hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
01.12.2013 / 14:27 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 49 #2 - lang + siste del

Daaaa er dette slutten av historien min for denne gang. Planen for meg videre er egentlig slutte med historieblogging, ettersom det tar alt for mye tid. Esin kommer til erstatte plassen min som historieblogger videre. Tusen takk for ALLE fine kommentarer jeg har ftt, og jeg setter s utrolig stor pris p det! Esin skal begynne med en helt ny historie imorgen (satser vi p). Som en avslutning av det hele har jeg brukt hele dagen p skrive den aller siste delen for dere.


Jeg forsto han veldig godt. Jeg syntes jeg var veldig irriterende selv, men det var ikke noe jeg kunne gjre med det. Eller jo.. Jeg kunne skjerpe meg. ''Beklager Alfredo'' svarte jeg trist. ''Det gr fint. Du har vrt igjennom mye, s jeg forstr deg. Men husk at Justin har vrt igjennom dobbelt s mye mer enn det du har, faktisk mer.'' sa Alfredo fort. ''Hva mener du?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Fortalte han deg ikke om den hemmelige beskyttelsen?'' spurte Alfredo meg. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg raskt, og fant fort ut at det var mer i saken enn det Justin hadde innrmmet for meg.

__________________

''Justin.. Han har jo beskyttet deg hele den tiden'' sa Alfredo fort. ''Hva snakker du om? Til meg sa han at han hadde veddeml med Richard'' svarte jeg fort. ''Ja, og det er sant. Men grunnen til at han hadde det veddemlet med Richard var fordi han ville heller at du skulle bli sret av han selv enn av Richard. Fordi... Hvis du ble sret av Richard, og vel.. Reagerte p denne mten som du reagerte n, s visste Justin at han ville gjort noe dumt med deg. Du skjnner, Justin har visst om Richard i evigheter. Hele sommeren brukte Richard p voldta uskyldige jenter, og nrmest torturere dem til dde. Justin var selv med p en episode'' sa Alfredo rolig. ''Hva? Var Justin med p voldta en uskyldig jente?'' spurte jeg raskt. ''Neida, nei aldeles ikke. Men han var der og s p. Han s hvordan jenta ble helt delagt mens Richard holdt p. Richard fortalte Justin at hvilke som helst irriterende jente, eller jente generelt kom til ende opp slik'' svarte Alfredo. Jeg var i sjokk. ''Men hvorfor sa ikke Justin noe?'' spurte jeg forsiktig.

Alfredo ristet p hodet. ''Han visste vel ikke hvordan han skulle fortelle deg det. Han tenkte vel du kom til hate han enda mer for at han ikke gjorde en dritt da den uskyldige jenta sitt liv ble helt delagt p grunn av Richard. At han faktisk hadde veddemlet var drlig gjort i seg selv.. Kanskje han heller ikke rakk si noe?'' foreslo Alfredo. Det kunne jo faktisk vre sant. Jeg hadde jo bedt han g ut av rommet mitt fr han rakk si stort mer. Selv ble jeg skuffet over at Justin ikke kjempet for bli igjen p rommet, men jeg mtte ikke vre s forbanna idiot og bli skuffet over slike smting. ''Jeg har delagt alt dette... Hva skal jeg gjre'' spurte jeg Alfredo, livredd for at jeg hadde mistet Justin for godt. ''Jeg har en liten id. Men husk.. Du har ikke delagt noe. Du har retten til vre sint fordi Justin ly til deg, men han var ndt til det. Husk at han p en mte gjorde det opp for deg da han reddet deg ut fra det hele'' la Alfredo til. ''Jeg vet'' svarte jeg.

''Men hr p meg n. Justin er allerede p vei til flyplassen for hans konsert i Paris. Etter en del ombookinger p grunn av hele hendelsen s valgte Justin og bare fortsette med hele den lille turneen. Han er i det verste humret ever, og gir sikkert en god faen i alt. Det frste han ba vakten om fr han dro, var en flaske med ren sprit. S... VI har mye gjre. Jeg fr Scooter til booke flytur til Paris for oss i kveld om du klarer deg?'' spurte Alfredo. ''Count me in'' sa jeg fornyd.

louvre

Jeg hadde ikke rukket snakke med Jennifer, Ryan, Chaz eller mamma ettersom meg og Alfredo valgte ta det frste flyet som gikk til Paris. Og det skal jeg love dere var en lang tur. ''Konserten starter om et par timer vet du'' sa Alfredo bak ryggen min. Jeg sto helt alene for meg selv et helt tilfeldig sted i Paris. Menneskene som gikk forbi meg var s opptatt og s utrolig glad. Kjrestepar som gikk forbi meg var for opptatt med seg selv, mens her sto jeg.. Helt alene i den romantiske byen. Jeg bare hpet alt ville g bra i kveld. ''Jeg vet det, og jeg vet ikke hva jeg skal g med enda'' mumlet jeg. ''Trodde du gikk p shopping?'' spurte Alfredo meg. ''Ja, men shopping alene er ikke gy'' mumlet jeg. ''Vel.. Flaks for deg at jeg kjenner jenter godt. Jennifer og de andre lander om cirka en halvtime og tar en drosje derfra til arenaen. Jeg derimot har allerede fikset outfit for deg til kvelden. Den perfekte avslutningen ville vrt om du ble hans one less lonely girl'' sa Alfredo fort. Jeg fikk sjokk.

''JEG? Foran 28.000 mennesker? I Paris? Jeg tror ikke helt du har tatt pillene dine i dag Alfredo'' sa jeg raskt. ''N m du slutte! Jeg har hrt det er en hver jentes drm'' sa Alfredo fornyd. ''Men.. Tenk s kleint!'' ropte jeg ut, s flere mennesker snudde seg. ''Det blir aldeles ikke kleint! Det blir et fantastisk yeblikk, jeg lover'' sa Alfredo. ''Greit, jeg stoler p deg'' svarte jeg, uten tenke over det jeg hadde sagt. ''Supert, da tar vi frste drosje til arenaen n med engang. Scooter venter p oss der. Har hrt han har tatt med seg Ariana Grande som oppvarmingsartist, enda bedre'' smilte Alfredo. ''Uuu'' plagde jeg han. ''Men serr, det blir fantastisk'' avsluttet han.

mischief managed. | via Tumblr

Kvelden hadde s vidt lagt seg over Paris som et grtt teppe. ''Jennifer! Ryan! Chaz! Mamma!'' ropte jeg glad, og omfavnet alle fire som sto i sminkerommet mitt. ''Vi kom nettopp'' sa mamma glad. Vi sto midt i en gruppeklem i det Scooter braste inn i rommet. ''Vi m ordne henne, One Less Lonely Girl sangen er p om 45 minutter'' sa han fort. ''La oss f litt tid for oss selv, mr. Braun'' klagde mamma, som fortsatt hadde armene sine rundt meg. ''Selvflgelig, det var bare en liten pminnelse'' mumlet Scooter. ''Mamma hvordan gr det med deg?'' spurte jeg rolig. ''Vel.. Det gr som det gr. Din far og jeg skal skilles, men det gr bra. Jeg hadde en liten misstanke fra fr av om utroskapet, men jeg hper det gr fint for deg.'' sa mamma rolig. ''Selvflgelig mamma, alt som gjr deg og pappa lykkeligere'' svarte jeg. Jeg mtte nesten innrmme det var trist at de skulle skilles, men jeg forsto jo hvorfor. ''Oooog vi flytter ut til et annet hus, mens faren din flytter til et sted litt utenfor Los Angeles. Det er perfekt for jobben hans. Han lovde aldri vre ute etter Justin mer p grunn av det han har gjort, og ba meg fortelle deg at du kunne beske han nr som helst'' sa mamma glad. ''N er jeg lykkelig!'' svarte jeg glad.

''Det er jo perfekt for deg da, *dittnavn*. Faren din bor jo nr Justin sitt egentlige hjemsted. N som Justin er helt p igjen med karrieren sin s m han sikkert flytte tilbake igjen til sin opprinnelige by.'' sa Chaz fort. ''Neh, han sa til meg at han forblir i Denver. Mest p grunn av at det er en rolig by, og fordi brdrene hans bor der. N som Richard er ute av veien, er det egentlig det perfekte sted'' sa Ryan. ''Jeg driter i hvor folk er, s lenge de er trygg. Men jeg m skifte og f p meg noe klr, jeg skal p scenen snart!'' ropte jeg stresset. ''Slapp av, that's what friends are for'' sa Jennifer glad, og tok opp en svr sminkepung. ''Jeg elsker dere alle s hyt'' svarte jeg med trer i ynene. Selv om jeg hadde vrt igjennom mye p kort tid, kunne jeg trygt si at nesten alt var perfekt n. Det eneste som manglet i livet mitt var Justin. Jeg s p klrne Alfredo hadde kjpt meg ettersom vi forlot alt i Mexico, og jeg var stort fornyd. ''Han kjenner meg'' fniste jeg, og tok ut klrne. ''jadda! Hotellet sender forresten kofferten din med klrne du forlot om et par dager, s da er det ogs i orden'' sa mamma med et smil. ''Supert!'' ropte jeg fornyd.

Untitled | via Tumblr

Det var jo ikke et festantrekk jeg skulle ha, heldigvis. ''Du ser amazing ut'' sa Jennifer glad. ''S absolutt vakker'' sa Ryan og Chaz fornyd. ''Min eneste og nydeligse datter'' sa mamma fornyd. ''Wow, du ser bra ut! Trodde Alfredo hadde kjpt et festantrekk, men det var enda bedre. Liker hret ditt ogs'' sa Scooter glad. ''Supert!'' ropte jeg. ''Men n m du p scenen min venn, One Less Lonely Girl er begynt og jeg ba dem ikke se etter noen i publikum ettersom vi har noe planlagt'' sa Alfredo mens vi gikk mot scenen.

TA P VIDEOEN UNDER MENS DERE LESER VIDERE!

Jeg kunne hre Justin sin lidenskapelige stemme synge som om det var hans siste gang. ''Justin har forresten avslrt at han skal avslre noe i slutten av konserten. Jeg vedder p at det er noe med at han vil gi opp alt, for det er typisk Justin. G ut der, gjr han glad, og la dette bli en stere historie enn Romeo og Julie'' ropte Alfredo glad. ''WILL DO!'' svarte jeg. ''SUPERT! G UT N!'' ropte Alfredo. Fr jeg visste ordet av det pnet to drer seg som frte til scenen, mens to dansere lp mot meg for dra meg bort. Hylet blant publikum ble enda sterkere, for n var Justin sin one less lonely girl p scenen. Jeg var faktisk i sjokk. Lyset som traff meg var s utrolig stertkt, og musikken var hy. Hylet fra publikum toppet det hele! CJ og Jon flgte meg til stolen der One Less Lonely girl skulle sitte og nyte hvert sekund av det. Det som var i tankene mine var: Hva kom Justin til si? Hva kom de andre til si? Hva ville skje nr han snudde seg? Jeg fulgte nye med p der han danset foran.

''IM COMING FOR YOU ONE LESS LONELY GIRL!'' Jeg ropte og sang med selv. Tenk.. Jeg satt p en stol som var alle jenters drm i denne store salen. Sangen roet seg litt ned og Justin snudde seg. Han fikk fortsatt ikke noe yekontak med meg som viste at det var meg han s p. Men for hvert skritt nrmere han tok meg, flte jeg at hjertet mitt skulle stoppe. Endelig traff vi hverandres yekontakt, og Justin stoppet helt opp med synge. Han kom nrmere og nrmere, sikkert i veldig stor sjokk over at det var jeg som sto p scenen der og ikke en annen belieber. Jeg ga han et skjevt smil, og salen ble plutselig nesten helt stille. Musikken stoppet opp med spille, og Justin kom nrmere. ''*dittnavn*?'' hrte jeg han si, og ellers egentlig hele salen. Jeg smilte enda mer og nikket. Jeg rakk ikke reagere stort mer enn at Justin lp mot meg og omfavnet meg i en klem. Da begynte plutselig hele publikum og skrike og rope igjen. Justin fjernet mikrofonen fra munnen hans. ''Bare fortsett, Justin'' smilte jeg. Justin gjorde et tegn med armen sin som fortalte arbeiderne at de skulle ta p musikken igjen. Justin fullfrte sangen s utrolig perfekt mens han flrtet med meg p scenen, og jeg flte meg som tidenes prinsesse!

Da sangen var ferdig valgte Justin bli igjen p scenen og ga streng beskjed til meg at jeg ogs skulle bli. ''Mine beliebers som har vrt her med meg fra dag n. Jeg elsker dere s utrolig hyt. Dere fortjener vite sannheten'' sa Justin forsiktig. Hele salen begynte hyle, og jeg kunne se flere beliebers hylgrine fra plassene sine. Det var helt fantastisk se hvor mye de elsket hverandre. ''Sannheten er at jeg en gang var ett vrak. Et vrak p grunn av en person jeg elsket. Folk prver hele tiden med ulike metoder f deg til og falle, og gjre alt feil. De prver ut de mest farligste ting for se deg feile helt. Men takket vre dere, takket vre familie og crew, og takket vre denne jenta jeg elsker s hyt.. Har jeg endelig klart finne min plass til der jeg tilhrer. Der jeg har vrt og alltid kommer til bli. Jeg vil beklage til alle jeg har sret, s inderlig fra dypt av mitt hjerte. Jeg vet at en liten beklagelse her ikke gjr susen, men dere jeg en gang har sret.. Dere skal vite at jeg lever i drlig samvittighet for resten av livet. Men jeg elsker dere'' sa Justin og holdt rundt meg. ''Elsker deg ogs'' svarte jeg, og kysset Justin p kinnet.

Tumblr

At Justin hadde vrt s rlig med flere millioner mennesker n var helt fantastisk. ''Jeg lover at dere skal f vite sannheten nr det kommer til alt nr jeg er klar for det. Derfor vil jeg avslre at jeg kommer ut med en ny film neste r!'' ropte Justin, og hylet ble enda hyere. ''Love you'' ropte Justin igjen, mens vi forsiktig dro vekk fra scenen. ''DET VAR HELT FANTASTISK!!!'' ropte alle i kor da vi kom ut fra scenen, men det var ikke det Justin fokuserte p. Det frste han gjorde var lfte meg opp og presse meg inntil veggen mens han plasserte leppene sine p mine. Han rklinte med meg som om det var vr siste gang, og kunne ikke gi mer faen i at det sto flere hundre mennesker rundt oss - og det kunne ikke jeg heller. Jeg plasserte armene mine rundt nakken hans mens han kysset meg over alt i ansiktet. ''Unnskyld meg, jeg tror du glemte nevne for belieberne at det var pornofilm du skulle lage?'' lo Chaz, og alle lo med. ''Jeg elsker deg s forbanna hyt'' sa Justin glad og stirret meg intenst inn i ynene.

''Justin..'' svarte jeg. ''-Jeg elsker deg ogs!'' ''Lov meg at du aldri forlater meg med mindre jeg er en drittsekk igjen, noe jeg aldri skal bli. Jeg skal gjre alt for tilfredsstille deg og dine behov, og jeg skal vre den perfekte kjreste. Jeg orker ikke tanken p miste deg mer, og beklager s mye for alt som har skjedd. Jeg skal beskytte deg mot alt som kommer, bare tilgi meg for denne gang og gi meg en sjanse'' ba Justin. Jeg kunne se trer i ynene hans. Alle ventet p mitt svar, og kameraene var allerede oppe for filme dette. ''Selvflgelig tilgir jeg deg'' sa jeg glad. ''N som konserten er over, har jeg deg kun for meg selv. Meg, deg, hotellrommet, N!'' ropte Justin. ''Iuuu, Justin!'' lo jeg ironisk. Justin svarte med et blunkefjes. N var alt perfekt.

justin bierber | Tumblr

*1 r senere*

Jeg hadde det supert n. Forholdet mitt med Justin var sterkere enn noen gang. Siden den kvelden i Paris har ting bare gtt oppover. Ikke bare for meg, men for Justin ogs. Vi satt i bilen p vei mot premieren til Justin sin nye film, som var en helt ny dokumentarfilm. Jeg gruet meg nrmest til se den, mest fordi de hadde tatt med sykelige klipp. Men jeg likte det. Justin sin karrierre gikk bare oppover n, og han taklet presset veldig bra. Justin hadde fortsatt sin lille badass del i seg, men heldigvis ikke for mye. Media derimot fikk det til se ut som mye, men det gikk fint.

Richard hadde blitt dmt til livstid i fengsel, og trengte ogs behandling for vre psykisk syk. The Wild Kidz var fortsatt eksisterende, men ikke den negative siden av dem. Tvert i mot, de var noen godklumper hele gjengen. Pappa bodde n i LA, og var forlovet med damen som han tidligere hadde vrt utro med mot mamma og mamma taklet det fint. Jeg var ikke srlig begeistret for det, men var glad p pappa sine vegne. Jeg kunne nesten sverge p at det var noe i mellom mamma og Scooter forresten, er det ekkelt? Jennifer og Ryan hadde endelig vist sine flelser ovenfor hverandre, mens Chaz.. Han var bare Chaz. Vr godklump. Og dere tenker vel hva som skjedde med skolen? Hjemmeundervisning! Jeg fr kanskje ikke opplevd mitt Senior r p High school, men hvem bryr seg? Jeg lever det perfekte liv all around the world med verdens beste familie og kjreste.

I'm weak

Hva syntes dere om avslutningen? Hper p tilbakemelding om Based on a lie i kommentarfeltet :DSom nevnt, tusen hjertelig takk for all sttte gjennom historien!

Rano

30.11.2013 / 17:07 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 48 #2

Vil bare si at historien snart er ferdig, faktisk! :-) M bare f til en skikkelig avslutning. Og da begynner Esin med sin historie.


Den er i tankene mine 24/7. Det var ikke meg. Jeg er ikke den personen. Det er en ond side av meg'' forsvarte Justin seg selv. Selv uansett hvor mye jeg hadde lyst til tro p han, s klarte jeg det ikke. Ihvertfall ikke helt. Tenk da.. Jeg var et veddeml. Jeg klarte ikke se p Justin da jeg spurte han mitt siste sprsml. ''S jeg var alts et veddeml, bare? Jeg var bare.. Forholdet bare.. Vi bare.. Livet mitt bare.. Forholdet vrt var altsbased on a lie?'' Based on a fucking lie.

____________________

''Jeg vil at du gr ut, Justin.'' sa jeg plutselig. Justin svarte meg ikke p om jeg var et veddeml, og det hadde lagt seg en klein stillhet over rommet vrt ogs. ''Men-'' forsvarte Justin seg. ''-Nei'' avsluttet jeg. ''Jeg vil verken se deg, ta p deg eller tenke p deg'' avsluttet jeg det hele, for n orket jeg ikke mer. Tenk forelske seg i en person.. Elske en person, og tro at vedkommende elsket deg tilbake. For og deretter finne ut at han sret flelsene dine.. At du egentlig bare var et lite idiotisk veddeml. Jeg visste ikke hvem jeg var sur p. Om det var meg selv fordi jeg hadde vrt et s dumt menneske og falt for hans skitne triks, eller fordi jeg faktisk visste godt hvem han var men likevel lot meg falle for det. Eller om det var Justin jeg var sur p. Selvflgelig, det var det jo. ''*dittnavn*, du skal vite n ting fr jeg gr. Jeg innrmmer at det var et veddeml. Men ikke glem en ting..'' sa han rolig.

Justin reiste seg opp fra stolen han hadde sittet p. ''Jeg hadde aldri vrt rlig med deg og fortalt om veddemlet om du ikke hadde betydd noen ting for meg, for det gjr du. Det har du alltid gjort. Jeg sa jeg var et dritt menneske, og jeg har innrmt det. Det positive med hele veddemlet var at jeg kom meg ned p jordet igjen og klarte fle. Du vet ikke hvordan det var for meg st i mine sko. Jeg elsker deg, *dittnavn*. Har alltid gjort det og kommer alltid til gjre det. Men jeg respekterer valget ditt. Husk at uansett hvor mye du hater meg n, s hadde du ogs vrt d om det ikke hadde vrt for meg. Mlet til Richard var nemlig f deg til og forelske deg i han, men for og deretter tortuere deg til dde. Jeg tok over alt. Det er likevel ikke en unnskyldning for hva jeg gjorde.. Men jeg skal kjempe for deg uansett hvor hardt det er'' sa Justin, og pnet dren. Jeg sa ikke noe. ''Farvel'' var det siste han sa, fr han gikk ut av dren med trer i ynene. Jeg var s tom.

Just stop, okay?

Jeg satt i min egen sykeseng i flere timer. Den eneste underholdningen for meg var se rett i veggen og tenke over alle minnene jeg hadde med Justin. Jeg hadde jo ikke kjent den nye han s lenge, men nok til vite at jeg visste livet mitt kom til bli deprimerende uten han. Det banket p dren. ''Hey, hvordan gr det?'' spurte en mrk stemme. Jeg som var s opptatt av veggen hadde lite lyst p besk akkurat n. ''Hei Alfredo'' mumlet jeg svakt og flyttet ynene mine p Alfredo. ''Hvordan har du det?'' spurte han og lukket dren bak seg. ''Helt tom'' svarte jeg kort. ''Jeg s Justin lpe ut av sykehuset mens han gren.. Og det er et sjeldent syn min venn. Han fortalte meg alt'' sa han forsiktig. ''S du og visste om dette?'' spurte jeg og hisset meg litt opp. ''Nei, han fortalte meg det n. Og du m serist roe deg ned litt og slutte med bli s fort opphisset. Det er sykt irriterende'' klagde han.

Jeg forsto han veldig godt. Jeg syntes jeg var veldig irriterende selv, men det var ikke noe jeg kunne gjre med det. Eller jo.. Jeg kunne skjerpe meg. ''Beklager Alfredo'' svarte jeg trist. ''Det gr fint. Du har vrt igjennom mye, s jeg forstr deg. Men husk at Justin har vrt igjennom dobbelt s mye mer enn det du har, faktisk mer.'' sa Alfredo fort. ''Hva mener du?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Fortalte han deg ikke om den hemmelige beskyttelsen?'' spurte Alfredo meg. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg raskt, og fant fort ut at det var mer i saken enn det Justin hadde innrmmet for meg.

(100+) Tumblr

Hva tror dere Alfredo snakker om? Vurderer avslutte historien allerede imorgen :) Kanskje jeg skal ha en liten maraton eller veeelding lang del! Hva vil dere ha?

Rano

27.11.2013 / 16:38 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 47 #2 - kjempe lang del

Kjrer p med en lang del! Dere fortjener det:)


''S bra.. Jeg fler meg ihvertfall bra n! Nr drar vi til Europa?''spurte jeg glad. ''De neste konsertene er avlyst.. Eller datoene er byttet til senere tid. Vi rakk selvflgelig ikke flyet som skulle gtt i dag, men det gr fint'' sa Justin fort. ''Ahh, kom her!'' sa jeg glad, og dro Justin opp sykesengen min. Han la armene sine rundt meg s jeg l p brystet hans. ''Alt kommer til g bra'' sa Justin hviskene i ret mitt. Men det var noe som ikke stemte. ''Okei Justin, spytt ut'' sa jeg fort. ''H? Hva snakker du om?'' spurte Justin med den uskyldige stemmen sin. ''Jeg vet du gjemmer noe for meg.. Hva er det?'' spurte jeg.

_______________

Justin s opp igjen og rett inn i ynene mine. Det var ikke glade yne jeg s p Justin sitt ansikt, det var et trist ansikt. Jeg visste ikke helt hva som foregikk, men forventet f vite det s kjapt som mulig. ''Jeg har noe jeg m si til deg.. Og jeg vet du kommer til hate meg for det. Du skjnner, alt dette var faktisk basert p det ne lille veddemlet'' sa Justin forsiktig. N skjnte jeg ikke helt.. Justin pustet ut og lente seg forsiktig tilbake. ''Hvis jeg kommer til hate deg, og du vet det, hvorfor gjorde du denne tingen da?'' spurte jeg fort. ''Fordi.. Jeg.. Kjente deg ikke p den mten. For meg var du bare en jeg pleide kjenne'' sa Justin. Vel, uansett hva det var, s kunne det ikke vre positiv. ''Greit, fortell meg fr jeg begynner frike helt ut'' svarte jeg kjapt. Jeg var ikke sint eller irritert, bare redd. Redd for sannheten. Redd for at den skulle svi inn i sjelen min.

''Da jeg begynte p skolen din sammen med resten av The Wild Kidz, var jeg et vrak. Vi festet hver eneste dag, drakk oss dritings til hver anledning, ryket hasj p skolen, kom i slsskamper med randome mennesker.. Noen av oss i gjengen gikk s langt til at vi drepte folk. Jeg vat et dumt menneske uten flelser, som hadde lrt meg gi faen i absolutt alt jeg kunne. Jeg brydde meg ikke om familien min, ikke om crewet, og visste ihvertfall ikke hva venner var. Jeg hadde skrudd av flelsene mine, nesten som vampyrene i Vampire Diaries kan vet du'' sa Justin, og fniste litt. Jeg fniste med, men stoppet fort opp slik at Justin kunne fortsette. ''Men s er ikke du en vampyr da, vennen'' smilte jeg. ''Nei selvflgelig ikke, men jeg oppfrte meg som en. Kanskje jeg til og med var verre vet du'' lo Justin. Det var godt kunne le litt, ihvertfall nr jeg visste det kom til bli noe negativt snart.

''Anyway. Jeg hadde liksom alt.. Jeg hadde alt for mye, kunne man si. Paparazziene hadde begynt gi faen. Eller ikke gi faen, men de turde ikke komme. Politiet hadde aldri beviser p hva vi gjorde. Jeg slapp bry meg. Jeg hadde flere millioner dollar p konto. Jeg kunne kjpe horer og f super sex om jeg ville, og jeg hadde et perfekt hus og mine brdre. Ogs kom du inn i bildet...'' sa Justin fort. ''Jeg?'' spurte jeg kjapt. ''Ja, du. Jeg fikk ikke akkurat opp gamle flelser, men jeg ville leke med dine'' sa Justin. N ble jeg stum, og helt stiv. Vr s snill.... var alt jeg kunne tenke. ''-Du hadde ikke akkurat lekt med mine flelser, men du forlot jo meg uten si hade. Jeg kunne ikke gitt mer faen i deg der og da, men sannheten var at jeg brydde meg. Jeg brydde meg nesten alt for mye. Du skjnner kanskje ikke sammenhengen med at jeg egentlig ga en faen i deg samtidig som jeg brydde meg, men ja'' mumlet Justin.

Fortsettelse under gifs.

Justin Bieber

''Og hva s? Jeg visste jo der og da at du ga en faen i meg da..'' svarte jeg p det Justin hadde sagt, men det s ikke ut til at han var ferdig. Tvert i mot, han hadde mye p hjertet. ''Jeg mtte p Richard, som da var en del av The Dragons. The Wild Kidz s p han som sin strste trussel. Problemet var at Richard viste seg selv for deg og andre at han var tidenes perfekte sossegutt som ikke gjorde en dritt galt, og ihvertfall ikke var en del av gjenger. I hele sommerferien dro vi p fester, men som ble avbrtet av Richard og gjengen. Da vi s Richard p skolen kle seg som sossegutt og vre etter deg som en liten pappagutt, kunne vi ikke gjre annet enn le. S vi truet han'' sa Justin. Jeg s forvirret p Justin. ''Skjedde alt dette bak min rygg, fr den frste festen vi var p?'' spurte jeg. '' jadda. Jeg visste godt hvem Richard var fr frste skoledag, og Richard visste hvem jeg var. Vi hadde det vi kan kalle en.. Kald krig. yekontakt, trussler bak ryggen p hverandre, baksnakking, brdrene vre fighta. Og ja, you name it'' sa Justin. ''Fortsett'' sa jeg rolig.

''S.. Den dagen da Twist var dritfrekk med deg, husker du det? Rett fr rektors tale? Da fant jo vi ut at Richard var jla keen p deg. S etter skolen, eller rettere sagt etter rektors tale, gjorde vi alt vi kunne for finne han. Le litt av han, brke med han. Jeg for engangsskyld skulle endelig banke dritten ut av han personlig'' sa Justin mens han tenkte seg om. Det var som om minnene til Justin kom tilbake igjen i hodet p han, for han snakket veldig sint og virket veldig aggressiv. Jeg visste godt hvordan Justin var aggressiv, s det kunne ikke fortsette slik. ''Justin, ro deg ned litt'' sa jeg fort og la hnden min p hans hnd. Han s fort opp p meg med et skummelt blikk. ''Justin'' hvisket jeg nrmest med en hes stemme. ynene hans var fullt av frustrasjon og sinne, og jeg kunne se at hans tidligere minner med Richard aldeles ikke var noe positivt. ''Vi begikk et veddeml'' svarte Justin. ''Hva?'' spurte jeg. ''Veddeml. Vi sto bak skolens byggning.. Jeg hadde sparket han ned i bakken, fr han stoppet meg'' sa Justin. ''Stoppet deg?'' spurte jeg. ''Jepp. Han ropte om tilgivelse, men vi alle visste at han ly. S da dro jeg han opp slik at han sto p beina.

Justin sitt synspunkt - gammelt minne:

Jeg kunne se blodet strmme ut av munnen p fienden min som sto foran meg etter jeg hadde sparket han hardt ned i bakken. ''Fyfaen du er konge!'' ropte Twist som fikk opp selvtilliten, og jeg visste det. Jeg var konge, jeg var best. ''Ey pappagutt, si noe positivt til Bieber, da!'' ropte Twist, og slo han hardt i ryggen. Richard s vekk, og gadd ikke se meg inn i ynene engang. Hvem faen trodde han at han var? Det var jeg som var lederen her. Alle skulle behandle meg med respekt. ''Se p meg'' sa jeg til Richard, mens jeg fokuserte p knytte nevene mine. ''Ikke faen'' mumlet Richard. ''SE P MEG DIN FORPULTE IDIOT!'' ropte jeg, og klesset til han s hardt som jeg kunne. ''Er det virkelig alt du har, Bieber? Jvla pingle'' ropte Richard. ''ARGH!'' ropte jeg sint, og sparket til han enda hardere - bare i magen. Blodet sprutet ut av kjeften hans, og jeg kunne ikke gjre annet enn nyte synet. ''Jvla pingle. Er det alt du gjr?'' spurte Richard. Jeg dro han opp igjen fra bakken, atter engang. Gjengen min p fem sto rundt han og lo med meg.

''Gjr hva?'' spurte jeg nysgjerrig og s p han. Det se han i smerte var s absolutt digg. ''Banker opp folk du ikke liker, fordi du ikke har det godt med deg selv? Fordi karrieren din gikk til helvete? Fordi begge drmmedamene dine gjorde deg slutt med deg? Det m vre trist, Bieber. Nr du mister *dittnavn* og Selena Gomez - to dritdigge jenter som du aldri fr tilbake. Og forresten.. Vi m ikke glemme crewet som forlot deg. Familien som ikke vil ta opp igjen kontakten. Venner du ikke har lenger. Jeg forstr deg, Bieber. Jeg ville gjort det samme. Sannheten er bare det at du er en forbanna pingle'' sa Richard spydig i ansiktet p meg. ''Hva venter du p, Biebs? Sl til han. Jeg kan ta ren av ta livet hans'' ropte Zoe bak meg. ''Skjnner du?'' lo Richard. ''-Det er bare det dere gjr. Dreper og banker folk dere vil ha vekk fra deres vei istedenfor leve med det. Pingler hele forbanna gjengen'' sa Richard og spyttet mot veien Zoe sto. Zoe skulle akkurat til banke livshiten ut av han, fr jeg stoppet han. ''STOPP!'' ropte jeg sint.

