23.07.2015 / 21:33 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 75

"You're hiring Paige, and that's that," sa jeg bestemt og DN kysset meg enda en gang. "Thank you, thank you, thank you," sa hun og kysset meg tre ganger til før hun spratt opp av sofaen og småjogget inn på kjøkkenet. Noen sekunder senere hørte jeg at hun snakket i telefonen og jeg kunne ikke la være å lure på om vi egentlig trengte en ekstra person til å passe på Jaylynn. Men både mamma og DN mente vi trengte det da vi ikke kunne være hjemme med henne hele tiden, eller ta henne med oss. Jeg ristet tankene av meg og la meg ned i sofaen.

 


 

 

Justin's POV

 

"Justin, can you get her?" sukket DN. "Yeah," svarte jeg svakt tilbake før jeg åpnet øynene, kysset DN i nakken og romsterte meg ut av sengen. Klokka var kanskje 9, men Jaylynn hadde vært våken store deler av natta og vi var begge utslitt. Jeg subbet bort til senga hennes og så ned på henne. Hun hadde den største surleppa, men hun var så utrolig søt at hjertet mitt ble fordoblet i størrelse når jeg så på henne. "Hey baby girl," hvisket jeg før jeg strakk ut armene og tok henne opp. "What's wrong? Why you crying, sweety?" Jeg la hodet inntil hodet mitt og gikk forsiktig bort til senga. DN lå enda på siden med ryggen mot meg og det hørtes ut som at hun hadde sovnet igjen. Jeg trakk dyna forsiktig opp og la meg ned og plasserte Jaylynn på brystet mitt. Jeg strøk henne på ryggen og kysset hodet hennes. "You must be exhausted when you haven't slept all night," hvisket jeg mot hodet hennes, noe som fikk henne til å lukke øynene sine. Et aldri så lite klynk kom fra den lille bylten og hjertet mitt sank i brystet. Jeg kikket bort på DN og smilte før jeg la en hånd på skuldra hennes. DN snudde seg rundt uten å åpne øynene og la seg helt inntil brystkassa mi i armkroken. Jeg holdt begge armene rundt dem og det tok ikke mange sekundene før vi alle sovnet.

 

Tre timer senere var Jaylynn våken igjen og da fant jeg ut at jeg skulle skifte på henne og gjøre oss begge klar før jeg pakket henne med meg i bilen og kjørte ut for å kjøpe noe å spise. DN hadde vært mer våken enn det jeg hadde vært og jeg visste at hun var sliten, så da lot jeg henne bare sove. Etter at Jaylynn var skiftet på og jeg hadde kastet på meg noen klær og ringt tre livvakter, så var vi på tur ut døra. Jeg la igjen en lapp til DN der det stod hvor vi var. Jeg bærte Jaylynn ut i den store Range Roveren og spente henne fast i setet sitt. Jeg sjekket bagasjerommet for om vogna var der, i tilfelle jeg trengte den, før jeg hoppet inn i bilen og rygget ut. Ca en halvtime senere stod vi utenfor en blomsterbutikk og jeg så meg rundt for hvor livvaktene var. Patrick og Hugo dukket plutselig opp med en ekstra livvakt og de hjalp meg å få ut Jaylynn. Vi gikk alle fort inn på blomsterbutikken og så oss rundt.

 

 

"What are we doing here?" Patrick så meg og smilte lurt. "DN has been really tired lately and she's been busy with the baby and stuff, so I thought I should buy her some flowers," svarte jeg og smilte, mens Patrick bare nikket. "She's lucky to have you, J," sa han og så seg rundt. "Nah, man. I'm lucky to have her," sa jeg og holdt ekstra godt på Jaylynn. "Is there anything I can help you with, sir?" En eldre dame kom fram fra bak disken og så spent på meg. "Yes, please. I would like a really big bouquet of red roses," sa jeg og prøvde å gestikulere med hendene, men det var vanskelig med en baby på armen. "How many roses are we talking?" svarte hun høflig og nikket. "How many can you fit into one bouquet?" spurte jeg med et lurt smil, noe som forårsaket damen til å le.

 

 

"Well, we can fit fifty roses in one bouquet," svarte hun og så forventningsfullt på meg. "Okay, great. I'll take seven," svarte jeg fort. "Seven? Seven roses?" spurte hun fortumlet. "No. Seven bouquets of fifty roses each," svarte jeg fort. "Oh, oh. Okay," svarte hun og så litt fortumlet på både meg og livvaktene før hun gikk bak disken. "Do you want them delivered?" spurte hun og skrev ned på en lapp. "Yes, please. Oh, and can you also take one fake rose in the mix of one of the bouquets?" Spurte jeg og pekte på lappen. "Sure. Okay. Uhm, when do you want them delivered?" spurte hun og så forventningsfullt på meg. "As soon as possible," svarte jeg momentant.

 

"Okay, I have to call my delivery service and ask them when they are able to deliver," svarte hun og plukket opp telefonen. "Thank you," svarte jeg og snudde meg rundt og så rundt i butikken. "Okay, thank you. We can have them delivered within the hour," svarte hun og smilte høflig. "Great, thank you," svarte jeg før jeg snudde meg til Patrick og gestikulerte at han skulle ta Jaylynn. Jeg plukket opp pengeboka og dro frem kortet. "Okay, that'll be 600 dollars please," sa hun noe nølende og jeg trakk kortet, signerte og tok i mot kvitteringen. "Thank you," smilte jeg før jeg skrev under på leveringslappen om hvor det skulle leveres. "Have a great day, Miss," smilte jeg høflig før jeg tok i mot Jaylynn igjen og vi gikk ut av butikken. Paparazziene hadde allerede samlet seg og jeg kjente at jeg ble veldig stressa spesielt med Jaylynn på armen. Jeg dro hetta over hodet og holdt hodet til Jaylynn tett inntil brystet. Blitsen flashet og Hugo, Patrick og den andre livvakten jobbet raskt med å få oss inn i bilen på en trygg måte før Patrick hoppet inn i førersetet og jeg ved siden av Jaylynn. Patrick vrei nøkkelen om og før jeg visste ordet av det begynte bilen å rulle.

 


 

 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.07.2015 / 15:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 74

Hola babes! Jeg har brukt tre timer nå på denne delen og kjente at det var litt godt å skrive på denne historien igjen. Jeg beklager at det har blitt så stille her, men for min del ble det for mye med JustinBieberCrew.com, eksamen, jobb, sykdom i familien og mye annet stress. Jeg vil i alle fall prøve så godt jeg kan å skrive ferdig historien til dere. Jeg har også vurdert å oversette den til engelsk og legge den inn på Wattpad, men da forandres sannsynligvis historien en del. Hva tenker dere om det?

 

"Well, I liked Paige and Hannah," sa Pattie fort. Hannah var den 39 år gamle damen uten barn, men med lang erfaring innen det å være barnepike. Hun hadde til og med jobbet lenge hos Kourtney Kardashian, noe som gjorde at hun virket veldig bra for jobben. Dette var jo også hun som Justin hadde plukket ut som sin favoritt. "Yeah, me too. I'll talk to Justin about the two of them and we'll see what we're going to do," sa jeg nølende. "Yeah, that's probably a good idea," smilte Pattie.

 


 

Justin's POV

 

"So how is everything going at home?" Ryan så forsiktig på meg mens han tok en bit av kyllingen sin. "It's good. Mom is there with Jay and DN," nikket jeg og tok en slurk av vannet mitt. Det ble stille noen sekunder mens Ryan sjekket telefonen sin. "So DN wants to hire a nanny." Ryan løftet hodet forsiktig og så på meg. "I heard about that. DN is back in school, right?" Jeg nikket. "Yeah, she wants to finish high school before august or something." Ryan så på meg og jeg kunne se at han skjønte hva jeg tenkte. "You're not so cool about the nanny?" spurte han og jeg trakk fort på skuldrene og så meg rundt. Vi satt helt bakerst i en restaurant, og heldigvis hadde vi klart å være der uten at noen egentlig la merke til oss.

 

"i don't know, man. It's a complete stranger who's going to be in our house and taking care of our baby girl. I don't know how I feel about it. I mean, I watched One Tree Hill. What if that girl is just like Nanny Carrie?" Jeg sukket og Ryan smålo. "Nanny Carrie? Come on, man. Are you for real?!" Ryan la hendene bak hodet og lente seg bak i stolen. Jeg trakk langsomt på smilebåndet og kjente jeg ble litt flau. "Well, you never know. She might be crazy and wants to take Jaylynn away from us or something," sa jeg lurt, men jeg visste ikke helt om jeg tulla om det eller ikke. Det kunne jo være at hun var helt insane. "She won't be, Justin. DN has a good head on her shoulders and your mom won't let her hire just anybody," svarte Ryan og holdt øyenkontakten. "You're probably right. Besides.." Jeg sukket. "It's not like neither of us will be able to stay home with her all the time. Especially with the new schedules and stuff," innrømte jeg og pirket rundt i tallerkenen med gaffelen. "True. So my suggestion is that you try it out and then see what happens. She might be a lifesaver," smilte Ryan fort. Jeg nikket, men det var nølende. Jeg visste ikke helt hva jeg ville angående dette.

 

Et par timer senere parkerte jeg bilen i oppkjørselen, samlet sammen tingene mine og gikk ut av bilen. Mamma sin bil var ikke utenfor, så jeg begynte å lure på hvor hun kunne være, mens jeg gikk mot ytterdøra. Jeg dro frem nøklene mine og satte dem i låsen, før jeg vrei om og åpnet døra. "Hello," sa jeg idet jeg gikk inn og la fra meg nøklene, pengeboka og mobilen på kommoden i gangen. "Kitchen," hørte jeg i det fjerne. Jeg slang av meg skoene og småjogget inn på kjøkkenet. DN stod lent over benken med ryggen mot meg og ut av det blå fikk jeg et gigantisk smil om munnen. Jeg gikk bort til henne og la armene rundt magen hennes og kysset henne øverst på ryggen. "I missed you so much," smilte jeg. DN la telefonen sin på bordet og reise seg sakte opp før hun snudde seg rundt og så på meg med et smil. "I missed you too, babe." Jeg lente meg inn og kysset henne lett på munnen. Hun la armene rundt nakken min og kysset meg tilbake. "I love you, you know that," hvisket jeg mot leppene hennes og DN smilte bredt. "I love you too," sa hun mykt tilbake og kysset meg enda en gang.

 

DN trakk inn pusten og så seg rundt. "So, we did the interview on the nannies today," sa hun og slapp taket på armene sine som hun hadde rundt nakken. "Way to kill the mood," sa jeg og begynte å le. DN ristet på hodet og smilte lurt. "Well, I need your help," sa hun og gikk bort til spisebordet og tok fram en bunke med papirer. "Speaking of, where is Jaylynn?" Jeg så på henne. "She's asleep in her crib," sa hun og viftet med den ene hånda. "Let's go to the living room and I'll tell you all about them," sa hun og gikk sakte i retning av stua. Jeg fulgte etter henne og vi satte oss begge ned i det ene hjørnet av den beige sofaen. DN satte seg til rette i armkroken min før hun begynte å se igjennom søknadene.

 

"Okay, so there's an original five that we interviewed. And they're all great and they seemed nice and some of them had both education and experience," forklarte hun før hun møtte øynene mine. "But?" spurte jeg da jeg kunne se at hun egentlig allerede hadde bestemt seg for hvem hun ville ha. Hun fikk et sånt blikk, som lignet på en uskyldig kanin eller dådyr - hun var så utrolig søt. "But I don't know which one to choose," sa hun og sukket mens hun så ned på alle papirene. "Which one did you like the most?" sa jeg og lente meg inn mot hodet hennes og kysset henne lett på siden av hodet. Jeg så ned på henne og merket fort at hun hadde et kjempestort smil om munnen, som hun prøvde å skjule ved å bite seg i underleppa.

 

"DN?" Jeg dultet lett i henne og hun så opp på meg. "I really liked Paige," svarte hun. "But I also liked Hannah." Jeg smilte til henne. "Well, tell me about them then," sa jeg og satte meg slik at DN kunne legge seg helt inn i armkroken. "Okay, so Paige is 21, educated and she doesn't have another job. She's also young, so she can be able to leave on trips and such on a very short notice. She's very nice and I really liked her. She seemed very mature for her age and not at all starstruck when we disclosed who we were." Jeg nikket. "What about Hannah?" DN sukket og lette fram papirene. "That's the one you initally liked. She's 39, no kids, has experience and she seems really, really nice. And she was a nanny for Mason, you know, Kourtney's son?" Hun så opp på meg for bekreftelse og jeg nikket. "But I still don't know." Hun sukket før hun ble stille mens hun så på arkene.

 

"I think you've already made up your mind, DN, so it doesn't really matter what I have to say," sa jeg før jeg lente munnen ned på hodet hennes. "Really?" Hun bykset opp fra sofaen og så på meg. "Really," svarte jeg og smilte. "Are you sure? I mean, shouldn't we talk about it some more?" Hun så nervøst på meg, og da klarte jeg ikke å la være å le. Jeg dro henne inntil meg og kysset henne raskt på munnen. "You're hiring Paige, and that's that," sa jeg bestemt og DN kysset meg enda en gang. "Thank you, thank you, thank you," sa hun og kysset meg tre ganger til før hun spratt opp av sofaen og småjogget inn på kjøkkenet. Noen sekunder senere hørte jeg at hun snakket i telefonen og jeg kunne ikke la være å lure på om vi egentlig trengte en ekstra person til å passe på Jaylynn. Men både mamma og DN mente vi trengte det da vi ikke kunne være hjemme med henne hele tiden, eller ta henne med oss. Jeg ristet tankene av meg og la meg ned i sofaen.

 


 

 

Så der har dere det. Paige blir ny barnepike. Hvordan tror dere det vil gå?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.02.2015 / 19:47 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 73

Baaabes! Det går litt treigt med de her delene og det har rett og slett med at jeg ikke helt vet hvor jeg skal med historien, haha. En ting: Del 71 ligger på bloggen, bare scroll rolig nedover og så finner du den. Hvis ikke, klikk inn på selve kategorien for historien. Jeg ønsker dere en GOD helg og kos dere denne fredagskvelden :) 

 

"Well, I should get ready and get going to the studio soon." Justin kysset Jaylynn på hodet og reiste seg forsiktig opp. Han rettet ut klærne og så på meg før han lente seg ned og kysset meg mykt. "I love you," hvisket han mot leppene mine før han kysset meg enda en gang raskt og snudde seg for å gå ut av døra. "I love you, Baby Jay," smilte og vinket han akkurat i det han forsvant rundt hjørnet og noen sekunder senere hørte jeg døra åpne og lukkes. Jeg snudde meg mot Jaylynn som så forventningsfullt opp på meg. "You ready to meet the nannies?"

 


 

DN's POV

 

"I'm heeere." Jeg hørte døren lukke seg og Pattie sin stemme rang igjennom gangen. "Kitchen," ropte jeg tilbake mens jeg la teposene oppi koppene. Jeg hørte raske skritt nærme seg kjøkkenet, før jeg hørte et glad: "Heeeey baby girl." Jeg holdt Jaylynn, mens jeg gjorde klart to kopper te. Jeg så ned på Jaylynn mens jeg snudde meg og hun hadde det største smilet rundt munnen. "Look who's here," smilte jeg mens Pattie kom bort og tok Jaylynn til seg. "I've missed you, sweety," sa Pattie og kysset Jaylynn på kinnet. "She's missed you too," sa jeg før jeg tok ut teposene og kastet dem i søpla. "I made some tea." Jeg tok koppene og bærte dem bort til kjøkkenøya og satte meg ned på en av stolene. "Ah, that's great," svarte Pattie og satte seg ned på av av de andre stolene og plasserte Jaylynn på fanget.

 



 

"So are you ready to interview these nannies?" Jeg så på Pattie mens jeg tok en forsiktig slurk av teen. "I've read their applications." Pattie så på meg. "How do you feel about them?" spurte jeg forsiktig. "Some of them are quite young," sa hun og kysset Jaylynn lett på hodet. "I know. But I'm young too, so that might not be the biggest problem," sukket jeg. "Well, hopefully that won't be a problem," sa Pattie og tok en slurk av teen sin. "Hopefully. The first one will be here in about half hour. Would you be able to feed Jay? The bottle is ready." Jeg tok en slurk av teen før jeg pekte bort på flasken som stod ved vasken. "Of course I can," sa Pattie og reiste seg fra stolen. De forsvant ut av kjøkkenet og inn i stuen, mens jeg ble sittende og bare puste litt før jeg bestemte meg for å ordne klart i en av stuene like ved gangen.

 

Vi hadde luket ut fem jenter som skulle komme på intervju, og de var alt fra 21 til 50 år. Jeg visste at Justin hadde fingeren på hun som var 39, da han mente at hun virket som den som var mest fornuftig og ordentlig. Jeg hadde fingeren min på hun ene som var 31, da det var noe med henne som gjorde at jeg kunne se at hun ville passet inn hjemme hos oss og sammen med oss som familie. Etter 20 minutter med litt sysling i den ene stua, så var Pattie og Jaylynn klar for å ta i mot den første. Like etter det igjen, ringte det på gaten og før vi visste ordet av det var den første jenta i stua vår.

 

 

"So do you have any questions?" Vi hadde allerede møtt fire av jentene og jeg kjente at jeg var sliten. Hvert intervju varte i nesten en time og klokka ble bare mer og mer. "How many nannies are you planniing on hiring?," smilte den 21 år gamle jenta med det lange blonde håret. "As per now, we only need one. Justin is working on his new album and I'm attending school, so we need someone who can watch Jaylynn during the day mostly. And of course, we also need some help when we do get to the point where travelling will be a huge part of our schedule," forklarte jeg og jenta nikket. Hun het Paige og var utdannet barne- og ungdomsarbeider. Hun virket veldig oppegående og moden, og det med at hun hadde utdanning gjorde faktisk at jeg likte henne enda bedre. Pattie fulgte opp med et spørsmål rundt dette med reise og før jeg visste ordet av det var intervjuet ferdig og Paige hadde forlatt.

 

Pattie kom tilbake til stuen og satte seg sukkende ned i sofaen. "So how do we feel about this one?" Hun så granskende på meg. "Well, I like her. In fact, I like all of them. They are all great with Jay and they all seem mature and responsible. They all have relevant experience and a couple, including Paige, have education. None of them seemed starstruck when they realized who you were and who Justin was. They're great, all five," svarte jeg og kjente at jeg ble litt stresset av hele denne greia. "Well, I liked Paige and Hannah," sa Pattie fort. Hannah var den 39 år gamle damen uten barn, men med lang erfaring innen det å være barnepike. Hun hadde til og med jobbet lenge hos Kourtney Kardashian, noe som gjorde at hun virket veldig bra for jobben. Dette var jo også hun som Justin hadde plukket ut som sin favoritt. "Yeah, me too. I'll talk to Justin about the two of them and we'll see what we're going to do," sa jeg nølende. "Yeah, that's probably a good idea," smilte Pattie.

 


 

Hva synes dere? Hvem skal de velge? Hannah eller Paige?

 

Innlegg av Christine Selnes 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.02.2015 / 17:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 72

Babes! Nå er det jo helg og jeg fikk skrevet en del til - woo! Håper dere får en fin helg :)

 

Hele huset var innredet bare en uke etter at vi flyttet inn. Jeg hadde fått ansvaret og Pattie hadde hjulpet meg masse. Hun hadde bodd på et hotell den siste måneden og hjulpet meg i overgangsfasen mellom permisjonen for Jaylynn og det å gå tilbake til skolen. Jeg skulle faktisk ta hele andreåret på videregående før august i år, noe som gjorde at det kom til å være mye skole og lite tid til så veldig mye annet. Heldigvis kom det til å bli mitt siste år på videregående, i og med at dette var "senior year" i USA. Uheldigvis ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre etterpå. Jeg trengte jo forsåvidt ikke å jobbe. 

 


 

DN's POV

 

Når jeg hadde dusjet, sminket meg, ordnet håret og fått på meg klærne, tok jeg med meg Macen og telefonen ned i førsteetasjen. Jeg kunne høre mild latter i det fjerne og jeg kunne ikke la være å smile. Jeg rundet et hjørne og fant Justin liggende på gulvet ansikt til ansikt med Jaylynn. Hun smilte og det kom små lyder ut av munnen hennes. Justin smilte og lagde grimaser til henne, noe som forårsaket at Jaylynn bare lo enda mer. "I see you're having fun," sa jeg i det jeg nærmet meg de to på gulvet. "I love her laugh. It's the most adorable ever," sa Justin uten å ta øynene fra datteren. Jeg smilte og satte meg ned ved siden av dem.

 

"Pattie is coming over any second now. The first interview is at 2," sa jeg ydmykt. Justin så opp på meg og smilte svakt. "Sounds good," sa han lavt. "Are you sure you're okay with it?" Jeg studerte ansiktet hans raskt før det falt ned mot gulvet. Han sukket. "I really don't want us to have a lot of help like that. It's a stranger that we're bringing into our home and I just don't feel right about it," forklarte han og hjertet mitt sank i brystet. "I understand that, Justin. But I can't bring her around with me. You know how the paps are when we take her out," sa jeg og så ned på Jaylynn som fortsatt var fokusert på pappaen sin. "I know." Justin så opp på meg og for første gang siden dette med barnepike hadde blitt "the talk of the house", så fikk jeg følelsen av at Justin aksepterte det - i alle fall til en viss grad.

 



"It'll be okay," sa jeg og la en hånd på kinnet hans. "Yeah. Just make sure she/he is like a good match and that they understand our situation," sa han og så meg rett inn i øynene. "Of course. This service is supposed to be the best in the city. Even Kim Kardashian has a nanny from that agency," sa jeg med glimt i øyet og håpet vel kanskje at dette kom til å være et vinnende argument. "Well, if Kim K has one, we should get two," spøkte Justin og jeg begynte å le. "Well, I should get ready and get going to the studio soon." Justin kysset Jaylynn på hodet og reiste seg forsiktig opp. Han rettet ut klærne og så på meg før han lente seg ned og kysset meg mykt. "I love you," hvisket han mot leppene mine før han kysset meg enda en gang raskt og snudde seg for å gå ut av døra. "I love you, Baby Jay," smilte og vinket han akkurat i det han forsvant rundt hjørnet og noen sekunder senere hørte jeg døra åpne og lukkes. Jeg snudde meg mot Jaylynn som så forventningsfullt opp på meg. "You ready to meet the nannies?"

 


 

Hva tenker dere om at de skal få barnepike? Er du enig i avgjørelsen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.02.2015 / 13:53 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 71

Baaaabeeees! Åh, så lenge siden det har vært siden jeg har logget inn her. Det som skjedde var faktisk at jeg trengte en pause og tok den. Det var også mye stress i julen med familien og den nye "jobben" jeg fikk på JBCrewdotcom på Twitter, og jeg følte jeg aldri hadde tid til noe. Jeg er ikke 100% tilbake, men jeg skjønner jo at dere savner historien. Så kanskje det kommer en del om dagen, eller en del annenhver dag. Vi får se :) Håper dere liker denne delen da og at dere skjønner hvor jeg kommer i fra i forhold til dette. I do love you, you know ♥

 

Det så ut som at hun sov og at hun og Justin lå i en sofa eller noe. Hun reiste seg fra sofaen og gikk bort til dataen. Hun koblet i telefonen og lastet bildet inn. Hun klikket på "Print", mens hun koblet fra telefonen og var rask med å skrive en kommentar. "BieberSwaggy762: You two are adorable <3". Hun klikket "post" og så bort på printeren. Bildet var kommet ut, så hun fant fram saksa, klippet det til og hengte det på veggen. Hun strøk forsiktig over det før hun snudde seg og gikk bort til sengen med telefonen i hånda. Hun fant fram dagboka som lå i nattbordsskuffen og begynte å skrive.

 

"2015 will be the year when Justin follows me on Twitter."

"2015 will be the year when I meet Justin".

"2015 will be the year."

 


 

DN's POV

 

"Hey baby girl." Jaylynn lå på stellebordet og smilte opp mot meg. Jeg skiftet bleien hennes akkurat i det Justin kom inn på rommet til Jaylynn. "There you guys are," smilte han før han kysset meg på kinnet og så ned på Jaylynn. "Well, when her daddy won't change her, someone has to," sa jeg og smilte lurt til han. "Let me dress her," svarte han uten å se på meg mens han dyttet meg forsiktig bort. Jeg smilte når jeg så at Jaylynn sine øyne lyste opp akkurat i det Justin la hendene rundt magen hennes. "Aww, you're such a sweet girl," sa han med babystemme. Justin kledde på henne klærne hennes før han løftet henne forsiktig opp og la henne på brystet.

 

 

"Are you going to be here for the interviews?" Jeg så spent på Justin, selv om jeg visste at han hverken hadde lyst til å ta del i det eller var enig i avgjørelsen med å få en barnepike til Jaylynn. "No, I'm going to go over to the studio. You know, finish those songs." Han var uinteressert, men jeg skjønte det. "So your mom and I should just hire someone?" Justin så på meg og trakk på skuldrene. "Yeah. Just make sure the agency knows who I am and that they are aware of the confidentiality-aspect of the whole hiring process," sa han nonchalant og snudde på hælen og gikk rolig ut av rommet. Jeg sukket og gikk rolig etter han. "Well, okay. Can you take care of her while I go into the shower or are you leaving right away?" Jeg ble stående i gangen og se etter han. "I got her, you just go shower," ropte han og vinket med den ene hånda til meg før han forsvant ned trappa.

 

Jeg gikk inn på rommet og så inn på badet. Jeg betraktet speilbildet mitt raskt og så til min store forskrekkelse at posene under øynene var dobbelt så store som de var i går. Jeg sukket før jeg smatt ut av klærne mine og inn i dusjen, som da var to ganger en meter. Gigantisk... Det nye huset sånn ellers var også helt sinnsykt stort, men alle soverommene var heldigvis samlet i en gang. Treningsrommet, kinosalen og to av stuene lå i en ende av huset, mens soverommene, hovedstua og kjøkkenet lå på den andre siden. Det gjorde det lettere for oss å faktisk være på et samlet sted i stedet for over hele huset og aldri se hverandre. Hele huset var innredet bare en uke etter at vi flyttet inn. Jeg hadde fått ansvaret og Pattie hadde hjulpet meg masse. Hun hadde bodd på et hotell den siste måneden og hjulpet meg i overgangsfasen mellom permisjonen for Jaylynn og det å gå tilbake til skolen. Jeg skulle faktisk ta hele andreåret på videregående før august i år, noe som gjorde at det kom til å være mye skole og lite tid til så veldig mye annet. Heldigvis kom det til å bli mitt siste år på videregående, i og med at dette var "senior year" i USA. Uheldigvis ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre etterpå. Jeg trengte jo forsåvidt ikke å jobbe. 

 

 


Hva synes dere? Godt å ha historien tilbake?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.01.2015 / 13:37 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 70

HEY LOVES! GODT NYTTÅR ♥ Håper alle hadde en fantastisk nyttårsfeiring og at dere er klar for 2015. Det betyr jo nemlig nytt album, nye photoshooter, nye intervju, nye live performances og ja.. MASSE BIEBER! JEG MENER, dette kommer til å bli fantastisk og jeg er så gira. Så for å kicke av det nye året, så får dere en del med The Impossible. Jeg er hjemme hos foreldrene mine og lover ingen deler de neste dagene da det er en stund siden jeg bare har vært hjemme og slappet av :) Enjoy, babes ♥

 

"Hey baby girl," hvisket han og kysset henne på hodet. Han begynte å nynne på 'As Long As You Love Me" og surleppa til Jaylynn ble med ett borte og det så ut som at hun sovnet. Jeg stod i dørkarmen sammen med Pattie og beundret scenen. "He is so good with her," hvisket Pattie med det største og kanskje stolteste smilet. "I know. The only one who can calm her down when she's tired and whiny," hvisket jeg tilbake og kjente at jeg var ganske stolt over han jeg også. Justin var definitivt helt fantastisk når det kom til Jaylynn, Jazzy og Jaxon.

 


 

Ingen POV

 

Hun ble sittende ved datamaskinen og surfe gjennom bildene. DN og Justin var fortsatt i Canada og det så ikke ut som at de kom til å dra tilbake til LA før etter nyttår. Hun gikk inn på en av oppdateringssidene og scrollet nedover feeden deres. Det var lite oppdateringer siden den videoen av Jaylynn ble publisert. Hun visste jo også at det alltid var sånn når Justin befant seg i Canada, men at det skulle bli så stille var nesten ikke til å tro. Det virket som om han hadde slått av telefonen eller noe. 

 

 

Hun satte seg tilbake i sengen og så opp på bildene på veggen. Det var faktisk ikke en eneste plass på de fire veggene inne på pikerommet som var ledig. Bilder av Justin var overalt. Jaylynn hadde til og med fått sin plass den også. Videoen som ble publisert fikk gjennomgå flere timer med redigering, slik at man kunne printe ut stillbilder av den lille bylten, også kjent som Bieber's datter. Hun smilte for seg selv. Han var så nydelig at det gjorde vondt i hjertet hennes. Og alt hun ville var at han skulle vite at hun fantes. Hun ville bli kjent med han og føle hvordan det var at han så på henne, tok på henne og kysset henne. Det rev i brystet når hun tenkte at Justin hadde DN og at de to nå hadde Jaylynn. Når Jelena var et faktum, hadde det ikke gjort like vondt som det gjorde med DN og Justin. Jelena hadde aldri noe som bant dem for alltid. Men så visste hun jo at de fleste tenåringsgraviditeter gjorde slik at forholdet ble mer og mer nedprioritert, så sjansen var jo der. Åh, hvis hun bare kunne møtt han. 

 

 

Tankene ble avbrutt av et "pling" fra telefonen. Hun kastet seg over den og så på den. "Hey! There's a new post from Justin on Fahlo." Hun smilte og sveipet over telefonen. Et bilde av han sammen med Jaylynn poppet opp på skjermen. "Spending New Years with this little lady. Happy New Years, Beliebers. Love u." Hun smilte og kjente en tåre forme seg i øyet. Han var så utrolig deilig der han lå med Jaylynn på brystet. Det så ut som at hun sov og at hun og Justin lå i en sofa eller noe. Hun reiste seg fra sofaen og gikk bort til dataen. Hun koblet i telefonen og lastet bildet inn. Hun klikket på "Print", mens hun koblet fra telefonen og var rask med å skrive en kommentar. "BieberSwaggy762: You two are adorable <3". Hun klikket "post" og så bort på printeren. Bildet var kommet ut, så hun fant fram saksa, klippet det til og hengte det på veggen. Hun strøk forsiktig over det før hun snudde seg og gikk bort til sengen med telefonen i hånda. Hun fant fram dagboka som lå i nattbordsskuffen og begynte å skrive.

 

"2015 will be the year when Justin follows me on Twitter."

"2015 will be the year when I meet Justin".

"2015 will be the year."

 

 


 

Har dere laget noen nyttårsforsetter for dere selv for 2015 da?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.12.2014 / 19:10 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 69

Hey loves! Da er julen over for denne gang :) Håper dere har likt delene og selv om det blir mye at de bare har det bra, så er det jo en viktig del å få fram! DN og Justin trives sammen med hverandre og de fungerer som både foreldre og kjærester - wii! Jeg vil bare beklage nok en gang for at det tok så lang tid og så håper jeg dere ser fram til resten av sesong 2 :)

 

De andre rundt bordet tok opp glasset sitt og gjentok "Cheers" før det ble en lett jubel og småpratingen ble tatt opp igjen. Jeg møtte plutselig øynene til Justin og han mimet "Thank you." Jeg smilte til han og kjente jeg ble varm i kinnene. Jeg lente meg litt bak i stolen før jeg tok tak i armen til Jeremy. "Thank you so much. It means a lot," sa jeg takknemlig og Jeremy smilte tilbake. "It's all you, sweety," sa han og takknemligheten var klar i hans øyne. 

 


 

DN's POV

 

Senere på kvelden når maten var spist og noen av familiemedlemmene og vennene var dratt, satt jeg i sofaen sammen med Pattie. Jeg hadde nesten akkurat blitt ferdig med å amme Jaylynn, så nå lå hun i fanget til bestemoren til Justin og det så ut som at de to koste seg skikkelig. Jeg ante ikke hvor Justin var sånn egentlig, men han og Jeremy hadde forsvunnet ut av stuen i alle fall. Erin var oppe i andreetasje for å legge Jazzy og Jaxon, da Jaxon hadde blitt en smule grinete etter klokken ble litt over ti. 

 



 

"So did you feel it went today?" Bestemoren til Justin så på meg og smilte forsiktig. "It was great. I love how you guys celebrate Christmas. It's very easy going," nikket jeg. "And Justin bought you a house," kimte Pattie inn og gav meg det største smilet. "Did you have anything to do with it?" Jeg så lurt på henne. "I went with him for the showing. I couldn't let him buy you a house all alone," lo Pattie. "Well, it looks like you did good. I'm kind of excited to see how it's like and to actually move in. I feel like 2015 will be a great year," smilte jeg. "I bet it is. Justin is also coming out with his new album too, right?" Bestefaren kom ut av kjøkkenet og satte seg ned i en stol ved siden av bestemoren. "Yes, I think he is. I'm also going to finish high school," informerte jeg og så på alle sammen. "Are you doing it the Norwegian way or the American way?" Pattie så på meg. "American. That way I might be able to finish sometime during the summer of '15, and be able to pursue something in college," svarte jeg mens jeg nikket. "Well, it sounds like you'll be working a lot," sa bestefaren med et smil. "Sounds like it," svarte jeg.

 



Jaylynn begynte å bli litt sutrete, så bestemoren tok henne med for å skifte på henne og ta på henne pyjamasen. Hun kom tilbake rundt 15 minutter senere og Jaylynn var fortsatt like sutrete. Hun hadde en sånn surleppe som jeg holdt på å dø av latter av. "She's wining," sa bestemoren sånn halvt utålmodig, så jeg reiste meg fra sofaen og tok i mot henne. "Where's Justin?" sa jeg mens jeg vugget Jaylynn forsiktig i armene. "Upstairs." Jeremy kom plutselig inn i stua og så på oss. "Oh, did he go to bed?" Jeg så forvirret på han. "Well, kind of." Jeremy smilte mens han lot en hånd gli igjennom håret. "What do you mean?" Jeg så på Pattie og besteforeldrene og de alle trakk på skuldrene. "Well, he fell asleep while reading a book to Jazzy and Jax," smilte han. "Oh, I have to see this," sa jeg og kjente gleden boble i brystet. Jeg gikk forsiktig opp med Pattie hakk i hæl og Jaylynn i armene. Hun sutret enda og jeg var redd for at hun kom til å begynne å gråte om ikke så altfor lenge.

 

 

Jeg åpnet døren til Jazmyn og Jaxon sitt rom og der lå de. I Jazmyn sin seng, alle tre. Og sov. Jeg var sikker på at hjertet mitt kom til å smelte bort der jeg stod. "They are so adorable," hvisket jeg og Jaylynn truet med å begynne å grine. Justin lå på ryggen, så jeg gikk forsiktig bort til han og poket han i brystet. Han åpnet øynene og så forvirret på meg. "I fell asleep," sa han halvt fortumlet. "Yeah, you did and Jaylynn needs her daddy," hvisket jeg og holdt henne fram. Justin lot den ene hånda gli bort i fra Jaxon og vinket Jaylynn ned til han. Jeg plasserte henne med magen først ned på brystet hans og han sikret henne med en arm. "Hey baby girl," hvisket han og kysset henne på hodet. Han begynte å nynne på 'As Long As You Love Me" og surleppa til Jaylynn ble med ett borte og det så ut som at hun sovnet. Jeg stod i dørkarmen sammen med Pattie og beundret scenen. "He is so good with her," hvisket Pattie med det største og kanskje stolteste smilet. "I know. The only one who can calm her down when she's tired and whiny," hvisket jeg tilbake og kjente at jeg var ganske stolt over han jeg også. Justin var definitivt helt fantastisk når det kom til Jaylynn, Jazzy og Jaxon.

 


 

Hva synes dere om julen i Bieber-huset da? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.12.2014 / 15:41 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 68

Hey loves! Dere ønsker drama og det skal dere få. Ikke i denne delen, men forhåpentligvis i løpet av de neste delene :) Bieber-jul er snart over og da går man jo tilbake til normalt (eller.. Det er jo nyttår snart, hihi).

 

Etter noen minutter med bare stillhet, klarte vi omsider å komme oss ut av senga og inn på badet. Det var ikke så høytidelig denne middagen, så det var nok at vi begge tok på oss normale, helt okei klær. DN la over sminken sin, som hun så fint kalte det, før hun slettet over håret og dro hånden igjennom det. Jeg satt tålmodig og ventet på henne til hun var ferdig, slik at vi begge kunne gå ned samtidig. Jeg hadde bare tatt på meg en svart bukse og hvit genser, og så hadde jeg fikset håret. DN kom ut av badet med en svart tettsittende dongeribukse og en hvit, strikkagenser over. Like etter det forsvant vi ned til de andre.

 


 

DN's POV

 

Når vi kom ned trappa hørte jeg masse prating fra stua og kjøkkenet. Justin informerte meg på vei til Norge om at til middagen kom det flere venner og familiemedlemmer som skulle feire jul hos Bieber/Mallette-familien. Vi gikk inn i stua og Justin hadde et stødig grep rundt midja mi, mens han introduserte meg til de som var der. "So nice to finally meet you", "Justin is so lucky to have you" og "You have an absolutely adorable daughter" var noe av det jeg fikk høre om og om igjen. Jeg smilte, takket og tok dem alle i hånden, og det tok ikke lange tiden før vi ble satt ved et gigantisk langbord. Bestemoren til Justin i ene enden og bestefaren i den andre. Jeg og Justin ble plassert på hver vår side av bordet med Jaxon og Jazmyn ved siden av. Pattie hadde lagt Jaylynn ned for å sove en liten stund i et av rommene ved siden av, og hun hadde babymonitoren ved siden av seg, og jeg kunne ikke la være å gi henne et ekstra takknemlig blikk for at hun passet på Jaylynn slik at jeg kunne roe ned litt.

 



Til middagen ble det servert (etter det Justin forklarte) klassisk kanadisk julemiddag, som da var helstekt kalkun og helstekt kjøtt av noe slag. Ris, stuffing og pasta til barna var strategisk plassert rundt om på bordet, og det var tre eller fire skåler med dampede grønnsaker. Siden vi var så mange ved bordet, ble jeg engasjert i flere samtaler med de voksne og av og til handlet det bare om å sørge for at Jaxon, som satt i mellom meg og Jeremy, ikke kastet gulroten sin på gulvet. Justin virket veldig lykkelig der han satt sammen med familien sin og de fortalte historier fra da han var liten eller fra et eller annet som hadde skjedd i Bieber-familien. Jeg klarte ikke la være å tenke på alt Beliebers ikke vet om Justin, men samtidig så føles det ut som at Justin har vært 100% åpen og ærlig med dem hele tiden. Denne Justin, han som satt ved siden av Jazmyn, han som lo av en historie, han som hadde det ekstra glimtet i øyet, han som til normalt ble forfulgt av paparazzies - denne Justin som var her i dette rommet virket så utrolig normal. Jeg kjente et stikk i magen og plutselig ble kroppen overveldet av kjærlighet. Smilet brøt ut over ansiktet mitt og jeg så ned på tallerkenen min for å unngå at noen andre så det. Jeg kunne ikke la være å klype meg selv litt i armen med tanke på hvor utrolig heldig jeg var der jeg satt.

 

 

Når middagen var fortært og Pattie skulle til å reise seg for å rydde av, klinget det i glasset. Jeremy reiste seg og så utover bordet på alle ansiktene og øynene som nå var fokusert inn på han. "I just wanted to say thank you to all of you for coming here today and spending Christmas with us. We are so blessed to have all of you around us, and I think I speak for everyone in here when I say welcome to the family to DN." Jeremy så ned på meg og jeg kunne føle alle de øynene som nå var fokusert på meg. "We are so thankful for the way you take care of Justin and how you have blessed us with your presence and now a baby girl. I am super proud of both you and Justin." Jeremy så på Justin. "And how you have taken care of each other in the difficult times, but still stand strong and with a smile on your face. I wish you all a very merry Christmas and a beautiful, happy new year filled with endless possibilities and happiness." Jeremy holdt opp glasset sitt. "Cheers." De andre rundt bordet tok opp glasset sitt og gjentok "Cheers" før det ble en lett jubel og småpratingen ble tatt opp igjen. Jeg møtte plutselig øynene til Justin og han mimet "Thank you." Jeg smilte til han og kjente jeg ble varm i kinnene. Jeg lente meg litt bak i stolen før jeg tok tak i armen til Jeremy. "Thank you so much. It means a lot," sa jeg takknemlig og Jeremy smilte tilbake. "It's all you, sweety," sa han og takknemligheten var klar i hans øyne. 

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 21:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 67

Hey loves! Så da har dere fått nesten hele jula hos familien Bieber. Det eneste som gjenstår er da middagen og litt av kvelden. Disse delene får dere i morgen kveld :) Håper dette gjorde opp for at jeg ikke har helt holdt det jeg lover de siste dagene. Enjoy ♥

 

"Okay, it says 'Beliebers, this is Jaylynn. Jaylynn, this is our family. Merry Christmas'," forklarte han før han så meg inn i øynene. "That's perfect," smilte jeg fornøyd og Justin trykket 'Share'. "And it's out," sukket han lettet. "And I'm so tired," sukket jeg mens Justin la bort telefonen igjen. "Me too. I love you, baby," hvisket han ned i håret mitt før han kysset meg i panna. "I love you too, Justin," hvisket jeg og bare sekunder etter var jeg sovnet.

 


 

Justin's POV

 

"JUSTIN. DN." Stemmen til Jazzy var høy, men jeg kunne også høre at hun var glad. Jeg lå helt inntil DN og holdt rundt henne, men slapp litt taket når jeg åpnet øynene og snudde meg forsiktig rundt. Jazmyn stod i døra og så spent på oss. "Hey baby girl." Jeg så på henne og smilte. "Are you awake?" spurte hun med et forsiktig smil om munnen. "Now I am. Come over here," sa jeg og vinket henne bort. Hun kom bortover med forsiktige skritt, mens jeg fikk løs den andre armen min forsiktig fra DN. Jazzy hoppet opp i senga og la seg i armkroken min.

 

 

"So what are you waking me up for?" Jeg så ned på henne og studerte de altfor snille, brune øynene. "Pattie said it's dinner soon," sa hun og så på meg. "Oh, so that's why you are waking up your big brother?" Jeg tok tak i sidene hennes og kilte henne. Hun vred seg unna i latter. Jeg herjet med henne i noen sekunder før jeg sluttet og vi begge fikk tilbake pusten. DN rørte seg forsiktig på siden før hun snudde seg rundt og så på oss. "Oh, what do we have here?" sa DN med et lekent smil. "Pattie said it's dinner soon," gjentok Jazzy. "Oh, I see. Did you bring Jaylynn?" DN satte seg litt opp i senga. "No, she's downstairs with Jaxon. They're playing," smilte hun og pekte mot døra. "Oh okay. Well, maybe DN and I should put on some clothes and get ready then," sa jeg og smilte mot Jazzy. "Okay. I'll be downstairs," sa hun før hun hoppet ut av senga og småsprang ut døra. 

 

 

DN la seg i armkroken min og så opp på meg. "Hey," hvisket hun. Jeg lente meg ned og kysset henne på nesen. "Hey," hvisket jeg tilbake. "So did you sleep well?" DN studerte øynene mine. "I slept like a baby," sa hun lavt. "Yeah, me too," mumlet jeg tilbake mens jeg strøk henne lett på arma. "We should probably get ready," sa jeg etter noen sekunders stillhet. "Probably," mumlet DN og strøk meg over brystkassa. Etter noen minutter med bare stillhet, klarte vi omsider å komme oss ut av senga og inn på badet. Det var ikke så høytidelig denne middagen, så det var nok at vi begge tok på oss normale, helt okei klær. DN la over sminken sin, som hun så fint kalte det, før hun slettet over håret og dro hånden igjennom det. Jeg satt tålmodig og ventet på henne til hun var ferdig, slik at vi begge kunne gå ned samtidig. Jeg hadde bare tatt på meg en svart bukse og hvit genser, og så hadde jeg fikset håret. DN kom ut av badet med en svart tettsittende dongeribukse og en hvit, strikkagenser over. Like etter det forsvant vi ned til de andre.

 


Hva synes dere om julen i Bieber-familien så langt?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 21:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 66

"It's our new home, baby," hvisket han og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Hva sier man når kjæresten din kjøper deg et hus i gave? Jeg var helt målløs, men samtidig så ufattelig takknemlig. "I don't know what to say," hvisket jeg og så ned på et bilde av huset fra utsiden. "Just say you're happy," ba han og jeg kunne høre desperasjonen i stemmen hans. "Happy? This is.. I can't even.. Thank you," sa jeg og dro ansiktet inn slik at jeg kunne kysse han. Dette var jo helt utrolig,

 


 

DN's POV

 

Etter at sjokket med huset hadde fått roet seg og jeg kunne se på bildene mer nøye, skjønte jeg hvor utrolig nydelig det nye huset var. Vi kunne flytte inn allerede etter nyttår og jeg klarte ikke å la være å smile når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Justin var og forble verdens beste kjæreste og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å takke han. Jeg kjente også at jeg gledet meg til vi skulle få flyttet inn i det nye huset og bare være oss tre. Dette nye året kom til å være så full av muligheter og nye utfordringer og det å se lille Jaylynn vokse opp og ja.. Jeg var en smule overveldet.

 

 Lovisaa ~

 

Når vi hadde ryddet opp etter alle gavene og sånn, spiste vi alle frokost inne i spisestua. Det var pannekaker, vafler, frokostblanding, egg og bacon, pålegg og en hel masse rart jeg egentlig ikke helt skjønte hva var, men som bare smakte utrolig godt. Trettheten fra tidligere slo enda fortere inn jo mer jeg spiste og jo mer jeg skjønte at jeg måtte jo holde meg gående hele dagen. Jeg hjalp bestemoren, Pattie og Erin med å rydde av, mens Justin, Jeremy og bestefaren tok ungene med tilbake til stua for å leke med de nye lekene. Det var nesten som at Justin og Jeremy var mer gira på de radiostyrte bilene enn det Jaxon var. 

 

"So how did you like having Justin over for Christmas?" Pattie satte den siste tallerkenen i oppvaskemaskinen og lukket den. "It was incredible. He fits so well into our family and it was great that my parents could enjoy Jaylynn's first Christmas with both of us there," svarte jeg smilende. "Justin seemed to have a nice time," sa bestemoren og satte seg ned på en av barstolene ved siden av meg. "Yeah, it seemed like it." Jeg tok en slurk av vannet som stod foran meg. "I saw that Justin had said on Twitter that he had a surprise for the Beliebers?" Erin så på meg med et spørrende blikk og jeg smilte. "Well, as you know, we haven't postet any pictures of Jaylynn just yet, so Justin has made a short video with Jaylynn where he has re-recorded 'U Smile' so that the Beliebers get it today," forklarte jeg. "Oh, yeah. He sent us a video with the re-recorded 'Home for Christmas'," nikket Erin. "Oh, he did?" Jeg så på dem med store øyne. "Yeah, you two are so adorable together," la bestemoren til. "Thank you," sa jeg takknemlig før samtalen ebbet ut i et eller annet i filmen. 

 

 

"When is dinner?" Etter en liten halvtime med jenteprat og mating av Jaylynn på kjøkkenet, kjente jeg at øynene holdt på å falle sammen. "At 6PM so about six hours from now," sa Pattie mens hun så på klokka som hang på veggen. "Would you mind if I tok a nap or something?" spurte jeg forsiktig og de andre bare ristet på hodet. "Of course not. I'm surprised you're still awake," lo Pattie. "We'll take care of Jaylynn. No worries," sa bestemoren og gjorde tegn på at jeg skulle gi Jay til henne, noe jeg gjorde uten å nøle. "Thank you so much," sa jeg og reiste meg fra stolen og gikk ut i stua. "Babe?" Jeg lente meg mot dørkarmen og fikk Justin's oppmerksomhet med en gang. "I'm going to take a nap," informerte jeg han. "Okay, hold on," svarte han og la fra seg en av kontrollene før han snudde seg mot Jazzy og Jaxon. "I'm just going to go take a nap, but I'll see you later." Jazzy og Jaxon nikket for at de hadde forstått og gav han en klem, før Justin reiste seg og kom bort til meg. Han la en arm rundt nakken min og kysset meg på tinningen. "Let's get you to bed," sa han lekent inn i øret mitt før vi gikk opp på soverommet.

 

Baby it must be LOVE ❤️💋

 

Jeg skiftet raskt inn i en shorts og en stor t-skjorte, mens Justin flekket av seg alle klærne bortsett fra bokseren. Vi krøyp inn under den småkalde dyna og jeg la hodet på brystet hans. "Did you post the video?" hvisket jeg etter noen sekunder. "I didn't no," svarte han mens han strøyk meg på arma. "Maybe you should." Jeg så opp på Justin som reagerte med å se på meg. "Are you ready?" Øynene hans var litt urolige, og jeg skjønte hva han følte, men samtidig mente jeg at det var en perfekt måte å gjøre det på. "I'm ready if you're ready," hvisket jeg og Justin dro telefonen til seg fra nattbordet. Han scrollet og trykket før han skrev noe inn. "Okay, it says 'Beliebers, this is Jaylynn. Jaylynn, this is our family. Merry Christmas'," forklarte han før han så meg inn i øynene. "That's perfect," smilte jeg fornøyd og Justin trykket 'Share'. "And it's out," sukket han lettet. "And I'm so tired," sukket jeg mens Justin la bort telefonen igjen. "Me too. I love you, baby," hvisket han ned i håret mitt før han kysset meg i panna. "I love you too, Justin," hvisket jeg og bare sekunder etter var jeg sovnet.

 


 

Hvordan tror dere Belieberne reagerer på videoen? Og hva synes dere om det Justin skrev til videoen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 20:45 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 65

"And now Jay has a pink one. You sure are something, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun snudde seg til Jaylynn som smilte. "See what your daddy got you?" DN strøyk Jaylynn på kinnet og da kom det noen glade lyder fra hun. "Now you can drive anywhere you want," smilte jeg og satte meg ned sammen med dem. "Oh you." DN bustet til håret mitt og jeg dro fort en hånd igjennom det. "The hair," sa jeg og da begynte alle å le. 

 


 

DN's POV

 

Etter et par timer var alle gavene pakket opp, og jeg kjente at trettheten slo kraftig inn. Det å skru tiden tilbake slik vi nettopp hadde gjort, gjorde at hele kroppen min ble helt vassen. Heldigvis var det nok folk i rommet som alle ville ta vare på Jaylynn, så alt jeg trengte å gjøre var å amme henne når det var behov. Justin var travelt opptatt med å leke med lekene sammen med Jazzy og Jaxon, noe jeg absolutt ikke klarte å la være å se på. Hvordan han snakket med og oppførte seg rundt de to var beundringsverdig og helt utrolig sjarmerende. Han var på gulvet og lo og snakket med dem, og så inkluderte han Jaylynn av og til - som tydeligvis var en veldig blid baby etter en åttetimers lang tur fra Norge med bil og fly. 

 

 

Hos Justin (og meg og Jaylynn) hadde Jeremy fått en splitter ny Range Rover, Pattie hadde fått et diamantsmykke med matchende øredobber og en Gucci-veske, besteforeldrene fikk et gavekort på en eller annen butikk fordi de ville pusse opp noe i andreetasje, Erin hadde fått en Gucci-veske, Jazzy hadde fått noe leker og klær og det samme hadde Jaxon fått. Hos de andre i familien så fikk Jaylynn masse klær og vi hadde også fått en ny sportsvogn hos Pattie, da den gamle (som vi hadde kjøpt like før Jaylynn var født) hadde Justin klart å ødelegge når han skulle sette den inn i bilen før vi dro til Norge. Jeg hadde fått et par Jimmy Choo's hos Pattie og et gavekort på et av kjøpesentrene i Los Angeles hos Erin og Jeremy. Hos besteforeldrene hadde Justin og jeg fått et bilde av Justin, meg og Jaylynn når vi alle var baby, og det var på det bildet man kunne tydelig se at Jaylynn var en Bieber. Hun hadde hans nøttebrune øyne og lange øyenvipper og samme munn og nese. Bollekinnene hadde hun vel fått av begge og så hadde hun panna og brynene etter meg, mens håret var definitivt Bieber. Jeg var så takknemlig der jeg satt at jeg ante ikke hva annet jeg skulle si enn "tusen takk". Jeg var helt overveldet.

 

"So DN." Justin satt på gulvet med bøyde ben mens han lente armene på knærne. "Yeah," sa jeg og skøyt hodet opp i hans retning. "So I have one more gift," sa han og jeg ble så forvirra at jeg så bort på alle som nå hadde snudd oppmerksomheten mot oss. "To? From?" Jeg studerte øynene hans og jeg kunne tydelig se at han pønsket på noe. "To you, from me," sa han og reiste seg. Han forsvant ut av stua før han returnerte med en Mac. Jeg reiste meg fra sofaen. "Okay, well, I have something for you too," sa jeg og forsvant ut av stua. Jeg småjogget opp trappa og bort til rommet der en av koffertene lå. Jeg fant fram en firkantig, ganske stor pakke og gikk ned igjen. Justin satt med Mac'en på fanget og surfet igjennom et eller annet. Jeg satte meg ned ved siden av han og han var rask med å klikke seg ut av det han nettopp så på. "Here," sa jeg og holdt opp pakken foran han. "What is it?" spurte han med sammentrukkede øyenbryn. "Maybe you should open it first?" Jeg så dumt på han, mens han la Mac'en ved siden av seg og tok i mot gaven. 

 

Tumblr

 

Han rev forsiktig i papiret og fram kom en svart Scrapbook der det stod "Bieber" med gullskrift. Justin rev av resten av papiret og så på den. "This.." Han åpnet den forsiktig og så igjennom bildene på den første siden. Han bladde sakte igjennom noen av sidene og smilet var stort mens han pekte på noen av bildene. Det var en scrapbook med alt mulig vi hadde gått igjennom siden vi først møttes på Meet and Greeten i Norge til møtet i Kina til nyttårsaften i Los Angeles og det var også bilder av flere av meldingene vi hadde sendt til hverandre i løpet av den tiden. Så var det selvfølgelig bilder av meg som gravid, av Justin som sang til magen, av Jaylynn når hun ble født og en hel rekke bilder av de to og oss tre sammen. Det hele endte med et av bildene vi hadde tatt på nyfødt-photoshooten med Nick Onken. "This is amazing," hvisket han og så meg inn i øynene. "Thank you." Han lente seg mot meg og kysset meg ømt på munnen. "You're welcome," hvisket jeg tilbake når han trakk seg unna. Vi ble sittende i noen minutter å se igjennom bildene og snakke om hva som skjedde bak bildene, før Justin lukket boka og gav den videre til besteforeldrene slik at de kunne se. 

 

 

"Okay, now your gift," smilte Justin og dro Mac'en på fanget igjen. "The jet wasn't the only thing I got for us." Jeg så forvirret på han og en hel rekke muligheter for hva dette kunne være fløy igjennom hodet mitt. Han leita opp noen bilder på Mac'en og det første bilde var at et helt nydelig hus. "Wait.." Jeg pekte nølende på bildet og så opp på han. "No, you didn't." Justin gav meg et usikkert smil, men jeg kunne samtidig se stoltheten i øynene hans. "I did. It's located in Beverly Hills in a gated community. Six bedrooms, five bathrooms, three swimming pools, a sunroof, three living rooms, a gigantic kitchen and you should see the master bedroom," forklarte han mens han viste det nydeligste bilde etter det andre. "Are you serious?" Jeg så opp på han. "It's our new home, baby," hvisket han og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Hva sier man når kjæresten din kjøper deg et hus i gave? Jeg var helt målløs, men samtidig så ufattelig takknemlig. "I don't know what to say," hvisket jeg og så ned på et bilde av huset fra utsiden. "Just say you're happy," ba han og jeg kunne høre desperasjonen i stemmen hans. "Happy? This is.. I can't even.. Thank you," sa jeg og dro ansiktet inn slik at jeg kunne kysse han. Dette var jo helt utrolig.

 


 

Hva synes dere om at Justin kjøpte et nytt hus? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 20:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 64

Hele huset var dekorert til jul, og når jeg kom inn i stua slo julestemningen nesten lufta ut av meg. Det store juletreet foran vinduene var kjempefint dekorert, julestrømpene hang på en opptent peis og det var allerede satt ut kakao på et av bordene som stod der. Lysene fra treet blinket og skapte en utrolig fin balanse i forhold til hvor mørkt det enda var ute. Det å ha DN og Jaylynn her sammen med oss var virkelig bare alt jeg trengte, og jeg gledet meg utrolig mye til at DN skulle få resten av gaven hennes.

 


 

Justin's POV

 

"So you have your stockings on the fireplace, like for real?" DN så på meg med hevede øyenbryn. "Of course," sa jeg som om det ikke fantes noen annen måte, selv om jeg visste at hennes tradisjon var annerledes. "Once, dad actually got coal in his stocking. We almost laughed our asses off," lo jeg og slo pappa lett i arma. "Language, Justin." Mamma satte øyenene i meg. "It was funny though," sa pappa og smilte til meg. "Of course it was," sa jeg stolt. "Justin, look at all the presents," ropte Jazzy og pekte på alle gavene under treet. "I can see that," sa jeg. "But have you checked your stocking?" Jeg pekte på julestrømpene ved peisen og de sprang bort. 

 

Gorgeous

 

Julestrømpene ble tatt ned av peisen og delt ut til alle. En av dem stod det "Jaylynn" på og en annen stod det "DN" på. Jeg tok dem med meg bort i sofaen og satte meg ned ved siden av DN. "For me?" Hun så overrasket ned på strømpen som hadde navnet sitt på. "It even says my name," sa hun rørt. "Of course. Jaylynn even has one," sa jeg og holdt den fram. Hun så nedi strømpen og dro ut noe av innholdet. "A Justin Bieber-toothbrush?" DN så dumt på meg og jeg smilte uskyldig før jeg så bort på mamma som trakk uskyldig på skuldrene. "Did Jaylynn get one of those too?" DN så ned i strømpen til Jaylynn og der lå det en litt mindre Justin Bieber-tannbørste. "You guys," sa hun og smilte. "Why do you get toiletries in your stocking?" DN så spørrende, men halvt forvirra på meg. "I don't know why. There's also some candy in there," sa jeg og helte ut min strømpe på gulvet foran oss. "NO, YOU DIDN'T." Jeg så sjokkert på mamma og pappa som begge to holdt på å le seg ihjel. "A tootbrush for me too?" Mamma lo så hardt at hun visste nesten ikke hvor hun skulle gjøre av seg. "It sings too," lo pappa og plutselig startet alle å synge "Baby, Baby, Baby". Jeg ristet på hodet og la tingene bort. "You're too funny," lo jeg og pekte på pappa, fordi jeg visste at dette var hevn for den kullen jeg hadde lagt i hans strømpe ett år.

 

Etter en liten stund var det tid for gavene og her i huset leste man ikke opp en og en gave. Vi sorterte dem først ut til hver og en og så var det ungene som skulle åpne gavene sine først. Erin og pappa holdt et tett øye med dem begge da de måtte vite hvem de skulle takke for noen av gavene. De aller fleste gavene som lå under treet var fra de i rommet. Gavene som foreldrene til Erin skulle gi til Jaxon og Jazzy skulle de få dagen etter når de dro til dem, og senere den dagen skulle de også få noen gaver hos de som kom på besøk for middag. Gavene fløy fort unna og det var ikke alltid jeg fikk med meg hvem som fikk hva, men det var et Barbie-slott, et par radiostyrte biler, en dukke, en dukkeseng, et radiostyrt fly og noen andre småting som ble pakket opp av to VELDIG ivrige unger. 

 

En av de største gavene stod inntil vinduet og når Jazzy og Jaxon hadde åpnet de fleste av gavene sine, tok jeg den fram og satte den foran Jaylynn som nå lå i en babystol ca midt i rommet. "This one is for you, baby girl," sa jeg stolt og satte den foran Jaylynn. DN kom bort og så på meg. "Open it." Jeg gjorde tegn til DN mot gaven. Hun satte seg nølende ned på gulvet og så på meg noen sekunder før hun la en hånd på gaven og rev forsiktig i papiret. Når hun hadde revet nok i papiret til å se hva det var, gispet hun og så på meg. "You didn't?" Hun rev litt mer i papiret og resten av familien fulgte nøye med. "How is she going to use it? She can't even sit up straight." Stemmen var sånn halvstreng og halvsjokkert, men Justin bare smilte uskyldig.

 

Facebook

(Bare uten katten)

 

"Dad gave one to Jazzy and Jaxon their first Christmas, so I thought she should have one too," sa jeg forsvarende og trakk på skuldrene. Både mamma, pappa og Erin visste hva det var og de alle smilte stort. "A pink mercedes toy car? You are so funny," lo DN og dro av resten av papiret slik at eska med bilen kom fram. "I have a white one," smilte Jazzy og så på DN. "And now Jay has a pink one. You sure are something, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun snudde seg til Jaylynn som smilte. "See what your daddy got you?" DN strøyk Jaylynn på kinnet og da kom det noen glade lyder fra hun. "Now you can drive anywhere you want," smilte jeg og satte meg ned sammen med dem. "Oh you." DN bustet til håret mitt og jeg dro fort en hånd igjennom det. "The hair," sa jeg og da begynte alle å le. 

 


 

Hvem tror dere var mest gira på på den elektriske lekebilen? Justin eller Jaylynn?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 19:47 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 63

"It's fine. Thank you," sa jeg og tok varene under arma igjen. "Thank you so much," smilte hun og jeg visste at hun visste hvem jeg var, men jeg hverken sa eller gjorde noe ut av det. Og heldigvis gjorde ikke hun det heller. Jeg gikk ut av butikken og satte meg inn bilen. "How'd it go?" DN så på meg igjennom solbrillene. "Good. You know, we both knew she knew who I was, but neither of us said or did anything," sa jeg og smilte lurt til henne. "Oh, I just love it when that happens," lo DN mens jeg svingte ut på veien igjen.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på gården til besteforeldrene mine og kjente gleden og spenningen bre seg i kroppen. "It's so beautiful here." DN så drømmende ut av vinduet og smilte. "I know. I can't believe we did it," smilte jeg mens jeg kjørte nedover veien og før vi visste ordet av det stod vi parkert utenfor huset. De hadde dekorert med lys og noen småting i hagen, og det så ut som at Jazzy og Jaxon hadde laget et par snømenn. Mamma kom til syne i døra og det så ut som at hun skulle dø av glede. "I can't believe you made it," ropte hun der hun stod i en rosa morgenkåpe, rosa tøfler og en hvit pyjamas. "Hey mom," ropte jeg med et stort smil rundt munnen i det jeg gikk ut av bilen. Pappa kom til syne i døra og han tok raskt på seg et par sko og kom gående mot bilen. "I reckon you need some help with your bags?" Han hadde en ironisk tone og et lekent smil om munnen. "Yes, thank you," smilte jeg tilbake og gav han en rask klem. "It's great to have you home," sa han i mens vi gikk bak bilen. "It's great to be home," sa jeg i det jeg åpnet bagasjerommet.




 

DN tok seg av Jaylynn og fikk henne inn døra, mens jeg og pappa fikk all bagasjen inn. Vi ble møtt av besteforeldrene mine og Erin inne og vi klemte alle, og så gikk det et par minutter der vi ble spurt hvordan flyturen var, hvordan det nye flyet var og selvfølgelig hvordan Jaylynn klarte seg på turen. Jazzy og Jaxon hadde enda ikke våknet, så når vi alle hadde fått summet oss litt fikk jeg i oppgave å gå inn å vekke dem. Jeg gikk rolig opp på rommet der hvor de sov og jeg smilte så det nesten gjorde vondt i ansiktet mitt når jeg så dem ligge i hver sin seng og sove. Jeg satte meg midt i mellom sengene deres og ristet litt i begge. "Jazzy, Jaxon. Wake up, it's Christmas," hvisket jeg. Jazzy snudde seg rundt i sengen og gnidde seg i øynene før hun så på meg og lyste opp. "JUSTIN!" Hun hoppet ut av sengen og slang seg rundt halsen min og hele bevegelsen var så brå og rask at jeg falt litt bakover. "Hey baby girl. Did you miss your big brother?!" lo jeg og hun klemte enda hardere. "Dad said you wasn't going to come," sa hun og slapp grepet og så på meg. "Surprise," sa jeg glad og hun slang seg rundt halsen min nok en gang. Jaxon våknet saktere, men når han også fikk summet seg og skjønte at jeg var der, hoppet han også ut av senga og slang seg rundt halsen min. 

 

"Okay, put your robes on and let's go open some gifts," beordret jeg dem begge med et smil. "I wonder if Santa ate all the cookies." Jaxon så opp på meg med lysende øyne mens vi gikk ut av rommet. "I bet he did. Did you give him milk too?" Jeg så på han med store øyne og Jaxon nikket. "We gave him a glass of milk and a whole plate full of cookies," svarte han og brukte hendene til å vise hvor stor tallerken han hadde lagt ut. Jeg begynte å le. "Great, now I think there's someone really special who wants to meet you," sa jeg rolig like før vi gikk inn på kjøkkenet der de andre var. "Who?" Jazzy så spørrende på meg. "A little girl named Jaylynn," svarte jeg med et stolt smil akkurat i det vi kom inn på kjøkkenet. Jazzy og Jaxon slapp hånda mi og sprang bort til DN og gav henne en klem. Selv om de ikke hadde møtt Jaylynn enda, så hadde de møtt DN ved flere anledninger mens hun gikk gravid, og Jaxon var vel nesten like forelska i DN som jeg var. Jazzy elsket DN fordi DN alltid gjorde masse jenteting med henne. Ja, ting som jeg ikke alltid helt skjønte meg på. Sånn som fletter. Jeg mener.. Hvordan klarer jentene å svirre håret sitt rundt på en sånn måte og få det til å faktisk se bra ut?

 

 

Mamma holdt Jaylynn som nå var helt våken. Jeg gikk bort til henne og tok Jaylynn med meg og satte meg ned på gulvet. "Jazzy, Jaxon. Come here and meet Jaylynn," sa jeg og satte Jaylynn i fanget mitt. Jazzy og Jaxon kom rolig bort og satte seg ned på gulvet og så på henne. "We saw her on Facetime," sa Jazzy og så på henne. "That's right," smilte jeg. Jazzy og Jaxon visste jo selvfølgelig godt hvem Jaylynn var, der spesielt Facetime hadde vært en viktig faktor. Jazzy skjønte selvfølgelig mer enn Jaxon, men de visste begge at de var onkel og tante til Jaylynn. Jazzy tok forsiktig tak i hånden til Jaylynn som plutselig brøt ut i et gigantisk smil. "Look, she's smiling, Justin," sa Jazzy stolt. "Well, she's excited to see her aunt Jazzy and uncle Jaxon," forklarte jeg og studerte Jazzy og Jaxon. "She is so little," sa Jaxon og strøk henne forsiktig på kinnet. "Yes, she is. And I think she wants to see if Santa ate all the cookies," sa jeg og prøvde å gire opp ungene. Jaxon så på meg med store øyne. "We need to go see," sa han og reiste seg. "Come on, Jaylynn. Let's go see if Santa ate all the cookies." Han tok hånda til Jaylynn og prøvde å få henne med seg. Jeg reiste meg, men måtte bøye meg slik at Jaxon kunne geleide Jaylynn bort til der hvor de hadde satt kjeksen og melka til nissen. 

 

 

"He ate all the cookies and he drank all the milk. See, Jaylynn." Jaxon pekte på det tomme fatet og så på oss alle, men kanskje spesielt Jaylynn. De andre kimte noe sånn som "yeah, all the cookies" eller så lo de bare av Jaxon. "Do you think he left you some gifts and something in the stocking?" Jeg så spent ned på Jaxon og Jazzy og du kunne tydelig se at Jaxon tenkte hardt. Han hadde nå sluppet hånda til Jaylynn og jeg hadde gitt henne over til DN som hadde gitt henne videre til mamma. "I think we should go and check out the living room," sa jeg og prøvde å skape spenning. Jazzy og Jaxon sprang inn i stua og vi andre fulgte rolig etter. Hele huset var dekorert til jul, og når jeg kom inn i stua slo julestemningen nesten lufta ut av meg. Det store juletreet foran vinduene var kjempefint dekorert, julestrømpene hang på en opptent peis og det var allerede satt ut kakao på et av bordene som stod der. Lysene fra treet blinket og skapte en utrolig fin balanse i forhold til hvor mørkt det enda var ute. Det å ha DN og Jaylynn her sammen med oss var virkelig bare alt jeg trengte, og jeg gledet meg utrolig mye til at DN skulle få resten av gaven hennes.

 


 

Hva tror dere Justin har planlagt nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 18:42 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 62

Hey loves! Jeg er veldig usikker på om butikker i utgangspunktet er åpent på 25. desember, men vi får bare la fantasien flyte litt i dag, haha!

 

Toronto lå ca en time unna der besteforeldrene mine nå hadde hus. Siden det var første julen til Jaylynn, så hadde familien min avtalt at vi alle skulle være der denne julen. Til og med Erin hadde gått med på den, selv om hun i utgangspunktet ville feire den hos sine foreldre. Pappa hadde også sagt at han skulle prøve så godt han kunne å la være å vekke Jazzy og Jaxon, slik at jeg kunne gjøre det når jeg kom dit. Dermed hadde han holdt dem våken en smule lengre dagen før, noe som både kunne slå negativt og positivt ut. Jeg smilte når jeg tenkte på at de skulle få møte Jaylynn på ordentlig for første gang, pluss at jeg skulle få feire julen sammen med DN og Jaylynn i Canada også.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på en dagligvarebutikk for å kjøpe noe morsmelkerstatning da vi tydeligvis ikke hadde mye igjen. Jeg kjente at stressnivået var litt høyere i og med at jeg faktisk ikke hadde en eneste sikkerhetsvakt med meg denne gangen, og jeg visste at hvis Scooter fant det ut så kom han til å fly i taket. Men jeg følte ikke behovet når jeg var i Norge og at det kunne gi litt annerledes inntrykk når jeg var i en slik situasjon. Både Hugo og Nathan skulle derimot komme til Canada dag etter slik at vi hadde noen som kunne være rundt oss mens vi var i Canada. DN hadde bare vært i Canada en gang og det var ikke det aller lengste besøket og hun hadde ikke fått sett Stratford da hun gikk gravid og vi enda holdt det skjult, så denne gangen måtte jeg jo ta henne med og vise henne litt rundt. 

 

"I'll be right back," sa jeg og gikk ut av bilen og låste dørene. DN hadde på seg et par solbriller og så ned på telefonen sin mens jeg gikk inn. Det var en butikk jeg hadde vært på tidligere så jeg visste sånn cirka hvor ting var, og gikk målbevisst bort til babyavdelingen og fant det jeg skulle ha. Jeg hadde på meg en svart hettegenser, en snapback og mørke solbriller, men jeg visste jo innerst inne at dette var en tragisk forkledning. Heldigvis var klokken bare litt over sju, så da kom det jo ikke til å være så mange ute heller. 

 

 

Når en eske med morsmelkerstatning var godt plassert under armen hentet jeg et par flasker med vann før jeg gikk bort til kassa. Damen bak disken så på meg et par ganger mens hun slo inn varene. "13.59," sa hun høflig og jeg bladde opp noen penger. "Thank you." Hun la pengene i kassa og skulle til å tilby noen dollar tilbake. "It's fine. Thank you," sa jeg og tok varene under arma igjen. "Thank you so much," smilte hun og jeg visste at hun visste hvem jeg var, men jeg hverken sa eller gjorde noe ut av det. Og heldigvis gjorde ikke hun det heller. Jeg gikk ut av butikken og satte meg inn bilen. "How'd it go?" DN så på meg igjennom solbrillene. "Good. You know, we both knew she knew who I was, but neither of us said or did anything," sa jeg og smilte lurt til henne. "Oh, I just love it when that happens," lo DN mens jeg svingte ut på veien igjen.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 17:28 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 61

"Are you excited about seeing your family then?" Jeg klarte ikke å la være å smile. "Jazzy and Jax doesn't know we're coming," sa jeg og smilte lurt. "They don't?! Oh they are going to love this," smilte hun og lente seg bak i stolen igjen. "I know. I can't wait to see their faces," smilte jeg og så fort ut vinduet. Det var enda fire timer igjen av flytiden, men jeg håpet at det kom til å gå fort. Jeg kunne ikke vente med å komme hjem til Stratford igjen!

 


 

Justin's POV

 

"So why were you so opposed to the new plane?" Jeg så på DN som nå hadde Jaylynn i armene. Hun så opp på meg før hun så ut av vinduet. "I don't know," svarte hun nølende før hun lente hodet bak på stolen. "It's a beautiful plane, Justin, don't get me wrong" Hun så meg rett inn i øynene. "Then what's the matter?" Jeg rynket brynene og kjente irritasjonen stige sakte i kroppen. "There's nothing wrong. I'm just not used to people buying jets for Christmas, that's all," svarte hun og så ned på Jaylynn. "Well, I've been wanting to get a new plane for ever, and I was finally able to," sa jeg med et svakt smil. "It's a beautiful plane, babe. And I should say.. It's a bit more comfortable than the last one." Hun så på meg og smilte forsiktig. "Thank you, baby, for buying this beautiful plane for us for Christmas." Hun brøt ut i et fullverdig smil og jeg klarte ikke å la være så smile. "You're welcome," sa jeg mens rødheten garantert økte i kinnene mine. 





"Okay, Mr. Bieber. We're about to land," smilte flyverten til meg og DN og jeg festet Jaylynn til DN på magen før jeg satte meg ned i stolen ved siden av. Vi ble begge sittende og se ut av vinduet, mens Toronto sakte, men sikkert kom til syne under oss. DN tok tak i hånda mi og flettet fingrene våre sammen før hun snudde seg mot meg og smilte. Hun hadde en hånd over Jaylynn som begynte å bli litt sutrete. Jeg tok den ene hånda til Jaylynn med den ledige hånda mi for å se om det ville roe henne ned, noe det faktisk gjorde. Bare tjue minutter senere var flyet landet og DN og jeg samlet tingene våre, la Jaylynn i bilstolen sin og gjorde oss klar til å gå ut. Det tok nesten femten minutter til før vi var kommet oss ut og gikk bort til bilen som stod et lite stykke unna. Det var faktisk noen fans eller noen paparazzier som stod utenfor gitteret og jeg kunne se at de tok bilder av oss, men jeg tenkte ikke mer over det mens jeg fikk DN, Jaylynn og bagasjen inn i bilen. Bilen var leid og var en ganske stor Audi, og vi hadde ingen sikkerhetsvakter med oss for en gangs skyld, noe som gjorde at jeg ville få jentene inn i bilen fortest mulig. Bagasjen ble lempet inn i bagasjerommet og jeg hev meg inn i førersetet, startet bilen og så bort på DN. "Ready to go home?" DN smilte og la en hånd på låret mitt. "Absolutely. Let's go wake up those kids!"

 

 

Toronto lå ca en time unna der besteforeldrene mine nå hadde hus. Siden det var første julen til Jaylynn, så hadde familien min avtalt at vi alle skulle være der denne julen. Til og med Erin hadde gått med på den, selv om hun i utgangspunktet ville feire den hos sine foreldre. Pappa hadde også sagt at han skulle prøve så godt han kunne å la være å vekke Jazzy og Jaxon, slik at jeg kunne gjøre det når jeg kom dit. Dermed hadde han holdt dem våken en smule lengre dagen før, noe som både kunne slå negativt og positivt ut. Jeg smilte når jeg tenkte på at de skulle få møte Jaylynn på ordentlig for første gang, pluss at jeg skulle få feire julen sammen med DN og Jaylynn i Canada også.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.12.2014 / 16:18 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 60

Hey loves! Så da er det klart for Jul i Canada. Det er en del deler og det kommer til å bli publisert fortløpende igjennom dagen. Siste del blir vel rundt klokka 10. Og så beklager jeg bare for at det ble sånn som det ble de siste dagene. Det er ikke meningen å love mer enn jeg kan holde, men når ikke ting går som planlagt så blir det vanskelig. Jeg håper uansett at dere er aktive i løpet av dagen og at dere liker å feire jul i Canada ♥

 

"Men ja, det går greit. Man bli vant med det. Du husker jo hvordan det var når vi var i LA for et år siden." Jeg så på Camilla som smilte. "Ja, tenk hvor mye som har skjedd på et år," sa mamma og så på oss. Jeg så ned på Jaylynn. "Det er helt sykt. Jeg kan nesten ikke tro det," sa jeg og strøk Jaylynn på kinnet. Vi ble sittende og snakke en liten stund til før Justin og pappa kom inn på kjøkkenet og vi ble alle enige om at det var på tide å gå og legge seg. Vi skulle jo stå opp midt i natta for å kjøre til flyplassen og dra videre til Canada. For en dag dette hadde vært!

 


 

Justin's POV

 

"Wait.." DN tok meg i arma. "This isn't your plane." Hun så forvirret på meg. "It is," svarte jeg med et bredt smil og så på henne for å se om hun kom til å ta hintet. "You did not, Justin." DN slo meg lett i arma. "He bought himself a new plane, mamma," ropte DN ut av døra til flyet og så ned på moren hennes som holdt på å ta Jaylynn ut av bilen. "I thought it looked different," sa moren og så på flyet. "Why did you buy a new plane?" Moren hennes så på meg og jeg trakk på skuldrene. "We needed a bit more space for the baby," svarte jeg og så meg rundt og kjente sommerfuglene virre i magen. Gud, som jeg elsket dette flyet. "The other plane worked just fine." DN sukket og så på meg. "But isn't she a beauty?" spurte jeg stolt og holdt opp begge armene. "Well, of course she is, but you didn't have to. Really," prøvde hun og jeg kjente at denne diskusjonen orket jeg virkelig ikke å ta. "Please, just get into the plane. We have a Christmas to save," sa jeg oppgitt over at hun ikke følte samme gleden.

 




 

DN sukket og gikk inn i flyet, og moren hennes var nå på tur opp trappa. "Here, take her," sa hun og jeg tok i mot bilstolen med Jaylynn i. Hun lå og så på oss. "Do we have everything?" spurte jeg DN i det jeg gikk inn i flyet og satte fra meg Jaylynn på gulvet. "I think so. You handed all the bags over to the flight attendant, right?" DN så på moren sin. "Yes, I did and there's nothing left in the car," svarte moren hennes. "Well, then. We should get going," sa jeg og smilte til dem begge. Jeg gikk bort til moren til DN og gav henne en klem. "Thank you for an amazing Christmas Eve and all of the incredible food and presents," sa jeg takknemlig. "Oh, you are welcome, sweety. Now give your parents my best and take care of my girls," smilte hun og så raskt på DN og Jaylynn. DN kom bort og gav moren en klem før de sa noe til hverandre på norsk. Etter at de hadde gitt hverandre en lang klem, bøyde moren til DN seg ned og sa noen ord til Jaylynn som bare smilte til henne. "Okay, have a safe flight now and call me when you land," ropte moren til DN til oss på vei ut av flyet. En flyvertinne sørget for at moren hennes kom seg ut av flyet og inn i bilen før noen andre fjernet trappa og flyvertinnen lukket døra. En halvtime senere var vi oppe i lufta.

 

 

"Have you posted the video yet?" DN satt i en av stolene rett over meg og Jaylynn lå i en liten vugge et par meter fra oss. Jeg så opp fra telefonen og møtte øynene hennes. "Uh, no. I haven't. I posted the tweet though," svarte jeg. "Oh, the 'I got a surprise for you'-tweet?" spurte hun. "Yeah, that one." Jeg så ned på telefonen igjen. "Are you nervous about letting the world see her?" DN la albuene på bordet i mellom oss. "Kind of, maybe.. I don't know," sa jeg nølende. "Yeah, I understand. It's been nice having her all to ourselves. But now, we can go out together or all three of us," prøvde hun. Jeg nikket. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg tenkte om det. "Are you excited about seeing your family then?" Jeg klarte ikke å la være å smile. "Jazzy and Jax doesn't know we're coming," sa jeg og smilte lurt. "They don't?! Oh they are going to love this," smilte hun og lente seg bak i stolen igjen. "I know. I can't wait to see their faces," smilte jeg og så fort ut vinduet. Det var enda fire timer igjen av flytiden, men jeg håpet at det kom til å gå fort. Jeg kunne ikke vente med å komme hjem til Stratford igjen!

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.12.2014 / 13:47 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 59

Hey loves! Dette tok jo lengre tid enn jeg hadde trodd.. Men nå kommer siste del av julaften. Jeg skal reise til Tromsø i dag, og vil tilbringe tid med familien mens jeg fortsatt er her og det håper jeg jo at dere skjønner. Julen i Canada blir publisert i morgen. Kos dere så lenge med denne (laaaange) delen ♥

 

"It's so weird that they open gifts today and not tomorrow morning," sa Alfredo og lo. "Yeah, I know, but it's been really nice and the food.. So delicious," sa jeg og kjente plutselig at den ølen jeg hadde drukket slo inn. "And I've had some beers." Alfredo begynte å le. "When in Europe," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Yeah, when in Europe," smilte jeg tilbake før vi begge ønsket hverandre god jul og la på.

 


 

DN's POV

 

"Who was it?" spurte jeg i det Justin satte seg ned i sofaen ved siden av meg. "Oh, just Fredo," smilte han fort og så forventningsfullt på de andre i rommet. Camilla gikk opp og hentet gavene til mamma og pappa fra Justin og meg. "What is it?" spurte mamma og kjente på gaven. "Oh, you know.."Justin trakk på skuldrene og gav dem et skjevt smil. Mamma og pappa åpnet gavene og det uttrykket de fikk var helt utrolig. Camilla tok bilder av dem mens de åpnet gavene. "This is amazing," gispet mamma. "Is it really Armani?" Justin smilte. "It should fit you perfectly," svarte Justin og så på meg. "Thank you so much," smilte mamma og reiste seg for å gi Justin og meg en klem. Pappa reiste seg og tok Justin i hånda før han gav han en rask, mannlig klem og så gav han meg en klem. "Tusen takk, vennen," smilte han før de begge satte seg ned og så på gavene. Mamma på sin nye Louis Vuitton-veske og pappa på sin nye Armani-dress.





"And this is for you, Camilla." Justin tok fram gaven til henne og da var det min tur til å ta fram kameraet. Hun rev opp papiret og så først ned på eska til iPaden og så opp på meg og Justin. "Åh, tusen takk," gispet hun. "It's incredible." Justin smilte. "There's a note from Selena Gomez in there too. I know how much you've wanted to meet her, so she wrote you something," forklarte Justin og Camilla lyste opp. "Really? She wrote a note from me?" Camilla var jo en Belieber akkurat som meg, men hun var også en stor Selenator. Hun hadde kanskje vært enda mer hjerteknust når Justin og Selena gjorde det slutt enn det de hadde vært og hun hadde alltid hatt lyst til å møte Selena. Så når Justin og jeg ble et faktisk par, og jeg og Selena hadde blitt venner, så hadde det kommet fram hvor mye hun hadde lyst til å møte Selena. "This.. Thank you so much," smilte Camilla og gav hver av oss en klem. 

 

Mamma delte ut gavene til Camilla og meg fra dem, og vi åpnet dem. Vi fikk et smykke hver med et hjerte. Det så ganske gammelt ut, så jeg så opp på mamma. "Det er bestemors gamle smykker," smilte mamma. "Åh, tusen takk," svarte vi begge og gav dem en klem. "Hun ville at dere skulle ha dem når dere ble litt eldre slik at dere kunne ta ordentlig vare på dem," svarte hun i det vi satte oss ned. "Det er nydelig," hvisket Camilla og studerte smykkene. Mamma gikk opp og hentet en gave og leste lappen. "To Justin from parents in law," sa hun og smilte lurt mens hun ga gaven til Justin. "Oh, you didn't have to," svarte Justin høflig og jeg kunne se at han ble helt satt ut. "Of course we did." Mamma viftet bort det han hadde sagt med handa. Justin åpnet gaven forsiktig og inni den lå en pose. Han la papiret ved siden av sofaen og åpnet posen. Han trakk ut en blå og rød mariusgenser, blå og rød mariuslester, og et par selbuvotter. "Is this what I think it is?" spurte Justin opprømt. "It is," sa jeg med et smil og la en hånd på ryggen hans. Han holdt ut mariusgenseren og smilet var plastret over hele ansiktet. "I can't believe this. It's awesome," sa Justin før han la den ned og gikk bort og gav mamma og pappa en klem. "Thank you so much," smilte han og beundret ulltingene hans nok en gang. 

 

 

De neste gavene var fra Jaylynn til mamma, pappa og Camilla. De fikk hvert sitt ganske store bilde av henne på en photoshoot Justin hadde ordnet når hun var rundt 1 måned. Det var selvfølgelig Nick Onken som hadde tatt bildene og han og Justin hadde brukt en stund for å få et bilde av henne der hun i alle fall halvt smilte. De var veldig takknemlig for bildene og helt til slutt var det min og Justin sine gaver til hverandre. "Here," sa jeg og la den lille eska i hånda på Justin. Han åpnet den forsiktig og tok ut eska. Han så på meg og la hodet sitt på skakke med et sånt blikk der han på en måte sa "dette trengte du ikke å gjøre". Han åpnet eska forsiktig og tok ut en gullklokke. "It's also engraved on the back," hvisket jeg mens Justin så ned på den, løftet den forsiktig og snudde den. På baksiden stod det: "DN/DE ♥ Justin Drew Bieber ♥ Jaylynn Bieber." Justin smilte før han lente seg inn og kysset meg. "Thank you so much, sweety," hvisket han. "It's beautiful." 

 




Justin reiste seg fra sofaen og gikk ut av stua, hentet dataen sin og så hentet han gaven som sannsynligvis var til meg. Han la den i hendene mine og så på meg. "What is the computer for?" spurte jeg mens jeg tok i mot gaven. "Oh, nevermind that for a second," sa han og viftet med hånda. "Open your gift." Jeg nølte et sekund før jeg trakk av papiret og så at det var en smykkeeske fra Tiffany's. "Justin," pustet jeg ut. "Open it," insisterte han. Jeg trakk av den lyseblå sløyfa og tok av lokket. Inni eska var det to smykker i hvitt gull. Begge smykkene hadde et hjerte med små diamanter helt øverst, det ene litt større enn det andre. "It's for you and Jaylynn," smilte han. "It's.. Thank you," hvisket jeg og følte meg målløs. "The diamonds are real," sa han som om jeg egentlig ikke skjønte det. "Of course they are," lo jeg og kjente tårene i øynene mine. 

 

 

"Oh, and I also have something for all of you," sa Justin og spratt opp av sofaen og koblet Mac'en opp mot TVen. "Alfredo helped me make this for all of you," smilte Justin stolt og satte en video på. Og med en gang jeg skjønte hva det var, fylte øynene seg med tårer. Det var en video med meg, Justin og Jaylynn, der det aller meste var av Jaylynn. Sangen som spilte var "Home for Christmas" som han hadde spilt inn på nytt, og stemmen og musikken var helt nydelig "How? When?" spurte jeg gråtkvalt. "Well, videotaping you hasn't exactly been hard. We said we wanted Jaylynn to be able to see herself as a baby. I just took some of it and made it into this," smilte han. "And the song?" Jeg så spørrende på Justin. "It's what I've been working on for the last couple of months," forklarte han med et smil, og jeg la meg inntil Justin og så på restan av filmen.

 

Filmen avsluttet med bilder av oss tre og oss i familien, før det ebbet ut i en svart skjerm og skriften "Merry Christmas". Jeg lente meg over og kysset Justin raskt på munnen. "Thank you," sa jeg. "You're welcome, baby," smilte Justin. "I also made a bit shorter version, more Jaylynn, less you and I, and I re-recorded 'U Smile' and I was going to ask you if I could post it for the Beliebers tomorrow?" Justin sine øyne var håpefulle og jeg kjente at brystet mitt holdt på å sprenges av kjærlighet og takknemlighet. "Babe, of course you can. It's time that the Beliebers get to know Jaylynn," smilte jeg og kysset han forsiktig.

 

Når alle gavene var åpnet, gikk alle og skiftet inn i joggebukser, hettegensere og pyjamaser. Pappa og Justin ble sittende og snakke i stua, mens jeg satt på kjøkkenet og ammet Jaylynn. Mamma og Camilla satt sammen med meg og vi bare snakket om julegavene og om livet mitt i LA. "Så hvordan takler du alt dette med paparazziene og sånn? Jeg leser jo om deg og Justin hver eneste dag på nettet." Camilla så bekymret på meg og jeg trakk på skuldrene. "Det går greit. Vi har jo holdt Jaylynn inne helt siden hun var født, så vi drar jo nesten aldri ut samtidig," forklarte jeg. "Men ja, det går greit. Man bli vant med det. Du husker jo hvordan det var når vi var i LA for et år siden." Jeg så på Camilla som smilte. "Ja, tenk hvor mye som har skjedd på et år," sa mamma og så på oss. Jeg så ned på Jaylynn. "Det er helt sykt. Jeg kan nesten ikke tro det," sa jeg og strøk Jaylynn på kinnet. Vi ble sittende og snakke en liten stund til før Justin og pappa kom inn på kjøkkenet og vi ble alle enige om at det var på tide å gå og legge seg. Vi skulle jo stå opp midt i natta for å kjøre til flyplassen og dra videre til Canada. For en dag dette hadde vært!

 


 

Hva synes dere om det de hadde gitt til hverandre i julegave? Og hva med det Justin fikk hos foreldrene dine?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.12.2014 / 21:46 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 58

Hey loves! Blir lange deler på dere her altså. De var i utgangspunktet (altså før de ble slettet) flere deler, men når jeg da måtte skrive de om igjen - så valgte jeg å legge de i lengre deler. Håper dere liker det :)

 

"When are we going to see a picture of her?" spurte en annen jente. "Soon," svarte jeg og blinket med det ene øyet til dem. "Let's do this picture." DN tok i mot telefonen min og gjorde seg klar til å ta bildet. Jeg og kanskje sju andre jenter stilte seg på rekke og rad og bildet ble tatt. "Thank you, girls. I'll post it to my Instagram," sa jeg og smilte til dem mens jeg gikk mot bilen igjen. "Merry Christmas, Justin," ropte noen av dem etter meg. "Merry Christmas to you too," sa jeg og vinket før jeg fikk DN inn i bilen og så meg selv før jeg lukket døren og vi kjørte hjem.

 


 

Justin's POV

 

Vi svingte inn i innkjørselen hjemme og alle gikk raskt ut av bilen og inn i huset. Jeg var sist og lukket døren forsiktig etter meg. Jeg hørte at Jaylynn gråt og faren til DN kom ut av kjøkkenet med henne i armene. "She won't stop crying," sa han stresset og så ned på henne. "Did you feed her?" spurte hun helt rolig og så ned på Jaylynn og faren sin. "Yes, she ate a whole bottle about twenty minutes ago," svarte faren og vugget henne lett til siden. "And you changed her?" DN så på faren som nikket. "Hand her over to Justin and see the transformation," svarte DN lurt og gikk forbi han og inn på kjøkkenet. "Here," sa faren som om han var dødslettet for å endelig kunne gi henne videre.





"Hey baby girl," smilte jeg og tok i mot henne. Jeg gikk inn i stua. "DN, could you just help me?" Jeg snudde meg og så på henne akkurat i det jeg satte meg ned i sofaen. Hun kom mot meg, løsnet slipset og tok det av, før jeg knepte opp skjorten. Jaylynn gråt enda. "And the blankie." Jeg pekte på det gule teppet hennes som lå i en stol ved vinduet og DN hentet det mens jeg la henne inntil brystet og strøk henne lett over ryggen. DN la teppet over Jaylynn og så begynte jeg å synge "Hold Tight" helt rolig. Jaylynn sluttet å gråte og jeg kysset henne lett på hodet innimellom et av versene. "And there you go." sa DN og snudde seg mot foreldrene og Camilla. "How does he do that?" hørte jeg faren si. "I don't know, but the warmth of his chest and his voice always calms her down," svarte DN og så kjærlig på oss mens jeg fortsatte å synge. "Okay then," begynte mammaen hennes. "Go get ready and we'll eat some dinner." DN og Camilla forsvant opp i andreetasje, mens jeg ble sittende med Jaylynn på brystet og synge til hun sovnet.

 

Maten ble servert etter en halvtime og jeg reiste meg rolig fra sofaen og la Jaylynn ned i stolen som hun hadde hjemme hos DN. Jeg kneppet opp skjorten og tok på meg slipset før snudde meg mot DN. Hun hadde på seg en svart, stroppeløs, kort kjole og hun var utrolig fin der hun stod. "That dress.." Jeg studerte hver en centimeter av DN. "Wow." DN smilte og ble litt rød i kinnene. "Thank you," svarte hun og jeg kysset henne raskt på munnen før jeg fulgte etter DN inn i spisestuen og vi satte oss ned ved bordet. "What do you want to drink? Red wine, white wine, beer?" Moren til DN stod ved siden av meg og så på meg. Jeg snudde meg til DN og så på henne som bare nikket en gang. "A beer please," smilte jeg og moren til DN forsvant inn på kjøkkenet for å hente meg en øl. Jeg smilte mens de andre satte seg ned.

 

 

"So traditional Christmas dinner. We're having ribbe and pinnekjøtt," forklarte faren til DN og viste fram maten. "Usually we only have ribbe, but since you came they made both, so you're able to try it," smilte DN og strøk meg lett på låret. "What kind of meat is it?" spurte jeg og så på faren til DN. "Pinnekjøtt is made of lamb and ribbe is made of pig," informerte han meg. "Oh, looks delicious," svarte jeg og så ned på all maten som stod på bordet. DN viste meg hva som skulle til hver rett og jeg tok litt av hvert. "And it's okay if you don't like it, but you need to try it," sa DN fort. "I will," sa jeg og tok tak i gaffelen og tok en bit av pinnekjøttet. Det var salt, men veldig mørt. Jeg nikket. "That's really good," sa jeg og så rundt på de som satt ved bordet. "You're not lying now, are you?" DN så lurt på meg og jeg smilte. "No, it's really good," svarte jeg og tok en bit av ribba. "This is also really good. I'm loving the food," sa jeg og smilte.

 

Resten av middagen gikk veldig greit. Vi snakket og drakk og spiste. Jaylynn sov igjennom det hele og jeg kjente at jeg følte meg faktisk veldig hjemme hos familien hennes. Vanligvis på julaften pleide vi bare å henge med venner og slappe av, eller så så jeg film sammen med Jazzy og Jaxon, fordi vi feiret egentlig jul på 25. Dermed var det ekstra koselig å være sammen med familien til DN og oppleve hvordan hun feiret jul hos seg selv. Jeg hjalp moren til DN og Camilla med å rydde av og DN satt fram desserten. Det var "riskrem og jordbærsaus" som tydeligvis var laget av noe som het "grøt" og pisket krem. Det var helt nydelig og jeg tenkte at dette var noe jeg måtte få DN til å lage til min familie mens vi var i Canada.

 

Etter middagen og desserten og alt var ryddet opp, gikk vi alle inn i stua. "Camilla, do you have the camera?" spurte DN og så på Camilla som snudde seg og forsvant ut av rommet for så å komme tilbake med et speilreflekskamera. Jeg satt i sofaen og fulgte med på de alle. "Every year, after dinner and before we open presents, we always take pictures of everyone and a family photo," forklarte faren til DN. Han satt ved siden av seg med en øl i hånden og det samme hadde jeg. "Oh, that's a nice tradition," svarte jeg og fulgte med mens DN tok bilder av bare Camilla foran juletreet. "It's obviously very important that we do it before the gifts are open, as they are supposed to be a part of the picture," forstatte faren hennes og pekte på moren som nå stod foran treet og ble tatt bilder av. Etter at alle hadde fått egne bilder, så var det en kombinasjon av alle. Moren og DN, moren og Camilla, moren og faren, moren, camilla og faren, moren, DN og faren, DN og Camilla, og så var det min tur til å bli tatt bilde av kun meg selv, så med moren, og faren, og Camilla.

 

Jaylynn våknet midt i seansen og DN ble sittende i en stol og amme henne mens jeg tok alle bilden av alle kombinasjonene hverken jeg eller DN var med i. "Okay, and now we need a photo of you two, and of you two and Jay," sa moren og viftet oss bort til juletreet. Camilla holdt Jaylynn mens vi tok bilder sammen. Et av dem kysset vi på, mens de andre bare stod vi foran treet og smilte. Så ble lille J med og jeg fikk dem til å ta et bilde av oss tre med telefonen min som jeg sendte til Alfredo. Helt til slutt tok jeg bilder av DN, moren, faren og Camilla før Camilla sprang og henta et stativ kameraet skulle stå på og så var det bare å bli med i bildet med familien. Det hele var over på en time, men det var utrolig gøy. "Now, let's open those presents," sa faren og klappet hendene sammen. Alle satte seg ned etter å ha hentet noe å drikke, og så gikk Camilla først opp og leste hva som stod på en av pakkene.

