hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
14.08.2014 / 01:57 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 23

EDIT: Historien er dessverre avsluttet. Vi takker alle som fulgte historien :)



Vil bare beklage igjen, men dere vet hva som foregr hjemme hos meg n, og lille bebisen er s nydelig og blir overfylt med kjrlighet her i heimen♥

Vi kjrte gjennom byen i bilen som Pattie i all hemmelighet hadde bestilt til oss. Jeg hang med hodet ut av vinduet og knipset bilder med iPhonen s jeg kunne legge ut p Instagram senere. "Dette her er s kult" hrte jeg Carly si til seg selv mens hun s ut vinduet med store yne. Bilen parkerte utenfor en hy bygning med masse vindu og lys. "Her er det" sa sjfren. "B-b-bor Justin her?" spurte jeg sjokkert. Mamma smilte og nikket. "Wow". Det at Justin faktisk ikke ante noe enda, var egentlig ganske moro. Jeg kunne ikke vente med se ansiktsuttrykket hans nr han s meg her.



*Justins synsvinkel*

Jeg satt med gitaren i armene mine og spilte litt p en ny lt. Vret idag hadde vrt fantastisk, men jeg har rett og slett ikke tid til nyte det n. Populariteten kan jeg merke stige. Folk p gata kjenner meg igjen fra forskjellige blader og reklamer. Jeg har allerede hatt et par photoshooter. Scooter sier at nr jeg blir "fame enough", ja han brukte akkurat de ordene, da kan jeg bli brukt som Calvin Klein modell. Det banket p soveromsdra mi, og jeg orket ikke reise meg s jeg ba de bare komme inn. Dren pnet seg sakte og mamma sitt ansikt tittet frem. "Kan du komme ned? Jeg har ordnet noe godt for kvelden" sa hun vennlig og smilte lurt. "Ja, klart" sa jeg og la fra meg gitaren mens mamma lukket dren igjen.


*Valeries synsvinkel*

Dren til den lukurise stuen deres pnet seg sakte og jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen fly som aldri fr. "Hva for noe godt har du la.." rakk han si fr han s meg. "VAL!?" sa han hyt lp mot meg med pne armer. Jeg lo mens han snurret meg rundt i armene hans, jeg har virkelig savnet han. Jeg trodde jeg hadde savnet han mens jeg var hjemme, men n nr jeg fikk kjenne armene hans rundt meg igjen kjente jeg hvor mye jeg faktisk har savnet han. En rar, men fantastisk flelse."Hva gjr dere her, og hvor lenge blir dere? Jeg har s mye vise deg!!" sa han ivrig og andpusten. Jeg klarte ikke gjre annet enn le. Han klarte ikke la vre holde rundt meg og kysse og klemme p meg, og det klager jeg ikke p.

🙈💕

Mamma og Carly delte (heldigvis) rom, mens jeg sov inne hos Justin. "Sover du?" hvisket han til meg. Jeg laget en liten mumlelyd for bekrefte at jeg var vken. "Jeg er s glad for at du er her. Jeg har s mye vise deg! I morgen kan du bli med meg i studio og mte Scooter, ogs kan du f hre mye ny musikk" fortalte han. Jeg smilte og lente meg opp for gi han et kyss. "Gleder meg" hvisket jeg. Han la de sterke armene sine godt rundt meg, kysset meg p pannen og sa god natt.

Justin vekte meg med nystekte pannekaker, bringebr og en rd rose p senga. Han hadde latt meg sove siden jeg hadde hatt en ganske lang flytur. "Bare fordi jeg elsker deg" sa han og smilte stt. Han var herlig, uansett om han prvde eller ikke. Jeg spiste fort opp, med litt hjelp fra Justin som har vrt oppe s lenge at han kunne kalle dette lunsjen sin. "Jeg skal bare ta meg en kjapp dusj fr vi drar, okei?" sa jeg og smilte det mest uskyldige smilet jeg kunne fordi jeg visste at Justin visste at nr det gjaldt meg s var det ingenting som heter "en kjapp dusj". Justin bare lo og viftet med armen som et tegn p at jeg skulle komme meg i dusjen.

Pancakes
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud


04.08.2014 / 18:04 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 22

Vil bare takke dere herligheter som har forstelse for at jeg m prioritere andre ting enn bare blogg. Om et par dager blir jeg tante, s dagene og ukene fremover kommer til bli brukt til masse dulling med lille prinsen♥ Skal s klart prve f pressa inn en liten del n og da for dere, men ikke forvent s mye :)

Kvelden kom, og da skulle jeg snakke med Justin som vanlig. "Hei, jenta mi" sa den mrke stemmen hans i andre enden. "Heeii" sa jeg glad. "Har du hatt en fin dag?" spurte han meg. Dagen min hadde vrt fanatstisk, men om jeg hadde sagt det, ville han spurt hvorfor. "Helt ok. Savner deg" mumlet jeg. "Savner deg ogs, vennen" hvisket han nesten. "Hva har du gjort idag?" spurte jeg ivrig. Det var s gy hre p dette kjendislivet hans. "I dag har jeg gjort en photoshoot, vrt i studio, og hengt med noen venner som jeg har mtt her nede" fortalte han. "Oouh, gleder meg til se de bildene" sa jeg flrtende. Da bare lo han. "Det begynner bli sent her, husk at vi ligger noen timer foran dere" minte han meg p. ".. stemmer" sa jeg med en litt skuffet tone. "God natt, prinsessa mi. Elsker deg" sa han. Stemmen hans fltes s nr, men samtidig ikke. Jeg flte at vi var sammen, men samtidig ikke. "God natt. Elsker deg" sa jeg og han la p.



"Valerie.. Vennen.. Idag er dagen" sa mamma med den myke, snille stemmen sin mens hun strk meg i ansiktet. Jeg laget noen rare mumlelyder mens jeg vred hodet mitt ned i puta. "Vil du ikke dra til LA?" spurte mamma sjokkert. "LA?" sa jeg fort og spratt opp av senga. Mamma bare lo. Jeg skal virkelig til LA idag. Jeg skal endelig f se Justin igjen. Det har vrt veldig vanskelig holde det skjult for han, men det gikk heldigvis bra. Kofferten min stod klar nede i gangen, jeg hadde satt den der kvelden fr. Den rosa kosedressen min l klar p stolen min. Vi skulle reise langt, s jeg tenkte ikke s mye p hvordan jeg s ut mens vi reiste. Carly hadde allerede komt over, hun satt klar i stua. Jeg lot det lange, mrke hret mitt bare henge. Det hadde litt blger i seg etter at jeg krlla det i gr mens jeg kjeda meg. "Carly!! Vi skal til LA!!" nesten ropte jeg. "JAA!!" ropte Carly og begynte hoppedanse med meg. Mamma stod bare s p og smilte. "Er dere klare? Val, du spiser bare frokost p flyet" sa mamma. Jeg nikket meg enig i det.

Vi sjekket inn bagasjen og fikk komt oss til gaten som s klart var lengst unna der vi allerede var. Flyet skulle g om f minutter s vi mtte nrmest springe. Sommerfuglene kravlet i magen min, og jeg hadde ikke ord for hvor spent jeg var. Ikke bare for f mte Justin igjen, men faktisk f se selveste Los Angeles. Vi fikk satt oss i flyet, jeg innerst, Carly i midten og mamma ved midtgangen. Carly og jeg s p hverandre med et nervst, men ivrig blikk. Vi tok hverandre i hendene og bet tennene sammen i det flyet begynte kjre. Vi var ikke redde for fly, ikke i det hele tatt. Men folkens, VI SKAL TIL LOS ANGELES!

Sky
"Jenter.. se ut" sa mamma lavt og pekte mot vinduet. Bde jeg og Carly hadde sovnet. "Wow" var det eneste som kom ut av munnen vr. Jeg er sikker p at vi kunne se hele LA herifra. "Vr s snill feste setebeltene. Vi skal snart begynne lande. Takk" sa flyvertinnen i hytalerne. Magen min knt seg litt ekstra sammen n, av spenning. Det var bare snakk om timer til jeg fikk se Justin igjen, og f hre all den nye musikken hans. Carly og mamma s p meg med et smil, og merket at jeg gledet meg mer enn noe annet. Det var ikke akkurat s vanskelig se snn som jeg satt og trippet med beina.

Vi kjrte gjennom byen i bilen som Pattie i all hemmelighet hadde bestilt til oss. Jeg hang med hodet ut av vinduet og knipset bilder med iPhonen s jeg kunne legge ut p Instagram senere. "Dette her er s kult" hrte jeg Carly si til seg selv mens hun s ut vinduet med store yne. Bilen parkerte utenfor en hy bygning med masse vindu og lys. "Her er det" sa sjfren. "B-b-bor Justin her?" spurte jeg sjokkert. Mamma smilte og nikket. "Wow". Det at Justin faktisk ikke ante noe enda, var egentlig ganske moro. Jeg kunne ikke vente med se ansiktsuttrykket hans nr han s meg her.

Follow instagram @amberaimeee
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

29.07.2014 / 11:04 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 21

Jeg beklager at delen ikke kom i gr som planlagt. N skjer det s utrolig mye i livet mitt, jeg m prioritere. N har jeg ftt meg jobb, s jeg jobber mange dager i uken, og ofte er det til klokken tte p kvelden. Ssteren min er ogs hjemme hos oss n siden hun fr babyen sin nr som helst. De trenger meg her i heimen, og da passer det ikke seg at jeg tar frem macen og skriver historiedel til dere. Og det tar lengre tid enn dere tror. I tillegg skal vi snart flytte, og da kommer jeg jo til bruke hele dagene p flytte. Jeg beklager det virkelig. Dere skal f to alternativ: 1. Jeg skriver som planlagt hver lrdag, men om det ikke passer en lrdag, s skal jeg prve presse inn en del en annen dag. 2. At jeg avslutter historien om noen deler. Og da skal dere f vre med bestemme hvordan den skal slutte, eller komme med nsker.

Jeg hper virkelig at dere forstr at jeg m prioritere hva jeg skal gjre her. Bloggen synes jeg er kjempegy, og jeg elsker blogge, men for meg er familie og jobb viktigere.

Jeg var sammen med Justin hver dag helt til han reiste. Jeg hjalp han pakke alt han trengte og srget for at han fikk med seg alt. Mamma og Pattie brukte ogs mye tid sammen. Adam var mye sammen med oss. Jeg lurer p hva jeg skal gjre de to siste ukene av sommerferien nr han har reist. Jeg har ikke gjort annet enn vre med han, og Carly har reist jorden rundt hele sommeren sammen med sin familie. Hun kommer heldigvis hjem til skolestart da. "Er vi klare da?" spurte Pattie og pnet bildren. Justin s frst p Pattie, s p meg. "Jajaja, dere skal f litt alenetid" lo hun og satte seg i bilen. "Jeg kommer tilbake. Du er alltid jenta mi, okey?" sa Justin og la hret mitt bak ra mi. Jeg smilte. "Husk meg, Justin" ba jeg han. Jeg vet at mye kommer til skje, og han kan lett glemme, men jeg vil forsikre meg om at han ikke glemmer meg. "Jeg skal alltid huske p deg. Jeg ringer hver dag!" sa han og kysset meg. "God tur" sa jeg og glapp hnden hans i det han gikk fra meg. Han s p meg da han skulle sette seg inn i bilen. Det nydelige smilet hans satt seg fast p munnen hans. Jeg kom virkelig til savne den gutten der.



Tiden uten Justin har gtt sakte. N har skolen begynt igjen, og Carly har heldigvis komt hjem, s jeg har iallefall noen henge med. Skolen var som vanlig, dessverre. Jeg hadde virkelig gledet meg s mye til skolen skulle begynne p igjen, siden da skulle egentlig Justin g der med oss. Justin hadde s klart ringt hver dag, og i tillegg s skypet vi innimellom. De bor i en snn slags Pent House leilighet i LA, og det er ddsfint. Jeg hadde gjort alt for f vre der med han. Han har allerede vrt i studio og begynt spille inn noen av sangene sine. I tillegg har han ftt skrevet mange flere sanger sier han. Inspirasjonen hans er visst p topp. "Hei, Val. Kommer du?" spurte Carly meg og vekte meg fra dagdrmmene mine. Timen var visst allerede over, og det hadde ringt ut. "h, ja. Ja, kommer" sa jeg og reiste meg opp fra stolen. "Du.. Jeg skjnner at det kanskje er kjipt det med Justin, men kan du ikke prve vre litt mer her, og ikke der" og med der mente hun LA i tankene mine. Jeg svarte ikke, bare nikket. "Jeg gr, jeg" mumlet jeg. Jeg snudde meg mens jeg gikk, og s Carly bare riste oppgitt p hodet.

tumblr_n7hrhj23lF1s91epio1_500.gif (500281)

Jeg gikk alene hjem fra skolen idag. Hadde musikk i rene og levde i min egen verden. Carly sa hun hadde hastverk med komme hjem, og hun er den som stortsett alltid tar seg god tid hjem fra skolen. Jeg kom inn dra hjemme, og hrt hvisking og tisking fra kjkkenet. "Hva skjer her?" spurte jeg skeptisk mens jeg gikk sakte inn i rommet. Mamma og Carlys yne ble store og uvitende om hva de skulle svare. "Ehh... Uhm.. Sett deg ned, du" stammet mamma. Jeg gjorde som hun sa og satte meg ned p stolen ved siden av Carly. "Hun har fortalt litt om skolen idag" startet mamma og pekte p Carly. Jeg nikket og ga tegn til la henne fortsette. "Til helgen, drar vi tre til LA" sa mamma fort. Jeg klarte ikke reagere skikkelig med en gang, men da jeg hadde latt det synke inn satt jeg i et hyl. "MAMMA! CARLY!! JEG ELSKER DERE" ropte jeg og dro de inn i mange klemmer. "Sett deg ned igjen, n" sa mamma med en rolig stemme. "Justin vet ingenting. Kun Pattie. Du kan ikke si noe til han heller, okei?" fortalte mamma med en seris tone. Hun tok det virkelig serist dette her. Jeg nikket og klarte ikke la vr smile.

Happy!
Kvelden kom, og da skulle jeg snakke med Justin som vanlig. "Hei, jenta mi" sa den mrke stemmen hans i andre enden. "Heeii" sa jeg glad. "Har du hatt en fin dag?" spurte han meg. Dagen min hadde vrt fanatstisk, men om jeg hadde sagt det, ville han spurt hvorfor. "Helt ok. Savner deg" mumlet jeg. "Savner deg ogs, vennen" hvisket han nesten. "Hva har du gjort idag?" spurte jeg ivrig. Det var s gy hre p dette kjendislivet hans. "I dag har jeg gjort en photoshoot, vrt i studio, og hengt med noen venner som jeg har mtt her nede" fortalte han. "Oouh, gleder meg til se de bildene" sa jeg flrtende. Da bare lo han. "Det begynner bli sent her, husk at vi ligger noen timer foran dere" minte han meg p. ".. stemmer" sa jeg med en litt skuffet tone. "God natt, prinsessa mi. Elsker deg" sa han. Stemmen hans fltes s nr, men samtidig ikke. Jeg flte at vi var sammen, men samtidig ikke. "God natt. Elsker deg" sa jeg og han la p.

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

28.07.2014 / 08:14 / Historie: "Remember Me"

I kveld!!

Heisann dere!


Jeg beklager virkelig for at dere ikke fikk historie p lrdag eller i gr. Har ftt meg jobb, og i tillegg pugger jeg til kunne ta lappen. S hper virkelig dere har forstelse for dette. Jeg skal prve f skrevet en del til dere nr jeg kommer hjem fra jobb i kveld.