Grumpy

Alle s p meg. ''Hva mener du med at jeg mistet *dittnavn*? Tror du virkelig jeg aldri kunne ftt henne tilbake? hahaha'' lo jeg. Tanken p f *dittnavn* til forelske seg i meg hadde vrt digg. For ikke og snakke om knuse hjerte hennes etterp. For all del, mitt hjerte ble jvlig knust da hun gjorde det med meg. Litt hevn kunne da ikke skade etter hun var min heartbreaker. ''Aldri i livet. Hun liker meg, du er farlig. Alle hater deg. Faren hennes er paparazzi'' sa Richard. Jeg sa ingenting, bare fortsatte se p han. ''-For all del. Jeg vet flelsene dine for henne eksisterer langt der nede. Du kommer til forelske deg i henne p nytt igjen, men hun kommer aldri til falle for deg'' smilte Richard. ''Skal vi vedde?'' spurte jeg, med min konkurranse stemme. ''S jvlig og. Hvis du fr *dittnavn* s vinner du, og du kan gjre hva du vil med meg. Vinner jeg derimot, s forlater du og resten av The Wild Kidz hele Denver for godt. Jeg driter i hvor dere gr, men dere lar oss vre. Med oss mener jeg hele skolen. Byen tilhrer The Dragons, ikke idiot nigga rappere som tror de er noe'' sa Richard spydig. Jeg tok ut hnden for vise alle at vi hadde en deal. ''Deal?'' spurte Richard. ''Yes, deal''

Tilbake til ditt synspunkt igjen:

Vent litt her.. S Richard ville bare gjre hele byen trygg? For oss?'' spurte jeg, og tenkte p meg og Jennifer. ''Jepp. Deg, Jennifer, han selv, kompisene hans. Han mente vi var en fare for byen, og.. vel, det var vi. Vi var de verste noen gang. At jeg i det hele tatt har vrt snn gjr at jeg fr lyst til forsvinne for godt p denne jord. Noe jeg skal. Jeg angrer, jeg angrer s flt. Jeg vkner opp med denne ekle flelsen hver morgen, og legger meg med den hver kveld. Den er i tankene mine 24/7. Det var ikke meg. Jeg er ikke den personen. Det er en ond side av meg'' forsvarte Justin seg selv. Selv uansett hvor mye jeg hadde lyst til tro p han, s klarte jeg det ikke. Ihvertfall ikke helt. Tenk da.. Jeg var et veddeml. Jeg klarte ikke se p Justin da jeg spurte han mitt siste sprsml. ''S jeg var alts et veddeml, bare? Jeg var bare.. Forholdet bare.. Vi bare.. Livet mitt bare.. Forholdet vrt var alts based on a lie?'' Based on a fucking lie.

Justin bieber💜

Ble dere fornyd med en s lang del? :D Hva tror dere Justin svarer? Hva tenker dere om sannheten?

Rano

26.11.2013 / 16:55 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 46 #2

Som nevnt s har jeg holdt p med et lite prosjekt som det er veldig mye arbeid for, derfor blir det litt lite blogging i lengden :)


h jo. Jeg s pappa bli skutt. Apropos, hadde pappa overlevd? Hva skjedde med Justin og Twist? Richard? De andre? Jeg prvde bevege meg ut fra sengen uten at jeg l merke til at noen satt ved min side. ''Jeg ville ikke gtt ut av den sengen der hvis jeg var deg'' sa en myk stemme. Jeg snudde meg til min venstre og s en helt utslitt Justin full av blmerker sitte p en stol. ynene hans s opp mot meg helt uskyldig. ''Justin hva skjedde? Hvor er pappa? Har pappa det bra?'' spurte jeg desperat. Justin sukket.

___________________

''Justin? Du skremmer meg ekstremt her! Hva skjedde? Fortell alt!'' ropte jeg stresset. Justin mtte roe meg ned, noe som ikke funket. Selvflgelig, hvem kunne klandre meg? Jeg hadde vrt innblandet i tidenes strste og ekleste situasjon, rettere sagt det verste som hadde hendt meg. ''Jeg skal fortelle deg alt, men da m du faen roe deg ned!'' sa Justin fort. Jeg skjnte fort at Justin ikke likte hvilke situasjon han var i, men det var han som fikk meg i det. Jeg hrtes s egoistisk ut, men likevel. Justin satt seg ned igjen p stolen etter jeg hadde roet meg ned litt og pustet litt ut. ''Beklager.. Jeg bare.. Du aner ikke'' mumlet jeg. ''Jeg vet hvordan du har det. Jeg har selv mistet folk jeg er veldig glad i, uten fortsatt vite hvordan den dag i dag'' sa Justin rolig. ''Ah.. Jeg er s lei for det'' sa jeg rolig.

''Ikke vr det, jeg klarer meg. Og det gjr du ogs. Faren din har det bra, men det var nre p.. Veldig nre. Hadde ikke sykebilen komt litt tidligere, hadde han ikke klart seg. Han er veldig sliten, men som sagt. Han klarer seg.'' sa Justin. Jeg pustet utrolig lettet ut. Endelig kunne vi fikse problemene vre, og bare roe oss skikkelig ned. ''Ahh.. Takk Gud for det!'' sa jeg glad. ''Og med deg og Twist? Fortell alt!'' sa jeg stresset. Justin kom nrmere sykesengen min der jeg l og tok tak i hnden min. ''I det du besvimte s kom heldigvis politiet og den slags, men bde jeg og Twist ble hardt skadet. Richard er i avhr sammen med de andre, og kommer tvilsomt ut derfra p en stund. S til den tid, har vi ikke noe med han gjre som bekymrer oss. Du er trygg, foreldrene dine er trygg, Twist gr det bra med.. Og jeg, vel.. Jeg har en delagt arm, men klarer meg fint'' smilte Justin. Jeg stirret p Justin sin hyre arm som var gipset helt. ''Det gjr vondt for meg at du har det vondt.. Beklager for alt'' fortsatte Justin.

Jeg s opp p han. ''Vi er trygg. Det er det viktigste. Jeg vil ikke vite noe som hadde med fortiden gjre!'' sa jeg bestemt. Justin s opp p meg, med litt triste yne. Som om han hadde tenkt fortelle meg noe viktig. ''Jeg skjnner..'' mumlet han forsiktig. ''S bra.. Jeg fler meg ihvertfall bra n! Nr drar vi til Europa?''spurte jeg glad. ''De neste konsertene er avlyst.. Eller datoene er byttet til senere tid. Vi rakk selvflgelig ikke flyet som skulle gtt i dag, men det gr fint'' sa Justin fort. ''Ahh, kom her!'' sa jeg glad, og dro Justin opp sykesengen min. Han la armene sine rundt meg s jeg l p brystet hans. ''Alt kommer til g bra'' sa Justin hviskene i ret mitt. Men det var noe som ikke stemte. ''Okei Justin, spytt ut'' sa jeg fort. ''H? Hva snakker du om?'' spurte Justin med den uskyldige stemmen sin. ''Jeg vet du gjemmer noe for meg.. Hva er det?'' spurte jeg.

I Would 😁

Hva tenker dere det er Justin skjuler?

Rano

23.11.2013 / 17:14 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 45 #2

Jeg synker ikke s lavt komme p din side, nr alt du gjr er drepe'' sa Justin kaldt. Richard trakk p skulderen. ''Vel.. Nr folk er snn i slike dager at de svikter hverandre, og jeg ikke kan stole p noen her.. S vil jeg si til faren din, *dittnavn*, at nei. Jeg kommer ikke til la dere vre i fred'' sa Richard, mens han trakk opp pistolen sin og skjt mot pappa. Rett i hjertet. Alt jeg kunne fokusere p var glimtet i pappas yne mens han sakte falt mot bakken.

_________________

Hvorfor fltes det som det var jeg som ble dratt vekk fra verden? Men n skjnte jeg hvorfor, jeg l p bakken selv - besvimt. Uten kunne gjre noe med det. Uten kunne lfte en finger for og dra bort til pappa som nettop ble skjtet.

Justin sitt synsvinkel:


Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men det gjorde Richard. Det frste han gjorde var lpe mot meg, og bokse meg hardt i ansiktet. ''ARHH'' ropte jeg full i smerte, og kunne kjenne at det kom til bli tidenes blmerke. Ikke nok med det, men jeg silbldde ut av nesen i tillegg. Jeg falt om p bakken rett ved siden av min kjre, og s smart jeg var dro jeg pistolen som *dittnavn* hadde holdt i hnden og skjt rett p Richard. Ikke slik at jeg drepte han, men slik at jeg skadet han. Jeg var s aggressiv inni meg. S aggressivat jeg kunne drept hvem som helst, for jeg hadde ikke kontroll. Twist backet meg opp, og skjt p de to store mennene som hadde fulgt etter meg og Richard som to livvakter. Alle tre l bevisstls p bakken, inkludert *dittnavn* og hennes far som var ekstremt hardt skadet. Jeg takket Gud for at vi kunne hre lyden av sirene som kom nrmere mot oss. Jeg snudde meg mot *dittnavn* som l bevisstls p bakken og prvde vekke henne. Selvflgelig var det vanselig, hun hadde nettopp sett sin egen far bli skutt. Og apropos det.. Jeg orket ikke tanken p at han kanskje ikke overlevde alt dette. ''Mr. Bieber, flytt deg!'' hrte jeg en stemme bak oss si. Jeg l over faren til *dittnavn* som ikke bevegde seg. Jeg klarte heller ikke bevege meg, s Twist mtte dytte meg unna.

''HVA FAEN HAR JEG GJORT?'' ropte jeg sint og frustrert, og nrmest dro meg selv i hret. Twist sto bak meg, og holdt meg igjen hardt. Richard ble vekket opp igjen, og jeg prvde s hardt lpe bort for og drepe han. ''SLIPP MEG TWIST!'' ropte jeg sint. S sint at jeg svettet og var helt rd. Jeg dyttet og presset hardt for f vekk Twist mens Richard ble dradd inn i politibilen sammen med de to andre i hndjern. ''Justin! Ro deg ned. Ro deg ned, det vil g bra. Ro deg ned'' hvisket Twist i ret p meg. ''Bror, du er bedre enn det'' sa han igjen. ''HAN SKJT ET USKYLDIG MENNESKE. FAR TIL EN JEG ELSKER! HVORDAN KAN JEG BLI BEDRE ENN DET?'' ropte jeg sint. Trene mine presset seg p samtidig som jeg kjente blodet fra nesen min ikke ville stoppe. Jeg s ogs flere lfte opp faren til *dittnavn*, og henne selv inn i ambulansen. ''DU ER DET! Det er faen over n, Bieber! Det vil g bra'' sa Twist for roe meg ned. Hva skulle jeg si til de andre? Hva skulle jeg si generelt til belieberne mine? Familien? Crewet? Venner? Jeg sto der helt stiv mens jeg s p mennesker rundt meg som stresset.

Untitled

Tilbake igjen til ditt synsvinkel:

Varmen som jeg hadde flt for ikke s lenge siden var erstattet med aircondition. Den harde bakken jeg hadde falt p fltes som en seng. Gulfargen fra all sanden rundt oss tidligere fltes helt knsj hvitt.Lukten av bensin og ryk var byttet med medisiner. Men smerten i kroppen og sjel var det fortsatt. Jeg vridde litt rundt p meg mens jeg forsiktig pnet ynene mine. Akkurat som jeg hadde trodd, sykehuset ja. Hva hadde skjedd tidligere? h jo. Jeg s pappa bli skutt. Apropos, hadde pappa overlevd? Hva skjedde med Justin og Twist? Richard? De andre? Jeg prvde bevege meg ut fra sengen uten at jeg l merke til at noen satt ved min side. ''Jeg ville ikke gtt ut av den sengen der hvis jeg var deg'' sa en myk stemme. Jeg snudde meg til min venstre og s en helt utslitt Justin full av blmerker sitte p en stol. ynene hans s opp mot meg helt uskyldig. ''Justin hva skjedde? Hvor er pappa? Har pappa det bra?'' spurte jeg desperat. Justin sukket.

Untitled

Hva tror du har skjedd med faren?

Rano

21.11.2013 / 19:06 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 44 #2

Jeg ble overlykkelig av se at han var i trygghet, og no gjennsto det bare se hvor Justin var. ''Pappa!'' ropte jeg glad og omfavnet han. Det var godt fle seg glad igjen i lpet av det siste dgnet. Selv skyldte virkelig alle hverandre en stor forklaring. ''Jeg beklager igjen, *dittnavn*! Alt du har ftt vite. Kun for beskytte deg!'' sa pappa fort. Jeg bare nikket og klemte han. ''Jeg er bare glad for at du er trygg. At vi alle er trygg!'' sa jeg glad. ''Jeg er ikke s sikker p det lenger''sa Twist sin hese stemme, mens han snudde seg mot en knallrd bil som brbremset et par meter ved siden av oss.Justin sammen med Richard og to andre menn.

____________________

Oh, fy faen. Helvete. Jvla dritt, var alt jeg kunne tenke inni meg. Hvorfor var jeg s dum? Det var snakk om tidenes farligste gjenger. Jeg kunne da ikke unnslippe noe slikt. Richard pnet dren hardt og gikk ut av bilen. Det samme med Justin p den andre siden, og to svre andre menn som sto bak. Men en ting jeg ikke mtte glemme var at det ikke var sikkert Justin var avslrt enda. ''Nommin'' sa Richard, og pekte p meg og pappa som sto med armene rundt hverandre. Jeg var livredd, og pappa var ikke stort bedre han heller - men jeg slapp taket. De to svre mennene som sto bak Justin holdt begge vpen. Var jeg med i en ny film av fast&furious? Var dette punk'd? Nei, realiteten. '' nei, ikke slipp. Ikke la meg forstyrre noe s morro'' sa Richard, med en latter som skjrte seg inn i rene mine. ''Kan du serist ikke bare la oss vre i fred?'' spurte pappa.

Richard s ikke ut til vre srlig fornyd med at pappa hadde pnet munnen sin. I det Richard tok et skritt fram mot oss, kom Twist foran oss for virke beskyttende. ''Hahaha'' lo Richard, og s p Twist som om han var et lite barn. Twist s ikke srlig skummel ut ved siden av, til tross for at begge hadde en typisk bad look. ''Kjre Lil Twist. Den kule rapperen. The Wild Kidz medlem, ikke sant? Sammen med resten av familien din.. Dine brdre'' sa Richard, og spyttet Twist i ansiktet. Men hva kunne han gjre? Vi var langt ute i rkenen. Eller det fltes ihvertfall slik. Bensinstasjonen var helt tom, og det eneste vi kunne se var sand. Twist gjorde ikke annet enn fjerne spyttet. ''Justin, skal du ikke beskytte din kjreste? Din bror? Din svigerfar?'' spurte Richard, og snudde seg mot Justin. Justin sa ikke noe.

''Jeg vet om deg og hele planen din, idiot. Jeg vet hvor jvlig dum du er, og hvor jvlig dere elsker hverandre. Tror du jeg er dum, Bieber? Gjr du virkelig det? Tror du virkelig at jeg tror p at du gir slipp p det mennesket du bryr deg mest om i hele verden? Og for ikke og nevne dine brdre? Du ville heller ddd i forsket enn gi opp s lett. Har jeg rett?'' spurte Richard, og plantet et ekkelt smil i ansiktet. Justin s opp, og s rett inn i ynene p Richard. ''Du har mer rett enn du noen gang kommer til ha. Jeg synker ikke s lavt komme p din side, nr alt du gjr er drepe'' sa Justin kaldt. Richard trakk p skulderen. ''Vel.. Nr folk er snn i slike dager at de svikter hverandre, og jeg ikke kan stole p noen her.. S vil jeg si til faren din, *dittnavn*, at nei. Jeg kommer ikke til la dere vre i fred'' sa Richard, mens han trakk opp pistolen sin og skjt mot pappa. Rett i hjertet. Alt jeg kunne fokusere p var glimtet i pappas yne mens han sakte falt mot bakken.

(42) Tumblr

Vil dere ha mer?:))

Rano

21.11.2013 / 16:29 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 43 #2 -

Jeg gikk kjapt inn p det rommet Twist hadde bedt meg om dra for finne en skinnjakke eller skjorte. ''Where u at'' mumlet jeg lavt for meg selv mens jeg ransaket skuffene for harde livet. En skarp lyd traff rene mine, og jeg ble helt musestille. Det var nemlig et skudd, og det hrtes virkelig ikke ut som det samme skuddet Twist hadde fyrt av, og jeg hadde rett. For i mitt sidesyn kunne jeg se en fyr med pistolen rettet ned mot Twist, og deretter mot meg. ''Legg fra deg den'' sa han, og pekte mot min pistol jeg hadde stjelt.

__________________________

Jeg s opp, og hadde ikke selv lagt merke til at jeg selv sto med pistolen rettet mot han som sto et par meter foran meg. Twist l p gulvet skadet, men s heldigvis ut til overleve det. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. Hvis jeg skulle overgi meg, s kom det til bli et rent helvete for bde meg, Justin og Twist. Kanskje enda verre, og la det g utover hele familien min. Eller.. Jeg kunne fyre av et skudd, og kanskje treffe p armen hans og skade han, men komme meg unna. Var det verdt det? ''Ikke engang tenk p det. Fyrer du av et skudd, fr kompisen din lide. Tro meg'' sa han, og var veldig fokusert. Men det var jeg ogs. Jeg lukket det ene yet mitt for fokusere p hvor jeg skulle skyte, men prvde ikke virke for mistenksom. Hva hadde mamma sagt om meg n montro? ''Greit..'' svarte jeg, mens jeg forsiktig la ned hendene mine. Det han fyren ikke visste, var at jeg ly.

Ettersom fyren som sto noen f meter foran meg flte han kunne legge fra seg pistolen siden jeg "overgidde" meg kunne jeg heldigvis sl til. Jeg trykket inn, med pekefingeren min, og kjente det dra seg bakover, men en lyd som skjrte inn i rene mine. Hele prosessen fltes som tok flere minutter, med hjertet mitt som dunket i form av bakgrunnslyd. I det ene sekundet fyrte jeg av, og i det andre hrte jeg smerte. Takk Gud for at jeg ikke hadde truffet et alt for farlig sted. ''Ta pistolen'' sa Twist, som s ut til vre i smerter. Jeg gjorde som han sa, slik at han andre ikke hadde muligheten til skade oss. ''Kom igjen, reis deg opp!'' sa jeg stresset, og byde meg for lfte Twist opp. Flaks for meg at han ikke var srlig tung. ''Vi m ut til bilen og til den bensinstasjonen hvor faren din er'' sa Twist, som hadde lagt hnden sin over armen som bldde som bare det. Jeg gjorde som Twist sa, og vi kom oss heldigvis ut fra huset. ''Heldig for oss at de lar bilnklene vre inni bilen, kom igjen! Du kjrer!'' sa Twist, og valgte seg ut en random bil.

Untitled

''Skal vi bare stjele den!?'' spurte jeg sjokkert. Twist nikket. ''Wow..'' sa jeg mens jeg kjrte bilen. At jeg endelig var kommet meg vekk fra helvete var helt utrolig. Alt som var igjen se, var om pappa og Justin var i trygghet. ''Tusen takk for at du reddet meg!'' sa jeg glad. ''Bare hyggelig det. Justin er min bror, uansett hvor dum han er. Jeg sttter han no matter what'' sa Twist. ''Vi m f deg til sykehuset'' sa jeg fort. ''Nei, vi tar frst og henter faren din. Ogs ringer jeg Justin. Jeg overlever! Dette her er ingenting sammenlignet med hva jeg har vrt med p tidligere'' sa han. Jeg nikket fort.

''Jeg er sykt sulten.. Har ikke tenkt p mat engang'' mumlet jeg rolig. Vi hadde kjrt i noen f minutter, da bensinstasjonen endelig kom til syne. ''Jeg ser faren din har kjrt og er trygg'' sa Twist glad, og pekte mot pappa som vinket kjempeglad. Jeg ble overlykkelig av se at han var i trygghet, og no gjennsto det bare se hvor Justin var. ''Pappa!'' ropte jeg glad og omfavnet han. Det var godt fle seg glad igjen i lpet av det siste dgnet. Selv skyldte virkelig alle hverandre en stor forklaring. ''Jeg beklager igjen, *dittnavn*! Alt du har ftt vite. Kun for beskytte deg!'' sa pappa fort. Jeg bare nikket og klemte han. ''Jeg er bare glad for at du er trygg. At vi alle er trygg!'' sa jeg glad. ''Jeg er ikke s sikker p det lenger''sa Twist sin hese stemme, mens han snudde seg mot en knallrd bil som brbremset et par meter ved siden av oss. Justin sammen med Richard og to andre menn.

He's Danger | via Tumblr

Noen som vet hva som skjer videre? Hva tror dere Richard vil gjre?

Rano

20.11.2013 / 18:36 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 42 #2

Det kommer flere deler i morgen!:) Har laget dem klar.


Tiden kunne ikke ha gtt mer sakte enn det gjorde, men hva skulle jeg ellers gjre. Hva kom til skje med Justin? For jeg nektet forlate han. ''*dittnavn*, psst'' hrte jeg en kjent stemme si. Jeg kunne se Twist komme inn dren listende. ''Twist!'' ropte jeg glad, og hoppet opp han for omhavne han. Det var godt se kjente fjes, og godt klemme selveste Twist. Ikke at vi var s gode bestbuddies, men dere skjnner vel.. ''Neinei, ser man det. Her har vi ftt en uvelkommen gjest'' hrte vi en stemme bak oss. ''Sorry for alt du m se n''hvisket Twist til meg.

___________________

Jeg klarte ikke reagere p det Twist sa til meg, fr jeg hrte lyden av et skudd. ''TWIST!'' ropte jeg livredd. Jeg snudde meg fort og kunne se at vakten som hadde sttt utenfor dren begynte bl p armen. Twist hadde ikke siktet p hjertet hans for drepe, heldigvis. Som Justin hadde sagt oppfattet jeg det slik at de skulle drepe en hver som kom i deres vei. ''Vi m kjappe oss ut herfra, det gr fint med meg! Ta pistolen fra han'' sa Twist fort, og sjekket utenfor kjellerrommet for se om det ikke kom noen. ''Kjapp deg!'' ropte Twist stresset. Jeg fikk veldig drlig samvittighet av la gutten ligge der i smerter, og det var nesten slik at jeg kunne se kulen som hadde skjrt seg inn i kjttet hans. Han l og vred seg i smerter. ''Jeg kan ikke!'' svarte jeg i panikk. Twist s utlmodig p meg.

''Dette gr ikke helt som forventet. Skulle nske Justin nevnte at du er den typen som kunne ftt drlig samvittighet av plukke av blad fra en blomst. Han prvde drepe deg, og han hadde gjort det om jeg ikke hadde skudd av fr han. S kom an, vi har en bil som venter'' sa Twist. Jeg nikket fort, og tok ut pistolen fra den svarte skinnjakken til han som l p gulvet. Det svarte hret hans var blitt hvitt p grunn av stvet, og gulvet var pyntet med blodflekker. ''Beklager'' svarte jeg i det jeg reiste meg opp. Jeg lp nrmest i armene p Twist som holdt rundt meg. ''Se over for hver eneste br bevegelse. Lad pistolen, og skyt om ndvendig. Ikke f drlig samvittighet. Alle disse menneskene er ute etter drepe deg og dine nrmeste'' sa Twist. Jeg nikket fort og skjnte alvoret. Vi gikk opp den trange trappen, og jeg kunne se dagslyset. ''Hva er klokken?'' spurte Twist. ''Vet ikke, ble fratatt telefonen min'' svarte jeg.

Vi var n i en kjempestor stue som nesten s ut som min egen. ''Er dette et hus?'' spurte jeg kjapt. Jeg hadde trodd det var en svr bygning - fengsel bygning. ''Det er Richard sitt feriehus her i Mexico. Rene luksus for dem, rene helvete for de han liker kdde med. Se inn i det rommet om du ikke finner en skjorte eller skinnjakke, tror vi trenger en slik for komme oss unna.'' sa Twist fort. Jeg fikk panikk i slike situasjoner, og klarte s vidt tenke. Jeg gikk kjapt inn p det rommet Twist hadde bedt meg om dra for finne en skinnjakke eller skjorte. ''Where u at'' mumlet jeg lavt for meg selv mens jeg ransaket skuffene for harde livet. En skarp lyd traff rene mine, og jeg ble helt musestille. Det var nemlig et skudd, og det hrtes virkelig ikke ut som det samme skuddet Twist hadde fyrt av, og jeg hadde rett. For i mitt sidesyn kunne jeg se en fyr med pistolen rettet ned mot Twist, og deretter mot meg. ''Legg fra deg den'' sa han, og pekte mot min pistol jeg hadde stjelt.

Hva tror du skjer? :-)

Ikke glem melde dere p workshop-konkurransen!

Rano

18.11.2013 / 19:46 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 41 #2

M virkelig beklage for at denne delen kommer litt sent! Men bedre sent enn aldri :)


Men jeg gjr alt for beskytte deg, og s om det betyr at jeg m skade folk'' sa Justin. Jeg s p han. ''Ingen av oss skal d, og det vet du bedre enn meg'' sa jeg, med et smil. Justin s fortsatt ikke s glad ut, nesten som om han hadde ddsdmt seg selv. Jeg s rundt meg, en liten gr kjeller. ''Jeg skal vise deg noe du m gjre om akkurat en time'' sa Justin fort. ''Hva mener du?'' spurte jeg. ''Bde deg og din far skal rmme. Og det skal Wild Kidz hjelpe dere med'' sa Justin glad. ''Men.. Hva med deg?'' spurte jeg rolig. Justin s veldig trist p meg. ''Jeg beklager, *dittnavn*. Jeg er nesten ddsdmt i dette oppdraget.'' Nei, nei og atter nei.

________________

''Hva faen?'' sa jeg for meg selv, og jeg kunne nesten sverge p at det var mindt hundre ganger. Justin gjorde ikke noe for stoppe meg, mten jeg bare gikk frem og tilbake p uten stoppe. Han forsto selv konsekvensene av det, og visste selvflgelig at reaksjonen min til hre den slags skulle bli negativ. ''Hvorda ddsdmt?'' spurte jeg raskt. Justin pustet ut, og gikk bortover til en benk med meg som var plassert helt i hjrnet. For et stygt sted. ''Twist henter faren din frst. Faren din har et hemmelig hull i kjelleren som ikke er bevoktet. Hullet frer faktisk frem til parkeringsplassen der Twist kommer til parkere bilen sin, om cirka 43 minutter nyaktig. Deretter kjrer Twist faren din til nrmeste bensinstasjon som er 5km unna her. Der blir han ndt til vre, frem til Twist henter deg. Tingen er det at i oppdrag 2 s er Twist ndt til drepe drvakten, eller sl han hardt'' Justin hvisket p den siste delen. Trene mine hadde begynt renne av seg selv.

Justin ga et tegn med ynene p at noen kom. ''-Og derfor i helvete har jeg ikke lyst til snakke med deg, okei? S hold kjeft'' sa Justin. Han hadde latet som at han kjeftet p meg for overbevise Richard som n sto noen f meter unna oss, om at han fortsatt var p sin side. ''N er du litt for hard, Justin. La jenta puste. Hun har det vanskelig nok med at faren snart kommer til bli drept, og ikke minst at hennes elsker slo opp med henne. Trist liv vi lever i, ikke sant?'' spurte Richard sarkastisk og viste til seg selv som faktisk hadde forelsket seg i meg - men blitt dumpet for Justin. ''Baby ikke grin'' sa Richard, og kom mot meg. Men trene mine fortsette renne, mer enn noen gang. ''Se s nydelig hun er selv om hun griner. S irriterende, men nydelig'' sa Richard, og la hndflaten sin p kinnet mitt. Jeg gikk et steg tilbake, bare for avvise han. ''S gretten'' mumlet han, og la til en liten latter.

''Justin, jeg trenger at vi kjrer til banken. Jeg blir med istedenfor'' sa Richard plutselig. What, ville det kanskje endre planen til Justin? ''H? hvorfor? Trodde han andre taperen skulle vre med'' svarte Justin. ''Endring i planene'' sa Richard, med et lurt smil. Vel.. ''Jeg trenger deg til kjre, n'' sa han fort. Justin s ut til f panikk, men kom fort ned p jordet igjen. ''Greit'' sa han. Richard gikk foran Justin p vei ut. Justin derimot, snudde seg mot meg, og gjorde et tegn p 30. 30 minutter. Tiden kunne ikke ha gtt mer sakte enn det gjorde, men hva skulle jeg ellers gjre. Hva kom til skje med Justin? For jeg nektet forlate han. ''*dittnavn*, psst'' hrte jeg en kjent stemme si. Jeg kunne se Twist komme inn dren listende. ''Twist!'' ropte jeg glad, og hoppet opp han for omhavne han. Det var godt se kjente fjes, og godt klemme selveste Twist. Ikke at vi var s gode bestbuddies, men dere skjnner vel.. ''Neinei, ser man det. Her har vi ftt en uvelkommen gjest'' hrte vi en stemme bak oss. ''Sorry for alt du m se n''hvisket Twist til meg.

❤ ❤ ❤ 😵 😊 😍 😍 😍 😍 😍 😍

Hva tror dere Twist har planer om? Skal prve legge ut litt deler oftere. Er s vanskelig tilplasse tid som dere skjnner sammen med alt annet jeg har. Men jeg skal prve s godt som jeg kan :)


Rano

16.11.2013 / 17:08 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 40 #2

''Din far er i den andre kjelleren p andre siden. Wild Kidz tar seg av han. Du m vre her i mellomtiden, de kommer for deg ogs. Husk at uansett hva som skjer, s elsker jeg deg, okei? Og jeg gjr alt for at du kommer ut herfra''hvisket Justin. Jeg kunne se inn i ynene hans og se at han mente hva han sa, og det var noe av det steste noen gang. ''Men jeg vil vite hva som skjer!'' klagde jeg. ''Jeg skal fortelle alt n, men g lenger inn.. S kan ingen hre oss'' sa Justin fort. N fikk jeg endelig vite hva som skjer.

__________________

Jeg gjorde som Justin sa, og gikk litt lenger inn i kjelleren. ''Jeg er farlig, *dittnavn*. Jeg har alltid vrt det, ihvertfall i det siste. Farlig mot mennesker som ikke vil meg godt. Da karrierren min gikk til helvete var Richard og gjengen hans en god grunn til det. Richard spionerte p alt som hadde med meg gjre, og fikk paparazziene etter meg. Jeg hadde flere dager der jeg gikk til angrep p paparazziene slik at de fikk solgt enda med nyheter om meg, noe som var veldig smart fra Richard sin side. Din far og Richard samarbeidet, *dittnavn*. Derfor hadde faren din et s stort press p seg om f tak i nyheter om Justin. Ikke bare det, men faren din hadde seg sammen med en kjerring i mtet i Canada. Husker du da vi var i Canada og paparazziene l p plenen og ventet p oss? Du nevnte at faren din var veldig nr en dame, vel. Det var hans kollega. Richard hadde det p faren din, og gjorde alt han kunne med gjre livet hans miserabelt. Men faren din ville verken sre deg eller moren din. Pluss at Richard gikk p samme skole som deg, s han truet med skade deg'' sa Justin rolig.

Det kokte inni meg. Jeg visste faren min hadde vrt utro, men at jeg n nettopp fikk det bekreftet svidde i hjertet mitt. ''Se p meg'' sa Justin, i det han s trene i ynene mine. ''Han har det vondt. Han angrer. S faren din fikk en deal med Richard. Han skulle skaffe meg til Richard i Mexico, snn som han n har gjort, mot at du blir satt fri og at Richard ikke lenger har noe mer p faren din. Men Richard holdt aldri sin del av avtalen. Dere er jo her n, og faren din er fanget. Faren din trodde aldri det ville vre deg som ble skadet, men jo.. Det var det. Alle disse anonyme meldingene du fikk, de fikk jeg ogs. Jeg visste noe var galt, s jeg overga meg selv til Richard'' sa Justin fort. Alt dette ble for mye for meg, og jeg mtte flge med p hvert ord for at jeg ikke falt ut av alt. ''S jeg er her n. The Wild Kidz og The Dragons hater hverandre over alt p jord. The Dragons er sterke, men The Wild Kidz er jvlig rik. Og det er p grunn av meg og Twist. De vil ha pengene vre, og de vil ha meg. Fr de meg, gr Wild Kidz rett ned'' sa Justin fort. ''S du har overgitt deg?'' spurte jeg rolig. Justin s p meg, skuffet.

''Du er dum du. Vi er brdre hele gjengen. Hele dette oppdraget er for beskytte deg. Jeg dr heller i dette forsket enn overgi meg til The Dragons. For du vet bedre enn meg at jeg er jvlig sta. Og farlig. Og du vil ikke se meg under slsskamp. Men jeg gjr alt for beskytte deg, og s om det betyr at jeg m skade folk'' sa Justin. Jeg s p han. ''Ingen av oss skal d, og det vet du bedre enn meg'' sa jeg, med et smil. Justin s fortsatt ikke s glad ut, nesten som om han hadde ddsdmt seg selv. Jeg s rundt meg, en liten gr kjeller. ''Jeg skal vise deg noe du m gjre om akkurat en time'' sa Justin fort. ''Hva mener du?'' spurte jeg. ''Bde deg og din far skal rmme. Og det skal Wild Kidz hjelpe dere med'' sa Justin glad. ''Men.. Hva med deg?'' spurte jeg rolig. Justin s veldig trist p meg. ''Jeg beklager, *dittnavn*. Jeg er nesten ddsdmt i dette oppdraget.'' Nei, nei og atter nei.

Hva tror du skjer? :o Hva tror dere Justin mener med at han er "ddsdmt" i dette oppdraget?

Rano

16.11.2013 / 14:07 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 39 #2

Nei, for jeg hadde tydeligvis ingenting leve for mer. ''Hold kjeft'' svarte Justin kaldt. Men noe med stemmen hans var ikke helt normalt. ''Og hva gjr vi med folk som ber dem om holde kjeft?'' spurte Richard, som tydeligvis elsket det han s. ''Vi skader dem'' svarte Justin, nrmest som han var i hypnose. Men fortsatt, noe var ikke normalt med stemmen hans. Uansett hva det var, s tok Justin fram pistolen sin.

