hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
03.11.2014 / 19:00 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 129

Hey loves! Informerer bare om at siste del av The Impossible sesong 1 kommer ut nyaktig klokken 22.00 :) Enjoyyy!

Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min fr jeg tok av meg skjrtet og genseren og la det p en stol inne p rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok p meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro hret mitt bak i den fr jeg s meg i speilet og sukket. Jeg var ndt til fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke frst og s finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress ogs, s det kunne jo vre det. Den gnagende flelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjre.


DN's POV

"Hey babe." Jeg skvatt og snudde meg rundt. Justin stod lent mot drkarmen med begge hendene i bukselomma. Han s p meg med et hengivent smil. "You scared me," sa jeg og holdt en hnd p brystet. "I'm sorry," sa Justin og tok et par steg mot meg, hendene forstatt i buksa. "Are you okay?" Jeg snudde meg mot speilet og tok av vippene fr jeg dro en hnd gjennom det verste laget av hret. "Yeah.. Yeah, I'm good," svarte jeg og smilte til han. "You sure?" Justin tok tak i hofta mi og snudde meg mot han. Han la en hnd p halsen min og stryk meg p kinnet med tommelen. "Yeah," hvisket jeg og s han rett inn i ynene. Han lente seg ned og kysset meg.

Justin trakk seg plutselig bort og jeg pnet ynen og s forvirret p han. "What?" spurte jeg halvkvalt. "You're crying, DN?!" Stemmen hans var full av bekymring og det var frst da jeg skjnte at trene faktisk rant. "No.. I'm just.. Happy," svarte jeg fort og trket vekk trene med genseren. Jeg smilte til han. "Really, I'm fine." Justin slapp ikke grepet han hadde p halsen min, og n flyttet den andre hnda seg opp p andre siden. Han kysset meg i panna og trakk meg helt inntil han. "Babe, you have got to tell me what's wrong," mumlet han ned i hret mitt. Jeg hulket et par ganger og la begge armene mine rundt midja hans. Hodet mitt var godt plassert p brystet og begge armene hans var plassert rundt den vre delen av ryggen min. "I.. There's.." hulket jeg og jeg klarte ikke helt f fram ordene. Jeg beveget hodet litt og Justin slapp det stramme taket rundt meg. Jeg s p han. "I might be pregnant, Justin," hvisket jeg og lette etter en spesiell type reaksjon i ynene hans. Om jeg ville at han skulle vre glad eller stresset eller sint, klarte jeg ikke bestemme meg for. Jeg visste jo ikke selv hva jeg flte med dette.

Justin slapp taket han hadde rundt meg og lot begge armene henge ned p siden av han. Han s opp i taket og sukket. Jeg ble litt redd, s jeg slapp han og tok et steg tilbake. Justin dro begge hendene gjennom hret sitt og sukket enda en gang. "Justin?" spurte jeg forsiktig, men jeg stod fastfrosset ca en meter unna han. "Ahh, uuuh, hh..." Han s fortsatt opp i taket og han hadde begge hendene plassert p hodet. Han var stresset, eller sint. Jeg visste ikke, men jeg visste heller ikke om jeg ville finne ut av det. Justin gikk bort til senga og satte seg p kanten. Fortsatt like fastfrosset til stedet jeg stod p, s klarte jeg snu meg slik at jeg kunne se p han. "What do you mean "might"?" spurte Justin etter noen sekunders stillhet. Han flyttet blikket sitt til meg og ansiktsuttrykket hans var uleselig. "What I mean with "might"?!" gjentok jeg og krysset armene mens jeg tenkte; p hva det ante jeg ikke. "I'm late. I'm like a couple of weeks late and I'm never late," svarte jeg i halvveis panikk. "And when were you planning on telling me?" Justin var ikke sint og stemmen virket ikke skuffet. Hele han og alt han sa og gjorde var uleselig. Jeg ante ikke hva som gikk igjennom hodet hans.



"I talked to Camilla just a couple of days before I came here, and I like just thought of it when I was talking to her. I haven't exactly told anyone other than her, so she bought me a pregnancy test and now I don't know what to do," svarte jeg og det fltes ut som at jeg mtte forsvare meg. Og det klarte jeg ikke helt fle meg komfortabel med. "So you haven't even taken the home test yet?" spurte Justin. "No, hence the 'might be pregnant'," svarte jeg med hevet stemme. "So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet p hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin s ned p telefonen som n var i hnda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert p telefonen. Jeg klarte ikke bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke st. Beina mine fltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke bestemme meg. Jeg ble svimmel og trene meldte p nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken p gulvet jeg stod p og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hnda og prvde puste. Brystet snrte seg sammen og det tok ikke mange sekundene fr jeg satt p gulvet.


Innlegg av Christine Selnes


Postat av:

Meeeeeeeer

03.11.2014 @ 19:14
Postat av:

meeeeeer?m <3 herregud s spennende

03.11.2014 @ 19:22
Postat av: Camilla

meeeeeeeeeer

03.11.2014 @ 19:40
Postat av: Isabel

S utrolig spennende <3

03.11.2014 @ 19:46
Postat av:

meeer

03.11.2014 @ 19:56
Postat av:

Spenning

03.11.2014 @ 19:57
Postat av:

Omg. Omg

03.11.2014 @ 20:07
Postat av: Mari

! meeeeer!!

03.11.2014 @ 20:31
Postat av:

meer

03.11.2014 @ 20:35

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
https://blogsoft.no/trackback/ping/45720025