Innlegg av Ingrid Kaggerud

19.07.2014 / 17:22 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 20

Presten fortsatte med preiken sin og jeg s folk grte som jeg aldri hadde sett fr. Justins arm var godt plassert rundt meg, mens hodet mitt l trygt p Adams skulder. Jeg tenkte ekstra mye p Adam i denne situasjonen. Alle tenringsgutter trenger jo en pappa for kunne bli en skikkelig mann. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma gjennom puberteten og veien til bli en kvinne. Adam ville dessverre prve vre sterk for mamma og min skyld. Han ville vre mannen i huset n. Han har alltid vrt det, men n har han virkelig ftt den oppgaven. Vi begynte g frem n og n for legge en blomster p lokket av kisten. Mamma gikk frst og deretter kom jeg. Blomsten jeg hadde plukket med meg fr vi dro la jeg ned p kisten.



Dagene gikk.. Mamma hadde gitt streng beskjed til bde Adam og meg at vi ikke skulle sitte srge innendrs. Vi mtte komme oss ut leve, for det var det pappa hadde nsket. Det var sen ettermiddag og jeg l bare i senga til Justin og gikk gjennom feeden p Instagram mens han var i dusjen. "Whats gonna make you faaaaall, in loooove.." hrte jeg han synge svakt i dusjen. Jeg mtte le litt for meg selv. Han kom ut med en hndduk rundt livet. Den muskulse magen hans ble ekstra fremhevet med drpene som trillet nedover overkroppen hans. Jeg tok meg selv i bite meg i leppen mens han gikk mot kommoden. "Liker du det du ser?" lo han. "Ikke vr s cocky" svarte jeg kjapt og kastet en pute bort p han. Han gikk sakte inn p badet igjen bare for terge meg. Da han hadde lukket dren kunne jeg endelig la det etterlengtet sukket komme ut og bli helt lam i kroppen av det jeg nettopp s. Det som snurret gjennom tankene mine n var hvordan i alle dager han kunne velge meg av alle jenter han kunne valgt mellom.

Let me die in your arms ♥♥♥
"h s godt du lukter" mumlet jeg da han kom la seg ned ved siden av meg i sengen. Han bare smilte det nydelige smilet sitt. Han flettet fingrene sine inn i mine og sukket. "Hva?" spurte jeg og s p han. "Mamma kontaktet den Scooter Braun fyren. Om jeg tar muligheten m jeg flytte til Los Angeles" fortalte han. Det var som at en kanon traff meg. Han kan jo ikke forlate meg, ikke n, men jeg kan heller ikke stoppe han i leve drmmene sine. S jeg stod mellom valget si "Ikke forlat meg" eller "du burde dra". Jeg endte opp med si sistenevnte. "Mener du det?" spurte Justin overrasket. Jeg nikket og fikk p meg et lite smil. "Du m f leve drmmene dine. Jeg er jo her, jeg kommer alltid til vre her nr du kommer tilbake" smilte jeg. Han tok begge hendene sine og la de p kinnene mine og dro meg inn i et lidenskapelig kyss. "Jeg elsker deg, Valerie" glapp det ut av han. Jeg kunne ikke fatte at han akkurat sa det. Han elsker meg. En gutt elsker meg, en annen gutt en broren min. En person som jeg elsker, elsker meg tilbake. "Jeg elsker deg ogs" hvisket jeg og kysset han.

Jeg var sammen med Justin hver dag helt til han reiste. Jeg hjalp han pakke alt han trengte og srget for at han fikk med seg alt. Mamma og Pattie brukte ogs mye tid sammen. Adam var mye sammen med oss. Jeg lurer p hva jeg skal gjre de to siste ukene av sommerferien nr han har reist. Jeg har ikke gjort annet enn vre med han, og Carly har reist jorden rundt hele sommeren sammen med sin familie. Hun kommer heldigvis hjem til skolestart da. "Er vi klare da?" spurte Pattie og pnet bildren. Justin s frst p Pattie, s p meg. "Jajaja, dere skal f litt alenetid" lo hun og satte seg i bilen. "Jeg kommer tilbake. Du er alltid jenta mi, okey?" sa Justin og la hret mitt bak ra mi. Jeg smilte. "Husk meg, Justin" ba jeg han. Jeg vet at mye kommer til skje, og han kan lett glemme, men jeg vil forsikre meg om at han ikke glemmer meg. "Jeg skal alltid huske p deg. Jeg ringer hver dag!" sa han og kysset meg. "God tur" sa jeg og glapp hnden hans i det han gikk fra meg. Han s p meg da han skulle sette seg inn i bilen. Det nydelige smilet hans satt seg fast p munnen hans. Jeg kom virkelig til savne den gutten der.

Jelena💋
Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

12.07.2014 / 21:01 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 19

Ambulansen kom for hente pappa. Det se de legge pappa inn i en svart pose m vre noe av det verste jeg har sett og kommer til se. Mamma og Adam stod p hver sin side av meg og holdt rundt meg. "hh.. Gulla mine.. Jeg hadde gjort alt for at dere skulle slippe se dette" sa mamma med grten i halsen. Hun prvde s klart vre sterk for vres skyld, men jeg ville heller se henne slippe det ut faktisk. Ingen grunn til at hun skal holde det inne nr vi ikke gjr det. Jeg tok et ekstra godt tak rundt mamma. Justin kom lpende over gaten, ganske forvirret. Jeg lp mot han og fikk den klemmen jeg hadde mest lyst p i hele verden akkurat n. "Jenta mi.." sukket han og kysset meg p hodet mens han holdt godt rundt meg. Jeg klarte ikke slutte grte.



Det hadde allerede gtt en uke, men det fltes mye lenger ut. Mer som en hel mned. Pappa skulle begraves idag, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle mtte g i pappaen min sin begravelse som 17 ring. Jeg hadde funnet frem en svart lang kjole som jeg skulle ha p meg, og hret satt jeg enkelt opp. Justin kom snart over sammen med Pattie. De skulle dra med oss. Fr jeg gikk satte meg i bilen sammen med de andre s jeg meg litt rundt og tenkte. Jeg s i blomsterbeddet til mamma og s det som var favorittblomsten til pappa. Jeg smilte litt for meg selv fr jeg satte meg p huk for plukke den opp. Mamma stod utenfor bilen og ventet p meg. "Er du klar?" spurte mamma meg da jeg gikk i mot bilen. "Ja" sukket jeg og ga henne et lite smil.

Selena gomez


Presten sa mange fine ord om pappa, og n skulle jeg fram si noen ord. Jeg hadde vd p dette, s jeg var forberedt, men jeg visste det kom til bli vanskelig. "N skal Erics datter si noen ord" sa presten og ga et tegn p at jeg skulle komme frem. Justin knep meg godt i hnden fr jeg gikk frem og ga meg et lykke-til-smil. De sm notatene mine la jeg ned foran meg og jeg pustet dypt inn fr jeg begynte snakke. "Pappa.. Kjre pappaen min. Hvorfor n? N nr vi endelig hadde funnet hverandre igjen og ftt s god kontakt. De siste dagene dine brukte vi to mye tid sammen. Du fortalte meg hva du hadde gjort alle de rene du har vrt borte, og jeg ble fascinert over alt du hadde ftt opplevd. Ja, du hadde levd mye, men ikke lenge. Du fortjente absolutt mange flere r sammen med mamma, Adam og meg, men skjebnen ville ikke det. Hvorfor skal det de kaller "skjebnen" bestemme hvor lenge du skal leve? Jeg sier bare faen ta skjebnen. Jeg vet ogs at du hadde utrolig drlig samvittighet for ha dratt fra oss, men du skal vite det, pappa, at du er tilgitt. Jeg tilgir deg" sa jeg med grten i halsen og gikk ned til kisten. Jeg byde meg ned og kysset kisten. "Sov godt, pappa" hvisket jeg og lot hnden min gli mot kisten mens jeg gikk fra den.

Presten fortsatte med preiken sin og jeg s folk grte som jeg aldri hadde sett fr. Justins arm var godt plassert rundt meg, mens hodet mitt l trygt p Adams skulder. Jeg tenkte ekstra mye p Adam i denne situasjonen. Alle tenringsgutter trenger jo en pappa for kunne bli en skikkelig mann. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma gjennom puberteten og veien til bli en kvinne. Adam ville dessverre prve vre sterk for mamma og min skyld. Han ville vre mannen i huset n. Han har alltid vrt det, men n har han virkelig ftt den oppgaven. Vi begynte g frem n og n for legge en blomster p lokket av kisten. Mamma gikk frst og deretter kom jeg. Blomsten jeg hadde plukket med meg fr vi dro la jeg ned p kisten.

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

10.07.2014 / 23:14 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" del 18

Denne uka er Mia p besk hos meg i lesund, s derfor blogger hun ikke s mye nyheter denne uka. N tenkte vi skrive en del til dere, pluss at dere fr en del p lrdag som vanlig.

Etter mye kyss og kos reiste Justin seg opp av sengen og smilte. "Jeg har noe vise deg" sa han og pnet macbooken min som l p nattbordet. Jeg satte meg opp og ble ganske nysjerrig p hva han hadde tenkt vise meg n. Han gikk inn p YouTube brukeren sin og viste hvor mange views han hadde ftt. 100.000 views. "Det der er sykt" var det eneste jeg klarte si. "Ja, og se her" sa han og bladde ned p kommentarene. En mann med navn Scooter Braun har desperat prvd f tak i Justin.



Justin ba meg dra hjem siden han flte han mtte snakke med Pattie om dette alene. Vi hadde ikke kontaktet Scooter Braun enda, men etter det han har skrevet p videoen p YouTube, s virker det som at han hadde store planer for Justin. Jeg mtte fortelle det til mamma, jeg klarte virkelig ikke holde det inne i meg. Tenk for en mulighet da! Mamma ble utrolig sjokkert, og s klart glad p Justin sine vegne, men samtidig s hun veldig tankefull ut. "Mamma? Hva tenker du p?" spurte jeg og s skeptisk p henne. Hun sukket og s p meg. "Du vet at om Justin tar denne muligheten, s kan han ikke bo her lenger?" sa hun og fikk akkurat den reaksjonen hun forventet. "Det tenkte jeg virkelig ikke p, men jeg kan jo vel ikke stoppe Justin i leve ut drmmene sine?" spurte jeg. Mamma var alltid god snakke med, hun visste alltid hva hun skulle si og kom alltid med gode rd. "N tar vi n ting om gangen, og ser hva Pattie svarer p dette, og etter det kan vi begynne tenke p hva vi skal gjre videre" sa mamma trstende og reiste seg for gi meg en klem.

Jeg overvket mobilen min som en annen idiot for flge med om Justin tok kontakt. Samtidig stod jeg og s ut vinduet og over gaten til Justin sitt hus. Pattie gikk frem og tilbake inne i stuen deres. Hun virket stresset, og det er jo forstelig. Etter knappe 10 minutter kom Justin ut ytterdra og var p vei bort til huset vrt. Jeg lp ned og ut for mte han. Justin stoppet nr han s meg og sto der klar til ta meg inn i en klem. "S, hva sa hun?" spurte jeg ivrig. "Hun ville tenke p det, men hun virket positiv da, og var veldig enig i at dette var mitt valg ta" forklarte han med et smil om munnen. Han hadde lagt hendene sine p hoftene mine, og holdt et godt tak rundt meg.


Jeg ville ikke si noe til Justin om det jeg tenkte rundt det at han mest sannsynlig mtte flytte om han tok denne sjansen. Jeg ville heller vente som mamma ba meg om gjre. I kveld hadde mamma et nske om at familien skulle samles, siden pappa var hjemme disse dagene. Vi skulle visst spise en bedre middag hjemme og deretter se en koselig film. Jeg s faktisk frem til det. Justin mtte uansett snakke litt mer med Pattie om denne muligheten han hadde ftt. Mamma og Adam var ute handla til middagen, mens jeg var hjemme sammen med pappa. Han l p sofaen og slappet av mens han s p nyhetene. "Jeg gr bare p do jeg, pappa" sa jeg og ga han et kyss i panna fr jeg gikk inn p badet. I samme slengen tok jeg p meg noen litt mer "comfy" klr. "Pappa, jeg.." rakk jeg og si fr jeg s det verste jeg kunne sett. Pappa liggende p gulvet, livls. "Pappa! Pappa... PAPPA" ropte jeg og holdt hodet hans i fanget. "Pappa.. Vkn opp. Vr s snill.. Ikke.." grt jeg. Flelsen jeg hadde inni meg n kunne ikke beskrives. Mamma og Adam kom inn dren og hrte meg hyle av grt. "VAL!" ropte mamma og kom lpende mot meg. Hun tok over pappa, mens Adam lftet meg forsiktig bort fra han. Adam holdt meg godt inn i armene sine og trstet meg. Alt fltes ut som et forferdelig mareritt.

I hate this stupid hopelessness
Ambulansen kom for hente pappa. Det se de legge pappa inn i en svart pose m vre noe av det verste jeg har sett og kommer til se. Mamma og Adam stod p hver sin side av meg og holdt rundt meg. "hh.. Gulla mine.. Jeg hadde gjort alt for at dere skulle slippe se dette" sa mamma med grten i halsen. Hun prvde s klart vre sterk for vres skyld, men jeg ville heller se henne slippe det ut faktisk. Ingen grunn til at hun skal holde det inne nr vi ikke gjr det. Jeg tok et ekstra godt tak rundt mamma. Justin kom lpende over gaten, ganske forvirret. Jeg lp mot han og fikk den klemmen jeg hadde mest lyst p i hele verden akkurat n. "Jenta mi.." sukket han og kysset meg p hodet mens han holdt godt rundt meg. Jeg klarte ikke slutte grte.

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

07.07.2014 / 17:44 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 17

Var i Trondheim denne helgen, s fikk ikke skrevet historie til dere. S delen kommer n.

"Han er syk, Justin" sukket jeg og satte meg ned p sengen. "Veldig syk. Kreftsyk" la jeg til. Justin visste jo ikke hva annet han skulle si eller gjre enn legge en arm rundt meg og fortelle at alt skal ordne seg. "Kan jeg lne den?" spurte han meg og pekte p en gitar som stod i hjrnet i rommet, den hadde ikke blitt brukt p flere r. "Ja, om du fr noe lyd" sa jeg og smlo litt. "Jeg skrev en sanh til deg n" smilte han og begynte stemme gitaren.



Pappa hadde blitt innlagt p sykehuset n. Han hadde blitt s drlig, s legene sa at dette mest sannsynlig ble hans siste dager. Klumpen som konstant var i halsen var umulig f vekk og den lyste seg mest ut om kveldene nr jeg var alene. Jeg ville ikke noen skulle se meg grte. Ikke over dette, selv om det er en helt naturlig ting grte over, s ville jeg ikke det. Jeg satt p rommet mitt n, klar til reise til sykehuset for beske pappa. Justin skulle vre med denne gangen for hilse p. Mamma banket s vidt p dren og pnet den sakte s jeg skulle ha tid til si "ikke kom inn" om jeg skulle nske det. "Sykehuset ringte. Pappa fr komme hjem noen dager" smilte mamma. Pappa fikk bo hos oss denne tiden s han ikke skulle fle seg alene eller vre alene. Det fles bra f bli kjent med pappaen sin igjen. Jeg skulle akkurat til ringe Justin da jeg fikk en varsel p mobilen fra Instagram der det stod "justinbieber tagged you in a photo". Jeg smilte for meg selv og pnet varselen. Bilde var av meg og Justin, et bilde som vi tok for noen dager siden, og beskrivelsen var "my girl♥". Sommerfuglene i magen herjet og hjertet ble varmt. Jeg likte bildet og la igjen et hjerte i kommentarfeltet. Jeg sendte han en melding og ba han komme over, siden pappa kom hit ganske snart.


