og snudde meg smilende mot dem. "You just told him so," sa Alfredo og lo enda mer. Jeg så på Justin. "Yeah, she did," sa han og begynte å le. Jeg ble litt flau, men prøvde å skjule det. "Well, when in need," sa jeg lurt og lo litt. 

 


 

Vi kjørte gjennom Beverly Hills, og Justin og Alfredo pekte på forskjellige hus og fortalte hvem som bodde der. Camilla og jeg studerte alle husene, mens vi nikket rolig hver gang noen sa noe. Når vi hadde kjørt i en time, foreslo Justin at vi dro på Dash Calabasas før vi dro hjem til han igjen. Vi andre sa oss enig i den planen. Vi parkerte utenfor Dash, som ikke lengre lå i Calabasas, men på Melrose Avenue. Vi gikk ut av bilen og nok en gang var paparazziene på plass. Camilla og jeg prøvde å overse dem på best mulig måte, men jeg må innrømme at det var vanskelig det virket som om de hadde økt i antall etter at vi hadde vært på Walk of Fame. Justin holdt åpen døra for oss og vi gikk rolig inn. Det så tilsynelatende ganske tomt ut, bortsett fra et par jålete tenåringer som så igjennom en rekke med klær. En av de ansatte kom ut av bakrommet mens hun snakket med noen. Jeg fulgte nøye med. Hvem kunne det være? Og hvorfor var det allerede mange paparazzier utenfor Dash? Tankegangen min fikk et raskt stopp når jeg så hvem som kom ut fra bakrommet.

 

Hvem er det du ser? Ny del til den som gjetter riktig!

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

"Er ikke du DN?" Jeg ble helt paff og stod bare å så på den, kanskje, 13 år gamle jenta. "Unnskyld," smilte jeg og så granskende på henne. "Er ikke du DN, jenta som kysset Justin i Shanghai?" Jeg så på henne mer forvirret enn noen gang. "Jeg er.. Um.. Ja.. Jo.." sa jeg nølende. Justin hadde lent seg over og lukket opp bildøra. "Kommer du?" sa han og så på meg. Jenta så på Justin med store øyne. "Oh my Bieber," hvisket hun. "Hei lille venn," smilte Justin. Jeg så forvirret på jenta og Justin. "Kan jeg få ta et bilde med deg?" sa hun og begynte å fikle med telefonen. "Vi skulle akkurat til å dra," sa Justin og så medfølende på henne. Jeg kunne se skuffelsen i ansiktet hennes, og jeg fikk kjempedårlig samvittighet. Jeg var jo en Belieber og jeg ante ikke hva jeg ville gjort om Justin sa at han ikke "hadde tid" til å ta et bilde med meg. Jeg så oppgitt på Justin.


"Seriøst, Justin. Kom ut av bilen og ta et bilde med henne," sa jeg strengt. Jeg kunne se at Justin ble litt paff, men tok rolig av seg beltet og kom ut av bilen. "Her, la meg ta bildet," sa jeg og strakte hånda ut til jenta. Hun ble helt vill og stilte seg ved siden av Justin som nå stod på min side av bilen. "Smil", smilte jeg og knipset noen bilder. "Sånn. Værsågod." Jeg holdt telefonen mot jenta. "Tusen, tusen, tusen takk," sa hun. "Kan jeg gi deg en klem?" "Selvfølgelig, lille venn," svarte Justin og gav henne en klem. "Jeg elsker deg, Justin. Takk skal du ha," sa hun og så på både meg og Justin, før hun sprang mot det som så ut som foreldrene hennes. Hun hoppet litt opp og ned og pekte i vår retning. Jeg smilte og satte meg inn i bilen igjen. Når Justin hadde satt seg i bilen og begynt å kjøre, begynte Alfredo og Camilla å le. "Hva er det som er så morsomt?" sa jeg og snudde meg smilende mot dem. "Du kommanderte han ut av bilen," sa Alfredo og lo enda mer. Jeg så på Justin. "Ja.. Ja, det gjorde hun," sa han og begynte å le. Jeg ble litt flau, men prøvde å skjule det. "Når man er nødt," sa jeg lurt og lo litt. 


 

Vi kjørte gjennom Beverly Hills, og Justin og Alfredo pekte på forskjellige hus og fortalte hvem som bodde der. Camilla og jeg studerte alle husene, mens vi nikket rolig hver gang noen sa noe. Når vi hadde kjørt i en time, foreslo Justin at vi dro på Dash Calabasas før vi dro hjem til han igjen. Vi andre sa oss enig i den planen. Vi parkerte utenfor Dash, som ikke lengre lå i Calabasas, men på Melrose Avenue. Vi gikk ut av bilen og nok en gang var paparazziene på plass. Camilla og jeg prøvde å overse dem på best mulig måte, men jeg må innrømme at det var vanskelig det virket som om de hadde økt i antall etter at vi hadde vært på Walk of Fame. Justin holdt åpen døra for oss og vi gikk rolig inn. Det så tilsynelatende ganske tomt ut, bortsett fra et par jålete tenåringer som så igjennom en rekke med klær. En av de ansatte kom ut av bakrommet mens hun snakket med noen. Jeg fulgte nøye med. Hvem kunne det være? Og hvorfor var det allerede mange paparazzier utenfor Dash? Tankegangen min fikk et raskt stopp når jeg så hvem som kom ut fra bakrommet.

 


 

Hvem er det du ser? Ny del til den som gjetter riktig!

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 16:01 / Filed Under: Imagine

Mini Imagine

Heiheihei,

 

før vi starter maraton, så kan dere få noen mini-imagines.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 14:49 / Filed Under: Shots

Justin via Shots

Heisann,

 

Justin var litt aktiv på Shots i går kveld, og han fulgte faktisk også Selena på Shots. Her er i alle fall de to siste bildene:

 


 

justinbieber: *ingen tekst*





justinbieber: I'm calling out the first fool to copy me with the baseball jersey swag

 

 

Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 14:01 / Filed Under: Blogg

"You ready?" -Twitter

Hei alle sammen!

 

Prøver nå ut blogg.no app'en på telefonen, og jeg liker virkelig den nye oppdrateringen. Kanskje kan jeg starte å blogge litt fra mobilen, slik at dere får mer oppdrateringer!

 

 

 

Mye tyder på at dette kanskje er det nye albumet som Justin og Cody har laget sammen!

 

Innlegg av Mia Davidsen


07.09.2014 / 13:44 / Filed Under: Blogg

Justin og Selena

Heihei,

 

under kan dere se bilder av når Justin og Selena forlot senteret eller hotellet. Ingen av de andre oppdateringssidene blir helt enig om hva de gjorde.

 



Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 12:32 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Maraton Informasjon

Heihei søte lesere,

 

først vil jeg bare si at jeg blir så glad av å lese kommentarene deres og at dere sier at dere elsker historien! Dere aner faktisk ikke hvor mye det betyr for meg ♥ Jeg kan jo hinte til at boka mi faktisk er bygd opp rundt denne historien, eller det var faktisk sånn bok-greia mi ble til. Den vokste fra denne historien! Så vet dere det, hehe.

 

Som jeg skrev på fredag så kunne vi jo kjøre maraton i dag - og jeg holder vanligvis det jeg lover! Så siden dere er så fantastiske, så kjører vi maraton fra klokken er 5. Denne gangen må dere også "låse opp" hver del. Da lurer du vel på - hvordan låser man opp hver del? Vel, det skal jeg fortelle deg. På noen av delene spør jeg om et spørsmål og da kan dere låse opp neste del ved å svare på spørsmålet. Mens på andre deler setter jeg en kommentarlimit, som da låser opp neste del.

 

Jeg kan godt kjøre delene med en minimum en halvtimes mellomrom, men hvis dere ikke er aktiv, så blir det med en og en halv times mellomrom. Det vil si at når jeg starter klokken 17.00 og avslutter klokken 23.00, så kan dere få opptil 10 deler (12 hvis dere er supereffektive). Det handler altså om hvor aktiv dere er og hvor mange kommentarer hvert innlegg får. Hvis dere har noen spørsmål - fyr løs i kommentarfeltet :)

 



Innlegg av Christine Selnes


07.09.2014 / 11:16 / Filed Under: Blogg

Justin på Eaton Center

God morgen, beliebere!

 

Justin og Selena var på Eaton Center i Toronto, Canada i går. Ingen fans fikk tatt bilde med han, men det var en fan som tok bilder av Justin og Selena.

 




 

Bildene er lånt fra Bieber-News.com.

 

 

 

Innlegg av Christine Selnes


06.09.2014 / 19:56 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 40

Jeg snudde meg og så på Camilla. "Vi trenger visst sikkerhetsvakter," hvisket jeg. "Det ser ut som det," hvisket hun tilbake. "Det er mange paparazzier og folk på disse plassene," la hun til. Jeg ble litt paff. Det slo meg plutselig at jeg var sammen med Justin Bieber. Gutten som ble gjenkjent overalt og gutten som ble forfulgt av paparazzier. "Det er litt sykt," sa jeg og så forvirret på Camilla. "Tenk om det blir sånn som sist gang." Camilla strøk meg litt på armen. "Det skal nok gå bra," sa hun trøstende. "Hey, what are you guys talking about?" Jeg skvatt når Justin plutselig sa noe. "Oh.. Um.." sa jeg og fiklet litt med håret. "Hun bare lurte på om vi hadde hørt fra foreldrene våre," skjøt Camilla inn. "Riktig," nikket jeg og gav Camilla et takknemlig blikk. Hun smilte og blinket til meg. 

 


 

DN's POV

 

Første stoppested var Starbucks der Alfredo sprang inn og kjøpte fire Frappucinos og flere forskjellige bakevarer. Vi spiste i bilen, mens vi kjørte opp til Hollywood-skiltet. Når vi kom fram til skiltet, så jeg at det allerede hadde kommet fire forskjellige paparazzier og de begynte å ta bilder med en gang vi kjørte opp. Jeg snudde meg mot Justin og så nervøst på han. "Yeah, so I know we haven't really talked about this, but we can't really avoid the paparazzies, so.." Han stoppet og så granskende på meg. Jeg snudde bak og så på Camilla. Både hun og Alfredo så ganske så forvirret ut. "What's going on?" sa Camilla plutselig. "Paparazzies," sa Alfredo. "Oooh," sa Camilla og nikket. "Do you think you can handle it?" sa Justin og så bekymret på meg. Jeg snudde meg og så ut. Jeg skjønte jo at dette kom til å bli snakket om og bildene kom til å bli publisert overalt. Jeg hadde liksom ikke tenkt så veldig mye på det, spesielt siden det ikke hadde vært en situasjon med dem før nå. Jeg snudde meg mot Justin og smilte. "Just don't kiss me," sa jeg og smilte lurt. "Hahaha, I promise," sa Justin og blinket til meg. Nervøsiteten slo meg hardt i magen i det jeg åpnet døren. Menen jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kose meg den uken jeg var sammen med Justin. Hvis hele verden, eller når hele verden fikk vite det, så skulle jeg ta det med hevet hodet. Ingenting skulle ødelegge min ferie!

 


 

Paparazziene ble ville når de så at vi kom ut av bilen. De begynte å rope til Justin og Alfredo, men ingen av oss viste noe tegn til at vi hørte dem. Jeg smilte og så opp mot skiltet. "How about we take a picture?" sa jeg og snudde meg mot Camilla og Alfredo. Justin kom bort til oss. "Yeah. Justin and *DN*, stand over there." Camilla holdt kameraet og viste oss hvor vi skulle stå. Vi gjorde som Camilla sa og Justin tok meg rundt midjen. Jeg gjorde det samme med han. "Justin, seriously. Could you give me a real smile?" sukket Camilla og så oppgitt på han. Jeg begynte å le før jeg snudde hodet og så på Justin. Han møtte øynene mine og smilte. "Don't move," sa Camilla stresset og knipset et par bilder. "Perfect," sa hun og så gjennom bildene. "Now, you and Alfredo," sa jeg og vinket kameraet til meg. Alfredo så forbauset på Camilla, mens hun dro han med seg. "Big smile," sa jeg og holdt opp kameraet. "Great". Jeg så gjennom bildene. "Maybe you and *DN* should get a picture together?" sa Alfredo og så spørrende på Camilla. Vi nikket og jeg gav kameraet til Justin. "Make me pretty," sa jeg flørtende. "Always," sa han og blinket til meg. Justin tok et par bilder av oss, før han snudde seg mot en av de to sikkerhetsvaktene som var der. Han ene var Hugo, og han kjente jeg igjen fra bilder og sånn. "Hugo, do you mind.." sa han og holdt opp kameraet til han. "Of course," sa Hugo og tok kameraet. Justin og Alfredo kom opp til oss og stilte seg på hver side av Camilla og meg. Noen bilder ble tatt og Justin gikk ned og tok i mot kameraet. "Amazing!" smilte han. "Now let's go to the Walk of Fame." Vi satte oss i bilen og kjørte.

 

 

Vi parkerte like ved Walk of Fame, og paparazziene var enda verre der. De knipset bilder hele tiden og prøvde å oppnå kontakt med oss. Jeg prøvde å lukke dem ute, mens vi gikk rundt og så på de forskjellige stjernene. Sikkerhetsvaktene stod veldig nært oss hele tiden og holdt øye med alle som gikk forbi. Noen ganger kom det fans bort til oss og spurte om de fikk ta bilde med oss. Både Camilla og jeg var veldig overrasket over at de ville ha oss med på bildene, men var med på det allikevel. Når vi hadde sett og tatt bilder med rundt tjue stjerner, gikk vi tilbake til bilen. Justin, Camilla og Alfredo hadde allerede satt seg inn, da jeg skulle til å åpne døren. Plutselig var det noen som dro meg lett i skjorta.

 

Oioioi, hvem som drar deg i skjorta?

 


 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Første stoppested var Starbucks der Alfredo sprang inn og kjøpte fire Frappucinos og flere forskjellige bakevarer. Vi spiste i bilen, mens vi kjørte opp til Hollywood-skiltet. Når vi kom fram til skiltet, så jeg at det allerede hadde kommet fire forskjellige paparazzier og de begynte å ta bilder med en gang vi kjørte opp. Jeg snudde meg mot Justin og så nervøst på han. "Ja, så jeg vet at vi egentlig ikke har snakket om dette, men vi kan egentlig ikke unngå paparazziene, så.." Han stoppet og så granskende på meg. Jeg snudde bak og så på Camilla. Både hun og Alfredo så ganske så forvirret ut. "Hva er det som skjer?" sa Camilla plutselig. "Paparazzies," sa Alfredo. "Oooh," sa Camilla og nikket. "Tror du at du kan takle det?" sa Justin og så bekymret på meg. Jeg snudde meg og så ut. Jeg skjønte jo at dette kom til å bli snakket om og bildene kom til å bli publisert overalt. Jeg hadde liksom ikke tenkt så veldig mye på det, spesielt siden det ikke hadde vært en situasjon med dem før nå. Jeg snudde meg mot Justin og smilte. "Bare ikke kyss meg" sa jeg og smilte lurt. "Hahaha, jeg lover," sa Justin og blinket til meg. Nervøsiteten slo meg hardt i magen i det jeg åpnet døren. Menen jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kose meg den uken jeg var sammen med Justin. Hvis hele verden, eller når hele verden fikk vite det, så skulle jeg ta det med hevet hodet. Ingenting skulle ødelegge min ferie!


 

Paparazziene ble ville når de så at vi kom ut av bilen. De begynte å rope til Justin og Alfredo, men ingen av oss viste noe tegn til at vi hørte dem. Jeg smilte og så opp mot skiltet. "Hva om vi tar et bilde?" sa jeg og snudde meg mot Camilla og Alfredo. Justin kom bort til oss. "Yeah. Justin og *DN*, stå der borte." Camilla holdt kameraet og viste oss hvor vi skulle stå. Vi gjorde som Camilla sa og Justin tok meg rundt midjen. Jeg gjorde det samme med han. "Justin, seriøst. Kan du gi meg et ordentlig smil?" sukket Camilla og så oppgitt på han. Jeg begynte å le før jeg snudde hodet og så på Justin. Han møtte øynene mine og smilte. "Ikke rør dere," sa Camilla stresset og knipset et par bilder. "Perfekt," sa hun og så gjennom bildene. "Nå, du og Alfredo," sa jeg og vinket kameraet til meg. Alfredo så forbauset på Camilla, mens hun dro han med seg. "Stort smil," sa jeg og holdt opp kameraet. "Flott". Jeg så gjennom bildene. "Kanskje du og DN kan ta et bilde sammen?" sa Alfredo og så spørrende på Camilla. Vi nikket og jeg gav kameraet til Justin. "Gjør meg pen," sa jeg flørtende. "Alltid," sa han og blinket til meg. Justin tok et par bilder av oss, før han snudde seg mot en av de to sikkerhetsvaktene som var der. Han ene var Hugo, og han kjente jeg igjen fra bilder og sånn. "Hugo, hadde du orket.." sa han og holdt opp kameraet til han. "Selvfølgelig," sa Hugo og tok kameraet. Justin og Alfredo kom opp til oss og stilte seg på hver side av Camilla og meg. Noen bilder ble tatt og Justin gikk ned og tok i mot kameraet. "Fantastisk!" smilte han. "La oss dra til." Vi satte oss i bilen og kjørte.

