12.08.2014 / 22:19 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 16

Heihei! Da er det på tide med siste del av imaginen. Noen spurte også om den er postet på en annen blogg før, og det er den faktisk. Den ble publisert tidligere i år på JBHistories.blogg.no, men Mia likte den så godt så da publiserte vi den her også! Dere må gjerne sjekke ut JBHistories. Da tror jeg jenta bak bloggen blir kjempeglad :) Da er det bare å si: kos dere med siste del!

 

Jeg hilste på hun i resepsjonen mens jeg gikk i retning av heisen, som åpnet seg i det sekundet jeg trykket på knappen. Jeg gikk inn og trykket på etasjen før jeg så meg selv i speilet som var på høyresiden. Jeg sukket før jeg dro en hånd gjennom håret for sikkert hundrede gang i dag. Det hadde vært en fantastisk kveld, og jeg ville egentlig ikke at den skulle ta slutt, men jeg kjente også at jeg trengte en god natts søvn. Heisen gav fra seg en liten lyd som indikerte at jeg hadde ankommet etasjen min. Dørene åpnet seg og jeg begynte å bevege meg ut. Jeg så opp på det jeg trodde var en annen gjest som skulle inn i heisen, men jeg skjønte fort at det ikke var det..

 


 

"You forgot something," sa Justin med myk stemme, og jeg kunne se at brystet hans bevegde seg fort opp og ned, som kunne tyde på at han hadde sprunget opp hit. "Justin.." hvisket jeg bekymret før jeg så ned på veska mi, og skjønte ikke hva det var jeg hadde glemt. Jeg gikk ut av heisen, mens jeg kjente at sommerfuglene svirret vilt rundt i kroppen. "What did I forget?" Justin tok et steg nærmere meg før han presset meg inntil veggen mens han plasserte armene rundt midjen min. "This," hvisket han før han presset leppene sine mot mine. Jeg gjengjelde kysset mens jeg la armene rundt nakken hans. Leppene hans var myke og kyssene lette, men fulle av følelser. Jeg elsket hvert sekund av det. 


 

 

 

Etter det som føltes ut som en evighet trakk Justin seg fra meg, men holdt øynene sine låst på mine. "What was that for?" spurte jeg med et lite smil i munnen. "You're gorgeous," smilte han. Jeg rødmet og så fort ned. "Thank you," svarte jeg med et lite smil. Jeg var forvirret, men jeg hadde en fantastisk følelse i kroppen. "And I really like you," sa Justin mens han så på meg, og jeg kunne se at han mente det han sa. "I like you too," svarte jeg mens jeg fokuserte på de sjokoladebrune øynene hans. "And I would like to see where this is going," fortsatte han. "Me too," svarte jeg og følte at det ikke var noe annet i verden jeg ville gjøre enn å se om Justin og jeg faktisk kunne bli kjærester. Det hadde faktisk vært drømmen min siden jeg så den lille gutten på YouTube. Det hadde vært alt jeg hadde tenkt på, og nå stod han altså et par centimeter unna meg. Ikke bare det, men han ville se hvor dette kunne gå. Jeg var i himmelen. "So, I'll call you, text you and facetime you," hvisket han og jeg kjente at det stramme grepet han hadde rundt midjen min begynte å løsne. "Okay," hvisket jeg tilbake, selv om jeg ikke ville at han skulle gå. "Okay," svarte han med et smil før han nærmet seg meg igjen og kysset meg igjen.

 

*.*

 

Justin forsvant mot, det som så ut som, trappene mens jeg ble stående ved heisen. Han snudde seg like før han forsvant inn døren og blinket til meg. Jeg rødmet før jeg sendte et slengkyss i hans retning, og to sekunder etter det forsvant han. Jeg trakk pusten fort inn før jeg klarte å løsrive meg fra situasjonen Justin nettopp hadde satt meg i. Jeg gikk rolig bort mot hotelldøra og dro nøkkelkortet. Døren åpnet seg og jeg gikk inn, nervøs for hva foreldrene mine kom til å si. "Hei," sa mamma mens hun slo av TVen og kom bort til meg. "Hadde du en fin kveld?" Jeg så forvirret på henne. "Eh, jeg trodde du.. Dere sa jo.. Hvordan visste du.." spurte jeg og så på både mamma og pappa. "Jeg fikk jo ikke lov." Mamma og pappa begynte å le. "Vi kunne jo ikke holde deg borte fra en premiere, men Justin ville overraske deg, så da måtte vi jo bare finne på noe da vet du," lo mamma og så fort på pappa som også lo nå. Jeg pustet lettet ut og kjente leppene forme seg til et stort smil. "Jeg har hatt den beste kvelden noensinne," sa jeg og gikk lengre inn på hotellrommet. "Så bra da. Og nydelig kjole da," sa mamma og fulgte etter meg. Vi satte oss i sofaen og snakket om kvelden, og jeg var ærlig og fortalte mamma om alle detaljene. Jeg var i ekstase, og noen ganger måtte faktisk mamma minne meg på om å puste fordi jeg snakket så fort. Dette hadde vært den beste kvelden, og jeg kunne nesten ikke vente med å se hvordan det kom til å gå med Justin og meg. Men hvis alt var sånn som det hadde vært de siste dagene, så hadde jeg mye å glede meg til. Allikevel kunne jeg ikke unngå å ønske at hver eneste belieber kunne få oppleve den gleden, sommerfuglene, følelsen av at leppene, øynene og alt det andre. Det var perfekt.


 


 

Hva synes dere om imaginen? Hva synes dere om slutten?

 

Innlegg av Christine Selnes



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.08.2014 / 13:10 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 15

Jeg gikk målbevisst bort til jentene og stilte meg foran dem, mens Justin stilte seg slik at kameraet var fokusert på jentene. "Hey girls," smilte jeg før jeg fortsatte. "Justin's got a little surprise for you." Justin tok opp billettene som han hadde i lomma og holdt dem opp mot meg. "Would you like to join us to watch his movie?" spurte jeg forhåpningsfullt. Jentene begynte å grine før de tok tak i billettene og nikket. Jeg begynte å le, samtidig som jeg kjente at brystet mitt holdt på å sprenge av glede. Justin gav meg telefonen og jeg fortsatte å filme mens Justin og en annen vakt hjalp dem over, før vi gikk sammen med de to siste inn til kinosalen. Jeg var så ufattelig glad for at Justin overrasket meg med dette!




Etter at filmen var ferdig, geleidet Justin meg ut gjennom paparazziene og fansen, før vi kom oss inn i bilen som skulle kjøre oss hjem. Jeg var sliten i hodet og jeg hadde vondt i kroppen, men jeg klarte alikevel ikke å slutte med å  smile. Filmen var enda bedre andre gangen, og Justin holdt meg i hånden gjennom hele filmen. Og når delen med Avalanna kom på, kunne vi høre høylytt hulking og gråting igjennom hele salen og jeg kunne faktisk sverge på at jeg så noen tårer i Justin sine også. Vi kjørte i stillhet, noe som jeg synes var helt greit. Jeg la hodet ned på skuldrene til Justin, og han la den ene hånden på låret mitt før han kysset meg lett på hodet.
 
awwww he really misses Avalanna. we all do.. | via Tumblr

"Did you have fun today?" Justin så på meg med kjærlige øyne, og jeg kjente at jeg ble varm i hele kroppen. "I had the best time," smilte jeg. "Good. Mission accomplished," sa han og møtte øynene mine. Han lente seg mot meg, og jeg kjente jeg ble nervøs og glad på samme tid. Leppene våre var et par cm i fra hverandre, når bilen plutselig stanset og Justin snudde hodet mot sjåføren. "We're here, Mr. Bieber," sa sjåføren, og jeg la nå merke til at vi stod utenfor hotellet mitt. "Thank you," svarte Justin før han gikk ut av bilen og sprang rundt på min side og åpnet døra mi. "My lady," sa Justin i en spøkefull tone og holdt ut hånden ut. Jeg tok tak i den og gikk ut av bilen. "I'll call you tomorrow," smilte Justin og gav meg en rask klem. "Thank you," smilte jeg før jeg snudde meg rundt og begynte å gå inn på hotellet. Når jeg kom til inngangen snudde jeg meg og så at Justin fortsatt stod der. Han vinket til meg, og jeg til han før jeg gikk inn.

 
Bieber Gifs | via Tumblr

Jeg hilste på hun i resepsjonen mens jeg gikk i retning av heisen, som åpnet seg i det sekundet jeg trykket på knappen. Jeg gikk inn og trykket på etasjen før jeg så meg i speilet som var på høyresiden. Jeg sukket før jeg dro en hånd gjennom håret, for sikkert hundrede gang i dag. Det hadde vært en fantastisk kveld, og jeg ville egentlig ikke at den skulle ta slutt, men jeg kjente også at jeg trengte en god natts søvn. Heisen gav fra seg en lyd som indikerte at jeg hadde ankommet etasjen min. Dørene åpnet seg og jeg begynte å bevege meg ut. Jeg så opp på det jeg trodde var en annen gjest som skulle inn i hesien, men jeg skjønte fort at det ikke var det..
 



Hvem tror dere det er? Klar for siste del?

Innlegg av Christine Selnes

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.08.2014 / 15:23 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 14

"Eyoo, listen up," ropte han mens han veivet mot fansen. "I got a suprise!" Jeg fulgre Justin med telefonen samtidig som jeg hadde et stort smil om munnen. Jeg kjente faktisk at jeg ble like spens som det fansen sannsynligvis var, noe som overrasket meg litt. "Hey you," sa plutselig Justin til ei jente som stod helt ved gjerde og holdt opp telefonen sin mot han. Jeg kunne se tårene i øynene hennes og gikk litt nærmere med telefonen. "What's your name, sweety?" Jenta holdt ned telefonen. "Uuh, Jackie," svarte hun med en nervøs stemme. "So Jackie, who are you here with?" sa han høyt nok slik at hun kunne høre det. "uum.. ehhh... My bestfriend," svarte hun skjelvende og jeg filmet henne og ei jente som nå klynget seg til armen hennes. 

 



 
"Would you like to watch the premiere with me?" Spurte han med en flørtende stemme samtidig som han holdt opp hånden sin beende mot henne. "Oh my Bieber... Oh my... YES," klarte hun endelig å få fram, og mens hun og venninnen begynte å gråte, kunne jeg kjenne at tårene presset seg på hos meg også. Så det var dette Scooter mente med ti mer. "Så utrolig gøy," tenkte jeg mens jeg holdt kameraet stødig mot Justin og jentene. "Well, let's go," svarte han med et smil og vinket henne til seg. Gjerdene var allikavel ikke lav nok for de to jentene til å klarte over, så Justin og en annen vakt måtte hjelpe dem. De gav Justin en klem før de ble ført inn av en vakt. 
 