____________________

''Justin'' sa jeg lavt, men han hysjet fort p meg. ''Du trenger ikke skade *dittnavn* n, ta det nede i kjelleren'' sa Richard med et stort glis. En del inni meg klarte ikke forst hvordan Justin hadde blitt slik, mens en liten, veldig liten faktisk - del av meg hpet p at dette var litt skuespill. ''Great. Legger henne ned i kjeller Roselinda, fr jeg tar turen til banken og tar ut alle kontanter du trenger'' sa Justin fort. ''Banken?'' spurte jeg. ''Hold kjeft'' sa Richard fort. Jeg flte meg direkte avvist n. ''The Wild Kidz kommer til f hakeslepp nr de ser at banken er tom, og at det er The Dragons som har ftt alt'' sa Richard med en liten latter. ''Det er sikkert og visst'' svarte Justin, fr han dro meg med ut av rommet. ''Au, kan du gi faen!?'' ropte jeg, i det Justin dro litt for hardt. Justin s p meg med et litt mer normalt blikk, men deretter p han ene vakten som sto bak han slik at han hintet. ''Spill med'' hvisket Justin, s leppene hans formet seg og vakten ikke skulle hre han. ''Nei, gjr som jeg sier!'' ropte Justin igjen, for overbevise vakten om at han hatet meg. Jeg forstod ingenting.

Jeg spilte med som Justin hadde fortalt meg, og lagde masse rare stnnelyder som et tegn p at ting gjorde vondt. ''Jeg tar over her, jeg Hunter'' sa Justin til Hunter-fyren som var tidenes tjener for Richard. ''Flott'' mumlet han surt. ''Og Richard sier du m gjre klar bilen, for jeg skal ta en tur til banken n. Du m bli med'' mumlet Justin mens han pnet en dr nede i kjelleren kalt Roselinda. Mexico var et rart sted. ''Selvflgelig m jeg vre med'' svarte Hunter veldig ufornyd. ''Det er sjefen din som gir deg drittjobben, ikke meg'' smilte Justin. Bare ansiktsuttrykket til Justin fikk meg til le, men jeg mtte holde kjeft. ''Hva faen er det du ler av? Hvem tror du at du er!?'' ropte Hunter, og kom mot meg. Men Justin gikk i forsvar. ''Richard sa at vi ikke skulle skade henne'' sa Justin strengt. Hunter s oppgitt p oss, og gjorde som Justin hadde fortalt han at han mtte gjre. Det siste vi s av han var da han gikk opp trappen.

Justin pnet dren og nrmest dyttet meg inn i kjellerrommet. ''Hvor er pappa?'' spurte jeg raskt. ''Din far har det bra. Hysj'' hvisket Justin, og la en finger p munnen min. Vi stirret hverandre inn i ynene. ''Jeg bare m gjre dette'' sa Justin, og lente seg fremover. Han kysset meg raskt, hardt og lidenskapelig. Det var godt ha hans lepper p mine, og at sommerfuglene i magen min spredde seg fortere enn ilden. Men det var virkelig ikke det rette tidspunktet ha et romantisk minutt p. ''Din far er i den andre kjelleren p andre siden. Wild Kidz tar seg av han. Du m vre her i mellomtiden, de kommer for deg ogs. Husk at uansett hva som skjer, s elsker jeg deg, okei? Og jeg gjr alt for at du kommer ut herfra''hvisket Justin. Jeg kunne se inn i ynene hans og se at han mente hva han sa, og det var noe av det steste noen gang. ''Men jeg vil vite hva som skjer!'' klagde jeg. ''Jeg skal fortelle alt n, men g lenger inn.. S kan ingen hre oss'' sa Justin fort. N fikk jeg endelig vite hva som skjer.

Vil dere ha mer i dag? :)


Rano

15.11.2013 / 17:41 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 38 #2

Stemmen hans var s ekkel, og jeg kunne ikke tro p at jeg faktisk hadde trodd han var en bra fyr. ''For et tragisk liv du har'' mumlet jeg. ''Vel.. Justin er p The Dragons sin side n. Han var villig til gi opp alt for at vi ikke skulle delegge mer for han. Men din far derimot, kan vi fortsatt ta oss av'' smilte han ekkelt. ''Don't believe you'' mumlet jeg lavt. Men den djevelen hadde god hrsel. ''? Ikke? Vi fr nok se p det.Justin!''Det tok ikke lang tid fr Justin med ryken i hnden sto ved dren. ''Hva?'' mumlet Justin uinteressert. ''Faren. Kjelleren. Pistolen ligger opp skuffen i kontoret. Du vet hva du skal gjre''

___________________
Det var som om alt i verden ble helt svart, og at all grunn jeg hadde for leve forsvant s fort. Det var som om alle jeg engang elsket ble dratt vekk fra meg i et svart hull. Det var som om hver eneste lille tegn p kjrlighet i denne verden ikke eksisterte lenger. Som om alle tankene bare forsvant. Som om jeg var d, men samtidig levende. ''Hrer du hva jeg sier?'' spurte Richard fort. Justin s like tom ut i ansiktet som meg. Jeg visste ikke helt om det var p grunn av at han var et care menneske, eller fordi han var redd. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro lenger, for helt p slutten av dagen s kunne en hver person faktisk sre deg. ''En vakker dag, hper jeg du brenner i helvete. Da skal jeg se deg rtne, og le. Le sist. Skal le av nr sakte men sikkert dr av smerte'' sa jeg skummelt. ''dude, jeg har akkurat lurt meg unna vennene til *dittnavn*, og klokken er 5 p morgningen. Spar det til senere'' mumlet Justin. ''Nei, nei jeg vil se om du er med oss eller i mot oss'' sa Richard mistenksomt. Justin svarte med ta opp enda en ryk, og ta et trekk. Fortsatt deilig, men fortsatt s ond.
Et sprsml jeg hadde stilt meg selv var; hvorfor var jeg s dum?- Hvorfor hrte jeg ikke p Jennifer for en stund siden da hun ba meg holde meg unna alt som hadde med Justin gjre? Hele han var jo trbbel. ''Jeg er med deg, Ric. Og jeg skal gjre som du sier'' sa Justin fort. ''Flott, Justin. Og nr jeg kan stole p deg hundre prosent skal jeg love deg at du blir belnnet. Vi skal bli kvitt alt og alle fra The Wild Kidz. Gjengen min tar seg fint av dem. Du trenger ikke vre utrygg, for jeg vet hvor skummelt det er. Du fortjener egentlig et helvete, men jeg skal gi deg en sjanse, Bieber. Skaff meg ogs alle pengene innen klokken 12 i dag formiddag, s har vi en deal.'' sa Richard. Jeg visste ikke helt hvorfor disse gjengene betydde s mye for disse guttene. Kanskje hadde jeg gtt glipp av noe. Det var som en krig som aldri tok slutt. Justin nikket, og tok enda et trekk fra ryken sin. Det plaget meg s ekstremt.
''Flott. Og hva skjedde med vennene til *dittnavn* og moren, fikk du dem vekk?'' spurte Richard interessert. Jeg bare sto der, kald og nysgjerrig mens jeg hrte p samtalen deres. Hva annet skulle jeg ellers gjre? ''Jeg ble kvitt dem, ja. Det var ikke enkelt'' sa Justin lavt. Jeg s fort opp. ''Hva har du gjort med de?!'' spurte jeg raskt, og ikke minst sint. Justin fjernet ynene sine fra Richard, og s uinteressert p meg. ''Hva i helvete har du gjort med dem? Svar meg! Det var dine venner og for svarte sren!'' ropte jeg sint. ''Jeg sa bare jeg ble kvitt dem'' mumlet Justin. Og der gikk grensen for meg. ''Hvem faen tror du at du er? H? HVEM FAEN TROR DU AT DU ER!?'' ropte jeg kjempesint, og lp mot Justin. Justin sto helt kaldt, uten bevege en eneste finger. Han sto og s p meg som skalv som bare det, men jeg var ikke redd. Nei, for jeg hadde tydeligvis ingenting leve for mer. ''Hold kjeft'' svarte Justin kaldt. Men noe med stemmen hans var ikke helt normalt. ''Og hva gjr vi med folk som ber dem om holde kjeft?'' spurte Richard, som tydeligvis elsket det han s. ''Vi skader dem'' svarte Justin, nrmest som han var i hypnose. Men fortsatt, noe var ikke normalt med stemmen hans. Uansett hva det var, s tok Justin fram pistolen sin.
:oo Tror dere Justin bruker pistolen sin?
Rano
13.11.2013 / 14:24 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 37 #2

Anbefaler alle lese fort igjennom disse to delene, slik at dere skjnner litt:

http://jdbnorway.blogg.no/1377442963_based_on_a_lie__del_5.html

http://jdbnorway.blogg.no/1377443516_based_on_a_lie__del_5.html


Hvordan det var mulig. ''Jeg vil ta hevn, jeg. Du skjnner.. Det er s mye du ikke vet. Men alt dette er til ditt egets beste'' svarte Richard. ''Hva faen var det jeg s i deg?'' spurte jeg. ''Nei det kan du godt si'' sa han, og la hndflaten sin p kinnet mitt. Det varte selvflgelig ikke lenge, etter man kunne hre et svrt klask. Ja. Jeg bitchslappet han. Og det var det dummeste jeg kunne gjre. ''Det er vel p tide at selveste Bieber fr ordne deg p plass'' sa Richard, med et smil. Hva i helvete mente han med det? Jeg rakk ikke si noe, helt til jeg s Justin komme inn p rommet mitt.

________________

Justin selveste Bieber. Min kjreste, bestevenn og.. Fiende? Hva var det som skjedde akkurat n? ''Justin?'' spurte jeg skikkelig sjokkert. Akkurat n skulle det faktisk ikke forundre meg hvis Jennifer, Ryan, Chaz og Alfredo kom inn dren ogs. Eller kanskje de gjorde det? Ogs ropte de overraskelse som en tidlig bursdagsgave? Eller s var jeg virkelig dum i hodet? Justin sto ved dren av rommet, kledd i bare en svart vanlig hettejakke med en skinnjakke over der igjen. For ikke nevne favorittcapsen sin. Han hadde pnet glidlsen s magen hans viste fram. Han var s utrolig deilig, men akkurat n en jeg kanskje hatet mest. Kanskje min aller strste fiende. Jeg var jo s lett p trden. Men jeg skjnte han godt hvis han hatet meg. Det var jo jeg som hadde forlatt han helt uten videre. Sekundene etter jeg hadde sagt navnet hans tok evigheter for meg, men han svarte ikke. Istedenfor tok han opp en ryk, tente den p og tok i munnen. ''Jeg er i stuen'' mumlet Justin til Richard, uten se p meg. Det gikk ikke an lese ansiktet til Justin p noe som helst mulige mter, s jeg ga opp.

Hott.

''Vel.. Det var awkward'' fniste Richard, og s tilbake p meg etter Justin hadde forlatt rommet. Jeg var tom for ord, og kunne ikke si noe. ''Justin..'' mumlet jeg lavt for meg selv. Det kunne aldeles ikke vre sant. ''Du skjnner.. Det er ikke bare meg du har med handle'' sa Richard fort. Jeg stirret opp p han, nysgjerrig. ''Kan din far vennligst g? Jeg har et par ord til deg'' sa Richard kaldt, og s p pappa med et intenst blikk. Pappa tok hintet, og reiste seg opp for g ut. ''Elsker ha kontroll'' sa Richard, og lukket dren etter pappa. ''Kan du vr s snill og ikke blande inn min far?'' spurte jeg fort. ''Jeg blander inn hvem jeg vil'' svarte Richard fort, og tok et steg nrmere meg. ''Husker du den ene dagen i Denver, da lille deg skulle mte The Wild Kidz for frste gang? Du var s st og uskyldig, og visste aldeles ikke hvilke farer du innblandet deg i. Selv om Justin advarte deg et par ganger'' sa Richard. Jeg tenkte tilbake p den tid, ung, dum og forelsket i tidenes strste drittsekk ja. Jeg hadde ihvertfall lrt min lekse. ''Visste du at mottoet til The Wild Kidz var; Once a bad boy, always a bad boy? Husker du dagen du og Justin mtte rmme p grunn av en gjeng som kom i angrep mot The Wild Kidz?'' spurte Richard fort.

Jeg tenkte meg om. Ja. Jeg husker vi hadde spasert fredelig i nabolaget, i det Twist ba Justin om passe p meg og rmme vekk. Vi fikk ikke vite annet enn at det gikk greit. ''Jeg ser minnene dine kommer fram. Fortalte Justin noen gang hvem de gutta var som lp etter dere? Nei? Vel. Hyggelig hilse p deg, igjen. Jeg er med i The Dragons. Tidenes gjeng. The Wild Kidz strste fiende. De som var til stor hjelp for delegge Justin sin karriere. Drept flere med bare hendene mine.'' skrt Richard. Det var noe mentalt galt med den gutten. ''Hyggelig'' svarte jeg sarkastisk. ''Tro meg. Jeg har ingenting i mot i ta meg av Justin eller faren din hvis du ikke gjr som jeg sier'' sa Richard rolig. Stemmen hans var s ekkel, og jeg kunne ikke tro p at jeg faktisk hadde trodd han var en bra fyr. ''For et tragisk liv du har'' mumlet jeg. ''Vel.. Justin er p The Dragons sin side n. Han var villig til gi opp alt for at vi ikke skulle delegge mer for han. Men din far derimot, kan vi fortsatt ta oss av'' smilte han ekkelt. ''Don't believe you'' mumlet jeg lavt. Men den djevelen hadde god hrsel. ''? Ikke? Vi fr nok se p det. Justin!''Det tok ikke lang tid fr Justin med ryken i hnden sto ved dren. ''Hva?'' mumlet Justin uinteressert. ''Faren. Kjelleren. Pistolen ligger opp skuffen i kontoret. Du vet hva du skal gjre''


Danger.

Hva tror dere skjer? :D

Hper dere er aktive! Er s gy se deres meninger, og hva dere tror kommer til skje!

Rano

12.11.2013 / 17:51 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 36 #2

Jeg kunne hre at han som hadde sttt som drvakt, gikk ned trappene igjen. ''Fortsett og lat som du sover. Jeg forklarer senere''sa pappa rolig. I det han sa det, lukket jeg ynene igjen fort, og drvakten kom inn. ''Hvem snakket du med?'' spurte han mistenksomt. ''Ingen'' svarte pappa fort. ''ja, s du er blitt gal og n? Tror ikke jobben hadde likt det. Her er dyne og pute til din aldeles vakre datter. Jeg kan ikke f en smakbit av henne vel?'' spurte han, og lo. Fr jeg visste ordet av det, s hrte jeg et stort dunk og drvakten l nede p gulvet etter pappa hadde sltt til han. ''Richard ville nok ikke likt at du prvde deg, idiot'' sa pappa. Vent, RICHARD?

_______________

Mannen som pappa hadde sltt ned l bevisstls p gulvet, eller det var ihvertfall det jeg trodde. Jeg hadde jo lukket ynene mine og latet som jeg fortsatt sov. Jeg prvde pne ynene mine i det pappa ga et tegn p at jeg skulle bli liggende med ynene lukket, for jeg forsto hvor han ville med det. Pappa og jeg kunne nemlig hre fotskritt utenfor rommet - i kjelleren. ''-og jeg vil ha det. Snn er det bare!'' kunne vi hre den mrke stemmen si. Den samme stemmen som pappa hadde diskutert med for litt siden. ''Ahh.. Mr.TMZ, du gir ikke opp ser jeg'' sa stemmen. Uansett hvor hardt jeg prvde, klarte jeg ikke identifisere hvem sin stemme det tilhrte. ''La min datter g, s skal jeg gi opp'' sa pappa fort. ''Var det ikke du som ville alt dette i starten?'' spurte stemmen. ''Jo. Men jeg forandret mening nr det gjaldt innblande det eneste positive jeg har i livet mitt'' svarte pappa kaldt.

''Greit. Ta henne med opp p rommet. Husk at det ikke er vits i rmme. Dere er flere hundre kilometer vekke fra byen, fra mennesker, fra alt. Og for ikke nevne livvaktene'' svarte stemmen kaldt til pappa. Jeg fikk vondt inni meg. Hva skulle egentlig skje med meg? ''Br henne opp'' sa stemmen. ''HUNTER! Plukk opp Newton. Han blr!'' ropte stemmen, som om han egentlig ga fullt faen i hva som skjedde med han eller ikke. Jeg kjente pappa lfte meg opp fra det kalde kjellergulvet med dynen fortsatt over meg. Det var godt fle seg som pappas lille prinsesse i armene hans. Jeg visste ikke helt hvor vi sto, eller om jeg kunne tilgi han. Men en ting jeg visste, var at jeg mtte vise de andre at jeg var vken. P den mten kunne jeg f flere svar. I det pappa la meg ned i en myk seng, begynte jeg hoste. Hoste helt kraftig. ''Hun er vken, s godt'' sa stemmen. Jeg pnet ynene mine, og var plassert i et mer behagelig rom med en seng, utrolig nok. Gjett hvem som sto fem meter foran meg? Selveste Richard.

''Kan jeg f lov spy p deg?'' var det jeg svarte. ''Ah.. Min kjre. Ikke vr for hard'' svarte han. ''Er du fuckings seris? La pappa g'' sa jeg kjapt. Pappa satt ved min side, mens jeg hadde reist meg opp. Pappa dro meg ned igjen, men Richard likte ikke det. ''Hunter! Fjern han med engang. Ned til.. You know'' sa han. ''Hva? Nei! PAPPA'' ropte jeg i det pappa ble dratt ut av rommet av flere menn. ''Hva er det du vil med meg?'' spurte jeg redd. Jeg skjnte ingenting. Hvordan det var mulig. ''Jeg vil ta hevn, jeg. Du skjnner.. Det er s mye du ikke vet. Men alt dette er til ditt egets beste'' svarte Richard. ''Hva faen var det jeg s i deg?'' spurte jeg. ''Nei det kan du godt si'' sa han, og la hndflaten sin p kinnet mitt. Det varte selvflgelig ikke lenge, etter man kunne hre et svrt klask. Ja. Jeg bitchslappet han. Og det var det dummeste jeg kunne gjre. ''Det er vel p tide at selveste Bieber fr ordne deg p plass'' sa Richard, med et smil. Hva i helvete mente han med det? Jeg rakk ikke si noe, helt til jeg s Justin komme inn p rommet mitt.

Grumpy

Hva tror du skjer? :o

Rano

09.11.2013 / 19:32 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 35 #2

''Eyy! F henne opp p rommet i vre etasjen. Jeg akter ikke la henne sove i en kjeller p hardt gulv. Hun er sikkert skadet, kan vi f inn en lege hit?'' spurte pappa. En mann svarte fort tilbake. ''Er du dum?'' fikk pappa som svar. ''Vi kan dessverre ikke fortsette samarbeid p den mten hvis du skader henne'' svarte pappa. ''ja, vel.. Da blir samarbeidet vrt avbrutt. Og du vet godt hva som skjer da, eller hva? Eller skal jeg nevne for deg hva som skjer?''

__________

Det som var dumt for min del, var at jeg l helt stille - men i smerter. Jeg fikk gsehud, fordi jeg frs snn. Jeg ville skrike over hvor sterk hodepine jeg hadde. Men ingenting slo nysgjerrigheten min, s jeg l dnn i ro. ''Du trenger ikke nevne det. Jeg har holdt min del av avtalen, s da syns jeg du kan la henne g'' sa pappa. Hey, vent no litt. Var det ikke pappa som sto bak alt dette? Eller tok jeg feil? Hvilke samarbeid var det snakk om? ''Jeg er ikke helt ferdig med deg enda'' lo denne mrke stemmen. ''ja, s hva skal The Dragons gjre da?'' spurte pappa fort. ''Nei det trenger du ikke f svar p enda'' sa den mrke stemmen. Jeg hadde som nevnt pnet ynene mine forsiktig bare s jeg kunne se hva som foregikk. Denne mrke stemmen tilhrte en hy gutt eller, kledd i en svart sportsjakke med en logo som tilhrte det pappa hadde nevnt, The Dragons. Jeg vet ikke helt hva som var med meg, men jeg flte jeg hadde sett han fr. Jeg klarte ikke se ansiktet hans, men noe var kjent med han. Han forsvant fort ut av rommet, slik at jeg var alene igjen med pappa.

Men det varte ikke lenge, for han som sto vakt utenfor dren klarte fint holde pappa med selskap. Jeg klarte ikke syntes synd i pappa p grunn av alt han hadde dratt meg inn i, men samtidig var det en liten del av meg som gjorde. ''Jeg kommer tilbake. Du blir reddet. Deg foran meg, uansett''hvisket pappa i ret mitt. Jeg kunne se at pappa tok av seg jakken sin og la den fint over meg, slik at jeg ikke frs. ''Pappas lille prinsesse ville aldri skadet deg'' sa han forsiktig. ''Du kan slutte vre s sykt klisj n. Alle dr fr eller senere uansett'' sa han som hadde sttt vakt utenfor dren min. ''Da har du aldri opplevd ekte kjrlighet du'' svarte pappa kaldt. ''No need. Man blir bare sret uansett, believe me. G ut n, beskstiden er over'' sa mannen. ''Ikke dra av henne jakken. Det er ddskaldt her nede'' sa pappa strengt. ''Du gir nok ikke mine ordre, kompis.'' svarte han.

Pappa reiste seg opp. ''Jeg kan gi deg ordre nr jeg vil. S jo, du srger for at henne ikke fryser. Ellers fr jeg Mr. Dragon til banke livshiten ut av deg. S hent en dyne og en pute til datteren min med engang'' sa pappa sint. ''Greit sir'' sa han, og forsvant. Jeg skjnte meg ikke helt p situasjonen, s jeg begynte bevege meg. Bare for vekke oppmerksomheten til pappa. ''*dittnavn*!'' sa han forsiktig, og byde seg ned til meg. Jeg kunne hre at han som hadde sttt som drvakt, gikk ned trappene igjen. ''Fortsett og lat som du sover. Jeg forklarer senere''sa pappa rolig. I det han sa det, lukket jeg ynene igjen fort, og drvakten kom inn. ''Hvem snakket du med?'' spurte han mistenksomt. ''Ingen'' svarte pappa fort. ''ja, s du er blitt gal og n? Tror ikke jobben hadde likt det. Her er dyne og pute til din aldeles vakre datter. Jeg kan ikke f en smakbit av henne vel?'' spurte han, og lo. Fr jeg visste ordet av det, s hrte jeg et stort dunk og drvakten l nede p gulvet etter pappa hadde sltt til han. ''Richard ville nok ikke likt at du prvde deg, idiot'' sa pappa. Vent, RICHARD?

Untitled

Til dere som ikke vet hvem Richard er, som *dittnavn* tenker p, s er det han som hun tidligere nesten holdt p med da de gikk p skole i Denver. Det kan du lese om i begynnelsen av sesong 1! Men om det er han Richard, eller en annen Richard, finner dere ut av senere :-) Ogs er det mange som lurer p hvor mange deler som vil vre p sesong 2, og det er jeg litt usikker p. Tenker det blir en liten stund til. Er faktisk ikke snn kjempelenge igjen til jeg er ferdig med denne historien, og da er jeg nesten ferdig for godt med historieblogging. Da kommer Esin med en historie! S dette blir vel mest sannsynlig en av mine siste historier p bloggen, vi fr se.

Rano

09.11.2013 / 16:49 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 34 #2

Minuttene gikk som timer, og jeg ringte *dittnavn* konstant p telefonen. ''JUSTIN!'' ropte jeg, og lp mot han. ''Ey, hva skjedde med at *dittnavn* ikke kom opp som one less lonely girl?'' spurte Justin. ''Sporlst forsvunnet'' svarte Ryan. Justin gikk fra et glad fjes, til et mystisk fjes. Han s frst p meg, og deretter p Ryan. ''Justin?'' sa Ryan fort. ''Fyfaen. Du vet hvor hun er du,ikke sant?'' spurte jeg, i det jeg s at Justin sitt fjes ble bekymret.

________________

Tilbake til ditt synspunkt

Alt var svart for meg, men det fltes likevel som alt hadde vrt en drm. Et helt forferdelig mareritt kunne man mildt sagt si. Det var som om sengen min hadde blitt steinhard, og at jeg ikke klarte bevege meg. Pleide mareritter vre slik? Jeg kan ikke huske at sengen min var snn? Men nei. Det var aldeles ikke noe mareritt, for dette var virkeligheten. Min egen far. Det var som om jeg tenkte hyt og var s sint, men likevel ikke kunne bevege en finger. Jeg pnet ynene mine s forsiktig som jeg kunne, ettersom hvert centimeter av kroppen var full av smerte. Jeg var s forsiktig, samtidig som jeg var desperat etter vite hvor jeg var. Jeg kunne ikke huske noe stort fra hva som hadde skjedd tidligere, annet enn at det var min egen far som brakte meg hit. ''Hvordan er hun?''spurte en stemme utenfor rommet jeg l i. ''Hun sover fortsatt''mumlet en stemme tilbake.

Jeg lukket ynene mine kjapt igjen, uten reagere p noe annet. Dren pnet seg, og med lyden av dren kunne man hre at det var et eldgammelt sted. Knirkingen skjrte i rene mine, men jeg mtte fortsette late som jeg l og sov. Kanskje jeg fikk et par svar p noen sprsml i mellomtiden mens pappa snakket med han som sto vakt utenfor rommet mitt. Selv om ynene mine nesten var helt lukket, kunne jeg fle lyset som hadde kommet inn i rommet fra gangen utenfor. Stegene til pappa kom nrmere og nrmere, og jeg kunne fle p meg at han stirret p meg. Jeg pnet ynene mine forsiktig, men ikke slik at han kunne se det, men slik at jeg kunne se hva som skjedde. Pappa byde seg ned mot meg. Den mannen var ikke annet enn skam i mine yne for yeblikket.

''Min datter''hvisket han nrmest i rene p meg. Jeg er ikke din datter, var alt jeg kunne tenke p. Men pappa fortsatte snakke til meg. ''Jeg beklager for dette, men det var ndvendig'' sa han rolig. Ikke ta meg feil, men jeg ville aldri sltt til mitt eget barn bevisstls uansett hvilke situasjon det gladt. For det frste hadde jeg ikke gjort noe galt her i livet, og for det andre - hvilke grunn var bra nok i hans yne som gjorde at han kunne sl til meg bevisstls? ''Eyy! F henne opp p rommet i vre etasjen. Jeg akter ikke la henne sove i en kjeller p hardt gulv. Hun er sikkert skadet, kan vi f inn en lege hit?'' spurte pappa. En mann svarte fort tilbake. ''Er du dum?'' fikk pappa som svar. ''Vi kan dessverre ikke fortsette samarbeid p den mten hvis du skader henne'' svarte pappa. ''ja, vel.. Da blir samarbeidet vrt avbrutt. Og du vet godt hva som skjer da, eller hva? Eller skal jeg nevne for deg hva som skjer?''

Hva tror du skjer?

Over 30 kommentarer, og neste del kommer :D

Rano

08.11.2013 / 17:17 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 33 #2

Jeg sjekket om jeg hadde med meg mobilen, ikke at jeg hadde srlig bruk for den akkurat. Jeg kunne hre hyl fra beliebers utenfor og inni arenaen som endelig kunne g inn. Foran meg, fem meter foran meg, kunne jeg se dren. Bak den dren skulle jeg endelig f sannheten fram. Jeg holdt hnden min p hndtaket og pnet dren forsiktig. Det frste jeg la merke til var en svart bil. ''Det var p tide at vi endelig mtes igjen'' sa stemmen bak meg.

______________________

Jeg snudde meg mot min egen far som sto der og virket helt uskyldig. En svart, stor bil sto rett ved siden av han. Jeg snudde meg frst mot bilen, og deretter mot han igjen. ''Hva faen vil du meg?'' spurte jeg kjapt. Pappa begynte le litt, som om det var et dumt sprsml jeg skulle visst svaret p. ''Er ikke det ikke sykt alt som har skjedd?'' spurte han meg. Jeg kokte innvendig, og frustrasjonen i kroppen min bare.. Nei, jeg hadde ikke ord for det. ''Bare si hva du vil med meg'' spurte jeg fort. ''Nei det fr du ikke vite enda'' smilte pappa. ''S hva skal vi? Hvorfor str jeg her ute?'' spurte jeg redd. ''Jeg tenkte.. Istedenfor snakke om dette her til deg, s kan jeg heller vise deg'' smilte pappa, med et lurt smil. Jeg sto med et sprsmlstegn. ''Hva mener du?'' spurte jeg. Dumt sprsml. Jeg kjente noe hardt sl hodet mitt, s jeg falt om p bakken og besvimte. Det siste jeg kunne hre fr alt ble svart var ''Legg henne inn i bilen. Vi ligger foran i planen''


_

*Jennifers synspunkt over en time senere*

''Vi finner ikke *dittnavn*'' sa Alfredo kjapt til meg, i det han pnet garderobedren. Meg, Chaz og Ryan hadde sittet her i noen minutter der vi trodde *dittnavn* skulle vre, men ingen tegn til henne. ''Men da gr jo hun glipp av hele overraskelsen!'' ropte Chaz, som var s skuffet. Jeg derimot, var veldig paranoid. Og for ikke og nevne mistenksom. Hvorfor skulle hun ellers bare forsvinne p en slik, mystisk mte? ''Det handler ikke om overraskelsen, det handler mer om at hun faktisk er sporlst forsvunnet'' sa Alfredo bekymret. Jeg stirret p Ryan, som s ut til tenke det samme som meg. Noen mtte vel ha tatt henne. Tenk hvis hun var dum nok til mte de som hadde sendt meldingene? Nei, tenk positivt. Hun gikk sikkert bare ut for f litt luft. ''Hva skal vi si til Justin?'' spurte Alfredo. ''Jeg kan snakke med han. Han har tre sanger igjen'' mumlet jeg. ''Men da delegger vi hele resten showet for han! *dittnavn* skulle vrt OLLG akkurat n'' sa Alfredo bekymret.

''Samma det, la en belieber vre OLLG for denne gang, s kan vi heller overraske *dittnavn* nr hun faktisk er til stede. Dette er gale!'' sa Ryan fort, og reiste seg opp. Det samme gjorde jeg. ''Jeg drar bort til der Justin gr av scenen, ogs tar vi det der. Alle mann vr p utkikk'' sa jeg strengt. Ryan gikk rett bak meg, med samme ml. I det vi lukket dren bak oss, s jeg p Ryan. ''Du tenker det samme som meg, ikke sant?'' spurte jeg. ''Hvis du mener at hun er tatt, s ja'' svarte Ryan. Vi gikk hele den lange veien bak scenen, for vente p Justin. Minuttene gikk som timer, og jeg ringte *dittnavn* konstant p telefonen. ''JUSTIN!'' ropte jeg, og lp mot han. ''Ey, hva skjedde med at *dittnavn* ikke kom opp som one less lonely girl?'' spurte Justin. ''Sporlst forsvunnet'' svarte Ryan. Justin gikk fra et glad fjes, til et mystisk fjes. Han s frst p meg, og deretter p Ryan. ''Justin?'' sa Ryan fort. ''Fyfaen. Du vet hvor hun er du, ikke sant?'' spurte jeg, i det jeg s at Justin sitt fjes ble bekymret.

Biebs :)

Hva tror du skjer? :o

Rano

06.11.2013 / 17:16 / Based on a lie - sesong2

Kjapp historiepause

Heisann!

Vet at mange har gledet seg til en ny del av historien, og det kommer.Men denne uken har jeg masse prver og innleveringer jeg m f gjort ferdig. Skal ta en liten historiepause, kanskje frem til fredag. Da er jeg ferdig :) Hper dere forstr at skole kommer frst, og at jeg forelpig har alt for masse gjre!

Ha ellers en fin uke da, stinger

Rano

04.11.2013 / 19:08 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 32 #2 - lengre del

Tok med en lang del til dere! Enjoy :-)


Tuller du med meg? Dette var rene selvmord, men jeg kunne ikke la uskyldige mennesker bli skadet! Men hvis jeg sendte melding til Jennifer og Ryan, og fortalte om det slik at de kunne spore meg opp ville det jo blitt litt annerledes.. Ikke sant? Tankene mine var hylytt, og hodet mitt gjorde vondt. Tiden gikk, og jeg mtte svare. Skulle jeg dra og vre s dum, eller fortelle noen om det? Tik tok tik tok..