 

Vi parkerte like ved Walk of Fame, og paparazziene var enda verre der. De knipset bilder hele tiden og prøvde å oppnå kontakt med oss. Jeg prøvde å lukke dem ute, mens vi gikk rundt og så på de forskjellige stjernene. Sikkerhetsvaktene stod veldig nært oss hele tiden og holdt øye med alle som gikk forbi. Noen ganger kom det fans bort til oss og spurte om de fikk ta bilde med oss. Både Camilla og jeg var veldig overrasket over at de ville ha oss med på bildene, men var med på det allikevel. Når vi hadde sett og tatt bilder med rundt tjue stjerner, gikk vi tilbake til bilen. Justin, Camilla og Alfredo hadde allerede satt seg inn, da jeg skulle til å åpne døren. Plutselig var det noen som dro meg lett i skjorta.

 



Oioioi, hvem som drar deg i skjorta?
Innlegg av Christine Selnes

06.09.2014 / 18:35 / Filed Under: Shots

Shotsoppdateringer

Hei igjen!

 

Her er noen oppdateringer fra shots, selvom det ikke er så alt for mange - tre stk totalt. Tre bilder Justin har postet, to fra sin egen og ett fra Poo Bear sin:

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


06.09.2014 / 17:27 / Filed Under: Blogg

Fanbilder

Hei!

 

Jeg må bare få sagt dette med en gang, selvom Christine allerede har sagt det. Jeg, Mia, har akkurat flyttet, som vil si at jeg ikke får nett på en god stund. Det kan ta opp til 4 uker, altså 1 mnd og jeg får da ikke blogget noe.. På skolen har jeg selvfølgelig nett men jeg fokuserer ikke på å blogge i skoletiden, eller å sitte igjen på skolen siden en skoledag er veldig lang for meg.. Derfor blir det bare blogging i helgen, BARE hvis jeg er hos min bror. Jeg kommer nå til å legge en del innlegg i utkast, så får Christine postet de når det ikke er så veldig mange nyhter.

 

Nå får dere se to fanbilder som ble tatt av Justin i Canada for tre dager siden, altså 3. september:

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


06.09.2014 / 16:19 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 39

Heihei dere :) I denne delen får dere se nøyaktig hvorfor jeg elsker at de snakker forskjellige språk, haha! Og så skal vi se hvor mange deler jeg får skrevet i dag, men jeg tror nok vi kan kjøre maraton i morgen. Informasjon rundt det kommer. Ha en god helg videre :)

 

"What just happened?" fortsatte han og så veldig forvirret ut. Jeg begynte å le mens jeg vekslet med å se på Justin og Camilla. "I don't know," svarte han uskyldig og smilte mens han fortsatt hadde armen plassert rundt meg. "That's just so.." sa Camilla og ristet leende på hodet. Jeg så på Justin. "What did he do?" Alfredo så på Camilla i et håp på å få oppklaring på hva det var som skjedde. Hun ristet bare på hodet og fokuserte øynene på filmen igjen. "You know, Bieber," sa jeg og så han rett inn i øynene. "You could've just asked." Han smilte og lente seg nærmere. "I didn't do anything," svarte han og smilte lurt. "Sure you didn't", svarte jeg og himlet med øynene. Justin snudde seg og så på skjermen igjen, mens jeg satte meg bedre til rette i armkroken hans. Ingen som kom til å høre at jeg klagde!

 


 

Jeg våknet av at Camilla kom inn på rommet mitt og la seg i senga. "Oi," sa jeg og så meg forvirret om i rommet. "Hva skjedde?" Camilla lå på ryggen ved siden av meg og så i taket. "Du sovna og så bar Justin deg i seng." Camilla snudde hodet sitt mot meg. "Du var ganske søt da", smilte hun ertende. Jeg kastet en pute på henne. "Dust," sa jeg og reiste meg fra senga. Camilla satte seg på knærne og så på meg. "Justin og Alfredo skal ta oss med på sightseeing i dag," sa hun og smilte. "Åh, kult," sa jeg og gikk bort til vinduet. "Se, så fint det er her da." Camilla kom bort til vinduet og stilte seg ved siden av meg. "Det er helt fantastisk," sa hun og smilte. "Men seriøst, vi må gjøre oss klar," sa hun etter sekunder med stillhet. "Ja, kanskje det," sa jeg og gikk inn på badet. Jeg studerte ansiktet mitt i speilet og smilte litt. For et morgentryne, tenkte jeg før jeg gikk i dusjen.


Camilla kom inn på badet mens jeg stod og rettet håret. "Så fin du er," sa jeg og smilte. Hun hadde på seg en svart dongeribukse og en hvit og svart peplumtopp med lange armer. "Takk," sa hun og så seg selv litt i speilet. "Hva skal du ha på deg?" sa hun og lente seg mot benken med armene i kryss. "Jeg vet ikke," sa jeg og børstet igjennom håret. Camilla gikk raskt ut av badet og jeg kunne høre hun begynte å romstere rundt i kofferten. Eller, det hun egentlig gjorde var å kaste alle klærne mine på gulvet. Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gikk ut til Camilla. Joda, der var alle klærne mine på gulvet. "Hva med det her?" sa hun mens hun stod midt i rotet hun nettopp hadde laget. Veldig typisk Camilla. "Ja, det var fint," nikket jeg og tok i mot en mørkeblå bukse og en hvit, løs skjorte med litt pynt øverst. Jeg skiftet fort og ryddet vekk noen av klærne på gulvet før Camilla og jeg gikk ned.

 

Trendyyy


"Finally!" Justin og Alfredo spratt opp av stolene de satt i og satte kursen mot døra. "It was only an hour," sa Camilla oppgitt. "Still.. One hour more than us," sa Alfredo flørtende til Camilla. Jeg møtte øynene til Justin. "You look beautiful," smilte han til meg. "Thank you," sa jeg og gikk mot døra. Det var ikke kjempevarmt ute, men nok varmt til at vi ikke trengte jakke. Justin satte seg i førersetet av den svarte Range Rovern hans og gjorde tegn på at jeg skulle sette meg foran. Camilla og Alfredo satte seg i baksetet, og vi begynte å kjøre. "This car is amazing," smilte jeg og så på Justin. "I know! I love it," sa han og strøk litt på dashbordet. Jeg lo litt av han. Vi kjørte ut av porten og satte kursen mot Hollywood. "Where are we going?" spurte Camilla og så forventningsfullt på Justin og Alfredo. "I bet you want to see the Hollywood sign, the Walk of Fame.." Alfredo smilte og så spørrende på Camilla. "And Beverly Hills," sa Camilla ivrig. "I want to go to Dash Calabasas," sa jeg og så forhåpningsfullt på Justin. Alfredo og Justin lo litt. "Ok, we'll take you there," smilte Justin. "I'll call security and get them to meet us at the Hollywood sign," sa Alfredo alvorlig og tok opp telefonen. Justin nikket rolig. 

 

 

Jeg snudde meg og så på Camilla. "Vi trenger visst sikkerhetsvakter," hvisket jeg. "Det ser ut som det," hvisket hun tilbake. "Det er mange paparazzier og folk på disse plassene," la hun til. Jeg ble litt paff. Det slo meg plutselig at jeg var sammen med Justin Bieber. Gutten som ble gjenkjent overalt og gutten som ble forfulgt av paparazzier. "Det er litt sykt," sa jeg og så forvirret på Camilla. "Tenk om det blir sånn som sist gang." Camilla strøk meg litt på armen. "Det skal nok gå bra," sa hun trøstende. "Hey, what are you guys talking about?" Jeg skvatt når Justin plutselig sa noe. "Oh.. Um.." sa jeg og fiklet litt med håret. "She was just asking me if I had heard from our parents," skjøt Camilla inn. "Exactly," nikket jeg og gav Camilla et takknemlig blikk. Hun smilte og blinket til meg. 

 

MER?

 

 


 

 

Jeg våknet av at Camilla kom inn på rommet mitt og la seg i senga. "Oi," sa jeg og så meg forvirret om i rommet. "Hva skjedde?" Camilla lå på ryggen ved siden av meg og så i taket. "Du sovna og så bar Justin deg i seng." Camilla snudde hodet sitt mot meg. "Du var ganske søt da", smilte hun ertende. Jeg kastet en pute på henne. "Dust," sa jeg og reiste meg fra senga. Camilla satte seg på knærne og så på meg. "Justin og Alfredo skal ta oss med på sightseeing i dag," sa hun og smilte. "Åh, kult," sa jeg og gikk bort til vinduet. "Se, så fint det er her da." Camilla kom bort til vinduet og stilte seg ved siden av meg. "Det er helt fantastisk," sa hun og smilte. "Men seriøst, vi må gjøre oss klar," sa hun etter sekunder med stillhet. "Ja, kanskje det," sa jeg og gikk inn på badet. Jeg studerte ansiktet mitt i speilet og smilte litt. For et morgentryne, tenkte jeg før jeg gikk i dusjen.


Camilla kom inn på badet mens jeg stod og rettet håret. "Så fin du er," sa jeg og smilte. Hun hadde på seg en svart dongeribukse og en hvit og svart peplumtopp med lange armer. "Takk," sa hun og så seg selv litt i speilet. "Hva skal du ha på deg?" sa hun og lente seg mot benken med armene i kryss. "Jeg vet ikke," sa jeg og børstet igjennom håret. Camilla gikk raskt ut av badet og jeg kunne høre hun begynte å romstere rundt i kofferten. Eller, det hun egentlig gjorde var å kaste alle klærne mine på gulvet. Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gikk ut til Camilla. Joda, der var alle klærne mine på gulvet. "Hva med det her?" sa hun mens hun stod midt i rotet hun nettopp hadde laget. Veldig typisk Camilla. "Ja, det var fint," nikket jeg og tok i mot en mørkeblå bukse og en hvit, løs skjorte med litt pynt øverst. Jeg skiftet fort og ryddet vekk noen av klærne på gulvet før Camilla og jeg gikk ned.


"Endelig!" Justin og Alfredo spratt opp av stolene de satt i og satte kursen mot døra. "Det var bare en time," sa Camilla oppgitt. "Fortsatt.. En time mer enn oss," sa Alfredo flørtende til Camilla. Jeg møtte øynene til Justin. "Du ser nydelig ut," smilte han til meg. "Takk skal du ha," sa jeg og gikk mot døra. Det var ikke kjempevarmt ute, men nok varmt til at vi ikke trengte jakke. Justin satte seg i førersetet av den svarte Range Rovern hans og gjorde tegn på at jeg skulle sette meg foran. Camilla og Alfredo satte seg i baksetet, og vi begynte å kjøre. "Denne bilen er fantastisk," smilte jeg og så på Justin. "Jeg vet! Jeg elsker den," sa han og strøk litt på dashbordet. Jeg lo litt av han. Vi kjørte ut av porten og satte kursen mot Hollywood. "Hvor skal vi?" spurte Camilla og så forventningsfullt på Justin og Alfredo. "Jeg tror nok dere vil se Hollywood-skiltet, Walk of Fame..." Alfredo smilte og så spørrende på Camilla. "Og Beverly Hills," sa Camilla ivrig. "Jeg vil til Dash Calabasas," sa jeg og så forhåpningsfullt på Justin. Alfredo og Justin lo litt. "Ok, vi kan ta dere med dit," smilte Justin. "Jeg ringer sikkerthetsvaktene og får dem til å møte oss ved Hollywood-skiltet," sa Alfredo alvorlig og tok opp telefonen. Justin nikket rolig. 

 

Jeg snudde meg og så på Camilla. "Vi trenger visst sikkerhetsvakter," hvisket jeg. "Det ser ut som det," hvisket hun tilbake. "Det er mange paparazzier og folk på disse plassene," la hun til. Jeg ble litt paff. Det slo meg plutselig at jeg var sammen med Justin Bieber. Gutten som ble gjenkjent overalt og gutten som ble forfulgt av paparazzier. "Det er litt sykt," sa jeg og så forvirret på Camilla. "Tenk om det blir sånn som sist gang." Camilla strøk meg litt på armen. "Det skal nok gå bra," sa hun trøstende. "Hey, what are you guys talking about?" Jeg skvatt når Justin plutselig sa noe. "Oh.. Um.." sa jeg og fiklet litt med håret. "Hun bare lurte på om vi hadde hørt fra foreldrene våre," skjøt Camilla inn. "Riktig," nikket jeg og gav Camilla et takknemlig blikk. Hun smilte og blinket til meg. 


 


 

MER?

 

Innlegg av Christine


06.09.2014 / 15:11 / Filed Under: Blogg

Isac Elliot om Justin Bieber

Heihei,

 

jeg fikk et tips fra Agnethe på Twitter (@AgnetheKOlsen) om at Isac Elliot snakket om Justin i et nylig intervju med SkyPlus. Du kan se videoen under og han snakker om Justin fra 4.21.

 

 

 

Isac sier at han synes Justin lager veldig bra musikk og at han er veldig talentfull. Han sier også at han vet at Justin har gjort mye dumt i det siste, men at uansett om man er popstjerne og man er i den alderen, så gjør man dumme ting.

 

Jeg kan jo si at det på mange måter er sant det han sier. Uansett om noen er popstjerne eller ikke så tar man jo noen dumme valg. Forskjellen på Justin og oss andre er jo at hans dårlige valg havner på alle internettsider og blir snakket om på alle sosiale medier. 

 

Innlegg av Christine Selnes


06.09.2014 / 13:52 / Filed Under: Instagram

Instabiebs

Heihei,

 

Justin er ganske så inaktiv på de fleste sosiale medier for tiden, men her er i alle fall de siste bildene fra Instagram.

 

 

justinbieber: With the homie @ryanbutler

 

justinbieber: (via @shots)

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

Innlegg av Christine Selnes


06.09.2014 / 12:44 / Filed Under: Blogg

Justin med fans

Heihei,

 

Justin er nå i Toronto, Canada. Og mens han har vært i Canada, har han ikke stoppet så mye for fans, men det er allikevel to heldige damer som har møtt han.

 





 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 20:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 38

God fredagskveld! Lillesøster er kommet til byen, så jeg tar meg fri resten av kvelden. Men nye deler kommer i løpet av morgendagen. Kanskje jeg kjører maraton på søndag? Hva tenker dere? Tusen takk for alle kommentarene - dere er best ♥

 

"Gikk flyturen greit?" Mamma hadde satt på høytaler og nå snakket Pappa også. "Ja, det gikk kjempebra. Justin hadde bestilt first class til oss fra Munchen til LA," sa jeg og smilte. "Så spennende da," sa Mamma. "Har dere kommet fram til Justin nå da?" sa Pappa og jeg kunne høre at han var en smule bekymret. "Ja, det har vi og huset er helt fantastisk," sa Camilla og så på meg. "Vi har fått hvert vårt rom med eget bad," smilte jeg. "Har ikke dere sett huset," sa Mamma. "Vi er glade i dere", la hun til. "Ta godt vare på hverandre og så snakkes vi i morgen", sa Pappa. Vi avsluttet samtalen og bestemte oss for å gå ned til stua hvor Justin og Alfredo satt.

 

 


 

DN's POV

 

Det var allerede ganske sent når vi kom til LA, så mørket hadde allerede lagt seg over byen når Camilla og jeg gikk ned i stuen. "Did you get to talk to your parents?" Justin snudde seg med en gang vi kom ned trappen og så forventningsfullt på oss. "Yes, we did," svarte jeg fort og gikk bort til sofaen. "They seemed worried, but I guess it will pass," smilte Camilla og hevet skuldrene. "So we were thinking that we could watch a movie or something?" spurte Alfredo oss. "Sure," svarte Camilla og ble med Alfredo for å hente popcorn og brus. Justin og jeg gikk sakte i retningen av kinorommet. Alfredo og Camilla nådde oss akkurat igjen når vi ankom døra. Justin åpnet den og vi gikk inn.

 



Det var kanskje ti forskjellige lenestoler plassert foran skjermen og midt i rommet var det to sofaer. Camilla og Alfredo hadde allerede kapret den ene, så Justin og jeg satt oss i den andre. Alfredo plasserte den ene popcornskålen foran Justin og meg, mens den andre ble plassert foran Camilla og Alfredo. "So what do you want to watch?" Alfredo holdt oppe fjernkontrollen og scrollet nedover de forskjellige filmene på skjermen. "Hangover 3," sa Camilla ivrig og pekte. Alfredo så på Justin, og jeg kunne ane at de egentlig hadde planlagt hvilken film de skulle se. Jeg hadde jo lest en plass at Justin likte å se på skumle filmer når det var jenter involvert, men kanskje han ikke tenkte på meg på den måten. Jeg visste egentlig ikke, så jeg bare fulgte med på skjermen. "Sure, let's just watch that," sa Justin etter noen sekunder, og Alfredo satte den på. Camilla satte seg godt til rette og hun så rimelig spent ut. Jeg smilte bare. Herregud, så søt hun var! 

