I'll take care of your son, I promise - del 100

ALLE MÅ HØRE PÅ SANGEN MENS DE LESER, ELLER FÅR DE BANK AV MEG OG JASON :)

"Fuck" hørte jeg en av mennene i bakgrunnen rope i det alle skuttene tok slutt. "Løp" skrek han ene mannen og jeg kunne føle at alle rundt meg forsiktig utenom gjengen til Jason, og jentene. "Jason, du er våken" gråt jeg og så på han. Men ingen reaksjon. Jeg hadde håpt på at vesten han hadde på seg hadde hjulpet, men nei. Der lå han, rett foran meg livløs. "Jason, våkne" skrek jeg og ristet i han. Jeg la hodet mitt ned på brystet hans men tårene strømmet ut. Jeg så opp på gjengen som så sjokkert ned på meg. "Hva ser dere på? GJØR NOE" skrek jeg og alle sammen reagerte. "Vi kan ikke dra til sykehuset" sa Alex og så på de andre. "JO, dere må" skrek jeg og så på dem. "Vi kan ikke" mumlet Maria og jeg reiste meg opp før jeg så på de. "Her ligger kompisen deres, og dere tenker på dere selv?" skrek jeg og så på de. "Jason har ofret så mye for dere, nå kan dere ofre for han" skrek jeg og Eric kom frem i gjengen. "Ring sykebilen" sa han og Chuck tok opp telefonen sin og tastet inn nummeret og la telefonen inntil øret. Jeg derimot gikk tilbake til Jason og strøk han over fjeset som hadde fått en blek farge over huden. "Dette skal gå fint" hvisket jeg og så på han Jeg strøk håndne min over fjeset hans mens tårene dryppet den fra øynene mine og nedover kinnene mine helt ned til halsen min og deretter på Jason. "Noen må ta Nathan" hvisket jeg i det jeg la merke til hylingen fra bilen. Alex løp bort til døren og løftet Nathan ut fra bilen. Jeg kunne høre hylingen hans tydelig og han hørtes helt skremt ut. Jeg brøt sammen og la hodet mitt ned på magen til Jason samtidig som jeg holdt hardt i han. "Du kan ikke forlate meg" skrek jeg samtidig som hele kroppen min ristet av tårer. 

531598_461591190577590_509649054_n_large

Alex sitt synspunkt

Jeg strevde med å holde tårene inni meg. Jeg ville brøle og gråte meg selv til søvn, men jeg måtte være en god støtte for Ariana og Nathan. Jeg holdt Nathan i armene mine mens han gråt og skjalv. "Shh, onkel er her" hvisket jeg og strøk han over ryggen. Jeg så på blikket til Nathan at han så bort på Ariana og Jason som lå på bakken. "Daddy" gråt Nathan og pekte bort på Jason som lå livløs på bakken. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, men jeg tror at Nathan skjønte at noe var galt. Nathan bevegde seg i fanget mitt så jeg slapp han ned på bakken og han gikk forsiktig bort til Jason. "Daddy?" hvisket han spørrende og så på Ariana og Jason samtidig som han hadde noen tårer på kinnene sine. Han satte seg ned på huk og la hånden sin rett oppi bloddammen til Jason på brystet. "Daddy aoa?" hvisket han og så på Ariana som gråt som aldri før samtidig som hun så på Nathan. I det jeg så Nathan, Ariana og Jason sammen på den måten klarte jeg ikke lenger, og jeg brøt fort ut i tårer. Broren min lå livløs foran meg, sønnen hans på 1 år satt ved siden av han samtidig som jenten han elsket lå over han og gråt som aldri før. Nathan så helt sjokkert ut hvor han satt mens Ariana hadde hodet sitt på brystet til Jason. "Daddy" ropte Nathan mens han prøvde å riste litt i Jason, men når Jason ikke reagerte så Nathan opp på meg med de store blåe øynene sine. "Daddy" gråt han og pekte på Jason. Jeg tørket tårene mine og prøvde å smile til Nathan i det ambulansen kom til synet. Jeg gikk bort til Nathan og løftet han opp og presset hodet hans inntil brystet mitt. "Bli med i ambulansen" sa jeg og så bort på Ariana. Hun nikket og holdt fast hånden til Jason som ble løftet opp på sengen. Jeg holdt den lille kroppen til Nathan i armene mine før jeg løp bort til minibussen hvor hele gjengen satt å gråt. "Kjør til sykehuset nå" mumlet jeg og Chuck nikket før han tørket tårene sine og kjørte etter sykebilen.

End

 

 

Siste del av sessongen woow.. jeg gråter, det er så trist :'( Sessong 2 starter om 1 uke eller 2, må bare få litt tid på meg hvor jeg kan skrive et par deler i forveien og skrive et sammendrag av sessong 1! Tror dere at Jason vil være en del av sessong to? Vil han overleve eller ikke? I såfall, hva skjer om han ikke overlever eller overlever? spytt ut alt dere tror, vil og tenker. Og hva mente du med at historie blir surere for hver del? skjønte ikke hva du mente, haha! Sessong 2 kommer til å bli mye bedre enn sessong 1, uansett om Jason overlever eller ikke. Til dere som ikke vil at han skal ligge i koma, eller dø, dere får bare vente og se, og husk - alt blir bare rart om han våkner på 1 dag - OM HAN VÅKNER!! Jeg tror dere alle vil gråte, le og bli sjokkerte gjennom sessong 2! Hva syntes dere om sessong 1? Kommer ikke til å starte sessong 2 før denne delen har fått over 100-200 deler, slik at jeg vet at nesten alle har skrevet hva de vil, synes og tenker. EN KOMMENTAR PER PERSON! Snakkes om en uke eller to! I love u guys

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 99

Jeg løp alt jeg kunne ut av huset. "Fyfaen" mumlet jeg i det jeg så mengden av masse menner stå rundt bilen min. Jeg snudde meg mot Alex og han så sjokkert opp på meg. Jentene holdt på med å bytte kulene i pistolene. "Skal vi ta dem, eller gå bort og snakke?" hvisket jeg og så på de. "Du går bort, vi gjemmer oss så de tror at vi ikke er her" hvisket Alex og jeg nikket. De andre gjemte seg bak muren før jeg løp bort til de andre. "Der er McCann" hørte jeg en av de andre mennene hviske. De snudde seg hele gjengen og jeg kunne glimte Ariana som sto med hodet i hendene. "Det er meg" gliste jeg og gikk bort til mennene. De fleste så nervøse og redde ut i fjeset mens to av mennene så ikke redde ut i det hele tatt. "Hva vil dere?" sa jeg og presset meg inn i mengden de sto i. "Joe skal ha henne eller han i bilen" smilte en av mennene og jeg lo en falsk latter. "Be han om å drømme videre" sa jeg og gikk bort til Ariana og tok armene mine rundt henne. "Enten så gir du oss henne eller han, eller så tar vi begge" sa han samme mannen. Jeg slapp taket rundt Ariana og gikk bort til mannen. "Hva heter du?" sa jeg og så på han. "Charles" smilte han og jeg tok hånden min på skjorten hans og holdt hardt. "For det første, navnet ditt høres ut som et navn fra 1340 tallet, for det andre dra dere vekk" freste jeg og dyttet han hardt ned i bakken. Jeg kunne se i sideblikket at to andre menner kom mot meg, men jeg tok armene mine ut og tok tak i hodet på dem begge før jeg smalt de sammen. "Neste?" sa jeg og smilte mens jeg så ut på de andre. Jeg kunne føle at noen tok ut pitstolen fra lommen sin. "ARIANA LEGG DEG NED" skrek jeg før jeg fort tok ut pistolen min og gjengen hoppet frem fra muren og jeg snudde meg rundt og skjøt han som var rett bak meg.Jeg gikk bort til Ariana og stilte meg foran henne hvor hun lå på bakken og skjøt mot hver en av de som skjøt i vår retning. Men før jeg selv ante det, kjente jeg et hardt skudd, rett i brystet. Jeg snudde meg mot Ariana og smilte til henne. "Jeg elsker deg" hvisket jeg før jeg falt hardt ned på bakken og alt forsvant for meg. 

End

Jeg holdt hodet i hendene mine mens jeg hørte på ordene til Jason som prøvde å få alle de mennene vekk. Hvor mange var de? 10? 20? mange i hvertfall. Jeg kjente armene til Jason komme rundt meg og jeg ble automatisk mye mindre avslappet. Jeg stoppet opp med gråtingen og slappet heller helt av. Jeg trakk inn duften av Jason men fikk fort panikk i det han slapp meg. Jeg holdt hendene foran ørene mine og ville helst ikke høre på det de snakket om. Jeg stolte ikke på stemmen min, så jeg lot øynene mine se opp i fra bakken og blikket av Jason som holdt hardt i den ene mannen møtte meg. Før jeg reagerte lo mannen på bakken og jeg kunne se noen andre menner som gikk mot Jason. Nå begynner det, tenkte jeg før tårene mine strømmet ut. Jeg visste innerst inne at Jason hadde kontroll, men tanken av Nathan som satt livredd inni bilen gjorde meg så lei meg. Men ærlig? jeg var redd selv. "ARIANA LEGG DEG NED" stemmen til Jason gjorde at jeg auotmatisk la meg fort ned på bakken og jeg hørte mange skudd som ble fyrt. Jeg gråt høyt mens jeg holdt foran ørene mine og jeg kunne føle at noen stilte seg nærmere og nærmere meg, jeg så opp og la fort merke til at det var Jason. Jeg lukket øynene mine igjen og lot tårene renne og håpte på at alt dette ville ta slutt snart. I det jeg hørte et høyt stønn. Jeg åpnet øynene mine fort og så på Jason som så ned på meg mens han smilte. "Jeg elsker deg" hvisket han før han plutselig falt hardt over meg. "Jason?" skrek jeg hysterisk i det jeg la merke til den store dammen med blod på brystet hans.

 

 

Mer? Dette er den nest siste delen i sessong 1, og jeg tror sessong 2 vil sjokkere dere veldig. Vil Jason i det hele tatt være en del av sessong 2? Hmm

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 98

"Hallo?" Jason hørtes stresset ut da Alex tok telefonen. "Ta med deg guttene og jentene bort til meg fort, men stopp da dere ser bilen min noen meter unna huset mitt. Og ta med dere utstyr, og ekstra til meg" mumlet han og jeg hørte Alex si noe tilbake før Jason la på. Jason gikk ut av bilen og skulle til å låse dørene da jeg gikk ut av bilen. "Sett deg inn" sa han og så på meg. "Hva skal du?" sa jeg og så på han. "Inn til huset" mumlet han og så på meg. Jeg så på han med store øyne før jeg gikk bort til han. "Ikke gå inn der, vær så snill" mumlet jeg mens hendene mine skjalv som bare det. "Vent til de andre kommer" sa jeg før han i det hele tatt rakk å si noe i mot meg. "Slapp av, det går fint" sa han og jeg ristet på hodet. "Du går ikke inn der alene, du har ingen anelse om hvem disse personene er en gang" sa jeg og så irritert på han. "Det kan ikke være noen kriminelle, det er ingen kriminelle som vet at jeg bor her. Det er sikkert bare en random tyv eller noe" sa han og så på meg. "Uanstt" sa jeg og dro Jason mot meg inn i en klem. "Greit, jeg venter" sa han og kysset meg på hodet før han holdt rundt meg. "Jeg må sende melding til mamma" mumlet han og jeg nikket. "Hva skriver du?" sa jeg og så bort på han. "At vi kommer litt senere pga noen hindringer" sa han og jeg nikket. Jason lente seg inntil bilen og jeg lente meg over han mens vi ventet på at de andre skulle komme. "Der er de" sa Jason da en bil lignende en minibuss kom mot oss. De stoppet rett ved bilen til Jason og alle hadde tatt på seg de vestene de pleide å ha på seg. De var mørkeblå og så ut som redningsvester, egentlig. Jason tok av seg dressejakken sin og tok i mot vesten Chuck holdt mot han. Han dro den på seg før han la en pistol på innsiden etterfulgt av en pistol han satte bak i ryggen. "Det er ikke så mange andre dører enn tarasse døren og ytterdøren, så jentene blir med megtil ytterdøren og dere til tarassedøren" sa Jason og guttene nikket., "Eric og Lydia blir igjen her med Ariana og Nathan" mumlet Alex og Eric og Lydia kom mot oss før de andre løp bort til huset. De ligner mer på en politiflokk enn en kirminell gjeng, for å si det rett ut.

Tumblr_mjb7r79ljx1s6jn7eo1_500_large

 

Jason sitt synspunkt.

Jeg løp mens jeg hadde jentene i hælene. Jeg sparket opp døren da vi kom bort til den og snudde meg til begge siden med pistolen i hendene mine. Jentene kom inn bak meg og vi spredde oss litt slik at ingen hadde sjanse til å komme bak oss. "Opp her" mumlet jeg da jeg hørte noen lyder fra etasjen over. Vi gikk rolig opp trappene og sjekket rommene som alle var tomme. "Dette er kontoret mitt, må være her de her" mimet jeg og jentene nikket. Jeg telte til 3 før jeg sparket døren og skjøt rett frem. Det var 3 personer og de to andre som ikke ble skutt skøt fort tilbake og jeg la meg ned på gulvet og jentene hoppet frem og skjøt bort mot de to andre kjapt. De landet ned på gulvet begge to og vi løp bort til de og jeg satte meg over han som hadde papirene og andre ting i hendene mine. "Det er mennene til Joe" mumlet jeg og jentene nikket mens de så ned på meg. De andre guttene kom løpende opp etter noen sekunder. "Hvem andre kunne det vært?" lo Alex da han la merke til at det var noen av mennene til Joe. "Drepe eller få noe ut fra de?" sa Chuch og så på meg. "Begge deler" gliste jeg og blunket. "Jeg vil ha en" lo Maria og jeg fniste før jeg nikket. "Deal" lo jeg og hun gliste fornøyd før hun så ned på guttene. Han ene var livløs mens de to andre lå på gulvet i smerte. "Hva gjør dere her?" sa jeg og så på de. Ingen av de svarte. "Den vonde måten? greit" sa jeg og skjøt han ene 3 ganger i leggen. Han stønnet mens ha skrek ut av smerte. "Neste gang blir det i armen, snakk" freste jeg og dro han i håret. "Joe ville ha planene deres for onsdag" sa han og jeg så rart på han. "Hvorfor?" sa jeg og spørrende på han. "For å bombe huset da dere var inni det" sa han mens stemmen hans sviktet mer og mer på grunn av smertene. "Noe mer jeg burde vite?" sa jeg så på de. Han lo og så på meg. "Bare det at de du har lagt igjen ute for å pase Nathan og Ariana klarer ikke å ta de 10 andre som står ute" gliste han og jeg lagde store øyne før jeg reiste meg opp. Jeg skjøt han ene fort i bakhodet og Maria tok seg av den andre. "Vi tar dem etterpå" sa jeg stresset og skiftet skudd i pistolen min før vi løp ut til bilen hvor vi hadde lagt igjen de andre. Jeg håpte for all del at det ikke var noen 10 andre der ute, som han ene duden sa.

 

 

Mer?

-Esin
 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 97

"Jason, jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg" sukket jeg irritert etter å ha sett på alle klærne mine minst tusen ganger. Jeg hadde krøllet tuppene på det lange håret som rakk meg ned til midjen og sminket meg veldig enkelt og fint med noen smokey eyes. "Jeg har sagt du skal ta på deg en søt, enkel kjole" sukket han og satte seg ned ved siden av meg. Jeg stønnet irritert og la meg på ryggen ned i sengen. Jeg hadde ikke på meg annet enn undertøyet mitt så jeg lot fingrene mine leke lett med piercingen i navelen min. "Babe, hvorfor er du så sur i dag?" mumlet Jason og la seg seg ned ved siden av meg, fult påkledd. "Jeg vet ikke" mumlet jeg og snudde meg mot han. Jason la armen sin rundt midjen min og lente seg mot meg før han plasserte noen kyss på skulderen min og opp mot halsen min. Han kysset meg opp helt til at han traff munnen min. Han kysset meg dypt, intenst og lidenskaplig. Han slikket meg på underleppen og jeg åpnet munnen min og kysset smått tilbake. Han kysset meg et par sekunder før han stoppet opp til slutt. "Jeg elsker deg" smilte han og strøk meg på kinnet. Jeg ga han et varmt smil og tok hånden hans som lå på kinnet mitt og kysset den. Utrolig hvordan han fikk humøret mitt opp med noen få kyss. "Kom, så skal vi finne et antrekk" smilte han og løftet meg opp fra sengen i brude stil. Jeg holdt rundt halsen hans mens han åpnet døren til sitt store walk in closet hvor jeg hadde fått plass til alle klærne mine etter å måtte rydde alle klærne til Jason. "Se, denne" smilte han og trakk på en kjole. "Nei" sa jeg bestemt og satte meg ned på gulvet. "Denne?" smilte han og jeg ristet på hodet. "Stae drittunge altså" lo han og jeg smilte smått av han. "Denne?" smilte han nok en gang og jeg nikket på hodet. "Sko da?" sa jeg og så på han. Han bøyde seg ned til den lange hyllen med alle skoene mine og fant et matchende par til kjolen. "Her" sa han og rakk den ene hånden sin mot meg, jeg tok i mot hånden og han dro meg opp og ga meg skoene. "Kjapp deg" smilte han og jeg nikket.

"Like fin som alltid" smilte Jason mot meg i det jeg kom ned trappene. "Dere også" blunket jeg og så på Nathan som Jason holdt i armene sine. "Har dere fult opp mat og drikke til hunden?" sa jeg og Jason nikket. "Skal vi gå da?" smilte jeg og Jason nikket. Jeg lukket lysene etter meg og gikk ut til gangen og tok på meg skjal rundt skuldrene mine. "Kan du ta han litt? må fikse skoene mine" smilte Jason og rakk Nathan mot meg. Jeg smilte og tok i mot Nathan. "Du smaker så godt" lo jeg og bet Nathan svakt i kinnet. "ææ" skrek han og jeg lo mens han klappet seg selv på kinnet for å få vekk spyttet mitt. "Jeg elsker deg" hvisket jeg i øret hans og kysset han på kinnet. "Mamma" smilte han og så på meg. "Det stemmer" lo jeg og så på Nathan. "Klar?" smilte jeg og Jason nikket og tok tak i bilnøklene til bilen han hadde bestemt seg for å kjøre  i dag. Jeg gikk ut dør Jason slik at han fikk låst døren etter oss. Han tastet inn koden på huset og tok hånden min før han trykket på knappen til garasjen hvor alle de 5 bilene hans glinset. "Hvorfor blir disse bilene aldri skittene?" lo jeg og Jason trakk på skuldrene sine. "Jeg passer jo godt på babyene mine" smilte han og gikk til bilen som sto helt til venstre. Jeg satte Nathan i barnesetet og dro setebeltene over han før jeg lukket døren forsiktig igjen og satte meg inn foran i bilen sammen med Jason. Han startet bilen og kjørte i en kjapp fart ut fra eiendommen. Jeg så tilbake på huset, hadde en dårlig følelse i kroppen. Jeg snudde meg fort tilbake da jeg så at lyset til huset slukket seg på. "Jason, noen er i huset" sa jeg fort og Jason så tilbake på huset i speilet før han stoppet. "Faen" freste han og tok opp telefonen. 

 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 96

"Uhm, jeg har mensen" mumlet jeg og Jason brøt ut i latter. "Fyfaen" lo han og ristet på hodet. "Slutt" mumlet jeg og satte meg over han igjen. "Hvorfor sa du ikke det først?" lo han og jeg trakk skuldrene opp. "Det er kleint" mumlet jeg og så på han. "Så det er ikke kleint å gjøre meg kåt først og deretter si det?" mumlet han og bet seg i leppa. "Uh, er McCann kåt?" lo jeg og han ristet på hodet. "Er det rart? du runket meg jo netto-" jeg gispet og la hånden min over munnen hans. "SLUTT" skrek jeg og så på han. "Hva?" lo han. "Det er sant jo" mumlet han gjennom hendene mine. "OG FLAUT" skrek jeg og så på han. "Greit" mumlet han og jeg tok hendene mine vekk fra munnen hans. Jason tok hendene sine på kinnene mine og så meg rett inn i øynene. "Husker du første gang du sugte meg?" sa han fort og jeg lagde store øyne før jeg prøvde å gå av fanget hans, men han holdt armene mine og jeg klarte ikke å komme meg vekk. "Jason, slipp" lo jeg mens jeg slang hodet bakover. "Nei" lo han og dro meg så hardt at armene mine landet rundt halsen hans. "Du er så klein" lo jeg og kysset hodet hans. "Damn" hørte jeg Jason si og jeg så ned på han. Jeg dro opp singletten min da jeg merket at Jason så rett inn i kløfta mi. "Du er ekkel" smilte jeg og kysset han på leppene. "Takk, det varmer" smilte han og jeg klasket han lett på kinnet. "Men nå må Jason på do" sa han og hintet til tingen sin. "Have a great blowjob" ropte jeg etter han mens jeg lo. Jeg la meg ned i sofaen og skrudde på tven. 

Tumblr_lyifu687t71r1mffro1_500_large

 "Ferdig?" fniste jeg da Jason kom inn igjen. Han rødmet og så bort på meg. "Ju såo funi" sa han og lagde en grimase. "Du så ut som en chipmunk nå" lo jeg og Jason ristet på hodet. "Du sier de fineste ord" sa han og la hånden på hjertet sitt. "Hjertet mitt dunker hardt for deg, baby" sa han og gikk dramatisk mot meg. "Hvilket hjerte?" lo jeg og Jason så sjokkert på meg. "Er du frekk din nerd?" sa han og jeg slo han i armen. "Jeg er ingen nerd" brøt jeg ut. "Bare 5.9 i snitt liksom, så lite" sa han og lagde et sjokkert face. Jeg løftet brynet mitt opp mot han før jeg gikk bort til han og la armene rundt nakken hans. "Gutten min  stalker meg jo" lo jeg og bøyde meg opp mot leppene til Jason. Jason møtte meg på halve veien før han satte leppene sine på mine inn til et mykt kyss. "Kan vi ikke ha sex selv om du har mensen" hvisket han og kysset meg på halsen. "Nei? er du gal" sa jeg og så på han. "Ja, er du?" lo han og jeg fniste før jeg kysset han hardt på leppene igjen. "Dudspfin" mumlet Jason inn i kysset. Jeg slapp leppene hans sakte og så på han. "Hva faen var det du sa?" sa jeg og så rart på han. "Du er så fin" smilte han og blunket. "Det funker bra og snakke i et kyss, altså" lo jeg og Jason brøt ut i latter. "Du vet meg babe" lo han videre og la seg ned i sofaen. Jeg gikk etter han og la meg ned ved siden av han slik at jeg lå med øynene mot han. Jeg bøyde meg mot han og satte leppene mine på hans. Jason tok rundt midjen min og dro meg nærmere han. Jeg dyttet tungen min inn i munnen til Jason og vi begynte å kline helt rolig. Jeg likte følelsen av å bare ligge her sammen med Jason. Jeg slapp klinet og kyss han lett en gang før jeg trakk meg fra han og smilte. "Kan vi ligge sånn for alltid?" sa jeg og la hodet mitt på brystet hans. "Ja" hvisket han og strøk meg over kinnet. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 95

"Hvor er Aria egentlig?" sa jeg og så på Maria. Hun snudde seg mot meg og så bort på meg. "Hvilken av dem?" mumlet hun. "Begge" sa jeg og lo litt. "Ærlig? jeg vet ikke" sukket hun og satte seg opp. "Du og den Aria, dere var gode venner?" sa jeg for å forsikre meg om at jeg hadde forstått rett. Maria nikket. "Bestevenner siden vi var to år gamle" mumlet hun mens jeg nikket forståelsefult mot henne. "Hun er veldig pen da" sa jeg lavt og så ned på dynen. "Dere ligner veldig mye" mumlet hun. "De fleste sier det" lo jeg svakt. "Jeg trodde du var henne liksom" sa hun og jeg gapte av sjokk. "Seriøst?" sa jeg og hun nikket. "Det trodde Jason også" smilte hun. "Ja, han sa det" rødmet jeg. "Han snakket om deg hele tiden før han møtte deg, det var sykt" mumlet hun og jeg så på henne. "Hvordan kjenner du dem så godt, egentlig?" jeg lente hodet mitt inntil veggen og så på henne "altså hele gjengen, jason og alle" la jeg til. "Jeg og Jason er søskenbarn" mumlet hun og jeg hylte av sjokk. "Nei?!" ropte jeg og så på henne. "Jo" sa hun og jeg så sjokkert på henne. "Herregud" lo jeg og så på henne. Prøvde å se om det var likheter mellom Maria og Jason. "Dere har lik nese, faktisk" lo jeg og Maria brøt ut i latter. "Driver du å studerer meg?" lo hun og jeg nikket. Jeg så på henne før jeg stanset å le. "Ser du? Jeg visste ikke det en gang" sukket jeg og la meg ned i sengen og så opp mot taket. "Ariana, du må gi han tid" sa hun og jeg kunne føle øynene hennes på kroppen min. "Men hvorfor er han sånn?" sa jeg og snudde hodet mitt mot hennes. "Jeg kan ikke fortelle" mumlet hun og jeg satte meg fort opp. "Hva er det?" sa jeg og så på henne. "Bare gi han tid så skal du se at han forteller. Det er mye du ikke vet" sa hun og reiste seg opp. "Vi snakkes" smilte hun og hun var ute av døren bare noen sekunder etterpå. Jeg sukket og tok av meg den vinrøde skinnbuksen og den hvite strikkegenseren jeg hadde på meg og dro på meg en kort shorts og en hettegenser. Jeg satte meg ned i sengen mens jeg så ut vinduet. Hva var det som kunne ha skjedd med Jason?

Tumblr_me7o5q2qct1qlp5emo1_1280_large

Jeg reiste meg opp og bestemte meg for å gå ned i stuen til Jason og Nathan. Jeg åpnet døren til rommet og gikk ned trappen til stuen hvor jeg fant Nathan liggende oppå Jason. Jason sitt blikk traff blikket mitt i det jeg satte meg ned i sofaen foran han. Han reiste seg opp og gikk opp trappen med Nathan i armene, sikkert for å legge Nathan. Jason kom ned trappa etter noen minutter og satte seg ned på bordet, slik at han satt foran meg. Han tok hendene mine og flettet fingrene våres sammen. "Jeg mente det ikke når jeg kalte deg en bitch" sa han og så meg rett inn øynene. "Jeg vet det" smilte jeg svakt og reiste meg opp slik at jeg kunne gi han en klem. "Men jeg vil at du skal fortelle meg mer Jason" sa jeg og la hendene mine på kinnene hans. "For eksempel at Maria er søskenbarnet ditt" sa jeg og ga han et oppgitt blikk. "Unnskyld" mumlet han og jeg nikket bare. "Det går fint" smilte jeg og kysset han lett på leppene. Jeg satte meg ned på fanget til Jason mens leppene våre jobbet sammen. Jason reiste seg opp og satte seg ned på sofaen heller. Jeg hadde en fot på hver side av kroppen hans mens armene mine var rundt nakken hans. Jeg lot hånden min gli nedover brystet hans. Jeg lot hånden min lande på magen hans. Jeg tok hånden min under tskjorten hans og strøk han lett over absene før trakk meg i fra han og kysset han svakt på halsen. "Det er så sexy med slike smykker på gutter" hvisket jeg og dro av han tskjorten slik at smykket hans landet på den bare magen hans. "Det er et familiesmykke søta" blunket han og jeg smilte før jeg kysset videre på halsen hans. Hånden min lot jeg gli nedover mot buksekanten hans og jeg åpnet buksesmekken før jeg lot hånden min gli ned i bokseren. "Mm" Jason lukket øynene sine og la hodet svakt bakover i det jeg begynte å bevege hånden min opp og ned. "Ahh" stønnet han svakt mens jeg kjente at han tok et tak i armen min. "Fortere" hvisket han og jeg gjorde som han sa. Jason tok hendene sine under toppen min og skulle til å dra av meg toppen. "NEI" skrek jeg fort og hoppet av han. "Hva i alle dager skjer?" sa han og så sjokkert på meg.

