Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
08.12.2014 / 16:44 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 29

Hey loves! Jeg har skrevet en ekstra lang del til dere i dag, og jeg synes det var så spennende (og veldig uventet) å skrive denne delen. Jeg håper dere har hatt en finfin mandag så langt og at dere storkoser dere med denne delen :) 

 

Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

DN's POV

 

"Oh my, DN. Look at this adorable thing." Pattie dultet meg lett i arma og holdt opp en svart, liten t-skjorte der det stod "Swag". Jeg begynte å le. "Justin would probably make the baby wear it forever," svarte jeg. "Probably. But we should get it anyways," smilte Pattie lurt og la den over arma. "Do you think we have everything?" Jeg så bekymret på Pattie. "Well, your mom just shipped you that stroller you wanted, so that will be here soon. You have a car seat, the beds and Justin ordered a play crip you could have in the living room. Oh, and Justin mentioned that the changing table was all in place," forklarte Pattie og tenkte seg nøye om.




 

"And I need to pack for the hospital," svarte jeg og tenkte meg om. Det var så sykt mye man skulle tenke på, og jeg hadde startet denne handelen i det aller seneste laget, selv om mamma allerede hadde kjøpt en del småting. "What? You haven't packed for the hospital? You could go into labor any time now." Pattie så overrasket, ja, på grensen til forskrekket på meg. "I just figured.. It's a couple of weeks.." Pattie avbrøt meg. "No, you need to do that today. You do own a diaper bag, right?" Pattie studerte meg. "Yeah, it's in the nursery, but it's not packed," smilte jeg for å prøvde å forsikre Pattie om at det kom til å ordne seg. "Okay, I'll help you do that before I leave. Justin said that Ryan was going to come over and help out with the nursery today," forsatte hun. "Then we can go home now? My feet and back is killing me," sa jeg og la en støttende hånd på korsryggen min. "Sure, let's just get us checked out," sa hun og dro opp pengeboka si. "No, you're not paying for this," svarte jeg og la en hånd på pengeboka hennes. "But I am. I'm going to be a grandmother, and I want to buy my grandbaby gifts, okay?" Hun så meg dypt inn i øynene før munnen bredte seg ut i et smil. Jeg sukket og lot henne gå til kassa å betale, selv om jeg ikke klarte å riste den dårlige samvittigheten av meg. 

 

 

Jeg fulgte etter Pattie og damen bak disken pakket alle klærne ned i poser. "You're all set. And congratulations on the baby," smilte damen bak kassa og så smilende på meg. "Thank you," smilte jeg tilbake. "When is the baby due?" spurte hun og så fort ned på magen min før hun møtte øynene mine igjen. "A couple of weeks," smilte jeg og holdt en hånd over magen. "You look dashing. I wish you all the best," svarte hun med et smil i det Pattie tok hånd om tre av de fem posene. Jeg tok tak i de to siste, som jeg også regnet med var de letteste, før vi begge satte kursen mot døra. Justin spratt opp av sofaen jeg hadde sendt han bort fra bare en time før. "Let me take those," sa han og holdt ut hånda mot posene. "No, I'm fine, babe," svarte jeg med et selvsikkert smil og dro ned solbrillene mine.

 

 

Hugo og Nathan stod ved døra og Nathan åpnet den forsiktig slik at Pattie kunne gå ut først sammen med Hugo. Justin gikk foran meg igjen og Nathan stilte seg bak meg. Lyden av skrikende fans møtte ørene mine nok en gang, og jeg smilte når jeg så dem. Jeg visste at Justin allerede hadde vært ute en gang, men hvis jeg ikke husket helt feil, så var det allerede kommet en del flere. Bilen var parkert rett utenfor, men fortauet var langt nok til at det tok oss noen sekunder å gå bort dit, og med fans som prøvde å få kontakt med Justin tok det enda flere sekunder. Justin og Pattie hoppet inn i bilen, og akkurat i det sekundet jeg skulle til å gi over posene til Pattie som holdt ut hendene sine i baksetet, så var det noe eller noen som rykket den ene papirposen ut av hånda mi. Jeg ble rykket til siden og kjente en intens smerte i skuldra.

 

Tårene presset bak øynene mine i det jeg fikk stablet meg rett opp og ned igjen. Jeg falt heldigvis ikke, men det var ikke langt i fra. Og posen med klær - de lå i en haug på bakken. Det ble helt stille rundt meg, og jeg var sikker på at hvis jeg hadde sluppet en knappenål, så kunne man høre den mot asfalten under føttene mine. Jeg løftet blikket mitt rolig, la den ledige hånda over magen og så rett inn i øynene på jenta som tidligere hadde blokkert døra for meg. "I'm.. I'm so sorry," hvisket hun og så ned på klærne. Hun hadde et sjokkert uttrykk i ansiktet sitt, men jeg klarte ikke å helt å tro på at hun ikke mente å gjøre det. Det var som om verden gikk i sakte film, og jeg var med ett redd for at tårene som hadde samlet seg bak solbrillene skulle rulle nedover kinnene. Var det noe hun ikke fortjente, så var det å se hvordan jeg reagerte. Min reaksjon til henne bak solbrillene ble plutselig erstattet med et et smil. "It's okay," hvisket jeg. Nathan tok plutselig tak i hånda mi, Justin kom springende ut av bilen og klærne ble raskt hentet opp fra bakken og jeg ble plassert i forsetet på Justin sin Range Rover som nå rullet nedover gata. Alt var over på sekunder, men for meg føltes det som en evighet. 