 

 

Over halve filmen var ferdig når jeg merket at Justin satte seg litt nærmere meg. Jeg var nervøs og hadde vel egentlig vært det siden jeg først så Justin, så jeg prøvde å late som om jeg ikke merket det. Jeg spiste litt popcorn og prøvde å konsentrere meg om filmen. Plutselig gjorde Justin den klassiske "gjespebevegelsen", der han gjesper mens han strekker ut armene og legger den ene arma rundt meg. Camilla fikk hele seansen med seg og hun stoppet opp med å spise popcorn og begynte å le. "Really, Justin?" sa hun og så på han.  "What?" Alfredo snudde seg og vekslet mellom å se på Justin, meg og Camilla. "What just happened?" fortsatte han og så veldig forvirret ut. Jeg begynte å le mens jeg vekslet med å se på Justin og Camilla. "I don't know," svarte han uskyldig og smilte mens han fortsatt hadde armen plassert rundt meg. "That's just so.." sa Camilla og ristet leende på hodet. Jeg så på Justin. "What did he do?" Alfredo så på Camilla i et håp på å få oppklaring på hva det var som skjedde. Hun ristet bare på hodet og fokuserte øynene på filmen igjen. "You know, Bieber," sa jeg og så han rett inn i øynene. "You could've just asked." Han smilte og lente seg nærmere. "I didn't do anything," svarte han og smilte lurt. "Sure you didn't", svarte jeg og himlet med øynene. Justin snudde seg og så på skjermen igjen, mens jeg satte meg bedre til rette i armkroken hans. Ingen som kom til å høre at jeg klagde!

 

Trodde dere at han skulle kysse deg? Mihi - hva skjer nå?

 

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Det var allerede ganske sent når vi kom til LA, så mørket hadde allerede lagt seg over byen når Camilla og jeg gikk ned i stuen. "Fikk dere snakket med foreldrene deres?" Justin snudde seg med en gang vi kom ned trappen og så forventningsfullt på oss. "Ja, det gjorde vi," svarte jeg fort og gikk bort til sofaen. "De virket litt bekymret, men jeg tror det vil gå over," smilte Camilla og hevet skuldrene. "Så vi tenkte at vi kunne se en film eller noe?" spurte Alfredo oss. "Ja, det kan vi," svarte Camilla og ble med Alfredo for å hente popcorn og brus. Justin og jeg gikk sakte i retningen av kinorommet. Alfredo og Camilla nådde oss akkurat igjen når vi ankom døra. Justin åpnet den og vi gikk inn.

 

Det var kanskje ti forskjellige lenestoler plassert foran skjermen og midt i rommet var det to sofaer. Camilla og Alfredo hadde allerede kapret den ene, så Justin og jeg satt oss i den andre. Alfredo plasserte den ene popcornskålen foran Justin og meg, mens den andre ble plassert foran Camilla og Alfredo. "Så hva vil dere se?" Alfredo holdt oppe fjernkontrollen og scrollet nedover de forskjellige filmene på skjermen. "Hangover 3," sa Camilla ivrig og pekte. Alfredo så på Justin, og jeg kunne ane at de egentlig hadde planlagt hvilken film de skulle se. Jeg hadde jo lest en plass at Justin likte å se på skumle filmer når det var jenter involvert, men kanskje han ikke tenkte på meg på den måten. Jeg visste egentlig ikke, så jeg bare fulgte med på skjermen. "Okei, vi kan se på den," sa Justin etter noen sekunder, og Alfredo satte den på. Camilla satte seg godt til rette og hun så rimelig spent ut. Jeg smilte bare. Herregud, så søt hun var! 

 

Over halve filmen var ferdig når jeg merket at Justin satte seg litt nærmere meg. Jeg var nervøs og hadde vel egentlig vært det siden jeg først så Justin, så jeg prøvde å late som om jeg ikke merket det. Jeg spiste litt popcorn og prøvde å konsentrere meg om filmen. Plutselig gjorde Justin den klassiske "gjespebevegelsen", der han gjesper mens han strekker ut armene og legger den ene arma rundt meg. Camilla fikk hele seansen med seg og hun stoppet opp med å spise popcorn og begynte å le. "Seriøst, Justin?" sa hun og så på han.  "Hva?" Alfredo snudde seg og vekslet mellom å se på Justin, meg og Camilla. "Hva var det som nettopp skjedde?" fortsatte han og så veldig forvirret ut. Jeg begynte å le mens jeg vekslet med å se på Justin og Camilla. "Jeg vet ikke," svarte han uskyldig og smilte mens han fortsatt hadde armen plassert rundt meg. "Det der er så.." sa Camilla og ristet leende på hodet. Jeg så på Justin. "Hva var det han gjorde?" Alfredo så på Camilla i et håp på å få oppklaring på hva det var som skjedde. Hun ristet bare på hodet og fokuserte øynene på filmen igjen. "Du vet, Bieber," sa jeg og så han rett inn i øynene. "Du kunne bare spurt." Han smilte og lente seg nærmere. "Jeg gjorde ingenting," svarte han og smilte lurt. "Nei, selvfølgelig ikke", svarte jeg og himlet med øynene. Justin snudde seg og så på skjermen igjen, mens jeg satte meg bedre til rette i armkroken hans. Ingen som kom til å høre at jeg klagde!

 

 


 

Trodde dere at han skulle kysse deg? Mihi - hva skjer nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 19:23 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 37

"Hey, are you picking us up?" sa hun og så spørrende på han. "It depends. Are you *DittEtternavn*?" sa han og smilte lurt. "Yes, that's us", smilte Camilla. Mannen eskorterte oss ut i en stor, svart SUV. Han hjalp oss med bagasjen før han åpnet døra. "There you are." Alfredo satt i bilen og ventet. "Hey you," sa jeg smilende. Camilla kom inn i bilen og jeg kunne se at Alfredo likte det han så. Han fikk halvstore øyne og smilte på en sånn merkelig, nervøs måte. "And you are?" Alfredo så Camilla rett inn i øynene og holdt ut hånda. "Oh, I'm Camilla. Her sister", smilte hun og tok hånda hans. "Pleasure". Jeg lo litt av de begge, fordi Alfredo kunne ikke ta øynene fra Camilla og hun enset han nesten ikke. Dette kom til å bli en helt syk tur!

 

 


 

DN's POV

 

Vi kjørte en god stund før vi stanset utenfor en port. Det gikk noen sekunder før vi begynte å kjøre igjennom porten. Jeg så ut av bilen og studerte alle de store flotte husene. "Wow," sa Camilla og pekte på et av husene. Jeg smilte, mens Alfredo lo litt. "It's pretty sweet, right?" sa han og så på oss. Vi nikket rolig. Bilen stanset og døra gikk opp. "We're here," sa Alfredo og gikk ut av bilen. Sjåføren hjalp oss med bagasjen, og så gikk vi rolig mot huset. Jeg studerte alt som var utenfor. Grønne plener, busker, blomster og veien som da førte til Justin sitt hus. Jeg fulgte veien med øynene og begynte å måpe når jeg så huset. Det var så fantastisk fint og jeg kunne ikke tro at vi skulle bo her den neste uka. Ytterdøra gikk opp og en smilende Justin stod i døra. "Finally", sa han og kom mot oss. "Heey", sa jeg og slapp tingene mine for å gi han en klem. Det føltes som at det var flere år siden vi hadde sett hverandre. "I've kinda missed you", hvisket han i øret mitt. "Now break it up, break it up", sa Alfredo ertende før jeg i det hele tatt fikk sagt noe. Vi slapp hverandre og jeg snudde meg mot Camilla. Plutselig bryter jeg ut i latter. Camilla stod helt stille med åpen munn og store øyne. Hun stirret rett på Justin, og jeg tror faktisk at det var det øyeblikket at Camilla forstod at det faktisk var idolet vårt som stod foran henne.

 



"Camilla?" Jeg dultet henne lett i armen og hun bare lente hodet mot meg, uten å ta øynene fra Justin. "Ja?" Jeg tok opp hånden foran øynene hennes og fikk oppmerksomheten hennes. "Camilla, this is Justin. Justin, Camilla," sa jeg med en håndbevegelse for å vise hvem som var hvem. Justin gikk mot Camilla og slang armene rundt halsen hennes. "It is a true pleasure to finally meet you," sa han i det han slapp henne, og jeg kunne faktisk sverge på at jeg så en ørliten tåre i øynene på Camilla. "You know, I have seen you before," sa Justin og så på Camilla, som ble ganske nervøs. "You h-have?" spurte hun forsiktig. "Yes, you practically yanked your sister away from me at the airport in Shanghai," sa han og smilte lurt. "Oh, haha. Sorry about that," svarte Camilla fort og så ned i bakken. "It's fine. I forgive you," svarte Justin fort. "Now, shall we?" Justin holdt en arm ut mot huset, før vi alle begynte å bevege oss inn.

 

Når vi kom inn i huset tok Justin oss med på omvisning. Jeg smilte fra øre til øre og var helt overveldet over hvor stort og fint det var. Jeg hadde sett for meg at det kom til å være stort og luksuriøst, men jeg følte allikevel at huset oversteg alle forventinger. Huset gikk over tre etasjer med fem soverom, åtte bad, gigantisk kjøkken, kino, eget treningsrom og massasjerom. Spisestua hadde glassvinduer som viste en helt nydelig utsikt over Lake Hollywood og naturen rundt huset. Og for å ikke snakke om uteområdet. Basseng, barområde, flotte utemøbler plassert strategisk rundt omkring og en egen takterrasse. Alt var så gjennomført, så lyst og så ufattelig utrolig fint.

 


 

Både Camilla og jeg var totalt målløs gjennom hele omvisningen. Alfredo og Justin lo litt av oss, men det gjorde ingenting. Etter omvisningen fikk Camilla og jeg tildelt hvert vårt soverom med eget bad. Camilla og jeg la oss ned i den myke sengen min, og bestemte oss for at vi skulle ringe foreldrene våre. Mamma tok telefonen etter tre ring. "Går det bra med dere?" sa hun bekymringsfullt i telefonen. "Jaa," ropte vi i kor og lo. "Gikk flyturen greit?" Mamma hadde satt på høytaler og nå snakket Pappa også. "Ja, det gikk kjempebra. Justin hadde bestilt first class til oss fra Munchen til LA," sa jeg og smilte. "Så spennende da," sa Mamma. "Har dere kommet fram til Justin nå da?" sa Pappa og jeg kunne høre at han var en smule bekymret. "Ja, det har vi og huset er helt fantastisk," sa Camilla og så på meg. "Vi har fått hvert vårt rom med eget bad," smilte jeg. "Har ikke dere sett huset," sa Mamma. "Vi er glade i dere", la hun til. "Ta godt vare på hverandre og så snakkes vi i morgen", sa Pappa. Vi avsluttet samtalen og bestemte oss for å gå ned til stua hvor Justin og Alfredo satt.

 

Hva tror dere at skjer mens dere er i LA?

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Vi kjørte en god stund før vi stanset utenfor en port. Det gikk noen sekunder før vi begynte å kjøre igjennom porten. Jeg så ut av bilen og studerte alle de store flotte husene. "Wow," sa Camilla og pekte på et av husene. Jeg smilte, mens Alfredo lo litt. "It's pretty sweet, right?" sa han og så på oss. Vi nikket rolig. Bilen stanset og døra gikk opp. "We're here," sa Alfredo og gikk ut av bilen. Sjåføren hjalp oss med bagasjen, og så gikk vi rolig mot huset. Jeg studerte alt som var utenfor. Grønne plener, busker, blomster og veien som da førte til Justin sitt hus. Jeg fulgte veien med øynene og begynte å måpe når jeg så huset. Det var så fantastisk fint og jeg kunne ikke tro at vi skulle bo her den neste uka. Ytterdøra gikk opp og en smilende Justin stod i døra. "Finally", sa han og kom mot oss. "Heey", sa jeg og slapp tingene mine for å gi han en klem. Det føltes som at det var flere år siden vi hadde sett hverandre. "I've kinda missed you", hvisket han i øret mitt. "Now break it up, break it up", sa Alfredo ertende før jeg i det hele tatt fikk sagt noe. Vi slapp hverandre og jeg snudde meg mot Camilla. Plutselig bryter jeg ut i latter. Camilla stod helt stille med åpen munn og store øyne. Hun stirret rett på Justin, og jeg tror faktisk at det var det øyeblikket at Camilla forstod at det faktisk var idolet vårt som stod foran henne.

 

"Camilla?" Jeg dultet henne lett i armen og hun bare lente hodet mot meg, uten å ta øynene fra Justin. "Ja?" Jeg tok opp hånden foran øynene hennes og fikk oppmerksomheten hennes. "Camilla, this is Justin. Justin, Camilla," sa jeg med en håndbevegelse for å vise hvem som var hvem. Justin gikk mot Camilla og slang armene rundt halsen hennes. "It is a true pleasure to finally meet you," sa han i det han slapp henne, og jeg kunne faktisk sverge på at jeg så en ørliten tåre i øynene på Camilla. "You know, I have seen you before," sa Justin og så på Camilla, som ble ganske nervøs. "You h-have?" spurte hun forsiktig. "Yes, you practically yanked your sister away from me at the airport in Shanghai," sa han og smilte lurt. "Oh, haha. Sorry about that," svarte Camilla fort og så ned i bakken. "It's fine. I forgive you," svarte Justin fort. "Now, shall we?" Justin holdt en arm ut mot huset, før vi alle begynte å bevege oss inn.

 

Når vi kom inn i huset tok Justin oss med på omvisning. Jeg smilte fra øre til øre og var helt overveldet over hvor stort og fint det var. Jeg hadde sett for meg at det kom til å være stort og luksuriøst, men jeg følte allikevel at huset oversteg alle forventinger. Huset gikk over tre etasjer med fem soverom, åtte bad, gigantisk kjøkken, kino, eget treningsrom og massasjerom. Spisestua hadde glassvinduer som viste en helt nydelig utsikt over Lake Hollywood og naturen rundt huset. Og for å ikke snakke om uteområdet. Basseng, barområde, flotte utemøbler plassert strategisk rundt omkring og en egen takterrasse. Alt var så gjennomført, så lyst og så ufattelig utrolig fint.

  

Både Camilla og jeg var totalt målløs gjennom hele omvisningen. Alfredo og Justin lo litt av oss, men det gjorde ingenting. Etter omvisningen fikk Camilla og jeg tildelt hvert vårt soverom med eget bad. Camilla og jeg la oss ned i den myke sengen min, og bestemte oss for at vi skulle ringe foreldrene våre. Mamma tok telefonen etter tre ring. "Går det bra med dere?" sa hun bekymringsfullt i telefonen. "Jaa," ropte vi i kor og lo. "Gikk flyturen greit?" Mamma hadde satt på høytaler og nå snakket Pappa også. "Ja, det gikk kjempebra. Justin hadde bestilt first class til oss fra Munchen til LA," sa jeg og smilte. "Så spennende da," sa Mamma. "Har dere kommet fram til Justin nå da?" sa Pappa og jeg kunne høre at han var en smule bekymret. "Ja, det har vi og huset er helt fantastisk," sa Camilla og så på meg. "Vi har fått hvert vårt rom med eget bad," smilte jeg. "Har ikke dere sett huset," sa Mamma. "Vi er glade i dere", la hun til. "Ta godt vare på hverandre og så snakkes vi i morgen", sa Pappa. Vi avsluttet samtalen og bestemte oss for å gå ned til stua hvor Justin og Alfredo satt.

 

 


 

Hva tror dere at skjer mens dere er i LA?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 18:13 / Filed Under: Blogg

Justin på sykehus

Heiheihei dere,

 

Justin var sendt til sykehus i går fordi han hadde gjort noe med håndleddet. De trodde at det var brekt, men det viste seg at det bare var kraftig forstuet. Under ser dere et bilde av han utenfor sykehuset.

 



Det virket som at det gikk bra med han, i og med at han postet bilder på sosiale medier like etter nyheten kom ut.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 16:57 / Filed Under: Blogg

Nye bilder fra Cannes

Heii dere,

 

for ca. en uke siden kom det ut flere bilder av Justin når han skulle på Amfar-gallaen i Cannes i slutten av mai i år. Se så kjekk da!

 

 






(Lånt fra Bieber-News.com)

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 15:31 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 36

Norsk del om du scroller ned. Det blir kun DN's POV en liten stund framover - men dere skal få litt Justin's POV etterhvert :) Enjoy ?

 

"Excuse me, but where can I find our seats?" smilte hun. "Oh, this is coach. First class is in the front," smilte hun og pekte i retning "first class" eller "første klasse". Camilla snudde seg og så forvirret på meg. Jeg hevet skuldrene like forvirret. "I'm sorry I didn't quite understand.." Camilla så på flyvertinnen nok en gang. "Let me show you," sa hun og begynte å gå. Hun så opp mot setenumrene når vi kom fram til første klasse. "Here's your seats," smilte hun og pekte i ekte flyvertinnestil. Camilla snudde seg mot meg nok en gang og måpte. Jeg var like sjokkert. Vi skulle sitte på første klasse til LA. Jeg var i ekstase og det var Camilla også! I alle fall siden hun hoppet opp og ned av glede før hun satte seg!

 


 

 

DN'S POV

 

"Camilla." Jeg tok henne lett i skuldra. "Camilla," hvisket jeg og så meg rundt. "Du må våkne! Vi skal lande nå!" Camilla åpnet øynene sakte og så på meg. "Oi, er vi fremme allerede?" Hun tok seg litt i ansiktet og reise seg sakte opp. "Har jeg sovet hele tur.." Camilla stoppet og så på meg. "Du ser fantastisk ut. Hva skjedde?" smilte hun ironisk. Jeg skar en grimase til henne. "Haha, jeg freshet meg bare opp litt," sa jeg og så meg litt i det lille håndspeilet jeg hadde. "Kanskje jeg også burde gjøre det?" sa hun og nappet speilet ut av hånden min. "Oh my, jeg ser forferdelig ut," sa hun og begynte å ta seg i ansiktet. Jeg lo litt og gav henne litt av sminken min. "Takk," svarte hun og begynte å rote nedi mappen min.