 

 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 94

Jeg satte meg inn i bilen mens jeg ventet på at Jason og Nathan skulle komme de også. Jeg tok opp iPhonen min og sendte en melding til mamma, lurte på hvordan hun hadde det. Samme gjorde jeg med Logan og pappa. Kanskje de ville svare meg? Hvem vet? jeg fant nummeret til Maria på liste og trykte på ring knappen, jeg la telefonen inntil øret. "Hallo?" Maria sin stemme hørtes veldig sliten ut. "Hei du" lo jeg og tok setebeltet på. "Hva skjer?" "Ikke mye, lurte på om du ville komme over?" svarte jeg. "JA, jeg kjeder meg så mye du aner ikke" sukket hun og jeg fniste. "Vær hos meg om 1 time da" sa jeg. "Greit" mumlet hun og la på. "Hvem var det?" jeg snudde meg og så på Jason som hadde satt seg inn i bilen. "That's not your business" sa jeg og så rett frem. "Skjerp deg, hvem var det?" sa han og startet bilen. "Ikke bland deg inn i min business" sa jeg og hermet etter Jason sin stemme. "Du er utrolig" sa han og hermet etter stemmen min. "Takk, du og" mumlet jeg og lente hodet inntil vinduet. "Du er så jævlig sta av og til" sa han irritert. "Det er din feil" sa jeg og så like irritert tilbake på han. "Nei? Det er du som oppfører deg som en totalt bitch som ikke forstår at jeg kun vil ditt beste" sa han og svingte inn til høyre. "Takk, ordene dine varmer" sa jeg og kjente det svi i øynene mine. "Det burde de ikke, er ikke noe å være stolt over" freste han og jeg kunne tydelig høre at han var sur. "Om jeg er en bitch så er vel du en bipolar drittsekk" ropte jeg og så på han. "Holdkjeft, Nathan er her" sa han og så på meg. "Du som startet" sa jeg og gikk ut av bilen i det jeg merket at den sto i ro. Jason så på meg med store øyne og vinket meg inn igjen. Jeg ristet på hodet og gikk til fortauet og Jason måtte kjøre siden lyset ble grønt. Jeg sukket og satte meg inn i en random taxi. "*randomadresse*" smilte jeg og mannen nikket. Jeg sukket og la hodet i hendene mine. Hvorfor kunne ikke bare Jason fortelle meg hva oppdraget gikk ut på? 

644399_461058780629886_679214599_n_large

Jeg så bilen til Maria være utenfor huset til Jason da jeg kom frem. Jeg rakk pengene mot taximannen men han ristet på hodet. "Bruk de på noe fint" smilte han og jeg smilte bare før jeg gikk ut av bilen og bevegde føttene mine bort mot ytterdøren. Jeg åpnet døren og tok av meg skoene før jeg gikk inn i stuen. Jason satt i stuen og så fort opp på meg. "Ikke si noe" sa jeg og pekte på han før jeg gikk opp trappene til rommet mitt. Jeg åpnet døren og fant Maria sittende med masse godteri, brus og chips foran seg. "Beklager, men det skjedde noe" sa jeg og smilte. "Jeg merka dette" mumlet hun og klappet på plassen ved siden av seg. "Har dere kranglet?" jeg nikket og så på henne. "Han sa han skulle på oppdrag på onsdag og ble vekke til fredag, jeg spurte hva det gikk ut på. Så ble han sur, og alt endte opp med en krangel, og han kalte meg en bitch" sa jeg og så på henne. "Når han blir sur så kaller han alle for slike ting, ikke ta det til deg" mumlet hun og jeg nikket. "Men jeg føler at han gir så lite av seg selv" sa jeg. "Men Jason er sånn. Jeg har kjent han lenge, og han er sånn. Han liker ikke å snakke om seg selv" svarte hun. "Jeg er kjæresten hans" sa jeg og så på henne. "Jeg vet det vennen, men han er sånn. Vi alle ville hatt en mer åpen Jason. Men det kommer med tid, jeg lover" smilte hun og jeg nikket før jeg tok en godteribit i munnen. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 93

"Hvilken oppdrag?" sa jeg og så rart på han. "Og hvorfor har du ikke fortalt noe?" la jeg til. "Ikke bland deg inn i min business, Ariana" Jason så seriøst på meg. "Du kan fortelle meg hva oppdrag det er?" sa jeg og så dumt på han. "Nei" sa han og jeg sukket. "Hvor er det?" sa jeg og så på han. "Ikke tenk på det, jeg er hjemme innen fredag" smilte han og så på meg. "Jason, hva faen feiler deg?" mumlet jeg og så dumt på han. "Er du dum?" la jeg til. Adrenaline tok virkelig over nå. "Jeg kan fuckings vite hvor kjæresten min skal hen?" sa jeg og så frustrert bort på han. "Nei, bare la det ligge" sa han og så på meg. "Nei? Det er faen meg ikke gale om du forteller meg hvor du skal" sa jeg og så irritert bort på han. "Jo, det er gale" sa han bestemt. "Prøver du å irritere meg nå? For gud, du får det jævlig bra til" sa jeg og så stygt på han. "Skjerp deg, Ariana" sa han og parkerte bilen utenfor kebabshappen. "Det er faktisk ingen andre enn deg som skal skjerpes her" sa jeg og så irritert på han. "Jeg vil bare ikke at du skal være innblandet i min business" sa han frustrert. Jeg tok av meg setebletet og gikk ut av bilen. Jeg åpnet døren til Nathan og løftet han ut fra barnesetet. "Kom" smilte jeg mot han og dro han med meg inn på kebabshappen med Jason i hælene. Jeg løftet Nathan opp og holdt han på den ene hoften min. "To rullekebab, et fat med pomfritt og nuggets og 3 cola" smilte jeg mot mannen i kassen før jeg dro frem bankkortet mitt. Jeg skulle til å taste inn koden på kortet da jeg ble dratt bort av Jason. Han gikk bort til kassen og tok ut kortet mitt og stappet sitt eget inn heller. "Like drittsekk som altid" mumlet jeg og gikk bort til et av bordene. Jeg fant frem en barnestol som jeg satte Nathan inn i.

Tumblr_lynvwjy6ze1qgss4to1_400_large

"Babe, ikke ver sur" sa Jason og så på meg. Jeg så bort på han. "Jeg er ikke sur Jason" mumlet jeg og tok et slurk av colaen min. "Jo, det er du" sa han og så på meg. "Greit, jeg er sur. Fordi du er en drittunge" smilte jeg og tok et bit av kebaben min. "Hvorfor er jeg en drittunge?" sa han og pekte på seg selv. "Fordi du er det bare" mumlet jeg og så på Nathan som trykket i seg pomfritt og nuggets. "Ariana, det er en grunn til at jeg ikke forteller deg om min business" mumlet han oppgitt og så på meg. "Og den grunnen er?" jeg så spørrende på han. Jeg kunne se gjennom brillene til Jason at han himlet med øynene. "Jeg kan ikke fortelle" sa han og jeg lo en falsk latter. "Du er utrolig" smilte jeg og så på han. "Slutt" sa han irritert og så på meg. "Jeg eller du?" "Du" sa han irritert og så på meg. "Så bra at jeg mener det motsatte" blunket jeg og reiste meg opp. "Siden vi alle er ferdige, så kan vi gå" sa jeg og så ned på fatene vår som alle var tomme. Jason reiste seg opp og kom mot meg. Han tok armene sine rundt meg og jeg kunne ikke gjøre noe i mot akkurat, det var andre folk inne på denne kebabshappen. "Gå vekk" mumlet jeg og så på han. Han bøyde seg ned og plantet leppene sine mykt over mine. Jeg himlet med øynene men kysset likevel med før jeg tok armene mine rundt nakken hans. Han trakk seg fra meg og blunket. "Du klarer ikke å være sur på meg så lenge" smilte han og jeg himlet med øynene. "Watch me, McCann" smilte jeg før jeg gikk ut av shappen.

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 92

"Jason" sa jeg også på han. Jeg sukket mens jeg så ned i gulvet. "Jeg vet ikke". Jeg svarte han helt ærlig. Jeg visste ikke. Jason bøyde hodet sitt ned på albuen og så på meg. "Fortell" smilte han. "Si meg hva du føler, jeg tror du trenger det" mumlet han og så medfølende på meg. "Jeg føler..mye rart, egentlig" sa jeg og så på han. "Jeg skulle ønske du hadde en mer normal livsstil" sa jeg. Han ba meg om å være ærlig, så jeg var det. "Jeg skulle ønske jeg ikke mistet plasse på College. At vi kunne være sammen, dra på middager sammen til familien min. Du skjønner, det normlale" sa jeg og så på han. "Men det betyr ikke at jeg ikke er lykkelig, eller at jeg er ulykkelig. Men jeg føler meg veldig innestengt her, at jeg ikke har noen venner. Jeg er glad jeg er her. For jeg er der jeg vil være, sammen med deg. Det føles godt å ikke gå på skole og endelig få fri. Men det tar bare litt tid i bli vandt til det. Dette er nytt for meg. Og du må ikke tro jeg ikke liker den du er, fordi jeg liker at du er en badboy. Jeg liker at du kan være sur, hissig, jeg liker at du har mye makt. Men jeg må bare bli vandt til dette. Det er en helt ny livsstil for meg" sa jeg og Jason nikket. "Det var helt ærlig svarene jeg hadde håpet på" smilte han og jeg smilte. "Men du vet at dette er ditt hus også. Og det er ingenting som stopper deg å ha det gøy her, eller å dra ut. Du kan dra ut når du vil, gå på shopping med Maria, eller noe. Det hadde vel kanskje vært lurt å blitt kjent med litt mer folk i dette miljøet?" sa Jason og jeg smilte skjevt. "Jeg og Maria har fått en god tone, men akkurat nå i det siste har det bare skjedd så mye at tiden har forsvunnet helt" sa jeg og Jason nikket. Jason hadde rett, det er jo ikke sånn at han holder meg inne eller noe, jeg tror heller det er jeg som har gitt veldig lite av meg selv til de andre rundt oss. Jeg kan gå ut når jeg vil, be hvem jeg vil over, jeg tror helt ærlig at tingen er det at jeg trenger litt tid for å bli vandt til dette. "Når skal vi få fikset treningshallen?" sa jeg og så på Jason. "Snart, håper jeg" lo han og jeg fniste. "Hvordan det?" smilte han og snudde seg mot meg. "Du lovte meg å trene meg opp" smilte jeg og Jason smilte. "Det stemmer jo" lo han og jeg nikket på hodet mens jeg klappet hunden på hodet.

"Hva skal vi spise?" mumlet Jason og så bort på meg. "Jeg synes vi skal dra ut å spise" smilte jeg. "Med Nathan" la jeg til. "Deal" lo Jason og reiste seg opp. Han skrudde av tven og Nathan snudde seg surt mot Jason. "Daddy" skrek han og dyttet kroppen sin ned i gulvet mens han hylte. "Vi skal ut, kom" sa Jason og løftet Nathan opp, men så sur og sta som Nathan var så bare krøllet han seg i fanget til Jason. "Se" sa Jason og tok tutten og kluten til Nathan opp. Han rakk de mot Nathan. Nathan tok i mot tutten og kluten og plasserte de godt på riktig plass før han la hodet sitt ned på brystet til Jason. "Må bare skifte" smilte jeg og Jason nikket før han tok med seg Nathan ut i gangen. Jeg fant frem dr.martins skoene mine før jeg gikk ned trappen mens jeg var sikker på at alle lysene og vinduene var lukket. "Klare?" smilte Jason og jeg nikket mens jeg rettet litt på buksen. "Hvilken bil?" mumlet Jason og holdt alle de 5 forskjellige nøklene i hånden. Jeg himlet med øynene og pekte på en helt random nøkkel. "Fisher" gliste Jason og tok hånden til Nathan før han gikk ut, jeg gikk ut etter dem og tastet inn koden til døren før jeg satte meg inn i bilen Jason hadde kjørt ut fra garasjen. "Og Jason, en restaurant uten fare denne gang" sa jeg og pekte strengt på han. Han nikket mens han kjørte videre. "Sushi?" smilte han mot meg. "Aldri" sa jeg bestemt. "Kebab" gliste jeg og Jaston ristet på hodet. "Skal bli madam" lo han før han svingte inn til venstre. "Følte meg virkelig gammel da du sa det" mumlet jeg og så på han. "Du er gammel" kommenterte han og jeg gapte. "Unnskyld meg, men du er faktisk 4 år eldre enn meg" mumlet jeg og så på han. "Det har jeg ikke tenkt på før" sa han og snudde seg mot meg. "Jeg er pedo" mumlet han og ristet på hodet. "Hold kjeft Jason" lo jeg og ristet på hodet. "Du er eldre enn lillebroren min, i hvertfall" mumlet han og jeg nikket. "Forresten, på onsdag så drar jeg" mumlet han. "På oppdrag" la han til.

 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 91

"Sånn" smilte stylistens om het Alicia. Jeg snudde meg mot speilet og smilte da jeg så meg selv. "Tusen takk" smilte jeg og hun nikket. Håret hadde hun krøllet i tuppene. "Hvilken av antrekkene skal jeg ta på?" smilte jeg hun og pekte på det borterste. Jeg tok på meg de hun hadde pekt på før jeg gikk bort til stuen hvor de hadde stelt i stand alt utstyret. "Om du sitter der, og han der. Så blir det bra" smilte fotografen og jeg gjorde som han sa. Jason satte seg ned foran meg og jeg tok armene mine rundt han bakfret mens jeg hadde hodet mitt på hans. Øynene mine var rettet inn i kamera mens jeg smilte. "Reis dere opp så kysser dere" mumlet mannen og jeg slapp taket rundt Jason og han reiste seg opp. Vi gjorde som mannen sa og jeg satte leppene mine på Jason sine. "Hold henne på kinnet". Alle stemmene rundt oss styrte alt jeg og Jason gjorde og noen sekunder etterpå så var Jason sin varme hånd lagt mykt på kinnet. "De er søte sammen da" hørte jeg noen av jentene snakke om. Jeg begynte plutselig å le, det var kleint at de snakket om oss. Jason hadde også hørt dem, for han lo også. Jeg la hodet mitt i brystet hans mens jeg kjente kinnene mine blåse opp av varme. "Så kleint" hvisket jeg og Jason lo litt før han slapp meg. "Skit klær" smilte en av fotografene og jeg ble med hun som fikset meg opp på rommet. "Kjolen?" smilte jeg og hun nikket. Jeg bet meg i leppa, de hadde snakket om at denne shooten skulle skje i hagen, og jeg gledet meg så mye. Jeg dro av meg klærne før jeg dro på meg den røde lange kjolen. Den satt perfekt på kroppen min. "Kan du hjelpe med å fikse bakdelen?" smilte jeg og hun nikket og kom bort. Hun begynte å strame lissene bak mens hun knyttet de sammen. "Sånn" smilte hun etter noen minutter og jeg smilte taknemlig før jeg gikk ned trappen. 



Tumblr_mjfwpivdog1s82pbro1_400_large



"På det bildet var du ekstremt sexy" hvisket Jason og pekte på det siste bildet. Jeg snudde meg rundt og så bort på han. "Slutt" lo jeg og så på han. Klokken var halv 6 og Nathan så på tv mens jeg og Jason satt å så gjennom bildene som vi allerede hadde fått. "Men det var slitsom å ta alle de bildene" sa jeg og tenkte på dagen i går da de folkene var her. Jeg og Jason brukte flere timer på å rydde. "Men det var gøy" la jeg til og Jason smilte fornøyd. "Det var meningen" smilte han. "I morgen må vi ut å kjøpe noen rammer" smilte jeg og han nikket. "Jeg vet at mamma ville ha noen av bildene hun også" mumlet han og så gjennom bildene. "Vi fikk 3 eksemplarer av hvert bilde, gjorde vi ikke?" mumlet jeg og han nikket. "Hun kan få det, det og det" smilte han og pekte på noen av bildene. "Jeg synes vi kan dra dit i morgen" smilte jeg og han nikkt. "Vi tar med oss alle bildene da, hun vil sikkert se alle" himlet Jason med øynene og jeg fniste. "Det er søtt" smilte jeg og han ristet på hodet. "Kleint, heter det jenta mi" blunket han og jeg rødmet. "Har du egentlig snakket med Kylie i det siste?" sa Jason og så plutselig bort på meg. Jeg ristet på hodet. "Nopp, vi har mistet kontakten." sa jeg og så på han. "Men det er vel det beste uansett" sa jeg og han så spørrende på meg. "Jeg mener, jeg bor hos Jason McCann, Jason McCann er kjæresten min, jeg har kind of blitt mamma, foreldrene mine hater meg og ja" sa jeg og stoppet opp mens jeg så på han. Jason nikket. "Ariana?" jeg smilte og så på Jason. "Kan du svare ærlig på noe?" jeg nikket. "Er du lykkelig?".

 

Mer? oog woow.. 100+ kommentarer på sist del? jeg elsker dere.

-Esin

 



 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 90

"Ariana" "Våkne" Jeg hylte før jeg åpnet øynene mine og satte meg opp i samme slengen. Jeg åpnet øynene mine og la merke til at Jason sto bekymret og så på meg. Tårene strømmet fort ut og jeg la hodet i hendene. "Ariana, hva skjer?" Jason sine armer krøp rundt meg og klemte meg hardt. Jeg kunne kjenne svetten over hele kroppen min. Så glad for at alt bare var en drøm. Jeg løftet armene mine opp og klemte Jason hardt inntil meg. Tårene stoppet etterhvert og kroppen min slappet mye mer av i armene til Jason. "Aldri bli sånn" hvisket jeg mens jeg lukket øynene mine igjen og bare slappet av i armene til Jason. "Selv om jeg ikke vet hva du drømte så lover jeg deg, for det var tydelig at du ikke var lykkelig" hvisket han og jeg smilte over hvor god han var. "Går det bra?" jeg nikket og trakk meg i fra han og øynene mine falt på Nathan som satt på den andre siden i sengen vår. Jeg smilte til han og han smilte tilbake. Jason satte seg ned foran meg og så bort på meg. "Hva drømte du om?" sa han og jeg sukket før jeg startet å fortelle. "Jeg drømte om at du tydeligvis hadde begynt å drikke veldig mye, når du kom hjem så slo du meg og Nathan, og i drømmen så beskyldte du meg for å ha slått til Nathan, så voldtok du meg. Og senere så dyttet du Nathan ned en trapp, og der våknet jeg" fortalte jeg kort og Jason løftet øyenbrynet sitt opp mot meg. "For en drøm" mumlet han og jeg nikket. "Men det var bare en drøm, og det vil aldri bli ekte" smilte han og jeg nikket før jeg lente meg opp og kysset han på leppene. Jeg snudde meg mot Nathan og åpnet armene mine samtidig som jeg prøvde å holde dynen oppe sidne jeg ikke hadde på meg klær under. Nathan krøp bort til meg og la seg godt inn i armene mine. "Hvorfor går han i bare bleie?" lo jeg og så på Jason. "Han var veldig svett når han våknet, så jeg bare tok den av og han nektet at jeg skulle ta på han klær" mumlet han og jeg fniste. "Gutten min" hvisket jeg og kysset Nathan hardt på hodet.

"Vi må begynne å stelle oss, og jeg fikk en melding om at vi skulle finne badetøy, en vanlig outfit, klær man slapper av i og et veldig veldig fint antrekk" sa Jason og leste opp det som sto på meldingen han nettopp hadde fått. "Når kommer de?" smilte jeg og så på han. "Litt rundt 2 timer, men alle oss må dusje og sånt" sa han og jeg nikket. "Og de skal ta med seg sånn stylister og sånn" mumlet Jason. "Så vil skal ikke sminke oss eller noe?" Jason ristet på hodet. "Så bra" mumlet jeg og slapp Nathan sakte ned på gulvet. "Gidder du å gi meg morgenkåpen?" smilte jeg og Jason bevegde øyenrbyna sine opp ned. "Du er finere uten, men greit" lo han og jeg ristet fort på hodet. "Hvorfor er du så dum?" utbrøt jeg og så dumt på han. "I'm born this way" lo han og jeg slapp ut en kort latter. "Dere går og dusjer, jeg finner klærne til meg og Nathan. Ok?" "Ok boss" svarte Jason og jeg gjengeldte smilet hans. Jason tok med seg Nathan inn på badet og jeg dro på meg den fine morgenkåpen som var av silke på kroppen min. Jeg slang på meg noen myke tøffler på føttene før jeg gikk inn på walk in closet'et til rommet til Jason. Vi hadde ikke rukket og sette alle klærne på plass enda siden det var en del men det skulle ikke bli et problem. Jeg gikk bort til de svære koffertene mine og fant frem de antrekkene Jason ba meg om å finne frem. Jeg smilte da jeg så på den nydelige kjolen jeg holdt i hendene mine. Jeg hadde ikke brukt den før så det skulle bli koselig å få brukt den nå. Jeg så rundt på alle koffertene og la merke til at utrolig nok så var nesten alt mitt. Jeg og Jason var innom hos foreldrene mine i går for å hente resten av alle tingene mine, og du kan vel egentlig tenkte deg hvor mye klær og sko jeg har når jeg pleide å shoppe hver uke før? Vel, det er i hvertfall en del. "Ariana?" Jason sin stemme ropte fra rommet og jeg tok med meg alt jeg hadde funnet frem inn på rommet. "Ja?" sa jeg og så på han. "Dusjen er ledig" smilte han og hjalp meg med å ta alle tingene ut fra armene mine. "Allerede?" mumlet jeg og så inn i øynene til Jason. Han nikket. "Nathan skal dusje med deg, så han sitter i dusjen" lo han og jeg lo litt før jeg ristet på hodet. "Du er dum Jason" sa jeg og gikk inn på badet med undertøyet mitt i hendene. "Her sitter du ja" smilte jeg og så bort på Nathan som hadde dusjslangen i armene sine mens han bare sprutet på hele kroppen sin. Jeg tok av meg morgenkåpen og tøfflene før jeg satte meg inn i dusjen sammen med Nathan. 

 

 

Mer? Jeg begynner å miste skrivelysten, jeg vet ikke hvorfor. Føler alle delene er så dårlige og at dere ikke liker historien lenger.. fortell meg hva dere synes :) Om ingne intresserer seg lenger så avslutter jeg historien, men jeg har jo planer for den, men vil gjerne se om dere liker den eller ikke!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 89

"Har jeg nevnt at jeg, deg og Nathan skal på photoshoot i morgen?" sa han og jeg ristet på hodet. "What the fuck, nei?" sa jeg og så rart på han. "Vel, en kompis av meg er veldig flink med foto, han har alt utstyr og sånt, så i morgen kommer han og en eller to andre menner for å ta en liten familyshoot av oss. Tenkte det var på tide med noen bilder som vil vare evig" smilte Jason og jeg pustet lettet ut. "Du skremte meg, jeg trodde det var noe viktig Jason" sukket jeg og så lettet på han. "Dette er viktig" sa han og lo litt. "Nei. Huset er helt ryddig og vi vasket det i dag. De har alt vi kommer til å trenge, så null stress" mumlet jeg trøtt og lukket øynene mine. "Men vi må finne outfits" hørte jeg stemmen hans si. "Vi ordner det i morgen. Når kommer de?" gjespet jeg og så på han."Klokka 3" sa han og jeg nikket. "Nå, hold kjeft og la meg sove" sa jeg og den hese stemmen min gjorde vondt i halsen. "God natt jenta mi". I stedet for å svare, så lukket jeg øynene mine igjen og falt dypt inn i drømmeland. 

"Hva faen Jason?" skrek jeg i det Jason klappet hardt til i kinnet mitt. "Jeg ba deg om å oppføre deg" freste han og dyttet meg hardt inn i veggen. "Hva snakker du om?" hylte jeg mens tårene fosset nedover kinnene mine. "Dette" ropte han og viste meg ryggen til Nathan. "Jeg har ikke gjort det" sa jeg skjelven og så på Jason. "Hold kjeft" skrek han og sparket meg hardt i magen. "Det var ikke meg" gråt jeg samtidig som jeg kjente kropsdelene mine lide i smerte. "Hvem kan det ellers ha vært din hore?" freste han å så på meg. Jeg kunne lukte alkoholen fra munnen hans. "Du er full" hvisket jeg og så på han. "Du trenger å sove Jason" sa jeg og noen tårer falt ned langs kinnet mitt. "Ikke be meg om å gjøre noe" ropte han og smalt hodet mitt rett i veggen. Jeg stønnet i smerte og skulle ønske jeg var hjemme nå. Hjemme hos mamma og pappa. "Reis deg opp" Jason sin stemme var sur og streng. Jeg kunne føle blikket hans på kroppen min som var full av sår. Over alt. Helt siden Jason startet å drikke har både jeg og Nathan fått bank, hver dag. Når han er full ser sårene til Nathan, drar han ut i sinne, drikker, kommer hjem og fortsetter. Det har pågått i flere måneder nå. Jeg har planlagt å stikke av sammen med Nathan. Jeg vet ikke hvor, men ikke bli her med Jason i hvertfall. "Nå" skrek han og jeg stønnet mens jeg støttet hendene mine inntil veggen og reiste meg opp. Men i det jeg reiste meg opp fikk jeg et spark rett i magen og jeg falt ned igjen. "Jason, ikke" gråt jeg da han bøyde seg ned og begynte å dra av meg klærne mine. "Du bestemmer ingenting" sa han og dro av meg toppen min som var dekket av blod og tårer. Jason dro av meg alt jeg hadde av klær før han reiste seg opp og dro av seg buksen som allerede hang langt nede på hoftene hans. Han var fortsatt like fin. Men han var helt forandret. Flere tattoveringer hadde han også fått. Han tok av seg sokkene etterfulgt av skoene før han fort dro av seg tskjorten hans som stinket alkohol, dop, og alt det man kan gå på. Han la seg ned over meg og jeg kunne kjenne han slå hardt inn i meg. "Jason" gråt jeg og prøvde å dytte han vekk. "Slutt" skrek han og slo meg hardt inn i kinnet. Jeg knep øynene mine igjen mens jeg lot tårene renne. "Mamma?" Jason stoppet opp i det han hørte Nathan sin stemme. Jeg så bort på Nathan. Han var litt over 2 år nå. Han kunne gå skikkelig. Han snakket mer. Han forsto mye. "Hei Nathan" smilte Jason og lo før han gikk bort til Nathan og dyttet Nathan hardt ned alle trappetrinnene. "Nathan" skrek jeg og reiste meg opp.

 

 

Mer? ta en titt innom http://biebsstories.blogg.no/ - veldig bra historie på del 7. 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 88

Jason trakk seg ut av meg etter noe som føltes ut som minst to timer og la seg ned ved siden av meg. "Like deilig som alltid" blunket han og jeg ristet på hodet før jeg bevegde meg nærmere han. Jeg lot hånden min gå rundt midjen hans mens jeg hadde hodet på brystet hans. Jeg lagde noen bevegelser lengre ned på magen hans med de lange neglene mine som hadde en fransk manikyr. "Visst vi gifter oss en gang, så vil jeg ha bryllupet i hagen" sa jeg random og så opp mot Jason. "I hagen?" sa han og så rart på meg. "Vel, jeg vil ikke ha noe stortstort, i tillegg du er Jason, så det må jo være et privat bryllup" mumlet jeg og Jason sukket. "Jeg har en stor familie, venner og masse. Det vil du også få snart. Så i hagen? det blir for lite" mumlet han og så på meg. "Hvor vil du ellers ha bryllupet?" lo jeg og han tenkte seg om. "På den fineste plassen i verden" hvisket han før han kysset meg lett på leppene. "Se for deg Nathan om noen år, i dress mens han går foran oss og kaster ut roseblader" sa jeg og så drømmende på Jason. "Nathan og Jennifer" smilte han. "Hvem faen er Jennifer?" mumlet jeg. "Datteren vår" smilte han og blunket. "Åå, så du har planer om få en datter?" lo jeg og han nikket. "Ja, og en til gutt" smilte han. "Jeg skal ikke ha flere enn et barn til" sa jeg bestemt og så på Jason. "Fordi at?" mumlet han spørrende og løftet det ene brynet sitt mot meg. "Fordi" sa jeg og trakk skuldrene mine oppover. "Det er nok slit med Nathan, jeg klarer ikke tanken om to til" sa jeg og så på Jason før jeg brøt ut i latter. "Nathan er snill" sa Jason. "Jepp, men uansett" mumlet jeg og strøk hånden min på kinnet til Jason. Jeg presset leppene mine sammen mens jeg så på Jason i det jeg hørte hylingen til Nathan. "Nathan er snill" lo jeg mens jeg etterlignet Jason som ristet på hodet. "Han pleier ikke å gråte om natten. Men la oss gå inn på rommet hvor han er" Jason smilte og rakk en morgenkåpe i silke til meg før vi gikk inn på rommet til Jason hvor Nathan satt våken i barnesengen sin. "Heei" mumlet jeg og løftet han opp og la han inntil brystet mitt. Tårene til Nathan stoppet straks og han lukket øynene sine igjen før han begynte å suge på tutten sin igjen. "What a boy" lo jeg lavt og så på Jason som hadde lagt seg under dyna. "Har du tatt på deg bokser?" sa jeg og han nikket. "Her da" smilte jeg og rakk Nathan ned mot han. Jason tok i mot Nathan sin lillekropp før han la Nathan på overkroppen sin.



