14.08.2014 / 01:57 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 23

EDIT: Historien er dessverre avsluttet. Vi takker alle som fulgte historien :)


 


 

Vil bare beklage igjen, men dere vet hva som foregår hjemme hos meg nå, og lille bebisen er såå nydelig og blir overfylt med kjærlighet her i heimen♥

Vi kjørte gjennom byen i bilen som Pattie i all hemmelighet hadde bestilt til oss. Jeg hang med hodet ut av vinduet og knipset bilder med iPhonen så jeg kunne legge ut på Instagram senere. "Dette her er såå kult" hørte jeg Carly si til seg selv mens hun så ut vinduet med store øyne. Bilen parkerte utenfor en høy bygning med masse vindu og lys. "Her er det" sa sjåføren. "B-b-bor Justin her?" spurte jeg sjokkert. Mamma smilte og nikket. "Wow". Det at Justin faktisk ikke ante noe enda, var egentlig ganske moro. Jeg kunne ikke vente med å se ansiktsuttrykket hans når han så meg her. 


 
*Justin´s synsvinkel* 

Jeg satt med gitaren i armene mine og spilte litt på en ny låt. Været idag hadde vært fantastisk, men jeg har rett og slett ikke tid til å nyte det nå. Populariteten kan jeg merke stige. Folk på gata kjenner meg igjen fra forskjellige blader og reklamer. Jeg har allerede hatt et par photoshooter. Scooter sier at når jeg blir "fame enough", ja han brukte akkurat de ordene, da kan jeg bli brukt som Calvin Klein modell. Det banket på soveromsdøra mi, og jeg orket ikke reise meg så jeg ba de bare komme inn. Døren åpnet seg sakte og mamma sitt ansikt tittet frem. "Kan du komme ned? Jeg har ordnet noe godt for kvelden" sa hun vennlig og smilte lurt. "Ja, klart" sa jeg og la fra meg gitaren mens mamma lukket døren igjen.  

 
*Valerie´s synsvinkel*

Døren til den lukuriøse stuen deres åpnet seg sakte og jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen fly som aldri før. "Hva for noe godt har du la.." rakk han å si før han så meg. "VAL!?" sa han høyt å løp mot meg med åpne armer. Jeg lo mens han snurret meg rundt i armene hans, jeg har virkelig savnet han. Jeg trodde jeg hadde savnet han mens jeg var hjemme, men nå når jeg fikk kjenne armene hans rundt meg igjen kjente jeg hvor mye jeg faktisk har savnet han. En rar, men fantastisk følelse.  "Hva gjør dere her, og hvor lenge blir dere? Jeg har sååå mye å vise deg!!" sa han ivrig og andpusten. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å le. Han klarte ikke la være å holde rundt meg og kysse og klemme på meg, og det klager jeg ikke på. 

🙈💕

Mamma og Carly delte (heldigvis) rom, mens jeg sov inne hos Justin. "Sover du?" hvisket han til meg. Jeg laget en liten mumlelyd for å bekrefte at jeg var våken. "Jeg er så glad for at du er her. Jeg har så mye å vise deg! I morgen kan du bli med meg i studio og møte Scooter, også kan du få høre mye ny musikk" fortalte han. Jeg smilte og lente meg opp for å gi han et kyss. "Gleder meg" hvisket jeg. Han la de sterke armene sine godt rundt meg, kysset meg på pannen og sa god natt.

Justin vekte meg med nystekte pannekaker, bringebær og en rød rose på senga. Han hadde latt meg sove siden jeg hadde hatt en ganske lang flytur. "Bare fordi jeg elsker deg" sa han og smilte søtt. Han var herlig, uansett om han prøvde eller ikke. Jeg spiste fort opp, med litt hjelp fra Justin som har vært oppe så lenge at han kunne kalle dette lunsjen sin. "Jeg skal bare ta meg en kjapp dusj før vi drar, okei?" sa jeg og smilte det mest uskyldige smilet jeg kunne fordi jeg visste at Justin visste at når det gjaldt meg så var det ingenting som heter "en kjapp dusj". Justin bare lo og viftet med armen som et tegn på at jeg skulle komme meg i dusjen.

Pancakes
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud


 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.08.2014 / 18:04 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 22

Vil bare takke dere herligheter som har forståelse for at jeg må prioritere andre ting enn bare blogg. Om et par dager blir jeg tante, så dagene og ukene fremover kommer til å bli brukt til masse dulling med lille prinsen♥ Skal så klart prøve å få pressa inn en liten del nå og da for dere, men ikke forvent så mye :)

Kvelden kom, og da skulle jeg snakke med Justin som vanlig. "Hei, jenta mi" sa den mørke stemmen hans i andre enden. "Heeii" sa jeg glad. "Har du hatt en fin dag?" spurte han meg. Dagen min hadde vært fanatstisk, men om jeg hadde sagt det, ville han spurt hvorfor. "Helt ok. Savner deg" mumlet jeg. "Savner deg også, vennen" hvisket han nesten. "Hva har du gjort idag?" spurte jeg ivrig. Det var så gøy å høre på dette kjendislivet hans. "I dag har jeg gjort en photoshoot, vært i studio, og hengt med noen venner som jeg har møtt her nede" fortalte han. "Oouh, gleder meg til å se de bildene" sa jeg flørtende. Da bare lo han. "Det begynner å bli sent her, husk at vi ligger noen timer foran dere" minte han meg på. "Å.. stemmer" sa jeg med en litt skuffet tone. "God natt, prinsessa mi. Elsker deg" sa han. Stemmen hans føltes så nær, men samtidig ikke. Jeg følte at vi var sammen, men samtidig ikke. "God natt. Elsker deg" sa jeg og han la på. 


 
"Valerie.. Vennen.. Idag er dagen" sa mamma med den myke, snille stemmen sin mens hun strøk meg i ansiktet. Jeg laget noen rare mumlelyder mens jeg vred hodet mitt ned i puta. "Vil du ikke dra til LA?" spurte mamma sjokkert. "LA?" sa jeg fort og spratt opp av senga. Mamma bare lo. Jeg skal virkelig til LA idag. Jeg skal endelig få se Justin igjen. Det har vært veldig vanskelig å holde det skjult for han, men det gikk heldigvis bra. Kofferten min stod klar nede i gangen, jeg hadde satt den der kvelden før. Den rosa kosedressen min lå klar på stolen min. Vi skulle reise langt, så jeg tenkte ikke så mye på hvordan jeg så ut mens vi reiste. Carly hadde allerede komt over, hun satt klar i stua. Jeg lot det lange, mørke håret mitt bare henge. Det hadde litt bølger i seg etter at jeg krølla det i går mens jeg kjeda meg. "Carly!! Vi skal til LA!!" nesten ropte jeg. "JAA!!" ropte Carly og begynte å hoppedanse med meg. Mamma stod bare å så på og smilte. "Er dere klare? Val, du spiser bare frokost på flyet" sa mamma. Jeg nikket meg enig i det. 

Vi sjekket inn bagasjen og fikk komt oss til gaten som så klart var lengst unna der vi allerede var. Flyet skulle gå om få minutter så vi måtte nærmest springe. Sommerfuglene kravlet i magen min, og jeg hadde ikke ord for hvor spent jeg var. Ikke bare for å få møte Justin igjen, men å faktisk få se selveste Los Angeles. Vi fikk satt oss i flyet, jeg innerst, Carly i midten og mamma ved midtgangen. Carly og jeg så på hverandre med et nervøst, men ivrig blikk. Vi tok hverandre i hendene og bet tennene sammen i det flyet begynte å kjøre. Vi var ikke redde for å fly, ikke i det hele tatt. Men folkens, VI SKAL TIL LOS ANGELES!

 Sky
"Jenter.. se ut" sa mamma lavt og pekte mot vinduet. Både jeg og Carly hadde sovnet. "Wow" var det eneste som kom ut av munnen vår. Jeg er sikker på at vi kunne se hele LA herifra. "Vær så snill å feste setebeltene. Vi skal snart begynne å lande. Takk" sa flyvertinnen i høytalerne. Magen min knøt seg litt ekstra sammen nå, av spenning. Det var bare snakk om timer til jeg fikk se Justin igjen, og få høre all den nye musikken hans. Carly og mamma så på meg med et smil, og merket at jeg gledet meg mer enn noe annet. Det var ikke akkurat så vanskelig å se sånn som jeg satt og trippet med beina. 

Vi kjørte gjennom byen i bilen som Pattie i all hemmelighet hadde bestilt til oss. Jeg hang med hodet ut av vinduet og knipset bilder med iPhonen så jeg kunne legge ut på Instagram senere. "Dette her er såå kult" hørte jeg Carly si til seg selv mens hun så ut vinduet med store øyne. Bilen parkerte utenfor en høy bygning med masse vindu og lys. "Her er det" sa sjåføren. "B-b-bor Justin her?" spurte jeg sjokkert. Mamma smilte og nikket. "Wow". Det at Justin faktisk ikke ante noe enda, var egentlig ganske moro. Jeg kunne ikke vente med å se ansiktsuttrykket hans når han så meg her.

 Follow instagram @amberaimeee
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.07.2014 / 11:04 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 21

Jeg beklager at delen ikke kom i går som planlagt. Nå skjer det så utrolig mye i livet mitt, jeg må prioritere. Nå har jeg fått meg jobb, så jeg jobber mange dager i uken, og ofte er det til klokken åtte på kvelden. Søsteren min er også hjemme hos oss nå siden hun får babyen sin når som helst. De trenger meg her i heimen, og da passer det ikke seg at jeg tar frem macen og skriver historiedel til dere. Og det tar lengre tid enn dere tror. I tillegg skal vi snart flytte, og da kommer jeg jo til å bruke hele dagene på å flytte. Jeg beklager det virkelig. Dere skal få to alternativ: 1. Jeg skriver som planlagt hver lørdag, men om det ikke passer en lørdag, så skal jeg prøve å presse inn en del en annen dag. 2. At jeg avslutter historien om noen deler. Og da skal dere få være med å bestemme hvordan den skal slutte, eller komme med ønsker. 

Jeg håper virkelig at dere forstår at jeg må prioritere hva jeg skal gjøre her. Bloggen synes jeg er kjempegøy, og jeg elsker å blogge, men for meg er familie og jobb viktigere. 

Jeg var sammen med Justin hver dag helt til han reiste. Jeg hjalp han å pakke alt han trengte og sørget for at han fikk med seg alt. Mamma og Pattie brukte også mye tid sammen. Adam var mye sammen med oss. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre de to siste ukene av sommerferien når han har reist. Jeg har ikke gjort annet enn å være med han, og Carly har reist jorden rundt hele sommeren sammen med sin familie. Hun kommer heldigvis hjem til skolestart da. "Er vi klare da?" spurte Pattie og åpnet bildøren. Justin så først på Pattie, så på meg. "Jajaja, dere skal få litt alenetid" lo hun og satte seg i bilen. "Jeg kommer tilbake. Du er alltid jenta mi, okey?" sa Justin og la håret mitt bak øra mi. Jeg smilte. "Husk meg, Justin" ba jeg han. Jeg vet at mye kommer til å skje, og han kan lett glemme, men jeg vil forsikre meg om at han ikke glemmer meg. "Jeg skal alltid huske på deg. Jeg ringer hver dag!" sa han og kysset meg. "God tur" sa jeg og glapp hånden hans i det han gikk fra meg. Han så på meg da han skulle sette seg inn i bilen. Det nydelige smilet hans satt seg fast på munnen hans. Jeg kom virkelig til å savne den gutten der. 


 
Tiden uten Justin har gått sakte. Nå har skolen begynt igjen, og Carly har heldigvis komt hjem, så jeg har iallefall noen å henge med. Skolen var som vanlig, dessverre. Jeg hadde virkelig gledet meg så mye til skolen skulle begynne på igjen, siden da skulle egentlig Justin gå der med oss. Justin hadde så klart ringt hver dag, og i tillegg så skypet vi innimellom. De bor i en sånn slags Pent House leilighet i LA, og det er dødsfint. Jeg hadde gjort alt for å få være der med han. Han har allerede vært i studio og begynt å spille inn noen av sangene sine. I tillegg har han fått skrevet mange flere sanger sier han. Inspirasjonen hans er visst på topp. "Hei, Val. Kommer du?" spurte Carly meg og vekte meg fra dagdrømmene mine. Timen var visst allerede over, og det hadde ringt ut. "Åh, ja. Ja, kommer" sa jeg og reiste meg opp fra stolen. "Du.. Jeg skjønner at det kanskje er kjipt det med Justin, men kan du ikke prøve å være litt mer her, og ikke der " og med der mente hun LA i tankene mine. Jeg svarte ikke, bare nikket. "Jeg går, jeg" mumlet jeg. Jeg snudde meg mens jeg gikk, og så Carly bare riste oppgitt på hodet. 

 tumblr_n7hrhj23lF1s91epio1_500.gif (500×281)

Jeg gikk alene hjem fra skolen idag. Hadde musikk i ørene og levde i min egen verden. Carly sa hun hadde hastverk med å komme hjem, og hun er den som stortsett alltid tar seg god tid hjem fra skolen. Jeg kom inn døra hjemme, og hørt hvisking og tisking fra kjøkkenet. "Hva skjer her?" spurte jeg skeptisk mens jeg gikk sakte inn i rommet. Mamma og Carlys øyne ble store og uvitende om hva de skulle svare. "Ehh... Uhm.. Sett deg ned, du" stammet mamma. Jeg gjorde som hun sa og satte meg ned på stolen ved siden av Carly. "Hun har fortalt litt om skolen idag" startet mamma og pekte på Carly. Jeg nikket og ga tegn til å la henne fortsette. "Til helgen, drar vi tre til LA" sa mamma fort. Jeg klarte ikke reagere skikkelig med en gang, men da jeg hadde latt det synke inn satt jeg i et hyl. "MAMMA! CARLY!! JEG ELSKER DERE" ropte jeg og dro de inn i mange klemmer. "Sett deg ned igjen, nå" sa mamma med en rolig stemme. "Justin vet ingenting. Kun Pattie. Du kan ikke si noe til han heller, okei?" fortalte mamma med en seriøs tone. Hun tok det virkelig seriøst dette her. Jeg nikket og klarte ikke la vær å smile.

 Happy!
Kvelden kom, og da skulle jeg snakke med Justin som vanlig. "Hei, jenta mi" sa den mørke stemmen hans i andre enden. "Heeii" sa jeg glad. "Har du hatt en fin dag?" spurte han meg. Dagen min hadde vært fanatstisk, men om jeg hadde sagt det, ville han spurt hvorfor. "Helt ok. Savner deg" mumlet jeg. "Savner deg også, vennen" hvisket han nesten. "Hva har du gjort idag?" spurte jeg ivrig. Det var så gøy å høre på dette kjendislivet hans. "I dag har jeg gjort en photoshoot, vært i studio, og hengt med noen venner som jeg har møtt her nede" fortalte han. "Oouh, gleder meg til å se de bildene" sa jeg flørtende. Da bare lo han. "Det begynner å bli sent her, husk at vi ligger noen timer foran dere" minte han meg på. "Å.. stemmer" sa jeg med en litt skuffet tone. "God natt, prinsessa mi. Elsker deg" sa han. Stemmen hans føltes så nær, men samtidig ikke. Jeg følte at vi var sammen, men samtidig ikke. "God natt. Elsker deg" sa jeg og han la på. 

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.07.2014 / 08:14 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

I kveld!!

Heisann dere!


Jeg beklager virkelig for at dere ikke fikk historie på lørdag eller i går. Har fått meg jobb, og i tillegg pugger jeg til å kunne ta lappen. Så håper virkelig dere har forståelse for dette. Jeg skal prøve å få skrevet en del til dere når jeg kommer hjem fra jobb i kveld.



 Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.07.2014 / 17:22 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 20

Presten fortsatte med preiken sin og jeg så folk gråte som jeg aldri hadde sett før. Justin´s arm var godt plassert rundt meg, mens hodet mitt lå trygt på Adam´s skulder. Jeg tenkte ekstra mye på Adam i denne situasjonen. Alle tenåringsgutter trenger jo en pappa for å kunne bli en skikkelig mann. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma gjennom puberteten og veien til å bli en kvinne. Adam ville dessverre prøve å være sterk for mamma og min skyld. Han ville være mannen i huset nå. Han har alltid vært det, men nå har han virkelig fått den oppgaven. Vi begynte å gå frem èn og èn for å legge en blomster på lokket av kisten. Mamma gikk først og deretter kom jeg. Blomsten jeg hadde plukket med meg før vi dro la jeg ned på kisten. 


 
Dagene gikk.. Mamma hadde gitt streng beskjed til både Adam og meg at vi ikke skulle sitte å sørge innendørs. Vi måtte komme oss ut å leve, for det var det pappa hadde ønsket. Det var sen ettermiddag og jeg lå bare i senga til Justin og gikk gjennom feeden på Instagram mens han var i dusjen. "What´s gonna make you faaaaall, in loooove.." hørte jeg han synge svakt i dusjen. Jeg måtte le litt for meg selv. Han kom ut med en håndduk rundt livet. Den muskuløse magen hans ble ekstra fremhevet med dråpene som trillet nedover overkroppen hans. Jeg tok meg selv i bite meg i leppen mens han gikk mot kommoden. "Liker du det du ser?" lo han. "Ikke vær så cocky" svarte jeg kjapt og kastet en pute bort på han. Han gikk sakte inn på badet igjen bare for å terge meg. Da han hadde lukket døren kunne jeg endelig la det etterlengtet sukket komme ut og bli helt lam i kroppen av det jeg nettopp så. Det som snurret gjennom tankene mine nå var hvordan i alle dager han kunne velge meg av alle jenter han kunne valgt mellom. 

 Let me die in your arms ♥♥♥
"Åh så godt du lukter" mumlet jeg da han kom å la seg ned ved siden av meg i sengen. Han bare smilte det nydelige smilet sitt. Han flettet fingrene sine inn i mine og sukket. "Hva?" spurte jeg og så på han. "Mamma kontaktet den Scooter Braun fyren. Om jeg tar muligheten må jeg flytte til Los Angeles" fortalte han. Det var som at en kanon traff meg. Han kan jo ikke forlate meg, ikke nå, men jeg kan heller ikke stoppe han i leve drømmene sine. Så jeg stod mellom valget å si "Ikke forlat meg" eller "du burde dra". Jeg endte opp med å si sistenevnte. "Mener du det?" spurte Justin overrasket. Jeg nikket og fikk på meg et lite smil. "Du må få leve drømmene dine. Jeg er jo her, jeg kommer alltid til å være her når du kommer tilbake" smilte jeg. Han tok begge hendene sine og la de på kinnene mine og dro meg inn i et lidenskapelig kyss. "Jeg elsker deg, Valerie" glapp det ut av han. Jeg kunne ikke fatte at han akkurat sa det. Han elsker meg. En gutt elsker meg, en annen gutt en broren min. En person som jeg elsker, elsker meg tilbake. "Jeg elsker deg også" hvisket jeg og kysset han.

Jeg var sammen med Justin hver dag helt til han reiste. Jeg hjalp han å pakke alt han trengte og sørget for at han fikk med seg alt. Mamma og Pattie brukte også mye tid sammen. Adam var mye sammen med oss. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre de to siste ukene av sommerferien når han har reist. Jeg har ikke gjort annet enn å være med han, og Carly har reist jorden rundt hele sommeren sammen med sin familie. Hun kommer heldigvis hjem til skolestart da. "Er vi klare da?" spurte Pattie og åpnet bildøren. Justin så først på Pattie, så på meg. "Jajaja, dere skal få litt alenetid" lo hun og satte seg i bilen. "Jeg kommer tilbake. Du er alltid jenta mi, okey?" sa Justin og la håret mitt bak øra mi. Jeg smilte. "Husk meg, Justin" ba jeg han. Jeg vet at mye kommer til å skje, og han kan lett glemme, men jeg vil forsikre meg om at han ikke glemmer meg. "Jeg skal alltid huske på deg. Jeg ringer hver dag!" sa han og kysset meg. "God tur" sa jeg og glapp hånden hans i det han gikk fra meg. Han så på meg da han skulle sette seg inn i bilen. Det nydelige smilet hans satt seg fast på munnen hans. Jeg kom virkelig til å savne den gutten der. 

 Jelena💋
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.07.2014 / 21:01 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 19

Ambulansen kom for å hente pappa. Det å se de legge pappa inn i en svart pose må være noe av det verste jeg har sett og kommer til å se. Mamma og Adam stod på hver sin side av meg og holdt rundt meg. "Åhh.. Gulla mine.. Jeg hadde gjort alt for at dere skulle slippe å se dette" sa mamma med gråten i halsen. Hun prøvde så klart å være sterk for våres skyld, men jeg ville heller se henne slippe det ut faktisk. Ingen grunn til at hun skal holde det inne når vi ikke gjør det. Jeg tok et ekstra godt tak rundt mamma. Justin kom løpende over gaten, ganske forvirret. Jeg løp mot han og fikk den klemmen jeg hadde mest lyst på i hele verden akkurat nå. "Jenta mi.." sukket han og kysset meg på hodet mens han holdt godt rundt meg. Jeg klarte ikke slutte å gråte.
 



Det hadde allerede gått en uke, men det føltes mye lenger ut. Mer som en hel måned. Pappa skulle begraves idag, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle måtte gå i pappaen min sin begravelse som 17 åring. Jeg hadde funnet frem en svart lang kjole som jeg skulle ha på meg, og håret satt jeg enkelt opp. Justin kom snart over sammen med Pattie. De skulle dra med oss. Før jeg gikk å satte meg i bilen sammen med de andre så jeg meg litt rundt og tenkte. Jeg så i blomsterbeddet til mamma og så det som var favorittblomsten til pappa. Jeg smilte litt for meg selv før jeg satte meg på huk for å plukke den opp. Mamma stod utenfor bilen og ventet på meg. "Er du klar?" spurte mamma meg da jeg gikk i mot bilen. "Ja" sukket jeg og ga henne et lite smil. 

Selena gomez


Presten sa mange fine ord om pappa, og nå skulle jeg fram å si noen ord. Jeg hadde øvd på dette, så jeg var forberedt, men jeg visste det kom til å bli vanskelig. "Nå skal Eric´s datter si noen ord" sa presten og ga et tegn på at jeg skulle komme frem. Justin knep meg godt i hånden før jeg gikk frem og ga meg et lykke-til-smil. De små notatene mine la jeg ned foran meg og jeg pustet dypt inn før jeg begynte å snakke. "Pappa.. Kjære pappaen min. Hvorfor nå? Nå når vi endelig hadde funnet hverandre igjen og fått så god kontakt. De siste dagene dine brukte vi to mye tid sammen. Du fortalte meg hva du hadde gjort alle de årene du har vært borte, og jeg ble fascinert over alt du hadde fått opplevd. Ja, du hadde levd mye, men ikke lenge. Du fortjente absolutt mange flere år sammen med mamma, Adam og meg, men skjebnen ville ikke det. Hvorfor skal det de kaller "skjebnen" bestemme hvor lenge du skal leve? Jeg sier bare faen ta skjebnen. Jeg vet også at du hadde utrolig dårlig samvittighet for å ha dratt fra oss, men du skal vite det, pappa, at du er tilgitt. Jeg tilgir deg" sa jeg med gråten i halsen og gikk ned til kisten. Jeg bøyde meg ned og kysset kisten. "Sov godt, pappa" hvisket jeg og lot hånden min gli mot kisten mens jeg gikk fra den. 

Presten fortsatte med preiken sin og jeg så folk gråte som jeg aldri hadde sett før. Justin´s arm var godt plassert rundt meg, mens hodet mitt lå trygt på Adam´s skulder. Jeg tenkte ekstra mye på Adam i denne situasjonen. Alle tenåringsgutter trenger jo en pappa for å kunne bli en skikkelig mann. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma gjennom puberteten og veien til å bli en kvinne. Adam ville dessverre prøve å være sterk for mamma og min skyld. Han ville være mannen i huset nå. Han har alltid vært det, men nå har han virkelig fått den oppgaven. Vi begynte å gå frem èn og èn for å legge en blomster på lokket av kisten. Mamma gikk først og deretter kom jeg. Blomsten jeg hadde plukket med meg før vi dro la jeg ned på kisten. 

 

 

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
10.07.2014 / 23:14 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 18

Denne uka er Mia på besøk hos meg i Ålesund, så derfor blogger hun ikke så mye nyheter denne uka. Nå tenkte vi å skrive en del til dere, pluss at dere får en del på lørdag som vanlig.

Etter mye kyss og kos reiste Justin seg opp av sengen og smilte. "Jeg har noe å vise deg" sa han og åpnet macbooken min som lå på nattbordet. Jeg satte meg opp og ble ganske nysjerrig på hva han hadde tenkt å vise meg nå. Han gikk inn på YouTube brukeren sin og viste hvor mange views han hadde fått. 100.000 views. "Det der er sykt" var det eneste jeg klarte å si. "Ja, og se her" sa han og bladde ned på kommentarene. En mann med navn Scooter Braun har desperat prøvd å få tak i Justin. 

 


 
Justin ba meg dra hjem siden han følte han måtte snakke med Pattie om dette alene. Vi hadde ikke kontaktet Scooter Braun enda, men etter det han har skrevet på videoen på YouTube, så virker det som at han hadde store planer for Justin. Jeg måtte fortelle det til mamma, jeg klarte virkelig ikke å holde det inne i meg. Tenk for en mulighet da! Mamma ble utrolig sjokkert, og så klart glad på Justin sine vegne, men samtidig så hun veldig tankefull ut. "Mamma? Hva tenker du på?" spurte jeg og så skeptisk på henne. Hun sukket og så på meg. "Du vet at om Justin tar denne muligheten, så kan han ikke bo her lenger?" sa hun og fikk akkurat den reaksjonen hun forventet. "Det tenkte jeg virkelig ikke på, men jeg kan jo vel ikke stoppe Justin i å leve ut drømmene sine?" spurte jeg. Mamma var alltid god å snakke med, hun visste alltid hva hun skulle si og kom alltid med gode råd. "Nå tar vi èn ting om gangen, og ser hva Pattie svarer på dette, og etter det kan vi begynne å tenke på hva vi skal gjøre videre" sa mamma trøstende og reiste seg for å gi meg en klem. 

Jeg overvåket mobilen min som en annen idiot for å følge med om Justin tok kontakt. Samtidig stod jeg og så ut vinduet og over gaten til Justin sitt hus. Pattie gikk frem og tilbake inne i stuen deres. Hun virket stresset, og det er jo forståelig. Etter knappe 10 minutter kom Justin ut ytterdøra og var på vei bort til huset vårt. Jeg løp ned og ut for å møte han. Justin stoppet når han så meg og sto der klar til å ta meg inn i en klem. "Så, hva sa hun?" spurte jeg ivrig. "Hun ville tenke på det, men hun virket positiv da, og var veldig enig i at dette var mitt valg å ta" forklarte han med et smil om munnen. Han hadde lagt hendene sine på hoftene mine, og holdt et godt tak rundt meg. 


Jeg ville ikke si noe til Justin om det jeg tenkte rundt det at han mest sannsynlig måtte flytte om han tok denne sjansen. Jeg ville heller vente som mamma ba meg om å gjøre. I kveld hadde mamma et ønske om at familien skulle samles, siden pappa var hjemme disse dagene. Vi skulle visst spise en bedre middag hjemme og deretter se en koselig film. Jeg så faktisk frem til det. Justin måtte uansett snakke litt mer med Pattie om denne muligheten han hadde fått. Mamma og Adam var ute å handla til middagen, mens jeg var hjemme sammen med pappa. Han lå på sofaen og slappet av mens han så på nyhetene. "Jeg går bare på do jeg, pappa" sa jeg og ga han et kyss i panna før jeg gikk inn på badet. I samme slengen tok jeg på meg noen litt mer "comfy" klær. "Pappa, jeg.." rakk jeg og si før jeg så det verste jeg kunne sett. Pappa liggende på gulvet, livløs. "Pappa! Pappa... PAPPA" ropte jeg og holdt hodet hans i fanget. "Pappa.. Våkn opp. Vær så snill.. Ikke.." gråt jeg. Følelsen jeg hadde inni meg nå kunne ikke beskrives. Mamma og Adam kom inn døren og hørte meg hyle av gråt. "VAL!" ropte mamma og kom løpende mot meg. Hun tok over pappa, mens Adam løftet meg forsiktig bort fra han. Adam holdt meg godt inn i armene sine og trøstet meg. Alt føltes ut som et forferdelig mareritt.

I hate this stupid hopelessness
Ambulansen kom for å hente pappa. Det å se de legge pappa inn i en svart pose må være noe av det verste jeg har sett og kommer til å se. Mamma og Adam stod på hver sin side av meg og holdt rundt meg. "Åhh.. Gulla mine.. Jeg hadde gjort alt for at dere skulle slippe å se dette" sa mamma med gråten i halsen. Hun prøvde så klart å være sterk for våres skyld, men jeg ville heller se henne slippe det ut faktisk. Ingen grunn til at hun skal holde det inne når vi ikke gjør det. Jeg tok et ekstra godt tak rundt mamma. Justin kom løpende over gaten, ganske forvirret. Jeg løp mot han og fikk den klemmen jeg hadde mest lyst på i hele verden akkurat nå. "Jenta mi.." sukket han og kysset meg på hodet mens han holdt godt rundt meg. Jeg klarte ikke slutte å gråte.

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.07.2014 / 17:44 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 17

Var i Trondheim denne helgen, så fikk ikke skrevet historie til dere. Så delen kommer nåå. 

"Han er syk, Justin" sukket jeg og satte meg ned på sengen. "Veldig syk. Kreftsyk" la jeg til. Justin visste jo ikke hva annet han skulle si eller gjøre enn å legge en arm rundt meg og fortelle at alt skal ordne seg. "Kan jeg låne den?" spurte han meg og pekte på en gitar som stod i hjørnet i rommet, den hadde ikke blitt brukt på flere år. "Ja, om du får noe lyd" sa jeg og smålo litt. "Jeg skrev en sanh til deg nå" smilte han og begynte å stemme gitaren. 
 


 
Pappa hadde blitt innlagt på sykehuset nå. Han hadde blitt så dårlig, så legene sa at dette mest sannsynlig ble hans siste dager. Klumpen som konstant var i halsen var umulig å få vekk og den løyste seg mest ut om kveldene når jeg var alene. Jeg ville ikke noen skulle se meg gråte. Ikke over dette, selv om det er en helt naturlig ting å gråte over, så ville jeg ikke det. Jeg satt på rommet mitt nå, klar til å reise til sykehuset for å besøke pappa. Justin skulle være med denne gangen for å hilse på. Mamma banket så vidt på døren og åpnet den sakte så jeg skulle ha tid til å si "ikke kom inn" om jeg skulle ønske det. "Sykehuset ringte. Pappa får komme hjem noen dager" smilte mamma. Pappa fikk bo hos oss denne tiden så han ikke skulle føle seg alene eller være alene. Det føles bra å få bli kjent med pappaen sin igjen. Jeg skulle akkurat til å ringe Justin da jeg fikk en varsel på mobilen fra Instagram der det stod "justinbieber tagged you in a photo". Jeg smilte for meg selv og åpnet varselen. Bilde var av meg og Justin, et bilde som vi tok for noen dager siden, og beskrivelsen var "my girl♥". Sommerfuglene i magen herjet og hjertet ble varmt. Jeg likte bildet og la igjen et hjerte i kommentarfeltet. Jeg sendte han en melding og ba han komme over, siden pappa kom hit ganske snart. 


