20.12.2014 / 13:15 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 45

Hey loves! Jeg forsov meg til å skrive mer enn en del i dag, og når jeg skriver denne delen så holder øynene mine å lukke seg, haha! Jeg er på tur ut døra og skal på jobb, menet kommer flere deler i morgen, etter at jeg har fått sovet ut :) Håper dere har hatt en fin start på juleferien og ja.. TUSEN takk for ALLE kommentarene jeg fikk på maratonet i går. Dere er best ♥

 

Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Justin's POV

 

"So how does it feel, Justin?" Faren til ditt navn så spent på meg. Vi satt alle i den store sofaen inne i stua og slappet av. DN lå med hodet i fanget mitt og sov, Jaylynn lå i senga som stod bare en meter unnna meg og alle foreldrene satt sammen i sofaen og snakket. "I'm not sure I understand it yet," svarte jeg ærlig og faren til DN nikket. "Oh, I getcha. I remember when we first brought Camilla home. We were waiting for your parents." Han pekte på moren til DN som nikket. "But you know, we handled it fine," avsluttet han som i samme øyeblikk forårsaket at moren så på dumt på han. "Fine? Are you saying you handled it fine or that I handled it fine?" spurte hun go faren til DN pekte på seg selv. Moren begynte å le. "You didn't handle anything. All you did was look at her and me asking stupid questions and walking around the house like a zombie," poengterte hun og alle begynte å le. "Pfff, that's not true," svarte faren mens han himlet med øynene og så på meg. "She's just lying," hvisket han i min retning og jeg lo bare enda mer.

 



"So are you guys ready?" Etter en time med at vi bare satt og snakket om alt og ingenting våknet både DN og Jaylynn. "Would you get her for me?" sa DN med trøtte øyne og pekte mot babyen. "Yeah, sure," sa jeg i det jeg reiste meg og så ned i senga. "Hey baby girl. How are you doing?" hvisket jeg forsiktig og Jaylynn åpnet øynene og så på meg. Jeg strakte armene forsiktig ned i senga, under ryggen og hodet hennes før jeg løftet henne forsiktig opp og la henne inntil brystet. Hun gråt ikke enda, noe som helt sikkert var et bra tegn. Jeg gikk forsiktig bort til DN som hadde rigget seg klar i hjørnet av sofaen med ammeputa. "There you go," hvisket jeg og la henne ned i armene til DN. Mamma og moren til DN kom bort til DN og så ned på babyen. "You did good," smilte Pattie stolt og så opp på meg. "She's gorgeous," smilte jeg like (eller kanskje mer) stolt tilbake.

 

 

"So we're going to leave," sa plutselig moren til DN etter noen sekunder. "Wait what?" DN så forskrekket opp på moren sin og Jaylynn begynte å romstere i armene til DN. "No worries, baby girl," sa DN og vugget henne forsiktig. "Yeah, we talked about it before you came home and we figured you should learn to know baby Jay without four extra pair of hands," forklatre mamma. DN så bedende på moren sin og jeg så på min med et oppgitt uttrykk. "You're not helping us through our first night with her?" Mamma smilte lurt når hun så, det som kanskje kan minne om redsel, i øynene mine. "God knows I didn't have much help when I had you. Besides." Mamma så hengivent på DN og babyen. "You have each other and I think you'll do just fine," forsikret hun oss om og moren til DN nikket i enighet. "And if you really need help, then we're just a phone call away," smilte moren til DN. Jeg kjente frykten bygge seg opp fra magen og opp i halsen. DN smilte kjærlig til meg. "We'll be fine, baby," sa hun og selv om det burde roet meg litt, så gjorde det bare at jeg ble enda mer stressa. "Babe. Justin. Look at me." DN knipset mot meg og jeg så henne rett inn i øynene. "We'll be fine. Besides." Hun så ned på DN som nå var i full gang med amminga. "What's the worst that could happen?" Jeg tok begge hendene til hodet og dro dem nedover ansiktet. "Oh, I could think of a million different things that could go wrong," svarte jeg fort. "Stop it, Justin." DN så dumt på meg. "We'll do fine. You just leave." Hun så på moren som smilte kjærlig til datteren sin. En halvtime senere var alle forlatt huset og det var bare oss tre igjen. Jeg, DN og Jaylynn. Helt alene.

 


 

Er Justin stresset or nah, haha?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 20:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 44

Hey loves! Siste del av maratonet (to deler før det egentlig skulle avluttes). Som sagt, jeg håper dere tilgir meg og så er det bare å tune inn i morgen for nye deler :) Enjoy ♥

 

"Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 

 


 

Justin's POV

 

"Do you have everything?" DN så forvirret på meg og jeg sukket. "I have the bags, mom took the gifts home and you have the baby. I think we're all set, sweetheart," svarte jeg oppgitt. DN hadde spurt om det annenhvert minutt den siste halvtimen og jeg hadde svart akkurat det samme hver gang. Alle papirene var i orden, babyen var sunn og frisk, og DN hadde det fysisk veldig bra. Akkurat nå var jeg vel mer engstelig for den psykiske delen. "Are you nervous about taking her home?" Jeg så på DN med store øyne. "No, of course not. My parents are arriving any second and they'll help me, you know," svarte hun og så seg rundt for ente gang i dag. "And then you have an amazing boyfriend.." hintet jeg og DN så dumt på meg. "Yes, and I have an amazing boyfriend, but he's not being very supportive at the moment." Jeg begynte å le. "Let's go, babe. We're going to be fine," sa jeg og brukte den ene hånda til å vinke henne med meg. "Okay." Hun så ned på babyen. "Let's take you and your unsupportive father home." Babystemmen var helt klart tilstede og jeg kunne ikke annet enn å smile. 

 



 

Vi hadde parkert bilen slik at ingen paparazzier skulle komme i veien. Vi hadde leid inn en gigantisk van, som noen tilfeldige sikkerhetsvakter skulle kjøre, slik at ingen kjente oss igjen. Hugo og Nathan var selvfølgelig til stedet og de hjalp oss ut av sykehuset og inn i bilen helt knirkefritt. Jeg fikset babysetet på plass og så satt jeg og DN oss på hver vår side av en sovende Jaylynn. Hugo og Nathan trakk for et svart teppe foran der hvor vi satt, i tilfelle noen skulle se oss. Jeg hadde jo lovet Belieberne at det skulle være de første som fikk vite om babyen, så da ville jeg holde det. Var det noe som var viktig for oss så var det akkurat det.

 

 

Bilen svingte inn på eiendommen vår og jeg pustet lettet ut når jeg skjønte at vi hadde kommet oss trygt hjem uten noen komplikasjoner. Jaylynn hadde vært en smule urolig hele veien, men DN hadde lekt en grønn kanin foran Jaylynn hele veien og det så ut til at roet henne. Foreldrene til DN, mamma og pappa stod utenfor huset når vi parkerte og det så ut som at de nesten ikke kunne vente med å se oss. Hugo og Nathan åpnet dørene og hjalp oss ut. Jeg tok babyen denne gangen, men hun ble raskt revet ut av hendene mine og bært inn i huset av moren til DN. Jeg hjalp DN med å bære inn all bagasjen og vi begge pustet lettet ut når vi kom oss innenfor døren. "Finally home," sa jeg og dro DN inn for en klem. "And we have a baby," hvisket hun. "And we have a baby," smilte jeg og kysset henne lett på munnen før vi begge gikk inn i stuen hvor resten av familien var. Vi hadde en baby. Og jeg var pappa. Jeg hadde ansvar for et helt nytt menneske. Hvordan kom alle til å reagere på denne nydelige lille dukka som nå hadde ankommet verden? Hvordan kom livet mitt til å forandre seg? Jeg prøvde å riste alle tankene av i det foreldrene til DN og pappa kom bort og gav meg en klem og gratulere meg.

 


 

Så hvordan blir Belieberne å reagere?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 19:30 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 43

Hey loves! Triste nyheter.. Det ser ut til at jeg må avslutte maratonet en time før jeg egentlig planla i dag. Det gikk litt fort og jeg må ut av døra om en time og jeg mangler de to siste delene og jeg må dusje (haha). Til gjengjeld, så kan jeg jo bare si at jeg har skrevet og publisert 14 deler når alt er over - så det har jo vært maraton :D Jeg prøver også å krympe inn tida de neste dagene, slik at de feirer jul samtidig som oss, men jeg vet ikke enda om jeg klarer det. Jeg håper dere tilgir meg og at dere liker de to siste delene ♥

 

"What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.


 

DN's POV

 

"She is so beautiful. And she looks just like you when you were born." Pattie glødet av glede der hun stod og holdt lille Jaylynn. "I think she looks a lot more like DN to be honest," svarte Justin og gav meg et smil. "You're just saying that so I won't get mad or something," sa jeg og slo han lett i arma. "I might, but I still think she's as beautiful as you." Justin lente seg inn og kysset meg raskt på munnen. "This love-fest is to die for," sa Ryan med feminin stemme og holdt oppe begge hendenene for å demonstrere. Alle begynte å le noe som forårsaket lille Jaylynn til å lage små surkelyder. "Oh, I think someone's hungry," smilte Pattie og kom bort med babyen. Hun la henne i armene mine og Justin fant fram ammeputa som Pattie hadde hentet hjemme. "Hey, baby girl." Jeg la henne inntill brystet. "Okay, que Ryan out," sa Ryan fort og reiste seg fra stolen. "Congratulations, man." Ryan gav Justin en klem. "You look great with your boob stuck to a baby's mouth." Ryan blinket med den ene øyet til meg og jeg ristet lett på hodet tilbake. "Thank, Ry. Give your best to that girlfriend of yours," svarte jeg akkurat i det Ryan var på tur ut døra. "Will do," ropte han og lukket døra. 

 

Noen timer senere var det bare oss igjen. Alle hadde levert fra seg gaver og gratulasjoner, og vi hadde tatt en masse bilder av alle sammen. Justin og jeg hadde fått beskjed om at vi alle skulle få dra hjem dagen etter på. Justin lå og sov i stolen med en hånd oppi den lille boksen som babyen sov i. Jeg var sliten selv, og tenkte at noen timer på øyet ville vært deilig. Allikevel lurte jeg på hvor mamma og pappa befant seg. Pattie hadde sagt at de skulle hoppe på neste fly, men jeg visste jo at det tok en stund før de kom seg hit. Pattie hadde heller ikke hørt noe mer fra dem. Jaylynn romsterte litt rundt i senga si og jeg tok forsiktig tak i den og rullet den bort til senga. Justin sin hånd falt hardt ned mot han og han bråvåknet. "Where's the baby?" spurte han febrils og så seg rundt før han klarte å fokusere øynene på meg. "She's right here," lo jeg og brukte blikket for å signalisere at hun var rett foran han. "Oh, right. Ok, good. I'm tired," sa Justin forvirret og dro en hånd gjennom håret. "Come over to the bed, babe," sa jeg lavt. "No, you need it more than I do," sa Justin og viftet med hånda. "No, come here and lay with me," poengterte jeg og Justin smilte. "Oh, right. Ok." Han reiste seg rolig fra stolen og la seg ned i sengen ved siden av meg. Jeg snudde meg og la hodet på brystet hans, mens en arm ble plassert over magen hans. 

 

 

"We're parents now," hvisket jeg ned i brystkassa hans. Justin pustet godt inn og sikret grepet rundt ryggen min. "Yeah. That's our baby," hvisket han tilbake. "Do you think we'll do fine?" Nå var det min tur til å puste godt inn. "I hope so. She seems like a nice girl," sa jeg halvveis ironisk og Justin lo litt. "Yeah, she does. Hold on." Justin reiste seg halvveis i senga før han tok tak i sengen til babyen og rullet den rundt på andre siden av oss slik at vi kunne se henne. "There. Now I know where both of you are," sa Justin og la seg ned igjen. Han la den ene hånda opp i senga igjen, mens den andre lå godt plassert rundt ryggen min. "I love you, you know that." Justin kysset meg på hodet. "I know. And I love you too." Det tok ikke mange sekunder før vi begge sovnet, og jeg hadde aldri følt meg så avslappet som i akkurat det øyeblikket. 


 

Så hvor søtt er ikke dette? Justin, DN og lille Jaylynn. Nå gjenstår det jo bare å få henne hjem. Tror dere Justin og DN kommer til å klare seg fint eller?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 19:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 42

Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

Justin's POV

 

"It's a beautiful baby girl," smilte jordmora og holdt babyen opp til oss. Jeg fikk bare sett henne i et millisekund kanskje, fordi hun ble altfor fort revet bort av legen og sykesøstra. Jeg snudde meg til DN og smilte til henne med tårer i øynene. "It's a girl," hvisket jeg og DN smilte tilbake. Hun la en hånd på kinnet mitt og jeg lente meg ned og kysset henne tre raske ganger før jeg la panna mi mot hennes. "I love you," smilte DN. "I love you too," smilte jeg tilbake og kysset henne enda en gang, men denne gangen varte det lengre. "Go check on our girl," hvisket DN og vridde hodet sitt for å se om hun klarte å se henne. "Are you sure you're okay?" spurte jeg forsiktig og hun nikket. "Go check if she's alright," smilte hun, så jeg kysset henne lett på panna før jeg slapp hånda hennes og jeg gikk bort til legen for å se henne. 



 

"She's doing just perfect," sa legen og tørket henne lett på magen. "She's a bit tiny, like we predicted but she's good." Jeg så takknemlig på legen. "Thank you." Legen lot sykepleieren ta over, og sykepleieren fant fram et teppe og en bleie. "She's beautiful," hvisket jeg og kjente at jeg var nervøs for å ta i henne. "Indeed she is," smilte hun tilbake og holdt opp bleien. "Do you want to do the honors?" Jeg nikket og tok tak i bleien. "Hey baby girl. It's your daddy," sa jeg med en småleken, men lav stemme. Jeg strøk henne lett på kinnet og hun vrei seg litt på stellebordet. "You need to help me with this," sa jeg og så opp på sykepleieren som ristet svakt på hodet mens hun smilte. "Sure," svarte hun og guided meg igjennom å sette på bleien på henne. Når det var gjort, pakket sykepleieren henne forsiktig inn i et hvitt teppe og så løftet hun henne opp og la henne i armene mine. 

 

 

DN lå helt rolig i senga og jeg gikk sakte, men sikkert bort til henne. "Here's your mama, baby girl," smilte jeg og la babyen ned i armene på DN. "Hey baby girl," hvisket hun og så babyen vår med et blikk som var så full av kjærlighet. "She is so beautful," smilte hun og så opp på meg. "Just like her mom," hvisket jeg tilbake. Vi stirret begge på babyen veldig lenge uten at vi helt sa noe til hverandre eller enset at jordmora fortsatt var i rommet. "She is a real beauty," sa plutselig jordmora og vi begge så på henne. "Yes, she is," svarte jeg og smilte til henne. "What do you plan on calling her?" DN og jeg så forvirret på hverandre. Vi hadde diskutert dette med navn lenge uten at vi helt visste hvilket vi skulle lande på. "I'm feeling Jaylynn," sa DN nølende. Jeg så ned på babyen og så opp på DN. "Jaylynn *DittEtternavn* Bieber," hvisket jeg med et smil. "Hey baby Jaylynn." Jordmoren smilte. "That is a great name. And you're also keeping the J in the family," poengterte hun og jeg så på forvirret på henne. "What? I'm a huge fan of yours, and so is my daughter." Jeg begynte å le. "Well, thank you, Rosie. We really appreciate all your help," smilte jeg og tok henne raskt i hånda. "It's my pleasure, Justin. Now I'll leave you two to it and we can start sending in family members in a couple of hours." Vi takket henne nok en gang før hun forsvant ut døra og var etterlatt alene med det lille mirakelet.

 

 


 

 

Så hva synes dere om at det ble en jente? Jeg hadde faktisk sett for meg at det ble en gutt først, men når jeg da satt meg ned å skrev det så ble det bare en jente av en eller annen grunn, haha! Og hva synes dere om navnet? Jeg stod mellom flere, men endte på det. Burde hun ha et mellomnavn kanskje?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 18:30 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 41

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 


 

Justin's POV

 

Ut på morgenkvisten var mamma ankommet sykehuset. Hun hadde plukket opp Scooter, Yael og Ryan, og jeg hadde vært å hilst på dem, men måtte gå fort inn igjen da DN ble nervøs for å være alene. Jordmora var oftere å sjekket hvordan det gikk, og DN hadde fått tilbud om epidural, men ville ikke ha det. Moren hennes hadde visst født begge jentene uten epidural, og derfor ville ikke DN heller ha det. DN satt på yogaballen og jordmoren masserte henne på hoftene, akkurat i det en rie kom. Jeg satte meg foran DN og holdt henne i hendene. "I think it's time to get on the bed," sa jordmoren mens hun reiste seg. "Now?" spurte vi halvveis i kor. "Yes, your baby is ready to greet the world," smilte hun og holdt ut en hånd som DN tok i mot uten å nøle.

 

 

Jordmoren ringte på en lege og en sykesøster som skulle komme inn å hjelpe til på grunn av de tidligere komplikasjonene i graviditeten. DN satte seg klar i sengen og jeg tok tak i hånda hennes. "Now when the next contraction come, you need to push," sa jordmoren og gav DN et raskt blikk. "I-I.. Can't do this. It hurts so bad," sa DN plutselig og jeg kunne se et par tårer unnslippe øynene hennes. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna før jeg lente panna mi mot hennes. "You can do this. It's all over soon. You're doing great, baby," hvisket jeg. "I can't.. T-this h-hurts," hulket hun, så jeg gjentok det jeg gjorde. "You're strong, baby. You're doing great. Soon we'll have a baby boy or baby girl," hvisket jeg uten at det hadde noe merkbar effekt på tårene i øynene hennes

 

"Let's get ready now, DN," annonserte jordmoren så jeg løftet hodet og så DN rett inn i øynene. "Everything's going to be alright," forsikret jeg henne og hun vendte blikket mot jordmoren. "Now push, DN. Push." Jordmoren ropte ikke, men stemmen var høy og bestemt. DN lukket øynene raskt og presset mens hun holdt et fast grep om den ene hånda mi. "Great job, now relax and get ready for the next one," sa jordmoren rolig og DN pustet ut og la hodet bak på puta. Hun slapp opp grepet hun hadde på hånda mi og jeg kjente nå hvor utrolig hardt hun hadde holdt. Jeg lente meg over slik at jeg kunne legge den andre arma under nakken hennes, akkurat i det jordmoren annonserte at hun måtte presse igjen. DN klemte til, lukket øynene og presset.

 

 

"Great job, DN. Now it's just two more contractions and I think we'll have a baby," smilte jordmoren og jeg kunne se at DN var langt forbi sliten allerede. "Okay, let's do this once more," annonserte jordmora. "I can see the head now, DN. Just give it your all." Jeg lente meg ned mot øret til DN. "Just push really hard now and we might be done," sa jeg fort og det så ut som at dette motiverte DN veldig. "Okay, relax now. One more," smilte jordmora og DN pustet ut. "You lied," hvisket hun og jeg smilte lurt. "Okay, last one," annonserte jordmora og jeg kjente at jeg ble litt irritert over hvor glad hun virket der nede. "PUSH." DN lukket øynene og strammet grepet om hånda så hardt at jeg trodde den skulle brekke i tre. Plutselig hørte jeg barnegråt og at DN stønnet høyt. Babyen var født.

 


 

BLÅS opp kommentarfeltet med hva dere tror at det blir da og hva den skal hete! Pluss - hva synes du om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 18:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 40

Hey loves! Tusen takk for alle de søte kommentarene. Jeg blir så rørt!

 

"Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene. 

 


 

Justin's POV

 

"We need to get you up and moving, so that the baby is able to move downwards faster," forklarte jordmora og gjorde tegn til at jeg måtte reise meg. DN sukket og stønnet, noe jeg fort skjønte betydde at hun absolutt ikke ville reise seg. "But the bed is just so good and comfy," sutret hun så jeg tok tak i hånda. "It's fine, baby. We'll just walk around the room," prøvde jeg og DN så meg rett inn i øynene i noen sekunder før hun nikket og smilte til meg. "I'm sorry, Justin," hvisket hun i det jeg hjalp henne slik at hun ble sittende på kanten av senga. Jeg løftet hodet hennes med den ene hånda mi og så på henne. Øynene hennes var sliten, noe som ikke var så rart. Hun hadde holdt på i alle fall i tre timer siden vannet gikk. "You can yell and scream and kick and hit all you want. I'm not leaving you, and I'll still love you even though you're not covered in rainbows, teddy bears and glitter," hvisket jeg og jeg kunne se at DN fikk noen tårer i øynene. Jeg lente meg ned og kysset henne på panna. "Now let's get you up and moving," sa jeg rolig og tok tak i begge armene til DN og fikk henne på bena. 

 



De neste tre-fire timene gikk til at å gå, stå og å sitte på en yogaball. DN sendte ut snappye kommentarer hver gang jeg sa noe som ikke falt henne i smak, og jeg måtte holde tilbake latteren hver eneste gang. Det var sannsynligvis ingen i hele verden som kunne være så ufattelig sjarmerende når de kjeftet. Jordmoren var inne på rommet hele tiden og fulgte med på babyen. Hun lærte meg også hvordan jeg skulle massere DN på alle de rette plassene slik at ting ble bedre for DN, og når DN sovnet innimellom riene, ble jeg oppfordret til å slappe av jeg også. Men når DN sov, så klarte jeg ikke å la være å bare være sammen med henne. Det å se henne sove var det mest fredfulle, kjærligste og mest sjarmerende jeg noensinne hadde vært borti. Hun var så rolig og så sliten, og jeg klarte kun å slappe av når hun var helt inntil. 

 

 

"I love you, Justin." DN satt på en yogaball og jeg satt på sengen for å holde henne på plass. Jeg var sikker på at hun var sovnet, da det hadde gått et par minutter siden den siste rien. "Jeg kysset på tinningen og smilte. "I love you too, DN." Jordmoren kom bort og så på apparatet for ente gang den natta, og jeg følte aldri vi kom noen plass. "How are we doing?" spurte jeg forsiktig. "She is five centimeters dialated, so we still have some more time to go," smilte hun og gav meg betryggende smil. "I'm so tired," hvisket DN og jeg kunne se at hun fortsatt hadde øynene igjen. "I know, baby. But you'll get there soon, okay. Just breathe and relax. I'm right here," hvisket jeg inn i øret hennes og strammet grepet rundt henne før DN lente hodet bak mot brystkassa mi.

 

 


 

 

Hvor søt er ikke DN og Justin inne på fødestua?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 17:30 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 39

Hey loves! Jeg skal IKKE skryte på meg at jeg er noe fødselsekspert, så mange av de tingene og den rekkefølgen ting skjer i, er sannsynligvis ikke realistiske i det hele tatt. Så hvis noen kan mye om fødsler og sånn, så trenger dere ikke kommentere at jeg tar feil eller noe. Det kan hende alt er feil, haha. Men da vet dere det :)

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

Justin's POV

 

"Mom?" Jeg gikk fram og tilbake i korridoren utenfor rommet. "What's the matter?" Mamma var nervøs i stemmen. "I'm at the hospital," sa jeg og så meg rundt. "Is everything okay?" Hun roet stemmeleie sitt. "Yeah, DN's in labor. Could you call her parents and get them on a plane?" spurte jeg og la en hånd på dørhåndtaket. "Yeah, sure. And relax, Justin. She's just having a baby," svarte hun og jeg kunne høre at hun smilte fordi hun fikk en sånn halvpipete stemme. Jeg sukket og la panna inntil døra. "Yeah, I know. But she's screaming at me," innrømte jeg nervøst. "Well, she is delivering a baby and that hurts. Do you remember that time you got your hand stuck in that door when we lived in the apartment?" Jeg nikket før jeg skjønte at hun ikke så meg. "Yeah," svarte jeg halvveis utålmodig. "Well, it's like that only a million times worse," spøkte hun og jeg klarte ikke å la være å smile. "Thank you for that amazing picture, mom. I don't think that helped at all," lo jeg tilbake. "I wasn't trying to help you understand. I wanted to make you smile, and I think i did that," svarte hun og jeg smilte enda bredere. "And you did. I'll see you when you get here then?" Jeg vrei om håndtaket og gjorde meg klar til å gå inn til DN igjen. "Yes, I'll see you then. And congratulations, baby. I'm so proud of you," avsluttet hun og jeg kjente jeg ble litt lettere i kroppen. Jeg avsluttet samtalen og la den ned i bukselomma før jeg åpnet døren og gikk inn.

 


 

"Did you get a hold of them?" DN så håpefullt på meg og jeg smilte tilbake. "Yeah, my mom is going to call your parents right away," svarte jeg og satte meg ned i stolen ved siden av senga. Hun lå helt stille og det så ut som at hun hadde det helt greit. "Are you okay?" spurte jeg forsiktig og tok hånda hennes. "Oh, just dandy for a girl who is going to push a baby the size of a fucking watermelon out of her vagina. Do you really think I'm doing okay?" svarte hun med en irritasjon og en sarkasme, som gjorde at jeg måtte bite i meg latteren som truet med å komme ut. "You're going to be fine," sa jeg mens jeg slapp hånda hennes og lente meg bakover i stolen. "Fine? Is this really what fine looks like?" Hun pustet godt inn og ut av både nese og munn, og jeg kunne se at en ny rie var på tur. "Do you see rainbows, teddy bears and glitter all over me?" spurte hun irritert innimellom all pustingen. Jeg holdt henne fortsatt i hånda, men så spørrende på henne. "No?" Jeg nølte fordi jeg ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. "Then no, I'm not doing fucking fine, Justin." Jeg så på henne med store øyne. "I'm just worried, baby," hvisket jeg og DN slapp hånda mi og la hodet bak på puta.

 

 

 

"What did you say, Justin?" Hun hadde øynene igjen, så jeg lente meg tilbake i stolen og så på henne. "I said I'm just worried," gjentok jeg og DN sperret opp øynene og så rett på meg. Jeg måtte nok en gang bite i meg latteren som boblet i brystet. "Come here," hvisket hun så jeg lente meg framover og før jeg visste ordet av det slo hun meg på arma. Hun så forsatt på meg og jeg så forskrekket på henne. "Worried, Justin? Are you for real today? Let's trade jobs. I'll relax in that chair and worry my ass off, while you can come up in this bed and deliver this baby," svarte hun og jeg bet meg hardt i underleppa, men smilet var vanskelig å skjule. "Don't laugh at me. I'm in pain, okay. And it's your baby too," sutret hun og jordmora kom inn på rommet igjen. "Can I hand some of these contractions over to my boyfriend who's worrying his ass off?" Jordmoren lo litt og så på meg. "I wish we could. You just focus on the breathing and I'll check how it's going here," svarte hun og gikk bort til apparatene og sjekket alle tallene.

 


 

Hva tenker dere om fødselen?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 17:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 38

"It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

DN's POV

 

?No, you really didn?t. You spend all that time in the studio, and I had to have the bed rest. You know,? sukket jeg og så ned på hendene mine. ?I?m sorry. But listen. When this baby comes out and you?re all well rested and up for it, I?ll take you to any movie you want.? Justin smilte mens han tok en finger under haka mi og løftet hodet mitt mot han. ?Really? You would do that for me?? Jeg så på han og øynene hans smilte. ?Anything for you, baby,? sa han og kysset meg lett på munnen. 

 


 

?I love you, you know that?? Jeg nikket. ?And I?m sorry I was distant. I got so worried and I just didn?t know what to do. I love you. With all of my heart. And I cannot wait to become a father to that beautiful baby we created. And I promise I won?t run off to the studio whenever the baby cries.? Justin smilte lurt og jeg kjente jeg ble varm i ansiktet, men turte ikke å bryte øyenkontakten. ?And I?ll be here for you and the baby for ever and ever. You?re the girl for me.? Han avsluttet det hele med å legge den ene hånda på kinnet mitt og kysse meg ømt og lenge på munnen. 

 

 

 

"Uh, Justin.." Jeg avbrøt han og la en hånd på magen. "Hold on." Justin trakk seg fort i fra meg og så bekymringsfullt på meg og magen vekselsvis. "What? Did I lean on you too hard?" Jeg satte meg forsiktig opp og grep hardt om hånda på Justin. "Babe, are you okay?" Bekymringen og nervøsiteten i stemmen hans var klokkeklar. Jeg slapp ut en halvhjertet latter. "I'm fine. I just.." Jeg så på han og smilte når jeg så hvor utrolig bekymret han var. "I think I just ruined your couch." Justin så bak meg og så foran meg og så rett på meg. "What do you mean?" Han rynket brynene sammen i forvirrelse. "I think my water just broke."

 


 

VENT LITT?!?! Kommer babyen nå??

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 16:30 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 37

"Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

DN's POV

 

Når jeg kom opp på rommet kjente jeg enda den murringen fra tidligere, selv om den var svakere. Jeg hadde snakket med mamma for et par dager siden og hun hadde forklart at det var normalt å ha slike murringer like før man skulle føde. Jeg spurte også om hvordan jeg da visste hva som var de ordentlige riene, og da svarte hun at det visste jeg bare. Jeg var litt redd for disse riene og disse murringene, men jeg tenkte at jeg måtte bare holde hodet kaldt når det faktisk skjedde. Foreløpig føltes det bare normalt, altså at det bare var murringer. Jeg skiftet inn i en stor genser og en shorts før jeg gikk ned igjen.

 



Nick hadde allerede forlatt og jeg hørte at Justin var på kjøkkenet. Jeg gikk inn og så at han helte to store glass med iste. Jeg lente meg i dørkarmen og smilte. "Hey there." Justin skvatt litt og så opp på meg med et smil. "Pop corn and Ice Tea sound okay?" Jeg nikket. Justin tok ut posen som lå inne i mikroen og helte innholdet i en skål. Jeg tok glassene og bærte dem ut i stua, før jeg klikket rundt på TVen til den plassen hvor filmen var. Justin kom bort til sofaen og satte popcornet på bordet før han dimmet lysene og dro fram tre pledd. Han satte seg ned i sofaen og jeg la meg godt til rette i armkroken hans. "Do you need the pillow?" hvisket han ned i håret mitt og jeg ristet på hodet. "No, I'm good. Just turn the movie on," mumlet jeg tilbake mens jeg pekte på TVen. Justin gjorde som jeg sa og skrudde på filmen. Jeg pustet godt ut og varmen fra Justin beroliget meg på en helt spesiell måte. Jeg skjønte fort at det kom til å bli vanskelig å holde seg våken.

 



Filmen gled til rulletekstene og jeg tørket noen tårer som hadde forlatt øyenkroken min. Jeg så opp på Justin som også tørket en tåre og jeg smilte bredt. "Did you cry?" Justin så ned på meg mens han blinket. "It made me think of Avalanna," hvisket han og strammet grepet om hodet mitt. Han kysset meg i panna og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet. "I didn't think about that," innrømte jeg med svak stemme. "It's fine, baby," sa han og la kinnet inntil panna mi. "It was a great movie. One for the books." "It's based off of a book," hvisket jeg. "I read it this summer. That's why I wanted to watch the movie. But we've never gone to the movies because of the pregnancy." Justin løftet hodet sitt som forårsaket at jeg så på han. "I never took you to the movies?" Han rynktet øyenbrynene sammen og studerte ansiktet mitt.

 


 

Hvor søtt var ikke det da?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 16:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 36

Hey loves! Jeg skrev opprinnelig historien på Word slik at jeg bare kunne skrive ned alt på en gang. MEN så oppdaget jeg jo at alle delene fikk en masse spørsmålstegn i stedet for anførselstegn. Jeg tror jeg har fikset det, men det kan hende jeg har oversett noen og da beklager jeg. Håper dere liker delene og at dere skjønner hva jeg mener uansett om det er tjue spørsmålstegn for mye, haha ♥

 

"You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

DN's POV

 

Shooten tok rett over tre timer, og vi hadde startet ganske rolig med helt enkle og greie bilder. Justin hadde visst googlet hele dette og han hadde en så mange ideer at jeg kjente jeg ble svett av hele seansen. Justin glødet og du kunne se gleden i øynene hans, noe som gjorde prosessen litt mer behagelig. Han minnet om en liten kid på julaften, for å være helt ærlig, og jeg kunne ikke la være å tenke på at om bare en liten stund så kom det til å være en liten mini-han springende rundt. Selv om vi ikke visste om babyen var en han eller henne, så var jeg uansett sikker på at den kom til å ligne mest på Justin. Jeg håpet i alle fall babyen hadde øynene til Justin og håret. Og definitivt smilet. Var det noe som lyste opp min dag så var det smilet til Justin. Vi avsluttet shooten, jeg tok på meg morgenkåpa igjen og vi plasserte oss alle foran dataen for å se på bildene. Jeg regnet med at Justin kom til å lage en hel vegg av alle bildene fordi lyset i øynene hans når han så igjennom bildene og snakket Photoshop med Nick, gjorde at jeg ble varm innvendig. Det kunne også være den kynneren, eller murringen, som nå kom som gjorde at jeg ble varm innvendig.

 

 

"I really like that one. What do you think?" Justin så håpefullt på meg mens han pekte ned på skjermen på et bilde der jeg hadde på meg en av Justin sine hvite skjorter og undertøy. Justin stod bak meg i bar overkropp og vi begge holdt hendene på magen. "That's actually really.. Beautiful. Yeah, the lighting really makes a difference," svarte jeg mens jeg studerte bildet. "So I can photshop it so that the lighting becomes even more edgy and do some touch ups," sa Nick og de var på nytt i gang med Photoshop-praten. Det var jo ingen hemmelighet at Justin så vidt kan croppe et bilde, så dette med Photoshop var noe Nick fikset og forklarte for Justin, ikke omvendt. Justin hadde allikevel et veldig klart bilde for hvordan han ville at det skulle se ut. "Hey, I'm just gonna go to the bathroom real quick," sa jeg og reiste meg. Nick, som satt i mellom Justin og meg, snudde seg og hjalp meg opp. "Thank you," sa jeg og Nick smilte tilbake.





Når jeg kom tilbake hjalp Justin Nick med å pakke ned sakene. "All done?" spurte jeg forhåpningsfullt og så på dem begge. "Yeah, all done," svarte Justin med et vennlig smil. "So we can watch that movie now?" Justin sukket og så på en spørrende Nick. "She's begging me to watch 'The Fault In Our Stars'," forklarte Justin. "You should watch it. It's a great movie," påpekte Nick og jeg smilte forventningsfullt. Anything for you, babe," smilte Justin og jeg hoppet opp og ned av glede inni meg. "I'll just go change into something more comfortable," sa jeg i det jeg gikk opp trappa. Justin "mmm"f-et som en respons mens Nick gjorde seg klar til å gå ut.

 


 

Har noen av dere sett "The Fault in Our Stars"? Hvordan tror dere Justin reagerer i forhold til den?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 15:29 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 35

Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

DN's POV

 

Like etter at Nick hadde ankommet, kom sminkøren og jeg viste han veien opp på badet hvor han satte opp alle tingene sine. Jeg sjekket at Nick hadde det han trengte før jeg gikk opp sammen med sminkøren. ?Just sit down and we?ll get right to it," smilte han og viste meg til stolen som stod foran speilet. "Thank you,? smilte jeg og satte meg ned. "Do we have any thoughts on which look we?re going for?? spurte han og rotet litt i håret mitt. "Well, it's basically a tummy shoot, so I want to look as natural as possible," sa jeg og en hånd over halve ansiktet. "Natural. Got it. And the hair? Maybe a flowy wave of some kind? Big waves?" Han smilte forhåpningsfullt til meg gjennom speilet. "Yeah, that sounds good. Thank you." Jeg dro fram telefonen og tilbrakte tiden han brukte på håret og sminken med å lese igjennom tweets.





Etter en og en halv time i stolen var jeg endelig ferdig, og sminkøren hjalp meg med å finne noen klær som kunne passe. Valget falt på et par med mamma-jeans, en hvit enkel topp og en cardigan. Sistnevnte hadde vært mitt go-to-plagg igjennom hele graviditeten mest fordi jeg alltid måtte gjemme magen, men denne gangen var det mest fordi det var det som passet til resten av antrekket og kroppen min. Sminkøren gikk tilbake til badet og pakket sakene sine mens jeg gikk inn på et av de andre badene og kledde på meg. Jeg sjekket meg en gang i speilet før jeg gikk inn på soverommet vårt igjen. "You look amazing." Sminkøren kom ut av badet med en veske over skuldra og en annen veske i hånda. "Ah, thank you. And you did a great job with the hair and make up. It looks great," smilte jeg takknemlig. "No problem," sa han og forsvant ut døra.

 

 

Jeg hadde enda ikke klart å ta sokker på, så jeg tok et par ut av skuffa og vagget meg ut av soverommet og ned trappa. "So right here?" Jeg hørte Nick sin stemme komme fra stua. "Yeah. I was thinking we should do some shots without our shirts on." Justin sin stemme var klar og magen vendte seg når jeg hørte hva han hadde sagt. Han ville ta bilder uten skjorte? Hva trodde han dette var? Playboy? Jeg gikk sakte bortover mot dem og annonserte min tilstedeværelse med å stille meg rett bak dem. De stod med ryggen mot meg og så på et hvitt lerret som hadde på magisk vis dukket opp i stua vår. "So no shirts, huh?" Både Justin og Nick snudde seg i rekordfart rundt og så på meg før de så på hverandre og deretter tilbake til meg.

 

 

"Well.. Uh.. Not naked," nølte Justin og dultet lett i Nick for støtte. "That's non of my business," svarte han og holdt opp begge hendene før han sakte rygget bort fra oss og tok fram kameraet. "So?" Jeg la en hånd på hofta og så spent på Justin. "You would of course not be half naked, so you would be wearing a bra. But I'll be shirtless and we'll do some poses. It will look great, and I promise we don?t have to do anything you're not comfortable with," beroliget han og la en hånd på skuldra mi. Jeg pustet ut og så han rett inn i de veldig brune øynene hans. "Okay. Let's just get this overwith," sa jeg og Justin dro meg inntil og kysset meg på hodet mens vi gikk bort til det hvite lerrete.

 


 

Hvilken sang har egentlig Justin spilt inn til DN og babyen? Noen som har noen forslag? Har allerede brukt All That Matters, men kanskje en julesang?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 15:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 34

Hey loves! Det er endelig klart for maraton igjen, og jeg har gledet meg stort til å skrive de neste delene. Jeg har så mange planer! Innleggene blir postet hver halvtime, på halvtimen. Tweetene og postene på Twitter og Facebook kommer ikke ut med en gang delen kommer ut, så da gjelder det å sjekke bloggen. Husk å være aktiv, da dette kan låse opp en del overraskelser i helgen :) ENJOY!

 

"Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

DN's POV

 

Det var bare en uke igjen av termin når jeg gikk igjennom de siste tingene inne på barnerommet. Jeg sjekket at jeg hadde pakket to bager klart ? en til meg og en til babyen ? og så sjekket jeg at vi hadde fylt opp alt av bleier, klær og andre småting som babyen sannsynligvis kom til å trenge. Jeg gikk bort til stolen og satte meg ned I den og nøt utsikten. Justin og Pattie hadde virkelig gjort en god jobb med hele rommet og jeg følte meg plutselig veldig klar for å få babyen. Kynnerne hadde vært verre I dag enn noensinne, men jeg tenkte ikke stor over det der jeg satt og strøk på magen. Justin hadde planlagt at vi senere den samme dagen skulle få besøk av Nick Onken som skulle ta bilder av meg og magen sammen med Justin, og jeg kjente at jeg gledet meg til den photoshooten.

 


 

Jeg pustet ut og så på klokka. 11.58. Shooten skulle starte litt etter tre og Justin skulle komme hjem fra studioet litt før det. Han hadde spurt veldig pent om han ikke kunne dra inn og spille inn resten av sangen han hadde jobbet på, og jeg hadde smilt og sagt at det kunne han selvfølgelig gjøre. Det var jo ikke som om at hverken jeg eller babyen skulle noen sted. Eller hvis vi plutselig skulle noen sted, så hadde jeg jo litt tid på å komme meg dit. Jeg reiste meg fra stolen og bestemte meg på gåturen ut av babyrommet for å gå I dusjen og så gjøre meg klar til å bli tatt bilder av. Jeg måtte vel gi beskjed til han som skulle sminke meg om at jeg var klar om ikke så altfor lenge. Justin hadde ordnet en sminkør og jeg hadde ikke orket å motsi han, da det virket som om han hadde tenkt veldig nøye igjennom det. Shooten måtte også skje i dag og ingen andre dager. Jeg ristet på hodet i det jeg tok av meg klærne og gikk inn i dusjen. Skuldra mi var enda litt stiv, men den føltes ikke ond lengre og selv om den fortsatt var i slynge, bestemte jeg meg for at i dag skulle jeg la være å ha den på. Justin fikk bare prøve seg på en høygravid, hormonell jente.

 

 

Etter en time på badet, hadde jeg fått dusjet, fønet håret, kledd på meg undertøy og ringt sminkøren. Jeg dro en stor, rosa badekåpe over kroppen og kikket på klokka. Akkurat i det jeg gikk ut av badet, ringte det på og jeg måtte bare vagge ned i førsteetasje. Jeg så ut av vinduet for å sjekke hvem det var og jeg var overrasket over hvem som stod utenfor. Jeg låste opp døra og åpnet den. ?Nick? What are you doing here?? spurte jeg i det Nick kom innenfor døra. ?I need to set up for the photoshoot,? smilte han uskyldig i det han tok av seg skoene og hang jakka på en knagg. Jeg krysset armene over brystet og så på han. ?And Justin called me saying he didn?t want you to be alone or something.? Jeg armene slippe nedover sidene mine og lo. ?Now that sounds about right,? smilte jeg mens jeg lukket døra og fulgte etter Nick inn i stua.

 


 

Hvordan tror du shooten går?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 13:55 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 33

Hey loves! Siste del før maratonet starter klokka 15.00! Er dere klare for litt action eller? :D

 

Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

DN's POV

 

"There you are. Did you sleep well?" Pattie så på meg med et smil mens hun satte tallerkener ut på bordet. "Yes, thank you. I'm great," svarte jeg med et smil mens jeg gikk bort til Justin og la en arm rundt nakken hans. Han la en hånd på ryggen min og så på meg. "How's your arm?" Øynene hans var full av bekymring, men samtidig full av kjærlighet. "Good. It's stuck under your sweater though," smilte jeg og lente meg ned og kysset han på hodet. "Here, sit down," svarte han og skulle akkurat til å reise seg. "I'm fine," svarte jeg fort og dro ut stolen ved siden av Justin og satte meg ned. Pattie satte en tallerken ned foran meg. "Okay, we have pepperoni, beef, sausage, plain cheese.. Uuuh," forklarte Pattie og pekte på hver av de tre pizzaeskene som stod på bordet. "Looks great, mom," smilte Justin og Pattie smilte tilbake før hun satte seg ned ved siden av Scooter. Alle forsynte seg og Justin hjalp meg med å legge et stykke pizza med pepperoni på fatet mitt før han helte Pellegrino i glasset mitt. 





"So Justin, I talked to Scooter and I read your tweets," sa jeg plutselig midt i middagen og det så ut som at både Justin, Ryan, Scooter og Pattie skulle sette middagen i halsen når jeg sa det. "Y-yeah?" Justin så spørrende på meg, men jeg kunne også merke nervøsiteten i stemmen hans. "Nathan's fine and I'm fine. No need to yell at your Beliebers," sa jeg nonchalant og tok en bit av pizzastykket mitt. Justin så på Scooter som så på Pattie som så på både meg og Justin. "Well, babe." Justin hostet og tok en rask slurk vann. "I didn't yell at them. I just asked them to be careful. Besides, you never complained when I got Nathan for you." Jeg så oppgitt på Justin. "Cause he was just one. Now you're looking into hiring what... Two-three more?" Jeg fokuserte øynene mine på Scooter som virkelig ikke så denne situasjonen komme. "Well.." Scooter lente seg bak i stolen og så til Justin for hjelp. "The baby is coming soon, and I love you and our baby and i don't want anything to happen to you," sa Justin og la en hånd på låret mitt. "Like I said.. Nathan works just fine." Jeg var bestemt, men også litt trassig. Alt jeg egentlig ville var at Justin spurte meg om disse tingene. Det kunne også hende at hormonene løp littt løpsk, men hvorfor kunne han ikke bare spurt meg?

 

 

"Like I said, DN. Nathan is still the head security guard on your team. But we feel like it's necessary to get a couple more, especially when the baby comes," forklarte Scooter nok en gang og dette gjorde at jeg snudde meg mot en rådvill Justin. "What he said," sa han fort og pekte på Scooter. "What he said or what you said, I don't care. You should talk to me first and especially before you yell at innocent Beliebers..." Jeg kunne høre at Scooter sukket og irritasjonen i kroppen, i tillegg til noen murringer eller kynnere også startet i livmoren min. "You should consult me first, Bieber." Justin så på meg med store øyne. "Bieber?" spurte han forskrekket. "That is your last name, isn't it?" Sarkasmen var klar i stemmen min. "Well, yeah.." Justin ristet på hodet. "Either way, you're getting two more security guards. End of discussion," sa han fort og bestemt mens han så på Scooter. "Yeah, what he said," svarte Scooter og pekte på Justin. "Seriously, you two." Pattie satte ned glasset sitt og vekslet blikk med både Scooter og Justin. "You don't understand what she's saying." Både Scooter og Justin så forvirret på hverandre før de snudde blikket tilbake til Pattie. "DN is just saying she wants to be apart of the decision-making-process. Include her." Hun ristet oppgitt på hodet og Justin og Socoter vekslet et raskt blikk før de snudde seg til meg. "We're/'i'm sorry," sa de begge i kor. Jeg begynte å le før jeg så takknemlig på Justin. "That's all I need." Jeg tok hånda til Justin og jeg kunne se at han var lettet. Selv om det innerst inne plagde meg at jeg måtte ha flere sikkerhetsvakter, plagde det meg enda mer at Justin ikke snakket med meg først. Samtalen ebbet over inoe annet og resten av kvelden gikk knirkefritt. Jeg var lykkelig, nok en gang.

 


 

Hvordan synes du det gikk mellom Justin, Scooter og DN?

 

Innlegg av Christine Selnes

19.12.2014 / 12:53 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 32

Hey loves! Nest siste del før maratonet starter! Er dere klare eller?

 

 "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

DN's POV

 

Jeg våknet av en eller annen lyd fra telefonen, så jeg prøvde å huske hvor jeg hadde lagt den. Når jeg kom på at den lå på nattbordet bak meg, sukket jeg hardt idet jeg snudde meg og fikk tak i den. Jeg låste den opp og myste på den. Justin hadde tweetet noe. Ja, jeg hadde enda ikke tatt av varslingen for når Justin tweetet noe. Jeg sveipet telefonen åpen og gikk direkte inn på det han hadde skrevet. "@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful." Jeg himlet med øynene og sukket oppgitt. "Hvorfor måtte du, Justin?" tenkte jeg raskt før jeg dro dyna av meg og stablet meg på bena. Jeg kjente at jeg var støl i ryggen så jeg la en hånd på korsryggen mens jeg stagget bortover gulvet og inn på badet.


 

Jeg dro en hånd igjennom håret og så etter et hårstrikk. Når jeg fant det, dro jeg alt håret bak og festet håret i en hestehale. Jeg dro hendene forsiktig over ansiktet og konstanterte at jeg så helt ok ut. Deretter vagget jeg tilbake til soverommet og fant fram en joggebukse. jeg forbannet meg over at jeg kun hadde truse på meg, og at det var en smule vanskelig å få på buksa uten hjelp. Magen var egentlig ikke så stor som hos andre gravide, men for meg var den mer enn stor nok. Det at ryggen føltes stiv og den ene arma var i slynge gjorde det heller ikke noe bedre. Etter altfor mange minutter klarte jeg endelig å få den på meg og så tok jeg fram en av Justin sine hettegensere og dro den over hodet og lot den ene arma være på innsiden av genseren. Jeg må ha sett ut som en idiot der jeg stod.. Jeg sukket, hvilte et par sekunder og dro en hånd over hestehalen i det jeg stagget meg videre over gulvet, ut døra og nedover gangen.

 

Jeg hørte at Scooter stod like ved trappa og at han snakket med noen, sannsynligvis i telefonen, for i andre enden hørte jeg TVen og Justin sin altfor søte latter. Ytterdøra åpnet seg plutselig og alt jeg hørte var: "Dinner's here." Pattie sin stemme var høy og glad og jeg smilte litt når jeg hørte den. Jeg vagget meg nedover trappa i sneglefart uten å annonsere at jeg var våken og at jeg sannsynligvis kom til å falle ned uten hjelp. Scooter snudde seg plutselig og så rett på meg med verdens største smil. "Thank you, sounds great. I have to go though," sa han inn i telefonen mens han gikk opp trappa i møte med meg.

 

 

"Yes, send the details and set up a meeting. Yes, thank you. Bye. Here let me help you." Scooter holdt ut den ene hånda når han stod et par trappetrinn nedfor meg. "What was that all about?" Jeg smilte lurt til han i det jeg tok hånda hans og lot han hjelpe meg ned. "We're getting more security guards," svarte han fort. Jeg stoppet opp i trappa, noe som gjorde at Scooter så forvirret på meg. "More security? What about Nathan?" Irritasjonen eller frustrasjonen var klar i stemmen min, selv om jeg ikke visste hvilken det var. Noe var det og det var klart at dette likte jeg ikke. "Nathan's just getting help, you know.. So we don't have another incident," svarte Scooter forvirret, men alvorlig. "Accident, Scoot. Accident. And we don't need more security. Nathan works just fine," svarte jeg strengt og tok noen steg nedover. "Well, you'll have to discuss that with Justin, but that's what he and I agreed upon," sa han bestemt uten å se på meg, noe jeg visste han ikke turte. Jeg hadde ikke møtt Scooter ofte eller mye, men vi hadde blitt godt kjent med hverandre i løpet av den lille tiden. En ting både han og jeg visste var at jeg som oftest bestemte i forholdet til Justin. Ikke fordi jeg ville, men fordi Justin var så himla overbeskyttende til tider. 

 

 

"Both you and I know that I don't want more security guards. Nathan works just fine," prøvde jeg akkurat i det vi kom oss ned trappa. Scooter slapp hånda mi og så på meg. "How's that shoulder of yours?" Han hevet øyenbrynene og jeg sukket. "It's sore, but I still don't need any more security guards," sukket jeg og følte meg plutselig som en treåring som ble irrettesatt av faren sin. "Your bags were yanked out of your hand and you sprained your shoulder. The same fan also blocked your door. Now you may convince Justin it was an accident, but both you and I know we're talking about an incident where a jealous fan wanted to hurt you," forklarte han rolig. Jeg himlet meg øynene og skjønte at han hadde rett, men jeg visste også at jeg kom til å prøve å overtale Justin om mindre sikkerhetsvakter. "I still like Nathan," sa jeg og så på Scooter med dådyrøyne. "Nathan is the head of your security, honey. But we need a couple of more, especially when you're delivering your baby any day now," smilte han og så ned på magen. Jeg la en hånd over magen og så ned på den. "Okay, if you say so. But you know I'll still try to convince Justin," sa jeg og så opp på en smilende Scooter. "I know you are, and I wouldn't have it any other way. Now let's go eat some dinner," smilte Scooter og vi gikk begge inn på kjøkkenet til de andre. 

 


 

Hva synes dere om Scooter og DN? Mener dere at Justin har gjort det rette med å ansette flere sikkerhetsvakter?

 

Innlegg av Christine Selnes


19.12.2014 / 11:46 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 31

Hey loves! Det er fredag, ryggen føles bedre, jeg har fri og det er juleferie. WIII!! Tusen takk for de søte og omtenksomme kommentarene på innlegget fra i går. Jeg ble litt rørt, hihi. Maratonet starter om ikke så altfor lenge og jeg har masse flotte deler klart! Jeg håper dere gleder dere like mye til det som jeg gjør. Enjoy ♥

 

"I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Justin's POV

 

Scooter, Ryan og jeg gikk ut av babyrommet og ned i stua. Jeg dro fram Macen og rigget meg til i sofaen. Mamma stakk hodet ut av kjøkkenet og smilte til oss. "There you guys are. Is DN still sleeping?" Jeg smilte raskt til henne og nikket. "Okay. I'm going to grab us some dinner. Does pizza sound okay?" "Yeah, sure," svarte jeg og snudde meg mot Mac'en igjen. "So what are we writing?" spurte Ryan og så spent på skjermen. Jeg smålo av han før jeg snudde meg mot Scooter, som satt i et hjørne og så på oss. "Just write what you feel," svarte han nonchalant og jeg vendte meg mot skjermen, logget inn og fant fram Twitter. "I'll check the update pages first," mumlet jeg uten at de andre svarte. Jeg klikket meg inn på @BieberUpdate og scrollet meg nedover feeden for å se om de hadde skrevet noe. Og det hadde de. Jeg lente meg mot skjermen og leste høyt.

 




"@BieberUpdate: A fan was blocking the door when *DN* arrived at the store."

"@BieberUpdate: When they were to leave, a fan yanked the bags out of *DN*'s hand."

"@BieberUpdates: Not cool to yank *DN*'s bags. She's pregnant."

 

"They wrote that?" Scooter satte seg opp og så rett på meg. "Yeah, and I'm glad. At least some Beliebers are on my side," svarte jeg uten å ta øynene fra skjermen. "Hey, look at this." Ryan dultet lett i meg med armen og pekte ned på mobilskjermen sin. "#HopeYouAreOkayDN is trending." Jeg smilte. "That's amazing," sa Scooter høyt. "So now you just have to say she's okay and to not do that again." Jeg vekslet et blikk med Scooter før jeg klikket meg inn på en ny tweet. 

 

"@justinbieber: @DinTwitter sprained her shoulder but she's okay. I hope it doesn't happen again. Be careful."

 

 

 

Jeg klikket send etter å ha fått et "ok" fra Scooter. Jeg pustet lettet ut og lente meg tilbake i sofaen. "I was so scared," hvisket jeg og kjente en klump bygge seg opp i halsen. "I know, Justin. But luckily she only sprained her shoulder, and I think we should up the security around DN from now on," svarte Scooter med en alvorlg og bestemt stemme. "Definitely. Do you have anyone in mind or should we get Hugo and/or Gil?" spurte jeg fort og så på han. "Nathan is her head security and I think Hugo should stay with you. We'll have Gil work both and I'll call the agency and get a couple more," sa Scooter og så ned på telefonen. "Good. Thank you, Scooter," svarte jeg og gav han et takknemlig blikk. "Anything, son." Scooter reiste seg fra sofaen i det han la telefonen inntil øret. Jeg hørte at han snakket med noen, så jeg satte meg opp igjen og så igjennom svarene tweeten min hadde fått. Som vanlig var over halvparten "follow me", men jeg følte ikke for å gjøre det. Så jeg gikk tilbake til BieberUpdate og retweeted den tweeten som snakket om posene og det at hun var gravid. Jeg lukket Macen og la meg bak i sofaen igjen før jeg dro fram fjernkontrollen og slo på TVen.

 


 

Minner om maraton i dag fra klokka 15.00 til 21.00 :) Husk å være aktiv!!

 

Innlegg av Christine Selnes

 

18.12.2014 / 20:59 / Instagram

Justin er verfied på instagram

Hei dere!

 

Instagram har nå verfied alle store kjendiser på instagram, og det vil da si at Justin også har blitt det! Yeaah, gratulerer til han. Instagram har også slettet ALLE spøkelserfølgere. Spøkelsefølgere er de som ikke er aktive, og det vil si at Justin har mistet en del av sine følgere. 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen

18.12.2014 / 19:18 / Historie: The Impossible

The Impossible - Informasjon om maraton

Hei!

 

Deler for i går og i dag ble hverken skrevet eller publisert da jeg falt på isen og skadet høyre side av ryggen! Men det ser ut som at det går bedre i dag, og da prioriterer jeg å gjøre klart til maraton i morgen heller.

 

Det kommer ut to-tre deler før maratonet starter slik at det om Justin blir ferdig. Maratonet starter klokka 15.00 og avsluttetes klokka 21.00. Det blir sånn som før - en del hver halvtime.

 



Det gjelder å være aktiv uansett da dette kan påvirke eventuelle overraskelser i helga og før jula! Jeg gleder meg til å sette meg ned å skrive og så er det bare å spørre i kommentarfeltet om det skal være noe!

 

Innlegg av Christine Selnes

16.12.2014 / 16:52 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 30

Hey loves! S-O-R-R-Y altså.. Det tok helt av med eksamen og jeg hadde så vidt tid til å sove (sånn seriøst), så da ble historien nedprioritert dessverre. Men jeg har endelig juleferie og har allerede planlagt maraton. Jeg tenker onsdag eller fredag - det er opp til dere :) Skriv en kommentar i kommentarfeltet angående det, og KOS dere med delen i dag :D

 

"Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Justin's POV

 

"So this goes there," sa jeg og holdt opp en av plankene. "But where does this go then?" Jeg så spørrende på Ryan. "I don't know, man. Why didn't you just get one that was already set up?" Jeg ristet sakte på hodet. "I don't know. Mom thought this one was the best for the nursery or something. I don't remember," sa jeg og smilte lurt til han. "Well, we're almost done with it, so the only way for it to be right.." Ryan nølte litt. "That one has to go there, and this thing right here.." Han pekte på planken som jeg holdt i hånda. "That one has to go there." Jeg nikket og prøvde å sette det på plass. Etter noen minutter med litt banking og "årrh"-ing, fikk vi det endelig til. "There you go. That wasn't so hard," sa Ryan i det han reiste seg. "Are you kidding me? We spent four hours doing this," sa jeg og skøyt han et dumt blikk. "Yeah, but now we're done, and DN will be so happy when she sees it," svarte Ryan og smilte. Jeg så meg rundt i rommet. Det hadde endelig begynt å se ut som et faktisk babyrom, noe jeg var glad for. Den babyen kunne jo komme når som helst og det var jo på tide at vi faktisk fikk ting på plass.

 



"Speaking of DN. Is she still sleeping?" Ryan satte seg ned på krakken foran lenestolen og så spent på meg. "Yeah, she sleeps alot these days. That accident probably drained all her energy," svarte jeg og dro en frustrert hånd gjennom håret. "So what happened exactly? I know you said she sprained her shoulder, but did someone yank her by the hand or something?" Ryan så bekymret ut og det gjorde ikke saken bedre. Jeg satte meg inntill veggen og så på han før jeg begynte å forklare. "All I remember is that the fans outside the store were going crazy. A lot of paps had also arrived at the time. Mom and I went out first as Nathan was there. I went into the car, mom got into the back seat and DN didn't. I looked out the window and I saw her coming towards the car. Suddenly she was yanked around, so that's when I got out and ran to her. Nathan got the clothes that had feel onto the ground and I made sure DN got into the car. Apparently a fan pulled her bags or her hand or whatever, causing her to twist it in some way. I don't know, man. I was just so mad, I couldn't think or drive or anything," forklarte jeg med et sukk. "So a fan yanked her hand? That's not right," sa Ryan og ristet irritert på hodet. "And that was after I had been outside to take pictures with the fans. I mean, who could be so mean. It's just not right," sa jeg irritert og lot stillheten mellom oss ta over rommet.

 

 

"So have you talked to Scooter?" Jeg så opp på Ryan. "He said he was going to come over today," svarte jeg. "Are you going to say something to the fans?" spurte han forsiktig. "I want to, but I don't think Scooter would want me to do that," sa jeg fort og prøvde å slå fra meg tanken. "It's your girlfriend and the mother of your unborn child. Could you imagine what would've happened if she fell?" Ryan hevet stemmen sin. "Please don't. I can't think about that. It'll seriously kill me," svarte jeg og viftet med den ene hånda mot han. "I think you should say something. It's not right not to. They can't hurt DN just because they're jealous," sa Ryan alvorlig. "DN said it probably was just an accident," sukket jeg. "But you know it wasn't." Ryan så alvorlig på meg og jeg visste at han hadde rett.

 

"You saw that girl blocking her way. The driver gave you a report on it," poengterte han. "There you guys are." Jeg snudde hodet mitt mot der den muntre stemmen kom fra. "Scoot," sa jeg med et stort smil og reiste meg fra gulvet. "Well, you told me to come over," sa han og holdt ut hånda og jeg gav han en rask klem. "It looks great in here." Scooter så seg rundt i rommet og jeg smilte når jeg studerte det sammen med han. "You think DN will like it?" spurte jeg og så nervøs på Scooter. "Like it? She'll love it. Now Yael probably wants me to do the same in our house," lo Scooter og klappet meg vennskapelig på skuldra.

 

 

"Thanks, bro." svarte jeg takknemlig. "So what were you talking about?" sa Scooter og satte seg ned på gulvet og jeg satte meg ned ved veggen ikke langt unna. "DN and her accident or incident or whatever it was," sa jeg og sukket. "Right, how is she?" Et bekymret uttrykk bredte seg over ansiktet til Scooter. "She's okay, she's sleeping," sa jeg og så mot døra som om jeg kunne se henne. "Good. So just a sprained shoulder then?" spurte Scooter. "Yeah, but you know.." begynte jeg før Ryan avbrøt. "DN says it was an accident, while neither Justin nor I think it was. The driver gave a report on the fan who blocked the door. You know how dilligent they are." Scooter så på Ryan og nikket. "So what are you going to do?" Scooter snudde hodet og så på meg. "Well, I want to say something," sa jeg nølende. "Then you should," svarte Scooter bestemt. Jeg blinket og så forvirret på Scooter uten å si noe. Scooter smilte skjevt før han startet å forklare. "I understand that some fans will be jealous of DN's situation, and you know we never said anything when they did something to me, you or any other member of our team. But DN.. She's pregnant for crying out loud. That's just not acceptable and when she's not pregnant, she'll have the baby with her. Could you imagine if something happened to the baby while DN was just out and about?" Scooter så alvorlig på meg og alt han sa sank sakte inn og skapte en sprekk i hjertet mitt. Jeg hadde ikke tenkt på at babyen kom til å være sammen med oss og hva eventuelt kunne skjedd med han eller henne. "I didn't think about that," sa jeg lavt. "You probably thought I was going to say no," svarte Scooter med et lekent smil. "I did. I absolutely did," svarte jeg og smilte uskyldig tilbake til han. 

 


 

Så hva tenker dere om Scooter sin reaksjon? Og hvordan tror dere Belieberne vil reagere når Justin nå skriver noe på nettet?n OG HVEM VIL HA MARATON?

 

Innlegg av Christine Selnes

15.12.2014 / 17:43 / Blogg

Justin i kirka

Hei!

 

I går var Justin i kirka i Seattle, Washington. Han var med bl.a. Hailey Baldwin som han har brukt mye tid sammen med i det siste. Men hun har bekreftet at de bare er veldig gode venner.

 

 

 

 

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

15.12.2014 / 14:35 / Instagram

Instagrambilder siden oktober

Heisann!

 

Wow, dette er virkelig rart. Har ikke blogget på flere månder nå, og det har vært et strev for å prøve å komme tilbake. Hver dag nå i ca. 2 uker har jeg vurdert å sette meg ned for å blogge til dere, men jeg har virkelig ikke orket og det suger. Jeg savner å blogge så utrolig mye. Jeg sier ikke nå at jeg er tilbake, men jeg vil iallefall prøve fordi blogging har vært en del av meg i over 1 år nå, og hele jdbnorway betyr kjempe mye for meg.

 

Selvom jeg ikke har blogget på så lang tid, har jeg fått med meg alt som har skjedd rundt Justin av nyheter og alt så jeg henger ikke etter, men å kunne blogge om alt som har skjedd blir vanskelig. Nå blogger jeg instagrambilder til dere som dere mest sansynlig har sett, men likevell.

 

 

 

These two rock

 

For those who look at someone else's Instagram and say I wish my life was like that. Know that often Instagram is not who people really are but who they want people to think they are. I'm choosing to not let other people define me.

 

Don't miss what's right in front of you

 

What matters

 

Soph ur the best

 

 

 

Locked and loaded

 

@joeltimothyhouston

 

 

 

Chi town

 

 

(via @shots)

 

It's easy to love when you feel it, but love when it's hard to love.

 

 

"The old is gone the new is here" #workinprogress

 

 

 

Throwback with me and @ryanbutler lol I thought I was eminem died my hair blonde every summer

 

 


 

 

Be intentional with everything you do

 

@maejorali one of the best guys I know

 

Miss my mom :(

 

Happy birthday @khalil love you

 

What are we living for 🗽

 

 


 

Create space and boundaries in your life. Things become messy otherwise.

 


Made a snowman with this little cutie. Make memories with the ones you love! #happythanksgiving

 

 

Gonna miss u Laura 😩 but more so your breakfast #kidding #maybe

 

Nyc with the clown posse

 

 

3 stooges

 

 


 

Grand opening of the new @westcoastcustoms shop meet me there 2101 W Empire Ave Burbank, CA 91504 here now

 

Support the cause ♛ www.pdfclothing.com

 

 

Thanks @westcoastcustoms for a great day.

 

Photoshoot with @nickonken

 

 

 

R.i.p Sammy 😪😢😢 you were the best puppy ever

 

@thepatricknilsson quit touchin my butt

 

Studio

 

 

🍣🍣

 

Had fun with the homey @Chrisbrownofficial

 

 

Innlegg av Mia Davidsen Heidenstrøm

11.12.2014 / 20:10 / Blogg

Justin og det nye huset

Heihei,

 

Justin har nå flyttet på nytt, og befinner seg i et nytt hus i nydelige omgivelser i Hollywood Hills. Jeg er fortsatt usikker på om han har kjøpt det eller om han leier, men det virker som at han har kjøpt det. Prisen for huset er på rundt 10 millioner kroner, som da tilsvarer rundt 60 millioner kroner. 

 

Huset er designet av Jeffrey og Rochelle av Mills Studio og stod ferdig i 2007. Det inneholder fem soverom, åtte bad, et supermoderne gourmetkjøkken, privat kinosal, barområde og et massasjerom, i tillegg til to andre stueområder. Den store stua har glassvegger som kan trekkes helt tilbake slik at det blir åpent ut mot et nydelig terrasseområdet og utsikt over Lake Hollywood. Den har også en såkalt flytende spisestue som også åpner til nydelig utsikt, og det er flere oppholdsområder rundt huset med blant annet inngjerede hager og en terrasse med himmelutsikt. Hovedsoverommet har også et spa-bad med fantastisk utsikt. Hele eiendommen er på 9385 square feet, som da tilsvarer rundt 871 kvadratmeter - som selvfølgelig er GIGANTISK! 

 





















Vi får i alle fall håpe at Justin husker eller at han ser hvor de forskjellige glassveggene er. Vi vet vel alle hvordan forhold han har til glassvegger, haha! Jeg kan jo også nevne at bildene som Nick Onken tok av Justin var tatt utenfor huset hans.

 

Innlegg av Christine Selnes

 

11.12.2014 / 16:58 / PHOTOSHOOTS

Photoshoot med Nick Onken

Heisann dere,

 

Justin har jo farget håret sitt, og her om dagen hadde han en photoshoot med fotografen, Nick Onken, som blant annet tok bildene av Justin og Cody til deres album. Jeg vet jo at det er delte meninger om hele denne hårfargingen hans, og det skjønner jeg jo. Men disse bildene da dere. Oh. My. Bieber. HOT!

 







 

Hva synes du om bildene?

 

Innlegg av Christine Selnes

11.12.2014 / 13:39 / Blogg

Nytt album? Ny tour?

Heisann dere,

 

så jeg beklager for at det ikke har kommet noen deler av The Impossible de to siste dagene. Men det er på grunn av eksamen og det må prioriteres, og så får dere bare holde ut til i begynnelsen av neste uke fordi da er jeg ferdig. Noen som er interessert i maraton en av dagene kanskje?

 

Grunnen for dette innlegget er fordi Justin møtte noen fans her om dagen, der han faktisk avslørte litt om det nye albumet og en ny tour. Beliebers fikk vite at den kvelden hadde han spilt inn det som kom til å bli den nye singelen hans, og at selve albumet sannsynligvis kom ut i april. Deretter snakket han om at en ny tour kom til å komme i mai. I mean, CAN YOU BELIEBE IT? :D

 



 

Jeg skal prøve å ikke ødelegge gleden over denne fantastiske nyheten, men realistisk sett så regner jeg sterkt med at touren da kommer til Norge en gang i 2016 og at den starter en gang i slutten av 2015! Billettene til Believe Tour ble jo solgt sommeren før han kom til Norge, og han var her i april. I tillegg så er det jo alt det praktiske rundt en faktisk tour. Jeg håper jo at Justin promoterer det nye albumet og da dukker opp på en rekke eventer i løpet av hele 2015 - og jeg vet at hvis det er noe jeg elsker, så er det YouTube-videoer av liveshow! Hvem vet - kanskje 2015 også er året for at Justin mottar en Grammy?

 

En ting er i hvertfall sikkert - jeg gleder meg helt sinnsykt mye til at Justin kommer tilbake med ny musikk og ny tour. 2015 kommer definitivt til å være året for Beliebers! Og hvem vet? Kanskje vi møtes på konserten? Eller kanskje noen av dere skal på Ariana Grande i mai?! :D

 

Innlegg av Christine Selnes

10.12.2014 / 18:30 / Blogg

#blondebieber

Heisann dere,

 

jeg fikk et spørsmål i kommentarfeltet, der leseren lurte på om Justin hadde farget håret. Svaret er yes, indeed. Justin kom ut av en frisørsalong med blondt, nærmest hvitt hår her om dagen, og ryktene svirret i forhold til hva i Guds navn han hadde gjort. I går møtte Justin noen fans og da var det en av dem som spurte Justin hvorfor han hadde farget håret. Svaret til Justin var at han kjedet seg

 







 

 

Dere husker vel når Justin pleide å bleke håret sitt hver sommer. Han var vel gått tilbake til det, tenker jeg. Bare at det var på vinteren, haha!





 

Så hva tenker dere om Justin sin nye hårfarge?

 

Innlegg av Christine Selnes

08.12.2014 / 16:44 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 29

Hey loves! Jeg har skrevet en ekstra lang del til dere i dag, og jeg synes det var så spennende (og veldig uventet) å skrive denne delen. Jeg håper dere har hatt en finfin mandag så langt og at dere storkoser dere med denne delen :) 

 

Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

DN's POV

 

"Oh my, DN. Look at this adorable thing." Pattie dultet meg lett i arma og holdt opp en svart, liten t-skjorte der det stod "Swag". Jeg begynte å le. "Justin would probably make the baby wear it forever," svarte jeg. "Probably. But we should get it anyways," smilte Pattie lurt og la den over arma. "Do you think we have everything?" Jeg så bekymret på Pattie. "Well, your mom just shipped you that stroller you wanted, so that will be here soon. You have a car seat, the beds and Justin ordered a play crip you could have in the living room. Oh, and Justin mentioned that the changing table was all in place," forklarte Pattie og tenkte seg nøye om.




 

"And I need to pack for the hospital," svarte jeg og tenkte meg om. Det var så sykt mye man skulle tenke på, og jeg hadde startet denne handelen i det aller seneste laget, selv om mamma allerede hadde kjøpt en del småting. "What? You haven't packed for the hospital? You could go into labor any time now." Pattie så overrasket, ja, på grensen til forskrekket på meg. "I just figured.. It's a couple of weeks.." Pattie avbrøt meg. "No, you need to do that today. You do own a diaper bag, right?" Pattie studerte meg. "Yeah, it's in the nursery, but it's not packed," smilte jeg for å prøvde å forsikre Pattie om at det kom til å ordne seg. "Okay, I'll help you do that before I leave. Justin said that Ryan was going to come over and help out with the nursery today," forsatte hun. "Then we can go home now? My feet and back is killing me," sa jeg og la en støttende hånd på korsryggen min. "Sure, let's just get us checked out," sa hun og dro opp pengeboka si. "No, you're not paying for this," svarte jeg og la en hånd på pengeboka hennes. "But I am. I'm going to be a grandmother, and I want to buy my grandbaby gifts, okay?" Hun så meg dypt inn i øynene før munnen bredte seg ut i et smil. Jeg sukket og lot henne gå til kassa å betale, selv om jeg ikke klarte å riste den dårlige samvittigheten av meg. 

 

 

Jeg fulgte etter Pattie og damen bak disken pakket alle klærne ned i poser. "You're all set. And congratulations on the baby," smilte damen bak kassa og så smilende på meg. "Thank you," smilte jeg tilbake. "When is the baby due?" spurte hun og så fort ned på magen min før hun møtte øynene mine igjen. "A couple of weeks," smilte jeg og holdt en hånd over magen. "You look dashing. I wish you all the best," svarte hun med et smil i det Pattie tok hånd om tre av de fem posene. Jeg tok tak i de to siste, som jeg også regnet med var de letteste, før vi begge satte kursen mot døra. Justin spratt opp av sofaen jeg hadde sendt han bort fra bare en time før. "Let me take those," sa han og holdt ut hånda mot posene. "No, I'm fine, babe," svarte jeg med et selvsikkert smil og dro ned solbrillene mine.

 

 

Hugo og Nathan stod ved døra og Nathan åpnet den forsiktig slik at Pattie kunne gå ut først sammen med Hugo. Justin gikk foran meg igjen og Nathan stilte seg bak meg. Lyden av skrikende fans møtte ørene mine nok en gang, og jeg smilte når jeg så dem. Jeg visste at Justin allerede hadde vært ute en gang, men hvis jeg ikke husket helt feil, så var det allerede kommet en del flere. Bilen var parkert rett utenfor, men fortauet var langt nok til at det tok oss noen sekunder å gå bort dit, og med fans som prøvde å få kontakt med Justin tok det enda flere sekunder. Justin og Pattie hoppet inn i bilen, og akkurat i det sekundet jeg skulle til å gi over posene til Pattie som holdt ut hendene sine i baksetet, så var det noe eller noen som rykket den ene papirposen ut av hånda mi. Jeg ble rykket til siden og kjente en intens smerte i skuldra.

 

Tårene presset bak øynene mine i det jeg fikk stablet meg rett opp og ned igjen. Jeg falt heldigvis ikke, men det var ikke langt i fra. Og posen med klær - de lå i en haug på bakken. Det ble helt stille rundt meg, og jeg var sikker på at hvis jeg hadde sluppet en knappenål, så kunne man høre den mot asfalten under føttene mine. Jeg løftet blikket mitt rolig, la den ledige hånda over magen og så rett inn i øynene på jenta som tidligere hadde blokkert døra for meg. "I'm.. I'm so sorry," hvisket hun og så ned på klærne. Hun hadde et sjokkert uttrykk i ansiktet sitt, men jeg klarte ikke å helt å tro på at hun ikke mente å gjøre det. Det var som om verden gikk i sakte film, og jeg var med ett redd for at tårene som hadde samlet seg bak solbrillene skulle rulle nedover kinnene. Var det noe hun ikke fortjente, så var det å se hvordan jeg reagerte. Min reaksjon til henne bak solbrillene ble plutselig erstattet med et et smil. "It's okay," hvisket jeg. Nathan tok plutselig tak i hånda mi, Justin kom springende ut av bilen og klærne ble raskt hentet opp fra bakken og jeg ble plassert i forsetet på Justin sin Range Rover som nå rullet nedover gata. Alt var over på sekunder, men for meg føltes det som en evighet. 

 

 

"Are you okay?" Justin stanset bilen et par kvartaler ned. Han la den ene hånda på skuldra mi. "Ouch, please," sa jeg og flyttet meg forsiktig fra Justin. "I'm sorry. Where does it hurt?" Justin så meg med bekymrede øyne og jeg dro solbrillene opp på hodet. Tårene hadde samlet seg rundt øynene, og det blikket som Justin nå gav meg var en blanding av ren bekymring og rent sinne. "My shoulder was just janked," svarte jeg og tørket tårene fort. "But I'm fine." "You're not fine. You're crying and you hurt your shoulder," svarte Justin med sammenbitte tenner. "Let's just take her to the hospital," sa Pattie med en rolig stemme. Justin reagerte ikke. Han så rett ut frontruta og jeg skjønte at han var forbanna. "Justin, let me drive," sa Pattie og var halvveis ut døra. Hun åpnet døra på Justin sin side og ristet fort i han, og han hoppet bak i baksetet. Jeg dro solbrillene nedover ansiktet mitt og prøvde å kontrollere tårene som fortsatt rant. Jeg hadde lyst til å gråte høyt, men jeg visste at Justin kom til å hoppe ut av bilen i fart for å sikkert slå et eller annet. Dermed ble det til at jeg forholdt meg rolig og prøvde å puste inn igjennom nesen og ut igjennom munnen.

 

 

Pattie parkerte foran sykehuset, Hugo og Nathan dukket opp på siden av bilen og eskorterte oss alle sammen inn. Det tok ikke mange minutter før jeg var plassert på et rom og en lege kom inn for å se på skuldra. "So I think we should do an x-ray just to be on the safe side, but I don't think it's broken and it's most definetly not dislocated. So it's just to be on the safe side," sa legen med et medfølende blikk. "Won't that harm the baby?" Justin satt med hodet mellom bena og så ikke på legen mens han sa det. Stemmen hans var hes og jeg så opp i taket for å unngå flere tårer. "No, it won't. We'll put a protector over your chest and belly, but initially it won't harm your baby," forklarte legen mens han så på meg. "Okay, thank you," svarte jeg med et smil før jeg så bort på Pattie som smilte medfølende tilbake. 

 

 

Etter et par timer inne på sykehuset kom jeg ut derifra med en arma i en slynge som jeg kun skulle bruke i et par-tre dager. Jeg hadde fortstuet den mildt, så slynga var mest for at jeg ikke skulle ha vondt de første par dagene. Justin hadde ikke sagt så veldig mye hele veien, og han sukket hardt og lenge når vi endelig parkerte foran huset. "Babe, I'm fine," sa jeg i det Justin åpnet døren og holdt den oppe for meg. Han smilte skjevt til meg og satte posene ved kommoden før han hjalp meg med skoene. Han ble sittende på et kne så jeg la en hånd på hodet hans. "I would bend down and lift your chin so you would look at me, but that would probably just make me fall on top of you," hvisket jeg smilende og det fikk Justin til å le litt. Han så opp på meg og jeg klarte akkurat å stryke han på kinnet. "I'm sorry," sa han og tok tak i hånda mi og kysset den. "Don't be, Justin. It's not your fault," svarte jeg med et forsikrende smil. "They're my fans," sa han og så ned igjen. "Babe. She said she was sorry. It was probably just an accident," sa jeg og dro fingrene mine gjennom håret hans. "But you sprained your shoulder," sa han og så opp på meg igjen. "Seriously. I'm fine. The baby is fine. You're fine. It's fine, babe," forsikret jeg han. "But.." Jeg avbrøt han. "No buts. Just get on your feet and kiss me," sa jeg og smilte til han. Justin stablet seg på føttene sine igjen og tok tak i kinnet mitt med den ene hånda. "I love you and I am sorry," hvisket han. Jeg nikket i det han la leppene sine mot mine og kysset meg mykt. Jeg la den ledige arma bak hodet hans og trakk han litt nærmere. "I love you too," hvisket jeg innimellom kyssene.

 


 

Så hva tenker dere om denne jenta? Uhell eller med vilje? Og hva tenker dere om hvordan DN reagerte? Burde Justin sagt noe til jenta?

 

Innlegg av Christine Selnes

07.12.2014 / 22:13 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 28

Hey loves! Siste del av maratonet i dag, og jeg vil bare takke for alle kommentarene. Det har vært skikkelig koselig å skrive disse delene, selv om det ikke er noe drama og usikkerhet slik som det var i begynnelsen. Jeg blir også å hoppe litt i tid de neste to ukene, og kanskje kan det bli slik at DN og Justin feirer jul samtidig som oss! Jeg krysser fingrene og håper i alle fall på det :D

 

Jeg vil også bare informere om at siden jeg har eksamen om fem og åtte dager, så kan jeg ikke love mer enn en del hver dag nå. Jeg er nødt til å fokusere på eksamen, og det håper jeg dere forstår :) Kos dere med denne delen i alle fall og så håper jeg dere har likt delene. Legg gjerne igjen en kommentar om hva nettopp DU tenkte om disse delene og dette maratonet! I love you all ♥

 

Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


 

DN's POV

 

Jeg skiftet raskt inn i et par svarte tights, en svart litt løs topp og en lang grå cardigan uten ermer over. Jeg fant ut at støvlettene som stod ved ytterdøra passet fint til, så da flettet jeg håret mitt til siden før jeg tok med meg veska og gikk ned igjen. Jeg dro med meg husnøklene og la dem i veska før jeg gikk ut døra. Bilen stod allerede på utsiden og sjåføren smilte når jeg kom ut. "Mrs. Bieber, you look lovely today," sa han og åpnet døra. "Thank you, Mr. Hollister," svarte jeg med et smil og satte meg inn. Han lukket døra bak meg og gikk til sjåførsiden og satte seg inn. "Where to?" spurte han og så på meg igjennom speilet. "La La Ling on North Vermont Ave.," svarte jeg med et smil og dro opp telefonen. "Shopping for baby clothes?" spurte han i det bilen begynte å trille. "Yes, Justin and Pattie are meeting me there," svarte jeg med et smil. "Could you turn the radio on?" Sjåføren smilte og lente seg ned til radioen og slo den på. Vanligvis hadde aldri disse "bybilene" på radioen, da det var vanlig at de som satt på ikke ville ha musikk på. Men jeg elsket å høre på radioen når jeg kjørte bil, og så synes jeg det ble så kleint å sitte en halvtime i bilen uten lyd. 

 

 

Tre kvarter senere stoppet han utenfor La La Ling, og jeg kunne se at Belieberne allerede hadde samlet seg utenfor. Et par-tre paparazzier var også tilstede, og det var da jeg kom på at jeg hadde glemt å sende melding til Justin. Sjåføren kom på min side og lukket opp døra, og Belieberne snudde seg med en gang og så på meg. De begynte å hyle og dro fram telefonene sine og trykte bilder. Jeg følte meg med en gang veldig uttrygg, men Mr. Hollister tok fram hånden sin og gav meg et smil. "It's okay, I'll make sure you get safely in," sa han så lavt at kun jeg kunne høre det. "Thank you," mimet jeg med munnen i det jeg tok tak i veska, dro solbrillene nedover ansiktet og tok tak i hånda hans. Han lukket døra bak meg, la en hånd på ryggen min og holdt en annen hån foran magen min. "Make room, please," sa han høflig og vi gikk sammen bort til døra. En av Belieberne stilte seg foran døra og ville ikke flytte seg. Jeg så meg rundt i tilfelle Justin, Pattie, Nathan eller Hugo kom til å være der, men jeg så ingen kjente fjes. 

 

 

Mr. Hollister stanset rett foran Belieberen og smilte vennlig. "We can't get through, so would you please move?" spurte han høflig, men denne jenta krysset bare armene foran brystet sitt og så surt på meg. Jeg la solbrillene på hodet og så henne rett inn i øynene. "I don't think what you're doing is very respectful of Justin, so please. Let me go inside," sa jeg høflig, men skarpt nok til at hun skulle skjønne at det absolutt ikke var lurt for henne å stå der. "You don't deserve to be with Justin," svarte hun skarpt tilbake, og akkurat i det hun sa det, så åpnet døren bak henne. Justin kom til synet og så på meg. "You didn't text me," sa han og smilte til den nå skrikende fansen. "I forgot," sa jeg og Justin tok tak i hånda mi og hjalp meg inn døra. Belieberen som hadde stått foran døra så nå på Justin og meg, lamslått. Døra lukket seg og jeg smilte til Justin. 

 

 

"They did behave right?" spurte Justin bekymret. "Of course they did. They just wanted to know if you were in here," løy jeg. "Okay, good," sa Justin akkurat i det Pattie kom bort. "They have so many amazing things here," sa hun glad og dro meg med bort til babyklærne. Justin kom diltende etter, og jeg kunne se på hele kroppsholdninga hans at han var kjempelei denne handlinga. "Did you find that babychair?" spurte jeg og så spent på Pattie. "Yes, we got the best one. It was also really easy to put in the car, which was Justin's biggest concern," lo hun. "Okay, good. Well, the fans and the paps are always chasing him, so he wants it to be easy so the baby doesn't get caught in the middle," forklarte jeg. "Anyways, I was thinking, since you don't know if it's a boy or a girl, we should get white and beige clothes. That way it will fit both a boy and a girl. And Justin suggested that we should get some girls clothes and some boys clothes, and just donate them if your baby won't wear them," foreslo hun og jeg lyste opp. "i love that idea," svarte jeg. "So Justin to want to do that." Pattie nikket og vi startet å se igjennom klærne. 

 

 

Etter en halvtime hadde vi fylt en handlekurv med klær. Justin satt fortsatt i sofaen og jeg kunne se at han var enda mer lei enn han var tidligere. Jeg gikk bort til han og satte meg ned. "Why don't you just go outside and meet the fans while we finish shopping?" foreslo jeg og Justin så på meg. "I thought you wanted me here," spurte han overrasket. "Of course I want you here, babe. But you're not exactly doing anything, so why not meet the fans?" sa jeg og strøyk han på ryggen. "Okay, sounds good," svarte han og reiste seg fra sofaen. Jeg smilte mens jeg så på at han forsvant ut døra til de skrikende Belieberne. Jeg håpet innerst inne at hun jenta som blokkerte døra for meg fikk dårlig samvittighet når han kom ut for å ta bilder med dem. Jeg ristet på hodet og reiste meg. Pattie hadde nå bevegd seg bort til der hvor småting som man kunne ha på soverommet til babyen var. Det var ferdig malt og gjort om, men det manglet fortsatt noen småting. Jeg kjente allikevel at jeg gledet meg til at babyen kom ut og jeg kunne få bruk for alt dette, pluss at all vekta mi ikke var på magen. Det var ikke mange dager igjen før babyen kom, og gleden boblet over når jeg tenkte på det. Heldigvis var Pattie her for å hjelpe oss med de siste detaljene, og for det var jeg evig takknemlig.

 


 

Så blir det gutt eller jente? Hva skal babyen hete til mellomnavn? Og hva synes dere om hun jenta som blokkerte døra for DN og hva synes dere om hvordan DN valgte å håndtere det på? Legg igjen en kommentar!

 

Innlegg av Christine Selnes

07.12.2014 / 21:32 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 27

Hey loves! Vi må jo hoppe litt i tid for å nå fram til både fødselen og så til jul. Så i denne delen velger jeg å hoppe ca. 2 uker fram i tid. Jeg håper det går bra da! Fødselen er jo like rundt hjørnet uansett, så det kan jo være greit. Håper dere liker denne delen, og husk at det er nest siste del av maratonet :)

 

"The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

DN's POV

 

Jeg satt ved kjøkkenbordet tidlig på morgenen og surfet litt rundt på Facebook. Mamma og pappa hadde lagt ut bilder fra turen sin i USA og jeg synes det var så koselig å se alle de fantastiske tingene de hadde opplevd mens de hadde vært her. De hadde ringt nesten tre ganger hver dag siden de forlot Los Angeles, så jeg hadde jo fått høre om den ukerslange turen deres, i tillegg til alt de hadde opplevd når de kom hjem. For å si det sånn, det skal visst ikke være lett å være foreldrene til babymamaen til Justin Bieber. De hadde fått uendelige telefonsamtaler fra media, venner, familie og bekjente som alle lurte på hvordan det gikk med meg etter at nyheten ble offentliggjort. Jeg, derimot, hadde tatt det aller meste med knusende ro. Jeg hadde fokusert all energien min til å sove, gå og shoppe - med Justin sitt kredittkort selvfølgelig.

 

Pattie kom også dagen før og skulle dra i morgen tidlig, så hun var nå ute sammen med Justin for å kjøpe en bilstol. Når de da kom hjem, så skulle Justin og Pattie hjelpe meg med å montere de TRE sengene vi hadde kjøpt til babyen. Huset til Justin var så stort at vi trengte flere senger slik at vi kunne legge babyen der hvor vi selv var, noe både jeg og mamma hadde sett på som totalt unødvendig, men Justin og Pattie vant den diskusjonen med glans. Pattie hadde forklart hvordan hun hadde det med Justin når han var liten, og hun sa at det var lettere å legge babyen i nærheten i stedet for at jeg måtte oppholde meg på soverommet til babyen til alle døgnets tider. Vi hadde jo selvfølgelig en babycall, men som sagt, huset var stort nok til at vi kunne hatt 10 barn springende rundt og vi hadde sikkert bare sett en eller to. 

 

Jeg så bort på plakaten der jeg hadde skrevet ned alle navnene som Belieberne hadde foreslått. Det var seks navn som jeg likte spesielt godt, og et av dem var de jeg selv hadde valgt. Det var Michael, Nathan, Jacob og James til gutter, og så var det Jaylynn, Sarah, Hayley og Julianna. Jeg ante jo ikke hvilket kjønn babyen var, men jeg hadde allikevel en følelse på at det ble en jente, selv om Justin hadde en veldig sterk følelse på at det var en gutt. Pattie mente også det var en jente, mens mamma igjen mente at det var en gutt. Jeg ante liksom ikke hva jeg skulle tenke, så da var det bare å ha flere navn. Jeg lurte også på om babyen skulle ha mellomnavn, og eventuelt hva det skulle vært. Jeg hadde ikke noen idé i det hele tatt. 

 

 

Telefonen ringte, så jeg snappet den opp fra bordet, sveipet over den og la den inntil øret. "Hey babe," sa jeg muntert inn i telefonen. "So my mom just found this amazing baby store called La La Ling at Los Feliz on North Vermont Ave, so she was wondering if you were up to buying some more baby clothes?" Jeg kunne høre på Justin at han var en smule lei all denne babyshoppinga, men moren hans var kanskje mer gira enn både meg og Justin tilsammen, så her var det bare å bite tennene sammen. "Sure, I'll just change and come right over," svarte jeg. "Great. Are you sure you want to drive?" spurte Justin med bekymring i stemmen. "I'll just have a town car pick me up and I'll ride with you back," sa jeg fort. "Okay, just text me before you get here, so I can have Nathan meet you there," sa han og jeg kunne høre at han slappet litt mer av. "Okay, I will. Love you," sa jeg med et smil tilbake og lukket dataen. "Love you too," svarte han før han la på, og jeg reiste meg fra stolen og vagget meg bort til trappa. 

 


Så babyshopping? You wanted it and you'll get it. Håper det gikk bra at jeg hoppet litt i tid :)

 

Innlegg av Christine Selnes

 

 

07.12.2014 / 20:58 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 26

"You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Dagen etter

 

Justin's POV

 

Jeg åpnet døra til legekontoret og lot DN gå inn først. Vi gikk hånd i hånd ned en lang gang til en dør der hvor venterommet var. DN satte seg ned i en stol og jeg satte meg ned ved siden av henne. "Did you tweet last night or no?" DN så spent på meg og jeg nikket. "Yeah, I did like we discussed," svarte jeg og tenkte tilbake. Vi var blitt enige, etter en eviglang diskusjon, om at jeg skulle takke Belieberne for all støtten og jeg skulle også si at både DN og babyen hadde det bra. Etter det, så hadde jeg spurt dem om de hadde noen ideer til navn. DN ville nemlig skrive dem ned (alle 45.000 forslagene vi hadde fått) og så skulle hun tweete dem senere i dag. "Good," svarte hun. "We should probably stop by staples and get one of those poster thingys." Jeg lo litt av henne. "You're serious about the whole writing down names part?" spurte jeg. "Of course, I am," sa hun nonchalant. "You're something else," sa jeg og flettet fingrene mine inn i hennes. "So I've been told."

 

 

"Mr. and Mrs. Bieber." Dr. Peter dukket opp i døråpningen og smilte bredt til oss. "Yes," svarte DN og reiste seg rolig fra stolen. "Does he still say 'Mrs. Bieber' to you?" hvisket jeg i det vi begynte å gå inn. "Yes, he does," lo DN tilbake. "But we aren't married?" Jeg så overrasket på henne. "His point exactly," svarte DN lurt i det vi kom inn på undersøkelsesrommet. "So nice of you to join us," sa Dr. Peter og tok meg i hånda. "Of course," svarte jeg og kjente at denne fyren hadde jeg ikke mye til overs for. "Just lay down.. Well, you know how this goes," sa Dr. Peter og blinket med det ene øyet til DN. "Sure, thank you," svarte hun muntert tilbake og la seg ned. "We still don't want to know if it's a boy or a girl?" spurte Dr. Peter og vekslet blikket mellom meg og DN. "Correct," svarte DN og fokuserte blikket sitt på skjermen. "We'll just wait until it comes out then," smilte Dr. Peter og la på sånn gele-greie på magen til DN. Han dro fram ultralyden og begynte å bevege den rundt på magen. Jeg satte meg ned på en stol og tok tak i hånda til DN som gav meg et smil før hun så tilbake på skjermen.

 

 

"Okay, there are the feet, and an arm. Here's the baby's head. And if we turn on the sound.. There's a strong heartbeat," forklarte Dr. Peter og jeg fulgte nøye med. Den var så fin der den lå i magen og bare.. Den.. Det der var min baby. Vel, min og DN sin baby. Men vi hadde skapt den. Og den var perfekt. Jeg kysset hånda til DN. "I'll just get a picture, and we're done," fortsatte han og trykket på apparatet. Han tørket magen til DN og hun satte seg opp. "The baby is developing fine now, and I feel like since it's the last month of your pregnancy, you can get up and move some more. The baby will soon begin its journey downwards, so walking will only increase that. I'm not sure what will happen after its born, but hopefully it will be a successful full-term pregnancy with no more complications," forklarte Dr. Peter og smilte vennlig til oss begge. "Really? I can move around?" Ansiktet til DN lyste opp. "Yes, you can move around," svarte han med en liten latter. "But make sure to drink lots of fluids and keep taking those vitamins and the other supplements I've prescribed to you." DN smilte fra øre til øre og så ned på meg. "Thank you so much, Dr. Peter," svarte jeg og tok han i hånden. "My pleasure, Mr. Bieber," svarte han med et smil. Jeg hjalp DN ned fra undersøkelsesstolen og vi gikk ut av kontoret med et bilde av babyen og noen gode nyheter rikere.

 


 

Wiii! Du kan endelig gå rundt. Men vent litt?! Har DN og Justin kjøpt alt som trengs før babyen kommer?

 

Innlegg av Christine Selnes

07.12.2014 / 20:30 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 25

Hey loves! Den oppdateringskontoen på Twitter som jeg bruker nå finnes vel kanskje, men det kan være uansett oppdateringskonto altså. Til og med vår, haha! Så den jeg bruker vil ikke være affiliert med den virkelige. Så vet dere det :) Enjoy ♥

 

"Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

DN's POV 

 

Justin dro ut for å kjøpe middag en liten stund etter at The Ellen Show hadde blitt vist på TV. Jeg synes det var veldig greit å få se Justin snakke om babyen, mens jeg lå i armkroken hans. Jeg dro telefonen fram fra bordet og så at Selena hadde sendt meg en melding. Jeg sveipet over telefonen og leste. "I just watched Justin on Ellen and I'm so proud of you two." Jeg smilte mens jeg skrev tilbake. "Thank you, Sel. I really appreciate it." Jeg klikket send og gikk inn på Twitter. Jeg regnet sterkt med at nyheten hadde tatt av allerede før programmet startet, men jeg måtte snike meg til å i det hele tatt lese reaksjonene på grunn av Justin. Det første som slo meg var å gå inn på en av oppdateringskontoene. Jeg scrollet meg nedover feeden deres og leste. 

 

"@BieberUpdates: "I would like to officially confirm that we are indeed having a baby." - Justin Bieber."

"@BieberUpdates: Justin said the baby was underdeveloped, so @DinTwitter has been on bedrest."

"@BieberUpdates: Justin was with DN and her parents at @TheEllenShow"

"@BieberUpdates: Justin and DN is having a baby in the end of September."

 

Jeg smilte når jeg leste den aller siste tweeten de hadde sendt ut.

 

"@BieberUpdates: Congratulations @justinbieber and @DinTwitter on the baby."




 

Nå var det bare å gå igjennom de som hadde nevnt Justin i tweetene sine. Jeg klikket på forstørrelsesglasset, skrev inn "justinbieber" og klikket søk. Det tok ikke lange tiden før millioner av tweets kom opp. Jeg scrollet meg igjennom dem, og kjente en berg-og-dalbane av følelser svirre rundt i kroppen. Flere av dem var at de gratulere Justin og meg, andre var av at Belieberne burde være glad på våre vegne. Noen tweets handlet om meg, der de skrev "get well soon" og "hope you're doing good". Andre tweets var direkte hatefulle. "She doesn't deserve him." "I hope her baby is ugly." "She's stealing Justin from us". Og så var det faktisk noen tweets der Belieberne forsvarte meg mot andre Beliebers. "@DinTwitter and @justinbieber are inlove. Let them be. You're just jealous." Det kriblet i fingrene til å favorisere eller retweete noen av disse tweetene, men jeg visste at Justin kom til å gå bananas hvis jeg involverte meg selv i det her. 

 

Jeg scrollet meg igjennom enda flere tweets, og kom inn på en veldig hatefull lenke der noen jenter var direkte frekk i kjeften. Tårene presset på bak øynene mine mens jeg leste igjennom samtalen. Jeg snufset mens jeg scrollet. "I hope her baby dies before it even comes out," skrev en av dem og helt instinktivt så la jeg en beskyttende hånd på magen. "She doesn't deserve Justin," svarte en annen. "What are you doing?" Jeg skvatt så fort at telefonen falt på gulvet. Jeg tørket tårene i ansiktet mitt og snudde meg mot Justin. "Nothing," svarte jeg uskyldig. "You were scrolling through tweets weren't you?" Justin sin stemme var streng, men overbeskyttende.

 

 

"No, I was just... I wasnt'," svarte jeg. "You were and now you're crying? What did you think some of them were going to say? Of course there's going to be people who will say you don't deserve neither me or our baby, and there are people going to hope I break up with you. But then there are those you need to worry about. The ones who actually wish you well, and who are happy for you," sa Justin med et skjevt smil. "I love you and I love my Beliebers. But when the fans hurt you, I'm not happy. So please, do us both a favor and don't read mean tweets." Jeg lot noen tårer slippe fra øynene, og Justin satte ned maten og kom bort og satte seg i sofaen. "I'm sorry.. I just had to," sa jeg og så uskyldig på han. "I know. That's why I also checked so I knew what you were looking at," svarte Justin og smilte uskyldig. "You did?" Jeg slo han lett i arma. "Then what was all that lecture-thing you were doing?" Justin lo litt. "Well, I know how mean some people can be. And if you're going to be really in this with me, you also need to know how to deal with the hate people send us," svarte Justin alvorlig. "I know. But it's my unborn child they are talking about," svarte jeg like alvorlig tilbake og så ned på magen. "It's all empty words, baby," sa han og dro meg inn for en klem. "I'm sorry," hvisket jeg. "I'm sorry too. Now let's eat some food and watch a movie or something. You have an ultrasound tomorrow," sa Justin og jeg så han rett inn i øynene. "You are one amazing person, Justin," smilte jeg. "And so are you," smilte han tilbake før han la leppene sine mot mine og kysset meg. 

 


 

Justin og DN er så utrolig søte altså! Hva synes dere om det Justin sa i forhold til hatet de fikk på Twitter?

 

Innlegg av Christine Selnes

07.12.2014 / 20:00 / Historie: The Impossible

2: The Impossible - Del 24

"We can meet up later tonight for dinner?" foreslo hun. "Sure. We'll call you then," svarte moren. "I'll make reservations for us," sa jeg i det de skulle til å sette seg inn i bilen. "And I'm paying," sa faren til DN med et lurt smil før han lukket bildøra. "He's not paying," sa jeg og så ned på DN som sukket. "Let him pay. You just bought him a car. Let him pay for dinner," svarte hun oppgitt og jeg begynte å le. "Okay, if you say so." Vi gikk ut og satte oss i bilen. "Home or food or what?" spurte jeg i det jeg svingte ut av parkeringsplassen. "Take-out and then home, please," svarte hun mens hun hadde hodet lent mot nakkestøtta. "Anything for you, babe," sa jeg og svingte inn på nærmeste Subway. 

 


 

DN's POV

 

Morgenen etter hadde jeg og mamma laget frokost til alle sammen, og vi hadde sittet rundt bordet i nesten to timer og bare snakket. Mamma og pappa skulle kjøre til San Francisco om ikke lenge, og Justin hadde enda et par overraskelser til dem før de skulle dra. Denne ferien hadde jo i utgangspunktet vært planlagt siden i vår. men Justin hadde tatt det på seg å gjøre ferien deres litt mer spesiell. "So we probably need to get going," sa pappa og la hendene på bordet. Mamma og jeg hadde allerede ryddet av, slik at Justin og jeg slapp å gjøre det når de var dratt. "Well, I have something I need to tell you," sa Justin og smilte lurt. "You bought us a house too?" Pappa sin tone var ironisk. "Stop it," sa jeg og slo pappa lett i arma.





"Not really, but I got you a suite at the Hotel Vitale in San Francisco and I also booked my private jet for you to get to New York City. My mom is actually meeting you there," sa Justin og smilte. "Justin, you didn't have to," svarte mamma og jeg kunne se at hun fikk litt dårlig samvittighet, noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor Justin. "I didn't need to, that's true. But I wanted to. Like I said yesterday, I want to thank you for bringing DN into my life and for being so supportive of our situation and everything since Christmas. You have been amazing and this is my way of thanking you," svarte Justin og så på mamma og pappa med et takknemlig blikk. "That is so sweet of you, Justin. And we are so grateful for you too," svarte mamma og la en hånd på Justin sin. "Yes, thank you. This is really nice of you," svarte pappa og smilte til Justin. "That's not all though." Justin så på meg og jeg så overrasket på han. Var det mer?

 

"I want you guys to be here when the baby is born, so I've gotten you two first class tickets to the first flight out when DN is in labor," sa Justin og la to konvolutter på bordet. Jeg gispet og kjente tårene forme seg i øynene mine. "That way you'll be here right after the baby is born, or maybe you'll make it in time." Jeg så på Justin, mens hans blikk var godt festet på foreldrene mine. "Justin.. I don't know what to say," svarte mamma mens hun holdt en hånd på brystet og det andre på pappa sin skulder. "You don't have to say anything. Just use them when the baby comes," svarte Justin og smilte svakt. "Of course. Thank you," sa mamma og reiste seg. Justin reiste seg også og de gav hverandre en klem. Jeg satt i stolen lamslått, men samtidig så glad. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si. Pappa reiste seg og tok Justin i hånda og gav han en klem. "Thank you," sa han og så Justin inn i øynene. "Now you need to take care of our little girl," sa pappa og pekte på meg. Jeg smilte tilbake. "I will. No worries, sir," svarte Justin og pustet godt inn. 

 

 

"Well, we should probably get going," sa mamma etter noen minutter der Justin forklarte hvordan disse billettene fungerte. De fungerte visst uansett hvor enn de var i verden til uansett hvordan flyselskap og jeg kunne ikke la være å lure på hvordan det i det hele tatt fantes slike flybilletter. Uansett hvordan Justin hadde fått ordnet dette, så var jeg så takknemlig at det gjorde smålig vondt i brystet mitt. "We probably should," svarte pappa og så ned på meg. "Yeah, we'll walk you out," sa jeg og reiste meg rolig fra stolen. Mamma og pappa hadde allerede lagt bagasjen i bilen, så det var bare å samle småting før de gikk ut. Jeg ble stående ved kommoden ved ytterdøra mens mamma og pappa kledde på seg skoene.

 

 

"Vi kommer til å savne deg, vennen," sa mamma og kom bort og gav meg en klem. "Jeg kommer til å savne dere også," sa jeg i det mamma slapp meg og pappa kom bort. "Ta godt vare på deg selv," sa pappa og gav meg en klem. Justin åpnet døra og de gav hverandre en klem. "Kjør forsiktig og ring når dere har kommet fram," sa jeg og stilte meg ved siden av Justin som la en hånd rundt midja mi. "Det skal vi gjøre. Og ring meg etter ultralyden i morgen," sa mamma og strøk meg på arma. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg med et smil og la en hånd på magen min. "Have a safe trip and say hi to my mom," sa Justin og smilte lurt. "We will," svarte mamma i det de begge forsvant ut døra. Vi fulgte bilen med øynene i det de satte seg inn og kjørte ut av porten. "I miss them already," sa jeg gråtkvalt. "I know, baby," svarte Justin og sikret grepet rundt midja mi før han kysset meg i panna. Justin lukket døra og vi gikk bort til sofaen og satte oss ned. "Ready to watch The Ellen Show?" spurte Justin og smilte til meg. "As ready as I'll ever be," sukket jeg og fokuserte øynene på skjermen. Justin la armen sin bak meg og jeg la meg godt inn i armkroken hans. 

 


 

Justin er full av overraskelser altså. Hva synes dere om denne delen?

 

Innlegg av Christine Selnes