Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
05.12.2014 / 15:34 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 15

Hey loves! Jeg jobber med eksamen i dag, så jeg skal prøve å få ut en del deler og sånn. Kanskje få speeda opp historien litt, så jeg håper jo at det blir langt mer enn bare en del i dag. Håper dere liker denne delen og legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Enjoy ♥

 

"I know that, but I can't. I'm sorry. I hope you have a great day," smilte jeg og rullet opp vinduet igjen mens jeg startet bilen og gjorde meg klar til å kjøre. "You know you can take pictures with fans even though we're here?" Moren til DN satt i forsetet og hun så på meg. "Like I said, I don't want to be disrespectful," svarte jeg ærlig og gav henne et smil. "But we know how important the fans are to you, and we also understand that you're situation is different from ours," svarte moren og smilte til meg. "I'll have more time for fans some other time, but thank you," svarte jeg og begynte å kjøre.

 


 

Justin's POV

 

Jeg svingte inn på eiendommen og parkerte rett foran garasjen. Foreldrene til DN hoppet ut av bilen og jeg var like bak dem for å hjelpe dem med å bære inn alle posene. Jeg var den første til å gå inn døra og det første jeg merket var at det var utrolig stille i huset. Det var det vel egentlig hele tiden, spesielt siden DN hadde fått beskjed om å hvile mest mulig og jeg fant henne sovende på sofaen eller i senga oftere enn jeg hadde trodd i begynnelsen. Jeg tok av meg skoene og gikk inn på kjøkkenet og satte varene på benken før jeg gikk inn i stua. DN lå sovende på sofaen med høretelefoner på magen, og jeg måtte holde tilbake latteren. Jeg tok et par steg mot henne og hørte at musikken fortsatt spilte, så jeg satte meg ned ved siden av henne og strøyk henne på håret. Hun rørte seg ikke, men hun pustet tungt. Jeg lirket mobilen ut av hånda hennes, åpnet den og så spillelista hun hadde på. Jeg scrollet nedover igjennom lista og skjønte fort at det kun var mine sanger. Jeg smilte og lente meg ned og kysset henne på panna.

 



"Is she sleeping?" Moren til DN kom listende bort og vekslet blikket mellom DN og meg. Jeg smilte til henne. "Yeah, she does that almost all day," hvisket jeg tilbake. "Well, we could get dinner done and then we'll wake her," svarte hun og pekte mot kjøkkenet. Jeg nikket, la telefonen ned ved siden av henne og klarte ikke å motstå å kysse henne i panna enda en gang. Jeg var så utrolig glad i denne nydelige jenta at jeg av og til ikke visste hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg reiste meg rolig opp for å unngå å vekke henne, før jeg gikk inn på kjøkkenet og hjalp foreldrene til DN med å lage middag. Det var visst hjemmelaget lasagne, frisk salat og hvitløksbrød som stod på menyen. Og jeg kjente plutselig at det var utrolig lenge siden jeg i det hele tatt hadde hatt et ordentlig hjemmelaget måltid. Dette kom til å bli bra.

 

 

To timer senere stod maten på bordet og moren til DN gikk for å vekke henne, mens faren til DN og jeg satte oss ned ved spisebordet. Foreldrene hennes hadde kjøpt en flaske med rødvin som de skulle kose seg med, så jeg fant fram en flaske med iste til DN og meg. Noen minutter senere kom DN inn i spisestua og satte seg ned ved siden av meg. "Did you sleep well, sweety?" spurte jeg og så på henne med et kjærlig blikk. "Yeah, I did. I was tired," svarte hun og smilte. "However, when you decide to take my phone out of my hands and kiss my forehead, you might want to do it a little more carefully next time." Hun smilte lurt til meg og jeg klarte ikke å gjøre annet enn å le. "You are something else, baby," svarte jeg og kysset henne på kinnet. "So I've been told. But seriously, I'm starving," svarte hun og så på maten som stod på bordet. "Let's say grace," fortsatte hun og tok tak i hånda mi. Moren og faren til DN så forvirret på hverandre, men kopierte DN og tok tak i hendene til hverandre. "God, we thank you for this food. For rest and home and all things good. For wind and rain and sun above. But most of all for those we love. Amen," sa hun og vi andre avsluttet med "Amen." Jeg smilte hengivent til DN. "Thank you," hvisket jeg. "Well, your welcome," svarte hun og begynte å forsyne seg med salat.

 


 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

 


Postat av:

Love it

05.12.2014 @ 16:16
Postat av:

Meeer!!

05.12.2014 @ 16:23
Postat av:

Mere

05.12.2014 @ 17:19
Postat av:

Meeeeeeeeeeeeeeeer

05.12.2014 @ 17:37

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45826385