Mamma hjalp pappa inn i huset siden han er for svak til g s mye selv. Det var vondt mtte se han p denne mten. Justin og jeg satt fint plassert i sofaen inne i stua, og en ganske bleik pappa gikk sakte, men sikkert inn i stua med store yne. "Hvem er denne karen?" spurte han nysjerrig og la ut et lite sukk i det han endelig fikk sette seg ned i stolen fremfor oss. "Pappa, dette er Justin, min.. uh.." sa jeg og visste ikke helt hva mer jeg skulle si. Justin reiste seg og hndhilste p han. "Kjreste" fullfrte han. "Hyggelig" smilte pappa. Jeg og mamma s p hverandre og smilte. Pappa og Justin kom godt overens og snakket om alt fra fotball til fisking. Justin fortalte ogs litt om musikkinteressen hans.

Pappa ble etterhvert veldig sliten, s han ville legge seg nedp litt. Jeg tok med Justin opp p rommet s vi fikk vre litt alene. "Kjreste alts?" spurte jeg og smilte lurt etter at jeg hadde lukket dra. Justin hadde allerede satt seg i senga mi. Han bare fniste og ga tegn til at jeg skulle komme bort til han. Han tok tak i hoftene mine og dro meg ned over seg. Han ga meg et lidenskapelig kyss og koset med meg. "Jeg kan godt ha den tittelen, klager ikke liksom" lo jeg.


Etter mye kyss og kos reiste Justin seg opp av sengen og smilte. "Jeg har noe vise deg" sa han og pnet macbooken min som l p nattbordet. Jeg satte meg opp og ble ganske nysjerrig p hva han hadde tenkt vise meg n. Han gikk inn p YouTube brukeren sin og viste hvor mange views han hadde ftt. 100.000 views. "Det der er sykt" var det eneste jeg klarte si. "Ja, og se her" sa han og bladde ned p kommentarene. En mann med navn Scooter Braun har desperat prvd f tak i Justin.

Hva tror dere skjer videre? Mer?

Innlegg av
Ingrid Kaggerud

28.06.2014 / 19:19 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 16

Jeg lp bort igjen til Justin, og jeg klarte ikke holde trene inne. "Val, hva er det?" spurte Justin bekymret og la armene sine rundt meg s fort han s at jeg grt. "Bli med inn, du" sa han og tok meg med opp p rommet sitt igjen. Vi satte oss i senga, og jeg mtte samle meg litt sammen fr jeg klarte snakke. "Jeg kom inn p kjkkenet, og der sitter pappa. Jeg har ikke sett han p 12 r" hulket jeg. "Dette har du aldri fortalt meg om" sa Justin og strk meg p ryggen. "Nei, det har ikke vrt noe snakke om. Han stakk fra oss, og vi bestemte oss for ikke tenke s mye p det" sukket jeg. "Vil du jeg skal bli med deg bort igjen?" spurte han stttende. Jeg visste ikke om jeg ville bort dit igjen i det hele tatt fr han har reist.


HR P DENNE MENS DERE LESER:https://www.youtube.com/watch?v=FsNZdlV64jU

Jeg reiste meg opp av senga til Justin og trket trene som hadde rent nedover kinnene mine. "Vet du.. Takk for sttten, men dette m jeg nesten gjre alene" sa jeg lavt. Heldigvis forsto Justin dette og ga meg en klem fr jeg fikk g. Hvor dumt hadde det ikke vrt om jeg skulle gjemt meg bak en fyr pappa ikke har visst at har eksistert, liksom? Jeg skulle fikse dette, jeg skulle f pappa ut. Hva gjr han her uansett?

Jeg stormet inn p kjkkenet hvor pappa satt og spiste sammen med mamma og Adam. At Adam faktisk ville dette. Se det kvalme trynet hans som bare forteller lgner. Han dro nr jeg var 5 r gammel, og jeg kan fortsatt huske alle lftene han brt. "Kan du dra til helvete ut herifra? Du vil bare knuse oss igjen. Det er bare derfor du er her!" skrek jeg til han. Han s bare ned i bordet og mamma ga meg et blikk som ingen kunne beskrive - og Adam var tydelig skuffet. "Du kan dra n. Dra er der" sa jeg litt roligere og pekte mot dren. "Val, n slutter du!! Pappa er syk. Alvorlig syk" brt Adam ut og reiste seg s fort at stolen datt bakover. "Ddssyk" la pappa til. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Om jeg skulle si noe i det hele tatt. Hva var det si?


Jeg knakk sammen p gulvet. Jeg hadde ikke mer krefter. Jeg hadde det s bra, og s mtte han bare dukke opp med denne sykdommen sin og delegge alt. Jeg grt og grt, og jeg vet helt rlig ikke hvorfor - eller jeg vet hvorfor, pappa var jo syk, men han har vrt som dd for meg alle disse rene, s jeg burde ikke fle noe. Pappa kom og satte seg p gulvet sammen med meg, mens mamma og Adam gikk ut av kjkkenet. Han ville legge en arm rundt meg, men jeg vridde meg nr han prvde det. "Valerie, vennen.." startet han. "Ikke kall meg vennen" sa jeg strengt med trykk p "ikke". "Jeg har kreft i lungene, og det har spredd seg til stort sett hele kroppen.." fortalte han. Jeg sa ikke noe. "Jeg har max en mned igjen leve sier legene" fortsatte han. Jeg s opp p han med trefylte yne, og han hadde ogs trer i ynene. "Pappa, hvorfor er du her om du bare skal forlate oss igjen?" spurte jeg og hulket. N lot jeg han legge armen sin rundt meg og trste meg. "Jeg beklager, Valerie. Virkelig, jeg angrer hver dag p at jeg gikk glipp av oppveksten til deg og Adam. Du har og kommer alltid vre den lille jenta mi" forklarte han. Jeg kunne ikke vre sint p han n. Ikke nr dette er siste sjanse.


Jeg fikk snakket litt med pappa, men n ville jeg bare vre alene - som om det var mulig. En viss Justin klatret opp vinduet mitt som en eller annen prins og da klarte jeg ikke holde smilet mitt tilbake. "Smil for alltid, Val. Du er finest da" sa en andpusten Justin som slet med komme seg inn vinduet. Jeg klarte ikke la vre le. "S.. Fikk du snakket med han? Hvorfor er han her?" spurte han nysjerrig, men s klart fordi han bryr seg. "Han er syk, Justin" sukket jeg og satte meg ned p sengen. "Veldig syk. Kreftsyk" la jeg til. Justin visste jo ikke hva annet han skulle si eller gjre enn legge en arm rundt meg og fortelle at alt skal ordne seg. "Kan jeg lne den?" spurte han meg og pekte p en gitar som stod i hjrnet i rommet, den hadde ikke blitt brukt p flere r. "Ja, om du fr noe lyd" sa jeg og smlo litt. "Jeg skrev en sang til deg n" smilte han og begynte stemme gitaren.


Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

21.06.2014 / 22:41 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 15

Vi bare si at jeg kommer med n del i uken. Det er sommerferie og jeg skal nyte denne tiden godt med vre ute sammen med venner og vre med familien. Vi skal ogs flytte i sommer, s mye tid gr til det. Om jeg kjeder meg, s kommer jeg s klart til skrive en ekstra del til dere.

Vi hadde begynt g hjemover igjen, og vi var fortsatt hnd i hnd. "N vet jeg hva vi kan gjlre!" sa jeg ivirg. "N er jeg spent" sa Justin og ventet p at jeg skulle fortsette snakke. "Vi poster videoer av deg p YouTube, s verden kan f se talentet ditt!" foreslo jeg. Justin s skeptisk p meg. "Nh" mumlet han. "Halloo da. Hva har du tape p det?" spurte jeg. Han hadde ikke noe godt svar p det.



Han satt seg i sengen sin med gitaren p fanget. Jeg satt klar bak kameraet. "Er du seris? Noe s kleint" sukket han og laget til det frste grepet p gitaren. "Klart jeg er seris. Jeg starter om tre-to.." og n viste jeg med fingeren. Han startet spille og jeg kjente huden min fikk frysninger allerede etter bare frste akkorden. Stemmen hans hrtes ut som en engel. Jeg merka p han at han var litt flau i begynnelsen, men etterhvert levde han seg litt mer inn i det. Jeg var s stolt, s stolt over bare kjenne en s talentfull gutt som dette. Ikke bare det, jeg var stolt over kjenne en s fantastisk gutt som han. Han var jo god tvers igjennom. Han ville bare det beste for alle.



"Fornyd?" spurte han etter at jeg hadde stoppet filmen. "Super fornyd" sa jeg stolt og smilte. Han bare lo av meg og la til sides gitaren. "Kom her" sa han og ga meg et lurt smil. Jeg gikk bort til han og han la armene sine rundt meg og la seg bak p sengen med meg over seg. "Du er herlig, vet du det?" hvisket han. Jeg rdmet og ristet p hodet. Han kysset meg svakt i panna og hvisket "det er du". Jeg la meg ned med hodet p brystkassen hans. Hjertet hans dunket fort, og det var faktisk ganske avslappende hre p. Jeg lukket yenene sakte, og om ikke lenge ble alt svart.

"Vennen? Du m vkne, moren din ringte" sa Justin som hrtes ut som han nettopp hadde vknet. Jeg klarte ikke annet enn lage en slags lyd som "mmhmm". Jeg satte meg opp og strekte meg godt. "Har du ogs sovet?" spurte jeg han nr jeg s han var like trtt som meg. "Gjett om. Vi har sovet i 2 timer, Val" lo han. "Oj shit, jeg skulle jo vrt hjemme for minst n time siden" sa jeg stressa og fikk litt fart i meg. "Vi snakkes" sa jeg og ga han et kjapt kyss p munnen fr jeg stakk hjem. "Mamma, sorry at jeg er sen! Jeg sovn.." rakk jeg og si fr jeg ble avbrutt av en gjeng som satt med middagsbordet. "Hei, jenta mi. Vi har middagsgjester" sa mamma og smilte. Jeg kunne ikk tro mine egne yner over hvem som satt der. Jeg gikk like fort som jeg kom for si det snn.

Jeg lp bort igjen til Justin, og jeg klarte ikke holde trene inne. "Val, hva er det?" spurte Justin bekymret og la armene sine rundt meg s fort han s at jeg grt. "Bli med inn, du" sa han og tok meg med opp p rommet sitt igjen. Vi satte oss i senga, og jeg mtte samle meg litt sammen fr jeg klarte snakke. "Jeg kom inn p kjkkenet, og der sitter pappa. Jeg har ikke sett han p 12 r" hulket jeg. "Dette har du aldri fortalt meg om" sa Justin og strk meg p ryggen. "Nei, det har ikke vrt noe snakke om. Han stakk fra oss, og vi bestemte oss for ikke tenke s mye p det" sukket jeg. "Vil du jeg skal bli med deg bort igjen?" spurte han stttende. Jeg visste ikke om jeg ville bort dit igjen i det hele tatt fr han har reist.



Tror dere de drar bort? Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

14.06.2014 / 21:11 / Historie: "Remember Me"

Null nett

Hei dere!


Jeg beklager s mye, men nettet hjemme har bestemt seg for ikke fungere n.. Om det starter funke igjen senere ikveld skal jeg s klart f skrevet en del til dere, men sjansen er liten! Jeg beklager igjen, utrolig mye!

Innlegg av Ingrid Kaggerud

14.06.2014 / 15:00 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 14

Jeg pusset tennene og vasket av meg sminken fr jeg la meg. Jeg gikk gjennom alle sosiale medier fr jeg la meg til sove. Jeg hadde akkurat begynt flge Justin p Instagram, han hadde mange flgere. Litt over 2000 eller noe. Ikke s rart, siden han er s kjekk som han er? Han hadde lagt ut et bilde n nettopp. Et speilbilde av seg selv, og beskrivelsen av bildet var:"So happy right now". Det fikk meg til smile. Jeg dobbelklikket p bildet s jeg likte det og la mobilen p nattbordet. Jeg lukket ynene, og jeg la meg endelig med et smil om munnen.



Jeg vknet ganske tidlig denne morgenen, og jeg bestemte meg for gjre noe gy. Jeg dro p meg klr og stelte meg litt fr jeg stakk bort i nabohuset. Pattie pnet dra, og ba meg inn. "Justin sover enda, alts. Vil du ha pannekaker?" smilte hun. Jeg nikket fr jeg fortsatte inn og opp trappen. Jeg pnet dra til rommet hans forsiktig s jeg ikke vekte han, og der l han s stt og sov. Jeg listet meg inn og satte meg p sengekanten. "Justiin?" hvisket jeg og strk han i hret. Han laget noen rare lyder mens han snudde seg rundt. "Pattie lager pannekaker til oss" la jeg til. Han pnet ynene forsiktig og fikk sjokk nr han s meg sitte der. "Valerie!?" spurte han sjokkert. Men etterhvert la han p et smil og dro meg inntil seg. "Vaal!" sa han glad og klemte meg og kysset p meg. Jeg klarte ikke la vre le.

Vi gikk ned sammen for spise frokost. "Du fikk liv i han, ja" lo Pattie mens hun dekket p bordet. Jeg bare smilte. Justin sluttet aldri vre gentleman, s han dro ut stolen for meg s jeg kunne sette meg ned. "Tosk" ertet jeg og dro meg inntil bordet. Han bare blunket og smilte til meg. "There you goo" sa Pattie mens hun satte ned fatet med pannekaker til meg. "Takk" smilte jeg og begynte spise.



Etter vi hadde spist dro jeg og Justin ut en tur. Justin med gitaren p ryggen. "h skal du spille for meg igjeen?" spurte jeg og smilte. Vi hadde flettet hendene vres sammen, og hele kroppen min fltes som gel. Han smilte bare lurt og fortsatte g. Vi gikk bare ned i den lille parken som var i omrdet. Vi satte oss ned p en benk, og Justin la armen sin rundt meg. Vi sa ingenting, bare nt stillheten. "S det er her dere gjemmer dere?" spurte Adam som kom rullende p et skateboard. "Ja, er vel det" sa jeg, men var ganske care. "Spiller du gitar?" spurte Adam overrasket og pekte p gitaren som stod lent inntil benken. Justin nikket. "Kult!" sa Adam og rullet videre. "Herregud" mumlet jeg. Justin bare lo. "Kul han" la han til.



Vi hadde begynt gtt hjemover igjen, og vi var fortsatt hnd i hnd. "N vet jeg hva vi kan gjre!" sa jeg ivrig. "N er jeg spent" sa Justin og ventet p at jeg skulle fortsette snakke. "Vi poster videoer av deg p YouTube, s verden kan f se talentet ditt!" foreslo jeg. Justin s skeptisk p meg. "Nh" mumlet han. "Halloo da. Hva har du tape p det?" spurte jeg. Han hadde ikke noe godt svar p det.

Beklager kort del, men jeg skal komme med en del til i kveld!

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

14.06.2014 / 12:17 / Historie: "Remember Me"

GLADNYHET

Heisann dere!!

N har jeg en beskjed som sikkert kommer til gjre de fleste fornyde. I dag kommer ny del av historien!! Kaanskje om jeg fr tid i kveld, s kommer det en del til, siden dere har ventet s lenge. Jeg hper at dere forstr at de fleste andre p bloggen har tatt en liten pause. Vi alle trengte en pause, og det har vi skrevet i flere innlegg n. Men n kommer jeg iallefall tilbake med historie! :)



Skrevet av Ingrid Kaggerud

15.05.2014 / 22:53 / Historie: "Remember Me"

Pause fra den delen ogs

Hei!

Vil bare meddele med dere at Ingrid tar en liten pause fra historien hun ogs. Det er som sagt eksamenstid samtidig har hun ingen pc. Hun kommer tilbake om ikke s lenge til, s gled dere.