"Hvordan går det an å være så pappadalt?" mumlet jeg og dro av meg silke morgenkåpen etter jeg hadde tatt på meg undertøy. "Når du har verdens beste pappa" smilte Jason før han reiste seg opp og la Nahtan ned i sengen sin igjen. Jason bøyde seg ned og plantet et kyss på hodet til Nathan. Av en eller annen grunn kjente jeg at jeg savnet pappa da jeg så Jason og Nathan sitt forhold. Jeg hadde ikke tenkt mye på det som skjedde etter at jeg mistet plassen hos college, men innerst inne så visste jeg at det var galt av meg å velge Jason over skole. Men samtidig så reagerte foreldrene mine helt feil, også. Spesielt mamma. "Hva driver du med?" Jason så rart på meg og jeg våknet opp fra tankene mine. "Hva?" sa jeg og så dumt på han. "Hvorfor har du hånden på kinnet ditt?" mumlet han og jeg la fort merke til at jeg helt automatisk hadde lagt hånden på kinnet mitt hvor mamma klasket til meg mens jeg tenkte. "Åja, jeg klødde" lo jeg og ga han et falsk smil. "Du vet, jeg er kjæresten din. Du klarer ikke å lure meg, men om du ikke vil snakke om det, så er det greit" smilte han og la seg ned foran meg. "Men jeg er alltid her, uansett hva" hvisket han og plantet leppene sine på mine. "Jeg elsker deg, og det vet du" smilte han o0g jeg gjengjeldt smilet hans. "Du er verdens beste" smilte jeg takknemlig. Jason smilte og la hodet sitt ned på puta si igjen. Jeg lukket øynene mine og prøvde å sove mens jeg tenkte på litt forskjellig. Det er veldig rart hvordan en person kan forandre alt. "Ariana?" Jason så plutselig foresrekket på meg. Jeg satte meg opp og så alvorlig på han. "Hva?" sa jeg bekymret og så på Jason som hadde et fjes som ikke kunne tolkes.

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 87

"Om vi flytter den bort der, så blir det bra" smilte jeg og pekte til høyre. "Sånn?" Jason så spørrende på meg og jeg nikket. "Jepp" smilte jeg og han smilte før han brukte skrumaskinen til å feste den. "Er vi ferdige nå?" sa jeg og så på han. Han snudde seg om i huset og han nikket. "Jeg skal bare ta verktøyet ned i kjelleren så kommer jeg" smilte han og jeg nikket. Klokken var utrolig nok halv 10 om kvelden og jeg og Jason har brukt hele dagen på å fikse de siste tingene i huset. Alt var jo møblert, men det var noen bilder som skulle opp, litt forskjellig egentlig, så det ble en del arbeid. Nathan lå og sov inne på rommet til Jason hvor vi hadde lagt barnesengen til Nathan inn. Vi hadde bestemt oss for å ikke starte å designe rommet til Nathan enda, mest fordi at Jason ville ha han inne på sitt rom. Jeg gikk inn på kjøkkenet og rydde de få glassene som sto på benken inn i oppvasksmaskinen før jeg dro ut noen skåler og fant frem litt godt. Utrolig nok så brukte jeg og Jason over 3 timer i dag på å handle mat, toalettsaker til huset, glass, skåler og alt. Det skal ikke være lett å bo med kjæresten, tro meg. Jeg kjente noen armer som krøp rundt midjen min i det jeg skulle til å snu meg for å gå inn i stua. "Hei" hvisket Jason. Jeg smilte og snudde meg rundt og tok armene mine rundt nakken hans. "Hei igjen, ja" lo jeg og han smilte før han lukket øynene sine og bøyde seg ned mot leppene mine, jeg gjorde det samme og møtte leppene hans på veien. Jeg slikket Jason på underleppen og han to hintet i og med at han åpnet munnen sin kjapt. Jeg førte tungen min inn mot hans mens jeg kjente hendene hans som strøk meg over rumpen. I det Jason løftet meg opp flettet jeg bena mine rundt midjen han mens hendene mine var klistret inn i håret hans. Jason slapp leppene mine og kysset meg vått nedover halsen min. 

Delen videre er skrevet av Anna.
Tjz_mqzp8mu_large

Jason sitt synspunkt//

 Jeg la Ariana ned i sofaen mens leppene hennes var klistret på mine. Det var en stor trang inni meg som ville ta på henne. så jeg lot hånden min gå under toppen hennes og oppover mot brystene hennes. Hun hadde på seg en stor genser så det var ikke særlig vanskelig å få tilgang til kroppen hennes, men likevel så tok jeg hånden min ut og dro heller av henne genseren. Øynene mine traff Ariana sine og jeg kunne se at hun likte meg over henne. Hun likte å føle hendene mine over kroppen hennes. Jeg tok hånden min bak på ryggen hennes og hintet til at hun skulle løfte ryggen litt opp. Hun gjorde som jeg ville og jeg tok av henne bhen og bare noen sekunder etterpå var hodet mitt godt plassert ved brystene hennes. Pusten hennes ble fort mye tyngre i det jeg begynte å suge på brystet hennes mens jeg brukte tungen min mot den. "Jason" stønnet hun svakt og jeg slapp brystet hennes med munnen min før jeg kysset henne oppover og mot halsen. "Ja?" sa jeg mens jeg konsontrerte meg om kyssene. "Gjør noe" mumlet hun og jeg bet meg i leppa før jeg satte meg godt over henne slik at underlivet hennes var rett ved min. Jeg presset meg ned mot henne og begynte å tørrpule henne. Selv om klærne var på. Selv om jeg ikke var inni henne, så var det så godt. Jeg lukket øynene mine og pustet tungt ut mens jeg bevegde meg hardt mot henne. Armene hennes som lå på ryggen min presset seg inn i huden min og jeg kunne føle neglene hennes som gled nedover ryggen min, selv om jeg hadde på meg tskjorte. Hun tok et tak i tskjorten min og dro den av meg mens jeg fortsatte med å bevege meg inntil henne. Måten hun pustet så mye tyngre på gjorde at jeg ville ha henne ti ganger mer. Jeg lot hånden min sette seg over den ene brystet hennes og i det jeg kjente kroppen min riste svakt klemte jeg nærmest det hardeste det kunne. "Jason" skrek hun og jeg kunne høre smerte og nytelse i stemmen hennes. "Sorry" gryntet jeg og slapp taket rundt brystet hennes mens jeg kjente orgasmen stige gjennom kroppen min. "Ekkelt" fniste Ariana og pekte på buksen min som var blitt litt våt. Jeg rødmet men reiste meg opp og dro den fort av meg. Jeg dro av meg bokseren i samme slengen før jeg åpnet buksesmekken til Ariana og dro av buksen og trusen hennes også. "Kom" smilte hun og reiste seg opp. "Hva skjer?" mumlet jeg og så rart på henne. "Bare kom" sa hun og tok hånden min før hun gikk bort til tarassedøren og åpnet døren. "No way" sa jeg da hun hoppet ned i bassenget. Hun snudde seg mot meg og så på meg. "Kom da" blunket hun og jeg ristet på hodet før jeg hoppet ned i vannet og tok et tak rundt midjen hennes. "Nå klarer ikke Jason å vente mer" mumlet jeg før jeg dyttet privaten min hardt inn i henne. Det irriterte at jeg ikke kunne føle henne så godt, men la gå. "Ariana" stønnet jeg inni nakken hennes. Hun svarte meg ikke, jeg visste at hun ikke stolte på stemmen sin. Jeg flyttet hodet mitt opp mot hennes og satte leppene mine på hennes. Hun kysset halvveis med samtidig som hun stønnet inn i munnen min hele tiden. Jeg fniste av henne mens jeg så på fjeset hennes som så vidt hadde begynt å svette. Jeg stoppet opp etter en liten stund og hun så på meg og smilte. "kjenner du i det hele tatt noe?" sa jeg og så på henne og hun brøt ut i latter og så på meg. "Mye" blunket hun og jeg lo litt. "Hvordan? jeg kjenner ingenting" sa jeg og så på henne. "Det var meningen" lo hun og jeg så rart på henne. "Fyfaen du er dum" sa jeg og ristet på hodet. "Det der var frekt" lo jeg og så på henne. "Men så er det ingen så har sagt vi er ferdige heller" hvisket hun og jeg så ned på henne. "Kåte bitch" mumlet jeg og dro meg selv opp fra bassenget. Jeg rakk hånden min mot hennes og hun tok i mot og dro seg selv opp. "Men Nathan er på rommet" sa hun og så på meg. "Det er to andre rom i huset" sa jeg og åpnet døren til det ene gjesterommet. Klar for en skikkelig runde med henne nå.
End

"Her" sa jeg og rakk et håndkle til Jason. Vi tørket oss litt på kroppen slik at sengen ikke ble våt. Han kastet håndkleet i fra seg før han kom bort til meg og kysset meg på halsen. På'n igjen tenkte jeg før jeg tok hendene min på magen hans og dro de nedover. Siden vi begge var nakne tok jeg bare håndne min på den og begynte å bevege håndne min lett over den. "Du skylder meg en god runde etter at du lurte meg til bassenget" hvisket han mens han la hendene sine på hoftene mine og dyttet meg nærmere han. "Ikke egentlig" sa jeg og tok den andre hånden min opp mot halsen hans. "Fordi du kom i sofaen" lo jeg og jeg kunne se for meg hvordan han rødmet. "Holdkjeft" lo han men hodt fort kjeft i det jeg strammet grepet mitt rundt tingen hans. Jeg bevegde hånden fort frem og jeg satte meg ned. Akkurat som sist gang så kjente jeg at jeg ble våt i munnen og ville virkelig ha den. Jeg satte leppene mine over den før jeg begynte å suge det hardeste jeg kunne med en gang. "Helvette" stønet Jason og jeg kjente hånden hans som grep hardt i håret mitt. Det gjorde vondt, men jeg brydde meg ikke. "Jeg kommer" sa han etter noen minutter og jeg trakk meg fra han. "Ikke enda badboy" blunket jeg og dro han med meg bort til sengen. 

 

 

Mer?

-Esin 

 

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 86

Jeg stoppet fort opp med å le og snudde meg fort rundt i det jeg kjente jeg fikk panikk. "Jeg tulla" hvisket Jason i øret mitt og jeg snudde meg sjokkert rundt han. "Fyfaen Jason" sa jeg og slo han hardt i armen. "Måtte få deg til å stoppe å le" forsvarte han seg selv med. "Det var slemt" sa jeg og skulte mot han. "Vet" blunket han og tok hånden min og flettet fingrene våre sammen før han dro meg mot en tatto butikk. "Hva skal vi her å gjøre?" sa jeg og så på han. "Jeg skal ha en ny tattovering" smilte han og så på meg. "Og det bestemte du deg bare sånn helt nå plutselig?" sa jeg og så dumt på han. "Har tenkt på det ganske lenge da" smilte han og jeg trakk skuldrene mine opp. "Jeg vil og ha" sa jeg og bet meg på innsiden av leppa. Selv om mamma og pappa hadde drept meg brydde jeg meg ikke nå. "Ingenting stopper deg så lenge du ikke tattoverer noe stygt" smilte han og jeg så på han. "Skal jeg?" sa jeg og så spent på han. Han nikket på hodet. "Om du vil" mumlet han og kysset meg på hodet. "Jeg gjør det" sa giret og så på han. "Hva skal du ha?" sa jeg og så på han. "En krone her" sa han og la hånden sin litt oppfor brystet. "Aha" sa jeg og så rart på han. "En liten en" la han til. "Det hørtes bedre ut" sa jeg og lo litt. "hva med deg?" sa han og så på meg. "Vent og se" blunket jeg og vi gikk inn mot butikken. Jason fikk bestilt to kjappe timer og etter noen sekunder satt jeg allerede i tattoveringsstolen. Jeg forklarte hva jeg ville ha og han brukte en liten stund på å tegne den. "Slik?" sa han og jeg så på armen min på speilet. "Perfekt" mumlet jeg og la meg tilbake. "Det vil ikke gjøre så vondt" smilte han og jeg nikket mens jeg så på Jason som lekte sammen med Nathan litt unna meg. Jeg følgte nøye med på de og de så smertene i armen forsvant mens jeg drømte meg bort i de. Jeg kunne høre latteren til både Nathan og Jason, og det gjorde meg glad. Alt dette gjorde meg glad. Jeg var glad for at alt endelig hadde begynt å falle på plass igjen. Og ærlig, det føles herlig å være litt fri. "Sånn" sa mannen etter en times tid og jeg skvatt ut av drømmeland. Jeg løp spent bort til speilet og gapte da jeg så den. "Så fin" sa jeg og så på han. "Det er jeg enig i" lo han og jeg fniste. "Tusen takk" smilte jeg og så på han.

"Få se" smilte Jason da jeg kom. Jeg løftet armen min og han studerte den. "Den var nydelig" smilte han og jeg smilte takknemlig. "Din tur" smilte mannen og pekte mot Jason. Jeg tok Nathan ut fra fanget hans og Jason gikk bort til stolen. Nathan la hodet sitt på brystet mitt mens vi sammen så bort på Jason. Jason smilte mot mannen og dro av seg tskjorten han hadde på seg. Jeg bet meg i leppa og så bort på han. Han snudde seg mot meg og blunket mot meg. Jason satte seg etterhvert ned på stolen og etter en liten stund var han ferdig. Han kom gående mot meg og jeg reiste meg opp forsiktig siden Nathan hadde sovnet i armene mine. "Uuh, sexy" lo jeg og så på kronen han hadde fått på brystkassen. "Du vet" sa han og dro på seg tskjorten. Jeg tok bankkortet mitt ut fra lommen til jakken min før jeg gikk bort for å betale. "Hva faen feiler deg?" sa Jason og dro meg bort. "Ingenitng, skal betale tattoveringen" sa jeg og så dumt på han. "Den dagen du får betale noe mens du er med meg, den dagen finnes ikke" sa han og så på meg. "Seriøst, pell deg vekk" sa jeg og gikk mot kassen igjen. "Du kommer til å vekke Nathan" sa han og holdt meg rolig. "Jeg skal betale den selv" sa jeg og så seriøst på han. "Too late" smilte han og så på meg. "Jeg gjorde det da du holdt på med tattoveringen" sa han og smilte. "Jævla mannehore" sa jeg og så surt på han. "Værsågod jenta mi" blunket han og kysset meg på kinnet. "Fyfaen, du er så stygg" grøsset jeg og la Nathan ned på sofaen før jeg dro på meg jakken min og løftet han opp igjen. "Derfor du stirret sånn på meg?" hvisket han. Jeg ignorerte han og gikk hellet ut fra stedet og mot bilen til Jason. Jason var bak meg siden bilen blunket, et tegn på at dørene var åpne. Jeg åpnet døren og la Nathan i setet før jeg lukket døra. I det jeg snudde meg havnet jeg rett i brystet til Jason. "Hei babe" smilte han og bøyde seg for å gi meg et kyss. "Hade styggen" smilte jeg ironisk før jeg snudde meg og gikk mot døren. men i stedet ble jeg stoppet av Jason sine armer som holdt meg igjen. Jeg kjente leppene hans gli forsiktig ned på nakken min mens han la igjen våte, myke kyss i nakken min. Jeg pustet tungt mens jeg lot hodet mitt gå litt til siden samtidig som øynene mine gled igjen. Med andre ord, det var så deilig å kjenne leppene til Jason på nakken min. Armene hans krøp rundt midjen min bakfra og siden jakken min var åpen på fremsiden så tok han hendene sine under toppen på magen. Jeg åpnet øyne mine og dyttet han vekk. "Vi er på et offentlig sted" sa jeg og slo han lett i hodet. "Det stopper ikke meg" blunket han. "Gå og sett deg inn i bilen" sukket jeg og så på han. Det burde vel være grenser for hva denne gutten kunne gjøre i offentlighet? "Jeg kjører" smilte han og dro nøklene ut av hendene mine. 

 

 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 85

"Jeg har en del penger på kontoen min, du vet jo at familien min er rik og alt sånn.. og jeg fikk mange mange tusen dollar som feiring av College, men jeg tror ikke de kommer til å overføre penger til meg fremover, så jeg vil helst skaffe meg en jobb, disse pengene kan holde i max 3-4 måneder" mumlet jeg og så på Jaosn som så dumt på meg. "Hvorfor skal du jobbe?" sa han. "Er det ikke åpentbart at jeg må ha penger for å overleve?" sa jeg og så dumt på han. "Har du ikke fått med meg at kjæresten din er millioner?" sa han og så på meg. "Tror du virkelig jeg godtar penger fra deg? hahaha" lo jeg og så dumt på han. "Dagens vits" mumlet jeg og så på han. "Seriøst Ariana" sa han og så helt seriøst på meg. "Jason, slutt" mumlet jeg og så på han. "Jeg har millioner av penger, jeg har 5 biler, 2 svære luksuss hus her i Los Angeles, mange ferie hus, altså - jakken til sønnen min kostet meg 1200 dollar, så jeg har penger Ariana. Jeg har så mye penger at jeg blir kvalm og ikke får brukt alt, så noen må jo bruke de på klær, sminke også videre?" lo han og så på meg. "Uansett Jason" sa jeg og stoppet utenfor Mcdondalds. "Vel, du får ikke begynne å jobbe i hvertfall" sa han og så på meg. "Jason" sa jeg irritert og så på han. Jeg lente meg mot han slik at det var 1 cm mellom leppene vår. "You're not my dad" blunket jeg og lente meg tilbake. Jeg tok av meg setebeltet før jeg gikk ut av bilen. "Ut" blunket jeg mot han. Han ristet på hodet før han tok av seg setebeltet og gikk ut av bilen. Han åpnet bakdøren på bilen og løftet Nathan ut. Jeg fniste da han slapp Nathan ned på bakken og tok hånden hans. "Begge har på suprasko, saggebukser og parkas jakke med ekte pels på hetta, og han er 1 jævla år" mumlet jeg og så på de. "Du har og parkas jakke med ekte pels på" mumlet Jason og så på meg. "Jeg er 19, han er 1!" protosterte jeg og så på jakken til Nathan. "Du har Louis Vuitton lommebok" blunket Jason. "Han har suprasko" sa jeg og så på skoene til Nathan. "Du har sånne Jeffrey et eller annet" mumlet Jason. "Han har armbånd av gull" sa jeg og så på den lille hånden til Nathan. "Holdkjeft" lo Jason og så på meg. "Dere er like bortskjemte" smilte han og rakk den andre hånden han ikke holdt Nathan i hånden med mot meg. "Han er 1, jeg er 19" la jeg til før jeg tok i mot hånden til Jason og flettet fingrene mine sammen med hans. "Har man penger så får man bruke de" sa Jason og så på meg. "Det er det dummeste sitatet jeg noen gang har hørt" sa jeg og himlet med øynene mine mot han. 

354174-10-1352242738710_large

"Jeg spyr på deg" mumlet jeg og så på Jason som tygget med åpen munn mot meg. "Æsj" lo han og lukket munnen sin igjen. "Sier du?" lo jeg og ristet på hodet. "Du er så barnslig" lo jeg og så på han. "Til og med NATHAN tygger med munnen igjen" fniste jeg og pekte på Nathan som satt i barnestolen og spiste maten jeg hadde delt opp i små biter til han. "So what" sa han og vinket med hånden sin. "Se her, ta andre enden" sa jeg og puttet en pomfritt i munnen og lente meg litt over bordet. Jason lente seg mot meg og skulle til å ta i mot andre enden da jeg tygget hele pomfritten inn i munnen. "Taper" lo jeg og så på han. "Du er teit" lo han og ristet på hodet. "Hva glor du på a kompis?" sa han og snudde seg mot Nathan som så helt forskrekket på oss. "Amma" ropte han og åpnet munnen sin mot meg. Jeg tok en pomfritt i munnen og lente meg mot han og lot han tygge på andre enden. "Søtt bilde" mumlet Jason og snudde iPhonen sin mot meg. "Er det så rart, se på meg" lo jeg og så på han. Jaosn løftet det ene brynet sitt opp mot meg og jeg brøt ut i latter. "Hvorfor er du så stygg?" lo jeg og så på han mens tårene randt nedover kinnene mine. "Folk ser på oss, hysj" lo han og lo med meg. Jeg brøt i latter nok en gang og la hodet mitt ned på bordet. "Kom Nathan, vi kjenner ikke henne" mumlet Jason og løftet Nathan opp fra barnestolen og gikk ut fra mcdondalds. Jeg spratt opp og gikk leende etter dem. "Hvorfor følger du etter oss?" sa Jason og så rart på meg. Jeg lo mere før jeg gikk mot han og la armene mine rundt nakken hans. "F-fordi du er kjæresten min" sa jeg mens jeg lo. Jeg la hodet mitt i nakken hans og klarte ikke å stoppe å le på noen måter. "Se, det er joe" sa Jason og raskt og pekte bak meg.

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 84

"Jeg blir med inn" sa Jason raskt i det jeg parkerte bilen foran huset til Maria. "Nei" sa jeg bestemt og så seriøst på han. "Men -" jeg avbrøt Jason. "Vent her" sa jeg og gikk ut av bilen. Jeg låste dørene til bilen før jeg gikk mot inngangsdøren. Huset så faktisk veldig bra ut fra utsiden, tenkte jeg. Jeg gikk bort og ringte på døren og ventet noen sekunder før Aria åpnet. Jeg smilte, et falskt smil. "Hei" sa jeg og gikk inn. "Hallo" sa hun. "Amma" Nathan sin stemme kunne jeg høre allerede, og han gikk mot meg. "Hei gutten min" smilte jeg og løftet han opp. Har du hatt det fint? han pekte på Aria. "Mer" sa han og pekte på Aria. Jeg så ned på hånden til Aria som holdt en pakke med noe godteri. "Åå, så heldig du er da" fniste jeg og kysset han på kinnet. Aria smilte og ga han posen med godteriet. "Så Nathan, løp inn til Maria så skal vi dra til daddy" sa jeg og slapp han ned. Jeg så følgte han med blikket mitt helt til han forsvant til en av hjørnene. Jeg snudde meg mot Aria. "Maria sa du hadde noe du ville si, eller snakke om" sa jeg og lente meg inntil veggen. "Jeg ville bare si tusen takk for at du ga meg denne muligheten til å møte sønnen min. Men jeg har bestemt meg for å dra, igjen" mumlet hun og så på meg. "Hvorfor?" sa jeg helt tomt. "Fordi jeg vet at Nathan og Jason er lykkelige med deg. Jeg har ikke vært her for Nathan til nå, trenger heller ikke å være her fremover" mumlet hun og jeg kunne glimte en tåre som randt nedover kinnet hennes. "Jeg skjønner" sa jeg. Jeg hadde ingen planer om å protostere mot henne. Eller prøve å få henne til å bli. Fordi jeg vil ikke ha henne her, jeg vil få en hy start med Nathan og Jason. "Når drar du?" sa jeg og så på henne. "I kveld" mumlet hun og så på klokken sin. "Okei" mumlet jeg og så på henne. Visste ikke hva jeg skulle si. "Nathan" ropte jeg og han kom inn noen sekunder etterpå. "Nå skal vi dra" smilte jeg og satte meg ned på gulvet. Jeg tok på han de små supraskoene hans som var i strl 21. "Jason altså" lo jeg og ristet på hodet. Han prøvde å gjøre Nathan helt lik han selv. Jeg hjalp han med skoene før jeg tok på han jakken og løftet han opp og tok i mot baggen Aria rakk mot meg. "Hade da" smilte hun og ga Nathan en god klem og kysset han hardt på kinnet. "Jeg elsker deg" hvisket hun og jeg så ned i gulvet mens hun tok farvel med Nathan. 

Tumblr_mj9nssd2en1s440c2o1_500_large

Jeg gikk bort til bilen til Jason og åpnet døren til setet hvor Jason satt. Jason og Nathan hadde helt klart savnet hverandre. Jeg smilte mens jeg gikk og la baggen til Nathan i et av setene bak. "Kom nå" lo jeg mot Nathan som hadde klamret seg fast i Jason. "Daddy" skrek han og begynte å gråte i det jeg løftet han ut fra bilen. "Hey, du skal bare bak" mumlet jeg og la han inn i barnesetet bak, men han fortsatte bare med gråtingen sin. "Her" sa Jason og rakk meg tutten og kluten til Nathan. Jeg ga de til Nathan og han sluttet heldigvis å gråte. Jeg lukket døren til Jason sin range rover før jeg satte meg i førersetet. Jeg klamret hendene mine til styret. "Hun drar" mumlet jeg. "I kveld" la jeg til og snudde meg mot Jason. Han hadde et pokerface trykk i fjeset, men smilte etterhvert. "Bra" sa han og snudde hodet sitt igjen. "Mcdondalds?" sa jeg og så på Jason i sidesynet. Han nikket. "Fint, for jeg er sulten og vil tenke på noe annet" sukket jeg i det vi kjørte forbi huset til familien min. "Huset mitt er finere" mumlet han og pekte på huset vårt. "Jason" lo jeg og kjørte videre mens jeg ristet på hodet. "Det er sant" sa han og trakk skuldrene sine opp. "Kan diskuteres" lo jeg og snudde hodet mitt mot han. "Snart har vi også bursdag" sa jeg og tenkte på at Jason har bursdag den 1.mars og jeg den 2. "Jeg vet" sa han. "Da blir det fest" sa han og snudde seg mot meg. "No" sa jeg. "Jeg synes vi skal dra på ferie" mumlet jeg og så på han. "Kan diskuteres" mumlet han og etterlignet stemmen min. "Douchebag" sa jeg. "Takk" svarte han. "Men Jason?" han snudde seg mot meg. "Hva?"

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 83

"Hva med deg Jason?" ropte jeg og så på han. Reiste meg opp foran han. "Hvorfor snakker du til meg, som om JEG er den eneste som har gjort galt her" ropte jeg og pekte på meg selv. "Hæ Jason? Hvorfor?" sa jeg og så irritert på han. "Faktisk, er det DU som har gjort ting du aldri faen i ditt liv kan rette opp i" ropte jeg og så på han. Jeg gikk bort til han og dyttet han bortover. "Du drepte alle rundt henne. DU løy til meg, flere ganger" sa jeg og så på han. Jeg lo en falsk latter. "Hadde det ikke vært for deg, så hadde ALDRI dette skjedd. Jeg hadde hatt det perfekte livet mitt fortsatt" sa jeg og så på han. "Perfekt liv?" lo han og så på meg. "Hvor foreldrene din presser hull i hodet ditt om skole skole skole?" sa han og så på meg. "Er ikke det bedre enn å forelske seg i en drittunge jævel, miste familien sin og ødelegge fremtiden sin?" ropte jeg og pekte på han. "Jeg har ikke tvingt deg til en dritt, du har gjort alt akkurat som du vil" sa han og så på meg. Han var irritert nå. "Tror du jeg har hjerte nok til å la Nathan være hjemme alene? Han er fuckings 1 år" skrek jeg og så på han. "Ikke skrik til meg" freste Jason. Jeg gikk opp i fjeset til Jason og sto tett inntil han. "Du Jason, har gjort minst like mye galt som jeg har gjort" sa jeg og snudde meg rundt for å gå, men i det jeg snude meg ble jeg dratt etter håndleddet mitt tilbake og leppene mine havnet rett på Jason sine. Jeg lot hendene mine gå opp til nakken hans og jeg presset meg selv nærmere han. Det var et aggresivt kyss. Et irritert kyss. Men likevel så fikk jeg alle de følelsene i hele kroppen min. Jason har en effekt på meg. En herlig effekt.