 
 
Jeg og Justin fortsatte slik langs gjerdet, og sendte inn seks mer. Reaksjonene hadde selvfølgelig vært som med de to første, og gleden av at jeg fikk være med på dette, gjorde meg utrolig glad. Vi hadde to billetter igjen, og det så ut som Justin hadde vanskeligheter med å velge kun to til. "Just two more," hvisket han til meg mens han så utover fansen. "You pick them," sa han plutselig og snudde mot meg med et stort smil. "What?? Me??" svarte jeg sjokkert mens jeg så på han med store øyne og åpen munn. "Yes, you," sa han og pekte på meg med et smil rundt munnen. "No, no, no, no, no, you should do it," sa jeg raskt men selvsikker mens jeg ristet på hodet. "It's your movie, not mine." Justin så lurt på meg før han tok telefonen ifra meg og begynte å filme. "So, *DN* is going to choose the two last beliebers to go to the movie," sa han før han viftet med hånden mot meg. "Nooo, she isn't," sa jeg. "Yeeees, she is," sa Justin tilbake og blunket til meg. "Now, go. The movie is about to start."
 
 
 
Når jeg skjønte at han ikke kom til å gi seg snudde jeg meg mot fansen igjen og så igjennom mengden. Jeg skulle velge to, og det var vanskelig da alt jeg så var tre og tre eller fire og fire. Jeg tok noen små steg litt lengre bort fra døren vi kom ut, da jeg plutselig så to jenter som holdt hverandre i hendene mens hun ene filmet Justin. "Right there," sa jeg mot kameraet mens jeg pekte mot jentene. "Alrighty then," smilte Justin og fulgte etter meg. Jeg gikk målbevisst bort til jentene og stilte meg foran dem, mens Justin stilte seg slik at kameraet var fokusert på jentene. "Hey girls," smilte jeg før jeg fortsatte. "Justin's got a little surprise for you." Justin tok opp billettene som han hadde i lomma og holdt dem opp mot meg. "Would you like to join us to watch his movie?" spurte jeg forhåpningsfullt. Jentene begynte å grine før de tok tak i billettene og nikket. Jeg begynte å le, samtidig som jeg kjente at brystet mitt holdt på å sprenge av glede. Justin gav meg telefonen og jeg fortsatte å filme mens Justin og en annen vakt hjalp dem over, før vi gikk sammen med de to siste inn til kinosalen. Jeg var så ufattelig glad for at Justin overrasket meg med dette!
 
 

Kun to deler igjen! Hva tror dere skjer videre?
 
 
Innlegg av Christine Selnes

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.08.2014 / 12:24 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 13

"This is amazing," sa jeg plutselig og Justin snudde seg og så på meg. "You're amazing," smilte han før han ledet meg ned til der hvor vi skulle sitte. Jeg prøvde å ta inn alle opplevelsene av å være her sammen med idolet mitt, men det føltes ofte som om hodet mitt var slått av. Salen fylte seg fort med mennesker, der de aller fleste var beliebere som hadde fått billetter til kinoen. Og det tok virkelig ikke mange minuttene før hele salen var full. Mange av belieberne spurte Justin om bilder, og jeg tok intiativet til å være kameradame. Når det hadde roet seg litt, kom Scooter bort til oss. "Ten more," sa han alvorlig. "Yeah, sure. I'll get right on it," svarte Justin nesten like alvorlig og reiste seg. Jeg så spørrende på dem begge og skjønte egentlig ikke helt hva det var de mente med det. Justin insisterte uansett på at jeg skulle være med, så jeg ble dratt ut av kinosalen etter han. 


 

Justin flettet hendene sine sammen med mine, og leide meg ut av kinosalen. "What's going on?" hvisket jeg når vi kom ut i en lang mørk gang. "Hold on. Wait and see," sa Justin med et lurt smil om munnen. Vi gikk noen meter bortover før vi kom til en svart dør med et grønt skilt som det stod "Exit". Justin dyttet opp døren, og vi ble møtt av en gjeng av skrikende fans. Jeg smilte når jeg så alle som stod der med håpefulle øyne. Noen gråt, andre ropte navnet hans og flere holdt ut hender og telefoner. Jeg kunne også se flere politi og andre sikkerhetsvakter som stod ved gjerdene, slik at fansen ikke kom seg forbi. Justin dro meg nærmere gjerdene, før han slapp hånden min og jeg ble gående veldig sakte etter han. Justin gikk bort til fansen og tok tak i telefonene de holdt ut og begynte å ta bilder med dem.

 

Justin

 

Etter noen minutter med å hilse på fansen, kom Justin tilbake til meg, flettet hendene sine sammen med mine igjen og begynte å gå lengre ned. "This is crazy," sa jeg høyt for å overdøve fansen. "I know," gliste Justin og jeg kunne se det i øynene hans hvor glad han var. "This is the fun part. Watch this," smilte Justin før han gikk mot gjerdet igjen. "Here, *DN*," sa Justin og rakte meg telefonen sin mot meg. "What do you want me to do with it?" spurte jeg forvirret mens jeg tok tak i telefonen. "Videotape it," sa han med et lurt smil om munnen før han snudde ryggen mot meg. Jeg klikket meg inn og trykket "record" før jeg holdt opp telefonen mot Justin.

 

 ♥ | via Facebook

 

"Eyoo, listen up," ropte han mens han veivet mot fansen. "I got a suprise!" Jeg fulgte Justin med telefonen samtidig som jeg hadde et stort smil om munnen. Jeg kjente faktisk at jeg var like spent som det fansen sannsynligvis var, noe som overrasket meg litt. "Hey you," sa plutselig Justin til ei jente som stod helt ved gjerde og holdt opp telefonen sin mot han. Jeg kunne se tårene i øynene hennes og gikk litt nærmere med telefonen. "What's your name, sweety?" Jenta holdt ned telefonen. "Uuh, Jackie," svarte hun med en nervøs stemme. "So Jackie, who are you here with?" sa han høyt nok slik at hun kunne høre det. "uum.. ehhh... My bestfriend," svarte hun skjelvende og jeg filmet henne og ei jente som nå klynget seg til armen hennes.

 

 


 

Mer??

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.08.2014 / 10:14 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 12

Heihei! Vi kjører mini-maraton av "Little Things" fram til jeg kommer hjem fra jobb! Det er masse oppdateringer, men siden jeg forsov meg i morges fikk jeg ikke lagt noen bilder inn, haha! Håper dere er gira på mini-maraton da!

 

Justin tok armen rundt midjen min og dro meg enda nærmere. "Justin, over here." "Who's with you?" "Is that a belieber?" "Is she your new girlfriend?" Vi bevegde oss lengre bort, og det var først nå jeg så bakgrunnen. Jeg ble faktisk stående å se litt på den, før jeg i det hele tatt klarte å fokusere på å se på kamerane igjen. Plutselig kjente jeg at varmen fra Justin forsvant. Jeg så forvirret bort på han, og oppdaget at han nå stod to meter unna unna meg med begge hendene mot meg. Hva var det han holdt på med? Hvorfor forlot han meg alene midt på den røde løperen? Jeg ristet på hodet, men Justin bare nikket før han forsvant bort mot en reporter som stod litt lengre bort. Jeg snudde meg mot blitsen igjen, og smilte. Tusen bilder ble knipset, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bevegd meg bortover mot Justin.

 


 

Justin snakket iherdig med reporteren. Hun var blond og veldig pen, og hun stod ved et bord med tre forskjellige kameraer rundt seg. Det virket som om hun stod på et podium av et eller annet slag, da det var fire trappetrinn for å komme seg til henne. Så fra der jeg gikk, regnet jeg med at hun hadde oversikt over alle fansen som stod bak pressen. Jeg gikk målbevisst mot der de stod, og begynteå mote meg opp for å gå opp på podiumet. Jeg tenkte fort at hvis jeg kunne unngått å gå opp dit, hadde jeg valgt å gå rundt og heller vente på Justin, men det reporterbordet var liksom på veien til kinoen. Jeg tok første steg opp trappen, andre steg, tredje steg og jeg var så selvsikker når jeg tok siste steget at jeg glemte av å holde opp kjolen. Den nådde meg helt ned til tærne, noe som gjorde at den ble enda lengre når jeg gikk oppover. Jeg løftet høyrefoten for å ta fatt på siste steget, da jeg kjente at jeg falt framover.

 

Justin Bieber | via Tumblr

 

"Oh my God, *DN*!!" Jeg kunne høre Justin sin stemme, og en sterk arm ta tak i min venstre arm. H-e-r-r-e-g-u-d, hvordan var det mulig? Jeg snuble siste steget og falt så lang jeg var rett foran både reporteren, hele pressegruppen og de tre kameraene. Ja, for å ikke snakke om Justin selv og sikkert en halv million fans. Jeg ble varm i hele ansiktet og hadde mest lyst til å hoppe langt ned i et svart hull. Justin hjalp meg å stable meg på bena før jeg stod oppreist, og børstet bort litt hår som hadde falt ned i ansiktet mitt. Jeg smilte og prøvde å virke så selvsikker som mulig. "Yeah, I'm fine," sa jeg og så Justin rett inn i øynene som var full av bekymring. "I'm fine, Justin" sa jeg en gang til og prøvde å overbevise han. Han smilte svakt før han flettet hendene sine med mine og snudde seg mot reportern. "Are you ok?" Reporteren så på meg og smilte. "Yeah," svarte jeg kort og stilte meg litt bak Justin. "Okay, good. So tell me Justin. Who did you bring to the premiere?" Justin så fort på meg og fikk det største smilet om munnen. "Well, this is *DN*," svarte han. "And she's all mine." Jeg rødmet med ordene og klarte faktisk ikke å la være å le. "I'm not all his," sa jeg spøkende og fikk et glis fra Justin. "I'm a belieber," fortsatte jeg. "But she's my belieber," argumenterte Justin tilbake. "Well, that's because I believe in the Biebs," svarte jeg, noe som gjorde at Justin begynte å le. "Isn't that the definition of being a belieber?" sa han og så spøkefullt på meg. "Well, that's true. I also believe in standing up after falling," svarte jeg og alle begynte å le. 

 

--

 

Reporteren spurte Justin om noen flere spørsmål om filmen før vi gikk videre til neste pressekorps. Denne gangen ble jeg bedt om å stå igjen, da Justin, familien og crewet skulle ta bilder. Justin ble også tatt bilder av alene. Det hele var over på mindre enn 20 minutter, og før jeg fikk tenkt noe mer over situasjonen jeg stod i, ble jeg dratt inn av Justin for enda flere bilder. Noen sekunder senere forlot vi den røde løperen og gikk inn i kinosalen. Den var veldig stor og mørk. Jeg kunne se at de fleste i crewet hans og de i familien hans allerede hadde satt seg, og det så ut til at jeg og Justin skulle sitte midt i salen, der hvor alle belieberne skulle sitte. "This is amazing," sa jeg plutselig og Justin snudde seg og så på meg. "You're amazing," smilte han før han ledet meg ned til der hvor vi skulle sitte. Jeg prøvde å ta inn alle opplevelsene av å være her sammen med idolet mitt, men det føltes ofte som om hodet mitt var slått av. Salen fylte seg fort med mennesker, der de aller fleste var beliebere som hadde fått billetter til kinoen. Og det tok virkelig ikke mange minuttene før hele salen var full. Mange av belieberne spurte Justin om bilder, og jeg tok intiativet til å være kameradame. Når det hadde roet seg litt, kom Scooter bort til oss. "Ten more," sa han alvorlig. "Yeah, sure. I'll get right on it," svarte Justin nesten like alvorlig og reiste seg. Jeg så spørrende på dem begge og skjønte egentlig ikke helt hva det var de mente med det. Justin insisterte uansett på at jeg skulle være med, så jeg ble dratt ut av kinosalen etter han.