 

 

"Til DN fra tante Kari og onkel Jens," sa Camilla og smilte mens hun gikk bort og gav gaven til DN. Vi andre fulgte med på hva hun fikk, og så var det DN til å gå opp og hente en gave. Det var en del pakker under treet fra diverse tanter og onkler, samt besteforeldre, venner og øvrig familie. Og etterhvert skjønte jeg at gavene fra hverandre i familien ble prioritert til slutt. Jeg var litt nervøs der jeg satt, fordi en av gavene ikke var helt ferdig og jeg kjente jeg ble mer og mer stresset desto mindre pakker det var under treet. Jaylynn var fortsatt våken og hun fulgte med på alt som skjedde i stua, noe som gjorde at vi opptil flere ganger stoppet opp og bare så på henne og lo. Plutselig ringte telefonen og jeg kjente et stikk av lettelse bre seg igjennom kroppen. "I have to take this. I'm sorry," sa jeg og så ned på telefonen før jeg sveipet over den og la den inntil øret.

 

"Hey, man," sa jeg inn i telefonen når jeg var kommet inn på kjøkkenet. "Hey, I've just finished it with the pictures you sent me and I've sent it to you," informerte Alfredo. "Oh thank you so much," svarte jeg lettet og så opp i taket. "No problem, man. How's it going?" spurte han. "Uhh, we're opening presents, so you called just in time," sa jeg og smilte for meg selv. "It's so weird that they open gifts today and not tomorrow morning," sa Alfredo og lo. "Yeah, I know, but it's been really nice and the food.. So delicious," sa jeg og kjente plutselig at den ølen jeg hadde drukket slo inn. "And I've had some beers." Alfredo begynte å le. "When in Europe," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Yeah, when in Europe," smilte jeg tilbake før vi begge ønsket hverandre god jul og la på.

 


 

Hva er det Alfredo har redigert ferdig?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.12.2014 / 19:41 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 57

Hey loves! Beklager for at det kommer så sent! Det ble litt mye familiegreier her i dag. MEN hadde dere en fin julaften? Julen er enda ikke over på JDBNorway og vi fortsetter der vi slapp i går, med julaften i Norge. Jeg blir ferdig med den dagen i dag og så kommer julen til Justin og DN å fortsette i Canada i morgen! Enjoy, babes!

 

"Well, of course we're going," smilte han. "Well, then you guys should hit the shower. Well, not together, but you know what I'm saying," sa han og jeg kunne se at han ble litt flau. "Kan du se etter Jaylynn da?" Jeg så spørrende på pappa. "Ja, men selvfølgelig skal jeg ta meg av lille barnebarnet mitt," sa pappa med sånn babystemme og så bort på Jaylynn som nå lå og sov i Camilla sine armer. "Så bra. We should probably get ready then," sa jeg og så på Justin som nå allerede stod oppreist. "Yes, let's go," sa han og dro meg med.

 


 

Justin's POV

 

"Hey love." Jeg så inn på badet der DN stod med rettetangen og krøllet håret. "Hey," sa hun og så på meg igjennom speilet. "Isn't that one of those that straighten your hair?" spurte jeg halvt forvirret. "Well, yeah, but you can also make curls or waves," smilte hun og sprayet over håret. "You look gorgeous." Og det var vel et ord som egentlig ikke kunne beskrive hvor utrolig vakker h var. "Thank you. You look quite handsome yourself," sa hun og snudde seg og så på meg. Jeg dro litt i dressjakka og rettet på slipset. "I tried," svarte jeg. "I'm going to change into a dress when we come back, but it's kind of cold going to the cementery in a dress," forklarte hun og så ned på antrekket. "You could walk around with no clothes and I would still think you're gorgeous," svarte jeg og blinket med det ene øyet. DN slo meg lett i arma før hun la begge armene rundt nakken, og jeg plasserte begge armene bak ryggen på henne. "Thank you," sa DN med myk stemme og så meg rett inn i øynene. "For what?" Jeg rynket øyenbrynene sammen og så på henne. "For what?" DN smilte. "For coming here and celebrating Christmas with us," hvisket hun. "Anything for you, baby," smilte jeg før vi lente oss mot hverandre og kysset.

 



"Okay, you two love birds. Let's get going." Camilla slo meg lett på ryggen i det hun gikk forbi. DN og jeg begynte å le før vi kysset hverandre raskt en gang til og gikk ned trappa etter Camilla. DN forsvant inn i stua for å sjekke om Jaylynn mens jeg tok på meg en jakke og et par sko. Moren til DN var allerede gått ut av huset og Camilla var på tur ut nå. DN kom etter meg og kledde på seg hun også, før vi gikk hånd i hånd ut av huset og satte oss inn i baksetet i bilen. Moren startet bilen og rygget ut av innkjørselen. "So what happens now if someone recognizes you?" Camilla snudde seg bak og så på oss begge. Jeg så på DN og hun så til meg for svar. "Then they do," sa jeg nesten likegyldig. Camilla snudde seg fram igjen. 

 

 

"You don't have any security?" DN så litt forvirret på meg. "It's Norway. It'll be fine. They know I'm here, but they don't know exactly where I am or what I'm doing," betrygget jeg henne. Hun nikket og tok hånda mi og la den i fanget hennes. "Oh, I forgot to tell you. A couple of girls actually came over today," sa plutselig moren til DN og DN slo øynene opp og så på moren sin. "They did what?" Hun hevet stemmen litt. "Well, they asked where Justin was and if Jay was there," smilte hun. "What did you say?" DN grep om hånden min litt hardere. "I said Justin was asleep and so was Jay," svarte moren nonchalant. "Besides, DN. They know exactly where you live. You should see the amount of Beliebers who sometimes gather around our house. We're used to it and we can handle it." DN så på meg og jeg kunne ikke la være å smile. "It's fine, babe." DN pustet ut og jeg strøk henne lett over hånda.

 

Vi ankom kirkegården og vi så at det var en del biler der. "So I think there's a lot of people here," påpekte Camilla mens hun gikk ut av bilen. "They're all inside the church, so it will probably be okay," sa DN mens jeg gikk ut av bilen og tok henne i hånda. Vi fulgte etter Camilla og moren til DN inn på kirkegården og bort til gravene til besteforeldrene til DN på morsiden. Det tok ikke lange tiden før de hadde fått ønsket dem god jul, tent lys og lagt ned en krans på hver grav, og vi var på tur tilbake til bilen. Mens vi gikk oppover stien, så vi at det kom en hel mengde folk ut av kirken og DN klynget seg til arma mi. Jeg gikk med rolige og selvsikre skritt bak moren og Camilla. 

 

 

Vi kom til det punktet der det var folk rundt oss overalt, og alle var pent pyntet, snakket og gikk til bilene sine. Et par jenter så flere ganger på oss, og jeg kunne se at de hvisket til hverandre og pekte forsiktig mot oss. Vi kom oss til bilen og da kom de to jentene bort. "Justin?" spurte hun ene med langt blondt hår forsiktig. DN åpnet bildøren og så på meg. "Yes?" svarte jeg og smilte fort. "Oh. My. God. Canwegetapicture?" De lyste opp, smilte og holdt hverandre i hendene og denne scenen gjorde at det kom et par flere til bilen. Moren til DN og Camilla hadde allerede gått inn i bilen og startet den. DN så halvt forskrekket på meg. "We'll do a group picture as I'm here with DN's family and I don't want to be rude," svarte jeg høflig og jeg kunne se at DN pustet lettet ut. "Is Jaylynn in the car?" spurte en jente med langt mørkebrunt hår. "She is at home with her grandpa," svarte jeg og smilte stolt. "When are we going to see a picture of her?" spurte en annen jente. "Soon," svarte jeg og blinket med det ene øyet til dem. "Let's do this picture." DN tok i mot telefonen min og gjorde seg klar til å ta bildet. Jeg og kanskje sju andre jenter stilte seg på rekke og rad og bildet ble tatt. "Thank you, girls. I'll post it to my Instagram," sa jeg og smilte til dem mens jeg gikk mot bilen igjen. "Merry Christmas, Justin," ropte noen av dem etter meg. "Merry Christmas to you too," sa jeg og vinket før jeg fikk DN inn i bilen og så meg selv før jeg lukket døren og vi kjørte hjem.

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.12.2014 / 22:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 56

Hey loves! Har dere hatt en fin julaften? Jeg har kost meg med mat og gaver og familietid. Det ble (som jeg trodde) lite tid til å skrive alle delene, men de kommer. Enjoy ♥

 

"We always get candy in our stocking, and a 'klementin' is a small orange I think. And I think you have those in America too," svarte jeg og så halvdumt på han. "Oh, yeah. I think i actually like those," sa han og tenkte seg om. "But why candy?" Han studerte øynene mine. "I don't know, but it was always the highlight of the morning. When I was a kid, I would eat the candy as breakfast," sa jeg og lo litt. "DN, JUSTIN. Frokost." Mamma sin stemme klang igjennom gangen og denne gangen var hun en smule irriitert. "We better go," sa Justin med store øyne. "We probably should," sa jeg og lente meg inn og kysset Justin. Dette kom til å bli en fantastisk jul.

 


 

DN's POV

 

Justin og jeg gikk ned trappa og inn på kjøkkenet. "Der er dere," sa mamma og satte noe ned på bordet. Pappa og Camilla satt allerede ved bordet. "Ja, men hvor er Jay?" spurte jeg og så meg rundt. "Hun sover i stolen i stua," svarte mamma med et smil og pekte mot stua. Jeg strakk hodet for å se, men jeg kunne ikke se henne. "Hun har fått mat og alt sånn?" spurte jeg og så på mamma som returnerte spørsmålet med et dumt blikk. "Nei, du skjønner det at det var helt sinnsykt vanskelig å stjele melk fra mammakua når hun sov, så Jaylynn og jeg ble enige om at det var best å bare sulte," sa hun og jeg la instinktivt begge hendene på brystet mitt. "Selvfølgelig har hun fått mat. På flaske," poengterte hun og jeg pustet lettet ut. "Du er så teit, mamma," svarte jeg og ristet på hodet mens vi alle satt oss ned. "So did you sleep okay, Justin?" Mamma så på Justin som bare smilte. "Yes, I did. And thank you for helping with Jay this morning," svarte han med takknemlighet i øynene. "That's my pleasure," svarte hun med et smil tilbake.

 

 

Når frokosten var spist og Jaylynn hadde våknet, forflyttet vi oss alle inn i stua. "Reisen til julestjernen" svirret i bakgrunnen og vi satt alle enda i pyjamas, morgenkåper eller sløveklær. Camilla satt i den ene enden av sofaen og gav Jaylynn mat fra flaska, mens jeg satt ved siden av Justin som fulgte nøye med på filmen. "I can't understand what they are saying," hvisket Justin inn i øret mitt. "Well, they are looking for the princess," forklarte jeg. "The little girl?" Han så på meg. "Yeah, the little girl," bekreftet jeg. "But she's grown up now, right?" Jeg nikket. "We should do a petition for them to put English subtitles," sa Justin bestemt og jeg smilte til han. "Well, if there's anyone who can do that, it's you," smilte jeg og kysset han lett på munnen. 

 

 

"Vi burde vel kanskje gjøre oss klar," sa mamma plutselig mens hun gjorde seg klar for å reise seg fra stolen. "Ja, det burde dere nok, dere som bruker så lang tid på det badet," sa pappa med et lurt smil og mamma slo han lett i arma. "Ja, du er jo heldig du som blir hjemme," sa mamma mens hun gikk ut av stua. Pappa snudde seg mot meg. "Skal dere dra?" Jeg så på han før jeg så på Justin som igjen så spørrende på meg. "We always get ready and then we head out to the cementery to see my grandparents before dinner," forklarte jeg og Justin nikket før han så spørrende på meg igjen. "And they are wondering if we're going?" sa jeg med et forsiktig smil. Justin så på pappa og så på Jaylynn og så på meg igjen. "You always go on Christmas Eve?" spurte han og jeg nikket. "Well, of course we're going," smilte han. "Well, then you guys should hit the shower. Well, not together, but you know what I'm saying," sa han og jeg kunne se at han ble litt flau. "Kan du se etter Jaylynn da?" Jeg så spørrende på pappa. "Ja, men selvfølgelig skal jeg ta meg av lille barnebarnet mitt," sa pappa med sånn babystemme og så bort på Jaylynn som nå lå og sov i Camilla sine armer. "Så bra. We should probably get ready then," sa jeg og så på Justin som nå allerede stod oppreist. "Yes, let's go," sa han og dro meg med.

 


 

Åh, så koselig :) Hadde dere en fin julaften? Og hva fikk du i julegave? Selv fikk jeg "The Key Collectors Edition" hos Justin ;)

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.12.2014 / 15:17 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 55

Hey loves! Så det som har skjedd er at jeg hadde skrevet alle delene for i dag og så ble de slettet................ Jeg dør! Så da må jeg jo skrive dem på nytt........ Jeg dør litt mer. Jeg fått skrevet den første delen og begynt på den andre. Siden det er julaften så har jeg ikke så veldig mye tid, men jeg tror dere får samme koselige følelsen om dere får dem i kveld og i morgen :) Justin og DN skal jo feire jul to ganger, så det sier seg jo selv at det kommer til å ta noen deler for at de skal komme igjennom begge dagene. Jeg beklager uansett og ønsker dere en fantastisk god julaften ♥ Justin hilser selvfølgelig han også ;)

 

Ja, også leste jeg igjennom kommentarene og jeg sier det igjen. Jeg skriver ikke "beskrivende og utdypede" sex-scener fordi jeg ikke vet hvor unge lesere jeg har. Og det at historien blir mer fengende om jeg hadde skrevet slike scener, skjønner jeg veldig godt. Men det blir en liten prinsippsak for min del, skjønner dere :) Jeg er glad i hver og en av dere uansett og håper (nok en gang) at dere liker historien selv om dere ikke får slike scener.


"Men det sendte han til Canada i stedet." Mamma sukket lettet ut akkurat i det Justin ankom bilen og slang koffertene inn i bagasjerommet. "All set," sa han med det største smilet. "Well, let's go," svarte mamma raskt og hev seg inn i forsetet av bilen. Jeg satte meg inn bak sammen med Jaylynn og mamma startet bilen. "I can't wait to have you all home again," sa mamma muntert og smilte inn i speilet. Jeg så ut av vinduet og kjente roen senke seg i kroppen når jeg så den hvite snøen. Det var ingenting som gav meg mer julefølelse enn snø.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet rolig at svake lyder fra underetasjen. Jeg åpnet øynene og kjente at jeg følte meg merkelig nok uthvilt. Jeg kunne kjenne at Justin fortsatt hadde den ene arma under nakken min, så jeg konkluderte fort med at han lå på ryggen og dermed ikke var så altfor langt unna. Jeg snudde meg forsiktig og så på Justin. Han var utrolig skjønn der han lå i bar overkropp med dyna kun opp til navlen. Det var ganske stille i rommet ellers, og plutselig var det som om noen grep om hjertet mitt. Jeg satte meg opp og så bort på klokka som hang ved pulten. Kvart over ti. Jaylynn skulle jo hatt mat for to timer siden. Jeg så bort på senga, men jeg kunne ikke se henne. "DN, Justin. Det er frokost." Mamma sin stemme klang igjennom trappeoppgangen. Og jeg pustet lettet ut mens jeg holdt en hånd på brystet. Mamma hadde henne. Selvfølgelig hadde hun henne. Jeg var jo hjemme.

 

 

Justin sov fortsatt. Når han virkelig fikk sove, så var han helt borte og det var kun Jaylynn som faktisk kunne vekke han. Jeg la meg ned igjen og plasserte hånden på brystet hans. "Babe," hvisket jeg og ristet forsiktig på brystkassa. Ingenting. "Baby boy," hvisket jeg enda en gang. Justin snudde hodet sitt mot meg, men åpnet ikke øynene og han sa heller ikke noe. "Armen som fortsatt lå under nakken min låste hodet mitt og plutselig snudde hele han seg, og han låste grepet rundt meg med en fot og enda en arm. 

 

 

"You're suffocating me," sa jeg halvkvalt inn i brystet hans, men jeg kunne allikevel ikke la være å smile. "You're so so adorable," hvisket han ned i hodet mitt og jeg begynte å le. Justin løsnet grepet og jeg klare å se på han. "Good morning," smilte jeg. Han kysset meg i panna uten å åpne øynene. "Good morning," hvisket han. "It's breakfast," informerte jeg. "Okay. Tomorrow," sa han og pustet ut. "No, today, babe," sa jeg og kysset han på brystet. "Okay. Jaylynn with your mom?" spurte han uten videre interesse. "Yeah, of course she is," svarte jeg fort. "Okay." Det ble stille noen sekunder og jeg kjente at jeg ble utålmodig. "Justin, we should go." Men han rørte seg ikke, så da begynte jeg å presse meg fra han og da strammet han grepet. "You know that's not going to work," sa han og jeg kunne høre at han smilte. "Please," ba jeg og da løsnet han grepet. "Fine." Han snudde seg på ryggen og dro telefonen til seg, mens jeg stagget meg ut av senga og så strømpen som hang ved sengekanten. En til meg og en til Justin. Jeg tok på meg den rosa morgenkåpen min og da så jeg at mamma hadde hengt en strømpe på Jaylynn sin seng også. Jeg ristet på hodet før jeg snudde meg mot Justin som nå satt i sengen.

 

"We've got some stockings from Santa Clause," sa jeg og pekte på de tre som hang på hver sine respektive plasser. "What?" sa han forvirret og så i retningen jeg pekte. "Do you hang your stockings on your bed?" Han så dumt på meg. "Yes, of course we do," sa jeg og så dumt tilbake på han. "In Canada we hang it on the fire place," poengterte han og så fortsatt like forvirret ut. "Oh," svarte jeg før jeg gikk bort til strømpen til Jaylynn. "There's even one for Jaylynn," sa jeg og smilte mens jeg tok den av sengen hennes. "What would she get?" spurte han og så enda dummere på meg. "It's her first Christmas, so I don't know. It's not like she can eat any solid food," sa jeg og tok den med meg bort til sengen sammen med Justin sin og min. 

 

 

Jeg tømte først Jaylynn sin på senga. En bitering, en liten reinsdyrbamse, en smukk og en sånn leke som hun også kunne bite på. "Toys," sa jeg og ristet på hodet. "And what did we get?" Justin ble plutselig tre år igjen og hoppet lett opp og ned i senga. "Well, if I'm not mistaken," begynte jeg før jeg helte ut Justin sin på senga. "Klementin, candy, chocolate and a reindeer teddy bear." Justin så ned på innholdet og så opp på meg igjen. "Candy? And what is a clemetyn?" Jeg begynte å le. "We always get candy in our stocking, and a 'klementin' is a small orange I think. And I think you have those in America too," svarte jeg og så halvdumt på han. "Oh, yeah. I think i actually like those," sa han og tenkte seg om. "But why candy?" Han studerte øynene mine. "I don't know, but it was always the highlight of the morning. When I was a kid, I would eat the candy as breakfast," sa jeg og lo litt. "DN, JUSTIN. Frokost." Mamma sin stemme klang igjennom gangen og denne gangen var hun en smule irriitert. "We better go," sa Justin med store øyne. "We probably should," sa jeg og lente meg inn og kysset Justin. Dette kom til å bli en fantastisk jul.

 

 


 

 

Christmas morning. Oh, can you feel the joy?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.12.2014 / 20:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 54

Hey loves! Så Justin og DN skal liksom være i Norge i en uke, men jeg komprimerer den slik at det blir julaften hos dem også i morgen. Jeg håper det går fint :) Og kos dere videre på lille julaften. Jeg skal skrive litt mer ♥

 

Han kysset meg mykt på leppene og jeg kjente sommerfuglene vrivle vilt rundt i magen. Jaylynn romsterte plutselig under meg og Justin trakk seg unna. "And she wants some daddy-loving too," sa Justin og lyste opp før han tok henne ut av armene mine og la henne på brystet. "You two are the most adorable thing," smilte jeg og kysset han på kinnet og henne forsiktig på hodet. "I'll just get ready and then I'll head out for the last of the Christmas presents for my family," smilte jeg og forsvant opp trappa. 

 


 

DN's POV

 

Senteret var pakket med folk og utenfor krydde det av paparazzier. Nathan, Hugo og en annen fyr var med meg og jeg følte meg alltid så dum der jeg gikk med tre sikkerhetsvakter strategisk plassert rundt meg. Jeg hadde prøvd (opptil flere ganger) å overtale Justin til å la meg kun ta med Nathan, men han bare ristet strengt på hodet og sa at hvis jeg ikke lot han sende sikkerhetsvakter sammen med meg, så fikk jeg bare være hjemme og så kunne han dra ut. Han slapp unna med kun Hugo, og i spesielle tilfeller Gil. Jeg var så sjalu. 

 

Jeg hadde kun en butikk å stikke innom igjen, og det var kanskje den gaven jeg minst ønsket å handle. Justin hadde fortalt meg hva jeg skulle kjøpe til de i familien min. En Louis Vuitton-veske til mamma, en Armani-dress til pappa og en iPad Air til Camilla. Jeg hadde aldri kunnet kjøpe noe dyrt til familien min før, men Justin insisterte og jeg klarte ikke å si nei. Nå skulle jeg kjøpe Louis Vuitton-veska til mamma og jeg ante virkelig ikke hvilken jeg skulle kjøpe. 

 

 

Jeg gikk inn i butikken og ble møtt av en meget blid og hyggelig ung dame. Hun var blond og pent kledd. "Can I help you?" spurte hun og så superraskt rundt på de tre sikkerhetsvaktene som kom inn bak meg og gikk til hver sin side av butikken. Nathan holdt seg nært da, og det var et ønske jeg hadde hatt. "Yes, I'm looking for a nice bag for my mom," smilte jeg høflig. "Of course, right this way," sa hun og brukte hånda for å vise vei. "We could go classic or more modern," sa hun og viste fram de forskjellige veskene, og det var da jeg så den jeg visste at mamma ville elske. En klassisk svart en. Den virket tidløs, men spesiell. "Can I see that one?" spurte jeg og pekte på den. "Oh, excellent choice," sa hun og tok ned veska før hun viste den fram. "I'll take it," svarte jeg fort og damen smilte overlykkelig tilbake. Bare noen minutter senere gikk jeg ut av butikken med en veske rikere og Justin var litt fattigere.

 

Bilen stanset foran inngangen og jeg gikk ut av bilen. Nathan, som kjørte, hjalp meg med posene inn. "Thank you, Nathan. I'll see you over the holidays. Merry Christmas," sa jeg og gav han en rask klem. "Merry Christmas, DN. Have a nice trip and say hi to your parents for me," smilte han før han forsvant ut døra. Justin kom til syne og smilte. Han hadde fortsatt ikke tatt på seg noen skjorte og jeg klarte ikke å la være å le. 

 

 

"You're still not wearing a shirt?" spurte jeg mens jeg tok av meg skoene og jakka."Well, Jaylynn and I fell asleep on the couch. We woke up a little while ago," sa han og kom helt nært meg. "Did you feed her?" spurte jeg og prøvde å se over skuldra hans. "Yes and we had a nice conversation on the changing table," sa han helt rolig. "Oh good," var alt jeg klarte å få ut før Justin hadde dratt meg helt inntil han. "I've missed you," hvisket han og jeg kjente at kroppen slappet helt av. "Did you now?" smilte jeg lekent og la begge armene rundt nakken hans. "So how about we take the opportunity and have some fun upstairs?" Stemmen hans var forførende og jeg kjente at knærne mine holdt på å gi etter. "Well, if you insist, Mr. B.." Justin avbrøt meg med å kysse meg og da gav knærne etter, men Justin holdt meg oppe. Han gjorde tegn på at jeg skulle legge beina rundt midja på han og like etter at jeg hadde gjort det, så bar han meg opp på soverommet.

 

En uke senere

 

"Har du alt nå da?" Mamma så stresset på meg med Jaylynn i babysetet i ene hånden og en veske i andre. "Jada, Justin har kontroll," svarte jeg og slengte en bag inn i bagasjerommet. Mamma festet Jaylynn i baksetet, men jeg klarte ikke å la være å komme rundt bilen for å sjekke om hun hadde gjort det rett. "Dobbeltsjekker du nå da?" Mamma så lurt på meg. "Du vet at både du og Camilla lever i beste velgående enda det var jeg som alltid festet dere inn i baksetet av bilen?" Jeg ristet på hodet. "Jeg vet, men jeg må bare være sikker," sa jeg og tok en siste sjekk før jeg snudde meg mot Justin som kom mot bilen med to trillekofferter. "Dere skal bare være her en uke. Hvor mye skal dere ha med dere egentlig?" Mamma så på meg før vi begge så på Justin. "Jaylynn trengte en del ting og så var det jeg da og Justin er jo vant med fire-fem kofferter og masse musikkutstyr.." Mamma holdt på å åpne munnen og jeg tok en hånd opp. "Men det sendte han til Canada i stedet." Mamma sukket lettet ut akkurat i det Justin ankom bilen og slang koffertene inn i bagasjerommet. "All set," sa han med det største smilet. "Well, let's go," svarte mamma raskt og hev seg inn i forsetet av bilen. Jeg satte meg inn bak sammen med Jaylynn og mamma startet bilen. "I can't wait to have you all home again," sa mamma muntert og smilte inn i speilet. Jeg så ut av vinduet og kjente roen senke seg i kroppen når jeg så den hvite snøen. Det var ingenting som gav meg mer julefølelse enn snø.

 


 

Steamy! Da var de i Norge. Hva synes dere om julegavene?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.12.2014 / 18:25 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 53

Disse to neste delene skulle jeg egentlig spare til en annen gang og skrive dem om, men siden dere måtte late som om dere var i bakvendtland med de to andre delene, så får dere disse to nå :) 

 

"And with the time difference, we could leave about five or six in the morning, and make it to the house for the kids to open their presents," forklarte jeg. "And we would get to celebrate Christmas with my family too," sa DN og tenkte seg om et lite øyeblikk. "We need to call our parents," sa jeg fort og vi begge hoppet ut av senga og sprang til hver vår respektive telefon. Hvis alle var med på dette, så kunne både DN, Jaylynn og jeg feire jul både i Norge og i Canada. Jeg smilte når jeg presset ring og mamma svarte etter noen sekunder. Dette var den perfekte planen. 

 


 

DN's POV

 

"Ja, vi kommer i løpet av ettermiddagen en gang," sa jeg inn i telefonen mens Jaylynn fikk mat. "Så bra. Det er jo helt utrolig hva Justin kan få til," hørte jeg mamma si glad i andre enden. "Ja, det tok litt tid før vi klarte å ordne alt, men det ser ut som at det går i boks," svarte jeg med et smil og så meg rundt etter Justin. "Ja, og jeg snakket med Pattie i går og hun var så glad for at dere endelig ble enige, selv om ingen av oss hadde tenkt på denne ideen da," lo mamma. "Ja, man må jo bare elske tidsforskjeller," lo jeg tilbake. "Men du, lille venn. Jeg må gå nå. Pappa er en smule utålmodig. Vi skal å handle inn de siste julegavene tydeligvis." Jeg så ned på klokka. Det var jo allerede ettermiddag der borte og fortsatt bare morgen her. "Ja, Justin kommer vel snart ned fra dusjen," svarte jeg og etter et kjapt "glad i deg" og "ser deg i morgen" la vi på.

 




Justin kom ned fra andre etasje med bar overkropp og en shorts. "She up?" Han så bort på meg. "Yeah, she's eating," svarte jeg i det Justin hoppet over ryggen på sofaen og satte seg ned ved siden av meg. "You know, there should be a law saying you are to never wear a shirt again," smilte jeg lurt og studerte sixpacken hans. "Probably should. I'm so damn sexy," svarte han mens han pustet inn og lot en hånd gli over overkroppen. "You should take a picture and post on Shots or something," foreslo jeg og blinket med det ene øyet til han. "Really? I'm that hot?" Jeg begynte å le. "You are so full of yourself, Mr. Bieber," sa jeg og slo han lett i arma. "Okay, I'll see what I can do," svarte han og reiste seg fra sofaen og forsvant inn på kjøkkenet. "Why can't you take the selfie here?" ropte jeg etter han. "I get so giggly when you're watching," svarte han og jeg kunne høre hvor flau han ble. "Oh, come on," ba jeg og plutselig kom han ut av kjøkkenet igjen. "How about this one?" spurte han mens han holdt ut telefonen til meg. "Perfect. Oh the Beliebers will absolutely love you now," nikket jeg og lot Justin publisere det.

 

 

"So how are we doing on the Christmas gifts?" Jeg så på Justin og jeg kunne se at han tenkte seg om. "Uhh, I have everyone's except yours," svarte han og pekte på meg. "Oh, I'm your last priority?" spurte jeg og latet som om jeg var overrasket. "You have to save the best for last," smilte han lurt og lente seg inn. Han kysset meg mykt på leppene og jeg kjente sommerfuglene vrivle vilt rundt i magen. Jaylynn romsterte plutselig under meg og Justin trakk seg unna. "And she wants some daddy-loving too," sa Justin og lyste opp før han tok henne ut av armene mine og la henne på brystet. "You two are the most adorable thing," smilte jeg og kysset han på kinnet og henne forsiktig på hodet. "I'll just get ready and then I'll head out for the last of the Christmas presents for my family," smilte jeg og forsvant opp trappa. 

 


 

Ahh, litt shirtless Bieber! Kan ikke klage. Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.12.2014 / 16:13 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 51

OH MY GOD - jeg har byttet om på delene. Dere kan jo lese denne også da, men den skal komme før den andre. SORRY! 

Hey loves! Jeg skal ikke love gull og grønne skoger her altså, men jeg skal gjøre mitt aller beste for at de feirer jul samtidig som oss. Jeg skal hjem til familien og jeg vet at jeg ikke får så altfor mye tid når jeg først kommer hjem og det tiden gikk litt fort i går, haha (som alltid). Men her er en ny del da - og GOD JUL ♥

 

"So i might have to spend Christmas in Norway?" Jeg likte ikke tanken. "Yes, you might have to. Your family, meaning Jaylynn and DN, is the most important, and trust me - you don't want to miss out on Jaylynn's first Christmas," sa hun bestemt og jeg likte virkelig ikke at hun hadde rett. "Okay, thanks mom," sa jeg og smilte litt for meg selv. "I love you," sa hun. "I love you too."

 


 

Justin's POV

 

Jeg slang telefonen på sofaen ved siden av meg og pustet ut. Hvordan skulle vi løse dette slik at alle fikk det de ville ha? Jeg ristet på lett på hodet og dro meg selv opp av sofaen. Jaylynn sov enda i senga si og hun var absolutt helt nydelig der hun lå. Jeg fant fram babymonitoren og la den ene helt nederst i senga og tok den andre med meg opp i andre etasje. Jeg gikk først inn på rommet til Jaylynn og så om DN var der - og det var hun ikke. Jeg lukket døra og gikk rett inn på vårt rom. Jeg slo på lyset og så meg rundt. Jeg prøvde å høre om hun kanskje var på badet i dusjen eller noe, men ingenting. Jeg lukket døra bak meg og så nedover gangen. Hvor kunne hun være? Jeg tok noen steg og så at døra til det ene gjesterommet var halvveis åpent. Jeg gikk rolig bort til døra og tittet inn. DN lå sovende på langs på senga. Jeg listet meg bort og så at hun hadde grått. Jeg lente meg ned og kysset henne lett på panna.

 

 

DN åpnet øynene sakte og så på meg. Jeg reiste meg opp. "Hey sweetyy," hvisket jeg mens DN satte seg opp og dro fingrene under øynene. "I fell asleep," mumlet hun og så seg forvirret rundt. "Yeah, you did," svarte jeg med en veldig lav stemme. "How are you feeling?" DN så på meg og jeg kunne se at hun ble forvirra av spørsmålet. "Uhh.. I'm tired, I think." Hun dro håret opp i en hestehale og satte seg inntil putene som lå i senga. "Yeah, me too," sa jeg lavt og tok et forsiktig steg mot senga og satte meg ned på kanten. "So I'm sorry." Jeg så opp på DN og tårene meldte med ett sin ankomst i øynene hennes. "It's fine, Justin. I'm sorry too," svarte hun og tørket en av tårene som falt. "No, I'm serious. i didn't mean what I said. And I'm really, really sorry," sa jeg og så bedende på henne.





"I'm still not sure what we're going to do though," mumlet DN og så på knærne sine. "Me neither." Jeg tok en sjanse og satte meg ved siden av DN. Jeg løftet forsiktig den arma som var nærmest henne og hun så nølende på den før hun møtte øynene mine. Hun tok tak i arma mi og la den bak henne før hun la seg med hodet inntil brystet mitt og den ene arma rundt midja mi. Jeg pustet lettet ut og festet grepet rundt henne. Jeg lot munnen hvile på toppen av hodet hennes og følte en enorm lettelse spre seg i kroppen. "Where's Jay?" mumlet hun plutselig inn i brystet mitt. "She's downstairs in her crib. I have the baby monitor here," sa jeg og tok den ut av lomma. "Oh, good. She still sleeping?" Jeg "mm"-et ned i hodet hennes og DN pustet godt inn og ut. 

 


 

Så hva tror dere de velger? Norsk eller Canadisk jul?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.12.2014 / 15:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 52

 

Jeg løftet forsiktig den arma som var nærmest henne og hun så nølende på den før hun møtte øynene mine. Hun tok tak i arma mi og la den bak henne før hun la seg med hodet inntil brystet mitt og den ene arma rundt midja mi. Jeg pustet lettet ut og festet grepet rundt henne. Jeg lot munnen hvile på toppen av hodet hennes og følte en enorm lettelse spre seg i kroppen. "Where's Jay?" mumlet hun plutselig inn i brystet mitt. "She's downstairs in her crib. I have the baby monitor here," sa jeg og tok den ut av lomma. "Oh, good. She still sleeping?" Jeg "mm"-et ned i hodet hennes og DN pustet godt inn og ut. 

 


 

Justin's POV

 

"So what are we going to do though?" DN løftet hodet og så opp på meg. "We'll do it your way. It's true what you said. You've sacrificed so much and I don't want you to not spend Christmas with your family," svarte jeg og smilte skjevt. DN la hodet ned på brystet mitt igjen og sukket. "But I don't want you to miss out on Christmas with Jazzy and Jaxon," hvisket hun plutselig. "They'll understand," forsikret jeg henne og det ebbet ut i en lang stillhet mellom oss. Vi kunne høre fra babymonitoren en svak pustelyd og det var beroligende. 

 

"I just wish there was some way we could be at both places at once," sa DN og lente seg bak og så på meg. "Yeah, that would be amazing. That way we would get to celebrate with both our families," smilte jeg. "And you could experience Norwegian Christmas." DN lyste opp. "And you the Canadian one," sa jeg og kysset henne lett på nesen. "You celebrate on the 25th right?" spurte DN og de sammentrukkede øyebrynene gjorde at det så ut som at hun tenkte hardt. "Yes, how about you?" spurte jeg halvt forvirra. "24th," hvisket hun så lavt at det nesten ikke gikk ann å høre. "And the time difference?" Jeg ble forvirret av alle spørsmålene hennes. "I think between Norway and Stratford, it's six hours." Den siste delen kom ut langsomt, nesten nølende, da det gikk opp et lys opp for meg.

 

 

"Wait a minute?" Jeg satte meg opp og så på DN som gjorde det samme. "Are you thinking what I'm thinking?" spurte hun og så spørrende på meg. "I think I am," svarte jeg og studerte ansiktet hennes. "Do you think we could pull it off?" spurte hun og rynket øyenbrynene igjen. "I think I would be able to get the private jet," svarte jeg. "How long does it take with a jet?" Jeg tenkte meg om. "About six hours, I guess," svarte jeg nølende. "And with the time difference, we could leave about five or six in the morning, and make it to the house for the kids to open their presents," forklarte jeg. "And we would get to celebrate Christmas with my family too," sa DN og tenkte seg om et lite øyeblikk. "We need to call our parents," sa jeg fort og vi begge hoppet ut av senga og sprang til hver vår respektive telefon. Hvis alle var med på dette, så kunne både DN, Jaylynn og jeg feire jul både i Norge og i Canada. Jeg smilte når jeg presset ring og mamma svarte etter noen sekunder. Dette var den perfekte planen. 

 


 

Så hva synes dere? Best of both worlds eller hva?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.12.2014 / 21:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 50

Hey loves! Drama-lama! Det er litt trøbbel i paradiset, men det ser ut som at de feirer jul sammen med oss i alle fall. Jeg aner ikke hvor mye jeg får skrevet til i morgen. Har en del å gjøre, siden jeg skal på jobb i morgen og så er det en tretimers båttur hjem. Håper dere koser dere med den siste delen for kvelden og så skrives vi i morgen ♥

 

Jeg tok et par steg mot Justin som nå hadde reist seg og kommet på andre siden av sofaen. "Don't you fucking dare do that to me," hveste jeg og pekte en finger noen centimeter fra ansiktet hans. "I will find a way and you can just forget about spending Christmas with me and your daughter. Go to Canada or whatever. I don't care anymore, Justin." Den siste delen kom ut gråtkvalt og jeg snudde raskt og sprang opp i andre etasje. Jeg gikk med raske steg mot et av gjesterommene, åpnet døra og slang meg ned på senga - gråtende.  

 


 

Justin's POV

 

Jeg ble stående nederst i trappa helt målløs. Hva var det som nettopp skjedde? 0 to 100 real fast. Jeg ristet svakt på hodet og gikk bort til sofaen igjen. Jaylynn sov enda og jeg kjente at jeg var helt tom i hodet. Var det virkelig så viktig for henne å faktisk feire jul hjemme i Norge? Var det virkelig så viktig for meg å faktisk feire jul hjemme i Canada? Hvorfor kranglet vi sånn om det? Jeg dro fram telefonen, sveipet den åpen og fant fram 'Mom'. Jeg presset 'ring' og la telefonen inntil øret, før jeg la meg bak i sofaen. "Justin. I'm so glad you called." Hun tok telefonen etter bare noen få ring. "Oh, how come?" spurte jeg og smilte svakt. "No, nothing. I was just thinking about you. How's that beautiful baby girl?" Hun var munter, og jeg visste at hun kom til å bli mindre munter etterhvert. "She's great. You know, she's into all the baby things. Sleeping, eating and crying," svarte jeg og smilte mot senga som hun lå i. Vi ble sittende og snakke i noen minutter om Jaylynn og om det siste mamma hadde drevet på med i det siste, før hun ante at noe var på gang.

 



"So just tell me what's wrong, Justin," sa hun etter hvert og jeg kunne høre hun pustet ut. "So DN doesn't want to celebrate Christmas in Canada and I don't want to celebrate Christmas in Norway. We've had this discussion multiple times, but none of us are budging," forklarte jeg og mamma "mm"-et tilbake. "But this time, we started arguing and she ran upstairs. I think she was crying." "Oh, Justin. What did you say?" Mamma sin stemme var oppgitt og alvorlig. "What do you mean 'what did I say'?" spurte jeg defensivt. "I know you, and sometimes you'll say something that is not supposed to come out mean or you try to joke the situation off somehow," sa hun og jeg klarte ikke å la være å trekke på smilebåndet. 

 

 

"She said she was going to go home and take Jaylynn with her. Then I said 'are you going to walk there?' Then she said that she doesn't care what I do," mumlet jeg inn i telefonen. "And there you have it, Justin. You can't use that against her. It's not like she likes the fact that she has to ask her parents for help, when you're supposed to go with her either way," sa mamma rolig i telefonen og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "You apologize for being such an idiot and then you try to compromise with her. You know we'll understand if you can't join us for Christmas. You have a family now and you need to prioritize them first," avsluttet mamma og jeg visste at hun hadde rett. "So i might have to spend Christmas in Norway?" Jeg likte ikke tanken. "Yes, you might have to. Your family, meaning Jaylynn and DN, is the most important, and trust me - you don't want to miss out on Jaylynn's first Christmas," sa hun bestemt og jeg likte virkelig ikke at hun hadde rett. "Okay, thanks mom," sa jeg og smilte litt for meg selv. "I love you," sa hun. "I love you too."

 

 


 

 

Så hvordan tror dere de løser det?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.12.2014 / 20:48 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 49

Justin var ikke hjemme da, men han hadde også blitt tatt av paparazziene når han var ute en gang å trillet. Den gangen var han litt uforsiktig med å holde skjermen igjen, så paparazzien fikk et bilde der man så rett inn i vogna. Heldigvis var dyna så stor og Jaylynn var så lita at man kun så hånda hennes. Ja, det tok kanskje tre dager før Justin hadde godtatt at jeg sa at det ikke gjorde noe - no harm, no foul.

 


 

DN's POV

 

"So have you decided on what you want to do with Christmas?" Justin lå med hodet på fanget mitt og Jaylynn lå på brystet hans. Han så opp på meg med et sånt spesielt glimt i øyet, som han visste vanligvis ville fungere hvis han ville ha noe. "I told you. Norway is my final answer," svarte jeg strengt og fokuserte øynene på TVen. Denne diskusjonen var ganske den hundrede så langt i desember og vi ble aldri enig. Justin var sta og jeg var sta. "Your mom has been here a gazillion times and your grandparents stayed here for a week last month. They've all seen Jaylynn. My family hasn't." Argumentene mine var det samme hver gang, men Justin lot seg ikke rikke. "But I always go home for the holidays, babe," sa han og så ned på Jaylynn som fortsatt sov. "Seriously, Justin. Just because you 'go home on the holidays', doesn't mean I never go home for the holidays," svarte jeg fort og Justin pustet godt inn.

 



"It's better to fly Jaylynn to Canada than to fly her to Norway," prøvde han og jeg hadde litt lyst til å slå fjernkontrollen i hodet på han. "I don't care which way is easier, Justin." Han så opp på meg og jeg kunne se at det lurte seg et smil rundt munnen hans. "No, I'm serious. That smile might work on the girls outside this house, but the girls on the inside aren't falling for it," kommenterte jeg mens jeg veivet med fjernkontrollen. "Jaylynn loves my smile," hvisket han og så ned på Jaylynn mens han tok henne forsiktig i hånden. "Jaylynn doesn't understand what it means yet, but I'll make sure she does," sa jeg strengt. "Could you stop with the voice?" Jeg kunne høre at Justin begynte å bli en smule irritert. "No, I won't stop with the voice, if you don't stop asking me to sacrifice yet another thing for this family," sa jeg irritert og løftet hodet til Justin forsiktig fra fanget før jeg reiste meg. Justin reiste seg forsiktig opp fra sofaen og la Jaylynn enda mer forsiktig ned i sengen. Han la dyna over henne og sjekket at hun enda sov før han snudde seg. Både han og jeg var nå klar for kamp.

 

Jeg krysset armene over brystet og lot vekta falle på den ene foten. "Yet another thing to sacrifice for this family?" Justin tok et steg fram og holdt ut begge hendene. "I've moved from Norway to the US. I've given birth to our daughter. I'm not done with school yet because of both those things. My friends. My family. My privacy. Everything, Justin," halvt ropte jeg til han mens jeg brukte fingrene til å poengtere hvor mange ting jeg hadde ofret for dette forholdet. "Let me make this clear. We both sacrificed things for this to work out. My career has been put on hold so that I can be here with and for you and Jay," svarte han så rolig at jeg hadde lyst til å eksplodere. "Oh, your career? So you have not been stealing hours in the studio a few hours a day for the past month or so?" spytta jeg tilbake. "I have. Of course I have. It's my job," forsvarte han. "So just because I don't have a job, I can't celebrate Christmas with my family?" Jeg la en hånd på brystet og kjente tårene presse på bak øynene mine. "Don't twist it, DN. You know that's not what I mean," sa han oppgitt. "What do you mean by it then?" spurte jeg kanskje like oppgitt, men irritasjonen var mye klarere i min stemme. Justin satte seg ned på sofaen og lot albuene hvile på knærne sine mens han lot hodet hvile i hendene hans.

 

 

"I'm just saying we both sacrifce things to make this family work," mumlet han etter noen sekunder og en bølge av forbannelse rant over meg. "You know what, Justin?" Han så spent opp på meg. "Jaylynn and I will celebrate Christmas in Norway with or without you. I don't care what you do," halvt ropte jeg og snudde på hælen og gikk med raske steg bort til trappa. "And how do you plan on doing that? Walk over there?" Stemmen hans gjorde det klart at trodde han hadde vunnet kampen nå. Det var jo ikke akkurat som at jeg hadde penger til hverken fly eller noe. Mamma og de hadde sagt at de skulle betale for meg og Jaylynn, men jeg visste også at det var mye penger for dem, spesielt nå før jul. Åh, som jeg hatet at Justin tjente egne penger og kunne betale for alt. Jeg tok et par steg mot Justin som nå hadde reist seg og kommet på andre siden av sofaen. "Don't you fucking dare do that to me," hveste jeg og pekte en finger noen centimeter fra ansiktet hans. "I will find a way and you can just forget about spending Christmas with me and your daughter. Go to Canada or whatever. I don't care anymore, Justin." Den siste delen kom ut gråtkvalt og jeg snudde raskt og sprang opp i andre etasje. Jeg gikk med raske steg mot et av gjesterommene, åpnet døra og slang meg ned på senga - gråtende.  


 

Eh? Hva skjedde nå? Det er vel den første ordentlige krangelen deres? Hvordan mener dere at de taklet den?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.12.2014 / 19:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 48

Hey loves! Blir en liten fillerdel akkurat nå for å spole tiden fram. Det er jo bare to dager til jul, så her må det jo snart skje noe, haha! Følg med i kveld da - regner med alle har fri. Har to deler til i kveld :D Hint: dramaaaa! Kos dere!

 

"God, I'm so tired," sukket DN og jeg satte meg ved siden av henne mens jeg la armen rundt nakken hennes. "I know. We'll figure something out so that you'll get some more sleep," sa jeg og strøk henne på armen. "Yeah, we'll figure something out," hvisket hun og jeg kunne høre hvor trøtt hun var. "Can you sing something please?" DN så bedende opp på meg og jeg smilte. "Sure, which song?" DN tenkte seg godt om. "Favorite girl?" DN smilte uskyldig. "Oh, we're doing it old school?" DN nikket og smilte. "Well, I love that song and you were just so cute," svarte hun. "Haha, okay. I'll do that one," sa jeg og gjorde meg klar til å synge. 


 

DN's POV

 

Tiden mot jul gikk i grunnen altfor fort for min del. Vi var allerede i midten av desember, Jaylyn var allerede to og en halv måned, og jeg følte at hun vokste hvert minutt av hver dag. Hun var fortsatt liten for alderen, men hun var det aller nydeligste jeg hadde sett. Hun hadde også begynt å smile, noe Justin synes var ekstra gøy. Han hadde faktisk skiftet flere bleier enn meg de siste to månedene, da han (og jeg siterer) "love the time I get to spend with her". Ja, ikke sant - du finner ikke noe mer skjønt enn det. Justin var virkelig en fantastisk pappa til lille Jaylynn. 

 

Vi hadde enda ikke vist noen bilde av Jaylynn til media eller til Belieberne, og jeg visste (basert på sosiale medier) at de først og fremst lurte på om hun kanskje var deformert. Jeg lo hver eneste gang når jeg leste det - fordi jeg visste at Jaylynn var langt fra deformert. Mange spurte også både Justin og meg daglig om dem ikke fikk se bilde av henne, men Justin hadde tatt seg av det og skrevet at "we would like to get to know our girl first and keep her on the down low for a little while." Mange beliebere respekterte det, men så var det jo de som mente at hun sannsynligvis var deformert. Justin hadde faktisk mast om å få legge ut et bilde av han og henne en stund nå, og jeg hadde vært usikker veldig lenge. Det var et utrolig nydelig bilde av de to. Jeg hadde tatt det slik at vi kun så ryggen hans og hodet på Jaylynn, men det tok en stund før han fikk publisere det. Ja, Justin hoppet opp og ned som en liten unge i på julaften.

 

justinbieber via Instagram: the most precious moments.

 

Media hadde også gått bananas de siste to månedene og paparazziene var enda villere når Justin eller jeg var ute å kjørte. Vi dro aldri samtidig for å gjøre ting, så det var kun han eller kun jeg. For en uke siden hadde Justin nesten kjørt over en paparazzi ved et uhell fordi han hoppet ut i kjørebanen når Justin kom rullende ned en gate i Beverly Hills. Justin var sendt ut for å kjøpe en ny flaske, da han hadde (på utrolig vis) klart å ødelegge tre av de vi kjøpte inn før Jaylynn var blitt født. Hun trengte også nye klær, så jeg hadde forhåndsbestillt noen som han skulle hente i samme gata. Heldigvis ble ingen skadet, men både Justin og jeg var selvfølgelig ekstra forsiktig når vi var ute.

 

Mamma hadde vært helt i fra seg når jeg sa at vi holdt Jaylynn inne for det meste. Hun mente jeg burde gå ut å trille henne, noe jeg faktisk gjorde. Men det foregikk i hagen bak huset, og selv da hadde paparazzier klart å ta bilder av oss. Meg i joggebukse og håret til alle kanter, og Jaylynn var i vogna og sov. Justin var ikke hjemme da, men han hadde også blitt tatt av paparazziene når han var ute en gang å trillet. Den gangen var han litt uforsiktig med å holde skjermen igjen, så paparazzien fikk et bilde der man så rett inn i vogna. Heldigvis var dyna så stor og Jaylynn var så lita at man kun så hånda hennes. Ja, det tok kanskje tre dager før Justin hadde godtatt at jeg sa at det ikke gjorde noe - no harm, no foul.


 

Gira på jul? Hva skal Justin kjøpe DN i julegave og hva skal DN kjøpe Justin i julegave?

 

Innlegg av Christine Selnes.


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.12.2014 / 20:38 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 47

"That is amazing," smilte jeg tilbake og så hvordan øynene til Justin glitret når han fokuserte på bildet. Etter en liten diskusjon oss i mellom, bestemte vi oss for å bruke Fahlo, i stedet for de andre. Vi visste at bildet ble delt uansett, men vi la ut bildet for at Belieberne skulle få vite om det nye medlemmet i Bieber-klanen, ikke for media i den forstand. "Now, the caption.." Justin trykket lett på telefonen og jeg hjalp han med tallene som han enda ikke husket. "Okay, are you ready?" Justin så på meg mens han holdt tommelen opp mot "Post"-knappen. "I'm ready," smilte jeg før vi begge så på Jaylynn. "Here we go," hvisket Justin og plutselig var nyheten om babyen ute i verden. 

 


 

Justin's POV

 

De neste timene gikk ganske fort ettersom Jaylynn både var våken og sulten, og jeg og DN bare styrte rundt henne. Mamma skulle komme innom med noe mat om ikke lenge, og jeg så ikke for meg at vi kom til å holde oss våken noe særlig lengre enn like etter vi hadde spist. Jeg var trøtt og sliten og det samme var DN, så jeg kjente at det å legge seg passet egentlig ganske bra. DN hadde gått en tur i dusjen, mens Jaylynn lå i senga si nede i stua. Jeg satt i sofaen og surfet igjennom responsen på bildet jeg hadde lagt ut. Det var mye positivt og #WelcomeJaylynnBieber trendet på Twitter. Jeg smilte når jeg leste igjennom noen av de koselige meldingene, men det var også mange som lurte på hvorfor jeg ikke hadde lagt ut bilde av ansiktet hennes. En jente hadde til og med kommentert at det var sikkert fordi hun var stygg. Jeg ristet på hodet og gikk inn på brukeren hennes. Jeg så at jeg faktisk fulgte henne, så da unfollowa jeg henne umiddelbart. Ikke faen at noen skulle få si slike ting om min baby.





"Are you okay?" DN la hånden på skulderen min og jeg så opp på henne. "Yeah, #WelcomeJaylynnBieber is trending," smilte jeg og så opp på henne. DN satte seg ned i sofaen ved siden av meg. "So they are handeling it well then?" Hun så fort ned på telefonen før hun møtte øynene mine igjen. "It seems ilke it," hvisket jeg. "How was that shower of yours?" DN trakk på smilebåndet. "It was good. I'm tired though. Like I'm not ready for her to be breastfed again and again during the night," sukket hun og så bort på Jaylynn. "Well, she loves you and her food," sa jeg lekent og DN slo meg lett i arma. "When is your mother coming?" DN så fort mot døra. "Any time now." Jeg dro DN inntil meg. "I love you, you know that," sa jeg og kysset henne i panna. "I know. And I love you too."

 

1 uke senere

 

Klokka var rundt 12 om natta og den siste uka hadde bestått av besøk fra familie og venner, en hel mengde bleier, amming, soving og bare det å bli kjent med den lille. Jeg prøvde å hjelpe DN så mye og så ofte jeg kunne, men til tider kunne jeg føle meg litt overflødig. DN var et naturtalent. Hun visste nøyaktig hva det var Jaylynn ville ha når hun begynte å sutre, men jeg var fortsatt en smule rådvill. Klokka var rundt halv fire på natta og DN og jeg lå i senga. Jeg hadde dratt hun helt inntil meg og plutselig begynte Jaylynn å skrike. DN romsterte og styrte litt i armene mine. "I got her," hvisket hun og sukket. "No, just lay here. I'll get her," hvisket jeg tilbake og gned meg i øynene. "Thank you," hvisket hun tilbake i det jeg kysset henne på kinnet og reiste meg fra senga. Jeg gikk bort til senga hennes som stod bare en meter unna vår seng på DN sin side.

 

 

Hun skrek enda når jeg kom bort. "Hey baby girl. Are you hungry?" Jeg la begge hendene mine under henne og løftet henne forsiktig. "See, there's your mommy." Jeg bærte henne over til DN og la henne i armene hennes. Skrikingen stoppet og babyen spiste. "God, I'm so tired," sukket DN og jeg satte meg ved siden av henne mens jeg la armen rundt nakken hennes. "I know. We'll figure something out so that you'll get some more sleep," sa jeg og strøk henne på armen. "Yeah, we'll figure something out," hvisket hun og jeg kunne høre hvor trøtt hun var. "Can you sing something please?" DN så bedende opp på meg og jeg smilte. "Sure, which song?" DN tenkte seg godt om. "Favorite girl?" DN smilte uskyldig. "Oh, we're doing it old school?" DN nikket og smilte. "Well, I love that song and you were just so cute," svarte hun. "Haha, okay. I'll do that one," sa jeg og gjorde meg klar til å synge. 

 


 

Så søtt!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.12.2014 / 18:51 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 46

Hey loves! Det kommer en del til i kveld (kanskje to). Og så blir det i løpet av de neste to dagene å komme en del deler ut over dagen som liksom skal framskynde tiden fra oktober til desember i historien. På den måten kommer altså Justin, DN og Jaylynn til å feire jul samtidig som oss :) Hvordan høres det ut? Legg igjen en kommentar etter at dere har lest den nye delen ♥ Ja, og GO NORGE!!

 

"And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

DN's POV 

 

Jeg satt i sofaen med en sovende Jaylynn i armene. Justin satt ved siden av meg og fiklet med telefonen. "So how do you want to tell the news to the world?" Stemmen min var myk, sliten kanskje. "Uhhh.." Justin løftet blikket sakte og så på meg, før han så ned på Jaylynn og smilte kjærlig. "I'm not ready for the world to see all of her yet." Jeg så ned på Jaylynn, hvor uskyldig hun så ut der hun lå trygt i armene. "Yeah, me neither," hvisket jeg og strøk henne forsiktig på kinnet. "I'm scared, Justin." Jeg holdt blikket på Jaylynn og kjente at tårene bygde seg opp i øynene mine. Justin la hodet sitt ned på skuldra mi og sukket. "I know, baby. I know."

 



Vi ble liggende i sofaen en stund og nyte stillheten bare oss tre. Ja, for plutselig var vi tre. Vi hadde ansvaret for en liten baby. Vår baby. Jeg hadde nettopp blitt mamma til Justin sitt barn. Jeg klarte plutselig ikke å la være å smile. "That's our baby," hvisket jeg plutselig. Justin satte seg opp og la en hånd rundt nakken min. Han kysset meg forsiktig på tinningen. "That's our baby," hvisket han inn i håret mitt. "What if I mess her up?" Justin så ned på Jaylynn mens jeg så opp på Justin. "No, you won't. Everytime you don't know what to do, just sing her something," smilte jeg lurt og Justin begynte å le.

 

"But could you imagine when she gets older and I went to the store or something with her and she starts crying, and my reaction is to sing to her. Now that would be hilarious," poengterte Justin og smilte. "Hopefully it's packed with Beliebers. Then it's a free concert," lo jeg og det gjorde at Jaylynn begynte å bevege på seg. "Oh, she's awake," sa Justin og fokuserte blikket ned på Jaylynn. "Yeah, hopefully she won't start crying," sa jeg med forsiktighet i tilfelle akkurat de ordene kom til å gjøre slik at hun begynte å gråte. "Hopefully. But now that she's awake, let's take a picture and post it, so that everyone knows," sa Justin og satte seg opp. "Let's take a picture of my hand and her hand. That way no one gets to see her face just yet."

 

 

Jeg løftet Jaylynn forsiktig og la henne ned på sofaen. Hun lagde noen smålyder og åpnet øynene. Hun så nesten forskrekket ut der hun lå og så på både Justin og meg. "Hey baby girl," hvisket Justin mens han knelte ned ved siden av sofaen. "Let's just take a picture of you, sweet princess." Jeg hjalp Justin med å holde hånda, slik at den lå i hånda til Justin. Han dro opp telefonen og tok noen bilder. "Now this one is perfect," smilte han stolt og holdt opp telefonen. "That is amazing," smilte jeg tilbake og så hvordan øynene til Justin glitret når han fokuserte på bildet. Etter en liten diskusjon oss i mellom, bestemte vi oss for å bruke Fahlo, i stedet for de andre. Vi visste at bildet ble delt uansett, men vi la ut bildet for at Belieberne skulle få vite om det nye medlemmet i Bieber-klanen, ikke for media i den forstand. "Now, the caption.." Justin trykket lett på telefonen og jeg hjalp han med tallene som han enda ikke husket. "Okay, are you ready?" Justin så på meg mens han holdt tommelen opp mot "Post"-knappen. "I'm ready," smilte jeg før vi begge så på Jaylynn. "Here we go," hvisket Justin og plutselig var nyheten om babyen ute i verden. 

 

Justin Bieber via Fahlo: On September 24th, 2014, Jaylynn Bieber blessed us with our presence. 5.6 pounds, 6 inches - a perfect little princess. Both Baby Jay and DN is doing fine, and we couldn't be more proud and happy. #grateful

 


 

Hva synes dere om måten DN og Justin valgte å publisere nyheten om babyen? Yey or ney?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
20.12.2014 / 13:15 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 45

Hey loves! Jeg forsov meg til å skrive mer enn en del i dag, og når jeg skriver denne delen så holder øynene mine å lukke seg, haha! Jeg er på tur ut døra og skal på jobb, menet kommer flere deler i morgen, etter at jeg har fått sovet ut :) Håper dere har hatt en fin start på juleferien og ja.. TUSEN takk for ALLE kommentarene jeg fikk på maratonet i går. Dere er best ♥

 

Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Justin's POV

 

"So how does it feel, Justin?" Faren til ditt navn så spent på meg. Vi satt alle i den store sofaen inne i stua og slappet av. DN lå med hodet i fanget mitt og sov, Jaylynn lå i senga som stod bare en meter unnna meg og alle foreldrene satt sammen i sofaen og snakket. "I'm not sure I understand it yet," svarte jeg ærlig og faren til DN nikket. "Oh, I getcha. I remember when we first brought Camilla home. We were waiting for your parents." Han pekte på moren til DN som nikket. "But you know, we handled it fine," avsluttet han som i samme øyeblikk forårsaket at moren så på dumt på han. "Fine? Are you saying you handled it fine or that I handled it fine?" spurte hun go faren til DN pekte på seg selv. Moren begynte å le. "You didn't handle anything. All you did was look at her and me asking stupid questions and walking around the house like a zombie," poengterte hun og alle begynte å le. "Pfff, that's not true," svarte faren mens han himlet med øynene og så på meg. "She's just lying," hvisket han i min retning og jeg lo bare enda mer.

 



"So are you guys ready?" Etter en time med at vi bare satt og snakket om alt og ingenting våknet både DN og Jaylynn. "Would you get her for me?" sa DN med trøtte øyne og pekte mot babyen. "Yeah, sure," sa jeg i det jeg reiste meg og så ned i senga. "Hey baby girl. How are you doing?" hvisket jeg forsiktig og Jaylynn åpnet øynene og så på meg. Jeg strakte armene forsiktig ned i senga, under ryggen og hodet hennes før jeg løftet henne forsiktig opp og la henne inntil brystet. Hun gråt ikke enda, noe som helt sikkert var et bra tegn. Jeg gikk forsiktig bort til DN som hadde rigget seg klar i hjørnet av sofaen med ammeputa. "There you go," hvisket jeg og la henne ned i armene til DN. Mamma og moren til DN kom bort til DN og så ned på babyen. "You did good," smilte Pattie stolt og så opp på meg. "She's gorgeous," smilte jeg like (eller kanskje mer) stolt tilbake.

 

 

"So we're going to leave," sa plutselig moren til DN etter noen sekunder. "Wait what?" DN så forskrekket opp på moren sin og Jaylynn begynte å romstere i armene til DN. "No worries, baby girl," sa DN og vugget henne forsiktig. "Yeah, we talked about it before you came home and we figured you should learn to know baby Jay without four extra pair of hands," forklatre mamma. DN så bedende på moren sin og jeg så på min med et oppgitt uttrykk. "You're not helping us through our first night with her?" Mamma smilte lurt når hun så, det som kanskje kan minne om redsel, i øynene mine. "God knows I didn't have much help when I had you. Besides." Mamma så hengivent på DN og babyen. "You have each other and I think you'll do just fine," forsikret hun oss om og moren til DN nikket i enighet. "And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

Er Justin stresset or nah, haha?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 44

Hey loves! Siste del av maratonet (to deler før det egentlig skulle avluttes). Som sagt, jeg håper dere tilgir meg og så er det bare å tune inn i morgen for nye deler :) Enjoy ♥

 

"Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 

 


 

Justin's POV

 

"Do you have everything?" DN så forvirret på meg og jeg sukket. "I have the bags, mom took the gifts home and you have the baby. I think we're all set, sweetheart," svarte jeg oppgitt. DN hadde spurt om det annenhvert minutt den siste halvtimen og jeg hadde svart akkurat det samme hver gang. Alle papirene var i orden, babyen var sunn og frisk, og DN hadde det fysisk veldig bra. Akkurat nå var jeg vel mer engstelig for den psykiske delen. "Are you nervous about taking her home?" Jeg så på DN med store øyne. "No, of course not. My parents are arriving any second and they'll help me, you know," svarte hun og så seg rundt for ente gang i dag. "And then you have an amazing boyfriend.." hintet jeg og DN så dumt på meg. "Yes, and I have an amazing boyfriend, but he's not being very supportive at the moment." Jeg begynte å le. "Let's go, babe. We're going to be fine," sa jeg og brukte den ene hånda til å vinke henne med meg. "Okay." Hun så ned på babyen. "Let's take you and your unsupportive father home." Babystemmen var helt klart tilstede og jeg kunne ikke annet enn å smile. 

 



 

Vi hadde parkert bilen slik at ingen paparazzier skulle komme i veien. Vi hadde leid inn en gigantisk van, som noen tilfeldige sikkerhetsvakter skulle kjøre, slik at ingen kjente oss igjen. Hugo og Nathan var selvfølgelig til stedet og de hjalp oss ut av sykehuset og inn i bilen helt knirkefritt. Jeg fikset babysetet på plass og så satt jeg og DN oss på hver vår side av en sovende Jaylynn. Hugo og Nathan trakk for et svart teppe foran der hvor vi satt, i tilfelle noen skulle se oss. Jeg hadde jo lovet Belieberne at det skulle være de første som fikk vite om babyen, så da ville jeg holde det. Var det noe som var viktig for oss så var det akkurat det.

 

 

Bilen svingte inn på eiendommen vår og jeg pustet lettet ut når jeg skjønte at vi hadde kommet oss trygt hjem uten noen komplikasjoner. Jaylynn hadde vært en smule urolig hele veien, men DN hadde lekt en grønn kanin foran Jaylynn hele veien og det så ut til at roet henne. Foreldrene til DN, mamma og pappa stod utenfor huset når vi parkerte og det så ut som at de nesten ikke kunne vente med å se oss. Hugo og Nathan åpnet dørene og hjalp oss ut. Jeg tok babyen denne gangen, men hun ble raskt revet ut av hendene mine og bært inn i huset av moren til DN. Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Så hvordan blir Belieberne å reagere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 43

Hey loves! Triste nyheter.. Det ser ut til at jeg må avslutte maratonet en time før jeg egentlig planla i dag. Det gikk litt fort og jeg må ut av døra om en time og jeg mangler de to siste delene og jeg må dusje (haha). Til gjengjeld, så kan jeg jo bare si at jeg har skrevet og publisert 14 deler når alt er over - så det har jo vært maraton :D Jeg prøver også å krympe inn tida de neste dagene, slik at de feirer jul samtidig som oss, men jeg vet ikke enda om jeg klarer det. Jeg håper dere tilgir meg og at dere liker de to siste delene ♥

 

"What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.


 

DN's POV

 

"She is so beautiful. And she looks just like you when you were born." Pattie glødet av glede der hun stod og holdt lille Jaylynn. "I think she looks a lot more like DN to be honest," svarte Justin og gav meg et smil. "You're just saying that so I won't get mad or something," sa jeg og slo han lett i arma. "I might, but I still think she's as beautiful as you." Justin lente seg inn og kysset meg raskt på munnen. "This love-fest is to die for," sa Ryan med feminin stemme og holdt oppe begge hendenene for å demonstrere. Alle begynte å le noe som forårsaket lille Jaylynn til å lage små surkelyder. "Oh, I think someone's hungry," smilte Pattie og kom bort med babyen. Hun la henne i armene mine og Justin fant fram ammeputa som Pattie hadde hentet hjemme. "Hey, baby girl." Jeg la henne inntill brystet. "Okay, que Ryan out," sa Ryan fort og reiste seg fra stolen. "Congratulations, man." Ryan gav Justin en klem. "You look great with your boob stuck to a baby's mouth." Ryan blinket med den ene øyet til meg og jeg ristet lett på hodet tilbake. "Thank, Ry. Give your best to that girlfriend of yours," svarte jeg akkurat i det Ryan var på tur ut døra. "Will do," ropte han og lukket døra. 

 

Noen timer senere var det bare oss igjen. Alle hadde levert fra seg gaver og gratulasjoner, og vi hadde tatt en masse bilder av alle sammen. Justin og jeg hadde fått beskjed om at vi alle skulle få dra hjem dagen etter på. Justin lå og sov i stolen med en hånd oppi den lille boksen som babyen sov i. Jeg var sliten selv, og tenkte at noen timer på øyet ville vært deilig. Allikevel lurte jeg på hvor mamma og pappa befant seg. Pattie hadde sagt at de skulle hoppe på neste fly, men jeg visste jo at det tok en stund før de kom seg hit. Pattie hadde heller ikke hørt noe mer fra dem. Jaylynn romsterte litt rundt i senga si og jeg tok forsiktig tak i den og rullet den bort til senga. Justin sin hånd falt hardt ned mot han og han bråvåknet. "Where's the baby?" spurte han febrils og så seg rundt før han klarte å fokusere øynene på meg. "She's right here," lo jeg og brukte blikket for å signalisere at hun var rett foran han. "Oh, right. Ok, good. I'm tired," sa Justin forvirret og dro en hånd gjennom håret. "Come over to the bed, babe," sa jeg lavt. "No, you need it more than I do," sa Justin og viftet med hånda. "No, come here and lay with me," poengterte jeg og Justin smilte. "Oh, right. Ok." Han reiste seg rolig fra stolen og la seg ned i sengen ved siden av meg. Jeg snudde meg og la hodet på brystet hans, mens en arm ble plassert over magen hans. 

 

 

"We're parents now," hvisket jeg ned i brystkassa hans. Justin pustet godt inn og sikret grepet rundt ryggen min. "Yeah. That's our baby," hvisket han tilbake. "Do you think we'll do fine?" Nå var det min tur til å puste godt inn. "I hope so. She seems like a nice girl," sa jeg halvveis ironisk og Justin lo litt. "Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 


 

Så hvor søtt er ikke dette? Justin, DN og lille Jaylynn. Nå gjenstår det jo bare å få henne hjem. Tror dere Justin og DN kommer til å klare seg fint eller?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 42

Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

Justin's POV

 

"It's a beautiful baby girl," smilte jordmora og holdt babyen opp til oss. Jeg fikk bare sett henne i et millisekund kanskje, fordi hun ble altfor fort revet bort av legen og sykesøstra. Jeg snudde meg til DN og smilte til henne med tårer i øynene. "It's a girl," hvisket jeg og DN smilte tilbake. Hun la en hånd på kinnet mitt og jeg lente meg ned og kysset henne tre raske ganger før jeg la panna mi mot hennes. "I love you," smilte DN. "I love you too," smilte jeg tilbake og kysset henne enda en gang, men denne gangen varte det lengre. "Go check on our girl," hvisket DN og vridde hodet sitt for å se om hun klarte å se henne. "Are you sure you're okay?" spurte jeg forsiktig og hun nikket. "Go check if she's alright," smilte hun, så jeg kysset henne lett på panna før jeg slapp hånda hennes og jeg gikk bort til legen for å se henne. 



 

"She's doing just perfect," sa legen og tørket henne lett på magen. "She's a bit tiny, like we predicted but she's good." Jeg så takknemlig på legen. "Thank you." Legen lot sykepleieren ta over, og sykepleieren fant fram et teppe og en bleie. "She's beautiful," hvisket jeg og kjente at jeg var nervøs for å ta i henne. "Indeed she is," smilte hun tilbake og holdt opp bleien. "Do you want to do the honors?" Jeg nikket og tok tak i bleien. "Hey baby girl. It's your daddy," sa jeg med en småleken, men lav stemme. Jeg strøk henne lett på kinnet og hun vrei seg litt på stellebordet. "You need to help me with this," sa jeg og så opp på sykepleieren som ristet svakt på hodet mens hun smilte. "Sure," svarte hun og guided meg igjennom å sette på bleien på henne. Når det var gjort, pakket sykepleieren henne forsiktig inn i et hvitt teppe og så løftet hun henne opp og la henne i armene mine. 

 

 

DN lå helt rolig i senga og jeg gikk sakte, men sikkert bort til henne. "Here's your mama, baby girl," smilte jeg og la babyen ned i armene på DN. "Hey baby girl," hvisket hun og så babyen vår med et blikk som var så full av kjærlighet. "She is so beautful," smilte hun og så opp på meg. "Just like her mom," hvisket jeg tilbake. Vi stirret begge på babyen veldig lenge uten at vi helt sa noe til hverandre eller enset at jordmora fortsatt var i rommet. "She is a real beauty," sa plutselig jordmora og vi begge så på henne. "Yes, she is," svarte jeg og smilte til henne. "What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.

 

 


 

 

Så hva synes dere om at det ble en jente? Jeg hadde faktisk sett for meg at det ble en gutt først, men når jeg da satt meg ned å skrev det så ble det bare en jente av en eller annen grunn, haha! Og hva synes dere om navnet? Jeg stod mellom flere, men endte på det. Burde hun ha et mellomnavn kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 18:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 41

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 


 

Justin's POV

 

Ut på morgenkvisten var mamma ankommet sykehuset. Hun hadde plukket opp Scooter, Yael og Ryan, og jeg hadde vært å hilst på dem, men måtte gå fort inn igjen da DN ble nervøs for å være alene. Jordmora var oftere å sjekket hvordan det gikk, og DN hadde fått tilbud om epidural, men ville ikke ha det. Moren hennes hadde visst født begge jentene uten epidural, og derfor ville ikke DN heller ha det. DN satt på yogaballen og jordmoren masserte henne på hoftene, akkurat i det en rie kom. Jeg satte meg foran DN og holdt henne i hendene. "I think it's time to get on the bed," sa jordmoren mens hun reiste seg. "Now?" spurte vi halvveis i kor. "Yes, your baby is ready to greet the world," smilte hun og holdt ut en hånd som DN tok i mot uten å nøle.

 

 

Jordmoren ringte på en lege og en sykesøster som skulle komme inn å hjelpe til på grunn av de tidligere komplikasjonene i graviditeten. DN satte seg klar i sengen og jeg tok tak i hånda hennes. "Now when the next contraction come, you need to push," sa jordmoren og gav DN et raskt blikk. "I-I.. Can't do this. It hurts so bad," sa DN plutselig og jeg kunne se et par tårer unnslippe øynene hennes. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna før jeg lente panna mi mot hennes. "You can do this. It's all over soon. You're doing great, baby," hvisket jeg. "I can't.. T-this h-hurts," hulket hun, så jeg gjentok det jeg gjorde. "You're strong, baby. You're doing great. Soon we'll have a baby boy or baby girl," hvisket jeg uten at det hadde noe merkbar effekt på tårene i øynene hennes

 

"Let's get ready now, DN," annonserte jordmoren så jeg løftet hodet og så DN rett inn i øynene. "Everything's going to be alright," forsikret jeg henne og hun vendte blikket mot jordmoren. "Now push, DN. Push." Jordmoren ropte ikke, men stemmen var høy og bestemt. DN lukket øynene raskt og presset mens hun holdt et fast grep om den ene hånda mi. "Great job, now relax and get ready for the next one," sa jordmoren rolig og DN pustet ut og la hodet bak på puta. Hun slapp opp grepet hun hadde på hånda mi og jeg kjente nå hvor utrolig hardt hun hadde holdt. Jeg lente meg over slik at jeg kunne legge den andre arma under nakken hennes, akkurat i det jordmoren annonserte at hun måtte presse igjen. DN klemte til, lukket øynene og presset.

 

 

"Great job, DN. Now it's just two more contractions and I think we'll have a baby," smilte jordmoren og jeg kunne se at DN var langt forbi sliten allerede. "Okay, let's do this once more," annonserte jordmora. "I can see the head now, DN. Just give it your all." Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

BLÅS opp kommentarfeltet med hva dere tror at det blir da og hva den skal hete! Pluss - hva synes du om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 18:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 40

Hey loves! Tusen takk for alle de søte kommentarene. Jeg blir så rørt!

 

"Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene. 

 


 

Justin's POV

 

"We need to get you up and moving, so that the baby is able to move downwards faster," forklarte jordmora og gjorde tegn til at jeg måtte reise meg. DN sukket og stønnet, noe jeg fort skjønte betydde at hun absolutt ikke ville reise seg. "But the bed is just so good and comfy," sutret hun så jeg tok tak i hånda. "It's fine, baby. We'll just walk around the room," prøvde jeg og DN så meg rett inn i øynene i noen sekunder før hun nikket og smilte til meg. "I'm sorry, Justin," hvisket hun i det jeg hjalp henne slik at hun ble sittende på kanten av senga. Jeg løftet hodet hennes med den ene hånda mi og så på henne. Øynene hennes var sliten, noe som ikke var så rart. Hun hadde holdt på i alle fall i tre timer siden vannet gikk. "You can yell and scream and kick and hit all you want. I'm not leaving you, and I'll still love you even though you're not covered in rainbows, teddy bears and glitter," hvisket jeg og jeg kunne se at DN fikk noen tårer i øynene. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna. "Now let's get you up and moving," sa jeg rolig og tok tak i begge armene til DN og fikk henne på bena. 

 



De neste tre-fire timene gikk til at å gå, stå og å sitte på en yogaball. DN sendte ut snappye kommentarer hver gang jeg sa noe som ikke falt henne i smak, og jeg måtte holde tilbake latteren hver eneste gang. Det var sannsynligvis ingen i hele verden som kunne være så ufattelig sjarmerende når de kjeftet. Jordmoren var inne på rommet hele tiden og fulgte med på babyen. Hun lærte meg også hvordan jeg skulle massere DN på alle de rette plassene slik at ting ble bedre for DN, og når DN sovnet innimellom riene, ble jeg oppfordret til å slappe av jeg også. Men når DN sov, så klarte jeg ikke å la være å bare være sammen med henne. Det å se henne sove var det mest fredfulle, kjærligste og mest sjarmerende jeg noensinne hadde vært borti. Hun var så rolig og så sliten, og jeg klarte kun å slappe av når hun var helt inntil. 

 

 

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 

 


 

 

Hvor søt er ikke DN og Justin inne på fødestua?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 39

Hey loves! Jeg skal IKKE skryte på meg at jeg er noe fødselsekspert, så mange av de tingene og den rekkefølgen ting skjer i, er sannsynligvis ikke realistiske i det hele tatt. Så hvis noen kan mye om fødsler og sånn, så trenger dere ikke kommentere at jeg tar feil eller noe. Det kan hende alt er feil, haha. Men da vet dere det :)

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

Justin's POV

 

"Mom?" Jeg gikk fram og tilbake i korridoren utenfor rommet. "What's the matter?" Mamma var nervøs i stemmen. "I'm at the hospital," sa jeg og så meg rundt. "Is everything okay?" Hun roet stemmeleie sitt. "Yeah, DN's in labor. Could you call her parents and get them on a plane?" spurte jeg og la en hånd på dørhåndtaket. "Yeah, sure. And relax, Justin. She's just having a baby," svarte hun og jeg kunne høre at hun smilte fordi hun fikk en sånn halvpipete stemme. Jeg sukket og la panna inntil døra. "Yeah, I know. But she's screaming at me," innrømte jeg nervøst. "Well, she is delivering a baby and that hurts. Do you remember that time you got your hand stuck in that door when we lived in the apartment?" Jeg nikket før jeg skjønte at hun ikke så meg. "Yeah," svarte jeg halvveis utålmodig. "Well, it's like that only a million times worse," spøkte hun og jeg klarte ikke å la være å smile. "Thank you for that amazing picture, mom. I don't think that helped at all," lo jeg tilbake. "I wasn't trying to help you understand. I wanted to make you smile, and I think i did that," svarte hun og jeg smilte enda bredere. "And you did. I'll see you when you get here then?" Jeg vrei om håndtaket og gjorde meg klar til å gå inn til DN igjen. "Yes, I'll see you then. And congratulations, baby. I'm so proud of you," avsluttet hun og jeg kjente jeg ble litt lettere i kroppen. Jeg avsluttet samtalen og la den ned i bukselomma før jeg åpnet døren og gikk inn.

 


 

"Did you get a hold of them?" DN så håpefullt på meg og jeg smilte tilbake. "Yeah, my mom is going to call your parents right away," svarte jeg og satte meg ned i stolen ved siden av senga. Hun lå helt stille og det så ut som at hun hadde det helt greit. "Are you okay?" spurte jeg forsiktig og tok hånda hennes. "Oh, just dandy for a girl who is going to push a baby the size of a fucking watermelon out of her vagina. Do you really think I'm doing okay?" svarte hun med en irritasjon og en sarkasme, som gjorde at jeg måtte bite i meg latteren som truet med å komme ut. "You're going to be fine," sa jeg mens jeg slapp hånda hennes og lente meg bakover i stolen. "Fine? Is this really what fine looks like?" Hun pustet godt inn og ut av både nese og munn, og jeg kunne se at en ny rie var på tur. "Do you see rainbows, teddy bears and glitter all over me?" spurte hun irritert innimellom all pustingen. Jeg holdt henne fortsatt i hånda, men så spørrende på henne. "No?" Jeg nølte fordi jeg ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. "Then no, I'm not doing fucking fine, Justin." Jeg så på henne med store øyne. "I'm just worried, baby," hvisket jeg og DN slapp hånda mi og la hodet bak på puta.

 

 

 

"What did you say, Justin?" Hun hadde øynene igjen, så jeg lente meg tilbake i stolen og så på henne. "I said I'm just worried," gjentok jeg og DN sperret opp øynene og så rett på meg. Jeg måtte nok en gang bite i meg latteren som boblet i brystet. "Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene.

 


 

Hva tenker dere om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 38

"It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

DN's POV

 

?No, you really didn?t. You spend all that time in the studio, and I had to have the bed rest. You know,? sukket jeg og så ned på hendene mine. ?I?m sorry. But listen. When this baby comes out and you?re all well rested and up for it, I?ll take you to any movie you want.? Justin smilte mens han tok en finger under haka mi og løftet hodet mitt mot han. ?Really? You would do that for me?? Jeg så på han og øynene hans smilte. ?Anything for you, baby,? sa han og kysset meg lett på munnen. 

 


 

?I love you, you know that?? Jeg nikket. ?And I?m sorry I was distant. I got so worried and I just didn?t know what to do. I love you. With all of my heart. And I cannot wait to become a father to that beautiful baby we created. And I promise I won?t run off to the studio whenever the baby cries.? Justin smilte lurt og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet, men turte ikke å bryte øyenkontakten. ?And I?ll be here for you and the baby for ever and ever. You?re the girl for me.? Han avsluttet det hele med å legge den ene hånda på kinnet mitt og kysse meg ømt og lenge på munnen. 

 

 

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

VENT LITT?!?! Kommer babyen nå??

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 16:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 37

"Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom opp på rommet kjente jeg enda den murringen fra tidligere, selv om den var svakere. Jeg hadde snakket med mamma for et par dager siden og hun hadde forklart at det var normalt å ha slike murringer like før man skulle føde. Jeg spurte også om hvordan jeg da visste hva som var de ordentlige riene, og da svarte hun at det visste jeg bare. Jeg var litt redd for disse riene og disse murringene, men jeg tenkte at jeg måtte bare holde hodet kaldt når det faktisk skjedde. Foreløpig føltes det bare normalt, altså at det bare var murringer. Jeg skiftet inn i en stor genser og en shorts før jeg gikk ned igjen.

 



Nick hadde allerede forlatt og jeg hørte at Justin var på kjøkkenet. Jeg gikk inn og så at han helte to store glass med iste. Jeg lente meg i dørkarmen og smilte. "Hey there." Justin skvatt litt og så opp på meg med et smil. "Pop corn and Ice Tea sound okay?" Jeg nikket. Justin tok ut posen som lå inne i mikroen og helte innholdet i en skål. Jeg tok glassene og bærte dem ut i stua, før jeg klikket rundt på TVen til den plassen hvor filmen var. Justin kom bort til sofaen og satte popcornet på bordet før han dimmet lysene og dro fram tre pledd. Han satte seg ned i sofaen og jeg la meg godt til rette i armkroken hans. "Do you need the pillow?" hvisket han ned i håret mitt og jeg ristet på hodet. "No, I'm good. Just turn the movie on," mumlet jeg tilbake mens jeg pekte på TVen. Justin gjorde som jeg sa og skrudde på filmen. Jeg pustet godt ut og varmen fra Justin beroliget meg på en helt spesiell måte. Jeg skjønte fort at det kom til å bli vanskelig å holde seg våken.

 



Filmen gled til rulletekstene og jeg tørket noen tårer som hadde forlatt øyenkroken min. Jeg så opp på Justin som også tørket en tåre og jeg smilte bredt. "Did you cry?" Justin så ned på meg mens han blinket. "It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

Hvor søtt var ikke det da?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 16:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 36

Hey loves! Jeg skrev opprinnelig historien på Word slik at jeg bare kunne skrive ned alt på en gang. MEN så oppdaget jeg jo at alle delene fikk en masse spørsmålstegn i stedet for anførselstegn. Jeg tror jeg har fikset det, men det kan hende jeg har oversett noen og da beklager jeg. Håper dere liker delene og at dere skjønner hva jeg mener uansett om det er tjue spørsmålstegn for mye, haha ♥

 

"You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

DN's POV

 

Shooten tok rett over tre timer, og vi hadde startet ganske rolig med helt enkle og greie bilder. Justin hadde visst googlet hele dette og han hadde en så mange ideer at jeg kjente jeg ble svett av hele seansen. Justin glødet og du kunne se gleden i øynene hans, noe som gjorde prosessen litt mer behagelig. Han minnet om en liten kid på julaften, for å være helt ærlig, og jeg kunne ikke la være å tenke på at om bare en liten stund så kom det til å være en liten mini-han springende rundt. Selv om vi ikke visste om babyen var en han eller henne, så var jeg uansett sikker på at den kom til å ligne mest på Justin. Jeg håpet i alle fall babyen hadde øynene til Justin og håret. Og definitivt smilet. Var det noe som lyste opp min dag så var det smilet til Justin. Vi avsluttet shooten, jeg tok på meg morgenkåpa igjen og vi plasserte oss alle foran dataen for å se på bildene. Jeg regnet med at Justin kom til å lage en hel vegg av alle bildene fordi lyset i øynene hans når han så igjennom bildene og snakket Photoshop med Nick, gjorde at jeg ble varm innvendig. Det kunne også være den kynneren, eller murringen, som nå kom som gjorde at jeg ble varm innvendig.

 

 

"I really like that one. What do you think?" Justin så håpefullt på meg mens han pekte ned på skjermen på et bilde der jeg hadde på meg en av Justin sine hvite skjorter og undertøy. Justin stod bak meg i bar overkropp og vi begge holdt hendene på magen. "That's actually really.. Beautiful. Yeah, the lighting really makes a difference," svarte jeg mens jeg studerte bildet. "So I can photshop it so that the lighting becomes even more edgy and do some touch ups," sa Nick og de var på nytt i gang med Photoshop-praten. Det var jo ingen hemmelighet at Justin så vidt kan croppe et bilde, så dette med Photoshop var noe Nick fikset og forklarte for Justin, ikke omvendt. Justin hadde allikevel et veldig klart bilde for hvordan han ville at det skulle se ut. "Hey, I'm just gonna go to the bathroom real quick," sa jeg og reiste meg. Nick, som satt i mellom Justin og meg, snudde seg og hjalp meg opp. "Thank you," sa jeg og Nick smilte tilbake.





Når jeg kom tilbake hjalp Justin Nick med å pakke ned sakene. "All done?" spurte jeg forhåpningsfullt og så på dem begge. "Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

Har noen av dere sett "The Fault in Our Stars"? Hvordan tror dere Justin reagerer i forhold til den?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 15:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 35

Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

DN's POV

 

Like etter at Nick hadde ankommet, kom sminkøren og jeg viste han veien opp på badet hvor han satte opp alle tingene sine. Jeg sjekket at Nick hadde det han trengte før jeg gikk opp sammen med sminkøren. ?Just sit down and we?ll get right to it," smilte han og viste meg til stolen som stod foran speilet. "Thank you,? smilte jeg og satte meg ned. "Do we have any thoughts on which look we?re going for?? spurte han og rotet litt i håret mitt. "Well, it's basically a tummy shoot, so I want to look as natural as possible," sa jeg og en hånd over halve ansiktet. "Natural. Got it. And the hair? Maybe a flowy wave of some kind? Big waves?" Han smilte forhåpningsfullt til meg gjennom speilet. "Yeah, that sounds good. Thank you." Jeg dro fram telefonen og tilbrakte tiden han brukte på håret og sminken med å lese igjennom tweets.





Etter en og en halv time i stolen var jeg endelig ferdig, og sminkøren hjalp meg med å finne noen klær som kunne passe. Valget falt på et par med mamma-jeans, en hvit enkel topp og en cardigan. Sistnevnte hadde vært mitt go-to-plagg igjennom hele graviditeten mest fordi jeg alltid måtte gjemme magen, men denne gangen var det mest fordi det var det som passet til resten av antrekket og kroppen min. Sminkøren gikk tilbake til badet og pakket sakene sine mens jeg gikk inn på et av de andre badene og kledde på meg. Jeg sjekket meg en gang i speilet før jeg gikk inn på soverommet vårt igjen. "You look amazing." Sminkøren kom ut av badet med en veske over skuldra og en annen veske i hånda. "Ah, thank you. And you did a great job with the hair and make up. It looks great," smilte jeg takknemlig. "No problem," sa han og forsvant ut døra.

 

 

Jeg hadde enda ikke klart å ta sokker på, så jeg tok et par ut av skuffa og vagget meg ut av soverommet og ned trappa. "So right here?" Jeg hørte Nick sin stemme komme fra stua. "Yeah. I was thinking we should do some shots without our shirts on." Justin sin stemme var klar og magen vendte seg når jeg hørte hva han hadde sagt. Han ville ta bilder uten skjorte? Hva trodde han dette var? Playboy? Jeg gikk sakte bortover mot dem og annonserte min tilstedeværelse med å stille meg rett bak dem. De stod med ryggen mot meg og så på et hvitt lerret som hadde på magisk vis dukket opp i stua vår. "So no shirts, huh?" Både Justin og Nick snudde seg i rekordfart rundt og så på meg før de så på hverandre og deretter tilbake til meg.

 

 

"Well.. Uh.. Not naked," nølte Justin og dultet lett i Nick for støtte. "That's non of my business," svarte han og holdt opp begge hendene før han sakte rygget bort fra oss og tok fram kameraet. "So?" Jeg la en hånd på hofta og så spent på Justin. "You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

Hvilken sang har egentlig Justin spilt inn til DN og babyen? Noen som har noen forslag? Har allerede brukt All That Matters, men kanskje en julesang?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 15:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 34

Hey loves! Det er endelig klart for maraton igjen, og jeg har gledet meg stort til å skrive de neste delene. Jeg har så mange planer! Innleggene blir postet hver halvtime, på halvtimen. Tweetene og postene på Twitter og Facebook kommer ikke ut med en gang delen kommer ut, så da gjelder det å sjekke bloggen. Husk å være aktiv, da dette kan låse opp en del overraskelser i helgen :) ENJOY!

 

"Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

DN's POV

 

Det var bare en uke igjen av termin når jeg gikk igjennom de siste tingene inne på barnerommet. Jeg sjekket at jeg hadde pakket to bager klart ? en til meg og en til babyen ? og så sjekket jeg at vi hadde fylt opp alt av bleier, klær og andre småting som babyen sannsynligvis kom til å trenge. Jeg gikk bort til stolen og satte meg ned I den og nøt utsikten. Justin og Pattie hadde virkelig gjort en god jobb med hele rommet og jeg følte meg plutselig veldig klar for å få babyen. Kynnerne hadde vært verre I dag enn noensinne, men jeg tenkte ikke stor over det der jeg satt og strøk på magen. Justin hadde planlagt at vi senere den samme dagen skulle få besøk av Nick Onken som skulle ta bilder av meg og magen sammen med Justin, og jeg kjente at jeg gledet meg til den photoshooten.

 


 

Jeg pustet ut og så på klokka. 11.58. Shooten skulle starte litt etter tre og Justin skulle komme hjem fra studioet litt før det. Han hadde spurt veldig pent om han ikke kunne dra inn og spille inn resten av sangen han hadde jobbet på, og jeg hadde smilt og sagt at det kunne han selvfølgelig gjøre. Det var jo ikke som om at hverken jeg eller babyen skulle noen sted. Eller hvis vi plutselig skulle noen sted, så hadde jeg jo litt tid på å komme meg dit. Jeg reiste meg fra stolen og bestemte meg på gåturen ut av babyrommet for å gå I dusjen og så gjøre meg klar til å bli tatt bilder av. Jeg måtte vel gi beskjed til han som skulle sminke meg om at jeg var klar om ikke så altfor lenge. Justin hadde ordnet en sminkør og jeg hadde ikke orket å motsi han, da det virket som om han hadde tenkt veldig nøye igjennom det. Shooten måtte også skje i dag og ingen andre dager. Jeg ristet på hodet i det jeg tok av meg klærne og gikk inn i dusjen. Skuldra mi var enda litt stiv, men den føltes ikke ond lengre og selv om den fortsatt var i slynge, bestemte jeg meg for at i dag skulle jeg la være å ha den på. Justin fikk bare prøve seg på en høygravid, hormonell jente.

 

 

Etter en time på badet, hadde jeg fått dusjet, fønet håret, kledd på meg undertøy og ringt sminkøren. Jeg dro en stor, rosa badekåpe over kroppen og kikket på klokka. Akkurat i det jeg gikk ut av badet, ringte det på og jeg måtte bare vagge ned i førsteetasje. Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

Hvordan tror du shooten går?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 13:55 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 33

Hey loves! Siste del før maratonet starter klokka 15.00! Er dere klare for litt action eller? :D

 

Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

DN's POV

 

"There you are. Did you sleep well?" Pattie så på meg med et smil mens hun satte tallerkener ut på bordet. "Yes, thank you. I'm great," svarte jeg med et smil mens jeg gikk bort til Justin og la en arm rundt nakken hans. Han la en hånd på ryggen min og så på meg. "How's your arm?" Øynene hans var full av bekymring, men samtidig full av kjærlighet. "Good. It's stuck under your sweater though," smilte jeg og lente meg ned og kysset han på hodet. "Here, sit down," svarte han og skulle akkurat til å reise seg. "I'm fine," svarte jeg fort og dro ut stolen ved siden av Justin og satte meg ned. Pattie satte en tallerken ned foran meg. "Okay, we have pepperoni, beef, sausage, plain cheese.. Uuuh," forklarte Pattie og pekte på hver av de tre pizzaeskene som stod på bordet. "Looks great, mom," smilte Justin og Pattie smilte tilbake før hun satte seg ned ved siden av Scooter. Alle forsynte seg og Justin hjalp meg med å legge et stykke pizza med pepperoni på fatet mitt før han helte Pellegrino i glasset mitt. 





"So Justin, I talked to Scooter and I read your tweets," sa jeg plutselig midt i middagen og det så ut som at både Justin, Ryan, Scooter og Pattie skulle sette middagen i halsen når jeg sa det. "Y-yeah?" Justin så spørrende på meg, men jeg kunne også merke nervøsiteten i stemmen hans. "Nathan's fine and I'm fine. No need to yell at your Beliebers," sa jeg nonchalant og tok en bit av pizzastykket mitt. Justin så på Scooter som så på Pattie som så på både meg og Justin. "Well, babe." Justin hostet og tok en rask slurk vann. "I didn't yell at them. I just asked them to be careful. Besides, you never complained when I got Nathan for you." Jeg så oppgitt på Justin. "Cause he was just one. Now you're looking into hiring what... Two-three more?" Jeg fokuserte øynene mine på Scooter som virkelig ikke så denne situasjonen komme. "Well.." Scooter lente seg bak i stolen og så til Justin for hjelp. "The baby is coming soon, and I love you and our baby and i don't want anything to happen to you," sa Justin og la en hånd på låret mitt. "Like I said.. Nathan works just fine." Jeg var bestemt, men også litt trassig. Alt jeg egentlig ville var at Justin spurte meg om disse tingene. Det kunne også hende at hormonene løp littt løpsk, men hvorfor kunne han ikke bare spurt meg?

 

 

"Like I said, DN. Nathan is still the head security guard on your team. But we feel like it's necessary to get a couple more, especially when the baby comes," forklarte Scooter nok en gang og dette gjorde at jeg snudde meg mot en rådvill Justin. "What he said," sa han fort og pekte på Scooter. "What he said or what you said, I don't care. You should talk to me first and especially before you yell at innocent Beliebers..." Jeg kunne høre at Scooter sukket og irritasjonen i kroppen, i tillegg til noen murringer eller kynnere også startet i livmoren min. "You should consult me first, Bieber." Justin så på meg med store øyne. "Bieber?" spurte han forskrekket. "That is your last name, isn't it?" Sarkasmen var klar i stemmen min. "Well, yeah.." Justin ristet på hodet. "Either way, you're getting two more security guards. End of discussion," sa han fort og bestemt mens han så på Scooter. "Yeah, what he said," svarte Scooter og pekte på Justin. "Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

Hvordan synes du det gikk mellom Justin, Scooter og DN?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 12:53 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 32

Hey loves! Nest siste del før maratonet starter! Er dere klare eller?

 

 "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet av en eller annen lyd fra telefonen, så jeg prøvde å huske hvor jeg hadde lagt den. Når jeg kom på at den lå på nattbordet bak meg, sukket jeg hardt idet jeg snudde meg og fikk tak i den. Jeg låste den opp og myste på den. Justin hadde tweetet noe. Ja, jeg hadde enda ikke tatt av varslingen for når Justin tweetet noe. Jeg sveipet telefonen åpen og gikk direkte inn på det han hadde skrevet. "@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful." Jeg himlet med øynene og sukket oppgitt. "Hvorfor måtte du, Justin?" tenkte jeg raskt før jeg dro dyna av meg og stablet meg på bena. Jeg kjente at jeg var støl i ryggen så jeg la en hånd på korsryggen mens jeg stagget bortover gulvet og inn på badet.


 

Jeg dro en hånd igjennom håret og så etter et hårstrikk. Når jeg fant det, dro jeg alt håret bak og festet håret i en hestehale. Jeg dro hendene forsiktig over ansiktet og konstanterte at jeg så helt ok ut. Deretter vagget jeg tilbake til soverommet og fant fram en joggebukse. jeg forbannet meg over at jeg kun hadde truse på meg, og at det var en smule vanskelig å få på buksa uten hjelp. Magen var egentlig ikke så stor som hos andre gravide, men for meg var den mer enn stor nok. Det at ryggen føltes stiv og den ene arma var i slynge gjorde det heller ikke noe bedre. Etter altfor mange minutter klarte jeg endelig å få den på meg og så tok jeg fram en av Justin sine hettegensere og dro den over hodet og lot den ene arma være på innsiden av genseren. Jeg må ha sett ut som en idiot der jeg stod.. Jeg sukket, hvilte et par sekunder og dro en hånd over hestehalen i det jeg stagget meg videre over gulvet, ut døra og nedover gangen.