"Jeg er lei meg. " sa han og så på meg. "Jeg og" mumlet jeg og noen tårer løp nedover langs kinnet mitt. "Jeg vil glemme alt Jason. Jeg vil at Aria skal dra" gråt jeg og la hodet mitt på skulderen hans. "Hun skal dra, vi skal flytte inn i det nye huset sammen og få en ny start. Okei?" sa han og jeg nikket mens jeg hadde hånden min på kinnet hans. "Jeg er lei meg for å la Nathan dra med henne, men hun fortjente det" sa jeg og Jason nikket. "Det går fint, du har rett" sa han og strøk meg over håret. "Og jeg er veldig veldig lei meg for at jeg løy til deg Ariana. Men for meg er Aria død" sa han. Jeg sa ingenting. "Jeg er lei for at jeg sa at alle rundt deg burde dø. Jeg mente det ikke" sa jeg. "Jeg er lei meg for å ha skremt deg så mye. Jeg kommer ikke til å skade familien din eller noen ting" sa han. "Jeg er lei meg for alle gangene jeg klappet til deg" mumlet jeg mens jeg lukket øynene mine. "Jeg er lei meg for at jeg aldri fortalte deg om Joe" svate Jason. "Jeg er lei meg for at du følte deg bruk for at jeg bare kom her fordi jeg ble kastet ut" svarte jeg. "Jeg er lei meg for at jeg gjorde at du mistet plassen på college" sa Jason. Jeg kunne høre han var lei seg. "Jeg er lei meg for at jeg ikke lot deg forklare alt med Aria og de, før jeg bare stakk" sa jeg og nå så jeg inn i øynene hans. "Og jeg er lei meg fordi at jeg har behandlet deg som dritt" sa han. Jeg smilte og kysset han hardt på leppene. "Jeg henter Nathan i dag, vi drar til ditt nye hus i morgen om du vil at jeg skal bo med dere fremover" sa jeg og så ned i gulvet. "Du kan bo hos meg så lenge du vil. Jeg tror Nathan hadde likt å hatt mammaen sin tilstedet uansett" smilte han og blunket. "Jason?" sa jeg og så på han. "Mm?" han festet øynene sine i mine. "Dette blir en ny start, sant? Nå er det ingen ingen hemmeligheter? Vi begge vet alt. I morgen er en helt ny start. Uten Aria, og alt det som har skjedd. Sant?" jeg så spørrende på han. Han nikket. "Helt ny start. Meg, deg og Nathan" sa han og så på meg. "Meg, deg og Nathan" gjenntok jeg før jeg la hodet mitt ned på skulderen hans. Endelig, tenkte jeg bare.

 

 

Mer? woah, denne delen var vanskelig å skrive. Tenkte på hvordan jeg skulle klare å få de til å rydde opp i alt dette dramaet, but now - everything's fine!! Men husk, en regnbue kommer ikke uten regn. Hva vil skje videre? Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 82

Jeg trakk meg fra han og la hendene mine på kinnene hans før jeg ga han et hardt kyss. Han kysset fort tilbake før han la hendene sine rundt meg. "Jeg hater deg" mumlet jeg og så inn i øynene hans. "Jeg elsker deg" sa han. Mente han det virkelig den gangen han sa det? "Virkelig?" sa jeg og han nikket. Jeg smilte og ga han et kyss før jeg trakk meg fra han. Han tørket tårene på kinnene mine før han tok meg med bort til sofaen og vi satt oss ned sammen. "Går det bra?" smilte han og jeg nikket. "Sulten?" jeg nikket nok en gang. "Skal jeg finne noe å spise?" sa han og jeg nikket. "Gjerne" svarte jeg og ga han et lite smil. "Vent her da" sa han og strøk meg på kinnet før han gikk bort og hentet telefonen sin. "Sushi, China eller Indisk?" sa han og så på meg. "China" mumlet jeg lavt. "Hvordan visste jeg det?" lo han ironisk og ristet på hodet. Jeg lot øynene mine lande på veggen mens jeg rødmet. han tastet inn nummeret før han bestilte det han visste jeg likte best. Jeg tok opp telefonen min i mellomtiden og så at Maria hadde svart på meldingen min. Jeg trykket fort inn på den leste avsnittet hun hadde skrevet. ''De er her begge to :) Men jeg vet at Aria har noe å viktig å snakke med deg om. Så kan du komme innom her i dag? Du skal jo hente Nathan uansett? :)' sto det. Jeg smilte i lettelse da jeg leste meldingen. "Nathan er fortsatt hos Maria og alt er fint" mumlet jeg og så på Jason som så bort på meg i det han hørte Nathan sitt navn. Han så ned i gulvet før han nikket. "Jeg visste egentlig at hun ikke kom til å stikke av" mumlet han. "Da hadde jeg drept henne" sa han og så opp på meg. Jeg snudde hodet mitt og så ut av vinduet. Likte fortsatt ikke tanken av at han hadde drept så mange uskyldige personer, for ingenting. "Jeg skjønner ikke hvordan du klarte det" mumlet jeg mens jeg så ut i hagen. "Jeg ble gal. Redd for å miste henne" sa han og satte seg ned i sofaen foran meg. Jeg snudde hodet mitt og så inn i øynene hans. "Har du ikke dårlig samvittighet, innerst inne?" sa jeg og så på han. Han nikket. "Så klart" mumlet han. "Men av og til, så er jeg glad for det" sa han. "Wow" sa jeg sjokkert. "Hvorfor?" sa jeg og så på han. "Fordi hun ble redd. Stakk av. Nå har jeg møtt deg" sa han og smilte enkelt. "Tror du ikke jeg er redd Jason? For at du skal gjøre det samme mot meg?" sa jeg og hevet stemmen min mot meg. "Men hah? hva har det å si? foreldrene mine hater meg uansett" sa jeg og en tåre rant nedover kinnet mitt.

Tumblr_mj90umrmbp1qafhp4o3_500_large

"Hva mener du?" sa Jason og så rart på meg. "Hvorfor tror du jeg gråt?" sa jeg og så dumt på han mens jeg tørket tåren min. "For at du var lei deg for meg eller noe" mumlet ha og så ned i gulvet. "Vel, det er jeg ikke" sa jeg og smilte falskt til han. "Så du mente virkelig at du ville Nathan skulle dø?" sa han og så på meg. Blikket hans var tomt. Jeg ignorerte spørsmålet hans. "Jeg dro på skolen i dag. Jeg har mistet plassen på College" sa jeg og så på han. Jason lagde store øyne og så sjokkert på meg. "Fordi jeg har ikke vært på skolen innen de tre første dagene, og heller ikke gitt beskjed om at jeg er syk eller noe, derfor blir det tolket som om jeg takker nei til skolen, og plassen har blitt gitt bort til en annen elev" sa jeg og så trist på han. "Det er rett rundt 300 på venstelista for å komme inn også" mumlet jeg videre.  "Du vet foreldrene mine er veldig veldig opptatt av skole. Jeg dro hjem, fortalte de sannheten. Pappa klikket. Jeg klikket. Mamma slo til meg. De kastet meg ut" sa jeg og så på han. "Og du kom her?" sa han og så rart på meg. Jeg nikket mens jeg så ned i gulvet. "Så du ødelegger bare mye for meg, bringer Aria tilbake i mitt og Nathan sitt liv, gir Nathan bort til henne - til Aria som jeg faen ikke stoler på, knuser meg, sårer meg og gjør det verste du kunne gjort mot meg. Så kommer du bare her når du ikke har andre steder å gå? Uten å en gang være lei deg for det du gjorde? Uten å angre på at du blandet deg inn i noe som faen ikke var din business? Takk for den du. Men vet du hva? Jeg tror ikke du har noen sted å sove nå heller." sa Jason irritert og så på meg før han reiste seg opp. "For vel, du skal værsågod å få lov til å dra her i fra også. Jeg har ikke tid til sånne som deg som bare kommer til meg når du ikke har andre steder å dra" sa han og pekte irritert bort på utgangen til gangen hvor ytterdøren var.

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 81

"NÅ" la pappa til og jeg ristet på hodet før jeg løp opp trappene. Jeg la meg ned på sengen i det jeg kom inn på rommet mitt. Hadde virkelig moren min slått til meg? Kastet meg ut av huset? Jeg reiste meg opp og kjente at jeg ville ut fra dette huset med en gang. Jeg tok opp 3 svære kofferter og begynte å ta alle skoene, sminken, parfymene, produketene, iPaden, maccen, iphone laderen, klærne, rettegangen, krølltangen, og alt. Jeg fikk ikke med meg alle skoene, lommebokene og klærne, men jeg fikk med meg en del i og med at koffertene var veldig svære. Jeg fant frem Louis Vuitton og Mulberry veskene mine før jeg tok ned en og en koffert. Mamma og pappa satt ikke nede, det var jeg glad for. Jeg tok koffertene inn i bilen og måtte ta den ene i baksetet på bilen siden de var så store. Jeg snudde meg mot huset og så på det noen noen sekunder før jeg kjørte vekk i fra huset og mot veien som førte bort til Jason sitt hus. Tårene stoppet ikke, jeg gråt ikke - men de rant nedover kinnene mine. Skulle jeg være sur eller lei meg? Jeg visste ikke. Alt jeg visste at nå ville jeg til Jason og ligge i armene hans for resten av dagen. Jeg så på klokken og den var ikke noe mer enn 11. Men det gjorde ingenting, han sov vel ikke i natt på grunn av Nathan uansett. Etter noen minutter og jeg løp ut av bilen og rett inn i huset til Jason. Koffertene fikk jeg ordne etterpå.

Tumblr_mj6xjv557d1s3w4ipo1_500_large

"Jason?" hvisket jeg mens jeg sto i suten med Jason sin rygg mot meg. Han snudde seg fort rundt og så på meg. Jeg brøt ut i gråt før jeg gikk og kastet armene mine rundt han. Alle tankene om at jeg var sur på han. At jeg hatet han og at jeg aldri skulle tilgi han forsvant bare. Jason tok armene sine minst like hardt rundt meg mens han prøvde å få meg til å slappe av. Men var det mulig? livet mitt var ødelagt. Foreldrene mine hater meg. Moren min slo til meg. De kastet meg ut av huset. "Alt er ødelagt" gråt jeg mens jeg hadde hodet gravd ned i halsen hans. "Shh" sa han og klemte meg hardere inntil seg. Jeg sto og klemte meg selv inntil Jason i sikkert flere minutter, selv om det føltes ut som timer helt til tårene stoppet å renne. Jeg slapp ikke klemmen, mest fordi jeg hadde savnet Jason. Tårene mine lå fortsatt på kinnene mine mens jeg så ut vinduet. Tenkte på hva som skulle skje videre. Hvor skulle jeg bo? Jeg hadde jo regnet med å bo hos Jason, men hva om han ikke vil det? Jeg kunne ikke spørre besteforeldrene mine heller, de var vel minst like sure på meg. En ny tåre rant nedover kinnet mitt. Jeg ville egentlig bare legge meg ned å slappe av nå, men visste det var mye å ordne opp. Spesielt med Jason. 

 

 

Kjempe kort del. Dårlig del. Men må løpe på trening nå!! CAAO!! kommer mer i dag bbyes

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 80

Jeg blunket flere ganger og svelgte den store klumpen i halsen min, som bare ville bryte løs og gråte. Jeg så på Mr.Waldemar med masse tårer i øynene. "Er det ingen måte å få plassen tilbake på?" hvisket jeg og en tåre falt nedover kinnet mitt. "Jeg beklager. Den eneste utvei er nå å sette seg på ventelista" sa han og så trist på meg. "Hvor mange er det på den?" sa jeg og så spørrende på hand. Redd for svaret. Antall mennesker. "Rett under 300 stykker" mumlet han og så ned i gulvet. Jeg mannet meg opp og reiste meg opp, tok han i hånden. "Takk for hjelpen" sa jeg og gikk ut av byggningen. Dette var ingen andre men min feil. Min feil, mine konsekvenser. Jeg kunne jo søke meg inn på nytt til neste år? tenkte jeg og satte meg i bilen. Men i det jeg satte meg ned brøt jeg løs i tårer. Hva skulle jeg si til mamma og pappa? De kom til å klikke vinkel. Ta fra meg alt jeg har. Men var det det viktigste? nei. De kom til å bli så skuffet. Og hvilken unnskyldning hadde jeg å komme med? Ingen. Jeg kunne ikke si at jeg hadde tilbringt tiden med Jason eller Nathan, det ville bare gjort saken så mye verre. De ville kommet med kommentarer som at jeg er dum som valgte en gutt over skolen. Fremtiden min. Jeg startet bilen og kjørte hjemover. For hver eneste meter nærmere jeg kom, jo reddere ble jeg. Hjertet dunket fortere. Tårene rant. Jeg hadde ingne planer om å ta vekk tårene før jeg gikk inn til mamma, det var som det var. Jeg hadde ingen andre muligheter enn å bare stille opp for det jeg selv gjorde. Komme på en unnskyldning. Jeg pustet tungt i det jeg parkerte foran det store huset vårt. Jeg åpnet bildøren og tok med meg veska, før jeg gikk bort til døren. Åpnet døren, og gikk inn. 

Tumblr_mj7itivz8z1rzb2x2o1_400_large

Jeg gikk inn i stuen hvor jeg fant mamma og pappa sittende og lese en hver avis mens en kopp med kaffe lå foran dem. De snudde seg i det dem hørte skrittene av de høye Jeffrey skoene mine. Mamma tok av seg brillene i det hun så meg og så bekmyret på meg. "Hva har skjedd? Hvorfor er du ikke på skolen?" sa hun og reiste seg opp og kom mot meg. Hun klemte meg inntil seg, jeg trakk duften av parfymen hennes inn i kroppen min. Kanskje dette var siste klem på lenge? "Jeg har mistet plassen på college" hvisket jeg nesten lydløst, men jeg er sikker på at mamma hørte meg i det hun slapp klemmen og så rart på meg. "Hva mener du?" sa hun og pappa hadde reist seg opp han også. "Jeg har løyet til dere. Jeg har ikke vært på skolen denne uken" gråt jeg og så på mamma som så sjokkert på meg. Pappa derimot, så rasende ut. Mamma gikk noen skritt unna meg og så på meg. "Hvor har du vært?" sa hun og så mer irritert ut nå. "Hos Jason" sa jeg uten videre, og jeg angret med en gang i det jeg så hånden til pappa som knyttet seg hardt og så på meg. "Virkelig?" sa han og lo en falsk latter. "Så du har latt den gutten, ødelegge livet ditt?" brølte han og så på meg. Jeg knep øynene mine igjen og tårene rant nedover kinnene mine. "Wow" mumlet mamma stille. "Nå er jeg skuffet Ariana Hale" sa hun og så skuffet bort på meg. "Hva er galt med deg jente?" ropte pappa og kom mot meg. "Ingenting" gråt jeg og så på han. "Jeg ser dette" ropte han og armene hans gikk ut til alle kanter. "Tenk på alle konsekvensene du får. Livet ditt er ødelagt" skrek han og slå hånden sin hardt i veggen rett ved hodet mitt. "Jeg kan søke meg inn til neste år" sa jeg og så opp på han. "Aner du hvor mye konsekvenser det har? Du må ta ett år påbyggning i tillegg" skrek han og så på meg. "Vet du hva?" ropte jeg og kjente adrenalinet ta over meg. "Jeg er lei av alt maset dere om den jævla skolen hele tidne. Tenker dere på noe annet enn det? HÆ? Har dere tenkt på ALT presset dere smeller inn i meg, for hver jævla dag som går? Jeg tenker, prøver å forstå hvordan Logan klarte det. For ærlig? Dere er helt forjævlige begge to" ropte jeg, og bare noen sekunder etterpå kjente jeg en hånd som slo seg hardt på kinnet mitt. "Gå opp, ta tingene dine og dra deg ut herfra" freste mamma og jeg så sjokkert opp på henne. "Sk-skal du bare kaste meg ut?" gråt jeg og så på henne. 

 

 

 

Shit :( Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 79

Jeg gikk inn på skolen da jeg hørte skoleklokken ringe. Skolen var helt fantastisk stor. Utrolig mye elever over alt. Nærmest alle elvene hadde bøker i armene mens alle sammen gikk i en stor klynge inn til skolen. I det vi kom til inngangen så var det noen sikkerhetsvakter der, de så rart på meg i det jeg ikke gikk gjennom kontrollen. "Hvorfor går du ikke?" sa mannen og så rart på meg. "Jeg har ikke fått kortet mitt enda i og med at jeg ikke har vært på skolen denne uken på grunn av sykdom" smilte jeg og mannen smilte. "Åja, bli med meg" sa han og jeg nikket før jeg følgte etter han inn. Skolen var stor, og veldig moderne. Det var utrolig masse folk over alt og det var så vidt jeg klarte å følge med på sikkerhetsvakten sitt tempo. "Sett deg ned her og vent litt" smilte han og jeg nikket før jeg satte meg ned på en sånn benk inne på venterom. Det var mye mye mindre folk her. Jeg tok opp telefonen min og sendte en kjapp melding til Maria. 'Hun er fortsatt i huset sammen med Nathan?" skrev jeg og sendte meldingen. Jeg la den hvite iPhonen min ned i vesken min igjen før jeg la vesken ned på gulvet foran føttene mine. Øynene mine gikk rundt i rommet det var masse fine materialer over alt. Med en gang man gikk inn på skolen, så forsto man at skolen var ny, moderne og veldig godt tatt vare på. Læreren som gikk forbi meg så veldig unge ut til å være lærere tl 19 åringer og oppover, noen av mennene var faktisk veldig fine. Jeg smilte av hvor dum jeg sel var men reiste meg fort opp i det en høy mann på rundt 40 år'ene kom mot meg. Han rakk hånden sin mot meg. "Waldemar" smilte han og jeg hilste tilbake. "Ariana Hale" mumlet jeg og smilte. "Bli med meg Ariana" sa han og han gikk ut av venterommet og bort til en dør hvor det sto ordet 'rekor' på. Jeg lukket igjen døren etter meg og satte vesken min ned på gulvet og satte meg ned i en av stolene som var der inne.

"Stemmer det at du kommer fra Los Angeles Privat School?" sa han og så på meg mens han hadde brillene litt nede på nesen. "Det stemmer" svarte jeg mens jeg satt med ryggen rettet skikkelig opp. Viktig med godt førsteinntrykk. "Du fikk utrolig nok 5.9 i snitt når du gikk ut fra vidergående" sa han og jeg nikket. "Jeg har alltid hatt en drøm om å komme inn på denne skolen, og har alltid visst at man må ha et høyt snitt for å komme inn her, så jeg har jobben en del" sa jeg og han nikket. "Du er faktisk blandt de 5 elevene på skolen med høyest snitt" sa han og jeg løftet øyenbrynene mine opp. "Wow" mumlet jeg. "Det hadde jeg ikke forventet. Dette er jo en veldig bra skole, så ja" sa jeg og så på han. Han lo litt før han smilte. "Det er vel det, men de fleste har et snitt på 5,5 i gjennomsnitt" sa han og jeg nikket. "Så, jeg forsto at ud har vært syk denne uken?" sa han og jeg nikket. "Men så vidt jeg har sjekket så har ikke skolen vårt fått inn noe beskjed om dette" sa han og så på meg "Det stemmer, helt ærlig så tror jeg alle vi i huset ikke tenkte på det" mumlet jeg. "Det forstår jeg" sa han og smilte enkelt. "Men tingen er det at Ariana" startet han og han lukket igjen boken han hadde foran seg. Han satte brillene godt på plass og kom og satte seg foran meg med et rart blikk. "Tingen er det at om man ikke møter opp på denne skolen innen de 3 første dagene av året, så mister man plassen her på College. Om du hadde fått en av foreldrene dine til å sende en mail til meg, så hadde det ikke vært noe problem. Men det har de ikke, så det betyr dermed at du har mistet plassen din her som en student. Det har sine grunner og det står i brevet at om man ikke møter opp i en av de 3 første dagene, så tar skolen det som et nei til at du ville gå her, og plassen din har blitt gitt bort til en annen student som kom inn på ventelista for å komme inn på denne skolen. Så jeg beklager, og det var veldig trist i og med at du har veldig gode karakter, men du har dessverre mistet palssen din her på college". 

 

 

Mer?! Okei Ariana kommer til å bli DREPT av foreldrene sine!! Om dere husker begynnelsen av historien, så er HELE familien VELDIG opptatt av skole.. så oh no, Jason, you've fucked up Ariana's life.. :(

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 78

HAHAHA MORSOMT HVORDAN NESTEN ALLE DERE TRODDE AT JASON KOM TIL Å SKAMBANKE ARIANA ETTER DET HUN SA..HAHAHA, uff dere er så søte . DE SOM IKKE HØRER PÅ SANGEN MENS DE LESER BLIR JEG SURE PÅ!!

Jason så plutselig ned i gulvet. Jeg kunne se tårer som randt nedover kinnene hans. "Så du har fortalt henne?" hvisket han og jeg så bort på Aria som så ut til å gråte når som helst. "Ja" hvisket hun og lot øynene hennes gå rundt i rommet. Alle i rommet holdt plutselig kjeft. Jeg kunne se Nathan som satt med med tutten i munnen i toppen av trappen, mens kluten var i hendene hans. Han så lydløst ned på oss. Jeg smilte til han, og han smilte tilbake med tutten i munnen. Men uhedligvis datt tutten ned alle trappene og landet foran føttene mine, siden jeg sto nærmest trappen. Nathan krøp ned steg for steg ned trappen siden han ikke kunne gå skikkelig. Alle i rommet så på den blåe tutten hans hvor navnet hans sto. Da han kom ned trappen og kom til synet for alle, så jeg bort på Aria som sto med tårer nedover øynene sine. Jeg satte meg ned foran Nathan og tok tutten hans og rakk den mot han. "Se Nathan" hvisket jeg og pekte på Aria. "Det er mamma" hvisket jeg og strøk han på kinnet. "Nei" hvisket Jason og jeg snudde meg mot han. Jason kom bort og skulle til å løfte Nathan vekk fra meg, men jeg stilte meg opp foran han. "Han er sønnen hennes, uansett hva du vil" sa jeg og så han rett inn i øynene. Jeg hadde så uendelig mye hat i øynene mine som var rettet rett inn i Jason sine øyne. Jeg så på Jason på en helt aen måte enn det jeg gjorde for noen dager siden. "Han er ikke sønnen hennes" gråt han og pekte på Aria mens han knep øynene og lot tårene renne. "La henne bli kjent med han" sa Alex og kom bort, han tok hånden sin på skulderen og Jason snudde seg rundt. "Nei" gråt han og tok armene sine rundt Alex. Jeg løftet Nathan opp og gikk bort til Aira. "Se mamma" sa jeg og smilte mens det randt tårer nedover kinnene mine. Gråtingen til Jason var tydelig i bakgrunnen. Aria åpnet armene sine før hun tok Nathan og klemte han godt inntil kroppen sin og lot gråtingen brøte løs. Jeg snudde meg rundt og så opp i taket mens jeg klemte øynene hardt igjen. Prøvde å ikke gråte. Men det var vanskelig. Jeg så bort på Jason som fortsatt gråt. Guttene og jentene som nå hadde kommet så bare ned i gulvet. "Hvor er det du sover?" sa jeg og snudde meg mot Aria. "Hotell" mumlet hun. "Maria, kan hun sove over hos deg i natt?" sa jeg og Maria nikket og så på oss. Øynene hennes var røde. "Ta med deg Nathan hjem til Maria, så henter jeg han i morgen etter skolen" sa jeg. "Ikke faen." sa Jason og jeg snudde meg rundt til han. "Hun kommer til å stikke av" gråt han og kom fort bort mot oss men Alex dro han tilbake. "Gå og sett dere i bilen til Maria så pakker jeg en bag med småting, okei?" sa jeg og Aria nikket. "Tusen takk" mimet hun og jeg smilte bare mot henne. "Ikke gjør det mot meg Ariana" ropte Jason og jeg ignorerte han før jeg løp opp trappene. Jeg tok frem en bag og pakket klær, bleier og alt Nathan kom til å trenge i løp av kvelden før jeg løp ned igjen. Jeg ga baggen til Maria og så på henne. "Ikke la hun stikke av. Jeg stoler på deg" sa jeg og Maria nikket før hun smilte og tok i mot baggen. Noen sekunder etterpå var hun utav døren. 

Tumblr_m6ettoz6sh1r9xjxoo1_500_large

Jeg gikk inn i stuen hvor Jason lå krøllet sammen og så rett ut i veggen. Han så helt livløs ut. Tårer. Røde hovne øyne. "Hun kommer til å ta han fra meg" hvisket han og så rett ut i veggen. "Jeg kommer aldri til å få se han igjen" gråt Jason og jeg kunne se at han var redd. Redd for å miste Nathan. "Det kommer til å gå fint" sa jeg og Jason reagerte ikke. "Det er din feil" sa han. "Hva er min feil? at han får være med moren sin?" sa jeg og lo en falsk latter. "Hvordan skal jeg sove i natt, jeg har ikke sovet uten Nathan siden han ble født" hvisket han for seg selv. "Tenk på henne, som har sovet med følelsen av alle hun noen gang har vært glad i, ble drept av kjæresten hennes" sa jeg bitter før jeg gikk bort til bordet tok iPhonen og bilnøklene mine. Jeg gikk bort til døren og snudde meg en siste gang mot de andre. Alle så helt vekke ute. Det var helt rolig i rommet utenom gråtingen til Jason. Jeg sukket før jeg snudde meg og gikk ut av huset til Jason. Jeg satte meg inn i bilen og satt der i flere minutter. Tenkte på hvordan alt har forandret seg. Hvor mye jeg hadde knust Jason nå. Hvordan jeg hadde latt Aria gli inn i livet til Nathan igjen. Jeg lente hodet bakover i setet og så bare på regnet som smalt i vinduet, hvert eneste sekund. Jeg snudde meg mot huset til Jason, jeg så Jason som nå sto i vinduet og hadde lent hodet inntil vinduet mens han så ut. Jeg skulle ønske alt var bra igjen, at vi har lykkelige. At alt var som det var, før Aria kom på døren til Jason. Jeg ristet vekk tankene mine og startet bilen og kjørte ut av gården til Jason. Klokken var halv 6 så det var vel på tide å komme hjem igjen uansett. I morgen er det skole, endelig blir jeg å komme meg på skolen. Der foreldrene mine tror jeg har vært, hele denne uka.

 

 

Fyfaen som jeg gråt da jeg skrev denne delen.. :(

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 77

Jeg skulle til å lukke døren igjen, foran trynet hennes. Men hun stoppet døren. "La meg se han, vær så snill" hvisket hun. Noen få tårer randt nedover kinnene hennes. Jeg kjente det stakk i magen. En mor so savnet og ville se ungen sin. "Jeg kan forklare alt til deg, du vet mest sannsynlig ikke sannheten" gråt hun og jeg kjente jeg ble nyskjerrig. Det var jo det jeg ville vite, sannheten. Jeg åpnet døren og hun smilte før hun gikk inn. Hun tok av seg skoene og jeg følgte henne inn til stua hvor Nahtan lå på sofaen og sov. Hun gikk bort til han og strøk han over kinnet, mens det selv randt tårer nedover hennes kinn. "Han er nydelig" mumlet hun og jeg lo litt. "Ligner veldig på faren sin. Men han har like øyne som deg" smilte jeg og hun så opp på meg. "Vil si meg enig der" sa hun og lo litt. "Men jeg kan og si at vi to ligner veldig mye" mumlet jeg og så på henne. Hun reiste seg opp og stile seg ved siden av meg i speilet. "Wow" mumlet hun og så på meg gjennom speilet. "Nå skjønner jeg hva Jason mente med at jeg minnet han om deg" sa jeg også sjokkert på henne. "Det skjønner jeg og, selv om han ikke har sagt det før" sa hun før hun så ned i gulvet og gikk bort til sofaen. Hun tok Nathan i armene sine og satte seg ned i sofaen. Jeg skulle ikke tilby henne noe drikke, eller spise. Det ble bare feil. "Fortell" sa jeg bestemt og satte meg ned foran henne. Hun gjorde meg faktisk direkte kvalm. Var det sjalusi? Hat? Jeg vet ikke. Alt jeg ville vite nå var sannheten. Hvorfor Jason hadde løyet til meg. Bare alt, alt fra til å.

