JDBNORWAY

Det kommer bare EN sesong ut av denne historien, skal begynne på en ny en allerede rundt om på tirsdag. Må bare få opp ideene mine først!

Hør på denne ;)

''Hey *dittnavn*, hvor skal du? Det der er utgangen'' sa Scooter kjapt. Jeg snudde meg for å se på Scooter. Justin sto nå med flere jenter rundt seg, som var beliebers som hadde fått backstage. Han var så flink med dem, og jeg var utrolig glad på alle de søte belieberne sine vegne som sto der. Jeg hevet stemmen litt da jeg svare Scooter med vilje. ''Jeg vet det er utgangen, det er meningen. Jeg går hjem'' sa jeg og smilte. Scooter så på meg med et rart ansiktsuttrykk, før jeg snudde meg mot utgangen igjen. Nå tok jeg sakte skritt ut i gangen, bare fordi Justin ikke så meg. Det verste var at han ikke fulgte etter meg igjen. Kanskje jeg bare skulle holdt kjeft istedenfor å si noe.. I det samme jeg tenkte det, hørte jeg en dør bak meg åpne. 
______________

Jeg snudde meg brått og fikk øye på Alfredo som sto der og så på meg beskymret. ''Hey, hvor skal du?'' spurte han hviskende og jeg kjente hjertet mitt dunket fortere. Nei jeg hadde ikke følelser for Alfredo, han var bare i vennesonen akkurat nå. Det var Justin jeg var interessert i, og det var han som gikk inn på meg. ''Hjem tenker jeg.. Skal opp tidlig imorgen skjønner du, vi flytter herifra'' sa jeg og så meg rundt om i den trange gangen. Helt stille, kun oss to og lyden av ekko som fulgte etter. ''Er du sikker på du ikke vil være igjen her? Hva skjedde da du fortalte Justin det?'' spurte han og tok sakte skritt mot meg, og jeg kunne høre lydene av skrittene komme nærmere meg samtidig som han ga meg et flott smil. ''Han virker care.. Eller han er care nå tror jeg! Men det jeg ikke skjønner, er at-''

''-At hva?'' spurte Alfredo da jeg hadde stoppet opp å snakke. Jeg så opp på han, nå sto han litt nærmere meg. ''At jeg.. At han.. Nei han virket ikke care etter jeg fortalte han. Det var som om han kjente seg igjen den samme kvelden jeg fortalte han alt dette for noen uker siden. Som om det påvirket han veldig eller noe sånt, nei jeg er usikker.. Alfredo hva skal jeg gjøre?'' sa jeg gråtende og gikk mot Alfredo. Jeg lente hodet mitt inntil Alfredo sitt bryst mens tårene mine fosset nedover. Alt var så vanskelig egentlig. ''Så så, det går bra vennen min'' hvisket Alfredo og strøk meg i håret, veldig trøstende og heldigvis bare vennskapelig. Jeg ble stående sånn en liten stund mens hodet mitt verket. ''Det skal ikke være lett, kjærlighet er ikke lett'' sa Alfredo lavt. 

''No shit da'' sa jeg og fniste litt, selv om jeg snufset i samme sleng. ''Men det er noe syke greier som har skjedd med deg må jeg si. Gi Justin tid-'' ''-Jeg kan ikke, Alfredo.. Jeg flytter til Atlanta nå! Gudene vet hvor dere skal etter Norge'' sa jeg lavt. ''Vi skal bare til Los Angeles nå, også hjem igjen. Believe tour pause, før vi begynner igjen om tre uker, og blir vekke i to uker'' sa Alfredo kjapt. Jeg så opp på han. ''Jaja.. Men hvis Justin ikke har planer om å snakke med meg, og bare ignorere meg, er det best jeg går nå. Jeg selv begynner å bli litt småtrøtt'' mumlet jeg. ''Kom igjen da! Konserten er ikke halvveis engang'' insisterte Alfredo. ''Jeg-'' men mer rakk jeg ikke si før døren lukket seg opp igjen, og denne gangen sto en helkledd Justin der ved døren, med et beskymret uttrykk. ''Jeg tror jeg lar dere to være alene''mumlet Alfredo og tok kjappe skritt ut av gangen.

Hva tror du skjer? :-)) 

-Rano