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrm

12.05.2014 / 14:45 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 13

Vi satt fortsatt og pratet og alt og ingenting. Jeg falt faktisk bare mer og mer for han. Han var en herlig person som jeg i ettertid kan si jeg tok helt feil av. "Er du trtt?" spurte han mens han gjespet og strekte seg. "Litt" mumlet jeg og gjespet jeg ogs, siden jeg ble smittet av han. "Skal vi begynne kjre hjem igjen da?" spurte han meg. Jeg nikket og begynte bevege meg inn i bilen. Han dro p taket igjen siden det hadde blitt litt kjligere utover kvelden. "Du, Justin.. Jeg har kost meg utrolig mye i kveld. Tusen takk" smilte jeg da vi satt i bilen. Han smilte stort tilbake og lente seg forsiktig mot meg. "n betingelse" avbrt jeg og holdt opp fingeren min. "Hva da?" spurte han skeptisk. "At du ikke later som ingenting etterp, og at du ikke sier det var en feil" sa jeg bestemt. Han bare lo av meg. "Dette er ingen feil" hvisket han og presset s vidt sine lepper mot mine.



Sommerfuglene danset i hele magen min, og kroppen min ble varm. Jeg var ikke forelsket i han, men jeg var veldig betatt. Det er ikke sant at man m kjenne en person s-s lenge fr man kan forelske seg eller falle for noen. Det skjer nr tiden er inne for det. Realiteten slo meg nr han trakk seg fra kysset. "Du er herlig" hvisket han. Jeg kunne kjenne hele ansiktet mitt hete seg opp, men det var en bra ting. Pluss det var mrkt, s han s ikke trynet mitt som en tomat. "N kjrer jeg deg hjem" sa han og rygget ut av den lille parkeringsplassen vi sto p. Han satte p musikken igjen, og vi begge sang med for full hals. Jeg merket at vi begge var mye mer gira n enn p vei til.

Han stoppet bilen utenfor huset sitt, ogs skulle vi g den lille biten over til mitt hus. "Jeg flger deg" tilba han seg og la ene hnden sin p ryggen min. Jeg smilte bare til han som en "takk". Vi stod utenfor dra hos meg n, og det ble denne kleine "hadekyss-yeblikket". Vi begge skulle til si noe, men endte opp med si det i munnen p hverandre. "Du frst" ba han meg. "Jeg ville bare si at jeg koste meg utrolig mye i kveld" sa jeg og bet meg forsiktig i underleppa. "Jeg ogs, Val. Jeg hper det kan gjentas" smilte han og la hendene sine p hoftene mine og dro meg inntil seg. "Det hper jeg ogs" hvisket jeg fr leppene vres ble presset mot hverandre nok en gang. Vi begge smilte i kysset. "God natt" sa jeg og pnet dra. Jeg hadde komt meg halvveis inn da Justin dro tak i meg i armen og hadde meg helt nrt seg. "Jeg vil mte deg igjen, i morgen" hvisket han og ga meg et kjapt kyss i pannen fr han gikk.



Jeg listet meg inn og bort til trappen, men ble fort avslrt. "Dere s ut til ha blitt gode venner" sa mamma og smilte lurt. "Eheh.. Kan vel si det snn" sa jeg fort og lp opp trappen. Frste som mtte meg var en Adam med armene i kryss. "Og hvor har du vrt, unge dame?" spurte han med en snn tullete, barnslig stemme. Jeg himlet med ynene og dyttet i han som et tegn p at han skulle flytte seg fra veien. Han kunne vre ekstremt barnslig til tider, virkelig.

Jeg pusset tennene og vasket av meg sminken fr jeg la meg. Jeg gikk gjennom alle sosiale medier fr jeg la meg til sove. Jeg hadde akkurat begynt flge Justin p instagram, han hadde mange flgere. Litt over 2000 ellernoe. Ikke s rart, siden han er s kjekk som han er? Han hadde lagt ut et bilde n nettopp. Et speilbilde av seg selv, og beskrivelsen av bildet var:"So happy right now". Det fikk meg til smile. Jeg dobbeltklikket p bildet s jeg likte det og la mobilen p nattbordet. Jeg lukket ynene, og jeg la meg endelig med et smil om munnen.



Mer?


Innlegg av
Ingrid Kaggerud

11.05.2014 / 20:50 / Historie: "Remember Me"

Historiedel i morgen

Hei dere!!


Jeg har fortsatt hodepine og det der, s jeg skal f skrevet en del til dere i morgen! Hper det er greit for dere!!

Innlegg av Ingrid Kaggerud

07.05.2014 / 23:05 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 12

Jeg gjorde meg klar til dra ut sammen med Justin. Han stod allerede ute og ventet p meg. Han hadde gitaren p ryggen og krysset fingrene for at han hadde noe nytt vise meg. Jeg stilte meg foran speilet og smilte til meg selv. Jeg var lykkelig. Alt var som det skulle vre. Carly skulle komme senere i kveld og overnatte, det s jeg virkelig frem til. Jeg hadde p meg en svart topp og en utvasket dongerijakke over. De nye solbrillene mine fikk jeg endelig bruk for og hret mitt med blger nedover overkroppen min. "Ha det!" ropte jeg til mamma som satt p kjkkenet og leste avisen, mens Adam satt og bablet om fotballkampen som ikke gikk som den skulle. Jeg fikk ikke noe respons fra noen av dem, men valgte likevel og bare dra. De kom ikke til merke at jeg var borte en gang. "Hei!" smilte jeg fornyd til Justin som satt i bilen sin og flgte med p hvert skritt jeg tok. "Hei, s fin du er" smilte han og ga meg et av de bermte blunkene sine som fikk meg til rdme. "Hva skal vi gjre?" spurte jeg spent da jeg satte meg inn. "Vent og se" smilte han lurt og la gassen i bnn.



Han hadde tatt av taket p bilen s hret mitt var i ett med vinden. Den varme sommerluften blste i ansiktet mitt og den hye musikken p anlegget i bilen spilte i rene mine. "Du liker Coldplay, ja?" spurte han og smilte lurt. "Elsker de!" sa jeg og nikket ivrig. Han skrudde opp volumet enda litt til og vi begge sang med for full hals. Han kjrte helt frem til et slags stup fr han stoppet bilen. Solen var allerede p vei ned og det var helt stille rundt oss. Bare noen fugler som kvitret og vi kunne s vidt hre trafikken som var flere meter nedenfor oss. "Wow.. Her har jeg aldri vrt" sa jeg mllst. "Vakkert, ikke sant?" smilte han. Jeg nikket svakt. Hele byen lyste foran meg. Vi kunne se alt. Noe av det vakreste jeg hadde sett. "Kom, bli med meg" ba han og gikk ut av bilen. Han satte seg frem p panseret og lente seg godt tilbake p frontruten. Jeg gjorde det samme. "Har du noe nytt spille for meg?" spurte jeg hpefullt. Han s p meg og smilte s vidt fr han nikket.



Han lente seg ned i bilen for rekke gitaren sin fr han kom tilbake til meg. Han satte seg ned p panseret foran meg og jeg satt trippa spent. "Id wait on you forever and a day..." sang han med englestemmen sin. Jeg kunne ikke gjre annet enn smile nr han begynte synge p refrenget. "U smile, I smile..". Jeg rdmet, for det var som om han sang til meg. Jeg nt klangen i rene mine som kom nr han sang. Han var noen av de flinkeste jeg hadde hrt, virkelig. Han har et talent. Han la en siste akkord p gitaren sin fr han stoppet synge. Blikket hans var hpefullt og ventet spent p en reaksjon fra meg. "Justin.. Jeg har virkelig ikke ord for hvor vakkert det der var" sukket jeg. Han smilte stort. "Du vet.. Jeg skrev sangen om deg" sa han fort og rdmet. "h.. Justin..". Jeg hadde virkelig ikke peiling p hvordan jeg skulle reagere. Liksom, han m jo ha brukt mye tid p klare skrive en snn sang.

Vi satt fortsatt og pratet og alt og ingenting. Jeg falt faktisk bare mer og mer for han. Han var en herlig person som jeg i ettertid kan si jeg tok helt feil av. "Er du trtt?" spurte han mens han gjespet og strekte seg. "Litt" mumlet jeg og gjespet jeg ogs, siden jeg ble smittet av han. "Skal vi begynne kjre hjem igjen da?" spurte han meg. Jeg nikket og begynte bevege meg inn i bilen. Han dro p taket igjen siden det hadde blitt litt kjligere utover kvelden. "Du, Justin.. Jeg har kost meg utrolig mye i kveld. Tusen takk" smilte jeg da vi satt i bilen. Han smilte stort tilbake og lente seg forsiktig mot meg. "n betingelse" avbrt jeg og holdt opp fingeren min. "Hva da?" spurte han skeptisk. "At du ikke later som ingenting etterp, og at du ikke sier det var en feil" sa jeg bestemt. Han bare lo av meg. "Dette er ingen feil" hvisket han og presset s vidt sine lepper mot mine.



Jeg beklager s mye for kort del, men jeg kan ikke sitte foran dataen s mye n. Har influensa og hodepinen herjer som aldri fr og da er ikke pc det beste for meg. Hper dere forstr!

Mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

04.05.2014 / 20:20 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 11

Turen hjem varte lenge. Veldig lenge. Vi hadde pakket ut alt, og verken Justin og jeg har ikke sagt et ord til hverandre siden det p hytta. Jeg var ikke lei meg p noen mte. Jeg var ekstremt oppgitt og sint, egentlig. Jeg satt p rommet og holdt p med macen min en stund fr jeg skulle legge meg. Pysjen var allerede p, og hret var satt opp i en st, liten dott. "God natt, da, vennen" smilte mamma og tittet inn dra p rommet mitt. "God natt, mamma. Glad i deg" svarte jeg tilbake. "Glad i deg ogs" sa hun og gikk. Jeg la fra meg macen og krp godt under dyna. Jeg lukket ynene sakte, men vknet brtt igjen da jeg hrte rasling utenfor vinduet mitt.



Jeg s lente meg ut vinduet og tittet ned p en Justin som kavet seg opp etter husveggen. "Hva gjr du?" ropte jeg med hviskende stemme. "Vent litt" mumlet han og klatret den siste biten opp til rommet mitt. Jeg ga han en hnd s han kom seg inn vinduet. "Ja, hva gjr du her?" spurte jeg irritert og la armene i kryss. Han sukket og s oppgitt p meg. "Unnskyld, det var ikke meningen vre s drittsekk" unnskyldte han. Jeg sa ingenting, men ga han "det" blikket, alts som viste at jeg var temmelig irritert. "S klart det betydde noe, jeg var bare nervs, og jeg angrer litt. Det skulle ikke skjedd" forklarte han. "Skulle ikke skjedd!?" sa jeg og hevet stemmen. Han lftet hendene sine og ristet p dem. "Neineinei, ikke snn!" forsvarte han seg. "Hvordan da?" spurte jeg og ventet i spenning p et svar. "Jeg mener at.. at det skulle skjedd senere. Det skjedde litt fort" forklarte han. Jeg visste innerst inne at han hadde rett, og det irriterte meg. "S kan du tilgi meg?" spurte han og ga meg et glis. Jeg klarte ikke la vr smile av det gliset hans. Jeg gikk frem til han og smilte. "Jaa".



Jeg vknet og flelsen jeg hadde i kroppen da, kunne ikke beskrives. Det var en merkelig flelse, en flelse av at dette kom til bli en rar, men bra dag. Justin dro like fort som han kom i gr kveld, men var veldig gira p finne p noe med meg utover dagen. Jeg satte meg opp i senga og strekte meg godt, sammen med en lang gjesp. De sier at man fr en rva dag om man ikke strekker seg skikkelig om morgenen, s derfor er jeg veldig obs p gjre det hver dag. Jeg tok meg et deilig bad, noe som er det beste jeg vet gjre om morgenen. Jeg dryde det og laget ekstra mye skum. Favorittsangen min ble spilt p radioen som jeg hadde satt p p full guffe. "Youll have to cryyy me ouut, youll have to cryy meee ooouut!" sang jeg for full hals. Jeg har ftt helt dilla p Pixie Lott! "Val? Det er frokost!" ropte Adam og banket p dra. Jeg sukket for meg selv og begynte tappe ut vannet. "Kommer snart!!" ropte jeg tilbake.



Jeg gjorde meg klar til dra ut sammen med Justin. Han stod allerede ute og ventet p meg. Han hadde gitaren p ryggen og krysset fingrene for at han hadde noe nytt vise meg. Jeg stilte meg foran speilet og smilte til meg selv. Jeg var lykkelig. Alt var som det skulle vre. Carly skulle komme senere i kveld og overnatte, det s jeg virkelig frem til. Jeg hadde p meg en svart topp og en utvasket dongerijakke over. De nye solbrillene mine fikk jeg endelig bruk for og hret mitt med blger nedover overkroppen min. "Ha det!" ropte jeg til mamma som satt p kjkkenet og leste avisen, mens Adam satt og bablet om fotballkampen som ikke gikk som den skulle. Jeg fikk ikke noe respons fra noen av dem, men valgte likevel og bare dra. De kom ikke til merke at jeg var borte en gang. "Hei!" smilte jeg fornyd til Justin som satt i bilen sin og flgte med p hvert skritt jeg tok. "Hei, s fin du er" smilte han og ga meg et av de bermte blunkene sine som fikk meg til rdme. "Hva skal vi gjre?" spurte jeg spent da jeg satte meg inn. "Vent og se" smilte han lurt og la gassen i bnn.




Hva tror dere de skal? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud


30.04.2014 / 19:38 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 10

Vi begynte bevege oss tilbake til hytta, men vi dryet tiden. Vi nt hverandres selskap og lo og snakket om alt og ingenting. "Du er forresten ikke s verst" sa jeg og ga henne et lurt smil. Hun rdmet og ga meg et lite dytt i siden. "N er vi her, shh" hvisket hun og gjorde den greia med fingeren sin foran munnen. Vi listet oss tilbake til rommene vres, men vi stoppet utenfor Valeries rom frst. "Takk for en fin kveld, eller.. skal jeg si natt" hvisket hun og lo. "Du ogs" smilte jeg. Jeg hadde s lyst lene meg ned til henne og kysse de perfekte leppene hennes, men jeg fler det kanskje ville bli helt feil. "God natt" sa hun lavt og pnet dren med hnden sin som hun hadde bak ryggen. "God natt" sa jeg svakt og s henne intenst inn i ynene. Hun tok ikke blikket sitt fra meg. Vi kom nrmere og nrmere hverandre. Jeg kjente pusten hennes i ansiktet mitt. Leppene vres mttes og jeg kunne helt serist fle sommerfuglene i magen min. "God natt" hvisket hun og bet seg sjenert i underleppa.



*VALERIES SYNSVINKEL*

Jeg hrte skravling og romstering p stuen og kjkkenet. Det virket som om alle utenom meg var sttt opp. Jeg l en stund i sengen og bare s opp i taket. Tenkte p det som skjedde i natt. Eller skjedde det egentlig? Jeg dro p meg den myke morgenkpen min og gikk ut p stuen. "God morgen, Val" smilte mamma som satt ved frokostbordet med en kopp kaffe i hnden. "Varm sjokolade?" spurte Pattie meg vennlig og holdt frem en kanne med varmt vann. "Ja, gjerne" svarte jeg hflig tilbake. Jeg satte meg ned ved bordte sammen med mamma og s meg rundt. "Hvor er guttene?" spurte jeg nysjerrig. Jeg mente vel heller si hvor er Justin? "De stakk ut for spille litt fotball" fortalte mamma. "Kanskje du skulle bli med dem? F bevegd deg litt?" la mamma til med et smil. Jeg smilte falskt p tull tilbake og la til en liten latter. "Trokke det nei" svarte jeg bestemt. "Da ser jeg heller p" sa jeg fornyd og tok i mot koppen med varm sjokolade. Jeg satte meg ned p den lille steintrappen utenfor ytterdren og s p guttene spille. De enset ikke at jeg var der en gang. "Val, ta imot!" ropte Adam til meg da han s ballen komme i en voldsom fart mot meg. Jeg dekket for ansiktet mitt s den ikke skulle treffe meg der. "Oj, gr det bra?" spurte Adam og satte seg p ned p huk foran meg. Jeg nikket forsiktig og ga han et smil. "Ja da, s klart" smilte jeg. Han klappet meg p hodet, slik han brukte gjre nr jeg var liten og laget en teit grimase fr han lp bort igjen til Justin.