 


Når vi begynte å gå ut av flyet, kjente jeg nervøsiteten komme. Jeg skulle møte Justin igjen og jeg hadde ikke vært sammen med han på et par måneder. Greit at vi hadde snakket over skype og over noen meldinger, men jeg ble nervøs fordi jeg ikke helt visste hva som kom til å skje mens vi var i LA. Camilla hadde prøvd å berolige meg, men det hadde ikke hjulpet noe særlig. Jeg tenkte på hvordan det ville være å møte alle vennene hans og bare være sammen med Justin. Tusen tanker fløy gjennom hodet mitt, mens vi prøvde å finne frem på den store flyplassen.

 



Justin hadde sagt at vi skulle bli hentet av Alfredo på flyplassen, slik at det ikke ble så mye styr på flyplassen. Camilla og jeg gikk rolig bort til bagasjebåndet og satte oss på en benk og ventet. Etter en halvtime hadde vi begge fått bagasjen vår og vi gikk mot utgangen. En mann i svart dress holdt opp et skilt med vårt navn på. Camilla gikk bort til han. "Hey, are you picking us up?" sa hun og så spørrende på han. "It depends. Are you *DittEtternavn*?" sa han og smilte lurt. "Yes, that's us", smilte Camilla. Mannen eskorterte oss ut i en stor, svart SUV. Han hjalp oss med bagasjen før han åpnet døra. "There you are." Alfredo satt i bilen og ventet. "Hey you," sa jeg smilende. Camilla kom inn i bilen og jeg kunne se at Alfredo likte det han så. Han fikk halvstore øyne og smilte på en sånn merkelig, nervøs måte. "And you are?" Alfredo så Camilla rett inn i øynene og holdt ut hånda. "Oh, I'm Camilla. Her sister", smilte hun og tok hånda hans. "Pleasure". Jeg lo litt av de begge, fordi Alfredo kunne ikke ta øynene fra Camilla og hun enset han nesten ikke. Dette kom til å bli en helt syk tur!

 

OH MY BIEBER! Justin kommer snart - wiii. Hvem vil ha mer?


 


 

Norsk del

 

DN'S POV

 

"Camilla." Jeg tok henne lett i skuldra. "Camilla," hvisket jeg og så meg rundt. "Du må våkne! Vi skal lande nå!" Camilla åpnet øynene sakte og så på meg. "Oi, er vi fremme allerede?" Hun tok seg litt i ansiktet og reise seg sakte opp. "Har jeg sovet hele tur.." Camilla stoppet og så på meg. "Du ser fantastisk ut. Hva skjedde?" smilte hun ironisk. Jeg skar en grimase til henne. "Haha, jeg freshet meg bare opp litt," sa jeg og så meg litt i det lille håndspeilet jeg hadde. "Kanskje jeg også burde gjøre det?" sa hun og nappet speilet ut av hånden min. "Oh my, jeg ser forferdelig ut," sa hun og begynte å ta seg i ansiktet. Jeg lo litt og gav henne litt av sminken min. "Takk," svarte hun og begynte å rote nedi mappen min.


Når vi begynte å gå ut av flyet, kjente jeg nervøsiteten komme. Jeg skulle møte Justin igjen og jeg hadde ikke vært sammen med han på et par måneder. Greit at vi hadde snakket over skype og over noen meldinger, men jeg ble nervøs fordi jeg ikke helt visste hva som kom til å skje mens vi var i LA. Camilla hadde prøvd å berolige meg, men det hadde ikke hjulpet noe særlig. Jeg tenkte på hvordan det ville være å møte alle vennene hans og bare være sammen med Justin. Tusen tanker fløy gjennom hodet mitt, mens vi prøvde å finne frem på den store flyplassen.

 

Justin hadde sagt at vi skulle bli hentet av Alfredo på flyplassen, slik at det ikke ble så mye styr på flyplassen. Camilla og jeg gikk rolig bort til bagasjebåndet og satte oss på en benk og ventet. Etter en halvtime hadde vi begge fått bagasjen vår og vi gikk mot utgangen. En mann i svart dress holdt opp et skilt med vårt navn på. Camilla gikk bort til han. "Hei, er det du som skal hente oss?" sa hun og så spørrende på han. "Det spørs. Er du *DittEtternavn*?" sa han og smilte lurt. "Yep, det er oss", smilte Camilla. Mannen eskorterte oss ut i en stor, svart SUV. Han hjalp oss med bagasjen før han åpnet døra. "Der er dere." Alfredo satt i bilen og ventet. "Heeii duu," sa jeg smilende. Camilla kom inn i bilen og jeg kunne se at Alfredo likte det han så. Han fikk halvstore øyne og smilte på en sånn merkelig, nervøs måte. "Og du er?" Alfredo så Camilla rett inn i øynene og holdt ut hånda. "Oh, Camilla. Søsteren min", smilte hun og tok hånda hans. "Hyggelig". Jeg lo litt av de begge, fordi Alfredo kunne ikke ta øynene fra Camilla og hun enset han nesten ikke. Dette kom til å bli en helt syk tur!

 

 


 

 

OH MY BIEBER! Justin kommer snart - wiii! Hvem vil ha mer?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 14:11 / Filed Under: Blogg

Fahlo-appen

Heisann dere,

 

noen av dere som har hørt om Fahlo-appen? Det er en app som inneholder bilder, videoer,  og diverse saker fra favorittartistene deres. Nå er også Justin sin side kommet opp der og han har lagt ut en spesiell video til alle Belieberne. Det er også et samfunn som gjør at du lett kan få kontakt med andre som liker den samme artisten, og det gjør du ved å bli venner med dem - så enkelt er det! Så det er altså et eneste stort samfunn med Beliebere inne på Justin sin del av appen. Hvor koselig er ikke det?

 

Appen er bygd rundt "batches" eller mynter. Du får 1500 mynter når du starter og jo flere du får, jo høyere rank får du. Man er bronse når man starter, men man skal på en måte blir "gull" og bevise for Justin at du er hans største fan! Høres i alle fall ut som et spennende konsept - og jeg gleder meg til å følge med på den!

 

Screenshots fra videoen som ligger på Fahlo-appen (lånt fra Bieber-News.com):

 



For å få tilgang til alle disse tingene, laster du appen enkelt ned på mobilen eller nettbrettet ditt. Registrer deg enten med e-posten din eller via Facebook, og så kan du velge hvilke samfunn du vil være med i. Du kan selvfølgelig være med i flere typer "samfunn". Jeg, for eksempel, er også medlem av Ariana Grande og Cody Simpson sine samfunn. 

 

Appen er tilgjengelig på Appstore HER og Google Play HER.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 12:39 / Filed Under: Blogg

Justin ble arrestert

Kilde: TV2.no

 

 

Justin Bieber ble arrestert tirsdag for overfall og farlig kjøring i Ontario, Canada, melder TV2.no. Selena Gomez og Justin Bieber ble tatt bilder av når de kjørte ATV samme dag, og de kolliderte med en mini-van og Justin havnet i en slosskamp med sjåføren av den andre bilen. Ulykken vil ikke påvirke Justin's andre dom i saken om dragracing i Miami, Florida, USA. 

 

I følge TV2.no sier Roy Black, advokaten til Bieber, dette til HollywoodLife: "Den seneste hendelsen vil ikke påvirke Miami-saken, da denne er lukket og han ikke er på prøvetid. Justin, som i likhet med mange andre kjendiser blir konstant trakassert av fotografer. Det er viktig å innse hvor vanskelig disse paparazziene gjør det for stjernene. Fotografene får godt betalt for bildene, så konflikter som dette vil fortsette å oppstå."

 

Jeg har sett på Twitter at Justin var på Jeremy's private eiendom når bildene av Justin og Selena på ATV ble tatt. Det vil si at paparazziene gikk på privat eiendom, og det er selvfølgelig ulovlig. Det er mange rykter som tilsier at Jeremy eller Justin eller Selena, eller de samlet hadde betalt for at paparazziene skulle ta bildene, da Selena nå har en film som skal komme ut. Jeg var usikker på om jeg skulle nevne det i det hele tatt, fordi det høres helt teit ut spesielt siden Justin havnet i en slosskamp med en av paparazziene. Jeg synes allikevel det er merkelig at bildene av Justin stoppet med en gang Selena dro til New York, men samtidig tror jeg ikke at Justin hadde risikert å havne i fengsel hvis han faktisk hadde betalt dem. Så helt ærlig, så var paparazziene nok en gang i veien, og jeg kan skjønne at Justin ble irritert. 

 

 


 

Hva tenker dere om saken?

 

Innlegg av Christine Selnes


05.09.2014 / 11:07 / Filed Under: Instagram

#TBT

Heisann,

 

i går var det #ThrowbackThursday eller #TBT, og da var det flere som la ut bilder av Justin. 

 

 

kimcrossman: #tbt Interviewing @justinbieber at the KCA's in 2010 - my first gig in the US! #thistripchangedmylife #nickelodeon #dreambig



 

carlenabritch: #TBT Back to the beginning! Rehearsing with @justinbieber for the Much Music Video Awards back in 2012! #MMVA #JustinBieber #Boyfriend #WeKnowTheDJ #MissingMyTourFam



 

iambhary: #tbt My bass solo during the My World Tour. Feels like yesterday smh. Good times with my bro @justinbieber

 


 

brandonfcwe: #TBT "Damn bro she got some nice ass arms"  #insider



 

amountboykanec. YOUNG BIEBER-YOUNG KANEC in Classic @estovar



 

alfredoflores: Classic #tbt! On set with @justinbieber directing this shoot in a random studio in the middle of Iowa.

 


 

nickdemoura: #tbt @justinbieber @xmastreemike & Kanec!

 


 

dankanter: #tbt In the studio writing with @justinbieber, @codysimpson and @yeshuathegudwin (who took this picture)

 

 



saul_tat2: Tbt moments @utgink



 

Innlegg av Christine Selnes


04.09.2014 / 22:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 35

Fra og med i morgen tidlig, så kommer det også andre ting her på JDBNorway! Ellers er det kun "engelsk" del den her gangen, men det er ikke så mye engelsk i selve delen - håper det går bra! Tusen takk for alle kommentarene, btw ♥

 

"Vi har diskutert.." sa Mamma og så lurt på Pappa. "Og vi har bestemt at dere skal få dra til.." De kom ikke lengre før Camilla og jeg spratt opp i et gledeshyl. "LA", fortsatte Mamma stille før hun ble angrepet av Camilla og meg. "Kødde dere med oss nå eller?" sa vi lykkelige i kor. "Nei, dere skal få dra," sa Pappa halvveis alvorlig. Jeg stoppet å hyle og følte at hjertet stoppet. Jeg skjønte allerede hva han kom til å si. "Men det er på en betingelse," fortsatte han med trykk på "en". Camilla og jeg så spent på han. "Og det er at dere tar godt vare på hverandre og ringer hver eneste dag." Vi nikket hysterisk og gav begge en klem, før vi satte i et gledeshyl og klemte hverandre. "Du må ringe Justin", sa Camilla glad og så på meg. Jeg nikket og kjente tårene begynte å trille. "Tusen takk, Mamma. Tusen takk, Pappa - dere er best," sa jeg og gav de enda en klem før både Camilla og jeg sprang opp på rommet. Jeg hadde virkelig fått alt jeg ville ha til jul. Og jeg var overbevist om at jeg hadde den beste familien i hele verden! Jeg tok tak i telefonen og ringte Justin.

 


 

"Camilla, er du klar eller?" Jeg stod ved ytterdøra, ganske så utålmodig. Reisedagen, 28. desember, var kommet og jeg hadde vært klar en time før vi skulle kjøre til Gardemoen. Jeg hadde, av naturlige årsaker, ikke sovet særlig mye den natta, og jeg hadde pakket om kofferten sikkert 20 ganger kvelden før og sikkert fem ganger i natt. Jeg ante ikke hva jeg skulle ta med meg og selv om jeg hadde googlet vinter i LA, ble jeg bare aldri klok. Men en ting var klart - jeg trengte i alle fall ikke boblejakke! Camilla kom ned med kofferten drassende etter henne. Jeg lo litt. "Seriøst, du har mer klær med deg enn jeg har," sa jeg og så på henne. "Jeg vet vel ikke hva man pakker til LA på vintern, så da måtte jeg ta med litt av alt," sa hun uskyldig. Pappa kom inn i gangen med boblejakke, skjerf, votter og store vintersko. "Er dere klare?" sa han og plukket opp bilnøklene fra skålen vi hadde på kommoden i gangen.

 

Untitled


Camilla og jeg snudde oss og åpnet døra. "Vent litt", sa han. "Skal dere reise sånn der?" Camilla og jeg så på hverandre og nikket. "Det der er jo vårjakke og.." Han så ned på skoene våre. "Og tøfler!" Han så oppgitt på oss, men vi begynte bare å le. Camilla hadde en grå hettejakke, matchende grå joggebukse og babyrosa småsko på seg, mens jeg hadde en lyseblå Dash-joggedress på meg og hvite Toms. Vi hadde begge en enkel jakke over, siden det faktisk var kaldt i Norge. "Du er klar over at det ikke er snø i LA?" sa jeg og smilte til han. "Åja, ja.." sa han forvirret. "Men det er en meter snø utenfor. Jeg bare advarer dere!" smilte han og banet seg frem mellom Camilla og meg. "Mamma, kommer du?" ropte jeg. Hun kom vaklende inn i gangen med en enda større boblejakke. "Ja, jeg skal bare ta på meg skoene," sa hun og bøyde seg ned. Camilla og jeg gikk ut.


Vi kom fram til flyplassen, og Pappa hjalp oss med bagasjen. Han så vemodig på oss og smilte. "Dere får ha en god tur da!" sa han og gav oss begge en klem. Mamma kom ut av bilen og smilte. Jeg kunne se at hun hadde tårer i øynene. "God tur," sa hun og gav oss en klem før hun snudde seg bort. Jeg regnet med at det var for å tørke en tåre. Jeg så på dem begge og smilte litt. "Det kommer til å gå bra. Vi skal passe godt på hverandre". Camilla nikket seg enig og vi gav dem enda en klem. "Ring når dere mellomlander i Munchen og når dere kommer fram," sa han og smilte. Vi tok tingene våre og gikk inn på Gardemoen. Vi sjekket inn og gikk gjennom security. Vi hadde enda to timer før flyet gikk, så da gikk vi en tur gjennom Tax Free og handlet litt.

 


Vi satte oss ved gaten vår. Jeg dro opp iPaden og spilte litt Candy Crush, mens Camilla holdt på med telefonen sin. "Tenk at vi skal til LA", sa Camilla plutselig og smilte til meg. "Jeg vet", smilte jeg tilbake. "Jeg kan virkelig ikke tro at vi skal reise helt til LA for å henge sammen med Justin og alle hans kjendisvenner." Camilla lo litt og la et ironisk trykk på "Justin og hans kjendisvenner". Jeg var helt enig. Det var helt uvirkelig hele situasjonen. Før vi fikk sagt noe mer, begynte boardingen og vi tok med oss tingene og stilte oss i kø. Jeg gruet meg til 16 og en halv time med fly, i tillegg til mellomlanding i Munchen. Men jeg visste at det definitivt var verdt det. Jeg skulle jo få se Justin! 


 

Camilla og jeg hadde egentlig ikke sett på billettene, da det var noen i teamet til Justin som hadde bestilt dem til oss. Så når vi kom på flyet fra Munchen til LA og så at 1. klasse var først, så business og så coach, så regnet vi nemlig sterkt med at vi skulle sitte bakerst en plass. Hvorfor - det aner jeg ikke. Camilla banet seg frem til til coach og så på billettene. Hun fant setenummeret vårt, men fant ikke setene våre. Hun snudde seg mot en flyvertinne. "Excuse me, but where can I find our seats?" smilte hun. "Oh, this is coach. First class is in the front," smilte hun og pekte i retning "first class" eller "første klasse". Camilla snudde seg og så forvirret på meg. Jeg hevet skuldrene like forvirret. "I'm sorry I didn't quite understand.." Camilla så på flyvertinnen nok en gang. "Let me show you," sa hun og begynte å gå. Hun så opp mot setenumrene når vi kom fram til første klasse. "Here's your seats," smilte hun og pekte i ekte flyvertinnestil. Camilla snudde seg mot meg nok en gang og måpte. Jeg var like sjokkert. Vi skulle sitte på første klasse til LA. Jeg var i ekstase og det var Camilla også! I alle fall siden hun hoppet opp og ned av glede før hun satte seg!

