I'll take care of you son, I promise - del 21 - sesong 2

Jeg så rart på Jason før jeg lo en flask latter. "Jason, jeg er faktisk jævlig lei meg og orker ikke høre på tullpratet ditt nå" mumlet jeg og satte meg ned i sofaen. "Ariana, jeg er seriøs" mumlet han og satte seg ned foran meg i sofaen. Jeg så inn i øynene til Jason, og jeg kjente en rar følelse spre seg i kroppen min. "Hva snakker du om?" mumlet jeg og så rart på Jason. "Jeg kjørte etter han da han kom her, jeg ba han om å holde kjeft om dette, men han nektet og sa han skulle si det til foreldrene deres, jeg sa at om han ikke holdt kjeft så skulle jeg drepe han, men det hjalp ikke så jeg -" før Jason fikk sagt mer slo jeg hånden min hardt på kinnet hans. "Hva er galt med deg?" hylte jeg og reiste meg opp. "Hva er problemet ditt?" skrek jeg og tok hendene på hodet mitt samtidig som jeg pustet tungt ut. Jeg pustet tungt inn og ut flere ganger mens jeg prøvde å roe meg ned samtidig som jeg gikk frem og tilbake. Jeg var så sur, så jævlig sur. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få et sinnet mitt. Jeg ville bare slå til noen, så jeg tok glasset som lå på bordet i stuen og kastet glasset hardt inn i veggen. "DU ER SÅ JÆVLIG IDIOT, JEG HATER DEG" skrek jeg. Jeg kunne kjenne aggresivet ta over meg, og jeg kjente tårer som rant ned kinnene mine. Jeg gråt ikke, de bare rart. "Hvordan kunne du?" ropte jeg og gikk bort til Jason og dyttet han hardt inn i veggen. "Hva faen skjer her inne?" jeg snudde meg rundt og møtte blikket til Alex. Jeg snudde meg rundt til Jason før jeg nok en gang slo til han. Hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg slått han til døde. Jeg begynte å hamre hardt i brystet hans helt til det gikk opp for meg at gutten jeg elsket hadde drept broren min. Jeg satte meg ned i sofaen med hodet i hendene før jeg ikke lenger klarte å holde gråten inni meg, jeg begynte å hulke høyt for meg selv og jeg kjente straks noen armer komme rundt meg. Det var ikke Jason, det visste jeg. Hadde det vært Jason så hadde jeg klarte å føle det. "Shh" hvisket en jente stemme, jeg skjønte fort at det var Maria. "Jeg vil vekk her i fra" mumlet jeg og tok hodet mitt opp mot Maria sitt. Hun nikket. "Jeg kan gå opp og pakke tingene dine" mumlet hun og jeg nikket. Jeg gledet meg til å komme meg bort fra Jason. For akkurat nå, så hater jeg han.

 

Tumblr_mhox0sofmz1rm9hsso1_500_large

 

"Vi kan snakke om dette" jeg snudde hodet mitt opp og øynene mine møtte Jason som sto lent inntil veggen hvor jeg hadde slått til han. Øynene hans var hovne, røde og jeg kunne se han hadde grått. "Det er ingenting å snakke om" hvisket jeg. "Ariana,jeg er lei meg. La meg ordne opp i dette" hvisket han. Jeg ristet på hodet. "Jeg vil ikke gjøre samme tabbe som Aria gjorde, snart vil hele min familie være borte også" hvisket jeg og reiste meg opp. "Du sa du aldri ville gjort noe sånt mot meg, men du gjorde det Jason" sa jeg. Jeg reiste meg opp i det jeg så Maria komme ned trappene. "Har du med alle tingene??" mumlet jeg. Hun ristet på hodet. "Kommer du aldri tilbake?" jeg snudde meg rundt og møtte blikket til Jason. "Jo, men ikke for deg, for Nathan" sa jeg og så på Jason. "E-er det slutt?" hvisket han og jeg kunne se at han prøvde å overvinne gråten. Jeg kjente tårer bygge seg opp i øynene mine, før jeg nikket på hodet. "Jeg elsker deg, men av og til så er det å elske noen ikke bra nok" mumlet jeg og gikk opp til Maria. "Vi snakkes en gang Jason" mumlet jeg før jeg åpnet døren til huset og gikk ut. I det jeg kom ut kjente jeg tårene presse på. Jeg hadde mistet familien min, gutten jeg elsket og jeg var helt alene nå. Alt jeg visste nå, var at jeg ikke hadde noen ting i livet igjen, utenom Nathan og Maria. Jeg snudde meg en siste gang mot huset til Jason. "Noe av forholdet var fint, så lenge det varte" hvisket jeg lavt til meg selv før jeg snudde meg rundt og forlot huset. Ingen familie. Ingen Jason. 

 

 

--HISTORIEN ER SATT PÅ PAUSE--

Hva syntes dere om denne historien? Gleder dere dere til REVENGE?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of you son, I promise - del 20 - sesong 2

"Lucas, ikke nå" mumlet mamma og så bort på faren min som hadde ingenting annet enn et skuffet, irritert og oppgitt blikk i fjeset. "Jeg vil ikke ha henne her i denne begravelen" snerret han og kom nærmere oss. "Han er broren min, du kan faen ikke stoppe meg" ropte jeg irritert samtidig som tårene rant ned kinnene mine. "Ariana, ro deg ned" Jaxon dro meg tilbake slik at jeg havnet i armene hans. "Og med han i tillegg?" mumlet pappa og så kjempe skuffet bort på meg. "Han som gjorde at hee denne familien ble ødelagt" la han til. "Hold kjeft, ingen andre enn du har ødelagt noe" freste jeg og jeg kunne glimte hvordan pappa presste hånden sin sammen. "Om dere bare hadde sluttet å tenke på den skolen, og gitt meg en ny sjanse, hadde alt vært som før" hvisket jeg. "Vekk, her i fra" ropte pappa og pekte mot alle bilene, folk rundt oss begynte sakte å hviske og jeg kunne kjenne alle de forskrekket blikkene rundt oss. "Jeg hater deg" mumlet jeg før jeg snudde meg og gikk bort til parkeringsplassen. Jeg åpnet døren til Jason sin bil og satte meg inn i bilen. Så fort jeg fikk lukket igjen døren brast jeg ut i gråt og jeg skjønte at jeg virkelig virkelig hadde mistet faren min for godt. Med mamma vet jeg ikke, men med faren min er det helt sikkert. "Går det bra?" jeg snudde meg rundt til Jaxon som så bekymret bort på meg. "Jeg vil til Jason" hvisket jeg og Jaxon nikket før han startet bilen og kjørte avgårde. Akkurat nå så gledet jeg meg utorlig til å komme inn i armene til Jason nå, en klem fra han var alt jeg trengte.

Tumblr_mi4hr96rwe1rhs4vgo1_500_large

Jeg åpnet døren til huset til Jason og gikk fort inn gangen. Egentlig håpte jeg på at Jason skulle møte meg med åpne armer, men i stedet fant jeg han sittende i sofaen med hodet i hendene. "Jason?" hvisket jeg og han reiste seg fort opp og så bort på meg. I det øynene hans møtte mine så åpnet han armene sine, det var akkurat som om han leste tankene mine. Jeg ristet svakt på hodet samtidig som jeg gråt før jeg løp rett inn i armene hans. "Shhh" mumlet han mens han holdt et stramt grep rundt kroppen min som ristet å mye jeg gråt Jeg kunne føle hånden hans som støk meg på hodet mitt som forresten verket som faen etter alt gråtingen. "Pappa hater meg, og broren min er død. Hvordan skal alt gå bra?" mumlet jeg mens jeg hadde øynene mine lukket. "Everything's gonna be alright, if it's not alright, it' not the end" hvisket han og ordene hans fikk kroppen min til å slappe mer av, men likevel så stoppet ikke noen av tårene mine. "Jeg skjønner ikke hvordan" mumlet jeg etter en stund. "Hva da?" Jason så spørrende på meg. "Hvordan døde han? Hva skjedde?" la jeg til og satte meg ned i sofaen, Jason  derimot sto bare der mens han så ned i gulvet. "Jason?" jeg så rart på han. "Hva er det?" mumlet jeg og reiste meg opp igjen. Jeg tok hendene mine på kinnene hans og løftet hodet hans opp. "Kan jeg få et kyss før jeg forteller?" jeg nikket før jeg kysset han mykt på leppene. Jeg trakk meg fra Jason, nysjerrig på hva som plagte han sånn. "Jeg drepte Logan".

 

 

OH NOOOO!! iPhone del - IGJEN!!! faen dere bude elske meg. Det er ikke så lenge til historien er slutt, jeg har nye planer for ny historie - og den historien skal bli MYE bedre enn denne!! Men tingen er det at, vil dere ha JB historie eller Jason McCann historie?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 19 - sesong 2

«Hvaa faen?» mumlet jeg og skrudde lyden på tven fortere opp. Jeg måtte ha hørt feil navn, Logan var jo her knapt noen dager tilbake, tenkte jeg. Jeg skrudde volumet opp og en live sending fra en begravelse med sikkert flere hundre personer tok plass på tvskjermen. Jeg fulgte nøye med helt til øynene mine traff mamma og pappa som holdt rundet hverandre samtidig som de begge veldig synlig gråt. «Jason?» hvisket jeg og kjente tårer bygge seg opp i øynene mine. «E-er det broren min som er død?» hvisket jeg og så bort på Jason som så bekymret bort på meg. Når Jason ikke svarte meg, så gikk det opp for meg at på tven foran meg ble det sagt at broren min var død. Jeg ristet på hodet før jeg reiste meg opp samtidig som tårer bare falt ned fra øynene mine. «Neineinei» mumlet jeg lydløs til meg selv før jeg dro hånden gjennom det lange brune håret mitt. Jeg stoppet opp i noen sekunder før jeg tok tak i bilnøklene mine før jeg løp ut fra huset. «Ariana!!» stemmen til Jason i bakgrunnen gjorde at jeg stoppet opp og snudde meg rundt, og før jeg selv ante det kunne jeg kjenne de sterke trygge armene hans rundt meg før jeg knakk sammen i armene hans. «Shhh» hvisket Jason samtidig som han strøk meg på hodet. Jeg gravde hodet mitt langt ned i brystet hans samtidig som tårene strømmet ut. «Jeg må dra bort dit» sa jeg og trakk meg fra Jason som så medfølende bort på meg. Han nikket før han tok opp telefonen. «Hvem ringer du?» sa jeg og så på han. «Jaxon, du kan ikke dra dit alene» mumlet Jason og jeg vite at han hintet til at han ikke kunne være med meg. Jeg sukket før jeg holdt rundt Jason. «Jeg skjønner ikke» mumlet jeg samtidig som jeg kjente det varme vannet fra øynene mine renne nedover kinnene mine samtidig som de tidligere tårene sakte men sikkert størknet på kinnet mitt.

 

Tumblr_m9p3k8ovhx1rqh8wco1_500_large

 

Jaxon åpnet døren i det jeg kom ut døren til Jason sitt hus. Jeg hadde skiftet til en svart kjole og latt håret mitt ligge nedover skuldrene mine samtidig som jeg hadde tatt på noen svarte høyhæler. Jeg følte kroppen min var så tom. Det hadde egentlig ikke gått opp for meg at min storebror, var død. Jeg kom aldri til å få se han igjen, det gjorde å tenke på. Men samtidig så følte jeg at jeg tenkte feil, jeg klarte bare ikke å akseptere faktumet om at min bror, var død. Tårene mine fortsatte med å renne mens så ut vinduet som var bltt vått av de drypende dråpene av vann som falt ned fra den mørke himmelen som var blitt dekket av store, gråe skyer. «Det er nok her» mumlet Jaxon i det han etter noen minutter stoppet utenfor en kirke som var omringet av mennesker og masse biler. Jeg mannet meg opp før jeg åpnet døren og gikk ut av bilen. Jeg hørte Jaxon komme ut fra bilen og bilen blinket med en oransje effekt i lysene ? et tegn på at Jaxon låste bilen. Jeg kjente armen han flette seg inn i min, og vi startet å gå inn mot kirkegården hvor en gjeng på flere personer som sto omringet rundt en grav. Jeg begynte å gråte høylytt da jeg sto bak ryggen på foreldrene mine. Jeg kjente de igjen. Jeg gråt av sorg og glede. Broren min var død, og faren og moren min som jeg ikke hadde sett på flere måneder sto foran meg. Jeg kunne glimte ryggen til foreldrene mine som snudde seg rundt og øynene mine traff mamma sine røde, hovne øyne. «Ariana?» hvisket hun sjokkert før hun slang armene sine hardt rundt meg. Jeg løftet armene mine opp og presset kroppen til min kjære mor hardt inntil meg samtidig som kroppen min ristet av alle tårene jeg mistet. Jeg trakk luften av moren min godt inn samtidig som jeg kjente på følelsen at jeg hadde svavnet moren min utrolig mye. Mamma trakk seg vekk fra meg etter noen minutter. Jeg møtte blikket til faren min som så bort på meg. "Hvorfor er du her?".