Hate-762e803e098c830f6e98da65cde71323_h_large

"Men hvorfor?" hvisket jeg og tørket tårene som hadde runnet nedover kinnene mine. "Hvorofr forlot du dem?" sa jeg og så på henne. "Jeg var redd Ariana. Du aner ikke hvordan Jason er" gråt hun og tørket tårene sine. "Hva mener du?" sa jeg og så på henne. "Han er aggresiv. Bare vent, om noen uker kommer han til å være overbeskyttende. Drepe alle guttene som tar på deg. Alle jentene som sier noe til deg" sa hun og så ned i gulvet. "Hæ?" sa jeg og så forvirret på henne. "Han drepte alle mine. Familien min. Vennene mine. Alle" hvisket hun og så på meg. Hjertet mitt dunket hardt i brystet. Jeg forsto ingenting. Alt gikk rundt for meg. Mindfuck. "Jeg husker da Jason fridde meg" sa hun og satte seg tilbake i sofaen og lo litt. "Det var den samme kvelden som han drepte alt og alle jeg noen gang eide. Nathan var 1 dag gammel, om jeg husker rett" sa hun og jeg følgte nøye med på hva hun sa. "Jeg visste ingenting,helt til jeg kom hjem. Foreldrene mine var veldig sure på meg. De visste alt om Jason" sa hun stille og jeg så at blikket hennes var rettet mot veggen. "Det er også en av grunnene til at han drepte de. For at han var redd for at de skulle si noe, til politiet" fortsatte hun. Jeg så sjokkert på henne. Hadde han drept vennene hennes, familien hennes? Wow. "Jeg sa ja. Jeg elsket han" sa hun og en tåre randt nedover kinnet hennes. "Men alt ble så mye.. mer forskjellig da jeg kom til et tomt hus. Et brev hvor mamma sin håndskrift hadde skrevet at de hadde fortlatt meg. Men da jeg fikk den samme lappen, 2 dager senere hos mine bestevenner, så skjønte jeg at det var noe rart i dette. Derfor jeg leste jeg dagboken hans" sa hun og øynene hans traff mine. "Han hadde skrevet alt der. Jason hadde drept vennene og familien min" sa hun og tok hodet i hendene sine. "Derfor rømte jeg. Han drepte alle rundt meg." sa hun og så på meg. Jeg klarte ikke tro på det. Forsto ingenting. Snakket hun min min Jason nå? Jason McCann? Jeg vet Jason kan være følelseløs, hjerteløs og en drittsekk. At han er kriminell. Men det at han drepte alle kjæresten hans var glad i, hadde jeg ikke forventet. Jeg skulle til å si noe da dørten smalt opp guttenes stemme fylte rommet. Jeg så på Aria med store øyne og hun reiste seg opp, det samme gjorde jeg. Redd for Jason sin rekasjon. "Nathan" ropte Jason sin stemme og jeg hørte at han kom inn mot stuen. "Han sover" sa jeg og Jason snudde seg mot oss. Smilet rundt munnen hans ble snudd om til hat, sorg, angst og irritasjon da han så Aria. Jeg så knyttenevene hans som knyttet seg og jeg så at han hadde lyst til å drepe noen akkurat nå. "Hva faen i helvette gjør du der?" skrek han og så på Aria. "Holdkjeft" skrek jeg og så på han. Jason snudde seg mot meg og så rart på meg. "Jeg tror ikke Aria er den skyldige her, men DU" ropte jeg og klasket han hardt på kinnet. Jeg begynte å le en falsk latter. "En dag, så håper jeg hele familien din, hele gjengen og Nathan dør, slik at DU kan kjenne på sorgen du ga henne, med å drepe ALLE rundt henne" sa jeg og så opp på han. Ordene falt ut fra munnen min. Jeg kontrollerte ingen av ordene. Alt kom bare ut.

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 76

Jeg og Nahtan hadde sittet her i rundt en time, klokken var ikke mer enn 11 på morningen. Jeg smilte i det Nathan krøp bort til meg og la seg i fanget mitt. Hånden min strøk jeg gjennom de søte krøllene hans mens han så bort på tven. Tenkte på hva vi kunne gjøre for å distrahere tiden. "Nathan?" sa jeg og han snudde øynene sine opp mot meg. "Skal vi dra på lekeland?" smilte jeg og han snudde øynene sine mot tven igjen. Hvorfor kan ikke små babyer snakke? Jeg sukket og løftet han opp i fanget mitt. "Hallo, mamma søker kontakt" sa jeg og ristet litt i den lille kroppen hans som snudde seg mot tven hele tiden. "Fine, vil du bare være hjemme?" sukket jeg og satte meg ned i sofaen igjen. Jeg tok opp iPhonen min og bestemte meg for å ringe Maria. Det ringte noen få ganger før den søte stemmen hennes svarte. "Hallo" hørte jeg henne si. "Hei Maria, det er Ariana her" mumlet jeg og strøk Nathan over kinnet. "Jeg så det på skjermen" lo hun og jeg fniste før jeg ba henne over. "Så klart, greit jeg tar med nevøen min?" mumlet hun. "Så klart" sa jeg og la på. Jeg reiste meg opp og fant frem litt snacks og forskjellig som jeg satte på bordet. Været ute var helt forferdelig. Det var mørk, regn, vind, og tåker. Selv om klokken var 11 på dagen så føltes det ut som om den var 11 på kvelden. Rar, kjedelig og tørr dag, tenkte jeg før jeg tok den ene skålen med litt smågod oppi og rakk den mot Nahtan. Jeg passet på at det ikke var noe han kunne sette fast i halsen før jeg slapp skålen helt i hendene hans. Han tok opp en godteribit og stappet den inn i den lille munnen sin. "Kanskje du burde ta en littt mindre bit neste gang?" lo jeg og så på Nathan som holdt hånden foran munnen slik at godteriet ikke skulle falle ut. "Ikke har du tenner til å bite skikkelig med heller, uff Nathan" lo jeg og så på han. Han snudde seg mot meg og smilte før han fortsatt å se på tven. 

Tumblr_mbaftunehp1r8usu4o1_500_large

"Når kommer de?" sa jeg og så bekmyret på Maria som satt med Nahtna i fanget mens vi så på tv. Nevøen til Maria, James lå derimot på gulvet og lekte med hunden. Han var like gammel som Nathan, heldigvis. "De burde være her snart" mumlet hun og så på klokken som var halv 4. Vi hadde prøvd å ringe de, før vi fant ut at alle telefonene dems lå igjen i skuffen, her inne. De hadde vært vekke i omtrent 7 timer, jeg begynte ærlig å bli bekymret. Selv om jeg var sur og skuffet over Jason, så ville jeg ikke at noe skulle skje med han. "Men Ariana, jeg skal kjøre James hjem nå, så går jeg innom en restaurant og kjøpet noe mat, og kommer tilbake" mumlet hun og la Nathan som lå og sov ned på liggesofaen. "Greit" mumlet jeg og følgte James og Maria ut til døren. "Hade a kjekken" blunket jeg og kysset James på kinnet før jeg ga Maria en klem. Jeg sukket før jeg gikk inn på kjøkkenet igjen. Tenkte å lage mat for at tiden skulle gå, men kom på at Maria skulle kjøpe noe på vei hjem. Jeg satte meg stresset ned på gulvet på kjøkkenet. Jeg la hodet på knærne mens jeg tenkte. Hvor kunne de være nå? Hva gjorde de? Jeg kjente hjertet dunke hardt i brystet da det ringte på, så jeg løp bort til døren og åpnet den fort.  I håp om å se Jason og gjengen, men virkelig? Foran meg sto Aria. Av alle personer den jeg minst ville se. DEN Aria. 

 

Kort del, i know. Likte ikke denne delen noe godt og vil egentlig bare skrive den på nytt, men noo way. Jeg orker ikke det. haha

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 75

Jeg åpnet døren til Jason sitt hus og gikk inn. Like knust og lei som i går. Jeg tok av meg skoene og gikk inn i stuen hvor Jason satt med hodet i hendene. Nathan derimot satt sammen med hunde på gulvet. "Nathan?" smilte jeg og han så fort opp. I sidesynet så jeg at Jason også så på meg, men jeg ignorerte han. Jason reiste seg opp og gikk mot meg, som alltid så det ut som om han skulle falle når som helst. Han smilte stort med de to små tennene han i munnen og la armene sine rundt halsen min. "Amma" ropte han og slo hånden sin svakt på brystet mitt. "Jaa, mamma er her" smilte jeg og satte meg ned på gulvet og la han på fanget mitt. "Har du savnet meg?" mumlet jeg mens han drev på med håret mitt. Hunden kom etterhvert bort til oss den også. "Leo" Nathan pekte på hunden og jeg nikket. "Det er Leo" smilte jeg og klappet hodet til den nydelige hunden. Hunden og Nathan var jo bittesmå begge to. "Ariana?" Jason sin stemme var hes. Tydelig at han ikke hadde sovet i natt. Hørtes ut som om han hadde grått mye. Jeg ignorerte han, sa ingenting. Det stakk i hjertet når jeg hørte den svakheten i stemmen hans. Jeg så at Jason reiste seg opp i sofaen. Hjertet dunket hardt i det han kom mot meg. Men jeg slappet av da han ga en klem til Nathan og kysset han. "Pappa er snart hjemme" hvisket han og strøk han over kinnet. Jason kysset Nathan en siste gang på hodet før han så på meg, ga meg et unnskyldene blikk og gikk ut til gangen. Jeg hørte at han tok på seg skoene. I det han åpnet ytterdøren ropte han navnet mitt. Jeg snudde meg mot. "Jeg elsker deg" sa han og sendte meg et skjevt smil. Jeg snudde meg, gadd ikke høre på løgnene hans. Trodde han at de ordene skulle få meg til å endre mening? Tilgi han? 

"Skal vi lage boller?" smilte jeg og så på Nathan som lekte med hunden. "Nathaaan" lo jeg og løftet han opp. "LEO" skrek han fort og bevegde seg i hele fanget mitt. "Fint lek med Leo, så skal jeg lage boller til deg" smilte jeg og kysset han hardt på kinnet. Jeg gikk inn på kjøkkenet og bestemte meg for å lage boller med vaniljekrem oppi. Jeg fant frem alt jeg trengte mens jeg så på Nathan som løp etter Leo. Jeg smilte for meg selv mens jeg begynte på oppskriften jeg hadde funnet på nettet med Jason sin iPad. Utrolig nok så hadde han bakgrunnsbilde av meg og Nathan. Litt søtt? Jeg leste oppskriften flerganger før jeg begynte, og bare noen minutter senere var jeg godt i gang. "Amma" jeg begynte å le da jeg kjente Nathan som dro i buksen min. "Mamma, ikke amma" lo jeg og så på han. Han rakk hånden sin mot skjeen jeg hadde i hånden med vaniljekrem i. "Vil du smake?" smilte jeg og han nikket. Jeg satte meg ned på kneet og tok skjeen inn i munnen hans. "Mer" smilte han og prøvde å ta hånden sin opp mot fatet som lå på disken. "Vent litt, hva sa du?" sa jeg og så sjokkert på han. "Mer" ropte han hylende og satte seg surt ned på gulvet. Sa han nettopp mer? "Sa du mer?" sa jeg og så glad på han. Han hylte før han begynte å gråte. "Jaja, du skal få mer" mumlet jeg og tok skålen ned i fanget mitt mens jeg så glad på han. Han hadde faktisk nettopp sagt et nytt ord, så fantastisk. Jeg rakk skjeen med vaniljekrem oppi mot han en gang til og han åpnet den lille munnen sin og tok hele skjeen i munnen sin. "Godt?" smilte jeg mens han lekte med tærne sine. Han var så liten, myk, søt at jeg nesten ville falle sammen. "Mer" smilte han og åpnet munnen sin. "Du altså" smilte jeg og ga han mer vaniljekrem. Han reiste seg opp etter noen så skjeer til og løp bort til alle lekene sine. Jeg smilte og fortsatte med å fulle bollene med vaniljekrem. "Nathan" ropte jeg og gikk inn i stuen hvor han lå på sofaen og så på nyhetene som gikk på tven. Han satte seg opp da han så meg. "Her" smilte jeg og ga han fatet med boller som jeg hadde kuttet opp i små biter til han. Jeg satte på barnetv til han mens han spise bollen og drakk fra flasken sin med varm kakao i. Jeg satte meg ned ved siden av han mens jeg tenkte på Jason. Som jeg har gjort hver kveld og morning siden jeg innså det, fosto det at - I'm In love with Jason McCann. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 74

EDIT: DET BLIR IKKE SÅÅ MYE DRAMA, MEN DET DRAMAET JEG HAR PLANLAGT ER VELDIG SPENNENDE.

Etter at Nathan hadde sovnet og jeg hadde lagt han, så gikk jeg ned i stua, Klar for å fortelle alle sannheten. Jeg satte meg ned der jeg satt, foran alle før jeg gikk opp med Nathan. "Det skjedde 1 uke etter han ble født" startet jeg og så ned i gulvet. Tårene rant fortsatt. "Jeg våknet av at Nathan gråt" forsatte jeg. "Jeg snudde meg rundt i sengen for å be Aria om å møte ham. Men hun var ikke der. Hun var nede, tenkte jeg". Jeg pustet dypt mens jeg snakket. "Jeg lette rundt i huset. Over alt. Men hun var ingen plass å se" sa jeg. "Jeg tenkte hun var i butikken. Så jeg fant noe melk i kjøleskapet, varmet det og ga det til Nathan. Han var 1 uke gammel. En jævla uke" gråt jeg og holdt hodet i hendene mine. "Jeg ventet på kvelden. Hun komme ikke hjem. Hun tok ikke telefonen. Til slutt så funket ikke nummeret hennes lenger" sa jeg og så på de andre. "Det gikk opp for meg senere at hun hadde forlatt meg. Og Nathan" sa jeg og så på de andre. "Jeg skjønte det da jeg så at alle tingene hennes var borte. Jeg skjønte ikke hvorfor. Hun sa ingenting. Hun bare forsvant" gråt jeg og de andre så triste ut. "Hadde jeg gjort en feil?" sa jeg og så på de andre. "Jeg hadde mange spørmsåler i hodet. Men fikk aldri svar." mumlet jeg. Jeg så på Maria og de andre jentene. De gråt. Guttene hadde tårer i øynenene. Mamma gråt også. "Jeg løy til dere. Men samtidig ikke" gråt jeg og reiste meg opp og gikk litt frem og tilbake. "Hun døde ikke i en bilulykke" sa jeg og så på de andre som så ned i gulvet. Jeg satte meg ned foran Alex. "Men hun er død for meg. Inni her er hun død" ropte jeg og gråt. Jeg flyttet meg videre til mamma og la hodet i fanget hennes. "Jeg hater henne" gråt jeg og reiste meg opp. "Ariana kommer ikke til å tilgi meg" gråt jeg og så på de andre. "Det skjønner jeg godt" mumlet Maria, og de andre nikket. "Du skulle fortalt henne sannheten" sa Jaxon. "Jeg vet det. Men hvorfor? For meg er Aria død" gråt  jeg og hadde hodet i hendene. "Aria er død for meg. Jeg hater henne. Hun er ikke moren til sønnen min lenger. Ariana er" sa jeg. "Du har ingen rett til å gjøre det" sa Maria og reiste seg opp. "Aria er bestevennen min, og kjenner jeg henne rett, så angrer hun. Jeg kunne se det på henne" sa Maria og tørket tårene sine. "Du må gi henne en ny sjanse, for uansett hva du sier, så er hun moren til sønnen din" sa hun og så på meg. "NEI" ropte jeg og gikk opp i trynet hennes. "Aria er DØD for meg. Jeg kjenner ikke den dritten" skrek jeg og dyttet Maria bort. "Jason" ropte Alex og reiste seg opp. "Få den horen som forsvarer Aria ut fra dette huset NÅ" brølte jeg og så på Alex. "Ro deg ned Jason. Maria har rett" sa pappa og reiste seg opp. "Jeg trodde du var faren min. Familien min" hvisket jeg såret og så på han. "De har rett Jason. Hun fortjener å bli kjent med sønnen hennes" sa mamma. "Nathan er ikke sønnen til Aria, men ARIANA sin" sa jeg og så stygt på alle. "Selv om jeg liker Ariana mye mye bedre enn Aria, sett deg på hennes plass" sa mamma og så på de andre som nikket seg enig. "Jeg liker ikke Aria jeg heller" mumlet Jazzy. "Ikke jeg heller" mumlet Eric, Lydia, Erica, Chuck og Joseph. "Men hun fortjener å møte sønnen sin" la de til. "Hun fortjener ingenting" sa jeg. 
Jason's pov end.

 

Jeg la meg ned i sengen i det jeg kom opp på rommet mitt. Sliten og lei. Lei av alle løgnene hans. Sliten av hele han. Selv om jeg er dødsforelsket i han, så kunne jeg ønske at han var mer ærlig med meg. Han hade helt sikkert sine grunner for å fortelle meg at Aria ar død, men likevel - jeg er kjæresten hans. Jeg fortjener å vite mer om han. Jeg fortjener ærlighet. Helt siden jeg hadde dratt hadde han ringt flere ganger. Sendt flere meldinger. Alt han ba om var en sjanse tl å forklare. Men hvor mange sjanse har jeg egentlig gitt han? Og de gangene han har knust meg blir det alltid like gale. Jeg er trøtt nå. Mamma og pappa er på jobb. Logan er sikkert på jobb. Jeg er glad for at jeg var hjemme alene, nå slipper jeg i hvertfall å forklare meg til mamma og de. Jeg reiste meg opp og dro av meg kjolen og hælene jeg hadde på meg før jeg gikk inn i dusjen. Jeg fylte badekaret opp med vann før jeg satte meg ned. Det varme vannet varmet opp den kalde, trøtte og slitne kroppen min. Jeg satt å tenkte, jeg måtte dra til Jason igjen i morgen, jeg kunne ikke la Jason la Nathan være hjemme alene. Men om jeg har planer om å snakke med Jason? hell no. Selv om Jason er en drittsekk så skal jeg ikke la det gå utover Nathan, spesielt ikke etter forholdet vi har fått til hverandre. Et smil kom rundt munnen min i det jeg tenkte på Nathan. Øynene hans. Krøllene. Den lille kroppen hans. Ikke bare det, men den herlige duften som han har fra Jason. Jeg vasket kroppen og håret mitt godt før jeg gikk ut fra dusjen, jeg tørket håret mitt og kroppen min før jeg tok på meg kun undertøyet og la meg ned i sengen. Hva annet skulle jeg gjøre? Tenke? Tenke på hvorfor jeg ikke er god bok for at han skal fortelle meg sannheten. Han hadde en så stort effekt på meg. Jeg elsker måten han er hardhendt. Jeg liker at han er badboy, men samtidig skulle jeg ønske at han var.. normal? For ja, Jason har rett. Blir jeg med har jeg ingen fremtid. Jeg vil ha en fremtid. Jeg har offret så mye for han, kun for han på så kort tid. Hvorfor kan ikke han i det minte være ærlig mot meg? Jeg fortjener det, gjør jeg ikke? Jeg sukket mens noen tårer randt nedover kinnet mitt, jeg lukket øynene mine igjen, og bare noen minutter etterpå var dypt inni soveverden. I verden der alt er perfekt, som oftest.

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 73

Jeg snudde hodet mitt mot Jason. En tåre rant nedover kinnet mitt. Jeg tok et grep i skjorten hans. "Vær så snill, si at det ikke er denne Aria" sa jeg og så på han. "Jason" gråt jeg og slo han i brystet. Jeg trakk meg selv inntil brystet hans. "Si det, vær så snill" gråt jeg og gjemte hodet mitt i brystet hans. "Hva skjer?" jeg snudde meg mot Aria som sto i døra. Så helt forvirret bort på oss. Jason sto helt stille. Han sa ingenting. Jeg slapp skjorten hans. Jeg så opp mot han, helt til jeg falt ned foran bena hans. Jeg holdt rundt leggene hans. "Det er ikke henne Jason, si det" gråt jeg og så opp på han. Jeg kunne se en tåre på Jason sitt kinn. "Aria?" sa noen stemmer. Alex kom til synet. Alle de andre gispet og Aria smilte før hun ga en klem til de alle. Tydelig at de alle var veldig glad for å se henne. "Men er ikke du død?" ropte Maria og holdt hendene foran munnen sin. Alle i rommet så sjokkerte ut. Mens jeg satt på kne foran Jason. Ba om at det ikke var henne. Jeg tørket tårene mine før jeg reiste meg opp. Tok telefonen min som lå på hyllen, og bilbøklene mine. Jeg så bort på Jason, og før jeg visste ordet av det så slå jeg hardt til han i fjeset hans. Brydde meg ikke om at han hadde mange sår fra før. "Jeg kan forklare" mumlet han og så opp på meg. "NEI" skrek jeg og dyttet han vekk. "Jeg er lei av alle løgnene dine nå, Jason McCann" sa jeg og så på han. Nathan satt i døren og så helt forvirret ut. Jeg gikk bort til han og løftet han opp og kysset han på kinnet. "Mamma kommer tilbake" sa jeg og smilte. Jeg rakk han mot Pattie. "Er det han?" sa Aria og så på Nathan. "Sønnen min" hvisket hun og gikk bort til henne. Men jeg stoppet hun. "Nei Aria, det er ikke sønnen din" freste jeg og så på henne, før jeg dulket i skulderen hennes og gikk forbi henne, og rett ut fra huset til Jason. 

Tumblr_mj3fxnvyiy1rtcxn1o1_500_large

Jason sitt synspunkt
I det Aria skulle til å gi Nathan en klem, dro jeg armen hennes og vekk fra Nathan. "IKKE rør han" freste jeg og dyttet henne i veggen. "Hva faen? han er sønenn min" skrek hun og gikk bort til henne. Men hun kom ikke langt da jeg slo hånden min hardt inn i fjeset hennes. "JASON" skrek mamma og Alex kom fort bort og holdt meg i armene. "Slipp" brølte jeg og prøvde å komme meg løs. Ville drepe Aria, som lå foran meg. "Han er IKKE sønnen din. Du bare forlot han" brølte jeg og så på henne. Tårene mine rant. Jeg var sint. Ville få henne ut. "Jason, jeg angrer" gråt hun og så på meg. "Jeg bryr meg IKKE" ropte jeg og sparket speilet hardt så det knuste. Nathan begynte straks å gråte av skrekk, samme med de andre små ungene. "HUN har vært for han. Ikke DU" skrek jeg og kom meg løs fra Alex. Men han tok meg fort igjen. "Du er DØD for meg Aria, du er død" hvisket jeg og så på han. "Og for Nathan" la jeg til. "Du er ikke moren hans. Ariana er" sa jeg og så på henne. "Du har ingen rett til å gjøre det" sa hun og reiste seg opp. "Jeg har all rett til å gjøre det" brølte jeg og dyttet henne hardt inn i veggen. "DU stakk bare av. Han var 1 uke gammel. Du la ikke igjen et jævla brev en gang. Tok du alt du hadde, og fikk" skrek jeg og kjente jeg fikk lyst til å kverke henne. "Er det sant Aria?" sa Maria og så på henne. De andre så like spørrende ut. Hun så ned. "Jeg var redd, jeg hadde ingen andre valg" gråt hun og så på de andre. "HOLDKJEFT" skrek jeg og så på henne. "Nå, som du gikk - dra deg til helvette ut igjen. Og ALDRI kom tilbake her, Aria.  Du tilhører ingen her lenger. Glem Nathan, og alle her. For vi har glemt deg"  sa jeg og pekte på døren. "Dra deg ut" hvisket Maria og så på henne. "Maria, du er bestevennen min.La meg forklare" prøvde hun og så mot Maria. "UT" skrek Alex bak meg, og noen sekunder etterpå stormet hun gråtende ut fra huset. Jeg falt ned på gulvet. Gråt, gråt og gråt. Hun var død for meg. Jeg løy ikke til noen da jeg sa hun var død. Fordi for meg, så er hun død. Alex hjalp meg opp og ledet meg inn til stua. De andre gjestene utenom familien min, Eric, Alex, Chuck, Joseph, Maria, Lydia og Erica dro. Jeg satt i sofaen med hodet i hendene mine og gråt. Hvorfor fortalte jeg ikke sannheten til Ariana? Hun kom aldri til å tilgi meg. "Forklar" mumlet de andre. Jeg så mot de andre som satt rundt oss. Nathan så helt sjokker og redd ut hvor han satt. "Få han" mumlet jeg til mamma og hun rakk han mot meg. Jeg tok i mot den lille kroppen hans som skjalv og noen tårer lå på kinnene hans. "Kan du gi meg tutten og kluten hans som ligger på bordet?" sa jeg og så på Chuck, han nikket og rakk det mot meg. Jeg tørket tårene mine og Nathan sine før jeg ga han tutten og kluten. Jeg klemte han inntil brystet mitt og vugget han litt. "Shh, pappa er her" mumlet jeg og strøk han opp og ned på ryggen. Jeg kjente at kroppen til Nathan ble mye mindre annspent etterhver og han stoppet å skjelve i fanget mitt. Jeg så ned på han og han holdt hendene sine på brystet mitt mens han hadde lukket øynene sine. Han sov ikke, det visste jeg. Men ventet til at han skulle sovne, slik at jeg kunne legge han og forklare de andre. Jeg tror de andre skjønte det, for alle sammen holdkjeft. Men det var best uansett. Ingen hadde noe å si.

 

 

Mer? jeg gråt da jeg skrev denne delen.. og jepp, nå har det dramaet jeg har planlagt SÅ lenge begynt..men trust me, dette er ingenting!!

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 72

"Hei" smilte jeg og tok i mot hånden til den flotte, lille damen som sto foran meg. "Hei, du må være Ariana?" smilte hun og jeg så at hun sjekket meg ut. "Det stemmer" smilte jeg og klemte hånden hennes. "Jeg er Pattie, Jason sin mamma" smilte hun og ga meg en klem. "Jeg er Jeremy" smilte en litt eldre mann og tok hånden min. "Ariana" svarte jeg. Jeg ga en klem til Jaxon og en jente var igjen. Hun var nydelig. Hun lignet på Jason, fin kropp, langt fint hår, hun var helt nydelig. Akkurat sånn som Jason. "Du er Jazzy?" smilte jeg og hun nikket før hun smilte. "Har du snakket om meg Bieber?" smilte hun mot Jason. Kalte hun han for Bieber? "Jazzy, JASON" sa han irritert og så på henne. "Sorry, jeg glemmer det ut" sukket hun og ga hen en klem. "Hvor er Nathan?" smilte de og så mot oss. "Han er i stuen" smilte jeg og de andre nikket før de gikk inn. "Har du hentet den?" smilte jeg og så på Jason. Han nikket og tok hånden min og ledet meg inn en dør. Jeg så ned på gulvet, i et bur satt en nydelig, liten hund. "Herregud" hvisket jeg og holdt meg foran munnen. "Liker du den?" smilte han og jeg nikket. "Den er så søt. Gutt eller jente?" smilte jeg og så på han. "Gutt, han heter Leo" smilte han og jeg nikket. "Jeg har kjøpt tonnevis med leker til Nathan" lo jeg og pekte mot de fem svære posene som lå på gulvet. "Fyfaen" lo Jason og ga meg en liten klem. "Men siden gjestene har kommet, skal vi servere maten og sånn?" smilte jeg og JAson nikket. Vi gikk ut til stuen igjen hvor Nathan satt mellom alle barna mens de voksne satt og snakket. Jason klappet svakt i hendene og alle snudde seg mot oss. "Maten er nå klar, og alle må forsyne seg. Det er kinesisk mat" smilte han og alle nikket før de reiste seg opp. 

"Gap opp" smilte jeg og rakk kyllingbiten mot Nathan. Han åpnet munnen og tok den i mot. Jeg snudde meg mot Jason som satt foran meg og så på oss, alle de andre koste seg mye, virket det som. Jeg bevegde foten min sakte på leggen til Jason under bordet mens jeg spiste selv og hjalp Nathan med å spise. "Du har funnet deg ei skikkelig jente, det skal du ha" smilte Pattie og jeg snudde meg mot henne og ga henne et varmt smilt. "Det vet jeg" la Jason til og alle rundt bordet smilte. Jeg rødmet før jeg fortsatte med å mate Nathan. "Siste bit" mumlet jeg og rakk en liten bit til mot Nathan, men han snudde hodet sitt. "Jeg tror han er mett" mumlet jeg og snudde hodet mitt mot Jason. "Det går fint, han har spist en del" lo han og jeg lo med han. "Kom her" sa jeg og løftet Nathna ut fra barnestolen og tørket rundt munnen hans. "Nå skal vi bare rydde så blir det kake" smilte jeg mot han. Han derimot så ikke ut til å bry seg litt en gang. Han krøp bare bort til de andre ungene mens de voksne satt runt bordet mens jeg og Maria ryddet bordet og satte alt i oppvasksmaskinen. "Det er like greit å rydde skikkelig, slik at det ikke blir så mye etter selskapet" sa jeg og Mria nikket seg enig. Vi tok alt oppvasken i oppvasksmaskinen og tørket bordet før vi serverte nye fat, bestikk og glass til alle. Jeg tok ut vinen og champangen Jason hadde kjøpt og la de ut på bordet, etterfulgt av Maria som la brusen til ungene på bordet. Jason tok muffinsene, gelen, kakene og fruktspydene ut fra kjøleskapet og satte alt ned på det lange langbordet. Vi hadde bestemt oss for å ikke lage en spesiell kake som Nathan skulle blåse lysene ut på, han var bare 1 år uansett. Han kom til å skjønne noe, så det gikk fint. "Venter vi flere?" sa jeg og så rart på Jason i det det ringte på. Han så like spørrende bort på meg. "Ikke som jeg vet om?" mumlet han og vi gikk ut til døren og åpnet døren. Utenfor sto det en jente som helt ærlig lignet en del på meg. "Hei Jason" smilte hun og så på Jason. Jeg snudde meg mot Jason og så på han. "Hva gjør du her Aria?" sa han bitter og jeg kjente hjertet slå i brystet. Dette var ikke den Aria jeg hadde møtt for noen dager siden. Derimot, så tror jeg dette var den Aria. Nathan sin mor. Alt gikk rundt for meg. Jeg skjønte ingenting. Hvordan kan en så perfekt dag, bli om til en så forferdelig dag, på kun noen få sekunder? "Sønnen min fyller 1 år. Hvorfor tror du jeg er her?".