 


MER?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


04.09.2014 / 21:43 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 34

Jeg våknet opp til strømpe på senga og lukta av julefrokost. Jeg strakk litt på meg før jeg stod opp og gikk ned til Mamma. Hun stod, som forventet, og lagde i stand den tradisjonelle julefrokosten vår. "God morn," sa jeg og smilte til henne. Camilla og Pappa kom etterhvert ned og vi satte oss for å spise. Det var en ganske klein stemning mellom oss. Og slik forble det hele dagen. Justin sendte melding like før vi skulle åpne gavene. "So, any luck?" Jeg orket ikke svare, mens Camilla begynte å lese opp en og en gave. Jeg fikk mye av det jeg ønsket meg, og jeg følte meg veldig heldig. Når alle gavene var pakket opp så Camilla på meg. "Vil du se en film eller noe?" Jeg nikket, reiste meg og vi gikk sakte mot trappa. "Vent litt," sa Mamma i det vi skulle ta første steget opp. "Vi har en gave til," sa hun og så på oss med et lurt smil. "Sett dere ned," sa Pappa og vinket oss tilbake. Det var stille i noen sekunder. Mamma og Pappa dultet smilende i hverandre. "Hva er det?" spurte Camilla utålmodig. Jeg så granskende på dem. Hva hadde de funnet på nå?

 

 


 

Justin's POV - Noen dager før julaften

 

"You have got to do something, Scooter," sa jeg i telefonen og gikk rundt på verandaen hos besteforeldrene mine i Canada. "I can't exactly travel over there and kidnap her, but I really want for her to come. But you know, her parents." Jeg så opp i luften mens jeg klynget hånda rundt mobilen. "Then what do you want me to do?" Scooter hørtes oppgitt ut og jeg skjønte han. Selvfølgelig skjønte jeg han. Jeg ante egentlig ikke hva jeg skulle si eller gjøre, og jeg ante ihvertfall ikke hva det var jeg egentlig spurte Scooter om. "I don't know," sukket jeg. "You know, since you can't exactly kidnap her, I will," sa han fort og på måten han sa det så lurte han fram et smil hos meg. "Sure, let's just plan the perfect kidnapping," sa jeg og lo. "Yes, I will fly over there and hide in the bushes. Wait, do you know if there's bushes in Norway?" sa han fort, men alvorlig - som om vi var helt seriøse. "I think Norway is made of bushes. Or trees. Or something. It will be perfect," sa jeg alvorlig selv om jeg hadde mest lyst til å le. "Yes, you're right. I'll hide in the bushes and when she comes home, I'll just jump out and take her away to Neverland," sa han og jeg kunne se for meg at han holdt opp hånden som om "Neverland" var i himmelen. Jeg begynte å le. "Yes, that's a perfect plan," sa jeg og vi begge begynte å le.

 

 

"No, but seriously," sa jeg etter et minutt eller noe. "I really want her to come over here." Jeg hørte Scooter sukke i andre enden og det gjorde jeg ble veldig nervøs. "I understand that you really like this girl," sa han. "So I'll figure out something." Jeg pustet lettet ut. Jeg visste at jeg alltid kunne stole på Scooter. "She follows me on Twitter, right?" Jeg nikket, men kom på at han kunne ikke se meg. "Yes, of course. She's a Belieber," sa jeg og lo litt. "Yeah, of course. Well, Pattie's there with you right?" "Yes, of course," sa jeg. "Okay, I will figure something out, but I can't promise you it will work though," sa han og det skjønte jeg egentlig. "Okay, thanks Scoot. I really appreciate it." Vi snakket litt om hva han skulle gjøre i julen før vi la på, og jeg gikk inn til Jazmyn og Jaxon som satt og så på film. 

 

DN'S POV

 

"Vi har diskutert.." sa Mamma og så lurt på Pappa. "Og vi har bestemt at dere skal få dra til.." De kom ikke lengre før Camilla og jeg spratt opp i et gledeshyl. "LA", fortsatte Mamma stille før hun ble angrepet av Camilla og meg. "Kødde dere med oss nå eller?" sa vi lykkelige i kor. "Nei, dere skal få dra," sa Pappa halvveis alvorlig. Jeg stoppet å hyle og følte at hjertet stoppet. Jeg skjønte allerede hva han kom til å si. "Men det er på en betingelse," fortsatte han med trykk på "en". Camilla og jeg så spent på han. "Og det er at dere tar godt vare på hverandre og ringer hver eneste dag." Vi nikket hysterisk og gav begge en klem, før vi satte i et gledeshyl og klemte hverandre. "Du må ringe Justin", sa Camilla glad og så på meg. Jeg nikket og kjente tårene begynte å trille. "Tusen takk, Mamma. Tusen takk, Pappa - dere er best," sa jeg og gav de enda en klem før både Camilla og jeg sprang opp på rommet. Jeg hadde virkelig fått alt jeg ville ha til jul. Og jeg var overbevist om at jeg hadde den beste familien i hele verden! Jeg tok tak i telefonen og ringte Justin.

 

MER?

 

 


 

 

Norsk del

 

 

Justin's POV

 

"Du er nødt til å gjøre noe, Scooter," sa jeg i telefonen og gikk rundt på verandaen hos besteforeldrene mine i Canada. "Jeg kan jo ikke akkurat reise bortover dit og kidnappe henne, men jeg har virkelig lyst til at hun skal komme hit. Men du vet foreldrene hennes." Jeg så opp i luften mens jeg klynget hånda rundt mobilen. "Så hva vil du at jeg skal  gjøre?" Scooter hørtes oppgitt ut og jeg skjønte han. Selvfølgelig skjønte jeg han. Jeg ante egentlig ikke hva jeg skulle si eller gjøre, og jeg ante ihvertfall ikke hva det var jeg egentlig spurte Scooter om. "Jeg vet ikke," sukket jeg. "Du vet, siden du ikke akkurat kan kidnappe henne, så kan jeg gjøre det," sa han fort og på måten han sa det så lurte han fram et smil hos meg. "Flott, la oss bare planlegge den perfekte kidnappingen," sa jeg og lo. "Ja, jeg kan fly bortover dit og gjemme meg i buskene. Vent litt, har de busker i Norge?" sa han fort, men alvorlig - som om vi var helt seriøse. "Jeg tror Norge er lagt av busker. Eller trær. Eller noe. Det kan bli perfekt," sa jeg alvorlig selv om jeg hadde mest lyst til å le. "Ja, du har rett. Jeg kan gjemme meg i buskene og når hun kommer, så hopper jeg ut og tar henne med til Yes, you're right. I'll hide in the bushes and when she comes home, I'll just jump out and take her away to Neverland," sa han og jeg kunne se for meg at han holdt opp hånden som om "Neverland" var i himmelen. Jeg begynte å le. "Ja, det er den perfekte planen," sa jeg og vi begge begynte å le.

 

"Nei, men seriøst," sa jeg etter et minutt eller noe. "Jeg har kjempelyst til at hun skal komme hit." Jeg hørte Scooter sukke i andre enden og det gjorde jeg ble veldig nervøs. "Jeg forstår at du virkelig liker henne," sa han. "Så jeg skal finne på noe." Jeg pustet lettet ut. Jeg visste at jeg alltid kunne stole på Scooter. "Hun følger meg på Twitter, sant?" Jeg nikket, men kom på at han kunne ikke se meg. "Ja, selvfølgelig. Hun er en Belieber," sa jeg og lo litt. "Ja, selvfølgelig. Um, Pattie er der sammen med deg, sant?" "Yes, of course," sa jeg. "Okei, jeg skal prøve å finne på noe, men jeg kan ikke love at det kommer til å fungere da," sa han og det skjønte jeg egentlig. "Okei, takk skal du ha, Scoot. Jeg setter virkelig stor pris på det." Vi snakket litt om hva han skulle gjøre i julen før vi la på, og jeg gikk inn til Jazmyn og Jaxon som satt og så på film. 

 

DN'S POV

 

"Vi har diskutert.." sa Mamma og så lurt på Pappa. "Og vi har bestemt at dere skal få dra til.." De kom ikke lengre før Camilla og jeg spratt opp i et gledeshyl. "LA", fortsatte Mamma stille før hun ble angrepet av Camilla og meg. "Kødde dere med oss nå eller?" sa vi lykkelige i kor.  "Nei, dere skal få dra," sa Pappa halvveis alvorlig. Jeg stoppet å hyle og følte at hjertet stoppet. Jeg skjønte allerede hva han kom til å si. "Men det er på en betingelse," fortsatte han med trykk på "en". Camilla og jeg så spent på han. "Og det er at dere tar godt vare på hverandre og ringer hver eneste dag." Vi nikket hysterisk og gav begge en klem, før vi satte i et gledeshyl og klemte hverandre. "Hva fikk dere til å ombestemme dere?" sa Celine plutselig og mamma og pappa så på hverandre. "Vel, Pattie og Scooter ringte. Pattie ringte tre ganger faktisk," sa mamma og lo. "Du må ringe Justin", sa Camilla glad og så på meg. Jeg nikket og kjente tårene begynte å trille. "Tusen takk, Mamma. Tusen takk, Pappa - dere er best," sa jeg og gav de enda en klem før både Camilla og jeg sprang opp på rommet. Jeg hadde virkelig fått alt jeg ville ha til jul. Og jeg var overbevist om at jeg hadde den beste familien i hele verden! Jeg tok tak i telefonen og ringte Justin.

 


 

MER?

 

 

Innlegg av Christine Selnes

 


04.09.2014 / 20:02 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 33

Det er kun norsk den her gangen!

 

"Oh, I didn't mean.." begynte jeg før han avbrøt meg. "I know what you meant," sa han smilende. "Ok, good.." Det ble helt stille og jeg kjente magen vende seg opp ned. "Umm.. I have to go though. You know. I have stuff to do," sa jeg fort og avsluttet samtalen før Justin egentlig fikk sagt noe. Jeg facepalma meg selv flere ganger etter jeg hadde lukket PCen så jeg var sikker på at Justin ikke så meg. Hvordan er det mulig å være så dum? tenkte jeg og facepalma meg selv enda en gang. Tenk å si noe sånn og vise at jeg var så gira. Herregud, jeg var så flau at jeg hadde mest lyst til å begrave meg levende. Jeg følte rett og slett at jeg fortjente det. Er det mulig? Jeg kom ikke over det uansett hvor hardt jeg prøvde..

 

 


 

 

DN's POV

 

Etter jeg hadde brukt hele to timer på å komme over "I love you"-kommentaren, gikk jeg nølende bort til rommet til Camilla og banket på døren. "Camilla, er du der inne?" Jeg hørte at hun hadde musikk på, men jeg spurte mer for å være høflig. "Jaa, hva er det?!" svarte Camilla irritert. "Kan jeg komme inn?!" sa jeg mens jeg forsiktig åpnet døren. "Ja, bare kom inn", sa hun litt mindre irritert denne gangen. "Kan jeg snakke litt med deg?" Jeg så på henne og smilte svakt. Hun nikket og pekte på senga. Jeg satte meg ned og så på henne. "Så jeg vet at du ikke har hatt det så lett de siste dagene," begynte jeg. Jeg kunne se at Camilla var lite interessert. "Så jeg snakket med Justin og han gikk med på å betale for både deg og meg til LA," fortsatte jeg og så forhåpningsfullt på henne. Hun snudde seg forvirret mot meg. "Hæ?" sa hun. "Justin betaler for at vi begge drar til han rundt nyttårsaften," gjentok jeg og så på henne.

 

 

"Du mener at vi to skal dra til LA og feire nyttårsaften der?" sa hun fortsatt like forvirret. "Jaa," sa jeg sakte og lo litt. Hun begynte å le litt. "Og du tror at Mamma og Pappa blir å la oss dra til LA?" kremtet hun og tok opp telefonen sin. Jeg la en hånd over skjermen hennes. "Hør.. De lot oss dra til Shanghai sammen. Hvorfor skulle de ikke la oss dra til LA?" smilte jeg til henne. Hun så oppgitt på meg. "Husker du i det hele tatt hva som skjedde etter det?" Jeg tok hånden av telefonen og sukket. Jo, jeg husket det. Ingen av foreldrene mine hadde vært særlig fornøyde med måten Justin og teamet hadde taklet hele den der situasjonen. De var enda mer irritert fordi de mente at Justin hadde satt dem og meg i den situasjonen. Ja, la oss bare si at de ikke var fornøyde. "Mamma og Pappa var helt i fra seg når de så hva det gjorde mot deg," sa hun og så alvorlig på meg. "Ja, men.." sukket jeg. "Jeg vil jo dra dit!" Camilla så på meg og tenkte seg om. "Det hadde jo vært godt å komme seg vekk herifra," sa hun og et smil formet seg i ansiktet hennes. Jeg smilte tilbake og nikket rolig. "Vi prøver," sa hun og reiste seg for å gå ut av rommet.


"Morsom, dere". Mamma lo mens vi stod ved siden av hverandre og prøvde å virke overbevisende. "Dere to? I LA? Alene? Med Justin Bieber?" sa Pappa og kremtet. "Jeg er enig med moren deres: Morsom!" Jeg kjente at hjertet sank litt. "Jeg lover å ta godt vare på henne. Vi dro jo til Shanghai sammen.." Camilla fikk ikke sagt mer før Mamma avbrøt henne. "Og dere så hva som skjedde etter det. *DN* var jo helt i fra seg, og sladrebladene hadde jo nummeret vårt på speed-dial", sa Mamma strengt og pekte på meg. "Jeg vet, men denne gangen blir det annerledes. Jeg lover!" Camilla prøvde å overbevise dem for harde livet. Jeg hadde allerede prøvd flere ganger, så jeg lot Camilla ta over denne gangen. "Dessuten trenger jeg å komme meg bort litt, og hvem sier nei til en gratis ferie?" smilte hun forhåpningsfullt. Mamma og Pappa så oppgitt på oss. "Svaret er nei!" Pappa var streng og alvorlig, og vi visste bedre enn å utfordre han når han var slik. Vi snudde og gikk opp. Camilla og jeg gikk til hvert vårt rom uten å egentlig si noe til hverandre. Jeg sovnet like etterpå.


Julaften

 

Jeg våknet opp til strømpe på senga og lukta av julefrokost. Jeg strakk litt på meg før jeg stod opp og gikk ned til Mamma. Hun stod, som forventet, og lagde i stand den tradisjonelle julefrokosten vår. "God morn," sa jeg og smilte til henne. Camilla og Pappa kom etterhvert ned og vi satte oss for å spise. Det var en ganske klein stemning mellom oss. Og slik forble det hele dagen. Justin sendte melding like før vi skulle åpne gavene. "So, any luck?" Jeg orket ikke svare, mens Camilla begynte å lese opp en og en gave. Jeg fikk mye av det jeg ønsket meg, og jeg følte meg veldig heldig. Når alle gavene var pakket opp så Camilla på meg. "Vil du se en film eller noe?" Jeg nikket, reiste meg og vi gikk sakte mot trappa. "Vent litt," sa Mamma i det vi skulle ta første steget opp. "Vi har en gave til," sa hun og så på oss med et lurt smil. "Sett dere ned," sa Pappa og vinket oss tilbake. Det var stille i noen sekunder. Mamma og Pappa dultet smilende i hverandre. "Hva er det?" spurte Camilla utålmodig. Jeg så granskende på dem. Hva hadde de funnet på nå?


 


 

Mer?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


04.09.2014 / 19:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 32

"Akkurat som om Pattie kommer til å være på den store festen til Justin på nyttårsaften." Hun himlet med øynene. Jeg prøvde å bruke dådyrøyene på henne. Hun bare lo av meg. "Seriøst, det der funker ikke på meg. Jeg aner vel ikke hva du skal gjøre.." sa hun og reiste seg. Jeg gikk ut av rommet hennes og inn på mitt eget. Jeg ante heller ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde prøvd alt jeg kunne komme på, og enda hadde jeg ikke kommet noen vei med foreldrene mine. Det begynte å haste også. Julen var bare en uke unna og da var nyttårsaften to uker unna. Jeg ble litt stresset ved tanken, så jeg bestemte meg for å la det ligge for i kveld. Kanskje jeg kom på noe i løpet av natten. Jeg tok opp telefonen for å sende en melding til Justin. "I hope you had a great day today. Good night :)". Jeg la telefonen på nattbordet og la meg for å sove.

 

 


 

 

DN's POV

 

Stresset før jul med eksamen, å kjøpe julegaver og ordne klart til jula, gjorde at de neste dagene gikk ganske fort. På den tiden hadde det til og med blitt helt slutt mellom Camilla og Kristoffer. Han hadde jo vært utro når vi var i Shanghai, og siden da så hadde han klart å vinne Camilla over flere ganger. Hun hadde heldigvis tatt til fornuft etter hvert og gjort det helt slutt. Camilla tok det ikke så lett og var ikke noe hyggelig å ha med å gjøre, noe som gjorde at jeg egentlig gruet meg til jul. Camilla var verre enn premenstruelle jenter og trassige treåringer lagt sammen når hun var lei seg og sint, så jeg prøvde å snakke minst mulig med henne. Allikevel var det noe som var positivt, og det var at Camilla hele tiden snakket om at hun ville reise bort en uke eller to. "Langt bort fra forferdelige Norge", som hun så fint gjentok flere ganger om dagen. Så jeg hadde klekket ut en plan for å få det som jeg ville, samtidig som at jeg kunne "helbrede" det knuste hjertet til storesøsteren min. Alt jeg trengte var et klarsignal fra Justin.

 



Det ringte to ganger før Justin svarte på skype. "So, listen. I don't have a lot of time" begynte jeg og så smilende på han. "My parents won't let me go." Justin sukket og hang litt med hodet. "But.. My sister just broke up with her boyfriend.." Jeg så at Justin ble forvirret. "Long story", sa jeg fort og viftet litt mer armene. "The point is: She has been talking the last couple of days about just leaving Norway for a week or two, so I was wondering.." Jeg smilte forhåpningfullt på Justin og flettet hendene mine sammen. "If she wants to and if you want to, do you think that she could come with me?" Jeg så at Justin tenkte seg litt om. "Um, yeah. I think I could work something out," sa han og smilte. Jeg hylte litt av glede. "Really?" Justin nikket smilende.