 

 

Mer? om det er skrivefeil er det ford denne delen er skrevet på en fuckings IPHONE!!! Jeg har ligget i sengen min kjempe lenge og skrevet en del til dere på iPhonen min siden pcen min er helt skrudd.. Jeg får ny pc på lørdag, så stay tuned!! Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 18 - sesong 2

"Hva er du skal her?" mumlet Jason samtidig som han så på meg med blikket hans som så kjempe forvirrende ut. "Jeg skal ta to nye tattoveringer" smilte jeg. "Jaha?" smilte han og jeg nikket. "Hva skal du ta da?" smilte han. "Vent og se" lo jeg før jeg bevegde meg mot mannen i kassen. "Hei du, Ariana Hale her" smilte jeg og mannen nikket. "Du som ringte i går?" lo han og jeg nikket. "Du kan vel egentlig bare sette deg ned i stolen, vi har fått tegnet de to tatoveringene du sendte oss på mail i går, så nå er det bare til å plassere de før vi tatoverer de" smilte han. "Så bra" lo jeg og lot blikket mitt møte Jason sitt. Han blunket lett til meg før han reiste seg opp og kom bort til meg. "Får jeg se?" smilte han og så ned på armen min. Jeg lo litt før jeg løftet armen min opp og viste kissen min til Jason. "Hva faen?" ropte han og så sjokkerende på meg før han smilte. "Skal du seriøst tatovere datoen vi ble sammen på innsiden av håndleddet ditt?" ropte han og jeg nikket. "Ikke rop sånn" lo jeg og han rødmet kort. "Da vil jeg og gjøre det" sa han bestemt og så på mannen som fniste. "Om du vil så" smilte han og Jason nikket. "På samme sted?" smilte han spørrendre mot meg. "Gjør det du vil" smilte jeg og han nikket før han reiste seg opp og fulgte den andre damen bort til stolen lengre bak. Jeg kjente de små nålene som begynte å dritte inni huden min samtidig som den høye irriterende lyden slo inn i ørene mine. Jeg følgte nøye med på pennen som fylte huden min med en svart skrift. "Det ble så fint" smilte jeg og så på datoen som sto skrevet inn i en fin løkkeskrift på innsiden av håndleddet mitt. "Og den andre skulle være på kragebenet?" mumlet han og jeg nikket. "Det er vondt" lo han og jeg så skremt på han. "Men du overlever det" la han til. 

 

"Er du fornøyd?" smilte mannen etter nærmest 1 time. Han tok opp et speil slik at jeg fikk se den lille skriften på kragebenet mitt. "Nydelig" smilte jeg og reiste meg opp. Jeg dro på meg genseren min igjen og gikk bort til kassen. "Han har allerede betalt for dere" lo jenten i kassen og pekte bort på Jason som sto leende noen få meter i fra meg. "Åja" mumlet jeg og ga henne et skjevt smil før jeg gikk bort til Jason også stygt på han. "Drittunge" mumlet jeg og dyttet han før jeg snudde meg og gikk ut av butikken. Det var så ubehagelig når han betalte for meg, ikke vet jeg hvorfor. "Jeg vet at den teksten er ment til meg" hvisket stemmen hans i øret mitt samtidig som armene hans holdt meg tilbake. Han strøk fingrene sine lett over tattoveringen som viste i og med at genseren min gikk litt langt ned. "Hvorfor skal du alltid betale for meg Jason? Jeg har penger, og det vet du" sukket jeg og himlet med øynene mine mot han. "Fordi du er jenten min, og du skal aldri få betale noe når du er med meg" sa han bestemt. "Du er så dum" sa jeg oppgitt før jeg la armene mine rundt nakken hans. "Men tusen takk" mumlet jeg etterhvert før jeg kysset han mykt på leppene. "Nå har vi matchende tatoeveringer" smilte jeg og han nikket. "Som varer livet ut" la han til. "Det er egentlig litt sykt" mumlet jeg og så på han. "Verdenen vi bor i er generelt ganske syk". "Det stemmer" mumlet jeg før jeg satte meg ned på benken foran en storskjerm som hang på den svære veggen i senteret. "Velkommen til LA news som nå gir dere en LIVE sendning dirkete fra Lucas Hale kjent som politiets sønn sin begarevelse".

 

MEEEER???

-ESIN


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 17 - sesong 2

"Hvordan har du lagd alt dette på så kort tid?" sa jeg mens øynene mine glidde sjokkert over frokostbordet Jason hadde stelt i stand til 4 personer. Meg, Nathan, Maria og han selv. "Jeg har noen skjulte egenskaper, skjønner du" lo han før han kom bort til meg og la armene sine rundt skuldrene mine. "Jeg fortjenet et kyss" smilte han og jeg lo en kort latter før jeg stilte meg opp på tå og satte leppene mine forsiktig over Jason sine. Jason bevegde leppene sine i takt med mine og det var som om alt rundt oss forsvant. "Det holder nå" lo stemmen til Maria i det Jason dyttet meg mot kjølekspas døren samtidig som han ba om tilgang inn mot tungen min. I stedet for å åpne munnen min fniste jeg inn i kysset før jeg dyttet Jason vekk fra meg og satte meg ned på stolen ved siden av Nathan sin stolt som var på enden av bordet. Jeg tok en serviett og tørket meg rundt munnen i og med at Jason nærmest hadde spist meg opp. "Bacon?" Jason så spørrende på og jeg nikket før jeg løftet fatet mitt opp og rakk den mot Jason. Jeg smilte takknemlig mot Jason før jeg la fatet mitt ned på bordet og begynte å spise samtidig som jeg hjalp Nathan inni mellom. "Jeg gleder meg til at han klarer å spise selv" mumlet jeg og rakk en bacon bit mot munnen hans. "Normale barn på hans alder, hadde klart det. Men han er jo så pappa og mammadalt at det er skremmende" lo Maria. "Han er ikke SÅ bortskjemt" mumlet Jason før han drakk av glasset sitt fult av appelsin juice. "Dude, skoene han har koster mer enn alt det jeg har på meg til sammen sikkert" mumlet hun og jeg kunne se i sidesynet at Jason himlet med øynene. 

 

Tumblr_mixr8ppvuv1rkd84lo1_500_large

 

"Jason?" jeg så spørrende på han. Han nikket og så bort på meg før han svelgte maten han hadde i munnen. "Kan du være med meg et sted i dag?" smilte jeg. "Ja, så klart" smilte han. "Jeg kan ta meg av Nathan" smilte Maria og jeg nikket. "Det hadde vært koselig" la Jason til smilte takknemlig til henne. "Skal bare spise opp, så steller jeg meg" smilte jeg og Jason nikket. "Jeg må stelle meg jeg og" lo han og så nedover kroppen sin som ikke hadde noe mer enn en chachimomma bukse påført. "Jeg går opp og steller meg, jeg da" smilte jeg i det jeg hadde spist opp de siste bitene på fatet mitt. Jason og Maria nikket bare så jeg reiste meg opp og tok med meg glasset og fatet mitt og la de ned på benken før jeg gikk opp til rommet til meg og Jason. Jeg fant frem et helt greit antrekk samtidig som jeg sminket meg og pusset tennene på litt. Kanskje litt stresset? oh yes. "Er du ikke ferdig enda?" mumlet Jason oppgitt i det han kom inn på badet, fult påkledd og nydusjet. "Sorry" mumlet jeg og spyttet tannkremen ut. Jeg tørket munnen min og gjorde meg ferdig med mascaren. "Nå" smilte jeg og så på Jason gjennom speilet. "Det er faktisk ganske fasinerende å se på jenter sminke seg" lo han og klemte meg bakgra. "Å?" smilte jeg og han nikket. "Kyss?" han så spørrende på og jeg lo litt. "What abouuuut... NO?" mumlet jeg og Jason løftet på brynene sine mens han lo litt. "Du har ikke valg" lo han og før jeg selv egentlig ante det kjente jeg leppene hans som havnet hardt på mine. Hallelujah, I love this boy so much.

 

 

Mer? Har dere noen forslag til hva som kan skje videre? TA EN SJEKK INNOM http://kidrauhlhistories.blogg.no/ - historien hun nettopp har startet på er kjempe spennende

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 16 - sesong 2

Jason reiste seg opp og kom fort bort til meg og så ned i sengen til Nathan før han stresset løp inn på badet. Jeg gikk derimot inn i garderoben til Jason for å se, men da jeg hørte latteren til Jason løp jeg fort inn på rommet og inn på badet igjen. Jeg så ned på gulvet hvor jeg fant Nathan sittende med en av leppestiftene mine i hånden sin, og rosa strimler over hele fjeset. Jeg tok hånden foran munnen før jeg brøt ut i latter sammen med Jason. Jeg lot hånden min gli fra munnen min ned til brystet mitt og jeg pustet noen få dype åndedrag i lettelse for at det ikke hadde skjedd noe dumt med Nathan. "Hvordan i alle dager kom han ut fra sengen sin?" mumlet jeg og så bort på Jason som tørket tårene sine mens Nathan satt med et speil foran seg og sminket seg selv videre. "Har ingen anelse" mumlet Jason og så ned på Nathan. "Det holder nå kompis" sa Jason før han satte seg ned til Nathan i det Nathan holdt på å åpne en av boksene mine med pudder oppi. "Jeg må i hvertfall ut å kjøp ny sminke" mumlet jeg og klødde meg selv på hodet samtidig som jeg så ned på sminkepungen min som rett og slett ikke så ut. "Det tror jeg og" mumlet Jason før han brøt ut i latter og falt bakover ned på gulvet. Jeg tok hånden min foran munnen min mens jeg bet meg i leppa, prøvde å ikke le. Nathan så forvirret bort på meg og Jason før han tok boksen Jason hadde tatt vekk fra han. Han fikk åpnet boksen med de små hendene sine før han brukte den ene hånden sin til å komme seg opp fra gulvet. "ÆSJ" skrek jeg i det jeg kjente den vonde lukten. "Jason, feis du?" mumlet jeg og så rart på han men han ristet på hodet før han pekte på Nathan og lo videre. "Det er ingen enn Nathan sine fiser som luker som dette" mumlet han rygget bakover i det Nathan kom løpende bort til han. Nathan tok boksen i hendene sine og kastet den på Jason. "Det der skulle du IKKE sagt McCann" skrek jeg før jeg brøt ut i latter og falt ned på gulvet som var dekket av masse sminke. Jeg gråt samtidig som jeg lo mens jeg så bort på Jason som lå på gulvet med den lille kroppen til Nathan over han.  Nathan smurde hele pudderet mitt over hele Jason. Fjeset. Armene. Magen. Over alt. "Få han vekk Ariana" mumlet Jason samtidig som han holdt seg foran nasen. Jeg reiste meg opp samtidig som jeg lo før jeg løftet den lille kroppen til Nathan som hadde på seg en lyseblå babybody mens belien hans var synlig under bodyen hans.

530270_515787321779334_1716108049_n_large

 

"Jeg tar IKKE av han den bleien" mumlet jeg og så bort på Jason som så lurt på meg. "Gå til mamma Nathan" smilte Jason og Nathan snudde seg før han gikk bort til meg. "Du stinker" lo jeg og holdt meg mer foran nasen.  "Gå til daddy Nathan" smilte jeg og pekte på Jason. Nathan snudde seg mot Jason før han gikk bort til Jason og stilte seg foran Jason. "Gå til mamma Nathan" mumlet Jason og Nathan snudde seg og gikk bort til han. "Gå til daddy" smilte jeg og Nathan hylte før han satte seg ned på gulvet og begynte å gråte mens han skrek. Jeg så ned på han mens jeg anstrengte meg for å ikke le. "Ingen vil ha deg Nathan, kom til tante" jeg snudde meg mot Maria som sto i døren og så ned på Nathan som tydelig var lei av å gå frem og tilbake mellom meg og Jason. Nathan reiste seg opp og gikk mot Maria mens bleien hans nærmest holdt på å falle av. "Jeg tror han har dreti litt mye" lo jeg og Jason brøt ut i latter. "Uhm" Maria holdt seg for nasen da Nathan kom til henne. "Jeg tror du skal gå til daddy jeg" mumlet hun og jeg brøt ut i latter sammen med Jason før jeg reiste meg opp. "Neida, kom gutten min" smilte jeg og åpnet armene mine. "Har du en gassmaske Jason?" mumlet jeg og Jason nikket på hodet. "Seriøst?" sa jeg og han nikket. "Ja, trenger den til tider som dette" lo han og jeg ristet på hodet før jeg tok Nathan inn i dusjen. Jeg tok av han den lyseblå bodyen hans før jeg dro av han bleien og rakk den mot Jason. "Sjokolade jo" mumlet han og så på alt avføringen som lå i bleien. "Fyfaen" mumlet jeg og så rart på Jason. "Det der var bare ekkelt" fniste jeg og Jason trakk opp skuldrene sine før han kastet bleien i søppelet. "Kan du plis ta søppelet ut? ellers kommer hele huset til å stinke bæsj snart" mumlet jeg og jeg kunne se i sidesynet at Maria nikket seg enig. "Greit, jeg lager frokost, bare kom ned når dere er ferdige" smilte Jason og jeg nikket. Hadde en følelse om at dette kom til å bli en bra dag.