___

Dessverre for meg lot samvittigheten ta over. Hvordan kunne jeg leve med at en hel folkemengde, unge uskyldige mennesker, bli skadet p grunn av meg? Jeg samlet motet til svare. ''I'll be there. Alene.'' mens jeg svelgte tungt. ''Great. Bak arenaen, 19:30;) gleder meg'' Da jeg s meldingen, sjekket jeg fort klokkeslettet. Det var faktisk bare knappe en time til. ''Der er du!'' sa Alfredo. Jeg stirret rart p han. ''Her er jeg ja, du sa jo jeg ikke skulle forlate stedet'' mumlet jeg skeptisk. ''Selvflgelig, men jeg vet jo aldri med deg! Overraskelsen din venter p deg fortsatt'' sa Alfredo glad. ''Du skremmer meg nesten'' fniste jeg, mens jeg fulgte etter Alfredo. Denne arenaen var jo enorm, for vi hadde gtt i kanskje ti minutter fr vi endelig nrmet oss garderobene. ''Her. Kos deg! Overraskelsen er det forresten Justin som har fikset'' sa Alfredo glad. ''Yey!'' sa jeg fornyd, og pnet garderobedren.

1060 Woodland Dr | Beverly Hills - The Agency

Jeg pnet dren til en veldig fin og elegant garderobe, med masse klr og kostymer hengende rundt. Midt i rommet var det plassert en svart sofa, og opp den sofaen... ''MAMMA!'' ropte jeg glad, og sprintet mot henne. Min elskbare mamma satt i sofaen med et stort smil. ''Min kjre datter!'' sa hun glad, og reiste seg opp. Jeg omfavnet henne som jeg aldri hadde gjort fr, men man kunne da ikke klandre meg for det. Jeg hadde vrt vekke fra henne en veldig god stund, og aldri tatt skikkelig farvel med henne heller. klemme mamma var hydepunktet p denne reisen. Det vite at hun var i trygge hender, at jeg faktisk holdt rundt henne var den beste flelsen noen gang. ''Jeg har savnet deg s masse'' sa jeg mens jeg hadde ansiktet mitt gravd inni brystet hennes. Trene mine kom selvflgelig, for det var s utrolig spesielt. ''Mitt gull. Jeg har savnet deg mer'' sa hun, og trakk seg vekk fra meg.

''Men hvordan?'' spurte jeg nysgjerrig. Mamma ga meg et smil. ''Det er ikke noe overraskelse for noen at du har vrt veldig nedfor i det siste. Og vi kunne alle trengt en liten oppmuntring, ikke sant? Jeg var s alene der i huset i Denver. Min eneste datter forlot meg for en livsopplevelse, mens min mann er sporlst forsvunnet. Jeg vet ikke hvor han er, og har ingen anelse heller. Han svarer ikke telefonen sin. Og siden bde du og jeg har vrt nedfor, tenkte Justin at det hadde vrt fantastisk om jeg fikk bli med til Europa for en uke. Frste destinasjon er Paris, s det er perfekt! Kan shoppe med datteren min, og bare ha det helt fantastisk!'' sa mamma glad. Det gjorde meg glad. Og jeg elsket Justin for det han hadde gjort.

''Justin er best'' sa jeg fornyd. ''Ja han er noe du m ta vare p. Gleder meg til st p frste rad p konserten, og bare skrike for livet! Belieber vet du, number one fan'' sa mamma i ekstase. ''Du er den rareste personen jeg vet om'' lo jeg. ''S absolutt. Hva er planene for i kveld da?'' spurte mamma meg. Og der fikk jeg vondt inni meg. For i flge klokken s var det knappe en halvtime til jeg skulle mte.. Anonymious. Noe som skremte livet ut av meg. ''Jeg vet ikke'' svarte jeg, og jeg var jo helt rlig. Jeg visste ikke hva som kom til skje. ''Da kan vi vel ta oss en tur p en restaurant, og spise masse god meksikansk mat!'' sa mamma fornyd. ''Ja, det er vel nrmest en tradisjon etter konsertene her gjre slikt'' sa jeg med et smil.

Men det smilet var aldeles ikke ekte, og det kunne mamma se p meg. ''Er det noe galt kjre?'' spurte hun. ''Neida, jeg er bare.. Overlykkelig og i sjokk over at du er her'' sa jeg glad. ''Vennen min'' sa mamma, og klemte meg hardt. Hvis jeg ble drept eller kidnappet, fikk jeg ihvertfall gitt mamma en ubevisst hadeklem. ''Flotte greier! Jeg lovde Scooter hjelpe han med noe greier, og jeg tror Justin str utenfor. Vi snakkes senere'' sa mamma glad, og gikk ut av rommet. I det hun gikk ut, s kom Justin inn. I bar overkropp vel og merke. ''Justin!'' sa jeg glad, og omfavnet han, ogs med et kyss. ''Jeg visste du kom til bli glad. Jeg tror vi alle trengte det'' sa Justin, og lftet meg opp. Vi var helt alene, s Justin kastet seg over meg ned i sofaen. ''Du er helt fantastisk, Justin. Tusen takk for alt'' sa jeg glad, og kysset han. Jeg hadde beina mine rundt midjen til Justin, mens han hadde armene sine rundt meg.

one day, maybe

Vi l p sofaen i vr egen stillhet. ''Vet du hvorfor jeg gjorde det?'' spurte Justin. Jeg ristet p hodet. ''Fordi jeg elsker deg, *dittnavn*. Jeg vet vi ikke har vrt sammen stort lenge, men jeg har gjort det alt for lenge. Alt med The Wild Kidz var bare for beskytte deg. Og med det s beklager jeg.. Jeg beklager for alt. Jeg vil ikke at du skal hate meg'' sa Justin forsiktig. ''Hvorfor skulle jeg hate deg? Du har da ikke gjort meg noe farlig'' sa jeg kjapt, og reiste meg opp igjen. Justin svarte ikke p det, som om han skjulte noe. Eller s var det bare jeg som var s utrolig paranoid. ''Ihvertfall, jeg elsker deg ogs Justin. Igjen.. tusen takk for alt'' sa jeg fornyd og kysset han igjen. Justin strlte, men samtidig kunne jeg se et glimt i yet hans som ikke var helt i det lykkelige stadiet. ''Jeg m g. Har litt drlig tid, skal mte danserne p det andre rommet'' sa Justin. ''Greit, vi snakkes etterp'' smilte jeg. ''Det gjr vi'' sa Justin glad.

Jeg reiste meg opp igjen for sjekke klokken. ''Ti minutter igjen'' sa jeg lavt for meg selv. Jeg gikk fort ut av garderoben, for g samme vei som jeg hadde komt med Alfredo. Det var p tide.. N skulle jeg endelig f vite hvem som sto bak alle disse meldingene. Jeg sjekket om jeg hadde med meg mobilen, ikke at jeg hadde srlig bruk for den akkurat. Jeg kunne hre hyl fra beliebers utenfor og inni arenaen som endelig kunne g inn. Foran meg, fem meter foran meg, kunne jeg se dren. Bak den dren skulle jeg endelig f sannheten fram. Jeg holdt hnden min p hndtaket og pnet dren forsiktig. Det frste jeg la merke til var en svart bil. ''Det var p tide at vi endelig mtes igjen'' sa stemmen bak meg.

Untitled

Uuu, hva tror dere skjer? :o

Hper p tilbakemelding!

Rano

04.11.2013 / 16:40 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 31 #2

Rakk ikke noe i gr p grunn av prveving og trening, men har laget til dere i dag :) Beklager for det, virkelig!


''Hey, dere rakk det! Utrolig nok'' sa Alfredo fornyd. ''Bare gi nklene til han der borte, s tar han bilen tilbake til der dere leide den. Vi tar fellesbussen hjem igjen'' sa Alfredo fort. ''Flotte greier'' svarte Ryan, og forsvant bort til han Alfredo hadde pekt mot. ''Og nr det gjelder deg, *dittnavn*, s har meg og Justin fikset en overraskelse til deg som sitter i skifterommet til Justin!'' sa Alfredo, og hjertet mitt hoppet fort.

__________________

''Hvem er det, Alfredo?'' spurte jeg kjapt. Alfredo ga meg bare et stort glis, og prvde gjemme smilet sitt. ''Bare bli med meg'' sa han fornyd. Jeg holdt han i armen mens han dro meg inn i arenaen. ''Du m forresten ta p deg backstage halsbndet. Securitas her er veldig streng, ettersom noen av belieberne her er helt crazy'' sa Alfredo fort. Jeg tok opp backstage-passet opp fra lommen min, og tok den rundt halsen min. Jeg flte meg s utrolig heldig som fikk denne muligheten. ''Hvem tror du at det er?'' spurte Alfredo, mens vi spaserte gjennom gangen. ''Nei si meg det.. Jeg vet faktisk ikke! Jeg har p flelsen at det bare er lureri'' mumlet jeg. Alfredo bare fniste. Enten var jeg veldig paranoid, eller s var jeg jvlig paranoid. ''Slapp av'' sa han, og roet meg ned.

''Yo Alfredo og *dittnavn*, vi trenger hjelp!'' ropte Scooter p andre siden av gangen. Alfredo s plutselig veldig stresset ut. ''Hva snakker du om?'' spurte Alfredo fort. ''Vi trenger folk som kan hjelpe oss med finne dansernes outfits! De ligger ikke der de skal lenger! Og Justin sine klr ogs.. Mikrofonen er helt vekke, og alt er bare rene kaos n'' sa Scooter stresset. ''Tuller du? Er ikke det stylistene og securitas sitt ansvar?'' spurte Alfredo kjapt. ''Jo, men det ser ut til at vi har uvelkomne besk her. Vi m finne utstyret, hvis ikke gr alt rett til helvete'' sa Scooter. Jeg fikk hjertet opp i halsen. ''Okei, *dittnavn* bli her. Ikke beveg deg noen steder, jeg kommer straks!'' sa Alfredo. Jeg bare nikket, og ble igjen helt for meg selv. Hva skjedde med overraskelsen min, da?

Det tok ikke lang tid fr jeg fikk en melding. ''Denne meldingen gr an svare p. Hvis du mter meg bak arenaen om en time, gr showet til Justin som planlagt. Tar du med deg folk, srger jeg for at uskyldige mennesker blir hardt skadet og showet blir helt delagt. Svar. -Anonymious''Tuller du med meg? Dette var rene selvmord, men jeg kunne ikke la uskyldige mennesker bli skadet! Men hvis jeg sendte melding til Jennifer og Ryan, og fortalte om det slik at de kunne spore meg opp ville det jo blitt litt annerledes.. Ikke sant? Tankene mine var hylytt, og hodet mitt gjorde vondt. Tiden gikk, og jeg mtte svare. Skulle jeg dra og vre s dum, eller fortelle noen om det? Tik tok tik tok..

justin bieber | Tumblr

Hva tror du skjer? :o

Rano

02.11.2013 / 15:06 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 30 #2

Jeg var forresten fast bestemt p fortelle Justin alt etter konserten. For jeg taklet ikke mer hemmeligheter. ''Hva er klokken?'' spurte Jennifer. Jeg tok opp telefonen min, og kunne se p skjermen at den var halv seks. ''halv seks'' mumlet jeg. I det jeg sa det, poppet det opp en ny melding p telefonen. ''Vil du ha en avslutning p det hele? Kanskje p tide med et mte? Kanskje p tide finne ut hvem jeg er? Vi snakkes;) -Anonymios.''

_____________

Nevnte jeg at hele kroppen min gjorde vondt? Var det endelig tid for mte vedkommende som hadde sendt meg disse meldingene? ''Hva er det som skjer?'' spurte Chaz, som tydeligvis hadde lagt merke til hvor blek jeg ble. Jeg ble alltid helt blek hver gang jeg var redd for noe. ''Nei ingenting, jeg er fortsatt i sjokk etter hendelsen som skjedde for noen minutter siden. Jeg lurer p om det gr bra med folk..'' sa jeg, og lente hodet mitt mot ruten. ''Jeg tror nok det gr bra med dem. De er jo bare uskyldige mennesker alle sammen, s skjnner ikke helt hva eller hvorfor de skulle trenge dem'' svarte Ryan. ''Ryan har rett. Det er nok bare deg de er ute etter, eller oss. S da m vi vre ekstra forsiktig, greit? Vi forteller Scooter og resten av crewet om dette, og drar til politiet for spore opp slike trusselmeldinger'' sa Jennifer. Vi nikket oss enig i det.

Kanskje jeg endelig sluttet bli forfulgt? Det var jo lov hpe. ''Vi er framme'' sa Chaz fornyd. Jeg s ut mot en stor arena, fullt av beliebers og voksne mennesker som var klar for konsert. Flaks for oss at bilen vr hadde helt svarte ruter, slik at ingen kunne se hvem det var. Men til tross for det, s var det mange nysgjerrige hoder som stirret mot bilen vr. Og det var p grunn av det ikke var tillat med biler her i arenaen. ''Der er politiet. M nok si navn'' sa Ryan, og kjrte bort. ''Navn?'' spurte en dame, som var kledd i politiuniform og snakket veldig drlig engelsk. ''Ryan Butler, Jennifer Logan, *dittnavn&etternavn* og Chaz Somers. Vi blir hentet av Alfredo Flores'' svarte Ryan. Damen s litt rart p oss, men sjekket en blokk hun holdt i hnden. ''Ta ned ruten, jeg m se ansiktet p alle'' svarte hun. Vi gjorde som hun sa. ''Kjr inn til inngang D9, dere vil bli hentet der'' sa damen, og ga oss 4 backstage halsbnd. ''Flott, tusen takk'' sa Ryan og tok imot halsbndene.

''Ser ut til at det er veldig mange som skal p konsert til tross for alt som har skjedd!'' sa Jennifer, og stirret nysgjerrig p smjenter som vi kjrte forbi. ''Det er fantastisk'' svarte jeg. ''S absolutt'' sa hun glad. Vi ble veldig facsinert av alle som sto utenfor. Noen av dem hadde allsang, mens andre bare satt og snakket med hverandre. ''Nr pnes drene?'' spurte jeg nysgjerrig. ''P billetten str det faktisk om en halvtime'' sa Chaz, og holdt oppe en konsert billett. ''Flotte greier! Der borte er Alfredo!'' sa jeg glad. Jeg ble bare s glad av se noen nrme folk, for jeg flte meg tryggere da. ''Hey, dere rakk det! Utrolig nok'' sa Alfredo fornyd. ''Bare gi nklene til han der borte, s tar han bilen tilbake til der dere leide den. Vi tar fellesbussen hjem igjen'' sa Alfredo fort. ''Flotte greier'' svarte Ryan, og forsvant bort til han Alfredo hadde pekt mot. ''Og nr det gjelder deg, *dittnavn*, s har meg og Justin fikset en overraskelse til deg som sitter i skifterommet til Justin!'' sa Alfredo, og hjertet mitt hoppet fort.

♥♡

Hvem tror dere det er? :o

Er veldig usikker p hvor mange deler som kommer i dag. I morgen fr dere ihvertfall et par! S gled dere:)

Rano

31.10.2013 / 16:30 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 30 #2

Tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg fr fra dere! Dere er de beste:-)


''Kanskje vi burde komme oss til arenaen? Vi m ihvertfall f Alfredo til komme p baksiden og gi oss backstage passene s securitas ikke tror vi lyger'' mumlet Ryan, og tok opp telefonen sin. ''Ja, send melding du'' svarte jeg. Det minnet meg p at jeg ikke hadde sjekket telefonen p noen timer, s jeg tok den opp fort for se om jeg hadde ftt noe meldinger eller blitt ringt. Og ja, det hadde jeg. En fin liten truende melding fra samme anonym som tidligere. ''Du har 5 minutter til komme deg s langt ut av senteret p. Hvis ikke, kan du bli skadet. Hardt skadet. Du, dine venner og uskyldige mennesker. -Anonym''sto det. Sendt for.. 4 minutter siden.

_____________________

''LP!'' ropte jeg, og dro med meg bde Chaz og Jennifer, mens Jennifer dro Ryan bak seg etter der igjen. Takk Gud for at vi hadde parkert bilen s langt vekk fra senteret som mulig, men retteresagt der med ggaten vi hadde mtt p mystiske folk. ''HVA SKJER!?'' ropte Jennifer stresset. ''Forklarer etterp, bare lp!'' ropte jeg andpusten. Jeg klarte ikke snu meg for og se hvor langt unna senteret vi egentlig var. Men uansett hva som skjedde, s var jeg livredd. ''Okei vi har lpt snn flere hundre meter vekk fra senteret n! Det er trygt, hva er det som skjer!?'' spurte Ryan. ''Se!'' ropte jeg, og tok ut mobilen fra lommen. Det var gtt over fem minutter n, og vi hadde mistet synet av senteret. ''Er du seris? Hva med de uskyldige menneskene der inne?'' spurte Jennifer, og s livredd ut. ''Det virker mer som de var opptatt av at vi skulle komme oss ut, og ikke skade noen p den mten'' sa jeg fort.

Ryan snudde seg mot retningen der vi hadde sprintet fra. ''Det er best vi kommer oss til arenaen n. Vi er litt for sent, pluss jeg nsker ikke at vi kommer noe mer i trbbel'' foreslo Ryan. Jeg satt meg ned p gresset for ta igjen pusten etter den lange lpeturen. Chaz hadde lagt seg ned ved siden av meg p gresset, knallrd i ansiktet. ''Noen har skulket gymtimene'' fniste jeg, og snudde meg mot Chaz. ''Det er ikke morsomt! Tenk hvis det er en bombetrussel?'' mumlet Chaz. Og for all del, han hadde rett. Tenk hvis det var det? Tenk hvis jeg ikke hadde sett meldingen, og bare fortsatt shoppingen? ''Men jeg er enig med Ryan. Vi m dra, n'' sa Jennifer fort. ''Gr det bra med dere egentlig?'' spurte jeg raskt, og reiste meg opp igjen. Ryan s ikke helt begeistret ut, og ikke Jennifer heller. Chaz derimot s ut til at han hadde ftt astmaanfall av all lpingen.

''Ikke egentlig. Men vi holder dette hemmelig til Justin er ferdig med konserten. Vi er dessuten p vei til Europa om to dager, noe jeg ser fram til. Kanskje all den truingen avslutter da! Jeg mener.. De kan ikke forflge oss helt til Europa?'' spurte Jennifer redd, nesten som om hun skulle grine. Ryan l merke til det, s han la armene sine rundt henne mens hun gravde seg ned i brystet. ''Samma det. La oss ikke tenke mer p det, vi gr'' sa jeg. De andre nikket seg enig. Vi fant heldigvis veien tilbake igjen til ggaten der vi hadde parkert den leide bilen. ''Du kjrer, Jennifer styrer GPSen'' foreslo jeg. ''Greit'' svarte de i kor. Vi satt oss inn i bilen igjen, og jeg ville egentlig bare glemme alt som hadde skjedd. Jeg var forresten fast bestemt p fortelle Justin alt etter konserten. For jeg taklet ikke mer hemmeligheter. ''Hva er klokken?'' spurte Jennifer. Jeg tok opp telefonen min, og kunne se p skjermen at den var halv seks. ''halv seks'' mumlet jeg. I det jeg sa det, poppet det opp en ny melding p telefonen. ''Vil du ha en avslutning p det hele? Kanskje p tide med et mte? Kanskje p tide finne ut hvem jeg er? Vi snakkes;) -Anonymios.''


Hva tror du skjer? :o

Rano


30.10.2013 / 17:01 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 29 #2 - lengre del

''Hvor skal du?'' spurte Chaz. ''Finne min egen frokost'' svarte jeg med et smil. Jeg fant meg fort et tallerken. ''Hei, *dittnavn*! Visste ikke at dere skulle vre oppe s tidlig?'' spurte Carlena, med Kaili rett bak seg. ''Joda, vi skulle p shopping. Eller vi tenkte oss det!'' sa jeg glad. ''Serist? Vi ogs. Men vi skal shoppe nye antrekk for kvelden da, sammen med crewet og stylistene'' sa Kaili fornyd. ''Vent, hva? Skulle ikke dere p soundcheck og velse med Justin?'' spurte jeg skeptisk.

_______________

Carlena s p meg med et mystisk blikk, og Kaili fulgte godt med hun ogs. ''Nei, hvor har du det fra? Soundchecken er ikke fr om noen timer!'' svarte Kaili for Carlena. Carlena nikket og krysset armene sine, mens hun tok opp sin tallerken som l p frokostbordet. Jeg himlet med ynene som et tegn p at jeg visste at Justin ly. ''Justin fortalte det til deg, gjorde han ikke?'' spurte Carlena, som virket som hun skjnte det selv. Som om hun visste noe mer. ''Ja.. Gr sikkert fint. Han er vel ute med Alfredo eller Jon'' svarte jeg, og prvde snakke meg ut av det. ''Nope, de sitter tre bord unna deg der bak'' sa Kaili, og pekte bort p der Alfredo og Jon satt, i dyp samtale med resten av bordet som da inneholdt resten av crewet. ''Men hvis han ikke er med deg, eller de andre, hvem er han med da?'' spurte Carlena skeptisk. ''Jeg vet ikke'' svarte jeg, og ristet p hodet. ''Han er sikkert bare ute og ryker. Han vet godt at ingen av oss er srlig stor fan av ryking p grunn av kostholdet vrt'' oppmuntret Kaili. ''Ja kanskje det'' svarte jeg, med et skjevt smil.

Kaili nikket fornyd, og gikk bak meg og bort til de andre. Carlena derimot sto igjen med meg. ''Hey, det vil g bra'' sa hun, og la hnden sin p skulderen min mens hun stirret meg inn i ynene. ''Tror du?'' spurte jeg med en liten skjelven stemme. ''Jeg tror ikke, jeg vet. Justin er en stor gutt! Han klarer passe p seg selv'' svarte hun, og ga meg et lite smil. ''Vi fr vel satse p det'' svarte jeg. ''Flott, jeg gr bort til de andre. Bare rop p meg om det skulle vre noe'' svarte hun, og forsvant i samme retning som Kaili hadde gjort. Jeg derimot hadde ikke mer matlyst. ''Hey, hva var det for noe?'' spurte en stemme bak meg. ''Ikke noe spesielt Jennifer. Skal vi dra? Er dere ferdig med spise?'' spurte jeg fort. Begge snudde seg i retningen der Chaz, Ryan og Jennifer selv hadde spist. ''Det ser snn ut'' svarte Jennifer, da hun s Chaz og Ryan komme mot oss. ''Vi er med dere p shopping alts. Har lovet mamma kjpe gave til henne, og m nesten gjre det til min sster og far'' sa Ryan. ''Det gr fint'' smilte jeg. ''Flott!'' svarte Chaz. ''Ey. Du skal dusje fr vi gr'' sa meg og Jennifer i kor. ''Greit'' sutret Chaz.

miss summer

''Er gutta ferdig?'' spurte Jennifer, i det jeg hadde tatt p meg conversene mine. ''Ja jeg tror det'' mumlet jeg. ''Sender melding til dem n om at de skal mte meg i lobbyen'' mumlet Jennifer. ''Greit'' svarte jeg tilbake. Vret i Mexico var veldig varmt om dagen, men kjligere mot kvelden. Selv gledet jeg meg til komme til Europa om to dager slik at jeg kunne slippe og svette av meg all vske i kroppen av g ut. ''De er der nede n'' sa Jennifer fornyd. ''Flott'' mumlet jeg, og gikk rett bak henne. ''Hvorfor tar du med deg cardigan? Det er jo ddsvarmt ute!'' klaget Jennifer. ''Jeg driter i det. Det blir kjligere mot kvelden, og dessuten er det ikke sikkert vi rekker komme tilbake til hotellet fr konserten starter. Som forresten er om seks timer'' svarte jeg. ''Godt poeng!'' svarte Jennifer. Og dessuten s visste jo man aldri. Det var en rar verden vi levde i, og jeg er et veldig paranoid menneske. ''Dere bruker jo serr evigheter'' klagde Chaz, i det vi kom inn i lobbyen. ''Buhu, slutt klag'' mumlet jeg halvveis irritert.

Wrap me up in ribbons

Mexico var virkelig et av de mest spesielle stedene jeg hadde vrt i hele mitt liv. Det er kanskje ikke s mange, men likevel! Over alt kunne jeg se mennesker snakke sprk jeg ikke kunne forst, samtidig som enormt med mennesker gikk med kostymer p gaten. Fattigdommen var enormt, og over alt kunne vi se desperate mennesker som tigget p bakken. ''Og det var min siste euro'' sa Chaz, som hadde gitt 5 euro til en mann med et lam p fanget. ''Det er ditt problem'' smilte jeg. ''Ey, ikke vr s bitch da'' sa han surt. ''Jeg tuller med deg'' svarte jeg med et smil. ''En liten id ville vrt komme seg litt vekk fra denne store folkemengden?'' foreslo Ryan, som hadde kjpt seg en mexikansk hatt og et par solbriller. Han var knallrd i ansiktet, og det forsto jeg godt. ''Helt enig.. Et sted i skyggen vr s snill'' foreslo Jennifer. Chaz dro armen min med i et smug sammen med Ryan og Jennifer. Folkemengden var heldigvis ikke s stor. ''Holaaa!'' ropte en mann, og hoppet ut fra ingen steder. Jennifer kvapp s mye at hun nrmest hoppet opp Ryan. ''Snakker dere engelsk?'' spurte han.

Mannen var kledd i en bl himmelskjorte og et par svarte shorts. Det som toppet alt, var papegyen som satt fint p hans venstre skulder. ''Ja, hva er dette for noe?'' spurte jeg, og pekte mot et stativ fullt av smykker og armbnd. Jeg ble fort forelsket i et armbnd som var dekket med yner. Jeg visste ikke helt om jeg likte den, men det var noe med det. ''JUAAAN! Jeg trenger hjelp med disse eskene!''ropte en dame, antageligvis hans eldre mor med en kost i hnden. Jennifer og Ryan sto for seg selv et par meter vekke og kikket p postkort, mens Chaz var for opptatt med papegyen. ''Mama, jeg har kunder''svarte mannen, og pekte mot meg og deretter de andre. ''Plager han deg?'' spurte kvinnen meg. Jeg bare smilte, men ristet p hodet. ''Joda. G n, Juan'' svarte damen. Mannen forlot stedet, og jeg sto der igjen med henne. ''Du virker redd'' sa hun plutselig. ''Er det s lett se p meg?'' spurte jeg, fortsatt med armbndet i hnden min. Hun kom mot meg, med ynene sine strengt festet mot mine som om hun leste meg.

Hun la sin hnd p skulderen min, for hun fort dro den vekk igjen, redd. ''Du m passe p'' sa hun plutselig. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg kjapt. ''En av dine nrmeste er ikke til stole p. Eller vedkommende var ikke til stole p. Det kan endre seg. Det er alt jeg har ftt tillatelse til si'' sa hun plutselig. ''Av hvem?'' spurte jeg av ren nysgjerrighet. Visste hun om meg og Justin? Om meldingene? ''nder. Det armbndet du har der kan du beholde. Det vil beskytte deg'' smilte hun til meg. ''Jeg kan ikke bare beholde det, her'' sa jeg, og tok fram et par euro. ''Nei. Jeg gjr en god gjerning, og du kommer til trenge det. Lykke til videre'' svarte hun, og gikk. Jeg rakk ikke si noe mer, for jeg sto der helt stum og kikket p armbndet jeg nettopp hadde ftt i min ene hnd, og pengene i den andre. '', det armbndet var fint'' sa Jennifer som sto bak meg. ''Jo takk, hun ville jeg skulle ha den'' sa jeg, og stirret rart og forvirret ned p den. ''Helt uten videre?'' spurte Ryan. ''Ja.. Hun sa en av mine nrmeste ikke var til stole p.'' sa jeg fort. ''Tuller du?'' spurte Chaz. ''Ikke akkurat'' svarte jeg. ''Jeg syntes vi skal komme oss avgrde til et senter jeg. Der er jeg mer komfertabel'' sa Jennifer. ''Helt enig'' svarte alle oss andre.

Azjatycki Cukier | via Facebook

Ikke nok med at Justin hadde lyet til meg tidligere, og meldingene som plaget meg, men n fikk jeg vite at en av mine nrmeste ikke har vrt til stole p. Kunne det vre Justin p grunn av hans tidligere fortid? Eller Jennifer? Eller Chaz eller Ryan? Hva med crewet? Alle tankene forvirret meg, og jeg ville at alt skulle g tilbake til det normale. ''Du virker helt vekke'' sa Ryan rolig, i det vi var ferdig p kjpesenteret. ''Ja.. Jeg fler meg ikke helt bra'' svarte jeg. Vi hadde vel nrmest shoppet i flere timer, rettere sagt; Jenniferhadde shoppet i flere timer. ''Kanskje vi burde komme oss til arenaen? Vi m ihvertfall f Alfredo til komme p baksiden og gi oss backstage passene s securitas ikke tror vi lyger'' mumlet Ryan, og tok opp telefonen sin. ''Ja, send melding du'' svarte jeg. Det minnet meg p at jeg ikke hadde sjekket telefonen p noen timer, s jeg tok den opp fort for se om jeg hadde ftt noe meldinger eller blitt ringt. Og ja, det hadde jeg. En fin liten truende melding fra samme anonym som tidligere. ''Du har 5 minutter til komme deg s langt ut av senteret p. Hvis ikke, kan du bli skadet. Hardt skadet. Du, dine venner og uskyldige mennesker. -Anonym''sto det. Sendt for.. 4 minutter siden.

Hva tror du skjer? :o Hper p tilbakemeldinger! Liker dere lange deler? Hva tror dere skjer om de ikke kommer seg ut?

Rano

29.10.2013 / 16:13 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 28 #2

''Jeg vet, vennen min. Men jeg lover ordne opp i det. Greit? Nrdeter over, skal jeg ta deg med hvor som helst'' sa Justin lavt. ''Nr hva er over?'' spurte jeg nysgjerrig. Det virket som om Justin hadde sagt den setningen uten tenke seg om at jeg ville sprre. Han skjulte definitivt noe for meg. ''Nr hva er over?'' spurte jeg. ''hm.. Ehm.. Alt! Nr paparazzi-styret er over'' ly Justin. Skulle jeg sprre hva som var gale?

__________________

Nei, jeg lovde meg selv ikke vre en innpsliten kjreste. ''Hm.. Okei greit, lov meg det!'' sa jeg, bare for ikke virke for mistenksom. ''Jeg lover baby. Men jeg m virkelig g n'' sa Justin trist. ''Jeg skjnner, jeg gr n!'' sa jeg, og reiste meg opp. Jeg strekte litt p meg selv, og skulle akkurat til g ut dren, men Justin dro armen min. Han dro armen min s hardt at hele kroppen min ble dyttet inntil hans. ''Uu'' fniste jeg, i det han holdt rundt meg. ''Se p meg'' sa Justin, og l fingrene sine under haken min for presse hodet mitt oppover slik at jeg s han inn i ynene. Jeg stirret rett inn, de brune ynene. Jeg stirret p alle detaljene hans i ansiktet, men mest av alt.. ynene. ''Jeg ville bare si hvor vakker jeg syntes du er. Selv med morgenhr og null sminke'' sa Justin, med en hes stemme som fikk meg lyst til ta han p stedet. ''Takk, tror jeg?'' lo jeg. Justin bevegde hendene sine nedover ryggen min n, og enda lenger ned. Godt plassert p rumpen min.

''Din perverse gris, Bieber!'' sa jeg, og s p Justin med et strengt men egentlig tulleblikk. ''Oh, I'm sorry'' sa Justin, og grep om p rumpen min enda hardere. Jeg ble nesten tent av det, og ikke visste jeg hva jeg skulle gjre. ''Bare et lite kyss'' sa Justin, og lente seg fremover. Han plasserte for et kyss p meg, ogs to, ogs tre.. Helt til vi ble stende og kline midt p gulvet. ''Jeg-m-g'' sa jeg, mellom hvert kyss. ''Greit baby. Kos deg masse p shopping i dag, s snakkes vi i kveld! Og du skal vre der i kveld, greit?'' spurte Justin, for forsikre seg at jeg skulle vre der. ''Of course gutten min'' svarte jeg, med et sukkerstt smil. ''Og ta med deg det ste smilet og godt humr, s blir dette en perfekt kveld!'' sa Justin fornyd. ''Ja det blir det vel!'' lo jeg. Jeg slengte et slengkyss til Justin, fr jeg gikk ut av dren. Jeg gikk ned trappen og inn i matsalen der en mengde folk satt og pratet. Noen sto og hentet seg frokost, mens andre bare var der. Jeg kunne se Jennifer, Chaz og Ryan sitte p et lite bord helt i hjrnet ved vinduet.