 

Tumblr


 

"But umm.." sa jeg og så meg litt rundt mens jeg gjorde en nervøs bevegelse med de forstatt flettede hendene mine. "Yes, of course, I'll pay for her ticket too. As long as that means that I get to see you again?!" Justin så forhåpningsfullt på meg. "Of course!" Jeg smilte fra øre til øre. "Thank you. Oh my God, I love you" sa jeg fort før jeg skjønte hva det var som hadde ramlet ut av munnen min. Det ble en klein stemning mellom oss, og jeg kunne se at Justin tenkte hardt på om han hadde hørt rett. "Oh, I didn't mean.." begynte jeg før han avbrøt meg. "I know what you meant," sa han smilende. "Ok, good.." Det ble helt stille og jeg kjente magen vende seg opp ned. "Umm.. I have to go though. You know. I have stuff to do," sa jeg fort og avsluttet samtalen før Justin egentlig fikk sagt noe. Jeg facepalma meg selv flere ganger etter jeg hadde lukket PCen så jeg var sikker på at Justin ikke så meg. Hvordan er det mulig å være så dum? tenkte jeg og facepalma meg selv enda en gang. Tenk å si noe sånn og vise at jeg var så gira. Herregud, jeg var så flau at jeg hadde mest lyst til å begrave meg levende. Jeg følte rett og slett at jeg fortjente det. Er det mulig? Jeg kom ikke over det uansett hvor hardt jeg prøvde..

 

Gira på en til del? Let me know i kommentarfeltet!

 

 


 

Norsk del

 

 

DN's POV

 

Stresset før jul med eksamen, å kjøpe julegaver og ordne klart til jula, gjorde at de neste dagene gikk ganske fort. På den tiden hadde det til og med blitt helt slutt mellom Camilla og Kristoffer. Han hadde jo vært utro når vi var i Shanghai, og siden da så hadde han klart å vinne Camilla over flere ganger. Hun hadde heldigvis tatt til fornuft etter hvert og gjort det helt slutt. Camilla tok det ikke så lett og var ikke noe hyggelig å ha med å gjøre, noe som gjorde at jeg egentlig gruet meg til jul. Camilla var verre enn premenstruelle jenter og trassige treåringer lagt sammen når hun var lei seg og sint, så jeg prøvde å snakke minst mulig med henne. Allikevel var det noe som var positivt, og det var at Camilla hele tiden snakket om at hun ville reise bort en uke eller to. "Langt bort fra forferdelige Norge", som hun så fint gjentok flere ganger om dagen. Så jeg hadde klekket ut en plan for å få det som jeg ville, samtidig som at jeg kunne "helbrede" det knuste hjertet til storesøsteren min. Alt jeg trengte var et klarsignal fra Justin.


Det ringte to ganger før Justin svarte på skype. "Så hør her, jeg har ikke så mye tid" begynte jeg og så smilende på han. "Foreldrene mine vil ikke la meg dra." Justin sukket og hang litt med hodet. "Men.. Søsteren min slo nettopp opp med kjæresten sin.." Jeg så at Justin ble forvirret. "Lang historie", sa jeg fort og viftet litt mer armene. "Poenget er: de siste to dagene har hun snakket om at hun vil forlate Norge en uke eller to, så det jeg lurte på var.." Jeg smilte forhåpningfullt på Justin og flettet hendene mine sammen. "Hvis hun vil og hvis du vil, tror du hun kan være med meg?" Jeg så at Justin tenkte seg litt om. "Um, jaaa. Jeg tror jeg kan fikse noe," sa han og smilte. Jeg hylte litt av glede. "Seriøst?" Justin nikket smilende.


 

"Men umm.." sa jeg og så meg litt rundt mens jeg gjorde en nervøs bevegelse med de forstatt flettede hendene mine. "Ja, selvfølgelig skal jeg betale for hennes billett også, så lenge det betyr at jeg får se deg igjen?!" Justin så forhåpningsfullt på meg. "Selvfølgelig!" Jeg smilte fra øre til øre. "Tusen takk. Å herregud, jeg elsker deg," sa jeg fort før jeg skjønte hva det var som hadde ramlet ut av munnen min. Det ble en klein stemning mellom oss, og jeg kunne se at Justin tenkte hardt på om han hadde hørt rett. "Åh, jeg mente ikke.." begynte jeg før han avbrøt meg. "Jeg vet hva du mente," sa han smilende. "Okei, bra.." Det ble helt stille og jeg kjente magen vende seg opp ned. "Umm.. Jeg må gå nå. Du vet, jeg har ting å gjøre," sa jeg fort og avsluttet samtalen før Justin egentlig fikk sagt noe. Jeg facepalma meg selv flere ganger etter jeg hadde lukket PCen så jeg var sikker på at Justin ikke så meg. Hvordan er det mulig å være så dum? tenkte jeg og facepalma meg selv enda en gang. Tenk å si noe sånn og vise at jeg var så gira. Herregud, jeg var så flau at jeg hadde mest lyst til å begrave meg levende. Jeg følte rett og slett at jeg fortjente det. Er det mulig? Jeg kom ikke over det uansett hvor hardt jeg prøvde..

 

 


 

Gira på mer? Let me know i kommentarfeltet.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


04.09.2014 / 13:18 / Filed Under: Blogg

Hva tenker dere?

Heisann søte lesere,

 

Justin er for tiden i Canada og siden Selena dro til New York, så er det generelt veldig lite oppdateringer. Jeg skal samle sammen de siste bildene av Justin på Instagram og Shots, men det er faktisk ikke så altfor mye. Det virker som om Justin koser seg på ferie i Canada, så da gjør det egentlig ikke noe.

 

Mia har jo flyttet til et nytt hus og har ikke internett, så hun får ikke oppdatert på rundt en uke. De andre jentene er opptatt med skole og sånn, så da er det meg igjen. Siden jeg går på universitetet har jeg ikke så mye bundet skoletid, men jeg har en lang pensumliste og andre ting jeg holder på med. Dermed tenkte jeg å spørre dere om jeg bare skal kjøre på med flere historiedeler hver dag, eller om jeg skal finne på andre ting, i tillegg til en del med "The Impossible" hver dag? 

 

Blås opp kommentarfeltet, slik at jeg kan bruke dagen og kvelden på å planlegge ut uken :)

 



Innlegg av Christine Selnes


03.09.2014 / 22:08 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 31

TUSEN TAKK FOR ALLE KOMMENTARENE ♥ Jeg blir helt rørt!

 

"You're just so cute," smilte han. "It's just that I have never been to LA," sa jeg for å prøve å skjule gleden litt. "Yeah, ok," sa han og det virket som at han var lite overbevist. "But I really have to go, Scooter is nagging me," sa han og himlet litt med øynene. Jeg lo litt. "Ok, you go do your thing. I'll DM you later!" sa jeg og bet litt på den ene neglen min. "How about you give me your number, and I'll text you later?!" sa han og så forhåpningsfullt på meg. Jeg sa nummeret høyt mens han skrev det inn på telefonen. "Just remember +47 in front", la jeg til. "Yeah, got it," sa han og nikket bekreftende. "Well, talk to you later, sweety" smilte han. "Yeah, talk to you later", smilte jeg tilbake før Justin la på. Dette var helt uvirkelig. Jeg måtte ringe Sarah med en gang. Og Camilla. Og jeg måtte snakke med foreldrene mine. Tenk å feire nyttårsaften i LA med Justin Bieber. Jeg smilte ved tanken, lukket PCen og hoppet ut av sofaen. 

 

 


 

 

Justin's POV

 

"Have you heard anything about the trip?" Mamma kom inn i stuen og så spent på meg. Jeg var på besøk hos henne denne uken før vi reiste til Canada for å tilbringe julen med familien. Turnéen var ferdig og det var utrolig deilig å bare slappe av, uten å tenke på konserter. "Nope, she hasn't exactly said anything yet," svarte jeg og så på henne. "Well, maybe you should check with her," sa hun og hevet brynene til meg. "Naah, I'll just wait," sa jeg og ristet på hodet. Hun satte seg ned ved siden av meg i sofaen uten å si noe mer. "You really like this girl?" Hun tok tak i den ene hånden min og klemte. "Yeah, I guess.. I think so.. She's really different from all the other girls I've met. She's down to earth, calm and collected, and she's a Belieber," forklarte jeg. "Are you afraid of the whole "belieber-thing"?" spurte hun forsiktig og jeg måtte faktisk tenke over det. Var jeg redd for at hun kun ville være sammen med meg for at jeg var Justin Bieber, eller ville hun være sammen med meg fordi jeg var Justin? Ville hun være sammen med meg sånn i det hele tatt, eller var det bare et uskyldig vennskap? Jeg hadde faktisk ingen anelse, så jeg bestemte meg for å være helt ærlig med mamma.  "I don't know, mom. All I know is that I would love for her to come out here and hang out. I want to get to know her," svarte jeg og vridde hodet mitt mot hennes. "Yeah, I getcha," sa hun og smilte. Jeg visste at mamma kjente meg bedre enn noen andre, og av og til trengte jeg ikke forklare meg til henne. Av og til visste hun bare hva jeg tenkte og følte. "Let's take a selfie. You know, a mom-son-moment." Jeg smilte og lente meg ned mot bordet for å plukke opp telefonen. Jeg holdt den opp og mamma klynget seg til armen min. "Ready?" sa jeg og så ned på henne. "Ready," smilte hun mens hun så på meg og så var bildet tatt.

 

 

 

DN's POV

 

"Ja, men Mamma. Seriøst! Det er bare en uke!" Jeg så på bedende på Mamma. "Nei, har vi sagt!" Hun var streng i stemmen, men jeg hadde ikke tenkt å gi meg så fort. Dette var kanskje den 20. diskusjonen vi hadde hatt angående LA-turen rundt nyttårsaften. Jeg hadde ikke gitt meg så langt, så jeg hadde ikke tenkt å gi meg helt enda. "Han sier jo at han skal betale turen," sa jeg og så oppgitt på henne. "Pappa og jeg har diskutert dette, og svaret er NEI", sa hun og så sint på meg. "Hva er det vi har bestemt?" Pappa kom inn på kjøkkenet og så forvirret på Mamma. "Hun gir seg ikke med den LA-turen!" sa Mamma og ser oppgitt på han. Pappa gikk bort til kjøkkenbordet og tok opp en avis. "Glem det, *DN*!" sa han strengt. "Ja, men det er en uke etter jul. Det er ikke mer enn det," prøvde jeg. Pappa ristet på hodet. "Kommer ikke på tale", sa han mens han forsatt hadde øynene vendt mot avisen. Jeg så oppgitt på Mamma. Hun hevet skuldrene. "Pappa sier nei", sa hun akkurat som om hun synes det var greit at jeg dro, men at det var Pappa som sa nei. Han hadde alltid vært den som bestemte om det skulle skje noe i dette huset. Mamma var som regel enig med han, men lot alltid Pappa være den "store, stygge ulven". Han likte seg "heldigvis" i rollen da, mens jeg absolutt hatet det! Kunne ikke komme på noe verre!


Jeg trampet furtende ut av kjøkkenet og gikk opp på rommet til Camilla. Hun satt på sengen og surfet litt rundt på Macen sin. "De lar deg fortsatt ikke dra?" sa hun uten å ta øynene fra Macen. "Nei," sa jeg mens jeg satte meg ned på sengen og sukket tungt. "Har du prøvd alt?" Hun så på meg. "Jeg vet ikke", svarte jeg og tenkte på alle mulighetene for at jeg kunne dra. "Jeg har ikke sagt til Justin at jeg ikke har fått dra enda. Kanskje det hjelper om jeg setter moren til Justin opp mot foreldrene mine?!" sa jeg og så forhåpningfullt på Camilla. Hun la hodet på skakke og hevet begge brynene. "Tror du?" sa hun og klappet igjen skjermen. "Akkurat som om Pattie kommer til å være på den store festen til Justin på nyttårsaften." Hun himlet med øynene. Jeg prøvde å bruke dådyrøyene på henne. Hun bare lo av meg. "Seriøst, det der funker ikke på meg. Jeg aner vel ikke hva du skal gjøre.." sa hun og reiste seg. Jeg gikk ut av rommet hennes og inn på mitt eget. Jeg ante heller ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde prøvd alt jeg kunne komme på, og enda hadde jeg ikke kommet noen vei med foreldrene mine. Det begynte å haste også. Julen var bare en uke unna og da var nyttårsaften to uker unna. Jeg ble litt stresset ved tanken, så jeg bestemte meg for å la det ligge for i kveld. Kanskje jeg kom på noe i løpet av natten. Jeg tok opp telefonen for å sende en melding til Justin. "I hope you had a great day today. Good night :)". Jeg la telefonen på nattbordet og la meg for å sove.

 

Mer? 

 

 


 

Norsk del

 

 

Justin's POV

 

"Har du hørt noe om turen?" Mamma kom inn i stuen og så spent på meg. Jeg var på besøk hos henne denne uken før vi reiste til Canada for å tilbringe julen med familien. Turnéen var ferdig og det var utrolig deilig å bare slappe av, uten å tenke på konserter. "Nei, hun har egentlig ikke sagt noe enda," svarte jeg og så på henne. "Vel, kanskje du burde sjekke det med henne da," sa hun og hevet brynene til meg. "Naah, jeg tror jeg bare skal vente," sa jeg og ristet på hodet. Hun satte seg ned ved siden av meg i sofaen uten å si noe mer. "Du liker virkelig denne jenten?" Hun tok tak i den ene hånden min og klemte. "Yeah, jeg tror det.. Hun er veldig annerledes fra alle de andre jentene jeg har møtt. Hun er veldig jordnær, rolig, og hun er jo en Belieber," forklarte jeg. "Er du litt redd for hele den "belieber-delen"?" spurte hun forsiktig og jeg måtte faktisk tenke over det. Var jeg redd for at hun kun ville være sammen med meg for at jeg var Justin Bieber, eller ville hun være sammen med meg fordi jeg var Justin? Ville hun være sammen med meg sånn i det hele tatt, eller var det bare et uskyldig vennskap? Jeg hadde faktisk ingen anelse, så jeg bestemte meg for å være helt ærlig med mamma. "Jeg vet ikke, mamma. Alt jeg vet er at jeg har lyst til at hun skal komme på besøk og være sammen med meg. Jeg vil bli bedre kjent med," svarte jeg og vridde hodet mitt mot hennes. "Yeah, jeg forstår," sa hun og smilte. Jeg visste at mamma kjente meg bedre enn noen andre, og av og til trengte jeg ikke forklare meg til henne. Av og til visste hun bare hva jeg tenkte og følte. "La oss ta en selfie. Du vet, et mor-sønn-øyeblikk." Jeg smilte og lente meg ned mot bordet for å plukke opp telefonen. Jeg holdt den opp og mamma klynget seg til armen min. "Klar?" sa jeg og så ned på henne. "Klar," smilte hun mens hun så på meg og så var bildet tatt.

 

DN's POV

 

"Ja, men Mamma. Seriøst! Det er bare en uke!" Jeg så på bedende på Mamma. "Nei, har vi sagt!" Hun var streng i stemmen, men jeg hadde ikke tenkt å gi meg så fort. Dette var kanskje den 20. diskusjonen vi hadde hatt angående LA-turen rundt nyttårsaften. Jeg hadde ikke gitt meg så langt, så jeg hadde ikke tenkt å gi meg helt enda. "Han sier jo at han skal betale turen," sa jeg og så oppgitt på henne. "Pappa og jeg har diskutert dette, og svaret er NEI", sa hun og så sint på meg. "Hva er det vi har bestemt?" Pappa kom inn på kjøkkenet og så forvirret på Mamma. "Hun gir seg ikke med den LA-turen!" sa Mamma og ser oppgitt på han. Pappa gikk bort til kjøkkenbordet og tok opp en avis. "Glem det, *DN*!" sa han strengt. "Ja, men det er en uke etter jul. Det er ikke mer enn det," prøvde jeg. Pappa ristet på hodet. "Kommer ikke på tale", sa han mens han forsatt hadde øynene vendt mot avisen. Jeg så oppgitt på Mamma. Hun hevet skuldrene. "Pappa sier nei", sa hun akkurat som om hun synes det var greit at jeg dro, men at det var Pappa som sa nei. Han hadde alltid vært den som bestemte om det skulle skje noe i dette huset. Mamma var som regel enig med han, men lot alltid Pappa være den "store, stygge ulven". Han likte seg "heldigvis" i rollen da, mens jeg absolutt hatet det! Kunne ikke komme på noe verre!