 

 

Mer? hehe, hva synes dere om Nathan sin extremly poo period? ahhahahahahahhaha

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 15 - sesong 2

Jeg stirret på liket til Logan i noen sekunder før jeg gikk bort til han og tok frem telefonen hans fra lommen hans. Som jeg håpte på hadde han ikke noe kode på, så jeg fant frem nummeret til faren hans, før jeg sendte han en kjapp melding. "Jeg blir forfulgt av en dame, jeg befinner meg *randomsted*" Jeg la telefonen ned på bakken ved hånden til Logan før jeg løp bort til bilen min. Jeg kunne høre ringetonen til iPhonen til Logan, og jeg visste at om noen minutter så ville politiet og sykebilen være her. Jeg kjørte kjapt bort der i fra når jeg var sikker på at jeg ikke hadde lagt igjen noe som var mitt, slik at de kunne spore meg opp på en eller annen måte. Jeg kjørte rett til nærmeste bensinstasjon før jeg puttet noen mynter inn i bilvask greien slik at jeg ikke hadde noen som kunne tyde på at det var jeg som hadde drept Logan.  Jeg satt inne i bilen mens de høye lydene utenfor bilen min dundret hardt i bakgrunnen samtidig som jeg tenkte over hva jeg nettopp hadde gjort. Ettersom at Ariana sin familie var ganske kjent her i hele Los Angeles, så håpte jeg for all del at det at Logan nå er død, kom på nyhetene. Jeg la hodet i hendene før jeg dro hendene mine gjennom håret mitt. Om Ariana fant dette ut, så ville hun aldri tilgi meg. Det visste jeg. "Unnskyld? du kan kjøre nå" jeg skvatt av den gamle mannen som hadde bankt på vinduet mitt. Jeg startet bilen og kjørte kjapt ut fra automaten. 

End.


Isc4my44wciia21mvost6avups5tv5ct_large

 

 Jeg våknet av lydene av regnet som pøste hardt mot vinduet til rommet til meg, Jason og Nathan. Jeg skulle til å reise meg opp fra sengen da jeg kjente noen sterme armer rundt midjen min som stoppet meg fra å reise meg opp. Jeg sukket men klarte å snu meg rundt i grepet til Jason slik at vi lå med øynene mot hverandre. Jeg strøk Jason over kinnet før jeg kysset han lett på nasen. "Slipp meg" mumlet jeg men i stedet så ble grepet rundt meg stramere og jeg ble most inntil brystet til Jason.  "Slipp meeg" sa jeg etter rundt 15 minutter. "Nopp" Jason smilte litt og jeg ble lettet over at han endelig var våken. Jeg kunne ikke akkurat dytte han bort, han hadde jo trossalt et sår på brystet. "Kan du slippe meg, kom igjen" mumlet jeg og så seriøst på han, men hva hjalp det når han en gang ikke hadde øynene åpne? "Kyss først" mumlet han og jeg lente meg litt opp slik at leppene hans traff mine og jeg kysset han mykt. Etter at jeg slapp leppene hans så ble grepet rundt meg slakkere, og til slutt kunne jeg komme meg ut fra grepet hans. "Klokken er jo halv 1?" mumlet jeg og så rart på Jason. "Det kan umulig stemme, da hadde Nathan vært våken" mumlet han og jeg gikk bort til Nathan sin seng. "Jason?" sa jeg og snudde meg fort rundt til han. "Nathan er ikke i sengen sin" sa jeg og Jason satte seg fort opp. "Hva faen?" mumlet han.

 

 

Mer? Nathaan, where are uu. Blir lei meg når dere sier jeg har ødelagt hele historien jo.. dette er en jason mccann historie, og de skal være dramatiske.. men greeit! Jeg mister i hvertfall skrivelyst merker jeg! Men historier er snart ferdig, og rano er back med sinee perfekte historier som alltid :)

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 14 - sesong 2

jeg sier at du MÅ høre på sangen under mens du leser denne delen. Ok? goodie.


 

Logan ristet på hodet før han flyttet blikket sitt opp mot mitt. De knall blå øynene hans var nå røde, vannet svømmet i øynene hans. Han åpnet munnen sin men lukket den igjen. Han så på meg og lukket øyenlokkene sine svakt igjen. Jeg kunne glimte den blanke tåren hans som falt nedover kinnet hans, sakte men sikkert. "Jeg savner søsteren min" mumlet han før han plutselig snudde seg, og gikk mot bilen sin. "Logan" ropte jeg og løp etter han. Regnet hadde begynt å falle ned fra den mørke himmelen. Jeg løp fort bort til bilen og banket på vinduet. "Logan, la oss snakke om dette" ropte jeg samtidig som jeg banket hardt på vinduet. Motoren på bilen startet opp, og bilen rygget bak over. Grepet mitt på vinduet til Logan sklidde vekk fra bilen i det bilen kjørte vekk. Jeg falt ned på bakken mens jeg studerte broren min som kjørte vekk fra meg. Jeg har ingen familie lenger. Regnet pøste nedover fjeset mitt som allerede var kjempe vått av alle tårene jeg hadde grått. "Ariana?" Jason sin stemme fanget oppmerksomheten min. Jeg tok armen min opp, som et tegn på at han ikke skulle røre meg. "Du må gå inn, det regner" mumlet han og jeg kunne kjenne at han la et eller annet over skuldrene mine. "Hva har det å si?" svarte jeg med en skjelven stemme jeg så vidt klarte å bruke. "Dette ordner seg" sa Jason. Ærlig? det overbeviste meg ikke. Ikke litt en gang. Jeg kjente noen armer som løftet meg opp i brudestil. Hodet mitt gikk inn i brystet til Jason, selv om han hadde et sår og var skadet, så følte jeg meg bare så trygg i armene hans mens hodet mitt hvilte på brystet hans. "Ligg her sammen med Nathan, jeg skal ut å ordne noe, så kommer jeg fort tilbake. Greit?" sa han og jeg nikket uten å tenke meg. Jeg tok armene mine rundt Nathan og presset han godt inntil overkroppen hans. "Skal du ha en tskjorte?" mumlet Jason og jeg kunne føle blikket hans som lå på kroppen min liggende i bare undertøy siden det jeg hadde på meg var blitt klissvått. Jeg ristet på hodet og lukket øynene, håpte på at Jason bare dro, for nå ville jeg sove. "Vi snakkes da" hørte jeg stemmen hans si, etterfulgt av et svakt smell fra døren - et tegn på at han lukket døren etter seg.

 

Img1485331285_large

 

Jason sitt synsvinkel

Jeg tok med nøklene til bilen samtidig som jeg fant frem pistolen min og satte den inn buksen min bak. Jeg sukket før jeg fort gikk ut av huset og satte meg inn i en av bilene mine. Jeg kunne ikke risikere at boren til Logan sa noe om meg og Ariana til foreldrene dems. Da kommer foreldrene dems til å finne oss med en gang, de vil finne bevis på masse jeg har gjort - og jeg blir å havne i fengsel. Jeg kjørte så fort jeg kunne med denne bilen helt til kunne glimte den hvite bilen til Logan noen få hundre meter foran meg. Jeg kjørte inn til venstre ettersom at jeg visste om en omvei som ville gi meg muligheten til å stoppe foran bilen til Logan. Jeg følte bilen til Logan med blikket mitt før jeg kjørte ut på veien da jeg så han komme mot meg. Jeg stoppet bilen min opp midt i veien slik at han ikke hadde sjans til å kjøre forbi meg. Jeg tok telefonen min fort ut av lommen før jeg reiste meg opp og gikk ut av bilen. Jeg lente meg inntil bilen min samtidig som jeg så på bilen til Logan som kom kjørende mot meg i en enorm fart, men jeg var ikke rart. Han kom til å stoppe uansett. Bilen til Logan stoppet noen få meter meg foran meg. Jeg kunne se at han tok av setebeltet sitt før han kom ut av bilen, jeg kunne se at han hadde grått. Tydelig. "Hva vil du?" freste han og kom bort til meg. "At du holder kjeft" smilte jeg. The real Jason McCann is back.  "Ellers?" mumlet han og så spørrende på meg. Jeg lente meg litt vekk fra bilen og tok ut pistolen fra lomma. "Ellers fyrer jeg en kule i hver kropsdel du har i kroppen din" lo jeg og så bort på han. "Det ville du aldri gjort. Jeg er broren til kjæresten din" sa han og himlet med øynene. "Kjæresten til søsteren din som du slo til? Som du sa du skammet deg over? Søsteren din som ligger hjemme hos meg og gråter som bare faen, på grunn av deg? Aouch,du er en god bror ass" mumlet jeg og Logan så rett ut på meg. "Vel, jeg holder ikke kjeft om noen ting, fordi du - du fortjener å havne i fengsel" mumlet han før han snudde seg rundt og gikk mot bilen. Jeg pustet tungt ut før jeg ladet pistolen min. "Unnskyld Ariana" hvisket jeg til meg selv før jeg presste hardt på knappen, og et høyt smell traff bakhodet til Logan. I just killed my girlfriend's brother. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 13 - sesong 2

 

"Hva gjør du her?" sa jeg og så sjokkert bort på broren min. Jeg hadde ikke sett han på flere måneder, så mest av alt så ville jeg kaste armene mine rundt han. Logan svarte ikke, han så bare på meg. "Hvem var det?" Jason sin stemme traff ørene mine og jeg hørte skrittene hans nærme seg gangen. "Ehm, bare vent der inne, jeg kommer" mumlet jeg. Logan kunne jo ikke se at det var Jason. "Du trenger ikke å skjule deg, jeg vet det er han" hvisket Logan og jeg så forsiktig opp på. I det jeg løftet hodet mitt skikkelig opp kjente jeg et hardt klask på kinnet. Jeg hylte før jeg datt sammen ned på gulvet. "Ariana?" ropte Jason stresset før han kom løpende inn til meg. "Hva faen?" ropte han og så stygt på Logan før han satte seg ned. "Så er det sant også Ariana? Så du dater virkelig et monster?" ropte Logan og så bort på meg. "Vi er faktisk sammen" freste Jason og reiste seg opp. Jeg tok hånden hans. "Ikke gjør noe" sa jeg og Jason pustet tungt ut noen få ganger før han hjalp meg opp på bena. "Hvordan kunne du?" sa Logan og så på meg. Tårer bygget seg opp i både mine og hans øyne. "Hvor er lillesøsteren min?" hvisket han og jeg så en tåre som falt ned kinnet hans. "Selv om jeg er sammen med han, betyr det ikke at jeg er forandret, Logan" mumlet jeg og så bort på han. "Av alle personer, så finner du den største drittsekken av alle?" skrek Logan og så uforstående bort på meg. "Du er en skam for familien. Jeg har ikke ord, du aner ikke hvor jævlig sur, og pissed jeg er. HVA FAEN TENKER DU MED?" skrek han før han dyttet meg hardt bakover slik at jeg falt rett i Jason. "Ah" stønnet Jason og jeg snudde meg rundt og så at han holdt på brystet sitt hvor såret hans var. "Unskyld" ropte jeg og så bekymret på deg. "Det er ikke din feil, nå la meg slå til han der" freste Jason irritert før han gikk bort til Logan og slo han hardt rett i fjeset. "Jason, IKKE" ropte jeg og tårene samlet seg fort opp igjen. Logan var broren min, uansett hvor mye han hatet meg - og Jason var skadet. "Dette her, skal jeg fortelle mamma og pappa" mumlet Logan og tok hånden på leppen sin som blødde mens jeg holdt Jason bak meg. "Våg deg" freste Jason og jeg kunne høre det så tydelig at han var irritert. Sur.