Люби меня

''Wow, luksusfrokost jo!'' sa jeg, og s ned p alt som sto p bordet. Hvis du s bort fra Chaz sin side av bordet, som forresten var dekket av sjokoladeflekker og baconfett, s alt annet veldig delikat ut. ''Ja, Chaz fikk det til se litt.. Grisete ut, men ellers.. Vil du ha litt frukt?'' spurte Jennifer, og pekte mot sin egen tallerken som var dekket av frukt i alle slags farger. ''Er det slik frokost vi kommer til f servert hver dag eller?'' spurte jeg, og s p Ryan. ''Jepp, du kan vende deg til det'' smilte han. ''Gled deg til middagen, og ikke minst dessert med sjokoladepudding! Vil du ha?'' spurte Chaz, og stappet hnden sin ned i sklen som var fylt med sjokoladepudding. Jeg skjrte en grimase fort. ''hm.. Nei takk'' mumlet jeg, og reiste meg opp. ''Hvor skal du?'' spurte Chaz. ''Finne min egen frokost'' svarte jeg med et smil. Jeg fant meg fort et tallerken. ''Hei, *dittnavn*! Visste ikke at dere skulle vre oppe s tidlig?'' spurte Carlena, med Kaili rett bak seg. ''Joda, vi skulle p shopping. Eller vi tenkte oss det!'' sa jeg glad. ''Serist? Vi ogs. Men vi skal shoppe nye antrekk for kvelden da, sammen med crewet og stylistene'' sa Kaili fornyd. ''Vent, hva? Skulle ikke dere p soundcheck og velse med Justin?'' spurte jeg skeptisk.

Photo by imeea ? Instagram

Hva tenker dere skjer?

Jeg har kjempemasse gjre i dag. Men skal prve f blogget for dere i morgen :-) Kan hende jeg deler et nytt historieinnlegg i kveld. Som en unnskyldning skal jeg prve gjre det litt mer spennende!

Rano

28.10.2013 / 16:38 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 27 #2

Det gjorde meg veldig lettet. Hvordan kunne jeg i det hele tatt tenke meg til at Justin hadde vrt innblandet i noe kriminelt? Han var jo ikke snn lenger. Justin lente seg fremover mot meg og ga meg et kyss. ''Jeg ser du har kastet kofferten min ned p gulvet'' fniste Justin, og byde seg fremover ned p gulvet for ta opp en sokk. I det han gjorde det, kunne jeg se et kjempe stort bltt-lilla merke p venstresiden av ryggen til Justin.

________________

Jeg ignorerte det s godt som jeg kunne, bare for overbevise meg selv om at han hadde sltt seg hardt p et gjerde eller noe lignende. Dum var jeg, men jeg orket ikke vre den innpslitne kjresten som skulle sprre om absolutt alt. Og ihvertfall ikke i dag, for i dag var det konsertdag. ''Jeg gruer meg litt til i dag'' mumlet Justin, og tok p seg sokken han hadde plukket opp fra gulvet. Jeg l p ryggen med dobbelthaken p stell, og ja.. Morgentryne. ''Ikke gjr det! Du klarer dette helt fantastisk, lover deg'' svarte jeg glad. ''Hper det!'' svarte Justin glad, og lente seg halvveis over meg mens han plantet enda et kyss p leppene mine. Og enda engang. ''Glad i deg, jenta mi'' smilte Justin. ''Glad i deg ogs, gutten min'' svarte jeg. Jeg flte meg faktisk s sykt klisj hver gang, men det var morsomt. Og jeg flte meg s kjempe heldig. ''Jeg m egentlig g n, skal p soundcheck og ve litt med danserne. Skulle ikke du p shopping?'' spurte Justin og reiste seg opp.

''Jo, jo egentlig! Lurer p om Jennifer har sttt opp enda'' mumlet jeg. Det var s utrolig kjipt at meg og Justin fikk s drlig tid sammen. ''Det har de sikkert. Hotellfrokosten er jo til klokken 10, og verken Chaz eller Ryan vil g glipp av den. Og hvis jeg ikke tar feil, s sov Jennifer p samme rom s dem'' sa Justin, mens han tok av seg t-skjorten. Jepp, Justin sto i bar overkropp og bare nt at jeg stirret p han. ''Det creeper meg at du stirrer snn'' sa Justin, og lo. Han tok fort p seg en hvit t-skjorte. ''Can you blame me?'' svarte jeg. ''Ta bilde neste gang, det varer lenger'' sa Justin, og blunket. ''Ja, kom igjen da. Trenger nytt bakgrunn p telefonen!'' svarte jeg glad. Justin s ikke ut til nle for at jeg skulle ta bilde av han, noe som gikk supert for meg. ''F telefonen din, jeg skal ta bilde selv!'' sa Justin, og dro mobilen min ut fra hnden min. Han tok fort p kamera, og rakk s vidt ta et bilde fr jeg dro mobilen min ut av hnden hans. ''fyfaen s stygt av meg!'' klaget Justin, som akkurat var p vei til smile p bildet.

Perfection

''Det er perfekt! Du er bde slv og deilig p samme tid'' lo jeg. ''Eyyy!'' ropte Justin, og hoppet opp meg. ''Slike ord er ikke lov. Jeg er ikke slv'' forsvarte Justin seg. ''Se p bildet da!'' lo jeg, og pekte p min nye, vakre bakgrunn. Jeg l inntil Justin med armene hans rundt meg, og stirret han rett inn i ynene. Justin puset meg forsiktig p armen. ''Jeg m egentlig g'' sa Justin trist, og kysset meg p munnviken. ''Jeg hater at vi ikke har s mye tid til hverandre'' svarte jeg, og lagde sutretryne. ''Jeg vet, vennen min. Men jeg lover ordne opp i det. Greit? Nr deter over, skal jeg ta deg med hvor som helst'' sa Justin lavt. ''Nr hva er over?'' spurte jeg nysgjerrig. Det virket som om Justin hadde sagt den setningen uten tenke seg om at jeg ville sprre. Han skjulte definitivt noe for meg. ''Nr hva er over?'' spurte jeg. ''hm.. Ehm.. Alt! Nr paparazzi-styret er over'' ly Justin. Skulle jeg sprre hva som var gale?

Justin Bieber

Hva tror dere skjer videre? :o Vil dere ha ny del i dag?

Rano

26.10.2013 / 14:14 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie 26 #2

Haha, mange har lurt p om jeg ser p Pretty Little Liars p grunn av de meldingene, ja det gjr jeg! Men det morsomme er at da jeg skrev de meldingene med anonyme sendere i historien, s s jeg ikke p PLL. Men har nylig begynt med det! Prver selvflgelig ikke f det noe likt, men kan bli det p grunn av meldingene. Men handlingen er selvflgelig ikke det samme :-D


Jeg sjekket klokken p telefonen min, og den hadde passert halv to. Romnummer 41A, alts fjerde etasje. Jeg gikk igjennom den mrke gangen som minnet meg fint om en skrekkfilm. 41C, 41B, der ja. 41A. Jeg banket p dren i hp om at Justin ikke sov, noe jeg ikke trodde han gjorde ettersom han hadde sendt meg melding for knappe noen minutter siden. Ingen pnet dren. ''Justin!''ropte jeg, men ikke alt for hyt. Jeg tok tak i hndtaket, og dren var utrolig nok pen! Jeg ble smlig redd av en rar grunn, for da jeg pnet dren fant jeg ikke annet enn et skikkelig tom rom. Hvor var Justin halv to p natten?

___________________

Jeg ble skremt, av en rar grunn. Vinduet var faktisk halvveis pent, noe som gjorde rommet kjlig. Justin hadde lyet for meg, en stor lgn. Skulle jeg sende han en melding, eller lavr? Jeg gikk helt inn p rommet og lukket dren bak meg. Det var helt mrkt p rommet, noe som i grunn var veldig deilig. Jeg prvde snoke meg rundt for og se om jeg kunne finne p noe spor p hvor muligens Justin var. Jeg ville ikke sende han melding, for da kom han garantert p med flere lgner. Tenk hvis forholdet vrt var baset p en lgn? Okei, n var jeg alt for paranoid. Kofferten til Justin l opp dobbeltsengen. Rommet var kjempe luksus, med en fantastisk utsikt. Jeg fant ingen spor p hvor Justin kunne vre. Det eneste sporet var den halvpnede kofferten med masse klr i. Jeg gikk rolig bort til utsikten for se om kanskje Justin hadde tatt seg en ryketur. Men ryketur klokken 2 p natten? Utsikten mot byen i Mexico var fantastisk fint, samtidig som den var skummel.

Mexico var jo kjent for mye kriminalitet, s det eneste jeg ba om var at Justin hadde det fint og ikke noe mer enn det. Jeg lukket vinduet forsiktig, og la kofferten til Justin ned p gulvet. Jeg kunne like greit sove her inne, siden det var Justin sitt rom. Jeg flte meg s alene for tiden, og ingenting gikk min vei. I morgen var jeg fast bestemt p kose meg masse, siden det var konsertdag og det at jentene hadde bestemt seg for shopping. Jeg var ogs fast bestemt p ringe mamma, for jeg hadde ikke snakket med henne p en god stund. I all tenkingen, endte jeg opp med og sovne i 3-tiden. Helt til den tid, var Justin fortsatt ikke kommet. Kanskje han hadde oppgitt feil romnummer? Jeg sovnet ihvertfall. En dyp svn, med masse mareritt som vekket meg opp flere ganger. Mareritt som at Justin hadde blitt mrrbanket i Mexico's gater, og at pappa var en av dem. At The Wild Kidz hadde kidnappet meg, og ja.. You name it.

''God morgen!'' hrte jeg en stemme si. Rommet mitt var helt lyst p grunn av solen som skinte inn, og jeg flte jeg hadde en ekstrem hangover. Jeg klarte s vidt pne ynene mine p grunn av solen som skinte inn vinduet, og rett i ansiktet p meg. Men da jeg gnidde meg litt, kunne jeg se Justin sitte ved sengekanten. ''Justin!'' ropte jeg glad, og klemte han hardt. ''Arh'' stnnet Justin litt lavt, men ristet det fort av seg. ''Har du vondt?'' spurte jeg rolig. ''Neida, sov drlig i natt'' svarte han. Det virket ikke overbevisende, og var virkelig ikke noe jeg kjpte. ''Hvor har du vrt!? Jeg kom her igr natt, og du var ikke her. Og du sa jo det var dette rommet'' mumlet jeg. ''Du har helt rett. Jeg var nede i lobbyen jeg.. Trengte internett, og jeg fikk heller ikke sove'' svarte Justin. Det gjorde meg veldig lettet. Hvordan kunne jeg i det hele tatt tenke meg til at Justin hadde vrt innblandet i noe kriminelt? Han var jo ikke snn lenger. Justin lente seg fremover mot meg og ga meg et kyss. ''Jeg ser du har kastet kofferten min ned p gulvet'' fniste Justin, og byde seg fremover ned p gulvet for ta opp en sokk. I det han gjorde det, kunne jeg se et kjempe stort bltt-lilla merke p venstresiden av ryggen til Justin.

Untitled

Hva tror dere er rsaken til blmerket?

Rano

25.10.2013 / 20:10 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 25 #2

''Ja, og jeg trodde at siden den tid s holdt vi ikke hemmeligheter for hverandre'' svarte Justin. ''Vi gjr ikke det, men jeg ble truet Justin. Det m du forst!'' svarte jeg forsvarsls. ''Fortell mer, da'' mumlet Justin. ''Men s fortsatte det etter hvert mer. Jeg ble truet! Jeg mtte holde ting hemmelig. Jeg har spart p alle meldingene, s du kan se selv. Jeg forklarte Jennifer og Ryan at jeg skulle fortelle deg alt i morgen. Men jeg rakk jo ingenting. Det var fordi jeg ikke ville at du skulle tenke s mye p dette, spesielt siden du har et show i morgen!'' forsvarte jeg med. Justin svarte ikke p noen sekunder. ''Jeg tror ikke jeg kan bli sammen med en som faktisk holder ting hemmelig for meg..''

______________________

''Justin!'' svarte jeg, med et kjempe stort sug i magen. Var dette over for meg? For oss? P denne opplevelsen? Hva skulle jeg gjre? ''Gi meg litt tid'' svarte Justin. ''Hva mener du?'' spurte jeg fort. ''Jeg trenger tid. Jeg vet ikke om jeg er klar'' svarte Justin rolig. ''Klar for hva?'' spurte jeg raskt. Jeg var ikke klar for noe kjrlighetssorg. Hvem skulle jeg forholde meg til? Jeg hadde droppet foreldrene mine for vre med her. Droppet ut av skolen, og droppet ut av livet. Kjrligheten gjorde meg dessverre blind. ''Vi tar ikke pause om det var det du trodde! Jeg er kjempe glad i deg. Men jeg trenger litt tid til tenke. Jeg vil ikke miste deg, ihvertfall ikke n som jeg har deg. Du er min bestevenn og ikke minst min jente n. Jeg er forelsket i deg. Men du skjnner..'' mumlet Justin. Nei, nei jeg skjnte ingenting. Hvorfor skulle Justin plutselig ha tid til tenke? Var det ikke n han faktisk skulle beskytte meg? ''H?'' spurte jeg. ''Jeg har gjort noe veldig dumt, *dittnavn*. Noe du skal f vite etter morgendagens konsert. Men innen da, kan jeg ikke vre med deg'' sa Justin rolig.

Og Justin mente jeg skremte han? Hva var det han hadde gjort? ''Justin du skremmer meg'' svarte jeg. Justin reiste seg opp, mens jeg fortsatt satt p sengekanten. ''Ikke bli det. I morgen kan du og jentene dra p shopping, s snakkes vi etter konserten, okei? Lover fortelle deg alt. Jeg er ikke sur p deg, jeg er bare litt.. Rar'' svarte Justin. ''Men er det noe alvorlig?'' spurte jeg utlmodig. ''Kanskje..'' svarte han. ''Justin!'' ropte jeg. ''Sorry vennen. Jeg m sove n'' sa Justin og skulle til g ut av rommet. ''Skulle ikke du sove her da?'' spurte jeg forvirret. ''Nei, jeg kan ikke. Jeg gr ned og booker et nytt hotellrom. Det er ikke trygt for deg vre alt for nr meg'' sa Justin rolig. ''Greit, kan du sende en melding med hotellnummeret du skal sove p? Jeg kommer opp i morgen tidlig'' mumlet jeg. ''Greit, jeg lover. God natt, *dittnavn*. Jeg er kjempe glad i deg, ikke glem det'' sa Justin, og slengte et slengkyss til meg.

Jeg var forvirret, veldig forvirret. Det kunne umulig g verre enn det hadde gjort, s jeg ventet bare p at Justin skulle sende meg melding med rom nummer. ''Har romnummer 41A. Kom opp i morgen. God natt <3''Skrev Justin etter en time, og da var jeg allerede halvveis inn i svn. ''Faen'' svarte jeg, i det jeg fikk meldingen. For da var jeg ikke trtt lenger. Jeg tok p meg tflene mine, og reiste meg opp fra sengen. Jeg fikk rett og slett ikke sove, s da kunne jeg g opp til Justin. Ting kunne umulig g verre uansett! Jeg sjekket klokken p telefonen min, og den hadde passert halv to. Romnummer 41A, alts fjerde etasje. Jeg gikk igjennom den mrke gangen som minnet meg fint om en skrekkfilm. 41C, 41B, der ja. 41A. Jeg banket p dren i hp om at Justin ikke sov, noe jeg ikke trodde han gjorde ettersom han hadde sendt meg melding for knappe noen minutter siden. Ingen pnet dren. ''Justin!''ropte jeg, men ikke alt for hyt. Jeg tok tak i hndtaket, og dren var utrolig nok pen! Jeg ble smlig redd av en rar grunn, for da jeg pnet dren fant jeg ikke annet enn et skikkelig tom rom. Hvor var Justin halv to p natten?

Hva tror dere skjer? :o

25.10.2013 / 17:31 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 24 #2

''Kjapp deg, jeg venter i sengen. Jeg forventer kos!'' sa Justin, og kysset meg kjapt p kinnet. Det kilte over alt inni meg, og jeg kunne nesten ikke vente med legge meg inn i armene til Justin. Jeg svarte bare med et nikk, fr Justin forsvant ut igjen. Jeg bare fikset med et par smting, fr jeg endelig gikk ut av badet - klar for Justin! ''Eyy, klar?'' spurte jeg fornyd. ''Hva er dette for noe?'' spurte Justin plutselig. Jeg merket humret mitt sank ekstremt i det jeg s Justin holde oppe telefonen min. ''Hva er hva?'' spurte jeg. ''Dette. Jeg skulle sjekke hva klokken var, men plutselig ser jeg denne meldingen'' svarte Justin, og nrmest kastet telefonen sin p meg.

________________________

Jeg tok opp telefonen min, og leste opp p skjermen. ''Jeg advarte deg mot si noe til folk. Vi vet begge to hvordan det ender opp med deg n. -D''Justin s skikkelig utlmodig ut, som om han ble veldig hisset opp av det. ''Justin..'' svarte jeg. ''Ikke si navnet mitt. Jeg forventer et svar fra deg, *dittnavn*. Hvem er dette, og hvorfor sender han eller hun en snn melding til deg? Er du utro?'' spurte Justin sint. ''Nei! Nei nei nei, Justin hr p meg. Jeg ber deg!'' svarte jeg. Det virket som om Justin allerede hadde bestemt seg for vre sur p meg, og danne bilder i hodet sitt om hvordan han trodde ting var. Mens realiteten var det at jeg selv ikke visste hva som skjedde. ''Justin, hr p meg. Vr s snill?'' spurte jeg desperat, og satt meg fort ned i sengen ved siden av han. Jeg tok tak i haken hans, s jeg kunne snu ansiktet hans mot meg slik at jeg hadde hans oppmerksomhet. ''Hva er det hre p? Slipp meg'' sa Justin fort.

Noe inni meg bare eksploderte. For knappe fem minutter siden var jeg s utrolig lykkelig av at jeg kunne dele hemmelighet med Jennifer og Ryan, mens i det andre yeblikket ble alt delagt. Hvorfor mtte dette skje med akkurat meg? ''Fordi du danner bilder i hodet ditt om ting som ikke er sant, Justin. Og hvis du skal bli sint for det, s-'' ''-S hva? Slr du opp med meg etter 2 timer?'' spurte Justin agressivt. ''Justin, kan du for faen hre p meg!?'' spurte jeg sint. N var det jeg som ble utlmodig her. Justin s ut til roe seg ned mer n, n som han visste jeg ble sint. Men s mtte jeg ikke glemme at Justin virkelig var en person som fort kunne bli sint, og ikke minst hadde han tidligere vrt voldelig. Alt kunne skje. ''Jeg skal forklare til deg n. Bare.. Ja'' mumlet jeg. ''Jeg venter'' svarte Justin fort. Jeg pustet ut, og s p Justin. Han s virkelig sret ut.

''Det startet med at jeg fikk melding fra ukjent nummer allerede da vi var i Canada. Du ser jo p den meldingen at den er fra et blokkert nummer, s det gr ikke an se hvem som har sendt det. Alle meldingene ble undertegnet med et anonymt nummer. Husker du ikke da du avslrte meg?'' spurte jeg. ''Ja, og jeg trodde at siden den tid s holdt vi ikke hemmeligheter for hverandre'' svarte Justin. ''Vi gjr ikke det, men jeg ble truet Justin. Det m du forst!'' svarte jeg forsvarsls. ''Fortell mer, da'' mumlet Justin. ''Men s fortsatte det etter hvert mer. Jeg ble truet! Jeg mtte holde ting hemmelig. Jeg har spart p alle meldingene, s du kan se selv. Jeg forklarte Jennifer og Ryan at jeg skulle fortelle deg alt i morgen. Men jeg rakk jo ingenting. Det var fordi jeg ikke ville at du skulle tenke s mye p dette, spesielt siden du har et show i morgen!'' forsvarte jeg med. Justin svarte ikke p noen sekunder. ''Jeg tror ikke jeg kan bli sammen med en som faktisk holder ting hemmelig for meg..''

Hva tror du skjer? :-)


Rano

24.10.2013 / 17:05 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 23 #2

''Nei, jeg ville ikke tatt det som kdd. Vedkommende truer deg jo! Og dessuten s gr du til politiet med dette etter du har fortalt Justin. Hvis ikke, s gjr jeg'' sa Ryan. ''Jepp'' svarte jeg. ''Good'' sa bde Ryan og Jennifer i kor. Vi spaserte smtt ved veiene og smsnakket om ting som hadde skjedd.. Helt til Jennifer plutselig fikk en melding. ''*dittnavn*, du er ikke den eneste som fr melding fra fremmede'' sa Jennifer, livredd

_______________

''Hva?!'' ropte jeg ut i full panikk. Jeg dro mobilen ut av hendene til Jennifer s hun ikke rakk reagere engang. Det var greit at folk var ute etter meg, men var de ute etter bestevenninnen min s fikk de svi. ''*dittnavn* er ikke den eneste som fr svi. You're not alone, honey. -Anonymious''Jeg flte jeg svelgte noe tungt i det jeg leste meldingen hyt opp. ''Hvordan visste de at du vet det?'' spurte jeg i panikk. ''Jeg vet ikke, herregud'' mumlet Jennifer redd, og dro mobilen ut av hnden min. Ryan sa ikke noe srlig, men det var kanskje i frykt fordi han var redd for at det skulle skje han ogs. ''Har det kjrt noen biler ved siden av oss eller? Som kanskje har hrt hva vi har sagt?'' spurte Ryan. ''Jeg vet ikke, men uansett hvem det er s klarer vedkommende skremme meg sykt'' svarte Jennifer. Jennifer reagerte sykt sterkt p meldingen, og det forsto jeg. Men hun klarte ikke slutte lavr og snakke om det, noe som i grunn kunne vre litt irriterende.

''Er vi alle her da?'' spurte Scooter. Svaret han fikk var et stort ja fra hele gjengen. ''Justiiin'' sa jeg glad, og omfavnet han i en klem. Vi hadde kanskje ikke sett hverandre p 30 minutter, men omfavnet hverandre som om det var flere uker siden. ''Du er glad'' sa Justin glad, og kysset meg kjapt p kinnet. ''Bare fordi jeg s deg'' svarte jeg. Justin tok tak i midjen min og plasserte et kjapt kyss p leppene mine, fr han slapp og heller flettet fingrene sine i mine. ''Inn i bussen med dere smunger'' ropte Alfredo, og dyttet oss inn i bussen. Vi var faktisk de eneste som ikke hadde gtt p bussen. ''Vi er ikke smunger din overlegne faen'' svarte Justin, og dyttet litt i Alfredo. ''Jada, g inn'' svarte Alfredo. Det tok ikke lang tid fr vi endelig var tilbake igjen p hotellet. Det som var s utrolig deilig, var at vi hadde fri hele morgningen bortsett fra p kvelden, for da var det showtime!

''Jeg er s trtt, hva er klokken?'' spurte Justin som hadde legget seg ned strakt i sengen min. Justin hadde sneket seg inn p rommet mitt slik at han kunne sove med meg, noe jeg gjerne ikke takket nei til. ''Jeg vet ikke, jeg er p badet!'' ropte jeg fra badet mens jeg holdt p ta hret i hestehale. Fr jeg visste ordet av det, s jeg Justin som kom bak meg i speilbildet. ''Hestehale, grrr'' hvisket Justin i ret p meg. Det kilte s utrolig mye, og jeg kunne ikke gjre annet enn le. ''Kjapp deg, jeg venter i sengen. Jeg forventer kos!'' sa Justin, og kysset meg kjapt p kinnet. Det kilte over alt inni meg, og jeg kunne nesten ikke vente med legge meg inn i armene til Justin. Jeg svarte bare med et nikk, fr Justin forsvant ut igjen. Jeg bare fikset med et par smting, fr jeg endelig gikk ut av badet - klar for Justin! ''Eyy, klar?'' spurte jeg fornyd. ''Hva er dette for noe?'' spurte Justin plutselig. Jeg merket humret mitt sank ekstremt i det jeg s Justin holde oppe telefonen min. ''Hva er hva?'' spurte jeg. ''Dette. Jeg skulle sjekke hva klokken var, men plutselig ser jeg denne meldingen'' svarte Justin, og nrmest kastet telefonen sin p meg.

Hva tror du Justin har funnet ut av? :-)

Rano

23.10.2013 / 16:30 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 22 #2 - lengre del

Justin hadde kilt meg p lret under hele kveldsmaten, s Scooter s rart p oss. Det var faktisk kjempe flaut! ''Kan jeg lne mobilen din?'' spurte Chaz meg plutselig. ''Ja, her er jakken min. Den ligger i venstre lomme tror jeg'' mumlet jeg, mens jeg var i en dyp samtale med Jennifer. Chaz tok jakken min og begynte lete etter mobilen. ''Shopping imorgen tidlig da?'' spurte Jennifer meg. ''Of Course baby!'' svarte jeg glad. ''Hva er denne lappen? Og hvorfor hinter det til at din kjre er i trbbel?'' spurte Chaz.

_____________________

''Chaz!'' sa jeg skarpt, og dro lappen ut av hendene hans. Bde Jennifer og Ryan fikk med seg det, men heldigvis ikke Justin. S lenge jeg fikk de andre til tie, s kunne det kanskje g greit vre hundre prosent rlig. ''Vil du fortelle oss hva det er?'' spurte Jennifer kjapt, og ikke minst nysgjerrig. Ryan nikket seg enig. Alle fire stakk hodene sammen, slik at jeg kunne fortelle. Jeg var ikke sikker p hvor mye av sannheten jeg skulle fortelle, men noe mtte jeg. ''Jeg blir forfulgt'' sa jeg lavt. Det var mye sty rundt oss, s det var sikkert vanskelig for de andre hre. ''H? Du blir gul?'' spurte Chaz, som ikke forsto noe av det jeg hadde sagt. ''Nei. Jeg blir forfulgt!''sa jeg skarpere, og ut ifra ansiktsuttrykene p alle tre kunne jeg se de hadde ftt det med seg. ''Hva? Av hvem?'' spurte Ryan fort. Jeg snudde meg mot min venstre, for se om Justin og de andre fulgte med p oss. Men Justin s alt for opptatt ut med bde Carlena, Alfredo og Scooter.

''Jeg vet ikke. Men dere m love meg ikke si noe til Justin! Vr s snill. Jeg forteller han selv i morgen. Men inntil da, m dere holde kjeft om det!'' sa jeg strengt. Chaz og Jennifer nikket seg enig, men Ryan s ikke ut til vre s lett til og overbevise. ''Ryan..'' mumlet jeg. ''Jeg klarer ikke holde noe snt hemmelig for Justin og det vet du! Han er bestekompisen min og du er bestevenninnen min, og han er kjempe glad i deg. Hvordan kan jeg lene meg tilbake se p at du faktisk blir forfulgt uten si noe til Justin? Vi er brdre, vi holder ikke snt hemmelig for hverandre!'' Ryan nektet. ''Men jeg lover fortelle han det i morgen kveld! Sier jeg noe n, vil han sikkert bekymre seg s mye at han ikke klarer prestere bra nok p konserten imorgen. Du vil da ikke det?'' spurte jeg. ''Nei selvflgelig ikke, men-'' ''-Ikke noe men, Ryan'' avbrt Jennifer. ''Hva mener du?'' spurte Ryan. ''Det jeg mener er at *dittnavn* fr sikkert mye trbbel nok av rpe dette til oss. La hun selv forklare, det er ikke din business heller!'' forsvarte Jennifer.

Hun hrtes nesten litt for frekk ut da hun forsvarte meg, men hvis det var det som mtte til s fikk det heller bare bli snn. I mellomtiden hadde jeg heldigvis ftt Ryan til tie p n betingelse, nemlig det fortelle han alt som hadde skjedd med meg og vre helt rlig med han etter morgendagens konsert. ''Good'' svarte jeg fornyd, da Ryan lovet. ''Men du skulle fortsatt ikke bli gul?'' spurte Chaz, som fortsatt var dum nok til ikke fulge med. ''Jizez Christ'' mumlet Ryan. ''Hva? Skal han bli gul?'' spurte Chaz igjen. ''Jeg tror du har ftt nok vin'' sa Ryan, og tok vekk glasset hans. ''Nei, nei og nei Chaz'' svarte jeg, som et siste svar. ''Hva snakker dere om?'' spurte plutselig Justin, som hadde snudd seg mot oss. Meg, Ryan og Jennifer stirret p hverandre - alle sammen med et sprsmlstegn. ''Vi snakket om at *dittnavn* skulle bli gul, men s sa hun nei, ogs nevnte hun noe om Jesus, s svarte de nei? Ogs bare tok Ryan glasset mitt!'' sa Chaz irritert. ''Dumme Chaz, har savnet deg'' lo Justin. ''-Og deg''hvisket Justin i ret p meg med en flrtende stemme, mens han kysset meg p kinnet.

love

''Vi kan ta oss en tur ut, om dere vil! Bare for f litt frisk luft, ogs mtes vi ved bussene om en halvtimes tid?'' foreslo Scooter, som hadde reist seg opp. Han var godt brisen etter et bar glass med alkohol, noe de fleste var. Jeg derimot hadde holdt meg unna alt som hadde med alkohol gjre, og det hadde Ryan og Jennifer ogs. ''Vi tre kan g sammen. Det ser ut som at Justin og Chaz skal leie snn motorsykkel'' foreslo Ryan. ''Ja, jeg er enig. Trenger frisk luft, og dessuten s orker jeg ikke flere dumme kommentarer fra Chaz'' sa Jennifer og himlet med ynene. ''Du ser fin ut i dag forresten'' sa Ryan, og stirret ned p Jennifer. ''hm, takk?'' svarte Jennifer, og visste ikke helt hvor hun skulle gjre av seg. Jennifer var ikke helt den typen som falt for folk som Ryan. ''Flott, da gr vi'' sa jeg, og dyttet dem begge ut av restauranten. ''Eyyy!'' ropte plutselig Justin. Han kom halvveis sjanglende og lpende mot oss.

''Hva?'' spurte Ryan. ''Hvor skal dere?'' spurte Justin, og la armene sine rundt meg. Ryan s ut til mislike sterkt at alle tre visste noe veldig viktig utenom Justin selv, som kanskje var grunnen til alt. ''Vi skal g tur vi! Scooter sa dere skulle leie snn motorsykkel, du og Chaz. S da tenkte vi at vi skulle g p tur'' svarte Jennifer. ''ja, jo jeg skulle det. Men da snakkes vi om en halvtime ved bussene. Gonna miss you'' sa Justin, og kysset meg fort p leppene. Duften av Justin sin nde stinket alkohol, men det gikk greit. ''Gonna miss you too'' svarte jeg, og rdmet helt. ''Ogs m jeg ha meg en ryk'' mumlet Justin for seg selv, i det han slapp meg og gikk sin vei. Jeg likte egentlig den badass-delen av Justin. Han var bare s utrolig deilig. ''I mellomtiden kan du vel fortelle oss mer nyaktiv om hva som skjer, og vise oss meldinger og snt?'' foreslo Ryan. ''Ja, helt enig med Ryan'' svarte Jennifer fort. ''Jada, kom med meg'' svarte jeg, og dro dem med i gangstien.

''S dette har foregtt hvor lenge?'' spurte Jennifer. ''Siden vi dro hit med Justin p grunn av karrieren hans! Alts en liten stund, men ikke veldig lenge'' svarte jeg. ''Og du har ingen anelse om hvem det kan vre?'' spurte Ryan. ''Nei. Det er jo ikke s mange som vet om meg, da. Og jeg har jo kranglet med pappa.. Justin har ikke lenger kontakt med The Wild Kidz, men Justin har selv mange fiender. S det er mange det kan vre, kanskje noen til og med kdder med meg'' mumlet jeg. ''Nei, jeg ville ikke tatt det som kdd. Vedkommende truer deg jo! Og dessuten s gr du til politiet med dette etter du har fortalt Justin. Hvis ikke, s gjr jeg'' sa Ryan. ''Jepp'' svarte jeg. ''Good'' sa bde Ryan og Jennifer i kor. Vi spaserte smtt ved veiene og smsnakket om ting som hadde skjedd.. Helt til Jennifer plutselig fikk en melding. ''*dittnavn*, du er ikke den eneste som fr melding fra fremmede'' sa Jennifer, livredd.

tumblr_mtjg2axPaA1s8gn13o1_500.gif (500281)

Hva tror dere str p den? :o

Rano

20.10.2013 / 19:34 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 21 #2

''-Men jeg beskyttet deg. Jeg lot ingen skade deg! Jeg gjorde min oppgave, og fullfrte den. Kind off.. Jeg mener, du str jo her. Med meg. Og det ble til og med enda bedre enn jeg hadde hpet p! Vi kysset. Flelsene mine for deg ble alt for sterke i lpet av kort tid. Men det var fordi mine flelser for deg alltid var det fra da vi var sm drittunger. Jeg ble s alt for glad i deg. Etter turen vr til Canada, og alt som har skjedd har jeg funnet ut at det er dette jeg vil sammen med deg. Ingen andre enn deg. Derfor vil jeg sprre, *dittnavn*. Vi to som har holdt p en liten stund.. Kan jeg f lov til kalle deg jenta mi? Min solstrle?Min kjreste?''