I dag var dagen vi skulle hjem. Vi skulle bare vre her en natt, bare p gy. Mamma og Pattie hadde allerede begynt vaske og rydde hytta etter oss, mens guttene spilte og jeg satt i sofaen og prvde f dekning p mobilen min. "Instagraaam... Kom igjeen.." mumlet jeg utlmodig til meg selv. "Klarer du ikke n dag uten?" sukket mamma. Jeg ristet bestemt p hodet og fikk ynene ned p mobilen igjen. "Skal vi dra n?" spurte guttene anpusten. "Ganske snart" svarte Pattie og tok siste vask over kjkkenbenken. Jeg reiste meg og gikk mot Justin som n stod alene ved dren. "Hei.. Hva var det i gr? Betydde det noe?" spurte jeg nervst. Jeg tenkte ikke en gang, fr jeg spurte. Jeg bare gjorde det. "Ikke noe" svarte han fort og gikk. Han mtte ikke blikket mitt en gang. Han turte ikke se meg i ynene i et sekund. Jeg kunne faktisk kjenne at det stakk i hjertet. At det ikke betydde noe for han? Hvorfor gjorde han det da? S han kunne f meg til falle for han for s knuse meg? Guttelogikk.Vi satte oss inn i bilen, n etter n, og jeg mtte p samme mte som til, sitte ved siden av Justin. Det var akkurat samme stemning i bilen som til, om ikke verre. Jeg hadde musikk p ret, og ingen sa noe som helst. Mamma og Pattie var sikkert sliten, og Adam sov som en stein allerede. Sitte snn i 2 timer? No thank you.



Turen hjem varte lenge. Veldig lenge. Vi hadde pakket ut alt, og verken Justin og jeg har ikke sagt et ord til hverandre siden det p hytta. Jeg var ikke lei meg p noen mte. Jeg var ekstremt oppgitt og sint, egentlig. Jeg satt p rommet og holdt p med macen min en stund fr jeg skulle legge meg. Pysjen var allerede p, og hret var satt opp i en st, liten dott. "God natt, da, vennen" smilte mamma og tittet inn dra p rommet mitt. "God natt, mamma. Glad i deg" svarte jeg tilbake. "Glad i deg ogs" sa hun og gikk. Jeg la fra meg macen og krp godt under dyna. Jeg lukket ynene sakte, men vknet brtt igjen da jeg hrte rasling utenfor vinduet mitt.

Hva tror dere det er? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud

28.04.2014 / 18:44 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 9

Hei, dere! Beklager s mye at delen ikke kom i gr. Jeg var i konfirmasjon og jeg hadde ikke forhndskrevet noen deler til dere.. Igjen, unnskyld!

Det ble sent og det var virkelig p tide legge seg. Jeg tok p meg den store t-skjorten min og satte meg i senga og sjekket gjennom instagram feeden for siste gang fr jeg la meg. Det banket p dren og jeg skvatt litt til. "Kom inn" ropte jeg svakt for ikke vekke de som kanskje sov. Dren gikk sakte opp, og ingen andre enn selveste Justin stod i drpningen min. "Hei, jeg fr ikke sove" sa han og smilte lurt. "Og derfor kommer du hit?" lo jeg. Han lo litt og satte seg ned p sengekanten min.



Han satt der i noen sekunder uten si noe som helst. Det var heldigvis og overraskende ikke kleint. "Skal vi g en tur?" spurte han og jeg kunne se ynene hans lyse opp. "G tur? Hvor?" spurte jeg med en latterfylt stemme. "Her er jo en liten innsj like ved, har jeg forsttt" smilte han. Jeg s skeptisk p han og sukket. Han laget en snn furteleppe og valpeyne som helt rlig var umulig motst. "Greit" sa jeg etter og dro av meg dyna fr jeg gikk for ta p meg noe annet enn pyjamasen. "Snn, da gr vi da" sa jeg lavt og smilte. Vi listet oss ut av rommet mitt og gikk sakte gjennom den lille stuen fr vi kom til ytterdra. Vi pnet den forsiktig og gikk ut. "Snn, n trenger vi ikke vre stille lenger" lo Justin. Jeg mtte le litt for meg selv, for han var jo egentlig ganske teit. "Vet du veien? Jeg ser iallefall ingen verdens ting i mrket" spurte jeg nervst. Han s p meg og smilte. "Fryser du?" spurte han vennlig. Jeg nikket. "Her" sa han og la armen sin forsiktig rundt meg. "Bedre?" spurte han og smilte. Jeg bare s p han og ga han et vennlig nikk.



*JUSTINS SYNSVINKEL*

Jeg var helt forelsket i latteren hennes. Bare hre den kunne f meg til le. Den var s smittsom. Hun var ogs helt utrolig nydelig, og det har jeg ment siden frste gang jeg s henne. "Her er det" sa jeg og viste det med den ene armen min. Speilbildet til mnen lyste fint opp i innsjen og stjernene p himmelen var klarere enn noen sinne. "h s fint det er her" sukket hun og s utover vannet. "Ja, nr mamma og jeg er p hytta bruker jeg reise hit spille. Nyte stillheten og det vre alene" sa jeg og virket sikkert helt utrolig poetisk i flge blikket hun ga meg. Hun fniste litt for seg selv. "Du er annerledes enn jeg trodde" glapp det ut av henne. Jeg s p henne med et tegn p at hun skulle forklare hva hun mente med det. "Jeg trodde du var en selvgod klyse som fikk det du ville av moren din, og som trodde du kunne f alle jentene du ville. Men jeg tok helt feil" forklarte hun og smilte. "Skal jeg fortelle deg noe jeg ikke har fortalt til noen?" spurte jeg henne forsiktig. Hun nikket spent. Jeg pustet inn et langt drag fr jeg begynte fortelle. "Mamma fikk meg nr hun og pappa var 17-18 r gamle. De var bare tenringer, slik som oss. De skilte seg nr jeg var 10 mneder gammel, og fr jeg kom til verden hadde mamma alvorlige rusproblemer og problemer med depresjon. Det var utrolig vanskelig for meg f hre hvordan mamma sin oppvekst har vrt. Min egen mor som har mttet g gjennom s utrolig mye.. Vi hadde ikke penger til det vi ville ha, men etter hvert som jeg ble eldre fikk vi bedre og bedre konomi, og mamma fikk et jobbtilbud her, som gjorde at vi flytta hit" fortalte jeg. Valerie sa ingenting. Hun s bare ned i bakken. "Val?" sa jeg og la hnden min forsiktig p ryggen hennes. Hun s opp p meg med trer i ynene. "Jeg visste ikke.." sa hun. Jeg dro henne inni en stor klem. "Ingen kunne vite dette uten f det fortalt" hvisket jeg og kysset henne forsiktig p hodet som l s fint inntil brystkassen min.





Vi begynte bevege oss tilbake til hytta, men vi dryet tiden. Vi nt hverandres selskap og lo og snakket om alt og ingenting. "Du er forresten ikke s verst" sa jeg og ga henne et lurt smil. Hun rdmet og ga meg et lite dytt i siden. "N er vi her, shh" hvisket hun og gjorde den greia med fingeren sin foran munnen. Vi listet oss tilbake til rommene vres, men vi stoppet utenfor Valeries rom frst. "Takk for en fin kveld, eller.. skal jeg si natt" hvisket hun og lo. "Du ogs" smilte jeg. Jeg hadde s lyst lene meg ned til henne og kysse de perfekte leppene hennes, men jeg fler det kanskje ville bli helt feil. "God natt" sa hun lavt og pnet dren med hnden sin som hun hadde bak ryggen. "God natt" sa jeg svakt og s henne intenst inn i ynene. Hun tok ikke blikket sitt fra meg. Vi kom nrmere og nrmere hverandre. Jeg kjente pusten hennes i ansiktet mitt. Leppene vres mttes og jeg kunne helt serist fle sommerfuglene i magen min. "God natt" hvisket hun og bet seg sjenert i underleppa.

Hva tror dere skjer videre?



Innlegg av
Ingrid Kaggerud

23.04.2014 / 22:04 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 8

Vil bare takke dere for fine, ste ord og forstelsen deres nr jeg sa jeg ikke orket skrive deler. Det betyr mye, og fr meg til ville skrive mer til dere! Jeg har det bedre n, men hper jeg fr det som fr igjen snart♥ Dere er herlige hele gjengen!

"Valerie! Du m st opp n og pakke siste rest!" ropte mamma til meg opp trappen. Klokken var ikke mye akkurat. "NI!?" sa jeg irritert til meg selv da jeg s det st "09.00" p iPhone-skjermen min. Jeg datt ned igjen i puta mi i et sukk. Jeg var ikke s gira p dra p tur med to gutter som egentlig bare brydde seg om fotball og "chicks" som de kaller det. Jeg hadde heldigvis pakket med meg et par blad som jeg kunne bruke tiden min p.



Jeg gikk ned til alle de andre som stod ved bilen og ventet. Justin og Adam snakket om sine gutteting, mens mamma og Pattie lastet inn all bagasjen i bilen. "Der er du, ja!" sa mamma lettet og lo. Jeg gjorde en slags "her-er-jeg" bevegelse med armene mine og smilte. "Dere kan bare sette dere inn i bilen, unger" sa mamma mens hun lftet den siste kofferten. Vi satte oss inn, n etter n. Frst Adam, s Justin, s meg. Pattie og mamma satt fremme. Trangt og kleint i baksetet. "Hvor lang tid tar det ca?" spurte jeg Pattie og lente meg litt frem. "Vel 2 timer" svarte hun vennlig. Jeg sukket og satte meg tilbake. Jeg la reproppene inn i rene mine og satte p tenkemusikken min. Jeg mtte stenge verden litt ute n.
Guttene styret og lo av meningslse samtaler og bilder. Jeg himlet med ynene hver gang. "Mamma, er det lenge igjen?" spurte jeg utlmodig. Mamma s p meg i speilet. "Det er bare ett minutt siden du spurte sist, vennen" sukket hun og ga meg et lite smil. Jeg lente meg tilbake igjen og satte i reproppene nok en gang.



"Valerie, du m vkne" hrte jeg en svak, vennlig stemme si mens jeg ble strket p kinnet. Jeg pnet ynene sakte og kunne se Pattie sitte med et vennlig ansikt foran meg. "Vi er fremme" smilte hun. Guttene hadde allerede komt i gang med lekeslssingen og fotballen, mens jeg s vidt hadde vknet fra den dype svnen min. "Hvor er bagasjen min?" spurte jeg forvirret og s meg rundt. "Vi har brt inn alt allerede" smilte mamma og gikk inn i den lille hytta. "Romfordeling.. Guttene p et rom, jeg og Pattie p et, og Valerie p et? Hvordan funker det?" foreslo mamma. Hun sto med foldet hender og ventet spent p svar. "Hres helt perfekt ut!" sa jeg og ga henne et stort smil fr jeg gikk inn til rommet med den beste senga. Jeg slet litt med kofferten min opp den lille trappa. "Her, la meg hjelpe deg" tilba Justin meg. Jeg slapp kofferten og gav han et svakt smil. Gentleman tenkte jeg for meg selv. "Sa du noe?" spurte han og snudde seg. "Hm, nei" sa jeg fort. Sa jeg virkelig det hyt? Jeg begynte faktisk tle han. Han var grei, og for tusende gang s ser han jo ut som en gud. Han ga meg det hvite smilet sitt og jeg kunne kjenne jeg ble varm i kinnene. "Var sikkert bare mamma eller moren din som sa noe" antok han. "Mhm" mumlet jeg og nikket svakt.



"Kan vi ikke spille et spill?" foreslo Pattie og virket veldig ivrig. Ikke s mye respons egentlig. "Joo kom igjen dere! ALIAS?" sa hun ivirg og klappet hendene sine. "Val og Justin, og vi tre andre p lag! Dette blir gy!" sa hun oppmuntrende. Jeg og Justin s p hverandre og ga hverandre et lurt smil. "Vi slr dem" mimte han med leppene sine. Jeg bare ga han et blunk tilbake og vi begge begynte le. "Er du klar?" spurte jeg han fr jeg tok opp kortet med ordet jeg skulle forklare. "Jeg er klar" sa han og blunket fr han lente seg frem. "h! Det du fler nr du er forelsket! Liksom, ordet!" sa jeg fort. Han satt der, helt blank. "Justin, kom igjen, du vet dette!" sa jeg iriritert. "h!! Kjrlighet!!" sa han rett fr tiden skled ut. "Wow Justin. Wow" sa jeg oppgitt, men samtidog bare p tull.

Det ble sent og det var virkelig p tide legge seg. Jeg tok p meg den store t-skjorten min og satte meg i senga og sjekket gjennom instagram feeden for siste gang fr jeg la meg. Det banket p dren og jeg skvatt litt til. "Kom inn" ropte jeg svakt for ikke vekke de som kanskje sov. Dren gikk sakte opp, og ingen andre enn selveste Justin stod i drpningen min. "Hei, jeg fr ikke sove" sa han og smilte lurt. "Og derfor kommer du hit?" lo jeg. Han lo litt og satte seg ned p sengekanten min.

Hva tror dere skjer videre? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud

14.04.2014 / 12:58 / Historie: "Remember Me"

Ikke historie denne uken

Hei, kjre lesere!!


Jeg beklager s veldig, men jeg klarer ikke skrive noe historie til dere denne uken. Det har skjedd noe personlig, og jeg hper dere kan respektere det. Vi sees neste uke♥






Innlegg av Ingrid Kaggerud

13.04.2014 / 11:23 / Historie: "Remember Me"

Blir fortsatt historie!

Heisann!


Jeg s at det var en del som fikk panikk angende historien nr dere fikk vite at vi skulle ta en bloggpause. Jeg har ogs snart eksamen og tentamen starter allerede etter pske. S jeg har bestemt meg for at jeg skal slenge inn en del p onsdager og sndager snn som fr, og om det absolutt ikke passer en onsdag eller sndag s dropper jeg den dagen. Ogs fr dere en ny del neste gang om dere skjnner. S skole kommer foran bloggen, s klart, og det hper jeg dere forstr!




Innlegg av Ingrid Kaggerud

09.04.2014 / 20:19 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 7

Middagen gikk fort, alle snakket sammen og jeg var faktisk med i samtalen. Pattie var veldig interissert i f vite om meg, og det synes jeg bare er koselig. "Vi gr opp vi" sa Justin til moren sin fr de forsvant fra matbordet. "De skal vel spille FIFA" lo Pattie og ristet p hodet. "Ja, det er vel det det gr i om dagene" lo mamma med. Jeg mtte le litt for meg selv over mten de voksne snakket sammen p. Forskjellen p hvordan voksne snakker sammen og hvordan ungdommer snakker sammen er helt syk. De voksne har ftt s drlig humor, at det blir morsomt. "Jeg gr opp, jeg" sa jeg plutselig og reiste meg fra bordet. "Takk for mat" smilte jeg og nikket mot Pattie. Hun bare smilte tilbake.