Mamma hjalp pappa inn i huset siden han er for svak til å gå så mye selv. Det var vondt å måtte se han på denne måten. Justin og jeg satt fint plassert i sofaen inne i stua, og en ganske bleik pappa gikk sakte, men sikkert inn i stua med store øyne. "Hvem er denne karen?" spurte han nysjerrig og la ut et lite sukk i det han endelig fikk sette seg ned i stolen fremfor oss. "Pappa, dette er Justin, min.. uh.." sa jeg og visste ikke helt hva mer jeg skulle si. Justin reiste seg og håndhilste på han. "Kjæreste" fullførte han. "Hyggelig" smilte pappa. Jeg og mamma så på hverandre og smilte. Pappa og Justin kom godt overens og snakket om alt fra fotball til fisking. Justin fortalte også litt om musikkinteressen hans. 

Pappa ble etterhvert veldig sliten, så han ville legge seg nedpå litt. Jeg tok med Justin opp på rommet så vi fikk være litt alene. "Kjæreste altså?" spurte jeg og smilte lurt etter at jeg hadde lukket døra. Justin hadde allerede satt seg i senga mi. Han bare fniste og ga tegn til at jeg skulle komme bort til han. Han tok tak i hoftene mine og dro meg ned over seg. Han ga meg et lidenskapelig kyss og koset med meg. "Jeg kan godt ha den tittelen, klager ikke liksom" lo jeg. 


Etter mye kyss og kos reiste Justin seg opp av sengen og smilte. "Jeg har noe å vise deg" sa han og åpnet macbooken min som lå på nattbordet. Jeg satte meg opp og ble ganske nysjerrig på hva han hadde tenkt å vise meg nå. Han gikk inn på YouTube brukeren sin og viste hvor mange views han hadde fått. 100.000 views. "Det der er sykt" var det eneste jeg klarte å si. "Ja, og se her" sa han og bladde ned på kommentarene. En mann med navn Scooter Braun har desperat prøvd å få tak i Justin. 

Hva tror dere skjer videre? Mer?

Innlegg av
Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.06.2014 / 19:19 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 16

Jeg løp bort igjen til Justin, og jeg klarte ikke holde tårene inne. "Val, hva er det?" spurte Justin bekymret og la armene sine rundt meg så fort han så at jeg gråt. "Bli med inn, du" sa han og tok meg med opp på rommet sitt igjen. Vi satte oss i senga, og jeg måtte samle meg litt sammen før jeg klarte å snakke. "Jeg kom inn på kjøkkenet, og der sitter pappa. Jeg har ikke sett han på 12 år" hulket jeg. "Dette har du aldri fortalt meg om" sa Justin og strøk meg på ryggen. "Nei, det har ikke vært noe å snakke om. Han stakk fra oss, og vi bestemte oss for å ikke tenke så mye på det" sukket jeg. "Vil du jeg skal bli med deg bort igjen?" spurte han støttende. Jeg visste ikke om jeg ville bort dit igjen i det hele tatt før han har reist. 

 

 


 

HØR PÅ DENNE MENS DERE LESER: https://www.youtube.com/watch?v=FsNZdlV64jU

 

Jeg reiste meg opp av senga til Justin og tørket tårene som hadde rent nedover kinnene mine. "Vet du.. Takk for støtten, men dette må jeg nesten gjøre alene" sa jeg lavt. Heldigvis forsto Justin dette og ga meg en klem før jeg fikk gå. Hvor dumt hadde det ikke vært om jeg skulle gjemt meg bak en fyr pappa ikke har visst at har eksistert, liksom? Jeg skulle fikse dette, jeg skulle få pappa ut. Hva gjør han her uansett?

Jeg stormet inn på kjøkkenet hvor pappa satt og spiste sammen med mamma og Adam. At Adam faktisk ville dette. Se det kvalme trynet hans som bare forteller løgner. Han dro når jeg var 5 år gammel, og jeg kan fortsatt huske alle løftene han brøt. "Kan du dra til helvete ut herifra? Du vil bare knuse oss igjen. Det er bare derfor du er her!" skrek jeg til han. Han så bare ned i bordet og mamma ga meg et blikk som ingen kunne beskrive - og Adam var tydelig skuffet. "Du kan dra nå. Døra er der" sa jeg litt roligere og pekte mot døren. "Val, nå slutter du!! Pappa er syk. Alvorlig syk" brøt Adam ut og reiste seg så fort at stolen datt bakover. "Dødssyk" la pappa til. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Om jeg skulle si noe i det hele tatt. Hva var det å si?


Jeg knakk sammen på gulvet. Jeg hadde ikke mer krefter. Jeg hadde det så bra, og så måtte han bare dukke opp med denne sykdommen sin og ødelegge alt. Jeg gråt og gråt, og jeg vet helt ærlig ikke hvorfor - eller jeg vet hvorfor, pappa var jo syk, men han har vært som død for meg alle disse årene, så jeg burde ikke føle noe. Pappa kom og satte seg på gulvet sammen med meg, mens mamma og Adam gikk ut av kjøkkenet. Han ville legge en arm rundt meg, men jeg vridde meg når han prøvde det. "Valerie, vennen.." startet han. "Ikke kall meg vennen" sa jeg strengt med trykk på "ikke". "Jeg har kreft i lungene, og det har spredd seg til stort sett hele kroppen.." fortalte han. Jeg sa ikke noe. "Jeg har max en måned igjen å leve sier legene" fortsatte han. Jeg så opp på han med tårefylte øyne, og han hadde også tårer i øynene. "Pappa, hvorfor er du her om du bare skal forlate oss igjen?" spurte jeg og hulket. Nå lot jeg han legge armen sin rundt meg og trøste meg. "Jeg beklager, Valerie. Virkelig, jeg angrer hver dag på at jeg gikk glipp av oppveksten til deg og Adam. Du har og kommer alltid å være den lille jenta mi" forklarte han. Jeg kunne ikke være sint på han nå. Ikke når dette er siste sjanse. 


Jeg fikk snakket litt med pappa, men nå ville jeg bare være alene - som om det var mulig. En viss Justin klatret opp vinduet mitt som en eller annen prins og da klarte jeg ikke holde smilet mitt tilbake. "Smil for alltid, Val. Du er finest da" sa en andpusten Justin som slet med å komme seg inn vinduet. Jeg klarte ikke la være å le. "Såå.. Fikk du snakket med han? Hvorfor er han her?" spurte han nysjerrig, men så klart fordi han bryr seg. "Han er syk, Justin" sukket jeg og satte meg ned på sengen. "Veldig syk. Kreftsyk" la jeg til. Justin visste jo ikke hva annet han skulle si eller gjøre enn å legge en arm rundt meg og fortelle at alt skal ordne seg. "Kan jeg låne den?" spurte han meg og pekte på en gitar som stod i hjørnet i rommet, den hadde ikke blitt brukt på flere år. "Ja, om du får noe lyd" sa jeg og smålo litt. "Jeg skrev en sang til deg nå" smilte han og begynte å stemme gitaren. 


Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.06.2014 / 22:41 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 15

Vi bare si at jeg kommer med èn del i uken. Det er sommerferie og jeg skal nyte denne tiden godt med å være ute sammen med venner og være med familien. Vi skal også flytte i sommer, så mye tid går til det. Om jeg kjeder meg, så kommer jeg så klart til å skrive en ekstra del til dere.

Vi hadde begynt å gå hjemover igjen, og vi var fortsatt hånd i hånd. "Nå vet jeg hva vi kan gjlre!" sa jeg ivirg. "Nå er jeg spent" sa Justin og ventet på at jeg skulle fortsette å snakke. "Vi poster videoer av deg på YouTube, så verden kan få se talentet ditt!" foreslo jeg. Justin så skeptisk på meg. "Næææh" mumlet han. "Halloo da. Hva har du å tape på det?" spurte jeg. Han hadde ikke noe godt svar på det.
 



Han satt seg i sengen sin med gitaren på fanget. Jeg satt klar bak kameraet. "Er du seriøs? Noe så kleint" sukket han og laget til det første grepet på gitaren. "Klart jeg er seriøs. Jeg starter om tre-to.." og èn viste jeg med fingeren. Han startet å spille og jeg kjente huden min fikk frysninger allerede etter bare første akkorden. Stemmen hans hørtes ut som en engel. Jeg merka på han at han var litt flau i begynnelsen, men etterhvert levde han seg litt mer inn i det. Jeg var så stolt, så stolt over å bare kjenne en så talentfull gutt som dette. Ikke bare det, jeg var stolt over å kjenne en så fantastisk gutt som han. Han var jo god tvers igjennom. Han ville bare det beste for alle.



 "Fornøyd?" spurte han etter at jeg hadde stoppet filmen. "Super fornøyd" sa jeg stolt og smilte. Han bare lo av meg og la til sides gitaren. "Kom her" sa han og ga meg et lurt smil. Jeg gikk bort til han og han la armene sine rundt meg og la seg bak på sengen med meg over seg. "Du er herlig, vet du det?" hvisket han. Jeg rødmet og ristet på hodet. Han kysset meg svakt i panna og hvisket "det er du". Jeg la meg ned med hodet på brystkassen hans. Hjertet hans dunket fort, og det var faktisk ganske avslappende å høre på. Jeg lukket øyenene sakte, og om ikke lenge ble alt svart. 

"Vennen? Du må våkne, moren din ringte" sa Justin som hørtes ut som han nettopp hadde våknet. Jeg klarte ikke annet enn å lage en slags lyd som "mmhmm". Jeg satte meg opp og strekte meg godt. "Har du også sovet?" spurte jeg han når jeg så han var like trøtt som meg. "Gjett om. Vi har sovet i 2 timer, Val" lo han. "Oj shit, jeg skulle jo vært hjemme for minst èn time siden" sa jeg stressa og fikk litt fart i meg. "Vi snakkes" sa jeg og ga han et kjapt kyss på munnen før jeg stakk hjem. "Mamma, sorry at jeg er sen! Jeg sovn.." rakk jeg og si før jeg ble avbrutt av en gjeng som satt med middagsbordet. "Hei, jenta mi. Vi har middagsgjester" sa mamma og smilte. Jeg kunne ikk tro mine egne øyner over hvem som satt der. Jeg gikk like fort som jeg kom for å si det sånn.

Jeg løp bort igjen til Justin, og jeg klarte ikke holde tårene inne. "Val, hva er det?" spurte Justin bekymret og la armene sine rundt meg så fort han så at jeg gråt. "Bli med inn, du" sa han og tok meg med opp på rommet sitt igjen. Vi satte oss i senga, og jeg måtte samle meg litt sammen før jeg klarte å snakke. "Jeg kom inn på kjøkkenet, og der sitter pappa. Jeg har ikke sett han på 12 år" hulket jeg. "Dette har du aldri fortalt meg om" sa Justin og strøk meg på ryggen. "Nei, det har ikke vært noe å snakke om. Han stakk fra oss, og vi bestemte oss for å ikke tenke så mye på det" sukket jeg. "Vil du jeg skal bli med deg bort igjen?" spurte han støttende. Jeg visste ikke om jeg ville bort dit igjen i det hele tatt før han har reist.

 

Tror dere de drar bort? Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.06.2014 / 21:11 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Null nett

Hei dere!


Jeg beklager såå mye, men nettet hjemme har bestemt seg for å ikke fungere nå.. Om det starter å funke igjen senere ikveld skal jeg så klart få skrevet en del til dere, men sjansen er liten! Jeg beklager igjen, utrolig mye!

 

 

 

Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.06.2014 / 15:00 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 14

Jeg pusset tennene og vasket av meg sminken før jeg la meg. Jeg gikk gjennom alle sosiale medier før jeg la meg til å sove. Jeg hadde akkurat begynt å følge Justin på Instagram, han hadde mange følgere. Litt over 2000 eller noe. Ikke så rart, siden han er så kjekk som han er? Han hadde lagt ut et bilde nå nettopp. Et speilbilde av seg selv, og beskrivelsen av bildet var:"So happy right now". Det fikk meg til å smile. Jeg dobbelklikket på bildet så jeg likte det og la mobilen på nattbordet. Jeg lukket øynene, og jeg la meg endelig med et smil om munnen.

 



Jeg våknet ganske tidlig denne morgenen, og jeg bestemte meg for å gjøre noe gøy. Jeg dro på meg klær og stelte meg litt før jeg stakk bort i nabohuset. Pattie åpnet døra, og ba meg inn. "Justin sover enda, altså. Vil du ha pannekaker?" smilte hun. Jeg nikket før jeg fortsatte inn og opp trappen. Jeg åpnet døra til rommet hans forsiktig så jeg ikke vekte han, og der lå han så søtt og sov. Jeg listet meg inn og satte meg på sengekanten. "Justiin?" hvisket jeg og strøk han i håret. Han laget noen rare lyder mens han snudde seg rundt. "Pattie lager pannekaker til oss" la jeg til. Han åpnet øynene forsiktig og fikk sjokk når han så meg sitte der. "Valerie!?" spurte han sjokkert. Men etterhvert la han på et smil og dro meg inntil seg. "Vaal!" sa han glad og klemte meg og kysset på meg. Jeg klarte ikke la være å le.

Vi gikk ned sammen for å spise frokost. "Du fikk liv i han, ja" lo Pattie mens hun dekket på bordet. Jeg bare smilte. Justin sluttet aldri å være gentleman, så han dro ut stolen for meg så jeg kunne sette meg ned. "Tosk" ertet jeg og dro meg inntil bordet. Han bare blunket og smilte til meg. "There you goo" sa Pattie mens hun satte ned fatet med pannekaker til meg. "Takk" smilte jeg og begynte å spise. 



Etter vi hadde spist dro jeg og Justin ut en tur. Justin med gitaren på ryggen. "Ååh skal du spille for meg igjeen?" spurte jeg og smilte. Vi hadde flettet hendene våres sammen, og hele kroppen min føltes som gelè. Han smilte bare lurt og fortsatte å gå. Vi gikk bare ned i den lille parken som var i området. Vi satte oss ned på en benk, og Justin la armen sin rundt meg. Vi sa ingenting, bare nøt stillheten. "Så det er her dere gjemmer dere?" spurte Adam som kom rullende på et skateboard. "Ja, er vel det" sa jeg, men var ganske care. "Spiller du gitar?" spurte Adam overrasket og pekte på gitaren som stod lent inntil benken. Justin nikket. "Kult!" sa Adam og rullet videre. "Herregud" mumlet jeg. Justin bare lo. "Kul han" la han til. 



Vi hadde begynt å gått hjemover igjen, og vi var fortsatt hånd i hånd. "Nå vet jeg hva vi kan gjøre!" sa jeg ivrig. "Nå er jeg spent" sa Justin og ventet på at jeg skulle fortsette å snakke. "Vi poster videoer av deg på YouTube, så verden kan få se talentet ditt!" foreslo jeg. Justin så skeptisk på meg. "Næææh" mumlet han. "Halloo da. Hva har du å tape på det?" spurte jeg. Han hadde ikke noe godt svar på det. 

Beklager kort del, men jeg skal komme med en del til i kveld!

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.06.2014 / 12:17 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

GLADNYHET

Heisann dere!!

Nå har jeg en beskjed som sikkert kommer til å gjøre de fleste fornøyde. I dag kommer ny del av historien!! Kaanskje om jeg får tid i kveld, så kommer det en del til, siden dere har ventet så lenge. Jeg håper at dere forstår at de fleste andre på bloggen har tatt en liten pause. Vi alle trengte en pause, og det har vi skrevet i flere innlegg nå. Men nå kommer jeg iallefall tilbake med historie! :)



Skrevet av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
15.05.2014 / 22:53 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Pause fra den delen også

Hei!

 

Vil bare meddele med dere at Ingrid tar en liten pause fra historien hun også. Det er som sagt eksamenstid samtidig har hun ingen pc. Hun kommer tilbake om ikke så lenge til, så gled dere.