 

Oisann.. Jason, hva har du gjort? din dumme løgner!!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 71

Når jeg kom opp på rommet så lå Jason med øynene igjen. Jeg smilte for meg selv før jeg gikk bort til han. Jeg bøyde meg ned og satte leppene mine på hans. Han kysset fort tilbake. Hånden min strøk han over magen over sårene hans mens jeg nøt tungen hans som kjempet mot min. Jeg slapp leppene hans og kysset han litt på halsen før jeg satt leppene mine på hans igjen. Jeg trakk meg fra han etter en liten stund og smilte til han. "Når kommer gjestene?" sa jeg og så ned på han. "Klokka 6" smilte han og satte seg opp. "Går det bedre?" mumlet jeg og hintet til nedredelen hans. Han nikket på hodet. "Heldigvis" mumlet han. "Hva skjedde i går egentlig, Jason?" sa jeg og satte meg godt til rette foran han. "Kom her" mumlet han og løftet armen sin opp, jeg krøp bort til han og la meg i armkroken hans. "Han så du går heter Joe" startet Jason. "Du har vel alltid trodd at jeg er den største sjefen, at alle går etter meg. Men sannheten er det at det faktisk er en sjef over meg. Joe" mumlet Jason mens han strøk armen min. "Han var alltid i mot forholdet til meg og Aria, når vi fikk Nathan, så forsto han at jeg trengte henne. Han lot oss være" sa Jason. "Men da Aria døde, så prøvde han å drepe Nathan. Flere ganger. En gang, klarte han å ta Nathan, men jeg lovte han at jeg ALDRI kom til å gå ut av reglene hans igjen. Derfor satte han en regel for meg, det at jeg ikke skulle bli sammen noen, noen gang i gjen". Jeg så sjokkert opp på Jason. "Jeg måtte love han det. Ellers hadde ikke Nathan vært her" mumlet Jason videre. "Jeg holdt meg unna jenter i ca 8 måneder, til jeg fant ut at jeg måtte finne noen som kunne ta vare på Nathan, når jeg var borte. Og som jeg sa, jeg fant deg. Han fant oss, og han prøvde å drepe meg" mumlet Jason. "Hvor er han nå?" hvisket jeg redd. "Ikke tenk på det" svarte han og kysset meg på hodet. Jeg tok hånden hans og flettet fingrene våre sammen. "Går det bra nå?" sa jeg og så opp i de brune øynene hans. "Jepp" svarte han og kysset meg mykt på leppene. "La oss komme oss ned, Nathan har bursdag" smilte jeg og reiste meg opp. Jeg hjalp Jason litt med å ta de første skrittene før han klarte å gå selv. "Gjør det vondt?" spurt jeg spørrende. "Litt" smilte han.

Tumblr_mj3kjxbck21s78dlto1_500_large

"Jason jeg gruer meg" mumlet jeg da jeg var ferdigstelt. Jeg så bort på Jason som holdt på å ta wax i håret sitt. Han gjorde seg ferdig før han vasket hendene og kom mot meg. Han hadde på seg en mørk dongeribukse som hang nede på hoftene hans, buksa hadde noen hull her og der, og så utrolig bra ut. Over hadde han på seg en hvit skjorte, armene hadde han brettet opp slik at ugle tattoveringen på armen hans viste. Han hadde ikke kneppet igjen alle knappene igjen heller, mens på beina hadde han noen hvite matchende suprasko. Han kom bort til meg og kysset meg pannen. "Du ser nydelig ut" sa han og sjekket meg ut fra topp til tå. Jeg hadde på meg en hvit kort kjole og noen matchende sølv pumps til. "Jeg gruer meg" sa jeg og ignorerte komplimentet hans. "Ariana" sukket han og så på meg. "Hva foreldrene tenker bryr jeg meg ikke om. Men jeg er sikker på at de vil elske deg" sa han og holdt meg på kinnene mine. "Uansett" sa jeg og så ned i gulvet. Jeg ville faktisk at Jason sine foreldrer skulle like meg. Jeg klemte hardt rundt halsen hans mens jeg lente hodet mitt på skulderen hans. "De kommer til å elske deg" hvisket han og holdt rundt midjen min. "Når tok du hull i ørene dine, egentlig?" sa jeg random og trakk meg litt i fra han. Øynene mine var rettet mot ørene til Jason som hadde et hull i hver. "Leenge siden" smilte han og blunket. "Vel, det er sexy" mumlet jeg og bet meg i leppa. "Ariana" lo han og ristet på hodet. "Hva?" mumlet jeg og så på han. "La oss gå ned" mumlet han og så på meg. "Nei" hvisket jeg flørtende og dro han mot meg. "Baby, vi må" smilte han og kysset meg svakt på leppene. "Det er fortsatt en halvtime til at de kommer" mumlet jeg og kysset han svakt på halsen. "Jeg er skadet der, husker du?" mumlet han og jeg trakk meg i fra han. "Ops, det glemte jeg" mumlet jeg uksyldig mot Jason. "Du er spesiel, la oss gå ned. Jeg må dra å hente hunden uansett" hvisket han og jeg trakk meg fra han og smilte stort. "Ææ, jeg gleder meg" ropte jeg giret og så på hna. "Så la oss gå ned" smilte han.

 

 

Mer? Stoordrama er reett rundt hjørne. Noen som kan gjette hva det er? er kanskje 3-5 deler før det skjer!!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 70

"God morgen" smilte jeg mot mamma og pappa som satt rundt middagsbordet. "God morgen kjære" smilte de tilbake. Jeg satte meg ned ved siden av pappa og tok en pannekake på fatet. "Skal dere på jobb?" mumlet jeg og så på de, de nikket. "Åja, daså" sa jeg og smilte svakt. "Hvordan det?" sa pappa og så på meg før han tok et bit av pannekaken sin. "Jeg bare lurte" smilte jeg. "Men jeg blir litt sen i dag, kommer hjem litt ut på kvelden, skal i selskap til en i klassen skjønner dere" smilte jeg og de nikket. "Så du har fått deg nye venner? Jeg har ikke sett deg så mye med Kylie i det siste" sa mamma. "Vi har mistet litt kontakt akkurat nå, men det ordner seg vel snart" smilte jeg og de begge nikket. "Dere har vel bare vært litt travle i det siste" la mamma til. "Stemmer det". "God morgen folkens" Logan kom ned trappen ferdig stelt med jobb klærne på. "Uu, looking good" lo jeg og Logan himlet med øynene. "Jeg liker jobben, men disse fjerne advokat greiene er jo helt, ja" mumlet han og himlet med øynene. "Skal du i en rettsak i dag? siden du har den på deg?" sa jeg og så på han. "Det stemmer, den begynner om rundt 1 time. Så jeg må gå. Skal du sitte på bort til skolen?" sa han og jeg ristet på hodet. "Jeg trenger bilen utover dagen, så neitakk" smilte jeg og han kysset meg på hodet før han nærmest løp ut fra huset. "Jeg er så stolt over han" smilte mamma og pappa nikket seg enig. "Gleder meg til den dagen det er ud som er ferdigutdannet" smilte mamma og så helt drømmende. "Jajajja, hade" smilte jeg og klemte de begge før jeg tok på meg skoene mine og gikk ut av huset. 


ikke smykket.

Jeg åpnet døren til Jason sitt hus i det jeg kom frem. Jeg tok av skoene før jeg gikk rolig inn. Klokken var bare halv 9, så de sov vel hele gjengen. Jeg gikk ut i stuen hvor Maria satt våken. "Er du våken?" smilte jeg og hun nikket. "Tenkte jeg kunne hjelpe deg med å gjøre klart til selskapet, sitt Jason helst må slappe av så mye som mulig" smilte hun og jeg nikket. "Tusen takk" lo jeg og ga henne en klem. "Har du sjekket om Nathan er våken?" mumlet jeg og hun ristet på hodet. "Jeg skal bare opp å sjekke, så kommer jeg ned" smilte jeg og hun nikket. Jeg gikk opp trappene til andre etasje hvor rommet til Jason var. Jeg åpnet døren til Jason sitt rom og så bort i sengen hans. Han hadde tydeligvis tatt Nathan ut fra sengen sin, i og med at de begge to lå klemt sammen i sengen. Jeg gikk bort og kysset de begge på hodet før jeg gikk ut fra rommet igjen. "De sover" smilte jeg da jeg kom ned til Maria., "Så bra. Huset er ikke så veldig skittent, så vi trenger ikke så gjøre mye mer annet enn å fikse langbord til 20 stykker" sa jeg og så på Maria. "Bordet her er jo bord til 12 stykker, også vet jeg at det går ann å gjøre det større, og resten av stolene til bordet ligger vel i kjelleren" smilte hun og jeg nikket. "Vi får starte med å lage kakene, muffinsene, gele og fruktspydene, så kan vi ta dekor til slutt" sa jeg og hun nikket seg enig. Jeg tok av meg cardiganen min og la den i gangen slik at jeg kun hadde på meg shortsen og singleten. Håret tok jeg opp i en dolt på hodet.

Tumblr_lpzk7whhaq1qamj2jo1_500_large

"Fyfaen" lo jeg og så på alt vi hadde lagd på rundt 5 timer. "Vi er flinke" sa hun og så bort på alle muffinsene, kakene og gelen vi hadde ordnet til. "Vi får legge alt i kjøleskapet, slik at det ikke blir ødelagt" mumlet jeg og hun nikket. "Vi må bare ordne plass i kjøleskapet, siden det er en del" svarte hun. "Det tror jeg og, til vår flaks har Jason et stort kjøleskap" lo jeg og ristet på hodet. Vi fikk satt inn alt vi hadde lagd før vi begynte på fruktspydene. "Hvorfor har de ikke våknet enda?" sa jeg og så på Maria som trakk skuldrene sine opp. "Jeg går og sjekker" sa jeg og så på klokka som var halv 2. Jeg tok med meg et glass vann, paracett og ibux til Jason i samme slengen før jeg gikk opp til rommet hans. "Er dere våkne?" smilte jeg og så mot Jason og Nathan som lå sammen og så på tv. Jason tok hodet sitt opp og nikket. "amma" smilte Nathan og rakk hendene sine mot meg. "Hei kjære" smilte jeg mot han før jeg gikk bort til Jason og ga han tablettene og vannet. Jeg satte meg ned vedsiden av han i sengen. "Hvordan føler du deg?" mumlet jeg og så på han. "Er bedre nå, har bare vondt der nede. Men det går fint" smilte han og så på meg. "Blåmerkene er faktisk litt svakere" smilte jeg og strøk han over kinnet. "Så bra" smilte han. Jeg lente meg ned og ga han et kyss på leppene før han drakk tablettene og vannet. Nathan krøp opp på brystet til Jason og la hånden sin på et av sårene hans. "Aoa" sa han og så på meg. "Ja, daddy har fått aoa" sa jeg og så på han. Han bøyde seg ned og kysset brystet til Jason. "Nå er daddy frisk igjen" smilte Jason og blunket til Nathan.  "Forresten Nathan, kom her" smilte jeg og løftet han opp. Jeg løp ned trappene og tok muffinsen som lå på benken. "Gratulerer med dagen" smilte jeg og kysset han på kinnet før jeg ga han muffinsen hans. Jeg klemte han godt inntil meg før  slapp han ned på gulvet igjen. Maria kom plutselig løpende med en gave i hånden. "GRATULERER MED DAGEN KJÆRESTEN MIN" ropte hun og satte seg ned ved Nathan. Hun kysset han fort på munnen før hun ga han pakken i hendene. Jeg smilte før jeg gikk opp til Jason igjen. Litt alene tid med han kan vel ikke skade.

 

 

MEr?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 69

Det hadde gått litt over en time nå. Ingen telefon. Melding. Eller noen som helst tegn fra de andre. Nathan hadde sovnet for litt siden, jeg satt nå nede i stuen. Alene. Det var rolig. Jeg var redd. Tårene hadde ikke stoppet siden de andre dro. Jeg tok opp iPhonen min. Vurderte om jeg skulle ringe eller ikke. Hva om de gjemmer seg? nei. Jeg kan ikke ringe. Jeg reiste meg opp og gikk frem og tilbake. Jeg hadde armene i kors mens jeg ventet. Hjertet mitt stoppet da ytterdøren åpnet seg. Inn kom Maria løpende med Lydia i hælen. "Hvor er han?" gråt jeg og så på de. De svarte ikke. I stedet tok de masse puter og tepper og ordnet i stand slik at det ble behagelig å ligge på sofen. Rett etterpå kom det masse lyder fra gangen. Jeg løp bort, det første som møtte meg var Alex og Jospeh som holdt Jason. Han så helt livløs ut. Han hade fortsatt på seg dressbuksa, men skjorten hadde noen tatt av. Det var sår over hele overkroppen hans. Blod i hele fjeset. Han tok hodet sitt opp og øynene hans møtte mine. Hvorda kunne noe så perfekt, bli om til noe så forferdelig? jeg løp bort til han og tok armene mine forsktig rundt halsen hans mens jeg gråt. "Vær forsiktig, han er skikkelig skadet" mumlet Alex og jeg nikket. "Holdkjeft Alex" mumlet Jason og tok armene sine rundt meg. Jeg holdt godt rundt han mens tårene ikke stoppet. Jeg vet ikke om jeg var glad eller lei. Det så ut som om han hadde så mye smerter, over alt. "Jeg var så redd for deg" hvisket jeg i øret hans mens jeg gråt. "Fjern dere" mumlet Jason og de andre gikk vekk. Jeg trakk meg vekk fra Jason og kysset han hardt på leppene hans. Han smakte blod, men jeg brydde meg ikke. Et kyss var verdt så mye for meg. Han kysset svakt tilbake. "Kom" hvisket jeg og hjalp han inn. "Ikke gå så fort, han kind of banket den der" mumlet han og pekte ned på skrittet sitt. Jeg gikk saktere og hjalp han med å legge seg ned i sofaen. "Ta av deg buksen" mumlet jeg før jeg løp opp på badet og hentet rensemidler og litt forskjellig. Jeg tok med meg alt ned og la det ved siden av Jason. Han hadde tatt av seg buksen og lå i bokseren. De andre satt rundt oss og så på. Jeg tok litt pyrisept på bomull før jeg startet med å rense sårene i fjeset hans. Han hadde blåmerker i store deler av fjeset, og et lite kutt i pannen. "Er det bare meg, eller har han brukt en kniv i pannen din?" mumlet jeg og så på han. "Du har nok rett" hvisket han. Jeg sukket før jeg renset videre fjeset hans og satte plaster på såret i pannen. Jeg begynte å rense alle sårene på overkroppen hans mens øynene mine følgte nøyde med på alle blåmerkene. Beltemerkene. "Sånn" mumlet jeg etter å ha renset alt på både ryggen og magen hans. "Gidder du å hente en paracett og ibux? det vil dempe smertene der nede" sa jeg og så på Alex som nikket. Han gikk bort til kjøkkenet mens de andre satt helt stille og bare så på Jason. Jeg tok et teppe og la det over kroppen hans før jeg bare strøk hånden min over kinnet hans, forsiktig.

285410_456863137715702_1707897527_n_large

"Du må ta disse" mumlet jeg og hjalp Jason med å ta hodet litt opp. Han tok tablettene og drakk vannet. "Er du sulten?" mumlet men han ristet på hodet. "Hvor er Nathan?" sa han og åpnet øynene sine. "Han sover" smilte jeg. "Da er jeg fornøyd så lenge du legger deg ned med meg" mumlet han og jeg smilte før jeg la meg ned vedsiden av han. Jeg tok armen min på brystet hans, redd for å skade han. Hånden min på fortsatt på kinnet hans. "Dere kan dra hjem nå" sa Jason og snudde hodet sitt mot de andre. "Jeg og Maria blir" mumlet Alex og de andre nikket. "Takk for hjelpen" smilte Jason mot de andre, de nikket før de gikk ut. "Hvor er Aria?" mumlet jeg og så på Maria og Alex. "Vet ikke, vil ikke vite det heller" mumlet de. "Hva skjedde?" sa jeg og så på de. "Hun fortalte til Joe at han kunne drepe deg, i stedet for Jason og sånt" sa Maria irritert. "Gleder meg til å slå henne ned" mumlet Jason og Alex nikket seg enig. "Bare la det være" mumlet jeg og så seriøst på de. "Skal jeg avlyse selskapet i morgen?" sa Alex og Jason åpnet øynene sine kjapt. "Nei" sa han. "Jason, du er faktsisk skadet og-" han avbrøt meg. "Dette er ingenting Ariana, jeg har blitt skutt før. Jeg avlyser ikke det første selskapet til sønnen min, på grunn av min egen feil" sa han bestemt. "Da får du slappe av og bli bedre til i morgen" mumlet jeg og han nikket. "deal" mumlet han og jeg smilte fornøyd. "Vi går og  legger oss, rop om det er noe" smilte Alex og jeg nikket. "God natt" smilte jeg mot de. "God natt" svarte de og så på meg. Jeg så på klokken som var 11. Jeg måtte hjem om en time. Jeg så på Jason som gryntet. "Hva er det?" mumlet jeg og så på han. "Det er så jævlig vondt" sa han og åpnet øynene sine. "Hvor?" mumlet jeg og så på han. "Kuken min" sa han og lo litt. "Tenk om du blir steril" mumlet jeg og så på han. Han himlet med øynene. "Tror du virkelig jeg har planer om å få flere barn til dette miljøet?" sa han og så på meg. "Vel, jeg har planer om få flere barn, så ja, du må nesten det" mumlet jeg og så på han. "Prøver du å si at du vil ha barn med meg?" sa han og snudde hodet sitt mot meg og smilte. "Så klart" mumlet jeg og rødmet. "Men jeg vil ikke ha mange barn" sa han og så på meg. "Jeg synes vi kan få et barn til" smilte jeg. "Deal" lo han og kysset meg mykt på leppene. 

 

 

Til dere som lurer.. NEI - dette var ikke dramaet jeg har planlagt skal skje!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 68

"Alex" skrek jeg i det jeg kom inn i huset. Jeg løp gråtende inn, hjertet dunket hardt. Han reiste seg opp fra sofaen, og kom bort til meg. "Ariana?!" sa han og så på meg. "Jason" gråt jeg og så på han. "Hvor er Jason, Ariana?" mumlet han og så på meg. "Han tok han" gråt jeg kjente bena min svikte. Jeg falt ned på gulvet, men Alex var kjapp med å løfte med å holde meg oppe. "En mann, med grått hår" gråt jeg. Fikk ikke puste. Maria så bort på Alex. "Joe" ropte hun og Alex så sjokkert på meg. "Så han dere sammen?" sa han og jeg nikket. "Faen" ropte han og slapp meg før han løp opp trappene. Maria reiste seg fort opp og dro på seg masse forskjellige greier. "Hva skjer?" ropte jeg og så på Maria. Hun bøyde seg ned og tok håret i hale. Hun kom mot meg og holdt kinnene. "Slapp av Ariana, det går fint" sa hun og jeg så på henne. "Hvem er han?" gråt jeg og klemte henne. "Den øverste sjefen vår. Jason lovte han å aldri havne oppi noen jenter igjen" sa hun. "Jason lovte han det, ellers hadde han drept Nathan" sa han og jeg så sjokkert på henne. "Han kommer til å drepe han" gråt jeg og reiste meg opp. "Gjengen kommer" nå sa Alex som kom løpende ned trappen. Han rakk to pistoler mot Maria, hun tok de i mot og satte den ene bak i buksen, og den ene på innsiden av vesten hun hadde på seg. Alex gjorde det samme som henne. Noen minutter etterpå kom gjengen løpende inn. Aria, Erica, Joseph, Eric, Chuck og Lydia. "Hva har du gjort nå?" freste Aria mot meg og dyttet meg inn i veggen. "Ikke rør henne" ropte Alex og dyttet Aria bort. "Bare holdkjeft" freste han. "Har dere tatt på dere vesten, pistolene og alt?" spurte Alex og alle nikket. "Gå ut i bilen, ta den store i garasjen" mumlet Alex og alle nikket før de gikk. Aria ble igjen for å høre hva Alex skulle si. "Aria, ta denne og be de andre om å pugge huset, det er slik huset til Joe er, og det er viktig at alle leser. Det der er bare en kjapp back up plan" sa han og Aria nikket før hun løp ut til den store taxibuss lignende driten. Hele kroppen min skjalv mens jeg så mot Alex. "Hør her Ariana" sa han og kom bort til meg og holdt rundt meg. "Alt kommer til å gå fint. Jason er sterk, han kommer ikke til å la de gjør han noe" sa han og jeg nikket. Prøvde å overbevise meg selv om at det var sant. "Nå, bli her. Pass på Nathan, så er vi tilbake om litt." sa han og jeg nikket. Jeg klemte Alex hardt. "Pass på han" mumlet jeg mens tårene randt nedover kinnene mine. "Jeg lover" smilte han før han løp ut fra huset. 

528439_212628975546778_947213395_n_large

Jeg tok opp telefonen min og så at klokka var halv 8. Jeg måtte være hjemme klokka 12. Jeg håpte de kom før det, med Jason. Jason i livet. Jeg reiste meg opp og gikk inn på rommet til Jason. Dro av meg klærne og tok på meg noen andre mer behagelige klær. Jeg fjernet alt sminken i fjeset. Jeg hadde grått alt ut til alle kanter. Jeg gikk bort til Nathan sin seng. Han lå våken, faktisk. "Er du våken du?" mumlet jeg og løftet han opp fra sengen hans. Jeg tok han med bort til Jason sin seng og la meg ned med Jason på fanget mitt. Han lagde masse lyder, virket som han prøvde å si meg noe. Jeg så bare på han mens varme tårer rant nedover kinnene mine. Han så på meg. "Amma" ropte han og jeg smilte lett. Han tok den lille hånden sin på kinnet mitt og prøvde å tørke vekk tårene mine. Jeg klemte han hardt inntil brystet mitt mens tårene bare rant. Ba til gud om at Jason kom til å komme tilbake. Om at han hadde det bra. For Nathan sin skyld.

 

 

Mer? føler disse delene er litt dårlige, menja! 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 67

                                            

Still Jason's mind

"Jeg ga deg tillatelse til å beholde sønnen din. Jeg drepte han ikke. Men du lovte å holde deg unna andre jenter Jason" sa sjefen min irritert og så på meg. Jeg så rett ned i bordet. Sa ingenting. "Du blir med meg nå" sa han og reiste seg opp. Jeg la ned penger på bordet før jeg følgte etter han. Som de alle tror er jeg den øverste sjefen til alle, men sannheten er det at det er en sjef over meg igjen. Hvorfor ga jeg han løftet om å holde meg unna jenter? Hvorfor sa jeg at jeg ikke skulle falle for noen? Jo, om ikke så hadde han drept Nathan. Det hadde jeg aldri latt han, og derfor måtte jeg. Jeg satte meg inn i bilen hans, sammen med han bak. Sjåføren hans kjørte raskt bort. Jeg sa ingenting, det var ingenting å si uansett. Det var for sent. Jeg satt å så ut vinduet. Tenkte på hvordan han kom til å tortuerer meg nå, hvordan jeg kom til å dø. Hvordan han kom til å gå etter Ariana og Nathan etter å ha drept meg. Kom Ariana til å komme seg unna med Nathan? Hun lovte jo å ta vare på han. Men hva kan jeg forvente? Jeg gikk ut bilen da bilen stoppet og sjåføren ga tegn på at vi var fremme. For hvert skritt jeg tok inn mot huset hans, så tenkte jeg mer og mer på Nathan. Sønnen min. En stor samvittighet bygget seg opp i brystet mitt, fordi jeg ikke var en god nok far. Her står jeg, kjemper ikke mot døden en gang. Hvorfor skal jeg kjempe? det er vakter over alt. Jeg kom ikke til å klare meg. Spesielt ettersom at jeg ikke hadde med noen pistol eller noen ting med meg, heller. I det jeg hørte døren bak meg bli lukket, så ble jeg sparket hardt i ryggen slik at jeg falt ned på alle 4. Deretter et spark i magen min, slik at jeg fløy og landet i veggen.Joe satte seg ned vedsiden av meg og rev meg i håret, før han deretter drylte hånden sin hardt inn i kinnet mitt. Jeg gispet etter luft. Lukket øynene mine. Han fortsatte med å slå til meg, sparke meg helt til jeg lå på bakken. Jeg kunne føle blod over hele kroppen min. Plutselig kjente jeg to armer som dro meg bortover. Ned noen trapper. Jeg stønnet for hvert trappet trinn de dro meg ned. Jeg kjente trapptrinnene i fjeset, ryggen, magen, over alt. Jeg ble løftet opp og armee mine ble festet til et eller annet som hang i taket. Joe dro av meg skjorten jeg hadde på meg, før han tok av beltet sitt. Han varmet beltet på ovnen, før han slo det hardt inn i brystet mitt, deretter ryggen min. 

Tumblr_mfjazhjqod1reey7ho1_500_large

"Hvem er denne jenta McCann?" sa han og stoppet opp foran meg. "Det er ikke ditt problem" freste jeg og åpnet øynene mine. Han slo hånden sin hardt inn i fjeset mitt igjen. "Hvem er denne jenta?" brølte han og sparket meg i magen. Jeg lukket øynene og gispet etterluft. Jeg sa ingenting. Skulle ikke la han ta Ariana. Eller Nathan. "Rick, kom her" brølte Joe, og en av de som jobber for Joe kom løpende bort. Joe tok frem telefonen sin og rakk den mot Rick. "Finn ut hvem denne jenta er" sa han. Han måtte ha tatt et bilde av henne siden han ga telefonen sin bort. "Kan du ikke drepe meg, og la de være i fred?" hvisket jeg og så på han. "Jo McCann, jeg skal drepe deg. Men de også" lo han og tok ut en kniv fra lommen sin. Han kom bort og skar et eller annet i pannen min. Jeg knep øynene hardt igjen. "Kanskje vi skal gjøre noe der nede også?" sa han og stakk kniven svakt mot den nede. Er han syk? det kom til å gjøre dødsvondt. "Jævla pysoko" skrek jeg sparket han vekk med den ene foten min. Prøvde å få armene mine løs, men det gikk ikke. HAn lo før han kom bort og sparket meg rett i privaten min. Jeg stønnet mens jeg brølte av smerter. "Sjef, jeg har funnet ut hvem hun er" sa Rick som kom tilbake. Han ga et ark til Joe. "Ariana Hale ja" gliste han. "19 år" la han til. Øynene hans ble store da han leste videre. "Datteren til LUCAS og BEATRICE hale?" sa han og så på meg. Han tok hånden sin og slo den hardt inn i fjeset mitt. "Hva er det du tenker med McCann" brølte han irritert og så på meg. "Du er en kriminell, og dater politiets datter?" sa han. "Han så stresset ut. Han gikk frem og tilbake. "Hun kommer ikke til å si noe" stønnet jeg og åpnet øynene mine. "HOLDKJEFT" skrek han og slo hånden hardt inn i fjeset mitt. "Hun kommer ikke til å si noe" ropte jeg nok en gang. "Du må stole på meg" sa jeg. Kroppen min var utslitt. Smerter overalt. Spesielt nede på privaten etter at han hadde sparket meg hardt. "Jeg stolte på deg en gang McCann, aldri mer" sa han og tok frem pistolen. Han rettet den mot hodet mitt, og jeg hørte et skudd som ble fyrt. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 66

Jason sitt synspunk//
"Hvorfor er du så rolig?" sa jeg og så på Ariana som satt og så ut, noe hun hadde gjort hele bilturen. Hun snudde seg mot meg og ga meg et lite fake smil, men innerst i øynene hennes kunne jeg se reddsel. "Jeg er bare litt sliten" sa hun. Ariana, tror du jeg er dum? Jeg kjøper ikke den. Jeg sukket før stoppet bilen litt ut på den venstre veikanten. Jeg gikk ut døren min og gikk rundt. Jeg åpnet døren til Ariana og dro henne ut. "Hva faen?" mumlet hun og så på meg. Jeg dyttet henne svakt inntil bilen og stilte meg foran henne. Nærme. "Jeg kjøper ikke de tragiske unnskyldningene dine. Fortell hva som er galt" sa jeg og så inn i øynene hennes. "Jeg vet ikke" mumlet hun. "Kanskje litt redd?" sa hun mens hun så ned i bakken. Urgh, godt jobba Jason. "Redd for hva?" sa jeg og tok hendene hennes og flettet de inn i mine. "For at det skal skje noe med deg" la hun til før hun rettet øynene sine opp mot mine. Jeg skulle ønske jeg kunne love henne at ingenting kom til å skje, men det kunne jeg ikke. I stedet slapp jeg hendene hennes og tok de rundt halsen hennes og klemte hun hardt mot meg. "Ikke tenk på det" sa jeg og hun så opp på meg. "Visst du lover meg at det ikke skjer noe så skal jeg slutte å tenke på det" mumlet hun inn i brystet mitt. "Du vet jeg ikke kan det, selv om jeg vil, selv om jeg vet ingenting kommer til å skje, så kan jeg ikke gjøre det" sa jeg og så på alle bilene som kjørte forbi. "Kan vi bare gå?" sa hun og jeg nikket. Jeg slapp henne og satte meg inn i bilen igjen, og kjørte videre til restauranten. Håpte på at ingen bekymringer ville dukke opp. "Er det her?" sa hun da vi kom frem. Jeg snudde meg mot henne og så på det nydelige fjeset som så ut mot den store fine restauranten som var foran oss. Jeg nikket. "Jepp" smilte jeg og tok ut nøklene fra bilen. "La oss gå ut" smilte jeg og åpnet døren, før jeg trøkket ut. Følgte fortsatt med på hver eneste bevegelse hun gjorde. Nettopp fordi det kunne være kriminelle her, i og med at dette var en av de dyreste plassene for en kriminell å komme. Ikke minst, jeg kan ikke akkurat dra på en hvilken som helst restaurant - jeg er Jason McCann.