Jeg kunne hre de juble og skrike til hverandre oppe p rommet til Justin. "Kom igjen!!" hrte jeg Adam rope, til spillet antar jeg. "Hei, gutter" smilte jeg og satte meg ned i en ledig stol som stod i et hjrne p rommet hans. Justin ga meg et lite smil fr han mtte fortsette fokusere p spillet. "Pause. Jeg m pisse" sa Adam og gjorde en teit bevegelse. Jeg s meg rundt i rommet og fikk ye p en gitar som stod lent inn til veggen i et lite hjrne for seg selv. "Spiller du?" spurte jeg mens jeg reiste meg for g mot gitaren. "Ja, litt" smilte Justin og ble litt blyg. "La meg hre da" sa jeg ivirg og rakte han gitaren. Han ventet noen sekunder og s skeptisk p meg. "Neei, ikke her" nlte han. Jeg s skuffet p han, men overdrev litt. "Plis, spill en sang for meg" ba jeg han og laget valpeyne. Han tok tak i gitaren og bare lo av meg. Jeg satte meg ned i sengen sammen med han og ventet spent p at han skulle begynne.

https://www.youtube.com/watch?v=_ufdjQrOvGU HR P DENNE MENS DERE LESER VIDERE



Jeg skjnte ikke helt hva som foregikk akkurat n. Der satt han og sang og spilte gitar for meg. En egenskrevet sang. Han har jo et helt sykt talent. Han laget noen grimaser og lekte seg med gitaren mens han spilte for meg, som gjorde at jeg bare mtte le. Han sang den siste linjen i sangen og laget en skikkelig avslutning for meg. "Wow.. Justin" var det eneste jeg klarte si. Han s spent p meg mens han ventet p at jeg skulle fortsette snakke. "Det der var helt sykt" fortsatte jeg. Han ventet enda p mer. "Hvorfor har du ikke gjort noe med dette? Meldt deg p idol, hva som helst liksom?" spurte jeg fortvilet. Han lettet p skuldrene. "Ikke noe jeg vil leve av" sa han lavt og smilte svakt til meg. "Justin, jeg kjenner deg ikke s godt, og til og med jeg kunne se at du ly til meg n" sa jeg og s dumt p han. "Jeg kan ikke gjre noe med det. Jeg kan ikke forlate mamma" forklarte han. Det fikk meg til tenke. Jeg ville ikke begynne sprre han ut heller da, s jeg lot det ligge. Jeg bare ga han et langsomt nikk som et tegn p at jeg forsto. "Skal tro om Adam satte seg fast eller noe?" lo jeg for avbryte stillheten. "Jeg kan g sjekke, jeg" sa Justin og reiste seg opp av sengen. Fr jeg visste ordet av det hadde han forsvunnet ut av rommet.



Jeg gikk ned til alle andre. Adam hadde satt seg ned sammen med mamma og Pattie og pratet seg bort, samme hadde Justin ogs gjort. Jeg satte meg ned sammen med dem og prvde involvere meg i samtalen. "Val, vi tenker p reise bort til hytta sammen" sa mamma og virket veldig ivrig. "N?" var alt jeg klarte sprre om. Pattie lo. "Neida, i morgen eller noe, vi stresser ikke" svarte Pattie vennlig. Jeg nikket som et tegn p at jeg hadde oppfattet det. "Da m jeg nesten dra hjem og pakke da" lo jeg og reiste meg. "Jeg tror vi alle burde dra hjem n" sa mamma og reiste seg opp sammen med meg. "Klokken er trossalt snart tolv" sa mamma og s p klokken sin.

"Valerie! Du m st opp n og pakke siste rest!" ropte mamma til meg opp trappen. Klokken var ikke mye akkurat. "NI!?" sa jeg irritert til meg selv da jeg s det st "09.00" p iPhone-skjermen min. Jeg datt ned igjen i puta mi i et sukk. Jeg var ikke s gira p dra p tur med to gutter som egentlig bare brydde seg om fotball og "chicks" som de kaller det. Jeg hadde heldigvis pakket med meg et par blad som jeg kunne bruke tiden min p.

Hvordan tror dere det gr p hyttetur? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud

07.04.2014 / 20:17 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 6

Det var s mange som hadde et hyt nske om en del til idag, og siden jeg ikke skrev del i gr til dere, og delen dere fikk idag var litt kort, s skal dere f en del til idag♥ Dere er forresten herlige, blir veldig glad nr dere kommenterer at det er s spennende osv, s ikke stopp med det, hihi :)

"Oj hva?" sa jeg fort. "ja, ja. Hun sover n" sa jeg da jeg s det var Adam som hadde krpet seg p meg. "Bra, takk, Justin" sa han og smilte og ga meg en klapp p skulderen. "Ikke noe problem" smilte jeg og sukket da jeg s han g ned trappen.Jeg satte meg i senga p rommet mitt og tok frem gitaren min. Jeg likte spille gitar p kveldene, og n holdt jeg p skrive en sang, som jeg hper p vre ferdig med snart. "Whats gonna make you faaall... in love" sang jeg til meg selv mens jeg skrev.




*VALERIES SYNSVINKEL*

Jeg pnet ynene og kjente at hodet verket da jeg fikk det sterke sollyset rett i ynene. Jeg kan ikke huske s mye fra i gr, jeg m ha drukket for mye. "Hei, ss. Gr det bra?" spurte Adam og satt der med et vennlig ansikt. Han har vrt gjennom dette selv, dagen derp. Jeg orket ikke si noe, jeg tok bare glasset med vann som han hadde satt p nattbordet mitt og ristet p hodet. "Justin var s snill hentet deg i gr, ogs var han jo s snill fikk deg i senga ogs" sa han glad. Jeg spytta ut vannet jeg hadde i munnen i et sjokk. "Hva? Justin!?" spurte jeg fort. "Ja? Er det et problem?" spurte han usikker. Jeg sukket og s dumt p han. "Jeg kjenner han ikke, og du vet hva jeg synes om han. Han kunne iallefall ha latt deg ta over nr han hadde kjrt meg hjem, og ikke brt meg i seng i tillegg" sa jeg irritert. Jeg s at Adam synes jeg var veldig urettferdig n, og det var jeg sikkert ogs, men jeg likte ikke den fyren, og det vet han. "Nettopp, du kjenner han ikke. S ikke dm han. Ikke la fyllesyken ta overhnd p flelsene dine" sa han irritert og gikk ut av rommet mitt. Jeg ble sittende igjen p rommet mitt med en smule drlig samvittighet, ja, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker han, jeg gjr det bare ikke. Sminken og klrne fra i gr var fortsatt p, s det var nok p tide komme seg opp av senga og stelle seg.



Etter en lang, varm dusj med mye tenking kom jeg frem til noe. Jeg mtte takke Justin for at han hjalp meg i gr. For om jeg tenker over det, s kunne det gtt gale om han ikke hadde komt. Jeg kunne ligget i senga hos en kt fyr som l svett og drita ved siden av meg akkurat n. Takket vre Justin gjorde jeg ikke det. "Takk for at du hjalp meg i gr. - Val" skrev jeg til han. Det gikk ikke lenge fr jeg fikk svar tilbake. "Bare hyggelig :)" skrev han. Jeg himlet litt med ynene for meg selv.

"Hei, vennen. Var det gy hos Carly i gr?" spurte mamma meg vennlig. Jeg bare nikket og ga hun et falskt smil. Hun strk meg p skulderen mens hun satte et fat med ostesmrbrd foran meg. "Takk" smilte jeg. "Hvor er Adam?" spurte jeg mens jeg tygde maten. "Han stakk ut sammen med Justin for spille basketball, tror jeg" svarte hun og smilte. Mamma forgudet den familien, virkelig. "Pattie har invitert oss til middag i kveld, og jeg takket ja, s hper du vil vre med" sa mamma mens hun tok p seg sko. Jeg smilte og nikket. "Gr ut og steller blomstene, jeg" sa hun vennlig og forsvant ut dren. Endelig alene, stille. Ikke en lyd rundt meg, og det var det jeg trengte n. Jeg s ut vinduet fra kjkkenet og s Adam og Justin spille basketball. N skal jeg innrmme noe. Justin var utrolig kjekk, det var det som plaget meg med han.



Jeg hadde ikke hrt noe fra Carly p hele dagen, men jeg regner med hun gir lyd fra seg snart. Hun kommer til fortelle om den hete natten sammen med den hete fyren and so on. Jeg tok p meg noen passende klr til spise middag hos Pattie og Justin. Jeg tok p meg en helt svart, dongeribukse og en skjorte med noen boots til. "Perfekt" sa jeg til meg selv fr jeg gikk ut av rommet. Mamma og de hadde allerede dratt bort til dem, for de hadde vrt der nesten hele dagen. Jeg dryet tiden litt p veien over gaten. Jeg kunne se gjennom de store stuevinduene deres at de var i ferd med sette seg med matbordet, noe som betydde at jeg burde f opp farta litt, ellers ble det pinlig for meg. "Hei, Valerie! S vakker du er" smilte Pattie og reiste seg for gi meg en klem. "Hei, og tusen takk" svarte jeg glad. Jeg ga Adam og Justin et smil fr jeg satte meg ned p enden av bordet.

Middagen gikk fort, alle snakket sammen og jeg var faktisk med i samtalen. Pattie var veldig interissert i f vite om meg, og det synes jeg bare er koselig. "Vi gr opp vi" sa Justin til moren sin fr de forsvant fra matbordet. "De skal vel spille FIFA" lo Pattie og ristet p hodet. "Ja, det er vel det det gr i om dagene" lo mamma med. Jeg mtte le litt for meg selv over mten de voksne snakket sammen p. Forskjellen p hvordan voksne snakker sammen og hvordan ungdommer snakker sammen er helt syk. De voksne har ftt s drlig humor, at det blir morsomt. "Jeg gr opp, jeg" sa jeg plutselig og reiste meg fra bordet. "Takk for mat" smilte jeg og nikket mot Pattie. Hun bare smilte tilbake.

Hvordan tror dere det gr nr Valerie gr opp til guttene? Mer?


Innlegg av
Ingrid Kaggerud

07.04.2014 / 15:43 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 5

Jeg la p litt foundation og annen hudsminke for dekke urenheter og rde merker i ansiktet. Jeg tok ogs p meg dipliner, spm ga meg katteyne. Jeg elsket det. Jeg la forsiktig p et par lag med mascara fr jeg begynte med hret. Idag skulle jeg gjre det enkelt. Jeg lot det vre nesten helt naturlig. Jeg blget litt ekstra s jeg slapp g og fikse p det hele kvelden eller vre beskymret for at jeg ser helt dritt ut. Jeg gikk sakte ned trappen for at mamma ikke skulle hre meg. "Stikker ned til Carly jeg!" ropte jeg til mamma fr jeg forsvant ut dren. "Wow, du ser het r ut" sa Carly med et hakeslep. "Du ser ikke s verst ut selv viste jeg" smilte jeg. Carly hadde p seg en rd knelang kjole. Hun s rett og slett helt nydelig ut.


Musikken dundret og alle danset rundt oss som om de hadde ingen bekymringer her i livet. "Kjenner du disse folka?" ropte jeg til Carly for overdve musikken. "Jajaja! Ikke noe bekymre seg for" svarte hun tilbake og viftet med arma. Jeg gikk med p det og gikk videre inn i huset sammen med henne. Alle var jo drita allerede og det var ikke midnatt en gang. "Henter drikke til oss , jeg" sa Carly og pekte mot kjkkenet. Jeg ga henne tommel opp og nikket. Jeg satte meg ned i en rd sofa midt i en stor klynge. Ganske kleint, men alle var drita uansett. Det gikk noen minutter og Carly var enda ikke kommet tilbake. Jeg begynte trippe og se p klokka mi flere ganger i sekundet. Jeg orket ikke vente lenger og gikk for lete etter henne. Jeg gikk p kjkkenet hvor jeg visste at hun gikk for hente drikke. Ingen Carly. Jeg gikk videre, og jeg er sikker p at jeg lette gjennom hele huset. "Carlyy.." sa jeg irritert til meg selv da jeg s henne st henge over en eller annen gutt. "Carly, skulle ikke du hente drikke til oss?" spurte jeg henne irritert, men hun var ikke det minste interessert s lenge den gutten sto foran henne. "Carly, kom igjen" sa jeg dro henne litt i armen. "Joo, bare g ta deg drikke du" sa hun med den velkjente vimsete stemmen sin. Jeg himlet med ynene og la armene i kryss. Ikke noe respons p at jeg i det hele tatt sto der. En annen fyr kom gnei rumpa si opp etter meg og forventet at jeg skulle gjre det samme. "You wish" sa jeg og gikk. "N trenger jeg en drink" sa jeg lavt til meg selv. Jeg satte meg ned ved et bord, alene med en flaske vodka. Jeg orket virkelig ikke Carly nr hun var p den mten. Hun forandret seg helt om hun fant en gutt hun var interessert i.




*JUSTINS SYNSVINKEL*

Jeg satt hjemme p rommet mitt og s p film i det Adam ringte meg. "Hey, kompis!" sa jeg. "Hei, Justin! Kunne du gjort meg en stor tjeneste?" spurte han med en smule englestemme. "Hva daa?" spurte jeg skeptisk. Han sukket og gjorde seg klar til forklare. "Valerie er p fest hos Tom, sammen med Carly, men hun skulle ikke sitte p oss hjem, og det dukket opp noe her, s kunne du vr s snill ha hentet henne for meg?" ba han. Han var ganske stresset hrte jeg. Jeg sukket litt fr jeg svarte. "Ja, jeg kan vel det. Send meg adressen s drar jeg" sa jeg. "Tusen takk, Justin!" sa Adam lettet og la p. Jeg dro p meg jakken og kjrte av grde mot huset jeg hadde ftt adressen til. Allerede i det jeg parkerte bilen kunne jeg hre musikken dundre og alle menneskene danse. Jeg s meg rundt etter Valerie. En dddrukken jente som kunne ligne p henne l med hodet over bordet og klarte s vidt lette p glasset sitt nr hun skulle drikke litt. "Herregud, Val" sa jeg til meg selv. Jeg lp mot henne og tok henne i armene mine. "Heeei, hva vil do?" spurte hun og klarte ikke uttale ordene skikkelig. "Jeg kjrer deg hjem, broren din kunne ikke komme" sa jeg og gikk ut av det alkoholforgiftet huset. Hun sovnet ganske fort i armene mine, og det var vel like greit.

Hun sov hele veien, og jeg ville ikke vekke henne, s jeg bar henne stille opp p rommet hennes. "Sov godt, nydeligheten" hvisket jeg og strk hret hennes bort fra ansiktet hennes. Jeg bredde dyna over henne og slukket lyset fr jeg gikk. Jeg likte henne, selv om jeg ikke kjente henne. Det var bare noe spesielt ved henne som jeg ville se nrmere p. "Ordnet det seg?" sa en mrk stemme bak meg som gjorde at jeg kjipte meg litt. "Oj hva?" sa jeg fort. "ja, ja. Hun sover n" sa jeg da jeg s det var Adam som hadde krpet seg p meg. "Bra, takk, Justin" sa han og smilte og ga meg en klapp p skulderen. "Ikke noe problem" smilte jeg og sukket da jeg s han g ned trappen.

Jeg satte meg i senga p rommet mitt og tok frem gitaren min. Jeg likte spille gitar p kveldene, og n holdt jeg p skrive en sang, som jeg hper p vre ferdig med snart. "Whats gonna make you faaall... in love" sang jeg til meg selv mens jeg skrev.



Hva synes dere? Mer?


Innlegg av Ingrid Kaggerud

06.04.2014 / 20:38 / Historie: "Remember Me"

Del 5 av "Remember Me" imorgen

Hei!

M bare si at dere fr del 5 av historien imorgen etter skolen. Jeg er ikke i form, og skal sove n. Beklager s mye. Hper det gr greit, s kanskje dere fr en ekstra del neste uke om dere kommenterer bra!