 

Jeg hørte at Scooter stod like ved trappa og at han snakket med noen, sannsynligvis i telefonen, for i andre enden hørte jeg TVen og Justin sin altfor søte latter. Ytterdøra åpnet seg plutselig og alt jeg hørte var: "Dinner's here." Pattie sin stemme var høy og glad og jeg smilte litt når jeg hørte den. Jeg vagget meg nedover trappa i sneglefart uten å annonsere at jeg var våken og at jeg sannsynligvis kom til å falle ned uten hjelp. Scooter snudde seg plutselig og så rett på meg med verdens største smil. "Thank you, sounds great. I have to go though," sa han inn i telefonen mens han gikk opp trappa i møte med meg.

 

 

"Yes, send the details and set up a meeting. Yes, thank you. Bye. Here let me help you." Scooter holdt ut den ene hånda når han stod et par trappetrinn nedfor meg. "What was that all about?" Jeg smilte lurt til han i det jeg tok hånda hans og lot han hjelpe meg ned. "We're getting more security guards," svarte han fort. Jeg stoppet opp i trappa, noe som gjorde at Scooter så forvirret på meg. "More security? What about Nathan?" Irritasjonen eller frustrasjonen var klar i stemmen min, selv om jeg ikke visste hvilken det var. Noe var det og det var klart at dette likte jeg ikke. "Nathan's just getting help, you know.. So we don't have another incident," svarte Scooter forvirret, men alvorlig. "Accident, Scoot. Accident. And we don't need more security. Nathan works just fine," svarte jeg strengt og tok noen steg nedover. "Well, you'll have to discuss that with Justin, but that's what he and I agreed upon," sa han bestemt uten å se på meg, noe jeg visste han ikke turte. Jeg hadde ikke møtt Scooter ofte eller mye, men vi hadde blitt godt kjent med hverandre i løpet av den lille tiden. En ting både han og jeg visste var at jeg som oftest bestemte i forholdet til Justin. Ikke fordi jeg ville, men fordi Justin var så himla overbeskyttende til tider. 

 

 

"Both you and I know that I don't want more security guards. Nathan works just fine," prøvde jeg akkurat i det vi kom oss ned trappa. Scooter slapp hånda mi og så på meg. "How's that shoulder of yours?" Han hevet øyenbrynene og jeg sukket. "It's sore, but I still don't need any more security guards," sukket jeg og følte meg plutselig som en treåring som ble irrettesatt av faren sin. "Your bags were yanked out of your hand and you sprained your shoulder. The same fan also blocked your door. Now you may convince Justin it was an accident, but both you and I know we're talking about an incident where a jealous fan wanted to hurt you," forklarte han rolig. Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

Hva synes dere om Scooter og DN? Mener dere at Justin har gjort det rette med å ansette flere sikkerhetsvakter?

 

Innlegg av Christine Selnes



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.12.2014 / 11:46 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 31

Hey loves! Det er fredag, ryggen føles bedre, jeg har fri og det er juleferie. WIII!! Tusen takk for de søte og omtenksomme kommentarene på innlegget fra i går. Jeg ble litt rørt, hihi. Maratonet starter om ikke så altfor lenge og jeg har masse flotte deler klart! Jeg håper dere gleder dere like mye til det som jeg gjør. Enjoy ♥

 

"I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Justin's POV

 

Scooter, Ryan og jeg gikk ut av babyrommet og ned i stua. Jeg dro fram Macen og rigget meg til i sofaen. Mamma stakk hodet ut av kjøkkenet og smilte til oss. "There you guys are. Is DN still sleeping?" Jeg smilte raskt til henne og nikket. "Okay. I'm going to grab us some dinner. Does pizza sound okay?" "Yeah, sure," svarte jeg og snudde meg mot Mac'en igjen. "So what are we writing?" spurte Ryan og så spent på skjermen. Jeg smålo av han før jeg snudde meg mot Scooter, som satt i et hjørne og så på oss. "Just write what you feel," svarte han nonchalant og jeg vendte meg mot skjermen, logget inn og fant fram Twitter. "I'll check the update pages first," mumlet jeg uten at de andre svarte. Jeg klikket meg inn på @BieberUpdate og scrollet meg nedover feeden for å se om de hadde skrevet noe. Og det hadde de. Jeg lente meg mot skjermen og leste høyt.

 




"@BieberUpdate: A fan was blocking the door when *DN* arrived at the store."

"@BieberUpdate: When they were to leave, a fan yanked the bags out of *DN*'s hand."

"@BieberUpdates: Not cool to yank *DN*'s bags. She's pregnant."

 

"They wrote that?" Scooter satte seg opp og så rett på meg. "Yeah, and I'm glad. At least some Beliebers are on my side," svarte jeg uten å ta øynene fra skjermen. "Hey, look at this." Ryan dultet lett i meg med armen og pekte ned på mobilskjermen sin. "#HopeYouAreOkayDN is trending." Jeg smilte. "That's amazing," sa Scooter høyt. "So now you just have to say she's okay and to not do that again." Jeg vekslet et blikk med Scooter før jeg klikket meg inn på en ny tweet. 

 

"@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful."

 

 

 

Jeg klikket send etter å ha fått et "ok" fra Scooter. Jeg pustet lettet ut og lente meg tilbake i sofaen. "I was so scared," hvisket jeg og kjente en klump bygge seg opp i halsen. "I know, Justin. But luckily she only sprained her shoulder, and I think we should up the security around DN from now on," svarte Scooter med en alvorlg og bestemt stemme. "Definitely. Do you have anyone in mind or should we get Hugo and/or Gil?" spurte jeg fort og så på han. "Nathan is her head security and I think Hugo should stay with you. We'll have Gil work both and I'll call the agency and get a couple more," sa Scooter og så ned på telefonen. "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

Minner om maraton i dag fra klokka 15.00 til 21.00 :) Husk å være aktiv!!

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.12.2014 / 19:18 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Informasjon om maraton

Hei!

 

Deler for i går og i dag ble hverken skrevet eller publisert da jeg falt på isen og skadet høyre side av ryggen! Men det ser ut som at det går bedre i dag, og da prioriterer jeg å gjøre klart til maraton i morgen heller.

 

Det kommer ut to-tre deler før maratonet starter slik at det om Justin blir ferdig. Maratonet starter klokka 15.00 og avsluttetes klokka 21.00. Det blir sånn som før - en del hver halvtime.

 



Det gjelder å være aktiv uansett da dette kan påvirke eventuelle overraskelser i helga og før jula! Jeg gleder meg til å sette meg ned å skrive og så er det bare å spørre i kommentarfeltet om det skal være noe!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.12.2014 / 16:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 30

Hey loves! S-O-R-R-Y altså.. Det tok helt av med eksamen og jeg hadde så vidt tid til å sove (sånn seriøst), så da ble historien nedprioritert dessverre. Men jeg har endelig juleferie og har allerede planlagt maraton. Jeg tenker onsdag eller fredag - det er opp til dere :) Skriv en kommentar i kommentarfeltet angående det, og KOS dere med delen i dag :D

 

"Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Justin's POV

 

"So this goes there," sa jeg og holdt opp en av plankene. "But where does this go then?" Jeg så spørrende på Ryan. "I don't know, man. Why didn't you just get one that was already set up?" Jeg ristet sakte på hodet. "I don't know. Mom thought this one was the best for the nursery or something. I don't remember," sa jeg og smilte lurt til han. "Well, we're almost done with it, so the only way for it to be right.." Ryan nølte litt. "That one has to go there, and this thing right here.." Han pekte på planken som jeg holdt i hånda. "That one has to go there." Jeg nikket og prøvde å sette det på plass. Etter noen minutter med litt banking og "årrh"-ing, fikk vi det endelig til. "There you go. That wasn't so hard," sa Ryan i det han reiste seg. "Are you kidding me? We spent four hours doing this," sa jeg og skøyt han et dumt blikk. "Yeah, but now we're done, and DN will be so happy when she sees it," svarte Ryan og smilte. Jeg så meg rundt i rommet. Det hadde endelig begynt å se ut som et faktisk babyrom, noe jeg var glad for. Den babyen kunne jo komme når som helst og det var jo på tide at vi faktisk fikk ting på plass.

 



"Speaking of DN. Is she still sleeping?" Ryan satte seg ned på krakken foran lenestolen og så spent på meg. "Yeah, she sleeps alot these days. That accident probably drained all her energy," svarte jeg og dro en frustrert hånd gjennom håret. "So what happened exactly? I know you said she sprained her shoulder, but did someone yank her by the hand or something?" Ryan så bekymret ut og det gjorde ikke saken bedre. Jeg satte meg inntill veggen og så på han før jeg begynte å forklare. "All I remember is that the fans outside the store were going crazy. A lot of paps had also arrived at the time. Mom and I went out first as Nathan was there. I went into the car, mom got into the back seat and DN didn't. I looked out the window and I saw her coming towards the car. Suddenly she was yanked around, so that's when I got out and ran to her. Nathan got the clothes that had feel onto the ground and I made sure DN got into the car. Apparently a fan pulled her bags or her hand or whatever, causing her to twist it in some way. I don't know, man. I was just so mad, I couldn't think or drive or anything," forklarte jeg med et sukk. "So a fan yanked her hand? That's not right," sa Ryan og ristet irritert på hodet. "And that was after I had been outside to take pictures with the fans. I mean, who could be so mean. It's just not right," sa jeg irritert og lot stillheten mellom oss ta over rommet.

 

 

"So have you talked to Scooter?" Jeg så opp på Ryan. "He said he was going to come over today," svarte jeg. "Are you going to say something to the fans?" spurte han forsiktig. "I want to, but I don't think Scooter would want me to do that," sa jeg fort og prøvde å slå fra meg tanken. "It's your girlfriend and the mother of your unborn child. Could you imagine what would've happened if she fell?" Ryan hevet stemmen sin. "Please don't. I can't think about that. It'll seriously kill me," svarte jeg og viftet med den ene hånda mot han. "I think you should say something. It's not right not to. They can't hurt DN just because they're jealous," sa Ryan alvorlig. "DN said it probably was just an accident," sukket jeg. "But you know it wasn't." Ryan så alvorlig på meg og jeg visste at han hadde rett.

 

"You saw that girl blocking her way. The driver gave you a report on it," poengterte han. "There you guys are." Jeg snudde hodet mitt mot der den muntre stemmen kom fra. "Scoot," sa jeg med et stort smil og reiste meg fra gulvet. "Well, you told me to come over," sa han og holdt ut hånda og jeg gav han en rask klem. "It looks great in here." Scooter så seg rundt i rommet og jeg smilte når jeg studerte det sammen med han. "You think DN will like it?" spurte jeg og så nervøs på Scooter. "Like it? She'll love it. Now Yael probably wants me to do the same in our house," lo Scooter og klappet meg vennskapelig på skuldra.

 

 

"Thanks, bro." svarte jeg takknemlig. "So what were you talking about?" sa Scooter og satte seg ned på gulvet og jeg satte meg ned ved veggen ikke langt unna. "DN and her accident or incident or whatever it was," sa jeg og sukket. "Right, how is she?" Et bekymret uttrykk bredte seg over ansiktet til Scooter. "She's okay, she's sleeping," sa jeg og så mot døra som om jeg kunne se henne. "Good. So just a sprained shoulder then?" spurte Scooter. "Yeah, but you know.." begynte jeg før Ryan avbrøt. "DN says it was an accident, while neither Justin nor I think it was. The driver gave a report on the fan who blocked the door. You know how dilligent they are." Scooter så på Ryan og nikket. "So what are you going to do?" Scooter snudde hodet og så på meg. "Well, I want to say something," sa jeg nølende. "Then you should," svarte Scooter bestemt. Jeg blinket og så forvirret på Scooter uten å si noe. Scooter smilte skjevt før han startet å forklare. "I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Så hva tenker dere om Scooter sin reaksjon? Og hvordan tror dere Belieberne vil reagere når Justin nå skriver noe på nettet?n OG HVEM VIL HA MARATON?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.12.2014 / 16:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 29

Hey loves! Jeg har skrevet en ekstra lang del til dere i dag, og jeg synes det var så spennende (og veldig uventet) å skrive denne delen. Jeg håper dere har hatt en finfin mandag så langt og at dere storkoser dere med denne delen :) 

 

Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

DN's POV

 

"Oh my, DN. Look at this adorable thing." Pattie dultet meg lett i arma og holdt opp en svart, liten t-skjorte der det stod "Swag". Jeg begynte å le. "Justin would probably make the baby wear it forever," svarte jeg. "Probably. But we should get it anyways," smilte Pattie lurt og la den over arma. "Do you think we have everything?" Jeg så bekymret på Pattie. "Well, your mom just shipped you that stroller you wanted, so that will be here soon. You have a car seat, the beds and Justin ordered a play crip you could have in the living room. Oh, and Justin mentioned that the changing table was all in place," forklarte Pattie og tenkte seg nøye om.




 

"And I need to pack for the hospital," svarte jeg og tenkte meg om. Det var så sykt mye man skulle tenke på, og jeg hadde startet denne handelen i det aller seneste laget, selv om mamma allerede hadde kjøpt en del småting. "What? You haven't packed for the hospital? You could go into labor any time now." Pattie så overrasket, ja, på grensen til forskrekket på meg. "I just figured.. It's a couple of weeks.." Pattie avbrøt meg. "No, you need to do that today. You do own a diaper bag, right?" Pattie studerte meg. "Yeah, it's in the nursery, but it's not packed," smilte jeg for å prøvde å forsikre Pattie om at det kom til å ordne seg. "Okay, I'll help you do that before I leave. Justin said that Ryan was going to come over and help out with the nursery today," forsatte hun. "Then we can go home now? My feet and back is killing me," sa jeg og la en støttende hånd på korsryggen min. "Sure, let's just get us checked out," sa hun og dro opp pengeboka si. "No, you're not paying for this," svarte jeg og la en hånd på pengeboka hennes. "But I am. I'm going to be a grandmother, and I want to buy my grandbaby gifts, okay?" Hun så meg dypt inn i øynene før munnen bredte seg ut i et smil. Jeg sukket og lot henne gå til kassa å betale, selv om jeg ikke klarte å riste den dårlige samvittigheten av meg. 

 

 

Jeg fulgte etter Pattie og damen bak disken pakket alle klærne ned i poser. "You're all set. And congratulations on the baby," smilte damen bak kassa og så smilende på meg. "Thank you," smilte jeg tilbake. "When is the baby due?" spurte hun og så fort ned på magen min før hun møtte øynene mine igjen. "A couple of weeks," smilte jeg og holdt en hånd over magen. "You look dashing. I wish you all the best," svarte hun med et smil i det Pattie tok hånd om tre av de fem posene. Jeg tok tak i de to siste, som jeg også regnet med var de letteste, før vi begge satte kursen mot døra. Justin spratt opp av sofaen jeg hadde sendt han bort fra bare en time før. "Let me take those," sa han og holdt ut hånda mot posene. "No, I'm fine, babe," svarte jeg med et selvsikkert smil og dro ned solbrillene mine.

 

 

Hugo og Nathan stod ved døra og Nathan åpnet den forsiktig slik at Pattie kunne gå ut først sammen med Hugo. Justin gikk foran meg igjen og Nathan stilte seg bak meg. Lyden av skrikende fans møtte ørene mine nok en gang, og jeg smilte når jeg så dem. Jeg visste at Justin allerede hadde vært ute en gang, men hvis jeg ikke husket helt feil, så var det allerede kommet en del flere. Bilen var parkert rett utenfor, men fortauet var langt nok til at det tok oss noen sekunder å gå bort dit, og med fans som prøvde å få kontakt med Justin tok det enda flere sekunder. Justin og Pattie hoppet inn i bilen, og akkurat i det sekundet jeg skulle til å gi over posene til Pattie som holdt ut hendene sine i baksetet, så var det noe eller noen som rykket den ene papirposen ut av hånda mi. Jeg ble rykket til siden og kjente en intens smerte i skuldra.

 

Tårene presset bak øynene mine i det jeg fikk stablet meg rett opp og ned igjen. Jeg falt heldigvis ikke, men det var ikke langt i fra. Og posen med klær - de lå i en haug på bakken. Det ble helt stille rundt meg, og jeg var sikker på at hvis jeg hadde sluppet en knappenål, så kunne man høre den mot asfalten under føttene mine. Jeg løftet blikket mitt rolig, la den ledige hånda over magen og så rett inn i øynene på jenta som tidligere hadde blokkert døra for meg. "I'm.. I'm so sorry," hvisket hun og så ned på klærne. Hun hadde et sjokkert uttrykk i ansiktet sitt, men jeg klarte ikke å helt å tro på at hun ikke mente å gjøre det. Det var som om verden gikk i sakte film, og jeg var med ett redd for at tårene som hadde samlet seg bak solbrillene skulle rulle nedover kinnene. Var det noe hun ikke fortjente, så var det å se hvordan jeg reagerte. Min reaksjon til henne bak solbrillene ble plutselig erstattet med et et smil. "It's okay," hvisket jeg. Nathan tok plutselig tak i hånda mi, Justin kom springende ut av bilen og klærne ble raskt hentet opp fra bakken og jeg ble plassert i forsetet på Justin sin Range Rover som nå rullet nedover gata. Alt var over på sekunder, men for meg føltes det som en evighet. 

 

 

"Are you okay?" Justin stanset bilen et par kvartaler ned. Han la den ene hånda på skuldra mi. "Ouch, please," sa jeg og flyttet meg forsiktig fra Justin. "I'm sorry. Where does it hurt?" Justin så meg med bekymrede øyne og jeg dro solbrillene opp på hodet. Tårene hadde samlet seg rundt øynene, og det blikket som Justin nå gav meg var en blanding av ren bekymring og rent sinne. "My shoulder was just janked," svarte jeg og tørket tårene fort. "But I'm fine." "You're not fine. You're crying and you hurt your shoulder," svarte Justin med sammenbitte tenner. "Let's just take her to the hospital," sa Pattie med en rolig stemme. Justin reagerte ikke. Han så rett ut frontruta og jeg skjønte at han var forbanna. "Justin, let me drive," sa Pattie og var halvveis ut døra. Hun åpnet døra på Justin sin side og ristet fort i han, og han hoppet bak i baksetet. Jeg dro solbrillene nedover ansiktet mitt og prøvde å kontrollere tårene som fortsatt rant. Jeg hadde lyst til å gråte høyt, men jeg visste at Justin kom til å hoppe ut av bilen i fart for å sikkert slå et eller annet. Dermed ble det til at jeg forholdt meg rolig og prøvde å puste inn igjennom nesen og ut igjennom munnen.

 

 

Pattie parkerte foran sykehuset, Hugo og Nathan dukket opp på siden av bilen og eskorterte oss alle sammen inn. Det tok ikke mange minutter før jeg var plassert på et rom og en lege kom inn for å se på skuldra. "So I think we should do an x-ray just to be on the safe side, but I don't think it's broken and it's most definetly not dislocated. So it's just to be on the safe side," sa legen med et medfølende blikk. "Won't that harm the baby?" Justin satt med hodet mellom bena og så ikke på legen mens han sa det. Stemmen hans var hes og jeg så opp i taket for å unngå flere tårer. "No, it won't. We'll put a protector over your chest and belly, but initially it won't harm your baby," forklarte legen mens han så på meg. "Okay, thank you," svarte jeg med et smil før jeg så bort på Pattie som smilte medfølende tilbake. 

 

 

Etter et par timer inne på sykehuset kom jeg ut derifra med en arma i en slynge som jeg kun skulle bruke i et par-tre dager. Jeg hadde fortstuet den mildt, så slynga var mest for at jeg ikke skulle ha vondt de første par dagene. Justin hadde ikke sagt så veldig mye hele veien, og han sukket hardt og lenge når vi endelig parkerte foran huset. "Babe, I'm fine," sa jeg i det Justin åpnet døren og holdt den oppe for meg. Han smilte skjevt til meg og satte posene ved kommoden før han hjalp meg med skoene. Han ble sittende på et kne så jeg la en hånd på hodet hans. "I would bend down and lift your chin so you would look at me, but that would probably just make me fall on top of you," hvisket jeg smilende og det fikk Justin til å le litt. Han så opp på meg og jeg klarte akkurat å stryke han på kinnet. "I'm sorry," sa han og tok tak i hånda mi og kysset den. "Don't be, Justin. It's not your fault," svarte jeg med et forsikrende smil. "They're my fans," sa han og så ned igjen. "Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Så hva tenker dere om denne jenta? Uhell eller med vilje? Og hva tenker dere om hvordan DN reagerte? Burde Justin sagt noe til jenta?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 22:13 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 28

Hey loves! Siste del av maratonet i dag, og jeg vil bare takke for alle kommentarene. Det har vært skikkelig koselig å skrive disse delene, selv om det ikke er noe drama og usikkerhet slik som det var i begynnelsen. Jeg blir også å hoppe litt i tid de neste to ukene, og kanskje kan det bli slik at DN og Justin feirer jul samtidig som oss! Jeg krysser fingrene og håper i alle fall på det :D

 

Jeg vil også bare informere om at siden jeg har eksamen om fem og åtte dager, så kan jeg ikke love mer enn en del hver dag nå. Jeg er nødt til å fokusere på eksamen, og det håper jeg dere forstår :) Kos dere med denne delen i alle fall og så håper jeg dere har likt delene. Legg gjerne igjen en kommentar om hva nettopp DU tenkte om disse delene og dette maratonet! I love you all ♥

 

Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


 

DN's POV

 

Jeg skiftet raskt inn i et par svarte tights, en svart litt løs topp og en lang grå cardigan uten ermer over. Jeg fant ut at støvlettene som stod ved ytterdøra passet fint til, så da flettet jeg håret mitt til siden før jeg tok med meg veska og gikk ned igjen. Jeg dro med meg husnøklene og la dem i veska før jeg gikk ut døra. Bilen stod allerede på utsiden og sjåføren smilte når jeg kom ut. "Mrs. Bieber, you look lovely today," sa han og åpnet døra. "Thank you, Mr. Hollister," svarte jeg med et smil og satte meg inn. Han lukket døra bak meg og gikk til sjåførsiden og satte seg inn. "Where to?" spurte han og så på meg igjennom speilet. "La La Ling on North Vermont Ave.," svarte jeg med et smil og dro opp telefonen. "Shopping for baby clothes?" spurte han i det bilen begynte å trille. "Yes, Justin and Pattie are meeting me there," svarte jeg med et smil. "Could you turn the radio on?" Sjåføren smilte og lente seg ned til radioen og slo den på. Vanligvis hadde aldri disse "bybilene" på radioen, da det var vanlig at de som satt på ikke ville ha musikk på. Men jeg elsket å høre på radioen når jeg kjørte bil, og så synes jeg det ble så kleint å sitte en halvtime i bilen uten lyd. 

 

 

Tre kvarter senere stoppet han utenfor La La Ling, og jeg kunne se at Belieberne allerede hadde samlet seg utenfor. Et par-tre paparazzier var også tilstede, og det var da jeg kom på at jeg hadde glemt å sende melding til Justin. Sjåføren kom på min side og lukket opp døra, og Belieberne snudde seg med en gang og så på meg. De begynte å hyle og dro fram telefonene sine og trykte bilder. Jeg følte meg med en gang veldig uttrygg, men Mr. Hollister tok fram hånden sin og gav meg et smil. "It's okay, I'll make sure you get safely in," sa han så lavt at kun jeg kunne høre det. "Thank you," mimet jeg med munnen i det jeg tok tak i veska, dro solbrillene nedover ansiktet og tok tak i hånda hans. Han lukket døra bak meg, la en hånd på ryggen min og holdt en annen hån foran magen min. "Make room, please," sa han høflig og vi gikk sammen bort til døra. En av Belieberne stilte seg foran døra og ville ikke flytte seg. Jeg så meg rundt i tilfelle Justin, Pattie, Nathan eller Hugo kom til å være der, men jeg så ingen kjente fjes. 

 

 

Mr. Hollister stanset rett foran Belieberen og smilte vennlig. "We can't get through, so would you please move?" spurte han høflig, men denne jenta krysset bare armene foran brystet sitt og så surt på meg. Jeg la solbrillene på hodet og så henne rett inn i øynene. "I don't think what you're doing is very respectful of Justin, so please. Let me go inside," sa jeg høflig, men skarpt nok til at hun skulle skjønne at det absolutt ikke var lurt for henne å stå der. "You don't deserve to be with Justin," svarte hun skarpt tilbake, og akkurat i det hun sa det, så åpnet døren bak henne. Justin kom til synet og så på meg. "You didn't text me," sa han og smilte til den nå skrikende fansen. "I forgot," sa jeg og Justin tok tak i hånda mi og hjalp meg inn døra. Belieberen som hadde stått foran døra så nå på Justin og meg, lamslått. Døra lukket seg og jeg smilte til Justin. 

 

 

"They did behave right?" spurte Justin bekymret. "Of course they did. They just wanted to know if you were in here," løy jeg. "Okay, good," sa Justin akkurat i det Pattie kom bort. "They have so many amazing things here," sa hun glad og dro meg med bort til babyklærne. Justin kom diltende etter, og jeg kunne se på hele kroppsholdninga hans at han var kjempelei denne handlinga. "Did you find that babychair?" spurte jeg og så spent på Pattie. "Yes, we got the best one. It was also really easy to put in the car, which was Justin's biggest concern," lo hun. "Okay, good. Well, the fans and the paps are always chasing him, so he wants it to be easy so the baby doesn't get caught in the middle," forklarte jeg. "Anyways, I was thinking, since you don't know if it's a boy or a girl, we should get white and beige clothes. That way it will fit both a boy and a girl. And Justin suggested that we should get some girls clothes and some boys clothes, and just donate them if your baby won't wear them," foreslo hun og jeg lyste opp. "i love that idea," svarte jeg. "So Justin to want to do that." Pattie nikket og vi startet å se igjennom klærne. 

 

 

Etter en halvtime hadde vi fylt en handlekurv med klær. Justin satt fortsatt i sofaen og jeg kunne se at han var enda mer lei enn han var tidligere. Jeg gikk bort til han og satte meg ned. "Why don't you just go outside and meet the fans while we finish shopping?" foreslo jeg og Justin så på meg. "I thought you wanted me here," spurte han overrasket. "Of course I want you here, babe. But you're not exactly doing anything, so why not meet the fans?" sa jeg og strøyk han på ryggen. "Okay, sounds good," svarte han og reiste seg fra sofaen. Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

Så blir det gutt eller jente? Hva skal babyen hete til mellomnavn? Og hva synes dere om hun jenta som blokkerte døra for DN og hva synes dere om hvordan DN valgte å håndtere det på? Legg igjen en kommentar!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 21:32 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 27

Hey loves! Vi må jo hoppe litt i tid for å nå fram til både fødselen og så til jul. Så i denne delen velger jeg å hoppe ca. 2 uker fram i tid. Jeg håper det går bra da! Fødselen er jo like rundt hjørnet uansett, så det kan jo være greit. Håper dere liker denne delen, og husk at det er nest siste del av maratonet :)

 

"The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

DN's POV

 

Jeg satt ved kjøkkenbordet tidlig på morgenen og surfet litt rundt på Facebook. Mamma og pappa hadde lagt ut bilder fra turen sin i USA og jeg synes det var så koselig å se alle de fantastiske tingene de hadde opplevd mens de hadde vært her. De hadde ringt nesten tre ganger hver dag siden de forlot Los Angeles, så jeg hadde jo fått høre om den ukerslange turen deres, i tillegg til alt de hadde opplevd når de kom hjem. For å si det sånn, det skal visst ikke være lett å være foreldrene til babymamaen til Justin Bieber. De hadde fått uendelige telefonsamtaler fra media, venner, familie og bekjente som alle lurte på hvordan det gikk med meg etter at nyheten ble offentliggjort. Jeg, derimot, hadde tatt det aller meste med knusende ro. Jeg hadde fokusert all energien min til å sove, gå og shoppe - med Justin sitt kredittkort selvfølgelig.

 

Pattie kom også dagen før og skulle dra i morgen tidlig, så hun var nå ute sammen med Justin for å kjøpe en bilstol. Når de da kom hjem, så skulle Justin og Pattie hjelpe meg med å montere de TRE sengene vi hadde kjøpt til babyen. Huset til Justin var så stort at vi trengte flere senger slik at vi kunne legge babyen der hvor vi selv var, noe både jeg og mamma hadde sett på som totalt unødvendig, men Justin og Pattie vant den diskusjonen med glans. Pattie hadde forklart hvordan hun hadde det med Justin når han var liten, og hun sa at det var lettere å legge babyen i nærheten i stedet for at jeg måtte oppholde meg på soverommet til babyen til alle døgnets tider. Vi hadde jo selvfølgelig en babycall, men som sagt, huset var stort nok til at vi kunne hatt 10 barn springende rundt og vi hadde sikkert bare sett en eller to. 

 

Jeg så bort på plakaten der jeg hadde skrevet ned alle navnene som Belieberne hadde foreslått. Det var seks navn som jeg likte spesielt godt, og et av dem var de jeg selv hadde valgt. Det var Michael, Nathan, Jacob og James til gutter, og så var det Jaylynn, Sarah, Hayley og Julianna. Jeg ante jo ikke hvilket kjønn babyen var, men jeg hadde allikevel en følelse på at det ble en jente, selv om Justin hadde en veldig sterk følelse på at det var en gutt. Pattie mente også det var en jente, mens mamma igjen mente at det var en gutt. Jeg ante liksom ikke hva jeg skulle tenke, så da var det bare å ha flere navn. Jeg lurte også på om babyen skulle ha mellomnavn, og eventuelt hva det skulle vært. Jeg hadde ikke noen idé i det hele tatt. 

 

 

Telefonen ringte, så jeg snappet den opp fra bordet, sveipet over den og la den inntil øret. "Hey babe," sa jeg muntert inn i telefonen. "So my mom just found this amazing baby store called La La Ling at Los Feliz on North Vermont Ave, so she was wondering if you were up to buying some more baby clothes?" Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


Så babyshopping? You wanted it and you'll get it. Håper det gikk bra at jeg hoppet litt i tid :)

 

Innlegg av Christine Selnes

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 20:58 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 26

"You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Dagen etter

 

Justin's POV

 

Jeg åpnet døra til legekontoret og lot DN gå inn først. Vi gikk hånd i hånd ned en lang gang til en dør der hvor venterommet var. DN satte seg ned i en stol og jeg satte meg ned ved siden av henne. "Did you tweet last night or no?" DN så spent på meg og jeg nikket. "Yeah, I did like we discussed," svarte jeg og tenkte tilbake. Vi var blitt enige, etter en eviglang diskusjon, om at jeg skulle takke Belieberne for all støtten og jeg skulle også si at både DN og babyen hadde det bra. Etter det, så hadde jeg spurt dem om de hadde noen ideer til navn. DN ville nemlig skrive dem ned (alle 45.000 forslagene vi hadde fått) og så skulle hun tweete dem senere i dag. "Good," svarte hun. "We should probably stop by staples and get one of those poster thingys." Jeg lo litt av henne. "You're serious about the whole writing down names part?" spurte jeg. "Of course, I am," sa hun nonchalant. "You're something else," sa jeg og flettet fingrene mine inn i hennes. "So I've been told."

 

 

"Mr. and Mrs. Bieber." Dr. Peter dukket opp i døråpningen og smilte bredt til oss. "Yes," svarte DN og reiste seg rolig fra stolen. "Does he still say 'Mrs. Bieber' to you?" hvisket jeg i det vi begynte å gå inn. "Yes, he does," lo DN tilbake. "But we aren't married?" Jeg så overrasket på henne. "His point exactly," svarte DN lurt i det vi kom inn på undersøkelsesrommet. "So nice of you to join us," sa Dr. Peter og tok meg i hånda. "Of course," svarte jeg og kjente at denne fyren hadde jeg ikke mye til overs for. "Just lay down.. Well, you know how this goes," sa Dr. Peter og blinket med det ene øyet til DN. "Sure, thank you," svarte hun muntert tilbake og la seg ned. "We still don't want to know if it's a boy or a girl?" spurte Dr. Peter og vekslet blikket mellom meg og DN. "Correct," svarte DN og fokuserte blikket sitt på skjermen. "We'll just wait until it comes out then," smilte Dr. Peter og la på sånn gele-greie på magen til DN. Han dro fram ultralyden og begynte å bevege den rundt på magen. Jeg satte meg ned på en stol og tok tak i hånda til DN som gav meg et smil før hun så tilbake på skjermen.

 

 

"Okay, there are the feet, and an arm. Here's the baby's head. And if we turn on the sound.. There's a strong heartbeat," forklarte Dr. Peter og jeg fulgte nøye med. Den var så fin der den lå i magen og bare.. Den.. Det der var min baby. Vel, min og DN sin baby. Men vi hadde skapt den. Og den var perfekt. Jeg kysset hånda til DN. "I'll just get a picture, and we're done," fortsatte han og trykket på apparatet. Han tørket magen til DN og hun satte seg opp. "The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

Wiii! Du kan endelig gå rundt. Men vent litt?! Har DN og Justin kjøpt alt som trengs før babyen kommer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 20:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 25

Hey loves! Den oppdateringskontoen på Twitter som jeg bruker nå finnes vel kanskje, men det kan være uansett oppdateringskonto altså. Til og med vår, haha! Så den jeg bruker vil ikke være affiliert med den virkelige. Så vet dere det :) Enjoy ♥

 

"Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

DN's POV 

 

Justin dro ut for å kjøpe middag en liten stund etter at The Ellen Show hadde blitt vist på TV. Jeg synes det var veldig greit å få se Justin snakke om babyen, mens jeg lå i armkroken hans. Jeg dro telefonen fram fra bordet og så at Selena hadde sendt meg en melding. Jeg sveipet over telefonen og leste. "I just watched Justin on Ellen and I'm so proud of you two." Jeg smilte mens jeg skrev tilbake. "Thank you, Sel. I really appreciate it." Jeg klikket send og gikk inn på Twitter. Jeg regnet sterkt med at nyheten hadde tatt av allerede før programmet startet, men jeg måtte snike meg til å i det hele tatt lese reaksjonene på grunn av Justin. Det første som slo meg var å gå inn på en av oppdateringskontoene. Jeg scrollet meg nedover feeden deres og leste. 

 

"@BieberUpdates: "I would like to officially confirm that we are indeed having a baby." - Justin Bieber."

"@BieberUpdates: Justin said the baby was underdeveloped, so @DinTwitter has been on bedrest."

"@BieberUpdates: Justin was with DN and her parents at @TheEllenShow"

"@BieberUpdates: Justin and DN is having a baby in the end of September."

 

Jeg smilte når jeg leste den aller siste tweeten de hadde sendt ut.

 

"@BieberUpdates: Congratulations @justinbieber and @DinTwitter on the baby."




 

Nå var det bare å gå igjennom de som hadde nevnt Justin i tweetene sine. Jeg klikket på forstørrelsesglasset, skrev inn "justinbieber" og klikket søk. Det tok ikke lange tiden før millioner av tweets kom opp. Jeg scrollet meg igjennom dem, og kjente en berg-og-dalbane av følelser svirre rundt i kroppen. Flere av dem var at de gratulere Justin og meg, andre var av at Belieberne burde være glad på våre vegne. Noen tweets handlet om meg, der de skrev "get well soon" og "hope you're doing good". Andre tweets var direkte hatefulle. "She doesn't deserve him." "I hope her baby is ugly." "She's stealing Justin from us". Og så var det faktisk noen tweets der Belieberne forsvarte meg mot andre Beliebers. "@DinTwitter and @justinbieber are inlove. Let them be. You're just jealous." Det kriblet i fingrene til å favorisere eller retweete noen av disse tweetene, men jeg visste at Justin kom til å gå bananas hvis jeg involverte meg selv i det her. 

 

Jeg scrollet meg igjennom enda flere tweets, og kom inn på en veldig hatefull lenke der noen jenter var direkte frekk i kjeften. Tårene presset på bak øynene mine mens jeg leste igjennom samtalen. Jeg snufset mens jeg scrollet. "I hope her baby dies before it even comes out," skrev en av dem og helt instinktivt så la jeg en beskyttende hånd på magen. "She doesn't deserve Justin," svarte en annen. "What are you doing?" Jeg skvatt så fort at telefonen falt på gulvet. Jeg tørket tårene i ansiktet mitt og snudde meg mot Justin. "Nothing," svarte jeg uskyldig. "You were scrolling through tweets weren't you?" Justin sin stemme var streng, men overbeskyttende.

 

 

"No, I was just... I wasnt'," svarte jeg. "You were and now you're crying? What did you think some of them were going to say? Of course there's going to be people who will say you don't deserve neither me or our baby, and there are people going to hope I break up with you. But then there are those you need to worry about. The ones who actually wish you well, and who are happy for you," sa Justin med et skjevt smil. "I love you and I love my Beliebers. But when the fans hurt you, I'm not happy. So please, do us both a favor and don't read mean tweets." Jeg lot noen tårer slippe fra øynene, og Justin satte ned maten og kom bort og satte seg i sofaen. "I'm sorry.. I just had to," sa jeg og så uskyldig på han. "I know. That's why I also checked so I knew what you were looking at," svarte Justin og smilte uskyldig. "You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Justin og DN er så utrolig søte altså! Hva synes dere om det Justin sa i forhold til hatet de fikk på Twitter?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 20:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 24

"We can meet up later tonight for dinner?" foreslo hun. "Sure. We'll call you then," svarte moren. "I'll make reservations for us," sa jeg i det de skulle til å sette seg inn i bilen. "And I'm paying," sa faren til DN med et lurt smil før han lukket bildøra. "He's not paying," sa jeg og så ned på DN som sukket. "Let him pay. You just bought him a car. Let him pay for dinner," svarte hun oppgitt og jeg begynte å le. "Okay, if you say so." Vi gikk ut og satte oss i bilen. "Home or food or what?" spurte jeg i det jeg svingte ut av parkeringsplassen. "Take-out and then home, please," svarte hun mens hun hadde hodet lent mot nakkestøtta. "Anything for you, babe," sa jeg og svingte inn på nærmeste Subway. 

 


 

DN's POV

 

Morgenen etter hadde jeg og mamma laget frokost til alle sammen, og vi hadde sittet rundt bordet i nesten to timer og bare snakket. Mamma og pappa skulle kjøre til San Francisco om ikke lenge, og Justin hadde enda et par overraskelser til dem før de skulle dra. Denne ferien hadde jo i utgangspunktet vært planlagt siden i vår. men Justin hadde tatt det på seg å gjøre ferien deres litt mer spesiell. "So we probably need to get going," sa pappa og la hendene på bordet. Mamma og jeg hadde allerede ryddet av, slik at Justin og jeg slapp å gjøre det når de var dratt. "Well, I have something I need to tell you," sa Justin og smilte lurt. "You bought us a house too?" Pappa sin tone var ironisk. "Stop it," sa jeg og slo pappa lett i arma.





"Not really, but I got you a suite at the Hotel Vitale in San Francisco and I also booked my private jet for you to get to New York City. My mom is actually meeting you there," sa Justin og smilte. "Justin, you didn't have to," svarte mamma og jeg kunne se at hun fikk litt dårlig samvittighet, noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor Justin. "I didn't need to, that's true. But I wanted to. Like I said yesterday, I want to thank you for bringing DN into my life and for being so supportive of our situation and everything since Christmas. You have been amazing and this is my way of thanking you," svarte Justin og så på mamma og pappa med et takknemlig blikk. "That is so sweet of you, Justin. And we are so grateful for you too," svarte mamma og la en hånd på Justin sin. "Yes, thank you. This is really nice of you," svarte pappa og smilte til Justin. "That's not all though." Justin så på meg og jeg så overrasket på han. Var det mer?

 

"I want you guys to be here when the baby is born, so I've gotten you two first class tickets to the first flight out when DN is in labor," sa Justin og la to konvolutter på bordet. Jeg gispet og kjente tårene forme seg i øynene mine. "That way you'll be here right after the baby is born, or maybe you'll make it in time." Jeg så på Justin, mens hans blikk var godt festet på foreldrene mine. "Justin.. I don't know what to say," svarte mamma mens hun holdt en hånd på brystet og det andre på pappa sin skulder. "You don't have to say anything. Just use them when the baby comes," svarte Justin og smilte svakt. "Of course. Thank you," sa mamma og reiste seg. Justin reiste seg også og de gav hverandre en klem. Jeg satt i stolen lamslått, men samtidig så glad. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si. Pappa reiste seg og tok Justin i hånda og gav han en klem. "Thank you," sa han og så Justin inn i øynene. "Now you need to take care of our little girl," sa pappa og pekte på meg. Jeg smilte tilbake. "I will. No worries, sir," svarte Justin og pustet godt inn. 

 

 

"Well, we should probably get going," sa mamma etter noen minutter der Justin forklarte hvordan disse billettene fungerte. De fungerte visst uansett hvor enn de var i verden til uansett hvordan flyselskap og jeg kunne ikke la være å lure på hvordan det i det hele tatt fantes slike flybilletter. Uansett hvordan Justin hadde fått ordnet dette, så var jeg så takknemlig at det gjorde smålig vondt i brystet mitt. "We probably should," svarte pappa og så ned på meg. "Yeah, we'll walk you out," sa jeg og reiste meg rolig fra stolen. Mamma og pappa hadde allerede lagt bagasjen i bilen, så det var bare å samle småting før de gikk ut. Jeg ble stående ved kommoden ved ytterdøra mens mamma og pappa kledde på seg skoene.

 

 

"Vi kommer til å savne deg, vennen," sa mamma og kom bort og gav meg en klem. "Jeg kommer til å savne dere også," sa jeg i det mamma slapp meg og pappa kom bort. "Ta godt vare på deg selv," sa pappa og gav meg en klem. Justin åpnet døra og de gav hverandre en klem. "Kjør forsiktig og ring når dere har kommet fram," sa jeg og stilte meg ved siden av Justin som la en hånd rundt midja mi. "Det skal vi gjøre. Og ring meg etter ultralyden i morgen," sa mamma og strøk meg på arma. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg med et smil og la en hånd på magen min. "Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

Justin er full av overraskelser altså. Hva synes dere om denne delen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 23

"Oh, you're done kissing my daughter?" spurte pappa ironisk og smilte lurt. "Haha, yeah. Sorry about that, sir," svarte Justin vennlig tilbake. "Don't call me sir. Just treat her right," svarte pappa og så ned på et nytt bilde. "I will. No worries," svarte Justin og resten av bilturen fram til der hvor "leiebilen" var. Jeg smilte når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Og før jeg visste ordet av svingte Justin inn på Audi Auto Gallery, og parkerte utenfor inngangen. Jeg snudde meg for å få med meg reaksjonen til foreldrene mine. 

 


 

Justin's POV

 

Jeg gikk ut av bilen når jeg så at Hugo og Gil var på plass utenfor. Foreldrene til DN kom rolig ut og så på både DN og meg med et spørrende uttrykk i ansiktet deres. "So is this a car rental?" spurte moren forsiktig, kanskje fordi hun var redd for svaret. Jeg smilte lurt og tok DN i hånden. "We'll see," sa jeg og tok med meg DN inn. "Mr. Bieber. So great to see you again," sa Rick, som var sjefen. "Great to see you too, man," sa jeg og tok han i hånda. "So are you ready to see your ride?" spurte han og så spent på alle oss fire. Jeg smilte lurt og snudde meg for å se på foreldrene til DN. "What did you do, Justin?" spurte faren til DN skarpt og vekslet blikket mellom DN, meg og Rick. "So you asked me to hook you up with a car rental, but I figured it would be a lot of hazzle sending it back to Los Angeles, soo.." sa jeg og så på DN som nikket bekreftende. "So you did what?" spurte moren forsiktig, men jeg kunne se at de begge skjønte hvor jeg ville med dette. "So I bought you guys a brand new 2015 Audi S8 Sedan," svarte jeg og smilte bredt til dem. Rick snudde seg og holdt ut begge hender mot bilen.




"You did not, Justin.. This is.." Faren til DN la begge hendene på hodet og han så overrasket på bilen. "That's just crazy, Justin," sa moren som hadde plassert begge hendene på hofta. "He did, and I helped pick it out," sa DN og smilte, men jeg kunne også kjenne at hun var spent på foreldrene sin reaksjon. "It's a really beautiful car with quattro all-wheel drive with sport differentials, full LED headlights and LED taillights. It has the S model exterior appearance, while the interior has Valcona leather seats with diamond quilting, a head-up display with navigation and assistance systems information. For the drive you gyus are doing, it's an absolutely amazing car to drive," forklarte Rick mens han viste foreldrene bilen. "This is absolute ludacris, Justin," sa moren mens hun holdt en hånd på brystet sitt. "What she said," sa faren uten å ta øynene fra bilen.

 

 

"So are we happy about the car?" DN spurte det spørsmålet vi begge lurte på, men ikke helt turte å spørre. Moren og faren hennes så på oss. "Happy about the car? Are you kidding me, this is.. I have no words," sa moren og kom bort og gav meg en klem. "You're welcome," lo jeg før hun slapp meg og gav DN en klem. Faren hennes kom bort og tok meg i hånda. "Thank you, Justin. This was really cool of you. I don't really know how to thank you," sa han og beundret bilen nok en gang. "Just have a great vacation. You deserve it," svarte jeg ærlig. Faren snudde seg og så på meg igjen. "Well, you gave me DN and I want to give something back," forklarte jeg og faren til DN gav meg en klem. "You're a good kid. And I'm so happy for both of you. Thank you," svarte faren før han slapp meg. Like etter gav Rick nøklene til faren til DN og foreldrene satte seg inn i bilen. Rick forklarte dem med alle duppedittene som var inne i bilen, der navigasjonen var viktig å få opplæring i.

 

Jeg la en hånd rundt DN og kysset henne på hodet. Hun så opp på meg. "Thank you, Justin," hvisket hun og så meg rett inn i øynene. "My pleasure, baby," svarte jeg i det foreldrene kom ut av bilen og bort til oss. "So we were thinking about doing some sightseeing in the new car," sa moren til DN. "Do you want to join us?" Jeg så ned på DN for å hinte til henne at dette var et valg hun måtte ta. "I'm really tired, and I don't want to be out and about when the news hasn't exactly hit the news yet," svarte DN og jeg kom ikke til å krangle med henne på det. "Okay, do you want us to bring some food back to the house or should we meet up somewhere?" spurte faren og så på DN. "We can meet up later tonight for dinner?" foreslo hun. "Sure. We'll call you then," svarte moren. "I'll make reservations for us," sa jeg i det de skulle til å sette seg inn i bilen. "And I'm paying," sa faren til DN med et lurt smil før han lukket bildøra. "He's not paying," sa jeg og så ned på DN som sukket. "Let him pay. You just bought him a car. Let him pay for dinner," svarte hun oppgitt og jeg begynte å le. "Okay, if you say so." Vi gikk ut og satte oss i bilen. "Home or food or what?" spurte jeg i det jeg svingte ut av parkeringsplassen. "Take-out and then home, please," svarte hun mens hun hadde hodet lent mot nakkestøtta. "Anything for you, babe," sa jeg og svingte inn på nærmeste Subway. 

 


 

Jeg. Vil. Ha. Den. Bilen! Hahaha, så hva synes dere om at Justin kjøpte foreldrene en bil? For mye?! Eller bare utrolig snilt?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 22

Hey loves! Jeg vet fortsatt ikke hva babyen skal hete, og DN og Justin skal jo da ikke på ferie (det er ikke trygt for gravide i 8. måned å fly), men foreldrene til DN skal på ferie. Kos dere med denne delen :) Ny om ca. 30 minutter!

 

"Good luck, and I'll see you backstage," sa Ellen og smilte, mens jeg tok Justin i hånda og gikk bak scenen sammen med han. Vi stod i gangen og så på hverandre. "Thank God that's finally over. Are you okay?" spurte Justin og la en hånd på kinnet mitt. "Yes, I'm tired," sa jeg med et lurt smil og Justin kysset meg i panna. "Yeah, we can go home real soon. We just have to wait for the Beliebers and your parents," sa han og dro meg inn i en klem. "I love you, Justin," hvisket jeg. "I love you both," hvisket han tilbake.

 


 

DN's POV

 

Etter at showet var over, ble mamma, pappa og Justin igjen bak scenen sammen med Belieberne, mens jeg trakk meg tilbake til bilen. Jeg var sliten og ikke i form i det hele tatt, så det siste jeg ville var egentlig å være fotografen til Belieberne. Jeg lurte vel også på hvordan de ble å reagere hvis jeg var der, og selv om jeg visste at Justin kom til å forlate Belieberne hvis de så mye som så stygt på meg, så hadde jeg ikke lyst å sette meg i den situasjonen heller. Hugo ble med meg ut og fikk meg plassert i bilen. Jeg brukte halvtimen før de andre kom til bilen til å gå igjennom Twitterfeeden min. Jeg hadde lyst til å nyte stillheten for å være helt ærlig. Jeg visste jo at det kom til å være en hel haug av kommentarer og i det hele tatt dagen etterpå, så da var det fint at twitterfeeden min kun var fylt med litt hat, i stedet for så mye. 

 

 

"Did they get their picture?" spurte jeg når pappa, mamma og Justin hadde satt seg i bilen. "Yeah, they did. They even asked where you were," sa Justin og smilte. "Oh, did they?" spurte jeg overrasket. "Yeah, they wanted a picture with both of us," svarte han som om det var det vanligste i verden. "I was tired, you know," sa jeg mens Justin trillet ut av parkeringen. "I know you were, but I also think you just didn't want to face the Beliebers," sa Justin og smilte lurt til meg. Jeg rødmet og så ned på hendene mine. "How is it that you can read me like an open book?" spurte jeg og møtte øynene til Justin i et raskt sekund. "It's because I love you," svarte han og tok tak i hånda mi og kysset den. "I love you too, Justin. And thank you for everything," sa jeg og smilte. "No, thank you for just being so amazing through all of this. I know I haven't been the easiest to deal with, and I love you for just being here," sa han og så meg rett inn i øynene mens vi stod stille ved et rødt lyst. Justin lente seg fram og kysset meg og millioner av sommerfugler svirret rundt i kroppen min.

 




Rødt ble til grønt, og Justin begynte å kjøre igjen. "So we need to pick up the rental car," sa Justin og så inn i speilet bak på foreldrene mine som sammenlignet bilder på telefonene og kameraene sine. "Oh, you're done kissing my daughter?" spurte pappa ironisk og smilte lurt. "Haha, yeah. Sorry about that, sir," svarte Justin vennlig tilbake. "Don't call me sir. Just treat her right," svarte pappa og så ned på et nytt bilde. "I will. No worries," svarte Justin og resten av bilturen fram til der hvor "leiebilen" var. Jeg smilte når jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg var. Og før jeg visste ordet av svingte Justin inn på Audi Auto Gallery, og parkerte utenfor inngangen. Jeg snudde meg for å få med meg reaksjonen til foreldrene mine. 

 


 

Så hva var det Justin hadde planlagt igjen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 18:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 21

Hey loves! Sorry - den kom visst litt sent. Men tusen takk for kommentarene dere legger igjen :) 

 

"There's been news about you and DN having a baby," sa Ellen og så spent på Justin som returnerte blikket med et smil. "Yes, and I would like to offically confirm that we are indeed having a baby," svarte Justin stolt og han så rett på meg med lettelse i øynene. Jeg mimet tilbake "I love you" før Justin snudde seg smilende tilbake til Ellen. "Congratulations, Justin," sa Ellen. "This is so exciting. I'm so happy for you." Justin smilte. "Thank you. We are doing really good," svarte Justin. "And DN is actually in the audience today with her parents," sa Ellen og så på meg og foreldrene mine. Jeg smilte til Justin, fordi jeg turte ikke se rett inn i kameraet. Det var nemlig i Justin sine øyne jeg fant tryggheten på at dette var det rette for oss å gjøre. Og jeg følte meg lettet. Og litt kvalm. Men mest lettet.

 


 

DN's POV

 

En scenearbeider kom bort med en mikrofon til mamma. "So how are you feeling about DN and Justin having a baby?" Mamma løftet mikrofonen til munnen og begynte å snakke. "We couldn't be happier, even though it's been a tough pregnancy, both Justin and DN has been handling it really good. So yeah, both Pattie and myself are really proud of our kids," svarte mamma og jeg kunne sverge på at jeg så en tåre i øynene til mamma. "That's great," sa en smilende Ellen før hun snudde seg mot Justin igjen. "But the pregnancy hasn't been easy," fortsatte hun og Justin sukket. "The reason why we had to postpone the news on the baby is because the baby hasn't been developing like it should, so DN has been on bedrest all throughout the summer," svarte Justin. "But it seems as if DN will be able to bring it to term, so we felt like this was the time to come out with the news." Ellen smilte medfølende til Justin.

 

"I'm so happy for you both, and Justin also brought the first picture of baby Bieber," sa Ellen og et ultralydbilde av babyen ble vist på skjermen bak. "Do we know if it's a boy or a girl?" spurte Ellen spent. "We don't actually," svarte Justin og lo litt. "We'll make sure the Beliebers are the first to know this time." Justin så på publikum igjen og det var da jeg skjønte at jeg ikke hadde vært opptatt av hvordan Belieberne i salen hadde tatt nyheten. Jeg hadde vært så opptatt av Justin at jeg ikke hadde fått med meg hvordan de reagerte. Og nå meldte nervene sin ankomst nok en gang og jeg så nervøst rundt på hver side av meg. 

 

 

De jublet og klappet og det gjorde at jeg slappet av igjen. Jeg gruet meg uansett til å sjekke sosiale medier etter at denne episoden ble vist på TV og Belieberne fikk vite om det på ordentlig. Jeg visste jo at Justin kom til å prøve å få meg til å la være, men jeg visste også at jeg var nødt til å sjekke det - uansett hvor mange hatkommentarer jeg kom til å få. Jeg pustet godt inn og fokuserte på Justin og Ellen igjen. "So since you're having your first baby, I got something for you," sa Ellen og rotet i en pose på siden av stolen sin. "Oh no, you didn't. I love your gifts," sa Justin og smilte mens han fulgte spent med på hva Ellen skulle ta opp. "So we know you love hockey," begynte Ellen. "Yeah, Toronto Maple Leafs," sa Justin spent. "So we got your baby a hockey outfit," sa Ellen og dro opp den søteste hockeyuniformen med Ellen sitt ansikt på. Publikum jublet og mamma, pappa og jeg begynte å le. Typisk Ellen. "That is amazing, Ellen. Thank you so much," sa Justin og tok i mot uniformen. "I expect your baby to wear that soon," sa hun med et smil og jublinga fortsatte.

 

 

"But before you go, I have a serious question," sa Ellen og så rett på Justin. "Sure," svarte han. "Am I the God mother of your baby?" Justin begynte å le og han snudde seg raskt og så på meg. Jeg nikket leende, og Justin snudde seg tilbake til Ellen. "Of course, I was just going to ask you the same thing," sa Justin og lo litt. "Amazing," sa Ellen og de gav hverandre en high five. Jeg lo og så på mamma. "Hun er så fantastisk," hvisket jeg til mamma som nikket. "Thank you for coming, Justin. I wish both you and DN good luck with the baby and everything else. Justin Bieber, everybody," sa Ellen og publikum reiste seg og klappet. Justin reiste seg og gav Ellen en klem, før jeg ble dratt ned på scenen. "Thank you so much, Ellen," sa jeg og smilte til henne før jeg gav henne en klem. "You're welcome, and thank you for making me the God mother," lo Ellen.

 

 

"Here, let's take a picture." Ellen veivet over noen med et kamera og av ren instinkt tok jeg et par steg unna slik at de kunne få bilde av de to. "Get in here," sa Ellen og dro meg med i bildet. Vi stod på hver vår side av Ellen og smilte inn i kameraet mens et par bilder ble tatt. "Good luck, and I'll see you backstage," sa Ellen og smilte, mens jeg tok Justin i hånda og gikk bak scenen sammen med han. Vi stod i gangen og så på hverandre. "Thank God that's finally over. Are you okay?" spurte Justin og la en hånd på kinnet mitt. "Yes, I'm tired," sa jeg med et lurt smil og Justin kysset meg i panna. "Yeah, we can go home real soon. We just have to wait for the Beliebers and your parents," sa han og dro meg inn i en klem. "I love you, Justin," hvisket jeg. "I love you both," hvisket han tilbake.

 


 

Endelig er det over! Puuh.. Btw, hva tror dere Justin har planlagt for ferien til foreldrene til DN?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 18:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 20

Hey loves! Det kommer ut en del hver halvtime, selv om det ikke alltid kommer opp på Twitter og Facebook med en gang. Så det er bare å sjekke bloggen hver halvtime :) 

 

"Yes, I'll get right to that," svarte han med et lurt smil og tok opp telefonen sin. "We'll be right back with more from Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet og noe musikk kom på og publikum klappet. Ellen og Justin hvisket og snakket med hverandre, og jeg klarte ikke å la være å lure på hva de snakket om. Men hvis jeg skulle bedømme ansiktet til Justin, så handlet det nok om det som kom til å skje etter pausen. Magen min vendte seg og jeg satte meg bedre til rette i stolen og dro cardigan litt bedre over magen. It was now or never.

 


 

DN's POV

 

"And we are back with Justin Bieber. During the break Justin and I talked about his girlfriend, DN," sa Ellen og snudde seg mot en smilende Justin. "We did," svarte han fort og øynene hans glitret. "She was on the show in February talking about her birthday party," sa Ellen og et bilde av meg sammen med Ellen dukket opp bak Justin og Ellen. "And you told the fans about your relationship through a YouTube-video?" spurte Ellen. "Yes, we did. We felt like telling it in a more comfortable setting to the fans, for the fans. So that's when the YouTube-video came up," svarte Justin og smilte. "Your Beliebers are important to you, and we actually have a few in the audience today," sa Ellen og så på publikum og Belieberne hylte. "Hey guys," sa Justin med et smil og vinket til dem, noe som gjorde at de hylte enda mer. Jeg lo litt mens jeg fulgte med på det hele. 

 


 

"And the Beliebers are going to meet you backstage after, right?" Ellen så på Justin og smilte. "Of course, I can't wait," sa Justin med et stort smil. Det var mye smiling fra de begge, og jeg kunne se at Justin begynte å bli nervøs for de neste spørsmålene. "But you came here today to make another announcement," sa Ellen og så ned på kortene sine. "There's been some rumors about you and DN lately, and you want to clear them up," fortsatte hun. Justin nikket i det et bilde av meg og Justin kom opp på skjermen. Det var fra en eller annen nyhetsartikkel om graviditeten. Pulsen økte og insiktet var å ta mamma i hånden. Hun gav meg et vennlig smil før hun så fram på Ellen og Justin mens hun klemte meg lett i hånda. 

 



"There's been news about you and DN having a baby," sa Ellen og så spent på Justin som returnerte blikket med et smil. "Yes, and I would like to offically confirm that we are indeed having a baby," svarte Justin stolt og han så rett på meg med lettelse i øynene. Jeg mimet tilbake "I love you" før Justin snudde seg smilende tilbake til Ellen. "Congratulations, Justin," sa Ellen. "This is so exciting. I'm so happy for you." Justin smilte. "Thank you. We are doing really good," svarte Justin. "And DN is actually in the audience today with her parents," sa Ellen og så på meg og foreldrene mine. Jeg smilte til Justin, fordi jeg turte ikke se rett inn i kameraet. Det var nemlig i Justin sine øyne jeg fant tryggheten på at dette var det rette for oss å gjøre. Og jeg følte meg lettet. Og litt kvalm. Men mest lettet.

 


 

It's out! Hva synes dere om måten Justin sa det?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 19

Hey loves! Så ingen Belieber-barnevakt altså, haha!! Så faktisk for meg at hun kom til å kidnappe Bieberbabyen, men så morsomt får vi vel ikke ha det - haha! 

 

Noen scenearbeidere gikk igjennom noen regler eller noe, musikken startet i det fjerne og før jeg visste ordet av det var showet i gang. Ellen stod noen få meter fra meg og snakket, publikum var supergira og det var veldig god stemning i hele studioet. Jeg smilte, men klarte ikke å lure på hvordan denne nyheten kom til å bli tatt av Belieberne. Jeg var nervøs, spent og ganske redd. Hvis det var noe jeg ikke ville så var det å såre fansen. Jeg var jo en av dem.. Eller jeg hadde jo vært det i alle fall. Kanskje jeg skulle arrangert en konkurranse der en av Belieberne kunne få jobb som barnevakt eller noe? Jeg måtte le litt av tanken, men slo den ikke helt i fra meg. Kunne jo vært en ide? Eller? Jeg visste ikke..

 


 

Justin's POV

 

Jeg sjekket Twitter mens jeg ventet på at de skulle kalle meg ut til scenen. Jeg visste at det bare var snakk om minutter, men jeg tenkte å minne Belieberne på om å sjekke The Ellen Show dagen etter. Vanligvis var jo hvert show spilt inn et par dager, eller en uke før. Men denne gangen hadde de gjort et unntak siden foreldrene til DN skulle være med. Jeg var veldig takknemlig for det, spesielt siden det var på høy tid at Belieberne mine fikk vite om graviditeten fra meg. Jeg visste jo hvorfor vi hadde latt være å si noe, men siden det bare var en måned igjen til babyen kom til verden, så måtte vi bare si noe. Jeg klikket meg inn på en ny tweet og skrev: "Make sure to check out @TheEllenShow tomorrow". Jeg nølte litt med å sende den ut, men tommelen jobbet før meg så den var sendt før jeg visste ordet av det. En scenearbeider kom inn på rommet og så på meg. "It's time," sa hun og smilte. "Thank you," svarte jeg og reiste meg. Jeg satte telefonen på lydløs og la den i lomma før jeg fulgte etter damen. Nervene var i høyspinn og hjertet mitt dunket litt raskere. Det var nå det skjedde..



 

DN's POV

 

"Our next guest is still on a break, but he's working hard in the studio getting ready for a new year and a new album. It's been a while since he's been on the show last, so please welcome Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet før hun reiste seg, musikken ble slått på og Justin kom ut. Han var utrolig kjekk og han smilte mens han vinket til publikum. Han gikk bort til Ellen og gav henne en klem før de begge satte seg ned og musikken stanset. I løpet av de få sekundene kunne jeg definitivt høre hvor Belieberne var plassert og de var ikke få. Det var rundt fem stykker som satt på til høyre for meg, fire stykker på venstre side og det var definitivt noen som satt et par rader bak meg. Jeg klappet bare når Justin kom ut, rett og slett fordi jeg ikke ville lage noe oppstyr rundt det faktum at jeg satt der jeg også. Og det var vel kanskje en god idé. Ingen av Belieberne hadde lagt merke til at jeg var der, noe som jeg absolutt så på som en god ting. Spesielt med tanke på det Justin kom til å si i løpet av dette intervjuet.

 

 

"It's so great to see you, Justin," sa Ellen og smilte bredt til Justin. "Thank you. It's great to see you too," sa han og satte seg til rette i sofaen. "So you went on a break after the Believe Tour. How have you been?" Ellen holdt kortene sine i den ene hånda og så spent på Justin. "You know, I've been great. It's been nice to just be me for a while. And I've been working in the studio a lot, making some music," svarte han og så raskt ut på publikum noe som skapte litt hyling blant noen av Belieberne på høyre side av meg. "So when is a new album coming out?" spurte Ellen raskt. "Soon. And I know my Beliebers hate it when I say that, but hopefully in the beginning of next year," svarte Justin med et av de søteste og bredeste smilene jeg noensinne hadde sett.

 

 

"That's amazing. You make great music," sa Ellen og smilte lurt til han. "Hah, thank you, Ellen. We should make a song together once," sa Justin lurt tilbake. "You would do that? What should our song be about?" spurte Ellen spent. "I don't know, but you should come to the studio with me and we'll figure something out," svarte Justin med et halvt seriøst og halvt lurt smil. "Yes, let's do that. Dave, would you make sure to set that up?" Ellen så på en av de som stod bak kameraene og et kamera ble snudd mot han. "Yes, I'll get right to that," svarte han med et lurt smil og tok opp telefonen sin. "We'll be right back with more from Justin Bieber," sa Ellen inn i kameraet og noe musikk kom på og publikum klappet. Ellen og Justin hvisket og snakket med hverandre, og jeg klarte ikke å la være å lure på hva de snakket om. Men hvis jeg skulle bedømme ansiktet til Justin, så handlet det nok om det som kom til å skje etter pausen. Magen min vendte seg og jeg satte meg bedre til rette i stolen og dro cardigan litt bedre over magen. It was now or never.

 


 

Hvordan tror dere Belieberne kommer til å reagere på babyen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
07.12.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 18

Hey loves! Da er maratonet i gang. Og jeg kommer til å være aktiv i kommentarfeltet hele veien, så hvis dere har noen spørsmål eller ideer til historien videre - legg igjen en kommentar. Let's make a party out of this, haha! Enjoy ♥

 

"We should probably get Justin in the dressing room, because the show is about to start and he's the first one up," sa Ellen og så rundt på noen av de som jobbet der. "Are you going to be okay?" Jeg så på DN med et bekymret blikk. "Sure, babe. Just do your thing. I think we're going into the studio soon anyways," svarte hun og så på meg. Jeg lente meg ned og kysset henne raskt på munnen. "I love you. Take care of yourself," hvisket jeg mot leppene hennes før jeg kysset henne raskt en gang til. "My parents are her. What could possibly go wrong?" ropte hun etter meg i det jeg gikk ut døren. 

 


 

DN's POV

 

Døren lukket seg og jeg så opp på mamma og pappa. "Dette er bra kult," sa jeg og smilte til dem. "Hun er en veldig snill dame, og jeg er veldig glad for at hun kan gi dere muligheten til å gå ut med det til alle," sa mamma og la en hånd på skuldra mi. Ellen kom bort til og smilte til oss. "So the audience is getting ready now, so it will only be a half hour until we start. Do you guys want to go in now or just as we're about to start?" spurte hun og så på foreldrene mine. Mamma så på meg noen sekunder før hun snudde seg mot Ellen og smilte. "I think we should go in just about when it's about to start, considering.. Well, the obvious," lo mamma og Ellen bare nikket. "Sure. You can just hang out here and I'll have one of the stage crew get you seated right before we start. I need to go get some things ready," svarte Ellen og gav meg et vennlig smil. "Thank you, Ellen. We really appreciate it," svarte jeg vennlig. "Oh my god, I totally forgot to say congratulations," sa Ellen og så på meg og så ned på magen. "Thank you," sa jeg og så ned på magen og strøk forsiktig over den med den ene hånda. "How is the baby anyways?" Ellen studerte ansiktet mitt. "Well, the baby is doing great, I'm still on bedrest, like Justin has explained to you. But she or he is developing good considering everything," svarte jeg lettet. "That's good. You two are just adorable together, and I really wish you all the best," svarte Ellen og la en støttende hånd på skuldra mi. "Again, thank you, Ellen. I can't put into words how extremely grateful I am for you doing this," sa jeg og la hånda mi opp på hennes. "It's my pleasure," svarte hun og noen sekunder senere forsvant hun.

 

 

Mamma, pappa og jeg ble sittende i en sofagruppe backstage og snakke. Mamma og pappa fortalte meg om denne ferien som de skulle på og jeg kunne se at de var utrolig spent på alt de skulle få oppleve. Jeg smilte når jeg tenkte på hva det var Justin hadde ordnet for dem, men jeg hadde sverget på at jeg ikke skulle si noe, så da var det bare å ikke si noe. Like før scenestart, hørte vi noen snakke i en høytaler og sekunder senere ble vi hentet av en av de som jobbet der. Jeg dro cardigan jeg hadde på meg over magen og gikk rolig ut. Jeg hadde jo vært her før, og Ellen hadde plassert oss på første rad slik at vi kunne snike oss opp og ned uten noe særlig styr. Jeg var ganske nervøs, fordi jeg visste jo at når Justin var med på The Ellen Show, så var det alltid Beliebers i studio. Det var liksom en av måtene Justin og Ellen gav tilbake til fansen. Det gjorde meg jo ikke noe sånn egentlig, men jeg var bare nervøs for å se dem. De visste jo tydelig hvem jeg var og jeg kunne jo også se hvem de var, om det gav noe mening. 

 

 

Vi kom inn på scenen, ble geleidet opp til første rad midt i publikum og satte oss ned. Jeg så meg nervøst rundt og fant fort ut at de ikke hadde plassert Beliebers hverken ved siden av oss eller rett bak oss. Mamma og pappa satte seg på hver sin side av meg, som om de skulle beskytte meg fra den store, stygge verdenen, og jeg kjente at jeg slappet litt mer av. Noen scenearbeidere gikk igjennom noen regler eller noe, musikken startet i det fjerne og før jeg visste ordet av det var showet i gang. Ellen stod noen få meter fra meg og snakket, publikum var supergira og det var veldig god stemning i hele studioet. Jeg smilte, men klarte ikke å lure på hvordan denne nyheten kom til å bli tatt av Belieberne. Jeg var nervøs, spent og ganske redd. Hvis det var noe jeg ikke ville så var det å såre fansen. Jeg var jo en av dem.. Eller jeg hadde jo vært det i alle fall. Kanskje jeg skulle arrangert en konkurranse der en av Belieberne kunne få jobb som barnevakt eller noe? Jeg måtte le litt av tanken, men slo den ikke helt i fra meg. Kunne jo vært en ide? Eller? Jeg visste ikke..

 


 

Så en Belieber som barnevakt? Hva tenker dere om det? Mulighet for drama eller bare gøy for en Belieber?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.12.2014 / 21:02 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Maraton?

Hey loves!

 

Historien er jo fortsatt i "slutten av august" og da må vi altså kjøre igjennom noen måneder før det blir jul - og det skal vi klare på to uker. Så det jeg da lurte på om vi skal kjøre maraton i morgen, siden det er litt sent og jeg nettopp har fått satt meg ned i sofaen? At jeg skriver deler som kan publiseres hver halvtime (hvis dere er aktive) fra klokka 5 til klokka er 10? 

 

Hva tenker dere om det? Legg igjen en kommentar.

 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.12.2014 / 22:16 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 17

Hey loves! Noen fine navn som kom opp i kommentarfeltet - og jeg aner fortsatt ikke om det kommer en gutt eller en jente først. Det får vel tiden vise! I morgen skal jeg på jobb, så da kommer det nok ikke noen deler før etter klokka 18.00 en gang. Men jeg skal prøve så godt jeg kan (krysser fingrene) å skrive mer enn en del i morgen også. Jeg virkelig elsker å skrive for dere! Ha en fortsatt fin fredagskveld så lenge ♥

 

"You're so adorable," sa jeg kjærlig og så han rett inn i øynene. "So I've heard," ertet han før han tok begge tallerkenene våre og bærte de ut på kjøkkenet. En halvtime senere var bordet ferdig ryddet av og oppvaskemaskinen på kjøkkenet var satt på. Klokka begynte å nærme seg leggetid for gravide tenåringer, så Justin og jeg gikk rett opp i seng. Vi visste begge at vi trengte all den søvnen vi kunne få før morgendagen. Det kriblet i magen når jeg tenkte på det, men jeg visste allikevel at det var på tide. Belieberne og folket generelt fortjente å få svar. 

 


 

Justin's POV

 

Det hadde tatt litt lengre tid enn planlagt for å få alle ut av huset. Det meste av grunnen var vel egentlig at DN hadde spydd fire ganger i løpet av tiden hun hadde brukt på å ordne seg, og det tok en halvtime lengre for henne å i det hele tatt få ordne håret sitt. Jeg hadde synes så utrolig synd på henne, så det endte med at både jeg og moren hennes hadde holdt oss på badet med henne samtidig. Moren ordnet håret hennes innimellom spytakene og jeg holdt håret og strøyk henne på ryggen mens hun faktisk spydde. Jeg kunne tenke meg at hvis noen faktisk hadde filmet hele scenarioet, så hadde det sett ganske komisk ut. DN hadde uansett tatt det ganske greit og det virket ikke som at hun hadde brydd seg om hvordan vi fikk ordnet håret hennes, bare vi fikk det gjort og vi kom oss ut døra. 

 



På veien til Burbank, ble DN sittende i baksetet sammen med moren og en spypose i tilfelle hun kom til å bli mer syk. Heldigvis var det bare en dårlig versjon av morgenkvalme, som DN dessverre hadde fått oppleve store deler av graviditeten, men heldigvis ikke hver eneste dag. Faren til DN satt i forsetet sammen med meg og han hadde kameraet framme hele veien og tok bilder av alt og ingenting egentlig. Jeg ble sittende og fundere på om vi kanskje burde ta foreldrene på en sightseeingtur før de dro videre til San Francisco. Denne innspillingen kom jo ikke til å bli vist før dagen etter, men det kunne vel ikke skade å la DN gå litt rundt hvis hun var i form til det. Jeg bestemte meg for å ringe Scooter for å spørre hva han tenkte om saken.

 

 

Vi svingte inn porten til der hvor studioet til Ellen DeGeneres var. Paparazziene var selvfølgelig klare over at jeg kom til å være gjest denne dagen, så da var det bare å suck it up. De stod klare utenfor porten og tok flere bilder av at bilen svingte inn. Faren til DN var like mye paparazzi tilbake, og jeg måtte faktisk le når jeg så det. Han tok nemlig bilder av at paparazziene tok bilder av oss. Det var det mest hysteriske jeg hadde sett på lenge. Vi parkerte og Hugo og Gil kom bort til bilen. Før DN flyttet til Los Angeles, så var alltid en av dem alltid sammen med meg hele dagen. Men nå var det mer at de møtte meg på de plassene jeg skulle være. Jeg følte det var dumt at jeg til alle tider skulle ha livvakter rundt meg når jeg egentlig bare var i studioet eller hjemme sammen med DN, uansett om DN hadde sagt at det var greit. Dette gjorde jo slik at Hugo og Gil kunne være sammen med familien sin mer og heller være klar når jeg først trengte det, som i det siste ikke hadde vært ofte. 

 

Gil åpnet døren for moren til DN, og jeg kunne se at DN dro et par solbriller på seg. Jeg gikk ut på min side og småjogget til den andre siden. Jeg hadde parkert slik at DN ikke ble sett gå ut av bilen og inn i studioet. Jeg tok tak i hånden til DN og vi gikk med raske, bestemte steg inn døren. Foreldrene fulgte tett etter, faren med kameraet hevet høyt og moren klynget til armen til faren med et overrasket uttrykk. "This is amazing. I can't believe I'm meeting Ellen Degeneres today," sa moren med gira stemme. "I can't believe I'm still sick to my stomach," svarte DN og så på meg med triste øyne. "Do you need to go to the bathroom?" spurte jeg og prøvde å beregne hvor lang tid det ville ta å gå til nærmeste toalett. "No, I'm just not feeling good. I'll be fine though. Seriously." Hun prøvde å overbevise meg, men både hun og jeg skjønte at det ikke gikk. "Just tell me if you do. I'm here," svarte jeg og gav henne et bekymret blikk. "I will. Let's just get this show on the road," svarte DN og så framover. 

 

 

Hugo åpnet døren som ledet inn til kontorområdet. "There you guys are." Ellen hoppet fram og smilte fra øre til øre. Både jeg og DN gav henne en klem før vi snudde oss og så at foreldren til DN stod halvfrosset i døråpningen. Ellen gikk bort og håndhilste på dem begge, mens jeg fant en stol til DN slik at hun kunne sette seg ned. "It's such a pleasure to have you here on set," sa Ellen og smilte til foreldrene til DN. "It's such a pleasure to be here. And we both want to thank you for taking such good care of our girl when she was on your show," sa faren til DN hjertefylt. "That isn't such a hard job. Your daughter is amazing," sa Ellen og så kjærlig på DN som smilte tilbake. "We should probably get Justin in the dressing room, because the show is about to start and he's the first one up," sa Ellen og så rundt på noen av de som jobbet der. "Are you going to be okay?" Jeg så på DN med et bekymret blikk. "Sure, babe. Just do your thing. I think we're going into the studio soon anyways," svarte hun og så på meg. Jeg lente meg ned og kysset henne raskt på munnen. "I love you. Take care of yourself," hvisket jeg mot leppene hennes før jeg kysset henne raskt en gang til. "My parents are her. What could possibly go wrong?" ropte hun etter meg i det jeg gikk ut døren. 

 


 

Håper alle får en super helg! Vil dere ha flere deler denne helgen?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.12.2014 / 17:37 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 16

Hey loves! Ny del og jeg måtte faktisk gå tilbake og regne på hvilken måned historien var lagt i. Men jeg fant ut at det var slutten av august, så da er det jo snart på tide med en liten baby. Kos dere med denne delen :)

 

"So I've been told. But seriously, I'm starving," svarte hun og så på maten som stod på bordet. "Let's say grace," fortsatte hun og tok tak i hånda mi. Moren og faren til DN så forvirret på hverandre, men kopierte DN og tok tak i hendene til hverandre. "God, we thank you for this food. For rest and home and all things good. For wind and rain and sun above. But most of all for those we love. Amen," sa hun og vi andre avsluttet med "Amen." Jeg smilte hengivent til DN. "Thank you," hvisket jeg. "Well, your welcome," svarte hun og begynte å forsyne seg med salat.

 


 

DN's POV

 

Etter en time var vi alle ferdige å spise, men vi ble sittende ved bordet og snakke. Jeg kjente at jeg var utrolig glad for at foreldrene mine var her, fordi jeg fikk en helt annen ro i kroppen når de var her. Det hadde vært tungt de siste to månedene og jeg kunne heller ikke tro at denne babyen snart kom til å melde sin ankomst til verden. Og vi hadde ikke gått ut med nyheten offentlig enda. Hjertet mitt dunket fortere når jeg tenkte over det, så jeg slo tanken fort i fra meg og engasjerte meg i samtalen rundt bordet.

 

 

"So DN, the baby is due soon," sa mamma med et spent smil rundt munnen. "Yeah, October 2nd is the due date," svarte jeg og så på Justin med et kjærlig blikk. "I can't believe I'm going to be a grandmother," svarte mamma og lente seg bak på stolen. "Pretty insane, right?" svarte jeg og så ned på tallerkenen. "So have you decided on names yet?" Pappa så spent på oss og jeg kunne høre at Justin smilte. Hvordan, det aner jeg ikke. "DN really likes Jordan for a boy and Jaylynn for a girl, but I'm not sure which ones I like," svarte Justin ærlig og jeg måtte smile fordi denne diskusjonen hadde vi hadde utallige ganger. "Justin really likes Jason, but I'm not sure. That's like Justin's alter ego after that CSI-episodes he did, so I'm not too excited about that name," svarte jeg ærlig og så på mamma. "I can understand that. But I know I've said it before, but you'll know what to call the baby ones it's here," svarte mamma nikkende. "So I've heard," hvisket jeg tilbake. Samtalen fløt ut til andre temaer etter det og det virket som at Justin og pappa bondet over en eller annen hockeykamp.

 

 

"Gleder du deg til å se mer av USA da, mamma?" Jeg så på mamma som tok en slurk med rødvin. "Ja, jeg gleder meg veldig. Hørte Justin hadde ordnet oss en leiebil," svarte mamma nikkende. Jeg smilte lurt. Det var ikke en leiebil Justin hadde fått tak i. "Ja, den skal visst komme i morgen ettermiddag en gang," svarte jeg lurt og så raskt på Justin som fortsatt var engasjert i en samtale med pappa. "Gruer du deg til Ellen?" Mamma så på meg med et bekymret uttrykk i ansiktet. "Nei, eller jo.. Kanskje litt," svarte jeg nølende. "Jeg vet liksom ikke. Jeg må jo fortsatt hvile så jeg får jo ikke lov å gå ut så ofte uansett, så det blir vel ikke noe forandring." Mamma pustet fort ut. "Nei, det har vært vanskelig å holde dette hemmelig i nesten 8 måneder. Det er jo ikke normalt å holde en graviditet hemmelig så lenge," sa hun ærlig. "Ja, men det var sånn det måtte bli siden babyen ikke vokste rett. Justin slet veldig med det, sant. Så da var det bedre at vi fikk tid for oss selv til å takle de utfordringene denne graviditeten har gitt oss," forklarte jeg og mamma nikket før hun tok enda en slurk av vinen. "Jeg vil bare si at jeg er utrolig stolt over deg, jenta mi." Mamma lente seg over bordet og tok tak i hånda mi. "Du er bare 17 år og allikevel er du blitt så voksen. Og jeg kan fortsatt ikke tro at du skal bli mamma," fortsatte hun. Jeg smilte og kjente tårene presse på bak øynene mine.

 

 

"Tusen takk, mamma. Jeg trodde aldri jeg skulle havne i en slik situasjon selv, så dette er helt vanvittig," svarte jeg ærlig og klemte mamma lett i hånda. "Men alt kommer til å ordne seg. Du har en god gutt som sitter ved siden av deg og det er vel kanskje en av de største grunnene til at jeg ikke stresser så veldig mye over denne graviditeten. Justin har hodet godt plassert på skuldrene og han har gode folk rundt seg. Så ja.. Alt kommer til å ordne seg," svarte hun og klemte hånda mi tilbake mens hun gav meg et kjærlig smil. "Tusen takk, mamma. Jeg er så glad for at dere er her nå. Jeg har savnet dere," sa jeg og så bort på pappa. "Vi har savnet deg også," svarte pappa midt i en engelsk setning om noe hockeygreier. Jeg begynte å le. "Sitter du å lytter på samtalen vår eller?" spurte jeg og latet som om jeg var overrasket. "Jeg fikk bare med meg det siste," svarte pappa og lo litt.

 

"Okei, skal vi begynne å rydde av?" spurte mamma og reise seg fra stolen. "Here, I'll help you," svarte Justin og reiste seg og jeg kunne ikke annet enn å se overrasket på han. "You understood what she was saying?" spurte jeg og så opp på han. "Of course. I'm fluent in Norwegian," svarte Justin stolt, men jeg kunne se at han holdt tilbake en latter. "No, not really. She got up and liftet her plate. I bet she said something about cleaning up," svarte Justin ærlig og jeg smilte takknemlig til han. "You're so adorable," sa jeg kjærlig og så han rett inn i øynene. "So I've heard," ertet han før han tok begge tallerkenene våre og bærte de ut på kjøkkenet. En halvtime senere var bordet ferdig ryddet av og oppvaskemaskinen på kjøkkenet var satt på. Klokka begynte å nærme seg leggetid for gravide tenåringer, så Justin og jeg gikk rett opp i seng. Vi visste begge at vi trengte all den søvnen vi kunne få før morgendagen. Det kriblet i magen når jeg tenkte på det, men jeg visste allikevel at det var på tide. Belieberne og folket generelt fortjente å få svar. 

 


 

SÅ på tide at dere begynner å tenke babynavn nå! HVA skal babyen hete om det blir en gutt og hva skal den hete om det blir en jente? Og hva ønsker dere? Jente eller gutt?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.12.2014 / 15:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 15

Hey loves! Jeg jobber med eksamen i dag, så jeg skal prøve å få ut en del deler og sånn. Kanskje få speeda opp historien litt, så jeg håper jo at det blir langt mer enn bare en del i dag. Håper dere liker denne delen og legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Enjoy ♥

 

"I know that, but I can't. I'm sorry. I hope you have a great day," smilte jeg og rullet opp vinduet igjen mens jeg startet bilen og gjorde meg klar til å kjøre. "You know you can take pictures with fans even though we're here?" Moren til DN satt i forsetet og hun så på meg. "Like I said, I don't want to be disrespectful," svarte jeg ærlig og gav henne et smil. "But we know how important the fans are to you, and we also understand that you're situation is different from ours," svarte moren og smilte til meg. "I'll have more time for fans some other time, but thank you," svarte jeg og begynte å kjøre.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på eiendommen og parkerte rett foran garasjen. Foreldrene til DN hoppet ut av bilen og jeg var like bak dem for å hjelpe dem med å bære inn alle posene. Jeg var den første til å gå inn døra og det første jeg merket var at det var utrolig stille i huset. Det var det vel egentlig hele tiden, spesielt siden DN hadde fått beskjed om å hvile mest mulig og jeg fant henne sovende på sofaen eller i senga oftere enn jeg hadde trodd i begynnelsen. Jeg tok av meg skoene og gikk inn på kjøkkenet og satte varene på benken før jeg gikk inn i stua. DN lå sovende på sofaen med høretelefoner på magen, og jeg måtte holde tilbake latteren. Jeg tok et par steg mot henne og hørte at musikken fortsatt spilte, så jeg satte meg ned ved siden av henne og strøyk henne på håret. Hun rørte seg ikke, men hun pustet tungt. Jeg lirket mobilen ut av hånda hennes, åpnet den og så spillelista hun hadde på. Jeg scrollet nedover igjennom lista og skjønte fort at det kun var mine sanger. Jeg smilte og lente meg ned og kysset henne på panna.

 



"Is she sleeping?" Moren til DN kom listende bort og vekslet blikket mellom DN og meg. Jeg smilte til henne. "Yeah, she does that almost all day," hvisket jeg tilbake. "Well, we could get dinner done and then we'll wake her," svarte hun og pekte mot kjøkkenet. Jeg nikket, la telefonen ned ved siden av henne og klarte ikke å motstå å kysse henne i panna enda en gang. Jeg var så utrolig glad i denne nydelige jenta at jeg av og til ikke visste hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg reiste meg rolig opp for å unngå å vekke henne, før jeg gikk inn på kjøkkenet og hjalp foreldrene til DN med å lage middag. Det var visst hjemmelaget lasagne, frisk salat og hvitløksbrød som stod på menyen. Og jeg kjente plutselig at det var utrolig lenge siden jeg i det hele tatt hadde hatt et ordentlig hjemmelaget måltid. Dette kom til å bli bra.

 

 

To timer senere stod maten på bordet og moren til DN gikk for å vekke henne, mens faren til DN og jeg satte oss ned ved spisebordet. Foreldrene hennes hadde kjøpt en flaske med rødvin som de skulle kose seg med, så jeg fant fram en flaske med iste til DN og meg. Noen minutter senere kom DN inn i spisestua og satte seg ned ved siden av meg. "Did you sleep well, sweety?" spurte jeg og så på henne med et kjærlig blikk. "Yeah, I did. I was tired," svarte hun og smilte. "However, when you decide to take my phone out of my hands and kiss my forehead, you might want to do it a little more carefully next time." Hun smilte lurt til meg og jeg klarte ikke å gjøre annet enn å le. "You are something else, baby," svarte jeg og kysset henne på kinnet. "So I've been told. But seriously, I'm starving," svarte hun og så på maten som stod på bordet. "Let's say grace," fortsatte hun og tok tak i hånda mi. Moren og faren til DN så forvirret på hverandre, men kopierte DN og tok tak i hendene til hverandre. "God, we thank you for this food. For rest and home and all things good. For wind and rain and sun above. But most of all for those we love. Amen," sa hun og vi andre avsluttet med "Amen." Jeg smilte hengivent til DN. "Thank you," hvisket jeg. "Well, your welcome," svarte hun og begynte å forsyne seg med salat.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.12.2014 / 21:19 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 14

Hey loves! Da er det siste delen for kvelden. Får håpe dere likte delene i dag og legg gjerne igjen en kommentar om hva dere synes om delene! Enjoy ♥

 

Jeg gikk til lista mi som bare inneholdt Justin sine sanger, og satte på All That Matters. Jeg smilte når jeg hørte stemmen til Justin strømme igjennom høretelefonene, og plutselig fikk jeg en ide fra noe jeg hadde lest uken før. Jeg dro høretelefonene av hodet og plasserte dem på magen. "Her, baby. Dette er pappaen din som synger," sa jeg og byttet til sangen "Be Alright". Bare noen sekunder senere var jeg sovnet.

 


 

Justin's POV

 

Jeg parkerte foran Price Chopper etter en lang diskusjon med meg selv om hvilken matbutikk som ville passe best. Jeg fant ut at uansett hvor jeg dro, så kom det til å være fans og paparazzier, så da tok jeg Price Chopper som lå i et området der også Target var. Foreldrene hennes ville inn dit for å kjøpe noen småting, så da fant jeg ut at det var best. Jeg parkerte bilen og så meg rundt etter Hugo som skulle møte oss der. Han kom til syne blant noen biler og gikk med bestemte steg mot oss. "Okay, let's go," sa jeg og gikk ut av bilen og det samme gjorde foreldrene til DN. Vi gikk inn i butikken, fant en vogn og så gikk vi igjennom butikken rad etter rad. "There are so many cool groceries her," sa moren til DN med et fornøyd blikk og tok fram en boks med Rice Krispies. "That's cereal. But you could also make Rice Krispie treats if you mix it with melted butter and marshmellows," sa jeg og smilte. "That sounds good," svarte moren til DN og la en boks ned i vogna. 

 

 

En time senere hadde vi fått betalt varene og uansett hvor mye jeg sa at jeg skulle betale, så var faren til DN raskere med kortet sitt enn jeg var. Vi plasserte varene i bilen, satte oss inn og kjørte den korte avstanden bort til Target, parkerte og gikk ut av bilen. Hugo var fortsatt på plass og nå var paparazziene også tilstede. Jeg kjente at jeg ble flau faktisk. Foreldrene til DN var absolutt ikke vant med en slik type oppmerksomhet og nå var det liksom en hel haug med mennesker som alle pekte kameraene sine mot oss. Jeg visste at de var mer opptatt av å få et bilde av meg enn foreldrene hennes, men jeg klarte ikke å riste av meg den følelsen av at jeg var flau. Vi gikk inn i butikken og foreldrene til DN tok med seg en handlevogn og gikk igjennom butikken rad etter rad. Jeg daffet etter, men jeg innså fort at mitt nærvær skapte en del oppmerksomhet. Jeg bestemte meg for å se på noe annet mens foreldrene gikk rundt og handlet.

 

 

Jeg gikk bort til filmseksjonen og så på de forskjellige DVDene som var der. Jeg stod der en stund og bare så på filmene uten helt å få med meg hva de forskjellige filmene handlet om. Hugo dultet plutselig i meg og pekte på en av filmene. "They still have your movie," sa han og pekte på Never Say Never og Believe. Jeg smilte. "That's amazing," svarte jeg og tok tak i en av filmene. "It's been a while since I watched Never Say Never." Jeg så opp på Hugo. "I watched it last week with my daughter. She loves you, you know," svarte han med et lurt smil og jeg kunne ikke la være å le. "She's adorable. Do you like the movie?" Hugo så ned på filmen. "Yeah, of course," sa han fort. "But I think my daughter likes it more." Jeg ristet smiende på hodet. "I bet she does."

 

Foreldrene til DN kom bort til oss med en ganske full handlevogn. "I think we're done now," sa moren med et stort smil om munnen. "Yeah, let's get out of here," sa faren og vi gikk bort til kassa. Siden jeg ikke hadde handlet noe, stilte jeg meg ved utgangen og det var da noen av jentene som jeg hadde sett følge etter oss kom bort. Hugo var rask og stilte seg foran meg. "Hey Justin, can we get a picture with you?" Jentene så forhåpningsfullt på meg, og jeg visste at hadde DN vært her så hadde hun stilt seg til siden slik at jentene fikk tatt bilde eller så hadde DN tatt bilde for oss. Jeg så bort på foreldrene til DN og de holdt enda på i kassen. Jeg smilte til jentene. "Sure," svarte jeg og jentene stilte seg i tur og orden for å få bilde. "Thank you so much, Justin. We love you," sa hun ene jenta med langt mørkt hår. "You're welcome, sweety," sa jeg og smilte før enda en jente kom for å ta bilde. "I love you, Justin. Thank you," sa hun og gav meg en klem. "Thank you," sa jeg og smilte før jeg så bort på foreldrene som nå holdt på å pakke varene. "It was great meeting you. I have to go," sa jeg mens jeg vinket og smilte til jentene. Jeg gikk bort til kassa og hjalp foreldrene til DN med å pakke ned varene før vi alle gikk ut av butikken og lastet varene inn i bilen.

 

 

Det hadde samlet seg noen få fans utenfor butikken og det var også noen paparazzier som tok bilder av oss. Jeg satte meg inn i bilen og jentene som stod utenfor tok et par steg mot bilen. De kunne ikke se at jeg så dem, så jeg rullet ned vinduet. "I'm sorry, but I can't take pictures with you today," sa jeg og smilte skjevt til dem. "We love you, Justin," ropte hun ene. "I love you too," sa jeg og smilte. "Why can't we get pictures?" ropte en annen. "Well, I have some people here with me today, and I feel it would be disrespectful of me to stop for fans when they are here," svarte jeg fort. "It will only take a minute," prøvde hun ene seg. "I know that, but I can't. I'm sorry. I hope you have a great day," smilte jeg og rullet opp vinduet igjen mens jeg startet bilen og gjorde meg klar til å kjøre. "You know you can take pictures with fans even though we're here?" Moren til DN satt i forsetet og hun så på meg. "Like I said, I don't want to be disrespectful," svarte jeg ærlig og gav henne et smil. "But we know how important the fans are to you, and we also understand that you're situation is different from ours," svarte moren og smilte til meg. "I'll have more time for fans some other time, but thank you," svarte jeg og begynte å kjøre.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.12.2014 / 19:14 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 13

Hey loves! Så da har jeg fått skrevet enda en del, og jeg tror jeg får ut en del til i kveld. Så stay tuned og kos dere med denne delen :)

 

"Ja, men du vet at Belieberne kommer til å gå bananas når Justin går ut og forteller at ryktene om babyen er sant. Jeg har sett hva de har skrevet på Twitter og de andre sosiale mediene, og det er mye stygt, mamma." Jeg kjente at tårene presset på bak øynene. "Du kan ikke la det styre av det som skjer på nettet. Belieberne til Justin kommer til å godta dette etterhvert, og hvis de slutter å bry seg om Justin bare fordi han har fått seg kjæreste og en baby, så får de bare være," sa mamma med et alvorlig uttrykk. "Jeg er nervøs for i morgen," svarte jeg. "Jeg skjønner det, vennen. Men du må ta vare på deg selv og babyen og Justin. Alt det andre blir å ordne seg. Stol på meg," sa hun og lente seg mot meg for å gi meg en klem. "Takk, mamma. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg," hvisket jeg inn i øret hennes. "Jeg er så stolt over deg, DN," hvisket hun tilbake.

 


 

DN's POV

 

Pappa og Justin kom ned fra andre etasje med et stor smil om munnen. Mamma og jeg snudde oss og så på dem. "Justin just showed me the house. It's huge," sa pappa halvveis overrasket. "Yeah, it's pretty amazing," svarte jeg med et smil. "I need to see more of this house," sa mamma og smilte til Justin. "Later," brøt pappa inn. "What do you guys want for dinner? We were thinking a homecooked meal would be nice today," sa mamma og smilte. "That would be amazing," pustet jeg lettet ut. "Great. Then we need to go grocery shopping," svarte mamma med et smil og reiste seg fra sofaen. "Can I come?" spurte jeg og så forhåpningsfullt på foreldrene mine og Justin. Mamma så oppgitt bort på pappa og så på Justin. "Baby, you can't.. Not yet," sukket Justin og tok et par steg mot meg. "Yeah. Of course. No, I understand," sa jeg og så på ned på magen min. "I'm sorry, baby." Justin la en hånd på skuldra mi før han lente seg ned og kysset meg på hodet. "It's fine. Just bring back some chocolate," sa jeg og så opp på Justin. "Sure, babe." Justin lo litt før han kysset meg på munnen, og de alle forsvant ut av huset.





Jeg la meg til rette i sofaen og pakket pleddet over meg. Jeg skrudde på TVen og begynte å flippe gjennom kanalene. Ingenting. Så utrolig typisk. Jeg endte opp med å se på et eller annet talkshow som jeg aldri hadde hørt på, men det var vel bedre enn ingenting. Jeg dro fram telefonen fra lomma mi og begynte å scrolle gjennom Twitterfeeden min før jeg søkte opp "@justinbieber" for å se hva som rørte seg i fanbasen. Det tok ikke mange sekunder før jeg skjønte at det var mye rykter som gikk. Halvparten handlet om graviditeten og den andre halvparten handlet om det eventuelle nye albumet Justin jobbet med. Noen trodde til og med at jeg var gravid med tvillinger. Jeg måtte le litt når jeg leste igjennom tweetene, men det tok ikke lange tiden før jeg kjente at jeg ble trøtt og kjente at øynene ble tunge.

 

 

Jeg så meg rundt i rommet for å se etter høretelefonene. De lå på et annet bord som krevde jeg måtte reise meg. Så da var det bare å mote seg opp. Jeg dro pleddet fra kroppen min og reiste meg sakte opp. Jeg gikk bort og hentet høretelefonene, og så la jeg meg ned i sofaen igjen. Jeg la hodetelefonene over hodet og plugget dem inn i telefonen. Jeg gikk til lista mi som bare inneholdt Justin sine sanger, og satte på All That Matters. Jeg smilte når jeg hørte stemmen til Justin strømme igjennom høretelefonene, og plutselig fikk jeg en ide fra noe jeg hadde lest uken før. Jeg dro høretelefonene av hodet og plasserte dem på magen. "Her, baby. Dette er pappaen din som synger," sa jeg og byttet til sangen "Be Alright". Bare noen sekunder senere var jeg sovnet.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.12.2014 / 17:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 12

Hey loves! Da er det en ny del av historien. Ny del kommer i løpet av et par-tre timer. Håper dere har en fin torsdag :) 

 

"That is absolutely crazy," svarte faren hennes. "I tried to explain it to you." DN snudde seg og så på foreldrene. "I heard you telling me about it.. But oh my God, DN. I never heard it could be that crazy," svarte moren med et halvveis sjokkert blikk. "You get used to it," svarte DN og snudde seg tilbake. Hun tok tak i hånden min og klemte en gang før hun mimet "I love you." Jeg hadde lyst til å lene meg over og kysse henne, men det var litt vanskelig både med trafikken på utsiden av bilen og foreldrene på innsiden av bilen. Jeg mimet tilbake. "I love you too."