____________________

Jeg fikk sjokk. Justin selveste Bieber sto blant flere titalls mennesker som spiste middag p en trivelig restaurant, og spurte om jeg ville bli kjresten hans. Alts hvis dette bare var for sprre om og bli sammen med han, hva ville da skje hvis han en vakker dag skulle fri? N tenkte jeg for langt. ''Jenta er i sjokk jo!'' hrte jeg Alfredo si, og alle lo med. ''Selvflgelig er jeg i sjokk din forbanna gjk!'' ropte jeg tilbake. Mange satt med latterkrampe, mens jeg var i sjokk. Justin holdt meg fortsatt i hendene, og tok ikke ynene sine vekk fra meg. ''Wow Justin.. Jeg vet ikke hva jeg skal si'' hvisket jeg. ''KAN DU ROPE SVARET LITT HYERE? S VI KAN ENTEN JUBLE ELLER GRINE MED JUSTIN I KOR?!'' ropte Alfredo og Chaz i kor. ''Dere gutter kommer dere ikke ut levende om dere fortsetter slik'' truet jeg. ''oooo'' ropte alle. ''Ja'' sa jeg plutselig, som et svar til Justin. Justin s forvirret p meg. ''Ja til hva?'' spurte Justin. ''Du har verre hukommelse enn en gullfisk. JAA, ja jeg vil bli sammen med deg. Ja jeg vil dele alt med deg!'' ropte jeg ut.

Fr jeg visste ordet av det jublet alle sammen og hoppet opp og ned. Folk klemte hverandre som om det var dem det gjaldt, og jeg kunne ikke gjre annet enn le. Jeg snudde meg mot Justin igjen som sto sjokkert og s p meg. ''Wow..'' sa Justin. ''Kom det som et sjokk?'' spurte jeg overrasket. ''Ser man det s lett p ansiktet mitt?'' spurte Justin og rdmet litt. ''Kanskje! Men jeg er overrasket'' mumlet jeg. ''Ikke bli det. Jeg er utrolig glad for alt'' sa Justin, og lente seg fremover. Han planten leppene sine godt p mine med et stort smask, og deretter enda et kyss. Disse smkyssene frte fort over til klining. Jeg kunne ikke bedt om en bedre kveld. For her sto jeg med Justin sine hender rundt midjen min og klinte med han, mens alle jublet p vre vegne. Jeg kunne endelig rpe for verden, og si til meg selv; Jeg har en fantastisk kjreste.

Vi satt oss ned ved bordet sammen med de andre for kose oss. Justin satt ved siden av meg p min venstre side, mens Jennifer satt p min hyre. Ogs hadde vi Chaz, Ryan og Alfredo som satt foran oss. ''Denne kvelden endte jo opp helt fantastisk'' hvisket Justin i ret p meg, s det nrmest kilte. Justin hadde kilt meg p lret under hele kveldsmaten, s Scooter s rart p oss. Det var faktisk kjempe flaut! ''Kan jeg lne mobilen din?'' spurte Chaz meg plutselig. ''Ja, her er jakken min. Den ligger i venstre lomme tror jeg'' mumlet jeg, mens jeg var i en dyp samtale med Jennifer. Chaz tok jakken min og begynte lete etter mobilen. ''Shopping imorgen tidlig da?'' spurte Jennifer meg. ''Of Course baby!'' svarte jeg glad. ''Hva er denne lappen? Og hvorfor hinter det til at din kjre er i trbbel?'' spurte Chaz.

Tror dere at 'du' blir avslrt?

Rano

20.10.2013 / 18:33 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 20 #2

Jeg flte det ihvertfall slikt, ettersom jeg flte jeg mistet mer og mer kontakt med bde Justin og Jennifer, noe jeg ikke skulle la skje mer. ''*dittnavn*!'' ropte Justin, og nrmest hoppet opp fra bordet. Det var ihvertfall en fin flelse for meg se at noen brydde seg om meg, da. ''Hva?'' spurte jeg med et smil. Jeg rakk ikke si noe, men Justin kysset meg fort p leppene fr han tok hnden min og dro meg med til bordet. ''Vi har en liten overraskelse, okei den er stor men klein!'' sa Justin glad.

__________


Jeg stirret nysgjerrig opp p Justin som ikke kunne lavr smile, noe jeg syntes var s fantastisk skjnt. Jeg ble s utrolig glad inni meg hver gang han smilte. Hele verdenen min lyste opp. ''What?'' spurte jeg sjokkert og begynte fnise litt. Alle som satt rundt bordet satt og s p oss. Jeg s at bordet var dekket av alt slags type sjmat som de andre hadde bestilt. Alt fra krabber til sushi. Men det var ikke det sommerfuglene mine i magen gikk amok for, det var Justin sin overraskelse til meg. ''Hallo dere skremmer meg!'' ropte jeg halvveis uskyldig. Alle begynte le. Noen hadde til og med reist seg opp fordi de ville hre hva Justin hadde si. ''Justin!'' plaget jeg han, og dyttet litt i han. ''Eyyy, dette lter ikke bra'' ropte Alfredo, og plystret. Alle lo, og stemningen var p topp. Jeg bare lurte p hvor lenge dette ville vare. ''S..'' sa Justin, som n snudde seg mot meg.

''S?'' spurte jeg utlmodig. ''Kjerringa er utlmodig, Justin! Det blir ikke noe pulings p deg om du ikke kjapper deg!'' ropte Chaz p andre siden av bordet. Jeg kunne nesten sverge p at hele Mexico hrte den setningen hans, og jeg ble s utrolig flau. ''Hold kjeft'a'' svarte Justin. ''-UANSETT! Poenget mitt er det at.. Vi har egentlig kjent hverandre kjempe lenge. Kanskje med en liten pause da jeg gjorde mitt rundt omkring i verden og du gjorde ditt i Denver. Alt var helt forferdelig en periode, fordi jeg savnet deg. Men da jeg flyttet til Denver etter en skandale. Eller ikke n skandale faktisk, men skandale for skandale. Jeg flyttet som nevnt til Denver, og det var bare deg i hovedfokus. Jeg ville beskytte deg uten at du selv hadde noe anelse, for p ditt synspunkt var jeg bare en drittsekk som lekte kul'' sa Justin rolig.

Jeg nikket rolig, og ga et skjevt smil. Det fikk meg bare til tenke p hvor mye som faktisk kunne forandre seg i lpet av veldig kort tid. ''Du har rett'' lo jeg. Alle andre lo med, til og med Justin. Han tok tak i begge hendene mine og s meg intenst inn i ynene. ''-Men jeg beskyttet deg. Jeg lot ingen skade deg! Jeg gjorde min oppgave, og fullfrte den. Kind off.. Jeg mener, du str jo her. Med meg. Og det ble til og med enda bedre enn jeg hadde hpet p! Vi kysset. Flelsene mine for deg ble alt for sterke i lpet av kort tid. Men det var fordi mine flelser for deg alltid var det fra da vi var sm drittunger. Jeg ble s alt for glad i deg. Etter turen vr til Canada, og alt som har skjedd har jeg funnet ut at det er dette jeg vil sammen med deg. Ingen andre enn deg. Derfor vil jeg sprre, *dittnavn*. Vi to som har holdt p en liten stund.. Kan jeg f lov til kalle deg jenta mi? Min solstrle? Min kjreste?''

❤️❤️❤️❤️

Hva tenker dere vil skje? :o

Rano

20.10.2013 / 16:10 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 19 #2

Da er jeg halvveis frisk folkens, men jeg hadde ikke samvittigheten til la dere vente helt til jeg blir hundre prosent frisk. S derfor brukte jeg det siste jeg hadde av energi til skrive dere historiedeler :)


''Ja, ja s klart'' ly jeg. ''Flott!'' sa Scooter glad, og ga meg en kjapp klem. ''N gr vi inn til de andre. Ikke svar p hva vi snakket om, bare finn p noe'' mumlet Scooter. Jeg nikket meg enig i det han sa. Vi tuslet bortover mot restaurant dren. Scooter gikk inn frst, og jeg gikk rett bak. I det jeg holdt oppe dren, kunne jeg se den samme, skumle og mystiske bilen kjre rett ved siden av bussen vr. Det svarte vinduet pnet seg, og alt jeg kunne se var en hnd stikke ut og en lapp som ble kastet. Deretter rkjrte bilen vekk igjen.

____

''Kommer du?'' spurte Scooter som sto inne, mens jeg fortsatt holdt dren. ''Ja jeg kom p at jeg glemte telefonen min inni bussen. Og det er veldig viktig at jeg har den, for jeg tror mamma skal ringe meg'' svarte jeg. Scooter nikket fort. ''Vi er p venstre siden av restauranten, rop hvis det er noe'' mumlet Scooter, og gikk innover. Jeg lukket dren bak meg p utsiden av restauranten. Det var heldigvis mangt med folk her, s det ville ikke vrt noe problem hvis jeg ble kidnappet. Ja, jeg var en paranoid kjerring. Men can you blame me liksom? Jeg gikk bortover mot der den mystiske slvbilen hadde rkjrt forbi i det noen personer inni bilen hadde kastet en lapp. Jeg s heldigvis noe hvitt som lyste opp p bakken, og nrmest sprintet bort dit.

Jeg byde meg ned for plukke opp lappen. Den s ut til vre revet av fra en bok, og skriften som pyntet lappen var utrolig stygg og slurvete. Minnet meg nrmest om skriften til min egen pappa. Det var da jeg tenkte p hvor mye jeg savnet bde han og mamma faktisk. Men back to reality. ''Du gjorde et godt valg da du valgte ikke fortelle noen. Keep it that way, ellers vil ikke din kjre overleve, eller du:) -D' Yes, ett hakk nrmere! Vedkommende hadde skrevet en ''D'' p lappen. Problemet mitt var det at.. Jeg kjente ingen som faktisk begynte p bokstaven D. Isfall mtte det vre noen langt ut i slekten, eller venner jeg ikke omgs med lenger. Jeg l lappen min trygt i lommen, og klappet to ganger over p den. N mtte jeg ta p min uskyldige maske og g inn igjen p restauranten.

Untitled | via Facebook

Jeg s de andre sitte og ikke minst brke som et rent helvete da jeg kom inn p restauranten. Folk sto ogs rundt bordet og tok bilder. Det var som at i dette liv s kunne man ikke ha noe privat for seg selv, eller fikk muligheter til dele med sine nrmeste venninner eller kompiser. Jeg flte det ihvertfall slikt, ettersom jeg flte jeg mistet mer og mer kontakt med bde Justin og Jennifer, noe jeg ikke skulle la skje mer. ''*dittnavn*!'' ropte Justin, og nrmest hoppet opp fra bordet. Det var ihvertfall en fin flelse for meg se at noen brydde seg om meg, da. ''Hva?'' spurte jeg med et smil. Jeg rakk ikke si noe, men Justin kysset meg fort p leppene fr han tok hnden min og dro meg med til bordet. ''Vi har en liten overraskelse, okei den er stor men klein!'' sa Justin glad.

justin bieber | Tumblr

Hva tror dere overraskelsen er?

Rano

17.10.2013 / 17:03 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 18 #2

M viiiirkelig beklage bloggingen de siste to dagene. For to dager siden feiret jeg en helligdag, mens igr vde jeg til prve. De to ukene som kommer er virkelig to harde uker med masse prver, s da vet dere hvorfor bloggingen blir som det blir.


''Er det Justin Bieber?'' hrte vi folk sprre hverandre. Jeg mtte selv innrmme det var morsomt med slik oppmerksomhet, og det var enkelte som var helt gal. De lp mot Justin og tok opp sine telefoner og spurte desperat etter bilder. De som sto litt p avstand tok bilder og filmet. ''Kan alle sammen vennligst g inn p restauranten? Vi har bestilt bord nummer 8, 9 og 10. S finn dere plasser s kommer jeg straks. Alle sammen gr inn. Alle,unntatt *dittnavn*'' sa Scooter strengt. Jeg stoppet fort opp med en kvalmende flelse. Justin stirret nysgjerrig p meg, men jeg kunne ikke gjre noe.

_____________________


Scooter var fast bestemt p vente helt til alle var gtt, fr han skulle snakke med meg. Og med s mange mennesker som var med oss, og s utrolig mange fans som var rundt omkring, tok det evigheter. ''Kjapp dere!'' ropte Scooter halvveis irritert. Jeg krp nrmest sammen da siste person endelig kom seg inn p restauranten, for n sto nemlig meg og Scooter helt alene ved siden av bussen. ''S..'' sa Scooter, og snudde seg mot meg. Han var kledd i en hvit t-skjorte med en svart bukse til. ynene hans stirret bekymret ned p meg i det jeg s opp. ''S'' mumlet jeg. ''Er det noe du vil fortelle meg?'' spurte Scooter meg rolig. ''Nei ikke egentlig'' svarte jeg fort. Man kunne hre p stemmen min at jeg var nervs og ikke minst skjelven. Kanskje han mistenkte meg for noe galt? Hva hadde jeg gjort? ''Er du sikker?'' spurte han mistenksomt. Jeg grublet over sprsmlet. Skulle jeg fortelle noe?

''Ja, ja jeg er sikker. Ikke hr p den skjelvne stemmen min, for jeg blir fort nervs over folk som skal snakke med meg alene. Jeg tror du skjnner poenget mitt og hva jeg mener'' svarte jeg. Denne gangen med en litt roligere rst. Takk Gud for det, for Scooter s mer lettet ut i ansiktet og mindre mistenksom. ''Vel.. Jeg tror p deg. Men det er min oppgave vre sikker p at ting gr greit rundt her. Det er ikke alle mennesker som er til stole p like mye som andre. Her i denne bransjen, er vi veldig strenge p hvem Justin omgs med. Det er fordi Justin ikke trenger negative folk rundt seg. Han har opplevd veldig mye av det, og kunne ikke gjre annet enn bli veldig lei seg og skuffet. Det pvirker han veldig'' sa Scooter rolig. ''Jeg skjnner hva du mener'' svarte jeg. Av en rar grunn flte jeg meg veldig lite komfertabel, men det var kanskje ingen spesiell grunn til det.

''Poenget mitt er at jeg hper du sier ifra hvis ting ikke gr som det skal. Det er vr oppgave f deg og de andre Justin sine nrmeste s trygg som mulig. Verden er et skummelt sted, og ihvertfall nr du er en litt mer offentlig person. Jeg har ikke tellingen p hvor mange farlige trussler Justin har ftt, som vi har mttet hndtert. Kanskje det kan fre til at hans nrmeste ogs fr slike trussler, og derfor er det lurt vre rlig. Kan du vre det, hvis det skulle vre et tilfelle?'' spurte Scooter. ''Ja, ja s klart'' ly jeg. ''Flott!'' sa Scooter glad, og ga meg en kjapp klem. ''N gr vi inn til de andre. Ikke svar p hva vi snakket om, bare finn p noe'' mumlet Scooter. Jeg nikket meg enig i det han sa. Vi tuslet bortover mot restaurant dren. Scooter gikk inn frst, og jeg gikk rett bak. I det jeg holdt oppe dren, kunne jeg se den samme, skumle og mystiske bilen kjre rett ved siden av bussen vr. Det svarte vinduet pnet seg, og alt jeg kunne se var en hnd stikke ut og en lapp som ble kastet. Deretter rkjrte bilen vekk igjen.



Hva tror du skjer? :-))

Rano

14.10.2013 / 19:52 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 17 #2

''Justin!'' ropte jeg, og slo han forsiktig p skulderen. ''Jeg hrte den, Bieber!'' sa Scooter og s p Justin med et halvveis strengt blikk. Justin startet i gang en samtale med Scooter om hvor gammel han var n, og kunne gjre som han ville. I mens lente jeg hodet mitt og s ut vinduet. Jeg kunne ikke lavr stirre p en slv cadillac bil som kjrte ved siden av oss med knallsvarte ruter. Jeg fikk en rar flelse, mens jeg stirret nysgjerrig p bilen som kjrte ved siden av oss i fullfart. Nesten som den kapplpte med bussen. ''Du liker bilen?;-)) -Anonym''

___________

Om jeg likte bilen? Hva var gale? nei.. Jeg snudde fort hodet mitt, og dekket igjen vinduet med noen burgunder gardiner som pyntet det fint, og ikke minst dekket det. Dekket det s mye at den som hadde sendt meg meldingen ikke kunne se meg lenger. ''Hva er galt, *dittnavn*?'' spurte Scooter som hadde stoppet opp samtalen med Justin for snakke med meg. Justin snudde seg ogs nysgjerrig for hre hva jeg hadde si. Jeg svarte ikke. Ikke med det frste ihvertfall. ''*dittnavn*?'' gjentok Justin, og flettet fingrene sine inn i mine. Det var godt, veldig godt. Jeg hadde en trygghetsflelse inni meg, som gjorde at jeg flte ingen kunne ta meg. Hva ville de med meg? ''Nei jeg bare blir bilsyk av se alle bilene kjre forbi'' ly jeg. Scooter stirret mistenksomt p meg. ''What, gr det an?'' spurte Justin nysgjerrig. ''Tydeligvis'' mumlet jeg. ''Men det gr bedre n? Eller skal vi stoppe bussen?'' spurte han. ''NEI! Jeg mener.. Bare fortsett. Det gr mye bedre'' ly jeg. ''Okei'' svarte Justin og kysset meg kjapt p kinnet. Scooter s ikke ut til kjpe den helt.

Resten av turen hadde jeg brukt p prve og stirre litt ut vinduet fra en sprekk, men den slvfargede cadillacen var helt borte. ''Jeg s faktisk en snn sykt fet bil ute isted'' sa plutselig Justin, og jeg fikk hjertet mitt opp i halsen. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg redd, og ikke minst helt skjelven i stemmen. ''Hallo, gr det bra med deg eller? Du er helt likblek'' sa Justin fort. En ting jeg syntes var smlig irriterende med Justin var at han var et veldig nysgjerrig menneske. Han skulle s absolutt sprre om alt som falt han inn, og jeg var dum nok til lyge for hvert sprsml jeg fikk. ''Ja det gr bra, jeg er bare litt trtt'' ly jeg, igjen. ''Okei.. Vel, jo jeg s en sykt fet cadillac utenfor. Jeg sverger, skal kjpe en helt lik en nr jeg er ferdig med turn! Trenger vre litt P.I.M.P av og til'' lo Justin, og begynte smsynge p P.I.M.P av 50 cent. ''Du er s vekke. Du er faktisk svart innvendig'' lo jeg. ''Ja, du har vel noe for slike folk'' ertet Justin meg.

Det tok ikke lang tid fr vi endelig kom fram til restauranten. Da vi gikk ut av bussen, var det frste jeg gjorde se etter cadillacen som jeg sverger p hadde forfulgt oss. Alle sammen sto som en klynge utenfor restauranten, mens folk som sto rundt stirret nysgjerrig p oss. ''Er det Justin Bieber?'' hrte vi folk sprre hverandre. Jeg mtte selv innrmme det var morsomt med slik oppmerksomhet, og det var enkelte som var helt gal. De lp mot Justin og tok opp sine telefoner og spurte desperat etter bilder. De som sto litt p avstand tok bilder og filmet. ''Kan alle sammen vennligst g inn p restauranten? Vi har bestilt bord nummer 8, 9 og 10. S finn dere plasser s kommer jeg straks. Alle sammen gr inn. Alle, unntatt *dittnavn*'' sa Scooter strengt. Jeg stoppet fort opp med en kvalmende flelse. Justin stirret nysgjerrig p meg, men jeg kunne ikke gjre noe.

Seoul

Hvorfor tror dere Scooter stopper ''deg''? :))

Rano

14.10.2013 / 16:31 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 16 #2

. ''Det var jo faktisk varmt her'' sa jeg, som ventet en kraftig kulde midt p kvelden. ''Dette er Mexico, ikke Denver kjre deg'' smilte Jennifer og klappet meg p ryggen. ''Joda'' svarte jeg kjapt. Hele crewet sto samlet for komme seg inn p bussen.. Helt til jeg fikk en melding, igjen. ''Se bak bussen. -Anonym''

________________________

Jeg fikk hjertet opp i halsen, og kunne s vidt rre meg. Tenk hvis det var den anonyme personen som hadde forfulgt meg? ''Gr det bra med deg eller?'' spurte Jennifer og la armen sin rundt meg, stttende utrolig nok. Jeg bare ristet fort p hodet. ''Nei ingenting, jeg bare.. Er litt svnig enda'' mumlet jeg, for slippe unna flere sprsml. ''Greit, jeg gr inn i bussen jeg. Men jeg lovet sitte med Chaz, s..'' sa hun, med et glis. Et glis som viste at hun muligens var interessert. I min Chaz! Ikke at vi var sammen, men det virket rart for min del se Chaz med noen. ''Uu, kos deg. Jeg kommer hvert yeblikk'' sa jeg kjapt. Jeg prvde ikke virke alt for overnervs, men det funket! Alle menneskene som ventet p g inn p bussen sto i en klynge, s jeg mtte snike meg bak og vekk fra alle. ''*dittnavn* Hvor skal du!?'' spurte Justin som sto ved dren. ''Jeg kommer snart!'' svarte jeg. Justin bare nikket og gikk inn p bussen.

Hva kunne egentlig befinne seg bak bussen? Jeg gikk utrolig sakte, samtidig som hodet mitt sa jeg skulle g fort. Hva skulle jeg gjre? Alene? Bak bussen? Jeg hpet et skrik ville vre nok i tilfelle jeg ble kidnappet, men jeg var alt for paranoid. Jeg sto n bak bussen, og kunne ikke se noen ting. Kun biler som sto parkert bak, og biler som kjrte ved siden av p veien. Jeg kunne ikke se noe mennesker. Kun planter og bilvei. ''hm'' mumlet jeg fort for meg selv. Jeg gikk kjapt tilbake igjen og orket ikke tenke stort mer p det. Da jeg kom inn p bussen s jeg at Justin hadde holdt av plass ved siden av seg selv for meg. ''Sitt her baby'' smilte han flrtende. Jeg nikket og satt meg ned ved siden av han. Han la fort hndflaten sin p lret mitt og stirret sprrende p meg. ''Hva er det?'' spurte jeg, som om ingenting var galt. Justin s p meg med et 'Jeg vet det er noe galt'- blikk. ''Jeg lover, ikke noe galt'' ly jeg. Eller gjorde jeg egentlig det? det var jo ikke noe galt.

''Vil du sitte ved vinduet eller? Folk kan ikke se meg i vindusruten'' sa Justin rolig. ''Hvorfor ikke?'' spurte jeg dumt. ''Fordi da tar de bilder, og det vil jeg ikke n'' svarte han meg. Vi byttet fort plass.''Vet du hva?'' spurte Justin meg. ''Nei egentlig ikke'' svarte jeg, og stirret han intenst inn i ynene. Det var noe med Justin og de uskyldige kastanje brune ynene hans som gjorde meg helt forelsket. ''Du har nydelige yne'' sa Justin, og lente seg fremover. Han plantet et raskt lite kyss p munnviken min, og deretter leppene mine. ''Det er umulig kysse deg nr denne bussen humper snn jo'' klagde Justin. Jeg begynte le, han var s fantastisk! ''Men jeg vet om noe annet vi kan bruke en snn humpete tur til'' sa Justin perverst. ''Justin!'' ropte jeg, og slo han forsiktig p skulderen. ''Jeg hrte den, Bieber!'' sa Scooter og s p Justin med et halvveis strengt blikk. Justin startet i gang en samtale med Scooter om hvor gammel han var n, og kunne gjre som han ville. I mens lente jeg hodet mitt og s ut vinduet. Jeg kunne ikke lavr stirre p en slv cadillac bil som kjrte ved siden av oss med knallsvarte ruter. Jeg fikk en rar flelse, mens jeg stirret nysgjerrig p bilen som kjrte ved siden av oss i fullfart. Nesten som den kapplpte med bussen. ''Du liker bilen?;-)) -Anonym''

Cadillac ATS

Hva tror dere skjer? :o

Rano

12.10.2013 / 18:21 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 15 #2

Tusen takk for alle tipsene deres!! Betyr masse lese :D

''Ja. Jeg er s redd for at ting ikke gr som planlagt'' svarte Justin rolig. ''Men det vil det. Ingenting kan st i veien for at det skal bli drlig! Det skal bli en opplevelse vi kommer til snakke om i flere r'' forsikret jeg Justin. ''Lover?'' spurte han. ''Lover'' smilte jeg. Justin sovnet fortere enn meg, s jeg l der og s opp i taket uten gjre noe. Jeg var s trtt, men det var noe som hindret meg i sove. Mobilen min pep igjen, og jeg var lei n.
''Du skjnner.. The Wild Kidz er ikke de eneste som hater din loverboy. Kanskje vi skal gjre noe med det? N? ;) Xo. -Ukjent''
__________________
''Fucka jvel'' mumlet jeg lavt inni meg selv, og la telefonen min opp kommoden. Jeg l og tenkte lenge p hva det egentlig kunne vre vedkommende mente med det, men for hvert sekund som gikk ble yenlokkene mine slappere. Jeg l tett inntil brystet til Justin som gikk sakte opp og ned fordi han pustet. Han hadde tatt armene sine rundt meg og presset meg tett inntil han, s jeg kunne lukte kroppslukten hans. Det virket kanskje teit av meg tenke det slikt, men det var s sykt tiltrekkende. Jeg svevde p skyer mens sommerfuglene i magen min var ekstrem. Han snorket ekstremt lavt, men likevel. S stt. Jeg l ihvertfall godt og tenkte over en liten ting.. Skulle jeg ringe mamma? Jeg hadde ikke snakket srlig med henne siden vi dro, og en stor del inni meg savnet henne og Denver. Fr jeg fikk tenkt mer p det, sovnet jeg ved siden av Justin i min egen lille verden.
The babe sleeping
''N m dere vkne!'' hrte vi en stemme som kom inn dren. Jeg gjenkjente den med engang, og visste det var Scooter. ''Eyy! Dere skal ikke sove p samme rom'' sa han fort. Jeg var s tung i hodet, og s trtt at jeg s vidt oppfattet hva han sa eller gjorde. Jeg flte Justin var akkurat det samme, ettersom han vknet opp med tidenes sovesveis og slve yner. ''Jizez Christ, vi er nesten voksne n! Vi gr siste ret p videregende skole, og halvparten av skolen vi gikk p hadde pult over 30stk. Jeg tror ikke dette er et stort problem'' sa Justin med en irritert stemme, og tok dynen over seg enda mer. Jeg satte meg opp og begynte strekke p meg. Rommet var kaldt p grunn av airconditionen hadde sttt p i flere timer, men jeg la ogs fort merke til at det var blitt mrkt ute. ''Kan du g ut Scooty? Jeg vil sove'' mumlet Justin. ''Dere har sovet i 6 timer, og sovet bort hele dagen. Dere skifter n med engang og mter meg og de andre nede i lobbyen om en halvtime. Vi skal ut'' sa Scooter bestemt. Justin rakk ikke svare p noe, fr Scooter lukket dren bak seg. ''Fuck it'' mumlet Justin irritert.
J'adore Fashion ~ | via Facebook
Jeg hadde tatt hret i hestehale fordi hret hadde gtt til alle kanter da jeg vknet. ''Du ser nydelig ut selv nr du ikke prver engang'' sa Justin da vi kom inn i lobbyen. Resten av crewet satt p hver sin sofa med mobiler og kameraer i hnden. ''SMIL!'' ropte Alfredo, og knipset tidenes styggeste bilde av meg og Justin. ''Jeg ser allerede n at du kan f lov til slette det bilde'' insisterte jeg p. ''Maybe'' blunket Alfredo. ''Er vi alle her? Bra. Jeg har leid et kjempe stort bord for oss.. En buss venter p oss'' sa Scooter. Noen jublet, mens noen bare satt og hrte p informasjon. ''Jeg vil ha alle hjem senest klokken 12 i dag. Vi har et stort show imorgen!'' sa Scooter og pekte mot dren, et tegn p at vi alle sammen skulle ut. ''Det var jo faktisk varmt her'' sa jeg, som ventet en kraftig kulde midt p kvelden. ''Dette er Mexico, ikke Denver kjre deg'' smilte Jennifer og klappet meg p ryggen. ''Joda'' svarte jeg kjapt. Hele crewet sto samlet for komme seg inn p bussen.. Helt til jeg fikk en melding, igjen. ''Se bak bussen. -Anonym''
just
Hva tror dere er bak bussen? :)

Rano
11.10.2013 / 18:12 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 14 #2

''Du er noe for deg selv du'' sa Justin, og kysset meg fort p leppene n gang. Deretter to. Deretter''- Hey, kan dere gi dere n?'' spurte Scooter halvveis irritert. ''Sorry Scooty'' lo Justin. ''Scooty''mumlet Scooter irritert. Vi var en liten gjeng som skulle sitte frsteklasse, noe jeg sjeldent gjorde. ''Okei er vi alle her da.. Justin, *dittnavn*, Jennifer, Ryan, Chaz og Alfredo, FLOTT! Da drar vi til gaten'' sa Scooter glad. ''Mobilen din piper'' sa Ryan og pekte ned i lommen min. Jeg tok den fort opp. ''Jeg advarte deg om bli for glad i folk. Jeg ser deg. Ha en fin flytur :) -Ukjent''

___________________
''Nr er egentlig frste konsert?'' spurte jeg, i det vi trkket ut av flyet. Etter en lang, anspent flytur fant jeg ikke p annet sprre om. Alle hadde sovet under den lange flyturen bortsett fra meg. Jeg hadde sittet og tenkt over at vedkommende som hadde sendt meg melding faktisk satt i samme rom som meg. Under samme tak! Han hadde sett meg og Justin kysse, og vedkommende likte det ikke. ''Imorgen tidlig. Jeg vil at alt skal vre perfekt! Jeg vil ha alle folkene rundt meg der, folk som jeg er blitt alt for glad i. Konserten er til og med utsolgt, s det kribler inni meg!'' sa Justin glad. ''Vi gleder oss alle sammen!'' sa Scooter glad. ''Ingen fortalte meg at det er varmere i Mexico enn det var i Barcelona? Er det mulig!'' klagde Jennifer, som hadde ftt Chaz til vifte henne i det vi hadde gtt ut av flyet. ''Det er midt p dagen da, s det er ikke s rart. Jeg vil at dere alle sammen drar tilbake til hotellet for hvilke skikkelig, ogs drar vi ut i kveld! F dere litt svn, s kanskje vi kan dra ut p et utested'' sa Scooter glad. Vi nikket oss enig i det alle sammen.
Mexico var ikke som en by jeg hadde sett fr. Det var liksom enten skikkelig fattig eller skikkelig rik. Slum over alt, og rett og slett mye fattigdom. Jeg kunne se for meg hvordan ting var i gatene her om kvelden, og hvor mye gjenger det var her. Tanken p The Wild Kidz var plutselig bare kjempe liten i forskjell til det som kunne befinne seg her. ''Vi kjrer gjennom den fattige delen av Mexico, vi skal til den rike delen'' sa Scooter, i det han merket at jeg s meg litt rart rundt. Jeg bare nikket som et svar. Vi satt alle sammen i en min buss medaircondition. Noe som var til stor lettelse for bde Jennifer og Chaz. ''26 euro'' sa mannen som kjrte oss. ''Dere barn gr ut. Jeg m kjre videre til arenaen og snakke med konsertarrangrene. Foreldre er litt bekymret, og dere m f i dere svn. Her er nklene'' sa Scooter, og delte ut to nkler. ''Guttene p et rom, og jentene p et'' sa han strengt. Alle sammen bare nikket, fr vi gikk ut av bussen med bagasjene vre.
Riu Palace Mexico hotel
''Wow, ddsfint her jo!'' sa alle sammen i kor. ''Dere vil bli vandt med slike hoteller'' sa Justin fornyd. ''Kunne tenkt meg det'' sa jeg, og dyttet litt i han. Meg og Justin tok rommet som egentlig tilhrte meg og Jennifer, mens de tre andre var p det andre rommet. De nektet nemlig sove sammen med oss. ''Kom her baby'' sa Justin, og dro meg inn i armene hans. Det var midt p dagen, men likevel var vi s trtt. ''Jeg er s glad i deg'' sa Justin og strk meg i hret. Han kysset meg forsiktig p pannen, mens jeg tenkte over meldingen jeg hadde ftt. Ikke bli for glad i dem. Jeg svarte ikke Justin, men lukket ynene mine. ''Tror du dette kommer til g bra?'' spurte Justin meg. ''Mener du det at du er tilbake?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Ja. Jeg er s redd for at ting ikke gr som planlagt'' svarte Justin rolig. ''Men det vil det. Ingenting kan st i veien for at det skal bli drlig! Det skal bli en opplevelse vi kommer til snakke om i flere r'' forsikret jeg Justin. ''Lover?'' spurte han. ''Lover'' smilte jeg. Justin sovnet fortere enn meg, s jeg l der og s opp i taket uten gjre noe. Jeg var s trtt, men det var noe som hindret meg i sove. Mobilen min pep igjen, og jeg var lei n.
''Du skjnner.. The Wild Kidz er ikke de eneste som hater din loverboy. Kanskje vi skal gjre noe med det? N? ;) Xo. -Ukjent''
Tror du det skjer noe?
Har mistet litt motivasjon til skrivingen. Har dere noe tips til hva som forelpig kan skje? Jeg har handlingen klar, men er s mye. Vil gjerne ha litt inspirasjon..
Rano
11.10.2013 / 16:14 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 13 #2

''Greit'' lo jeg, og dyttet ansiktet til Justin med hndflaten min som var p vei til kysse meg. Mobilen min begynte vibrere, og jeg hadde p flelsen at jeg ikke burde pne den med de andre rundt meg. ''Jeg m p do'' mumlet jeg, og lp inn p badet. Jeg lste dren bak meg s fort som jeg kunne, og tok opp telefonen min. ''Ikke bli alt for glad i dem. Du vet aldri nr du mister dem... n etter n;-) -Ukjent''

_________________

Jeg mistet nesten pusten i det jeg leste opp meldingen, og fikk den utrolig rare flelsen inni meg. Ikke bli alt for glad i dem? Det var nok for sent, det var sikkert og visst. ''Hallo, gr det bra der inne eller?''hrte jeg Justin sin stemme rope utenfor dren. ''Jada, jeg bare.. Mistet noe'' sa jeg, og tenkte stygt om meg selv for svaret mitt. ''Okey''hrte jeg Justin mumle usikkert, men kunne hre med fotstegene at han forsvant utenfor dren. ''Shit''sa jeg lavt for meg selv, i det jeg leste meldingen opp hyt. Jeg flte jeg var med i en episode av pretty little liars hver gang jeg fikk disse ukjente meldingene fra ukjent sender. Men jeg mtte late som ingenting, for vedkommende kunne kanskje gjre ting enda verre hvis jeg avslrte det for dem. ''Det tok kjapp tid'' sa Ryan, i det jeg kom ut igjen. Alle fire l i sengen. ''Det er fordi hun er jente, Ryan. Jenter driter ikke som oss'' sa Chaz. Alle stirret mystisk p Chaz, og med et sprsmlstegn. ''What, tror han fortsatt...?'' spurte jeg, og kunne ikke lavr le. ''Bare hysj'' svarte Ryan.