 

"Vet du hva Ariana?" ropte Logan før han reiste seg skikkelig opp. "Jeg skjønner meg virkelig ikke på deg. Hvordan klarer du å dytte vekk meg? Hele familien din? og ødelegge fremtiden din, på grunn av han? Jason kan ikke være på rømmen for alltid. En dag, blir du sittende her, når han må inn i fengsel, og du blir sittende her i.. gud vet hvor mange år. Men det du skal vite er at, den dagen du sitter her alene, så har du ingen familie å komme tilbake" sa han og ordene hans stakk samtidig som han ristet på hodet. "Jeg kunne ikke ha kommet hjem uansett" mumlet jeg. Logan lo en kort latter. "Og det fordi at?" sa han og jeg tørket tårene mine før jeg så opp på han. "For om Jason havner i fengsel, så må jeg ta vare på sønnen vår" sa jeg og så rett bort på han. "Sønn?" mumlet Logan og jeg nikket samtidig som tårer strømmet ut. Jeg skulle til å si noe mer, men da avbrøt Nathan sin stemme meg. "Mamma? Daddy?" jeg snudde meg fort rundt og så Nathan ståenden i pysjamasen sin. "Kom her" hvisket jeg og satte meg ned på huk. Jeg kunne se i sidesynet at Logan fulgte med på alle bevegelsene vår. Jeg visste at Logan var veldig svak for barn, han har alltid elsket barn. "Se, det er onkel" smilte jeg skjevt mens jeg pekte bort på Logan. Nathan så opp på Logan med de store, fine blå øynene hans, samtidig som de søte krøllene hans satt perfekt på plass, som alltid.

 

 

Nathan så bort på Logan. Nathan tok ut tutten sin og satte tutten ned på gulvet sammen med kluten. Han satte seg ned på det øverste trappetrinnet og åpnet armene sine mot Logan som sot 3 trappetrinn nedforbi han. Logan gjorde ingne reaksjon, så Nathan klatret ned de 3 trappetrinnene før han stilte seg opp foran Logan. Jeg bare håpte at Nathan klarte å treffe hjertet til Logan, kanskje han ville la være å si i fra til mamma og pappa? 

 

 

Mer? tips til hva som skal skje videre? Synes dere Nathan skal klare å vinne hjertet til Logan, og at Logan gir Jason og Ariana sitt forhold en sjanse?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 12 - sessong 2

Jeg sa ingenting i noen sekunder. Øynene mine satt bare fast i blikket hennes. "Jeg visste denne ville komme en dag, men ikke så fort" sa jeg og så bort på henne. Ariana sa ingenting. "Hva mener du?" la hun til etter hvert. "Jeg hadde i det minste forventet at det skulle gå noen dager, kanskje noen uker før du tok opp det emnet" sa jeg mer tydelig og irritert denne gangen. "Jason, jeg er lei meg. Bare glem det" mumlet hun men jeg ristet på hodet. "Hvorfor vil du egentlig vite alt Ariana? Det er over. Det som skjedde før vil aldri skje igjen" sa jeg. Blikket til Ariana forandret seg kjapt og hun så helt fulstendig rart på meg. "Jason, du vet nesten alt om meg - jeg fortjener å vite ting om deg også" ropte hun tilbake. "Og derfor leser du dagboken min?" sa jeg og så rart på henne mens øynene mine satt hardt fast i hennes. "Jeg trodde du sa du ikke var sur?" hun så uforstående på meg og jeg kunne glimte det at hun var litt forvirret i blikket hennes. "Tror du det første jeg gjør når jeg våkne er å si at jeg er irritert på deg?" svarte jeg samtidig som jeg ventet spent på svaret hennes. "Nei" hvisket hun til slutt. Blikket hennes falt plutselig ned i bakken og jeg kunne føle det på meg at jeg hadde vært litt for frekk nå. Selv om jeg visste at jeg hadde vært litt for hard nå, så lente jeg meg heller mer inntil veggen og lot være med å komme med flere kommentarer. Jeg pustet tungt ut mens jeg egentlig lot øynene mine gå over alt i rommet. "Jeg er lei meg, unnskyld" mumlet hun og øynene hennes møtte mine etter noen minutter. Jeg kjente panikken ta over da jeg så tårene i øynene hennes. "Heyhey, ikke gråt da" mumlet jeg stresset før jeg skulle til å trekke henne inn i en klem, men i stedet så snudde hun seg og løp inn i stuen og jeg kunne høre det i skrittene hennes at hun gikk opp trappen. Well done, Jason.

End of Jason's mind. (HAH WTF?)


Tumblr_mjp9hghrmg1rkrlm4o1_500_large

 

Jeg løp raskt opp trappene og inn døren som førte meg inn på rommet til Jason. Dette var første dag Jason var hjemme fra sykehuset, og vi kranglet allerede? Vi kranglet til og med på sykehuset. Men likevel, han sa jo han ikke var sur tidligere? Hvorfor var han det nå? Eller var han sur? Jeg la meg ned i sengen samtidig som jeg prøvde å ikke gråte i og med at Nathan lå i barnesengen sin noen meter unna meg. "Ariana?" hvisket Jason sin stemme og jeg satte meg opp og snudde hodet mitt mot døren. Jeg så bort på han med tårevåte øyne. Jeg var egentlig ikke sikker på hvorfor jeg gråt. Jeg syntes så synd på Jason og samtidig så hadde jeg skyldfølelse. Han kom bort til meg og klemte meg hardt. "Jeg tulla bare. Jeg er ikke sur eller noe" sa han og jeg pustet lettet ut før jeg klemte han hardt. "Du er så forbanna dum" freste jeg og så stygt på han. "Du er så lettlurt" hvisket han og jeg sukket før jeg lente meg ned i sengen igjen. Det føltes ut som om jeg mistet 30 kg med steiner fra hver skulder. "Hvordan kunne du lure meg med noe sånt? Det er SÅ dårlig gjort" sa jeg og han lo litt før han la seg ned ved siden av meg. "Jeg ble stresset da du begynte å gråte" lo han og jeg lo litt med han før jeg la hånden min over munnen hans. "Vi kommer til å vekke Nathan, la oss gå ned" mumlet jeg og Jason nikket. Jeg dro Jason med meg opp fra sengen før jeg dro han med meg ut fra rommet. "Ikke lukk døren" mumlet Jeg da Jason holdt på å lukke døren til rommet sitt igjen. "Nathan har pleid å våkne hver kveld siden du havnet i koma, han kommer til å våkne igjen snart, og vi hører han lettere om du ikke lukker døren" smilte jeg. "Åja" sa han før han dyttet døren svakt opp igjen. "Faen" lo jeg i det jeg satte meg ned på sofaen. "Jeg kan ta den" smilte Jason og hintet til døren som nettopp hadde ringt på. "Neida, jeg går jeg" mumlet jeg og gikk fort inn til gangen. Jeg åpnet døren og gjett hva som møtte meg? Logan. 

 

 

Mer? Logan er broren til Ariana, for de som ikke husker det!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 11 - sessong 2

"Nathan?" ropte jeg i det vi endelig fikk trødd inn til huset vårt. "Daddy" jeg kunne høre Nathan sin stemme som var like i nærheten, og noen sekunder sekunder kom han løpende inn til gangen og rett inn i armene mine. "Hallo" smilte jeg og kysset han på pannen før Ariana tok over og løftet han opp i armene sine. "Hei bebi" lo hun og kysset han fort på munnen før hun satte han ned på gulvet og tok av seg de svarte glitter tomsene hun hadde på seg. "Maat" sutret Jason mens han dro Ariana i hånden. "Vent litt Nathan" mumlet hun og bøyde seg ned før hun åpnet supraskoene mine. Jeg kunne ikke bøye meg helt ned på grunn av såret i brystet mitt, så hun måtte gjøre det for meg. "Mammaaaa" ropte han og dro henne så hardt at hun falt baklengs ned på gulvet. Jeg brøt ut i latter og så på henne. "Bra Nathan" lo jeg og klappet han på hodet. "Denne ungen er så bortskjemt" sukket hun før hun reiste seg opp og tok med seg Nahtan inn på kjøkkenet. Jeg tok med meg baggen inn til stua før jeg gikk opp trappene til soverommet til meg og Ariana. Det skulle bli herlig å endelig sovne med henne i armene mine igjen. Jeg gikk inn i den svære garderoben min og dro av meg klærne jeg hadde på meg før jeg tok på meg en chachimomma bukse. Jeg tok ikke på meg noe tskjorte og gikk inn på badet og studerte arret jeg hadde i brystet. Det var en blanding av arr og sår, og forhåpentligvis vil det bli bedre snart. Jeg vil ikke akkurat gå rundt med det der for alltid, tenkte jeg. Jeg satte nytt plaster på såret før jeg gikk ned på kjøkkenet hvor jeg fant Nathan sittende med en burger i hånden, mens Ariana prøvde å ta den ut av hendene hans slik at hun helt sikkert kunne dele den opp. Ingen av de hadde lagt merke til meg enda, så jeg lente meg inntil veggen mens jeg stirret på Ariana og Nathan som lo sammen, samtidig som de kjeftet på hverandre. "Få den" ropte hun mens hun lo av Nathan som bare skrek og ristet på hodet mot henne. "Greit, men ikke gråt til meg når du ikke får å spise den" fniste hun og reiste seg opp. Hun tok med seg kniven og løftet hodet sitt opp mot retningen jeg sto i og øynene hennes møtte mine. Hun smilte før hun fant frem to tallerken og satte to burgere på et av fatene mens hun tok en burger på det andre. "Hvor fort lagde du dette?" sa jeg go så på henne. "Alex og Maria har lagd det, de er nede i kinosalen og ser film tror jeg" mumlet hun og jeg nikket forstående før jeg satte meg ned på bordet. Ariana satte fatet med to burgere foran meg samtidig som hun satte en boks med burn ved siden av fatet. Jeg bet meg svakt i leppa før jeg tok tak i den ene burgeren og begynte å trykke den i meg. Endelig noe annet enn sykehus mat.

Img6096r_large

"Vi snakkes" smilte jeg og vinket til Alex og Maria som akkurat gikk ut av døren til huset. De vinket tilbake og jeg lukket igjen døren før jeg snudde meg rundt til Ariana som sto bak meg. Jeg smilte før jeg trakk henne inn i en god klem. "Endelig litt alene tid" hvisket jeg og strøk henne forsiktig over armen hennes. "Endelig, ja" smilte hun og trakk seg litt i fra meg. Hun så rett opp i øynene mine før hun lot øynene hennes gli ned på leppene mine, og jeg visste akkurat hva hun ville. Jeg lo litt før jeg bøyde meg ned og satte leppene mine mykt på hennes. Jeg dyttet Ariana litt bakover slik at ryggen hennes traff veggen. Jeg presset meg selv inntil hennes samtidig som jeg konsontrerte meg om krigen mellom tungene våres. Jeg lot hånden min gli fra kinnet hennes og ned over halsen hennes mot brystene hennes. Jeg klemte litt svakt på brystet hennes før jeg slapp brystet og lot hånden min gli lengre ned. Jeg skulle til å knytte opp knyten i chachimomma buksen hennes, men hun stoppet meg med å ta et grep i hånden min. Jeg trakk meg fra leppene hennes og prøvde å få tilgang til halsen hennes. "Heyhey" lo hun og jeg kjente at hun prøvde å dytte meg litt vekk. "Du er ikke frisk Jason" hvisket hun i det jeg klarte å klistre noen kyss på halsen hennes. "Drit i det" mumlet jeg og fortsatte. Hun luktet bare så godt. "Jeg synes heller vi skal snakke litt" mumlet hun og jeg trakk meg fra henne. "Om hva?" jeg så spørrende på henne. "Dagboken din, Jason".

 

 

HAHAHAHAHAHAHAHAHA JEG DØR AAV DERE!! Dere er seriøst SÅ lettlurte.. herregud! Mer? Forresten, har dere noen historien å tipse meg om? i need some historier som jeg kan lese..hehe

-Esin 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 10 - sessong 2

1 uke senere..

