16.09.2014 / 12:36 / Instagram

Justin via Instagram

Heihei søte dere,

 

i helgen (eller i det siste) så har Justin vært i New York på New York Fashion Week, i Los Angeles på høring, i Las Vegas på Floyd Mayweather sin boksingkamp og så feiret dem Ryan Butler sin bursdag. Justin har vært litt aktiv på Instagram i denne tiden, så da legger jeg ut de siste bildene fra der.

 

 

 justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: At the @HardRockHotelLV pool before heading over to see the Champ @floydmayweather (via @shots)

  

justinbieber: *ingen tekst* 

 

justinbieber: Painted my shoes it was fun

 

justinbieber: Stand for something

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

 

ashguin: The happiest I?ve seen him in a while..#goodcompany #heloveshisfriends #happy20thbabe🎂🙊

 

Det siste bildet var lagt ut på Twitter av Ashley, kjæresten til Ryan Butler. 

 

 

Innlegg av Christine Selnes

16.09.2014 / 10:59 / Blogg

Dager, ikke måneder

God morgen, Beliebere!

 

Justin tweeted dette klokken kvart på 10 i dag.

 

 

Og Scooter la ut et bilde via Fahlo av Justin og Cody. 

 

 

Så leste jeg en nyhetsartikkel på Inquistr.com der "Michigan radiostation 97.5 Now FM" har sagt at musikken til Justin og Cody kommer ut i løpet av dager, ikke måneder. DJ Josh Strickland hadde fått hørt noen av sangene som Justin og Cody hadde spilt inn sammen, og han trodde faktisk ikke at han hørte på Justin før noen faktisk fortalte han det. Josh fortsetter med å si at dette er et helt nytt spektrum både vokalsk og musikalsk fra både Cody og Justin, og at det er ingen som blir å tro at det er "the Beebs" de hører på. 

 

Da kan vi tenke oss at når Justin og Cody har hatt en photoshoot, så kan det hende at det er for det nye albumet eller kanskje bare for en singel i alle fall. Jeg hoppet i alle fall i stolen når jeg så det. Dette er så spennende!

 

Hva tenker dere? Tror dere vi får ny musikk før oktober, kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes

15.09.2014 / 12:27 / Blogg

Nytt bilde av Jelena

Heihei!

 

I dag har selveste Ryan Butler bursdag og han er nå 20 år. Så gratulerer med dagen til han! For noen minutter siden kom det ut et nytt bilde, som da er av Justin og Selena sammen i Malibu i går.

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

14.09.2014 / 11:43 / Blogg

Nye bilder fra 12.09

Hei!

 

Igår kom det veldig mange bilder av Justin ut, hvor han var å kjøpte juice på "Shred Juice" i Los Angeles, og på de fleste bildene snakker han i telefonen - lurer på hvem han snakker med? Hollywood Life har skrevet at Justin har bekreftet at han dater Selena Gomez, håper virkelig ikke de knuser hverandres hjerter nok en gang. Her er bildene:

 

 




 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

13.09.2014 / 20:39 / Blogg

The Biebs i Las Vegas

Heihei!

 

Og god lørdag kveld til dere alle sammen. I går var Justin og festet i Las Vegas, med bla King Bach. Bildene er litt rotete men jeg tror iallefall alle er fra samme kveld. Også må vi selvfølgelig ha et minutts stillhet for håret til Justin, back to the 2011♥♥♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

12.09.2014 / 21:29 / Historie: The Impossible

The Impossible - Idemyldring

Heihei søte "The Impossible"-lesere ♥

 

 

 

Tusen hjertelig takk for alle de fantastiske kommentarene og jeg kunne ønske jeg allerede hadde skrevet tre nye deler til dere - kun fordi dere fortjener det ♥

 

Nå har jo du og Justin blitt kjærester. Wiii - go you! Men det er også der jeg ikke helt vet hvor jeg skal fortsette. Jeg har skrevet noe fra før, men jeg vet ikke helt om jeg vil gå den veien. Så hvis ikke dere vil at jeg bare skal avslutte, så må dere gi meg ideer - masse ideer.

 

Planen er jo at DN skal dra hjem siden hun går på skolen. Men hva skal skje etter det? Skriv i kommentarfeltet og gi meg ideer. 

 

Jeg ønsker dere en god helg. Tilbring den med familie og venner :)

 

Innlegg av Christine Selnes

 

12.09.2014 / 16:57 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 64

Hey loves! Det ble dessverre bare en del i går, og det var fordi det skjedde så utrolig mye hele dagen. Dere var uansett kjempeflinke til å kommentere og flere av dere spurte brae spørsmål - som jeg faktisk har notert ned og skal se på dem når jeg skriver videre :) Kanskje noen av dere får svar på kommentarene deres i løpet av morgendagen! Uansett - GOD HELG og kos dere med den nye delen!

 

Jeg åpnet døra til soverommet, og så lysene, rosebladene. Jeg hørte DN gispe, og jeg skjønte at hun var overrasket. Jeg sukket, mest innvendig. Jeg hadde nemlig glemt dette. Jeg hadde jo ikke planlagt å ikke kunne forklare DN alt. Jeg skulle jo fikse det med henne, og nå visste jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Jeg ville bare ikke miste henne, men jeg klarte ikke å sette ord på noe som helst. Jeg tok noen steg inn i rommet, stakk hånda i lomma og kjente eska som lå der. Jeg ristet fort på hodet. Jeg overrasket nok meg selv mer enn jeg gjorde med DN i dag. Jeg trakk pusten før jeg snudde meg og så på henne. Hun hadde hånda foran munnen og øynene hennes var store. Verst av alt var vel at de var rettet mot meg.

 


 

Justin's POV

 

Jeg stakk hånda i lomma og kjente på eska som lå der. Jeg kremtet før jeg tok et steg mot henne. Hun sa ingenting, men jeg så at det var tårer i øynene hennes. Hun pustet tungt og jeg visste ikke helt om hun gråt fordi hun var lei seg eller om hun var glad. Jeg tok tak i den ledige hånda og smilte svakt. "DN. Baby," begynte jeg nervøst. "As you can see.. I didn't exactly plan on not being able to explain to you what really happened that night. I planned on just explaining everything the minute I saw you, then we could have this romantic evening, ending it in bed watching a movie or something." Jeg lo nervøst og så ned på hånda som jeg holdt. "Selena came to the party, not knowing you were there. I have been talking to her, but before you freak out.." Jeg så henne rett inn i øynene. "She's my friend. I talked to her that night for about an hour.."

 

 

 

DN's POV

 

Jeg fulgte med på hvert ord han sa. Magen gjorde så mange rare vendinger at jeg var kvalm. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt holdt hånda foran munnen var at jeg rett og slett var redd for å kaste opp. Bare det at han sa navnet til Selena fikk meg til å ha lyst å bryte sammen, og kunstpausen han nå hadde gjorde at jeg hadde lyst å brase ut i gråt. "Well, we never once talked about her and I. All we talked about was you, DN." Øynene hans glitret mot meg, og selv om det burde vært noe som gjorde meg roligere, så hjalp det ikke. Jeg tror faktisk jeg også holdt pusten på det tidspunktet. "She even yelled at me for saying that you weren't my girlfriend to that reporter." Jeg trakk hånda som Justin holdt til meg. Jeg hadde helt glemt av det. Og nå trengte jeg begge hendene mine for å tørke tårene som hadde sluppet fri. Justin så bekymringsfullt på meg, men bestemte seg for å fortsette.

 

 



"She told me to fix this. So that's what I'm doing right now." Han tvang hendene mine tilbake til sine og dro meg litt nærmere han. Han slapp den ene hånda mi for å tørke bort noen av tårene som falt. Jeg så han rett inn i øynene og da begynte han å smile. "I love you, DN," sa han og da slapp jeg ut pusten fort og så ned. Han løftet opp hodet mitt igjen med fingeren sin og smilte nok en gang. "I love everything about you and I want to be with you." Justin stakk den ene hånda i bukselomma og jeg fulgte med på armen hans før jeg så opp på han. "And the next time someone asks me if you're my girlfriend.. I want to say yes." Han trakk hånda ut av bukselomma og en hvit boks kom til syne. Jeg mistet pusten i noen sekunder, før nervøsiteten slo inn igjen. Han slapp den andre hånda mi og åpnet eska. Et nydelig smykke i sølv med hans og mine initaler lå i eska. "Will you please do me the honor of just being my girlfriend?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "I thought you'd never ask," sa jeg gråtkvalt. "I love you too, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen.

 

Wiii!! Endelig!

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

Jeg stakk hånda i lomma og kjente på eska som lå der. Jeg kremtet før jeg tok et steg mot henne. Hun sa ingenting, men jeg så at det var tårer i øynene hennes. Hun pustet tungt og jeg visste ikke helt om hun gråt fordi hun var lei seg eller om hun var glad. Jeg tok tak i den ledige hånda og smilte svakt. "DN. Baby," begynte jeg nervøst. "Som du kanskje skjønner... Jeg planla egentlig ikke at jeg ikke skulle klare å forklare hva som skjedde den natten. Jeg planla å fortelle alt det sekundet jeg så deg, og så kunne vi ha en romantisk kveld, som endte med at vi lå i sengen og så på film eller noe." Jeg lo nervøst og så ned på hånda som jeg holdt. "Selena kom til festen, uten å vite at du var der. Jeg har snakket med henne en del, men før du friker ut.." Jeg så henne rett inn i øynene. "Hun er venninnen min. Jeg snakket med henne den kvelden i rundt en time.."

 

DN's POV

 

Jeg fulgte med på hvert ord han sa. Magen gjorde så mange rare vendinger at jeg var kvalm. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt holdt hånda foran munnen var at jeg rett og slett var redd for å kaste opp. Bare det at han sa navnet til Selena fikk meg til å ha lyst å bryte sammen, og kunstpausen han nå hadde gjorde at jeg hadde lyst å brase ut i gråt. "Vi snakket aldri om henne og meg. Alt vi snakket om var deg, DN." Øynene hans glitret mot meg, og selv om det burde vært noe som gjorde meg roligere, så hjalp det ikke. Jeg tror faktisk jeg også holdt pusten på det tidspunktet. "Hun kjeftet til og med på meg for at jeg hadde sagt at du ikke var kjæresten min når den reporteren spurte" Jeg trakk hånda som Justin holdt til meg. Jeg hadde helt glemt av det. Og nå trengte jeg begge hendene mine for å tørke tårene som hadde sluppet fri. Justin så bekymringsfullt på meg, men bestemte seg for å fortsette.

 

"Hun sa at jeg måtte fikse dette. Så det er det jeg gjør akkurat nå." Han tvang hendene mine tilbake til sine og dro meg litt nærmere han. Han slapp den ene hånda mi for å tørke bort noen av tårene som falt. Jeg så han rett inn i øynene og da begynte han å smile. "Jeg elsker deg, DN," sa han og da slapp jeg ut pusten fort og så ned. Han løftet opp hodet mitt igjen med fingeren sin og smilte nok en gang. "Jeg elsker alt ved deg og jeg vil være sammen med deg." Justin stakk den ene hånda i bukselomma og jeg fulgte med på armen hans før jeg så opp på han. "Og neste gang noen spør om du er kjæresten min.. Så vil jeg kunne svare ja." Han trakk hånda ut av bukselomma og en hvit boks kom til syne. Jeg mistet pusten i noen sekunder, før nervøsiteten slo inn igjen. Han slapp den andre hånda mi og åpnet eska. Et nydelig smykke i sølv med hans og mine initaler lå i eska. "Kan du være så snill å bare være kjæresten min?" Jeg ristet på hodet med et stort smil om munnen. Jeg så på han og han smilte også, håp i øyenene hans. "Jeg trodde du aldri kom til å spørre," sa jeg gråtkvalt. "Jeg elsker deg også, Justin." Han lente seg inntil meg og kysset meg med så mye lidenskap at det føltes ut som at brystet mitt skulle sprenges av glede. Det varte i noen sekunder før han trakk seg tilbake, tok smykket ut av esken og gjorde tegn til at jeg skulle snu meg. Han plasserte smykket rundt halsen min, og så spant han meg tilbake til han igjen før han krasjet leppene sine i mine. Vi bevegde oss sakte men sikkert bort til sengen. Vi holdt på å snuble i kjolen et par ganger, så den ble fort revet av. Dressjakken og skjorta til Justin ble revet av før kjolen, og før vi visste ordet av det lå vi på sengen.

 


 

Wiii!! Endelig!

 

 

Innlegg av Christine Selnes

12.09.2014 / 15:40 / Lesernes Uke

Leserne på Instagram

Heihei skjønne lesere :)

 

Lesernes uke ble litt bortglemt midt inne i alt mulig annet, men det var flere som hadde lagt igjen instagramen sin. Jeg har fulgt alle, men jeg husker ikke hvem av dere som hadde lukket profil og så visste jeg ikke om det gikk greit at jeg la ut bilde av dere. Dermed har hver og en av dere fått "tildelt" et Instagrambilde av Justin. 

 

Klikk på bildet for å komme inn på Instagram-kontoen deres!

 











 

Tusen hjertelig takk for at dere klikker dere inn på JDBNorway. Og det er kjempekoselig å følge dere på Instagram :)

 

Hvis du vil ha shoutout eller en blogganbefaling, kan du legge igjen en kommentar HER.

 

Innlegg av Christine Selnes

11.09.2014 / 20:08 / Throwback

#TBT - Justin og Jaxon

Hei!

 

Nå får dere noen bilder av Justin og Jaxon siden dere fikk av Justin og Jaxmyn i forrige #TBT-innlegg:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

 

 

11.09.2014 / 18:43 / Blogg

Justin med fans

I går når Justin var i NYC, så møtte mange fans han, og under nå kan du se noen av bildene de fikk med han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

11.09.2014 / 17:17 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 63

Hey loves! Jeg smilte som en liten kid på julaften når jeg leste igjennom kommentarene deres på siste del. Jeg skjønner jo at jeg fikk det til, haha! Jeg vil bare informere om at mamma er kommet på besøk i dag, så jeg kan ikke love mer enn en del i dag. Hun drar halv 8, så hvis dere er flinke å kommentere, så skal jeg se om jeg ikke får tid å skrive enda en del. Kos dere med denne delen så lenge :) Oh, btw - kun "engelsk del", da det kun er noen få (repeterte) setninger med engelsk.

 

Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "I was one of those Beliebers who really hoped you and Selena would work things out. It broke my heart when you broke up. But as I'm sitting here, my heart tells me that I can't handle the way it will break, if you tell me you want to go back to Selena. I'm scared to death of losing you. Losing you to her." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 


 

 DN's POV

 

"I'm sorry." Justin holdt en hånd på hvert kinn, og så meg rett inn i øynene. Jeg blunket unna noen tårer, mens jeg ristet rolig på hodet. Han kysset meg igjen, og flyttet begge armene ned rundt midjen min. Jeg la armene mine rundt nakken hans, og holdt fast. Jeg ville ikke slippe. Justin trakk seg bort etter noen sekunder, før han strammet grepet rundt midjen min og løftet meg opp. Han begravde ansiktet i halsen min, mens tårene mine fortsatte. "I'm sorry", mumlet han. Jeg strammet grepet rundt halsen hans og snufset. "I know," hvisket jeg tilbake. Vi ble stående sånn en liten stund. ingen av oss hadde lyst til å slippe taket.

 

 

 

Justin løsnet grepet etter noen minutter, og da løsnet jeg også grepet. Jeg plasserte begge hendene på brystet hans, mens han dro en hånd over ansiktet sitt igjen. "Can we just go inside?" spurte han plutselig og så på meg. Jeg nikket, og så forståelsesfullt på han. Justin tok tak i den ene hånden min og leide meg opp trappen, inn i huset og opp på soverommet hans. Jeg sa ingenting og jeg gjorde ingen tegn på at vi skulle gå noen andre steder. Når vi kom inn på soverommet, gispet jeg. Det var roserblader på gulvet som ledet til senga, noen falske stearinlys var plassert rundt om i rommet for å skape en romantisk effekt og på senga var det flere roseblader som formet seg som et hjerte. Jeg slapp hånda til Justin og ble stående fastfryst i døråpningen. Justin gikk rolig inn før han snudde seg og så på meg.

 

Justin's POV

Jeg prøvde å roe meg mens jeg holdt rundt DN. Klumpen i halsen var stor og tårene samlet seg fort opp i øynene mine. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, og jeg klarte ikke å forklare noe til DN heller. Hvordan kunne jeg egentlig forklare det som skjedde den kvelden? Uansett om jeg kom tilbake og ba Selena om å dra, kom hun noen gang til å tilgi meg for det? Jeg ødela kvelden som liksom skulle være vår. Jeg løsnet grepet og tørket noen tårer. "Can we just go inside?" sa jeg og så på henne. Hun nikket og så på meg. Blikket hennes var full av bekymring, kanskje forståelse. Jeg visste ikke. Jeg ville bare ikke være ute her mer. Jeg tok hånden hennes, og gav et stille tegn til servitøren som stod gjemt noen meter fra bordet. Jeg kunne se at han og den andre servitøren begynne å romstere bak oss før vi gikk inn døren. Jeg så meg fort rundt i stua, selv om jeg fortsatt gikk målbevisst mot trappa som ledet til andreetasjen. DN fulgte mine fotspor, uten å si et ord.

 



Jeg åpnet døra til soverommet, og så lysene, rosebladene. Jeg hørte DN gispe, og jeg skjønte at hun var overrasket. Jeg sukket, mest innvendig. Jeg hadde nemlig glemt dette. Jeg hadde jo ikke planlagt å ikke kunne forklare DN alt. Jeg skulle jo fikse det med henne, og nå visste jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Jeg ville bare ikke miste henne, men jeg klarte ikke å sette ord på noe som helst. Jeg tok noen steg inn i rommet, stakk hånda i lomma og kjente eska som lå der. Jeg ristet fort på hodet. Jeg overrasket nok meg selv mer enn jeg gjorde med DN i dag. Jeg trakk pusten før jeg snudde meg og så på henne. Hun hadde hånda foran munnen og øynene hennes var store. Verst av alt var vel at de var rettet mot meg.

 

 



Spør meg om historien i kommentarfeltet for å låse opp ny del :)

 

Innlegg av Christine Selnes 

11.09.2014 / 16:02 / Fahlo

Bilde fra "Fahlo"

Hei!

 

Har dere alle skaffet dere appen Fahlo? Nei, men det gjør ikke noe - vi kommer til å kunne poste bilder og alt sånn som blir postet der her - for det meste selvfølgelig. "@teambieber" postet et nytt bilde av Justin i bar overkropp, hvor du kan han ha på seg en Calvin Klein underbukse - og selvfølgelig spiser han!

 

 

@teambieber: Way to go :)

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

11.09.2014 / 15:49 / Blogg

Nytt bilde

Hei!

 

Et nytt bilde av Justin i New York har kommet ut, og her på GNC som altså står for General Nutrition Center. Her de selger vitaminer og slikt for at man skal kunne leve bra - alle slike produkter. 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

11.09.2014 / 14:50 / Blogg

Justin på Tao

Heihei!

 

Lenge siden eller hva? Eller ikke akkurat, ca en uke siden sist. Jeg er nå en tur hos søsteren min etter skolen slik at jeg kunne fått blogget litt, men jeg har ikke så alt for god tid så jeg har nå bare funnet nyheter fra Bieber-news som dere kan se nede i venstre hjørnene på bildene. Det er så utrolig frustrerende og ikke følge med på hva Justin gjør 24/7.. for det er faktisk det jeg gjør til daglig, men nå som jeg ikke har nett funker ikke det så bra..

 

På tirsdag, når Justin fortsatt var i New York (vet ikke helt hvor han er nå men han var i NY igår også), så var han innom Tao som er en utrolig stor og fin restaurant i selvfølgelig New York. Jeg tror det var etter "Fashion Rocks 2014" siden det er ganske så mørkt på bildene som dere nå skal få se:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

11.09.2014 / 13:53 / Throwback

#TBT - Justin og Jazmyn

Hei!

 

Jeg tenkte at jeg kunne legge ut noen bilder av Justin og Jazmyn siden det er Throwback Thursday i dag - og i neste innlegg vil det bli av Justin og Jaxon!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

10.09.2014 / 22:34 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 62

Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 


 

Justin skvatt, la den ene hånda si på armen min og så bekymringsfullt på meg. "Are you okay?" Jeg skvatt av at han tok på meg, så jeg bare ristet på hodet og smilte. "This.." Jeg pekte mellom oss og fortsatte å riste på hodet. "I can't, Justin." Jeg skulle akkurat til å reise meg da Justin tok tak i armen min. Han var ikke hardhendt, men det var nok til at jeg satte meg ned igjen og studerte han. "Please, DN." Han sukkert. "Don't leave." Det ble stille. Justin slapp armen min, flyttet på stolen slik at den var plassert mot meg og så lente han albuene sine på knærne sine. Han tok tak i hånden min og holdt den fast med begge hender. "DN. I cannot begin to tell you how sorry I am. I never intended to hurt you in any kind of way," sa han. Jeg ble fylt av sinne. Jeg ante ikke hvorfor, men jeg hadde lyst til å skrike. Høyt. Jeg pustet godt inn og prøvde å mote meg opp. "You've said nothing but sorry," sa jeg skarpt. "You left me yesterday. You took me to your party and you left." Jeg var streng i stemmen. Tårene presset på, men jeg klarte å holde dem tilbake. Justin sa ingenting. Han lot hodet falle ned mellom armene sine, samtidig som han strøk meg på hånda med den ene tommelen sin. 

 

 

 

"You left with your ex-girlfriend, Justin. You didn't even have the guts to tell me you were leaving. You just left," sa jeg egentlig mest for min egen del. Jeg hadde vel fortrengt det som skjedde, og jeg trengte vel å høre ordene høyt. Justin sa fortsatt ingenting. Han bare snudde hodet sitt til den ene siden. Et sint uttrykk i ansiktet hans. Kanskje det var skuffelse, eller anger? Jeg visste ikke helt. Magen vendte seg og sinne gikk over i oppgitthet. Jeg dro hånden til meg og tørket en tåre som nå hadde forlatt øyet. "I'm sorry, DN." Jeg snudde meg mot han igjen. "I didn't leave." "You were away for an hour, Justin. That's when I decided to leave." Justin sukket. "I came back." "And then you went partying with Selena?" Justin sukket igjen. Det virket som om jeg hadde målbundet han, og det gjorde meg forbanna.

 

 

"Justin. Answer me. Or I will walk out that door." Jeg pekte på huset og så på han. "And I won't come back." Justin satte seg opp og så på meg med de tristeste øynene jeg noen sinne hadde sett. Han dro den ene hånden over hele ansiktet og det var da jeg så det. Han gråt. "I'm sorry," gjentok han. "You've said that," svarte jeg fort tilbake. "And I will keep saying it." Jeg ristet oppgitt på hodet. "That won't get you anywhere." "Selena left. I made her leave." Jeg så på han, men han så ikke på meg. "But what did you do for an hour?" Justin svarte ikke. Hodet hans falt ned igjen. Og det var da den dårlige samvittigheten slo meg. Som lyn fra klar himmel Jeg var så glad i han at det gjorde vondt i brystet. Jeg ville bare sette meg på fanget og holde han, og be han om å aldri forlate meg. Jeg lente meg fram og tok tak i hodet hans med begge hendene mine. Jeg lente meg ned og kysset han på hodet. Jeg holdt meg sånn i noen sekunder før jeg flyttet hendene mine ned på hans. 

 

"I'm just this normal girl from Norway, and one day I found something that made my day ten times better. His smile, his eyes, the words he sang.. I never thought in a million years, that I would be so lucky to meet him. And when I did, I didn't even think anything would come of it. I never thought I would be the girl I've read about in fan fictions. I just.. I never thought I would care about him the way I now do. But here I am. Sitting right in front of you. In LA. At your house." Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "I was one of those Beliebers who really hoped you and Selena would work things out. It broke my heart when you broke up. But as I'm sitting here, my heart tells me that I can't handle the way it will break, if you tell me you want to go back to Selena. I'm scared to death of losing you. Losing you to her." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 

Åh, dette var sterke saker. Jeg måtte faktisk felle en liten tåre når jeg skrev den siste delen der, haha! Hva synes du?

 


 

Norsk del

 

DN's POV

 

Justin skvatt, la den ene hånda si på armen min og så bekymringsfullt på meg. "Går det bra?" Jeg skvatt av at han tok på meg, så jeg bare ristet på hodet og smilte. "Dette.." Jeg pekte mellom oss og fortsatte å riste på hodet. "Jeg kan ikke, Justin." Jeg skulle akkurat til å reise meg da Justin tok tak i armen min. Han var ikke hardhendt, men det var nok til at jeg satte meg ned igjen og studerte han. "Vær så snill, DN." Han sukkert. "Don't leave." Det ble stille. Justin slapp armen min, flyttet på stolen slik at den var plassert mot meg og så lente han albuene sine på knærne sine. Han tok tak i hånden min og holdt den fast med begge hender. "DN. Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor lei meg jeg er. Jeg ville aldri såre deg på noen som helst måte," sa han. Jeg ble fylt av sinne. Jeg ante ikke hvorfor, men jeg hadde lyst til å skrike. Høyt. Jeg pustet godt inn og prøvde å mote meg opp. "Du har ikke sagt noe annnet enn at du er lei deg for det," sa jeg skarpt. "Du forlot meg i går. Du tok meg med på din fest og du forlot meg." Jeg var streng i stemmen. Tårene presset på, men jeg klarte å holde dem tilbake. Justin sa ingenting. Han lot hodet falle ned mellom armene sine, samtidig som han strøk meg på hånda med den ene tommelen sin. 

 

"Du forlot med ekskjæresten din, Justin. Du hadde ikke en gang mot nok til å fortelle meg at du dro. Du bare forlot," sa jeg egentlig mest for min egen del. Jeg hadde vel fortrengt det som skjedde, og jeg trengte vel å høre ordene høyt. Justin sa fortsatt ingenting. Han bare snudde hodet sitt til den ene siden. Et sint uttrykk i ansiktet hans. Kanskje det var skuffelse, eller anger? Jeg visste ikke helt. Magen vendte seg og sinne gikk over i oppgitthet. Jeg dro hånden til meg og tørket en tåre som nå hadde forlatt øyet. "Jeg er så lei meg, DN." Jeg snudde meg mot han igjen. "Jeg forlot ikke." "Du var borte i en time, Justin. Og det var da jeg bestemte meg for å dra." Justin sukket. "Jeg kom tilbake." "Og så festet du med Selena?" Justin sukket igjen. Det virket som om jeg hadde målbundet han, og det gjorde meg forbanna.

 

"Justin. Svar meg. Eller så kommer jeg til å gå ut den døren." Jeg pekte på huset og så på han. "Og jeg kommer ikke tilbake." Justin satte seg opp og så på meg med de tristeste øynene jeg noen sinne hadde sett. Han dro den ene hånden over hele ansiktet og det var da jeg så det. Han gråt. "Unnskyld," gjentok han. "Du har sagt det," svarte jeg fort tilbake. "Og jeg kommer til å fortsette å si det." Jeg ristet oppgitt på hodet. "Du kommer ingen plass med det." "Selena forlot. Jeg fikk henne til å dra." Jeg så på han, men han så ikke på meg. "Men hva gjorde du i en time?" Justin svarte ikke. Hodet hans falt ned igjen. Og det var da den dårlige samvittigheten slo meg. Som lyn fra klar himmel Jeg var så glad i han at det gjorde vondt i brystet. Jeg ville bare sette meg på fanget og holde han, og be han om å aldri forlate meg. Jeg lente meg fram og tok tak i hodet hans med begge hendene mine. Jeg lente meg ned og kysset han på hodet. Jeg holdt meg sånn i noen sekunder før jeg flyttet hendene mine ned på hans. 

 

"Jeg er bare en normal jente fra Norge, og en dag fant jeg noe som gjorde dagen min ti ganger bedre. Smilet hans, øynene hans, ordene han sang.. Jeg trodde aldri at jeg kom til å være så heldig å møte han. Og når jeg gjorde det, så trodde jeg aldri at det kom til å utvikle seg til noe mer. Jeg trodde aldri at jeg kom til å være den jenta som man leser om i fan fictions. Jeg bare.. Jeg trodde aldri at jeg kom til å bry meg om han slik som jeg gjør nå. Men her er jeg altså. Rett framfor deg. I LA. I huset ditt.." Klumpen i halsen vokste og stemmen ble mer og mer gråtkvalt. Jeg pustet godt inn, tørket en tåre med hånda mi og prøvde å kontrollere stemmen min. "Jeg var en av de Belieberne som virkelig håpet at du og Selena skulle finne ut av ting. Det knuste hjertet mitt når jeg hørte at dere hadde gjort det slutt. Men når jeg sitter her, så forteller hjertet mitt at jeg ikke blir å takle deg hvis du forteller meg at du vil gå tilbake til Selena. Jeg er dødsredd for å miste deg.. Miste deg til henne." Justin reiste seg plutselig opp og dro meg med han. Leppene hans krasjet i mine, og kroppen min ble til gele. Jeg holdt meg fast i jakken hans, da jeg var sikker på at jeg kom til å falle sammen. 

 


 

Åh, dette var sterke saker. Jeg måtte faktisk felle en liten tåre når jeg skrev den siste delen der, haha! Hva synes du?

 

 

Innlegg av Christine Selnes

 

10.09.2014 / 21:34 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 61

Tusen takk for alle kommentarene! Blir så glad når jeg ser at dere liker historien og det ser ut som at jeg har oppnådd det jeg ville :)

 

Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Thank you," sa jeg og smilte. "Anytime, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 


 

 

DN's POV

 

En servitør kom plutselig til bordet, og serverte oss vann og alkoholfri cider. Vi takket han, og like etter kom en annen servitør med en forrett. Jeg så lurt på han. "Quite the apology," sa jeg og tok en slurk vann. Han så på meg med snille øyne og svelgte det han hadde i munnen. "You deserve it," sa han og blinket med det ene øyet. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si eller om jeg bare skulle spørre han rett ut hva som faktisk skjedde i går.  "You look absolutely stunning," sa han plutselig. Jeg smilte og så forlegent ned på kjolen. "Yeah, I got it from this boy," svarte jeg fort. "Oh really?! A boy?" Øynene hans var lekne, flørtende, og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. "Yeah, quite handsome one too," sa jeg og studerte ansiktet hans. "Handsome? Is that so?" Han tok en slurk av vannet. "Yeah. He's like a world famous superstar," svarte jeg med en flørtende tone. "He's handsome and a world famous superstar? I need to meet this boy immediatly," sa han alvorlig og så seg rundt før han smilte lurt til meg. Jeg begynte å le. "You should see him in a suit," sa jeg drømmende og spiste ferdig forretten. Justin tygde ferdig, før han ble sittende og smile mens han så på meg. "I mean it. You look absolutely amazing tonight, DN. And I'm so sorry." Jeg hadde faktisk glemt hele gårdagen før han nevnte det igjen. Blikket mitt falt ned på bordet noen sekunder, før jeg bestemte meg nok en gang for å lette på stemningen. Jeg hadde ikke lyst til å høre unnskyldningen og forklaringen enda. Jeg var ikke klar. 

 

 

 

"So the craziest thing happened to Camilla and I when we were shopping," begynte jeg og prøvde å virke gira. Justin så forventningsfullt på meg. En servitør utsatte historien min litt, da han hentet tallerkenene, mens en annen kom med hovedretten. Vi takket servitørene igjen, før jeg fortsatte historien. Jeg fortalte han alt som haddde skjedd den dagen, og så fortalte han meg det han hadde gjort for å få til alt. Stemningen ble lettere, mindre trykket og vi lo masse. Det føltes naturlig, og jeg var veldig glad for at vi bare lot samtalen gli uten å tenke på hvorfor vi var der. En servitør hentet tallerkenene like etter vi var ferdige og spise, men vi fortsatte å snakke om alt og ingenting egentlig. Vi hadde bevegd oss inn på fansen hans, og han fortalte noen av de tingene Belieberne pleide å gjøre. Han fortalte også at han pleide å sjekke hva som rørte seg blant Belieberne. og at det i det siste handlet om han burde ha bart eller ikke. Jeg begynte å le når han sa det, fordi plutselig så han på meg og sa: "Stache. Yey or ney?" Jeg studerte ansiktet hans, som da var uten bart. Når jeg ikke svarte fort nok, fisket Justin opp telefonen sin og viste et bilde fra når han hadde bart. "Yey or ney?" Han "modelerte" fram ansiktet sitt, og da begynte jeg bare å le igjen. "Ney," svarte jeg og tok han på kinnet. Vi ble sittende å se på hverandre, og nok en gang kom følelsen av at jeg hadde så inderlig lyst til å kysse han. Jeg lente meg nærmere han, da det plutselig var noe som stoppet meg. Jeg renset halsen og satte meg opp igjen.  

 

 

Justin så ikke skuffet ut for at jeg hadde trukket meg tilbake. Den kjemien og godfølelsen jeg hadde hatt gjennom hele middagen ble plutselig helt borte. Hjertet begynte å dunke fortere, jeg ble klam i hendene og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. Tårene presset på baksiden av øynene mine og jeg måtte se bort noen sekunder. I dette tidsrommet kom servitøren med desserten som bestod av friske jordbær på en seng av krem og raspet sjokolade. Jeg fokuserte på desserten, kommenterte hvor god den var og så fortalte jeg om norske jordbær. Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 

Oi.. Dette tok en dramatisk vending..


 



Norsk Del

 

DN's POV

 

En servitør kom plutselig til bordet, og serverte oss vann og alkoholfri cider. Vi takket han, og like etter kom en annen servitør med en forrett. Jeg så lurt på han. "Litt av en unnskyldning," sa jeg og tok en slurk vann. Han så på meg med snille øyne og svelgte det han hadde i munnen. "Du fortjener der," sa han og blinket med det ene øyet. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si eller om jeg bare skulle spørre han rett ut hva som faktisk skjedde i går.  "Du ser absolutt helt nydelig ut," sa han plutselig. Jeg smilte og så forlegent ned på kjolen. "Yep, jeg fikk det fra en sånn gutt," svarte jeg fort. "Seriøst?! En gutt?" Øynene hans var lekne, flørtende, og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. "Ja, en ganske kjekk en også," sa jeg og studerte ansiktet hans. "Kjekk, sier du?" Han tok en slurk av vannet. "Jepp. Han er også en verdenskjent superstjerne," svarte jeg med en flørtende tone. "Han er kjekk og en verdenskjent superstjerne? Jeg må møte denne gutten med en gang," sa han alvorlig og så seg rundt før han smilte lurt til meg. Jeg begynte å le. "Du skulle sett han i dress," sa jeg drømmende og spiste ferdig forretten. Justin tygde ferdig, før han ble sittende og smile mens han så på meg. "Jeg mener det. Du ser absolutt nydelig ut i kveld. Og jeg er så lei meg." Jeg hadde faktisk glemt hele gårdagen før han nevnte det igjen. Blikket mitt falt ned på bordet noen sekunder, før jeg bestemte meg nok en gang for å lette på stemningen. Jeg hadde ikke lyst til å høre unnskyldningen og forklaringen enda. Jeg var ikke klar. 

 

"Så det sykeste skjedde med Camilla og meg i dag når vi var på shopping," begynte jeg og prøvde å virke gira. Justin så forventningsfullt på meg. En servitør utsatte historien min litt, da han hentet tallerkenene, mens en annen kom med hovedretten. Vi takket servitørene igjen, før jeg fortsatte historien. Jeg fortalte han alt som haddde skjedd den dagen, og så fortalte han meg det han hadde gjort for å få til alt. Stemningen ble lettere, mindre trykket og vi lo masse. Det føltes naturlig, og jeg var veldig glad for at vi bare lot samtalen gli uten å tenke på hvorfor vi var der. En servitør hentet tallerkenene like etter vi var ferdige og spise, men vi fortsatte å snakke om alt og ingenting egentlig. Vi hadde bevegd oss inn på fansen hans, og han fortalte noen av de tingene Belieberne pleide å gjøre. Han fortalte også at han pleide å sjekke hva som rørte seg blant Belieberne. og at det i det siste handlet om han burde ha bart eller ikke. Jeg begynte å le når han sa det, fordi plutselig så han på meg og sa: "Bart. Ja eller nei?" Jeg studerte ansiktet hans, som da var uten bart. Når jeg ikke svarte fort nok, fisket Justin opp telefonen sin og viste et bilde fra når han hadde bart. "Yey or ney?" Han "modellerte" fram ansiktet sitt, og da begynte jeg bare å le igjen. "Nei," svarte jeg og tok han på kinnet. Vi ble sittende å se på hverandre, og nok en gang kom følelsen av at jeg hadde så inderlig lyst til å kysse han. Jeg lente meg nærmere han, da det plutselig var noe som stoppet meg. Jeg renset halsen og satte meg opp igjen. 

 

Justin så ikke skuffet ut for at jeg hadde trukket meg tilbake. Den kjemien og godfølelsen jeg hadde hatt gjennom hele middagen ble plutselig helt borte. Hjertet begynte å dunke fortere, jeg ble klam i hendene og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet. Tårene presset på baksiden av øynene mine og jeg måtte se bort noen sekunder. I dette tidsrommet kom servitøren med desserten som bestod av friske jordbær på en seng av krem og raspet sjokolade. Jeg fokuserte på desserten, kommenterte hvor god den var og så fortalte jeg om norske jordbær. Hvorfor? Fordi hodet mitt surret med tusen tanker. Det føltes ut som at små deler av hjertet mitt falt av hvert sekund. Tenk om dette bare var en avledningsmanøver til at han egentlig skulle fortelle meg at han dro hjem til Selena i går? Tenk om han hadde planlagt alt dette kun for å fortelle meg at jeg var en flott jente, men at han hadde innsett at han ikke hadde følelser for meg? Jeg ble mer og mer urolig i kroppen, og jeg fikk en intens trang til å bare dra derifra. Pakke bagen og hoppe på første ledige fly til uansett - bare det ikke var LA. Justin snakket om noe, men jeg klarte ikke å høre hva han sa. Tårene presset på, hjertet dunket fortere og jeg klarte ikke å spise mer av desserten. Kroppen og hodet boblet over, og før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt skjeia på bordet. Hardt.

 


 

Oi.. Dette tok en dramatisk vending..

 

Innlegg av Christine Selnes

10.09.2014 / 20:06 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 60

Jeg tok et steg ned trappen, mens jeg holdt kjolen opp med den ene hånda og den andre hånda forble over munnen min. Jeg gikk ned trappen, og fulgte stien med roseblader sakte. Jeg ville ikke gå glipp av en eneste detalj. Og det var da det slo meg - ingenting av dette var der når jeg kom hjem. Han hadde dekorert dette mens jeg var i andreetasjen. Men hvordan visste Justin at jeg skulle gå rett opp i andreetasjen? Jeg fulgte rosebladene, og fant fort ut at det ledet ut til verandaen og hagen bak huset. En lett bris slo meg når jeg stod ca tre meter fra verandadøra, og jeg kunne skimte enda et hav med roser og lys. Jeg fortsatte å gå ut døra og jeg ble stående på verandaen og se ned på verdens kjekkeste gutt.

 


 

DN's POV

 

Avstanden mellom oss var ganske stor, så jeg tok noen steg ned mot han. Han hadde på seg en dresslignende jakke, svarte jeans og svart genser. Han var helt utrolig kjekk, og jeg hadde egentlig bare sett bakhodet hans. Justin snudde seg rundt, munnen hans åpnet seg litt og øynene hans studerte meg. Jeg smilte til han, og det var da han møtte øynene mine. Jeg ristet rolig på hodet mens jeg forkortet avstanden enda litt mer. Justin sa ingenting, men øynene hans var og forble festet på meg. Jeg stoppet ca to meter unna han. "What are you doing?" sa jeg og så på han. Blikket hans ble plutselig trist, og han så fort ned i bakken før han så opp igjen. "Saying I'm sorry," sa han og smilte nervøst. Han kom litt nærmere og tok fram en bukett med røde roser. Jeg smilte og gikk litt nærmere han. "You shouldn't have," sa jeg og smilte til han med tårer i øynene. "I wanted to," smilte han og gav meg rosene. "Besides.. You deserve nothing but the best." Tonen i stemmen hans var oppriktig, og jeg kjente at det stakk i magen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg hadde overreagert tidligere når han prøvde å forklare, eller om jeg hadde reagert helt rett. Jeg så ned på rosene før jeg flyttet blikket mitt opp på Justin. Jeg kunne se at han var redd for å si noe, så jeg bestemte meg for å lette litt på stemningen.

 

 

 

 

Jeg så meg rundt mens jeg smilte lekent til han. "So this is what you've been doing today?" Jeg så lurt på han. "Well," smilte han og holdt ut hendene. "I had some help." Jeg så på han. "Some help?" Jeg så dumt på han, noe som førte til at han begynte å le. "Chaz, Ryan, Alfredo, Victoria.." Justin dro ut hvert navn, før han bet seg i leppa og så på meg. "Can I take you out to dinner?" Han strakte fram hånden, men jeg nølte. Jeg visste ikke hvorfor, så jeg endte opp med å bare holde begge hendene rundt rosebuketten. "Please?!" Han så forventningsfullt på meg, men samtidig fikk jeg en så merkelig følelse av at jeg kunne knuse hjertet hans hvis jeg ikke tok steget fram. Før tanken var ferdig hadde jeg strukket ut den ene hånda mi og plassert den i hans. Han pustet lettet ut, og jeg var sikker på jeg kunne se hjertet hans dunke igjennom brystet.

 

 

 

 

Justin førte meg ned noen trappetrinn til et bord dekket med hvit duk, et nydelig servise og røde og hvite roser. Stolene og bordet var plassert slik at vi begge kunne se utsikten fra der vi satt. Det var så utrolig fint, at jeg endte bare opp med å smile. Jeg var så overrasket over alt han hadde fått til, og det at det enda ikke hadde blitt helt mørkt i Los Angeles, gjorde bare stemningen enda mer romantisk. Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Thank you," sa jeg og smilte. "Anytime, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 

Søte lesere, hva synes dere om historien så langt? Svaret er ja, ny del kommer hvis dere svarer på spørsmålet :)

 



Norsk del

 

DN's POV

 

Avstanden mellom oss var ganske stor, så jeg tok noen steg ned mot han. Han hadde på seg en dresslignende jakke, svarte jeans og svart genser. Han var helt utrolig kjekk, og jeg hadde egentlig bare sett bakhodet hans. Justin snudde seg rundt, munnen hans åpnet seg litt og øynene hans studerte meg. Jeg smilte til han, og det var da han møtte øynene mine. Jeg ristet rolig på hodet mens jeg forkortet avstanden enda litt mer. Justin sa ingenting, men øynene hans var og forble festet på meg. Jeg stoppet ca to meter unna han. "Hva er det du gjør?" sa jeg og så på han. Blikket hans ble plutselig trist, og han så fort ned i bakken før han så opp igjen. "Jeg prøver å si unnskyld," sa han og smilte nervøst. Han kom litt nærmere og tok fram en bukett med røde roser. Jeg smilte og gikk litt nærmere han. "Du trengte ikke," sa jeg og smilte til han med tårer i øynene. "Jeg ville," smilte han og gav meg rosene. "Uansett.. Du fortjener kun det beste." Tonen i stemmen hans var oppriktig, og jeg kjente at det stakk i magen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg hadde overreagert tidligere når han prøvde å forklare, eller om jeg hadde reagert helt rett. Jeg så ned på rosene før jeg flyttet blikket mitt opp på Justin. Jeg kunne se at han var redd for å si noe, så jeg bestemte meg for å lette litt på stemningen.

 

Jeg så meg rundt mens jeg smilte lekent til han. "Så det er dette du har gjort i dag?" Jeg så lurt på han. "Vel," smilte han og holdt ut hendene. "Jeg hadde litt hjelp." Jeg så på han. "Litt hjelp?" Jeg så dumt på han, noe som førte til at han begynte å le. "Chaz, Ryan, Alfredo, Victoria.." Justin dro ut hvert navn, før han bet seg i leppa og så på meg. "Kan jeg få ta deg med på middag?" Han strakte fram hånden, men jeg nølte. Jeg visste ikke hvorfor, så jeg endte opp med å bare holde begge hendene rundt rosebuketten. "Please?!" Han så forventningsfullt på meg, men samtidig fikk jeg en så merkelig følelse av at jeg kunne knuse hjertet hans hvis jeg ikke tok steget fram. Før tanken var ferdig hadde jeg strukket ut den ene hånda mi og plassert den i hans. Han pustet lettet ut, og jeg var sikker på jeg kunne se hjertet hans dunke igjennom brystet.

 

Justin førte meg ned noen trappetrinn til et bord dekket med hvit duk, et nydelig servise og røde og hvite roser. Stolene og bordet var plassert slik at vi begge kunne se utsikten fra der vi satt. Det var så utrolig fint, at jeg endte bare opp med å smile. Jeg var så overrasket over alt han hadde fått til, og det at det enda ikke hadde blitt helt mørkt i Los Angeles, gjorde bare stemningen enda mer romantisk. Justin leide meg bort til en av stolene, før han holdt ute stolen for meg og jeg satte meg ned. Han tok rosene og satte dem i en vase bak meg, før han også satte seg ned. Det at vi ikke hadde sagt noe enda, gjorde meg ingenting. Justin satte seg ned, og jeg kjente at det var veldig godt å ha han så nært meg. Han satt jo ikke langt unna, og når det kom en liten bris, kjente jeg parfymen hans. Jeg plasserte albuen på bordet, lente hodet i hånden og så så jeg på han. Justin virket litt stresset, men han stoppet helt opp med alt han gjorde og tenkte på når han så at jeg så på han. "Tusen takk," sa jeg og smilte. "Når som helst, baby," svarte han uten å blunke. Alt jeg ville gjøre var å kysse han. Bare lene meg over og kjenne leppene hans på mine. 

 


 

Søte lesere, hva synes dere om historien så langt? Svaret er ja, ny del kommer hvis dere svarer på spørsmålet :)

 

Innlegg av Christine Selnes

10.09.2014 / 18:51 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 59

Hey loves! Dere har vært superflinke til å kommentere i det siste :) Så siden dere er så flinke til å kommentere, så gir jeg dere enda en utfordring. Når dere kommenterer - svar på spørsmålet som blir stilt helt nederst i innlegget, woohoo. Dette vil låse opp en ny del. Enjoy!

 

"You can't fly unless you let yourself fall. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "What's a kind bed without a queen," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Get dressed, baby. xx Justin."

 


 

DN's POV

 

Jeg småsprang inn på badet og jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg la kjolen på en av stolene, før jeg så meg i speilet. Håret hadde jeg ikke gjort noe annet med enn å føne det etter at jeg dusjet i morges, og sminken var, mildt sagt, nesten ikke tenkt på en gang. Jeg hadde lyst til å se like bra ut som kjolen, men jeg hadde ikke lyst til at Justin skulle vente. Dermed slo jeg på rettetangen og bestemte meg for å glatte ut håret, la det være i midtskillet som allerede var der og heller bruke litt mer tid på sminken. Jeg la en lys øyenskygge på øynene og rammet inn øynene med eyeliner og mascara. Jeg la litt ekstra farge i ansiktet, som allerede så ganske slitent ut, før jeg fluffet håret litt. Det fikk gå for nå, tenkte jeg før jeg snudde meg mot kjolen og betraktet den. Heldigvis var det en sånn kjole som ikke krevde at noen hjalp en med å glide den igjen. Tenk for en scene det hadde vært. "Hey Justin, takk for kjolen, men kan du glide den igjen?" Jeg smilte av tanken mens jeg skiftet.

 

 

Jeg sprayet litt parfyme på meg, "Next Girlfriend" faktisk, og betraktet meg i speilet. Jeg så veldig fin ut. Kjolen gjorde jo egentlig mesteparten av arbeidet. Jeg smilte fornøyd før jeg gikk ut av badet. Jeg så meg rundt etter hvilke sko jeg kunne ha på meg. Jeg hadde noen hvite ballerinasko i kofferten, så jeg bestemte meg fort for å bare bruke dem. Jeg så ned på kjolen, pustet godt inn og ut, og så gikk jeg mot døra. Hjertet mitt dunket hardt og pulsen steg i rekordfart. Jeg tok tak i dørhåndtaket og vred rundt. Det var helt mørkt ute i gangen, så jeg så meg bare til hver side før jeg bestemte meg for å gå ned igjen. Hvert eneste steg bort til trappa var forsiktig, og jeg endte opp med å føre hånda på veggen. Siden kjolen var lang, dro den på gulvet. Jeg så ned for å plukke opp en del, og det var da jeg så det. Det lå roseblader på gulvet. Av en eller annen merkelig grunn, bøyde jeg meg ned og plukket opp et. Jeg kjente på det med tommelen og pekefingeren. De var faktisk ekte, og jeg klarte ikke å la være å lure på om Justin kjøpte roseblader eller om han faktisk måtte rive dem av rosene. Jeg klarte aldri å resonnere meg fram til et svar, fordi plutselig stod jeg øverst i trappa og så ned på stua. Tårene formet seg i øynene, et bredt smil spredte seg i ansiktet mitt og hendene mine begynte å skjelve. "Woow," sa jeg og holdt den ene hånda foran munnen. Det var et hav av stearinlys, roseblader og hvite, rosa og røde roser.

 



Jeg tok et steg ned trappen, mens jeg holdt kjolen opp med den ene hånda og den andre hånda forble over munnen min. Jeg gikk ned trappen, og fulgte stien med roseblader sakte. Jeg ville ikke gå glipp av en eneste detalj. Og det var da det slo meg - ingenting av dette var der når jeg kom hjem. Han hadde dekorert dette mens jeg var i andreetasjen. Men hvordan visste Justin at jeg skulle gå rett opp i andreetasjen? Jeg fulgte rosebladene, og fant fort ut at det ledet ut til verandaen og hagen bak huset. En lett bris slo meg når jeg stod ca tre meter fra verandadøra, og jeg kunne skimte enda et hav med roser og lys. Jeg fortsatte å gå ut døra og jeg ble stående på verandaen og se ned på verdens kjekkeste gutt.

 

 


 

Ja, jeg tar gladelig på meg prisen for dronningen av "å-dra-ut-historier", men riktig stemning må jo til. Det store spørsmålet still remains - kommer du til å tigi Justin eller kommer du til å la han få jobbe litt mer for det? 

 

Svar på spørsmålet over for å låse opp ny del.

 

Innlegg av Christine Selnes

10.09.2014 / 15:16 / Shots

Bieber på Shots

Heihei,

 

Justin har vært litt aktiv på Shots i det siste, så jeg legger ut de siste bildene. 

 

 

 

justinbieber: I'm calling out the first fool to copy me with the baseball jersey swag



 

justinbieber: @poobear #peachesandcream



 

justinbieber: *ingen tekst*



 

justinbieber: Me and the creator @johnny



 

justinbieber: *ingen tekst*

 

 

Innlegg av Christine Selnes




10.09.2014 / 13:58 / Instagram

Instabiebs

Heihei,

 

jeg har hatt litt dødtid på universitetet, eller jeg prøvde egentlig bare å la være å fokusere på et sånn framlegg jeg skulle ha. Jeg blir alltid så nervøs når jeg skal framføre noe, haha! 

 

Justin har i alle fall vært ganske så aktiv på Instagram i det siste, så jeg skal prøve å få med meg det han har lagt ut siden sist.

 

 

 justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: Lol

  

justinbieber: *ingen tekst*

  

justinbieber: *ingen tekst*

  

justinbieber: *ingen tekst*

 

justinbieber: Most devoted musician alive @poobear

 

justinbieber: Just stripped on national television hahahaha it wasn't planned lmao

  

justinbieber: Ursher

 

Innlegg av Christine Selnes

10.09.2014 / 12:34 / Blogg

Justin med fans i New York

Heihei,

 

rett etter at Justin hadde vært på Fashion Rock, så dro han rett ut på gata og tok bilder med fansen. Justin skrev også dette på Twitter i morges. 

 





 

 

Innlegg av Christine Selnes

10.09.2014 / 11:09 / Blogg

Justin på Fashion Rocks

God morgen, 

 

dere skal tro jeg var glad når jeg våknet i morges og så at Justin hadde strippet på Fashion Rocks i New York City i går kveld. 

 



Justin er nemlig i New York City, da det er den årlige "New York Fashion Week". Og på det ene showet som heter "Fashion Rocks" gikk han opp på scenen sammen med Lara Stone for å introdusere Rita Ora. Når han gikk opp på scenen, ble han buet, men Justin brydde seg ikke og fortsatte å snakke. Plutselig begynner han å ta av seg klærne, mens han snakket. 

 

 







 

 

 

Innlegg av Christine Selnes

09.09.2014 / 21:34 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 58

ANBEFALING - Spill sangen i innlegget mens dere leser delen ;)

 

Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 


 

DN's POV

 

Vi var like ved huset til Justin da det plinget i telefonen. "Nice picture ;)" Justin hadde sendt meg en tekstmelding. Jeg smilte litt. Jeg hadde jo håpet at han skulle se det, selv om jeg egentlig ikke visste helt hva hadde skjedd. Bilen stanset utenfor huset og sjåføren hjalp oss ut av bilen med posene. "Thank you so much for today," smilte Camilla til sjåføren. "Anytime," smilte han tilbake. Vi gikk ut av bilen, åpnet døren til huset og gikk inn. Alfredo kom løpende ned trappa og han så ganske så stresset ut. "Heyyyy you," smilte han nervøst. Jeg så forvirret på han. "What's going on?" sa jeg og smilte. "Umm.. Nothing," sa han fort. Camilla så på meg og så på Alfredo. "Seriously, Alfredo. What's going on?" sa jeg og så strengt på han. "Camilla, have you had dinner yet?" Alfredo så forventningsfullt på Camilla. "Noo," sa hun forvirret og så spørrende på meg. "Ok, good. Do you want to go out and grab something?" sa han før han tok posene ut av hendene hennes. "We should def go out and get something," sa han og bare dro henne med seg. "Hva er det som skjer?" sa jeg lettere irritert og så på Camilla. "Aner ikke," sa hun og løftet hendene og hevet skuldrene. Alfredo nærmest dyttet Camilla ut av huset og lukket døren raskt bak dem. Jeg snudde meg og så meg rundt. Hva var det som foregikk?


Jeg satte posene ned på gulvet og tok et forsiktig steg fram. "Justin?" sa jeg rolig og gikk mot trappa. Ingen svarte. "Justin?" gjentok jeg og stod helt stille for å høre om han svarte. Fortsatt ingenting. Jeg kjente jeg ble litt nervøs, så jeg bestemte meg for å gå opp i andreetasjen. Jeg gikk utrolig sakte og jeg studerte alt som var rundt meg. Jeg åpnet døren til Camilla sitt rom, og så så jeg inn på Justin sitt rom. "Hm," sa jeg til meg selv, og kjente at jeg faktisk ble mer irritert, enn nervøs. Jeg snudde og gikk ut av rommet til Justin, da jeg plutselig hørte musikk fra rommet mitt. Jeg stoppet helt opp midt i gangen og bare lyttet. "If I could take away the pain, and put a smile on your face, baby I would, baby I would." Hjertet mitt begynte å dunke hardere i det jeg bevegde meg bort til romdøra. Musikken ble høyere jo nærmere jeg kom, og jeg skalv når jeg stod utenfor rommet med hånden på dørhåndtaket. "You got your flaws and so do I, past lovers that made you cry." Jeg kjente igjen sangen og klumpen i halsen vokste. Jeg vridde om dørhåndtaket og gikk inn. 

 

Det var en iPod dock som lå på sengen og spilte sangen. Jeg gikk bort til den og ved siden av docken lå det en gaveeske med en konvolutt med mitt navn festet på. Jeg kunne se at det ikke var Justin som hadde skrevet det, men jeg klarte ikke å la være å smile. Jeg tok konvolutten til meg, åpnet den og tok ut kortet som lå inni. Akkurat i det jeg skulle begynne å lese, så kom "All That Matters" på docken. Jeg så på docken og kjente en tåre falle nedover kinnet mitt før jeg skiftet fokuset over på kortet. "You can't fly unless you let yourself fall. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "What's a kind bed without a queen," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Get dressed, baby. xx Justin."

 

 

Mer? 

 

 


 

 

Norsk del 

 

DN's POV

 

Vi var like ved huset til Justin da det plinget i telefonen. "Fint bilde ;)" Justin hadde sendt meg en tekstmelding. Jeg smilte litt. Jeg hadde jo håpet at han skulle se det, selv om jeg egentlig ikke visste helt hva hadde skjedd. Bilen stanset utenfor huset og sjåføren hjalp oss ut av bilen med posene. "Tusen takk for i dag," smilte Camilla til sjåføren. "Værsågod," smilte han tilbake. Vi gikk ut av bilen, åpnet døren til huset og gikk inn. Alfredo kom løpende ned trappa og han så ganske så stresset ut. "Heiii der er dere," smilte han nervøst. Jeg så forvirret på han. "Hva er det som foregår?" sa jeg og smilte. "Umm.. Ingenting," sa han fort. Camilla så på meg og så på Alfredo. "Seriøst, Alfredo. Hva er det som skjer?" sa jeg og så strengt på han. "Camilla, har du spist middag enda?" Alfredo så forventningsfullt på Camilla. "Neeei," sa hun forvirret og så spørrende på meg. "Okei, bra. Vil du være med ut og spise?" sa han før han tok posene ut av hendene hennes. "Vi burde definitivt gå ut å spise," sa han og bare dro henne med seg."Hva er det som skjer?" sa jeg lettere irritert og så på Camilla. "Aner ikke," sa hun og løftet hendene og hevet skuldrene. Alfredo nærmest dyttet Camilla ut av huset og lukket døren raskt bak dem. Jeg snudde meg og så meg rundt. Hva var det som foregikk?


Jeg satte posene ned på gulvet og tok et forsiktig steg fram. "Justin?" sa jeg rolig og gikk mot trappa. Ingen svarte. "Justin?" gjentok jeg og stod helt stille for å høre om han svarte. Fortsatt ingenting. Jeg kjente jeg ble litt nervøs, så jeg bestemte meg for å gå opp i andreetasjen. Jeg gikk utrolig sakte og jeg studerte alt som var rundt meg. Jeg åpnet døren til Camilla sitt rom, og så så jeg inn på Justin sitt rom. "Hm," sa jeg til meg selv, og kjente at jeg faktisk ble mer irritert, enn nervøs. Jeg snudde og gikk ut av rommet til Justin, da jeg plutselig hørte musikk fra rommet mitt. Jeg stoppet helt opp midt i gangen og bare lyttet. "If I could take away the pain, and put a smile on your face, baby I would, baby I would." Hjertet mitt begynte å dunke hardere i det jeg bevegde meg bort til romdøra. Musikken ble høyere jo nærmere jeg kom, og jeg skalv når jeg stod utenfor rommet med hånden på dørhåndtaket. "You got your flaws and so do I, past lovers that made you cry." Jeg kjente igjen sangen og klumpen i halsen vokste. Jeg vridde om dørhåndtaket og gikk inn. 

 

Det var en iPod dock som lå på sengen og spilte sangen. Jeg gikk bort til den og ved siden av docken lå det en gaveeske med en konvolutt med mitt navn festet på. Jeg kunne se at det ikke var Justin som hadde skrevet det, men jeg klarte ikke å la være å smile. Jeg tok konvolutten til meg, åpnet den og tok ut kortet som lå inni. Akkurat i det jeg skulle begynne å lese, så kom "All That Matters" på docken. Jeg så på docken og kjente en tåre falle nedover kinnet mitt før jeg skiftet fokuset over på kortet. "Du kan ikke fly, hvis du ikke lar deg selv falle. - JB." Kortet var skrevet av han. Det så jeg på skriften. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om kortet, så jeg tok gaveesken til meg og åpnet den forsiktig. Jeg gispet og holdt en hånd over munnen når jeg så hva som var under. Det var en av de nydeligste kjolen jeg noensinne hadde sett og det lå en enda et kort oppå kjolen. "Hva er en kongeseng uten en dronning," stod det og jeg kjente enda en tåre falle. Jeg lot hendene gli over kjolen før jeg løftet den opp og beundret den. Den var helt nydelig. Jeg klemte den inntil brystet og så ned på esken. Enda et kort. Jeg la kjolen over på den ene arma og plukket opp kortet. "Kle på deg, baby. xx Justin."

 

 


 

 

Mer?

 

Innlegg av Christine Selnes

09.09.2014 / 20:29 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 57

Dere er så flinke til å kommentere. Tusen hjertelig takk ♥ Kjempeglad for at dere liker historien like godt som jeg gjør! Husk å melde dere inn i Lesernes Uke HER.

 

"What are you doing here?" sa hun irritert og så meg rett inn i øynene. "I believe this is my house," sa jeg og smilte til henne. Når jeg så at hun ikke skjønte spøken fikk jeg dårlig samvittighet. "Um.. No, I actually wanted to say that I'm sorry I just left you the.." Hun avbrøt meg. "Really? Ok!" sa hun og snudde seg for å rote igjennom klærne hennes. "Yes, I'm really sorry, DN." Hun så ikke på meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få oppmerksomheten hennes. Hun tok med seg noen klær og marsjerte inn på badet. Jeg fikk en intens smerte i brystet og alt jeg ville var å fikse dette. Jeg var nødt til å fikse det. Jeg gikk bort til baddøren og så opp i taket. "DN, please. Would you just listen to me?" sa jeg og prøvde å holde den ene tåren fra å renne ned. "You can take your sorry ass somewhere else. It's not needed here," svarte hun og jeg kjente det stakk i magen. Hun var forbanna. Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Justin's POV

 

DN skrudde på føneren, så da bestemte jeg meg for å trekke meg tilbake, ta en dusj og prøve å få litt oversikt over situasjonen. Jeg ble stående på badet en stund før jeg bestemte meg for å gå ned og få i meg litt mat. Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant Alfredo sittende ved kjøkkenbordet. Han så rimelig sliten ut, så jeg bare smilte til han og hentet fram litt frokostblanding, en skål og melk. "How are you feeling today, Fredo?" sa jeg og satte meg ned ved bordet. Han så opp og han virket ikke blid. "I'm getting there," sa han og gav meg et skjevt smil. Han satte seg opp, lente seg bak i stolen og krysset armene. "So why did you leave with Selena yesterday?" Stemmen hans var kald. Jeg svelgte det jeg hadde i munnen før jeg så han rett inn i øynene, klar for å forklare. "I didn't leave with her. I asked her to leave," sa jeg rolig. "I don't remember how long you were gone, but the look on DN's face when you didn't return." Han ristet på hodet. "You could've just ripped her heart out and stomped on it." Jeg svelgte hardt og visste faktisk ikke helt hva jeg skulle si. "Selena yelled at me," sa jeg plutselig uten å egentlig forklare det. "You probably deserved it," svarte Alfredo likegyldig. "She yelled at me for saying that DN wasn't my girlfriend," fortsatte jeg. "You should be hit over the head," sa Alfredo fortsatt like kald, likegyldig. Jeg begynte å smile. "That's exactly what she said," sa jeg og nikket. "She's right. You need to fix this," sa Alfredo, løsnet armene og la dem på bordet. "I know, Fredo. I know." Jeg så ned i bollen med frokostblanding, og det ble helt stille i rommet. 

 

 

"I'm disappointed in you, Justin. She's a good girl. She's kind, loving and I swear, man. The way she looks at you.." Jeg så opp på Alfredo som bare ristet rolig på hodet. "If you really want to be with her, you need to beg her to forgive you. If you're only playing her, then you need to send her home and then you need to take a good look in the mirror. This just ain't right," sa han og så på meg, skuffelsen klar i ansiktet. "I know, Alfredo." Jeg så ned. Jeg turte faktisk ikke se på han. "Do you want to be with her, Justin?" Jeg så han rett inn i øynene. "Yes, that's all I want," sa jeg fort, uten å blunke. "I fell. I fell hard. I came home just after you guys, and all I did was sit in her room, watching her sleep," sa jeg. "And you were on Twitter." Jeg så på han. "Yes, I was on Twitter," sa jeg og smilte. Jeg ante ikke hvorfor jeg smilte, men måten Alfredo sa det på.. Det virket som det var det verste jeg kunne gjort når jeg satt der. Det virket som at jeg var tre år og Alfredo hadde tatt meg i å snike i godteskapet. "I need to fix this. She deserves the best and I'm going to give her the best," sa jeg bestemt. "Good," svarte Alfredo. "What are you going to do?" Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle få henne til å tilgi meg, og det var da det gikk opp for meg. Selvfølgelig - det var akkurat det jeg måtte gjøre. "I know exactly what I'm gonna do. Where are the girls?" sa jeg og så meg rundt. "They went shopping," sa han og det virket som at han roet seg litt. "Alone?" sa jeg stresset. "Yes, they went with the driver," sa Alfredo spørrende. "Okay, he'll take care of them," svarte jeg og tenkte på hvordan jeg skulle få gjort alt dette på den tiden de var borte. Jeg kom aldri til å klare det alene. "I need your help, Alfredo," sa jeg fort. "As long as you promise me to never pull this crap again," sa Alfredo og pekte streng på meg. "Of course. I promise," sa jeg fort.

 

 



Alfredo og jeg hadde ringt Chaz og Ryan og fikk dem med på planleggingen. Det krevde helt ufattelig mye for å få alt til, men jeg var Justin Bieber. Dette var noe jeg absolutt skulle klare. Never say never and always believe that everything's going to be alright. Chaz og Ryan ble sendt ut i en bil for å handle inn en hel haug med ting. Alfredo fikk assistenten min, Victoria, med seg for å planlegge et måltid, og jeg koordinerte alt og leide inn noen fantastiske mennesker som skulle designe alt. Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 

HVA er det Justin planlegger? 25 kommentarer låser opp neste del.

 


 

Norsk del

 

Justin's POV

 

DN skrudde på føneren, så da bestemte jeg meg for å trekke meg tilbake, ta en dusj og prøve å få litt oversikt over situasjonen. Jeg ble stående på badet en stund før jeg bestemte meg for å gå ned og få i meg litt mat. Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant Alfredo sittende ved kjøkkenbordet. Han så rimelig sliten ut, så jeg bare smilte til han og hentet fram litt frokostblanding, en skål og melk. "Hvordan er formen i dag, Fredo?" sa jeg og satte meg ned ved bordet. Han så opp og han virket ikke blid. "Jeg kommer meg," sa han og gav meg et skjevt smil. Han satte seg opp, lente seg bak i stolen og krysset armene. "Så hvorfor forlot du med Selena i går?" Stemmen hans var kald. Jeg svelgte det jeg hadde i munnen før jeg så han rett inn i øynene, klar for å forklare. "Jeg forlot ikke med henne. Jeg ba henne om å forlate," sa jeg rolig. "Jeg husker ikke hvor lenge du var borte, men ansiktsuttrykket til DN når du ikke kom tilbake." Han ristet på hodet. "Du kunne like gjerne revet ut hjertet hennes og tråkket på det." Jeg svelgte hardt og visste faktisk ikke helt hva jeg skulle si. "Selena kjeftet på meg," sa jeg plutselig uten å egentlig forklare det. "Du fortjente det helt sikker," svarte Alfredo likegyldig. "Hun kjeftet på meg fordi jeg sa at DN ikke var kjæresten min," fortsatte jeg. "Du burde vært slått i hodet," sa Alfredo fortsatt like kald, likegyldig. Jeg begynte å smile. "Det var nøyaktig det hun sa," sa jeg og nikket. "Hun har rett. Du er nødt til å fikse dette," sa Alfredo, løsnet armene og la dem på bordet. "Jeg vet, Fredo. Jeg vet." Jeg så ned i bollen med frokostblanding, og det ble helt stille i rommet. 

 

"Jeg er skuffet over deg, Justin. Hun er en flott jente. Hun er snill, kjærlig og jeg sverger, man. Måten hun ser på deg.." Jeg så opp på Alfredo som bare ristet rolig på hodet. "Hvis du virkelig vil være sammen med henne.. Du må be på fine knær for å få henne til å tilgi deg. Hvis du bare leker med følelsene hennes, da må du sende henne hjem og så må du se deg godt i speilet. Dette er bare ikke rett," sa han og så på meg, skuffelsen klar i ansiktet. "Jeg vet, Alfredo." Jeg så ned. Jeg turte faktisk ikke se på han. "Vil du være sammen med henne, Justin?" Jeg så han rett inn i øynene. "Ja, det er alt jeg vil," sa jeg fort, uten å blunke. "Jeg falt. Jeg falt hard. Jeg kom hjem like etter dere, og alt jeg gjorde var å sitte på rommet hennes og jeg så på at hun sov," sa jeg. "Og du var på Twitter." Jeg så på han. "Ja, jeg var på Twitter," sa jeg og smilte. Jeg ante ikke hvorfor jeg smilte, men måten Alfredo sa det på.. Det virket som det var det verste jeg kunne gjort når jeg satt der. Det virket som at jeg var tre år og Alfredo hadde tatt meg i å snike i godteskapet. "Jeg er nødt til å fikse dette. Hun fortjener det beste og jeg vil gi henne det aller beste," sa jeg bestemt. "Bra," svarte Alfredo. "Hva skal du gjøre?" Jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle få henne til å tilgi meg, og det var da det gikk opp for meg. Selvfølgelig - det var akkurat det jeg måtte gjøre. "Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre. Hvor er jentene egentlig?" sa jeg og så meg rundt. "De dro på shopping," sa han og det virket som at han roet seg litt. "Alene?" sa jeg stresset. "Ja, de dro med sjåføren," sa Alfredo spørrende. "Okei, han tar vare på dem," svarte jeg og tenkte på hvordan jeg skulle få gjort alt dette på den tiden de var borte. Jeg kom aldri til å klare det alene. "Du er nødt til å hjelpe meg, Alfredo," sa jeg fort. "Hvis du lover at du aldri gjør dette igjen," sa Alfredo og pekte streng på meg. "Selvfølgelig. Jeg lover," sa jeg fort.

 

Alfredo og jeg hadde ringt Chaz og Ryan og fikk dem med på planleggingen. Det krevde helt ufattelig mye for å få alt til, men jeg var Justin Bieber. Dette var noe jeg absolutt skulle klare. Never say never and always believe that everything's going to be alright. Chaz og Ryan ble sendt ut i en bil for å handle inn en hel haug med ting. Alfredo fikk assistenten min, Victoria, med seg for å planlegge et måltid, og jeg koordinerte alt og leide inn noen fantastiske mennesker som skulle designe alt. Jeg satte varsel på twitteren til DN og Camilla, sjekket instagrammen deres hvert kvarter og satte varsel på Facebooken deres også. Jeg måtte vite hvor de var hele tiden. Jeg fikk også sjåføren til å ringe meg hver gang de dro et nytt sted, og han måtte sende melding når de var på tur hjem. Det tok tre kvarter å kjøre fra Los Angeles til Calabasas, så da hadde jeg litt tid før de faktisk kom inn i huset. Jeg sprang i dusjen, tok fram noen klær og fikset meg fort. Sjåføren ringte plutselig og sa at de var på tur hjem, og da sprang jeg ned og sjekket at alt var i orden. Victoria tok med seg Chaz og Ryan ut av huset, mens Alfredo fikk beskjed om å ta i mot jentene. Jeg sjekket telefonen en siste gang, og så at DN hadde lagt ut et bilde av hun og Camilla med en pappfigur av meg. Jeg skrev fort en melding til henne. Justin: Nice picture ;) Jeg så meg selv en gang til i speilet før jeg gjorde meg klar. Dette måtte fungere.

 


 

HVA er det Justin planlegger? 25 kommentarer låser opp neste del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes

09.09.2014 / 19:22 / Lesernes Uke

Ta en titt på disse to bloggene

Heihei,

 

som jeg lovte, så skal jeg gi shoutout til alle leserne som legger igjen brukernavnet på sosiale medier og/eller bloggen på DETTE innlegget. Dere kan sende inn hele uken, og jeg gir shoutouts hver eneste dag + at jeg følger dere fra min personlige konto.

 

I dag er det Sanne og Eline som er de heldige.

 

 

 

Sanne blogger sammen med to andre jenter som heter Isis og Nathalie på Sone30.blogg.no. De skriver og legger ut bilder fra hverdagen deres, og når jeg tenker meg om, så det ligner faktisk en look-book. I hvert innlegg bugner det av bilder fra ting de opplever sammen eller alene, og jeg ble faktisk veldig glad av å gå inn der. Det var ikke for mye tekst, for lite tekst, for mange bilder eller for lite bilder. Designet er rent og det er lett å finne fram til de viktigste tingene. Absolutt en veldig fin blogg, jenter :) Dere kan se bloggen ved å klikke på bildet over eller ved å klikke HER. Dere kan også følge Sanne på Twitter (@sanneht) eller Instagram (@sanneht).

 



Eline skriver bloggen ELF.blogg.no, og førsteinntrykket mitt var - så fint. Dette ligner også en look-book med gode, fine bilder. Hun blogger i hovedsak om outfits, og det er rett og slett en stor inspirasjonsblogg. Jeg måtte faktisk bruke litt tid på å bla meg igjennom, fordi jeg kom på at jeg trenger inspo til antrekk til torsdagen. Og jeg fant ut nøyaktig hva jeg skulle bruke. Takk, Eline - du har en kjempeflott blogg! Klikk HER eller på bildet for å besøke Eline sin blogg.

 

Jeg vil også bruke muligheten til å takke dere begge for at dere leser bloggen - så gøy å bli litt bedre kjent med dere :)

 

Innlegg av Christine Selnes

09.09.2014 / 17:58 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 56

Heihei! Det er bare "engelsk" del nå, fordi det som er på engelsk har blitt oversatt tidligere. Dere kan låse opp to nye deler i dag, hvis dere er flinke til å kommentere. Grunnen til det er fordi de neste delene er yndlingsdelene og jeg var veldig gira når jeg leste igjennom dem, haha. For å si det sånn - GLED DERE!

 

Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 


 

Justin's POV

 

Jeg hadde ikke klart å få meg til å gå ut av rommet, så jeg satte meg inntil veggen og bare så på henne. Kanskje tidenes creepy, men jeg klarte ikke å forlate henne. Ikke igjen. Jeg hadde mest lyst til å legge meg helt inntil henne, legge hånda rundt henne og bare vite at hun var der. Men jeg klarte ikke å få meg selv til å gjøre det heller. Tenk hvis hun sparket meg bort, og jeg bare fucka det enda mer til. Jeg tok opp telefonen og så på den. Klokka var halv fire. Bare tre og en halv time inn i det nye året, og jeg, Justin Drew Bieber, hadde allerede klarte å fucke det hele til. Way. To. Go. Man.

 




Jeg ble sittende og bare se på minuttene snegle seg forbi. DN rørte på seg et par ganger og da så jeg på henne. Jeg kjente faktisk skuffelsen stige i kroppen når hun snudde ansiktet hennes bort i fra meg, så jeg så ned på telefonen og ba en stille bønn om at hun skulle snu seg mot meg igjen. Jeg klikket meg inn på Twitter og tenkte at når jeg først var våken og trengte at minuttene gikk litt fortere, så kunne jeg like gjerne snakke litt med Belieberne mine. Jeg startet med å creepe litt rundt på Twitter, og se hva som rørte seg blant fansen min. De hadde visst hatt en trend om at alle skulle ønske meg godt nyttår samtidig, og jeg smilte faktisk når jeg så hvor gira de var. Dermed tweetet jeg, slik at Belieberne visste at jeg var pålogget.

 

@justinbieber: Thank u for 2013, let 2014 be our year! #happynewyear #mybeliebers

 

Belieberne gikk ville og jeg ble bare sittende å se på alle tweetene jeg fikk tilbake. Jeg retweeted og favoriserte noen, før jeg bestemte meg for å gå på en followspree. Dette skapte vel mildt sagt kaos på Twitter. Jeg hadde faktisk lyst å legge ut et bilde, men hvordan skulle jeg gjøre det når jeg satt på gulv i et mørkt rom. Jeg la det fort fra meg og fulgte noen flere. Neste gang jeg så på klokka var den halv sju og jeg takket Gud for at Belieberne var så aktive.

 

Jeg begynte å få ganske vondt i ryggen av å sitte sånn, så jeg reiste meg etter en liten stund og gikk bort til senga. DN lå enda på siden, ansiktet bort fra meg og hun var utrolig søt der hun lå. Jeg bøyde meg forsiktig ned og kysset henne på hodet. Hun bevegde seg litt, så jeg frøs fast noen centimeter fra hodet hennes - kanskje i frykt for at hun skulle våkne. Hun gjorde heldigvis ikke det, så jeg snudde meg og listet meg ut av soverommet og inn på mitt eget. Jeg la meg ned i senga med alle klærne på, dro en hånd gjennom håret og ble bare liggende å stirre i taket.

 

 

Jeg våknet plutselig av at jeg hørte DN gå inn eller ut av rommet hennes. Jeg var ikke sikker, så jeg reiste meg opp, dro en hånd gjennom håret og så meg rundt. Jeg var nødt til å få snakket med henne, så jeg gikk bort til døra og åpnet den stille. Det var ingen i gangen. Jeg gikk så bort til rommet hennes og hørte at dusjen var på. Jeg åpnet døra og gikk bort til sengen og satte meg på den. Jeg kunne høre lett hulking fra badet, og jeg er sikker på at hjertet mitt knustes i alle mulige forskjellige biter. Jeg fikk tårer i øynene og en intens trang til å sparke ned døra og bare holde henne. Nok en gang, så klarte jeg å la være. Dusjen ble slått av, jeg hørte skritt og plutselig kom hun ut av badet. "Hey," sa jeg stille og reiste meg slik at jeg fikk se henne. Øynene hennes var røde og hovne, og selv om hun virket veldig sårbar, så visste jeg at det blikket hun sendte meg, ikke var positivt. "What are you doing here?" sa hun irritert og så meg rett inn i øynene. "I believe this is my house," sa jeg og smilte til henne. Når jeg så at hun ikke skjønte spøken fikk jeg dårlig samvittighet. "Um.. No, I actually wanted to say that I'm sorry I just left you the.." Hun avbrøt meg. "Really? Ok!" sa hun og snudde seg for å rote igjennom klærne hennes. "Yes, I'm really sorry, DN." Hun så ikke på meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få oppmerksomheten hennes. Hun tok med seg noen klær og marsjerte inn på badet. Jeg fikk en intens smerte i brystet og alt jeg ville var å fikse dette. Jeg var nødt til å fikse det. Jeg gikk bort til baddøren og så opp i taket. "DN, please. Would you just listen to me?" sa jeg og prøvde å holde den ene tåren fra å renne ned. "You can take your sorry ass somewhere else. It's not needed here," svarte hun og jeg kjente det stakk i magen. Hun var forbanna. Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

 


 

Hva måtte Justin ha gjort for å få deg til å tilgi han? 20 kommentarer låser opp en ny del.

 

 

Innlegg av Christine Selnes

09.09.2014 / 12:57 / Blogg

"Remember Me" + Informasjon

Heihei "Remember Me"-lesere,

 

jeg har dessverre noen triste nyheter å dele med dere i dag. Ingrid har valgt å slutte på bloggen, så da kommer det ikke flere deler av "Remember Me". Vi sender ut airhugs til alle som blir påvirket av nyheten, og så beklager vi det.

 

Jeg må også meddele at Mia fortsatt er uten internett, og jeg ligger litt etter med pensumlista til skolen. Dermed slutter jeg også. Haha, neida. Men jeg må faktisk sette skolen først en liten periode, så det eneste dere får fra meg denne uka er historie og "Lesernes Uke" (PS. Hvis du ikke har meldt deg på - gjør det HER). Jeg håper dere har forståelse for det - og jeg beklager det også. *Airhugs*

 

 

Innlegg av Christine Selnes

08.09.2014 / 22:35 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 55

Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Then I'll say she is, okay?! Are we done now?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "I hope you have a master plan to fix this with your girl. Because even though I don't know her, I know girls. And I know that I would've kicked you in the head if you said something like that when we weren't officially a couple. Do you even remember when rumors started stirring about us? We used to not answer the questions, laugh awkwardly or just say something nice about each other. We never once confirmed it either way," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til?



 

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

"I'll call Taylor and let her know we're leaving," sa Selena og så på meg for å få bekreftelse på at det var greit. Jeg nikket rolig og smilte svakt. ?It?s going to be fine, Justin.? Hun tok et steg nærmere og la armene rundt nakken min. Jeg klemte henne tilbake, før hun slapp og forsvant inn døren med telefonen presset mot øret. Jeg sukket og dro en hånd gjennom håret. Jeg gikk rolig inn døren og satte kursen mot badet. Jeg låste døren og så meg selv i speilet. Jeg klappet meg i kinnene og fikset håret, før jeg åpnet døren og gikk inn på festen igjen. Jeg gikk direkte bort til bordet og fant at hverken Alfredo, Camilla eller DN var der. Jeg snudde meg rundt og speidet rundt i lokalet. Plutselig så jeg Ryan og Chaz snakke med en gruppe jenter. Jeg gikk målbevisst mot dem og fikk oppmerksomheten til Chaz med en gang.

 

 

?Hey Justin, what?s hatnin, bro?? Han var i godt humør, og jeg merket at han hadde drukket litt. ?Nothing. Where?s DN?? Chaz så på bordet som om hun på magisk vis skulle være der. ?I don?t know, man,? sa han og ristet på hodet før han fortsatte samtalen med en av jentene. ?She left,? sa plutselig Ryan alvorlig. ?She left? When?? Jeg så stresset på han. ?Just a few minutes ago. She, Alfredo and Camilla,? sa han og pekte i retningen av utgangen. Jeg snudde meg og så på utgangen som om hun var på tur til å forlate og jeg kanskje kunne nå henne igjen. ?Thanks man,? sa jeg fort og klappet Ryan på skuldra. ?She didn?t look so happy though.? Ryan dro tak i armen min før jeg klarte å gå derifra. ?I know, okay. I know,? sa jeg og så han rett inn i øynene. ?But I have to go.? Ryan nikket, men jeg kunne allikevel se skuffelsen i ansiktet hans. ?Just don?t break her heart, man. She doesn?t deserve it. She?s a good girl.? Ryan var en av de jeg visste at kom til å være ærlig med meg uansett hva som skjedde. Han var også en av de som visste når jeg hadde fucka ting til og på den måten visste han også alltid hvordan han skulle fikse det. Jeg nikket, klappet han enda en gang på skuldra før jeg snudde meg rundt og gikk mot utgangen. Jeg fisket opp Jeg fisket opp telefonen min av lomma og ringte sjåføren min. ?Jeg er snart ved huset ditt, så du kan vente der eller så kan du ringe . Han skal fortsatt være der,? svarte han fort, rolig og konsist. ?Jeg ringer reserven,? svarte jeg og la på før sjåføren fikk sagt noe mer. Jeg ringte til back up-sjåføren min og han kom å hentet meg sekunder senere. Jeg hoppet inn i bilen og ble kjørt hjem.

 

 

 

 

Når jeg åpnet døren så jeg at det var mørkt og det var helt stille i huset. Jeg hadde egentlig ikke trodd at de skulle legge seg med en gang, men de var vel slitne eller noe. Jeg gikk rolig inn på kjøkkenet i håp om at kanskje DN ikke hadde lagt seg. Det var helt mørkt og det så ikke ut som at de hadde vært der siden i morges. Jeg satte kursen mot trappen og gikk opp. Av en eller annen grunn, gikk jeg til mitt rom først. Døren var lukket, og det gav meg en slags forhåpning om at hun kanskje hadde lagt seg inne hos meg. Jeg åpnet den stille. ?DN?? hvisket jeg og slo på det dimmede lyset. Senga var helt tom og jeg kjente at hjertet mitt sank i brystet. Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 

Nå håper jeg dere fikk samme følelse som jeg fikk når jeg skrev denne delen. Er dere overrasket over dette med Selena?

 



Norsk del

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

"Jeg ringer Taylor og forteller henne at vi drar," sa Selena og så på meg for å få bekreftelse på at det var greit. Jeg nikket rolig og smilte svakt. ?Det kommer til å gå bra, Justin.? Hun tok et steg nærmere og la armene rundt nakken min. Jeg klemte henne tilbake, før hun slapp og forsvant inn døren med telefonen presset mot øret. Jeg sukket og dro en hånd gjennom håret. Jeg gikk rolig inn døren og satte kursen mot badet. Jeg låste døren og så meg selv i speilet. Jeg klappet meg i kinnene og fikset håret, før jeg åpnet døren og gikk inn på festen igjen. Jeg gikk direkte bort til bordet og fant at hverken Alfredo, Camilla eller DN var der. Jeg snudde meg rundt og speidet rundt i lokalet. Plutselig så jeg Ryan og Chaz snakke med en gruppe jenter. Jeg gikk målbevisst mot dem og fikk oppmerksomheten til Chaz med en gang.

 


?Hey Justin, hva skjer?a, bro?? Han var i godt humør, og jeg merket at han hadde drukket litt. ?Ingenting. Hvor er DN?? Chaz så på bordet som om hun på magisk vis skulle være der. ?Jeg vet ikke, man,? sa han og ristet på hodet før han fortsatte samtalen med en av jentene. ?Hun forlot,? sa plutselig Ryan alvorlig. ?Hun dro? Når?? Jeg så stresset på han. ?For bare noen minutter siden. Hun, Alfredo and Camilla,? sa han og pekte i retningen av utgangen. Jeg snudde meg og så på utgangen som om hun var på tur til å forlate og jeg kanskje kunne nå henne igjen. ?Takk, man,? sa jeg fort og klappet Ryan på skuldra. ?Hun så ikke så altfor glad ut da.? Ryan dro tak i armen min før jeg klarte å gå derifra. ?Jeg vet, okei. Jeg vet,? sa jeg og så han rett inn i øynene. ?Men jeg må faktisk gå nå.? Ryan nikket, men jeg kunne allikevel se skuffelsen i ansiktet hans. ?Bare ikke knus hjertet hennes. Det fortjener hun ikke. Hun er en god jente.? Ryan var en av de jeg visste at kom til å være ærlig med meg uansett hva som skjedde. Han var også en av de som visste når jeg hadde fucka ting til og på den måten visste han også alltid hvordan han skulle fikse det. Jeg nikket, klappet han enda en gang på skuldra før jeg snudde meg rundt og gikk mot utgangen. Jeg fisket opp telefonen min av lomma og ringte sjåføren min. ?Jeg er snart ved huset ditt, så du kan vente der eller så kan du ringe . Han skal fortsatt være der,? svarte han fort, rolig og konsist. ?Jeg ringer reserven,? svarte jeg og la på før sjåføren fikk sagt noe mer. Jeg ringte til back up-sjåføren min og han kom å hentet meg sekunder senere. Jeg hoppet inn i bilen og ble kjørt hjem.

 

 

 

Når jeg åpnet døren så jeg at det var mørkt og det var helt stille i huset. Jeg hadde egentlig ikke trodd at de skulle legge seg med en gang, men de var vel slitne eller noe. Jeg gikk rolig inn på kjøkkenet i håp om at kanskje DN ikke hadde lagt seg. Det var helt mørkt og det så ikke ut som at de hadde vært der siden i morges. Jeg satte kursen mot trappen og gikk opp. Av en eller annen grunn, gikk jeg til mitt rom først. Døren var lukket, og det gav meg en slags forhåpning om at hun kanskje hadde lagt seg inne hos meg. Jeg åpnet den stille. ?DN?? hvisket jeg og slo på det dimmede lyset. Senga var helt tom og jeg kjente at hjertet mitt sank i brystet. Jeg facepalma meg selv når jeg skjønte at hun sannsynligvis var ganske så sur på meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at hun kom til å vente og kanskje høre hva jeg hadde å si. Jeg snudde på hælen og gikk rett bort til døra hennes. Jeg la øret inntil og prøvde å høre om hun var våken. Ingenting. Jeg la hånda på dørhåndtaket og vridde om. Det var mørkt og stille. Litt som hjertet mitt akkurat nå. Jeg gikk inn og så at hun lå i sengen med hodet vendt mot døra. Hun sov. Og hun var ufattelig nydelig. Jeg smilte når jeg så henne og kjente det stakk i magen. Det å se at hun lå der, helt stille og uskyldig, var nok til å skjønne at jeg var ett hundre present, hodestupsk forelsket i henne. Hun var alt jeg ville ha. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det.

 


 

Nå håper jeg dere fikk samme følelse som jeg fikk når jeg skrev denne delen. Er dere overrasket over dette med Selena?

 

Innlegg av Christine Selnes


08.09.2014 / 21:45 / Historie: The Impossible

The Impossible - Del 54

I det døren åpnet seg, kom blitsen og jeg ble stresset, så jeg dro henne med meg inn igjen før jeg gikk nedover en gang som skulle lede til en bakgård. Selena sa ingenting mens vi gikk, og jeg holdt hånden hennes helt til vi var kommet ut av lokalet. Jeg slapp hånden hennes i det sekundet vi kom ut og så pustet jeg godt inn. Øynene våre møttes og jeg kunne se spørsmålstegn i øyene hennes. "What's going on, Justin?" sa hun fort. "DN is here," sa jeg fort og så meg rundt. Man visste jo aldri hvor de helvettes paparazziene kunne gjemme seg. Selena holdt en hånd foran munnen og øynene hennes ble store, før hun la en hånd på min arm. "I'm sorry. I didn't realize," sa hun fort, medlidenhet tydelig i stemmen. "I'm so sorry, Justin."

 


 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

Jeg sa ingenting. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste bare at Selena kunne ikke være her. "I'm so sorry, Justin. I seriously didn't realize.. Taylor just said.." "Taylor said?" Jeg så skarpt på henne. "When Taylor says something about me, it's usually not a good thing." Munnen til Selena åpnet seg automatisk, sjokk skrevet over hele ansiktet hennes. "That's not fair, Justin," sa hun lavt, og det fikk meg til å føle meg som verdens største dust. "I'm sorry, Sel. I'm just.. This.. You.. It can't happen. Not now," sa jeg og ristet på hodet. "I didn't know she was in LA, Justin. It's a fair mistake," sa hun og prøvde å roe meg ned. "I know, but I'm just.. She's not my girlfriend, but I really like her," sa jeg og så Selena. Hun lot skuldrene falle ned. "I know, Justin. You told me," sa hun og smilte. "And it's not that I don't want you here," fortsatte jeg. "I know, Justin. But you don't want her to feel insecure," sa hun rolig. "Exactly. I haven't really spoken about you or us or anything," forklarte jeg. "Yeah, it's not an easy thing to talk about," sa hun og lo litt. "Like, hey I really like you, but let's talk about the fact that my ex-girlfriend and I are friends." Jeg så på henne og smilte. 

 

 

"You should've told me though. I'm just a text away, you know." Selena dultet meg i armen og prøvde å få meg ut av den tankegangen jeg hadde satt meg fast på. "I'm sorry, Sel, but you're the last thing I think of when she's around," sa jeg og smilte. Selena ristet på hodet og hun hadde et lurt smil om munnen. "Touché, Justin. Touché," lo hun. "But when I have you here, can I ask you a question?" Jeg så på Selena forvirret. "Sure," svarte jeg og kjente nervøsiteten bygge seg opp i kroppen. "She was on the red carpet with you, right?" Jeg nikket. "The reporters didn't ask if she was your girlfriend?" Jeg så på henne og tenkte over det. Gjorde de? Jo.. Hun ene reporteren gjorde jo det. "Yeah, one of them did. Why?" svarte jeg nølende. "What did you answer?" Jeg ble enda mer nervøs. Jeg visste egentlig ikke hvor Selena skulle med dette, men jeg visste allikevel at Selena var smart. Hun spurte ikke om noe, bare for å grave eller fordi nysgjerrigheten tok over.

 

 

 

"I said she wasn't my girlfriend," sa jeg fort og gransket ansiktet til Selena. Øynene hennes ble store og plutselig slo hun meg i arma med flathanda. "Justin Drew Bieber," sa hun strengt. "You did not." Jeg så forskrekket på henne. "What?" sa jeg og strøk meg på arma der hun hadde slått. Hun så på meg, og jeg kjente at blikket hennes faktisk skremte meg. "You did not fly her over to LA, take her to a party with you and then say to the reporters that she isn't your girlfriend," sa hun som om det skulle være det mest opplagte. "But she isn't my girlfriend?!" Jeg ristet på hodet og holdt armene ut. Hadde Selena ikke fulgt med på denne samtalen eller?! "But that doesn't mean you say she isn't. I taught you better than that, Justin. Your mother will be embarrassed," sa hun og ristet på hodet. Jeg begynte å le. "My mother? You taught me better? Selena, you've seriously lost your mind. DN isn't my girlfriend," sa jeg og så på henne. "That doesn't mean she won't be or that she doesn't want to be?!" Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Then I'll say she is, okay?! Are we done now?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "I hope you have a master plan to fix this with your girl. Because even though I don't know her, I know girls. And I know that I would've kicked you in the head if you said something like that when we weren't officially a couple. Do you even remember when rumors started stirring about us? We used to not answer the questions, laugh awkwardly or just say something nice about each other. We never once confirmed it either way," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til?

 

 

PLOT TWIST - hahahah! Jeg liker Selena og det sa jeg til dere. Hva synes dere om denne delen?

 


 

Norsk del

 

Justin's POV - Nyttårsaften

 

Jeg sa ingenting. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste bare at Selena kunne ikke være her. "Jeg er så lei meg for det, Justin. Jeg visste det faktisk ikke.. Taylor sa bares." "Taylor sa?" Jeg så skarpt på henne. "Når Taylor sier noe om meg, så er det vanligvis ikke en bra ting." Munnen til Selena åpnet seg automatisk, sjokk skrevet over hele ansiktet hennes. "Det der er ikke rettferdig," sa hun lavt, og det fikk meg til å føle meg som verdens største dust. "Unnskyld, Sel..I'm sorry, Sel. Jeg bare.. Dette.. Du.. Det kan bare ikke skje. Ikke nå," sa jeg og ristet på hodet. "Jeg visste ikke at hun var i LA. Det er en enkel feil," sa hun og prøvde å roe meg ned. "Jeg vet, men jeg bare.. Hun er jo ikke kjæresten min, men jeg liker henne skikkelig godt," sa jeg og så Selena. Hun lot skuldrene falle ned. "Jeg vet, Justin. Du sa det," sa hun og smilte. "Og det er ikke det at jeg ikke vil ha deg her," fortsatte jeg. "Jeg vet, Justin. Men du vil ikke at hun skal føle seg usikker," sa hun rolig. "Akkurat. Jeg har jo egentlig ikke snakket med henne om deg eller oss eller noe," forklarte jeg. "Ja, det er jo ikke akkurat en lett ting å snakke om," sa hun og lo litt. "Liksom, hei jeg liker deg skikkelig godt, men la oss snakke om det faktum at jeg og eksen min er venner." Jeg så på henne og smilte. 

 

"Du kunne sagt noe da. Jeg er bare en sms unna, vet du" Selena dultet meg i armen og prøvde å få meg ut av den tankegangen jeg hadde satt meg fast på. "Sorry, Sel, men du er faktsik en av de siste tingene jeg tenker på når hun er rundt," sa jeg og smilte. Selena ristet på hodet og hun hadde et lurt smil om munnen. "Touché, Justin. Touché," lo hun. "Men mens jeg har deg her, kan jeg spørre deg om et spørsmål?" Jeg så på Selena forvirret. "Selvfølgelig," svarte jeg og kjente nervøsiteten bygge seg opp i kroppen. "Hun var på den røde løperen med deg, ikke sant?" Jeg nikket. "Reporterne spurte vel ikke om hun var kjæresten din?" Jeg så på henne og tenkte over det. Gjorde de? Jo.. Hun ene reporteren gjorde jo det. "Jo, en av dem gjorde det. Hvordan det?" svarte jeg nølende. "Hva svarte du?" Jeg ble enda mer nervøs. Jeg visste egentlig ikke hvor Selena skulle med dette, men jeg visste allikevel at Selena var smart. Hun spurte ikke om noe, bare for å grave eller fordi nysgjerrigheten tok over.

 

 

"Jeg sa at hun ikke var det," sa jeg fort og gransket ansiktet til Selena. Øynene hennes ble store og plutselig slo hun meg i arma med flathanda. "Justin Drew Bieber," sa hun strengt. "Det sa du ikke." Jeg så forskrekket på henne. "Hva?" sa jeg og strøk meg på arma der hun hadde slått. Hun så på meg, og jeg kjente at blikket hennes faktisk skremte meg. "Du fløy henne ikke til LA, tok henne med på en fest og når reporterne spør om er kjæresten sin, så sire du at hun ikke er det," sa hun som om det skulle være det mest opplagte. "Men hun er jo ikke kjæresten min?!" Jeg ristet på hodet og holdt armene ut. Hadde Selena ikke fulgt med på denne samtalen eller?! "Men det betyr ikke at du sier at hun ikke er det. Jeg lærte deg bedre enn det, Justin. Moren din ville vært flau," sa hun og ristet på hodet. Jeg begynte å le. "Moren min? Du lærte meg bedre? Selena, du har mistet vettet ditt. DN er ikke kjæresten min," sa jeg og så på henne. "Det betyr ikke at hun ikke kommer til å bli det eller at hun ikke vil bli det?!" Hun så på meg som om at med den ene setningen skulle jeg skjønne nøyaktig hva det var hun mente. "Da jeg si at hun er det, okay?! Er vi ferdige nå?" Selena ristet på hodet i ren skuffelse. "Jeg håper du har en masterplan for hvordan du skal fikse det med jenta di. Fordi selv om jeg ikke kjenner henne, så kjenner jeg jenter generelt. Og jeg vet at jeg ville slått deg i bakhodet hvis du hadde sagt noe sånt når vi ikke var et offisielt par. Husker du ikke når ryktene begynte å svirre om oss to? Vi pleide alltid å ikke svare på spørsmålet, le litt eller bare si noe fint om hverandre. Vi sa aldri at vi ikke var det eller at vi var det," forklarte hun og det var da lyset gikk opp. Jeg hadde offisielt fucket alt til. Og nå var DN inne alene, mens jeg stod utenfor sammen med Selena. Hvordan i Guds navn hadde jeg klart å kødde det så til? 

 


 

PLOT TWIST - hahahah! Jeg liker Selena og det sa jeg til dere. Hva synes dere om denne delen?

 

Innlegg av Christine Selnes