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
12.05.2014 / 14:45 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 13

Vi satt fortsatt og pratet og alt og ingenting. Jeg falt faktisk bare mer og mer for han. Han var en herlig person som jeg i ettertid kan si jeg tok helt feil av. "Er du trøtt?" spurte han mens han gjespet og strekte seg. "Litt" mumlet jeg og gjespet jeg også, siden jeg ble smittet av han. "Skal vi begynne å kjøre hjem igjen da?" spurte han meg. Jeg nikket og begynte å bevege meg inn i bilen. Han dro på taket igjen siden det hadde blitt litt kjøligere utover kvelden. "Du, Justin.. Jeg har kost meg utrolig mye i kveld. Tusen takk" smilte jeg da vi satt i bilen. Han smilte stort tilbake og lente seg forsiktig mot meg. "Èn betingelse" avbrøt jeg og holdt opp fingeren min. "Hva da?" spurte han skeptisk. "At du ikke later som ingenting etterpå, og at du ikke sier det var en feil" sa jeg bestemt. Han bare lo av meg. "Dette er ingen feil" hvisket han og presset så vidt sine lepper mot mine. 


 
Sommerfuglene danset i hele magen min, og kroppen min ble varm. Jeg var ikke forelsket i han, men jeg var veldig betatt. Det er ikke sant at man må kjenne en person så-så lenge før man kan forelske seg eller falle for noen. Det skjer når tiden er inne for det. Realiteten slo meg når han trakk seg fra kysset. "Du er herlig" hvisket han. Jeg kunne kjenne hele ansiktet mitt hete seg opp, men det var en bra ting. Pluss det var mørkt, så han så ikke trynet mitt som en tomat. "Nå kjører jeg deg hjem" sa han og rygget ut av den lille parkeringsplassen vi sto på. Han satte på musikken igjen, og vi begge sang med for full hals. Jeg merket at vi begge var mye mer gira nå enn på vei til.

Han stoppet bilen utenfor huset sitt, også skulle vi gå den lille biten over til mitt hus. "Jeg følger deg" tilba han seg og la ene hånden sin på ryggen min. Jeg smilte bare til han som en "takk". Vi stod utenfor døra hos meg nå, og det ble denne kleine "hadekyss-øyeblikket". Vi begge skulle til å si noe, men endte opp med å si det i munnen på hverandre. "Du først" ba han meg. "Jeg ville bare si at jeg koste meg utrolig mye i kveld" sa jeg og bet meg forsiktig i underleppa. "Jeg også, Val. Jeg håper det kan gjentas" smilte han og la hendene sine på hoftene mine og dro meg inntil seg. "Det håper jeg også" hvisket jeg før leppene våres ble presset mot hverandre nok en gang. Vi begge smilte i kysset. "God natt" sa jeg og åpnet døra. Jeg hadde komt meg halvveis inn da Justin dro tak i meg i armen og hadde meg helt nært seg. "Jeg vil møte deg igjen, i morgen" hvisket han og ga meg et kjapt kyss i pannen før han gikk. 



Jeg listet meg inn og bort til trappen, men ble fort avslørt. "Dere så ut til å ha blitt gode venner" sa mamma og smilte lurt. "Eheh.. Kan vel si det sånn" sa jeg fort og løp opp trappen. Første som møtte meg var en Adam med armene i kryss. "Og hvor har du vært, unge dame?" spurte han med en sånn tullete, barnslig stemme. Jeg himlet med øynene og dyttet i han som et tegn på at han skulle flytte seg fra veien. Han kunne være ekstremt barnslig til tider, virkelig. 

Jeg pusset tennene og vasket av meg sminken før jeg la meg. Jeg gikk gjennom alle sosiale medier før jeg la meg til å sove. Jeg hadde akkurat begynt å følge Justin på instagram, han hadde mange følgere. Litt over 2000 ellernoe. Ikke så rart, siden han er så kjekk som han er? Han hadde lagt ut et bilde nå nettopp. Et speilbilde av seg selv, og beskrivelsen av bildet var:"So happy right now". Det fikk meg til å smile. Jeg dobbeltklikket på bildet så jeg likte det og la mobilen på nattbordet. Jeg lukket øynene, og jeg la meg endelig med et smil om munnen. 



Mer?


Innlegg av
Ingrid Kaggerud

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.05.2014 / 20:50 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Historiedel i morgen

Hei dere!!


Jeg har fortsatt hodepine og det der, så jeg skal få skrevet en del til dere i morgen! Håper det er greit for dere!!

 

 

 

Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.05.2014 / 23:05 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 12

Jeg gjorde meg klar til å dra ut sammen med Justin. Han stod allerede ute og ventet på meg. Han hadde gitaren på ryggen og krysset fingrene for at han hadde noe nytt å vise meg. Jeg stilte meg foran speilet og smilte til meg selv. Jeg var lykkelig. Alt var som det skulle være. Carly skulle komme senere i kveld og overnatte, det så jeg virkelig frem til. Jeg hadde på meg en svart topp og en utvasket dongerijakke over. De nye solbrillene mine fikk jeg endelig bruk for og håret mitt med bølger nedover overkroppen min. "Ha det!" ropte jeg til mamma som satt på kjøkkenet og leste avisen, mens Adam satt og bablet om fotballkampen som ikke gikk som den skulle. Jeg fikk ikke noe respons fra noen av dem, men valgte likevel og bare dra. De kom ikke til å merke at jeg var borte en gang. "Hei!" smilte jeg fornøyd til Justin som satt i bilen sin og følgte med på hvert skritt jeg tok. "Hei, så fin du er" smilte han og ga meg et av de berømte blunkene sine som fikk meg til å rødme. "Hva skal vi gjøre?" spurte jeg spent da jeg satte meg inn. "Vent og se" smilte han lurt og la gassen i bånn. 


 
Han hadde tatt av taket på bilen så håret mitt var i ett med vinden. Den varme sommerluften blåste i ansiktet mitt og den høye musikken på anlegget i bilen spilte i ørene mine. "Du liker Coldplay, ja?" spurte han og smilte lurt. "Elsker de!" sa jeg og nikket ivrig. Han skrudde opp volumet enda litt til og vi begge sang med for full hals. Han kjørte helt frem til et slags stup før han stoppet bilen. Solen var allerede på vei ned og det var helt stille rundt oss. Bare noen fugler som kvitret og vi kunne så vidt høre trafikken som var flere meter nedenfor oss. "Wow.. Her har jeg aldri vært" sa jeg målløst. "Vakkert, ikke sant?" smilte han. Jeg nikket svakt. Hele byen lyste foran meg. Vi kunne se alt. Noe av det vakreste jeg hadde sett. "Kom, bli med meg" ba han og gikk ut av bilen. Han satte seg frem på panseret og lente seg godt tilbake på frontruten. Jeg gjorde det samme. "Har du noe nytt å spille for meg?" spurte jeg håpefullt. Han så på meg og smilte så vidt før han nikket.

 

Han lente seg ned i bilen for å rekke gitaren sin før han kom tilbake til meg. Han satte seg ned på panseret foran meg og jeg satt å trippa spent. "I´d wait on you forever and a day..." sang han med englestemmen sin. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile når han begynte å synge på refrenget. "U smile, I smile..". Jeg rødmet, for det var som om han sang til meg. Jeg nøt klangen i ørene mine som kom når han sang. Han var noen av de flinkeste jeg hadde hørt, virkelig. Han har et talent. Han la en siste akkord på gitaren sin før han stoppet å synge. Blikket hans var håpefullt og ventet spent på en reaksjon fra meg. "Justin.. Jeg har virkelig ikke ord for hvor vakkert det der var" sukket jeg. Han smilte stort. "Du vet.. Jeg skrev sangen om deg" sa han fort og rødmet. "Åh.. Justin..". Jeg hadde virkelig ikke peiling på hvordan jeg skulle reagere. Liksom, han må jo ha brukt mye tid på å klare å skrive en sånn sang. 

Vi satt fortsatt og pratet og alt og ingenting. Jeg falt faktisk bare mer og mer for han. Han var en herlig person som jeg i ettertid kan si jeg tok helt feil av. "Er du trøtt?" spurte han mens han gjespet og strekte seg. "Litt" mumlet jeg og gjespet jeg også, siden jeg ble smittet av han. "Skal vi begynne å kjøre hjem igjen da?" spurte han meg. Jeg nikket og begynte å bevege meg inn i bilen. Han dro på taket igjen siden det hadde blitt litt kjøligere utover kvelden. "Du, Justin.. Jeg har kost meg utrolig mye i kveld. Tusen takk" smilte jeg da vi satt i bilen. Han smilte stort tilbake og lente seg forsiktig mot meg. "Èn betingelse" avbrøt jeg og holdt opp fingeren min. "Hva da?" spurte han skeptisk. "At du ikke later som ingenting etterpå, og at du ikke sier det var en feil" sa jeg bestemt. Han bare lo av meg. "Dette er ingen feil" hvisket han og presset så vidt sine lepper mot mine. 



Jeg beklager så mye for kort del, men jeg kan ikke sitte foran dataen så mye nå. Har influensa og hodepinen herjer som aldri før og da er ikke pc det beste for meg. Håper dere forstår! 

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.05.2014 / 20:20 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 11

Turen hjem varte lenge. Veldig lenge. Vi hadde pakket ut alt, og verken Justin og jeg har ikke sagt et ord til hverandre siden det på hytta. Jeg var ikke lei meg på noen måte. Jeg var ekstremt oppgitt og sint, egentlig. Jeg satt på rommet og holdt på med macen min en stund før jeg skulle legge meg. Pysjen var allerede på, og håret var satt opp i en søt, liten dott. "God natt, da, vennen" smilte mamma og tittet inn døra på rommet mitt. "God natt, mamma. Glad i deg" svarte jeg tilbake. "Glad i deg også" sa hun og gikk. Jeg la fra meg macen og krøp godt under dyna. Jeg lukket øynene sakte, men våknet brått igjen da jeg hørte rasling utenfor vinduet mitt. 


 
Jeg så lente meg ut vinduet og tittet ned på en Justin som kavet seg opp etter husveggen. "Hva gjør du?" ropte jeg med hviskende stemme. "Vent litt" mumlet han og klatret den siste biten opp til rommet mitt. Jeg ga han en hånd så han kom seg inn vinduet. "Ja, hva gjør du her?" spurte jeg irritert og la armene i kryss. Han sukket og så oppgitt på meg. "Unnskyld, det var ikke meningen å være så drittsekk" unnskyldte han. Jeg sa ingenting, men ga han "det" blikket, altså som viste at jeg var temmelig irritert. "Så klart det betydde noe, jeg var bare nervøs, og jeg angrer litt. Det skulle ikke skjedd" forklarte han. "Skulle ikke skjedd!?" sa jeg og hevet stemmen. Han løftet hendene sine og ristet på dem. "Neineinei, ikke sånn!" forsvarte han seg. "Hvordan da?" spurte jeg og ventet i spenning på et svar. "Jeg mener at.. at det skulle skjedd senere. Det skjedde litt fort" forklarte han. Jeg visste innerst inne at han hadde rett, og det irriterte meg. "Såå kan du tilgi meg?" spurte han og ga meg et glis. Jeg klarte ikke la vær å smile av det gliset hans. Jeg gikk frem til han og smilte. "Jaa".



Jeg våknet og følelsen jeg hadde i kroppen da, kunne ikke beskrives. Det var en merkelig følelse, en følelse av at dette kom til å bli en rar, men bra dag. Justin dro like fort som han kom i går kveld, men var veldig gira på å finne på noe med meg utover dagen. Jeg satte meg opp i senga og strekte meg godt, sammen med en lang gjesp. De sier at man får en ræva dag om man ikke strekker seg skikkelig om morgenen, så derfor er jeg veldig obs på å gjøre det hver dag. Jeg tok meg et deilig bad, noe som er det beste jeg vet å gjøre om morgenen. Jeg drøyde det og laget ekstra mye skum. Favorittsangen min ble spilt på radioen som jeg hadde satt på på full guffe. "You´ll have to cryyy me ouut, you´ll have to cryy meee ooouut!" sang jeg for full hals. Jeg har fått helt dilla på Pixie Lott!  "Val? Det er frokost!" ropte Adam og banket på døra.  Jeg sukket for meg selv og begynte å tappe ut vannet. "Kommer snart!!" ropte jeg tilbake.



Jeg gjorde meg klar til å dra ut sammen med Justin. Han stod allerede ute og ventet på meg. Han hadde gitaren på ryggen og krysset fingrene for at han hadde noe nytt å vise meg. Jeg stilte meg foran speilet og smilte til meg selv. Jeg var lykkelig. Alt var som det skulle være. Carly skulle komme senere i kveld og overnatte, det så jeg virkelig frem til. Jeg hadde på meg en svart topp og en utvasket dongerijakke over. De nye solbrillene mine fikk jeg endelig bruk for og håret mitt med bølger nedover overkroppen min. "Ha det!" ropte jeg til mamma som satt på kjøkkenet og leste avisen, mens Adam satt og bablet om fotballkampen som ikke gikk som den skulle. Jeg fikk ikke noe respons fra noen av dem, men valgte likevel og bare dra. De kom ikke til å merke at jeg var borte en gang. "Hei!" smilte jeg fornøyd til Justin som satt i bilen sin og følgte med på hvert skritt jeg tok. "Hei, så fin du er" smilte han og ga meg et av de berømte blunkene sine som fikk meg til å rødme. "Hva skal vi gjøre?" spurte jeg spent da jeg satte meg inn. "Vent og se" smilte han lurt og la gassen i bånn. 




Hva tror dere de skal? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud


 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.04.2014 / 19:38 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 10

Vi begynte å bevege oss tilbake til hytta, men vi drøyet tiden. Vi nøt hverandres selskap og lo og snakket om alt og ingenting. "Du er forresten ikke så verst" sa jeg og ga henne et lurt smil. Hun rødmet og ga meg et lite dytt i siden. "Nå er vi her, shh" hvisket hun og gjorde den greia med fingeren sin foran munnen. Vi listet oss tilbake til rommene våres, men vi stoppet utenfor Valeries rom først. "Takk for en fin kveld, eller.. skal jeg si natt" hvisket hun og lo. "Du også" smilte jeg. Jeg hadde så lyst å lene meg ned til henne og kysse de perfekte leppene hennes, men jeg føler det kanskje ville bli helt feil. "God natt" sa hun lavt og åpnet døren med hånden sin som hun hadde bak ryggen. "God natt" sa jeg svakt og så henne intenst inn i øynene. Hun tok ikke blikket sitt fra meg. Vi kom nærmere og nærmere hverandre. Jeg kjente pusten hennes i ansiktet mitt. Leppene våres møttes og jeg kunne helt seriøst føle sommerfuglene i magen min. "God natt" hvisket hun og bet seg sjenert i underleppa. 



*VALERIE´S SYNSVINKEL* 

Jeg hørte skravling og romstering på stuen og kjøkkenet. Det virket som om alle utenom meg var stått opp. Jeg lå en stund i sengen og bare så opp i taket. Tenkte på det som skjedde i natt. Eller skjedde det egentlig? Jeg dro på meg den myke morgenkåpen min og gikk ut på stuen. "God morgen, Val" smilte mamma som satt ved frokostbordet med en kopp kaffe i hånden. "Varm sjokolade?" spurte Pattie meg vennlig og holdt frem en kanne med varmt vann. "Ja, gjerne" svarte jeg høflig tilbake. Jeg satte meg ned ved bordte sammen med mamma og så meg rundt. "Hvor er guttene?" spurte jeg nysjerrig. Jeg mente vel heller å si hvor er Justin? "De stakk ut for å spille litt fotball" fortalte mamma. "Kanskje du skulle bli med dem? Få bevegd deg litt?" la mamma til med et smil. Jeg smilte falskt på tull tilbake og la til en liten latter. "Trokke det nei" svarte jeg bestemt. "Da ser jeg heller på" sa jeg fornøyd og tok i mot koppen med varm sjokolade. Jeg satte meg ned på den lille steintrappen utenfor ytterdøren og så på guttene spille. De enset ikke at jeg var der en gang. "Val, ta imot!" ropte Adam til meg da han så ballen komme i en voldsom fart mot meg. Jeg dekket for ansiktet mitt så den ikke skulle treffe meg der. "Oj, går det bra?" spurte Adam og satte seg på ned på huk foran meg. Jeg nikket forsiktig og ga han et smil. "Ja da, så klart" smilte jeg. Han klappet meg på hodet, slik han brukte å gjøre når jeg var liten og laget en teit grimase før han løp bort igjen til Justin. 