 

 


 

Hva tror dere Justin skal ha deg med på?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.08.2014 / 15:03 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 11

Hei! Jeg er skikkelig opptatt i dag dessverre, så det kommer til å bli lite blogging! Jeg skal prøve å legge ut historiedeler/andre ting når jeg kan! Håper det går greit!

 

Jeg skulle være på premieren nå. Være sammen med andre beliebere og Justin selv. Jeg skulle være der. Ikke her, i en seng på et hotellrom i LA. Det var bare alt for dumt. Jeg snudde meg irritert rundt på den andre siden og stirret inn i veggen. Mamma og pappa hadde gått for å finne oss noe mat, så jeg var alene nå også. Jeg prøvde å lukke øyenene mine, men tankene fløy gjennom hodet mitt. Hvordan var det mulig at jeg skulle være så uheldig?! Jeg reiste meg opp av senga og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i speilet, og skulle akkurat til å fjerne sminken, da noen banket på døren. Jeg snudde meg og gikk ut i ganga. "Who is it?" Jeg var en smule nervøs, og prøvde å lytte etter hvem som stod utenfor. "Room service." Stemmen var lys og jeg var sikker på at jeg hørte at noen lo. Jeg ble irritert og snudde meg mot senga igjen. "I didn't order room service." Det banket på enda en gang. Jeg ignorerte det. Og så banket det enda en gang. Nå var jeg så irritert at jeg masjerte bort til døra og rev den opp. Justin lo mot meg. Jeg ristet smilende på hodet før jeg slo han lett i armen. "You idiot!" Justin gikk forbi meg og inn på rommet. "But the little things I only do for you," smilte han og holdt opp en lang, rosa kjole. "You're going to the premiere with me!" 

 


 

 

Den svarte Range Roveren rullet opp foran det som skulle være begynnelsen på den røde løperen. Jeg kjente jeg ble nervøs ettersom skrikende fans og blits fylte både ører og øyne. Jeg snudd meg mot Justin og så nervøst på han. "Everything's gonna be alrighhht," sang han og smilte betryggende til meg. Det kriblet i magen når han så meg rett inn i øynene. "Okay, I believe you," svarte jeg. Bildøren åpnet seg på Justin sin side, og han tok et steg ut av bilen. Jeg pustet dypt inn for å prøve å roe nervene. Det var nå eller aldri. Jeg kunne enten sitte inne i bilen og la Justin gjøre det han gjorde best, eller jeg kunne ta en sjanse og kanskje snuble på veien. Før jeg egentlig fikk bestemt meg for hva jeg egentlig ville, hadde Justin tatt tak i hånden min og dratt meg ut av bilen.

 

 

Hylingen ble enda verre, men selv om jeg hørte den, klarte jeg ikke helt å se hvem som stod bak. Jeg viste jo at det var fansen, fordi de hadde jeg jo sett på veien, men med en million blinkende lys midt i øynene gjorde det vanskelig for meg å i det hele tatt se noe. Justin leide meg sakte men sikkert mot den røde løperen. Jeg gikk rolig og prøvde å ikke snuble i den rosa kjolen han hadde gitt meg. "Juuuuustiiiin." "I loooooveeee youuuuu." Jeg smilte, jeg kunne ikke noe annet. Jeg var verdens heldigste jente akkurat nå. Jeg gikk på den røde løperen med selveste Justin Bieber. Jeg var i den posisjonene enhver belieber ønsket å være!

 

Mustache is back bitches

 

Vi gikk ikke mange metrene før Justin stanset, noe som gjorde at jeg dultet han lett i ryggen. "I'm sorry," lo han før han snudde seg mot en flom av blits. Jeg snudde meg etter han, mens jeg fortsatt holdt han i hånden. "Just act normal," hvisket han i øret mitt, noe som gjorde at jeg så på han. Justin hadde på seg en rød dress, som absolutt ikke matchet min rosa, og håret hans var stylet normalt. Han hadde solbrillene med seg, men tok dem ikke på seg med det samme. Det som var finest av alt var smilet. Han gliste fra øret til øret og øynene hans skinte. Jeg kjente jeg ble varm, og jeg begynte å rødme lett. "Smile, baby," sa han plutselig og så rett på meg. "Okay, I'll try," lo jeg før jeg lente meg inntil han og smilte til havet av blits. Justin tok armen rundt midjen min og dro meg enda nærmere. "Justin, over here." "Who's with you?" "Is that a belieber?" "Is she your new girlfriend?" Vi bevegde oss lengre bort, og det var først nå jeg så bakgrunnen. Jeg ble faktisk stående å se litt på den, før jeg i det hele tatt klarte å fokusere på å se på kamerane igjen. Plutselig kjente jeg at varmen fra Justin forsvant. Jeg så forvirret bort på han, og oppdaget at han nå stod to meter unna unna meg med begge hendene mot meg. Hva var det han holdt på med? Hvorfor forlot han meg alene midt på den røde løperen? Jeg ristet på hodet, men Justin bare nikket før han forsvant bort mot en reporter som stod litt lengre bort. Jeg snudde meg mot blitsen igjen, og smilte. Tusen bilder ble knipset, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bevegd meg bortover mot Justin.

 

Mila Kunis | Tumblr

 

 


 

 

Mer?

 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.08.2014 / 21:21 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 10 (Lang del)

"DN, wake up," hvisket han inn i øret mitt. Jeg åpnet øynene forsiktig og så meg rundt. Justin hadde parkert utenfor hotellet og jeg kunne se at mamma kom mot bilen. "Jeg sovnet," sa jeg og reiste meg opp. "I'm sorry?!" Justin så forvirret på meg, og det var da jeg skjønte at jeg hadde snakket norsk. Jeg smilte svakt. "Ehe, I mean, I fell asleep," svarte jeg fort. "Oh haha, yes you did." Han studerte meg mens jeg tok med meg tingene mine og åpnet døren. Jeg snudde meg mot han og smilte. "Thank you, Justin," sa jeg. "It's been.. amazing or the best day of my life or something." Jeg var så trøtt at jeg knapt klarte å si noe av betydning, og jeg var også utrolig svimmel. Justin bare begynte og le, og hjalp meg å se at jeg hadde fått med meg alt. Jeg stakk en fot ut av bildøra, så den andre. Mamma var kanskje fire eller fem meter bortfor meg. Jeg smilte til henne før jeg snudde meg raskt mot Justin. "I'll see you tomorrow," hvisket jeg før jeg snudde meg mot mamma og tok et skritt. Og enda ett. Plutselig falt jeg. Rett i bakken.

 

 


 

"Hun våkner! Um, I mean that she's awake." Jeg kunne høre mamma sin bekymrede stemme når jeg prøvde å bevege meg. "Okey, let me see." En ukjent mannestemme kom nærmere, og så kjente jeg at han åpnet øuynene mine altfor fort. Et lys traff begge øynene mine så fort at jeg ble både sint og forvirret på samme tid. Jeg prøvde å bevege hodet mitt bort fra hendene til den ukjente mannen, men jeg klarte ikke. Hodet mitt dundret, og jeg var utrolig tørr i halsen, av alle ting. Jeg smattet mens jeg prøvde å åpne øynene på en normal måte. Lyset i rommet var sterkt og jeg kunne skimte ansiktene til mamma og pappa. "DN." Mamma's stemme var urolig. Jeg åpnet øynene helt og smilte svakt. "Hei," hvisket jeg. "Vann." Mamma lente seg mot et bord, tok tak i en lyserosa kopp og gav den til meg. "Her," sa hun og holdt koppen mot munnen med den ene hånden mens den andre la hun bak hodet mitt for å støtte meg. Jeg reiste meg sakte opp og tok et par slurker. Jeg la meg ned på puta og så meg litt om i rommet. Jeg var på et sykehus med maskiner koblet opp rundt meg. Hjertemaskinene gav et rolig pip med jevne mellomrom, og jeg kjente plutselig at det gjorde vondt rundt der hvor de hadde tatt intravenøst. Jeg snudde meg mot mamma igjen. "Hva skjedde?"

 

 

Mamma tok tak i hånden min og klemte den. "Du har fått en kraftig hjernerystelse, og siden du var så opptatt hele dagen, ble hodet ditt slitent. Du besvimte og har vært bevistløs den siste timen." Jeg så opp i taket mens jeg sukket før jeg lukke øyenene noen sekunder. Den ukjente mannen, som da var legen min, snakket litt med pappa men jeg fikk ikke med meg hva han sa. Plutselig slo det meg hva det var som hadde skjedd tidligere den dagen. Jeg sperret øynene og grep tak i armen til mamma. "JUSTIN??" Jeg studerte ansiktet hennes. "Han er nede i kiosken," smilte mamma betryggende og strøk meg på kinnet. Jeg la hodet mitt ned på puten og lukket øynene. Så jeg hadde altså ikke drømt! Jeg tenkte på filmen, følelsen av at Justin holdt hånden min, middagen, sangen vi hadde spilt inn, blikkene hans, smilet hans. Jeg smilte fort for meg selv, og like etter hørte jeg plutselig noen komme inn i rommet. "How is she?!" Justin sin bekymrede stemme gjorde at jeg slappet av, samtidig som kroppen ble fylt av glede. "She's awake, and is going to be just fine." Mamma sin engelsk var mye bedre enn jeg hadde trodd, og før jeg viste ordet av det kjente jeg hånden hans i min. Jeg åpnet øynene forsiktig og så på han.

 

Untitled | via Tumblr

 

 

"Hey beautiful," sa Justin og strøk meg på kinnet. "I bought you something." Justin tok fram en stor bukett med røde roser og la dem på magen min. Jeg smilte til han. "Thank you. They're gorgeous." Justin sa ingenting, men ble sittende og stirre på meg. Jeg kunne skimte noen tårer i øynene hans, og fikk med ett veldig dårlig samvittighet. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg bare fikk det. "Heeyy," sa jeg og ristet litt i hånden hans. "I'm fine." Justin smilte svakt og tørket en tåre som rant nedover kinnet hans. "Yeah, but we should've checked it when you hit your head, but we didn't think it was a big deal," sa Justin tydelig preget av stuasjone. Jeg smilte til han. "Well, it was all worth it," sa jeg lurt. "What do you mean?" Justin så litt forvirret på meg. "Haha, well, you're kind of sitting right next to my bed," smilte jeg. Justin begynte å le. "Yeah, well, I couldn't just leave you when you went unconcious on me," lo han før han ble alvorlig igjen. "I'm fine. I promise" sa jeg til han.  Mamma kom plutselig bort og så på Justin og meg. "De vil holde deg under observasjon til i morgen, så det er på tide at han drar," sa mamma uten å se på Justin. Jeg smilte, selv om jeg egentlig ikke ville at han skulle dra. "My mom says you have to leave now.." sa jeg og så bort på Justin. Han nikket og reiste seg. Han holdt meg fortsatt i hånden når han lente seg ned mot ansiktet mitt. Jeg så han rett inn i øynene før han svingte mot mitt venstre kinn. "I'll see you tomorrow," hvisket han meg inn i øret mitt og gav meg et kyss på kinnet. Jeg hadde lyst å rope av glede, men jeg klarte ikke, og følte det egentlig ville ødelegge øyeblikket. Jeg smilte til han før jeg blunket med det ene øyet. Justin gikk mot døra og sa noe til foreldrene mine som smilte til han og sa hadet. Like før han hadde forlatt rommet snudde han seg mot meg igjen. "Feel better, babe," blunket han før han forsvant.


the key

Jeg våknet dagen etterpå av at en sykepleier kom inn i rommet og sjekket monitorene rundt meg. Jeg dro fingrene gjennom håret før jeg tok fram mobilen og sjekket klokka. Halv åtte om morgenen. Jeg sukket og så meg rundt i rommet. Hverken mamma eller pappa var kommet enda, da jeg etter kanskje ti minutter med diskusjon, klarte å overbevise dem om at de skulle dra til hotellet og heller komme dagen etter for å hente meg. Jeg viste egentlig at de ikke kom til å komme før om en halvtime, så jeg sjekket Twitter i mens. Det så ut som at Justin hadde skrevet litt om dagen vår, noe jeg synes var veldig morsomt. Jeg skrev tilbake til han, og rett etterpå sendte han meg en direktemelding. Jeg smilte mens jeg åpnet den.