👍

''Tror du Justin har det fint?'' spurte jeg, og begynte strekke litt p meg. Meg, Jennifer, Chaz og Ryan hadde bestemt oss for dra p stranden tidlig p morgningen s vi kunne rekke soloppgangen. Justin hadde dratt p trening med resten av crewet, og det var ikke en eneste sjel se p stranden. Det var i grunn veldig deilig. ''Det tror jeg nok. Eller.. Vi dgnet jo i natt da, s tror alle kommer til leve p koffein hele dagen. Ettersom flyet gr klokken 12'' svarte jeg rolig. ''Tror det skal g rimelig fint jeg'' sa Chaz, og halvsnorket mens han l i sanden. ''Har dere pakket?'' spurte Ryan fort. ''Nei, tenkte gjre det om to timer. Solen har s vidt gtt opp'' svarte jeg, og satt meg ned. ''Flott, jeg tror jeg sover litt her'' mumlet Jennifer, og la seg ned ved siden av Ryan. Alle var utslitt, men det var s fredelig her ute. Fuglene fly over havet som aldri fr, og p lange avstander kunne vi se cruise skip med turister. Jeg visste at n som vi skulle ta neste fly til Mexico for starte show, s ville det ikke bli samme rolige stemning. Justin kom til vre skikkelig opptatt, noe jeg mtte leve med.

pink roses | via Tumblr

''Har alle sammen pass og billetter?'' spurte en stresset Scooter. ''Er han alltid snn?''hvisket jeg i ret p Justin. ''Egentlig s ja'' lo Justin, og kysset meg lett p kinnet. Han virket utrolig sliten, og var egentlig bare helt rd i ynene. Han var kledd i en gr hettegenser og lue, mens jeg derimot var kledd i en hel jumpsuite. ''Uu, jeg fikk nettopp kyss av selveste Bieber'' smilte jeg stolt. ''Bare p kinnet'' hvisket Justin i ret p meg. ''Oh no, my life is over'' svarte jeg. ''Du er noe for deg selv du'' sa Justin, og kysset meg fort p leppene n gang. Deretter to. Deretter''- Hey, kan dere gi dere n?'' spurte Scooter halvveis irritert. ''Sorry Scooty'' lo Justin. ''Scooty''mumlet Scooter irritert. Vi var en liten gjeng som skulle sitte frsteklasse, noe jeg sjeldent gjorde. ''Okei er vi alle her da.. Justin, *dittnavn*, Jennifer, Ryan, Chaz og Alfredo, FLOTT! Da drar vi til gaten'' sa Scooter glad. ''Mobilen din piper'' sa Ryan og pekte ned i lommen min. Jeg tok den fort opp. ''Jeg advarte deg om bli for glad i folk. Jeg ser deg. Ha en fin flytur :) -Ukjent''


💜

Hva tror du skjer videre?

Rano

09.10.2013 / 17:12 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 12 #2

''HVA? Hvordan gr det med han!?'' spurte jeg redd. ''Det gr fint. Jennifer tilkalte politiet fr det ble noe mer ut av det. Hun reddet meg.. Hun reddet livet mitt p rett tidspunkt, og jeg er kjempe takknemlig for det'' sa Justin fort. Sa jeg at jeg nesten ble glad inni meg? Isfall, jeg tulla. Jeg kunne drept hvem som helst n. ''Noe mer?'' spurte Ryan rolig. ''Jeg tror hovedpoenget til Justin er at det er for farlig ha deg med videre'' sa Jennifer fort, fr vi andre kunne si stort mer.

________________

Jeg s sjokkert p dem begge to, fr jeg s ned p gulvet. ''Hva?'' sa Ryan og Chaz i kor. Jeg kunne hre fnising, fra bde Jennifer og Justin. I det jeg tok opp hodet, braste Justin og Jennifer i latter. ''GOTCHA!'' ropte Justin og lp mot meg. Han lftet meg fort opp, og jeg flte en lettelse inni meg. ''Fyfaen dere er noen jvler!'' ropte jeg hyt. Justin satte meg ned igjen p gulvet s jeg kunne puste litt ut. ''Du er ikke sur, er du vel?'' spurte Justin forsiktig. ''Nei. Eller jo for faen. Jeg ble s irritert inni meg, spesielt da Jennifer snakket!'' sa jeg og virket litt sint i stemmen. Jennifer kunne ikke gjre annet enn le, fr hun selv kom bort til meg for gi meg en klem. ''Du er bestevenninnen min, *dittnavn*. Ingen bestevenner gjr snt mot hverandre, du vet det'' sa hun forsiktig. Jeg svarte med et smil, for jeg var dum. ''Men kan dere fortelle hva som virkelig skjedde?'' spurte Chaz utlmodig.

''Ja, det var jo det som skjedde. Hvis vi tar minus den delen der vi syntes det er for farlig ha *dittnavn* med videre. Vi er for glad i deg til det, og vi elsker action. Jeg har overlevd med The Wild Kidz, s jeg tror jeg kan overleve med henne ogs'' fniste Justin. Jeg slo til han p armen, men ikke alt for hardt. ''Dust'' svarte jeg. ''Hva skal vi gjre n?'' spurte Jennifer rolig. ''N er vi alle sammen inne, og er det til imorgen. Jeg orker ikke tanken p at en av oss p en eller annen mystisk mte forsvinner, og alle m lpe ut. Det er for farlig'' sa jeg rolig. ''Jeg er faktisk helt enig med *dittnavn*'' sa Chaz og la seg ned p dobbelsengen vr. ''Selvflgelig, alle holder seg inne til jeg faktisk tilkaller livvakter som kan passe skikkelig p oss'' sa Justin rolig. ''Bra'' svarte Ryan. ''Har vi mat?'' spurte Chaz, som begynte lete i skuffene etter noe snacks. ''Minibaren'' svarte Justin fort.

Ting hadde skjedd alt for fort, og jeg skjnte ikke helt hvor jeg sto. Jeg var en utrolig paranoid jente, og kunne komme opp med alle slags mulige konklusjoner om hvorfor Justin og Jennifer valgte kdde med meg. Var det et hint? ''Vi kan alle se en film da'' foreslo Jennifer og la seg ned i sengen ved siden av Chaz. Chaz s ut til like det, veldig godt. ''Hva om vi heller sover litt, ogs tar oss turen til Starbucks over gata imorgen tidlig?'' foreslo jeg. ''Det er en god id ogs! Jeg sover med deg'' sa Justin, fr noen av de andre kunne si noe. Han holdt den ene armen sin rundt meg, og skulle akkurat til gi meg et kyss.. Fr.. ''Ok slike ting er ikke lovlig foran andre mennesker, OKEI?'' ropte Chaz irritert. ''Greit'' lo jeg, og dyttet ansiktet til Justin med hndflaten min som var p vei til kysse meg. Mobilen min begynte vibrere, og jeg hadde p flelsen at jeg ikke burde pne den med de andre rundt meg. ''Jeg m p do'' mumlet jeg, og lp inn p badet. Jeg lste dren bak meg s fort som jeg kunne, og tok opp telefonen min. ''Ikke bli alt for glad i dem. Du vet aldri nr du mister dem... n etter n;-) -Ukjent''

Det har seg slik at jeg jobber hver tirsdager, s derfor blir det ikke historieblogging p tirsdager. S n vet dere hvorfor det ikke kom noen deler. Men her har dere ihvertfall en del! :-)

Rano

07.10.2013 / 19:16 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 11 #2

''Jeg vet'' svarte jeg, med litt stresset stemme. ''Bamse, du stresser meg'' sa Chaz trist og holdt rundt meg for gi meg en trsteklem. Han var s god, og s myk. Og s.. Bamse. Jeg mtte le litt av tanken. ''Det er ikke meningen'' svarte jeg, mens ansiktet mitt var gjemt i brystet til Chaz. ''Det begynner faktisk bli litt sent n'' sa Ryan rolig. ''Akkurat det jeg tenker! Skal vi ringe Kenny?'' spurte jeg stresset. ''Vi venter fem minutter til'' sa Ryan fort. ''Greit'' svarte jeg. Det tok ikke knappe noen minutter fr vi s et levende vesen ved dren vr. Det var ingen andre enn Justin selv, pyntet i blod og blmerker.

__________________

Justin kom inn dren, og vet dere hva som toppet alt? Jennifer sto bak Justin, selv med blod over hele armen. Men det s ikke ut til at det var henne som var blitt sret, men at det var Justin sitt blod som l pyntet over den kritthvite huden hennes. ''Hva skjer!?'' spurte Ryan, og braste opp fra sengen. Jeg lp selv mot Justin, men stoppet fort opp da han gjorde et tegn p at vi skulle stoppe. ''Jeg skal forklare, bare.. gi meg litt papir frst'' sa Justin. Hele overleppen hans var dekket i blod, og jeg fikk direkte vondt inni meg. Men var det s rart da? Jeg var s forelsket, og han betydde s mye for meg. Jeg sprintet mot badet og hentet s mye papir som jeg kunne. I det jeg gikk ut igjen, hadde Jennifer plassert seg rett ved siden av Justin. ''Takk'' sa Jennifer, og dro ut papiret fra hnden min. Jeg s rart p henne.

Hvorfor dro hun bare ut papiret fra hnden min p den mten? Hvorfor plasserte hun seg ved siden av Justin? Hvorfor behandlet hun Justin som om det var de to som holdt p? Det kokte inni meg. Hun l papiret forsiktig over der Justin bldde mest, kun for fjerne det. ''Takk'' svarte Justin forsiktig. ''Vil dere forklare hva som har skjedd fr i dag eller?'' spurte jeg irritert. Bde Justin og Jennifer stirret p hverandre, og stirret deretter p Chaz og Ryan som sto et par meter unna, og deretter meg. Jeg hadde tidenes strste klump i halsen, for jeg visste ikke helt hva jeg irriterte meg mest over. ''M vi ta det n?'' spurte Jennifer rolig. ''Ehm.. Vi dr av nysgjerrighet her alts?'' svarte Ryan, og jeg elsket at han p en mte var med p mitt parti. ''Det er jo bare drlig gjort, hvis dere skal holde det for dere selv av ingen god grunn?'' svarte Chaz. Det s ut til at ikke Jennifer hadde et valg. Jeg visste ikke hvorfor, men jeg bare irriterte meg helt ekstremt over henne. Det kokte inni meg, for jeg visste at hun visste at hun irriterte meg.

''Vel..-'' Jennifer skulle akkurat til forklare, fr Justin avbrt. ''Bare hold kjeft er du snill. Jeg forklarer'' sa Justin, og avbrt Jennifer totalt. Jeg ble nesten glad inni meg. Jennifer nikket bare rolig, og lot Justin ta seg av snakkingen. ''Vel, gjengen til din far kom mot meg da jeg sto alene. Jeg hadde ikke noe valg.. De gikk til angrep p meg'' sa Justin rolig. ''Hva snakker du om?'' spurte jeg fort. ''Faren din og paparazziklanen gikk ls p meg. Jeg hadde ikke noe valg, s jeg gikk ls tilbake'' fortsatte han. ''HVA? Hvordan gr det med han!?'' spurte jeg redd. ''Det gr fint. Jennifer tilkalte politiet fr det ble noe mer ut av det. Hun reddet meg.. Hun reddet livet mitt p rett tidspunkt, og jeg er kjempe takknemlig for det'' sa Justin fort. Sa jeg at jeg nesten ble glad inni meg? Isfall, jeg tulla. Jeg kunne drept hvem som helst n. ''Noe mer?'' spurte Ryan rolig. ''Jeg tror hovedpoenget til Justin er at det er for farlig ha deg med videre'' sa Jennifer fort, fr vi andre kunne si stort mer.

Ashlie ♡ | via Tumblr

Hva tenker dere skjer? :o

Rano

07.10.2013 / 16:31 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 10 #2

''Flyet vrt kom litt tidligere enn forventet, s ja. Surprise!'' sa Chaz glad. ''Og *dittnavn*, du har blitt s stor!'' fortsatte Chaz. ''Ja jeg lurer p hvorfor.. hm..'' lo jeg. Stemningen var p topp, nesten s p topp at vi ikke l merke til at det faktisk var samlet seg folk rundt oss. ''hm.. Justin?'' spurte Chaz, og pekte bak meg og Justin. Vi snudde oss brtt, og kunne se en stor gjeng med paparazzier storme mot oss. Vet dere hva som toppet hele kaken n? Pappa var en av dem.

________________

''Fyfaen lp. Chaz, Ryan, ta med *dittnavn* og lp. Lp tilbake til hotellet, og *dittnavn*, dekk ansiktet ditt er du snill!'' sa Justin stresset. ''Hva med deg?'' spurte jeg og dekket fort til ansiktet mitt. Jeg kunne se den store folkemengden inkludert min pappa nrme seg. ''Jeg klarer meg, kjapp deg!'' ropte Justin sint. ''Kom igjen, *dittnavn*, du vil ndig st igjen her med disse folkene'' hvisket Ryan og holdt meg i armen. Jeg s en siste gang p Justin som s bnnfallende p meg. ''Dra''formet han med munnen. Jeg merket jeg ville grine, for paparazziene var farlig. Og det var frst og fremst p grunn av meg Justin stresset snn, og ikke minst min egen far. Ryan dro meg s hardt han kunne, s jeg var ndt til lpe etter han og Chaz. Heldigvis rakk vi lpe ut fra stedet fr folkemengden sto rundt Justin. Vi lp, og lp, og lp. Til den retningen der jeg hadde lpt fra tidligere, s jeg visste vi nrmet oss hotellet. Det var blitt skikkelig mrkt n, men lysene p gaten lyste opp veiene.

Big city life

''Hva er klokken?'' spurte jeg andpusten i det vi stoppet. Ryan stoppet opp han ogs, med Chaz ti meter bak som s ut til ha ftt astma anfall. ''Den er ti over halv elleve, s vi burde kjappe oss tilbake. Hva med hun venninnen din?'' spurte Ryan fort. '' faen, Jennifer! Hun er helt sikkert der med Justin, og hvis hun er det er hun fucked. Rett og slett fordi pappa er der'' sa jeg stresset og s tilbake p veien vi hadde lpt fra. ''Vi kan ikke dra tilbake n, ring henne'' svarte Ryan meg. ''Greit'' sa jeg kjapt, og tok opp telefonen min. Jeg ringte Jennifer men kunne ikke hre annet enn summetoner. ''Hun tar den ikke'' svarte jeg Ryan, og n Chaz som sto ved vr side. ''Hva skal vi gjre?'' spurte jeg desperat. ''Vi er ndt til komme tilbake til hotellet n. Vi reiser allerede imorgen kveld, s da m vi alle vre trygg'' sa Ryan fort, og ikke minst bestemt. ''Men bestevenninnen min..'' bnnfalte jeg. ''Hun har det sikkert bra, kanskje hun er tilbake p hotellet!''

Ryan var heldigvis veldig oppmuntrende mot meg hele veien tilbake til hotellet. ''Ikke gale rom'' sa han og hoppet p sengen min. Chaz og Ryan hadde rekket sjekke inn p hotellet for natten og dagen de ogs, s da var det unnagjort. ''Jeg vet'' svarte jeg, med litt stresset stemme. ''Bamse, du stresser meg'' sa Chaz trist og holdt rundt meg for gi meg en trsteklem. Han var s god, og s myk. Og s.. Bamse. Jeg mtte le litt av tanken. ''Det er ikke meningen'' svarte jeg, mens ansiktet mitt var gjemt i brystet til Chaz. ''Det begynner faktisk bli litt sent n'' sa Ryan rolig. ''Akkurat det jeg tenker! Skal vi ringe Kenny?'' spurte jeg stresset. ''Vi venter fem minutter til'' sa Ryan fort. ''Greit'' svarte jeg. Det tok ikke knappe noen minutter fr vi s et levende vesen ved dren vr. Det var ingen andre enn Justin selv, pyntet i blod og blmerker.

Untitled


Hva tror dere har skjedd? Er dere aktiv, fr dere en ny del i dag! :-)

Rano

06.10.2013 / 18:13 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 9 #2

''Jeg skulle lete etter deg!'' svarte jeg. ''Du trengte ikke det, jeg klarer meg!'' svarte Justin, og presset meg enda hardere i armene sine. ''Du skal aldri g ut alene! Ingen skal skade deg'' sa Justin. Han kysset meg fort p pannen, og slapp meg. Jeg kunne se han ene gutten ligge vri seg i smerter med han andre over seg. ''Hvem faen er dere to!?'' spurte Justin aggresivt. Han gikk mot begge to som l p bakken. ''Justin, vr forsiktig'' sa jeg bak han. ''Justin!?'' spurte han ene som l p bakken, men som ikke l og vridde seg i smerter. ''-Justin Bieber? Ikke sl meg, det er bare meg..'' sa gutten, og tok av seg masken.

_______________

Justin fikk sjokk, og det fikk faktisk jeg ogs. Foran meg, sto den gutten jeg hadde vrt s utrolig glad i for noen r tilbake. Min gamle bestevenn og bamse. Min kjre Chaz Somers. ''CHAZ?'' ropte Justin, og hoppet rett p Chaz som s ut til f seg en blmerke eller to av det. ''JUSTIN!'' ropte Chaz, skvist under Justin. Jeg begynte le. ''Men hvis du er Chaz, s m det vre...'' sa Justin, og dro av masken p han andre som l p bakken etter Justin hadde dyttet hardt i han. ''Ryan!'' ropte Justin, og klemte p Ryan ogs. Det var virkelig et fantastisk syn, se de tre ligge opp hverandre og klemme hverandre hardt. ''Mine to bestevenner'' sa Justin, og jeg kunne hre han var helt skjelven i stemmen. ''Au'' sa Ryan, som virkelig hadde vondt i armen sin. ''Oj, jeg beklager'' sa Justin, og dro Ryan opp. Maskene l p bakken, s Chaz drev og sparket i dem. ''Ryan.. Chaz.. Dere husker vel ikke hvem dette er?'' spurte Justin, og pekte mot meg.

swaggy.

''What? Nei? Vi trodde det var en av dem som hadde stjlet mobilen til Chaz! Vi ankom nettopp hit skjnner du, s vi bestemte oss for spise litt p en restaurant. Vi ba en jente passe p telefonen til Chaz fordi Chaz skulle betale, ogs vips s var hun borte. Og det lignet litt p henne. Er du sikker p at du ikke er henne?'' spurte Ryan og s litt mistenksomt p meg. Jeg mtte nesten le, samme gamle Ryan. Det var utrolig dumt at dem ikke kjente meg igjen, men det skjnte jeg jo egentlig. Flere r var gtt siden sist, og vi forandrer jo oss alle mann. ''Nei det var nok ikke meg'' svarte jeg, og la til en liten latter. ''Ey vent no litt.. Jeg kjenner igjen den latteren der'' sa plutselig Chaz. Jeg s opp p han, med et mykt blikk. Chaz stirret intenst p meg. ''BAMSE?!'' ropte han, og omfavnet meg som faen. ''BAMSE'' svarte jeg. Ryan og Justin begynte le, og det skjnte jeg. Tidligere i vrt vennskap hadde meg og Chaz kalt hverandre for bamse. Chaz ville ikke gi slipp p meg. ''Jeg har savnet deg, omgomgomg'' ropte Chaz og lftet meg opp.

Jeg kunne se p Justin at han stirret litt rart p Chaz, nesten med et litt surt blikk. ''Okei slipp ned n! Jeg vil klemme hun jeg ogs!'' ropte Ryan. Jeg ble sluppet ned p bakken, men tok ikke mer enn noen f sekunder fr Ryan lftet meg opp han ogs. Han var faktisk utrolig sterk. ''Herregud hva gjr dere dumpapper her!?'' spurte Justin. ''Flyet vrt kom litt tidligere enn forventet, s ja. Surprise!'' sa Chaz glad. ''Og *dittnavn*, du har blitt s stor!'' fortsatte Chaz. ''Ja jeg lurer p hvorfor.. hm..'' lo jeg. Stemningen var p topp, nesten s p topp at vi ikke l merke til at det faktisk var samlet seg folk rundt oss. ''hm.. Justin?'' spurte Chaz, og pekte bak meg og Justin. Vi snudde oss brtt, og kunne se en stor gjeng med paparazzier storme mot oss. Vet dere hva som toppet hele kaken n? Pappa var en av dem.

Chlo Love | via Tumblr

Hva tror dere skjer? :o

Rano

06.10.2013 / 14:59 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 8 #2

Jeg satt meg litt p en benk for f igjen pusten min mens jeg s ned i bakken. Trene presset selvflgelig p, for n savnet jeg ha mamma ved min side. ''Justin..'' mumlet jeg lavt for meg selv. ''Ahh.. Bieber?'' spurte en mrk stemme. Jeg tok fort opp hodet mitt, og kunne se to skikkelser med hvite masker p seg. Hva sren? ''Hva?'' spurte jeg nysgjerrig mens hjertet mitt hoppet. Hvem var disse menneskene? ''Bieber. Justin Bieber. Medlem av the Wild Kidz, har jeg rett haha?'' spurte han ene og la til en latter. Jeg var fucked.

___________________

Eller var jeg egentlig det? Hvem var disse menneskene? ''Hvem er dere?'' spurte jeg, og virket s mye mer modig enn det jeg egentlig var. ''Skal vi fortelle det eller?'' spurte den ene stemmen til den andre. Guttene med de mrke stemmene sto knappe en meter foran meg, med en hette over hodet. Masken deres dekket fint over fjeset s ingen skulle gjenkjenne dem. Begge to var kledd i en mrk dongeribukse og hvit genser. ''Ja la oss gjre det eller'' svarte den andre. Han ene som sto til min venstre skulle akkurat til ta av seg masken, fr han til hyre slo til han hardt. ''Au, hva faen var det for!?'' spurte han som ble sltt. ''Jeg var ironisk i stemmen din pappgjk'' svarte han som hadde sltt. De virket faktisk som to dumme gutter begge to. ''Ja men hvorfor slr du meg da?'' spurte han til venstre. ''FORDI, jizez christ!'' svarte han til hyre. Jeg tok noen sakte steg bakover, snn i tilfelle jeg kanskje kunne klare lure meg unna. Men nei, s pass dum var dem ikke.

I det jeg skulle til snu meg og lpe, kjente jeg to svre armer rundt meg. ''Slipp meg!'' ropte jeg. Han som hadde sltt til den andre hadde holdt hardt rundt meg s jeg ikke skulle lpe fra dem. ''Vi slipper deg ikke. Vi vil nemlig vite hvem du er frst'' svarte han. Han holdt meg s hardt, at jeg kjente smerter rundt hele kroppen min. Plutselig l jeg p den harde bakken med denne mystiske gutten opp ryggen min. ''Ey, hjelp meg'a!'' ropte han, til den andre gutten. ''Hva skal jeg gjre?'' spurte han som ble sltt. ''Jeg vet ikke, argh'' svarte han. ''Hva har jeg gjort dere?'' spurte jeg, livredd. Alt jeg ba om n, var at Jennifer skulle finne seg fram til meg s fort som mulig. Jeg var livredd. ''Du har ikke gjort oss noe, vi vil bare vite hvem du er'' svarte han som satt p ryggen min. I det jeg skulle til svare, kunne jeg hre noen rope navnet mitt. ''*DITTNAVN*!'' ropte Justin sin stemme. Jeg snudde hodet mitt, og kunne se Justin lpe med hetten over seg, og en hvit lue som gjorde han ugjenkjennelig.

''Kom dere vekk!'' ropte Justin sint, og dyttet alt han hadde hardt i han som hadde sittet p ryggen min. Han landet hardt ned ved siden av meg, og det var jo av den grunn at Justin hadde dyttet s hardt. Justin tok tak i armen min og dro meg kjapt opp, og omfavnet meg i en klem. ''Er du gal!?'' ropte han til meg, skjelven i stemmen. ''Jeg skulle lete etter deg!'' svarte jeg. ''Du trengte ikke det, jeg klarer meg!'' svarte Justin, og presset meg enda hardere i armene sine. ''Du skal aldri g ut alene! Ingen skal skade deg'' sa Justin. Han kysset meg fort p pannen, og slapp meg. Jeg kunne se han ene gutten ligge vri seg i smerter med han andre over seg. ''Hvem faen er dere to!?'' spurte Justin aggresivt. Han gikk mot begge to som l p bakken. ''Justin, vr forsiktig'' sa jeg bak han. ''Justin!?'' spurte han ene som l p bakken, men som ikke l og vridde seg i smerter. ''-Justin Bieber? Ikke sl meg, det er bare meg..'' sa gutten, og tok av seg masken.

Hva tror dere skjer? Hvem tror dere det er? :-)

Rano

04.10.2013 / 18:39 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 7 #2

''Jeg er for faen ikke belieber, jeg er en venn!'' svarte Jennifer. ''Jeg tror ikke p deg'' svarte damen. Jeg snudde meg. ''Hallo dette er viktig'' sa jeg plutselig. ''Ah.. Det er deg ja. Ja beklager. Justin lp ut dren der'' sa damen, som tydeligvis kjente meg igjen. Vi nikket, og begge to sprintet ut dren. Det var to retninger som mtte oss. ''Trr vi splitte oss eller?'' spurte jeg andpusten. ''Hvis det er det s m til.. Du tar hyre, jeg tar venstre. Finner vi ingenting, s kommer vi tilbake innen ti minutter'' sa Jennifer rolig. ''Deal!'' Var det siste vi begge sa fr vi lp hver vr retning, for lete etter Justin.

__________________
Jeg hadde faktisk sprintet langs hele veien. Det eneste som skremte meg var hvor svrt f mennesker det faktisk var utp gaten, og det skjnte jeg forsvidt. Alle var p konsert, s jeg hadde ikke forventet noe mer. ''Unnskyld meg!'' ropte jeg, til en mann som satt alene p en benk for seg selv. Han stirret opp mot meg med et sprsmlstegn, og det var da jeg tenkte hvor dum jeg faktisk var. Disse folkene her kunne ikke engelsk, trodde jeg. Skulle jeg sl til med mine spanskkunnskaper fra skolen? ''Hola! Hablas Ingls?'' spurte jeg, om han kunne engelsk. ''Si si'' svarte han. Heldigvis for meg, s kunne jeg sl til med mitt engelske sprk. ''Okei takk Gud. Har du sett en gutt lpende her?'' spurte jeg nysgjerrig, ivrig og spent. Mannen begynte tenke seg om. ''Det er masse lpende gutter her skal du se'' svarte han, med en drlig engelsk. ''Men Justin Bieber. En tynn, hy gutt med litt muskler. Brunt hr, solbriller, svart bukse og en skjorte'' sa jeg utlmodig. ''Aha, si si. Lp den veien, lp lp'' sa han. Jeg nikket, og fikk ikke sagt takk engang fr jeg sprintet mot veien han hadde lpt.
''JUSTIN!'' ropte jeg, men null svar. Jeg tok opp telefonen min for sjekke hvor lang tid det hadde gtt siden sist, men jeg kunne jo faktisk ikke snu n. Denne mannen hadde fortalt meg at Justin hadde lpt i denne retningen, s jeg mtte sende melding til Jennifer. ''En rar mann p en benk s Justin lpe min vei. Kom hit du ogs! Lp helt til du ser meg, kjapp deg. Jeg er alene, og det er skummelt''skrev jeg. Og jeg hadde rett ogs, jeg var plutselig i et veldig ukjent strk. Mrkt, og ikke minst kjlig var det blitt. ''JUSTIN'' ropte jeg enda engang. Fortsatt ingen svar. ''Er det Bieber du leter etter?'' spurte en stemme bak meg. Jeg s en liten, gammel mann kledd i en svart skinnjakke og dongeribukse. ''Ja, har du sett han?'' spurte jeg utlmodig. ''Ja selvflgelig. Den unggutten lp den veien for knappe noen minutter siden'' svarte mannen meg. Jeg nikket, og fortsatte i samme retning.
N var jeg faktisk lei av lpe. Jeg var sliten, og mtte stoppe opp for en pause. ''Justin.. Vr s snill'' mumlet jeg lavt for meg selv. Det eneste levende jeg kunne se var en liten fugl som spiste brd nede p bakken ved siden av meg. Jeg tok opp mobilen min, men fortsatt ingen svar fra Jennifer. Var det mulig? Gikk det bra med henne mon tro? Jeg hadde gsehud inni meg, med tanke p hvor jeg var, hvor Jennifer var eller ikke minst Justin. Og med min drlige retningssans kunne jeg vanskelig finne tilbake, med mindre jeg ble plukket opp av noen randome mennesker. Jeg satt meg litt p en benk for f igjen pusten min mens jeg s ned i bakken. Trene presset selvflgelig p, for n savnet jeg ha mamma ved min side. ''Justin..'' mumlet jeg lavt for meg selv. ''Ahh.. Bieber?'' spurte en mrk stemme. Jeg tok fort opp hodet mitt, og kunne se to skikkelser med hvite masker p seg. Hva sren? ''Hva?'' spurte jeg nysgjerrig mens hjertet mitt hoppet. Hvem var disse menneskene? ''Bieber. Justin Bieber. Medlem av the Wild Kidz, har jeg rett haha?'' spurte han ene og la til en latter. Jeg var fucked.
hey
Hvem tror du det er??
Rano
04.10.2013 / 15:08 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 6 #2

Heisann:) Da er jeg ferdig med prver og snt for uken. S kommer historieoppdateringen deres!


. De var ihvertfall ute etter oss'' sa jeg rolig. ''What? Tuller du med meg?'' spurte Jennifer. ''Nei det var sykt skummelt!'' svarte jeg. ''Men vi er trygge n, det er det viktigste. Dessuten var det et kjempe dumt valg av oss bare dra uten sikkerhetsvakter, det m ikke skje igjen! Jeg skal styrke det'' sa Justin. ''Styrke hva?'' spurte vi i kor. ''Sikkerheten. Det er ikke trygt for dere dra uten videre p gaten. Ihvertfall ikke nr..'' Men Justin sa ikke noe mer. ''Justin..?'' spurte jeg. ''Hva?'' svarte han igjen. Justin s veldig stresset ut, nesten litt for stresset. Jeg visste at det var stress vre med i dette kjendislivet, men at det var s farlig? Hadde null anelse. Man mtte jo passe seg hele tiden. ''Hva?'' spurte han igjen. ''Hva er det som skjer? Hvorfor er du s stresset hele tiden?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin s ikke ut til ha s lyst til og svare p det, egentlig...

_______________

Justin reiste seg fort opp og gikk kjapt mot meg. Han pnet armene sine og holdt rundt meg lidenskapelig, og ikke minst hardt. S hardt at jeg kunne kjenne musklene hans i armen presse seg hardere og hardere, s hardt at det faktisk gjorde vondt. ''Justin..'' stnnet jeg. ''Sorry'' sa Justin. Justin s sint ut, veldig sint. Han begynte skjelve, og det var da jeg skjnte at ting som hadde skjedd fr.. kom til skje igjen. Og n fikk Jennifer se den sinte siden av Justin ogs. ''Justin'' sa jeg atter engang. Jeg skulle akkurat til ta et steg bort til han, men ombestemte meg fort i det han skrek ut ''NEI!''. Jennifer s redd ut, og prvde g bakover. Av en rar grunn, hadde Justin ftt raserianfall. Men var det fordi jeg spurte hva som var galt? Eller var det bare tankene til Justin som fucket opp hjernen hans igjen. Jeg kvapp i det Justin skrek ut p den mten. Justin sine trer begynte presse seg p. ''Tilgi meg for dette'' ba han meg, men jeg skjnte ikke hva han snakket om. Jeg rakk ikke sprre i det han lp ut dren.