"En rett nummer to, og en sprite" mumlet jeg og så stygt på kelneren som holdt på å falle inn i drømmeland så det ut som, nettopp fordi øynene hans var rettet mot Ariana. "Hva vil denne skjønnheten, bestille?" mumlet han flørtende og så på henne. Jeg hostet og så sint på han. Før jeg reiste meg opp og tok tak i skjorten hans. "Har du sett hvem sin kjæreste du flørter med, kanskje?" freste jeg inn i øret hans, slik at Ariana ikke kunne høre oss. Han så nøye på meg før han fikk store øyne. "Jason McCann" stammet han ut og så på meg. Han rettet ryggen sin opp og så høfflig på meg. "Jeg beklager så mye" sa han og så på meg. Jeg kunne se reddsel, mye reddsel i øynene. "Det går fint" sa jeg og slapp skjorten hans før jeg satte meg ned. Jeg så bort på Kylie som bet leppene sammen og prøvde å ikke le. Jeg derimot holdt pokerfacen på plass. "Hva vil du bestille, mrs.McCann?" prøvde han på nytt og så høfflig bort på Ariana. Jeg smilte fornøyd og Ariana så på meg. "Jeg tror hun skal ha det samme som meg inkludert en cola" sa jeg og kleneren nikket. I det han var borte brøt Ariana ut i latter. Den søte latteren hennes fikk meg til å le. "Hvorfor ler du?" lo jeg og så på henne. "Han ble så redd deg" mumlet hun og viftet med hånda. "Er det så rart?" sa jeg og løftet det ene brynet mitt mot henne. "Ikke egentlig" mumlet hun og så på meg. Hun hadde øynene sine festet i mine, mens hun smilte. Jeg kjente foten hennes som forsiktig gikk borti min og bevegde seg svakt opp og ned på leggen min. Jeg bet meg i leppa mens jeg ristet på hodet og fotflørtet tilbake. "Jeg gleder meg til i morgen" sa hun og så på meg. "Jeg kommer til å møte alle de som står deg nær" sa hun glad og smilte stort. "Og foreldrene dine inkludert" sa hun og lagde store øyne. "Shit, det hadde jeg glemt" sa hun og så på meg. "Slapp av, det er ikke noe big deal" mumlet jeg og så på henne. "Jo" sa hun og tok et bit av matens om nå hadde kommet. Biff med fløtegratinerte poteter og grønnsaker til. "Har du funnet ut hvilken retter du vil bestille?" smilte jeg og så på henne. Hun nikket før hun så på meg. "Bestiller bare fra chinarestauranten" sa hun og jeg nikket. "Egentlig så har jeg bestilt" sa hun uskyldig og jeg så på henne. "Så det er klart?" sa jeg og hun nikket. "Så bra" smilte jeg og tok en slurk av spriten min. "Også må jeg lage alle de tusen kakene du ville ha" la hun til og himlet med øynene. "Og gele, siden Nathan elsker det" la hun til. "Det tror jeg holder? Blir jo 4-6 kaker, gele og vi kjøpte jo inn masse godteri og sånt i dag" sa jeg og hun nikket. "Skal lage noen fruktspyd også. Jeg er hos deg i morgen klokka 8, da er du våken" sa hun og rettet gaffelen mot meg. "I'll try" mumlet jeg og hun så stygt på meg. "Det kan han vel, så lenge han er hjemme" sa en mørk stemme, oppgitt stemme. Jeg snudde meg kjapt og jepp, bak meg sto Joe Marck. Jeg reiste meg fort opp og rettet ryggen min og tok hånden hans og hilste på han med respekt. "Jeg tror det er best om kjæresten din går nå, McCann" sa han og så bort på meg. Jeg snudde meg mot Ariana som så sjokkert på meg. Jeg nikket med hodet, hun reiste seg opp, tok tingene sine å gikk. Joe gikk rundt bordet og satte seg ned på Ariana sin plass. "Du vet hva som er mine regler McCann, og du vet hva som skjer med de som IKKE følger reglene min" sa han og så på meg.

 

 

Mer? Joe er sjefen til Jason, altså den Jason jobber for. Og Jason har tydleigvis brutt en regel? Hva kan det være? hmm

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 65

"Nathan" smilte jeg og prøvde å få reaksjon med Nathan som satt på fanget mitt i den søteste pysjamasen jeg noen gang har sett. Han bevegde på hele kroppen sin mens han lo av Jason som satt ved siden av oss og tullet med Nathan. "Hahahha" lo Jason og Nathan lo enda mer. Gud for en latter på de to. Nathan lente hodet sitt inntil brystet mitt mens han lo av Jason. "Aww" mumlet jeg og kysset han på hodet. "Du er så nydelig" mumlet jeg og strøk han over kinnet. "Nathan?" sa jeg og så på han. Han snudde hodet mot meg og så på meg. Jeg holdt de små hendene hans. "Kan du si mamma?" sa jeg forsiktig. Litt redd for at det skulle bli helt feil. "amma" ropte han. Jeg smilte og snudde meg mot Jason som smilte stort mot oss. "Mamma, ikke amma" lo jeg og så på han. "Amma". Jeg lo litt før jeg klemte han inntil meg. Han pekte på meg mens han så mot Jason. "Amma" ropte han med den søte stemmen hans. "Ja kompis, det er mamma" smilte Jason og så mot Nathan. "Daddy" ropte han og pekte mot Jason. "Ja, og jeg er daddy" smilte han og så på oss. "Man Nathan, nå er det faktisk leggetid for deg" mumlet jeg og så på klokken som var halv 7. "Du legger han, jeg la han i går" lo jeg og kysset Nathan på hodet, før jeg rakk han mot Jason. "Jeg ringer Alex, så drar vi ut og spiser?" smilte Jason. Jeg bet meg i leppa og nikket ivrig. "Med glede" mumlet jeg og så på han. "Du har en del klær her, sminke og alt, så bare kle deg litt fint" smilte Jason og jeg nikket. Sammen gikk vi opp til etasjen over, jeg inn til Jason sitt walk in closet, mens Jason inn på rommet. Heldigvis for Jason så hadde jeg et rom i hans walk closet hvor jeg hadde masse klær, sminke - alt en jente trengte.

Jeg rettet den siste delen av håret mitt før jeg brettet klærne jeg hadde på tidligere fint. Jeg måtte trossalt komme tilbake og skifte, slik at mamma og de ikke misstenkte noe da jeg kom tilbake. Jeg angrer helt på at jeg fortalte mamma om den kranglen til meg og Jason, da vi 'slo opp'. Nå neketer hun meg å møte han, og jeg må finne på dårlige unnskyldninger hele tiden for å sleppe ut fra huset. "Er du klar?" mumlet jeg og så på Jason. Han snudde seg og så på meg med store øyne. "Wow" mumlet han og så på meg. "Snakker du om?" mumlet jeg og så på han. Han hadde på seg en svart dressbukse, en hvit skjorte og en svart slips. Det så veldig ellegant ut. Fint, men ikke for mye. Akkurat sånn som mitt anntrekk. "Du er så fin" mumlet han og kom bort til meg. Hånden hans gikk gjennom håret mitt mens så ned på meg. "Vet du hva?" sa jeg og så på han. Han så spørrende på meg. "I dag skal jeg bli like høy som deg" gliste jeg og satte meg ned på sengen, jeg tok på meg de svarte høye pumpsene før jeg reiste meg opp. "Du ble høy, men ikke like høy" blunket han og så på meg. Til vanlig er Jason et hodet høyere enn meg, nå gikk jeg opp til øynene hans."Jeg er fornøyd" lo jeg og tok armene mine rundt nakken hans før jeg ga han et mykt kyss på leppene. "Skulle Alex komme, forresten?" sa jeg og så på Jason som nikket. "Han er vel her om litt" smilte han og jeg nikket. "Så bra" sa jeg og holdt bare armene mine rundt nakken til Jason mens jeg hadde hodet på skulderen hans. "La oss gå ut her i fra, slik at han får sove da" sa jeg og pekte på Nathan som så rett opp i taket. "Jepp" mumlet han og dro meg med ut. Vi gikk kjapt ned trappene og det første som møtte oss var Alex og Maria som lå i sofaen og kyssa. "Koselig" hostet Jason og de trakk seg fort ifra hverandre. "Da drar vi, siden dere er her" la jeg til. Jason nikket. "Kos dere" smilte de andre og jeg gjengeldte smilet dems. Maria var virkelig en fantastisk jente. Hun minnet meg om Kylie. Jeg og Kylie har mistet så mye kontakt i det siste. Vi har ikke snakket på flere dager. Før hadde vi aldri overlevd uten hverandre, men etter at Jason og Nathan kom inn i livet mitt så har jeg mistet kontakt med alle rundt meg, og bare fått bedre kontakt med de rundt Jason. Angret jeg? Egentlig ikke. Var jeg glad for det? Nei. Hva føler jeg? I dont fucking know. "Jeg må bare finne noe" sa Jason før han slapp hånden min og gikk inn på kjøkkenet, jeg hørte at han åpnet noen skaper og litt forskjellig før han kom tilbake. Han kom bort til meg og ga meg en bilnøkkel. "Den må du ha, det er til bilen vi skal kjøre nå. Om det er noe som skjer, eller at jeg sier du skal gå, så må du gjøre det, og da kjører du bare bort her, jeg kommer etter deg uansett. MEN - kun visst det skjer noe" sa han og jeg så på han. "Så om noen av de..ehm? kriminelle folkene kommer bort til deg, så vil du at jeg bare skal forlate deg og dra?" sa jeg og så sjokkert på han. "Som om jeg hadde hatt hjerte til det" sa jeg irritert og så på han. Jason derimot smilte før han slikket leppene sine. Han dro meg nærmere han. "Baby, jeg er Jason McCann, jeg kommer meg unna uansett. Du trenger ikke være redd for meg" sa han og så på meg. "Om det er en mulighet for at noe kan skje, så burde vi heller bare være hjemme" mumlet jeg og så på han. "Det er lite sannsynlig at det skjer. Jeg sa OM det skjer noe. Så la oss dra" svarte han og dro meg ut fra huset. 

 

 

Mer?

-Esin

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 64

"Dette er siste hus, det er faktisk møblert. Helt klart, og det største av alle" smilte Jason i det vi ankom et nydelig hus. "Du er så kresen" lo jeg og så på han. Det er sant. I dag er det tirsdag, jeg og Jason har vært på visninger til forskjellige hus helt siden klokka halv 9 på morningen. Klokken var nå halv 2. "Skal vi gå inn?" smilte Jason og jeg nikket. Huset var nydelig utpå. Jason tok hånden min og flettet fingrene våre sammen før vi gikk rundt i den nydelige hagen. Vi ringte på døren, og ble sluppet inn og tok en tur rundt hele huset.

Huset:

Tumblr_mftdfzupsc1qf1ai1o1_500_large

Bad 1:

Bad 2:

Tumblr_mav2g2ouhm1qdj8y5o1_500_large

Bad 3:

44cid8lu35m53v56.jpg_large

Stue 1:

Fantasy-painting-in-modern-luxury-living-room_large

Stue 2:



Soverom 1:

Soverom 2:

Sku176871-1300x900_large

Soverom 3:

Tumblr_mfdrkzd64x1qgea4oo1_500_large

Kjøkken:

Contemporary-kitchen_large

Kinosal:

Treningsrom:

Tumblr_miy0eshvuh1rmxltdo1_500_large

"wow" sa jeg i det vi hadde vært i huset. "Fint?" smilte Jason og jeg nikket. "Ja" sa jeg og så på han. "Er bare noen få ting som må bli endret" mumlet han og lente seg inntil veggen. "Treningshallen må bli større, men det er jo ingenting problem, fordi det svære rommet vedsiden av er jo tomt, så er jo bare til å rive ned veggen mellom de" smilte han og jeg nikket meg enig. "Og det er ingen barnerom her" mumlet han og jeg smilte til han. "Han er jo trossalt 1 år i morgen, så han burde vel kanskje begynne å sove alene, så ja, det trenger du" mumlet jeg. "Men det rommet ved siden av det du ville jo var tomt, så det er ingen stress" smilte jeg og han nikket. "Jeg tror jeg bare velger dette huset her, ser jo ikke ut som om det er noen andre på visning uansett?" mumlet han og så seg rundt. "Gjør som du vil gutten min, ditt hus, ditt valg" smilte jeg og kysset han på kinnet. "Vårt hus" blunket han og jeg lo svakt. "La oss gå å snakke med eieren" smilte jeg og Jason nikket. Rett rundt en time etterpå så hadde Jason skrevet kontrakt med huset, og vi fikk lov til å overta huset neste fredag, og det passet perfekt. "Såå, gratulerer" lo jeg og ga Jason en klem i det vi gikk ut av huset. "Vel, siden du blir å bo her, så jo, gratulerer til deg og" lo han og jeg ristet på hodet. "Bo her med dere? skulle jeg ønsket" mumlet jeg og satte meg inn i bilen. "Du er velkommen når som helst" sa han og så seriøst på meg. "Du er herlig" smilte jeg og kysset han lett på kinnet. "Hva skjer nå?" sa jeg og så på Jason. "Handle inn alt til Nathan sitt selskap i morgen" mumlet han og jeg nikket. "Når skal du hente hunden?" mumlet jeg og så på han. "Litt før selskape, skal pakke den inn skjønner du, og blir litt feil å ha hunden lenge i en pakke" mumlet han og jeg lo litt. "Genialt" smilte jeg og lente hodet på hånden min. "Du vet" smilte han og konsentrerte seg om veien. Han rakk den ene hånden han ikke brukte mot meg. Jeg smilte og tok i mot hånden hans. Han flettet fingrene våre sammen før han kysset hånden min mykt.  

 

"Herlig" mumlet jeg i det vi endleig kom inn i huset til Jason. Vi hadde vel med oss minst 10 paser i hver hånd. Sånn seriøst. "Du er så lat" sa Jason og ristet på hodet mot meg. "Hold kjeft" sa jeg og slo han i brystet før jeg gikk forbi han og inn i stua. "Jeg tulla" ropte han etter meg. "Synd" svarte jeg og la meg ned i sofaen. "Hvor er Nathan?" ropte jeg og så på Jason som kom ut fra gangen med alle posene i armene sine. "Med Alex" blunket han. Men jeg derimot hadde øynene mine festet på armene hans. Hvordan bicepsene hans bevegde seg. Måten de viste på siden han kun hadde på seg en hvit stram tskjorte, en mørk dongri saggebukse med noen hull her og der og noen hvite supras, og som alltid - så hadde han smykke på meg. Øredobbene satt perfekt på plass de også. Hele Jason er perfekt. "Hva glor du på?" lo han og kom mot meg. "Ingenting" rødmet jeg og satte meg ned i sofaen. "Du synes jeg er så kjekk" lo han og så på meg. "Gå vekk McCann" lo jeg og så opp på han. "Neh, jeg trives her sammen med den vakre kjæresten min" smilte han. "Slutt" lo jeg og slo til han med en pute. Han lo enkelt før han så på meg, og latteren til oss begge forsvant etterhvert. "Kom her" mumlet jeg og dro han med mot leppene mine. Jeg la meg bakover og dro med meg Jason over meg mens leppene våres jobbet sammen. Etter en liten klinerunde trakk vi oss i fra hverandre. "Jenten min" smilte han og strøk meg over kinnet. "Gutten min" smilte jeg tilbake. 

 

 

Denne.Delen.Sugde. okei, I KNOW! Denne delen sugde. Huset var overnaturlig, det var kjedelig osvosv, men sånn er det bare. Jeg beklager for at denne delen var helt på trynet, men jeg prøver å bare å få ting til å skje litt kjapt, slik at det jeg har planlagt kan begynne snart :)

-Esom 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 63

Jason lå bare oppå meg i flere minutter. Ingen sa noe. Det var helt greit egentlig. Jeg likte det som det var nå. Hånden min gikk forsiktiv opp til håret hans, jeg begynte å kose smått med håret hans mens han fortsatt lå anpusten over meg. Han sa ingenting. Bare lå der, fredelig. Jeg kysset Jason på pannen, og kunne se for meg at han smilte nå. "Jason?" mumlet jeg og så ned på han. Han tok hodet sitt litt opp og så på med mens han smilte. "Ja?" sa han. Stemmen hans var sliten, hes men samtidig deilig. "Ingenting, skulle bare se om du sov eller noe" sa jeg og blunket. Han smilte før han la hodet sitt ned igjen. Jeg tok teppet som lå litt lenger borte og la det over Jason, i og med at de lå over meg. "Hva tenker du på?" sa jeg rolig. Jason var bare så uvanlig stille. "På hvor heldig, men samtidig uheldig jeg er" sa han. "Hva mener du?" sa jeg. Jason reiste seg litt opp og la seg ned ved siden av meg heller. Han la hodet på puten ved siden av meg, og hodet var snudd mot meg. Armen hans la han rundt midjen min samtidig somhan flette hånden sin inn i munn. "Jeg er heldig. Jeg har deg. Nathan. Et fantastisk team å jobbe med. Alex. Familie. Venner. " startet han og så på meg. "Men jeg er også uheldig" fortsatte han. "Jeg trives med dette livet Ariana. Jeg liker makten jeg har over alle menneskene. Hvordan alle utenom deg og Nathan er redd med" sa han. Jeg så inn i de nydelige brune øynene hans mens han snakket. "Men samtidig så liker jeg ikke at jeg ikke har noe fremtid" sa han, og han snudde seg slik at han så rett oppi taket. "Hvordan skal Nathan gå på skole, egentlig? Kommer jeg noen gang til å gifte meg? Få flere barn? Jeg lever jo på rømmen, egentlig. Finner poilitiet bevis nok på mine saker som jeg har gjort, så ender jeg i fengsel, for resten av mitt liv. Jeg tenker ofte, burde jeg stoppe nå? De har ikke funnet ut en dritt, de har ingen rett til å arrestere meg. Men jeg vil ikke stoppe med dette. Jeg liker det jeg gjør" mumlet han. "Liker du å drepe folk?" sa jeg og så på han. "Nei. Så klart ikke. Aldri har jeg drept noen uten grunn heller" mumlet han. "Men jeg liker å lage bomber. Det er gøy, fordi jeg får det til Ariana. Alle er redd med.Ingen tør å gjøre meg noe, Ariana" mumlet han og snudde hodet sitt mot meg. "Men samtidig så vil jeg ha en framtid" mumlet han.



"Vi to har kjent hverandre i flere måneder nå. Holdt på siden de første ukene, men ble ikke offisielt sammen før for noen dager siden. Jeg tenker hver dag på den dagen du bare forlater meg og Nathan. Du har holdt ut med en kriminell i flere måneder nå. Hvor lenge til kommer du til å holde ut? 1 måned? 2 uker?" sa han og så på meg. Jeg fikk vondt inni meg av alt Jason sa. Han er lykkelig, men også så ulykkelig. "Jason, ikke si sånn" sa jeg og kjente noen tårer bygge seg i øynene mine. Jeg tok armene mine rundt halsen hans og klemte han hardt. "Jeg er bare redd for å miste deg" mumlet han og så på meg. "Du vil ikke miste meg" sa jeg og så på han. "Det er det du sier nå" mumlet han og så på meg. "Jeg har ingen planer om å forlate deg Jason. Ikke nathan heller. Han er sønnen vår, husker du? Jeg skal sørge for at Nathan får gå på skole. Være den foresatte som må møte opp på skolen. Om forholdet vårt blir slutt eller ikke jeg drar ikke fra han. Jeg lover Jason. I'll take care of your son, I promise." sa jeg og så på han. Han ga meg et varmt smil. "I trust you". 


SLUTT! Så hva syner om historien? Jeg er så fornøyd med den! Håper dere likte den! :) haha, neida - historien er ikke slutt enda. Det blir vel langt over 100 deler tenker jeg! Vil dere ha mer? Forresten, i denne delen her har jeg brukt noen triks for å lure dere, og når jeg har planlagt faktisk skjer - så kommer dere til å sitte igjen med sjokk, haha!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 62

"Sover han?" smilte Jason og jeg nikket. "Hvilken film?" smilte Jason og så på meg. "Vet du hva?" gliste jeg og så på han. "Jeg synes vi skal bruke denne heller" sa jeg og trakk opp kondomen fra lomma mi og holdt den i hånda mi. Jason så på meg mens han lo svakt. "Vet du hva, jeg synes vi skal se film" blunket han og jeg tok opp det ene brynet mitt mot han. Jeg gikk bort til han og la hendene mine på brystet hans. "Jasoon, kom igjen" mumlet jeg og så på han. "Jeg er trøtt baby" blunket han før han gikk bort og satte inn en eller annen film. Jeg så på han med et -seriøst- blikk. Men gadd ikke si noe. Jeg la kondomen på bordet og satte meg ned i sofaen. Jason kom bort og satte seg ned ved siden av han. Han hadde lagt frem masse snacks. Men ærlgi? ingenting annet enn Jason fristet nå. Han tok en burn i hånden sin og satte seg ned vedsiden av han meg. Filmen startet og han hadde tydeligvis satt på en sessong av 'The vampire diaries'. Jason åpnet burneen sin og jeg hørte at han drakk selv om jeg så mot tven hvor Damon og Elena tydeligvis hadde det koselig. Jeg snudde meg mot Jason, han så på tven mens han fortsatt drakk av burneen sin. Jeg sukket men tok hånden min på burn flasken og tok den vekk fra munnen hans. "Hva skjer?" mumlet Jason spørrende. Jeg la boksen på bordet før jeg satte meg over fanget hans og satte leppene mine på hans i et dypt kyss. "Kanskje vi skal prøve ut det på tveen?" hvisket jeg og strøk hånden min nedover magen hans. "Hva er det med deg?" lo han og så på meg. Jeg satt meg ned på fanget hans, med en fot på hver side av han. "Jeg vet ikke" sa jeg og så på han. "Må det være noe da?" sa jeg og blunket til han. "Du har aldri vært sånn som dette før. Kåt og keen på et ligg" smilte han. "Men stemmer, etter min første gang så husker jeg og at jeg var veldig kåt på flere" sa han og flirte. "Drittunge" lo jeg og så flaut på han. "Men om du insiterer, så kan vi få bruk for den" hvisket han og hintet til kondomen på bordet. "Det synes jeg" hvisket jeg og kysset han på halsen.

Tumblr_miiphd35zo1runtp4o1_500_large
Det under er skrevet av Anna, mens Esin har 'hjulpet' henne og skrevet et par setninger, rettet og forandret litt. 

Jason lot hendene hans havne på lårene mine, han begynte å presse på lårene mine, et tegn på at jeg skulle bevege på meg. Jeg gjorde som han sa og satte meg litt lenger frem. "Ahh" stønnet Jason, tydelig at jeg hadde satt meg på stedet hans. Jeg begynte å bevege meg sakte frem og tilbake mens jeg sugde på halsen til Jason. "Du gjør meg kåt" hvisket Jason i øret mitt, og før jeg visste ordet av det så var singletten min av. Jeg lente meg vekk fra halsen hans og satte leppene mine på hans, mens han støttet inn i kysset. Etter noen minutter gikk jeg av fanget hans og dro ned chachimomma buksene jeg hadde på. Jason reiste seg opp og dro av buksene sine han også. Jeg dro av han tskjorten i samme slengen. Jeg gikk inntil han og kysset han på brystet, mens jeg førte han bakover, helt til han traff veggen. Jeg stelte meg opp på tå og kysset han på haken hans, et hint på at han skulle bøye hodet sitt ned. Han bøyde hodet sitt ned og ga meg et intenst kyss på leppene mine. "Gjør noe med meg baby" hvisket han og jeg lukket øynene mine igjen. Mest fordi at stemmen hans var deilig. Stemningen gjorde lysten mye større. Jeg kysset han nedover halsen og lot hånden min gli fra magen hans og ned tl bokserkanten. Jeg kunne kjenne pusten til Jason i nakken min, som ble tynge og tyngre. Jeg tok et grep rundt tingen hans utenfor bokseren og begynte å gni hånden min mot den. "Ariana" stønnet Jason og jeg så spørrende på han. "Ta hånden inni" mumlet han og jeg kjente hånden hans som tok et grep i min. Han dro hånden min vekk mens han så meg inn i øynene. Han brukte den andre hånden sin til å dra bokseren litt ut slik at han kunne slippe hånden min ned i bokseren. Jeg gispet litt i det jeg kjente den. Mest fordi at jeg aldri hadde gjort dette så åpenbart før. Sist gang jeg gjorde noe med Jason, tenkte jeg ikke helt over hva jeg gjorde. Var ikke helt klar over det. Men nå kjente jeg den, hele. Jeg følte den og det føltes litt rart, samtidig fikk jeg mer lyst på Jason. Jeg pustet tungt og bøyde hodet mitt mot brystet til Jason mens jeg hadde øynene lukket. Jeg begynte å dra hånden opp og ned. Selv om det var Jason som fikk nytelsen, så nøt jeg det like mye som han. Stønnene hans, hele han. Jeg kjente bokseren plutselig gå vekk, et tegn på at Jason hadde dratt den av seg. Han trødde ut av den og stønnet videre mens jeg holdt på, jeg bevegde hånden kjappere jo høyere han stønnet. Jeg kjente jeg ble våt i munnen. Jeg så ned på den mens hånden min bevegde seg hardt og fort frem og tilbake. Jeg kjente jeg ville føle leppene mine rundt den. Jeg vurderte det litt, jeg hadde aldri gjort det før. Tenk om det ikke var bra nok for Jason? "Visst du vil, gjør det. Ikke vær redd. Du er perfekt" stønnet Jason inn i øret mitt. Jeg bøyet hodet mitt opp og så inn i øynene hans. Hadde han nettopp lest tankene mine? Jeg bet meg i leppa før jeg bare satte meg ned, og lot leppene mine legge seg over tuppen. Jeg begynte å slikke lett før jeg førte mer og mer av den inn i munnen min. Hendene mine lå over hodet mitt på den harde magen til Jason mens jeg jobbet leppene mine på den. "Jeg kommer. Om du ikke vil ha det, så stopp" sa Jason mens han stønnet anpusten. Jeg fortsatte helt til jeg kjente hånden til Jason som grep hardt i håret mitt, og bare noen sekunder etterpå så kjente jeg han sprute inn i munnen min. Jeg svelgte alt den varme sæden hans ned og åonet øynene i det jeg var ferdig. Jeg hadde nettopp sugt noen for første gang i mitt liv. "Fortsette?" Jason blunket mot meg og jeg nikket. Jeg reiste meg opp og kjente armene til Jason som gikk rundt ryggen min og opp til bhen, han åpnet bhen kjapt slik at den falt ned på gulvet, før han dro av meg stringen. Jeg kjente leppene til Jason på halsen min mens han gikk nedover mot brystene mine. Hånden hans derimot var på vei mellom bena mine. "Liggesofaen" mumlet han og vi bevegde oss bakover mot liggesofaen i stua. Jason dyttet meg ned i sofaen og spredde beina mine før jeg kjente en finger gli inn i meg. Jeg knep øynene hardt igjen og stønnet ut. Det føltes så mye bedre ut enn sist gang. "Flere Jason" mumlet jeg mene sjeg hadde hånden min i håret hans, som hadde begynt å så vidt svette. Hodet til Jason var gjemt inni halsen min, og kunne føle tungen hans på halsen, mens fingrene hans lekte med underlivet. Hadde ingen anelse om hva jeg skulle fokusere på meg. "Ah" stønnet jeg høyt i det jeg kjente flere fingrer inne i underlivet mitt. "mmm. Jason" stønnet jeg mens jeg presset hodet hans hardere inn mot halsen min. "Munnen" mumlet jeg og Jason trakk seg fra meg. "Som du vil" blunket han og kysset meg nedover brystene og ned til magen. Jeg kjente den fuktige tungen hans treffe punktet mitt med en gang den gled inn. "Ahh, Jason, fyfaen" stønnet jeg høyt. "Fortere" stønnet jeg. Desperat etter mer. Jason slikket meg i noen minutter før han helt plutselig byttet tungen sin ut med kuken hans. Jeg kastet hodet bakover i nytelse. Hendene mine knep hardt i putene på sofaen. "Fortere Jason, fortere" mumlet jeg og Jason begynte å skyte hardere inni meg. "Du er så trang" gryntet han og la seg over meg mens han fortsatt å bevege seg inni meg. "Snakk til meg Ariana" stønnet han i øret mitt. "Fortell meg hvor mye du liker å føle meg inni deg." stønnet han og jeg kjente hendene til Jason som gikk bort til mine hender. Han flettet hendene sine hardt inn i mine. 