Innlegg av Ingrid Kaggerud

02.04.2014 / 21:26 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 4

Jeg viste ikke helt hva jeg skulle svare, s jeg valgte bare le med og f det bort. Adam kom ut sammen med en skravlende Carly og alle bortsett fra Carly var stille. "Liker du deg her s langt da?" spurte Carly meg. Jeg tygde ferdig fr jeg svarte. "Ja, er koselig, men helt annerledes enn der jeg kommer fra" svarte jeg. Alle ynene var p meg men jeg svarte. "Mtt noen digge jenter?" spurte Adam og ertet meg litt ved dytte ene armen sin borti min. Jeg hadde lite lyst svare p dette n siden det var de som var her. For den eneste jenta jeg hadde ftt et godt ye for hittil, er Valerie. Jeg s bort p henne og hun satt og spiste isen sin og skravlet med Carly mens hret hennes flagret i vinden.



*VALERIES SYNSVINKEL*

Jeg merket p Justin at han var usikker p hva han skulle svare Adam p sprsmlet. "Helt rlig?" sukket han og fiklet med tomlene sine. Alle satt spent og ventet p et svar. Carly satt vel helt p tuppen av stolen. "S er det egentlig ikke det jeg ser etter. De fleste jenter er jo nydelige p sin egen mte" forklarte han og smilte storfornyd av svaret sitt. Jeg himlet litt med ynene. Ikke fordi jeg forventet at han skulle si meg, men fordi han skal fremstille s jvla perfekt. "Vennen, vi m dra hjem n!" ropte Pattie til Justin. "Kommer, mamma!" svarte han tilbake med englestemmen sin. Han reiste seg og tok en slags "bro-hug" eller hva de kaller det med Adam. En liten klem med Carly ogs var det meg. Han smilte og pnet armene sine. "Hade" hvisket han til meg, s bare jeg kunne hre det. Okei, kleint. "Hade" smilte jeg for vre hflig. Mens han gikk inn lftet han hnden sin og vinket. "Sees" sa han fr han forsvant ut av synet mitt. "h gud, han er s deilig" glapp det ut av Carly. Bde jeg og Adam ristet p hodet og lo. "Mamma ringer, vent litt" sa Carly og lftet opp ene fingeren sin som et tegn p at vi skulle vente her. "Hva synes du om Justin?" spurte Adam og smilte lurt. "For cocky for min del" mumlet jeg og satte meg ned p ene solstolen p den lille terrassen vr. "Tja, gi gutten en sjanse. Kanskje han viser seg vre en snill gutt. Plutselig er dere venner" smilte han. Han hadde vel rett, men jeg brukte ikke gidde legge meg borti gutter som Justin, men siden han er naboen min, i tillegg til vre kompis med broren min, s har jeg ikke s mange valg.



Carly dro hjem og jeg tok min daglige "Valerie-tid" i senga og med macen p fanget. Mamma hadde laget en nydelig kopp kakao til meg med myye krem, og kosedressen min var p. Favorittserien "The Vampire Diaries" rullet p skjermen og jeg fikk heldigvis vre alene. I morgen skal visst Carly dra meg med p fest, og jeg har allerede avtalt med Adam at han skal hente meg der nr jeg ber han om det. Jeg orker ikke at mamma skal vite om det, for da blir det bare mas. Jeg lukket macen og sukket for meg selv. Av en eller annen grunn tenkte jeg p Justin. Det kritthvite smilet hans poppet opp i hodet mitt og latteren hans surret i rene mine. "N m jeg legge meg" sa jeg irritert til meg selv. Jeg la meg godt til rette under dyna mi og lukket ynene.

Jeg vknet av meg selv ganske sent. Helt herlig, og akkurat snn det skal vre. Jeg dro p meg treningsklrene mine og knyttet joggeskoene mine p for ta meg en lpetur fr frokost. Jeg elsket lpe, Musikk p ret, og bare meg og tankene mine. Jeg tenker for mye, men av og til fler jeg det er en bra ting. Jeg mtte tenke p hva jeg nsket ha p meg p festen i kveld, jeg mtte tenke p om jeg ville gi Justin en sjanse eller ikke, og jeg mtte tenke p hvordan jeg skulle komme meg ut uten at mamma skulle f vite hvor jeg faktisk skulle. Jeg tok siste innspurt i innkjrselen og krysset fingrene for ferdig frokost nr jeg kom inn p kjkkenet. "Hei, vennen! Har laget arme riddere til deg" smilte mamma og satte fatet p bordet foran meg.



Kvelden nrmet seg og kjolen jeg kjpte forleden sammen med mamma l fint over den hvite stolen p rommet mitt. Det er sykt lenge siden jeg var p fest sist. Jeg elsket slippe meg ls innimellom, men ogs gy nr det ikke ble for ofte. Jeg stilte meg foran speilet for sminke meg og ordne hret mitt. "Hvordan skal vi se ut i dag daa.." mumlet jeg til meg selv mens jeg rotet i sminkepungen min. Jeg la p litt foundation og annen hudsminke for dekke urenheter og rde merker i ansiktet. Jeg tok ogs p meg dipliner, som ga meg katteyne. Jeg elsket det. Jeg la forsiktig p et par lag med mascara fr jeg begynte p hret. Idag skulle jeg gjre det enkelt. Jeg lot det vre nesten helt naturlig. Jeg blget det litt ekstra s jeg slap g og fikse p det hele kvelden eller vre bekymret for at jeg ser helt dritt ut. Jeg gikk sakte ned trappen for at mamma ikke skulle hre meg. "Stikker ned til Carly jeg!" ropte jeg til mamma fr jeg forsvant ut dren. "Wow, du ser helt r ut" sa Carly med et hakeslep. "Du ser ikke s verst ut selv" smilte jeg. Carly hadde p seg en rd knelang kjole. Hun s rett og slett helt nydelig ut.




Beklager for en ikke s spennende del, men jeg lover en bra del p sndag! Vil dere ha mer?

Innlegg av: Ingrid Kaggerud

30.03.2014 / 15:30 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 3

"Heeei" sa Carly og la seg ned vedsiden av meg. "Har dere besk? Det var s mange ukjente sko nede i gangen" spurte hun og s p meg. "Ehh, det var det ja" sa jeg og fiklet litt med hendene. Sa jeg at Justin var p besk kom hun helt sikkert til freake ut, s betatt hun var av han. "Hvem er det som er p besk Valerie?" spurte hun meg serist og s skeptisk p meg. "Lov meg at du ikke hyler n, okei?" sa jeg til henne. Hun nikket ivrig og s p meg med store yne. "Justin og moren er her p besk" mumlet jeg. Hele ansiktet hennes lyste opp nr jeg sa det og hun begynte smile som en idiot. "Er du seris?" sa hun og gliste. Jeg mtte bare le av henne. "Ja, han er naboen min" sa jeg og lo. "Kan ikke vi g ned til dem?" spurte hun og s p meg med ddyryne. Jeg sukket, hva skulle jeg svare?



Jeg s skeptisk bort p Carly som satt der med et glis om munnen som ingen kunne etterligne. Jeg ble dratt med og himlet med ynene. "Javel, greit da" sa jeg og kastet armene i vret. "Men vr grei" sa jeg bestemt mens hun satt der og klappet og lo som en annen idiot. Vi gikk ned trappen, stille for passe p at de ikke merket oss med det frste. Vi ville se hva de gjorde og hre hva de snakket om frst. "Ssteren din ser ikke s ille ut da" hrte jeg komme fra Justin med en forsiktig stemme. Adam s dumt p han og visste ikke helt om han skulle le eller grte av det Justin akkurat sa. "Du fikk med deg at hun er ssteren min, ja? Og du vet hva brdre gjr med ssteren sin type?" sa han med en smule ironi i stemmen. Justin stivnet til og begynte le det bort. "Aldri i verden om jeg hadde gtt etter ssteren din" lo han. "Best for deg" advarte Adam og smilte lurt. Jeg ristet p hodet der jeg satt og facepalmet alt for mange ganger. Carly s p meg med store, sjalue yne. "Han liker deg" sa hun og gliste. "Men jeg tar han frst!" lo hun og reiste seg. "Hva gjr dere?" spurte Carly og begynte g ned trappen. "Carly..!" ropte jeg med en hviskende stemme. N hadde jeg ikke annet valg enn flge etter, ellers er det jeg som blir seende ut som en idiot. "Ikke mye, Carly" svarte Adam med trykk p Carly. "Spiller FIFA" fullfrte han. Adam er litt lei av Carly, for hun skal alltid henge rundt han og kompisene hans som hun synes er s kjekke nr hun egentlig kommer over for vre med meg. Carly slengte seg ned i sofaen p den ledige plassen ved siden av Justin, s klart. Justin fulgte meg med de brune ynene sine hele veien, helt til jeg satte meg ned i den hvite, myke stolen som stod plassert sammen med sofaene. "Hva vil dere egentlig? Skal ikke dere sitte opp se jentefilm og grine over at dere ikke har kjrester og alt det der?" spurte Adam oppgitt. "Ja, enig. Kom, Carly" sa jeg og reiste meg og var p vei opp fr en mrk stemme stoppet oss. "De kan jo bare henge med oss, gjr ikke meg noe" smilte Justin. Han var for kjekk. Jeg klarte det ikke. Om jeg s p han, ble jeg sittende og stirre, og det hadde bare blitt pinlig.

Vi tok p oss sko og dro ut i hagen for spille rugby. "Valerie og Justin, og Carly og jeg, da" beordret Adam og stilte seg opp i forsvarsposisjon. Carly var ikke s fornyd med lagene, ikke jeg heller egentlig. Justin s p meg med de brune ynene sine, og i det jeg s p han, ga han meg et lite blunk. Jeg ristet p hodet og himlet med ynene. Jeg klarte han bare ikke. Han virket alt for selvsikker og klysete for min del.



*JUSTINS SYNSVINKEL*

Jeg klarte ikke la vre se p Valerie. Hun var jo helt nydelig. "Touchdown!!" ropte Adam fornyd og lftet hendene i vret og gjorde en liten seiersdans fr han gikk videre bort til Carly for gi henne en high five. "Justin!! Flg med da!" ropte Valerie irritert til meg kastet hendene i vret. Hun hadde litt av et temperament m jeg si. "N er det dessert!" ropte Miss Jones ut til oss med den snille stemmen sin. Mamma satt p kjkkenet og drakk kaffen sin. Jeg er s glad for at hun allerede har ftt seg venner her. Det trenger hun virkelig etter alt hun har vrt gjennom opp i gjennom rene. "Hei, mamma" sa jeg og la den ene hnden min p skulderen hennes. "Hei, gutten min" smilte hun og la hnden sin p min. Jeg merket blikket til Valerie og de siklende ynene til Carly p meg. Jeg ville ikke se bort p Valerie, for da hadde det blitt kleint. "Koser du deg?" spurte mamma vennlig. "Ja, veldig" svarte jeg og strk henne p skulderen fr jeg forsynte meg med is og jordbr som stod servert p kjkkenbenken. "Skal vi sette oss ut?" spurte Valerie og var allerede p vei. Jeg har allerede merket p henne at hun gjr som hun vil. Hun spr og fr hun fr et svar, s gjr hun det som passer henne best, sann som n. Jeg gikk etter Valerie og satte meg p stolen som var p andre siden av bordet av hvor hun satt. "Jeg biter ikke" lo hun. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, s jeg valgte bare le med og f det bort. Adam kom ut sammen med en skravlende Carly og alle bortsett fra Carly var stille. "Liker du deg her s langt da?" spurte Carly meg. Jeg tygde ferdig fr jeg svarte. "Ja, er koselig, men helt annerledes enn der jeg kommer fra" svarte jeg. Alle ynene var p meg mens jeg svarte. "Mtt noen digge jenter?" spurte Adam og ertet meg litt ved dytte ene armen sin borti min. Jeg hadde lite lyst til svare p dette n siden det var de som var her. For den eneste jenta jeg har ftt et godt ye for hittil, er Valerie. Jeg s bort p henne og hun satt og spiste isen sin og skravlet med Carly mens hret hennes flagret i vinden.



Hva tror dere skjer videre? Mer?

Innlegg av: Ingrid Kaggerud

26.03.2014 / 20:02 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 2

Jeg har satt to faste dager n om nr dere fr delene av historien. Dere fr en del p onsdager og sndager! Hper det passer bra for dere. Dere kan vre heldig og f en del ekstra innimellom om dere viser interesse.

Plutselig hrte jeg dren gikk opp, og en gutt med lysebrunt hr og hasselbrune yne kom inn i klasserommet. Jeg s p han med store yne og kjente kinnene min bli varme. Jeg hadde vist litt mer flaks enn det jeg trodde. Jeg s meg rundt, og s alle jentene satt der siklet etter den nye gutten, inkludert Carly. Jeg skal ikke klandre dem, fordi han var litt kjekk. Eller ikke bare litt, han var UTROLIG kjekk. Jeg s bort p han og studerte han fra topp til t. Han hadde p seg et par svarte skinnyjeans og en svart hettegenser der det stod med store bokstaver, "Destroy" p. Ikke drlig, tenkte jeg og smilte.



"Fortell litt om deg selv" ba Mr. Sanchez han hflig. "h.. JEg heter Justin, flyttet hit sammen med moren min, siden hun fikk ett jobbtilbud her." fortalte han og s rett ned i bakken og fikset litt p hettegenseren han hadde p. Ikke s mye informasjon akkurat, men han var jo ny da s jeg skjnner han. Tror ikke jeg helle hadde gitt ut hele livshistorien min til noen folk jeg aldri hadde mtt fr. "Du kan sette deg p pulten ved siden av Brian" sa Mr. Sanchez og pekte. Jeg hadde vrt forelsket i Brian helt siden frsteret mitt her, men jeg tror ikke jeg var den eneste siden han var den kjekkeste her p skolen. Men jeg tror nesten Justin slr han der. Carly snudde seg mot meg og ga meg et stort glis. "Herregud, s kjekk han er!" hvisket hun og fniste. Jeg klarte ikke gjre annet enn le av henne der og da. Carly og jeg kunne ikke sitte sammen, vi bare skravlet samme hele tiden. "Jeg kommer til deg i kveld, ogs lager vi god mat og alt det der" sa hun med store yne. "Jeg kan ikke.. Skal ut med mamma" sukket jeg og s ned, "men i morgen kan jeg" fortsatte jeg og smilte.

*JUSTIN'S SYNSVINKEL*

"Jenter, er det noe dere vil dele med resten av klassen?" spurte Mr. Sanchez til to fnisende jenter bakerst i klasserommet. Begge s p hverandre og smilte. "Beklager Mr. Sanchez" sa jenta med det blonde hret og lo. Den andre jenta satt der og prvde holde latteren tilbake, mens Mr. Sanchez stod framfor dem og nikket. "Det var det jeg tenkte" sa han og gikk fram til kateteret igjen. Jeg s bort p jenten som satt og snakket med hun som svarte Mr. Sanchez, hun var virkelig vakker. Det lange, mrkebrune hret hennes hang nedover ryggen hennes og de brune ynene hennes lyste opp som stjernene p nattehimmelen. "..og derfor skled alle kontinentene fra hverandre" forklarte Mr Sanchez da det ringte ut. Alle spratt opp av stolene bortsett fra meg. Jeg mtte vre igjen og f mer informasjon av Mr. Sanchez. Men heldigvis er det sommerferie i morgen, s dette var bare en slags "bli-kjent-dag" for min del. "Hvordan synes du frste time var, mr. Bieber?" spurte han meg mens han satte seg ned p stolen ved kateteret. "Helt grei" sa jeg hflig og trippet utolmodig med foten. Kan ikke han bare bli ferdig, tenkte jeg mens han satt der og snakket om regler og andre ting jeg ikke kunne brydd meg mindre om akkurat n. "Jeg tenker du kanskje vil ha friminutt, s bare g ut du" sa han og blunket til meg. Jeg smilte til han fr jeg forsvant ut dren. Jeg gikk en tur ned i den lille parken ved skolegrden og satte meg ned p en benk der. Bare lytte og observere. Jeg hrte noen komme mot parken og skravle. "Han nye gutten var sykt deilig, lurer p om han er sammen med noen?" hrte jeg noen jenter fnise. "Carly, husk ikke bli for ivrig n da" sa den andre jenten og lo. Jeg snudde meg og s de to jentene som satt fniste i klasserommet. "Han er jo til og med kjekkere enn Brian" sa jenta som tydeligvis het Carly, men det var ikke henne jeg brydde meg noe om, det var venninnen hennes. "Jeg skal vre enig med deg der" sa hun andre og fniste.