Justin: How r u feeling?
DN: Good, just woke up.
Justin: How's ur head?
DN: Still hurts, but I think it'll be ok.
Justin. Good. So like a said, I have a few surprises for u
DN: So excited!! Can't wait to get out of this bed ;)
Justin: Yeah, me too.
Justin: When are u gettin discharged?
DN: Um, I think in a couple of hours.
Justin: Ok. I'll just get in the shower and I'll come visit.
DN: Ok, can't wait!



Jeg la telefonen på bordet ved siden av meg mens jeg smilte. Jeg gledet meg til å se han igjen. Jeg dro fingerne gjennom håret og kjente at jeg virkelig burde ta meg en dusj. Jeg reiste meg rolig opp av senga, men klarte ikke helt bestemme meg for hvordan dette skulle gjøres. En million maskiner var jo koblet opp mot meg. Ja, bare for EN hjernerystelse. Jeg snudde meg og prøvde å se etter en eller annen sykepleier. Når jeg ikke fikk øye på noen, snudde jeg meg til alle knappene bak senga og trykket på en. En sykepleier kom inn på rommet og så på meg. "Is everything OK?!" Hun kom rolig mot meg. "Yes.. But Justin Bieber is coming by any minute and I really need to take a shower," forklarte jeg. Sykepleieren begynte å le. "Yes, I heard you had a special friend" sa hun og smilte. Jeg ristet litt på hodet. "Could you help me??" Sykepleieren kom bort og så på alle maskinene. "Ok, we'll just unhook everything except for the IV," mumlet hun og begynte å tulle rundt med noen ledninger. Det tok noen minutter før hun var ferdig, så når jeg hadde reist meg opp av senga, kom mamma og pappa gående inn i rommet. "Åja, du er oppe alt," sa mamma og kom bort og gav meg en klem. "Ja, jeg må dusje. Justin skal komme på besøk," smilte jeg. "Ja, det er sant det. Her er noen rene klær." Hun gav meg en bag som jeg tok i mot og gikk inn på badet.


Når jeg kom ut smatt jeg inn i kosedressen jeg hadde fått av Justin dagen før. Den luktet faktisk enda litt Justin, så jeg ville ikke ha noe annet på meg. Håret flettet jeg i en løs fiskebensflette, også tok jeg tak i baggen min og gikk ut av badet. Mamma satt i sofaen med telefonene sin, og så bekymret på meg når jeg kom ut. "Hva er det? Ser jeg dum ut eller noe?" Jeg så stresset ned på klærne mine før jeg så opp på mamma igjen. "Neida, du ser fantastisk ut jenta mi, men vi snakket nettopp med legen." Hjertet mitt sank og jeg ble veldig nervøs. Jeg gikk bort og satte meg ned i senga, mens mamma kom og satt seg inntil meg. "Vel, siden du har en sånn kraftig hjernerystelse, sier legen at du ikke kan dra på filmen i kveld. Hodet ditt kommer ikke til å takle det," sa hun alvorlig. Jeg hadde seriøst lyst til å begynne å grine. "Men seriøst, det er Believe Movie," svart jeg fort. "Ja, men det er hodet ditt også," svarte mamma tilbake og så strengt på meg. Jeg sukket oppgitt. Hva skulle jeg nå si til Justin??! Det var jo førpremiere og alt mulig... "Vi har allerede snakket med Justin, og han kommer heller ikke på besøk." Jeg ble så irritert og sint at jeg begynte å grine. Mamma var så urettferdig når det kom til slike ting. Men alikavel viste jeg også at pappa hadde en finger med i spillet. Så irriterende urettferdig dette skulle være.

 



Resten av dagen lå jeg i senga på hotellrommet og ikke gjorde noe. Jeg fikk ikke lov til å se på TV, telefonen min, dataen eller noe som innebar et lys av noe slag. Mamma hadde skrudd av det blinkende juletreet og dimmet lysene inne på hotellrommet. Jeg fikk heller ikke lese bok eller konsentrere øynene mine med noe som helst. Så helt egentlig, det jeg fikk lov til var å snakke med mamma og pappa, og sove. Men sove klarte jeg bare ikke. Jeg skulle være på premieren nå. Være sammen med andre beliebere og Justin selv. Jeg skulle være der. Ikke her, i en seng på et hotellrom i LA. Det var bare alt for dumt. Jeg snudde meg irritert rundt på den andre siden og stirret inn i veggen. Mamma og pappa hadde gått for å finne oss noe mat, så jeg var alene nå også. Jeg prøvde å lukke øyenene mine, men tankene fløy gjennom hodet mitt. Hvordan var det mulig at jeg skulle være så uheldig?! Jeg reiste meg opp av senga og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i speilet, og skulle akkurat til å fjerne sminken, da noen banket på døren. Jeg snudde meg og gikk ut i ganga. "Who is it?" Jeg var en smule nervøs, og prøvde å lytte etter hvem som stod utenfor. "Room service." Stemmen var lys og jeg var sikker på at jeg hørte at noen lo. Jeg ble irritert og snudde meg mot senga igjen. "I didn't order room service." Det banket på enda en gang. Jeg ignorerte det. Og så banket det enda en gang. Nå var jeg så irritert at jeg masjerte bort til døra og rev den opp. Justin lo mot meg. Jeg ristet smilende på hodet før jeg slo han lett i armen. "You idiot!" Justin gikk forbi meg og inn på rommet. "But the little things I only do for you," smilte han og holdt opp en lang, rosa kjole. "You're going to the premiere with me!" 






 



Wow, hva skjedde nettopp?


Innlegg av Christine Selnes 

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.08.2014 / 18:18 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 9

Så koselig at dere liker denne! Jeg er et eneste stort smil når jeg leser kommentarene! Tusen takk♥ Til deg som spurte hvor lang imaginen er, så er den på 16 deler! Jeg vil også bare påpeke at denne imaginen faktisk ble skrevet før Believe Movie kom ut. Men jeg redigerer ikke delene som har med den å gjøre, da jeg synes det stemmer helt okei. Håper det går greit!

 

"So, what do you want to watch?" spurte Justin søtt. Jeg tenkte meg raskt om, men klarte ikke å bestemme meg, selv om jeg viste at Justin likte å se skrekkfilmer på date. "I don't know," svarte jeg og prøvde å virke ubestemt. "Hm, how about this amazing movie," begynte Justin og så spent på meg. Øynene hans glitret, noe som gjorde at jeg rødmet. "Nobody's watched it before, and it doesn't come out for a week," Det kriblet i magen og jeg hadde faktisk lyst å begynne å grine. Kom han til å si det jeg trodde han kom til å si? Jeg hadde lyst til å rope ut navnet på filmen, men jeg klarte å forholde meg rolig. "Let's watch Believe Movie." Han hadde ikke før sagt "Believe Movie", før filmen startet. Jeg snudde meg raskt rundt til skjermen og tårene begynte å renne. Man skulle ikke trodd at dagen min kunne bli bedre, men her satt jeg altså, helt nært idolet mitt og vi skulle se filmen om han sammen. Filmen ingen hadde sett før. Jeg trakk føttene opp under meg og fulgte nøye med. Jeg var til og med redd for at den skulle ende før jeg hadde begynt å se den. Justin la fram hånden sin, og jeg la hånden min i hans. Nå var livet mitt rett og slett perfekt!!

 


 

Sluttsangen på filmen kom, og jeg hadde sittet helt stille og stirret på skjermen. Tårene rant nedover kinnene mine, og Justin hadde smilt hengivent til meg flere ganger i filmen mens han gav meg papir. Jeg hadde faktisk ikke enset at han var i rommet, sånn bortsett fra når jeg klemte hånden hans, eller når han gav meg papir. Filmen var altoppslukende, reflektert, inspirerende og trist til tider. Jeg skjønte plutselig så mye av det som hadde skjedd rundt han, og det gjorde at jeg bare så opp til han enda mer. Skjermen ble svary og Justin klemte hånden min. Jeg snudde meg sakte mot han og gav han et lite smil. "That was amazing Justin, really.." smilte jeg gjennom tårene. Han lente seg framover og la den ene hånda på kinnet mitt og tørket vekk tårer og mascara med tommelen. Jeg ble litt flau, så jeg så ned mens jeg snufset. "I'm sorry, I must look like a such a mess right now," hvisket jeg. "Oh sweety. It's fine. I cried too," sa han med et smil samtidig som øynene hans var bekymret. Han tok bort håndene sin og reiste seg.

 

 

Justin dro buksa litt opp så den ikke falt av. Jeg begynte å le. "Seriously with the pants," sa jeg og dro han litt i buksa. "Don't let the pants wear you, wear the pants," smilte han og blunket med det ene øyet. Jeg ristet oppgitt på hodet samtidig som jeg lo litt. Jeg kom aldri til å bli lei av det smilet. Han var en skikkelig storsjarmør, altså! Justin gikk bak skjermen og jeg kunne høre de snakke noen sekunder, før han kom tilbake. "Well... I guess this is it then," sukket han før han slang seg ned i sofaen ved siden av meg. Jeg vridde kroppen mot han og så på han mens jeg tørket vekk resten av mascaraen. "Yeah, I guess so.." sa jeg og prøvde å ikke virke for lei meg. "For tonight," fortsatte Justin og trakk på smilebåndet. "Don't forget the Believe Movie premiere tomorrow." Jeg så opp på han og jeg er sikker på at øynene mine lyste. "Oh my Bieb.." Jeg stanset meg selv litt for sent, fordi Justin begynte å le. "I mean.." Justin la hånden sin på min og smilte. "Ber," la han til og nå stirret han meg rett inn i øynene. "Yes, I almost forgot the whole premiere," sa jeg og så ned på hendene våre. "Haha, I won't let your forget! I have a few surprises for you tomorrow as well, so you need your sleep," smilte han lurt før han reiste seg og rakte ut hånden til meg. Jeg tok tak i den og reiste meg. Vi ble gående hånd i hånd ut av lokalet og inn i bilen. Bilturen var stille, mest fordi jeg følte at jeg ikke klarte å komme over alt som hadde skjedd i dag. Bilturen tok kanskje 20 minutter, men jeg var så trøtt og sliten at jeg sovnet etter bare fem av dem.

