hits
Welcome to the biggest Justin Bieber fansite in Norway, since 7th april 2011. Made by Rano Akbar, Katrine Aasland, Esin Ciftci, Sandra Andersen & Rikke Ingebretsen.
Follow on Bloglovin
28.08.2014 / 22:25 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 27

Til info: Jeg skal vre hovedleder p et AFS-arrangement i helgen, s jeg kan ikke love deler hverken fredag, lrdag eller sndag. Men jeg skal prve s godt jeg overhodet kan skrive noen deler - men jeg lover ingenting. Hper dere fr en god helg uansett :) Og ja, hele delen er norsk!

Jeg slapp telefonen ned p sengen. "Sarah. Du vet like godt som meg hvilke nyheter som er kommet ut og du vet like godt som meg at Justin var p Twitter. Alt han ikke har gjort i dag var svare meg," sa jeg s hyt at det kunne feiltolkes som roping. "Okey, serist. Du trenger virkelig ikke ta dette utover meg, DN. Jeg prver hjelpe deg i en situasjon jeg absolutt aldri har vrt borti. Du vet like godt som meg at jeg er veldig glad p dine vegne at du har ftt oppleve noe s stort, men du trenger ikke bli en diva fordeom," svarte hun like skarpt tilbake.


Jeg ble paff. Mlls. Jeg ville jo ikke hres ut som en diva. Jeg var bare frustrert, irritert og litt sint. Ikke ndvendigvis p Sarah, men p situasjonen. Noen trer formet seg i ynene mine, s jeg s fort ned. "Unnskyld, Sarah. Det er bare s rart liksom. Jeg gruer meg til skolen i morgen tidlig. De skriver ting om meg p nettet. Og.." Jeg pustet godt inn, men trene bare fortsatte forme seg. "Justin.. Svarer ikke.. Han ignorerer.. Meg," hulket jeg. "H-hva skal je-jeg gjre?" Jeg s opp p Sarah som n ogs hadde trer i ynene sine. Hun hoppet litt nrmere meg og gav meg en klem - uten si noe. Vi satt snn en liten stund og jeg bare grt. "Det kommer til ordne seg, DN," sa Sarah etter en stund. "Jeg er her. Familien er her. Og drit i Justin. Hvis han gjr noe snn og s er han ikke der nr det str p som verst. Sorry for si det.. Men da er han ikke verdt det. Du fortjener bedre." Jeg smilte, men det var ikke et ordentlig smil. Det var mer et takknemlig smil.

Lolo | via Facebook

Sarah og jeg ble sittende snakke om alt det andre som skjedde i Kina. Hun fylte meg ogs inn p hva som hadde skjedd hjemme. Plutselig kommer mamma inn p rommet. Hun har et alvorlig uttrykk og det virker som at hun ikke helt vet hva hun skal si eller hvordan hun skal starte det hun skal si. "Hva er det, mamma?" spurte jeg og s nervst p henne. "Sarah m g hjem n. Du m komme ned p kjkkenet. Pappa og jeg skal snakke med deg," sa hun alvorlig, men hun brt aldri yekontakten med meg. Jeg snudde meg bort fra henne og s rett p Sarah. Hun bare nikket, tok med seg telefonen og forlot rommet. Jeg sukket fr jeg reiste meg og fulgte etter mamma ned trappen og inn p kjkkenet. Pappa satt allerede ved kjkkenbordet. Og la meg bare si - kjkkenet s ut som et krigsomrde. Papirer, datamaskiner, glass, fat - det var ingenting som var i orden. Mamma var et ordensmenneske. Hun likte ryddighet. Pappa s sliten ut og det gjorde forsvidt mamma ogs.

Jeg satte meg ned p en av stolene, og dro knrne helt opp under haka mens jeg holdt rundt fttene mine med hendene. Mamma satte seg ned ved den ene dataen, klikket litt rundt og s p pappa. "Hva er det som skjer?" spurte jeg, men jeg prvde ikke vise noen flelser. Mamma sukket og tok en slurk vann. Hun la albuene p bordet og hvilte hodet i hendene sine. Pappa lente seg bak i stolen, krysset hendene og s p mamma. Jeg visste at de diskuterte seg i mellom om hvem som skulle starte. Diskusjonen var stille, men jeg s det i blikkene deres. Pappa ristet p hodet og s p meg. "Han der manageren til Justin ringte oss like etter du kom hjem i dag," sa han, tydelig irritert. "Han der Skuter-fyrn." Jeg sa ingenting. Jeg var redd for si noe. Og jeg visste p mten pappa snakket p at dette var ikke tiden for rette p han. "Jeg snakket ogs med Allison," skyt mamma inn og s meg rett inn i ynene. "Det som skjedde i Shanghai, DN.." Mamma stoppet, og jeg kunne se at hun letet etter ord. "Du er overalt, DN," fortsatte pappa. "Vi er blitt nedringt av media i hele dag." Jeg skiftet blikket mitt mellom mamma og pappa, fokuserte p den som snakket. "Scooter og Allison forklarte at dette dessverre er normalt. Eller i alle fall i en slik verden," sa mamma og s p pappa som en hint om at han skulle fortsette. "Det dere gjorde har skapt store reaksjoner, DN. Du fr alts ikke lov snakke med noen om det som skjedde. Scooter og Allison vil at vi skal la det hele d ut." Jeg gapte. Mpte. En nervs, drlig flelse startet i magen og spredte seg igjennom hele kroppen min. Jeg ble kvalm og tusen tanker svirret i hodet mitt. "Hva mener du? Skal jeg bare glemme alt som har skjedd?" Jeg s p mamma og pappa med store yne. "Helst," sa pappa ddsalvorlig, men han fikk fort et stygt blikk fra mamma. "Selvflgelig ikke. Men vi m vite hva som skjedde," svarte mamma med medlidenhet i stemmen. Jeg sukket. Klumpen formet seg i halsen. Jeg satte meg opp og la albuene p bordet.

Untitled

"Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg var jo sammen med Justin dagen fr. Vi hadde det fantastisk. Han kjpte meg klr, tok meg med p restaurant der det kun var vi to og s sang han til meg," sa jeg drmmende og jeg fikk et smil fra mamma. "Dere vet jo at jeg er en Belieber, og det har jo egentlig alltid vrt drmmen min. Men den dagen s fikk jeg liksom innblikk i livet hans p en helt annen mte. Jeg s han i et annet lys. Jeg ble glad, nysgjerrig og jeg liker han skikkelig godt." Mamma smilte til meg enda en gang, og jeg kunne faktisk sverge p at jeg s noen trer i ynene hennes. "Jeg skjnner hvordan du fler det," svarte mamma etter en stund. "Jeg vet ikke hva som kommer til skje n, men det beste vi gjr er overlate det hele til de menneskene som har vrt oppi det fr. Vi m la nyheten d ut." Jeg nikket rolig, klumpen i halsen vokste og trene begynte forme seg i ynene igjen. Magen knt seg og jeg fikk en intens smerte i brystet. "Jeg savner han, mamma," sa jeg halvkvalt. Hun reiste seg fort opp og kom bort og gav meg en klem mens hun strk meg over hret. "Alt kommer til ordne seg, lille venn," sa hun og kysset meg p hodet. "Du kan f vre hjemme fra skolen i morgen om du vil." Jeg grt enda, men klarte riste p hodet. "Nei," hvisket jeg. "Justin mener at man skal alltid st med hodet hyt, og det skal jeg gjre n ogs." Mamma kysset meg enda en gang p hodet. "Okei. Hvis det er det du vil, lille venn," sa hun. "Men jeg kjrer og henter deg," skt pappa inn. Jeg begynte le mens jeg trket trene. "Okei, deal," svarte jeg.

HOOR ♥ | via Tumblr

Senere den kvelden, kom Camilla hjem fra trening. Ikke at jeg helt skjnte hvorfor hun var trente nr vi nesten ikke hadde sovet de to siste dagene. Hun satt p rommet sitt og holdt p med noe p iPaden sin, s jeg tenkte at jeg skulle snakke litt med henne. Jeg banket p dra hennes og gikk inn. "Hei," sa hun kaldt og gav meg et raskt blikk. "Hva skjer?" spurte jeg forsiktig og satte meg ned p enden av senga hennes. "Ikke s mye," svarte hun kort. Jeg s meg rundt p rommet og prvde komme p noe si - det rette si. "Hva vil du?" Camilla s fortsatt ikke p meg, men tonen hennes var streng, sint. Jeg sukket. "Hva er det som skjer? Du har vrt s kald siden Shanghai," sa jeg, men skjnte at det kanskje ikke var helt riktige framgangsmte. Camilla hatet bli "angrepet". Hun s opp p meg, ynene hennes irriterte. "Hva mener du?" spurte hun skarpt. "Nei.. Eh.. Det jeg mener er at.. hh, jeg vet ikke," sa jeg og ristet p hodet. "Du nrmest dro meg bort fra Justin." Camilla ristet p hodet. "Hva mener du jeg skulle gjre? La deg st kline med han, mens flyet gikk i fra oss?" Jeg pnet munnen min for svare, men jeg visste ikke hva jeg skulle si. Det ble stille noen minutter. Jeg visste hva jeg ville sprre om, men jeg visste ikke hvordan.

casual living

"Kristoffer har vrt urto," sa hun plutselig. Grtkvalt. Jeg s p henne. "Hva mener du?" spurte jeg overrasket. Kristoffer var kjresten hennes. De hadde vrt sammen i sikkert fire r n, og han var verdens kuleste - vel.. Helt til Camilla sa dette da. "Han hadde.. V-vrt p fest f-orrige helg.. Og.. Ja.." Hun pustet hardt ut og inn fr hun s p meg med trer rennende. "Jeg fikk vite det nr du var ute med Justin." Jeg mpte.. Dette var altfor mye p en dag. Oh my Bieber.. Hva skulle jeg si eller gjre? "Men Camilla da.. Du skulle jo sagt noe," sa jeg stille. "H-hva skulle jeg l-l-liksom si?" sa hun hyt. "Hei, hvordan var dagen din med Justin? h, s bra. By the way, Kristoffer er en drittsekk?" Oppgittheten var klar i stemmen hennes, og jeg ble med en gang veldig lei meg. Jeg hadde lyst til grte selv. "Du skulle i alle fall sagt noe. Jeg trodde du var.. Sjalu eller noe," sa jeg fort og s ned p hendene mine. Camilla lo litt.

"Jeg var veldig glad p dine vegne," sa hun og la hnden sin p min. "Skulle jeg nske at jeg var med Justin og at jeg fikk oppleve det som du fikk oppleve?" Jeg s opp p henne. "Selvflgelig, DN. Jeg kan jo ikke vre en belieber og s har jeg aldri nsket f kunne henge med han en hel dag. For ikke snakke om det som skjedde p flyplassen, liksom." Hun smilte til meg gjennom trene som fortsatt l i ynene hennes. "Men det var mest tungt for meg hre p hvor fantastisk Justin hadde vrt med deg, og s hadde Kristoffer, som jeg har kjent s ufattelig lenge, vrt utro mot meg," forklarte hun. "Og Justin kjenner deg jo ikke slik som Kristoffer gjr med meg." Jeg smilte, selv om trene hadde begynt forme seg i ynene mine ogs. "Men DN. Jeg er veldig glad p dine vegne, det m du skjnne. Men det var tungt se p dere to p flyplassen," forsatte hun og s ned. "Det ble for nrt, for tidlig." Jeg hoppet nrmere henne og slang armene rundt nakken hennes. Da begynte hun grte skikkelig. For andre gang den dagen, ble jeg sittende i stillhet mens jeg klemte noen. Det var visst en av de dagene. En av de dagene der handlingene sa mer enn noen ord noen gang kunne ha gjort.

Best friend ❤️❤️

"Har du snakket med han da?" Jeg slapp Camilla og s henne rett inn i ynene. Hun s fort ned og trket noen trer fr hun s opp p meg igjen. "Nei. Han har ringt i dag, men jeg klarte liksom ikke svare han," sa hun. "Hva skal jeg liksom si til han?" Jeg ristet rolig p hodet. "Jeg aner ikke. Justin svarer ikke akkurat meg, s jeg vet egentlig ikke hva vi skal gjre med de guttene," svarte jeg og lo litt. "Drittsekker hele gjengen," sa Camilla med en ironisk latter. "De burde vrt sltt noen ganger, tror jeg." Det ble stille igjen. Begge to var opptatt med sine egne tanker, men samtidig tror jeg vi begge var enige. "Du burde nok snakke med han, Camilla," sa jeg. "Jeg burde det, men jeg er ikke klar enda. Jeg kommer bare til kjefte p han og jeg vet ikke om jeg er sterk nok," svarte hun fort. "Never say never," svarte jeg med et smil og jeg fikk et smil tilbake. "Word. Hadde ikke Justin ogs vrt en drittsekk, s skulle jeg sagt at han hadde rett," sa hun med et lurt smil. "De guttene alts. Burde vrt sltt herifra til mnen," sa jeg og smilte tilbake. "Kan ikke vi se en film eller noe? Bare ligge i senga og slve?" Camilla s p meg med hpefulle yne. "God ide. Skal jeg hente dyna og s ligger vi bare her inne?" svarte jeg og pekte i retning av dren. Hun nikket. "Hvilken film?" spurte jeg like fr jeg reiste meg. "Der noen dr. Texas Chainsaw Massacre eller noe," svarte Camilla bestemt. Jeg bare lo som svar. Mennesker som dr. Lurt. Ingen sippehistorie. Bare meg og Camilla og en mengde mennesker som kjemper for livet. Hres ut som en bra kveld for min del.

horror movies ♡♡



Hva tenker dere?


Postat av: Meg :)

Meeer :D du er kjempeflink skrive :D

28.08.2014 @ 22:55
Postat av: biebnorway

Mere

28.08.2014 @ 23:52
URL: http://Biebnorway.blogg.no
Postat av: Marita

Meeeer!:) du er kjempe flink :)

29.08.2014 @ 08:27
Postat av: eline

mer! :D

29.08.2014 @ 09:59
Postat av: Nora

Meeeer!!

29.08.2014 @ 13:59
Postat av:

mer

29.08.2014 @ 18:21
Postat av:

ha litt mer blandet med bde *DN* og Justin sin synsvinkel!!

29.08.2014 @ 18:22
Postat av: Aina

mer!:DDD

01.09.2014 @ 19:21

    Namn:
    Kom ihg mig?

    E-postadress: (publiceras ej)

    URL/Bloggadress:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
https://blogsoft.no/trackback/ping/45482489