Jeg trampet furtende ut av kjøkkenet og gikk opp på rommet til Camilla. Hun satt på sengen og surfet litt rundt på Macen sin. "De lar deg fortsatt ikke dra?" sa hun uten å ta øynene fra Macen. "Nei," sa jeg mens jeg satte meg ned på sengen og sukket tungt. "Har du prøvd alt?" Hun så på meg. "Jeg vet ikke", svarte jeg og tenkte på alle mulighetene for at jeg kunne dra. "Jeg har ikke sagt til Justin at jeg ikke har fått dra enda. Kanskje det hjelper om jeg setter moren til Justin opp mot foreldrene mine?!" sa jeg og så forhåpningfullt på Camilla. Hun la hodet på skakke og hevet begge brynene. "Tror du?" sa hun og klappet igjen skjermen. "Akkurat som om Pattie kommer til å være på den store festen til Justin på nyttårsaften." Hun himlet med øynene. Jeg prøvde å bruke dådyrøyene på henne. Hun bare lo av meg. "Seriøst, det der funker ikke på meg. Jeg aner vel ikke hva du skal gjøre.." sa hun og reiste seg. Jeg gikk ut av rommet hennes og inn på mitt eget. Jeg ante heller ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde prøvd alt jeg kunne komme på, og enda hadde jeg ikke kommet noen vei med foreldrene mine. Det begynte å haste også. Julen var bare en uke unna og da var nyttårsaften to uker unna. Jeg ble litt stresset ved tanken, så jeg bestemte meg for å la det ligge for i kveld. Kanskje jeg kom på noe i løpet av natten. Jeg tok opp telefonen for å sende en melding til Justin. "I hope you had a great day today. Good night :)". Jeg la telefonen på nattbordet og la meg for å sove.

 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


03.09.2014 / 18:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 30

"Hey beautiful." Justin satt i bar overkropp med en svart og hvit caps bak fram. "See, I don't have a shirt on" sa han og smilte flørtende. Jeg begynte å le. "Oh my, you are so full of yourself." "Hahaha, but I do look good," lo han flørtende. Jeg smilte. "So how are you?" Justin så rett på meg og jeg kjente at jeg hadde lyst å begynne å grine. Jeg klarte allikevel å smile lurt og svare kjapt. "You mean, besides the fact that my idol kisses me on an airport and then ignores me for about a month?" sa jeg. Justin tok det ikke som en spøk, og minen hans ble fort dratt og det virket som at han ble lei seg. Han sukket og dro hendene igjennom håret før han satte capsen på seg igjen. 

 

 


 

 

Justin's POV

"You mean, besides the fact that my idol kisses me on an airport and then ignores me for about a month?" sa hun, og selv om stemmen, blikket og smilet sa at hun prøvde å være ironisk, så klarte jeg ikke å føle at en bit av hjertet mitt brakk av. Jeg så ned, dro hånda gjennom håret før jeg satte capsen på hodet igjen. Jeg sukket før jeg så opp på kameraet igjen, og jeg kunne se det i øynene på DN at hun hadde dårlig samvittighet. "You know, the management took it really seriously," begynte jeg og så rett på henne. Hun så ned og fiklet med noe jeg ikke kunne se. "And I'm really sorry. But I was on lock down just like you." Hun så fortsatt ned, hørte på hvert ord og nå visste jeg nøyaktig hva jeg skulle si. "Hey, babe, guess what?" sa jeg og smilte. "What?" sa hun fort, stille og uten å se opp. "I read all of your messages. Over and over again." Hun så opp på kameraet og et smil formet seg. Gad, she's beauiful. "You did?" spurte hun forsiktig. "Yeah, of course I did," sa jeg som om det var det mest vanligste i hele verden. "Well, good. I'm glad it wasn't all a waste," svarte hun og blinket med det ene øyet.

 

DN's Pov

 

"So how has your shows been? I have watched everything that has been posted on YouTube, but you know.." Jeg smilte og prøvde å kødde det litt bort. Kanskje i et håp om å bare glemme det som hadde skjedd og heller fokusere på at jeg faktisk snakket med han nå. "Oh you know, the Beliebers are crazy. Puerto Rico and Brazil was insane," sa Justin og lyste opp. "I love every minute of my life and I love making my Beliebers happy." Han smilte og så bort litt. "That's good. You've done great at every single show. I'm so proud of you," sa jeg og smilte til han. Samtalen vår nå var helt annerledes enn den hadde vært i Shanghai. Den var lettere og jeg følte at samtalen fløt bedre og på en annen måte enn den gjorde i Shanghai. Det virket som at vi, på en helt merkelig måte, hadde kommet litt nærmere hverandre. Jeg syntes det var merkelig fordi jeg ikke hadde snakket særlig mye med han eller vært sammen med han. Det var godt å kjenne på de følelsene!

 

 

"But hey" sa han og så inn i kameraet. "I wasn't planning on telling you this so soon, but.." Jeg så spent på han. "What?" sa jeg fort og satte meg litt bedre til rette i sofaen. "I want to cheer you up and make up for the media attention, the silence and the lack of messages. So I want to invite you to this huge New Years Eve party I'm planning in LA. I really, really want you come." Jeg så sikkert sjokkert ut, fordi Justin la fort til "But you should think about it and you know, talk to your parents and stuff!" Jeg så på han og måpte litt. "Are you serious?" Han nikket og smilte. "Yes, I really want you to come. You'll meet some of my friends and I get to hang out with you some more," Justin smilte flørtende til meg. Jeg smilte tilbake. "I'll talk to my parents and then I'll let you know," sa jeg rolig. "And to make it easier.." Han så rett inn i kameraet. "I'll pay for your trip." Jeg prøvde å roe den boblende gleden jeg hadde i kroppen, men det så ikke ut som det virket da Justin satte i å le.

 

"You're just so cute," smilte han. "It's just that I have never been to LA," sa jeg for å prøve å skjule gleden litt. "Yeah, ok," sa han og det virket som at han var lite overbevist. "But I really have to go, Scooter is nagging me," sa han og himlet litt med øynene. Jeg lo litt. "Ok, you go do your thing. I'll DM you later!" sa jeg og bet litt på den ene neglen min. "How about you give me your number, and I'll text you later?!" sa han og så forhåpningsfullt på meg. Jeg sa nummeret høyt mens han skrev det inn på telefonen. "Just remember +47 in front", la jeg til. "Yeah, got it," sa han og nikket bekreftende. "Well, talk to you later, sweety" smilte han. "Yeah, talk to you later", smilte jeg tilbake før Justin la på. Dette var helt uvirkelig. Jeg måtte ringe Sarah med en gang. Og Camilla. Og jeg måtte snakke med foreldrene mine. Tenk å feire nyttårsaften i LA med Justin Bieber. Jeg smilte ved tanken, lukket PCen og hoppet ut av sofaen. 

 

 

Tror du at du får dra?


 


 

Norsk del

 

Justin's POV

"Du mener, sånn bortsett fra det faktum at idolet mitt kysser meg på en flyplass og så ignorerer meg i over en måned?" sa hun, og selv om stemmen, blikket og smilet sa at hun prøvde å være ironisk, så klarte jeg ikke å føle at en bit av hjertet mitt brakk av. Jeg så ned, dro hånda gjennom håret før jeg satte capsen på hodet igjen. Jeg sukket før jeg så opp på kameraet igjen, og jeg kunne se det i øynene på DN at hun hadde dårlig samvittighet. "Du vet, teamet tok det veldig alvorlig," begynte jeg og så rett på henne. Hun så ned og fiklet med noe jeg ikke kunne se. "Og jeg er kjempelei meg for det. Jeg hadde samme begrensninger som deg." Hun så fortsatt ned, hørte på hvert ord og nå visste jeg nøyaktig hva jeg skulle si. "Hey, babe, gjett hva?" sa jeg og smilte. "Hva?" sa hun fort, stille og uten å se opp. "Jeg leste alle meldingene dine. Flere ganger." Hun så opp på kameraet og et smil formet seg. Gad, hun er så vakker. "Gjorde du?" spurte hun forsiktig. "Ja, selvfølgelig gjorde jeg det," sa jeg som om det var det mest vanligste i hele verden. "Så bra. Jeg er glad for at det ikke var bortkastet," svarte hun og blinket med det ene øyet.

 

DN's Pov

 

"Så hvordan har konsertene vært? Jeg har sett alt som har blitt postet på YouTube, men du vet.." Jeg smilte og prøvde å kødde det litt bort. Kanskje i et håp om å bare glemme det som hadde skjedd og heller fokusere på at jeg faktisk snakket med han nå. "Åh, du vet, Belieberne er ville. Puerto Rico og Brazil var helt sinnsykt," sa Justin og lyste opp. "Jeg elsker hvert minutt av livet mitt og jeg elsker å gjøre Belieberne mine glad." Han smilte og så bort litt. "Så bra! Du har gjort en fantastisk jobb på hver eneste konsert. Jeg er så stolt over deg," sa jeg og smilte til han. Samtalen vår nå var helt annerledes enn den hadde vært i Shanghai. Den var lettere og jeg følte at samtalen fløt bedre og på en annen måte enn den gjorde i Shanghai. Det virket som at vi, på en helt merkelig måte, hadde kommet litt nærmere hverandre. Jeg syntes det var merkelig fordi jeg ikke hadde snakket særlig mye med han eller vært sammen med han. Det var godt å kjenne på de følelsene!

 

 

"Men du?" sa han og så inn i kameraet. "Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle deg dette helt enda, men.." Jeg så spent på han. "Hva da?" sa jeg fort og satte meg litt bedre til rette i sofaen. "Jeg har lyst til å muntre deg opp og gjøre opp for all mediaoppmerksomheten, stillheten og mangelen på meldinger. Så jeg har lyst til å invitere deg til en sån stor fest jeg planlegger for nyttårsaften i LA. Jeg har virkelig lyst til at du skal komme." Jeg så sikkert sjokkert ut, fordi Justin la fort til "Men du burde tenke på det og du vet, snakke med foreldrene dine og sånn!" Jeg så på han og måpte litt. "Er du seriøs?" Han nikket og smilte. "Ja, jeg har skikkelig lyst at du skal komme. Du kommer til å møte noen av vennene mine og jeg får muligheten til å henge med deg litt mer," Justin smilte flørtende til meg. Jeg smilte tilbake. "Jeg skal snakke med foreldrene mine, og så kan jeg si i fra," sa jeg rolig. "Og for å gjøre det lettere.." Han så rett inn i kameraet. "Jeg kan betale for turen din." Jeg prøvde å roe den boblende gleden jeg hadde i kroppen, men det så ikke ut som det virket da Justin satte i å le.

 

"Du er bare så søtt," smilte han. "Det er bare det at jeg aldri har vært i LA," sa jeg for å prøve å skjule gleden litt. "Ja, okei," sa han og det virket som at han var lite overbevist. "Men jeg må faktisk gå. Scooter maser på meg," sa han og himlet litt med øynene. Jeg lo litt. "Ok, gå å gjør din greie. Jeg sender deg en DM senere!" sa jeg og bet litt på den ene neglen min. "Hva med at jeg får telefonnummeret ditt og så sender jeg deg en melding senere?!" sa han og så forhåpningsfullt på meg. Jeg sa nummeret høyt mens han skrev det inn på telefonen. "Bare husk +47 foran", la jeg til. "Yep, jeg skjønner" sa han og nikket bekreftende. "Okei, men da snakkes vi senere, søta" smilte han. "Jepp, vi snakkes senere", smilte jeg tilbake før Justin la på. Dette var helt uvirkelig. Jeg måtte ringe Sarah med en gang. Og Camilla. Og jeg måtte snakke med foreldrene mine. Tenk å feire nyttårsaften i LA med Justin Bieber. Jeg smilte ved tanken, lukket PCen og hoppet ut av sofaen. 

 


 

Tror du at du får dra?

 

Innlegg av Christine Selnes


03.09.2014 / 15:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 29

Hola! Scroll nedover for den norske delen. Det er litt hopping mellom Justin og DN i denne delen også, men jeg mener det er viktig for historien. Håper dere liker retningen :)

 

Jeg hadde scrollet meg helt ned til bunnen og så at DN hadde sendt meg et bilde og skrevet "homework bound". Jeg smilte av bildet, og jeg regnet med at det var som et svar på Instagrambildet mitt. Hvordan jeg visste det? Jo, fordi DN vanligvis pleide å svare på tingene jeg skrev eller bildene jeg la ut. Jeg regnet med at hun hadde fått samme munnkurv som meg i forhold til oss to, så da var det veldig koselig at hun viste meg at hun så hva jeg gjorde. Og det skulle jeg fortelle henne den dagen jeg endelig fikk lov til å skrive til henne. For tro det eller ei, jeg savnet henne.

 


 

DN's POV 

November hadde for lengst meldt sin ankomst og de første snøkrystallene hadde lagt seg på bakken. Jeg satt i sofaen og leste en historie på JDBNorway mens filmen "Pitch Perfect" surret i bakgrunnen. Filmen hadde vært på repeat de siste to ukene, da sangene og fortellingen gjorde meg glad og fikk meg til glemme det som skjedde rundt meg. Justin hadde enda ikke ikke sendt meg meldinger, selv om jeg, for et par uker siden, hadde fått grønt lys igjen. Jeg kunne oppføre meg som en ordentlig fan igjen, og det føltes helt fantastisk. Media hadde for lengst glemt Justin og meg, og det var jeg utrolig glad for. Livet så ut til å være normalt igjen, og det var ingenting mer jeg kunne ønsket meg!

 

 

Justin's POV

 

"Justin." Jeg snudde meg rundt og fikk øye på Allison. "Green light." Hun pekte på telefonen min og jeg smilte som en unge i en godtebutikk. "Really? All clear?" spurte jeg for å være helt sikker. "All clear, kid," sa Scooter som nå var kommet inn i rommet. "Chat away, my friend." Sommerfuglene begynte å forme seg i kroppen og jeg begynte å gå mot hotelldøren. Jeg visste egentlig ikke hvorfor jeg ikke kunne komme på noe å skrive, men jeg visste at Alfredo var fyren til å spørre. "Thank you so much, you guys. Really. For everything," sa jeg akkurat i det jeg gikk ut døra. Allison hadde allerede fått tårer i øynene. Hun visste hvordan jeg hadde hatt det siden Shanghai, men hun hadde ved flere anledninger forklart meg hvorfor de gjorde det. Hun hadde også sagt at hun skulle gjort alt i hele verden for at jeg skulle sende henne melding, men at vi var nødt til å gjøre det rett, hvis jeg virkelig ville gjøre det. Allikevel kunne jeg ikke tro at jeg endelig fikk lov. Men hva i Guds navn skulle jeg skrive?!

 

"Alfredo, bro," sa jeg i det jeg rev opp døren og gikk inn. Alfredo lå på senga med telefonen og så rimelig konsentrert ut. Jeg kunne faktisk sverge på at han skvatt. "Juuustin, my man," sa han med verdens største smil. "Green light," sa jeg og holdt begge armene ut mens jeg smilte. Alfredo satte seg fort opp i sengen. "Really? Did you write to her yet?" sa han med store øyne. Jeg satte meg ned i sengen og lente meg mot bakgveggen av sengen, og Alfredo satte seg ved siden av meg. "I don't know what to write," svarte jeg og dro opp telefonen. "Just start with apologizing," svarte han enkelt.

 

DN's POV

 

Jeg var dypt konsentrert med historien, da det plutselig lyste i telefonen. Jeg tok den sakte opp og så at Justin hadde sendt meg en DM. Hjertet mitt stoppet, pulsen økte i rekordfart og jeg kan vedde på at jeg så ut som at jeg hadde sett et spøkelse. Jeg begynte å skjelve, og jeg måtte faktisk se meg rundt for å sjekke om dette var en kødd eller ikke. Jeg ble sittende en stund å se på telefonen før jeg plukket den sakte opp og leste. "I'm so sorry that I haven't been able to talk to you as much the last month. I've just been so busy with interviews, recording, concerts and photoshoots." Jeg slang telefonen på sofaen i ren irritasjon. Ikke faen at han skulle få noe svar når han hadde blodignorert meg i flere uker. Det lyste enda en gang i telefonen. Jeg ignorerte den og leste videre på historien. Telefonen lyste enda en gang. Og enda en gang. Jeg ble irritert og tok til slutt opp telefonen. "Seriously, I'm so, so, so, so sorry! Please forgive me. I'll make it up to you :)" Jeg smilte litt. Jeg var svak. Altfor svak. For han!

 

Justin's POV

 

"Weak, man." Alfredo kastet en arm opp i været i ren skuffelse før den landet på hodet hans og han dro hånda nedover ansiktet. "You can't apologize by saying you've been busy. She's had the same red light as you," sa han alvorlig og så på meg. "It's already sent," svarte jeg fort og kjente jeg ble stresset. "Apolgize again," sa han og satte øynene i meg. "Geez, okay," svarte jeg og himlet fort med øynene før jeg skrev igjen. "Seriously, I'm so, so, so, so sorry!" Jeg så på Alfredo for godkjennelse og han nikket. "Now, beg her to forgive you," svarte han fort. "Okay," sa jeg rolig. "Please forgive me," skrev jeg og klikket send. "And now you need to make it up to her," sa han som om det skulle vært det mest normale i hele verden. "Make it up to her?" spurte jeg og så på han. "Yes, just write that," sa han. "I'll make it up to you :)" skrev jeg og sendte den. "Now what are you going to do?" Alfredo så forventningsfullt på meg og jeg ble overrasket. Ja, rett og slett kjempeforirret. "I don't know what to do," svarte jeg stresset. "Yes, you do. You know exactly what to do," svarte han, og før jeg visste det spratt jeg opp av senga og sprang tilbake til hotellrommet mitt.