 

"Jeg gleder meg SÅ mye til å dra hjem" lo Jason mens han bevegde hendene sine i håret hans. Jeg sto lent inntil veggen rett foran han mens jeg så facinert bort på han. Måten han ordnet håret sitt på var egentlig ganske kult å se på. "Jeg gleder meg til å endelig ha deg i senga med meg igjen" smilte jeg og Jason så på meg før han løftet begge øyenbryna sine oppopver. "Jason, nei" lo jeg samtidig som han ga meg de kåte blikket hans. "Skal vi se på" gliste han før han satte inn øredobben sin. "Det er faktisk eksremt sexy med øredobber til gutter" kommenterte jeg og Jason ristet på hodet. "Har vi pakket alt?" Jeg nikket. "Og her er konfektet, blomstene og et kort til doktoren din" smilte jeg og Jason så dumt på meg. "Virkelig? mente du det når du sa jeg skulle gjøre det for 1 uke siden?" lo han og jeg nikket. "Han har tatt veldig bra vare på deg, nå må du gi han noe som en takk" smilte jeg. "Det er jobben hans" sa Jason og så på meg. "Eier ikke du noe som heter respekt og takknemlighet?" sukket jeg og så på han. "Greit, jeg skal gjøre det" mumlet han før han tok tak i baggen sin og tok gavene til legen i hendene sine. "Jeg kan godt ta basggen? Brystet ditt er ikke helt bra enda" mumlet jeg og så halvveis bekymret bort på Jason. Han ristet på hodet før han himlet med øynene. "For min del kunne jeg vært ute å løpt dagen etter jeg ble skutt, jeg er vandt til det" hvisket han slik at ingen av de andre rundt oss skulle høre det han sa. "Du må virkelig lære å ta bedre vare på deg selv" sa jeg og så seriøst bort på han. "Kan du ikke smile og le? du er så jævlig sur og alvorlig hele tiden" sukket Jason mans han rettet øynene sine mot meg, jeg kunne se i sidesynet at han så bort på meg, ettersom at jeg så rett frem. "Slutt" mumlet jeg og stoppet opp foran kontoret hvor navnet til legen til Jason sto. "Kan du bli med inn?" sa han og så bort på meg. "Nopp, dette klarer du selv" smilte jeg og han pustet tungt før han la baggen sin ned på gulvet, og banket svakt på døren.

Aay0yx6eq9g_large

 

Jason sitt synspunkt

Jeg banket svakt på døren til legen min og ventet på at han enten skulle rope kom inn, eller åpne døren selv. Jeg så ned på den buketten av store fine hvite roser. "Du kunne ikke bare funnet en litt mindre klein bukett da? Liksom roser? Fra meg, Jason - til legen min?" mumlet jeg og Ariana brøt ut i latter. "Kanskje han forstår at du er gay og er keen på han" blunket hun og jeg så sjokkert bort på henne. "Jason McCann?" stemmen til legen min gjorde at jeg fort snudde meg rundt til døren igjen. "Ja hei, har du noen minutter?" smilte jeg og legen ikket før han slapp meg inn. Kontoret hans var veldig enkelt, men samtidig så kunne jeg lett se at det var et 'legekontor'. "Altså, jeg vil først av alt takke deg så mye at du hadde tro på meg gjennom perioden jeg lå i koma, og at du har tatt så godt vare på meg" smilte jeg og legen nikket bare. "Det er jobben min, vet du" smilte han og tok i mot blomstene, konfekten og brevet jeg en gang ikke visste hva som sto inni. "Jeg vil også beklage veldig for at jeg ikke har hatt en så veldig grei oppførsel mot deg, men jeg er rimelig lei dette stedet nå" sa jeg og kjente det var rett før jeg skulle sprenge av så kleint dette var. "Det går helt fint, jeg håper du blir bedre så fort så mulig, og at vi dermed aldri snakkes igjen, egentlig" lo han og jeg fniste. "Tror nok ikke du skal finne meg her igjen altså" smilte jeg tilbake og tok i mot hånden hans og ristet svakt i hånden hans før jeg åpnet døren ut til korridoren igjen. "Det.var.klenit" sa jeg og så på Ariana som sto lent inntil veggen. Hun fniste før hun bevegde den perfekte kroppen sin mot meg. "Jeg er stolt over deg" smilte hun og kysset meg lett på haken før hun tok hånden min og foldet fingrene våre sammen. Jeg tok baggen min som lå på gulvet før jeg og Ariana hånd i hånd, gikk mot utgangen ti sykehuset. Home, sweet home - here I come.

 

 

SLUTT! Det er så trist å avslutte denne historien! Har vært helt fantastisk å skirve! Hva synes dere om den?:) Uff, gikk dere virkelig på den igjen? haha, historien er ikke slutt enda!!

 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 9 - sessong 2

Jeg våknet av at jeg hørte mange stemmer og mye latter i rommet. Jeg åpnet øynene mine og snudde meg rundt til Jason sin seng i det jeg forsto at jeg var på rommet til Jason på sykehuset. Jeg snudde meg og så opp mot Jason som satt våken i sengen med Nathan i armene sine. "JASON?!" skrek jeg før jeg løp alt jeg kunne ut fra sengen min og rett bort til sengen hans. Jeg kysset han så hardt jeg kunne, flere ganger. Uten å puste. Uten å tenke på Nathan som sikkert ble most mellom oss. Jeg kysset han alt jeg kunne samtidig som tårene strømmet ned kinnene mine. Det var så uvirkelig. Var han i livet? Var han våken nå? Etter 5 hele måneder? Jeg trakk meg fra han og klemte han hardt inntil meg mens jeg gråt høylytt i brystet hans samtidig som jeg kjente Nathan som lå mellom oss. "La meg ta Nathan" hørte jeg Eric sin stemme si og jeg kjente at kroppen til Nathan forsvant mellom meg og Jason. Jeg holdt så hardt jeg bare kunne rundt halsen hans mens jeg trakk inn den herlige duften av Jason. "Vi gir dem litt tid alene" stemmen til Jazzy var skjelven, jeg kunne høre at hun ble rørt, og lydene i rommet forsvant etterhvert, altså et tegn på at de andre gikk ut fra rommet. "Jeg er her jenta mi, jeg er her" sa stemmen hans. Jeg knakk mer sammen og tårene stoppet ikke. "Jeg trodde du skulle dø" gråt jeg mens jeg holdt hånden min på kinnet hans. "Jeg har savnet deg så mye" gråt jeg. Det hadde ikke gått opp for meg, men jeg trodde aldri at Jason skulle komme til livet igjen. Jeg trodde jeg hadde mistet han for godt. Jeg trodde jeg hadde mistet gutten i mitt liv, for godt. "Du aner ikke hvordan det har vært" gråt jeg stille. "Jeg aner. Jeg har hørt alt" sa han og klemte meg hardt. "Har du?" hvisket jeg samtidig som jeg roet meg litt ned. "Det har jeg" sa han. "Og jeg elsker deg også" sa han og jeg kjente kinnene mine ble oppblåst av en rødfarge i kinnene mine. Jeg trakk meg litt fra han og tørket alle tårene mine før jeg holdt begge hendene mine på de varme, myke kinnene hans, som for noen timer isden var iskalde, tørre og absolutt ikke helt i form. "Jeg elsker deg mye, mye, mye mer enn du aner" jeg så han inn i øynene samtidig som jeg slapp ærligheten ut fra munnen min. Han smilte før han tok hånden min og kysset den., "Og jeg elsker deg, og det vet du" han så spørrende på meg, og jeg nikket. "Jeg vet det" smilte jeg og kræsjet leppene mine mykt på hans. Umulig å sette ord på hvor mye jeg hadde savnet å kjenne at han bevegde leppene sine tilbake. Endelig. Han er tilbake.

539510615_large

"Så, hvordan føler du deg Jason?" legen hans som jeg hadde sett hver dag i flere måneder sto foran Jason med en perm lignende greie i hendene. "Helt greit, jeg vil hjem" lo han og jeg fniste. Jeg så ned på hendene til meg og Jason som var foldet sammen. Jeg hadde ikke sluppet hånden hans siden han våknet, kom ikke til å sleppe den heller. "Du våknet for noen timer siden unge mann, du må ligge her i minst en uke til" lo legen og Jason lagde store øyne. "Hva skal jeg gjøre her i en uke?" sukket han og så irritert på legen. "Vi må være 100% sikker på at det ikke er noen risk for at det kan skje noe. Dessuten, du er ikke helt god enda" svarte legen. "Jeg er helt enig med legen Jason, bli her så lenge du må" sa jeg og Jason sukket. "Kun om Ariana får sove her med meg" sa han bestemt og legen nikket før han lo. "Greit, jeg skal be sykepleieren om å la denne sengen bare ligge her" smilte han og pekte på sengen jeg lå i tidligere da jeg besvimte og Jason nikket. "Takk skal du ha" svarte han fornøyd. "Men ellers Jason, er det noen steder du har vondt? I skuddstedet eller noe sånt?" legen så spørrende på Jason som ristet på hodet. "Det bare klør litt på arret" mumlet han som svar. Legen rakk meg en resept som jeg tok i mot. "Det er en krem du må sørge for at han bruker hver dag i 6 måneder når han er ute av sykehuset, 3 ganger daglig" sa han og bladde gjennom papirene sine før han rakk meg noen papirer til. "Mens dette er litt tabletter og sånt, som han må ta for å klare å sove om nettene. Selv om det er lenge siden, så vil han fortstatt få en del smerter i operasjonsstedet" sa han og jeg nikket mens jeg leste gjennom reseptene. "Det var lite medisiner" smilte Jason ironisk mot legen og jeg slo han i hånden. "Slutt å ver så frekk, han har passet på deg i flere måneder" sa jeg og så seriøst på Jason. "Vær takknemlig" mumlet jeg og ristet på hodet. "Jeg er det" sa Jason og så på meg. "Virker ikke sånn" sa jeg og pekte på legen som noterte forskjellige ting ned i mappen sin. Han ga oss et lite smil før han gikk ut fra rommet. "Det går an å være takknemlig, Jason" sa jeg og krysset armene mine foran han. "Hva? Er det noe galt?" sa han og så på meg. "Så du uttryket til legen? Han så faktisk lei seg ut. Han har passet på deg i flere måneder, og når han kommer her så leker du bare sarkatisk og er så respektløs" sukket jeg og så på han. "Unnskyld da" mumlet han og så på meg. "Du skal si unnskyld, gi han blomster OG en stor konfekt" sa jeg bestemt og satte meg ned i stolen. 

 

 

 

Uff.. de diskuterer/krangler allerede. Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 8 - sessong 2

"Kom her" sa jeg før jeg kjente tårer bygge seg opp i øynene mine da jeg så Nathan sitt uttryk. Han vridde seg ut fra grepet til mamma før han løp mot meg. Jeg husker sist jeg så da han løp mot meg, så ut til at han skulle falle når som helst. Mens nå løp han helt fint mot meg. Han la hodet sitt på hånden min og jeg kunne se tårene som randt nedover kinnene hans. Jeg bøyde meg ned og løftet kroppen hans mot min mens jeg presset kroppen hans hardt mot min. "Jeg er her nå" sa jeg skjelven mens tårene strømmet ut fra de brune øynene mine. En dårlig følelse krøp inni meg da jeg tenkte tilbake på alle tårene jeg hadde hørt Nathan gråte mens har jeg lugget i denne sengen i omtrent 5 måneder. Følelsen av hvordan han har vær uten meg i nærmest 5 måneder var så vondt å tenke på. Jeg kunne kjenne de små hendene og armene hans som holdt hardt rundt meg. "Daddy våken" ropte han og jeg begynte å le litt mens jeg kysset han hardt på hodet. "Jeg er våken" smilte jeg og skulle til å løfte han litt opp fra overkroppen min, men han slapp meg ikke. I stedet så holdt han hardt rundt meg. "Tutti" mumlet han mens han hadde hodet på skulderen min samtidig som han brukte de små armene sine til å holde hardt rundt halsen min. Maria som nå hadde kommet inn på rommet mitt kom mot meg og Nathan før hun ga meg en hard klem samtidig som hun rakk meg tutten og kluten til Nathan. "Det er fantastisk å ha deg tilbake" smilte hun og jeg lo litt før jeg tørket tårene hennes. "Jeg hadde aldri forlatt dere" smilte jeg mot henne og hun lo litt. "Same gamle instillingen til Jason" lo hun og jeg smilte før jeg bøyde hodet mitt ned mot Nathan sitt. Jeg rakk tutten mot munnen hans og han åpnet munnen sin fort og tok i mot den blåe tutten hans hvor navnet hans sto i en fin løkkeskrift. "Selv om du har vokst litt siden sist jeg så deg, så har du ikke lagt fra deg disse enda?" smilte jeg mot Nathan mens jeg tørket tårene mine. Det var helt fantastisk å ha Nathan i armene mine igjen, uten tvil.  