I dag var dagen vi skulle hjem. Vi skulle bare være her en natt, bare på gøy. Mamma og Pattie hadde allerede begynt å vaske og rydde hytta etter oss, mens guttene spilte og jeg satt i sofaen og prøvde å få dekning på mobilen min. "Instagraaam... Kom igjeen.." mumlet jeg utålmodig til meg selv. "Klarer du ikke èn dag uten?" sukket mamma. Jeg ristet bestemt på hodet og fikk øynene ned på mobilen igjen. "Skal vi dra nå?" spurte guttene anpusten. "Ganske snart" svarte Pattie og tok siste vask over kjøkkenbenken. Jeg reiste meg og gikk mot Justin som nå stod alene ved døren. "Hei.. Hva var det i går? Betydde det noe?" spurte jeg nervøst. Jeg tenkte ikke en gang, før jeg spurte. Jeg bare gjorde det. "Ikke noe" svarte han fort og gikk. Han møtte ikke blikket mitt en gang. Han turte ikke å se meg i øynene i et sekund. Jeg kunne faktisk kjenne at det stakk i hjertet. At det ikke betydde noe for han? Hvorfor gjorde han det da? Så han kunne få meg til å falle for han for å så knuse meg? Guttelogikk.Vi satte oss inn i bilen, èn etter èn, og jeg måtte på samme måte som til, sitte ved siden av Justin. Det var akkurat samme stemning i bilen som til, om ikke verre. Jeg hadde musikk på øret, og ingen sa noe som helst. Mamma og Pattie var sikkert sliten, og Adam sov som en stein allerede. Sitte sånn i 2 timer? No thank you. 



Turen hjem varte lenge. Veldig lenge. Vi hadde pakket ut alt, og verken Justin og jeg har ikke sagt et ord til hverandre siden det på hytta. Jeg var ikke lei meg på noen måte. Jeg var ekstremt oppgitt og sint, egentlig. Jeg satt på rommet og holdt på med macen min en stund før jeg skulle legge meg. Pysjen var allerede på, og håret var satt opp i en søt, liten dott. "God natt, da, vennen" smilte mamma og tittet inn døra på rommet mitt. "God natt, mamma. Glad i deg" svarte jeg tilbake. "Glad i deg også" sa hun og gikk. Jeg la fra meg macen og krøp godt under dyna. Jeg lukket øynene sakte, men våknet brått igjen da jeg hørte rasling utenfor vinduet mitt. 

Hva tror dere det er? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.04.2014 / 18:44 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 9

Hei, dere! Beklager så mye at delen ikke kom i går. Jeg var i konfirmasjon og jeg hadde ikke forhåndskrevet noen deler til dere.. Igjen, unnskyld!

Det ble sent og det var virkelig på tide å legge seg. Jeg tok på meg den store t-skjorten min og satte meg i senga og sjekket gjennom instagram feeden for siste gang før jeg la meg. Det banket på døren og jeg skvatt litt til. "Kom inn" ropte jeg svakt for å ikke vekke de som kanskje sov. Døren gikk sakte opp, og ingen andre enn selveste Justin stod i døråpningen min. "Hei, jeg får ikke sove" sa han og smilte lurt. "Og derfor kommer du hit?" lo jeg. Han lo litt og satte seg ned på sengekanten min.



Han satt der i noen sekunder uten å si noe som helst. Det var heldigvis og overraskende ikke kleint. "Skal vi gå en tur?" spurte han og jeg kunne se øynene hans lyse opp. "Gå tur? Hvor?" spurte jeg med en latterfylt stemme. "Her er jo en liten innsjø like ved, har jeg forstått" smilte han. Jeg så skeptisk på han og sukket. Han laget en sånn furteleppe og valpeøyne som helt ærlig var umulig å motstå. "Greit" sa jeg etter og dro av meg dyna før jeg gikk for å ta på meg noe annet enn pyjamasen. "Sånn, da går vi da" sa jeg lavt og smilte. Vi listet oss ut av rommet mitt og gikk sakte gjennom den lille stuen før vi kom til ytterdøra. Vi åpnet den forsiktig og gikk ut. "Sånn, nå trenger vi ikke være stille lenger" lo Justin. Jeg måtte le litt for meg selv, for han var jo egentlig ganske teit. "Vet du veien? Jeg ser iallefall ingen verdens ting i mørket" spurte jeg nervøst. Han så på meg og smilte. "Fryser du?" spurte han vennlig. Jeg nikket. "Her" sa han og la armen sin forsiktig rundt meg. "Bedre?" spurte han og smilte. Jeg bare så på han og ga han et vennlig nikk.



*JUSTIN´S SYNSVINKEL*
 
Jeg var helt forelsket i latteren hennes. Bare å høre den kunne få meg til å le. Den var så smittsom. Hun var også helt utrolig nydelig, og det har jeg ment siden første gang jeg så henne.  "Her er det" sa jeg og viste det med den ene armen min. Speilbildet til månen lyste fint opp i innsjøen og stjernene på himmelen var klarere enn noen sinne. "Åh så fint det er her" sukket hun og så utover vannet. "Ja, når mamma og jeg er på hytta bruker jeg å reise hit å spille. Nyte stillheten og det å være alene" sa jeg og virket sikkert helt utrolig poetisk i følge blikket hun ga meg. Hun fniste litt for seg selv. "Du er annerledes enn jeg trodde" glapp det ut av henne. Jeg så på henne med et tegn på at hun skulle forklare hva hun mente med det. "Jeg trodde du var en selvgod klyse som fikk det du ville av moren din, og som trodde du kunne få alle jentene du ville. Men jeg tok helt feil" forklarte hun og smilte. "Skal jeg fortelle deg noe jeg ikke har fortalt til noen?" spurte jeg henne forsiktig. Hun nikket spent. Jeg pustet inn et langt drag før jeg begynte å fortelle. "Mamma fikk meg når hun og pappa var 17-18 år gamle. De var bare tenåringer, slik som oss. De skilte seg når jeg var 10 måneder gammel, og før jeg kom til verden hadde mamma alvorlige rusproblemer og problemer med depresjon. Det var utrolig vanskelig for meg å få høre hvordan mamma sin oppvekst har vært. Min egen mor som har måttet gå gjennom så utrolig mye.. Vi hadde ikke penger til det vi ville ha, men etter hvert som jeg ble eldre fikk vi bedre og bedre økonomi, og mamma fikk et jobbtilbud her, som gjorde at vi flytta hit" fortalte jeg. Valerie sa ingenting. Hun så bare ned i bakken. "Val?" sa jeg og la hånden min forsiktig på ryggen hennes. Hun så opp på meg med tårer i øynene. "Jeg visste ikke.." sa hun. Jeg dro henne inni en stor klem. "Ingen kunne vite dette uten å få det fortalt" hvisket jeg og kysset henne forsiktig på hodet som lå så fint inntil brystkassen min. 



 

Vi begynte å bevege oss tilbake til hytta, men vi drøyet tiden. Vi nøt hverandres selskap og lo og snakket om alt og ingenting. "Du er forresten ikke så verst" sa jeg og ga henne et lurt smil. Hun rødmet og ga meg et lite dytt i siden. "Nå er vi her, shh" hvisket hun og gjorde den greia med fingeren sin foran munnen. Vi listet oss tilbake til rommene våres, men vi stoppet utenfor Valeries rom først. "Takk for en fin kveld, eller.. skal jeg si natt" hvisket hun og lo. "Du også" smilte jeg. Jeg hadde så lyst å lene meg ned til henne og kysse de perfekte leppene hennes, men jeg føler det kanskje ville bli helt feil. "God natt" sa hun lavt og åpnet døren med hånden sin som hun hadde bak ryggen. "God natt" sa jeg svakt og så henne intenst inn i øynene. Hun tok ikke blikket sitt fra meg. Vi kom nærmere og nærmere hverandre. Jeg kjente pusten hennes i ansiktet mitt. Leppene våres møttes og jeg kunne helt seriøst føle sommerfuglene i magen min. "God natt" hvisket hun og bet seg sjenert i underleppa. 

Hva tror dere skjer videre?



Innlegg av
Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.04.2014 / 22:04 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 8

Vil bare takke dere for fine, søte ord og forståelsen deres når jeg sa jeg ikke orket å skrive deler. Det betyr mye, og får meg til å ville skrive mer til dere! Jeg har det bedre nå, men håper jeg får det som før igjen snart♥ Dere er herlige hele gjengen!

"Valerie! Du må stå opp nå og pakke siste rest!" ropte mamma til meg opp trappen. Klokken var ikke mye akkurat. "NI!?" sa jeg irritert til meg selv da jeg så det stå "09.00" på iPhone-skjermen min. Jeg datt ned igjen i puta mi i et sukk. Jeg var ikke så gira på å dra på tur med to gutter som egentlig bare brydde seg om fotball og "chicks" som de kaller det. Jeg hadde heldigvis pakket med meg et par blad som jeg kunne bruke tiden min på. 



Jeg gikk ned til alle de andre som stod ved bilen og ventet. Justin og Adam snakket om sine gutteting, mens mamma og Pattie lastet inn all bagasjen i bilen. "Der er du, ja!" sa mamma lettet og lo. Jeg gjorde en slags "her-er-jeg" bevegelse med armene mine og smilte. "Dere kan bare sette dere inn i bilen, unger" sa mamma mens hun løftet den siste kofferten. Vi satte oss inn, èn etter èn. Først Adam, så Justin, så meg. Pattie og mamma satt fremme. Trangt og kleint i baksetet. "Hvor lang tid tar det ca?" spurte jeg Pattie og lente meg litt frem. "Vel 2 timer" svarte hun vennlig. Jeg sukket og satte meg tilbake. Jeg la øreproppene inn i ørene mine og satte på tenkemusikken min. Jeg måtte stenge verden litt ute nå. 
Guttene styret og lo av meningsløse samtaler og bilder. Jeg himlet med øynene hver gang. "Mamma, er det lenge igjen?" spurte jeg utålmodig. Mamma så på meg i speilet. "Det er bare ett minutt siden du spurte sist, vennen" sukket hun og ga meg et lite smil. Jeg lente meg tilbake igjen og satte i øreproppene nok en gang.



"Valerie, du må våkne" hørte jeg en svak, vennlig stemme si mens jeg ble strøket på kinnet. Jeg åpnet øynene sakte og kunne se Pattie sitte med et vennlig ansikt foran meg. "Vi er fremme" smilte hun. Guttene hadde allerede komt i gang med lekeslåssingen og fotballen, mens jeg så vidt hadde våknet fra den dype søvnen min. "Hvor er bagasjen min?" spurte jeg forvirret og så meg rundt. "Vi har bært inn alt allerede" smilte mamma og gikk inn i den lille hytta. "Romfordeling.. Guttene på et rom, jeg og Pattie på et, og Valerie på et? Hvordan funker det?" foreslo mamma. Hun sto med foldet hender og ventet spent på svar. "Høres helt perfekt ut!" sa jeg og ga henne et stort smil før jeg gikk inn til rommet med den beste senga. Jeg slet litt med kofferten min opp den lille trappa. "Her, la meg hjelpe deg" tilba Justin meg. Jeg slapp kofferten og gav han et svakt smil. Gentleman tenkte jeg for meg selv. "Sa du noe?" spurte han og snudde seg. "Hm, nei" sa jeg fort. Sa jeg virkelig det høyt? Jeg begynte faktisk å tåle han. Han var grei, og for tusende gang så ser han jo ut som en gud. Han ga meg det hvite smilet sitt og jeg kunne kjenne jeg ble varm i kinnene. "Var sikkert bare mamma eller moren din som sa noe" antok han. "Mhm" mumlet jeg og nikket svakt. 



"Kan vi ikke spille et spill?" foreslo Pattie og virket veldig ivrig. Ikke så mye respons egentlig. "Joo kom igjen dere! ALIAS?" sa hun ivirg og klappet hendene sine. "Val og Justin, og vi tre andre på lag! Dette blir gøy!" sa hun oppmuntrende. Jeg og Justin så på hverandre og ga hverandre et lurt smil. "Vi slår dem" mimte han med leppene sine. Jeg bare ga han et blunk tilbake og vi begge begynte å le. "Er du klar?" spurte jeg han før jeg tok opp kortet med ordet jeg skulle forklare. "Jeg er klar" sa han og blunket før han lente seg frem. "Åh! Det du føler når du er forelsket! Liksom, ordet!" sa jeg fort. Han satt der, helt blank. "Justin, kom igjen, du vet dette!" sa jeg iriritert. "Åh!! Kjærlighet!!" sa han rett før tiden skled ut. "Wow Justin. Wow" sa jeg oppgitt, men samtidog bare på tull. 

Det ble sent og det var virkelig på tide å legge seg. Jeg tok på meg den store t-skjorten min og satte meg i senga og sjekket gjennom instagram feeden for siste gang før jeg la meg. Det banket på døren og jeg skvatt litt til. "Kom inn" ropte jeg svakt for å ikke vekke de som kanskje sov. Døren gikk sakte opp, og ingen andre enn selveste Justin stod i døråpningen min. "Hei, jeg får ikke sove" sa han og smilte lurt. "Og derfor kommer du hit?" lo jeg. Han lo litt og satte seg ned på sengekanten min. 

Hva tror dere skjer videre? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
14.04.2014 / 12:58 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Ikke historie denne uken

Hei, kjære lesere!!


Jeg beklager så veldig, men jeg klarer ikke skrive noe historie til dere denne uken. Det har skjedd noe personlig, og jeg håper dere kan respektere det. Vi sees neste uke♥






Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.04.2014 / 11:23 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Blir fortsatt historie!

Heisann!


Jeg så at det var en del som fikk panikk angående historien når dere fikk vite at vi skulle ta en bloggpause. Jeg har også snart eksamen og tentamen starter allerede etter påske. Så jeg har bestemt meg for at jeg skal slenge inn en del på onsdager og søndager sånn som før, og om det absolutt ikke passer en onsdag eller søndag så dropper jeg den dagen. Også får dere en ny del neste gang om dere skjønner. Så skole kommer foran bloggen, så klart, og det håper jeg dere forstår!




Innlegg av Ingrid Kaggerud

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
09.04.2014 / 20:19 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 7

 Middagen gikk fort, alle snakket sammen og jeg var faktisk med i samtalen. Pattie var veldig interissert i å få vite om meg, og det synes jeg bare er koselig. "Vi går opp vi" sa Justin til moren sin før de forsvant fra matbordet. "De skal vel spille FIFA" lo Pattie og ristet på hodet. "Ja, det er vel det det går i om dagene" lo mamma med. Jeg måtte le litt for meg selv over måten de voksne snakket sammen på. Forskjellen på hvordan voksne snakker sammen og hvordan ungdommer snakker sammen er helt syk. De voksne har fått så dårlig humor, at det blir morsomt. "Jeg går opp, jeg" sa jeg plutselig og reiste meg fra bordet. "Takk for mat" smilte jeg og nikket mot Pattie. Hun bare smilte tilbake. 