 

her

 

"DN, wake up," hvisket han inn i øret mitt. Jeg åpnet øynene forsiktig og så meg rundt. Justin hadde parkert utenfor hotellet og jeg kunne se at mamma kom mot bilen. "Jeg sovnet," sa jeg og reiste meg opp. "I'm sorry?!" Justin så forvirret på meg, og det var da jeg skjønte at jeg hadde snakket norsk. Jeg smilte svakt. "Ehe, I mean, I fell asleep," svarte jeg fort. "Oh haha, yes you did." Han studerte meg mens jeg tok med meg tingene mine og åpnet døren. Jeg snudde meg mot han og smilte. "Thank you, Justin," sa jeg. "It's been.. amazing or the best day of my life or something." Jeg var så trøtt at jeg knapt klarte å si noe av betydning, og jeg var også utrolig svimmel. Justin bare begynte og le, og hjalp meg å se at jeg hadde fått med meg alt. Jeg stakk en fot ut av bildøra, så den andre. Mamma var kanskje fire eller fem meter bortfor meg. Jeg smilte til henne før jeg snudde meg raskt mot Justin. "I'll see you tomorrow," hvisket jeg før jeg snudde meg mot mamma og tok et skritt. Og enda ett. Plutselig falt jeg. Rett i bakken.

 

 


 

Hva tror dere skjer videre?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.08.2014 / 15:27 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 8

Vi var stille helt til vi kom fram til der vi skulle være. Jeg kjente ikke igjen plassen, men det var en restaurant ved siden av, så jeg regnet sterkt med at vi skulle inn dit. Sikkerhetsvaktene åpned døren for meg, men ventet til Justin hadde kommet seg rundt bilen for å slippe meg ut. Han tok tak i håndene min og leide meg inn i lokalet ved siden av restauranten. Jeg fulgte rådvill etter, spesielt siden det var mørkt og helt stille. Lyset ble slått på og jeg gispet. Jeg la henden foran munnen og så forskrekket på både Justin og det som var rett foran oss. "Do you like it?" spurte Justin litt nervøst? "If I like it? I LOVE it Justin." Justin lo litt før han førte meg bort til bordet som var dekket for to. Det var levende lys i hele lokalet og bak oss var det en storskjerm. Jeg satt meg ned på den ene stolen, mens jeg smilte fra øret til øret og så meg spent rundt. Jeg hadde ikke ord. Dette var fantastisk! 


 

Justin hadde ordnet med privat servitør og en treretters middag. Vi ble sittende og snakke igjennom hele middagen og desserten, uten at det ble kleint en eneste gang. Det slo meg opp til flere ganger, at gutten jeg snakket med var Justin Drew Bieber. Men samtidig virket han så jordnær og normal at jeg glemte det flere ganger enn jeg så på han som idolet mitt. Etter vi var ferdige å spise, ble jeg nervøs for at han skulle kjøre meg hjem, så jeg prøvde å snakke om alt mulig som jeg viste at han interesserte seg for. Du vet, bare for å holde han opptatt. Servitøren kom og tok bort tallerkene våre, som igjen avbrøt planen min. Jeg snudde meg mot servitøren og smilte. "Thank you so mych," sa jeg før jeg sjekket telefonen raskt. Ingen meldinger eller ubesvarte anrop fra mamma. Jeg så på Justin igjen som gjorde et eller annet med telefonene sin. Han tok meg i å se på han og begynte å smile bredt. Plutselig kom en eller annent mann inn og hvisket noe til Justin. Han nikket og så spent på meg. Jeg fulgte med øynene i det han gikk bak storskjermen, og et par andre folk kom inn med en gigantisk sofa og plasserte den rett ved siden av bordet bårt. Jeg reiste meg fort opp av stolen, selv om jeg ikke viste helt hva jeg skulle gjøre. Justin reiste seg han også, og mennene fjernet bordet og stolene. Jeg så forvirret på Justin, som bare stod der med det gliset mot meg.

 

Smile for me

 

"Well, DN - let's get comfy." Jeg så forvirret på han, og skvatt et lite sekund når en dame plutselig kom ut med en mørkerosa Juicy Coutour-kosedress og la i armene mine. Jeg så forskrekket ned på kosedressen før jeg smilte til Justin. "I thought you didn't want to watch a movie in those clothes," sa han og blunket til meg før damen dro meg med ut av rommet og inn i et annet. Jeg skiftet raskt og satte håret opp i en høy hestehale. Kosedressen passet perfekt og så helt fantastisk ut. Damen kom også inn med et par tøfler som hun ba meg om å ta på. Jeg sjekket meg selv i speilet enda en gang før jeg snudde meg og gikk ut til Justin. "This is amazing," sa jeg overlykkelig mens jeg så ned på kosedressen jeg hadde på. "I know my stuff, you know," sa han. Jeg hadde ikke lagt merke til at han også hadde skiftet før jeg så opp på han igjen. Han hadde tatt på seg en svart hettegenser og de røde chachi-momma buksene sine. Han var så utrolig fin i uansett hva han hadde på seg. "Let's get this movie going," sa han og ledet meg bort til den store, svarte sofaen. Jeg satte meg ned midt i sofaen, mens Justin satte seg helt inntil.

 

"So, what do you want to watch?" spurte Justin søtt. Jeg tenkte meg raskt om, men klarte ikke å bestemme meg, selv om jeg viste at Justin likte å se skrekkfilmer på date. "I don't know," svarte jeg og prøvde å virke ubestemt. "Hm, how about this amazing movie," begynte Justin og så spent på meg. Øynene hans glitret, noe som gjorde at jeg rødmet. "Nobody's watched it before, and it doesn't come out until tomorrow," Det kriblet i magen og jeg hadde faktisk lyst å begynne å grine. Kom han til å si det jeg trodde han kom til å si? Jeg hadde lyst til å rope ut navnet på filmen, men jeg klarte å forholde meg rolig. "Let's watch Believe Movie." Han hadde ikke før sagt "Believe Movie", før filmen startet. Jeg snudde meg raskt rundt til skjermen og tårene begynte å renne. Man skulle ikke trodd at dagen min kunne bli bedre, men her satt jeg altså, helt nært idolet mitt og vi skulle se filmen om han sammen. Filmen ingen hadde sett før. Jeg trakk føttene opp under meg og fulgte nøye med. Jeg var til og med redd for at den skulle ende før jeg hadde begynt å se den. Justin la fram hånden sin, og jeg la hånden min i hans. Nå var livet mitt rett og slett perfekt!!

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.08.2014 / 12:52 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 7

Jeg sjekket telefonen og så at mamma allerede hadde ringt tre ganger. Jeg la telefonene tilbake ned i lommen og prøvde å late som om jeg ikke hadde sett det. "Soo..." Justin så spørrende på meg med verdens største dådyrøyne. "Thank you for being so positive about this." Jeg smilte og så han rett inn i øynene. "Well, I've actually dreamt of this moment, so I guess... Never say never," sa jeg fort. Justin begynte så klart å le, noe som gjorde at jeg følte meg utrolig dum. Hvorfor kunne jeg ikke være litt mer rolig og avbalansert, i stedet for å sitere hans eget motto tilbake til han?! Jeg ble så flau og sint på meg selv. Hvordan var det mulig? Justin snudde seg mot meg og smilte. "So.. I know you only won a studio day with me, but I was actually wondering if you..." Jeg ble så spent og nervøs at de få sekundene han brukte på å fortsette setningen føltes som flere evigheter. Jeg så spent på han. "Yes, Justin?" sa jeg og så nygjerrig bort på han. 


 

"Okey, I was wondering if you might want to go to dinner with me tonight..?" spurte han rolig, og det virket faktisk som om han var en smule nervøs for at jeg skulle si nei. Jeg ble så paff over spørsmålet hans, at jeg faktisk begynte å le. "Well I need to check my schedule first," svarte jeg leende og tok opp telefonene. "Nope, that's what I thought," sa jeg og skar en grimase. "I am one hundred percent available." Justin pustet lettet ut. "You.." Han pekte spøkende på meg før han kom bort og gav meg en klem. Sommerfuglene bredte seg i kroppen og det la seg en dam i hver øyekrok. Det var så utrolig fantastisk at han klemte meg. "So, I need to go home and change, so I'll have someoneto take you home now, and then I'll come pick you up around six?" Han så forventningsfullt på meg mens jeg smilte. "Sounds great!"

 

 

Jeg så meg i speilet for femte eller sjette gang. Jeg klarte ikke å bestemme meg for noe i dag, og det endte med at mamma måtte velge ut antrekk, mens jeg bare fønet og slettet håret mitt raskt. Selv om det ikke var snø i LA siden det var jul, så var det ikke kjempe varmt ute. Det endte meg ett maxiskjørt og en hvit magetopp i tillegg til en lys enkel cardigang over. Jeg sjekket sminken enda en gang før jeg snudde meg mot mamma som stod i døråpningen. Hun så stolt på meg med en tåre i øyenkroken. "Du ser nydelig ut vennen," smilte hun. "Ser hun ikke nydelig ut?!" Mamma vinket pappa til seg. "Wow, hvem er du og hvor har du gjort av DN??" sa pappa og så seg rundt inne på badet. "Ha-ha, morsom du" sa jeg og skar en grimase. "Men seriøst, kan jeg gå sånn?" Jeg så stresset på mamma før jeg snudde meg og så meg enda en gang i speilet. "Du kan gå sånn. For hvis ikke du går sånn, kommer du til å bli for sen," sa mamma strengt. Jeg la mobilen i veska, gør jeg smatt ut av badet og tok på meg et par hvite lave converse. Jeg mente jeg heller kunne ta på meg et par sorte ballerinasko, men mamma insisterte på at converse ville gjøre hele antrekket enda bedre. Jeg snublet ut mot døra før jeg snudde meg og gav mamma og pappa hver sin klem. "Kos deg, DN," smilte mamma og nå rant det noen tårer på hvert kinn. "Dere også," ropte jeg til de og stresset meg ut av døra. "Og ring hvis det skal være noe," ropte pappa etter meg i det jeg var begynt å gå med raske skritt nedover hotellgangen mot heisen. Det plinget i telefonene og jeg så ned på den. @justinbieber: @DinTwitter killed it in the studio 2day. Now it's dinner time! Jeg smilte for meg selv før jeg favorittmarkerte tweeten. Justin sendte meg deretter en direktemelding. @justinbieber: I'm in the lobby. Jeg kjente jeg ble utålmodig av hvor sakte heisen gikk. Det gikk ikke mange sekundene før heisdøren åpnet seg, og jeg så ryggen til noen som hadde på seg en svart dress. Jeg tok et par skritt ut av heisen, og da snudde han seg rundt og så meg rett inn i øynene. "Woow... You look amazing," smilte Justin og studerte meg fra topp til tå. Jeg flettet hendene mine sammen og rødmet. "Thank you. You look quite handsome yourself" smilte jeg søtt til han.