Bwg55jmxn4w_large

"Endelig" ropte Alex i det han kom inn døren. Han kom fort bort til meg før han klemte meg hardt inntil overkroppen sin. "Jeg har savnet deg" lo han og slo meg lett i skulderen. Resten av gjengen kom inn og jeg fikk en god klem av de alle. "Ikke snakk så høyt" sa jeg og pekte bort på Ariana som fortsatt sov. "Når hun ser du er våken, kommer hun til å besvime igjen" lo Alex og de andre brøt ut i latter. "Hysj" lo jeg og pekte på kroppen hennes som vridde seg rundt til den andre siden i sengen. "Og du? vi skal snakke sammen etterpå" sa jeg og pekte bort på Alex. Han visste nøyaktig hva jeg påpekte. Dagboken min. "Er du sur?" han så nervøst på meg. Jeg ristet på hodet. "Nei" mumlet jeg og han så lettet bort på meg. "Hva er det vi ikke har fått med oss?" sa de andre. "Ingenting" mumlet Alex men jeg stoppet han. "Hun vet nesten alt nå" sa jeg og så bort på Ariana. "Fordi Alex ga henne dagboken min" la jeg til. "Hun har lest mye av den høyt for meg,i flere uker" sa jeg og øynene mine traff pappa sine. "Er det derfor hun har holdt seg vekke fra meg? Hun må ha trodd jeg var Joe" sa Jeremy og alle så sjokkert på han. "Det stemmer" sa jeg. "Men hun har lest langt nok til å få vite at det ikke var deg, men Joe" mumlet jeg. "Hun er i delen hvor jeg fant ut at dere var mine ekte foreldrer" sa jeg mens jeg strøk Nathan over ryggen. Han pustet tungt så jeg hadde en liten anelse om at han holdt på å sovne. "Jeg gruer meg allerede til å måtte snakke med henne om det" mumlet jeg mens blikket mitt satt på Nathan. "Du er sterk Jason, og hun fortjener å vite det" mumlet mamma. Jeg kunne se med sidesynet mitt at de andre nikket seg enig i det mamma sa. Jeg skulle til å svare de, da jeg hørte navnet mitt. "JASON?"

End

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 7 - sessong 2

Jason sitt synspunkt

Jeg åpnet øynene mine svakt og hånden min gikk bare høyt opp i været i det jeg kunne føle en hånd som slo seg hardt rett i brystet mitt. Søsteren min ved siden av meg gråt, samtidig som jenten jeg elsket satt på den andre å gråt. I det jeg åpnet øynene føltes det ut som om jeg nettopp hadde fått et stort sjokk og jeg mimet vann med leppene mot Ariana som jeg så vidt kunne se, og i tillegg som plutselig falt sammen på bakken. Legene rundt meg reagerte fort på henne mens noen av de andre fant vann til meg. Hodet mitt ble løftet opp av sykepleieren og jeg drakk alt vannet jeg fikk plass til fra glasset. Jeg følte meg straks bedre, men øynene mine holdt på å sovne igjen. "Dere må ut, nå". "Fort". Stemmene i bakgrunnen gjorde at jeg ble så svimmel. "Jason" "Jason åpne øynene dine" "Om han sovner vil han ikke våkne, vi må vekke han fort". Legene hørtes stresset ut og jeg kjente at de tok av masken jeg hadde på meg. Sekunder senere kjente jeg at legen satte inn et eller annet i armene mine, og selv om jeg ikke ville - så falt øynene mine igjen. "Jason, om du hører meg, åpne øynene dine" hørte jeg en mørk mannestemme si. "Han skal være i modus til å høre deg" la en annen stemme i nærheten til. "Om du lar deg selv sovne, vil du ikke våkne igjen" fortsatte legen. "Det er tungt, men åpne øynene dine, du klarer det". Jeg prøvde alt jeg kunne og et sterkt lys traff meg i det jeg fikk åpnet øynene mine så vidt. "Øynene åpner seg" ropte den andre legen og jeg kunne glimte alle som sprang rundt og rundt i rommet. "Jeg skal sette en sprøyte på deg nå, ikke lukk igjen øynene dine før jeg har satt den inn" sa han som sto meg nærmest. Jeg kjente et stikk i armen og en følelse strømmet gjennom kroppen min. Jeg lukket øynene mine og følte at pusten min sakte men sikkert kom skikkelig på plass. I stedet for svakheten jeg hadde i kroppen, så kom en stor smerte inn i hodet mitt. 

Tumblr_lppowjzq3c1qmljgto1_500_large

"Er de våken snart?" stemmen til moren min fikk meg til å sakte men sikkert åpne øynene mine. Jeg lukket dem fort igjen da jeg fikk det sterke daglyset rett inn i øynene mine, lyset jeg følte at jeg ikke hadde sett på flere dager. "Gardinene" hostet jeg og jeg hørte en liten latter. "Tror en av de er våken allerede" smilte legen min, jeg kunne høre det på stemmen hans at han smilte. "Jason?" stemmen til moren min var hes, og jeg følte armene hennes hardt rundt kroppen min noen sekunder etterpå. "Endelig" gråt hun og kysset meg på pannen. "Du kan åpne øynene dine nå" sa hun og jeg åpnet de og øynene hennes møtte mine. "Jeg har svavnet deg så mye" gråt hun og klemte meg hardt inntil seg. "Jeg er her nå" sa jeg og la hodet mitt slitent ned på puten igjen. "Hvor er Ariana og Nathan?" sa jeg og så på mamma. Hun smilte før hun pekte til venstre. "Ariana.." startet mamma og så på meg. "Har verken spist, drukket, sovet eller noen ting de siste 5 månedene" mumlet mamma. "Så når du våknet, så fikk hun et sjokk og besvimte. Hun vil våkne om noen timer. Mens Nathan, han sitter utenfor, noe han har gjort de siste 5 månedene han også" smilte mamma mens jeg så på henne. "Kan du hjelpe meg med å sette meg litt opp?" sa jeg og smilte svakt mot henne. Hun tok hånden min og hjalp meg med å sette meg litt opp. Jeg var så stiv i hele kroppen min. "Hent Nathan" sa jeg og mamma nikket før hun kysset meg hardt på pannen. "Jeg elsker deg" smilte hun og jeg lo litt. "Jeg elsker deg og" smilte jeg og hun tørket tårene sine før hun åpnet døren og gikk ut. Jeg kunne høre alle de desperate stemmene utenfor, men oppmerksomheten min la seg tilslutt på Ariana som så helt fredelig ut hvor hun lå i sengen to meter unna meg. Et lite smil krøp seg om leppene mine da jeg så håndtaket på døren gå ned, og Nathan sitt hodet tittet frem. "Daddy?"

 

 

Mer? Neste del blir rørende ass

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 6 - sessong 2

2 måneder senere - nå er det Juli, og Jason har kun 2 uker på seg før legen hans må trekke ut kabelen.


Jeg klappet igjen dagboken til Jason etter at jeg hadde lest en side høyt for han. Som alltid rant tårene. Jeg fikk vondt av smerten han hadde gått gjennom. Jeg hadde lest nesten halve dagboken hans, og jeg leste nettopp 12.09.2011 høyt for Jason. Det var utrolig hvor mye som hadde skjedd. I dagboken nå hadde han akkurat funnet ut at Pattie og Jeremy er hans biologiske foreldrer. Jeremy og Joe er søsken. Jason skriver at han har planer om å få muligheten til å flytte hjem til Pattie og Jeremy umiddelbart. Kona til Joe ble drept noen måneder tilbake i dagboken. Jeg hadde lest så mye jeg aldri hadde trodd. "Jeg skjønner hvorfor du ikke fortalte meg at du ble voldtatt av han du trodde var faren din, jeg skjønner du ikke ville fortelle meg at du bodde hos Joe og kona hans i omtrent 18 år før du fant ut at Pattie og Jeremy var dine foreldrer, jeg skjønner at du ikke fortalte meg at du ble tvingt til å lage bomber og bli kriminell. Men jeg skulle ønske du gjorde det, likevel" sukket jeg og tok hånden til Jason og flettet fingrene mine sammen med hans. "Men jeg er ikke sur på deg" sa jeg og smilte. "Jeg kan love å tilgi deg om du våkner" sa jeg og lo litt. Det var blitt en vane å snakke til Jason på denne måneden. "Du har to uker på deg" smilte jeg og så på han. "Jeg tror du klarer det" la jeg til. "Eller, jeg vet du klarer det" la jeg til før jeg bøyde hodet mitt ned på sengen. "Det er 16 uker siden du sovnet nå Jason" sa jeg stillte denne gang. Kjente humøret mitt snu seg helt om. "Kan du ikke våkne snart?" sa jeg og så på han. "Vær så snill" la jeg til før jeg kysset hånden hans og lot hodet mitt ligge på hånden hans.

Tumblr_licngwokew1qcriuao1_500_large

"Så, Nathan er veldig lei seg" mumlet jeg stille. "Han kommer hver dag, men det vet du jo" sa jeg og sukket. "Han prøver å vekke deg hele tiden, og prøver å dra i ledningene i kroppen din" sa jeg og lo litt samtidig som tårene snek seg nedover. "Vi trenger deg Jason" sukket jeg. "Gjengen din, jeg, familien din og sønnen din har vært her i 18 uker. Vi er lei nå" sa jeg mens jeg hadde øynene mine konsontrert på hånden min som strøk forsiktig over Jason sin tørre, og kalde hånd. "Jeg føler meg egentlig veldig bra i dag" sa jeg for meg selv mens jeg vandret blikket mitt rundt i rommet. "I forhold til det jeg har gjort i det siste. For ting har vært forjævlig. Det er det fortsatt. Og nå er det kun to uker til at de slår av maskinen" sa jeg mens jeg fortsatt lekte med hånden til Jason. "Det har gått over 4 måneder jo. Om to uker er det akkurat 5 måneder siden du havnet i koma" sa jeg. "Det er lenge" mumlet jeg. "Veldig lenge" sa en stemme bak meg. Jeg snudde meg rundt og Alex kom inn med Nathan i armene sine. Pattie, Jeremy, Jaxon og Jazzy kom også inn. Jazzy gikk rundt på den andre siden og tok hånden til Jason. "Våkne nå" ropte hun irritert før hun så på Jason. "Jazzy, ikke" Jaxon så på henne men hun forsatte. "Kan du våkne?" gråt hun og falt sammen på gulvet. "Våkne, jeg savner deg" gråt hun mens hun la hodet ned i sengen samtidig som hun ristet svakt i han. Nathan begynte å gråte i bakgrunnen, tårene mine stormet ut. Jeg kjente kroppen min begynne å skjelve, mest av alt så ville jeg gråte og skrike så høyt jeg kunne. Om jeg var sur eller lei meg, visste jeg ikke. Jeg kjente bare en stressensde, irriterende og oppgit følelse bygge seg opp inni meg. Jeg kjente adrenalinet ta over kroppen min og jeg følte bare en helt sterk trang til å slå Jason i brystet. "Våkne" skrek jeg før jeg helt plutselig slo hånden min hardt rett i brystet hans. En høy lyd fylte rommet og hånden til Jason gikk plutselig opp i været. Øynene hans åpnet seg fort og han så helt sjokkert ut. "Jason?" sa jeg og så på han. "Vann" mimet han med munnen sin og før jeg ante det så falt jeg ned på gulvet og alt ble svart for meg. 

 

 

Mer? Her skjer litt ting fort i svingene altså!! 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 5 - sessong 2

12.05.2008

I dag våknet jeg av mamma som ropte desperat på pappa. Navnet hans dundret i hele huset. Joe Joe Joe. Jeg føler jeg blir gal dagbok. Jeg liker ikke å våkne av at moren min blir slått av faren min. Eller faren min? nei. Jeg skal kalle han for Joe. Han er ikke faren min. Jeg vil ikke ha en sånn far. Som sagt, jeg våknet som alltid av mamma som enten ble voldtatt eller slått av pappa. Selv om jeg ville dra ned og slå til Joe, så ville jeg ikke risikiere at han skal voldta meg i stedet. Så jeg tok puten min og la den over hodet mitt. Mamma sine smerter var så store, jeg hørte det. Jeg klarte ikke å overse hylene hennes. Men samtidig så gjorde det vondere for meg, gjorde det ikke? Jeg vet ikke. Men jeg valgte i hvertfall å ligge i sengen til at jeg visste han var ute av huset. Jeg lå i omtrent 3 trimer med en hylende mor i etasjen under. Det har gått omtrent 3 måneder siden Joe begynte å tortur trene meg. Jeg har fått masse muskler, jeg er sterk nå. I tillegg har Joe fått meg til å selge litt forskjellige stoff til folk, her og der. Nå for tiden gleder jeg meg egentlig bare til at jeg får mer muskler, slik at jeg kan ta Joe. For jeg er lei, jeg skal klare å få meg og mamma ut fra dette. Jeg vet at pappa henger med en slags gjeng, de er mange menner. Noen på min alder, noen eldre. Noen jenter er med i gjengen også. Det er rart å si dette, men jeg tror Joe - som i min far er kriminell. Han selger stoff, banker folk.. men om han dreper folk og sprenger bygninger det vet jeg ikke, vil ikke vite det heller. Alt jeg vil nå er at det skal gå et par måneder, slik at jeg blir stor, sterk og kan ta Joe. 

