Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
20.12.2014 / 13:15 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 45

Hey loves! Jeg forsov meg til å skrive mer enn en del i dag, og når jeg skriver denne delen så holder øynene mine å lukke seg, haha! Jeg er på tur ut døra og skal på jobb, menet kommer flere deler i morgen, etter at jeg har fått sovet ut :) Håper dere har hatt en fin start på juleferien og ja.. TUSEN takk for ALLE kommentarene jeg fikk på maratonet i går. Dere er best ♥

 

Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Justin's POV

 

"So how does it feel, Justin?" Faren til ditt navn så spent på meg. Vi satt alle i den store sofaen inne i stua og slappet av. DN lå med hodet i fanget mitt og sov, Jaylynn lå i senga som stod bare en meter unnna meg og alle foreldrene satt sammen i sofaen og snakket. "I'm not sure I understand it yet," svarte jeg ærlig og faren til DN nikket. "Oh, I getcha. I remember when we first brought Camilla home. We were waiting for your parents." Han pekte på moren til DN som nikket. "But you know, we handled it fine," avsluttet han som i samme øyeblikk forårsaket at moren så på dumt på han. "Fine? Are you saying you handled it fine or that I handled it fine?" spurte hun go faren til DN pekte på seg selv. Moren begynte å le. "You didn't handle anything. All you did was look at her and me asking stupid questions and walking around the house like a zombie," poengterte hun og alle begynte å le. "Pfff, that's not true," svarte faren mens han himlet med øynene og så på meg. "She's just lying," hvisket han i min retning og jeg lo bare enda mer.

 



"So are you guys ready?" Etter en time med at vi bare satt og snakket om alt og ingenting våknet både DN og Jaylynn. "Would you get her for me?" sa DN med trøtte øyne og pekte mot babyen. "Yeah, sure," sa jeg i det jeg reiste meg og så ned i senga. "Hey baby girl. How are you doing?" hvisket jeg forsiktig og Jaylynn åpnet øynene og så på meg. Jeg strakte armene forsiktig ned i senga, under ryggen og hodet hennes før jeg løftet henne forsiktig opp og la henne inntil brystet. Hun gråt ikke enda, noe som helt sikkert var et bra tegn. Jeg gikk forsiktig bort til DN som hadde rigget seg klar i hjørnet av sofaen med ammeputa. "There you go," hvisket jeg og la henne ned i armene til DN. Mamma og moren til DN kom bort til DN og så ned på babyen. "You did good," smilte Pattie stolt og så opp på meg. "She's gorgeous," smilte jeg like (eller kanskje mer) stolt tilbake.

 

 

"So we're going to leave," sa plutselig moren til DN etter noen sekunder. "Wait what?" DN så forskrekket opp på moren sin og Jaylynn begynte å romstere i armene til DN. "No worries, baby girl," sa DN og vugget henne forsiktig. "Yeah, we talked about it before you came home and we figured you should learn to know baby Jay without four extra pair of hands," forklatre mamma. DN så bedende på moren sin og jeg så på min med et oppgitt uttrykk. "You're not helping us through our first night with her?" Mamma smilte lurt når hun så, det som kanskje kan minne om redsel, i øynene mine. "God knows I didn't have much help when I had you. Besides." Mamma så hengivent på DN og babyen. "You have each other and I think you'll do just fine," forsikret hun oss om og moren til DN nikket i enighet. "And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

Er Justin stresset or nah, haha?

 

Innlegg av Christine Selnes


Postat av: Agnethe

;) Gleder hver gang til neste del;)

Du er så flink til å skrive

20.12.2014 @ 13:30
Postat av:

Ååååååå Justin blir sikkert en skikkelig god far

20.12.2014 @ 17:37
Postat av:

Meeeeeer

20.12.2014 @ 18:13
Postat av:

mer !!

20.12.2014 @ 22:30

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45868588