 

Jeg kunne høre de juble og skrike til hverandre oppe på rommet til Justin. "Kom igjen!!" hørte jeg Adam rope, til spillet antar jeg. "Hei, gutter" smilte jeg og satte meg ned i en ledig stol som stod i et hjørne på rommet hans. Justin ga meg et lite smil før han måtte fortsette å fokusere på spillet. "Pause. Jeg må pisse" sa Adam og gjorde en teit bevegelse. Jeg så meg rundt i rommet og fikk øye på en gitar som stod lent inn til veggen i et lite hjørne for seg selv. "Spiller du?" spurte jeg mens jeg reiste meg for å gå mot gitaren. "Ja, litt" smilte Justin og ble litt blyg. "La meg høre da" sa jeg ivirg og rakte han gitaren. Han ventet noen sekunder og så skeptisk på meg. "Neei, ikke her" nølte han. Jeg så skuffet på han, men overdrev litt. "Plis, spill en sang for meg" ba jeg han og laget valpeøyne. Han tok tak i gitaren og bare lo av meg. Jeg satte meg ned i sengen sammen med han og ventet spent på at han skulle begynne. 

https://www.youtube.com/watch?v=_ufdjQrOvGU HØR PÅ DENNE  MENS DERE LESER VIDERE



Jeg skjønte ikke helt hva som foregikk akkurat nå. Der satt han og sang og spilte gitar for meg. En egenskrevet sang. Han har jo et helt sykt talent. Han laget noen grimaser og lekte seg med gitaren mens han spilte for meg, som gjorde at jeg bare måtte le. Han sang den siste linjen i sangen og laget en skikkelig avslutning for meg. "Wow.. Justin" var det eneste jeg klarte å si. Han så spent på meg mens han ventet på at jeg skulle fortsette å snakke. "Det der var helt sykt" fortsatte jeg. Han ventet enda på mer. "Hvorfor har du ikke gjort noe med dette? Meldt deg på idol, hva som helst liksom?" spurte jeg fortvilet. Han lettet på skuldrene. "Ikke noe jeg vil leve av" sa han lavt og smilte svakt til meg. "Justin, jeg kjenner deg ikke så godt, og til og med jeg kunne se at du løy til meg nå" sa jeg og så dumt på han. "Jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg kan ikke forlate mamma" forklarte han. Det fikk meg til å tenke. Jeg ville ikke begynne å spørre han ut heller da, så jeg lot det ligge. Jeg bare ga han et langsomt nikk som et tegn på at jeg forsto. "Skal tro om Adam satte seg fast eller noe?" lo jeg for å avbryte stillheten. "Jeg kan gå å sjekke, jeg" sa Justin og reiste seg opp av sengen. Før jeg visste ordet av det hadde han forsvunnet ut av rommet. 



Jeg gikk ned til alle andre. Adam hadde satt seg ned sammen med mamma og Pattie og pratet seg bort, samme hadde Justin også gjort. Jeg satte meg ned sammen med dem og prøvde å involvere meg i samtalen. "Val, vi tenker på å reise bort til hytta sammen" sa mamma og virket veldig ivrig. "Nå?" var alt jeg klarte å spørre om. Pattie lo. "Neida, i morgen eller noe, vi stresser ikke" svarte Pattie vennlig. Jeg nikket som et tegn på at jeg hadde oppfattet det. "Da må jeg nesten dra hjem og pakke da" lo jeg og reiste meg. "Jeg tror vi alle burde dra hjem nå" sa mamma og reiste seg opp sammen med meg. "Klokken er trossalt snart tolv" sa mamma og så på klokken sin. 

"Valerie! Du må stå opp nå og pakke siste rest!" ropte mamma til meg opp trappen. Klokken var ikke mye akkurat. "NI!?" sa jeg irritert til meg selv da jeg så det stå "09.00" på iPhone-skjermen min. Jeg datt ned igjen i puta mi i et sukk. Jeg var ikke så gira på å dra på tur med to gutter som egentlig bare brydde seg om fotball og "chicks" som de kaller det. Jeg hadde heldigvis pakket med meg et par blad som jeg kunne bruke tiden min på. 

Hvordan tror dere det går på hyttetur? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.04.2014 / 20:17 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 6

Det var så mange som hadde et høyt ønske om en del til idag, og siden jeg ikke skrev del i går til dere, og delen dere fikk idag var litt kort, så skal dere få en del til idag♥ Dere er forresten herlige, blir veldig glad når dere kommenterer at det er så spennende osv, så ikke stopp med det, hihi :)
 

"Oj hva?" sa jeg fort. "Åja, ja. Hun sover nå" sa jeg da jeg så det var Adam som hadde krøpet seg på meg. "Bra, takk, Justin" sa han og smilte og ga meg en klapp på skulderen. "Ikke noe problem" smilte jeg og sukket da jeg så han gå ned trappen. Jeg satte meg i senga på rommet mitt og tok frem gitaren min. Jeg likte å spille gitar på kveldene, og nå holdt jeg på å skrive en sang, som jeg håper på å være ferdig med snart. "What´s gonna make you faaall... in love" sang jeg til meg selv mens jeg skrev. 




*VALERIE´S SYNSVINKEL*

Jeg åpnet øynene og kjente at hodet verket da jeg fikk det sterke sollyset rett i øynene. Jeg kan ikke huske så mye fra i går, jeg må ha drukket for mye. "Hei, søs. Går det bra?" spurte Adam og satt der med et vennlig ansikt. Han har vært gjennom dette selv, dagen derpå. Jeg orket ikke si noe, jeg tok bare glasset med vann som han hadde satt på nattbordet mitt og ristet på hodet. "Justin var så snill å hentet deg i går, også var han jo såå snill å fikk deg i senga også" sa han glad. Jeg spytta ut vannet jeg hadde i munnen i et sjokk. "Hva? Justin!?" spurte jeg fort. "Ja? Er det et problem?" spurte han usikker. Jeg sukket og så dumt på han. "Jeg kjenner han ikke, og du vet hva jeg synes om han. Han kunne iallefall ha latt deg ta over når han hadde kjørt meg hjem, og ikke bært meg i seng i tillegg" sa jeg irritert. Jeg så at Adam synes jeg var veldig urettferdig nå, og det var jeg sikkert også, men jeg likte ikke den fyren, og det vet han. "Nettopp, du kjenner han ikke. Så ikke døm han. Ikke la fyllesyken ta overhånd på følelsene dine" sa han irritert og gikk ut av rommet mitt. Jeg ble sittende igjen på rommet mitt med en smule dårlig samvittighet, ja, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker han, jeg gjør det bare ikke. Sminken og klærne fra i går var fortsatt på, så det var nok på tide å komme seg opp av senga og stelle seg. 



Etter en lang, varm dusj med mye tenking kom jeg frem til noe. Jeg måtte takke Justin for at han hjalp meg i går. For om jeg tenker over det, så kunne det gått gale om han ikke hadde komt. Jeg kunne ligget i senga hos en kåt fyr som lå svett og drita ved siden av meg akkurat nå. Takket være Justin gjorde jeg ikke det. "Takk for at du hjalp meg i går. - Val" skrev jeg til han. Det gikk ikke lenge før jeg fikk svar tilbake. "Bare hyggelig :)" skrev han. Jeg himlet litt med øynene for meg selv.

"Hei, vennen. Var det gøy hos Carly i går?" spurte mamma meg vennlig. Jeg bare nikket og ga hun et falskt smil. Hun strøk meg på skulderen mens hun satte et fat med ostesmørbrød foran meg. "Takk" smilte jeg. "Hvor er Adam?" spurte jeg mens jeg tygde maten. "Han stakk ut sammen med Justin for å spille basketball, tror jeg" svarte hun og smilte. Mamma forgudet den familien, virkelig. "Pattie har invitert oss til middag i kveld, og jeg takket ja, så håper du vil være med" sa mamma mens hun tok på seg sko. Jeg smilte og nikket. "Går ut og steller blomstene, jeg" sa hun vennlig og forsvant ut døren. Endelig alene, stille. Ikke en lyd rundt meg, og det var det jeg trengte nå. Jeg så ut vinduet fra kjøkkenet og så Adam og Justin spille basketball. Nå skal jeg innrømme noe. Justin var utrolig kjekk, det var det som plaget meg med han. 



 Jeg hadde ikke hørt noe fra Carly på hele dagen, men jeg regner med hun gir lyd fra seg snart. Hun kommer til å fortelle om den hete natten sammen med den hete fyren and so on. Jeg tok på meg noen passende klær til å spise middag hos Pattie og Justin. Jeg tok på meg en helt svart, dongeribukse og en skjorte med noen boots til. "Perfekt" sa jeg til meg selv før jeg gikk ut av rommet. Mamma og de hadde allerede dratt bort til dem, for de hadde vært der nesten hele dagen. Jeg drøyet tiden litt på veien over gaten. Jeg kunne se gjennom de store stuevinduene deres at de var i ferd med å sette seg med matbordet, noe som betydde at jeg burde få opp farta litt, ellers ble det pinlig for meg. "Hei, Valerie! Så vakker du er" smilte Pattie og reiste seg for å gi meg en klem. "Hei, og tusen takk" svarte jeg glad. Jeg ga Adam og Justin et smil før jeg satte meg ned på enden av bordet.

 Middagen gikk fort, alle snakket sammen og jeg var faktisk med i samtalen. Pattie var veldig interissert i å få vite om meg, og det synes jeg bare er koselig. "Vi går opp vi" sa Justin til moren sin før de forsvant fra matbordet. "De skal vel spille FIFA" lo Pattie og ristet på hodet. "Ja, det er vel det det går i om dagene" lo mamma med. Jeg måtte le litt for meg selv over måten de voksne snakket sammen på. Forskjellen på hvordan voksne snakker sammen og hvordan ungdommer snakker sammen er helt syk. De voksne har fått så dårlig humor, at det blir morsomt. "Jeg går opp, jeg" sa jeg plutselig og reiste meg fra bordet. "Takk for mat" smilte jeg og nikket mot Pattie. Hun bare smilte tilbake. 

Hvordan tror dere det går når Valerie går opp til guttene? Mer? 

 


Innlegg av
Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.04.2014 / 15:43 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 5

Jeg la på litt foundation og annen hudsminke for å dekke urenheter og røde merker i ansiktet. Jeg tok også på meg dipliner, spm ga meg katteøyne. Jeg elsket det. Jeg la forsiktig på et par lag med mascara før jeg begynte med håret. Idag skulle jeg gjøre det enkelt. Jeg lot det være nesten helt naturlig. Jeg bølget litt ekstra så jeg slapp å gå og fikse på det hele kvelden eller være beskymret for at jeg ser helt dritt ut. Jeg gikk sakte ned trappen for at mamma ikke skulle høre meg. "Stikker ned til Carly jeg!" ropte jeg til mamma før jeg forsvant ut døren. "Wow, du ser het rå ut" sa Carly med et hakeslep. "Du ser ikke så verst ut selv viste jeg" smilte jeg. Carly hadde på seg en rød knelang kjole. Hun så rett og slett helt nydelig ut.

 


 

Musikken dundret og alle danset rundt oss som om de hadde ingen bekymringer her i livet. "Kjenner du disse folka?" ropte jeg til Carly for å overdøve musikken. "Jajaja! Ikke noe å bekymre seg for" svarte hun tilbake og viftet med arma. Jeg gikk med på det og gikk videre inn i huset sammen med henne. Alle var jo drita allerede og det var ikke midnatt en gang. "Henter drikke til oss , jeg" sa Carly og pekte mot kjøkkenet. Jeg ga henne tommel opp og nikket. Jeg satte meg ned i en rød sofa midt i en stor klynge. Ganske kleint, men alle var drita uansett. Det gikk noen minutter og Carly var enda ikke kommet tilbake. Jeg begynte å trippe og se på klokka mi flere ganger i sekundet. Jeg orket ikke vente lenger og gikk for å lete etter henne. Jeg gikk på kjøkkenet hvor jeg visste at hun gikk for å hente drikke. Ingen Carly. Jeg gikk videre, og jeg er sikker på at jeg lette gjennom hele huset. "Carlyy.." sa jeg irritert til meg selv da jeg så henne stå å henge over en eller annen gutt. "Carly, skulle ikke du hente drikke til oss?" spurte jeg henne irritert, men hun var ikke det minste interessert så lenge den gutten sto foran henne. "Carly, kom igjen" sa jeg dro henne litt i armen. "Joo, bare gå å ta deg drikke du" sa hun med den velkjente vimsete stemmen sin. Jeg himlet med øynene og la armene i kryss. Ikke noe respons på at jeg i det hele tatt sto der. En annen fyr kom å gnei rumpa si opp etter meg og forventet at jeg skulle gjøre det samme. "You wish" sa jeg og gikk. "Nå trenger jeg en drink" sa jeg lavt til meg selv. Jeg satte meg ned ved et bord, alene med en flaske vodka. Jeg orket virkelig ikke Carly når hun var på den måten. Hun forandret seg helt om hun fant en gutt hun var interessert i. 




*JUSTIN´S SYNSVINKEL*

 Jeg satt hjemme på rommet mitt og så på film i det Adam ringte meg. "Hey, kompis!" sa jeg. "Hei, Justin! Kunne du gjort meg en stor tjeneste?" spurte han med en smule englestemme. "Hva daa?" spurte jeg skeptisk. Han sukket og gjorde seg klar til å forklare. "Valerie er på fest hos Tom, sammen med Carly, men hun skulle ikke sitte på oss hjem, og det dukket opp noe her, så kunne du vær så snill å ha hentet henne for meg?" ba han. Han var ganske stresset hørte jeg. Jeg sukket litt før jeg svarte. "Ja, jeg kan vel det. Send meg adressen så drar jeg" sa jeg. "Tusen takk, Justin!" sa Adam lettet og la på. Jeg dro på meg jakken og kjørte av gårde mot huset jeg hadde fått adressen til. Allerede i det jeg parkerte bilen kunne jeg høre musikken dundre og alle menneskene danse. Jeg så meg rundt etter Valerie. En døddrukken jente som kunne ligne på henne lå med hodet over bordet og klarte så vidt å lette på glasset sitt når hun skulle drikke litt. "Herregud, Val" sa jeg til meg selv. Jeg løp mot henne og tok henne i armene mine. "Heeei, hva vil do?" spurte hun og klarte ikke å uttale ordene skikkelig. "Jeg kjører deg hjem, broren din kunne ikke komme" sa jeg og gikk ut av det alkoholforgiftet huset. Hun sovnet ganske fort i armene mine, og det var vel like greit. 

Hun sov hele veien, og jeg ville ikke vekke henne, så jeg bar henne stille opp på rommet hennes. "Sov godt, nydeligheten" hvisket jeg og strøk håret hennes bort fra ansiktet hennes. Jeg bredde dyna over henne og slukket lyset før jeg gikk. Jeg likte henne, selv om jeg ikke kjente henne. Det var bare noe spesielt ved henne som jeg ville se nærmere på. "Ordnet det seg?" sa en mørk stemme bak meg som gjorde at jeg kjipte meg litt. "Oj hva?" sa jeg fort. "Åja, ja. Hun sover nå" sa jeg da jeg så det var Adam som hadde krøpet seg på meg. "Bra, takk, Justin" sa han og smilte og ga meg en klapp på skulderen. "Ikke noe problem" smilte jeg og sukket da jeg så han gå ned trappen.

Jeg satte meg i senga på rommet mitt og tok frem gitaren min. Jeg likte å spille gitar på kveldene, og nå holdt jeg på å skrive en sang, som jeg håper på å være ferdig med snart. "What´s gonna make you faaall... in love" sang jeg til meg selv mens jeg skrev. 



Hva synes dere? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.04.2014 / 20:38 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Del 5 av "Remember Me" imorgen

Hei!

 

Må bare si at dere får del 5 av historien imorgen etter skolen. Jeg er ikke i form, og skal sove nå. Beklager så mye. Håper det går greit, så kanskje dere får en ekstra del neste uke om dere kommenterer bra!