Vi snakkes, dagbok!

 

 

12.12.2008

Hei dagbok!

I dag er det den 12, og som jeg har gjort hver måned i flere måneder nå  så er det på tide å oppdatere å oppdatere deg om det som har skjedd den siste måneden. Vel, som jeg har sagt de siste månedene har det ikke skjedd så mye mer enn at jeg har jobbet med Joe og gjengen hans. Det er 12 dager til jul, men om det blir noe feiring vet jeg ikke. I morgen drar jeg med en mann kalt for Alex McCann for å bli spesial underviset om hvordan man lager bomber, Joe fortalte meg at om jeg klarer å lære meg hvordan å selge og lage bomber, så vil vi fort tjene en formue. Som jeg nevnte for 2-3 måneder siden har Joe sluttet å hva skal jeg si? voldta meg. Han er fortsatt frekk med mamma, men etter at tanten min Pattie og onkel Jeremy flyttet inn til hos, har det vært veldig rolig. Jeg håper de skal bo her lenge, da er det mer fred. Men nå må jeg legge meg dagbok, vi snakkes om 1 måned igjen!


383595_544588048884927_1519656370_n_large

 

Jeg skjønte ingenting. Jeg var sjokkert, var Joe den som gjorde alt det forferdelige mot Jason og moren hans? Trodde Jason at Joe var faren hans før? Jeg skjønte ingenting før jeg bladde om til neste side som var 1.1.2009. Jeg leste fort gjennom siden. Ingenting nytt enn at Jason hadde begynt med bomber sto der. Jeg la boken ned før jeg la hodet i hendene mine. Dette var for mye for meg. Klokken var Halv 3 og jeg satt inne på rommet til sykehuset på Jason. Det er omtrent 1 uke siden jeg fikk boken, og hver dag siden har jeg lest den. Jeg har lest hver måned, og til nå har jeg lest omtrent 1 år med helvete for Jason. Et helvete hvor han trodde at Joe var faren hans. Hvor han så på Pattie og Jeremy som hans tante og onkel. Jeg hadde ikke lest alle sidene høyt for Jason. Jeg hadde valgt å lese de verste sidene opp for han. De sidene som bringer verst og vondest minner, slik at han prøver å våkne. Jeg liker følelsen av at han hører meg, men jeg skulle så gjerne hørt han også. "Mamma" Nathan sin stemme gjorde at jeg fort la dagboken til Jason ned i vesken min og reiste meg opp. Jeg gikk mot døren og Nathan kom løpende inn mot meg. "Hei gutten min" hvisket jeg og kysset han på hodet. "Daddy våken?" han så på meg mens han pekte på Jason. Jeg ristet på hodet. "Han er ikke våken enda, gutten min" hvisket jeg og klemte han hardt inntil meg. Nathan så på meg før han la hodet på skulderen min. Jeg satte meg ned på stolen igjen mens jeg strøk hånden min over ryggen til Nathan. Da Jason falt i koma var han 23 år, og jeg 19. Nå er han 24 og jeg 20. Han havnet i koma i Februar, vi hadde bursdag 1 og 2 Mars, nå er vi langt i April. Våkner han ikke innen siste uka i Juni, så trekker de ut kontaktene, og han er død. For godt. Men jeg skulle ikke gi han opp. Jeg vet at han er her. Jeg kan føle det. Jeg kjente tårene presse på i det jeg kjente noen tårer på skulderen min. "Nathan?" jeg løftet han litt opp slik at jeg så han i øynene. "Daddy" sa han og pekte bort på Jason. Jeg kunne se hvor mye han savnet Jason. Jeg kunne også ønskke at Jason kunne se hvor mye Nathan hadde vokst på de to siste månedene. "Han våkner snart" sa jeg og kysset Nathan på hodet. "Jeg lover, skatten min" sa jeg og klemte ekstra hardt rundt Nathan. Han luktet akkurat som Jason. Helt likt.

 

 

Noen av dere som er sjokkerte? Så da Jason var 16 år bodde han altså hos Joe og kona til Joe? Han trodde at Joe og Kona var foreldrene hans? Hmm.. gleder meg til å lese mer av dagboken til Jason!! Forresten legg merke til datoene på sidene jeg skriver fra dagboken, jeg skriver ikke alle månedene, men de månedene der det skjer noe spesielt. Han har altså skrevet 1 side en gang i måneden fra 2008 da han var 16 år, nå er han 24 og har tydeligvis fortsatt boken. Men om han pleide å skrive den før han havnet i koma, får dere ikke vite enda. Men ja, så om dere føler det plutsleig skjer veldig mye i dagboken til Jason, så legg merke til at jeg som regel hopper 2-3 måneder fremover i dagboken hans!!! 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 4 - sessong 2

Jeg la fort i fra meg boken. Ville ikke lese mer. Jeg klarte det ikke. Klarte ikke tanken av det Jason hadde gått gjennom. Alt gidde så mye mer mening nå. Men bokenvar så tykk, det må være så mange flere ting jeg burde vite i den. Men ikke i dag. Ikke nå. Jeg reiste meg, og kysset hodet til Jason hardt før jeg satte leppene mine på de tørre leppene hans, som pleide å være uktige, våte og myke. Jeg kysset han hardt før jeg slapp han og gikk ut fra rommet hans. Jeg tok opp iPhonen min og tastet inn nummeret til Pattie, ville ikke ringe Jeremy nå. Men en følelse inni meg sa også at det ikke var Pattie som hadde gått gjennom det. Jeg kunne ikke tro at det var Jeremy som hadde gjort noe sånt. Men jeg valgte å ikke si noe før jeg hadde lest mer av boken. Jeg ba Pattie om å hente meg, hun svarte at hun kom nå så jeg gikk ut fra sykehuset og stilte meg utenfor. Jeg lente meg inntil veggen mens jeg nøt den friske luften. Jeg trakk inn et dypt drag med luft, jeg hadde ikke vært ute på flere dager. Jeg følte for å dra hjem og ta en god dusj og deretter legge meg ned og sove med Nathan i armene mine. Jeg lovte Jason å ta vare på Nathan om det skjedde noe, og det har jeg gjort. Kommer til å forsette å gjøre det også. "Hei" smilte Pattie svakt i det jeg satte meg inn i bilen. "Hei" hvisket jeg tilbake med den svake stemmen min. "Noe nytt?" hun så spørrende på meg men senket skuldrene i det jeg ristet på hodet. "Ingenting" sa jeg og en varm tåre randt kinnet mitt. Jeg gråt ikke, tårene bare randt. De hadde ikke stoppet siden han havnet inn her, har ikke troen på at de vil stoppe før han våkner heller, om han i det hele tatt våkner. Jeg så opp på himmelen. Lurte på om det var der Jason var nå? Lurte på om han så meg nå? Var han engelen min nå? Eller ville han våkne opp, og komme tilbake?

Favim.com-21395_large

Jason sitt synspunkt

Jeg føler ingenting. Jeg føler meg selv stengt inni kroppen min. Skjelen min er her. Skjelen min lever. Jeg lever, Ariana. Ariana jeg er her. Hør meg. Jeg roper. Prøver å bevege kroppen mi som føles ut som stein. Jeg skriker navnet hennes. Jeg kjenner henne. Jeg hører henne. Hun må høre meg også. Ariana jeg er her, hør meg. Ariana. Alt jeg sier kommer ikke ut. Det er bare det jeg tenker. Jeg prøver å tenke høyt. Jeg prøver å løfte kroppen min men det går ikke. Alt rundt meg er hvit. Det er ingne her. Det er ingenting her. Jeg skjønner ingenting. Hvor er jeg? Hva har skjedd? Hvor? Når? Ariana jeg lever. Nathan, jeg er her. Jeg er her alle sammen. Nei, jeg er ikke død. Folkens kom igjen. Hør meg, hallo? er dere her? Hører dere meg? Hallo? Folkens, jeg er her. Jeg lever. Slipp meg ut fra dette. Slipp meg ut jeg er her. Jeg prøvde å gjøre alt for å bevege meg, men det funket ikke. Jeg hører gråtingen til Ariana. Den vakre stemmen hennes. Jeg hører Nathan når han er her. Når han sier daddy. Jeg hører dere, jeg føler dere. Kan ikke dere gjøre det samme mot meg? Vekk meg, redd meg. Vær så snill, jeg er innstengt. Jeg kommer ikke ut. Jeg lever. Jeg kjenner alle ledningene som er koblet til kroppen min. Jeg kan føle kulden i rommet. Hva er det som skjer? Er jeg død? Er dette døden? Hvor er himmelen? Jeg vil åpne øynene mine. Jeg prøver alt jeg kan på å bevege fingen min. Jeg hører en dør som blir smelt igjen. Ariana? jeg roper. Hun hører meg ikke, tror jeg? ingen svarer. Ingen tegn. Er det et tegn på at jeg er alene nå? Hvorfor forstår jeg ingenting? Noen hjelp meg, slipp meg ut. Slipp meg ut her i fra. 

 

 

SORRY FOR AT DERE IKKE HAR FÅTT NOE I DAG UTENOM DEN ENE DELEN, MEN JEG HAR VÆRT I BURSDAG..FORVIGE ME, HEHEHEH Så, den siste korte delen var eskremt mindfuckende, var den ikke? Vel, dere leste om den desperate skjelen til Jason som er fanget i en livløs kropp som er i koma. Vil Jason komme til livet igjen? Hva mer har skjedd i fortiden til Jason? Tror dere Ariana leser videre i dagboken til Jason? 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 3 - sessong 2

Jeg tørket tårene som hadde falt ut fra øynene mine da jeg hadde lest den første siden i dagboken til Jason. Eller skal jeg si Justin? Jeg skjønte ikke, var det Jeremy som var sånn? Var det Pattie som hadde det sånn? Jeg var forvirret. Men jeg visste at jeg ville forstå mer om jeg leste videre. Men jeg ville ikke lese. Jeg vil ikke lese alt smerten gutten jeg elsket hadde gått gjennom. Stemmen min var hes, siden jeg hadde lest det høyt opp for Jason. Jeg tok hånden til Jason og klemte den hardt mens jeg presste øynene mine hardt sammen. Jeg la boken ned før jeg begynte å gråte høylytt mens jeg holdt hånden hans hardt. "Jeg er så lei meg" gråt jeg da jeg skjønte at han hadde blitt voldtatt. Av sin egen far. "Jeg er så lei meg" gjenntok jeg og klemte hånden hans hardt før jeg så på den nydelige fjeset hans som lå helt rolig. "Når du våkner, så skal jeg behandle deg bedre enn alle andre her i denne verden" hvisket jeg og kysset han hardt på hånden. "Men vær så snill og våkne først" sa jeg og brukte den andre hånden min til å stryke han over kinnet. "Våkne Jason, vær så snill" hvisket jeg før jeg nok en gang knakk sammen mens jeg klemte hånden hans hardt. Jeg tørket tårene mine mens jeg så på Jason. Tenkte på om han innvendig gråt. Skjelen hans var stengt inne i han, og han ville ut. Det visste jeg. Han ville ikke høre på dette, jeg kjente han så pass. Så bare for å tortuere han mer for at han skal våkne, så tok jeg tak i dagboken hans igjen. Jeg mannet meg opp og åpnet den før jeg bladde om til neste side. 12.04.2006. Jeg så rart på datoen før jeg bladde om til neste side hvor det sto akkurat samme dato - bare en måned tidligere. Jeg bladde om til den tredje siden og leste den samme datoen, bare en måned senere. Altså et tegn på at Jason kun skrev/skriver i denne dagboken en gang i måneden. 