 


 

DN's POV

 

Justin svingte inn og parkerte rett foran huset. "We're here," sa han mens han tok nøkkelen ut av tenninga og åpnet døra. Mamma og pappa gikk rolig ut av bilen og så opp på huset til Justin som om det var et slott. Justin kom småspringende rundt på min side, åpnet døren og hjalp meg ut. "Fint hus eller hva?" sa jeg og stilte meg ved siden av mamma. "Hus?" HUn måpte til meg. "Mer som et slott, DN." Hun smilte bredt i det pappa hjalp Justin med å ta ut bagasjen. Jeg vagget meg opp til døra, låste den opp og gikk inn, tett etterfulgt av mamma, pappa og Justin. Jeg lente meg på kommoden som stod innenfor døra og Justin kom bort og smilte søtt til meg. "Shoes?" spurte han i det han satte seg ned på et kne. "Yes, please," smålo jeg. Han dro begge skoene av og plasserte dem i skapet. Jeg gikk bort til sofaen og satte meg rolig ned. Hodet og kroppen min ble tung. Mamma kom bort og satte seg ned ved siden av meg.

 



"Går det bra med deg?" spurte hun og la en hånd på hånda mi. "Ja, det går bra," smilte jeg og så takknemlig opp på henne. "Hva sier legen om babyen?" Jeg kunne høre bekymringen i stemmen hennes, så jeg sukket og så ned på magen. "Det går bra med babyen. Hun er vel ikke helt.." Mamma lyste opp og smilet hennes ble gigantisk. "Så det er en jente?" Jeg ristet på hodet og smilte. "Nei, ikke akkurat. Eller jeg vet ikke. Justin og jeg har bestemt oss for å vente til babyen blir født. Men jeg er overbevist om at det er en jente og Justin er overbevist om at det er en gutt. Han vil nemlig først ha en gutt og så en jente," forklarte jeg. "Ja, jeg så faktisk et intervju der han sa det," nikket mamma og så ut i lufta. "Vent litt.. Har du sett intervjuer av Justin?" Jeg smilte lurt til henne. "Ja, selvfølgelig har jeg det," svarte mamma. "Jeg må jo bli kjent med Justin og siden han aldri er på besøk, så må jeg jo gjøre noe med fritiden min." Jeg begynte å le. "Du høres akkurat ut som en Belieber." Mamma smilte lurt. "Kanskje jeg er det?" Jeg ristet smilende på hoset.

 

 

"Men babyen har det bra, selv om hun.. Eller han, ikke vokser like fort som andre babyer," sa jeg etter noen sekunders stillhet. "Så du må fortsatt hvile mye?" Mamma la en bekymret hånd på skuldra mi. "Ja, og jeg kjenner at jeg blir fort veldig sliten når jeg er mye oppe og går. Men jeg vil jo gjerne kunne dra ut og handle og gjøre ting klart for babyen. Justin har jo sagt at Pattie skulle komme en gang om to uker og så skulle de to dra ut og handle inn småting. Men jeg vil jo også være med," sa jeg og så oppgitt på henne. "Men dere skal jo på Ellen DeGeneres i morgen, og da blir jo endelig nyheten avslørt og da kan du jo gå ut og ting blir å ordne seg," svarte mamma med et vennlig smil. "Ja, men du vet at Belieberne kommer til å gå bananas når Justin går ut og forteller at ryktene om babyen er sant. Jeg har sett hva de har skrevet på Twitter og de andre sosiale mediene, og det er mye stygt, mamma." Jeg kjente at tårene presset på bak øynene. "Du kan ikke la det styre av det som skjer på nettet. Belieberne til Justin kommer til å godta dette etterhvert, og hvis de slutter å bry seg om Justin bare fordi han har fått seg kjæreste og en baby, så får de bare være," sa mamma med et alvorlig uttrykk. "Jeg er nervøs for i morgen," svarte jeg. "Jeg skjønner det, vennen. Men du må ta vare på deg selv og babyen og Justin. Alt det andre blir å ordne seg. Stol på meg," sa hun og lente seg mot meg for å gi meg en klem. "Takk, mamma. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg," hvisket jeg inn i øret hennes. "Jeg er så stolt over deg, DN," hvisket hun tilbake.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.12.2014 / 15:40 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 11

Hey loves! Ny del - wiihuu! Det er fult eksamensfokus her, men jeg tror det i alle fall kommer en del til i dag! Enjoy♥

 

"You're carrying a baby," statuerte han fort før han bøyde seg ned og hjalp meg med skoene. "Of course you can't get your shoes on. The baby is in the way." Justin ordnet skoene ferdig før han så opp på meg. Jeg hadde noen tårer i øynene mine, men de hadde enda ikke begynt å trille. "You look absolutely gorgeous." Øynene hans glitret igjen. Jeg smilte. "And I love you." Han lente seg opp og plantet et kyss på leppene mine før han hjalp meg opp fra sofaen. "Thank you," svarte jeg med babystemme og følte meg ganske dum der jeg stod. Når man må ha hjelp til å få på seg skoene, ja.. Da er man i alle fall gravid nok, tenkte jeg i det Justin geleidet meg ut av huset og inn i bilen. 

 


 

Justin's POV

 

Vi svingte inn på parkeringsplassen ved flyplassen. Hugo og Gil kom fort bort til bilen og jeg kunne se at paparazziene var tilstede. Hvis det virkelig var en plass man alltid kunne regne med paparazzier, så var det på flyplasser - rett og slett fordi det alltid var kjente fjes som kom og gikk. Jeg hoppet ut av bilen og gikk bort til den andre siden av bilen før jeg åpnet døren til DN og hun vagget seg ut. Jeg tok tak i hånden hennes og Gil og Hugo stilte seg framfor og bak oss. DN hadde dratt et par solbriller på og den jakka hun hadde på seg var både stor nok til dekke magen og som hun kunne dra over hodet, noe som hun hadde gjort. Paparazziene samlet seg fort rundt oss og spørsmålene haglet hele veien inn. "DN, are you pregnant?" "How do you feel about becoming a daddy?" "When are you confirming the news?" "DN, you look beautiful." "I love how you try to hide that belly of yours." "Are you travelling?" "Where are you guys headed?" Vi gikk målrettet inn, og stillheten mellom DN og meg var påtvungen, men behagelig. Dørene åpnet seg og vi gikk målrettet bort til der hvor foreldrene til DN kom til å være. Flyet hadde landet nå, så da kom det til å gå fort. Forhåpentligvis. Flyplasser var alltid travle, full av fans, kjendiser og paparazzier.

 

 

"Over here." Hugo snudde seg raskt og pekte bort til et området som var like utenfor bagasjehentingen. Vi gikk med raske steg, hånden min fortsatt godt plassert i hennes. Plutselig slapp DN hånden min og småsprang (noe som så ufattelig morsomt ut) bort til foreldrene hennes. Jeg fulgte rolig etter. "Det er så fint å se deg igjen, DN." Moren hennes smilte til henne og de gav hverandre en klem. "Jeg har savnet dere." DN smilte hengivent til faren hennes og gav han også en klem. Ordene som ble vekslet mellom disse tre var uforståelig og hørtes mest ut som gresk for min del. Jeg kunne fransk, men hallo. Norsk var virkelig ikke i nærheten. "Hey Justin." Moren til DN kom bort og gav meg en rask klem. "You look good. How are you?" Jeg smilte tilbake til henne. "Thank you, so do you," svarte hun før faren til DN kom bort og gav meg en mannlig klem. "I see you're taking care of our girl," sa han med et smil før han snudde seg og så på DN. "Of course," svarte jeg, men kjente at stressnivået mitt var høyere enn jeg ville at det skulle være. "We should probably get going," sa Hugo plutselig, som om han hadde lest tankene mine. "Yeah, we should," svarte jeg og så på DN, som også skjønte at det var på tide. "Do you have your bags?" Jeg så på foreldrene hennes som bare nikket. "Okay, let's go," sa jeg og tok tak i hånden til DN igjen før vi begynte å gå ut mot bilen igjen.

 

Etter å ha gått noen meter, så jeg plutselig at en liten gruppe med jenter - kanskje 13-14 år - hadde samlet seg ved utgangen. De hadde alle telefonen opp mot meg, og jeg skjønte fort at de tok bilder. DN klemte hånden min et par ganger, noe som hadde blitt et signal på at hun så fansen. Jeg klemte tre ganger tilbake for å signalisere om at det ikke var tid til det og da rykket hun hånda mi raskt ned. Jeg ristet på hodet til DN og jeg vet at hun så det, fordi hun slapp hånda mi og da hadde ikke jeg noe valg. Jeg gikk målrettet bort til jentene og tok noen bilder med dem. Det hele var over på kanskje to minutter, men jentene var i ekstase. "Is that DN?" spurte plutselig den ene jenta og pekte på DN som stod med ryggen til og snakket med foreldrene sine. "Yeah, that's her," svarte jeg med et smil og signerte et telefondeksel. "She looks so beautiful," svarte hun og flagret med øynene. "Thank you," smilte jeg stolt. "It was nice meeting you." Jeg snudde meg og gikk tilbake til DN.

 

 

"Was that so hard?" hvisket hun i øret mitt og jeg kunne høre at hun smilte. Jeg snudde meg og så på henne. "You're parents are here," svarte jeg med samme hviskende stemme tilbake. "So?" Hun rynket øyenbrynene. "Don't you think it's a little disrespectful towards them that I stop for fans?" DN begynte å le. "Don't you think it's a little disrespectful towards your fans not to stop?" Jeg ristet på hodet og smilte. "You are something else, baby," svarte jeg akkurat i det dørene åpnet seg og vi ble møtt av en flokk med paparazzier. Jeg snudde meg for å se om det gikk bra med foreldrene hennes, og ansiktsuttrykket deres var priceless. Jeg tror jeg aldri hadde sett dem så sjokkert, ja, til og med skremt før. De var mennesker som hadde veldig god kontroll på alt og for første gang så jeg at de var litt utilpass.

 

 

Skrittene bort til bilen virket eviglange, og jeg måtte se bak på foreldrene flere ganger for å sjekke at det gikk bra med dem. Gil og Hugo gikk nå på siden av dem, da jeg fungerte som en tredje livvakt for DN. Situasjonen var kaotisk, på grensen til hysterisk morsom, og når vi endelig hadde kommet oss inn i bilen, hørte jeg et lettet sukk fra baksetet og en undertrykt latter fra forsiden. "What are you laughing for?" spurte jeg DN med en smil om munnen. "Did you see their faces?" sa hun og pekte på foreldrene i baksetet. "Yeah?" DN begynte å le. "They looked like something hit them in the face with a shovel," sa hun innimellom latteren. Moren til DN begynte også å le. "Is it like this all the time?" spurte hun og skiftet mellom å se på meg og DN. "Well, that's just our life," svarte jeg og smilte mens jeg startet bilen og begynte å rulle. "That is absolutely crazy," svarte faren hennes. "I tried to explain it to you." DN snudde seg og så på foreldrene. "I heard you telling me about it.. But oh my God, DN. I never heard it could be that crazy," svarte moren med et halvveis sjokkert blikk. "You get used to it," svarte DN og snudde seg tilbake. Hun tok tak i hånden min og klemte en gang før hun mimet "I love you." Jeg hadde lyst til å lene meg over og kysse henne, men det var litt vanskelig både med trafikken på utsiden av bilen og foreldrene på innsiden av bilen. Jeg mimet tilbake. "I love you too."

 


 

Så ryktene om at DN er gravid er jo allerede ute, og det finnes jo bilder av henne der man tydelig ser at noe skjer med magen hennes. Hvordan tror DU Beliebers ville reagert på en Bieber-baby når Justin bare er 19 år?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.12.2014 / 16:12 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 10

Hey loves! Det ble litt for mye jobb og litt for lite søvn de siste dagene, men nå ser det ut som at det roer seg litt i alle fall. Jeg er midt i eksamensperioden min, og siste eksamen er 15. desember. Dermed kan jeg ikke love dere noe maraton eller at det blir flere enn en del hver dag. Men jeg har store planer for jula da. Jeg skal se om DN og Justin er med på å speede opp historien, slik at julen deres blir samtidig som julen i historien - hva tenker dere om det? 

 

"I see that." Hun tok et par skritt mot meg. "You did good. Thank you." Hun nådde meg akkurat i det hun sa det, så jeg la en arm rundt midja hennes. "Thank you," sa jeg forsiktig og kjente igjen at det gjorde vondt i brystet av å ha henne så nært. "I love you, DN." Hun så meg rett inn i øynene. Hun studerte dem noen sekunder før hun smilte forsiktig. "I love.." Jeg avbrøt henne. Leppene mine landet mykt på hennes, og den følelsen jeg hadde i brystet ble erstattet av elektriske spenninger som fløy rundt i hele kroppen. DN var og forble den aller fineste, flotteste og godeste jenta jeg noensinne hadde møtt. Og det beste var.. Hun var bare min!

 


 

DN's POV

 

Vi ble sittende ved spisebordet i over en time. Pannekakene var spist for lengst, men det var koselig å bare sitte der og snakke med hverandre. Justin var i utrolig godt humør i dag også, noe som definitivt smittet over på meg. Allikevel kunne jeg se at Justin var ganske så nervøs for intervjuet der han skulle fortelle verden om babyen, men det virket også som at han var en smule lettet. Jeg studerte Justin mens han snakket om noe Jaxon hadde gjort dagen før, og du kunne se gleden glitre i øynene hans mens han snakket. Han var en veldig, veldig stolt storebror og han ville gitt livet for Jaxon og Jazmyn uten å nøle. Det var vel også derfor jeg ikke stresset så veldig over denne graviditeten i utgangspunktet. Var det en ting som hadde vært sikkert fra dag en, så var det det at Justin kom aldri til å forlate hverken meg eller babyen. Når diskusjonen om vi skulle beholde babyen kom opp, så ble den slått ned like fort. Det var en selvfølge at babyen var etthundre prosent velkommen og ethundre prosen ønsket. 

 

image

 

Justin fullførte historien og så kjærlig på meg. "Are you ready to go?" Jeg smilte og pustet inn. "Yeah, we should probably get going," svarte jeg på utpust. Justin reiste seg og tok tallerkenen sin. Jeg reiste meg og tok tak i tallerkenen min, da Justin sprintet tilbake. "No, I got it. You just relax," sa han og smilte til meg. "Thank you," svarte jeg takknemlig tilbake før jeg satte meg ned og dro opp telefonen. Flyet kom til å lande hvert øyeblikk nå, og det tok nesten en halvtime å kjøre til flyplassen. Justin satte oppvasken inn i oppvaskemaskinen, tørket av noen benker og ryddet resten av tingene av bordet. "I'll just go change, and then we can go," sa Justin i forbifarten og forsvant opp på badet. Jeg reiste meg rolig fra stolen og gikk ut i gangen for å finne fram skoene mine. 

 

Et par lange, svarte støvletter dro jeg med meg bort til sofaen og så satte jeg meg ned. Jeg bøyde meg over magen og prøvde å dra skoen oppover, men jeg fikk den ikke på foten en gang. Begge føttene mine var en smule hovne, men jeg visste jo at disse støvlettene passet. De måtte jo passe. Jeg sleit litt med å i det hele tatt få de på foten og uansett hvor hardt jeg prøvde så klarte jeg ikke å dra de oppover. Jeg hørte skritt ovenifra og jeg snudde meg mot trappa. Justin kom til syne med håret sitt fikset, svart skinnbukse, Supras, en svart topp og en beige jakke. Jeg så at han hadde en svart caps i hånda, men jeg tvilte på at han kom til å ta den på nå som han hadde ordnet håret. Kjekk var han uansett!

 


 

Jeg prøvde skoene enda en gang, og jeg fikk til å presse den ene foten ned i skoen. Justin kom bortover til meg og smilte. "You ready to go?" spurte han med et smil og det så ut som at han var klar for å springe ut døra. Jeg så uskyldig opp på han. "Well, yeah.. But there's a problem," svarte jeg og kjente at kinnene mine ble varme. "What's the problem?" Øyenbrynene til Justin rynket seg sammen i bekymring. "Well.." Jeg sukket og så ned på skoene mine. "I'm fat." Justin begynte å le når han skjønte at jeg ikke fikk på meg skoene. "You're not fat, baby. You're pregnant," svarte han med en sånn ironi og sarkasme i stemmen som gjorde at tårene presset på bak øynene mine. "I can't even get my shoes on, Justin," svarte jeg skarpt, men Justin bare lo. "You're carrying a baby," statuerte han fort før han bøyde seg ned og hjalp meg med skoene. "Of course you can't get your shoes on. The baby is in the way." Justin ordnet skoene ferdig før han så opp på meg. Jeg hadde noen tårer i øynene mine, men de hadde enda ikke begynt å trille. "You look absolutely gorgeous." Øynene hans glitret igjen. Jeg smilte. "And I love you." Han lente seg opp og plantet et kyss på leppene mine før han hjalp meg opp fra sofaen. "Thank you," svarte jeg med babystemme og følte meg ganske dum der jeg stod. Når man må ha hjelp til å få på seg skoene, ja.. Da er man i alle fall gravid nok, tenkte jeg i det Justin geleidet meg ut av huset og inn i bilen. 

 


 

Ahh, the cuteness overload! Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.11.2014 / 13:38 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 9

Hey loves! Det var Thanksgiving på torsdag (noe jeg faktisk feirer), internettet falt ut i fem timer på torsdag, og jeg hadde noen oppgaver på skolen. Ja, og så må vi jo ikke glemme både skole og jobb i dag da.. Derfor ingen deler de to siste dagene - I'm deeply sorry! Nå kommer det i alle fall en, og så håper jeg det kommer en til før klokken 10 i kveld. Fingers crossed! ♥

 

Justin lo sånn forsiktig. "I wanted to give it to you guys when he or she was born. So when the doctor told us about how the baby wasn't developing like other babies, it broke my heart. And I became scared the song wouldn't be ready.. You know.." Justin pustet godt inn. "In case the baby came early." Enda en tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dette. Jeg følte meg plutselig veldig egoistisk og jeg ville bare holde han for evig og alltid. "I didn't know.." Jeg så ned på magen igjen. "Don't be, baby. Please don't be sorry. I'm just sorry I haven't been honest with you. I'll be.. I promise I'll be here for you more." Jeg satte meg opp og Justin fulgte fort etter meg. Leppene hans landet på mine og lidenskapen var til å ta og føle på. Det var denne Justin jeg hadde savnet. 

 


 

En uke senere.

 

Justin's POV

 

DN var gått i dusjen slik at hun kunne gjøre seg klar for at foreldrene skulle komme på besøk. De skulle bare være her i et par dager, før de skulle reise videre til San Francisco og så videre til New York City. Denne ferien hadde de allerede begynt å planlegge rundt den tiden jeg dro til Norge for å være med å fortelle om graviditeten, men nå kunne de jo besøke DN i samme slengen. Planen var egentlig at DN og Camilla skulle være hjemme alene, men jeg visste at både DN og foreldrene hennes var veldig spent på å se hverandre igjen. Vi hadde til og med klart å planlegge det slik at foreldrene skulle få være med på The Ellen Show dagen etter, da jeg hadde et intervju for å fortelle om prosjektet med Cody Simpson og det var også da vi skulle fortelle verden at DN var gravid. På den måten kunne jo foreldrene til DN være her for henne den første dagen, i tillegg til at DN faktisk kunne begynne å vise seg offentlig igjen. Denne lock-down-operasjonen vi hadde i forhold til DN begynte å bli slitsom både for meg og henne. Selv om hun skulle hvile over 90% av dagen, så måtte man da for Guds skyld kunne gå ut å spise middag en gang i blant.




 

Jeg pustet godt inn og begynte å lete fram ingredienser for å lage pannekaker til frokost. Det var jo enda et par timer til vi måtte kjøre, så en god og lang frokost var akkurat det DN og jeg fortjente. Jeg hadde jo faktisk holdt meg hjemme mye mer den siste uken, men den sangen gnegde noe fryktelig i bakhodet mitt. Jeg ante ikke hva jeg trodde var feil med den, men det var noe i alle fall. Jeg ristet på hodet og begynte å mikse ingrediensene. DN måtte jo være ferdig i dusjen om ikke så lenge.

 

DN's POV

 

Jeg gikk ut av dusjen og stilte meg foran speilet før jeg surret håret i en håndduk. Jeg betraktet ansiktet mitt. Det hadde ikke forandret seg så mye, kanskje litt rundere. Jeg hadde jo også lagt på meg litt over rompa, hofta og armene, men det var heller ikke den største forandringen. Det var vel slik det måtte være når man ble gravid i en alder av 17. Jeg pustet godt inn og prøvde å la være å tenke på hvordan livet mitt kom til å være forandret for alltid. Jeg hadde jo alltid sagt at jeg skulle bli ferdig med utdanningen min før jeg i det hele tatt begynte å tenke på barn. Så å si at dette var alt annet enn planlagt, var vel en en underdrivelse. Jeg la på meg litt lett sminke, før jeg fønet håret. Senere brukte jeg rettetangen til å lage enkle bølger i håret, før jeg dro igjennom håret med fingrene. Looken ble fin, men lett. Perfekt til en gravid 17åring, tenkte jeg med et lurt smil før jeg gikk ut på soverommet for å finne fram noen klær. Jeg valgte en svart gravidbukse (som da hadde strekk øverst), et par svarte støvletter, og en brun topp som gjorde at magen ikke vistes så altfor fryktelig. Over toppen tok jeg fram en svart cardigan som var lett å bruke som både hette og for å skjule magen. Jeg sprayet over brystet mitt med litt parfyme før jeg gikk ned i første etasje.

 

 

Justin's POV

 

Jeg hørte skritt og gikk fort ut i fra at det var DN som var ferdig i dusjen. Skrittene kom nærmere mens jeg flippet den siste pannekaka. "Look at you." Stemmen til DN var leken, men samtidig hadde den et hint av sarkasme. Jeg snudde meg rundt og skøyt henne et smil. Hun stod i dørkarmen og øynene glitret, smilet blomstret og hele hun glødet. "You're so beautiful, DN," halvt hvisket jeg. "Why thank you," svarte hun og så ned i gulvet. Kinnene hennes ble litt ekstra rosa og jeg kjente jeg fikk vondt i brystet, så fin var hun. "I made pancakes." Jeg rev blikket vekk fra henne og pekte på stekepanna med stekespaden. "I see that." Hun tok et par skritt mot meg. "You did good. Thank you." Hun nådde meg akkurat i det hun sa det, så jeg la en arm rundt midja hennes. "Thank you," sa jeg forsiktig og kjente igjen at det gjorde vondt i brystet av å ha henne så nært. "I love you, DN." Hun så meg rett inn i øynene. Hun studerte dem noen sekunder før hun smilte forsiktig. "I love.." Jeg avbrøt henne. Leppene mine landet mykt på hennes, og den følelsen jeg hadde i brystet ble erstattet av elektriske spenninger som fløy rundt i hele kroppen. DN var og forble den aller fineste, flotteste og godeste jenta jeg noensinne hadde møtt. Og det beste var.. Hun var bare min!

 

 

 


 

Ntååå ♥ Jeg dør, dere er så søt!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.11.2014 / 20:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 8

Hey loves! Hvordan liker dere sesong 2 så langt? Litt drama mellom Justin og DN for tiden.. De to altså! KOS dere med denne delen ♥

 

"Yeah, sure," sa han fort og snudde seg mot døra. "Nate, I'll drive her home." Nathan åpnet døren for Justin og nikket. "Sure, I'll bring the car back," svarte han lydig og holdt oppe døren for meg også. Justin tok tak i hånden min og ledet meg til døra, åpnet den og hjalp meg inn før han lukket døra og sprang rundt på den andre siden og satte seg inn. "So.. Are you hungry?" Justin fyrte i gang motoren og så raskt på meg. "Starving," nikket jeg i det Justin kjørte ut av parkeringsplassen. "Pasta sound okay?" Han la hånden sin på min og klemte den lett. "Pasta sounds just perfect."

 


 

DN's POV

 

Etter middagen som Justin kjøpte på turen hjem, ble vi liggende tett inntill hverandre nede i kinorommet. Justin hadde satt på "Crazy, Stupid Love", men jeg tror ikke noen av oss fulgte med. Jeg lå med hodet mitt på fanget til Justin og ammeputen mellom bena, mens Justin trykket litt rundt på telefonen. Jeg hadde lyst til å engasjere han i en samtale, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det. Justin la plutselig vekk telefonen og begynte å stryke meg på håret. "You okay, baby?" Stemmen hans var myk og ganske stille. Jeg snudde hodet for å se om jeg klarte å se på han, men nakken min lot meg ikke. Dermed snudde jeg meg på ryggen og fikk øyenkontakt med han. "Yeah, I guess," sa jeg stille, nølende kanskje. "You sure?" Justin rynket brynene sammen samtidig som han fortsatte å stryke meg på håret. "Yeah, but maybe I feel like I should ask you that question?" Jeg så på han og prøvde å lese ansiktstuttrykket hans. Han sukket.

 



"Please, Justin. I need to know what is going on. Like seriously, this whole situation with you is getting ridicioulus." Stemmen min var streng, men øynene mine begynte å fylles med tårer. Justin lente hodet tilbake på sofaen og pustet godt inn. "I'm really sorry, baby.." Han sluttet å stryke meg på håret. "It's just been really hard.. Ever since.. Ever since I found out that our baby wasn't developing like it should, I just.. I started worrying. The doctor said you said could be hurt in the process and I.. It's just hard." Justin så ikke på meg, men dette var første gangen på to måneder jeg endelig hadde klart å nå inn til han. "I'm going to be fine, Justin. Everything is going to be fine," sa jeg bestemt. "You don't know that, DN." Justin så meg rett inn i øynene. "If it comes down to the fact that we could lose the baby, or lose you. I'd rather lose the baby. I can't live without you, DN. I won't." Justin dro en hånd over ansiktet sitt og hjertet mitt ble brekt i to. "You won't lose either of us, Justin," sa jeg og dro den ene hånda hans opp på magen min. "We are both right here, and we will both be fine. All of us are going to be fine."

 

Justin så meg rett inn i øynene nok en gang med hånda hans fortsatt godt plassert på magen min. "I just don't understand how our perfect little baby is having so much trouble growing," hvisket han. "The baby is fine. I'm on bed rest so that the baby can stay still and so we are both be alright, you know. I'm taking care of the both of us," forklarte jeg og så hengivent ned på magen. "But I also need you to take care of me. Lift me when I'm down and help me get through all of these days just laying here, staring at McDreamy or the ceiling or the phone. I need you, Justin. I need you here with me. And I don't understand why you're always in the studio. Don't you want to be here with me?" Tårene returnerte og en trillet nedover kinnet. Justin var rask med å tørke den bort. "Baby. The reason why I have been working so much in the studio is because.." Justin la den andre hånden på hodet mitt og smilte.

 

 

"I have this song." Jeg begynte å le og Justin klarte ikke å la være han heller. "Of course you have a song, Captain Obvious. Why else would you be in the studio at all hours?" lo jeg. "You don't have to be mean," sa han og latet som om han var såret. "Okay, I'm sorry. So you have a song?" Jeg la meg litt bedre til rette slik at jeg kunne se han. "Yes. And I can't get it right. It needs to be perfect because.." Justin stoppet og det så ut som at han hadde sagt mer enn han ville. "Because what?" Justin strøyk jeg litt over hodet. "Well, because it's for you and the baby." Øynene mine lyste opp og et bredt smil spredte seg over ansiktet mitt. "For me and the baby? Really?" Justin lo sånn forsiktig. "I wanted to give it to you guys when he or she was born. So when the doctor told us about how the baby wasn't developing like other babies, it broke my heart. And I became scared the song wouldn't be ready.. You know.." Justin pustet godt inn. "In case the baby came early." Enda en tåre trillet nedover kinnet mitt og jeg ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dette. Jeg følte meg plutselig veldig egoistisk og jeg ville bare holde han for evig og alltid. "I didn't know.." Jeg så ned på magen igjen. "Don't be, baby. Please don't be sorry. I'm just sorry I haven't been honest with you. I'll be.. I promise I'll be here for you more." Jeg satte meg opp og Justin fulgte fort etter meg. Leppene hans landet på mine og lidenskapen var til å ta og føle på. Det var denne Justin jeg hadde savnet. 

 


 

Litt mindre skuffet over Justin nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.11.2014 / 18:23 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 7

Hey loves! Wii - jeg klarte en ny del. Krysser fingrene for at jeg er våken nok til å skrive en til. BTW - ingen av dere reagerte på Mrs. Bieber, haha - søtinger! Enjoy ♥

 

"So maybe you should talk to him and ask him how he is feeling?" foreslo Dr. Peter og jeg kjente magen min vendte seg. "Yeah, but he won't talk to me like he used to," sukket jeg. "Maybe you should make him. You're on bed rest, not sleep rest. That means that you can move around, but not for long periods of time. Besides, you have some help in LA, don't you?" Jeg tenkte meg om. "Well, yeah, I do, but I don't want to use them for that," sa jeg og holdt en hånd på magen. "Just.. Talk to him and get him to an appointment. The baby isn't in danger and you're following doctors orders, so.." Dr. Peter la en betryggende hånd på låret mitt. "It's all going to work out fine, Mrs. Bieber. I promise," smilte han før han reiste seg. "Thank you, Dr. Peter. I don't know what I would've done without all of your help," sa jeg med et takknemlig smil om munnen. "No problem," svarte han før han forsvant ut døra.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom ut i venteværelset, satt Nathan fortsatt å lese i magasinet. Han løftet blikket og så forventningsfullt på meg når jeg kom ut. "Still on bed rest, but the baby is doing fine," sa jeg og gikk i retningen av døra. Nathan reiste seg og gikk foran meg ut døra. Jeg dro jakka over magen, en hette over hodet og solbriller over ansiktet; man visste jo aldri hvor de der paparazziene hoppet ut fra. Vi gikk nedover gangen som førte oss rett til utgangen der hvor bilen var parkert. Nathan så på meg og smilte. "So why does he call you Mrs. Bieber?" Jeg begynte å le. "I seriously don't know. He knows we're not married - heck, we aren't even engaged, but he still calls me Mrs. Bieber. I've just stopped arguing with him and asking him to call me by my name. Luckily there aren't any people in the waiting room when he does call me that," sa jeg og ristet på hodet med et lurt smil om munnen. "I think it's kind of cute that he does that though," svarte Nathan. "Probably. I just wish Mr. Bieber would be here," sa jeg i en småirritert tone.

 

Nathan gikk foran meg igjen og åpnet døra. Jeg var på tur til å gå ut, når jeg plutselig gikk rett inn i en eller annen. I frykt for hvem det kunne være, så lettet jeg forsiktig på hetta slik at jeg kunne se hvem det var gjennom solbrillene. Øynene til Justin så rett inn i mine. Jeg kunne se tristheten som var skrevet i hele ansiktet hans, og jeg kjente det stakk i magen. "Speaking of the devil." Jeg tok et steg tilbake og Justin tok håndene sine ut mot meg. "I'm sorry I didn't make it. I tried," sukket han. Jeg pustet hardt ut og tok hånda ned lomma. Jeg dro opp bildet og holdt det ut til han. "I know and here's your baby," sa jeg og gav han et kjapt smil. Han tok tak i bildet og så ned på det. "He's beautiful," hvisket han og det så ut som at han hadde lyst til å legge bildet inntil brystet sitt og kose med det eller noe. Justin var virkelig helt utrolig skjønn der han stod.

 

Outside

 

"She is the cutest baby on planet earth," sa jeg og smilte lurt. "Wait.. Dr. Peter said it was a girl?" Justin så forventningsfullt på meg. "No, of course not. We told him we wanted it to be a surprise." Justin pustet lettet ut og så ned på bildet igjen. Det ble stille noen sekunder før jeg valgte å bryte stillheten. "Justin, I'm really tired." Jeg tok et steg mot han og blikket hans møtte mitt. "Yeah, sure," sa han fort og snudde seg mot døra. "Nate, I'll drive her home." Nathan åpnet døren for Justin og nikket. "Sure, I'll bring the car back," svarte han lydig og holdt oppe døren for meg også. Justin tok tak i hånden min og ledet meg til døra, åpnet den og hjalp meg inn før han lukket døra og sprang rundt på den andre siden og satte seg inn. "So.. Are you hungry?" Justin fyrte i gang motoren og så raskt på meg. "Starving," nikket jeg i det Justin kjørte ut av parkeringsplassen. "Pasta sound okay?" Han la hånden sin på min og klemte den lett. "Pasta sounds just perfect."

 

 


 

Noen andre som er forvirret av Justin? Aner ikke hva som skjer med han jeg...

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.11.2014 / 16:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 6

Hey loves! Ny del - wihu! Hvis dere blir forvirret av delene, så beklager jeg det altså. SÅ hvis dere tror dere har gått glipp av en del, klikk dere inn HER og se om det er en del dere har gått glipp av. Ellers så kan jeg fortelle at når dere leser dette nå så har jeg vært våken i 29 timer i strekk, så jeg er riiiimelig sliten. Jeg må allikevel holde meg våken i noen timer til slik at jeg ikke snur døgnet feilveien. Dermed jobbes det med i alle fall en del til. Kanskje to hvis jeg er ekstra effektiv, haha! Uansett - Enjoy ♥

 

"Call me after the ultrasound. I love you." Jeg fikk et forvirret uttrykk i ansiktet. Ultralyd? Jeg gikk inn på meldingen til DN. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." leste jeg og kjente en klump forme seg i magen. Jeg sjekket tiden på telefonen. 12.11. SHIT! Jeg reiste meg fra stolen og så på de andre. "I gotta go. Shit. I have to go," sa jeg stresset, men jeg klarte ikke å røre meg. "What's going on?" Lil Za reiste seg fra sofaen. "DN has an ultrasound in like 20 minutes," svarte jeg fort. "Then, shit you have to go," svarte Lil Za rolig, men med en ironisk tone i stemmen. "Send the file to me and I'll see you guys tomorrow," sa jeg og dro Mac'en med meg i en fart og sprang ut døra. Jeg la telefonen inntil øret etter at jeg hadde klikket ring på telefonen. Hun måtte svare.

 


 

DN's POV

 

Jeg satt inne i på venterommet sammen med livvakten som nå var blitt tildelt meg. Han het Nathan og var relativt ung i forhold til de andre som Justin hadde rundt seg til vanlig. Han var høy, helt svart hår, blå øyne og enorme muskler. Han var veldig kjekk, men absolutt ingen Justin Drew Bieber. Drømmen til Nathan var å bli FBI-agent en dag, og hadde blitt ansatt av Justin og teamet for bare et par måneder siden. Nathan hadde ikke kommet inn på politiskolen året før og ble bedt om å komme tilbake når fysikken hans var i orden. Det var da Hugo hadde fått han med på OGR, og senere landet han jobben som min følgesvenn overalt. Nathan og jeg hadde fått et relativt godt forhold, og jeg følte av og til at han var mer en venn enn en ansatt. Nathan satt og bladde i et blad om gravide damer, og jeg måtte smile når jeg så han lese om ammetåke. Bra han hadde noe å gjøre mens han ventet.

 

Jeg kikket bort på klokka og sukket. 12.31, og Justin var ingen sted å se. Jeg hørte skritt komme mot venterommet, og jeg så spent mot retningen lyden kom i fra. En hvit frakk kom til syne og Dr. Peter smilte bredt til meg. "Mrs. Bieber?" Jeg nikket, smilte og reiste meg. Nathan så opp fra bladet og gav meg et nikk, før jeg fulgte etter han inn på undersøkelsesrommet. "Please, sit down," sa han rolig og pekte mot benken. Jeg satte meg ned og det samme gjorde Dr. Peter. "So how are you feeling?" spurte han og smilte. Jeg sukket. "I'm sick and tired of the bed rest," sa jeg og så strengt på han. Dr. Peter begynte å le. "I can understand that, but like I said before. Your bed rest isn't as serious as it could be, but because your baby is underdeveloped and you have a slightly high blood pressure, then you need to rest to be able to carry your baby to term without any complications," forklarte han nok en gang. Ja, han hadde vel sikkert forklart det opptil flere ganger hver eneste gang jeg var på besøk hos han de siste to månedene, men jeg måtte høre det igjen og igjen og igjen. Høyt blodtrykk. Babyen var ikke fullt utviklet slik som den skulle. Jeg måtte hvile for å la babyen få ro til å vokse på ordentlig måte. Jeg måtte slappe av for å senke blodtrykket og hjelpe babyen med å utvikle seg. Noen ganger hørte jeg bare "blablablablabla"..

 

Ultrasound

 

"I understand, but I'll still complain," sa jeg med et lurt smil. "Okay, let's see if we can get you walking and moving a bit more," svarte han enkelt og gjorde tegn på at jeg skulle legge meg bak på benken. Jeg åpnet buksesmekken og dro buksa litt ned før jeg dro genseren opp slik at magen vistes. "I see you dressed up today," sa Dr. Peter plutselig og smilte mens han la gele på magen min. "Yeah, I was kind of sick of the whole baggy clothes and stuff," svarte jeg og fulgte nøye med alt han gjorde. "Well, you look really good," svarte han og slo på ultralydapparatet og la sticken på magen min. Han romsterte litt rundt på magen, og plutselig skrudde han lyden på. Bankingen av hjertet til babyen slo gjennom høytalerne og fikk hjertet mitt til å slå dobbelt så fort. Hvis det var en lyd som jeg levde for, så var det lyden av hjertet til babyen min. "And your baby looks good. It's developing fine, but not exactly like we would want," svarte han og jeg kunne høre at selv om han prøvde å virke profesjonell ut, så var han litt skuffet. "That's the head and look at those hands," sa han og pekte på skjermen, og ansiktet mitt lyste opp. "She's beautfiul," smilte jeg og så på skjermen med tårer i øynene. "Well, you don't know whether it's a girl or a boy," svarte Dr. Peter lurt. "I don't, but you do," sa han med et lurt blikk. "And I won't know until she's born," svarte jeg like lurt tilbake. "You and the baby being a girl. Does Justin think it's a girl?" spurte han. "No, he's convinced it's a boy. He wants it to be a boy first and then a girl. That way the boy can protect his little sister," svarte jeg og smilte hengivent ned på magen. "That seems fair," sa han rolig og tørket av geleen. 

 

Aww 😍💕

 

"So here's a picture of the little one." Dr. Peter holdt ut et ultralydbilde av babyen og jeg tok gladelig i mot. Jeg satte meg opp på benken og gjorde meg klar til å måle blodtrykket. Han gjorde seg ferdig med alle undersøkelsene før han satte seg ned igjen og så på meg. "So how is everything going at home?" Ansiktsuttrykket var alvorlig og bekymret. "It's the same as it was a couple of weeks ago. Justin is still in the studio and like you can see, he isn't here," svarte jeg ærlig, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. "Well, he was pretty shook up by the fact that the baby wasn't developing like it should be," sa han. "Yeah.. I haven't even thought about that really," sa jeg og så opp i taket. "So maybe you should talk to him and ask him how he is feeling?" foreslo Dr. Peter og jeg kjente magen min vendte seg. "Yeah, but he won't talk to me like he used to," sukket jeg. "Maybe you should make him. You're on bed rest, not sleep rest. That means that you can move around, but not for long periods of time. Besides, you have some help in LA, don't you?" Jeg tenkte meg om. "Well, yeah, I do, but I don't want to use them for that," sa jeg og holdt en hånd på magen. "Just.. Talk to him and get him to an appointment. The baby isn't in danger and you're following doctors orders, so.." Dr. Peter la en betryggende hånd på låret mitt. "It's all going to work out fine, Mrs. Bieber. I promise," smilte han før han reiste seg. "Thank you, Dr. Peter. I don't know what I would've done without all of your help," sa jeg med et takknemlig smil om munnen. "No problem," svarte han før han forsvant ut døra.

 

Elitarne maluchy | Facebook

 


Hva tenker dere nå?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.11.2014 / 17:03 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 5

Hey loves! Lang del i dag, siden jeg sitter på jobb når dere leser dette. Jeg må sitte våken med en eksamensoppgave i natt (haha) så kjenner jeg meg selv rett så kommer det nok til å bli litt historieskriving som jeg poster i morgen ettermiddag. Enjoy ♥

 

"Yeah, so I told her she could barge in during your studio session," svarte jeg og smilte lurt. "You did not?" Ansiktet til Justin lyste opp. "I didn't, but I should've," smilte jeg. "Or you could've just called me or talked to me yourself?" Jeg så ned. "You always sleep, Justin." "Well, so do you, baby girl," svarte Justin med et lurt smil. "Speaking of.. I'm really tired," sa jeg og kjente at hodet mitt var ganske tomt. Øynene mine gjorde vondt. "I love you, baby." Justin dro meg inntil han og jeg la hodet på brystet hans. Just like old times.,

 


 

Justin's POV

 

Jeg våknet rolig og kjente at jeg fortsatt var trøtt. DN lå enda helt inntil meg og jeg kunne ikke la være å beundre de lange lokkene, det lille smilet og den roen hun hadde over seg. Jeg bevegde meg forsiktig i fra henne i håp om å ikke vekke henne. Jeg lurte også på hva klokka var - vi kunne vel ikke ha sovet til dagen etter, tenkte jeg i det jeg tok tak i telefonen og sjekket tiden. 01.43 AM. Ja, ikke sant. Det var jo midt i natta. Jeg vurderte noen sekunder om jeg skulle bare legge meg ned igjen eller om jeg skulle stå opp og dra tilbake til studioet. DN sukket i søvne og la seg på ryggen med en ene arma over hodet og den andre på magen. Jeg bevegde meg ut av senga og dro på meg en bukse og en t-skjorte. Jeg gikk bort til skapet og hentet en caps før jeg listet meg stille bort til DN sin side av sengen og kysset henne lett på hodet. Jeg dro med telefonen, en lader og Mac'en før jeg listet meg ut av soverommet, ned trappa og inn på badet. Jeg pusset tennene, dro en hånd igjennom håret og plasserte capsen på hodet. Jeg pustet godt inn før jeg sprang ut døra. 

 

DN's POV

 

Jeg hørte døra slamres igjen og jeg klarte ikke å la være å begynne å grine. Jeg klarte virkelig ikke å skjønne hva det var han styrte med. Hvorfor kunne han ikke bare høre på meg og være hjemme en dag i alle fall? De siste to månedene hadde vært tunge. Jeg forlot hjembyen min etter en måned sommerferie og flyttet inn hos Justin i begynnelsen av juli. Mamma og Pattie hadde diskutert det fram og tilbake opptil flere ganger i forhold til hva vi skulle gjøre, men alle ble til slutt enige om at det var best at vi var sammen i Los Angeles og at barnet ble født i USA. På den måten fikk barnet både norsk, canadisk og amerikansk statsborgerskap, og Justin og jeg kunne være sammen om alle de forberedelsene som krevdes før barnet ble født. Jeg forbannet både mamma, pappa, Camilla, Pattie, Scooter, Jeremy, Allison, Alfredo.. Ja, alle. Jeg kunne fortsatt ikke fatte og begripe hvorfor dette var den beste avgjørelsen. Jeg sukket, tørket noen tårer og reiste meg fra senga. Jeg gikk ned i stua og fant ammeputa og dro den med meg tilbake til senga. Jeg la meg inntil den og sovnet ikke lenge etter. Heldigvis..

 



Justin's POV

 

Jeg svingte inn til parkeringsplassen til studioet og hoppet ut av bilen nesten før den var stanset. Khalil og Lil Za skulle møte meg der, og de hadde plukket opp Poo Bear på veien. Produsentene av sangen jeg jobbet med skulle også komme så fort de kunne, og jeg kjente at jeg var klar for å bli ferdig med sangen. Det var nå jeg visste nøyaktig hvordan jeg ville at den skulle være. Jeg låste meg inn, svingte inn døra til studioet og slo på lysene. Jeg pustet lettet ut og slo på alt utstyret. Jeg fant fram notatblokka og skrev ned linjene jeg hadde i hodet. Jeg nynnet en melodi og spilte inn nynninga slik at jeg plutselig ikke glemte det. Like etter kom de andre ramlende inn en etter en og en ny runde i studio var i gang. 

 

 

DN's POV

 

Alarmen på telefonen gikk av og jeg slo opp øynene. Jeg hadde vært halvveis våken nå i over en time, men jeg hadde ikke orket å hverken bevege meg, åpne øynene eller stå opp. Jeg dro telefonen til meg og sjekket klokka. 09.01 AM. Tre og en halv time til jeg skulle av gårde til en ny ultralyd, og hvis jeg skulle dømme stillheten i huset, så var Justin fortsatt ikke hjemme. Jeg skrev en kjapp melding til Justin, i håp om at han kom til å dukke opp denne gangen. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." Jeg rullet meg forsiktig på ryggen og så opp i taket. Jeg måtte dusje. Og kanskje prøve å gjøre noe med håret. Kanskje jeg skulle sminke meg for en gang skyld. Ta på meg en av de antrekkene Pattie og Selena hadde hjulpet meg med å kjøpe.

 

Jeg hadde ikke forlatt huset på nesten en uke og alt jeg vandret rundt i var joggebukse og store gensere eller t-skjorter, hvite, fluffy tøfler og håret i enten en hestehale eller i en stor dott på hodet. Det var ganske befriende egentlig, men jeg savnet jo å kunne tre på meg trange jeans og fine topper, krølle håret og sminke meg. Jeg savnet det å bare se normal ut for en gangs skyld. Jeg hadde ikke akkurat lagt på meg mer enn et toglass over ræva - herregud, jeg følte meg så feit. Selena hadde sagt at jeg faktisk ikke hadde lagt på meg så mye, men det var trist når jeg ikke passa den ene buksa jeg hadde nærmest bodd i når jeg fløy fram og tilbake til Justin. Den var ikke stram, men det var en sånn harembukse og jeg elsket den over alt på jord. Grå og svart, ikke for stram, ikke for løs og man kunne style den veldig fint eller veldig sløvt. Den var perfekt. Jeg ristet på hodet og bestemte meg for at jeg i alle fall måtte se bra ut i dag, om ikke annet. Jeg reiste meg fra senga og gikk inn på badet. It's go-time.

 

 

Justin's POV

 

Vi hørte igjennom sangen for i alle fall hundrede gang. Det var noe som ikke stemte, men jeg klarte ikke å sette fingeren på det. Sangen kom til en slutt og jeg så bort på Khalil og Lil Za. "You hear it too, don't you?" spurte jeg. "I don't hear a thing, Justin. It sounds perfect," svarte Poo Bear og jeg snudde hodet mitt mot han. "No, there's something missing, and I just can't seem to put my finger on it," svarte jeg, halvveis irritert. "Maybe you should go home and listen to it after some sleep, some food and a shower?" Khalil sin stemme var sliten og jeg skjønte han. Jeg var helt overkokt selv, men jeg var nødt til å bli ferdig med denne sangen. "Yeah, I probably should," sukket jeg og dro fram telefonen. En melding fra DN og en fra mamma. "Play it again, please," sa jeg uten å ta øynene fra telefonen. Jeg sveipet den åpen og leste den fra mamma først. "Call me after the ultrasound. I love you." Jeg fikk et forvirret uttrykk i ansiktet. Ultralyd? Jeg gikk inn på meldingen til DN. "Morning, babe. The ultrasound is at Dr. Peter's at 12.30. Please be there. xo." leste jeg og kjente en klump forme seg i magen. Jeg sjekket tiden på telefonen. 12.11. SHIT! Jeg reiste meg fra stolen og så på de andre. "I gotta go. Shit. I have to go," sa jeg stresset, men jeg klarte ikke å røre meg. "What's going on?" Lil Za reiste seg fra sofaen. "DN has an ultrasound in like 20 minutes," svarte jeg fort. "Then, shit you have to go," svarte Lil Za rolig, men med en ironisk tone i stemmen. "Send the file to me and I'll see you guys tomorrow," sa jeg og dro Mac'en med meg i en fart og sprang ut døra. Jeg la telefonen inntil øret etter at jeg hadde klikket ring på telefonen. Hun måtte svare.

 


 

Hva er det som egentlig skjer med Justin? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.11.2014 / 20:39 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 4

Hey loves! Jeg skal prøve å skrive en del til, men jeg kan ikke love noe :) Enjoy denne delen da ♥

 

"Hey baby," hvisket han og jeg klarte ikke å la være å le. "Are you treating your mommy well?" Jeg nikket inn i håret hans, og det gjorde sånn at jeg fikk oppmerksomheta hans. Han flyttet hodet sitt og la seg på siden. Og jeg måtte legge meg på siden slik at jeg kunne se på han. "Are you okay, DN?" spurte han med et bekymret blikk. "I'm just tired," sa jeg med en klump i halsen og smilte forsiktig. "And you are never here anymore." Justin sukket og snudde seg på ryggen. Det gjorde ikke ting bedre og tårene kom tilbake. "I'm sorry, DN," hvisket Justin.

 


 

DN's POV

 

"You're sorry?" sa jeg og det kom ut litt skarpere enn jeg håpet. "I'm sorry," hvisket Justin og vrei hodet sitt mot meg. "I just.. I need to stay focused on the music. God knows there won't be a lot of time for my career when the baby comes," forklarte han. "That's not fair, Justin. That's not fair at all. It's not fair to me and it's not fair to the baby and it's just not fair," svarte jeg gråtkvalt. "I don't know what to say, DN." Jeg la en beskyttende hånd over magen min og så ned på den. Jeg ante heller ikke hva jeg skulle si. "I love you and I love our baby, but I need to also focus on my music," prøvde Justin og det gjorde bare at hjertet mitt ble revet i biter. "Then why not just stay with me at least a few hours a day? I'm stuck in this stupid house all by myself all day and I just don't know what to do with myself. Sometimes I feel like I'm more in a relationship with McDreamy than the one and only Justin BIeber," svarte jeg med lav tone. "And I just don't know if I can take it anymore."




"What are you saying, DN?" Justin la seg på siden og så på meg. Jeg løftet blikket og så han rett inn i øynene. "I need to you be here more. I can't sit here or be here all by my self all day. I'm driving myself crazy laying in bed or laying on the couch, because the doctor said so and I just can't.. Do.. This.. Anymore." Tårene fylte seg opp i øynene mine og klumpen i halsen vokste seg større og større. Justin sa ingenting. Han bare så på meg. Studerte ansiktet mitt og studerte øynene mine. Justin bevegde seg litt nærmere meg, la en arm under hodet mitt og den andre over midja mi. Han lente hodet sitt ned og kysset meg lett på munnen. "I promise you, DN. I promise that i will be home more, okay?" Han kysset meg enda en gang. "I don't want that either," hvisket jeg. "I want you to make music and make your Beliebers happy." Justin ristet på hodet og kysset meg enda en gang og lot det vare litt lengre denne gangen. 

 

 

"I don't understand you and your pregnant hormones sometimes, but i'll stay home more. Do my writing here and the recording there. I love you and I should have talked to you or something. I'm sorry, DN," sa Justin og så meg rett inn i øynene. "I'm really tired," sukket jeg. "I understand that. Did you have fun with Sel today?" Jeg smilte. "Yeah, she offered to talk to you," svarte jeg. Justin rullet tilbake på ryggen mens han lo. "She would yell at me and tell me to get my ass home," sa han og ristet smått på hodet. "Yeah, so I told her she could barge in during your studio session," svarte jeg og smilte lurt. "You did not?" Ansiktet til Justin lyste opp. "I didn't, but I should've," smilte jeg. "Or you could've just called me or talked to me yourself?" Jeg så ned. "You always sleep, Justin." "Well, so do you, baby girl," svarte Justin med et lurt smil. "Speaking of.. I'm really tired," sa jeg og kjente at hodet mitt var ganske tomt. Øynene mine gjorde vondt. "I love you, baby." Justin dro meg inntil han og jeg la hodet på brystet hans. Just like old times.,

 


 

Hva synes dere om sesong 2 så langt?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.11.2014 / 19:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 3

Hey loves! Ny del - prøver på en til. Enjoy ♥

 

"Well, it's a great way to make time pass. I know I would love me some McSteamy," nikket Selena og vi begge brøt ut i latter. "Don't they both live in LA somewhere? We should totally stalk them or something," foreslo jeg med et gigantisk smil. "Yeah, totally," svarte Selena. "Do you want me to talk to him?" Jeg smilte hurt. "To McDreamy?" Selena lo. "Noo, to Justin?!" Jeg tenkte over det, men ristet fort på hodet. "No, I need to talk to him myself. I'll do it after I sleep for a few hours," svarte jeg og smilte lurt. "Yeah. I better go. I'm meeting with my mom," svarte Selena og gjorde seg klar til å reise seg. "Thank you, Selena," svarte jeg og så henne rett inn i øynene. "Thank you for just.. Being there for me," svarte jeg og kjente tårene presse på. "Anytime, sweety," svarte hun og gav meg en klem. 

 


 

DN's POV

 

Jeg sovnet like etter Selena dro. Klokka var ikke mer enn fire, men jeg var utmattet. Mamma hadde sagt til meg et par dager før at nå som jeg bare lå på sofaen så ble man jo sliten av det også. Dermed hadde jeg slått meg til ro med det og sov når jeg følte for det. Jeg aner ikke hvor lenge jeg sov, men jeg våknet av at døren ble slamret igjen. Jeg turte ikke å åpne øynene, fordi jeg orket ikke snakke med Justin. Jeg hørte at han gikk inn på kjøkkenet og romsterte før jeg hørte skritt komme i min retning. Justin strøyk meg på håret før leppene hans landet på panna mi. "I love you," hvisket han før han forsvant opp trappa. Sannsynligvis rett til seng. Jeg åpnet øynene og sukket. Jeg la en hånd på magen min og smilte. "Hey baby," hvisket jeg og før jeg visste ordet av det rant tårene nedover ansiktet mitt. Jeg tørket dem vekk med hånda mi, men det hjalp ikke uansett hvor mye jeg tørket. Jeg ristet på hodet og bestemte meg for å flytte gråtefesten opp på soverommet. Jeg reiste meg rolig opp fra sofaen og gikk inn på kjøkkenet. Jeg dro fram en flaske med appelsinjuice, før jeg vagget meg bortover til trappa og gikk opp. 

 

 

Jeg ble stående i noen sekunder utenfor døra og høre etter hvor Justin var. Det var helt stille inne på soverommet, så jeg åpnet døra forsiktig og gikk inn. Justin lå på sin side av senga og sov. Jeg lurte på om Justin lot som om han sov, slik som jeg gjorde når han kom hjem. Jeg smilte når jeg så han, for uansett hvor lite jeg forstod av hva som gikk igjennom hodet hans, så var jeg fortsatt utrolig, utrolig glad i han. Jeg gikk bort til min side av sengen og satte meg ned. Jeg tok noen slurker av appelsinjuicen før jeg satte den på nattbordet og la meg ned. Jeg dro dyna over kroppen og justerte hodet mitt på puta. Jeg pustet ut, tårene meldte sin ankomst igjen og denne gangen hulket jeg. Jeg prøvde å være stille, men det var utrolig vanskelig å ikke lage lyd. Jeg visste ikke hvorfor jeg gråt heller. Det visste jeg aldri for tiden. Men jeg ville bare at alt skulle være greit mellom Justin og meg igjen. Jeg ville at han skulle være mer tilstede. Og jeg ville at han skulle bare vise meg at han var her for meg, sammen med meg. Jeg ville at han skulle være i dette med meg. 

 

Justin bevegde litt på seg og jeg tørket tårene og prøvde å få tilbake pusten igjen. Jeg så rett opp i taket, men dyna ble løftet og plutselig var Justin helt inntil meg. Han tok tak i den ene arma mi og la hodet sitt på brystet mitt. Jeg kysset han på hodet og kjente at tårene ble færre. Justin dro dyna vekk fra magen min og la en hånd på den. "Hey baby," hvisket han og jeg klarte ikke å la være å le. "Are you treating your mommy well?" Jeg nikket inn i håret hans, og det gjorde sånn at jeg fikk oppmerksomheta hans. Han flyttet hodet sitt og la seg på siden. Og jeg måtte legge meg på siden slik at jeg kunne se på han. "Are you okay, DN?" spurte han med et bekymret blikk. "I'm just tired," sa jeg med en klump i halsen og smilte forsiktig. "And you are never here anymore." Justin sukket og snudde seg på ryggen. Det gjorde ikke ting bedre og tårene kom tilbake. "I'm sorry, DN," hvisket Justin.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.11.2014 / 18:22 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 2

Hey loves! Jeg er faktisk syk i dag og ikke i form i det hele tatt. Dermed kan jeg ikke love mange deler i dag - selv om jeg sa at det kom til å bli et mini-maraton eller maraton i dag. Jeg håper det går bra! Vi er jo i gang uansett. Enjoy ♥

 

Jeg var beordret hvile, så jeg gjorde ikke annet enn å ligge i sengen eller ligge i sofaen. Den lungebetennelsen jeg hadde påført meg selv på mirakuløst vis hadde ikke gjort saken noe bedre, men det var vel bare å stå i det. Alene. Fordi Justin hadde for en måned siden basically flyttet inn i studioet. Og jeg så han nesten aldri i disse dagene. Mamma skulle heldigvis komme i neste uke, og da kom vel ting til å bli litt bedre. Hun skulle hjelpe meg med å gjøre alt klart. Ahh, jeg savnet familien min. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor Justin sitt hus hadde vært plassen som "alle" følte var best for meg å være i denne sommeren. Hadde jeg fått valgt annerledes, så hadde jeg heller vært hjemme i Norge. Der var det i alle fall folk..

 


 

DN's POV

 

Jeg lå på sofaen og så på gamle episoder av Grey's Anatomy da telefonen min ringte. Jeg sukket og dro telefonen fra sofabordet. Selena Gomez. Jeg smilte mens jeg sveipet over telefonen og la den inntil øret. "Hey girl," sa jeg muntert. "Hey sweety," svarte hun like glad tilbake. "I'm outside. And I brought food." Jeg smilte og snudde hodet mitt mot døra. "I'll be right out," sa jeg og startet prosessen med å mote meg opp for å gå bort til døra. "Okay," svarte hun og la på. Jeg dro pleddet bort fra kroppen, sukket og vurderte i noen sekunder hvordan jeg skulle komme meg opp av sofaen. Jeg var ikke så stor enda, men jeg følte at enhver bevegelse var en anstrengelse. Jeg klarte å reise meg til slutt og vagge meg bort til døra. Jeg låste den opp og åpnet den, men stilte meg bak den slik at ingen kunne se meg om de overvåket døra. "There you are." Selena smilte bredt og tok et par steg inn i. Jeg lukket døra mens jeg smilte. "Wow, you look huge," sa Selena og lo litt mens hun tok av seg jakka og skoene. "I feel huge and disgusting. I haven't showered today," sa jeg og gav henne et skjevt smil. "You look great. And like I said, I brought food," svarte hun og holdt opp en pose. 

 

Vi gikk inn på kjøkkenet og satte oss ned for å spise. Selena fortalte om alt hun hadde gjort den helgen, og jeg smilte og nikket og fulgte med. Noen ganger kjente jeg at jeg var en smule misunnelig på Selena. Hun var alltid så glad og hun hadde så mange ting gående for seg. Musikk, filmer, møter og prosjekter, og hun var bare noen år eldre enn meg. Og her satt jo jeg da.. Gravid, enda ikke ferdig med videregående, i et fremmed land og med en kjæreste som plutselig bare sjekket mentalt ut. Vi spiste ferdig og Selena ryddet opp etter oss, før vi gikk inn i stua og satte oss i sofaen. "So girlfriend, how are things with Justin?" Hun var bekymret. Jeg kunne høre det både i stemmen og lese det i ansiktet hennes. "Well, you know.. He's still in the studio and when he comes home, he goes straight to bed. He wakes up, showers and disappear. Rinse and repeat," svarte jeg og prøvde å unngå øyekontakt. "I don't know what to do about it, and I'm tired all the time. I'm a human incubator and I'm carrying his child and he's not even here to support me. I just.. I just don't know what to do anymore." Selena la en trøstende hånd på skulderen min, og begge lot stillheten ta over stua. 

 



"DN, I know Justin and there's always a reason why he acts the way he acts. And as much as i hate it, Justin really finds inspiration when something important is going on. I mean, you should talk to him or something," sa hun rolig, men jeg kunne samtidig høre hvor rådvill hun var. "I've tried to talk to him, but he just.. I don't know what he's doing or what he is thinking and what he is feeling. I know he loves me, but I don't have the energy to deal with it. I'm sleeping all the time, and I'm starting to feel like I'm McDreamy's daughter or sister or mistress or something," sa jeg og lo litt. "Grey's Anatomy reruns again?" Selena så lurt på meg. "I've seen all the season twice or three times this summer," lo jeg. "Well, it's a great way to make time pass. I know I would love me some McSteamy," nikket Selena og vi begge brøt ut i latter. "Don't they both live in LA somewhere? We should totally stalk them or something," foreslo jeg med et gigantisk smil. "Yeah, totally," svarte Selena. "Do you want me to talk to him?" Jeg smilte hurt. "To McDreamy?" Selena lo. "Noo, to Justin?!" Jeg tenkte over det, men ristet fort på hodet. "No, I need to talk to him myself. I'll do it after I sleep for a few hours," svarte jeg og smilte lurt. "Yeah. I better go. I'm meeting with my mom," svarte Selena og gjorde seg klar til å reise seg. "Thank you, Selena," svarte jeg og så henne rett inn i øynene. "Thank you for just.. Being there for me," svarte jeg og kjente tårene presse på. "Anytime, sweety," svarte hun og gav meg en klem. 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.11.2014 / 18:51 / Filed Under: Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 1

Hey loves! En liten sniktitt på sesong 2 fortjener dere jo, mihi! Enjoy ;)

 

Uansett hvor usikker jeg var i forhold til dette med denne graviditeten jeg ikke visste fantes en gang, så var jeg sikker på at hvis DN faktisk var gravid, så skulle vi selvfølgelig beholde det. Det var ikke noe som tilsa noe annet. Hvis vi hadde skapt et barn sammen, så skulle vi beholde det også. Uansett hvor vanskelig det kom til å være. "You ready?" spurte DN og stemmen skalv litt. Jeg nikket, men bevegde meg ikke. "We should probably check it you know," sa hun og dultet lett i brystkassa mi. Hun reiste seg sakte opp og så ned på meg. "Let's go," sa jeg og reiste meg opp fra senga. DN og jeg gikk sakte bort til baderomsdøra og til og med før jeg gikk inn, så visste jeg hvor den der lille framtids-sticken lå. "Are you ready for this?" DN stanset i døråpningen og vi begge så på sticken som lå på benken. Vi kunne ikke se resultatet herifra, men det gjorde den ikke mindre skremmende akkurat. "I think so," svarte jeg vemodig. DN tok noen forsiktige skritt bort til benken og jeg fulgte tett etter. DN tok opp sticken og så på den. Hun møtte øynene mine like etter og vi begge smilte til hverandre før vi så ned på sticken igjen. Gravid.

 

 

 


 

 

 

 

Jeg skumleste gjennom teksten og kjente magen vende seg i kvalme. Denne Hollywood Life-greia var virkelig noe av det kvalmeste jeg noensinne hadde lest, men jeg klarte ikke å la være å klikke meg inn der. Faen ta disse hormonene og faen ta disse sladresidene. Jeg scrollet ned og leste resten av artikkelen.

 

 

Jeg sukket. Selena var egentlig den siste jeg trodde de skulle dra inn i denne hjernedøde artikkelen. Var det kun jeg som så at Selena absolutt ikke brydde seg om hverken mitt forhold til Justin eller denne babyen de snakket så varmt om? Hvor var de i forrige uke når jeg faktisk var ute til lunsj sammen med Taylor Swift og Gomezen selv? Jeg mener, nå måtte de slutte å lage rykter om alt mulig. Jeg ristet på hodet og tvang meg selv til å lese igjennom siste del av artikkelen.

 

 

Jeg måtte fysisk kaste telefonen på andre siden av sofaen slik at jeg ikke kommenterte på den der artikkelen. Var det noe jeg virkelig hadde lært å hate, så var det Hollywood Life. De kom alltid opp med de mest hjernedøde historiene. Jeg sukket og så meg rundt i rommet før jeg lente hodet bak på sofaryggen. Det var helt stille i huset og det holdt faktisk på å gjøre meg gal. Justin hadde vært i studioet hele morgenen, og jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg var beordret hvile, så jeg gjorde ikke annet enn å ligge i sengen eller ligge i sofaen. Den lungebetennelsen jeg hadde påført meg selv på mirakuløst vis hadde ikke gjort saken noe bedre, men det var vel bare å stå i det. Alene. Fordi Justin hadde for en måned siden basically flyttet inn i studioet. Og jeg så han nesten aldri i disse dagene. Mamma skulle heldigvis komme i neste uke, og da kom vel ting til å bli litt bedre. Hun skulle hjelpe meg med å gjøre alt klart. Ahh, jeg savnet familien min. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor Justin sitt hus hadde vært plassen som "alle" følte var best for meg å være i denne sommeren. Hadde jeg fått valgt annerledes, så hadde jeg heller vært hjemme i Norge. Der var det i alle fall folk..

 


Så hva tenker dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.11.2014 / 23:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Sesong 2?! Hva skjer?

Hey loves!

 

Så som dere kan se at Rano skriver, så tar alle seg en pause - og det inkluderer vel meg også. MEN jeg har lovt at vi skulle starte opp sesong to av The Impossible, så jeg skal holde det løftet. Jeg går inn i en periode hvor det er mye jobb og eksamen presser en del på - så jeg kan ikke love oppdateringer hver dag. Men jeg skal allikevel prøve å prioritere minst en del hver dag framover. Det vil si at jeg holder meg unna oppdateringene, men det vil også si at hvis dere har noen ønsker til innlegg på bloggen så skal jeg gladelig sette meg ned for å fikse det.

 

Så langt har jeg fått spørsmål på gode Wattpad-historier, gode historieblogger (så hvis du er en, så legg igjen en kommentar) og et om Pattie, Justin's mor. Hvis det er noe annet dere ønsker, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under og så skal jeg gjøre mitt ytterste for at disse kommer ut på bloggen!

 

Ellers så har jeg skjønt (både fra lesere her og andre som jeg snakker med om historien) at det virkelig var for tidlig for DN å bli gravid. Jeg vil gjerne forklare en ting til dere, sånn at kanskje halvparten av dere forstår det. Det var vel noe som jeg kanskje burde tatt opp når jeg svarte på spørsmål i et tidligere innlegg, men jeg fikk meg ikke helt til å skrive det. Anyways.. Nå som jeg jobber med denne boken jeg skriver, så blir jeg veldig investert i karakterene som er med. Det er nesten det som er hele poenget når man jobber med karakterbaserte bøker eller historier. Og i denne prosessen av å lage karakterer og skrive historier, så blir disse karakterene veldig ekte - ja, de lever inne i hodet mitt. Det er veldig vanskelig å forklare, men disse karakterene blir liksom egne mennesker med egne tanker og følelser og handlinger. Og det var vel det som skjedde i dette tilfellet.

 

 

Jeg var faktisk like overrasket over denne graviditeten som dere var. Jeg ga kanskje ikke inntrykk for det i det forrige innlegget, men hadde jeg bestemt hva Justin og DN skulle gjøre, så hadde de virkelig ikke blitt gravid. Men de bestemte det mer for meg, nettopp fordi de (i mitt hode - veldig viktig å poengtere) bestemte det helt selv. Det var noe som skjedde mellom de to og da kunne jeg ikke la være å skrive det ned. Noe annet ville være å gå mot deres historie - mot deg og Justin sin historie. Ting skjer sånn veldig plutselig og ting skjer veldig uforventet og det er nesten aldri slik man gjerne så for seg at ting skulle skje. Det er vel det som skjedde mellom Justin og DN, uten at jeg skal komme med min logiske tankegang og lage oppstyr - når de to bare har gjort noe som krever konsekvenser. Jeg mener.. Hadde jeg kunne bestemt alt karakterene mine skulle gjøre i min egen bok, så hadde det nok sett annerledes ut enn det faktisk gjør. Så ja.. Da vet dere det :)

 

Jeg håper uansett at dere gleder dere til sesong 2, uansett om dere så for dere graviditet eller ikke. Sesong 2 kommer til å bli annerledes skrevet enn sesong 1 (mest fordi jeg prøver ut en annen skrivemåte), men jeg tror uansett at det kommer til å bli både spennende og romantisk og koselig og morsomt! Let's do this - eller hva? Mandag 24. november blir det mini-maraton eller fullt maraton på historien "The Impossible" - sesong 2!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
06.11.2014 / 17:08 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Svar på spørsmål

Hey loves!

 

Dette innlegget ble kanskje litt lengre enn planlagt, men jeg håper Impossible-leserne leser igjennom det og skriver ned tankene deres i kommentarfeltet :) Blir veldig greit når jeg skal skrive på den nye sesongen!!

 

Først av alt, TUSEN takk for alle kommentarene på de fire siste delene av The Impossible. Det var kjempekoselig å komme hjem og sette seg ned og lese kommentarene, og se reaksjonene til dere på de siste delene. Jeg var nemlig veldig usikker på om det var for tidlig, men etter en laaaaang diskusjon med en venn av meg så fant vi ut at det var like greit. Det så jo ut som at mange av dere var veldig fornøyde og jeg kjenner selv at jeg gleder meg til å sette meg ned å skrive på den nye sesongen. 

 

 

Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen - jeg leser hver eneste kommentar og jeg setter veldig stor pris på BÅDE ris og ros! Jeg prøver også å forme historien etter hva det kommenteres. Noen ganger går det ikke, andre ganger fungerer det veldig bra. Derfor jeg også oppfordrer dere til å skrive ned tankene deres om de forskjellige delene i kommentarfeltet. Så kanskje en baby så tidlig ikke var ideelt for mange, men det var litt fordi dere ønsket at historien skulle fortsette inn i det evige og at livet etter babyen var viktig å få fram. Men så var det jo det med hvordan denne babyen ble til. Som en av dere nevnte så er disse scenene noe som selger (og jeg er enig), men jeg har med vilje valgt å ikke utdype de i detalj. Og da er det sikkert mange som lurer på hvorfor og hvordan og når.

 

Hvorfor ingen baby-making-scenes?

 

I historien finnes det minst to ganger jeg har lagt opp til "love-scenes" og jeg valgte å ikke skrive det i detalj fordi jeg ikke vet hvor unge lesere jeg har. Jeg la opp til det, men resten måtte nesten fantasien deres ta seg hånd om. Jeg tar derimot i mot kritikken og innrømmer at jeg kanskje var for vag, og det lover jeg at jeg skal fikse til neste sesong! 

 

Hvordan og når?

 

Scenen under er fra del 64 når babyen "liksom kom til". Den svarer på hvordan og når!

 

 "Will you please do me the honor of just being my girlfriend?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "I thought you'd never ask," sa jeg gråtkvalt. "I love you too, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen."

 

Ja, veldig romantisk og i det hele tatt! Noen av dere reagerte jo på at delen etter dette ikke var skrevet ut, og da forklarte jeg også at det måtte fantasien deres ta seg av! Jeg håper allikevel at disse ikke blir helt avgjørende for om dere liker historien eller ikke, og jeg har også sagt tidligere at jeg skal lage et innlegg med Wattpad-historier, så det skal jeg få se å få gjort asap!

 

Så ja, jeg håper dere fortsetter å lese i sesong 2! Og jeg må bare takke igjen for alle kommentarene dere har lagt igjen - BÅDE ris og ros :)

 


 

Har dere noen flere spørsmål eller ønsker til happenings i sesong 2, så kan dere legge dem igjen i kommentarfeltet :) Jeg svarer mer enn gjerne!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.11.2014 / 22:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 131 (SISTE DEL)

Hey loves! Da har vi kommet til siste del av sesong 1 av The Impossible - les informasjonen på bunnen og KOS dere med denne delen :)

 

"But what are we going to do if we're pregnant?" Jeg smilte, fordi han sa hvis vi var gravide. Ikke jeg og jeg alene, men at vi var det. "What?" spurte han med et smil. "You said 'if we're pregnant," sa jeg og smilte. "Well, you are carrying our baby," svarte han og så ned på området hvor mangen min var. "True. Well, I might not even be pregant after all, and I don't know what we'll do," sa jeg med en seriøs tone. "Well, we'll just have to wait until the morning. We'll just take it from there. It'll work itself out just like God intends," sa han og smilte. "Yeah," hvisket jeg og selv om jeg ville legge meg tett inntil han, så klarte jeg ikke å bevege meg mot han. Heldigvis tok Justin det neste steget. "Come here, baby," sa han og holdt opp dyna i mellom oss. Jeg sneglet meg bort til han og la hodet inntil brystet hans. Han la armene rundt meg og dro meg nærmere før han kysset meg på hodet. "Everything's going to be alright," hvisket han. Ikke lenge etter sovnet vi begge to.

 


 

Justin's POV

 

"How is it going in there?" Jeg satt på sengekanten og hørte nøye etter hva som skjedde inne på badet. Vi hadde våknet for rundt en halvtime siden, og vi brukte hele halvtimen på å diskutere hvordan vi skulle gjøre det her. Eller det var mer sånn at vi måtte oppmuntre hverandre til å faktisk tørre å bevege oss ut av sengen. Vi hadde bestemt oss for at vi til slutt bare måtte hoppe i det. Noen minutter senere hadde DN lest bruksanvisningen og tatt med seg graviditetstesten inn på badet. Hun hadde vært der inne i minst ti minutter og hun hadde skrudd på vasken. "Justin, I love you.. But I can't pee when you're outside listening," svarte hun halvveis ironisk. "I'm not listening.. I'm just nervous," svarte jeg raskt og sukket. "Yeah, I know. But shh," svarte hun raskt. Jeg visste ikke helt hva jeg håpet på. At det skulle stå "gravid" eller "ikke gravid". Jeg visste bare at jeg ville vite det. Jeg var nervøs og skremt og sjokkert - alt på en gang. Det var de mest nervepirrende minuttene i mitt liv. Og jeg ante ikke hva jeg skulle tenke om det hele. 

 

 

DN kom plutselig ut av badet og så på meg. "So?" spurte jeg og så på henne. "Well, it takes like three minutes before it says the result," svarte hun. "Okay," sa jeg og fulgte henne med øynene i det hun kom og satte seg ned ved siden av meg. "Are you okay?" spurte hun og la en hånd på ryggen min. Jeg så på henne. "Yeah.. Just.. This is.. You know, scary," svarte jeg. Hun la hodet på skuldra mi og jeg kysset henne i panna. "Are you okay?" hvisket jeg og hun løftet hodet og så på meg. "I don't know. This is nerve wrecking and I just.. I don't know how to feel about all of this, you know," svarte hun ærlig og studerte øynene mine. "Well, yeah. I get that," sa jeg. "I just never pictured being your girlfriend for just like a couple of months and sitting here waiting for a pregnancy test," sa hun og smilte svakt. Jeg lo litt. "Yeah, we probably should have been more careful," sa jeg og kjente at kinnene mine ble litt varme. "We probably should have," sa hun med et smil. 

 

 

"How many minutes are left?" spurte jeg og så ned på telefonen DN hadde i fanget. "Like half a minute," svarte hun og så på telefonen. "Are you ready for this?" spurte jeg og da la DN seg bak på senga. "I don't know what there is to be ready for," sa hun og jeg la meg ned ved siden av henne. Hun bevegde seg fort opp på brystkassa med hodet sitt og jeg strøyk henne på ryggen. "Can't we just lay here for like ever and pretend there isn't any pregnancy tests and people and you know for like a decade?" DN sin stemme var forsiktig, akkurat som at hun ikke ville ødelegge det øyeblikket vi hadde. "Well, in that bathroom right about now, is the answer to how our future is going to be," svarte jeg og smilte, men det så nok ikke DN. "Well, we haven't really talked about that though. Are we keeping the baby?" Jeg trengte ikke tenke på det svaret. "Of course," svarte jeg raskt og selvsikkert. Uansett hvor usikker jeg var i forhold til dette med denne graviditeten jeg ikke visste fantes en gang, så var jeg sikker på at hvis DN faktisk var gravid, så skulle vi selvfølgelig beholde det. Det var ikke noe som tilsa noe annet. Hvis vi hadde skapt et barn sammen, så skulle vi beholde det også. Uansett hvor vanskelig det kom til å være. "You ready?" spurte DN og stemmen skalv litt. Jeg nikket, men bevegde meg ikke. "We should probably check it you know," sa hun og dultet lett i brystkassa mi. Hun reiste seg sakte opp og så ned på meg. "Let's go," sa jeg og reiste meg opp fra senga. DN og jeg gikk sakte bort til baderomsdøra og til og med før jeg gikk inn, så visste jeg hvor den der lille framtids-sticken lå. "Are you ready for this?" DN stanset i døråpningen og vi begge så på sticken som lå på benken. Vi kunne ikke se resultatet herifra, men det gjorde den ikke mindre skremmende akkurat. "I think so," svarte jeg vemodig. DN tok noen forsiktige skritt bort til benken og jeg fulgte tett etter. DN tok opp sticken og så på den. Hun møtte øynene mine like etter og vi begge smilte til hverandre før vi så ned på sticken igjen. Gravid.

 



Så da var det slutt på sesong 1, og jeg gleder meg allerede til sesong 2! Dere ønsket jo graviditet og i det hele tatt, og av en eller annen grunn kom så la jeg opp til det leeeenge før jeg planla det selv. Men nå er det jo baby på vei og Justin får det vel kanskje som han har tenkt på, ja - altså en Mrs. Bieber og bonus i en Bieber Junior. Tror dere det blir en jente eller en gutt? 

 

Ny sesong starter om ca. i løpet av 2-3 uker. Jeg må få tid til å skrive ned noen av de nye delene slik at vi kan kjøre maraton på begynnelsen :) Dere får fortløpende beskjed når historien starter igjen! Men jeg håper at dere likte sesong 1 og ris og ros mottas med STOR TAKK i kommentarfeltet!

 

Ha en nydelig mandagskveld <3

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.11.2014 / 21:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 130 (NEST SISTE DEL)

HEY LOVES! NEST SISTE DEL - EEEENJOOOY!! :D

 

"So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet på hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin så ned på telefonen som nå var i hånda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert på telefonen. Jeg klarte ikke å bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke å stå. Beina mine føltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke å bestemme meg. Jeg ble svimmel og tårene meldte på nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken på gulvet jeg stod på og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hånda og prøvde å puste. Brystet snørte seg sammen og det tok ikke mange sekundene før jeg satt på gulvet.

 


DN's POV

 

"Babe.. DN.. Hey.." Justin kom løpende bort til der jeg halvveis satt og halvveis lå inntil kommoden. Jeg hadde ikke besvimt, men jeg klarte ikke å stå lengre. Det føltes ut som at hjertet mitt ble revet ut av brystet og kastet på gulvet. Justin satte seg ved siden av meg og tok tak i hodet mitt og fokuserte det mot han. "Babe," prøvde han igjen. "Yeah," hvisket jeg mens tårene rant. "What happened?" spurte han og så bekymret på meg. "I'm just.. I can't.. This," sa jeg og fikk tilbake nok kontroll over kroppen min til at jeg klarte å rive meg løs fra Justin sine hender. Jeg ristet på hodet og dro beina til brystet mitt. "Justin.. I.. You.. I'm just.." Justin på meg med et bekymret blikk og jeg klarte ikke å snakke fordi halsen var snørt sammen av tårer. Justin satte seg ved siden av meg og lente seg inntil kommoden. Stillheten la seg som et mørkt teppe over oss, og jeg klarte ikke å si noe eller tenke noe. Alt var svart og jeg klarte ikke å få hodet rundt på hvorfor det var sånn. Hvordan gikk vi fra Ellen DeGeneres til middag til lette samtaler til dette? Jeg ristet på hodet og begravde ansiktet i hendene mine. 



 

"I'm scared." Justin brøt stillheten etter det som føltes som evigheter, men klokken på den ene veggen viste en time. Jeg snudde hodet mot han og han så på meg. "Me too," svarte jeg ærlig. Justin la hånda si på mi og flettet fingrene våre sammen. "Could it be just stress, just like Camilla said?" Justin sin stemme var myk og forsiktig og forståelsesfull, og det gjorde at jeg smilte svakt. "Yeah. She said that sometimes women can be late if they have a lot of stress in their life, and with everything that has been going on lately, it most definetly could be that. But.. She also said I should get it checked out," forklarte jeg rolig. "Yeah, so you take the test in the morning and we'll know," sa Justin og klemte hånda mi. "Yeah, something like that," svarte jeg. Det ble noen minutters stillhet, før jeg innså hvor utrolig stiv jeg hadde blitt i ryggen og rumpa av å sitte slik så altfor lenge. Jeg slapp hånda til Justin og gjorde et nevneverdig forsøk på å reise meg fra gulvet. Justin var tydeligvis like stiv, men han kom seg på bena fortere enn meg og hjalp meg opp. "Thank you," sa jeg, og Justin smilte svakt. Jeg gikk bort til badet og fjerna sminken, før jeg gikk ut på soverommet igjen. Justin hadde allerede lagt seg i senga og han lå på ryggen og så opp i taket. Jeg gikk rundt på andre siden og la meg under dyna med ryggen mot Justin da jeg ikke visste helt hva jeg ellers skulle gjøre. Vi lå helt stille noen sekunder og jeg kunne vedde på at vi begge tenkte det samme. Men denne gangen bestemte jeg meg for å være den som skulle bryte stillheten. 

 

 

"Are we ready for this?" Jeg visste ikke om Justin fikk med seg det jeg sa, da stemmen min var ganske sliten etter de siste par timene. Justin sukket hardt og jeg kunne kjenne at han flyttet på seg. En hånd kom snikende på midja mi og ba meg om å snu meg. Jeg la hendene under hodet og så på Justin. "I don't know," sa han. "I never imagined being pregnant at 17, Justin," sa jeg stille. "Well, I never imagined that either," sa han. "But what are we going to do if we're pregnant?" Jeg smilte, fordi han sa hvis vi var gravide. Ikke jeg og jeg alene, men at vi var det. "What?" spurte han med et smil. "You said 'if we're pregnant," sa jeg og smilte. "Well, you are carrying our baby," svarte han og så ned på området hvor mangen min var. "True. Well, I might not even be pregant after all, and I don't know what we'll do," sa jeg med en seriøs tone. "Well, we'll just have to wait until the morning. We'll just take it from there. It'll work itself out just like God intends," sa han og smilte. "Yeah," hvisket jeg og selv om jeg ville legge meg tett inntil han, så klarte jeg ikke å bevege meg mot han. Heldigvis tok Justin det neste steget. "Come here, baby," sa han og holdt opp dyna i mellom oss. Jeg sneglet meg bort til han og la hodet inntil brystet hans. Han la armene rundt meg og dro meg nærmere før han kysset meg på hodet. "Everything's going to be alright," hvisket han. Ikke lenge etter sovnet vi begge to.

 


 

Klar for siste del?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.11.2014 / 19:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 129

Hey loves! Informerer bare om at siste del av The Impossible sesong 1 kommer ut nøyaktig klokken 22.00 :) Enjoyyy!

 

Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min før jeg tok av meg skjørtet og genseren og la det på en stol inne på rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok på meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro håret mitt bak i den før jeg så meg i speilet og sukket. Jeg var nødt til å fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke først og så finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress også, så det kunne jo være det. Den gnagende følelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


DN's POV

 

"Hey babe." Jeg skvatt og snudde meg rundt. Justin stod lent mot dørkarmen med begge hendene i bukselomma. Han så på meg med et hengivent smil. "You scared me," sa jeg og holdt en hånd på brystet. "I'm sorry," sa Justin og tok et par steg mot meg, hendene forstatt i buksa. "Are you okay?" Jeg snudde meg mot speilet og tok av vippene før jeg dro en hånd gjennom det øverste laget av håret. "Yeah.. Yeah, I'm good," svarte jeg og smilte til han. "You sure?" Justin tok tak i hofta mi og snudde meg mot han. Han la en hånd på halsen min og strøyk meg på kinnet med tommelen. "Yeah," hvisket jeg og så han rett inn i øynene. Han lente seg ned og kysset meg. 

 

 

Justin trakk seg plutselig bort og jeg åpnet øynen og så forvirret på han. "What?" spurte jeg halvkvalt. "You're crying, DN?!" Stemmen hans var full av bekymring og det var først da jeg skjønte at tårene faktisk rant. "No.. I'm just.. Happy," svarte jeg fort og tørket vekk tårene med genseren. Jeg smilte til han. "Really, I'm fine." Justin slapp ikke grepet han hadde på halsen min, og nå flyttet den andre hånda seg opp på andre siden. Han kysset meg i panna og trakk meg helt inntil han. "Babe, you have got to tell me what's wrong," mumlet han ned i håret mitt. Jeg hulket et par ganger og la begge armene mine rundt midja hans. Hodet mitt var godt plassert på brystet og begge armene hans var plassert rundt den øvre delen av ryggen min. "I.. There's.." hulket jeg og jeg klarte ikke helt å få fram ordene. Jeg beveget hodet litt og Justin slapp det stramme taket rundt meg. Jeg så på han. "I might be pregnant, Justin," hvisket jeg og lette etter en spesiell type reaksjon i øynene hans. Om jeg ville at han skulle være glad eller stresset eller sint, klarte jeg ikke å bestemme meg for. Jeg visste jo ikke selv hva jeg følte med dette. 

 

Justin slapp taket han hadde rundt meg og lot begge armene henge ned på siden av han. Han så opp i taket og sukket. Jeg ble litt redd, så jeg slapp han og tok et steg tilbake. Justin dro begge hendene gjennom håret sitt og sukket enda en gang. "Justin?" spurte jeg forsiktig, men jeg stod fastfrosset ca en meter unna han. "Ahh, uuuh, øøhh..." Han så fortsatt opp i taket og han hadde begge hendene plassert på hodet. Han var stresset, eller sint. Jeg visste ikke, men jeg visste heller ikke om jeg ville finne ut av det. Justin gikk bort til senga og satte seg på kanten. Fortsatt like fastfrosset til stedet jeg stod på, så klarte jeg å snu meg slik at jeg kunne se på han. "What do you mean "might"?" spurte Justin etter noen sekunders stillhet. Han flyttet blikket sitt til meg og ansiktsuttrykket hans var uleselig. "What I mean with "might"?!" gjentok jeg og krysset armene mens jeg tenkte; på hva det ante jeg ikke. "I'm late. I'm like a couple of weeks late and I'm never late," svarte jeg i halvveis panikk. "And when were you planning on telling me?" Justin var ikke sint og stemmen virket ikke skuffet. Hele han og alt han sa og gjorde var uleselig. Jeg ante ikke hva som gikk igjennom hodet hans.

 



 

"I talked to Camilla just a couple of days before I came here, and I like just thought of it when I was talking to her. I haven't exactly told anyone other than her, so she bought me a pregnancy test and now I don't know what to do," svarte jeg og det føltes ut som at jeg måtte forsvare meg. Og det klarte jeg ikke helt å føle meg komfortabel med. "So you haven't even taken the home test yet?" spurte Justin. "No, hence the 'might be pregnant'," svarte jeg med hevet stemme. "So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet på hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin så ned på telefonen som nå var i hånda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert på telefonen. Jeg klarte ikke å bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke å stå. Beina mine føltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke å bestemme meg. Jeg ble svimmel og tårene meldte på nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken på gulvet jeg stod på og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hånda og prøvde å puste. Brystet snørte seg sammen og det tok ikke mange sekundene før jeg satt på gulvet.

 


 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
03.11.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 128

Hey loves! Jeg har to sånne megatravle dager der jeg er på praksis og jobb fra halv ni om mårran til ti om kvelden, så jeg skal med glede fortelle at det er 4 deler (inkludert denne) igjen av sesong 1! ALLE kommer ut i dag! Følg oss på Twitter (@JDBNorwayNews) eller på Facebook (JDBNorway.blogg.no) da det legges ut der når det kommer ut nye deler - dette vil dere ikke gå glipp av dere! En avslutning på sesong 1 av The Impossible kommer i dag, dere.. I DAG! Ha en fin mandag!

 

Jeg gikk ned trappa og kledde på meg skoene. Justin dukket opp fra kjøkkenet og smilte til meg. "Breathtaking," sa han og kysset meg lett på kinnet før han gikk bort til døra og holdt den åpen. "Madame," sa han med et lurt smil. "Thank you," svarte jeg like lurt tilbake og gikk ut døra. Det var litt kjølig, i og med at det fortsatt var februar, men jeg orka ikke å snu for å hente en jakke. Jeg gikk bort til garasjen. "Which car?" spurte jeg og pekte på de to som stod foran garasjen. "Range Rover," svarte han og gikk forbi meg for åpne bildøra. "Thank you," sa jeg og satte meg inn. Justin lukket døra og småjogget bort på andre siden og satte seg inn. "It's just like a ten minute drive," informerte han før han vridde nøkkelen om og motoren startet. Bilen rullet ut av innkjørselen og ut på veien. 

 


 

DN's POV

 

Bilturen gikk fort og greit, og før jeg visste ordet av det stod vi utenfor Olive Garden. Paparazziene var tilstede, men det var Hugo også. Justin gikk ut først, og jeg ventet til han kom rundt på andre siden før jeg åpnet døra og gikk ut av bilen. Vi gikk raskt inn på restauranten og servitøren viste oss et bord helt bakerst i restauranten. Vi bestilte noe pastaretter og en brus hver før vi ble sittende å se på hverandre. Vi satt rett ovenfor hverandre og restauranten var stappfull. Jeg kunne også føle at det var noen bak oss som stirret, men jeg prøvde å riste det av meg. "So are we meeting Make A Wish Foundation tomorrow?" spurte jeg for å bryte stillheten. "Yeah, Scooter said something about that. It's just a short thing. They basically just want to meet you and thank you. Take a few pictures and stuff," svarte han og viftet med hånden. "Oh, yeah right. And then what?" spurte jeg. "i don't know. I thought we could go shopping or something?" spurte Justin og jeg kunne se at øynene hans lyste litt opp. "Yeah, sounds like fun," svarte jeg og tok en slurk av brusen min.




"So how is school going?" spurte Justin plutselig og skiftet tema. "It's okay. A lot of work and you know.. They don't like it when I skip town for days at a time," svarte jeg og lo. "I loved going to school," sa Justin og lente seg tilbake i stolen sin. "Oh, really? The on-the-road-school or regular school?" Justin smilte. "Both, but I loved the regular one more, I think," svarte han og et så ut som at han tenkte tilbake. "Yeah, I worked so much in addition to school, so yeah.. It was hard, but I was like an A-student though." Justin lente seg stolt tilbake og begynte å le. "I bet you were," svarte jeg og smålo selv. Maten kom ikke lenge etter, og samtalen fløt lett under middagen. Vi lo og pratet og spiste. Det var rett og slett en veldig perfekt kveld og jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet eller være med noen andre. Når middagen var spist og regningen betalt, tok vi med oss tingene våre og gikk ut i bilen. Paparazziene var selvfølgelig tilstede og spørsmålene var mange. Justin lukket døren etter meg og gikk rundt på den andre siden og satte seg inn selv. Hugo fikk paparazziene til å flytte seg, og Justin svingte ut på veien i retningen av huset hans. 

 

 

Når vi kom hjem noen minutter senere, gikk vi begge inn og jeg slang skoene mine ved kommoden. "I'll just go and change into something else," sa jeg og smilte til han mens jeg pekte opp i andreetasjen. "Sure, I'm right behind you, I just need to call Scooter about tomorrow," svarte han og tok opp mobiltelefonen. Jeg gikk rolig opp trappa, ned gangen og inn på soverommet. Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min før jeg tok av meg skjørtet og genseren og la det på en stol inne på rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok på meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro håret mitt bak i den før jeg så meg i speilet og sukket. Jeg var nødt til å fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke først og så finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress også, så det kunne jo være det. Den gnagende følelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Klar for å avslutte sesong 1?

 

Innlegg av Christine Selnes 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.11.2014 / 21:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 127

Hey loves! Nå er det faktisk ikke så mange deler igjen av sesongen. Jeg prøver å finne en plass å avslutte den på, men jeg visste liksom ikke helt hvordan! Her er i alle fall en ny del :)

 

"Well, yeah. I didn't really think of that. Could you do that though? You know reschedule?" "Sure," svarte jeg raskt. "Just a couple of phone calls and it's moved to next week or something." DN nikket og så seg rundt i rommet. "I'm really hungry, by the way," sa hun og møtte øynene mine igjen. "Order in or go out?" spurte jeg raskt og DN tenkte seg om. "I really love this outfit," sa hun og så ned på klærne sine. "So go out?" Jeg nikket smilende. "You look absolutely amazing in those clothes, babe," sa jeg og smilte lurt. "Thank you, Justin," svarte DN og smilte stolt før hun rev av dyna og reise seg ut av senga. "Let's go out for dinner then, Mr. Bieber," sa hun og smilte mens hun holdt den ene hånda ut til meg. "Let's do it.." svarte jeg og tenkte et halvt sekund før de neste ordene ramlet ut av munnen min. "I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber."

 

 


 

 

DN's POV

 

"Wait.. What did you say?" Jeg så forvirret på Justin, og jeg kunne se at han ble litt paff av det som ramlet ut av munnen hans. "Uh.. Yeah.. I sai.. Uhh.." Han lette i øynene mine med sine egne øyne for å finne svar. "I said that.. Uhh.. I said I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber," svarte han og så ned. Jeg tok et skritt bakover, men ikke fordi jeg ble redd, men fordi jeg ville gi han litt pusterom. "You can't wait for the day you get to call me Mrs. Bieber?" gjentok jeg for å være helt sikker på at jeg skjønte hva han sa. "Yeah, that's what I said," svarte han og møtte øynene mine igjen. Jeg begynte å smile. "Are you proposing to me?" spurte jeg lekent og gikk mot han. Jeg la armene rundt midja hans og så opp på han. "Pffft.. No," sa han og begynte å le. "If I were there would have been an orchestra or something in the background and we would have been on some tropical island somewhere," svarte han og så ned på meg. Tonen var seriøs og blikket var kjærlig. "So you're saying this could be forever?" spurte jeg, men kjente at selv om jeg ville at det skulle komme ut som selvsikkert, så kunne man skimte en del usikkerhet i det jeg spurte om. "Of course, DN. I know we haven't been together for so long, but I couldn't imagine my life without you," sa han mens han lente seg ned. Han tok tak i hodet mitt og la leppene sine forsiktig på mine. Jeg gjengjeldte kysset og kjente et virrvarr av sommerfugler og følelser fylle kroppen min. 

 



"Maybe we should stay in after all?" hvisket jeg etter at Justin trakk seg rolig fra meg. "I thought you wanted to show off your outfit?" spurte Justin forvirret. "Well, yeah.." Justin la armene sine rundt midja mi. "I think we should go out somewhere, enjoy ourselves and just be normal-ish," svarte han og la hodet litt på skakke. Jeg nikket. "I just need to fix my make up a little and you know.. Girl stuff," svarte jeg til slutt før jeg trakk meg fra han. "Okay, I'll just change or something," ropte han etter meg og jeg gikk inn på badet. Jeg så meg selv i ansiktet og tok fram en q-tips og litt foundation. Jeg tok vekk litt av mascaraen som lå under øynene mine etter i stad og så la jeg litt foundation for å dekke over. Jeg fluffet håret mitt slik at det så ut som når jeg var hos Ellen og så tok jeg et par steg tilbake for å se over antrekket. Jeg kunne ikke tro at Maddy hadde gitt meg det, og jeg følte meg så utrolig fin i det. Jeg smilte til meg selv før jeg snudde og gikk ut av badet. Justin hadde tatt på seg en grå tettsittende genser og svart dongeribukse. Han hadde fikset håret litt fra i stad. Justin var den aller kjekkeste gutten jeg noensinne hadde sett. Og han var kjæresten min.

 

"Ready to go?" spurte Justin og smilte til meg. "Yeah, sure. I just need to check something first," sa jeg fort for å få Justin ut av soverommet. Jeg hadde fortrengt det egentlig hele dagen, men nå kjente jeg at magen vendte seg et par ganger. "Okay, I'll just go downstairs and get Hugo to meet us. Olive Garden sound okay?" spurte Justin like før han gikk ut døra. "Yeah, sure," svarte jeg med et smil og så at han forsvant ut av døra. Jeg gikk bort til koffereten min som lå i walk-in skapet til Justin. Jeg romsterte rundt og fant det jeg lette etter. Jeg hadde gjemt den i en mappe helt nederst i bagen, slik at ingen skulle se den. Jeg tok opp mappa og satte meg på huk ned på gulvet. Jeg visste det var tidlig, og når jeg hadde spurt Camilla om det, så hadde hun sagt at det var best å være på den sikre siden. Hun hadde selv vært på apoteket og kjøpt det til meg før jeg dro, og hun sa at jeg burde sjekke det så fort som overhodet mulig. Jeg åpnet mappa og tok ut forpakningen. Jeg pustet ut og tok ut innholdet. Jeg tok først opp bruksanvisningen og sjekket hvordan man skulle gjøre det. Hvorfor jeg fikk et sånt sterkt behov for å sjekke det nå, klarte jeg ikke å sette fingeren på. Jeg leste de første linjene, der de forklarte at for å få best resultat, så måtte jeg gjøre det på morgenen. Jeg ristet på hodet, pakket sammen alt inn i eska igjen og la det ned i mappa igjen. Mappa la jeg under en masse klær og så la jeg det under noen klær, før jeg reiste meg og gikk ut av rommet. Hodet fullt av tanker.