 

 


DN's POV

 

"How?" svarte jeg helt enkelt. "Easy. Do you have skype?" Justin var rask med å svare. Jeg brukte et par minutter på å diskutere med meg selv om jeg skulle gi han den eller ikke. Jeg bestemte meg til slutt for å gi den til han. "*DinSkype*" sendte jeg tilbake. Jeg logget meg på og ventet litt i spenning. Det pep i PCen min. "TheJBiebs har lagt det til". Jeg klikket "Godta" og det gikk ikke mange sekundene før han ringte meg. Jeg ble litt stresset og ordnet meg litt på håret før jeg klikket "Svar". "Hey beautiful." Justin satt i bar overkropp med en svart og hvit caps bak fram. "See, I don't have a shirt on" sa han og smilte flørtende. Jeg begynte å le. "Oh my, you are so full of yourself." "Hahaha, but I do look good," lo han flørtende. Jeg smilte. "So how are you?" Justin så rett på meg og jeg kjente at jeg hadde lyst å begynne å grine. Jeg klarte allikevel å smile lurt og svare kjapt. "You mean, besides the fact that my idol kisses me on an airport and then ignores me for about a month?" sa jeg. Justin tok det ikke som en spøk, og minen hans ble fort dratt og det virket som at han ble lei seg. Han sukket og dro hendene igjennom håret før han satte capsen på seg igjen. 

 

GRØNT LYS! Hva tror dere skjer nå?


 


 

Norsk del

 

DN's POV 

November hadde for lengst meldt sin ankomst og de første snøkrystallene hadde lagt seg på bakken. Jeg satt i sofaen og leste en historie på JDBNorway mens filmen "Pitch Perfect" surret i bakgrunnen. Filmen hadde vært på repeat de siste to ukene, da sangene og fortellingen gjorde meg glad og fikk meg til glemme det som skjedde rundt meg. Justin hadde enda ikke ikke sendt meg meldinger, selv om jeg, for et par uker siden, hadde fått grønt lys igjen. Jeg kunne oppføre meg som en ordentlig fan igjen, og det føltes helt fantastisk. Media hadde for lengst glemt Justin og meg, og det var jeg utrolig glad for. Livet så ut til å være normalt igjen, og det var ingenting mer jeg kunne ønsket meg!

 

Justin's POV

 

"Justin." Jeg snudde meg rundt og fikk øye på Allison. "Grønt lys." Hun pekte på telefonen min og jeg smilte som en unge i en godtebutikk. "Seriøst? Alt er i orden?" spurte jeg for å være helt sikker. "Alt er i orden, kid," sa Scooter som nå var kommet inn i rommet. "Bare å skrive til han, min venn." Sommerfuglene begynte å forme seg i kroppen og jeg begynte å gå mot hotelldøren. Jeg visste egentlig ikke hvorfor jeg ikke kunne komme på noe å skrive, men jeg visste at Alfredo var fyren til å spørre. "Tusen takk, dere. For alt," sa jeg akkurat i det jeg gikk ut døra. Allison hadde allerede fått tårer i øynene. Hun visste hvordan jeg hadde hatt det siden Shanghai, men hun hadde ved flere anledninger forklart meg hvorfor de gjorde det. Hun hadde også sagt at hun skulle gjort alt i hele verden for at jeg skulle sende henne melding, men at vi var nødt til å gjøre det rett, hvis jeg virkelig ville gjøre det. Allikevel kunne jeg ikke tro at jeg endelig fikk lov. Men hva i Guds navn skulle jeg skrive?!

 

"Alfredo, bro," sa jeg i det jeg rev opp døren og gikk inn. Alfredo lå på senga med telefonen og så rimelig konsentrert ut. Jeg kunne faktisk sverge på at han skvatt. "Juuustin, my man," sa han med verdens største smil. "Grønt lys," sa jeg og holdt begge armene ut mens jeg smilte. Alfredo satte seg fort opp i sengen. "Seriøst? Har du skrevet til henne enda?" sa han med store øyne. Jeg satte meg ned i sengen og lente meg mot bakgveggen av sengen, og Alfredo satte seg ved siden av meg. "Jeg vet ikke hva jeg skal skrive," svarte jeg og dro opp telefonen. "Bare start med å si unnskyld," svarte han enkelt.

 

DN's POV

 

Jeg var dypt konsentrert med historien, da det plutselig lyste i telefonen. Jeg tok den sakte opp og så at Justin hadde sendt meg en DM. Hjertet mitt stoppet, pulsen økte i rekordfart og jeg kan vedde på at jeg så ut som at jeg hadde sett et spøkelse. Jeg begynte å skjelve, og jeg måtte faktisk se meg rundt for å sjekke om dette var en kødd eller ikke. Jeg ble sittende en stund å se på telefonen før jeg plukket den sakte opp og leste. "Jeg er så lei meg for at jeg ikke har hatt mulighet til å snakke med deg så mye den siste måneden. Jeg har bare vært veldig opptatt med intervjuer, innspilling av musikk, konserter og photoshoots.Jeg slang telefonen på sofaen i ren irritasjon. Ikke faen at han skulle få noe svar når han hadde blodignorert meg i flere uker. Det lyste enda en gang i telefonen. Jeg ignorerte den og leste videre på historien. Telefonen lyste enda en gang. Og enda en gang. Jeg ble irritert og tok til slutt opp telefonen. "Seriøst, jeg er så, så, så, så lei meg! Vær så snill å tilgi meg. Jeg kan gjøre det opp for deg :)" Jeg smilte litt. Jeg var svak. Altfor svak. For han!

 

Justin's POV

 

"Svakt, man." Alfredo kastet en arm opp i været i ren skuffelse før den landet på hodet hans og han dro hånda nedover ansiktet. "Du kan ikke si unnskyld med å si at du har vært opptatt. Hun har hatt det samme røde lyset som deg," sa han alvorlig og så på meg. "Det er allerede sendt," svarte jeg fort og kjente jeg ble stresset. "Si unnskyld igjen," sa han og satte øynene i meg. "Jesus, okei," svarte jeg og himlet fort med øynene før jeg skrev igjen. "Seriøst, jeg er så, så, så, så lei meg!" Jeg så på Alfredo for godkjennelse og han nikket. "Nå ber du henne om å tilgi deg," svarte han fort. "Okay," sa jeg rolig. "Vær så snill å tilgi meg," skrev jeg og klikket send. "Og nå må du gjøre opp for henne," sa han som om det skulle vært det mest normale i hele verden. "Gjøre det opp for henne?" spurte jeg og så på han. "Ja, bare skriv det," sa han. "Jeg kan gjøre det opp for deg :)" skrev jeg og sendte den. "Hva skal du gjøre nå?" Alfredo så forventningsfullt på meg og jeg ble overrasket. Ja, rett og slett kjempeforirret. "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre," svarte jeg stresset. "Jo, det gjør du. Du vet nøyaktig hva du skal gjøre," svarte han, og før jeg visste det spratt jeg opp av senga og sprang tilbake til hotellrommet mitt.

 

DN's POV

 

"Hvordan?" svarte jeg helt enkelt. "Lett. Har du skype?! Justin var rask med å svare. Jeg brukte et par minutter på å diskutere med meg selv om jeg skulle gi han den eller ikke. Jeg bestemte meg til slutt for å gi den til han. "*DinSkype*" sendte jeg tilbake. Jeg logget meg på og ventet litt i spenning. Det pep i PCen min. "TheJBiebs har lagt det til". Jeg klikket "Godta" og det gikk ikke mange sekundene før han ringte meg. Jeg ble litt stresset og ordnet meg litt på håret før jeg klikket "Svar". "Hei søta." Justin satt i bar overkropp med en svart og hvit caps bak fram. "Se, Jeg har ikke en skjorte på" sa han og smilte flørtende. Jeg begynte å le. "Oh my, du er så høy på deg selv." "Hahaha, men jeg ser bra ut," lo han flørtende. Jeg smilte. "Så hvordan har du det?" Justin så rett på meg og jeg kjente at jeg hadde lyst å begynne å grine. Jeg klarte allikevel å smile lurt og svare kjapt. "Du mener, sånn bortsett fra det faktum at idolet mitt kysser meg på en flyplass og så ignorerer meg i over en måned?" sa jeg. Justin tok det ikke som en spøk, og minen hans ble fort dratt og det virket som at han ble lei seg. Han sukket og dro hendene igjennom håret før han satte capsen på seg igjen.

 


 

GRØNT LYS! Hva tror dere skjer nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


02.09.2014 / 20:32 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 28

Hei søte dere! Jeg var helt ødelagt etter helgen, så jeg fikk nesten ikke gjort noe i går. Men nå er jeg tilbake med en ny del hver dag - med mulighet for flere om dere er flinke til å kommentere :) Det er kun den "engelske" delen, men det er egentlig bare tre eller fire ord/setninger med engelsk så jeg håper det går bra. Enjoy ♥

 

"Never say never," svarte jeg med et smil og jeg fikk et smil tilbake. "Word. Hadde ikke Justin også vært en drittsekk, så skulle jeg sagt at han hadde rett," sa hun med et lurt smil. "De guttene altså. Burde vært slått herifra til månen," sa jeg og smilte tilbake. "Kan ikke vi se en film eller noe? Bare ligge i senga og sløve?" Camilla så på meg med håpefulle øyne. "God ide. Skal jeg hente dyna og så ligger vi bare her inne?" svarte jeg og pekte i retning av døren. Hun nikket. "Hvilken film?" spurte jeg like før jeg reiste meg. "Der noen dør. Texas Chainsaw Massacre eller noe," svarte Camilla bestemt. Jeg bare lo som svar. Mennesker som dør. Lurt. Ingen sippehistorie. Bare meg og Camilla og en mengde mennesker som kjemper for livet. Høres ut som en bra kveld for min del.

 


 

Justin's POV

 

Jeg la meg ned på senga på hotellrommet i Rio de Janeiro, Brasil. Konserten var akkurat ferdig og jeg var sliten, utmattet og hadde en urolig følelse i kroppen. Nyhetene om DN og meg hadde kjølnet etter at Allison og Scooter var satt på saken, men det var helt forferdelig å ikke kunne snakke med henne. Allison og Scooter hadde tatt telefonen min i perioder, slik at jeg aldri fikk lov til å sende melding til henne. Men jeg var også nødt til å oppdatere fansen og prøve å leve det livet jeg levde før jeg hadde møtt DN. Det var vanskelig, men forhåpentligvis fikk jeg grønt lys av Allison om ikke lenge.

 

Om et par dager skulle jeg videre til Paraguay, og jeg hadde egentlig bare lyst til å ligge på hotellrommet. I dag var en av de dagene Allison og Scooter lot meg ha telefonen. Jeg gikk inn på Twitter og scrollet litt på feeden. Det gikk ikke lang tid før jeg annonserte min tilstedeværelse "online" med et Instagrambilde. Like etter begynte jeg å følge noen beliebere og da var egentlig kaoset i gang. Slik var det egentlig hver gang - men herregud hvor utrolig glad jeg var i Belieberne mine!

 

 

 

DN's POV

 

Jeg satt ved kjøkkenbordet med leksene mine da Justin twitret at han hadde lagt ut et Instagrambilde. Han hadde enda ikke svart meg på Twitter, så jeg var egentlig rimelig forbanna på han. Jeg hadde ikke lyst til å se hva han gjorde, hva han skrev eller hvor han var, men allikevel klarte jeg ikke å deaktivere varslingene når han var online. Jeg klarte ikke å la være å skrive til han, uansett hvor mye alle cellene mine jobbet i mot. Jeg så på telefonen noen ganger før jeg bestemte meg for å se hva han hadde lagt ut. "Åhr, enda et sånn bilde," sa jeg høyt mens jeg himlet med øynene. Jeg gikk så inn på twitter før jeg klikket meg videre inn på direktemeldingene. Jeg tok et bilde av meg selv der jeg himlet med øynene før jeg sendte det til han. Jeg visste egentlig ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg kunne ikke skrive til han på noen andre måte. Det hadde jeg fått streng beskjed om at jeg ikke fikk lov til. Media kom til å ha full kontroll på all interaksjon mellom meg og Justin, så jeg kunne ikke nevne han noen steder. Åhr, de reglene, de var til å dø av. Heldigvis var det ingen regler om å sende meldinger til han, og før jeg visste ordet av det hadde jeg scrollet meg til toppen og begynt å lese igjennom samtalen nok en gang. Smilet snek seg fram og jeg fikk frysninger på ryggen. Uansett hvor forferdelig det var å bo i "no-response-ville", så var det ingen som kunne ta fra meg følelsene de direktemeldingene gav meg.

 

 

Justin's POV

 

Etter å ha svart, retweeted, favorisert og fulgt flere Beliebere, bestemte jeg meg for å sjekke meldingene mine fra DN. Jeg visste at hun flere ganger hadde sendt meg meldinger, men siden jeg ikke fikk lov å svare så ville jeg i alle fall lese hva hun skrev. Jeg kjente sommerfuglene begynne å forme seg i kroppen mens jeg klikket meg inn på meldingen. Og begynte å scrolle. Jeg hadde hatt som vane å lese helt fra begynnelsen, og hver eneste gang begynte jeg å smile når jeg leste det hun hadde skrevet til meg - selv om det sikkert var hundrede gangen.

 

Etter Shanghai-turen var det egentlig en enveissamtale. DN hadde sendt meg flere meldinger den første uken. De hadde begynt ganske rolige, der hun takket for turen og for at hun fikk tilbringe tid med meg. Deretter hadde hun blitt tydelig irritert over at jeg ikke svarte henne, før hun hadde blitt roligere igjen og heller fortalt meg hvilke mediakanaler som hadde kontaktet henne. Når hun så skjønte at jeg ikke kom til å svare henne, hadde hun rett og slett bare ignorert meg i over en uke. Ja, jeg bruker ordet "ignorert" fordi jeg følte meg ignorert. Hun sluttet å snakke med meg, sluttet å få meg til å smile og hun var plutselig veldig utilgjengelig. Meldingen kom nesten 10 dager etter, og da hadde hun spurt om jeg kunne følge noen for henne. Jeg hadde hoppet på muligheten og gjort det. Like etter hadde hun skrevet "Thank you!" og jeg hadde faktisk skrevet "You're welcome", men så kom jeg på at jeg ikke kunne skrive til henne. Etter disse meldingene hadde hun av og til bare hatt samtaler med seg selv. Det var helt utrolig søtt. Det var akkurat som hun twitret, men sendte dem kun til meg. Hun kunne begynne samtalen med å si hei og spørre hva jeg gjorde, og siden hun skjønte at jeg ikke kom til å svare, så svarte hun på sine egne spørsmål. Jeg holdt på å dø av latter flere ganger!

 

 

Jeg hadde scrollet meg helt ned til bunnen og så at DN hadde sendt meg et bilde og skrevet "homework bound". Jeg smilte av bildet, og jeg regnet med at det var som et svar på Instagrambildet mitt. Hvordan jeg visste det? Jo, fordi DN vanligvis pleide å svare på tingene jeg skrev eller bildene jeg la ut. Jeg regnet med at hun hadde fått samme munnkurv som meg i forhold til oss to, så da var det veldig koselig at hun viste meg at hun så hva jeg gjorde. Og det skulle jeg fortelle henne den dagen jeg endelig fikk lov til å skrive til henne. For tro det eller ei, jeg savnet henne.

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


01.09.2014 / 16:10 / Filed Under: Blogg

Ved bassengkanten

Hei!

 

Det har kommet ut noen bilder av Justin og Selena ved bassengkanten, altså fra huset til Jeremy. Bildene er fra 30. august, den dagen Selena dro fra Canada til New York.

 

 

\

 





01.09.2014 / 14:30 / Filed Under: Instagram

Instagram

Hei!

 

Her er noe nytt fra instagram som har blitt postet de siste dagene:

 

 

@justinbieber:*ingen tekst* 

 

 

@justinbieber:@kinggoldchains check this shot out

 


@selenagomez:☺️

 


@thepatricknilsson: Team #OGR vs the others ;-) #paintball #brothersinarms #warriors #wewon #orangegymrats #dontbescared

 

 

@dankanter: 4 years ago today we played Madison Square Garden - which JB sold out in 22 minutes.

 

 

@hellokaili: We've shared soo many experiences and memories and love! I can honestly say this is my ride or die shorty! Love her @salemahg 🏆

 

 

@justinbieber: ♛ download shots in the App Store (SLETTET)

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


01.09.2014 / 12:51 / Filed Under: Blogg

Gammelt bilde av Jelena

Hei!

 

Bildet under har jeg sett en del over twitter det siste døgnet, og noen sier det er helt nytt mens andre sier det er gammel. Men om du ser på armen til Justin kan man ikke se noen tattoveringer - SÅ DET ER GAMMELT, men har ikke blitt publisert før nå. 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


01.09.2014 / 11:07 / Filed Under: Shots

'Night'

Hei!

 

Jeg beklager for at det bare kom ett innlegg i hele går, men jeg var ikke i helt topp form så klarte ikke sette meg ned å blogge, og i tillegg var det ikke mye å blogge om som jeg fant. Christine var på et arrangement hele helgen hvor hun var leder, så ny del av "The Impossible" kommer ganske sannsynlig idag! Jeg har også vært ute i streik, og i dag ble streiken avsluttet som vil si at skolen begynner fullt for meg imorgen..

 

Justin postet bilder under på shots lørdag kveld eller søndag morgen om jeg ikke tar feil, også la han til teksten "Night".

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm