Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
03.11.2014 / 19:00 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 129

Hey loves! Informerer bare om at siste del av The Impossible sesong 1 kommer ut nøyaktig klokken 22.00 :) Enjoyyy!

 

Jeg fant fram en hettegenser fra Justin sitt skap og et par komfortable shorts fra kofferten min før jeg tok av meg skjørtet og genseren og la det på en stol inne på rommet. Jeg dro hettegenseren over hodet og tok på meg shortsen. Jeg tok en stor klipe og dro håret mitt bak i den før jeg så meg i speilet og sukket. Jeg var nødt til å fortelle Justin om det, eller var jeg det? Kanskje jeg bare kunne sjekke først og så finne ut om det var noe jeg burde fortelle han om. Camilla hadde jo nevnt noe om stress også, så det kunne jo være det. Den gnagende følelsen lot seg ikke slippe og jeg pustet godt inn og ut noen ganger. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


DN's POV

 

"Hey babe." Jeg skvatt og snudde meg rundt. Justin stod lent mot dørkarmen med begge hendene i bukselomma. Han så på meg med et hengivent smil. "You scared me," sa jeg og holdt en hånd på brystet. "I'm sorry," sa Justin og tok et par steg mot meg, hendene forstatt i buksa. "Are you okay?" Jeg snudde meg mot speilet og tok av vippene før jeg dro en hånd gjennom det øverste laget av håret. "Yeah.. Yeah, I'm good," svarte jeg og smilte til han. "You sure?" Justin tok tak i hofta mi og snudde meg mot han. Han la en hånd på halsen min og strøyk meg på kinnet med tommelen. "Yeah," hvisket jeg og så han rett inn i øynene. Han lente seg ned og kysset meg. 

 

 

Justin trakk seg plutselig bort og jeg åpnet øynen og så forvirret på han. "What?" spurte jeg halvkvalt. "You're crying, DN?!" Stemmen hans var full av bekymring og det var først da jeg skjønte at tårene faktisk rant. "No.. I'm just.. Happy," svarte jeg fort og tørket vekk tårene med genseren. Jeg smilte til han. "Really, I'm fine." Justin slapp ikke grepet han hadde på halsen min, og nå flyttet den andre hånda seg opp på andre siden. Han kysset meg i panna og trakk meg helt inntil han. "Babe, you have got to tell me what's wrong," mumlet han ned i håret mitt. Jeg hulket et par ganger og la begge armene mine rundt midja hans. Hodet mitt var godt plassert på brystet og begge armene hans var plassert rundt den øvre delen av ryggen min. "I.. There's.." hulket jeg og jeg klarte ikke helt å få fram ordene. Jeg beveget hodet litt og Justin slapp det stramme taket rundt meg. Jeg så på han. "I might be pregnant, Justin," hvisket jeg og lette etter en spesiell type reaksjon i øynene hans. Om jeg ville at han skulle være glad eller stresset eller sint, klarte jeg ikke å bestemme meg for. Jeg visste jo ikke selv hva jeg følte med dette. 

 

Justin slapp taket han hadde rundt meg og lot begge armene henge ned på siden av han. Han så opp i taket og sukket. Jeg ble litt redd, så jeg slapp han og tok et steg tilbake. Justin dro begge hendene gjennom håret sitt og sukket enda en gang. "Justin?" spurte jeg forsiktig, men jeg stod fastfrosset ca en meter unna han. "Ahh, uuuh, øøhh..." Han så fortsatt opp i taket og han hadde begge hendene plassert på hodet. Han var stresset, eller sint. Jeg visste ikke, men jeg visste heller ikke om jeg ville finne ut av det. Justin gikk bort til senga og satte seg på kanten. Fortsatt like fastfrosset til stedet jeg stod på, så klarte jeg å snu meg slik at jeg kunne se på han. "What do you mean "might"?" spurte Justin etter noen sekunders stillhet. Han flyttet blikket sitt til meg og ansiktsuttrykket hans var uleselig. "What I mean with "might"?!" gjentok jeg og krysset armene mens jeg tenkte; på hva det ante jeg ikke. "I'm late. I'm like a couple of weeks late and I'm never late," svarte jeg i halvveis panikk. "And when were you planning on telling me?" Justin var ikke sint og stemmen virket ikke skuffet. Hele han og alt han sa og gjorde var uleselig. Jeg ante ikke hva som gikk igjennom hodet hans.

 



 

"I talked to Camilla just a couple of days before I came here, and I like just thought of it when I was talking to her. I haven't exactly told anyone other than her, so she bought me a pregnancy test and now I don't know what to do," svarte jeg og det føltes ut som at jeg måtte forsvare meg. Og det klarte jeg ikke helt å føle meg komfortabel med. "So you haven't even taken the home test yet?" spurte Justin. "No, hence the 'might be pregnant'," svarte jeg med hevet stemme. "So take it," sa han strengt. "It should be taken in the morning," forklarte jeg. "Why?" Jeg ristet på hodet. "Because.. I don't know.. That's when it's the most accurate." Justin så ned på telefonen som nå var i hånda hans. "Okay, so in the morning, you'll take the test," svarte han og ble helt stille og fokusert på telefonen. Jeg klarte ikke å bevege meg helt enda, men jeg klarte heller nesten ikke å stå. Beina mine føltes som gele eller at kroppen svevde, jeg klarte ikke å bestemme meg. Jeg ble svimmel og tårene meldte på nytt sin ankomst. Jeg rev meg fra den flekken på gulvet jeg stod på og tok et steg mot en kommode like bak meg. Jeg tok tak i den med en ene hånda og prøvde å puste. Brystet snørte seg sammen og det tok ikke mange sekundene før jeg satt på gulvet.

 


 

Innlegg av Christine Selnes


Postat av:

Meeeeeeeer

03.11.2014 @ 19:14
Postat av:

meeeeeer?m <3 herregud såå spennende

03.11.2014 @ 19:22
Postat av: Camilla

meeeeeeeeeer

03.11.2014 @ 19:40
Postat av: Isabel

Så utrolig spennende <3

03.11.2014 @ 19:46
Postat av:

meeer

03.11.2014 @ 19:56
Postat av:

Spenning

03.11.2014 @ 19:57
Postat av:

Omg. Omg

03.11.2014 @ 20:07
Postat av: Mari

Ææææ! meeeeer!!

03.11.2014 @ 20:31
Postat av:

meer

03.11.2014 @ 20:35

    Namn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45720025