 

 

Vi gikk ut mot utgangen, og jeg kunne se bilen til Justin stå ved fortauet. Det var bekmørkt ute nå, men jeg kunne allikavel se både den og en hel haug med paparazzier og fans. To sikkerhetsvakter stilte seg foran oss, mens to andre stilte seg bak oss. Justin holdt ut hånden sin akkurat i det døren åpnet seg og vi gikk inn. Hylene og blitsen var skjærende i både øyne og øre, men det tok maks ti sekunder fra vi hadde gått ut fra hotellet til vi forsvant inn i bilen til Justin. Han kjørte selv denne gangen, noe som gjorde opplevelsen enda litt mer spesiell. Vi var stille helt til vi kom fram til der vi skulle være. Jeg kjente ikke igjen plassen, men det var en restaurant ved siden av, så jeg regnet sterkt med at vi skulle inn dit. Sikkerhetsvaktene åpned døren for meg, men ventet til Justin hadde kommet seg rundt bilen for å slippe meg ut. Han tok tak i håndene min og leide meg inn i lokalet ved siden av restauranten. Jeg fulgte rådvill etter, spesielt siden det var mørkt og helt stille. Lyset ble slått på og jeg gispet. Jeg la henden foran munnen og så forskrekket på både Justin og det som var rett foran oss. "Do you like it?" spurte Justin litt nervøst? "If I like it? I LOVE it Justin." Justin lo litt før han førte meg bort til bordet som var dekket for to. Det var levende lys i hele lokalet og bak oss var det en storskjerm. Jeg satt meg ned på den ene stolen, mens jeg smilte fra øret til øret og så meg spent rundt. Jeg hadde ikke ord. Dette var fantastisk!

 

 


 

Hva tror dere storskjermen er til?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2014 / 20:35 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 6

Plutselig holdt Justin hånden opp, mens han ristet på godet. Jeg skrudde av musikken før jeg så forvirret bort på Alfredo som lente seg mot mikrofonen. "It sounds amazing," sa han betryggende. "I don't know.. Let me listen to it," sa Justin tok av seg høretelefonene før han kom ut av studioet. Han stilte seg rett bak meg og lente seg på stolen. Jeg trykket på knappen Alfredo hadde vist meg som gjorde at sangen begynte å spille. Jeg kunne se at Justin levde seg inn i sangen, og prøvde å høre hva han mente var galt. Jeg smilte og så fortryllet opp på han. Justin skudde musikken av igjen, og så på Alfredo som smilte lurt. "I know what's wrong." Jeg så forvirret på dem begge før begge hadde øynene sine på meg. "We're missing a girls voice," smilte Justin. Jeg klarte ikke annet enn å måpe, og jeg prøvde å lure meg selv til at jeg ikke hadde hørt det han nettopp hadde sagt. Jeg ristet rolig på hodet, men Justin tok tak i håndene min. "No, no, no," sa jeg stresset og ristet fortsatt på hodet. Justin dro meg opp av stolen. "Serously. You're what I'm missing," smilte Justin og dro meg med inn i rommet.

 


 

"Here." Justin gav meg et ark. "I've underlined the parts you're going to sing." Han smilte til meg og jeg ble med ett veldig nervøs. Jeg så ned på arket før jeg så opp på han igjen. "Um, I really don't sing," sa jeg rolig. Han begynte å le. "You have beautiful voice," sa han mens han så på meg. "No seriously, Justin. I sound like a dying whale." Jeg var dødsalvorlig og prøvde jo å forklare Justin at jeg seriøst hørtes ut som en døende hval når jeg sang, men Justin, derimot, begynte å le. "Well, if you truly sound like a dying whale, we'll release it as Justin Bieber featured The Dying Whale," lo han, som igjen førte til at jeg begynte å le. Jeg leste setningene, og snudde meg forvirret til Justin. "But this isn't the song you were singing?" spurte jeg og holdt opp arket mens jeg faktisk kjente en følelse av irritasjon bre seg i kroppen. Justin smilte lurt. "Well.. Did you really think you won a day in the studio with me, and you were just going to sit in a corner and watch me work my magic?" Jeg trakk på skuldrene forsiktig, og kjente jeg ble en smule flau. Det var jo akkurat det jeg hadde trodd. "Well, yeah.." fniste jeg. "No, you are in my new single for Christmas," smilte han og blunket med det ene øyet til meg. Jeg ristet på godet før jeg leste igjennom sangen og de første linjene mine. Han hadde jo gitt ut samme sangen for et år siden, "Only Thing I Ever Get For Christmas". Hvorfor skulle jeg da være med i den nye?! Plutselig startet Alfredo sangen og gav Justin et vink. Han snudde seg mot meg. "You ready?" Jeg nølte et lite sekund før jeg nikket.

 

 

"If you're the only thing I ever get for Christmas. Then everything I wished for has come true." sang Justin med englestemmen sin. "You're the single item on my list, your're my one and only Christmas wish. The mistletoe is where I'll be waiting, meet me here," sang jeg så godt jeg kunne. Justin gav meg en tommel opp mens han fortsatte. "I know someone out there knows what I'm saying. Baby, you're the girl who's wishing just like me, yeah, yeah." Han smilte og så rett på meg mens han sang, noe som bare gjorde opplevelsen enda bedre. Jeg så mye ned på arket, men fortsatte like etter han var ferdig. "There is one, and you know who you are. My gift to you is all my heart." Jeg fortsatte å synge den neste setningen, og ble overrasket når Justin sang samme med meg. "Make my holiday, and hear me when I say." Alfredo stoppet sangen, og de bak glasset begynte å juble og klappe. Jeg lo forlegent og så ned på skoene mine. "That was amazing," sa Justin til meg og tok av seg høretelefonene. "Seriously. No dying whale up in this house." Jeg lo som et svar til det Justin nettopp hadde sagt, og før jeg viste ordet av det gav han meg en klem. Varmen, gleden og spenningen spredte seg så fort i kroppen at det føltes ut som om brystet mitt skulle sprenges, igjen. En tåre rant nedover kinnet mitt. Dette var virkelig ALT jeg ønsket meg til jul.

 

Fem timer etter at Justin og teamet hadde overrasket meg med at jeg skulle synge sammen med Justin, var vi endelig ferdig med sangen. Vi ble sittende i studioet enda et par timer og mikse med sangen, melodien og stemmene våre, før Justin reiste seg, glisende. "That's it. It's perfect" Jeg satt fortsatt i sofaen og lente hodet mot hendene mine. Jeg så opp på Justin. "You're right. It's perfect," sa jeg og reiste meg. Jeg sjekket telefonen og så at mamma allerede hadde ringt tre ganger. Jeg la telefonene tilbake ned i lommen og prøvde å late som om jeg ikke hadde sett det. "Soo..." Justin så spørrende på meg med verdens største dådyrøyne. "Thank you for being so positive about this." Jeg smilte og så han rett inn i øynene. "Well, I've actually dreamt of this moment, so I guess... Never say never," sa jeg fort. Justin begynte så klart å le, noe som gjorde at jeg følte meg utrolig dum. Hvorfor kunne jeg ikke være litt mer rolig og avbalansert, i stedet for å sitere hans eget motto tilbake til han?! Jeg ble så flau og sint på meg selv. Hvordan var det mulig? Justin snudde seg mot meg og smilte. "So.. I know you only won a studio day with me, but I was actually wondering if you..." Jeg ble så spent og nervøs at de få sekundene han brukte på å fortsette setningen føltes som flere evigheter. Jeg så spent på han. "Yes, Justin?" sa jeg og så nygjerrig bort på han.

 

 


 

Hva tror dere skjer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.08.2014 / 15:34 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine - Little Things del 5

Tusen takk for kommentarene på siste del! Betyr så ufattelig mye!!
 
 
Bilen stanset utenfor en annen bygning, og her var det også mange fans, beliebers og paparazzier samlet. Jeg ble stressa av situasjonene, da jeg viste hvordan beliebere var når Justin var i nærheten. Døren på Justin sin side ble åpnet, og jeg kunne se tre sikkerhetsvakter som vinket Justin med seg ut. Han reiste seg og gikk ut av bilen før han snudde seg mot meg og holdt ut hånden. "Madame," sa han og smilte lurt. Jeg tok tak i armen hans og hoppet ut. Beliberne prøvde å bane seg vei til Justin, men ble holdt tilbake av vaktene. Blitsen fra mobilkameraet, digitalkameraer og store, paparazzikameraer var alle rettet mot oss, så jeg prøvde å holde meg så nært han som overhodet mulig. "Just follow me," sa Justin bak mot meg mens vi begynte å gå opp en trapp som førte til inngangsdøren. Snart var vi inne, og jeg kunne få slappet av. Plutselig hørte jeg noen rope veldig nært øret mitt, og jeg kjente hodet mitt ble dratt bakover. Jeg mistet grepet om hånden til Justin og falt.
 



Jeg våknet og kjente en intens hodepine. Jeg klarte ikke åpne øynene på noen sekunder. Rundt meg hørte jeg Justin, Scooter, Alfredo og noen andre som snakket, mens jeg kjente at noen la et teppe over meg. Jeg åpnet øynene forsikitg. "Oh, she's awake." Justin kom løpende bort og satte seg ned ved siden av meg, og han la den ene hånden på kinnet mitt. "Are you ok, sweety?" Jeg prøvde å bevege meg, men jeg klarte ikke. Jeg så Justin rett inn i øynene, før jeg begynte å smile. "I think so." Justin begynte å le. "That was one ugly fall," smilte han før han reiste seg. Alfredo kom bort og hjalp Justin med å få meg opp av gulvet og opp i sofaen som stod inntil veggen bak oss. Jeg så meg rundt i studioet. Jeg smilte når jeg skjønte at det var her Justin "did his magic". Jeg lot fingrene gli gjennom håret, før jeg studerte alle knappene på miksebordet. Justin kom bort med en flaske vann til meg gør han satt seg ned ved siden av meg og la armen på ryggen min. Jeg tok en slurk av vannet før jeg snudde meg mot Justin. "Thank you," smilte jeg. "I'm so sorry that happend to you," sa han bekymret mens han strøk meg på ryggen. Jeg rødmet og tok enda en slurk av vannet. Jeg som hadde trodd at det å se Justin i studioet var uvirkelig, men dette.. Justin helt inntil meg med et bekymret blikk samtidig som han strøk meg på ryggen. ANY beliebers dream!




"Hey, I'm Alfredo" smilte Alfredo og kom bort til meg og håndhilste. "I'm DN," smilte jeg tilbake. Scooter kom også bort og introduserte seg selv, før han ble revet bort av en telefonsamtale. "So, you're from *DinBy* in Norway?" spurte Alfredo. "Yes, born and raised," svarte jeg tilbake. "That's amazing." Justin smilte begeistret til meg. "I love Norway and my Norwegian beliebers. They're amazing." Jeg kunne se gløden i øynene hans, noe som bare fikk meg til å bli enda mer glad i han. "Well, you should get to work," sa plutselig Alfredo. Justin nikket før han reiste seg og gjorde seg klar. Alfredo hjalp meg bort til en stol ved miksebordet, før han begynte å forklare alt som var der. En av de som jobbet der, viste meg hvordan jeg kunne trikse og mikse med stemmen til Justin, og sa at jeg skulle få lov til å kødde litt med han i dag. Jeg lo litt, før jeg så opp på Justin som stod klar ved mikrofonene. Han skulle spille inn en ny sang, som ingen andre enn crewet til Justin hadde hørt før, og jeg var så gira at det føltes ut som om brystet mitt skulle sprenges. Dette var virkelig drømmen!