 

 

Jeg gikk ned trappa og kledde på meg skoene. Justin dukket opp fra kjøkkenet og smilte til meg. "Breathtaking," sa han og kysset meg lett på kinnet før han gikk bort til døra og holdt den åpen. "Madame," sa han med et lurt smil. "Thank you," svarte jeg like lurt tilbake og gikk ut døra. Det var litt kjølig, i og med at det fortsatt var februar, men jeg orka ikke å snu for å hente en jakke. Jeg gikk bort til garasjen. "Which car?" spurte jeg og pekte på de to som stod foran garasjen. "Range Rover," svarte han og gikk forbi meg for åpne bildøra. "Thank you," sa jeg og satte meg inn. Justin lukket døra og småjogget bort på andre siden og satte seg inn. "It's just like a ten minute drive," informerte han før han vridde nøkkelen om og motoren startet. Bilen rullet ut av innkjørselen og ut på veien. 

 


Okei.. So shit just got real.. Jeg prøver å avslutte skjønner dere, og jeg tror jeg fant ut hvordan nå - haha! 

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.11.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 126

Hey loves! Ny del - wiii!! Noen ganger så aner jeg ikke hvor de her to karakterene tar meg i historien og jeg bare skriver og så skjer ting. Denne gangen ble jeg utrolig stolt over meg selv når jeg skrev de siste ordene, haha. HÅPER dere svarer på spørsmålet på slutten og forteller deres egne meninger :) ENJOY!!

 

Døren ble revet opp av Hugo og jeg gikk ut. DN fulgte tett etter. Jeg låste opp døren, holdt den oppe for DN og fulgte etter. Hun slang veska på gulvet og tok av seg skoene. Hun la solbrillene på kommoden og gikk med raske steg opp trappa. Like etter hørte jeg at en dør ble slamret igjen, og alt jeg kunne gjøre var å sukke og riste på hodet. Jeg tok av meg skoene, låste døren og slo av telefonen. Jeg la telefonen og nøklene og alt jeg hadde i lommene på kommoden og så subbet jeg opp trappa, ned gangen og ble stående utenfor soveromsdøren min. Jeg hørte lett hulking fra innsiden av rommet, og den lyden der gjorde at hjertet mitt ble knust i bittesmå biter. En tåre slapp fra øyekroken min i det den ene hånda la seg på dørhåndtaket. Jeg vridde om og åpnet døra forsiktig. 

 


 

Justin's POV

 

Hun lå under dyna med ryggen vendt mot meg. Jeg kunne fortsatt se toppen hun hadde på seg, så det virket som om hun ikke hadde orket å kle av seg en gang. Jeg lukket døra forsiktig bak meg og listet meg bortover gulvet mot senga. Hun snudde seg ikke og hun reagerte ikke på at jeg nå stod bare et par meter unna. Jeg tok det som et godt tegn, så jeg tok forsiktig tak i dyna og la meg under den. Senga mi var stor og DN lå helt på andre siden, så jeg måtte skyve meg bortover mot henne. Jeg løftet dyna slik at den ikke lå i mellom oss, og så la jeg en hånd rundt midja hennes og trakk henne forsiktig inntil kroppen min. Med den andre hånda så tok jeg bort litt av håret som lå i rundt halsen hennes og så la jeg hodet mitt forsiktig inntill halsen hennes. Hun strittet ikke i mot, men hun gjorde ingen tegn til å snakke med meg heller. Jeg kysset henne på halsen og da pustet hun ut. "I love you, DN/DE," hvisket jeg ned i halsen hennes. Hun snufset og tok tak i arma mi rundt midja hennes og flettet fingrene våre sammen. "I love you too, Justin," hvisket hun og selv om jeg ikke kunne se henne, så hørte jeg på stemmen hennes at hun var gråtkvalt.

 



"I'm so sorry," hvisket jeg. "It's not your fault," svarte hun. "I know, but I should've fixed it so you didn't get it straight to your phone." Jeg kysset henne i halsen enda en gang, akkurat som om det skulle ta alt bort. "I shouldn't have yelled at you this morning either," fortsatte jeg. "And I should have been more understanding." Stemmen min var myk og forsiktig, og det gjorde slik at DN endelig bevegde seg rundt på ryggen. Arma mi var fortsatt godt plassert rundt midja, og jeg lente hodet på albuen min. Hun så meg rett inn i øynene og selv om tårene ikke rant ned på det nydelige ansiktet hennes, så dannet de små dammer i begge øynene. "It's not your fault, Justin," hvisket hun og nok en gang var gråten klar i stemmen hennes. Hun slet med å snakke fordi klumpen i halsen var så stort. "Well, they are my fans, so it basically is my fault they act like that," svarte jeg og prøvde meg på et smil. Hun ristet svakt på hodet. "It's not your fault and I should have seen it coming. They hate me and they don't want me to be with you," svarte hun og så bort. "That is not true. And even if it is; I don't care. I love you," sa jeg og kysset henne på munnen. "And they just have to deal with it." Jeg kysset henne enda en gang, men lot det vare litt lengre. DN løftet den ene armen og la den rundt nakken min og trakk meg nærmere. Jeg la meg halvveis oppå henne før hun trakk seg litt tilbake. "I love you too, Justin," sa hun og så meg direkte inn i øynene.

 

Jeg la meg tilbake silk jeg lå for noen sekunder siden, og DN smilte svakt til meg. "I'm sorry for being such a bitch earlier," mumlet hun og det gjorde at jeg smilte. "You can be a bitch to me all you want," svarte jeg. "Nooo, you didn't deserve it. It wasn't like you wrote all those nasty comments," sa hun strengt. "But did you see the nice comments?" Jeg prøvde å få henne til å tenke litt lysere på det, da jeg visste at dette ikke kom til å være første gangen fansen kom til å skrive stygge ting om en av oss eller begge, for den saks skyld. "Yeah, I saw some of them. But people can be really mean," svarte hun med en sånn halvveis treåring-stemme, noe jeg synes var utrolig søtt. "Yeah, I know. I read them in the car. But that doesn't matter. All that matters is that I love you and that I think you are the most amazing person in the whole world," sa jeg og strøk henne lett på hodet og kinnet. Jeg lente meg ned og kysset henne lett på munnen. Etterhvert gikk samtalen over på Ellen og showet hun hadde vært på. Jeg fortalte henne at jeg hadde sittet på bakrommet og sett på henne hele tiden, og hun fortalte meg hvor utrolig gira hun hadde vært igjennom hele showet. Og så gikk samtalen over på det jeg hadde lurt i dag. Det som hadde vært en overraskelse for meg og samtidig noe jeg beundret med DN. Nemlig den Disney-dagen med de jentene.

 

 

"So when did you decide that?" spurte jeg. "Well, I had mentioned it to Ellen, but I didn't know if Scooter would go along with it, so it was basically decided just before I was to enter the stage," svarte hun og smilte lurt. "So you set me up as a prize?" spurte jeg og begynte å le. "Well, SURprise. I though it would be nice to show the Beliebers who were hating on me that I'm actually really nice," svarte hun og jeg kunne se stoltheten skrevet over ansiktet hennes. "Well, it was a nice SURprise, but I think I'm going to reschedule it," svarte jeg raskt. "But what? Why?" sa hun og satte seg opp på albuene. Jeg la meg ned på ryggen og så opp i taket. "Because you're only here for a couple of more days, and I want to spend every moment with you," sukket jeg og møtte øynene hennes. "Well, yeah. I didn't really think of that. Could you do that though? You know reschedule?" "Sure," svarte jeg raskt. "Just a couple of phone calls and it's moved to next week or something." DN nikket og så seg rundt i rommet. "I'm really hungry, by the way," sa hun og møtte øynene mine igjen. "Order in or go out?" spurte jeg raskt og DN tenkte seg om. "I really love this outfit," sa hun og så ned på klærne sine. "So go out?" Jeg nikket smilende. "You look absolutely amazing in those clothes, babe," sa jeg og smilte lurt. "Thank you, Justin," svarte DN og smilte stolt før hun rev av dyna og reise seg ut av senga. "Let's go out for dinner then, Mr. Bieber," sa hun og smilte mens hun holdt den ene hånda ut til meg. "Let's do it.." svarte jeg og tenkte et halvt sekund før de neste ordene ramlet ut av munnen min. "I can't wait for the day I can call you Mrs. Bieber."

 


 

WAIT WHAT??????? Hva var det Justin sa NÅ da?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
02.11.2014 / 17:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 125

Hey loves! I dag tar ting tid, haha! Men nå er det en ny del av The Impossible og da blir man happy. Om en liten stund kommer innlegget om Prankxy, slik at dere vet det :) Enjoy ♥

 

"Let me take a picture with your phone," sa Justin Bieber og så på meg. "Just take it with your phone. Mine is in my bag, and I don't know where it is," svarte jeg raskt og pekte på telefonen hans. "Okay sure," svarte han og dro opp sin egen iPhone. Jeg gikk og stilte meg langs veggen, midt i mellom Ellen og Justin Timberlake. Nicki stod på andre siden av Ellen, og noen bilder ble tatt av alle oss. Justin ble med i noen av bildene, og han stilte seg sammen med Nicki. Etterhvert fikk jeg bilder med hver og en av dem, og gjett om de skulle ut på Instagram. Justin Timberlake og Nicki tok også bilder med sine egne telefoner, og så tagget de meg i bildene de la ut på Instagram og Twitter. Dette var en helt sykt opplevelse, så når det var over så klarte jeg ikke å la være å smile. For en dag det hadde vært.

 


 

DN's POV

 

"Are you ready to go, DN?" Justin kom bort og la hånden sin lett på armen min. "Yeah, sure. Let me just change first," svarte jeg med et smil før jeg snudde meg rundt for å finne veska. Jeg gikk bort til Madelyn og fikk oppmerksomheten hennes. "Hey, thank you so much for the make up and the hair and everything," sa jeg og smilte til henne. "You're more than welcome, sweetheart," svarte hun og la en vennlig hånd på overarma mi. "Where do you want me to put the clothes I have on?" spurte jeg og så meg raskt rundt for å orientere meg i forhold til det rommet vi hadde vært tidligere. "Oh, don't worry about that. It's a gift," svarte Madelyn og blinket med det ene øyet. "Oh no, I can't.." Jeg nølte og så ned på klærne jeg hadde på meg. "Sure you can. They are yours," svarte hun og trakk meg inn for en klem. "Thanks, Maddy. I owe you big time," hvisket jeg før jeg trakk meg ut av klemmen og smilte vennlig til henne. Jeg snudde meg rundt og gikk bort til Justin. "You ready?" spurte han og jeg nikket. Justin tok tak i hånda mi og flettet fingerene våre sammen mens vi fulgte etter Hugo ut til bilen.

 



Justin's POV

 

Bilen stod litt lengre borte enn jeg hadde håpet på, så DN tok på seg solbrillene nesten før vi var gått ut. Jeg kunne høre skrikene fra paparazziene i det fjerne og jeg kunne høre kameraklikkene. Vi gikk raskt bort til bilen og Hugo holdt døren åpen. Jeg gikk framfor DN, så jeg hoppet inn først og så krøyp DN over meg. Hun slang veska i mellom oss og lente albuen på ved vinduet. Jeg sukket i det døra lukket seg og Hugo satte seg inn. Bilen begynte å kjøre, og jeg klarte ikke å riste av meg følelsen av at ting fortsatt var rart mellom DN og meg. Men jeg klarte heller ikke å få meg til å spørre om det mens vi satt i bilen. Dermed kremtet jeg og så bort på henne i håp om at hun kom til å se på meg også. Hodet var fiksert ut på det som skjedde utenfor bilen, så jeg lente meg over og la en hånd på låret hennes. "Babe?" spurte jeg forsiktig og så på henne med bedende øyne. DN tok av seg solbrillene og så på meg med kalde øyne. "Did you have fun today?" spurte jeg og smilte forsiktig. "Yeah, I had a blast," svarte hun nesten likegyldig og tok på seg solbrillene igjen. God.. Denne bilturen kom jo ikke til å være lang.





Jeg dro opp mobilen og logget meg raskt inn på Twitter. Jeg markerte min tilstedeværelse med å tweete "Had a great time at @TheEllenShow with @DinTwitter :)" Responsen var rask og enorm. Så søkte jeg opp @justinbieber for å se hva som rørte seg blant fansen, og det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg ikke hadde vært på Twitter eller noen andre sosiale medier etter videoen ble publisert i går. Jeg leste igjennom, noe som føltes som en million reaksjoner på videoen, og jeg klarte fort å se at fanbasen var delt i forhold til dette med oss. Det positive var veldig positivt og det negative var direkte sårende, ja på grensen til hatefull. Jeg hadde jo slik at jeg ikke fikk melding om hvem som hadde nevnt meg i en tweet rett inn på telefonen, men plutseilg slo det meg.

 

 

Jeg hadde aldri sagt noe til DN om å slå av disse notifikasjonene. Hun fikk sikkert alt direkte inn på telefonen sin, og siden vi hadde delt twitteren hennes dagen før i beskrivelsen til videoen, så kunne jo alle tweete henne direkte. Jeg søkte opp @DInTwitter og jeg fikk plutselig ufattelig dårlig samvittighet. Jeg hadde lyst til å lene meg over og bare holde henne tett inntill og fortelle henne at alt kom til å gå bra. Bilen stanset plutselig og vi var framme. Døren ble revet opp av Hugo og jeg gikk ut. DN fulgte tett etter. Jeg låste opp døren, holdt den oppe for DN og fulgte etter. Hun slang veska på gulvet og tok av seg skoene. Hun la solbrillene på kommoden og gikk med raske steg opp trappa. Like etter hørte jeg at en dør ble slamret igjen, og alt jeg kunne gjøre var å sukke og riste på hodet. Jeg tok av meg skoene, låste døren og slo av telefonen. Jeg la telefonen og nøklene og alt jeg hadde i lommene på kommoden og så subbet jeg opp trappa, ned gangen og ble stående utenfor soveromsdøren min. Jeg hørte lett hulking fra innsiden av rommet, og den lyden der gjorde at hjertet mitt ble knust i bittesmå biter. En tåre slapp fra øyekroken min i det den ene hånda la seg på dørhåndtaket. Jeg vridde om og åpnet døra forsiktig. 

 


 

Aww.. Baby :( Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.11.2014 / 17:00 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 124

Hey loves! Tusen takk for alle kommentarene på den siste delen! Kos dere med den neste delen :)

 

Jeg pustet godt inn og så smilte jeg. DN, altså. Hun var virkelig fantastisk. "So tell the girls what their surprise is?" Ellen fikk jentene til å stille seg på den ene siden med DN i midten og Ellen på den andre siden. "Well, I know that you guys are huge Beliebers, and neither of you have been able to meet Justin yet, so how about you guys come with us to Disney Land tomorrow?" DN så spent på dem og de brøt ut i hyl. Jeg ristet lett på hodet og smilte. Selvfølgelig tenkte jeg. En av jentene begynte å gråte, mens de to andre bare smilte og nikket. "Looks like we have a deal," sa Ellen og lo litt. "Well, thank you for coming, DN. It was a great having you here. Give it up for DN/DE," avsluttet Ellen og jeg reiste meg raskt fra sofaen. 

 

 


 

 

DN's POV

 

Innspillingen tok en pause og jeg takket Ellen nok en gang for at hun hadde hatt meg på showet, og hun smilte og sa at jeg måtte bare komme tilbake når som helst. Jentene stod enda ved siden av meg, før en av de fra crewet til Ellen kom og geleidet dem tilbake til plassene sine. Jeg gikk rolig opp til plassen min i salen og gjorde meg klar for å se på resten av showet. Det gikk ikke lange tiden før Ellen startet opp med dagens siste gjest, og jeg visste jo selvfølgelig ikke hvem det var. Ellen satt og snakket om noe, og så snudde hun hodet sitt mot meg. "So if yall haven't noticed, DN had actually been sitting in the audience all day," sa Ellen og smilte opp mot meg. Alle snudde seg mot meg og et kamera, som egentlig alltid hadde vært fiksert på meg, var også rettet direkte på meg. Publikum jublet og jeg smilte. Jeg kjente jeg ble litt flau, men det var jo egentlig greit. "Have you been enjoying the show so far?" spurte Ellen. "Of course, it's been the most amazing experience ever," svarte jeg og smilte. 

 




"Well, good. Because I think you are going to love our next guest. I actually heard that you were a big fan of his," sa Ellen med en sånn lur tone. "Oh really?! You're trying to get the fangirl out of me, aren't you?" svarte jeg ironisk tilbake. "Well, sorta.. We'll see if you fangirl," sa Ellen og snudde seg litt i stolen før hun snudde seg mot kameraet igjen. "The last guest today is in the works of releasing a new album called the 20/20 experience and has been on the show many times before. Please give it up for Justin Timberlake," sa Ellen og reiste seg. Justin Timberlake kom ut på scenen, og jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle sette meg i stolen. Jeg hadde vært en fan av han så lenge jeg kunne huske, og selv om jeg var en Belieber og det å møte Justin hadde vært stort, så var det enda sykere å se Justin Timberlake. Han hadde liksom alltid vært der. Justin Timberlake klemte Ellen, hilste på publikum og satte seg ned. Ellen begynte å snakke om albumet hans og det han holdt på med i forhold til filmer og sånn. Jeg satt og beundret hele mannen. Han satt jo bare noen meter unna meg. Dette var sykt kult!

 

"So Justin, did you know that we have a special fan here today?" spurte Ellen han og smilte. Justin snudde seg rundt og så i publikum, som alle jublet. "A special fan you say?" Justin snudde seg tilbake til Ellen. "Yeah, she is the girlfriend of a different Justin," svarte Ellen og smilte. "DN, you mean?" spurte Justin og hjertet mitt stoppet opp i noen sekunder og jeg måtte holde meg fast i armlenet. Dette kunne ikke være mulig. "Yeah, exactly. She's right there," sa Ellen og pekte på meg. "Oh, hey DN," sa Justin Timberlake og vinket til meg. Jeg bøyde ansiktet ned og la en hånd over. Ansiktet mitt ble varmt og jeg klarte å la være å smile. "Don't hide when he's saying hello," svarte Ellen og begynte å le. Jeg så opp og tårer var i øynene mine. "Hi Justin Timberlake," svarte jeg svakt. Justin begynte å le og jeg ante liksom ikke hva jeg skulle gjøre. "You did a great job at that party of yours," sa Justin og smilte til meg. "Thank you," svarte jeg like svakt som i sta. Ellen klarte ikke å la være å le. "You should see her with Justin Bieber," sa Ellen og fikk oppmerksomheten til Justin Timberlake. "She's so normal and now she's just really.." Justin smilte bare. "Well, if she's his girlfriend, it would be weird if she acted like that when he was around," svarte Justin og lo litt. "Yeah, that would be a weird looking relationship," svarte Ellen og smilte. "Well, it was great having you here, Justin. Give a round of applause for Justin Timberlake, Nicki Minaj and DN/DE. Stay safe and be kind to one another. Thank you," avsluttet Ellen før hun reiste seg fra stolen og gav Justin Timberlake en klem. 

 

 

Ellen vinket så meg ned til dem, og jeg gikk med nervøse skritt. Musikk spilte i studioet og publikum klappet i takt med musikken. Justin Timberlake gikk i møte med meg og gav meg en klem. "This is amazing. Thank you, Ellen," smilte jeg og gav Ellen en klem. "It was so much fun." Jeg fulgte etter Justin Timberlake og Ellen bak scenen, og der stod Justin, Nicky Minaj og noen av de som jobbet der og jublet når vi kom ut. Justin (Bieber altså) kom bort og kysset meg raskt på munnen før han gav meg en klem. "You did great, baby," hvisket han i øret mitt før vi slapp taket og jeg så han rett inn i øynene. "It was amazing," smilte jeg. "I'd like to introduce you to Nicki Minaj," sa Justin mens han holdt en hånd på korsyggen min og en hånd opp mot Nicki. "Hey DN, it's a pleasure to meet you. I love what you did with your birthday party," svarte hun og rakte frem hånda. "Thank you, and I just love you," smilte jeg og tok henne i hånda. "I love you too, sweety," svarte hun og smilte. Jeg kjente at jeg skalv litt og det var så mange folk rundt meg og jeg var rett og slett i ekstase. "We should all get a picture," sa Justin Timberlake og prøvde å få alle sammen sammen. "Let me take a picture with your phone," sa Justin Bieber og så på meg. "Just take it with your phone. Mine is in my bag, and I don't know where it is," svarte jeg raskt og pekte på telefonen hans. "Okay sure," svarte han og dro opp sin egen iPhone. Jeg gikk og stilte meg langs veggen, midt i mellom Ellen og Justin Timberlake. Nicki stod på andre siden av Ellen, og noen bilder ble tatt av alle oss. Justin ble med i noen av bildene, og han stilte seg sammen med Nicki. Etterhvert fikk jeg bilder med hver og en av dem, og gjett om de skulle ut på Instagram. Justin Timberlake og Nicki tok også bilder med sine egne telefoner, og så tagget de meg i bildene de la ut på Instagram og Twitter. Dette var en helt sykt opplevelse, så når det var over så klarte jeg ikke å la være å smile. For en dag det hadde vært.

 


Så da er Ellen DeGeneres-delen over og du og Justin skal vel hjem? Tror du det blir storkrangel eller kommer irritasjonen fra i morges å være glemt?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.11.2014 / 14:06 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 123

"And you raised 250.000 croners, which is like $37000?" DN nikket. "That's amazing," fortsatte Ellen. "Thank you. I'm really grateful that so many was able to give donations and help a great cause," svarte DN, og i det sekundet lente jeg meg tilbake i sofaen i noen sekunder. Jeg var så utrolig stolt over henne og jeg klarte liksom ikke å la være smile. Hun gjorde det utrolig bra på dette intervjuet. Man skulle liksom ikke tro at dette kun var hennes andre intervju!

 


 

Justin's POV

 

"The party looked like a lot of fun," sa Ellen og smilte til DN. "It was so much fun. And I had even invited some Beliebers there from another city, and they were the most adorable ever," smilte DN. "Yeah, I also heard Justin Bieber made you a video." Ellen ledet henne rett inn i den fellen og jeg visste vel egentlig at hun kom til å gjøre det sånn. DN tok det overraskende bra. Hun smilte og så ned et øyeblikk. "Yes," mumlet hun og jeg kunne se at kinnene hennes ble en smule rosa. Herregud, så søtt. "And he invited you to the Billboard Awards?" spurte Ellen og lo. "Yes, he kind of did. But he also sung Happy Birthday to me," sa DN og prøvde å få fokuset litt bort fra den Billboard-greia. "I heard that too. Justin is sweet that way isn't he?" spurte Ellen og DN ble litt småflau. "Justin is the sweetest," svarte hun. 

 

"So I know that there have been rumors about you and Justin for the past couple of months? And you know I have to ask," begynte Ellen. "I know," svarte DN og jeg så på hele henne at det sannsynligvis var dette hun gruet seg mest til med hele intervjuet. "Are you and Justin a couple?" DN pustet godt inn før hun svarte. "Yes. Justin Bieber is my boyfriend," svarte hun og jeg kunne se at skuldrene hennes ble litt mer avslappet. "That's amazing. Congratulations," sa Ellen og publikum jublet. "Is he a good boyfriend?" DN begynte å le og jeg klarte ikke å la være å smile. "Yes, he is the best boyfriend. You know, before we started hanging out I was a Belieber, and i always pictured what it would be like to be his girlfriend, and now that I am.. I was right. He really is amazing," svarte hun og for første gang i dag kunne jeg se den der forelska-følelsen i øynene hennes. Vi hadde hatt en tøff morgen, men uansett hvor irriterte vi var på hverandre så visste jeg nå mer enn noen gang at vi var utrolig ufattelig glad i hverandre. Følelsen jeg hadde nå var så sterk at jeg nesten fikk vondt i magen og jeg gledet meg til dette showet var over og DN kom backstage igjen. 

 

"Well, DN. It was amazing that you could come here, and for you to always remember this moment, I got you a Ellen mug and a Ellen hoodie," sa Ellen og tok fram tingene hun hadde til DN. "And since I know that Justin absolutely loves me, I got him some new pairs of the Ellen underwear," sa hun og dro frem de også. "Oh my god.. Haha, thank you so much, Ellen. This is great," svarte DN og var helt i ekstase. "Your welcome. And I know that you also have a surprise for us?!" Ellen så raskt på publikum før hun snudde seg mot DN igjen, og jeg kjente jeg ble nervøs. Dette visste jeg ingening om. Hva var det DN hadde planlagt nå? Uten meg?

 

"Yeah, Ellen. I do. I have a surprise for a few girls in the audience," svarte hun og smilte mot publikum. "Can Jessica Montgomery, Karen Power, Courtney Blake and Emma Balk come down here?" Jentene i salen ble helt ville, publikum jublet og jentene kom etterhvert løpende ned på scenen. Det tok noen sekunder med klemming og hopping og skriking, og av en eller annen grunn så jeg hvor dette bar. Jeg pustet godt inn og så smilte jeg. DN, altså. Hun var virkelig fantastisk. "So tell the girls what their surprise is?" Ellen fikk jentene til å stille seg på den ene siden med DN i midten og Ellen på den andre siden. "Well, I know that you guys are huge Beliebers, and neither of you have been able to meet Justin yet, so how about you guys come with us to Disney Land tomorrow?" DN så spent på dem og de brøt ut i hyl. Jeg ristet lett på hodet og smilte. Selvfølgelig tenkte jeg. En av jentene begynte å gråte, mens de to andre bare smilte og nikket. "Looks like we have a deal," sa Ellen og lo litt. "Well, thank you for coming, DN. It was a great having you here. Give it up for DN/DE," avsluttet Ellen og jeg reiste meg raskt fra sofaen. 

 


 

Hva synes dere om intervjuet?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.11.2014 / 12:26 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 122

Good morning, loves! Vi starter med historie i dag, fordi det ikke kom noen deler i går. Jeg mistet internett rundt klokka 2 og det kom ikke tilbake før klokka var rundt halv ti. Dermed satt jeg meg ned og skrev noen deler til dere, så det kan hende det blir en slutt på sesong 1 DENNE helgen! Det er bare å følge med på Twitteren vår (@JDBNorwayNews) fordi det legges ut der hver gang det kommer en ny del. Enjoy :)

 

Jeg visste at den indre fangirlen til DN sannsynligvis gikk besersk, og jeg hadde snakket med dagens gjester og spurt om de kunne være til litt etter showet slik at DN fikk møte dem. De hadde alle vært skikkelig hyggelige, så vi hadde avtalt at vi bare skulle henge litt slik at DN fikk snakket med alle og tatt bilder og sånn. Når hun først var på The Ellen Show, så måtte hun jo få den fulle opplevelsen. Hugo dultet plutselig i meg, og det var da jeg skjønte at jeg satt og så på den svarte skjermen på telefonen min. "She's about to go on," sa han og vi begge festet blikket på skjermen. Jeg satte meg litt opp og lente albuene på knærne. Det var nå det skjedde!

 


 

Justin's POV

 

"The next guest is a Belieber from Norway who had a wish for her birthday: To give her friends the Hollywood experience and raise money so that more kids could get their wish come through. Please welcome DN/DE." Ellen reiste seg med et stort smil mot munnen. DN kom gående ut til sangen "Just dance" med Lady Gaga. Jeg smilte når jeg så at hun kom ut og danset seg til scenen. Hun hadde det største smilet rundt munnen og hun lyste opp rommet. Hun kom bort til Ellen og gav henne en klem, før DN snudde seg til det skrikende publikum og vinket. De satte seg ned i stolene og musikken stanset. Hjertet mitt hoppet over et hakk og jeg måtte svelge hardt. Jeg var nervøs. Dette var hennes første intervju alene og selv om jeg visste at hun kunne klare det, så klarte jeg ikke å slappe av helt. Jeg visste jo ikke hvordan fansen ville takle det heller. Det var et stort intervju for DN og for meg. Ja, det var et stort intervju for oss på mange måter..

 

 

"Isn't this great?" spurte Ellen og så på DN med et stort smil. DN returnerte smilet og så seg rundt. Hun hadde knyttet hendene sammen i fanget og satt lent mot Ellen. "Yeah, this is amazing. Thank you so much for having me on the show," svarte hun og så seg litt nervøst, men spent rundt i rommet. "Well, of course. It's a pleasure to have you her and to finally meet you. You look great by the way," sa Ellen og så på kortene som hun hadde i hendene. "Aw, thank you, Ellen. So do you," svarte DN og rørte lynraskt på kneet til Ellen. "So you're from Norway, right?" DN nikket. "Yes, born and raised," svarte hun. "Isn't it like cold there? Polar bears in the streets and stuff?" spurte Ellen og prøvde å virke seriøs. DN begynte å le. "Haha, well.. It's cold, but not so much polar bears in the streets no. But oh God, I wish," svarte hun. "I've never been to Norway, but I've heard it's great," fortsatte Ellen og jeg kjente at jeg likte måten hun på en måte gjorde DN litt mer trygg i intervjustolen enn hun kanskje hadde vært om Ellen hadde bragt mitt navn på bane sånn med en gang. "You should defintely come. You know, your show is really popular over there? The Norwegians love you," svarte hun. "Oh, in that case - we should book a ticket right now." Ellen så bort på noen kamerafolk og nikket og latet som om de skulle notere det ned.

 

"So you recently turned 17, right?" Ellen fortsatte intervjuet ganske fort. "Yes, I turned 17 a couple of weeks ago," svarte DN. "And you had this really amazing birthday party for your friends? I think we have some pictures of it," sa Ellen og gjorde tegn på at de skulle vise dem på skjermen bak Ellen og DN. Et bilde av DN, Camilla og Sarah kom opp på skjermen. Jeg smilte. "Yeah, that's me, my sister Camilla and my best friend Sarah," svarte hun og pekte på skjermen bak. Et nytt bilde kom opp av en gruppe mennesker som jeg ikke ante hvem var. "And that is some kids from my school," fortsatte hun. "You all look great," påpekte Ellen. "Thank you. It was a great night," nikket DN. "So these pictures were taken by photographers on the red carpet that was set up outside?" "Yeah, we had a red carpet, a lot of magazines and TV people and yeah.. The whole Hollywood experience," svarte DN og ventet spent på det Ellen skulle si neste. "Because you had a vision for this party of yours, right?" fortsatte hun. "Yeah. I had this amazing experience when I spent New Years in Los Angeles, and I just really wanted my classmates to have the same experience, so my family and I set this up," svarte DN og brukte noen håndbevegelser opp mot et bilde av kun henne på skjermen bak dem. "But you also raised money for the Make A Wish foundation?" spurte Ellen og lente seg på det ene armlenet på stolen hennes.

 

 

"I felt like for this to be something good, I wanted to give back to those who may never be able to experience things like this. So Make A Wish foundation became a natural choice," svarte DN og smilte. "And you didn't want birthday presents?" "No, I asked that everyone donated something to the cause. I didn't need birthday presents, really. I'm healthy and I have a family who loves me, so raising money felt like the right decision," sa hun og smilte mens hun lot blikket gli fra Ellen til publikum. "And you raised 250.000 croners, which is like $37000?" DN nikket. "That's amazing," fortsatte Ellen. "Thank you. I'm really grateful that so many was able to give donations and help a great cause," svarte DN, og i det sekundet lente jeg meg tilbake i sofaen i noen sekunder. Jeg var så utrolig stolt over henne og jeg klarte liksom ikke å la være smile. Hun gjorde det utrolig bra på dette intervjuet. Man skulle liksom ikke tro at dette kun var hennes andre intervju!

 


Hva synes dere om intervjuet?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
30.10.2014 / 15:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 121

Hey loves! Så koselig at dere alle hadde en eller annen teori på hvorfor du va så irritert. Jeg vet ikke om det kommer flere deler i dag. Jeg er i smådårlig form, men jeg håper at med en liten halvtime på øyet så skal jeg få skrevet minst en del til :) Enjoy ♥

 

Jeg reiste meg, tok i mot klærne og gikk inn å skfitet. "I don't know, Madelyn," sa jeg og dro litt i skjørtet mens jeg studerte speilbildet mitt. "You dressed?" "Yeah," svarte jeg og før jeg visste ordet av det var døra åpen og Madelyn strålte. "It's absolutely perfect, DN. You look amazing," sa hun og klappet et par ganger. "Now let's get your hair done, and you'll be ready," sa hun og dro meg ut av rommet og plasserte meg i stolen. "I'm thinking big natural curls. Your hair is so long and I think that will look absolutely amazing," sa hun og ventet på at jeg skulle godkjenne det. "Okay, I'll trust you," svarte jeg med et smil, og Madelyn satte i gang.

 


 

DN's POV

 

Ikke lenge etter var jeg klar. Jeg så meg selv en siste gang i speilet, dro opp telefonen og tok et bilde. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, men denne looken her var helt fantastisk. Jeg tok litt forsiktig i håret, før jeg snudde meg og så takknemlig på Madelyn. "Thank you so much. This is amazing, Maddy," sa jeg og gav henne en klem. "No worries, sweetheart. I can't wait for Justin to see you," svarte hun ivrig. Jeg smilte og fulgte etter henne. Jeg synes det var en smule vanskelig å gå i de hælene som Madelyn hadde tvunget på meg, men jeg visste jo at dette gjorde looken ti ganger bedre. Vi gikk nedover en lang gang før vi svingte inn i en ny lang gang og så inn en dør. Justin stod og snakket med noen, og akkurat i det jeg kom inn snudde han seg. Han bet seg i underleppa og øynene målte meg opp og ned før han brøt ut i et gigantisk smil. "You look so beautiful, babe," hvisket han mens han kom bortover. Han lente seg inn og kysset meg på forsiktig på kinnet og la en hånd på korsryggen min. Jeg smilte når han sa det, men jeg kjente at det var sånn halvveis falskt. "Ey, Ellen. She's here," sa han høyt uten å bevege seg fra meg. 

 



Ellen DeGeneres kom ut av et rom med et gigantisk smil om munnen. Hun hadde på seg en lysegrå dress og en hvit skjorte. Hun så helt fantastisk ut i virkeligheten. "Hey DN," sa hun med et smil og kom bort og gav meg en klem. "So nice to finally meet you," sa jeg og smilte. "I can't believe I finally have you here. I'm so happy you could come," svarte hun. "Well, when my mom asked me if I wanted to, I was like.. Hell yeah," lo jeg. "No way I would miss this opportunity!" "I'm so glad. Here. Let's get a picture together," sa hun og viste meg til en av de ufattelige mange hvite veggene med logoen hennes på. Jeg stilte meg opp sammen med henne, min arm bak hennes rygg og hennes arm på min. En mann med et stort gigantisk speilreflekskamera kom bort og knipset noen bilder. "Great. Let's get Justin in on it too," sa Ellen og vinket Justin over. Han stilte seg på andre siden av Ellen og noen flere bilder ble tatt. "So we have a surprise for you," sa hun og så forventningsfullt på meg før hun blinket med det ene øyet til Justin. "Justin here told me you're a big fan of me." Jeg nikket ivrig. "So I got you seats inside, so that you can watch the whole show and then just before you are to enter the stage, you'll just go backstage and then come out just like everyone else," forklarte hun. "Are you serious? Oh my god, that's like a dream come true. I.. This.. Thank you so much," svarte jeg og gav Ellen en klem. "It's our pleasure. I'm so excited to have you on our show," sa hun og smilte. 

 

Justin's POV

 

En halvtime senere var DN gått inn i studioet sammen med Madelyn. Jeg så på henne fra skjermen backstage og jeg kunne ikke å la være å smile. Uansett hvor irritert jeg hadde vært på henne tidligere den dagen, så boblet hjertet mitt nesten over når jeg så på henne. Hun var virkelig alt for meg og jeg kunne ikke få nok av å se på smilet hennes, øynene hennes og måten hun nervøst så seg rundt mens publikummet kom inn i studioet og fant plassene sine. Jeg satte meg ned i sofaen slik at jeg kunne se på showet, og Hugo kom å satte seg ved siden av meg. "So are you excited for her to be on the show?" spurte han men holdt fokuset på telefonen som han holdt i hendene sine. "Yeah, of course. I mean.. Just look at how happy she is right now," sa jeg og holdt opp en hånd mot skjermen. "Yeah," svarte Hugo og låste telefonen.

 

image

 

"Is everything okay between you two?" Jeg snudde hodet sakte mot Hugo og møtte øynene hans noen sekunder før jeg rev meg bort. "Yeah.. Sure," mumlet jeg. "I saw you in the backseat you know," pekta han ut. "I know. I just.. I don't really know what happened this morning. We had breakfast, showered, smiled and laughed and then.. She was upstairs for a really long time and I got annoyed because she was late and she was annoyed because I told her to come down. I'm not really sure what exactly happened. She was just pissy when she came down," forklarte jeg og så raskt på Hugo som bare nikket. "When my wife suddenly snaps at me, I just stop immidiately and I look at her and I ask the simple question 'what's really bothering you?' You gotta remember that sometimes girls gets moody for no reason at all and they have this strange habit of just taking it out on the people they love," svarte han. "She's never acted ilke this before, so I didn't know what to do. Girls are weird," sa jeg og lo litt. Hugo smilte. "Yeah, but that's why we love them, you know." Hugo dultet meg lett i skuldra, og jeg nikket. Det ble stille mellom oss og jeg lot øynene gli opp på skjermen igjen.

 

image

 

Et kamera var plassert på DN slik at jeg kunne se hva henne, og de andre hadde flere vinkler på Ellen og andre i publikum. Den største skjermen viste det som liksom skulle på TV. Ellen var midt i den andre intervjuet den dagen, og det var med Nicky Minaj. Jeg visste at den indre fangirlen til DN sannsynligvis gikk besersk, og jeg hadde snakket med dagens gjester og spurt om de kunne være til litt etter showet slik at DN fikk møte dem. De hadde alle vært skikkelig hyggelige, så vi hadde avtalt at vi bare skulle henge litt slik at DN fikk snakket med alle og tatt bilder og sånn. Når hun først var på The Ellen Show, så måtte hun jo få den fulle opplevelsen. Hugo dultet plutselig i meg, og det var da jeg skjønte at jeg satt og så på den svarte skjermen på telefonen min. "She's about to go on," sa han og vi begge festet blikket på skjermen. Jeg satte meg litt opp og lente albuene på knærne. Det var nå det skjedde!

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.10.2014 / 21:16 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 120

Hey loves! Så utrolig hyggelig når dere kommenterer. Jeg skal prøve å komme med en del etter denne, men jeg kan ikke love noe. Det var så vidt jeg fikk tid å skrive disse to :) Norsk del er helt nederst og wii.. Ny del ♥

 

Justin nikket og møtte øynene mine igjen. "Let's get rid of him, so we can retreat to the bedroom," sa han med en sånn flørtede stemme og bet seg sånn halvt i underleppa. "We can't kick him out," svarte jeg, men samtidig var jeg litt overrasket over hva han foreslo. "Well, I'll gently push him out and then I'll gently take your clothes off," sa han og så på meg. "Jeg slapp taket jeg hadde rundt nakken hans og tok et steg tilbake. "We'll see about that, Bieber," svarte jeg og knipset en gang. Justin begynte bare å le, og da gikk jeg i retningen av kjøkkenet. Justin kom springende bak meg og la armene rundt meg. Han kysset meg i nakken mens vi gikk inn, og like før han slapp meg så hvisket han i øret mitt. "You know I'll get what I want.." Og han hadde rett.

 

 


 

 

Justin's POV

 

"Hey babe." Jeg så opp trappa og prøvde å høre etter. Ingenting. "DN?" Jeg økte volumet på stemmen. Forstatt ingenting. "DN?" Jeg hørte raske skritt. "What the hell is up with nagging? I'm coming." Hun var irritert, men jeg var like irritert. "You're like twenty minutes late and now you're telling me I'm nagging you?" spurte jeg skarpt og fikk øyekontakt med henne. "Well, you've been standing at the bottom of the freaking staircase shouting at me for how long?" DN raste forbi meg, dro med seg veska som stod på kommoden og stoppet når hun hadde åpnet døren. "Are you coming or just standing there looking like something hit you in the face?" Jeg lukket munnen, og ristet på hodet mens jeg tok noen steg framover. Jeg hadde aldri sett henne slik..

 

 

Vi ble kjørt bort til lokalet Ellen DeGeneres holdt til av en sjåfør. Hugo og en annen livvakt var med, da Scooter hadde informert oss om at det kom til å være en haug med paparazzier utenfor hos Ellen i dag. Videoen hadde vært oppe i mindre enn 12 timer, og jeg hadde slått av telefonen like etter at Alfredo forlot dagen før. Jeg ville tilbringe tid med DN og jeg ville at det skulle være uforstyrret. Og det ble det. I morges når vi våknet, så var DN i kjempehumør. Hun gledet seg til å møte Ellen og snakke om bursdagen sin, og alt var bare fint. Vi gikk i dusjen, og så hadde jeg bestilt frokost hit. Vi spiste, snakket og lo, og så gikk DN for å gjøre seg klar. Hun skulle bli sminket og stylet borte hos Ellen, men hun hadde brukt fryktelig lang tid på badet og så hadde hun ikke funnet tingene sine og så hadde hun bare plutselig begynt å kjefte på meg. Jeg var ikke i humør til det og jeg følte at det var helt ufortjent. Og når jeg hadde prøvd å være søt med henne, så hadde hun bare dyttet meg vekk og sagt at hun hadde travelt. Jeg var i smådårlig humør selv, så jeg gikk bare ned. Men hun hadde bare styrt oppe i andreetasjen i en halv evighet, og plutselig var bilen her og hun var fortsatt ingen sted å se. Jeg ristet på hodet og så ut av vinduet. 

 

 

DN's POV

 

Jeg sukket i det jeg så alle paparazziene som samlet seg rundt bilen når vi svingte inn på området der Ellen DeGeneres hadde settet. Heldigvis var det gjerder der, så de kunne ikke komme inn og opp i ansiktene våre. Men gjerdet var mer et gitter og det var fritt fram for alle med en ekstra god kameralinse å ta bilde av oss. Bilen stanset, Justin hoppet ut og kom rundt for å åpne døren min. Jeg hadde tatt på meg solbriller og så la jeg hetta over hodet akkurat i jeg gikk ut. Justin tok ut hånda til meg og jeg tok den. Han flettet hendene sine sammen med mine og i det fjerne kunne vi høre at de ropte etter oss. Justin geleidet meg inn i lokalet og vi ble møtt av en gjeng med folk. "Hey Justin, great to see you man," smilte noen og hilste på han. Jeg tok av meg solbrillene og smilte til alle som stod der. "And there you are, DN. So nice to meet you," sa de og tok meg i hånden. "Welcome to The Ellen Show." Jeg smilte og hilste. Uansett hvor irritert og lei meg jeg var, så klarte ikke de følelsene å overskygge gleden jeg hadde over å være her. Jeg skulle møte selveste Ellen DeGeneres.

 

Jeg ble vist inn på et rom der jeg skulle bli sminket og stylet. Det var en meget hyggelig dame som het Madelyn som skulle hjelpe meg, og det gjorde at jeg kunne slappe mer av. Justin hadde gått en eller annen plass, men jeg ante ikke helt hvor han var. Jeg satte meg til rette i stolen, dro fram telefonen og sendte melding til mamma. "God morgen fra LA. Jeg har akkurat kommet fram til Ellen og skal nå bli sminket og stylet. Skal bli spennende, wiii! Glad i deg <3" Jeg låste telefonen og plasserte den i fanget, akkurat i det Madelyn kom bort. Hun var perfekt sminket og håret var stylet i noen nydelige bølger. Hun hadde et blendene hvitt smil og en en blomstrete jumpsuit på seg, som viste den nydelige brunfargen hennes og de veldig trente armene. "Are you ready to go on the Ellen Show?" spurte hun og smilte til meg mens hun lette fram noen sminkegreier. "Of course, it's Ellen DeGeneres," sa jeg og smilte tilbake. "Kind of nervous though," tilstod jeg og så raskt ned på hendene mine. "Ellen is the coolest boss and an amazing lady. She'll make you feel right at home," sa hun mens hun tok foundation i ansiktet på meg. 

 

 

"So you see what I did with your eyes. They're not overly done, but it doesn't look like I didn't do anything, if you get what I mean," sa hun og brukte hendene for å forklare. "It looks amazing. And these false lashes. They feel so natural," sa jeg og beundret looken. "They're like the light kind you know. Here, take a few pairs," svarte en smilende Madelyn og kastet tre par med løsvipper ned i veska mi. "Thank you so much," sa jeg og så takknemlig på henne. "So the hair. What kind of outfit did you want to wear?" Jeg reiste meg fra stolen og gikk bort til veska. "I thought I'd just do it simple, you know. I'm just normal and I'm like Justin BIeber's girlfriend and you know.. I also want to be comfortable," rablet jeg og tok ut en hvit strikkagenser og en mellomblå dongeribukse. Jeg la det på sofaen og Madelyn kom bort og så på det. "It's a nice outfit," sa hun nølende og jeg kunne se at hun tenkte veldig. "Hold on.." Hun holdt en finger opp før hun gikk ut døra. Jeg satte meg ned i sofaen og ventet. 

 

 

Noen minutter senere kom Madelyn inn igjen. Hun hadde med seg et blomstrete skjørt og en burgunderrød tynn genser. "Try this," sa hun og holdt det opp mot meg. "Um, I can't," svarte jeg og viftet med hånden og ristet på hodet. "Sure you can. Put it on," svarte hun og holdt opp døra til et rom der hvor jeg kunne skifte. Jeg nølte, så jeg klarte ikke helt å reise meg. "Come on, DN. Put it on," sa hun og viftet meg inn i rommet med den ledige hånda. Jeg reiste meg, tok i mot klærne og gikk inn å skfitet. "I don't know, Madelyn," sa jeg og dro litt i skjørtet mens jeg studerte speilbildet mitt. "You dressed?" "Yeah," svarte jeg og før jeg visste ordet av det var døra åpen og Madelyn strålte. "It's absolutely perfect, DN. You look amazing," sa hun og klappet et par ganger. "Now let's get your hair done, and you'll be ready," sa hun og dro meg ut av rommet og plasserte meg i stolen. "I'm thinking big natural curls. Your hair is so long and I think that will look absolutely amazing," sa hun og ventet på at jeg skulle godkjenne det. "Okay, I'll trust you," svarte jeg med et smil, og Madelyn satte i gang.

 

Oh em gee... Noen som har noen teorier på hvorfor Justin og DN er irritert?


 

 


 

 

Norsk del

 

Justin's POV

 

"Hey babe." Jeg så opp trappa og prøvde å høre etter. Ingenting. "DN?" Jeg økte volumet på stemmen. Forstatt ingenting. "DN?" Jeg hørte raske skritt. "Hva i faen skjer med at du maser sånn? Jeg kommer jo." Hun var irritert, men jeg var like irritert. "Du er sånn tjue minutter forsein og nå forteller du meg at jeg maser?" spurte jeg skarpt og fikk øyekontakt med henne. "Vel, du har jo stått på bunnen av den helvettes trappa hvor lenge nå?" DN raste forbi meg, dro med seg veska som stod på kommoden og stoppet når hun hadde åpnet døren. "Kommer du eller skal du bare stå der som om noe slo deg i ansiktet?" Jeg lukket munnen, og ristet på hodet mens jeg tok noen steg framover. Jeg hadde aldri sett henne slik..

 

Vi ble kjørt bort til lokalet Ellen DeGeneres holdt til av en sjåfør. Hugo og en annen livvakt var med, da Scooter hadde informert oss om at det kom til å være en haug med paparazzier utenfor hos Ellen i dag. Videoen hadde vært oppe i mindre enn 12 timer, og jeg hadde slått av telefonen like etter at Alfredo forlot dagen før. Jeg ville tilbringe tid med DN og jeg ville at det skulle være uforstyrret. Og det ble det. I morges når vi våknet, så var DN i kjempehumør. Hun gledet seg til å møte Ellen og snakke om bursdagen sin, og alt var bare fint. Vi gikk i dusjen, og så hadde jeg bestilt frokost hit. Vi spiste, snakket og lo, og så gikk DN for å gjøre seg klar. Hun skulle bli sminket og stylet borte hos Ellen, men hun hadde brukt fryktelig lang tid på badet og så hadde hun ikke funnet tingene sine og så hadde hun bare plutselig begynt å kjefte på meg. Jeg var ikke i humør til det og jeg følte at det var helt ufortjent. Og når jeg hadde prøvd å være søt med henne, så hadde hun bare dyttet meg vekk og sagt at hun hadde travelt. Jeg var i smådårlig humør selv, så jeg gikk bare ned. Men hun hadde bare styrt oppe i andreetasjen i en halv evighet, og plutselig var bilen her og hun var fortsatt ingen sted å se. Jeg ristet på hodet og så ut av vinduet. 

 

DN's POV

 

Jeg sukket i det jeg så alle paparazziene som samlet seg rundt bilen når vi svingte inn på området der Ellen DeGeneres hadde settet. Heldigvis var det gjerder der, så de kunne ikke komme inn og opp i ansiktene våre. Men gjerdet var mer et gitter og det var fritt fram for alle med en ekstra god kameralinse å ta bilde av oss. Bilen stanset, Justin hoppet ut og kom rundt for å åpne døren min. Jeg hadde tatt på meg solbriller og så la jeg hetta over hodet akkurat i jeg gikk ut. Justin tok ut hånda til meg og jeg tok den. Han flettet hendene sine sammen med mine og i det fjerne kunne vi høre at de ropte etter oss. Justin geleidet meg inn i lokalet og vi ble møtt av en gjeng med folk. "Hey Justin, så flott å se deg, man," smilte noen og hilste på han. Jeg tok av meg solbrillene og smilte til alle som stod der. "Og der er du, DN. Så hyggelig å møte deg," sa de og tok meg i hånden. "Velkommen til The Ellen Show." Jeg smilte og hilste. Uansett hvor irritert og lei meg jeg var, så klarte ikke de følelsene å overskygge gleden jeg hadde over å være her. Jeg skulle møte selveste Ellen DeGeneres.

 

Jeg ble vist inn på et rom der jeg skulle bli sminket og stylet. Det var en meget hyggelig dame som het Madelyn som skulle hjelpe meg, og det gjorde at jeg kunne slappe mer av. Justin hadde gått en eller annen plass, men jeg ante ikke helt hvor han var. Jeg satte meg til rette i stolen, dro fram telefonen og sendte melding til mamma. "God morgen fra LA. Jeg har akkurat kommet fram til Ellen og skal nå bli sminket og stylet. Skal bli spennende, wiii! Glad i deg <3" Jeg låste telefonen og plasserte den i fanget, akkurat i det Madelyn kom bort. Hun var perfekt sminket og håret var stylet i noen nydelige bølger. Hun hadde et blendene hvitt smil og en en blomstrete jumpsuit på seg, som viste den nydelige brunfargen hennes og de veldig trente armene. "Er du klar for å være med på Ellen Show?" spurte hun og smilte til meg mens hun lette fram noen sminkegreier. "Selvfølgelig, det er Ellen DeGeneres," sa jeg og smilte tilbake. "Litt nervøs da," tilstod jeg og så raskt ned på hendene mine. "Ellen er den kuleste sjefen og en fantastisk dame. Hun kommer til å få deg til å føle deg som om du var hjemme," sa hun mens hun tok foundation i ansiktet på meg. 

 

"Så ser du hva jeg gjorde med øynene dine. De er ikke sminket for mye, men det er liksom ikke sånn at det ikke ser ut som at jeg ikke har gjort noe, hvis du skjønner hva jeg mener," sa hun og brukte hendene for å forklare. "Det ser fantastisk ut. Og disse falske øyenvippene. De føles så naturlig ut," sa jeg og beundret looken. "De er liksom den av den lette tupen. Her, ta noen par," svarte en smilende Madelyn og kastet tre par med løsvipper ned i veska mi. "Tusen hjertelig takk," sa jeg og så takknemlig på henne. "Så håret. Hvilket type antrekk hadde du tenkt å ha på deg?" Jeg reiste meg fra stolen og gikk bort til veska. "Jeg tenkte at jeg bare skulle gjøre det enkelt liksom. Jeg er jo bare normal og jeg er jo Justin Bieber sin kjæreste, og du vet.. Jeg vil også være komfortabel," rablet jeg og tok ut en hvit strikkagenser og en mellomblå dongeribukse. Jeg la det på sofaen og Madelyn kom bort og så på det. "Det er et fint antrekk," sa hun nølende og jeg kunne se at hun tenkte veldig. "Vent litt.." Hun holdt en finger opp før hun gikk ut døra. Jeg satte meg ned i sofaen og ventet. 

 

Noen minutter senere kom Madelyn inn igjen. Hun hadde med seg et blomstrete skjørt og en burgunderrød tynn genser. "Prøv dette," sa hun og holdt det opp mot meg. "Um, jeg kan ikke." svarte jeg og viftet med hånden og ristet på hodet. "Selvfølgelig kan du. Ta det på," svarte hun og holdt opp døra til et rom der hvor jeg kunne skifte. Jeg nølte, så jeg klarte ikke helt å reise meg. "Kom igjen DN. Ta det på deg," sa hun og viftet meg inn i rommet med den ledige hånda. Jeg reiste meg, tok i mot klærne og gikk inn å skfitet. "Jeg vet ikke, Madelyn," sa jeg og dro litt i skjørtet mens jeg studerte speilbildet mitt. "Har du kledt på deg?" "Yeah," svarte jeg og før jeg visste ordet av det var døra åpen og Madelyn strålte. "Det er helt perfekt, DN. Du ser fantastisk ut," sa hun og klappet et par ganger. "Så nå må vi fikse håret ditt, og så er du klar," sa hun og dro meg ut av rommet og plasserte meg i stolen. "Jeg tenker store, naturlige krøller. Håret ditt er så langt og jeg tror det blir å se absolutt nydelig ut," sa hun og ventet på at jeg skulle godkjenne det. "Okei, jeg stoler på deg," svarte jeg med et smil, og Madelyn satte i gang.

 

 


 

 

Oh em gee... Noen som har noen teorier på hvorfor Justin og DN er irritert?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
29.10.2014 / 18:03 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 119

Hey loves! Det er jo onsdag og fast historiedag, så da må vi vel prøve å få til litt flere deler enn de siste dagene. Men del 119, altså - skal vi kjøre gjettekonkurranse på hvor mange deler sesong 1 ender på? Jeg tipper rundt 140, men jeg tror det kan bli mer og det kan bli mindre. Hva tror dere?

 

Justin så på meg og jeg kunne se forvirrelsen i ansiktet hans. "What I'm saying is that this was originally for us to let the Beliebers know about us, but I think you should make it about the Beliebers and not about you and I. The Beliebers will love an hour long video. Trust me, they will go crazy and make a movie night out of it," forklarte jeg. "So you want us to pubilsh the whole thing?" spurte Justin og jeg nikket. "Well, edit some of the first seconds out, add some effects and then just post it," sa jeg og viftet med hendene. "Yeah, we could do that?!" sa Justin, men det kom ut som et spørsmål og det var rettet mot Alfredo. "Well, yeah, sure. If that's what you want," svarte Alfredo og vekslet mellom å se på Justin og meg. "Yeah, that's what I want," sa jeg og la en hånd på brystet. "Then that's what I want to," svarte Justin og smilte til meg. 

 


 

DN's POV

 

Alfredo rigget seg til ved spisebordet og Justin satte seg ved siden av han. Jeg fulgte rolig etter mens jeg så ned på telefonen og innså at det allerede var sent på ettermiddagen. Magen rumlet og jeg en følelse av enorm tretthet spredte seg igjennom kroppen. "Hey, um.." sa jeg og Justin snudde hodet sitt så fort at det så ut som det skulle spinne rundt en gang eller to. "What's up?" Blikket hans vendte seg sakte tilbake til dataen. "Are you guys hungry?" spurte jeg sånn halvveis forsiktig. "Yeah, sure. In the top drawer next to the fridge, there's a variety of take out menu's. Just see if there is anything there you would like," svarte han og snudde hele overkroppen mot meg mens han illustrerte med hendene. Jeg smilte før jeg snudde meg og gikk inn i kjøkkenet.

 

 

Jeg åpnet skuffen og måtte le litt når jeg så hva som var der. Det var en hel skuff med menyer fra alle mulige restauranter i sikkert hele LA. Jeg bladde igjennom noen av dem, men kjente at pizza ville vært perfekt. Jeg tok med meg menyen tilbake, mens jeg så på den. Pepperoni og biffkjøtt. Ja, noe med det i alle fall. "How about pizza?" sa jeg og satte meg ned på en stol som var rett ovenfor der Justin og Alfredo satt. Alfredo stoppet med det han gjorde og så på meg med store øyne. "That.. Yes, absolutely," sa han og smilte. "What do you guys want?" Justin og Alfredo så på hverandre som om de kommuniserte uten å bruke ord. "No onions," sa de i kor og jeg begynte å le. "Okay, sure. No onions. Anything else?" spurte jeg og smilte mot dem. "Take one with something you like, and.. Wait, which pizza place did you pick?" Justin så over bordet for å se hva jeg hadde tatt med meg. Jeg holdt den opp. "Domino's?" svarte jeg. "Hold on. There's this great place called Sotto.." Justin reiste seg og gikk inn på kjøkkenet og hentet en annen meny. "They have the best pizza in LA," svarte han og gav den til meg. Jeg tok i mot den og etterhvert kom vi til enighet om tre forskjellige pizzaer. En med noe kjøtt av noe slag, en med parmaskinke og en helt vanlig en med bare ost og oregano, som Alfredo sa var den beste pizzaen.

 

Jeg lånte telefonen til Justin og ringte dem og fikk bestilt. Men siden Justin og Alfredo var opptatt av å bli ferdig med filmen før maten kom, så gikk jeg bort i sofaen, dro frem iPaden til Justin og surfet rundt på diverse sosiale medier. Jeg kjente at jeg måtte prøve å nyte stillheten mens det varte. Jeg visste så altfor godt at med en gang den videoen ble publisert, så kom det til å ta av overalt. En side av meg var ikke helt klar for det, mens en annen sa at alt kom til å gå bra. Og jeg visste jo ikke hva Justin tenkte. Han virket nervøs, men han trengte jo ikke å være det. Kanskje han følte det samme som meg. Jeg sukket og gikk igjennom #AskBieber igjen. Belieberne stoppet visst aldri, haha!

 

Etter nesten 45 minutter ringte det på døren, og jeg spratt opp av sofaen. "I got it," ropte jeg og sprang mot døra. Jeg vridde om dårhåndtaket og åpnet døra. "Hey. Delivery for Princess Jasmine," sa den unge gutten med et lurt smil. "Yes, that would be me," svarte jeg like lurt og tok i mot pizzaen. "That will be $37.95," sa gutten med et høflig smil om munnen. "Yes, of course." Jeg satte pizzaeskene på kommoden like ved døra, før jeg snudde meg og ropte på Justin. "Maybe you should give the young guy some money, babe?" Justin kom småløpende mot meg med penger i hånda. "There you go. Thank you and keep the change," sa Justin med et smil og gav gutten pengene. Gutten fikk småstore øyne og jeg måtte bite meg hardt i underleppa for å ikke begynne å le. "Thank you." Gutten så på pengene han hadde fått og da så jeg at Justin hadde gitt han tre 20-dollarsedler. "Thank you so much," fortsatte han og smilte. "No problem," svarte Justin og tok tak i døra. "Have a nice night and enjoy your pizza," sa gutten og snudde seg for å gå. "You too," ropte jeg ut døra før jeg møtte øynene til Justin. "That was really nice of you," sa jeg. Justin hevet skuldrene, lukket døra ordentlig og tok et steg mot meg. Han tok ut begge armene, la dem på midja mi og dro meg til han. Jeg la armene mine rundt nakken hans og Justin lente seg ned og kysset meg. Jeg kjente at kroppen hans slappet av og jeg smilte sånn halvveis inn i kysset. Justin strammet grepet og fordypet kysset. Knærne mine gav nesten etter, og det gjorde at Justin holdt meg opp. 



 

 

Etter noen sekunder slapp han, og så meg rett inn i øynene. "I absolutely love you, DN/DE," hvisket han, og jeg smilte. "I love you too, Justin Drew Bieber," hvisket jeg tilbake. "There you are," sa Alfredo og dukket opp fra spisestua, men blikket hans var ikke fokusert på oss. Det var fokusert på pizzaene. "I've been waiting for you. Oh yes, I have," sa han med en sånn leke-babystemme og tok pizzaene med seg inn på kjøkkenet. Justin og jeg snudde oss mot hverandre igjen, og brøt ut i latter. "What the hell was that?" sa Justin og holdt den ene hånda mot Alfredo. "I don't even want to know," sa jeg og ristet på hodet. "I guess he was hungry." Justin nikket og møtte øynene mine igjen. "Let's get rid of him, so we can retreat to the bedroom," sa han med en sånn flørtede stemme og bet seg sånn halvt i underleppa. "We can't kick him out," svarte jeg, men samtidig var jeg litt overrasket over hva han foreslo. "Well, I'll gently push him out and then I'll gently take your clothes off," sa han og så på meg. "Jeg slapp taket jeg hadde rundt nakken hans og tok et steg tilbake. "We'll see about that, Bieber," svarte jeg og knipset en gang. Justin begynte bare å le, og da gikk jeg i retningen av kjøkkenet. Justin kom springende bak meg og la armene rundt meg. Han kysset meg i nakken mens vi gikk inn, og like før han slapp meg så hvisket han i øret mitt. "You know I'll get what I want.." Og han hadde rett.

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Alfredo rigget seg til ved spisebordet og Justin satte seg ved siden av han. Jeg fulgte rolig etter mens jeg så ned på telefonen og innså at det allerede var sent på ettermiddagen. Magen rumlet og jeg en følelse av enorm tretthet spredte seg igjennom kroppen. "Hey, um.." sa jeg og Justin snudde hodet sitt så fort at det så ut som det skulle spinne rundt en gang eller to. "Hva skjer?" Blikket hans vendte seg sakte tilbake til dataen. "Er dere sultne?" spurte jeg sånn halvveis forsiktig. "Ja, okei. I den øverste skuffen ved siden av kjøleskapet, så ligger det noen take away-menyer. Bare se der om det er noe du vil ha," svarte han og snudde hele overkroppen mot meg mens han illustrerte med hendene. Jeg smilte før jeg snudde meg og gikk inn i kjøkkenet.

 

Jeg åpnet skuffen og måtte le litt når jeg så hva som var der. Det var en hel skuff med menyer fra alle mulige restauranter i sikkert hele LA. Jeg bladde igjennom noen av dem, men kjente at pizza ville vært perfekt. Jeg tok med meg menyen tilbake, mens jeg så på den. Pepperoni. Ja, noe med det i alle fall. "Hva med pizza?" sa jeg og satte meg ned på en stol som var rett ovenfor der Justin og Alfredo satt. Alfredo stoppet med det han gjorde og så på meg med store øyne. "Det.. Ja, absolutt," sa han og smilte. "Hva vil dere ha?" Justin og Alfredo så på hverandre som om de kommuniserte uten å bruke ord. "Ingen løk," sa de i kor og jeg begynte å le. "Okei, greit. Ingen løk. Noe annet?" spurte jeg og smilte mot dem. "Ta en med noe du liker og.. Vent, hvilken pizzarestaurant valgte du?" Justin så over bordet for å se hva jeg hadde tatt med meg. Jeg holdt den opp. "Domino's?" svarte jeg. "Vent litt. Det er en sånn fantastisk plass som heter Sotto.." Justin reiste seg og gikk inn på kjøkkenet og hentet en annen meny. "De har den beste pizzaen i LA," svarte han og gav den til meg. Jeg tok i mot den og etterhvert kom vi til enighet om tre forskjellige pizzaer. En med noe kjøtt av noe slag, en med parmaskinke og en helt vanlig en med bare ost og oregano, som Alfredo sa var den beste pizzaen.

 

Jeg lånte telefonen til Justin og ringte dem og fikk bestilt. Men siden Justin og Alfredo var opptatt av å bli ferdig med filmen før maten kom, så gikk jeg bort i sofaen, dro frem iPaden til Justin og surfet rundt på diverse sosiale medier. Jeg kjente at jeg måtte prøve å nyte stillheten mens det varte. Jeg visste så altfor godt at med en gang den videoen ble publisert, så kom det til å ta av overalt. En side av meg var ikke helt klar for det, mens en annen sa at alt kom til å gå bra. Og jeg visste jo ikke hva Justin tenkte. Han virket nervøs, men han trengte jo ikke å være det. Kanskje han følte det samme som meg. Jeg sukket og gikk igjennom #AskBieber igjen. Belieberne stoppet visst aldri, haha!

 

Etter nesten 45 minutter ringte det på døren, og jeg spratt opp av sofaen. "Jeg tar den," ropte jeg og sprang mot døra. Jeg vridde om dårhåndtaket og åpnet døra. "Hey. Levering for Prinsesse," sa den unge gutten med et lurt smil. "Ja, det er nok meg," svarte jeg like lurt og tok i mot pizzaen. "Det blir $37.95," sa gutten med et høflig smil om munnen. "Ja, selvfølgelig." Jeg satte pizzaeskene på kommoden like ved døra, før jeg snudde meg og ropte på Justin. "Kanskje du skal gi den unge gutten litt penger, babe?" Justin kom småløpende mot meg med penger i hånda. "Der, værsågod. Tusen takk og behold vekslepengene," sa Justin med et smil og gav gutten pengene. Gutten fikk småstore øyne og jeg måtte bite meg hardt i underleppa for å ikke begynne å le. "Takk." Gutten så på pengene han hadde fått og da så jeg at Justin hadde gitt han tre 20-dollarsedler. "Tusen hjertelig takk," fortsatte han og smilte. "Ingen problem," svarte Justin og tok tak i døra. "Ha en fin kveld og kos dere med pizzaen," sa gutten og snudde seg for å gå. "Du også," ropte jeg ut døra før jeg møtte øynene til Justin. "Det var skikkelig snilt av deg," sa jeg. Justin hevet skuldrene, lukket døra ordentlig og tok et steg mot meg. Han tok ut begge armene, la dem på midja mi og dro meg til han. Jeg la armene mine rundt nakken hans og Justin lente seg ned og kysset meg. Jeg kjente at kroppen hans slappet av og jeg smilte sånn halvveis inn i kysset. Justin strammet grepet og fordypet kysset. Knærne mine gav nesten etter, og det gjorde at Justin holdt meg opp. 

 

Etter noen sekunder slapp han, og så meg rett inn i øynene. "Jeg elsker deg utrolig mye, DN/DE," hvisket han, og jeg smilte. "Jeg elsker deg også, Justin Drew Bieber," hvisket jeg tilbake. "Der er dere," sa Alfredo og dukket opp fra spisestua, men blikket hans var ikke fokusert på oss. Det var fokusert på pizzaene. "Jeg har ventet på dere. Åh ja, det har jeg," sa han med en sånn leke-babystemme og tok pizzaene med seg inn på kjøkkenet. Justin og jeg snudde oss mot hverandre igjen, og brøt ut i latter. "Hva i helvette var det?" sa Justin og holdt den ene hånda mot Alfredo. "Jeg vil ikke en gang vite hva det der var," sa jeg og ristet på hodet. "Jeg tror han var sulten eller noe." Justin nikket og møtte øynene mine igjen. "La oss bli kvitt han, så kan vi gå på soverommet," sa han med en sånn flørtede stemme og bet seg sånn halvt i underleppa. "Vi kan ikke kaste han ut," svarte jeg, men samtidig var jeg litt overrasket over hva han foreslo. "Vel, jeg kan dytte han forsiktig ut og så kan jeg forsiktig ta av deg klærne," sa han og så på meg. "Jeg slapp taket jeg hadde rundt nakken hans og tok et steg tilbake. "Vi får se på det da, Bieber," svarte jeg og knipset en gang. Justin begynte bare å le, og da gikk jeg i retningen av kjøkkenet. Justin kom springende bak meg og la armene rundt meg. Han kysset meg i nakken mens vi gikk inn, og like før han slapp meg så hvisket han i øret mitt. "Du vet at jeg får det som jeg vil.." Og han hadde rett.

 


Oioi, mer kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes

 

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.10.2014 / 22:31 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 118

Hey loves! Sorry for at det kom ut så sent i dag, men jeg fikk plutselig besøk og da måtte jeg bare være litt sosial. Nye deler kommer i morgen da :) Enjoy denne delen!

 

Justin hadde lagt hånden på ryggen min og han strøyk forsiktig slik at det ikke kom til å vises så godt på kameraet, og jeg visste at det var for å roe meg ned. "So why don't you tell them who you are?" Jeg smilte og så ned på hendene mine som jeg hadde lagt i fanget mitt. "Well, I'm from Norway and I became a Belieber in 2010. I actually met Justin in Norway at a meet and greet, and I tripped and ripped the curtains down. Justin actually has a footage of that and he has pictures of it," sa jeg og smilte inn i kameraet før jeg møtte øynene til Justin. "And I'll make him show it to you."

 


 

DN's POV

 

"You will? spurte Justin mens han hevet øyenbrynene og smilte til meg. "Yeah, of course. Maybe they'll laugh or something, I don't know." Justin snudde seg mot kameraet igjen og tok opp telefonen igjen. "So while you're here, why don't you tell them something about me, that they don't know?" Jeg smilte, og kjente at jeg elsket dette spørsmålet. "Well, last night when I first arrived in LA, I actually got to go on Justin's phone. And guess what? Just like we though, Justin has all these unpublished selfies of himself. And I think you guys should help me get him to publish them. I will try to force him, but I think I might need some help," sa jeg egentlig ganske fort, mest for at Justin ikke skulle avbryte meg. Justin bare lo når jeg sa det. "Well, I'm like the selfie king, you know," svarte han og jeg kunne se at kinnene hans ble litt rosa. Åh, så søtt!

 

 


"And another thing.. He sometimes take longer getting ready than I do," sa jeg og så på han. "I do not, DN. I.. No... But I need to fix my hair you know," svarte han og tok seg forsiktig i håret. "I can't really come up with anything else, but you know. If I come up with something, I'll let you guys know. And also if you have any questions, just tweet me," sa jeg og så inn i kameraet. "Yeah, I'll post her Twitter below," sa Justin og pekte nedover med den ene hånda. "Well, Justin.. I think I'm going to let you talk to your Beliebers by yourself," sa jeg plutselig og så på Justin. Han nikket og så reise jeg meg fra sofaen og gikk tilbake bak kameraet. Alfredo smilte til meg og holdt en tommel pop. Jeg dro frem telefonen min igjen, og så tok jeg bilder  av Justin som han kunne legge ut bilder av senere. Han var utrolig kjekk der han satt og snakket inn i kameraet. Og jeg kjente at selv om han holdt på med noe viktig, så gledet jeg meg til at han skulle være ferdig. Jeg kjente også at jeg begynte å bli sulten. Hm.. Hva skulle vi finne på til middag i dag?

 

 

Justin gjorde seg ferdig med filmen, og han og Alfredo ble stående og snakke litt om hva de skulle gjøre med den. Jeg tok noen bilder av dem med telefonen min, før jeg bestemte meg for å involvere meg i samtalen deres. "Do you want to cut that out?" Alfredo så på Justin. "Yeah, yeah," svarte han og nikket. "But Justin, why would you cut some of it out?" spurte jeg mens jeg reiste meg og tok et steg mot dem. "Well, we should make the video shorter you know, so that it's not an hour long," forklarte Alfredo. "Well, can't YouTube carry hour-long films?" Justin så på meg og jeg kunne se forvirrelsen i ansiktet hans. "What I'm saying is that this was originally for us to let the Beliebers know about us, but I think you should make it about the Beliebers and not about you and I. The Beliebers will love an hour long video. Trust me, they will go crazy and make a movie night out of it," forklarte jeg. "So you want us to pubilsh the whole thing?" spurte Justin og jeg nikket. "Well, edit some of the first seconds out, add some effects and then just post it," sa jeg og viftet med hendene. "Yeah, we could do that?!" sa Justin, men det kom ut som et spørsmål og det var rettet mot Alfredo. "Well, yeah, sure. If that's what you want," svarte Alfredo og vekslet mellom å se på Justin og meg. "Yeah, that's what I want," sa jeg og la en hånd på brystet. "Then that's what I want to," svarte Justin og smilte til meg. 

 


 

Norsk del

 

"Vil du? spurte Justin mens han hevet øyenbrynene og smilte til meg. "Yeah, selvfølgelig. Kanskje de vil le eller noe, jeg vet ikke." Justin snudde seg mot kameraet igjen og tok opp telefonen igjen. "Så mens du er her, kan ikke du fortelle dem noe om meg, som de ikke vet om meg?" Jeg smilte, og kjente at jeg elsket dette spørsmålet. "Vel, i går kveld når jeg først kom til LA, så fikk jeg faktisk lov til å se på Justin sin telefon. Og gjett hva? Akkurat som vi trodde, Justin har mange upostede bilder av seg selv på telefonen sin. Og jeg tror dere burde hjelpe meg med å få han til å publisere dem. Jeg kan prøve å tvinge han, men jeg tror at jeg trenger litt hjelp," sa jeg egentlig ganske fort, mest for at Justin ikke skulle avbryte meg. Justin bare lo når jeg sa det. "Vel, jeg er jo Selfiekongen, vet du," svarte han og jeg kunne se at kinnene hans ble litt rosa. Åh, så søtt! 

 

"Og en ting til.. Noen ganger bruker han lengre tid på å ordne seg enn meg," sa jeg og så på han. "Det gjør jeg ikke, DN. Jeg.. Nei... Men jeg må jo fikse håret mitt vet du," svarte han og tok seg forsiktig i håret. "Jeg klarer liksom ikke å komme på noe annet, men du vet. Hvis jeg kommer på noe, så skal jeg si i fra til dere. Og hvis dere har noen spørsmål, så send en tweet til meg," sa jeg og så inn i kameraet. "Yeah, jeg skriver twitternavnet hennes under," sa Justin og pekte nedover med den ene hånda. "Vel, Justin.. Jeg tror jeg skal la deg snakke med Belieberne dine alene," sa jeg plutselig og så på Justin. Han nikket og så reise jeg meg fra sofaen og gikk tilbake bak kameraet. Alfredo smilte til meg og holdt en tommel pop. Jeg dro frem telefonen min igjen, og så tok jeg bilder  av Justin som han kunne legge ut bilder av senere. Han var utrolig kjekk der han satt og snakket inn i kameraet. Og jeg kjente at selv om han holdt på med noe viktig, så gledet jeg meg til at han skulle være ferdig. Jeg kjente også at jeg begynte å bli sulten. Hm.. Hva skulle vi finne på til middag i dag?

 

Justin gjorde seg ferdig med filmen, og han og Alfredo ble stående og snakke litt om hva de skulle gjøre med den. Jeg tok noen bilder av dem med telefonen min, før jeg bestemte meg for å involvere meg i samtalen deres. "Vil du kutte det bort?" Alfredo så på Justin. "Yeah, yeah," svarte han og nikket. "Men Justin, hvorfor vil du kutte noe av det vekk?" spurte jeg mens jeg reiste meg og tok et steg mot dem. "Vel, we burde lage videoen kortere vet du, slik at den ikke er en time lang," forklarte Alfredo. "Vel, kan ikke YouTube ha en time lang film?" Justin så på meg og jeg kunne se forvirrelsen i ansiktet hans. "Det jeg mener er at originalt skulle jo denne videoen være for at Belieberne skulle få vite om oss, men jeg tror du burde gjøre det mer om Belieberne i stedet for at den skal handle om meg og deg. Belieberne vil elske den en-timers-lange videoen. Stol på meg, de vil bli helt ville og lage en filmkveld ut av det," forklarte jeg. "Så du vil at vi skal publisere hele greia?" spurte Justin og jeg nikket. "Vel, rediger noe av det i begynnelsen, legg til noen effekter og bare publiser den," sa jeg og viftet med hendene. "Yeah, vi kan gjøre det?!" sa Justin, men det kom ut som et spørsmål og det var rettet mot Alfredo. "Well, yeah, selvfølgelig. Hvis det er det dere vil," svarte Alfredo og vekslet mellom å se på Justin og meg. "Yeah, det er det jeg vil," sa jeg og la en hånd på brystet. "Og da er det jeg også vil," svarte Justin og smilte til meg. 

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
28.10.2014 / 21:03 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 117

Hey loves! 

 

"There. Alfredo, could you adjust it so that it gets right? If you could get just above his head and a wide angle so that we don't have to zoom out when I come into the frame. You know what I mean," sa hun og så gikk hun over til den ene siden av sofaen hvor Mac'en lå. Hun tok tak i den, åpnet lokket og satte den foran meg. "Pillow, computer.." "MacBook," avbrøt jeg og DN smilte lurt tilbake til meg. Hun lente seg ned mot meg og gav meg et raskt kyss før hun fortsatte. "MacBook, phone. All set, did you tweet the hashtag?" fortsatte hun. Jeg nikket. "Yup, just before I went in the shower. Apparently they are going crazy," svarte jeg og lo litt. "Good. Then you're all set," smilte hun og lente seg ned og kysset meg enda en gang. Jeg holdt øynene lukket noen sekunder etter at hun hadde trukket seg i fra meg. Ah, den følelsen kom jeg aldri til å bli lei av. 

 


 

Justin's POV

 

Alfredo satte opp kameraet, trykket play og justerte lyset slik at filmen ble best mulig. Jeg satte meg til rette, tok en slurk med vann og gjorde klar PCen. "Are you ready?" DN så spent på meg. "Yeah, let's do this," sa jeg og Alfredo nikket ja. "Hey, this is Justin Bieber," startet jeg og smilte inn i kameraet. "How are you guys? I've missed you while I've been on vacation, so as you know I tweeted that you could ask me questions so now I'm going to answer them." Jeg slikket meg på underleppa og så ned på telefonen. "@xobiebermania asks 'how are you doing?' I'm doing amazing actually. This break has been really good and I've been spending a lot of time in the studio. So yeah, I'm doing good." Jeg så ned på telefonen igjen og fortsatte å svare på flere spørsmål om forskjellige ting. "@bieberlovesme asks when is the new music coming out? Well, I do love you and new music will come out sometime this year, I hope. Actually, I'll upload a song on Soundcloud after I've uploaded this video. It'll be just for you."

 





DN's POV

 

Jeg satt i en stol bak kameraet og fokuserte på telefonen min. Jeg lette igjennom flere sider med #AskBieber for å finne gode spørsmål til Justin. Når jeg fant noen, sendte jeg dem til han. Hver gang han fikk en melding fra meg, smilte han litt ekstra før han leste spørsmålet og svarte på det. Scooter hadde også valgt ut noen spørsmål som teamet hans visste at Belieberne snakket mye om. Vi styrte unna alle spørsmål om meg, slik at det kom midt i videoen. Vi svarte på veldig mange spørsmål, men jeg visste at sannsynligvis kom ikke alle til å være med på det ferdige resultatet, selv om jeg kom til å prøve å få dem til å poste hele videoen. Dette var for Belieberne og jeg følte at det var dumt at vi skulle holde tilbake masse gode svar. Justin så inn i kameraet og Alfredo dultet lett i meg. Jeg så først opp på Alfredo og så bort på Justin. De ville at jeg skulle gjøre meg klar til å komme inn i videoen om ikke lenge. Jeg reiste meg opp, rettet på klærne og sjekket håret og sminken. Nervøsiteten sitret i kroppen og pulsen økte i rekordfard. Det var nå det skjedde, og det var ikke en gang live.

 

 

"And I know a lot of Beliebers have been asking if I have a girlfriend and a lot of you are wondering who DN is. Well, I'd formally like to introduce you to her. Hey, DN could you come over here," sa Justin og vinket på meg. Han smilte og det gjorde at jeg ble litt roligere. Jeg gikk bort til sofaen og satte meg ned ved siden av han. "Hey guys," sa jeg og vinket nervøst. "This is my girlfriend DN and she is actually a Belieber," sa han og så på meg med myke øyne. Justin hadde lagt hånden på ryggen min og han strøyk forsiktig slik at det ikke kom til å vises så godt på kameraet, og jeg visste at det var for å roe meg ned. "So why don't you tell them who you are?" Jeg smilte og så ned på hendene mine som jeg hadde lagt i fanget mitt. "Well, I'm from Norway and I became a Belieber in 2010. I actually met Justin in Norway at a meet and greet, and I tripped and ripped the curtains down. Justin actually has a footage of that and he has pictures of it," sa jeg og smilte inn i kameraet før jeg møtte øynene til Justin. "And I'll make him show it to you."

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Alfredo satte opp kameraet, trykket play og justerte lyset slik at filmen ble best mulig. Jeg satte meg til rette, tok en slurk med vann og gjorde klar PCen. "Er du klar?" DN så spent på meg. "Yeah, la oss gjøre dette," sa jeg og Alfredo nikket ja. "Hey, dette er Justin Bieber," startet jeg og smilte inn i kameraet. "Hvordan har dere det? Jeg har savnet dere mens jeg har vært på ferie, og som dere vet så tvitret jeg at dere kunne spørre meg om spørsmål så nå tenkte jeg at jeg skulle svare på dem." Jeg slikket meg på underleppa og så ned på telefonen. "@xobiebermania spør 'hvordan har du det?' Jeg har det fantastisk faktisk. Denne pausen har vært kjempebra og jeg har tilbrakt mye tid i studio. Så ja, jeg har det veldig bra." Jeg så ned på telefonen igjen og fortsatte å svare på flere spørsmål om forskjellige ting. "@bieberlovesme spør når kommer den nye musikken ut? Vel, jeg elsker deg og ny musikk kommer vel ut en gang i år håper jeg. Jeg kan faktisk laste opp en sang til dere på Soundcloud etter at jeg har lastet opp denne videoen. Det blir bare for dere."

 

DN's POV

 

Jeg satt i en stol bak kameraet og fokuserte på telefonen min. Jeg lette igjennom flere sider med #AskBieber for å finne gode spørsmål til Justin. Når jeg fant noen, sendte jeg dem til han. Hver gang han fikk en melding fra meg, smilte han litt ekstra før han leste spørsmålet og svarte på det. Scooter hadde også valgt ut noen spørsmål som teamet hans visste at Belieberne snakket mye om. Vi styrte unna alle spørsmål om meg, slik at det kom midt i videoen. Vi svarte på veldig mange spørsmål, men jeg visste at sannsynligvis kom ikke alle til å være med på det ferdige resultatet, selv om jeg kom til å prøve å få dem til å poste hele videoen. Dette var for Belieberne og jeg følte at det var dumt at vi skulle holde tilbake masse gode svar. Justin så inn i kameraet og Alfredo dultet lett i meg. Jeg så først opp på Alfredo og så bort på Justin. De ville at jeg skulle gjøre meg klar til å komme inn i videoen om ikke lenge. Jeg reiste meg opp, rettet på klærne og sjekket håret og sminken. Nervøsiteten sitret i kroppen og pulsen økte i rekordfard. Det var nå det skjedde, og det var ikke en gang live.

 

"Og jeg vet at flere av Belieberne har spurt meg om jeg har en kjæreste og mange av dere lurer på hvem DN er. Vel, jeg vil gjerne introdusere dere for henne. Hey, DN kan du komme hit en tur," sa Justin og vinket på meg. Han smilte og det gjorde at jeg ble litt roligere. Jeg gikk bort til sofaen og satte meg ned ved siden av han. "Hesann dere," sa jeg og vinket nervøst. "Dette er kjæresten min DN og hun er faktisk en Belieber," sa han og så på meg med myke øyne. Justin hadde lagt hånden på ryggen min og han strøyk forsiktig slik at det ikke kom til å vises så godt på kameraet, og jeg visste at det var for å roe meg ned. "Så kan ikke du fortelle dem hvem hun er?" Jeg smilte og så ned på hendene mine som jeg hadde lagt i fanget mitt. "Vel, jeg er fra Norge og jeg ble en Belieber i 2010. Jeg møtte faktisk Justin i Norge på en meet and greet, og jeg snublet og rev gardinene ned. Justin har faktisk en video av det og han har bilder," sa jeg og smilte inn i kameraet før jeg møtte øynene til Justin. "Og jeg kommer til å få han til å vise dere det."

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2014 / 21:31 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 116

Hey loves! Tusen takk for alle kommentarene :) Norsk del helt nederst, wii! Enjoy del tre i dag!

 

"Yeah, I know. But it's time. My Beliebers need to know," sa han. "I love it when you say 'my' Beliebers." Justin lo. "Well, they are. They are mine," svarte han og jeg kunne se for meg smilet han hadde rundt munnen nå. "Yeah, we are," sukket jeg og tankene mine svirret til all oppmerksomheten dette kom til å få. Jeg var nervøs og usikker, men allikevel så visste jeg at så lenge Justin og jeg klarte å holde sammen, så kom alt til å gå bra.

 


 

Justin's POV

 

"Well, what if we put the camera there, that way they will only get the TV and the fireplace in the background?" Jeg så spørrende på Alfredo. Han var nettopp kommet over for å hjelpe meg med å sette opp camera, redigere filmen og se igjennom spørsmålene. Han skulle visst være Scooter sine ører og øyne, da Scooter selv ikke kunne være her. "Well, if you put it there, they will se a reflection of DN and me behind the camera, and that way it won't be as authentic as you've pictured," svarte han og så seg rundt i stua. "I'm betting the couch with the hallway in the background will be the best fit." Jeg nikket rolig, men jeg var ikke helt enig med det han sa. Jeg klarte heller ikke å bestemme meg for hvorfor jeg tenkte så mye på dette. Det var jo bare en video. Jeg hadde jo gjort altfor mange sånne, både mens jeg lå i senga og nettopp var kommet ut av dusjen, basically. "Well, we have that room upstairs," sa jeg og pekte opp i taket. "You know, the one no one is ever in?" Alfredo tenkte seg om mens han så opp i taket som om han kom til å kunne se det klart for seg. "You spend most of your time here, so I don't see why this is such a big problem." Alfredo så rett på meg. "The couch here is the nest fit." 

 

 

Jeg ristet rolig på hodet, dro en hånd igjennom håret og sukket. "What does DN have to say about it?" Alfredo slang seg ned i sofaen. "Well, she said I could do it naked for all she cared," svarte jeg og lo litt. "Naked? Are you serious?!" Alfredo smilte bredt, sjokk skrevet over ansiktet hans. "Yeah, she said it was a shame I was all hers." "She is something that girlfriend of yours," sa han lurt. "I know, and that's probably why I'm so nervous. She's so nice and she's just really.. You know, calm about all of this," svarte jeg mens jeg holdt ut begge armene for å illustrere. "Well, the couch is still the best idea." Jeg sukket og satte meg ned i sofaen. DN kom gående ned trappa noen sekunder senere og hun så på forvirret på oss begge. "Aren't we making a video?" spurte hun og vekslet blikket sitt mellom Alfredo og meg. "Well, I thought we were, but Justin can't seem to decide upon where to put the damn camera," svarte Alfredo og pekte på meg. DN fokuserte blikket sitt på meg, bikket hodet litt til siden og krysset armene sine over brystet. "Are you kidding me?" sa hun strengt. Jeg begynte å le, men på en nervøs måte. "Well, I can't decide where to focus the camera," sa jeg og skøyt henne et uskyldig smil. Men DN var smartere enn som så. Hun bet ikke på mine uskyldige smil lengre.

 

 

"Focus the camera on your face, you dumbass," svarte hun mens hun kastet armene ut. "Here." DN tok tak i tripoden som kameraet var stilt inn. "Sit here," sa hun og viste meg en plass som var ca midt i sofaen vis-a-vis TVen. Jeg bevegde meg ikke, da jeg var mest opptatt av å se på henne. "Justin. Sit. Here," sa hun utålmodig, og nå visste jeg bedre enn å ikke sette meg der hvor hun ville ha meg. "And we'll put this pillow here, and that one there. Alfredo, toss that pillow over," sa hun og vinket mot Alfredo, som tydeligvis også visste bedre enn å ikke følge orderene hennes. DN fluffed putene og satte dem bak meg, så gikk hun tilbake til kameraet og begynte å stille inn. "There. Alfredo, could you adjust it so that it gets right? If you could get just above his head and a wide angle so that we don't have to zoom out when I come into the frame. You know what I mean," sa hun og så gikk hun over til den ene siden av sofaen hvor Mac'en lå. Hun tok tak i den, åpnet lokket og satte den foran meg. "Pillow, computer.." "MacBook," avbrøt jeg og DN smilte lurt tilbake til meg. Hun lente seg ned mot meg og gav meg et raskt kyss før hun fortsatte. "MacBook, phone. All set, did you tweet the hashtag?" fortsatte hun. Jeg nikket. "Yup, just before I went in the shower. Apparently they are going crazy," svarte jeg og lo litt. "Good. Then you're all set," smilte hun og lente seg ned og kysset meg enda en gang. Jeg holdt øynene lukket noen sekunder etter at hun hadde trukket seg i fra meg. Ah, den følelsen kom jeg aldri til å bli lei av. 

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

"Vel, hva om vi setter kameraet der, på den måten vil de bare få TVen og peisen i bakgrunnen?" Jeg så spørrende på Alfredo. Han var nettopp kommet over for å hjelpe meg med å sette opp camera, redigere filmen og se igjennom spørsmålene. Han skulle visst være Scooter sine ører og øyne, da Scooter selv ikke kunne være her. "Vel, hvis du setter det der, så kommer de til å se en refleksjon av DN og meg bak kameraet, og da kommer det ikke til å være så autentisk som du har sett for deg at det skulle være," svarte han og så seg rundt i stua. "Jeg vedder på at sofaen med gangen i bakgrunnen kommer til å være den beste måten." Jeg nikket rolig, men jeg var ikke helt enig med det han sa. Jeg klarte heller ikke å bestemme meg for hvorfor jeg tenkte så mye på dette. Det var jo bare en video. Jeg hadde jo gjort altfor mange sånne, både mens jeg lå i senga og nettopp var kommet ut av dusjen, basically. "Vel, vi har det rommet i andreetasjen," sa jeg og pekte opp i taket. "Du vet, det som det aldri er noen?" Alfredo tenkte seg om mens han så opp i taket som om han kom til å kunne se det klart for seg. "Du bruker mest tid her inne, så jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være et sånt stort problem." Alfredo så rett på meg. "Sofaen kommer til å passe best." 

 

Jeg ristet rolig på hodet, dro en hånd igjennom håret og sukket. "Hva har DN å si om dette da?" Alfredo slang seg ned i sofaen. "Vel, hun sa at jeg kunne gjøre det naken," svarte jeg og lo litt. "Naken? Er du seriøs?!" Alfredo smilte bredt, sjokk skrevet over ansiktet hans. "Yeah, hun sa at det var en skam at jeg bare var hennes." "Hun er noe annet den der kjæresten din," sa han lurt. "Jeg vet, og det er sikkert derfor jeg er så nervøs. Hun er så snill og hun er bare.. Du vet, så rolig når det kommer til alt dette," svarte jeg mens jeg holdt ut begge armene for å illustrere. "Vel, sofaen er og forblir den beste ideen." Jeg sukket og satte meg ned i sofaen. DN kom gående ned trappa noen sekunder senere og hun så på forvirret på oss begge. "Skal ikke vi lage en video?" spurte hun og vekslet blikket sitt mellom Alfredo og meg. "Vel, jeg trodde vi gjorde det, men Justin klarer ikke å bestemme hvor han skal sette det forbanna kameraet," svarte Alfredo og pekte på meg. DN fokuserte blikket sitt på meg, bikket hodet litt til siden og krysset armene sine over brystet. "Kødder du med meg?" sa hun strengt. Jeg begynte å le, men på en nervøs måte. "Vel, jeg klarer ikke å bestemme meg for hvor jeg skal fokusere kameraet," sa jeg og skøyt henne et uskyldig smil. Men DN var smartere enn som så. Hun bet ikke på mine uskyldige smil lengre.

 

"Fokuser kameraet på ansiktet ditt, din idiot," svarte hun mens hun kastet armene ut. "Her." DN tok tak i tripoden som kameraet var stilt inn. "Sitt her," sa hun og viste meg en plass som var ca midt i sofaen vis-a-vis TVen. Jeg bevegde meg ikke, da jeg var mest opptatt av å se på henne. "Justin. Sit. Here," sa hun utålmodig, og nå visste jeg bedre enn å ikke sette meg der hvor hun ville ha meg. "Og hvis vi setter den puten her, og den der. Alfredo, kast den puten over hit," sa hun og vinket mot Alfredo, som tydeligvis også visste bedre enn å ikke følge orderene hennes. DN fluffed putene og satte dem bak meg, så gikk hun tilbake til kameraet og begynte å stille inn. "Der. Alfredo, kan du bare justere det slik at det blir helt rett? Hvis du kan få rett over hodet hans og så en vid vinkel slik at vi ikke må zoome ut når jeg kommer inn i bildet. Du vet hva jeg mener," sa hun og så gikk hun over til den ene siden av sofaen hvor Mac'en lå. Hun tok tak i den, åpnet lokket og satte den foran meg. "Pute, data.." "MacBook," avbrøt jeg og DN smilte lurt tilbake til meg. Hun lente seg ned mot meg og gav meg et raskt kyss før hun fortsatte. "MacBook, telefon. Da er alt klart. Tweeta du hashtaggen?" fortsatte hun. Jeg nikket. "Yup, like før jeg gikk inn i dusjen. De er tydeligvis veldig gira," svarte jeg og lo litt. "Så bra. Men da er alt i orden," smilte hun og lente seg ned og kysset meg enda en gang. Jeg holdt øynene lukket noen sekunder etter at hun hadde trukket seg i fra meg. Ah, den følelsen kom jeg aldri til å bli lei av. 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2014 / 19:12 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 115

Hey loves! Ny del og wiii! Jeg jobber hardt med å få skrevet ned ting, men når Justin er med, så tar det litt lengre tid enn jeg ønsker! Håper dere liker disse delene :) Enjoy.

 

Etterhvert ble jeg sulten, så Justin og jeg bestemte oss for å gå ned på kjøkkenet og finne noe til frokost. Jeg dro en av Justin sine hettegensere over hodet før jeg fulgte etter han ned til kjøkkenet. Justin begynte å romstere rundt i skapene, før han snudde seg mot meg og holdt opp en eske med noe som så ut som muffins. "This?" sa han og smilte som en unge på julaften. "Cupcakes?" spurte jeg sånn halvveis forskrekket. "Sure. Here we sometimes eat cupcakes for breakfast. I can also make waffles. I think I have some in the freezer, they won't take long," sa han og så litt rundt i kjøleskapet. "Well, sure. Let's do it the American way then," svarte jeg og reiste meg for å hjelpe han med å lage det. 

 


 

DN's POV

 

Det tok ikke så lang tid å lage de muffinsene eller varme vaflene, så vi satt oss på benken og spiste. Jeg vet ikke helt hvorfor vi ikke bare satte oss ved spisebordet eller i stua, men benken virket som en god plass å sitte. Vi hadde utsikt over hagen bak huset, og det var utrolig hjemmekoselig. Mens vi satt der ble Justin plutselig ganske tankefull og stille, så jeg kastet en vaffel på han og traff han i panna. "Heey," ropte han og kastet den tilbake. "What was that for?" Smilet var lekent og øynene lyste. "You went all quiet on me," svarte jeg og tok en bit av vaffelen som jeg hadde kastet og fått i retur. "Yeah, about that," sa han og ble stille igjen. "Stop with the serious face. You're freaking me out," sa jeg og kjente at magen vendte seg. "Well, you have that interview tomorrow," sa han i det han møtte øynene mine. "Yeah. I can't wait to meet Ellen. I seriously almost love her more than you," spøkte jeg. Justin slo seg på brystet og lente seg framover. "Ouch.. My heart.. That hurt, DN," sa han og begynte å le. Jeg drakk opp resten av juicen og ventet på at Justin skulle fortsette med det han skulle si. Han kremtet, rettet seg litt i ryggen og snuddde hodet mot meg. "We have to go public today, you know," sa han og så forventningsfullt på meg. Som om han trodde jeg skulle begynne å grine eller besvime av panikk eller noe. Jeg sperret opp øynene, åpnet munnen og la hånden over. Justin hevet øyenbrynene og ble seende halvveis forvirret ut. "Oh.. My.. God.."

 

 

Jeg la den andre hånda på låret hannes, men holdt ansiktstuttrykket. "Are you THE Justin Bieber? Am I the girlfriend of THE Justin Bieber?" Stemmen min var ironisk, men flørtende. Skuldrene til Justin slappet av og et gigantisk smil bredte seg over ansiktet hans. Plutselig hoppet han opp, tok tak i meg og slang meg over skuldra hans. Han bærte meg inn i stua og slang meg ned på sofaen. "You are the worst," sa han og la seg oppå meg. Jeg klarte ikke å la være å le, selv om han la hele kroppsvekta si på meg. "You scared me," hvisket han og så meg rett inn i øynene. Jeg hevet skuldrene litt og smilte lurt. "I just had to," svarte jeg. "You were acting all serious and I know what we have to do, and it's going to be fine." Han støttet seg nå på begge armene på hver side av hodet mitt, før han senket seg rolig ned og kysset meg lett på munnen. Sofaen var stor nok til at sikkert tre mennesker kunne ligge i bredden, så Justin på ryggen og jeg la på meg på brystkassa hans igjen. Jeg kunne se at dette sannsynligvis kom til å bli en vane av. Men det var ingen som kom til å høre meg klage over det!

 



"So DN?" Justin strøyk meg på arma, og når han snakket så snudde jeg hodet litt oppover og han lente hodet sitt ned mot mitt. "Are you ready to be my girlfriend out there?" Jeg smilte. "I think so," svarte jeg og la hodet tilbake. Hjertet hans dunket fortere enn normalt så jeg la den ene hånda over det i håp om at han skulle roe seg litt. "It's going to be hard though," fortsatte jeg og Justin sukket. "Yeah, I know. But it's time. My Beliebers need to know," sa han. "I love it when you say 'my' Beliebers." Justin lo. "Well, they are. They are mine," svarte han og jeg kunne se for meg smilet han hadde rundt munnen nå. "Yeah, we are," sukket jeg og tankene mine svirret til all oppmerksomheten dette kom til å få. Jeg var nervøs og usikker, men allikevel så visste jeg at så lenge Justin og jeg klarte å holde sammen, så kom alt til å gå bra.

 


 

Norsk del

 

Det tok ikke så lang tid å lage de muffinsene eller varme vaflene, så vi satt oss på benken og spiste. Jeg vet ikke helt hvorfor vi ikke bare satte oss ved spisebordet eller i stua, men benken virket som en god plass å sitte. Vi hadde utsikt over hagen bak huset, og det var utrolig hjemmekoselig. Mens vi satt der ble Justin plutselig ganske tankefull og stille, så jeg kastet en vaffel på han og traff han i panna. "Heey," ropte han og kastet den tilbake. "Hva var det der for?" Smilet var lekent og øynene lyste. "Du ble helt stille," svarte jeg og tok en bit av vaffelen som jeg hadde kastet og fått i retur. "Yeah, about that," sa han og ble stille igjen. "Slutt med det der seriøse ansiktet. Du skremmer meg," sa jeg og kjente at magen vendte seg. "Vel, du har det intervjuet i morgen," sa han i det han møtte øynene mine. "Yeah. Jeg kan nesten ikke vente med å møte Ellen. Jeg elsker henne kanskje mer enn deg," spøkte jeg. Justin slo seg på brystet og lente seg framover. "Au, åh.. Hjertet mitt.. Det gjorde vondt, DN," sa han og begynte å le. Jeg drakk opp resten av juicen og ventet på at Justin skulle fortsette med det han skulle si. Han kremtet, rettet seg litt i ryggen og snuddde hodet mot meg. "Vi må gå offentlig i dag, vet duWe have to go public today, you know," sa han og så forventningsfullt på meg. Som om han trodde jeg skulle begynne å grine eller besvime av panikk eller noe. Jeg sperret opp øynene, åpnet munnen og la hånden over. Justin hevet øyenbrynene og ble seende halvveis forvirret ut. "Åh.. Herre.. Gud.."

 

Jeg la den andre hånda på låret hannes, men holdt ansiktstuttrykket. "Er du selveste Justin Bieber? Er jeg kjæresten til selveste Justin Bieber?" Stemmen min var ironisk, men flørtende. Skuldrene til Justin slappet av og et gigantisk smil bredte seg over ansiktet hans. Plutselig hoppet han opp, tok tak i meg og slang meg over skuldra hans. Han bærte meg inn i stua og slang meg ned på sofaen. "Du er den verste," sa han og la seg oppå meg. Jeg klarte ikke å la være å le, selv om han la hele kroppsvekta si på meg. "Du skremte meg," hvisket han og så meg rett inn i øynene. Jeg hevet skuldrene litt og smilte lurt. "Jeg måtte bare," svarte jeg. "Du var så seriøs og jeg vet hva vi må gjøre, og jeg vet at det kommer til å ordne seg." Han støttet seg nå på begge armene på hver side av hodet mitt, før han senket seg rolig ned og kysset meg lett på munnen. Sofaen var stor nok til at sikkert tre mennesker kunne ligge i bredden, så Justin på ryggen og jeg la på meg på brystkassa hans igjen. Jeg kunne se at dette sannsynligvis kom til å bli en vane av. Men det var ingen som kom til å høre meg klage over det!

 

"Så DN?" Justin strøyk meg på arma, og når han snakket så snudde jeg hodet litt oppover og han lente hodet sitt ned mot mitt. "Er du klar til å være kjæresten min der ute?" Jeg smilte. "Jeg tror det," svarte jeg og la hodet tilbake. Hjertet hans dunket fortere enn normalt så jeg la den ene hånda over det i håp om at han skulle roe seg litt. "Det kommer til å bli vanskelig da," fortsatte jeg og Justin sukket. "Yeah, jeg vet. Men det er på tide. Belieberne mine må få vite om det," sa han. "Jeg elsker det når du sier Belieberne 'mine'." Justin lo. "Vel, der jo det. De er jo mine," svarte han og jeg kunne se for meg smilet han hadde rundt munnen nå. "Yeah, vi er det," sukket jeg og tankene mine svirret til all oppmerksomheten dette kom til å få. Jeg var nervøs og usikker, men allikevel så visste jeg at så lenge Justin og jeg klarte å holde sammen, så kom alt til å gå bra.

 


 

Klar for å bli "Justin's kjæreste"?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.10.2014 / 17:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 114

Hey loves! Det var syyyykt vanskelig å skrive denne delen. Jeg måtte leve meg skikkelig inn i den og beskrive hva jeg selv følte, for å kanskje beskrive det godt nok til dere, haha! Jeg håper dere liker disse søte delene, da jeg kanskje tror at det har vært litt lite av dem. Enjoy ♥ Og ja, det kommer flere deler i dag!

 

Jeg lukket døren, la nøklene på kommoden og snudde meg mot DN. "Welcome to LA. Again," sa jeg og holdt ut begge armene. Hun hoppet på meg, la armene rundt nakken min og kysset meg. Jeg la armene mine under lårene hennes, slik at jeg kunne holde henne oppe. DN dro litt av håret sitt bort før hun trakk seg fra meg og så meg rett inn i øynene. "Thank you," hvisket hun før hun kysset meg igjen. Hun hoppet ned, rettet på klærne og så på meg. "Food?" spurte hun. "Movie?" svarte jeg. Hun nikket og så gikk vi til kinorommet og rigget oss til med pledd, puter, mat og en film fra netflix. Og akkurat da var livet mitt komplett.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet av et snev av sollys som snek seg i mellom persiennene i vinduet. Justin lå helt inntil meg med armen godt plantet rundt midja mi og ansiktet hans var i nærheten av skuldra mi. Han pustet enda tungt, så jeg regnet med at han sov. Jeg ante ikke hva klokka var eller hvor lenge vi hadde sove, men jeg følte meg overraskende utvilt. En følelse av lykke skylte gjennom kroppen og jeg kunne ikke la være å smile. Å ha Justin så nært, så rolig, var den mest fantastiske følelsen i hele verden, og sommerfuglene vrimlet vilt der jeg lå helt stille. Jeg ble liggende slik i noen minutter og bare nyte stillheten og roen, før jeg kjente at jeg ble rastløs og sulten. Jeg visste ikke helt om jeg klarte å snike meg fra armene hans uten å vekke han, så de neste bevegelsene mine måtte være kalkulerte, stødige og veldig forsiktige.

 

 

Jeg startet med å bevege overkroppen litt lengre fra brystkassa hans, så tok jeg tak i armen hans og prøvde å løfte den forsiktig av meg. Jeg la den bak meg, men visste ikke helt hvor den havnet. Så stakk jeg den ene foten ut av dyna, så den andre, men jeg visste at selv den minste bevegelse kunne vekke han. Akkurat i det jeg skulle løfte overkroppen og sette meg opp i sengen, kom den sterke arma snikende og la seg rundt midja mi igjen. Han trakk meg helt inntil og lyden som kom ut var til å dø av. En blanding av surkete treåring og kvinete tenåring. "Noooo, don't leave." Jeg begynte å le. "I'm not leaving, I'm just getting up," svarte jeg og prøvde å snu meg mot han. Justin hadde ikke åpnet øynene enda, men jeg skjønte jo at han var våken. "I want to lay like this forever," mumlet han inn i den øvre delen av ryggen min og så kysset han meg på skuldra. Jeg snudde meg rolig mot han og la den ene hånd på kinnet hans og strøk han med tommelen. "Hey babe," sa jeg og smilte til han. Justin åpnet øynene sakte og så på meg. "Good morning, beautiful," svarte han. "How did you sleep?" Jeg sukket. "Amazing. This bed is amazing," sa jeg. "I know. It's mine," lo han og så meg rett inn i øynene. Vi ble liggende slik noen sekunder før han trakk meg enda tettere inntil han, om det egentlig var mulig. Jeg var sikker på at det nesten ikke var plass til luft i mellom oss. Justin lente seg inn og kysset meg ømt på munnen. "I love you," sa han og kysset meg enda en gang. "I love you too," svarte jeg innimellom kyssene. 

 

 

Vi ble liggende i sengen i kanskje en halvtime til og snakke om alt og ingenting. Justin hadde lagt seg på ryggen og jeg hadde lagt hodet på brystkassa hans. Han strøyk meg rolig på ryggen og jeg hadde lagt hånda på magen hans, men jeg ble helt forstyrret av den manglende skjorta. Jeg hadde jo sett Justin uten skjorte opptil flere ganger, men det slo meg alltid like hardt hver gang hvor utrolig perfekt kroppen hans var. Jeg så den jo på bilder hele tiden, Justin elsket å legge ut bilder av seg selv i bar overkropp. I didn't blame him; han så FANTASTISK ut! Etterhvert ble jeg sulten, så Justin og jeg bestemte oss for å gå ned på kjøkkenet og finne noe til frokost. Jeg dro en av Justin sine hettegensere over hodet før jeg fulgte etter han ned til kjøkkenet. Han begynte å romstere rundt i skapene, før han snudde seg mot meg og holdt opp en eske med noe som så ut som muffins. "This?" sa han og smilte som en unge på julaften. "Cupcakes?" spurte jeg sånn halvveis forskrekket. "Sure. Here we sometimes eat cupcakes for breakfast. I can also make waffles. I think I have some in the freezer, they won't take long," sa han og så litt rundt i kjøleskapet. "Well, sure. Let's do it the American way then," svarte jeg og reiste meg for å hjelpe han med å lage det. 

 

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Jeg våknet av et snev av sollys som snek seg i mellom persiennene i vinduet. Justin lå helt inntil meg med armen godt plantet rundt midja mi og ansiktet hans var i nærheten av skuldra mi. Han pustet enda tungt, så jeg regnet med at han sov. Jeg ante ikke hva klokka var eller hvor lenge vi hadde sove, men jeg følte meg overraskende utvilt. En følelse av lykke skylte gjennom kroppen og jeg kunne ikke la være å smile. Å ha Justin så nært, så rolig, var den mest fantastiske følelsen i hele verden, og sommerfuglene vrimlet vilt der jeg lå helt stille. Jeg ble liggende slik i noen minutter og bare nyte stillheten og roen, før jeg kjente at jeg ble rastløs og sulten. Jeg visste ikke helt om jeg klarte å snike meg fra armene hans uten å vekke han, så de neste bevegelsene mine måtte være kalkulerte, stødige og veldig forsiktige.

 

Jeg startet med å bevege overkroppen litt lengre fra brystkassa hans, så tok jeg tak i armen hans og prøvde å løfte den forsiktig av meg. Jeg la den bak meg, men visste ikke helt hvor den havnet. Så stakk jeg den ene foten ut av dyna, så den andre, men jeg visste at selv den minste bevegelse kunne vekke han. Akkurat i det jeg skulle løfte overkroppen og sette meg opp i sengen, kom den sterke arma snikende og la seg rundt midja mi igjen. Han trakk meg helt inntil og lyden som kom ut var til å dø av. En blanding av surkete treåring og kvinete tenåring. "Neeeeei, ikke gååå." Jeg begynte å le. "Jeg skal ikke gå, jeg skal bare stå opp," svarte jeg og prøvde å snu meg mot han. Justin hadde ikke åpnet øynene enda, men jeg skjønte jo at han var våken. "Jeg har lyst til å ligge sånn her for alltid," mumlet han inn i den øvre delen av ryggen min og så kysset han meg på skuldra. Jeg snudde meg rolig mot han og la den ene hånd på kinnet hans og strøk han med tommelen. "Hey babe," sa jeg og smilte til han. Justin åpnet øynene sakte og så på meg. "Good morning, beautiful," svarte han. "Sov du godt?" Jeg sukket. "Fantastisk. Denne sengen er fantastisk," sa jeg. "Jeg vet. Den er min," lo han og så meg rett inn i øynene. Vi ble liggende slik noen sekunder før han trakk meg enda tettere inntil han, om det egentlig var mulig. Jeg var sikker på at det nesten ikke var plass til luft i mellom oss. Justin lente seg inn og kysset meg ømt på munnen. "Jeg elsker deg," sa han og kysset meg enda en gang. "Jeg elsker deg også," svarte jeg innimellom kyssene. 

 

Vi ble liggende i sengen i kanskje en halvtime til og snakke om alt og ingenting. Justin hadde lagt seg på ryggen og jeg hadde lagt hodet på brystkassa hans. Han strøyk meg rolig på ryggen og jeg hadde lagt hånda på magen hans, men jeg ble helt forstyrret av den manglende skjorta. Jeg hadde jo sett Justin uten skjorte opptil flere ganger, men det slo meg alltid like hardt hver gang hvor utrolig perfekt kroppen hans var. Jeg så den jo på bilder hele tiden, Justin elsket å legge ut bilder av seg selv i bar overkropp. I didn't blame him; han så FANTASTISK ut! Etterhvert ble jeg sulten, så Justin og jeg bestemte oss for å gå ned på kjøkkenet og finne noe til frokost. Jeg dro en av Justin sine hettegensere over hodet før jeg fulgte etter han ned til kjøkkenet. Han begynte å romstere rundt i skapene, før han snudde seg mot meg og holdt opp en eske med noe som så ut som muffins. "Dette?" sa han og smilte som en unge på julaften. "Muffins?" spurte jeg sånn halvveis forskrekket. "Ja. Her lager vi noen ganger muffins til frokost. Jeg kan også lage vafler. Jeg tror jeg har noen i fryseren, de tar ikke så lang tid," sa han og så litt rundt i kjøleskapet. "Vel, okeida. La oss gjøre det på den amerikanske måten da," svarte jeg og reiste meg for å hjelpe han med å lage det. 

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2014 / 22:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 113

Hey loves! Wiihuu, flere av dere visste at 1231 betydde dagen da de ble sammen. Men når jeg tenker over det så var det kanskje 0101, men det var liksom for lett. Anyways, norsk del helt nederst og NYE deler i morgen! La oss få denne sesongen til en slutt! Enjoy ♥

 

Ja, delen ble postet to ganger - hey hodet - jeg må oversette først :p Anyways - sorry :)

 

"What do you think I'm going to do? Rape your Twitter or something?" Hun hadde dratt telefonen litt nærmere brystet hennes, og jeg så ned på den. "No, not exactly. It's just.. It's my phone," prøvde jeg. "Seriously, Justin. You can have my passcode," sa hun og kastet mobilen hennes over til meg. Jeg tok tak i den, men gjorde ikke noe mer. "0301," sa hun og smilte. "Now yours?" Jeg nølte. Det var ikke det at jeg ikke stolte på DN, men jeg ga aldri ut koden til telefonen min til noen. Av rene sikkerhetsmessige grunner, selvfølgelig. Jeg byttet den også hele tiden, bare sånn i tilfelle. Men jeg hadde ikke byttet den på en god stund nå. "Justin?" Hun smilte. "1231," svarte jeg.

 


 

Justin's POV

 

Ansiktet til DN lyste opp og jeg kunne se at hun skjønte hva det betydde. "Really?" sa hun og slo meg lekent i arma. "That's kind of cute." Jeg så ned i fanget mitt og kjente at kinnene mine ble varme. "Yeah, really," sa jeg lavt. "Okay, let me see.." Hun trykket på telefonen og jeg fulgte med på hva hun gjorde. Plutselig stoppet hun og hendene hennes begynte smått å skjelve. "Oh.. My.. God," sa hun og det så ut som ansiktet hennes skulle sprekke, så bredt var smilet. "I'm on Justin Drew Bieber's phone. Doyouhaveselfieshere? What kind of apps do you have? What is this? Oh.. Well.. Instagram. Icanpostselfiesonyourinstagram-OHMYGOD." Jeg begynte å le. "I do have unposted selfies yes," svarte jeg. "And no, you can't post selfies on my Instagram." Hun snudde hodet skarpt mot meg. "Why not?" "Well, baby. You can.. Obviously. You're on my phone, but at least check with me first," svarte jeg og hun fokuserte ned på telefonen min igjen. Hun hadde enda ikke klikket seg inn på bildene, og jeg måtte faktisk tenke over hva det var jeg hadde der. Jeg konkluderte raskt med at det ikke var noe jeg ikke ville at hun skulle se.. Vel.. Egentlig så brydde jeg meg ikke hva hun så, men jeg brydde meg litt mer om hva hun kanskje ville lagt ut på Instagram eller Twitter da. 

 




"Why do I even have your phone?" Hun så forvirret på meg og jeg kunne se at tankene kvernet i hodet hennes. "The girls from iHop?" "Oh, right. Yes... Twitter, search.. Oh my god, Justin's twitter.." Hun fokuserte veldig på det hun skulle gjøre, samtidig som hun hoppet lett opp og ned i setet. Hun var det absolutt søteste jeg hadde sett på lenge. Tenk at hun, etter alt som hadde skjedd mellom oss, var starstruck over telefonen min. Jeg lente meg over og kysset henne på kinnet. Hun reagerte selvfølgelig ikke, da hun var altfor opptatt med å følge de fire jentene fra iHop. "I love you," hvisket jeg i øret hennes og jeg kunne se at hun smilte, selv om hun var dypt konsentrert. Jeg rørte meg ikke fra henne, men jeg kikket ned på telefonen i tilfelle hun gjorde noe hun ikke burde gjøre. Plutselig snudde hun seg mot meg og så meg rett inn i øynene. "I love you too, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun lente seg inn og kysset meg. Jeg gjengjeldte kysset, mens jeg la en hånd rundt nakken hennes og dro henne nærmere. Dette var noe jeg aldri ble lei av.

 

 

"So Justin.. We're home." Hugo sin stemme var forsiktig, og DN og jeg slapp hverandre fort. "Oh yeah.. Um, sure, thanks," sa jeg nølende og kanskje en smule flau. DN åpnet døren og gikk ut av bilen, tett etterfulgt av meg. Jeg tok bagasjen hennes ut av bagasjerommet og så gikk vi inn i huset. Det var mørklagt, så jeg snudde meg ganske fort for å slå på lysene på kjøkkenet og i stua. DN sukket, men på en god måte - jeg kunne ikke forklare det helt. Patrick kom plutselig etter oss og holdt ut en hvit pose. "Your food," sa han med et lurt smil. "Oh yeah, thank you, Patrick," sa jeg og tok i mot posen. "Have fun, kids," svarte han i det han snudde seg og gikk mot bilen. Jeg lukket døren, la nøklene på kommoden og snudde meg mot DN. "Welcome to LA. Again," sa jeg og holdt ut begge armene. Hun hoppet på meg, la armene rundt nakken min og kysset meg. Jeg la armene mine under lårene hennes, slik at jeg kunne holde henne oppe. DN dro litt av håret sitt bort før hun trakk seg fra meg og så meg rett inn i øynene. "Thank you," hvisket hun før hun kysset meg igjen. Hun hoppet ned, rettet på klærne og så på meg. "Food?" spurte hun. "Movie?" svarte jeg. Hun nikket og så gikk vi til kinorommet og rigget oss til med pledd, puter, mat og en film fra netflix. Og akkurat da var livet mitt komplett.

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Ansiktet til DN lyste opp og jeg kunne se at hun skjønte hva det betydde. "Seriøst?" sa hun og slo meg lekent i arma. "Det er litt søtt." Jeg så ned i fanget mitt og kjente at kinnene mine ble varme. "Yeah, seriøst," sa jeg lavt. "Okay, la meg se.." Hun trykket på telefonen og jeg fulgte med på hva hun gjorde. Plutselig stoppet hun og hendene hennes begynte smått å skjelve. "Oh.. My.. God," sa hun og det så ut som ansiktet hennes skulle sprekke, så bredt var smilet. "Jeg er på Justin Drew Bieber's telefon. Harduselfiesher? Hvordan apper har du? Hva er dette? Oh.. Vel.. Instagram. Jegkanposteselfiestilinstagrammendin-OHMYGOD." Jeg begynte å le. "Jeg har noen upostede selfies ja," svarte jeg. "Og nei, du kan ikke poste selfies på instagrammen min." Hun snudde hodet skarpt mot meg. "Hvorfor ikke?" "Vel, baby. Du kan jo.. Selvfølgelig. Du er jo på telefonen min, men sjekk med meg først," svarte jeg og hun fokuserte ned på telefonen min igjen. Hun hadde enda ikke klikket seg inn på bildene, og jeg måtte faktisk tenke over hva det var jeg hadde der. Jeg konkluderte raskt med at det ikke var noe jeg ikke ville at hun skulle se.. Vel.. Egentlig så brydde jeg meg ikke hva hun så, men jeg brydde meg litt mer om hva hun kanskje ville lagt ut på Instagram eller Twitter da. 

 

"Hvorfor er jeg egentlig på telefonen din?" Hun så forvirret på meg og jeg kunne se at tankene kvernet i hodet hennes. "Jentene fra iHop?" "Oh, sant det. Ja... Twitter, søk.. Oh my god, Justin's twitter.." Hun fokuserte veldig på det hun skulle gjøre, samtidig som hun hoppet lett opp og ned i setet. Hun var det absolutt søteste jeg hadde sett på lenge. Tenk at hun, etter alt som hadde skjedd mellom oss, var starstruck over telefonen min. Jeg lente meg over og kysset henne på kinnet. Hun reagerte selvfølgelig ikke, da hun var altfor opptatt med å følge de fire jentene fra iHop. "Jeg elsker deg," hvisket jeg i øret hennes og jeg kunne se at hun smilte, selv om hun var dypt konsentrert. Jeg rørte meg ikke fra henne, men jeg kikket ned på telefonen i tilfelle hun gjorde noe hun ikke burde gjøre. Plutselig snudde hun seg mot meg og så meg rett inn i øynene. "Jeg elsker deg også, Justin Drew Bieber," smilte hun før hun lente seg inn og kysset meg. Jeg gjengjeldte kysset, mens jeg la en hånd rundt nakken hennes og dro henne nærmere. Dette var noe jeg aldri ble lei av.

 

"Så Justin.. Vi er hjemme." Hugo sin stemme var forsiktig, og DN og jeg slapp hverandre fort. "Oh yeah.. Um, selvfølglig, takk skal du ha," sa jeg nølende og kanskje en smule flau. DN åpnet døren og gikk ut av bilen, tett etterfulgt av meg. Jeg tok bagasjen hennes ut av bagasjerommet og så gikk vi inn i huset. Det var mørklagt, så jeg snudde meg ganske fort for å slå på lysene på kjøkkenet og i stua. DN sukket, men på en god måte - jeg kunne ikke forklare det helt. Patrick kom plutselig etter oss og holdt ut en hvit pose. "Maten din," sa han med et lurt smil. "Oh yeah, tusen takk, Patrick," sa jeg og tok i mot posen. "Kos dere, kids," svarte han i det han snudde seg og gikk mot bilen. Jeg lukket døren, la nøklene på kommoden og snudde meg mot DN. "Velkommen til LA. Igjen," sa jeg og holdt ut begge armene. Hun hoppet på meg, la armene rundt nakken min og kysset meg. Jeg la armene mine under lårene hennes, slik at jeg kunne holde henne oppe. DN dro litt av håret sitt bort før hun trakk seg fra meg og så meg rett inn i øynene. "Takk skal du ha," hvisket hun før hun kysset meg igjen. Hun hoppet ned, rettet på klærne og så på meg. "Mat?" spurte hun. "Film?" svarte jeg. Hun nikket og så gikk vi til kinorommet og rigget oss til med pledd, puter, mat og en film fra netflix. Og akkurat da var livet mitt komplett.

 


 

Hva synes dere om denne übersøte delen da?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2014 / 19:54 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 112

Hey loves! Norsk del helt nederst! OG TUSEN TAKK for alle de søte kommentarene :)

 

"Yeah, I love the jets. And I'm happy I could make your trip a little more comfortable for you," svarte jeg og la hånden min i hennes. Hun bet seg i underleppa, og det var det mest sexye jeg hadde sett. "So are you hungry, baby?" Hun så ut av ruta og jeg kunne se at hun prøvde å kjenne etter. "Yeah, a little.. No, actually, I'm starving," sukket hun og jeg måtte bare le. "Hey Hugo," sa jeg og la en hånd på førersetet. "Got it. iHop it is," smilte han og så på meg igjennom speilet. 

 

 


 

 

Justin's POV

 

Hugo svingte inn på iHop, og så gikk han og Patrick inn for å bestille og hente ut maten. Jeg kunne se på DN at hun var sliten, så jeg følte det var best å bare hente maten og ta den og henne med hjem. Uansett hvor hyper jeg var for at hun var her i det hele tatt, så kjente jeg at kroppen slappet av på en helt annen måte når hun var i nærheten. Det var som om blodet fikk strømme fritt igjennom alle musklene mine på en helt annen måte nå enn når hun ikke var her. "So what are we doing while I'm here?" spurte hun plutselig og så spent på meg. Jeg holdt henne fortsatt i hånden, så jeg strøk henne lett med tommelen før jeg åpnet munnen. "Well, you have that interview on Tuesday and I think Scooter mentioned something about a meeting with Make A Wish on Wednesday and.." DN holdt plutselig opp hånden og avbrøt meg. "I wasn't talking about what I was going to do while I was here. What are we doing while I'm here?" Hun smilte lurt til meg. "Oh, I get you drift," nikket jeg og øynene gled fra henne og mot inngangen til iHop. "Well, whatever you want to do, we'll do, baby," svarte jeg og snudde meg mot henne igjen. Jeg bet meg lett i underleppa når jeg så øynene hennes. Jeg var nødt til å være verdens heldigste gutt!

 

 


 

"Sounds good," sukket hun og lente hodet mot hodestøtta bak seg. "They are seriously taking forever." Jeg snudde hodet tilbake til inngangen. "Yeah, but I bet those girls in there.." DN lente seg framover og jeg la armen på ryggen hennes før jeg pekte med den andre arma mot det jeg så på. "Those girls have recognized Hugo and Patrick, so now they are trying to tell them I'm not in here, and the girls don't believe them, because some update site has probably informed my beliebers of my whereabouts," forklarte jeg og DN begynte å le. "I didn't even know you knew all this. Is that what you get for being in the industry so long? You know, the gift of knowing an entire conversation just by looking at the people involved?" DN så på meg med de der glitrende øynene og jeg smilte. "Yeah, something like that," svarte jeg akkurat i det Patrick og Hugo kom ut av restauranten og gikk med raske steg mot bilen, samtidig som de så seg rundt. De satte seg inn, lukket døren og rygget ut av parkeringsplassen. "So what took you so long?" spurte jeg med en ironisk tone. "Well, did you see the girls?" Jeg nikket. "Well, they screamed 'HUGO', 'PATRICK' and came running over, asking where you were. And we tried to explain that you were at home, but they said they saw a picture of you at the airport with us, so you had to be in the car or something," forklarte han med en sånn innlevelse som var til å dø av. Jeg bare så på DN og hevet skuldrene. "What did I say?" sa jeg og DN begynte å le.

 

 

"They asked if you could follow them on Twitter. That's how we shook them off, " skøyt plutselig Hugo inn. Patrick lette i en av posene og dro fram en serviett med noen Twitter-kontoer skrevet på. Jeg tok i mot den og la den på setet i mellom DN og meg. DN så ned på den og så opp på meg. "Aren't you going to do something about it?" Jeg ristet på hodet. "Naah, I'll do it tomorrow," svarte jeg og DN tok opp lappen og så på navnene. "Give me your phone," sa hun og holdt hånda ut til meg, mens blikket hennes var fiksert på servietten. Jeg nølte, men fisket til slutt telefonen opp av lomma og la den i hånda hennes. Hun lukket hånda rundt mobilen og snudde den elegant mot seg selv. Hun sveipet den åpen og så dumt på meg. "Passcode?" sa hun halvveis oppgitt, samtidig som hun var klar for å trykke den inn. "I'm not giving it to you," sa jeg og holdt ut hånda for å få telefonen tilbake. "Why not?" spurte hun. "Just.. Because," sa jeg nølende og prøvde å lese reaksjonen til DN. "What do you think I'm going to do? Rape your Twitter or something?" Hun hadde dratt telefonen litt nærmere brystet hennes, og jeg så ned på den. "No, not exactly. It's just.. It's my phone," prøvde jeg. "Seriously, Justin. You can have my passcode," sa hun og kastet mobilen hennes over til meg. Jeg tok tak i den, men gjorde ikke noe mer. "0301," sa hun og smilte. "Now yours?" Jeg nølte. Det var ikke det at jeg ikke stolte på DN, men jeg ga aldri ut koden til telefonen min til noen. Av rene sikkerhetsmessige grunner, selvfølgelig. Jeg byttet den også hele tiden, bare sånn i tilfelle. Men jeg hadde ikke byttet den på en god stund nå. "Justin?" Hun smilte. "1231," svarte jeg.

 

 


 

 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Hugo svingte inn på iHop, og så gikk han og Patrick inn for å bestille og hente ut maten. Jeg kunne se på DN at hun var sliten, så jeg følte det var best å bare hente maten og ta den og henne med hjem. Uansett hvor hyper jeg var for at hun var her i det hele tatt, så kjente jeg at kroppen slappet av på en helt annen måte når hun var i nærheten. Det var som om blodet fikk strømme fritt igjennom alle musklene mine på en helt annen måte nå enn når hun ikke var her. "Så hva skal vi gjøre mens jeg er her?" spurte hun plutselig og så spent på meg. Jeg holdt henne fortsatt i hånden, så jeg strøk henne lett med tommelen før jeg åpnet munnen. "Vel, du har det intervjuet på tirsdag og så trorjeg Scooter nevnte noe om et møte med Make A Wish på onsdag og.." DN holdt plutselig opp hånden og avbrøt meg. "Jeg snakket ikke om hva jeg skulle gjøre mens jeg var her. Hva skal vi gjøre mens jeg er her?" Hun smilte lurt til meg. "Åh, jeg skjønner," nikket jeg og øynene gled fra henne og mot inngangen til iHop. "Vel, uansett hva du vil gjøre, gjør vi, baby," svarte jeg og snudde meg mot henne igjen. Jeg bet meg lett i underleppa når jeg så øynene hennes. Jeg var nødt til å være verdens heldigste gutt!

 

"Høres bra ut," sukket hun og lente hodet mot hodestøtta bak seg. "De bruker seriøst all evighet der inne." Jeg snudde hodet tilbake til inngangen. "Yeah, men jeg vedder på at de jentene der inne.." DN lente seg framover og jeg la armen på ryggen hennes før jeg pekte med den andre arma mot det jeg så på. "De jentene kjente nettopp igjen Hugo og Patrick, så nå prøver de å fortelle dem at jeg ikke er her, og jentene tror ikke på dem, fordi en eller annen oppdateringsside har sannsynligvis informert belieberne mine om hvor jeg er," forklarte jeg og DN begynte å le. "Jeg visste ikke at du visste alt det der. Er det det du får for å ha vært i industrien så lenge? Du vet, en gave som gjør at du kan vite hele samtalen bare ved å se på folkene som er involvert?" DN så på meg med de der glitrende øynene og jeg smilte. "Yeah, noe i den duren," svarte jeg akkurat i det Patrick og Hugo kom ut av restauranten og gikk med raske steg mot bilen, samtidig som de så seg rundt. De satte seg inn, lukket døren og rygget ut av parkeringsplassen. "Så hvorfor tok det så lang tid?" spurte jeg med en ironisk tone. "Vel, så du de jentene?" Jeg nikket. "Vel, de hylte 'HUGO', 'PATRICK' og kom springende bort, og spurte hvor du var. Og vi prøvde å forklare dem at du var hjemme, men de sa at de hadde sett et bilde av deg på flyplassen sammen med oss, så du måtte jo være i bilen eller noe," forklarte han med en sånn innlevelse som var til å dø av. Jeg bare så på DN og hevet skuldrene. "Hva sa jeg?" sa jeg og DN begynte å le. 

 

"De spurte om du kunne følge dem på Twitter. Det var slik vi fikk dem til å ikke følge etter oss til bilen," skøyt plutselig Hugo inn. Patrick lette i en av posene og dro fram en serviett med noen Twitter-kontoer skrevet på. Jeg tok i mot den og la den på setet i mellom DN og meg. DN så ned på den og så opp på meg. "Skal du ikke gjøre noe med det?" Jeg ristet på hodet. "Naah, jeg gjør det i morgen," svarte jeg og DN tok opp lappen og så på navnene. "Gi meg telefonen din," sa hun og holdt hånda ut til meg, mens blikket hennes var fiksert på servietten. Jeg nølte, men fisket til slutt telefonen opp av lomma og la den i hånda hennes. Hun lukket hånda rundt mobilen og snudde den elegant mot seg selv. Hun sveipet den åpen og så dumt på meg. "Koden?" sa hun halvveis oppgitt, samtidig som hun var klar for å trykke den inn. "Jeg gir den ikke til deg," sa jeg og holdt ut hånda for å få telefonen tilbake. "Hvorfor ikke?" spurte hun. "Bare.. Fordi," sa jeg nølende og prøvde å lese reaksjonen til DN. "Hva tror du jeg skal gjøre? Voldta Twitteren din eller noe?" Hun hadde dratt telefonen litt nærmere brystet hennes, og jeg så ned på den. "Nei, egentlig ikke. Det er bare det at.. Det er min telefon," prøvde jeg. "Seriøst, Justin. Du kan få min kode," sa hun og kastet mobilen hennes over til meg. Jeg tok tak i den, men gjorde ikke noe mer. "0301," sa hun og smilte. "Nå din?" Jeg nølte. Det var ikke det at jeg ikke stolte på DN, men jeg ga aldri ut koden til telefonen min til noen. Av rene sikkerhetsmessige grunner, selvfølgelig. Jeg byttet den også hele tiden, bare sånn i tilfelle. Men jeg hadde ikke byttet den på en god stund nå. "Justin?" Hun smilte. "1231," svarte jeg.

 

 


 

 

Hva tror dere '1231' betyr egentlig?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2014 / 17:55 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 111

Hey loves! Det blir nok ikke maraton i dag, men dere skal få deler hver dag nå til sesong 1 er ferdig. Helgen min ble iitt annerledes enn jeg hadde sett for meg (stress og greier fra alle kanter), så jeg måtte fikse det først og det tok litt lengre tid enn jeg ville. Håper dere forstår og så skal jeg bli ferdig med i alle fall to deler til i kveld :) Love you!

 

Jeg rotet litt rundt i vesken min og fant fram sminkemappa jeg hadde tatt med meg. Jeg så meg selv i speilet og tok meg litt i ansiktet. Jeg så dødssliten ut, og håpet at litt sminke ville hjelpe på. Jeg tok litt foundation og litt solpudder i ansiktet, før jeg freshet opp mascaraen. Litt bedre, tenkte jeg før jeg pakket sammen sakene mine og så ut av vinduet. Det kriblet i magen og jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile når jeg så at vi kom nærmere og nærmere bakken. Nå er det ikke lenge igjen til jeg får se Justin, tenkte jeg smilende.

 


 

Justin's POV

 

Bilen stanset foran inngangen til flyplassen. Hugo og Patrick gikk ut av bilen, og jeg gjorde meg klar til å gå ut jeg også. Jeg sjekket telefonen raskt, 00.34. Det betydde at hun kom til å lande når som helst, og jeg kunne virkelig ikke vente lengre. Jeg åpnet døren og så at paparazziene hadde allerede samlet seg. Herregud, de var rundt meg hele tiden. Jeg ble fulgt inn i terminalen og vi gikk målbevisst bort til det området hun kom til å komme ut av. Vi fikk dessverre ikke gå inn, så vi måtte stå og vente i terminalen. Det kunne bety to forskjellige ting: 1. jeg fikk vente i fred, men det kom til å samle seg pekende fans rundt meg, eller 2. jeg kom til å bli omringet va både fans og paparazzier. Tørr jeg fortelle hvilken som skjedde? Joda, jeg satte meg ned på en benk i terminalen. Hugo og Patrick stilte seg på hver side og engasjerte seg i en eller annen samtale om trening. Jeg dro fram telefonen og så på klokka igjen, da to jenter kom bort til meg og smilte. "Hey Justin," sa hun ene og smilte til meg. "Hey girls," svarte jeg og så på dem begge to. "Could we get a picture?" spurte hun andre forsiktig. "Sure. Hey Hugo, do you mind?" spurte jeg og stilte meg i mellom jentene. Paparazziene var allerede kommet inn og de stod noen meter bortfor, og ble holdt igjen av sikkerhetsvakter fra flyplassen. Hugo tok telefonen til hun ene jenta, knipset et par bilder og gav den tilbake. "Oh my god, thank you so much. I love you," sa hun og de snudde seg og gikk der i fra. Jeg sjekket telefonen igjen, og kjente at denne ventetiden var altfor lang.

 



En halvtime senere åpnet døren seg og noen fra personalet på flyplassen kom ut. Hun smilte til meg, og jeg var rask med å reise meg opp. Jeg kjente nervøsiteten stige i kroppen, når hun holdt opp døren og DN plutselig kom gående. Jeg gikk mot henne med raske skritt og et gigantisk smil om munnen. "Hey baby," sa jeg like før jeg nådde henne og dro henne tett inntil meg. Kroppen hennes slappet av når jeg holdt rundt henne, og hun la armene rundt nakken min. "I love you," hvisket hun og klemte hardere. "I love you too, baby girl," hvisket jeg tilbake og kjente en intens glede bre seg i kroppen. Vi ble stående å klemme hverandre noen sekunder, før vi endelig slapp hverandre og begynte å gå ut til bilen. Hånd i hånd. Paparazziene var ville, ropte og skrek masse forskjellige spørsmål til oss begge. DN holdt hodet ned og prøvde så godt hun kunne å ikke bli stressa av det, men jeg kjente at hun skalv. Patrick åpnet døra og vi gikk fort inn i bilen, DN først og jeg etter. Hugo lempet bagasjen hennes i bagasjerommet før de satte seg inn i bilen begge to og begynte å kjøre. Jeg snudde meg mot DN, trakk hodet hennes nærmere og kysset henne ømt. "God, I've missed you," sa jeg og smilte. DN smilte tilbake før hun lente seg inn og kysset meg.

 

 

"So how was your flight?" Jeg så på den nydelige jenta som satt ved siden av meg, og hun la litt av håret sitt bak øret og så på meg. "It was great. And thank you for sending that private jet. I can't believe you are able to fly like that all the time," sa hun. Jeg smilte. Jeg kunne liksom ikke gjøre noe annet. "Yeah, I love the jets. And I'm happy I could make your trip a little more comfortable for you," svarte jeg og la hånden min i hennes. Hun bet seg i underleppa, og det var det mest sexye jeg hadde sett. "So are you hungry, baby?" Hun så ut av ruta og jeg kunne se at hun prøvde å kjenne etter. "Yeah, a little.. No, actually, I'm starving," sukket hun og jeg måtte bare le. "Hey Hugo," sa jeg og la en hånd på førersetet. "Got it. iHop it is," smilte han og så på meg igjennom speilet. 

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.10.2014 / 14:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 110

"We're ready for you, so if you please would follow me," smilte hun og viste vei. Jeg pakket tingene mine ned i veska før jeg fulgte etter flyvertinnen og mamma ut på rullebanen. Vi ble kjørt bort til flyet i en svart bil, før vi parkerte foran flyet og mamma åpnet døren. Mamma gikk først inn i flyet og jeg kunne høre hun begynte å snakke med de to flyvertinnene og pilotene. Jeg gikk sakte inn og studerte flyet. Komfortable seter, bord, sofaer og TVer. Jeg snudde meg til mamma. "Har du sett noe så fantastisk?" smilte jeg ivrig. "Ja, jeg er nok en smule missunnelig på deg," smilte hun lurt før hun fortsatte å snakke med piloten. Tenk at dette var livet til Justin når han ønsket det.. Jeg var helt lamslått!

 

 


 

 

DN's POV

 

Mamma kom bort og gav meg en god lang klem. "God tur, vennen min," hvisket hun i øret mitt før hun slapp klemmen. Jeg smilte vemodig til henne. Mamma fikk tårer i øynene og jeg kjente at det smittet over på meg. "De sier flytiden er ca. 13 timer og at du er framme i Los Angeles ved midnatt norsk tid i kveld," sa hun mens hun holdt meg i begge armene og prøvde å virke alvorlig. "Men det skal vel gå greit," sa jeg. Mamma smilte og gav meg enda en klem. "Jeg er glad i deg, mamma," hvisket jeg og kjente en tåre trille nedover kinnet. "Jeg er glad i deg også," hvisket hun tilbake og slapp klemmen. "Oppfør deg," smilte hun lurt idet hun var på tur ut av flyet. "Always," smilte jeg og satte meg ned i midten av flyet. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde et fly helt for meg selv og at jeg skulle sitte på dette flyet i 13 timer. Det kom til å bli en lang flytur.

 


"Could I get some water?" sa jeg og så på flyvertinnen. "Yes, of course. Sparkling or still?" smilte hun høflig. "Still," smilte jeg tilbake. Hun snudde seg og hentet en flaske med vann og et glass. "There you go," sa hun mens hun helte litt vann i glasset. "Thank you," smilte jeg og tok en slurk. Jeg hadde sittet på flyet i snart fem timer og kjente at jeg var superlei allerede. Flyvertinnen hadde kommet med pute og pledd, samtidig som hun viste meg hvordan jeg la ned stolen slik at jeg kunne ligge i stedet for å sitte. Så langt hadde jeg spilt Candy Crush, lest tre utgaver av Woman, prøvd å begynne på en bok vi hadde på pensum i norsk, og jeg hadde prøvd å legge meg ned for å sove. Uansett hva jeg gjorde virket det som om tiden stod helt stille. Eight hours to go, sukket jeg for meg selv. Jeg var nødt til å få tiden til å gå. Jeg så meg rundt i flyet og skrudde på "Heartbreaker" på iPhonen min. Jeg nynnet til sangen og la meg godt til rette i stolen.


Jeg lå slik i nesten en time, før jeg bestemte meg for å se på en film eller noe. "Excuse me," sa jeg høyt og flyvertinnen kom ut igjen. Hun så spørrende på meg. "Do you have any movies?" sa jeg og så på henne. "Of course we do," sa hun glad og tok fram en fjernkontroll. Hun skrudde på TVen og gikk inn på alle filmene. "Which one?" smilte hun og så på meg. "Umm.. Pitch Perfect," sa jeg og pekte på filmen. "Good choice," sa hun og klikket seg inn på filmen. "You can use a headset to listen, if you just plug it in right here," sa hun og viste meg. "Oh, thank you," smilte jeg og plugget inn headsettet. Jeg elsket den filmen, og det tok plutselig ikke lang tid før jeg sovnet.





"*DN*". Flyvertinnen ristet forsiktig i meg. "We are about to land, so if you could just raise your seat and fasten your seatbelt," sa hun og smilte høflig mens hun gestkulerte med hendene. Jeg så forvirret på henne. Jeg hadde nettopp drømt om at Sarah og jeg var på tur til Kreta på ferie, så det tok noen sekunder før jeg skjønte hvor jeg var. Jeg nikket rolig mens jeg satte meg opp. Tenk at jeg hadde sovet så lenge. Jeg så ut vinduet og fikk små glimt av LA. Jeg rotet litt rundt i vesken min og fant fram sminkemappa jeg hadde tatt med meg. Jeg så meg selv i speilet og tok meg litt i ansiktet. Jeg så dødssliten ut, og håpet at litt sminke ville hjelpe på. Jeg tok litt foundation og litt solpudder i ansiktet, før jeg freshet opp mascaraen. Litt bedre, tenkte jeg før jeg pakket sammen sakene mine og så ut av vinduet. Det kriblet i magen og jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile når jeg så at vi kom nærmere og nærmere bakken. Nå er det ikke lenge igjen til jeg får se Justin, tenkte jeg smilende.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2014 / 19:04 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 109

Hey loves! Om ca 1 time kommer det et sykt kult innlegg som både jeg og Mia har jobbet med, OG det er sånn delvis/halvveis knyttet opp mot historien. Kommenter det innlegget og så kanskje vi kjører maraton i morgen kveld :) Enjoy!

 

Folkene bak kameraet gjorde tegn på at vi var ferdige, så vi reiste oss, men ble plutselig bedt om å stille oss slik at vi kunne bli tatt bilde av sammen med programlederen. Jeg smilte til kameraet, men kjente allikevel at jeg ville ut og bort. Jeg skulle jo til Justin. Når vi var ferdige med bilder, takket de oss så masse for å ha kommet dit. Vi hadde selvfølgelig smilt og takket dem for at vi fikk komme. Deretter gikk vi rolig tilbake til garderobeområdet. "Jeg var skikkelig nervøs," sa jeg til mamma. "Ja, men du var kjempeflink," smilte hun stolt. Vi gikk inn i garderoben og samlet sammen tingene våre. Mamma tok opp telefonen og ringte pappa. "Hei, vi er ferdige nå, kan du komme å hente oss?" sa hun og ble stille en liten stund. "Greit. Hade," smilte hun og ble stående å sjekke telefonen. Jeg stod klar ved døren og ventet mens mamma leste og svarte på, det jeg trodde, var meldinger. "Kan vi dra nå?" spurte jeg utålmodig. Mamma så opp på meg. "Ja, det kan vi," sa hun fort før hun tok med seg veska og gikk mot meg.

 


 

DN's POV

 

Pappa kom kjørende og stanset rett foran oss. Mamma og jeg satte oss inn i bilen, før vi begynte å kjøre mot flyplassen. "Dere var kjempeflinke," smilte pappa. "Takk," smilte jeg tilbake. "Det var ganske nervepirrende da. Og tenk at vi samlet inn tohundretusen kroner," sa jeg fortsatt i sjokk over beløpet. Pappa nikket og smilte. "Flyet ditt går klokken 11 i stede, så vi begynner å få en smule dårlig tid," sa mamma fort uten å ta øynene fra telefonen. "Det er jo ikke akkurat som at privatflyet kjører i fra henne da," sa pappa og så oppgitt på mamma. "Nei, det er sant. Men du må jo innrømme at det er litt for dumt hvis hun kommer for sent, spesielt når Justin sendte privatflyet for å hente henne," sa mamma forklarende. Pappa nikket. "Jo, det er sant det," sa han og fulgte med på veien. "Eh.. Vent litt?!" sa jeg og holdt en arm fram på setet foran meg. "Privatfly?"





 

Mamma snudde seg fra forsetet og smilte lurt til meg. "Ja, det glemte vi jo å si," sa hun og holdt øyekontakten med meg. "Et privatfly? Hvem som.. Hva.. Jeg skjønner ikke," svarte jeg og ristet smått på hodet. "Planen var at du skulle dra med det vanlige flyet til Los Angeles, men så ringte faktisk Justin til meg i går og sa at han kom til å sende privatflyet sitt, slik at du slapp å være blant så mange folk og sånn, spesielt siden du hadde de intervjuene denne uken," forklarte hun. "Ja, tenk det da. Privatfly, helt alene til Los Angeles," skøyt pappa inn og jeg kunne se at han så på meg via speilet i forsetet. "Dette er jo helt sykt," sa jeg sånn halvveis lamslått. "Justin har ikke sagt noe om det." Mamma begynte å le. "Justin sier nesten aldri noe til deg når det kommer til sånne ting. Han elsker å overraske deg," sa hun og det gjorde at jeg smilte enda bredere. Herregud, så forelska jeg var i den gutten! "Er du klar for å reise da?" sa han plutselig og snudde seg fort bak mot meg og smilte. "Jeg vet ikke," sa jeg nølende. "Eller jo, jeg er jo det. Sånn egentlig. Kanskje bare litt rart at jeg skal reise alene denne gangen. Uansett om det er med privatfly eller ikke.." Mamma snudde seg og så bekymringsfullt på meg. "Det kommer til å gå så bra så. Dessuten så får du jo se Justin snart," sa hun og smilte lurt. Jeg så ut av vinduet mens jeg smilte litt for meg selv. Det var ikke lenge igjen nå - bare sånn et halvt døgn..

 

 

Mamma fulgte meg inn på gardemoen, der bagasjen min ble tatt hånd om av en av de som jobbet der, før vi ble anvist inn på VIP-avdelingen. Jeg var helt overrasket over at det i det hele tatt fantes en slik avdeling, så jeg studerte hver eneste detalj i rommet. Det var store, komfortable stoler og fancye bord i moderne svart stil. Det fantes en bar der man kunne få seg noe å spise og drikke, i tillegg til at man hadde utsikt over rullebanen. Mamma forklarte meg at hun hadde ordnet det slik at hun fikk være med inn, slik at hun fikk snakket med flyvertinnene og piloten før jeg reiste. Vi satt og ventet i nesten en time før en flyvertinne kom bort. "We're ready for you, so if you please would follow me," smilte hun og viste vei. Jeg pakket tingene mine ned i veska før jeg fulgte etter flyvertinnen og mamma ut på rullebanen. Vi ble kjørt bort til flyet i en svart bil, før vi parkerte foran flyet og mamma åpnet døren. Mamma gikk først inn i flyet og jeg kunne høre hun begynte å snakke med de to flyvertinnene og pilotene. Jeg gikk sakte inn og studerte flyet. Komfortable seter, bord, sofaer og TVer. Jeg snudde meg til mamma. "Har du sett noe så fantastisk?" smilte jeg ivrig. "Ja, jeg er nok en smule missunnelig på deg," smilte hun lurt før hun fortsatte å snakke med piloten. Tenk at dette var livet til Justin når han ønsket det.. Jeg var helt lamslått!

 


 

MER?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2014 / 15:02 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 108

"Ja, du ville ikke ha gaver til deg selv, men oppfordret gjestene dine til å donere penger til organisasjonen Make-A-Wish," smilte Signe. Jeg nikket rolig. "Ja, Camilla, søsteren min, og jeg satt oss ned for å se hvilken organisasjon vi ville støtte, og da ble den valgt til slutt," smilte jeg. "Så hvorfor valgte du den organisasjonen egentlig?" sa hun spørrende. "Jeg valgte den først og fremst fordi Camilla hadde vært med på å støtte den når hun var på utveksling i USA, i tillegg til at jeg beundrer arbeidet de gjør, og mener at flere ungdommer burde få drømmene sine oppfylt," sa jeg og følte meg veldig voksen mens jeg svarte. Mamma så smilende på meg og det virket som om hun var stolt over svarene mine. "Ja, ikke sant, så *DMN*, hvor mye ble det samlet inn til sammen?" Jeg hadde ikke hørt beløpet enda, så jeg så spent på mamma og hun gjorde seg klar til å svare.

 


 

DN's POV

 

"Vi klarte å samle inn til sammen tohundretusen kroner," smilte hun fornøyd. Jeg så overrasket på mamma. Jeg klarte heldigvis å ikke bryte ut "kødder du?" når jeg så at mamma satte øynene i meg. "Det er jo helt fantastisk," smilte Signe før hun snudde seg mot kameraet. "Vi kommer straks tilbake," sa hun før hun tok en slurk vann. Jeg så på mamma. "Tohundretusen kroner," hvisket jeg overrasket. "Hvor kom alle de pengene i fra?" Mamma så strengt på meg. "Du vet hvor det kom fra," hvisket hun tilbake. Jeg ristet på hodet. Hvor mye hadde Justin spyttet i denne donasjonen hans? Gjestene mine og jeg kunne umulig ha gitt bort så mye penger. Signe smilte til oss. "Dette er ditt første TV-intervju?!" spurte hun og så spørrende på meg. Jeg nikket. "Første intervju - punktum," smilte jeg. "Du gjør en kjempejobb," sa hun før de bak kameraet ba oss om å gjøre oss klar igjen.

 



"Hei igjen! Vi sitter her i studio med *DN* og mammaen hennes, *DMN*, og vi snakket nettopp om bursdagsfesten hun hadde forrige helg. De samlet inn til sammen tohundretusen kroner til Make A Wish Foundation, og nå skal vi snakke litt med dem om det som har skjedd dette året." Signe snudde seg mot oss og jeg kjente jeg ble nervøs. Var det noe jeg ikke ville, så var det å snakke om Justin. "Så, *DN*, de siste månedene har jo du blitt skrevet om litt i media i forhold til dette med Justin, og som vi forstår så var du jo sammen med han rundt nyttår i LA. Hvordan føles det å være i søkelyset på den måten?" Jeg smilte og prøvde å formulere en setning i hodet mitt. "Det var vanskelig like etter nyttår, men etterhvert som jeg ble vant med det, synes jeg det gikk veldig greit," sa jeg og så på henne. "Jeg skjønner, og hvordan har du det som mor i forhold til denne situasjonen?" Mamma begynte å småle. "Hehe, jeg skal ikke lyve og si at det har vært lett, men *DN* er veldig voksen og reflektert, noe som har gjort denne prosessen mye enklere enn den kunne vært. Jeg har også kontroll på alt som blir sagt om henne over telefonen og dataen, noe som gjør at mammahjertet slapper litt mer av. Men det har vært tøft til tider," sa hun og smilte til meg. "Ja, det er jo ikke normalt at dattera plutselig blir kjent på den måten og spesielt assosiert med selveste Justin Bieber," smilte Signe. "Nei, det er det aldeles ikke, men som jeg sa, jeg synes vi har taklet det veldig bra," sa mamma alvorlig. "Så siste spørsmålet før vi går over til Blomster-Finn. Det har jo gått en del rykter om du og Justin er sammen, så vi lurer på hva du sier om det," smilte hun og så spørrende på meg. Magen min vendte seg og nervene bredte seg i kroppen. Hva skulle jeg svare?!

 



Jeg så fort på mamma. Hun smilte varmt til meg før jeg snudde meg tilbake til Signe. "Justin er en utrolig person, og siden jeg har fått være sammen med han slik som jeg har, så har jeg blitt veldig glad i han. Dette er jo enhver Beliebers drøm, altså det å få tilbringe tid med Justin, så jeg prøver rett og slett å ta en dag av gangen, tror jeg," sa jeg og kjente at nervene roet seg. Signe så lurt på meg, før hun snudde seg til Blomster-Finn. Jeg pustet lettet ut og så på mamma. Folkene bak kameraet gjorde tegn på at vi var ferdige, så vi reiste oss, men ble plutselig bedt om å stille oss slik at vi kunne bli tatt bilde av sammen med programlederen. Jeg smilte til kameraet, men kjente allikevel at jeg ville ut og bort. Jeg skulle jo til Justin. Når vi var ferdige med bilder, takket de oss så masse for å ha kommet dit. Vi hadde selvfølgelig smilt og takket dem for at vi fikk komme. Deretter gikk vi rolig tilbake til garderobeområdet. "Jeg var skikkelig nervøs," sa jeg til mamma. "Ja, men du var kjempeflink," smilte hun stolt. Vi gikk inn i garderoben og samlet sammen tingene våre. Mamma tok opp telefonen og ringte pappa. "Hei, vi er ferdige nå, kan du komme å hente oss?" sa hun og ble stille en liten stund. "Greit. Hade," smilte hun og ble stående å sjekke telefonen. Jeg stod klar ved døren og ventet mens mamma leste og svarte på, det jeg trodde, var meldinger. "Kan vi dra nå?" spurte jeg utålmodig. Mamma så opp på meg. "Ja, det kan vi," sa hun fort før hun tok med seg veska og gikk mot meg.

 


 

MER?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.10.2014 / 14:02 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 107

Hey loves! Lite kommentarer for tiden, men jeg kjører på og så ser vi hva som skjer. Det kommer noen deler spredt utover dagen og morgendagen. Dere får beskjed når jeg begynner å nærme meg slutten av sesong 1 :) Enjoy!

 

"Jeg blir jo med til Oslo og blir med på God Morgen Norge, og kanskje Camilla får være med hvis hun får fri fra jobb," informerte hun og jeg bare nikket. "Men det kommer til å gå bra." Hun gav meg et hengivent smil og jeg fikk en overveldende følelse av hvor glad jeg egentlig var i familien min. De hadde vært der for meg fra begynnelsen. De hadde støttet meg, hjulpet meg og beroliget meg. Camilla var der for meg når ting stod på som verst i forhold til Justin og hun var der for meg når ting gikk bra. Hverken mamma eller pappa hadde i utgangspunktet nektet meg å være sammen med Justin og de hadde stått på og prøvd å hjelpe meg både når ting var vanskelig og når ting ikke helt gikk min vei. Jeg var glad og det så endelig ut som at ting gikk min vei. Jeg var lykkelig og familien min hadde mye med det å gjøre!

 


 

DN's POV

 

Dagen var endelig kommet og jeg skulle ta den lange flyturen til USA. Jeg var spent og nervøs, men samtidig gledet jeg meg utrolig mye. Bare tanken på Justin gjorde at sommerfuglene fløy vilt rundt i kroppen og satte et gigantisk smil rundt munnen min. Både mamma og pappa var med meg til Oslo, da mamma og jeg skulle være gjester på God Morgen, Norge samme dagen som jeg skulle fly videre til Los Angeles. Camilla hadde blitt holdt tilbake på grunn av jobben, men det så ut som at hun kanskje kom et par dager etter meg og da var planen hennes at hun skulle være i USA i nesten en uke etter at jeg var dratt derifra. Sånn sett, så hatet jeg at jeg gikk på skolen enda, spesielt siden Camilla kunne få fri slik som hun kanskje kom til å få. Litt trist at jeg måtte reise alene, men det var vel kanskje på tide. Jeg kom jo sannsynligvis til å reise mer til Justin alene enn å ha Camilla med meg hver gang. Litt greit at mamma og pappa kunne være der helt til jeg forlot norsk jord da.

 

Det var tidlig på morgenen når pappa slapp oss av utenfor bygningen der sendingen skulle skje, og jeg klarte ikke å få kontroll på noen av følelsene jeg hadde i kroppen. Vi gikk inn og ble geleidet videre til der vi skulle være. Både mamma og jeg ble sminket ordentlig, da de forklarte at vi måtte ha mørkere sminke på oss på grunn av det sterke lyset i studio. Jeg synes det var greit å sitte i stolen og bli dullet med, så jeg tok muligheten til å sende en melding til kjæresten. "Hey babe! Miss you and I cannot wait to see you," skrev jeg og klikket send. Sekunder senere tikket det inn en melding fra han, og jeg klarte ikke å la være å smile som en liten kid på julaften. "Babyy!! I cannot believe the day has finally come. I miss u baby!" Mamma så på meg gjennom speilet og smilte. "Er der Bjørnar?" spurte hun og jeg begynte å le. Bjørnar var visst navnet mamma hadde kommet på slik at vi kunne la være å snakke om han som Justin Bieber i offentlighet. Hun mente det var best helt til vi hadde kommet ut med forholdet, men jeg klarte virkelig ikke å venne meg til navnet uansett hvor mange ganger hun sa det. Justin var ingen "Bjørnar" og sånn var det bare med den saken. "Ja, det var Bjørnar," svarte jeg og skar en grimase som gjorde at mamma begynte å le.

 

 

"Er du klar for dette da?" spurte hun plutselig og så bekymret på meg, og det gjorde selvfølgelig at mine nerver skøyt igjennom kroppen. "Jeg vet ikke jeg, mamma", svarte jeg ærlig og så på henne. "Dette er jo helt sykt, men jeg må vel bare prøve og se." Hun smilte hengivent til meg. "Jeg er bare en telefonsamtale unna," sa hun og jeg nikket bare, før jeg vendte fokuset ned til mobilen igjen. "The interview is about to go on. I'll call you when I land in London for the two-hour-layover :*" skrev jeg og klikket send, og Justin satt visst med telefonen i hånda eller noe, fordi han svarte like etter. "Okay. Good luck. I love you, DN." Og like etter jeg hadde lest meldingen var det klart for sending. Mamma klemte meg i hånda akkurat i det vi gikk inn og bare det gjorde at jeg roet meg litt i alle fall. Here.. We.. Go..

 

 

"Vi er nå sammen med *DN* og mammaen hennes, *DMN*, og vi skal snakke om det som har blitt omtalt som den største tenåringsfesten i Norge," sa Signe Tynning inn i kameraet før hun snudde seg mot oss. "Hei," smilte hun. "Hei," sa jeg og mamma nesten i kor. "Så du fylte altså 17 år for et par uker siden og arrangerte en kjendisfest for vennene dine," sa hun og så spørrende på meg. "Det stemmer, ja," nikket jeg. "Hvordan kom du på det?" spurte hun. Jeg så fort på mamma før jeg svarte. "I planleggingsfasen var ønsket mitt å dele min opplevelse av LA og den røde løperen med gjestene mine, og etterhvert som ting begynte å falle på plass, ble det mye større enn jeg hadde forventet," sa jeg og så på Signe. "Men for å ha en sånn fest, så måtte media blandes inn?" Mamma la hånden sin fort på min hånd. Jeg så på henne. "Ja, vi bestemte oss tidlig for å støtte Make A Wish foundation, noe som gjorde at media ble veldig interessert ganske fort," smilte mamma før hun så på meg. Jeg visste at hun løy, da det først og fremst var noen av media som hadde respondert på dette med veldedigheten, men at de fleste i media kom på grunn av kontaktene til Justin. "Ja, du ville ikke ha gaver til deg selv, men oppfordret gjestene dine til å donere penger til organisasjonen Make-A-Wish," smilte Signe. Jeg nikket rolig. "Ja, Camilla, søsteren min, og jeg satt oss ned for å se hvilken organisasjon vi ville støtte, og da ble den valgt til slutt," smilte jeg. "Så hvorfor valgte du den organisasjonen egentlig?" sa hun spørrende. "Jeg valgte den først og fremst fordi Camilla hadde vært med på å støtte den når hun var på utveksling i USA, i tillegg til at jeg beundrer arbeidet de gjør, og mener at flere ungdommer burde få drømmene sine oppfylt," sa jeg og følte meg veldig voksen mens jeg svarte. Mamma så smilende på meg og det virket som om hun var stolt over svarene mine. "Ja, ikke sant, så *DMN*, hvor mye ble det samlet inn til sammen?" Jeg hadde ikke hørt beløpet enda, så jeg så spent på mamma og hun gjorde seg klar til å svare.

 

 


 

 

Så hvor mye tror du at dere klarte å samle inn?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.10.2014 / 20:46 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 106

Hey loves! Enda en del i dag, og av en eller annen merkelig grunn, så føler jeg virkelig at det er på tide å avslutte sesong 1. Denne delen gjorde det veldig klart for meg og jeg har andre planer for sesong 2, så jeg gleder meg faktisk. Håper dere liker den :)

 

Jeg var spent og nervøs, men jeg hadde ikke lov å snakke om det, spesielt siden Justin egentlig ikke skulle nevnes i forhold til den saken, så jeg hadde på en måte prøvd å bare ignorere hele greia og fokusere på skolearbeidet. Jeg skulle reise tredje uka i februar og så skulle jeg hjem to dager før bursdagen til Justin. Jeg hadde prøvd å forklare mamma at jeg helst ville være der, men hun sa at skolen dessverre ikke ville la meg være borte så lenge, selv om hun hadde prøvd å forklare dem situasjonen. Så jeg fokuserte da på skolearbeidet og så måtte jeg jo finne på noe til bursdagen hans, men hva skulle man liksom gi til en person som basically kunne kjøpe hele Europa og samtidig ha råd til femten gigantiske hus i Los Angeles? Jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle finne på..

 


 

DN's POV

 

"DN?" Mammas stemme skar gjennom huset. Jeg lå på rommet og surfet igjennom noen Vine-videoer. "Ja, mamma?" ropte jeg tilbake, uten å vise tegn til at jeg kom til å reise meg opp fra senga. "Kan du komme ned hit en tur?" Jeg sukket hardt. "Jeg. Orker. Ikke." - hadde jeg mest lyst til si, men jeg kunne ikke det. Mamma kom til å bli sykt irritert og det orket jeg heller ikke. Jeg slang telefonen ned på madrassen ved siden av meg og så opp i taket noen sekunder før jeg svingte meg av senga. "Kommer," sa jeg høyt nok til at mamma kanskje hørte det. Jeg gikk mot døra, åpnet den og gikk ned trappa. Jeg så inn i stua og så at de ikke satt der, så da var de nok på kjøkkenet. Jeg dro føttene etter meg bortover til kjøkkenet, og der satt de. Mamma, pappa og Camilla. "Hva skjer?" sa jeg i det jeg satte meg ned på den ledige stolen på kjøkkenet. "Nei, ikke så veldig mye, men vi har jo alle vært så opptatt i det siste så pappa bestilte pizza og så tenkte jeg at vi bare kunne være sammen," svarte mamma med en omtenksomt smil rundt munnen. "Åja, så koselig," svarte jeg og smilte tilbake. Vi ble sittende og snakke om noe som hadde hendt på jobben til pappa helt til pizzaen kom, og da flyttet vi oss alle inn i stua og benket oss foran TVen.

 



 

Når vi var ferdige å spise, tok jeg og Camilla ansvaret for å rydde opp etter oss. Og av en eller annen grunn, så kom jeg plutselig på noe. "Du, Camilla?" sa jeg og la en tallerken ned i oppvaskemaskinen. "Ja?" svarte hun uinteressert. "Hvordan går det egentlig med deg og Alfredo?" Camilla stoppet med det hun holdt på med og så på meg. Jeg reiste meg opp og av en eller annen grunn var jeg redd for at hun skulle begynne å gråte. For hvis hun gjorde det, skulle jeg egenhendig fly til USA og banke Alfredo. Jeg brydde meg virkelig ikke om Alfredo var en av Justin's beste venner, INGEN skulle få såre Camilla igjen. Ikke på min vakt. Hun ristet plutselig på hodet og begynte å smile. "Jeg vet ikke jeg," svarte hun og så bort. "Hva er det med det smilet?" spurte jeg og smilte lurt til henne. "Nei, ingenting," svarte hun fort. "Det der er ingenting, Camilla. Fortell. Hva skjer?" Hun la den siste tallerkenen ned i oppvaskemaskinen og lukket den før hun møtte øynene mine.

 

"Nei, hvis alt går etter planen så skal jeg være med til USA tror jeg," sa hun og selv om hun smilte, så så det ut som at hun var usikker på hva jeg kom til å si. Akkurat som om jeg måtte godkjenne det. "Kødder du?" svarte jeg og jeg var sikker på at øynene mine lyste. "Nei, men jeg må få fri fra jobben og alt det der," svarte hun og viftet med armene. "Åh, så gøy. Så det går bra med dere liksom?" Hun smilte enda bredere. "Ja, vi snakker nesten hele tiden, men jeg har liksom ikke sagt noe siden du har hatt det så vanskelig med Justin og du vet alt det der," sa hun og jeg kunne se dårlig samvittighet i øynene hennes. "Camilla, jeg vil jo selvfølgelig høre hvordan det går mellom dere. Vi har jo vært i Norge i litt over en måned nå, og ja.. Justin har vært litt av og på egentlig, men det betyr jo ikke at du og Alfredo ikke kan ha det bra," smilte jeg og hun smilte tilbake. "Så det er greit at jeg blir med?" Øynene hennes var fulle av håp. "Selvfølgelig," svarte jeg fort. "Selvfølgelig får du være med. Åh, jeg var litt nervøs for å reise alene." Jeg pustet ut og Camilla begynte å le. "Så bra. Jeg gleder meg allerede," smilte hun og så gikk vi tilbake til mamma og pappa.

 

 

"Gikk det bra?" spurte mamma og så spent på oss. "Ja, jeg tror vi klarer å sette inn i oppvaskemaskinen," svarte jeg ironisk og satte meg ned i sofaen ved siden av mamma. Hun la en arm rundt meg og trakk meg nærmere. "Er du spent på neste uke?" spurte hun og strøyk meg på hodet. Jeg sukket. "Jaa, jeg er jo spent, men kanskje mer nervøs," svarte jeg. "Det kommer til å gå bra," skøyt pappa inn. "Du får jo hjelp fra Justin og Skuter og de der folka der." "Scooter," rettet jeg og så skarpt på han. "Ja, Scooter da. Han virker som en hyggelig fyr," nikket han. Jeg begynte å le. "Du har snakket med Scooter?" Pappa hevet skuldrene raskt. "Vi har begge snakket med Scooter. Tror du vi sender deg til USA for intervjuer uten å snakke med fyren bak Justin?" sa han som om det skulle vært det vanligste i hele verden. "Nei, jeg aner jo ikke hvordan dere gjør det her," sa jeg og satte meg opp i sofaen. Mamma tok bort arma og så på meg. "Jeg blir jo med til Oslo og blir med på God Morgen Norge, og kanskje Camilla får være med hvis hun får fri fra jobb," informerte hun og jeg bare nikket. "Men det kommer til å gå bra." Hun gav meg et hengivent smil og jeg fikk en overveldende følelse av hvor glad jeg egentlig var i familien min. De hadde vært der for meg fra begynnelsen. De hadde støttet meg, hjulpet meg og beroliget meg. Camilla var der for meg når ting stod på som verst i forhold til Justin og hun var der for meg når ting gikk bra. Hverken mamma eller pappa hadde i utgangspunktet nektet meg å være sammen med Justin og de hadde stått på og prøvd å hjelpe meg både når ting var vanskelig og når ting ikke helt gikk min vei. Jeg var glad og det så endelig ut som at ting gikk min vei. Jeg var lykkelig og familien min hadde mye med det å gjøre!

 


 

Så hva synes dere? På tide med en sesong 2?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.10.2014 / 19:11 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 105

Hey loves! Fredags kveld og ny del av historien - wiii! Jeg har vært sykt opptatt med praksis de siste to dagene, men jeg skal prøve så godt jeg kan (!!!) å holde det jeg lovte; at sesong 1 skal avsluttes i løpet av helgen/begynnelsen av neste uke. Da blir det 1-2 ukers pause fra historien, slik at jeg får skrevet opp noen deler OG har mulighet til å kjøre maraton på sesong 2 i begynnelsen. HVORDAN høres det ut? Legg igjen en kommentar og kos dere med den nye delen!

 

"No, well yes. I want to to like a live stream," sa jeg og smilte til han. "And maybe then when Ellen asks, which she will, when Ellen asks her about us, there won't be any lying on her part." Scooter nikket. "I can see why you want to do that. But is that the smartest idea?" spurte han og så usikkert på meg. "I don't know, Scooter. But I do know that I don't want a repeat of how it was with Selena. The fans were furious and the whole relationship totally split my Beliebers in two, and I just want them to know that it's okay and that I'm still here and I still love them," forklarte jeg, og Scooter nikket rolig som respons. Og hans reaksjon kunne bare bety en ting. Han kom til å fighte meg på denne.. 

 


 

Justin's POV

 

"Justin." Scooter sin stemme skar igjennom stillheten som en skarp kniv. Stemmen hans hadde en sånn tone over seg, akkurat som en far har til sin sønn når han skal si noe alvorlig. "A live stream wouldn't work and you know it. The servers won't allow that many be on at the same time and everyone won't get the news. Or they will get the news, but they won't be able to see you see it. It will be hear-say, if you get what I mean. Ellen DeGeneres is the best option." Jeg sukket hardt og slapp hodet i mellom armene mine som nå lente seg mot knærne mine. "Scooter. I get what you are saying, but Ellen is not the answer. We need to figure something else out," svarte jeg mens jeg sakte, men sikkert løftet hodet og møtte øynene hans. "There has to be another way." Scooter ristet på hodet og lente seg bakover i sofaen. "Okay.. How about a video?" Han satte seg framover og lente albuene på knærene sine han også. "A video?" sa jeg og så overrasket på han. "Yeah. Upload it on YouTube. On that Kidrauhl account. Make something out of it. You know, tweet that the people can ask you questions or something," foreslo han. Jeg måtte fordøye ideen noen sekunder.

 

 

"Justin. There is no perfect way for you to say to people that you and DN are a couple. Sometimes you just have to rip out the band aid and you know, just say it. You have to believe that everything will work out fine and that the fans will accept it," sa han og smilte svakt. "Yeah. But a video?" "A video. A quick tweet, get DN over here and hit record. That way you can think your answers through. The fans will feel included and we'll choose questions we know that the fans have been asking lately. So halfway through the video you can introduce her or something. She can tell the fans a little about herself and you know, they get to know her through you, if you get what I mean," fortsatte han. "A video?!" gjentok jeg som om ideen ikke helt hadde gått inn i hjernen min enda. "A video," avklarte han. "A video," hvisket jeg. 

 

DN's POV

 

Bursdagen min hadde vært i slutten av januar og begynnelsen av februar viste seg å være ganske hektisk i begynnelsen. Mandagen etter at jeg hadde hatt bursdagen min, hadde jeg fått mye oppmerksomhet på skolen rundt dette med Justin og hvor mye jeg hadde klart å samle inn. Mamma var travelt opptatt med noe PR-greier i forhold til den, og hun hadde prøvd så godt hun kunne å ikke ta meg ut av skolen for lenge. Dermed hadde hun forklart meg at jeg skulle reise en uke og på den uken så skulle jeg visst innom God Morgen, Norge, Ellen DeGeneres og Ryan Seacrest, av alle mennesker. Hun hadde også forklart at det var flere som hadde hatt lyst til å ha meg på besøk i studioet deres, men siden det var så mange så måtte hun velge bort noen. Mamma nevnte også noe om P4 den dagen jeg skulle komme hjem fra USA. Jeg var spent og nervøs, men jeg hadde ikke lov å snakke om det, spesielt siden Justin egentlig ikke skulle nevnes i forhold til den saken, så jeg hadde på en måte prøvd å bare ignorere hele greia og fokusere på skolearbeidet. Jeg skulle reise tredje uka i februar og så skulle jeg hjem to dager før bursdagen til Justin. Jeg hadde prøvd å forklare mamma at jeg helst ville være der, men hun sa at skolen dessverre ikke ville la meg være borte så lenge, selv om hun hadde prøvd å forklare dem situasjonen. Så jeg fokuserte da på skolearbeidet og så måtte jeg jo finne på noe til bursdagen hans, men hva skulle man liksom gi til en person som basically kunne kjøpe hele Europa og samtidig ha råd til femten gigantiske hus i Los Angeles? Jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle finne på..

 

Hva skal du finne på til bursdagen til Justin?

 

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

"Justin." Scooter sin stemme skar igjennom stillheten som en skarp kniv. Stemmen hans hadde en sånn tone over seg, akkurat som en far har til sin sønn når han skal si noe alvorlig. "En live stream kommer ikke til å fungere og det vet du. Serverne kommer ikke til å tillate at så mange er på den samtidig og da får ikke alle nyhetene. Eller de får jo nyhetene, men da kommer det fra andre og da får ikke de se deg si det. Det blir annengangsinformasjon, om du skjønner. Ellen DeGeneres er det beste alternativet." Jeg sukket hardt og slapp hodet i mellom armene mine som nå lente seg mot knærne mine. "Scooter. Jeg skjønner hva du sier, men Ellen er ikke svaret. Vi må finne på noe annet," svarte jeg mens jeg sakte, men sikkert løftet hodet og møtte øynene hans. "Det  finnes en annen måte." Scooter ristet på hodet og lente seg bakover i sofaen. "Okay.. Hva med en video?" Han satte seg framover og lente albuene på knærene sine han også. "En video?" sa jeg og så overrasket på han. "Yeah. Last den opp på YouTube. På den der Kidrauhl-kontoen. Lag noe ut av det. Du vet, tweet at folk kan spørre deg om spørsmål eller noe," foreslo han. Jeg måtte fordøye ideen noen sekunder.

 

"Justin. Det finnes ingen perfekt måte for deg å fortelle folk at du og DN er et par. Noen ganger må du bare rive av plasteret og du vet, bare si det. Du må tro på at alt kommer til å ordne seg og at fansen blir å akseptere det," sa han og smilte svakt. "Yeah. Men en video?" "En video. En rask tweet, få DN bortover hit og ta den opp. På den måten kan du tenke igjennom svarene. Fansen vil føle seg inkludert og vi kan velge spørsmål som vi vet at fansen har spurt om i det siste. Så halvveis inn i filmen, så kan du introdusere henne eller noe. Hun kan fortelle fansen litt om seg self og du vet, de kan bli kjent med henne gjennom deg, hvis du forstår hva jeg mener," fortsatte han. "En video?!" gjentok jeg som om ideen ikke helt hadde gått inn i hjernen min enda. "En video," avklarte han. "En video," hvisket jeg. 

 

DN's POV

 

Bursdagen min hadde vært i slutten av januar og begynnelsen av februar viste seg å være ganske hektisk i begynnelsen. Mandagen etter at jeg hadde hatt bursdagen min, hadde jeg fått mye oppmerksomhet på skolen rundt dette med Justin og hvor mye jeg hadde klart å samle inn. Mamma var travelt opptatt med noe PR-greier i forhold til den, og hun hadde prøvd så godt hun kunne å ikke ta meg ut av skolen for lenge. Dermed hadde hun forklart meg at jeg skulle reise en uke og på den uken så skulle jeg visst innom God Morgen, Norge, Ellen DeGeneres og Ryan Seacrest, av alle mennesker. Hun hadde også forklart at det var flere som hadde hatt lyst til å ha meg på besøk i studioet deres, men siden det var så mange så måtte hun velge bort noen. Mamma nevnte også noe om P4 den dagen jeg skulle komme hjem fra USA. Jeg var spent og nervøs, men jeg hadde ikke lov å snakke om det, spesielt siden Justin egentlig ikke skulle nevnes i forhold til den saken, så jeg hadde på en måte prøvd å bare ignorere hele greia og fokusere på skolearbeidet. Jeg skulle reise tredje uka i februar og så skulle jeg hjem to dager før bursdagen til Justin. Jeg hadde prøvd å forklare mamma at jeg helst ville være der, men hun sa at skolen dessverre ikke ville la meg være borte så lenge, selv om hun hadde prøvd å forklare dem situasjonen. Så jeg fokuserte da på skolearbeidet og så måtte jeg jo finne på noe til bursdagen hans, men hva skulle man liksom gi til en person som basically kunne kjøpe hele Europa og samtidig ha råd til femten gigantiske hus i Los Angeles? Jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle finne på..

 


 

Hva skal du finne på til bursdagen til Justin?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
23.10.2014 / 20:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 104

Hey loves! Norsk del helt på slutten og så krysser vi fingrer og bein for at det kommer ut en ny del i mellom halv ti og ti :) 

 

"Well, Justin. I'm in LA right now, so I'll come over and we'll figure out a game plan. You talked to Ellen right?" spurte han, og på dette tidspunktet satte jeg meg opp i senga. "Yeah.. Yeah, I did. I also talked to DN," svarte jeg, men kjente at det var vanskelig for hodet mitt å fokusere på hva det var han ville. "Good, amazing. I'll be right over," sa han og la på før jeg fikk sagt noe som helst. Jeg så ned på telefonen. 12.41. Altfor tidlig når jeg ikke la meg før klokka var rundt halv sju. Jeg dro dyna bort fra kroppen og da skjønte jeg plutselig at jeg hadde sovnet med klærne på. Jeg lo litt for meg selv mens jeg dro meg selv inn på badet. En dusj måtte jo gjøre det bedre!

 


 

Justin's POV

 

Jeg gikk ned i stua og fant Khalil på sofaen. TVen var på, men når jeg kom nærmere så jeg at Khalil ikke så på den. Han var mer opptatt av Mac'en som han hadde på fanget. "Hey man," sa jeg og så på han. "Nothing," svarte han uten å se på meg. "Then what are you doing with my Mac?" Khalil smilte, klikket seg ut av det han holdt på med og la Mac'en på bordet. "I was just checking my Twitter," lo han og satte seg opp. "Oh, okay," sa jeg og satte meg ned i sofaen litt bortfor han. "Scooter is coming over," sa jeg nonchalant. Khalil bare så på meg og smilte. "Sure," svarte han bare. "But I talked to Lil Za just before you came down, so I thought we should hang out tonight or something," sa han og så forventningsfullt på meg. "Sure, man. I'll give you a call whenever I'm done talking with Scooter," smilte jeg tilbake. Khalil nikket og reiste seg. "I already called for a car to take me home, so I'll just get out of your hair, man," sa han og strakk ut hånden. Jeg klapset lett til den og fistbumpa han, før han snudde seg og forsvant ut døra. 

 

 

Jeg lente meg tilbake i sofaen, dro opp telefonen fra lomma og så at DN hadde sendt meg en melding. "Hey babe, I miss you! Call me whenever you can :*" Jeg smilte og sendte raskt en melding tilbake. "Meeting with Scooter in a sec. How long will you be up?" Jeg klikket send og så klikket jeg meg videre inn på Twitter. "Great studio session last night. Excited for what's coming," skrev jeg og sendte det ut. Jeg gikk som vanlig igjennom listen med hva crewet hadde lagt ut og retweeted noe Scooter hadde skrevet for ikke lenge siden. "@scooterbraun: On my way to meet up with @justinbieber." Så tok jeg en runde der jeg følge noen fans. En av oppdateringssidene fanget det raskt opp, så da fulgte jeg noen av de som hadde favorisert tweeten. Jeg smilte mens jeg gjorde det. Var det noe som virkelig kunne få et smil rundt munnen min veldig raskt, så var det Belieberne mine. Med den følelsen i magen, så tweeted jeg enda en gang. "Love you #mybeliebers"

 

Scooter kom inn døra noen minutter etter. Han smilte fra øre til øre og jeg reiste meg raskt fra sofaen. "Hey Scoot," smilte jeg og gav han en stor klem. "Justin. Long time," sa han i det han slapp meg. "How you been?" spurte jeg i det vi satte oss ned i sofaen. "Good. Amazing. Busy." Det siste ordet sa han med en grimase. Uansett hvor glad Scooter var i å ha mye å gjøre og uansett hvor glad han var i karrieren sin, så var det en ting han ikke likte særlig godt. Og det var at det stjal så utrolig mye tid fra det å være sammen med Yael. "Well, I haven't been giving you any trouble, have I?" sa jeg og gav han et uskyldig smil. "No, you haven't. That birthday party has," sa han, men det lure smilet hans var tydelig. "I know, but she was so excited. And did you see the pictures? She looked absolutely amazing. I seriously wanted to be there with her," sa jeg og så på han. "Yeah, I know. But I also know why I said you shouldn't go," svarte han og alvorligheten kom litt fram. "Yeah, I know. And I understand that. But I find it difficult to be here when she's way over there, you know. I just want to be there for her and be there with her," sa jeg mens jeg holdt meg selv rundt magen med begge armene. "And I get that, Justin, I do. I reeeeallyyy do," sa han og gav meg det blikket som på en måte refererte tilbake til den grimasen han hadde lagt når han hadde sagt "busy". Jeg smilte svakt. 

 

 

"But you just have to go with the flow on this one. You haven't even made it public yet, so when talking about trouble.." Jeg skar en grimase hans vei. "You know what I mean," svarte han raskt. "Have you talked to her about it?" Jeg ristet på hodet. "No, well yes. I want to to like a live stream," sa jeg og smilte til han. "And maybe then when Ellen asks, which she will, when Ellen asks her about us, there won't be any lying on her part." Scooter nikket. "I can see why you want to do that. But is that the smartest idea?" spurte han og så usikkert på meg. "I don't know, Scooter. But I do know that I don't want a repeat of how it was with Selena. The fans were furious and the whole relationship totally split my Beliebers in two, and I just want them to know that it's okay and that I'm still here and I still love them," forklarte jeg, og Scooter nikket rolig som respons. Og hans reaksjon kunne bare bety en ting. Han kom til å fighte meg på denne.. 

 


 

Norsk del

 

Jeg gikk ned i stua og fant Khalil på sofaen. TVen var på, men når jeg kom nærmere så jeg at Khalil ikke så på den. Han var mer opptatt av Mac'en som han hadde på fanget. "Hey man," sa jeg og så på han. "Ingenting," svarte han uten å se på meg. "Så hva er det du gjør med min Mac?" Khalil smilte, klikket seg ut av det han holdt på med og la Mac'en på bordet. "Jeg sjekket bare Twitteren min," lo han og satte seg opp. "Oh, okay," sa jeg og satte meg ned i sofaen litt bortfor han. "Scooter kommer bortover snart," sa jeg nonchalant. Khalil bare så på meg og smilte. "Okei," svarte han bare. "Men jeg snakket med Lil Za like før du kom ned, så jeg tenkte vi kunne henge sammen i kveld eller noe," sa han og så forventningsfullt på meg. "Sure, man. Jeg kan ringe deg når jeg er ferdig å snakke med Scooter," smilte jeg tilbake. Khalil nikket og reiste seg. "Jeg har allerede ringt en bil som skal ta meg hjem, så jeg skal bare komme meg ut herfira, man," sa han og strakk ut hånden. Jeg klapset lett til den og fistbumpa han, før han snudde seg og forsvant ut døra. 

 

Jeg lente meg tilbake i sofaen, dro opp telefonen fra lomma og så at DN hadde sendt meg en melding. "Hey babe, jeg savner deg! Ring når du kan :*" Jeg smilte og sendte raskt en melding tilbake. "Skal møte Scooter om ikke lenge. Hvor lenge er du våken?" Jeg klikket send og så klikket jeg meg videre inn på Twitter. "Flott studiotid i går kveld. Spent for hva som kommer," skrev jeg og sendte det ut. Jeg gikk som vanlig igjennom listen med hva crewet hadde lagt ut og retweeted noe Scooter hadde skrevet for ikke lenge siden. "@scooterbraun: På tur til å møte @justinbieber." Så tok jeg en runde der jeg følge noen fans. En av oppdateringssidene fanget det raskt opp, så da fulgte jeg noen av de som hadde favorisert tweeten. Jeg smilte mens jeg gjorde det. Var det noe som virkelig kunne få et smil rundt munnen min veldig raskt, så var det Belieberne mine. Med den følelsen i magen, så tweeted jeg enda en gang. "Love you #mybeliebers"

 

Scooter kom inn døra noen minutter etter. Han smilte fra øre til øre og jeg reiste meg raskt fra sofaen. "Hey Scoot," smilte jeg og gav han en stor klem. "Justin. Lenge side," sa han i det han slapp meg. "Hvordan har du hatt det?" spurte jeg i det vi satte oss ned i sofaen. "Bra. Fantastisk. Opptatt." Det siste ordet sa han med en grimase. Uansett hvor glad Scooter var i å ha mye å gjøre og uansett hvor glad han var i karrieren sin, så var det en ting han ikke likte særlig godt. Og det var at det stjal så utrolig mye tid fra det å være sammen med Yael. "Vel, jeg har ikke gitt deg noe trøbbel, har jeg vel?" sa jeg og gav han et uskyldig smil. "Nei, det har du ikke. Den der bursdagsfesten har derimot," sa han, men det lure smilet hans var tydelig. "Jeg vet, men hun var så gira. Og så du bildene? Hun så absolutt fantastisk ut. Jeg ville seriøst være der sammen med henne," sa jeg og så på han. "Yeah, jeg vet. Men jeg vet også hvorfor jeg sa at du ikke burde dra," svarte han og alvorligheten kom litt fram. "Yeah, jeg vet. Og jeg fortstår det. Men jeg finner det vanskelig å være her når hun er helt der borte, liksom. Jeg vil bare være der for henne og være der med henne," sa jeg mens jeg holdt meg selv rundt magen med begge armene. "Og jeg skjønner det, Justin. Jeg gjør det. Jeg forstår det veeeeldiiig godt," sa han og gav meg det blikket som på en måte refererte tilbake til den grimasen han hadde lagt når han hadde sagt "opptatt". Jeg smilte svakt.

 

"Men du må bare følge strømmen med den her. Du har ikke en gang gått ut med det offentlig enda, så når vi snakker om trøbbel.." Jeg skar en grimase hans vei. "Du skjønner hva jeg mener," svarte han raskt. "Har du snakket med henne om det?" Jeg ristet på hodet. "Nei, vel jo. Jeg har lyst å gjøre en live stream," sa jeg og smilte til han. "Og kanskje når Ellen spør, noe som hun kommer til å gjøre. Når Ellen spør henne om oss, så trenger hun ikke å lyve." Scooter nikket. "Jeg kan se hvorfor du vil gjøre det. Men er det den smarteste ideen?" spurte han og så usikkert på meg. "Jeg vet ikke, Scooter. Men jeg vet at jeg ikke vil ha en repetisjon av hvordan det var med Selena. Fansen var forbanna og hele forholdet delte Belieberne mine i to, og jeg vil bare at de skal vite at det er okei og at jeg fortsatt er her og at jeg fortsatt elsker dem," forklarte jeg, og Scooter nikket rolig som respons. Og hans reaksjon kunne bare bety en ting. Han kom til å fighte meg på denne..

 


 

Mer? Hvordan mener du at du og Justin skal publisere/offentliggjøre forholdet deres?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
22.10.2014 / 19:41 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 103

Hey loves! Dere skal få minst en del hver dag resten av uken og så skal jeg prøve å få en slutt på sesong 1 i løpet av helgen eller begynnelsen av neste uke. Sesong 2 vil da starte innen to uker etter sesong 1 har avsluttet :) Hva tenker dere om det?

 

"So don't you worry, because.." Jeg smilte bredere. "Everthing's going to be alright," smilte han. "You wrote that to Selena," lo jeg og han begynte også å le. "It's still true, but I'll write you a new song, baby," sa han. "Okay, sounds like a plan," smilte jeg. "I have to finish up here, but I'll text you later, okay?" Jeg nikket og smilte. "I love you and I'll talk to you later," smilte jeg og så la vi på. Jeg ble sittende å stirre på skjermen noen sekunder før jeg reiste meg og gikk ned i stua. Søndag var filmkveld med familien, og i dag kunne det jo ikke være noe annerledes!

 


 

Justin's POV

 

Det var sent og jeg hadde endelig fått til å spille inn siste rest av den sangen jeg hadde hatt på hjernen i flere uker. Både hodet og kroppen var sliten, og jeg kjente at det eneste jeg trengte nå var en lang dusj og en seng. Det stakk litt i magen når det gikk opp for meg at DN fortsatt var i Norge og ikke kom til å være hjemme når jeg kom hjem. Hun hadde jo aldri vært hjemme når jeg kom hjem etter en lang studioøkt, men savnet etter henne var så stort for tiden at jeg kunne ønske hun var litt nærmere i alle fall. Khalil og jeg avsluttet i studioet, takket alle som var der og så gikk vi ut i bilen. Hugo kjørte, mens Khalil og jeg satt på hver vår side av bilen i stillhet.

 



"We're here." Hugo sin stemme var høy og klar, og det var da jeg skjønte at jeg hadde sovnet like etter jeg kom inn i bilen. "I'm so tired," hvisket jeg og Hugo bare smilte. "I saw that." Stemmen hans var ironisk, ertende til og med. Jeg smilte til han, klappet han på skulderen før jeg gikk ut av bilen og tok noen lange steg mot ytterdøra. Jeg låste den opp og Khalil fulgte etter. Jeg hørte bilen begynne å kjøre. Hugo skulle sannsynligvis hjem til familien sin, og jeg hadde gitt han fri i morgen slik at han kunne tilbringe dagen med familien sine. Patrick var vel den som skulle være tilgjengelig i morgen. Khalil styrte rett inn på rommet der han pleide og sove, mens jeg styrte rett til mitt eget. Jeg kunne ikke nådd senga mi fortere, og jeg var sikker på at jeg hadde sloknet før hodet traff puta.

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg sjekket først klokka som hang over baddøra, før jeg rota rundt i senga for å finne kilden til lyden. Jeg klarte enda ikke å åpne øynene, så sveipet raskt over telefonen og la den inntil øret. "Hey," sa jeg i halvsøvne. "Hey, did I wake you?" Scooter sin stemme var høy og munter. Jeg vred meg rundt og la meg på ryggen. "Scoot.. Um, yeah. Late studio night," sa jeg og dro en hånd over ansiktet og åpnet øynene. "Oh yeah, of course. I talked to you yesterday," svarte han og jeg kunne se for meg at han ristet på hodet. "What's up?" Jeg hørte noe knitret i telefonen. "Well, the whole birthday party for your girlfriend has taken a little off, if I might be the first one to say. The rumor on the street is that you sponsored it, but since there aren't any confirmed sources, you're still off the hook," svarte han med den der voksne, manager-stemmen som jeg kjente så altfor godt, men samtidig hatet. "Yeah, so what's up?" "Well, Justin. I'm in LA right now, so I'll come over and we'll figure out a game plan. You talked to Ellen right?" spurte han, og på dette tidspunktet satte jeg meg opp i senga. "Yeah.. Yeah, I did. I also talked to DN," svarte jeg, men kjente at det var vanskelig for hodet mitt å fokusere på hva det var han ville. "Good, amazing. I'll be right over," sa han og la på før jeg fikk sagt noe som helst. Jeg så ned på telefonen. 12.41. Altfor tidlig når jeg ikke la meg før klokka var rundt halv sju. Jeg dro dyna bort fra kroppen og da skjønte jeg plutselig at jeg hadde sovnet med klærne på. Jeg lo litt for meg selv mens jeg dro meg selv inn på badet. En dusj måtte jo gjøre det bedre!

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Det var sent og jeg hadde endelig fått til å spille inn siste rest av den sangen jeg hadde hatt på hjernen i flere uker. Både hodet og kroppen var sliten, og jeg kjente at det eneste jeg trengte nå var en lang dusj og en seng. Det stakk litt i magen når det gikk opp for meg at DN fortsatt var i Norge og ikke kom til å være hjemme når jeg kom hjem. Hun hadde jo aldri vært hjemme når jeg kom hjem etter en lang studioøkt, men savnet etter henne var så stort for tiden at jeg kunne ønske hun var litt nærmere i alle fall. Khalil og jeg avsluttet i studioet, takket alle som var der og så gikk vi ut i bilen. Hugo kjørte, mens Khalil og jeg satt på hver vår side av bilen i stillhet.

 

"Vi er her" Hugo sin stemme var høy og klar, og det var da jeg skjønte at jeg hadde sovnet like etter jeg kom inn i bilen. "Jeg er så trøtt," hvisket jeg og Hugo bare smilte. "Jeg så det." Stemmen hans var ironisk, ertende til og med. Jeg smilte til han, klappet han på skulderen før jeg gikk ut av bilen og tok noen lange steg mot ytterdøra. Jeg låste den opp og Khalil fulgte etter. Jeg hørte bilen begynne å kjøre. Hugo skulle sannsynligvis hjem til familien sin, og jeg hadde gitt han fri i morgen slik at han kunne tilbringe dagen med familien sine. Patrick var vel den som skulle være tilgjengelig i morgen. Khalil styrte rett inn på rommet der han pleide og sove, mens jeg styrte rett til mitt eget. Jeg kunne ikke nådd senga mi fortere, og jeg var sikker på at jeg hadde sloknet før hodet traff puta.

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg sjekket først klokka som hang over baddøra, før jeg rota rundt i senga for å finne kilden til lyden. Jeg klarte enda ikke å åpne øynene, så sveipet raskt over telefonen og la den inntil øret. "Hey," sa jeg i halvsøvne. "Hey, vekte jeg deg?" Scooter sin stemme var høy og munter. Jeg vred meg rundt og la meg på ryggen. "Scoot.. Um, yeah. Sen studiokveld," sa jeg og dro en hånd over ansiktet og åpnet øynene. "Oh yeah, selvfølgelig. Jeg snakket jo med deg i går," svarte han og jeg kunne se for meg at han ristet på hodet. "Hva skjer?" Jeg hørte noe knitret i telefonen. "Vel, hele den bursdagsfesten for kjæresten din har tatt litt av, hvis jeg kan være den første til å si det. Ryktet har det at du sponset det, men siden det ikke er noen sikre kilder, så er du fortsatt utenfor fare," svarte han med den der voksne, manager-stemmen som jeg kjente så altfor godt, men samtidig hatet. "Yeah, så hva skjer?" "Vell, Justin. Jeg er i LA akkurat nå, så jeg kan komme bortover og så kan vi finne på en plan. Du snakket med Ellen sant?" spurte han, og på dette tidspunktet satte jeg meg opp i senga. "Yeah.. Yeah, det gjorde jeg. Jeg snakket også med DN," svarte jeg, men kjente at det var vanskelig for hodet mitt å fokusere på hva det var han ville. "Bra, fantastisk. Jeg kommer bortover nå," sa han og la på før jeg fikk sagt noe som helst. Jeg så ned på telefonen. 12.41. Altfor tidlig når jeg ikke la meg før klokka var rundt halv sju. Jeg dro dyna bort fra kroppen og da skjønte jeg plutselig at jeg hadde sovnet med klærne på. Jeg lo litt for meg selv mens jeg dro meg selv inn på badet. En dusj måtte jo gjøre det bedre!

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
19.10.2014 / 13:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 102

Hey loves! Norsk del på slutten der - hinthint ;)

 

"Jeg er nødt til å gå da. Mamma vil ha meg med til bestemor i dag." Jeg kunne høre at hun var misfornøyd. Sarah var en av de som likte å ligge i senga hele søndagen før en ny uke startet, og da var ikke akkurat et besøk til bestemoren høyest på hennes ønskeliste. "Den er grei. Kos deg hos bestemoren din da," smilte jeg før jeg la på. Jeg ble liggende en stund i senga og prøvde å slappe av. Jeg lurte på hva Justin gjorde, og jeg jeg tenkte over hvordan vi skulle fortelle verden om oss to. Vi hadde liksom ikke snakket så mye om det, selv om vi snakket ganske ofte sammen. Men når vi skypet eller ringte snakket vi vanligvis om hva vi hadde gjort og hva vi skulle gjøre. Tankene kvernet så hardt i hodet at jeg etterhvert sovnet.

 

 


 

 

DN's POV

 

Telefonen ringte og jeg våknet brått. "Kødder du?" sa jeg irritert til meg selv før jeg la telefonen inntil øret. "Hei," sa jeg skarpt. "Hey baby!" Jeg ble med ett våken og det kriblet i magen. "Hey you," smilte jeg og satte meg opp i sengen og dro en hånd gjennom håret. "Happy birthday! How are you?" Gleden spredte seg i kroppen når jeg hørte den hese stemmen til Justin. "Thank you. Uhm.. I'm good, but a little bit tired," sa jeg og lekte litt med håret mitt. "I'm in the studio, but I wanted to talk to you. Do you want to skype?" Det kriblet enda mer og jeg hadde mest lyst til å sette i et gledeshyl. "Sure," sa jeg og prøvde å virke rolig mens jeg åpnet Mac'en. "Ok, good. Hold on," sa han og la på. Jeg logget meg inn på skype og Justin ringte meg noen sekunder etterpå. Han hadde på seg en hvit t-skjorte og en svart caps. Justin var rett og slett den kjekkeste gutten jeg hadde sett. "Hey," smilte han bredt. "Well hello there," smilte jeg flørtende. "Yeah, so I saw pictures from last night," sa han og smilte lurt. "And?" sa jeg og så spørrende på han. "You looked absolutely gorgeous," sa han og så flørtende på meg. "Well, thank you. And thank you for the dress. It was just perfect," smilte jeg. "It looked perfect. You looked perfect," smilte han før han fortsatte. "I'm sorry I couldn't be there though and I'm sorry I didn't call. I just didn't know what you were doing and where you were so.." Jeg skar en grimase. "Yeah, my mom just told me why and I understand, and I understand why you didn't call and it's fine. I had a blast. However, you did send that video." Justin begynte å le. "Yeah, I did, didn't I?!" sa han og rettet litt på capsen.




 

"I did not even see it coming," sa jeg mens jeg himlet litt med øynene. "Haha, yeah. It was supposed to be a surprise," sa han flørtende. "It totally was," svarte jeg. "So what do you say?" Jeg kjente jeg ble nervøs. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle svare ja til å være med han på the Billboards, men jeg kunne liksom ikke la være å nevne det heller. "What do you mean?" sa jeg og latet som om jeg ikke skjønte hva han snakket om. "I asked you if you wanted to go to the Billboard Awards with me," smilte han, men jeg kunne se at han faktisk var litt nervøs han også. Justin fikk store øyne når han ble nervøs. Jeg synes det var ganske søtt. "Well, I talked to my mom," sa jeg og prøvde å virke lei meg. "And?" sa han nysgjerrig. "Well, she told me I could go, so of course I'll be your date," smilte jeg og så flørtende på han. Justin gliste. "Good, great! I can't wait to see you," sa han. Jeg smilte. "I can't wait to see you either." Justin så på telefonen sin. "Hey Justin," sa jeg og ventet på at han skulle se opp igjen. "We need to talk though," sa jeg og jeg kunne se at Justin ble litt nervøs, men at han prøvde å skjule det. "Sure, what's up?" sa han og la vekk telefonen. "Well, my mom and you mom actually talked to each other," begynte jeg.

 

 

"And my mom also told me Ellen DeGeneres wanted to meet me." Justin smilte. "Yeah, I kind of talked to her on Friday," innrømmet han. "Why didn't you say anything, Justin?" "Well, I kinda wanted you to enjoy your party. Besides she said she really wanted to meet you," svarte han og smilte. "I really want to meet her too," sa jeg. "But that's the thing though. You're my boyfriend, except no one knows." Justin sukket, så jeg bare fortsatte. "And our moms thought it would be a good idea to get her to help us, but you'd said you didn't want to do that." Justin satte seg litt bedre til rette i stolen. "Well, when Sel and I did that, it kind of backfired. I have been asked to perform at the Billboards, but I'm not sure I want to. I need this break and I want to go to support the other artists, and I do want to show you off." Han smilte flørtende til meg. "But I kind of think we need to do something for the fans. You know, so they feel like they're not forgotten." Jeg smilte. "So what do you have in mind?" spurte jeg. "Well, I want to do a live stream and then I'll introduce you or something. Maybe we should do that before you go on Ellen DeGeneres," foreslo han og jeg likte ideen. Men samtidig så tenkte jeg jo på at da kunne Belieberne bli litt mer sånn.. Ja, det var en vanskelig situasjon og jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. Kanskje jeg bare skulle stole på han?

 

"I like that idea, Justin, I really do, but.." Justin holdt opp hånden sin. "Some of the fans won't like it, but eventually they'll see how happy I am and they'll just have to respect it. I love my fans and I would do anything for them, but I love you, DN. I absolutely adore you and you deserve what's best, and I want the world to know how lucky I am to have been able to meet you, get to know you and how much you mean to me." Stemmen hans var oppriktig og ærlig, og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å smile. "I love you too, Justin," hvisket jeg. "And the world will love you too." Jeg smilte. "So don't you worry, because.." Jeg smilte bredere. "Everthing's going to be alright," smilte han. "You wrote that to Selena," lo jeg og han begynte også å le. "It's still true, but I'll write you a new song, baby," sa han. "Okay, sounds like a plan," smilte jeg. "I have to finish up here, but I'll text you later, okay?" Jeg nikket og smilte. "I love you and I'll talk to you later," smilte jeg og så la vi på. Jeg ble sittende å stirre på skjermen noen sekunder før jeg reiste meg og gikk ned i stua. Søndag var filmkveld med familien, og i dag kunne det jo ikke være noe annerledes!

 

 


 

 

Norsk del

 

DN's POV

 

Telefonen ringte og jeg våknet brått. "Kødder du?" sa jeg irritert til meg selv før jeg la telefonen inntil øret. "Hei," sa jeg skarpt. "Hey baby!" Jeg ble med ett våken og det kriblet i magen. "Hey you," smilte jeg og satte meg opp i sengen og dro en hånd gjennom håret. "Gratulere med dagen! Hvordan går det?" Gleden spredte seg i kroppen når jeg hørte den hese stemmen til Justin. "Takk skal du ha. Uhm.. Jeg har det bra, men jeg er litt sliten," sa jeg og lekte litt med håret mitt. "Jeg er i studio, men jeg ville snakke med deg. Vil du skype?" Det kriblet enda mer og jeg hadde mest lyst til å sette i et gledeshyl. "Selvfølgelig," sa jeg og prøvde å virke rolig mens jeg åpnet Mac'en. "Ok, bra. Vent litt," sa han og la på. Jeg logget meg inn på skype og Justin ringte meg noen sekunder etterpå. Han hadde på seg en hvit t-skjorte og en svart caps. Justin var rett og slett den kjekkeste gutten jeg hadde sett. "Hey," smilte han bredt. "Well hello there," smilte jeg flørtende. "Yeah, så jeg så bildene fra i går kveld," sa han og smilte lurt. "Og?" sa jeg og så spørrende på han. "Du så helt fantastisk nydelig ut," sa han og så flørtende på meg. "Vel, takk skal du ha. Og tusen takk for kjolen. Den var helt perfekt," smilte jeg. "Den så perfekt ut. Du så perfekt ut," smilte han før han fortsatte. "Jeg er lei meg for at jeg ikke kunne være der, og jeg er lei meg for at jeg ikke ringte. Men jeg var usikker på hvor du var og hva du gjorde hele dagen så.." Jeg skar en grimase. "Yeah, mamma fortalte meg hvorfor og jeg forstår. Jeg forstår også hvorfor du ikke ringte og det går bra. Jeg hadde en flott kveld. Men du hadde jo sendt den videoen." Justin begynte å le. "Yeah, jeg gjorde det, gjorde jeg ikke?!" sa han og rettet litt på capsen.


 

"Jeg så virkelig ikke den komme," sa jeg mens jeg himlet litt med øynene. "Haha, yeah. Det var jo meningen at det skulle være en overraskelse," sa han flørtende. "Og det var det," svarte jeg. "Så hva sier du?" Jeg kjente jeg ble nervøs. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle svare ja til å være med han på the Billboards, men jeg kunne liksom ikke la være å nevne det heller. "Hva mener du?" sa jeg og latet som om jeg ikke skjønte hva han snakket om. "Jeg spurte om du ville være med på Billboard Awards med meg," smilte han, men jeg kunne se at han faktisk var litt nervøs han også. Justin fikk store øyne når han ble nervøs. Jeg synes det var ganske søtt. "Vel, jeg snakket med mamma," sa jeg og prøvde å virke lei meg. "Og?" sa han nysgjerrig. "Vel, hun sa at jeg kunne gå, så jeg vil selvfølgelig være daten din," smilte jeg og så flørtende på han. Justin gliste. "Flott, så bra! Jeg kan nesten ikke vente med å se deg," sa han. Jeg smilte. "Jeg kan nesten ikke vente med å se deg heller." Justin så på telefonen sin. "Hey Justin," sa jeg og ventet på at han skulle se opp igjen. "Vi må snakke om noe da," sa jeg og jeg kunne se at Justin ble litt nervøs, men at han prøvde å skjule det. "Selvfølgelig, hva skjer?" sa han og la vekk telefonen. "Vel, mammaen min og din mamma har snakket med hverandre," begynte jeg.

 

"Og mammaen min fortalte meg også at Ellen DeGeneres ville møte meg." Justin smilte. "Yeah, jeg snakket på en måte med henne på fredagen," innrømmet han. "Hvorfor sa du ingenting, Justin?" "Vel, jeg ville vel at du skulle kose deg på festen. Uansett, hun sa i alle fall at hun ville møte deg," svarte han og smilte. "Jeg vil møte henne jeg også," sa jeg. "Men det er jo det som er tingen da. Du er kjæresten min, bortsett fra at det er ingen som vet det." Justin sukket, så jeg bare fortsatte. "Og mødrene våre tenkte at det ville være en god idé å få henne til å hjelpe oss, men du hadde visst sagt at du ikke ville gjøre det sånn." Justin satte seg litt bedre til rette i stolen. "Vel, når Sel og jeg gjorde det, så slo det liksom tilbake på oss. Jeg har blitt spurt om å opptre på Billboards, men jeg er ikke sikker på om jeg vil det. Jeg trenger denne ferien og jeg vil gå dit for å støtte de andre artistene, og jeg vil jo gjerne vise deg fram." Han smilte flørtende til meg. "Men jeg føler at vi burde gjøre noe for fansen. Du vet, slik at de ikke føler at de blir glemt." Jeg smilte. "Så hva har du i tankene da?" spurte jeg. "Vel, jeg vil ha en live stream, og at jeg kanskje introduserer deg der eller noe. Kanskje vi gjør det før du møter Ellen DeGeneres," foreslo han og jeg likte ideen. Men samtidig så tenkte jeg jo på at da kunne Belieberne bli litt mer sånn.. Ja, det var en vanskelig situasjon og jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. Kanskje jeg bare skulle stole på han?

 

"Jeg liker den ideen, Justin, jeg gjør virkelig det men.." Justin holdt opp hånden sin. "Noen av fansen kommer ikke til å like det, men de kommer etterhvert til å se hvor lykkelig jeg er og da må de nok bare respektere det. Jeg elsker fansen min og jeg ville gjort hva som helst for dem, men jeg elsker jo deg også, DN. Jeg absolutt forguder deg og du fortjener det som er best, og jeg vil at verden skal vite hvor heldig jeg er som har fått muligheten til å møte deg, bli kjent med deg og hvor mye du betyr for meg." Stemmen hans var oppriktig og ærlig, og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å smile. "Jeg elsker deg også, Justin," hvisket jeg. "Og verden vil elske deg også." Jeg smilte. "Så ikke bekymre deg, because.." Jeg smilte bredere. "Everthing's going to be alright," smilte han. "Du skrev den til Selena," lo jeg og han begynte også å le. "Det er fortsatt sant, men jeg kan skrive deg en ny sang, baby," sa han. "Okay, høres ut som en plan," smilte jeg. "Jeg må bli ferdig her, men jeg kan sende deg en melding senere, okay?" Jeg nikket og smilte. "Jeg elsker deg og vi snakkes senere," smilte jeg og så la vi på. Jeg ble sittende å stirre på skjermen noen sekunder før jeg reiste meg og gikk ned i stua. Søndag var filmkveld med familien, og i dag kunne det jo ikke være noe annerledes!

 

 


 

 

MER?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2014 / 20:29 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 101

Jeg måtte tenke tilbake på den delen, og jeg husket jo hele situasjonen, men jeg mente jo at det var en helt grei måte å gjøre det på. Eller.. Jeg visste egentlig ikke hva jeg tenkte akkurat nå. Hvordan skulle vi fortelle folk at vi var sammen? Justin hadde jo sagt at han ville svare ærlig neste gang han ble spurt om det. Var det den smarteste måten? Jeg hadde jo heller ikke svart når jeg ble spurt om det dagen før.. Kanskje Justin var sur på meg for at jeg ikke hadde gjort det? Men han skjønte jo ikke norsk heller, så det kunne jo bli vanskelig. Nei, jeg visste faktisk ikke. 

 


 

DN's POV

 

"Men DN.. Det er viktig at uansett hva som skjer nå, så må vi holde kortene litt tettere til brystet. Vi vil ikke si noe som vi ikke skal si, og så tror jeg det er viktig at vi følger rådene til teamet til Justin, da de har vært igjennom dette litt mer enn vi har," sa og hun lo litt på slutten. Jeg nikket, men kjente at hele samtalen gnegde inni meg. "Men hva med denne Billboard-greia?" spurte jeg og nervøsiteten skøyt igjennom kroppen min. Mamma sukket, tok enda en slurk kaffe og så på meg. "Jeg ser virkelig ikke noen grunn til at du ikke skal få dra," sa hun og det lure smilet hennes spredte seg over ansiktet hennes. Hjertet mitt hoppet over et hakk og jeg fikk en trang til å hyle. Av glede, selvfølgelig. Så jeg reiste meg fra stolen og gikk bort til mamma. Jeg slang armene rundt halsen hennes og klemte til. "Tusen takk, mamma," hvisket jeg. Hun klemte meg tilbake. "Jeg er glad i deg, DN," hvisket hun. "Jeg er glad i deg også, mamma."


 

Mamma gikk tilbake til noe arbeid, så da gikk jeg opp på badet og tok meg en rask dusj. Jeg skiftet inn i en rosa joggebukse og en hettegenser, før jeg dro til meg Mac'en og satte meg på sengen. Justin hadde enda ikke sendt melding, men jeg regnet egentlig med at han enten var i studioet eller sov da det var midt i natten på LA. Jeg scrollet nedover feeden min på Twitter. Den hadde mildt sagt eksplodert av tweets om festen og det var mange linker til diverse sider som hadde skrevet om festen. Jeg smilte mens jeg så gjennom tweetene. "Amazing party #feellikeacelebrity", "@JustinBieber sent @DinTwitter a video. Cute", "Festen var sykt kul. Det beste jeg har vært med på", "@JustinBieber I see you". Jeg klikket meg så inn på en videoreportasje VG hadde gjort om festen. "Vi er på *DN*s bursdagsfest og bak meg kan dere se at flere av gjestene ankommer på den røde løperen og blir tatt bilder av. Dette er første gangen dette har vært arrangert av en norsk ungdom, og det virker som om det er blitt tatt veldig godt imot. Jeg hører nå at *DN*, hennes søster Camilla, og Sarah, bestevenninnen hennes ankommer nå, så vi skal prøve å få et intervju med henne." Jeg klikket meg ut av den og inn på noen av reportasjene som var blitt lagt ut. På Se og Hør hadde de lagt alle bildene som de hadde tatt ut i en bildeserie. Jeg så gjennom bildene og smilte for hvert eneste et. Gjestene mine så fantastisk ut!

 


Jeg tok opp telefonen og ringte Sarah. "Hei," svarte hun fort når hun tok telefonen. "Hei," smilte jeg. "Hvordan er formen?" Jeg hørte at Sarah sukket. "Den er helt fin egentlig, men jeg er ganske sliten," sa hun. "Men så bra da! Har du sjekket Twitter i dag?" spurte jeg og la meg ned på hodeputa. "Ja, jeg var der inne i sted. Det virker som om folk elsket det," sa hun glad. "Har du snakket med Justin?" Jeg så opp i taket. "Neei, det er jo tidlig der nå, så han sover sikkert eller jobber i studio, du vet han," sukket jeg. "Ja, det er sant. Du snakket ikke med han i natt?" "Nei, han tok ikke telefonen," sa jeg skuffet. "Han ringer deg sikkert senere," sa hun trøstende før hun fortsatte. "Jeg er nødt til å gå da. Mamma vil ha meg med til bestemor i dag." Jeg kunne høre at hun var misfornøyd. Sarah var en av de som likte å ligge i senga hele søndagen før en ny uke startet, og da var ikke akkurat et besøk til bestemoren høyest på hennes ønskeliste. "Den er grei. Kos deg hos bestemoren din da," smilte jeg før jeg la på. Jeg ble liggende en stund i senga og prøvde å slappe av. Jeg lurte på hva Justin gjorde, og jeg jeg tenkte over hvordan vi skulle fortelle verden om oss to. Vi hadde liksom ikke snakket så mye om det, selv om vi snakket ganske ofte sammen. Men når vi skypet eller ringte snakket vi vanligvis om hva vi hadde gjort og hva vi skulle gjøre. Tankene kvernet så hardt i hodet at jeg etterhvert sovnet.



 

MER? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
18.10.2014 / 18:13 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 100

Hey loves! Del 100... Oh.. My.. God.. Jeg husker enda når jeg først begynte på historien for et år siden (ja, du leste rett - et år siden) og da skulle faktisk Rano poste den når den ble ferdig. Jeg husker enda ideen jeg hadde for denne historien, og det var at den ikke skulle ligne noen andre fanfictions der ute. Det var jo også slik boka mi ble født og det var derfor denne historien aldri ble ferdig. Historien har forandret seg en del siden da - en setning her, en setning der, en hendelse her og en hendelse der. Det er i alle fall utrolig gøy å fortsette å skrive på denne historien, selv om jeg akkurat nå er litt usikker på hvordan jeg skal gå fram. Men siden det er del 100, så skal dere få flere deler fram til i morgen. Justin må jo ringe DN snart, haha! Kos dere med denne delen og legg igjen en kommentar med hva du synes så langt. Ros og ris er helt greit :)

 

"Sponsingen?" sa jeg. "Ja, han sponset noen greier og donerte bort penger til organisasjonen under ditt navn," smilte hun. Jeg fniste litt og så på henne. "Hæ? Du kødder nå ja?" sa jeg overrasket. "Nei," sa hun fort og så på PCen. Hun leste noe på skjermen og begynte å skrive. "Mamma, hallo?" Jeg var i sjokk og kunne ikke skjønne hva hun snakket om, i tillegg til at det virket som om dette var helt normalt. "Kan du være så snill og forklare meg hva det er som foregår?" sa jeg tydelig irritert. Mamma sukket før hun klikket litt med musa. "Ja, jeg tror kanskje vi må ta en prat," sa hun og så alvorlig på meg.

 


 

DN's POV

 

Jeg ble veldig nervøs og kjente at magen vendte seg. Mamma reiste seg fra bordet og gikk bort til kjøleskapet. "Vil du ha noe å spise?" smilte hun. Jeg ristet på hodet, før mamma tok fram en skål og helte frokostblanding og melk i den. Hun tok seg en kopp kaffe og satte seg ved bordet. "Okei, så jeg har vel ikke vært ett hundre prosent ærlig med deg," sa hun og så på meg. Spenningene og nervøsiteten skjøt fart i kroppen min. Hva var det hun hadde holdt skjult for meg? "De siste ukene har ansiktet ditt vært i flere ganger i media enn jeg har turt å innrømme. Vi valgte jo også å bruke denne mediadekningen til vår fordel nå når vi arrangerte bursdagen din. Men som du sikkert husker så var både jeg og pappa veldig enige om at det kom til å bli altfor dyrt og altfor mye arbeid." Stemmen til mamma var rolig og kanskje altfor voksen for min smak. Hun irriterte meg og jeg kjente at det var vanskelig for hodet mitt å lage koblinger mellom det hun sa og det jeg hadde skjønt fra før av.

 

Jeg svarte ikke når mamma tok denne kunstpausen sin, så hun fortsatte bare. "Justin ville jo så gjerne at du skulle få ha denne bursdagsfesten, så han ringte meg og sa at han ville sponse festen og hjelpe oss med å få dette til. Victoria, assistenten hans, hjalp oss med alt mulig." Munnen min åpnet seg og jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle si eller gjøre. "Og Justin skulle faktisk komme, men så fant Scooter og de andre ut at hvis han kom, så kunne det overskygge den delen som hadde med Make A Wish. Så han fikk ikke lov å komme." Jeg så på henne. "Okey?!" Jeg visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre eller si. Justin hadde sponset alt?!





"Så når media har blitt koblet inn og du og Justin er kjærester, men når dere ikke har kommet ut med det sånn offentlig, så mente altså Scooter at det var best å la deg ha festen uten at noen visste at Justin var involvert. Noe av grunnen til at det faktisk kom så mange, var nettopp fordi de trodde at Justin skulle komme," forklarte hun, fortsatt like rolig og avbalansert. Jeg ristet på hodet. "Dessuten så har jeg spart deg for en del av de tingene de skriver om deg. Jeg vet jo at du har sett noe, men du har jo ikke sett alt. Rykter svirrer og de vet jo hvem du er. Nå vet de kanskje det mer enn noen gang, men vi sa ikke noe til deg fordi vi synes det var best å passe på situasjonen, og så kunne du fokusere på skolen, på deg selv og vennene dine og selvfølgelig Justin da." Mamma tok en slurk kaffe og så spent på meg. Hun var nok ute etter en reaksjon, men jeg hadde ingen annen enn sjokk. Dermed satte hun kaffekoppen ned på bordet igjen og fortsatte. 

 

"Ja, så jeg og pappa har jo vært i kontakt med teamet rundt Justin helt siden før LA-turen," sa hun og da avbrøt jeg henne. "Så det var derfor dere lot meg dra sånn plutselig? Vet Justin noe om det?" Mamma sukket. ""Nei, han visste ingenting før LA, men han ble fylt inn etter at han kom hjem fra ferien sin i Norge." Jeg ristet på hodet for sikkert hundrede gang i dag. Dette var helt utrolig. "Så ja.. Allison skal ringe meg om noen timer, da Justin's team har blitt kontaktet i forhold til et intervju med Ellen DeGeneres." Jeg måpte. "ELLEN DEGENERES?" Mamma begynte å le. "Jeg vet, det er helt sykt. Ellen ville visst ha deg med på et intervju på grunn av den festen," svarte hun og tok en slurk kaffe. "Men jeg må jo høre med deg om du vil det eller ikke?!" Jeg smilte. "Vil det eller ikke. For et dumt spørsmål," svarte jeg og jeg fikk et smil fra mamma. "Ja, det er jo greit og alt det der. Men du og Justin må snakke sammen om hvordan dere vil gå fram med dette forholdet deres. Jeg har hatt en lang samtale med Pattie for et par dager siden.." "Vent litt, mamma.. Med Pattie?"

 

 

På dette tidspunktet i samtalen var jeg sikker på at jeg sov og at jeg drømte. Den informasjonen mamma gav meg i løpet av noen få minutter var mye og veldig vanskelig å skjønne. Ellen, Pattie, Scooter, media, Justin, sponsing.. Hva mer var det? Jeg husket ikke. Jeg måtte klype meg selv i armen for å i det hele tatt skjønne at jeg var våken og at dette nå var virkeligheten min. "Ja, jeg snakket med Pattie om forholdet deres og om hvordan hun synes det er å være moren til Justin. Hun er en skjønn dame," svarte mamma og smilte. "Men ja, vi ble enige om at dere to burde snakke sammen og bli enige om hvordan dere vil fortelle verden om forholdet deres. Vi mente kanskje Ellen DeGeneres kunne hjelpe dere med det, men Justin var visst ikke så interessert i den ideen. Han ville faktisk ikke ha en repeat av Selena Gomez og han på den AMA-eventen, som igjen ikke gir mening i og med at han har invitert deg til Billboards." Jeg måtte tenke tilbake på den delen, og jeg husket jo hele situasjonen, men jeg mente jo at det var en helt grei måte å gjøre det på. Eller.. Jeg visste egentlig ikke hva jeg tenkte akkurat nå. Hvordan skulle vi fortelle folk at vi var sammen? Justin hadde jo sagt at han ville svare ærlig neste gang han ble spurt om det. Var det den smarteste måten? Jeg hadde jo heller ikke svart når jeg ble spurt om det dagen før.. Kanskje Justin var sur på meg for at jeg ikke hadde gjort det? Men han skjønte jo ikke norsk heller, så det kunne jo bli vanskelig. Nei, jeg visste faktisk ikke. 

 


 

Legg igjen en kommentar om hva du synes om de 100 delene jeg har lagt ut så langt - ros og ris er flott. Noen som vil lese hva som skjer videre?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
16.10.2014 / 17:53 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 99

Hey loves! Sorry, sorry, sorry *legger seg ned på badgulvet og dør av dårlig samvittighet*. Denne uken har vært alt annet enn rolig og alt annet enn koselig. Jeg hadde ikke tid til overs for noe som helst i går, og da gikk det dessverre utover historien. Men jeg har jo ikke glemt dere! Ny del og nå MÅ VEL Justin komme tilbake snart... Enjoy ♥

 

Når vi kom ut var det fortsatt noen fotografer igjen, og begynte å knipse bilder av oss i det sekundert døra åpnet seg. En reporter dro tak i meg like før jeg skulle gå inn i bilen. "So how was the party?" spurte han og så granskende på meg. "It was amazing," sa jeg. "Did Justin show up?" Jeg smilte høflig. "I didn't see him. Did you?" smilte jeg lurt før jeg satte meg inn i bilen. Jeg kjente at kroppen var sliten og  at jeg gledet meg til å legge meg. Det hadde vært den beste bursdagen noensinne! Og jeg kunne ikke vente med å ringe Justin når jeg kom hjem.

 

 


 

 

DN's POV

 

 "Var det bra?" Mamma stod i døra og smilte lurt. Jeg hadde allerede lagt meg i senga, og var klar for å sove. "Det var helt utrolig bra!" smilte jeg stolt. Mamma var nettopp kommet hjem fra festen, en time etter Celine og meg. Pappa var enda igjen med de siste gjestene, da vi hadde blitt enige om at ingen skulle kastes ut av lokalet. «Så bra da! Men da får du ha god natt da, vennen,» sa mamma og kysset meg i pannen. "Vent litt," sa jeg og satte meg opp i senga. Hun så spørrende på meg. "Justin inviterte meg jo til MTV Billboard Awards". Jeg nølte litt da jeg kjente at jeg var utrolig redd for at hun skulle si nei. "Vi kan snakke om det i morgen," smilte hun. Jeg nikket rolig. "Okei, god natt da," smilte jeg før mamma lukket døra. Jeg dro knærne opp mot brystet og så meg rundt i rommet.

 


Jeg kjente at kroppen var sliten og at jeg helst ville sove, men jeg kjente også en trang for å høre Justin sin stemme før jeg la meg. Jeg sjekket klokken. Ti over fire. Jeg regnet meg fram til hvor mye den var i LA. Sju, tenkte jeg og tok opp telefonen. Jeg skrev inn nummeret til Justin og holdt telefonen spent mot øre. Det ringte flere ganger før det gikk til telefonsvar. Jeg avsluttet samtalen og bestemte meg for å sende han en melding. "Hey handsome! Just came home from my party. Call me :)?" skrev jeg før jeg la telefonen på nattbordet og la meg for å sove. Jeg lå og vred meg i senga en stund før jeg forsvant inn i drømmeland.


Jeg våknet dagen etterpå av at telefonen min ringte. Jeg tok tak i telefonen og la den inntil øret mens jeg enda lå i senga. "Hallo," sa jeg sløvt. "Hei, dette er.." sa damen i andre enden. Jeg fikk ikke med meg hva hun sa hun het eller hvor det va hun ringte fra, så jeg satte meg opp i senga og så på telefonen. Det var et norsk nummer som jeg aldri hadde sett før. "Hallo? Er du der?" hørte jeg henne si. Jeg la telefonen inntil øret igjen og dro fingrene fort gjennom håret. "Ja, unnskyld. Hvem sa du at du var igjen?" sa jeg forvirret og myste før jeg dro føttene opp mot brystet og holdt rundt dem med den ene armen. "Jeg heter Hedda Johnsen og ringer fra TV2," gjentok hun. "Ja, okei," sa jeg og nikket rolig. "Jeg ringer for å få høre litt hva du hadde å si om festen din i går," sa hun glad. Jeg kjente jeg ble stresset. Jeg pleide aldri å ta telefonen når ukjente ringte meg lengre, da de fleste var journaliser som ville ha kommentarer om ditten og datten.

 


"Jeg har ingen kommentarer," svarte jeg fort og konsist. "Men det vil bare ta noen sekunder," sa hun forhåpningsfullt. "Fortsatt ingen kommentar. Hade," sa jeg og la på. Jeg reiste meg fort opp fra senga og tok på meg en svart shorts og en rosa hettegenser. Jeg gikk ned på kjøkkenet og fant mamma sittende ved kjøkkenbordet med PCen. "TV2 ringte meg nettopp," sa jeg og så overrasket på henne. Hun snudde seg mot meg og smilte nervøst. "Ja, TV2, VG, Dagbladet, Side2, NRK, en rekke utenlandske aviser og kanaler," sa hun og holdt oppe telefonen. Jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet. "Sa du noe til dem da?" Hun så granskende på meg. Jeg ristet fort på hodet. "Nei, ingen kommentar sa jeg," og så på henne. "Okei, bra! Vi har ingen kommentar før pappa har fått vært i banken og ordnet med pengene. I tillegg til at jeg venter på en e-post fra Justins representant," sa hun og så ned på dataen sin. Jeg så sjokkert på henne. "Hva er det du sier?" sa jeg fort. "Pappa må i banken med pengene," sa hun uten å ta øynene foran PCen. "Nei, nei. Det andre," sa jeg og viftet litt med hånda. "Åja, ja.. Jeg venter på en e-post fra representanten til Justin," sa hun og så på meg som om hun ikke skjønte hvorfor jeg var så overrasket. "Justin's representant?" sa jeg og myste spørrende på henne. "Ja, det var det jeg sa, var det ikke?" Jeg ristet rolig på hodet og lente meg bak på stolryggen. "Hva skal du med Justin's representant?" spurte jeg og kjente jeg begynte å bli irritert.

 



"Vi må få klarsignal på å kommentere dette angående videoen hans og sponsingen," forklarte hun. Jeg ble mer og mer forvirret for hvert ord som kom ut av munnen hennes. "Sponsingen?" sa jeg. "Ja, han sponset noen greier og donerte bort penger til organisasjonen under ditt navn," smilte hun. Jeg fniste litt og så på henne. "Hæ? Du kødder nå ja?" sa jeg overrasket. "Nei," sa hun fort og så på PCen. Hun leste noe på skjermen og begynte å skrive. "Mamma, hallo?" Jeg var i sjokk og kunne ikke skjønne hva hun snakket om, i tillegg til at det virket som om dette var helt normalt. "Kan du være så snill og forklare meg hva det er som foregår?" sa jeg tydelig irritert. Mamma sukket før hun klikket litt med musa. "Ja, jeg tror kanskje vi må ta en prat," sa hun og så alvorlig på meg.

 


 

Hva skjer? Hva er det mamma holder skjult for deg?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
13.10.2014 / 17:57 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 98

Hey loves! Noen kommenterte at jeg driver å bytter navn på søsteren til DN, og det er sant. Jeg gjør det ikke med vilje altså, men søsteren til hun i boka jeg skriver heter Celine og hun blir ofte dratt inn når jeg skriver av ren vane, haha! MEN søsteren til DN i denne historien heter altså Camilla, så hvis det står noe annet så har jeg bare mikset dem, haha! Ikke meningen - anyways, ny del på en mandag fordi jeg kun oppdaterte med to deler i forrige uke. Enjoy :)

 

Vi danset gjennom flere sanger før jeg snudde meg mot Camilla. "Vent litt, vi må jo ha litt Justin Bieber," smilte jeg og gikk mot DJen. "Kan du sette på MJ og Justin med "Slave to the Rhythm"?" smilte jeg søtt til han. Han nikket og fant den fram. "Den kommer neste," smilte han. Jeg gikk ned på dansegulvet igjen. "Den kommer neste," ropte jeg til Camilla og Sarah. De nikket og danset videre. Sangen startet og jeg sang og danset. Bursdagen min var perfekt.

 


 

DN's POV

 

Etter Camilla, Sarah og jeg hadde danset i noe som føltes ut som flere timer, bestemte jeg meg for å gå rundt og hilse på alle gjestene. Flere og flere hadde trukket seg bort fra dansegulvet og satt nå ved de mange bordene og snakket. Jeg hadde jo invitert hele klassen i tillegg til en del flere, så følte jeg burde hilse på alle. Jentene fra klassen virket kjempeglade og takket meg for å ha invitert dem. Til og med Helle og Vanja var glad for å være der, og takket meg og tok bilder med meg. Etter kanskje en halvtime med å gå rundt og snakke med folk, gikk bort til baren for å få meg noe å drikke. Jeg lente meg mot baren og tok noen slurker med brus mens jeg beundret alle folkene, lokalet og kjente litt på stemningen. Jeg var utrolig glad i akkurat det øyeblikket, men jeg savnet noe. Jeg dro opp mobilen som jeg hadde i en liten veske og sjekket den. Justin hadde enda ikke ringt eller sendt melding, og jeg var litt skuffet. Jeg visste allikevel at det enda var tidlig der borte, så han kom nok til å ringe en gang i løpet av kvelden. Eller han burde ringe. Jeg gikk inn på Twitter og scrollet nedover feeden min da musikken plutselig stoppet. Jeg løftet hodet og prøvde å finne årsaken til det. Jeg scanner rommet før jeg ender opp på DJ-bordet og et smil brer seg over ansiktet mitt.

 



Camilla og Sarah stod ved DJen, og Camilla holdt en mikrofon i hånda og de begge smilte lurt. Jeg så forvirret på dem, men tok noen steg mot dem. "Hey, alle sammen," sa Camilla. "Vi har en overraskelse til *DN*." De begge smilte lurt før Sarah fortsatte. "Ja, så siden Justin ikke hadde mulighet til å komme.." Jeg gikk mot dansegulvet og smilte. "Så ba han om at vi skulle vise en video til deg." De fiklet med noen greier og så kom et lerret ned. Lysene ble dempet og Justin sitt ansikt kom fram. Han smilte mens satt på en stol med en hvit bakgrunn. "Hey *DN*. So since I couldn't be there, I wanted to make a video to you and sing you "Happy Birthday"." Han smilte litt før Dan Kanter kom inn  i bildet og satte seg ved siden av han. Han begynte å spille, mens Justin sang "Happy Birthday". Tårer samlet seg i øynene mine og jeg visste ikke helt om jeg ville le eller grine, men jeg var utrolig glad og jeg savnet han ufattelig mye.

 


"Happy birthday tooo youuu," sang han før han stoppet og smilte inn i kameraet. "But," sa han og smilte lurt. "That's not the only reason!" Jeg så forventningsfullt på han. "I also wanted to invite you to the MTV Billboard Music Awards on April 13th," smilte han. "So I hope you'll come and be my date?!" Jeg nikket som om jeg snakket med han. "So you just let me know, and I'll talk you soon. Oh, and hey everyone. Hope you're enjoying the party. Let's make more wishes come true." Videoen ble avsluttet og gjestene klappet og jublet. Camilla og Sarah kom bort til meg, så jeg smilte til dem og gav dem en klem. "Når gav han dere denne?" sa jeg gråtkvalt og tørket bort en tåre fra kinnet mit.  "I går," smilte Camilla lurt. "Og så har dere ikke vist meg den før nå?" sa jeg overrasket. "Haha, vi kunne jo ikke ødelegge overraskelsen," smilte Sarah og la en hånd rundt skulderen min før hun tok meg med bort til bordet vi satt med.

 

 

 

Flere av gjestene kom bort til oss like etter filmen var vist, og lurte på om det faktisk var Justin som hadde snakket på skjermen. Jeg hadde ledd og sagt at det var nok det. Noen hadde også spurt om Justin og jeg var kjærester, men da hadde jeg bare hevet skuldrene og smilt lurt. Jeg visste liksom ikke hva jeg skulle svare. De fleste hadde uansett gått starstruck fra bordet vårt, mens Camilla og jeg hadde ristet litt på hodet. Vi hadde jo hengt med han i en uke, og tenkte lite over at han var denne store stjernen, sånn bortsett fra når vi så ansiktene våre trykket i sladremagasiner. Etterhvert som klokken ble både ett og to, minket det det med mennesker i lokalet. Camilla, Sarah og jeg bestemte oss dermed for at vi skulle dra hjem.

 

Når vi kom ut var det fortsatt noen fotografer igjen, og begynte å knipse bilder av oss i det sekundert døra åpnet seg. En reporter dro tak i meg like før jeg skulle gå inn i bilen. "So how was the party?" spurte han og så granskende på meg. "It was amazing," sa jeg. "Did Justin show up?" Jeg smilte høflig. "I didn't see him. Did you?" smilte jeg lurt før jeg satte meg inn i bilen. Jeg kjente at kroppen var sliten og  at jeg gledet meg til å legge meg. Det hadde vært den beste bursdagen noensinne! Og jeg kunne ikke vente med å ringe Justin når jeg kom hjem.

 


 

Så Justin kom ikke i bursdagen, men du skal få se han snart! Ting begynner nemlig å gå ganske fort for DN og Justin. Hva tror dere skjer videre?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
11.10.2014 / 17:55 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 97

Viktig! Noen var veldig forvirra i forhold til den her "kjendisfesten" og fotografer og i det hele tatt, så jeg skal prøve å forklare. Er festen realistisk? Ja, kanskje siden Justin egentlig står bak den. Kan man kalle det en kjendisfest når det ikke er kjendiser her? Nei, kanskje ikke. Men det er en historie, så jeg tillater meg litt kreativt spillerom :p Jeg elsker denne delen av historien av en eller annen grunn, og jeg synes det er fint at DN prøver å samle inn penger til Make A Wish. Justin kommer tilbake i historien om ikke så lenge da, so no worries :) Jeg setter umåtelig stor pris på ALLE kommentarer jeg får - både ros og ris. Jeg leser også ALLE kommentarene! Dere er best og noen ganger så vet dere best også, hehe. Jeg håper dere liker delen og at dere vil ha mer :) Ha en finfin lørdagskveld ♥

 

"Dette handler ikke om Justin," svarte jeg. "Jeg har bursdag i dag og hadde et ønske om noe akkurat som mange unge der ute. Jeg var så heldig å få mitt ønske oppfylt, og med denne festen vil jeg gjerne hjelpe flere med å få ønskene sine oppfylt." Reporteren smilte. "Så du og Justin er ikke kjærester?" Jeg smilte lurt og hevet skuldrene. "Det er for meg å vite og for deg å finne ut," sa jeg og alle reportene lo. "Men da får du kose deg på festen din, og gratulere med dagen. Du ser fantastisk ut," sa den NRK-reporteren. "Takk skal du ha," smilte jeg og gikk videre til en ny reporter som tydeligvis var fra et utenlandsk magasin. De samme spørsmålene ble stilt av de aller fleste reporterne. Justin var nevnt opptil flere ganger i alle intervjuene og jeg svarte det samme hver gang. Allikevel kunne jeg kjenne en knute i magen hver gang navnet hans ble nevnt. Det hadde sikkert vært ti ganger lettere å ha han her..

 


 

DN's POV

 

Sarah og Camilla møtte meg like ved inngangen rett før vi skulle gå inn, og jeg kjente at nervene spredte seg raskt i kroppen. Jeg hadde ikke vært inne og sett siden i går, så jeg var litt usikker på hvordan det så ut nå. Og jeg var veldig spent på hva alle gjestene tenkte og hva de synes. Vi gikk opp et par trappetrinn og inn døra. Et par meter innenfor stod det to ganske kjekke gutter, kanskje rundt 20 år, som serverte champagne. Vi tok gladelig i mot glasset og gikk videre inn i lokalet. Det var nydeligere enn jeg hadde husket. Vi hadde pyntet med lilla og sølv over hele lokalet. Det var så gjennomført og det så helt utrolig ekslusivt ut. Det slo nesten pusten ut av meg når jeg skjønte hvor fint det egentlig var. "Så gikk det bra?" Camilla så nysgjerrig på meg. "Ja, det gikk kjempefint. Jeg kan ikke tro at det kom så mange fotografer," smilte jeg ivrig. "I know," svarte Camilla. Vi gikk til baren og fikk oss noe mer å drikke før vi satte oss ved bordet som vi hadde reservert til oss. Flere av gjestene kom bort og ville ha bilde med meg. Camilla var ivrig kameradame og synes det var utrolig kult at alle gjestene var så glade og ivrige etter å ta bilde med meg. Flere av Belieberne jeg hadde bedt kom bort og var utrolig hyggelige! Det så ut som at gjestene koste seg og jeg synes det var utrolig flott at så mange kunne komme! 

 

 

Etter en time så det ut som om alle var kommet, og jeg gikk opp til DJ-bordet. "Hey, listen up," sa DJen i mikrofonen. "Bursdagsjenta har noe å fortelle." Han gav mikrofonen til meg og smilte. "Hey alle sammen, har dere det bra?" smilte jeg. Gjestene ble ville. "Så bra! Hva synes dere om den røde løperen?" sa jeg høyt i mikrofonen. Gjestene jublet høyt. "Yeei," smilte jeg før jeg fortsatte. "Det var fantastisk gøy at så mange kom og tok bilde av dere, og jeg håper å få se de fleste av dere i magasiner og på internett i morgen. Så før vi starter festen skikkelig, vil jeg gjerne fortelle dere litt om hva dere kan gi meg i gave." Jeg så nøye på gjestene som så ganske forventningsfullt på meg. "Som det stod i invitasjonen, så ønsker jeg meg ingen bursdagsgaver i år. Men hvis dere føler for å gi litt allikevel, kan dere donere penger til "Make-A-Wish"-foundation borte ved inngangen. Den hjelper barn og unge som har livstruende diagnoser med å få deres største ønske oppfylt. Det er en fantastisk organisasjon og som dere vet så har Justin for ikke lenge siden oppfylt hans tohundreogtjuefemte ønske gjennom den organisasjonen." Gjestene jublet enda en gang. "Jeg vet, jeg vet," smilte jeg. "Så da gjenstår det bare å si at baren er åpen for alle, og kos dere masse!" Gjestene jublet og musikken begynte igjen.

 

 

 

"Du var fantastisk," smilte Sarah og gav meg en klem. "Takk skal du ha," smilte jeg tilbake. "Danse?" spurte Camilla og så lurt på meg. Jeg nikket før jeg tok en slurk champagne og ble med både Camilla og Sarah på dansegulvet. Vi danset gjennom flere sanger før jeg snudde meg mot Camilla. "Vent litt, vi må jo halitt Justin Bieber," smilte jeg og gikk mot DJen. "Kan du sette på MJ og Justin med "Slave to the Rhythm"?" smilte jeg søtt til han. Han nikket og fant den fram. "Den kommer neste," smilte han. Jeg gikk ned på dansegulvet igjen. "Den kommer neste," ropte jeg til Camilla og Sarah. De nikket og danset videre. Sangen startet og jeg sang og danset. Bursdagen min var perfekt.

 


 

Mer? 

 

Innlegg av Christine Selnes

Oppdatert av Christine Selnes 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
08.10.2014 / 15:23 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 96

Hey loves! Endelig onsdag og det betyr ny del av "The Impossible". Woohoo. Enjoy!

 

Jeg hadde jo invitert hele klassen min i tillegg til en rekke andre mennesker og flere Beliebere, så det var ikke manko på folk i alle fall. Jeg hadde også oppfordret alle til å ta på seg de fineste dressene og kjolene, da jeg hadde informert om at bildene sannsynligvis kom til å komme på flere internettsider og magasiner. Mamma hadde virkelig stått på i forhold til media, fordi alt jeg så var egentlig blits og lys og folk. Jeg gikk ut av bilen og jeg fikk den samme overveldene følelsen som jeg hadde fått når jeg var på nyttårsfesten i LA. Blitsen flashed, folk ropte, stemningen var fantastisk og vi var stjernene. At jeg hadde klart å få dette til, var helt uvirkelig. Jeg var helt ufattelig stolt over meg selv og familien min! Allikevel var det veldig trist at Justin ikke var sammen med meg..

 


 

DN's POV

 

Sara, Camilla og jeg tok noen steg bort til starten av den røde løperen. Den var ikke lang ikke like lang som i LA, men jeg fikk den samme følelsen. En blanding av intens nervøsitet og spenning. Sarah og Camilla gikk litt foran meg, og så ble vi stående noen sekunder og se på at et par jenter fra klassen ble tatt bilde av og dratt til siden for et intervju med en reporter. Jeg smilte når jeg så det. Jeg klarte ikke å la være å være stolt over meg selv. Sarah, Camilla og jeg tok noen steg mot det som kaltes for en Step-and-go. På veggen bak oss hadde alle som hadde sponset oss fått reklameplass, der "Make A Wish" dominerte siden de var organisasjonen vi støttet. Det var noen lokale firmaer og så var det noen firmaer jeg aldri hadde hørt som hadde sponset oss med diverse ting. Jeg stilte meg sammen med jentene og vi smilte til havet av blits. Det var blendende, men det var så fantastisk at det gjorde ikke noe.

 

 

 

Camilla og Sarah hvisket noe til hverandre før de begge trakk seg bort litt, slik at jeg ble tatt bilde av helt alene. Det var litt skummelt, men jeg prøvde å stille meg slik at jeg fikk vist kjolen fra alle vinkler. Jeg hadde jo googlet "red carpet pictures" når jeg holdt på med forberedelsene, så da hadde jeg lært meg forskjellige måter å stå på, slik at paparazziene kunne få flest mulig og best mulig bilder. Etter noen sekunder med intens posering, tok jeg noen forsiktige steg bort mot mediatorget som var like ved inngangen. Camilla og Sarah gikk så tilbake og ble tatt bilder av alene. Jeg smilte til noen reportere som vinket meg bort, og jeg visste jo at dette var en nødvendig del av hele kaoset. Mamma hadde gått igjennom denne delen med meg opp til flere ganger, og sagt at jeg måtte bare ta meg tid til å svare på spørsmål. Hvis ikke, så kunne jeg like gjerne være hjemme.

 




TV2, NRK og Se og Hør stod klar med mikrofonene, men det var TV2-reporteren som stilte seg fremst, tydelig interessert i å få spørre spørsmålene. "Hvordan føles det å arrangere en egen kjendisfest?" spurte reporteren, en ung dame med langt blondt hår og en nydelig rød kjole, tydelig kledd for anledningen. "Det føles helt fantastisk, selv om det har vært mye arbeid bak," smilte jeg og ventet på neste spørsmål. "Hadde du gjort dette hvis du ikke hadde vært sammen med Justin?" Jeg så meg litt rundt, la merke til at det kom flere og flere gjester før jeg vendte hodet mot mikrofonenen igjen. "Dette handler ikke om Justin," svarte jeg. "Jeg har bursdag i dag og hadde et ønske om noe akkurat som mange unge der ute. Jeg var så heldig å få mitt ønske oppfylt, og med denne festen vil jeg gjerne hjelpe flere med å få ønskene sine oppfylt." Reporteren smilte. "Så du og Justin er ikke kjærester?" Jeg smilte lurt og hevet skuldrene. "Det er for meg å vite og for deg å finne ut," sa jeg og alle reportene lo. "Men da får du kose deg på festen din, og gratulere med dagen. Du ser fantastisk ut," sa den NRK-reporteren. "Takk skal du ha," smilte jeg og gikk videre til en ny reporter som tydeligvis var fra et utenlandsk magasin. De samme spørsmålene ble stilt av de aller fleste reporterne. Justin var nevnt opptil flere ganger i alle intervjuene og jeg svarte det samme hver gang. Allikevel kunne jeg kjenne en knute i magen hver gang navnet hans ble nevnt. Det hadde sikkert vært ti ganger lettere å ha han her..

 


 

Hva synes dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 22:35 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 95

Hey loves! Tusen takk for alle søte kommentarer og tips i kveld. Det var superkoselig å sitte foran dataen og skrive for dere! Jeg håper dere får en nydelig fin start på den nye uka og nye deler kommer på onsdag! Enjoy ♥

 

Jeg gjorde en liten happy dance med lappen i den ene hånda, før mamma avbrøt meg. "Dere må gjøre dere ferdige da," sa hun. "Pappa kommer å henter dere om tjue minutter." Vi satte oss ned i stolene og fikk unnagjort siste finish før vi tok på oss kjolene. Damene på spaet hjalp oss med å få dem på og sjekket over både sminke og hår før de gav oss et klarsignal. Jeg snudde meg til mamma mens vi stod i lobbyen og ventet på pappa. "Så alt er klart? Den røde løperen, media, og lokalet?" spurte jeg og så på henne. "Ja, jeg kom nettopp derifra og alt ser kjempebra ut," sa mamma og smilte beroligende til meg. "Okei, så bra," svarte jeg og sukket. "Er du nervøs?" Mamma så spent på meg og jeg nikket. Nervøs? Det var vel kanskje bare en av mange følelser som satt i kroppen min.

 


 

DN's POV

 

Pappa kom inn i lobbyen og hentet oss. Han hadde på seg en svart dress med rosa skjorte, og han så veldig kjekk ut der han stod. Mamma hadde selvfølgelig også pyntet seg og hadde på seg en lang, svart kjole som var ganske løs på kroppen hennes. Hun var også veldig fin, selvfølgelig. Vi var alle veldig fine for å være helt ærlig, og med den festen vi hadde stelt i stand, selvfølgelig var det viktig at vi var fine. Pappa geleidet oss ut av lobbyen og jeg gispet når jeg så hva han hadde fikset for oss. Det stod en stor limousin utenfor og foran den stod en hvit lexus som skulle frakte mamma og pappa. De hadde ingen interesse av å gå den røde løperen, så de skulle snike seg inn bakveien og holde oppsyn med gjestene som selvfølgelig ankom før oss. Camilla, Sarah og jeg satte oss inn og der ble vi også servert alkoholfri cider. Vi ble jo faktisk behandlet som ordentlige kjendiser!

 

Kjolen og håret til DN :)

 

"Har du snakket med Justin i dag?" spurte plutselig Camilla og så spent på meg. Jeg ristet på hodet og sjekket mobilen min. "Han ligger jo ni timer bak oss, så han er vel kanskje ikke våken enda," sa jeg og smilte. "Han sende meg en melding i morges da og gratulerte meg med dagen." Sarah nikket og smilte til meg. "Men da ringer han deg vel en gang i kveld," sa hun før Camilla byttet samtaleemne. "Men seriøst, tenk at vi fikk dette til da," sa hun og børstet noe av kjolen hennes. "Jeg vet," svarte jeg mens jeg nikket. "Det er helt utrolig. Og at mamma og pappa ble med på det er jo enda sykere," smilte Camilla. "Ja, men det er jo for en god sak, og jeg tenker at hvis mine venner og noen av Belieberne kan få den samme kjendis-opplevelsen som vi fikk når vi var i LA, så er det verdt det," sa jeg. "Jeg håper vi klarer å få inn litt penger til Make-A-Wish-organisasjonen i kveld," sa Sarah smilende. "Mamma ordnet jo invitasjonene slik at det stod at jeg ikke ønsket gaver, så jeg håper vi får det til," svarte jeg. Festen min var bygd opp rundt den opplevelsen jeg hadde hatt på den røde løperen i LA på nyttårsaften, men jeg ville også samle inn litt penger til en veldedig organisasjon. Diskusjonen mellom meg og Camilla om hvilken vi skulle velge hadde ikke vart så lenge, spesielt siden Camilla hadde vært involvert i litt frivilligarbeid med Make A Wish når hun var på utveksling i USA. Justin støttet jo også Make A Wish, så dermed bestemte jeg meg for å arrangere en fest med mediadekning, rød løper og innsamling av penger til organisasjonen. Temaet var så enkelt og greit som "Make A Wish come true".

 



Jeg var stolt og jeg satt med en million forskjellige følelser i det vi rullet opp ved siden av den røde løperen som igjen førte til den berømte "Step-and-Go". Det var der alle gjestene ble tatt bilde av og noen kunne være så heldig å bli intervjuet. Jeg hadde jo invitert hele klassen min i tillegg til en rekke andre mennesker og flere Beliebere, så det var ikke manko på folk i alle fall. Jeg hadde også oppfordret alle til å ta på seg de fineste dressene og kjolene, da jeg hadde informert om at bildene sannsynligvis kom til å komme på flere internettsider og magasiner. Mamma hadde virkelig stått på i forhold til media, fordi alt jeg så var egentlig blits og lys og folk. Jeg gikk ut av bilen og jeg fikk den samme overveldene følelsen som jeg hadde fått når jeg var på nyttårsfesten i LA. Blitsen flashed, folk ropte, stemningen var fantastisk og vi var stjernene. At jeg hadde klart å få dette til, var helt uvirkelig. Jeg var helt ufattelig stolt over meg selv og familien min! Allikevel var det veldig trist at Justin ikke var sammen med meg..

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 21:48 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 94

Jeg gikk ned trappa og der stod Camilla, mamma og pappa klar med kake og bursdagssang. Jeg smilte før jeg blåste ut mine 17 lys, og funderte på hvordan mamma alltid fikk plass til lysene på den lille kakebiten. "Tusen takk," smilte og gav de en klem hver. "Er du klar for bursdagsfrokost?" spurte mamma spent mens hun gikk inn på kjøkkenet og viste meg bordet. Hun gikk alltid all out når det var bursdag og dagen i dag var ikke annerledes. "Åh, jeg elsker bursdager," smilte jeg og så takknemlig på henne. Bordet var fylt med muffins, kake, brownies, egg, bacon og diverse pålegg - ja, alt jeg kunne tenke meg å spise på bursdagen min. Alle sammen satte seg ned ved bordet og begynte å spise.

 

 


 

 

DN's POV

 

 

"Er du spent på kvelden?" sa Camilla og så på meg før hun tok en bit av maten sin. Jeg nikket ivrig og prøvde å svelge. "Ja, jeg kan ikke tro at vi har fått det til," smilte jeg stolt før jeg tok en slurk appelsinjuice. "Ja, det krevde en del arbeid," sa pappa og blinket til meg. "Ja, og jeg vil bare si at jeg er så utrolig takknemlig for all hjelp jeg har fått," sa jeg og smilte til både mamma og pappa. "Jeg mener, jeg kunne virkelig ikke klart dette uten dere." Mamma og pappa smilte stolt til hverandre, før Camilla reiste seg og gikk ut i stuen. Hun kom inn med en pose med gaver. "Det er kanskje på tide at du får bursdagsgavene dine," sa hun og gav posen til meg. Jeg smilte mens jeg ryddet litt plass på bordet og la gavene der før jeg åpnet dem en etter en. Jeg fikk en del penger fra tanter, onkler og besteforeldre, mens jeg fikk et nydelig smykkesett i hvitt gull fra Camilla. Jeg smilte og takket for gavene. Mamma og pappa så litt på hverandre, før mamma snudde seg mot meg. "Okei, så det var ingen gave fra oss der. Og det er fordi.." Mamma stoppet i noen sekunder og jeg så spent på dem begge. "Vi har bestilt time på spa for deg, Camilla og Sarah der dere får ordnet både hår og sminke før festen." Mamma smilte og så spent på meg. "Er du seriøs?" sa jeg glad. Mamma nikket. Camilla så forbauset ut. "Til meg også?" spurte hun og så forvirret på mamma. Hun nikket før Camilla satte i et gledeshyl, og Camilla og jeg nærmest hoppet på mamma og pappa. 

 



Pappa kjørte oss til spaet like før klokken var tre, og satte oss av. Vi var spente alle tre og gledet oss til å bli dullet med før festen. Vi gikk inn på spaet og ble anvist til et privat rom, der to damer stod klar til å fikse både hår og sminke. Sarah, Camilla og jeg satte oss ned i hver vår stol, og ble servert alkoholfri cider med en jordbær i ble servert til oss. Det tok nesten to og en halv timer for at alle tre var klare. Sarah hadde fått lette bølger i det lange, blonde håret sitt, da hun egentlig ikke ønsket seg noe kjempekomplisert. Camilla hadde fått sitte hår oppsatt i en ball i nakken som skulle hjelpe henne å vise fram ryggen på kjolen hennes. Jeg hadde krøllet håret og fått det dratt litt bakover. Det var en helt nydelig hårfrisyre og jeg visste ikke hvordan de haddde fått det til. Vi smilte til speilbildet av oss, og den ene damen tok masse bilder av oss mens vi stod der og også mens vi ordnet oss. 

 

 

Mamma kom like før pappa skulle hente oss og gav oss kjolene. De var alle tre lagt i hvite esker for å gjøre dem lettere å frakte. Jeg hadde bestilt en nydelig babyrosa maxikjole fra Nelly  og gledet meg til å ta den på meg, selv om jeg var en smule redd for at noen andre på festen kanskje kunne ha funnet på og kjøpt den samme. Jeg så spent på eska mi før jeg åpnet den. "Dette er ikke kjolen min," sa jeg sjokkert og tok ut kjolen. Den var lang og hvit med masse nydelige diamanter og perler på brystet. "Se på kortet i esken," smilte mamma lurt og så på Camilla og Sarah. Det var like før de begynte å hoppe opp og ned av spenning, noe som gjorde meg litt nervøs. Jeg hang kjolen over stolen før jeg tok opp lappen som lå i eska. "Wanted you to have this. Love, Justin." Jeg snudde lappen mot Camilla og Sarah. "Æææh, han sendte meg en kjole," hylte jeg mens Camilla og Sarah begynte å le. Jeg gjorde en liten happy dance med lappen i den ene hånda, før mamma avbrøt meg. "Dere må gjøre dere ferdige da," sa hun. "Pappa kommer å henter dere om tjue minutter." Vi satte oss ned i stolene og fikk unnagjort siste finish før vi tok på oss kjolene. Damene på spaet hjalp oss med å få dem på og sjekket over både sminke og hår før de gav oss et klarsignal. Jeg snudde meg til mamma mens vi stod i lobbyen og ventet på pappa. "Så alt er klart? Den røde løperen, media, og lokalet?" spurte jeg og så på henne. "Ja, jeg kom nettopp derifra og alt ser kjempebra ut," sa mamma og smilte beroligende til meg. "Okei, så bra," svarte jeg og sukket. "Er du nervøs?" Mamma så spent på meg og jeg nikket. Nervøs? Det var vel kanskje bare en av mange følelser som satt i kroppen min.

 

 


 

 

Rød løper? WHAT? Hva skjer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 21:06 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 93

"Well, so about the birthday party," sukket han og nervene bygde seg opp i magen. Jeg visste hvor dette skulle gå, og jeg visste ikke om jeg ville høre han si det. "And there an article out today, and Scooter felt that if I were to come to the party, it would take away from the cause," forklarte han og jeg skjønte det. Og det sugde. Jeg ville ikke skjønne det. Jeg ville jo ha han der, men samtidig så ville jeg jo gjennomføre ideen. "Yeah, I understand," sukket jeg og mamma så plutselig på meg. Av en eller annen grunn, så følte jeg at hun visste det allerede. Mamma altså.. "But I really wish I could be there, you know," sa han og det gjorde at jeg følte meg litt bedre. "Yeah, I know," svarte jeg og la en hånd på panna mi. Vi avsluttet samtalen etter at jeg hadde fortalt han litt om hva vi hadde gjort med bursdagen min. Jeg så på mamma og sukket, før jeg forklarte hva han sa. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å føle at jeg var skuffet..

 


 

DN's POV

 

Dagen før den store dagen dro Camilla, Sarah og jeg til lokalet som pappa hadde klart å få sponset. Lokalet var et gigantisk ballrom på et av byens mest fancye hoteller og det hadde plass til langt flere enn jeg hadde invitert. Hvordan pappa fikk dem til å sponse dette nydelige lokalet, maten og drikke var absolutt langt forbi mine villeste fantasier! Camilla kjørte oss bort til lokalet og parkerte i parkeringshuset til hotellet. Når vi kom inn i resepsjonen, gikk jeg bort og spurte hvor vi skulle inn. Hun forklarte veldig høflig at det var en egen inngang til ballsalen som vi skulle bruke i morgen, men at vi bare kunne gå inn i restauranten så skulle de vise oss hvor vi skulle gå inn. Jeg dro med meg jentene og så ble vi vist inn. Jeg gispet når jeg så det og jeg måtte holde meg fast i Sarah for å ikke falle over. "Det er helt nydelig," hvisket Camilla og beundret rommet. "Jeg vet.. Dette kommer til å bli fantastisk," hvisket jeg tilbake og betraktet alt som var der. Ballrommet inneholdt tre barer, flere forskjellige sittegrupper og et gigantisk dansegulv i midten. Rommet var lyst og det var en ganske stilren feel inne i rommet. Dette kom til å bli perfekt.

 



Mamma kom plutselig inn fra en annen del av rommet og ropte på oss. "Så hva synes dere?" sa hun og holdt ut begge armene. "Det er fantastisk, mamma," sa jeg mens jeg sprang bort til henne og gav henne en klem. Sarah og Camilla kom tuslende etter oss, og det ble stille i noen sekunder før Sarah plutselig åpnet munnen. "Så hvordan skal vi dekorere det?" spurte hun og så spent på meg. Jeg så på mamma, som da åpnet munnen sin. "Bak der står det esker med dekorasjoner, og DN har full kontroll på hvordan hun vil ha det. Espen og Patrick som står ved baren er til deres disposisjon, så det er bare å sette dem i arbeid om det er noen av bordene eller noe sånn dere vil ha byttet på," smilte hun mens hun pekte på Espen og Patrick, som var to rimelige kjekke bartendere i 20-årene. De kom bort og det gikk ikke lange tiden før alle hadde fått sine oppgaver i forhold til hva som måtte gjøres. Jeg gikk rundt og sjekket at alt ble gjort rett. Dette kom til å bli heeeelt fantastisk, tenkte jeg og smilte fra øre til øre.

 

 

Bursdagen til DN

 

Dagen var endelig kommet og jeg var mer spent enn noensinne. Mamma hadde som fast bursdagstradisjon at hun lagde frokost til klokken var elleve når bursdagen lå i en helg. Dermed ventet jeg til klokken var fem på elleve før jeg bevegde meg ut av senga, spent og nervøs på en gang. Jeg gikk ned trappa og der stod Camilla, mamma og pappa klar med kake og bursdagssang. Jeg smilte før jeg blåste ut mine 17 lys, og funderte på hvordan mamma alltid fikk plass til lysene på den lille kakebiten. "Tusen takk," smilte og gav de en klem hver. "Er du klar for bursdagsfrokost?" spurte mamma spent mens hun gikk inn på kjøkkenet og viste meg bordet. Hun gikk alltid all out når det var bursdag og dagen i dag var ikke annerledes. "Åh, jeg elsker bursdager," smilte jeg og så takknemlig på henne. Bordet var fylt med muffins, kake, brownies, egg, bacon og diverse pålegg - ja, alt jeg kunne tenke meg å spise på bursdagen min. Alle sammen satte seg ned ved bordet og begynte å spise.

 


 

Mer? 

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 20:20 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 92

Hey loves! Norsk del på slutten der :)

 

Justin hadde sagt at han skulle komme, så jeg visste ikke noe annet. Så siden han skulle komme, så tok jeg kontakt med Christine i JDBNorway og lurte på om hun kunne hjelpe meg med å invitere noen Beliebere i nærområdet. Hun hadde vært kjempegira og skrevet om det like etter. Hun satt meg i kontakt med flere av jentene som bodde i området, og det var også noen som lurte på om de kunne komme selv om de ikke bodde i området. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, men når jeg spurte mamma så hadde hun sagt ja uten å nøle. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men jeg gledet meg og spesielt jo nærmere dagen kom. Dette var den mest fantastiske ideen jeg noensinne hadde hatt, og jeg var så glad for at jeg hadde fått foreldrene mine med på det. Nå var det bare å håpe at Justin skulle komme!

 


 

Justin's POV

 

Jeg satt i stua og sjekket Twitter når Victoria kom inn døra. Jeg snudde meg og så på henne mens hun gikk mot meg. Hun dro av seg solbrillene og satte dem på hodet. Hun hadde et alvorlig uttrykk i ansiktet hennes, men jeg var egentlig vant med det. Hun pleide nemlig å bruke noen deler av dagen sin på å sjekke hvilke historier som var ute om meg. "What's up?" sa jeg og så spent på henne. "Well," sukket hun og satte seg ned i sofaen sammen med meg. "I talked to Scooter and bad news." Jeg sukket. Jeg visste nøyaktig hvor dette skulle. "Since the press has been highly involved in the process of this birthday party for DN, they managed to connect the dots and a magazine, who is not invited to the party, just ran a story on how you are supporting the 'Norwegian Belieber' with money."

 

 

Jeg ristet oppgitt på hodet. "She is a Norwegian Belieber, but she's also my girlfriend," forklarte jeg. "Well, you and DN haven't exactly gone out and said that you are a couple. But the magazine is right, unforunately." Hun så på meg og jeg ble bare enda mer skuffet. "So Scooter has decided that it will be a bad idea for you to go to the party, as it will overshadow her attempt of raising awareness," forklarte hun, og uansett hvor lite jeg likte det, så skjønte jeg poenget. Og det var vel kanskje det som var verst. Ikke det at jeg ikke kunne komme, men jeg kunne ikke dra i bursdagen hennes fordi jeg var Justin Bieber. Victoria og jeg snakket litt om hvordan planleggingen hadde gått, før jeg dro telefonen fram og gjorde meg klar til å ringe DN. Hun kom til å bli så skuffet..

 

DN's POV

 

Det var tre dager til bursdagsfesten min skulle være, og jeg kjente jeg ble mer og mer nervøs for hvert eneste minutt som gikk. Mamma og jeg satt ved kjøkkenbordet og gikk over noen detaljer da telefonen min ringte. Jeg så fort ned på den og kjente hjertet mitt dunke fortere og hardere. "Det er Justin," sa jeg og så spent på mamma. Jeg tok telefonen og sveipet over den før jeg la telefonen inntil øret. "Hey Justin," sa jeg i telefonen og smilte. "Hey babe," sa han i andre enden og stemmen hans gjorde at hjertet mitt nesten hoppet ut av brystet. "What are you doing?" spurte jeg med en munter tone. "Nothing really. I'm headed to the studio in a bit. You know, finishing that song I told you about," svarte han. "Yeah, the song. Is it coming along or what?" spurte jeg fort, men interessert. "Yeah, but I'm missing something and I don't know what it is. Hopefully I'll figure it out today," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Good, I'm glad," sa jeg og ventet på at svar.

 

 

"Well, so about the birthday party," sukket han og nervene bygde seg opp i magen. Jeg visste hvor dette skulle gå, og jeg visste ikke om jeg ville høre han si det. "And there an article out today, and Scooter felt that if I were to come to the party, it would take away from the cause," forklarte han og jeg skjønte det. Og det sugde. Jeg ville ikke skjønne det. Jeg ville jo ha han der, men samtidig så ville jeg jo gjennomføre ideen. "Yeah, I understand," sukket jeg og mamma så plutselig på meg. Av en eller annen grunn, så følte jeg at hun visste det allerede. Mamma altså.. "But I really wish I could be there, you know," sa han og det gjorde at jeg følte meg litt bedre. "Yeah, I know," svarte jeg og la en hånd på panna mi. Vi avsluttet samtalen etter at jeg hadde fortalt han litt om hva vi hadde gjort med bursdagen min. Jeg så på mamma og sukket, før jeg forklarte hva han sa. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å føle at jeg var skuffet..

 

Hva synes dere så langt? Gira på bursdag? 15 kommentarer låser opp ny del!

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Jeg satt i stua og sjekket Twitter når Victoria kom inn døra. Jeg snudde meg og så på henne mens hun gikk mot meg. Hun dro av seg solbrillene og satte dem på hodet. Hun hadde et alvorlig uttrykk i ansiktet hennes, men jeg var egentlig vant med det. Hun pleide nemlig å bruke noen deler av dagen sin på å sjekke hvilke historier som var ute om meg. "Hva skjer?" sa jeg og så spent på henne. "Vel," sukket hun og satte seg ned i sofaen sammen med meg. "Jeg snakket med Scooter og dårlige nyheter." Jeg sukket. Jeg visste nøyaktig hvor dette skulle. "Siden pressen har vært veldig involvert i prosessen av denne bursdagsfesten for DN, så har de klart å koble all informasjonen og et magasin, som ikke er invitert på festen, har nettopp lagt ut en artikkel om at du støtter den 'norske belieberen' med penger."

 

Jeg ristet oppgitt på hodet. "Hun er en norsk belieber, men hun er også kjæresten min," forklarte jeg. "Vel, du og DN har jo ikke gått ut og sagt at dere er et par. Men magasinet har jo rett, uheldigvis." Hun så på meg og jeg ble bare enda mer skuffet. "Så Scooter har bestemt at det er en dårlig idé for deg å gå på den festen, da det sannsynligvis vil overskygge hennes forsøk på å øke bevissthet," forklarte hun, og uansett hvor lite jeg likte det, så skjønte jeg poenget. Og det var vel kanskje det som var verst. Ikke det at jeg ikke kunne komme, men jeg kunne ikke dra i bursdagen hennes fordi jeg var Justin Bieber. Victoria og jeg snakket litt om hvordan planleggingen hadde gått, før jeg dro telefonen fram og gjorde meg klar til å ringe DN. Hun kom til å bli så skuffet..

 

DN's POV

 

Det var tre dager til bursdagsfesten min skulle være, og jeg kjente jeg ble mer og mer nervøs for hvert eneste minutt som gikk. Mamma og jeg satt ved kjøkkenbordet og gikk over noen detaljer da telefonen min ringte. Jeg så fort ned på den og kjente hjertet mitt dunke fortere og hardere. "Det er Justin," sa jeg og så spent på mamma. Jeg tok telefonen og sveipet over den før jeg la telefonen inntil øret. "Hey Justin," sa jeg i telefonen og smilte. "Hey babe," sa han i andre enden og stemmen hans gjorde at hjertet mitt nesten hoppet ut av brystet. "Hva driver du med?" spurte jeg med en munter tone. "Ingenting egentlig. Jeg er på tur i studioet om en liten stund. Du vet, jeg skal prøve å bli ferdig med den sangen jeg fortalte deg om," svarte han. "Yeah, sangen. Får du til eller?" spurte jeg fort, men interessert. "Yeah, men jeg mangler noe og jeg vet ikke hva det er. Forhåpentligvis finner jeg ut av det i dag," sa han og jeg kunne se for meg at han smilte. "Så bra," sa jeg og ventet på at svar.

 

"Vel, så om den her bursdagfesten," sukket han og nervene bygde seg opp i magen. Jeg visste hvor dette skulle gå, og jeg visste ikke om jeg ville høre han si det. "Og det er en artikkel ute i dag, og Scooter følte at hvis jeg kom på festen, så ville det ta bort fokuset for saken," forklarte han og jeg skjønte det. Og det sugde. Jeg ville ikke skjønne det. Jeg ville jo ha han der, men samtidig så ville jeg jo gjennomføre ideen. "Yeah, jeg forstår," sukket jeg og mamma så plutselig på meg. Av en eller annen grunn, så følte jeg at hun visste det allerede. Mamma altså.. "Men jeg kunne virkelig ønske at du kunne være her, vet du," sa han og det gjorde at jeg følte meg litt bedre. "Yeah, jeg vet," svarte jeg og la en hånd på panna mi. Vi avsluttet samtalen etter at jeg hadde fortalt han litt om hva vi hadde gjort med bursdagen min. Jeg så på mamma og sukket, før jeg forklarte hva han sa. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å føle at jeg var skuffet..

 


 

Hva synes dere så langt? Gira på bursdag? 15 kommentarer låser opp ny del!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 19:37 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 91

"Well, that's what I wanted to talk to you about," fortsatte jeg. "She deserves the best and it is for a great cause and I want to help you guys make her dream come true." Det ble stille i noen sekunder så jeg bestemte meg bare for å fortsette. "My assistant, Victoria, will be at your service and I will pay for everything." Victoria nærmest hoppet opp og ned i stolen og jeg smilte. Hun elsket å holde på med noe annet enn bare mine ting, så dette var en fin utfordring for henne. "Okay, well.. I have to talk to my husband about this, but if what you're saying is true, then I don't see why not," sa hun først veldig nølende og så veldig glad. "Well, great. Let me know and Victoria will contact you," sa jeg og smilte. Vi avsluttet samtalen like etter og jeg kjente at jeg ble lettet. Jeg håpet virkelig at DN skulle få den bursdagsfesten hun ønsket!

 


 

DN's POV

 

Etter en lang og intens skoledag, satt jeg på rommet og gjorde meg ferdig med leksene til dagen etterpå. Det var heldigvis ikke så mye, så det gikk ikke lange tiden før jeg kunne legge bort bøkene. Jeg dro frem macen og surfet litt rundt på diverse sosiale medier, da jeg plutselig hørte navnet mitt. "DN?" Jeg snudde meg rundt og så på den lukkede døren. Jeg svare ikke med en gang fordi jeg lurte på om jeg hadde hørt feil. "DN, kan du komme ned hit?" Det var mamma sin stemme, så jeg reiste meg fort og gikk bort for å åpne døra. "Jaa?" sa jeg bare uten å bevege meg fra dørkarmen. "Har du gjort ferdig leksene dine?" ropte hun fra trappa. "Ja, akkurat ferdig," svarte jeg. "Så bra, kan du komme ned hit en tur da?" spurte hun, og jeg gadd ikke så svare. Jeg hentet telefonen på pulten min, dro en hettegenser over hodet og gikk ned på kjøkkenet. 

 



Mamma og pappa satt ved kjøkkenbordet med hver sin datamaskin. Noen papirer lå i mellom dem og telefonene deres var også på bordet. Jeg tenkte ikke så veldig mye på det før jeg satte meg ned. "Hva skjer?" sa jeg fort. "Vel.." Mamma så på pappa før hun snudde seg mot meg og smilte. "Så vi har snakket og bestemt.." Mamma så på pappa igjen og jeg kjente at jeg ble utålmodig. "Okei? Dere har bestemt?" spurte jeg og så spent på dem begge to. "Ja, vi har bestemt at du skal få den bursdagsfesten som du ønsker," smilte pappa og så på meg. Jeg hoppet nesten av stolen. "Kødder du med meg?" sa jeg og smilte. "Nei, det gjør vi ikke," sa pappa og smilte. Jeg hoppet nesten på mamma og pappa. Jeg gav dem begge en klem og så satte vi oss ned ved kjøkkenbordet. "Jeg kan ikke tro det," sa jeg og visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg var så utrolig glad! "Så hva fikk dere til å ombestemme dere?" Mamma så ned i bordet før hun begynte å prate. "Vi snakket om det og så snakket vi med noen folk, og så virket det som om det kunne bli gjort, så da tenkte vi 'hvorfor ikke'," sa hun og smilte til meg. "Åh, dette er så fantastisk. Tusen hjertelig takk, mamma og pappa. Jeg.. Det er virkelig fantastisk," sa jeg og smilte til dem. "Men det er mye jobb nå, og det første du skal gjøre er å lage en gjesteliste," sa mamma og begynte å trykke rundt på dataen.

 

 

De neste to ukene gikk helt ufattelig fort. Jeg visste helt ærlig ikke hvordan fot jeg stod på til tider i forhold til skolen, skolearbeid og planleggingen av denne eventen. Pappa jobbet med sponsoravtaler, mamma jobbet med mediadekning og jeg jobbet med lokalet, pyntingen og gjestelisten. Justin hadde sagt at han skulle komme, så jeg visste ikke noe annet. Så siden han skulle komme, så tok jeg kontakt med Christine i JDBNorway og lurte på om hun kunne hjelpe meg med å invitere noen Beliebere i nærområdet. Hun hadde vært kjempegira og skrevet om det like etter. Hun satt meg i kontakt med flere av jentene som bodde i området, og det var også noen som lurte på om de kunne komme selv om de ikke bodde i området. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, men når jeg spurte mamma så hadde hun sagt ja uten å nøle. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men jeg gledet meg og spesielt jo nærmere dagen kom. Dette var den mest fantastiske ideen jeg noensinne hadde hatt, og jeg var så glad for at jeg hadde fått foreldrene mine med på det. Nå var det bare å håpe at Justin skulle komme!

 

 


 

Bursdagfesten? Kommer Justin eller ikke?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 18:34 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 90

Han la hendene rundt midjen min og jeg la armene mine rundt nakken hans. Han trakk seg ut og la hodet sitt på skuldra mi. "I'll miss you, baby," hvisket han i nakken min. Tårene truet bak øynene mine når jeg hvisket tilbake. "I'll miss you too, boyfriend." Etter en liten stund gikk vi bort til mamma sin bil og Justin kysset meg enda en gang før jeg satte meg inn. Mamma satt allerede i bilen og ventet på meg. "I love you, DN," sa han mykt og lente seg ned og kysset meg enda en gang. "I love you too, Justin. Have a safe flight," smilte jeg og Justin nikket før han lukket døra og mamma begynte å kjøre. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra, og jeg hadde hvertflal ikke lyst at Justin skulle dra. Jeg håpet bare at han kom om tre uker, slik at jeg fikk sett han igjen. Jeg var virkelig dødsforelska i den gutten.

 


 

Justin's POV

 

Jeg hadde vært hjemme i LA i nesten en dag nå, og jeg var på vei bort til studioet for å møte Scooter. Jeg hadde hatt en sang i hodet mitt en stund og jeg visste ikke helt hva sangen handlet om enda, men det var et eller annet i hodet mitt som måtte komme ut. Jeg svingte inn på parkeringsplassen og Hugo stod allerede klar utenfor. Paparazziene var selvfølgelig på plass, men det var ikke lange veien til døra så jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg gikk raskt inn i bygningen og fulgte gangen til jeg kom til studioet. "There you are, Justin." Scooter reiste seg fra sofaen og kom bort og gav meg en klem. "How have you been? How was Norway? How was DN?" spurte han raskt og han var genuint glad. "I doing good now, Norway was amazing and DN is the best," svarte jeg raskt og smilte til han. "So how have you been?" Scooter hevet skuldrene og smilte til meg. "You know, I've been very busy. But I'm doing great," svarte han. "So I have something I would like to talk to you about before we start with the session," sa jeg og så forhåpningsfullt på han. "Sure, what is it?" spurte han og vi satte oss ned i sofaen. "So DN has an idea for her birthday party which is in about three weeks," begynte jeg og Scooter nikket, så jeg forklarte ideen hennes mens Scooter fulgte nøye med.

 



"Oh really?" sa Scooter og jeg så at han var overrasket. "Yeah, It is a great idea," svarte jeg fort. "Yeah.. I can't believe she would want to do that," sa Scooter og smilet hans var en blanding av glede og overraskelse. "But her parents think it's too expensive and that it would be a lot of work," sa jeg med en skuffet stemme. "Yeah, it would be expensive and a lot of work," bekreftet Scooter. "But what are you asking?" Jeg møtte blikket til Scooter. "I want to help her, so she can have what she wants," svarte jeg. "Well, you know what you have to do in order for you to help her," sa han og la en hånd på skulderen min. "And you know, I'm here to help you achieve that." Jeg smilte takknemlig til han. "Okay, could you make a few phone calls and I'll talk to her mother," sa jeg. "Yeah, sure. I'll help. You should probably get Victoria to help you too," sa han. "Yeah, I sent Victoria on vacay so she should be back on monday," svarte jeg fort. "Okay, good," sa Scooter og gav meg et smil. "She's really amazing that girlfriend of yours." Jeg møtte øynene til Scooter og smilte. "Yeah, she's absolutely the best," sa jeg. "But let's get to work now," sa Scooter og reiste seg. Jeg reiste meg jeg også og gjorde meg klar til å sette i sammen en et eller annet.

 

 

 

Noen dager senere

 

Jeg hadde vært i studioet i nesten to dager i strekk. Jeg hadde en sang i hodet og jeg visste ikke helt hvordan den skulle bli. Melodien var klar, men jeg følte ikke jeg fikk teksten helt til. Så jeg bestemte meg for å fokusere på bursdagen til DN. Klokka var ikke mer enn 12 om dagen, så jeg regnet på tidsforskjellen og bestemte meg for å ringe moren til DN og fortelle henne nyheten. Victoria hadde allerede begynt med planleggingen og hun hadde masse gode ideer, så nå måtte jeg bare få moren til DN med på det. "Victoria?" Jeg ropte ut i luften, da jeg visste at Victoria, assistenten min, var en eller annen plass i huset. "Yeah?" Jeg hørte skritt bak meg, så jeg snudde meg rundt. "There you are," sa jeg og snudde meg tilbake. "I was just going to call her mom, and I just need you to go over the details with me one more time," sa jeg og så på henne. "Sure, let me just get my note pad," svarte hun og forsvant ut av stua før hun returnerte noen sekunder senere. "Okay, so here's the plan," sa hun og begynte å fortelle. Jeg nikket ettehvert som hun snakket.

 

"And if they feel comfortable with doing some of this, no one will know you really had anything to do with it," avsluttet hun og smilte til meg. "Great, thank you. I'll get her on the phone," sa jeg og klikket rundt på telefonen for å finne fram kontakten til mammaen til DN. Fire ring senere og en munter stemme møtte meg i andre enden. "Hey Justin, so happy you called," sa hun og jeg kunne se for meg at hun smilte. "Hey, thank you," sa jeg og smilte mens jeg så på Victoria som fulgte nøye med. "So what do I owe this pleasure?" spurte hun muntert. "Well, DN told me about what she wished for her birthday party," begynte jeg og hun avbrøt meg ganske kjapt. "Yeah, I know it's a great idea but it will be very expensive and a lot of work, and we don't even know if it would actually work out," svarte hun og jeg kunne høre en smule skuffelse i stemmen hennes. "Well, that's what I wanted to talk to you about," fortsatte jeg. "She deserves the best and it is for a great cause and I want to help you guys make her dream come true." Det ble stille i noen sekunder så jeg bestemte meg bare for å fortsette. "My assistant, Victoria, will be at your service and I will pay for everything." Victoria nærmest hoppet opp og ned i stolen og jeg smilte. Hun elsket å holde på med noe annet enn bare mine ting, så dette var en fin utfordring for henne. "Okay, well.. I have to talk to my husband about this, but if what you're saying is true, then I don't see why not," sa hun først veldig nølende og så veldig glad. "Well, great. Let me know and Victoria will contact you," sa jeg og smilte. Vi avsluttet samtalen like etter og jeg kjente at jeg ble lettet. Jeg håpet virkelig at DN skulle få den bursdagsfesten hun ønsket!

 

Så denne bursdagsfesten har vært snakk om leeeeenge. Hva tror du at bursdagsfesten skal handle om?

 

 


Norsk del

 

Justin's POV

 

Jeg hadde vært hjemme i LA i nesten en dag nå, og jeg var på vei bort til studioet for å møte Scooter. Jeg hadde hatt en sang i hodet mitt en stund og jeg visste ikke helt hva sangen handlet om enda, men det var et eller annet i hodet mitt som måtte komme ut. Jeg svingte inn på parkeringsplassen og Hugo stod allerede klar utenfor. Paparazziene var selvfølgelig på plass, men det var ikke lange veien til døra så jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg gikk raskt inn i bygningen og fulgte gangen til jeg kom til studioet. "Der er du, Justin." Scooter reiste seg fra sofaen og kom bort og gav meg en klem. "Hvordan har du hatt det? Hvordan var Norge? Hvordan har DN det?" spurte han raskt og han var genuint glad. "Jeg har det veldig bra nå, Norge var fantastisk og DN er den aller beste," svarte jeg raskt og smilte til han. "Så hvordan har du det?" Scooter hevet skuldrene og smilte til meg. "Du vet, jeg har vært veldig opptatt. Men jeg har det veldig bra," svarte han. "Så jeg har noe jeg vil snakke med deg om før vi starter å spille inn," sa jeg og så forhåpningsfullt på han. "Selvfølgelig, hva er det?" spurte han og vi satte oss ned i sofaen. "Så DN har en ide for bursdagsfesten sin som er om ca. tre uker," begynte jeg og Scooter nikket, så jeg forklarte ideen hennes mens Scooter fulgte nøye med.

 

"Åh seriøst?" sa Scooter og jeg så at han var overrasket. "Yeah, det er en fantastisk idé," svarte jeg fort. "Yeah.. Jeg kan ikke tro at hun vil gjøre det," sa Scooter og smilet hans var en blanding av glede og overraskelse. "Men foreldrene mener det er for dyrt og at det kom til å bli veldig mye jobb," sa jeg med en skuffet stemme. "Yeah, det kommer til å bli dyrt og mye arbeid," bekreftet Scooter. "Men hva er det du spør om?" Jeg møtte blikket til Scooter. "Jeg vil hjelpe henne, slik at hun kan få det hun vil ha," svarte jeg. "Vel, du vet hva du må gjøre for å kunne hjelpe henne," sa han og la en hånd på skulderen min. "Og du vet, jeg er her for å hjelpe deg med å hjelpe deg å oppnå dette." Jeg smilte takknemlig til han. "Okay, kunne du ha tatt noen telefonsamtaler og så kan jeg snakke med moren hennes," sa jeg. "Yeah, selvfølgelig. Jeg kan hjelpe. Du burde kanskje få Victoria til å hjelpe deg også," sa han. "Yeah, jeg sendte Victoria på ferie så hun burde være tilbake på mandag," svarte jeg fort. "Okay, flott," sa Scooter og gav meg et smil. "Hun er virkelig fantastisk den kjæresten din." Jeg møtte øynene til Scooter og smilte. "Yeah, hun er den absolutte beste," sa jeg. "Men la oss starte å arbeide nå," sa Scooter og reiste seg. Jeg reiste meg jeg også og gjorde meg klar til å sette i sammen en et eller annet.

 

Noen dager senere

 

Jeg hadde vært i studioet i nesten to dager i strekk. Jeg hadde en sang i hodet og jeg visste ikke helt hvordan den skulle bli. Melodien var klar, men jeg følte ikke jeg fikk teksten helt til. Så jeg bestemte meg for å fokusere på bursdagen til DN. Klokka var ikke mer enn 12 om dagen, så jeg regnet på tidsforskjellen og bestemte meg for å ringe moren til DN og fortelle henne nyheten. Victoria hadde allerede begynt med planleggingen og hun hadde masse gode ideer, så nå måtte jeg bare få moren til DN med på det. "Victoria?" Jeg ropte ut i luften, da jeg visste at Victoria, assistenten min, var en eller annen plass i huset. "Yeah?" Jeg hørte skritt bak meg, så jeg snudde meg rundt. "Der er du," sa jeg og snudde meg tilbake. "Jeg skulle akkurat til å ringe moren hennes, og jeg trenger at du går over detaljene med meg en gang til," sa jeg og så på henne. "Selvfølgelig, la meg bare finne notatblokken min," svarte hun og forsvant ut av stua før hun returnerte noen sekunder senere. "Okay, så her er planen," sa hun og begynte å fortelle. Jeg nikket ettehvert som hun snakket.

 

"Og hvis de føler seg komfortable med å gjøre noe av det her, så er det ingen som trenger å vite at du egentlig hadde noe med det å gjøre," avsluttet hun og smilte til meg. "Flott, takk skal du ha. Jeg skal få henne på telefonen," sa jeg og klikket rundt på telefonen for å finne fram kontakten til mammaen til DN. Fire ring senere og en munter stemme møtte meg i andre enden. "Hey Justin, så glad for at du ringte," sa hun og jeg kunne se for meg at hun smilte. "Hey, takk skal du ha," sa jeg og smilte mens jeg så på Victoria som fulgte nøye med. "Så hva er det jeg skylder denne gleden?" spurte hun muntert. "Vel, DN fortalte meg om hva hun ønsket for bursdagsfesten sin," begynte jeg og hun avbrøt meg ganske kjapt. "Ja, jeg vet at det er en veldig god idé, men det kommer til å bli veldig dyrt og veldig mye arbeid, og vi vet jo ikke om det faktisk kommer til å fungere," svarte hun og jeg kunne høre en smule skuffelse i stemmen hennes. "Vel, det var det jeg hadde lyst til å snakke med deg om," fortsatte jeg. "Hun fortjener det aller beste og det er for en god sak, så jeg vil gjerne hjelpe dere med å oppfylle drømmen hennes." Det ble stille i noen sekunder så jeg bestemte meg bare for å fortsette. "Assistenten min, Victoria, vil hjelpe dere og jeg kan betale for alt." Victoria nærmest hoppet opp og ned i stolen og jeg smilte. Hun elsket å holde på med noe annet enn bare mine ting, så dette var en fin utfordring for henne. "Okay, vel.. Jeg må snakke med mannen min om det her, men hvis det du sier er sant, så ser jeg ikke noen grunn for at det ikke skal gå," sa hun først veldig nølende og så veldig glad. "Så bra. Si i fra og så kan Victoria kontakte deg," sa jeg og smilte. Vi avsluttet samtalen like etter og jeg kjente at jeg ble lettet. Jeg håpet virkelig at DN skulle få den bursdagsfesten hun ønsket!

 


Så denne bursdagsfesten har vært snakk om leeeeenge. Hva tror du at bursdagsfesten skal handle om?

 

Innlegg av Christine Selnes



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 17:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 89

Frokosten ble rullet inn like etter og jeg smilte til alt som var på vogna. Egg, bacon, eggerøre, pannekaker, vafler, nystekte rundstykker, pålegg, frukt - ja, alt du kan se for deg i frokostbuffeten på hoteller var på den vogna. "Are you serious?" sa jeg og så på alt som var der. "Oh, I love pine apples." Jeg tok et stykke med ananas og bet forsiktig i den. "It's absolutely delicious." Justin smilte og satte seg i senga ved siden av meg. Samtalen under frokosten fløt lett og selv om jeg elsket å være sammen med han akkurat nå, så var det en gnagende følelse i magen siden jeg visste at han skulle dra snart. Jeg ville at han skulle være her.. For alltid!

 


 

DN's POV

 

Hugo kom inn på rommet et par timer senere med kofferten sin. Jeg hadde hjulpet Justin med å pakke tingene sine og Hugo sørget nå for at alt skulle bli bært ut i bilen som skulle frakte bagasjen hans til flyet. Justin sjekket rommene for å se om han hadde glemt noe, før han plutselig snudde seg og så på meg. "I'm all packed now," sa han og tok et par steg mot meg. Han hadde et trist ansiktsutrykk og jeg kjente det stakk i magen. "My mom is already downstairs," sa jeg og hevet skuldrene raskt. "Yeah, I know. Let me walk to downstairs," smilte han og tok hånden min. Jeg fulgte etter han ut i gangen, Justin slapp hånden min og la armen rundt skuldrene mine. Han trakk hodet mitt inntil seg og kysset panna mi mens vi gikk mot heisen. "I love you, baby girl," sa han i det vi gikk inn i heisen. "I love you too," smilte jeg og så på han før jeg tok tak i jakken hans og dro han inntil meg. Leppene våre møttes og det var det mest lidenskapelige kysset jeg noensinne hadde hatt før.

 



Vi trakk oss ut og ble stående og smile til hverandre, akkurat i det heisdøra gikk opp. Et par jenter, på kanskje 17 år, kom inn i heisen. Jeg smilte til dem og de så i alle fall tre ganger på oss før de snudde seg mot heisdøra med ryggen mot oss. Justin la hånden sin på korsryggen min og kysset meg raskt på hodet. "Han der ligner på noen," hvisket plutselig hun ene til hun andre. Jeg smilte. Selv om Justin ikke forstod, så forstod ihvertfall jeg hva de sa. "Ja.. Vent litt," sa plutselig hun andre og snudde seg mot Justin, som nå hadde trukket capsen litt lengre ned i ansiktet og hetta over hodet. "You're Justin Bieber," sa hun med en ganske høy stemme. Jeg begynte å le. Jeg klarte ikke å la være.. "Am I?" spurte han sarkastisk og smilte til jentene. "You are.. OH MY GOD," ropte hun og nærmest hoppet opp og ned i heisen. "Seriously.. Stop that.. What if the elev.." Jeg avbrøt han med å legge hånden min på brystet hans. Hjertet hans holdt på å hoppe ut av brystet hans og det var da jeg kom på at han var klaustrofobisk. Jeg måtte holde latteren som boblet i brystet mitt i sjakk. Jeg kunne ikke le når kjæresten min holdt på å hoppe ut av sitt eget gode skinn. 

 

Jentene stoppet helt opp, selvfølgelig. Forhåpentligvis skjønte de det samme, men de begge to stod der og holdt hendene foran munnen sin. Jeg kunne se at tårene formet seg i øynene deres, men jeg visste seriøst ikke helt hva jeg skulle gjøre. Denne heisturen tok altfor lang tid. "Are you okay?" Jeg åpnet munnen min og så bekymret på Justin. Han bare stod der og jeg ante egentlig ikke hva som gikk igjennom hodet hans. "Justin?" Jeg viftet hånda mi foran ansiktet hans, men han reagerte ikke. Heisdøren åpnet seg og Justin gikk ut og jeg måtte bare følge etter. Når vi kom ut så skjønte jeg at vi var i 3. etasje, og Justin pustet ut og inn. "That was seriously scary," sa han plutselig og holdt seg på brystet. Og jeg klarte ikke å holde meg lengre. Jeg begynte å le og jeg snudde meg i prosessen. Jentene hadde fulgt etter oss ut av heisen og jeg lo bare enda mer. "What's so funny?" spurte Justin og jeg kunne se at smilet ikke var langt unna ansiktet hans. "The... Girls.. You.. Face.." var alt jeg klarte å si og da begynte Justin også å le. Jentene stod bare der og så på oss, et forskrekket (?) uttrykk i ansiktet deres. 

 

 

 

Vi klarte å roe oss etter en liten stund, og da fikk jentene bildet de så sårt ønsket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller hva jeg skulle si mens jeg stod der, men hele situasjonen hadde vært hysterisk morsom. Justin og jeg takket jentene og de takket oss tilbake. Justin og jeg bestemte oss for å ta trappen de siste etasjene i stedet for å utsette Justin for enda en scare i heisen. Når vi kom ned i parkeringshuset så jeg at mamma stod og snakket med Hugo. Jeg synes det var veldig morsomt å se lille mamma ved siden av store Hugo. Jeg fulgte Justin bort til bilen hans og jeg kjente at jeg absolutt ikke hadde lyst å se at han skulle dra. Justin tok tak i hånda mi når han kom bort til bilen. Han la noen ting inn i baksetet på bilen før han snudde seg mot meg. "I had fun and I'm really glad we finally made up," smilte han og lente seg inn og kysset meg lett på munnen. "Yeah, no more bullshit now, Justin," smilte jeg men jeg pekte på han samtidig. "I promise, baby. No more bullshit," sa han og holdt ut lillefingeren. Jeg hektet min egen lillefinger rundt hans og lente meg mot han og kysset han enda en gang. Han la hendene rundt midjen min og jeg la armene mine rundt nakken hans. Han trakk seg ut og la hodet sitt på skuldra mi. "I'll miss you, baby," hvisket han i nakken min. Tårene truet bak øynene mine når jeg hvisket tilbake. "I'll miss you too, boyfriend." Etter en liten stund gikk vi bort til mamma sin bil og Justin kysset meg enda en gang før jeg satte meg inn. Mamma satt allerede i bilen og ventet på meg. "I love you, DN," sa han mykt og lente seg ned og kysset meg enda en gang. "I love you too, Justin. Have a safe flight," smilte jeg og Justin nikket før han lukket døra og mamma begynte å kjøre. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra, og jeg hadde hvertflal ikke lyst at Justin skulle dra. Jeg håpet bare at han kom om tre uker, slik at jeg fikk sett han igjen. Jeg var virkelig dødsforelska i den gutten.

 

Er du klar for at han skal dra? 15 kommentarer låser opp en ny del!

 


 

Norsk del 

 

Hugo kom inn på rommet et par timer senere med kofferten sin. Jeg hadde hjulpet Justin med å pakke tingene sine og Hugo sørget nå for at alt skulle bli bært ut i bilen som skulle frakte bagasjen hans til flyet. Justin sjekket rommene for å se om han hadde glemt noe, før han plutselig snudde seg og så på meg. "Jeg er ferdigpakket nå," sa han og tok et par steg mot meg. Han hadde et trist ansiktsutrykk og jeg kjente det stakk i magen. "Mamma er allerede nede," sa jeg og hevet skuldrene raskt. "Yeah, jeg vet. La meg følge deg ned," smilte han og tok hånden min. Jeg fulgte etter han ut i gangen, Justin slapp hånden min og la armen rundt skuldrene mine. Han trakk hodet mitt inntil seg og kysset panna mi mens vi gikk mot heisen. "Jeg elsker deg, baby girl," sa han i det vi gikk inn i heisen. "Jeg elsker deg også," smilte jeg og så på han før jeg tok tak i jakken hans og dro han inntil meg. Leppene våre møttes og det var det mest lidenskapelige kysset jeg noensinne hadde hatt før.