 

 




 

Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.04.2014 / 21:26 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 4

Jeg viste ikke helt hva jeg skulle svare, så jeg valgte å bare le med og få det bort. Adam kom ut sammen med en skravlende Carly og alle bortsett fra Carly var stille. "Liker du deg her så langt da?" spurte Carly meg. Jeg tygde ferdig før jeg svarte. "Ja, er koselig, men helt annerledes enn der jeg kommer fra" svarte jeg. Alle øynene var på meg men jeg svarte. "Møtt noen digge jenter?" spurte Adam og ertet meg litt ved å dytte ene armen sin borti min. Jeg hadde lite lyst å svare på dette nå siden det var de som var her. For den eneste jenta jeg hadde fått et godt øye for hittil, er Valerie. Jeg så bort på henne og hun satt og spiste isen sin og skravlet med Carly mens håret hennes flagret i vinden.

 


 


*VALERIE´S SYNSVINKEL*

Jeg merket på Justin at han var usikker på hva han skulle svare Adam på spørsmålet. "Helt ærlig?" sukket han og fiklet med tomlene sine. Alle satt spent og ventet på et svar. Carly satt vel helt på tuppen av stolen. "Så er det egentlig ikke det jeg ser etter. De fleste jenter er jo nydelige på sin egen måte" forklarte han og smilte storfornøyd av svaret sitt. Jeg himlet litt med øynene. Ikke fordi jeg forventet at han skulle si meg, men fordi han skal fremstille så jævla perfekt. "Vennen, vi må dra hjem nå!" ropte Pattie til Justin. "Kommer, mamma!" svarte han tilbake med englestemmen sin. Han reiste seg og tok en slags "bro-hug" eller hva de kaller det med Adam. En liten klem med Carly også var det meg. Han smilte og åpnet armene sine. "Hade" hvisket han til meg, så bare jeg kunne høre det. Okei, kleint. "Hade" smilte jeg for å være høflig. Mens han gikk inn løftet han hånden sin og vinket. "Sees" sa han før han forsvant ut av synet mitt. "Åh gud, han er så deilig" glapp det ut av Carly. Både jeg og Adam ristet på hodet og lo. "Mamma ringer, vent litt" sa Carly og løftet opp ene fingeren sin som et tegn på at vi skulle vente her. "Hva synes du om Justin?" spurte Adam og smilte lurt. "For cocky for min del" mumlet jeg og satte meg ned på ene solstolen på den lille terrassen vår. "Tja, gi gutten en sjanse. Kanskje han viser seg å være en snill gutt. Plutselig er dere venner" smilte han. Han hadde vel rett, men jeg brukte ikke å gidde å legge meg borti gutter som Justin, men siden han er naboen min, i tillegg til å være kompis med broren min, så har jeg ikke så mange valg. 



Carly dro hjem og jeg tok min daglige "Valerie-tid" i senga og med macen på fanget. Mamma hadde laget en nydelig kopp kakao til meg med myye krem, og kosedressen min var på. Favorittserien "The Vampire Diaries" rullet på skjermen og jeg fikk heldigvis være alene. I morgen skal visst Carly dra meg med på fest, og jeg har allerede avtalt med Adam at han skal hente meg der når jeg ber han om det. Jeg orker ikke at mamma skal vite om det, for da blir det bare mas. Jeg lukket macen og sukket for meg selv. Av en eller annen grunn tenkte jeg på Justin. Det kritthvite smilet hans poppet opp i hodet mitt og latteren hans surret i ørene mine. "Nå må jeg legge meg" sa jeg irritert til meg selv. Jeg la meg godt til rette under dyna mi og lukket øynene. 

Jeg våknet av meg selv ganske sent. Helt herlig, og akkurat sånn det skal være. Jeg dro på meg treningsklærene mine og knyttet joggeskoene mine på for å ta meg en løpetur før frokost. Jeg elsket å løpe, Musikk på øret, og bare meg og tankene mine. Jeg tenker for mye, men av og til føler jeg det er en bra ting. Jeg måtte tenke på hva jeg ønsket å ha på meg på festen i kveld, jeg måtte tenke på om jeg ville gi Justin en sjanse eller ikke, og jeg måtte tenke på hvordan jeg skulle komme meg ut uten at mamma skulle få vite hvor jeg faktisk skulle. Jeg tok siste innspurt i innkjørselen og krysset fingrene for ferdig frokost når jeg kom inn på kjøkkenet. "Hei, vennen! Har laget arme riddere til deg" smilte mamma og satte fatet på bordet foran meg. 



Kvelden nærmet seg og kjolen jeg kjøpte forleden sammen med mamma lå fint over den hvite stolen på rommet mitt. Det er sykt lenge siden jeg var på fest sist. Jeg elsket å slippe meg løs innimellom, men også gøy når det ikke ble for ofte. Jeg stilte meg foran speilet for å sminke meg og ordne håret mitt. "Hvordan skal vi se ut i dag daa.." mumlet jeg til meg selv mens jeg rotet i sminkepungen min. Jeg la på litt foundation og annen hudsminke for å dekke urenheter og røde merker i ansiktet. Jeg tok også på meg dipliner, som ga meg katteøyne. Jeg elsket det. Jeg la forsiktig på et par lag med mascara før jeg begynte på håret. Idag skulle jeg gjøre det enkelt. Jeg lot det være nesten helt naturlig. Jeg bølget det litt ekstra så jeg slap å gå og fikse på det hele kvelden eller være bekymret for at jeg ser helt dritt ut. Jeg gikk sakte ned trappen for at mamma ikke skulle høre meg. "Stikker ned til Carly jeg!" ropte jeg til mamma før jeg forsvant ut døren. "Wow, du ser helt rå ut" sa Carly med et hakeslep. "Du ser ikke så verst ut selv" smilte jeg. Carly hadde på seg en rød knelang kjole. Hun så rett og slett helt nydelig ut.




Beklager for en ikke så spennende del, men jeg lover en bra del på søndag! Vil dere ha mer?

 

Innlegg av: Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.03.2014 / 15:30 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 3

"Heeei" sa Carly og la seg ned vedsiden av meg. "Har dere besøk? Det var så mange ukjente sko nede i gangen" spurte hun og så på meg. "Ehh, det var det ja" sa jeg og fiklet litt med hendene. Sa jeg at Justin var på besøk kom hun helt sikkert til å freake ut, så betatt hun var av han. "Hvem er det som er på besøk Valerie?" spurte hun meg seriøst og så skeptisk på meg. "Lov meg at du ikke hyler nå, okei?" sa jeg til henne. Hun nikket ivrig og så på meg med store øyne. "Justin og moren er her på besøk" mumlet jeg. Hele ansiktet hennes lyste opp når jeg sa det og hun begynte å smile som en idiot. "Er du seriøs?" sa hun og gliste. Jeg måtte bare le av henne. "Ja, han er naboen min" sa jeg og lo. "Kan ikke vi gå ned til dem?" spurte hun og så på meg med dådyrøyne. Jeg sukket, hva skulle jeg svare?



 

 Jeg så skeptisk bort på Carly som satt der med et glis om munnen som ingen kunne etterligne. Jeg ble dratt med og himlet med øynene. "Javel, greit da" sa jeg og kastet armene i været. "Men vær grei" sa jeg bestemt mens hun satt der og klappet og lo som en annen idiot. Vi gikk ned trappen, stille for å passe på at de ikke merket oss med det første. Vi ville se hva de gjorde og høre hva de snakket om først. "Søsteren din ser ikke så ille ut da" hørte jeg komme fra Justin med en forsiktig stemme. Adam så dumt på han og visste ikke helt om han skulle le eller gråte av det Justin akkurat sa. "Du fikk med deg at hun er søsteren min, ja? Og du vet hva brødre gjør med søsteren sin type?" sa han med en smule ironi i stemmen. Justin stivnet til og begynte å le det bort. "Aldri i verden om jeg hadde gått etter søsteren din" lo han. "Best for deg" advarte Adam og smilte lurt. Jeg ristet på hodet der jeg satt og facepalmet alt for mange ganger. Carly så på meg med store, sjalue øyne. "Han liker deg" sa hun og gliste. "Men jeg tar han først!" lo hun og reiste seg. "Hva gjør dere?" spurte Carly og begynte å gå ned trappen. "Carly..!" ropte jeg med en hviskende stemme. Nå hadde jeg ikke annet valg enn å følge etter, ellers er det jeg som blir seende ut som en idiot. "Ikke mye, Carly" svarte Adam med trykk på ´Carly´. "Spiller FIFA" fullførte han. Adam er litt lei av Carly, for hun skal alltid henge rundt han og kompisene hans som hun synes er så kjekke når hun egentlig kommer over for å være med meg. Carly slengte seg ned i sofaen på den ledige plassen ved siden av Justin, så klart. Justin fulgte meg med de brune øynene sine hele veien, helt til jeg satte meg ned i den hvite, myke stolen som stod plassert sammen med sofaene. "Hva vil dere egentlig? Skal ikke dere sitte opp å se jentefilm og grine over at dere ikke har kjærester og alt det der?" spurte Adam oppgitt. "Ja, enig. Kom, Carly" sa jeg og reiste meg og var på vei opp før en mørk stemme stoppet oss. "De kan jo bare henge med oss, gjør ikke meg noe" smilte Justin. Han var for kjekk. Jeg klarte det ikke. Om jeg så på han, ble jeg sittende og stirre, og det hadde bare blitt pinlig. 

Vi tok på oss sko og dro ut i hagen for å spille rugby. "Valerie og Justin, og Carly og jeg, da" beordret Adam og stilte seg opp i forsvarsposisjon. Carly var ikke så fornøyd med lagene, ikke jeg heller egentlig. Justin så på meg med de brune øynene sine, og i det jeg så på han, ga han meg et lite blunk. Jeg ristet på hodet og himlet med øynene. Jeg klarte han bare ikke. Han virket alt for selvsikker og klysete for min del.



*JUSTIN´S SYNSVINKEL*

Jeg klarte ikke la være å se på Valerie. Hun var jo helt nydelig. "Touchdown!!" ropte Adam fornøyd og løftet hendene i været og gjorde en liten seiersdans før han gikk videre bort til Carly for å gi henne en high five. "Justin!! Følg med da!" ropte Valerie irritert til meg kastet hendene i været. Hun hadde litt av et temperament må jeg si. "Nå er det dessert!" ropte Miss Jones ut til oss med den snille stemmen sin. Mamma satt på kjøkkenet og drakk kaffen sin. Jeg er så glad for at hun allerede har fått seg venner her. Det trenger hun virkelig etter alt hun har vært gjennom opp i gjennom årene. "Hei, mamma" sa jeg og la den ene hånden min på skulderen hennes. "Hei, gutten min" smilte hun og la hånden sin på min. Jeg merket blikket til Valerie og de siklende øynene til Carly på meg. Jeg ville ikke se bort på Valerie, for da hadde det blitt kleint. "Koser du deg?" spurte mamma vennlig. "Ja, veldig" svarte jeg og strøk henne på skulderen før jeg forsynte meg med is og jordbær som stod servert på kjøkkenbenken. "Skal vi sette oss ut?" spurte Valerie og var allerede på vei. Jeg har allerede merket på henne at hun gjør som hun vil. Hun spør og før hun får et svar, så gjør hun det som passer henne best, sann som nå. Jeg gikk etter Valerie og satte meg på stolen som var på andre siden av bordet av hvor hun satt. "Jeg biter ikke" lo hun. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, så jeg valgte å bare le med og få det bort. Adam kom ut sammen med en skravlende Carly og alle bortsett fra Carly var stille. "Liker du deg her så langt da?" spurte Carly meg. Jeg tygde ferdig før jeg svarte. "Ja, er koselig, men helt annerledes enn der jeg kommer fra" svarte jeg. Alle øynene var på meg mens jeg svarte. "Møtt noen digge jenter?" spurte Adam og ertet meg litt ved å dytte ene armen sin borti min. Jeg hadde lite lyst til å svare på dette nå siden det var de som var her. For den eneste jenta jeg har fått et godt øye for hittil, er Valerie. Jeg så bort på henne og hun satt og spiste isen sin og skravlet med Carly mens håret hennes flagret i vinden. 



Hva tror dere skjer videre? Mer? 

 

 

Innlegg av: Ingrid Kaggerud
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.03.2014 / 20:02 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 2

Jeg har satt to faste dager nå om når dere får delene av historien. Dere får en del på onsdager og søndager! Håper det passer bra for dere. Dere kan være heldig og få en del ekstra innimellom om dere viser interesse.

Plutselig hørte jeg døren gikk opp, og en gutt med lysebrunt hår og hasselbrune øyne kom inn i klasserommet. Jeg så på han med store øyne og kjente kinnene min bli varme. Jeg hadde vist litt mer flaks enn det jeg trodde. Jeg så meg rundt, og så alle jentene satt der å siklet etter den nye gutten, inkludert Carly. Jeg skal ikke klandre dem, fordi han var litt kjekk. Eller ikke bare litt, han var UTROLIG kjekk. Jeg så bort på han og studerte han fra topp til tå. Han hadde på seg et par svarte skinnyjeans og en svart hettegenser der det stod med store bokstaver, "Destroy" på. Ikke dårlig, tenkte jeg og smilte. 


 
"Fortell litt om deg selv" ba Mr. Sanchez han høflig. "Øøh.. JEg heter Justin, flyttet hit sammen med moren min, siden hun fikk ett jobbtilbud her." fortalte han og så rett ned i bakken og fikset litt på hettegenseren han hadde på. Ikke så mye informasjon akkurat, men han var jo ny da så jeg skjønner han. Tror ikke jeg helle hadde gitt ut hele livshistorien min til noen folk jeg aldri hadde møtt før. "Du kan sette deg på pulten ved siden av Brian" sa Mr. Sanchez og pekte. Jeg hadde vært forelsket i Brian helt siden førsteåret mitt her, men jeg tror ikke jeg var den eneste siden han var den kjekkeste her på skolen. Men jeg tror nesten Justin slår han der. Carly snudde seg mot meg og ga meg et stort glis. "Herregud, så kjekk han er!" hvisket hun og fniste. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å le av henne der og da. Carly og jeg kunne ikke sitte sammen, vi bare skravlet samme hele tiden. "Jeg kommer til deg i kveld, også lager vi god mat og alt det der" sa hun med store øyne. "Jeg kan ikke.. Skal ut med mamma" sukket jeg og så ned, "men i morgen kan jeg" fortsatte jeg og smilte. 

 *JUSTIN'S SYNSVINKEL*

"Jenter, er det noe dere vil dele med resten av klassen?" spurte Mr. Sanchez til to fnisende jenter bakerst i klasserommet. Begge så på hverandre og smilte. "Beklager Mr. Sanchez" sa jenta med det blonde håret og lo. Den andre jenta satt der og prøvde å holde latteren tilbake, mens Mr. Sanchez stod framfor dem og nikket. "Det var det jeg tenkte" sa han og gikk fram til kateteret igjen. Jeg så bort på jenten som satt og snakket med hun som svarte Mr. Sanchez, hun var virkelig vakker. Det lange, mørkebrune håret hennes hang nedover ryggen hennes og de brune øynene hennes lyste opp som stjernene på nattehimmelen. "..og derfor skled alle kontinentene fra hverandre" forklarte Mr Sanchez da det ringte ut. Alle spratt opp av stolene bortsett fra meg. Jeg måtte være igjen og få mer informasjon av Mr. Sanchez. Men heldigvis er det sommerferie i morgen, så dette var bare en slags "bli-kjent-dag" for min del. "Hvordan synes du første time var, mr. Bieber?" spurte han meg mens han satte seg ned på stolen ved kateteret. "Helt grei" sa jeg høflig og trippet utolmodig med foten. Kan ikke han bare bli ferdig, tenkte jeg mens han satt der og snakket om regler og andre ting jeg ikke kunne brydd meg mindre om akkurat nå. "Jeg tenker du kanskje vil ha friminutt, så bare gå ut du" sa han og blunket til meg. Jeg smilte til han før jeg forsvant ut døren. Jeg gikk en tur ned i den lille parken ved skolegården og satte meg ned på en benk der. Bare lytte og observere. Jeg hørte noen komme mot parken og skravle. "Han nye gutten var sykt deilig, lurer på om han er sammen med noen?" hørte jeg noen jenter fnise. "Carly, husk å ikke bli for ivrig nå da" sa den andre jenten og lo. Jeg snudde meg og så de to jentene som satt å fniste i klasserommet. "Han er jo til og med kjekkere enn Brian" sa jenta som tydeligvis het Carly, men det var ikke henne jeg brydde meg noe om, det var venninnen hennes. "Jeg skal være enig med deg der" sa hun andre og fniste. 