"Si noe Ariana" mumlet han når jeg bare holdkjeft. Jeg sa ingenting. Stolte ikke på stemmen min. alt jeg klarte å fokusere på var den harde delen av Jason som var inni meg. Jason stoppet opp og så mot meg. "HVORFOR STOPPET DU?" skrek jeg og så irritert på han. Han så ned på meg mens svetten rant ned fra pannen hans. "Hvor mye vil du ha meg? At jeg skal fortsette?" sa han og så på meg. Jeg kunne føle han inni meg fortsatt. Han sto i ro inni meg. Var han gal? "Mye" hvisket jeg og så på han. "Hvor mye?" sa han og så på meg. "Veldig mye" sa jeg høyere. "Fortsett Jason, fortsett" hvisket jeg og så beende på han. "Hvorfor?" sa han og så på meg. "Fordi jeg må ha mer av deg Jason. Jeg vil ha deg" sa jeg og så på han. "Fortell meg hvorfor baby, gi meg en grunn" sa han og så ned i øynene mine. "Fortsett" ropte jeg irritret. Lei av leken hans. "Make me" mumlet han og så på meg. "Om du ikke fortsetter så sørger jeg for at du ender opp uten kuk når du skal dra den ut av meg" freste jeg og så oppgitt på han. "Du skremmer meg" sa han og så anpusten på meg. "Vær så snill" sa jeg og så på han. Jeg kjente at han begynte å bevege seg sakte, altfor sakte inni meg. "Fortell meg hvorfor Ariana" han så på meg. Tydelig at han så vidt klarte å holde seg selv. Han bevegde seg så sakte. Som en bil som kjørte max 1 meter i timen. "Fordi du er min fuckings første kjæreste, fordi jeg elsker måten du tar meg hardt på, måten du er på når du stønner. Fordi jeg elsker at å se det jævla stygge trynet ditt som får nytelse av det trange underlivet mitt som skriker etter den jævla kuken din. DERFOR" ropte jeg høyt og Jason smilte fornøyd før han fortsatt inni meg. Jeg bet meg hardt i leppa i det han fortsatt og stønnet i lykkerus. "Jeg hater deg så mye" mumlet jeg og så på han. Han så ned på meg og bøyde seg ned mot meg. Han kysset leppene mine lidenskaplig før han begynte å riste skikkelig. "Jeg kommer" stønnet han inn i munnen min, og bare noen sekunder etterpå så kunne jeg føle kondomen inni meg som ble fylt av orgasmen til Jason. Han stønnet høyt. Retteresagt skrek av nytelse. Han kollapset ned på den nakne kroppen min. Han trakk seg ut av meg og la hodet sitt ned på brystet mitt. Jeg tok armene mine rundt han og pustet tungt ut. Skulle ønske vi ligge slik for alltid.

 

 

Her alle horny Beliebers som ikke ble fornøyde med sist perverse del, fordi den ikke var detaljert nok for dere.. Jeg fikk Anna til å skrive en mer pervers del til dere, men jeg har rettet og skrevet om en del i delen, spesielt i det siste avsnittet. Har også satt inn noen setninger her og der i porndelen deres :) Vil dere ha mer i dag? Siden delen var LAANG såå vil jeg ha 30+ kommentarer om hvorfor dere leser denne historien og hva dere synes om den - ikke minst, hva dere vil og tror skal skje videre. Kommer flere deler i dag om dere klarer å skrive hvorfor dere liker historien, hva dere synes, hva dere vil skal skje og hva dere tror skal skje videre!

- Esin.

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 61

"Er du ferdig?" lo jeg og så på Jason som tørket tårene sine. "NEI" ropte han og brøt ut i latter igjen. Hvorfor var den bevegelsen så morsom? "Kom gutten min" mumlet jeg og satte meg ned på gulvet og rakk armene mot Nathan. Han krøp bort til meg og satte seg mellom bena mine. Sammen stirret vi på Jason som lo uten å stoppe. "Jeg tror daddy er gal" hvisket jeg i øret til Nathan. Jeg strøk fingrene mine over de korte armene hans. "Okei, jeg er ferdig nå" lo Jason og tørket tårene sine nok en gang. "Lover du?" mumlet jeg og han nikket på hodet før han kom og satte seg foran oss. Han la bena sine over mine slik at Nathan satt mellom oss. "Gutten til pappa" smilte han og kysset Nathan. "Og jenten til Jason" blunket han og strøk meg over kinnet. "Gutten min, og gutten min" lo jeg og så på Nathan deretter på Jason. "Det stemmer" smilte han og så på meg. Jeg ga han et smil mens jeg holdt øye kontakt med han. "Du er så fin" hvisket han og strøk hånden over kinnet mitt. "Og du er så kjekk" smilte jeg tilbake, mens jeg rødmet. Det var rart å sitte her, se inn  øynene til kjæresten min og gi hverandre komplimenter. Det hadde jeg aldri opplved før. Men var det rart? Jason var mitt første kyss, klin, ligg, kjæreste. Nesten alt. "Selv om hele deg er perfekt, så skal jeg ikke nekte på at øynene dine er det mest fengende stedet å ha øynene sine på" sa han og så meg dypt inn i øynene. Jeg smilte før jeg lente meg frem og kysset han, selv om Nathan satt mellom oss.

"Forresten, har du noen klær jeg kan ha på meg?" sa jeg og så håndkleet rundt kroppen min. "Jeg har jo lagt klær der" smilte han og pekte bort. "Ops" rødmet jeg og reiste meg opp. Jeg gikk bort til klærne som lå på benken. En hvit singlett, en grå chachimomma bukser, gstreng og bh. Jeg slapp håndkleet før jeg dro på meg alt i et kjapt tempo. "Vi matcher" smilte jeg og snudde meg mto han. "Det var poenget" smilte han og reiste seg opp. Han rakk hendene sine mot Nathan som fortsatt satt på gulvet. Nathan tok et tak i en av fingrene hans på hver av Justin sin hånd før han dro seg selv opp. "Hva er klokken?" mumlet jeg go så på Jason. "Ikke så mye mer enn halv 8, hvorfor?" smilte han og så på meg. "Neinei, siden foreldrene mine tror jeg skal på skolen i morgen, gjelder det å ikke komme så sent hjem" smilte jeg og Jason nikket seg enig. "Skal vi legge denne sprudleren og se en film vi da?" smilte han og jeg nikket. "Det synes jeg" la jeg til. Jeg tok hånden til Jason før vi gikk opp til stua hvor folkene satt og snakket, men holdt fort kjeft da vi kom. "Vi skal bare legge han" smilte Jason og de andre nikket. "Men du, vi skal uasett gå nå" mumlet Maria og reiste seg opp. De andre reiste seg opp de og. Jeg ga de alle en klem, og fikk nummerene til jentene før de dro. "Hva om du legger han, så fikser jeg nede?" smilte Jason og jeg nikket. Jason kysset Nathan på hodet før han rakk han mot meg. Jeg smilte og tok i mot den lille kroppen hans før jeg gikk opp trappene. Jeg la han ned i senga hans og brettet den lille dynen over den lille kroppen hans. Jeg lente meg litt på babysengen hans mens jeg strøk han gjennom håret hans. Han tuttet på tutten mens han lekte litt med kluten hans i noen minutter, før øynene hans sakte men sikkert gle igjen. Jeg bøyde meg ned over gjerdet til senga og kysset han på pannen. Jeg smilte før jeg lukket døren etter meg og løp ned trappene, klar for en kosekveld Jason. Kjæresten min. 

 

 

Mer? btw, drama er rett rundt hjørnet.. og tro meg, denne gang smeller ALT på likt!

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 60

Jason fikk plutselig et stort smil om munnen, før han kom bort meg. Han tok den ene armen sin vekk fra grepet rundt Nathan, og la heller armen rundt midjen min. "Det stemmer. Sønnen vår" smilte han og kysset meg på pannen. Han tok hånden som lå foran munnen min og kysset den før han smilte, igjen. "Så, skal du dusje?" smilte han og jeg blunket et par ganger, før jeg nikket og ga han et skjevt smil. Jeg så bort på Nathan som hadde hodet sitt fredelig på skulderen til Jason. Sønnen vår. Jeg visste egenltig ikke hva jeg skulle føle. Så virkelig Jason på meg, som om jeg var moren til ungen hans? Var virkelig Nathan sønnen min nå? Var det jeg som skulle ta vare på han, fremover? Når han ble eldre? Bli bestemor til ungene hans i framtiden? Wow, jeg tenker for langt, tenkte jeg og ristet tankene ut av hodet mitt. "Ut" smilte jeg og pekte på døren. "Fordi at?" Jason så spørrende på meg. "Jason McCann, jeg skal dusje" sukket jeg og så på han. "Javel? du har ingenting å skjule" smilte han og satte seg ned på doen. Det verste var at han hadde rett. "Gidder ikke å diskutere en gang" mumlet jeg og dro av meg shortsen, etterfulgt av sportsbhen. Jeg sparket av meg skoene og sokkene, før jeg gikk inn i dusjen, som man heldigvis ikke kunne se inn i, men man kunne se ut. Jeg dro ut strikken fra håret mitt og lot vannet renne nedover kroppen min. "Jason?" mumlet jeg, men null respons. Jeg sukket før jeg åpnet dørene litt. "Jason?" sa jeg og så på han. Han så opp på meg og smilte. "Harduenbarberhøvel?" sa jeg kjapt. Gud så kleint å spørre. "Litt saktere, takk" mumlet han og så uforstående på meg. "Okei, vet du hva. Glem det" mumlet jeg og så på han. Han satte Nathan ned på gulvet før han kom til meg. "Hva er det jenten min trenger" smilte han og kom bort til meg. "Enbarberhøvel" mumlet jeg kjapt. Jason himlet med øynene sine før han så på meg. "Baby, saktere" mumlet han. "En barberhøvel" rødmet jeg litt saktere og Jason brøt ut i latter. "Var det, det som var så kleint å spørre om?" smilte han og jeg nikket. "Men ja, to sekunder" lo han og gikk bort til vasken. Han åpnet et skap og tok ut det jeg trengte. Han kom bort og rakk det mot meg. Jeg løftet hånden min mot han men han ristet på hodet. "Kyss først" smilte han og lagde en trutmunn. Jeg himlet med øynene før jeg bøyde meg frem og kysset han lett på leppene. "Flink jente" smilte han og ga meg høvelen.

Tumblr_lemqqc0tja1qa1id2o1_500_large

"hååndkle" ropte jeg i det jeg var ferdig. Dørene åpnet seg kjapt og håden til Jason rakk meg et håndkle. Jeg tok i mot håndklet og surret det rundt hodet mitt. "Et til" lo jeg og jeg hørte Jason sukket før han rakk meg et til. "Takk" mumlet jeg og surret håndkleet rundt kroppen min før jeg gikk ut av dusjen. "Endelig" lo han og ristet på hodet. "Hvor er Nathan?" sa jeg og så på han. "Der inne" smilte Jason og pekte mot døra som gikk ut mot treningshallen. "Og hva gjør han der, alene?" sa jeg og så på han. "Leker med en sånn ball som er kanskje 10 ganer større enn han" lo Jason og jeg smilte før jeg ristet på hodet. "Han er så liten og søt at jeg nesten smelter" mumlet jeg mens jeg begynte å tørke håret mitt. "Hey vent, har du dusjet?" sa jeg og så rart på han. "Tror du jeg gadd å vente på deg?" mumlet han og tok armene rundt meg bakfra. "Og hvor dusjet du?" sa jeg og så rart på han. "Dusjen som er på badet oppe" smilte han. "Jeg bruker bare 5 minutter vet du, ikke 50. Så du la ikke merke til det, tydeligvis. Selv om jeg sa i fra" lo han og ristet på hodet. "Jeg brukte ikke 50 minutter" mumlet jeg. "Gjorde du ihvertfall" mumlet han og så på meg. "Aldri" sa jeg og fortsatte med å tørke håret mitt. Jason slapp grepet rundt meg før han tredde på seg en hvit singlett oom matchet den grå chachimomma buksene hans. "Jeg liker deg bedre uten, men greit" mumlet jeg mens jeg så på han gjennom speilet. Jason løftet hodet opp og smilte flørtende til meg. "Jeg skal så slutte med å gi deg komplimenter" mumlet jeg og himlet med øynene. "Det går fint, jeg vet du liker og digger meg uansett" blunket han og så på meg. "Oh stop it" mumlet jeg og gjorde en rar bevegelse med hånden min. "Hva var det for en bevegelse?" ropte Jason og brøt ut i latter. Jeg så rart på han, men begynte fort å le. Det var umulig å ikke når jeg så på Jason som holdt på å gråte av latter, han prøvde å etterligne bevegelsen jeg gjorde, men endte bare opp med å enda mer. "Jason, slutt" lo jeg og så på han. Han lo høyt mens han holdt armen på magen sin. "Daddy?" den søte semmen til Nathan kom fra døren, men det stoppet ikke Jason. Han som en gal, og jeg kjente jeg bare vil le. Det så ikke bra ut. Jeg så på Nathan som satt i dørkarmen og så på Jason som lo seg ihjel. "Jeg tror daddy er gal Nathan" lo jeg og så på Nathan som smilte mens han så på Jason. Søtt, tenkte jeg.

 

 

Mer? kommer mer i dag, tror jeg! Om dere er aktive så er jeg aktiv i dag, har VEELDIG mye skrivelyst, så ja. Har ikke lest gjennom, kanskje noen skrivefeil.. men jiizez christ, jeg orker ikke å lese gjennom ahha

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 59

"FUCK" ropte jeg i det jeg hadde trent i rundt to timer med Jason. Jeg la meg selv sliten ned på gulvet, mens hjertet mitt dunket hardt inni meg. "Sliten?" lo Jason og satte seg andpusten ned ved siden av meg. "Gjett om" mumlet jeg og lukket øynene igjen. "Her" hørte jeg Jason si. Jeg åpnet øynene og tok i mot vannflasken Jason rakk mot meg. "Takk gud" mumlet jeg og satte leppene på åpningen til flasken. Jeg drakk opp hele flasken før jeg ga den til Jason. "Takk du" lo han og jeg fniste før jeg krøp bort til han og la meg forsiktig over han, slik at han automatisk falt bakover. "Take it easy baby" blunket han å så på meg. Jeg fniste før jeg satte leppene mine på hans i et mykt kyss. Jeg kjente hendene til Jason som strøk meg forsiktig opp og ned på de bare lårene mine, i og med jeg hadde på meg en kort shorts. Jeg lot den ene hånden min gli opp på kinnet til Jason. Jeg strøk hånden min lett over kinnet hans, mens leppene våres jobbet sammen. Jeg la sakte men sikkert vekten min svakt over Jason i det jeg kjente hånden hans som lå på rumpen min, og presset meg nedover. Jason begynte å bevege hoftene sine oppover mot underlivet mitt mens jeg flyttet leppene mine fra leppene hans nedover halsen hans, som luktet den herlige parfymen hans. Jeg lot hånden min gå ned til den bare magen hans mens Jason slapp ut små grynt hvor han lå under meg. Hendene til Jason la seg på hver sin side av hoftene mine før han begynte å dytte hoftene mine frem og tilbake mot hans hofter. "OG du bar meg om å ta det rolig" hvisket jeg lavt i øret hans før jeg lot et svakt stønn gli ut mellom leppene mine. Jason svarte ikke. i stedet presset hans seg bare hardere mot meg. "Nei Nathan, jeg tror ikke daddy har så mye tid til deg nå". Jason stoppet fort og jeg gikk fort av Jason i det jeg hørte Alex sin stemme. "Hvorfor kommer du alltid på feil tidspunkt?" mumlet Jason og skulte mot Alex. "Er det min feil at sønnen din gråter over deg kanskje?" smilte han og hintet til Nathan som strakk armene sine ut mot Jason. "Ja, fordi du ikke leker og passer godt nok på han" blunket Jason og tok i mot Nathan. "Tror ikke jeg lukter så godt nå men da" mumlet han og kysset Nathan på hodet mens han klemte Nathan godt mot kroppen sin. De små armene til Nathan lå rundt halsen Jason. "Og det tror du han bryr seg om? Så pappadalt som han er, så tror jeg han er fornøyd så lenge han er i armene dine" lo jeg og Jason snudde seg mot meg og fniste lett. "Team Ariana" lo Alex og jeg lo litt. "Men nå, ut" mumlet jeg og pekte på døren. "Skal jeg ta med meg Nathan, slik at dere kan fortsette, kanskje?" lo han og jeg kjente kinnene mine blåse opp en varm følelse. "Vi skal dusje" mumlet Jason. "Så nei, du trenger ikke å ta med deg Nathan" la jeg til. "Vell, fint" smilte Alex før han snudde seg og gikk ut døren til den store treningshallen. 

"Jeg dusjer først" mumlet jeg i det vi kom inn på badet som var nede ved treningshallen. "Eller sammen?" blunket Jason og blunket. "Disgusting. Sønnen din er her" mumlet jeg og slo han i brystet. "Han joiner uten tvil. Trekant" smilte Jason og jeg gapte mot han. "Fyfaen" lo jeg og ristet på hodet. "Det der var bare, eww. Han er ikke 1 år en gang" sa jeg og så på han. "I tillegg er han sønnen vår" sa jeg høyt, men la fort hånden på munnen min i det jeg hørte det jeg sa selv. Jason så bort på meg med store øyne, mens Nathan som holdt rundt halsen til Jason så på meg gjennom speilet. Jeg holdt hånden foran munnen og så opp på Jason. Good job, Ariana.

 

 

Mer? Kommer mer i dag :)

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 58

"Er du sur?" mumlet jeg og så på han. Han smilte det søte smilet sitt. "Nei" lo han og åpnet armene sine. "Fint" smilte jeg og gikk bort til han og kysset han hardt på leppene. "Kom" sa han og førte meg bort til en garderobe lignende ting. "Dette huset sjokkerer meg hver dag, så forbanna luksuss" mumlet jeg og Jason ristet bare på hodet. "Som om ditt hus er noe verre" mumlet han ironisk før han rakk noen greier mot meg. "Ta på deg det" sa han og smilte. "Uhm, okei?" sa jeg og dro av meg klærerne. Ingenting å skjule for Jason, har jeg vel? nei. Jeg dro på meg sportsbhen og den korte treningsshortsen. "Det ligger strikker der borte" smilte han og pekte mot en liten kurv greier. Jeg gikk bort og tok ut en strikk og satte håret mitt i en hale. "Hvilken sko strørrelse har du?" sa han og så på meg. "39" mumlet jeg og så ned på de bare føttene mine. "Her" sa Jason og ga meg et par med ankel sokker og noen nike treningssko. Jeg tok det på meg før jeg reiste meg opp. Jeg gikk etter Jason som fant frem noen boksebuter. "wowowowo, take it easy McCann" mumlet jeg og gikk litt bakover. "Jeg skal IKKE bokse. Aldri hørt det før" mumlet jeg og så på han. "Derfor skal jeg lære deg det. Jeg skal få deg til å trene pusten ut av deg" mumlet han og tok boksehanskene på hendene mine. "Hvorfor skal jeg lære dette?" sa jeg og så uforstående på han. "For din egen sikkerhet".

"Om jeg kom løpende bort til deg med en kniv nå, hva hadde du gjort?" sa Jason og så på meg mens vi sto i treningshallen. "Hylt og løp" mumlet jeg. "Vel, det kan du ikke gjøre fra nå av. Mest sannsynlig er den personen raskere enn deg, derfor er det viktig at du lærer å beskytte deg selv" sa Jason og så alvorlig på meg. Jeg sa ingenting, så bare ned i bakken. Jason sukket før han kom bort til meg. "Jeg vet det er rart, vet det er rart du må lære dette. Men det er kun fordi jeg ikke vil at det skal skje deg noe" sa Jason og kysset meg på pannen. "you're in?" smilte han og jeg nikket svakt. "Im in" mumlet jeg og Jason satte på musikk før han begynte å vise meg noen triks for nybegynnere. Bare noen minutter etterpå var jeg og Jason inni en dyp boksekonkurranse mot en hver pute. Jeg kjente svetten renne nedover huden min mens pustet min var skikkelig tung. "Helvette" ropte jeg og la meg ned i en sakkesekk greie da Jason endelig ga meg en pause. "Reis deg opp a laten" lo Jason og dro meg opp. "Du får ikke sitte eller ligge før vi er ferdige, okei?" sa han og så strengt på meg. "fine" mumlet jeg. "Første man som løper 5 ganger frem og tilbake ALT vi kan rundt hele hallen" sa han og jeg nikket. " 1, 2 - go" ropte han før vi begynte å løpe alt vi kunne rundt hallen. 

 

 

Mer?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 57

"Hei" smilte jeg og gikk inn på rommet til Jason. Nathan stoppet å gråte da han så meg. Jeg smilte av hvor søt han var. Han satte i barnesengen sin med tutten og kluten på plass. "Komme?" smilte jeg og rakk hendene mine mot han. Han nikket og rakk hendene sine mot meg. Jeg smilte og løftet han opp i armene mine. Jeg vugget han frem og tilbake en liten stund mens jeg så på han. Øynene hadde han definitv ikke fra Jason. Jason hadde brune øyne, mens Nathan hadde blåe. Men resten av fjeset hadde han vel fra Jason. Nathan lekte med knappene på toppen min mens han tuttet på tutten sin. "Tulling" smilte jeg mot han. "Sulten?" sa jeg og så på han. Null respons. "Du får vel bare være med ned da" sukket jeg og gikk ut fra rommet til Jason, og ned til stuen hvor gjengen tydeligvis hadde satt på en film. "Neimen hei du" smilte Alex og rakk armene mot Nathan. Nathan smilte stort og vridde seg rundt i fanget mitt. "Jaja, du skal få gå til onkel" lo jeg og rakk Nathan mot Alex. Alex smilte før han tok i mot Nathan. "Jeg går ned til Jason jeg" mumlet jeg og de andre nikket. "Første dør til høyre" sa Eric, og jeg nikket. Jeg ga de andre et siste smil før jeg gikk ned trappen som første til kjelleren. Jeg hørte allerede stønnene til Jason for hver gang han slo til et eller annet. Svak musikk i bakgrunnen også.


Tumblr_m8nqh5espu1qdqlnso1_500_large 

Jeg åpnet en stor dør hvor jeg hørte alle lydene komme fra. Døren lagde noen få knirkelyder, men det så ikke ut til at Jason hørte det. Han fortsatte å bokse. Hele kroppen hans var svett. Han hadde på seg noen svarte boksehansker, bare overkropp og en chachimomma bukse. Håret hans hadde samme stilling som alltid. (sånn hår jb har nå). Han bokset alt han kunne, flere ganger på rad, uten å stoppe. Jeg ble nesten sliten av å se på han. Jeg fulgte nøye med på bevegelsene hans, han beynte å bruke foten, han sparket hardt i puten samtidig som han brukte hendene sine. Wow, ikke rart ingen klarerå ta Jason tenkte jeg. Jason stoppet opp i noen sekunder mens han pustet tungt. Han tok en vannflaske som lå på gulvet og drakk noen slurk før han kastet flasken fra seg igjen. Han gikk litt i fra bokseputa og begynte å sparke og slå alt han kunne. Jeg skal ikke nekte på at det var hot å se på dette, for faen det var det. Hvordan han bevegde seg. Hvordan svetten rant nedover alle musklene hans. Jeg fikk ærlig lyst til å ta på musklene hans hvor han sto. Han holdt på noen minutter til før han stoppet opp, han så bort i speilet som hang på hele den store veggen og øynene hans møtte mine. "Kom her" sa han og vinket meg bort. Hva tenkte han på nå?

 

 

Vil dere at Ariana skal bli lært opp med boksing og sånt, hun også? At hun blir litt erfaren med kriminelle ting, ikke at hun gjør kriminelt - men for å beskytte seg selv og Nathan, om noe skjer? At Jason skal trene henne opp? Yes or no?

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

I'll take care of your son, I promise - del 56

"Hva mener du?" spurte jeg forvirret. "Vi er kriminelle vi også" sa plutslig Lydia. Jeg lagde store øyne. "Virkelig?" sa jeg og de nikket. "Aria er den beste jente kriminellen du finner. Alle vil ha henne på laget sitt, du aner ikke hvor mange ganger folk har prøvd å drepe henne - det ender med at de dør selv. Hun er sterk. Og om noen dreper henne, så sliter den personen veldig. Aria er veldig viktig for den kriminelle verden, spesielt når hun klarer å holde seg ute fra kameraer, politiet og alt - hele tiden" la Erica til. "Wow" mumlet jeg og de andre nikket. "Så jeg er den eneste som ikke er kriminell?" sa jeg og de andre nikket. "Aria, moren til Nathan var heller ikke kriminell" smilte Alex, men han reiste seg fort opp i det Jason plutselig ble slått ned i bakken av Aria. "Listen up McCann, du vet at jeg tar deg. Og dreper deg, når som helst" mumlet hun og sparket Jason lett i armen. Jason hostet før han reiste seg opp. "Hadde det ikke vært for Ariana, så hadde jeg drept deg her og nå" hvisket han. "Hva har den lille horen med det å gjøre?" lo hun. "Fordi jeg lovte å ikke skade noen foran henne" sa han og reiste seg opp. Jeg kjente sommerfuglene spre seg i magen av det han sa. Han var fantastisk. "Dra deg ut her i fra" mumlet Chuck og reiste seg opp. "Smeller dette ut fra kjeften til den lille eklingen her?" lo hun og så på Chuck. Hun gikk nærmere han før hun plutselig bokset han hardt i magen. "Hva er problemet ditt, jente?" ropte Alex mot henne. "Hun" sa Aria,og pekte på meg. "Ut, NÅ" skrek Jason før han reiste seg opp. "Jeg lover deg Aria, om du ikke drar ut her i fra NÅ - så sliter du. Du vet jævla godt hva jeg gjør mot deg. Du husker vel den lille hemmeligheten?" lo Jason og dyttet henne hardt i veggen. "Det hadde du ikke gjort" sa hun og skulte med øynene mine. "Å? virkelig ikke?" sa Jason og lo. "Om du ikke går ut her i fra NÅ, så gjør jeg det" sa han og pekte mot gangen. Aria pustet tungt og så mild sagt drittsur ut. "Vi er IKKE ferdige" sa hun og pekt epå meg, før hun gikk forbi meg. Lille hemmelighet? what?

Tumblr_miu5gnenjk1rjjokqo1_500_large 

"Hva var det der?" mumlet jeg og reiste meg opp. Jason så bare på meg før han gikk forbi meg og ned trappene til kjelleren. Hva er egentlig der nede? tenkte jeg. Jeg snudde meg mot de andre. "Treningshallen hans, siden han er sur nå - så går han og bokser, i stedet for å skade noen" smilte Alex og jeg nikket. "Hva er det egentlig med denne Aria?" sa jeg og så på de. "De hadde en lite arfære før. De knullet og sånt, men hun falt for han.. så ja" mumlet Maria. "Åja" sa jeg og nikket. Hvorfor fortalte ikke Jason om det egentlig? Eller, hva fortalte Jason meg? Jeg vet ærlig, ikke så mye om han. Jeg sukket før jeg satte meg ned i sofaen. "Ikke tenk på det, de krangler alltid. Det er ikke noe nytt" smilte Maria. "For meg så" sa jeg og smilte litt. "Jeg tror Nathan gråter" mumlet Eric. "Jeg får sjekke" smilte jeg svakt før jeg gikk opp trappene, jo nærmere rommet jeg kom, jo tydeligere ble gråtingen til Nathan.

 

 

Mer? noe spesielt dere vil skal skje? 

-Esin


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}