Alfredo og jeg satt og lo, da vi skjønte at Justin absolutt ikke klarte å konsentrere seg om sangen eller tekten. "Just keep on going, boy," sa jeg inn i mikrofonen og smilte lurt. "Seriously, I just can't get i right," sa Justin oppgitt. "Justin, just concentrate," sa Alfredo strengt før han så lurt på meg. Jeg begynte å le før jeg fikk startet melodien igjen. Justin gjorde seg klar og begynte å synge på første vers. Jeg smilte når jeg hørte stemmen hans. Han var så utrolig flink der han stod og sang mens han konsertrerte seg for å få det rett. De høye notene, hviskingen og alle ansiktsutrykkene - jeg var overbevist. Justin Drew Bieber var perfekt på alle mulige måter! Plutselig holdt Justin hånden opp, mens han ristet på godet. Jeg skrudde av musikken før jeg så forvirret bort på Alfredo som lente seg mot mikrofonen. "It sounds amazing," sa han betryggende. "I don't know.. Let me listen to it," sa Justin tok av seg høretelefonene før han kom ut av studioet. Han stilte seg rett bak meg og lente seg på stolen. Jeg trykket på knappen Alfredo hadde vist meg som gjorde at sangen begynte å spille. Jeg kunne se at Justin levde seg inn i sangen, og prøvde å høre hva han mente var galt. Jeg smilte og så fortryllet opp på han. Justin skudde musikken av igjen, og så på Alfredo som smilte lurt. "I know what's wrong." Jeg så forvirret på dem begge før begge hadde øynene sine på meg. "We're missing a girls voice," smilte Justin. Jeg klarte ikke annet enn å måpe, og jeg prøvde å lure meg selv til at jeg ikke hadde hørt det han nettopp hadde sagt. Jeg ristet rolig på hodet, men Justin tok tak i håndene min. "No, no, no," sa jeg stresset og ristet fortsatt på hodet. Justin dro meg opp av stolen. "Serously. You're what I'm missing," smilte Justin og dro meg med inn i rommet.
 



Vil dere ha mer?
 
Innlegg av Christine Selnes

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.08.2014 / 22:07 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 4

Bilen stanset plutselig utenfor en stor bygning, og jeg gjorde meg klar til å gå ut. Sjåføren snudde seg bak mot meg mens han holdt en hånd opp. "No, don't get out. It's not safe." Jeg snudde meg skremt rundt og så ut av vinduet. Politi og sikkerhetsvakter gikk rundt bilen, mens andre stod ved siden av gjerder og holdt øye med de som stod bak. Jeg kunne høre hylene, gråtingen, og jeg kunne se lysene, blitsen. Pulsen økte i rekordfart og jeg begynte å smile. Gatene var overfylt av skrikende fans og beliebere. Men alikavel viste jeg ikke om jeg var glad eller skremt. Situasjonen var bisarr og noe jeg aldri før hadde opplevd. Skrikene ble plutselig enda høyere og jeg ble sittende og studere alle jentene som stod på motsatt side av veien. Plutselig ble døren revet opp og jeg skvatt så mye at jeg hylte. Jeg kunne se ryggen til en sikkerhetsvakt før jeg plutselig høre at noen lo. 

 

 


 

"Did I scare you?" lo Justin mens han gav tegn med hånden om at jeg måtte hoppe lengre inn. Jeg flyttet meg forsikitg mot den andre siden, mens jeg så forskrekket på han. Jeg var absolutt ikke klar over at vi skulle hente han, og jeg var langt i fra forberedt for at han plutselig skule dukke opp i bilen. Han snudde seg mot meg og smilte. Jeg kjente tårene fylles opp i øynene og klumpen i halsen ble større. Jeg smilte forlegent mens jeg studerte ansiktet hans. "Are you ok, DN?! Han trakk øyenbrynene sammen, noe som gjorde at han så veldig bekymret ut. Jeg klarte ikke si noe eller gjøre noe, så jeg ble bare sittende å se på han, samtidig som jeg prøvde å ikke begynne å grine. Og følelsen jeg fikk når han sa navnet mitt var umulig å beskrive med ord. Jeg kunne virkelig ikke tro at han satt der, mye mindre enn en halv meter i fra meg, smilende. Jeg ble varm og rødmet lett. "Um." Jeg klarte ikke få fram et eneste ordentlig ord. Så det endte med at jeg bare nikket rolig, uten å ta øyene i fra han. "Let's go." Justin så fram til sjåføren som om de kjente hverandre og bilen begynte å bevege seg.



(Bare ignorer Poo Bear i bakgrunnen)
 
It's nice to finally meet you." Justin smilte søtt til meg. Vi hadde kjørt i kanskje to minutter, og jeg hadde enda ikke klart å si noe, men jeg hadde klart å sette meg ordentlig i setet. Jeg prøvde å ikke se på han for mye, samtidig som jeg prøvde å få kontroll på tårene som rant. "I'm just so exited to show you how I work." Jeg kunne se på Justin at han var tydelig gira på dagen, selv om jeg absolutt ikke klarte å vise noen form for følelser bortsett fra at jeg nå gråt. Jeg smilte til han gjennom tårene, og når han så det, ble ansiktet hans fort alvorlig, rett før han begynte å smile, igjen. Jeg var overbevist om at denne gutten definitivt var den fineste i hele verden. "Here, don't cry," smilte han og gav meg litt papir. Jeg strakte ut hånden for å ta i mot det, og siden han hadde et ganske godt grep om papiret, rørte jeg ved hånden hans, som igjen førte til at jeg skvatt. Justin begynte å le før han la hånden sin på min og strøk over den. "Everything's gonna be alriiiight," sang han plutselig, noe som gjorde at jeg satt ett blikk på øynene hans. Jeg begynte å le før jeg så ned på hendene mine og mobilen. "It's nice to finally meet you too," sa jeg smilende. "Hey, I'm Justin," svarte han og tok fram hånden sin. Jeg fniste litt før jeg la hånden min i hans. "Hey, I'm DN."


Bilen stanset utenfor en annen bygning, og her var det også mange fans, beliebers og paparazzier samlet. Jeg ble stressa av situasjonene, da jeg viste hvordan beliebere var når Justin var i nærheten. Døren på Justin sin side ble åpnet, og jeg kunne se tre sikkerhetsvakter som vinket Justin med seg ut. Han reiste seg og gikk ut av bilen før han snudde seg mot meg og holdt ut hånden. "Madame," sa han og smilte lurt. Jeg tok tak i armen hans og hoppet ut. Beliberne prøvde å bane seg vei til Justin, men ble holdt tilbake av vaktene. Blitsen fra mobilkameraet, digitalkameraer og store, paparazzikameraer var alle rettet mot oss, så jeg prøvde å holde meg så nært han som overhodet mulig. "Just follow me," sa Justin bak mot meg mens vi begynte å gå opp en trapp som førte til inngangsdøren. Snart var vi inne, og jeg kunne få slappet av. Plutselig hørte jeg noen rope veldig nært øret mitt, og jeg kjente hodet mitt ble dratt bakover. Jeg mistet grepet om hånden til Justin og falt.


Timeline Photos


 
Mer? 


Innlegg av Christine Selnes

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.08.2014 / 18:27 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 3

"Men dere vil altså det?!" Jeg så opp på pappa før jeg så på mamma og tilbake på pappa igjen. "Ja, mer enn noe annet." Et ørlite lys med håp tente seg. Kunne det være at mamma hdde klart det? Klart å overtale pappa? Det var sjelden det skjedde, men det skjedde av og til. Stillheten lå som et mørkt teppe over kjøkkenet, og jeg følte sekundene sneglet seg av gårde. pappa dro Mac'en foran seg og klikket noen ganger, mens både jeg og mamma så spent bort på han. Plutselig lukket han Mac'en og så på meg. "Vi reiser om fire dager." Jeg hoppet opp av stolen så fort at den hadde falt bakover. Mamma begynte å le når jeg kastet meg rundt halsen på henne og pappa. Jeg var overlykkelig. Jeg skulle endelig få møte idolet mitt, etter fire år som belieber!

 


 

"Har du med deg alt nå?" Mamma så nervøst på meg. Jeg sjekket lommene mine mens jeg sa høyt hva som var der. "Mobil.. Kort og penger.. Lipgloss.. Er det noe mer jeg trenger?" Jeg så spørrende på mamma. "Du glemte godhumøret og smilet," svarte hun lurt og kom bort og gav meg en klem. Jeg viste ikke hvorfor, men av en eller annen grunn fikk jeg en trang for å grine. Jeg så meg raskt tundt i suiten som var pyntet med et juletre, masse julepynt og diverse andre ting som mamma hadde forhåndsbestilt. "Hvor er pappa?" spurte jeg plutselig mamma. Hun så på meg og smilte. "Han er nede i resepsjonen og venter på bilene," svarte hun og tok på seg jakke og sko. Jeg fulgte etter henne mens jeg gikk mot heisen i enden av gangen. Jeg sjekket klokken på mobilen min. 08.30 om morgenen. Alt for tidlig til å være oppe på en fridag, men absolutt alt for sent for en studiodag med Justin. Jeg smilte for meg selv mens jeg gikk inn i heisen og mamma trykket på "1". @DinTwitter: It's time. The day of my dreams have finally arrived. See you soon @justinbieber.

 

"Men da ses vi snart da?!" Mamma smilte til meg når vi stod utenfor hotellet ved bilene. En som skulle ta foreldrene mine til kjøpesenteret, mens den andre skulle ta meg til der hvor jeg endelig skulle få møte Justin. "Ja, jeg ringer dere når vi er ferdige," smilte jeg og gav de begge en klem, før jeg satte meg inn i baksetet av min bil. Jeg gjorde et klarsignal til sjåføren om at han kunne kjøre før jeg så på mamma og pappa som enda ikke hadde gått inn i sin bil. Jeg kunne tydelig se en tåre renne ned mamma's kinn, noe som gjorde at jeg også fikk tårer i øynene. Jeg snudde meg ned mot telefonen og så at Justin hadde retweetet og svart meg. Jeg smilte før jeg slo inn koden og leste den. @justinbieber: @DinTwitter see you soon! Dette var virkelig ikke mulig. Hvordan kunne det være at jeg var en av de heldige som fikk møte han?! Jeg var målløs, spent, nervøs og lykkelig - alt på en gang.

 

 

Bilen stanset plutselig utenfor en stor bygning, og jeg gjorde meg klar til å gå ut. Sjåføren snudde seg bak mot meg mens han holdt en hånd opp. "No, don't get out. It's not safe." Jeg snudde meg skremt rundt og så ut av vinduet. Politi og sikkerhetsvakter gikk rundt bilen, mens andre stod ved siden av gjerder og holdt øye med de som stod bak. Jeg kunne høre hylene, gråtingen, og jeg kunne se lysene, blitsen. Pulsen økte i rekordfart og jeg begynte å smile. Gatene var overfylt av skrikende fans og beliebere. Men alikavel viste jeg ikke om jeg var glad eller skremt. Situasjonen var bisarr og noe jeg aldri før hadde opplevd. Skrikene ble plutselig enda høyere og jeg ble sittende og studere alle jentene som stod på motsatt side av veien. Plutselig ble døren revet opp og jeg skvatt så mye at jeg hylte. Jeg kunne se ryggen til en sikkerhetsvakt før jeg plutselig høre at noen lo. 