 

Vi trakk oss ut og ble stående og smile til hverandre, akkurat i det heisdøra gikk opp. Et par jenter, på kanskje 17 år, kom inn i heisen. Jeg smilte til dem og de så i alle fall tre ganger på oss før de snudde seg mot heisdøra med ryggen mot oss. Justin la hånden sin på korsryggen min og kysset meg raskt på hodet. "Han der ligner på noen," hvisket plutselig hun ene til hun andre. Jeg smilte. Selv om Justin ikke forstod, så forstod ihvertfall jeg hva de sa. "Ja.. Vent litt," sa plutselig hun andre og snudde seg mot Justin, som nå hadde trukket capsen litt lengre ned i ansiktet og hetta over hodet. "Du er Justin Bieber," sa hun med en ganske høy stemme. Jeg begynte å le. Jeg klarte ikke å la være.. "Er jeg?" spurte han sarkastisk og smilte til jentene. "Du er.. Å HERREGUD," ropte hun og nærmest hoppet opp og ned i heisen. "Seriøst.. Stopp det der.. Hva om heis.." Jeg avbrøt han med å legge hånden min på brystet hans. Hjertet hans holdt på å hoppe ut av brystet hans og det var da jeg kom på at han var klaustrofobisk. Jeg måtte holde latteren som boblet i brystet mitt i sjakk. Jeg kunne ikke le når kjæresten min holdt på å hoppe ut av sitt eget gode skinn. 

 

Jentene stoppet helt opp, selvfølgelig. Forhåpentligvis skjønte de det samme, men de begge to stod der og holdt hendene foran munnen sin. Jeg kunne se at tårene formet seg i øynene deres, men jeg visste seriøst ikke helt hva jeg skulle gjøre. Denne heisturen tok altfor lang tid. "Are you okay?" Jeg åpnet munnen min og så bekymret på Justin. Han bare stod der og jeg ante egentlig ikke hva som gikk igjennom hodet hans. "Justin?" Jeg viftet hånda mi foran ansiktet hans, men han reagerte ikke. Heisdøren åpnet seg og Justin gikk ut og jeg måtte bare følge etter. Når vi kom ut så skjønte jeg at vi var i 3. etasje, og Justin pustet ut og inn. "Det der var seriøst skummelt altså," sa han plutselig og holdt seg på brystet. Og jeg klarte ikke å holde meg lengre. Jeg begynte å le og jeg snudde meg i prosessen. Jentene hadde fulgt etter oss ut av heisen og jeg lo bare enda mer. "Hva er det som er så morsomt?" spurte Justin og jeg kunne se at smilet ikke var langt unna ansiktet hans. "De.. Jentene.. Du.. Ansiktet.." var alt jeg klarte å si og da begynte Justin også å le. Jentene stod bare der og så på oss, et forskrekket (?) uttrykk i ansiktet deres. 

 

Vi klarte å roe oss etter en liten stund, og da fikk jentene bildet de så sårt ønsket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller hva jeg skulle si mens jeg stod der, men hele situasjonen hadde vært hysterisk morsom. Justin og jeg takket jentene og de takket oss tilbake. Justin og jeg bestemte oss for å ta trappen de siste etasjene i stedet for å utsette Justin for enda en scare i heisen. Når vi kom ned i parkeringshuset så jeg at mamma stod og snakket med Hugo. Jeg synes det var veldig morsomt å se lille mamma ved siden av store Hugo. Jeg fulgte Justin bort til bilen hans og jeg kjente at jeg absolutt ikke hadde lyst å se at han skulle dra. Justin tok tak i hånda mi når han kom bort til bilen. Han la noen ting inn i baksetet på bilen før han snudde seg mot meg. "Det var gøy i går og jeg er veldig glad for at vi endelig fikk ordnet opp," smilte han og lente seg inn og kysset meg lett på munnen. "Yeah, ikke noe mer bullshit nå, Justin," smilte jeg men jeg pekte på han samtidig. "Jeg lover, baby. Ikke noe mer bullshit," sa han og holdt ut lillefingeren. Jeg hektet min egen lillefinger rundt hans og lente meg mot han og kysset han enda en gang. Han la hendene rundt midjen min og jeg la armene mine rundt nakken hans. Han trakk seg ut og la hodet sitt på skuldra mi. "Jeg kommer til å savne deg, baby," hvisket han i nakken min. Tårene truet bak øynene mine når jeg hvisket tilbake. "Jeg kommer til å savne deg også, boyfriend." Etter en liten stund gikk vi bort til mamma sin bil og Justin kysset meg enda en gang før jeg satte meg inn. Mamma satt allerede i bilen og ventet på meg. "Jeg elsker deg, DN," sa han mykt og lente seg ned og kysset meg enda en gang. "Jeg elsker deg også, Justin. God tur," smilte jeg og Justin nikket før han lukket døra og mamma begynte å kjøre. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å dra, og jeg hadde hvertflal ikke lyst at Justin skulle dra. Jeg håpet bare at han kom om tre uker, slik at jeg fikk sett han igjen. Jeg var virkelig dødsforelska i den gutten.

 


 

Er du klar for at han skal dra? 15 kommentarer låser opp en ny del!

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 16:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 88

Hey loves! Da er maratonet i gang og jeg kjente at det var NØYAKTIG dette jeg trengte i en tid som denne. Jeg håper dere er like gira og at dere er like flink til å kommentere som sist gang! Den norske versjonen er nederst som i alle delene i maratonet med mindre det nesten bare er norsk i delene. ENJOY ♥

 

"And I talked to your mom.." "Wait, hold up. You talked to my mom?!" spurte jeg overrasket. "Yeah, I didn't want her to worry about you, so I just told her you were here," forklarte han, selv om jeg synes det var ganske rart. "And she said that you could stay here if you wanted. Your sister could come over with your stuff," fortsatte han og jeg nikket bare. "Yeah, I should call her," svarte jeg. "So you're staying the night?" Han så spent på meg og jeg smilte. Justin kom bort og la hendene rundt midja mi igjen. "Yeah, you're in Norway, why shouldn't I?" smilte jeg. "So what should we do while I'm here?" spurte Justin med en forførende stemme. "Oh, I don't know.. Maybe just lay in bed?!" sa jeg og smilte tilbake. Justin lente seg ned og kysset meg igjen. "Sounds like a plan," hvisket han og kysset meg.

 


 

DN's POV

 

Når pizzaen var ankommet ble vi sittende i den ene sofagruppen foran TV'en og spise. TVen var på, men ingen av oss fulgte med på filmen som rullet i bakgrunnen. Justin hadde nettopp foralt om en gang en fan hadde klart å snike seg inn på rommet hans mens han hadde vært på Turné og jeg holdt på å le meg ihjel. Heldigvis hadde ikke Justin oppdaget henne, men Alfredo og Dan Kanter hadde blitt overfalt av denne Beliebern. Justin hadde derimot møtt Belieberen senere på dagen, siden hun faktisk skulle på konserten. Og da hadde hun begynt å gråte fordi hun trodde Justin var sur på henne. Jeg visste helt seriøst ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.



 

"So your birthday is coming up?" spurte Justin plutselig etter noen sekunders med stillhet. "Yeah, in about three-ish weeks," nikket jeg og tok den siste biten av pizzastykket mitt. "And how is the planning coming along?" spurte han og så spent på meg. "Oh, I haven't told you, have I?" sa jeg og tok en slurk av brusen min. Justin ristet på hodet, så jeg gjorde meg klar til å forklare. "Well, the idea for my birthday was declined by my parents. They feel it would be too expensive and too much of a ruckus, so I'm probably just going to stay home and invite some of my friends over for a birthday dinner," sa jeg og så på han. "Oh, that's too bad. It was a really great idea," sa han og smilte. "Yeah, but it would be expensive and it would have to be planned really good for it to work," svarte jeg. "Well, that's too bad.. I would have loved to come back here for that," smilte han og lente seg mot meg for et kyss. Jeg gjengjeldte det før jeg trakk meg tilbake og smilte. "Yeah, I'd love for you to come back here," smilte jeg. Resten av kvelden lå vi på sofaen og slappet av foran TVen. Justin fortalte flere historier fra turneen sin og jeg elsket det. Det var så koselig å se han fra denne siden, og bare det å være sammen med kjæresten sin. Det var en helt fantastisk følelse og jeg visste liksom ikke hva jeg synes om det at han faktisk måtte dra tidlig dagen etterpå. Jeg hadde jo håpet at når han først var her så kunne han i alle fall være til søndagen, men Scooter og teamet hadde visst andre planer. 

 

 

Dagen etterpå våknet jeg av at Justin kysset meg i panna, og hvisket "good morning, beautiful" i øret på meg. Jeg åpnet øynene og så på han. "Good morning, handsome," smilte jeg og Justin lente seg mot meg og kysset meg på munnen. "Did you sleep okay?" spurte han, stemmen var lav, kjærlig. "I slept like a baby," smilte jeg. "Good, I'm glad," sa han. "I have ordered room service for breakfast, so they will be here shortly," sa han og kysset meg enda en gang, men jeg klarte ikke å la være å le. "When were you up?" spurte jeg. "Just about ten minutes ago. The phone is right there, you know," sa han mens han lo og pekte bak seg på nattbordet hvor telefonen til hotellrommet lå. "Oh," lo jeg og like etter banket det på døren og Justin spratt opp av senga. Frokosten ble rullet inn like etter og jeg smilte til alt som var på vogna. Egg, bacon, eggerøre, pannekaker, vafler, nystekte rundstykker, pålegg, frukt - ja, alt du kan se for deg i frokostbuffeten på hoteller var på den vogna. "Are you serious?" sa jeg og så på alt som var der. "Oh, I love pine apples." Jeg tok et stykke med ananas og bet forsiktig i den. "It's absolutely delicious." Justin smilte og satte seg i senga ved siden av meg. Samtalen under frokosten fløt lett og selv om jeg elsket å være sammen med han akkurat nå, så var det en gnagende følelse i magen siden jeg visste at han skulle dra snart. Jeg ville at han skulle være her.. For alltid!

 

Hva synes dere? Er det best når du og Justin ikke krangler eller liker dere drama?

 



 

Norsk del

 

 

DN's POV

 

Når pizzaen var ankommet ble vi sittende i den ene sofagruppen foran TV'en og spise. TVen var på, men ingen av oss fulgte med på filmen som rullet i bakgrunnen. Justin hadde nettopp foralt om en gang en fan hadde klart å snike seg inn på rommet hans mens han hadde vært på Turné og jeg holdt på å le meg ihjel. Heldigvis hadde ikke Justin oppdaget henne, men Alfredo og Dan Kanter hadde blitt overfalt av denne Beliebern. Justin hadde derimot møtt Belieberen senere på dagen, siden hun faktisk skulle på konserten. Og da hadde hun begynt å gråte fordi hun trodde Justin var sur på henne. Jeg visste helt seriøst ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

 

"Så bursdagen din er snart?" spurte Justin plutselig etter noen sekunders med stillhet. "Yeah, om nesten tre uker," nikket jeg og tok den siste biten av pizzastykket mitt. "Og hvordan går planlegging?" spurte han og så spent på meg. "Oh, jeg har ikke fortalt deg det, har jeg?" sa jeg og tok en slurk av brusen min. Justin ristet på hodet, så jeg gjorde meg klar til å forklare. "Vel, ideen for bursdagen min var avvist av foreldrene mine. De følte at det kom til å bli for dyrt og det kom til å bli for mye styr, så jeg kommer sannsynligvis til å bare bli hjemme og invitere noen av vennene mine for en bursdagsmiddag," sa jeg og så på han. "Oh, det var dumt. Det var en veldig god idé," sa han og smilte. "Yeah, men det kom til å bli dyrt uansett og det må planlegges veldig bra for at det skal fungere," svarte jeg. "Vel, det er dumt da.. Jeg ville jo komme til bare for det," smilte han og lente seg mot meg for et kyss. Jeg gjengjeldte det før jeg trakk meg tilbake og smilte. "Yeah, jeg hadde blitt så glad hvis du hadde kommet tilbake hit," smilte jeg. Resten av kvelden lå vi på sofaen og slappet av foran TVen. Justin fortalte flere historier fra turneen sin og jeg elsket det. Det var så koselig å se han fra denne siden, og bare det å være sammen med kjæresten sin. Det var en helt fantastisk følelse og jeg visste liksom ikke hva jeg synes om det at han faktisk måtte dra tidlig dagen etterpå. Jeg hadde jo håpet at når han først var her så kunne han i alle fall være til søndagen, men Scooter og teamet hadde visst andre planer. 

 

Dagen etterpå våknet jeg av at Justin kysset meg i panna, og hvisket "god morgen, beautiful" i øret på meg. Jeg åpnet øynene og så på han. "God morgen, handsome," smilte jeg og Justin lente seg mot meg og kysset meg på munnen. "Sov du godt?" spurte han, stemmen var lav, kjærlig. "Jeg sov som en baby," smilte jeg. "Så bra. Det gjør meg glad," sa han. "Jeg har bestilt room service for frokost, så de burde være her om ikke lenge," sa han og kysset meg enda en gang, men jeg klarte ikke å la være å le. "Når stod du opp egentlig?" spurte jeg. "Bare for ti minutter siden. Telefonen er jo rett der, vet du," sa han mens han lo og pekte bak seg på nattbordet hvor telefonen til hotellrommet lå. "Oh," lo jeg og like etter banket det på døren og Justin spratt opp av senga. Frokosten ble rullet inn like etter og jeg smilte til alt som var på vogna. Egg, bacon, eggerøre, pannekaker, vafler, nystekte rundstykker, pålegg, frukt - ja, alt du kan se for deg i frokostbuffeten på hoteller var på den vogna. "Er du seriøs?" sa jeg og så på alt som var der. "Oh, jeg elsker ananas." Jeg tok et stykke med ananas og bet forsiktig i den. "Det er så utrolig godt." Justin smilte og satte seg i senga ved siden av meg. Samtalen under frokosten fløt lett og selv om jeg elsket å være sammen med han akkurat nå, så var det en gnagende følelse i magen siden jeg visste at han skulle dra snart. Jeg ville at han skulle være her.. For alltid!

 

 


 

 

Hva synes dere? Er det best når du og Justin ikke krangler eller liker dere drama?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
05.10.2014 / 13:21 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Informasjon om maraton

God søndag, loves!

 

Nå er det ca en måned siden sist gang jeg hadde maraton, så da er det vel på tide med et nytt et. Sesong 1 av historien blir å ende om ikke så altfor lenge, og da blir det ca. 2-4 ukers pause til sesong 2 starter. Det kommer ann på når delene til sesong 1 blir postet, og i forhold til eksamenstiden min - men det kommer altså minst 2 sesonger av The Impossible.

 



Maratonet starter klokken 16.30 og ender klokken 23.00. Dere kan låse opp en del hver halvtime slik som sist gang, og det er ulike krav for hvordan dere kan låse det opp :) Jeg gleder meg masse til å tilbringe tid på bloggen i dag og skrive deler til dere fantastiske lesere! 

 

Gleder du deg til maraton?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.10.2014 / 21:26 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 87

Hey loves! Sorry - jeg ble litt opptatt med noe som krevde min oppmerksomhet, så det blir nok bare denne delen i kveld! Men maratonet kommer i morgen, og informasjon om det kommer i morgen formiddag. Norsk del er helt på slutten - kos dere på denne lørdagskvelden og kos dere med denne delen!

 

"I'm sorry, baby. I never meant to hurt you and I'm just so sorry. I love you," hvisket jeg ned i håret hennes og plutselig slapp hun hendene sine som hun hadde foran ansiktet. De falt ned på sidene hennes, og etter noen sekunder så la hun dem rundt midjen min. Jeg fikk en lettet følelse i hele kroppen og en tåre slapp øyet mitt. Jeg tok tak i hodet hennes på begge sidene og løftet det slik at jeg kunne se på henne. Hun blinket en gang, mascaraen hennes rant litt, men hun så absolutt nydelig ut. Jeg så henne rett inn i øynene og jeg kunne se at hun var sliten. "I love you, DN. And I'm sorry. I really am," hvisket jeg. Vi ble stående og se på hverandre i noen sekunder før jeg lente meg ned for å kysse henne. Når hun ikke prøvde å dytte meg vekk, så møttes leppene våre og det var den mest fantastiske følelsen i hele verden. Det var dette som betydde noe. Oss to..

 


 

DN's POV

 

Når Justin kysset meg, slappet hele kroppen min av. Det føltes ut som at flere tonn ble løftet fra skuldrene mine, og selv om jeg hadde vært sint på han, så savnet jeg det når alt bare var bra mellom oss. Vi hadde jo ikke vært sammen lenge, men det føltes ut som at de gode dagene og de dårlige dagene var likestilt. Justin trakk seg bort fra meg og smilte før han lente seg inn og kysset meg lett enda en gang. "I love you, okay," hvisket han, så jeg nikket. "I love you too, Justin," svarte jeg. "Let's watch a movie or something?" foreslo han og jeg nikket nok en gang. Han slapp taket rundt meg og jeg slapp han, og så gikk vi inn på soverommet og la oss i sengen. "Do you have a hoodie or something?" spurte jeg og så på han. "Sure," sa han, kysset meg på munnen og reiste seg. Jeg så på at han gikk romsterte rundt i den ene kofferten og fant fram en svart hettegenser. Han gav den til meg og jeg tok av meg slik at jeg kun hadde på meg en tank-top og så dro jeg hettegenseren over hodet. Jeg la meg til rette i armkroken hans, og Justin surfet rundt på netflix og fant fram en romantisk-komedie. Det å ligge inntil Justin, kjenne varmen hans og høre pusten hans, gjorde at kroppen min slappet enda mer av. Det gikk ikke lange tiden før jeg sovnet.

 

 

Justin's POV

 

Jeg våknet plutselig og så at DN fortsatt lå og sov i armkroken min. Jeg var litt støl, og jeg var tørst. Jeg lurte også på hva klokken var. Jeg så ned på henne, beundret det ufattelige søte ansiktet hennes. Brystet mitt ble overfylt av kjærlighet og jeg visste med en gang at det var her jeg var ment til å være. Sammen med DN. Hun var perfekt på alle mulige måter og hun fortjente alt i hele verden. Og hun fortjente det. Jeg prøvde å fjerne armen min rundt henne, og det gikk helt greit. Jeg fant telefonen og skjønte at klokka ikke var mer enn seks på kvelden, så jeg fant fram en vannflaske og tok noen slurker. Jeg ringte mammaen til DN for å fortelle henne hvor hun var, slik at moren hennes ikke skulle bli bekymret. Det gikk tre ring før hun svarte. "Hey Justin," sa hun muntert i den andre enden. "Hey, I just wanted to let you know that DN is here," svarte jeg fort. "Oh, I figured as much. Listen, since it's friday, she can stay there if she'd like. Her sister can come over with some of her stuff too," sa hun helt rolig. "Yeah, we fell asleep watching a movie so she's still sleeping, but I'll let her know," svarte jeg og prøvde å høres så høflig ut som mulig. "Sure, thank you. Did you guys make up?" spurte hun plutselig og jeg kjente et smil bre seg over ansiktet mitt. "Yeah, we did. Finally," svarte jeg lettet. "Good, good. Okay, well.. Talk to you soon and take care of her," svarte hun og jeg kunne se for meg at hun smilte. "Yea, I will. Thank you," svarte jeg fort og så la vi på. Jeg hadde gått ut i stua mens jeg snakket med henne, og plutselig så jeg at det stod masse mat på bordet. Jeg dro en hånd igjennom håret, så ned på telefonen igjen og ringte Hugo.

 



DN's POV

 

Jeg våknet og hørte noen lyder fra stua. Jeg var litt forvirret med en gang jeg våknet, men skjønte jo fort at jeg var i suiten og jeg lurte på hvor Justin var. Jeg satte meg opp i sengen og så meg rundt. Jeg dro en hånd igjennom håret og pustet ut før jeg reiste meg opp fra senga og gikk ut i stua. Justin styrte rundt, og jeg ble litt overrasket over han. "What are you doing, Justin?" spurte jeg og krysset hendene mine over brystet. "Oh, you're up?" sa Justin og stoppet med det han styrte med. Han kom bort og la armene rundt midjen min og kysset meg. "You look gorgeous," sa han og smilte. "You are such a dork," smilte jeg og slo han lett i skuldra. Han begynte og le før han slapp meg og gikk tilbake til det han holdt på med. "But seriously, what are you doing?" spurte jeg og fulgte sakte etter han. "I'm cleaning up the mess," svarte han. "I'm almost done." Jeg nikket og fulgte han med øynene. Noen minutter senere stoppet han, betraktet rommet og smilte. "There you go," sa han. "I ordered pizza. I hope that's okay with you," smilte han og så spent på meg. "Sounds amazing," smilte jeg. "And I talked to your mom.." "Wait, hold up. You talked to my mom?!" spurte jeg overrasket. "Yeah, I didn't want her to worry about you, so I just told her you were here," forklarte han, selv om jeg synes det var ganske rart. "And she said that you could stay here if you wanted. Your sister could come over with your stuff," fortsatte han og jeg nikket bare. "Yeah, I should call her," svarte jeg. "So you're staying the night?" Han så spent på meg og jeg smilte. Justin kom bort og la hendene rundt midja mi igjen. "Yeah, you're in Norway, why shouldn't I?" smilte jeg. "So what should we do while I'm here?" spurte Justin med en forførende stemme. "Oh, I don't know.. Maybe just lay in bed?!" sa jeg og smilte tilbake. Justin lente seg ned og kysset meg igjen. "Sounds like a plan," hvisket han og kysset meg.

 

Dere er bra søte da! Hva skjer nå tror dere?

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Når Justin kysset meg, slappet hele kroppen min av. Det føltes ut som at flere tonn ble løftet fra skuldrene mine, og selv om jeg hadde vært sint på han, så savnet jeg det når alt bare var bra mellom oss. Vi hadde jo ikke vært sammen lenge, men det føltes ut som at de gode dagene og de dårlige dagene var likestilt. Justin trakk seg bort fra meg og smilte før han lente seg inn og kysset meg lett enda en gang. "Jeg elsker deg, okay," hvisket han, så jeg nikket. "Jeg elsker deg også, Justin," svarte jeg. "La oss se en film eller noe?" foreslo han og jeg nikket nok en gang. Han slapp taket rundt meg og jeg slapp han, og så gikk vi inn på soverommet og la oss i sengen. "Har du en hettegenser eller noe?" spurte jeg og så på han. "Selvfølgelig," sa han, kysset meg på munnen og reiste seg. Jeg så på at han gikk romsterte rundt i den ene kofferten og fant fram en svart hettegenser. Han gav den til meg og jeg tok av meg slik at jeg kun hadde på meg en tank-top og så dro jeg hettegenseren over hodet. Jeg la meg til rette i armkroken hans, og Justin surfet rundt på netflix og fant fram en romantisk-komedie. Det å ligge inntil Justin, kjenne varmen hans og høre pusten hans, gjorde at kroppen min slappet enda mer av. Det gikk ikke lange tiden før jeg sovnet.

 

Justin's POV

 

Jeg våknet plutselig og så at DN fortsatt lå og sov i armkroken min. Jeg var litt støl, og jeg var tørst. Jeg lurte også på hva klokken var. Jeg så ned på henne, beundret det ufattelige søte ansiktet hennes. Brystet mitt ble overfylt av kjærlighet og jeg visste med en gang at det var her jeg var ment til å være. Sammen med DN. Hun var perfekt på alle mulige måter og hun fortjente alt i hele verden. Og hun fortjente det. Jeg prøvde å fjerne armen min rundt henne, og det gikk helt greit. Jeg fant telefonen og skjønte at klokka ikke var mer enn seks på kvelden, så jeg fant fram en vannflaske og tok noen slurker. Jeg ringte mammaen til DN for å fortelle henne hvor hun var, slik at moren hennes ikke skulle bli bekymret. Det gikk tre ring før hun svarte. "Hey Justin," sa hun muntert i den andre enden. "Hey, jeg ville bare si i fra om at DN er her," svarte jeg fort. "Oh, det var det jeg trodde uansett. Men hør her, siden det er fredag, så kan hun bare bli der om hun vil. Søsteren hennes kan komme bortover med noen av tingene hennes også," sa hun helt rolig. "Yeah, vi sovnet mens vi så på en film, så hun sover fortsatt men jeg skal si i fra," svarte jeg og prøvde å høres så høflig ut som mulig. "Så bra, takk skal du ha. Har dere ordnet opp?" spurte hun plutselig og jeg kjente et smil bre seg over ansiktet mitt. "Yeah, det gjorde vi. Endelig," svarte jeg lettet. "Så bra, så bra. Okei, vel.. Vi snakkes og ta vare på henne," svarte hun og jeg kunne se for meg at hun smilte. "Yea, det skal jeg gjøre. Takk skal du ha," svarte jeg fort og så la vi på. Jeg hadde gått ut i stua mens jeg snakket med henne, og plutselig så jeg at det stod masse mat på bordet. Jeg dro en hånd igjennom håret, så ned på telefonen igjen og ringte Hugo.

 

DN's POV

 

Jeg våknet og hørte noen lyder fra stua. Jeg var litt forvirret med en gang jeg våknet, men skjønte jo fort at jeg var i suiten og jeg lurte på hvor Justin var. Jeg satte meg opp i sengen og så meg rundt. Jeg dro en hånd igjennom håret og pustet ut før jeg reiste meg opp fra senga og gikk ut i stua. Justin styrte rundt, og jeg ble litt overrasket over han. "Hva er det du holder på med, Justin?" spurte jeg og krysset hendene mine over brystet. "Oh, du er våken?" sa Justin og stoppet med det han styrte med. Han kom bort og la armene rundt midjen min og kysset meg. "Du ser fantastisk ut," sa han og smilte. "Åhh, din dust," smilte jeg og slo han lett i skuldra. Han begynte og le før han slapp meg og gikk tilbake til det han holdt på med. "Men seriøst, hva er det du holder på med?" spurte jeg og fulgte sakte etter han. "Jeg rydder alt det rotet," svarte han. "Jeg er snart ferdig." Jeg nikket og fulgte han med øynene. Noen minutter senere stoppet han, betraktet rommet og smilte. "Sånn der," sa han. "Jeg har bestilt pizza. Jeg håper at det går greit med deg," smilte han og så spent på meg. "Høres bra ut," smilte jeg. "Og jeg snakket med moren din.." "Vent litt. Du har snakket med moren min?!" spurte jeg overrasket. "Yeah, jeg ville ikke at hun skulle bekymre seg over deg, så jeg bare fortalte henne at du var her," forklarte han, selv om jeg synes det var ganske rart. "Og hun sa at du kunne bare bli her om du ville. Søsteren din kunne komme bortover med tingene dine," fortsatte han og jeg nikket bare. "Yeah, jeg burde ringe henne," svarte jeg. "Så du blir her i natt?" Han så spent på meg og jeg smilte. Justin kom bort og la hendene rundt midja mi igjen. "Yeah, du er i Norge, så hvorfor skulle jeg ikke det?" smilte jeg. "Så hva skal vi gjøre mens jeg er her?" spurte Justin med en forførende stemme. "Oh, jeg vet ikke.. Kanskje bare ligge i senga?!" sa jeg og smilte tilbake. Justin lente seg ned og kysset meg igjen. "Høres ut som en plan," hvisket han og kysset meg.

 


 

Dere er bra søte da! Hva skjer nå tror dere?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
04.10.2014 / 17:40 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 86

Hey loves! Vi øver på maraton i dag, slik at dere kan låse opp tre deler om dere er flinke til å kommentere! Informasjon om maratonet kommer i morgen formiddag en gang. Norsk del på slutten der - Enjoy denne delen :)

 

Justin så dumt på meg og spurte hva jeg lo av. "Well, are we feeding an army?" spurte jeg og holdt meg foran munnen. Han ristet på hodet og skjønte plutselig hva det var jeg lo av. "Well, I wasn't sure what I wanted and I wasn't sure what you wanted, so I got a little bit of everything," svarte han og så på meg. Jeg smilte til han før jeg åpnet noen av eskene, tok fram en gaffel og begynte å plukke litt av hvert. Justin ble sittende og se på meg, så jeg møtte øyene hans. "What, Justin?" Han ristet på hodet, smilte og tok tak i en gaffel og tok en bit av noe kylling. "You look beautiful today, love," sa han plutselig og så på meg. "Thank you, Justin," svarte jeg og tok en slurk av vannflasken min.

 


 

Justin's POV

 

Situasjonen var litt klein, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare meg. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn på det heller, så jeg måtte vel bare hoppe i det. DN tok enda en slurk av vannflasken sin og smilte til meg. Ah, det smilet.. Det var alt jeg ville se i ansiktet hennes. Hun fortjente ikke at det jeg hadde satt henne igjennom. "So, you stayed home from school today?" sa jeg og så på henne mens jeg tok enda en bit av maten min. "Yeah, my mom let me stay home," svarte hun. Jeg tygde ferdig før jeg åpnet munnen min igjen. "So why did you stay home?" spurte jeg og prøvde å ikke presse temaet. DN stoppet opp og ble sittende og stirre på maten sin. Hun holdt gaffelen i den høyre hånden sin, og jeg kunne se at hodet hennes kvernet. Plutselig la hun gaffelen ned på tallerkenen og dro hånden over øynene sine. Skuldrene slapp litt og hun pustet hardt ut. Jeg la gaffelen min ned på tallerkenen og la den ene hånda på ryggen hennes. 

 


 

Hånda hennes slapp ansiktet og hun la hodet bakover. Jeg slapp ryggen hennes og satte meg slik at hele kroppen min var vendt mot henne. "Baby, are you okay?" spurte jeg, stemmen full av medlidenhet, kanskje dårlig samvittighet også. Hun så på meg og øynene hennes var fulle av tårer. "I don't know what's happening, Justin," hulket hun. "You're here, pretending nothing has happened, and I just don't know what to believe." Hun la hendene foran ansiktet hennes igjen, og jeg kjente at klumpen i halsen begynte å bygge seg opp. Jeg absolutt hatet å se henne sånn her. Og alt var min feil. "Baby, nothing happened at the party," sa jeg fort, full av håp for at det skulle ta noen av tårene bort. Hun ristet på hodet, slapp hendene og lente seg over bordet for å hente en serviett. Hun tørket under øynene sine og det så ut som at hun prøvde å finne ut hva hun skulle si videre. "Nothing happened between me and Ella," gjentok jeg, og øynene hennes bevegde seg fort og fant mine. De var skarpe, såret og fulle av sinne. "I saw the pictures Justin." Hun pustet inn, sannsynligvis for å roe stemmen. "I saw you leave with her. I saw it and you didn't even call me." Jeg sukket. "Babe," sa jeg og prøvde å ta hånden min, men hun tok den vekk. "She was drunk." "I don't care if she was drunk or whatever, you left with her. You left with her while me being your girlfriend," avbrøt hun. Hun kjeftet ikke, men stemmen var streng. "The paps were there but we took them home. We couldn't just leave them there.." "But why didn't you call me then? There wouldn't be a problem if you would've just called me.." Jeg sukket og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg ville bare fikse det nå.

 

"Baby, I should've called you but I didn't think about the whole paps-thing, because we were doing the right thing in the difficult situation," prøvde jeg. "I didn't understand what had happened until my mom called me, yelling in the phone." "You didn't understand what had happened?! Are you kidding me?" Hun kastet hendene opp i været, tårene var borte og de var nå erstattet av et oppgitt uttrykk i hele ansiktet hennes. "You live with the media up your ass every single day and you didn't recognize the fact that they would be all over you if you left with another girl at the club? You have got to be kidding me." DN reiste seg fra stolen, kastet servietten på bordet og det så ut som at hun var klar til å storme ut av hotellrommet. "You are definitely something, you know that, Justin?" Hun hadde gått noen steg bort fra meg, men nå hadde hun snudd seg og hun pekte på meg. Sinne oste ut av porene mine og jeg ble faktisk litt skremt.

 

 

"I'm sorry, DN. It's all my fault and I'm sorry that I put you in that position," sa jeg og reiste meg, hendene ut fra siden og jeg så henne rett inn i øynene. "You should have thought about that before you forgot to call me to explain the situation," sa hun fort, men hun stod stille og jeg tok det som et tegn på at hun ikke hadde lyst å dra. "I know, baby. I should've called you and I should've told you about what was going on. I'm sorry and I love you," sa jeg og tok et steg mot henne. Hun dekket plutselig til ansiktet sitt igjen, så jeg tok et steg nærmere. Siden hun ikke rørte seg fra plassen sin, så tok jeg enda et steg nærmere og prøvde å legge armene rundt henne. Hun rørte seg heller ikke nå, men jeg kunne høre stille hulking. Jeg la armene rundt den øvre delen av ryggen hennes og dro henne mot meg. Jeg kysset henne lett på hodet og jeg prøvde å holde mine egne tårer i sjakk. "I'm sorry, baby. I never meant to hurt you and I'm just so sorry. I love you," hvisket jeg ned i håret hennes og plutselig slapp hun hendene sine som hun hadde foran ansiktet. De falt ned på sidene hennes, og etter noen sekunder så la hun dem rundt midjen min. Jeg fikk en lettet følelse i hele kroppen og en tåre slapp øyet mitt. Jeg tok tak i hodet hennes på begge sidene og løftet det slik at jeg kunne se på henne. Hun blinket en gang, mascaraen hennes rant litt, men hun så absolutt nydelig ut. Jeg så henne rett inn i øynene og jeg kunne se at hun var sliten. "I love you, DN. And I'm sorry. I really am," hvisket jeg. Vi ble stående og se på hverandre i noen sekunder før jeg lente meg ned for å kysse henne. Når hun ikke prøvde å dytte meg vekk, så møttes leppene våre og det var den mest fantastiske følelsen i hele verden. Det var dette som betydde noe. Oss to..

 

Var det slik du så for deg at skulle skje, eller synes du at det var for lett?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Situasjonen var litt klein, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare meg. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn på det heller, så jeg måtte vel bare hoppe i det. DN tok enda en slurk av vannflasken sin og smilte til meg. Ah, det smilet.. Det var alt jeg ville se i ansiktet hennes. Hun fortjente ikke at det jeg hadde satt henne igjennom. "Så, du var hjemme fra skolen i dag?" sa jeg og så på henne mens jeg tok enda en bit av maten min. "Yeah, moren min lot meg være hjemme," svarte hun. Jeg tygde ferdig før jeg åpnet munnen min igjen. "Så hvorfor var du hjemme da?" spurte jeg og prøvde å ikke presse temaet. DN stoppet opp og ble sittende og stirre på maten sin. Hun holdt gaffelen i den høyre hånden sin, og jeg kunne se at hodet hennes kvernet. Plutselig la hun gaffelen ned på tallerkenen og dro hånden over øynene sine. Skuldrene slapp litt og hun pustet hardt ut. Jeg la gaffelen min ned på tallerkenen og la den ene hånda på ryggen hennes. 

 

Hånda hennes slapp ansiktet og hun la hodet bakover. Jeg slapp ryggen hennes og satte meg slik at hele kroppen min var vendt mot henne. "Baby, går det bra?" spurte jeg, stemmen full av medlidenhet, kanskje dårlig samvittighet også. Hun så på meg og øynene hennes var fulle av tårer. "Jeg vet ikke hva som skjer, Justin," hulket hun. "Du er her og later som om ingenting har skjedd, og jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre." Hun la hendene foran ansiktet hennes igjen, og jeg kjente at klumpen i halsen begynte å bygge seg opp. Jeg absolutt hatet å se henne sånn her. Og alt var min feil. "Baby, ingenting skjedde på festen," sa jeg fort, full av håp for at det skulle ta noen av tårene bort. Hun ristet på hodet, slapp hendene og lente seg over bordet for å hente en serviett. Hun tørket under øynene sine og det så ut som at hun prøvde å finne ut hva hun skulle si videre. "Ingenting skjedde mellom meg og Ella," gjentok jeg, og øynene hennes bevegde seg fort og fant mine. De var skarpe, såret og fulle av sinne. "Jeg så bildene, Justin." Hun pustet inn, sannsynligvis for å roe stemmen. "Jeg så at du forlot med henne. Jeg så det og du ringte meg ikke en gang." Jeg sukket. "Babe," sa jeg og prøvde å ta hånden min, men hun tok den vekk. "Hun var veldig full." "Jeg bryr meg ikke om hun var full eller uansett, du forlot med henne. Du forlot med henne mens jeg var kjæresten din," avbrøt hun. Hun kjeftet ikke, men stemmen var streng. "Paparazziene var der når vi tok dem hjem. Vi kunne ikke bare forlate dem der.." "Men hvorfor ringte du meg ikke da? Det hadde ikke vært noe problem om du bare hadde ringt meg.." Jeg sukket og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg ville bare fikse det nå.

 

"Baby, jeg burde ha ringt deg, men jeg burde ha ringt deg men jeg visste ikke om hele den paparazzigreia fordi vi gjorde det rette i en vanskelig situasjon," prøvde jeg. "Jeg forstod ikke hva som hadde skjedd før mamma ringte meg og kjeftet i telefonen." "Du forstod ikke hva som hadde skjedd? Kødder du med meg?" Hun kastet hendene opp i været, tårene var borte og de var nå erstattet av et oppgitt uttrykk i hele ansiktet hennes. "Du lever med media opp ræva di hver eneste dag og du tenkte ikke på det faktum at de kom til å være over deg når du forlot med en jente fra en klubb? Du er nødt til å kødde med meg." DN reiste seg fra stolen, kastet servietten på bordet og det så ut som at hun var klar til å storme ut av hotellrommet. "Du er definitivt noe, du vet det Justin?" Hun hadde gått noen steg bort fra meg, men nå hadde hun snudd seg og hun pekte på meg. Sinne oste ut av porene mine og jeg ble faktisk litt skremt.

 

"Jeg er leg meg for det, DN. Det er min feil og jeg er lei meg for at jeg satt deg i den posisjonen," sa jeg og reiste meg, hendene ut fra siden og jeg så henne rett inn i øynene. "Du burde tenkt på det før du glemte å ringe meg og forklare situasjonen," sa hun fort, men hun stod stille og jeg tok det som et tegn på at hun ikke hadde lyst å dra. "Jeg vet, baby. Jeg burde ringt deg og jeg burde fortalt deg hva som hadde skjedd. Jeg er lei meg og jeg elsker deg," sa jeg og tok et steg mot henne. Hun dekket plutselig til ansiktet sitt igjen, så jeg tok et steg nærmere. Siden hun ikke rørte seg fra plassen sin, så tok jeg enda et steg nærmere og prøvde å legge armene rundt henne. Hun rørte seg heller ikke nå, men jeg kunne høre stille hulking. Jeg la armene rundt den øvre delen av ryggen hennes og dro henne mot meg. Jeg kysset henne lett på hodet og jeg prøvde å holde mine egne tårer i sjakk. "Unnskyld, baby. Jeg mente ikke å såre deg og jeg er kjempelei meg. Jeg elsker deg," hvisket jeg ned i håret hennes og plutselig slapp hun hendene sine som hun hadde foran ansiktet. De falt ned på sidene hennes, og etter noen sekunder så la hun dem rundt midjen min. Jeg fikk en lettet følelse i hele kroppen og en tåre slapp øyet mitt. Jeg tok tak i hodet hennes på begge sidene og løftet det slik at jeg kunne se på henne. Hun blinket en gang, mascaraen hennes rant litt, men hun så absolutt nydelig ut. Jeg så henne rett inn i øynene og jeg kunne se at hun var sliten. "Jeg elsker deg, DN. Og jeg er lei meg. Jeg mener det," hvisket jeg. Vi ble stående og se på hverandre i noen sekunder før jeg lente meg ned for å kysse henne. Når hun ikke prøvde å dytte meg vekk, så møttes leppene våre og det var den mest fantastiske følelsen i hele verden. Det var dette som betydde noe. Oss to..

 


 Var det slik du så for deg at skulle skje, eller synes du at det var for lett?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
01.10.2014 / 19:30 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 85

Hey loves! Jeg er så sykt opptatt for tiden, men jeg tenker at vi kan kjøre maraton på søndag? Hva tenker dere om det? Kos dere i alle fall med ny del så lenge :)


"Okay, I'll text you when I leave," svarte jeg fort og følelsen av at jeg savnet henne ufattelig mye spredte seg i kroppen. "Okay," svarte hun bare og så la hun på. Jeg så ned på telefonen, og stressnivået mitt økte. Klokken var ikke mer enn halv 11, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg burde stått opp tidligere og sendt henne en melding eller noe. Det var ikke rettferdig at hun skulle ta kontakt med meg først. Jeg ristet det tankene av meg, og ringte Hugo på vei inn til badet. "Hey man, I need somewhere to go to lunch with DN. Would you help me?" spurte jeg raskt. "Wow, chill, okay? I'll see what I can do," svarte han fort. Jeg takket og så la jeg på. Jeg var nødt til å skyndte meg, og jeg var nødt til å få dette rett. Jeg kunne ikke miste DN nå.

 


 

DN's POV

Jeg sjekket meg i speilet enda en gang før jeg gikk ned. Antrekket var veldig fint, men jeg var sliten. Og det vistes under øynene. Jeg dro litt ekstra concealer under øynene, før jeg tok med meg tingene mine og gikk ned. Jeg sjekket telefonen, men Justin hadde enda ikke sendt melding så jeg gikk på kjøkkenet og satte meg ned ved kjøkkenbordet. Tankene strømmet på, og jeg ble bare sittende å stirre ut av vinduet. Heldigvis gikk det ikke mange sekundene før Justin ringte og annonserte at han var utenfor. Jeg gikk inn i gangen og tok på meg skoene, sjekket at jeg hadde alt med meg før jeg gikk ut av døren. En svart Range Rover stod utenfor og jeg kjente nervene bygge seg raskt opp. Jeg tok tak i bildøra og satte meg inn. "Hey babe," sa Justin og sendte et stort smil min vei. "Hey," svarte jeg fort og satte setebeltet på. "Where are we going?" Jeg fulgte nøye med på veiene, spesielt siden Justin kjørte. "Well, I thought we should go back to the hotel, and I've ordered some lunch from Paulina," svarte han og sendte enda et smil min retning. Jeg nikket rolig og forble stille resten av turen.



 

Vi svingte inn i parkeringshuset og parkerte bilen like ved inngangen. Justin stoppet bilen, gikk ut og sprang rundt på min side og åpnet døren. "Mi lady," sa han smilende og holdt ut hånden til meg. Jeg tok nølende tak i den og hoppet ut av bilen. Justin lukket døren bak meg og så gikk vi mot inngangen. Før jeg visste ordet av det stod vi i heisen, og var på tur opp til etasjen rommet hans var i. Det var stille, og det var en slags trykket stemning heisen. Ingen av oss sa noe, og jeg visste ikke hva jeg heller skulle si. Heisdørene åpnet seg plutselig og Justin viste veien til hotelrommet hans. Han åpnet døren og vi gikk inn. "Just go take a seat in the couch," sa Justin og brukte hånden for å vise retningen den var i. Jeg, derimot, var halvveis frosset fast. Når han åpnet døren så kunne du se at dette absolutt ikke var et vanlig hotellrom. Døren åpnet til en gigantisk stue med to forskjellige sofagrupper, den ene rundt en elektrisk peis og den andre rundt en gigantisk flatskjerm. Når jeg gikk litt lengre inn på rommet så kunne jeg se at døra til soverommet var åpent, og det eneste jeg så var en seng og den var i alle fall dobbelt, kanskje trippelt så stor som min egen. Jeg kunne ikke se badet, men hvis alt var like stort som det jeg så nå, så var ikke badet noe annerledes.

 

 

Det banket på døren og maten ble trillet inn. Jeg satt allerede i sofagruppen ved den elektriske peisen, da jeg plutselig la merke til at det var et stort spisebord i det ene hjørnet. Jeg var ganske forvirret der jeg satt. Hvor stort var egentlig dette rommet? Justin vinket meg bortover til spisebordet og jeg gikk langsomt bortover. Justin snakket med servitøren, takket og sørget for at døren var lukket før han kom bort til bordet. Jeg så på alt som var satt der og så begynte jeg plutselig å le. Justin så dumt på meg og spurte hva jeg lo av. "Well, are we feeding an army?" spurte jeg og holdt meg foran munnen. Han ristet på hodet og skjønte plutselig hva det var jeg lo av. "Well, I wasn't sure what I wanted and I wasn't sure what you wanted, so I got a little bit of everything," svarte han og så på meg. Jeg smilte til han før jeg åpnet noen av eskene, tok fram en gaffel og begynte å plukke litt av hvert. Justin ble sittende og se på meg, så jeg møtte øyene hans. "What, Justin?" Han ristet på hodet, smilte og tok tak i en gaffel og tok en bit av noe kylling. "You look beautiful today, love," sa han plutselig og så på meg. "Thank you, Justin," svarte jeg og tok en slurk av vannflasken min.

 


Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.09.2014 / 21:19 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 84

Hey loves! Norsk del helt nederst :)

 

"Vi hadde middag med familien hennes, men hun snakket ikke med meg. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg følte at hun var satt ut av det hele og at hun ikke.. Jeg vet ikke, mamma.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "Jeg vet hvordan du føler for henne, og nå må du bare gi henne litt tid. La hun få sove på det i natt og så prøver du igjen i morgen," sa hun. "Men du må forklare henne situasjonen." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, takk skal du ha, mamma," svarte jeg. "La oss be, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 

 


 

 DN's POV

 

Jeg våknet dagen etter på av alarmen min. Hodet mitt dunket, øynene var tunge og kroppen var sliten. Jeg hadde ikke klart å sovne med en gang i går, og jeg hadde havnet i stor diskusjon med mamma i går kveld. Hun mente jeg burde dratt til Justin en liten tur og bare snakket med han, mens jeg sa at jeg ikke orket å takle det akkurat da. Jeg hadde også bedt om å få være hjemme fra skolen, men hun hadde sagt nei så fort og så strengt at jeg hadde ropt tilbake til henne. "Du skjønner virkelig ingenting," hadde jeg sagt før jeg slamret igjen romdøra. Jeg snudde meg rundt i senga slik at jeg lå på siden. Jeg åpnet øynene og bare så på døra. Jeg prøvde å motivere meg til å reise meg, gjøre noe, komme meg av gårde til skolen, men jeg klarte ikke. Jeg ville bare ligge her. 





Døren gikk plutselig opp og inn kom mamma. Hun var allerede klar til å dra på jobb. Jeg snudde meg rundt i senga med ryggen til henne for å signalisere at hun bare hadde med å komme seg ut. Jeg kunne høre at hun kom bort til senga og så satte hun seg ned. Jeg følte at hun la hånda si på skuldra mi. "DN," sa hun mykt og strøk meg på skuldra. "Mamma.. Jeg gidder ikke," svarte jeg slitent. "Jeg har snakket med faren din og vi har blitt enige om at du skal få lov å være hjemme fra skolen i dag," sa hun like rolig, like mykt som tidligere. Jeg snudde meg og la meg på ryggen. "Seriøst?" sa jeg. "Ja, men stå opp, gå i dusjen og ta deg litt mat," svarte hun. "Og så ringe du Justin." Jeg sukket hardt. "Selvfølgelig," svarte jeg og ristet på hodet før jeg la begge hendene over ansiktet mitt. "Dere må snakke sammen," sa mamma med en litt streng tone. "Jaa," svarte jeg. "Jeg ringer deg senere," sa hun og reiste seg. "Send melding når du har ringt Justin." Og så forsvant hun ut av rommet. Jeg så opp i taket. Den følelsen jeg hadde i går kveld, der det gjorde vondt i magen og i brystet satt enda. Og jeg var ikke klar for å ringe Justin enda.

 

Justin's POV

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg rullet rundt i senga og søkte etter mobilen med hånda. Den skulle ligge på denne siden av sengen, tenkte jeg fort før jeg plutselig fant den. Jeg lå med ansiktet ned i puta, så jeg bare skimtet på telefonen med det ene øyet og godtok samtalen. "Hey," svarte jeg ned i puta. "Hey Justin." Stemmen var rolig, uskyldig og kanskje litt stille. Jeg satte meg fort opp i senga, og så ned på telefonen for å se om jeg hadde hørt rett. DN. "Heyy baby," sa jeg i det jeg la telefonen inntil øret igjen. "Did I wake you?" spurte hun forsiktig. "No.. Well, yeah, but that's fine," svarte jeg fort og ristet på hodet. "Well, I am.. Umm.. I'm not in school today, so.." sa hun nølende, akkurat som om hun ikke visste helt hva hun skulle hverken si eller gjøre. "I'll get ready and I'll pick you up. Lunch sound okay?" spurte jeg fort, og kjente hjertet dunke fortere. "Sure," svarte hun like forsiktig som før. "Okay, I'll text you when I leave," svarte jeg fort og følelsen av at jeg savnet henne ufattelig mye spredte seg i kroppen. "Okay," svarte hun bare og så la hun på. Jeg så ned på telefonen, og stressnivået mitt økte. Klokken var ikke mer enn halv 11, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg burde stått opp tidligere og sendt henne en melding eller noe. Det var ikke rettferdig at hun skulle ta kontakt med meg først. Jeg ristet det tankene av meg, og ringte Hugo på vei inn til badet. "Hey man, I need somewhere to go to lunch with DN. Would you help me?" spurte jeg raskt. "Wow, chill, okay? I'll see what I can do," svarte han fort. Jeg takket og så la jeg på. Jeg var nødt til å skyndte meg, og jeg var nødt til å få dette rett. Jeg kunne ikke miste DN nå.

 

 

Hvordan tror dere Justin vil takle det nå? Kommer DN til å tilgi han?

 

 


 

Norsk del

 

 DN's POV

 

Jeg våknet dagen etter på av alarmen min. Hodet mitt dunket, øynene var tunge og kroppen var sliten. Jeg hadde ikke klart å sovne med en gang i går, og jeg hadde havnet i stor diskusjon med mamma i går kveld. Hun mente jeg burde dratt til Justin en liten tur og bare snakket med han, mens jeg sa at jeg ikke orket å takle det akkurat da. Jeg hadde også bedt om å få være hjemme fra skolen, men hun hadde sagt nei så fort og så strengt at jeg hadde ropt tilbake til henne. "Du skjønner virkelig ingenting," hadde jeg sagt før jeg slamret igjen romdøra. Jeg snudde meg rundt i senga slik at jeg lå på siden. Jeg åpnet øynene og bare så på døra. Jeg prøvde å motivere meg til å reise meg, gjøre noe, komme meg av gårde til skolen, men jeg klarte ikke. Jeg ville bare ligge her. 

 

Døren gikk plutselig opp og inn kom mamma. Hun var allerede klar til å dra på jobb. Jeg snudde meg rundt i senga med ryggen til henne for å signalisere at hun bare hadde med å komme seg ut. Jeg kunne høre at hun kom bort til senga og så satte hun seg ned. Jeg følte at hun la hånda si på skuldra mi. "DN," sa hun mykt og strøk meg på skuldra. "Mamma.. Jeg gidder ikke," svarte jeg slitent. "Jeg har snakket med faren din og vi har blitt enige om at du skal få lov å være hjemme fra skolen i dag," sa hun like rolig, like mykt som tidligere. Jeg snudde meg og la meg på ryggen. "Seriøst?" sa jeg. "Ja, men stå opp, gå i dusjen og ta deg litt mat," svarte hun. "Og så ringe du Justin." Jeg sukket hardt. "Selvfølgelig," svarte jeg og ristet på hodet før jeg la begge hendene over ansiktet mitt. "Dere må snakke sammen," sa mamma med en litt streng tone. "Jaa," svarte jeg. "Jeg ringer deg senere," sa hun og reiste seg. "Send melding når du har ringt Justin." Og så forsvant hun ut av rommet. Jeg så opp i taket. Den følelsen jeg hadde i går kveld, der det gjorde vondt i magen og i brystet satt enda. Og jeg var ikke klar for å ringe Justin enda.

 

Justin's POV

 

Jeg våknet av at telefonen ringte. Jeg rullet rundt i senga og søkte etter mobilen med hånda. Den skulle ligge på denne siden av sengen, tenkte jeg fort før jeg plutselig fant den. Jeg lå med ansiktet ned i puta, så jeg bare skimtet på telefonen med det ene øyet og godtok samtalen. "Hey," svarte jeg ned i puta. "Hey Justin." Stemmen var rolig, uskyldig og kanskje litt stille. Jeg satte meg fort opp i senga, og så ned på telefonen for å se om jeg hadde hørt rett. DN. "Heyy baby," sa jeg i det jeg la telefonen inntil øret igjen. "Vekte jeg deg?" spurte hun forsiktig. "Nei.. Vel, joo, men det går greit," svarte jeg fort og ristet på hodet. "Vel, jeg er.. Umm.. Jeg er ikke på skolen i dag, så.." sa hun nølende, akkurat som om hun ikke visste helt hva hun skulle hverken si eller gjøre. "Jeg skal gjøre meg klar og så kan jeg komme å hente deg. Høres lunsj bra ut?" spurte jeg fort, og kjente hjertet dunke fortere. "Sikkert," svarte hun like forsiktig som før. "Okei, jeg sender deg en melding når jeg drar herifra," svarte jeg fort og følelsen av at jeg savnet henne ufattelig mye spredte seg i kroppen. "Okei," svarte hun bare og så la hun på. Jeg så ned på telefonen, og stressnivået mitt økte. Klokken var ikke mer enn halv 11, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg burde stått opp tidligere og sendt henne en melding eller noe. Det var ikke rettferdig at hun skulle ta kontakt med meg først. Jeg ristet det tankene av meg, og ringte Hugo på vei inn til badet. "Hey man, jeg trenger en plass å dra på lunsj sammen med DN. Kan du hjelpe meg?" spurte jeg raskt. "Wow, chill, okay? Jeg skal se hva jeg kan gjøre," svarte han fort. Jeg takket og så la jeg på. Jeg var nødt til å skyndte meg, og jeg var nødt til å få dette rett. Jeg kunne ikke miste DN nå.

 


 

Hvordan tror dere Justin vil takle det nå? Kommer DN til å tilgi han?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.09.2014 / 18:52 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 83

Hey loves! Det er lørdag og det betyr nye deler av "The Impossible". Jeg vet ikke om det blir en eller flere deler - men hvis dere kommenterer så er det større sjanse for flere deler :) Norsk del er nederst! Enjoy.

 

"Neeei," svarte servitøren nølende og jeg kunne skimte at hun skalv i hendene. "What's your twitter name?" sa Justin plutselig og så spent på henne. Jeg smilte for meg selv. "Uhmm... PaulinaBizzle," sa hun og jeg kunne se at hun var litt flau. Justin lo og trykket det inn på telefonen sin. "Well then. Paulina Bizzle. Bizzle is now following you," sa han og smilte bredt til henne før han la bort telefonen. "And thank you for amazing service today." Justin tok henne i hånden, mens Paulina smilte til han og sa at han var hjertelig velkommen tilbake. Jeg snudde meg fornøyd og begynte å gå mot utgangsdøra. Justin kom like etter og la en hånd på ryggen min, mens vi gikk ut av restauranten. 

 

 


 

 

DN's POV

 

Mamma stod spent og ventet på oss når vi kom ut av restauranten. Pappa og Camilla hadde allerede dratt hjem, så jeg trodde at mamma ventet på meg slik at vi også kunne kjøre hjem. "There you are," smilte mamma når hun så oss. "So what are you crazy kids going to do tonight?" Jeg ristet på hodet. Mamma visste godt hva Justin hadde gjort, og nå prøvde hun å være hyggelig og late som om alt var okei. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Well, if DN wants, I would love for her to stay at the hotel tonight," sa Justin og så spørrende på meg og mamma. Jeg løftet hodet og så mamma rett inn i øynene. Jeg prøvde å få henne til å si nei, og jeg ba en indre bønn om at det skulle fungere. "Well, DN has school tomorrow, so no sleepover," sa mamma og hun så medfølende på Justin?!?! Hallo, mamma? Det er Justin som hadde dratt med seg jenter fra en klubb. Det var Justin som hadde gjort noe galt, og nå så mamma medfølende på han. Unbeliebable!

 

 

"I'm really tired, Justin, and I have school tomorrow sooo." Jeg så på Justin, men jeg fokuserte på munnen hans i stedet for på øynene. Justin nikket, så ned og sparket litt i asfalten med den ene skoen. "Okay, I understand," svarte han stille. "Mamma, kan du bare gå til bilen?" sa jeg og så på mamma. Hun nikket fort, snudde seg og gikk mot bilen. Det ble stille. Og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller om jeg skulle si noe. Jeg var fortsatt veldig såra, men jeg fikk også veldig dårlig samvittighet. Denne splitta følelsen var vanskelig å håndtere, og jeg hadde fysisk vondt i hele magen og brystet. "I'm sorry, Justin.. But I have to get home," sa jeg rolig og fulgte med på han. Hodet hans løftet seg opp og han så på meg. "Yeah, I'll call you tomorrow," svarte han og gav meg et skjevt smil. "Okay," sa jeg og begynte å gå mot bilen. Justin tok plutselig tak i arma mi, så jeg snudde meg. Han bet seg i leppa og så på meg. "I love you, you know?!" sa han og hevet øyenbrynene. "Okay," nikket jeg og snudde meg igjen. En tåre rant nedover kinnet og jeg tørket den fort bort med hånda mi, før jeg ristet på hodet og så opp mot himmelen.

 

Justin's POV

 

"Well, that went great," sa jeg ironisk og så på Hugo som kjørte bilen tilbake til hotellet. "Well, you're here and that's all that matters," sa Hugo og smilte lurt tilbake til meg. Jeg smålo. "All that matters.. Good one," svarte jeg. "She's so mad at me though." Hugo svingte inn i parkeringshuset. "Well, I don't think she's as mad as she is disappointed," svarte Hugo fort. "Did you see the way she looked at you?" Jeg snudde hodet mot Hugo. "You're instructed not to look at what I'm doing, Hugo," sa jeg og smilte lurt til han. "Well, the streets were empty and you were standing like a feet away from me," svarte han unnskyldende og hevet skuldrene raskt. Hugo parkerte bilen og vi gikk ut. Hodet mitt var fullt av tanker, følelser og ideer om hva jeg skulle gjøre. Vi tok heisen opp til rommet, og Hugo forlot meg når vi kom til døra. Han sov på en annen suite nedi gangen, så jeg lukket døra og gikk bort til senga. Jeg dro opp telefonen og sendte DN en melding. "I love you, DN. And I wish you were here." Jeg sukket hardt, før jeg klikket inn på kontakten til mamma og klikket "ring". 

 



Mamma tok telefonen etter tre ring. "Hey sweety, how are you?" Stemmen hennes var munter, full av håp. "I'm fine, I guess," svarte jeg fort. "So did you see her yet?" Jeg sukket. "I guess not," sa hun og sukket selv. "We had dinner with her family, but she didn't speak to me. I tried to be nice to her parents and Camilla, but it was hard. I felt that she was put off guard and she didn't.. I don't know, mom.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "I know how deeply you feel for her, and now you just need to give her time. Just let her sleep on it for tonight and try again tomorrow," sa hun. "But you need to explain to her the situation." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, thanks mom," svarte jeg. "Let's pray, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 

 

Hva tror dere skjer nå?

 

 


 

 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Mamma stod spent og ventet på oss når vi kom ut av restauranten. Pappa og Camilla hadde allerede dratt hjem, så jeg trodde at mamma ventet på meg slik at vi også kunne kjøre hjem. "Der er dere," smilte mamma når hun så oss. "Så hva skal dere gjøre i kveld da?" Jeg ristet på hodet. Mamma visste godt hva Justin hadde gjort, og nå prøvde hun å være hyggelig og late som om alt var okei. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Vel, hvis DN vill, så hadde det vært koselig om hun kunne være hos meg på hotellet," sa Justin og så spørrende på meg og mamma. Jeg løftet hodet og så mamma rett inn i øynene. Jeg prøvde å få henne til å si nei, og jeg ba en indre bønn om at det skulle fungere. "Vel, DN har skole i morgen, så det blir ingen overnatting," sa mamma og hun så medfølende på Justin?!?! Hallo, mamma? Det er Justin som hadde dratt med seg jenter fra en klubb. Det var Justin som hadde gjort noe galt, og nå så mamma medfølende på han. Unbeliebable!

 

"Jeg er veldig trøtt, Justin, og jeg har skole i morgen, sååå." Jeg så på Justin, men jeg fokuserte på munnen hans i stedet for på øynene. Justin nikket, så ned og sparket litt i asfalten med den ene skoen. "Okei, jeg skjønner," svarte han stille. "Mamma, kan du bare gå til bilen?" sa jeg og så på mamma. Hun nikket fort, snudde seg og gikk mot bilen. Det ble stille. Og jeg visste ikke hva jeg skulle si eller om jeg skulle si noe. Jeg var fortsatt veldig såra, men jeg fikk også veldig dårlig samvittighet. Denne splitta følelsen var vanskelig å håndtere, og jeg hadde fysisk vondt i hele magen og brystet. "Jeg er lei for det, Justin.. Men jeg må komme meg hjem," sa jeg rolig og fulgte med på han. Hodet hans løftet seg opp og han så på meg. "Yeah, jeg ringer deg i morgen," svarte han og gav meg et skjevt smil. "Okay," sa jeg og begynte å gå mot bilen. Justin tok plutselig tak i arma mi, så jeg snudde meg. Han bet seg i leppa og så på meg. "Jeg elsker deg, vet du?!" sa han og hevet øyenbrynene. "Okay," nikket jeg og snudde meg igjen. En tåre rant nedover kinnet og jeg tørket den fort bort med hånda mi, før jeg ristet på hodet og så opp mot himmelen.

 

Justin's POV

 

"Ja, det gikk jo bra," sa jeg ironisk og så på Hugo som kjørte bilen tilbake til hotellet. "Vel, du er her og det er all that matters," sa Hugo og smilte lurt tilbake til meg. Jeg smålo. "All that matters.. Den var bra," svarte jeg. "Hun er så sint på meg da." Hugo svingte inn i parkeringshuset. "Vel, jeg tror ikke hun er så sint som hun er skuffet," svarte Hugo fort. "Så du hvordan hun så på deg?" Jeg snudde hodet mot Hugo. "Du er instruert til å ikke se på hva det er jeg gjør, Hugo," sa jeg og smilte lurt til han. "Vel, gatene var romme og du stod jo bare en meter unna meg," svarte han unnskyldende og hevet skuldrene raskt. Hugo parkerte bilen og vi gikk ut. Hodet mitt var fullt av tanker, følelser og ideer om hva jeg skulle gjøre. Vi tok heisen opp til rommet, og Hugo forlot meg når vi kom til døra. Han sov på en annen suite nedi gangen, så jeg lukket døra og gikk bort til senga. Jeg dro opp telefonen og sendte DN en melding. "Jeg elsker deg, DN. Og jeg kunne ønske du var her." Jeg sukket hardt, før jeg klikket inn på kontakten til mamma og klikket "ring". 

 

Mamma tok telefonen etter tre ring. "Hei vennen, hvordan har du det?" Stemmen hennes var munter, full av håp. "Det går fint, tror jeg," svarte jeg fort. "Så har du sett henne enda?" Jeg sukket. "I guess not," sa hun og sukket selv. "Vi hadde middag med familien hennes, men hun snakket ikke med meg. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg prøvde å være hyggelig med foreldrene hennes og Camilla, men det var vanskelig. Jeg følte at hun var satt ut av det hele og at hun ikke.. Jeg vet ikke, mamma.." Det ble stille i noen sekunder, før hun begynte å snakke igjen. "Jeg vet hvordan du føler for henne, og nå må du bare gi henne litt tid. La hun få sove på det i natt og så prøver du igjen i morgen," sa hun. "Men du må forklare henne situasjonen." Jeg nikket rolig flere ganger, før jeg skjønte at hun ikke så det. "Yeah, takk skal du ha, mamma," svarte jeg. "La oss be, Justin," sa hun rolig, og jeg la meg ned på sengen med hodet på puta og lukket øynene. 


Hva tror dere skjer nå?

 

Innlegg av Christine Selnes


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
25.09.2014 / 21:05 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 82

Hey loves! Jeg er blitt fast blogger her på JDBNorway og det må feires. Og hvilken bedre måte å feire det på enn med en lang del av "The Impossible"? Så gratulere til deg, og gratulere til meg, haha! Enjoy ♥

 

"Chicken BLT for the lady," sa han med et smil og møtte øynene mine. Jeg hadde fortsatt hånden foran munnen min og jeg var mildt sagt tatt på senga. Jeg reiste meg rolig opp av stolen og la en arm rundt han, mens han plasserte to sterke armer rundt meg. "I've missed you," hvisket han inn i øret mitt og kroppen reagerte med å slappe helt av. Det var like før kroppen falt sammen i armene hans, så jeg måtte legge den andre armen rundt nakken hans for å ikke falle. "What are you doing here?" hvisket jeg tilbake, og jeg kunne føle at stemmen skalv. "Having dinner with your family," sa han og trakk seg ut av klemmen. 

 


 

DN's POV

 

Jeg satte meg nølende ned på stolen, og Justin satte seg ved siden av meg. Jeg så forvirret på alle som satt rundt bordet, og mamma var den første til å åpne munnen. "So did you get any sleep at the hotel?" spurte hun og så spørrende på Justin før hun tok en bit av maten sin. "Yes, I got around two hours of sleep," svarte han med et smil. "Good. I though you were going to pass out from sleep deprivation when I saw you this morning," sa mamma og lo. Jeg hadde pirket i maten min fram til da, men jeg stanset og så på Justin, så på mamma og så tilbake til Justin. Hadde han virkelig vært her siden i morges? "Yeah, I was pretty tired, I'm sorry our first meet had to be like that," sa Justin og smilte unnskyldende til mamma. "It was nice to finally meet you," sa pappa og smilte til Justin. Hadde pappa også møtt Justin tidligere i dag? Jeg snudde meg instinktivt til Camilla og så skarpt på henne. "Visste du om det her i hele dag?" spurte jeg. Camilla rettet seg opp og så på meg. "Nei, jeg fikk heldigvis vite det for bare en time siden," svarte hun tilbake, før hun plutselig sukket. "Hvis jeg hadde visst om det tidligere i dag, så hadde jeg sagt noe til deg," fortsatte hun. "Og jeg skulle sagt i fra til deg når jeg fikk vite det." Hun rettet blikket mot pappa. "Men noen tok telefonen min." Pappa humret litt før han stakk hånda ned i lomma og dro opp telefonen til Camilla. "Det glemte jeg jo nesten," sa pappa og gav henne telefonen.

 

Jeg snudde meg mot Justin, og jeg kunne se at han fulgte med på samtalen. Men siden han ikke skjønte norsk, så virket det som om han følte seg litt brydd. Et stikk av dårlig samvittighet gjorde at jeg la hånden min på hans hånd og klemte til. Han gav meg et vennlig smil, men jeg klarte ikke helt å gjengjelde det så jeg slapp hånden hans og fokuserte på middagen min. Mamma innledet plutselig en samtale på engelsk med alle sammen og det gikk forsåvidt greit resten av middagen. Justin var veldig høflig og hyggelig med familien min, men jeg sa ikke så veldig mye. Jeg visste ikke helt hva jeg synes om selve samtalen eller hva jeg synes om at Justin faktisk satt ved siden av meg. Jeg fikk av en eller annen merkelig grunn veldig dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å engasjere meg i samtalen med de andre. Jeg kjente jeg også ble irritert på Justin for å ha overrasket meg slik uten å forklare seg. Han hadde forlatt en klubb sammen med en eller annen jente, og han hadde ikke sagt noe dagen etterpå.

 



Jeg ristet oppgitt på hodet, og Justin la hånden sin på låret mitt. Jeg snudde meg mot han og så han rett inn i øynene. Ah.. De øynene. Jeg fikk sug i magen av å se på dem. Allikevel så var det noe med blikket hans. Jeg hadde sett det før. Den gangen i Los Angeles når vi spiste middag og jeg hadde spurt han hva som skjedde med Selena. Full av anger og dårlig samvittighet. De var blanke og slitne, men samtidig utrolig fine. Jeg hadde lyst til å lene meg over å kysse han, men gjorde ikke det. Jeg snudde meg heller mot mamma og pappa igjen, som lo av et eller annet. Jeg smilte, men det var falskt. Hånda til Justin forsvant og han prøvde å engasjere seg i samtalen igjen. Uansett hva han hadde gjort i London, så klarte jeg ikke å la være å tenke at han gjorde en god profil foran foreldrene mine. 

 

Når alle hadde spist ferdig, kom servitøren inn og tok av tallerkenene. Servitøren spurte om vi ville ha dessert, men alle takket heldigvis nei. Like før servitøren forsvant ut av døra, ropte pappa etter henne. "Kan vi få regningen?" sa han når hun hadde snudd seg. Hun så spørrende på pappa før hun så spørrende på Justin og så tilbake til pappa igjen. "Alt er ferdig betalt," sa hun, men det hørtes mer ut som et spørsmål enn et svar. Pappa, som satt klar med pengeboka, nikket en gang før han snudde seg mot Justin. "You paid for everything?" sa han. "It was the least I could do," svarte Justin mens han hevet på skuldrene, som om det å betale for middagen ikke var noe problem i det hele tatt. Jeg smilte og ristet på hodet, og for første gang på to dager så begynte jeg å le. Helt alene. Mamma begynte plutselig å le fordi jeg lo, og det skapte en kjedereaksjon av latter. Jeg ante ikke hva jeg lo av, eller hvorfor alle de andre startet å le - men det var ufattelig godt. 

 


 

Latteren roet seg etter noen minutter, og vi bevegde oss ut av rommet. Hugo dukket opp ut av intet og ventet til Justin og jeg hadde gått forbi han før han fulgte etter oss. Servitøren som hadde servert oss fulgte med oss, og av en eller annen grunn stoppet jeg plutselig. Hugo holdt faktisk på å gå i meg. Jeg snudde meg mot servitøren og smilte. "Vil du ha et bilde sammen med han kanskje?" spurte jeg og pekte på Justin. Hun rettet seg opp i ryggen, men hun klarte ikke å si noe så jeg snudde meg mot Justin. "Do you mind taking a picture with her?" spurte jeg han, og akkurat i det jeg sa det så skjønte jeg at det var den andre setningen jeg hadde sagt til han. Justin ble veldig overrasket, så han bare tok et steg mot meg. Servitøren var plutselig kjempenervøs, men hun gav meg telefonen hennes og jeg tok noen bilder av de to. "Thank you so much, Justin," smilte hun, og det var da jeg så det.

 

Den utrolige søte servitøren hadde holdt inne all den spenningen over å ha han i restauranten sin, at nå holdt hun på å sprekke. "I'm a huge fan," fortsatte hun, så da tok jeg det til det neste steget. "Følger han deg på Twitter?" spurte jeg henne, og Justin dro på automatikk opp mobilen. Jeg skjønte egentlig ikke helt hvordan han skjønte at jeg mente det, men fokuset mitt var ikke på han; det var på servitøren. "Neeei," svarte servitøren nølende og jeg kunne skimte at hun skalv i hendene. "What's your twitter name?" sa Justin plutselig og så spent på henne. Jeg smilte for meg selv. "Uhmm... PaulinaBizzle," sa hun og jeg kunne se at hun var litt flau. Justin lo og trykket det inn på telefonen sin. "Well then. Paulina Bizzle. Bizzle is now following you," sa han og smilte bredt til henne før han la bort telefonen. "And thank you for amazing service today." Justin tok henne i hånden, mens Paulina smilte til han og sa at han var hjertelig velkommen tilbake. Jeg snudde meg fornøyd og begynte å gå mot utgangsdøra. Justin kom like etter og la en hånd på ryggen min, mens vi gikk ut av restauranten. 

 


 

Hihi, gira på mer eller?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.09.2014 / 21:24 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 81

Hey loves! Tusen hjertelig takk for alle de ufattelige hyggelige kommentarene. I gave fra meg til deg - en ekstra lang del :) You're welcome!

 

Når jeg da kom hjem, slang jeg skoene, jakka og sekken i gangen, før jeg subbet opp på soverommet mitt. Jeg skiftet til en shorts og en enkel t-skjorte før jeg gikk bort til sengen og la meg ned. Jeg sjekket telefonen enda en gang og Justin hadde ringt enda en gang. Jeg så på antallet tapte anrop en liten stund før jeg gikk inn på Twitter og sjekket Justin sin profil. Han hadde ikke tweetet noe, så jeg gikk inn på en av oppdateringssidene og sjekket om han var blitt spottet noen plass. Ingenting nytt. Det var ingen bilder, ingen oppdateringer på sosiale medier, ingen informasjon om hva han gjorde. Jeg sukket. Jeg visste jo at han ringte meg hver eneste time, så han var i alle fall i live. Jeg låste telefonen og la meg til rette i sengen. Noen sekunder senere sovnet jeg..

 


 

DN's POV

 

Det vibrerte i senga. Hodet var tungt og øynene enda tyngre. Vibreringen sluttet, så jeg kom fram til at det sannsynligvis var gått en time og at det var Justin som ringte. Jeg snudde meg rundt i senga og var på tur til å sovne igjen, når vibreringen startet. Jeg ignorerte den nok en gang, men denne gangen angret jeg bittert på at jeg ikke skrudde av vibreringen. Den stanset og jeg pustet lettet ut. Hodet mitt var ikke klart for å våkne og senga var altfor behagelig til å i det hele tatt vurdere å stå opp. Plutselig vibrerte den igjen, og for hver vibrering, så vokste irritasjonen. Den stanset, men jeg kjente at det fortsatt boblet i meg. Hva i all verden kunne være så viktig at han måtte ringe tre ganger på rad? Telefonen ringte igjen, og vibreringen holdt på å gjøre meg gal. Jeg åpnet øynene mine, snudde meg irritert rundt og plukket opp telefonen. Mamma. Jeg sveipet over skjermen og la telefonen inntil øret.

 

"Hallo," sa jeg. "Hei vennen. Hva driver du med?" Mammas overglade stemme i andre enden gjorde at jeg vurderte om jeg skulle kaste mobilen i veggen. Jeg lot være, og la meg heller på ryggen og la den andre hånda på panna. "Du vekte meg," sa jeg skarpt. "Åja, du lå og sov, ja.." Mammas stemme var nølende, men jeg orket ikke analysere hvorfor. "Er det du som har ringt tre ganger nå?" spurte jeg irritert. "Ja, jeg skulle si at faren din gjerne ville ta familien med på middag," svarte hun raskt, og den glade tonen hennes var tilbake. "Eh.. Vi spiste jo ute i går. Hvorfor skal pappa ha oss med ut i dag også?" spurte jeg fort. "Nei.. Eh.. Han.. Jeg vet egentlig ikke. Men pappa er ferdig om et kvarter, så hvis du kan gjøre deg klar, så kommer vi og henter deg," sa hun fort. Jeg trakk telefonen fra øret og så på klokken. 17.38. "Eh.. Må jeg?" sa jeg i det jeg la telefonen mot øret igjen. "Ja, vi skal ut hele familien. Så du må," svarte hun. "Jeg henter deg snart." Klikk. "Hallo?" Jeg så på telefonen igjen. Hun la på. Jeg ristet rolig på hodet, og sjekket de tapte anropene. Joda, det var mamma som hadde ringt. Justin hadde ikke ringt siden klokka var rundt tre. Jeg orket ikke tenke mer på det, så jeg dro dyna av kroppen og reiste meg rolig opp av senga. Jeg hadde absolutt ikke lyst å dra ut å spise. Jeg ville helst ligge i senga mi til i morgen. 

  

 

Jeg fikk akkurat tid til å skifte klær, gre igjennom håret og sjekke sminken, før mamma stod utenfor. Jeg trakk på meg et par converse og sjekket speilet før jeg gikk ut døra og satte meg i bilen. "Så fin du var," sa mamma i en lystig tone. Jeg bare smilte, mens jeg tok på setebeltet. Den lystige tonen hennes var ikke til å fordra i det her øyeblikket. "Pappa og Camilla er allerede på restauranten," sa mamma når vi hadde kjørt i noen minutter. Nok en gang smilte jeg bare. Jeg orket bare ikke det å snakke med henne. Vi kjørte noen minutter til, før mamma parkerte bilen noen meter fra restauranten. Jeg gikk ut av bilen og ventet på at mamma skulle komme på min side, slik at vi kunne gå sammen. Jeg dro en hånd igjennom håret og tviholdt på mobilen min mens vi gikk. Mamma var merkelig og i uvanlig godt humør, men jeg fikk ikke tenkt noe mer over det, da mamma åpnet døren til restauranten og så seg rundt etter pappa og Camilla. En kvinnelig servitør med langt blondt hår oppsatt i en stram hestehale kom bort til oss og uten at noen sa et ord, viste hun oss til et rom bak i restauranten. Servitøren åpnet døren og vi gikk rolig inn i rommet. "Der er dere," sa pappa og reiste seg fra bordet. Han gav mamma et kyss på kinnet, før han hjalp mamma til plassen sin. Bordet hadde plass til kanskje åtte mennesker, så vi alle plasserte oss på den ene siden av bordet. Pappa og Camilla på enden av bordet, mamma ved siden av pappa og jeg satt ved siden av Camilla.

 

Servitøren delte ut menyene til oss, tok drikkebestillingen og så forsvant hun. Jeg åpnet menyen sakte og studerte hver eneste rett. Når jeg så alle rettene kjente jeg plutselig at jeg var utrolig sulten, så det kom til å bli godt med mat. Mamma og pappa diskuterte seg i mellom hva de skulle bestille, mens Camilla var helt stille. "Hva skal du bestille?" spurte jeg og så på Camilla. Hun beholdt fokuset på menyen mens hun svarte. "Eh.. Jeg tror jeg tar den kyllinggreia som vi pleier å bestille," svarte hun. "Ja, det var det jeg også tenkte," sa jeg og rynket øyenbrynene mine sammen. Døren åpnet seg plutselig og inn kom servitøren med drikkene våre. Hun spurte høflig om vi hadde bestemt oss, og vi sa alle bestillingene våre. Servitøren tok menyene, takket for bestillingen og så forsvant hun ut igjen. Mamma og pappa innledet en samtale om jobben til Camilla, og pappa fortalte en historie fra jobben. Jeg var ikke særlig interessert i å snakke med noen egentlig, så jeg satt bare og fulgte med. 

 

 

"Så hvordan går det på skolen da, DN?" sa mamma og så på spent på meg. Jeg hevet skuldrene og sukket. "Det går vel fint, tror jeg. Har en del prøver i neste uke, men jeg tror det skal gå greit," svarte jeg. "Så bra," svarte hun og plutselig innledet de en ny samtale om noe jeg ikke orket å delta i. Jeg sjekket telefonen etter noen minutter og synes det tok ganske lang tid med maten. Jeg plasserte albuen på bordet og la hodet i hånden min. "Så.. Mamma.. Kan jeg spørre hvorfor vi sitter på en restaurant på et eget rom?" spurte jeg og så på mamma. Minen hennes forandret seg og jeg kunne skimte at hun ble stresset. "Vel, det var fullbooket i dag, så vi fikk et eget rom," svarte hun. "Okei, det var rimelig tomt ute i restauranten da. Alle bordene kunne vel ikke være reservert i dag," sa jeg og kjente mistenksomheten vokse.

 

"Det var nå det de sa når vi ringte," skøyt pappa inn. "Du bestiller aldri bord," svarte jeg fort. "Neieeh, altsåå.." svarte pappa, og da åpnet mamma munnen fort. "Jeg synes det tar ganske lang tid med maten," sa hun og så på klokken hun hadde rundt armleddet. "Ja, kanskje du skal gå å sjekke," sa pappa og så mamma rett inn i øynene. Det gikk noen sekunder der de rett og slett bare så på hverandre. Det virket som om de snakket med hverandre gjennom øyenkontakten. "Ja.. Det gjør jeg," sa mamma og reiste seg fort fra stolen. Pappa fulgte henne med øynene helt til hun forsvant ut døra. Jeg så spørrende på pappa. "Hva er det som skjer?" sa jeg og kjente at irritasjonen vokste i magen min. "Ingenting," svarte pappa uskyldig og ristet på hodet. Jeg snuddet hodet mot Camilla, som nå så ned i bordet. "Camilla.. Hva er det som skjer?" sa jeg og studerte henne. Pappa reiste seg plutselig fra stolen, dro litt i skjorta og kremtet. "Jeg skal sjekke om mamma får svar," sa han og forsvant ut av rommet. "Jeg må på do," svarte Camilla og forsvant etter han. Jeg satte meg tilbake i stolen. Sjokkert. Forvirret. Og litt såra. De forlot meg alle ved bordet. 

 

Noen minutter etterpå kom Camilla inn igjen, tett etterfulgt av pappa. Mamma var forsatt ikke å se, så jeg la albuen på bordet og plasserte hånda på haka. Jeg sa ingenting denne gangen, jeg bare skiftet på å se på pappa og Camilla. Plutselig går døren opp og mamma kommer inn igjen. Glad som en sol. Jeg mener det, smilet hennes kunne lyst opp verdensrommet. Jeg fulgte henne med øynene i det hun satte seg ned ved bordet. "Maten kommer snart," sa hun og smilte til alle rundt bordet. Igjen var det stillhet. En uholdbar, ubehagelig og merkelig stillhet. Mamma engasjerte pappa i en samtale om badet hun ville pusse opp, og Camilla slang seg med i samtalen. Jeg var mistenksom til hele situasjonen så jeg bare så på dem. Døren gikk plutselig opp igjen og inn kom servitøren med tre fat. Hun plasserte dem foran Camilla, mamma og pappa og så så hun på meg. "Jeg skal gå å hente maten din," sa hun med et smil og flettet hendene sine sammen på brystet. Det så nesten ut som at hun hoppet når hun gjorde det. Hun var også i merkelig godt humør, tenkte jeg i det hun forsvant ut av rommet, og det gikk to minutter før døren endelig åpnet seg opp igjen.

 

 

 

Oppmerksomheten til alle fire rundt bordet ble dratt mot døren. Den blonde, blide servitøren var erstattet av en mannlig servitør. Han gikk inn med ryggen først, og når han snudde seg, så hoppet hjertet mitt over fire eller fem slag. Jeg gispet og hånda som var plassert på haka ble dratt opp mot munnen. Jeg blunket noen ganger mens servitøren gikk målrettet mot meg, satte en tallerken framfor meg og satte en annen tallerken på plassen ved siden av meg. "Chicken BLT for the lady," sa han med et smil og møtte øynene mine. Jeg hadde fortsatt hånden foran munnen min og jeg var mildt sagt tatt på senga. Jeg reiste meg rolig opp av stolen og la en arm rundt han, mens han plasserte to sterke armer rundt meg. "I've missed you," hvisket han inn i øret mitt og kroppen reagerte med å slappe helt av. Det var like før kroppen falt sammen i armene hans, så jeg måtte legge den andre armen rundt nakken hans for å ikke falle. "What are you doing here?" hvisket jeg tilbake, og jeg kunne føle at stemmen skalv. "Having dinner with your family," sa han og trakk seg ut av klemmen. 

 


 

Så da kom endelig Justin til Norge! Men hvordan reagerer du nå under middagen? Tror du Justin blir å si unnskyld foran foreldrene og søsteren din? Eller kommer du til å glemme alt som har skjedd mens middagen foregår?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
24.09.2014 / 17:44 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 80

Hey loves! Ah, endelig en ny del av historien. Hvor mange har ikke gledet seg til dette? Jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å skrive den. Tusen hjertelig takk for utrolige hyggelige kommentarer - det setter jeg ufattelig stor pris på! Hvis dere er flinke å kommentere, så skal jeg legge ut mer enn en del i kveld! 

 

Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma <3" stod det under, men jeg ante jo ikke hva det stod sånn egentlig. Det stakk i magen av å se smilet hennes. Hun var så ufattelig fin og jeg var helt utrolig glad i henne. Jeg kunne ikke miste henne over en slik misforståelse. Aldri i verden. Tankene surret, følelsene svirret og før jeg visste ordet av det, snakket jeg med Scooter på telefonen. Han visste hvordan jeg skulle fikse dette.

 


 

DN's POV

 

Skoledagen var endelig over. Hodet dunket, magen rumlet og øynene veide flere tonn. Det hadde vært en sånn dag der jeg satt og så på klokken og telte sekundene helt til læreren sa "takk for i dag". Jeg sprang ut døra så fort at man skulle tro jeg hadde blitt satt fyr på. Sarah hadde vært sjuk den dagen, så jeg var forlatt alene med Helle og Vanja. Jeg hadde heldigvis en annen alliert i klassen, slik at jeg hadde satt meg ved siden av henne og jeg hadde egentlig ikke forlatt plassen min. Justin hadde ringt en gang i timen siden klokka var rundt 7, men jeg hadde avbrutt samtalen hver eneste gang. Min "allierte", også kalt Helene, hadde sett dumt på meg hver gang telefonen hadde vibrert på pulten, og øynene hennes hadde blitt store den ene gangen hun faktisk fikk med seg hva det stod på skjermen.

 


 

"Bizzle?!" hadde hun nærmest ropt ut i klassen og jeg hadde hysjet henne ned og sett på henne med et blikk som sikkert kunne drept. "Oi, unnskyld. Men Bizzle?" hadde hun hvisket. "Er ikke det kallenavnet til Justin Bieber?" Jeg hadde sett på henne, tenkt igjennom hva jeg burde svare og så hadde jeg smilt lurt. "Bizzle-Boyfriend-Baby-Heartbreaker-Justin," hadde jeg hvisket tilbake og munnen hennes hadde åpnet seg så fort at jeg trodde kjeven hennes skulle hoppe ut av ledd. Når sjokket over det jeg svarte hadde gått over, så hadde hun sett på telefonen, pekt på den og så sett på meg igjen. "Så hvorfor ringer Justin Bieber deg?" hadde hun spurt, og jeg måtte på nytt bestemme meg for hva jeg skulle si. At jeg ikke bare kunne vært etthundre prosent ærlig. "Jeg vet ikke hvorfor han ringer. Jeg har jo ikke tatt telefonen akkurat," hadde jeg bare svart. Helene hadde ristet på hodet, smilt og rettet fokuset tilbake til læreren igjen. Hun hadde selvfølgelig ikke forlatt temaet, og nærmest bombardert meg med spørsmål igjennom hele lunsjen. Jeg fortsatte å svare med korte, konsise setninger. Justin var kanskje kjæresten min, men det han hadde gjort dagen før var uakseptabelt. Både Sarah og mamma hadde sagt at jeg burde gi han en sjanse til å forklare seg, men jeg orket ikke. Det var mye bedre å sette opp en vegg og bare ignorere problemet. Det var jo ikke sånn at han kunne forfølge meg heller. Han bodde jo ikke akkurat i Norge.

 



Når jeg da kom hjem, slang jeg skoene, jakka og sekken i gangen, før jeg subbet opp på soverommet mitt. Jeg skiftet til en shorts og en enkel t-skjorte før jeg gikk bort til sengen og la meg ned. Jeg sjekket telefonen enda en gang og Justin hadde ringt enda en gang. Jeg så på antallet tapte anrop en liten stund før jeg gikk inn på Twitter og sjekket Justin sin profil. Han hadde ikke tweetet noe, så jeg gikk inn på en av oppdateringssidene og sjekket om han var blitt spottet noen plass. Ingenting nytt. Det var ingen bilder, ingen oppdateringer på sosiale medier, ingen informasjon om hva han gjorde. Jeg sukket. Jeg visste jo at han ringte meg hver eneste time, så han var i alle fall i live. Jeg låste telefonen og la meg til rette i sengen. Noen sekunder senere sovnet jeg..

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
21.09.2014 / 22:25 / Filed Under: Historie: The Impossible

The Impossible - Del 79

Hey loves! Siden dere var så utrolige søte i kommentarfeltet, så satt jeg meg ned og skrev en ny del. Neste del kommer ikke før på onsdag, som jeg skrev i forrige innlegg :) Jeg håper i alle fall dere liker delen!

 

Telefonen ringte plutselig og jeg skvatt til. Jeg godtok samtalen og la telefonen inntil øret. "Yeah?" hvisket jeg. "Justin Drew Bieber." Det var mamma. "What on earth is it I am reading about you?" Jeg ristet på hodet og la en hånd over øynene mine. "I didn't know," sukket jeg. "You didn't know. You went to a party and you left with a girl," sa hun strengt. "I had to get her home. She and her friend were so drunk, so we drove them to Ella's house," forklarte jeg. "Have you talked to DN?" spurte hun fortsatt like streng i stemmen. "I sent her a text, but she hasn't responded," svarte jeg. "You need to call her. ASAP," svarte hun, før vi diskuterte hva jeg burde si og gjøre. Samtalen avsluttet like før vi ankom hotellet, og jeg kjente at jeg angret på at jeg dro ut. Herregud, jeg hatet paparazzier..

 


 

Justin's POV

 

Når vi kom inn på hotellrommet, gikk jeg rett inn på soverommet og prøvde å ringe DN. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Så jeg sendte henne en melding. "I'm so sorry, baby. I can explain about the girl from last night." Når den var sendt prøvde jeg å ringe nok en gang. Ingen svar. Så jeg sendte henne en ny melding. "I love you. Please pick up the phone." Og så sendte jeg enda en melding. "Nothing happened, okay? Please call. I love you." Khalil kom inn på soverommet og så forventningsfullt på meg. "So?" sa han og tok noen steg mot meg. "Nothing," sukket jeg. "I can't believe I didn't check the tabloids. Like I always do that." Khalil sukket og satte seg ned på gulvet inntil veggen. Han lente armene på knærne hans og så så han på meg. "Well, you didn't check it, because you didn't do anything wrong," sa han rolig. "I know, but I should've checked. The media is always twisting up some story and now.." Jeg sukket hardt. "I need to get her to talk to me."

 

 

DN's POV

 

Filmen var akkurat ferdig, så mamma og jeg reiste oss fra stolene og begynte å gå ut av kinosalen. "Det var en utrolig bra film," sa mamma og smilte til meg. "Ja, den var skikkelig bra. Det var liksom en av de filmene jeg gjerne kunne sett igjen," svarte jeg og smilte tilbake. Vi bevegde oss bort mot bilen som stod parkert litt unna kinosalen, da jeg dro opp mobilen fra lomma. Fire ubesvarte anrop og tre meldinger. Jeg klikket meg inn på de ubesvarte anropene først og så at det var Justin. En kvalmende følelse spredte seg i kroppen, da jeg klikket meg videre for å se meldingene. Jeg leste igjennom dem. "I'm so sorry, baby. I can explain about the girl from last night. I love you. Please pick up the phone. Nothing happened, okay? Please call. I love you." Mamma så at jeg var opptatt med meldingene, så hun la en arm rundt meg. "Går det bra?" spurte hun forsiktig. "Ja, Justin har sendt meldinger og prøvd å ringt meg," svarte jeg og så på henne. "Nei, men vennen," sa hun bekymret og tørket en tåre som tydeligvis hadde forlatt øyet mitt. "Hva sier han?" Jeg ristet på hodet, låste telefonen og lagret den i lomma mi. "Han sier unnskyld og at ingenting skjedde. Han vil at jeg skal ringe," sa jeg og ristet enda en gang på hodet. "Kanskje du skal gjøre det da?" sa hun forsiktig. "Jeg orker ikke, mamma. Han har hatt hele dagen på å forklare seg, og det er først nå han gjør det. Det gidder jeg ikke," svart jeg skarpt. Mamma nikket rolig og låste opp bilen. "Det kommer til å gå bra, DN," sa hun i det hun satte seg inn i bilen. Jeg satte meg inn uten å si noe, så mamma startet bilen og begynte å kjøre hjem.

 

 

Justin's POV

Det hadde allerede gått en time etter at jeg hadde prøvd å få tak i henne uten hell. Jeg var irritert og skuffet over meg selv, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg lå og stirret på skjermen min og et bilde av DN stirret tilbake. Bildet var tatt når en av kveldene når vi så film i LA. Hun hadde ingen sminke på, håret løst oppsatt i en hestehale, og en av mine store t-skjorter på seg. Vi hadde tullet rundt i sofaen, og jeg ville ha et bilde av når jeg kysset henne. Men det hele hadde blitt "ødelagt" av at vi begge begynte å le, så bilde ble av at vi to hadde øynene lukket, helt nært hverandre og de største smilene i ansiktene våre. Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma <3" stod det under, men jeg ante jo ikke hva det stod sånn egentlig. Det stakk i magen av å se smilet hennes. Hun var så ufattelig fin og jeg var helt utrolig glad i henne. Jeg kunne ikke miste henne over en slik misforståelse. Aldri i verden. Tankene surret, følelsene svirret og før jeg visste ordet av det, snakket jeg med Scooter på telefonen. Han visste hvordan jeg skulle fikse dette.

 

Hvorfor ringer han Scooter? Hva kommer Justin til å gjøre?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Når vi kom inn på hotellrommet, gikk jeg rett inn på soverommet og prøvde å ringe DN. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Så jeg sendte henne en melding. "Jeg er så lei meg, baby. Jeg kan forklare alt om den jenta fra i går kveld." Når den var sendt prøvde jeg å ringe nok en gang. Ingen svar. Så jeg sendte henne en ny melding. "Jeg elsker deg. Vær så snill og ta telefonen." Og så sendte jeg enda en melding. "Ingenting skjedde, okay? Vær så snill å ring. Jeg elsker deg." Khalil kom inn på soverommet og så forventningsfullt på meg. "Så?" sa han og tok noen steg mot meg. "Ingenting," sukket jeg. "Jeg kan ikke tro at jeg ikke sjekket internett. Liksom jeg gjør jo alltid det." Khalil sukket og satte seg ned på gulvet inntil veggen. Han lente armene på knærne hans og så så han på meg. "Vel, du sjekket det ikke fordi du gjorde ingenting galt," sa han rolig. "Jeg vet, men jeg burde ha sjekket. Media lager alltid en eller annen dum historie ut av ingenting og nå.." Jeg sukket hardt. "Jeg må få henne til å snakke med meg."

 

DN's POV

 

Filmen var akkurat ferdig, så mamma og jeg reiste oss fra stolene og begynte å gå ut av kinosalen. "Det var en utrolig bra film," sa mamma og smilte til meg. "Ja, den var skikkelig bra. Det var liksom en av de filmene jeg gjerne kunne sett igjen," svarte jeg og smilte tilbake. Vi bevegde oss bort mot bilen som stod parkert litt unna kinosalen, da jeg dro opp mobilen fra lomma. Fire ubesvarte anrop og tre meldinger. Jeg klikket meg inn på de ubesvarte anropene først og så at det var Justin. En kvalmende følelse spredte seg i kroppen, da jeg klikket meg videre for å se meldingene. Jeg leste igjennom dem. "Jeg er så lei meg, baby. Jeg kan forklare alt om den jenta fra i går kveld. Jeg elsker deg. Vær så snill og ta telefonen. Ingenting skjedde, okay? Vær så snill å ring. Jeg elsker deg." Mamma så at jeg var opptatt med meldingene, så hun la en arm rundt meg. "Går det bra?" spurte hun forsiktig. "Ja, Justin har sendt meldinger og prøvd å ringt meg," svarte jeg og så på henne. "Nei, men vennen," sa hun bekymret og tørket en tåre som tydeligvis hadde forlatt øyet mitt. "Hva sier han?" Jeg ristet på hodet, låste telefonen og lagret den i lomma mi. "Han sier unnskyld og at ingenting skjedde. Han vil at jeg skal ringe," sa jeg og ristet enda en gang på hodet. "Kanskje du skal gjøre det da?" sa hun forsiktig. "Jeg orker ikke, mamma. Han har hatt hele dagen på å forklare seg, og det er først nå han gjør det. Det gidder jeg ikke," svart jeg skarpt. Mamma nikket rolig og låste opp bilen. "Det kommer til å gå bra, DN," sa hun i det hun satte seg inn i bilen. Jeg satte meg inn uten å si noe, så mamma startet bilen og begynte å kjøre hjem.

 

Justin's POV

Det hadde allerede gått en time etter at jeg hadde prøvd å få tak i henne uten hell. Jeg var irritert og skuffet over meg selv, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg lå og stirret på skjermen min og et bilde av DN stirret tilbake. Bildet var tatt når en av kveldene når vi så film i LA. Hun hadde ingen sminke på, håret løst oppsatt i en hestehale, og en av mine store t-skjorter på seg. Vi hadde tullet rundt i sofaen, og jeg ville ha et bilde av når jeg kysset henne. Men det hele hadde blitt "ødelagt" av at vi begge begynte å le, så bilde ble av at vi to hadde øynene lukket, helt nært hverandre og de største smilene i ansiktene våre. Det var et helt nydelig bilde, og hun så så ufattelig glad ut. Jeg klikket meg inn på Twitter-profilen hennes helt plutselig og så at hun hadde vært aktiv i dag. De to siste tweetene hennes var av to Instagrambilder, så jeg klikket meg heller inn på Instagramen hennes. Et bilde av hun og moren hennes på kino, og et av de var henne på en restaurant. "Kvalitetstid med mamma &