''Hva skjedde n nettopp?'' spurte Jennifer, som hadde gjemt seg bak dobbeltsengen. Hun kom sakte men sikkert fram, like blek i ansiktet som meg. Jeg stirret ut mot dren der jeg hadde sett Justin lpe ut av dren. ''Jeg vet ikke, burde jeg lpe etter?'' spurte jeg kjapt. ''Men hva med paparazziene? Kanskje vi bare burde holde oss unna, s han kan roe seg ned litt'' sa Jennifer rolig. Jeg nikket, men hadde helt andre ting p hjernen. Hvordan kunne jeg la han bare dra ut alene? ''Eller nei'' ombestemte jeg meg, og lp selv ut dren i den retningen Justin hadde lpt. Jeg s utover mot gangen mens kroppen min bevegde seg fortere enn stormen. ''Ned trappene'' sa jeg lavt for meg selv, og lp etter. ''*DITTNAVN*!'' ropte Jennifer, og lp etter meg hun ogs. ''HVOR FAEN SKAL DU!?'' ropte hun, og tok meg igjen. ''ETTER JUSTIN SELVFLGELIG!'' svarte jeg full i panikk. ''MEN DA FR DU IKKE DRA ALENE, VI DRAR SAMMEN! Ta denne hettegenseren!'' sa Jennifer andpusten. Jeg tok imot den gr hettegenseren hun hadde kastet til meg. ''Smart'' sa jeg.

Vi tok begge p oss hettegensere og lp ned trappen. ''Hvor tror du han har lpt?'' spurte jeg andpusten i det vi stoppet opp i lobbyen. ''Jeg vet ikke, kanskje til der dere var?'' spurte Jennifer. Jeg tenkte meg om.. Kanskje han lp etter de folkene som var ved oss p stranden? Og visste Justin egentlig noe mer enn han s ut til gjre? ''Unnskyld meg. Har du sett Justin Bieber lpende her?'' spurte Jennifer. ''Nei, vi sier ikke slikt til galskap beliebers'' svarte damen bak disken. ''Jeg er for faen ikke belieber, jeg er en venn!'' svarte Jennifer. ''Jeg tror ikke p deg'' svarte damen. Jeg snudde meg. ''Hallo dette er viktig'' sa jeg plutselig. ''Ah.. Det er deg ja. Ja beklager. Justin lp ut dren der'' sa damen, som tydeligvis kjente meg igjen. Vi nikket, og begge to sprintet ut dren. Det var to retninger som mtte oss. ''Trr vi splitte oss eller?'' spurte jeg andpusten. ''Hvis det er det s m til.. Du tar hyre, jeg tar venstre. Finner vi ingenting, s kommer vi tilbake innen ti minutter'' sa Jennifer rolig. ''Deal!'' Var det siste vi begge sa fr vi lp hver vr retning, for lete etter Justin.

hey

Hva tror du skjer? :o

Rano

01.10.2013 / 12:29 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 5 #2

Heisann dere. Planen var ikke skrive noe historie til jeg var ferdig med prvene, men ser ut til at noen reagerer sterkt p det i kommentarfeltet. Dere m forst at jeg kan ikke sette bloggen fremfor skolearbeid, og at jeg har kjempe mye annet gjre. Jeg har lovet dere skrive masse nr jeg fr hstferie.


Jeg mtte innrmme ovenfor meg selv at jeg var livredd, livredd for at det vardem. De kunne gjre hva som helst, og spesieltn.Jeg reiste meg kjapt opp, og kunne se *dittnavn* bli skikkelig redd. ''Slapp av. Bare bli her'' sa jeg fort. Jeg hoppet ned p sanden, og kjente hjertet mitt dunket skikkelig. ''Jeg er redd'' kunne jeg hre min forelskelse mumle. Men hva faen skulle jeg gjre n da? Jeg fikk helt panikk.
______________

Justin sitt synspunkt:

Hjertet mitt dunket kraftig, men alt jeg hadde i fokus var beskytte *dittnavn* i tilfelle det skulle skje henne noe. For ingenting kunne skje henne, det fikk ingen lov til. Og det om jeg mtte betale for leie inn en hel hr for beskytte henne. Jeg ristet av meg tanken fort, og fokuserte mot buskene som var i bevegelse. I det jeg tok et skritt nrmere, traff et lys meg hardt i ansiktet. Lyset av hva for noe? Jo, svre kamera. Lys fra de svre kameraene som tidligere hadde delagt livet mitt. ''LP!'' hrte jeg noen menn rope, og det frste jeg reagerte med var hoppe over *dittnavn* i tilfelle hun ble skadet. Jeg holdt hardt rundt henne, andpusten. Bde meg og min kjre kunne se tre menn lpe vekk for livet fra stranden, og jeg hadde ftt s sjokk at jeg ikke rakk reagere med og lpe etter heller. For mitt eneste ml, var at *dittnavn* ikke skulle bli skadet. ''PUSSIES!'' ropte jeg sint, og kastet en stein alt jeg hadde. Den traff selvflgelig ikke, for n var de helt vekke. Hvem var egentlig disse folkene? Jeg hadde en liten flelse.

Ditt synspunkt:
Jeg ristet av meg sanden etter at Justin hadde kastet seg over meg. I et par milisekund lurte jeg p om det ikke var meg de skulle angripe inkludert Justin, men hvorfor var jeg s paranoid egentlig? ''De skremte livshiten ut av meg jo!'' ropte jeg sint, og snudde meg mot Justin. Justin sto bare og s ut den tomme stranden i retningen hvor disse tre mennene hadde lpt. ''Det gr bra. Du- jeg mener vi er trygge n'' sa Justin rolig. Jeg visste ikke helt hvorfor han hadde sagt feil, men tenkte det var helt naturlig. ''Skal vi fortsette, eller vil du dra tilbake igjen til hotellet?'' spurte Justin meg. Vi hadde det jo utrolig fint her, men jeg ville serist ikke satse p flere slike episoder. Ihvertfall ikke fra stalkers som var over alt. ''Jeg tror jeg vil hjem.. Ikke noe ment mot deg lts, jeg lover vennen! Men jeg er s paranoid'' sa jeg rolig. ''Det gr helt fint, vi kan heller kose oss p hotellet'' svarte Justin. Godt ha en person som var forstelsesfull mot meg, og forsto situasjonen min. Tanken min var fortsatt p disse folkene.

''H? Hjemme allerede?'' spurte Jennifer. ''Jepp. Vi ble forfulgt av tre menn tydeligvis. De var ihvertfall ute etter oss'' sa jeg rolig. ''What? Tuller du med meg?'' spurte Jennifer. ''Nei det var sykt skummelt!'' svarte jeg. ''Men vi er trygge n, det er det viktigste. Dessuten var det et kjempe dumt valg av oss bare dra uten sikkerhetsvakter, det m ikke skje igjen! Jeg skal styrke det'' sa Justin. ''Styrke hva?'' spurte vi i kor. ''Sikkerheten. Det er ikke trygt for dere dra uten videre p gaten. Ihvertfall ikke nr..'' Men Justin sa ikke noe mer. ''Justin..?'' spurte jeg. ''Hva?'' svarte han igjen. Justin s veldig stresset ut, nesten litt for stresset. Jeg visste at det var stress vre med i dette kjendislivet, men at det var s farlig? Hadde null anelse. Man mtte jo passe seg hele tiden. ''Hva?'' spurte han igjen. ''Hva er det som skjer? Hvorfor er du s stresset hele tiden?'' spurte jeg nysgjerrig. Justin s ikke ut til ha s lyst til og svare p det, egentlig...

Untitled

Hva tror du det er som skjer?

Rano

29.09.2013 / 18:08 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 4 #2 - lang del

Heisann folkens! I dag skulle jeg skrive maraton for dere, men jeg har dessverre andre skoleplaner jeg m f gjort. For jeg har ikke hstferie enda dessverre, men det fr jeg p fredag. S denne uken m jeg bare satse litt ekstra p skole, s kommer jeg sterkere tilbake i hstferien for dere. Som en unnskyldning, skriver jeg en lang del til dere n :-)


''Vi m kjappe oss, *dittnavn*. Du kan ta bilder av fansen senere, for dette er virkelig ikke det siste du fr se av dem'' sa plutselig Justin stresset. Jeg nikket, men fikk heldigvis det perfekte bildet. ''Amazing day, with amazing people'' hadde jeg lagt ved som bildetekst, love it! I det jeg skulle sette ifra meg telefonen og sette meg inn i bilen, fikk jeg selvflgelig en melding. ''Hot du er;) Forventer en bikini neste gang. -Anonymius''

_______________

N var jeg dritlei. Dritlei over disse meldingene, kanskje jeg bare burde si ifra? Nei, jeg mtte bare late som ingenting. ''Hvor skal vi n igjen?'' spurte jeg Justin da vi satt oss i bilen. ''Egentlig skal vi direkte bort til ving, n som Believe turnen kommer i gang igjen. Vi har som jeg nevnte isted en konsert i Mexico om to dager, og det er min frste. Ogs videre derfra har jeg en uke pause for, og deretter drar vi til Europa. Er litt usikker p landene vi skal der, men jeg gleder meg masse!'' sa Justin glad, veldig glad faktisk. Jeg gledet meg, gledet meg til oppleve verden. ''Skal meg og Jennifer bli med under vingen deres?'' spurte jeg rolig. ''Jeg tenkte mer dere kunne dra shoppe. Ingen kommer til kjenne dere igjen med det frste kan jeg tenke meg, s hvorfor ikke dra litt og utnytte det?'' sa Justin og s ut vinduet. ''Jeg er helt enig med Justin'' sa Jennifer som satt ved siden av meg. ''Flott, men da drar vi og shopper mens dere ver litt'' smilte jeg fornyd. ''Forresten, du har ikke lyst til ta en middag med meg i kveld? Vi har ikke rekket g ut skikkelig sammen enda'' spurte Justin. ''Jeg er med'' smilte jeg, og gliste fra re til re.

Shopping

''Nr jeg sa dere kunne shoppe mye, visste jeg ikke at dette var deres deifnisjon p mye!'' ropte Justin sjokkert i det vi kom inn i suiten vr, i kjre Spania. ''Vi er jenter, og n har vi penger! Og det rimte!'' sa Jennifer glad. Nevnte jeg at Jennifer var dum? Hvis ikke, s vet dere det n. Justin begynte le mens han satt seg ned ved sengekanten. ''Klokken er 19, og det begynner mrkne litt. Skal vi ut spise n?'' spurte Justin litt utlmodig. ''Kan jeg f lov til skifte litt? Vil liksom ikke dra p en restaurant med flip flops'' mumlet jeg, og la fra meg den siste shoppingsposen fra Forever 21. ''Selvflgelig, m skifte selv. Hva om vi mtes om en halvtime nede i resepsjonen?'' spurte Justin og reiste seg opp. Jeg sto en halv meter fra han, og ga han et lite skjevt smil. ''Greit baby'' svarte jeg. Justin tok tak i midjen min og kysset meg p pannen. ''Min jente'' sa han lavt, s bare meg og han kunne hre det. Jeg rdmet skikkelig, og prvde gjemme ansiktet mitt litt. ''Ikke gjem deg baby'' sa han og tok opp haken min. Han ga meg et forsiktig kyss p leppene. ''Men jeg gr og skifter n. Tenkte vi kunne g til stedet, vi trenger mosjon'' fniste Justin. ''Takk da'' lo jeg. Justin bare blunket til meg, fr han dro ut dren.

Facebook

''Nydelig som alltid'' smilte Justin i det jeg mtte han i resepsjonen. Det var ikke srlig folksomt i resepsjonen heldigvis, kanskje fordi mesteparten var ute og spiste eller noe lignende. ''Takk vennen'' svarte jeg, og ga han et kyss p kinnet. Justin selv var kledd i en dongeribukse og hvit t-skjorte, s dere kunne lett tenke dere til hvor deilig han var. ''Hvor skal vi?'' spurte jeg. ''Jeg leide faktisk en liten strand for oss i kveld, bare snn for litt alene tid'' sa Justin rolig. ''Serist? Du er s romantisk du'' smilte jeg. ''Det er det jeg er kjent for'' sa Justin med et smil, som lyste opp min verden. ''Mr. Bieber. Paparazziene og fansen er vekke n'' sa en dame bak oss, som jeg gjettet jobbet p hotellet. ''Tusen takk'' sa Justin. Justin leide hnden min og dro meg med bort til dren. Det var serist ikke et eneste menneske se. ''Hvordan klarer du det!?'' spurte jeg sjokkert. ''Ga bare en falsk alarm om at jeg var dratt. Dratt til en annen by. Rettere sagt, nabobyen. S n har vi litt fred ihvertfall'' sa Justin fornyd. ''Du er s badass'' sa jeg. ''Selvflgelig'' svarte Justin. I det vi pnet dren, traff en litt kjlig luft oss. Mrket hadde lagt seg over denne vakre byen, og jeg gledet meg masse til kvelden.

Justin leide meg gjennom de folketomme gatene, og ikke skjnte jeg hvorfor det var s svrt f folk her. ''Er det virkelig s lite folk her i Barcelona?'' spurte jeg. ''Nope, jeg bare har ftt folk til dra andre steder. Det er nemlig konsert med selveste Carly Rae, gratiskonsert faktisk. Og den er snn 10 minutter unna her! Og hvem vil ikke se henne opptre liksom?'' spurte Justin meg. ''Hm, sant nok. Synd vi skal p middag'' svarte jeg, ironisk. ''Du er dum du. Men hvordan gr det med deg? Hvordan har du det?'' spurte Justin. Vi spaserte nedover en trapp som frte oss ned til en liten strand. ''Det gr helt greit'' ly jeg. Det gikk aldeles ikke greit, for jeg ble jo forfulgt av Gudene vet hvem. ''Er du sikker? Du virker s stille for tiden. Det virker som du ikke vil dette her'' sa Justin rolig. Jeg kjente sanden treffe trene mine, litt kaldt faktisk. ''Ja jeg er sikker. Det er bare det at jeg har litt drlig samvittighet for bare dra. Og ikke minst er jeg redd, for min egen pappa er ute etter meg'' svarte jeg Justin. ''Men det er selvflgelig skummelt, s jeg forstr. Du skal bare vite det at ingen fr skade deg eller gjre deg vondt s lenge jeg lever'' sa Justin. Og han sa det p en veldig overbevisende mte.

Sunset

''Herregud, du er jo bare verdens herligste jo!'' sa jeg, i det jeg s et bord opp noen steiner som var pyntet med to glass champagne. ''Jo, du vet meg'' sa Justin og gjorde en hairflip. Jeg satte meg ned p den kritthvite steinen, og kunne hre blgelydene treffe stranden vi satt p. Justin satt seg ned ved siden av meg. Vi nrmest noen fine busker, som gjorde at vi hadde en frisk duft over oss. ''Dette var en sykt spesiell strand'' mumlet jeg, og s meg rundt. For det var jo det, jeg hadde aldri sett busker p en strand fr. Og denne stranden var dekket med store, hvite steiner. ''Ja, jeg syntes den var s spesiell. Like spesiell som deg, men bare nesten'' fniste Justin. ''Skl Justin'' smilte jeg, og tok opp champagne glasset mitt. ''Skl baby'' sa Justin, og tok en slurk. I det vi gjorde det, kunne jeg hre noen lyder i busken ved siden av oss. Det gjorde meg nesten paranoid, for hvem som helst kunne vre her. ''Slapp av, det er sikkert bare et dyr'' sa Justin, og tok meg i mellom beina hans. Jeg lente meg bakover mens Justin tok armene sine rundt meg.

Justin sitt synsvinkel:

Jeg mtte innrmme jeg satt veldig godt med henne i mellom beina mine. Hun var s fantastisk nydelig, og stemningen var romantisk. Jeg ble nesten nervs over dette, noe jeg aldri pleide bli. Hva skulle jeg si? Skulle jeg prve vre morsom? Kanskje oppmuntre henne litt? ''Jeg ville bare si til deg at du er s fantastisk, og at jeg gleder meg kjempe masse til Ryan og Chaz kommer til oss snart! Tenk da, da blir vi den gye gjengen igjen'' sa jeg. *dittnavn* snudde hodet sitt mot meg og kysset meg raskt p leppene, og det var helt fantastisk! Jeg smeltet innvendig. ''Jeg gleder meg kjempe masse!'' svarte hun fornyd. Hun skulle akkurat til si noe mer, i det vi begge to reagerte p flere lyder i buskene. Jeg mtte innrmme ovenfor meg selv at jeg var livredd, livredd for at det var dem. De kunne gjre hva som helst, og spesielt n. Jeg reiste meg kjapt opp, og kunne se *dittnavn* bli skikkelig redd. ''Slapp av. Bare bli her'' sa jeg fort. Jeg hoppet ned p sanden, og kjente hjertet mitt dunket skikkelig. ''Jeg er redd'' kunne jeg hre min forelskelse mumle. Men hva faen skulle jeg gjre n da? Jeg fikk helt panikk.

(16) Tumblr

Hva tror dere skjer? :o

Rano

29.09.2013 / 15:05 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 3 #2

Husk at handlingen blir mer og mer spennende etter hvert :-)

''Du gjr meg flau'' svarte jeg, og kjente jeg ble helt rd inni meg. ''S jeg gjr deg nervs?'' spurte Justin, og det hviskende inn i ret mitt. Han kysset meg forsiktig p kinnet. Samtidig som han strk meg nedover p ryggen med sin venstre hnd. Jeg kjente det kile inni meg, og en glede spre seg inn i kroppen min. Kysset gikk fra kinnet, og nrmere munnviken. Selv om jeg hadde kysset Justin en del ganger fr, var det alltid like spennende. Akkurat i det jeg kjente i luften at Justin nrmet seg kysset, kunne jeg kjenne vibreringen i baklommen min. Til min uflaks, dro Justin selvflgelig ut mobilen fra baklommen min.
_______________

''Det er bare moren din'' mumlet Justin, og ga meg tilbake telefonen min. Jeg kunne se at mamma sitt navn sto p skjermen, og der hadde jeg virkelig kjempe flaks. ''Hva str det?'' spurte Justin, nesten like nysgjerrig som meg. Jeg leste selvflgelig opp meldingen hyt, og tolket til meg meldingen samtidig som Justin. ''Hei vennen. Savner deg, og klarer ikke tanken p at du er langt borte fra meg. Har overfrt et par tusen dollar til deg som jeg hadde p sparekontoen, men jeg gjetter du ikke trenger det? Si ifra hvis Justin gjr deg noe, eller du trenger meg. Kommer med engang. Faren din er p reise n.. Igjen.. Sikkert fordi alle n vet at Justin er tilbake. Vr s snill, ikke la han f tak i deg.''hadde mamma skrevet. En utrolig lang melding var det, og selv om det ikke var gtt mer enn 24 timer kjente jeg savnet. ''S faren din er ute etter bde deg og meg alts?'' spurte Justin, for sikre seg at han hadde forsttt det riktig. Jeg nikket, og samtidig som jeg gjorde det gjorde Jennifer en br bevegelse slik at hun vknet. ''Wow, hva skjer? Dere ser redd ut'' spurte Jennifer. Vi forklarte henne meldingen fra mamma.

Spanne

(velger hoppe litt i historien)

''Utsikten er fin da!'' sa Justin, som satt seg ned ved siden av meg med en liten mojito i venstre hnd. Han kysset meg fort p kinnet, mens jeg kjente vinden i hestehalen. Vi var faktisk i selveste Spania n, og hadde dratt s og si med engang etter vi landet i Canada. Okei da, to dager etterp. Men det hadde ikke skjedd noe stort, og Justin og resten av crewet mtte f i gang vingen igjen til fortsettelsen av Believe turnen. Med litt nytt da, selvflgelig. Jeg hadde ikke ftt svar fra mr.anonymious heller, noe som gjerne var like greit. Jennifer sto og s utover utsikten sammen med meg hun ogs. For med engang vi hadde landet i Espaa hadde vi bestemt oss for en spontan bttur. ''Hvor lenge blir vi i Spania Justin?'' spurte Jennifer, mens hun tok en slurk fra en colaboks. Jeg trakk meg litt sammen og lente meg tilbake mot en stang. ''Vi ver i kveld, for vi kan jo koreografien og slikt. Ogs m jeg ha litt sangkurs igjen, stemmen har gtt til helvete etter s mye ryk og skrik. Dessuten m jeg lre meg kontrollere stemmen selv om jeg er en halvveis ryker, fordi kondisen er ikke helt p topp den heller'' sa Justin. ''N ble jeg ryksugen'' sa plutselig Jennifer. Hva? Hun rykte ikke engang?

''Men ja, ogs hvor gr vi videre?'' spurte jeg nysgjerrig. ''Vi drar til Mexico, om to dager. Har noen fantastiske minner derfra! Deretter turer vi bortover til Europa, noe jeg gleder meg masse til. Lurer egentlig p om noen av billettene til disse smkonsertene blir utsolgt, ettersom billettene ble lagt ut i dag.. Scooter promoterte p Twitter, og mange ser positivt p det! Mens andre er veldig negativt. Det var til og med en kjerring som skrev at hun var redd konserten skulle bli bombet, og det med vilje av meg'' sa Justin. Han la til en liten latter, men jeg visste ikke om det var en usikker eller en halvveis ond latter. Man visste liksom aldri noe med Justin, for han var ikke lett lese. ''Mr.Bieber, vi er ved land n. En svart mercedes venter p dere rett ved broen, og dere m kjappe dere. Fans, paparazzi og nysgjerrige turister har okkupert stedet!''ropte en mann. ''Takk Mr.Folkz'' svarte Justin. Bten stoppet opp, og vi kunne hre fansen skrike og grine. Kanskje Justin ikke var blitt noe mindre populr av den grunn at han valgte en litt farlig pause. Varmen traff oss ekstremt, for det var jo midt p dagtid. En stor folkemengde med bde kamera og telefon sto tett p stranden i det vi nrmet oss dit mens vi kjapt gikk p broen. Den svarte bilen Mr. Folkz hadde snakket om, sto som avtalt fint parkert og beskyttet av politiet. Fansen var heldigvis under kontroll. Men hver gang jeg s ut mot folkemengden, tenkte jeg p pappa. Tenk hvis han var en av de?

X6 Hamman


Tenk hvis han var en av dem som sto i folkemengden og ropte navnet mitt, for jeg kunne aldeles ikke hre en eneste enkeltperson. Kun felles sty, som var masse skrik og roping. Alle var desperat. Jenter i en alder av 14 grt, og tok bilder desperat. ''Juuustin! Bieber! Imma tell you one time''sang de og ropte de. Paparazziene dyttet og presset fansen for ta sine million dollar verdte bilder, og tok ikke hensyn til at andre rundt seg ble skadet. Kaos, det var det rette ordet. Jennifer var vel i sjokk som meg. Jeg mtte ta bilde av det! Jeg tok opp telefonen min s fort som jeg kunne, og filmet hysteriet. Det var helt fantastisk! Kanskje jeg i samme sleng skulle legge et bilde ut p Instagram? Hvorfor ikke? ''Vi m kjappe oss, *dittnavn*. Du kan ta bilder av fansen senere, for dette er virkelig ikke det siste du fr se av dem'' sa plutselig Justin stresset. Jeg nikket, men fikk heldigvis det perfekte bildet. ''Amazing day, with amazing people'' hadde jeg lagt ved som bildetekst, love it! I det jeg skulle sette ifra meg telefonen og sette meg inn i bilen, fikk jeg selvflgelig en melding. ''Hot du er;) Forventer en bikini neste gang. -Anonymius''

(30) justin bieber | Tumblr

Hva tenker dere vil skje? Det kan hende jeg hopper litt i tid, og det er fordi det ikke er interessant for dere lese om alt detaljert! Skal prve skildre mer, men noen av delene her blir skrevet ekstremt fort ogs.

Rano

28.09.2013 / 17:59 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 2 #2

Tror jeg kjrer en runde med litt deler som kommer ut imorgen :-) Er s mye som skjer n.


Vi stoppet opp i garasjen som vi tidligere i helgen hadde vrt i, den kjlige. ''Suite nr. 534. Vi tenkte det ville passe bedre for dere ungdommer'' sa en mann, og utdelte et nkkelkort til Justin. Justin mumlet et lite takk, mens meg og Jennifer sto forvirret og ventet. Jeg kjente mobilen min vibrerte, s jeg tok opp mobilen min. Melding fra et ukjent nummer ja. ''Din egen far er ute etter deg. Sint er han ogs. Han er ikke den eneste. Pass p;) Soon. -Ukjent''
________________

Hjertet mitt begynte plutselig sl mye hardere. Jeg skjulte nervsiteten med engang for at verken Jennifer eller Justin skulle bli mistenksom p noe som helst. ''Hvem var det?'' spurte Jennifer nysgjerrig. ''Ingen, eller jo det var mamma. Hun s brevet mitt og slikt. Men ja, vil ikke snakke om det n'' ly jeg, og la ved et smil ogs. ''Jeg skjnner! Du.. Dette gr bra, se det fra den lyse siden ogs da'' sa Jennifer glad. ''Jeg skal prve, jeg lover'' svarte jeg. ''Good'' svarte Jennifer. ''Bagasjen blir sendt opp av vre medarbeidere. Dere kan hvilke oppe i suiten deres. Ha et fint opphold Mr.Bieber'' sa mannen som hadde delt ut nkkelkortet til Justin. ''Takktakk'' svarte Justin. Vi dro alle opp til en utrolig koselig suite som vi skulle bo p de neste dagene. Sengen var s stor at alle tre hadde plass. Hotellet var ikke av den hyeste standard, men det var fordi det kanskje var en av f hoteller i lille Stratford. Men fornyd, det var vi.

tv in bedroom - Google Searcht

Jeg hadde vrt s opptatt av nyte utsikten, at jeg helt hadde glemt meldingen jeg hadde ftt for knappe minutter siden. Jennifer hadde sluknet i sengen, med Justin ved siden av som s p Tv. Jeg derimot, tok meg en tur p badet med en unnskyldning som "jeg skal bare snyte meg". Hva skulle jeg svare p en slik melding? Flte jeg var en del av Pretty Little Liars eller noe, men nei. Dette var realiteten. Enten mtte jeg sladre til Justin, og vre tidenes pyse.. Eller.. Svare, og vre modig. Det var den planen jeg hadde i hodet. Svare. Holde det for meg selv. ''Jeg er fullt klar over det. Hvem er du og hva vil du meg?'' svarte jeg kjapt. Jeg s meg selv i speilet. En trtt jente, alt for trtt jente. ''*dittnavn*, kom her da! Jeg vil kose!''ropte Justin fra soverommet. Jeg pnet dren til badet og kunne se Justin fortsatt ligge i sengen, denne gangen med ynene klistret mot meg istedenfor. Jennifer l halvdd ved siden av han og snorket. ''Det der er forresten ikke sjarmerende ass'' sa Justin og la til en latter. ''Nei det kan jeg love deg'' lo jeg med.

''Kom her da'' sa Justin rolig. Jeg smilte, og ble helt varm inni meg. N begynte det igjen.. Sommerfuglene i magen min.. Jeg la meg tett ved siden av Justin. ''Kom da'' sa Justin, og dro meg halvveis opp han. Jeg l faktisk opp magen og i armene til selveste Bieber. Jeg s rett inn i ynene til Justin, og ble s utrolig sjenert med engang. Jeg s vekk, jeg klarte ikke stirre han s intenst inn i ynene. ''Se p meg da'' sa Justin, med tidenes steste smil. ''Du gjr meg flau'' svarte jeg, og kjente jeg ble helt rd inni meg. ''S jeg gjr deg nervs?'' spurte Justin, og det hviskende inn i ret mitt. Han kysset meg forsiktig p kinnet. Samtidig som han strk meg nedover p ryggen med sin venstre hnd. Jeg kjente det kile inni meg, og en glede spre seg inn i kroppen min. Kysset gikk fra kinnet, og nrmere munnviken. Selv om jeg hadde kysset Justin en del ganger fr, var det alltid like spennende. Akkurat i det jeg kjente i luften at Justin nrmet seg kysset, kunne jeg kjenne vibreringen i baklommen min. Til min uflaks, dro Justin selvflgelig ut mobilen fra baklommen min.

Untitled

Hva tror dere skjer?

Rano

26.09.2013 / 11:26 / Based on a lie - sesong2

Based on a lie - del 1 #2

Heisann dere! Da er "Based on a lie" tilbake igjen med sesong 2. Jeg kan ikke love dere veldig masse oppdateringer, men jobber s godt som jeg kan med det. Hper dere blir fornyd :) I dag vil det nok bare komme n del, og det er fordi jeg skal ve til prve i hele dag. Men skal prve f til en liten maraton p sndag! Jeg nevnte for dere ogs at jeg skulle prve f til maraton hver helg, men det blir litt for mye i lengden for meg. Men jeg prver s godt som jeg kan!


*DUNK* sa det i det privatflyet endelig landet i det kjlige omrdet i Canada. Det hadde vrt en evig lang flytur, nesten verre enn da jeg tidligere hadde landet i Denver. Kanskje det var fordi jeg allerede hadde hjemlengsel, og aldeles ikke flte meg bra. Var det bare litt jetlag? ''Det str en svart bil utenfor som kjrer oss rett til hotellet vi var p sist. Denne gangen er hotellet faktisk beskyttet mot disse slue paparazziene, og vi fr litt beskyttelse ogs. Scooter ansatte litt flere livvakter, spesielt n med dere to p rmmen'' sa Justin, og virket faktisk litt usikker i det han sa det. Jennifer, som hadde sovet under hele turen, var mer begeistret for dette enn det jeg var. ''Fysren! Canada! Oss to! Rmmen! No school!'' ropte hun og begynte danse samtidig. ''Er hun alltid snn?'' spurte Justin skeptisk. Jeg nikket, og la til en liten latter i det vi kjente den kraftige vinden mens vi gikk ned den lille trappen. P grunn av tidsforskjellen var det n morgen i kjre Canada, og akkurat blitt soloppgang.

Airport

''Det er faktisk kaldt her'' sa Jennifer. I det Justin sa det, tok han av seg hettejakken og ga den til Jennifer. ''Men fryser ikke du da?'' spurte Jennifer, og tok imot den gr hettejakken hans. ''Ikke egentlig. For det frste er jeg kanadisk, s jeg er vandt med dette. Og for det andre s har jeg masse klr, noe du ikke har. Men opp til deg, jeg kan godt ta den tilbake'' sa Justin og ristet litt p hodet for fjerne hret i ansiktet hans. Bieber's hairflip you know. ''Neida, takk Biebs'' sa Jennifer og tok p seg jakken. Det var virkelig en herlig flelse vite at de to kom godt overens. Og nr jeg var s langt vekke fra hjemmet, var det godt ha med seg sin bestevenninne. ''Du er s stille'' sa Justin i det vi satt oss inn i bilen. ''Er det s rart?'' spurte jeg. Justin ristet p hodet. ''Du er kanskje litt trtt ogs, det er jeg'' sa Jennifer, til tross for at hun hadde sovet hele flyturen. ''Ja kanskje litt'' mumlet jeg. ''Da kan vi sove litt p hotellet, fr dere to jenter m ut shoppe noe klr til Jennifer'' sa Justin. Jeg nikket meg enig, og lente meg forsiktig inntil Justin.

''Ser ut som alle er godt oppdatert'' sa Justin, og pekte ut mot folkemengden som hadde stilt seg utenfor hotellet s tidlig p morgningen. Den var ikke liten heller, og det var en god blanding av politi, vakter, paparazzi og ikke minst fans. ''Wow, hysteri jo!'' sa Jennifer, som ikke helt var vandt med dette. ''Jeg har savnet det'' sa Justin, med et lite smil rundt munnen. Jeg kunne se blikket hans kun var festet p sine egne beliebers. Savnet i ynene hans var veldig stort, og smilet smittet automatisk over til meg ogs. Vi stoppet opp i garasjen som vi tidligere i helgen hadde vrt i, den kjlige. ''Suite nr. 534. Vi tenkte det ville passe bedre for dere ungdommer'' sa en mann, og utdelte et nkkelkort til Justin. Justin mumlet et lite takk, mens meg og Jennifer sto forvirret og ventet. Jeg kjente mobilen min vibrerte, s jeg tok opp mobilen min. Melding fra et ukjent nummer ja. ''Din egen far er ute etter deg. Sint er han ogs. Han er ikke den eneste. Pass p;) Soon. -Ukjent''


Untitled

Hvem tenker dere den meldingen er fra? Hva syntes dere om del 1?

Rano