 



 


 

Hva tror dere skjer videre, og vil dere ha mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.08.2014 / 14:02 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 2

Når jeg hadde fått masse oppmerksomhet fra både venninner, andre beliebere og ukjente på Twitter og andre sosiale medier, var kroppen utslitt av spenning, nervøsitet, glede, hyling og gråting. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i ansiktet og begynte å le mens tårene fortsatte å trille nedover kinnene mine. Jeg så ut som en vaskebjørn. Mascaraen var dratt nedover kinnene, håret stod til alle kanter og øynene mine var blodsprengte. Jeg fortsatte å le for meg selv mens jeg gikk inn i dusjen. Plutselig hørte jeg at pappa var kommet hjem, og at han og mamma hadde en veldig høylytt samtale på kjøkkenet. Jeg skyndte meg å vaske håret, før jeg gikk ut av dusjen og kledde på meg. Jeg satte meg ned på ryggen mot badromsdøren og prøvde å få med meg samtalen. "Nei, dete mener du ikke." Pappa's stemme var streng, noe som gjorde at jeg ble ganske nervøs. "Jeg har absolutt ikke tenkt å feire jul i Los Angeles, kun fordi at DN skal få møte han der Justin Bæver. Det er.. Nei, det skjer bare ikke."

 

 


 

Tårene rant nedover kinnene mine og jeg ble så lei meg og oppgitt at jeg ikke orket å tørke dem bort. "Ja, men hun har jo jobbet SÅ hardt for å få dette til å skje, g så skal du ikke la henne dra?!" Mamma sin stemme var nesten like oppgitt som jeg følte meg. "Husker du ikke når du var ung?" Jeg kunne se for meg at mamma nå så på pappa med det der lure blikket hun alltid gav han når hun viste at hun hadde rett. "Jo, men jul i LA?" Pappa sukket, og det ble stille. Jeg konsentrerte meg hardt for å høre hva de gjorde, men det var helt stille i hele huset. Nervøsiteten og nysgjerrigheten bygde seg fort opp i kroppen, og det endte meg at hodet falt ned i hendene mine. Jeg sukket før jeg tok hodet opp igjen, mens jeg dro fingrene gjennom det våte håret. Jeg så meg rundt på badet og strakte meg etter telefonene, da mamma plutselig begynte å snakke igjen. "Hør her. Jeg synes vi skal dra. Lage en ferie av det." Jeg la øret inntil døra og holdt pusten. "Jeg vet det ikke er det vi hadde planlagt, men den gutten er alt hun snakker om. La hun få det. Denne gangen." Det ble stille igjen i noen sekunder før jeg hørte pappa gå ned raske steg ut av kjøkkenet og inn på soverommet deres. Jeg pustet hardt ut og prøvde å motivere meg selv til å reise meg. Men jeg klarte ikke. Jeg dro beina inntil og la hodet på knærne. 

 

 

"DN." Mamma banket stille på badromsdøra. Jeg åpnet øynenen og skjønte fort at jeg hadde sovnet på det varme badgulvet. "DN." Mamma's myke stemme gjorde det enkelt for meg å sette meg opp. "Ja." Svaret kom ut passelig irritert. "Kom ut, er du snill!" Jeg reiste meg opp og åpnet døren. Mamma så på meg med et bekymret uttrykk før hun kom mot meg og gav meg en klem. "Jeg og pappa vil snakke med deg," sa hun i det hun trakk seg bort. Hun studerte ansiktet mitt og stirret til slutt på tårene i mine øyne. Jeg smilte skjevt før jeg subbet i retning kjøkkenet. Pappa satt ved spisebordet med Mac'en foran seg og enset ikke at jeg kom inn. Jeg satte meg ved kjøkkenbordet og krysset armene mine. Mamma satte seg på stolen som var i midten, før hun snudde seg litt mot meg og så alvorlig på meg. Jeg orket ikke se på noen av dem, så øynene mine ble dratt mot fruktskåla som stod midt på bordet. 

 

"Så jeg vet ikke hvor mye du hørte av samtalen til meg og mamma..." Toneleie til pappa gjorde at det han sa endte som et spørsmål, selv om jeg viste at jeg egentlig ikke trengte å svare. "Men jeg er ikke så kjempegira på å dra til LA." Jeg skulte på han før jeg hevet det ene øyenbrynet. No kidding? Det fikk jeg ikke med meg. Pappa ristet oppgitt på hodet før han så på mamma. "Og det er jo fordi han gjerne vil tilbringe jula sammen med familien sånn som vi gjør hvert år." Jeg orket ikke se på mamma. Jeg var så irritert over at jeg ikke kom til å få dra til LA, kun fordi pappa ville være sammen med familien. Noe så latterlig! Dette var Justin Drew Bieber, The Biebs, Bieberlicuous, Kidrauhl. Og ikke nok med det, men jeg...JEG..Skulle få lov til å tilbringe en hel dag med han i studio, i tillegg til å få være med han på premieren av Believe Movie. Det var bedre enn en god nok grunn til å tilbringe jul i LA. Mer en nok!

 

Untitled

 

"Men DN da.." Mamma la hånden sin på min og så trøstende på meg. Jeg dro den forsikitg bort, og nå kunne jeg se at mamma også ble litt irritert. Hun satte øynene på pappa, og han begynte å smile. "Dere to altså," lo han. "Dette er ikke mulig." Pappa ristet oppgitt på hodet mens han smålo. "Dere vil at vi skal feire jul på et hotellrom i Los Angeles, California i USA fordi du skal møte Justin Bæv.." Jeg måpte. Han skulle bare våge. "Bieber. Justin Bieber," sa jeg strengt. "Ja, han der Biever Fever eller uansett.." Jeg sukket oppgitt og la hendene på hodet mitt. Jeg ville rive av meg håret akkurat nå. "Men dere vil altså det?!" Jeg så opp på pappa før jeg så på mamma og tilbake på pappa igjen. "Ja, mer enn noe annet." Et ørlite lys med håp tente seg. Kunne det være at mamma hadde klart det? Klart å overtale pappa? Det var sjelden det skjedde, men det skjedde av og til. Stillheten lå som et mørkt teppe over kjøkkenet, og jeg følte sekundene sneglet seg av gårde. pappa dro Mac'en foran seg og klikket noen ganger, mens både jeg og mamma så spent bort på han. Plutselig lukket han Mac'en og så på meg. "Vi reiser om fire dager." Jeg hoppet opp av stolen så fort at den hadde falt bakover. Mamma begynte å le når jeg kastet meg rundt halsen på henne og pappa. Jeg var overlykkelig. Jeg skulle endelig få møte idolet mitt, etter fire år som belieber!

 

 


 

Vil dere ha mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.08.2014 / 15:39 / Filed Under: Imagine - "Little Things"

Imagine: Little Things - del 1

Hei! Denne imagine er skrevet av meg (Christine) for en stund siden. Håper dere liker den!

 


 

"Hei. Dette er DN/DE"."

 

Jeg satte meg ned i den mørkebrune sofaen som stod plassert midt i stuen. Kroppen var full av spenning og nysgjerrighet, og de få sekundene fra jeg hadde svart til noen snakket i den andre enden var uendelig lange. "Hey DN. This is Scooter Braun." Jeg hylte av glede, noe som førte til at Scooter begynte å le i andre enden. "Heeyyy," hvisket jeg og prøvde å roe meg ned. "I just called to thank you for entering the contest, and I also wanted to inform you that you just won a studio day with Justin Bieber." Hylene av glede ble fort erstattet av tårer og hulking, som igjen førte til at mamma kom løpende beskymret inn i stuen. Hun satte seg ned ved siden av meg, uten at jeg klarte å slippe taket på telefonen. ".. You also won tickets to go to the premiere of Justin's Believe Movie, with the Biebs himself." Mamma hørte deler av samtalen og smilte før hun dro telefonen ut av hånden min. Var dette mulig? Tårene trillet raskt nedover kinnene mine, og jeg var sikker på at all tegn til mascara nå var borte. Mamma snakket noen sekunder med Scooter før hun gav telefonen til meg. Jeg så spørrende på henne.

 

dunzo kristin cavallari - Google Search

 

"DN?" Scooter sin stemme var myk og spørrende. Jeg nikket raskt før jeg innså at han ikke kunne se meg. "Yes?" Jeg prøvde å tørke noen av tårene mens jeg så spent på mamma. Hun smilte fra øret til øret, og så veldig fornøyd ut. "Don't cry. You're going to meet Justin." Jeg begynte å le, mens jeg fortsatt gråt. "Yes.. Yes.. Oh my bieber, thank you! I can't believe it." Scooter lo i andre enden. "Well, believe it. It's happening." Jeg begynte å le før jeg takket for samtalen og gav telfonen til mamma igjen. Jeg klarte ikke å få med meg hva hun sa da jeg definitivt var i min egen verden. Er det mulig? Ringte nettopp Scooter Braun min mobiltelfon for å informere om at jeg skulle få møte Justin? Jeg hadde lyst til å rope, hoppe, gråte og pakke klærene mine. Jeg ville dra nå. Jeg ristet på hodet, akkurat som om det skulle hjelpe meg med å forstå situasjonen jeg nå satt i. Mamma tok tak i armene mine som om hun prøvde å roe meg ned. "Går det bra?" Jeg nikket raskt. "Ja.." begynte jeg, og pustet godt inn før jeg så på henne. Jeg smilte. "Det er bare så sykt. Hvorda.." Mamma begynte å le før hun gav meg en klem. "Du skal til LA, lille venn." Jeg begynte å gråte nok en gang, før jeg gikk raskt inn på telefonen min og studerte det innkommede anropet. "Private number". Jeg tok screenshot av det før jeg bestemte meg for å legge det ut på alle sosiale medier. Dette skulle feires! @DinTwitter: Well, guess I'll be seeing you soon @justinbieber :D I can't believe it!!




Når jeg hadde fått masse oppmerksomhet fra både venninner, andre beliebers og ukjente på Twitter og andre sosiale medier, var kroppen utslitt av spenning, nervøsitet, glede, hyling og gråting. Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk inn på badet. Jeg så meg selv i ansiktet og begynte å le mens tårene fortsatte å trille nedover kinnene mine. Jeg så ut som en vaskebjørn. Mascaraen var dratt nedover kinnene, håret stod til alle kanter og øynene mine var blodsprengte. Jeg fortsatte å le for meg selv mens jeg gikk inn i dusjen. Plutselig hørte jeg at pappa var kommet hjem, og at han og mamma hadde en veldig høylytt samtale på kjøkkenet. Jeg skyndte meg å vaske håret, før jeg gikk ut av dusjen og kledde på meg. Jeg satte meg ned på ryggen mot badromsdøren og prøvde å få med meg samtalen. "Nei, dette mener du ikke." Pappa's stemme var streng, noe som gjorde at jeg ble ganske nervøs. "Jeg har absolutt ikke tenkt å feire jul i Los Angeles, kun fordi at DN skal få møte han der Justin Bæver. Det er.. Nei, det skjer bare ikke."

 


 

VIL DERE HA MER? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}