 

 

"Are you okay?" Justin stanset bilen et par kvartaler ned. Han la den ene hånda på skuldra mi. "Ouch, please," sa jeg og flyttet meg forsiktig fra Justin. "I'm sorry. Where does it hurt?" Justin så meg med bekymrede øyne og jeg dro solbrillene opp på hodet. Tårene hadde samlet seg rundt øynene, og det blikket som Justin nå gav meg var en blanding av ren bekymring og rent sinne. "My shoulder was just janked," svarte jeg og tørket tårene fort. "But I'm fine." "You're not fine. You're crying and you hurt your shoulder," svarte Justin med sammenbitte tenner. "Let's just take her to the hospital," sa Pattie med en rolig stemme. Justin reagerte ikke. Han så rett ut frontruta og jeg skjønte at han var forbanna. "Justin, let me drive," sa Pattie og var halvveis ut døra. Hun åpnet døra på Justin sin side og ristet fort i han, og han hoppet bak i baksetet. Jeg dro solbrillene nedover ansiktet mitt og prøvde å kontrollere tårene som fortsatt rant. Jeg hadde lyst til å gråte høyt, men jeg visste at Justin kom til å hoppe ut av bilen i fart for å sikkert slå et eller annet. Dermed ble det til at jeg forholdt meg rolig og prøvde å puste inn igjennom nesen og ut igjennom munnen.

 

 

Pattie parkerte foran sykehuset, Hugo og Nathan dukket opp på siden av bilen og eskorterte oss alle sammen inn. Det tok ikke mange minutter før jeg var plassert på et rom og en lege kom inn for å se på skuldra. "So I think we should do an x-ray just to be on the safe side, but I don't think it's broken and it's most definetly not dislocated. So it's just to be on the safe side," sa legen med et medfølende blikk. "Won't that harm the baby?" Justin satt med hodet mellom bena og så ikke på legen mens han sa det. Stemmen hans var hes og jeg så opp i taket for å unngå flere tårer. "No, it won't. We'll put a protector over your chest and belly, but initially it won't harm your baby," forklarte legen mens han så på meg. "Okay, thank you," svarte jeg med et smil før jeg så bort på Pattie som smilte medfølende tilbake. 

 

 

Etter et par timer inne på sykehuset kom jeg ut derifra med en arma i en slynge som jeg kun skulle bruke i et par-tre dager. Jeg hadde fortstuet den mildt, så slynga var mest for at jeg ikke skulle ha vondt de første par dagene. Justin hadde ikke sagt så veldig mye hele veien, og han sukket hardt og lenge når vi endelig parkerte foran huset. "Babe, I'm fine," sa jeg i det Justin åpnet døren og holdt den oppe for meg. Han smilte skjevt til meg og satte posene ved kommoden før han hjalp meg med skoene. Han ble sittende på et kne så jeg la en hånd på hodet hans. "I would bend down and lift your chin so you would look at me, but that would probably just make me fall on top of you," hvisket jeg smilende og det fikk Justin til å le litt. Han så opp på meg og jeg klarte akkurat å stryke han på kinnet. "I'm sorry," sa han og tok tak i hånda mi og kysset den. "Don't be, Justin. It's not your fault," svarte jeg med et forsikrende smil. "They're my fans," sa han og så ned igjen. "Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Så hva tenker dere om denne jenta? Uhell eller med vilje? Og hva tenker dere om hvordan DN reagerte? Burde Justin sagt noe til jenta?

 

Innlegg av Christine Selnes


Postat av:

Elsker at justin er så beskyttende

08.12.2014 @ 17:04
Postat av:

Ugh! Liker virkelig ikke den jenta! Hu gjorde det helt sikkert med vilje!

Mere💜

08.12.2014 @ 17:24
Postat av: Meg :)

hun gjorde det sikkert med vilje og Justin burde sagt nokke til hun.

08.12.2014 @ 17:30
Postat av:

Mer

08.12.2014 @ 21:31
Postat av: Kristine

jeg elsker at justin er så beskyttende! men ville elsket hvis han kunne vært enda mer, dn har jo enda ikke fått sånn veldig hat! hun må jo få noe

08.12.2014 @ 21:50
URL: http://kristt.blogg.no
Postat av:

mer! (:

09.12.2014 @ 15:51
Postat av:

mer drama mellom DN og justin! elsker historien btw

09.12.2014 @ 21:27
Postat av: fanficsofjb

eelsker historien!! meer <33

15.12.2014 @ 19:09
URL: http://fanficsofjb.blogg.no

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45835206