H,best,eva,miss,depressive,love,quote-c514b71209e918209df7c6f03fafde3e_h_large

Hei kjære dagbok, i dag er det 4 uker siden sist. Husker du hva som skjedde sist jeg skrev? Vel, det husker jeg. Egentlig fordi at han har gjort det flere ganger. Det er like vondt og like mye lidelse hver gang. Den siste måneden har det ikke skjedd så mye, men pappa har begynt å tvinge meg til å trene. Jeg vet ikke hvorfor, men han har begynt å trene meg skikkelig. Gjorde jeg det ikke bra nok, så voldtok han meg. Jeg har fått masse muskler på kun denne måneden.Hver gang jeg spør han om hvorfor jeg skal bli trent, så sier han bare " vent og se". Akkurat nå er klokken 1 om natten, jeg kom nettopp hjem fra treningen etter flere timer. Jeg er sliten og jeg kjenner smerter i hele kroppen etter alle slagene av pappa. Alle blåmerkene tetter beltet han har slått på meg. Jeg skjønner av og til ikke hovrdan denne mannen kan være pappaen min. Jeg er flau over det. Jeg er flau av at han er faren min, fordi han er ingenting men enn drittsekk. Når jeg ser andre fra skolen min sammen med fedrene sine, så får jeg vond tinni meg. Hvorfor kan ikke min far være sånn? Hvorfor kan ikke faren min bry seg om meg? Hvorfor kan ikke farne min kjøpe en bil til meg, til 16 års dagen min? Hva har jeg og mamma gjort for å fortjene denne smerten? Jeg skjønner ikke. Vil ikke forstå heller. Vil bare at jeg og mamma kan rømme dra pappa. Det gjør vondt å si pappa. Jeg vil ikke ha en sånn pappa. I morgen skal pappa la meg møte noen, så nå meg sove, våkner jeg ikke til tidet så vet du hva som skjer dagbok.. du hører meg vel skrikende i smerter hver dag? Gjør du ikke?

 

 

 

Mer? Til dere som mener jeg ikke kan skirve norsk, uh? jeg har jo faktisk 6'er i muntlig og skriftlig norsk, så den kan dere få lov til å løpe langt ut til månen med (Men ærlig, så leser jeg ALDRI gjennom en del før jeg poster den..) og for det andre - til deg/dere som ikke liker at Jason ble voldtatt, vel, det var synd :) Historien er det JEG som skriver, jeg skriver som jeg vil - og det er alltid en muffins i historien, så bare følg med videre om du vil - om du ikke vil? ha det. Og en gutt blir voldtatt gjennom analen, til dere som ikke vet hva det er, så er det i rumpen. Det er ekkelt for noen å tenke på, men det får bare være sånn, noen gutter blir faktisk voldtatt slik - så synes det er respektløst av dere å si at det ikke går, for jo, det går. Er ikke bare jenter som kan bli voldtatt, og gutter. Og jo, faktisk så er det veldig realistisk at det kan ha skjedd med Jason, og dere vil forstå mer senere :) Mer folkens? :)

-Esin

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 2 - sessong 2

"Gjør det" sa jeg og rakk den nok en gang mot henne. Hun nikket oppgitt før hun tok den. "Hva om han blir sur?" sa hun og så på meg. "Om han våkner" la jeg til rolig. "Hva mener du?" sa hun og så på meg. Jeg sa ingenting. "Så du har ikke tro på broren din?" sa hun og så på meg. Tårer bygget seg opp i øynene hennes. "Om 10 uker vil de ta ut ledningen, om han er våken eller ikke. Hva er sannsynligheten? 10% for at han overlever" hvisket jeg og tørket tåren som hadde lurt seg ut fra øyet mitt. "Jeg har troen på han" sa hun bestemt og prøvde å gi meg et smil. Men det var så falsk som det kunne bli. "Vi må tro på han. Han er sterk. Ikke sant?" sa hun og så på meg. Jeg så opp på henne. Jeg så det at hun var skremt, redd og at hun egentlig visste at Jason ikke kom til å overleve. "Han er sterk" sa jeg og så på henne. Hun nikket og satte seg ned i stolen ved siden av sengen. "Les den høyt for han" sa jeg og hun så på meg. "Hva om det er ting han ikke vil bli minnet om?" sa hun og så bort på meg. "Bare les den høyt for han, det kan hjelpe han med å våkne" sa en stemme bak meg. Jeg snudde meg rundt. Legen til Jason. "Kan det?" Ariana så sjokkert bort på legen som nikket. Han kom lenger inn i rommet og gikk bort til Jason. "Jason føler dette" sa han og tok pennen sin og stakk den forsiktig i fingen hans. "Han hører dette" sa han og så på Jason. "Men det vet dere" sa legen før han så bort på oss. "Men det dere ikke vet, er at når dere minner han om ting, så vil han våkne mer. Leser du noe han ikke vil høre, så vil han streve mer med å våkne, fordi han ikke vil høre resten, og der - plutselig våkner han" sa legen og så på Ariana som hadde noen tårer nedover kinnene sine. "Så ja, les den høyt for han" smilte legen før han forsvant ut fra rommet. Jeg så bort på Ariana som så rett ut fra vinduet og ut mot mørke Los Angeles. Jeg sa ingenitng. Snudde meg, åpnet døren og gikk ut. 
End

Justnl_large 

Side 1 - 12.03.2006

Jeg er trøtt nå. Jeg er lei av pappa. Hvorfor er han sånn? Hva har skjedd med pappa? I dag når jeg kom hjem fra skolen fant jeg mamma liggende på gulvet med blod over lårene, og leggene hennes. Jeg kastet av meg sekken og gikk bort til henne og spurte hva som hadde skjedd. Hun smilte og så bort på meg. "Ingentig, jeg falt" smilte hun. Jeg visste hun løy. Tror hun ikke at jeg hører hver gang pappa dytter henne i veggen? Når han knuser flasker og voldtar henne? Jeg er 16 år, absolutt ikke dum. "Hvar han gjort?" sa jeg og så på henne. "Ingenting, la det være" sa hun svakt og prøvde å sette seg opp. "Han voldtok deg, gjorde han ikke?" hvisket jeg og mamma sa ingenting. Hun reiste seg opp. "Jeg skal skifte" sa hun og jeg satte meg sliten ned på gulvet mens øynene mine stirret på blodet som lå på gulvet. Hva har skjedd med pappa? Hvorfor gjør han dette? Øynene mine gikk ut fra transe da jeg hørte ytterdøren åpne seg. Som alltid kom han inn full, stinket røyk. Jeg reiste meg opp, og jeg tok og slo han hardt inn i fjeset. "Hva faen?" brølte han og tok som alltid et tak i håndleddet mitt, før han begynte å dytte meg i veggen. "Ikke" hørte jeg mamma skrike i det pappa dro av meg buksen min og jeg visste hva han skulle gjøre. "Skal du voldta meg og, kanskje?" brølte jeg og så på han før jeg så bort på han. "Kanskje det" han lo mot meg. Før jeg ante det så gjorde han det. Mamma prøvde å dytte han vekk, men både jeg og henne var for svake, sammen. Kjærligheten mellom meg og mamma klarte ikke å overgå ondskapet pappa hadde i seg. Nå er jeg trøtt, og skal legge meg. Sov godt, dagbok. Klem fra Justin!

 

 

Mer? Så, som dere skjønner så blir jeg å skrive litt av dagboken til Jason fremover, og jeg kommer til å skrive fra Jason sitt synspunkt fra den dagen liksom, uansett - det har ingenitng å si, så lenge dere leser det som står i dagboken. Og nei, Jason ble voldtatt :'( Btw, det står Justin i dagboken fordi han ikke har skiftet navn enda!

-Esin


 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 1 - sessong 2

Noen uker senere.. 

"I dag er det flere uker siden du havnet her" mumlet jeg og tok et grep i den kalde hånden til Jason. "Flere uker har jeg grått meg i søvn" mumlet jeg og strøk fingeren mine over hånden hans. "Flere uker siden jeg spiste skikkelig mat" mumlet jeg videre. "Flere uker siden Nathan og jeg sovnet i armene dine" hisket jeg stille for meg selv mens øynene mine gikk over Jason. Han lå helt fredelig. Ingen bevegelser. Ingen tegn på at han ville komme tilbake. Overleve. "Når skal du våkne?" sa jeg mens noen tårer trillet ut fra de hovne øynene mine. "Du må våkne snart" sa jeg. Det har altså gått omtrent 8 uker, altså to måneder siden Jason ble skutt. Tiden har gått sakte, det føles ut som 2 år istedenfor 2 måneder. Hver dag siden har jeg måtte komme til sykehuset. Jeg har snakket til Jason i hver dag, jeg vet at han hører meg. Legen fortalte meg at når man ligger i koma, så hører man alt. Så jeg vet at han hørte meg, jeg vet også at han ville svare meg - men kunne ikke. Nathan har vært i fra seg han og. Han er liten, men tydeligvis ikke dum. Han vet og ser at noe er galt. Sånn som meg så har han kommet her sammen med meg omtrent hver dag og snakket mens vi holdt hånden til Jason. Nathan hintet alltid til at hånden til Jason var så kald. "Daddy off" sier han og prøver å dra teppet lenger over kroppen hans. Gjengen har vært her de også. Spesielt Alex og Maria, egentlig alle. Foreldrene til Jason har jeg og Nathan bodd sammen med og det er de som kjører oss frem og tilbake til sykehuset. Alex og resten av gjengen har vært i 3 avhør siden hendelsen, men som alltid slapp de unna. De er ikke Jason McCann sine kollegaer uten grunn. Jeg så bort på klokken som hang på den hvite, store og kjedelige veggen. Ti er klokken. Allerede? Jeg hadde ikke spist i dag. Ikke drukket noe heller. Men jeg var likevel verken tørst eller sulten. Alt jeg ville var at Jason skulle våkne igjen. Jeg tørket tårene som ikke hadde stoppet de siste ukene før jeg la meg ned ved siden av Jason. "Jeg elsker deg" hvisket jeg og strøk han på kinnet. Visste at han både følte meg og hørte ordene mine. Jeg har ikke insett før de siste ukene hvor mye Jason egentlig betyr for meg. Men en ting jeg har funnet ut er at jeg elsker han, mer enn alt annet i denne verden. 

Alex sitt synspunkt

Jeg satt inne på kontoret til Jason. Jeg åpnet skuffen hans som kun jeg og han kunne koden på. Han visste vel egentlig ikke at jeg kunne koden en gang. Ingenting annet enn en bok lå oppi der. Jeg tok opp boken og la merke til at det hang en lås og penn på den. En dagbok. Jeg reiste meg opp og fant frem en hammer og knuste låsen med noen få bank i låsen med hammeren. Jeg åpnet den første siden og leste overskriften. Datoen han hadde til overskrift var flere år gammel. Et tegn på at denne dagboken var gammel, og betydningsfull. Jeg kunne ane alt som sto inni den. Jeg tok med meg boken før jeg gikk ut av kontoret til Jason og ned den lange trappen i det nye huset hans som så vidt har vært i bruk etter at han ble skutt. Jeg låste døren før jeg satte meg inn i bilen og kjørte mot sykehuset. Bestemt på å gi dagboken til Ariana, og la henne bli bedre kjent med den Jason hun egentlig ikke kjenner. Jeg kjørte i omtrent 15 minutter før jeg stoppet foran det store, kjedelig sykehuset. Ingen kan sette ord på hvor lei jeg er av dette stedet nå. Jeg sukket før jeg gikk ut av bilen. Jeg dro frem nøklene og trykket på den øverste knappen slik at bilen automatisk låste seg. Jeg gikk fort inn inngangen til sykehuset og gikk rett frem. Jason var i den kritistiske avdelingen i tilfelle det skulle skje noe, så vi trengte verken å ta heis eller gå opp trapper for å komme til rommet hans. I det jeg kom fremfor rom 385 så åpnet jeg døren forsiktig og la merke til Ariana som hadde lagt seg ned ved siden av Jason. "Hei" sa jeg og hun satte seg opp før hun kom bort til meg. "Noe nytt?" hun ristet på hodet før hun så ned i bakken. "Daså" mumlet jeg og så trist bort på Jason. "Men uansett, ta denne" sa jeg og rakk henne dagboken. Hun så rart på meg før hun tok den og så rart på meg. "Hva er det?" svarte hun og så spørrende på meg. "Dagboken til Jason. Les den, nøye. Inni den har du svaret på alt du noen gang har lurt på" sa jeg og hun så sjokkert på meg før hun ristet på hodet. "Jeg kan ikke gjøre det mot han" sa hun og dyttet boken mot meg igjen.

 

 

 

Finally - I'm back, selv om jeg ikke har vært borte lenge. Hade planer om å være borte lenger, men kommentarene deres rørte meg SÅ mye at jeg følte for å bare posten del 1. På den lille uken her har jeg rukket å skrive nærmest 15 deler!! Mer? Burde hun ta den i mot?

-Esin

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}