*VALERIES SYNSVINKEL*

Endelig var det sommerferie og solen stod hyt oppe p den bl himmelen. Jeg mtte g alene hjem fra skolen som vanlig siden Adam skulle p jobb. Jeg gikk der med reproppene i rene og hrte ikke s veldig mye hva som skjedde rundt meg. "Don't you ever sau I just walked away I will always want youuu" mumlet jeg mens jeg gikk bortover gangfeltet. Miley Cyrus var det strste idolet, virkelig. Helt siden Hannah Montana hadde jeg vrt helt frelst, og etter hun forandret seg m jeg jo nesten pst at jeg begynte like henne enda mer og spesielt de nye sangene hennes. Plutselig kjente jeg en hnd p skulderen og stivnet helt til. Jeg snudde meg sakte rundt og var klar til forsvare meg, men isteden ble jeg mtt av et hyggelig ansikt. "Justin! Du skremte meg" sa jeg irritert og slo han lett i armen og begynte g videre. "Beklager" lo han, mens han lp etter meg. Han tok tak i skulderen min og stoppet meg. "Hva er det du vil" sa jeg irritert og tok hendene mine p hoftene. "Jeg lurte bare p om vi skulle g hjem sammen?" sa han og smilte til meg. Jeg s rart p han. "Du vet jo ikke hvor jeg bor" sa jeg skeptisk og rynket yenbrynene mine sammen. "Jeg tror du er naboen min, om det var du som var ute og kastet sppel igr" smilte han.

Jeg og mamma kom inn dren med to store poser med klr fra en kjempe koselig shoppingtur. "Jeg bare gr opp jeg" sa jeg til mamma og sprang opp trappen. Kanskje Carly kunne komme bort allikevel? Jeg satte meg opp i sengen og skrudde p tven p rommet mitt. S deilig det var slappe av, beina mine verket etter den lange shoppingturen jeg og mamma hadde. "Kom hjem litt tideligere enn jeg forventet, vil du komme bort allikevel?" tastet jeg inn p mobilen og sendte til Carly. Jeg hpet hun ville for det fristet ikke tilbringe frste kvelden i sommerferien alene. Etter noen minutter plingen mobilen min og "Carly"med store bokstaver lyste opp p skjermen. "Kommer snart bort" hadde Carly skrevet. Jeg smilte. Da slapp jeg vre alene heldigvis. "Valerie, kan du komme dekke p bordet?" ropte mamma opp trappen. Det var vel best bare g ned fr hun ble irritert. Jeg sprang ned p kjkkenet der hun stod laget middag. Den gode lukten avlasagne strmmet inn i nesen min og etterlot magen min enda sultnere enn det den var i stad. "Det lukter kjempe godt mamma" sa jeg og tok ut noen fat fra kjkkenskapet. "S bra kjre, men du m ta p to fat til, vi fr middagsgjester" sa hun og satte lasagnen inn i ovnen. Lurer p hvem det er? "Carly kommer ogs, men det er ikke fr senere" sa jeg og dekket p bestikk og glass.

Plutselig ringte det p dren og mamma gikk ut i gangen for ta imot middagsgjetene vre. "Hei Pattie, s godt se deg" hrte jeg mamma si. Jeg hadde aldri hrt mamma snakke om noen som het Pattie, jeg viste heller ikke at hun kjente noen som het Pattie. Jeg gikk inn i stuen og satte meg ned i sofaen sammen med Aam som satt og s p en fotballkamp. "Vet du hvem det er som kommer p besk?" spurte jeg Adam som var helt innslukt i kampen. "Adam" sa jeg og slo han lett i armen. Han s irritert bort p meg. "Hva, ser dy ikke at jeg ser p kamp" sa han surt. "Jeg lurte bare p om du viste hvem det er som kommer p besk?" sa jeg og smilte. Skulle nesten trodd han hadde uka si. "Nei, jeg visste ikke vi fikk besk engang" sa han og s rart p meg. "Vel, de er her n" sa jeg og satte meg til rette i sofaen. "Adam, Valerie dere m komme hilse p de nye naboene vre" ropte mamma fra kjkkenet. Jeg og Adam gikk inn p kjkkenet, og til min overraskelse stod Justin der samme med moren hans inne p kjkkenet mitt. Skulle nesten trodd han fulgte etter meg. "Dette er Pattie og Justin, de bor i huset rett over veien" sa mamma og smilte. "Valerie, hyggelig mte deg" sa jeg og klemte hun. Hun hadde langt mrkebrunt hr og bl yne. Hun var ikke s veldig hy, men hun var veldig vakker. "Pattie" svarte hun med et smil rundt munnen. Jeg s bort p Justin som stod der og hilse p Adam, det s hvertfall ut som de kom godt overens. Jeg viste ikke helt om jeg ksulle hilse p han eller hva jeg skulle gjre. Jeg hadde jo mtt han fr, men det hadde vrt uhflig ikke hilse. "Jeg heter Justin" lo han og smilte. "Valerie" sa jeg og ga han en klem.



Vi hadde nettopp blitt ferdig med spiselasagne og jeg, Adam og Justin hadde gtt inn p stuen. Det var vel ikke lenge fr Carly kommer og da kommer hun nok helt sikkert til f litt sjokk nr hun ser hvem det er som sitter inne p stuen min. "Liker du fotball?" spurte Adam og satte p tven. "Elsker det, spilte det selv nr jeg bodde i New York" sa han og smilte. Jeg fant ut at det var best bare g opp la de to snakke om fotball, og i tillegg er jeg ikke helt sikker p hva jeg synes om han. Han virket litt cocky eller hva jeg skal si. "Jeg gr opp jeg" sa jeg og sprang opp trappen. Jeg la meg ned i sengen og s opp i taket. Kommer ikke Carly snart, tenkte jeg og rullet meg rundt p magen. Plutselig hrte jeg noen komme inn p rommet mitt og hoppe opp i sengen min. "Heeei" sa Carly og la seg ned vedsiden av meg. "Har dere besk? Det var s mange ukjente sko nede i gangen" spurte hun og s p meg. "Ehh, det var det ja" sa jeg og fiklet litt med hendene. Sa jeg at Justin var p besk kom hun helt sikkert til freake ut, s betatt hun var av han. "Hvem er det som er p besk Valerie?" spurte hun meg serist og s skeptisk p meg. "Lov meg at du ikke hyler n, okei?" sa jeg til henne. Hun nikket ivrig og s p meg med store yne. "Justin og moren er her p besk" mumlet jeg. Hele ansiktet hennes lyste opp nr jeg sa det og hun begynte smile som en idiot. "Er du seris?" sa hun og gliste. Jeg mtte bare le av henne. "Ja, han er naboen min" sa jeg og lo. "Kan ikke vi g ned til dem?" spurte hun og s p meg med ddyryne. Jeg sukket, hva skulle jeg svare?


Hva tror dere hun svarer? Vil dere ha mer?

Innlegg av Ingrid Kaggerud

23.03.2014 / 13:30 / Historie: "Remember Me"

"Remember Me" - del 1

Her fr dere frste del av den nye historien. Om dere har noen forslag eller nsker til hva som skal skje videre I historien, s er det bare kommentere. Da skal jeg prve f det inn en plass I historien! Hper dere liker den!



Jeg studerte de nye omgivelsene fra bilruten, mens mamma kjrte gjennom de livlse gatene i den nye hjembyen min, Stratford. Jeg kunne ikke se et eneste menneske ute i den mrke, kjlige sommernatten, noe jeg fant veldig rart siden der jeg kom fra var det et konstant sty hele dgnet. Kan ikke vi bare flytte tilbake mamma? sukket jeg og s oppgitt bort p mamma som satt der med et lite smil klistret p munnen hennes. Ikke vr s pessimist n Justin, jeg tror du kommer til stortrives her jeg sa hun og smilte til meg. Jeg s surt bort p henne, hvorfor mtte hun takke ja til denne helsikes jobben? Vi klarte jo oss helt fint med den hun hadde fra fr. Etter en liten halvtime med kjring kom vi frem til et lite koselig nabolag med knappe 20 hus p hver side av den smale veien, slik som man ser p filmer. Da er vi her sa mamma og stoppet i en oppkjrsel til et akkurat passe stort hus. Jeg pnet dren og gikk ut av bilen og s bort p det som var hjemmet mitt. Det var drypp stille. Jeg kunne ikke se noen andre sjeler enn meg og mamma. "Dette kommer til g fint. I morgen fr du deg nye venner p skolen, flaks for deg at det er siste dagen fr sommerfeiren, da" sa mamma og klappet meg p skuldra. "Jeg gr inn med noen ting, jeg" la hun til. Mamma var verdens beste. Det var alltid oss to, vi snakket med hverandre om alt, som om vi var bestevenner, og det var fint.

Jeg sto ute og la tingene som hadde falt ut av esken opp i igjen. "N m du begynne bre, vennen" sa mamma og strk meg p ryggen. "Jada" smilte jeg og tok en eske og bar den inn. "Kan ikke du ta eskene som skal opp p rommet ditt, s fr vi de unna veien?" spurte mamma, mens hun satte p plass stolene som tilhrte kjkkenbordet. Jeg nikket og gikk ut i lastebilen som stod parkert utenfor huset mitt og lftet opp en eske som stod "JUSTIN" p med store bokstaver. I det jeg skulle til g inn i huset igjen hrte jeg endr pne p andre siden av nabolaget, og s en jente med langt brunt hr kom ut med en pose i hnden og kastet den ned i bossdunken fr hun gikk mot dren hun kom ut i fra. I det jeg skulle til rope til henne, kom en gutt ut med enda en pose. Jenta stoppet gutten som kom ut og sa noe til han, noe som jeg ikke klarte hre, men hun s ikke s veldig glad ut og det gjorde ikke gutten heller. Jeg la fra meg ideen med at jeg skulle hilse p dem for jeg tror ikke jeg hadde ftt noe srlig positivt svar. Jeg lftet opp esken med tingene mine og gikk opp p rommet mitt for sette fra meg esken. Om de var ssken eller kjrestepar visste jeg ikke, men hun var vertfall nydelig.


*VALERIES SYNSVINKEL*

Jeg myste bort p den irriterende vekkerklokken min som ulte ut med hye frekventerte lyder som minte meg om en gris som hadde noe sittende fast i halsen og ikke fikk det ut. Jeg sukket og slo p toppen av vekkerklokken s den sluttet ule. Klokken var 7 og det eneste jeg ville var sove, men heldigvis var dette siste gangen p en stund jeg skulle st opp tidelig, siden det var siste skoledag fr ferien. Jeg satte meg opp i den myke, varme sengen min og strekte p meg. "Skal du sitte p med meg til skolen, Valerie?" ropte broren min, Adam inn dren min. "Ja, jeg skal skynte meg!" ropte jeg tilbake og sprang inn p badet. Jeg skynte ansiktet mitt i kaldt vann fr jeg tok p meg littconcealer og litt mascara for at jeg skulle se litt mere vken ut enn det jeg egentlig er. Jeg brstet gjennom det lange brune hret mitt fr jeg gikk ut bort til klesskapet mitt for finne noen klr jeg kunne ha p meg. Det var varmt ute s jeg tok p meg en dongeri shorts, en beige genser og noen brune skinn boots. "Perfekt" mumlet jeg til meg selv, fr jeg tok skolevesken min og sprang ned p kjkkenet. "God morgen vennen" smilte mamma til meg, "er du klar for siste skole dag?" fortsatte hun og tok en sup av kaffien hennes. "Jeg er vel det" sa jeg og tok meg en skl med frokostblanding og satte meg ned ved siden av henne. Adam stod utolmodig ved dren og sendte meg blikk som signaliserte at jeg mtte skynte meg, ikke det at jeg brydde meg s veldig da. "Valerie!" ropte Adam til meg irritert. "Slapp av, vi rekker skolen" sa jeg og satte sklen i oppvaskmaskinen og gikk ut i bilen der Adam satt ventet p meg.


"Til tross for at det er siste skoledag idag, skal vi fortsatt ha en normal time" sa Mr.Sanchez utover klasserommet og smilte stolt. Det var som om han elsket se oss lide. Alle sammen sukket og s irritert p han. "S idag skal vi repetere alt vi har lrt om geografi i r" sa han og begynte skrive opp noe p tavlen. Bestevenninen min, Carly snudde seg mot meg og himlet med ynene. "Han hater oss virkelig" hvisket jeg irritert s bare Carly kunne hre det. "Ikke bare litt heller" hvisket hun og snudde seg tilbake til plassen sin. Jeg hadde kjent Carly hele livet mitt, men det var frst da vi begynte p high school vi ble bestevenner. S vi har vel vert bestevenner i 3 r snart. Jeg satt s ut p de kritthvite skyene som fly over den klare bl himmelen og fikk ikke med meg noe av det Mr.Sanchez hadde sagt. Det var vel like greit.

Plutselig hrte jeg Mr.Sanchez nevnte ordet "overaskelse" og da fikk han all oppmerksomheten min. Jeg elsket overaskelser, selv om de ikke var noe store. Jeg satt spent ventet p hva overaskelsen var. "Dere skal f en ny elev her i klassen, s dere m ta han godt imot" sa Mr.Sanchez strengt til oss. Carly snudde seg med en gang og smilte stort. Jeg s p henne og fniste. "Lurer p hvordan han ser ut?" hvisket jeg til Carly som satt der med et smil klistret p munnen. Jeg hpet virkelig ikke han s helt p tryne ut eller at han var endouchebag, men med min flaks fr vi vel en av delene, om ikke begge deler. Det hadde vrt et mareritt det. "Hper han ser bra ut" svarte Carly meg med stjerner i ynene. Jeg nikket og smilte. Plutselig hrte jeg dren gikk opp, og en gutt med lysebrunt hr og hasselbrune yne kom inn i klasserommet. Jeg s p han med store yne og kjente kinnene mine bli varme. Jeg hadde visst litt mere flaks enn det jeg trodde. Jeg s meg rundt og s alle jentene satt der siklet etter den nye gutten, inkludert Carly. Jeg skal ikke klandre dem, fordi han var litt kjekk. Eller ikke bare litt, han var utrolig kjekk. Jeg s bort p han og studerte han fra topp til t. Han hadde p seg et par svarte skinnyjeans og en svart hettegenser der det stod med store bokstaver, "Destroy" p.Ikke drlig, tenkte jeg og smilte.

Hva synes dere om frste del? Vil dere ha mer?



Innlegg av: Ingrid Kaggerud

21.03.2014 / 20:48 / Historie: "Remember Me"

Rollelisten til den nye historien "Remember Me"

Hei, dere!



N fr dere rollelisten s den fr synke inn til sndag nr jeg skal poste frste del av historien. Hper dere liker historien! Selv om det sikkert er beliebers her som ikke liker Selena eller 1D, s m dere vite at dette er jo bare en historie, ikke virkeligheten, s de er ikke seg selv i det hele tatt. Er bare mye lettere for meg finne bilder til historien nr det er de rollene. Forelpig blir det bare to deler i uka, p grunn av skole, men da fr dere to lange deler! Om jeg ikke har en travel skoleuke, s skal dere f kanskje tre eller fire. Hper det gr greit for dere!



♥Valerie Jones



♥Justin Bieber



♥Adam Jones




♥Carly Rogers



Hvem gleder seg?
(Justin er IKKE kjent i denne historien)



Innlegg av:
Ingrid Kaggerud