 *VALERIE´S SYNSVINKEL*

Endelig var det sommerferie og solen stod høyt oppe på den blå himmelen. Jeg måtte gå alene hjem fra skolen som vanlig siden Adam skulle på jobb. Jeg gikk der med øreproppene i ørene og hørte ikke så veldig mye hva som skjedde rundt meg. "Don't you ever sau I just walked away I will always want youuu" mumlet jeg mens jeg gikk bortover gangfeltet. Miley Cyrus var det største idolet, virkelig. Helt siden Hannah Montana hadde jeg vært helt frelst, og etter hun forandret seg må jeg jo nesten påstå at jeg begynte å like henne enda mer og spesielt de nye sangene hennes. Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen og stivnet helt til. Jeg snudde meg sakte rundt og var klar til å forsvare meg, men isteden ble jeg møtt av et hyggelig ansikt. "Justin! Du skremte meg" sa jeg irritert og slo han lett i armen og begynte å gå videre. "Beklager" lo han, mens han løp etter meg. Han tok tak i skulderen min og stoppet meg. "Hva er det du vil" sa jeg irritert og tok hendene mine på hoftene. "Jeg lurte bare på om vi skulle gå hjem sammen?" sa han og smilte til meg. Jeg så rart på han. "Du vet jo ikke hvor jeg bor" sa jeg skeptisk og rynket øyenbrynene mine sammen. "Jeg tror du er naboen min, om det var du som var ute og kastet søppel igår" smilte han.

Jeg og mamma kom inn døren med to store poser med klær fra en kjempe koselig shoppingtur. "Jeg bare går opp jeg" sa jeg til mamma og sprang opp trappen. Kanskje Carly kunne komme bort allikevel? Jeg satte meg opp i sengen og skrudde på tven på rommet mitt. Så deilig det var å slappe av, beina mine verket etter den lange shoppingturen jeg og mamma hadde. "Kom hjem litt tideligere enn jeg forventet, vil du komme bort allikevel?" tastet jeg inn på mobilen og sendte til Carly. Jeg håpet hun ville for det fristet ikke å tilbringe første kvelden i sommerferien alene. Etter noen minutter plingen mobilen min og "Carly" med store bokstaver lyste opp på skjermen. "Kommer snart bort" hadde Carly skrevet. Jeg smilte. Da slapp jeg å være alene heldigvis. "Valerie, kan du komme å dekke på bordet?" ropte mamma opp trappen. Det var vel best å bare gå ned før hun ble irritert. Jeg sprang ned på kjøkkenet der hun stod å laget middag. Den gode lukten av lasagne strømmet inn i nesen min og etterlot magen min enda sultnere enn det den var i stad. "Det lukter kjempe godt mamma" sa jeg og tok ut noen fat fra kjøkkenskapet. "Så bra kjære, men du må ta på to fat til, vi får middagsgjester" sa hun og satte lasagnen inn i ovnen. Lurer på hvem det er? "Carly kommer også, men det er ikke før senere" sa jeg og dekket på bestikk og glass. 

Plutselig ringte det på døren og mamma gikk ut i gangen for å ta imot middagsgjetene våre. "Hei Pattie, så godt å se deg" hørte jeg mamma si. Jeg hadde aldri hørt mamma snakke om noen som het Pattie, jeg viste heller ikke at hun kjente noen som het Pattie. Jeg gikk inn i stuen og satte meg ned i sofaen sammen med Aam som satt og så på en fotballkamp. "Vet du hvem det er som kommer på besøk?" spurte jeg Adam som var helt innslukt i kampen. "Adam" sa jeg og slo han lett i armen. Han så irritert bort på meg. "Hva, ser dy ikke at jeg ser på kamp" sa han surt. "Jeg lurte bare på om du viste hvem det er som kommer på beøsk?" sa jeg og smilte. Skulle nesten trodd han hadde uka si. "Nei, jeg visste ikke vi fikk besøk engang" sa han og så rart på meg. "Vel, de er her nå" sa jeg og satte meg til rette i sofaen. "Adam, Valerie dere må komme å hilse på de nye naboene våre" ropte mamma fra kjøkkenet. Jeg og Adam gikk inn på kjøkkenet, og til min overraskelse stod Justin der samme med moren hans inne på kjøkkenet mitt. Skulle nesten trodd han fulgte etter meg. "Dette er Pattie og Justin, de bor i huset rett over veien" sa mamma og smilte. "Valerie, hyggelig å møte deg" sa jeg og klemte hun. Hun hadde langt mørkebrunt hår og blå øyne. Hun var ikke så veldig høy, men hun var veldig vakker. "Pattie" svarte hun med et smil rundt munnen. Jeg så bort på Justin som stod der og hilse på Adam, det så hvertfall ut som de kom godt overens. Jeg viste ikke helt om jeg ksulle hilse på han eller hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo møtt han før, men det hadde vært uhøflig å ikke hilse. "Jeg heter Justin" lo han og smilte. "Valerie" sa jeg og ga han en klem.

 

Vi hadde nettopp blitt ferdig med å spise lasagne og jeg, Adam og Justin hadde gått inn på stuen. Det var vel ikke lenge før Carly kommer og da kommer hun nok helt sikkert til å få litt sjokk når hun ser hvem det er som sitter inne på stuen min. "Liker du fotball?" spurte Adam og satte på tven. "Elsker det, spilte det selv når jeg bodde i New York" sa han og smilte. Jeg fant ut at det var best å bare gå opp å la de to snakke om fotball, og i tillegg er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes om han. Han virket litt cocky eller hva jeg skal si. "Jeg går opp jeg" sa jeg og sprang opp trappen. Jeg la meg ned i sengen og så opp i taket. Kommer ikke Carly snart, tenkte jeg og rullet meg rundt på magen. Plutselig hørte jeg noen komme inn på rommet mitt og hoppe opp i sengen min. "Heeei" sa Carly og la seg ned vedsiden av meg. "Har dere besøk? Det var så mange ukjente sko nede i gangen" spurte hun og så på meg. "Ehh, det var det ja" sa jeg og fiklet litt med hendene. Sa jeg at Justin var på besøk kom hun helt sikkert til å freake ut, så betatt hun var av han. "Hvem er det som er på besøk Valerie?" spurte hun meg seriøst og så skeptisk på meg. "Lov meg at du ikke hyler nå, okei?" sa jeg til henne. Hun nikket ivrig og så på meg med store øyne. "Justin og moren er her på besøk" mumlet jeg. Hele ansiktet hennes lyste opp når jeg sa det og hun begynte å smile som en idiot. "Er du seriøs?" sa hun og gliste. Jeg måtte bare le av henne. "Ja, han er naboen min" sa jeg og lo. "Kan ikke vi gå ned til dem?" spurte hun og så på meg med dådyrøyne. Jeg sukket, hva skulle jeg svare?


Hva tror dere hun svarer? Vil dere ha mer? 

 

Innlegg av Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.03.2014 / 13:30 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 1

Her får dere første del av den nye historien. Om dere har noen forslag eller ønsker til hva som skal skje videre I historien, så er det bare å kommentere. Da skal jeg prøve å få det inn en plass I historien! Håper dere liker den!



 

Jeg studerte de nye omgivelsene fra bilruten, mens mamma kjørte gjennom de livløse gatene i den nye hjembyen min, Stratford. Jeg kunne ikke se et eneste menneske ute i den mørke, kjølige sommernatten, noe jeg fant veldig rart siden der jeg kom fra var det et konstant støy hele døgnet. «Kan ikke vi bare flytte tilbake mamma?» sukket jeg og så oppgitt bort på mamma som satt der med et lite smil klistret på munnen hennes. «Ikke vær så pessimist nå Justin, jeg tror du kommer til å stortrives her jeg» sa hun og smilte til meg. Jeg så surt bort på henne, hvorfor måtte hun takke ja til denne helsikes jobben? Vi klarte jo oss helt fint med den hun hadde fra før. Etter en liten halvtime med kjøring kom vi frem til et lite koselig nabolag med knappe 20 hus på hver side av den smale veien, slik som man ser på filmer. «Da er vi her» sa mamma og stoppet i en oppkjørsel til et akkurat passe stort hus. Jeg åpnet døren og gikk ut av bilen og så bort på det som var hjemmet mitt. Det var drypp stille. Jeg kunne ikke se noen andre sjeler enn meg og mamma. "Dette kommer til å gå fint. I morgen får du deg nye venner på skolen, flaks for deg at det er siste dagen før sommerfeiren, da" sa mamma og klappet meg på skuldra. "Jeg går inn med noen ting, jeg" la hun til. Mamma var verdens beste. Det var alltid oss to, vi snakket med hverandre om alt, som om vi var bestevenner, og det var fint.

Jeg sto ute og la tingene som hadde falt ut av esken opp i igjen. "Nå må du begynne å bære, vennen" sa mamma og strøk meg på ryggen. "Jada" smilte jeg og tok en eske og bar den inn. "Kan ikke du ta eskene som skal opp på rommet ditt, så får vi de unna veien?" spurte mamma, mens hun satte på plass stolene som tilhørte kjøkkenbordet. Jeg nikket og gikk ut i lastebilen som stod parkert utenfor huset mitt og løftet opp en eske som stod "JUSTIN" på med store bokstaver. I det jeg skulle til å gå inn i huset igjen hørte jeg en dør åpne på andre siden av nabolaget, og så en jente med langt brunt hår kom ut med en pose i hånden og kastet den ned i bossdunken før hun gikk mot døren hun kom ut i fra. I det jeg skulle til å rope til henne, kom en gutt ut med enda en pose. Jenta stoppet gutten som kom ut og sa noe til han, noe som jeg ikke klarte å høre, men hun så ikke så veldig glad ut og det gjorde ikke gutten heller. Jeg la fra meg ideen med at jeg skulle hilse på dem for jeg tror ikke jeg hadde fått noe særlig positivt svar. Jeg løftet opp esken med tingene mine og gikk opp på rommet mitt for å sette fra meg esken. Om de var søsken eller kjærestepar visste jeg ikke, men hun var vertfall nydelig. 


*VALERIE´S SYNSVINKEL*

Jeg myste bort på den irriterende vekkerklokken min som ulte ut med høye frekventerte lyder som minte meg om en gris som hadde noe sittende fast i halsen og ikke fikk det ut. Jeg sukket og slo på toppen av vekkerklokken så den sluttet å ule. Klokken var 7 og det eneste jeg ville var å sove, men heldigvis var dette siste gangen på en stund jeg skulle stå opp tidelig, siden det var siste skoledag før ferien. Jeg satte meg opp i den myke, varme sengen min og strekte på meg. "Skal du sitte på med meg til skolen, Valerie?" ropte broren min, Adam inn døren min. "Ja, jeg skal skynte meg!" ropte jeg tilbake og sprang inn på badet. Jeg skynte ansiktet mitt i kaldt vann før jeg tok på meg litt concealer og litt mascara for at jeg skulle se litt mere våken ut enn det jeg egentlig er. Jeg børstet gjennom det lange brune håret mitt før jeg gikk ut bort til klesskapet mitt for å finne noen klær jeg kunne ha på meg. Det var varmt ute så jeg tok på meg en dongeri shorts, en beige genser og noen brune skinn boots. "Perfekt" mumlet jeg til meg selv, før jeg tok skolevesken min og sprang ned på kjøkkenet. "God morgen vennen" smilte mamma til meg, "er du klar for siste skole dag?" fortsatte hun og tok en sup av kaffien hennes. "Jeg er vel det" sa jeg og tok meg en skål med frokostblanding og satte meg ned ved siden av henne. Adam stod utolmodig ved døren og sendte meg blikk som signaliserte at jeg måtte skynte meg, ikke det at jeg brydde meg så veldig da. "Valerie!" ropte Adam til meg irritert. "Slapp av, vi rekker skolen" sa jeg og satte skålen i oppvaskmaskinen og gikk ut i bilen der Adam satt å ventet på meg.


"Til tross for at det er siste skoledag idag, skal vi fortsatt ha en normal time" sa Mr.Sanchez utover klasserommet og smilte stolt. Det var som om han elsket å se oss lide. Alle sammen sukket og så irritert på han. "Så idag skal vi repetere alt vi har lært om geografi i år" sa han og begynte å skrive opp noe på tavlen. Bestevenninen min, Carly snudde seg mot meg og himlet med øynene. "Han hater oss virkelig" hvisket jeg irritert så bare Carly kunne høre det. "Ikke bare litt heller" hvisket hun og snudde seg tilbake til plassen sin. Jeg hadde kjent Carly hele livet mitt, men det var først da vi begynte på high school vi ble bestevenner. Så vi har vel vert bestevenner i 3 år snart. Jeg satt å så ut på de kritthvite skyene som fløy over den klare blå himmelen og fikk ikke med meg noe av det Mr.Sanchez hadde sagt. Det var vel like greit.

Plutselig hørte jeg Mr.Sanchez nevnte ordet "overaskelse" og da fikk han all oppmerksomheten min. Jeg elsket overaskelser, selv om de ikke var noe store. Jeg satt spent å ventet på hva overaskelsen var. "Dere skal få en ny elev her i klassen, så dere må ta han godt imot" sa Mr.Sanchez strengt til oss. Carly snudde seg med en gang og smilte stort. Jeg så på henne og fniste. "Lurer på hvordan han ser ut?" hvisket jeg til Carly som satt der med et smil klistret på munnen. Jeg håpet virkelig ikke han så helt på tryne ut eller at han var en douchebag, men med min flaks får vi vel en av delene, om ikke begge deler. Det hadde vært et mareritt det. "Håper han ser bra ut" svarte Carly meg med stjerner i øynene. Jeg nikket og smilte. Plutselig hørte jeg døren gikk opp, og en gutt med lysebrunt hår og hasselbrune øyne kom inn i klasserommet. Jeg så på han med store øyne og kjente kinnene mine bli varme. Jeg hadde visst litt mere flaks enn det jeg trodde. Jeg så meg rundt og så alle jentene satt der å siklet etter den nye gutten, inkludert Carly. Jeg skal ikke klandre dem, fordi han var litt kjekk. Eller ikke bare litt, han var utrolig kjekk. Jeg så bort på han og studerte han fra topp til tå. Han hadde på seg et par svarte skinnyjeans og en svart hettegenser der det stod med store bokstaver, "Destroy" på. Ikke dårlig, tenkte jeg og smilte. 

 

Hva synes dere om første del? Vil dere ha mer?

 



Innlegg av: Ingrid Kaggerud


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.03.2014 / 20:48 / Filed Under: Historie: "Remember Me"

Rollelisten til den nye historien "Remember Me"

Hei, dere! 

 



Nå får dere rollelisten så den får synke inn til søndag når jeg skal poste første del av historien. Håper dere liker historien! Selv om det sikkert er beliebers her som ikke liker Selena eller 1D, så må dere vite at dette er jo bare en historie, ikke virkeligheten, så de er ikke seg selv i det hele tatt. Er bare mye lettere for meg å finne bilder til historien når det er de rollene. Foreløpig blir det bare to deler i uka, på grunn av skole, men da får dere to lange deler! Om jeg ikke har en travel skoleuke, så skal dere få kanskje tre eller fire. Håper det går greit for dere!

 



♥Valerie Jones 

 



♥Justin Bieber

 



♥Adam Jones


 



♥Carly Rogers

 



Hvem gleder seg?
(Justin er IKKE kjent i denne historien)

 



Innlegg av:
Ingrid Kaggerud 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}